Transcript Program for attreising og utvikling

Lærdal kommune
2
Lærdal kommune
PROGRAM
Attreising og utvikling
Lærdalsøyri
20. mars 2014
Lærdal kommune
3
Lærdal kommune
Innhald
1.
Bakgrunn
6
2.
Oppgåveomfang
10
3.
Absolutte krav
12
4.
Mål
13
5.
Gjennomføring
16
6.
HA 1: Oppfølging av akuttfasen
17
7.
HA 2: Opprydding
22
8.
HA 3: Kartlegging, dokumentasjon og informasjon
25
9.
HA 4: Mellombelse og kortsiktige løysingar
29
10.
HA 5: Arealplanlegging
32
11.
HA 6: Tettstadutvikling
35
12.
HA 7: Leiing og kompetanse
38
13.
HA 8: Kommunal infrastruktur
46
14.
HA 9: Omstilling og næringsutvikling
47
15.
HA 10: Følgjeprosjekt
50
16.
HA 11: Finansiering, økonomistyring og prosjektleiing
53
17.
Overordna tidsplan
56
18.
Samla økonomi
57
19.
Organisering
59
4
Lærdal kommune
20.
Kritiske suksessfaktorar
62
21.
Tabellar
63
22.
Figurar
64
5
Lærdal kommune
1. Bakgrunn
Lærdal og Lærdalsøyri
Lærdalsøyri er ein liten tettstad inst i Sognefjorden. Det
er administrasjonssenteret i Lærdal kommune.
Busetnaden er avgrensa av Sognefjorden i vest,
Lærdalselvi i nord og riksveg 5 i sør. Den eldste, tettaste
og mest verneverdige busetnaden ligg nær fjorden.
Seinare er tettstaden utvida mot aust og nordaust. Her er
det ein ikkje fullt så tett og nyare villabusetnad.
Dei aller fleste husa er i tre.
Figur 1 Oversiktskart
Brannen
Som dei fleste bybrannar hadde brannen samanheng med sterk vind. I tillegg var det snøbert og
langt tørrare enn normalt for årstida. Dei siste 30 døger før brannen fekk Lærdal berre omlag 10
mm nedbør. Perioden var omlag 6 °C mildare enn normalt. Vinden var ikkje berre sterk, men
turbulent og tørr. Det hadde blåse liten storm i fjellet. Vinden slo ned i dalen. Kasta førte
flammane i alle retningar. Vinden var likevel i hovudsak austleg.
Figur 2 Brannområdet (merka raudt)
Brannen oppstod i Kyrkjeteigen, langt aust på Øyri. Brannvesenet fekk fyrste meldinga kl. 22:53.
Den fyrste brannbilen var på plass kl. 22:59. Då hadde eit hus brann i ein yttervegg og var truleg
alt overtent. Brannvesenet hadde fått beskjed om at folka hadde kome seg ut. I den sterke vinden
var faren for spreiing stor. Kl. 23:02 hadde nok eit hus teke fyr. Det brann og i terrenget. Kl.
6
Lærdal kommune
23:20 meldte politiet at tre hus stod i brann. Nokre minutt seinare regna det gneistar og glør over
heile Lærdalsøyri. Kl. 00.02 var dei fleste bygningane i kvartalet Kyrkjeteigen/Bergo i fyr.
Brannen nærma seg bygda si gamle idretts- og skøytebane. Brannen let seg ikkje stogge av den,
men gjorde eit sprang på nær 200 m. Etter kvart stod og skyttarhuset og klubbhuset ved
skøytebana i lys loge. Flammane begynte å ete seg nordvestover. Eit gamalt lager og fleire
næringsbygg tok så fyr. Kl. 01:30 meldte Sogn Avis at 7 - 8 hus hadde teke fyr. I røynda var langt
fleire alt tekne av elden. Fleire hundre personar vart evakuerte. Mange måtte vekkast.
Brannen spreidde seg så ut i terrenget på sørsida av dalføret. På austsida av skøytebana nådde
brannen ved 02-tida Telenor sin hovudsentral. Kort etter forsvann mobiltelefondekninga. Dette
skapte store kommunikasjonsproblem, både i Lærdal og mellom bygda og omverda.
Brannstasjonen like ved vart spart takka stor innsats frå frivillige, blant anna bønder med
gyllevogner. Lærdal Energi sin sekundærstasjon vart og råka. Straumen vart borte på heile
Lærdalsøyri. Det tok fleire dagar før han kom att.
Figur 3 Brannområdet (foto Geir Olsen/VG)
Brannen kom etter kvart nærare den verneverdige busetnaden. Fleire bygningar tok fyr, men vart
sløkt av frivillige og brannmannskap.
Kl. 03:30 kom den fyrste meldinga om at brannen nådde den verneverdige busetnaden med trehus
tett i tett.
7
Lærdal kommune
Brannvesenet hadde no 3 – 4 brannfrontar å kjempe imot. Eldkuler og bølgjeblikkplater flaug
gjennom lufta. Faren for den verneverdige busetnaden – og trehusa mellom dei brennande
områda – var overhengjande.
Brannen vart stansa seint på natta eller tidleg om morgonen 19. januar. Kl. 06:30 meldte
brannvesenet at brannen var stabil. Kl. 16:45 – etter opp til 18 timar med innsats – var brannen
under kontroll.
Kl. 04:40 natt til den 21. januar blussa elden opp att i terrenget ovafor brannstasjonen. Dette
branntilløpet vart straks slått ned. I dagane framover blussa elden opp att fleire gonger, spesielt i
hageavfallsplassen heilt sør inntil fjellet på Lærdalsøyri.
Heile Lærdalsøyri frå Hansegardsvegen og vestover mot fjorden blei evakuert. 681 menneske i
393 hus. 446 personer var innom Lærdal sjukehus for sjekk, og 270 ble lagt inn for kortare eller
lengre tid; dei aller fleste med røykskadar. Ingen vart alvorleg skadd.
Kommunen sentral i alle fasar
Ein nasjonal katastrofe som dette stiller store krav til alle dei råka, lokalsamfunnet elles,
næringsliv, frivillig og offentleg sektor. Særleg merksemd vert retta mot kommunen som naturleg
koordinator og sentral aktør, både i kriseleiinga i akuttfasen og i opprydding, attreising og
utvikling.
Nasjonal dimensjon
Katastrofen har nasjonale dimensjonar.
Det er ikkje mogleg å tenke seg opprydding og attreising utan monaleg hjelp og støtte frå
regionale og nasjonale styresmakter.
Regjeringa
Alt 20. januar var statsminister Erna Solberg og
justis- og beredskapsminister Anders Anundsen
på plass i Lærdal.
Dei formidla at Regjeringa vil hjelpe til i
attreisinga og understreka m.a. at Noreg har
lange og gode tradisjonar for at storsamfunnet
stiller opp ved slike høve. Dei sa og at attreisinga
ikkje skulle gå ut over den kommunale
økonomien.
Fylkesmannen
Representantar frå kommunen møtte
Fylkesmannen 24. februar 2014. Det vart alt då
semje om eit prosjekt for kompetansestøtte til
oppbygging og utvikling av kommunen som
samfunn og organisasjon på lengre sikt.
Kommunen orienterte om at det er starta eit
Figur 4 Statsminister Erna Solberg på
synfaring (foto Bjarte Hetland/NRK)
8
Lærdal kommune
arbeid med:
•
•
Søknad om statleg støtte for ekstraordinære utgifter i samband med handtering av
sjølve brannen (akuttfasen)
Eit eige prosjekt for kompetansestøtte til kommunen på lengre sikt.
Programmet
Det vart avtalt at kommunen, etter ein modell for prosjektorganisering skal lage ein prosjektplan.
I ettertid ser me at programforma er meir dekkande.
Eit mandat for eit slik program vart vedteke i kommunestyret i Lærdal 13. februar 2014.
Mandatet er grunnlaget for programmet for «Attreising og utvikling av Lærdalsøyri».
Programmet syner rammer, status, mål, organisering, økonomi og plan for gjennomføringa.
Programmet vert vedlegg til søknader om støtte m.a. til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Evaluering
Det vart i møte med Fylkesmannen òg semje om at kommunen må gjennomføre ei intern
evaluering i løpet av kort tid.
Kommunen må òg vere budd på å dele sine erfaringar med andre (både med andre kommunar i
fylket og nasjonalt).
Tilskott til utgifter i akuttfasen
Etter avtale med Fylkesmannen sendte kommunen 14. februar 2014 inn søknad om skjønnsmidlar
for å dekke utgifter under sjølve brannen på til saman 5,4 mill. kr. Utgiftene er spesifiserte i kap.
6.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
I møte med kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og fylkesmann Ann Karin
Hamre 7. februar 2014 oppmoda ordførar Jan Geir Solheim og rådmann Alf Olsen jr. om:
1. A-kontostøtte på 5 mill. kr for fyrste halvår
2. Løyve til, via Fylkesmannen å sende ein søknad om ekstraordnære omstillingsmidlar og
finansiering av eit program for «Attreising og utvikling av Lærdalsøyri» til handsaming i
revidert statsbudsjett våren 2014.
Departementet gav eit førebels svar 20.2.2014 jf. Kap. 2. Oppgåveomfang.
9
Lærdal kommune
2. Oppgåveomfang
Rammer
Lite pengar og kunnskap
I den fyrste tida etter katastrofen er det alt for få ressursar tilgjengeleg. Det gjeld både kapasitet,
kompetanse, utstyr og pengar.
Det er teke ei rad avgjerder som ikkje stettar normale prosedyrekrav. Mange av er dei tufta på
seinare tilgjeving. Utan slik handlekraft og risikovilje frå mange aktørar ville arbeidet, både under
katastrofen og i tida etterpå ha stogga opp.
Kombinasjonen av handlekraft og risikovilje redda truleg både liv og verdiar. Utan evne og vilje
til seinare tilgjeving vil det og ta mykje lengre tid å kome attende til normalt liv.
Det kan framleis vere behov for å ta raske avgjerder. Over tid vert dette normalisert.
Dynamisk, interaktiv og avgjerdsprega
Planlegging og attreising må skje samstundes og gjerne raskare enn normalt. Det må vere ein
dynamisk og interaktiv prosess.
Kommunen
Kommunen er liten. Folketalet 3. kvartal 2013 var 2 169. Sida 2010 har folketalet minka med 58
innbyggjarar.
Økonomien er svak og sårbar. Fylkesmannen har kommunen på ROBEK 1-lista. Likviditeten er
særs dårleg. Kommunen er avhengig av kassakreditt. Det er ikkje fond.
Regjeringa er positiv
I eit førebels svar gjer kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner det klart at
Regjeringa vil bidra med støtte til å handtere den akutte situasjonen.
Når departementet har fått eit oversyn over det langsiktige behovet vert det òg vurdert å tildele
skjønnsmidlar til sjølve programmet.
Ikkje aktuelt med a-konto
Ministeren svarar i brevet at det ikkje er aktuelt å gje a-kontostøtte no. Sett i lys av kommunen
sin økonomiske situasjon er dette avslaget problematisk.
Ekstraordinære omstillingsmidlar
Når det gjeld ordinære omstillingsmidlar, vert det synt til fylkeskommunen. Departementet har
ikkje svart på kommunen sitt ynske om ekstraordinære omstillingsmidlar.
Føremål
Departementet meiner eit eventuelt tilskott som skjønnsmidlar (fortrinnsvis) skal gå til:
•
1
særskilt leiar- og kompetansestøtte
«Register om betinga godkjenning og kontroll»
10
Lærdal kommune
•
attreising av øydelagt kommunal infrastruktur
Anslag og ikkje påkomne utgifter
Svaret gjer det òg klart at det vert tildelt midlar på grunnlag av utgiftsanslag. Det er opna for å
utbetale tilskott før alle utgiftene er påkomne. Kommunen må i etterkant dokumentere at
utgiftene er nytta i samsvar med føresetnadene for tildelinga.
