Transcript Tiltalebeslutning - Rettellergalt.no

HVA ER EN AKTOR?
Når påtalemyndigheten har sjekket opp hva politiet har funnet ut om et forhold så kan de
avskrive (henlegge) saken eller bringe den inn for retten. I denne saken mener
påtalemyndigheten at personen skal straffes for det han/hun har gjort, og har tatt ut tiltale
og oversendt saken til retten. Aktor er juridisk utdannet. Din oppgave her er å opptre på
påtalemyndighetens vegne og du skal prøve å overbevise retten om at tiltalte er skyldig og
skal ha en viss straff.
Til din hjelp har du:
•
Det beskrevne forhold fra politirapporten.
•
Eventuelle vitner.
•
Straffeloven.
Du skal dels prosedere på at den tiltalte er skyldig, men også på hvor streng straffen skal
være. Etter vitneførselen skal du komme med din prosedyre. Prosedyrene er de
avsluttende og oppsummerende innlegg fra aktor og forsvarer i en hovedforhandling. Det
skal blant annet inneholde en gjennomgang av de bevis som er ført, og de argumenter
man har for sitt syn på saken.
I Rettssaken vil dere som aktorer sitte rett overfor forsvarerne og den tiltalte. I rettssalen
er det en høytidelig og respektfull stemning for å sikre at alle sider ved saken skal kunne
komme fram.
Vis hele tiden respekt for domstolen. Start din prosedyre med ”Ærede rett”. Avslutt dine
innlegg med takk. Vis til den paragraf i straffeloven som tiltalen gjelder, men les ikke opp
alt.
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 1 av 1
Dokumentliste
SAK
Anmeldt forhold:
Etterforskningsinstans:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
Jussvik politidistrikt
Fra dato:
Kl.
Til dato:
Kl.
12.02
21:30
12.02
21:45
Gjerningskommune:
Påtaleansvarlig:
Jussvik
Aktor
Gjerningsadresse:
Etterforsker:
Hageveien 30, Jussvik
MISTENKT
Pb Lisa Lerkendal
Navn:
Fødselsnummer:
Rolle:
Stig Skansen
DOKUMENTER
2902-- -----
Mistenkt
Dok nr.
Dokumentets tittel
Dato
Skrevet av
01
02
03
04
05
06
Anmeldelse
Avhør av mistenkte Stig Skansen
Telefonavhør av vitnet Steinar Selsbakk
Politirapport
Avhør av mistenkte Morten Melhus
Tiltalebeslutning
12. februar 20XX
31. februar 20XX
31. februar 20XX
12. februar 20XX
13. februar 20XX
Pb Leif Ler
Pb Hanne Hovin
Pb Lise Lerkendal
Pb Lise Lerkendal
Pb Hanne Hovin
Politiadvokat Kari Kvål
Dok. nr.
01
Anmeldelse
Dato
Skrevet av:
Tjenestested:
12. februar 20XX
SAK
Pb Leif Ler
Jussvik politidistrikt
Anmeldt forhold:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
Fra dato:
Kl.
Til dato:
Kl.
12.02
FORNÆRMEDE
21:30
12.02
21:45
Navn:
Fødselsnummer:
Kjønn:
Maria Marienborg
1305-- -----
K
Adresse:
Postnummer, Sted:
Kommune:
Havnesmuget 12
VITNER
2570 Jussvik
Jussvik
Vitnes navn, adresse, postnr, og sted:
Steinar Selsbakk, Fjellveien 29, 2570 Jussvik
MISTENKTE
Navn:
Fødselsnummer:
Kjønn:
----
----
-
Adresse:
Postnummer, Sted:
Kommune:
---AVHØR/ FORKLARING
----
----
Sted:
Start:
Jussvik politidistrikt
12. februar 20XX kl. 22:10
Anmelder er gjort kjent med
• anmelder- og vitneansvar
• sin rett til å nekte å avgi forklaring til politiet
Fornærmede var villig til å forklare, og forklarte:
Fornærmede var på vei hjem fra trening sammen med Steinar Selsbakk. De gikk på gangveien under
brua.
Vi hørte noen rope et eller annet om å ta oss, og så kom 3 større gutter løpende.
Fornærmede forklarer at hun ble redd med en gang, og løp det hun maktet. Den første de løp etter var
Steinar, men så vendte de om og løp etter henne. Hun ble slått i ansiktet og i ryggen, og falt overende.
Fornærmede sier at hun vet hvem han som angrep henne er, og at han heter Morten. Hun kjenner ikke
til etternavn.
Etter at Morten hadde slått fornærmede, kastet han seg over henne. Fornærmede sier hun aldri har vært
så redd. Hun var mest redd for å bli banka opp enda mer.
Fornærmede var glad for at angrepet gikk fort over. Litt etter at hun hadde kommet seg opp og forstod
at de var borte fant hun ut at de hadde tatt veska hennes. I den var mobilen, et bankkort, husnøklene og
en lommebok med ca 50 kr. Hun vet ikke hvem av de tre ranerne som tok den.
På spørsmål om hvor aktiv de andre som var med svarer fornærmede at hun opplevde begge som
truende selv om de ikke angrep henne. Selv om de var passive gjorde ingen av dem noe for å stoppe
Morten. Da hun lå nede håpet hun at det ville skje.
Det var ikke de som slo meg eller la meg i bakken. Men de var med.
Fornærmede kan ikke huske at de to ranerne snakket med hverandre.
På spørsmål om hvor lenge overfallet pågikk, og hvorfor de stakk svarte fornærmede at Morten slapp
henne etter ganske kort stund. Han la meg bare ned og så slapp han meg. Hvorfor han slapp vet hun
ikke.
Fornærmede kjenner ikke ranerne, men har kjennskap til gjengen de er en del av. Hun vet sikkert at to
av guttene tilhører gjengen som ofte pleier å henge rundt jernbanestasjonen og brua. Den ene Morten
(kjenner ikke etternavn), han som slo henne og la henne i bakken, er i følge fornærmede kjent og
fryktet i området. Hun har hørt at han har ranet noen før.
Opplest og vedtatt
Maria Marienborg
Pb Leif Ler
Dok. nr.
02
Avhør av mistenkte
Stig Skansen
Dato
Skrevet av:
Tjenestested:
31. februar 20XX
SAK
Pb Hanne Hovin
Jussvik politidistrikt
Anmeldt forhold:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
Fra dato:
Kl.
Til dato:
Kl.
