Transcript Klikk her - Vesterålskraft

Lokal energiutredning 2013
for
Øksnes kommune
Siste revisjon: 19.12.2013
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Innholdsfortegnelse
SAMMENDRAG .................................................................................................................... 3
1
UTREDNINGSPROSESSEN .......................................................................................... 4
2
INFORMASJON OM KOMMUNEN................................................................................. 5
3
DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM ...........................................................................10
3.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ....................................................................................... 10
3.1.1 Elektrisitet generelt............................................................................................ 10
3.1.2 Sentralnett og regionalnett i Vesterålen............................................................. 11
3.1.3 Nøkkeltall og indikatorer – feil/avbrudd:............................................................. 14
3.1.4 Annen energi..................................................................................................... 15
3.2 STASJONÆR ENERGIBRUK ............................................................................................ 17
3.3 LOKAL ENERGITILGANG ................................................................................................ 19
4
FORVENTET UTVIKLING AV STASJONÆRT ENERGIFORBRUK .............................19
5
ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER ..........................................................................21
5.1 BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER .............................................................................. 21
5.2 KOMMUNAL BYGNINGSMASSE ....................................................................................... 21
5.3 FREMTIDIG ENERGIBRUK I KOMMUNEN ........................................................................... 23
5.3.1 Næringsarealer ................................................................................................. 23
5.3.2 Områder for utbygging, boliger .......................................................................... 23
5.3.3 Kommunale planer for egne bygg ..................................................................... 23
5.4 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER ................................................................. 24
5.4.1 Vannkraft .......................................................................................................... 24
5.4.2 Vindkraft............................................................................................................ 24
5.4.3 Vannbåren varme ............................................................................................. 25
5.4.4 Varmepumpe .................................................................................................... 25
5.4.5 Fjernvarme ........................................................................................................ 26
5.4.6 Spillvarme ......................................................................................................... 26
5.4.7 Biobrensel ......................................................................................................... 27
5.4.8 Avfall ................................................................................................................. 27
5.4.9 Solenergi........................................................................................................... 28
6
VEDLEGG .....................................................................................................................29
SIDE 2 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Sammendrag
Befolkningsutviklingen i Øksnes kommune har vist en svakt nedadgående trend i perioden
1995-2013, men samtidig øker antall fritidsboliger. Som følge av dette ser vi en svak økning i
husholdningskraft. I perioden 2009-2013 er det en beskjeden økning i folketallet i
kommunen.
Samlet stasjonær energibruk i perioden 1991-2011 er økende. Industrien i Øksnes har
generert et økende energiforbruk. Antall sysselsatte i tjenesteytende sektor har minket, noe
som gir minkende energiforbruk innen tjenesteyting.
Sårbarheten i forsyningen av Øksnes kommune er først og fremst knyttet til sårbarheten i
overliggende sentralnett i regionen, samt regionalnettet Lofotringen. Fra Sortland trafo
forsynes Øksnes via VK Netts regionalnett med doble linjer til Melrabben
transformatorstasjon. Utover dette er det god sikkerhet i høyspent og lavspent fordelingsnett
i kommunen.
Revidert Lokal energiutredning (LEU) 2013 er samkjørt med kommunens gjeldende Klimaog energiplan (KEP). Øksnes kommune har i samarbeid med Bø kommune utarbeidet en
felles "Energi- og klimaplan", som ble offentliggjort i 2010.
SIDE 3 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
1 Utredningsprosessen
Som områdekonsesjonær skal Vesterålskraft Nett AS (VKN) utarbeide en lokal
energiutredning (LEU) for hver kommune i sitt konsesjonsområde, og oppdatere og
offentliggjøre denne hvert annet år. Energiutredningene er et virkemiddel NVE har innført for
å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.
Målet med utredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk
og alternativer på dette området. NVE ønsker at kommunene skal kunne bruke
energiutredningene som en informasjonskilde i sitt planarbeid.
Førsteutgaven av utredningen forelå i 2004. Dette er en oppdatering av energiutredning fra
2010. Det er innhentet oppdatert informasjon fra blant andre Vesterålskraft Produksjon AS,
Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og kommunen.
Oppdatering av energiutredningen for 2013 er utført av COWI AS på oppdrag fra
Vesterålskraft Nett AS.
Siden forrige utgave av lokal energiutredning ble laget, har Øksnes kommune i samarbeid
med Bø kommune utarbeidet en felles ”Energi- og Klimaplan 2010-2020”, som er forankret
som en del av kommunedelplan i begge kommunene.
Revisjon av ”Lokal energiutredning 2013” er derfor både i prosess og innhold samkjørt med
kommunens utarbeidelse av KEP gjennom utveksling av informasjon. Det legges til grunn at
fremtidig revisjon av LEU så langt som mulig skal skje i tilknytning til fremtidig revisjon av
kommunens klima- og energiplan.
Ved eventuelle spørsmål og/eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes:
Organisasjon
Vesterålskraft Nett AS
Øksnes kommune
Navn
Øistein Nilssen
Einar Ellingsen
Telefon
76 11 25 00
76 18 50 00
SIDE 4 AV 38
E-post
[email protected]
[email protected]
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
2 Informasjon om kommunen
Beliggenhet
Øksnes kommune ligger i regionen Vesterålen
i Nordland fylke. Tradisjonelt har næringslivet i
kommunen vært basert på primærnæringene –
spesielt fiskeriene. Fiskeindustri og annen
næringsvirksomhet tilknyttet fiskeriene,
fiskeoppdrett og reiseliv er viktige sektorer for
næringslivet i kommunen.
Kommuneadministrasjonen er lokalisert til
tettstedet Myre sentralt i kommunen.
Befolkning
Øksnes kommune hadde pr 1. Januar 2011
Figur 2.1 Oversiktskart
4.472 innbyggere. Størstedelen av innbyggerne (ca. 2.850) er bosatt i tettstedet Myre.
