Transcript Nr. 3 - Enebakk kirke

Menighetsblad
Nr 3, 52 årgang
11. september 2010
for Enebakk og Mari
Restaureringen av Enebakk kirke er
fullført
Entreprenøren har fått ros for faglig
godt arbeid med hele restaureringen.
Disse bildene viser den gamle stjerna
som bar hele tårnet. Bildet viser den
montert på riggplassen etter at den
var tatt løs fra tårnet.
Nå framstår kirken i all sin prakt
igjen, flottere enn på svært mange år!
Arbeidet med tårnutbedringen medførte at hele tårnet ble satt på bakken.
Dette var en operasjon forbundet med
mye planlegging og ikke minst spenning. Heldigvis gikk alt som planlagt,
og den 11. mars ble tårnet heist på
plass.
Det har vært stor oppmerksomhet
fra publikum både under dette arbeidet
og etterpå. Flere har uttalt ”Men det
er jo skjevt”. Ja, det er riktig, det er
skjevt, men iflg. bilder og målinger litt
mindre skjevt enn før det ble tatt ned.
Kravet fra Riksantikvaren var nemlig
at helningen på tårnet skulle være så lik
den opprinnelige som mulig. Vi som
arbeider daglig med dette, tror skjevheten vil virke mindre nå når stillaset er
fjernet, slik at det ikke er noen vertikale
referanselinjer å sammenligne med.
Restaureringen av veggene utvendig
har omfattet rensing av gammel plastmaling ved hjelp av et kjemisk produkt
(konsentrert fruktsyre). I tillegg ble alt
av sementbaserte fuger og puss fjernet
ved sandblåsing og pigging av fugene.
På bildet over er veggen vist etter at
malerne har gjort sin del av arbeidet.
Den nye stjerna ble bygd som en nøyaktig kopi av den gamle. Her er den
vist satt oppå den nye gesimsramma
som ble laget til toppen av tårnet.
Montasjen her er gjort på verkstedet.
Legg merke til det flotte tømrerarbeidet!
Tømrerne byttet ut de bordene som
var råtne og ikke lot seg reparere.
Disse ble grunnet med riktig farge
før de ble satt opp. På bildet vises
dermed de utskiftede bordene
ganske tydelig
Det er nokså stor variasjon i størrelsen på steinen som er brukt.
Vestveggen var i en slik forfatning at
det ikke var mulig å få den rengjort
uten å måtte bruke sandblåsing istedenfor kjemisk rensing. Dessverre har noe
av dette arbeidet medført betydelige
Fortettelse på side 14
2
Mye å glede seg over!
Det er ofte lettere å klage enn å
vise takknemlighet. For det er alltid
noe som kan bli bedre. Og det er som
regel når vi er misfornøyd med noe at
vi tar til pennen. Denne gangen har
jeg lyst til å framheve noe av det vi
kan glede oss over på den praktiske
siden av kirkens drift.
Snart er Enebakk kirke ferdig op�pusset. Et stort og kostbart prosjekt
er ført til ende. Det har vært mange
utfordringer underveis, både av
teknisk, praktisk og økonomisk art.
Balansegangen mellom brukshensyn
og antikvariske myndigheter har ikke
alltid vært lett. Men kirkeverge Grete
Dihle, prosjektleder Per Kongsnes og
dyktige håndverkere har i fellesskap
løst oppgaven på en utmerket måte.
Og kommunen har bidratt aktivt, både
med finansieringen og ved at ordfører
Dag Bjerke og Thorleif Sjølie har
sittet i byggekomiteen. Nå framstår
Enebakk kirke igjen som et praktbygg
vi alle kan være stolte av.
Ved Mari kirke er utvidelsen av
kirkegården nå ferdig. Dette har også
vært et langt, kostbart og på flere måter krevende arbeid. Men gravlunden
framstår nå som svært vakker til kirkens 250-års jubileum neste år. Ekstra
hyggelig er det at vi får en uttrykksfull
skulptur av Ragnhild Butenschøn på
minnelunden. Den bidrar også til å
gjøre Enebakks store kunstner mer
synlig i hjembygda. Det er vel verdt
å ta en tur til Mari kirke og kirkegård,
også for den som ikke har en grav å
besøke.
På Flateby har Enebakk menighet
overtatt det tidligere Stranden bedehus, som nå er omgjort til menighetshus. Noe oppussing gjenstår fortsatt.
Vi håper og tror at huset skal bli til
nytte i kirkens arbeid på Flateby. Men
vi gir ikke opp håpet om en fullverdig
kirke.
Tidlig i sommer gjorde kommunestyret et vedtak om å bidra med 30
% lønn til en kateketstilling. Det er
også et viktig og positivt signal. På
sikt håper vi at stillingen kan bli fullt
ut finansiert. Behovet er stort.
I alle disse tilfellene har kommunen
bidratt med finansieringen. Særlig de
to første prosjektene har kostet mye.
Kommunen har sett behovene og stilt
de nødvendige midler til rådighet. Det
er det grunn til å takke for. Og det er
god grunn til å glede seg over det som
har skjedd.
Lars Inge Magerøy
Avskjed med Eldrid
Nok en gang har Mari menighet
tatt avskjed med en prest. Eldrid Eide
Røyneberg har vikariert som sokneprest i ett år. Nå er vikariatet slutt. Eldrid hadde sin aller siste tjenestelige
handling hos oss ved gudstjenesten i
Mari kirke søndag 15. august.
Det er ikke bare enkelt å være prest i
et tidsbegrenset vikariat. Menigheten
har sine spesielle forventninger, preget av vaner og tradisjoner. Presten
kommer med sine egne erfaringer,
og har tanker og ideer om hvordan
gudstjenester kan feires og menigheten bygges.
Eldrid fikk en brå start. Hun ble
kastet rett inn i konfirmantarbeidet,
og måtte etter kort tid dra på konfirmantleir. Hun måtte finne seg til
rette med oppgaver og ansvar i Mari
og Enebakk, og samtidig prøve å
sette sitt eget preg på det hun gjorde.
Etter hvert ble hun kjent med oss og
vi med henne. Vi lærte å se hennes
positive og sterke sider. Derfor er det
i takknemlighet vi nå har tatt avskjed
med henne.
Det er mange som har meldt tilbake
til kirkekontoret at de har satt pris på
Eldrids omsorg og oppmerksomhet.
Det gjelder dåpsfamilier som har
hatt samtaler med henne, det gjelder
eldre og syke som har møtt henne
til andakt på institusjonene, og det
gjelder sørgende som har møtt henne
i forbindelse med død og begravelser.
Vi som har møtt henne i kirken,
har merket hvor grundig hun har
forberedt seg, og hvor sterkt hun har
ønsket å nå menigheten med bibeltekstenes budskap. Hun har lagt vekt på
å involvere flere i liturgiske og musikalske roller. Og under kapellkaffen
etterpå har hun samtalt med mange. I
Menighetsblad for Enebakk og Mari
Redaktør Lars Inge Magerøy
Adresse: Menighetskontoret, Ignaveien 4, 1912 Enebakk
Telefon: 64 92 71 41, Telefaks 64 92 72 13
Giro kto. 0530.31.33188
Redaksjonsutvalg: Lars Inge Magerøy, Enebakk, Ivar Ola Opheim, Flateby,
Aslaug Tidemann, Ytre Enebakk, Are Seierstad, Enebakk
menighetsrådet har vi tydelig merket
at Eldrid har hatt egen erfaring med å
stå i frivillige verv før hun ble prest.
Hun har titt og ofte kommet med
engasjerte og konstruktive forslag og
kommentarer.
Eldrid utdannet seg til prest i godt
voksen alder. Her var det tydeligvis
et kall som modnet seg med erfaring
og ettertanke. Vi har sett at dette var
en klok vei å gå for henne. Vi har satt
pris på hennes tjeneste hos oss. Vi er
glade for å ha blitt kjent med henne,
og takknemlige for det hun har gitt til
vår menighet. Derfor sier vi takk for
prestetjenesten hennes hos oss dette
året, og vi ønsker henne alt godt og
Guds rike velsignelse i hennes videre
tjeneste.
Torgeir Onstad
Leder i Mari menighetsråd
3
CREDIT - CREDO
Kreditt betyr tiltro. En som blir
trodd. Og når vi får kreditt – ja da er
det vel noen som tror på oss. Stoler
på oss. Og jeg kjenner at det gjør noe
med meg å bli betrodd. Når jeg stod
med ferskt førerkort en gang og ble
betrodd nøklene til pappas nye bil.
