Menighetsblad

Nr 1, 54 årgang 16. mars 2012

for Enebakk og Mari

Flott jubileumsgudstjeneste i Mari kirke

kyndig ledelse av Anette Opsahl. Me nigheten så ut til å trives med et flott ungdommelig innslag i programmet.

en fryd å lytte til de nydelige og stem ningsfulle sangene. Organist for dagen var nyansatte Knut-Harald Rydning.

Et brønnhus

Dagens preken ble innledet av vek sellesning av teksten fra Johannes 4, Den 22. januar var det duket for jubileumsgudstjeneste i Mari kirke. Avslutningen på 250- års jubiléet, som har vært feiret det siste året, ble vellykket på alle måter. Solen strålte fra blå himmel og bygda viste seg fra sin beste side på denne viktige dagen. Mari kirke lå virkelig som et smykke på toppen av kirkebakken, som fun gerende biskop Knut Erling Johansen uttrykte det.

Programmet for dagen bestod av både et historisk tilbakeblikk, sang og et fremtidig ønske om at Mari kirke skal være et ”brønnhus” for innbyg gerne fremover hvor de får tilgang til evig liv gjennom Jesus Kristus.

Ungdommelig åpning

Etter nådehilsen og velkomstord av sokneprest Jostein Tegnér var det Enebakk Soul Children som sto for tur. De hadde en inspirerende og energisk åpning av gudstjenesten med sangene ”Lær oss å gå” og ”I will shine”, under

Lokale håndverkere

Sokneprest Lars Inge Magerøy hadde et kort historisk tilbakeblikk og fortalte at tomten og 3000 riksdaler ble testamentert til kirken av enkefru Maren Kamp på Vestby, mot at bøn dene i bygda skaffet tømmer. Bygget er oppført i laftet furutømmer og det utvendige panelet ble tjærebredd, altså var kirken opprinnelig brun i fargen. Under ledelse av soknepresten og lokale håndverkere ble kirken reist i 1761. Den 25. januar 1762 kunne kirken endelig vigsles av biskop Fre derik Nannestad. Kirken ble vigslet som Westbye kirke, men ble helt fra begynnelsen kalt Mariæ kirke, på fol kemunne Mari.

Neste innslag var ved koret Alla Camera med Vigdis Maria Halvorsen som dirigent. De sto for totalt fire san ger i løpet av gudstjenesten og det var 4-26 – møtet ved brønnen mellom Je sus og den samaritanske kvinnen – ved Nina Onstad og Ole-Jørgen Andersen. Fungerende biskop Knut Erling Johan sen holdt en engasjerende preken hvor han så Mari kirke som et brønnhus; en brønn med tak over som gir rik tilgang til vann som gjør oss utørste. Vi er skapt til relasjon med Gud, men vi går ofte våre egne veier og lar oss lede av vårt ego. Dette gjør at vi påtar oss en tung bør av skyld som vi bærer på våre skuldre. Vannet symboliserer at Jesus vil fornye oss og gi oss en ny start og nye krefter ved at han tar på seg vår skyld. Den som tørster skal komme og få livets vann i gave. Kristus sier

Fortsettelse på side 2

2

En kirkehistorisk vår

Forholdet mellom kirken og staten er i forandring. I løpet av våren vil det skje en historisk endring av grunnlo ven, som berører begge parter sterkt. Flere sentrale paragrafer i grunnloven skal endres. Det gjelder bl.a. § 2, som hittil har fastslått at ”Den evangelisk lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion.” Heretter skal den (ifølge forslaget) lyde slik: ”Ver digrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettigheterne.” siste regjeringsoppnevnte biskopen. Prinsipielt sett er det ryddig at stat og kirke har ulik ledelse. Allerede Luther var klar på at samfunnet og kirken er ulike ”regimenter”; stats kirkeordningen ble innført nærmest på tross av dette prinsippet. Heretter vil biskoper og proster bli utnevnt av kirkens egne organer. Det er et riktig og nødvendig skritt. Utfordringen for kirken framover blir å utvikle en tjenlig organisasjonsform, både lokalt og sentralt.

Statens verdigrunnlag Avskaffer statskirken

Den nye paragrafen avskaffer statskirkeordningen. Dermed blir en tradisjon som går helt tilbake til reformasjonen (1536) historie. Inntil 1814 var det kongen i København som var øverste kirkestyre, siden har det vært kongen i Stockholm og etter 1905 kongen i Oslo. I praksis har det i nyere tid vært regjeringen ved kirkedepartementet som har styrt kirken. Departementet utnevnte lenge sokneprestene, som var statlige embetsmenn. Helt fram til nå har regjeringen utnevnt biskopene. Vår nye biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, blir trolig historisk ved at han blir den Samtidig er det viktig at grunnloven fastholder vår kristne og humanis tiske arv som sitt verdigrunnlag. Hva det betyr i praksis, vil vise seg etter hvert. Men det angir i alle fall en retning for den politiske styringen av landet. Staten skal ikke være uten en verdiforankring. Det vil måtte ha betydning bl.a. for lovgivning som angår menneskeverd, likeverd og menneskerettigheter.

Norges folkekirke

Båndene mellom stat og kirke blir heller ikke helt borte. § 16 fastholder at ”Den norske kirke, en evangelisk luthersk kirke, forbliver Norges fol kekirke og understøttes som saadan av Staten.” Samtidig sies det at alle tros- og livssynssamfunn skal under støttes på like linje. Dette kan virke uklart: Den norske kirke får en viss særstilling, men alle trossamfunn skal behandles likt. Det gjenstår å avklare hva dette egentlig betyr. Til slutt merker vi oss at § 4 fasthol der at Kongen fortsatt skal ”bekjende sig til den evangelisk-lutherske Reli gion.” Dette er i samsvar med Kong Haralds eget ønske. Det bidrar til å opprettholde det nære båndet mellom konge og kirke, noe vi tror er betyd ningsfullt for begge parter.

Lars Inge Magerøy Fortsettelse fra side 1

han har det vannet som veller frem og gir evig liv.

Ofringen denne dagen ble gitt til Mari menighets misjonsprosjekt i Egypt. (Mer informasjon om dette arbeidet finner du på hjemmesiden enebakk.kirken.no/mari menighet og i menighetsbladet.) Totalt ble det gitt kr.8.456 til formålet.

Innholdsrik kirkekaffe

Jubileumsgudstjenesten ble etter fulgt av kirkekaffe hvor ungdomsar beidet i menigheten ble presentert av kateket Ole Jørgen Andersen og hans medarbeider Christian Aschim . Fun gerende biskop kom med en hilsen og ordfører Tonje Andersen holdt en tale hvor hun gratulerte Mari kirke på vegne av Enebakk kommune og overrakte blomster til nestleder i Mari menighetsråd, Wenche Andersen.

Eva Årre

En sang ved festreisene. Av David. Jeg er glad når de sier til meg: ” Vi vil gå til Herrens hus.” Sal 122,1

Menighetsblad for Enebakk og Mari

Redaktør Lars Inge Magerøy

Adresse: Menighetskontoret, Ignaveien 4, 1912 Enebakk Telefon: 94 92 37 80 Telefaks 64 92 37 90 Giro kto. 0530.31.33188 Redaksjonsutvalg: Lars Inge Magerøy, Enebakk, Ivar Ola Opheim, Flateby, Eva Årre, Ytre Enebakk, Are Seierstad, Enebakk

Alla Camera i aksjon

Inger Hagerup har skrevet noen linjer om kyllingen i eggeskallet:

Så rart å ha vært innerst i et eggeskall Nå er du fri og slipper dette strevet. Her var så mørkt og trang og vått nå skal det sannelig bli godt å komme ut og leve.

