Psykiskhelse i Osloskolene

Transcript Psykiskhelse i Osloskolene

HJEM
Psykisk helse
i OSLOskolene
Ressursperm
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
1
HJEM
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
FORORD
I Osloskolen har vi høye ambisjoner for hver elevs faglige og sosiale utvikling. Alle elever skal få tidlig og tett
oppfølging. Ressurspermen Psykisk helse i OSLOskolene retter oppmerksomheten mot det psykiske helseperspektivet i skolens arbeid med gode læringsresultater, tilpasset opplæring og et godt læringsmiljø.
I permen gis det informasjon om psykisk helse og psykiske lidelser satt inn i en skolesammenheng. Det gis
veiledning til praktisk og systematisk planlegging av skolens psykiske helsearbeid og skolens hjelpetjenester
inviteres til en møtearena på skolen.
Ressurspermen inneholder også en verktøykasse som er ment til inspirasjon og praktisk hjelp til lærere og andre
ansatte i skolen. Der finnes det en rekke beskrivelser av god praksis, som skal bidra til at temaer og utfordringer som
kan oppleves som vanskelige å ta opp for de som er berørt, raskt og systematisk blir tatt tak i.
Det er utarbeidet et eget ressurshefte for lærere for at den enkelte lærer skal få lett tilgang til informasjon og relevante verktøy i arbeidet med psykisk helse. Heftet vil distribueres til alle lærere i Osloskolene med ungdoms- og
videregående trinn. Elektronisk versjon av ressurspermen ligger på www.ude.oslo.kommune.no/psykiskhelse
Lykke til med det viktige arbeidet.
Mars 2010
Astrid Søgnen
Direktør, Utdanningsetaten i Oslo
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Ressurspermen, ressurshefte for lærere og heftet om
tverrfaglig samarbeid er utarbeidet av medarbeiderne i
prosjektet Psykisk helse i OSLOskolene:
Gunn-Elin Åsgren/Kari Aksum, prosjektleder
Agnethe Hagerup,
Astrid Gudim,
Anne Louise Mørkved,
Gry Westvik
Prosjektet er ansvarlig for endelig tekst.
AVSLUTT
2
HJEM
Takk til
Det er lagt ned et stort utviklingsarbeid ved 24
prosjektskoler med ungdoms- og videregående trinn i
bydelene Søndre-Nordstrand, Nordstrand, Østensjø og
Gamle Oslo. Psykisk helse er satt på skolenes dagsorden
gjennom aktiv deltakelse og verdifulle bidrag.
Prosjektdeltakerne i de fire bydelenes barnevern- og
helsetjenester, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT),
samt deltakere fra de barneog ungdomspsykiatriske
poliklinikkene ved Poliklinikk syd og Nic Waals institutt,
har sammen med skolene bidratt til å bryte ned tabuer
om temaet. De har vist at tverrfaglig og tverretatlig
samarbeid og samtidighet i arbeidet rundt barn og unge
er en viktig faktor for å lykkes i arbeidet med psykisk
helse i skolen. Bidragene har vært med på å danne
grunnlaget for denne ressurspermen. Takk til alle for
samarbeidet.
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
«Gjennom å presentere en skoleomfattende
tiltaksmodell for psykisk helsearbeid i skolen formidler
ressurspermen at psykisk helse angår alle elever og er
et ansvar for alle ansatte. Det selekterte og indikerte
nivået i tiltaksmodellen understreker at det finnes
elever som har så store problemer at skolen verken kan
eller bør forsøke å løse dem på egen hånd. Tilpasset
undervisning og et godt læringsmiljø er viktige
ingredienser for alle elever, uansett helsetilstand.
Skolemiljøet kan hemme eller fremme elevenes
opplevelse av å få dekket viktige behov for kompetanse,
for selvstendighet og for gode sosiale relasjoner. Når
skolen lykkes kan det bidra til at eleven kjenner seg
skolefaglig kompetent, er fornøyd med seg selv,
verdsetter skolen og presterer i forhold til sine
forutsetninger.»
Terje Ogden
Utdanningsetaten takker alle som har deltatt i
referansegrupper og andre som har bidratt. Vi har fått
nyttige innspill, gode råd og kritiske blikk.
En spesiell takk rettes til professor i psykologi, Terje
Ogden, forskningsleder ved Atferdssenteret, Tove Killi
Skattkjær, klinisk pedagog/-spesialist innen
pedagogisk-psykologisk rådgivning ved Oslo
Universitetssykehus, og seniorforsker, Brit Oppedal,
PhD, ved Folkehelseinstituttet. De har bidratt med
utdypninger, presiseringer og kvalitetssikring.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
«Psykisk helse er et aktuelt politisk tema som kan sees i
et bredere samfunnsperspektiv. I ressurspermen er det
satset på en bevisstgjøring av tidlig intervensjon og det
forebyggende perspektivet i skolesammenheng.
Temaene i ressurspermen er samfunnsaktuelle og
berører nærmiljøet til barn, unge, foresatte og lærere. I
ressurspermen er det utviklet og beskrevet relevante
mål og bakgrunn som sammen vil bidra til at skolen og
lærerne langt tidligere kan oppdage elever som sliter med
psykiske vansker. Dette er viktig og meget relevant for
lærernes arbeid i klassen. Ressurspermen framstår som
et særs viktig tiltak og verktøy for lærere som har elever
som sliter med psykiske vansker og lidelser.»
Tove Killi Skattkjær
Mars 2010
Utdanningsetaten i Oslo
AVSLUTT
3
HJEM
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
INNHOLD
1. Bruk av ressurspermen
Leserveiledning
Definisjoner
5
5
6
2. Mål og bakgrunn
Mål for arbeidet
Bakgrunn og føringer for skolens arbeid med psykisk helse
7
7
8
3. Psykisk helse
Psykisk helse blant barn og unge
Psykisk helse i skolen
11
11
14
4. Modell for psykisk helsearbeid i OSLOskolene
Modellen som struktur for psykisk helsearbeid
Universelt, selektert og indikert – de ulike tiltaksnivåene i modellen
21
21
22
5. Kompetanse
Kompetanse i skolen
Kompetanseheving
23
23
26
6. Tverrfaglig samarbeid
Skolens tverrfaglige samarbeidsarenaer
Utvidet ressursteam
Samarbeidende parter
Taushetsplikt i det tverrfaglige samarbeidet
27
28
30
32
36
7. Veiledning for utarbeidelse av skolens psykiske helseplan
Arbeidet med en psykisk helseplan
Kommunikasjon av planen
39
39
42
Referanseliste
8. Verktøykassen
Innhold i verktøykassen
Vedlegg
Ressurshefte for lærere – Psykisk helse i OSLOskolene
Psykisk helse i OSLOskolene – Tverrfaglig samarbeid
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
43
4
HJEM
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
Figuroversikt
Figur 1:
Figur 2:
Figur 3:
Figur 4:
Figur 5:
Figur 6:
Figur 7:
Figur 8:
Figur 9:
Mulige sammenhenger mellom årsaker, tidlige tegn, angst og depresjon
Modell for psykisk helsearbeid i OSLOskolene
Kompetansebehov og kompetansehevende tiltak i skolen
Skolens tverrfaglige samarbeidsarenaer
Anbefalt møteplan for utvidet ressursteam
Deltakernes roller og oppgaver i utvidet ressursteam
Kompetanse i utvidet ressursteam
Syklus i arbeidet med psykisk helseplan
Skolens kartlegging i arbeidet med psykisk helseplan
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
17
22
26
29
31
33
35
39
40
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
5
DEL 1 Bruk av ressurspermen
HJEM
1
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
BRUK AV
RESSURSPERMEN
Grunnlaget for en god psykisk helse dannes i barneog ungdomsårene. Elevenes psykiske helse påvirker hvordan de
mestrer skolehverdagen. Skolen har et medansvar i å fremme god psykisk helse og forebygge psykiske vansker hos
barn og unge. Ressurspermen er et hjelpemiddel for skolene i arbeidet med psykisk helse. Permen har to hoveddeler;
Del 1–7 omtaler sentrale områder for arbeidet med psykisk helse i skolen og del 8 er en praktisk verktøykasse.
Utdanningsetaten (UDE) har formulert mål for hva skolene skal oppnå i det
psykiske helsearbeidet. Disse målene kan oppsummeres slik:
• Alle skoler skal øke lærere og elevers kunnskap om psykisk helse og skolens
hjelpeapparat
• Alle skoler skal etablere en fast tverrfaglig møtearena for psykisk
helsearbeid
• Alle skoler skal lage en psykisk helseplan
Ved å bruke permen får skolen veiledning i å oppnå disse målene og den kan
brukes som et oppslagsverk. Mer om UDEs mål for skolenes arbeid med psykisk
helse finnes i del 2.
Leserveiledning
Målgruppen for denne ressurspermen er Osloskoler med ungdoms- og videregående trinn. Skolens
ledelse og rådgivere samt de som er skolens
nærmeste støttespillere i arbeid med psykisk
helse, PPT og skolehelsetjenesten, vil ha nytte av
den helhetlige oversikten ressurspermen gir for å
kunne arbeide med Utdanningsetatens mål for det
psykiske helsearbeidet. Lærere vil ha nytte av å
bruke permen som et oppslagsverk i arbeidet, der
spesielt del 8 inneholder verktøy som læreren kan
bruke.
Ressurspermen er delt inn i åtte deler.
Del 1 tar for seg sentrale definisjoner og
gir en leserveiledning til permen. Del 2 omhandler UDEs målsettinger for arbeidet på den enkelte
skole, samt bakgrunn og føringer for skolens
arbeid med psykisk helse. Del 3 tar først for seg
forekomst, risikofaktorer og psykiske vansker og
lidelser blant barn og unge, deretter settes
psykisk helse inn i skolesammenheng.
Arbeidet med psykisk helse i Osloskolene baserer
seg på bruk av en systemmodell, omtalt som
Modell for psykisk helsearbeid
i OSLOskolene. Del 4 beskriver modellen og den
forebyggende tankegangen den bygger på.
Modellen er et godt utgangspunkt for
å reflektere over aktuelle problemstillinger på
skolen og er samtidig et verktøy for å systematisere det psykiske helsearbeidet. Resten av
ressurspermen legger til grunn kjennskap til, og
forståelse av, modellen.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Del 5 beskriver ulike kompetanseområder
skolen bør utvikle for å kunne jobbe godt med
psykisk helse. Del 6 omhandler i hovedsak
utvidelsen av skolens ressursteam hvor skolen
inviterer PPT, skolehelsetjenesten, barneverntjenesten og BUP til et systematisk tverrfaglig
samarbeid om psykisk helse i skolen.
AVSLUTT
6
DEL 1 Bruk av ressurspermen
HJEM
Del 7 er en veiledning til utarbeidelse av skolens
psykiske helseplan. Den beskriver god praksis for
kartlegging av skolens utfordringer og viser til
maler for planarbeidet. Del 8 er en verktøykasse
som inneholder maler, faktaark og god praksis.
Den inneholder også forslag til ulike program og
henviser til ressurssider relatert til psykisk helse.
Verktøyene er delt inn etter nivåene i modellen i
del 4, psykisk helseplan og møtearenaen utvidet
ressursteam. Alle verktøyene er egnet for kopiering.
ELEKTRONISK VERSJON
Ressurspermen ligger på www.ude.oslo.kommune.
no/psykiskhelse
Verktøyene er ment for utskrift og kopiering, og
malene kan skrives i.
Definisjoner
PSYKISK HELSE
Psykisk helse refererer til utvikling av og evne til å mestre
tanker, følelser, atferd og hverdagens krav i forhold til ulike
livsaspekter. Det handler om emosjonell utvikling, evne til
velfungerende sosiale relasjoner, evne til fleksibilitet med
mer. Fravær av psykiske vansker eller lidelser er ikke
ensbetydende med god psykisk helse (Sosial- og
helsedirektoratet 2007).
Barn og ungdom med god psykisk helse kjennetegnes
ved at de utvikler seg psykologisk, emosjonelt,
intellektuelt og åndelig, tar initiativ til, utvikler og
opprettholder gjensidige tilfredsstillende personlige
relasjoner, leker og lærer, utvikler følelse for rett og
galt, kan løse problemer ved motgang og drar lærdom
av disse erfaringene (Kutash, Duchnowski og Lynn
2006).
UTDYPENDE LESING
I teksten vises det til utdypende
lesing
VERKTØYKASSEN
I teksten henvises det til relevante
verktøy i verktøykassen (del 8)
RESSURSHEFTE FOR LÆRERE
– PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Relevante deler av permen er gjengitt i et eget
lærerhefte: Ressurshefte for lærere – Psykisk
helse i OSLOskolene. Heftet er distribuert til alle
lærere ved skoler med ungdoms- og videregående trinn i Oslo.
Psykisk helse er noe alle har hele tiden. Det handler
ikke om å være enten syk eller frisk, det er et kontinuum som vi beveger oss i. «Og glem ikke at psykisk
helse ikke bare er sorg, depresjoner og alvor, men
minst like mye glede, humor og kjærlighet!» (Rådet for
psykisk helse 1999).
PSYKISK HELSEARBEID
Sosial- og helsedirektoratet (2007) definerte psykisk
helsearbeid i kommunene som:
«Tiltak rettet inn mot mennesker med psykiske vansker
og lidelser og konsekvenser av disse hos den enkelte,
deres familier og nettverk. Psykisk helsearbeid er både
et kunnskaps- og et praksisfelt. Det omfatter arbeid på
systemnivå som helsefremmende og forebyggende arbeid, opplysningsarbeid og annet arbeid for å motvirke
stigmatisering og diskriminering. Det forebyggende
perspektivet er spesielt sentralt i psykisk helsearbeid
med barn og ungdom».
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
– TVERRFAGLIG SAMARBEID
Del 6 Tverrfaglig samarbeid er gjengitt i et eget
hefte: Psykisk helse i OSLOskolene – tverrfaglig samarbeid. Heftet er distribuert til skolens
samarbeidspartnere i utvidet ressursteam; PPT,
skolehelsetjenesten, barneverntjenesten og BUP.
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
— God psykisk helse er evnen til
å fordøye livets påkjenninger
SIDSEL GILBERT (BERG 2005)
Heftene finnes som vedlegg bakerst
i permen.
PSYKISKE VANSKER
PSYKISK HELSEVERN
Psykiske vansker refererer til forekomst av symptomer
som angst, fortvilelse, følelse av meningsløshet,
søvnvansker, spiseproblemer, konsentrasjonsvansker, uro
med mer. Symptombelastningen er ikke så stor at det kan
kalles sykdom, eller at det kan stilles en sykdomsdiagnose (Nasjonalt folkehelseinstitutt 2007b).
Med psykisk helsevern menes spesialisthelsetjenestens undersøkelse og behandling av
mennesker på grunn av psykisk lidelse, samt
den pleie og omsorg dette krever (Lov om
psykisk helsevern).
PSYKISKE LIDELSER
Psykiske lidelser kjennetegnes ved at symptombelastningen er så stor at det kvalifiserer til diagnoser som
generaliserte angstlidelser, alvorlig depresjon,
anoreksi, ADHD eller psykose. Symptomene på, og
forekomst av, psykiske lidelser hos barn og unge
varierer på ulike alderstrinn. Forekomsten av psykiske
lidelser er høyere blant ungdom enn barn. De
emosjonelle lidelsene som angst og depresjon øker
etter pubertet, mens atferdsforstyrrelsene minker
(Mathiesen, Karevold og Knudsen 2009).
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
AVSLUTT
7
DEL 2 Mål og bakgrunn
HJEM
2
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
Utdanningsetatens føringer for hva skolene skal
oppnå med det psykiske helsearbeidet er å:
• Gi alle elever et bedre psykososialt læringsmiljø og et bedre tilpasset opplæringstilbud
• Gi elever med psykiske vansker og lidelser
bedre oppfølging og veiledning for å kunne
takle sin skole- og livssituasjon
Det betyr at skolen skal jobbe helsefremmende
og forebyggende, oppdage elever med psykiske
vansker tidligere, iverksette tiltak og tilpasse
undervisning, samt melde bekymringer tidligere
til hjelpeinstansene.
Skolens arbeid med psykisk helse forankres i
skolens strategiske plan, jf. UDEs strategiske
kart 2009–2012, 1.3 «En større andel elever og
lærlinger fullfører og består et 13-årig utdanningsløp» og 1.4: «Elever og lærlinger opplever et bedre
arbeids- og opplæringsmiljø preget av ro, respekt
og faglig konsentrasjon.»
FULLSKJERM
PRINT
MÅL OG
BAKGRUNN
Det finnes en rekke føringer for at skolene skal sette psykisk helse på dagsorden. Nasjonale føringer, veiledninger og
kommunale handlingsplaner danner grunnlaget for hvordan Utdanningsetaten i Oslo, den enkelte skole og skolens
hjelpetjenester skal arbeide med temaet. Prosjektet Psykisk helse i OSLOskolene ble iverksatt for å utvikle mål, form
og innhold for arbeidet.
Mal for arbeidet
FRAM
Med dette utgangspunktet er det satt følgende
mål for skolens arbeid med psykisk helse:
• Lærere og elever skal øke sin kunnskap om
psykisk helse
• Lærere skal øke sin kompetanse om hjelpeapparatet og hvordan hjelpeapparatet kan bistå
med tilrettelegging for den enkelte elev
• Skolen skal lage en plan for psykisk helsearbeid med tydelige tiltak basert på skolens
behov. Planen inkluderer ansvarsfordeling,
framdrift og evaluering av tiltakene. Planen har
et tverrfaglig perspektiv som ivaretas gjennom
det tverrfaglige samarbeidet
• Skolen skal etablere et tverrfaglig samarbeid
med tilhørende tjenester for kunnskapsdeling,
erfaringsutveksling, relasjonsbygging, samt for
arbeid knyttet til enkeltelever
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
VERKTØYKASSEN
God praksis
Aktiviteter i årshjul for psykisk helsearbeid i skolen [Del 8: 8.1.2]
UTDYPENDE LESING
Ressurspermen
Trygg OSLOskole
Ressurspermen, Trygg OSLOskole,
er et hjelpemiddel og et verktøy for
skolene i arbeidet med opplæringsloven kapittel 9a og Læringsplakaten.
Ressurspermen, Psykisk helse i
OSLOskolene, setter psykisk helse på
dagsorden. Til sammen utgjør ressurspermene et godt grunnlag i arbeidet
med opplæringsloven kapittel 9a.
AVSLUTT
8
DEL 2 Mål og bakgrunn
HJEM
Bakgrunn og føringer for
skolens arbeid med psykisk
helse
Opplæringsloven definerer arbeidet med psykisk
helse som en selvfølgelig del av arbeidet med
elevenes opplæringsmiljø og gir føringer for
skolens virksomhet på dette området:
• Opplæringsloven § 9a-1 sier at alle elever i
grunnskoler og videregående skoler har rett til
et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring
• Opplæringsloven § 9a-3 sier bl.a at skolen skal
aktivt og systematisk arbeide for å fremme et
godt psykososialt miljø, der den enkelte elev
skal oppleve trygghet og sosialt tilhør
• Opplæringsloven § 1-3 sier at skolen skal tilpasse opplæringen etter den enkelte elevens
evner og forutsetninger
• Opplæringsloven § 5-1 sier at elever som ikke
har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av
det ordinære opplæringstilbudet, har rett til
spesialundervisning
• Opplæringsloven § 3-6 sier bl.a at fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste for
ungdom som har rett til opplæring etter § 3-1,
og som ikke er i opplæring eller arbeid
• Opplæringsloven § 9-2 med forskrifter kapittel
22 sier at elever har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg
og om sosiale spørsmål
Helsedirektoratet (2009) påpeker i Statsbudsjettet for 2010 at helsetjenestene har hatt stor
oppmerksomhet på det akutte og for lite oppmerksomhet på å forebygge helseproblemer hos barn
og unge. Statsbudsjettet fokuserer på forebygging
og tidlig innsats og vektlegger betydning av økt
fokus i skolen som et tiltak for barn og unge som
lider av angst og depresjoner.
Regjeringens strategiplan for barn og unges
psykiske helse «...Sammen om psykisk helse...»
(Helse og omsorgsdepartementet 2003), er en
samlet presentasjon av hvordan regjeringen ville
styrke og videreutvikle innsatsen for å bedre barn
og unges psykiske helse. Planen har gjennomgående et helhetsperspektiv og foreskriver at ulike
instanser skal arbeide sammen og koordinere
sine tjenester overfor barn/unge og deres
familier. Blant annet vektlegges et utstrakt
samarbeid mellom barnehage, skole, helse- og
sosialtjenesten, med mer.
«Alle som arbeider på arenaer der barn og unge
befinner seg, har et ansvar for å bidra til utvikling
av god psykisk helse.»
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
Opptrappingsplanen for psykisk helse
1999–2006 (St.prp. nr. 63 (1997–1998) presenterte en rekke tiltak og virkemidler for forbedring
av den psykiske helsetilstanden i Norge.
Hovedbudskapet i Opptrappingsplanen er at det
skal satses på forebygging og tidlig hjelp.
«I det forebyggende arbeidet er det viktig at bl.a.
skolene ved sitt personale og støttende helsetjenester evner å se utviklingstrekk hos elevene
som kan føre til psykisk lidelse, og så ta initiativ
til at det blir satt i gang tiltak som kan forebygge
en slik utvikling. Særlig viktig er det å ha høy
beredskap for dette i ungdomsskolene og de
videregående skolene. Erfaringer viser at dersom
man setter inn tiltak på et tidlig tidspunkt, er
muligheten stor for å hindre utbrudd av alvorlig
psykisk lidelse.»
Veilederen Psykisk helsearbeid for barn og
unge i kommunene (Sosial- og helsedirektoratet
2007) viser til at skolene:
• Skal igangsette forebyggende og helsefremmende tiltak
• Må «se» barn og unge som viser
en bekymringsfull atferd, og melde bekymringen videre til rette
vedkommende
• Må tilrettelegge undervisningstilbud for barn
med særskilte behov
• Skal delta i tverrfaglig samarbeid med
aktuelle instanser
• Må samarbeide med foreldre og elever om
utforming av skolemiljøet
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
UTDYPENDE LESING
Materiell for helhetlig arbeid med
læringsmiljø
Materiellet er del av Utdanningsdirektoratets femårige satsing på elevenes læringsmiljø. Satsingen inneholder nettbasert veiledning og materiell, som skoler, kommuner
og fylkeskommuner kan bruke i sitt arbeid
med å sikre elevenes rett til et godt fysisk
og psykososialt læringsmiljø.
www.udir.no/tema/laringsmiljo
AVSLUTT
9
DEL 2 Mål og bakgrunn
HJEM
I Oslo kommunes (2004) Handlingsplan for
psykisk helsearbeid heter det blant annet:
«Skolen som arena for det psykiske helsearbeidet,
og spesielt det forebyggende arbeidet, er ikke
godt nok utviklet. Skolen er det stedet utenom
hjemmet hvor barn og ungdom oppholder
seg mest (…). Det er ønskelig med et bredere
tverretatlig samarbeid mellom bydel, skole,
PPT og Barne- og ungdomspsykiatrien (…)»
«Det forutsettes at det etableres et tett
samarbeid mellom ulike instanser både på
kommunalt og statlig nivå.»
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
10
DEL 2 Mål og bakgrunn
HJEM
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
— Osloskolene får med dette et system som skal sikre at det fokuseres på psykisk helse i alle skoler, noe som er en helt ny kvalitet og som kan innebære bedre
omsorg og bedre opplæring.
— Modellen som er utgangspunktet for arbeidet og som gir teoretisk ramme for tiltakene, tar utgangspunkt i forebyggende arbeid. Tidlig intervenering gjennom et
godt blikk for hvilke elever som står i fare for å få problemer er grunnleggende i arbeidet i disse skolene.
(NIBR 2009)
Følgende tiltak berører Osloskolene:
• Bydelene, Barne- og familieetaten og Utdanningsetaten (skole og PPT) skal etablere
samarbeidsrutiner/-strukturer seg i mellom
som gjør at utsatte barn og unge fanges opp
så tidlig som mulig – tidlig intervensjon
• Skolene skal ha en plan for utvikling av
kompetanse blant ansatte som skolemekling,
arbeid mot mobbing samt psykisk helsearbeid
i skolen
• PPT og helsetjenesten i bydelene skal aktivt
bistå de øvrige tjenestene og skolene i
kompetanseutvikling når det gjelder psykisk
helsearbeid hos ansatte som arbeider med
barn og unge
• Alle skolene skal videreføre sitt arbeid med
foreldreveiledning, antimobbingsarbeid og
konfliktløsning. I dette arbeidet skal PPT og
bydelsbarnevernet ha medansvar for at et slikt
tilbud finnes
I Manifest mot mobbing 2009–2010 (Kunnskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Utdanningsdirektoratet m.fl. 2009) er
det tiltak for å forebygge mobbing. Eksempelvis
oppfordres skolen til å spre informasjon til
ansatte og foresatte om barn og unges psykiske
helse og implementere programmene fra «Psykisk helse i skolen».
Prosjektet Psykisk helse i OSLOskolene 2006–
2010 er et tverretatlig prosjekt i regi av Utdanningsetaten og Helse- og velferdsetaten i Oslo
kommune. Hovedmålet er å bidra til at elever
med psykiske vansker og lidelser får et bedre
læringsmiljø og bedre tilpasset opplæring.
Prosjektet har anlagt et systemperspektiv der
forebyggende og helsefremmende arbeid står
sentralt. Modellen for psykisk helsearbeid i
OSLOskolene illustrerer systemperspektivet og er
til hjelp for skolene i å tenke helhetlig om
arbeidet med psykisk helse. Prosjektet legger
også vekt på tverrfaglig samarbeid. Løsningene
på mange av utfordringene knyttet til arbeidet
med psykisk helse i skolen ligger i at skolen og
hjelpetjenestene sammen definerer hva utfordringene består i og hva som er de beste tiltakene.
Tidlig intervensjon er avgjørende og lærere og
medelever er i mange tilfelle de første (utenom
hjemmet) som oppdager elever med psykiske
vansker. Prosjektet har vektlagt å øke kunnskap
om psykisk helse hos skolens elever og personale, samt øke lærernes kunnskap om hjelpetjenestene.
I prosjektperioden har det vært gjennomført et
pilotprosjekt og et utviklingsprosjekt i 24 skoler
med ungdoms- og videregående trinn i bydelene
Søndre Nordstrand, Nordstrand, Østensjø og
Gamle Oslo. Skolene har hatt egne tverrfaglige
arbeidsgrupper bestående av representanter fra
skolens ledelse, sos.ped.rådgiver/sosiallærer/
rådgiver, PPT, BUP, skolehelsetjeneste og
barneverntjeneste.
Arbeidet i prosjektperioden har dannet grunnlag
for denne ressurspermen.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
AVSLUTT
11
DEL 3 Psykisk helse
HJEM
3
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
PSYKISK HELSE
Mellom 10 og 20 prosent av barn og unge har psykiske vansker og lidelser i så stor grad at det går ut over deres forhold til familie, venner og skole.
Det er viktig å ha et våkent blikk for elevatferd som kan være symptomer på psykiske vansker og lidelser, og de elever som har en ekstra sårbarhet
fordi de er eksponert for risikofaktorer. Skolen er en sentral arena for systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid. En forutsetning for å
tilrettelegge undervisningen for elever med psykiske vansker og lidelser er kunnskap og kompetanse om psykisk helse i skolen.
Psykisk helse blant barn og
unge
Undersøkelser fra Nasjonalt folkehelseinstitutt
(2009) viser at mellom fem og åtte prosent av
alle barn og unge antas å ha psykiske sykdommer med såpass mange og alvorlige plager at de
trenger behandling. Hos de fleste er symptomene
forbigående, men mellom 25 og 40 prosent av
barn med diagnostiserbar psykisk lidelse har
symptomer som varer i mange år.
Mellom 10 og 20 prosent av barn og unge har så
store psykiske plager, for eksempel symptomer
på angst, depresjon og konsentrasjonsvansker, at
dette går ut over deres forhold til venner, foreldre
og skole.Tilsvarende tall for sosialt belastede
bydeler i Oslo er 24 til 27 prosent (Nasjonalt folkehelseinstitutt 2007a). For definisjoner av psykiske
vansker og lidelser se del 1 side 6.
KJØNNSFORSKJELLER
Før pubertet er to av tre barn med betydelige
psykiske plager og normbrytende atferd gutter,
der atferdsproblemer og ADHD dominerer. På
barneskolen og til dels ungdomsskolen kan det
derfor være urolige gutter som oppleves som den
største utfordringen for læreren, og som av den
grunn får mye oppmerksomhet. Det er like viktig å
være oppmerksom på at stille og innadvendte
jenter kan slite psykisk.
Kjønnsforskjeller er gjennomgående i hele
oppveksten. Ungdomstiden er en særlig sårbar
periode hvor flere jenter enn gutter rammes av
psykiske vansker og lidelser. Blant 15–16-åringene
har rundt 17 prosent psykiske vansker og lidelser;
25 prosent av jentene og 9 prosent av guttene.
Etter puberteten er to av tre ungdommer med
betydelige plager jenter. Angstlidelser, depresjon
og spiseforstyrrelser dominerer. Dette er vansker
som er mindre synlig for omgivelsene, noe som
medfører at de kan være vanskelige å oppdage
tidlig nok.
problemer enn sine etnisk norske jevnaldrende
gjennom barne-, ungdoms- og videregående skole.
Det er imidlertid betydelig variasjon mellom
ulike grupper. Gutter med minoritetsbakgrunn
synes å være mer sårbare enn jentene. Atferdsproblemer, rusproblemer og emosjonelle plager
er mer utbredt blant andregenerasjons innvandrerbarn enn blant førstegenerasjon (Nasjonalt
folkehelseinstitutt 2007b).
I skolesammenheng er det viktig å vite at barn i
innvandrerfamilier rapporterer at de opplever
mer diskriminering enn etnisk norske elever. De
uttrykker også i større grad enn etnisk norske
barn at de er redde for ikke å strekke til på skolen,
og at de føler press fra omgivelsene for å gjøre
det bra på skolen. Alle elever har til felles at de
som har mye belastninger knyttet til skolearbeidet, har mer psykiske plager enn de som har få
slike belastninger (Nasjonalt folkehelseinstitutt
2008).
ELEVER MED MINORITETSBAKGRUNN
To rapporter fra Folkehelseinstituttet (Nasjonalt
folkehelseinstitutt 2008) viser at elever med
etnisk minoritetsbakgrunn har mer emosjonelle
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
— God psykisk helse er et
viktig mål i seg selv som
påvirker og påvirkes av
hvordan elever fungerer og
presterer i skolen. Psykiske
helseproblemer gir økt risiko
for dårlige skoleprestasjoner
samtidig som det å mislykkes i skolen kan påvirke
elevers psykiske helse i
negativ retning.
TERJE OGDEN
VERKTØYKASSEN
Faktaark
Tegn og symptomer – psykiske
vansker og lidelser [Del 8: 8.3.2]
God praksis
Skolens handlingskjede ved fravær
– et eksempel [Del 8: 8.2.1]
AVSLUTT
12
DEL 3 Psykisk helse
HJEM
For noen barn og unge med minoritetsbakgrunn
er spesielle utfordringer for eksempel identitetsproblemer, strenge grenser, kjønnslemlestelse
eller tvangsekteskapsproblematikk som kan gi
ekstra risiko for å utvikle psykiske vansker.
Barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn
skal i utgangspunktet møtes på samme måte og
med samme tjeneste som andre. Kulturens rolle
er viktig i barns utviklingsforløp, men det er lite
kunnskap om hvilken betydning kulturelle verdier
og samhandlingsformer har for barns psykiske
plager. Kultur kan sammenlignes med et filter
man ser verden gjennom, som påvirker både
tanker, følelser og atferd. Det er viktig for skole –
hjem samarbeidet at lærer er sensitiv overfor
kulturen, og er bevisst at eleven og familien kan
ha andre syn på, og forventninger til, familie,
vennskap, foreldrerolle, forventet atferd og
psykisk helse enn etnisk norske. En overfokusering på kultur kan imidlertid gjøre at barns
grunnleggende behov og rettigheter kommer i
bakgrunnen, og at man ikke foretar nødvendig
kartlegging av den enkelte elevs situasjon.
RISIKOFAKTORER
Mange barn og unge er i risikosonen for å utvikle psykiske vansker. Jo flere risikofaktorer
barnet er utsatt for, dess større er sannsynligheten for utvikling av psykiske vansker. Faktorer
som øker risiko kan finnes i barnet, i barnets
nære relasjoner eller i barnets øvrige nettverk
og samfunn (Sosial- og helsedirektoratet 2007).
Enkelte psykiske vansker og lidelser øker faren for
utvikling av andre.
På individnivå kan det blant annet være medfødte
genetiske årsaker som sårbarhet, sykdommer
og funksjonshemminger, temperament, dårlig
impulskontroll, manglende tro på egne muligheter
for kontroll eller ulike lærevansker som kan føre til,
eller forsterke, psykiske vansker. En undersøkelse
viser at ca 80 prosent av elevene som er henvist
til PP-tjenesten med lærevansker i tillegg har
psykiske vansker (SINTEF 2008a).
Forhold man kan være oppmerksom på
i barnets nære relasjoner kan blant annet være
høyt konfliktnivå i familien, uklare og inkonsistente regler, vold eller trusler om vold, skilsmisse,
fattigdomsproblematikk og lignende. Det er
likevel viktig å vite at de fleste barn med psykiske
vansker og lidelser kommer fra familier som ikke
kjennetegnes av spesielle risikofaktorer.
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
MOBBING
Forskning viser at mobbing er en av de store
risikofaktorene for å utvikle psykiske vansker og
lidelser. Om lag 10 prosent av barn og unge i
norske skoler blir utsatt for mobbing to til tre
ganger i måneden eller oftere (Vatn, Bjertness
og Lien 2007). Skoler og helsepersonell bør
derfor være oppmerksom på at elevens
symptomer kan relateres til mobbing. Skolen er
forpliktet til å forebygge mobbing og iverksette
tiltak når noen blir utsatt for mobbing. Manifest
mot mobbing 2009–2010 lister opp 13 tiltak som
skolene bør iverksette for å forebygge mobbing.
Et par av tiltakene fokuserer på skolens arbeid
med kunnskaps- og kompetanseheving
i forhold til psykisk helse.
Forhold ved øvrige nettverk og samfunn som
kan gi økt risiko for utvikling av psykiske
vansker og lidelser kan blant annet være utrygt
nærmiljø med svake sosiale nettverk, forhold i
skolemiljøet, mobbing, etnisk diskriminering,
diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og sosial ulikhet.
Forekomsten av psykiske plager minsker dersom
de sosiale ferdighetene øker. Dette betyr at det
er mulig å oppnå betydelige helsegevinster
gjennom å styrke barns mestringsevne og
sosiale kompetanse, selv i familier med høyt
belastningsnivå. Skolen og læreren er viktige i
arbeidet med å legge til rette for mestringsopplevelser og utvikling av sosial kompetanse.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
VERKTØYKASSEN
God praksis
• Skolens handlingskjede ved
bekymring for en elev – et eksempel
[Del 8: 8.2.2]
• Skolens handlingskjede ved
overgang fra grunnskole til videregående skole – et eksempel
[Del 8: 8.3.1]
UTDYPENDE LESING
• For utdypende lesing om tiltak
for et sosialt mangfold, se OXLO
i Ressurspermen Trygg OSLOskole
• Mer informasjon om mobbing finnes i
Ressurspermen Trygg OSLOskole
VERKTØYKASSEN
God praksis
Skolens handlingskjede ved
mobbing – et eksempel [Del 8: 8.1.1]
AVSLUTT
13
DEL 3 Psykisk helse
HJEM
— Vi har alle et ansvar for å forebygge og bekjempe mobbing,
som medmennesker og samfunnsdeltakere. Med dette manifestet inviterer vi til
fornyet og felles innsats. Vi forplikter oss til å gjøre det som står i vår makt for at
alle barn skal ha det bra i barnehagen, på skolen og i fritiden. Barn skal få ha en
barndom uten mobbing. Vi vet at innsats nytter.
JENS STOLTENBERG I MANIFEST MOT MOBBING 2009–2010
FRAVÆR FRA SKOLEN OG SKOLEVEGRING
Skolen er en naturlig del av barn og unges liv og
en sentral arena for sosial utvikling og læring.
Fravær fra skolen kan ha mange ulike årsaker, og
fraværet kan ha mange negative virkninger på
barnet og den unges utvikling. Fravær fra skolen
er derfor mye mer enn bare tap av skoletid, fordi
skoleerfaringer bidrar til barns rolleutvikling og
identitet (Myhrvold-Hanssen 2007). Tap av disse
erfaringene vil være en risikofaktor
for barn og unges psykiske helse.
I Utdanningsetatens veileder om skolevegring
(Oslo kommune 2009) omtales blant annet
følgene av fravær slik:
«En viktig opprettholdende faktor ved skolevegring er, i seg selv, å være borte fra skolen. Det å
være borte fra skolen over tid gjør at eleven blir
sosialt isolert og mister tilhørighet til jevnaldrende. Eleven blir gjerne hengende etter med
skolearbeidet og får heller ikke avkreftet
negative tanker om det å være på skolen. Over
tid vil eleven oppleve økt angst og depresjonsfølelse. Disse konsekvensene av fravær gjør at det
blir stadig vanskeligere å komme tilbake på
skolen. Eleven har ofte et ønske om å være som
alle andre, men opplever å mislykkes, noe som
påvirker selvbildet negativt. Mangel på
mestring kan også gjøre det vanskeligere å
komme tilbake til skolen og virke som en
opprettholdende faktor».
BRUK AV RUSMIDLER
Det er godt dokumentert at det er en sammenheng mellom bruk av rusmidler og psykiske
lidelser. Undersøkelser viser at omtrent halvparten av ungdommene som legges inn på psykiatriske avdelinger for førstegangspsykoser,
har hatt rusproblemer. Bruk av rusmidler kan
gi store psykiske plager. I tillegg kan misbruket
være tegn på at den unge sliter med psykiske
problemer som angst, depresjon, sosial tilpasning eller alvorlig psykisk sykdom (Berg 2005).
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
BARN AV PSYKISK SYKE
Psykisk sykdom hos en person i familien påvirker
samlivet i familien og har innvirkning på
familiemedlemmenes psykiske helse.
Forskning peker på at barn som vokser opp med
psykisk syke foreldre, har flere ganger høyere
risiko enn andre barn for selv å utvikle psykiske
lidelser, enten i løpet av barndommen eller i
voksen alder (Mevik og Trymbo 2002). Man må
ha et våkent blikk overfor barn som vokser opp
under slike forhold.
Barn som har psykisk syke foreldre er i utgangspunktet friske, og målet er at de skal forbli friske.
Det følgende kjennetegner barn av psykisk syke
som klarer seg godt. De har:
• Et atskilt men sympatipreget forhold til den
syke mor/far
• Støtte fra andre i sitt miljø
• Evne til å snakke for seg selv
• Intellektuell nysgjerrighet til sykdommen
• Motstandsevne mot å la seg oppsluke av
sykdommen og det som følger med den
• Evne til vennskap med jevnaldrende
(Sørlandet sykehus HF 2006)
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
VERKTØYKASSEN
God praksis
• Handlingsplan for fravær
[Del 8: 8.1.4]
• Skolens handlingskjede ved
fravær – et eksempel [Del 8: 8.2.1]
UTDYPENDE LESING
Mer informasjon om fravær og
skolevegring finnes i Veileder
«Skolevegring, en praktisk og faglig
veileder», Utdanningsetaten 2009
VERKTØYKASSEN
Faktaark
Tegn og symtomer – rus [Del 8: 8.3.9]
UTDYPENDE LESING
Mer informasjon om unge og rus
finnes i Ressurspermen Trygg
OSLOskole
UTDYPENDE LESING
Mer informasjon om barn av psykisk syke
finnes på www.andungen.sshf.no
Endring i helsepersonelloven fra 01.01.10:
Ny § 10a. Helsepersonells plikt til å bidra til
å ivareta mindreårige barn som pårørende.
Endring i spesialisthelsetjenesteloven fra
01.01.10:
Ny § 3-7a. Om barneansvarlig personell i
helseinstitusjoner
i spesialisthelsetjenesten
AVSLUTT
14
DEL 3 Psykisk helse
HJEM
— Det er svært viktig at skolen og
foresatte tar initiativ til tiltak for å
hjelpe elevene. Uten god faglig
allianse med alle hjelpere, vil
mange godt gjennomtenkte og
velmente tiltak være nytteløse.
Alliansebygging er spesielt viktig
i samarbeid med barn og unge, da
barn og unge
meget sjelden selv oppsøker
behandling for sine lidelser.
som tyder på en gryende problemutvikling.
