Transcript Grant Thornton informerer 3/2013

Grant Thornton
informerer
Nr. 3/2013
Din samarbeidspartner innen revisjon,
regnskap, skatt og rådgivning
- et kunnskapshus i vekst.
Grant Thornton vokser
Det er med stor glede at vi kan meddele at Statsautorisert Revisor
Olafsen AS med Lill Hege Olafsen i førersetet går inn i Grant
Thornton fra 1. januar 2014. Lill Hege Olafsen vil lede Grant
Thornton’s kontor og satsning i Trondheim.
«Det er en milepæl for vårt firma og våre kunder at vi nå går inn
i Grant Thornton», uttaler Lill Hege Olafsen og sier videre: «Det
at vi nå blir del av Grant Thorntons virksomhet i Norge og internasjonalt gjør at vi kan levere flere tjenester og med enda større
trygghet enn tidligere og vil være viktig for vår videre utvikling i
Trondheimsområdet».
Daglig leder i Grant Thornton Revisjon AS, Jan Møller, sier «Vi
er meget fornøyde med å få Lill Hege og hennes virksomhet
med på laget vårt. Dette innebærer en umiddelbar vekst for vår
virksomhet og da spesielt i Trondheim. Sammenslåingen gjør at
vi øker vår tilstedeværelse i Trondheim og vil danne grunnlag for
ytterligere vekst.»
Samtidig med at vi presenterer vekst og utvikling i Norge er
Grant Thornton blitt kåret til det raskest voksende
revisjons- og rådgivningsnetteverk i verden, i tillegg
er Grant Thornton nå inne på topp 100 listen av de
mest attraktive arbeidsgiverne for studenter ifølge en
måling gjort i de 12 største økonomiene i verden.
Vi ser frem til en spennende høst med våre
kunder og samarbeidsparter.
Grant Thornton
Informerer
Grant Thornton informerer
Utgitt i samarbeid med
DnR Kompetanse AS
Kontaktinformasjon Grant Thornton
Grant Thornton AS
Jan Møller
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Tlf. 22 20 04 00
Faks. 22 20 04 10
e-post: [email protected]
www.grant.thornton.no
Kontaktinformasjon DnR Kompetanse
DnR Kompetanse AS
Postboks 2914 Solli
N-0230 Oslo
Tlf. 23 36 52 00
Faks. 23 36 52 02
revisorforeningen.no
Redaksjon
Redaktør Alf Asklund, tlf. 23 36 52 43
[email protected]
Redaksjonsutvalg
Advokat Tom Larsen
Rådgiver Britt Torunn Hove
Rådgiver Børge Busvold
Rådgiver Camilla Brunfelt
Utgivelsesplan 2013
Nr. 1 - Mandag 18. februar
Nr. 2 - Tirsdag 4. juni
Nr. 3 - Torsdag 3. oktober
Nr. 4 - Fredag 6. desember
Produksjon
07 Gruppen a.s.
Med vennlig hilsen
Frode Andersen
www.grant.thornton.no
AKTUELLE
DATOER
10. oktober
Merverdiavgiftsoppgaven – frist
for levering og betaling.
16. oktober
Skatteoppgjørene – siste pulje
sendes ut (personlige skattytere
og selskaper).
6. november
INNHOLD>03>2013
Unngå kontant betaling
over 10 000 kroner
Side 4
Skatt ved utleie
av egen bolig
Side 8
NUF kan omdannes
­skattefritt til AS
Side 10
Lønner det seg å ha elbil?
Side 16
Aktuelle satser
Side 18
Forenklet generalforsamling
Side 20
God sikkerhetskultur starter
med deg selv
Frist for betaling av restskatt
1. termin. Skatteoppgjøret
16. oktober.
Side 21
15. november
Side 22
Flere endringer
i bokføringsreglene
Betaling av forskuddsskatt for
personlige skattytere. Arbeids­
giveravgift og skattetrekk – frist
for levering og betaling.
Gaver til ansatte
Side 28
Fettforbrennende trening
27. november
Side 30
Klagefrist – skatteoppgjøret
16. oktober.
10. desember
Merverdiavgiftsoppgaven – frist
for levering og betaling.
Vikarbyrådirektivet:
Likebehandling for
utleide arbeidstakere
Side 14
11. desember
Frist for betaling av restskatt
2. termin. Skatteoppgjøret
16. oktober.
03:2013 > Side 3
Unngå kontant betaling over
10 000 kroner
Betalinger over 10 000 kroner bør ikke lenger gjøres kontant.
Ved å betale kontant kan privatpersoner risikere medansvar for
ikke-betalt inntektskatt, trygdeavgift og merverdiavgift, mens
næringsdrivende kan miste fradragsretten.
Med virkning fra 1. januar 2011 ble
det vedtatt to bestemmelser som gjør
at betalinger over 10 000 kroner bør
gjøres via bank.
Den ene bestemmelsen (ansvarsbe­
stemmelsen) gjør at privatpersoner
kan bli holdt medansvarlige for unndratt inntektsskatt, trygdeavgift og
merverdiavgift når disse kjøper tjenester for beløp over 10 000 kroner kontant. For eksempel når huseiere
betaler maleren kontant og det senere
viser seg at maleren har unnlatt å
oppgi denne omsetningen.
Den andre bestemmelsen gjelder både
private og næringsdrivende og innebærer at det ikke gis skattemessig eller
avgiftsmessig fradrag (fradragsnekt)
når utgifter/kostnader over 10 000
kroner er betalt kontant. For eksempel når en næringsdrivende gjør et
varekjøp kontant. Om selger har oppgitt omsetningen eller ikke, er uten
betydning for om fradrag nektes.
Betales det via bank unngår privatpersoner mulig ansvar. Private og
næringsdrivende kan heller ikke nektes fradrag etter bestemmelsen om det
er betalt via bank.
Nærmere om bestemmelsene
Bakgrunnen for å oppstille et krav om
betaling via bank, skyldes at kjøp og
salg som skjer kontant i liten grad lar
seg spore og dermed gir større muligheter for skatteunndragelser.
Side 4 > 03:2013
Felles for bestemmelsene er at man
ikke rammes om betaling skjer via
bank. Likestilt med bank er annet
foretak som har rett til å drive betalingsformidling. Betaling til utenlandsk bank er også akseptert.
Hensikten med bestemmelsen er at
transaksjonen skal være sporbar og at
begge parter kan identifiseres. Det må
derfor også være akseptert om en faktura betales kontant i bank når banken kan identifisere og senere
dokumentere hvem som har betalt.
Det er ellers ingen direkte sammenheng mellom de to bestemmelsene.
De virker hver for seg. Det kan imidlertid tenkes at en og samme skattyter
blir rammet av begge bestemmelsene.
Eksempelvis kan en pendler som krever fradrag for husleie som han har
betalt kontant, bli nektet skattemessig
fradrag for disse kostnadene. Har
huseieren (forutsatt at han driver
næringsvirksomhet) unnlatt å oppgi
leieinntekten til beskatning, kan
pendleren også bli gjort ansvarlig for
unndratt skatt på leieinntekten.
Begge bestemmelsene har en beløpsgrense. Når det gjelder «ansvarsbe­
stemmelsen» i skattebetalingsloven
§ 16-50, kommer man ikke i ansvar
om kontantvederlaget er 10 000 kroner eller lavere. «Fradragsnekt» etter
skatteloven § 6-51 (merverdiavgifts­
loven § 8-8), vil bare gjelde for kontante betalinger på mer enn 10 000
kroner. Beløpet er ikke et bunnbeløp.
Rådgiver skatt
Paal Braanaas,
Revisorforeningen
Overskrides grensen, går hele beløpet
inn i grunnlaget for medansvar eller
fradragsnekt.
Ansvarsbestemmelsen gjelder for private oppdragsgivere, men bestemmelsen om fradragsnekt gjelder generelt,
og vil som vist over kunne ramme
private, næringsdrivende og selskaper.
Nærmere om medansvar
Det typiske er huseieren som betaler
håndverkeren kontant i stedet for via
bank. Ansvaret er objektivt. Det vil si
at det er uten betydning om huseieren
har fått faktura, kvittering eller på
annen måte forsøkt å forsikre seg om
at håndverkeren er seriøs, hvis han
likevel velger å betale kontant.
Bestemmelsen gjelder kjøp av tjenester, men også varer kjøpt sammen
med tjenester. Bestemmelsen gjelder
altså ikke for rene varekjøp. Kjøp av
biler, båter og andre større kapitalgjenstander omfattes ikke. I forskrift
er det fastslått at om varekjøpet utgjør
80 % eller mer av leveransen, er dette
å anse som et rent varekjøp og man er
dermed også utenfor bestemmelsen,
Når det gjelder beløpsgrensen, skal
flere betalinger som gjelder samme
tjeneste, ses i sammenheng. Man er
dermed ikke utenfor bestemmelsen
om man deler opp betalingen til
under 10 000 kroner pr. betaling for
en tjeneste. Videre skal betaling for
løpende tjenester, som for eksempel
Økonomisk styring og kontroll.
Punktum.
Foto: Monkey Business
Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre
med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming,
dokumentasjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, prognoser, grafer, perioderapporter,
konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling
m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres
umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.
Finale Systemer as
Tlf.: 4000 2215
e-post: [email protected]
SMS Finale til 26112
03:2013 > Side 5
www.finale.no
en vaskehjelp, ses i sammenheng når de
skjer innenfor samme kalenderår.
Huseieren kan da bli holdt ansvarlig for
det den næringsdrivende unndrar av
inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift knyttet til oppdraget. Skattekontoret må først fatte vedtak om at den
næringsdrivende har unndratt nettopp
dette oppdraget fra beskatning. Det må
deretter fattes et eget vedtak om medansvar for huseieren. Legg merke til at
bestemmelsen slår fast et medansvar og
ikke et subsidiært ansvar, noe som betyr
at skatte- og avgiftsmyndighetene kan
velge å gå på huseieren først. Dette kan
være praktisk når den næringsdrivende
for eksempel er konkurs eller ikke
besvarer henvendelser.
Kjøperens ansvar er i utgangspunktet
begrenset til den skatt, trygdeavgift og
merverdiavgift som skulle vært beregnet
av vederlaget. Beregningsgrunnlaget
kan maksimalt settes til 75 % av vederlaget man har betalt eksklusive merverdiavgift. Av dette beregnes skatt med
28 % og eventuell trygdeavgift. Man
blir ikke ansvarlig for unndratt toppskatt eller ilagt tilleggsskatt. Når det
gjelder ansvar for unndratt merverdiavgift, blir man ansvarlig for 100 % av
det unndratte beløpet (20 % av brutto
vederlag).
Bestemmelsen er relativt fersk. Vi er
ikke kjent med at skattekontorene har
Side 6 > 03:2013
tatt opp mange slike saker. Skatt Øst
har tidligere opplyst at de har fattet
vedtak om med­ansvar for huseiere som
har engasjert utenlandske steinleggere.
Steinleggerne var ikke skattepliktige hit
slik at medansvar kun gjelder merverdiavgift.
Nærmere om fradragsnekt
Har en privatperson, næringsdrivende
eller selskap en kostnad som i utgangspunktet gir rett til skattemessig fradrag,
bortfaller fradragsretten om det er
betalt kontant. På samme måte nektes
fradrag for inngående merverdiavgift.
Betalinger som samlet sett er mindre
enn 10 000 kroner, rammes ikke av
bestemmelsene.
Det har vært tatt opp om det bør gjøres
unntak for betaling av lønn. Det har i
den sammenheng vært vist til at mange
utenlandske sesongarbeidere kun er her
en kort periode og dermed ikke har
bankkonto. Videre er det vist til at det
ikke innrømmes fradrag for lønn om
denne ikke er inn­berettet. Det er likevel slått fast at bestemmelsen skal gjelde
for lønn. En konsekvens av at bestemmelsen gjelder for lønn, er at i tilfeller
der det påvises omsetning som er holdt
utenfor og ligningen fastsettes skjønnsmessig, vil det i skjønnet ikke lenger bli
innrømmet fradrag selv for dokumenterte lønnskostnader når disse er betalt
kontant. Når det da heller ikke blir
innrømmet fradrag for kontante vare-
TRØBBEL: Kontantbetalinger over 10 000
kroner kan gi deg trøbbel.
kjøp og etterberegnet merverdiavgift på
varekjøpet, vil utlignet skatt og avgift
nå bli et langt høyere beløp enn fastsatte skjønn før bestemmelsen. Tilleggsskatt vil også bli beregnet ut i fra
dette beløpet. Fortsatt vil det være slik
at manglende skattetrekk og arbeids­
giveravgift vil bli beregnet.
Når det er grunnlag for å fastsette inntekten ved skjønn, skal skattekontoret
komme frem til mest mulig riktig ligning. Det kan være greit å være klar
over at «riktig ligning» etter innføring
av bestemmelsen om fradragsnekt blir
noe helt annet enn før bestemmelsen.
Et annet eksempel er bruktbilselgere
som kjøper enkelte biler kontant for
videresalg. Bilselger kan i utgangspunktet levere en korrekt næringsoppgave og
selvangivelse, men har han beregnet
fortjeneste etter fradrag for kontante
varekjøp, kan han ved en kontroll bli
nektet fradrag for samtlige kontante
varekjøp.
Hvis det først er betalt kontant og man
i ettertid blir klar over feilen, bør det
være mulig å tilbakebetale beløpet og
deretter overføre beløpet via bank.
AKELIUS ARENA
TILBY DINE
KUNDER EN AHAOPPLEVELSE
Med nye Akelius Arena kan du gi klientene dine en ekte aha-opplevelse
– og samtidig enda bedre rådgivning. Akelius Arena er en webtjeneste som
bearbeider data fra Årsavslutning (inkl. transaksjoner fra bokføringen) til en
gjennomtenkt og lettfattelig grafisk presentasjon.
tilgjengelig når som helst fra hver datamaskin som har tilgang til internett
enkelt for kunden å følge utviklingen løpende
gjør dine kunder mer intressert i bokføringen
gjør samarbeidet med dine kunder dypere.
gjør det lettere å selge mere gode rådgivningtjenester
Vi anbefaler varmt at du bestiller et gratis prøveabonnement allerede i dag!