Kyllingen sprenger skallet - det blir for lite, han vil ut i friheten, vil ha luft under vingene bokstavelig talt. De søte gule påskekyllingene kan i år få minne oss om en ny verden utenfor skallet! Livet vårt har et skall rundt seg fra vuggen til graven, det er en livslov at vi blir født, vi vokser opp og lever et uvisst antall år og så er det en avslutning. Denne livsloven ligger som et skall rundt oss. Og det triste er jo at kyllingen inne i egget ikke vet hvordan det er utenfor. Men påsken sprenger skallet, Guds virkelighet bryter inn, Guds rike kom-

Påske – mer enn gule kyllinger og kvikk-lunsj!

mer inn i vår verden. Det er ikke bare et liv fra vuggen til graven, men Gud åpner en himmel og setter en evighet over oss. En ny himmel og en ny jord ligger klar i det fjerne, vår Gud gir oss oppstandelsestro og oppstandel seskraft til livet vårt her og nå. Gud sprenger de rammene som gjelder for livet vårt. Gud så til oss, han så skallet rundt oss, at det var både mørkt og trangt. Han så den livsloven vi lever under, han elsket oss så høyt at han ville noe mer for oss, i sin kjærlighet sender han sin sønn, som dør i stedet for oss på korset, og som bryter dø dens makt med sin oppstandelse på påskedagen. Kan vi tenke oss noen større kon trast enn det kvinnene opplever ved graven? Bak seg har de grusomme dager, de hadde sett ham som de var så glad i og som de hørt på. De var så fascinerte av hans fortellinger og budskapet, men nå hadde alt rast sammen. De hadde sett at han ble sviktet og forrådet av sine egne. De hadde opplevd skandalerettssaken. De måtte snu seg bort når han ble utsatt for den verste torturen og så den grusomme korsfestelsen. Nå kom de til graven for å stelle ham, de har kjøpt velluktende oljer for

3

å salve Jesu legeme. Og så opplever de også dette. Ikke fikk han ligge i fred i graven heller, nå er han borte. Er det gravskjending? Kvinnene er liv redde, hva er det neste som vil skje? Så møter kvinnene den oppstandne. De skjønner at det er Jesus. Han er altså oppstått slik som han sa han skulle.

Dette må være verdens største kontrast og dersom Jesus ikke var oppstått, da kunne vi pakke sammen all virksomhet i kirkene og droppe menighetsbladet. Men det skjedde den gang og det skjedde for deg og meg også – for at vi skal få oppleve en ny tilværelse utenom skallet vårt. Jeg kjenner at jeg gleder meg til påske – gleder meg til å få oppleve kontrasten i påskedagene: Skjærtorsdag – et lite måltid, men hadde mer enn kvikk-lunsj, et måltid med evighetsmat. Langfredag som tar livets lidelse og fortvilelse på alvor.

Påskedagens jubel over verdens største kontrast. Velkommen til å oppleve disse da gene i kirken og få en smak av livet utenfor skallet.

God påske!

Begeistret biskop i Borg

Jostein Tegnér

- Dette ble en fantastisk opplevelse! Nyvigslet bi skop Atle Sommerfeldt var strålende fornøyd etter vigslingsgudstjenesten i en fullsatt Fredrikstad domkirke.

Gudstjenesten ble ak kurat som han ønsket, et utstillingsvindu for et mangfoldig bispedømme. For første gang teller Den norske kirke 12 biskoper, og den tidligere gene ralsekretæren i Kirkens Nødhjelp «arvet» bispedømmet et ter Helga Haugland Byfuglien, som har blitt Bispemøtets preses. Borg er landets minste bispedømme, men også det med flest kirkemedlem mer, en halv million østfoldinger og akershusfolk utgjør bispedømmet til 60-åringen.

Under vigslingen var både Konge, statsråd, biskoper og stortingsrepre sentanter til stede, og den nye bisko pen holdt sin preken over Guds straff over menneskene, som han fastholdt var helt feil, det er ikke Guds gjerning å straffe menneskene. Guds gjerning er å fremme menneskeverd og myn diggjøre de utstøtte. - Vi må tro på et liv før døden, fordi Jesus har seiret over ondskap og død og invite rer oss til å være med ham, her og nå.

Etter gudstjenesten in viterte bispedømmet til kirkekaffe på et av byens hoteller. Her deltok blant andre H.M. Kongen og statsråd Rigmor Aasrud, begge med personlige hil sener til den nye biskopen.

Kong Harald V beskrev Sommerfeldt som en fargerik mann med et stort hjerte, og han syntes Sommerfeldts budskap om at kirken må bidra til å se de små og svake er et særdeles viktig budskap. Kongen var også opptatt av at biskopens internasjonale bakgrunn ville berike Bispemøtet.

4

Fornyelse av gudstjenesten

De som har vært i kirken i det siste, har kanskje lagt merke til at det er gjort noen endringer i litur gien. Dette er et ledd i en fornyelse av gudstjenesten som er iverksatt av Kirkerådet. I løpet av dette året skal menighetsrådene vedta en ny ”lokal grunnordning” for liturgien. Et guds tjenesteutvalg med representanter for begge menigheter forbereder saken. Og i mellomtiden prøver vi ut noen ulike løsninger i gudstjenestene.

Tre kjernebegreper

Det er satt opp tre kjernebegreper for reformen:

Stedegengjøring, In volvering og Fleksibilitet.

Med

sted egengjøring

menes at gudstjenesten skal ta preg av det lokalsamfunnet den feires i. Det betyr at en gudstjeneste i Enebakk vil være noe annerledes enn en gudstjeneste i Oslo eller Ham merfest. Med

involvering

menes at flere skal være med på å utforme og gjennomføre gudstjenesten. Dette kan være folk i ulike aldre og med forskjellige oppgaver. Man ønsker å komme bort fra at det er presten, klokkeren og organisten alene som preger gudstjenesten. ”Sammen om gudstjenesten” er det nye slagordet.

Det tredje ordet,

fleksibilitet

, er en følge av de to første. Mens liturgien tidligere ga få valgmuligheter, er det nå blitt svært mange muligheter til å variere. Ikke minst når det gjelder de musikalske leddene. Valgmulighetene er så mange at det er lett å gå seg vill! Vi har lagt oss på en moderat linje, hvor vi ikke bytter bare for å bytte, men samtidig vil vi være på utkikk etter forbedringer. Noe mer variasjon kan sikkert også være fint. En følge av reformen vil være at gudstjenesten i ulike menigheter vil variere en del. Dette kan virke for virrende, men kanskje kan det også skape nysgjerrighet og større bevisst het på hvordan vi gjør det ”hos oss”.

Noen endringer

La meg nevne noen endringer som er gjennomført i våre menigheter så langt. Det er innført en

samlingsbønn

i starten i gudstjenesten, i likhet med klokkerbønnen som mange vil huske fra liturgien før 1978. Etter syndsbekjennelsen, som har fått en ny ordlyd, er det innført et

løftesord.

