Transcript Åmli - Agder Energi Nett

Lokal energiutredning 2013
for Åmli kommune
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
FORORD
Agder Energi Nett legger her frem oppdatert ”Lokal energiutredning 2013 for Åmli kommune”. Det er
den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på
Agder. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål at utredningene skal være et nyttig
oppslagsverk for private, næringsliv og kommuner. Vi forsøker i år med en kortere utgave, og henviser
til 2011-utgaven, samt LEU 2011 Vedleggsdel, for mer detaljert informasjon. Disse ligger tilgjengelig på
www.aenett.no. Der ligger også denne utredningen, samt møtereferat og presentasjon fra det
offentlige møtet når det er klart.
Det er nettselskapet med konsesjon fra NVE til å levere strøm i kommunen som oppdaterer
utredningene (FOR 2001-12-16 nr 1607). Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende
offentlige møtet er å gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på
dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av
energisystemet. Blant spørsmål utredningen kan gi svar på, nevnes:
- Hvilke faktorer påvirker energiforbruket?
- Hvordan har fordelingen og utviklingen i energiforbruk vært?
- Hva er prognosen for framtidig energiforbruk?
- Hvilke lokale energiressurser finnes i kommunen?
- Hvordan påvirkes kapasiteten på eksisterende infrastruktur for elektrisitet?
Agder Energi Nett håper at utredningen og tilhørende presentasjonsmøte kan bidra til samarbeid
mellom energiaktørene i kommunen. Rejlers har vært engasjert i arbeidet med oppdatering av
utredningen, og har vært i kontakt med personer i kommunens administrasjon. Vi tar gjerne imot
innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien. Kontakt eventuelt
 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett, [email protected]
 Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers, [email protected]
Arendal, september 2013
Svein Are Folgerø
Adm.dir
2
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
Innhold
FORORD ................................................................................................................................................... 2
OM ÅMLI KOMMUNE .............................................................................................................................. 4
INFRASTRUKTUR FOR ENERGI .................................................................................................................. 5
ENERGIRESSURSER................................................................................................................................... 6
ELEKTRISITET ............................................................................................................................................ 7
FJERNVARME ........................................................................................................................................... 8
EFFEKTUTTAK ......................................................................................................................................... 10
UTVIKLINGSTREKK EFFEKT ..................................................................................................................... 11
SMART STRØM ....................................................................................................................................... 12
ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER ......................................................................................................... 13
FORBILDEPROSJEKTER ........................................................................................................................... 14
PLUSSKUNDE.......................................................................................................................................... 15
ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG .................................................................................................. 16
KILDER .................................................................................................................................................... 17
VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER .............................................................................................. i
VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER ...............................................................................................ii
Foto forside (til venstre og i midten): Agder Energi, Anders Martinsen fotografer
Foto forside (til høyre): Rejlers
Foto side 3: Agder Energi, Arild de Lange Nilsen
Foto side 5: Agder Energi, Anders Martinsen fotografer
Foto side 6, 13 og 15: Rejlers
Foto side 12: Energi Norge
3
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
OM ÅMLI KOMMUNE
Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger
forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Her presenteres de viktigste.
Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå1.
Befolkningsutvikling: Åmli kommune hadde 1 815 innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De
siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig nedgang på 0,07 % årlig. Statistisk
sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal
vokse med gjennomsnittlig 0,8 % årlig i perioden 2014-2030. Det er naturlig at energiforbruket til en
viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer.
Bosetningsmønster: Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i
tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. Åmli er en bygdekommune
hvor befolkningen bor spredt. 34 % bor i tettbygde strøk mot 70 % som er gjennomsnitt for AustAgder. Andelen av boligene som er eneboliger minker, og var i 2012 på ca. 87 %. Andelen
husholdninger som består av kun én person svinger, men var i 2012 på 17 %.
Næringsliv: Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næring sysselsetter flest personer i
kommunen i 2012. Andelen på 38 % i industri er høy i forhold til resten av Agder-kommunene.
Primærnæringen utgjør ca. 14 % av sysselsettingen i kommunen. Få kommuner på Agder har høyere
andel innen primærnæringen.
