Transcript Flekkefjord - Agder Energi Nett

Lokal energiutredning 2013
for Flekkefjord kommune
Revidert 28.10.2013
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
FORORD
Agder Energi Nett legger her frem oppdatert ”Lokal energiutredning 2013 for Flekkefjord kommune”.
Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av
kommune på Agder. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål at utredningene skal være et
nyttig oppslagsverk for private, næringsliv og kommuner. Vi forsøker i år med en kortere utgave, og
henviser til 2011-utgaven, samt LEU 2011 Vedleggsdel, for mer detaljert informasjon. Disse ligger
tilgjengelig på www.aenett.no. Der ligger også denne utredningen, samt møtereferat og presentasjon
fra det offentlige møtet når det er klart.
Det er nettselskapet med konsesjon fra NVE til å levere strøm i kommunen som oppdaterer
utredningene (FOR 2001-12-16 nr 1607). Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende
offentlige møtet er å gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på
dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av
energisystemet. Blant spørsmål utredningen kan gi svar på, nevnes:
- Hvilke faktorer påvirker energiforbruket?
- Hvordan har fordelingen og utviklingen i energiforbruk vært?
- Hva er prognosen for framtidig energiforbruk?
- Hvilke lokale energiressurser finnes i kommunen?
- Hvordan påvirkes kapasiteten på eksisterende infrastruktur for elektrisitet?
Agder Energi Nett håper at utredningen og tilhørende presentasjonsmøte kan bidra til samarbeid
mellom energiaktørene i kommunen. Rejlers har vært engasjert i arbeidet med oppdatering av
utredningen, og har vært i kontakt med personer i kommunens administrasjon. Vi tar gjerne imot
innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien. Kontakt eventuelt
 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett, [email protected]
 Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers, [email protected]
Arendal, september 2013
Svein Are Folgerø
Adm.dir
2
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
Innhold
FORORD ................................................................................................................................................... 2
OM FLEKKEFJORD KOMMUNE ................................................................................................................. 4
INFRASTRUKTUR FOR ENERGI .................................................................................................................. 5
ENERGIRESSURSER................................................................................................................................... 6
ELEKTRISITET ............................................................................................................................................ 7
FJERNVARME ........................................................................................................................................... 8
EFFEKTUTTAK ......................................................................................................................................... 10
UTVIKLINGSTREKK EFFEKT ..................................................................................................................... 11
SMART STRØM ....................................................................................................................................... 12
ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER ......................................................................................................... 13
FORBILDEPROSJEKTER ........................................................................................................................... 14
PLUSSKUNDE.......................................................................................................................................... 15
ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG .................................................................................................. 16
KILDER .................................................................................................................................................... 17
VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER .............................................................................................. i
VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER .............................................................................................. iii
Foto forside (til venstre og i midten): Agder Energi, Anders Martinsen fotografer
Foto forside (til høyre): Rejlers
Foto side 3: Agder Energi, Arild de Lange Nilsen
Foto side 5: Agder Energi, Anders Martinsen fotografer
Foto side 6, 13 og 15: Rejlers
Foto side 12: Energi Norge
3
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
OM FLEKKEFJORD KOMMUNE
Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger
forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Her presenteres de viktigste.
Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå1.
Befolkningsutvikling: Kommunen hadde 9 060 innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti
årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 0,2 % årlig. Statistisk sentralbyrå
forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal øke med
gjennomsnittlig 0,6 % årlig i perioden 2014-2030. Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad
følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer.
Bosetningsmønster: Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i
tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. I Flekkefjord bor 72 % i
tettbygde strøk mot gjennomsnittet i Vest-Agder på 80 %. Andelen av boligene som er eneboliger viser
en svak nedgang, og var i 2012 på 77 %. Andelen husholdninger som består av kun én person øker, og
er nå på 15 %.
Næringsliv: Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i
kommunen i 2012 med en andel på over 50 %. Med en andel på over 40 % sysselsetter
industrinæringen omtrent like mange som tjenesteytende.
Klima: Kommunen har kystklima med relativt varme somre og milde vintre. Utviklingen går i retning
mot et mildere klima. I perioden 2000-2012 er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn
gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode2.
Energi- og klimaarbeid: Flekkefjord kommune er med i prosjektet Lister klima og miljø, som kom i gang
på initiativ fra Fylkesmannen i Vest-Agder og Listerrådet. Prosjektet startet opp høsten 2010, og
avsluttes i 2013. En viktig oppgave i prosjektet har vært oppfølging av tiltak i regionens felles energiog klimaplan. Flere tiltak i planen er gjennomført, og det har vært stort fokus på mulighetene for nye
produksjonsanlegg basert på biobrensel. Energi- og klimaplanen skal rulleres i inneværende
kommunestyre-periode.
