Menighetsblad

Nr 4 54 årgang 30. november 2012

for Enebakk og Mari

Mens frost og vintermørke rår, begynner kirkens nye år, og våre sinn skal være vendt mot lyset som på jord er tent.

I mørket ved vår side står han som steg inn i våre kår.

Hvert adventslys skal minne om at Jesus, lysets Herre, kom.

Han kommer stadig til oss inn og lar oss se Guds milde sinn.

Vårt ønske ved den tente krans er at vårt liv må være hans.

Når verden og dens tid forgår, gryr evighetens kirkeår.

O Herre, la oss finne vei til lys og evig liv hos deg.

Svein Ellingsen Vi ønsker alle våre lesere en god advent- og juletid!

2

Våre åndelige røtter

En sekulær nordmann som reiser mye i verden skrev for en tid siden om sine erfaringer i fremmede kulturer. Ofte blir jeg spurt om hvilken religion jeg har, skrev han. Tidligere sa jeg som regel ”ingen religion”, men det var helt ubegripelig for de fleste. Så nå sier jeg ”luthersk kristen”. Selv om jeg ikke er troende, innser jeg at jeg er grunnleg gende preget av den lutherske tro og lære. Skrev mannen.

Jeg tror han har rett. I vårt land har luthersk kristendom preget skole, kirke og samfunn i snart 500 år. Og om man er troende eller ikke, er vi alle mer el ler mindre farget av dette. Riktig nok er både skolen og samfunnet kraftig endret de siste tiårene, men fortsatt er mange – særlig i den eldre generasjon – grundig preget av katekismens lære.

En dag i høst stod jeg foran slotts kirkedøra i Wittenberg. Det var her Martin Luther slo opp sine teser mot avlatshandelen 31. oktober 1517. Hans kritikk ble opplevd som farlig av kirken, ikke minst fordi han angrep en viktig inntektskilde: Avlatshandelen skulle finansiere pavens store prestisje som kom til å bære Luthers navn. gjøre oss fortjent til. prosjekt, Peterskirken i Roma. Luther ble etter hvert bannlyst og fredløs. Det ga støtet til dannelsen av en ny kirke, Kanskje skjedde likevel ikke det viktigste ved slottskirken i Wittenberg, men i et lite tårnværelse i byens kloster. Her forberedte professor Luther en forelesning over Romerbrevet da han fikk nytt lys over noen vers i kapittel 1, hvor Paulus skriver om evangeliet: ”I det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.” Tidligere hadde han, som den strenge munken han var, søkt å få sjelefred ved å leve et fromt og asketisk liv. Det hadde likevel ikke ført han til målet. Nå skjønte han at det er ved troen på Jesus vi får del i Guds nåde. Rettferdighet og evig liv er en ufortjent gave, ikke noe vi kan Der og da demret evangeliets lys for den strenge munken. Det kalles gjerne hans ”tårnopplevelse”. Luthers nye erkjennelse ble selve grunnsteinen i reformasjonen. Luther ble fra nå av den fremste talsmann for den kristne frihet. Det var et budskap med stor sprengkraft. 20 år senere var luthersk kristendom blitt statsreligion i Dan mark/Norge.

I 2017 er det 500 år siden hammer slagene i Wittenberg. Også her i Norge skal vi feire, med god grunn. Reforma sjonen bidro til at kirken gjenoppdaget sentrale bibelske sannheter. Da bør vi ikke bare børste støvet av en historisk begivenhet, men av en levende arv som har preget vårt samfunn på helt grunnleggende vis. Den har fortsatt mye å gi.

Lars Inge Magerøy

Fem år til reformasjonsjubileet:

Wittenberg forbereder seg til stort jubileum

Foto:Lars Inge Magerøy Luther Statuen på torget i Wittenberg

I 2017 er det 500 år siden refor masjonen startet. Det er et jubileum som vil bli markert over store deler av verden, over alt hvor det finnes pro testantiske kirker. Og selvsagt særlig der hvor det hele startet, i Wittenberg i Tyskland. Et stort jubileumsprosjekt som ledes fra ”Lutherhuset” i Witten berg har fått navnet Luther2017. Også i Norge vil selvsagt 500-års jubileet for reformasjonen bli feiret.

”Lutherstadt Wittenberg”

Tyskland har flere såkalte Luther -

Menighetsblad for Enebakk og Mari

Redaktør Lars Inge Magerøy

Giro kto. 0530.31.33188 Adresse: Kirkekontoret, Ignaveien 4, 1912 Enebakk Telefon: 64 92 37 80 Telefaks 64 92 37 90 Redaksjonsutvalg: Lars Inge Magerøy, Enebakk, Ivar Ola Opheim, Flateby, Eva Årre, Ytre Enebakk, Are Seierstad, Enebakk byer, men den viktigste er utvilsomt Wittenberg. Det var her Luther levde det meste av sitt voksne liv, og det var her reformasjonen startet og hadde sitt sentrum. Luther kom til det lille, nystartede universitetet i Wittenberg i 1509, han tok snart doktorgraden i teologi, og ble professor i 1512. Samtidig var han augustinermunk og bodde i ”det svarte kloster”, som hadde fått sitt navn fordi munkene gikk kledd i svarte kapper. Det var her han hadde sin såkalte ”tårnopple for den asketiske munken. velse”, hvor evangeliets lys gikk opp Dette huset ble senere Luthers familiebolig, etter at munkene hadde forlatt klosteret og Luther giftet seg og fikk barn. Samtidig huset Luther og hans driftige kone Katharina mange studenter, og en sal ble brukt som auditorium. Huset, som i dag bare kalles ”Lutherhuset”, innehol-

Fortsettelse på side 7

3

Biskop Atle Sommerfeldt:

Himmelen tar jorden i favn En julebetraktning julen 2012

Mennesket har så lenge vi har ek sistert forsøkt å komme i kontakt med den makten som gjør at vi finnes. I kamp med naturens makt og ondskap, har menneskene gjennom ritualer i musikk, dans og malerier uttrykt sin lengsel etter opplevelser av det som er annerledes enn hverdagen, og som gir livet mening og beskytter mot alt det onde i tilværelsen. Denne drivkraften for å komme nærmere vår tilværelses urgrunn, er å søke etter det hellige. Det hellige som er annerledes enn oss, som gir livene våre mening, og som viser menneskets storhet i forhold til alle andre skapninger.

Verdens eldste urbefolkning lever i Khalahari ørkenen i Botswana. Sanfolket uttrykte sin lengsel etter kontakt med det hellige i dans og hu lemalerier. Noen hevder å ha sett spor etter disse ritualene, som er 70.000 år gamle. I Botswanas høyeste fjell, Tsodilo Hills, finnes mer enn 4000 hulemalerier, som i alle fall er 25.000 år gamle, og som uttrykker denne tilbedelsen av det hellige. De aller fleste kirkene har kirkegård med spir som uttrykker den samme lengselen etter det hellige. Spirene peker mot himmelen og uttrykker den samme, urmenneskelige streben etter kontakt med det hellige som Sanfolket uttrykte for 25.000 år siden.