Andre viktige samfunn er Alsvåg øst for Myre og fiskeværet Stø helt nord i kommunen.
Befolkningsutviklingen i Øksnes er negativ fra 1995 til 2013, men fra 2009 til 2013 har det
vært en lav økning i innbyggertallet. De siste fire årene (2009-2013) har
befolkningsutviklingen vist en økning på 1,2 %, men samlet sett gjennom de 18 siste årene
(1995-2013) har befolkningsutviklingen vist en nedgang på ca. 6,6 %.
Dette gjenspeiler en positiv trend i befolkningsutviklingen i Vesterålen.
Befolkningsreduksjonen ser ut til å minke gjennom de siste årene, og siden 2009 har det
vært en økning i innbyggertallet samlet sett i Vesterålen.
Kommune
1995 ant.
pers.
2009 ant.
pers.
2013 ant
pers.:
Endring i %
2009/2013
4472
Endring
ant pers.
2009/2013:
54
Øksnes
kommune
Bø
kommune
Lødingen
kommune
Hadsel
kommune
Andøy
kommune
Sortland
kommune
Vesterålen
4790
4418
3530
2838
2654
-184
-6,5
2674
2242
2220
-22
-1,0
8639
7950
8050
100
1,3
6211
5034
5024
-10
-0,2
8784
9732
10082
350
3,6
34628
32214
32502
288
0,9
Figur 2.2 Befolkningsutvikling
SIDE 5 AV 38
1,2
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Figur 2.3 Befolkningsendring - aldersfordelt
Øksnes har opplevd en sterk reduksjon i antall barn 0-15 år og i antall personer i aldrene 2059 år. Kombinert med en økning i gruppen 16-19 år og personer eldre enn 60 år er
befolkningsendringen relativt jevn.
Næringsliv
Fiske, fiskeindustri og oppdrett er de dominerende næringer i Øksnes kommune.
Kombinasjonen gunstig beliggenhet i forhold til rike fiskefelter og tilgang til skjermede
fjordbasseng med ren sjø har naturlig medført at fiskeri- og havbruksnæringen er
krumtappen i næringslivet i Øksnes. En stor del av arbeidskraften i kommunen er beskjeftiget
med fiske-, fiskeindustri og havbruk.
Tilreisende fiskefartøyer fra Finnmark til Rogaland finner det formålstjenlig å benytte
havnene på Myre, Stø og Alsvåg som utgangspunkt for vinterfiske på grunn av kort avstand
til fangstfeltet i forbindelse med skreiens gytevandring langs yttersida av Vesterålen.
I Øksnes er det registrert en stor kystflåte inklusive flere havgående fartøyer. På Myre,
Alsvåg og Stø tas råstoffet hånd om av teknologisk høyt utviklede fiskeindustribedrifter. Den
største industrivirksomheten i Øksnes er Biomar, fôrfabrikk for oppdrettsnæringen, lokalisert
til Myre havn. Bedriften sysselsetter 85 faste ansatte i tillegg til 5 lærlinger og et varierende
antall sesongarbeidere.
SIDE 6 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Næringslivet i Øksnes består for øvrig i stor grad av mindre bedrifter. Hoveddelen av
bedriftene finnes innenfor:
•
Fiskeri og oppdrett
•
Landbruk
•
Servicenæring
•
Produksjonsbedrifter
•
Kommunale tjenester og administrasjon
Følgende figur viser utvikling i sysselsetting etter bosted og sektor i Øksnes kommune i
årene 2000 – 2012:
Figur 2.4 Sysselsetting
I alt var det 2.189 sysselsatte etter bosted i Øksnes kommune ved utgangen av år 2012.
Antall sysselsatte i Øksnes kommune har gjennom hele perioden 2000 – 2012 økt med kun 6
sysselsatte.
Den største prosentvise nedgangen i årene 2000-2012 finner vi i sektorene;
Jordbruk, skogbruk, fiske: -32,42 %
Undervisning: -16,67 %
Sekundærnæringer: -12,52 %
Den største prosentvise økningen finner vi i sektorene:
Varehandel, hotell og restaurant osv.: +26,33 %
Helse- og sosialtjenester + 42,23 %
SIDE 7 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Klimatiske forhold
Øksnes kommune har typisk kystklima med relativ varm sommer og mild vinter. Figuren viser
hvordan normaltemperaturen utvikler seg over året. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 3,9
gr. C og gjennomsnittlig nedbør i løpet av et år er 1380 millimeter.
Figur 2.5 Klimatiske forhold
Klimautslipp
Statistisk sentralbyrå har tidligere publisert statistikk over utslipp av klimagasser for hver
kommune. Denne statistikken er nå opphørt, og derfor har det ikke vært mulig å kunne
oppdatere statistikk over klimautslipp. Statistikk nedenfor er derfor lik som for forrige utgave
av LEU1.
Alle utslipp er omregnet til 1000 tonn CO2-ekvivalenter. For Vesterålen kan utviklingen i
utslipp av klimagasser illustreres i følgende figur:
Figur 2.6 Klimautslipp i Vesterålen
1
Kilde SSB, Statistikk 03550 (opphørt, ikke tilgjengelig)
SIDE 8 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Vi ser av figuren på forrige side at utslippene øker for alle kommuner i Vesterålen. Den
relative økningen er høyest i Øksnes kommune og lavest i Bø kommune. Økningen i Øksnes
er fra 14.000 tonn til 18.000 tonn. Denne økningen tilsvarer 28,6 %.
Figur 2.7 Klimautslipp i Øksnes
Vi ser av denne figuren at stasjonær forbrenning i industri har økt sterk i perioden. Dette
skyldes i all hovedsak utviklingen ved bedriften Biomar. Utslipp fra landbruket er redusert
gjennom perioden som følge av strukturendringer.
Andre viktige utslippskomponenter er utslipp fra kjøretøy.