Energi- og klimaarbeidet er i stor grad avhengig av samarbeid med kommuner, næringsliv,
interesseorganisasjoner og andre offentlige myndigheter; både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Siden 2007 har Aust- og Vest-Agder hatt en felles energiplan utarbeidet av de to fylkeskommunene.
Målet med å utarbeide energiplanen er å bedre de regionale myndigheters beslutningsgrunnlag i saker
som berører energisituasjonen.
4
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
INFRASTRUKTUR FOR ENERGI
Infrastruktur for energi er fjernvarmenett, rørnett for gassdistribusjon og elektrisitetsnett.
Elnettet
Agder Energi Nett (AEN) har områdekonsesjon for å bygge og drive fordelingsnett for elektrisitet med
spenning opp til 24 kV, på hele Agder. Etter områdekonsesjonen kan nettselskap bygge og drive
kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap
med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt
konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift
om leveringskvalitet må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i
kommunen.
Figurene over viser antall avbrudd og gjennomsnittlig varighet på avbrudd i kommunen sammenlignet
med fylket. Avbruddene skyldes i all hovedsak store snømengder.
Tiltak siste to år:
 60 kV linje Austadvika-Søyland er fornyet til kabel/linje.
 Økt transformatorkapasitet i Søyland transformatorstasjon medfører økt leveringspålitelighet i
visse feilsituasjoner.
Kommende tiltak:
 Ny forbindelse Lasta-Verven vil bedre leveringspåliteligheten og leveringskapasiteten til
Flekkefjord sentrum
For lite kapasitet mot sentralnettet har lenge vært en utfordring for ny kraftproduksjon i Vest-Agder. I
juni 2013 tok Statnett investeringsbeslutning på ny og større transformator i Kristiansand. Denne skal
skiftes i løpet av 2014. For ytterligere kapasitet har AEN søkt konsesjon om transformatorstasjon på
Honna i Åseral. I tillegg planlegger Statnett å flytte transformeringen i Øye til Hestesprangvannet i
Kvinesdal. Dette vil også medføre økt trafo-kapasitet. Trafostasjonene antas ferdig i hhv 2017 og 2018.
Med disse anleggene vil flaskehalsen mellom regional- og sentralnett i Vest-Agder være borte.
Kraftsystemutredningen (KSU) gir en oversikt over tiltak som skal gjøres i regionalnettet i Aust- og
Vest-Agder. Tiltakene i regionalnettet styres av tilstand, alder, kapasitet, behov for nye uttakssteder,
HMS og leveringskvalitet. Den offentlige delen av KSU-dokumentet ligger tilgjengelig på Agder Energi
Nett sine nettsider3.
5
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
ENERGIRESSURSER
Vann: Det er både store og små eksisterende vannkraftverk i kommunen. Åna-Sira er det største med
en midlere årsproduksjon på 606 GWh. Det er ikke potensial for å bygge ut større vannkraftverk i
kommunen, men kjent småkraftpotensialet er på 17 MW som tilsvarer ca. 50 GWh4. Oversikt over
planlagte og potensielle småkraftverk finnes i Vedlegg 1, med status og beskrivelse av utfordringer i
forbindelse nettilknytning.
Avfall og biogass: Energimengden i restavfallet utnyttes ved Forus energigjenvinning i Sandnes, til
produksjon av fjernvarme og elektrisitet. Husholdningsavfallet fra Flekkefjord utgjorde ca. 6 GWh i
2012. Biogasspotensialet er ukjent, men det pågår et kartleggingsarbeid i regi av Bondelaget på Lista5.
Biobrensel: Energiinnholdet i tilveksten av skog i kommunen er 31 GWh6. Av dette er det beregnet at
10 GWh er egnet for energiformål. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men
tilveksten i skogene på Agder er langt større enn hogsten7.
Vind: Kjent vindkraftpotensial i kommunen er per høst 2013 er 789 GWh, som fordeler seg på
prosjektene Skorveheia, Tonstad, Håskogheia, Stemmeheia og Siragrunnen. Oversikt over de planlagte
vindparkene, med status, finnes i Vedlegg 1.
Sol: Ved bruk av solceller, solfangere og direkte oppvarming utnyttes solkraft til en viss grad på
Sørlandet, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet
(solceller) og varme (solfangere) de siste årene.
