Transcript Nr. 4 - Enebakk kirke

Menighetsblad
Nr 4, 52 årgang
27. november 2010
for Enebakk og Mari
En helt spesiell kirke
Ved Moskva-elven, ikke langt fra
Kreml, ligger det en
praktfull kirke. Den
skinner i gull og
marmor, og har en
mengde flotte ikoner. Er du så heldig
å komme inn der under en gudstjeneste,
slik jeg gjorde i høst,
får du en nærmest
himmelsk opplevelse: Praktfull sang fra
et kor du bare hører
og ikke ser, røkelsesduft, og mange
mennesker som tenner lys eller bare står
andektig og lytter til
messen. For i en russisk-ortodoks kirke
må alle stå, selv om
gudstjenesten varer
mye lenger enn hos
oss.
Jeg tror ikke jeg
har sett en vakrere
kirke enn Kristus
Frelserens katedral,
som kirken heter.
Selv om den er tradisjonell i stilen, er alt rent og nytt.
Det har sin helt spesielle forklaring.
Seier over Napoleon
Kirken ble opprinnelig bygd som
et monument over Russlands seier
over Napoleon. Keiser Napoleon
tok Moskva i 1812, men etter kort
tid måtte han forlate byen igjen, på
grunn av at russerne hadde benyttet
den brente jords taktikk. Som takk
for seieren bestemte tsaren å bygge
en ny stor kirke. Men det skulle ta
og i 1931 ble den
sprengt i lufta, etter at alt av verdi
var fjernet. Marmorsteinene ble
brukt til å bygge
en ny, flott metrostasjon.
Stalin hadde en
annen plan for
kirketomten: Der
skulle det bygges
et gigantisk monument over kommunismen, med
en kjempestatue
av Lenin på toppen. Det skulle
bli verdens høyeste bygning, over
500 meter høy!
Men det tok tid å
realisere planen.
Så kom krigen, og
byggverket måtte
utsettes. Det viste
seg etter hvert at
grunnen ikke tålte
et byggverk med
de dimensjoner
som Stalin hadde
tid før planen ble realisert. Tegninger planlagt, og hele planen ble lagt på is.
ble valgt og forkastet, og tomten ble I stedet ble det bygd et utendørs svømendret. Selve byggingen tok hele 44 meanlegg på tomten.
år, men i 1883 kunne kirken endelig
vigsles. Den ble bygd i tradisjonell En renessanse
russisk stil, som matchet de vakre
På 1990-tallet skjedde det nye forkirkene inne i Kreml.
andringer. Kommunismen hadde spilt
fallitt, og folk søkte etter et nytt funSprengt i lufta
dament for livet og samfunnet. Kirken
Så kom det nye tider i Russland. fikk en renessanse. Ved badeanlegget
Etter revolusjonen i 1917 ble mange begynte noen å feire messe, og tanken
kirker revet eller gjort om til lager om å gjenreise kirken kom opp.
eller staller. For Stalin var Kristus
Fortsettelse på side 3
Frelserens katedral en torn i øyet,
2
Grunnlaget for vår kultur
Advent og jul er fremfor alt barnas
høytid. Nå er det tid for adventskonserter, juleverksted, Lucia-feiring,
kirkebesøk og gudstjenester. I skoler
og barnehager er forventningen og
gleden stor. For de fleste barn er
dette ei herlig tid. Det er da også et
barn som er selve midtpunktet i julas
budskap.
Ikke alle barn får ta del i den kristne
juletradisjonen. Foreldrene holder
dem borte fra julegudstjenester og lignende fordi de mener den kristne tradisjon er skadelig for dem. Muslimen
Hadja Tajik, stortingsrepresentant for
Arbeiderpartiet, sier i et intervju med
”Fri Tanke” (utgitt av Human-Etisk
Forbund) at hun mener det er feil av
ikke-troende foreldre å frita barna
sine fra skolegudstjeneste før jul. ”En
gudstjeneste er formidling av det som
har vært viktig for norsk felleskultur.
Derfor mener jeg at alle norske barn
bør delta på skolegudstjenester”, sier
Hadia Tajik. Hun forteller videre at
hun selv har gått i kristen barnehage,
uten å ta skade av det.
Her i Enebakk er ikke dette noe stort
problem. Samarbeidet mellom kirken
og skoler og barnehager er godt. Og
det må understrekes at foreldrene har
en klar rett til å holde sine barn unna
skolegudstjenester, og skolene har
plikt til å lage alternativer. Når det
er sagt, tror jeg som Tajik at ingen
tar skade av å delta i en gudstjeneste
og bli kjent med den kristne norske
juletradisjonen. Å fritas for dette, vil
gi et betydelig hull i grunnleggende
kulturkunnskap i det norske samfunn.
Det er viktig for oss som tilhører
majoritetskulturen å møte innvandrere og deres tro og kultur med åpenhet.
Det samme gjelder for ateistene iblant
oss. Alle skal respekteres for sitt livssyn. Men det kan ikke bety at vi som
folk plutselig skal skjule det som har
vært og er det dominerende livssyn
i Norge. Å underslå den kristne arv
for kommende generasjoner, fører til
et kulturelt tap av dimensjoner. Det
har muslimen Hadia Tajik forstått.
Jeg skulle ønske alle lyttet til henne.
Lars Inge Magerøy
”Jeg skal bare…”
I oktober hadde Enebakk kirke besøk av ”Årets ildsjel”, Vidar Bøe. Han
holdt en tankevekkende tale, hvor
han bl.a. kom inn på barn og unges
oppvekstvilkår. Han fortalte om dype
samtaler han som politimann i Oslo
hadde hatt med mennesker som var
kommet på skråplanet:
”Det ble mange spørsmål etter disse
samtalene. Når trenger vi Gud? Hvor
langt ut mot kanten av stupet skal vi
gå før ropet om Gud melder seg? Og
hvilken betydning har Gud i oppveksten? For dette var ikke møter med
mennesker som stilte spørsmålet når
døden nærmet seg.
Gode samtaler setter ord på det vi
sliter med. Og etter hvert skjønte jeg
at deres oppvekst og grunnverdier var
felles med mine. De hadde det inni
seg, men godt skjult.
De snakket om barnelærdommen,
aftenbønn og englebildene som hang
på veggene. Det var det som var
ankeret og som holdt dem oppe i en
grusom og fortvilet situasjon.
Etter hvert som tida har gått har mye
endret seg i en travel hverdag. Vi har
stelt oss slik at vi må på jobb, vi sliter med tidsklemmer og krav fra alle
kanter og vi måles på prestasjoner og
vellykkethet. Når får vi tid til barna?
Jeg husker godt lesetiden med egne
barn da Albert Åberg gjentok: ”Jeg
skal bare…”.
I dag er det foreldrene som repeterer
disse ordene. Klarer vi å gi barna en
trygghet for hvordan de skal takle
fremtiden? Og hva gjør vi når livets
kompassnål står der og dirrer? Når vi
møter krisesituasjoner. Vonde skilsmisser. Hva skjer med et lite barn når
en trygg verden plutselig deles i to?