Det var en god opplevelse. Siden har
jeg opplevd at folk har hatt tiltro til
meg, og det er fint å erfare.
Enda bedre er det å oppdage at vår
Gud har tiltro til oss. Han elsket oss
først… sendte sin sønn. Det var vår
Gud som begynte. Han har tiltro til
deg og meg – akkurat slik du og jeg
er. Som en guddommelig far har tiltro
til sin sønn eller datter.
Det oser av kreditt eller tiltro i
fortellingen om den bortkomne sønnen. Han får arven, drar ut, er vel
ikke akkurat verdig til ny kreditt når
han kommer tilbake, men han blir
tatt imot som sønn fortsatt. Far står
og ser etter ham, lengter etter ham
og løper ham i møte når han får øye
på ham langt borte. Han er på vei
hjem til farsgården. Han får ring på
fingeren og sko på føttene, får igjen
status som sønn. Far er så uendelig
glad for at han er tilbake. Tiltroen til
ham fordi han er sønn er der fortsatt.
Og både den bortkomne og den hjemmeværende sønnen har overflod av
tiltro: ”Alt mitt er ditt!” I Lukas 15
finner du hele fortellingen. Den får
terningkast seks i min bibel og er
anbefalt lesning!
Når vi oppdager den utrolige tiltro
vår Gud har til oss, så kan vi undre
oss over det, og så vokser troen frem.
Credit fra vår Gud til deg - blir til
Credo fra deg til Gud. Credo betyr:
Jeg tror.
Trosopplæring er kommet på dagsorden i vår kirke, og det er flott. Når
vi ikke lenger har noe definert trosopplæring i skolen, så må hjemmene
og kirkene overta. Og vi har så utrolig
mye fint å lære bort om troen.
Kanskje vi først og fremst må
minne hverandre på ny om rekkefølgen i troen. Vår Gud har tiltro til deg
og meg, så kan vi gi vårt tros svar til
ham når vi ber vår aftenbønn – eller
når det passer for deg å si noe tilbake
til vår Gud.
Trosopplæring er ikke spesielt
vanskelig. Om vi tar frem de gode
fortellingene for hverandre, leser fra
evangeliene i nytestamentet , leser
dem for barna. Leser om at vår Gud
har tiltro til oss. Vi kan tenke om oss
selv at jeg er Guds elskede datter eller Guds elskede sønn. Ja, da er det
trosopplæring.
Kanskje det viktigste i trosopplæringen er å oppdage den grunnleggende rekkefølgen: At vår Gud har
tiltro til oss, og så kan det få modnes
frem til en tro hos oss. Så er det så
underlig mye å oppdage og oppleve
i troen på vår Gud. Mye forskjellig
trosopplæring, trosopplevelse, troserfaring, trosundring, trosutvikling.
Credo kan sies på mange måter.
Grunnlaget står der for tid og evighet: Vår Gud har tiltro til deg.
Jostein Tegnér
Jostein Tegnér
fungerende sokneprest i Mari
Jostein Tegnér har overtatt som fungerende sokneprest i Mari etter Eldrid
Røyneberg, som har hatt stillingen det
siste året. Jostein skal også være ett
år. Han er en erfaren prest, og vi har
spurt litt om hans bakgrunn og tanker
om tjenesten i Enebakk.
- Jeg er oppvokst på Gressvik
utenfor Fredrikstad. Reiste til Oslo
for å studere teologi på Menighetsfakultetet. Etter å ha blitt ordinert i
Gressvik kirke ble jeg feltprest på Lahaugmoen. Senere gjorde jeg tjeneste
som skoleungdomsprest i Skolelaget i
Østfold. Så flyttet vi til Drøbak og jeg
var prest i Drøbak og Frogn i 15 år.
Vi er sterkt knyttet til Drøbak og har
bygd hus der. De siste to årene har jeg
hatt en stilling som prostiprest i Follo.
Jeg er gift med Hanne. Hun arbeider
også i kirken – som menighetspedagog i Nordby på Ås. Vi har to jenter,
Elise på 18 år og Kristine på 15.
- Har du noe forhold til Enebakk?
- Som prostiprest har jeg reist en
del rundt i hele Follo. Jeg har ikke
vært så veldig mye i Enebakk, men
de få gangene jeg har vært der, har
jeg blitt tatt veldig godt imot. Disse
små glimtene har gitt meg et positivt
forhold til Enebakk, og slik sett ser jeg
frem til å bli bedre kjent med folket i
Mari og Enebakk.
Jeg synes også Enebakk er et vakkert sted. Med skog og vann og kulturlandskap. Siden jeg bor i Drøbak
kan det jo bli noen lange arbeidsdager
i Enebakk, og da har jeg tenkt å ta
med sykkelen i bilen og utforske
mer av terrenget på ettermiddagene,
de dagene jeg også skal være med på
arrangement på kveldstid.
- Hvilke oppgaver skal du ha?
- Som fungerende sokneprest i
Mari, blir det jo en mangfoldig prestetjeneste. Jeg liker kontakten med
mennesker i forskjellige faser av
livet, og ikke minst når vi sammen
kan samles i Guds hus til fellesskap
og Guds-nærvær, det er utrolig meningsfullt. Jeg liker å tenke troen på
Gud som en naturlig del av livet vårt –
som en god relasjon vi kan få oppleve
uansett hvordan livet er. Det er også
nå planlagt slik at jeg får hovedansvar
for konfirmantopplegget i Enebakk
– sammen med gode medarbeidere.
- Hvilke tanker har du om tjenesten
i Mari og Enebakk?
- Jeg ser frem til å jobbe på samme
sted for en tid og til å bli kjent med
folk her. Jeg har også jobbet en del
med veiledning blant kirkelig tilsatte
og menighetsråd, så kanskje jeg kan ta
med meg noe av dette også inn blant
alle de frivillige medarbeiderne.
4
En ruvende ildsjel
Vidar Bøe ble av folket kåret til ”Årets ildsjel” 2010 etter over 40 års ruvende innsats innen frivillig arbeid, særlig idrett. - Men jeg hadde vel vært glemt allerede hadde det ikke vært for appellen jeg kom med,
filosoferer han, jeg traff en nerve blant folket der.
Kommer til Enebakk
- Idrettshelter har stor påvirkning
på barn og unge. Selv begynte jeg
å røyke som fjortenåring fordi mitt
store skihopperforbilde ble avbildet
med en sigarett.
Det er unødvendig å nevne hva
Vidar mener om pokerspillende
skistjerner.
Han synes dessuten at det er viktigere at alle får være med på laget, enn
å dyrke resultater og stjerner.
Og kanskje han har rett, for nå
strømmer det på med forespørsler
om å holde foredrag, og til og med
prekener. Over 40 ganger har han vært
i aksjon siden han fikk prisen.
- Jeg blir gjenkjent overalt i Norge.
Mange kommer bort og takker meg
for innsatsen. Alle, fra ”vestkantfruer” til ”den slagne mann” støtter
meg. Det har gjort meg veldig trygg
på at jeg må være inne på noe.
I høst kommer han til Enebakk
kirke, og da får vi høre mer om hva
som har truffet ”noe” i oss.
Hva er frivillighet?
Ruvende, men beskjeden
Det er ikke bare hans innsats som
er ruvende, han ruver ganske bra i
terrenget også. Framferden er derimot
stillfaren, når han skal presentere
budskapet sitt, velger han sine ord
med omhu. Og han er en god lytter,
så intervjuet tar sin tid.
- Som nyutdannet politi ble jeg
sendt ut på gaten for å arrestere uteliggerne utenfor politistasjonen. Jeg
satte meg ned og snakket med dem,
lyttet til deres historier. Mange hadde
vært krigsseilere og gjort en stor innsats for landet. Jeg ville ikke arrestere
dem for problemer de hadde fått i
ettertid. Sjefen fulgte med i vinduet,
og jeg fikk kjeft etterpå fordi jeg ødela
statistikken, minnes Vidar, og klør seg
i skjegget.
Skjegget passet heller ikke inn i
politiimaget på den tiden. Han var
kanskje litt radikal til å være politi.
Alt flyter
Som politimann opplevde han rus
og kriminalitet, og han har gjort seg
sine tanker om årsaken.