Slik programmet no er utforma er det teke inn realistiske utgiftsanslag for 2014. Me føreset at det
vert konstruktiv dialog med departementet om tilskott for resten av programperioden (2015 og
2016) og opning for eventuell vidareføring etter utgangen av 2016.
Programperiode
Programmet er førebels sett til ut 2016.
Hovudelement
Sjølve programmet har desse tre hovudelementa:
Figur 5 Hovudelementa i programmet og grenseflata mellom dei
Her vil det vere overlapp og grenseflater. Kommunen har gjennom styringsorgana sine ei sentral
rolle i å syte for at tempo og ambisjonar i og mellom desse elementa vert godt avstemt.
11
Lærdal kommune
3. Absolutte krav
Dei kommunale tenestene skal ikkje verte reduserte som følgje av brannen. På ei rad område vil
det vere naudsynt å styrke tenestetilbodet mot dei som er råka. Det er òg naudsynt å styrke ulike
sider av den kommunale organisasjonen, både politisk og administrativt.
Gjennomføring og styrking av den vedtekne omstillingsplanen blir viktigare enn nokon gong.
Ynskelege krav
Dei vedtekne kommunale planar og prosessar skal gå mest mogleg upåverka av brannen.
Det er ynskeleg at styrkinga gir varig kompetanse.
Avgrensingar
Etter vedtak i fylkestinget er Lærdal omstillingskommune. Arbeidet var alt organisert, planlagt og
finansiert før brannen. Det skal difor halde fram mest mogleg uavhengig av programmet, men
med gjensidig merksemd mot grenseflater og overlapp.
Eit eige omstillingstyre er ansvarleg.
12
Lærdal kommune
4. Mål
Fasar
Ein katastrofe har vanlegvis fire fasar:
•
•
•
•
Akutt
Opprydding
Attreising
Utvikling
Akuttfasen er for det meste over. Oppryddinga er langt komen. Programmet vil for det meste
gjelde attreising og utvikling.
Attreising og utvikling
Det aller viktigaste er å skaffe dei som er råka nye heimar. Samstundes skal programmet gjere
Lærdalsøyri betre rusta for framtida gjennom rask og effektiv attreising.
Ein katastrofe endrar mange av planføresetnadene, men gir òg nye mogelegheiter.
Å kombinere attreising og utvikling er mykje meir krevjande enn berre å reparere og reise opp att
det som brann ned. Å ha med utviklingsperspektivet kan vere god investering for framtida.
Overordna mål (verdival)
Det overordna målet er å sikre god balanse mellom tre sentrale og delvis motstridande omsyn
(verdival):
•
•
•
Føre Lærdalsøyri raskt attende til normalt liv
Minke framtidig sårbarheit
Utvikle Lærdalsøyri som ein effektiv, verdifull og attraktiv tettstad.
13
Lærdal kommune
Figur 6 Verdival
Konkrete mål
Dei konkrete måla kjem som resultat av hovudaktivitetane slik dei er lista opp i detalj seinare i
programmet (frå kap. 6 HA 1: Oppfølging av akuttfasen til kap.16 HA 11: Finansiering,
økonomistyring og prosjektleiing ).
Oppfølging av akuttfasen
•
•
•
•
Få eit best mogleg samarbeid med dei som er råka
Kartlegge skadeomfanget og kostnadane
Fordele skjønnsmiddelkompenasjonen for akuttfasen
Gjennomføre evalueringane av akuttfasen
Opprydding
•
•
•
•
Få eit best mogleg samarbeid med dei som er råka
Få oversikt over dei materielle skadane
Syte for at dei som har hatt materielle skadar er godt informerte
Rydde all brannråka eigedom
Attreising og utvikling
Eksterne mål
•
•
•
•
•
•
•
•
Halde dei råka, media og ålmenta godt oppdatert
Tilby alternativ innkvartering/lokale for dei som er råka
Tilby ledige, byggeklare tomter
Så raskt som mogleg regulere naudsynt areal for attreising
Bygge opp att skada infrastruktur så raskt som mogleg
Lage program for tettstadutvikling av Lærdalsøyri
Byantikvar i fast stilling
Identifisere, etablere og finansiere relevante følgjeprosjekt som t.d.
o Brannsikring av Gamleøyri
o Følgjeforsking
o Bustader for vanskelegstilte og flyktningar
14
Lærdal kommune
o Nasjonalt digitalt trehussenter
Interne mål
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Samle, digitalisere og katalogisere all informasjon
Gjennomføre undervegs- og sluttevaluering
Sjå til at alle fasar og hovudaktivitetar er fullfinansierte
Kalkulere og budsjettere realistisk
Rapportere på fastsette tidspunkt
Administrere midlar frå hjelpefondet
Mellombels og så raskt som mogleg styrke dei kommunale tenestene, politikk og
administrasjon
Sikre at kompetansen også på sikt kjem organisasjonen til gode
Omstillingsstyret går gjennom porteføljen for å gjere justeringar i tempo og
prioritering som følgje av dei endra planføresetnader som brannen har gitt for
satsingsområda:
o Vekst i Lærdal
o Lev og bu i Lærdal
o Opplev Lærdal
o Knutepunkt Lærdal
Sikre vidare omstillingsstatus og auka løyving
Ekstraordinære omstillingsmidlar
15
Lærdal kommune
5. Gjennomføring
Programmet har desse hovudaktivitetane 2:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
HA 1: Oppfølging av akuttfasen
HA 2: Opprydding
HA 3: Kartlegging, dokumentasjon og informasjon
HA 4: Mellombelse og kortsiktige løysingar
HA 5: Arealplanlegging
HA 6: Tettstadutvikling
HA 7: Leiing og kompetanse
HA 8: Kommunal infrastruktur
HA 9: Omstilling og næringsutvikling
HA 10: Følgjeprosjekt
HA 11: Finansiering, økonomistyring og prosjektleiing
HA 1, 2 og 4 vert avslutta fyrste halvår 2014. HA 8 noko seinare i 2014. HA 3 og 7 går gjennom
heile programperioden. HA 6, 9, 10 og 11 er venta å vare utover sjølve programperioden.
Framdrifta er nærare illustrert i kap. 17 Overordna tidsplan.
2
Det er gjort nokre justeringar etter at kommunestyret vedtok mandatet 13.2.14
16
Lærdal kommune
6. HA 1: Oppfølging av akuttfasen
Bakgrunn
Brannvesenet fekk frå fyrste stund hjelp frå mange frivillige, men forstod raskt at dei måtte ha
forsterkningar. Brannvesenet i Årdal vart varsla allereie kl. 23:12. Innan ein time også Sogndal
og Aurland – seinare Vik, Flora, Førde, Bergen og Voss.
Sivilforsvaret vart varsla kl. 23:29, og Røde Kors kl. 23:30.
Kommunen si kriseleiing og kriseteam vart mobilisert. Det vart henta inn hjelp frå
nabokommunane.
Lærdal Energi AS sin sekundærstasjon vart totalskadd. Straum og telenettet vart borte. Det tok
fleire dagar å få det opp att, og då berre med mobile og mellombelse løysingar.
Status
Skadeomfang
Brannen øydela 40 bygningar – fleire enn nokon annan brann i Noreg sida 1945. 17 bustader
brann ned. 13 budde det folk i, dei andre var fritidsbustader. 5 garasjer og 9 uthus brann og ned.
4 av bygningane låg i verneområdet Gamle Lærdalsøyri:
•
•
•
Synneva Eri sitt hus frå 1830-åra og Tuten kafé (freda)
Jansen-huset (bustadhus) og uthuset
Losjehuset (forsamlingshus).
9 andre bygningar brann ned. Det var forsamlingshus, idrettshus, skyttarhus, næringsbygg,
feriebustader mm.
Minst 3 andre bustader vart totalskadde. Eit ukjent tal andre bygningar fekk brann-, røyk- og
vass-skadar.
Omlag 70 personar vart husville og mista stort sett alt dei eigde. Fleire organisasjonar og
verksemder, både private og offentlege, vart råka.
Finans Norge henta inn informasjon frå dei ulike selskapa om skadeomfanget i Lærdal. Dei
reknar med at skadane samla utgjer meir enn 200 mill. kr. Endelege tal vil ligge føre når
forsikringsoppgjera er gjennomførte.
Fylkesmannen fekk 14. februar oversikt over kostnadene i akuttfasen. Den er sendt til
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 17. februar. Samla er det kr 5 424 547.
17
Lærdal kommune
Utgiftene fordeler seg slik:
Tabell 1 Dokumenterte utgifter i akuttfasen
Løn tilsette frå 18. januar - 14. februar 2014
Møtegodtgjersle politikarar
Hjelp frå andre kommunar til kriseleiing og
psykiatri
Kommunale brannvern
Overnatting, servering div.
Sum
Kr.
kr 1 929 100
kr 205 000
kr 442 640
kr 2 827 770
kr 20 037
kr 5 424 547
Fordeling av skjønnskompensasjonen.
Søknaden er ferdig handsama. Kompensasjonen er berekna i tråd med tidlegare praksis ved
tildeling av ekstraordinære skjønsmidlar etter naturskade 3.
Det gir ein kompensasjon på kr 4 881 000. Den vert utbetalt saman med rammetilskotet for april.
Mesteparten av pengane går rett ut att til dei som har hatt utgifter. Differansen på kr 543 547 er
ikkje finansiert.
Me føreset at det ikkje vert trekt ny eigendel ved seinare tildelingar etter brannen.
Elles presiserer departementet i brevet at:
«Kompensasjonen er berekna ut i frå eit kostnadsanslag. Dette innebêr at
kommunen seinare må dokumentere at midla er brukt i tråd med kriteria for
tildeling.
Departementet ber kommunen om å sende dokumentasjon på bruken av midla
til fylkesmannen innan 1. juni 2014. Fylkesmannen må gjennomgå
dokumentasjonen og vurdere om kriteria for tildeling er oppfylt:
- Utgiftene som vert dekt skal vere ekstraordinære kommunale utgifter knytt til
den akutte situasjonen
- Utgiftene som vert dekt skal ikkje bli dekt på anna måte, gjennom kommunale
eller private forsikringar eller gjennom andre statlege etatar
- For eventuelle investeringar skal ein leggje til grunn ei tilbakeføring til
opphavleg nivå, og ikkje ei standardheving
- Utgifter til førebyggjande tiltak skal ikkje takast med i berekningsgrunnlaget
for kompensasjon
Dersom midlane ikkje vert brukt, ikkje vert brukt til føremålet eller etter dei nemnde kriteria,
presiserer departementet i brevet at kommunen må betale dei attende.
3
Kommunar som har hatt meirutgifter utover 250 kroner per innbyggjar etter at departementet har dekt halvparten av utgiftene
har fått dekt det overskytande beløpet over 250 kroner per innbyggjar.
18
Lærdal kommune
Departementet skriv at me i vår rapportering synleggjer kva for utgifter som er knytt til
handteringa av krisesituasjonen og kva for utgifter som er knytt til reparasjonar og
gjenoppbygging av kommunal infrastruktur, samt kva som gjeld behov for leiar- og
kompetansestøtte.
Me føreset at dei atterhalda departementet her har teke berre gjeld kompensasjon for utgifter i
akuttfasen og ikkje tilskottet til sjølve programmet for Attreising og utvikling av Lærdalsøyri.
Lærdal Energi as
Lærdal Energi sine utgifter var ikkje med i oversynet som gjekk til departementet. Etter Dagmar
vart heller ikkje energiverka sine utgifter dekte.
Det er likevel skilnad mellom dei to ekstremtilfella. Etter brannen kom det utgifter til:
•
•
Etablering av mellombels straumforsyning i akuttfasen (aggregat mm.)
Leige av mellombels forsyning fram til permanent løysing er på plass rett over
sumaren 2014.
I akuttfasen hadde energiverket difor eit tap på 2,745 mill. kr som ikkje vert dekte av
forsikringa 4.