Klima: Åmli kommune har moderat innlandsklima med relativt varme somre og milde vintre.
Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden 2000-2012 er det kun i 2010 at det har vært
kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode2.
Energi- og klimaarbeid: Åmli kommune vedtok i 2010 en kommunal energi- og klimaplan. Kommunen
har satt seg flere mål som samfunnsutvikler ved blant annet ved å tilrettelegge for småskala
vannkraftproduksjon, øke bruken av vannbåren oppvarming i bygninger basert på andre fornybare
energikilder enn elektrisitet, stabilisere klimagassutslippet på dagens nivå og opprettholde
karbonlageret i kommunen. I tillegg vil de effektivisere energibruken i kommunale bygg og anlegg med
10 %.
Energi- og klimaarbeidet er i stor grad avhengig av samarbeid med kommuner, næringsliv,
interesseorganisasjoner og andre offentlige myndigheter; både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Siden 2007 har Aust- og Vest-Agder hatt en felles energiplan utarbeidet av de to fylkeskommunene.
4
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
INFRASTRUKTUR FOR ENERGI
Infrastruktur for energi er fjernvarmenett, rørnett for gassdistribusjon og elektrisitetsnett.
Elnettet
Agder Energi Nett har områdekonsesjon for å bygge og drive fordelingsnett for elektrisitet med
spenning opp til 24 kV, på hele Agder. Etter områdekonsesjonen kan nettselskap bygge og drive
kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap
med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt
konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift
om leveringskvalitet må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i
kommunen.
Figurene over viser antall avbrudd og gjennomsnittlig varighet på avbrudd i kommunen sammenlignet
med fylket. Avbruddene skyldes i all hovedsak store snømengder.
Tiltak siste to år:
 Høyspentlinjen fra avgreining Stigvassmoen til avgreining Våje samt en del av linjen VåjeRetterholt er bygd om til belagt line, noe som skal gi færre feil forårsaket av vegetasjon.
 Bygging av Vegusdal transformatorstasjon er påbegynt (planlagt ferdig 2014). Stasjonen vil
fysisk plasseres i Birkenes kommune, men vil legge til rette for småkraft og forbedre
leveringspåliteligheten i deler av Iveland, Åmli, Froland, Birkenes og Evje og Hornnes
kommune.
Kommende tiltak:
 Det er ikke identifisert noen større, nye tiltak i nær fremtid ut over løpende vedlikehold og
utbygging i forbindelse med nyanlegg.
Kraftsystemutredningen (KSU) gir en oversikt over tiltak som skal gjøres i regionalnettet i Aust- og
Vest-Agder. Tiltakene i regionalnettet styres av tilstand, alder, kapasitet, behov for nye uttakssteder,
HMS og leveringskvalitet. Den offentlige delen av KSU-dokumentet ligger tilgjengelig på Agder Energi
Nett sine nettsider3.
5
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
ENERGIRESSURSER
Vann: Jørundland og Åmli kraftverk har en samlet midlere årsproduksjon på 281 GWh. Åmli kraftverk
består av to aggregat, der det ene kan sees på som et småkraftverk. I Åmli kommune er det et
potensial for å utvide eksisterende Jørundland kraftverk med i ca. 8 GWh. Det er i tillegg tre
småkraftverk i kommunen; Harstveit, Nasvatn og Stedjeåna. Disse har en samlet årsproduksjon på
18 GWh. Arendals fossekompani sine anlegg ved Flatenfoss ligger på grensen mellom Åmli og Froland,
med en samlet årsproduksjon på 77 GWh. Kommunen har gjort et omfattende kartleggingsarbeid av
potensielle småkraftverk i forbindelse med kommunedelplan4, som summerer opp til ca. 130 GWh.
1/3 av dette er her tatt med som småkraftpotensial, totalt 15 MW installert effekt5. I vedlegg 1 finnes
liste over disse prosjektene med status. Kommunen er berørt av verning av vassdragene
Vegårsheivassdraget fra 1986 og Tovdalsvassdraget fra 2005/2009.