SIDE 9 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
3 Dagens lokale energisystem
3.1 Infrastruktur for energi
3.1.1
Elektrisitet generelt
Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer:
Sentralnettet dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene. Spenningen
ligger på 420 kV, 300 kV og 132 kV. Grunnen til den høye spenningen er at det gir lavere tap
ved overføringen av kraft. Statnett SF eier ca. 90 % av sentralnettet.
Regionalnettet fører kraften fra sentralnettet og fram til transformatorstasjonen i
forbruksområdet. Spenningsnivået er fra 33 kV til 132 kV. Noe av regionalnettet eies av
Statnett, men mesteparten eies av de lokale anleggskonsesjonærene.
Distribusjonsnettet, også kalt fordelingsnettet, frakter elektrisiteten den siste strekningen
inn til forbruker. Høyspent fordelingsnettet har opp til 22 kV spenning, mens det lavspente
fordelingsnettet har en spenning på 230 V eller 400 V.
Figur 3.1 Kart over forsyningsområdet til VK Nett og tilstøtende verk
SIDE 10 AV 38
Lokal energiutredning 2013
3.1.2
Øksnes kommune
Sentralnett og regionalnett i Vesterålen
Sentralnettet i Vesterålen
Sentralnettet i regionen har sitt forsyningsmessige tyngdepunkt i indre Ofoten, med sterke
forbindelser sørover mot Kobbelv og Salten, nordover mot Indre Troms og østover mot
Ritsem og det øvrige svenske stamnettet. Fra Bjerkvik og Skjomen føres i alt tre 132 kV
ledninger mot Lofoten og Vesterålen. En av ledningene føres fra Skjomen via Ballangen og
over Ofotfjorden til Kanstadbotn på Hinnøya. To av ledningene føres fra Bjerkvik til
Evenesmarka, der ei ledning føres via Kilbotn ved Harstad og fram til Hinnøy koblingsstasjon
nær Strand ved Sortland, mens den andre linjen går til Kanstadbotn.
Linjestrekket Kanstadbotn - Hinnøy utgjør «vestgrensen» for det som per i dag er innlemmet
i det felles sentralnettet i vårt område.
Lofotringen – et regionalnett med sentralnettfunksjon
Kanstadbotn transformatorstasjon og Hinnøy koblingsstasjon er forbundet med en 132 kV
ledning, som utgjør dagens «vestgrense» av sentralnettet.
Fra Kanstadbotn er det etablert en 132 kV ringforbindelse via Lofoten (Kvitfossen på
Austvågøya), Hadsel (Fiskebøl og Melbu på hver side av Hadselfjorden), Sortland trafo på
Sortland og tilbake til Hinnøy koblingsstasjon, på Hinnøysiden av Sortlandsundet (markert
med blå linjer, vestover).
Denne ringforbindelsen er kjent som ”Lofotringen”. Ringforbindelsen utgjør
hovedforsyningen av kraft til de lokale elverkene Lofotkraft, Trollfjord Kraft og Vesterålskraft.
I tillegg utgjør Lofotringen en sentral reserveforsyning for Andøy Energi (som har
hovedforsyning fra Hinnøy) og for Harstad by/Hålogaland Kraft (som har hovedforsyning fra
Bjerkvik via Kilbotn).
Statnett eier 132 kV ledningen Hinnøy – Sortland samt Sortland trafo, Trollfjord Kraft eier 132
kV linje Sortland – Hadselhamn – Melbu, og Lofotkraft eier 132 kV-forbindelsen Melbu –
Fiskebøl – Kvitfossen – Kanstadbotn. Disse ledningene er p.t. definert som regionalnett, men
et vedtak fra mai 2013 i Olje- og energidepartementet (OED) åpner for at Lofotringen kan gis
status som sentralnett dersom anleggene selges fra dagens eiere til Statnett SF.
Kartet nedenfor viser en faktisk situasjon fra 13. mars 2013, der et enkelt utfall (etter brann) i
forbindelsen mot Harstad nær Tjeldsundbrua gjorde at Harstad by/Hålogaland Kraft og
Andøy Energi måtte forsynes via Lofotringen. (Røde piler markerer forsyningsvei, mens
stiplet linje markerer utfalt eller nødutkoblet linje.)
Det viste seg at gjenværende forsyning ikke taklet presset, med påfølgende timer med
mørklegging av både Lofoten, Sør-Troms med Harstad og Ofoten med Narvik. (ref. lenker
under Vedlegg/Kilder)
SIDE 11 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Sårbarhet i Lofotringen: (N-1) - kriteriet
I fagkretser regner man med at N (et gitt antall) forsyningsveier til vanlig skal forsyne et
spesifikt område. Man krever normalt av systemet at forsyningen skal kunne opprettholdes
selv om én av disse forsyningsveiene bryter sammen (N-1 forsyningsveier skal også klare
hele forsyningen).
Statistikk fra Statnett viser at Lofotringen har godt over 3000 timer årlig (av årets 8760 timer)
der hele systemet er uten reserve, dersom en ledning i én av forsyningsveiene faller ut.
Tilsvarende er det ansett som kritisk at Bergens-området har i underkant av 2000 timer årlig
med manglende reserve i kraftsystemet.
Forsyningen til elverkene i Lofoten og Vesterålen er dermed blant de mest sårbare
elforsyninger i kongeriket, siden den i en betydelig andel av året ikke oppfyller N-1-kriteriet
for sikker elforsyning.
Regionalnett og distribusjonsnett tilhørende Vesterålskraft Nett AS
Vesterålskraft Nett AS er områdekonsesjonær og driver regional- og distribusjonsnettet i Bø,
Sortland, Øksnes samt deler av Kvæfjord kommune. Vesterålskraft Nett AS er tilknyttet
sentralnettet via Sortland transformatorstasjon, som igjen forsynes fra Lofotringen – men
hovedsakelig fra Hinnøy koblingsstasjon (sentralnettsavregning gjøres hovedsakelig mot
sentralnettspunktet Hinnøy kblst.). Vesterålskraft Nett AS leier kapasitet i regionalnettslinjen
fra Hinnøy koblingsstasjon til Sortland transformatorstasjon.