- Den grunnlegende tryggheten i
samfunnet er borte. Alt flyter, rammene er borte. Dette, kombinert
med grådighet og omsorgsvikt, får
vi tilbake i form av kriminalitet og
rusproblemer.
Han mener at det er viktig å være
tydelig på hva som er dop og hva er
rus; særlig innen idretten der han har
virket lenge. Tydelighet gir klare rammer, noe han savner nå.
- Før var det klare rammer, og tydelige rolleforventinger, selv om det
også kunne ha sine begrensinger. Folk
er ikke lenger bevisst sin rolle som
foreldre eller besteforeldre. Sekstiåringer flyr på byen og oppfører seg
som tjueåringer!
Radikal igjen
Han innser at de gamle verdiene fra
da han vokste opp på førti og femtitallet også hadde sine positive sider.
- Da jeg vokste opp var mor hjemme, far var på jobb. Hvis jeg kom
hjem, og mor ikke var der, satte jeg
ranselen på trappa og gikk for å lete
etter henne. Det føltes ikke like trygt
å gå inn når hun ikke var hjemme.
Bestefaren Bøe drar hånda gjennom
håret, radikale tanker presenteres
forsiktig.
- Jeg har gått tilbake til de gamle
verdiene, og prøvd å sette de inn i
vårt samfunn. Responsen har vært
enorm. Foreldre må oppdra sine
barn, og være der for dem når de
trenger det – ikke være bestevenn eller kompis. Ungdom trenger tydelige
rollemodeller.
Idrettshelter som forbilder
Han har selv vært engasjert med
ungdom og idrett i et par mannsaldre.
Etter å ha drevet med frivillighet i
nesten 40 år, bygd opp Østmarka IL
og vært en drivkraft der siden starten,
har han gjort seg noen tanker om hva
frivillighet er.
- Mange foreldre gjør en innsats
mens barna deres er med på en aktivitet. Så forsvinner de når barna slutter.
Hva slags frivillighet er egentlig det?
Han vet han berører et ømtålig
tema, men han er opptatt av forutsigbarheten og de trygge rammene.
- Med ledere som kommer og går,
blir det ikke like forutsigbart for de
som trenger det, understreker han, og
rufser litt på håret.
Barnetro
Vidar mener at trygge rammer gjør
det enklere å navigere i livet. Når det
gjelder å tro på en gud, har han også
en enkel leveregel.
- Barnetroen er undervurdert. Jeg
vil ikke begi meg inn i teologiske
labyrinter. Et barn som holder mor
eller far i hånden, er trygg, det stoler
fullt og fast på at det blir tatt vare på.
Vi voksne trenger det samme. Gud må
være vårt ankerfeste, som vi stoler på.
Motgang
Selv har han opplevd at familien
fikk livet snudd opp ned.
- Vår sønn døde sytten år gammel
av en hjertefeil. Vi fant ham død i
senga om morgenen. Det var en tung
tid. Hva er meningen med livet da?
Hvor skal vi hen?
Han har ikke noe klart svar å gi,
men skjenker mer kokekaffe fra
kaffekjelen og byr på hjemmelagde
vafler, med kanel. På en måte kan han
minne om en sjømannsprest, et trygt
5
En trygg arena for læring og mestring!
Det startet i 2002. Familien Skullerud, Øistein, Heidi og datteren Julie på 11 år flyttet inn på Sand. De
hadde lenge vært på jakt etter en gård hvor de kunne virkeliggjøre drømmen; Lage et tilbud for folk som
ikke automatisk går inn i samfunnets A4 formater. Det ble Sand gård i Dalefjerdingen.
I dag framstår Sand
gård velholdt og innbydende der den ligger med utsikt over
Øyeren – perfekt for
formålet: Her er vakker natur, trivelige
tun, frisk luft og en
trygg atmosfæremennesker som bryr
seg. Her er et godt
fundament for læring
og mestring. Her er
gode tilbud for folk
som trenger noe annet
enn strømlinjeformede opplegg i offentlig
regi! Heidi og Øistein har nådd målet.
I tillegg har de skapt to nye arbeidsplasser. Det står respekt av slikt!
-Dere overtok Sand gård i 2002.
Hvilke tanker hadde dere med gården?
- Både Heidi og jeg er utdannet
innenfor helse og sosialsektoren.
Heidi er sykepleier og jeg sosionom.
Vi hadde lenge snakket om at vi ville
finne en gård hvor vi kunne bygge
opp tilbud innenfor såkalt ”Grønn
omsorg”. Vi erfarte at det fantes
mange brukere der ute med få tilbud.
ankerfeste for de som er i en fremmed
havn. Det er ikke bare serveringen
som gir assosiasjonen, men evnen til
å lytte, omsorg for andre og å sette
seg inn i livet til folk som seiler på
et urolig hav.
Må ta ansvar
- Vi er ikke den siste generasjonen
på jorda, det kommer folk etter oss. Vi
må ta ansvar for dem, gi dem trygge
og forutsigbare rammer.
Da Vidar fikk prisen ”Årets ildsjel”,
holdt han en appell, og ikke en takketale.
- Jeg har sett menge prisvinnere
som holder takketale, og tenkt: Hvorfor holder du ikke en appell i stedet
for? Ingen kan sensurere deg, og du
kan nå ut med ditt budskap.
Vi ønsket å tilpasse tilbudet til brukerne og ikke omvendt. Vi mente det
var behov for et større mangfold av
tilbud, og at en gård måtte være en
fin ramme for vekst og læring, for å
få til individuelt tilpassede tilbud. Vi
reiste rundt i en toårsperiode og så på
mange forskjellige gårder. Så endte vi
faktisk opp i Dalefjerdingen, på Sand
gård- nabogården til gården jeg vokste opp på, forteller Øistein. - Folket
på gården hadde hørt at vi var ute
etter et sted hvor vi kunne starte med
”grønn omsorg”. For å gjøre en lang
Månen som lyser
Så da han fikk lov av idrettspresidenten til å si et par ord, valgte han å
komme med dette budskapet:
”Kjære idrettsnorge! De største
utfordringene vi har i samfunnet vårt,
det er i klimaendringene, men i takt
med at stadig mer av isen smelter, så
er det flere og flere barn som fryser
der ute. Dere TV-seere kan være månen for mange av disse barna når natta
kommer. Og så har jeg en liten appell
til rollemodellene våre – TV-heltene.
Når ungdommens kompassnål dirrer, kan dere være gode veivisere i
veikartet i det unike terrenget som
idretten har å tilby. Tusen takk for at
jeg fikk prisen!”
Du kan møte Vidar Bøe i Enebakk
kirke under gudstjenesten 3. oktober.
IOO
historie kort,
det endte med
kjøp. – Alt la
seg til rette,
og vi følte at
vi hadde blitt
bønnhørt!
- Hvilken
forfatning var
gården i da
dere overtok?
- Den var i
grei stand etter vanlig målestokk, men
den bar preg
av at den ikke
var i drift. Driftsbygning, veier og
gårdsstue måtte rehabiliteres, gården
var jo i utgangspunktet ikke innrettet
til det formålet vi kjøpe den til. Det
ytre gårdsmiljøet måtte opparbeides,
det var blant annet behov for parkeringsplasser og gårdsveier. 3 seters
utedo og utslagsvask måtte erstattes
med vanlige toalett og bad, og godkjent renseanlegg måtte på plass. Men
gården som sådan var vedlikeholdt.
Blant annet var det lagt nytt tak på
låven, og pipene på våningshus var
renovert.
- Det var et formidabelt prosjekt
dere gikk løs på. Hvordan startet dere
arbeidet, og hvor fikk dere penger
fra?
- Vi startet med utbedring av tun
og vei, så låven og gamlestua. Penger fikk vi ved at vi solgte huset og
hytta vår og tok opp banklån. Satset
med andre ord alt vi hadde. Ettersom
prosjektet var å betrakte som næringsutvikling i landbrukssammenheng,
fikk vi også tilskudd fra Innovasjon
Norge, forteller Øystein.
Når vi rusler rundt på Sand gård,
og betrakter velholdte bygg, trivelig
våningshus, låve innredet med koselige lokaler som også leies ut til ulike
formål, lavvo, stier ned mot vannet,
er det lett å forstå at det har vært lagt
ned mye arbeid og slit for å få gården
til å framstå i den stand den er i i dag.