Akelius’ Verden – vi står bak deg.
www.akelius.no
Skatt ved utleie av
egen bolig
Inntekt ved utleie av bolig kan være skattefri. Er utleien
derimot skattepliktig, skal det innrømmes fradrag for kostnader
knyttet til utleien og netto beregnet leieinntekt beskattes med
28 % eller maksimalt med 51 % om det er virksomhet.
Siden beskatningen kan bli svært ulik,
vil det være viktig å avklare dette på
forhånd. Det er imidlertid ikke alltid
like enkelt.
Skattefrie leieinntekter
Dette vil først og fremst gjelde leie­
inntekter i boligen eieren selv benytter. Kravet er at han selv benytter
minst halvparten av boligen regnet
etter utleieverdien. Hvordan antall
kvadratmeter er fordelt mellom eier og
leietaker, vil ikke nødvendigvis være
avgjørende. Utleier må spørre seg om
han til enhver tid kan leie ut det arealet han selv benytter til minst samme
pris som leietakers del er verdt. Normalt vil leietakers utleieverdi være
kjent gjennom månedlige betalinger,
men om leien er redusert ved avtale
om at leietaker skal yte tjenester som
snømåking, plenklipp osv., må det tas
hensyn til det.
Skattefritaket kan gjelde leiligheter,
enebolig eller tomannsbolig. Det kan
fortsatt være skattefritt selv om boligen er delt inn i flere enheter som leies
ut. Samlet utleieinntekt på kr 15 000
fra tre hybelleiligheter vil være skatte­
fri om den delen som eieren benytter
minst har en utleieverdi på kr 15 000.
Vær imidlertid oppmerksom på at det
i disse tilfellene ikke bare er utleieverdien som skal vurderes. Skattefritaket
omfatter ikke såkalte flermannsboliger. Dette er definert som bolig med
tre eller flere familieleiligheter eller to
Side 8 > 03:2013
familieleiligheter og en hybelleilighet.
En familieleilighet er videre definert
som en bolig for to voksne og et barn.
Har den eget bad/dusj, eget toalett og
soverom (sovealkove), samt kjøkkenløsning med nødvendige bekvemmeligheter, er dette momenter som
trekker i retning av at det er en familieleilighet. Normalt vil en leilighet
med areal på under 40 kvm likevel
ikke anses som en familieleilighet.
Eksempel 1
Kjell eier en stor enebolig sentralt i
Stavanger. Har benytter utelukkende første etasje og har i lang tid
leid ut kjelleren, som er innredet
som en leilighet, for kr 10 000.
Selv har han beregnet utleieverdien av den delen han selv benytter til kr 20 000. Utleie­inn­
tekten er skattefri. Han
vurderer nå å innrede tre leiligheter i kjelleren. To skal ha
felles inngang og blir hver på
ca. 25 kvm. Den siste har også
egen inngang, to soverom og
blir på 60 kvm. Etter hans
vurdering av utleiemarkedet
vil han kunne få kr 5000 for
de to små leilighetene og kr
7000 for den store. Leilig­
heten på 60 kvm vil være å
anse som en familieleilighet
og eneboligen er en flermannsbolig. Kjell er dermed
utenfor skattefritaket. Netto
utleieinntekt er i helhet
skatte­pliktig.
Rådgiver skatt
Paal Braanaas,
Revisorforeningen
Om han i stedet beslutter å bygge to
hybelleiligheter i stedet for leiligheten
på 60 kvm, vil utleieinntekten på inntil kr 20 000 for de fire hybelleilig­
hetene være skattefri. Merk at det ikke
er tilstrekkelig å benytte leiligheten på
60 kvm som et bofellesskap/hybel med
felles kjøkken/bad. Den mister likevel
ikke preg av å være en familieleilighet.
kostnader i det første året med regnskapsligning dersom utleien varer
under halve inntektsåret (inntil 182
dager). Leies boligen ut mer det første
året, innrømmes fullt fradrag for vedlikeholdskostnader inntil kr 10 000.
Fradrag for vedlikeholdskostnader ut
over dette, reduseres med 10 % for
hvert av de foregående fem årene som
boligen er fritaksliknet.
Opplysningsplikt ­
og fradrag
Beregnet netto leieinntekt overføres
til selvangivelsen. Inntekten skatt­
legges med 28 %.
Eksempel 2
Er man innenfor skattefritaket, er det
ikke nødvendig å gi nærmere opplysninger i selvangivelsen. Er man i tvil
om leieinntektene er skattefrie, bør
man vurdere å få dette avklart ved en
henvendelse til Skatteetaten eller ved
et vedlegg til selvangivelsen hvor
utleie­forholdene er beskrevet.
Om det drives virksomhet i skatte­
lovens forstand, er en skjønnsmessig
vurdering. Ved utleie av leiligheter er
dette forenklet. Ved normal utleie og
aktivitet fra utleier, er antallet leiligheter avgjørende. Fire leiligheter er
ikke virksomhet og skattlegges da
som kapitalinntekt med 28 %. Fem
eller flere, er næring og skattlegges
med opptil 51 %. Kostnadene som
kan føres til fradrag er de samme.
Ved vurderingen av hvilke leiligheter
som skal telles med, er det i en bindende forhåndsuttalelse (BFU 25/07)
lagt til grunn at utleie av leiligheter
som er fritatt beskatning som i
eksempel 2 over, ikke skal medregnes.
Det betyr at Kjell kan leie ut sine fire
hybler skattefritt og samtidig kun
betale 28 % skatt på netto leieinntekter fra ytterligere fire leiligheter.
Garasje
Utleie av garasje kan være skattefritt.
Det er et vilkår at garasjen har en
såkalt tjenende funksjon i forhold til
boligen. Det vil den normalt ha om
den følger med ved salg av boligen.
En leilighet med en garasjeplass i fellesgarasje vil kunne leies ut skattefritt
om eier selv bor i leiligheten. Om
skattefritaket gjelder om eieren kjøper
ytterligere en garasjeplass og leier ut
denne, kan være noe usikkert.
Leieinntekter under kr 20 000
Slike leieinntekter er skattefrie. Det
gjelder selv om hele boligen leies ut
hele året eller om den leies ut en
måned. Leieinntekt utover beløpsgrensen innebærer at alle leieinntektene blir skattepliktige.
Fritidseiendom
For slik eiendom som har vært delvis
utleid eller utleid i deler av året, er
leieinntekter på kr 10 000 skattefrie.
Leies boligen ut på åremål eller som en
utleiehytte uten at eier har anled­ning
til egen bruk, gjelder ikke bestem­
melsen. Av overstigende regnes 85 %
av utleieinntektene som inntekt. En
skattyter med flere fritidsboliger, har et
fribeløp pr. bolig. Faller leie­forholdet
inn under bestemmelsen, innrømmes
ikke fradrag for vedlike­holdskostnader
og andre løpende kostnader.
Fr
i
fra
kt
Er man utenfor skattefritaket, skal
skattyter levere skjema RF-1189. Kostnader eller andel av kostnader knyttet
til utleieforholdene kan føres til fradrag. Kostnadene kan typisk være
andel fellesutgifter eller andre kostnader knyttet til de utleide enhetene.
Vedlikeholdskostnader føres til fradrag, men ikke påkostninger som for
eksempel standardforbedringer. Legg
merke til at fradraget for ved­like­
holdskostnadene reduseres ved overgang fra såkalt fritaksligning (skattefri
utleie) til regnskapsligning (skattepliktig utleie). Har boligen blitt fritakslignet i løpet av de foregående fem årene,
gis det ikke fradrag for vedlikeholds-
Grensen mot utleie
som virksomhet
Andre skattefrie
­leieinntekter
Frankeringspatroner 50–70 % billigere
Vi leverer kompatible patroner til alle typer frankeringsmaskiner.
Patronene er produsert i USA og leveres med 100 % fornøydgaranti.
For mer informasjon: www.postpatron.no
[email protected] • Tlf. 47 96 56 25 • Faks 70 30 01 86
03:2013 > Side 9
NUF kan omdannes
skattefritt til AS
Fra 2013 er det kommet regler om skattefri omdanning av NUF
som er skattemessig hjemmehørende i Norge, til norsk aksjeselskap.
NUF (norskregistrert utenlandsk foretak) er en fellesbetegnelse som brukes
av Enhetsregisteret på alle utenlandske foretak som skal registreres i
enhetsregisteret. En gruppe av NUF
som ble ganske vanlig fra slutten av
2000-tallet, var de såkalte NUNNUF (Norge-Utlandet-Norge-NUF).
Disse ble opprettet av nordmenn som
stiftet et selskap med begrenset ansvar
i utlandet, ofte i Storbritannia, og
drev virksomhet i Norge. Kravet til
aksjekapital i stiftelseslandet var ofte
svært lavt, typisk ett britisk pund
(ca. 10 norske kroner). Denne virksomheten måtte registreres i Foretaksregisteret som et NUF fordi foretaket
drev virksomhet i Norge. På tross av
at selskapene ble stiftet i utlandet, var
de skattemessig hjemmehørende i
Norge fordi de ble styrt fra Norge.
Skattemessig var slike selskaper skattepliktige til Norge på lik linje med
norske aksjeselskaper, men det var de
selskapsrettslige reglene i stiftelseslandet som gjaldt for bl.a. aksjekapitalens
størrelse og spørsmålet om eventuell
revisjonsplikt.
Denne gruppen av NUF skapte ofte
utfordringer for både skatteetaten,
øvrige myndigheter og andre som
hadde med disse NUF-ene å gjøre.
Det er derfor vedtatt skatteregler som
skal gjøre det enklere og rimeligere å
omdanne denne gruppen av NUF til
norsk aksjeselskap. Forskriftsbestemmelsene ble vedtatt 24. mai 2013 så
det er foreløpig begrenset med praksis
knyttet til slik omdanning.
Side 10 > 03:2013
Vilkårene for skattefri omdanning av
NUF er i all hovedsak sammenfallende med de som gjelder for omdanning av andre foretaksformer.
Skatte­fri omdanning kan gjennom­
føres med virkning fra 1. januar i
omdanningsåret, forutsatt at det overtakende aksjeselskapet er stiftet og
virksomheten i NUF-et er overført til
aksjeselskapet innen 1. juli.
Ved omdanning av NUF omdannes
det utenlandskregistrerte selskapet til
norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Den norske avdelingen
(NUF-et) følger med over i det norske
aksjeselskapet som en del av omdanningen.
Regulerer norsk beskatning
De nye bestemmelsene om skattefri
omdanning av NUF regulerer bare
beskatningen i Norge. Om omdanningen og oppløsningen av det utenlandske selskapet får skattemessige
konsekvenser i utlandet, reguleres av
skattereglene i registreringslandet og
en eventuell skatteavtale mellom
Norge og dette landet. Dersom det
ikke drives noen form for virksomhet
i registreringslandet og det er inngått
skatteavtale mellom Norge og dette
landet, skal en oppløsning av selskapet
normalt ikke få skattemessige konsekvenser i registreringslandet. I de
fleste skatteavtalene har landet der
selskapet er «hjemmehørende» beskatningsretten. Det vil være det landet
der setet for den virkelige ledelsen
befinner seg. Dette er imidlertid
Rådgiver skatt
Børge Busvold,
Revisorforeningen
spørsmål som må undersøkes i hvert
enkelt tilfelle.
Skattemessig hjemmehørende
i Norge
Adgangen til skattefri omdanning fra
NUF til AS gjelder bare når det utenlandske selskapet er «skattemessig
hjemmehørende» i Norge. Det avgjørende for hvor selskapet er skattemessig hjemmehørende, er hvor selskapets
faktiske ledelse på styrenivå befinner
seg. Om dette skriver Lignings-ABC
2012/13 følgende på side 1288:
Overføring til nystiftet
­aksjeselskap
«Aksjeselskap eller likestilt selskap
som er opprettet i henhold til uten­
landsk lovgivning og registrert i
utlandet anses skattepliktig som
hjemme­hørende i Norge dersom
selskapets faktiske ledelse på styrenivå
finner sted i Norge. For at selskapet
skal anses hjemmehørende her, må
beslutninger som etter norsk aksje­
selskapsrett og vanlig forretnings­
messig praksis tilligger et selskaps
styre, reelt treffes av det norske styret.
Styrets ledelse av selskapet må således
reelt finne sted i Norge. Se også
Ot.prp. nr. 16 (1991-1992) pkt. 6.2 og
HRD i Utv. 2002/1357 (Rt.
2002/1144) (straffesak)».
Omdanningen kan skje ved at aksjeselskapet stiftes med virksomheten i
NUF-et som tingsinnskudd. Aksje­
kapitalen kan ikke settes høyere enn
det overdragende utenlandske selskapets skattemessige verdi, inkludert
eventuelt kontantinnskudd. Med
«skattemessig verdi» menes skattemessig inngangsverdi på eiendeler og gjeld
i selskapet. Dette kan være forskjellig
fra den regnskapsmessige verdien av
eiendeler og gjeld og et helt annet
beløp enn inngangsverdien og skatte­
messig innbetalt kapital som aksjo­
næren har på aksjene i selskapet.
På samme måte som ved annen
skatte­fri omdanning kreves det at
omdanningen må skje ved overføring
til et nystiftet AS eller ASA.
Omdanningen kan også skje ved at
NUF-et skytes inn som tingsinn-
skudd ved kapitalforhøyelse i et selskap eierne av NUF-et har stiftet ved
kontantinnskudd. Da kan ikke aksjekapitalforhøyelsen være høyere enn
skattemessig verdi av det overdragende selskapet.
Et tredje alternativ er at eierne selger
eiendelene og virksomheten i NUF-et
til det nystiftede aksjeselskapet mot
vederlag. For at vederlaget skal være
skattefritt for eieren, kan ikke veder­
laget settes høyere enn skattemessig
inngangsverdi på eierandelene
(aksjene) i det utenlandske selskapet.
Hvis vederlaget utgjør minst
kr 50 000 og mer enn 10 % av aksjekapitalen, må avtalen vedtas av generalforsamlingen etter reglene i
aksjeloven § 3-8.
Skattemessig og eiermessig
­kontinuitet
Et vilkår for skattefri omdanning er at
omdanningen gjennomføres med full
eierkontinuitet på omdanningstidspunktet, jf. FSFIN § 11-20-8 (2). Det
innebærer at eieren eller eierne av det
utenlandskregistrerte selskapet må eie
alle aksjene i det norske overtak­ende
selskapet i samme forhold som de eide
det utenlandske selskapet.