Sortland transformatorstasjon er hovedforsyningspunktet for VK Netts regionalnett på 66 kV
spenningsnivå. VK Nett sitt regionalnett står igjen for hovedforsyning til kommunene Bø og
Øksnes, via transformatorstasjonene Reinshaugen og Steine i Bø kommune og Melrabben i
Øksnes kommune. Hver av disse forsyner igjen det høyspente distribusjonsnettet (22 kV) i
de respektive kommunene. I tillegg er det også en 66 kV regionalnettslinje som forsyner
Hinnøysiden i Sortland samt deler av Kvæfjord kommune. Dette skjer via
transformatorstasjonen Sortlandsund (66/22 kV), plassert nær Sortlandsbrua, på
Hinnøysiden.
Høyspentnettet tilhørende VK Nett (regional- og distribusjonsnett) har en samlet utstrekning
på ca. 840 km, og har tilknyttet 697 nettstasjoner. Lavspentnettet har en utstrekning på ca.
1.130 km, og forsyner ca. 11.800 offentlige og private elektriske anlegg.
Høyspent og lavspent nett i Øksnes kommune
Regionalnett
VK Nett fikk rundt år 2000 bygd en ny 66 kV regionalnettslinje til Melrabben, samtidig som
den gamle linjen fra 1963 ble beholdt parallelt med den nye. Selv om innkobling av den
gamle linja baseres på manuelle operasjoner som innebærer utrykning til anleggene,
representerer gammel-linja en svært viktig reserve i en gitt feilsituasjon.
SIDE 12 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Vel så viktig er det å kunne opprettholde forsyning til bl.a. fiskeindustri og andre sentrale
samfunnsfunksjoner når hovedforsyningen («nylinja») planmessig må kobles ut for
vedlikehold år om annet.
Hovedforsyningen over Melrabben transformatorstasjon har de siste årene nærmet seg sin
kapasitetsgrense for hovedtransformatorene. Med bakgrunn i ekspansive planer for
lokalsamfunn og industri i Øksnes, planlegger VK Nett for tiden å mer enn doble kapasiteten
over Melrabben transformatorstasjon. Utvidelsen planlegges gjennomført i løpet av 2014.
Distribusjonsnett
I Øksnes kommune består det høyspente distribusjonsnettet av en lett blanding mellom
luftlinje og kabel (22 kV). Utenfor tettbebygde strøk består det i all hovedsak av luftlinjenett
(22 kV).
Distribusjonsnettet (fordelingsnettet) i Øksnes kommune er i hovedsak forsynt fra Melrabben
transformatorstasjon. I tillegg kan to 22 kV-ledninger, den ene («Vik-linja») via Lifjorden mot
Alsvåg og den andre («Holmstad-linja») via Steinlandsfjorden, forsyne deler av Øksnes
kommune. Disse linjene kan i gitte situasjoner avlaste stasjonen på Melrabben, samt være
en reserve som kan forsyne deler av kommunen dersom hovedforsyningen (regionalnettet)
faller ut.
Distribusjonsnett er bygget opp som kombinert luftlinje- og kabelnett. I tettstedene er nettet
for det meste utført som kabelnett. Kapasiteten i lokalnettet er jevnt over tilfredsstillende og
nettbyggingen består hovedsakelig av gjeninvesteringer i bestående nett.
Det er tilstrekkelig linjekapasitet fra Melrabben og «støttelinjene» på 22 kV-nivå til å
opprettholde en god og stabil forsyning til de forskjellige forbrukstyngdepunktene i
kommunen (tettsteder og bygdesentra). Det er også gode muligheter for alternative
forsyningsveier i distribusjonsnettet, ved feil eller vedlikehold (såkalt «redundans»). Dette
gjelder spesielt kabelnett i tettbebyggelsen, men også i deler av luftlinjenettet. Enkelte
utpregede «fritidsboligområder» står foran opprusting av gamle nett fra 1940-60-tallet, men
nettet i Øksnes stort sett godt dimensjonert i forhold til dagens forbrukssituasjon.
Sårbarhet i elforsyningen i Bø kommune
Gitt at Lofotringen og VK Netts forsyning fram til Melrabben er intakt, er den øvrige
forsyningssikkerheten i Øksnes god. Sårbarheten for Øksnes kommune ligger derfor vel så
mye i den generelle sårbarheten for sentralnettet i regionen, samt Lofotringen (se avsnitt
foran), som utgjør hovedforsyning til Vesterålskrafts nett. Det finnes ikke vannkraftverk i
Øksnes, og med beskjeden kraftproduksjon i lokalnettet er lokalforsyningen avhengig av
forsyningen over sentralnettet. Ny vindkraft i området vil gi gode tilskudd til energibalansen i
området, men vindkraft krever kobling mot et strekt sentralnett for å kunne bidra. Av hensyn
til stabilitet i kraftsystemet vil man måtte koble bort vindkrafta, dersom man skal kjøre
lokalnettet forsynt kun fra lokale kraftstasjoner.
SIDE 13 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
3.1.3
Nøkkeltall og indikatorer – feil/avbrudd:
Avbruddstatistikken for 2012 er utarbeidet på grunnlag av innrapporterte data fra 132
nettselskap, ca. 129 444 rapporteringspunkt og ca. 2,77 millionar sluttbrukere.
Figur 3.2 Ikke levert energi 2012 (NVE)
En viktig del av oppfølging og regulering av leveringskvaliteten i Norge er
avbruddsrapportering fra nettselskapene og publisering av avbruddsstatistikk. NVE
publiserer hvert år avbruddsstatistikk for alle nettselskapene, fylkene og totalt for hele landet.
Statistikkene forteller blant annet om hvor mange avbrudd kundene hos hvert nettselskap har
opplevd og hvor lange avbruddene har vært. Avbruddstatistikkene ligger som vedlegg 2.