Vi ber Øistein og Heidi fortelle litt
om arbeidet.
-Har dere gjort alt selv, eller har
6
dere hatt hjelp med restaureringen?
- Vi har gjort mye selv, med god
hjelp av familien på begge sider, og så
har vi hver sommer i tre år hatt hjelp
av to brødre fra Litauen.
Ekteparet forteller at da de startet
arbeidet med gården, hadde de begge
andre jobber, Heidi som sykepleier
på Kantarellen Bo- og Rehabiliteringssenter i Oslo kommune, Øistein
som sosionom i psykiatritjenesten i
Enebakk. Etter hvert har de gradvis
bygget ned disse jobbene, samtidig
med at de har trappet opp arbeidet
med tilbudene på gården. I dag har
de sagt opp sine tidligere jobber og
arbeider heltid på gården.
- Det er moro å jobbe med ting vi
brenner for, sier Øistein. Selvsagt er
det risikabelt å si opp gode jobber i
det offentlige, men vi har kastet oss
uti det. Det å jobbe med egne prosjekter er spennende og slitsomt, men vi
synes vi får mye tilbake.
- Hva har vært drivkraften i arbeidet med å få på plass et så stort
prosjekt?
- Drivkraften er blant annet at vi
har sett behovet for gode tiltak. Det er
faglig tilfredsstillende å kunne utvikle
noe nytt, og vi er begge glade i å jobbe
med mennesker.
- Hvem er det som får tilbud på
Sand gård?
Vi har tilbud til fire forskjellige
grupper :
- Vi startet så smått i 2002 med et
rent helgeavlastingstilbud for barn
og unge. Dette tilbudet er videreført
og 3-4 gutter har til enhver tid plass i
avlastningstilbudet
- Etter hvert banket skolene i bygda
vår på døra, og i 2005 kom det i stand
et samarbeid med skoletilbud til barn
som ville ha nytte av å ha gården som
et alternativt klasserom. Elevgruppa
består av 4 – 6 gutter og jenter. Dette
tilbudet startet med en dag i uka,
og er nå utvidet til to dager. Sand
gård egner seg godt som alternativ
læringsarena, både faglig og sosialt.
Her har alle muligheter for å oppleve
mestring- gleden ved å få til noe, og
oppleve en positiv utvikling.
- En guttegruppe på fire som drives
i samarbeid med barnevernet. Her
er hovedfokus gode opplevelser og
spennende aktiviteter. Dette er gode
rammer for positiv vekst på mange
plan.
- I 2008 ble tilbudet ”Grønt arbeid”
etablert. Tilbudet er et lavterskel arbeidstrenings/arbeidsavklaringstilbud
i samarbeid med attføringsbedriften
Åspro A/S i Ås. Gården er underleverandør av det daglige grønt arbeidstilbudet ved Åspro. Dette NAV- prosjekt
er en del av deres satsning på feltet
”arbeid og psykisk helse”
- Hva har gården som gjør den spesielt velegnet for slike tilbud?
- En gård er et lite, avgrenset miljø
med mulighet for trygge og oversiktige rammer. Det er viktig for både
barna og de voksne som kommer hit,
forklarer Øistein. - Gården er en arena
med mulighet for å tilrettelegge for
alle som komme hit, avhengig av hva
de har interesse for. Vi har dyrene,
jorda og skog. Strandlinja vår nede
ved Øyeren er også veldig viktig for
oss. Her har vi kanoer, båter, lavvoer
og vi har sandvolleyballbane. Inne
i husene har vi pauserom, undervisningsrom, tv-rom, treningsrom,
hobbyrom og gårdsverksted. Ute har
vi bane for radiostyrte biler og vi jobber for å gjøre ferdig bane for kjøring
med Atv. Så her er det muligheter
på mange plan. Vi har hele tiden i
bakhodet at de som kommer hit ikke
er til for oss. Vi er til for dem, og det
jobber vi ut ifra. Så er det selvsagt
noen som et gårdstilbud overhodet
ikke passer for. Er man allergisk mot
dyr, er dette ikke stedet. Er man en
superurban person, har vi heller ikke
stort å stille opp med hos oss.
- Har dere planer om å utvide virksomheten med nye tilbud?
- Nå har vi klart å etablere to arbeidsplasser her, og det er bare oss
to som jobber på gården. Vi har klart
å erstatte den lønna vi hadde i våre
andre jobber, men vi jobber mange
flere timer nå enn da vi var ansatt
andre steder. Men vi trives med det.
Dette er en livsstil for oss. Vi har
nådd målsettingen vår, og vi har ikke
planer om å utvide virksomheten med
nye tilbud, sier det driftige ekteparet
på Sand.
Og at tilbudet de har bygget opp
på Sand er vellykket, er det mange
eksempler på. Sand gårds suksess
har derfor vakt interesse langt ut
over kommunegrensene. Blant annet
var Landbruks- og matminister Lars
Peder Brekk og justisminister Knut
Storberget på gårdsbesøk i fjor sommer. Ministrene var imponert over
satsingen til ekteparet Skullerud og
det tilbudet de gir barn og unge gjennom aktiviteter knyttet til gårdens
ressurser.
- Hva med fremtiden?
- Vi vil prøve å ivareta og videreutvikle de tilbudene vi har bygget opp
her. Bli enda bedre på det vi driver
med. Gi tilbudene et enda bedre innhold. Så umiddelbart har vi ingen planer om videre vekst, men det er alltid
spennende å se på hvilke muligheter
og behov som ligger der i fremtiden,
og leke litt med nye ideer, sier Øistein.
- Beskriv Sand gård med en setning!
- En trygg arena for læring og
mestring!
-rikke
Annenhver tirsdag kl.18-20 kan ungdom møtes på Mari menighetssenter.
Servering av hjemmelaget pizza og
kanelboller. Kunstgruppe, dansegruppe, sang og band -gruppe og
samtalegruppe. Mulighet for å spille
spill, landhockey, fotball og tv-spill.
Gratis inngang.
Datoer høsten 2010: 7/9, 19/10, 2/11,
16/11 og 30/11.
Kontaktperson:
Ole-Jørgen Andersen T.41202384
Klubben på tur til Fangekasa
7
var det bønnevandring hvor ungdommen blant annet kunne
skrive bønner, trekke bibelvers, og gå til forbønn. Dette
syns flere er svært koselig og det er et av høydepunktene
på turen.
Noen av de andre høydepunktene var eggjakta og Iron
man. På eggjakta deles ungdommen inn i små lag som
skal gå rundt på forskjellige poster hvor det er om å gjøre
å samle mest egg (poeng). Her bys det på spennende og
overraskende poster, og det var ikke få som havnet i vannet med alle klær på.
Iron man er en frivillig konkurranse for både gutter og
jenter. Her må deltagerne gjennom en hard løype hvor
styrke, utholdenhet og pining blir testet. Det var et spennende løp hvor fjordårets «Iron man» lenge lå i teten. Men
rett før mål slår Tore Dahl-Audunson til og blir «Iron man
Lovsangsteam: fra venstre Olaves, Carina, Veronika,
2010».
Eirik, Martin og Henrik.
Ellers var det mye annen lek og moro, og det var en fin
Med solkrem, godt humør og Jesus i sekken var rundt tur for alle mann. Både ledere og deltagere!
40 ungdom og ledere klare for å dra på tur helgen 11.-13.
Tekst Helene Opheim, Foto: Heidi Olsen
juni. Solkremen ble det ikke mye bruk for, men det ble det
gode humøret og Jesus.
Årlig tur
Ungdomsklubben på Emaus arrangerer hvert år en sommertur til Fangekasa leirsted i Aremark. Det er en populær
tur der det er duket for undervisning, diverse aktiviteter og
masse sosial hygge. I år var ikke et unntak, selv om vær
og eksamen ikke helt var på vår side.
Møter, eggjakt og Iron man
Det var andakter både på fredag, lørdag og søndag.
Fredag fikk vi høre om lovsang fra Eivind Dahle, en av
styremedlemmene på klubben. Lørdagen og søndagen fikk
vi besøk fra Jan Egil Reime som snakket om Den Hellige
Ånd og at Jesus er et sant menneske. Til hvert møte fikk
vi herlig lovsang fra et lite lovsangsteam. På lørdag kveld
Iron man: fra venstre: Henrik, André, Tore, Petter, Nikolai, Mikkel og Eivind . Foran: Kaja, Mina Sofie og Sara.
