Transcript SEPREP T.U. Studieplan 2013

Studieplan februar 2013
Senter for psykoterapi
og psykososial rehabilitering
ved psykoser
STUDIEPLAN
Behandling, rehabilitering og oppfølging
av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser
Videreutdanning, 60 studiepoeng
Februar 2013
Godkjent ved Høgskolen i Hedmark, 2013
1
Studieplan februar 2013
A. Overordnet beskrivelse av studiet
1. Innledning
Stiftelsen SEPREP – Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser - ble
etablert i 1990. SEPREP har sin opprinnelse i et mangeårig faglig engasjement i å få til gode
behandlingsmiljøer, -metoder og modeller overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser
og ruslidelser. Forutsigbare og gode relasjoner mellom fagutøvere, brukere og deres familier
er vesentlig i dette arbeidet.
SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram (T.U.) forankres i distriktspsykiatriske senter
(DPS). En lokal koordinator skal på vegne av programansvarlig institusjon lede det praktiske
arbeidet, og en styringsgruppe skal ha ansvar for å sikre lokale tilpasninger både i
planleggingen og gjennomføringen av studiet/utdanningsprogrammet.
Høgskolen i Hedmark, Avdeling for folkehelsefag, tilbyr studiet på oppdrag fra stiftelsen
SEPREP. Høgskolen i Hedmark godkjenner studiet og har det overordnede faglige ansvaret
for studiet og for gjennomføring av eksamen. Stiftelsen SEPREP har det løpende ansvaret for
utvikling og gjennomføring av studiet.
2. Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
• har en helhetlig forståelse av situasjonen til mennesker med alvorlige psykiske
lidelser/ruslidelser og kunnskaper om hvordan den psykiske helsen generelt påvirkes.
• har kompetanse om tidlige tegn og faser i utviklingen av alvorlig psykisk
lidelse/ruslidelser.
• har kunnskap om faktorer som hemmer eller fremmer psykoseutvikling.
• har kunnskaper til å gjenkjenne egne reaksjoner og møte pasient/bruker og
familie/nettverk på en konstruktiv måte
• har kunnskap om å iverksette tilnærminger og behandlingstiltak
• har kunnskap med særlig vekt på relasjonsaspektet, brukermedvirkning og
lokalmiljøets betydning
• har kunnskaper og innsikt i tvang som fenomen
Ferdighet
Kandidaten:
• har ferdigheter innen samarbeid og samhandling
• har ferdigheter i å iverksette tilnærminger og behandlingstiltak
• har ferdigheter i bruken av tvang og redusert bruk av tvang
• har oversikt og kunnskap om tjenestenettverk og henvisningsveier lokalt
2
Studieplan februar 2013
Generell kompetanse
Kandidaten:
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utvikling av kvalitet og
brukermedvirkning i tjenestetilbudet
• har forståelse for flerfaglig og tverretatlig samhandling
• har evne til å fremme samarbeid og samhandlingskompetanse både faglig og
organisatorisk i de ulike ledd i tjenestenettverket
• har en etisk/moralsk og juridisk forankring som sikrer menneskeverdet
3. Målgruppe
Målgruppen for utdanningen er personer som har behandlings- og oppfølgingsansvar overfor
mennesker med alvorlige psykiske lidelser og eventuelt ruslidelser.
4. Opptakskrav
Bachelorgrad (180 studiepoeng) eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, pedagogiske fag
eller andre relevante fagområder, og tilsetting i minst 50 % relevant stilling gjennom hele
studiet.
Søkere som er 25 år eller eldre, og som ikke dekker formelle opptakskrav, har rett til
realkompetansevurdering.
5. Studiets varighet, omfang og nivå
Studiet er en videreutdanning med et omfang på til sammen 60 studiepoeng. Studiet tilbys på
deltid over to år.
6. Kompetanse
Studiet kvalifiserer for å arbeide innenfor sosial- og helsetjeneste og andre relevante
behandlings- og oppfølgingstjenester. Videreutdanningen gir kompetanse på høyere nivå
innenfor fagfeltet alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser. Læringen baserer seg på å
anvende kunnskap og erfaring gjennom veiledet praksis, slik at den enkelte student får en økt
personlig kompetanse og samhandlingskompetanse.
7. Informasjonskompetanse
Studenten skal vurdere behovet for informasjon, og finne, vurdere, og gjøre seg nytte av
informasjon i egen læring og skriving av oppgaver. Det legges vekt på evnen til å navigere i
faglitteratur, kildeorientering og kritisk vurdering av kilder, samt kildehenvisninger.
Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon for egne
behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Plagiering er å
fremstille andres arbeid som sitt eget og det anses som fusk når korrekt kildeanvisning ikke
angis.
Det vises til bibliotekets studiehjelpside:
https://www.hihm.no/hihm/Hovedsiden/Bibliotek/Studiehjelp
8. Studiets innhold, oppbygging og organisering
Hele studiet består av totalt av 3 emner som utgjør 60 studiepoeng.