Utgiftene fordeler seg slik:
Tabell 2 Lærdal Energi sine utgifter i akuttfasen
Hjelp frå andre e-verk
Hjelp frå andre verksemder
Drivstoff aggregat
Sum
Kr.
kr 1 690 000
kr 915 000
kr 140 000
kr 2 745 000
Samarbeid med dei som er råka
Kommunen har oversikt over og held kontakt med alle som er råka.
Det er gjennomført fleire møte med dei, og dei har peikt ut sine representantar. Det er:
•
•
Tor Anders Offerdal
Marianne Aarethun Rode
Vara :
•
•
Per Steinar Kvamme
Tom Stian Nundal
Dei råka er og inviterte til individuelle samtaler. Det er gjennomført 19 av 23 samtaler. Dei har
og fått éin kontaktperson dei kan vende seg til.
Eit gjennomgangstema er uvissa kring søknadsfristar og byggestart. Deira største ynske er å reise
oppatt husa sine snarast råd, men dei skjønar også grensene som lovverket set for bygginga. Det
er sett klare krav til kommunen si informasjonsplikt.
4
Det har heller ikkje vore mogleg å forsikre dette.
19
Lærdal kommune
Dei som har særskilte interesser/spørsmål, har fortløpande kontakt med kommunale instansar.
Det er også forventa at kommunen yter ein ekstrainnsats for dei eldste som har mista husa sine og
som kan få særskilte omsorgsbehov i denne situasjonen.
Evaluering av akuttfasen
Evalueringa av akuttfasen er ikkje ferdig. Kommunen si interne evaluering er i gang.
Det er dialog mellom Fylkesmannen og Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap om
mandatet og omfanget av den eksterne evalueringa.
Mål
•
•
•
•
Få eit best mogleg samarbeid med dei som er råka
Kartlegge skadeomfanget og kostnadane
Fordele skjønnsmiddelkompenasjonen for akuttfasen
Gjennomføre evalueringane av akuttfasen
Tiltak
1. Få oversikt over dei som er råka
a. Syte for at dei er informerte om kva kommunen no gjer og planlegg
b. Få oversikt over kva dei venter av hjelp og støtte frå kommunen
c. Syte for at dei får eit best mogleg kommunalt tenestetilbod
d. Orientere om hjelpefondet (utført)
e. Sikre dei eit best mogleg tilbod frå andre offentlege etatar
2. Kartlegge skadeomfanget og kostnadane (utført av forsikringsselskapa)
a. Levere Fylkesmannen anslag på eksterne og interne utgifter som ikkje vert dekte på
anna vis (forsikring mm). Frist 15. februar 2014 (utført)
3. Fordele skjønnsmiddelkompenasjonen for dei ekstraordinære utgiftene i samband med
brannen
a. Dokumentere at kompensasjon for ekstraordinære utgifter til sjølve brannen er nytta
til føremålet og at det er samsvar mellom anslag og reelle utgifter
4. Gjennomføre evalueringane 5 av akuttfasen
Resultat
Samarbeidet med dei råka er godt.
Skadeomfanget er kartlagt og skjønnsmiddelkompensasjonen er utbetalt.
Akuttfasen er evaluert.
Organisering
Roller og ansvar som i sjølve programmet, jf. kap. 19 Organisering.
5
J.fr. referat frå møte med Fylkesmannen 24.1.14
20
Lærdal kommune
Tidsplan
Tabell 3 Tidsplan - Oppfølging av akuttfasen
Tiltak
Tidsplan (kvartal)
2014
2015
2016
Få oversikt over dei som er råka
Kartlegge skadeomfanget og kostnadane
Fordele skjønnsmiddelkompenasjonen for
dei ekstraordinære utgiftene
21
Lærdal kommune
7. HA 2: Opprydding
Bakgrunn
Det er viktig at all råka eigedom vert rydda so snart skaden er dokumentert og taksert.
Heimelshavar og forsikringsselskap har ansvar for dette.
Ryddeløyve
Rydding skjer etter løyve etter plan- og bygningslova § 20-1, med ansvarsrett for eit firma som
kan stå ansvarleg for jobben. Det har vore litt ulike firma, men dei har alle vore entreprenørar.
Dei må levere inn sluttrapport på levert avfall før dei får ferdigattest.
Status
Arbeidet med å kartlegge og kostnadsrekne dei materielle skadane er utført. Fleire syner
underdekking dvs. at dei ikkje får fullt forsikringsoppgjer. Det gjeld m.a. både idrettslaget og
skyttarlaget.
I samarbeid med forsikringsselskapa er dei fleste brannråka tomtene rydda. Det står att 4 tomter.
Støvsuging av asbest er stort sett gjennomført.
Råka verksemder og frivillige organisasjonar har fått tilbod om individuelle samtalar for å
kartlegge spesielle problem. Lærdal Næringsutvikling (LNU) har gjennomført dette.
Det er gjennomført møte med skyttar- og idrettslaga der dei vart informerte om programmet og
fekk høve til å legge fram sine ynskemål.
Verksemder
LEAS Eigedom
Kontorbygg og lagerbygg ved skøytebana brann ned. Bygningane var leigde ut til Opedal Drift
AS.
Opedal Drift AS
Opedal Drift held no mellombels til i kontorlokale på Håbakken. Dei leiger lagerplass hjå Statens
Vegvesen på området ved Lærdalstunnelen.
Dei treng nye kontor- og lagerlokale i Lærdal. Driftskontrakten med Statens vegvesen «Indre
Sogn» går ut 31. august 2014. Oppdraget er no ute på anbod.
Lindstrøm Hotel AS
50 rom på hotellet fekk mindre røykskader.
En liten engel
Maten og isen i butikken vart øydelagd under brannen pga. straumbrot. Lokale har og ein del
røyklukt.
Lærdal ITpark
Lager i bustadhuset som brann ned.
22
Lærdal kommune
Frivillig sektor
Lærdal Idrettslag
Klubbhuset ved skøytebana, som vart renovert hausten 2013, gjekk tapt i brannen.
Lærdal Skytehus sameige
Skytehuset brann ned og alt innbu og utstyr gjekk tapt.
Kommunen
Kommunen sine utgifter til opprydding er omtalt i kap. 13 HA 8: Kommunal infrastruktur.
Lygrehuset
Eit privathus utan forsikring brann ned. Det var ei tilsynssak med pålegg om istandsetting og
sikring i forkant av brannen. No er kommunen i dialog med eigar å ta utgiftene med opprydding
(særleg asbest) mot å overta tomta. Kommunen har engasjert jurist til å skrive kontrakt. Det er
lagt inn kr 350 000 til føremålet.
Mål
•
•
•
•
Få eit best mogleg samarbeid med dei som er råka
Få oversikt over dei materielle skadane
Syte for at dei som har hatt materielle skadar er godt informerte
Rydde all brannråka eigedom
Tiltak
1. Få oversikt over dei materielle skadane på
a. Kommunal eigedom
b. Anna offentleg eigedom
c. Anna eigedom (private, verksemder og frivillige organisasjonar) (utført)
2. Syte for at dei som har hatt materielle skadar, er informerte om kva kommunen no gjer og
planlegg
a. Få oversikt over kva dei venter av hjelp og støtte frå kommunen
b. Syte for eit best mogleg kommunalt tenestetilbod
c. Rettleie i høve anna offentleg tenestetilbod
3. Rydde kommunal eigedom (utført)
4. Syte for at all anna eigedom vert rydda av den som har ansvaret
a. Ha god dialog med forsikringsselskapa
Resultat
Samarbeidet med dei råka er godt.
Materielle skadar er kartlagde og kostnadsrekna.
All brannskada eigedom er rydda.
Organisering
Roller og ansvar som i sjølve programmet.
23
Lærdal kommune
Økonomi
Tabell 4 Rydding og overtaking
Lygre-huset - rydding og overtaking
Sum
2014
kr 350 000
kr 350 000
Tidsplan
Tabell 5 Tidsplan - Opprydding
Tiltak
Tidsplan (kvartal)
2014
2015
2016
Få oversikt over dei materielle skadane
Syte for at dei som har hatt materielle skadar
er informerte om kva kommunen no gjer og
planlegg
Rydde kommunal eigedom
Syte for at all anna eigedom vert rydda av
den som har ansvaret
24
Lærdal kommune
8. HA 3: Kartlegging, dokumentasjon og informasjon
Bakgrunn
Kartlegging
Etter akuttfasen og helst før oppryddinga er kome langt, er det viktig at skadeomfanget vert
kartlagt og dokumentert. Det er grunnlag for forsikringsoppgjer, ansvarsdeling mm. Det gjer det
mogleg å etablere eit skilje mellom kva som er attreising ved rein reparasjon og kva som er
attreising og utvikling med nye element. Dette skiljet er relevant for private og næringsdrivande,
men og for frivillig og offentleg sektor.
Dokumentasjon
I akuttfasen og rett etterpå var trykket frå media enormt. Det vart handtert av ordføraren,
kriseleiing, ekstern hjelp og profesjonelle frivillige. Mange hendingar vart loggførte og mykje er
dokumentert gjennom foto, video og lyd.
Både for læring/evaluering, for ettertida og i samband med eventuell utstilling/syningssenter er
det viktig å få dette stoffet samla, systematisert og teke vare på. Mykje har opphavsrett.
Noko vil fort bli sletta eller endra om me ikkje får fatt i det no.
Kommunen må ta ansvar for å systematisere og registrere stoffet. Det vert avlevert til
Fylkesarkivet når tida er inne.
Informasjon
Dei som er råka har særleg trong for informasjon. Den må vere aktuell, rett og lett tilgjengeleg.
Samstundes må alle som har ei rolle i programmet vere oppdaterte. Ålmenta vil og ha interesse av
å følgje programmet i tida som kjem.
Status
Nytte kommunen si heimeside og andre kanalar til informasjon
Lærdal kommune si nettside har fått ei eiga fane for «Attreising». Her vert all relevant
informasjon lagt ut. I tillegg vert dei råka sine representantar oppdatert på e-post.
Det er gjennomført to fellesmøte med dei råka. Det vert arrangert nye møte etter behov, t.d. for å
gjennomgå byggesaksrutinar og forsikringsmekling.
Nytte det kommunale arkivsystemet
Etter råd frå Fylkesarkivet vert kommunen sitt arkiv/sakshandsamingssystem (ACOS) nytta til all
dokumentasjon, både post, media-omtale, lyd og bilete.
Det er gjennom LNU engasjert ekstern konsulent til å «hauste» så mykje stoff som mogleg frå
brannen starta og ut 2014.
Ein god del utanlandske media dekka og brannen. Noko av dette er alt henta inn via donasjonar
og arbeid frå utlendingar som har kontaktar/vener i Lærdal. Det foreløpige innsamla materialet er
pdf-filer av avisartiklar, samt linkar til nettaviser.
25
Lærdal kommune
Det er og kome inn støtteepostar som er sendt frå private i utlandet. Dette gjeld turistar som har
vore her og som sender si medkjensle og sine bekymringsmeldingar til reiselivsverksemder i
Lærdal.
Det vert no og samla inn private mobilopptak frå brann-natta.
Undervegs- og sluttevaluering
Jf. kap. 6 HA 1: Oppfølging av akuttfasen.
Mål
•
•
•
Halde dei råka, media og ålmenta godt oppdatert
Samle, digitalisere og katalogisere all informasjon
Gjennomføre undervegs- og sluttevaluering
Tiltak
Nytte kommunen si heimeside og andre kanalar til informasjon
1.
2.
3.
4.
Eiga «fane» for Attreising (utført)
Folkemøte
Møte med dei råka
Pressemøte
LNU lagar for tida ein kommunikasjonsstrategi. Det er avtalt at den og skal omhandle
programmet for Attreising og utvikling av Lærdalsøyri. Det er leigd inn 25 % stilling frå LNU til
informasjonsarbeid i programmet.