Samtidig er det grunn til å understreke at
mentale helseproblemer påvirker noen elever i
større grad enn andre. Noen fortsetter å arbeide
og får gode resultater til tross for betydelige
psykiske problemer. Andre igjen er særlig sårbare
for prestasjonspress, for konkurranseholdninger
og sosial sammenligning med andre elever. Noen
blir engstelige hvis de får for mye frihet mens
andre blir sinte hvis de ikke får være med på å
bestemme. Det betyr at man må ta hensyn til hva
som kjennetegner elever flest på ulike alderstrinn, samtidig som en tar individuelle hensyn til
elever som er sosialt og emosjonelt sårbare.
(BERGE OG REPÅL 2008)
undervisning kan for eksempel gi økt trygghet og
mestringsmuligheter, noe som reduserer risiko
for psykiske problemer. På samme måte kan
behandling og helsefremmende tiltak forebygge at
psykiske problemer undergraver elevers fungering
og resultater i skolen.
• Det er viktig at skolen har planer og rutiner
for å oppdage og følge opp elever internt på
skolen
• Skolen må ha rutiner for å henvise elever med
alvorlige vansker til tjenester som kan tilby
hjelp og støtte
• Læreren må ha god kunnskap om psykisk helse
og skolens planer og rutiner
Psykisk helse i skolen
PSYKISKE LIDELSER BLANT BARN OG UNGE
Selv om de fleste barn og unge trives og klarer seg
bra i skole, familie og fritid, er det noen som sliter
med psykiske vansker og lidelser. Mens den
fysiske helsen blant barn stadig blir bedre,
kommer det ofte bekymringsmeldinger om deres
psykiske helse. Psykiske helseproblemer
reduserer barn og unges livskvalitet (Layard og
Dunn 2009). Emosjonelle problemer i form av
angst, depresjon og psykosomatiske plager,
atferdsvansker og ADHD, spiseforstyrrelser og
psykoser hører med i dette problemspekteret. I
de senere årene har skoleprestasjoner og
karakterer i skolen fått stor oppmerksomhet.
Tema som psykisk helse har imidlertid i liten grad
blitt satt i sammenheng med skoleprestasjoner.
Skolen er en utkikkspost i forhold til elevenes
sosiale og emosjonelle utvikling. Det er viktig at
skolens personale er kjent med hvilke signaler
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
SKOLEN SOM ARENA FOR MESTRING
Skolen er den viktigste arenaen for barn og
unge utenom hjem eller familie. Som oppvekstarena tilbyr skolen læring, omsorg, glede, fellesskap
og muligheter for unike mestringsopplevelser. Det
er klar sammenheng mellom trivsel, sosial læring
og god psykisk og fysisk helse. Når skolen skaper
gode betingelser for et inkluderende læringsmiljø
der den enkelte opplever aksept, åpenhet og
positive relasjoner, kan den fungere som en
beskyttende og støttende faktor i elevens liv.
En av de viktigste betingelsene handler om å sikre
at alle elever lykkes i skolen – at de får mestringsopplevelser og tro på seg selv. Like viktig er det at
skolens miljø bidrar til at alle elever føler seg
trygge i hverdagen, at de blir sosialt aksepterte,
kjenner tilhørighet og får venner blant sine
medelever. Forholdet mellom skoleprestasjoner og
psykisk helse påvirkes også av individuelle og
miljømessige forhold. Miljøtiltak og tilpasset
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
VERKTØYKASSEN
Faktaark
• Tegn og symptomer – psykiske
vansker og lidelser [Del 8: 8.3.2]
• Tegn og symptomer
– depresjon [Del 8: 8.3.3]
• Tegn og symptomer
– angst [Del 8: 8.3.4]
• Tegn og symptomer
– ADHD [Del 8: 8.3.5]
• Tegn og symptomer
– psykose [Del 8: 8.3.6]
VERKTØYKASSEN
Faktaark
• Tegn og symptomer
– selvskading [Del 8: 8.3.7]
• Tegn og symptomer
– spiseforstyrrelser [Del 8: 8.3.8]
• Tegn og symptomer
– rus [Del 8: 8.3.9]
Ressursside
Morild.org
Program
Hva er det med Monica?
[Del 8: 8.1.14]
AVSLUTT
15
DEL 3 Psykisk helse
HJEM
Et godt læringsmiljø og gode relasjoner kan
også gi økt faglig utbytte. I Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø (Utdanningsdirektoratet 2009) sies det at et godt læringsmiljø ikke
bare fremmer helse, trivsel og en positiv sosial
utvikling. Gode læringsmiljøer fremmer også
den faglige læringen. Læringsmiljøer der det
er et godt fysisk miljø og elevene ikke opplever mobbing, utestenging, rasisme, vold eller
diskriminering vil bidra til en god sosial og faglig
utvikling for elevene. Det er altså ingen motsetning mellom et godt og inkluderende læringsmiljø og elevenes faglige læring. Det er i større
grad slik at en god faglig og sosial utvikling
for alle elever er avhengig av et inkluderende
læringsmiljø i skolen.
SKOLENS OPPGAVER I DET HELSEFREMMENDE
OG FOREBYGGENDE ARBEIDET
Skolen skal fremme god helse og bidra til en
positiv personlig og sosial utvikling hos elevene,
og gjennom dette forebygge forhold som for
eksempel mobbing, rusproblematikk, psykiske
vansker/lidelser og kriminalitet.
Helsefremmende arbeid er tiltak som tar sikte
på å bedre livskvalitet, trivsel og muligheter til
å mestre de utfordringer og belastninger livet
byr på.
Sykdomsforebyggende arbeid er tiltak som tar
sikte på å hindre utvikling av sykdommer, redusere risiko for skade og redusere dødelighet.
Bruk av programmer mot rus, mobbing, utvikling
av læringsmiljø og utvikling av sosial kompetanse er eksempler på måter skolen systematisk
kan arbeide helsefremmende og forebyggende.
Skolen kan både hemme og fremme elevenes
psykiske helse. I en kunnskapsoversikt om ungdoms mentale helse fant Harden, Rees, Sheperd,
Brunton, Oliver og Oakley (2001) at mange unge
oppfattet skolen som en barriere mot god psykisk
helse. Forholdet til lærerne ble av mange beskrevet i negative vendinger og lærerne ble kritisert
for manglende respekt og støtte og for å undergrave de unges selvfølelse. Prestasjonspresset
i skolen førte til stress og angst hos mange og
for noen var arbeidsmengden overveldende,
eksamen forbundet med stress og hjemmearbeidet la beslag på mye av fritiden.
Elever som ikke møter fram eller som ikke liker
å gå på skolen, gir ofte uttrykk for at de misliker
sine lærere (Cornelius-White 2007). Det betyr
også at lærere er en av de viktigste innsatsfaktorene for å ivareta og fremme elevenes psykiske
helse. Ved siden av lærertetthet har læreres
kompetanse i klasseledelse og elevbehandling
vist seg å kunne fremme elevenes sosiale og
emosjonelle fungering i skolen.
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
matferden blant elevene når de vurderte fire
kategorier av problematferd: undervisnings- og
læringshemmende atferd, utagerende atferd,
norm- og regelbrytende atferd og sosial isolasjon (Berg 2005).
Annen forskning viser at lærere i for liten grad
når fram til ungdom med psykiske vansker.
Elever med psykiske vansker og lavt skoleoppmøte opplever å ikke få støtte fra lærerne
(Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2009).
Disse funnene kan tyde på at elever med
psykiske vansker og lavt skoleoppmøte, samt
elever som er tilbaketrukne og sosialt isolerte, får
mindre oppmerksomhet og støtte fra lærer enn
andre elever.
En undersøkelse om problematferd og mistilpassing i skolen viste at lærere vurderte sosial
isolasjon som den nest minst alvorlige proble-
— Vennskap, mestring og anerkjennelse er antakelig det nærmeste
vi kommer en universalmedisin mot psykiske problemer. Lærere
som gir elever gode skolefaglige og sosiale mestringsmuligheter
kan med andre ord ha en forebyggende eller beskyttende rolle.
TERJE OGDEN
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
VERKTØYKASSEN
God praksis
• Den vanskelige samtalen
[Del 8: 8.2.3]
• Oppdage og følge opp elever
i lærerteamet [Del 8: 8.2.6]
• Drifting av ressursteam
[Del 8: 8.2.10]
VERKTØYKASSEN
Mal
• Å ta opp uro [Del 8: 8.2.4]
• Råd og veiledning [Del 8: 8.2.9]
• Oppmelding av elevsak til
ressursteam [Del 8: 8.2.11]
• Tilbakemelding på oppmeldt elevsak til ressursteam [Del 8: 8.2.12]
VERKTØYKASSEN
Program
• Alle har en psykisk helse
[Del 8: 8.1.15]
• STEP – Ungdom møter ungdom
[Del 8: 8.1.16]
• Veiledning og informasjon
om psykisk helse hos ungdom (VIP)
[Del 8: 8.1.17]
• Venn1.no [Del 8: 8.1.18]
AVSLUTT
16
DEL 3 Psykisk helse
HJEM
Lærer er ofte den voksne personen
som eleven selv, foresatte og
medelever først tar kontakt med
når de blir bekymret. Det kan også
være slik at læreren er den som
først legger merke til forandringer
i elevens atferd og dermed har en
nøkkelrolle i forhold til å oppdage
vansker tidlig.
LÆREREN SOM UTVIKLENDE OG
STØTTENDE FAKTOR
For alle elever byr livet på utfordringer, de opplever
sorg og tap, noen har opplevd krig og fattigdom,
noen opplever konfliktfylte relasjoner hjemme
og ungdomstiden er i seg selv en kritisk fase. For
mange unge er det tilstrekkelig at skolen er der
som en normaliserende faktor. For andre unge er
det avgjørende at lærere og andre som arbeider
på skolen ser at de trenger ekstra støtte. For
noen elever er læreren den mest betydningsfulle
voksenpersonen de har i livet. Det å bygge gode
allianser med elevene kan ta tid. Dersom læreren
er bekymret for en elev kan det ofte være nødvendig med gjentatte henvendelser før eleven ønsker
å dele sin historie.
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
TEGN OG SYMPTOMER PÅ PSYKISKE VANSKER
OG LIDELSER
Tidlige tegn på psykiske vansker og lidelser kan
være vage og uspesifikke. Det kan være at ungdommen har vansker med å konsentrere seg eller at fravær fra skolen øker. Det er viktig å være
klar over at atferd som kommer til uttrykk kan
være knyttet til ulike vansker. Tilbaketrekking og
neglisjering av seg selv kan for eksempel være
symptom både på depresjon, psykose og et
rusproblem. Utagering/aggresjon kan, spesielt
blant gutter, være uttrykk for depresjon.
Sammenhengen mellom mulige årsaker, tidlige
tegn og utvikling av angst og depresjon kan
illustreres slik:
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
UTDYPENDE LESING
Mer informasjon om ulike psykiske vansker
og lidelser finnes i heftet «Psykiske lidelser
blant barn og unge i Norge» (Mathiesen et
al. 2009. Nasjonalt folkehelseinstitutt)
VERKTØYKASSEN
Faktaark
• Tegn og symptomer – psykiske vansker
og lidelser [Del 8: 8.3.2]
• Tegn og symptomer
– depresjon [Del 8: 8.3.3]
• Tegn og symptomer
– angst [Del 8: 8.3.4]
• Tegn og symptomer
– ADHD [Del 8: 8.3.5]
• Tegn og symptomer
– psykose [Del 8: 8.3.6]
VERKTØYKASSEN
Faktaark
• Tegn og symptomer
– selvskading [Del 8: 8.3.7]
• Tegn og symptomer
– spiseforstyrrelser [Del 8: 8.3.8]
• Tegn og symptomer
– rus [Del 8: 8.3.9]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
AVSLUTT
17
DEL 3 Psykisk helse
HJEM
MULIGE ÅRSAKER TIL PSYKISKE
VANSKER OG LIDELSER
TEGN OG SYMPTOMER PÅ
PSYKISKE VANSKER OG LIDELSER
SYMPTOMER PÅ DEPRESJON
HOS UNGDOM
• Høyt forventningspress fra foreldre
• Konsentrasjonsvansker
• Irritabilitet
• Endring i faglige prestasjoner
• Kjedsomhet
• Psykosomatiske plager
• Diverse misbruk (narkotika, alkohol)
• Utagering, uro
• Skolevansker
• Ensomhet, tilbaketrekking
• Hyperaktivitet
• Fravær
• Søvnvansker (for mye/for lite)
og lærere
• Dårlig kommunikasjon med foreldre
• Negativ opplevelse av skolemiljøet
• Lav sosial kompetanse
• Utsatt for mobbing
• Utestengt fra sosialt miljø
• Negativt selvbilde
• Genetisk sårbarhet
• Tristhet, nedstemthet
• Manglende motivasjon
SYMPTOMER PÅ ANGST
HOS UNGDOM
• Likegyldighet
• Humørsvingninger
• Tilbaketrukket, sky, går mye alene
• Vegring i forhold til aktivitetsdager,
gruppearbeid, framføringer,
høytlesing, kroppsøvingsfaget,
prøver, evalueringssituasjoner etc.
• Unngåelsesatferd; forsøker å
unngå spesielle situasjoner eller
aktiviteter
• Dårlig selvtillit og selvbilde, vil
nødig vise seg fram, er redd for å
dumme seg ut
• Skolevegring; borte fra skolen
uten gyldig grunn uten at dette kan
karakteriseres som skulk
• Ukonsentrert, trist, unormalt trøtt,
hodepine etc.
TEGN OG
SYMPTOMER
• Unormalt mange bekymringer; for
skoleprestasjoner, for egen helse,
for ulykker og katastrofer
FIGUR 1:
MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ÅRSAKER, TIDLIGE TEGN OG ANGST OG DEPRESJON
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
18
DEL 3 Psykisk helse
HJEM
PRINSIPPER FOR TILRETTELEGGING AV
UNDERVISNING FOR ELEVER MED PSYKISKE
VANSKER OG LIDELSER
Skolens primære ansvar for elever med psykiske
vansker og lidelser er å legge tilrette for læring.
Skolens evne til å tilrettelegge for eleven spiller
en vesentlig rolle i elevens hverdag i sykdomsperioder. Jo tidligere eleven får hjelp med tilrettelegging og eventuell annen bistand, desto
bedre er prognosene for eleven.
Tilrettelegging av undervisning for elever med
psykiske vansker og lidelser må ta utgangspunkt i den eleven det gjelder, men det kan
likevel settes opp noen generelle prinsipper
(Berg 2005):
• Lærer bør holde fast på sin rolle som pedagog
og som tilrettelegger av læringssituasjoner
• Lærer bør søke veiledning hos andre fagpersoner som støtte for sitt arbeid
• Lærer bør være spesielt oppmerksom på hva
i skolesituasjonen som kan forsterke elevens
problemer, og hva som kan gjøre det lettere for
eleven å være på skolen
• Det skal tas rimelig hensyn til elevens
problem uten at det tar kontroll og styrer
klassens liv
• Lærer bør vise en empatisk holdning til elevens problem, men ikke la seg oppsluke
• Lærer skal samarbeide med hjemmet, men i
hovedsak bør samarbeidet handle om det
som gjelder undervisningen og andre saker
som har med skolens virksomhet å gjøre
SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE
Foreldre har primæransvaret for oppfostringen av
barna, men oppfostringen bør i henhold til
opplæringsloven utøves i samarbeid mellom
hjem og skole. Foreldreutvalget for grunnskolen
ønsker at alle foreldre skal bli oppfattet som reelle
samarbeidspartnere for skolen, og fungere som
ressurs for sitt barn og skolen.
Hjem og skole har felles interesse i et samarbeid
om barn og ungdoms utdanning og oppdragelse.
At skolen betrakter foresatte som jevnbyrdige
partnere og en ressurs for sitt barn er en forutsetning for samarbeidet.
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
Gode råd i foreldresamarbeidet
• Et likeverdig samarbeid – se foreldre som
medspillere og ikke motpart
• Foreldrene må møtes med en åpen og imøtekommende holdning
• Foreldreinvolvering er positivt for barn og
unges faglige og sosiale utvikling
• Foreldrene er en positiv ressurs for skolen
• Skolen må anerkjenne at foreldre er eksperter
på egne barn og unge – foreldre må anerkjenne skolens ansvar for den sosiale og faglige
læringsprosessen
• Skolen må vektlegge det positive i sine tilbakemeldinger til hjemmet
Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, s. 48, U-dir 2009.
For elever med psykiske vansker og lidelser kan
det være nødvendig med et tett samarbeid hjem
– skole over tid. Det kan by på utfordringer som
setter samarbeidsrelasjonen på prøve. Fra forskningen vet vi at jo tidligere en psykisk vanske
oppdages, jo bedre er prognosen for bedring.
Skolen bør derfor ha felles retningslinjer for
hvor tidlig og på hvilke måter lærere skal ta sine
bekymringer og uro opp med foresatte og hvordan de sammen eventuelt skal gå videre med sin
bekymring internt på skolen.
FORELDRENES FORVENTNINGER TIL SINE BARN
Både nasjonal og internasjonal forskning viser at foreldrenes
forventninger til egne barn er en viktigere faktor for læring enn foreldrenes
sosiale bakgrunn. Det innebærer at foreldrene har tydelige og realistiske
forventninger, og at de gir støtte til sine barns læring og skolegang. Dette må
skolen formidle i skole-hjem-samarbeidet ved å vise til enkle grep som å
snakke positivt om skolen og lærerne hjemme, vise interesse for barnets
skoledag, sørge for at barna kommer tidsnok, og at de har med seg det de skal.
MATERIELL FOR HELHETLIG ARBEID MED LÆRINGSMILJØ, S. 47, U-DIR 2009.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
UTDYPENDE LESING
Foreldresamarbeid
• Materiell for helhetlig arbeid
med læringsmiljøet, Udir 2009.
• www.foreldrenettet.no
• Thomas Nordahl, Hjem og skole –
hvordan skape et bedre samarbeid.
Universitetsforlaget 2007.
• Ressurspermen Trygg OSLOskole
VERKTØYKASSEN
God praksis
• 10 etiske prinsipper for tidlig og åpent
samarbeid [Del 8: 8.1.3]
• Informasjon til elever og foresatte om
skolens arbeid med psykisk helse
[Del 8: 8.1.10]
• Den vanskelige samtalen [Del 8: 8.2.3]
Mal
Å ta opp uro [Del 8: 8.2.4]
AVSLUTT
19
DEL 3 Psykisk helse
HJEM
PRINSIPPER FOR TIDLIG INTERVENSJON
Tom Arnkil1 har utarbeidet 10 etiske prinsipper
for tidlig intervensjon. Grunnleggende etiske
prinsipper for samarbeid og tidlig intervensjon
er åpenhet, respekt og ansvar. Beslutninger
og tiltak utformes i dialog med de som er berørte.
Utgangspunktet er at dersom eksperter gir råd
som ikke passer inn i familiens hverdagsliv og/
eller at berørte parter i liten grad medvirker til å
finne løsninger, vil heller ikke tiltakene ha
ønsket effekt. For at skolen og lærerne skal øke
mulighetene for å lykkes med tidlig intervensjon,
kan personalets refleksjoner om prinsipper for
samarbeidet mellom skole og hjem være nyttige.
MAN TAR OPP UROEN/BEKYMRINGEN
Hver og en har ansvar for å ta opp sin uro på en
respektfull måte der den oppstår og når den
oppstår. Når man tar opp uroen og bekymringen
på en respektfull måte, er målet samarbeid.
Bebreidelser gagner ikke samarbeidet. Om man
konstaterer «du har problemer, ditt barn har et
problem» eller noe lignende, kan det oppstå
lojalitetskonflikter «med hvilken rett sier du det?»
eller så kan det bli en definisjonskonflikt «er du
kompetent til å si det?». Tenk om man slo fast at
man behøver hjelp for at egen uro og bekymring
skal bli mindre: «Jeg uroer meg for hvor bra jeg kan
legge til rette for å løse denne oppgaven; hva kan
vi gjøre sammen?». Situasjoner der man skal legge
fram sin uro kan være vanskelige, spesielt om man
forutsetter at den andre vil bli sint, såret eller
lignende. Da unnviker man dem helst. Om man
lykkes med å legge fram sin uro på en respektfull
måte kan begge/alle parter kjenne det som en
befrielse. Samarbeidet kan fortsette uten
hindringer.
1
DET ER NØDVENDIG Å HANDLE
I ÅPENHET OG I SAMARBEID
Familie- og elevforhold behandles med
familie/elevs samtykke og tilstedeværelse.
Møtet må være preget av respekt og
oppmuntre til dialog. Når man ber om
profesjonelle råd uten at elev er tilstede,
brukes ikke navn eller andre kjennetegn.
I vår tjeneste-, utdannings- og omsorgskultur er det ikke uvanlig at en families
anliggende behandles eksperter imellom.
I ulike fora kan familien bli diskutert uten
at de er representert og ekspertene kan
også bli enige seg i mellom om hva
familien/elev bør gjøre. Ved ulike overganger kan informasjon om familien/
eleven gis uten at de selv er tilstede. For
eksempel ved overgang fra barnehage til
skole og ved bytte av skoleslag – dette er
anledninger der også familien/elev kunne
vært til stede og deltatt i dialog.
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
Prinsipper for tidlig
intervensjon:
• Man tar opp uroen/
bekymringen
• Det er nødvendig å handle
i åpenhet og i samarbeid
• Man oppmuntrer til
brukermedvirkning
Professor ved Institute for Health and Welfare in Helsinki, Finland. Faglig ansvarlig for treneropplæring i «Å ta opp uro» i bydel Søndre Nordstrand 2009–2010.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
UTDYPENDE LESING
Samarbeidsmetoder som bygger på
Arnkils 10 etiske prinsipper
• Jaakko Seikkula og Tom Arnkil, Nettverksdialoger. Universitetsforlaget 2007
• Esa Eriksson og Tom Erik Arnkil,
Ta upp oron. Stakes Handböker 64
AVSLUTT
20
DEL 3 Psykisk helse
HJEM
MAN OPPMUNTRER TIL BRUKERMEDVIRKNING
En forutsetning for samarbeid er dialog. Det
er viktig å lytte og bli hørt. Man bør unngå ekspertsentrering der de maktesløse ikke blir hørt.
En plan som er laget i fellesskap bærer frukter.
«Brukermedvirkning» finnes på alles lepper.
På mange arbeidsplasser forsøker man bevisst
å gjøre virksomheten mer åpen gjennom å gå
fra en ekspertsentrering i retning av brukererfaringer. Hvordan ville elever/foresatte svare
dersom man spurte om deres erfaringer? De
profesjonelles opplevelse av brukerens medvirkning kan være annerledes enn brukernes egne
opplevelser. Det er derfor viktig at brukerne blir
spurt slik at man kan styre virksomheten med
bakgrunn i den kunnskapen man får gjennom
slike tilbakemeldinger.
Det er viktig å være oppmerksom på at de etiske
prinsippene ikke krever vesentlige endringer i
forhold til dagens praksis. Det handler om å gjøre
ting «passe annerledes». Det vil si ikke gjøre
mer av det samme dersom det ikke fungerer.
Man gjør heller ikke noe helt nytt som kan virke
skremmende og fremmedgjørende. Profesjonelle må bestrebe seg på å legge til rette for at de i
åpenhet og sammen med brukerne finner fram til
«passe annerledes» måter å skape endringer på,
endringer som kan fungere i dagliglivet
til brukerne.
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
HVIS NOE ALVORLIG SKULLE SKJE
Noen få ganger skjer det noe som er så alvorlig
at skolen og eleven(e) må ha rask bistand. Da er
det viktig å vite hvor man skal henvende seg.
• Hvilke rutiner har skolen for alvorlige hendelser?
• Hvor er helsesøster i dag?
• Hvor er det akutte psykiatriske tilbudet for
elevene ved vår skole?
• Hvor kan vi få tak i barnevernet?
• Hvor kan skolen henvende seg etter kontortid
ved akutte henvendelser?
Slik informasjon må være lett tilgjengelig for alle.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
VERKTØYKASSEN
Ressurssider
Interesseorganisasjoner,
kompetansesentre og hjelpetelefoner [Del 8: 8.6.7–8.6.9]
God praksis
Øyeblikkelig hjelp ved akutt psykisk
sykdom [Del 8: 8.3.10]
AVSLUTT
21
DEL 4 Modell for psykisk helsearbeid i Osloskolene
HJEM
4
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
Modell for psykisk helsearbeid i OSLOskolene er
en systemmodell. Den setter fokus på psykisk
helse, forebyggende
og helsefremmende psykisk helsearbeid og
samarbeid mellom skolen og hjelpetjenester.
Den beskriver tre ulike nivå
og gir eksempler på tiltak på de ulike nivåene.
Modellen er et nyttig hjelpemiddel i skolens
arbeid og i det tverrfaglige samarbeidet.
Den forebyggende tankegangen som modellen
er basert på innebærer at skolen jobber
systematisk med lærere
og elever. Gode rutiner for å se alle elever gjør
det mulig å oppdage tidlig og sette inn målrettede tiltak som bidrar til å forebygge. Med
utgangspunkt i modellen kan skolen kartlegge
dagens praksis innenfor psykisk helsearbeid,
samt avdekke utfordringer å ta tak i.
FULLSKJERM
PRINT
MODELL FOR PSYKISK
HELSEARBEID I OSLOSKOLENE
Modell for psykisk helsearbeid i OSLOskolene beskriver en helsefremmende og forebyggende tankegang. Modellen
er et godt utgangspunkt for å reflektere over aktuelle problemstillinger på skolen og er samtidig et verktøy for å
systematisere det psykiske helsearbeidet. Ressurspermen legger til grunn kjennskap til, og forståelse av, modellen.
Modellen som struktur for
psykisk helsearbeid
FRAM
At alle har en psykisk helse å ta vare på, i likhet
med at vi har en fysisk helse, er ikke reflektert i
dagens læreplaner eller lærerutdanning. Temaet
trenger derfor å settes tydelig på dagsordenen,
noe modellen kan hjelpe til med.
Skolen må samarbeide tett med de hjelpetjenester som har oppgaver inn mot skolen i det
psykiske helsearbeidet. Modellen illustrerer at
det er behov for ulik grad av spesialiserte tiltak
på de ulike nivåene. I det forebyggende arbeidet i læringsmiljøet er spesielt PPT og skolehelsetjenesten gode støttespillere. For elever
med psykiske vansker og lidelser er barneverntjenesten og BUP, sammen med PPT og skolehelsetjenesten, gode hjelpere for å finne riktige
tiltak og sikre tilpasset opplæring.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
GOD PRAKSIS
• Kartlegging av nåsituasjonen –
skolens arbeid med psykisk helse
[Del 8: 8.4.2]
• Elevmedvirkning
[Del 8: 8.1.5–8.1.8]
AVSLUTT
22
DEL 4 Modell for psykisk helsearbeid i Osloskolene
HJEM
Universelt, selektert
og indikert – de ulike
tiltaksnivåene i modellen
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
Arbeidet med psykisk helse i Osloskolene
bør sees i sammenheng med bydelenes
arbeid med utsatte barn og unge.
DET INDIKERTE NIVÅET omfatter de
5–8 prosent av elevene som har psykiske lidelser
(Nasjonalt folkehelseinstitutt 2007a). Arbeid på
dette nivået bør kjennetegnes av stor oppmerksomhet på mestring i skolehverdagen for eleven
og et godt samarbeid mellom skole, elev og
foresatte samt hjelpetjenestene og andre det er
naturlig å samarbeide med. Likevel er det grunn
til å minne om at også for barn og unge som får
behandling og støtte fra spesialisthelsetjenestene, er skolen en viktig del av hverdagen.
De universelle tiltakene kommer dermed også
elever med psykiske vansker tilgode.
OPPTRAPPING AV EKSPERTISE- OG SPESIALISERTE TILTAK
DET SELEKTERTE NIVÅET omfatter de 10–20
prosent av elevene som har psykiske vansker (Nasjonalt folkehelseinstitutt 2007a). Tilrettelegging for
disse elevene, eller grupper av elever, kan bidra til
raskere bedring og forebygge forverring av vansken.
Arbeid på dette nivået bør kjennetegnes av tidlig
samtale med eleven/foresatte, bruk av lærerteam
og at skolen har planer og rutiner for arbeidet.
FULLSKJERM
PRINT
UTDYPENDE LESING
I Ressurspermen Trygg OSLOskole kan du lese
mer om de utadrettede tjenestene Majorstuteamet, Brusetkollen skole og ressurssenter,
Lønnebakken skole og spesialpedagogiske
senter og Vestre Aker skole.
Modellen er delt inn i tre tiltaksnivå og er illustrert over.
DET UNIVERSELLE NIVÅET omfatter hele
skolesamfunnet. Det omfatter helsefremmende
tiltak som skoleprogram om psykisk helse, rutiner
for å se alle elever, klasseledelse, utvikling av
relasjonskompetanse hos lærere og et fokus på
tidlig innsats.
FRAM
TILTAKSNIVÅ
TILTAK
INDIKERT
NIVÅ
Tiltak indikert nivå
*OEJWJEVFMUUJMQBTTFEFUJMUBL
5FUUPQQGMHJOHGSBTBNBSCFJEFOEF
QBSUFS
/SUTBNBSCFJENFEFMFWPHGPSFTBUU
7FJMFEOJOHUJMMSFS
Elever med
psykiske lidelser
SELEKTERT
NIVÅ
Elever
i risiko
UNIVERSELT
NIVÅ
Hele
skolesamfunnet
LOKALSAMFUNNET
FIGUR 2:
MODELL FOR PSYKISK HELSEARBEID I OSLOSKOLENE
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Tiltak selektert nivå
&UBCMFSFPHPQQSFUUIPMEFUWFSSGBHMJH
NUFBSFOBQlTLPMFO
0QQEBHFPHUBBLTKPO
4UUUFTBNUBMFS
.FTUSJOHTHSVQQFS
7FJMFEOJOH
Tiltak universelt nivå
1TZLJTLIFMTFQMBO
,PNQFUBOTFIFWJOHTUJMUBL
)FMTFPHUSJWTFMTGSFNNFOEFUJMUBL
*OGPSNBTKPOUJMGPSFTBUUF
Bydelenes arbeid med utsatte barn og unge
AVSLUTT
23
DEL 5 Kompetanse
HJEM
5
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
Skolene i Oslo skal ha en plan for utvikling av
kompetanse blant ansatte om skolemekling, arbeid mot mobbing og psykisk helsearbeid i skolen
(Oslo kommune 2004).
Skolen kan spille en avgjørende rolle i å utfordre
og redefinere stereotypier om psykisk helse og
psykiske vansker og lidelser.
FULLSKJERM
PRINT
KOMPETANSE
Kunnskap og kompetanse om psykisk helse er nødvendig for at skolen skal kunne arbeide godt med læringsmiljøet
generelt og for elever med psykiske vansker og lidelser spesielt. Målrettet hjelp til elever med psykiske vansker og
lidelser betinger kunnskap om den aktuelle lidelsens innvirkning på læring, mestring og sosial fungering. Ved å øke
kompetansen hos elever kan skolen i tillegg spille en avgjørende rolle i å utfordre og redefinere stereotypier om
psykisk helse og psykiske vansker og lidelser.
Kompetanse i skolen
FRAM
SKOLEN OG LÆRERNES KOMPETANSE
Skolen og lærerne bør inneha grunnleggende
kompetanse om psykisk helse, herunder kunnskap om:
• Hva fremmer og hva hemmer god psykisk helse
• Risikofaktorer i barnet, i barnets nære relasjoner eller i barnets øvrige nettverk og samfunn
• De vanligste lidelser blant barn og unge, og
tidlige tegn og symptomer
• Hvilke konsekvenser psykiske vansker og
lidelser har for læring og tilrettelegging av
undervisning
• Relasjoner mellom lærer og elev
• Hjelpeapparatet og de ulike tjenestenes
oppgaver
• Samarbeidskompetanse
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
UTDYPENDE LESING
For utdypende lesing og veiledningsmateriell i arbeid med læringsmiljø:
«Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø», Utdanningsdirektoratet 2009
Mer om temaet elevenes sosiale
kompetanse i skolesammenheng:
«Sosial kompetanse og problematferd i
skolen», Ogden 2009
VERKTØYKASSEN
Faktaark
• Tegn og symptomer – psykiske vansker
og lidelser [Del 8: 8.3.2]
• Tegn og symptomer
– depresjon [Del 8: 8.3.3]
• Tegn og symptomer
– angst [Del 8: 8.3.4]
• Tegn og symptomer
– ADHD [Del 8: 8.3.5]
• Tegn og symptomer
– psykose [Del 8: 8.3.6]
• Tegn og symptomer
– selvskading [Del 8: 8.3.7]
• Tegn og symptomer
– spiseforstyrrelser [Del 8: 8.3.8]
• Tegn og symptomer
– rus [Del 8: 8.3.9]
AVSLUTT
24
DEL 5 Kompetanse
HJEM
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
Kunnskap om psykisk helsearbeid er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig faktor for å utvikle samarbeid i psykisk helsearbeid. Kunnskap om psykisk helsearbeid dreier
seg både om generell og spesialisert kunnskap om psykisk helse. Minst like viktig som kunnskap er den enkeltes evne og vilje til samarbeid, kunnskap og kompetanse
i hva et tverrfaglig samarbeid krever. «Relasjonskompetanse» er grunnleggende både når det gjelder samarbeid med brukeren og samarbeid mellom fagpersoner i og
utenfor kommunen.
SINTEF 2007
GODE FRAMGANGSMÅTER I
ARBEIDET MED RELASJONEN
LÆRER — ELEV
• Ha fokus på utviklingen av skolens kultur i
spørsmål om relasjonen lærer–elev
• Bruk den unike muligheten til å bygge gode
relasjoner når relasjonen etableres
• Vær oppmerksom på hvor lett det kan være å
ødelegge en relasjon
• Vis elevene tillit og forvent gjensidighet
• Bruk ros, støtte og anerkjennelse på en ekte
og overbevisende måte overfor elevene
• Vær interessert i det som er viktig for elevene
• Bruk humor i møtet med elevene
MATERIELL FOR HELHETLIG ARBEID
MED LÆRINGSMILJØ
(UTDANNINGSDIREKTORATET 2009).
SAMARBEIDSKOMPETANSE
For elever som har psykiske lidelser, enten de er
diagnostisert eller ikke, er det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet avgjørende for at de skal få
adekvat hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig.
For at barn og unge skal dra nytte av den hjelpen
som tilbys, er det viktig at aktørene i skolen og tjenestene opparbeider og vedlikeholder kunnskap
og kompetanse om samarbeid. Dette innebærer
blant annet:
• Kunnskap om betydningen av samtidighet og
samarbeid rundt barn og unge
• Kunnskap om og respekt for samarbeidende
yrkesgruppers fagfelt
• En åpen og positiv holdning til samarbeid og
samarbeidsprosesser
• Kjennskap til eget lovverk om taushetsplikt og
hvordan dette håndteres i tverrfaglig samarbeid
ELEVENES KOMPETANSE
Det første hinderet for en ungdom som begynner
å kjenne uro over sin psykiske tilstand kan være
ungdommen selv. Han eller hun møter sin egen
mangel på kunnskap om psykisk helse og psykiske lidelser og vet lite om hvor man kan søke
hjelp (Berg 2005). I tillegg setter vennskapsrelasjoner for mange unge standarden for holdninger og handlinger. Venner kan kreve lojalitet og
taushet. Det kan gjøre at mange unge kjenner
seg hjelpeløse i møtet med alvorlige psykiske
vansker hos venner (Berg 2005).
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
AVSLUTT
25
DEL 5 Kompetanse
HJEM
For å kunne forstå situasjonen trenger ungdommene:
• Generell kunnskap om hva som fremmer god
psykisk helse
• Kunnskap om vanlige psykiske vansker og
lidelser
For å finne løsninger trenger ungdommene:
• Kunnskap om hjelpeapparatet, hvor man kan
hente hjelp og støtte enten det gjelder en selv
eller andre
• Bevisstgjøring på hvordan man tar vare på seg
selv og hvordan man tar vare på en venn som
sliter
Et viktig innsatsområde for skolen er å utvikle
og styrke elevenes sosiale ferdigheter og sosiale
kompetanse. Sosial kompetanse handler om
når, hvor og hvordan elever tar i bruk sosiale
ferdigheter, eller hvordan de integrerer tenkning,
følelser og atferd for å lykkes sosialt. Forskning
viser at sosial kompetanseopplæring er viktig
for utvikling av vennskap og andre sosiale
relasjoner, samtidig som de påvirker skoleprestasjoner positivt (Hattie 2009).
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
Elever som mangler sosiale ferdigheter blir lett
distraherte, de mestrer dårlig sosiale situasjoner
og kommer lettere på kant med lærere og medelever. Derfor går sosiale ferdigheter og kompetanse som en rød tråd gjennom de fleste virksomme
forebyggende program (Ogden 2005). Skolen kan
derfor forebygge og redusere omfanget av internalisert og eksternalisert problematferd gjennom
undervisning og andre tiltak for å bedre sosiale
relasjoner og styrke elevenes sosiale fungering.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
26
DEL 5 Kompetanse
HJEM
Kompetanseheving
Figur 3 under illustrerer eksempler på
kompetansehevende tiltak sett i forhold til
skolens kompetansebehov om psykisk helse.
KUNNSKAPSBEHOV
INDIKERT
NIVÅ
Kunnskap
knyttet til elever
ved den enkelte skole
KOMPETANSEHEVENDE TILTAK
Indikert nivå
3FTTVSTQFSN1TZLJTLIFMTFJ04-0TLPMFOF
"WIFOHFSBWCFIPWQlEFOFOLFMUFTLPMF
,POUJOVFSMJHLPNQFUBOTFIFWJOHBWMSFSOF
UJMQBTTFUCFIPWFUUJMFMFWFOF GFLT
°0QQMSJOHGSB#61FMMFS115PNTQFTJFMMF
QTZLJTLFMJEFMTFS
°'PSFESBH
°,VST
SELEKTERT
NIVÅ
· Kunnskap om risikofaktorer,
tegn og symptomer
· Kunnskap om tiltak og hjelpeapparat
· Kunnskap om konsekvenser for
tilrettelegging av undervisning
Selektert nivå
3FTTVSTQFSN1TZLJTLIFMTFJ04-0TLPMFOF
*OWJUFSFGPSFESBHTIPMEFSFGPSlCFMZTFBLUVFMMFUFNB GFLT
°)FMTFTTUFSIBSJOOMFHHPNQVCFSUFUPHTQJTFGPSTUZSSFMTFS
°#BSOFWFSOUKFOFTUFOIBSJOOMFHHPNWPMEJOSF
SFMBTKPOFSPHSVTQSPCMFNBUJLL
°#61IBSJOOMFHHPN"%)%PHQTZLPTFS
°115IBSJOOMFHHPNTLPMFWFHSJOHPHTBNNFOIFOHFO
NFMMPNQTZLJTLFWBOTLFSPHMSFWBOTLFS
°.FTUSJOHTHSVQQFSGPSFMFWFS
UNIVERSELT
NIVÅ
· Grunnleggende kunnskap om psykisk helse
· Kunnskap om de vanligste psykiske vansker og lidelser
· Kunnskap om helsefremmende og forebyggende
psykisk helsearbeid
· Kunnskap om hjelpetjenestene
· Relasjons- og samarbeidskompetanse
Universelt nivå
3FTTVSTQFSN1TZLJTLIFMTFJ04-0TLPMFOF
5KFOFTUFOFJIKFMQFBQQBSBUFUQSFTFOUFSFSTFHQlTLPMFOF
1SPHSBNNFSGSB§1TZLJTLIFMTFJTLPMFO ¨GFLT
°§)WBFSEFUNFE.POJDB¨
.BSLFSJOHBW7FSEFOTEBHFOGPSQTZLJTLIFMTFPLUPCFS
4ZTUFNBUJTLCSVLBWIFMTFTTUFSTLPNQFUBOTF
&SGBSJOHTEFMJOHJMSFSUFBNPHJUWFSSGBHMJHFTBNBSCFJETGPSB
LOKALSAMFUNNET
Systematisk kompetanseheving
i skolen
3VUJOFSGPSlTJLSFHSVOOMFHHFOEFLPNQFUBOTFIPTOZBOTBUUF
3VUJOFSGPSlPQQSFUUIPMEFWFEMJLFIPMEFFUHSVOOMFHHFOEFLPNQFUBOTFOJWlJTLPMFO
,PNQFUBOTFIFWJOHJOOFOQTZLJTLIFMTFFSFOEFMBWBOOFULPNQFUBOTFIFWFOEFBSCFJEJTLPMFO
FIGUR 3:
KOMPETANSEBEHOV OG KOMPETANSE-HEVENDE TILTAK I SKOLEN
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
VERKTØYKASSEN
Program
• Hva er det med Monica?