For 2012 var leveringskvaliteten i kommunen dårligere enn gjennomsnittstallet for fylket.
Langvarige avbrudd (Ikke Levert Energi):
Nordland fylke:
0,15 ‰
Vesterålskraft:
0,25 ‰
Gjennomsnittlig antall langvarige avbrudd per sluttbruker:
Nordland fylke:
2,62
Vesterålskraft:
4,40
Gjennomsnittlig avbruddsvarighet per sluttbruker:
Nordland fylke:
206,2 minutt
Vesterålskraft:
144,5 minutt
SIDE 14 AV 38
Lokal energiutredning 2013
3.1.4
Øksnes kommune
Annen energi
Fjernvarme er transport av varme fra et produksjonssted til en forbruker. Det er ofte varmt
vann som benyttes som transportmedium.
Vesterålskraft Produksjon AS har et fjernvarmeanlegg i Myre. Anlegget ble satt i drift ca.
1988, og overtatt av Vesterålskraft Produksjon AS i 2003. Anlegget ble fullrenovert og satt i
drift igjen i april 2005. Dette anlegget nytter sjøvarme som energikilde, og etterregulerer med
el og olje. Det er dimensjonert for ca 1,5 GWh. Oversikt over energikilder/installerte effekter:
•
Grunnlast Varmepumpe 400kW
•
Spisslast Elkjele 770kW, oljekjele 400kW
•
Samlet installert effekt varmesentral: 1570kW
Gjennomsnittlig leveranse i årene 2010-2012 er 1,1GWh/år.
Vannbåren varme er varmeanlegg der varmedistribusjonen skjer via varmt vann.
•
I Øksnes finnes næringsvirksomhet registrert som brukere av vannbåren varme fra
fjernvarmeanlegget. Oversikt over dette er vist i tabell 3.5 og figur 3.6.
SIDE 15 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
kWh
Type
Effekt (KW)
Energibehov Hovedveksler Tappevann
Myreheimen/Helsesenter
600 000
385
0
Rådhuset
300 000
150
0
Skolekvartalet
700 000
390
0
Videregående Myre
100 000
110
50
1 700 000
1 035
50
Tabell 3.5 Oversikt over forbruk og effekt for fjernvarme i Myre
Figur 3.6 Kart
over fjernvarme i
Myre, Øksnes
kommune, per
2012
DN65
DN65
DN100
DN40
DN100
DN 50
DN 125
DN100
Lysoepning 1,4x1,95
SIDE 16 AV 38
DN 50
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
3.2 Stasjonær energibruk
Data for energiforbruk er hentet fra SSB med unntak av elektrisitetsdataene som er hentet
fra Vesterålskraft Nett AS. SSBs tallmaterial går kun til 2009, og dermed er energibruk for
andre energibærere enn elektrisitet og fjernvarmeproduksjon framskrevet f.o.m. 2010. Tall
t.o.m. 2000 er hentet fra tidligere versjon av Lokal energiutredning og er temperaturkorrigert.
Dataene i dette kapittelet er fordelt på energibærer og brukergrupper, og er ikke
temperaturkorrigert. For framskrevet og temperaturkorrigert energibruk se vedlegg 2. I SSBs
statistikk er det ikke skilt mellom forbruk i fritidsboliger og forbruk i husholdninger.
Figur 3.2.1 Totalt energiforbruk i Øksnes
Energiforbruket i Øksnes har i perioden 1991 til 2011 økt med ca. 41 %. Denne økningen
skyldes i første rekke en meget sterk økning i forbruket av gass. Forbruket av biobrensel er
doblet i den samme perioden. Biobrensel brukes alt vesentlig i privat husholdning.
Elektrisitetsforbruket er relativt stabilt mens forbruket av oljeprodukter (fyringsoljer) er mer
enn halvert.
Figur 3.2.2 Energiforbruk husholdninger i Øksnes
Husholdninger står for ca. 39 % av det totale energiforbruket i Øksnes kommune. Forbruket
av biobrensel tilsvarende 7,6 GWh i 2011 antas alt vesentlig å være forbrenning av ved og
pellets.
SIDE 17 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Figur 3.2.3 Energiforbruk tjenesteyting i Øksnes
Energiforbruket innen sektoren tjenesteyting er redusert i perioden, og av figuren over ser vi
at redusering i bruk av elektrisitet er hovedårsaken til den samlede reduseringen.
Figur 3.2.4 Energiforbruk primærnæringer i Øksnes
Energiforbruket i primærnæringene er på et lavt nivå sammenlignet med andre sektorer i
kommunen, men har hatt en sterk økning i perioden.
Figur 3.2.5 Energiforbruk industri i Øksnes
Innen industrisektoren finner vi en sterk reduksjon av antallet ansatte samtidig som vi finner
en meget stor økning innen energiforbruket.
Økningen i gassforbruket avspeiler utviklingen ved bedriften BioMar.
SIDE 18 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
3.3 Lokal energitilgang
Det skjer ingen kraftproduksjon i Øksnes kommune utover fjernvarmeproduksjonen, se 3.1.2.
4 Forventet utvikling av stasjonært energiforbruk
Energiforbruket har en direkte sammenheng med befolkningstallet. Befolkningsutviklingen i
kommunen i perioden 1990-2009 samt befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
er fremstilt grafisk i Figur 4.1.
0,2000
Figuren illustrerer at Øksnes
kommune fram til 2025 kan miste ca
493 innbyggere eller ca 11 % av
befolkningen i 2010.
0,1500
Befolkningsutvikling i Vesterålen. Prognose 2010-2025 (2030)
Relativ utvikling.
0,1000
0,0500
0,0000
Innen 2025 kan det forventes at
drøyt 60 % av befolkningen i
Vesterålen bor i kommunene
Sortland eller Hadsel, eller – mer
nøyaktig – på aksen Sortland –
Stokmarknes. I øvrige områder og
kommuner i Vesterålen forventes en
gradvis nedgang i folketallet.