3
Studieplan februar 2013
Emne 1: Alvorlige psykiske lidelser, ruslidelser og relasjonsforståelse, 15 studiepoeng
Emne 2: Integrert behandling, 15 studiepoeng
Emne 3: Integrert tjenestenettverk, 30 studiepoeng
Emnene bygger på hverandre og vil følge en progresjon fra emne 1 til 3.
Organisering
Styringsgruppa og lokal koordinator ved det enkelte utdanningssted er ansvarlig for
planlegging og gjennomføring av studiet i sitt distrikt i samarbeid med ansvarlig for
utdanningsprogrammet i fagutvalget SEPREP T.U.
I løpet av utdanningens 2 år holdes 100 timers fellesundervisning (samlinger) organisert ved
det lokale DPS. Vanligvis vil 1 dag i måneden være avsatt til dette. Undervisningen skjer i
hovedsak gjennom fellesundervisning der de ulike emnene gjennomgås systematisk. Det er en
faglig og pedagogisk sammenheng mellom emnene, der en knytter sammen teori og praksis.
Mulighetene for varierte metoder som arbeid i smågrupper, rollespill o.l. vil utformes lokalt.
Gruppeveiledning
Det er obligatorisk gruppeveiledning i 80 timer gjennom 2 år, vanligvis organisert som 1 ½
klokketime to ganger i måneden. Veiledningen tar sikte på at den enkelte deltaker i gruppe
reflekterer over egen virksomhet overfor pasient/bruker og deres familier, og de reaksjoner og
følelser dette arbeidet vekker. I veiledningen relateres problemstillinger til forståelsesmåter
fra teori og erfaring, og deltakeren søker å integrere og bruke dette i egen praksis.
Litteraturstudier
Det er 40 timers arbeid i litteraturgruppene i løpet av utdanningens to år. Litteraturgruppen
består av de samme deltakere som i veiledningsgruppen, og organiseres av deltakerne selv
uten veileder.
En stor del av utdanningen dreier seg om selvstudier med lesing av teori, forberedelse av
framlegg i veiledningsgruppa, og arbeid med skriftlige gruppeoppgaver.
Ferdighetstrening
Ferdighetstrening defineres som anvendelse av veiledet praksis. Kandidaten legger frem ulike
problemstillinger fra praksis til veiledning.
9. Internasjonalisering
Utveksling av studenter til eller fra utlandet er ikke planlagt for dette studiet. Forskere og
gjesteforelesere fra utlandet brukes i noen grad.
10. Undervisnings- og læringsformer
Studiet er basert på varierte arbeidsmåter: forelesninger, veiledning, kollokviearbeid, skriftlig
oppgaver, og individuelt arbeid relatert til egen praksis. Utdanningen er en integrert helhet
hvor teori kombinert med erfaringer fra eget arbeid med pasienter/brukere og deres familier
bearbeides i de ulike fora.
4
Studieplan februar 2013
11. Vurderingsformer
Det gis 2 skriftlige gruppeoppgaver, i emnene 1 og 2. Disse går over 3 måneder.
En individuell hjemmeeksamen over syv dager gis innenfor emne 1-3 etter at emne 3 er
avsluttet.
12. Litteraturliste
Ved studiestart er litteraturlisten tilgjengelig som eget dokument organisert under hvert emne.
5
Studieplan februar 2013
B. Emnebeskrivelser
1. Emnets navn: Emne 1: Alvorlige psykiske lidelser, ruslidelser og relasjonsforståelse
2.
3.
4.
5.
6.
Emnekode:
Studiepoeng: 15
Semester: vår eller høst
Språk: norsk
Sist revidert
7. Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon har tilegnet seg:
Kunnskap
Kandidaten:
• har kunnskap om betydningen av pasientens/brukers egen prosess for tilfriskning og
opplevelse av livskvalitet
• har kunnskap om risikogrupper og tidlige tegn på psykiske lidelser
• har kunnskap om risikofaktorer som fremmer og hemmer psykisk helse
• har kunnskap om alvorlig sykdomsutvikling i et livsløpsperspektiv
• har kunnskap om psykoselidelser i kombinasjon med alvorlig rusproblematikk
• har kunnskap og innsikt i betydningen av gode relasjoner i familie, nærmiljø, skole og
arbeid og som bærende i alt behandlings- og oppfølgingsarbeid
• har kunnskap om etiske perspektiver i behandlings- og oppfølgingsarbeid.
Ferdigheter
Kandidaten
• har ferdigheter innen samarbeid og samhandling
• har ferdigheter i å iverksette tilnærminger og behandlingstiltak
• har ferdigheter i bruken av tvang og redusert bruk av tvang
Generell kompetanse
Kandidaten
• har evne til å planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som
strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og
retningslinjer
8. Innhold
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
6
Psykisk helse og ruslidelser i et historisk og sosialpolitisk perspektiv
Menneskesyn og konsekvenser for behandling
Menneskers ulike opplevelser av psykoselidelse og ruslidelse
Fenomenologiens betydning for forståelse og dialog.