Et annet vilkår er at omdanningen
gjennomføres med skattemessig kontinuitet på selskapsnivå og aksjonærnivå. NUF-ets eiendeler og gjeld må
altså overføres til aksjeselskapet med
uendrede skattemessige inngangsverdier. Det samme gjelder eventuelle
andre skatteposisjoner.
Inngangsverdien på eierandelene i det
utenlandske selskapet videreføres på
aksjene i aksjeselskapet.
”
Det avgjørende for hvor
selskapet er skattemessig
hjemmehørende, er hvor
selskapets faktiske ledelse
på styrenivå befinner seg.
03:2013 > Side 11
Eksempel:
Arne eier et selskap registrert i Storbritannia. Aksjekapitalen og inngangsverdien på aksjen er kr 10.
Selskapet driver virksomheten i Norge
gjennom et NUF og Arne ønsker å
omdanne virksomheten til norsk
aksjeselskap.
NUF-ets eiendeler og gjeld har netto
skattemessig verdi på kr 50 000. Virkelig verdi er kr 100 000.
Aksjekapitalen kan ikke settes høyere
enn de skattemessige verdiene. Aksjeselskapet kan derfor stiftes med innmaten i det engelske selskapet
(inkludert NUF-et) som tingsinnskudd med en aksjekapital på inntil
kr 50 000. Inngangsverdien på
aksjene til Arne blir kr 10. Aksjeselskapet viderefører de skattemessige
inngangsverdiene som var i NUF-et.
Arne kan også kontantstifte et norsk
AS med en aksjekapital på kr 30 000
(minimumskapitalen etter aksjeloven)
og enten skyte inn det engelske selskapet som tingsinnskudd ved kapitalforhøyelse eller selge det til
skattemessig inngangsverdi. Settes
vederlaget til kr 10 (lik inngangsverdien på aksjene), vil vederlaget være
skattefritt for Arne.
Overføring av det vesentligste av
virksomhet, eiendeler og gjeld
Ved omdanning av NUF vil over­
føring av rettigheter og forpliktelser
til et nytt aksjeselskap være avhengig
av samtykke fra kreditorer, rettighets­
havere eller andre tredjemenn. Dersom en rettighetshaver eller kontraktspart motsetter seg over­føring av
en rettighet eller en forpliktelse, er
ikke dette til hinder for omdanning.
Det kreves imidlertid at aktivitet,
driftsmidler og forpliktelser i den
virksomheten som omdannes «i det
vesentlige» overføres.
Forarbeidene1 ser ut til å forutsette at
det bare er for eiendeler og rettigheter
mv. der kreditor, rettighetshaver eller
kontraktspart ikke har godtatt over­
føring til et nytt selskap, at den aktu1Høringsnotat 19. desember 2012 om
omdanning av NUF til AS/ASA.
Side 12 > 03:2013
elle eiendelen mv. kan holdes utenfor
omdanningen. Det fremgår imidlertid ikke som en betingelse i forskriftsbestemmelsen og det er usikkert om
det er grunnlag for en slik innskrenkende fortolkning.
I de tilfellene det overdragende utenlandske selskapet ikke avvikles, skal
inngangsverdien og øvrige skatteposisjoner på aksjene fordeles mellom det
overdragende og det nye aksjeselskapet (overtakende selskapet) i samme
forhold som nettoverdiene fordeles
mellom selskapene, jf. FSFIN
§ 11-20-6 (2). Hvis for eksempel
60 % av de virkelige verdiene i et
utenlandskregistrert selskap skal
omdannes til et norsk aksjeselskap,
må inngangsverdien på aksjene i det
omdannede selskapet settes til 60 %
av inngangsverdiene på eierandelene i
det utenlandske selskapet. Den
samme fordelingen må foretas ved
beregningen av skattemessig innbetalt
kapital på aksjene.
Avvikling av NUF-et
Ved omdanning av selskaper er det
krav om at det overdragende selskapet
så langt mulig oppløses og avvikles
«straks» etter overdragelsen. Når det
gjelder NUF, er det tilstrekkelig at det
overdragende selskapet, dvs. selskapet
som er registrert i utlandet, oppløses
og avvikles innen fristen for å levere
selvangivelse, dvs. innen utgangen av
mai året etter omdanningsåret. Det er
dermed tatt høyde for at reglene for
oppløsning i andre land kan kreve
mer tid enn i Norge. Utenlandske
selskaper må avvikles i tråd med stiftelsesstatens regler.
De selskapsrettslige reglene varierer
fra land til land og i en del land er
selskapsretten omstendelig og/eller
uoversiktlig når det gjelder de selskapsrettslige reglene for oppløsning.
Under høringen til de nye reglene
trakk Deloitte frem Storbritannia som
eksempel på et land der slettings­
prosessen er både tungvint og
omstendelig i sin høringsuttalelse:
«Den ordinære likvidasjonsprosessen
for et engelsk selskap har på samme
måte som den tilsvarende norske pro-
sessen to trinn. Trinn 1 er at beslutning om likvidasjon meldes til
Company House. Etter en gjennomføringsfase følger trinn 2 med melding om sletting til Company House,
som tidligst kan sendes inn tre måneder etter trinn 1. Å følge reglene om
formell likvidasjon av et engelsk selskap er imidlertid nokså kostbart
sammenlignet med en tilsvarende
norsk prosess, hovedsakelig fordi det
kreves at [det] oppnevnes en uavhengig likvidator.
Det som derimot er enkelt og billig,
og antagelig det mest nærliggende å
anvende i en situasjon der det engelske selskapet kun har investeringer i
en norsk avdeling som i sin helhet er
overdratt til et nytt rettssubjekt, er å
følge reglene om strykning («Strike
off»). Reglene om strykning gjelder
imidlertid kun for selskaper som ikke
har hatt virksomhet i tre måneder.
I denne sammenheng skilles det selvfølgelig ikke mellom virksomhet i
Norge og virksomhet i England eller
andre jurisdiksjoner. Når forutsetningen er oppfylt, sendes kun en enkel
melding til Company House på fastsatt skjema, der det erklæres at selskapet er tomt og ikke har hatt aktivitet
de siste tre måneder. Selskapet blir da
slettet fra det engelske selskapsregisteret. Ved valg av denne fremgangs­
måten er selskapets styremedlemmer
ansvarlige for at forutsetningen for
strykningen er oppfylt, herunder for
at forholdet til eventuelle kreditorer er
ivaretatt.»
I reglene som ble vedtatt, er det altså
mulig å gjennomføre skattefri omdanning selv om avviklingsprosessen for
det utenlandske selskapet ikke er satt
i gang umiddelbart etter omdanningen, bare selskapet er oppløst og
av­viklet innen fristen for å levere selvangivelse.
Den norske avdelingen (NUF-et) må
også slettes i det norske foretaksregisteret. Enhetsregisteret har en egen
utgave av «Samordnet registermelding» for NUF, BR-1080, som også
brukes ved sletting.
Behov for hjelp?
strong design / Foto Shutterstock
Spesialbyrået innen økonomi, regnskap og lønn.
Vi har over 25 års erfaring med å finne den riktige kandidaten til
vikariater innenfor våre spesialområder.
Tilbyr rekrutteringstjenester til faste stillinger på alle nivåer.
I form av annoserte prosseser, search-oppdrag eller
en kombinasjon skreddersydd etter kundens behov.
Vår kunnskap bygger på helhet og ærlighet, i dialogen med våre kunder.
Vi legger vekt på kultur, miljø, personlige egenskaper og kvalifikationer.
Ring oss på 23 23 91 91 eller gå inn på www.bjorgfjell.no
Vi finner løsninger som passer for deg.
OSLO | DRAMMEN | TRONDHEIM
03:2013 > Side 13
Vikarbyrådirektivet:
Likebehandling
for utleide arbeidstakere
Det såkalte vikarbyrådirektivet
gjør blant annet at utleide arbeidstakere
får et krav på likebehandling med ansatte
hos innleier. De skal også ha samme
tilgang til felles goder og tjenester hos
innleier som innleievirksomhetens egne
ansatte.
EUs vikarbyrådirektiv ble implementert i norsk rett i januar 2013, gjennom
reglene i arbeidsmiljøloven § 14-12a
flg. Implementeringen ble kombinert
med en norsk «tiltakspakke» som
skulle sikre at direktivet virket effektivt. Andre del av denne tiltakspakken
var det såkalte «solidaransvaret» for
innleier i arbeidsmiljø­loven § 14-12 c,
som trådte i kraft 1. juli.
I denne artikkelen skal vi gjøre opp en
kort status for hvor vi står i dag med
de nye reglene.
Hvem gjelder reglene for?
Et første spørsmål er hvem reglene
gjelder for. Etter loven er dette
«bemanningsforetak». Det avgjørende
for om det foreligger et bemanningsforetak er imidlertid ikke om et selskap regner seg som et slikt foretak
Side 14 > 03:2013
Advokatfullmektig
Alexander Cascio,
Advokatfirmaet
Haavind AS
Advokat Sten Foyn,
Advokatfirmaet
Haavind AS
eller oppfattes slik utad. Det avgjørende er om selskapet «har til formål»
å leie ut arbeidstakere. I denne forbindelse vil det skje en vurdering av om
selskapet har innrettet virksomheten
sin, eller en del av denne, på å leie ut
arbeidstakere, slik at dette ikke bare
skjer sporadisk som følge av overskudd på arbeidskraft. Det nærmere
innholdet av dette begrepet vil trolig
snart bli avklart av Høyesterett i en
sak der lagmannsretten gikk svært
langt i å legge vekt på at en arbeids­
taker ble rekruttert nettopp for å bli
leid ut.
omfattes av arbeidsmiljøloven
§§ 14-12 flg. I grensetilfeller beror
skillet mellom utleie og entreprise på
en helhetsvurdering, men den økonomiske risikoen for resultatet av arbeidet står sentralt, jf. blant annet flere
nyere dommer.
Et annet viktig poeng er at reglene er
begrenset til «utleie» av arbeidstakere.
Hvis virksomheten hvor arbeidstakeren er ansatt har styringsrett over
arbeidet og et resultatansvar for dette,
kan det foreligge entreprise, som ikke
I § 14-12 a) er det avklart hvilke typer
arbeidsbetingelser likebehandlingskravet gjelder for. Dette er hovedsakelig knyttet til arbeidstid, ferie, lønn og
utgiftsdekning. Lønnsbegrepet er
vidt, og omfatter i utgangspunktet
Hva går reglene ut på?
Det sentrale med vikarbyrådirektivet
er at utleide arbeidstakere får et krav
på likebehandling med ansatte hos
innleieren. Slik reglene er utformet,
reiser de mange tolkningsspørsmål
som enda ikke er avklarte.
også prestasjonsbasert lønn. Pensjon
faller utenfor.
Videre er sammenligningsgrunnlaget
at arbeidstakeren minst skal sikres de
vilkårene som ville ha kommet til
anvendelse dersom arbeidstaker hadde
vært ansatt hos innleier for å utføre
samme arbeid.
Etter EU-reglene gjelder likebehandlingsprinsippet i utgangspunktet kun
lønns- og arbeidsvilkår som følger av
generelle regler, typisk lov, tariffavtale
eller regler som gjelder for en ubestemt
gruppe i bedriften. På dette punktet
har imidlertid Norge gått lenger enn
EU-reglene. Dette innebærer at hvis
det ikke foreligger slike generelle
bestemmelser, vil man foreta en hypotetisk vurdering av hva arbeidstakeren
ville ha fått, for eksempel i lønn, dersom han/hun var ansatt direkte. Der
det er få ansatte, fører dette til en
usikker rettssituasjon, men det åpner
også for å hevde at det er relevante
forskjeller mellom en som i dag er
ansatt – og en som er innleid.
Merk i denne forbindelse at forskjellen ikke må skyldes forhold som det
er forbudt å diskriminere på grunnlag
av. Både arbeidsmiljøloven og annen
lovgivning inneholder en rekke for-
bud mot forskjellsbehandling, blant
annet på grunn av alder, deltidstilsetting og midlertidig tilsetting. Unntak
kan imidlertid skje dersom saklige
grunner tilsier dette.
Retter seg mot utleier
Likebehandlingskravet retter seg mot
utleieren, og innebærer at vedkom­
mende for eksempel må betale lønn til
den utleide basert på hva en arbeids­
taker hos innleieren ville ha mottatt.
Dette forutsetter kommunikasjon
mellom utleier og innleier. Loven
inneholder nærmere regler om dette –
og i tillegg regler om innsynsrett for
tillitsvalgte. Vår anbefaling er imid­
lertid at utleier og innleier i kontrak­ten
mellom dem regulerer konse­­­kvensene
av vikarbyråreglene, for å fordele risiko
på en måte som er tilpasset det enkelte
tilfellet. Dette har også sammenheng
med solidaransvaret som gjelder fra
1. juli, jf. nedenfor.
I tillegg til kravet på likebehandling,
skal arbeidstaker som blir leid, ut ha
samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier som innleievirksomhetens egne ansatte. Dette kravet
reiser en god del tolkningsspørsmål.
Kantine og ordninger for barnepass er
eksempler på forhold som faller
innenfor. Når det gjelder hytteord-
ninger, er vi kjent med større bedrifter
som legger til grunn at dette kan unntas, men det er på ingen måte klart.
Merk imidlertid at utgangspunktet er
at de innleide kun har tilgang til
godene og tjenestene på samme vilkår
som de ansatte i innleievirksomheten.
Dersom man ut fra saklige grunner
stiller krav til hvilke ansatte som
omfattes, vil man kunne bruke lignende kriterier for de innleide.
Solidaransvar
Fra 1. juli har for øvrig innleier et
solidaransvar for utbetaling av lønn,
feriepenger og annen godtgjøring
etter kravet om likebehandling i
arbeidsmiljøloven § 14-12 a. Selv om
det kun er utleieren som regnes som
arbeidsgiver når det gjelder lønnskrav
mv., innebærer reglene at hvis arbeidstakeren ikke får utbetalt den lønnen
av utleier som han ville fått som
ansatt hos innleieren, kan han eller
hun kreve innleieren for differansen.