Kjære dere. Det blir stadig flere som
roper etter hjelp og mange foreldres
misbruk av alkohol fører stadig flere
barn i kontakt med barnevernvakta.
Jeg har fortsatt med å bruke mye
av livet i forebyggende arbeid. Å
hjelpe mennesker som trenger støtte
og trøst. Mange av dem i møte med
barnevernet.
”Vi får for mange inntrykk hele
tiden,” sa en av dem. “Vi er en generasjon med uforløste ambisjoner
og drømmer som strever for å oppnå
suksess både kreativt og økonomisk.
Vi skal ha drømmeforholdet, drømmejobben og drømmeboligen. TV og
reklame roter til hodene våre.” Stadig
flere av dem søker trøst i rusen.”
Hele talen ligger på kirkens hjemmeside. Gå inn på Den norske kirke
i Enebakk.
http://www.enebakk-kirken.no/
Menighetsblad for Enebakk og Mari
Redaktør Lars Inge Magerøy
Adresse: Menighetskontoret, Ignaveien 4, 1912 Enebakk
Telefon: 64 92 37 80, Telefaks 64 92 37 90
Giro kto. 0530.31.33188
Redaksjonsutvalg: Lars Inge Magerøy, Enebakk, Ivar Ola Opheim, Flateby,
Aslaug Tidemann, Ytre Enebakk, Are Seierstad, Enebakk
3
Da de så stjernen….
Å leve er å være underveis, både
i bokstavelig og overført betydning.
Ved Gardermoen er det plassert en
vakker stjerne som er blitt et kjent
landemerke. Stjernen som lyser opp
på vinterhimmelen, skinner både for
de som er på vei ut og for de som er
på veien hjem.
I julens fortelling har stjernen over
Betlehem en viktig plass, og vi synger om denne stjernen i flere av våre
kjære julesanger.
Den store stjernen som var spesielt
synlig julenatt for mer enn 2000 år
siden, ble en ledestjerne som viste
veien til stallen der Frelseren var født.
Den førte de kloke fra øst til Jesus.
”Da de så stjernen, ble de fylt av
jublende glede.”
Matt. 2:10
Det er mye som drar i oss. Der er
sterke krefter som forsøker å lokke
oss i ulike retninger. Rundt juletider
kan det være vel verdt å tenke gjennom hva vi trekkes mot og hvilke
stjerner vi vil følge.
I julefortellingen var det ikke stjernen i seg selv som var det viktige,
men hvem stjernen ledet til. Jesus
kom til jorden som verdens lys. Han
ville gi mennesker frelse, håp og
nytt liv.
Jesus som verdens lys er et vakkert
Fortsettelse fra side 1
Kirkens synode gikk inn for saken i
1990, og Moskvas borgermester (som
nylig fikk sparken) tente på idéen, og
det ble startet en pengeinnsamling.
I løpet av få år ble en kopi av den
gamle kirken reist, med bare noen
mindre endringer. I dag kan både byens borgere og turister glede seg over
praktbygget.
Til slutt en liten anekdote: Det fortelles at da kirken ble sprengt i 1931
stod det noen eldre, kristne koner på
den andre siden av Moskva-elven
og så på mens de korset seg. De
spådde at ingen annen bygning ville
overleve på dette stedet enn Kristus
Frelserens kirke. De skulle til slutt bli
sannspådde.
(LIM)
og meningsfylt bilde inn i julefeiringen.
Julen er en lysfest. Vi tenner også
lys ved livets ytterpunkter. Når små
barn bæres til dåp, tenner vi dåpslys.
Når døden rammer, trøstes og varmes
vi med levende lys. Når en av våre
kjære har blitt fulgt til graven, tenner
vi lys på kirkegården. Disse lysene
minner oss om han som kom som et
lys til verden og som omslutter oss
alle våre dager. Han gir oss håp også
i mørket.
Vi er stadig underveis gjennom
livet, noen ganger på vei ut, andre
ganger på vei hjem. De tre vise fra
fremmed land ble fylt med jublende
glede da de så stjernen, for da visste
de at de hadde funnet frem. Nå er det
vi som er på vei. Jesus som er verdens
lys, er til å stole på under vandringen.
Det er trygt å følge han. Han leder
oss så vi kommer frem, til den store
gleden.
God jul!
Helga Haugland Byfuglien,
Biskop i Borg
Mari kirke 250 år
I 2011 er det 250 år siden Mari kirke
var ferdig bygd. I den anledning blir
det en rekke jubileums-arrangementer
i kirken. Tidligere prester er invitert
til å holde gudstjenester, det blir flere
konserter, og kulturskolen, skolene
og kunstforeningen engasjeres på
ulike vis. Det er også laget et jubileumsskrift som inneholder stoff om
byggingen, kirkens historie og om
folkeliv og kirkeliv i Ytre Enebakk,
med vekt på 1700-tallet.
Jubileet dras i gang i forbindelse
med gudstjenesten 9. januar, og så
går det slag i slag gjennom året. 25.
januar 2012 er det 250 år siden kirken
ble vigslet, og den store jubileumsgudstjenesten blir derfor holdt i januar
2012. Der regner vi med at biskopen
vil delta. Vi kommer tilbake med
mer stoff om jubileet i kommende
nummer.
4
Prosten vigslet den nye parsellen på
Mari kirkegård
Søndag 30. oktober ble det nye arealet på Mari
kirkegård vigslet av prost Knut Lein.
Det var stort oppmøte i kirken, og menigheten
kunne glede seg over at regnværet hadde tatt en
pause denne dagen slik at vigslingen kunne foregå
uten paraplyer, sågar med gløtt av sol.
Umiddelbart etter gudstjenesten gikk hele menigheten i
prosesjon ned til det nye arealet. Seremonien ble innledet
med salmen ”Herre Gud ditt dyre navn og ære”. Det ble
lest bibeltekster fra Salmenes bok, fra Lukas evangelium
og fra Åpenbaringen, tekster som alle sier noe om menneskelivet sett i et evighetsperspektiv, om en evig Gud, og
om håp for hva som venter på den andre siden. Det hele
ble avsluttet med salmen ”Deg være ære”.
Ordføreren avduket ”Møte”
Etter vigslingen fortsatte menigheten bort til minnelunden som også er en del av kirkegårdsutvidelsen. Der
foretok ordfører Dag Bjerke den høytidelige avdukingen
av Ragnhild Butenschøns skulptur ”Møte”. – Skulpturen
framstiller Maria Jesu mor og Elisabeth, Johannes mor.
De er begge gravide. I tillegg til at skulpturen uttrykker
omsorg og varme, er det at de begge er gravide et symbol
på slekters gang, sa ordføreren.
Under den påfølgende kirkekaffen på Menighetssenteret,
benyttet kirkeverge Grete Dihle anledningen til å takke
alle som hadde bidratt i prosessen med utvidelse av kirkegården. Det vanket takk og blomster til kommunen ved
ordfører Dag Bjerke for økonomi og velvilje, til prosjektleder Arnt Waaler og prosjektleder på del to, Per Kongsnes for stødig styring gjennom prosessen og til Ragnhild
Butenschøns stiftelse ved Hans og Nils Butenschøn for
tillatelse til å bruke skulpturen ”Møte” som utsmykking
på minnelunden.