Avfall og biogass: Energimengden i restavfallet blir utnyttet i Returkrafts anlegg i Kristiansand for
produksjon av fjernvarme og elektrisitet. Husholdningsavfallet fra Åmli utgjorde ca. 2 GWh i 20126.
Biogasspotensialet for kommunen er ca. 2 GWh fordelt på våtorganisk avfall fra husholdninger
(matavfall) og næring, slam fra avløpsrenseanlegg og oppsamlet gjødsel7. Det er ikke avfallsdeponi i
kommunen.
Biobrensel: Energiinnholdet i tilveksten av skog i kommunen er 137 GWh8. Av dette er det beregnet at
27 GWh er egnet for energiformål. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men
tilveksten i skogene på Agder er langt større enn hogsten9.
Vind: Høsten 2009 ble det utgitt et komplett vindkart som omfatter vindkraftpotensialene både til
lands og til havs i Norge. Oppdraget er gjort på vegne av NVE og utført av Kjeller Vindteknikk. Det er
ikke kjennskap til konkrete vindkraftprosjekter i kommunen.
Sol: Man ser en utvikling i økt bruk av solenergi på Sørlandet de siste årene. Energien fra sola kan
utnyttes blant annet som passiv solvarme fra direkte solinnstråling, elektrisitet fra solcellepanel eller
vann- og romoppvarming fra solfangere
Uteluft og grunnvarme: Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av gratisenergien i uteluft og
grunnvarme. En høy andel av boliger på Sørlandet har luft-luft varmepumper. Væske-vann
varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er
vannbåren gulvvarme. Disse kan erstatte tradisjonelle varmesentraler.
Spillvarme: Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet
nær- og fjernvarmeanlegg. Det er ikke kjennskap til spillvarmekilder i kommunen.
6
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
ELEKTRISITET
Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Åmli kommune fordeler seg på de
ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden 200010.
Fordeling på brukergrupper
Totalforbruket av elektrisitet i Åmli var i 2012 på
39,6 GWh. Husholdninger var den største
brukergruppen med en andel på 37 %. Industri og
tjenesteytende har like stor andel hver på ca. 27 %.
Forbruket i landbruk er på 3 % og 7 % for
fritidsboliger.
Utvikling
Forbruket innen husholdningene har holdt seg
stabilt, med en svak økning gjennom hele perioden.
Eneste unntak er 2003 da forbruket sank betraktelig
på grunn av høye strømpriser, og 2006. Siden
folketallet er redusert betyr det en økning i
forbruket per innbygger innen husholdningene.
Innen tjenesteyting har forbruket økt med nærmere
50 %. Man ser lite sammenheng med antall ansatte
som var langt høyere i 2008 enn i 2000 og 2012.
Landbruket har økt forbruket per sysselsatt med
240 % i perioden. Innen fritidsboliger er forbruket
per bygg nesten doblet.
7
2012
Husholdninger
Tjenesteyting
Landbruk
Fritidsboliger
Industri
Utvikling
2000-2012
Husholdninger
Tjenesteyting
Landbruk
Fritidsboliger
Industri
Prosentandel
37
28
3
7
26
Forbruksøkning
(GWh)
1
3,6
0,6
1,4
1
Elforbruk
(GWh)
14,7
10,9
1
2,7
10,3
Energieffektivisering*
(%)
-9
-50
-241
-80
4
* Betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men
endring i aktivitet. Beregnet per innbygger for husholdninger,
per sysselsatt innen tjenesteytende næringer, industri
og landbruk, og per bygg for fritidsboliger.
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
FJERNVARME
Et fjernvarmeanlegg er et anlegg der varme distribueres til kunder i form av varmt vann, primært i
nedgravd rørnett. Anlegget består av en varmesentral basert på fornybar energi som grunnlastenhet
og en spisslast/backup-enhet (som oftest med el, olje eller gass som energibærer). Hos kunden
varmeveksles fjernvarmen mot et vannbårent distribusjonssystem i bygget, hvor varmen kan benyttes
til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann. Det er ingen helt klare skiller mellom hva
som er en lokal varmesentral eller hva som er nær-/fjernvarmeanlegg. I denne utredningen er det ikke
skilt mellom nærvarme og fjernvarme. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av hvilke varmeanlegg
som tas med, ut fra at det må være en viss distribusjon og leveranse til flere bygg.