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2030
-0,0500
Lødingen
-0,1000
Hadsel
-0,1500
Bø
Øksnes
-0,2000
Sortland
Andøy
-0,2500
Vesterålen
Kilde SSB, aug 2009
Sortland etter alt MMMM, Øvrige etter alt LLML.
-0,3000
Figur 4.1 Folkemengde 1990-2009 og framskrevet 20102025
For Øksnes kommune kan dette også illustreres slik for perioden 2010-2025:
I følge denne prognosen kan det
forventes en betydelig reduksjon i
barnegruppene og i
ungdomsgruppene i perioden.
Også i ”etablerergruppen”
aldersgruppen 20-44 år vil
reduksjonen være stor. For
aldersgruppen voksne etablerte i
alderen 45-66 år vil reduksjonen
være mindre.
Befolkningsendring i Øksnes kommune i perioden 2010-2025.
Funksjonelle aldersgrupper. %-endring.
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
0-5 år
6-12 år
-10,0
13-15 år
16-19 år
20-44 år
45-66 år
67-79 år
80 år og
over
-20,0
-30,0
-40,0
-50,0
Figur 4.2 Folkemengde aldersfordelt framskrevet 2010-2025
i Øksnes
For aldersgruppene over 67 år (pensjonister) er den prognostiserte befolkningsutviklingen i
Øksnes positiv.
SIDE 19 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
I energiutredningen er det utarbeidet prognoser for stasjonært energiforbruk i kommunen
basert på føringer fra NVE. I revidert veileder fra NVE våren 2009 er det lagt klare føringer
for prognosen som er basert på følgende:
Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger
i kommunen holdes konstant
Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden
I Øksnes kommune er det registrert planer om 25 nye boligtomter, og 8 nye leiligheter som
omsorgsboliger.
Figur 4.3 Totalt energibruk i Øksnes med framskriving
Denne prognosen innebærer en økning i energiforbruket i Øksnes på 26,7 % i perioden 2012
– 2025.
SIDE 20 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
5 Alternative energiløsninger
5.1 Bakgrunn for valg av områder
Vurdering av alternative løsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det
forventes en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyvning til andre energibærere. Generelt
er det derfor nyttig å vurdere alternative energiløsninger for:
Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller der det er planlagt betydelig
bruksendring
Områder med betydelig netto tilflytning
Områder med forventet endring i næringssammensetningen
Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for
elektrisitet
Områder der en, ut fra kjennskap til dagens energibruk, forventer at det er et
potensial for betydelig energieffektivisering
Områder med lokale energiressurser
For Øksnes kommune er det mest aktuelt å gjøre vurderinger i forhold til de to siste
punktene, med fokus på potensial for energieffektivisering i kommunale bygg og mulighetene
for utnyttelse av lokale energiressurser.
5.2 Kommunal bygningsmasse
Kommunen har gjennom arbeidet med egen Energi- og Klimaplan fremskaffet informasjon
om bygningsmasse og energiforbruk, og det er basert på denne informasjonen utført
normtallsanalyse og der det har vært mulig er konkrete tiltak anbefalt.
Fig.5.1 Energiforbruk i kommunale bygg
NB! Se oppdatering av tabellen neste side.
SIDE 21 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Myre barne- og ungdomsskole ble omgjort til kombinert skole i 2011 med 1.-10. trinn. Figur
5.2 oppdateres med følgende arealer i bruk for skolen:
Myre 1.-10. trinn:
4925 m² (2450 m² nybygg, 2475m2 eksisterende bygningsmasse)
Adm. fløy og sløyd:
1775 m2
Aula og basseng:
1675 m² (Gulfløya og skolekjøkkenet revet i forbindelse med bygging)
Sum
8375 m2
Innenfor de fleste sektorer er det større muligheter for energieffektivisering, og de økte
prisene på energi de siste årene har medført større interesse for slike tiltak.
Enkle tiltak knyttet til driftsrutiner og adferdsendring vil ofte kunne gi store besparelser. Det er
ofte lønnsomhet også i ombygginger og investeringer i energibesparende utstyr.
Oppsummert omfatter de konkrete tiltak som energi-og klimaplanen omfatter og som har
relevans til energiutredningen følgende:
Potensiell reduksjon /
produksjon
Prosjekt:
Aktivitet:
Ansv.:
Klimagasser
Energi
Finansiering
Alsvåg
Etablering
Energileverandør
2,5 tonn.
+3
Energileverandør.
av
GWh
ENOVA
varmesentral
på Alsvåg
BioMar /
Gjenvinning
Myre
av kjølevann
Energileverandør
0
+1
GWh
Havn
Offentlige
Se pkt 5.5.
0
bygg
-2
GWh
SIDE 22 AV 38
ENOVA
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Gjennom denne handlingsplanen vil Øksnes kommune oppfylle sin målsetting om reduksjon
av klimagassutslippene samtidig som aktiviteten økes og produksjonen av ren energi til
storsamfunnet kan økes med ca. 4 GWh.
5.3 Fremtidig energibruk i kommunen
5.3.1
Næringsarealer
I oktober 2013 ble det vedtatt reguleringsplan for Kartnesbukta i Myre havn. Området er
utlagt til byggeområde industri. Det tillates oppført inntil 1500 m² BRA innenfor hele
planområdet.
5.3.2
Områder for utbygging, boliger
Det foreligger en vedtatt reguleringsplan for Langryggen II, et område som er regulert til
boligformål. Planen omfatter totalt 10 nye boligtomter. Området ligger inntil sentrumsområdet
Myre.
Det foreligger også en reguleringsplan for ca. 15 boligtomter i området på Sommarøy som
ligger i sentrumsområdet Myre/Sommarøy.
5.3.3
Kommunale planer for egne bygg
Det planlegges utbygging av ny omsorgsbolig med 8 leiligheter i Myre sentrum.