Dette er et bibelord som bekrefter at den som bekjenner sine synder, får Guds tilgivelse.

nattverdliturgien.

samme gjelder

Dåpsliturgien

er noe forandret (den er fastlagt og har få valgmuligheter), og det samme er Her er det til gjen gjeld flere muligheter til å variere. Det

forbønnen

. Dessuten har vi innført den nye formen på

Her rens bønn

(Fadervår).

Vi som arbeider med gudstjenes tefornyelsen, vil gjerne ha tilba kemeldinger på de nye tingene vi forsøker. Det er viktig at mange engasjerer seg, om resultatet skal bli bra. Likevel må vi minne om det gamle ordet: Til lags åt alle kan ingen gjera! Men ved å engasjere deg, kan gudstjenesten i Enebakk og Mari bli litt mer

din.

(LIM)

Hva tenker du om gudstjenesten?

Mange har en mening om guds tjenesten. Vi har stilt noen personer spørsmål om deres opplevelse av kirkens gudstjeneste: 1 Hvor ofte går du til gudstjeneste i kirken?

2 Hva er grunnen til at du går så ofte/ så sjelden til gudstjeneste?

3 Hvordan er din opplevelse av guds tjenesten?

4 Hvis du fikk legge opp en guds tjeneste som du ville, hva ville du forandre?

Eva Aaslie,

Dalefjerdingen:

1 Hver søndag.

2 Jeg får næring for min tro. Og så får jeg en god ro i kirken. Det er en god slutt på uka og en god begynnelse på neste uke. 3 Godt å sitte sammen med andre og høre Guds ord. Jeg liker også å høre på orgelet og salmene. Jeg er ikke flink til å synge, men liker godt å høre på, da jeg er oppvokst med salmer og arbeidersanger. Det er greit å få et program for gudstje nesten, så jeg vet hva som skjer.

4 Det har vært en del forandringer i det siste. Jeg opplever at menighe ten deltar mer aktivt i liturgien. Det er bra! Ellers har jeg ikke behov for å forandre noe. For meg kunne gudstjenesten gjerne vart lenger!

Elisabeth Gystad,

Ytre Enebakk:

1 Jeg går ikke annet enn til dåp og konfirmasjoner. Det er kanskje lat skap å ikke gå oftere fordi det gir en fred og ro, energi og samhold når jeg er der. Samholdet i menig heten gir styrke og det å sitte i ro og ta til seg ord gir fred og ro. Det gjør alltid godt å gå i kirken – aldri vondt!

2 Jeg går sjelden og det er kanskje latskap og kanskje at noe av guds tjenesten blir for tung. Noen av ordene blir for tunge. Å stå frem som ”ordentlig” kristen blir van skelig for jeg vet ikke om jeg er ”der”. Liker mer ”kaffe slabberas kristendommen”, slik som ”Sarep tas krukke” gir. Jeg tror jeg kanskje er der hvor en del andre er i min tro. Sareptas har gitt meg veldig mye, likedan det å ha hatt barn i Mari barnehage.

3 Den kan være litt tung å følge med på. Fagspråket kan være litt tungt.

4 Er ikke faglig kompetent til å komme med forslag. Det er troen min som holder meg litt tilbake. En annen grunn til at jeg ikke er der så

ofte er at det er godt med en fridag når man jobber hver dag.

Elisabeth Hast,

Ytre Enebakk:

1 Ikke så ofte i Mari menighet.

2 Jeg går ikke så ofte fordi jeg går i Øståsen menighet (Metodistkir ken).

3 Jeg synes at gudstjenesten i Mari menighet ofte er litt kjedelig. Jeg liker at de har med barn og unge i gudstjenesten, f.eks. at de leser en tekst eller deltar ved å spille piano 4 Jeg ville hatt mer deltakelse fra menigheten når det gjelder å synge og at det var lagt opp til litt mere ”gladsang”.

Endelig en plastløsning!

Riktignok tok det noen år. Svært mange kommuner har hatt tilbudet lenge, men nå kan vi endelig slippe jubelen løs her i Enebakk. Nå kan vi endelig bli kvitt plastavfallet! Avfallsortering har vi hatt lenge, og for dem av oss som i tillegg brenner brennbart og komposterer alt organisk var det bare plast igjen i dunken. Det betyr at nå står dunken med sort lokk tom, uke etter uke. Med god plass, til vi kanskje en dag får besøk av noen med engangsbleier, eller vi har behov for å kaste noen gamle sko. Dette er omtrent det eneste som det ikke er

5

mulig å sortere ut i dag. Med stor entusiasme tok jeg min første tur til Kirkebygda for å levere inn restavfallet, dvs plasten. Men jeg hadde ikke tenkt på åpningstiden, så det ble bomtur. Heldigvis hender det at jeg lærer av mine feil, så neste gang sjekker jeg nok bedre. Inntil videre samler jeg opp avfallet i store plastsekker i garasjen, og det blir fort store mengder av det. Det er godt å vite at innleveringen av plast er gratis, da kan man jo spandere noen kroner i bilkjøring. Sannelig godt at jeg ikke er avhengig av å ta med all plasten på bussen. I mellomtiden kommer ROAF- bi len og prøver å tømme den tomme restavfallsboksen en gang i uken, noe jeg betaler drøyt 2000 kr for. Det kan jo hende at jeg en vakker dag vil kaste et par av mine gamle sko i dunken, og da har jeg garantert god plass der. Det virker litt merkelig med en tom boks utenfor veggen som jeg har betalt for å få tømt, og på innsiden av veggen har jeg sekker med plast som jeg selv må avlevere.

ToBe

Brudestolene i Mari kirke Helene Opheim,

Flateby:

1. Sjeldent. Jeg går til gudstjeneste på julaften og ved andre spesielle anledninger.

2 Jeg føler ikke helt at gudstjeneste er “min ting”. Jeg har mitt kristne fellesskap på Klubben på Emaus.

3 Den blir litt for “formell” og ens formig. 4 Jeg ville la flere få delta og visket bort skillet mellom oss som sitter på kirkebenken og de som holder gudstjenesten. Også ville jeg hatt et nytt sangrepertoar med noe av det vi har nå og noe med mer futt i; litt mer som gospelen i USA eller “allsangen” slik jeg opplevde den i Mali. Mari kirke har fire vakre brudesto ler, i rokokkostil. Opprinnelsen til disse stolene har vært glemt. Stolene har årstallet 1951, og det viser seg at de ble laget på Nylende Trevare i Ytre Enebakk. Dette var et snekker verksted som ble startet og drevet av Reidar Henriksen. På det meste var det 6-7 ansatte på verkstedet. En av dem som arbeidet der, var Reidars bror Birger. Det skal visstnok være de to Henriksen-brødrene som har laget stolene, men det kan sikkert også være andre som medvirket. Stolene er fine å bruke ved vielser og andre høytidelige anledninger i kirken.

(LIM)

6

En ukuelig optimist

Jofrid Kongsnes har stått på for kirke på Flateby i 35 år

Jeg møter Jofrid Kongsnes en klar vinterdag, kort tid etter at hun sa fra seg ledervervet i Plankomiteen for kirke på Flateby. Hun har nettopp fylt 70 år, og skal etter samtalen over til oppgaven som ”leseombud” på Ignagard. En aktiv og nyetablert pensjonist er en svipptur innom kir kevergens kontor.