- rikke
”Møte” på minnelunden
Da Enebakk kirkelige fellesråd drøftet utsmykkingen av minnelunden på Mari kirkegård, falt valget på
skulpturen ”Møte” av enebakkunstneren Ragnhild Butenschøn. De søkte Ragnhild Butenschøns stiftelse
og fikk tillatelse til å støpe skulpturen i bronse. Egne midler og bidrag fra Enebakk kommune bidro til at
skulpturen nå har fått sin plass på minnelunden.
Familien Butenschøn synes det er
veldig hyggelig at en av Ragnhilds
skulpturer ble valgt til utsmykking
av minnelunden på Mari kirkegård.
Nærhet og omsorg
- Vi vurderte flere alternativer, men
landet på ”Møte” forteller Wencke
Butenschøn som var med på beslutningen i egenskap av medlem
av fellesrådet. Skulpturens tema er
møtet mellom Maria og Elisabeth som
begge er gravide. Dette er en skulptur
som uttrykker nærhet og omsorg. Ut
over selve temaet hentet fra Bibelen
er det noe alle, uavhengig av religion
og livssyn kan kjenne seg igjen i. Når man skal inn i en sorg, synes jeg
5
rer for å skride over broen.”
Sett i lys av dette blir utsmykkingen på minnelunden nettopp et
meningsfullt ”møte” som kan bidra til
refleksjon og ettertanke, til å begynne
vandringen over broen.
Kirkekunst
skulpturen har et formspråk som det
er godt og riktig å hvile i.
Helhetssyn på kunsten
Hans Butenschøn forteller om sin
mor at hun gjennom hele livet hadde
et samlende bilde av kunstnerens
oppgave og virke – et helhetssyn på
kunsten og menneskelivet. Selv uttrykte hun det slik:
” Kunst er ikke til for å glede eller
underholde menneskene. Kunst er
broen som forbinder mennesket med
sin bestemmelse. Mennesket eksiste-
Ragnhild Butenschøn er representert med sine skulpturer over hele
landet, og en rekke steder i utlandet.
De fleste har vel sett hennes fine statue av Hellig Olav utenfor St.Olav
kirke i Oslo. Den statuen som er
sveiset i stål, lagde hun da hun nærmet
seg sytti år! Hun har også utsmykket Lunden kloster med statuen
St.Dominikus i sveiset messing og
stål, Franz av Assisi preker for fuglene i St. Hallvard kirke, Oslo, bare for
å nevne noen av hennes mange verker.
Under de første arbeidene med kirkekunsten var Ragnhild Butenschøn
religiøst søkende. I 1955 konverterte
hun til katolisismen, og mange av
hennes senere arbeider var kirkekunst
(Torshov, Asker, Krematoriet i Sandefjord og Sandane menighetshus,
Fredrikstad Domkirke, Ullensaker
kirke og mange flere.)
- ”Møte” laget hun etter et studieopphold i Italia på begynnelsen av
60-tallet. Etter det oppholdet fikk hun
et annerledes formspråk uten å endre
sitt helhetlige syn på kunstens grunn-
tanker, forteller Hans. Hun lagde flere
skulpturer med samme innhold som
før, men hvor de nye utgavene var
mindre naturalistiske, ikke abstrakte,
men hvor hun brukte negativformen
for å understreke det positive. Blant
annet ser vi eksempler på dette i en
av to skulpturer av Franz av Assisi i
Enebakk faste kunstsamling. ”Møte”
er også laget i dette formspråket.
Disiplinert og omsorgsfull
Hans og Wencke Butenschøn beskriver Ragnhild som en hardt arbeidende og meget disiplinert kvinne,
som i tillegg til arbeidet med kunsten,
med studieopphold og reiser også
hadde overskudd til å ta vare på og
gi omsorg til familien, ikke minst til
sin kjære Barthold og datteren Kristin. I en håndskrevet bok hun ga sin
mann til fødselsdagen i 1945 skrev
hun dette:
”Derfor er det min drøm og mit håb
at vi skal få leve sammen til vi blir
gamle og sitter under vår kjærlighets
tre, mens gyldne blader langsomt
daler ned for våre føtter”
Nå smykker ”Møte” minnelunden
på Mari. Her kan sørgende sitte ned,
finne ro, være sammen i minnet, i
kjærlighet og takknemlighet for livet
som var og som kommer.
-rikke
Ragnhild Butenschøn
Ragnhild Butenschøn, 1912-1992.
Utdannet ved SHKS, Kunstakademiet og ved Aba Novaks kunstaka-
demi i Budapest. Kjente skulpturer
er Frans av Assissi (1953), Maria
med barnet (1961), Monument
over Henrik Sørensen (1968),
Rosepiken (1971) og Hellige
Olav (1984). Hun mottok i 1985
kongens fortjenstmedalje i gull
og i 1990 Enebakk kommunes
kulturpris.
Gift med forlegger Barthold A.
Butenschøn. Mor til forlagsdirektør i Dreyers forlag, Hans Butenschøn, Kristin Butenschøn, arkitekt
Peter Butenschøn, og statsviteren
Nils Butenschøn
Aktiv i kunstnerorganisasjonene; Bildende Kunstneres Styre
1959–61, Den faste jury for offentlige utstillinger 1961–63, Norsk
Billedhoggerforening (viseformann) 1961–63 og Riksgalleriets
innkjøpskomité fra 1971.
Konverterte til katolisismen i 1955
. Mye av hennes senere kunst har
vært tilegnet kirker og katolske institusjoner.
Samarbeidet med Henrik Sørensen
i forbindelse med restaureringen av
Hamar domkirke der hun lagde engelen over prekestolen og Ålesund
krematorium der hun skar et relieff
på 10 kvadratmeter.
Laget monumentet over Sørensen
på Lillestrøm 1968.
Viktige ikke-religiøse arbeider er
Dansende jenter, Ørnen, Rosepiken
og Flyktningemor.
Enebakk kommune har etablert en
samling i Det gamle herredshuset
i Kirkebygden med skulpturer av
Ragnhild Butenschøn.
(Kilder: Wikipedia og Store norske leksikon)
6
Julehandel i gamle dager
Vi har sett litt på hvordan man forberedte seg til jul i Enebakk for et par generasjoner siden.
Borghild Bakke ved ferskvaredisken på Kirkeby. Julepølsene var på plass i
disken (foto fra Ign)
Nå før jul kan vi følge tre norske fa- eget poståpneri i et lite hus bak butikmilier på TV, som får oppleve slakting ken, minnes Kjell, som jobbet mest
av dyr, og spising av mat de opplever med posten sammen med broren Ivar.
som veldig fremmed og rar. Da er det (Han var ikke med under intervjuet.)
minner fra barndommen med slakting Bestefaren kjøpte en lastebil, en 1928
av julegrisen dukker opp, og er det modell REO, den er amerikansk og
ikke mange norske matretter som går fortsatt.
- Den har vært i familiens eie siden
også utnytter det meste av slaktet?