Uteluft og grunnvarme: Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av gratisenergien i uteluft og
grunnvarme. En høy andel av boliger på Sørlandet har luft-luft varmepumper. Væske-vann
varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er
vannbåren gulvvarme. Disse kan erstatte tradisjonelle varmesentraler.
Spillvarme: Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet
nær- og fjernvarmeanlegg. Det er ikke kjennskap til spillvarmekilder i kommunen.
6
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
ELEKTRISITET
Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Flekkefjord kommune fordeler seg
på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden 20008.
Fordeling på brukergrupper
Totalforbruket av elektrisitet i kommunen var i 2012
på 136 GWh. Husholdninger er den største
brukergruppen med en andel på nærmere 50 %.
Tjenesteytende næringer har også en dominerende
andel på over 30 %. Industrien forbruker 10 %, mens
andel for landbruk og fritidsboliger er minimal.
2012
Husholdninger
Tjenesteyting
Landbruk
Fritidsboliger
Industri
Prosentandel
49
35
2
4
10
Elforbruk
(GWh)
66,3
46,9
2,9
5,8
13,7
Utvikling
EnergiForbruket av elektrisitet er økt innen alle
Forbrukseffektbrukergruppene bortsett fra industrien. 2003 skiller Utvikling
økning
ivisering*
seg ut i alle kommuner med lavt forbruk innen 2000-2012
(GWh)
(%)
husholdninger og tjenesteyting, på grunn av stort
fokus på høye strømpriser. Det er derimot Husholdninger
20,5
-42
sannsynlig at det er en sammenheng mellom den Tjenesteyting
0,1
20
kraftige økningen innen husholdningene i 2004, og Landbruk
0,7
-135
det reduserte forbruksnivå innen tjenesteyting. Fritidsboliger
2
-12
Uansett har det vært en betydelig økning i forbruket Industri
-0,4
-3
innen husholdningene per innbygger. Det er motsatt
av trenden generelt på Agder, der man som oftest * Betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men
endring i aktivitet. Beregnet per innbygger for husholdninger,
ser en effektivisering.
Forbruket er økt med 50 % innen fritidsboliger. Det
er litt mer enn økningen i antallet fritidsboliger.
Elforbruket innen landbruk har økt, mens antall
sysselsatte er kraftig redusert.
7
per sysselsatt innen tjenesteytende næringer, industri
og landbruk, og per bygg for fritidsboliger.
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
FJERNVARME
Et fjernvarmeanlegg er et anlegg der varme distribueres til kunder i form av varmt vann, primært i
nedgravd rørnett. Anlegget består av en varmesentral basert på fornybar energi som grunnlastenhet
og en spisslast/backup-enhet (som oftest med el, olje eller gass som energibærer). Hos kunden
varmeveksles fjernvarmen mot et vannbårent distribusjonssystem i bygget, hvor varmen kan benyttes
til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann. Det er ingen helt klare skiller mellom hva
som er en lokal varmesentral eller hva som er nær-/fjernvarmeanlegg. I denne utredningen er det ikke
skilt mellom nærvarme og fjernvarme. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av hvilke varmeanlegg
som tas med, ut fra at det må være en viss distribusjon og leveranse til flere bygg.
Det er ikke fjernvarmenett i Flekkefjord kommune.
For å investere i infrastruktur for varmedistribusjon må det være et betydelig samlet vannbårent
oppvarmingsbehov innenfor et begrenset geografisk område. Det gjennomføres nå likevel vellykkede
fjernvarmeprosjekter i områder man tidligere ikke anså som aktuelle. Dette skyldes
teknologiutvikling, flere profesjonelle aktører i markedet, offentlige støtteordninger samt krav om
vannbåren varme i offentlige bygg og andel fornybar varme i nybygg og rehabiliterte bygg.
Figuren under viser fjernvarmeproduksjon per innbygger for kommunene i Vest-Agder i 2012.
8
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK
I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke
finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter 2009. For å vise totalforbruk, og forholdet
mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for
2011-rapporten tatt med. Se figuren over.
2000-2009
Elektrisitet utgjorde 81 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, bioenergi 12 % og
petroleumsforbruket 6 %. Bioenergi benyttes stort sett kun i husholdningene. Tjenesteyting sto for
størstedelen av petroleumsforbruket i 2009 tett etterfulgt av industrien. Husholdningene og
primærnæringene er de eneste brukergruppene som viser en tydelig reduksjon i petroleumsforbruket
i perioden. For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av
tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning
20119.
2009-2012
På landsbasis er salget av fyringsolje
redusert med 26 % fra 2009 til 201210.
Det er sannsynlig at reduksjonen i
Flekkefjord kan ha vært på samme nivå.