I Betlehem for 2000 år siden be gynner en ny historie. Himmelen tok jorden i favn. Det hellige kommer til oss som et menneske, født av en ung kvinne i en bestemt by i et kjent land. Og byen ligger der fortsatt som et synlig uttrykk for at det hellige slo seg ned blant menneskene. Det hel lige ble den hellige. Det er julens ufattelige mysterium at den hellige, tilværelsens opphav og dypeste mening, kom til oss og

Foto: Margrete Kvalbein

delte våre liv. Vi slipper å streve og strebe mot himmelen. Himmelen kom til oss.

Den hellige kommer til oss med ordene om kjærlighetens tilstede værelse og kraft. Derfor får Maria og gjeterne høre de ordene som gir dem livsmot og livskraft: vær ikke redde! Den hellige er kjærlighet som overvinner ondskap og død, og som favner oss alle i et himmelsk favntak. Det all grunn til å feire Jesu fødsel. Det er å feire at Gud, Den hellige tar oss i favn. Noen større grunn til å feire finnes ikke.

50 års konfirmantene 2012

Konfirmantene fra Enebakk Konfirmantene fra Mari

Det var som vanlig god stemning under konfirmant jubileet den 21. oktober. Jubilantene deltok først i guds tjenesten i Enebakk kirke, hvor de ble utsatt for en liten ”overhøring” av presten. Alle bestod! Deretter var det fest med god mat, mye mimring og underholdning på Emaus. Årets jubilanter ble konfirmert av sokneprest Erling Ny gaard i Mari og Enebakk kirker i 1962.

4

Jeg møter Hans B. Butenschøn en regnfull søndag. Vi har avtalt å møtes i det gamle Herredshuset i Kirkebygda der han sitter vakt på jubileumsutstillingen av Ragnhild Butenschøns skulpturer. Jeg slår to fluer i en smekk, både å få gleden av å se utstillingen og samtidig få et inter vju med utstillingen som ”bakteppe”.

– Bøker har vært en stor del av ditt liv, og man kan jo ane hvor interessen kommer fra, men hvordan ble interes sen for bøker vekket? er spørsmålet jeg stiller. – Det lå i kortene, slik at før jeg kunne lese visste jeg at jeg skulle drive med bøker. Det lå nok på det ubevisste plan. For de som er mindre kjent med Butenschøns familiehistorie kan det fortelles at hans mormor Anna Buten schøn var forfatter, og hans far, Bart hold A. Butenschøn, som var gift med kunstneren Ragnhild Butenschøn, startet Dreyers forlag i 1942. Forlaget ble drevet med forfatteren Aasmund Brynildsen som hovedkonsulent. Dreyer utga mye kunstbøker og es sayistikk, men også norsk og oversatt skjønnlitteratur samt skolebøker. B. A. Butenschøn gikk av med pensjon i 1979. Noen år senere etablerte han ”Andresen og Butenschøn” sammen med sin sønn Hans B. Butenschøn og Anton Fredrik Andresen. Forlaget fikk tilbake navnet Dreyers forlag i 2010.

Overskriften på portrettet skulle egentlig vært Hans Butenschøn – brenner for bøker, men dette gir noen skumle assosiasjoner, så jeg velger raskt å droppe dette. I stedet spør

Et liv med bøker

Portrett av Hans B. Butenschøn

jeg om det er noen spesielle sjangre og temaer som ligger hans hjerte nær.

Religion og poesi

Historisk sett har jeg de fleste år ar beidet med skole bøker og de viktige temaene her var kristendommen og religion generelt. En periode senere var jeg engasjert i generell forlagsdrift, men så oppdaget jeg i pensjonsalderen at jeg kanskje hadde misbrukt muligheten for syn liggjøring av andre kulturer for norske lesere. I Aftenposten stod det for noen år siden: ”Hvis verden hadde kjent til Østens poesi ville vi i dag ikke hatt soldater i Afganistan.” Når vi ser vår mangel på kunnskap om og kjennskap til andre land og kul turer, så har dette ført til at jeg ønsker å gjøre noe med det. Vi presenterer gjerne en stor kultur i en liten bok, vil som regel i form av poesi. Poesi er en uttrykksform som står sterkere i andre land enn hos oss. Når jeg for eksempel er i Østen og treffer en person og spør vedkommende hvem Rumi er (poet født i 1207), så vil vedkommende tro lig ha et nært forhold til poeten enten man er lærd eller den jevne ”mannen i gata”. Som regel har de kjennskap til Koranen og noen av de større poetene, for eksempel Rumi og Hafez.

Toleranse mellom religioner

I Antalya, Tyrkia, har man en park som kalles ”Toleranseparken”. Der ligger både en kirke, en moske og en synagoge, og et Rumi-sitat finnes på fire språk. Det finnes også et Rumi museum hvor ca 100 000 besøkende hvert år kommer for å lære og medi tere. Dette sier noe om viktigheten og populariteten til poeten, som mangler sidestykke i Norden.

På spørsmålet mitt om Østen har beholdt en åndelighet mer enn det vi har gjort i den vestlige verden, er svaret ”ja!” I Østen er man så innret tet mot forholdet Gud og menneske at dette er deres viktigste budskap. Innenfor islam er det en bevegelse kalt sufisme som tar det hellige på stort alvor, og samtidig er preget av toleranse. De møter sterk motbør fra andre religiøse ledere som provoseres av deres toleranse.

”Lyset fra al Andalus”

I høst er Hans en sentral person bak to viktige bokutgivelser. Den ene er ”Gnist og flamme. Ragnhild Butenschøns skulpturer”, av Gunnar Danbolt (se Bokspalten). Den andre har et helt annet tema.

– Kan du fortelle nærmere om din siste bokutgivelse? – Min siste bokutgivelse er skrevet av en amerikansk forfatter og heter ”Lyset fra al-Andalus – Hvordan mus limer, jøder og kristne levde sammen i middelalderens Spania.” Lansering av boken var 4. oktober og inneholder i tillegg til oversettelsen et etterord av Trond Berg Eriksen. Boken tar for seg samspillet mellom jøder, muslimer og kristne i Spania, nærmere bestemt Andalucia, under middelalderen (fra 700-tallet). Dette var en periode po opplevde en sterk kulturell og intel og utvikling. litisk styrt av muslimer, hvor området lektuell blomstringstid. Boken viser at religiøse og kulturelle forskjeller ikke trenger å føre til konflikt, men tvert imot kan være en kilde til nyskapning

Gjensidig respekt

Hans anser denne boken for å være viktig i dag fordi den setter fingeren på at gjensidig respekt er nødvendig for at et samfunn skal fungere godt. Mangel på kunnskap om andre kul fall terrorisme.

for videre lesning. De to nevnte bø turers egenart kan gi grobunn for uønskede misforståelser og i verste Jeg takker for interessant samtale, og kan bare oppfordre interesserte lesere til å henvende seg til biblioteket kene kan også kjøpes i bokhandelen eller ved henvendelse direkte til Hans B. Butenschøn, Ytre Enebakk.