Du gir deg etter 9 år som leder av plankomiteen for kirke på Flateby. Har du gitt opp håpet om en kirke på Flateby?

Aldri! Et kort og klart svar ble gitt av Jofrid på det første spørsmålet. - Jeg bruker heller aldri ordet ”hvis” om kirkebygget, for meg er det ”når” kirken skal reises.

Når startet ditt engasjement for å få en kirke til Flateby?

Det startet vel så tidlig som i 1975 da jeg som nylig tiltrådt rektor på Hauglia skole fulgte med alle elevene til skolegudstjeneste før jul i Enebakk kirke. Barna var storøyde, og mange hadde ikke vært i en kirke før. Men de så ikke over kanten på kirkebenkene! Jeg kom til Flateby i 1970 og var skuffet fordi det ikke var en kirke der. Men jeg ble raskt glad i den vakre middelalderkirken vår. Likevel opp leves avstanden mellom menighet og prest stor når det forrettes ved alteret, og det er vanskelig å se hva som foregår ved dåp eller når barn opptrer.

Kirken må ligge i lokalmiljøet, og ha tilbud for ulike aldersgrupper også utenom gudstjenestene. Det gir en tilhørighet til stedet, noe som er svært viktig for alle som flytter til Flateby. Dette er et lokalmiljø i sterk vekst, og jeg ser at det er vanskelig for mange å få et nært forhold til Enebakk kirke.

Kan du si litt om Kirkeringens arbeid i alle disse årene?

Det startet i Torstein Guslunds tid som leder i Enebakk menighetsråd. Jeg var sekretær og fremmet ønsket om en kirke i lokalmiljøet på Flateby. Menighetsrådet og menighetsmøtet støttet opp om ideen, og etter positivt vedtak, ble Kirkeringen raskt etablert. Det var stor aktivitet i mange år, det var basarer, messer og utlodninger. Vi hadde husmøter en gang i måneden og jevnlige møter på Ødegårdstun. Alltid med utlodninger til inntekt for kirkebygget. Gjennom årene er det samlet inn over 1,6 millioner kroner! På midten av 80-tallet dro Kirkeringen rundt til nybygde kirker frivillig arbeid. i Follo, Lørenskog og Oslo for å få ideer og inspirasjon. Sei nere var vi i Vardåsen (Asker), Åmot og Trysil. I Trysil fikk vi ideen om et vak kert ”stillerom”, og Åmot kirke viste oss hvilken fleksibilitet en kirke kan ha.

Du må jo ha en utrolig utholdenhet. Hvordan er det mulig å stå på for et pro sjekt i så mange år?

Jeg vet ikke helt, kanskje jeg har holdt på for lenge, kanskje har jeg stått i veien for noen? Det har vært vanskelig med rekruttering de siste årene, det blir stadig vanskeligere å få folk til å engasjere seg i forpliktende Jeg hører ofte at folk henviser til kirken de ble døpt, konfirmert og viet i. Kirken betyr mye for mange, og jeg ønsker at vi som bor på Fla teby skal ha en kirke å samles i både til hverdag og fest, en kirke som innimellom kan få oss til å tenke på Gud. Endringer i kris tendomsfaget på skolen har også aktualisert mitt engasjement, det er nå kirken selv s o m s a m m e n med foreldre og faddere skal gi de døpte opplæring i kristen tro. Med et kirkebygg i nærheten får vi spørsmål fra barna som kan innlede til samtale om tro og liv.

Dette er et prosjekt som noen en keltpersoner er sterke motstandere av. Hvordan har du klart å takle det?

Jeg har blitt både irritert, trist og lei meg. Noen innlegg har også vært fiendtlige, og det kan jeg ikke helt forstå. Er det tidligere negative opp levelser med kirke og kristendom som ligger bak? Men, kjære vene, folk må jo få lov til å ha andre me ninger! Jeg har nok blitt mer skuffet over manglende hjelp og respons fra bispekontoret. Da Kirkeringen tok kontakt dit en gang på begynnelsen av 80-tallet, var det ingen ting de kunne hjelpe med!

Negative tilbakemeldinger har ikke redusert mitt engasjement. Vi trenger en kirke som ikke bare er en søndags kirke, men også en god møteplass i lo kalmiljøet, hvor kirkelige aktiviteter blir en naturlig del av folks hverdag. Andre skuffelser har politikerne gitt meg. I 2007 ble kirkeprosjektet behandlet i kommunestyret. Det ble snakket varmt om kirkebygget og arbeidet som var lagt ned; det ble sagt mange gode ord, men ingen som førte til handling og vedtak. Jeg føler vel at vi ikke blir tatt helt på alvor. Skuffelsen var også stor da vedtaket

om en million pr. år ble strøket fra økonomiplanen.

Har du merket noen holdningsend ring etter at det ble bestemt at det skal etableres en gravplass på Flateby, og at kirken vurderes flyttet fra Mel gårdshagan til gravplasstomta?

Ja. Folk oppfatter dette som fornuf tig, og det har hatt en positiv virkning. Det var tøft for meg å ”flytte” kirken, men jeg ser nå i ettertid at vi var for ambisiøse med det arkitekttegnede prosjektet ”Gloria”. Arkitektene for holdt seg ikke til kostnadsrammen som vi hadde satt, og det ble for mye ønsketenkning. En kombinasjon med gravplass og kirkebygg vil bli en for nuftig og god løsning.

Jeg har oppfattet at ditt livsmotto er ”Be og arbeid”. Kan du si noe om dette inn mot et samfunn hvor mange er mest opptatt av seg og sitt?

Det er lettere å arbeide enn å be. I samfunnet er vi utålmodige på ras ke resultater. Å be, er annerledes. Her må vi vente på svar, og det er kanskje ikke så lett å ta inn over seg det svaret en får. Det kan også ta mye lenger tid å få svar enn det en har håpet på!

I individualismens tid ønsker folk å realisere seg selv, jeg har også gjort det. Jeg har jobbet bestandig, men jeg har samtidig engasjert meg i lokal samfunnet på ulike måter. Dette har jeg fått mye igjen for, og det har gitt meg motivasjon og glede til videre arbeid.

Det var 90 unge på første samling med ”Etter skoletid” på menighetshu set. Kan du si litt om hva du følte da ungene strømmet inn døra?

Det var overveldende og gledelig! Nyhetens interesse var stor, og me nighetshuset ble for lite for så mange barn. Etterpå har oppmøtet stabilisert seg på mellom 20 og 30 barn, og det er en mer overkommelig gruppe å håndtere. Etter skoletid er et bønnesvar for

7

meg! Fornøyde barn som spiser sammen, og som er ivrige etter å komme i gang med leksene. Vi har fått med frivillige voksne i ulik alder som på hver sin måte bidrar til felles skapet. Og så Bent Erik, da, menig hetspedagogen som engasjerer med bibelfortellinger og styrer det hele med ro og trygghet. En solskinnshistorie til slutt: Jeg kom ut av butikken for noen dager siden med hendene fulle av tunge bæreposer. Raskt dukket to gutter opp som jeg har blitt kjent med på Etter skoletid. De tilbød seg å hjelpe og tok alle bæreposene for meg ned til bilen. En hyggelig liten samtale med disse kjekke guttene ble det også! Det betyr mye å kjenne hverandre i nærmiljøet.