Forholdet mellom pasient/bruker, pårørende og den profesjonelle hjelper, med vekt på
relasjonen og på brukerdelaktighet
Forståelse av alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser i et helhetsperspektiv med
integrering av psykologiske, biologiske og sosiale perspektiver
Stigma og ulike kulturelle og sosiologiske perspektiver
Verdimessige perspektiver ved ansvarsovertakelse og bruk av tvang
Ulik anvendelse og forståelse av begreper innen rusfeltet og psykisk helsevern
Oppgaveskriving
Studieplan februar 2013
9. Organisering og arbeidsformer
Forelesninger, veiledning, gruppearbeid/kollokviegrupper.
10. Forkunnskaper
Ingen spesielle krav
11. Obligatoriske krav for å kunne gå opp til eksamen emne 1
- Studentene skal ha deltatt på 80 % av hver av de obligatoriske
undervisningskomponentene; 25 timer fellesundervisning, 20 timer gruppeveiledning
og 10 timer litteraturstudier i gruppe
- studentene skal ha lagt frem minimum 1 pasient/brukersituasjon i veiledningsgruppen
i gjeldende semester
12. Vurderingsordning
Skriftlig gruppeoppgave over tre måneder.
Besvarelsen vurderes til Bestått/Ikke bestått.
13. Ansvarlig avdeling
Avdeling for folkehelse
7
Studieplan februar 2013
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Emnets navn: Emne 2: Integrert behandling
Emnekode:
Studiepoeng: 15
Semester: Vår og høst
Språk: Norsk
Sist revidert
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon har tilegnet seg:
Kunnskap
Kandidaten:
• har kunnskap om pasient/bruker og familien som sentrale aktører i alt samarbeid
• har kunnskap og innsikt i forebyggingsperspektivet og dets betydning
• har kunnskap om de viktigste tilnærmings- og behandlingsformer, metoder og
modeller som er aktuelle for målgruppen
• har kunnskap i dynamikken og samspillet mellom pasient/bruker, familien/nettverk og
fagpersoner
• har kunnskap og innsikt i egne følelser og reaksjoner for å forstå og forholde seg
hensiktsmessig og målrettet i allianseskapende arbeid
Ferdigheter
Kandidaten:
• har ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og
anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• har ferdigheter til selvstendig å anvende metoder som er aktuelle i eget arbeid, og til å
underbygge det strategiske perspektivet i valg av intervensjonsformer
• kan i samarbeid med pasient/bruker planlegge og iverksette kortsiktige og langsiktige
behandlings- og oppfølgingstiltak
8. Innhold:
• Samarbeid med pasient/bruker og pårørende i ulike faser som hjørnestein i all
behandling; første møte, kriser, langtidsoppfølging, nettverksarbeid
• Psykisk helsearbeid på ulike arenaer
• Bolig og arbeid
• Samtidig behandling av alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser
• Utredning, diagnostisering, dokumentasjon, evaluering og målinger til hjelp i
behandling, ulike verktøy og klinisk skjønn i diagnosearbeid
• Tidlig intervensjon, behandling i akutt-, restituerings- og rehabiliteringsfase
• Betydningen av tid, forutsigbarhet og oppsøkende virksomhet
• Virksomme relasjoner, motivasjon og rehabiliteringsarbeid
• Forståelse av egne reaksjoner og bruk av disse i kontakt med personer med psykose
og ruslidelser
• Anerkjente behandlingsformer og deres plass i et helhetlig og integrert behandlingstilbud
• Medikamentell behandling og substitusjonsbehandling
• De enkelte vanedannende stoffer og deres påvirkning av personligheten og stoffenes
interaksjon med andre stoffer og medikamenter
• Arbeids- og ansvarsdeling og felles forståelse, individuell plan
• Barn av foreldre med alvorlige psykiske lidelser og eventuelt ruslidelser
8
Studieplan februar 2013
• Alvorlige problemområder som selvmordsfare, aggresjon og vold
• Tvang og alternativer – behandlingsmessige og etiske aspekter, lovverk som regulerer
virksomheten og forordninger som ivaretar pasientens/brukerens rettssikkerhet og
menneskeverd
9. Organisering og arbeidsformer
Forelesninger, veiledning, gruppearbeid.