Tekst og foto: Eva Årre

Jula nærmer seg, og julemarsipanen er i butikkene i slutten av oktober, butikkene lokker tidligere og tidligere med julehandel. Feiringen er snart over før den egentlig skulle ha begynt, synes kanskje noen.

Vi lurer på om de som har levd litt lenger enn gjennomsnittet synes at alt var bedre før, og at julefeiringen kan skje starter for tidlig. For å få svaret tar vi en tur innom Ødegårdstunet på et av deres faste treff. Her blir vi møtt med deilige smørbrød, kaffe, åresalg og gode historier fra selveste Oluf – levende framført av Are Seierstad. Håvard Oudenstad tryller fram vakre toner på pianoet til allsangen, og mor tekstforfattere.

somme anekdoter om komponister og

5

Barndomsjula er den beste…

men vi må finne oss i at tidene har forandret seg, mener Hilda Krogh.

Så revet med av stemningen blir vi at før vi får sukk for oss, så er treffet over, og nesten alle dratt hver til sitt.

Noen må bli igjen å rydde, og vi er så heldige at Hilda Krogh gjerne deler noen tanker om julefeiringen med oss.

- Barndomsjula er alltid best, men vi kan ikke forvente at alt skal være som før. Vi må bare ikke ergre oss over at tidene forandrer seg. Vi får det best med oss selv om vi aksepterer at slik har det blitt i dag, mener Hilda.

Hun husker at før skulle det lages i stand til jul så tett opp til julaften som mulig. Og jula varte helt til påske.

- Noen ganger hadde vi juletreet stående helt til 10. mars på grunn av at da hadde jeg bursdag. Det var kaldt i finstua, så det var like fint! Vi bodde på Vega i Nord-Norge, så der var det kaldt om vinteren.

Etter hvert giftet Hilda seg og stiftet familie, da ble juletreet kastet ut den første søndagen etter nyttår. Men som yrkesaktiv var det etter hvert vanske lig å holde på de gamle tradisjonene med at alt skulle være mest mulig nyskurt og sengetøyet skiftet først på julaften morgen.

- Så etter hvert startet jeg med å pynte til advent, julebaksten ble prø vesmakt før jul, det var lov å kose seg med julekaker til kaffen i helgene før jul. Hjortetakk er det første slaget jeg baker, og så må jeg fortsatt vaske kjøkkenet før jul.

Mannen hennes var veldig glad i se rinakaker. De hadde også et advents lys med 24 dager på, slik at de brant ned en dag om gangen fram til jul.

- Vi måtte vaske alt tøy før jul, skittentøy skulle vi ikke vaske i jula. Vi fikk ikke gå på besøk 1. juledag, til naboer fikk vi heller ikke lov å gå på besøk til 2.juledag. Da jeg flyttet og fikk egen familie, kom slektnin julesanger og til og med presanger.

på samfunnshuset. - Før var det vanlig med juletrefes posten i Oslo, og vi hadde store jule i helikopter på taket!

ger på besøk. Da ble 1. juledag en familiedag med gang rundt juletreet, I 1971 bodde Hilda og familien på Flateby, og de var på juletrefest på “slakteriet”, der samfunnshuset ligger nå. Hun har også vært på juletrefester ter på arbeidsplassene. Jeg jobbet i trefester i det store postgirobygget. Et år underholdt Dag Spantell, og det var en stor opplevelse da julenissen landet Hilda mener at vi alle må lage vår egen jul, slik vi føler at det passer best for oss, vi får ikke forandret verden til å følge våre tradisjoner like vel, å ergre seg over at tidene forandrer seg er bortkastet!

Og med det ønsker vi alle leserne en god jul!

Ivar Ola Opheim

Bjørnson-prisen til Biskop Thomas

Den koptiske biskop Thomas, som våre menigheter støtter gjennom sitt misjonsprosjekt, er tildelt årets Bjørnson-pris. Prisen deles ut av Bjørnstjerne Bjørnson Akademiet, og går til folk som kjemper for frihet og menneskerettigheter. Biskop Thomas har i flere tiår arbeidet aktivt for re ligionsfrihet og menneskerettigheter i Egypt. Han fikk årets pris sammen

Mange husker biskop Thomas fra hans besøk på Mari menighetssen ter i 2008

med en kvinnelig journalist fra Je men, Wojoud Mejelli, og den israel ske offiseren David Zonsheine. Prisen ble utdelt i Molde 10. november. Den koptiske hjelpearbeideren Maggie Gobran (Mama Maggie) var også i år nevnt som en av favorittene til å få Nobels Fredspris. Hun besøkte Norge i oktober, og mange benyttet anledningen til å høre henne. Mama Maggie driver organisasjonen ”Stefa nus-barna”, som gjør en stor innsats blant de aller fattigste i de såkalte sæppelbyene i Kairo og Alexandria.

6

Nytt fra Egypt-prosjektet

Den politiske situasjonen i Egypt er fortsatt uavklart og usikker. Arbeidet med grunnloven pågår, og det er spennende i hvilken grad sharia blir styrende for grunnloven. Det vil ha stor betydning for alle minoriteter, ikke minst de kristne. Fra Anastasia får vi informasjon om at stedet er fullt av studenter! For tiden er det roligere i Egypt, så foreldre er ikke lenger så redde for å sende ungdommene sine til kurs senteret. I juni hadde de et sterkt og viktig seminar om borgerrettigheter og demokrati, så dette viser seg å være kurs som mange unge i Egypt har stor interesse av for tiden! Semi narholdere var to politiske aktivister som også satt i det siste parlamentet, som ble oppløst av militærrådet. Bi skop Thomas og prester fra Qussia (hans bispedømme) deltok også på seminaret. Over 270 meget fornøyde studenter deltok og uttrykte stor glede over å få lære mer om dette temaet. Det har også vært holdt kurs for å utruste kristne ungdommer til å bli ressurspersoner i sitt lokalsamfunn. Her har de arbeidet med visjoner for hvordan studentene ønsker at samfun net rundt dem skal se ut, og hvordan dette kan settes ut i livet. Kurs for unge jenter Den neste gruppen som hadde kurs på Anastasia var unge jenter fra Qus sia som deltok på ”Daughters of the King”. Kurset er for yngre jenter og tar opp mange av de utfordringene disse møter i sin hverdag. Det er ikke mange steder disse jentene har mulighet til å være sammen over tid,

Foto: Stefanus Alliansen

og kunne snakke om vanskelig ting de opplever, så dette kurset fyller et behov de ikke vil då dekket noe an net sted. Også kurset med koptisk språk er mer populært enn noen gang. Kurset hadde tre nivå og til sammen 250 stu denter deltok. Her kommer det ikke bare studenter fra Qussia. De kommer også fra Kairo, Alexandria, Luxor og andre steder. De hadde mange lærere som bidro på kurset, blant annet pro fessorer fra Instituttet for Koptiske studier i Markuskatedralen i Kairo. Språket er viktig for ungdommenes koptiske identitetsutvikling.