SIDE 23 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
5.4 Utnyttelse av lokale energiressurser
Enkelte områder egner seg spesielt godt for ulike lokale energikilder. Det kan være områder i
tilknytning til industri med spillvarme, områder nær sjøen eller på berggrunn, der
varmepumpe kan være aktuelt, eller områder med lokal tilgang på biomasse. Økt bruk av
gass kan være et alternativ til bruk av mineralolje. I områder nær ilandføringsstedene for
naturgass kan det være aktuelt å vurdere å ta i bruk denne energibæreren.
Områder med restavfall som i dag legges på deponi, kan også være aktuelle i forhold til
avfallsforbrenning, eller bioreaktorer for metanproduksjon. Også bebyggelse nær
avfallsdeponier med avgassing, kan være aktuelle varme- eller gassavtakere.
Dette kapitlet tar for seg mulige energikilder i Øksnes kommune.
5.4.1
Vannkraft
Vannkraft deles inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt
over 10 MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-,
mini- og småkraftverk.
I Øksnes kommune er det ingen kraftverk i drift. Det er ikke søkt NVE om konsesjon til å
bygge ut vannkraftverk i kommunen.
NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og 10
000 kW. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale
kostnader for de ulike anleggsdeler. Ressursoversikten angir mulighetene for småkraftverk i
hvert fylke i landet, og for hver kommune i fylkene.
Samlet potensial for småkraft i Nordland fylke er beregnet til 5281 GWh. Oversikt over
potensialet i Øksnes kommune er vist nedenfor:
NORDLAND
KOMM_NR NAVN
1868
Øksnes
Samlet Plan 1000-9999 kW 50-999 kW under 3 kr
1000-9999 kW under 3 kr 50-999 kW mellom 3-5 kr
1000-9999 kW mellom 3-5 krSUM potensial
Antall
MW
GWH
Antall
MW
GWH
Antall
MW
GWH
Antall
MW
GWH
Antall
MW
GWH
Antall
MW
GWH
0
0,0
0,0
0
0,0
0,0
0
0,0
0,0
2
0,4
1,5
0
0,0
0,0
2
0,4
1,5
Fig. 5.2 Potensial for småkraft i Bø kommune
5.4.2
Vindkraft
Vind er en energikilde som hovedsakelig brukes til
å produsere elektrisitet og bør plasseres på steder
hvor det er stabile vindforhold, og kostnadene for
tilknytning til overføringsnettet ikke er for store.
Det er foretatt utredninger for etablering av
vindkraft på Gisløya av Vesterålskraft Vind AS.
Foreløpig er planene lagt på is pga. kostnadsnivå.
SIDE 24 AV 38
Lokal energiutredning 2013
5.4.3
Øksnes kommune
Vannbåren varme
Myndighetene ønsker økt bruk av vannbåren varme og har satt som mål at innen 2010 skal
vannbåren varme fra fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme økes med 4 TWh på
landsbasis. Olje- og energidepartementet har også lagt frem en strategi for utbygging av
vannbåren varme. Hensikten er å bli mer fleksibel i forhold til valg av energikilde, samt å
redusere bruken av elektrisitet til oppvarming. I Norge øker bruken av vannbåren varme, og i
følge tall fra Enova var det i 2011 installert vannbåren varme i 47 % av de nybygde boligene.
Ulempen med vannbåren varme er høye kostnader, og i eksisterende byggmasse er det
derfor hovedsaklig i større offentlige og private bygg det kan være økonomisk interessant
med vannbåren varme. Det kan også være aktuelt i nye bolighus der byggeier er villig til å
betale ekstra for energifleksibilitet og komfort.
5.4.4
Varmepumpe
En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn,
jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjøvann er
optimalt.) Se illustrasjon av varmepumpe i Figur 5.3.
Figur 5.3 Illustrasjon varmepumpe (kilde: www.enova.no)
Internt i varmepumpen sirkulerer et kuldemedium. Dette mediet koker i fordamperen ved lav
temperatur. Under kokingen opptas varme fra omgivelsene som derved nedkjøles. Mediet
ledes gjennom en kompressor slik at trykket og derved også kokepunktet øker. I møte med
vannet fra sentralvarmeanlegget i huset, kondenserer så kuldemediet og avgir da all den
varmen det opptok under fordampingen og som det fikk tilført fra kompressoren. Trykket i det
flytende kuldemediet reduseres så over en strupeventil før mediet igjen koker i fordamperen.
SIDE 25 AV 38
Lokal energiutredning 2013
5.4.5
Øksnes kommune
Fjernvarme
Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien (varmen)
fra varmesentralen til forbruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen blir
for det meste benyttet til oppvarming av bygninger og varmtvann. Fjernvarmeanlegg kan
utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som blir utvunnet fra avfall, kloakk,
overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. En forutsetning er at forbrukeren har et
vannbåret system, slik at varmen kan overføres rundt i bygningen. Se figur 5.4
Figur 5.4 Illustrasjon fjernvarme (kilde: www.ffas.no)
Se for øvrig omtale foran av eksisterende fjernvarmeanlegg i Myre.
5.4.6
Spillvarme
En del av energien som industrien bruker, blir sluppet ut i form av oppvarmet vann
(kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer med flere hundre
grader.
Det er mange måter å utnytte spillvarmen på. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet
utnyttes ved hjelp av varmepumpe. Spillvarmen kan også utnyttes direkte til intern
oppvarming av bedrifter, eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg til nærliggende
boliger.
Kostnadene med å utnytte spillvarme knytter seg stort sett til rørnettet.
Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Det er kostbart
å transportere varme over lange avstander, og bør helst brukes innenfor en radius av 10km
fra kilden for spillvarme.
Det er registrert virksomhet i kommunene som avgir spillvarme egnet for utnyttelse. Dette
omfatter spesielt virksomheten knyttet til Biomar på Myre.