Våre dagers moderne familier hand- den var ny. Vi hentet varer fra grosler i store matbutikker med all maten sister, og kjørte ut til kundene når
delikat innpakket. Men vi skal ikke det trengtes, forteller Kjell. Han har
så langt tilbake i tid, før butikkene og mange turer med bilen, og på vinteren
vareutvalget var helt ulikt det vi finner var det ikke like lett å komme fram.
- Vi visste hvor vi kunne gi litt
i dag. Kjell Bakke og Grete Bakke
Syversen har mange års erfaring fra ekstra gass, vi likte ikke å kjøre med
butikken som deres bestefar startet kjettinger. Så det hendte vi sklei ned
der Enebakk Pizza og Grill ligger i bakken før vi måtte gi tapt, og legge
dag. Siden tok foreldrene, Borghild på kjettingene.
og Leif, over butikken.
Lastebil fra 1928
Mel i løs vekt
Til jul ble det mye varekjøring.
- Noen ringte inn bestillinger, andre kom med lapper.
Vi hadde mange faste kunder, de handlet på bok. De
handlet ”på krita”, og betalte
en gang i måneden. Det var
faste dager vi kjørte ut varer,
supplerer Grete. Folk lagde
mye julemat selv, og bakte
En god kjøpmann kunne levere varene hjem
mye til jul.
til kunden. Leif Bakke hadde mange turer
- Ofte kjøpte folk ti kilo
med varer før jul.
hvetemel som vi hadde veid
- Vi bodde nede, bestefar bodde opp selv i store grå papirposer. Vi
oppe. Det var melkerampe ved veien. solgte melet i løs vekt, men lagde
Vi hadde også en bensinpumpe, og mange fem- og tikilosposer klar på
forhånd forklarer Kjell.
Det var også andre varer som man
solgte på en annen måte enn mange
er vant til i dag.
- Mange kjøpte hele og halve slakt.
Da ble det stor trafikk på fryseriet vi
hadde. Der var det mange bokser,
nettingbur, som folk leide, forteller
Grete. Hun forteller at det var forskjell på hva man solgte i uka, og hva
man tok inn til helga.
- Til hverdags var det mest røkte
pølser og kjøttpølser, kjøttdeig og
servelat vi solgte. Til helga tok mor
inn karbonadedeig, medisterdeig,
koteletter og skinkesteik. Vi hadde
kotelettkammer som vi sto og skar av
selv. Fisk fikk vi en gang i uka.Til jul
ble det naturlig nok svineribbe, sylte
og ribberull.
-Hva med juleøl?
Ikke juleøl
- Mor var kristen, så butikken solgte
ikke øl. Da måtte kunden dra til en
annen butikk, forklarer Grete, men
det gikk mye Tomtebrygg og ingefærøl til jul.
Kjell forteller at det var rundt tolv
landhandlerier i Enebakk på det meste
mens de var med å drive butikken. Og
selv med bare rundt 3000 innbyggere
i hele bygda, klarte butikken seg godt.
- Vi hadde våre faste kunder, og
til jul fikk de julekake. De som ikke
hadde vært og handlet tett innpå jul,
måte jeg reise rundt til på julaften.
Det ble ganske seint noen ganger
før jeg var ferdig, det tok gjerne et
par tre timer etter stengetid, husker
Kjell. Kundene satte pris på oppmerksomheten. Senere fikk de kalendere i
julegave.
- Første juledag var far alltid veldig
sliten, da sov han litt ekstra lenge. Og
det skulle være en stille dag, erindrer
Grete.
Butikken var et assortert landhandleri, med alt fra sytråd til ståltråd.
- Til jul lagde vi juleutstilling i to
kasser i vinduene. Folk kom på spark
fra Ekebergdalen for å se på de fine
utstillingene som mor lagde. Vi hadde
både leketøy, dekketøy og undertøy,
husker Grete, som minnes en dame
som lenge sto og så på noe fint under-
Slik lager du
ekte julesylte
Lurer du på hvordan man lager en
ekte sylte til jul, så har vi snakket
med Eva Haug i Ytre. Hun har vært
med å samle inn stoff til boka ”Mattradisjoner fra Akershus”. Der leser vi
om matretter som utnyter det meste av
dyret, like eksotisk det som de som er
ute i verden opplever og som vi kan
følge på TV.
Sylte lages slik:
Før grisehodet kunne brukes til
sylte måtte det renses, skrubbes og
vannes i 3-4 dager. Sammen med
hodet brukte en ofte stikkstykket
(halsen), litt kjøtt fra kalv, høne eller
kanin, spekk og svor. Alt ble kokt,
renset og lagt lagvis i en bolle som var
dekket av et klede. Svoren fra hodet
skulle være ytterst. Mellom lagene
ble det drysset godt med salt, pepper
og ingefær (eller nellik og allehånde).
Når sylta var passe tykk, cirka 8-9 cm,
ble toppen dekket med svor. Kledet
ble sydd sammen, og sylta lagt 20-30
minutter i den kokende kraften, slik
at den ble gjennomvarm. Så ble sylta
lagt til press i en syltepresse. Neste
dag når sylta var blitt helt kald, ble
den tatt ut og lagt i en egen saltlake
for å holde seg. Etter 8 dager var sylta
passe salt, og kunne brukes.
IOO
tøy, men som hun ikke kjøpte likevel.
Og da måte de andre kundene bare
vente mens hun ble ekspedert.
- Vi var den andre butikken som fikk
selvbetjening her i Enebakk. Da visste
ikke folk helt hva de skulle gjøre. De
var ikke vant til å finne fram varene
selv, humrer Kjell.
Sommeren 1970, første juni, var det
slutt, og butikken ble leid bort.
- Bilen har vi fortsatt, den står i
garasjen. En gang kjørte jeg også
presten til gudstjeneste på Flateby,
han hadde ikke bil! Kjell viser stolt
fram klenodiet, men det blir ikke noe
prøvetur siden han har tappet av vannet for vinteren.
Vi takker Kjell og Grete for at de
har delt noen minner om jul og julehandel fra en ikke alt for fjern fortid.
IOO
Tid for varmepumpe?
Mange har gått til anskaffelse av
varmepumpe det siste året. Miljøbevissthet kombinert med høye strømpriser har vært gode motivasjonsfaktorer. Varmepumpen fungerer som et
omvendt kjøleskap, dvs at det er den
varme delen, tilsvarende det vi finner på baksiden av kjøleskapet, som
vi benytter oss av, mens kjøledelen
plasseres ute. Det fine – og merkelige
– med varmepumpen er at den suger
varme ut av kald luft, dvs at luften blir
enda litt kaldere. Og dette skjer ved at
tilført energi er mye mindre enn det
som avgis til glede for oss. Prosessen fungerer ned til en viss grense på
utetemperaturen.
En av de som nå har hatt varmepumpe et års tid der Øyvind Gundersen på Flateby. Han har ikke
noe imot å fortelle om denne smarte
løsningen. Han bekrefter at de alminnelige argumentene for å anskaffe
varmepumpe også var viktig for han.