Arbeidet ved Anastasia og den uav klarte politiske situasjonen i Egypt kaller fortsatt på vår forbønn.

LIM Boken er i salg hos Bokhjørnet på Vågsenteret og hos kulturtjenesten i Det gamle herredshuset.

Gnist og Flamme. Ragnhild Butenschøns skulpturer

28. september var det 100 år siden billedhuggeren Ragnhild Butenschøn ble født. I den anledning inviterte Enebakk kommune i samarbeid med Ragnhild Butenschøns stiftelse til en stor jubi leumsutstilling i Enebakk kommunes faste kunstsamlinger i Det gamle her redshuset. Utstillingen ble åpnet på kunstnerens fødselsdag. I tillegg til den permanente samlingen omfattet utstillingen mange arbeider som ikke er vist tidligere.

Allerede ved innkjørselen til Det gamle herredshuset ble publikum møtt av det flotte Henrik Sørensen monumentet, utlånt fra Skedsmo kommune, og der sto også Folen som vanligvis har sin plass på gårdstunet til Bjerke bruk. Ved trappeoppgangen til samlingene ble publikum møtt av Blomsterpiken som til vanlig har sin plass i Enebakk rådhus.

Ordfører Tonje Anderson Olsen åpnet utstillingen. - Det er en nerve i Ragnhild Buten schøns skulpturer som berører oss, sa ordføreren. Hun ga også utrykk for stolthet over at vi i Enebakk er vist til lit fra familien ved at vi får ha en fast samling av Butenschøns skulpturer her. – Det skaper identitet.

”Gnist og flamme”

Under åpningen var det også lan stiftelse, Peter Butenschøn, presen livsverk skrevet av professor i euro kunstnerens barnebarn. som de fleste av hennes billedhug sering av boken ”Gnist og flamme”. Formann i Ragnhild Butenschøns terte boken. ”Gnist og flamme” er en kunstbok om Ragnhild Butenschøns peisk kunsthistorie, Gunnar Danbolt. Boken er nydelig illustrert med fotografier av skulpturene. Bildene er tatt av Johan Butenschøn Skre, Gunnar Danbolt kåserte spirituelt og interessant om skulpturene, og om Ragnhild Butenschøn som kunstner. Han fortalte at Butenschøn begynte som klassisk utdannet billedhugger

Fortsettelse fra side 2

der nå et imponerende museum og et forskningssenter for reformasjons historie.

Kirkene pusses opp

I dag mures det og snekres på de to viktigste kirkene i Wittenberg, slottskirken og bykirken (Stadtkirche eller Marienkirche). Begge kirkene skal selvsagt være presentable til det store jubileumsåret 2017. Det var på slottskirkedøra Luther slo opp sine berømte teser i 1517, og i denne kirken ligger han også begravet ved siden av sin nære medarbeider Melan-

Foto: Austnes Det var spesielt å stå utenfor døra der Luther spikret opp sine teser.

chton. På torget foran rådhuset står de begge på sokkel. I den sentrale kirken i Wittenberg holdt Luther over tusen prekener. Her ble reformasjonens budskap innprentet i byens borgere, og i de mange studentene som snart strømmet til byen. Han ble imidlertid født og døde i en annen by, Eisleben, som også offisielt har navnet Lutherby. Her foregår det også oppussing og restaurering, bl.a. av det huset hvor han døde i 1546. I huset hvor han ble født, er det innret tet et fint museum. Også kirken hvor han ble døpt, St. Peters og Pauli kirke, er restaurert.

Luther-turisme

Wittenberg ligger i det gamle DDR. Lederne i den sosialistiske DDR staten var først negative til Luther, men etter hvert skjønte de at han var en tysker med stor historisk betyd ning. De endret derfor taktikk og trykket ham til sitt bryst, som en stor ”tidlig revolusjonær”. Ved 500-års jubiléet for hans fødsel i 1983 var det partisjefen selv som var formann i jubiléumskomitéen. Likevel ble ikke de mange bygningene som har min ner etter Luther og reformasjonen satt særlig godt i stand. Det har derimot skjedd etter mu rens fall i 1989. Delstaten Sachsen Anhalt, hvor Wittenberg ligger, er i dag en av de fattigste i Tyskland. Alt som kan stimulere næringslivet er positivt. Turisme med fokus på Luther har blomstret opp. En rekke gerkolleger i mellomkrigstiden. På 60 tallet brøt hun imidlertid med dette, og begynte å jobbe med nye materia ler, blant annet med å sveise i stål. Danbolt sa han var mektig imponert over at hun midt i livet evnet å gå vekk fra noe som var innlært gjennom en prosess over mange år og gi seg i kast med nye materialer. – Jeg ble nysgjerrig på hva som drev henne til dette, hvorfor hun så radikalt gikk i en ny retning. Danbolt fortalte at det var en av grunnene til at han sa ja til bokoppdraget, og at dette temaet er grundig drøftet i ”Gnist og flamme”.

Boken er i salg hos Bokhjørnet på Vågsenteret og hos kulturtjenesten i Det gamle herredshuset. Den er på 144 sider, og utgitt av Labyrinth Press.

Aslaug Tidemann Foto: Lars Inge Magerøy ”Stadtkirche” i Wittenberg

7

byer med tilknytning til Luther og reformasjonen forsøker å utnytte dette, som Mansfeld, Torgau, Er furt og Eisenach. I samme slengen kan man også besøke Leipzig, hvor Johan Sebastian Bach hadde det meste av sitt virke og ligger begra vet, for øvrig i den samme kirken hvor Luther innførte reformasjonen i byen i 1536 (Thomaskirken).

Norge og Luther

Luthers evangeliske gjennom brudd fikk store følger, og skapte mye strid i forhold til paven og kir en ny kirke, den evangelisk-luther til Amerika. I Norge ble reformasjo nen innført av danskekongen i 1536 ”statens offentlig religion” (Grunn lovens § 2, endret 21.5.2012).

kens ledelse. Luther ble bannlyst og fredløs, og det ble etter hvert dannet ske. Den lutherske kirke bredte seg raskt i det nordlige Europa, og derfra 37, og Luthers nære medarbeider Bugenhagen utformet den første dansk-norske kirkeordningen. I flere hundre år var Luthers lille katekisme den viktigste læreboken for norske barn. Og helt fram til i år har ”den evangelisk-lutherske religion” vært Martin Luther og hans lære har preget vår tro og tenkemåte i snart fem hundre år. Det er derfor god grunn til at også vi deltar i det store 500-års jubiléet for reformasjonen som skal feires i 2017. I tiden frem over vil vi trykke flere artikler med tema fra reformasjonen.