Åmli kommune har ingen fjernvarmeanlegg per dags dato. For å investere i infrastruktur for
varmedistribusjon må det være et betydelig samlet vannbårent oppvarmingsbehov innenfor et
begrenset geografisk område. Det gjennomføres nå likevel vellykkede fjernvarmeprosjekter i områder
man tidligere ikke anså som aktuelle. Dette skyldes teknologiutvikling, flere profesjonelle aktører i
markedet, offentlige støtteordninger samt krav om vannbåren varme i offentlige bygg og andel
fornybar varme i nybygg og rehabiliterte bygg.
Figuren under viser fjernvarmeproduksjon per innbygger for kommunene i Aust-Agder.
8
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK
120
100
GWh
80
60
40
20
0
2000
2005
2010
2015
2020
2025
-----Historisk------------ -------------Prognose--------------------Elektrisitet
Petroleum
Gass
Biobrensel
I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke
finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter 2009. For å vise totalforbruk, og forholdet
mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for
2011-rapporten tatt med. Se figuren over.
2000-2009
Elektrisitet utgjorde 52 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens bioenergi utgjorde
ca. 46 %. Det er en svært høy bioandel. Nesten 80 % av bioforbruket er innen industri. Det er bruk av
returtre til tørking av trelast ved Bergene Holm11. Petroleumsforbruket hadde en svak økning i
perioden 2000-2003, før den sank til 0,02 % av total stasjonært energiforbruk i 2009. For detaljer om
utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på
energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning 201112.
2009-2012
På landsbasis er salget av fyringsolje
redusert med 26 % fra 2009 til 201213.
Det er sannsynlig at reduksjonen i Åmli Utviklingstrekk
kan ha vært på samme nivå. Elforbruket i
husholdninger har økt noe mindre enn El husholdninger
prognosen fra 2011 tilsa, og det har nok El tjenesteyting
sammenheng med at heller ikke El industri
befolkningen har økt slik man forventet.
Forbruket innen tjenesteyting har økt betydelig.
Prognose økning
Faktisk økning
2009-2012
2009-2012
(GWh)
(GWh)
0,7
0,3
0,3
1,5
0
1,6
Utvikling videre
Utviklingen i biobrensel-forbruk i industrien er ikke undersøkt. Utenom dette vil elektrisitet fortsatt stå
for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil
fortsette å øke svakt. Elektrisitet, biobrensel og luft-vann/væske-vann varmepumper vil erstatte
petroleumsforbruket.
9
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
EFFEKTUTTAK
Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er også maksimalt
effektuttak viktig. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk.
Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til
variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra
årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for
kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele
trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i
elektrisitetsnettet - da går sikringen.
Utvikling 2000-2012
Vi har i de siste kapitlene sett på utvikling i energiforbruk i kommunen. Totalt i Agder har
elektrisitetsforbruket, utenom forbruket til kraftintensiv industri, økt jevnt hvert år fra 2003 til 2010.
Figuren under viser at maksimalt effektbehov i elektrisitetsnettet likevel ikke økte, men holdt seg på
samme nivå lenge utover 2000-tallet. Det er antatt at varmepumper og nye fjernvarmesystemer,
basert på bioenergi og spillvarme, har bidratt til utflating av effektbehovet. Denne situasjonen endret
seg vinteren 2009/10. Perioden var spesielt kald og det ble notert en ny verdi for maksimalt
effektbehov langt over det man hadde sett de siste årene.
Det ser ut til at det er utetemperaturen som har størst innvirkning på maksimalt effektbehov.
Varmeproduksjonen fra nye energikilder og systemer gir ikke redusert effektuttak når temperaturen
synker under -10 o C.
10
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
UTVIKLINGSTREKK EFFEKT
Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst
effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper,
energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av
maksimalt effektbehov i nettet på dager med temperaturer under -10 o C.