Dessuten ønsket han og kona en jevn
varme i huset.
Sjekket dere tilbud og alternativer
nøye på forhånd?
Ja, vi leste forbrukerundersøkelser
og opplysninger fra de ulike leveran-
7
dørene. Vi ønsket en god, driftssikker,
robust og stillegående installasjon, og
en som passet godt inn i huset. Innedelen skal monteres på en yttervegg
i et rom som brukes mye, f eks stua. Vi
valgte å satse på en pumpe med god
kvalitet, og betalte ca 30 000 for det,
inkl elektrikerjobb. Det går godt an å
få billigere løsninger, men vi mente
at det var verdt å satse såpass.
Er dere fornøyd?
Ja, det kan du trygt si. Varmepumpen er helt ideell på denne årstiden
med temperaturer rundt 0 grader, da
trenger vi faktisk ikke å ha noe tilleggsvarme i denne delen av huset.
Men når det blir kaldere må vi hjelpe
til med vedfyring eller parafin. Rundt
15 kuldegrader er nedre grense for når
varmepumpen vår gir nevneverdig
effekt.
Vi syntes nok at det var litt støy inne
til å begynne med, men oppdaget at
det varierer med hvor hardt systemet
arbeider. Utedelen støyer mer, og bør
ikke plasseres kloss inntil naboen.
Ellers må filteret på innedelen rengjøres relativt ofte, noe som er ganske
enkelt. Ved meget kalde og fuktige
dager kan det legge seg is i systemet
ute, men også dette går det greit å
fikse. Og så virker jo varmepumpen
som et vanlig kjøleanlegg på varme
dager, hvis man skulle ønske det.
Og da ligger alt godt til rette for at
familien Gundersen skal få en lun og
behagelig vinter.
ToBe
GIVERTJENESTEN FOR BARNE- OG UNGDOMSARBEIDET I ENEBAKK MENIGHET
Givertjenesten for barne- og ungdomsarbeidet i Enebakk menighet
er et løft i fellesskap for å gjøre
menigheten i stand til å lønne en
menighetspedagog i 50%-stilling.
Menighetsrådet har vedtatt å samle
inn kr.100.000,- pr år for å klare dette
løftet. Sammen med økonomisk støtte
fra Enebakk kommune, har vi klart å
etablere en fast menighetspedagogstilling i 50%!
Menigheten ønsker å bidra til fellesskapsbygging i Kirkebygda og
Flateby. Arbeidet blant barn og unge
i menigheten har et spesielt fokus på
Flateby. Aktiviteter har blitt startet,
og frivillige har blitt engasjert. For å
fortsette og utvikle arbeidet videre,
trenger vi støtte i form av forbønn,
entusiasme og gaver.
Givertjenesten kan du støtte enten
med et engangsbeløp, eller du kan
tegne deg som fast giver. Da kontakter du Enebakk menighetskontor.
Telefonnr.: 64 92 37 80.
Du kan få skattefradrag for gaver
fra kr.500,- til kr.12.000,-. Du må da
du oppgi navn, adresse og fødselsnummer.
Vennlig hilsen
økonomiutvalget i
Enebakk menighet
8
Åpen barnehage
med leksehjelp for skolebarn
• Hver mandag kl. 8.30-15.30 på
Mari menighetssenter.
• Et gratis pedagogisk tilbud for barn
i alderen 0-6 år i følge med voksen.
• Leksehjelp og et sted å være og
lære for skolebarn etter skoletid
• Et treffsted for foreldre, besteforeldre, dagmammaer, barselgrupper
og andre som er hjemme med barn.
• Et gratis og åpent tilbud som
benyttes hvor lenge og ofte dere
vil innenfor åpningstiden. Stengt
i skoleferier og helligdager. Kr.
20,- betales av de som velger å
spise her. Du kan ta med matpakke
isteden.
• Flotte lekeområder ute og inne for
små og store barn.
Dagsrytmen:
Kl.08.30 Barnehagen åpner Kl.09.45 Felles aktiviteter som ba
king, forming og lignende
Kl.10.45 Samlingsstund
Kl.11.00 Måltid
Kl.13.15 Leksehjelp
Kl.14.15 Fortellerstund for
skolebarna
Kl.14.30 Måltid for alle
Kl.15.30 Tilbudet stenger
Skolebarna går selv opp når de er
ferdige på skolen. Foreldre avtaler
eventuell henting med barna.
Velkommen!
Konfirmanter i Enebakk dramatiserer Lukas 15
Konfirmantene i Kirkebygda og
Flateby er nå godt i gang med konfirmantåret. Etter leiren i september
er det nå lørdagsseminar og gudstjenester på søndagene etter.
På seminarlørdagen i oktober var
oppgaven å jobbe med fortellingen
om den bortkomne sønnen fra Lukas
evangeliet. Konfirmantene ble delt i
grupper og dramatiserte, fotograferte,
laget ”utstilling” i våpenhuset og
deltok i gudstjenesten. En litt annerledes versjon av forellingen ble vist
i midtgangen i kirken og ender med
at en mor som har lett etter sin sønn
kommer løpende opp midtgangen og
blir løftet opp av sin store og sterke
sønn.
Fortellingen handler jo om en sønn
som får sin del av arven og reiser bort
Far (Tobias Bennedbæk) ser etter
sønnen sin.
og sløser bort pengene. Etter hvert
kommer ”han til seg selv” og vil så
bryte opp og gå hjem til sin far. Far
har i mellomtiden brukt mye tid på å
se etter sønnen sin.
Storebror
(Maja Johansen) vil ikke
bli med på
feiringen
Yngste sønn
(Martine
Andersen) var
kommet bort,
men ble funnet
igjen.
Når sønnen kommer hjem og far
lager fest, da blir storebror sint og
vil ikke være med på festen. Far må
overtale ham om å bli med for å feire
at den yngste sønnen er kommet hjem.
Fortellingen viser oss hvordan vår
Gud tar imot oss, både de som går
bort og de som er hjemme. En grunnfortelling fra Bibelen. ”Sønnen min
var død og er blitt levende” Så sterkt
beskrives overgangen fra å komme
bort fra Gud og til å komme hjem
igjen til ham.
Vi ser frem til nye lørdagsseminar
og gudstjenester sammen med konfirmantene.
De er også delt inn i prosjektgrupper og skal bidra i ulike aktiviteter i
menigheten.
Konfirmasjonstid i Mari menighet
Vi er kommet godt i gang med 34
konfirmanter. Disse skal møtes jevnlig i 8 måneder til lørdagsseminarer,
gudstjenester, ungdomsklubb, weekendtur og mange andre samlinger. I
tillegg skal de delta som medhjelpere
på menighetens samlinger for barn.
Nytt for årets kull er at konfirmantene
får velge mellom mange aktivitets-
grupper. Dette er en utvidelse av
konfirmantopplegget. Vi har sang/
band-gruppe, Hip hop dansegruppe,
film/foto-gruppe, kunst-gruppe,
friluftsgruppe og sportsgruppe. Til
sammen 48 konfirmanter fra Mari og
Enebakk deltar i disse gruppene. Vi
har fått med mange voksne ledere og
tilbudet holder et høyt nivå. Og kon-
9
firmantene virker veldig fornøyde.