Menighetenes tilbud til barn, unge og familier
MYLDREKVELDER:
på Hauglia skole, Flateby. Fortsetter
som før, men med nytt tidspunkt: Kl.
17.30-19.30. Annenhver torsdag (like
uker) Datoer: 26/8, 9/9, 23/9, 21/10,
4/11 og 18/11.
Felles middag, aktivitetsgrupper for
barna: gymsal, forming, spill.
Pris: kr. 35,- pr. person og for hele
familien maks. kr. 90,- (middag)
Kontaktperson: Liv Brodin,
tlf. 924 46 909
SAREPTAS KRUKKE:
Sareptas krukke samles hver annen torsdag i skoleåret på Mari
menighetssenter, Ytre Enebakk. Vi
begynner kl. 18.00 med en kort fellessamling, deretter er det forskjellige
aktiviteter frem til kl. 19.30. Til slutt
spiser vi kveldsmat sammen. Vi slutter kl. 20. Alle betaler kr. 20,- hver
gang for maten. Datoer: 2/9, 16/9,
30/9, 14/10, 28/10, 11/11 og 25/11.
Følgende aktiviteter tilbys i høstsemesteret:
Musikkurs for småbarnsfamilier:
Sang og rytmeinstrumenter for 4-6
åringer.
Hip hop dansegruppe: For barn i
skolealder.
Oppdager 2. og 3. trinn: Utforske,
leke og lære. Varierte speideraktiviteter og turer.
Stifinner 4.-5. trinn: Utforske, leke
og lære. Varierte speideraktiviteter
og turer.
Vandrer: 6.-10. trinn: Samarbeid,
utfordringer og vennskap. Varierte
speider-aktiviteter og turer.
Formingsgruppe: For alle barn.
Varierte formingsaktiviteter.
Aktivitetsgruppe for barn og ungdom med spesielle behov. Støttekontakt bør følge, ta kontakt.
Kaffe og prat: De voksne kan ta en
kopp kaffe og en prat mens barna er
i grupper.
Walk&talk: Voksne går en tur og
prater sammen.
Hilsen kateket
Ole-Jørgen Andersen.
Tlf.412 02 384.
8
Stranden bedehus ble Flateby menighetshus
I over hundre år har Stranden
bedehus på Flateby gjort tjeneste
som gudshus på Flateby. I perioder
har det vært svært stor aktivitet
her, både for barn og voksne. De
senere årene har virksomheten
vært noe mindre. Og i fjor valgte
foreningen som har eid og drevet
huset, Stranden Normisjon, å gi
huset vederlagsfritt til Enebakk
menighet. Overtakelsen skjedde i
januar, men begivenheten ble offisielt markert søndag 13. juni. Da
ble huset også vigslet som gudstjenestelokale av prosten i Follo, Knut
Lein. Menighetsrådet har bestemt at
huset heretter skal hete Flateby menighetshus.
Gudstjenesten denne dagen
Bokspalten:
Tordis Ørjasæter:
Dagen og dagene.
Tordis Ørjasæter har greid kunststykket å skrive «Dagen og dagene»,
uten at sentimentalitet eller det private
tar over. Boken handler om å bli gammel, miste mannen sin og selv kjenne
at døden rykker nærmere, et tema som
hun balanserer på imponerende klokt
og nøkternt vis.
Det er tydelig at hun bruker sitt eget
liv og sine egne erfaringer i boka, men
hun har valgt tredjepersonsformen for
å skape avstand, uten at teksten av den
grunn blir kjølig konstaterende eller
mister den personlige nærheten. Her
snakker et menneske i nød og tidvis
med et ørlite håp om at gleden over
livet igjen skal innfinne seg. Det er
var godt besøkt. Lokale krefter deltok med skriftlesning og bønn, og
koret Clear Voice bidro med sang.
De sang også på kirkekaffen etterpå.
Her takket leder av menighetsrådet,
Kjetil Aambø, misjonsforeningen for
den store gaven. Alle medlemmene
av foreningen som var til stede ble
det vanskelige, å finne gleden når
glansen over livet er blitt borte. For
det er nettopp det hovedpersonen i
denne boka føler når ektemannen
og partneren gjennom mer enn 50 år
plutselig dør. Også selv er hun i ferd
med å bli gammel, hun fyller 80 år og
vet at hun kan telle sine dager. Men
hva skal hun fylle dem med?
Hun trøster seg med kunsten, med
dikt, med musikk, med barn og barnebarn, men savnet er så stort, og døden
er så ubegripelig, både ens egen og
den som rammer ens nærmeste.
Ørjasæter skriver enkelt, nøkternt
og nært. Hun skriver om hverdagene,
om gleden ved å stå opp og spise frokost, lese avisene, lytte til fuglesangen.
Den nesten pinlig følte gleden over at
noen plutselig ringer, det lille sjokket
over å oppdage sin egen alderdom i en
annens stemme – når vedkommende
litt overbærende spør om hun kan
fylle ut en giro.
overrakt en rose. Aambø takket
også Enebakk kommune som har
bidratt økonomisk til at overtakelsen ble mulig. Anne Lieungh talte
på vegne av giverne, og ga en kort
historikk over bedehuset og virksomheten der.
Menighetshuset vil nå bli
noe oppusset, og innredet til gudstjenestelokale. Men det skal også
videre brukes til virksomhet blant
barn og unge, og kan fortsatt leies
til minnesamvær, dåpsselskap, konfirmasjoner og lignende. Håpet er at
huset skal bli et brukshus som kan
bety mye for folk på Flateby også i
årene som kommer. Og med tiden
er tanken at det skal avløses av en
fullverdig kirke!
LIM
Det er ikke ofte noen tør skrive så
personlig og nesten brutalt ærlig om
det å bli alene, om sorgen og tristheten
som følger med det å vite at slutten
nærmer seg. Derfor oppleves den lille
boken til Tordis Ørjasæter som et
svært modig prosjekt. Så fint at noen
tør skrive så personlig og så usentimentalt om alderdom og død. Skrive
om det uten å presentere falske forhåpninger eller falsk livsglede. Skrive
så åpent – uten å dekke til sorgen over
at dagene stadig blir færre.
Ørjasæter er et belest menneske, og
hun refererer til andre gode tekster
om livet og ettertanke. En nydelig
liten bok som maner til refleksjon.
Anbefales!
Jytte Toft Nielsen
Ønsker du å lese andre bøker av
Tordis Ørjasæter - eller bøker med
samme tematikk: Spør biblioteket!
Mari kirkegård ferdigstilt
9
Etter flere års arbeid er nå den utvidede kirkegården ved Mari kirke ferdig og klar til vigsling. Et langt og
omfattende arbeid er dermed avsluttet.
Det framgår av dette bildet at inngrepet i terrenget
var ganske omfattende. På deler av arealet ble det fylt
opp inntil 7 meter masse. Det ble brukt rene fyllmasser under planeringen, og spesialmasser der hvor selve
gravene var prosjektert.
Arbeidet med utvidelsen av Mari
kirkegård startet høsten 2006 med
prosjekteringsarbeidet. Dette ble ledet
av Grindaker as Landskapsarkitekter
med bistand på de tekniske fagene fra
Hjellnes Consult AS. Enebakk kommune inngikk avtale med Jan Erling
Hobøl om kjøp av de arealene som i
reguleringsplanen fra 1981 var avsatt
til utvidelsen.
Granhekken går rundt hele området og ender opp langs
gjerdet som skiller det tekniske arealet fra kirkegården.
Vi ser vi litt av den nye turveien som fører fra parkeringsplassen i Kirkebakken og opp mot kirkegården.
Denne er tilpasset gangveiene på selve kirkegården,
atskilt fra disse med egen smijernsport.
Arbeidet startet opp sommeren/høsten 2007 med klargjøring av grunnen
(sprengning) før nye masser ble kjørt
inn på området. Et hull på golfbanen
var lagt inne på det området som
i reguleringsplanen var satt av til
kirkegård, noe som medførte en del
problemer i forhold til gjennomføringen av entreprisen. Etter hvert ble det
klart at utvidelsen måtte tas i to faser,
Velkommen til Enebakk bibliotek!
Biblioteket ligger i Kirkebygda vis-à-vis Rådhuset.
På biblioteket kan du låne bøker
og andre medier, bruke PC, lese
aviser og tidsskrifter, ta en kopp
kaffe/te osv.