10. Forkunnskaper
Fullført og bestått emne 1: Alvorlige psykiske lidelser, ruslidelser og relasjonsforståelse
Emnekode:
11. Obligatoriske krav for å få godkjent emne 2
-
-
Studentene skal ha deltatt på 80 % av hver av de obligatoriske
undervisningskomponentene; 50 timer fellesundervisning, 40 timer gruppeveiledning
og 20 timer litteraturstudier i gruppe
Studentene skal ha lagt frem minimum 1 pasient/brukersituasjon i veiledningsgruppen
i to semestre
12. Vurderingsordning
Skriftlig gruppeoppgave over tre måneder
Besvarelsen vurderes til Bestått/Ikke bestått
13. Ansvarlig avdeling
Avdeling for folkehelse
9
Studieplan februar 2013
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Emnets navn: Emne 3: Integrert tjenestenettverk
Emnekode:
Studiepoeng: 30
Semester: Vår eller høst
Språk: Norsk
Sist revidert
7. Læringsutbytte:
En kandidat med fullført kvalifikasjon har tilegnet seg:
Kunnskap
Kandidaten:
• har kunnskap og innsikt i betydningen av organisatoriske og mellommenneskelige
aspekter i arbeid med pasient/bruker
• har kunnskap i å anvende aktuelle og gode samarbeidsmetoder og -modeller
• har kunnskap om metoder for kartlegging, dokumentasjon, praksisevaluering og
utviklingsarbeid innen fagutvikling og forskning
•
har kunnskap og innsikt i betydningen av å vurdere ny forskning, og bruke relevant
informasjon i evaluering og forbedring av egen praksis
Ferdigheter
Kandidaten:
•
•
kan anvende aktuelle gode samarbeidsmetoder og -modeller
har ferdigheter i metoder for kartlegging, dokumentasjon, praksisevaluering og
utviklingsarbeid innen fagutvikling
•
har ferdigheter i å se de muligheter og begrensninger trivsel, faglig fornyelse og
forebygging av utbrenthet i arbeidet representerer for den enkelte
har ferdigheter i å vurdere og å bruke relevant informasjon i evaluering og forbedring
av egen praksis
•
Generell kompetanse
Kandidaten:
• har evne til å analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre
avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet,
og bidrar gjennom dette til utvikling av god praksis
8. Innhold:
•
•
•
•
•
•
•
10
Relevante lokale, regionale og nasjonale helseplaner.
Aktuell lovgivning
Helsefremmende og forebyggende arbeid, lokalsamfunnets betydning
Kartlegging av lokale behov for tjenesteutvikling; metoder, eksempler og erfaringer
Eksempler på bredt anlagt rehabilitering inkludert meningsfylte aktiviteter, gode
boligløsninger, differensiert oppfølging, nettverksbygging, familiearbeid og
kontinuitet
Systematisering og dokumentering av egen praksis
Veien videre for den enkelte deltaker og for gruppen som helhet
Studieplan februar 2013
9. Organisering og arbeidsformer:
Forelesninger, veiledning, gruppearbeid.
10. Krav til forkunnskaper:
Fullført og bestått emne 2: Integrert behandling
Emnekode:
11. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen:
-
-
studentene skal ha deltatt på 80 % av hver av de obligatoriske
undervisningskomponentene; 25 timer fellesundervisning, 20 timer gruppeveiledning
og 10 timer litteraturstudier i gruppe
studentene skal ha lagt frem minimum 1 pasient/brukersituasjon i veiledningsgruppen
i gjeldende semester
12. Vurderingsordning
Individuell hjemmeeksamen over 7 dager. Vurderes med graderte bokstavkarakter fra A – F
der E er laveste ståkarakter.
13. Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelsefag
11
Studieplan februar 2013
C. Litteraturliste pr. emne
Emne 1: Alvorlige psykiske lidelser, ruslidelser og relasjonsforståelse
Andersen, A. J. W. (2006). Tenkning som former praksiser. Tidsskrift for psykisk helsearbeid,
3(1), 4-14. 11 s.
Belin, S. (1999). Galskabens magt. Kap. 6, 7 og 8 (4. opplag 2004, s. 60-96). København:
Hans Reitzels Forlag. 37 s.
Borg, M. (2009). Bedringsprosesser slik de leves i hverdagslivet: Brukererfaringer ved
alvorlige psykiske lidelser. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19(2), 45-64. 20 s.
Bø, T. D. og Thomassen, A. (2007). Om etikk, relasjoner og nettverk. Kap. 1-7. Oslo:
Universitetsforlaget. 184 s.
Cullberg, J. (2005). Psykoser: Et integrert perspektiv (2. utg.). Kap. 1-9. Oslo:
Universitetsforlaget. 100 s.
Evjen, R., Boe Kielland, K. og Øiern, T. (2012). Dobbelt opp. Om psykiske lidelser og
rusmisbruk. Kap. 1. Oslo: Universitetsforlaget. 14 s.
Henriksen, J-O & Vetlesen, A. J. (2006). Nærhetsetikk. I Nærhet og distanse: Grunnlag,
verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. 13 s.
Lauveng, A. (2005). I morgen var jeg alltid en løve. Oslo: Cappelen. 181 s.
Martinsen, K. (2002). Samtalen, kommunikasjonen og sakligheten i omsorgsyrkene. Omsorg,
19(1), 14-22. 9 s.
Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E., & Fox, L. (2006). Integrert behandling av
rusproblemer og psykiske lidelser. Kap. 1-3. Oslo: Universitetsforlaget. 43 s.
Møller, P. (2007). Schizofreni og selvet: Eksistensielle perspektiver på forståelse og
utredning. Dialog: Bulletin for SEPREP, 17(1), 61-70. 8 s.
Thorgaard, L., & Haga, E. (2009). Relationsbehandling i psykiatrien: Bind 1. Gode
relationsbehandlere og god miljøterapi. Stavanger: Hertervig forlag. 144 s.