Nytte det kommunale arkivsystemet til å samle:
1. All relevant korrespondanse
2. Presseklipp
3. Foto/video/lyd
Me skal hente inn så mykje, og så representativt som mogleg av medieomtalen frå brannen vart
meldt kl. 22:53 laurdag 18. januar og utetter 2014. Det gjeld trykte, digitale og elektroniske
media, samt dei ulike etermedia - i Noreg og i utlandet.
Dei store mediekonserna kan ha sentrale arkivfunksjonar for sine desentraliserte medieeiningar.
Døme er NRK, TV2, Media Norge, Schibsted osb. For andre media kan overvakingsselskap/tenester som «Retreiver» og «Meltwater» hjelpe.
Det innsamla materialet vert merkt med kva rettar/klausular me har. Rettar/klausular skal vere
avtalt med rettshavarar før dei leverer til oss. Materialet skal ha høveleg format for å gjere
oversendinga enklare, men samstundes vere enkle å konvertere for arkivformål i
Lærdal/Fylkesarkivet. Me skal og registrere kven som ønsker pengar for materialet, og til kva
pris.
Gjennomføre undervegs- og sluttevaluering
Det er naturleg å gjennomførte undervegsevaluering i starten av siste kvartal kvart år slik at
evalueringa kan vere grunnlag for utforminga av programmet i det etterfølgjande året. Mandat,
deltakarar, metode og framdrift vil vere tema i den eksterne evalueringa som Direktoratet og
Fylkesmannen no set premissane for.
26
Lærdal kommune
Det kan bli aktuelt å gjennomføre følgjeforsking jf. kap. 15
Sluttevalueringa skjer etter at programmet er avslutta, truleg våren 2017.
Resultat
Dei råka, media og ålmenta er godt oppdaterte til ei kvar tid.
Det ligg føre komplett, digitalisert dokumentasjon av alle fasar.
Evalueringa er gjennomført, prosjektet avslutta og rapport sendt overordna mynde.
Organisering
Kartlegging og dokumentasjon vert organisert som sjølve programmet.
Førebels vert og informasjonsarbeid organisert slik, men med eit særleg ansvar på ordføraren som
kommunen sin fremste talsperson.
Når kommunikasjonsstrategien frå LNU er klar, vert organiseringa av informasjonsarbeidet
vurdert på nytt.
Økonomi
Tabell 6 Kartlegging, dokumentasjon og informasjon
2014
"Hausting" av media
kr 200 000
Ekstern konsulent
kr 100 000
Media-overvaking
kr 200 000
Kjøp av rettar
kr 100 000
Lagring
Utstilling / syningssenter
kr 150 000
Konsulent – Informasjon
kr 250 000
Møte med dei råka, folkemøte mm
kr 100 000
Evaluering og rapportering
kr 50 000
Intern
kr 50 000
Ekstern
Rapportering
Sum
kr 1 200 000
2015
2016
2017
kr 50 000
kr 50 000
kr 200 000
kr 10 000
kr 100 000
kr 150 000
kr 50 000
kr 25 000
kr 50 000
kr 200 000
kr 10 000
kr 100 000
kr 100 000
kr 25 000
kr 200 000
kr 10 000
kr 100 000
kr 50 000
kr 25 000
kr 25 000
kr 25 000
kr 25 000
kr 50 000
kr 685 000
kr 50 000
kr 585 000
kr 50 000
kr 460 000
27
Lærdal kommune
Tidsplan
Tabell 7 Tidsplan - Kartlegging, dokumentasjon og informasjon
Tiltak
Tidsplan (kvartal)
2014
2015
2016
Nytte kommunen si heimeside og andre
kanalar til informasjon
Samle, digitalisere og katalogisere all
informasjon
Revurdere informasjonsstrategien
Undervegs- og sluttevaluering
28
Lærdal kommune
9. HA 4: Mellombelse og kortsiktige løysingar
Bakgrunn
Mange av dei råka står heilt på berr bakke. Fyrsteprioritet var å skaffe dei tak over hovudet, mat
og klede. Etterkvart melder og andre behov seg.
Kommunen og kriseteamet sto sentralt i fyrste fase. Raskt vart frivillig sektor og kopla inn.
Mange tilbaud og tilbyr sine tenester.
Status
Bustadformidling
Gjennom formidlinga som vart etablert fekk alle raskt tak over hovudet. Alle som vart huslause
har no tilfredsstillande mellombelse løysingar.
Frivillige
Frivilligsentralen fekk ei sentral rolle i tilbodet på «Hjelpepleiarskulen», der og kriseteamet heldt
til. Det vart levert, sortert og fordelt klede, leiker, sengetøy, kjøkenutstyr, møblar, ved mm.
Mange personar/bedrifter hjelpte til med:
•
•
•
Kunnskap
Utstyr, som t.d. bilar, lastebilar, traktorar med sjåfør
Gratis utlån av lagerplass.
Etter kvart vart mottaket flytta til Lærdal Grønt/Lerum. Lageret vert no avvikla og sendt vidare til
andre med behov.
Hjelpefondet 6
Etter brannen vart det samla inn mykje klede og liknande. I tillegg vart det skipa eit fond med
føremål å gje økonomiske bidrag til personar som er råka. Føremålet er primært å dekke tap av
verdiar som ikkje vert dekte av forsikring eller andre tilskotsordningar.
Styre og vedtekter for hjelpefondet er på plass. Mykje av hjelpefondet er fordelt og utbetalt.
Det er venta at eventuelle nye problem kjem fram i dei individuelle samtalene.
Me utfordrar staten til å bidra til fondet, krone for krone.
Ledige, byggeklare tomter
Ledige, byggeklare tomter er kartlagde 7.
Ofta Vest
2 kommunale tomter. Det er nettopp registrert ein søknad om å få kjøpe tomt 27/34 som no vert
handsama.
6
http://www.laerdal.kommune.no/hjelpefond-etter-brannen.314948.no.html
7
http://www.laerdal.kommune.no/ledige-tomter.166358.no.html
29
Lærdal kommune
Øyramarki
Ei kommunal tomt, og det ligg ei privat tomt ved sida av.
Gjerde
Ei kommunal tomt, og det ligg 2 private (same eigar) ved sida av.
Saltkjelen
Her har kommunen 2 ledige tomter.
Borgund
Det ligg 9 regulerte ledige tomter i feltet.
Under regulering
Fortun
Her er kommunale tomter. Dei er under regulering.
Einemomarki
Her er det godkjent reguleringsplan. Det vart gitt rammeløyve for dei fyrste 3 husa med til saman
10 bueiningar i september 2011. Tiltaket er ikkje sett i gang. Det vart stilt krav til flaumsikring i
rammeløyvet og krav til endring av planløysinga. Dei nye flaumsonekarta løyser problemet.
Planløysinga må likevel gjennom ei endring før me kan gje igangsettingsløyve 8.
Mål
•
•
Tilby alternativ innkvartering/lokale for dei som er råka
Tilby ledige, byggeklare tomter
Tiltak
1. Tilby alternativ innkvartering for dei som treng det
a. Kartlegge bustadmarknaden
b. Innkvarteringskontakt
2. Tilby alternative lokale/areal for dei som treng det
a. Kartlegge og formidle
3. Fordele hjelpefondet
Resultat
Alle som vart råka har tilfredsstillande løysingar fram til permanente løysingar er på plass.
Hjelpefondet er fordelt.
Organisering
Roller og ansvar som i sjølve programmet.
8
Det er 3 årsfrist for igangsetting.
30
Lærdal kommune
Økonomi
Tabell 8 Bidrag frå hjelpefondet
Innbetalt pr. 11.3.2014
Bidrag frå staten, krone for krone
Sum
2014
kr 680 000 ?
kr 680 000 ?
kr 1 360 000 ?
2015
2016
?
?
?
Tidsplan
Tabell 9 Tidsplan – Kortsiktige og mellombelse løysingar
Tiltak
Tidsplan (kvartal)
2014
2015
2016
Innkvartering/lokale for dei som er råka
Tilby ledige, byggeklare tomter
31
Lærdal kommune
10. HA 5: Arealplanlegging
Bakgrunn
Planlegging og attreising må skje samstundes og gjerne raskare enn normalt. Det vil vere ein
dynamisk og interaktiv prosess.
Brannen har endra planføresetnadene totalt. Det opnar samstundes eit handlingsrom for strategisk
nytenking og tettstadutvikling. Dette er omhandla nærare i kap. 11 HA 6: Tettstadutvikling.
Mesteparten av brannområdet vart regulert i 1971. Det har lenge vore ein uavklart status når det
gjeld fare for flaum og ras i deler av området. Store deler ligg innafor det teoretiske
skredsoneområdet.
Det er og omfatta av ei omsynssone - den sokalla «buffersona» mot Gamle Lærdalsøyri jf. kap.
11 HA 6: Tettstadutvikling.
Status
Flaum og ras
Faresonekartet for tusenårs hendinga 9 som NVE/NGI no har laga, syner at alle bustadtomtene, så
langt dei kjenner dei, ligg utanfor faregrensa.
Figur 7 Faresone skred - Oversikt (NVE)
Dette, saman med eksisterande førebelse flaumsonekart for Øyri frå Norconsult, gjer det mogleg
å regulere og bygge utan sikringstiltak mot skred eller flaum 10.
Dei aktuelle karta ligg på kommunen si heimeside under fana «Attreising». Rapporten er ikkje
heilt klar.
Delområde A - Lærdalsøyri sør – del 1
Det er engasjert ekstern konsulent til å dekke planfunksjonen.
9
Tryggleiksklasse S2 - byggverk der det normalt oppheld seg til vanleg maksimum 10 personar og/eller der det er middels
økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvensar. Døme er einebustad, tomannsbustad, fritidsbustad med inntil to
bygningar, små bygg for næringsverksemd og mindre driftsbygningar i landbruket.
10
https://www.dibk.no/no/Tema/Klimatilpassing/Nyheter-klimatilpasning/Sikring-mot-skred---hva-sier-regelverket/
32
Lærdal kommune
I tillegg er det med hjelp frå Aurland kommune fremja sak om start av «Reguleringsplan for
Lærdalsøyri sør – del 1». Planområdet omfattar området mellom Øyragata og Riksveg 5, til og
med Flintegjerdet i aust og til grensa mot skøytebaneanlegget i vest. Av tidsomsyn vart
reguleringa ikkje starta, men erstatta med ein prosess med mindre vesentleg reguleringsendring i
samarbeid med kulturstyresmaktene og Fagrådet.
Figur 8 Kart over Lærdalsøyri sør – mindre vesentleg reguleringsendring
Mål
•
Så raskt som mogleg regulere naudsynt areal for attreising
Tiltak
1. Kartlegge planstatus for aktuelle areal (både brannområde og andre utbyggingsalternativ)
a. Identifisere flaskehalsar i høve:
i. Flaum, vern, ras og eigedomstilhøve
2. Arrondere og prioritere reguleringsområde
a. Legge ned eventuelt byggeforbod og starte reguleringsarbeidet
Resultat
Erstatningstomter er klare og ferdig regulerte
Organisering
Reguleringsplanarbeidet er ei forvaltningsoppgåve etter plan- og bygningslova, med nokre
tilpassingar pga. verneområdet og buffersona.
33
Lærdal kommune
Økonomi
Tabell 10 Regulering og planlegging
Ekstern konsulent plan
Mindre vesentleg reguleringsendring
Sum
2014
kr 500 000
kr 150 000
kr 650 000
Tidsplan
Tabell 11 Tidsplan - Arealplanlegging
Tiltak
Tidsplan (kvartal)
2014
2015
2016
Kartlegge planstatus for aktuelle areal
Identifisere flaskehalsar i høve flaum, vern,
ras og eigedomstilhøve
Arrondere og prioritere reguleringsområde
Regulere
34
Lærdal kommune
11. HA 6: Tettstadutvikling
Bakgrunn
Det store grepet vert eit tettstadutviklingsprogram som skal sikre verneverdiar og ivareta
utvikling av tettstaden Lærdalsøyri. Vidareutvikling av brannsikringstiltak bør vere ein del av
dette. Eit slikt program vil i seg sjølv vere ein omfattande og tung prosess som må involvere både
lokale, regionale og nasjonale fagorgan.