[Del 8: 8.1.14]
• Alle har en psykisk helse
[Del 8: 8.1.15]
• STEP-ungdom møter ungdom
[Del 8: 8.1.16]
• VIP [Del 8: 8.1.17]
• Venn1.no [Del 8: 8.1.18]
VERKTØYKASSEN
God praksis
• Case-drøftinger blant lærere
[Del 8: 8.1.9]
• Aktiviteter i årshjul for psykisk helsearbeid i skolen [Del 8: 8.1.2]
• Drifting av ressursteam
[Del 8: 8.2.10]
• Informasjon til elever og foresatte
om skolens arbeid med psykisk helse
[Del 8: 8.1.10]
• Oppdage og følge opp elever i lærerteamet [Del 8: 8.2.6]
• Presentasjon av skolens psykiske helsearbeid for skolens personale [Del 8: 8.5.1]
AVSLUTT
27
DEL 6 Tverrfaglig samarbeid
HJEM
6
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
2
FULLSKJERM
PRINT
TVERRFAGLIG
SAMARBEID
Tverrfaglig samarbeid på skolens arena er en viktig forutsetning for å nå skolens mål med psykisk helsearbeid.
Skolene har flere tverrfaglige møtearenaer. Fire ganger årlig utvides skolens ressursteam til å inkludere
representanter fra skolehelsetjenesten, barneverntjenesten og BUP. Disse møtene kalles utvidet ressursteam
og er et forum som spesielt vektlegger skolens arbeid med psykisk helse. PPT, skolehelsetjenesten,
barneverntjenesten og BUP er faste deltakere med definerte oppgaver inn i samarbeidet. I et godt tverrfaglig
samarbeid håndteres taushetsplikten til elevenes beste.
Det er en tydelig ansvarsfordeling mellom bydel,
skole og spesialisthelsetjenesten. Bydelene har
ansvar for barn og unges tilbud om helse- og
sosialtjenester, Utdanningsetaten har ansvar for
opplæring og spesialisthelsetjenesten har ansvar
for behandling. Elever med psykiske vansker og
lidelser har ofte sammensatte problemer.
Problemene kommer til uttrykk på flere sosiale
arenaer og kan ha ulikt opphav. Løsningen for
hjelp og støtte ligger i et koordinert og tverrfaglig
samarbeid. Det er klare nasjonale føringer for at
skoler og tjenester skal samarbeide for at barn,
unge og deres familier skal få et helhetlig og
samordnet tilbud innen psykisk helse.
FRAM
Evalueringer fra bl.a SINTEF (2008b) vektlegger
at samarbeid rundt barn og unge må koordineres
bedre og at mange ungdommer rapporterer
mangel på kontinuitet. «En hovedutfordring
synes å være at det ikke finnes møteplasser, og
at man er uenige om ansvarsfordeling og
iverksetting av tiltak.» (SINTEF 2008a). Møtearenaer for tverrfaglig samarbeid må derfor
prioriteres i arbeidet med barn og unge.
Forskning på psykisk helsearbeid omfatter bl.a. rapportene SINTEF Helseforskning 2009, SINTEF Helse 2008, Kommunale tjenester for barn, unge og familier SINTEF Helse
2006 og Psykisk helsevern for barn og unge SINTEF 2005.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
— Alle parter har ansvar for
å delta i koordineringen av
arbeidet til beste for barn og
unge. Det er avgjørende for
enkeltelever med psykiske vansker
og lidelser at aktørene i
systemene ser helheten og er
med på å fremme det nødvendige
samarbeidet. Skolens elever er
bydelens barn og unge.
PROSJEKTET PSYKISK HELSE I
OSLOSKOLENE
AVSLUTT
28
DEL 6 Tverrfaglig samarbeid
HJEM
LEDELSESANSVAR
Erfaringene fra Norge og utlandet
viser at samarbeid om psykisk
helse realiseres gjennom konkrete
mål, klart definerte roller, sterk
ledelse og styring på tvers av
tjenester, og gode systemer for
deling av informasjon. Motsatt
blir samarbeid hemmet av svak
ledelse, mangel på formaliserte
retningslinjer, og uklare
roller og ansvarsfordeling
(NOU 2009).
Skolens tverrfaglige
samarbeidsarenaer
Skolene i Oslo har flere fora for tverrfaglig samarbeid. Hovedoppgaver og form for samarbeidsarenaene er illustrert i figuren på neste side.
RESSURSTEAM
Skolens ressursteam er en rådgivende instans
for rektor i saker som angår tilpasset opplæring
og spesialundervisning. Skolens ressursteam gir
råd om hvilke tiltak som bør iverksettes, både
på system- og individnivå. Alle skoler skal ha et
ressursteam jf. Utdanningsetatens rundskriv om
spesialundervisning nr. 9/2008.
Ressursteamet består av en (eller flere)
representant(er) fra skolens ledelse, PP-rådgiver
og ansatte med relevant og nødvendig spesialpedagogisk/pedagogisk kompetanse. Skoler i
utviklingsprosjektet Psykisk helse i OSLOskolene
hadde gode erfaringer med å invitere helsesøster
til å være fast deltaker i ressursteamet.
SÆRSKILT RESSURSTEAM
Skolens ressursteam har særskilt fokus
på å følge opp skolens spesialundervisning to
ganger i året. Formålet med særskilt ressursteam
er at man to ganger i året skal ha en gjennomgang
av alle elever som har rett til spesialundervisning
etter § 5-1 i opplæringsloven, med særlig vekt på
de som ikke har forsvarlig utbytte av opplæringen.
Elever skal gjennomgås med henblikk på gyldighet
og relevans av sakkyndig vurdering, læringsutbytte og progresjon, relatert til innhold, omfang og
organisering av opplæringen. Man skal ha et spesielt blikk på overganger, innsøkning til segregerte
tilbud og videregående skole.
Deltakere i særskilt ressursteam er de samme som
i ressursteam.
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
TVERRFAGLIG MØTE
Skolens tverrfaglige møte er et rådgivende organ
for rektor i spesielle saker før rektor fatter
enkeltvedtak i elevsaker jf. opplæringslovens
merknader til § 5-6 og forvaltningsloven § 17.
Rektor innhenter råd i saker der han eller hun ønsker disse belyst fra foresatte og instanser utenfor
skolen. Ved hver skole bør det regelmessig og
etter oppsatt plan avholdes tverrfaglige møter.
Det tverrfaglige møtet består av rektor,
sosiallærer/sos.ped.rådgiver, aktuell kontaktlærer, representant fra PPT, elev/foresatte og/eller
fullmektig. I tillegg kan representant fra
skolehelsetjenesten og representant fra andre
aktuelle tjenester som er knyttet opp til den
enkelte elev møte, avhengig av elevens behov i
den enkelte sak.
God praksis er å innkalle helsesøster rutinemessig
til tverrfaglige møter. Etter en faglig vurdering vil
helsesøster akseptere eller avslå innkallingen. På
denne måten får helsesøster bidratt med nødvendig informasjon i saken.
UTVIDET RESSURSTEAM
Skolens ressursteam utvides fire ganger i året
til også å inkludere faste kontaktpersoner fra
skolehelsetjenesten, barneverntjenesten og BUP
og utgjør et tverrfaglig samarbeidsforum som skal
gi skolen råd i etablering og utvikling av arbeidet
med psykisk helse. Forumet skal bistå skolen i det
psykiske helsearbeidet, være et forum for råd og
diskusjon, samt erfaringsutveksling, kompetanseheving og relasjonsbygging.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
UTDYPENDE LESING
Endring i lov om barneverntjenester
(barnevernloven) fra 01.06.2009:
Ny § 6-7a. Tilbakemelding til melder.
Endring i helsepersonelloven fra
01.01.10:
Ny § 10a. Helsepersonells plikt til å
bidra til å ivareta mindreårige barn
som pårørende.
UTDYPENDE LESING
Endring i spesialisthelsetjenesteloven fra 01.01.10:
Ny § 3-7a. Om barneansvarlig
personell i helseinstitusjoner
i spesialisthelsetjenesten.
AVSLUTT
29
DEL 6 Tverrfaglig samarbeid
HJEM
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
MØTE
FORMÅL
OPPGAVER
MØTEFORM OG
FREKVENS
DELTAKERE
RESSURSTEAM
• Rådgivende instans for
rektor i saker som angår
tilpasset opplæring/
spesialundervisning
• Organisering av
spesialundervisningen på
skolen
• Intern kompetanseheving
• Innhenting av ekstern spes.
ped.veiledning og/eller
kartlegging
• Gi råd om hvordan
kontaktlærer skal kartlegge
og gjennomføre tiltak
innenfor tilpasset opplæring
• Henvisning til PPT dersom
skolens tiltak ikke er
tilstrekkelig
• Møte på skolen
• Rektor kaller inn
• Regelmessige møter
• Skolens ledelse
• PPT
• Ansatte med relevant
og nødvendig spesial-/
pedagogisk kompetanse
• Valgfritt:
— Representant fra
skolehelsetjenesten
Rundskriv 9/2008 (PDF)
FULLSKJERM
PRINT
VERKTØYKASSEN
God praksis
• Skolens handlingskjede ved fravær
– et eksempel [Del 8: 8.2.1]
• Skolens handlingskjede ved
bekymring for en elev – et eksempel
[Del 8: 8.2.2]
• Drifting av ressursteam
[Del 8: 8.2.10]
VERKTØYKASSEN
Mal
• Oppmelding av elevsak til ressursteam [Del 8: 8.2.11]
• Tilbakemelding på oppmeldt elevsak til ressursteam [Del 8: 8.2.12]
FIRE GANGER ÅRLIG
UTVIDET RESSURSTEAM
med fokus på psykisk
helse, herunder elevenes
læringsmiljø
• Gi rektor råd om psykisk
helsearbeid i skolen og
etablere/opprettholde godt
samarbeid mellom skolen
og tjenestene
• Gjennomgang og bidrag til
skolens psykiske helseplan
• Drøfting av anonymiserte
enkeltsaker
• Bidra til kompetanseheving
• Møte på skolen
• Rektor/skolens ledelse
kaller inn
• To møter i semesteret
• Skolens ledelse
• Sosiallærer/
sos.ped.rådgiver
• PPT
• Helsesøster
• Skolens barnevernkontakt
• Fast BUP-kontakt
TO GANGER ÅRLIG
SÆRSKILT
RESSURSTEAM
med fokus på
spesialundervisning
• Gi rektor faglige råd
om elever med rett til
spesialundervisning etter
§ 5-1
• Systematisk gjennomgang
av elever med rett til
spesialundervisning etter
§ 5-1 med særlig vekt på
de som ikke har forsvarlig
utbytte av opplæringen
• Møte på skolen
• Rektor kaller inn
• Ett møte i semesteret
• Skolens ledelse
• PPT
• Ansatte med relevant
og nødvendig spesial-/
pedagogisk kompetanse
• Valgfritt:
— Representant fra
skolehelsetjenesten
• Rådgivende organ for
rektor i spesielle saker før
rektor fatter enkeltvedtak i
elevsaker
• Innhente råd i saker
der rektor ønsker disse
tverrfaglig belyst fra
foresatte og instanser
utenfor skolen
• Møte på skolen
• Rektor kaller inn
• Møte ved behov
• Rektor
• Sosiallærer/rådgiver
• Kontaktlærer
• PPT
• Elev/foresatte og/
eller fullmektig
• Valgfritt:
— Representant fra
skolehelsetjenesten/
andre aktuelle instanser
TVERRFAGLIG
MØTE
FRAM
FIGUR 4:
SKOLENS TVERRFAGLIGE SAMARBEIDSARENAER
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
AVSLUTT
30
DEL 6 Tverrfaglig samarbeid
HJEM
Utvidet ressursteam
FORMÅL MED UTVIDET RESSURSTEAM
• Gi skolen en arena til å samle de tverrfaglige
tjenestene for å bistå skolen i arbeidet med
psykisk helse
• Sikre bredt tverrfaglig psykisk helseperspektiv
og kompetanse i skolen
• Gi skolen en fast arena for anonyme drøftinger
av elever som de er bekymret for, og som ikke er
fanget opp av hjelpeapparatet
• Sikre erfaringsutveksling og relasjonsbygging
mellom skolen og tjenestene
UTVIDET RESSURSTEAMS OPPGAVER
Utvidet ressursteams oppgaver vil være tredelt:
I. BISTÅ SKOLEN I ARBEIDET MED PSYKISK
HELSEPLAN
Alle skoler skal utarbeide en psykisk helseplan. I
dette arbeidet skal skolen blant annet kartlegge
sine utfordringer og identifisere utviklingsområder.
Videre skal det bestemmes konkrete tiltak for
utviklingsområdene og en plan for gjennomføring.
God praksis for utvidet ressursteam vil blant
annet være å bistå skolen i utarbeidelse av
psykisk helseplan.
II. FORUM FOR RÅD OG DISKUSJON
PÅ INDIVID- OG GRUPPENIVÅ
Utvidet ressursteam skal være et forum
for å diskutere anonymiserte, ikke-henviste
saker både for enkeltelever og for elevgrupper.
Deltakerne i utvidet ressursteam skal veilede
og gi råd til skolen i håndtering av utfordrende
enkeltsaker på gruppe- og individnivå.
Både ansatte på skolen og i tjenestene kan
melde opp saker for drøfting i utvidet ressursteam.
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
Det bør opprettes møteplasser for tverretatlig/
tverrfaglig samarbeid, hvor PP-tjenesten, det
psykiske helsevernet for barn og unge,
kommunehelsetjenesten og barneverntjenesten
kan bidra til kunnskapsheving ved å gi informasjon om hva de ansatte i barnehage og skole skal
være oppmerksomme på, hva det er viktig å
observere, og hva som kan være tegn til avvikende utvikling. Også Barneombudet har påpekt
mangel på møteplasser for dem som har kontakt
med barna.
NOU 2009
III. FORUM FOR ERFARINGSUTVEKSLING,
KOMPETANSEHEVING OG RELASJONSBYGGING
Ved å gjennomføre regelmessige møter
vil utvidet ressursteam fremme kompetanse- og
erfaringsutveksling, relasjonsbygging og
samarbeid mellom skolen
og tjenestene. Skriftlig informasjon om tjenestene og arbeidet i utvidet ressursteam må være
lett tilgjengelig for skolen og lærerne. Utvidet
ressursteam har som oppgave å planlegge
hvordan denne informasjonen skal gis i skolen.
Anbefalt møteplan er illustrert på neste side.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
VERKTØYKASSEN
God praksis
• Anonyme drøftinger i utvidet
ressursteam [Del 8: 8.5.2]
• Møtetips for utvidet ressursteam
[Del 8: 8.5.3]
Mal
• Oppmelding av elevsak til ressursteam [Del 8: 8.2.11]
• Tilbakemelding på oppmeldt elevsak til ressursteam [Del 8: 8.2.12]
AVSLUTT
31
DEL 6 Tverrfaglig samarbeid
HJEM
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
TEMAER OG OPPGAVER
I UTVIDET RESSURSTEAM
GJENNOM ÅRET
HØSTSEMESTER
VÅRSEMESTER
SKOLENS FORBEREDELSER:
SKOLENS FORBEREDELSER:
• Gjennomgang av ressurspermen Psykisk helse i OSLOskolene og
mål for arbeidet med lærere/personalet
• Kartlegging av nå-situasjonen og skolens utfordringer/behov
• Etablere en psykisk helseplan
• Innkalle til utvidet ressursteam med vedlagt psykisk helseplan og forespørsel
om å skaffe oversikt over bydelens, PPTs og BUPs tiltak
Evaluering:
• Hvordan har tiltakene i den psykiske helseplanen fungert på skolen?
• Innhente informasjon fra lærere og andre involverte på skolen
• Er resultatmålene oppnådd?
1.
MØTE I UTVIDET
RESSURSTEAM
2.
MØTE I UTVIDET
RESSURSTEAM
3.
MØTE I UTVIDET
RESSURSTEAM
4.
MØTE I UTVIDET
RESSURSTEAM
• Presentasjon av hverandre
og oppgaver
• Forventningsavklaringer
• Gjennomgang av utvidet
ressursteams oppgaver
• Skolens psykiske helseplan: Innspill
på mål og tiltak. Oppgavefordeling.
• Diskusjonssak: Enkeltelever eller
grupper av elever
• Møteavtaler for resten av året inkl
tid for presentasjon av tjenestene for
lærerne
• Skolens psykiske helseplan:
Oppfølging av oppgaver og tiltak
• Planlegge presentasjon av tjenestene
for lærerne
• Diskusjonssak: Enkeltelever eller
grupper av elever
• Tema: Skolevegring. Hvordan skolen
og samarbeidspartene skal følge opp
skolevegrere
• Skolens psykiske helseplan:
Oppfølging av oppgaver og tiltak
• Diskusjonssak: Enkeltelever eller
grupper av elever
• Diskusjonssak: Elever med behov for
tjenester fra Oppfølgingstjenesten
• Skolens psykiske helseplan:
Gjennomgang av hele planen,
evaluering av tiltak og vurdering av
videreføring av tiltak
• Diskusjonssak: Enkeltelever eller
grupper av elever
• Avtale første møte til høsten
FIGUR 5:
ANBEFALT MØTEPLAN FOR UTVIDET RESSURSTEAM
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
32
DEL 6 Tverrfaglig samarbeid
HJEM
Samarbeidende parter
DELTAKERNES ROLLER OG OPPGAVER
I UTVIDET RESSURSTEAM
Skolen og tjenestene har definerte roller og
fellesoppgaver i utvidet ressursteam. Utvidet
ressursteam har faste deltakere fra de fire
tjenestene; PPT, skolehelsetjenesten, barneverntjenesten og BUP. Hver deltaker representerer tjenestens rolle og kompetanse inn mot
skolen og skal holde sin tjeneste informert om
det psykiske helsearbeidet på skolen. Deltakerne forankrer arbeidet på skolen i egen
tjeneste gjennom å gi informasjon, søke råd
og gjøre nødvendige avklaringer av tjenestens
bidrag inn mot skolen. Alle tjenestene bør bistå
med kompetanseheving av skolens personale
i henhold til skolens behov og den psykiske
helseplanen.
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
UTVIDET RESSURSTEAM
I VIDEREGÅENDE SKOLER
Videregående skoler i Oslo har ulik intern
organisering, størrelse og kontaktflate
til eksterne parter. De har en spesiell
utfordring ved at elever kommer fra hele
byen. Likevel anbefales det å søke faglig
samarbeid med tjenestene i bydelen som
skolen tilhører.
Det er en utfordring for rådgivere i den
videregående skole å orientere seg i de
mange bydelene. Det er utviklet god praksis
for samarbeid mellom SaLTo-koordinatoren4
i den enkelte bydel og skolen. Samarbeidet kan bedre koordineringen og forenkle
arbeidet med enkeltelever som står i fare
for å falle ut av ordinær undervisning.
Det kan være hensiktsmessig at skolelegen, SaLTokoordinator, utekontakt, OT-kontakt og politi blir
invitert inn i utvidet ressursteam for utveksling av
informasjon om arbeidet med målgruppene.
Tabellen på neste side oppsummerer de samarbeidende partenes oppgaver knyttet til psykisk
helsearbeid generelt og oppgaver i utvidet ressursteam spesielt.
4
Oslo kommune og Oslo politidistrikt er hovedsamarbeidspartnere innenfor SaLTo-modellen (Sammen lager vi et trygt Oslo). Målsettingen med SaLTo er å forebygge barneog ungdomskriminalitet. Hver bydel har en SaLTo-koordinator.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
VERKTØYKASSEN
God praksis
• Samarbeid om å oppdage, følge opp
og tilrettelegge for elever
[Del 8: 8.2.7]
• Samarbeid mellom SaLTokoordinator og skole [Del 8: 8.2.14]
AVSLUTT
33
DEL 6 Tverrfaglig samarbeid
HJEM
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
DELTAKERE
FASTE OPPGAVER KNYTTET TIL
PSYKISK HELSEARBEID
ROLLE I UTVIDET RESSURSTEAM
SKOLEN
• Arbeide med psykisk helse i skolen, herunder utarbeide en psykisk helseplan
• Ivareta det forebyggende og helsefremmende psykiske helsearbeidet overfor alle elever,
jf. elevenes arbeidsmiljø (opplæringslovens kap. 9a)
• Legge til rette for og innhente faglige innspill fra tjenestene i arbeid med psykisk helse
• Fange opp bekymring tidlig og eventuelt kontakte andre instanser for bistand
• Ivareta forberedelse, innkalling og referat
• Utarbeide utkast til psykisk helseplan basert
på skolens kartlegging
• Melde saker til anonyme drøftinger
PEDAGOGISKPSYKOLOGISK
TJENESTE
(PPT)
SKOLEHELSETJENESTEN
• Bistå med råd vedrørende tilpasset opplæring til ulike grupper og enkeltindivider som
har psykiske vansker og lidelser
• Gi råd til skolene angående elevenes læringsmiljø (opplæringslovens kap. 9a)
• Fange opp bekymring og eventuelt kontakte andre instanser for samarbeid
• Bistå skolene i kompetanseutvikling i psykisk helsearbeid for ansatte
• Ivareta faglig perspektiv i tilrettelegging av elevenes læringsmiljø, og for enkeltelever
med spesielle behov
• Være skolens nærmeste rådgiver i det psykiske helsearbeidet
• Ha oversikt over PPTs tiltak
• Gi råd og veiledning basert på sin kompetanse i anonymiserte, ikke-henviste saker
(enkeltindivider og grupper)
• Bidra til å fremme psykisk helse, samt gode sosiale og miljømessige forhold på skolen
• Bidra til tidlig innsats når psykiske vansker avdekkes
• Delta i og koordinere samarbeidet med andre instanser i og utenfor bydelen
• Være bindeleddet mellom skolen og det øvrige helsevesenet (BUP, skolelege, fastlege
med flere)
• Bistå skolene i kompetanseutvikling i psykisk helsearbeid for elever
• Bistå skolene i kompetanseutvikling i psykisk helsearbeid for ansatte
• Ivareta den helsefaglige kompetansen inn i skolens psykiske helsearbeid
• Være en av skolens nærmeste rådgivere i det psykiske helsearbeidet
• Ha oversikt over skolehelsetjenestens tiltak
• Melde inn problemstillinger når slike avdekkes i elevgrupper og blant enkeltelever,
samt iverksette tiltak
• Se skolens psykiske helsearbeid i sammenheng med bydelens arbeid og planer, og
bidra til en hensiktsmessig informasjonsutveksling
• Gi råd og veiledning basert på sin kompetanse i anonymiserte, ikke henviste saker
(enkeltindivider og grupper)
BARNEVERNTJENESTEN
• Sikre omsorg og trygge oppvekstvilkår for barn og unge
• Ta i mot og undersøke bekymringsmeldinger
• Igangsette forebyggende tiltak for barn, ungdom og familier
• Barneverntjenestens skolekontakt er bindeledd mellom skolens og barnevernets/
bydelens arbeid med utsatte barn og unge
• Ivareta det faglige perspektivet vedrørende utsatte barn og unge samt bidra til tidlig
innsats for å hindre varige problemer
• Ha oversikt over barneverntjenestens tiltak
• Veilede skolen om hvordan håndtere utfordringer med målgruppen og deres foresatte
• Se skolens psykiske helsearbeid i sammenheng med bydelens arbeid og planer, bidra
til en hensiktsmessig informasjonsutveksling
• Gi råd og veiledning basert på sin kompetanse i anonymiserte ikke-henviste saker
(enkeltindivider og grupper) som drøftes
BARNE- OG UNGDOMS-PSYKIATRISK
POLIKLINIKK (BUP)
• Utredning og behandling av psykiske vansker og lidelser i målgruppen 0 til og med 17 år
• Rådgivning til kommunale tjenester, herunder skolen
• Drive forebyggende psykisk helsearbeid gjennom veiledning, undervisning og
informasjon
• Ivareta spesialistkompetansen inn i skolens psykisk helsearbeid
• Ha oversikt over BUP og DPS sine tiltak
• Gi råd og veiledning basert på sin spesialistkompetanse i anonymiserte ikke-henviste
saker (enkeltindivider og grupper) som drøftes
FIGUR 6:
DELTAKERNES ROLLER OG OPPGAVER I UTVIDET RESSURSTEAM
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
AVSLUTT
34
DEL 6 Tverrfaglig samarbeid
HJEM
KOMPETANSE I UTVIDET RESSURSTEAM
For at samarbeidet i utvidet ressursteam skal bli
fruktbart for alle parter, er det viktig at representantene for de ulike tjenestene har kompetanse
innen psykisk helsearbeid og samarbeid. I tabellen på neste side er nødvendig kompetanse for
de ulike tjenestene beskrevet gjennom tre ulike
dimensjoner; uformell-, system- og relasjonskompetanse.
UFORMELL KOMPETANSE er kunnskap man
har opparbeidet gjennom fortløpende og
ustandardisert erfaringslæring i arbeidslivet og
på andre arenaer.
SYSTEMKOMPETANSE er kunnskap om systemet det skal arbeides innenfor og om hvordan
deltakerne samhandler i systemet. Systemkompetanse innebærer at en avdeling i en organisasjon ser verdien av og klarer å dra nytte av den
kompetanse som er tilstede i andre avdelinger,
for at organisasjonen som helhet skal kunne
oppnå sitt mål.
SAMARBEIDSKOMPETANSE/RELASJONSKOMPETANSE er kunnskap om betydningen av
sammenhengende og helhetlige tiltakskjeder,
kunnskap om og respekt for samarbeidende
yrkesgrupper og grunnleggende ferdigheter i å
utveksle informasjon.
ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE FOR SKOLEN
BYDELENE
Oslos 15 bydeler har alle planer for det psykiske
helsearbeidet som også omhandler barn og unge.
Disse planene er lagt ut på de respektive bydelenes
hjemmesider. Arbeidet med psykisk helse på skolens arena bør koordineres med bydelens arbeid.
OPPFØLGINGSTJENESTEN
Opplæringsloven § 3-6 sier at fylkeskommunene
skal ha en oppfølgingstjeneste for ungdom.
Oppfølgingstjenesten er et ansvar som er delt
mellom skole og bydel.
Oppgavene til oppfølgingstjenesten i Oslo er å:
• Lage oversikt over ungdom som ikke tar videregående opplæring
• Ta kontakt med disse ungdommene
• Veilede og formidle til andre hjelpeinstanser
• Skaffe et opplærings- og/eller arbeidstilbud
• Bidra til at flere kommer inn i det ordinære
opplæringsløpet for å fullføre og bestå videregående opplæring
SAMORDNING AV LOKALE KRIMINALITETSFOREBYGGENDE
TILTAK (SaLTo)
Hovedmålet til SaLTo er å samordne ressursene i
arbeidet med å sikre barn og unge et koordinert
tilbud, redusere barneog ungdomskriminaliteten
og redusere rusmisbruket blant barn og unge.
Psykisk helse er et viktig aspekt også i dette
arbeidet. SaLTo-koordinator er derfor en god
samarbeidspartner for skolen og utvidet ressursteam blant annet for å gi informasjon om bydelens
tiltak for utsatte barn og unge.
UTVIDET SKOLEHELSETJENESTE
Flere videregående skoler bl.a i bydelene Søndre
Nordstrand, Nordstrand og Østensjø har etablert
et lavterskeltilbud for skolens elever. Skolenes
helsetjeneste er deler av uken utvidet med fagpersoner fra BUP, og tilbudet er basert på teorier
og erfaringer om hva som fremmer utvikling,
mestring og motstandsdyktighet (resiliens).
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
DISTRIKTSPYKIATRISKE SENTRE (DPS)
For unge fra fylte 18 år er det psykiske helseverntilbudet organisert i DPS. Henvisning går
via fastlege, annen lege eller sykehus. Dersom
ungdommen har etablert kontakt med BUP før
fylte 18 år, kan denne kontakten fortsette etter
fylte 18 om det er hensiktsmessig.
TOLK
For tolkebrukere er det flere forhold
man bør være oppmerksom på i kommunikasjon
via tolk. Som fagperson eller tjenestemann er det
du som har ansvar for at kommunikasjonen med
din tjenestemottaker er forsvarlig. Derfor
er det du som må vurdere om tolking er nødvendig for å kunne utføre din oppgave
i tråd med gjeldende lovverk.
Å tolke er en krevende oppgave som forutsetter
kunnskap og øvelse, men også innsikt i
yrkesetikk og samtaleteknikk. Det er derfor
viktig at tolken som innkalles har de kvalifikasjonene som er nødvendig for å kunne tolke.
Familie, medfølgende eller andre tilfeldige
personer kan aldri opptre som tolk i det
offentliges møte med individet. De er som regel
subjektive og har ikke det faglige grunnlaget for
å tolke. Hvis det er en kvalifisert tolk som er
familie, vil tolken i en slik situasjon ikke være
habil.
Barn skal aldri opptre på vegne av sin familie,
andre barn eller på vegne av institusjonen (IMDI
2008).
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
VERKTØYKASSEN
Mal
Referat for ressursteam [Del 8: 8.5.6]
God praksis:
• Presentasjon av skolens psykiske
helsearbeid for skolens personal
[Del 8: 8.5.1]
• Anonyme drøftinger i utvidet
ressursteam [Del 8: 8.5.2]
VERKTØYKASSEN
Ressurssider
Kontaktinformasjon til PPT,
Helsestasjon for ungdom,
Barneverntjenesten, BUP og DPS
[Del 8: 8.6.1–8.6.5]
Faktaark
Bruk av tolk [Del 8: 8.1.13]
UTDYPENDE LESING
Se nettsiden www.tolkeportalen.no
for mer informasjon om tolking (IMDI
2008). Der finner du også brosjyren
«Å samtale via tolk» som finnes
på mange språk og gir flere råd til
tolkebrukere
Se nettsiden http://www.helsedirektoratet.no/psykiskhelse/publikasjoner/ulike_sprak/
Dette er en brosjyre om psykisk
helse på 17 språk
AVSLUTT
35
DEL 6 Tverrfaglig samarbeid
HJEM
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
AKTØR
UFORMELL KOMPETANSE
SYSTEMKOMPETANSE
SAMARBEIDSKOMPETANSE
PEDAGOGISKPSYKOLOGISK
TJENESTE
(PPT)
• God kunnskap om psykiske vansker og lidelser,
kjennetegn og risikofaktorer
• Kunnskap om hva som fremmer god psykisk helse
• Kunnskap om skolen som system
• God kunnskap om Ressurspermen Psykisk helse i
OSLOskolene som hjelpemiddel
• Kunnskap om opplæringsloven, respektive
forskrifter og oppgaver
• Oversikt over opplæringsprogrammer fra Sosial og
helsedirektoratets satsing på psykisk helse
• Oversikt over Utdanningsetatens ulike tilbud
(spesialskoler, spesialklasser, utadrettede tjenester)
• Kunnskap om betydningen av sammenhengende og
helhetlige tiltakskjeder
• Kunnskap om og respekt for samarbeidende
yrkesgruppers fagfelt
• En åpen og positiv holdning til samarbeid og
samarbeidsprosesser
• Kjenne til eget lovverk om taushetsplikt og hvordan
dette håndteres i tverrfaglig samarbeid
SKOLEHELSETJENESTEN
• God kunnskap om psykiske vansker og lidelser,
kjennetegn og risikofaktorer
• Erfaring med systematisk psykisk helsearbeid i
skolen
• Kunnskap om hva som fremmer god psykisk helse
• Kunnskap om skolehelsetjenestens lover, forskrifter
og oppgaver
• Oversikt og kunnskap om bydelenes helsetjenestetilbud, ansvar og arbeidsfordeling
• God kjennskap til ressurspermen Psykisk helse
i OSLOskolene som hjelpemiddel for psykisk
helsearbeid i skolen
• Kunnskap om betydningen av sammenhengende og
helhetlige tiltakskjeder
• Kunnskap om og respekt for samarbeidende
yrkesgruppers fagfelt
• En åpen og positiv holdning til samarbeid og
samarbeidsprosesser
• Kjenne til eget lovverk om taushetsplikt og hvordan
dette håndteres i tverrfaglig samarbeid
BARNEVERNTJENESTEN
• Generell kunnskap om arbeid med risikoutsatt
ungdom og deres familier
• Kunnskap om barneverntjenestens lover, forskrifter
og oppgaver
• Oversikt over barneverntjenestens tilbud, tiltak og
arbeidsfordeling
• Kjennskap til ressurspermen Psykisk helse i
OSLOskolene som hjelpemiddel for psykisk
helsearbeid i skolen
• Kunnskap om betydningen av sammenhengende og
helhetlige tiltakskjeder
• Kunnskap om og respekt for samarbeidende
yrkesgruppers fagfelt
• En åpen og positiv holdning til samarbeid og
samarbeidsprosesser
• Kjenne til eget lovverk om taushetsplikt og hvordan
dette håndteres i tverrfaglig samarbeid
BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK POLIKLINIKK
(BUP)
• Kunnskap om psykisk helsearbeid i skolen for å
kunne gi råd og veiledning om tilrettelegging av
skolehverdagen for elever med psykiske vansker og
lidelser
• Kunnskap om BUPs lover, forskrifter og oppgaver
• Oversikt og kunnskap om spesialisthelsetjenestens
tilbud, ansvar og arbeidsfordeling
• Kjennskap til ressurspermen Psykisk helse i
OSLOskolene som hjelpemiddel for psykisk
helsearbeid i skolen
• Kunnskap om betydningen av sammenhengende og
helhetlige tiltakskjeder
• Kunnskap om og respekt for samarbeidende
yrkesgruppers fagfelt
• En åpen og positiv holdning til samarbeid og
samarbeidsprosesser
• Kjenne til eget lovverk om taushetsplikt og hvordan
dette håndteres i tverrfaglig samarbeid
FIGUR 7:
KOMPETANSE I UTVIDET RESSURSTEAM
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
AVSLUTT
36
DEL 6 Tverrfaglig samarbeid
HJEM
Taushetsplikt i det
tverrfaglige samarbeidet
TAUSHETSPLIKT
Taushetsplikten er et personvern. Den skal sikre
at personer som er i kontakt med offentlige
etater skal være trygge på at taushetsbelagte opplysninger om dem ikke kommer ut – verken ved at
det fortelles om dem eller ved at dokumenter eller
notater overlates til uvedkommende. Taushetsplikten skal beskytte enkeltmennesket mot at
noen skal få kjennskap til ens personlige forhold.
Når man skal etablere et tverrfaglig samarbeid, er
det viktig at personvernet er ivaretatt. Samtidig er
det nødvendig å finne hensiktsmessige måter å
samarbeide på (Kjønstad 1992: 2):
«For å forbedre forholdene for utsatte barneog
ungdomsgrupper i kommunene, er det nødvendig med en tverrsektoriell arbeidsinnsats. I et
forpliktende samarbeid vil det være behov for å
kommunisere og utveksle informasjon. Et
spørsmål blir da om taushetsplikten er til hinder
for å utveksle opplysninger mellom de instanser
som samfunnet har satt til å hjelpe utsatte barn
og ungdom. Dette er et viktig og aktuelt
spørsmål, fordi mange (...) gjennomfører forsøk
vedrørende et mer forpliktende samarbeid
mellom de ulike kommunale instansene med
ansvar for barn og unge».
SKOLENS BEHOV FOR SAMARBEID
For at skolen skal kunne løse sine lovbestemte
oppgaver, har skolen behov for nødvendig
informasjon fra samarbeidende instanser.
Skolens oppgaver omfatter etter loven både
utdanningsmessige og oppdragende forhold.
Oppdragende forhold inkluderer «å gi praktiske
ferdigheter for arbeid, yrke og livets konkrete
oppgaver – og å by romslige vekstvilkår for
karakter og følelsesliv5». For skolen betyr dette
konkret at man i all hovedsak bør bygge på
samarbeid og samtykke, men om det ikke går:
«Dersom eleven viser personlighetstrekk eller
sykdomstegn som gjør at det må settes inn
ekstra ressurser i form av spesialpedagogiske
tiltak, bistand fra psykolog/psykiater eller
annen medisinsk fagkunnskap, må det være
nokså åpenbart at skolen av eget tiltak kan gi
den nødvendige informasjon til de respektive
organer, uhindret av taushetsplikten. Normalt
skjer dette ved å søke bistand fra PPT. Vanligvis
vil dette foregå i samarbeid med foresatte. Men
det må antas at opplysningene kan formidles
også om foreldrene motsetter seg det. Avgjørende for vurderingen må blant annet være at
eleven i motsatt fall risikerer å motta mangelfull
undervisning. Videre kan passivitet fra skolens
side resultere i senere erstatningssøksmål for
mangelfull undervisning 6.»
Kjønstad (2009: 62)
5
Læreplanverket for kunnskapsløftet, generell del, Det integrerte mennesket
6
Viser til samtykke bestemmelsen i Opplæringsloven § 5-4: Nærmare om saksbehandlinga i samband
med vedtak om spesialundervisning
7
Viser til opplysningsplikten i Opplæringsloven § 15-3: Opplysningsplikt til barneverntenesta
8
St. meld nr 16 2006–2007: «… og ingen stod igjen, tidlig innsats for livslang læring»,
Kapittel 3.2.5 Tverretatlig samarbeid er en utfordring
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
Når det gjelder skolens behov for samarbeid
med barneverntjenesten bør følgende legges til
grunn:
«Dersom skolen trekkes inn i et barneverntiltak,
synes det også å være naturlig at det kan etableres åpne informasjonskanaler mellom skolen og
barnevernstjenesten. Det må kunne hevdes at
dette er nødvendig for at skolen skal kunne fylle
sine utdanningsplikter overfor eleven. En elev
som har behov for vernetiltak etter barnevernsloven, vil kunne stagnere utdanningsmessig og/
eller bli et problembarn i skolemiljøet. For å
kunne følge opp de forebyggende og stimulerende virkemidler barnevernsnemnda (...) kan
sette inn, må skolen kunne samarbeide med
nemnda uhindret av taushetsplikten 7.»
Kjønstad (2009: 63)
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
37
DEL 6 Tverrfaglig samarbeid
HJEM
UTVIKLING AV TVERRFAGLIG SAMARBEID
I praktisk tverrfaglig arbeid sier mange aktører
om hverandre at taushetsplikten blir brukt som
et hinder for samarbeid. Et resultat kan da være
at hensynet til barnets beste ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Årsaker til at taushetsplikten blir
forvaltet på denne måten ligger ikke nødvendigvis i lovverket selv:
«Lovbestemmelser om taushetsplikt framheves noen ganger som en faktor som bidrar til å
gjøre tverretatlig samarbeid vanskelig. Juridiske
vurderinger er relativt samstemte om at dagens
lovbestemmelser ikke hindrer samarbeid mellom
ulike etater og forvaltningsnivåer i særlig grad.
En gjennomgang av litteraturen på området tyder
på at eventuelle barrierer oppstår som følge av
praksisen til de aktørene som skal samarbeide. I
hvilken grad taushetsplikten tillegges vekt som
hinder for samarbeid, kan avhenge av holdninger
hos enkeltpersoner, ulike kulturer mellom samarbeidende etater og grunnleggende forskjeller i
arbeidsmåter mellom ulike profesjoner8.»
En tverretatlig samarbeidsarena ble utprøvd på
flere skoler som en del av arbeidet i prosjektet
Psykisk helse i OSLOskolene. Deltakere var de
samme som beskrevet for utvidet ressursteam
i denne permen: Skolen ved rektor/skolens
ledelse og sosiallærer/sos.ped.rådgiver, PPT
ved skolens PP-rådgiver, helsetjenesten ved
helsesøster, barneverntjenesten ved skolens
barnevernkontakt og barneog ungdomspsykiatrien ved en fast kontaktperson.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
38
DEL 6 Tverrfaglig samarbeid
HJEM
Oppdraget til de nevnte tjenestene var
å bistå skolen med nødvendig kompetanse i
utarbeidelsen av skolens psykiske helseplan.
Samarbeidsarenaen ble også brukt til drøfting
av samarbeidet mellom tjenestene i det daglige
arbeidet. Utfordrende tema var: taushetsplikt
til hinder for utveksling av nødvendig informasjon, savn av gode rutiner for tilbakemeldinger
mellom tjenestene, savn av rutiner for innhenting
av samtykke og mangel på aktivt samarbeid når
samtykke er gitt.
De utfordrende temaene ble sentrale
i videreutvikling av det tverrfaglige samarbeidet
og i utviklingen av mål og tiltak i skolenes
psykiske helseplan. Blant annet ble det arbeidet
spesielt med hvordan presentere eget tjenestesteds rutiner for innhenting av samtykke,
praksis for håndtering av taushetsplikt
og drøfting av rutiner for tilbakemeldinger til
andre tjenester på henviste saker. Evalueringene
fra prosjektperioden viser at det å arbeide med
disse temaene i fellesskap har bidratt til større
kunnskap og forståelse mellom tjenestene, og
det rapporteres om bedring av samarbeidet
mellom tjenestene i det daglige.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
FULLSKJERM
VERKTØYKASSEN
Faktaark
Taushetsplikt [Del 8: 8.1.12]
God praksis
Bruk av samtykke [Del 8: 8.2.5]
PRINT
AVSLUTT
39
DEL 7 Veiledning for utarbeidelse av skolens psykiske helseplan
HJEM
7
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE
AV SKOLENS PSYKISKE HELSEPLAN
Alle skoler skal ha en psykisk helseplan. Med utgangspunkt i Modell for psykisk helsearbeid i OSLOskolene,
kartlegger skolen sitt behov og igangsetter tiltak. Mål, tiltak og evaluering nedfelles i skolens psykiske helseplan.