Grete Dihle

Årstall Handling 1978 1978 1980 1983 1990 2004 2005 2006 2008 2009 2009 Oppstart Kirkeringen med mål om å reise en kirke på Flateby Vedtak i Enebakk menighetsråd om å bygge kirke på Flateby Vedtak i Enebakk kommunestyre om å bygge kirke på Flateby Vedtak i Enebakk kommunestyre om å kjøpe tomt til kirke- bygget i Melgårdshagan Enebakk kommunestyre vedtar reguleringsplan som omfatter kirketomta Tomta ble overført fra kommunen til Enebakk kirkelige fellesråd. Kommunen forutsatte at kirken skulle bygges innen 10 år, altså innen 2014. På det grunnlaget ble det igangsatt en arkitektkonkurranse. Enebakk kommunestyre bestemmer at kapellanboligen skal selges, og at midlene skulle avsettes på investeringsfond til kirkebygget.

En plankomité nedsatt av Enebakk kirkelige fellesråd får utarbeidet et forprosjekt som ble levert biskopen i Borg – utarbeidet av innsamlede midler Enebakk kommunestyre bevilger 1 mill til investeringsfondet Enebakk kommunestyre bevilger 1 mill til investeringsfondet Kommunen avsetter tomt til ny gravplass ved Flateby menighetshus og kirkebygget vurderes flyttet til gravplasstomta

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 27. mars

Ta godt i mot konfirmantene våre denne tirsdagskvelden!

27. mars vil konfirmantene våre ringe på dører i Enebakk og be om penger til Kirkens Nødhjelps årlige fasteaksjon.

I år vil aksjonen ha fokus på urett ferdighet og fattigdom. Over én milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom. Urettferdighet tar men neskeliv hver dag.. Sammen kan vi kjempe for en fremtid uten fattigdom. Menigheter over hele landet deltar i denne innsamlingen Konfirmantenes bidrag blir til stor hjelp for andre som mest av alt tren ger hjelp. Våre norske kroner rekker veldig langt i disse fattige landene. Så her kan vi virkelig bidra til å bedre andres livsvilkår. Konfirmantene utstyres med ID kort og plomberte bøsser som sik kerhet for konfirmantene og for at pengene skal komme vel frem.

Vi håper alle kan bidra med sitt.

8

Soul Children vokser raskt

Det nystartede koret Soul Children i Ytre Enebakk har blitt en suksess. Koret har allerede vært i ilden flere ganger, bl.a. på jubileumsgudstje nesten for Mari menighet. Kateket Ole-Jørgen Andersen forteller at koret er i rask vekst: - Koret har per i dag 34 sangere og 6 dansere, tilsammen 40 ungdommer. De fleste er 13-14 år. Vi har et svært aktivt styre på 6 ledere og har i tillegg 4 hjelpeledere. Vi er 50 betalende medlemmer per i dag, men det kom mer 1-2 nye til hver uke.

Mye glede med KRIK

Hva er det som får ungdommer til å samles an nenhver torsdagskveld i en gymsal, uten at de skal trene? Jo, KRIK, kristen idrettskontakt.

- Det er for det meste lek, ikke idrett, man skal føle glede ved bevegelse – like å være i aktivitet. Noe som skal passe for alle, forklarer tidligere aktiv KRIK’er Martin Olsen, som leder kvelden, og legger til at det er et bibelsitat som ligger til grunn for KRIK: “For det er i Ham vi lever, be veger oss og er til.” Apostlenes gjerninger 17.28.

Martin Olsen er 20 år, opprinnelig fra Enebakk, bor i Oslo og studerer kris tendom, religion, livs syn og etikk grunnfag ved Menighetsfakul tetet. Han er ansatt i Enebakk menighet, og stortrives sammen med ungdommene, som er fra 14-19 år gamle. Tidligere har han vært leder på Emaus i fem seks år, og da var han også lovsangleder. I fjor gikk han musikk linja ved Sagavold folkehøgskole, og tok idrettslinja ved Rælingen videregående skole.

- Først er det velkomst, så rundt 45 minutter med oppvar ming, lek og moro. Så tar vi en drikkepause, etterfulgt av en andakt. Det tar et kvarters tid. Så er det litt mer aktivitet og lek, forteller Martin, som legger til at det er mellom 12 og 20 ungdommer som benytter seg av tilbudet.

Det er ulike leker, og de spiller en spesiell KRIK-variant av volleyball. Alle står i en stor ring og slår til hverandre. Bommer du på ballen må du legge deg på gulvet. Så kan de andre prøve å treffe deg med en smash. Da blir alle som ligger på gulvet fri. Treffer du ikke de på gulvet, må du selv legge deg ned.

- Det er både et kristent arbeid – men også idrett. Da når vi andre mennesker enn de som for eksempel er på Emaus, selv om det også er noen av de samme som kommer. Her forteller jeg budskapet på en annen arena, vi blir kjent på en helt annen måte. KRIK har også ulike tilbud om sommerleirer for ulike aldersgrupper, og nyttårsleirer. Er man medlem av KRIK, får man rabatt på leirene.

Hva synes så deltagerne om tilbudet?

- Fantastisk! Moro og trening i samme greia. Jeg skjøn-

Helt konge!

ner ikke at det ikke er stappa her, og det er nesten gratis! Et fint tiltak, smiler André Svarthol (19 år). To litt yngre delta gere er Oda Sevald sen og Zuzanna No golska, begge 15 år. Hva synes de er det kuleste med KRIK selv, svarer Oda.

?

- At man egentlig ikke trenger å være god i en idrett, og at man kan være seg Zusanna røper: -

Annenhver torsdag tenker jeg at: Yes! Det er KRIK i dag!

Det er kanskje ikke så rart, siden hun synes miljøet er godt – der er det er ingen som dømmer deg; enten du er kristen eller ei.

Hva synes de så om Martin som leder?

- Han aksepterer deg for den du er, inkluderer alle og er motiverende, synes de to venninnene, og legger til.

Han er rett og slett helt konge!

Når andre mennesker IOO

Martin synes det er veldig gøy og spennende å være leder for KRIK, han får et annet perspektiv på ungdomsarbeidet.

En kunstner innen sitt fag

Arve Rustad er kirkegårds- arbeider, men han er også en anerkjent taxidermist.

Her protesterer stavekontrollen, og det er kanskje ikke så mange av leserne som kjenner til yrkesbeteg nelsen heller.

- Før ble det kalt preparant, det er stillingsbetegnelsen, forklarer Arve Rustad.

Han er 60 år gammel, og bor på Mysen gård på Hammeren. Fire dager i uka jobber han på kirkegårdene i Kirkebygda og Mari. Han stortrives i jobben han har hatt siden i 2008, og synes han har verdens beste kollegaer.

- Onsdagene driver jeg her i verk stedet på gården. Jeg er tilsluttet Norsk Taxidermistforbund. Forbun det ble stiftet i 1969, samme år som jeg begynte i læra 17 år gammel i Ås. Da bodde jeg på hybel i halvannet år, så flyttet bedriften til Oppegård, husker Arve.