Elforbruket innen husholdninger og
tjenesteyting har økt mer enn det
prognosen fra 2011 tilsa. Industrien
derimot har hatt en uforutsett nedgang.
Andre utviklingstrekk er ikke kjent.
Utviklingstrekk
El husholdninger
El tjenesteyting
El industri
Prognose økning
2009-2012
(GWh)
0,5
0,3
0
Faktisk økning
2009-2012
(GWh)
1,6
1,3
-2,6
Utvikling videre
Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket
innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil øke svakt. Petroleumsforbruket forventes å
reduseres ytterligere.
9
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
EFFEKTUTTAK
Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er også maksimalt
effektuttak viktig. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk.
Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til
variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra
årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for
kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele
trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i
elektrisitetsnettet - da går sikringen.
Utvikling 2000-2012
Vi har i de siste kapitlene sett på utvikling i energiforbruk i kommunen. Totalt i Agder har
elektrisitetsforbruket, utenom forbruket til kraftintensiv industri, økt jevnt hvert år fra 2003 til 2010.
Figuren under viser at maksimalt effektbehov i elektrisitetsnettet likevel ikke økte, men holdt seg på
samme nivå lenge utover 2000-tallet. Det er antatt at varmepumper og nye fjernvarmesystemer,
basert på bioenergi og spillvarme, har bidratt til utflating av effektbehovet. Denne situasjonen endret
seg vinteren 2009/10. Perioden var spesielt kald og det ble notert en ny verdi for maksimalt
effektbehov langt over det man hadde sett de siste årene.
Det ser ut til at det er utetemperaturen som har størst innvirkning på maksimalt effektbehov.
Varmeproduksjonen fra nye energikilder og systemer gir ikke redusert effektuttak når temperaturen
synker under -10 o C.
10
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
UTVIKLINGSTREKK EFFEKT
Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst
effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper,
energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av
maksimalt effektbehov i nettet på dager med temperaturer under -10 o C.
Utfordringer
Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I
tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere
energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne
noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet.
Elbiler: Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste
årene. Tidlig i 2013 rundet antallet 10 000. Bruk av elbiler betyr økt
effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige
ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kW.
Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve
store investeringer i elektrisitetsnettet.
Oppvarming av varmtvann: Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov
på typisk 1,5 til 2 kW, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne
ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til
oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for
elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra
et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve
flere og større ledningsnett til boligene.
Induksjonskomfyrer: Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har
høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske).
Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1 til 2 kW, mens induksjonsplater
kan utnytte helt opp til 4 kW under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan
komme opp i hele 7,4 kW.
Kraftproduksjon fra ikke-regulerbare fornybare energikilder: Både privatpersoner
og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann.
Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å
være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er
størst på kalde vinterdager.
Løsning
Enkelt sagt er det tre løsninger på disse utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret
bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne.
Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere
strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er
prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg
til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye Smart strøm- målerne, som omtales på neste side,
legge til rette for. I tillegg utvikles Smarthus-løsninger som vil kunne bidra til å unngå effekttopper
fordi det gir mulighet for automatisk styring av strømforbruk.
11
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
SMART STRØM
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle
strømkundene i Norge ha tatt i bruk smarte strømmålere (AMS - avansert måle- og styresystem).
Energi Norge, kraftbransjens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har valgt å kalle det nye systemet
for smart strøm. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir
kundene bedre styring med forbruket sitt, samfunnet bedre forsyningssikkerhet, og på sikt vil vi også
få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt.
På landsbasis skal rundt 2,5 millioner strømmålere skiftes ut med nye. I Aust- og Vest-Agder skal Agder
Energi Nett bytte ut over 180.000 målere. Etter planen begynner Agder Energi Nett utskiftingen av
målerne våren 2016.
Enklere for kunden
Kunden slipper å lese av strømmåleren sin, de nye målerne registrerer automatisk strømforbruket.
Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til
kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når
den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket
etter prisene.
Bedre forsyningssikkerhet
Forsyningssikkerheten blir høyere, fordi kundene i større grad vil reagere på prissvingningene i
markedet hvis det blir knapphet på elektrisitet. Energiselskapene kan inngå avtaler med kundene om
redusert forbruk visse perioder, som igjen kan gi kundene sparegevinst. Strømforbruket blir mer
fleksibelt, som samfunnet vil ha stor nytte av for eksempel i tørre og kalde år.
Klimavennlig
Strøm produsert av fornybare energikilder er en del av fremtidens klimavennlige energiløsning. Smarte
strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller
vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg.