Planen forankres i skolens strategiske plan. Den psykiske helseplanen kommuniseres til aktuelle parter.
Utarbeidelsen av planen må ta utgangspunkt i
målene UDE har satt for psykisk helsearbeid i
skolen, jf. del 1, og de behov skolen og elevene
har. Som hjelp til å avdekke behovene vil første
del av arbeidet med den psykiske helseplanen
bestå av en kartlegging.
Gode grunner til å utarbeide en psykisk helseplan:
• Planen setter fokus på, gir oversikt over og
systematiserer psykisk helsearbeid i skolen
• Planen bidrar til å sette mål, konkrete tiltak
samt evaluering og justering av disse
• Planen gjør det enklere å iverksette riktige
tiltak for skolen, elevgrupper og enkeltelevers
behov
• Planen forankrer arbeidet med psykisk helse
på et systemnivå i skolen, slik at det blir
mindre personavhengig
• Planen åpner for et rutinemessig samarbeid
med andre instanser, og muliggjør en
tverrfaglig koordinering av innsatsen for
utsatte barn og unge på skolens arena
Arbeidet med en psykisk
helseplan
En psykisk helseplan har varighet av et skoleår
og kan sees som en syklus, som illustrert i
figuren under.
• Planen starter med en kartlegging og
utarbeiding av planen tidlig i høstsemesteret
• Gjennomføring og oppfølging gjennom
skoleåret
• Mål og tiltak evalueres mot slutten av
skoleåret
EVALUERING
GJENNOMFØRING
OG OPPFØLGING
AV PLAN
FIGUR 8:
SYKLUS I ARBEIDET MED
PSYKISK HELSEPLAN
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
KARTLEGGING
UTARBEIDELSE AV
PSYKISK HELSEPLAN
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
40
DEL 7 Veiledning for utarbeidelse av skolens psykiske helseplan
HJEM
KARTLEGGINGEN TRINN FOR TRINN
Skolen bør gjøre en kartlegging av egen
situasjon og egne behov før skolen utarbeider
en psykisk helseplan. Fremgangsmåten for
kartleggingen er illustrert i figuren ved siden av.
Skolen bør legge til rette for at lærere og elever
får mulighet til å medvirke i utformingen av
skolens psykiske helsearbeid. Etter en slik
kartlegging har skolen et godt grunnlag for å
utarbeide en psykisk helseplan. Resultatet av en
slik kartlegging vil vise hvor det er behov for
oppfølging og forebyggende tiltak, og hvilke
behov det er for tilbud til bestemte risikogrupper og enkeltelever.
FIGUR 9:
SKOLENS KARTLEGGING I ARBEIDET
MED PSYKISK HELSEPLAN
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
VERKTØYKASSEN
God praksis
• Aktiviteter i årshjul for psykisk
helsearbeid i skolen [Del 8: 8.1.2]
• Elevmedvirkning [Del 8: 8.1.5–8.1.8]
• Eksempel på psykisk helseplan
[Del 8: 8.4.1]
OPPTRAPPING AV EKSPERTISE- OG SPESIALISERTE TILTAK
De første gangene man skal
utarbeide en plan, anbefales det å
følge opplegget for utarbeidelsen
av den psykiske helseplanen,
punkt for punkt. Senere vil det være
enklere å lage en plan som er mer
tilpasset den enkelte skole.
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
INDIKERT
NIVÅ
Elever med
psykiske lidelser
SELEKTERT
NIVÅ
Elever
i risiko
UNIVERSELT
NIVÅ
Hele
skolesamfunnet
LOKALSAMFUNNET
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
VERKTØYKASSEN
Mal
• Kartlegging av nå-situasjonen
– skolens arbeid med psykisk
helse [Del 8: 8.4.2]
• Kartlegging blant lærerne
[Del 8: 8.4.3]
• Identifisering av skolens
utviklingsområder for arbeid
med psykisk helse [Del 8: 8.4.4]
• Skolens psykiske helseplan
[Del 8: 8.4.5]
• Oversikt over PPT, bydelen og
BUP sine tiltak [Del 8: 8.5.4]
AVSLUTT
41
DEL 7 Veiledning for utarbeidelse av skolens psykiske helseplan
HJEM
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FORBEREDELSE
ANSVARLIG: REKTOR/LEDELSE
AKTIVITET:
• Rektor/ledelse, sosiallærer/sosialpedagogisk rådgiver,
eventuelt minoritetsrådgiver og andre fra skolen gjør seg
kjent med ressurspermen Psykisk helse i OSLOskolene
og UDEs mål med arbeidet jf. del 1 i ressurspermen
• Det er god praksis at helsesøster og PP-rådgiver
deltar i dette arbeidet
• Se verktøyet «God praksis: Eksempel på psykisk
helseplan» [Del 8: 8.4.1]
A) KARTLEGGING AV NÅ-SITUASJON AV SKOLENS
ARBEID MED PSYKISK HELSE
ANSVARLIG: REKTOR/LEDELSE
AKTIVITET:
• Bruk malen «Kartlegging av nå-situasjon – skolens
arbeid med psykisk helse» [Del 8: 8.4.2] til å sortere
skolens eksisterende tiltak innenfor universelt-,
selektert- og indikert nivå som beskrevet i Modell for
psykisk helsearbeid i OSLOskolene (del 4 i ressursperm)
C) KARTLEGGING BLANT ELEVENE
ANSVARLIG: REKTOR/LEDELSE
AKTIVITET:
• Bruk for eksempel en eller flere av verktøyene
«God praksis for elevmedvirkning» i klassene/
gruppene og i elevråd [Del 8: 8.1.5–8.1.8]
• Bruk resultatene fra elevundersøkelser og brukerundersøkelser som innspill til arbeidet med skolens
psykiske helseplan
B) KARTLEGGING BLANT LÆRERNE
ANSVARLIG: REKTOR/LEDELSE
AKTIVITET:
• Lærerne informeres om de overordnede målene
UDE har for skolenes psykiske helsearbeid
(del 1 i ressurspermen)
• Lærerne informeres om ressurspermen og heftet
«Psykisk helse i OSLOskolene – Ressurshefte for
lærere»
• Modell for Psykisk helsearbeid i OSLOskolene
gjennomgås (del 4 i ressurspermen)
• Bruk malen «Kartlegging blant lærerne» [Del 8: 8.4.3]
D) KARTLEGGING AV PPT, BYDELEN OG BUP
SINE TILTAK
ANSVARLIG: REKTOR/LEDELSE I SAMARBEID
MED TJENESTENE
AKTIVITET:
• Bruk verktøyet «Mal: Oversikt over PPT, bydelen og
BUP sine tiltak» [Del 8: 8.5.4]
TRINN 3
IDENTIFISERING AV
UTVIKLINGSOMRÅDER
IDENTIFISERING AV UTVIKLINGSOMRÅDER
ANSVARLIG: REKTOR/LEDELSE. DET ER GOD PRAKSIS
Å INVOLVERE SOSIALLÆRER/SOS.PED.RÅDGIVER/
RÅDGIVER, SAMT PP-RÅDGIVER OG HELSESØSTER
AKTIVITET:
• Bruk materialet fra kartleggingstrinnene over til
å identifisere skolens utviklingsområder
• Bruk malen «Identifisering av utviklingsområder for
skolens arbeid med psykisk helse» [Del 8: 8.4.4]
• Bruk ressurspermen Psykisk helse i OSLOskolene
som hjelpemiddel
TRINN 4
UTARBEIDE PSYKISK
HELSEPLAN
UTARBEIDE SKOLENS PSYKISKE HELSEPLAN
ANSVARLIG: REKTOR/LEDELSE
AKTIVITET:
• Ta utgangspunkt i utviklingsområdene som ble identifisert i trinn 3 til å utarbeide skolens psykiske helseplan
• Bruk malen «Skolens psykiske helseplan» [Del 8: 8.4.5]
TRINN 1
FORBEREDELSE
TRINN 2
(A–D)
KARTLEGGING
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
42
DEL 7 Veiledning for utarbeidelse av skolens psykiske helseplan
HJEM
UTARBEIDELSE AV EN PSYKISK HELSEPLAN
Etter kartleggingsrunden utarbeides mål og
tiltak for det psykiske helsearbeidet i henhold
til tredelingen i Modell for psykisk helsearbeid i
OSLOskolene.
Prioriteringer av mål og tiltak gjøres med
utgangspunkt i UDEs målsettinger for arbeidet
med psykisk helse (jf. del 2 i permen) og skolens
kartlegging av egne behov. Det er viktig å være
realistisk i planleggingen, sette mål som er oppnåelige og etablere tiltak som er gjennomførbare.
En psykisk helseplan bør inneholde
følgende punkter:
• Mål
• Tiltak/strategiskinitiativ
• Ansvarlig
• Kritiske suksessfaktorer
• Oppstart/tid
• Resultatmål
• Evaluering
• Videre arbeid
GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING
Som god praksis foreslås det her å arbeide med
den psykiske helseplanen gjennom utvidet ressursteam som beskrevet i del 6. Etter at skolen
har laget et utkast til psykisk helseplan med mål
for arbeidet og startet med tiltaksplanlegging,
diskuteres planen i det første utvidede ressursteam på høsten. Her henter skolen innspill
til presisering av mål og forslag til tiltak som
tjenestene kan bidra med. Planen er nå etablert
og tiltakene iverksettes og gjennomføres slik
det er planlagt.
EVALUERING OG VIDERE ARBEID MED PLAN
Ved skoleårets slutt evalueres planen. Det er god
praksis å la denne evalueringen foregå i skolens
utvidete ressursteam.
På bakgrunn av evalueringen vurderes det om
hvert enkelt tiltak skal avsluttes, videreføres i
vanlig drift eller justeres og eventuelt prøves ut i
en annen form.
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
Kommunikasjon av planen
Skolens psykiske helseplan kan illustrere mange
av skolens satsingsområder på en oversiktlig
måte. Den bør kommuniseres til lærerne, elever
og foresatte og andre interessenter slik at de
har muligheter til å følge med i arbeidet og
komme med innspill.
Skolens psykiske helseplan kan for eksempel
kommuniseres i følgende fora:
• Personalmøter
• Skolens plangruppe
• Elevråd
• Skolemiljøutvalg
• Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU)
• Driftsstyret
• Utvidet ressursteam
Informasjon om planen kan med fordel koordineres med tjenestenes framlegging av sine
oppgaver med tanke på psykisk helse i skolen.
Skolens psykiske helseplan bør gjøres kjent i
bydelene slik at tiltak og innsatsområder kan
koordineres. Skole og bydel må finne hensiktsmessige måter å gjøre dette på, for eksempel i
utvidet ressursteam.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
VERKTØYKASSEN
God praksis
Informasjon til elever og foresatte
om skolens arbeid med psykisk
helse [Del 8: 8.1.10]
PRINT
AVSLUTT
43
DEL 0 Lorem Ipsum
HJEM
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
REFERANSELISTE
Del 1
Del 2
Del 3
Berg, Nina. 2005. Elev og menneske: Psykisk helse i
skolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Helsedirektoratet. 2009. Psykisk – Forebygging og
tidlig hjelp. Oslo: Helsedirektoratet. Nyhetsbrev Nr.
4 - 2009.
Arnkil, Tom Erik og Esa Erikson.2007. Ta upp oron.
Sverige: Stakes Handböker 64.
Kutash, Krista, Albert J. Duchnowski og Nancy Lynn.
2006. School-based Mental Health. Florida: Louis de la
Parte Florida Mental Health Institute Publication # 236.
Mathiesen, Kristin S., Evalill Karevold og Ann Kristin
Knudsen. 2009. Psykiske lidelser blant barn og unge i
Norge. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Nasjonalt folkehelseinstitutt. 2007b. Trivsel og
oppvekst – barndom og ungdomstid. Oslo. Nasjonalt
folkehelseinstitutt. Rapport 2007:5.
Rådet for psykisk helse. 1999. Psykisk helse i skolen
ungdomstrinnet
– Alle har en psykisk helse. Oslo: Rådet for psykisk
helse.
Sosial- og helsedirektoratet. 2007. Veileder i psykisk
helsearbeid for barn og unge i kommunene. Oslo:
Sosial- og helsedirektoratet. Bestillingsnummer IS1405.
Helse og omsorgsdepartementet. 2003. Regjeringens
strategiplan for barn og unges helse …Sammen om
psykisk helse…. Oslo: Helse og omsorgsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet, Barne- og
likestillingsdepartementet, Utdanningsdirektoratet.
2009. Manifest mot mobbing. Oslo: Kunnskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet,
Utdanningsdirektoratet.
NIBR 2009. Evaluering av Storbysatsingen i psykisk
helse. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning.
NIBR-rapport 2009:24.
Oslo kommune. Helse og velferdsetaten. 2004.
Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune
2004–2008. Oslo: Helse- og velferdsetaten.
Sosial- og helsedirektoratet. 2007. Veileder i psykisk
helsearbeid for barn og unge i kommunene. Oslo:
Sosial- og helsedirektoratet. Bestillingsnummer IS1405.
St.prp. nr. 63 (1997–1998). Opptrappingsplanen
for psykisk helse 1999–2006. Oslo: Sosial- og
helsedepartementet.
Berg, Nina. 2005. Elev og menneske: Psykisk helse i
skolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Berge, Torkil og Arne Repål. 2008. Håndbok i kognitiv
terapi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Cornelius-White, Jeffrey H.D. 2007. «Learner-centered
teacher-student relationships are effective: A metaanalysis». Review of Educational Research, 77:
113–143.
Harden, A., Rees, R., Sheperd, J. Brunton, G., Oliver, S.
& Oakley, A. 2001. Young people and mental health:
a systematic review on research on barriers and
facilitators. Report, London, Institute of education, EPPI
Centre.
Layard, Richard og Judith Dunn. 2008. A good
childhood. Searching for values in a competitive age.
London: Penguin Books.
Mathiesen, Kristin S., Evalill Karevold og Ann Kristin
Knudsen. 2009. Psykiske lidelser blant barn og unge i
Norge. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Mevik, Kate og Bjørg Eva Trymbo. 2002. Når foreldre er
psykisk syke. Oslo: Universitetsforlaget.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Myhrvold-Hanssen, Jan. 2007. «Skolevegring – om
å rulle ut en rød løper». Oslo: Utdanningsforbundet.
Spesialpedagogikk, Nr. 72 (09.2007).
Nasjonalt folkehelseinstitutt. 2009. Psykiske lidelser
i Norge: Et folkehelseperspektiv. Oslo: Nasjonalt
folkehelseinstitutt. Rapport 2009:8.
Nasjonalt folkehelseinstitutt. 2008. Psykososial tilpasning
og psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier.
Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Rapport 2008:14.
Nasjonalt folkehelseinstitutt. 2007a. Sosial ulikhet
i helse. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Rapport
2007:1.
Nasjonalt folkehelseinstitutt. 2007b. Trivsel og
oppvekst – barndomstid og ungdomstid. Oslo:
Nasjonalt folkehelseinstitutt. Rapport 2007:5.
Ogden, Terje. 2005. Skolens mål og muligheter.
Stockholm: Statens Folkhälsoinstitut.
Oslo kommune. Utdanningsetaten. 2009. Skolevegring
– En praktisk og faglig veileder. OSLO: UDE.
SINTEF. 2008a. Tilgjengelighet av tjenester for barn
og unge med psykiske problemer: Evaluering av
Opptrappingsplanen med psykisk helse. Oslo: SINTEF
Helse. Rapport A4727.
AVSLUTT
44
DEL 0 Lorem Ipsum
HJEM
Del 3 (forts.)
Sosial- og helsedirektoratet. 2007. Veileder i psykisk
helsearbeid for barn og unge i kommunene. Oslo:
Sosial- og helsedirektoratet. Bestillingsnummer IS1405.
Sørlandet sykehus HF. 2006. Barn av psykisk syke
– er en av de største risikogruppene for utvikling av
psykiske lidelser. [Online]. Tilgjengelig fra URL: www.
andungen.sshf.no/risikogroppe.htm [Tilgjengelig
15.1.2010].
Utdanningsdirektoratet. 2009. Materiell for helhetlig
arbeid med læringsmiljø. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Vatn, Audun, Espen Bjertness og Lars Lien. 2007.
«Mobbing og helseplager hos barn og ungdom».
Tidsskrift for Den norske legeforening. Nr.15 2007.
Del 4
Nasjonalt folkehelseinstitutt. 2007a. Sosial ulikhet
i helse. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Rapport
2007:1.
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
Del 5
Del 6
Berg, Nina. 2005. Elev og menneske: Psykisk helse i
skolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
IMDI. 2008. Kommunikasjon via tolk. [Online].
Tilgjengelig fra URL: http://www.tolkeportalen.no/
tolkeportalen/templates/CommonPage____7141.aspx
[Tilgjengelig 25.1.2010].
Hattie, John. 2009. Visible learning. A synthesis of over
800 meta-analyses relating to achievement. London:
Routledge.
Ogden, Terje. 2009. Sosial kompetanse og
problematferd i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kjønstad, Asbjørn. 2009. Taushetsplikt om barn. Oslo:
Kommuneforlaget.
Ogden, Terje. 2005. Skolens mål og muligheter.
Stockholm: Statens Folkhälsoinstitut.
Kjønstad, Asbjørn, 1992. Taushetsplikt –
Kommunikasjon og samarbeid mellom helseetaten,
skoleetaten, sosialetaten og barnevernstjenesten.
Hamar: Kapére Forlag.
Oslo kommune. Helse og velferdsetaten. 2004.
Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune
2004–2008. Oslo: Helse og velferdsetaten.
Norges offentlige utredninger. 2009. Det du gjør, gjør
det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte
barn og unge. Oslo: NOU, 2009:22.
SINTEF 2007. Tverrfaglig samhandling i psykisk
helsearbeid. Oslo: SINTEF helse. Rapport A1207.
SINTEF. 2008a. Tilgjengelighet av tjenester for barn
og unge med psykiske problemer: Evaluering av
Opptrappingsplanen for psykisk helse. Oslo: SINTEF
Helse. Rapport A4727.
Utdanningsdirektoratet. 2009. Materiell for helhetlig
arbeid med læringsmiljø. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
SINTEF. 2008b. Brukerbasert evaluering av det
kommunale tjenestetilbudet for barn og unge
med psykiske vansker 2004–2007. Evaluering av
Opptrappingsplanen for psykisk helse. Oslo: SINTEF
Helse. Rapport A5204.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
45
DEL 8 Verktøykassen
HJEM
8
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
VERKTØYKASSEN
I Verktøykassen finnes verktøy som skolen og læreren kan bruke i arbeidet med psykisk helse.
Verktøykassen er ment å være til inspirasjon og hjelp i skolens psykiske helsearbeid. Verktøyene kan brukes som
tiltak i den psykiske helseplanen og velges på bakgrunn av kartleggingen som er foretatt.
VERKTØYENE BESTÅR AV:
• God praksis – anbefalte arbeidsmåter og tiltak for det psykiske helsearbeidet på skolens
arena
• Maler – skjema til utfylling og støtte i arbeidet
• Faktaark – fakta om ulike tema om psykisk
helse
• Program – kunnskapsbaserte program og
tiltak
• Ressurssider – kontaktinformasjon til hjelpetjenester og sentrale nettsider
Alle verktøyene egner seg for kopiering. I tillegg
ligger verktøyene i elektronisk versjon på
www.ude.oslo.kommune.no/psykiskhelse
der malene kan skrives rett inn i.
INNDELING I VERKTØYKASSEN
Verktøyene er inndelt etter de tre tiltaksnivåene i
Modell for psykisk helsearbeid i OSLOskolene som
er nærmere presentert i del 4 i ressurspermen og
vist på neste side:
• Universelt nivå – verktøy i arbeidet med alle
elever
• Selektert nivå – verktøy i arbeidet med elever
skolen er bekymret for
• Indikert nivå – verktøy i arbeidet med elever
med psykiske lidelser
Skolens psykiske helseplan, det tverrfaglige
samarbeidet og ressurssidene har også egne
skilleark.
Under «Tverrfaglig samarbeid i utvidet ressursteam» finnes verktøy for utvikling av samarbeidet mellom skolen og hjelpetjenestene.
De tre delene av verktøykassen, universelt,
selektert og indikert nivå, starter med en
handlingskjede. Handlingskjedene tar utgangspunkt i et eksempel på en lærers bekymring.
En handlingskjede illustrerer god praksis for
skolens interne rutiner fra læreren får en bekymring, hvordan læreren går videre med den
og til hvordan skolen håndterer oppfølging og
tilrettelegging. I handlingskjedene vises det til
aktuelle verktøy ved hjelp av symboler.
Verktøy under «Psykisk helseplan» er praktisk hjelp til skolen i utarbeidelse av planen.
Verktøyene brukes i sammenheng med del 7
«Veiledning til utarbeidelse av skolens psykiske
helseplan».
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
DEL 8 Verktøykassen
HJEM
OPPTRAPPING AV EKSPERTISE- OG SPESIALISERTE TILTAK
46
TILTAKSNIVÅ
TILTAK
INDIKERT
NIVÅ
Tiltak indikert nivå
*OEJWJEVFMUUJMQBTTFEFUJMUBL
5FUUPQQGMHJOHGSBTBNBSCFJEFOEF
QBSUFS
/SUTBNBSCFJENFEFMFWPHGPSFTBUU
7FJMFEOJOHUJMMSFS
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
Elever med
psykiske lidelser
Tiltak selektert nivå
&UBCMFSFPHPQQSFUUIPMEFUWFSSGBHMJH
NUFBSFOBQlTLPMFO
0QQEBHFPHUBBLTKPO
4UUUFTBNUBMFS
.FTUSJOHTHSVQQFS
7FJMFEOJOH
SELEKTERT
NIVÅ
Elever
i risiko
Tiltak universelt nivå
1TZLJTLIFMTFQMBO
,PNQFUBOTFIFWJOHTUJMUBL
)FMTFPHUSJWTFMTGSFNNFOEFUJMUBL
*OGPSNBTKPOUJMGPSFTBUUF
UNIVERSELT
NIVÅ
Hele
skolesamfunnet
LOKALSAMFUNNET
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Bydelenes arbeid med utsatte barn og unge
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
47
DEL 8 Verktøykassen
HJEM
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
INNHOLD I
VERKTØYKASSEN
8.1 Universelt nivå – verktøy i arbeidet med alle elever
God praksis: Skolens handlingskjede ved mobbing – et eksempel
God praksis: Aktiviteter i årshjul for psykisk helsearbeid i skolen
God praksis: 10 etiske prinsipper for tidlig og åpent samarbeid
God praksis: Handlingsplan for fravær
God praksis: Elevmedvirkning «Hånden»
God praksis: Elevmedvirkning «Ha det bra-mannen»
God praksis: Elevmedvirkning «Reklameplakat»
God praksis: Elevmedvirkning «Ønskebrønn»
God praksis: Case-drøftinger blant lærere
God praksis: Informasjon til elever og foresatte om skolens arbeid med psykisk helse
Faktaark: Personvern – Vanlig stilte spørsmål
Faktaark: Taushetsplikt
Faktaark: Bruk av tolk
Program: Hva er det med Monica?
Program: Alle har en psykisk helse
Program: STEP – ungdom møter ungdom
Program: Veiledning og informasjon om psykisk helse hos ungdom (VIP)
Program: Venn1.no
Mal: Vedtak om tiltak i forhold til elevens psykososiale miljø, opplæringslova § 9A-3
8.1.1
8.1.2
8.1.3
8.1.4
8.1.5
8.1.6
8.1.7
8.1.8
8.1.9
8.1.10
8.1.11
8.1.12
8.1.13
8.1.14
8.1.15
8.1.16
8.1.17
8.1.18
8.1.19
8.2 Selektert nivå – verktøy i arbeidet med elever du er bekymret for
God praksis: Skolens handlingskjede ved fravær – et eksempel
God praksis: Skolens handlingskjede ved bekymring for en elev – et eksempel
God praksis: Den vanskelige samtalen
Mal: Å ta opp uro
God praksis: Bruk av samtykke
God praksis: Oppdage og følge opp elever i lærerteamet
God praksis: Samarbeid om å oppdage, følge opp og tilrettelegge for elever
God praksis: Råd og veiledning
Mal: Råd og veiledning
God praksis: Drifting av ressursteam
Mal: Oppmelding av elevsak til ressursteam
Mal: Tilbakemelding på oppmeldt elevsak til ressursteam
God praksis: Oppgaver knyttet til Oppfølgingstjenesten
God praksis: Samarbeid mellom SaLTo-koordinator og skole
Program: ART (Aggression replacement training)
Program: Sisterhood
Program: Samtalegruppe for skilsmissebarn
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
8.2.1
8.2.2
8.2.3
8.2.4
8.2.5
8.2.6
8.2.7
8.2.8
8.2.9
8.2.10
8.2.11
8.2.12
8.2.13
8.2.14
8.2.15
8.2.16
8.2.17
AVSLUTT
48
DEL 8 Verktøykassen
HJEM
INNHOLD BOKMERKER TILBAKE
FRAM
FULLSKJERM
PRINT
INNHOLD I
VERKTØYKASSEN
8.3 Indikert nivå – verktøy i arbeidet med elever med psykiske lidelser
God praksis: Skolens handlingskjede ved overgang fra
grunnskole til videregående skole – et eksempel
Faktaark: Tegn og symptomer – psykiske vansker og lidelser
Faktaark: Tegn og symptomer – depresjon
Faktaark: Tegn og symptomer – angst
Faktaark: Tegn og symptomer – ADHD
Faktaark: Tegn og symptomer – psykose
Faktaark: Tegn og symptomer – selvskading
Faktaark: Tegn og symptomer – spiseforstyrrelser
Faktaark: Tegn og symptomer – rus
God praksis: Øyeblikkelig hjelp ved akutt psykisk sykdom
Program: Multisystemisk terapi (MST)
Faktaark: Individuell plan, IP
8.3.1
8.3.2
8.3.3
8.3.4
8.3.5
8.3.6
8.3.7
8.3.8
8.3.9
8.3.10
8.3.11
8.3.12
8.4 Skolens psykiske helseplan
God praksis: Eksempel på psykisk helseplan
Mal: Kartlegging av nå-situasjonen – skolens arbeid med psykisk helse
Mal: Kartlegging blant lærerne
Mal: Identifisering av skolens utviklingsområder for arbeid med psykisk helse
Mal: Skolens psykiske helseplan
8.5 Tverrfaglig samarbeid i utvidet ressursteam
God praksis: Presentasjon av skolens psykiske helsearbeid for skolens personale
God praksis: Anonyme drøftinger i utvidet ressursteam
God praksis: Møtetips for utvidet ressursteam
Mal: Oversikt over PPT, bydelen og BUP sine tiltak
Mal: Kontaktliste for utvidet ressursteam
Mal: Referat for ressursteam
8.6 Ressurssider
Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo (PPT)
Helsestasjon for ungdom (HFU)
Barneverntjenesten i Oslo
Barne- og ungdomspoliklinikk for psykisk helse i Oslo (BUP)
Distriktspsykiatriske sentre (DPS)
Utadrettede tjenester i Utdanningsetaten
Interesseorganisasjoner, kompetansesentre og hjelpetelefoner
8.4.1
8.4.2
8.4.3
8.4.4
8.4.5
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
8.5.1
8.5.2
8.5.3
8.5.4
8.5.5
8.5.6
8.6.1
8.6.2
8.6.3
8.6.4
8.6.5
8.6.6
8.6.7–8.6.9
AVSLUTT
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
8.1
VERKTØY
UNIVERSELT NIVÅ
8.1 Universelt nivå – verktøy i arbeidet med alle elever
God praksis: Skolens handlingskjede ved mobbing – et eksempel
God praksis: Aktiviteter i årshjul for psykisk helsearbeid i skolen
God praksis: 10 etiske prinsipper for tidlig og åpent samarbeid
God praksis: Handlingsplan for fravær
God praksis: Elevmedvirkning «Hånden»
God praksis: Elevmedvirkning «Ha det bra-mannen»
God praksis: Elevmedvirkning «Reklameplakat»
God praksis: Elevmedvirkning «Ønskebrønn»
God praksis: Case-drøftinger blant lærere
God praksis: Informasjon til elever og foresatte om skolens arbeid med psykisk helse
Faktaark: Personvern – Vanlig stilte spørsmål
Faktaark: Taushetsplikt
Faktaark: Bruk av tolk
Program: Hva er det med Monica?
Program: Alle har en psykisk helse
Program: STEP – ungdom møter ungdom
Program: Veiledning og informasjon om psykisk helse hos ungdom (VIP)
Program: Venn1.no
Mal: Vedtak om tiltak i forhold til elevens psykososiale miljø, opplæringslova § 9A-3
8.1.1
8.1.2
8.1.3
8.1.4
8.1.5
8.1.6
8.1.7
8.1.8
8.1.9
8.1.10
8.1.11
8.1.12
8.1.13
8.1.14
8.1.15
8.1.16
8.1.17
8.1.18
8.1.19
GOD PRAKSIS
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.1
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
SKOLENS HANDLINGSKJEDE
VED MOBBING – ET EKSEMPEL
«Skolen oppdager at Thea blir mobbet av medelever på skolen»
FRAM
Skolen oppdager
at Thea utsettes
for mobbing
TILBAKE
FULLSKJERM
Kontaktlærer drøfter
informasjonen umiddelbart med ledelsen/
sosiallærer/sos.ped.
rådgiver/helsesøster
«Skolen oppdager at
Thea blir mobbet av
medelever på skolen»
Det fattes
enkeltvedtak iht.
oppll. § 9a-3
GOD PRAKSIS
GOD PRAKSIS
• Samtale med Thea
• Skolen kontakter foresatte
• Blir enige om å undersøke
saken videre
• Strakstiltak iverksettes
PRINT
• Skriftlig vedtak fattes
snarest mulig etter at
mobbing er oppdaget
VERKTØYKASSEN
Mal: Vedtak om tiltak ift.
elevenes psykososiale miljø,
opplæringslova § 9a-3
VERKTØYKASSEN
God praksis: Den vanskelige
samtalen
AVSLUTT
Skolen iverksetter
videre undersøkelser
Undersøkelser
avdekker omfang
og type mobbing
Rektor innkaller til
samarbeidsmøte
GOD PRAKSIS
GOD PRAKSIS
• Kartlegging av
opplæringsmiljøet
Deltakere:
• Kontaktlærer
• Ledelsen
• Sosiallærer/sos.ped.rådgiver
• Helsesøster
• PPT
VERKTØYKASSEN
Ressurssider: Ressursperm
Trygg OSLOskole
Tiltak har
hatt effekt
Tiltak
iverksettes
Evaluering
av tiltak
GOD PRAKSIS
• Tiltak iverksettes
for å ivareta Thea
• Tiltak iverksettes for
å forbedre læringsmiljø
F.eks:
• Utvidet inspeksjon
• Elevsamtaler
• Tett foreldresamarbeid
i perioder
• Gjennomgang av effekt
av skolens program mot
mobbing
Informasjon
gis til foresatte
Thea har det
bra på skolen
Tiltak har
ikke ønsket
effekt
GOD PRAKSIS
Vurderer om tiltak har
hatt effekt, f.eks:
• Samtale med Thea
• Elevsamtaler
• Samtale med foresatte
• Kartlegging av
opplæringsmiljø
Samtykke innhentes
fra foresatte/elev
Sak avsluttes
Nye tiltak
iverksettes
GOD PRAKSIS
• Tett oppfølging av Thea
• Tett foreldresamarbeid
• Nye tiltak på skolen
Verktøy finnes
i verktøykassen
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
GOD PRAKSIS
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.2
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AKTIVITETER I ÅRSHJUL FOR
PSYKISK HELSEARBEID I SKOLEN
Bruk av verktøy
• Aktivitetene som er illustrert i årshjulet kan brukes som inspirasjon når skolen skal
utarbeide sitt årshjul og sette inn aktiviteter som er relatert til psykisk helsearbeid
Aktiviteter for skolen/lærerne
Aktiviteter for elevene
Aktiviteter for utvidet
ressursteam
AVSLUTT
Utvidet
ressursteammøte 3
Utvidet
ressursteammøte 2
Tjeneste Y har
temainnlegg
Tjeneste X har
temainnlegg
10. oktober
Markere
Verdensdagen
for psykisk
helse
DES
Utvidet
ressursteammøte 1
FEB
NOV
Årshjul for
skolens arbeid
med psykisk
helse
OKT
Oppstart
skoleprogrammene Psykisk
helse i skolen
JAN
Presentasjon av skolens
psykiske helseplan og
skolens hjelpetjenester
for skolens personale
SEP
AUG
MAR
APR
Kurs «Hva er det
med Monica?»
MAI
JUL
JUN
Utarbeidelse
psykisk helseplan
Evaluering og
forberedelse til
utvidet ressursteammøte 4
Utvidet
ressursteammøte 4
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
God praksis
• Eksempel på psykisk helseplan [Del 8: 8.4.1]
• Presentasjon av skolens psykiske helsearbeid for skolens personale [Del 8: 8.5.1]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.3
GOD PRAKSIS
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
10 ETISKE PRINSIPPER FOR
TIDLIG OG ÅPENT SAMARBEID
[Tom Arnkil, forelesning i «Å ta opp uro» – utdanning i Søndre Nordstrand høst 2009]
Bruk av verktøy
• Dette verktøyet benyttes til refleksjon og drøfting, gjerne sammen med andre på
arbeidsplassen din, samt drøfting i utvidet ressursteam
• Hensikten er å handle tidlig på egen bekymring eller uro og sikre et videre godt samarbeid
FULLSKJERM
10 ETISKE PRINSIPPER FOR TIDLIG OG ÅPENT SAMARBEID
PRINT
1
Universelle tiltak må sikres
Tilbud som er for alle, for eksempel lavterskeltilbud, forebygger problemer og er grunnsteinen i tidlig intervensjon.
Forebyggende innsats for risikogrupper og økonomiske innsparinger må derfor ikke ramme basistilbudet
AVSLUTT
2
Hver og en tar selv ansvar
Å intervenere eller ikke intervenere, det er spørsmålet for den som tar ansvar. Den uro en kjenner må en reagere raskt på,
også når det gjelder vanskelige omsorgssituasjoner. Man skal ikke overlate ansvaret til andre
3
Uro må tas opp
Hver og en har ansvar for å ta opp sin uro på en respektfull måte. Målet er å fremme samarbeid ved å be om hjelp fra de
berørte for å minske egen uro. Merkelapper og plassering av skyld fremmer ikke samarbeid
4
Oppmuntre til og støtte bruk av ressursene i det personlige nettverket
De viktigste ressurspersonene i hverdagen er de nærmeste; familiemedlemmer, slektninger og venner. Tidlig intervensjon
mellom det personlige og profesjonelle nettverket har godt samarbeid som mål
5
Man oppmuntrer til brukermedvirkning
En forutsetning for samarbeid er dialog. Det er viktig å lytte og bli hørt. Man bør unngå ekspertsentrering der de maktesløse
ikke blir hørt. En plan som er laget i fellesskap bærer frukter
6
Det er nødvendig å handle i åpenhet og i samarbeid
Familie- og elevforhold behandles med deres samtykke og i deres tilstedeværelse. Møtet må være preget av respekt og
oppmuntre til dialog. Når man ber om profesjonelle råd uten at eleven er tilstede, brukes ikke navn eller andre kjennetegn
7
Man kombinerer støtte og kontroll
Ved å handle i tide er målet at de berørte parter blir mer selvstendige og får økt kontroll til å styre eget liv. Intervensjoner
bare i form av ytre kontroll bør unngås. Likeså bistand som gir avhengighet til hjelpen
8
Fostre samarbeid å bygge videre på
Det er grunnleggende for det videre samarbeidet at man verner om relasjonene og mulighetene for fortsatt dialog. Videre
arbeid må ikke opphøre ved at den berørte blir sittende alene, for eksempel i overgangssituasjoner. Alle må ta ansvar for at
samarbeidet fortsetter
9
Merkelapper og stempling må unngås
Tidlig intervensjon gir ingen rett til å klassifisere mennesker og gjøre dem til objekter for avgjørelser. Man må ikke, under dekke
av tidlig intervensjon, lage registre som bryter med etiske prinsipper for datasikkerhet. Tidlig intervensjon bør skje i et åpent
samarbeid som oppmuntrer til delaktighet
10
Man tar tidlig tak i strukturelle faktorer
Risikoen for utestenging som forårsakes av strukturelle og økonomiske faktorer eller mangel på inkluderende
virksomhetsstrukturer må ikke tillegges egenskaper ved individet eller familien. Man må tidlig ta tak i samfunnsmessige
faktorer som bidrar til at individer blir utsatt for flere problemer samtidig
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
God praksis
• Den vanskelige samtalen [Del 8: 8.2.3]
Mal
• Å ta opp uro [Del 8: 8.2.4]
• Oppmelding av elevsak til ressursteam [Del 8: 8.2.11]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.4
GOD PRAKSIS
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
HANDLINGSPLAN FOR FRAVÆR
(Handlingsplanen for fravær er i sin helhet hentet fra «Skolevegring – en
praktisk og faglig veileder», Oslo, 20.11.09, Skolevegringsteamet, PPT)
Bruk av verktøy
• Verktøyet brukes som utgangspunkt/inspirasjon for skolen i arbeidet med å hindre skolevegring og/eller frafall
TILBAKE
HANDLINGSPLAN FOR FRAVÆR
FULLSKJERM
1
Føring av fravær
a. Kontaktlærer er ansvarlig for at Fronter er oppdatert hver dag
b. Timelærere må daglig føre fravær i Fronter
PRINT
AVSLUTT
2
Melding om fravær
a. Ved fravær skal foresatte skrive melding i meldingsboka. SMS eller mail godtas ikke
3
Kontakt mellom skole og hjem
a. Foresatte skal ringe skolen 3. fraværsdag
b. Dersom foresatte ikke tar kontakt skal kontaktlærer ringe samme dag for å avklare om det er gyldig fravær. Ved bekymring for
fraværet informeres sosiallærer/sos.ped.rådgiver og ledelsen
c. Hjemmet kontaktes umiddelbart ved ugyldig fravær, dvs. fravær uten melding eller på ugyldig grunnlag. Sosiallærer/sos.ped.
rådgiver og ledelsen informeres
d. Skolen skal ha kontakt ved møte eller telefon med foresatte vedrørende fravær
4
Grenser for bekymringsfullt fravær
a. Mer enn tre enkeltdager pr. måned. Årsaken til fraværet undersøkes
b. Høyt sykefravær (over 20%). Foresatte bes fremlegge legeattest
c. Tre ganger forsentkomming. Foresatte informeres. Ved ytterligere forsentkomming informeres ledelsen/sosiallærer og skolen
innkaller til møte med elev og foresatte
d. Ugyldig fravær fra enkelttime. Foresatte informeres. Ved gjentatt ugyldig fravær innkaller skolen til møte med elev og foresatte
5
Arenaer for drøfting av fravær på skolen
a. Ledelsen går igjennom fraværsføringen og skolens samlede elevfravær tre ganger i året
b. Ved bekymring rundt enkeltelevers fravær skapes det jevnlige møtepunkter mellom kontaktlærer og ledelsen hvor fraværet
og tiltak diskuteres. Kort tid innen tiltak igangsettes er avgjørende
c. Fravær er eget punkt på møteagendaen på ukentlige trinnmøter
d. Ved bekymringsfullt fravær og/eller mistanke om skolevegring/skulk, tas dette opp på første mulige ressursteammøte
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
God praksis
• Den vanskelige samtalen [Del 8: 8.2.3]
• Oppdage og følge opp elever i lærerteamet [Del 8: 8.2.6]
Mal
• Å ta opp uro [Del 8: 8.2.3]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
GOD PRAKSIS
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.5
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
ELEVMEDVIRKNING «HÅNDEN»
[Utarbeidet av Voksne for Barn ved Karin Källsmyr, www.vfb.no]
Bruk av verktøy
• Dette verktøyet kan benyttes som en presentasjonsøvelse i forkant av en medvirkningsprosess for å skape trygghet
og et jevnbyrdig møte
• I forkant av en medvirkningsprosess er det viktig å tenke gjennom hva man inviterer til og hva man ønsker at
resultatet skal bli – dette må formidles til alle parter
• Den voksnes rolle er å være tilrettelegger, stille de gode spørsmålene som leder videre og som gir alle mulighet
og tid til å uttrykke seg
PRINT
«HÅNDEN» – GOD PRAKSIS FOR Å SKAPE TRYGGHET I FORBINDELSE MED ELEVMEDVIRKNING
Hånden
Sitt i sirkel
2
Alle får et ark med en hånd, som har ett tema per finger
Tommel: Tre ting jeg er god til
Pekefingeren: Et sted jeg liker å være
Langefingeren: En viktig person
Ringefingeren: Noe jeg ønsker skal skje i løpet av 15 år
Lillefingeren: Hva jeg ønsker at andre skal si om meg
3
Introduksjon:
«Sett dere to og to, sammen med noen du ikke snakker med
så ofte. Fortell om deg selv med tema på hver finger som
utgangspunkt. Når du er ferdig bytter dere. Det er viktig å
prøve å huske alt den andre forteller om seg selv og du kan
gjerne stille oppfølgingsspørsmål.»