Rundt i verkstedet til Arve ser vi mange eksempler på hans håndverk. Her er det livfulle utstoppinger av mange ulike dyr, mår, hare og røys katt. En rev henger opp ned i taket og titter på oss. Fugler i alle størrelser fra en svær tiur, en tenksom ugle og til småfugler skaper en trolsk stemning.

Glad i tegning

Arve har hele tiden visst at han skulle drive gården han bor på, men i perioder har han også hatt andre jobber. I tidlig alder drømte han også om å bli veterinær.

- Jeg var veldig fascinert av dyr, anatomien deres og bevegelsene. Jeg lånte masse bøker på biblioteket, og på skolen kunne jeg ofte mer enn læ reren om dyrenes anatomi. Leselysten i andre fag var ikke like stor, så jeg slo fra meg tanken om å bli dyrlege. Samtidig var jeg veldig glad i tegning, særlig å tegne dyr.

Dermed ble det til at han lærte å stoppe ut dyr, og anatomikunnskapen kom godt med.

- Det er viktig å få til riktige propo sjoner og naturlige stillinger. Jeg tar vare på noe av skjelettet til dyret, slik at jeg får riktige proposjoner på beina. Hos fugler tar jeg vare på klørne slik at de blir naturlige.

Flere prossesser

Det første han må gjøre er å flå dyret, eller fuglen, slik at han kan gjenskape det ytre mest mulig perfekt.

- Etter at skinnet er flådd, blir det grovskrapet for fett og andre rester. Ørene må renses godt, det samme gjelder leppene i munnen. Så vaskes skinnet før det garves for at det skal konserveres. Arve viser fram skinn som er klare til en behandling på et roterende kniv blad. - Skinnet må bli så tynt som mulig, nesten gjennomsiktig. Jeg strekker skinnet og drar det sidelengs over knivbladet, det må være helt stramt, ellers skjærer kniver gjennom kanten, viser Arve.

Kropp

For at skinnet ikke skal bedra, må han lage en kropp å tre det på.

- Til smådyr og fugler bruker vi fort satt den gamle metoden med å vikle treull med en tråd. Den er lett å forme, og jeg vet størrelsen på de fleste fugler og smådyr. På Skogbruksmuseet i Elverum har jeg laget en av bjørnene på den måten, røper Arve.

Også i dette yrket har man fått moderne materialer. Han kjøper ferdigstøpte former i polyturan.

- Her ser du en form til rådyr, og her en til rev. Jeg kan endre hode retningen og så kan jeg montere på geviret i en plate som er montert inne i hodet til modellen. Hodet til rådyret har også framtredende blodårer for å få et livaktig utseende. Ører og lep per må også fylles riktig, og øyene er viktige for å få et livaktig utrykk, forklarer han.

Noen vil at hodeskallen skal være i det utstoppede dyret, mens er det snakk om et jakttrofe, så har man fått en ny mote fra utlandet.

- Nå monteres hodeskallen og gevi ret på en plate som henges på veggen. Da må vi rense det og bleke det først. Alle midlene vi bruker nå er mye mindre skadelige enn før. Før støpte vi i rom uten avtrekk, vi var ganske rusa av alle avgassene.

Arve håper at han ikke har tatt for stor skade av tidligere tiders uviten het om hvor farlig arbeidsmiljøet egentlig var.

Premiert

Arve deler raust av sin kunnskap, og vi kunne fylt et helt menighetsblad med detaljer om hva som skal til for å få til de små kunstverkene som over våker oss med svært realistiske blikk. Blikk som vitner om en stor kunstner innen sitt fag.

- Jeg er ikke så opptatt av konkur ranser og utstillinger lengre. Tidli gere var jeg en del med, og du ser fort hvem som vil være bedre enn de egentlig er. De legger stor vekt på selve utstillingen, men stagnerer faglig.

Vi får lokket ut av ham at han har

Fortsettelse på s. 10

9

10

førstepremie både fra europeiske og nordiske konkurranser. Så det er ikke bare en amatør fra menighetsbladet som lar seg imponere av håndverket.

Kjæledyr

Arve stopper ut det meste, også kjæ ledyr, selv om han prøver å unngå det.

- Det er så mye vanskeligere enn med ville dyr, jeg må få fram per sonligheten til det ene dyret. Derfor må jeg ha mange gode bilder. Jeg har stoppet ut marsvin, undulater, kaniner, katter og hunder. Jeg ber folk tenke seg nøye om før de stopper ut hunden sin.

Et av knepene for å slippe for man ge slike oppdrag, er å prise jobben så høyt at kunden ombestemmer seg.

- Mens jeg jobbet i Oslo i 1970 kom det en som ville ha stoppet ut schæferhunden sin. Sjefen sa det ville koste 20.000 kroner, men så viste det seg at kunden jobbet innen shipping. Sønnene hans kom bærende med hun den. Han ble fornøyd til slutt, men vi trodde aldri han skulle betale så mye, smiler Arve.

Og i dagens kroneverdi ville det til svare om lag 150.000 kroner! Arve tar i dag rundt 2.500 kroner for å stoppe ut en mår, så det sier litt om hva eieren av schæferhunden var villig til å be tale den gangen for over 40 år siden.

For å få plass til alle håndverksde taljene, og gode historiene, måtte vi nok utgi en egen bok. Her har vi kun presentert noen smakebiter.

IOO

Bokspalten

Kort og godt

Legender og velsignelser

Av Kristina Reftel Verbum forlag, 120 små sider. Denne vesle boka er ei gullgruve full av små fortellinger, legender og velsignelser. Mange av legendene er hentet fra den jødiske fortellertradi sjonen, men også fra andre kulturer. Noen kjente jeg igjen, blant annet den om vismannen som ble spurt: Hvor lang er egentlig evigheten? Du finner den på side 19, og hører om fuglen som hvert hundrede år kvesser nebbet sitt på fjelltoppen som når helt opp til skyene. Svaret gir grunn til ettertanke, og sier også noe om hvor kort et menneskeliv er i den store sammenhengen.

Velsignelsene er stort sett hentet fra den keltiske tradisjonen, og de dek ker store deler av menneskelivet, ofte formulert på en overraskende måte. Der er velsignelse for et nyfødt barn, for et langt liv sammen, for gylne øyeblikk, for de brennende hjerter, for reisen, for dagen som kommer og mange flere. Hør bare denne: Velsignelse for HUKOMMELSEN Må du aldri glemme det som er verdt å minnes eller minnes det som helst bør glemmes.

Boka er velegnet til eget innvortes bruk, og legendene og velsignelsene er skatter å gi videre.

Jofrid Kongsnes

Flere døpte og flere til gudstjeneste

Kirkestatistikk for 2011

I 2011 ble det døpt 102 personer i Enebakk (49) og Mari (53) sokn. Dette var en klar økning fra året før, da det var 90 døpte. Hele økningen kom i Mari, mens det i Enebakk var en liten nedgang. Antallet konfir manter var nøyaktig det samme som i 2010, nemlig 85. 51 ble konfirmert i Enebakk og 34 i Mari. Det var i fjor 60 kirkelige gravfer der, mot 57 året før. Det var i gjen nomsnitt 94 deltakere på hver guds tjeneste, mot 89 i 2010. Også her kom økningen i Mari (108 mot 80), mens det var en tilbakegang i Enebakk (83 mot 98). I tallene for Enebakk er også gudstjenester på Flateby menighets hus medregnet. Antallet her er langt lavere enn i kirken, bl.a. fordi det ikke har vært dåp på menighetshuset. Det har i flere år vært en klar ten dens til økt deltakelse ved nattverd. Denne trenden fortsatte også i 2011. Gjennomsnittlig var det 38 deltakere ved hver nattverdhandling. Det var i fjor 14 som meldte seg ut av kirken, mens 3 meldte seg inn. Det ble holdt 15 gudstjenester for skoler og bar nehager.