I så fall kan det oppstå tvist mellom
innleier og utleier om hvem som til
syvende og sist er ansvarlig. Vårt råd
er at man så langt som mulig klargjør
ansvaret, både for lønn, informasjonsflyt mv., i avtalen mellom utleier og
innleier. Dette vil både bidra til å
unngå tvister, og forenkle håndteringen av disse om de skulle oppstå.
DnR har valgt Quality Broker AS som en av sine leverandører
på forsikringsmeglertjenester.
Vi er eksperter på rådgivning/kjøp av forsikringer for næringslivet.
Bruk oss du også!
www.quality-broker.no
03:2013 > Side 15
Lønner det seg å ha elbil?
Samtidig som antall elbiler på norske veier har eksplodert de
siste årene, er næringsandelen av elbilbestanden langt lavere enn i
bilbestanden for øvrig. Hvorfor hopper ikke bedrifter og offentlige
virksomheter på elbilbølgen? Er det fordi de tror det ikke lønner seg?
Pr. juli 2013 ruller det over 13 000 elbiler på norske veier.
Av disse er 25 % registrert på bedrifter, kommuner og
andre virksomheter, og trenden er nedadgående. Til sammenligning er næringsandelen i bilparken for øvrig rundt
40 %.
Figur 1: Elbilbestanden segmentert på eier, siste 7 år
14000
12000
10000
8000
6000
4000
2000
0
2010–6 2011–6 2012–62013–6
Potensialet for elbil er stort, både i offentlige og private
virksomheter. Eksempelvis drifter kommune-Norge alene
anslagsvis 8–10 000 biler. Med en gjennomsnittlig fornyelsestid i flåten på fem år, betyr dette at kommunemarkedet
utgjør 2–2 500 biler årlig. En analyse gjort av Grønn Bil
basert på kjøremønsteret til 700 kommunebiler viser at
minst 50 % av disse kunne vært elbiler, uten at det er nødvendig å gå på akkord med hverken kjørelengde, plass eller
andre operative kriterier. Så hva er det som gjør at norske
bedrifter ikke tar elbil-bølgen helt ennå? La oss ta en titt på
noen av elbilens økonomiske sider.
Jo mer du kjører, jo mer lønner det seg med elbil
En elbil har lavere driftsutgifter enn en tilsvarende bensineller dieselbil. Strøm er vesentlig billigere enn bensin, elbiler betaler ikke bompenger, de går gratis på riksferger, og
de parkerer gratis på offentlige p-plasser. I tillegg er de billigere å vedlikeholde enn tradisjonelle biler, særlig etter
noen år. Motoren har én bevegelig del, det er ingen clutch
eller girkasse, ingen registerreim, og i det hele tatt få slite-
Side 16 > 03:2013
deler som må skiftes ut i årenes løp. Driftsøkonomien for
en elbil er dermed svært god sammenlignet med en tilsvarende bensin- eller dieselbil.
Det er vanskeligere å være like bastant angående elbilenes
verditap. På den ene siden er det en forutsetning for hele
elbil-satsningen globalt at produsentene får prisen ned på
nye elbiler over de neste årene, noe som i sin tur bør føre til
lavere restverdi for dagens elbiler. På den andre siden kan
elbiler i Norge over tid bli avgiftsbelagt, noe som kan være
godt nytt for restverdien til dagens elbiler.
Antagelig kan vi dermed si at elbiler har høyere verditap
enn tilsvarende tradisjonelle biler, men henter dette inn
igjen ved å være billigere i drift. Dermed vil det bli mer
lønnsomt å kjøre elbil jo lenger du kjører.
Virksomhet
Mann
Kvinne
2006–6 2007–6 2008–6 2009–6
Ole Henrik
Hannisdahl,
Prosjektleder
Grønn Bil
Som et eksempel kan vi sammenligne en 4-seters Mitsubishi
i-MiEV elbil med en Fiat 500 bensinbil. Sammenligningen
tar utgangspunkt i at bilen eies i fem år, og kjører 15 000
kilometer i året. Bompengekostnadene i det norske eksempelet er beregnet basert på pendling fra Asker til Oslo hver
arbeidsdag i fem år. Restverdien for elbilen etter fem år er satt
til 35 %, mens restverdien for Fiaten ligger på cirka 60 %.
Figur 2:
NOK 300 000
NOK 250 000
NOK 200 000
NOK 150 000
NOK 100 000
NOK 50 000
NOK 0
i-MiEV
• Bompenger, parkering, ferger
• Årsavgift
NOK 2 000
• Vedlikehold
NOK 13 200
• Drivstoff
NO 15 200
• Finansiering
NOK 39 300
• Verditap
NOK 121 700
Fiat 500 1,2
NOK 47 000
NOK 14 200
NOK 17 000
NOK 57 400
NOK 42 800
NOK 74 400
FRITATT: Elbiler er fritatt for MVA og
engangsavgift ved registrering.
Elbilen i dette eksempelet kommer bedre ut enn bensin­bilen,
selv før bompenger. Elbil vil ikke lønne seg i alle tilfeller,
men det er god grunn til å tro at mange bedrifter kan spare
penger ved å kjøre elektrisk – særlig dersom man kjører mye.
Elbil som firmabil gir lavere f­ irmabilskatt
Et annet forhold som gjør den lave andelen elbil i næring
enda merke­ligere, er at elbiler kun fordels­beskat­tes for
50 % av verdien som firma­­biler. Dermed vil en elbil med
listepris 600 000 kr kun fordelsbeskattes for 300 000 kr, til
glede for både den ansatte som betaler mindre skatt, og for
firmaet som får lavere arbeids­giveravgift.
Vi tror dog at mange vil oppdage denne foreløpig lite
utnyttede fordelen i sammenheng med Tesla Model S – en
fullverdig familiebil med svært gode ytelser og en rekkevidde på opp til 500 km. Med en listepris fra 450 000 kr
kan denne bilen vise seg å være et røverkjøp, ikke minst
som firmabil sett fra den ansattes ståsted.
Om man ser firma og ansatt under ett, vil disse samlet sett
som oftest få lavere avgiftsbelastning ved å regi­strere en
elbil på firmaet fremfor på den ansatte. Grønn Bil har
utvik­let en Excel-modell som beregner dette, og deler den
gjerne på forespørsel.
Elektrisk varebil: Fordi tid er penger
De siste månedene har det dukket opp realistiske el-alternativer til mindre varebiler, slik som Renault ­K angoo og
Peugeot Partner. Slike biler finner man mange av i og
rundt byene, og de er blant annet mye brukt til småkjøring
og distribusjon. Der det er kollektivfelt, vil sjåfører som
kjører el-varebil komme raskere frem, og dermed være mer
effektive enn sine kollegaer som blir stående i kø. For noen
virksomheter kan dette bety at man kan klare seg med
færre biler og sjåfører, og dermed slå rett ut på bunnlinjen.
Eie eller lease? Ikke det samme for elbil
Elbiler er som kjent fritatt for MVA og engangsavgift ved
registrering. Dog ble denne fordelen innført på en slik måte
at den ikke gjelder ved leasing, og det vil derfor i de aller
fleste tilfeller lønne seg for virksomheten å kjøpe elbilen
fremfor å lease den. Leasingselskapene har begynt å tilpasse
seg dette ved å tilby gjenkjøpsavtaler som gjør det mulig å
kjøpe elbil med garantert restverdi, og dermed forutsigbare
bilholdskostnader.
Elektrosjokk på bunnlinjen?
Vi tror mange virksomheter kunne spart penger ved å kjøre
elektrisk, og i tillegg styrket sin miljøprofil. Etter hvert som
utvalget av elbiler blir bredere, og en del myter rundt kostnader og rekkevidde gradvis blir avkreftet, tror vi stadig
flere bedrifter og kommuner vil bytte til en bil med stikkkontakt. På www.gronnbil.no finnes en oversikt over tilgjengelige elbiler, kostnadsberegninger, rekkevidde­
estimater for kalde og varme dager, pluss mye annen nyttig
informasjon dersom dere vurderer elbil. Ta også gjerne kontakt med oss dersom dere ønsker konkrete råd.
03:2013 > Side 17
Aktuelle satser > A jour pr. > 20.09.2013
AVGIFTSSATSER 2013
Arbeidsgiveravgift
Ordinære næringer
Sone 1
14,1 %
Sone 1a
10,6 % / 14,1 %*
Sone 2
10,6 %
Sone 3
6,4 % Sone 4
5,1 %
Sone 4a
7,9 %
Sone 5
0 %
Landbruk og fiske
14,1 %
10,6 %
10,6 %
6,4 %
5,1 %
5,1 %
0%
* Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge
av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av
en sats på 10,6 % overstiger 450 000 for foretaket (kr 225 000 for
foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %.
Etter det er satsen 14,1 %.
(Før 1. juli 2013 var fribeløpene hhv. kr 530 000 og kr 265 000).
Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune
selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev.
underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet
og virksomhet som driver arbeidsutleie benyttes satser i den sonen
hvor hoveddelen av arbeidet er utført.
Det er særregler for foretak som driver med bygging og
reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter.
Merverdiavgift
Ordinært 25 %
matvarer 15 %
persontransport, romutleie, kringkastingstjenester, adgang til museer,
fornøyelsesparker og idrettsarrangementer 8 %
Avgift på arv og gaver
Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten
etter følgende satser:
Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre
Andre
Av de første 470 000
0 %
0%
Av de neste 330 000
6 %
8%
Av overskytende beløp
10 %
15 %
Fribeløp for gaver
kr 41 061 kr 41 061
BETALINGSTERMINER – VIKTIGE DATOER
A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift
M= Terminoppgave og betaling av MVA
F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende)
E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS
1. termin
2. termin
3. termin 4. termin 5. termin 6. termin A MF E
15.03. 10.04. 15.03. 15.02.
15.05. 10.06. 15.05. 15.04.
15.07. 02.09. 15.09.
17.09. 10.10. 15.11.
15.11. 10.12.
15.01. 10.02.
Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv.
Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap
Første 8 uker
1R
kr 860 pr. uke
Neste 10 uker
2R
kr 1720 pr. uke
Neste 8 uker
3R
kr 2580 pr. uke
Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli.
Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august.
RENTESATSER
Forsinkelsesrente (morarente)
Fra 01.01. til 30.06.2013
Fra 01.07. til 31.12.2013
8,50 % p.a.
9,50 % p.a.
Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteoppgjøret
Rentesatsen er 1,08 % p.a. og er lik for både restskatt og tilgodebeløp.
Ordinær rente ved skatteavregningen er ikke skattepliktig eller fradragsberettiget. For restskatt beregnes det rentetillegg fra 1. juli 2012
(fra 15. mars 2013 for upersonlige skattytere) til forfall 1. termin. For
tilgode­beløp beregnes rente fra 1. juli 2012 (fra 15. mars 2013 for upersonlige skattytere) til skatte­oppgjøret blir sendt. For tilleggsforskudd
beregnes rente fra 31. mai 2013 til skatteoppgjøret blir sendt.
Side 18 > 02:2013
03:2013
Renter etter vedtak om endringssak
Ved endringer i skatt og avgift etter endringssak beregnes det renter
etter følgende satser:
2012
2013
Renter ved økning av skatt og avgift
2,75 % p.a. 2,5 % p.a.
Rentegodtgjørelse ved nedsettelse
av skatt og avgift
1,75 % p.a. 1,5 % p.a.
Rentesatser ved forsinket betaling av skatt/avgift:
Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter (betaling etter forfall)
svares forsinkelsesrenter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter.
Utgiftsgodtgjørelser 2013
Godtgjørelse til kost og overnatting
Innland
Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 195
Fra 9 til 12 timer: kr 300
Over 12 timer: kr 495
Reiser med overnatting:
Over 12 timer: kr 670
For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn
i det nye døgnet som et helt nytt døgn.
Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 67 (10 %), lunsj kr 268
(40 %), middag kr 335 (50 %).
Nattillegg
Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 410
Utland
I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, www.regjeringen.no/fad
Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri
kostgodtgjørelse
For arbeidstaker som bor på pensjonat
eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat:
kr 295
For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der
det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 192
Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer)
kr 82
Bilgodtgjørelse
10 000 km kr 4,05 pr. km
0ver 10 000 km
kr 3,40 pr. km
Arbeidstakere i Tromsø gis et tillegg på kr 0,10 pr. km til satsene
ovenfor.
Bruk av El-bil kr 4,20 pr. km
Tillegg pr. passasjer pr. km
kr 1,00
Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,85
Satsene gjelder også utenlands, men for kjøring i utlandet er satsen
kr 4,05 uansett kjørelengde.
Naturalytelser
Bilbeskatning 2012 og 2013
Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for
beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen
fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr 275 700
(kr 270 600 i 2012) og 20 % av overskytende listepris.
Ved følgende forhold reduseres listeprisen til:
Ordinær bil
El-bil
El-bil – 50,00 %
Eldre bil enn tre år pr. 1. jan.
75,00 % 37,50 %
Yrkeskjøring over 40 000 km
75,00 % 50,00 %
Eldre bil og yrkeskjøring over 40 000 km
56,25 % 37,50 %
Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon.
Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk)
For biler der fordelen ikke står i forhold til listeprisen, fastsettes
fordelen på forskuddsstadiet til kr 49 000 for 2013 (kr 48 000 for
2012)
Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat
bruk).
20122013
Arbeidsreise t.o.m. 4000 km, pr. km
3,25
3,30
Over 4000 km, pr. km. 1,50
1,50
Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver
Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og
den faktisk betalte renten. Normrente­satsen offentliggjøres på
Skatte­direktoratets hjemmeside, www.skatteetaten.no. Mindre,
kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr 51 147
pr. 01.05.2013 med til­bakebetalingstid høyst ett år).
Normrentesatser i 2012
Januar og februar 2,75 %
Mars og april 2,75 %
Mai og juni
2,25 %
Juli og august
2,25 %
September og oktober 2,25 % November og desember 2,25 %
2013
2,25 %
2,25 %
2,25 %
2,25 %
2,25 %
2,25 %
1)
Optimal rente
1,5 %
1,5 %
1,5 %
1,5 %
1,5 %
Fastsettes senere
Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig
inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges én gang
til som alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd
for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens
hjemmeside www.skatteetaten.no
Elektronisk kommunikasjon
Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon
og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av
henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester.
Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv
kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende.