12.02
MISTENKTE
21:30
12.02
21:45
Navn:
Fødselsnummer:
Kjønn:
Stig Skansen
2902-- -----
M
Adresse:
Postnummer, Sted:
Kommune:
Klatrebakken 5
AVHØR/ FORKLARING
2570 Jussvik
Jussvik
Sted:
Start:
Jussvik politidistrikt
31. februar 20XX kl. 17:10
Mistenkte er gjort kjent med
• saken
• sin rett til å nekte å avgi forklaring til politiet
• sin rett til å la seg bistå av forsvarer på et hvert trinn av saken
• et en uforbeholden tilståelse skal tas i betraktning ved
straffeutmålingen, jf straffeloven § 59, 2.ledd
Mistenkte var villig til å forklare og oppfordret til å forklare seg sannferdig, og forklarte:
Personlige forhold:
Mistenkte Stig Skansen er skoleelev på Jussvik skole. Han er 16 år, og bor hos foreldre i Klatrebakken
5.
Den aktuelle saken:
Mistenkte erkjenner at han 12. februar var på brua ved jernbanestasjonen. De var en gjeng på 5 eller 6.
Gjengen hadde endt opp der etter at de hadde forsøkt å komme inn på en skolefest. Etter å ha vært der
en stund gikk noen for å rekke et tog, og misstenkte ble stående igjen på brua med Morten Melhus og
en til han ikke kjenner.
Mistenkte og Morten Melhus kjenner hverandre litt gjennom felles gjengvenner, men de har tidligere
ikke hatt noe med hverandre å gjøre direkte.
Mistenkte forteller at de så 2 yngre ungdommer nede under brua og Morten ropte ”skal vi rane dem”
eller ”prøve å ta dem”. Mistenkte trodde det var en spøk, og at de bare skulle skremme ”barna”.
Mistenkte fortalte at de gjør ofte det. Særlig med unger og tenåringer. Derfor fulgte han etter da Morten
og han andre løp. Han forstod først at Morten mente at de skulle rane dem da han overfalt jenta.
Da Morten kastet seg over henne syntes mistenkte spøken ble strukket for langt. Han ropte at han
skulle la henne være, og mistenkte hevder at det var nok grunnen til at Morten ga seg. De tre stakk
veldig fort og satte kursen mot bensinstasjonen. Da vi kom dit viste Morten meg veska han hadde tatt
med seg.
På spørsmål svarer mistenkte at han kjenner godt til at mange er redd for Morten. Han vet at han har
vært tatt av politiet tidligere. Han har hørt at Morten ble dømt for et ran.
Mistenkte legger til at han ikke tenkte på dette da han løp sammen med Morten etter de tre
mindreårige.
Straffeskyld:
Mistenkte erkjenner ikke straffeskyld for ranet, da han hevder at han hele tiden trodde det bare var en
spøk og at de bare skulle skremme ungdommene. Mistenkte mener at han da han innså at det gikk for
langt gjorde det han kunne for å stoppe ranet.
Han erkjenner ikke straffeskyld for å ha bli tilgodesett med deler av ransutbyttet.
Mistenkte ble gjort kjent med muligheten for å få saken opp som en tilståelsesdom i tingretten og hva
en slik dom innebærer. Mistenkte samtykket ikke til dette.
Mistenkte samtykker ikke til forelegg dersom forholdene er tilstede.
Mistenkte hadde ikke noe å utsette på måten avhøret ble gjennomført på.
Avhøret avsluttet 17:50
Opplest og vedtatt
Stig Skansen
Pb Hanne Hovin
Dok. nr.
03
Telefonavhør av
vitnet Steinar
Selsbakk
Dato
Skrevet av:
Tjenestested:
31. februar 20XX
Pb Lise Lerkendal
Jussvik politidistrikt
Telefonavhør:
Tirsdag 31.februar tok rapportskriver kontakt med vitnet Steinar Selsbakk på telefonnummer 918010
Vitnet ble gjort kjent med
• saken
• vitneansvar (strprl. §122-123)
• sin rett til å nekte å avgi forklaring til politiet
Vitnet var villig til å forklare, og forklarte:
Vitnet er 15 år.
Vitnet var på vei hjem fra trening sammen med den fornærmede Maria Marienborg. Da de var ved brua
over jernbanen hørte de guttene oppe på brua. De tøffet seg og virket truende, og så hørte vitnet en av
dem som ropte noe om å rane oss. De tre guttene løp først etter han.
Vitnet forklarer at han ble slått etter, men greide å komme meg unna. Da snudde de og løp den
retningen Maria hadde løpt. Vitnet visste ikke om de greide å ta henne. Han var såpass redd at han ikke
turte å gå tilbake for å se etter. Vitnet trodde ikke de ville gjøre noe med Maria fordi hun var jente, men
følte seg slett ikke sikker. Derfor ringte han politiet.
Vitnet kan identifisere han som slo etter ham. Har hørt at han heter Morten. Morten er i følge vitnet
berykta for å være bøllete. De andre medvirkende i ranet var så langt unna at vitnet ikke kunne se hvem
de var.
Vitnet kjenner ikke de tre som overfalt dem, de er eldre enn dem. Men vitnet har sett og hørt en del om
den ene av dem, Morten. Han henger sammen med en gjeng som han unngår hvis han støter på dem.
Underskrift
Rapportskrivers underskrift (Pb Lise Lerkendal)
Rapportskriver ringte opp vitnet og han fikk lest opp rapporten. Rapporten ble vedtatt. Han hadde ingen
innvendinger mot innholdet.
Dok. nr.
04
Politirapport
Dato
Skrevet av:
Tjenestested:
12. februar 20XX
SAK
Pb Lise Lerkendal
Jussvik politidistrikt
Anmeldt forhold:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
Fra dato:
Kl.
Til dato:
Kl.
12.02
Ran i Hageveien 30
21:30
12.02
21:45
Etter melding om et overfall ved Jussvik stasjon rykket vi ut mot stedet.
Hendelsen var varslet av Steinar Selsbakk på telefon.
Vi kom raskt til området og fant de tre guttene som stemte med beskrivelsen gitt av en av den som
anmeldte overfall på telefon 10 minutter tidligere, på bensinstasjonen.
Vi gjenkjente den ene, Morten Melhus, fra tidligere hendelser i Jussvik. Vi la også merke til at en av de
tre kastet noe fra seg.
Mens vi snakket med guttene fikk vi inn melding om at det hadde skjedd et ran i etterkant av
overfallet. Vi fikk en beskrivelse av ransbyttet, og et signalement som stemte med Morten Melhus, og
fornavnet Morten.
Vi konfronterte dem med hva vi hadde fått vite. Ved søk rundt der vi først fant de tre misstenkte, fant
vi veska til fornærmede med alt innholdet unntatt mobiltelefonen. Denne ble funnet på Morten Melhus
etter pågripelsen. De tre mistenkte ble brakt inn til politistasjonen hvor Morten Melhus ble tatt inn til
avhør. De to andre Stig Skansen (16 år) og Stein Støren (14 år) ble sluppet fri etter registrering av navn,
alder og adresse.
Jussvik 12. februar. 20xx kl. 22:15
sign
Pb Lise Lerkendal
Dok. nr.
05
Avhør av mistenkte
Morten Melhus
Dato
Skrevet av:
Tjenestested:
12. februar 20XX
SAK
Pb Hanne Hovin
Jussvik politidistrikt
Anmeldt forhold:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
Fra dato:
Kl.