Brannområdet er omfatta av den sokalla «buffersona» mot Gamle Lærdalsøyri som har ein eigen
forvaltningsplan 11. Kommunestyret vedtok forvaltningsplanen 27. oktober 2005.
Reguleringsplanen vart godkjent i kommunestyret 2. oktober 2011. Vernesona vart utvida så seint
som i 2013.
Figur 9 Kart over Verneområdet (raudt) og Buffersona (blått)
Det er eit eige fagråd for området, med oppgåve å vere eit uavhengig, rådgjevande organ som
skal komme med faglege råd og innspel i samband med byggesaker i verneområdet. I tillegg skal
Sogn og Fjordane fylkeskommune ha alle dispensasjonssøknader til uttale og har – saman med
statlege organ – klagerett.
Status
Delområde B (resten av arealet)
Det er her vanskelege val mellom
•
•
11
Full regulering med eventuelt byggeforbod, som del av eit
tettstadutviklingsprogram eller
Individuell byggesakshandsaming basert på dispensasjonar frå planen frå 1971
eller
http://www.laerdal.kommune.no/gamle-laerdalsoeyri-spesialomraade-bevaring.275374.no.html
35
Lærdal kommune
•
Kombinasjonen av desse to
Det er etablert dialog med Sogn og Fjordane fylkeskommune, Riksantikvaren, Fagrådet og
Fortidsminneforeninga om dette arealet.
Byantikvar
Riksantikvaren ynsker å styrke kulturminnekompetansen i kommunane, og gir tilskot på inntil kr
400 000 pr. år i to år til ti kommunar som vil tilsette byantikvar 12 i full stilling. Målet er å få
byantikvarstillinga fast i kommunen. Tilbodet er sendt ut til 65 bykommunar. Av dette ligg tre i
vårt fylke 13.
Søknadsfristen er 1. juni.
I tillegg til økonomi vil Riksantikvaren følge opp med fagleg støtte og invitere til eit nettverk for
byantikvarane.
Mål
•
•
Lage program for tettstadutvikling av Lærdalsøyri
Byantikvar i fast stilling
Tiltak
1. Lage forprosjekt for tettstadutviklingsprogram
2. Gjennomføre program for tettstadutvikling av Lærdalsøyri
3. Søke om tilskott til stilling som byantikvar
Resultat
Lærdalsøyri er ein effektiv, verdifull og attraktiv tettstad.
Organisering
Tettstadutviklingsprogram
Eit eige program for tettstadutvikling av Lærdalsøyri set heilt andre krav til metode og
organisering.
Det vert lagt opp til at restarealet vert handsama gjennom eit tettstadutviklingsprogram. Det er
ikkje konkludert på om dette skal skje samla eller i mindre delområde. Dialogen med Sogn og
Fjordane fylkeskommune og Riksantikvaren vil truleg klargjere dette nærare.
12
http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=135286
13
Flora, Stryn og Lærdal
36
Lærdal kommune
Økonomi
Figur 10 Tettstadutvikling
Tettestadutvikling - forprosjekt
Tettestadutvikling - hovudprosjekt
Byantikvar (Riksantikvaren)
Byantikvar (kommunal del)
Sum
2014
kr 300 000
2015
2016
2017
?
?
?
Riksantikvaren Riksantikvaren Riksantikvaren Riksantikvaren
kr 200 000
kr 400 000
kr 400 000
kr 200 000
kr 500 000 ?
?
?
Det er ikkje råd å stipulere kostnadane ved å gjennomføre eit tettstadsutviklingsprogram. Me må
rekne med monelege kostnader i 2015, 2016 og truleg vidare framover. Finansieringa vil dessutan
kome frå fleire ulike kjelder t.d. fylkeskommunen, Riksantikvaren m.m.
Tidsplan
Tabell 12 Tidsplan - Tettstadutvikling
Tiltak
Tidsplan (kvartal)
2014
2015
2016
Tilsette byantikvar
Tettstadutviklingsprogram - forprosjekt
Gjennomføre program for tettstadutvikling
av Lærdalsøyri
37
Lærdal kommune
12. HA 7: Leiing og kompetanse
Bakgrunn
Det seier seg sjølv at den politisk leiinga, administrasjonen og tenesteområda ikkje kan løyse alle
utfordringar brannen skaper og samstundes drive ordinær tenesteproduksjon, naudsynt planarbeid
og anna utvikling.
Snarare tvert om: I eit lite samfunn som Lærdal vil alle vere prega av katastrofen i lang tid
framover. Det vil og vere slik at ressursbruken i stor grad er retta inn mot attreisinga.
Lærdal kommune avslutta 2013 med stram økonomi, knappe ressursar, ROBEK-status, høgt
sjukefråvære, men med pågangsmot. I løpet av 2013 er det tilsett leiar for kultur og oppvekst og
leiar for organisasjon og personal. Strategisk leiargruppe er på plass. Organisasjonen var klar for
ei etterlengta organisasjonsutvikling, mål og resultatstyring, langsiktig tenking, fagleg satsing og
styrking av både tilsette og leiarar, utvikling av tenestene m.m.
Sjølv i ein normalsituasjon manglar organisasjonen ressursar på ei rekke område:
•
•
•
•
•
Personal
o 40 % stilling som står vakant grunna sjukemelding
Tekniske tenester
o 100 % stilling som konsulent kart og oppmåling – oppseiing, er under
rekruttering
o 100 % Ingeniørressurs - under rekruttering
Plan
o 100 % stilling som arealplanleggar ute pga. brannen og sjukemelding.
Brannen skaper ekstra planleggingsbehov som også må dekkast inn.
Kultur
o 45 % stilling som kulturkonsulent – oppseiing – 5% som bibliotekar
o 30 % stilling som kulturkonsulent – engasjert på prosjekt
Oppvekst
o 100 % stilling som pedagogisk rådgjevar – ikkje tilsett grunna manglande
økonomiske ressursar
Det er vidare endringar som gjer at me har nye tilsette som er under opplæring:
•
•
Arkiv og servicesentral
o Personalet er nytt og under opplæring (to nye, ein har endra oppgåver til
arkivleiar i permisjonstid for tidlegare arkivleiar)
Skule og barnehage
o To nye leiarar frå hausten 2012 (rektor og inspektør). Begge er nye i
rollene og under opplæring og utviking.
o Ny styrar i den største barnehagen frå januar 2014
o Ny leiar for kultur og oppvekst frå mars 2013
o Ny leiar for organisasjon og personal frå august 2013
Me har ein gjennomgåande reduksjon på funksjonar som er viktige i det kommande
attreisingsprogrammet. Om me klarer å rekruttere så vil dette rette seg, men me veit at på nokre
område t.d. kart og oppmåling kan dette bli særs krevjande.
38
Lærdal kommune
Eit anna spørsmål er også tilførsel av ressursar i form av halve stillingar, om det let seg realisere
for så korte periodar me snakkar om her. Alternativet då er å kjøpe tenester. Dette er dyrare enn å
rekruttere eller engasjere.
Med det nyrekrutteringsbehovet som ligg føre, blir det større krav til leiarane i høve mottak,
oppfølging og utvikling av nye medarbeidarar. Dette vert forsterka ved at det også må tilførast
ressursar ut over det normale for å handtere attreisinga.
Brannen snudde om på planar og oppgåveløysing, både politisk, innan tenesteproduksjon og
administrasjon. Brannen fekk store konsekvensar for mange av innbyggarane våre (eldre, store og
små). Nokre av kommunen sine eigne tilsette er og hardt råka. Me gjer det me kan for å få dei
tilbake til normale tilstandar, men det er utfordrande.
Det er inga enkel oppgåve å skildre konkret kva ressursar som har gått med og som framleis vil
gå med for å handtere katastrofen. Også fordi enkeltpersonar jobbar langt utover det som er venta
av dei, utan å krevje kompensasjon. Alle har strekt seg. Oppgåvene som låg på vent før brannen,
klare til å bli tatt fatt på i det nye året, ligg framleis på vent.
39
Lærdal kommune
Tabell 13 Vedtekne prosessar i Lærdal kommune - status og ansvar
Vedtekne og oppstarta - pågåande
1. Rekneskap og årsmelding
2. Økonomiplan 2015-18
3. Rapport 1. tertial
4. Rapport 2. tertial
5. Budsjett 2015
6. Sogn Lokalmedisinske senter
7. Mottak av flyktningar
8. Planlegging og bygging av
Omsorgsbustader
9. Org. utvikling og kostnadstilpassing
Pleie og omsorg
10. Org utvikling generelt – mål og
resultatstyring
11. Oppstart "Doktorheimen" dagtilbod
12. Samfunnsdel Kommuneplan
13. Reguleringsplanar
14. Oppstart og gjennomføring
flaumsikring Øyri
15. Skulebruksplan
16. Måldokument skule
19. IKT-plan skule
20. Økonomi, kvalitetssystem,
evaluering avtale
21. Kulturminneplan 22. Utviklingsprosjekt arkiv
23. Beredskapsplan – avsluttast
24. Næringsområde Håbakken masterplan
25. Vassverk Hauge - oppstart
26. Drift og utvikling av kulturhuset
27. 2014 – jubileum grunnlov
28. 30 omstilingsprosjekt
29. Prosjekt redusert sjukefråvære
30. Kostnadsreduksjonar teknisk
31. Kostnadsreduksjonar rådmann
32. Oppstart av ei rekke
investeringsprosjekt
Ikkje starta, men viktige
1. Hovedplan vatn
2. Hovedplan avløp
3. Plan for barnehagar
Rådmann
X
X
X
X
X
Helse og
omsorg
Ansvarleg
Kultur og
Næringoppvekst Teknisk NAV /Omstilling
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
40
Lærdal kommune
Departementet har signalisert at dei vil ta omsyn til dette og alt opna for at me kan styrke både
leiing og kompetanse. I tillegg er det naudsynt å auke kapasitet der me alt har kompetanse.
Status
Politisk nivå
Det vert no laga ny møtekalender for dei relevante politiske organa slik at det er mogleg å ta
politiske avgjerder raskt og effektivt. Formannskapet er styringsgruppe for programmet.
Leiing og kompetanse
Det er alt engasjert ekstern kompetanse og kapasitet på nokre område som t.d.:
•
•
•
•
•
•
Planlegging
Reguleringsplanlegging
Sakshandsaming og administrasjon
Informasjon
Jus
Prosjektleiing
Fylkeskommunen og kommunane i regionen er bedne om å stille spisskompetanse til rådvelde
der det vert trong for det. Fylkesarkivet har alt starta rettleiing i høve dokumentasjon. Aurland
kommune har gjeve starthjelp i reguleringsarbeidet. NVE/NGI har teke ansvaret for
skredsonekartlegging. Me er glade over positiv og rask reaksjon frå mange gode hjelparar.
Noko av dette må kommunen dekke. På andre område er dette del av det offentlege sitt
tenestetilbod til kommunen.
Trongen for ekstra hjelp innafor skule, barnehage, helse osb. er kartlagt og rekrutteringsarbeidet
starta.
Mål
•
•
Mellombels og så raskt som mogleg styrke dei kommunale tenestene, politikk og
administrasjon
Sikre at kompetansen også på sikt kjem organisasjonen til gode
Tiltak
Styrke dei folkevalde og dei politiske organa
Det er og vil verte hyppigare møte i formannskap og kommunestyre, i tillegg til møte i
styringsgruppa for attreising. Det fører til eit ekstra behov for sekretær som administrerer
møteinnkalling, sakshandsaming og referat. I tillegg treng ordførar administrativ støtte og
kapasitet til å dele røynsler og formidle kunnskap om hendinga og attreisinga til andre. Det er alt
stort påtrykk frå lokale, regionale og nasjonale aktørar om dette.