(LIM)

Misjonsprosjektet:

Nyheter fra Anastasia Egypt-kveld 24. april

11

Kursvirksomheten på Anastasia har i 2011 blitt påvirket av den politiske situasjonen i Egypt. I perioder har situasjonen vært så kritisk at det ikke har vært mulig for elever å reise til Anafora/Anastasia. Likevel utrykkes det i årsrapporten til Anastasia en glede over at det tross alt var mange som fikk muligheten til å delta på de ulike kursene de har tilbudt i år. De som arbeider på Anastasia, har opp levd å få satt sin visjon ut i livet: ” Å løfte opp mennesker som trenger det og gi dem kunnskap som er til hjelp i deres arbeid, i tjenesten i kirken og i deres sosiale liv.” Hele året har det blitt holdt kurs i blant annet håndverk, bibelstudium, ledertrening, koptisk språk, kommu nikasjon og sosiale medier, musikk og Axia (kurs for kvinner).

Demokrati og menneskerettigheter

De som arbeider på Anastasia øn sker at kursene skal være mest mulig relevante for dem som kommer dit. Derfor har den politiske situasjonen i landet påvirket hva som har foregått der. Fra mars 2011 har det blitt holdt mange kurs med ulike vinklinger rundt den politiske situasjonen i Egypt. Demokrati og menneskeret tigheter har vært i fokus, i tillegg til kurs om hvordan enkeltpersoner kan være med og påvirke samfunnet rundt seg gjennom demokratiske prosesser. Dette er også en type kurs de ønsker å legge vekt på i året som kommer.

Møtested

Anastasia har også flere funksjoner som i utgangspunktet ikke synes opp lagt for oss. På kursene møtes kristne fra ulike kirkesamfunn. Katolikker, ortodokse og protestanter får en arena hvor de kan møtes, og slike møte steder finnes det ikke så mange av i Egypt. Til demokratiseringskursene kommer også kristne fra hele landet, og det kan skapes kontakt mellom mennesker fra ulike steder og byer. Dette er med og styrker samholdet blant de kristne.

For oss virker det kanskje ikke så spesielt å ha kurs som legger vekt på at enkeltpersoner skal engasjere seg i samfunnet. For den koptiske kirken, derimot, har det ikke vært tradisjon for å engasjere seg for å forandre samfunnet. Medlemmene der har ofte levd tilbaketrukket. Også på denne måten kan vi si at arbeidet på Anastasia er banebrytende. Her er de med og former en ny generasjon koptere som ønsker å være aktive samfunnsborgere som bruker sine demokratiske rettigheter.

Stefanusalliansen Marianne Haugerud,

Mange følger spent med på utviklingen i Egypt for tiden. Ikke minst er vi spente på situasjonen for de kristne i landet. En som vet mye om dette, er generalsekretær Bjørn A. Wegge i Stefanusalliansen (tidligere Norsk Misjon i Øst). Wegge har tett kontakt med biskop Thomas, som våre menigheter støtter gjennom sine misjonsprosjekter. Wegge kommer til Enebakk for å informere om utviklingen i Egypt tirsdag 24. april kl. 19.00. Møtet blir i Mari menighetssenter, og er åpent for alle interesserte.

Bruktmarked på Flateby menighetshus lørdag 21.april kl. 10-15

Enebakk menighetsråd hadde sitt første bruktmarked i fjor vår. Vi sat ser igjen lørdag 21. april på Flateby menighetshus fra kl 10-15. Kafé med salg av kaffe, saft, kaker og vafler og lynlotteri.

• Markedet vil omfatte: servise, pynteting, duker, broderier, bilder, vesker. • Alt som leveres må være i god stand. Gå på jakt i skuffer og skap og se om du har noe du ikke bru ker/trenger, men som andre kan ha glede av. • Varer til markedet tas imot på me nighetshuset fredag 20. april fra kl 16-19.

• Kontakt menighetskontoret hvis det er noe du lurer på, tlf 64 92 37 80

12

Utleie av Flateby menighetshus

(tidligere Stranden bedehus) Menighetshuset kan leies til dåps- og konfirmasjons fester, til fødselsdagsfeiringer, møter og minnesamvær. Det er middag- og kaffeservise, samt bestikk til 50 personer. Utleie hel dag: 1 500 kroner Utleie kveld: 700 kroner Utleiekontakt: Rolf Lieungh 64 92 86 03/976 09 139

13

14

Nytt fra kirkevergen:

Nytt lydutstyr i Enebakk kirke

Endringer i frekvenser medførte en utskifting av det trådløse anlegget i Enebakk kirke tidlig på nyåret. Lyden hadde skurret en stund, og det var også problemer med teleslyngeanleg get. Det nye lydutstyret er tilpasset de nye frekvensene og fungerer etter intensjonen. I samme forbindelse ble også høyttalerne erstattet med nye, og det ble satt inn en ny høyttaler ved døpefonten som skal gi lyd til de fremste benkeradene.

Rampe ved Enebakk kapell

Noen har kanskje lurt på hva den nye g r a n i t t m u r e n v e d Enebakk kapell skal brukes til? Når våren kommer, vil det bli støpt en betongsåle i muren. Derved blir det mulig å få kjørt gravemaskinen av og på en lastebil når gravemaskinen skal fraktes mellom de to kirkegårdene.

Ny organist i Mari kirke

Fra nyttår var Knut-Harald Rydning på plass som organist i 25 % stilling i Mari kirke. Han har nylig flyttet til Oslo og vil kombinere organiststillingen med kantorutdannelse på Norges Musikkhøgskole. Knut-Harald har mange års erfaring som organist i Skjerstad og Saltdal kirkelige fellesråd. Der var han også kordirigent, musikkskolelærer og dansebandmusiker. Som organist i Mari menighet vil han også være akkompagnatør til det nystartede koret Enebakk Soul Children. Vi ønsker ham hjertelig velkommen til Mari menighet!

Tegning av planlagt garasje på Enebakk kirkegård

Takk til kommunestyret

Endelig har vedtaket om garasjer på begge kirkegårder blitt vedtatt i kom munestyret. Det skal bli en gledens dag når vi kan sikre maskiner og ut styr ved å kjøre det inn i nye garasje bygg! Garasje på Enebakk kirkegård prioriteres og bygges først. Når den er på plass, kan fellesrådet kjøpe inn ny gravemaskin som kommunen også har gitt midler til. Deretter kommer garasje på Mari kirkegård.

Konfirmasjonsdager 2012

Det blir konfirmasjonsgudstjenester i begge kirker følgende datoer: Lørdag 19. og søndag 20. mai og søndag 3. juni.

Gravstelltjeneste

Det er mulig å bestille gravstelltjeneste gjennom kirkevergen på telefon 64 92 37 80. Tjenesten utføres mellom 15. mai og 30. september.