Litteraturlista suppleres med 250 s. lokalt pensum som godkjennes av styringsgruppa.
12
Studieplan februar 2013
Emne 2: Integrert behandling
Brumoen, H. (2007). Vanen, viljen og valget: En psykologibok om avhengighet og
mestringstillit. Oslo: Gyldendal Akademisk. 230 s.
Chadwick, P. (2009). Personbasert kognitiv terapi ved psykoser. Trondheim: Tapir
Akademisk forlag. 204 s.
Cullberg, J. (2005). Psykoser: Et integrert perspektiv (2. utg.). Kap 10-27. Oslo:
Universitetsforlaget. 210 s.
Deegan, P. (2008). Hvordan kan en benytte medisiner som en del av sin egen
tilfriskningsprosess? Dialog: Bulletin for SEPREP, 18(1), 61-73. 12 s.
Evjen, R., Boe Kielland, K. og Øiern, T. (2012). Dobbelt opp. Om psykiske lidelser og
rusmisbruk. Kap. 2-4. Oslo: Universitetsforlaget. 126 s.
Gaarder, J. E. (2007). Om evnen til å tåle nærhet og evnen til å be om hjelp: Aspekter ved
mennesker med rusavhengighet og psykoselidelse og betydninger av disse i deres møter med
ROP. Dialog: Bulletin for SEPREP, 17(1), 6-26. 22 s.
Heimark, I. (2004). Selvskading: Å leve med meg selv og andre. Tidsskrift for psykisk
helsearbeid, 1(3), 49-56. 8 s.
Kirkengen, A. L. (2009). Hvordan krenkede barn blir syke voksne (2. utg.). Oslo:
Universitetsforlaget. 195 s.
Larsen, T.K. (2006). Tidlig intervensjon ved schizofreni. I B.R. Rund (red.), Schizofreni (2.
utgave, s. 240-252). 13 s.
Lindvåg, A. J & Fjell, A. (2006). Psykoedukativ behandling ved psykose. I Rund, B. R.
(Red.). (2006). Schizofreni (2. utg., s. 288-302). Stavanger: Hertervig Forlag. 15 s.
Møller, P., Cullberg, J., Hagen, R., Øie, M., & Mandelid, L. J. (2009). Psykosens anatomi:
skisse til en subjektivitetsmodell. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19(2) Erstatningstrykk, 5-37.
32 s.
Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E., & Fox, L. (2006). Integrert behandling av
rusproblemer og psykiske lidelser. Kap. 4-15, 19. Oslo: Universitetsforlaget. 180 s.
Solli, H. P., & Rolvsjord, R. (2009). Musikkterapi som supplement til standard behandling av
pasienter med psykose. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19(1), 9-21 10 s.
Thorgaard, L. & Haga, E. (2009). Relationsbehandling i psykiatrien: Bind III. Dynamisk
psykoseforståelse og dynamisk relationsbehandling. Stavanger: Hertervig Forlag. 236 s.
13
Studieplan februar 2013
Varvin, S. (2003). Flukt og eksil: Traume, identitet og mestring. Oslo: Universitetsforlaget.
225 s.
Øie, M. (2007). Kognitiv svikt ved schizofreni og behandlingsmessige konsekvenser. Dialog:
Bulletin for SEPREP, 17(1), 29-37. 8 s.
Litteraturlista suppleres med 500 s. lokalt pensum som godkjennes av styringsgruppa.
Emne 3: Integrert tjenestenettverk
Bø, T. D. og Thomassen, A. (2007). Om etikk, relasjoner og nettverk. Kap. 8-11. Oslo:
Universitetsforlaget. 98 s.
Evjen, R., Boe Kielland, K. og Øien, T. (2012). Dobbelt opp. Om psykiske lidelser og
rusmisbruk. Kap. 5-10. Oslo: Universitetsforlaget. 116 s.
Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E., & Fox, L. (2006). Integrert behandling av
rusproblemer og psykiske lidelser. Kap. 16-18, 20-21. Oslo: Universitetsforlaget. 37 s.
Vigrestad, T. og Hellandshølen, A. M. (2012). Åpne samtaler i nettverksmøter. Oslo:
Universitetsforlaget. 217 s.
Ulvestad, A. K., Henriksen, A. K., Tuseth, A-G. & Fjeldstad, T. (red.) (2007) . Klienten – den
glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. 357 s.
Vetlesen, A. J. (2010) Empati under press. Sykepleien 98(03), 60-63. 4 s.
Litteraturlista suppleres med 250 s. lokalt pensum som godkjennes av styringsgruppa.
14
Studieplan februar 2013
Anbefalt litteratur
Almvik, A. & Borge, L. (Red.). (2006) Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget.
Alvsvåg, H. (2010). På sporet av et dannet helsevesen. Om nære pårørende og pasienters
møte med helsevesenet. Oslo: Akribe Forlag.
Amador, X. (2007). I am not sick, I don’t need help! How to help someone with mental illness
accept treatment. (2. utg.). New York: Vida press.
Andersen, A.J.W. & Karlsson, B.E. (red.) (2011). Variasjon og dialog. Perspektiver på
psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget.