Utfordringer
Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I
tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere
energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne
noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet.
Elbiler: Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste
årene. Tidlig i 2013 rundet antallet 10 000. Bruk av elbiler betyr økt
effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige
ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kW.
Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve
store investeringer i elektrisitetsnettet.
Oppvarming av varmtvann: Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov
på typisk 1,5 til 2 kW, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne
ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til
oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for
elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra
et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve
flere og større ledningsnett til boligene.
Induksjonskomfyrer: Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har
høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske).
Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1 til 2 kW, mens induksjonsplater
kan utnytte helt opp til 4 kW under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan
komme opp i hele 7,4 kW.
Kraftproduksjon fra ikke-regulerbare fornybare energikilder: Både privatpersoner
og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann.
Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å
være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er
størst på kalde vinterdager.
Løsning
Enkelt sagt er det tre løsninger på disse utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret
bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne.
Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere
strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er
prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg
til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye Smart strøm- målerne, som omtales på neste side,
legge til rette for. I tillegg utvikles Smarthus-løsninger som vil kunne bidra til å unngå effekttopper
fordi det gir mulighet for automatisk styring av strømforbruk.
11
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
SMART STRØM
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle
strømkundene i Norge ha tatt i bruk smarte strømmålere (AMS - avansert måle- og styresystem).
Energi Norge, kraftbransjens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har valgt å kalle det nye systemet
for smart strøm. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir
kundene bedre styring med forbruket sitt, samfunnet bedre forsyningssikkerhet, og på sikt vil vi også
få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt.
På landsbasis skal rundt 2,5 millioner strømmålere skiftes ut med nye. I Aust- og Vest-Agder skal Agder
Energi Nett bytte ut over 180.000 målere. Etter planen begynner Agder Energi Nett utskiftingen av
målerne våren 2016.
Enklere for kunden
Kunden slipper å lese av strømmåleren sin, de nye målerne registrerer automatisk strømforbruket.
Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til
kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når
den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket
etter prisene.
Bedre forsyningssikkerhet
Forsyningssikkerheten blir høyere, fordi kundene i større grad vil reagere på prissvingningene i
markedet hvis det blir knapphet på elektrisitet. Energiselskapene kan inngå avtaler med kundene om
redusert forbruk visse perioder, som igjen kan gi kundene sparegevinst. Strømforbruket blir mer
fleksibelt, som samfunnet vil ha stor nytte av for eksempel i tørre og kalde år.
Klimavennlig
Strøm produsert av fornybare energikilder er en del av fremtidens klimavennlige energiløsning. Smarte
strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller
vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg.
12
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER
Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av
energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig:
 redusere energiforbruket
 redusere effekttoppene
 benytte fornybare energikilder
I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner.
For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel,
og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av
varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kWh elektrisitet enn man kan ved bruk av
panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan
det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et
totalt energiregnskap og et miljøregnskap.
Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk.
Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover.
Skjerpede krav til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi
og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav
til passivhusnivå allerede fra 2015.
Forbud mot olje som grunnlast fra 2012 og spisslast fra 2020. For offentlige bygg gjelder
totalforbudet allerede fra 2018. Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel.
Enova-støtte til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på
bygging/renovering til passivhus-standard.
Lavere pris på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av
energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller.
Energimerkeordningen som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette
bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg.
Smarte strømmålere som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus
på effektbruk.
Forbedret varmepumpeteknologi som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper
konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært
vanlig på eneboliger.
Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til
andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er
det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra 201114.
13
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
FORBILDEPROSJEKTER
I tidligere lokale energiutredninger har det gjerne vært presentert en områdeanalyse, der varme- og
effektbehov for et utbyggingsområde eller rehabiliteringsprosjekt i kommunen er beregnet, med
anbefalinger om energiløsning. I denne oppdateringen presenteres heller forbildeprosjekter fra
regionen som viser at det er mulig å tenke nytt og gjennomføre energieffektive utbygginger.