4
5
Når alle er ferdige setter man seg i sirkel igjen
Alle får nå i oppdrag å presentere den andre og hva han/hun
har sagt om sine fingre
Hvis man er mange kan man velge tema fra en eller to fingre
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
God praksis
• Elevmedvirkning «Ha det bra-mannen» [Del 8: 8.1.6]
• Elevmedvirkning «Reklameplakat» [Del 8: 8.1.7]
• Elevmedvirkning «Ønskebrønn» [Del 8: 8.1.8]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
No
skj e jeg
ei
løp ønske
et a r s
v 15 kal
år
En
vik
tig
pe
rs
on
1
Hva jeg
andre skønsker at
al si om
meg
AVSLUTT
eg
dj
e
t
s
Et
re
væ
å
er
lik
l
g er god ti
Tre ting je
GOD PRAKSIS
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.6
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
ELEVMEDVIRKNING «HA DET BRA-MANNEN»
[Utarbeidet av Voksne for Barn ved Karin Källsmyr, www.vfb.no]
Bruk av verktøy
• Dette verktøyet benyttes til å fokusere på tema psykisk helse ved å kartlegge, hente fram deltakernes erfaringer,
synspunkter og muligheter, samt skape god dialog
• Se innledning «Hånden» for nødvendige forberedelser i forkant og den voksnes rolle i medvirkningsprosessen
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
• Sett fokus på tema psykisk helse ved å si at psykisk helse er noe alle har, at livet går opp
og ned og hva dårlig psykisk helse kan være (se utdypende lesing for forslag til introduksjon)
• Spørsmål som egner seg til oppdraget:
– Hva skal til for å ha det bra på skolen?
– Hva kan medelever gjøre?
– Hva kan den enkelte gjøre?
– Hva kan læreren gjøre?
GOD PRAKSIS PÅ ELEVMEDVIRKNING FOR ET SPESIELT TEMA «HA DET BRA-MANNEN»
Eksempel på oppdrag
1
Tegn en «kakemann» på et flip-over-ark og tegn et rødt hjerte
2
Del inn i grupper på maks seks personer
Hver gruppe skal ha et ark med «Ha det bra-mann», hver deltager skal ha post-it lapper og en penn
3
Introduser oppdraget slik
• «Vi har snakket om psykisk helse. Nå skal vi finne fram til hva dere mener er viktig for å ha det bra på skolen. Dere har fått
post-it lapper og en penn. Oppgaven er nå – stille for dere selv – å tenke på hva dere mener er viktig for at man skal ha det bra
på skolen»
– Hva kan medelever gjøre?
– Hva kan den enkelte av dere gjøre?
– Hva kan læreren gjøre?
4
Kommuniser følgende retningslinjer for aktiviteten
• «Dere kan skrive så mange lapper dere vil, men skriv én ting per post-it lapp»
• «Det er viktig at dere holder det for dere selv innledningsvis, slik at man ikke begynner å diskutere. Hvis man gjør det er det
fort gjort at man tenker at det jeg tenkte på ikke er så viktig eller at man ikke rekker å få sagt det man mente. Gjennom å bruke
lapper får vi med det alle tenker. Det finnes ikke noe som er feil»
5
Når alle i gruppen er ferdige med å skrive så skal følgende aktivitet utføres
• «Nå skal dere presentere lappene for hverandre gjennom å sette dem på mannen. Jo viktigere noe er, desto nærmere hjertet skal
du sette din lapp»
• Ta en runde og la alle i gruppen få presentere sine lapper. Når man er ferdige kan man sortere lappene, hvis noen har sagt det
samme. Dessuten skal man i gruppen prioritere blant alt som er sagt. Hva skal nærmest hjertet?
6
Når gruppene er ferdige presenterer de mennene for hverandre og man kan bruke det som kommer fram til videre diskusjon
• Har vi det sånn på skolen vår?
• Hvis ikke, er det noe vi kan gjøre for å få det til osv.?
UTDYPENDE LESING
www.phis.no; Film til introduksjon av tema
«Alle har en psykisk helse» (filmen varer ca 3 minutter)
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
God praksis
• Elevmedvirkning «Hånden» [Del 8: 8.1.5]
• Elevmedvirkning «Reklameplakat» [Del 8: 8.1.7]
• Elevmedvirkning «Ønskebrønn» [Del 8: 8.1.8]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.7
GOD PRAKSIS
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
ELEVMEDVIRKNING «REKLAMEPLAKAT»
[Utarbeidet av Voksne for Barn ved Karin Källsmyr, www.vfb.no]
Bruk av verktøy
• Denne aktiviteten benyttes i elevmedvirkning når man ønsker å hente fram forslag og ideer,
samt formulere et budskap/resultat
• Tema under handler om det psykososiale miljøet i klassen/på skolen, og oppgaven er å utarbeide en reklameplakat
FULLSKJERM
PRINT
GOD PRAKSIS FOR Å HENTE FRAM FORSLAG/IDEER GJENNOM ELEVMEDVIRKNING
1
Del inn i mindre grupper og sitt rundt små bord
• Gi alle deltakere penn og post-it lapper og et stivt ark i plakatformat
• Kommuniser følgende oppgave:
– «Nå skal dere tenke – stille for dere selv – på hva dere mener er viktig for å ha det bra i klassen, for eksempel hva jeg selv kan
gjøre for at det skal være godt å gå i vår klasse eller hva andre kan gjøre»
– «Skriv en ting per post-it lapp, men så mange lapper du ønsker. Hold lappene for deg selv til alle er klare»
– «Hvis alle er klare kan dere presentere lappene for hverandre og fortelle hva dere har tenkt»
– «Deretter sorterer dere lappene i de ulike tema som kommer opp»
2
I neste fase skal gruppen lage en «reklameplakat» med utgangspunkt i det som har kommet fram
Det må være tilgang til lim, sakser og for eksempel gamle ukeblader å klippe i
3
Du kan videre introdusere oppgaven slik
• «Oppgaven deres er nå å bruke reklamens språk for å formidle det dere mener er viktig. Budskapet skal gå direkte hjem og få
alle til å ville ha det sånn/gjøre sånn/være sånn osv. Dere har full kunstnerisk frihet. Det som er viktig er at gruppen i fellesskap
skal stå for budskapet»
• «Når alle gruppene er klare skal vi ha en liten kunstutstilling og alle skal presentere sine plakater. Alle i gruppen skal være med
å presentere sin plakat»
AVSLUTT
Hensikten med oppdraget
• Et slikt oppdrag kan benyttes på mange ulike måter, eksempelvis både for å formidle hva unge mener er viktig og hva de ønsker,
og for å snakke videre om hvordan man kan få noe til
• Hvis man ønsker å bruke det videre til utvikling av for eksempel klassemiljøet, kan man lage en enkel handlingsplan hvor
gruppen velger hvilke tema/områder/problemstillinger man vil jobbe med, hva målet/-ne skal være, hva man skal gjøre for å nå
dem, når ting skal gjøres og hvem som er involvert og ansvarlig
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
God praksis
• Elevmedvirkning «Hånden» [Del 8: 8.1.5]
• Elevmedvirkning «Ha det bra-mannen» [Del 8: 8.1.6]
• Elevmedvirkning «Ønskebrønn» [Del 8: 8.1.8]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
GOD PRAKSIS
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.8
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
ELEVMEDVIRKNING «ØNSKEBRØNN»
[Utarbeidet av Voksne for Barn ved Karin Källsmyr, www.vfb.no]
Bruk av verktøy
• Dette verktøyet kan benyttes for oppfølging, fokus og god kommunikasjon om et tema i elevmedvirkning
TILBAKE
• Tema under omfatter hva elevene ønsker seg for sin klasse
FULLSKJERM
GOD PRAKSIS FOR OPPFØLGING OG GOD KOMMUNIKASJON AV TEMA I ELEVMEDVIKNING
AKTIVITET «ØNSKEBRØNN»
PRINT
1
Sitt i sirkel rundt noe som kan forestille en ønskebrønn
• Alle må ha penn og en post-it lapp
AVSLUTT
2
Oppgaven er at alle skriver en ting de ønsker, i dette eksemplet – for klassen. Eksempler på slike ønsker kan være
• Noe eleven selv kan gjøre
• Noe som gruppen kan gjøre
• Noe man vil skal skje/forandres osv.
3
Be alle skrive uten å snakke med andre om det
• Lappene brettes, puttes i ønskebrønnen og forblir anonyme
4
I etterkant kan den som tar vare på «ønskene» (oftest læreren) ta dem fram og klassen kan fortsette samtalen om hvordan man
ønsker å ha det i klassen og hva man kan gjøre for å komme dit man vil.
5
Det er viktig å avslutte en medvirkningsprosess med at de unge får si noe om hvordan de eventuelt vil gå videre med det
som har kommet fram. Eksempler på dette kan være:
• Er det noe som man kun skal ha til eget bruk eller ønsker man at andre skal få ta del i det?
• Deltakerne må også få si noe om hva man håper skal komme ut av dette. For eksempel hva man ønsker for sin klasse og
klassemiljø
UTDYPENDE LESING
• Bjørn Hauger m.fl. «Anerkjennende elevsamtaler», Sareptas
• Marit Sanner og Hildegunn Brattvåg. «KreAktiv»,
Redd Barnas rettighetssenter
• «Håndbok for STEP – ungdom møter ungdom», Voksne for Barn
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
God praksis
• Elevmedvirkning «Hånden» [Del 8: 8.1.5]
• Elevmedvirkning «Ha det bra-mannen» [Del 8: 8.1.6]
• Elevmedvirkning «Reklameplakat» [Del 8: 8.1.7]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.9
GOD PRAKSIS
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
CASE-DRØFTINGER
BLANT LÆRERE
[Praksisen er utarbeidet på Hovin skole]
Bruk av verktøy
• Verktøyet viser hvordan lærere sammen kan drøfte ulike problemstillinger
på egen skole for å finne god praksis
FULLSKJERM
GOD PRAKSIS CASE-DRØFTING BLANT LÆRERE – FREMGANGSMÅTE
PRINT
1
Lag egne problemstillinger som er relevante for deres skole. Eksempel på en problemstilling:
• «Asgeir» vandrer i klasserommet, forstyrrer medelever både i timene og i friminuttene. Han er på liten gruppe i norsk, matte og
engelsk og har mye av den samme atferden på liten gruppe som i full klasse. Lærerne melder at det er vanskelig å få «Asgeir»
interessert i fagene og at han ikke oppfatter beskjeder. Det virker som om han mangler selvtillit og tro på at han kan få til eller
mestre noe som helst.
2
Alle leser problemstillingen
3
Hver og en tenker seg inn i situasjonen som lærer/faglærer/teamleder
4
Ikke snakk sammen, men skriv ned punktvis
• Hva du selv ville gjøre i denne situasjonen
5
Diskuter i grupper:
• Hvordan kan vi hjelpe/motivere «Asgeir» til å endre atferd?
• Hvordan skal jeg/vi gå fram for å hjelpe «Asgeir» til å vise hva han mestrer og få mer selvtillit?
• Hvordan kan vi bedre forstå grunnene til «Asgeir»s atferd?
AVSLUTT
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
God praksis
• 10 etiske prinsipper for tidlig og åpent samarbeid [Del 8: 8.1.3]
• Skolens handlingskjede ved fravær – et eksempel [Del 8: 8.2.1]
• Den vanskelige samtalen [Del 8: 8.2.3]
• Oppdage og følge opp elever i lærerteamet [Del 8: 8.2.6]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.10
GOD PRAKSIS
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
INFORMASJON TIL ELEVER OG FORESATTE
OM SKOLENS ARBEID MED PSYKISK HELSE
Bruk av verktøy
• Verktøyet brukes som inspirasjon/utgangspunkt for hvordan skolen kan informere elever og foresatte om skolens
arbeid med psykisk helse
INFORMASJON
EFFEKT
INFORMASJON PÅ NETTSTED
(om nødvendig også på ulike språk):
• Elever, foresatte og lærere får lettere • Informasjon på nettidene må
tilgang på informasjon
løpende oppdateres
• Skolen synliggjør overfor
samarbeidsparter hvordan de jobber
med psykisk helse
• Synliggjør at skolen gir tilpasset
opplæring også i forhold til psykisk
helse
• Tydeliggjør at skolen tar hånd
om elevens individuelle behov og
har rutiner for hvordan arbeidet
håndteres
• Internett er en ufarlig kanal hvor man
ikke må ta kontakt med andre for å få
informasjon
(Universelt nivå)
• Hvem har ansvar for hva på skolen og hvem kontaktes
på telefon og e-post
• Foreldres mulighet for tolk
• Kontaktinformasjon om skolens støttenettverk, hva de
gjør og hvor de kan nås
• Planer for skolens arbeid med psykisk helse/tema
(Selektert nivå)
• Oversikt over hvilke tilbud som gis i regi av skolen og
hvem som kan kontaktes for informasjon om disse
tilbudene
(Indikert nivå)
• Saksgang og rutiner
• Generell informasjon om hva arbeidet på dette nivået
kan innebære
KRITISKE SUKSESSFAKTORER
Informasjon på foreldremøter
• Skriftlig informasjon til foreldre
• Muntlig informasjon til foreldre
• Sikrer at alle foreldre får informasjon, • Informasjonen må være enkel
også de som ikke bruker internett
og oversiktlig
• Henvise til flere kanaler
Oppslag på skolen
• I klasserom
• I fellesarealer
• Man når mange elever
• «Psykisk helse» blir en del av
skolehverdagen
• Informasjonen må nå alle
elevene, dvs. at den ikke bare
kan være i noen få klasserom/
på rådgivers kontor
Intern «tv-kanal» på skolen
• Informasjon til elevene på skolen
• Bevisstgjør elevene
• Bidrar til å ufarliggjøre temaet
• Skolen prioriterer tid/ressurser
til informasjonsarbeidet
Tjenestene presenterer seg i klassene
• Tjenestene presenterer egen tjeneste
• Bevisstgjør elevene
• Bryter ned barrierer for å ta kontakt
• God dialog mellom skole
og tjenester
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
God praksis
• Aktiviteter i årshjul for psykisk helsearbeid i skolen [Del 8: 8.1.2]
• Elevmedvirkning «Ha det bra-mannen» [Del 8: 8.1.6]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.11.1
FAKTAARK
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
PERSONVERN
– VANLIG STILTE SPØRSMÅL (1/2)
Bruk av verktøy
• Verktøyet gir svar på vanlige spørsmål skolen har vedrørende personvern
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
OVERFØRING AV OPPLYSNINGER VED BYTTE AV SKOLE
Spørsmål:
• Hvordan kan jeg som sosiallærer/sos.ped.rådgiver bidra til at nødvendige opplysninger blir overført ved overgang til ny skole?
Svar:
• Skolen skal ta vare på originaldokumenter i elevmappene slik at man i framtiden kan dokumentere hvilke tilbud som er gitt til den
enkelte elev. Når en elev skifter skole skal kopi av informasjon som er viktig for videre skolegang oversendes ny skole. Eleven eller
de foresatte skal bli orientert om dette, og få mulighet til å uttale seg før dette skjer. Opplysninger om disiplinære forhold skal ikke
overføres til ny skole, dersom ikke disiplinære forhold er årsak til flyttingen eller er av pedagogisk betydning for ny skole. Skolen skal
i slike tilfeller bare sende fra seg kopier av informasjon (Les mer: Udanningsetatens hjemmeside)
OPPBEVARING AV FORTROLIG INFORMASJON
Spørsmål:
• Hvordan skal jeg som lærer oppbevare opplysninger om noens personlige forhold (oppførsel, helse, fravær som skulk eller sykdom,
karakterer og vurderinger, og noens hjemmeforhold) som er underlagt taushetsplikten?
Svar:
Dokumenter som inneholder fortrolig informasjon skal bl.a:
• Ikke være synlig for uvedkommende
• Lagres kun i sikker sone på administrasjonsnettet eller på andre godkjente og avlåste lagringsområder uten nettversktilknytning.
Dokumenter skal ikke kopieres til andre media, for eksempel minnepinne
• Låses ned når de ikke er i bruk
• Makuleres når det er adgang til det etter arkivloven og tilhørende forskrifter
• Markeres med «unntatt offentlighet» med riktig paragraf etter lovverket
(Les mer: Utdanningsetatens hjemmeside)
Det anbefales at alle skoler legger til rette for at lærere har minst en maskin tilgjengelig i sikker sone – bl.a. i forbindelse med
utarbeiding av IOP og 1/2-årsvurderinger.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.11.2
FAKTAARK
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
PERSONVERN
– VANLIG STILTE SPØRSMÅL (2/2)
FRAM
ALDER OG SAMTYKKE
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
Spørsmål:
• Kan skolen, uten å innhente elevens samtykke, informere foreldrene om fravær, karakterer, at eleven har kontaktet PPT osv?
Svar:
• Elever som har fylt 15 år vil ofte selv kunne bestemme vedrørende taushetsplikt for opplysninger om egen person, slik at elevens
samtykke kreves for å gi opplysninger til foreldre og andre.
Det er ikke mulig å gi et kort, enkelt og klart svar på dette spørsmålet. Opplysninger om «noens personlige forhold» er taushetspliktig
etter forvaltningsloven § 13. Denne bestemmelsen gjelder også for skolen, se opplæringslova § 15-1. Opplysninger som fravær,
karakterer og kontakt med PPT er eksempler på opplysninger som er taushetspliktige.
Utgangspunktet er at foreldre «har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve» (se barnelova § 30). Spørsmål om
taushetsplikt er et slikt personlig forhold der foreldrene i utgangspunktet har bestemmelsesrett. Samtidig innebærer barnelova at
barn skal ha stadig større bestemmelsesrett etter hvert som det blir eldre og i stand til å vurdere selv. Desto eldre barnet er, desto
større vekt er det grunn til å legge på barnets egne meninger. Loven forutsetter med andre ord gradvis større grad av selvstendighet
fram mot full selvstendighet ved fylte 18 år.
(www.personvernskolen.no)
Spørsmål
• Hvor gammel må en elev være for selv å kunne ta beslutning/gi samtykke til sakkyndig vurdering/spesialundervisning?
Svar:
• Det følger av opplæringslova § 5-4 at det må innhentes samtykke fra elev eller foreldre til sakkyndig vurdering og til
spesialundervisning. Om det er foreldrene eller eleven som må samtykke, reguleres av barneloven. § 32 i nevnte lov legger til grunn
at «barn som har fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning». Bestemmelsen innebærer at elever som har fylt 15 år selv må
samtykke til sakkyndig vurdering og spesialundervisning. Foreldre har således ingen myndighet i denne sammenheng.
UTDYPENDE LESING
• Spør ekspertene om personvern i skolen:
www.personvernskolen.no
• For mer informasjon om personvern:
www.ude.oslo.kommune.no/informasjonssikkerhet
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
Faktaark
• Taushetsplikt [Del 8: 8.1.12]
God praksis
• Bruk av samtykke [Del 8: 8.2.5]
Mal
• Oppmelding av elevsak til ressursteam [Del 8: 8.2.11]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.12
FAKTAARK
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TAUSHETSPLIKT
Bruk av verktøy
• Verktøyet gir en kort introduksjon til temaet taushetsplikt
TILBAKE
ERKLÆRING OM TAUSHETSPLIKT
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
Før man tiltrer ny stilling skriver man under på en taushetserklæring. Erklæringen er hentet fra forvaltningslovens
§ 13 og lyder slik:
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan har plikt til å hindre at andre får adgang eller kunnskap til det
vedkommende i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:
• Noens personlige forhold eller
• Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning
å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningene angår
Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Det er gitt begrensninger i taushetsplikten,
jfr. forvaltningslovens §§ 13 a flg. Ved å signere erklæringen erkjenner man taushetsplikt og at brudd på taushetsplikten kan medføre
straffeansvar.
Det er noens personlige forhold som er underlagt taushetsplikten:
• Som personlige forhold regnes noe som det er vanlig å ønske å beholde for seg selv. Eksempler kan være: Oppførsel, helse, fravær
som skulk eller sykdom, karakterer og vurderinger, og noens hjemmeforhold. For eksempel:
– At en elev er syk kan være personlig forhold
– At en elev er på ferie er normalt ikke å regne som personlig forhold
NOEN BEGRENSNINGER I/UNNTAK FRA TAUSHETSPLIKTEN
Opplysninger brukes til det formålet de er innhentet for
• Generelt gjelder det at man bare skal gi de opplysningene som er nødvendige ut fra formålet, for eksempel gjennomføring av
undervisning. Man skal ikke legge ut om familiens forhold dersom man kan klare seg med litt generelt, for eksempel at det dreier seg
om omsorgssvikt. Det beste er om man kan begrense seg til det som gjelder barnet direkte
• En lærer har hatt utviklingssamtale med foresatte til en elev med utagerende atferd og har fått opplysninger om forhold i hjemmet
som kan forklare atferden. Lærer kan da formidle dette til andre lærere som også har eleven, for eksempel til lærerteamet, men
bare i den utstrekning dette kan hjelpe lærerteamet til å forstå og behandle eleven riktig – for eksempel i form av spesielle tiltak for
tilrettelegging
Sirkulasjon av opplysninger innen samme etat
Her gis det adgang til å utveksle taushetsbelagte opplysninger i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og
arkivordning.
• Det vil være hensiktsmessig at lærerteamet vet at en elev har sukkersyke eller epilepsi. Nødvendigheten av informasjon kan derimot
være annerledes når det gjelder opplysninger om elevens hjemmeforhold
Informasjon om noens personlige forhold: skal normalt ikke skrives i e-post eller i sms fra lærer til foresatte/elev. Opplysninger bør gis
over telefon, i fysisk møte eller i brev.
Som personlige forhold regnes ikke: fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og
arbeidssted. Dette er nøytrale personopplysninger.
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
God praksis
• Bruk av samtykke [Del 8: 8.2.5]
• Skolens handlingskjede ved overgang fra grunnskole til videregående skole – et eksempel [Del 8: 8.3.1]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FAKTAARK
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.13
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
BRUK AV TOLK
[www.tolkeportalen.no]
Bruk av verktøy
• Faktaarket viser deg hva du som tolkebruker bør tenke på for at tolkingen skal kunne fungere tilfredsstillende
TILBAKE
FULLSKJERM
BRUK AV TOLK
Når to parter skal kommunisere, men mangler et felles språk, er tolken et nødvendig mellomledd
for at de to skal kunne føre en samtale med hverandre.
PRINT
AVSLUTT
Før samtalen:
• Finn ut om du har behov for tolk og i hvilket språk
• Gi informasjon til tolken om tema og antall personer til stede. Tolken må forberede seg til oppdraget
• Bestill tolk så fort du vet at det er et tolkebehov. I enkelte språk kan det være vanskelig å få tak i tolk.
Ved møter der mange er involverte, kan det lønne seg å bestille tolken først
• Sett av nok tid til samtalen. Husk at alt vil bli sagt to ganger
Når samtalen skal gjennomføres:
• Start samtalen til avtalt tidspunkt, tolken har kanskje ikke tid til å vente hvis det er forsinkelser
• Informer om hvordan tolkingen skal foregå, om tolkens nøytralitet og taushetsplikt, eller be tolken om å gjøre dette
• Forklar hva som er målet med samtalen
• Vær forberedt på å forklare en del begreper som er spesielle for ditt fag eller for institusjonen
• Snakk direkte med din samtalepartner
• Bruk et naturlig språk og ikke snakk for lenge av gangen
• Ikke pålegg tolken andre oppgaver enn tolking
UTDYPENDE LESING
Det er vanskelig for kunden å bedømme kvaliteten på tolketjenester,
derfor er det viktig å benytte tolker med dokumenterte kvalifikasjoner i tolking. Nasjonalt tolkeregister er et verktøy som gir brukere
av tolketjenester innsikt i hvilke kvalifikasjoner den enkelte tolk
innehar. Registeret er allment tilgjengelig på www.tolkeportalen.no.
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
God praksis
• Den vanskelige samtalen [Del 8: 8.2.3]
Ressurssider
• Interesseorganisasjoner, kompetansesentre og
hjelpetelefoner [Del 8: 8.6.7–8.6.9]
På tolkeportalen finner du også:
• Kommunikasjon via tolk (UDI 2004), temahefte
• Minoritetsperspektiv i offentlige tjenester – tverrkulturell
kompetanse, temahefte
• Å samtale via tolk, brosjyre. Den finnes på mange språk og gir
flere tips til tolkebrukere
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
PROGRAM
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.14
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
HVA ER DET MED MONICA?
Programmet er et kurs for lærere, rådgivere, sosiallærere/sos.ped.rådgivere,
PPT, helsesøstre og andre yrkesgrupper som arbeider med elevgrupper i skoler
med ungdomstrinn og videregående skoler
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
PROGRAM
BESKRIVELSE
KONTAKTINFORMASJON
«Hva er det med Monica?»
• Kurset skal bidra til større sikkerhet og
mulighet til handling i forhold til elever
som sliter med angst,
depresjon, spiseforstyrrelser og andre
former for psykiske vansker
Adresse:
Sekretariatet Psykisk Helse i Skolen
Breigaten 21
4006 Stavanger
• Kurset består av foredrag fra fagfolk
innenfor psykisk helse og pedagogikk
Telefon: 51 89 29 50
Faks: 51 89 29 51
E-post: [email protected]
• Du får også informasjon om gode
samarbeidsmodeller mellom skole og
hjelpeapparat
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Hjemmeside: www.psykiskhelseiskolen.no
PROGRAM
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.15
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
ALLE HAR EN PSYKISK HELSE
Et program for ungdomsskolen
• Programmet «Alle har en psykisk helse» er et opplegg som skolen kan benytte i arbeid med temaet psykisk helse
TILBAKE
FULLSKJERM
• «Alle har en psykisk helse» har ett tema for hvert år på ungdomstrinnet
• Kontaktlærer er ansvarlig for gjennomføring, gjerne i samarbeid med helsesøster
– 8. trinn: Selvopplevelse og identitet
– 9. trinn: Annerledeshet
– 10. trinn: Frykt for det ukjente
PRINT
AVSLUTT
PROGRAM
BESKRIVELSE
KONTAKTINFORMASJON
«Alle har en psykisk helse»
Hovedmålsettinger for programmet:
• Forebygge psykiske problemer hos
ungdom gjennom å lære dem å ta vare
på seg selv
Adresse:
Sekretariatet Psykisk Helse i Skolen
Breigaten 21
4006 Stavanger
• Gi trygghet i rollen som en god venn
Telefon: 51 89 29 50
Faks: 51 89 29 51
• Utfordre unges holdninger og fordommer
overfor psykisk helse og psykiske
problemer
E-post:
[email protected]
• Skape åpenhet og trygghet slik at de
unge tør å snakke om psykisk helse
og følelser
• Økt kunnskap om hjelpeapparatet
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Hjemmeside:
www.psykiskhelseiskolen.no
PROGRAM
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.16
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
STEP – UNGDOM MØTER UNGDOM
STEP er et helsefremmende program for og med ungdom i ungdomsskolen og videregående skole
• Elevene er aktører og planlegger og iverksetter tiltak for det psykososiale miljøet
TILBAKE
FULLSKJERM
• Skolen danner en STEP-gruppe bestående av engasjerte elever. Disse får opplæring i kommunikasjon,
psykisk helse og friskhetsfaktorer, gruppelederopplæring samt informasjon om hjelpeinstanser for ungdom
• Programmet er løsningsorientert og fokuserer på å styrke den psykiske helsen
PRINT
AVSLUTT
PROGRAM
BESKRIVELSE
KONTAKTINFORMASJON
STEP – ungdom møter ungdom
Målsettingen for STEP er:
• Øke unges kunnskaper, innsikt
og mulighet til å mestre sin egen
livssituasjon og utvikling
Adresse:
Organisasjonen
Voksne for Barn
Stortorvet 10
0155 Oslo
• Ivareta ungdoms ønske om å engasjere
seg i eget miljø og i forhold til egen og
medelevers situasjon
Telefon: 23 10 06 10
E-post: [email protected]
• Gi økt kunnskap om tjenester for barn
og unge i lokalsamfunnet
Hjemmeside:
www.vfb.no
• Synliggjøre ungdoms behov og ønsker
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
PROGRAM
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.17
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
VEILEDNING OG INFORMASJON OM
PSYKISK HELSE HOS UNGDOM (VIP)
Et undervisningsprogram som tilbys alle elever i 1. klasse på videregående skole
• Programmet VIP er et veilednings- og undervisningsprogram om psykisk helse som er tilrettelagt for ungdom,
lærere og helsepersonell
• Programmet krever samarbeid med skolens hjelpetjenester
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
PROGRAM
BESKRIVELSE
KONTAKTINFORMASJON
Veiledning og
Informasjon om
Psykisk helse hos ungdom
Hovedmålsetting:
• Gjøre elever bedre rustet til å ta vare på
egen psykisk helse og bli oppmerksom på
hvilke hjelpetiltak som kan oppsøkes ved
psykiske plager og lidelser
Hjemmeside:
www.vipweb.no
www.psykiskhelsiskolen.no
Delmål:
• Elevenes forhold til psykiske lidelser
skal avmystifiseres og gjøres mer
alminnelig. De skal lære mer om psykisk
helse generelt, og få økt forståelse for
det normale og alminnelige i det å ha
psykiske problemer
E-post: [email protected]
• Elevene skal lære å kjenne signaler på
psykiske problemer hos seg selv og sine
medelever, samt bli oppmerksomme på
sine egne følelser
• Lærere, rådgivere og helsepersonell i
skolen skal få økte muligheter til å kunne
oppdage problemer hos elevene på et
tidlig tidspunkt for deretter å kunne sette
i verk tiltak
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Telefon: 918 39 494
PROGRAM
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.18
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
VENN1.NO
Programmet «Venn1.no» er et program for elever i videregående opplæring
I tre sammenhengende skoletimer møter ungdommene:
TILBAKE
FULLSKJERM
• En historie fra en som selv har opplevd hvordan det er å slite psykisk, eller at noen som står
han/henne nær gjør det
• En prosessleder som innleder til samtaler og bevisstgjøring i elevgruppa og fører deltakerne
trygt gjennom utfordrende temaer
PRINT
AVSLUTT
PROGRAM
BESKRIVELSE
KONTAKTINFORMASJON
Venn1.no
Venn1.no vil bidra til å alminneliggjøre
og ufarliggjøre følelsene, tankene og
erfaringene en har rundt disse temaene:
Adresse:
Mental Helse Norge
Postboks 298
3701 SKIEN
• Identitet, usikkerhet og sjenanse
• Følelser av å være annerledes
• Sammenlikninger med andre
• Relasjoner og opplevelser
• Forelskelse, sorg og tap
• Skolepress, motepress og sexpress
• Mat og trening
• Hva innebærer det å bli voksen?
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Telefon: 911 35 882
E-post:
[email protected]
DEL 8 Verktøykassen – Universelt nivå 8.1.19
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
Unntatt offentlighet; offentleglova § 13
jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1
Vedtaket skal skrives på skolens brevark.
Foresattes navn og adresse
Oslo, dato
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
OPPLÆRINGSLOVA § 9A-3
VEDTAK OM TILTAK I FORHOLD TIL ELEVENS PSYKOSOSIALE MILJØ
Elevens navn:
Født:
Årstrinn:
Skoleår:
Det vises til møtet/ditt brev av dato, hvor det fremkom at …………….……………
Opplæringslova § 9a-3, 3. ledd fastslår:
«Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande
åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane
om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne
klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.»
Med begrunnelse i ovennevnte fatter A skole med dette følgende vedtak:
Tiltak, varighet, samt ansvarlig for oppfølging:
A skole ønsker å ha en fortløpende dialog med deg om hvordan elevens skolesituasjon utvikler seg i forhold til de(t)
iverksatte tiltak.
---------Tiltak i forhold til elevens psykososiale miljø er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 2. Vedtaket kan påklages
med en klagefrist på tre uker regnet fra det tidspunkt du har mottatt brevet
jf. fvl. §§ 28 og 29. En eventuell klage må være skriftlig og begrunnet, og den skal sendes til skolen. Endelig klageinstans er Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Du har, med visse unntak, anledning til å se sakens dokumenter jf. fvl. §§ 18 og 19. A skole vil imidlertid opplyse om at
de foreliggende dokumentene i saken allerede er kjent og tilgjengelig for deg. Det vises samtidig til fvl. § 12, som blant
annet fastslår at en part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen.
Som fullmektig kan brukes enhver myndig person eller en organisasjon som vedkommende er medlem av.
Med hilsen
[For skrivbar vedtaksmal: Osloskolen: intranettsiden UDE/ADP elevrett (venstre)/Mal for § 9a-3 vedtak (høyre)]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
8.2
VERKTØY
SELEKTERT NIVÅ
8.2 Selektert nivå – verktøy i arbeidet med elever du er bekymret for
God praksis: Skolens handlingskjede ved fravær – et eksempel
God praksis: Skolens handlingskjede ved bekymring for en elev – et eksempel
God praksis: Den vanskelige samtalen
Mal: Å ta opp uro
God praksis: Bruk av samtykke
God praksis: Oppdage og følge opp elever i lærerteamet
God praksis: Samarbeid om å oppdage, følge opp og tilrettelegge for elever
God praksis: Råd og veiledning
Mal: Råd og veiledning
God praksis: Drifting av ressursteam
Mal: Oppmelding av elevsak til ressursteam
Mal: Tilbakemelding på oppmeldt elevsak til ressursteam
God praksis: Oppgaver knyttet til Oppfølgingstjenesten
God praksis: Samarbeid mellom SaLTo-koordinator og skole
Program: ART (Aggression replacement training)
Program: Sisterhood
Program: Samtalegruppe for skilsmissebarn
8.2.1
8.2.2
8.2.3
8.2.4
8.2.5
8.2.6
8.2.7
8.2.8
8.2.9
8.2.10
8.2.11
8.2.12
8.2.13
8.2.14
8.2.15
8.2.16
8.2.17
GOD PRAKSIS
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.1
HJEM
BOKMERKER
SKOLENS HANDLINGSKJEDE
VED FRAVÆR – ET EKSEMPEL
«Amir har høyt fravær»
Tiltak har
effekt
FRAM
Amir fungerer bra
i læringssituasjonen
TILBAKE
Kontaktlærer ser
i Fronter at Amir
har høyt fravær
FULLSKJERM
PRINT
Sak tas ikke
videre internt
«Amir har
høyt fravær»
VERKTØYKASSEN
God praksis:
Handlingsplan
for fravær
Kontaktlærer
kartlegger årsak
til fravær
Kontaktlærer
iverksetter tiltak
GOD PRAKSIS
Kontaktlærer
vurderer effekt
av tiltak
Tiltak har
ikke effekt
GOD PRAKSIS
• Samtale med
andre lærere
• Samtale i team/
avd.møte
• Kontakter Amir for samtale
• Kontakter foresatte per telefon,
vurderer behov for møte
GOD PRAKSIS
• Drøfter elev
• Drøfter oppmelding
til ressursteam
VERKTØYKASSEN
AVSLUTT
God praksis: Den vanskelige samtalen
Faktaark: Bruk av tolk
Kontaktlærer
innhenter samtykke
fra foresatte/elev
til å ta sak videre
internt
Møte i
ressursteam
GOD PRAKSIS
• Kontaktlærer legger
fram bekymring
• Finner tiltak
• Tiltak dokumenteres
Mal: Oppmelding av
elevsak til ressursteam
F.eks:
Helsesøster anbefaler
i tillegg henvisning til
BUP basert på samtaler med Amir og anonyme drøftinger med
inntaksvakt på BUP
Informere om mulige tiltak:
• Via telefon/samarbeidsmøte/tverrfaglig møte
• Samtale dokumenteres
Mal: Tilbakemelding
på oppmeldt elevsak
til ressursteam
Informere om tiltak
henvisning BUP
Sosiallærer/sos.
ped.rådgiver/
helsesøster
utformer forslag
henvisning til BUP
GOD PRAKSIS
• Avtale samarbeidsmøte
Informasjon
gis til foresatte
GOD PRAKSIS
VERKTØYKASSEN
VERKTØYKASSEN
Møte i
ressursteam
Møte med
foresatte
GOD PRAKSIS
• Kontaktlærer utarbeider oppmelding
til ressursteam,
inkludert skriftlig
samtykke
Kontaktlærer
kontakter
sosiallærer/
sos.ped rådgiver
Samtykke innhentes
fra foresatte/elev
Samarbeidsmøte
avholdes
GOD PRAKSIS
VERKTØYKASSEN
Mal: Å ta opp uro
Tiltak iverksettes
F.eks:
• Kontaktlærer har drøfting
med PPT ift tilpasset
opplæring
• Kontaktlærer drøfter
anonymt med den som
har inntaksvakt på BUP
• Helsesøster har samtale
med Amir jevnlig
• Opplæring tilpasses
for Amir
• Sosiallærer/sos.pedrådgiver følger saken
internt med kontaktlærer
Fastelege/skolelege
undersøker og gjør
medisinsk vurdering
av eleven, før signering
av henvisning til BUP
• Gjennomgang og utforming av
henvisning med foresatte/elev
• Foresatte/elev signerer henvisning
• Foresatte/elev samtykker til
samarbeid mellom BUP og skole
i henvisningsskjema
• Skolen utarbeider en pedagogisk
rapport som vedlegg
Verktøy finnes
i verktøykassen
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Skolen følger opp Amir videre
INNHOLD
BUP
avviser
sak
BUP tar
inn sak
GOD PRAKSIS
Samarbeid mellom
• Foresatte/elev
• Skole
• BUP
• Evt. andre instanser
GOD PRAKSIS
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.2
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
SKOLENS HANDLINGSKJEDE
VED BEKYMRING FOR EN ELEV – ET EKSEMPEL
«Erik opptrer stille og innadvendt, virker alene i klassen»
FRAM
Tiltak har
effekt
TILBAKE
Kontaktlærer
oppdager endret
atferd
FULLSKJERM
PRINT
«Erik opptrer stille
og innadvendt, virker
alene i klassen»
AVSLUTT
Kontaktlærer
iverksetter tiltak
Kontaktlærer
evaluerer tiltak
F.eks:
• Erik går alene
i friminuttet
• Virker alene i klassen
• Fravær under framføring i klassen
• Opptrer stille og
innadvent
GOD PRAKSIS
VERKTØYKASSEN
God praksis: Den vanskelige samtalen
Mal: Elevmedvirkning
Mal: Vedtak om tiltak ift. elevens
psykososiale miljø oppll. § 9a-3
Faktaark: Tegn og
symptomer – psykiske
vansker og lidelser
•
•
•
•
Kontakter Erik for samtale
Kontakter foresatte per telefon
Tar opp sak på team-/avd.møte
Tar opp læringsmiljø i faget elevrådsarbeid/
klassens time på generelt grunnlag
• Vurderer om det skal fattes et 9a-3 vedtak
Sak tas ikke
videre internt
Erik fungerer bra
i læringssituasjonen
Tiltak har
ikke effekt
Kontaktlærer
kontakter
sosiallærer/sos.
ped rådgiver og
helsesøster
GOD PRAKSIS
• Drøfter elev
• Drøfter oppmelding
til ressursteam
VERKTØYKASSEN
VERKTØYKASSEN
Mal: Å ta opp uro
Skolen følger opp Erik videre
Alternativ prosess
Kontaktlærer utarbeider
oppmelding til ressursteam og innhenter samtykke fra foresatte/elev
til å ta sak videre internt
Møte i
ressursteam
VERKTØYKASSEN
GOD PRAKSIS:
Mal: Oppmelding av
elevsak til ressursteam
• Kontaktlærer legger
fram bekymring
• Finner tiltak
• Tiltak dokumenteres
og legges i elevmappe
• Drøfter 9a-3 vedtak
Parallell
prosess
Møte med
foresatte
GOD PRAKSIS
Informerer om mulige
tiltak:
• Per telefon, i samarbeidsmøte eller
i tverrfaglig møte
• Samtale dokumenteres
VERKTØYKASSEN
Mal: Tilbakemelding
på oppmeldt elevsak
til ressursteam
Lærer iverksetter andre
tiltak i klassen
Tiltak iverksettes
GOD PRAKSIS
GOD PRAKSIS
F.eks:
Skolen drøfter
• Kontaktlærer har
henvisning med PPT
drøfting med PPT ift
tilpasset opplæring
• Opplæring tilpasses
for Erik
• Sosiallærer/sos.
ped.rådgiver har
samtale med Erik
jevnlig
PPT vurderer
elevens behov
for spesialundervisning
GOD PRAKSIS
F.eks:
Tiltak:
• Opplæringsprogram for å øke kompetanse om
psykisk helse, f.eks. «Alle har en psykisk helse»
• Elevmedvirkning
PPT vurderer at
elev ikke har behov
for spesialundervisning
PPT vurderer at
elev har behov
for spesialundervisning
GOD PRAKSIS
Samarbeid mellom:
• Foresatte/elev
• Skolen
• PPT
• Evt. andre instanser
VERKTØYKASSEN
God praksis: Elevmedvirkning
Informasjon
gis til foresatte
Møte i
ressursteam
Samtykke innhentes
fra foresatte/elev
Verktøy finnes
i verktøykassen
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Rektor henviser
til PPT
GOD PRAKSIS
F.eks.