12
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER
Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av
energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig:
 redusere energiforbruket
 redusere effekttoppene
 benytte fornybare energikilder
I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner.
For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel,
og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av
varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kWh elektrisitet enn man kan ved bruk av
panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan
det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et
totalt energiregnskap og et miljøregnskap.
Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk.
Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover.
Skjerpede krav til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi
og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav
til passivhusnivå allerede fra 2015.
Forbud mot olje som grunnlast fra 2012 og spisslast fra 2020. For offentlige bygg gjelder
totalforbudet allerede fra 2018. Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel.
Enova-støtte til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på
bygging/renovering til passivhus-standard.
Lavere pris på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av
energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller.
Energimerkeordningen som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette
bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg.
Smarte strømmålere som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus
på effektbruk.
Forbedret varmepumpeteknologi som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper
konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært
vanlig på eneboliger.
Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til
andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er
det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra 201111.
13
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
FORBILDEPROSJEKTER
I tidligere lokale energiutredninger har det gjerne vært presentert en områdeanalyse, der varme- og
effektbehov for et utbyggingsområde eller rehabiliteringsprosjekt i kommunen er beregnet, med
anbefalinger om energiløsning. I denne oppdateringen presenteres heller forbildeprosjekter fra
regionen som viser at det er mulig å tenke nytt og gjennomføre energieffektive utbygginger.
Enovas resultatrapporter for 2011 og 2012 viser at kommunen har søkt støtte til kartlegging av
energieffektiviserings- og konverteringstiltak samt at det er søkt støtte til luft-vann varmepumpe til
Foreningen Grønnes Barnehage12. Fylkeskommunene og fylkesmennene på Agder har siden 2011 hatt
et program for utvikling av bærekraftige bygg i Agder, i samarbeid med Husbanken. Programmet, med
fokus på energireduksjon og klimavennlige materialer, heter Agder Wood. Forbildeprosjektene som
presenteres her er pilotprosjekter i dette programmet13.
Energirehabilitering av gammelt skipperhus
For et trekkfullt gammelt skipperhus på Tromøy i Arendal er tiltak som vil heve energitilstanden til nær
passivhus-standard identifisert.
For å gjennomføre de beste og mest lønnsomme
tiltakene må vernemyndighetene godkjenne
endringer på husets eksteriør, sier rapporten som
er utarbeidet av en studentgruppe fra UiA.
Alternative løsninger på ulike nivåer er foreslått av
fagfolk. Etterisolering og bytte av vinduer kan
utføres skånsomt og med tilbakeføring til
opprinnelig utseende. Solceller og solfangere vil
monteres på tilbygg/uthus. Det mest omfattende
alternativet har en stipulert pris på 1,75 MNOK og
redusere energibehovet med ca. 113 000 kWh/år.
Havutsikt – Norges mest energieffektive kontorbygg
Havutsikt i Mandal er et tre etasjes kontorbygg på ca. 2 000 m2, som har oppnådd mørke grønn A i
energimerkeordningen. Med et beregnet behov for kjøpt energi på 66 kWh/m2år (normalisert klima),
vil Havutsikt spare energi tilsvarende 164 000 kWh/år i forhold til om bygget hadde blitt oppført etter
dagens tekniske forskrift (TEK 10). Havutsikt overtok ledelsen konkurransen om det mest
energieffektive bygget i Norge i september 2013, etter at GK-bygget i Oslo lå på topp i over ett år.
Bygget har blant annet:
-U-verdi for yttervegg:
-U-verdi for tak:
-U-verdi for gulv:
-U-verdi for vinduer:
-Lekkasjetall (N50):
0,09 (45 cm isolasjon)
0,08 (50 cm isolasjon)
0,09 (45 cm isolasjon)
0,78
0,34
Oppvarmings- og kjølesystem består av luft-vann
varmepumpe, innovative vannbårne varmepaneler i
taket, tappevannsvarmepumpe og termisk solfanger.
Bygget et utstyrt med behovsstyrt ventilasjon (VAV) med
høyeffektiv roterende varmegjenvinner (84 %), utvendig
motorisert og automatisert screens for solavskjerming (sørvest-fasade), samt lavenergi-belysning med
tilstedeværelsesdetektorer og dagslysstyring.
14
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
PLUSSKUNDE
Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller
tilknyttet private bygg eller boliger. Vanligvis vil ikke slike anlegg produsere mer enn eget effektforbruk
i bygget, men i enkelte driftstimer vil det være overskudd av effekt som kan mates inn i
distribusjonsnettet.