SIDE 26 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
5.4.7
Biobrensel
Energiressursene innen bioenergi som blir avvirket til brenselformål er mulig energipotensial i
tilveksten av skogvirke.
I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter for å
bruke mer biobrensel fra skogen til energiformål.
Energien produseres ved forbrenning av biomasse (for eksempel organisk avfall, ved,
skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass
fra avfallsdeponier).
Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved.
Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra
produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet.
Skogkultivering og utstrakt bruk av trevirke til flisfying, vedfyring og tømmer til
bygningsindustrien mv., ”binder” utslipp av karbondioksyd og virker derved positivt inn i
forhold til utslipp av klimagasser. Imidlertid er avvirkningen av skog i Vesterålen av meget
beskjedent omfang som vist i følgende tabell:
Skogavvirkning i m3 i 2008
Skogavvirkning i m3 i 2012
135.350
144.576
200
4
Bø kommune
0
4
Øksnes kommune
0
0
Region:
Nordland
Vesterålen
Ut fra dette vurderer vi at skogbruk som energiressurs og evt. klimatiltak vil ha en svært liten
betydning i Øksnes kommuner.
5.4.8
Avfall
Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og
forbrenning av avfall til energiformål.
Det er flere kommuner som har lik gjenvinningsandel, disse har felles renovasjonsselskap. I
følge SSB ble det i 2012 produsert ca. 300 kg avfall per innbygger i kommunen. Dette er en
nedgang på ca. 196 kg avfall per innbygger sammenlignet med tall fra 2007.
Øksnes kommune er tilknyttet det felleskommunale renovasjonsselskapet Reno Vest IKS
som eies av samtlige Vesteråls-kommuner.
SIDE 27 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
5.4.9
Solenergi
Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve
På jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i
storskala har en ennå ikke lykkes med.
Energiløsningen som typisk anvendes i dag:
•
•
•
Elektrisitetsproduksjon.
Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning.
Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem.
Fordeler:
•
•
•
Utnytter en evigvarende energikilde.
Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig,
eks. på hytter og fritidshus.
Ulemper:
•
Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning.
Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt. Passiv utnytting av solvarme har vært
vanlig så lenge menneske har bygd hus, hvor lys og varme fra solen har påvirket husenes
beliggenhet.
Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem.
Stråler blir absorbert i solfangeren og transportert som varme til område som skal varmes
opp. Strålingen skjer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig
med et varmelager. Det er bare få slike anlegg i bruk i dag.
Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det
normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i vanlig energiforsyning.
Det forventes at bruk av solenergi i liten grad vil være utbredt i Øksnes kommune i årene
fremover.
SIDE 28 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
6 Vedlegg
VEDLEGG 1: Utdrag av forskrift om lokal energiutredning
”
Lokal energiutredning
Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning,
stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en
samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.
§ 3. Ansvar for lokal energiutredning
Områdekonsesjonær skal utarbeide lokale energiutredninger og holde møter, jf.
§4 og §5 og §6.
Selskaper med områdekonsesjon for begrensede industriområder eller lignende,
samt fjernvarmekonsesjonærer, skal bidra med opplysninger og innspill til den lokale
energiutredningen. Herunder skal disse konsesjonærer oversende
områdekonsesjonæren etter første ledd, informasjon om egne anlegg og om
utviklingsmulighetene for disse.
§ 4. Områdekonsesjonærens oppgaver
Områdekonsesjonær skal minimum hvert andre år, og i tilknytning til
kommuneplanarbeidet, utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for
hver kommune i konsesjonsområdet. Oppdatering av den lokale energiutredningen
skal skje oftere hvis det anses påkrevet av hensyn til kommunens behov for å ha en
oppdatert energiutredning som beslutningsgrunnlag for kommunal energi- og
klimaplanlegging, eller det av andre grunner anses påkrevet. Energiutredningen skal
ved oppdatering oversendes den som etter §7 og §15 første ledd er
utredningsansvarlig.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge områdekonsesjonær å
utrede nettmessige konsekvenser av spesifiserte endringer i energisystemet innen
konsesjonsområdet.
§ 5. Energiutredningsmøte
Områdekonsesjonær skal invitere kommunen, alle anleggs-, område- og
fjernvarmekonsesjonærer samt andre relevante energiaktører, interessenter og lokal
presse i kommunen til et energiutredningsmøte. Det skal inviteres til møte minst én
gang hvert andre år og møtet ledes av utredningsansvarlig, som fastsetter agenda i
samråd med kommunen. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre
referat fra møtene.
Områdekonsesjonær skal årlig rapportere status over møter til Norges
vassdrags- og energidirektorat.
§ 6. Innhold i lokale energiutredninger
SIDE 29 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og
energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og
stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper.
Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær
energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper.
Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og
energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal
beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet
vesentlig endring i energietterspørselen.
Energibruken i kommunal virksomhet skal så langt mulig presenteres separat.
SIDE 30 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
VEDLEGG 2: Avbruddsstatistikk
Kortvarige avbrudd 2012 – Vesterålskraft Nett (NVE)
SIDE 31 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Figur 3.3 Langvarige avbrudd 2012 – Vesterålskraft Nett og fylkesvis (Kilde: NVE)
SIDE 32 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Figur 3.3 Langvarige avbrudd 2012 –Fylkesvis (Kilde: NVE)
SIDE 33 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
VEDLEGG 3: Forbruk fordelt på brukergrupper
Energibruk - Husholdning, (til venstre: temperaturkorrigert)
SIDE 34 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Energibruk - Tjenesteyting, (til venstre: temperaturkorrigert)
SIDE 35 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Energibruk - Primærnæring, (til venstre: temperaturkorrigert)
SIDE 36 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Energibruk - Industri, (til venstre: temperaturkorrigert)
SIDE 37 AV 38
Lokal energiutredning 2013
Øksnes kommune
Energibruk – Samlet stasjonær, (til venstre: temperaturkorrigert)
SIDE 38 AV 38