LIM

8

Speidergrupper i vekst

Stadig flere barn og unge ønsker å bli med i en av de tre speidergruppene på Mari menighetssenter: Oppdagere 2.-3. klasse, Stifinnere 4.-5. klasse og Vandrere 6.-10. klasse. Speidern er for deg som liker å være i aktivitet og mye ute. I oktober var 23 speidere på overnattingstur på speiderhytta ved Rausjø. Dette ble en super tur med mye moro. Se nettsiden www.

kmspeider.no/enebakk og ta kontakt, eller møt opp på et møte: annenhver torsdag kl.18 i ulike uker.

Rask vekst i nystartet kor i Ytre

I samarbeid med Betel startet Mari menighet Enebakk soul children for et år siden. Dette har blitt så populært

Foto: Ole-Jørgen Andersen Opptak av nye speidere

at vi i august i år startet opp et aspi rantkor. Koret fikk raskt 25 sangglade medlemmer og hadde allerede i okto ber sin første konsert på Våg senteret i Ytre. Det var stappfullt av publikum som klappet begeistret for koret som sang og danset. Koret er for de som går i 1.-4. klasse og som liker å synge. Det er ikke opp taksprøve, så det er bare

Foto; Ole-Jørgen Andersen Lovsangsteamet øver hjemme hos Andreas - musikalsk leder.

å ta kontakt (se www.soulchildren.

no/enebakk) eller å møte opp på en øvelse. Vi øver annenhver torsdag (ulike uker) kl. 17-18.30 på Mari menighetssenter.

Victory:

I november startet vi også opp med eget kor for de eldste ungdommene. Konfirmanter og andre ungdommer fra 14 år og oppover kal ler seg nå

Enebakk Soul Teens

. De har startet på å øve inne forestillingen ”Victory”. Gjennom sang, dans og drama formidler ungdommene hvor tøft det er å være ungdom i dag. Sam tidig formidler de budskapet: ”Gud er glad i deg uavhengig av hvor flink, pen eller populær du er”.

Dig deeper storsamling:

En gang i måneden hele høsten har en gruppe eldre ungdommer, som også er med i en ”disippel-gruppe”, arrangert ungdomssamlinger i Mari kirke. Ungdom har full kontroll på både form og innhold og føler seg helt hjemme i kirken sin. Som en pang avslutning på semesteret arrangeres storsamling søndag 2. desember kl.18 i Mari kirke. Her blir det hip hop dans, film og forkynnelse av og for ungdom. I tillegg kommer lovsang steamet, Enebakk soul children og Soul Teens fremfører første del av Victory forestillingen. Arrangementet er for alle! (Også de over 16 år, men ta gjerne med ørepropper).

Enebakk-konfimanter på leir

Konfirmanter 2013 i Enebakk startet årets opplegg med en leir på Skogstad leirsted på Eina en helg i sep tember. 40 konfirmanter reiste av gårde fredagen og stemningen var stor allerede i bussen. Konfirmantleir betyr smil og humor godt kombinert med bibelfortel linger og seriøse spørsmål. Konfirmantene satt i grup kunne i plenum. Her skjønner vi at mange konfirman ikke minst høre hva lederne har tenkt om dette. per og laget spørsmål som ledere besvarte så godt de ter tenker på viktige ting angående livet og troen og fremtiden. Det er ikke så lett å forstå alle sannhetene i Bibelen, men det er nyttig å snakke sammen om og Bønnevandringen er en ny erfaring for mange konfirmanter på lørdag kveld. Her er det stillhet og ro til å tenke og til å be og snakke med ledere. Alt er selvfølgelig frivillig og vi informerer om hva som skjer. Noen skriver bønner, noen skriver hva de er glad for, noen tenner et lys, noen sitter stille. Dette er en litt ny erfaring for mange konfirmanter. Det er mye lyd og inntrykk i livet, men i bønnevandringen opplever mange en fin kontrast til mye annet i livet: her er det stillhet og mulighet for reflek sjon og ettertanke i livet.

Foto: Heidi Olsen

Lørdagen bød også på nye erfaringer i en sporløype ute. Tidligere har det vært et litt ”småskummelt” opplegg i mørket, mens i år var det teambuilding som sto på program met lørdagskvelden. Her skulle gruppene samarbeide for å løse oppgaver. For eksempel skulle de får en penn ned

Emaus arrangerte et vellykket og tradisjonsrikt rebusløp

Det var en perfekt høstkveld, passe kjølig og med en måne som lekte gjemsel, da klubben på Emaus nok en gang serverte en skrekkblandet historie som bakgrunn for årets rebusløp.

9

For mange er rebus løpet et av årets store høydepunkter. Styret har laget en historie om desperate leger som for å skaffe nok pasienter, gjør det stikk motsatte av det man forventer. Ungdommene blir sendt rundt i bygda for å av dekke mysteriet, ni pos Emaus.

ter skal de igjennom før de vender tilbake til

Frister til gjentagelse

Etter at deltagerne er vel tilbake til Emaus tok vi en prat med noen av dem. Først traff vi en gjeng med fire blide jenter. Alle er 14 år gamle og bor i Ytre.

- Det er første gangen jeg er med, det var litt skummelt. Jeg kommer til å være med på rebusløp flere ganger,forteller Martine Petterson.

Sanna Angelillo er med for første gang, og synes det var kjempegøy, og veldig skummelt.

i en flaske. Denne pennen var bundet fast i mange tråder, og oppgaven gikk ut på at hver enkelt i gruppa holdt i en tråd og så måtte man da samarbeide for å få pennen opp i flaska. Her var det om å gjøre å stramme og slakke på tråden slik at det ved hjelp av samarbeid ble resultat.

Uteaktiviteter, en stor hoppepute i flittig bruk, nattverdgudstjeneste, gruppesamlinger, vafler på lørdags ger. Alt dette er konfirmantleir.

kvelden, underholdning, bibelsamlin Takk til dyktige ungdomsledere - Jeg har aldri vært på klubben før, men det er veldig koselig her. Det er veldig bra for ungdommen her, så slip per de å henge på Shell. Og venninnen Live Madsen synes det er veldig kult at så mange frivillige stiller opp for at de skal ha det kult, og så er det veldig morsomt med rebusløp. - Sprøyta vi skulle finne i en låve var skumlest, mener Live.

Siste jenta i firkløveret er Ane Sand vik: - Det var kjempe bra, veldig bra, jeg hørte om det av venner, og har lyst til å være med på rebusløp flere ganger, understreker Ane.

Hva så med guttene, er de like impo nert som jentene? For balansens skyld fant vi fire gutter fra Flateby, alle 15 år gamle.

Martin Godfredsen må innrømme at han skvatt en del ganger.

- Men det var veldig morsomt. Det er første gangen jeg er med her.

Selv om det er andregangen Anders som på ulike måter bidrar og gjør dette til en vellykket leir. Takk til konfirmantene som var en særdeles hyggelig gjeng unge mennesker å være sammen med. Vi møtes mange ganger fremover frem til konfirma sjon i mai/juni neste år.

Bestyreren på leirstedet, Hans Gjes ungdomsflokk” som han skriver.

-

Jostein Tegnér

dal hilser og takker for flott leir og for hyggelige dager sammen med en ”fin Bjørkelid Hansen er med, så synes han det var morsomt.