Det er rekna med 60 % stilling som leiarstøtte fram til juli 2015
Det er behov for fleire møte i styringsgruppa for attreisingsprogrammet, formannskap og
kommunestyre. Møtegodtgjersle pr. møte utgjer i dag om lag kr 15.000,- for styringsmøta og
formannskap. Godtgjersle for kommunestyret er om lag kr 30.000,- pr. møte.
41
Lærdal kommune
Det er rekna 5 ekstra møte i formannskap, kommunestyre og styringsgruppa i 2014 og 2 møte i
2015.
Styrke det kommunale tenestetilbodet mot dei råka
Kultur og oppvekst
Lærdalsøyri Barnehage
Me ser at det er fleire barn som treng tett oppfylging framover. Dette gjeld fire barn på tre
avdelingar Det avdelingane treng er å vera fire vaksne kvar dag slik at ein betre vil vera i stand til
å ivareta desse barna. Ei stund treng dei ein-til-ein kontakt på avdelingane og nokon gonger
skjerming vekke frå avdelinga.
Tre avdelingar treng ekstra pedagog barnehageåret 2014 – 2015: tre pedagogstillingar.
Lærdalsøyri skule
Tre elevar har mista huset sitt. Desse elevane vil i lang tid ha behov for tett oppfølging spesielt i
forhold til det psyko-sosiale. Kontaktlærar er svært viktig for desse elevane, og ein brukar no
ekstra tid på samtalar/oppfølging. Dette er tid då kontaktlærar normalt skal vere til stades for alle
elevane i klassen. Me ser då behov for ekstra ressursar inn i klassane.
I 8. klasse går den eine kontaktlæraren ut 50 % av stillinga sin frå 1. mars. Her ser me eit ekstra
stort behov.
Behov for to – tre pedagogstillingar skuleåret 2014 – 2015 til samtalar og styrking av det psykososiale miljøet i klassane. I tillegg trengs sosiallærar i 25 % stilling.
Fagrådet for Gamle Lærdalsøyri
Fagrådet må auke møtefrekvensen monaleg i tida framover.:
•
•
10 ekstra møte à 20.000,- kroner 200.000,- kroner
Sekretærarbeid 20 % stilling 120.000,- kroner
Det trengs og styrkt sakshandsamarkapasitet og leiarressurs på Kultur og oppvekst med til saman
100 %.
Helse og omsorg
Lege
Etter ein periode med svært stor arbeidsbelastning for legetenesta vil ei mogelegheit for å leige
inn vikar for å dekke nokon vakter samt innleige i ferieperiodar vere avgjerande for
totalsituasjonen.
I tillegg er kommunen vertskommune for Sogn Lokalmedisinske Senter (LMS), knytt til Lærdal
sjukehus. Legetenesta er ein viktig del av planleggingsarbeidet.
Både helsesyster, psykiatrisk sjukepleiar og lege deltek i kriseteamarbeidet som har lagt ned ein
stor innsats over lengre tid. Arbeidet tek om lag 1-2 timar kvar dag.
Samla vil dette utgjere eit ressursbehov på 40% ekstra legeteneste.
42
Lærdal kommune
Psykiatri
Det har vore, og vil ei god tid framover vere behov for tett oppfølging av dei brannråka. Fleire av
dei blir følgt av psykiatrisk sjukepleier. I tillegg er det eit auka behov for helsesøster i skule- og
barnehagetenesta.
Kompetansebehov: 2 sjukepleiarar med spesialistkompetanse ut 2014.
Lærdal Alders- og sjukeheim (LAS) og heimetenestene
Sjukeheimen fekk inn fleire heimebuande eldre under brannen. Nokre av dei er framleis der og
det er usikkert når, og om nokon av dei kan flytte heim. Hendinga har påført dei store
påkjenningar og dei er i grenseland til å kunne klare seg sjølve. Andre som har vore på heimen er
blitt sendt tilbake til heimane sine. Tilværet er blitt vanskelegare, dei kjenner på angst og uro, og
treng meir tilsyn enn før brannen.
Kompetanse: 1 stilling på LAS, 1 stilling i Heimetenesta.
Tekniske tenester
For leiar tekniske tenester vil behov for deltaking i attreisingsprogrammet vere omfattande. Han
vert involvert i møteverksemd og avgjersler knytt til attreising, i tillegg til å ha totalansvar for
drift av tekniske tenester.
Leiarstøtte: 50 % stilling fram til juli 2015.
Styrke rådmannsfunksjonen
Rådmann
Det er og vil bli eit større krav til leiing når kompleksiteten veks. Rådmannen må inn i
avgjerdsprosessar i attreisingsprogrammet, samtidig som han må ha fokus på drift – ei oppgåve
som ofte krev meir enn ordinær arbeidstid. Det er auka møteverksemd, som fylgje av
attreisingsprogrammet. Rådmannen må delta.
Leiarstøtte: 100 % stilling som assisterande rådmann førebels fram til juli 2015.
Rådmannsfunksjonen
Planarbeid, byggesøknader, kart og oppmåling
Det vil vere ekstra behov knytt til dei aktuelle områda. Me må utarbeide nye reguleringsplanar.
Me vil få eit auka trykk på byggesøknader; 20 saker berre frå dei brannråka.
Kompetanse: 2 ingeniørstillingar fram til juli 2015.
Servicesentralen
Me vil trenge ekstra ressursar knytt til innsamling og lagring av arkivverdig materiell frå
brannen; bilete, filmar, avisartiklar m.m.
Kompetanse: 6 månadsverk sekretær.
Personal og økonomi
Auka behov for rekruttering, annonsering, sakshandsaming.
Kompetanse: 6 månadsverk sekretær.
43
Lærdal kommune
Resultat
Dei politiske organa er i stand til å ta gode og raske avgjerder.
Tenestetilbodet er i stand til å møte trongen for ekstra innsats mot dei råka.
Administrasjonen er i stand til å møte dei ekstra utfordringane brannen har skapt.
Organisering
Roller og ansvar som i sjølve programmet.
Økonomi
Tabell 14 Leiing og kompetanse
2014
Politikk
Leiarstøtte - Ordføraren - 60 % stilling fram
Kompetanse - møtegodgjersle
Tenester
Kultur og oppvekst
Sakshandsamarkapasitet og leiarressurs
Lærdalsøyri barnehage
Kompetanse - 3 førskulelærar
Lærdalsøyri skule
Kompetanse - 3 lærarstillingar
Sosiallærarar 25 %
Fagrådet
10 ekstra møte à 20.000,- kr
Sekretær 20 % stilling
Helse og omsorg
Legetenesta - styrking 40 %
Kompetanse - Helsesøster og sjukepleier med
spesialistkompetanse
Kompetanse - 2 sjukepleiere LAS og heimetenesta
Tekniske tenester
Leiarstøtte - 50 % stilling fram til juli 2015
Administrasjon
Ass. rådmann
Leiarstøtte – 100 % stilling fram til juli 2015
Leiarstøtte - rekruttering 20 % ut 2014
Planlegging
Kompetanse - 2 ingeniørstillingar fram til juli 2015
Sum Leiarstøtte
Sum Kompetanse
kr 300 000
kr 300 000
2015
2016
kr 150 000
kr 200 000
kr 500 000 ?
kr 1 537 800 ?
kr 1 771 500 ?
kr 150 000 ?
kr 200 000
kr 120 000
kr 200 000
kr 120 000
kr 200 000
kr 120 000
kr 700 000 ?
kr 1 096 600 ?
kr 1 025 200 ?
kr 300 000
kr 204 000
kr 1 345 500
kr 170 000
kr 672 750 ?
kr 750 000
kr 2 735 500
kr 7 531 100
kr 305 000 ?
44
Lærdal kommune
Tidsplan
Tabell 15 Tidsplan - Leiing og kompetanse
Tiltak
Tidsplan (kvartal)
2014
2015
2016
Styrke dei folkevalde og dei politiske organa
Styrke det kommunale tenestetilbodet mot
dei råka
Styrke rådmannsfunksjonen
45
Lærdal kommune
13. HA 8: Kommunal infrastruktur
Bakgrunn
Mykje av kommunal eigedom er forsikra. Der kommunen er sjølvassurandør er utgiftene tekne
med i programmet.
Status
Norconsult har kartlagt skade på kommunal infrastruktur. Alt er dokumentert og kartfesta. Samla
takst er kr 5,78 mill. I dette ligg eigendel for ei mannskapsbrakke på Bergo som brann ned.
Losjehuset vart innlemma i Verneområdet i 2013. Huset er i kommunal eige og det var avtalt med
Fortidsminneforeninga istandsetting. Det var ikkje forsikra. Opprydding av tomta og attreising av
huset er anslått til 1,28 mill. kr. Det er teke med i oppstillinga frå Norconsult.
Mål
•
Bygge opp att skada infrastruktur så raskt som mogleg.
Organisering
Roller og ansvar som i sjølve programmet.
Økonomi
Tabell 16 Kommunal infrastruktur - sjølvassurandør
Losjehuset - ikkje forsikra - opprydding og attreising
Anna infrastruktur jf. takstrapport
Samla overslag
2014
kr 1 280 000
kr 4 500 000
kr 5 780 000
Kommunen er hovudaksjonær i Lærdal Energi, og attreisinga vert rekna som eit
infrastrukturtiltak.
Tabell 17 Etablering av permanent straumforsyning
Reinsing, vask av bygg. Analyser av materiell
Mellombels utstyr som kan gå inn i permanent installasjon
Ny 22 kV
Ny styring 66kV
Bygg
Måleravlesing
Distribusjon lågspent
Forsikring
Underdekking
2014
kr 500 000
kr 150 000
kr 5 500 000
kr 250 000
kr 400 000
kr 200 000
kr 250 000
-kr 5 250 000
kr 2 000 000
46
Lærdal kommune
14. HA 9: Omstilling og næringsutvikling
Bakgrunn
Lærdal kommune har alt i fleire år hatt omstillingsstatus. Næringsutviklingsarbeidet er organisert
i Lærdal Næringsutvikling AS (LNU). Omstillingsarbeidet er lagt til eit eige omstillingsstyre.
Det nye handlingsrommet gjer det viktig å avpasse programmet for attreising og utvikling til både
næringsutviklings- og omstillingsarbeidet.
Status
Lærdal er sett monaleg attende i både omstillingsarbeidet og næringsutvikling pga. brannen. Den
ekstraordinære situasjonen gjer det vanskelegare å nå måla på dette området.
Næringsutvikling
Lærdal kommune og næringslivet har i fellesskap skipa Lærdal Næringsutvikling AS (LNU).
Føremålet med selskapet er å aktivt fremje næringslivet og drive eit meir målretta
utviklingsarbeid. LNU er kontaktpunkt for alle saker som gjeld næringsutviklingsarbeidet i
Lærdal. Selskapet er eigd av Lærdal kommune (65,9 %) og Lærdal Næringssamskipnad (34,1 %).
Dei viktigaste arbeidsoppgåvene til LNU er:
•
•
•
•
•
Gje rettleiing til einskildpersonar og verksemder
Ta ei aktiv rolle i prosjekt som gjeld næringsutvikling i Lærdal kommune og
regionen
Vere kontaktpunkt mellom næringslivet, kommunale og andre offentlege
styresmakter
Informere om næringslivet, for å fremje forståing mellom aktørane i
lokalsamfunnet
Arbeide med oppgåver som er av felles interesse for det lokale næringslivet
Selskapet skal jobbe både med utvikling av eksisterande næringsliv og legge til rette for
nyetableringar. Selskapet skal vidare førebu handsaming av søknader om stønad frå nærings- og
konsesjonsavgiftsfondet og gje tilråding til kommunen i slike saker.