Til dato:
Kl.
12.02
MISTENKTE
21:30
12.02
21:45
Navn:
Fødselsnummer:
Kjønn:
Morten Melhus
2102-- -----
K
Adresse:
Postnummer, Sted:
Kommune:
Skoleveien 3
AVHØR/ FORKLARING
2570 Jussvik
Jussvik
Sted:
Start:
Jussvik politidistrikt
13. februar 20-- kl. 00:30
Mistenkte er gjort kjent med
• saken
• sin rett til å nekte å avgi forklaring til politiet
• sin rett til å la seg bistå av forsvarer på et hvert trinn av saken
• et en uforbeholden tilståelse skal tas i betraktning ved
straffeutmålingen, jf straffeloven § 59, 2.ledd
Mistenkte var villig til å forklare og oppfordret til å forklare seg sannferdig, og forklarte:
Personlige forhold:
Mistenkte Morten Melhus er skoleelev på Jussvik VS. Han er 17 år, og bor hos foreldre i Skoleveien 3
Den aktuelle saken:
Mistenkte Morten Melhus ble pågrepet sammen med to gutter på bensinstasjonen i Hageveien etter en
melding om overfall og ran ved jernbanestasjonen. Gjengen ble observert mens de kastet fra seg
ransutbyttet. Ved undersøkelse av mistenkte ble fornærmedes telefon funnet i hans lomme.
Mistenkte forklarer at han hadde kommet til bensinstasjonen rett før politiet kom. Han kom da fra
skolen hvor han hadde vært innom for å komme inn på en fest.
Mistenkte avviser at han har vært ved stasjonen eller i nærheten av Hageveien 30 hvor det rapporterte
ranet fant sted.
Mistenkte ga uttrykk for stor missnøye med politiet som han mener har svartelistet han og mistenker
han hver gang det skjer noe hvor ungdom er involvert i Jussvik.
På spørsmål om hvorfor han hadde fornærmedes mobiltelefon på seg sa han at han fant den på
bensinstasjonen.
På et oppfølgende spørsmål om vesken forklarer mistenkte at det var i den han fant mobiltelefonen, og
at han hadde tatt telefonen ut for å ta vare på den for å kunne gi den tilbake til eieren hvis han greide å
spore denne opp. Han forklarte at de kastet veska fra seg da politiet kom fordi han visste at politiet ville
stoppe opp for å plage han.
Misstenkte forklarte at han traff Stig Skansen og Stein Støren på bensinstasjonen. Han benekter at noen
av disse hadde kommet med veska. Han kjenner Stig litt fra skolen og at de møttes tilfeldig på
bensinstasjonen.
Straffeskyld:
Mistenkte erkjenner ikke straffeskyld for ranet, da han ikke var på ransstedet på ransøyeblikket.
Han erkjenner ikke straffeskyld for å ha bli tilgodesett med deler av ransutbyttet da mobiltelefonen
han hadde på seg var funnet.
Mistenkte ble gjort kjent med muligheten for å få saken opp som en tilståelsesdom i tingsretten og hva
en slik dom innebærer. Mistenkte samtykket ikke til dette.
Mistenkte samtykker ikke til forelegg dersom forholdene er tilstede.
Mistenkte hadde ikke noe å utsette på måten avhøret ble gjennomført på.
Avhøret avsluttet 01:50
Opplest og vedtatt
Morten Melhus
Pb Hanne Hovin
Dok. nr.
O6
Tiltalebeslutning
POLITIMESTEREN I JUSSVIK
Setter herved Stig Skansen, født 29. februar 19xx.
Klatrebakken 5, 2570 Jussvik
Under tiltale ved Jussvik tingrett for overtredelse av:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, og bemektige seg en
gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen ved å øve vold mot en person eller
sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt
for vold mot noens person.
Grunnlag:
Fredag 12. februar 20xx ca. kl. 2130, i Hageveien 30 i Jussvik, var Stig Skansen
medvirkende til ran hvor Maria Marienborg ble slått i ansiktet og ryggen, og lagt i
bakken og hennes veske inneholdende en Nokia mobiltelefon, et bankkort, husnøkler
og ca 50 kroner ble tatt.
Det tas forbehold om å nedlegge påstand om erstatning/ oppreisning til fornærmede.
Jussvik politidistrikt,
Kari Kvål
Politiadvokat
NOEN TIPS FRA AKTOR
Hei
Har notert noen punkter etter vår gjennomgang av saken i forhold til
straffbarhetsvilkårene.
Bruk av Rettsregel.
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, og bemektige seg en
gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen ved å øve vold mot en person eller sette
ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold
mot noens person.
Ran straffes med fengsel inntil 5 år. Grovt ran straffes med fengsel inntil 12 år.
Tiltalte i saken Stig Skansen er tiltalt for medvirkning til ran.
Den hovedtiltalte i saken, Morten Melhus, har fått sin sak behandlet fordi hans sak ble lagt
til en serie andre forhold han alt var tiltalt for. Han ble funnet skyldig og dømt til en
passende straff for alle forhold, sett under ett.
Hvor alvorlig er medvirkning?
Straffeloven § 267
Medvirkning straffes på samme måte
Skyldig eller ikke skyldig?
Det store spørsmålet i saken er om tiltalte var klar over at han var medvirkende til ranet.
Han var ikke aktiv i overfallet, men hans tilstedeværelse opplevdes som truende.
Når må tiltalte trekke seg ut, ta aktivt grep for å stanse ranet eller annet, for ikke å være
skyldig i medvirkning?
Har Morten Melhus slått, dyttet og sparket Maria Marienborg?
Har Morten Melhus villet rane Maria Marienborg?
Disse spørsmålene er behandlet og blitt bekreftet ved dom i rettssak hvor Morten Melhus
var tiltalt.
---------------Har Stig Skansen truet Maria Marienborg?
Har Stig Skansen villet rane Maria Marienborg?
Hvem har tatt vesken?
Ville han fått en del av ransutbyttet?
Hva skal til for at noen er med (medvirkning)?
Hvis Stig Skansen i utgangspunktet ikke trodde at de skulle rane jenta:
Gjorde Stig Skansen noe for å forhindre ranet da han måtte ha innsett hva som skjedde?
For at han skal regnes som medvirker, er det nok at han forstår at de andre skal rane og
at han løper med. Det virker særlig truende på noen når flere kommer løpende etter en. I
juridisk sammenheng regnes denne medvirkningen for å styrke den andres vilje til å
gjennomføre ranet (forsett).
Det at man psykisk støtter ranshandlingen ved å løpe med og stå ved siden av den som
raner, er nok til å si at det foreligger medvirkning.
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 1 av 3
Hva skal dere få fram under saken:
AKTORS INNLEDNINGSFOREDRAG
1. Dommeren vil be deg lese opp tiltalen.
Når dommeren senere gir deg ordet reiser du deg, og starter med å si ”Ærede rett” før du
holder ditt innledningsforedrag.