Vi har til utlån:
• Bøker for barn, ungdom og
voksne
• Lydbøker, MP3, digibøker
• Film
• Språkkurs
• Bøker på andre språk
• Tidsskrifter (kan lånes - bortsett fra nyeste nr.)
• Tegneserier
• Bok + CD
Vi har til bruk på biblioteket:
•0 Aviser
•0 Politiske sakspapirer
•0 Offentlig informasjon
Spør biblioteket!
Vi bestiller inn bøker og medier
fra andre bibliotek (bilordning 2
ganger i uken)!
Du kan naturligvis ta kopier og
utskrifter hos oss! Bibliotekets
tjenester er gratis!
Se også våre nettsider på: www.
enebakk.kommune.no!
slik at golfklubben fikk tid på seg
til å flytte det aktuelle hullet. Første
del av utvidelsen, fase 1, var ferdig i
juni 2008 og ble vigslet til kirkegård
i august samme år.
Fase 2
Enebakk kirkelige fellesråd startet
fase to 1. august 2009.
For å redusere trafikkproblemene
ble det etablert en egen anleggsvei
som gjorde det mulig å kjøre lastebilene ut en annen vei enn over
parkeringsplassen ved kirka. Trafikkbelastningen for beboerne langs
Kirkebakken ble likevel stor når ca 13
000 m3 masse skulle inn i området.
Arbeidet forløp heldigvis uten noen
form for uhell eller skader.
De opprinnelige planene om å etablere en egen driftsbygning inne på
kirkegårdsområdet måtte skrinlegges
av økonomiske grunner. Det tekniske
arealet måtte derfor få en annen utforming enn først planlagt.
Kirkegården i dag
Siste del av utvidelsen er i dag
ferdig tilsådd og beplantet. Utpå
høsten vil det bli satt ned 6000 løker
i en del av bedene, så full glede av
beplantningen vil en først få neste
10
vår. Av naturlige grunner vil heller ikke omkransingen
av kirkegården med granhekk være fullført før hekken
har vokst noen år.
Grindaker as ved landskapsarkitekt Ingrid Klingberg
har etter vår vurdering gjort et meget fint arbeid med
planleggingen av området. Vi gir også full honnør til
Braathen Landskapsentre-prenører AS for gjennomføringen av kirkegårdsutvidelsen.
Gravfeltene ligger fint mellom gangveiene i svakt skrånende terreng. På hele området er det plantet lauvtrær spredt
utover, lønn, Ornäsbjørk, rogn og hegg.
Ved vannpostene og sentralt på området er det plasser
med belegningsstein. I bakkant av disse er det satt ut
stauder og busker.
Inne på det som kalles tekniske arealer, er det plassert
konteinere til bruk som garasje og opp bevaringsplass for
maskinene og utstyret som brukes på kirkegården. Her er
også vaskeplass og opplagsplass for jord, grus og annen
fyllmasse.
Driftsavdelingen er skjermet fra selve kirkegården med et
solid gjerde. Nord for det tekniske arealet er parkeringsplassen utvidet mot sør med noen flere plasser. Mellom parkerinMinnelunden har fått en fin plassering i sørvestre del gen og gjerdet er det satt ut svartsurbær i et eget felt. Disse
av gravlunden. Her er en av de gamle granittsteinene fra vil etter hvert vokse og dempe inntrykket av gjerdet.
en tidligere inngangsportal, satt opp. På denne skal det
Per Kongsnes
plasseres en statue, ”Møte”, av Ragnhild Butenschøn.
prosjektleder
Denne vil komme på plass og avdukes i forbindelse med
den offisielle innvielsen av hele den nye kirkegården.
Sara Anfindsen
konfirmantarbeider
Sara Anfindsen (22) skal kommende skoleår arbeide
i en 20 % stilling med konfirmantene i Enebakk menighet, i samarbeid med Jostein Tegnér. Sara bor for tiden
i Oslo, men kommer opprinnelig fra Enebakk. Hun er
en kreativ person med spesielle kvalifikasjoner innenfor
musikk, dans og drama.
Konfirmanter 2010 – 11
Konfirmasjonsforberedelsen starter opp i disse dager.
Innskrivningen var i Enebakk kirke 2. september, og i
Mari kirke 8. sept. Enebakk-konfirmantene reiser på leir
allerede 17. – 19. sept. Det blir i år ulikt opplegg for konfirmantene i Enebakk og Mari. Konfirmasjonsdagene til
våren er lørdag 28. og søndag 29. mai og søndag 5. juni.
Ønsker du kirkelig konfirmasjon men ikke har fått meldt
deg på, kontakt kirkekontoret snart!
Takk for gaver til Menighetsbladet!
11
Takk for at dere benyttet giroblanketten som fulgte med siste nummer av bladet. Fram til 13. august har vi
mottatt kr. 36.775,-, Tilsammen har vi mottat kr. 37.025,- i 2010.Det kan ta litt tid før vi får registrert gavene
og det vil komme ny oversikt i neste nummer. 19 har gitt gave anonymt. Vi takker dere alle for støtten til bladet.
Vi har mottatt gaver fra følgende:
T. Gjevik, Ytre Enebakk
Kari Sørlie, Flateby
Britt T. Evensen, Ytre Enebakk
Astrid og Thorbjørn Thoresen, Enebakk
J. og P. Kongsnes, Flateby
Inge Peder Rød, Ytre Enebakk
Oddvar Hønsi, Ytre Enebakk
May Lisbeth Karlstad, Ytre Enebakk
Bjørg Sørensen, Oslo
Torgeir Onstad, Ytre Enebakk
Thor Gløer Gløersen, Ytre Enebakk
Jens Leonard Slette, Enebakk
Olav Karsten Thune, Ytre Enebakk
Knut Strømsborg, Enebakk
Karin Helene Haug, Ytre Enebakk
Anne-Marie Lieungh, Flateby
Helge Kr. Killerud, Enebakk
Else og Nils Wiik, Ytre Enebakk
Fam. Knudsen, Ytre Enebakk
Berit og Arne Johansen, Ytre Enebakk
Terese Bjerkeland, Ytre Enebakk
Per Harald Fagernes, Spydeberg
Gustav Sikkerbøl, Flateby
Tove Skogrand, Reinsvoll
Per Arne Bekkensten, Flateby
Per Arne Johansen, Flateby
Grethe Berit Gran, Ytre Enebakk
Turid Aarsrud, Enebakk
Signe og Frank Hagen, Ytre Enebakk
Wiggo Skaug, Ytre Enebakk
Helen Larsen, Ytre Enebakk
Wera Moe Ødegård
Unni Mjerskaug, Ytre Enebakk
Karin og Svein Ness, Ytre Enebakk
Gunnar Lein, Flateby
Arne Solli, Enebakk
Ruth og Arne Wattum, Enebakk
Kristin Flatås, Ytre Enebakk
Karin ig Bjørn Johnsen, Flateby
Jan Bøckmann Pedersen, Enebakk
Reidar Egil Mørk, Ytre Enebakk
Arnt Kristian Ness, Ytre Enebakk
Anne og Johan Rasmussen, Ytre Enebakk
Solveig Kjensli, Ytre Enebakk
Vibeke F. Pedersen, Ytre Enebakk
Liv og Jon Pederstad, Enebakk
Else Alfredsen, Ytre Enebakk
Kjell Larsen, Enebakk
Aslaug Bakken, Flateby
Reidun og Arne Krogstad, Enebakk
Ragnhild Kigen Solvang, Enebakk
Gerd Buer, Ytre Enebakk
Ester Holtop, Enebakk
Carl Thomas Lillo, Enebakk
Johan Kristian Bergersen, Flateby
R. og T. Ungersness, Ytre Enebakk
Eli Bylterud, Flateby
Bergliot Johannessen, Ytre Enebakk
Anne Marie og Gunnar Nordhagen, Flateby
Berit og Ragnar Stubberud, Enebakk
Else Brevig, Ytre Enebakk
Marit Johansen, Ytre Enebakk
Tove og Arild Hansen, Flateby
Frank Rustad, Enebakk
Odd Kristian Bjerkeland, Ytre Enebakk
Else og Ivar Vardeberg, Ytre Enebakk
Arna Åshild Sæther, Ytre Enebakk
Astri Amundsen, Ytre Enebakk
Berit Randem, Enebakk
Stein Erik Lund, Flateby
