Transcript Juridisk tolking av vilkår i straffeprosessloven § 176 – ” ferske spor”

Juridisk tolking av vilkår i straffeprosessloven § 176 – ” ferske spor” ” § 176. Når det er fare ved opphold, kan politimann foreta pågripelse uten beslutning av retten eller av påtalemyndigheten. Det samme gjelder enhver annen dersom den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor. Den som uten å høre til politiet har foretatt en pågripelse, skal straks overgi den pågrepne til politiet. ” Denne bestemmelsen hjemler hvem som kan beslutte å foreta en straffeprosesuell pågripelse. Utgangspunktet er at det er påtalemyndigheten som har hjemmel til å beslutte pågripelse av mistenkte, jf. Strp. §175. Likevel blir pågripelse i stor utstrekning foretatt av personer som ikke hører til påtalemyndigheten. Politiet bruker denne hjemmelen når personer påtreffes og det er skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold, jf. §171. Dette er også den samme hjemmelen som vektere og andre privatpersoner bruker for å foreta såkalt “privat pågripelse” når man oppdager et kriminelt forhold, jf. Strpl.§176. Jeg ønsker å gi min tolking av hva som menes med ” ferske spor” i særkravet som gjelder enhver annen som foretar pågripelse. Hva som ligger i ordet ” fersk gjerning” forstår de fleste, her er det snakk om at gjerningspersonen påtreffes i forbindelse med lovbruddet som akkurat er blitt utført. Det som er mer problematisk er: Når regnes ikke spor lenger som ferske? Kommentarutgaven til straffeprosessloven forklarer ferske spor med at ” forfølgingen finner sted i direkte tilknytning til lovbruddet eller at det er klart hvilken vei gjerningsmannen har tatt”. I kommentarutgaven er det nevnt et eksempel der publikum ser en ransmann løpe inn i en trappeoppgang og pågriper vedkommende der. Jeg vil anta at anvendelsesområdet er noe videre enn dette. Slik loven er bygget opp er det naturlig at private ikke skal drive med etterforskning, dette er politiets oppgave, jf. Strpl. §225. Dersom private iverksetter egen etterforskning som leder frem til en mistenkt kan dette neppe hjemle pågripelse etter §176. Avgrensningen må etter mitt syn være skjønnsmessig. I dag er det stort sett vektere som benytter seg av denne hjemmelen. Mange vekterselskaper har egne vaktsentraler med god overvåking. Hvis vaktsentralen ser en blir ranet og ransmannen stikker av, for så å dukke opp igjen to timer senere, så kan dette ikke anses å være i direkte tilknytning til lovbruddet. Bildene fra overvåkingen kan være så bra at man ser ansiktet til gjerningspersonen. Her er det ikke snakk om etterforskning i særlig stor utstrekning. Min vurdering er at skranken ”ferske spor” flyttes noe avhengig av forholdets art. Hvis lovbruddet er mindre alvorlig er det grunn til å legge en streng vurdering til grunn. Like riktig tror jeg det må det være at man tolker “ferske spor” noe mer utvidende når forholdets art er av en mer alvorlig karakter. En nasker vil det derfor kun være anledning til å pågripe når pågripelsen skjer tett opptil og gjerne i direkte tilknytning til gjerningen. En voldtektsforbryter vil nok kunne pågripes selv om det har gått noe mer tid, men også her kan ikke hjemmelen trekkes for langt. Jeg finner det naturlig at domstolene og påtalemyndigheten anvender skjønn og vurderer hva som er ferske spor “ snillere” (sett med vekterens øyne) dersom den som pågripes har gjort seg skyldig i alvorlig kriminalitet. Straffeprosessloven har allerede bestemmelser som tar hensyn til forholdets art. Strpl. §172 lemper på vilkårene for pågripelse der det er tale om alvorligere forhold. §172 andre ledd sier at “Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet dersom den mistenkte er på frifot.” Jeg mener de samme hensynene gjør seg gjeldende i dette tilfellet. Vurderingen må uansett tas skjønnsmessig av den enkelte vekter som vurderer pågripelse, og være seg bevisst ansvaret som medfølger. Er man i tvil om man har lov til å foreta pågripelse bør man være tilbakeholden og heller varsle politiet og deretter observere. En eventuell feil vurdering vil kunne resultere i ulovlig frihetsberøvelse og erstatningsansvar. Øystein Knudsen Innehaver og instruktør P.S.T – Practical Security Training