2. Her forteller du kort hva du mener har skjedd, hvilke vitner og eventuelt andre
dokumenter som skal brukes for å bevise dette.
Du skal ikke fortelle hva vitner har sett.
BEVISFØRINGEN – SPØRSMÅL TIL TILTALTE OG VITNER
Her skal dere få fram og gi dommerne et klart bilde av hva som skjedde og få fram det
som taler for tiltalen. Husk at dommeren ikke vet hva som har skjedd. De sentrale
spørsmålene er:
Har Stig Skansen truet Maria Marienborg?
•
Vitnet Steinar Selsbakk opplevde alle tre angriperne som truende selv om det var
Morten Melhus som slo etter ham.
•
Fornærmede opplevde også alle tre som truende.
Har Stig Skansen villet rane Maria Marienborg?
•
Burde Stig Skansen ha forstått at Morten Melhus mente alvor da han ropte at de
skulle rane de to ungdommene? Stig Skansen visste godt hvem kameraten Morten
Melhus var, og at han tidligere har plaget og ranet andre ungdommer. Både
fornærmede og vitnene Steinar Selsbakk og Hilde Heimdal, har uttalt at de
oppfatter Morten som en voldelig ungdom.
•
Hadde Stig Skansen latt være å løpe med Morten Melhus hadde ranet ikke blitt
gjennomført. Fornærmede og vitnet Steinar Selsbakk bør få fram forskjellen:
Hadde de to ungdommene kun vært angrepet av en eller to gutter ville de nok
holdt seg samlet og ved det stanset angrepet. At de var tre større gutter gjorde at
de opplevde situasjonen truende og forsøkte å komme seg unna.
•
Stig Skansen påstår at han forsøkte å stanse Morten i ranet, men ingen andre har
opplevd at han gjorde noe forsøk. Maria Marienborg oppfattet ingenting. Morten
Melhus husker ikke noen slik handling.
Hvem tok veska?
•
Verken Stig Skansen eller Morten Melhus innrømmer at de tok veska.
•
For å bli dømt for ran må tiltalte ha handlet i vinnings hensikt. Her kan du vise til
at de hadde planlagt å dele innholdet i vesken etterpå slik at alle fikk en
fortjeneste (”vinning”).
•
Pb Lise Lerkendal fant veska der hun pågrep de to mistenkte for ranet.
•
Husk at det er nok til å bli dømt for medvirkning at han bare stod der, uten at det
var han som tok vesken.
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 2 av 3
PROSEDYREN
Dette innlegget er todelt. Først skal du uttale deg om skyldspørsmålet. I avslutningen skal
du komme med en påstand om straff og underbygge dette.
Når du får ordet til prosedyre, reiser du deg, og begynner med ”Ærede rett”. Prosedyren er
en oppsummering av hva som er kommet fram under bevisførselen, og en presentasjon av
hva du mener er blitt bevist.
Om skyldspørsmålet
Så fremt det som er kommet frem under bevisførselen taler for det, må du få frem at
tiltalte med forsett var med på å true fornærmede og dermed var medvirkende i ranet. Om
ikke før må han ved det første angrepet på Steinar Selsbakk ha innsett at planen var å
rane ungdommene. Det at tiltalte deltar med å løpe etter de to ungdommene styrker
Morten Melhus sitt forsett om å rane. Hadde Stig Skansen latt være å løpe med hadde det
ikke skjedd noe ran!
Gjorde tiltalte noe for å stanse overfallet og ranet? Det er kun tiltalte som påstår at han
prøvde å forhindre det som skjedde. Fornærmede og vitnet Steinar Selsbakk oppfattet Stig
Skansen som truende gjennom hele hendelsen, og ingen av disse oppfattet at tiltalte
gjorde noe forsøk på å hindre ranet.
Ranet hadde ikke skjedd hvis ikke Stig Skansen var medvirkende.
Om straffeutmålingen
Andre dommer i tilsvarende saker:
RETTSPRAKSIS: BORGARTING LAGMANNSRETT
En tidligere ustraffet 18-årig gutt ble idømt 200 timer samfunnstjeneste over 10 måneder
for fire tilfeller av ran sammen med kamerater. Ranene ble begått da siktede var under 16
år. Siktede var i en positiv rehabiliteringsperiode hvor soning av fengselsstraff kunne virke
negativt.
RETTSPRAKSIS: OSLO TINGRETT
En tidligere ustraffet 17-årig gutt ble idømt 60 dagers samfunnsstraff, subsidiært 60
dagers fengsel for medvirkning til ran. Tiltalte ble dømt i det nedre sjiktet av
strafferammen for et ran. Retten vurderer ran som så alvorlig at i dette tilfelle ville vært
snakk om ubetinget fengsel hvis ikke tiltalte var så ung.
Skjerpende.
•
Offeret for overfallet og ranet var jente, 15 år og forsvarsløs. Ranerne var i flertall.
Formildende
•
Alder.
Husk at medvirkning til ran gis samme straff som ran!
Til slutt legger du ned påstand. I slike saker hender det ofte at retten idømmer
samfunnsstraff (se rettspraksis over). Som aktor, må du vurdere om dette er strengt nok
for det som har skjedd. Alternativet kan være å nedlegge påstand om betinget fengsel
(men ikke mer enn 12 måneder med prøvetid på to år).
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 3 av 3
HVEM ER MARIA MARIENBORG?
Maria var på vei hjem fra trening da 3 eldre gutter angrep henne og vennen Steinar
Selsbakk ved jernbanebrua i Jussvik. Hun kom seg ikke unna og ble slått og lagt ned i
bakken før ranerne stakk av med veska hennes. Overfallet var brutalt, og hun var veldig
redd da det skjedde. Frykten sitter der fortsatt.
Hun ønsker at hennes historie skal bli trodd, slik at Stig Skansen som var medvirkende til
ranet, blir kjent skyldig og straffet.
Født: 13. Mai 1992
Bolig: Havnesmuget 12, 2570 Jussvik
Om hendelsen 12. februar (fortalt til politiet under anmeldelsen)
Maria var på vei hjem fra trening sammen med vennen Steinar Selsbakk. De gikk på
gangveien under brua.
Der hørte de noen rope et eller annet om å ta dem, og så kom 3 større gutter løpende.
Maria forklarte at hun ble redd med en gang, og løp det hun maktet. Den første de løp
etter var Steinar, men han greide å komme seg unna, og da vendte de om og løp etter
henne. Hun ble slått i ansiktet og i ryggen, og falt overende.
Maria vet hvem han som angrep henne er, og at han heter Morten. Hun kjenner ikke til
etternavn.
Etter at Morten hadde slått i ryggen og i ansiktet, kastet han seg over henne. Hun har aldri
vært så redd. Hun var mest redd for å bli banka opp enda mer.