• Foresatte/elev samtykker til henvisning
ved å signere på
henvisningsskjema
• Pedagogisk rapport
skal vedlegges
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.3
GOD PRAKSIS
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
DEN VANSKELIGE SAMTALEN
Bruk av verktøy
• Verktøyet kan benyttes til å forberede samtale med foresatte/elev i tilfeller hvor man er bekymret for en elev.
Bekymringen kan eksempelvis være på grunn av stort fravær, mange anmerkninger, manglende karaktergrunnlag
eller endring i atferd
FULLSKJERM
GOD PRAKSIS FOR DEN VANSKELIGE SAMTALEN
• Et viktig moment er at man bør foreta samtalen raskest mulig
• Tiltak som vil redusere bekymringen, samt samarbeid med foresatte/elev er viktige fokusområder når man planlegger
PRINT
AVSLUTT
1
Analyser bekymringen/magefølelsen din
• Hva har du sett eller hørt?
• Hva har eleven sagt eller gjort?
• Hva er det i samspillet mellom eleven og omgivelsene som har gjort deg bekymret?
• Hvilke sterke sider har eleven?
2
Gjør en vurdering
• Hvor bekymret er du (litt, middels, svært)?
• Hvilke tiltak kan du selv sette inn? Hvilke tiltak trenger du foresatte/elev sin hjelp til å gjennomføre?
• Tror du at dere sammen vil trenge hjelp fra andre på skolen?
• Tror du at dere sammen vil trenge hjelp fra skolens hjelpetjenester?
3
Ved behov, diskuter bekymringen din med en kollega og/eller be om en samtale med sosiallærer/sos.ped.rådgiver for å forberede
samtale med foresatte
4
Inviter foresatte/elev til samtale. Vær konkret på hva du er bekymret for
• Opplever de foresatte/eleven noe av det samme?
• Hvordan tror de situasjonen kan løses?
• Hvilke tiltak kan dere sammen og hver for dere gjøre for å bedre situasjonen til eleven?
• Vektlegg elevens sterke sider i utforming av tiltak
• Oppsummer og konkluder: klarer lærer og foresatte sammen å utforme tiltak eller trenger man hjelp til vurdering fra skolens
ressursteam?
• Bli enige om ny møtedato
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
God praksis
• 10 etiske prinsipper for tidlig og åpent samarbeid [Del 8: 8.1.3]
• Oppdage og følge opp elever i lærerteamet [Del 8: 8.2.6]
Mal
• Å ta opp uro [Del 8: 8.2.4]
• Oppmelding av elevsak til ressursteam [Del 8: 8.2.11]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.4
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
Å TA OPP URO (1/4)
[Arnkil og Erikson 2007]
Bruk av skjema
Skjemaet er utarbeidet for å gi deg støtte dersom
• Du bekymrer deg for en elev
• Du ikke har tatt opp emnet med foresatte/elev
• Du i ditt arbeid for elevers kår vil utvikle din måte å uttrykke egen bekymring på
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
Først leser du tommelfingerreglene for metoden. Deretter fyller du ut skjemaet som består
av tre deler:
• Den første delen A skal du fylle ut når du planlegger hvordan du skal ta opp det som bekymrer deg
• Den andre delen B skal du fylle ut når du forbereder deg til møtet med eleven og/eller foresatte/andre voksne
som er viktige for eleven
• Den tredje delen C skal du fylle ut så raskt som mulig etter møtet
TOMMELFINGERREGLER FOR METODEN «Å TA OPP URO» OG SAMTALE OM NOE
1
Tenk nøye gjennom din uro og reflekter over
• For å kunne hjelpe eleven, hva trenger du virkelig foreldrenes/elevens hjelp til?
2
Tenk over hva som går bra og fungerer i ditt arbeid med eleven
3
Tenk gjennom hvordan du kan uttrykke både det som er bra og det som uroer deg, på en slik måte at det ikke tolkes som kritikk
eller beskyldninger
4
Forsøk å forutsi hva som vil skje om du gjør som du har tenkt
• Hvordan kommer man til å reagere på ordene dine?
5
Forsøk å finne en måte å legge fram uroen på som åpner for muligheter til å samtale, lytte og utvikle samarbeidet.
Prøv ut idéene dine i fantasien, test dem ut i tankene, eventuelt kan du for å få synspunkter si tankene høyt til en kollega
6
Gjør endringer i måten å nærme deg saken dersom tankeeksperimentet gir negative følelser.
Det vil si at du antar at det ikke kommer til å starte en dialog eller at det vil bli vanskelig å fortsette dialogen senere
7
Når du kjenner at du har funnet en konstruktiv og respektfull måte å tilnærme deg emnet på, kan du ta opp uroen din og samtale
om den ved en passende anledning på et passende sted
8
Lytt og vær fleksibel
• Det handler om en dialog i et møte mellom mennesker, ikke gjennomfør møtet mekanisk og uten å bry deg om situasjonen
9
Tenk gjennom alt som skjedde
• Gikk det som du trodde?
• Hva lærte du?
• Hvordan sikrer du for egen del at dialogen og samarbeidet fortsetter?
10
Husk framfor alt at det du gjør er å be om hjelp for å minske din uro.
For at alt skal gå bra med eleven er det viktigste at man kan fortsette å arbeide sammen
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.4.1
HJEM
INNHOLD
DEL A (2/4)
Fyll ut (spørsmål 1–3)
BOKMERKER
1a.
Basisinformasjon om eleven, elevens familie (konkrete fakta)
1b.
Basisinformasjon om deg selv: din arbeidsplass, ditt yrke
2.
Hvilke familiemedlemmer treffer du, og hva gjør du sammen med dem?
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
(Aktuelt dersom du møter ulike familiemedlemmer i ulike settinger)
3a. Hva bekymrer deg/hva vekker din bekymring i elevens situasjon?
(Beskriv det som kan sees og høres, vær konkret og objektiv)
3b. Hva skjer dersom du ikke tar opp din bekymring og snakker om den?
3c. Hvor bekymret er du?
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.4.2
HJEM
INNHOLD
DEL B (3/4)
Fylles ut før møtet (spørsmål 4–8)
BOKMERKER
4
I hvilke situasjoner opplever elevens foresatte/eleven at du støtter ham/henne? Finnes det situasjoner der
han/hun/de kan oppleve deg som en trussel? (Refleksjoner over egen maktposisjon i kraft av å være profesjonsutøver)
Støtte:
FRAM
TILBAKE
Trussel:
FULLSKJERM
PRINT
5a.
Hvilke styrker og ressurser kan du se hos eleven og i den aktuelle situasjonen?
Hva kan du fortelle til de(n) foresatte/eleven om disse styrkene og ressursene?
AVSLUTT
5b. Hva kan du og de(n) foresatte/eleven gjøre på hver deres kant og/eller sammen for å bedre elevens situasjon?
6.
Hvordan tar du opp din bekymring og dine ønsker om samarbeid?
Formuler ideer og tanker om hvilke alternative måter du kan uttrykke din uro på. Fortell om styrkene og ressursene og foreslå et samarbeid/be om hjelp til å minske egen uro
for den aktuelle situasjonen. (Beskriv det som kan sees og høres, vær konkret og objektiv)
7a. Forsøk å forutsi hva som kommer til å skje i løpet av samtalen. Hvem reagerer og på hvilken måte?
7b. Forsøk å forutsi hva samtalen kommer til å føre til i nærmeste framtid?
Dersom du antar at samtalen kommer til å forverre mulighetene til å forbedre elevens situasjon, gå tilbake og tenk på
a) hva er det du faktisk behøver de(n) foresattes/elevens hjelp til, og
b) hvordan kan du få denne hjelpen.
Formuler altså ditt tilbud om samarbeid på nytt
8.
Hvordan bør sted og tidspunkt avklares for et slikt møte, dvs. når og hvor vil du ta opp saken og hvordan inviterer du til møtet?
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.4.3
HJEM
INNHOLD
DEL C (4/4)
Fylles ut så snart som mulig etter møtet (spørsmål 9–11)
BOKMERKER
9
Hvordan gjennomførte du samtalen der du tok opp bekymringen din?
10
Hvordan følte du deg
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
a) før samtalen?
PRINT
AVSLUTT
b) under selve samtalen?
c) etter samtalen?
11a. Hva forutså du under spørsmål 7. Gikk det slik, eller hendte det noe annet? Var det noe som overrasket deg?
11b. Hvordan vil man nå gå til verks for å avhjelpe situasjonen for eleven?
Hva gir deg håp? Hva er du fortsatt bekymret for?
11c. Hva kan du gjøre for å redusere denne bekymringen?
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.5
GOD PRAKSIS
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
BRUK AV SAMTYKKE
Bruk av verktøy
• Verktøyet kan brukes som et utgangspunkt for hvordan skolen kan innhente og bruke samtykke
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
GOD PRAKSIS FOR BRUK AV SAMTYKKE
• Skolen har faste rutiner for bruk av samtykke
• Skolen innhenter et «bredt» samtykke da man ikke vet hvordan saken vil utvikle seg. Slik unngår man å be om samtykke i flere
omganger enn nødvendig
• Grad av dokumentasjon vil avhenge av sakens art, men det er alltid fornuftig å dokumentere. Dokumentasjon kan være å føre logg,
skrive notat fra telefonsamtaler, referat fra møter, utskrift av e-post eller lignende som legges i elevmappen
• Et samtykke kan gis muntlig eller skriftlig
– Ved muntlig samtykke, for eksempel over telefon, er det god praksis å skrive et notat fra samtalen som dateres og legges
i elevmappen
– Det er god praksis å innhente samtykke i forbindelse med oppmelding av elevsak til ressursteam
• I tilfeller hvor det ikke er krav om samtykke fra foresatte vil det være god praksis å informere foresatte, og dokumentere at
informasjon er gitt
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
Mal
• Oppmelding av elevsak til ressursteam [Del 8: 8.2.11]
God praksis
• Skolens handlingskjede ved fravær – et eksempel [Del 8: 8.2.1]
• Skolens handlingskjede ved bekymring for en elev – et eksempel [Del 8: 8.2.2]
Faktaark
• Personvern – vanlig stilte spørsmål [Del 8: 8.1.11]
• Taushetsplikt [Del 8: 8.1.12]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.6
GOD PRAKSIS
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
OPPDAGE OG FØLGE OPP
ELEVER I LÆRERTEAMET
Bruk av verktøy
• Verktøyet brukes som inspirasjon til lærerteam med tanke på å oppdage og følge opp elever i risiko
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
GOD PRAKSIS I LÆRERTEAM FOR Å OPPDAGE OG FØLGE OPP ELEVER
• Gjennomgang av elever lærere er urolige for, er regelmessig fast punkt på teammøter
• Teammøtet forbereder oppmelding av elevsak til ressursteam eller utvidet ressursteam
• Sosiallærer/sos.ped.rådgiver/rådgiver er rutinemessig med på gjennomgangen av elevene for å ta eventuelle saker videre
internt på skolen
• PP-rådgiver er rutinemessig med på gjennomgangen av elever for å gi råd, bidra til å sikre overgangssituasjoner og rask
henvisning til PPT
• Helsesøster er rutinemessig med på gjennomgang av elever for å bistå med helsefaglig kompetanse til lærere
Gjennomføring må planlegges inn i daglig drift sammen med skolens ledelse/
plangruppe og sees i sammenheng med øvrig virksomhet for å følge opp elever.
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
Mal
• Oppmelding av elevsak til ressursteam [Del 8: 8.2.11]
God praksis
• Case-drøftinger blant lærere [Del 8: 8.1.9]
• Skolens handlingskjede ved fravær – et eksempel [Del 8: 8.2.1]
• Skolens handlingskjede ved bekymring for en elev – et eksempel [Del 8: 8.2.2]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.7
GOD PRAKSIS
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
SAMARBEID OM Å OPPDAGE,
FØLGE OPP OG TILRETTELEGGE FOR ELEVER
Bruk av verktøy
• Verktøyet gir eksempler på god praksis i samarbeid mellom skolen og tjenestene i oppfølging av enkeltelever
TILBAKE
• Verktøyet kan benyttes som inspirasjon for hvilke aktiviteter skolen og tjenestene kan utføre for å oppdage
og følge opp elever i risiko
FULLSKJERM
GOD PRAKSIS FOR SAMARBEID OG OPPFØLGING AV ENKELTELEVER
PRINT
• Når skolen er involvert i henvisningen til BUP, opplyses dette på henvisningsskjema
• Når foresatte ønsker at BUP samarbeider med skolen, opplyses dette på henvisningsskjema
AVSLUTT
• Samarbeid om oppfølging av elev mellom lærer (skolen) og BUP og/eller PPT kontraktfestes for å sikre gjennomføring
• Når du er bekymret for elevens psykiske helse, bruk anonyme drøftinger med BUP i telefontiden med inntaksvakten
• Inntakssamtalen til BUP kan holdes på skolen for å øke sannsynligheten for oppmøte og mottak av behandling.
Individuelt tiltak i samarbeid mellom helsesøster, foresatte, eleven og BUP
• Barneverntjenesten deltar på skolen i samtale med skole og foresatte for råd og informasjon om tilbud og saksgang i barnevernet.
Formålet er å sikre godt samarbeid med foresatte (ikke det samme som å melde bekymring)
• Når du er bekymret for elevens omsorgssituasjon, bruk anonyme drøftinger med barneverntjenesten i bydelen
BRUK AV SAMARBEIDSARENAER
• Skolelegen, SaLTo-koordinator/utekontakt/OT-kontakt på bydel og politi blir invitert for utveksling av informasjon om arbeidet
med målgruppen og for å bistå med oversikt over tilbud, tiltak og prosjekter i bydelen for målgruppen, samt for å bli kjent med de
tverrfaglige møtearenaene, herunder utvidet ressursteam
• Rektor blir invitert til PPT, BUP, helse- og barneverntjenesten og eventuelt andre tjenester for å informere om skolens interne
handlingskjede og bidra til økt kunnskap om skolens ordinære virksomhet
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
Ressursside
• Barneverntjenesten i Oslo [Del 8: 8.6.3]
• Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker for psykisk helse i Oslo (BUP) [Del 8: 8.6.4]
God praksis
• Øyeblikkelig hjelp ved akutt psykisk sykdom [Del 8: 8.3.10]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
GOD PRAKSIS
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.8
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
RÅD OG VEILEDNING
Bruk av verktøy
• Verktøyet kan brukes til råd og veiledningsarbeid i grupper, eksempelvis veiledning i lærerteam,
tverrfaglig veiledning på skolen eller anonyme elevdrøftinger i utvidet ressursteam
GOD PRAKSIS FOR RÅD OG VEILEDNING
FORBEREDELSE
Den som eier caset/rådsøker tenker gjennom problemstilling.
F.eks hva er det som bekymrer deg ved eleven, hva har du forsøkt
å gjøre og hva var utfallet av de tiltakene du har prøvd. Rådsøker
kan forberede seg ved bruk av følgende punkter:
• Konkrete bekymringer – skolefaglige vansker
• Konkrete bekymringer – sosiale/emosjonelle vansker
• Kartleggingen som er utført
• Tiltak som er prøvd eller igangsatt
• Hva ønskes oppnådd/hva ønskes det hjelp til?
• Kommunikasjon med foresatte og elev
GJENNOMFØRING
Det må være en leder som loser gjennom:
• Lar alle presentere seg
(hvis noen i gruppen ikke kjenner hverandre)
• Avtaler hvor lang tid som skal avsettes til arbeidet
og holde tida som er avsatt
• Lar alle som vil få komme til ordet
• Beskriver fasene som skal gjennomgås
• Overholder instruksjonene i hver fase
• Noterer oppsummeringer underveis
KILDER OG UTDYPENDE LESING
• Teamdialoger som skaper løsninger (Kringen 2003)
www.ude.oslo.kommune.no
Fase 1: Redegjørelse for problemstilling
• Rådsøker legger fram saken uten å bli avbrutt
Fase 2: Problem og situasjonsavklaring
• Hver deltaker stiller ett spørsmål til klargjøring av saken.
Her skal en ikke gi råd! En kan gjerne gå flere runder
Fase 3: Egne løsningsforslag
• Rådsøker redegjør for hva vedkommende selv kan tenke seg
å gjøre, evt. nye tanker og vurderinger som er kommet opp etter
problemavklaringen. Leder av gruppen noterer forslagene
• Gruppen kan stille oppklarende spørsmål
Fase 4: Råd/refleksjon
• Gruppen gir etter tur råd til løsning av problemet, gjerne i flere
runder. Leder av gruppen noterer ned forslagene
Fase 5: Oppsummering av hva skjer videre og hvem gjør hva
• Definer tiltak, ansvarlig og når det skal evalueres
(og med hvem evalueringen skal skje)
• Rådsøker får med seg/får ettersendt de nedskrevne rådene
• Avslutt med en runde der rådsøker og gruppen får mulighet
til å si noe om prosessen som de har vært gjennom
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
Mal
• Råd og veiledning [Del 8: 8.2.9]
• Oppmelding av elevsak til ressursteam [Del 8: 8.2.11]
God praksis
• Oppdage og følge opp elever i lærerteamet [Del 8: 8.2.6]
• Samarbeid om å oppdage, følge opp og tilrettelegge for elever
[Del 8: 8.2.7]
• Anonyme drøftinger i utvidet ressursteam [Del 8: 8.5.2]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.9
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
RÅD OG VEILEDNING
[Kilde: Teamdialoger som skaper løsninger www.ude.oslo.kommune.no]
Leder av gruppen:
Type sak:
Eier av sak/rådsøker:
FULLSKJERM
PRINT
Tilstede:
FASE 1: REDEGJØRELSE FOR PROBLEMSTILLING
Den som eier saken legger den fram. Kort oppsummering:
AVSLUTT
FASE 2: PROBLEM OG SITUASJONSAVKLARING
Hver deltaker stiller ett spørsmål til klargjøring av saken. Her skal en ikke gi råd! En kan gjerne gå flere runder.
FASE 3: EGNE LØSNINGSFORSLAG
Sakseier redegjør for hva vedkommende selv kan tenke seg å gjøre, evt. nye tanker og vurderinger som er kommet opp etter
problemavklaringen. Leder av gruppen noterer forslagene.
FASE 4: RÅD/REFLEKSJON
Støtteapparatet/kollegaer gir etter tur råd til løsning av problemet, gjerne i flere runder. Leder av gruppen noterer forslagene.
FASE 5: OPPSUMMERING AV HVA SKJER VIDERE OG HVEM GJØR HVA (LEDER AV GRUPPEN NOTERER)
Tiltak
Ansvar
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Evaluering
GOD PRAKSIS
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.10
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
DRIFTING AV RESSURSTEAM
Bruk av verktøy
• Verktøyet brukes som inspirasjon til å videreutvikle skolens ressursteam
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
GOD PRAKSIS FOR DRIFTING AV RESSURSTEAM
• Leder av ressursteam kommuniserer møtetidspunkt og deltakere til lærerne
• Helsesøster deltar som fast medlem i skolens ordinære ressursteam for å styrke den tilpassede opplæringen ved bruk
av sin helsefaglige kompetanse
• Det benyttes mal for oppmelding av sak til ressursteam
• Det benyttes mal for tilbakemelding til lærer etter drøfting i ressursteam
• Kontaktlærer legger fram egen sak i ressursteam for i større grad å kunne følge saken selv
– Bidra med konkret informasjon
– Få råd om kartlegging
– Få råd om gjennomføring av tiltak innenfor tilpasset opplæring
UTDYPENDE LESING
Ressursteamet er beskrevet i Utdanningsetatens rundskriv 9/2008:
Spesialundervisning – Presisering av opplæringslovas bestemmelser,
gjeldende rutiner, ansvarsforhold og maler for saksbehandling
(med vedlegg)
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
Mal
• Oppmelding av elevsak til ressursteam [Del 8: 8.2.11]
• Tilbakemelding på oppmeldt elevsak til ressursteam
[Del 8: 8.2.12]
God praksis
• Skolens handlingskjede ved mobbing – et eksempel [Del 8: 8.1.1]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.11.1
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
Unntatt offentlighet
Off.l. § 13 jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1
FRAM
TILBAKE
OPPMELDING AV ELEVSAK TIL RESSURSTEAM (1/2)
Skole
Melders navn
Elevens navn
Født
Klasse/gruppe
Skoleår
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
Konkrete bekymringer som er grunnlag for meldingen – skolefaglige vansker
Konkrete bekymringer som er grunnlag for meldingen – sosiale/emosjonelle vansker
Andre forhold
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.11.2
HJEM
INNHOLD
Unntatt offentlighet
Off.l. § 13 jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1
BOKMERKER
OPPMELDING AV ELEVSAK TIL RESSURSTEAM (2/2)
FRAM
Kartleggingen som er utført
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
Tiltak som er prøvd eller igangsatt
Hva ønskes oppnådd/hva ønskes det hjelp til?
Kommunikasjon med foresatte og elev
Dato
Underskrift lærer/team
Jeg samtykker til ovenstående
Dato
Underskrift foresatt/elev (over 15 år)
Vi er informert om at vi når som helst kan trekke tilbake samtykket
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.12
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
Unntatt offentlighet
Off.l. § 13 jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
TILBAKEMELDING PÅ OPPMELDT ELEVSAK TIL RESSURSTEAM
[Legges i elevmappen]
Skole
Melder informeres av
Elevens navn
Født
AVSLUTT
Skoleår
Møtedato
Referent
Deltakere
Henvendelsen gjaldt
Konklusjon/forslag til tiltak
Informasjon til foresatte gis av
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Klasse/gruppe
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.13
GOD PRAKSIS
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
OPPGAVER KNYTTET TIL
OPPFØLGINGSTJENESTEN
Bruk av verktøy
• Oppfølgingstjenesten er til for ungdommer som ikke har fullført videregående skole. Skolene er pålagt
å følge Utdanningsetatens Rundskriv 8/2008
• I dette verktøyet beskrives god praksis for de rutiner skolene skal ha internt og eksternt ift. elever som er
i målgruppen
• Det er viktig at dette arbeidet kobles opp mot skolens arbeid med opplæringslovas § 9-2, med forskrifter
kapittel 22 som sier at elever har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbud og om sosiale spørsmål
PRINT
RUTINEBESKRIVELSER FOR OPPGAVER KNYTTET TIL OPPFØLGINGSTJENESTEN
AVSLUTT
Oppfølgingstjenesten ved skolen plikter å:
1
Etablere rutiner for frafallsforebyggende arbeid med ungdom som er i fare for å avbryte skolegangen
2
Kontakte ungdommene i målgruppen for å kartlegge, og om mulig, få ungdommene inn på skole før 1. oktober
3
Følge opp ungdommene etter den enkeltes behov og muligheter. Dette kan være å henvise til PPT, NAV, bydelstiltak, helsesøster,
søke plass på tilbud til ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe eller søke skoleplass kommende skoleår
4
Etablere og vedlikeholde lokale nettverk av aktuelle samarbeidspartnere. Dette kan være andre rådgivere, kontaktperson
i NAV, OT-kontakt i bydelene, SaLTo-koordinatorene, barnevernet, samarbeidspartnere i næringslivet og tiltak/tilbud til ungdom
i oppfølgingstjenestens målgruppe. Skolen skal i samarbeid med nettverket forsøke å skaffe ungdommene i målgruppen
opplæring, arbeid eller annen sysselsetting
5
Dokumentere oppfølgingen av målgruppen i OTTO og i elevens mappe slik lov og forskrift setter bestemmelser om. OTTO er et
saksbehandler- og rapporteringsverktøy, men ikke et arkivsystem. Skolen må selv ta utskrift til elevens mappe ved behov for
ytterligere dokumentasjon
6
Ha rutiner som sikrer at de ulike datasystemene skolen benytter gir sammenfallende informasjon om skolens elever og elever
som avslutter skolegangen
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
God praksis
• Den vanskelige samtalen [Del 8: 8.2.3]
• Samarbeid mellom SaLTo-koordinator og skole [Del 8: 8.2.14]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
GOD PRAKSIS
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.14
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
SAMARBEID MELLOM
SaLTo-KOORDINATOR OG SKOLE
Bruk av verktøy
• Verktøyet gir en kort innføring i SaLTos mål, målgruppe og innsatsområder, og gir eksempler på når skolen og SaLTo
bør/kan samarbeide
HOVEDMÅL FOR SaLTo
SaLTo skal samordne ressursene i arbeidet for å sikre barn og unge et koordinert tilbud, redusere barneog ungdomskriminaliteten
og redusere rusmisbruket blant barn og unge.
PRINT
AVSLUTT
Målgruppen for SaLTo er barn og unge mellom 12–18 år med fokus på barn og unge som vokser opp i utsatte miljøer med rus og
kriminalitet. Arbeidet rettes også mot unge opp til 23 år, da utsatte unge i alderen 18–23 har spesielle utfordringer (SaLTo+).
SaLTo har følgende 6 innsatsområder for perioden 2010–2013:
• Sikre Trygge Skoler (Ressurspermen Trygg OSLOskole)
• Tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere
• Forebygging, beredskap og oppfølging av konflikter og vold
• Målrette forebygging i sentrum og mot utvalgte arenaer og målgrupper
• Utvikle gode modeller for arbeidet overfor målgruppen 18–23 år (SaLTo+)
• Informasjon, kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring
SAMARBEID MELLOM SaLTo-KOORDINATOR OG SKOLE
Målgruppe
• Elever som kan nyttiggjøre seg den ordinære undervisningen i videregående skole, men som står i fare for å falle ut av
undervisningen på grunn av manglende hjelpetiltak fra bydelen
Aktuelle problemstillinger
• Rådgiver trenger bistand fra instanser i hjelpetjenestene i elevens bydel
– For eksempel å finne rett instans og hvordan oppnå kontakt
• SaLTo-koordinatorer har i enkeltsaker behov for samarbeid med skolen/rådgiver
– For eksempel å få bistand fra skolen for innhenting av samtykke fra eleven til å samarbeide tverretatlig/tverrfaglig
UTDYPENDE LESEING
Kontaktopplysninger for SaLTo:
www.salto.oslo.kommune.no/om_salto/article65490-20182.html
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
God praksis
• Bruk av samtykke [Del 8: 8.2.5]
• Handlingsplan for fravær [Del 8: 8.4.1]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
PROGRAM
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.15
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
ART (AGGRESSION REPLACEMENT TRAINING)
Programmet ART er et undervisningsopplegg for reduksjon av atferdsvansker hos barn,
ungdom og voksne
• Programmet er blant annet i bruk innen skoleverket, barneverntjenesten og psykisk helsevern
• Programmet består av tre komponenter:
1. Sosial ferdighetstrening
2. Sinnekontroll
3. Moralsk resonnering
• Målgruppen er i første rekke elever som har eller står i fare for å utvikle atferdsproblemer
AVSLUTT
PROGRAM
BESKRIVELSE
KONTAKTINFORMASJON
ART – aggression
replacement training
Målet med ART er å øke deltakernes
sosiale kompetanse gjennom systematisk
opplæring av sosiale ferdigheter,
sinnekontroll og evne til moralsk
resonnering. Målet er at deltakerne
gjennom observasjon og deltakelse
i øvelser lærer å utvikle empatisk
evne, håndtere eget sinne og ta i bruk
hensiktsmessige sosiale ferdigheter
som kan erstatte aggresjon og bygge
positive nettverk
Adresse:
Diakonhjemmet
Høgskole Rogaland
Vågsgaten
404306 Sandnes
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Telefon: 51 97 22 00
E-post: [email protected]
PROGRAM
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.16
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
SISTERHOOD OF OSLO
Sisterhood er et politisk og religiøst uavhengig prosjekt som har som
formål å fremme mangfold og bevisstgjøre jenters muligheter
• Sisterhood startet i Bydel Frogner sent i 2005 – siden har metodikken blitt implementert i hele Oslo.
Både bydelene og frivillige organisasjoner har tilegnet seg metodikken
• Sisterhood tilbyr et pusterom for jenter i alderen 13–21 år i form av grupper og/eller coacher
PRINT
AVSLUTT
PROGRAM
BESKRIVELSE
KONTAKTINFORMASJON
«Sisterhood»
Hovedmålsettinger:
• Vise likheter, ulikheter og fremme
toleranse mellom jenter
Adresse:
Sisterhood of Oslo
Cort Adelers gt 18
0254 Oslo
• Inspirere til økt selvtillit og selvfølelse,
mot, respekt, nysgjerrighet og glede
Telefon: 22 13 54 00 /41 44 48 28
E-post: [email protected]
Sisterhood tilbyr:
• Jentegrupper som møtes en gang i uken
i 6–12 måneder. Fokus på aktiviteter og
temakvelder
• Jentecoacher som er frivillige kvinner som
fungerer som storesøstre. Én til én arbeid
• Opplæring av gruppeledere og coacher til
bydeler og organisasjoner
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Hjemmeside: www.sisterhood.no
PROGRAM
DEL 8 Verktøykassen – Selektert nivå 8.2.17
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
SAMTALEGRUPPER
FOR SKILSMISSEBARN
Programmet omfatter en skoletime over seks ganger for barneog ungdomsskole,
og fire ganger for videregående skole
Programmet inneholder gruppeprogram og ulike kommunikasjonsmetoder for samtale med
skilsmissebarn samt nyttig bakgrunnsstoff for gruppeledere
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
PROGRAM
BESKRIVELSE
KONTAKTINFORMASJON
PIS
Plan for
Implementering av
Samtalegrupper for
skilsmissebarn i skolen
Målsetting
• At barn og unge som strever med at
foreldrene har gått fra hverandre skal
få en lettere hverdag, og utvikle en
psykologisk beredskap for utfordringer
senere i livet
Telefon: 95 12 80 42
Målgruppe
• Alle barn som har opplevd samlivsbrudd
hos foreldrene i alder fra barnehage til
videregående skole
• På skolene er det i hovedsak helsesøster
som er initiativtaker til gruppene, men
skolene kan ha en co-gruppeleder som
f.eks sosial-lærer, rådgiver, assistent,
miljø-arbeider, PP-rådgiver, inspektør
eller rektor
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.pis.no
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
8.3
VERKTØY
INDIKERT NIVÅ
8.3 Indikert nivå – verktøy i arbeidet med elever med psykiske lidelser
God praksis: Skolens handlingskjede ved overgang fra
grunnskole til videregående skole – et eksempel
Faktaark: Tegn og symptomer – psykiske vansker og lidelser
Faktaark: Tegn og symptomer – depresjon
Faktaark: Tegn og symptomer – angst
Faktaark: Tegn og symptomer – ADHD
Faktaark: Tegn og symptomer – psykose
Faktaark: Tegn og symptomer – selvskading
Faktaark: Tegn og symptomer – spiseforstyrrelser
Faktaark: Tegn og symptomer – rus
God praksis: Øyeblikkelig hjelp ved akutt psykisk sykdom
Program: Multisystemisk terapi (MST)
Faktaark: Individuell plan, IP
8.3.1
8.3.2
8.3.3
8.3.4
8.3.5
8.3.6
8.3.7
8.3.8
8.3.9
8.3.10
8.3.11
8.3.12
DEL 8 Verktøykassen – Indikert nivå 8.3.1
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
SKOLENS HANDLINGSKJEDE VED OVERGANG FRA
GRUNNSKOLE TIL VIDEREGÅENDE SKOLE – ET EKSEMPEL
«Trine har psykiske vansker og mottar psykisk helsehjelp hos BUP»
FRAM
TILBAKE
Kontaktlærer planlegger aktiviteter
i forbindelse med
overgang fra ungdomsskole til Vgs
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
«Trine har psykiske
vansker og mottar
psykisk helsehjelp
hos BUP»
F.eks:
• Trine begynner nå på
10.trinn
• Trine har psykiske
vansker og mottar
helsehjelp hos BUP
• Trine har fått rådgivning
tilpasset sitt behov og
ønsker på 8. og 9. trinn
Ledelsen innkaller
til tverrfaglig møte
(september)
Kontaktlærer har
samtale med Trine
F.eks:
• Snakker om hvilket
utdanningsprogram
hun skal velge
• Avtaler at kontaktlærer
gir nødvendig informasjon til rådgiver
Rådgiver og Trine
drar på skolebesøk
til aktuelt utdanningsprogram
GOD PRAKSIS
GOD PRAKSIS
• Gir informasjon om
de ulike utdanningsprogram og konsekvenser av disse
Trine søker på VGS
innen 1. mars
Trine får beskjed
om inntak til VGS
i juli
• Kontaktlærer/rådgiver informerer foresatte/Trine
om videre inntaksprosess
• Kontaktlærer/rådgiver anbefaler Trines foresatte/
Trine å ta kontakt med den videregående skolen
når inntak er avklart i juli for å gi nødvendig
informasjon om Trine og planlegge skolestart
Kontaktlærer
iverksetter tiltak
Rådgiver kontakter
oppfølgingstjenesten i bydelen
GOD PRAKSIS
VERKTØYKASSEN
• Har samtale med
Trine
• Har samtale med
Trines foresatte
• Kontakter oppfølgingstjenesten
i bydelen
God praksis:
Oppgaver knyttet til
oppfølgingstjenesten
VERKTØYKASSEN
God praksis: Handlingsplan for fravær
Informasjon
gis til foresatte
Rådgiver har møte
med Trine og
hennes foresatte
GOD PRAKSIS
• Innkaller PPT, BUP og helsesøster
til møte for å belyse saken
• Drøfter valg av utdanningsprogram
for Trine
• Utarbeider referat fra møtet
Trine starter på
videregående
skole, men etter
kort tid begynner
hun å ha stort fravær og det er fare
for at hun faller fra
Kontaktlærer
kontakter rådgiver
Samtykke innhentes
fra foresatte/elev
Verktøy finnes
i verktøykassen
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Rådgiver innkaller
til tverrfaglig møte
GOD PRAKSIS
Innkaller
• Trine og hennes
foresatte
• Oppfølgingstjenesten
i Trines bydel
• Rådgiver i
ungdomsskolen
• PPT
• Helsesøster
• BUP
Oppfølgingstjenesten følger
opp eleven
GOD PRAKSIS
• Oppfølgingstjenesten
i Trines bydel og
Trine utarbeider et
tilpasset opplegg for
henne slik at hun kan
fullføre og bestå
FAKTAARK
DEL 8 Verktøykassen – Indikert nivå 8.3.2
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
TEGN OG SYMPTOMER
– PSYKISKE VANSKER OG LIDELSER
Bruk av verktøy
Faktaarket er et verktøy i arbeidet med å oppdage tidlig. Det kan være en hjelp til å gjøre lærere/skolen oppmerksom
på elevatferd som kan være tegn og symptomer på psykiske vansker og lidelser. Dette er en kort introduksjon til temaet.
Psykiske vansker og lidelser er plager og symptomer som påvirker
følelser, atferd, tanker og væremåte og omgang med andre. Ca 8% av
barn og unge har psykiske lidelser og 15–20% har psykiske vansker
og lidelser i så stor grad at det går ut over deres forhold til familie,
venner og skole. Hos de fleste er symptomene forbigående og man
blir frisk, men mellom 25 og 40% av de med psykiske lidelser har
symptomer som varer i mange år.
Psykiske vansker viser til at symptombelastningen ikke er så stor
at det kan kalles sykdom, men vanskene påvirker likevel hverdagen.
Psykiske lidelser kjennetegnes ved at symptombelastningen er så
stor at det kan settes en diagnose. Det er spesialisthelsetjenesten
som setter en diagnose.
AVSLUTT
TEGN OG SYMPTOMER PÅ
PSYKISKE VANSKER OG LIDELSER
• Rastløshet
• Konsentrasjonsproblemer
• Hukommelsesproblemer
• Anspenthet eller nervøsitet
• Manglende livsglede
• Manglende interesse for skole
og sosiale aktiviteter
• Søvnproblemer
• Rusproblemer
• Mindre kontakt med venner
• Isolasjon
• Mindreverdighetsfølelse
• Underlig atferd
RISIKOFAKTORER SOM KAN FØRE TIL ELLER
FORSTERKE PSYKISKE VANSKER OG LIDELSER
• Overspising/dårlig appetitt
• Sinne/kommer lettere i konflikter
• Dårlig personlig hygiene
I skolesammenheng kan man
i tillegg observere:
• Vegring i forhold til aktivitetsdager,
gruppearbeid, framføringer,
høytlesning, kroppsøving, prøver,
evalueringssituasjoner
• Høyt fravær
• Dårlig skolepresentasjon eller
endringer i skoleprestasjoner
Skolens rolle
Psykiske lidelser kan være enklere å behandle hvis de oppdages
tidlig. Er skolen/læreren urolige, skal skolen raskest mulig vurdere
tiltak på skolen og vurdere å søke råd hos hjelpetjenestene. Det er
viktig å merke seg at tegn og symptomer kan være en naturlig del av
svingningene i den unges liv, men varer de over tid er det grunn til å
bli urolig.
KILDER OG UTDYPENDE LESING
• Mathiesen et al (2009),
Nasjonalt Folkehelseinstitutt
• Mer om temaet psykisk helse og
arbeidet med den enkelte elev i skolen
kan du lese om i «Elev og menneske»
av Nina Berg (2005)
På individnivå
• Medfødte genetiske årsaker som sårbarhet,
sykdommer og funksjonshemminger, temperament,
dårlig impulskontroll, manglende tro på egne
muligheter for kontroll eller ulike lærevansker
I nære relasjoner
• Høyt konfliktnivå i familien, uklare og inkonsistente
regler, vold eller trusler om vold, skilsmisse, psykiske
lidelser hos foreldre og fattigdomsproblematikk
Nettverk og samfunn
• Utrygt nærmiljø med svake sosiale nettverk, forhold
i skolemiljøet, mobbing, etnisk diskriminering,
diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering
og sosial ulikhet
Skolens nærmeste hjelpetjenester er pedagogisk-psykologisk
tjeneste og helsesøster. Råd og veiledning kan også søkes hos
barneverntjenesten i bydelene, den lokal barneog ungdomspsykiatriske poliklinikk og distriktspsykiatriske sentre.
En forutsetning for å tilrettelegge undervisningen for elever med
psykiske vansker og lidelser er kunnskap om psykisk helse, et godt
samarbeid med de ulike hjelpetjenestene og med de foresatte og
eleven selv.
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
Faktaark
• Tegn og symptomer – depresjon [Del 8: 8.3.3]
• Tegn og symptomer – angst [Del 8: 8.3.4]
• Tegn og symptomer – ADHD [Del 8: 8.3.5]
• Tegn og symptomer – psykose [Del 8: 8.3.6]
• Tegn og symptomer – selvskading [Del 8: 8.3.7]
• Tegn og symptomer – spiseforstyrrelser
[Del 8: 8.3.8]
• Tegn og symptomer – rus [Del 8: 8.3.9]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Ressurssider
• Interesseorganisasjoner,
kompetansesentre og
hjelpetelefoner [Del 8: 8.6.7]
Program
• Hva er det med Monica?
[Del 8: 8.1.14]
FAKTAARK
DEL 8 Verktøykassen – Indikert nivå 8.3.3
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
TEGN OG SYMPTOMER
– DEPRESJON
Bruk av verktøy
Faktaarket er et verktøy i arbeidet med å oppdage tidlig. Det kan være en hjelp til å gjøre lærere/skolen oppmerksom
på elevatferd som kan være tegn og symptomer på depresjon eller andre psykiske vansker og lidelser. Dette er en kort
introduksjon til temaet.
Depresjon er en psykisk lidelse som endrer måten man tenker på og
påvirker humør, følelser og atferd. Følelsene er preget av tomhet og
tristhet eller generelt fravær av følelser, motivasjon og konsentrasjon.
I tillegg kan kroppen påvirkes ved at man får mindre energi, sover dårligere eller får andre fysiske symptomer. Depresjon kan også være en
tilleggslidelse ved andre psykiske og fysiske lidelser. Depresjon
er sammen med angst den hyppigste psykiske lidelsen blant ungdom.
4–8% av ungdommene kan diagnostiseres med depresjon.