Anstorp, T., Benum, K., & Jakobsen, M. (Red.) (2006). Dissosiasjon og relasjonstraumer:
Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget.
Askheim, O. P. (2003). Fra normalisering til empowerment: Ideologier og praksis i arbeid
med funksjonshemmede. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Belin, S. (2010). Relation før metode: At arbejde med mennesker med alvorlige psykiske
problemer. København: Akademisk Forlag.
Berg, I. K. & Miller, S. D. (1998). Rusbehandling: En løsningsfokusert tilnærming. Oslo: Ad
Notam Gyldendal.
Berge, T., Axelsen, E. D., Nielsen, G. H., Nordhus, I. H., & Ommundsen, R. (Red.). (2003).
Samtaler som forandrer. Bergen: Fagbokforlaget.
Borg, M. (2009). Bedringsprosesser slik de leves i hverdagslivet: Brukererfaringer ved
alvorlige psykiske lidelser. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19(2), 45-64.
Borge, L., Martinsen, E.W. & Moe, T. (red.) (2011). Psykisk helsearbeid – mer enn medisiner
og samtaleterapi. Bergen: Fagbokforlaget.
Bratteteig, M., Hove, I., & Aakerholt, A. (2008). Rusa eller gal? Sammenhenger mellom
rusmisbruk og psykiske lidelser (4. utg.). Stavanger: Stiftelsen psykiatrisk opplysning.
Brodtkorb, E. B. (2009). Med nese for omsorg: Hund som terapi. Stavanger: Hertervig Forlag.
Brodtkorb, E. B., & Jaer, E. B-J. (2006). To psyke – én kjærlighet. Stavanger: Hertervig
Forlag.
Brunvatne, R. (2006). Flyktninger og asylsøkere i helsetjenesten. Oslo: Gyldendal
Akademisk.
Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter (4. utg). Oslo: Gyldendal
Akademisk.
Ekeland, T-J. & Heggen, K. (red.) (2007). Meistring og myndiggjering. Reform eller retorikk?
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Evjen, R., Øiern, T., & Kielland, K.B. (2007). Dobbelt opp: Om psykiske lidelser og
rusmisbruk (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
15
Studieplan februar 2013
Føyn, P. & Shaygani, S. (2010). Psykodynamisk behandling av ruslidelser. Oslo:
Universitetsforlaget.
Glistrup, K. (2004). Det barn ikke vet… har de vondt av: Familiesamtaler med psykisk syke
foreldre og deres barn. Oslo: Pedagogisk forum.
Grimsrud, B. (2010). En dåre fri. Cappelen Damm.
Haram, A. (2004). Dialogens kraft: Når tanker blir stemmer. Oslo: Universitetsforlaget.
Hart, S. & Schwartz, R. (2008). Fra interaksjon til relation.Tilknytning hos Winnicott,
Bowlby, Stern, Schore & Fonagy. Hans Reitzels Forlag.
Henriksen, J-O., & Vetlesen, A. J. (2006). Nærhet og distanse: Grunnlag, verdier og etiske
teorier i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Høie, M. M., & Sjøberg, B-M. D. (2007). ”Forbannede elskede barn”: Narkotikamisbruk sett
i lys av pårørendes erfaringer. Oslo: Cappelen akademisk
Holum, L. C. & Toverud, R. (2013). Kan Individuell plan bidra til bedre koordinerte tiltak for
unge med psykiske vansker? Fontene Forskning 1/13, 32-45.
Jaer, E. B-J. (2000). Englehierarkiet: Et personlig dokument om schizofreni. (Rev. utg.).
Stavanger: Hertervig Forlag.
Jaer, E. B-J. (2008). En stemme for mye: En observatør. Stavanger: Hertervig Forlag. (Rev.
utg.).
Jaer, E. B-J. (2011). Hybrid. Oslo: SEPREP. Dialog særtrykk.
Jordahl, H. & Repål, A. (2009). Mestring av psykose: Psykososiale tiltak for pasient,
pårørende og nærmiljø (revidert utgave). Bergen: Fagbokforlaget.
Karlsson, B. (Red.). (2008). Se mennesket: Om forskning og klinisk arbeid i psykiatrisk
sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kingdon, D. G. & Turkington, D. (2007). Kognitiv terapi ved schizofreni. Oslo:
Universitetsforlaget.
Lauveng, A. (2006). Unyttig som en rose. Oslo: Cappelen.
Linderborg, Å. (2008). Meg eier ingen. Oslo: Versal Forlag.
Lemvik, B. (2006). Å skape gode livsvilkår: Psykisk helsearbeid i kommunen. Oslo:
Kommuneforlaget.
Lorem, G. (2006). Samspill i psykisk helsearbeid: Forståelse, kommunikasjon og
samhandling med psykisk syke. Oslo: Cappelen akademisk.
Mandelid, L.J. (2010). Kan aktivt oppsøkende behandlingsteam øke bredden i lokalbasert
psykisk helsearbeid? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, vol. 7, nr. 14, 338-347.