Maria var glad for at angrepet gikk fort over. Litt etter at hun hadde kommet seg opp og
forstod at de var borte fant hun ut at de hadde tatt veska hennes. I den var mobilen, et
bankkort, husnøklene og en lommebok med ca 50 kr. Hun vet ikke hvem av de tre ranerne
som tok den.
Morten slapp henne etter ganske kort stund. Han la meg bare ned og så slapp han meg.
Hvorfor han slapp vet hun ikke.
Om skadene
Maria hadde smerter i hele kroppen etter ranet, men da disse gikk over, kom en ny
smerte. Redselen. Hun tør ikke lenger å gå alene når det blir mørkt, og selv sammen med
andre er hun engstelig for at noe kan skje.
Hun ønsker at det som har skjedd henne ikke må skje andre.
Om den tiltalte, Stig Skansen
Hun føler seg sikker på at det er rett person som er tiltalt for medvirkning til ranet.
Hvor aktiv var Stig?
Maria opplevde begge de medvirkende som truende selv om de ikke angrep henne. Selv
om de var passive, gjorde ingen av dem noe for å stoppe Morten. Da hun lå nede håpet
hun at det ville skje.
”Det var ikke de som slo meg eller la meg i bakken. Men de var med.”
Fornærmede kan ikke huske at ranerne snakket med hverandre.
Om hovedmannen, Morten Melhus
Maria kjenner ikke ranerne, men har kjennskap til gjengen de er en del av. Hun vet sikkert
at to av guttene tilhører gjengen som ofte pleier å henge rundt jernbanestasjonen og brua.
Den ene, Morten (kjenner ikke etternavn), han som slo henne og la henne i bakken, er i
følge Maria kjent og fryktet i området. Hun har hørt at han har ranet noen før.
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 1 av 3
HVA ER Å VÆRE FORNÆRMET?
Du blir innkalt til å vitne fordi du som fornærmet i saken har kjennskap til noe som kan
være viktig og derfor ha betydning for rettens avgjørelse. Ved å vitne kan du bidra til at
domstolen treffer en riktig avgjørelse. En vitneforklaring kan være avgjørende for utfallet
av en sak. Vitner har derfor plikt til å snakke sant, og falsk forklaring for retten kan
straffes med fengsel.
Når du møter frem ved rettslokalet, vil du som regel bli henvist til et venterom. Før vitnene
slipper til, skal retten få en redegjørelse fra aktor i straffesaker om hva saken gjelder og
hva man er uenige om. Deretter skal du som fornærmet gi din forklaring. Denne og tiltalte
sin forklaring får vitnene ikke høre på fordi de skal avgi sine forklaringer uten å være
påvirket av det som er sagt tidligere.
I Rettssaken vil du som vitne stå rett foran dommerne med aktor og forsvarer på hver sin
side. I rettssalen er det en høytidelig og respektfull stemning for å sikre at alle sider ved
saken skal kunne komme fram.
Når du blir innkalt inn i selve rettssalen, blir du først spurt om navn, fødselsdato, bopel og
yrke.
Du må avgi forsikring før du forklarer deg. Først vil rettens formann formane deg om å
forklare den rene og fulle sannhet uten å legge skjul på noe. Dommeren leser opp en tekst
om dette. Stående sier du: ”Det forsikrer jeg”.
Du blir så bedt om å forklare i sammenheng det du vet om saken. Dersom du ikke helt
skjønner hva du skal forklare deg om, kan du godt be om at det blir stilt spørsmål. Når du
har forklart det du husker, vil som regel advokatene og deretter dommeren stille deg
spørsmål. Du må også opplyse om forhold du har kunnskap om og som du skjønner har
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 2 av 3
betydning for saken selv om du ikke blir spurt direkte om dette. Dersom du er i tvil eller
ikke husker hva som foregikk, så si fra om det. Du kan bruke skriftlige opptegnelser om
tall eller annet til støtte for hukommelsen, men selve forklaringen skal være muntlig
Når du har forklart deg kan du følge forhandlingene som tilhører.
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 3 av 3
HVA ER EN FORSVARER?
En forsvarer er en juridisk utdannet person som bistår en siktet eller tiltalt. Din oppgave er
å ta vare på den tiltaltes rettigheter. Prøv å få tiltalte frifunnet eller alternativt få så lav
straff som mulig.
Forsvareren skal alltid møte grundig forberedt i retten, slik at han / hun vet hva som har
skjedd og hvilke lovregler som gjelder for det forhold noen er tiltalt. Forsvareren må ha
tenkt igjennom bevis, spørsmål til klient, vitner og sakkyndige samt prosedyre.
Prosedyrene er de avsluttende og oppsummerende innlegg fra aktor og forsvarer i en
hovedforhandling. Det skal inneholde en gjennomgang av de bevis som er ført, de
argumenter man har for sitt syn på saken og en redegjørelse for jussen (lovgrunnlag og
tidligere rettsavgjørelser) slik partene ser det.
I Rettssaken vil dere som forsvarere sitte sammen med tiltalte. I rettssalen er det en
høytidelig og respektfull stemning for å sikre at alle sider ved saken skal kunne komme
fram.
Forsvareren skal vise respekt for domstolen. Du skal markere dette gjennom å innlede din
prosedyre med ”Ærede rett”. Hvis du mener at aktor, eller dommeren, behandler den
tiltalte på en urettferdig måte, enten gjennom at noen prøver å si at den tiltalte er slik
eller slik, eller at de beskylder ham/henne for å ha gjort noe som langt i fra er fakta, så
skal du si i fra.
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 1 av 1
Dokumentliste
SAK
Anmeldt forhold:
Etterforskningsinstans:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
Jussvik politidistrikt
Fra dato:
Kl.
Til dato:
Kl.
12.02
21:30
12.02
21:45
Gjerningskommune:
Påtaleansvarlig:
Jussvik
Aktor
Gjerningsadresse:
Etterforsker:
Hageveien 30, Jussvik
MISTENKT
Pb Lisa Lerkendal
Navn:
Fødselsnummer:
Rolle:
Stig Skansen
DOKUMENTER
2902-- -----
Mistenkt
Dok nr.
Dokumentets tittel
Dato
Skrevet av
01
02
03
04
05
06
Anmeldelse
Avhør av mistenkte Stig Skansen
Telefonavhør av vitnet Steinar Selsbakk
Politirapport
Avhør av mistenkte Morten Melhus
Tiltalebeslutning
12. februar 20XX
31. februar 20XX
31. februar 20XX
12. februar 20XX
13. februar 20XX
Pb Leif Ler
Pb Hanne Hovin
Pb Lise Lerkendal
Pb Lise Lerkendal
Pb Hanne Hovin
Politiadvokat Kari Kvål
Dok. nr.
01
Anmeldelse
Dato
Skrevet av:
Tjenestested:
12. februar 20XX
SAK
Pb Leif Ler
Jussvik politidistrikt
Anmeldt forhold:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
Fra dato:
Kl.
