Transcript Mat og miljøpåvirkning - Norsk Forening for Ernæringsfysiologer

Mat og miljøpåvirkning perspektiver fra TINE
Christoffer Fremstad
FoU-sjef avd. Ansvarlig produksjon
TINE SA
Høstseminaret 2012: Norsk forening for ernæringsfysiologer
Norges idrettshøyskole 30. November 2012
Hensikt
Synliggjøre at forholdet mellom kosthold og miljø er svært komplekst og
at det fortsatt er behov for mer forskning
Innhold
• Valg av funksjonell enhet er avgjørende
• Nutrient dencity to climate impact index
• Endringer i kostholdet kan ha uventede effekter
• Hva gjør TINE?
• Utfordring til dere
01.12.2012
2
Klimagassutslipp fra matens verdisirkel
Det meste av miljø- og
klimapåvirkningen i
melkas verdikjede skjer i
primærleddet
1.
Jordbruk
7. Avfall
6.
Forbruker
2.
Transport
5. Butikk
3. Industri
4.
Transport
01.12.2012
3
Betydningen av funksjonell enhet I
01.12.2012
Kilde: Briseid et al., 20084
Betydningen av funksjonell enhet II
Agurk, drivhus
Tomater, drivhus
Storfekjøtt
29,0
Torskefilet (Sverige)
Torskefilet
Hvitost
Kylling, frossen
Oppdrettsørret, filet
Lettmjølk
Salat, friland (Sverige)
kg/MJ
Svinekjøtt
Løk
kg/kg
Hvetebrød, frosset
Vegetabilsk oljer
Gulrøtter
Poteter
Sukker
Epler (Sverige)
BordSmør (bl.prod.)
0,0
01.12.2012
2,5
5,0
7,5
10,0
12,5
kg CO2-ekv. (per kg matvare / per MJ matvare) Kilde: Briseid et al., 2008
5
Kvalitet har betydning for miljøeffektiviteten og motsatt
Ressursbruk
Ernæringsverdi
Miljøeffektivitet
Miljøutslipp
Miljøpåvirkning
Kvalitet
Kilde: Miljøverndepartementet
Går ikke an å se disse parameterne uavhengig av hverandre i matindustrien!
01.12.2012
6
Ref: Food & Nutrition Research 2010, 54:5170
01.12.2012
7
Måltidsdrikker og klimabelastning
• Vann fra kran
• Vann på flaske
• Melk
• Brus (Coca Cola)
• Havredrikk
• Appelsinjuice
• Øl
• Vin
• Soyadrikk
01.12.2012
8
Kap 1
Kap 2
Nutrient Density to Climate Impact -index
Innhold av
næringsstoffer
Anbefalt daglig
inntak
Ernæringsmessig
betydning
Næringstetthet
NDCI-indeks =
LCA-data fra bås til
bord
01.12.2012
Klimabelastning
9
Klimaeffektivitet av ulike måltidsdrikker
Høy verdi betyr mye næring ift.
klimagassutslipp: mer klimaeffektiv
NDCI-indeksen hensyntar matens
primære funksjon: å dekke
behovet for næringsstoffer
Kilde: Smedman et al., 2010
01.12.2012
10
Noe av forklaringen:
Næringstettheten er større i melk enn soyadrikk
For 16 av 21 næringsstoffer er innholdet høyere i melk enn i soyadrikk
Andel av anbefalt daglig inntak som dekkes av 100 g produkt for 21
næringsstoffer
25%
20%
15%
10%
Melk
5%
Soyadrikk
0%
01.12.2012
11
Klimagassutslipp ved ulike kosthold
Greenhouse gas emissions
of self-selected individual
diets in France: Changing
the diet structure or
consuming less?
Vieux F, Darmon N, Touazi D,
Soler LG, 2012
01.12.2012
12
01.12.2012
13
Ønskede helse- og miljøeffekter er ikke
nødvendigvis sammenfallende
Miljøeffekter
Å erstatte kjøtt i kostholdet med
tilsvarende mengde energi i form av
frukt og grønt ga høyere
klimagassutslipp
Helseeffekter
Funn i studien: Ikke alle endringer gir forventet effekt
på miljøet
Sannsynligvis større
effekt av å redusere
klimagassutslippene i
produksjonen enn av å
forsøke å endre folks
kostholdsmønster
Mengden mat har større betydning for
klimagassutslippene enn kostens
karbon- og energiintensitet
Dvs. at redusert inntak har større
miljøgevinst enn å vri forbruket
01.12.2012
Kilde: Vieux et al., 2012
14
Hvordan lettest redusere klimagassutslippene fra mat?
Ikke kast mat
Ikke spis mer enn nødvendig
Reduser
utslippene fra
primærleddet
01.12.2012
15
Hva gjør TINE?
Blogger
Fjerner palmeolje
fra produkter
Reduserer matsvinn i verdikjeden
Merker med «Best før»
Bruker alternativt drivstoff
Bidrar til forskning på biogass
01.12.2012
Forsker på livsløpsanalyser
Optimaliserer fôring
16
Utfordring til dere
Delta i forskning på miljø og kosthold!
Krever tverrfaglig kunnskap:
• Ernæring
• Matproduksjon og –foredling
• Livsløpsanalyser
• Samfunn og forbruker
• Genetikk og sensorikk
01.12.2012
17
Kilder med klikkbare hyperlenker
Briseid et al., 2008: Klimagasser fra Landbruket
Miljødepartementet: Definisjon av miljøeffektivitet
NTP food for life: Norsk strategisk forskningsagenda for næringsmiddelindustrien
Smedman et al., 2010: Nutrient dencity of beverages in relation to climate impact
Vieux et al., 2012: Greenhouse gas emissions of self-selected individual diets in France: Changing the diet
structure og consuming less?; Ecological economics
KLIMAT: LCA-prosjekt
Format-prosjekt: Forebygging av matsvinn
01.12.2012
18