- Det var skumlere i fjor, “mentalsy kehuset” var skumlest, den vant!

Det er også favoritten til Fredrik Troøyen.

- Den, også Mari var verst, men det var kjempemorsomt! Det er første gan gen jeg er med.

Yngve Ramberg Skaug er med for andre gang, og er enig i at Mari var skumlest.

- Det er veldig morsomt, og jeg blir selvfølgelig med neste år, forteller Yngve, og alle de tre andre blir natur ligvis også med neste år.

Selvfølgelig var det ungdommer fra Kirkebygda med også, blant andre brødrene Håvard (15 år) og Sindre (18 år) Holtop, begge med for andre gang.

Det var artig, jeg får et adrenalin kick. Det var nok skumlere i fjor, da var vi lengre inn i skogen på en del poster, synes Håvard.

Storebror synes det var et greit re busløp, men at det alltid er like moro!

- Ja, vi blir med neste år også, er den klare dommen fra de to brødrene.

Tekst og foto: Ivar Ola Opheim

10

Gjenbrukte julegaver?

Second hand er trendy, kunngjør Fretex, og foreslår at vi besøker en av deres forretninger når vi skal kjøpe julegaver og juleantrekk i år. Utvalget er stort, og det kommer inn nye varer hver eneste dag. Det samles faktisk inn 220 tonn med klær hver eneste uke, og det meste selges videre i Fretex-butikkene, som er spredt over hele landet. Våre nærmeste Fretex butikker ligger i Lillestrøm og Oslo. De fremhever at mange av klærne som selges er moderne, og nesten ikke brukt. I deres forretninger er det også mange andre produkter til salgs.

Fretex er en attføringsbedrift som tilbyr kurs, veiledning og arbeids praksis til mennesker som av ulike grunner ikke har funnet sin plass i arbeidslivet. Overskuddet av salget går til Frelsesarmeens sosiale virk somhet, så det å handle i Fretex har mange positive sider! Fretex har nylig startet med en egen katalog for gjenbruksartikler. Den er meget innholdsrik, er selvsagt produsert på resirkulert papir, og kan lastes ned fra deres nettside: www.

fretex.no. Her finner du ellers mye nyttig informasjon, og lenker til noen underholdende video-klipp. Fretex har også åpnet for netthandel, og dette skjer i samarbeid med nettbutikken www.miinto.no Men gjenbruk er også en tradisjon i andre leire. Det norske misjons selskap (NMS) startet med gjen misjonsvirksomhet. bruksbutikker i 1998, og har i dag 40 utsalg, ett av dem er i Lillestrøm. 1400 frivillige gjør en flott innsats med klargjøring og salg av varer, og inntekten går naturligvis til NMS’ ”Vi gjør en innsats for å skåne miljøet ved at vi gjenbruker i stedet for å kjøpe og kaste” sier de frivillige

Slutt for Sjømannsmisjonsforeningen

Ytre Enebakk Sjømannsmisjons forening har lagt inn sine årer. Etter 110 års virke for Sjømannsmisjo nen – Norsk kirke i utlandet, er det nå slutt. Vi ble til slutt en gjeng av gamle kvinner, og når det ikke finnes noen rekrutter, må det dessverre gå den vegen. Foreningen ble startet av lærer og kirkesanger Johan Lorentzen den 18. februar 1903, som ledet foreningen i hele 43 år. Medlemmene har vesent lig vært fra Ytre Enebakk, men vi har også hatt med en del fra Kirkebygden.

Helt fram til Helgheims tid har vi hatt gleden av å ha med prestene med fruer. Etter den tid har vi vært så heldige å ha med oss Toril Breiteig og Håvard Oudenstad, som har gledet oss med tonefølge og mye vakker sang og musikk, og hygge. Vi har el lers hatt besøk av mange hjemvendte sjømannsprester og ansatte fra hoved kontoret. Møtene har vi hatt i hjem mene, med noen og tyve medlemmer på det meste. Sjømannskirkene er nå et viktig samlingssted for bl.a. utenlandsstu denter, turister og mange som boset ter seg i varmere strøk på sine eldre dager, og ellers mange som har sitt virke i utlandet. Vi ønsker Sjømanns kirken – Norsk kirke i utlandet lykke til videre, og håper at vårt lille bidrag har vært til litt hjelp i deres arbeid i disse årene.

Dorte-Marie Ungersness

Honnør for lang og tro tjeneste!

Det er vemodig at denne foreningen nå må legge inn årene. Sjømanns misjonsforeningen har gjort et stort og trofast arbeid gjennom mange år, og fortjener takk og honnør for sin innsats. Den er en av tusener av foreninger som har betydd uendelig mye for sjømannsmisjonen.

Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet er fortsatt en meget vital organisasjon med virksomhet i en lang rekke land hvor det ferdes nord menn. I tillegg til gudstjenester, driver sjømannskirken et betydelig sosialt arbeid, og har en døgnkontinuerlig beredskap. Du føler deg alltid vel kommen på en sjømannskirke! Gaver fra foreninger og privatpersoner står fortsatt for nærmere 50 % av organi sasjonens inntekter.

Vil du vite mer om Sjømanns kirken, kan du gå inn på: www.sjø mannskirken.no. medarbeiderne i NMS. ”Handel med brukt begrenser søppelberget og re duserer behovet for å produsere nytt.” Også Norsk luthersk misjonssam band (NLM) satser på gjenbruksbu tikker, og har gitt dem et eget navn: Misjonssentralen Gjenbruk. NLM åpnet sin første gjenbruksbutikk i 2005, og er dermed i en oppbyg gjenbruksbutikk på www.finn.no. også når du handler inn til jul!

gingsfase. De ser gjenbruksbutikker som en konkretisering av mottoet Forvaltning – Fordeling, og på samme måte som NMS satser de på frivillige ressurser, og bruker overskuddet til misjonsarbeid. Hittil har NLM åpnet 24 gjenbruksbutikker, men foreløpig er det ingen i vår nærhet. Derimot har de tatt et interessant grep med en egen Konklusjon: Hvis du fortsatt tror at julegaver må være nye, så er det tid for å tro om igjen! Tenk gjenbruk –

ToBe Foto: Ruth Stranheim

Advent og jul i Enebakk og Mari Gudstjenester, møter og konserter

1. søndag i advent:

Emaus kl. 10.00: Adventsfrokost. Mons Gunnar Selstø m/fam. Mari kirke kl. 18.00: Enebakk kirke kl. 18.00: Ungdomsgudstjenestev/Jostein Tegnér og Ole-Jørgen Andersen. Lysmesse. Håvard Oudenstad, Toril Breiteig, Lars Inge Magerøy.

07. desember:

Misjonshuset,Ytre kl. 18.00: Misjonsringens førjulsfest.

2. søndag i advent:

Enebakk kirke kl. 11.00: Enebakk kirke kl. 18.00: Gudstjeneste v/Lars Inge Magerøy. Konsert v/Enebakk blandakor.