For eksempel skal friluftsgruppa på
havfisketur i januar. Det blir tøft!
Mange av gruppene skal presentere
det de har jobbet med på to Unge
messer. Møt opp sammen med nesten
100 konfirmanter fra hele kommunen!
Friluftsgruppa på høsttur
Konfirmantene i Mari kan velge mellom ulike aktivitetsgrupper som dans, sang/band, foto/film, kunst, sport
og friluftsliv. Siste helgen i oktober var friluftsgruppa på
tur til Holmetjern. Skikkelig høstvær var ingen hindring
for en gruppe tøffe ungdommer som tråkket seg frem i
gjørma. Vel fremme ved Holmetjern, ble det pølsegrilling
og fleskepannekaker. Så en bibelfortelling og ”flaggkamp”.
Vel hjemme var det nok mange som tok seg en lang og
varm dusj.
I vinter vil gruppa samles for å lære om havfiske og bruk
av utstyr. Instruktører fra Oslo havfiskeklubb vil gi dem
opplæring. Så blir det havfisketur i Oslofjorden i mars, med
innleid fiskeskøyte. Hvem slår leder Richard sin rekord på
19.5 kg? Til våren blir det kanotur.
Gratis Hip hop gruppe på Mari
menighetssenter annenhver torsdag.
Dansegruppe for store barn og ungdommer torsdager i
ulike uker kl.18-20.
Velkommen!
10
Advent og jul i Enebakk
Gudstjenester, møter og konserter
27. november
1.søndag i advent
28. november Emaus kl. 10.00
Mari kirke kl. 11.00
Enebakk kirke kl. 18.00
1. desember Emaus kl. 19.30
2. søndag i advent
5. desember Enebakk kirke kl. 11.00
Misjonshuset, Ytre kl. 11.00
Julemarked på Flateby grendesenter.
Kirkeringen har stand. Julegrana tennes.
Adventsfrokost med barnehagen.
Ung messe v/Jostein Tegnér
og Ole Jørgen Andersen.
Lysmesse v/Jostein Tegnér og barn.
Julegrana tennes.
PLUSSmøte.
Gudstjeneste v/Lars Inge Magerøy.
Formiddagsmøte.
8. desember Flateby men.hus kl. 19.30
3 søndag i advent
12. desember Mari kirke kl. 11.00
Enebakk kirke kl. 19.00
Misjonshuset, Ytre kl. 17.00
Adventsmøte. Kirkeringen og Normisjon.
18. desember Emaus kl. 17.00:
4. søndag i advent
19. desember Ødegårdstun kl. 11.00
Misjonshuset, Ytre kl. 17.00
Julaften
24. desember Mari kirke kl. 15.00
Enebakk kirke kl. 15.00
Mari kirke kl. 16.15
Enebakk kirke kl. 16.15
Vi synger julen inn.
Gudstjeneste v/Jostein Tegnér.
Konsert. Enebakk blandakor.
Misjonsringens førjulsfest.
Gudstjeneste v/Lars Inge Magerøy.
Julesang.
Fam.gudstjeneste v/Jostein Tegnér.
Fam.gudstjeneste v/Lars Inge Magerøy.
Fam.gudstjeneste v/Jostein Tegnér.
Fam.gudstjeneste v/Lars Inge Magerøy.
1.juledag
25. desember Enebakk kirke kl. 11.00
Mari kirke kl. 11.00
Høytidsgudstjeneste v/Jostein Tegnér.
Høytidsgudstjeneste v/Lars Inge Magerøy.
Nyttårsaften
31. desember Enebakk kirke kl. 16.00
02. januar: Enebakk kirke kl. 11.00 Emaus kl. 17.00
Minnegudstjeneste. v/Lars Inge Magerøy og Jostein Tegnér.
Gudstjeneste v/Jostein Tegnér.
Juletrefest.
09. januar:
Juletrefest.
Juletrefest.
Mari men.senter kl. 16-18
Flateby men.hus kl. 17.00
Glade jubilanter
11
Femti år er gått siden de var konfirmanter i Mari eller
Enebakk kirke. Søndag 24. oktober møttes de igjen. Og
selv om mange år er gått, var gjensynsgleden stor. Noen
måtte se to ganger på hverandre før gjenkjenningen kom,
men tonen ble raskt slått an og mange minner dukket fram.
Praten gikk livlig over kaffebordene på Emaus, og stemningen var upåklagelig!
Fra Mari deltok Kristine Jansen, Magne Jakob Jakobsen, Kari-Helene Kjelgård, Oddvar Pederstad, Laila
Sand, Kirsti Sandvik, Astrid Solveig Sandkvist, Hans
Kristian Svendsen, Egil Sæther, Bjørn Aasli.
Fra Enebakk deltok Sølvi Berg, Lars Bergskaug, Aksel
Bøhler, Tor J. Bergersen, Åse Fløter, Anne-Lise Jeppsson, Else Lillian Johansen, Kari Leone, Lajla Madsen,
May Irene Mikaelsen, Nils Orderud, Randi Olsen, Jan
Chr. Ruud, Leif Skjæret, Jan Svartebekk, Lars Eddi
Ødeby, Arne Østerby, Hans-Anton Aaser.
En gang og Så
To bøker om andre verdskrig av
Morris Gleitzman
Morris Gleitzman er ein av Australias største barnebokforfattarar. I
bøkene En gang og Så går han tilbake
i tid. Han går faktisk heilt tilbake til
andre verdskrig og jødeutryddinga.
Morris er ein jødisk gut. Før budde
han saman med foreldra sine. Dei
dreiv ein bokhandel i ein liten by i
Polen. Men ein dag var det ikkje trygt
å vere der lenger. Då frakta dei Morris
i ei boktralle opp til ein katolsk barneheim og det er her me først møter
han. Han er ein veldig original gut,
og ein glimrande historieforteljar med
ein velutrusta fantasi. Den dagen han
Konfirmantjubileet pleier å være et populært arrangement, og slik var det også i år. Over 30 jubilanter møtte opp.
Samlingen startet med gudstjeneste og ”overhøring”, som
riktig nok var litt enklere nå enn for 50 år siden. Deretter
var det fotografering og orientering om kirken, også om
den siste oppussingen, før festen fortsatte på Emaus med
koldtbord og kaker.
Og neste år er det konfirmantene fra 1961 som møtes.
finn ei HEIL gulrot i suppa si tek han
det som eit teikn på at foreldra hans
vil ha han tilbake. Og så startar han
på den lange og farefulle ferda for å
finne foreldra sine.
Barneperspektiv
Gleitzman har gjort eit veldig effektfullt grep ved å fortelje historia
frå eit barneperspektiv. I byrjinga
ber Morris til både Gud, Jesus og
Adolf Hitler, for nokon har fortalt
han at sistnemnde er ein god mann.
Etter kvart oppdagar han at det slett
ikkje er slik. Eit anna døme på dette
perspektivet er at dei tyske soldatane
snakkar ”nazistisk” og det er ikkje
lett å forstå for ein polsk gut. Morris
vev seg inn og ut av ulike farar. På sin
veg kjem han forbi eit brennande hus.