Til dato:
Kl.
12.02
FORNÆRMEDE
21:30
12.02
21:45
Navn:
Fødselsnummer:
Kjønn:
Maria Marienborg
1305-- -----
K
Adresse:
Postnummer, Sted:
Kommune:
Havnesmuget 12
VITNER
2570 Jussvik
Jussvik
Vitnes navn, adresse, postnr, og sted:
Steinar Selsbakk, Fjellveien 29, 2570 Jussvik
MISTENKTE
Navn:
Fødselsnummer:
Kjønn:
----
----
-
Adresse:
Postnummer, Sted:
Kommune:
---AVHØR/ FORKLARING
----
----
Sted:
Start:
Jussvik politidistrikt
12. februar 20XX kl. 22:10
Anmelder er gjort kjent med
• anmelder- og vitneansvar
• sin rett til å nekte å avgi forklaring til politiet
Fornærmede var villig til å forklare, og forklarte:
Fornærmede var på vei hjem fra trening sammen med Steinar Selsbakk. De gikk på gangveien under
brua.
Vi hørte noen rope et eller annet om å ta oss, og så kom 3 større gutter løpende.
Fornærmede forklarer at hun ble redd med en gang, og løp det hun maktet. Den første de løp etter var
Steinar, men så vendte de om og løp etter henne. Hun ble slått i ansiktet og i ryggen, og falt overende.
Fornærmede sier at hun vet hvem han som angrep henne er, og at han heter Morten. Hun kjenner ikke
til etternavn.
Etter at Morten hadde slått fornærmede, kastet han seg over henne. Fornærmede sier hun aldri har vært
så redd. Hun var mest redd for å bli banka opp enda mer.
Fornærmede var glad for at angrepet gikk fort over. Litt etter at hun hadde kommet seg opp og forstod
at de var borte fant hun ut at de hadde tatt veska hennes. I den var mobilen, et bankkort, husnøklene og
en lommebok med ca 50 kr. Hun vet ikke hvem av de tre ranerne som tok den.
På spørsmål om hvor aktiv de andre som var med svarer fornærmede at hun opplevde begge som
truende selv om de ikke angrep henne. Selv om de var passive gjorde ingen av dem noe for å stoppe
Morten. Da hun lå nede håpet hun at det ville skje.
Det var ikke de som slo meg eller la meg i bakken. Men de var med.
Fornærmede kan ikke huske at de to ranerne snakket med hverandre.
På spørsmål om hvor lenge overfallet pågikk, og hvorfor de stakk svarte fornærmede at Morten slapp
henne etter ganske kort stund. Han la meg bare ned og så slapp han meg. Hvorfor han slapp vet hun
ikke.
Fornærmede kjenner ikke ranerne, men har kjennskap til gjengen de er en del av. Hun vet sikkert at to
av guttene tilhører gjengen som ofte pleier å henge rundt jernbanestasjonen og brua. Den ene Morten
(kjenner ikke etternavn), han som slo henne og la henne i bakken, er i følge fornærmede kjent og
fryktet i området. Hun har hørt at han har ranet noen før.
Opplest og vedtatt
Maria Marienborg
Pb Leif Ler
Dok. nr.
02
Avhør av mistenkte
Stig Skansen
Dato
Skrevet av:
Tjenestested:
31. februar 20XX
SAK
Pb Hanne Hovin
Jussvik politidistrikt
Anmeldt forhold:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
Fra dato:
Kl.
Til dato:
Kl.
12.02
MISTENKTE
21:30
12.02
21:45
Navn:
Fødselsnummer:
Kjønn:
Stig Skansen
2902-- -----
M
Adresse:
Postnummer, Sted:
Kommune:
Klatrebakken 5
AVHØR/ FORKLARING
2570 Jussvik
Jussvik
Sted:
Start:
Jussvik politidistrikt
31. februar 20XX kl. 17:10
Mistenkte er gjort kjent med
• saken
• sin rett til å nekte å avgi forklaring til politiet
• sin rett til å la seg bistå av forsvarer på et hvert trinn av saken
• et en uforbeholden tilståelse skal tas i betraktning ved
straffeutmålingen, jf straffeloven § 59, 2.ledd
Mistenkte var villig til å forklare og oppfordret til å forklare seg sannferdig, og forklarte:
Personlige forhold:
Mistenkte Stig Skansen er skoleelev på Jussvik skole. Han er 16 år, og bor hos foreldre i Klatrebakken
5.
Den aktuelle saken:
Mistenkte erkjenner at han 12. februar var på brua ved jernbanestasjonen. De var en gjeng på 5 eller 6.
Gjengen hadde endt opp der etter at de hadde forsøkt å komme inn på en skolefest. Etter å ha vært der
en stund gikk noen for å rekke et tog, og misstenkte ble stående igjen på brua med Morten Melhus og
en til han ikke kjenner.
Mistenkte og Morten Melhus kjenner hverandre litt gjennom felles gjengvenner, men de har tidligere
ikke hatt noe med hverandre å gjøre direkte.
Mistenkte forteller at de så 2 yngre ungdommer nede under brua og Morten ropte ”skal vi rane dem”
eller ”prøve å ta dem”. Mistenkte trodde det var en spøk, og at de bare skulle skremme ”barna”.
Mistenkte fortalte at de gjør ofte det. Særlig med unger og tenåringer. Derfor fulgte han etter da Morten
og han andre løp. Han forstod først at Morten mente at de skulle rane dem da han overfalt jenta.
Da Morten kastet seg over henne syntes mistenkte spøken ble strukket for langt. Han ropte at han
skulle la henne være, og mistenkte hevder at det var nok grunnen til at Morten ga seg. De tre stakk
veldig fort og satte kursen mot bensinstasjonen. Da vi kom dit viste Morten meg veska han hadde tatt
med seg.
På spørsmål svarer mistenkte at han kjenner godt til at mange er redd for Morten. Han vet at han har
vært tatt av politiet tidligere. Han har hørt at Morten ble dømt for et ran.
Mistenkte legger til at han ikke tenkte på dette da han løp sammen med Morten etter de tre
mindreårige.
Straffeskyld:
Mistenkte erkjenner ikke straffeskyld for ranet, da han hevder at han hele tiden trodde det bare var en
spøk og at de bare skulle skremme ungdommene. Mistenkte mener at han da han innså at det gikk for
langt gjorde det han kunne for å stoppe ranet.
Han erkjenner ikke straffeskyld for å ha bli tilgodesett med deler av ransutbyttet.
Mistenkte ble gjort kjent med muligheten for å få saken opp som en tilståelsesdom i tingretten og hva
en slik dom innebærer. Mistenkte samtykket ikke til dette.
Mistenkte samtykker ikke til forelegg dersom forholdene er tilstede.
Mistenkte hadde ikke noe å utsette på måten avhøret ble gjennomført på.