(4 uker Med 5 uker
og én dag) ferie
10,2 %
12,0 %
12,5 %
14,3 %
10,2 %
12,0 %
GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN
Grunnbeløpet (1 G) pr. 01.05.2013 = kr 85 245
Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2012 = k r 81 153
For 2013 er det gjennomsnittlige grunnbeløpet 84 204.
Grunnbeløpet reguleres pr. 01.05. Da fastsettes også gjennomsnittlig
grunnbeløp for året.
GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD
Skattefrihet for mottaker
Verdi
Fradrag
for giver
• Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år
kr 8000
ja
Gullklokke m/innskrip.
kr 12 000
ja
• Bedriften har bestått i 25 år
eller antall år delelig med 25
kr 3000
ja
• Bedriften har bestått i 50 år
eller antall år delelig med 50
kr 4500
ja
• Arb.taker gifter seg, går av med
pensjon, slutter etter min. 10 år,
eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000
ja
• Premie for forbedringsforslag
kr 2500
ja
• Andre gaver i arbeidsforhold
kr 1000
nei
• Erkjentlighetsgave utenfor
arbeidsforhold
kr
500
ja
Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia.
2012
28,0 %
2013
28,0 %
Personer
Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %)
28,0 %
Trygdeavgift lønnstakere 7,8 %
Trygdeavgift næringsinntekt innen fiske,
fangst og barnepass i eget hjem
7,8 %
Trygdeavgift annen næringsinntekt 11,0 %
Trygdeavgift pensjonsinntekt samt, lønnsog nærings­inntekt for personer under 17 eller
over 69 år 4,7 %
Toppskatt
Innslagspunkt trinn 1, sats 9 %1)
Innslagspunkt trinn 2, sats 12 %
Skjermingsrente
Skjermingsrente på lån til selskaper
2012 2013
Januar–februar
1,1 % 1,1 %
Mars–april
1,1 % 1,1 %
Mai–juni
1,1 % 1,1 %
Juli–august
1,1 % 1,1 %
September–oktober 1,1 % 1,1 %
November–desember 1,1 % Fastsettes senere
FERIEPENGER
Etter ferieloven:
Personer under 60 år
Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G
For inntekt utover 6 G
SKATTESATSER 2012 OG 2013
Aksjeselskaper
Inntektsskatt 28,0 %
7,8 %
7,8 %
11,0 %
4,7 %
20122013
490 000
509 600
796 400
828 300
I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 %
Personfradrag
Klasse 1
Klasse 2
2012 2013
45 350
47 150
90 700
94 300
Formuesskatt
Innslagspunkt, sats 1,1 %
2012 2013
750 000
870 000
Maksimalt skattefradrag for pensjonister kr 28 150
Nedtrapping 15,3 % fra
kr 158 650
Nedtrapping 6,0 % fra
kr 242 000
Særfradrag for uførhet
kr 32 000
Særfradrag for enslige forsørgere pr. mnd.
kr 29 300
kr 165 000
kr 271 700
kr 32 000
kr 3 930
Minstefradrag
Minstefradrag i lønn
Sats
Minimum
Maksimum
2012
36 %
kr 31 800
kr 78 150
2013
40 %
kr 31 800
kr 81 300
Minstefradrag i pensjonsinntekt
Sats
Minimum
Maksimum
2012
26 %
kr 4 000
kr 65 450
2013
26 %
kr 4 000
kr 68 050
AVSKRIVNINGER – DRIFTSMIDLER
Grp. Gjenstand
2012
A:
Kontormaskiner
30 %
B:Ervervet goodwill
20 %
C:Vogntog, varebiler, lastebiler, busser,
drosjebiler og kjøretøy for transport
av funksjonshemmede
20 %
D:
Personbiler, traktorer, annet
rullende maskineri og materiell,
andre maskiner, redskap,
instrumenter, inventar m.m.
20 %
E:
Skip, fartøyer, rigger m.m.
14 %
F:
Fly og helikopter
12 %
G:
Anlegg for overføring og distribusjon
av elkraft og elektroteknisk utrustning 5 %
H:
Bygg og anlegg, hoteller, losjihus,
bevertningssteder m.m.
4 %1)
I:
Forretningsbygg
2 %
J:
Fast teknisk installasjon i bygninger,
herunder varmeanlegg, kjøle- og
fryseanlegg, elektrisk anlegg,
sanitæranlegg, heisanlegg o.l.
10 %
1)
2013
30 %
20 %
20 %
20 %
14 %
12 %
5%
4 %1)
2%
10 %
ygg med brukstid under 20 år kan avskrives med inntil 10 %.
B
Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med inntil 6 %.
02:2013
03:2013 > Side 19
FORENKLET: Loven legger nå opp til at man
skal kunne gjennomføre generalforsamlingen
uten at aksjeeierne fysisk må møtes.
Forenklet
generalforsamlingsbehandling
Endringer i aksjeloven gjør at generalforsamling
kan avholdes uten fysisk oppmøte.
Basert på Knudsen-utredningen ble
det gjort endringer i aksjelovene som
skal forenkle etablering og løpende
administrering av aksjeselskaper.
Dette skjedde med virkning fra 1. juli
i år. I denne artikkelen skal jeg ta for
meg den nye ordningen med forenklet
generalforsamling.
Etter aksjeloven slik den lød før lovendringene, måtte generalforsamlingen avholdes som et møte. Loven
legger nå opp til at man skal kunne
gjennomføre generalforsamlingen
uten at aksjeeierne fysisk må møtes;
forenklet generalforsamlingsbehandling.
Det er gjennom generalforsamlingen
aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. På generalforsamlingen
har alle aksjeeierne rett til å møte enten
selv eller ved fullmektig etter eget valg.
Aksjeeiernes møterett kan ikke begrenses i selskapets vedtekter. Selv om man
kun eier aksjer uten stemmerett, vil
man likevel ha møterett.
Samtlige aksjeeiere må samtykke til at
en sak skal kunne behandles uten at
det skjer i et møte. I og med at samtlige aksjeeiere må samtykke til slik
forenklet behandling, vil dette alternativet i realiteten begrenses til selskaper med få aksjeeiere.
Avholdelse av generalforsamling
Innen seks måneder etter utgangen av
hvert regnskapsår skal selskapet holde
ordinær generalforsamling. På den
ordinære generalforsamlingen skal
følgende saker behandles og avgjøres:
1.godkjennelse av årsregnskapet og
årsberetningen, herunder utdeling
av utbytte;
2.andre saker som etter loven eller
vedtektene hører under generalforsamlingen.
Side 20 > 03:2013
Dersom det er flere saker som skal
opp på en generalforsamling, må
aksjeeierne samtykke for hver enkelt
sak som skal behandles på generalforsamlingen. I dette ligger at ved en
ordinær generalforsamling som skal
godkjenne årsregnskapet og årsberetningen samt vedta utdeling av utbytte,
må aksjeeierne samtykke til forenklet
behandling i alle disse sakene.
I tillegg til aksjeeiernes samtykke, må
tre krav være oppfylt for at selskapet
skal kunne gjennomføre en forenklet
generalforsamlingsbehandling:
Advokat Tom Larsen,
Revisorforeningen
1.Samtlige aksjeeiere gis mulighet til
å delta i behandlingen på egnet
måte,
2.Styremedlemmer og ev. daglig
leder og revisor gis mulighet til å
uttale seg,
3.Generalforsamlingens beslutning
skal inntas i generalforsamlingsprotokollen.
Hvis disse kravene er oppfylt, kan
generalforsamlingen holdes på en
enkel og uformell måte.
1.Kravet om at samtlige aksje­
eiere skal gis mulighet til å
delta i behandlingen av saken
på egnet måte betyr for eksempel at det vil kunne være tilstrekkelig at kommunika­
sjonen foregår via e-post eller
pr. telefon. Det blir opp til
aksjeeierne om de faktisk deltar i behandlingen av saken
eller ikke. Det avgjørende er at
de skal gis mulighet til å delta.
2.Styremedlemmer, daglig leders
og revisors mulighet for å
uttale seg, skal sikre deres
interesser i behandlingen av
saken. Disse personene vil
kunne kreve at generalforsamlingen behandles i møte.
3.I og med at generalforsamlingsbehandlingen kan avgjøres på en langt mer uformell
måte enn tidligere, er det
ekstra viktig å sikre dokumentasjon for hva som er vedtatt.
Det innebærer at det er krav til
at beslutningen(e) protokolleres og at det skal angis antallet
avgitte stemmer og hvor mange
aksjer som har stemt for og
imot beslutningen(e). Protokollen skal også angi at
saken(e) er behandlet etter de
forenklede saksbehandlings­
reglene. Protokollføring av
generalforsamlingens vedtak
gir notoritet (etterprøvbarhet)
over generalforsamlingens vedtak og gjør det klart for etter­
tiden hva som ble vedtatt og
som selskapet må forholde seg
til som generalforsamlingens
vedtak.
Hvis aksjeeierne blir enige om at de
vil gjennomføre en forenklet generalforsamlingsbehandling, vil selskapet
ikke måtte forholde seg til kravene i
aksjeloven §§ 5-8 til 5-16. Det innebærer blant annet at det ikke kreves
skriftlig innkalling minst én uke i
forveien, generalforsamlingen må ikke
innkalles av styret, det kreves ikke
utpeking av en person til å åpne generalforsamlingen eller valg av møteleder med mer.
Gjennomføringen av generalforsamlingen kan rent praktisk skje ved at et
utkast til beslutning sirkuleres eller
sendes aksjeeierne elektronisk etter at
de har samtykket til forenklet saksbehandling.
Ordningen med forenklet saksbehandling kan også skje under en
ekstraordinær generalforsamling. Det
innebærer at det i en ekstraordinær
generalforsamling vil kunne gjøres
unntak fra de ordinære saksbehandlingsreglene i §§ 5-8 til 5-16 hvis
samtlige aksjeeiere er enige om det og
vilkårene under punktene 1 til 3
ovenfor er oppfylt.
God sikkerhetskultur
med deg!
starter
Intility stopper flere hundre
millioner uønskede e-poster for
våre kunder i løpet av et år. Det
viktigste du gjør for å sørge for å
være et sterkt ledd i organisa­
sjonens sikkerhetskultur, er å
vite hva du bør se etter og hva du
bør gjøre eller ikke gjøre for å
unngå fellene. Lær hvordan du
sikrer deg. • Det enkleste først: Er det for
godt til å være sant, så er det som
regel det Blinkende salgsbannere, meldinger
om store gevinster, videoer av
kjente profiler i kompromitterende
situasjoner. Ja, det er som regel for
godt til å være sant, og det er mye
større sannsynlighet for at disse
inneholder ondsinnet programvare, enn at selve nettsiden gjør
det. • Tillat automatiske oppdateringer fra din IT-avdeling eller programvareleverandør
På jobb-PC-en sørger som regel
IT-avdelingen for at de beste antivirus- og sikkerhetsverktøyene
sjekker at programmene er oppdaterte og uten sårbarheter. Uansett
er det viktig at du oppdaterer programmer så snart du får melding
om at oppdateringer er tilgjengelige. Dersom du benytter programmer din IT-avdeling ikke har
ansvar for, bruk automatisk oppdatering der det er mulig.
• Seriøse aktører, for eksempel
nettbanken, vil ALDRI be om
sensitiv informasjon pr. e-post
Send aldri sensitiv informasjon
med e-post. Dette gjelder kredittkortnummer, PIN-koder og passord, påloggingsinformasjon og
fødsels- og personnummer. En
seriøs aktør vil aldri be om dette.
Om du likevel er usikker, ta en
Marius Jensen,
avdelingsleder
Intility Servicedesk
telefon til den aktuelle aktøren, for
eksempel nettbanken. Dette vil
raskt klarlegge om du er blitt utsatt for phishing eller ikke.
• Har URL-feltet i nettleseren
hengelås? Sjekk at det er sikkerhetslås i nett­
adressefeltet på nettbanksiden,
eller annen side hvor du skal oppgi
sensitiv informasjon, før du oppgir
brukeridentitet og koder for pålogging. • Vær skeptisk til e-post som inneholder lenker Det er lett å forfalske e-post som
leder til falske internettsider som
har til hensikt å lure fra deg sikkerhetskoder, passord eller kortinformasjon. IKKE klikk på linken,
men oppsøk den aktuelle aktørens
nettsider ved å skrive inn URL-en
til nettstedet i nettleseren din.
Dersom de er utsatt for et svindelforsøk, for eksempel ved phishing,
vil de som regel ha informasjon
om dette på nettstedet.
• Vær kritisk til nedlasting fra
ukjente kilder
Gratisprogrammer, skjermsparere
og fildelingstjenester smitter ofte
med virus eller annen ondsinnet
programvare.
• Vær deg bevisst hvilke avsendere
du besøker på nett
Surfing på useriøse nettsider øker
sannsynligheten for uønskede ting
på PC-en din.
03:2013 > Side 21
Flere endringer i
bokføringsreglene
I juni kom en ny forskrift som medfører omfattende
endringer i bokføringsforskriften. Endringene angår alle
bokføringspliktige.
Krav til spesifisering av merverdiavgift
Det er nå presisert at inngående og
utgående merverdiavgift skal kunne
spesifiseres pr. transaksjon i kontospesifikasjonen.
Kravene til spesifikasjon av merverdiavgift er endret slik at det nå er tilstrekkelig at den kun viser grunnlaget for
inngående og utgående avgift. Dette
skal vises pr. termin og spesifikasjonen
skal vise beløp pr. konto og totalt.
Eventuelle forskjeller mellom beregnet
grunnlag i henhold til kontospesifikasjonen og innberettet avgiftsgrunnlag
skal vises i spesifikasjonen, spesifisert
pr. transaksjon for hver avgiftssats.
Angivelse av motpart i kundeog leverandørspesifikasjon
Fra før foreligger et krav om å spesifisere motpart i den bokføringspliktiges
kunde- og leverandørspesifikasjon ved
kontante salg og kjøp når vederlaget
utgjør mer enn kr 40 000 inklusive
mva. Det er nå presisert at dette gjelder kun når det betales med kontanter, dvs. i motsetning til betaling med
betalingskort. Det gjelder også når
varen eller tjenesten er beregnet for
videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse, med unntak for de tilfellene
hvor det ikke er krav om å angi kjøper
i salgsdokumentet. Se omtale av unn­
taket i neste punkt.