TEGN OG SYMPTOMER PÅ DEPRESJON
• Endret selvfølelse og aktivitetsnivå
• Irritabilitet og sinneutbrudd
• Kjedsomhet
• Diverse misbruk (narkotika/alkohol)
• Dårlige resultater på skolen/skolevansker
• Hyperaktivitet
• Søvnvansker (for mye/for lite)/endret søvnmønster
• Trøtthet/tap av energi
Skolens rolle
Er læreren urolig for en elev, bør han/hun så raskt som mulig ta
initiativ til å snakke med eleven. Sos.ped.rådgiver/sosiallærer kan
være en god støtte for læreren i en slik situasjon. Helsesøster og
PPT kan bistå skolen med råd forut for eller i en slik samtale. Det er
viktig å merke seg at symptomer og tegn kan være en naturlig del av
svingningene i den unges liv, men varer de over tid er det grunn til å
bli urolig. Symptomene kan ha andre årsaker, f.eks. abstinens ved
rusmisbruk. Uansett bør skolen reagere for å finne ut hva det er som
bør gjøres fra skolens side og hva hjelpeapparatet kan bistå med.
KILDER OG UTDYPENDE LESING
• Mathiesen et al (2009), Nasjonalt Folkehelseinstitutt
• Nasjonalt Folkehelseinstitutt (2009)
• Mer om temaet psykisk helse og arbeidet med den enkelte elev i
skolen kan du lese om i «Elev og menneske» av Nina Berg (2005)
• Tap av matlyst (evt. vekttap) eller økt matlyst/
endret spisemønster
• Problemer med personlig hygiene
• Nedstemthet og manglende lyst, glede og initiativ
• Negative tanker om seg selv med følelse av verdiløshet/
ikke å være elsket
• Selvbebreidelser og skyldfølelse
• Dødstanker og selvmordstanker
Det finnes god hjelp for depresjonslidelser, eksempelvis samtaleterapi. Det er viktig at skolen/læreren er med på å fremme hjelpesøkende atferd ved å opptre støttende og oppmuntrende ovenfor
eleven og foresatte, innhente råd og bistand fra hjelpetjenestene
og samarbeide med dem. Depresjon kan være enklere å behandle
hvis det oppdages tidlig.
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
Faktaark
• Tegn og symptomer – psykiske vansker og lidelser [Del 8: 8.3.2]
• Tegn og symptomer – angst [Del 8: 8.3.4]
• Tegn og symptomer – ADHD [Del 8: 8.3.5]
• Tegn og symptomer – psykose [Del 8: 8.3.6]
• Tegn og symptomer – selvskading [Del 8: 8.3.7]
• Tegn og symptomer – spiseforstyrrelser [Del 8: 8.3.8]
• Tegn og symptomer – rus [Del 8: 8.3.9]
Ressurssider
• Interesseorganisasjoner, kompetansesentre og hjelpetelefoner
[Del 8: 8.6.7]
Program
• Hva er det med Monica? [Del 8: 8.1.14]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FAKTAARK
DEL 8 Verktøykassen – Indikert nivå 8.3.4
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
TEGN OG SYMPTOMER
– ANGST
Bruk av verktøy
Faktaarket er et verktøy i arbeidet med å oppdage tidlig. Det kan være en hjelp til å gjøre lærere/skolen oppmerksom
på elevatferd som kan være tegn og symptomer på angst eller andre psykiske vansker og lidelser. Dette er en kort
introduksjon til temaet.
Angst er et naturlig og nødvendig signal om forberedelse til å være
ekstra oppmerksom på en spesiell situasjon eller fare. Den gjør at
kroppen og sinnet raskt forbereder seg på en utfordring eller en
trussel. I skolesammenheng kan elevers naturlige angst gjøre at man
yter sitt beste til for eksempel en prøve eller en framføring. Angstlidelse kjennetegnes ved at barnet eller den unge viser en engstelse
som er atypisk for alderen. Angstlidelsen forårsaker mye ubehag
og påvirker barnets/den unges livskvalitet i hjemmet, på skolen og
blant venner.
Det finnes flere typer angstlidelser som kan arte seg svært ulikt,
fra unormal angst for å bli skilt fra hjemmet, angst for objekter
(f.eks. edderkopper) eller panikkanfall.
Angst er sammen med depresjon den hyppigste psykiske lidelsen
blant ungdom. Dobbelt så mange jenter som gutter får en angstlidelse i ungdomsalderen.
TEGN OG SYMPTOMER PÅ ANGST
• Har unormalt mange bekymringer for skoleprestasjoner,
for egen helse, for ulykker og katastrofer
• Tilbaketrukket/sky og går mye alene
• Unngåelsesatferd – forsøker å unngå spesielle situasjoner
eller aktiviteter
• Dårlig selvtillit og selvbilde – vil nødig vise seg fram, er redd
for å dumme seg ut
Skolens rolle
Er læreren urolig for en elev, bør han/hun så raskt som mulig ta
initiativ til å snakke med eleven. Sos.ped.rådgiver/sosiallærer kan
være en god støtte for læreren i en slik situasjon. Helsesøster og
PPT kan bistå skolen med råd forut for eller i en slik samtale. Det er
viktig å merke seg at symptomer og tegn kan være en naturlig del av
svingningene i den unges liv, men varer de over tid er det grunn til å
bli urolig.
• Skolevegring
• Ukonsentrert
• Trist
• Unormalt trøtt
• Hodepine, svimmelhet eller vondt i magen
Det finnes god hjelp for angstlidelser, for eksempel kognitiv atferdsterapi. Det er viktig at skolen/læreren er med på å fremme hjelpesøkende atferd ved å opptre støttende og oppmuntrende overfor den
unge og foresatte, innhente råd og bistand fra hjelpetjenestene og
samarbeide med dem. Angst kan være enklere å behandle hvis den
oppdages tidlig.
En angstlidelse kan gjøre at det er vanskelig å ha framføringer, delta
i gruppearbeid, eller på f.eks. skoleturer. Lærerens tilrettelegging for
den enkelte er derfor svært viktig.
KILDER OG UTDYPENDE LESING
• Mathiesen et al (2009), Nasjonalt Folkehelseinstitutt
• Mer om temaet psykisk helse og arbeidet med den enkelte elev i
skolen kan du lese om i «Elev og menneske» av Nina Berg (2005)
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
Faktaark
• Tegn og symptomer – psykiske vansker og lidelser [Del 8: 8.3.2]
• Tegn og symptomer – depresjon [Del 8: 8.3.3]
• Tegn og symptomer – ADHD [Del 8: 8.3.5]
• Tegn og symptomer – psykose [Del 8: 8.3.6]
• Tegn og symptomer – selvskading [Del 8: 8.3.7]
• Tegn og symptomer – spiseforstyrrelser [Del 8: 8.3.8]
• Tegn og symptomer – rus [Del 8: 8.3.9]
Ressurssider
• Interesseorganisasjoner, kompetansesentre og hjelpetelefoner
[Del 8: 8.6.7]
Program
• Hva er det med Monica? [Del 8: 8.1.14]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FAKTAARK
DEL 8 Verktøykassen – Indikert nivå 8.3.5
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
TEGN OG SYMPTOMER
– ADHD
Bruk av verktøy
Faktaarket er et verktøy i arbeidet med å oppdage tidlig. Det kan være en hjelp til å gjøre lærere/skolen oppmerksom på
elevatferd som kan være tegn og symptomer på ADHD eller andre psykiske vansker og lidelser. Dette er en kort introduksjon til temaet.
ADHD er en nevrologisk betinget tilstand som gir store
oppmerksomhetsog konsentrasjonsvansker, samt ofte
et høyt aktivitetsnivå
• AD står for Attention Deficit = oppmerksomhetsog konsentrasjonssvikt
• HD står for Hyperactivity Disorder = hyperaktivitet,
uro og impulshandlinger
Symptomene på ADHD må ha vist seg over tid, i ulike situasjoner
og omgivelser og skapt betydelige problemer for personen eller
omgivelsene for at diagnosen kan settes. Jenter viser i mindre
grad enn gutter atferdsproblemer og i større grad enn gutter
konsentrasjonsvansker. Hos barn og unge merkes problemene
ofte av foreldre og ansatte i barnehage eller skole. Forekomsten
av ADHD i barneog ungdomsalder antas å være mellom 3–5%.
TEGN OG SYMPTOMER PÅ ADHD KAN INNDELES I TRE HOVEDOMRÅDER
Konsentrasjonsproblemer og oppmerksomhetsvansker
• Fanger ikke opp muntlige beskjeder og andre signaler fra omgivelsene
• Vansker med å bearbeide informasjon
• Problemer med å følge instruksjoner
• Vansker med oppgavegjennomføring og organisering av
egne aktiviteter
• Virker som om de ikke hører etter
• Unngår eller misliker oppgaver som krever vedvarende
oppmerksomhet
• Skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig
• Lett å distrahere, glemsomme og har lett for å miste ting
Skolens rolle
Er skolen/læreren urolig for en elev, skal skolen vurdere tiltak på
skolen og søke råd hos hjelpetjenestene. Samarbeid med foresatte
er viktig. En forutsetning for å tilrettelegge undervisningen for elever
med ADHD er kunnskap om diagnosen og hvilke tiltak det er skolen
kan bidra med. Skolen og lærernes kunnskap om ADHD er viktig.
Pedagogiske støttetiltak i skolen og god klasseledelse er en del av
det helhetlige tilbudet til en elev med ADHD.
KILDER OG UTDYPENDE LESING
• Mathiesen et al (2009), Nasjonalt Folkehelseinstitutt
• Mer om temaet psykisk helse og arbeidet med den enkelte elev i
skolen kan du lese om i «Elev og menneske» av Nina Berg (2005)
Hyperaktivitet og rastløshet
• Uro i hender og føtter
• Forlater plassen sin i timen og løper omkring
• Støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet
og prater mye uten å tilpasse seg situasjonen
Impulsivitet
• Handler før de har tenkt seg om
• Svarer før et spørsmål er avsluttet
• Klarer ikke vente på tur, avbryter
Ingen behandling kurerer ADHD. Målet for behandling av ADHD
er å redusere symptombelastningen. Tiltak som fungerer best er
kombinasjonen av samtidige og systematiske tiltak i hjem og skole,
i eventuell kombinasjon med medisinering.
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
Faktaark
• Tegn og symptomer – psykiske vansker og lidelser [Del 8: 8.3.2]
• Tegn og symptomer – depresjon [Del 8: 8.3.3]
• Tegn og symptomer – angst [Del 8: 8.3.4]
• Tegn og symptomer – psykose [Del 8: 8.3.6]
• Tegn og symptomer – selvskading [Del 8: 8.3.7]
• Tegn og symptomer – spiseforstyrrelser [Del 8: 8.3.8]
• Tegn og symptomer – rus [Del 8: 8.3.9]
Ressurssider
• Interesseorganisasjoner, kompetansesentre og hjelpetelefoner
[Del 8: 8.6.7]
Program
• Hva er det med Monica? [Del 8: 8.1.14]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FAKTAARK
DEL 8 Verktøykassen – Indikert nivå 8.3.6
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
TEGN OG SYMPTOMER
– PSYKOSE
Bruk av verktøy
Faktaarket er et verktøy i arbeidet med å oppdage tidlig. Det kan være en hjelp til å gjøre lærere/skolen oppmerksom
på elevatferd som kan være tegn og symptomer på psykoser eller andre psykiske vansker og lidelser. Dette er en kort
introduksjon til temaet.
Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes
når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakt med vår felles
virkelighet. Personer med psykose kan f.eks. se ting andre ikke
ser og høre ting andre ikke hører. Noen kan også føle at de er
forfulgt og overvåket. Forekomsten av psykoser er lav i barneog
ungdomsbefolkningen. I alderspennet 13 til 18 år viser undersøkelser
en forekomst av psykoser på 0,6%.
Det er mange ulike former for psykose. De mest omtalte er
schizofreni, mani og depresjon – og rusutløst psykose.
De aller fleste rusmidler, også alkohol, kan føre til psykoser
enten når de er i bruk eller når abstinensene inntreffer.
TEGN OG SYMPTOMER PÅ PSYKOSE
• Tankeforstyrrelser (virkelighetsoppfatningen endres)
• Vrangforestillinger (uriktige eller vridde forestillinger om en
selv eller andre som andre ikke deler)
• Hallusinasjoner (kan ramme alle sanser, men
hørselshallusinasjoner er mest vanlig)
• Markert endring i følelsesmessig stemning
Skolens rolle
Er læreren urolig for en elev bør han/hun så raskt som mulig ta
initiativ til å snakke med eleven. Sos.ped.rådgiver/sosiallærer
kan være en god støtte for læreren i en slik situasjon. Helsesøster
og PPT kan også bistå skolen med råd forut for eller i en slik
samtale og med råd om en eventuell videre henvisning til PPT
og spesialisthelsetjenesten. Barne- og ungdomspsykiatriske
poliklinikker i Oslo har egne team som arbeider med å oppdage
barn og unge med psykose tidlig. Skolen kan kontakte BUP for råd
og veiledning om temaet.
KILDER OG UTDYPENDE LESING
• Mathiesen et al (2009), Nasjonalt Folkehelseinstitutt
• www.helsedirektoratet.no/psykiskhelse/fakta_om_psykisk_helse/
• Mer om temaet psykisk helse og arbeidet med den enkelte elev i
skolen kan du lese om i «Elev og menneske» av Nina Berg (2005)
• Tilbaketrekning fra sosiale aktiviteter
• Manglende motivasjon
• Manglende tiltakslyst og interesse for ting man før var
opptatt av
• Manglende sykdomsinnsikt
Det er mulig å hindre, mildne eller forsinke utbruddet av en
psykose dersom behandlingen starter på et tidlig tidspunkt
i sykdomsutviklingen.
Det er viktig at skolen/læreren er deltakende i de samlede
hjelpetiltakene rundt den enkelte elev og at man opptrer
støttende ovenfor den unge og de foresatte.
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
Faktaark
• Tegn og symptomer – psykiske vansker og lidelser [Del 8: 8.3.2]
• Tegn og symptomer – depresjon [Del 8: 8.3.3]
• Tegn og symptomer – angst [Del 8: 8.3.4]
• Tegn og symptomer – ADHD [Del 8: 8.3.5]
• Tegn og symptomer – selvskading [Del 8: 8.3.7]
• Tegn og symptomer – spiseforstyrrelser [Del 8: 8.3.8]
• Tegn og symptomer – rus [Del 8: 8.3.9]
Ressurssider
• Interesseorganisasjoner, kompetansesentre og hjelpetelefoner
[Del 8: 8.6.7]
Program
• Hva er det med Monica? [Del 8: 8.1.14]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FAKTAARK
DEL 8 Verktøykassen – Indikert nivå 8.3.7
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
TEGN OG SYMPTOMER
– SELVSKADING
Bruk av verktøy
Faktaarket er et verktøy i arbeidet med å oppdage tidlig. Det kan være en hjelp til å gjøre lærere/skolen oppmerksom
på elevatferd som kan være tegn og symptomer på psykoser eller andre psykiske vansker og lidelser. Dette er en kort
introduksjon til temaet.
Selvskading er definert som en fellesbetegnelse på atferd som
innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte
for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig
relasjon. Selvskading kan forstås som et språk, der sårene gir uttrykk
for en indre tilstand. En ytre, synlig skade kommer da i stedet for en
indre skade som er vanskeligere å uttrykke. Den kan også forstås
som en bearbeiding og mestring av vanskelige følelser, minner og
situasjoner. Noen bruker den fysiske smerten som avledning fra sin
følelsesmessige smerte.
Undersøkelser viser at 10,7% av ungdommer har skadet seg selv,
herav 6,6% det siste året. Det er tre ganger så mange jenter som
gutter som har utført selvskading.
TEGN OG SYMPTOMER PÅ SELVSKADING
• Oftest kutting på armer og hender, kan også være på bena
• Brenne seg
• Slå seg selv
Skolens rolle
Er læreren urolig for en elev, bør han/hun så raskt som mulig ta
initiativ til å snakke med eleven. Sos.ped.rådgiver/sosiallærer kan
være en god støtte for læreren i en slik situasjon. Helsesøster kan
bistå skolen med råd forut for eller i en slik samtale. Det er viktig
at skolen/læreren er med på å fremme hjelpesøkende atferd ved
å opptre støttende ovenfor den unge og foresatte, innhente råd og
bistand fra hjelpetjenestene og samarbeide med dem.
KILDER OG UTDYPENDE LESNING
• Svein Øverland, «Selvskading. En praktisk tilnærming»,
Fagbokforlaget, 2006
• Mer om selvskading og arbeid med den enkelte elev kan
du lese om i «Elev og menneske» av Nina Berg (2005)
• Tidsskrift for Den norske legeforening (nr 8/2009)
• CASE-studien «Villet egenskade blant ungdom i Europa»
(Universitetet i Oslo)
• Klore og bite seg
• Spise ufordøyelige stoffer
• Ta store doser medisin
Selv om vi kan skille mellom ulike typer av selvdestruktiv atferd, er
det likevel viktig å være klar over at vi ikke like lett kan skille skarpt
mellom selvskadere og selvmordsforsøkere, da selvskadere svært
ofte også rapporterer å ha gjort selvmordsforsøk.
Personer som skader seg selv med vilje trenger hjelp fra
helsepersonell. Ungdom kan kontakte helsesøster på skolen eller
fastlegen sin. Disse vil kunne henvise videre til behandling ved BUP.
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
Faktaark
• Tegn og symptomer – psykiske vansker og lidelser [Del 8: 8.3.2]
• Tegn og symptomer – depresjon [Del 8: 8.3.3]
• Tegn og symptomer – angst [Del 8: 8.3.4]
• Tegn og symptomer – ADHD [Del 8: 8.3.5]
• Tegn og symptomer – psykose [Del 8: 8.3.6]
• Tegn og symptomer – spiseforstyrrelser [Del 8: 8.3.8]
• Tegn og symptomer – rus [Del 8: 8.3.9]
God praksis
• Den vanskelige samtalen [Del 8: 8.2.3]
Ressurssider
• Interesseorganisasjoner, kompetansesentre og hjelpetelefoner
[Del 8: 8.6.7]
Program
• Hva er det med Monica? [Del 8: 8.1.14]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FAKTAARK
DEL 8 Verktøykassen – Indikert nivå 8.3.8
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
TEGN OG SYMPTOMER
– SPISEFORSTYRRELSER
Bruk av verktøy
Faktaarket er et verktøy i arbeidet med å oppdage tidlig. Det kan være en hjelp til å gjøre lærere/skolen oppmerksom
på elevatferd som kan være tegn og symptomer på spiseforstyrrelser eller andre psykiske vansker og lidelser. Dette er
en kort introduksjon til temaet, nederst finnes kildehenvisning og henvisning til utdypende lesning.
Man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger
i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvalitet og fungering
i hverdagen. Det unaturlige forholdet til mat, kropp og vekt er
symptom på følelsesmessige og personlige problemer. Å overspise,
sulte, kaste opp og tvangstrene brukes bevisst eller ubevisst i forsøk
på å unngå problematiske og uoversiktlige tanker og følelser.
Spiseforstyrrelser deles ofte i tre typer; anoreksi, bulimi og
tvangsspising:
• Anoreksi er viljemessig redusert matinntak, ofte kombinert med
overdrevent høyt aktivitetsnivå og stor frykt for å legge på seg.
Kan føre til alvorlig vekttap
• Bulimi er ukontrollert overspising etterfulgt av kompensasjon,
f.eks. oppkast eller overdrevet fysisk aktivitet. Mange er
normalvektige
• Tvangsspising er periodevis eller jevnlig ukontrollert overspising
uten kompensasjon. Mange er overvektige, noen har perioder med
slanking som fører til vektsvingninger
• Uspesifisert spiseforstyrrelse er en betegnelse på grenselandet
mellom de øvrige spiseforstyrrelsene
Basert på solide nasjonale og internasjonale studier anslås
forekomsten av spiseforstyrrelser i Norge for kvinner i aldersgruppen
15–44 å være: anoreksi: 0,3%, bulimi: 2% og tvangsspising/
overspising: 3%.
TEGN OG SYMPTOMER PÅ SPISEFORSTYRRELSER
I forhold til mat
• Opptatt av mat
• Spiser mindre eller overspiser med
oppkast
• Benekter sult
• Skyldfølelse for å ha spist
I forhold til humør og atferd
• Veier seg ofte
• Opptatt av slanking og dietter
• Misbruk av avføringsmidler
• Utvikler rigide daglige rutiner
• Søvnvansker
• Sosial tilbaketrekning eller ekstra
hjelpsom
Skolens rolle
Er læreren urolig for en elev ift. spiseforstyrrelser bør han/hun så
raskt som mulig ta initiativ til å snakke med eleven og de foresatte.
Sos.ped.rådgiver/sosiallærer kan være en god støtte for læreren i en
slik situasjon. Helsesøster kan bistå skolen med råd forut for eller i
en slik samtale.
Fysiske tegn
• Vekttap og vektsvingninger
• Manglende eller uregelmessig
menstruasjon
• Svimmelhet, tretthet, besvimelser
• Lav kroppstemperatur
• Spenningshodepine, hovne kinn
Ungdom kan gjerne bruke helsesøster på skolen eller helsestasjon
for ungdom som første hjelpeinstans.
Ved behov er det viktig at skolen/læreren er deltakende i de samlede
hjelpetiltakene rundt den enkelte elev og at man opptrer støttende
ovenfor den unge og de foresatte.
Spiseforstyrrelser går sjelden over av seg selv. Mange har nytte av
selvhjelpstilbud, og de aller fleste trenger også profesjonell hjelp.
KILDER OG UTDYPENDE LESNING
• www.folkehelseinstituttet.no
• Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser
• Mer om temaet psykisk helse og arbeidet med den enkelte elev i skolen kan du lese om i «Elev og menneske» av Nina Berg (2005)
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
Faktaark
• Tegn og symptomer – psykiske vansker og lidelser [Del 8: 8.3.2]
• Tegn og symptomer – depresjon [Del 8: 8.3.3]
• Tegn og symptomer – angst [Del 8: 8.3.4]
• Tegn og symptomer – ADHD [Del 8: 8.3.5]
• Tegn og symptomer – psykose [Del 8: 8.3.6]
• Tegn og symptomer – selvskading [Del 8: 8.3.7]
• Tegn og symptomer – rus [Del 8: 8.3.9]
God praksis
• Den vanskelige samtalen [Del 8: 8.2.3]
Ressurssider
• Interesseorganisasjoner, kompetansesentre og hjelpetelefoner
[Del 8: 8.6.7]
Program
• Hva er det med Monica? [Del 8: 8.1.14]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
FAKTAARK
DEL 8 Verktøykassen – Indikert nivå 8.3.9
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
TEGN OG SYMPTOMER
– RUS
Bruk av verktøy
Faktaarket er et verktøy i arbeidet med å oppdage tidlig. Det kan være en hjelp til å gjøre lærere/skolen oppmerksom
på elevatferd som kan være tegn og symptomer på rusproblemer eller andre psykiske vansker og lidelser. Dette er en kort
introduksjon til temaet.
Rusbruk hos ungdom kan være vanskelig å oppdage fordi
symptomene lett kan forveksles med humørsvingninger og atferd
som er vanlige i en pubertetsutvikling.
I skolens handlingsplan mot rus beskrives det hvordan man skal
forholde seg ved mistanke om rusmisbruk.
PRINT
AVSLUTT
TEGN OG SYMPTOMER PÅ RUS
RUSGIVENDE STOFFER
• Humørsvigninger – fra aggressivitet til sløvhet
• Unngår kontakt med andre, trekker seg unna familie
• Skifte av venner, interesser, kles- og livsstil, negativ til
tidligere venner
• Overnatter ofte hos venner foresatte ikke kjenner
• Dårlige skoleprestasjoner, skulker skolen
• Glemmer avtaler og roter mer enn vanlig
• Bruker mye røkelse på rommet
• Vekttap, dårlig matlyst og/eller plutselige matkick,
dårligere helse
• Røde øyne, små/store pupiller
• Kodesnakker i telefonen, stort pengeforbruk
• Alkohol
• Cannabis (hasjisj, marihuana)
• Legemidler (beroligende midler, epilepsi- og sovemedisiner)
• Amfetamin, metamfetamin, kokain, ecstasy, khat
• Heroin, morfin, kodein, metadon, buprenorfin, oksykodon
• Flyktige stoffer/løsemidler (sniffestoffer)
• Andre narkotiske stoffer som GHB, LSD og PCP
Skolens rolle
Det er viktig at skolen/læreren er med på å fremme hjelpesøkende
atferd ved å opptre støttende ovenfor den unge og foresatte, innhente
råd og bistand fra hjelpetjenestene og samarbeide med dem.
Helsesøster på skolen eller helsestasjon for ungdom er en god første
hjelpeinstans for ungdom som opplever rusproblematikk hos seg
selv eller andre. Barneverntjenesten i bydelen og politiet har god
kompetanse om ungdom og rusproblematikk.
KILDER OG UTDYPENDE LESING
• Folkehelseinstituttet 2009
• Folkehelseinstituttets faktaark og artikler om rusmidler
www.helsedirektoratet.no/psykiskhelse/fakta_om_psykisk_helse/
• Mer om temaet psykisk helse og arbeidet med den enkelte elev i
skolen kan du lese om i «Elev og menneske» av Nina Berg (2005)
• Unge & Rus i Ressurspermen TryggOSLOskole
I tillegg til at rusmisbruk i seg selv er alvorlig, kan misbruket være
et tegn på at den unge sliter med psykiske problemer som angst,
depresjon, sosial tilpasning eller en begynnende alvorlig sinnslidelse
som han/hun forsøker å medisinere seg selv for. Det kan være
begynnelsen på en dårlig psykisk helseutvikling, som kanskje kan
forebygges dersom det gripes inn på et tidlig tidspunkt.
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
God praksis
Den vanskelige samtalen [Del 8: 8.2.3]
Faktaark
• Tegn og symptomer – psykiske vansker og lidelser [Del 8: 8.3.2]
• Tegn og symptomer – depresjon [Del 8: 8.3.3]
• Tegn og symptomer – angst [Del 8: 8.3.4]
• Tegn og symptomer – ADHD [Del 8: 8.3.5]
• Tegn og symptomer – psykose [Del 8: 8.3.6]
• Tegn og symptomer – selvskading [Del 8: 8.3.7]
• Tegn og symptomer – spiseforstyrrelser [Del 8: 8.3.8]
Ressurssider
• Interesseorganisasjoner, kompetansesentre og hjelpetelefoner
[Del 8: 8.6.7]
Program
• Hva er det med Monica? [Del 8: 8.1.14]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Indikert nivå 8.3.10
GOD PRAKSIS
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
ØYEBLIKKELIG HJELP VED
AKUTT PSYKISK SYKDOM
Bruk av verktøy
• Verktøyet omtaler god praksis for den enkelte skole ved akutt psykisk sykdom. Praksisen bør samordnes med skolens
øvrige beredskaps/akuttplaner.
GOD PRAKSIS FOR ØYEBLIKKELIG HJELP VED AKUTT PSYKISK SYKDOM
Følgende spørsmål bør alle på skolen kunne finne et raskt svar på:
• Hvilke rutiner har skolen for øyeblikkelig hjelp ved akutt psykisk sykdom
• Hvordan får vi tak i helsesøster
• Hvordan får vi tak i foresatte
• Hvor er det akutte psykiatriske tilbudet for elevene ved vår skole, hvordan får vi tak i dem
• Hvordan får vi tak i barnevernet
• Hvor kan skolen henvende seg etter kontortid ved akutte henvendelser
Ved behov for øyeblikkelig hjelp ved akutt psykisk sykdom
• Typiske henvendelser er selvmordsfare og/eller psykose, vurdering av behov for innleggelse i psykiatrisk avdeling eller iverksetting
av polikliniske strakstiltak. BUP har plikt til øyeblikkelig hjelp overfor ungdommer som tilhører inntaksområdet (øyeblikkelig hjelp
omfattes ikke av fritt sykehusvalg)
Innen vanlig kontortid fra 08.00–15.30
• Ved behov for øyeblikkelig hjelp fra spesialisthelsetjenesten kontaktes lokale BUP der eleven bor
Utenom kontortid:
• Oslo kommune Legevakten Telefon 22 93 22 93
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
• Ressurssider [Del 8: 8.6]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
PROGRAM
DEL 8 Verktøykassen – Indikert nivå 8.3.11
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
MULTISYSTEMISK TERAPI (MST)
Programmet «Multisystemisk terapi» (MST) er er et behandlingstilbud for familier som har
ungdom med atferdsvansker
• Det kan dreie seg om ungdom som er voldelige eller aggressive, som har problemer på skolen, ruser seg,
eller som har venner med uheldig innflytelse på dem
• MST er et frivillig tilbud for ungdom mellom 12 og 18 år og deres familier
• I en begrenset periode følges ungdommen og familien tett opp på alle arenaer
PRINT
AVSLUTT
PROGRAM
BESKRIVELSE
Multisystemisk terapi (MST)
Hjemmeside:
Mål for behandlingen er at ungdommen
skal fungere bedre i hverdagen. For å oppnå www.bufetat.no
www.atferdsenteret.no
dette jobbes det blant annet med å:
• Styrke familiens samhold og omsorg for
hverandre
• Styrke foreldrenes oppdragelsespraksis
• Bedre ungdommens prestasjoner i skolen
• Sette familien i stand til å løse framtidige
problemer
• Styrke kontakten mellom familien og
omgivelsene, dvs. det sosiale nettverket,
skolen, fritidsaktiviteter og offentlige
tjenestetilbud
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
KONTAKTINFORMASJON
FAKTAARK
DEL 8 Verktøykassen – Indikert nivå 8.3.12
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
INDIVIDUELL PLAN, IP
Bruk av verktøy
• Verktøyet introduserer Individuell plan, IP
TILBAKE
• Bydelene og spesialisthelsetjenesten er ansvarlige i opprettelsen av en IP. Dersom eleven/foresatte ønsker det,
er skolen en viktig bidragsyter
FULLSKJERM
FAKTA OM INDIVIDUELL PLAN, IP
PRINT
AVSLUTT
En IP er et verktøy for å sikre brukermedvirkning og for å ivareta intensjonen om helhetlig og koordinert plan for den enkelte.
Hovedformålet med en individuell plan er å sikre personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester et helhetlig og
individuelt tilpasset tilbud, herunder å sikre at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av
tjenestemottakeren.
• Alle som har behov for koordinerte og langvarige tjenester har en lovfestet rett til individuell plan i helse- og sosiallovgivningen.
Etter den nye bestemmelsen i § 3-2a i lov om barneverntjenester, plikter også barneverntjenesten å utarbeide individuell plan
• Ansvaret for å utarbeide en slik plan ligger hos den enkelte bydel eller helseforetak
• Utarbeidelse av IP forutsetter samtykke fra bruker, den er brukerens plan som brukeren selv skal delta i utformingen av.
En koordinator bistår i utarbeidelsen av IP, vanligvis oppnevnt fra bydel
• Planen beskriver de tjenestene som skal gi brukeren et sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud
• Det må legges til rette for at den unge/foresatte deltar aktivt i planprosessen
Skolen bør aktivt etterspørre bruk av IP fra bydel og spesialisthelsetjenesten i saker som gjelder enkeltelever med behov for
langvarige og koordinerte tjenester, samt bistå i arbeidet
KILDER OG UTDYPENDE LESING
• Veileder Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene
(Sosial og helsedirektoratet 2007)
• Individuell plan for barn og unge (SINTEF helse 2004)
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
Ressurssider
• Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo (PPT) [Del 8: 8.6.1]
• Barneverntjenesten i Oslo [Del 8: 8.6.3]
• Barne- og ungdomspoliklinikk for psykisk helse i Oslo (BUP)
[Del 8: 8.6.4]
• Distriktspsykiatriske senter (DPS) [Del 8: 8.6.5]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
8.4
SKOLENS
PSYKISKE HELSEPLAN
8.4 Skolens psykiske helseplan
God praksis: Eksempel på psykisk helseplan
Mal: Kartlegging av nå-situasjonen – skolens arbeid med psykisk helse
Mal: Kartlegging blant lærerne
Mal: Identifisering av skolens utviklingsområder for arbeid med psykisk helse
Mal: Skolens psykiske helseplan
8.4.1
8.4.2
8.4.3
8.4.4
8.4.5
DEL 8 Verktøykassen – Skolens psykiske helseplan 8.4.1.1
GOD PRAKSIS
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
EKSEMPEL PÅ PSYKISK HELSEPLAN
2009/2010
• Basert på de identifiserte utviklingsområder (trinn 3) etableres skolens psykiske helsepan for inneværende skoleår.
SIDE 1 AV 4
TILBAKE
FULLSKJERM
Eksempelskolen
PRINT
SKOLENS NAVN
AVSLUTT
år 2010 år
Psykisk helseplan 2009
____/____
OPPSTART:
EVALUERING:
skolestart 2009
juni 2010
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
GOD PRAKSIS
DEL 8 Verktøykassen – Skolens psykiske helseplan 8.4.1.2
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
MÅL UNIVERSELT NIVÅ – EKSEMPEL
1. Lærere skal få økt kompetanse om hva det er som fremmer god psykisk helse og kjennetegn ved de vanligste psykiske
vansker og lidelser
2. Skolen og lærerne skal bli bedre kjent med hjelpetjenestene, deres tilbud, oppgaver og kontaktinformasjon
SIDE 2 AV 4
1
2
3
Kontaktlærerne ved skolen skal ta lærerkurset
«Hva er det med Monica?»
Tjenestene presenterer seg for lærerne
Alle på 8. trinn skal bruke skoleprogrammet
«Alle har en psykisk helse»
Toril (rektor) og Hans (sosiallærer)
Toril, resten av deltakerne i utvidet ressursteam er
medansvarlig for framlegg
Toril, Hans (sos.l.) og kontaktlærere på 8. trinn
Skolen og lærerne ser at psykisk helsearbeid i
skolen er en viktig del av arbeidet med elevenes
opplæringsmiljø
Presentasjonen av tjenestene er relevant for lærerhverdagen
Kontaktlærerne på 8. trinn har kunnskap om
programmet og er interessert i å gjennomføre det
Kursdeltagelse i oktober 2009, januar 2010
Personalmøte 05.04.10
August 2010
50 % av alle lærerne skal ha vært på kurs
Alle lærerne har større kunnskap om BUP,
barneverntjenesten, skolehelsetjenesten og PPT
Alle elever på 8. trinn har vært gjennom programmet
Gode tilbakemeldinger på innholdet, nyttig for lærerhverdagen, men kun 7 av 15 planlagte lærere på kurs.
Mange av lærerne fant dette vanskelig å prioritere
Det er ønskelig å få mer tid til at lærerne kan stille
spørsmål til den enkelte tjeneste
Elevene likte opplegget godt. Det å sette fokus på
egen og venners psykiske helse var lærerikt
Delta på videre kurs. Hans sjekker ut når disse er og
setter opp en plan for deltakelse
Skal gjentas til samme tid om ett år. Planlegge slik at
det vil være mulighet for å stille spørsmål
Fortsette med 8. og 9. klasse 2010/2011
ANSVARLIG
KRITISK
SUKSESSFAKTOR
RESULTATMÅL JUNI OPPSTART/TID
AVSLUTT
EVALUERING
PRINT
VIDERE ARBEID
FULLSKJERM
TILTAK/STRATEGISK
INITIATIV
MÅL
3. Elevene skal få økt kompetanse om psykisk helse og hvordan ivareta egen psykisk helse
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Skolens psykiske helseplan 8.4.1.3
GOD PRAKSIS
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
MÅL SELEKTERT NIVÅ – EKSEMPEL
4. Eksempelskolen fanger opp de stille jentene slik at de får økt støtte til å mestre skolehverdagen
5. Eksempelskolen samarbeider med bydelen om gjennomføringen av Unge & Rus på 8.trinn
TILBAKE
5
Opprette egen Sisterhood-gruppe
Det skal arrangeres eget temainnlegg fra bydelen
for 8. trinn
Line (helsesøster), Hans
Abid (barneverntjenesten) og Hans
Jentene i målgruppen er motivert til å delta
Barneverntjenesten og sosiallærer finner tid til å
planlegge dette sammen, samt at de finner en tid
for når dette kan gjennomføres på 8.trinn
Oppstart oktober 2010
Ila. november 2010
Jentene i Sisterhood-gruppen har gjennomført
gruppen og mestrer skolehverdagen bedre enn før
Skolen, foresatte og elever har større kunnskap om
rus og rusforebygging
Vanskelig start, usikkerhet om hvordan rekruttering
av jenter til Sisterhood bedre kunne blitt foretatt
Fikk kun gjennomført temainnlegg for to av klassene.
Hovedgrunnen var at det var vanskelig å finne tid
Program videreføres. Helsesøster og sosiallærer/
sos.ped.rådgiver informerer elever aktivt om tilbudet
hver høst
Vi ønsker å samarbeide videre. Planlegging fra
høsten 2011
ANSVARLIG
KRITISK
SUKSESSFAKTOR
RESULTATMÅL JUNI OPPSTART/TID
AVSLUTT
4
EVALUERING
PRINT
VIDERE ARBEID
FULLSKJERM
TILTAK/STRATEGISK
INITIATIV
MÅL
SIDE 3 AV 4
Abid og Hans
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Skolens psykiske helseplan 8.4.1.4
GOD PRAKSIS
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
MÅL INDIKERT NIVÅ – EKSEMPEL
6. 9. trinn lærere får økt kompetanse om selektiv mutisme
7. Flere elever tar i mot tilbudet om behandling hos BUP
TILBAKE
7
Foredrag om selektiv mutisme for lærere på 9. trinn
Forsøk der første samtale med henviste elever til BUP
gjennomføres på skolen
Knut (PPT) og Mona (BUP)
Line, Mona og den aktuelle behandleren fra BUP
Foredraget er relevant for lærergruppen som får en
elev med denne lidelsen fra august 2010
Den aktuelle behandler er interessert i en slik
utprøving
11.06.10
01.09.10
Lærere på 9. trinn er bedre forberedt til å ta i mot
elever med denne lidelsen
Erfaringer fra forsøket viser at det er enklere å ta i
mot behandling fra BUP
Interessant foredrag, og lærerne mente dette var
svært nyttig kunnskap
Gjennomførte tre førstesamtaler på skolen.
Positivt, men må ha mer erfaring
Liknende opplegg kan være aktuelt å gjennomføre
med andre typer lidelser
Line og Mona forteller om dette på BUP og tiltaket
videreføres som et tilbud for de som ønsker det
ANSVARLIG
KRITISK
SUKSESSFAKTOR
RESULTATMÅL JUNI OPPSTART/TID
AVSLUTT
6
EVALUERING
PRINT
VIDERE ARBEID
FULLSKJERM
TILTAK/STRATEGISK
INITIATIV
MÅL
SIDE 4 AV 4
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Skolens psykiske helseplan 8.4.2.1
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
KARTLEGGING AV NÅ-SITUASJON
– SKOLENS ARBEID MED PSYKISK HELSE (1/2) – TRINN 2A
• Forberedelse: gjøre seg kjent med UDEs mål for arbeidet og innholdet i ressurspermen – trinn 1
• Kartleggingen er en del av skolens arbeid med den psykiske helseplanen
– Fylles ut av skolens ledelse/rektor
Skole:
Dato for utfylling:
AVSLUTT
Ansvarlig:
NIVÅ
SPØRSMÅL (VEILEDENDE)
SKOLENS KARTLEGGING OG VURDERINGER
Hvilke tiltak har skolen for å fremme
et godt opplæringsmiljø og god
psykisk helse?
Eks:
• Olweus, Connect Oslo
• Markering av Verdensdagen
for psykisk helse
Hvilke tiltak har skolen for å
kompetanseheve lærere/personale
i psykisk helse?
UNIVERSELT – HELE SKOLESAMFUNNET
PRINT
Eks:
• «Hva er det med Monica?»
• Foredrag om ulike tema innen
psykisk helse
Hvilke tiltak har skolen for å
kompetanseheve elever i psykisk
helse?
Eks:
• Alle har en psykisk helse
• VIP (Veiledende informasjon
om psykisk helse hos ungdom)
• Beskrivelse av elevgrunnlaget
i et psykisk helseperspektiv
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Skolens psykiske helseplan 8.4.2.2
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
KARTLEGGING AV NÅ-SITUASJON
– SKOLENS ARBEID MED PSYKISK HELSE (2/2) – TRINN 2A
FRAM
NIVÅ
SKOLENS KARTLEGGING OG VURDERINGER
Hvordan arbeider skolen
systematisk for elever i
risikosonen?
TILBAKE
FULLSKJERM
Eks:
• Fraværsoppfølging
• Mestringsgrupper
• Praksis av tidlig melding av uro/
bekymring og videre oppfølging
SELEKTERT – ELEVER I RISIKO
PRINT
Hvilke samarbeidspartnere bistår
skolen i arbeidet for elever i
risikosonen?
Beskrivelse av elevgrunnlaget
i risikosonen
NIVÅ
INDIKERT NIVÅ – ELEVER MED PSYKISKE LIDELSER
AVSLUTT
SPØRSMÅL (VEILEDENDE)
SPØRSMÅL (VEILEDENDE)
SKOLENS KARTLEGGING OG VURDERINGER
Hvordan arbeider skolen
systematisk for elever med
psykiske lidelser?