Avhøret avsluttet 17:50
Opplest og vedtatt
Stig Skansen
Pb Hanne Hovin
Dok. nr.
03
Telefonavhør av
vitnet Steinar
Selsbakk
Dato
Skrevet av:
Tjenestested:
31. februar 20XX
Pb Lise Lerkendal
Jussvik politidistrikt
Telefonavhør:
Tirsdag 31.februar tok rapportskriver kontakt med vitnet Steinar Selsbakk på telefonnummer 918010
Vitnet ble gjort kjent med
• saken
• vitneansvar (strprl. §122-123)
• sin rett til å nekte å avgi forklaring til politiet
Vitnet var villig til å forklare, og forklarte:
Vitnet er 15 år.
Vitnet var på vei hjem fra trening sammen med den fornærmede Maria Marienborg. Da de var ved brua
over jernbanen hørte de guttene oppe på brua. De tøffet seg og virket truende, og så hørte vitnet en av
dem som ropte noe om å rane oss. De tre guttene løp først etter han.
Vitnet forklarer at han ble slått etter, men greide å komme meg unna. Da snudde de og løp den
retningen Maria hadde løpt. Vitnet visste ikke om de greide å ta henne. Han var såpass redd at han ikke
turte å gå tilbake for å se etter. Vitnet trodde ikke de ville gjøre noe med Maria fordi hun var jente, men
følte seg slett ikke sikker. Derfor ringte han politiet.
Vitnet kan identifisere han som slo etter ham. Har hørt at han heter Morten. Morten er i følge vitnet
berykta for å være bøllete. De andre medvirkende i ranet var så langt unna at vitnet ikke kunne se hvem
de var.
Vitnet kjenner ikke de tre som overfalt dem, de er eldre enn dem. Men vitnet har sett og hørt en del om
den ene av dem, Morten. Han henger sammen med en gjeng som han unngår hvis han støter på dem.
Underskrift
Rapportskrivers underskrift (Pb Lise Lerkendal)
Rapportskriver ringte opp vitnet og han fikk lest opp rapporten. Rapporten ble vedtatt. Han hadde ingen
innvendinger mot innholdet.
Dok. nr.
04
Politirapport
Dato
Skrevet av:
Tjenestested:
12. februar 20XX
SAK
Pb Lise Lerkendal
Jussvik politidistrikt
Anmeldt forhold:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
Fra dato:
Kl.
Til dato:
Kl.
12.02
Ran i Hageveien 30
21:30
12.02
21:45
Etter melding om et overfall ved Jussvik stasjon rykket vi ut mot stedet.
Hendelsen var varslet av Steinar Selsbakk på telefon.
Vi kom raskt til området og fant de tre guttene som stemte med beskrivelsen gitt av en av den som
anmeldte overfall på telefon 10 minutter tidligere, på bensinstasjonen.
Vi gjenkjente den ene, Morten Melhus, fra tidligere hendelser i Jussvik. Vi la også merke til at en av de
tre kastet noe fra seg.
Mens vi snakket med guttene fikk vi inn melding om at det hadde skjedd et ran i etterkant av
overfallet. Vi fikk en beskrivelse av ransbyttet, og et signalement som stemte med Morten Melhus, og
fornavnet Morten.
Vi konfronterte dem med hva vi hadde fått vite. Ved søk rundt der vi først fant de tre misstenkte, fant
vi veska til fornærmede med alt innholdet unntatt mobiltelefonen. Denne ble funnet på Morten Melhus
etter pågripelsen. De tre mistenkte ble brakt inn til politistasjonen hvor Morten Melhus ble tatt inn til
avhør. De to andre Stig Skansen (16 år) og Stein Støren (14 år) ble sluppet fri etter registrering av navn,
alder og adresse.
Jussvik 12. februar. 20xx kl. 22:15
sign
Pb Lise Lerkendal
Dok. nr.
05
Avhør av mistenkte
Morten Melhus
Dato
Skrevet av:
Tjenestested:
12. februar 20XX
SAK
Pb Hanne Hovin
Jussvik politidistrikt
Anmeldt forhold:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
Fra dato:
Kl.
Til dato:
Kl.
12.02
MISTENKTE
21:30
12.02
21:45
Navn:
Fødselsnummer:
Kjønn:
Morten Melhus
2102-- -----
K
Adresse:
Postnummer, Sted:
Kommune:
Skoleveien 3
AVHØR/ FORKLARING
2570 Jussvik
Jussvik
Sted:
Start:
Jussvik politidistrikt
13. februar 20-- kl. 00:30
Mistenkte er gjort kjent med
• saken
• sin rett til å nekte å avgi forklaring til politiet
• sin rett til å la seg bistå av forsvarer på et hvert trinn av saken
• et en uforbeholden tilståelse skal tas i betraktning ved
straffeutmålingen, jf straffeloven § 59, 2.ledd
Mistenkte var villig til å forklare og oppfordret til å forklare seg sannferdig, og forklarte:
Personlige forhold:
Mistenkte Morten Melhus er skoleelev på Jussvik VS. Han er 17 år, og bor hos foreldre i Skoleveien 3
Den aktuelle saken:
Mistenkte Morten Melhus ble pågrepet sammen med to gutter på bensinstasjonen i Hageveien etter en
melding om overfall og ran ved jernbanestasjonen. Gjengen ble observert mens de kastet fra seg
ransutbyttet. Ved undersøkelse av mistenkte ble fornærmedes telefon funnet i hans lomme.
Mistenkte forklarer at han hadde kommet til bensinstasjonen rett før politiet kom. Han kom da fra
skolen hvor han hadde vært innom for å komme inn på en fest.
Mistenkte avviser at han har vært ved stasjonen eller i nærheten av Hageveien 30 hvor det rapporterte
ranet fant sted.
Mistenkte ga uttrykk for stor missnøye med politiet som han mener har svartelistet han og mistenker
han hver gang det skjer noe hvor ungdom er involvert i Jussvik.
På spørsmål om hvorfor han hadde fornærmedes mobiltelefon på seg sa han at han fant den på
bensinstasjonen.
På et oppfølgende spørsmål om vesken forklarer mistenkte at det var i den han fant mobiltelefonen, og
at han hadde tatt telefonen ut for å ta vare på den for å kunne gi den tilbake til eieren hvis han greide å
spore denne opp. Han forklarte at de kastet veska fra seg da politiet kom fordi han visste at politiet ville
stoppe opp for å plage han.
Misstenkte forklarte at han traff Stig Skansen og Stein Støren på bensinstasjonen. Han benekter at noen
av disse hadde kommet med veska. Han kjenner Stig litt fra skolen og at de møttes tilfeldig på
bensinstasjonen.
Straffeskyld:
Mistenkte erkjenner ikke straffeskyld for ranet, da han ikke var på ransstedet på ransøyeblikket.
Han erkjenner ikke straffeskyld for å ha bli tilgodesett med deler av ransutbyttet da mobiltelefonen
han hadde på seg var funnet.