Bokføringspliktige som i hovedsak
selger kontant, har, som et alternativ
Side 22 > 03:2013
til å utarbeide kundespesifikasjon,
anledning til å spesifisere kontantsalg
ved å fremlegge kopier av salgsdokumentasjonen ordnet pr. kunde. Av
praktiske hensyn har denne gruppen
fått anledning til å spesifisere unntaksvise kredittsalg på samme måte.
Tilfeldige kjøp og salg kan spesifiseres
på henholdsvis felles leverandørkonto
og felles kundekonto med relevante
identifikasjonskoder slik at opplysningsplikten kan ivaretas. For bok­
føringspliktige med mange og tilfeldige kunder kan det være upraktisk og
til dels arbeidskrevende med egen spesifikasjon for hver kunde. Det samme
antas å gjelde når den bokføringspliktige har kjøp fra mange tilfeldige eller
sporadiske leverandører. Unntaks­
bestemmelsen tar sikte på tilfeller med
betydelig omfang, dvs. når utarbeidelse av særskilte spesifikasjoner er
særlig arbeidskrevende, og den kun er
ment å gjelde for bokføringspliktige
som har etablert systemer og gode
kontrollrutiner for oppfølging av ford­
ringer og gjeld som føres på felles
konto.
Angivelse av kjøper i salgsog kjøpsdokument
Selger trenger ikke å angi kjøper ved
kontantsalg fra detaljist. Dette gjelder
likevel ikke når kjøper er bokføringspliktig, herunder når en ansatt kjøper
BETALINGSKORT: Kravet til angivelse av
kjøper gjelder bare når det ikke er betalt med
den bokføringspliktiges betalingskort.
Rådgiver regnskap
Ingjerd Moen,
Revisorforeningen
på vegne av sin bokføringspliktige
arbeidsgiver, og varen eller tjenesten er
beregnet for videresalg eller som
direkte innsatsfaktor i produksjon
eller tjenesteleveranse, og vederlaget er
over kr 1000 inklusive merverdiavgift
eller hvor kjøpet gjelder drivstoff til
bruk i person- eller varetransport. Det
som her er nytt, er grensen på kr 1000
og presiseringen om ansattes kjøp på
vegne av sin bokføringspliktige
arbeidsgiver. Dersom man ikke blir
pliktig til å påføre kjøpers navn på
DATERING: Salgsdokument som utstedes
innen de femten første virkedager i måneden,
kan angi siste dato i foregående måned som
dokumentasjonsdato, forutsatt at varen eller
tjenesten er levert på dette tidspunktet.
salgsdokumentet, plikter man heller
ikke å påføre dette i kundereskontro,
jf. over.
For en bokføringspliktig kjøper skal
kjøpsdokumentasjonen i tillegg inneholde angivelse av kjøper når veder­
laget overstiger kr 1000 inklusive
merverdiavgift. Tilleggskravet har
betydning for den bokføringspliktiges
kontantkjøp til andre formål enn der
varen eller tjenesten er beregnet for
videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse. Kravet til angivelse av kjøper er
lempet her ved at det kun gjelder når
det ikke er betalt med den bokføringspliktiges betalingskort.
Når kjøper ikke er angitt etter gitte
unntak, skal formålet med eller
bruksområdet for varene og tjenestene
klart fremgå av dokumentasjonen.
Bokføringsstandardstyret presiserer at
dersom dokumentasjonen på forhånd
inneholder tilstrekkelig informasjon
til at formålet/bruksområdet må forstås, trenger den bokføringspliktige
ikke å påføre ytterligere opplysninger,
etter deres mening. De nevner som
eksempel: En kvittering på kjøp av
kopipapir trenger ingen forklaring.
Det gjør derimot en regning som spesifiserer kjøp av mat. Dokumentasjonen skal dateres og signeres.
Dokumentasjon av kjøp som er lagt ut
av en ansatt i den bokføringspliktige
virksomheten, skal inneholde angivelse av kjøper (arbeidsgiver) når vederlaget overstiger kr 1000 inklusive
merverdiavgift. Når kjøper ikke er
angitt, skal den ansatte utarbeide og
signere en datert oppstilling som viser
hvilke kjøp som er foretatt. Formålet
med eller bruksområdet for varene og
tjenestene skal fremgå av dokumentasjonen. Også her gjelder kravet om å
påføre formålet selv kun hvis det ikke
er forklarende ut fra kjøpsdokumen-
tet. Dokumentasjonen skal forøvrig
være i samsvar med skattebetalingsforskriften.
Formidler
Det har kommet utfyllende regler ved
formidling. Når en formidler utsteder
salgsdokument til kjøper på vegne av
selger, skal en gjenpart av salgsdokumentet oversendes til selger. Formidler
kan likevel utstede avregning til selger
for dennes del av salget. Slik avregning skal for den enkelte selger inneholde de opplysningene som er angitt
i salgsdokumentet til kjøper.
Oversendelse av salgsdokument eller
avregning til selger kan unnlates dersom selger utsteder et særskilt salgs­
dokument til formidler, på grunnlag
av en skriftlig undertegnet avtale om
dette. Det skal fremgå av avtalen at
dette gjelder formidling, og avtalen
skal oppbevares av både selger og formidler. Selgers salgsdokument skal
tydelig merkes «FORMIDLING –
IKKE KJØPSDOKUMENTASJON»
og ha en henvisning til avtalen. Dette
for å motvirke risikoen for brutto­
føring hos formidler.
Bokføringspliktige med få
­transaksjoner
Grensen for at selskaper skal anses å
være bokføringspliktige med få transaksjoner, er økt fra 300 til 600 bilag
pr. år. Denne gruppen skal ajourføre
regnskapet senest innen fristene for
pliktig regnskapsrapportering, men de
er unntatt fra regelen om ajourføring
minst hver fjerde måned.
Datering og utstedelse av salgsdokument
Det har kommet en lemping i reglene
om datering av salgsdokument. Salgsdokument som utstedes innen de femten første virkedager i måneden, kan
angi siste dato i foregående måned
som dokumentasjonsdato, forutsatt at
varen eller tjenesten er levert på dette
tidspunktet. Bestemmelsen gjelder
tilsvarende ved utstedelse av dokumentasjon for uttak. Det er en kjent
problemstilling for de næringsdrivende at når det for eksempel ble fakturert 5. januar for varer og tjenester
levert i desember foregående år, medførte det at salgsdokumentet skulle
dateres 5. januar og bokføres med
dato 5. januar hos både selger og
03:2013 > Side 23
k­ jøper, med virkning for innrapportering av merverdiavgift. Regnskapsmessig og skattemessig hører imidler­
tid transaksjonen hjemme i en annen
periode. Dette førte igjen til at det
måtte foretas en rekke regnskapsmessige periodiseringer for å få regnskapet i samsvar med regnskapsloven og
skatteloven. Forskriftsendringen løser
dette problemet, forutsatt at varen
eller tjenesten er levert.
Det er tatt inn en forklaring til hva
som menes med dokumentasjonsdato;
dokumentasjonsdato er dato for utstedelse av dokumentet med mindre
annet følger av denne forskrift.
Det har også kommet en lempning
for utstedelse av salgsdokument vedrørende utleie av fast eiendom. Ved
utleie av fast eiendom hvor det utstedes salgsdokumenter på papir for flere
perioder på samme tidspunkt, kan
dokumentasjonsdato settes lik forfallsdato.
I dag er det vanlig praksis for denne
bransjen å utstede salgsdokumenter for
flere perioder samtidig. I stedet for
eksempelvis å utstede ett salgsdokument pr. utleieenhet for hver måned,
finner mange det hensiktsmessig å
utstede salgsdokumenter for hele året
under ett, med forskjellig forfallsdato.
Dato for utstedelse skal fremgå av
dokumentasjonen, noe som medførte
at utsteder i slike tilfeller måtte benytte
samme dato på samtlige salgsdokumenter, uavhengig av hvilken periode
de gjelder. Dette innebar samtidig at
både selger og kjøper måtte bokføre
alle dokumentene på samme dato, og
at eventuell avgifts­behandling dermed
ville skje på én avgiftstermin. For selger medførte dette et likviditetstap,
siden avgiften måtte innbetales på et
langt tidligere tidspunkt enn forfallstidspunktet. I praksis har man sett
eksempler på at selger i slike tilfeller
feilaktig har bokført salgsdokumentene med utgangspunkt i forfallsdato.
Løpende ytelser
Salg av ikke-avgiftspliktige tjenester
som leveres løpende til fast beløp pr.
periode, i henhold til skriftlig inngått
Side 24 > 03:2013
avtale, kan nå dokumenteres med
betalingsdokumentasjon og avtale.
Betalingsdokumentasjon skal i slike
tilfeller angi en referanse til avtalen.
Avtalen skal inneholde opplysninger
som kreves av et salgsdokument.
Dette kan for eksempel gjelde utleie
av fast eiendom til privatpersoner
hvor innbetaling og inntektsføring
skjer med bakgrunn i leieavtale.
Medlemskontingenter
Problematikken rundt utfakturering
av ikke-avgiftspliktige medlemskontingenter i ideelle organisasjoner har
mange sett på som komplisert. Dette
vil typisk gjelde årskontingenter, hvor
medlemmet står fritt til å velge om
medlemskapet skal fornyes og hvor
medlemskapet ses på som en støtte,
hvor motytelsen ofte bare er et informasjonsblad om organisasjonens aktiviteter mv. Dersom ikke alle kontingentene blir betalt, hvilket trolig vil
være det normale, blir ikke alle betalingsanmodningene bokført som inntekt. Da vil det heller ikke være mulig
å kontrollere om bokføringen av medlemskontingent er fullstendig ut fra
nummereringen av salgsdokumentet.
I disse tilfellene opptjenes inntekten
først på betalingstidspunktet, og bokføringen av medlemskontingentene
kan skje på dette tidspunktet. Som
følge av dette har det kommet en ny
regel. Ikke avgiftspliktig medlemskontingent som regnskapsmessig
anses opptjent på betalingstidspunktet, kan dokumenteres med betalingsdokumentasjon. Regelen er begrenset
til ideelle organisasjoner. Det stilles
gitte krav til betalingsdokumentasjonen.
Bygg og anlegg
I den nye forskriften har det kommet
flere endringer for denne bransjen.
Det er nå presisert at prosjektregnskapet skal inneholde prosjektkode. Det
skal foreligge et toveis kontrollspor
mellom prosjektregnskap og dokumentasjon av bokførte opplysninger
som inngår i prosjektregnskapet.
Fra før foreligger et krav om oppbevaring av opprinnelige timelister. Denne
oppbevaringsplikten gjelder ikke dersom følgende vilkår er oppfylt:
1.en bokføringspliktig har revisjonsplikt,
2.det ikke er tatt forbehold i revisjonsberetning for foregående
regnskapsår med hensyn til om
ledelsen har sørget for en ordentlig
og oversiktlig registrering og
dokumentasjon av regnskapsopplysninger, og
3.den bokføringspliktige har ikke
mottatt bokføringspålegg de siste
18 mnd.
Salgsdokument skal utstedes i samsvar med bygge- og anleggsarbeidets
fremdrift, senest innen en måned
etter utløpet av den alminnelige oppgaveterminen. En ny bestemmelse sier
at tilbakeholdt beløp (innestående)
kan tas med i det salgsdokumentet
som utstedes i forbindelse med avslutningen av bygge- eller anleggsarbeidet. Ved bygge- og anleggskontrakter
hvor det ikke mottas delbetalinger,
kan salgsdokument utstedes senest en
måned etter at arbeidet er fullført.
Videre er det kommet en ny bestemmelse som sier at reglene vedrørende
lukking av regnskapsperioder gjelder
tilsvarende for bokførte opplysninger
som er nødvendige for utarbeidelse av
prosjektregnskap. Det er ikke nødvendig å utarbeide prosjektregnskap dersom opplysninger som er nødvendige
for å kunne utarbeide slike prosjektregnskap, oppbevares.
Sikkerhetskopiering ­
og fortegnelse
Reglene om sikkerhetskopi er utvidet.
Sikkerhetskopiering skal skje så ofte
som virksomhetens og transaksjonenes art og omfang tilsier og innen
ajour­holdsfristene. Sikkerhetskopien
skal oppbevares adskilt fra originalen.
Testing av sikkerhetskopien skal skje
minimum én gang i året.
Det skal også foreligge en fortegnelse
over regnskapsmateriale som er sikkerhetskopiert, hvor ofte sikkerhetskopiering gjennomføres og hvor
originalen og sikkerhetskopien opp­
Nå tilbyr Visma webløsninger
der kunden administrerer
fakturering, lønnskostnader
og utgiftsrefusjoner selv.
Hvor konkurransedyktig er ditt byrå?
Ta testen på:
visma.no/byra
bevares. Fortegnelsen skal oppbevares
i ti år etter regnskapsårets slutt.
Reglene om oppbevaringspliktig regnskapsmateriale, oppbevaringssted, oppbevaringstid, sikring og elektronisk
tilgjengelighet gjelder tilsvarende for
sikkerhetskopien som for originalen.
Personalliste
Loven og forskriften er utvidet med
nye bestemmelser om krav til personalliste for bransjene frisørvirksomhet
og skjønnhetspleie, serveringssteder og
bilverksteder og bilpleie. For serveringssteder gjelder kravet uavhengig
av om serveringsstedet har alkoholservering. Kravet gjelder også cateringvirksomhet, gatekjøkken eller annen
virksomhet hvor tilberedt mat mv.
bringes ut til kunden eller hentes på
forretningsstedet.
Personallisten skal gi en oversikt over
personer som arbeider i virksomheten,
herunder også ulønnet og innleid personale. Personallisten skal angi den
enkeltes navn og fødselsnummer eller
D-nummer. Personallisten skal for
hver arbeidsdag angi tidspunktet for
arbeidsdagens begynnelse og slutt, og
skal føres i umiddelbar tilknytning til
at arbeidet påbegynnes og avsluttes.
Personalliste kan føres manuelt eller
elektronisk. Regelen gjelder ikke for
bokføringspliktige der personalet kun
består av innehaveren, dennes ektefelle/samboer og barn under 16 år.
Regelen gjelder heller ikke bokføringspliktige der personalet kun består av
daglig leder som også er deltaker eller
aksjonær i foretaket, dennes ektefelle/
samboer og barn under 16 år.