Eks:
• Veiledning til lærer ift.
enkeltelever
• Foreldresamarbeid
Hvilke samarbeidspartnere bistår
skolen i arbeidet for elever med
psykiske lidelser?
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Skolens psykiske helseplan 8.4.3.1
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
KARTLEGGING
BLANT LÆRERNE (1/2) – TRINN 2B
• Kartleggingen er en del av skolens arbeid med den psykiske helseplanen
– Fylles ut av lærerne
• Les «Psykisk helse i OSLOskolene – Ressurshefte for lærere» i forkant
Trinn/avdeling:
Dato for utfylling (dd.mm.åååå):
PRINT
NIVÅ
AVSLUTT
SPØRSMÅL VI ØNSKER INNSPILL PÅ
TIL ARBEIDET MED PSYKISK HELSE
UNIVERSELT – HELE SKOLESAMFUNNET
Hva fremmer god
psykisk helse på vår skole?
Hvilke problemstillinger/temaer har
vi utfordringer med på vår skole?
Hva ønsker du kompetanseheving
på for at du skal oppleve trygghet i
læringssituasjonen ift. elever med
psykiske vansker og lidelser?
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Skolens psykiske helseplan 8.4.3.2
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
KARTLEGGING
BLANT LÆRERNE (2/2 ) – TRINN 2B
FRAM
NIVÅ
TILBAKE
SPØRSMÅL VI ØNSKER INNSPILL PÅ
TIL ARBEIDET MED PSYKISK HELSE
Tenk på en elev som har psykiske
vansker eller lidelser
Hva trenger du av støtte for å
tilrettelegge undervisningen eleven?
FULLSKJERM
PRINT
SELEKTERT NIVÅ – ELEVER I RISIKO
INDIKERT – ELEVER MED PSYKISKE LIDELSER
AVSLUTT
Beskriv hva du ønsker av
hjelpeapparatet PPT/BUP/andre for
å kunne gi en best mulig tilrettelagt
undervisning til eleven?
Hvordan kan lærer/lærerteamet
bedre følge opp elever med
psykiske vansker og lidelser?
Andre kommentarer
Husk at besvarelsene er gitt ut fra nåværende kunnskap om psykisk helse hos lærerne og skolen. Det er ikke en måling i forhold til en gitt
standard. Resultatene brukes til å identifisere utviklingsområder for arbeidet med psykisk helse.
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Skolens psykiske helseplan 8.4.4.1
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
IDENTIFISERING AV UTVIKLINGSOMRÅDER FOR
SKOLENS ARBEID MED PSYKISK HELSE (1/2) – TRINN 3
• Forarbeid/kartlegging trinn 2a–2d
– Trinn 2a: Kartlegging av nå-situasjonen av skolens arbeid med psykisk helse [Mal 8.4.2]
– Trinn 2b: Kartlegging blant lærerne [Mal 8.4.3]
– Trinn 2c: Kartlegging blant elevene [God praksis: Elevmedvirkning 8.1.5–8.1.8]
– Trinn 2d: Kartlegging av PPT, bydelen og BUP sine tiltak [Mal 8.5.4]
• Basert på kartleggingen trinn 2a–2d er følgende utviklingsområder for skoleåret xx/xx identifisert:
– Fylles ut av skolens ledelse/rektor
Skole:
Ansvarlig:
Dato for utfylling:
NIVÅ
UTVIKLINGSOMRÅDE
KOMMENTAR/BESKRIVELSE
Bedre opplæringsmiljø
Skolen og lærernes
kunnskap om hva som
fremmer god psykisk helse
i skolen
UNIVERSELT – HELE SKOLESAMFUNNET
AVSLUTT
Skolen og lærernes
kunnskap om psykiske
vansker og lidelser, samt
risikofaktorer
Skolen og lærernes
kunnskap om
hjelpeapparatet
Elevers behov for mer
kunnskap om psykisk
helse
Andre utviklingsområder
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Skolens psykiske helseplan 8.4.4.2
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
IDENTIFISERING AV UTVIKLINGSOMRÅDER FOR
SKOLENS ARBEID MED PSYKISK HELSE (2/2) – TRINN 3
FRAM
NIVÅ
UTVIKLINGSOMRÅDE
KOMMENTAR/BESKRIVELSE
Skolens systematiske
arbeid for elever i risiko
TILBAKE
FULLSKJERM
Veiledning, hjelp og støtte til lærerne
og skolen i arbeidet med tilrettelegging
av undervisning for elever i risiko
Skolens praksis/rutiner for tidlig
melding av uro/bekymring:
• internt på skolen
• videre til hjelpetjenestene
Andre utviklingsområder
Veiledning, hjelp og støtte til lærere
i tilretteleggingen av undervisning
for elever med psykiske lidelser
INDIKERT – ELEVER MED PSYKISKE LIDELSER
AVSLUTT
SELEKTERT – ELEVER I RISIKO
PRINT
Samarbeid og koordinering skole –
hjem for elever med psykiske lidelser
Samarbeid og koordinering med
hjelpetjenester for elever med psykiske
lidelser
Andre utviklingsområder
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen - Skolens psykiske helseplan 8.4.5.1
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
SKOLENS PSYKISKE HELSEPLAN – TRINN 4
• Basert på de identifiserte utviklingsområder (trinn 3) etableres skolens psykiske helsepan for inneværende skoleår.
SIDE 1 AV 5
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
SKOLENS NAVN
AVSLUTT
Psykisk helseplan ____/____
OPPSTART:
EVALUERING:
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Skolens psykiske helseplan 8.4.5.2
HJEM
SIDE 2 AV 5
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILTAKSNIVÅ
TILBAKE
INDIKERT
NIVÅ
PRINT
AVSLUTT
OPPTRAPPING AV EKSPERTISE- OG SPESIALISERTE TILTAK
FULLSKJERM
Elever med
psykiske lidelser
SELEKTERT
NIVÅ
Elever
i risiko
UNIVERSELT
NIVÅ
Hele
skolesamfunnet
FAKTA
Det indikerte nivået omfatter de
5–8 prosentene av elevene som har
psykiske lidelser. Arbeid på dette
nivået bør kjennetegnes av stor
oppmerksomhet på mestring i
skolehverdagen for eleven og et godt
samarbeid mellom skole, elev/foresatte,
samt hjelpetjenestene og andre det er
naturlig å samarbeide med.
Det selekterte nivået omfatter de 10–20
prosent av elevene som har psykiske
vansker. Tilrettelegging for disse elevene,
eller grupper av elever, kan bidra til raskere
bedring og forebygge forverring av vansken.
Arbeid på dette nivået bør kjennetegnes av
tidlig samtale med eleven/foresatte, bruk av
lærerteam/avd.team og at skolen har planer
og rutiner for arbeidet.
Det universelle nivået omfatter
hele skolesamfunnet. Det omfatter
forebyggende og helsefremmende tiltak
som skoleprogram om psykisk helse,
rutiner for å se alle elever, klasseledelse,
utvikling av relasjonskompetanse hos
lærere og fokus på tidlig innsats. Tiltak
som gjøres for alle elevene kommer også
elevene med de største vanskene til gode.
LOKALSAMFUNNET
OPPBYGGING OG INNHOLD – PSYKISK HELSEPALN
En psykisk helseplan er en oversikt over mål og tiltak ift. skolens psykiske helsearbeid. Planen bygger på en kartlegging av tilstanden på
skolen og på identifisering av utviklingsområder for skolen, gjennom trinn 1, 2 a-d og 3. Prioriter mål og tiltak på grunnlag av kartleggingen.
1. Oppbygging
Planen har tre nivå der det skal etableres mål og tiltak:
• Universelt nivå
• Selektert nivå
• Indikert nivå
2. Innhold
• Mål: Hva er det som må forbedres ved skolen?
• Tiltak/strategisk initiativ: Hva er det vi faktisk ønsker å gjennomføre. Hvilke tiltak?
• Ansvarlig: Hvem er det som holder i tråden for gjennomføringen av tiltakene?
• Kritiske suksessfaktorer: Hva skal til for at vi skal komme dit vi vil? Hva er det nødvendig å gjøre noe med?
• Resultatmål: Hva er de konkrete målene etter ett skoleår? Resultater på lengre sikt?
• Evaluering: Har vi oppnådd resultatmålene?
• Videre arbeid: Blir tiltakene videreført? Hvordan? Når? Hvem er ansvarlig?
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Skolens psykiske helseplan 8.4.5.3
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
MÅL UNIVERSELT NIVÅ
1.
2.
TILBAKE
3.
ANSVARLIG
KRITISK
SUKSESSFAKTOR
RESULTATMÅL JUNI OPPSTART/TID
AVSLUTT
EVALUERING
PRINT
VIDERE ARBEID
FULLSKJERM
TILTAK/STRATEGISK
INITIATIV
MÅL
SIDE 3 AV 5
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Skolens psykiske helseplan 8.4.5.4
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
MÅL SELEKTERT NIVÅ
1.
2.
TILBAKE
3.
ANSVARLIG
KRITISK
SUKSESSFAKTOR
RESULTATMÅL JUNI OPPSTART/TID
AVSLUTT
EVALUERING
PRINT
VIDERE ARBEID
FULLSKJERM
TILTAK/STRATEGISK
INITIATIV
MÅL
SIDE 4 AV 5
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Skolens psykiske helseplan 8.4.5.5
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
MÅL INDIKERT NIVÅ
1.
2.
TILBAKE
3.
ANSVARLIG
KRITISK
SUKSESSFAKTOR
RESULTATMÅL JUNI OPPSTART/TID
AVSLUTT
EVALUERING
PRINT
VIDERE ARBEID
FULLSKJERM
TILTAK/STRATEGISK
INITIATIV
MÅL
SIDE 5 AV 5
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
8.5
TVERRFAGLIG
SAMARBEID I UTVIDET
RESSURSTEAM
8.5 Tverrfaglig samarbeid i utvidet ressursteam
God praksis: Presentasjon av skolens psykiske helsearbeid for skolens personale
God praksis: Anonyme drøftinger i utvidet ressursteam
God praksis: Møtetips for utvidet ressursteam
Mal: Oversikt over PPT, bydelen og BUP sine tiltak
Mal: Kontaktliste for utvidet ressursteam
Mal: Referat for ressursteam
8.5.1
8.5.2
8.5.3
8.5.4
8.5.5
8.5.6
DEL 8 Verktøykassen – Tverrfaglig samarbeid i utvidet ressursteam 8.5.1
GOD PRAKSIS
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
PRESENTASJON AV SKOLENS PSYKISKE
HELSEARBEID FOR SKOLENS PERSONALE
Bruk av verktøy del 1
• Verktøyet kan benyttes til å forberede presentasjon av skolens psykiske helsearbeid for personalet
på skolen, inkludert presentasjon av hjelpetjenestene
TIPS OG RÅD FOR PRESENTASJON AV DET PSYKISKE HELSEARBEIDET FOR PERSONALET
• Mål for møtet er å gjøre personalet kjent med skolens
psykiske helsearbeid gjennom den psykiske helseplanen,
og gi personalet en oversikt og personlig møte med
hjelpetjenestene ved at de presenterer seg
Forslag til agenda
1. Rektor innleder og leder møtet med for eksempel følgende
tema: (ca 10 min)
• Innledning til temaet psykisk helse; forekomst,
risikogrupper, behov for godt læringsmiljø og tilpasset
opplæring
• Modell for psykisk helsearbeid i OSLOskolene
• Skolens psykiske helseplan
• Utvidet ressursteam og hjelpetjenestenes rolle i arbeidet
på skolen
PPT:
• Sammenheng mellom lærevansker og psykiske vansker
og lidelser
• Hvilke muligheter og utfordringer ser de i arbeidet med
psykisk helse i skolen
Barneverntjenesten:
• Bekymringsmeldinger, tidlig innsats og anonyme
drøftinger
• Hvilke muligheter og utfordringer ser de i arbeidet med
psykisk helse i skolen
BUP:
• Henvisning, mottak, behandling og anonyme drøftinger
• Hvilke muligheter og utfordringer ser de i arbeidet med
psykisk helse i skolen
2. Tjenestene presenterer seg med for eksempel følgende
tema: (ca 5 min til hver tjeneste)
Skolehelsetjenesten:
• Hvordan jobber de helsefremmende og forebyggende
• Hvilke muligheter og utfordringer ser de i arbeidet med
psykisk helse i skolen
FORSLAG TIL VARIASJON AV AGENDAEN OVER
Enkeltpresentasjoner: (ca 30 minutter)
• Presentasjonene fordeles utover hele skoleåret, en tjeneste
hver gang
• Kort presentasjon av tjenestens oppgaver, tilbud og
samarbeid med skole og hjem
• Tema/spørsmål som skolen og lærerne har bedt om i forkant
av møtet slik at møtet tilpasses den enkelte skoles behov og
tjenestene er forberedt
Småbordsdialog: (ca 1,5 time)
• Kort introduksjon av tjenestene i plenum lik del 1 (ca 30 min)
• Deretter fordeler lærerne seg på 4 småbord. Tjenestene
roterer mellom gruppene og svarer på spørsmål og har dialog
med lærerne (ca 10 min pr bord)
• Lærerne bør ha forberedt seg slik at de har spørsmål til den
enkelte tjeneste
• Oppsummering i plenum
Paneldebatt: (ca 1 time)
• Det arrangeres presentasjon av skolens psykiske helsearbeid
og tjenestenes arbeid etter forslag i del 1
• Debatt rundt temaet psykisk helse
• Paneldebatten kan for eksempel arrangeres i sammenheng
med Verdensdagen for psykisk helse 10.10
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
God praksis
• Aktiviteter i årshjul for psykisk helsearbeid i skolen [Del 8: 8.1.2 ]
• Eksempel på psykisk helseplan [Del 8: 8.4.1]
Faktaark
• Tegn og symptomer – psykiske vansker og lidelser [Del 8: 8.3.2]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Tverrfaglig samarbeid i utvidet ressursteam 8.5.2
GOD PRAKSIS
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
ANONYME DRØFTINGER
I UTVIDET RESSURSTEAM
Bruk av verktøy
• Verktøyet kan brukes ved forberedelser og gjennomføring av drøftinger i utvidet ressursteam
TILBAKE
GOD PRAKSIS – TIPS OG RÅD FOR ANONYME DRØFTINGER I UTVIDET RESSURSTEAM
FULLSKJERM
• Caset/saken meldes til utvidet ressursteam ved leder for utvidet ressursteam
• Leder av utvidet ressursteam innkaller oppmelder til drøftingen (tid, varighet og sted)
PRINT
AVSLUTT
• Oppmelder tenker på forhånd over hvordan han/hun skal omtale elev for å sikre anonymitet
• Diskusjonen tar utgangspunkt i elever som er anonymisert og ikke er henvist til PPT, BUP eller barneverntjenesten
• Case/sak kan belyse aktuelle problemstillinger på skolen som:
– Enkeltsaker
– Spesielle grupperinger på skolen
– Problemer på gruppe/trinn
– Risikoutsatte elever
• Utvidet ressursteam gir alltid tilbakemelding til oppmelder
• Eier av caset/saken kan eventuelt avtale å gi tilbakemelding på hvordan det går til utvidet ressursteam ved en avtalt senere
anledning
• Anonyme drøftinger i tverrfaglige fora som utvidet ressursteam gir kompetanseoverføring, erfaringsutveksling og relasjonsbygging.
Erfaringene herfra vil kunne generere strukturer og rutiner som vil komme elevene til gode framover
ANDRE RELEVANTE VERKTØY
God praksis
• Råd og veiledning [Del 8: 8.2.8]
Mal
• Råd og veiledning [Del 8: 8.2.9]
• Oppmelding av elevsak til ressursteam [Del 8: 8.2.11]
• Tilbakemelding på oppmeldt elevsak til ressursteam [Del 8: 8.2.12]
Faktaark
• Personvern – Vanlig stilte spørsmål [Del 8: 8.1.11]
• Taushetsplikt [Del 8: 8.1.12]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Tverrfaglig samarbeid i utvidet ressursteam 8.5.3
GOD PRAKSIS
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
MØTETIPS FOR
UTVIDET RESSURSTEAM
Bruk av verktøy
• Verktøyet kan brukes som en påminnelse om god møtepraksis i utvidet ressursteam
TILBAKE
GOD PRAKSIS – MØTETIPS FOR UTVIDET RESSURSTEAM
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
Det praktiske rundt møtene
• Send alltid innkalling til deltakerne i god tid
• Legg ved agenda for møtet – ha en tidsplan slik at alle agendapunktene blir gjennomgått
• Ha en fast møteleder
• Skriv referat
• Bruk fast referatmal
• Sett datoer for videre møter sammen, dette forplikter mer og alle får dato inn i kalender tidlig
• Send referat til alle deltakerne innen en uke etter møtet (også til de som evt. ikke var tilstede)
«Spilleregler» i utvidet ressursteam
• Alle prioriterer deltakelse i møtene
• Alle gir beskjed i god tid dersom de ikke kan komme og sender en vararepresentant dersom mulig
• Alle møter forberedt
• Alle deler kompetanse
• Alle bruker terminologi samtlige kan forstå
Leder av utvidet ressursteam kommuniserer møtetidspunkt, agenda og deltakere til lærerne slik at lærerne er kjent med arenaen
og kan forberede oppmelding av saker
ANDRE AKTUELLE VERKTØY
Mal
• Kontaktliste for utvidet ressursteam [Del 8: 8.5.5]
• Referat for ressursteam [Del 8: 8.5.6]
God praksis
• Aktiviteter i årshjul for psykisk helsearbeid i skolen [Del 8: 8.1.2]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Tverrfaglig samarbeid i utvidet ressursteam 8.5.4
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
OVERSIKT OVER PPT, BYDELEN
OG BUP SINE TILTAK
Bruk av verktøy
• Dette verktøyet skal gi skolen en oversikt over PPT, bydelen og BUP sine tiltak overfor ungdom
i ungdoms- og videregående skolealder i bydelen
• Fylles ut i samarbeid med tjenestene
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
Bydel:
Navn:
BUP:
Navn:
MÅLGRUPPE
TILTAKSBESKRIVELSE
KONTAKTINFORMASJON
Sinnemestringsprogram
Dag og/eller ettermiddag
Arne Antonsen, barneverntjenestens
utekontakt, telefon xx xx xx xx
www.eksempel.no
Eksempel
ART-gruppe for gutter
Alder 15–17
Byomfattende
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Tverrfaglig samarbeid i utvidet ressursteam 8.5.5
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
KONTAKTLISTE FOR
UTVIDET RESSURSTEAM
Skole:
TILHØRIGHET
sitt utvidet ressursteam per
NAVN
E-POST
Leder
FULLSKJERM
Vara
PRINT
AVSLUTT
Rådgiver
Vara
Sosiallærer/sos.ped.rådgiver
Vara
PPT
Vara
Helsesøster
Vara
Barnevernkontakt
Vara
BUP-kontakt
Vara
Evt. andre
Evt. andre
Evt. andre
Evt. andre
Evt. andre
Evt. andre
Evt. andre
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
TELEFON
DEL 8 Verktøykassen – Tverrfaglig samarbeid i utvidet ressursteam 8.5.6
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
REFERAT RESSURSTEAM
Ressursteam ved skole:
Tilstede:
FULLSKJERM
Forfall:
Møtetid:
PRINT
Referent:
Neste møte:
AVSLUTT
Sak nr.
Kort oppsummering av sak
Avgjørelse, ansvarlig for oppfølging, til hvilken tid
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
8.6
RESSURSSIDER
8.6 Ressurssider
Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo (PPT)
Helsestasjon for ungdom (HFU)
Barneverntjenesten i Oslo
Barne- og ungdomspoliklinikk for psykisk helse i Oslo (BUP)
Distriktspsykiatriske sentre (DPS)
Utadrettede tjenester i Utdanningsetaten
Interesseorganisasjoner, kompetansesentre og hjelpetelefoner
8.6.1
8.6.2
8.6.3
8.6.4
8.6.5
8.6.6
8.6.7–8.6.9
RESSURSSIDER
DEL 8 Verktøykassen – Ressurssider 8.6.1
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK
TJENESTE I OSLO (PPT)
Her finner du kontaktinformasjon til PPT i Oslo
• Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i forhold til spørsmål
som omhandler barn, ungdom og voksne som opplever å ha en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon
• For mer informasjon: www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/ppt_ot/pptjenesten/
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
SKOLEGRUPPE/BYDEL
BESØKSADRESSE
TELEFON
E-POSTADRESSE
Skolegruppe A
Nordstrand og Søndre
Nordstrand
Tvetenveien 170
23 46 55 50
[email protected]
Skolegruppe B
Gamle Oslo og Østensjø
Skedsmogt. 25
23 46 54 50
[email protected]
Skolegruppe C
Alna og Stovner
Tvetenveien 170
23 46 55 00
[email protected]
Skolegruppe D
Grünerløkka, Bjerke
og Grorud
Chr. Michelsensgt. 65
23 46 56 50
[email protected]
Skolegruppe E
Nordre Aker, Sagene
og St.Hanshaugen
Chr. Michelsensgt. 65
23 46 56 00
[email protected]
Skolegruppe F
Vestre Aker, Ullern
og Frogner
Skedsmogt. 25
23 46 54 00
[email protected]
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
RESSURSSIDER
DEL 8 Verktøykassen – Ressurssider 8.6.2
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
HELSESTASJON
FOR UNGDOM (HFU)
Kontaktinformasjon til helsestasjonene i Oslo
• HFU er et gratis helsetilbud for ungdom mellom 13 og 20 år
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
• Til helsestasjonen kan man komme med temaer som eksempelvis prevensjon,
graviditet, kjønnssykdommer, slanking, rus, depresjoner, ol.
• De ansatte har taushetsplikt
HELSESTASJON
BESØKSADRESSE
TELEFON
HFU Furuset
Trygve Lies plass 1
23 47 99 14
HFU Haugerud
Haugerud senter 1–7
23 42 01 62
HFU Frogner
Sommerogata 1
23 42 52 15 / 958 32 312
HFU Grønland
Grønland 30
23 43 19 04 / 415 65 535
HFU Bjerke
Trondheimsveien 275
22 64 73 30
HFU Grorud
Ammerudhellinga 47
22 80 26 03 / 924 08 834
HFU Grunerløkka
Mailundveien 23
23 42 36 79 / 415 26 099
HFU Sagene
Sandakerveien 33 C
23 47 43 00 / 23 47 43 50
HFU Nydalen
Nydalsveien 21
23 47 07 00
HFU St. Hanshaugen
Akersbakken 27
23 47 53 05
HFU Karlsrud
Raschs vei 38 A
23 49 50 60
HFU Stovner
Fjellstuveien 62
23 47 18 00 / 23 47 1818
HFU Holmlia
Holmlia sentervei 9
23 49 64 20 / 952 39 433
HFU Bogerud
Stallerudveien 97
23 47 82 50 / 23 43 85 10
HFU Ullern
Ullernchaussen 111
23 46 31 90
HFU Vestre Aker
Sørkedalsveien 148
23 47 60 21
HFU Manglerud
Ryensvingen 1
23 43 85 10 / 15
Trondheimsveien 2 B
Åpningstid:
Mandag til torsdag 16.00–20.00
www.seksuellopplysning.no
Byomfattende tilbud:
Sex og Samfunn
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Ressurssider 8.6.3
RESSURSSIDER
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
BARNEVERNTJENESTEN
I OSLO
Kontaktinformasjon til barneverntjenestene i Oslo
• Barneverntjenesten i bydelene driver forebyggende arbeid, oppfølging av barn og familier, ulike tiltak i hjemmet,
og omsorgstiltak for dem som ikke kan bo hjemme
• Barnevernets hovedoppgave er å gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Les mer om
barnevernet på bydelenes hjemmeside
• Ring 02180 for å bli satt over til barneverntjenesten i bydelen du tilhører
BYDEL
BESØKSADRESSE
TELEFON
ÅPNINGSTID
Alna
Haugerud senter 1–7
23 42 02 50
08.00–15.30
Bjerke
Økernveien 145
23 43 94 70
08.00–15.30
Frogner
Sommerrogata 1
23 42 52 42
08.00–15.30
Gamle oslo
Platous gate 12
23 43 17 00
08.00–15.30
Grorud
Ammerudveien 22
23 42 19 20
08.00–15.30
Grünerløkka
Mailundveien 23
23 42 35 00
08.00–15.30
Nordre aker
Nydalsveien 21
23 47 39 62 / 9414 56 77
08.00–15.30
Nordstrand
Raschs vei 38a
23 49 53 00
08.00–15.30
Sagene
Sandakerveien 33 C
23 47 41 50
08.00–15.30
St.Hanshaugen
Akersbakken 27
02180
08:00–15.30
Stovner
Nedre Rommen 5
23 47 17 00
08.00–15.30
Søndre nordstrand
Rosenholmveien 7
23 49 65 82
08.00–15.30
Ullern
Drammensveien 133
02180
08.00–15.30
Vestre aker
Sørkedalsveien 148
23 47 61 46
08.00–15.30
Østensjø
Vetlandsveien 99
23 43 81 91
08.00–15.30
• Ved behov for øyeblikkelig hjelp utenom kontortiden kan barnevernvakten kontaktes på telefon: 22 70 55 80 / 81
eller mobil: 928 38 328
• Døgnåpen alarmtelefon for barn og unge. Ring gratis på telefonnummer 116 111 mellom 15.00 og 08.00 på hverdager.
Døgnåpent på helg og helligdager. Voksne som er bekymret kan også ringe
• Les mer på www.116111.no
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
RESSURSSIDER
DEL 8 Verktøykassen – Ressurssider 8.6.4
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
BARNE- OG UNGDOMSPOLIKLINIKK
FOR PSYKISK HELSE I OSLO (BUP)
Oversikt over barneog ungdomspoliklinikker for psykisk helse i Oslo
• BUP er et tilbud i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet er organisert som et poliklinisk tilbud innen psykisk
helsevern for barn og unge, og søker å hjelpe barna og deres familier
• BUP er først og fremst et tilbud for å ta hånd om problemer som ikke kan løses i de kommunale helsetjenestene,
som hos fastlege, helsesøster, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller barneverntjenesten
BYDEL
POLIKLINIKK OG SYKEHUSTILKNYTNING
ADRESSE
TELEFON
ÅPNINGSTID
Nordre Aker
og Sagene
BUP Oslo Nord
Ullevål
universitetssykehus
Gjerdrums vei 21
24 09 36 00
08.00–15.30
Østensjø,
Nordstrand og
Søndre Nordstrand
BUP Oslo Syd
Ullevål
universitetssykehus
Bogerudveien 15
23 42 86 50
08.00–15.30
Frogner og Ullern
BUP Vest
Diakonhjemmet sykehus
Drammensveien 51
22 12 24 60
08.00–15.30
Gamle Oslo,
Grünerløkka,
St. Hanshaugen
og Vestre Aker
Nic Waals Institutt
Lovisenberg Diakonale
sykehus
Spångbergv. 25
22 02 88 00
08.00–15.45 (15.00)
Alna
BUP Furuset
Aker universitetssykehus
HF
Trygve Lies plass 1
23 17 65 00
08.00–15.30
Bjerke
BUP Tøyen
Aker universitetssykehus
HF
Smedgt. 49
22 08 79 50
08.00–15.30
Grorud og Stovner
Grorud BUP
Akershus universitetssykehus HF
Rosenbergveien 15/
Bergensveien 4b
22 16 83 70
08.00–15.30
AVSLUTT
Utenom åpningstid kan du henvende deg til:
Psykiatrisk vakttjeneste ved Legevakten, Telefon: 22 93 22 93
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Ressurssider 8.6.5
RESSURSSIDER
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
DISTRIKTSPSYKIATRISKE
SENTRE (DPS)
Oversikt over distriktspsykiatriske senter med poliklinikker i Oslo
• DPS gir spesialisthelsetjenestetilbud innen psykisk helsevern til innbyggere over 18 år
TILBAKE
FULLSKJERM
• DPS tilbyr poliklinisk utredning og behandling samt individuelt tilpasset behandling og rehabilitering
som dag- eller døgntilbud
BYDELER
SYKEHUS
DPS
KONTAKTINFORMASJON
Grorud og Stovner
Akershus Sentralhus
Grorud DPS
Rosenberggata 15 B
Telefon: 22 16 82 00
Alna og Bjerke
Aker Universitetssykehus
Alna DPS
Jerikoveien 28
Telefon: 23 14 19 00
Frogner, Ullern og
Vestre Aker
Diakonhjemmet sykehus
Vinderen DPS
Diakonvn. 12
Telefon: 22 02 98 00
Gamle Oslo og Grünerløkka
Lovisenberg sykehus
Tøyen DPS
Hagegata 32
Telefon: 24 07 44 00
St. Hanshaugen
Lovisenberg sykehus
Lovisenberg DPS
Spångbergveien 25B
Telefon: 22 02 89 00
Nordstrand,
Søndre Nordstrand
og Østensjø
Ullevål Universitetssykehus
Søndre Oslo DPS
Ryen DPS
Holmlia sentervei 1B
Telefon: 22 76 55 00
PRINT
AVSLUTT
Ryenstubben 3
Telefon: 22 08 89 00
Sagene og Nordre Aker
Ullevål Universitetssykehus
Josefinesgate DPS
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Geitmyrsveien 67
Telefon: 22 80 51 00
DEL 8 Verktøykassen – Ressurssider 8.6.6
RESSURSSIDER
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
UTADRETTEDE TJENESTER
I UTDANNINGSETATEN
FRAM
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
Majorstuteamet er et ressursteam ved Utdanningsetaten i Oslo, og er et tilbud som er gratis til grunn- og videregående skoler i
kommunen. Teamet jobber i tett samarbeid med skolens ledelse og lærere for å sikre at endringsprosessen eies av skolen, samt
sikrer at det er lærerne som gjennomfører tiltakene som kreves for å skape gode læringsvilkår.
Kontakt: Inger Bergkastet, Telefon: 932 65 710,
e-post: [email protected]
Brusetkollen skole og ressurssenter er en samarbeidspartner for grunnskolene i Oslo i arbeidet med å skape gode læringsmiljøer
for alle elever. Brusetkollens spesialområde er utfordrende atferd. Arbeidsmetoden er endringsprosesser rundt enkeltelever,
grupper av elever, klasser og hele skoler.
Kontakt: Rektor Thomas Kofoed
E-post: [email protected]
Lønnebakken skole og spesialpedagogiske senter gir individuelle tilbud for elever med utfordrende atferd. Skolens elevgruppe
har betegnelsen «elever med sosiale/emosjonelle vansker». På bakgrunn av erfaringene fra denne elevgruppen har skolen
etablert en utadrettet veiledningstjeneste som tilbys barnehager og skoler i Oslo.
Se Lønnebakkens hjemmeside: www.lonnebakken.gs.oslo.no/
Vestre Aker skole er en spesialskole for elever med sosiale og emosjonelle vansker. Det pedagogiske arbeidet
(konsekvenspedagogikk) ved Vestre Aker skole tar utgangspunkt i at sosial kompetanse er en forutsetning for å bli selvstendig
i eget liv.
Vestre Aker skoles hjemmeside: www.vestre-aker.gs.oslo.no
E-post: [email protected]
Les mer om de utadrettede tjenestene ressurspermen TryggOSLOskole
Ressurspermen TryggOSLOskole – godt læringsmiljø, er utarbeidet som
et hjelpemiddel og verktøy for alle som jobber i skolen med å oppfylle
opplæringslova § 9a og Læringsplakaten for et trygt og godt læringsmiljø
For link til elektronisk versjon av ressurspermen TryggOSLOskole:
www.ude.oslo.kommune.no/psykiskhelse
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
DEL 8 Verktøykassen – Ressurssider 8.6.7
RESSURSSIDER
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
INTERESSEORGANISASJONER,
KOMPETANSESENTRE OG HJELPETELEFONER
Oversikt over nettsider hvor man finner informasjon om ulike tema i tilknytning til psykisk helse
• Oversikten viser et utvalg av ressurssider som kan bidra med nyttig kunnskap
TILBAKE
RESSURS
FULLSKJERM
BESKRIVELSE
KONTAKTINFORMASJON
Stiftelsen psykiatrisk opplysning
Informasjon om psykisk helse
Telefon: 51 93 88 05
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.psykopp.no
PRINT
Voksne for Barn er en kunnskapsorganisasjon
med fokus på oppvekstvilkår og psykisk helse
Telefon: 23 10 06 10
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.vfb.no
AVSLUTT
ORGANISASJONEN
VOKSNE FOR BARN
BEKYMRINGSTELEFONEN
Bekymringstelefonen Voksne for Barn er en
rådgivningstjeneste for deg som har spørsmål
om barn og ungdom. Alle rådgivere har barnefaglig utdanning
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.vfb.no
VOKSNE FOR BARN
810 03 940
Telefontjenesten for voksne som har bekymringer
eller spørsmål i forhold til barn og unge.
Ring eller send e-post: [email protected]
Organisasjonen Voksne for Barn
Stortorvet 10
0155 Oslo
Tlf: 23 10 06 10
[email protected]
Telefon: 810 03 940
(Hverdager 09.30–14.30,
onsdager 19–22 )
www.vfb.no
Barneombudets hovedoppgave er å fremme
barns interesser overfor det offentlige og
private, og følge med i utviklingen av barns
oppvekstkår
LLH arbeider politisk og sosialt for at lesbiske,
homofile, bifile og transpersoner skal kunne
leve åpent uten frykt for å bli sosialt utstøtt,
diskriminert eller trakassert
Kirkens SOS er en døgnåpen krisetjeneste
som tilbyr tid og oppmerksomhet til alle som
trenger et medmenneske å snakke med
Telefon: 22 99 39 50
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.barneombudet.no
Telefon: 23 10 39 39 (09–12 og 13–14)
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.llh.no
Krisetelefon: 815 33 300
Krisetelefon for minoriteter: 800 80 887
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.kirkens-sos.no
Psykisk helse i skolen tilbyr
skoleprogrammene Zippys venner, Alle har
en psykisk helse, Step, VIP, Venn1.no samt
lærerkurset Hva er det med Monica?
Bufetats hovedoppgave er å gi barn, unge og
familier som treng hjelp og støtte, tiltak med
høy og riktig kvalitet
Telefon: 51 89 29 50
E-post: [email protected]
Hjemmeside:
www.psykiskhelseiskolen.no
Telefon: 46 61 50 00
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.bufetat.no
Kunnskapsbase og interaktiv arena
forebygging.no er for praktikerne innenfor
for forebyggende og helsefremmende
rusforebyggende arbeid i norske kommuner.
Konkret er dette helse-/sosial-/kulturarbeidere arbeid
og lærere
Hjemmeside: www.forebygging.no
Regionsenter for barn og unges psykiske
helse utvikler og driver utdanning, forskning,
fagutvikling og informasjons-virksomhet innen
feltet barn og unges psykiske helse
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Telefon: 22 58 60 00
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.r-bup.no
DEL 8 Verktøykassen – Ressurssider 8.6.8
RESSURSSIDER
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
INTERESSEORGANISASJONER,
KOMPETANSESENTRE OG HJELPETELEFONER
FRAM
RESSURS
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
Oppvekstbanken.no
BESKRIVELSE
KONTAKTINFORMASJON
Atferdssenteret skal bidra til at barn og
unge med alvorlige atferdsproblemer, og
deres familier og skoler får hjelp som er
forskningsbasert, relevant, individuelt
tilpasset og resultateffektivt i forhold til
dagens kunnskapsnivå
Telefon: 23 20 58 00
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.atferdssenteret.no
Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (med adgang for menn) er medmennesker som har ekspertkompetanse på det å leve
med og arbeide seg ut av en spiseforstyrrelse
Telefon: 22 94 00 10
Oppvekstbanken er et ressursnettsted knyttet
til barn og unges oppvekst og psykiske helse
Telefon: 23 10 06 10
Hjemmeside: www.iks.no
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.oppvekstbanken.no
-nøkkelen til god praksis
Mental Helse Ungdom er en organisasjon
for ungdom mellom 15 og 30 år, uavhengig
av kjønn, seksuell legning, etnisk opprinnelse
og livssyn
Elevorganisasjonen
Av, med og for elever
Telefon: 996 99 995
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.mhu.no
Telefon: 22 99 37 00
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.elev.no
Ung helse gir nyttig helseinformasjon og
oversikt over hvor du kan finne nærmeste
helsestasjon for ungdom og andre hjelpetilbud
for ungdom
Hjemmeside: www.unghelse.no
Klara Klok er en spørreside som har ungdom
og unge voksne i aldersgruppen 10–30 år som
hovedmålgruppe. Her får du informasjon og
veiledning om tema som helse, forhold og
familie, rusmidler og seksualitet
Hjemmeside: www.klara-klok.no
SUSS er en landsdekkende stiftelse som
drives av og med helsepersonell som har
spesiell kompetanse i helseforebyggende
og rådgivende arbeid blant unge
SUSS-telefonen kan ringes helt
anonymt på 800 33 866
(alle dager i året i tidsrommet 14–20).
Hjemmeside: www.suss.no
FUG gir råd og veiledning til foreldre med barn i Telefon: 22 05 90 70
skolen. FUG er et service- og informasjonsorgan
for foreldrekontakter, FAUer og kommunale
E-post: [email protected]
foreldreutvalg
Hjemmeside: www.fug.no
MiRAsenterets kompetanseområder:
Likestilling, kjønn og rasisme. Kultur og
identitet. Familie og slektskap. Vold mot
kvinner. Tvangsekteskap. Psykisk helse.
Kropp og seksualitet. Skole og utdanning.
Jobb og arbeidsmiljø. Internasjonalt. Religion
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
Telefon: 22 11 69 20
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.mirasenteret.no
DEL 8 Verktøykassen – Ressurssider 8.6.9
RESSURSSIDER
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
INTERESSEORGANISASJONER,
KOMPETANSESENTRE OG HJELPETELEFONER
FRAM
RESSURS
TILBAKE
FULLSKJERM
PRINT
AVSLUTT
BESKRIVELSE
KONTAKTINFORMASJON
Alarmtelefonen 116 111
• Barn og unge kan ringe når de er i krise
• 116 111 er gratis
• Alle telefoner blir besvart av voksne som
har lang erfaring i å hjelpe barn og unge
• Voksne som er bekymret for barn og unge –
eller har mistanke om at de utsettes for vold
og overgrep kan også ringe Alarmtelefonen
Telefon: 116 111
Fra Utlandet: 0047 95 41 17 55
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.116111.no
Rådet for psykisk helse er en humanitær organisasjon som gjennom fagutvikling/forskning,
opplysning og politisk påvirkning skal bidra til
å skape en bedre hverdag for mennesker med
psykiske lidelser – og deres pårørende. De jobber spesielt for å fjerne fordommer og myter
knyttet til psykiske problemer og å engasjere
bredt i samfunnet for god psykisk helse
Telefon: 23 10 38 80
RUStelefonen 08588 gir faktainformasjon
om rus og rusmidler, informasjon om hjelpeapparatet og råd/veiledningssamtaler knyttet
til rusproblematikk. Innringer er anonym
Telefon: 08588 kl.11–19 Alle dager
Røde Kors-telefonen er et tilbud for
barn og unge i alderen 6 til 18 år. Det er
et lavterskeltilbud som gir mulighet til å
snakke med en voksen, helt anonymt. På
nettsidene«korspåhalsen.no» kan du lese om
ulike tema som ungdom er opptatt av – alt fra
ensomhet til skilsmisse
Telefon: 800 333 21 (14–20)
Regionale ressurssentre om vold, traumatisk
stress og selvmordsforebygging (RVTS)
er en ressurs for den som i sitt arbeid møter
mennesker berørt av vold og seksuelle
overgrep, traumatisk stress, migrasjon
(tvangsekteskap og kjønnslemlestelse)
eller selvmordsproblematikk
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.rvts.no
Ungsinn er en nettbasert kunnskapsbase
utviklet av RBUP Nord. Ungsinn gir en oversikt
over virksomme, helsefremmende og forebyggende tiltak for barn og unges psykiske helse.
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.ungsinn.uit.no
Hjemmeside: www.psykiskhelse.no
Hjemmeside: www.rustelefonen.no
Hjemmeside: www.korspahalsen.no
Morild er de små punktene som lyser i sjøen
Hjemmeside: www.morild.org
når det er mørkt. www.morild.org er en nettside
som vil spre lys og håp. Den er for barn og ungdom som har en mor eller en far med psykiske
problemer. Her finner du informasjon, korte
historier og filmer om psykisk helse. Du finner
også et snakkerom og en svartjeneste der du
kan spørre og få svar innen en uke
RESSURSPERM PSYKISK HELSE I OSLOSKOLENE
HJEM
INNHOLD
BOKMERKER
FRAM
TILBAKE
Utdanningsetaten
Strømsveien 102
Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo
Tlf: 02 180
Faks: 22 65 79 71
FULLSKJERM
PRINT
www.ude.oslo.kommune.no
[email protected]
Design: Creuna. Trykk: RK Grafisk.
AVSLUTT

Psykiskhelse i Osloskolene

Transcript Psykiskhelse i Osloskolene

Directory