Følgende tjenester tilbys:

Tjeneste

Beplantning, stell og vanning Stell og vanning Vanning

Pris

950 600 500

De som betalte for tjenesten i fjor, vil få tilsendt giro med tilbud om videreføring av ordningen.

Gaver til Menighetsbladet

15

Slekters gang

Døpte

Enebakk

Mina Ampeliotis

Strømmen kirke

Noah Alexander Halvorsen

Tune kirke

Sebastian Borlaug-Aas Sanna Marie Fodnes

Immanuels kirken,Halden

Nicolay Nordlie Oscar Haugland Lund

Rælingen kirke

Sofie Rieber-Mohn Borgen Nadia Maria Danielsen Amalie Margrethe Rieber-Mohn Lillie Munch Andresen Erling Skjelmerud

Mari

Ektevigde

Enebakk

Therese Lossius og Jan Egil Moen Inger Johanne Borlaug og Tom Egil Aas Anett Beate Waarnhus og Stian Dahl Solbakken Birte Marie Løkås Vian og Thomas Solli

Formiddagstreff

onsdag 21.3. kl 12-14 på Flateby menighetshus

Mari

Mia Winje Gran Emma Gran Nordskag Theodor Vian-Solli Kaja Kristensen Ødegård Julie Synøve Willemo Finstad Ingrid Ellie Grosvold Håvard Thoresen Nygård Linnea Nilsen Røineslien David Andersen Jenny Spant Bustad Kaja Lindøe Enger August Pareli Borgting-Solem Signe Arstad Brunstrøm Marion Østby Gulbrandsen Oda Solberg Nesheim Live Ingrid Tveitereid • • • • Tema: Påsketradisjoner På vei mot påske:

Hva har vi av symboler og skikker sanger og salmer musikk

•

litteratur mat?

Ta gjerne med noe du vil dele

Ellers

som vanlig enkel lunsj, god tid til å prate og utlodning

Vi ønsker folk fra hele bygda velkommen!

Kirkeringen på Flateby

Samlet gaveinngang

Menighetene har store og viktige formål for alle sine innsamlinger. Mens noen gaver går til eksterne organisasjoner både innenlands og utenlands, samles det også inn penger til menighetenes eget arbeid, til kateketens og menighetspedagogens arbeid for barn og unge, til drift av menighetssenteret i Ytre, til brudebibler, dåpslys og, ikke minst, til det store prosjektet med å få kirke på Flateby. I 2011 kom det inn følgende gaver:

Formål

Kollekt Enebakk/Mari– eksterne mottakere Innsamling til menighetens misjonsprosjekt i Egypt Kollekt Enebakk/Mari– eget arbeid Givertjeneste kateket i Mari Givertjeneste/ofringer menighetspedagog Enebakk Givertjeneste/gaver til kirke på Flateby

Sum Enebakk

42 256 4 430 16 769

Mari

68 363 19 027 19 498 65 300 57 742 79 482

200 679 172 188

Tusen takk til alle som har bidratt med små og store gaver!

Døde

Enebakk

Kristian Elseus Olsen Bjørg Irene Sandem Gunnar Asbjørn Jermstad Ivar Valter Haugen Kåre Bråthen Irene Blomsø Harry Utsigt Ivar Ulsnes Bjørg Gitlesen Bjørn Eriksen Erling Arnold Geirholt Grethe Ragnhild Johansen Svein Elling Breyer Tor Flateby Agnar Kristian Flateby

Mari

Arne Johan Gran Jenny Harda Jansen Erna Johanne Holt Margit Otilie Jordet Berit Elinora Berger Solveig Arnolda Johannessen Gerd Nilsen Erik Hjalmar Batt Alfhild Vera Møller Ingebjørg Frida Haugen Leif Skårud Vi vil få takke for alle gaver til Ma nighetsbladet. Gavene er en vesentlig del av det økonomiske grunnlaget for at vi kan sende bladet til alle i Enebakk. Siden forrige oversikt har vi mottatt gaver fra følgende: Odd Thranem, Ytre Enebakk Anna Helene Rebni, Ytre Enebakk Kjell C. Hovde, Ytre Enebakk Bjørn og Randi Solberg, Enebakk Fam. Toombas, Flateby Tilsammen kr 1.300

I 2011mottok vi gaver på tilsammen kr. 32.175,00.

Takk til alle givere!

Gudstjenester i Enebakk

Mars

18. mars 25. mars 1100 Flateby 1100 Mari

April

Palmesøndag

1. april

Skjærtorsdag

5. april

Langfredag

6. april

1. påskedag

8. april 15. april 22. april 29. april 1100 Enebakk 1900 Flateby 1100 Mari 1100 Enebakk 1100 Mari 1100 Flateby 1100 Mari 1100 Enebakk Gudstjeneste Årsmøte Gudstjeneste Årsmøte Gudstjeneste Nattverdsgudstjeneste Pasjonsgudstjeneste Høytidsgudstjeneste Høytidsgudsjeneste Gudstjeneste Samtalegudstjeneste Samtalegudstjeneste

Mai

6. mai 13. mai

Grunnlovsdag

17. mai 1100 Flateby 1100 Mari 1100 Enebakk 1000 Enebakk 1000 Mari Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Familiegudstjeneste Familiegudstjeneste Formiddagstreff på Flateby menighetshus hver 3. onsdag i måneden fra kl 12-14 • 21.mars • 18.april

Husk

”Vi synger påsken inn” på Ødegårdstun torsdag 29. februar kl 18.30 sammen med organist og klokker.

Kontonummer for gaver til menigheten:

Formål

Menighetsbladet Kirke på Flateby Kateket i Mari menighet Menighetspedagog i Enebakk menighet Mari menighets misjonsprosjekt i Egypt Enebakk menighets misjonsprosjekt i Egypt Merk talongen ”Misjonsprosjekt”

Kontonummer

0530 31 33188 1605 02 25945 1605 03 05523 0530 34 14950 1605 03 05523 0531 42 09763

Den norske kirke Enebakk kirkekontor

Ignaveien 4, 1912 Enebakk [email protected]

www.enebakk-kirken.no

Kontortid: mandag-torsdag 09.00-14.00

Telefon: 64 92 37 80

Telefaks: 64 92 37 90 Ansatte kan treffes etter avtale: Sokneprest i Enebakk: Lars Inge Magerøy Privattelefon: 64 92 64 00 [email protected]

Sokneprest i Mari: Jostein Tegnér Telefon 907 82 062 [email protected]

Kirkeverge Grete Dihle [email protected]

Hovedorganist Håvard Oudenstad Privattelefon: 64 92 70 72 Kateket i Mari menighet Ole-Jørgen Andersen Telefon 456 00 321 [email protected]

Menighetspedagog Bent Erik Moen-Arnesen Telefon 489 59 149 Enebakk kirkelig fellesråd: Leder Unni Bøhler Kronaveien 5, 1912 Enebakk Telefon 982 05 981 Enebakk menighetsråd: Leder Kjetil Aambø Rugveien 24 A, 1912 Enebakk Telefon 416 21 280 Mari menighetsråd: Leder Torgeir Onstad Grevlingvn. 42 B, 1914 Ytre Enebakk Telefon: 64 92 49 19