Kravet om personalliste gjelder ikke
dersom den bokføringspliktige i
hovedsak driver virksomhet som ikke
omfattes av kravet til personalliste.
Skattedirektoratet vil om kort tid
komme med en melding som utdyper
hva som ligger i dette.
Hensikten med denne regelen er å få
bukt med stadig økende omfang av
svart arbeid. I Sverige har de sett en
betydelig positiv effekt av slike lister.
Opplæring av personell
– kontantsalg
Bokføringspliktige skal fra før av
registrere kontantsalg fortløpende på
kassaapparat, terminal eller annet
likeverdig system og dokumentere
kontantsalget ved summeringsstrimler
eller tilsvarende rapport. Ikke sjelden
avdekkes det at kassaapparatet brukes
i «opplæringsmodus» ved ordinært
salg til kundene, og at dette salget
holdes utenfor kassaoppgjørene. Nå
har det kommet krav om at all regi­
strering som har skjedd i forbindelse
med opplæring, skal dokumenteres.
Fra før foreligger også krav om daglig
utarbeidelse av daterte, nummererte
summeringsstrimler («z-rapporter»)
eller tilsvarende rapporter over opplysninger som er registrert på kassaapparat, terminal eller likeverdig system.
Rapportene skal angi korreksjonsposter med årsak, beløp og antall poster,
samt at det har kommet et tilleggskrav
om at disse rapportene også skal vise
registreringer i forbindelse med opplæring. Dette kan skje enten ved at
opplysningene lagres i systemet, slik at
rapportene til enhver tid kan skrives
ut, eller ved at rapportene skrives ut
ved daglig opptelling av kassabeholdning.
Som med endringene gjort i 2012, er
også disse gjort etter forslag fra Bok­
føringsstandardstyret. Delrapportene
som forklarer endringene, er publisert
på www.regnskapsstiftelsen.no. Her
finnes også et lov- og forskriftsspeil
som viser alle endringene og henvisning til omtale i delrapportene.
Endringene trer i kraft 1. januar 2014
med virkning for regnskapsår påbegynt etter 31. desember 2013.
Agro Økonomi for AS - Regnskap, årsoppgjør,
ligningsskjema og Brønnøysundrapport
i ett og samme program
TIBE 13020
Markedets rimeligste løsning fra leverandør
med 5000 kunder og 25 års erfaring.
Side 26 > 03:2013
Apper for enklere
HMS- og HR-arbeid
App for HMS-arbeid
App for fravær
Nå kan alle i bedriften delta i HMS-arbeidet ved å bruke
sin egen mobil. Med Sticos Avviksapp kan alle ansatte
registrere avvik der de skjer. Du kan legge ved bilde eller
GPS-posisjon for avviket, og det vil automatisk registreres
i HMS-verktøyet i Sticos Personal. Enkelt å dokumentere
og lettere å følge opp.
I Sticos Personal får du full oversikt over fravær. Med den
nye fraværsappen blir det enklere å registrere og melde
inn alle typer fravær. Som personalansvarlig får du god
oversikt over sykefravær, reise, ferie, avspasering eller
permisjon i Sticos Personal. Raskt og effektivt!
Sticos Personal - et komplett HMS- og personalverktøy. Se www.sticos.no eller ring 07356.
Ko m p e ta n s e s e n t e r e t f o r r e g n s K a p, l ø n n o g p e r s o n a l
03:2013 > Side 27
gjør jobben lettere
Gaver til ansatte
Arbeidsgiver gir gjerne en påskjønnelse eller gave til
arbeidstaker i forbindelse med fødselsdag, jubileum, julegave eller
kanskje en påskjønnelse for arbeidsinnsatsen. Gaven eller
påskjønnelsen kan være skattefri eller utløse skatteplikt hos
arbeidstaker.
Hovedregelen er skatteplikt
Unntak fra skatteplikten
I utgangspunktet er alle fordeler
arbeidstaker får i tilknytning til sitt
arbeidsforhold å regne som skattepliktige ytelser. Skatteplikten gjelder
enten gaven gis i form av gjenstander,
tjenester, gavekort eller pengebeløp.
Arbeidsgiver skal foreta forskudds­
trekk og beregne arbeidsgiveravgift av
ytelsen. Verdien av gaven skal normalt
fastsettes på bakgrunn av hva det ville
ha kostet arbeidstaker å kjøpe tilsvarende vare eller tjeneste. Skatteplikten
inntrer også om gaven gis til den
ansattes nærmeste pårørende.
Det er imidlertid gjort unntak fra
skatteplikten for enkelte typer gaver,
forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
• gaven skal gis etter en generell ordning i bedriften, og
• gaven skal i utgangspunktet bestå av
en naturalytelse, det vil si at den skal
ytes i annet enn betalingsmidler.
• Gaven er innenfor gjeldende beløpsgrenser, se punktene under.
Gavekort som ikke kan veksles inn i
penger, likestilles med en natural­
ytelse. Det samme gjør gaver som i
utgangspunktet består av penger, men
AnledningBeløpsgrense
25, 40, 50 eller 60 års tjenestetid i bedriften
8 000
– gullklokke med inskripsjon
12 000
Bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25.
3 000
Bedriften har bestått i 50 år eller i et antall år som er delelig med 50. 4 500
Mottakeren gifter seg eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år. 3 000
Mottakeren går av med pensjon eller slutter av annen grunn
etter minst ti år i bedriften.
3 000
Side 28 > 03:2013
Rådgiver Marit
Ingvaldsen Risvaag,
Sticos
hvor den ansatte leverer kvittering for
kjøp av gave til arbeidsgiver.
Skattefritaket omfatter gaver til både
ansatte i virksomheten og virksom­
hetens styremedlemmer.
Fødselsdag og jubileer
Fødselsdager eller jubileer er anledninger som ofte markeres med en
oppmerksomhet. Forutsatt at vilkårene nevnt ovenfor er oppfylt, er det
satt følgende rammer og beløpsgrenser
for skattefrie gaver:
Dersom virksomheten praktiserer
andre runde år for tjenestejubileum,
kan det skattefritt gis gaver ved disse
anledningene i stedet for de ovennevnte. Forutsetningen er at jubileene
trer i stedet for og for øvrig kan sammenlignes helt ut med de som er
nevnt ovenfor, f.eks. at man ikke markerer 25 års tjenestetid, men 30 års
tjenestetid tradisjonelt i bedriften.
Skattefritaket gjelder ikke for jubileum under 25 år (f.eks. 20 års tjenestetid i bedriften) og ikke for gaver
som gis oftere enn antydet ovenfor.
Gaver kan gis etter flere alternativer
til samme ansatte i samme år. Selv om
gaver som nevnt er skattefrie for
arbeidstaker, kan arbeidsgiver likevel
kreve fradrag for slike gaver.
Julegaver og andre mindre gaver
i løpet av året
Arbeidsgiver gir gjerne de ansatte en
julegave eller andre små oppmerksomheter i løpet av året. Denne typen små
gaver er skattefrie for ansatte dersom
arbeidsgivers utgifter i løpet av inntektsåret ikke overstiger 1000 kroner
pr. ansatt. Forutsetningen for skattefritaket er at arbeidsgiver ikke krever
skattemessig fradrag for kostnadene,
samt at gaven gis etter en generell
ordning i virksomheten og består av
annet enn et pengebeløp. Overstiger
verdien av gaven beløpsgrensen på
kr 1000, skattlegges det overskytende.
Blomster, konfekt og andre
­bagatellmessige gaver
Det kan også være naturlig å markere
andre anledninger med en oppmerk-
somhet til arbeidstaker, for eksempel
ved dødsfall, barnefødsler o.l. Ofte
markeres denne type anledninger
med en oppmerksomhet som blomster, konfekt eller en flaske vin. Slike
gaver av bagatellmessig verdi vil normalt ikke bli ansett som skattepliktig
for arbeidstaker.
Premie for forslag
Arbeidsgiver kan gi arbeidstaker premie for forslag til forbedringer av
organisasjonen og arbeidsmetoder i
bedriften. Grensen for skattefri premie er i disse tilfellene 2500 kroner
pr. år. Premie ut over dette i samme
inntektsår skattlegges for det overskytende. Også her må premien bestå av
annet enn penger og den må gis etter
en generell ordning i virksomheten.
Ny app: NAV Sykefravær
Appen gjør det enklere for små og
mellomstore virksomheter å følge opp
sykmeldte medarbeidere og over­
holde fristene i oppfølgingsarbeidet.
Den kommer også i Android-versjon.
Appen er laget for ledere med ansvar
for oppfølging av sykmeldte med­
arbeidere.
«NAV Sykefravær» inneholder:
–H
uskeliste over lovpålagte opp­
følgingspunkter med informasjon
om tidsfrister og hvem som har
ansvaret.
–E
t varslingssystem som gir påmin­
nelser underveis. Den varsler
om alle kommende aktiviteter for
sykmeldte medarbeidere to uker før
Registrering i Foretaks­registeret
innen årsskiftet
Foretaksregisteret har satt frister
for når meldinger må sendes inn
for å bli registrert før årsskiftet. For
raskere saksbehandling og enklere
signerings­krav oppfordrer Brønnøy­
sundregistrene til at samordnet regis­
termelding sendes inn elektronisk via
Altinn. Dette gjelder nå også meld­
inger om fusjon, fisjon, nedsettelse av
aksjekapital og melding om avvikling.
Melding om beslutning om fisjon,
­fusjon, kapitalnedsettelse eller
avvikling må være mottatt hos
Foretaksregisteret innen 20. oktober.
Gjennomføringsmeldinger og andre
meldinger innsendt elektronisk til
Foretaksregisteret etter 10. desember
kan være vanskelig å få registrert
­innen utgangen av året.
Gjennomføringsmeldinger og andre
meldinger på papirblankett som kom­
mer til Foretaksregisteret etter 30.
november, kan være vanskelig å få
registrert innen utgangen av 2013.
fristen går ut med en siste påmin­
nelse samme dag.
–T
ips og råd, blant annet om hvor­
dan arbeidsgivere kan forebygge
sykefravær og legge til rette for at
arbeidstakere som er sykmeldt kan
fortsette i arbeid.
Les mer på:
https://www.nav.no/Forsiden
Begrenser
­utsendingen
av papir ved
­nyregistrering
Enhetsregisteret har frem til nå
sendt ut brev med registerutskrift
til innsender som viser at enheten
er registrert. Noen dager senere
har de sendt et nytt brev med opp­
lysninger om bl.a. næringskode ut
fra den aktiviteten enheten utøver.
Fra 1. juli 2013 sender ikke lenger
Enhetsregisteret ut brev nummer to.
03:2013 > Side 29
Fettforbrennende
trening
Økt mengde kroppsfett er knyttet til en hel rekke risikofaktorer
for sykdom og økt dødelighet. Hvis vi ikke skal bry oss om hvordan vi
ser ut, bør vi i alle fall bry oss om hvor lenge vi skal leve og hvilken
livskvalitet vi ønsker å ha!
Overvekt og livsstilssykdommer er et
økende samfunnsproblem og mange
bør derfor redusere mengden kroppsfett av helsemessige årsaker. Andre
ønsker ganske enkelt å gjøre det for å
føle seg vel og se bra ut.
Uansett motiv – for å kunne nå målet
om mindre unødvendig fett på kroppen, er det viktig å vite hva som påvirker prosessene i kroppen.
I denne artikkelen skal jeg derfor forsøke å gi deg en forståelse av «fettets
verden» i kroppen vår og hvordan det
egentlig henger sammen. I lys av dette
vil artikkelen kanskje kunne bidra til
en større forståelse for hva din innsats
ved fysisk aktivitet betyr, hva du faktisk driver med og hvorfor. Det kan
kanskje vise deg vei i forhold til riktig
type trening og intensitet på treningen.
God lesning!
Side 30 > 03:2013
Fettforbrenning er i utgangspunktet
enkelt sa en klok mann til meg en
gang, og det har han nok rett i:
1.spis sunt
2.vær aktiv
3.fortsett
4.alltid
Fettfordeling
Det er av relativt stor betydning hvordan fettet fordeles i kroppen vår. En
såkalt android fettfordeling («mannlig»), med hovedvekten av fettet rundt
magen er den verste varianten og den
gynoide fettfordeling («kvinnelige»),
der fettet samles over lår og hofter, er
mindre ille. Dette er det som kalles
for eple- (android) og pære-(gynoid)
kropp.
Årsaken til at den androide anses som
farligere, er at den tyder på en stor
mengde intraabdominalt fett, bedre
sagt fett som samles rundt de indre
organene, og som kan gi høyere risiko
for hjerte- og karsykdommer.
Karine Sperre,
daglig leder og
personlig trener
Energika
BMI
BMI eller kroppsmasseindeks (KMI),
er i utgangspunktet en enkel måte å
estimere overvekt på, men metoden
har store svakheter dersom du har stor
muskelmasse. I og med at muskler
veier mer enn fett, vil vekten påvirkes
kraftig dersom du har en stor muskelmasse. Målingene kan derfor bli
kunstig høye uten at du har noen
risiko forbundet med overvekt. Du
skal være oppmerksom på at både
undervekt og overvekt er assosiert
med økende dødelighet og ekstremt
lav BMI kan i tillegg øke risikoen for
mage/tarmsykdom. Høy BMI øker
risikoen for blant annet reumatiske
lidelser, diabetes, høyt blodtrykk,
hjerte- og karsykdom, galleblæreproblematikk og mye annet.
En annen interessant målemetode er å
se på midje- og hoftemålet, da fettet
som ligger rundt magen er særlig skadelig for helsen. Både BMI og midje/
hofte-indekser er generelle metoder
Kikkut.no Bilde: Getty Images
1000 +
(Fyll inn tallet)
= NATT
Har du tallene, blir det alltid riktig.
Økonomisk programvare for profesjonelle brukere
Maestro leverer
programvare for
• Årsoppgjør
• Revisjon
• Skatt
• Konsern
• Klientadmin
• ASP
Kompliserte oppgaver blir enkle når du bruker
økonomisk programvare fra Maestro. Vi legger vekt på
brukervennlighet og fleksibilitet, og gir deg trygge og
effektive verktøy som er integrert med Altinn.
Kontakt oss på 02575 for visning og et godt tilbud!