Fylkeskommunene og fylkesmennene på Agder har siden 2011 hatt et program for utvikling av
bærekraftige bygg i Agder, i samarbeid med Husbanken. Programmet, med fokus på energireduksjon
og klimavennlige materialer, heter Agder Wood. Forbildeprosjektene som presenteres her er
pilotprosjekter i dette programmet15.
Inspirerende landsbyløsning i Iveland
Det forbilledlige landsbyprosjektet i Iveland sentrum, «Åkle», har fått pilotstatus i Agder Wood.
Landsbyen, som består av 37 leiligheter, næringsbygg og kulturbygg, skal ha passivhusstandard og
utstrakt bruk av tre. «Åkle» plasseres midt i Iveland sentrum og blir et supplement til boligfeltene
rundt. Alle deler av prosjektet er planlagt
ut fra universell utforming og
tilgjengelighet for alle. I midten av
landsbyen skal det være park,
møteplasser, parkering, et teppe (åkle)
med Ivelands fargerike mineraler og en
mineralutstilling.
I tillegg til å sette klimavennlig bygging i
fokus skal landsbyen gjøre bygda godt
synlig for ferdselen mellom Kristiansand
og Evje. Prosjektet er en del av Ivelands overordnede målsetting om å øke folketallet ytterligere til
1500 innen 2015.
Byggestart for leilighetene var april 2013 og selges og bygges trinnvis etter behov og økonomi.
Passiv industri til inspirasjon
Solfjeld AS i Tvedestrand utvikler energieffektive og skreddersydde vinduer til bruk i restaurerings- og
rehabiliteringsprosjekter. De utvikler blant annet et komplett tre-lags vindu beregnet på eldre bygg
som vil bevare den originale stilen. Dette vinduet skal tilfredsstille kravene til passiv standard. Et annet
type vindu er et innvendig to-lags varevindu beregnet på verneverdige bygg hvor fasadeendring ikke
er aktuelt. Sammen med det originale ytre vinduet skal også disse vinduene tilfredsstille passiv
standarden.
Riksantikvaren
er
svært
interessert
i
produktutvikling tilpasset restaurering av eldre,
verneverdig bebyggelse med energireduksjon som
fokus. Slike bygg er det mange av i hele Sør-Norge,
så markedet for skreddersydde løsninger er store.
Varevinduet fra Solfjeld vil trolig brukes i et
bevaringsverdig hus på Tromøy fra 1760 som har
som målsetting å redusere energibruken ned mot
passivnivå.
14
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
PLUSSKUNDE
Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller
tilknyttet private bygg eller boliger. Vanligvis vil ikke slike anlegg produsere mer enn eget effektforbruk
i bygget, men i enkelte driftstimer vil det være overskudd av effekt som kan mates inn i
distribusjonsnettet.
Dispensasjon
Dagens regelverk kan være et hinder for at denne overskuddsproduksjonen blir matet inn i nettet.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har derfor gitt en generell dispensasjon som gjør det
enklere å bli såkalt plusskunde.
Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som
normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Anlegg med
større produksjon, faller ikke inn under ordningen, og kapasitet i nettet må avklares med Agder Energi
Nett AS.
Kundene må dekke sine egne kostnader
Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det
må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften
skal bli håndtert.
Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til
installatør. Videre må kunden dekke kostnaden med å etablere ny fjernavlest måler som kan måle
energiutvekslingen i begge retninger. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for
at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til
distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet
blir spenningsløst.
Spotpris
Agder Energi Nett AS er normalt ikke en kraftleverandør, men en monopolist med områdekonsesjon
gitt av NVE for å bygge og drive nettet i Agder-fylkene. Agder Energi Nett AS må likevel kjøpe kraft for
å dekke tap i eget nett. Kjøp av kraft fra plusskunder vil inngå i dette kjøpet for å dekke tap.
Agder Energi Nett AS har valgt å betale kunden den, til en hver tid, gjeldende områdepris på Nord Pool
Spot (spotpris) time for time pluss en tilleggsgodtgjørelse for nettleie som for tiden utgjør 4 øre per
kWh.