Moen, G. L. (2009). Barns møte med psykisk lidelse: En datters historie. Oslo: Cappelen
akademisk.
16
Studieplan februar 2013
Nafstad, H. (Red.). (2007). Det omsorgsfulle mennesket. Et psykologisk alternativ. 1. utg. 2.
oppl. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Nilsson, B. (2007). Ensomhet. Psykisk lidelse og hermeneutisk omsorg. ”Når horisonter
møtes”. Oslo: Cappelens Forlag.
Opjordsmoen, S., Vaglum, P., & Thorsen, G-R. B. (2008). Oss imellom: Om relasjonenes
betydning for mental helse. (2. rev. utg.). Stavanger: Hertervig Forlag.
Petrie, H. (2007). Ung jente. Stavanger: Hertervig Forlag.
Read, J., Mosher, L.R., & Bentall, R.P. (Red.) (2005). Galenskapens Gåta : Psykologiska,
sociala och biologiska modeller för schizofreni. Ludvika: Dualis Förlag.
Rund, B.R. (red.) (2006). Schizofreni. 2. utg. Stavanger: Hertervig Forlag.
Schibbye, A-L. L. (2009). Relasjoner: Et dialektisk perspektiv på eksistensiell og
psykodynamisk psykoterapi. Oslo: Universitetsforlaget.
Searles, H.F. (2004). Samlade Skrifter om Schizofreni. Ludvika: Dualis Förlag.
Sætre, S. (2006). Hugo: En biografi. Oslo: Stenersens Forlag.
Topor, A. (2004). Hva hjelper? Veier til bedring fra alvorlige psykiske problemer. Oslo:
Kommuneforlaget.
Vaage, L.A. (2010). Skuggen og dronninga. Oslo: Forlaget Oktober.
Vråle, Gry Bruland (2009). Møte med det selvmordstruede mennesket. 3. utg. 1. oppl. Oslo:
Gyldendal Akademisk.
Vaaland, T.Ø. (2007). Brev til en minister: Historier om psykisk helse og rus skrevet til
Ansgar Gabrielsen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Warberg, L.A. (2011). Norsk helserett. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.
Wilken, J.P. & den Hollander, D. (2008). Rehabilitering og recovery: En integreret tilgang.
København: Akademisk Forlag.
Øverland, S. (2006). Selvskading: En praktisk tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget.
17
Studieplan februar 2013
Sentrale offentlige publikasjoner:
(se http:/www./odin.dep.no)
Fattigdomsmeldingen. Sosialdepartementet. (2002). Tiltaksplan mot fattigdom. (St.meld. nr. 6, 2002-2003).
Oslo: Departementet. www.helsedirektoratet.no
Folkehelsemeldingen. Helsedepartementet. (2003). Resept for et sunnere Norge: Folkehelsepolitikken.
(St.meld. nr. 16, 2002-2003). Oslo: Departementet. www.helsedirektoratet.no
IS-15/2006 Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke - oppgaver og samarbeid. Et felles
rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet og Politidirektoratet om helsetjenesten og politiets ansvar for psykisk
syke. Kan bestilles via e-post: [email protected] evt. lastes ned på www.helsedirektoratet.no
IS-1253: Veileder for individuell plan jfr. forskrift fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 8. juni 2001, med
ikrafttredelse 1. juli 2001. Revidert 2007.
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veiledere/individuell_plan___veileder_87804
IS-1315 Rapport. Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i
Opptrappingsplanen for psykisk helse.
For å intensivere arbeidet med å nå overordnede mål og prinsipper for brukermedvirkning, har Sosial- og
helsedirektoratet utarbeidet en rapport om brukermedvirkning på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Sosial- og helsedirektoratet april 2006. Kan bestilles via e-post: [email protected]
IS-1332 Veileder. Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene.
Beskrivelse av fagfeltet psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Veilederen beskriver overordnede rammer
og kommer med råd og eksempler.
Sosial- og helsedirektoratet desember 2005. Kan bestilles via e-post: [email protected]
IS-1335 Rettssikkerhet ved tvang: Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern.
Kan bestilles via e-post: [email protected]
IS-1349 Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser
Mange pårørende opplever at de ikke blir sett og hørt, og heller ikke får den hjelpen de trenger. Nå legges det
fram en tiltaksplan.
Sosial- og helsedirektoratet februar 2006. Kan bestilles via e-post: [email protected]
IS-1370 Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en tiltaksplan for
redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern. Planen inngår som en viktig del av gjennomføringen
av Opptrappingsplanen for psykisk helse.
Sosial- og helsedirektoratet juni 2006. Kan bestilles via e-post: [email protected]
Vurdering av behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven. Gjennomgang og forslag til nye tiltak i
Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern (IS-1370)Rapport fra en
arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet, juni 2009: Kan bestilles via e-post: [email protected]
IS-1388 Veileder. Psykisk helsevern for voksne. Distriktspsykiatriske sentre – med blikket vendt mot
kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen
Veilederen gir føringer for videreutviklingen av det desentraliserte psykiske helsevern og fokuserer på utfordringer
som er særlig aktuelle for å nå intensjonene i Opptrappingsplanen.