Mer informasjon på www.maestro.no
Lett å mestre
Muskler og forbrenning: Med en
kilo ekstra muskler forbrenner du over
20 pizza Grandiosa hvert år.
Kort oppsummert deles BMI inn i seks kategorier, hvorav;
< 18,5 = viser til avmagring og undervekt
>18,5<24,9 = viser til normal vekt
>25
= viser til overvekt
>30 = viser til fedme (høy muskelmasse kan gi kunstig høyt resultat)
35–40 = viser til fedme grad 2
>40 = viser til ekstrem fedme
(BMI kan du regne ut ved å ta Vekt i kg/(høyde i m) x (høyde i m)
For eksempel: 60kg/1,65x1,65=23,88.)
for måling av overvekt og kan i noen
tilfeller gi store feil. Dette gjelder spesielt hvis du er veltrent. Menn bør ha
< 0,9 og kvinner < 0,8. Dette betyr at
midjemålet for menn maksimalt bør
være 0,9 av hoftemålet (0,8 for kvinner). Jeg har lært og erfart at en god
måte er å benytte seg av en såkalt kalipermåling for måling av fettprosenten. Kaliper er sannsynligvis en av de
beste og rimeligste metodene for å
måle fettprosenten, og dersom målingene utføres av en erfaren person, kan
feilmarginene være så små som 0,5 %,
noe som gir en meget nøyaktig målemetode.
Kaliperen ligner en stor
klype, og målingene utføres på opptil
11 ulike steder på kroppen.
Normale verdier ved bruk av fettprosent:
Menn
15–20 % – normal
20–25 % – Overvekt
>25 % – Fedme
Side 32 > 03:2013
Kvinner
20–25 % – normal
25–30 % – overvekt
>30 % – Fedme
Hormonelle fettfordelinger
De siste årene har det blitt påvist en
sammenheng mellom hormoner og
hvordan kroppen vår lagrer fett. Studier har vist at et høyt stressnivå og
dermed høyt kortisolnivå (stresshormon) blant annet forårsaker en høyere
andel fett på magen og at et høyt nivå
av østrogen medfører en høyere andel
fett rundt brystnivået.
Metabolisme
Hvis jeg spør et utvalg mennesker om
hva de tror forbrenner kalorier, får jeg
i stor grad at svaret er fysisk aktivitet.
Faktum er at fysisk aktivitet kun står
for 20–30 %, og at det er din grunnforbrenning som står for 60–70 % av
det totale daglige kaloriforbruket.
Den termiske effekten av mat står for
de resterende 10–15 %.
Joseph McCarthy, en av de fremste
forskere på fettforbrenning og metabolisme, sier at hver kilo muskler forbrenner 40–60 kalorier ekstra hver
dag, hver uke, hver måned, hele året
og resten av livet.
Fem kilo muskler
vil forbrenne ca. 300 kalorier hver
dag, noe som i løpet av et år tilsvarer
nesten 100 000 kalorier eller 1000
kyllingbryst, 1500 epler, eller over 100
Pizza Grandiosa hvert år.
I et «forbrenningsøyemed» har vi derfor tre målsetninger:
1.Forbrenne flest mulig kalorier; øke
muskelmassen
ved styrketrening
2.Forbrenne flest mulig kalorier
under trening; intensive intervaller
3.Forbrenne flest mulig kalorier ved
hjelp av matens termiske effekt;
spis oftere og spis mat med høy
termisk effekt (proteinrik kost), og
husk at ingenting erstatter et sunt
kosthold!
Den hormonelle faktoren
Enkelt sagt kan vi si at jo lengre tid
den fysiske aktiviteten pågår, jo mer
kortisol og jo mindre testosteron og
veksthormon skilles ut av kroppen.
Kortisolet anses som et katabolt hormon som bidrar med å bryte ned
musk­ler, og sparer fett, mens testosteronet gjør det motsatte. En optimal
hormonbalanse er derfor en viktig
faktor i dette regnestykket.
Veksthormoner er et av de viktigste
fettforbrennende hormonene og
reduksjonen av dette er trolig en av
årsakene til økende fettmengde ved
økende alder.
Forskning viser at
mengden veksthormon påvirkes av
melkesyreproduksjonen. Det vil
enkelt si at jo mer melkesyre, jo mer
veksthormon. Jo mer veksthormon, jo
mer fettforbrenning. Fysisk aktivitet
bør derfor ta sikte på å frigjøre så mye
melkesyre som mulig. I treningsfysiologi snakkes det om TUT (Time
Under Tension) som den viktigste
faktoren for å oppnå effekt. I denne
typen trening bør TUT ligge mellom
40–120 sekunder for maksimal
effekt.
Høyintensiv trening
Det er flere grunner til at høyintensiv
trening ikke alltid er det mest optimale for oss. Det er ganske slitsomt
og ikke alle ønsker eller har motivasjonen til å trene med slik intensitet.
Ulike sykdommer eller tilstander kan
legge begrensinger for oss. eller det
kan være at du helt enkelt er ute av
form og ikke er «i stand» til å utføre
trening med en slik intensitet. Har du
høyt blodtrykk eller andre hjerte- og
kar­lidelser, bør du ikke utføre aktiviteter som medfører ytterligere kraftig
økning av blodtrykket.
Det har også blitt foreslått at overvektige mennesker har en dårligere evne
til å utnytte fett som energi og dermed vil forbruke større andel karbohydrater og sukker under aktivitet
enn slankere personer. Dette vil da
medføre at overvektige har en større
risiko for at blodsukkeret synker
under aktivitet, noe som kan medføre
svimmelhet og ubehag og dermed
gjør fysisk aktivitet ubehagelig. Overvektige mennesker bør derfor, i større
grad enn andre, delta i aktivitet med
lavere intensitet over en periode, til
kroppen blir «flinkere» til å utnytte
fett som energi.
Konklusjonen blir egentlig ganske
enkel. All trening fungerer! Er du en
som ønsker raskest mulig resultater, er
det ingen tvil om at høyere intensitet
er mer effektivt og dermed noe du bør
benytte dersom din fysiske form tillater det!
Styrketrening
Muskelmassen din er metabolsk aktiv.
Det vil si at den forbrenner kalorier,
også i hvile. Det er derfor et faktum
at mengden muskelmasse bestemmer
kaloriforbruket ditt! Jo mer muskler,
jo høyere forbrenning.
Ett kilo muskler forbrenner omtrent
50 kalorier ekstra pr. dag. Det virker
ikke som så mye, men hvis du fordeler
det ut over ett år, finner du at det
utgjør ca. 18 000 kalorier. Det inne­
bærer at du faktisk, alle andre faktorer
konstante, kan spise 18 000 kalorier
mer pr. år pr. kilo muskler. Her ser
man at fem kilo muskler, som faktisk
ikke gjør så stor kosmetisk forskjell,
VISSTE DU...?
at Bank2 hjelper kunder der andre banker ikke har mulighet?
at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalingsanmerkninger?
at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker?
at Bank2 både har privat - og bedriftskunder?
bank2.no - tlf: 24 13 20 60
03:2013 > Side 33
kan utgjøre 100 000 kalorier forbrent
pr. år, eller ca. 1500 epler, nesten 1000
kyllingfileter eller 2000 brødskiver. En
mann på 70 kg og som ligger i sengen
hele dagen, forbruker ca. 1650 kcal pr.
dag. Å spise og fordøye mat øker
energi­forbruket med 200 kcal eller
mer. Dersom samme mann ligger til
sengs hele dagen, men spiser, øker forbrenningen hans til ca. 1850 kcal. Sitter han i en stol hele dagen, spiser, men
ikke trener, så øker energiforbruket til
2000–2250 kcal. Deretter øker energiforbruket i takt med den aktiviteten
som utføres. Å gå i trapper krever for
eksempel 17 ganger mer energi enn å
sove. Menn har ofte mer muskler enn
kvinner, og dermed en høyere hvileforbrenning. Når vi blir eldre, mister vi
muskelmasse. Dette fører til lavere forbrenning i hvile. Hvileforbrenningen
din utgjør ca. 60–75 prosent av kaloriene du forbrenner hver dag.
Styrketrening er all aktivitet som
belaster kroppens muskler. For at det
skal kategoriseres som styrketrening,
bør det ligge over 30 % av 1 RM, det
vil si 30 % av den vekten du kan løfte
én gang. Og det spiller ingen rolle
om du løfter hunden din, barna eller
et par manualer!
Fordelen med styrketrening er at den
kan utføres inne, ute eller stort sett
hvor som helst. Den viktigste gevinsten er at den bygger og opprettholder
muskler – bedre sagt ditt reisverk! På
rene dietter har det vist seg at omtrent
50 % av vektnedgangen er muskelmasse, mens du ved styrketrening kan
se til at vektreduksjonen hovedsakelig
er fettmasse.
Muskler forbrenner som
nevnt kalorier, og en høy andel muskelmasse sikrer dermed en høy forbrenning. Alt dette kommer i tillegg
til den rent kosmetiske fordelen og
den forebyggende faktoren som sterkere muskler gir!
Side 34 > 03:2013
Trening for forbrenning handler om å
skape et høyest mulig kaloriforbruk
under aktiviteten, holde forbrenningen oppe så lenge som mulig og i den
grad det er mulig, opprettholde en
positiv hormonbalanse som hjelper
oss å nå våre mål. Et program som
inkluderer alle disse faktorene vil da
for eksempel inneholde:
1.Basisøvelser
2.Korte pauser
3.Styrketrening av kroppens største
muskelgrupper
4.Et intervallprogram til deg som er
relativt veltrent og i stand til å
utføre programmet, eller et roligere program til deg som er i dårligere form.
Den såkalte etterforbrenningen er en
viktig faktor i trening for fettforbrenning. Selv om det er omdebattert hvor
stor denne effekten egentlig er, er de
fleste autoriteter i dag enige om at
den er en viktig faktor for å forbrenne
mest mulig kalorier.
Etterforbrenningen, eller EPOC
(Excessive Post exercise oxygen consumption) ser ut til å ha to faser. En
fase som varer i mindre enn to timer
etter trening og en forlenget fase, som
kan vare i opptil 24 timer eller mer,
men som har mindre omfang med
hensyn til energiforbruk. Den siste,
forlengede etterforbrenningen, ser ut
til bare å oppstå hvis du trener med
relativt høy intensitet. Eksempelvis
ser det ut til at 60 minutters trening
med 60–70 prosent av makspuls gir
en etterforbrenning på knappe 12–25
kcal. Trener du derimot med høyere
intensitet (over 70 prosent av maksimal puls), vil du oppnå en høyere
grad av etterforbrenningseffekt. Jo
lenger du trener med høy intensitet, jo
større blir etterforbrenningen. Forhøyet forbrenning etter trening er
økning i kaloriforbruket utover normalt energiforbruk etter at du har
trent. Etter å ha trent og brukt mye
energi, klarer ikke kroppen å omstille
og nedjustere energiproduksjonen
umiddelbart etter at treningen er
slutt. Forskningsresultater antyder at
du kan forvente etterforbrenning
(3–24 timer) hvis du trener med
moderat intensitet i mer enn 50
minutter, eller med høy intensitet i
over 6 minutter.
Vi kan skylde på lav forbrenning når
vi legger på oss, men sannheten er at
kroppen stort sett balanserer forbrenningen for å møte våre behov. Stort
sett skyldes vektøkning at vi inntar
flere kalorier enn kroppen vår klarer å
bruke. For å gå ned i vekt må vi innta
færre kalorier enn vi bruker, bruke
mer kalorier enn vi inntar, eller –
kanskje helst – kombinere dette. Forbrenningen vår øker – eller reduseres
– i takt med vårt aktivitetsnivå.
Mange tenker kanskje at det å ha lav
forbrenning kan tilskrives flaks eller
uflaks, eller at det har medisinske
årsaker. Det er imidlertid sjelden
medisinske årsaker til lav forbrenning.
Sykdommer som derimot kan føre til
lavere forbrenning, er Cushings syndrom – overaktivitet i binyrebarken,
eller lavt stoffskifte – det vil si nedsatt
funksjon i skjoldkjertelen.
Lykke til 
Kilder: Espen Arntzen, Norsk Helse­
informatikk, Joseph McCarthy 2008,
Tremblay A, Simoneau JA, Bouchard:
Impact on exercise intensity on body
fatness and skeletal muscle metabolism
1994, Siri Marte Hollkim, Halvor
Lauvstad.
Skal du kjøpe en bedrift, trenger hjelp med regnskap og skatt eller planlegger generasjonsskifte?
Vi har kompetansen.
Revisjon og attestasjonstjenester
Transaksjonsstøtte
• Ekstern (finansiell) revisjon
• Intern revisjon
•Borevisjon
• Attestasjoner til myndigheter
•Fusjon/fisjon/børsnotering
•Restruktureringer
• Finansiell due diligence
•Verdsettelser
• Sakkyndig redegjørelser
Regnskap og økonomi
• Regnskap, herunder IFRS
•Forretningsførsel
• Finansiering og budsjettering
• Management for Hire (regnskap/økonomi, controller og lignende)
Skatt- og avgiftstjenester
• Bedriftsbeskatning, personbeskatning og merverdiavgift
• Internasjonal skatt
•Generasjonsskifte
• Expatriate tjenester
Rådgivning
•
•
•
•
•
•
•
Strategi og analyse
Prosjekter
Risikostyring og intern kontroll
Prosessforbedring
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Gransking og misligheter
Management for Hire
* For noen av tjenestene er det uavhengighetsregler i
revisorloven som kan begrense omfanget og innholdet i
vår bistand til egne revisjonsklienter.
Oslo
Grant Thornton Revisjon AS
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Oslo
Grant Thornton Consulting DA
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Tlf. 22 20 04 00
Faks.22 20 04 10
Tlf. 22 20 04 00
Faks.22 20 04 10
e-post: [email protected]
e-post: [email protected]
Oslo
Grant Thornton Law advokatfirma DA
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Trondheim
Grant Thornton Revisjon AS
Fjordgata 43
N-7010 Trondheim
Tlf. 22 20 04 00
Faks.22 60 28 00
Tlf. 73 10 24 10
Faks.85 23 30 83
e-post: [email protected]
e-post: [email protected]
Ved endringer i abonnementet, ta kontakt med Grant Thornton på tlf. 22 20 04 00 eller epost: [email protected]