Omstillingsplan og status
Det er vedteke ein plan for omstilling i Lærdal kommune. Planen har motto «Samhandling for
berekraftig utvikling» og har desse utviklingsprogramma:
•
•
•
•
«Vekst i Lærdal - har fokus på å utvikle næringslivet slik at det blir skapt fleire
lønnsame arbeidsplassar både gjennom nyetableringar og i eksisterande
næringsliv
Lev og bu i Lærdal – har fokus på å utvikle eit attraktivt lokalsamfunn som gjer at
ein aukar tilflyttinga til Lærdal
Opplev Lærdal – har fokus på å utvikle eit berekraftig reiseliv med fokus på
heilårsaktivitet
Knutepunkt Lærdal - har fokus på utvikling av ny næring innanfor områder der
Lærdal har naturlege fortrinn som knutepunkt i regionen»
47
Lærdal kommune
Fylkeskommunen har dei siste åra godkjent kommunen som omstillingskommune. Hovudutval
for plan og næring førte dette vidare i sitt vedtak 5.2.2014.
4.
Sogn og Fjordane fylkeskommune gjev Lærdal kommune
omstillingsstatus for åra 2014 og 2015. Omstillingsarbeidet skjer i eit
samarbeid med Årdal kommune.
5.
Sogn og Fjordane fylkeskommune gjev Lærdal kommune ei løyving på
inntil 3 440 000 kr til omstillingsarbeidet i 2014. Unytta omstillingsmidlar frå
2012 og 2013 løyvingane vert godkjent overført til bruk i 2014.
….»
Omstillingsstyret har alt drøfta attreisingsarbeidet i relasjon til omstillingsarbeidet og ser
følgjande moment som viktig i forholdet mellom omstilling og attreising:
•
•
•
•
Trykket i omstillingsarbeidet må haldast oppe
Grenseflater og samanfallande prosjekt mellom omstillingsarbeidet og
attreisingsarbeidet må avklarast for mest mogleg heilskapleg og effektiv
gjennomføring
Ressursbruk og rollar frå LNU/Omstilling må avklarast
Følgjeprosjekt i attreisingsarbeidet må sjåast i samanheng med
omstillingsarbeidet
Styret peikar og på at det er særs viktig å få til god samhandling mellom omstillingsarbeidet og
attreisingsprosjektet.
Mål
•
•
•
Omstillingsstyret går gjennom porteføljen for å gjere justeringar i tempo og
prioritering som følgje av dei endra planføresetnader som brannen har gitt:
o Vekst i Lærdal
o Lev og bu i Lærdal
o Opplev Lærdal
o Knutepunkt Lærdal
Sikre vidare omstillingsstatus og auka løyving frå fylkeskommunen
Ekstraordinære omstillingsmidlar
Tiltak
1. Oppgåvene er fastsett i planen, men endra planføresetnader krev auka fokus og tempo
2. Søke om forlenga omstillingsstatus og auka fylkeskommunal medverknad
3. Be departementet om å revurdere søknaden om ekstraordinære omstillingsmidlar
Resultat
Utviklingsprogramma i plan for omstilling i Lærdal kommune er gjennomført.
Fylkeskommunen har forlenga omstillingsstatus og auka løyvinga.
Staten har tildelt kommunen ekstraordinære omstillingsmidlar i 2015, 2016 og 2017.
48
Lærdal kommune
Økonomi
Tabell 18 Ekstraordinære omstillingsmidlar
Ekstraordinære omstillingsmidlar
2014
kr 0
kr 0
2015
2016
2017
kr 10 000 000 kr 10 000 000 kr 10 000 000
kr 10 000 000 kr 10 000 000 kr 10 000 000
Organisering
Omstillingsstyret.
49
Lærdal kommune
15. HA 10: Følgjeprosjekt
Bakgrunn
Endra planføresetnader og auka handlingsrom skaper nye utfordringar og prosjektidear. Det er
naturleg å vurdere betre brannsikring av Gamle Lærdalsøyri.
Eit program for tettstadutvikling av Lærdalsøyri er og eit slikt døme. Det er rekna med at det etter
kvart kjem opp andre prosjekt. Grenseflata mot programmet for Attreising og utvikling må vere
ryddig.
Status
Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren og Sogn og Fjordane fylkeskommune kjem om
kort tid til Lærdal for å drøfte brannsikring av Gamle Lærdalsøyri og problemstillingar knytt til
verneområdet og buffersona.
Det har og kome fleire førespurnader om følgjeforsking.
Nokre av bustadene som brann ned stetta behovet NAV Lærdal har for bustader til
vanskelegstilte.
Mål
•
Identifisere, etablere og finansiere relevante følgjeprosjekt som t.d.
o Brannsikring av Gamleøyri
o Følgjeforsking
o Bustader for vanskelegstilte og flyktningar
o Nasjonalt digitalt trehussenter
Tiltak
Brannsikring av Gamle Lærdalsøyri
Me har no erfart at ein brann kan utvikle seg frå utanfor og inn i verneområdet. Brannsikringa har
til no berre konsentrert seg om sjølve verneområdet. I tillegg har me erfart at det ikkje var folk i
nokon av husa som brann ned i sjølve verneområdet. Dette aktualiserer bruk som eit vernetiltak.
Desse nye erfaringane endrar føresetnadane radikalt.
Følgjeforsking
Kommunen er interessert i at det vert gjennomført slik forsking. Me er budd på å delta og stille
dokumentasjon til rådvelde.
Me meiner Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Fylkesmannen må avklare om det
har nasjonal interesse og eventuelt betale og gjennomføre det.
Nasjonalt digitalt trehussenter
Gamle Lærdalsøyri og trehusa i Lærdal vest for brannen har ei unik nasjonal verneinteresse. Det
vart gjort mykje registreringsarbeid då bygga vart verna og i forvaltningsplanen for
verneområdet. Det er for det meste fysisk oppmåling og skisser på staden. Lite er digitalisert og
systematisert i analyse- og forvaltningsteknologiar/verktøy .
50
Lærdal kommune
Ved hjelp av digitaliseringsverktøy kan dei registreringar som er gjort knytast opp mot ei
database for heile verneområdet. Her vert bygga modellert opp med dokumentasjon. Det er nyttig
i forvaltinga, men og opp mot analyse av brann. Modellmetoden kan vere aktuell i andre delar av
landet som t.d. Bryggen i Bergen og Røros.
Gamle Lærdalsøyri er eit høveleg stort område å prøve ut ein slik metode for forvaltning og
beredskap.
Bustader for vanskelegstilte og flyktningar
NAV Lærdal opplyser at nokre av bustadene som brann ned vart nytta til å dekke deira behov for
bustad til vanskelegstilte.
I tillegg er det vedteke å ta imot i alt 60 flyktningar puljevis. Av desse er det planlagt å ta i mot 8
i 2014. Brannen har auka problemet med å skaffe nok bustader. Det vert truleg naudsynt å bygge
i kommunal regi med finansiering frå Husbanken 14.
Resultat
Følgjeprosjekta er fullfinansiert og starta
Organisering
Følgjeprosjekta har si eige organisering på sida av hovudstrukturen.
Økonomi
Tabell 19 Førebelse anslag Følgjeprosjekt
2014
Brannsikring Gamle Lærdalsøyri
Forprosjekt
Hovudprosjekt
Bustader for vanskelegstilte og
flyktningar
Nasjonalt digitalt trehussenter
Forprosjekt
Hovudprosjekt
2015
2016
2017
kr 300 000
?
?
?
Husbanken Husbanken
kr 300 000
?
?
?
kr 600 000
14
Husbanken har ordningar som sikrar 100 % finansiering.
51
Lærdal kommune
Tidsplan
Tabell 20 Tidsplan – Følgjeprosjekt
Tiltak
Tidsplan (kvartal)
2014
2015
2016
Brannsikring
Forprosjekt – Nasjonalt digitalt trehussenter
Bustader for vanskelegstilte og flyktningar
Eventuell følgjeforsking
52
Lærdal kommune
16. HA 11: Finansiering, økonomistyring og prosjektleiing
Bakgrunn
Det tek tid før eksterne midlar kjem inn. Det gjeld både kompensasjon for utgifter i akuttfasen og
til reparasjon og attreising. Kommunen er difor avhengig av mellombelse løysingar. Det igjen
krev god likviditet eller disponible fond.
Lærdal kommune har ikkje det.
På denne bakgrunnen vart Kommunal- og moderniseringsdepartementet bede om a-konto
utbetaling på 5 mill. kr.
Status
ROBEK
Lærdal kommune vart innmeldt i ROBEK sommaren 2013. Dette var ikkje på grunn av
rekneskapstal, men som følgje av uspesifiserte, ikkje konkretiserte innsparingstiltak i
økonomiplanen 2014 – 2017.
Netto driftsresultat 2010 – 2013 15
2010
- 1,5 mill.
2011
+ 4,5 mill.
2012
+ 1,2 mill.
2013
- 2,3 mill.
Disposisjonsfond
Lærdal kommune hadde pr. 1.1.2011 eit disposisjonsfond på 12,3 mill. kr. I 2011 brukte
kommunen 8,9 mill. kr av disposisjonsfondet til inndekning (5,3 mill. kr til drift og 3,6 mill. kr til
investering) slik at fondet 1.1.12 var redusert til 3,4 mill. kr. Gjennom rekneskapen for 2012 samt
inndekning av meirforbruk i 2013 (som nett er avlagt) vil fondet no praktisk talt vere tomt.
Likviditet
Som følgje av reduserte fond og store forskotsbetalingar (t.d. i samband med ressurskrevjande
brukarar og pensjon) slit kommunen med likviditeten og har måtta brukt kassakreditt i større
periodar siste året.
Lånegjeld/investeringsvolum
På grunn av store investeringar spesielt i åra 2008 – 2011 som til ein stor grad var lånefinansierte,
utgjer finanskostnader (renter og avdrag) ein stor kostnad i driftsrekneskapen. Samla vart det
desse 4 åra investert for om lag 200 mill. kr og lånegjelda har auka frå 120 mill. kr i 2007 til om
lag 240 mill. kr i 2013. I budsjettet for 2014 ligg det inne kostnader på til saman 22 mill. kr i
renter og avdrag på lån.
15
Tilrådd netto driftsresultat er sett til 3 % av driftsinntekter noko som betyr at resultatet burde vore omlag 6 – 7 mill. pr. år.
53
Lærdal kommune
Avstemming av anslag mot utgiftsført
Programmet Attreising og utvikling har fått eige ansvarsnummer i rekneskapssystemet. Det gjer
det mogleg å ta imot a-kontotilskott og rekne det av mot seinare utgiftsføring.
Departementet har diverre avslege søknaden om a-kontotilskott. Det stiller kommunen i ein særs
krevjande situasjon og vil etterkvart seinke attreisingsarbeidet.
Prosjektleiing
Prosjektleiinga er ei krevjande og kompleks oppgåve som krev eigne ressursar. Det er førebels
vurdert til eit halvt årsverk og truleg meir i fyrste del av programmet. Det er engasjert
prosjektleiar for 2014.
Attreisingsprogrammet vil medføre meiroppgåver som rekneskapsføring og økonomistyring.
Mål
•
•
•
•
Sjå til at alle fasar og hovudaktivitetar er fullfinansierte
Kalkulere og budsjettere realistisk
Rapportere på fastsette tidspunkt
Administrere midlar frå hjelpefondet
Tiltak
1. Få oversikt over kommunale midlar (utført)
2. Få oversikt over forsikringsutbetalingar for kommunal eigedom
3. Søke om a-konto- og fullfinansiering frå:
a. Fylkesmannen (skjønnsmidlar)
b. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
c. Fylkeskommunen (omstilling og tettstadutvikling)
d. Riksantikvaren
4. Lage program for Attreising og utvikling innan fristen for revidert statsbudsjett og søke:
a. Ekstraordinære statlege omstillingsmidlar
b. Eigne midlar til Attreising og utvikling
5. Rapportere til overordna mynde på fastsette tidspunkt
Resultat
Programmet er fullfinansiert og har god økonomistyring.
Alle rapportar er rettidige og fullstendige.
Organisering
Roller og ansvar som i sjølve programmet.