12. desember:

Emaus kl. 19.30:

13. desember:

Enebakk kirke kl. 18.30: Julepluss Flateby men.hus kl. 12. 00: Formiddagstreff. Tema: Advent. Luciakonsert.

15. desember:

Emaus kl. 17.00: Vi synger jula inn.

3. søndag i advent:

Mari kirke kl. 11.00: Ødegårdstun kl. 13.00:

22. desember:

Misjonshuset kl. 17.00: Enebakk kirke kl. 20.00:

Julaften:

Enebakk kirke kl. 14.30: Enebakk kirke kl. 16.00: Mari kirke kl. 14.30: Mari kirke kl. 16.00: Gudstjeneste v/Jostein Tegnér.

Gudstjeneste v/Jostein Tegnér.

Julesang. Konsert v/Alla Camera.

Fam.gudstjeneste v/Lars Inge Magerøy.

Fam.gudstjeneste v/Lars Inge Magerøy.

Fam.gudstjeneste v/Jostein Tegnér. Fam.gudstjeneste v/Jostein Tegnér.

1. juledag:

Enebakk kirke kl. 12.00: Mari kirke kl. 12.00: Høytidsgudstjeneste v/Jostein Tegnér. Høytidsgudstjeneste.

Nyttårsaften:

Enebakk kirke kl. 16.00 Minnegudstjeneste. Lars Inge Magerøy, Jostein Tegnér.

05. januar:

Flateby men.hus kl. 17.00: Juletrefest for alle aldre.

6. januar:

Mari kirke kl. 11.00: Emaus kl. 17.00: Gudstjeneste v/Lars Inge Magerøy.

Mari men.senter kl. 16-18: Juletrefest.Soul Children og PreSoul Children deltar.

Jule/nyttårsfest med Hans Arne Sanna.

11

12

Utleie av Flateby menighetshus

Menighetshuset kan leies til dåps- og konfirmasjons fester, til fødselsdagsfeiringer, møter og minnesamvær. Det er middag- og kaffeservise, samt bestikk til 50 personer. Utleiekontakt: Rolf Lieungh 64 92 86 03/976 09 139

Ønsker du en annonseplass i bladet, - ta kontakt med kirkekontoret på telefon 64 92 37 80

13

14

Nytt fra kirkevergen:

for en guidet omvisning. Vi håper å gjenta dette som en årlig foreteelse, slik at mange kan få oppleve hånd varer i hundrevis av år.

verkstradisjoner og – teknikker som

Gaver til kirkens virksomhet

Begge menigheter opplever for tiden stor økning i deltakelse av barn og ungdom i ulike aktiviteter. Flateby har et godt besøkt ”Etter skoletid”-tilbud på tirsdager, KRIK i Kirkebygda har et attraktivt tilbud til ungdommer på torsdager og i Ytre blomstrer korvirksomheten gjennom flere Soul Children-kor for ulike al dersgrupper. Arbeidet med barn og unge er menighetens store satsningsfelt. Enebakk kirkelige fellesråd har det overordnede ansvaret for virksom hetens økonomiske forpliktelser. I årets budsjettframlegg til Enebakk kommune er midler til en kateketstil ling satt opp som eneste tiltak i 2013. Det er to flotte medarbeidere som i dag leder arbeidet, Ole-Jørgen An dersen i Mari menighet og Bent Erik Moen-Arnesen i Enebakk menighet. Disse har stillinger som for en stor del er basert på givertjeneste, i til legg finansiering fra kommunen og bispekontoret. Mens vi venter på fast kommunal finansiering, er vi avhen gige av pengegaver fra givere. På siste side er det ført opp en oversikt over tiltak menighetene har behov for midler til. Det gis skattefradrag for gaver mellom 500 og 12 000 kroner. Fellesrådet takker for alle som jevn lig støtter tiltakene, og håper på flere faste givere.

Foto: Grete Dihle

Tilbakeførte klokkeoppheng

I forbindelse med restaureringsar beidene i Enebakk kirke, ble Riks antikvarens representant spesielt oppmerksom på klokketårnet. Vå penhuset og tårnet er murt opp av stein på 1200-tallet og den største klokka er også fra middelalderen. Det spesielle med Enebakk kirke i denne sammenheng er trekonstruksjonen i klokketårnet. Det er sannsynligvis det eldste og best bevarte i Norge! Det er tre klokker i tårnet, og den ene falt ned under ringing i 1999. Reparasjonen som den gang ble foretatt ble et solid oppheng i stål for begge de små klokkene. Da til gangen til tårnet ble utbedret i 2010, og råteskadd tømmer ble skiftet ut, tilbød Riksantikvarens representant et tilskudd for tilbakeføring av opp de opprinnelige opphengene tilbake hengene av de små klokkene. De gamle opphengene var heldigvis tatt vare på, og lå til ”utstilling” på en av avsatsene opp til tårnet. I oktober ble ført, etter at restaureringsarbeidene var utført i Tønsberg av Olsen Nauen Klokkestøperi. På bygdedagen i september ble klokketårnet for første gang åpnet

Nytt tre for julebelysning

Foto: Grete Dihle

Gjennom mange år nå har den store edelgrana utenfor Enebakk kirke fått lysene tent 1. søndag i advent. Den har vært et koselig landemerke som har lys opp i den mørkeste årstiden. Grana skranter. Den er død fra toppen, og må snart felles. Ny gran ble plantet i slutten av oktober, men det vil nok ta noen år før den er like staselig som den gamle!

Gospelkoret Clear Voice «på felgen»

Vi i Clear Voice har så veldig lyst til å synge, men vi har ingen som kan lede oss lenger. For å kunne fortsette trenger vi DIN hjelp. Kan du lede oss, eller vet du om noen som kan ? Når leder er på plass trenger vi også flere sangere, og vi vet at det er mange sanglade folk der ute. Ta kontakt med leder på mail (ru [email protected]) om du er det ene eller den andre. Det var Tormod (Totto) Iversen og Gunnar Øvstegård som tok inititativet til å starte et gospelkor i Enebakk. Det ble kalt «prosjekt -97», senere Clear Voice. Vi øver hver torsdag på Emaus i Kirkebygda. Vi synger ikke bare gospel, men like gjerne Eric Clap ton eller visesang på norsk, svensk, engelsk eller afrikansk swahili. Vi har hatt flere storsatsinger, blant an net konsert med Big Chief jazzband i Enebakk kirke og i Løken kirke (hvor Gunnar Øvstegård er prest), og konsert i Enebakk kirke sammen med Jessy Dixon fra New Orleans. Vi har også flere sangoppdrag fremover.

Som dere skjønner er vi 15 år i år, og vi har så veldig lyst til at dette skal fortsette. Derfor er vi nå avhengig av at DU tar kontakt.