Dispensasjon
Dagens regelverk kan være et hinder for at denne overskuddsproduksjonen blir matet inn i nettet.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har derfor gitt en generell dispensasjon som gjør det
enklere å bli såkalt plusskunde.
Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som
normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Anlegg med
større produksjon, faller ikke inn under ordningen, og kapasitet i nettet må avklares med Agder Energi
Nett AS.
Kundene må dekke sine egne kostnader
Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det
må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften
skal bli håndtert.
Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til
installatør. Videre må kunden dekke kostnaden med å etablere ny fjernavlest måler som kan måle
energiutvekslingen i begge retninger. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for
at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til
distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet
blir spenningsløst.
Spotpris
Agder Energi Nett AS er normalt ikke en kraftleverandør, men en monopolist med områdekonsesjon
gitt av NVE for å bygge og drive nettet i Agder-fylkene. Agder Energi Nett AS må likevel kjøpe kraft for
å dekke tap i eget nett. Kjøp av kraft fra plusskunder vil inngå i dette kjøpet for å dekke tap.
Agder Energi Nett AS har valgt å betale kunden den, til en hver tid, gjeldende områdepris på Nord Pool
Spot (spotpris) time for time pluss en tilleggsgodtgjørelse for nettleie som for tiden utgjør 4 øre per
kWh.
15
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG
Tabellen under viser energiforbruk ved et utvalg kommunale bygg i Flekkefjord i 2012. Tallene er
opplyst fra kommunen14 og temperaturkorrigert av Rejlers. Forbruket er sammenlignet med normtall,
som er det forventede forbruket når lønnsomme ENØK-tiltak er gjennomført. Normtallet tar hensyn til
byggets formål og alder. Ut fra sammenligningen er det beregnet et potensial for energisparing. Det
beregnede sparepotensialet gir en indikasjon på om bygget driftes energieffektivt. Normtallene tar
ikke hensyn til brukstider utover det som er definert som normalt for et bygg med et gitt formål.
Samlet er sparepotensialet på 27 %, som tilsvarer et økonomisk sparepotensial på ca. 2,3 millioner
kroner i året. Det er Ueneshallen, rådhuset, hjemmesykepleien samt Rauli og Gyland barnehage som
har størst sparepotensial.
Kommunen har gjennomført en grundig kartlegging og fått utarbeidet energianalyser med anbefalte
tiltak for de fleste av de kommunale byggene våren 2013.
Flekkefjord kommune
Byggeår
Type bygg/ Navn på anlegg
Oppvarmet
areal
Temperatur- Temperatur- Temperaturkorrigert
korrigert
korrigert
forbruk 2010 forbruk 2011 forbruk 2012
Sp.temp.
korr.
ENØK
forbruk Normtall*
2012
Potensial
Potensial **
(m2)
(kWh)
(kWh)
(kWh)
(kWh/m2)
(kWh/m2)
(kWh/år)
%
Helsebygg:
Tjørsvågheimen
2005
9 885
2 486 433
2 793 911
2 423 639
245
200
446 639
18 %
1978/2000
2 170
517 853
508 571
485 835
224
200
51 835
11 %
Hidra omsorgsenter
2005
1 087
276 093
353 843
255 743
235
200
38 343
15 %
Solkroken
1986
347
54 987
71 520
66 927
193
255
0
0%
Knerkeberget
1986
290
50 933
67 171
55 736
192
255
0
0%
Helsehuset
1981
2 155
440 720
473 744
162 780
76
255
0
0%
Gyland Barnehage
2002
169
41 494
59 107
44 240
262
107
26 157
59 %
Rauli Barnehage
2005
335
87 807
98 041
97 646
291
107
61 801
63 %
Hidra Barnehage
1920
1 006
49 370
57 261
53 995
54
177
0
0%
Sundeheimen
Barnehage:
Skolebygg:
Sunde Skole
1960/2005
6 889
949 171
1 131 657
962 823
140
101
267 034
28 %
Søyland Skole
1996
1 800
289 899
277 712
276 556
154
137
29 956
11 %
Åna Sira Skole
1960/1991
1 547
227 650
221 017
230 704
149
137
18 765
8%
1930
1 605
177 559
193 053
195 615
122
152
0
0%
Rådhuset
1991
2 425
420 705
433 940
676 602
279
157
295 877
44 %
Hjemmesykepleien
1992
1 175
227 089
216 699
344 704
293
157
160 229
46 %
Byggeskikksenter
1920
362
52 026
70 442
62 203
172
175
0
0%
Ueneshallen
1975
3 781
1 141 460
1 384 994
1 707 403
452
208
920 955
54 %
Trellebakken Gymsal
1930
545
127 397
124 586
124 792
229
208
11 432
9%
Sjøboden Museet
1982
906
70 187
81 083
83 405
92
174
0
0%
1986
785
153 776
160 560
170 538
217
239
0
0%
7 842 608
8 778 912
Hovedbygg Trellebakken
Administrasjonsbygg:
Kultur-/idrettsbygg:
Andre bygg:
Brannstasjon
Totalt
39 264
*Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova)
**Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk
16
8 481 888
2 329 023
27 %
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
KILDER
1
Statistikkbanken, http://www.ssb.no, Høst 2013
Basert på graddagstall sammenlignet med normal for 1971-2000, som forklart i Lokal energiutredning 2011.