Tom og Laila Holmsen, Enebakk
Erna Sikkerbøl, Flateby
Ester Aasli, Ytre Enebakk
Kristine Berndsen, Ytre Enebakk
Åsny og Bjarne Solberg, Ytre Enebakk
Karin Wennevold, Enebakk
Asta Foss, Enebakk
Solveig og Sigmund Holt, Flateby
Liv Røhme, Flateby
R. og J. Hobøl, Enebakk
Gunhild Johanne Ekra, Flateby
Dorte Ungersness, Enebakk
Ingrid og Hans-Petter Berg, Ytre Enebakk
Ingrid og Knut Holstad, Ytre Enebakk
Solveig og Svein Kjelgård, Ytre Enebakk
Astrid Holtop, Enebakk
Solveig Svendsen, Ytre Enebakk
Bjørg Alfhei, Ytre Enebakk
Elin Sandås, Flateby
Marit Dahl, Flateby
Else Narmo Oppegaard, Enebakk
Arne Gran, Ytre Enebakk
Ivar Østvåg, Ytre Enebakk
Harry Utsigt, Flateby
Bjørn Sulerud, Ytre Enebakk
Ragnhild Hvidsten, Enebakk
Olga Pettersen, Ytre Enebakk
Raymond Jaucis Fagerli, Flateby
Else Synnøve Engerholm, Ytre Enebakk
Odd Skovdahl, Ytre Enebakk
Astrid og Egil Fjell, Enebakk
Bjørn og Randi Solberg, Enebakk
Berit Bakken Tollefsen, Flateby
Marit Sandaker, Ytre Enebakk
Jan I. Haga, Enebakk
Ivan Aasmund Fangan, Ytre Enebakk
Torgeir Åsmund Sandem, Ytre Enebakk
Mary Herstad, Enebakk
O. Løken, Ytre Enebakk
Klara Groseth, Ytre Enebakk
Viggo Thorshov, Enebakk
Else Evlyn Fjeldstad, Ytre Enebakk
Edit Haug, Ytre Enebakk
Hilda Krogh, Flateby
H. Frydenhaug
I. Løtveit, Ytre Enebakk
Edit og Arne Engerholm, Ytre Enebakk
Aslaug Hansen, Enebakk
Lilly Marit Vesterby, Enebakk
Lilly Tjerviken, Enebakk
Else Margrethe Svarthol, Ytre Enebakk
R. Johansen, Flateby
Sigrid I. Dale Håkonsen, Ytre Enebakk
Thomas Lillo, Enebakk
E. M. Husdal, Siggerud
Inger Anne Steffensen, Ytre Enebakk
Grete B. Bakke Syversen, Ytre Enebakk
Kirsten Rystad, Flateby
Oddvar Wennevold, Enebakk
Karin Judith Næss, Enebakk
Gunvor Haug, Enebakk
Leif Fjeld, Ytre Enebakk
Harald Engerdahl, Flateby
Lisa Hvidsten, Enebakk
Svein-Erik Aslaksby, Ytre Enebakk
Astrid Gran Skjæret, Flateby
Terje Haug, Ytre Enebakk
Sigmund Sundby, Flateby
Berit Helene Slette, Enebakk
Gudrun Østli, Enebakk
Magda Sandbæk, Ytre Enebakk
M. Bakke, Ytre Enebakk
Tove Øien, Flateby
Fortsettelse på side 15
12
13
14
Fortsettelse fra side 1.
Nytt fra
kirkevergen:
mengder støv på deler av middelalderkirkegården.
Rensingen og klargjøring av veggene har brakt dem tilbake til det
fagfolkene mener er den opprinnelige
konstruksjonen.
De veggene som er renset for
maling og gammel sementpuss,
ble kalkpusset, og deretter ble alle
veggene, også de som ble renovert
i 2003, kalket. Dette ble gjort slik at
kalkpussen fikk tilstrekkelig herding
gjennom sommeren.
Etter at den utvendige restaureringen er gjort, vil Enebakk kirkes
fasader kunne oppfattes forskjellig
avhengig av værforholdene. I sol og
Kompost
Tilbake fra Tyskland
Den ene kirkeklokka i Mari sprakk
sist julaften og mistet derved all sin
klang. Den ble sendt til Lachenmeyer
klokkeverksted i Nördlingen i Tyskland for reparasjon, og er nå tilbake i
fullgod stand. Den ble tatt i bruk igjen
13. august.
Nymalt kirke
Mari kirke har også fått en opprusting i løpet av sommeren og framstår
nymalt til kirkens 250-års jubileum til
neste år. Det er kirkegårdsarbeidet Jan
Erik Aahus som har stått i bresjen for
gjennomføringen av dette arbeidet.
Konfirmantjubileum
Søndag 24. oktober blir det konfirmantjubileum i Enebakk kirke. Alle
som var konfirmanter i Enebakk og
Mari kirke i 1960 er spesielt invitert.
Det blir hyggesamvær med tid for
mimring på Emaus etter gudstjenesten. Hvis du var konfirmert i 1960
og ikke har fått invitasjon må du ta
kontakt med kirkekontoret på tlf.
64 92 71 41.
Har du tenkt på matavfall som ressurs? I naturen er det en kontinuerlig
prosess av materiale som brytes ned
og bygges opp. Avfallet inneholder
materiale som trengs for nytt liv. Er
det ikke da litt meningsløst å kaste
organisk materiale sammen med restavfallet?
Jeg har i mange år hatt en kasse for
varmkompost. Fire standard isoporplater ble satt sammen i et enkelt
rammeverk av treplanker. En solid
bunn dekket med gulvbelegg og en
hengslet luke nederst, slik at ferdig
kompost kan spas ut og fordeles rundt
bærbusker og i blomsterbed. Øverst
har jeg et lokk av isopor med en tyngre plate over.
Så enkelt, og likevel ganske effektivt! Vanligvis brytes avfallet ned i
løpet av noen få uker, og det er ganske fantastisk å registrere hvordan
kaffegrut, rekeskall og potetskrell
vender tilbake til naturen. Når prosessen er i gang utvikles det varme,
og i blant ser jeg at det faktisk ryker
av komposten. Matavfallet samler vi
opp i komposterbare plastposer på
kjøkkenet, og graver dem ned øverst i
tørt vær vil hele kirkens vegger framstå rent hvite, mens i regn og fuktig
vær vil steinene i veggen synes veldig
godt og med en noe annen farge enn
resten av veggen (fugene).
Dette skyldes ikke dårlig utført
arbeid, snarere riktig utført. Selve
kalkstrøket skal være påført så tynt
at det på steinflatene vil la steinens
farge skinne gjennom, mens i fugene
vil fargen fra den påførte kalkpussen
fortsatt være hvit.
Enebakks befolkning vil kunne se
en ”ny” kirke, i så stor grad som mulig
tilbakeført til sin opprinnelige prakt.
Per Kongsnes
prosjektleder
kompostkassen, slik at de er godt dekket av gammelt kompostmateriale. Vi
komposterer alt av matavfall unntatt
kjøttben. De brytes også ned, men
det kan ta flere år. Matavfallet suppleres med kvernet kvistmateriale,
men ikke ugress. Plantemateriale fra
hagen, uten røtter og frø tar vi gjerne
med. Grønne blader virker positivt på
prosessen. I blant spar jeg ut litt ferdig
kompost og legger det øverst.
Er det ingen problemer med å kompostere? Kompostprosessen avgir
iblant litt lukt, omtrent som naturlig
gjødsel. Altså bør den ikke plasseres
kloss inntil naboens grillplass, hvis
man vil holde på et godt naboskap.
Dessuten stopper prosessen opp når
frosten kommer. Det betyr at jeg må
ta ut mest mulig av den ferdige komposten om høsten for å skaffe plass.
Posene som kastes dekker jeg med
kvernet materiale eller ferdig kompost, og om våren starter prosessen
opp igjen med full intensitet.
En bevisst bruk av kompostering,
kombinert med utsortering av papir,
glass, metall og brennbart materiale
reduserer faktisk mengden av restavfall til nesten ingen ting. I tillegg kjennes det godt å bruke egenprodusert
plantenæring til en mer naturlig, mer
økologisk hage.
ToBe
Torsdagsbønn på mandager
Den tverrkirkelige bønnegruppen har
nå besluttet å endre dag til mandag.