15
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG
Tabellen under viser energiforbruk ved et utvalg kommunale bygg i Åmli i 2012. Tallene er opplyst fra
kommunen16 og temperaturkorrigert av Rejlers. Forbruket er sammenlignet med normtall, som er det
forventede forbruket når lønnsomme ENØK-tiltak er gjennomført. Normtallet tar hensyn til byggets
formål og alder. Ut fra sammenligningen er det beregnet et potensial for energisparing. Det
beregnede sparepotensialet gir en indikasjon på om bygget driftes energieffektivt. Normtallene tar
ikke hensyn til brukstider utover det som er definert som normalt for et bygg med et gitt formål.
Ca. 1/3 av byggene har et teoretisk sparepotensial. Samlet er sparepotensialet på 16 %. Det utgjør en
energimengde på 260 MWh, som tilsvarer et økonomisk sparepotensial på ca. 260 000 kroner.
Beverborga barnehage står alene for over 45 % av dette sparepotensialet. Åmli skole har også
påfallende høyt prosentvis sparepotensial.
Åmli kommune
Byggeår
Brutto
areal
Temperatur- Temperatur- Temperaturkorrigert
korrigert
korrigert
forbruk 2010 forbruk 2011 forbruk 2012
Sp.temp.
korr.
forbruk
2012
ENØK
Normtall*
Potensial
Potensial **
(m 2 )
(kWh)
(kWh)
(kWh)
(kWh/m 2 )
(kWh/m 2 )
(kWh/år)
%
1982/1989
5 436
166 423
170 440
172 532
32
189
0
0%
1982
152
14 139
11 408
12 483
82
198
0
0%
2004
481
93 642
103 993
105 779
220
122
47 097
45 %
Nelaug skole
1953/1979
1 174
0
0
129 513
110
175
0
0%
Åmli skole
1963/72/08
3 735
716 960
764 353
698 320
187
134
197 830
28 %
Type bygg/ Navn på anlegg
Helsebygg:
Helse og sosialsenter
NAV
Barnehage:
Beverborga
Skolebygg:
Administrasjonsbygg:
Adm.bygg
Tekniske etat
1924
271
62 409
71 448
55 183
204
198
1 525
3%
1923/1950
350
94 715
97 285
82 535
236
198
13 235
16 %
K ultur-/idrettsbygg:
Elvarheim
1924
707
88 179
67 696
63 341
90
168
0
0%
Vallhall Grendehus
1912/65/83
312
28 231
24 912
29 853
96
146
0
0%
Biblioteket
1910/2000
434
60 297
55 052
56 063
129
175
0
0%
Åmlihallen
1992
2 582
220 214
265 224
268 544
104
234
0
0%
15 634
1 545 209
1 631 811
1 674 148
Totalt
*Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova)
**Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk
16
259 688
16 %
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
KILDER
1
Statistikkbanken, http://www.ssb.no, Høst 2013
Basert på graddagstall sammenlignet med normal for 1971-2000, som forklart i Lokal energiutredning 2011.
Kilde: Enova, http://www.enova.no, Vår 2013
3
Agder Energi Nett, http://www.aenett.no
4
Informasjon oversendt fra kommunen v/Olav Vehus, desember 2011
5
Småkraftpotensialet er beregnet ut fra kjente anlegg under planlegging, samt potensialer fra NVEs
småkraftkartlegging som AEN vurderer som mulige.
6
Statistikkbanken, http://www.ssb.no, Høst 2013
7
Aust-Agder Fylkeskommune, Biogass i Aust-Agder, rapport utarbeidet av Asplan Viak Høst 2012
8
Informasjon om tilvekst oversendt fra Fylkesmannen i Aust-Agder, Høst 2011
9
Sluttrapport for prosjektet Grønn varme på Agder 2006-2010, tilgjengelig på http://www.austagderfk.no
10
Forbrukstall for 2003-2012 er hentet fra Agder Energi Nett sin årlige rapportering til NVE. For 2000-2002 er
tallene bearbeidet fra fylkestall i forbindelse med utarbeidelse av den første Lokale energiutredningen..