Det ligg døde kroppar framfor huset,
men ved nærmare ettersyn ser Morris
at jenta som ligg der ikkje er død. Han
tek henne med seg, og frå den dagen
er Morris og Zelda alltid saman.
Fiksjon
Gleitzman skriv bakerst i den første
boka at sjølv om boka er fiksjon er
enkelte ting bygd på sanne hendingar.
Ein av figurane me møter er inspirert
av Janusz Korczak, ein polsk-jødisk
lege og barnebokforfattar som via
livet til å prøve å ta vare på unge
menneske. Han jobba på ein barneheim for jødiske barn, og vart tilbudd
fridom når nazistane på brutalt vis
myrda desse barna. Men han valte
å døy saman med barna framfor å
forlate dei. Det er ikkje lystige bøker
Gleitzman har skrive, men sjølv om
tematikken er svært alvorleg er språket lett. Og om det skjer mykje trist
får me også innblikk i varme vennskap og ein stor lojalitet. Det er også
Fortsettelse på side15
12
13
Det er mulig å leie Flateby menighetshus!
Ta kontakt med Rolf Lieungh tlf. 916 09 139
14
Nytt fra
kirkevergen:
Ny gravlund på Flateby?
Vurdering av nye gravplasser er en
del av langtidsplanleggingen. Kirkevergen har gjort foreløpige beregninger som viser at kirkegården ved Enebakk kirke vil vare rundt 10 år til, og
det er grunn til å starte drøftingen av
neste utvidelse. Eller skal vi heller se
på muligheten for en kirkegård eller
gravlund på Flateby? Siste utvidelse
i Kirkebygda ble sluttført i 1997.
Kirkegården er vakker og funksjonell,
men det finnes ikke noe tilliggende
areal som på en naturlig måte er egnet
for utvidelse. Det vil være uheldig å
måtte krysse Ignaveien for å komme
fra kirken til kirkegården.
Da kommunestyret sist sommer
behandlet arealplanen, avsatte de et
område ved Flateby menighetshus
(Stranden bedehus) til gravlund. I
dag er dette arealet et relativt flatt
jorde, svakt skrånende med en vakker
utsikt over Øyeren. Beliggenheten
er svært sentral, med senteret og
bussholdeplass rett ved. Plankomiteen for kirke på Flateby og Enebakk
kirkelige fellesråd har vurdert å flytte
det planlagte kirkebygget fra tomta i
Melgårdshagan til dette arealet, og
det kan da anes en mulighet for å få
en gravlund/kirkegård med en tilliggende kirke på Flateby i løpet av
neste 10-års periode. Hvis gravlunden
på Flateby er ferdig før Enebakk kirkegård er full, vil det sannsynligvis
ikke være behov for en utvidelse i
Kirkebygda.
P-plass ved Enebakk kirke
Arbeidet med å få flyttet resten
av parkeringsplassen ved Enebakk
kirke i henhold til Riksantikvarens
instrukser vil sannsynligvis starte
opp i høst. Etablert parkeringsplass
skal tilbakeføres til kirkegård, og
parkeringsplassen for kirken og det
gamle herredshuset blir en samlet enhet. Det er Sandås og Ellingsen som
skal utføre arbeidene, mens Enebakk
kommune v/Thorleif Sjølie har prosjektledelsen og byggherreansvaret.
Tiltaket er tegnet av Øvre Romerike
Prosjektering.
I anleggsperioden vil det bli litt
færre parkeringsplasser ved kirken.
På søn- og helligdager har besøkende
til kirken tillatelse til å parkere ved
Joker, og da er også hele p-plassen
til kommunen ledig. I tillegg er det
store arealer nedenfor det gamle herredshuset (kulturetaten) som er mulig
å benytte.
Påminnelse
Mange pynter gravene med levende
lys i forbindelse med allehelgensdag,
jul og nyttår. Dette er vakkert så
lenge lysene brenner, men når lyset
har slukket blir de løse faklene og
boksene med gravlys et søppelproblem på kirkegården. Skjærene drar
boksene utover når de hakker i seg
stearinrester. Husk å fjerne boksene
raskt fra den enkelte grav etter bruk.
Gaver til
Menighetsbladet
Takk for gaver til menighetsbladet.
Siden forrige liste i bladet og fram til
31.10.2010 har vi mottat gaver fra
følgende:
Solveig Næss, Ytre Enebakk
Marry Johanne Fristad, 1832 Askim
Aud og Ivar Bakke, Ytre Enebakk
Eva Rustad, Ytre Enebakk
Åse og Leif Fløter, Enebakk
Else Skaug, Ytre Enebakk.
Britt T. Evensen, Ytre Enebakk
Olav Skjæret, Ytre Enebakk
To har valgt å gi gaver anonymt.
Tilsammen har vi da mottatt kr. 2.350
i denne perioden og kr. 39.375 totalt
i år. Tusen takk til alle!
Med hilsen
Redaksjonsutvalget
Takk for tålmodighet
I forbindelse restaureringsarbeidet
ved Enebakk kirke ble en god del
arbeid utført tett inntil de nærmeste
gravsteinene, og steinene ble dels
dekket av støv, stillaser og presenninger. Vi beklager den ulempe dette
medførte for de pårørende og takker
for tålmodigheten som ble utvist.
Gave til kirke på Flateby
Plankomiteen for kirke på Flateby
viderefører sitt engasjement for å få
reist en kirke på Flateby.
Framover vil det bli vurdert endringer og reduksjoner i det planlagte
kirkebygget. Endringene går ut på å
oppføre et bygg i én etasje i stedet for
to, og det vurderes å redusere antall
sitteplasser i kirken. Alt for å redusere
totalkostnadene.
Det finnes faste givere som støtter
kirkeprosjektet, men jo flere givere, jo
mer penger og jo nærmere kommer vi
et nytt kirkebygg.
Du kan gi din gave til konto
1605.02.25945 Enebakk kirkelige
fellesråd, Postboks 14, 1912 Enebakk. Merket ”Kirke på Flateby”
(bundet fond). Hvis du oppgir hele
fødselsnummeret, vil det gis skattefradrag for beløp mellom 500 og
12000 kroner.
Grete Dihle
Til fireåringene
Alle døpte fireåringer inviteres til
kirken for å få en fin kirkebok. Dette
er en tradisjon som vi følger opp også
i 2011. I Enebakk kirke blir utdelingen 13. mars, og i Mari 20. mars. Dere
som er foreldre til barn som blir fire år
i 2011 bes om å notere datoen!