Vi møtes på menighetskontoret ved
Enebakk kirke hver mandag kl 19.30.
Velkommen!
15
Slekters gang
Døpte
Ektevigde
Døde
Enebakk
Enebakk
Enebakk
Mikkel Andre Bråten,
Trysil kirke
Jonas Foss Langkaas
Ludvik Mauritzon
Theodor Alexander Laumb, Skedsmo kirke
Vilde Cecilie Partyka
David Eriksen Solberg
Benjamin Svendsen
Mathias Håkensen Søilen
Karoline Gjerstad
Marie Andrea Sjem
Sunniva Henningsen Solvang
Kristian Nyland Aambø
Eline Barbøl
Erik De Souza Dyrøy
Maria Langthon
Martin Olafsen Larsen
Anna Elisabeth Ramm Klaveness
Cecilie Marie Oppegaard
og Svein André Berntsen
Therese Munch
og Lars Haakon Andresen
Kaja Berg Ellingsen
og Nicolay Lepore
Ida Frankrig Buuer
og Tommy Dørmænen
Thora Aslaug Oppegaard
og Jarle Pedersen
Eva Christin Rustbakken
og Anders Larsen
Odd Tore Engvik
Vera Bergflødt
Åge Martin Nyholt
Judith Andrea Westlie
Alf Magne Danielsen
Ella Jakobsen
Odd Wikstrøm
Ragna Nordli
Ivar Albert Iversen
Mari
Oliver Riiser Johansen
Lars Myrvold
Ylva Josefine Nyborg
Gabriella Caspara Sjøli
Karl August Skotvold
Sarah Madelen Hals Thune
Max Nordhagen Vidnes
Marcus Østvåg
Hans Mathias Myrvoll Ovesen
Maridalen kirke
Gina Casandra Hagen
ElgurènKira Isabell Otterbeck-
Hansen
Theo Opedal Gerhardsen
Jonas Haugen Marsdal
Liana Victoria Gamlem
Mie Haug
Mikkel Greve Sikkerbøl, Ahus
Fortsettelse fra s. 11
Astrid Stang, Ytre Enebakk
Synnøve Oppegaard, Enebakk
Erna og Jørgen Sikkerbøl, Flateby
Skaugv. 52, Flateby
Asta og Yngvar Syversen, Ytre Enebakk
Else Karin Grøholt, Ytre Enebakk
Tordis Marthinsen, Enebakk
Anne Lise Skillebæk, Flateby
Edla Wattum Johansen, Ytre Enebakk
Kjell C. Hovde, Ytre Enebakk
Takk!
Mari
Åshild Børmarken og Christian Johannes Bakken
Trine Gystad
og Sven Otto Due Marthinsen
Bente Flesvik
og Tom Herang
Marie Johanne Nilsen
og Jan Kristian Fredriksen
Linda Merethe Engene
og Haakon Rongved
Lillian Christin Andersen
og Sveinung Holm
Signe Hovland Aschim
og Knut Magnus Nordhaug
Ingeborg Hauge
og Anders Snellingen
June Veronica Berg
og Stein Larsen
Hanna Abebe Desessye og Torvald Emil Håkonsen
Christine Amundsen
og Frank Lindestad
Hanne Kristiansen
og Widar Magnus Bjerkeland Lund
Cecilia Knagenhjelm
og Kim Østvåg
Mari
John Lindestad
Turid Sandnes
Arne Hagbart Foss
Hjalmar Hov
Otto André Berg
Mai Liv Alfredsen
Anna Frydenberg
Innvielse av
Mari kirkegård
Den nye delen av Mari kirkegård
er nå ferdig og klar til innvielse.
Vigslingen vil skje ved prost Knut
Lein etter gudstjenesten søndag 31.
oktober. Samtidig vil også skulpturen på minnelunden, ”Møte” av
Ragnhild Butenschøn, bli avduket.
Gospelkveld i
Mari kirke
I oktober arrangeres det en korfestival i Enebakk. I den anledning vil
koret Clear Voice holde gospelkonsert i Mari kirke torsdag 21. oktober
kl. 19.00. Sanggruppen Gloria vil
delta under gudstjenesten i Mari
søndag 17. oktober.
Stranden Normisjon – høsten 2010.
Alle møtene holdes på Flateby menighetshus onsdager kl 1930.
22
20. 17. 8. september: Trond Larsen
oktober:
Eivind Osnes
novenber: Leif Gunnar Gjerdi
desember: Adventsmøte med Kirkeringen, Randi Buflaten
For Stranden Normisjon
Anne Lieungh
Gudstjenester
i Enebakk
September
12. september 1100 Enebakk kirke
Familiegudstjeneste, Bygdedag, Høsttakkefest
19. september 1100 Mari kirke
Gudstjeneste, Presentasjon av konfirmantene
26. september 1100 Mari kirke
Gudstjeneste
1300 Flateby menighetshus Gudstjeneste
Oktober
3.oktober
1100 Enebakk kirke
Gudstjeneste
10.oktober
1100 Mari kirke
Gudstjeneste
17. oktober 1100 Enebakk kirke
Gudstjeneste, Presentasjon av konfirmantene
1100 Mari
Gudstjeneste
24. oktober 1100 Enebakk kirke
Gudstjeneste, 50 års- kofirmantene
31. oktober 1100 Flateby menighetshus Skriftemålsgudstjeneste
1100 Mari kirke
Skriftemålsgudstjeneste
November
7. november
14. november
21. november
1. s. i advent
28. november
1100 Mari kirke
Allehelgensgudstjeneste
1900 Enebakk kirke
Konsert
1100 Flateby menighetshus Gudstjeneste
1100 Mari kirke
Gudstjeneste
1100 Enebakk kirke
Gudstjeneste
1100 Mari kirke
1800 Enebakk kirke
Ung messe
Lysmesse
Nytt telefonnummer
Kirken vil få nytt telefonnummer på sensommeren. Det nye nummeret vil
bli annonsert i Enebakk Avis.
Er menighetsbladet reklame?
Det hender en sjelden gang at noen reagerer negativt på å få menighetsbladet i postkassen. Man sier da gjerne at man har reservert seg mot
å få reklame, og at menighetsbladet må karakteriseres som reklame.
Dette stemmer imidlertid ikke. Klistremerket ”Reklame uønsket” gjelder
næringsvirksomhet. Et menighetsråd som gir ut et menighetsblad er ikke
å forstå som næringsvirksomhet. I en konkret sak har Forbrukerombudet
uttalt følgende: ”Det innebærer at materiell som ikke er et ledd i ”næringsvirksomhet”, for eksempel informasjon fra stat og kommune, menighetsblad og rene innsamlingsaksjoner for veldedige organisasjoner, ikke vil
rammes av bestemmelsen.”
I Enebakk distribueres menighetsbladet av posten, til alle husstander.
Det er ikke mulig for oss å angi at enkelte ikke ønsker bladet. Skulle du
være blant dem som ikke ønsker det, får du gjøre som vi alle må gjøre med
uønsket innhold i postkassen i blant: Sende det til gjenvinning!
Red.
Den norske kirke
Enebakk kirkekontor
Ignaveien 4,
Postboks 14
1912 Enebakk
[email protected]
www.enebakk-kirken.no
Kontortid:
mandag-torsdag 09.00-14.00
Telefon: 64 92 71 41
Telefaks: 64 92 72 13
Ansatte kan treffes etter avtale:
Sokneprest i Enebakk:
Lars Inge Magerøy
Privattelefon: 64 92 64 00
[email protected]
Fungerende sokneprest i Mari:
Jostein Tegnér
Telefon 907 82 062
[email protected]
Kirkeverge Grete Dihle
[email protected]
Hovedorganist Håvard Oudenstad
Privattelefon: 64 92 70 72
Kateket i Mari menighet
Ole-Jørgen Andersen
Telefon 41 20 23 84
[email protected]
Enebakk kirkelig fellesråd:
Leder Ivar Ola Opheim
Øvre Skaug v. 17, 1911 Flateby
Telefon 957 43 947
Enebakk menighetsråd:
Leder Kjetil Aambø
Rugveien 24 A, 1912 Enebakk
Telefon 416 21 280
Mari menighetsråd:
Leder Torgeir Onstad
Grevlingvn. 42 B,
1914 Ytre Enebakk
Telefon: 64 92 49 19
Redaktør i menighetsbladet:
Lars Inge Magerøy