Sosial- og helsedirektoratet september 2006. Kan bestilles via e-post: [email protected]
IS-1511 Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. www.helsedirektoratet.no
IS-1512 Pårørende – en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester
IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagt tilbud. Vurdering av
omfang og behov, samt forslag til tiltak. Kan bestilles via e-post: [email protected]
IS-1660 Opptrappingsplanen for rusfeltet. Statusrapport 2008. Kan bestilles via e-post: [email protected]
Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) Lov av 2. juli 1999 nr. 62,
med ikrafttredelse 1. januar 2002, med merknader, forskrifter og rundskriv (Rundskriv I-10/2001, Sosial og
helsedepartementet).
Se også Ot.prp. nr. 11 (1998-99) (forarbeider til loven) se: www.lovdata.no / www.regjeringen.no
Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) Lov av 2.juli 1999 nr.64 med ikrafttredelse 1. januar 2001, med
merknader, forskrifter og rundskriv
(Rundskriv I-20/2001, Sosial og helsedepartementet)
Se også Ot.prp. nr. 13 (1998-99) (forarbeider til loven) Se: www.lovdata.no
18
Studieplan februar 2013
Lov om helsetjenestene i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) Lov av 19. november 1982, nr. 66 Se:
www.lovdata.no
Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) Lov av 2. juli 1999 nr. 63 med ikrafttredelse 1. januar 2001,
med merknader, forskrifter og rundskriv
(Rundskriv I-60/2001, Sosial og helsedepartementet)
Se også Ot.prp. nr. 12 (1998-99) (forarbeider til loven) Se: www.lovdata.no
Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) Lov av 13 desember 1991 nr. 81 med ikrafttredelse 1. januar
1993 Se: www.lovdata.no
Lov om spesialisthelsetjeneste (Spesialisthelsetjenesteloven)(ny sykehuslov), Lov av 2. juli 1999 nr. 61 med
ikrafttredelse 1. januar 2001, med merknader, forskrifter og rundskriv
(Rundskriv I-59/2001, Sosial og helsedepartementet) Se: www.lovdata.no
Se også Ot.prp. nr. 10 (1998-99) (forarbeider til loven)
NOU 2004: 13
En ny arbeids- og velferdsforvaltning: Om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens
oppgaver. …flest mulig skulle kunne delta i arbeidslivet. Sosialkomiteen sier i sin innstilling til Stortinget i
forbindelse med fattigdomsmeldingen (Innst. S. nr. 184 (2002-2003)) at «Komiteen er enig i hovedsiktemålet
om at det skal legges til rette for og stimuleres...
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 12.5.2004
NOU 2011:9
Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i
psykisk helsevern. Kap. 1-4, 18-19.
www.nettressurser.no/helserett (Lasse Warberg).
Rapport fra Helsetilsynet 8/2007: Tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser
Rapport fra Helsetilsynet 4/2009: DPS: Landsdekkende tjenester, men varierende kvalitet? :
Oppsummering av første halvdel av landsomfattende tilsyn 2008-09 med spesialisthelsetjenester ved
distriktspsykiatriske sentre.
Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006-2008. Utgitt av Arbeids- og sosialdepartementet,
2005.
SINTEF rapport: A686. Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001, 2003 og 2005. Hva kan forklare
institusjons- og avdelingsforskjeller? Av Per Bernhard Pedersen, Trond Hatling og Kjerstina Røhme, SINTEF
Helse, mars 2007
St. meld. nr. 16 (1996-97) Narkotikapolitikken. Sosial- og helsedepartementet, 14. februar 1997.
St. meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. St.meld. nr 25
(1996-97) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene
Stortingsmeldingen presenterer en helhetlig politikk som tar for seg alle sider ved tjenestetilbudene til mennesker
med psykiske lidelser. Sosial- og helsedepartementet.
St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening
Helse- og omsorgsdepartementet, 22.9.2006
St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted - til rett tid. Tilråding fra
Helse- og omsorgsdepartementet av 19. juni 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)
www.regjeringen.no
St. prp. nr. 63 (1997-98) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006.
Stortinget vedtok enstemmig å slutte seg til at det skulle gjennomføres en opptrappingsplan i tråd med
hovedlinjene i St. prp. nr. 63 (1997-1998). Sosial- og helsedepartementet.
Tidligere hjelp til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer Rapport fra arbeidsgruppe
utnevnt av Helse- og omsorgsministeren. En arbeidsgruppe ledet av Stein-Are Agledal fikk i oppdrag å se på
hvordan en ventetidsgaranti kunne utformes og foreslå hvordan rett til helsehjelp for barn og unge med
rusavhengighet eller psykiske lidelser kunne styrkes.
Helse- og omsorgsdepartementet, rapport, 14.6.2006. Se: www.regjeringen.no
TIPS Sør-Øst Psykose. Retningslinjer for førstehjelp www.ulleval.no/tips
TIPS Sør-Øst Retningslinjer for familiearbeid ved psykose – Tidlig intervensjon www.ulleval.no/tips
19