15
Slekters gang
Enebakk
Døpte
Noah Danielsen
Martine Bang Høilund
Bethina Ress Myhrvold
Jenny Camila Fallås Nymoen
Kathinka Johnsen Ress
Nicoline Brennvik Solberg
Vilma Aambø Draget
Kira Høyer Forsland
Synne Marie Hansen
Iben Svensvik
Vetle André Brath Volent
Mathias Aspdahl Hagland
Fjellhamar kirke
Marcus Bomnes Forsland
Dolstad kirke
Hennika Marit Buer
Sverre Grinde
Oskar Magnus Buuer Heiaas
Elise Hundeide Johansen
Joakim Andresen Klein
Oskar Moberg
Philip Gustafson Skjæret
Ida May Perkins
Mari
Petter Johan Jakobsen
Emil Andre Laurendz Torgersen
Sebastian Snellingen Da Silva
Celine Delbeck
Adrian Aakerøe Halmrast
Lily Victoria Pedersen
Davy Tor Waaler
Christian Egeberg Granheim
Ektevigde
Enebakk
Enebakk
Renate Silina
og John Harald Haug
Kristin Henriksen
og Erik Dahle
Reidar Osvald Berskaug
Aud Synnøve Hansen
Per Ivar Kokkerud
Roald Johan Jakobsen
Mari
Helene Margrethe Sannem Heian
og Håvard Øiestad Løvik
Så
I den andre boka Så, følgjer me
Morris og Zelda vidare gjennom nye
farar. Dei bestemmer seg for å hoppe
av toget på veg til dødsleiren. Brått
er dei heilt aleine i ei kald og nådelaus
verd der det minste feiltrinn kan få
fatale følgjer. Zelda har opparbeida
eit voldsomt hat mot nazistane. Men
ein dag oppdagar Morris at ho har
Åge Ingvar Hansen
Mari
Ragnhild Kristine Langskau
Else Evelyn Fjeldstad
Arthur Oddvar Bakken
Else Mary Brevig
Bibeldagen
ein medaljong med bilde av foreldra
sine som vart drepne. Faren hennar
har på seg nazistuniform. Ho er altså
ikkje jødisk og kan sleppe fri frå alt,
men ho vel å vere igjen med Morris.
Morris på si side prøver alt han kan å
prøve å få henne til å hate nazistane
mindre. I alle fall mindre openlyst,
for her kan den minste glipp og utrop
føre til det verste. Så treff dei Genia
og hunden Leopold. Ho verkar brysk
og streng med det same. Verken glad
i jødar eller born. Morris er sikker på
at ho vil levere dei til nazistane ved
første anledning. Men så viser det
seg at ho eigentleg har eit varmt og
bankande hjarte. Og korleis det går
med dei tre må du sjølv finne ut ved
å lese bøkene om dei.
Lære av historia
Fortsettelse fra side 11
humor her, sjølv om den kan vere
forholdsvis mørk og bisarr.
Døde
En gang og Så er hjarteskjerande
og fengande bøker, som gjer oss eit
innblikk i ei historie som er nærare
oss enn me likar å tru. Framleis er
det folk rundt om i verda som vert
forfølgde og også drepne for si tru og
sin etnisitet. Desse bøkene er både ein
vekkar og påminnar for korleis ting
ein gong har vore faktisk også her hos
oss. Ved å formidle historiene vidare
ligg det også eit håp. At me må lære av
historia. At det aldri må skje igjen. . .
En gang: (ISBN: 978-82-05-39270-0)
Så: (ISBN: 978-82-05-39271-7)
Oddmund Kårevik
Bibeldagen markeres på Såmannssøndagen, som i år faller på 20.
februar. De siste årene har vi hatt et
lokalt felleskristent bibelarrangement
på denne dagen, og slik vil det også
bli i år. Følg med i avisene for nærmere annonsering!
Dypt heller året i sin gang
Dypt heller året i sin gang,
nå ødes eng og lund;
farvel med all din lyst og sang,
du korte sommerstund!
Jeg vet hvor gleden har sitt hjem
når øde mark står hvit:
Guds frydekor fra Betlehem
forstummer ingen tid.
Jeg vet hvor håpet grønnes da
når all ting falmer her:
Min Frelsers tre på Golgata
en evig krone bær.
La synke kun med løvets fall
hver markens blomst i rad,
min tro på ham bevare skal
sitt friske hjerteblad.
Han lover meg en evig vår
tross vinterstorm og død;
for livet frem av graven går
som Kristus gjennombrøt.
C.J.Boye 1833
Norsk Salmebok nr. 768
November
Gudstjenester
i Enebakk
28. november 1100 Mari
1800 Enebakk
Desember
5. desember
12. desember
19. desember
Julaften
24.desember
1. juledag
25. desember
Nyttårsaften
31. desember
2011
Januar
2. januar
9. januar
16. januar
23, januar
30. januar
Februar
6. februar
13. februar
20. februar
27. februar
Mars
6. mars
13. mars
20. mars
Ung messe
Lysmesse - Julegrana tennes
1100 Enebakk
1100 Mari
1100 Ødegårdstun
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
1500 Enebakk
1500 Mari
1615 Enebakk
1615 Mari
Familiegudstjeneste
Familiegudstjeneste
Familiegudstjeneste
Familiegudstjeneste
1100 Enebakk
1100 Mari
Høytidsgudstjeneste
Høytidsgudstjeneste
1600 Enebakk
Minnegudstjeneste
1100 Enebakk
1100 Mari
1100 Enebakk
1100 Mari
1100 Enebakk
1100 Mari
1100 Flateby
1100 Mari
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
1100 Enebakk
1100 Flateby
1100 Mari
1100 Enebakk
1100 Mari
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Ung messe
Gudstjeneste
Gudstjeneste
1100 Enebakk
1100 Enebakk
1100 Mari
1100 Mari
1300 Flateby
Gudstjeneste
Gudstjeneste Utdeling av 4-årsbok
Gudstjeneste
Gudstjeneste Utdeling av 4-årsbok
Gudstjeneste
Ung messe i
Mari kirke søndag 28.november kl.11
Møt opp sammen med nesten 100 konfirmanter og opplev dans,
musikk, kunst og film som ungdommene selv har laget.
Den norske kirke
Enebakk kirkekontor
Ignaveien 4,
1912 Enebakk
[email protected]
www.enebakk-kirken.no
Kontortid:
mandag-torsdag 09.00-14.00
Telefon: 64 92 37 80
Telefaks: 64 92 37 90
Ansatte kan treffes etter avtale:
Sokneprest i Enebakk:
Lars Inge Magerøy
Privattelefon: 64 92 64 00
[email protected]
Fungerende sokneprest i Mari:
Jostein Tegnér
Telefon 907 82 062
[email protected]
Kirkeverge Grete Dihle
[email protected]
Hovedorganist Håvard Oudenstad
Privattelefon: 64 92 70 72
Kateket i Mari menighet
Ole-Jørgen Andersen
Telefon 456 00 321
[email protected]
Enebakk kirkelig fellesråd:
Leder Ivar Ola Opheim
Øvre Skaug v. 17, 1911 Flateby
Telefon 957 43 947
Enebakk menighetsråd:
Leder Kjetil Aambø
Rugveien 24 A, 1912 Enebakk
Telefon 416 21 280
Mari menighetsråd:
Leder Torgeir Onstad
Grevlingvn. 42 B,
1914 Ytre Enebakk
Telefon: 64 92 49 19
Redaktør i menighetsbladet:
Lars Inge Magerøy