11
Fylkesmannen i Aust-Agder, Sluttrapport fra prosjektet «Grønn varme på Agder»
12
Lokal energiutredning 2011, http://www.aenett.no/nett/informasjon/utredninger/article50050.ece
13
Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/aar/2013-04-05, Høst
2013
14
Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, http://www.aenett.no/nett/informasjon/utredninger/article50050.ece
15
Prosjektbeskrivelse på Agder Wood, http://www.agderwood.no/. Foto: Agder Wood. Skisse: Arkitekt Ola Roald
AS
16
Oversendt fra Christian Egholm, Åmli kommune, august 2013
2
17
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER
Elektrisitetsforbruk, Åmli kommune
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Husholdninger 13,7 14,0 13,2 12,0 13,6 13,8 13,2 13,5 14,0 14,4 14,4 14,6 14,7
Tjenesteyting
7,3
7,4
7,4
6,4
7,7 10,6
8,6
8,7
9,4
9,4
9,6
9,7 10,9
Landbruk
0,4
1,1
1,1
1,0
0,9
0,9
0,9
0,9
1,1
0,9
1,0
1,0
1,0
Fritidsboliger
1,3
1,2
1,3
1,2
0,9
1,5
1,8
1,7
2,0
2,3
2,5
3,0
2,7
Industri
9,3 11,4 10,6
9,3 10,5 10,8 10,3 10,3
9,8
8,7
9,7 10,2 10,3
Totalt
32,0 35,2 33,7 29,8 33,6 37,6 34,7 35,0 36,4 35,8 37,1 38,5 39,6
Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte.
Utbygde og potensielle småkraftverk, Åmli kommune
Navn på kraftverk
Stedjeåna Kraftverk AS
Harstveitbekken
Nasvatn
Anleggsadresse
Gjøvdal
4865 Åmli
Harstveit
Åmli
Tovdal
4869 Dølemo
Harstveitbekken (utvidelse) Harstveit, Åmli
Karlsåna nr.47
Øi, Åmli
Installert
effekt
(MW) Utbygger
1,2
1,8
1,0
Drift, status
Stedjeåna kraftverk AS
Permanent tilknyttet
Harstveitbekken Kraft AS
Midlertidig tilknyttet
Nasvatn Kraftverk AS
Midlertidig tilknyttet
0,3
1,0
Oddvar Øi
1,1
Kvassåna nr. 40
Tovdal
4869 Dølemo
Skjeggedal
Nasvatn (utvidelse)
Skjeggedal
Øyvassbekken 50E
Kleivbekken Mikrokraftverk Dale
019.z_407
019.z_416
019.z_429
019.z_438
020.z_65
020.z_72
020.z_73
Skard
0,5
5,0
0,3
0,3
0,7
0,4
0,5
0,6
0,5
1,1
0,6
2,2
Agder Energi Vannkraft AS
Svein Terje Dale
Planstatus
Nettløsning *
Under behandling
Betinger økt trafokapasitet Trafo Åmli TS + 22 kV
Under behandling
Betinger økt trafokapasitet Trafo Høgefoss TS
Under behandling
Betinger økt trafokapasitet Trafo Åmli TS + 22 kV
Under behandling
Under behandling
Under behandling
Potensial
NVE-potensiale
NVE-potensiale
NVE-potensiale
NVE-potensiale
NVE-potensiale
NVE-potensiale
NVE-potensiale
NVE-potensiale
Betinger økt trafokapasitet Trafo Åmli TS + 22 kV
Kan tilknyttes Vegusdal TS Trafo Åmli TS + 22 kV
Betinger økt trafokapasitet Trafo Åmli TS + 22 kV
* Trafo Åmli og Høgefoss TS: Det er ikke kapasitet i eksisterende transformering mellom 22 kV og overliggende regionalnett.
22 kV: Det er ledig kapasitet i overliggende trafo/regionalnett/sentralnett men krever forsterking av radielt 22 kV-nett mot
anleggsbidrag.
i
Lokal energiutredning 2013
Åmli kommune
VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER
Videre følger lister over kjente utbyggingsplaner i kommunen, som Agder Energi Nett har utarbeidet
og benytter i sitt planleggingsarbeid.
ii
Utarbeidet av:
Gunn Spikkeland Hansen
Eirik Lundevold