Økonomi
Tabell 21 Prosjektleiing mm
Prosjektleiing
Økonomistyring og revisjon
Sum
2014
kr 800 000
kr 100 000
kr 900 000
2015
kr 400 000
kr 100 000
kr 500 000
2016
kr 300 000
kr 100 000
kr 400 000
2017
kr 100 000
kr 50 000
kr 150 000
54
Lærdal kommune
Tidsplan
Tabell 22 Tidsplan - Finansiering, økonomistyring og prosjektleiing
Tiltak
Tidsplan (kvartal)
2014
2015
2016
Oversikt over kommunale midlar
Lage program for «Attreising og utvikling»
Oversikt over forsikringsutbetalingar for
kommunal eigedom
Søke om a-konto- og fullfinansiering
Rapportere til overordna mynde
55
Lærdal kommune
17. Overordna tidsplan
Tabell 23 Forenkla framdrift
Hovudaktivitet
Tidplan (kvartal)
2014
2015
2016
2017
HA 1: Oppfølging av akuttfasen
HA 2: Opprydding
HA 3: Kartlegging, dokumentasjon og
informasjon
HA 4: Mellombelse og kortsiktige løysingar
HA 5: Arealplanlegging
HA 6: Tettstadutvikling
HA 7: Leiing og kompetanse
HA 8: Kommunal infrastruktur
HA 9: Omstilling og næringsutvikling
HA 10: Følgjeprosjekt
HA 11: Finansiering, økonomistyring og
prosjektleiing
56
Lærdal kommune
18. Samla økonomi
Det uråd å presentere eit budsjett for heile programperioden. Svarbrevet frå kommunal- og
moderniseringsministeren opnar for å presentere anslag som etter kvart vert avstemt mot bokførte
utgifter.
Tabell 24 Samla oversyn
2014
HA 1 Oppfølging av akuttfasen
Søknad om skjønnsmidlar 14.2.2014
Lærdal Energi AS (Akuttfasen)
HA 2: Opprydding
Opprydding og overtaking
HA 3: Kartlegging, dokumentasjon og
informasjon
Kompetanse
HA 4: Mellombelse og kortsiktige løysingar
Hjelpefondet
HA 5: Arealplanlegging
Kompetanse
HA 6: Tettstadutvikling
Kompetanse
HA 7: Leiing og kompetanse
Leiarstøtte
Kompetanse
HA 8: Kommunal infrastruktur
Kommunen
Lærdal Energi AS (underdekking)
HA 9: Omstilling og næringsutvikling
Ekstraordinære omstillingsmidlar
HA 10: Føljeprosjekt
Kompetanse - forprosjekt
HA 11: Finansiering, økonomistyring og
prosjektleiing
Kompetanse
Fordelt på føremål
Sum Akuttfasen
Sum Leiarstøtte
Sum Kompetanse
Sum Infrastruktur
Sum Anna
Uføresett 10 %
Totalt (avrunda) søknad for 2014
2015
2016
2017
kr 5 424 547 (Delvis dekka, ikkje med i oppsummeringa)
kr 2 745 000
kr 350 000 ?
kr 1 200 000 ?
?
kr 680 000 ?
?
?
kr 650 000
kr 500 000
kr 2 735 500 ?
kr 7 531 100 ?
?
?
kr 5 780 000
kr 2 000 000
kr 0
kr 10 000 000 kr 10 000 000 kr 10 000 000
kr 600 000
kr 900 000 ?
2014
kr 2 700 000
kr 2 700 000
kr 10 900 000 ?
kr 7 780 000 ?
kr 1 030 000
kr 2 500 000
kr 28 000 000
?
2015
?
2016
?
?
2017
?
Programmet slik det no ligg føre har kvalifiserte anslag for 2014 og fyrste halvår 2015, men ikkje
for resten av programperioden. Det er naturleg å komme attende med anslag og søknad om støtte
for kvart av dei to neste åra og eventuell vidareføring utover 2016.
57
Lærdal kommune
I denne omgang vert det difor søkt om dekking av anslaget for dei ekstraordinære utgiftene for
2014.
58
Lærdal kommune
19. Organisering
Attreising og utvikling etter katastrofar skil seg frå ordinære planprosessar. Dei er ikkje lineære,
føreseielege og statiske.
Snarare er dei dynamiske og interaktive. Dei set store krav til avgjerdsevne og vilje, både politisk
og administrativt. Tidleg og tydeleg rolleavklaring er difor naudsynt.
Politikarane skal ta dei strategiske vala. God informasjon, tidleg medverknad, rett metode og
tydeleg styring av dei utviklingsretta aktivitetane blir difor viktig.
For programmet som heilskap er det likevel naturleg å forankre roller og hovudansvarsområde i
kommunelova. Det gir formelle rammer, struktur og rutinar som alt er på plass. Soleis vert
kommunestyret den sentrale prosjekteigar, formannskapet styringsgruppe og rådmannen
ansvarleg for gjennomføringa.
Fylkesmannen har og ein sterk eigarskap her.
Dei meir utviklingsprega aktivitetane har anna styring. Det gjeld:
•
•
•
•
Informasjon
Tettstadutvikling
Omstilling og næringsutvikling
Følgjeprosjekt
Dei meir forvaltningsprega og administrative aktivitetane har ei naturleg organisering som
programmet som heilskap. Det gjeld:
•
•
•
•
•
•
Oppfølging av akuttfasen
Opprydding
Mellombelse og kortsiktige løysingar
Finansiering og økonomistyring
Leiing og kompetanse
Kommunal infrastruktur
medan
•
•
Kartlegging, dokumentasjon og informasjon
Arealplanlegging og tettstadutvikling
delvis følgjer programstyringa og delvis har anna organisering.
Der styring er ulik hovudstrukturen, er dette omtalt under dei aktuelle hovudaktivitetane.
59
Lærdal kommune
Roller og bemanning
Programorganisering
Tabell 25 Roller 16
Rolle
Eigarskap Organisasjon/Person
Hovudansvarsområde
Prosjekteigar
A
Kommunestyret
Prosjektmandat
Godkjenne programmet
Legge overordna rammer
A
Formannskapet
Løyvefullmakt
Styringsgruppe
B
Fylkesmannen
Følgje prosjektet tett
Kontakt mot overordna mynde
A
Formannskapet + Venstre
Styre prosjektet
Sjå til at rådmannen gjennomfører
Rapportere til kommunestyret og
overordna mynde
A
Lærdal Næringsutvikling
Følgjeprosjekt og
omstillingsprogrammet
Styringsgruppe
Omstillingsstyret
Prosjektansvarleg A
Rådmannen
Gjennomføre
Rapportere til styringsgruppa
Prosjektleiar/
programleiar
Konsulent 17
Styre prosjektorganisasjonen etter
instruks frå rådmannen
Prosjektdeltakarar
Kommuneadministrasjonen
Delta i prosjektet etter instruks frå
rådmannen
Lærdal Energi,
Delta når det er relevant
Eksterne konsulentar
Delta etter instruks frå rådmannen
Prosjekttilsette (mellombels)
C
Referansegruppe
Andre offentlege etatar
Delta når det er relevant
Dei råka og deira
representantar
Riksantikvaren
Andre offentlege etatar
Fylkeskommunen
Vert avgjort seinare
Må vere på plass når sjølve
programmet startar.
16
A-eigar: Hovudinteresse i prosjektet med monalege ressursar og som stiller store krav til gjennomføring og resultat
B-eigar: Interesse i prosjektet og deltar med ressursar og forventar resultat
C-eigar: Tek del i prosjektet med moralsk støtte. Stiller ikkje krav i prosjektet
17
Rådmannen har engasjert Jan Øhlckers i Vidsyn rådgivning as som prosjektleiar.
60
Lærdal kommune
Prosjektleiing
Som prosjektansvarleg har rådmannen ansvar for:
•
•
•
•
•
•
•
Gjennomføringa
Totaløkonomi
Samsvar mellom prosjektplan og mål
Kvalitetssikring
Rapportering
Å følgje opp rammene for prosjektet
Ekstern informasjon
Prosjektleiaren har det utøvande ansvaret for prosjektet og rapporterer direkte til rådmannen.
61
Lærdal kommune
20. Kritiske suksessfaktorar
Tabell 26 Risikovurdering
# Kritiske faktorar
S K RF Moglege tiltak/ansvarleg
1 Manglande a-konto
4 4 16 Be departementet om ny vurdering. Utsette tiltak.
2 Sein rekruttering av
kompetanse
3 4 12 Engasjere konsulentar
3 Dårleg samarbeid med dei
råka
2 5 10 Hyppigare møte og meir informasjon
4 Lokal usemje
1 5 5
Meir og tidlegare dialog. Rydde i mistydingar
5 For lite statstilskott
1 5 5
Be om ny vurdering. Skalere ned programmet
6 Andre aktørar stiller ikkje
opp
1 4 4
Be om hjelp frå fylkesmannen eller relevant
departement.
S – Sannsynlegheit. Kor sannsynleg vil det vere at dette skjer .m skala 1- 5 (5 er mest sannsynleg)
K – Kritisk. Kor kritisk vil dette vere viss det skjer. Skala 1-5 (5 er mest kritisk)
RF – Risikofaktor (S * K). 15 eller høgare vil løyse ut ein aksjon innan ein fastsett dato.
62
Lærdal kommune
21. Tabellar
Tabell 1 Dokumenterte utgifter i akuttfasen ..................................................................... 18
Tabell 2 Lærdal Energi sine utgifter i akuttfasen .............................................................. 19
Tabell 3 Tidsplan - Oppfølging av akuttfasen ................................................................... 21
Tabell 4 Rydding og overtaking ........................................................................................ 24
Tabell 5 Tidsplan - Opprydding ........................................................................................ 24
Tabell 6 Kartlegging, dokumentasjon og informasjon ...................................................... 27
Tabell 7 Tidsplan - Kartlegging, dokumentasjon og informasjon .................................... 28
Tabell 8 Bidrag frå hjelpefondet ....................................................................................... 31
Tabell 9 Tidsplan – Kortsiktige og mellombelse løysingar .............................................. 31
Tabell 10 Regulering og planlegging ................................................................................ 34
Tabell 11 Tidsplan - Arealplanlegging.............................................................................. 34
Tabell 12 Tidsplan - Tettstadutvikling .............................................................................. 37
Tabell 13 Vedtekne prosessar i Lærdal kommune - status og ansvar ............................... 40
Tabell 14 Leiing og kompetanse ....................................................................................... 44
Tabell 15 Tidsplan - Leiing og kompetanse ...................................................................... 45
Tabell 16 Kommunal infrastruktur - sjølvassurandør ....................................................... 46
Tabell 17 Etablering av permanent straumforsyning ........................................................ 46
Tabell 18 Ekstraordinære omstillingsmidlar ..................................................................... 49
Tabell 19 Førebelse anslag Følgjeprosjekt ........................................................................ 51
Tabell 20 Tidsplan – Følgjeprosjekt.................................................................................. 52
Tabell 21 Prosjektleiing mm ............................................................................................. 54
Tabell 22 Tidsplan - Finansiering, økonomistyring og prosjektleiing .............................. 55
Tabell 23 Forenkla framdrift ............................................................................................. 56
Tabell 24 Samla oversyn ................................................................................................... 57
Tabell 25 Roller ................................................................................................................. 60
Tabell 26 Risikovurdering ................................................................................................. 62
63
Lærdal kommune
22. Figurar
Figur 1 Oversiktskart ........................................................................................................... 6
Figur 2 Brannområdet (merka raudt) .................................................................................. 6
Figur 3 Brannområdet (foto Geir Olsen/VG) ...................................................................... 7
Figur 4 Statsminister Erna Solberg på synfaring (foto Bjarte Hetland/NRK) .................... 8
Figur 5 Hovudelementa i programmet og grenseflata mellom dei.................................... 11
Figur 6 Verdival ................................................................................................................ 14
Figur 7 Faresone skred - Oversikt (NVE) ........................................................................ 32
Figur 8 Kart over Lærdalsøyri sør – mindre vesentleg reguleringsendring ...................... 33
Figur 9 Kart over Verneområdet (raudt) og Buffersona (blått) ......................................... 35
Figur 10 Tettstadutvikling ................................................................................................. 37
64