15

Enebakk

Isabell Neumann Larsen

Rælingen kirke

Mathias Laxåbakk Kildal Kine Moberg Linus Svensvik Oscar Ofstad Valstad Laura Andersen Emma Nordengen Sebastian Don Eggen Searle

Lillestrøm kirke

Thea Celine Stokke Nicklas Jakobsen Strømberg

Landro kyrkje

Leah Juliane Bogen Partyka Hedda Støtterud Ester Adele Thyve Sondre Nyland Aambø

Mari

Døpte

Aleksander Wennevold Fosse Maja Haug Tilde Røys Kaisa Riiser Johansen Max August Barlie Thorbjørnsen

Siggerud kirke

Victoria Asbjørnsen Butenschøn Sine Thorsen Ludvig Laurendz Wibe Julian Østvåg

Formål

Slekters gang

Ektevigde

Enebakk

Inger Fosshaug og Svenerik Frid Jørgensen

Etterlysning!

Positive voksenpersoner som har ledig noen tirsdager fra 13.15 til 15.30 etterlyses.

«Etter skoletid» har vært i gang på Flateby menighetshus hver tirsdag i hele dette året. Antall barn varierer. Mellom 60 og 20 elever ved Stranden skole har deltatt i høst. Primus motor er menighetspedagog Bent Erik Moen Arnesen sammen med noen hjelpere. Nå trengs det flere gode hjelpere. Du kan sette deg opp på noen tirsdager. Hvis du bare kan være fra kl14-15.30 er det også mulig. Alle monner drar. Melder du deg som fast medhjelper, ordnes det med vikar hvis det ikke skulle passe en dag.

Disse siste gangene før juler er mye spennende på gang: Flateby talenter, biljardturnering, laging av julesaker og julepynt, spill og leker. Barna set ter pris på at vi er mange voksne å prate med og få hjelp av. Ring Bent Erik Moen-Arnesen tlf 971 5 3 876 eller menighetskontoret 64 92 37 80 og meld deg til noen eller flere tirsdager Tar du utfordringen?

Jofrid Kongsnes

Kontonummer for gaver til menigheten:

Menighetsbladet Kirke på Flateby Kateket i Mari menighet Menighetspedagog i Enebakk menighet Mari menighets misjonsprosjekt i Egypt Enebakk menighets misjonsprosjekt i Egypt Merk talongen ”Misjonsprosjekt”

Kontonummer

0530 31 33188 1605 02 25945 1645 04 23312 0530 34 14950 1645 04 23312 0531 42 09763

Døde

Enebakk

Jorunn Irene Buer Margit Teresia Stenholen Arne Henry Brauther Else Ragnhild Skaret Harry Heier Edel Viola Feiring Ingrid Larsen

Mari

Albert Johannes Bråten Jarl Dennis Wulff Tom Hansen Jan Hobøl Kåre Halvorsen Bjørn Harald Strømsborg Bjørn Øverås

Gaver til Menighetsbladet

Siden forrige gaveoversikt i nr 3/2012 og fram til 1. november har vi mottatt gaver til menighetsbladet fra følgende: Knut Ivar Stubberud, Enebakk G.S. Hafstad, Ytre Enebakk Astrid Holtop, Enebakk Margaret SøraaVelkomme, Ytre Ene bakk Jofrid og Per Kongsnes, Flateby John Hagen, Flateby Åse Marie Tørnquist, Ytre Enebakk Anne-Marie Lieungh, Flateby Lysaker, Flateby Randi og Bjørn Solberg, Enebakk Gunvor Haug, Enebakk Olav Skjæret, Ytre Enebakk Gunhild Johanne Ekra, Flateby Solbjørg Ileby, Ytre Enebakk 3 personer har ønsket å gi gaver an nonymt. Gavene tilsammen i denne perioden utgjør kr. 4.150. Totalt i år har vi da mottatt kr. 42.750 til Menighets bladet.

Takk til alle som har bidratt til bladet. Det betyr mye for vårt fellesskap. Redaksjonsutvalget

2013 Januar

6. januar 13. januar 20. januar 27. januar

Februar

3. februar 10. februar 17. februar 24. februar

Mars

3. mars 10. mars 17. mars

Gudstjenester i Enebakk

Desember

2. desember 1800 Enebakk 1800 Mari 9. desember 1100 Enebakk 16. desember 1100 Mari 1300 Ødegårdstun

Julafen

24. desember 1430 Enebakk 1430 Mari 1600 Enebakk 1600 Mari 1. juledag 25. desember 1200 Enebakk 1200 Mari Nyttårsaften 31. desember 1600 Enebakk Lysmesse Ungdomsgudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Julaftensgudstjeneste Julaftensgudstjeneste Julaftensgudstjeneste Julaftensgudstjeneste Høytidsgudstjeneste Høytidsgudstjeneste Minnegudstjeneste 1100 Mari 1100 Enebakk 1100 Mari 1100 Flateby 1100 Mari 1100 Mari 1100 Enebakk 1100 Flateby 1100 Mari 1100 Enebakk 1100 Mari 1100 Flateby 1800 Mari 1100 Enebakk 1100 Mari Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Familiegudstjeneste - 4 års bok Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Gudstjeneste Dig Deeper Familiegudstjeneste - 4 års bok Familiegudstjeneste - uteaktiviteter

Den norske kirke Enebakk kirkekontor

Ignaveien 4, 1912 Enebakk [email protected]

www.enebakk.kirken.no

Kontortid: mandag-torsdag 09.00-14.00

Telefon: 64 92 37 80

Telefaks: 64 92 37 90 Ansatte kan treffes etter avtale: Sokneprest i Enebakk: Lars Inge Magerøy Privattelefon: 64 92 64 00 [email protected]

Sokneprest i Mari: Jostein Tegnér Telefon 907 82 062 [email protected]

Kirkeverge Grete Dihle 64 92 37 80/404 12 851 [email protected]

Hovedorganist Håvard Oudenstad Privattelefon: 64 92 70 72 Kateket i Mari menighet Ole-Jørgen Andersen Telefon 456 00 321 [email protected]

Menighetspedagog Bent Erik Moen-Arnesen Telefon 489 59 194 [email protected]

Bibeldagen

Søndag 27. januar markeres Bibel dagen over hele Norge. Hos oss blir den markert i gudstjenesten både i Mari kirke og på Flateby. I tillegg blir det kirkekaffe med noe program i anledning dagen på Flateby menig hetshus. Denne er felles for begge menigheter, og alle foreninger. Mer om programmet senere.

Bok til 4-åringer

De som fyller 4 år i 2013 vil bli in Mari vil dette skje under familieguds få invitasjon, kontakt kirkekontoret!

vitert til kirken for å få en kirkebok. I tjenesten den 3. februar, og i Enebakk den 17. mars. Skulle ikke din 4-åring Enebakk kirkelig fellesråd: Leder Unni Bøhler Kronaveien 5 1912 Enebakk Telefon 982 05 981 Enebakk menighetsråd: Leder Kjetil Aambø Rugveien 24 A, 1912 Enebakk Telefon 416 21 280 Mari menighetsråd: Leder Torgeir Onstad Grevlingvn. 42 B, 1914 Ytre Enebakk Telefon: 64 92 49 19