Kilde: Enova, http://www.enova.no, Vår 2013
3
Agder Energi Nett, http://www.aenett.no
4
Småkraftpotensialet er beregnet ut fra kjente anlegg under planlegging, samt potensialer fra NVEs
småkraftkartlegging som AEN vurderer som mulige.
5
Omtale Lister gir biogass, http://www.lister.no, Høst 2013
6
Informasjon om tilvekst oversendt fra Fylkesmannen i Aust-Agder, Høst 2011
7
Sluttrapport for prosjektet Grønn varme på Agder 2006-2010, tilgjengelig på http://www.austagderfk.no
8
Forbrukstall for 2003-2012 er hentet fra Agder Energi Nett sin årlige rapportering til NVE. For 2000-2002 er
tallene bearbeidet fra fylkestall i forbindelse med utarbeidelse av den første Lokale energiutredningen..
9
Lokal energiutredning 2011, http://www.aenett.no/nett/informasjon/utredninger/article50050.ece
10
Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/aar/2013-04-05, Høst
2013
11
Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, http://www.aenett.no/nett/informasjon/utredninger/article50050.ece
12
Enovas sluttrapporter for 2011 og 2012, http://www.enova.no/
2
13
Prosjektbeskrivelse Skipperhus på Agder Wood, http://www.agderwood.no/. Foto: Agder Wood.
Skisse: Link Arkitektur. Omtale av Havutsikt fra prosjektets energirådgiver André Dalene, Rejlers.
14
Oversendt fra Terje Glendrange og Hans Christian Egeland, Flekkefjord kommune, vår 2013
17
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER
Elektrisitetsforbruk, Flekkefjord kommune
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Husholdninger
45,8
46,8
44,9 40,1
57,4
58,5
59,2
62,4
63,6
64,7
64,6
67,2
66,3
Tjenesteyting
45,8 34,2
46,8
46,6
33,9
37,1
39,1
41,7
42,9
45,6
43,5
46,2
46,9
Landbruk
2,2
1,4
1,3
1,0
1,1
1,3
0,9
1,6
2,9
3,2
2,8
2,9
2,9
Fritidsboliger
3,8
3,6
3,7
4,9
2,6
3,8
4,3
4,5
4,9
4,8
5,3
6,4
5,8
14,1
17,4
17,0 17,7
16,5
17,0
17,6
16,8
9,7
16,3
18,8
15,0
13,7
Industri
Totalt
112,7 115,8 112,7 97,9 111,5 117,7 121,2 127,0 124,0 134,5 135,0 137,7 135,7
Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte.
Potensielle småkraftverk, Flekkefjord kommune
Navn på kraftverk
Birkeland Kraftverk AS
Drangeid
Anleggsadresse
Byrkjeland, 4436
Gyland
Gryteåna Nedre
Gryteåna Øvre
Loga, Draco Energi
0,9
0,3
Mjåstøl ved
Briklandstjørn
Spottjødn
Spottjødn
Loga
4400 Flekkefjord
025.y_186
025.y_190
025.y_206
025.y_214
025.y_314
025.y_325
025.y_338
025.y_354
025.y_370
025.y_372
Kvernhuslia
Tinfos AS
Drangeid Energi AS
0,4
1,1
0,2
1,2
Sandsvatn, 4436
Gyland
Prestevegen
4438 Sira
Ingve Flikka
Ingve Flikka
1,6
0,2
Ramsli kraftverk
Smiebakken kraftverk
Åtlandsåna Minikraftverk
Drift, status
0,2
Lona kraftverk
Seljord Kraftverk AS
1,0
1,1
Fjellse Minikraftverk
Flikka Kraftverk 1
Flikka Kraftverk 2
Furstølåna Kraftverk
Installert
effekt
(MW) Utbygger
1,0
0,1
1,0
Rasmus Surdal
Planstatus
Nettløsning *
Under behandling Ikke søkt
Under behandling Søknad i kø
Vedtatt
Under behandling konsesjonsfritt
Under behandling Søknad i kø
Under behandling
Ertsmyra
132 kV Øie - Austadvika + SN
Under behandling Søknad i kø
Vedtatt
Under behandling konsesjonspliktig
Under behandling
Ertsmyra
Under behandling
132 kV Øie - Austadvika + SN
132 kV Øie - Austadvika + SN
132 kV Øie - Austadvika + SN
132 kV Øie - Austadvika + SN
Ertsmyra
Ertsmyra
Sørkraft AS
Vedtatt
Under behandling konsesjonsfritt
Gjeldende
Under behandling konsesjon
Tinfos AS
Under behandling
Ertsmyra
Jan Smiebakken
Småkraft AS
Under behandling
Under behandling
132 kV Øie - Austadvika + SN
22 kV + SN
Sørkraft AS
0,6
NVE-potensiale
NVE-potensiale
0,3
0,7
NVE-potensiale
NVE-potensiale
1,3
0,5
NVE-potensiale
NVE-potensiale
0,7
0,6
NVE-potensiale
NVE-potensiale
0,7
0,4
NVE-potensiale
NVE-potensiale
0,3
0,4
NVE-potensiale
* Utfordringene med de ulike nettløsningene er beskrevet på neste side.
i
Ertsmyra
Ertsmyra
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
Utfordringer knyttet til de ulike nettløsningene for tilknytning av småkraft
(forklaring til tabellen på forrige side)
SN: For lite kapasitet mot sentralnettet har lenge vært en utfordring for ny kraftproduksjon i VestAgder. I juni 2013 tok Statnett investeringsbeslutning på ny og større transformator i Kristiansand.
Denne skal skiftes i løpet av 2014. For ytterligere kapasitet har AEN søkt konsesjon om
transformatorstasjon på Honna i Åseral. I tillegg planlegger Statnett å flytte transformeringen i
Øye til Hestesprangvannet i Kvinesdal. Dette vil også medføre økt trafo-kapasitet. Trafostasjonene
antas ferdig i hhv 2017 og 2018. Med disse anleggene vil flaskehalsen mellom regional- og
sentralnett i Vest-Agder være borte.
Ertsmyra: Det er i dag flaskehals i 66 kV-nettet fra mellom Finså TS og Øye. Alternativ og bedre
løsning til forsterking av nevnte flaskehals er en 132 kV kabelforbindelse fra en eventuell ny
sentralnettstransformering på Ertsmyra til en ny Finså TS. Søknad om konsesjon planlegges sendt i
første halvår 2014. Det må også gjøres forsterking i 22 kV-nettet mot anleggsbidrag.
132 kV Øye-Austadvika: Det er i dag flaskehals i 66 kV-nettet mellom Øye og Austadvika (Øye-Sira).
AEN ønsker å rive 66 kV Øye- Sira og bygge ny 132 kV regionalnettslinje Øye-Austadvika (vil bli
driftet på 110 kV). Tiltaket er konsesjonssøkt.
22 kV: Ledig kapasitet i overliggende regionalnett, men det må gjøres forsterkninger i 22 kV-nettet
mot anleggsbidrag.
Planlagte vindkraftverk, Flekkefjord kommune
Prosjekt
Siragrunnen
(offshore)
Skorveheia
Håskogheia
Stemmeheia
Tonstad
Forventet
Innstallert produksjon i
effekt
Flekkefjord (GWh)
Prosjekteier
Status
Konsesjon søkt. En større del av
SIRAGRUNNEN produksjonen ligger i Sokndal
AS
kommune.
200,00 MW
NORSK VIND
ENERGI AS
Konsesjon søkt
36,00 MW
Utrednings-program fastsatt.
Prosjektet er solgt fra StatoilHydro til
Zephyr. I 2011 ble det meldt om ingen
Zephyr
aktivitet i prosjektet.
50,00 MW
NORSK VIND
ENERGI AS
Utrednings-program fastsatt
110,00 MW
Konsesjon søkt (nytt siden 2011).
TONSTAD
Større deler av produksjonen ligger i
VINDPARK AS Sirdal og Kvinesdal.
200,00 MW
ii
175
95
140
330
49
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER
Videre følger lister over kjente utbyggingsplaner i kommunen, som Agder Energi Nett har utarbeidet
og benytter i sitt planleggingsarbeid.
iii
Lokal energiutredning 2013
Flekkefjord kommune
iv
Utarbeidet av:
Gunn Spikkeland Hansen
Eirik Lundevold