Mistenkte ble gjort kjent med muligheten for å få saken opp som en tilståelsesdom i tingsretten og hva
en slik dom innebærer. Mistenkte samtykket ikke til dette.
Mistenkte samtykker ikke til forelegg dersom forholdene er tilstede.
Mistenkte hadde ikke noe å utsette på måten avhøret ble gjennomført på.
Avhøret avsluttet 01:50
Opplest og vedtatt
Morten Melhus
Pb Hanne Hovin
Dok. nr.
O6
Tiltalebeslutning
POLITIMESTEREN I JUSSVIK
Setter herved Stig Skansen, født 29. februar 19xx.
Klatrebakken 5, 2570 Jussvik
Under tiltale ved Jussvik tingrett for overtredelse av:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, og bemektige seg en
gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen ved å øve vold mot en person eller
sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt
for vold mot noens person.
Grunnlag:
Fredag 12. februar 20xx ca. kl. 2130, i Hageveien 30 i Jussvik, var Stig Skansen
medvirkende til ran hvor Maria Marienborg ble slått i ansiktet og ryggen, og lagt i
bakken og hennes veske inneholdende en Nokia mobiltelefon, et bankkort, husnøkler
og ca 50 kroner ble tatt.
Det tas forbehold om å nedlegge påstand om erstatning/ oppreisning til fornærmede.
Jussvik politidistrikt,
Kari Kvål
Politiadvokat
HVA ER EN FORSVARER?
En forsvarer er en juridisk utdannet person som bistår en siktet eller tiltalt. Din oppgave er
å ta vare på den tiltaltes rettigheter. Prøv å få tiltalte frifunnet eller alternativt få så lav
straff som mulig.
Forsvareren skal alltid møte grundig forberedt i retten, slik at han / hun vet hva som har
skjedd og hvilke lovregler som gjelder for det forhold noen er tiltalt. Forsvareren må ha
tenkt igjennom bevis, spørsmål til klient, vitner og sakkyndige samt prosedyre.
Prosedyrene er de avsluttende og oppsummerende innlegg fra aktor og forsvarer i en
hovedforhandling. Det skal inneholde en gjennomgang av de bevis som er ført, de
argumenter man har for sitt syn på saken og en redegjørelse for jussen (lovgrunnlag og
tidligere rettsavgjørelser) slik partene ser det.
I Rettssaken vil dere som forsvarere sitte sammen med tiltalte. I rettssalen er det en
høytidelig og respektfull stemning for å sikre at alle sider ved saken skal kunne komme
fram.
Forsvareren skal vise respekt for domstolen. Du skal markere dette gjennom å innlede din
prosedyre med ”Ærede rett”. Hvis du mener at aktor, eller dommeren, behandler den
tiltalte på en urettferdig måte, enten gjennom at noen prøver å si at den tiltalte er slik
eller slik, eller at de beskylder ham/henne for å ha gjort noe som langt i fra er fakta, så
skal du si i fra.
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 1 av 1
Dokumentliste
SAK
Anmeldt forhold:
Etterforskningsinstans:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
Jussvik politidistrikt
Fra dato:
Kl.
Til dato:
Kl.
12.02
21:30
12.02
21:45
Gjerningskommune:
Påtaleansvarlig:
Jussvik
Aktor
Gjerningsadresse:
Etterforsker:
Hageveien 30, Jussvik
MISTENKT
Pb Lisa Lerkendal
Navn:
Fødselsnummer:
Rolle:
Stig Skansen
DOKUMENTER
2902-- -----
Mistenkt
Dok nr.
Dokumentets tittel
Dato
Skrevet av
01
02
03
04
05
06
Anmeldelse
Avhør av mistenkte Stig Skansen
Telefonavhør av vitnet Steinar Selsbakk
Politirapport
Avhør av mistenkte Morten Melhus
Tiltalebeslutning
12. februar 20XX
31. februar 20XX
31. februar 20XX
12. februar 20XX
13. februar 20XX
Pb Leif Ler
Pb Hanne Hovin
Pb Lise Lerkendal
Pb Lise Lerkendal
Pb Hanne Hovin
Politiadvokat Kari Kvål
Dok. nr.
01
Anmeldelse
Dato
Skrevet av:
Tjenestested:
12. februar 20XX
SAK
Pb Leif Ler
Jussvik politidistrikt
Anmeldt forhold:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
Fra dato:
Kl.
Til dato:
Kl.
12.02
FORNÆRMEDE
21:30
12.02
21:45
Navn:
Fødselsnummer:
Kjønn:
Maria Marienborg
1305-- -----
K
Adresse:
Postnummer, Sted:
Kommune:
Havnesmuget 12
VITNER
2570 Jussvik
Jussvik
Vitnes navn, adresse, postnr, og sted:
Steinar Selsbakk, Fjellveien 29, 2570 Jussvik
MISTENKTE
Navn:
Fødselsnummer:
Kjønn:
----
----
-
Adresse:
Postnummer, Sted:
Kommune:
---AVHØR/ FORKLARING
----
----
Sted:
Start:
Jussvik politidistrikt
12. februar 20XX kl. 22:10
Anmelder er gjort kjent med
• anmelder- og vitneansvar
• sin rett til å nekte å avgi forklaring til politiet
Fornærmede var villig til å forklare, og forklarte:
Fornærmede var på vei hjem fra trening sammen med Steinar Selsbakk. De gikk på gangveien under
brua.
Vi hørte noen rope et eller annet om å ta oss, og så kom 3 større gutter løpende.
Fornærmede forklarer at hun ble redd med en gang, og løp det hun maktet. Den første de løp etter var
Steinar, men så vendte de om og løp etter henne. Hun ble slått i ansiktet og i ryggen, og falt overende.
Fornærmede sier at hun vet hvem han som angrep henne er, og at han heter Morten. Hun kjenner ikke
til etternavn.
Etter at Morten hadde slått fornærmede, kastet han seg over henne. Fornærmede sier hun aldri har vært
så redd. Hun var mest redd for å bli banka opp enda mer.
Fornærmede var glad for at angrepet gikk fort over. Litt etter at hun hadde kommet seg opp og forstod
at de var borte fant hun ut at de hadde tatt veska hennes. I den var mobilen, et bankkort, husnøklene og
en lommebok med ca 50 kr. Hun vet ikke hvem av de tre ranerne som tok den.
På spørsmål om hvor aktiv de andre som var med svarer fornærmede at hun opplevde begge som
truende selv om de ikke angrep henne. Selv om de var passive gjorde ingen av dem noe for å stoppe
Morten. Da hun lå nede håpet hun at det ville skje.
Det var ikke de som slo meg eller la meg i bakken. Men de var med.
Fornærmede kan ikke huske at de to ranerne snakket med hverandre.
På spørsmål om hvor lenge overfallet pågikk, og hvorfor de stakk svarte fornærmede at Morten slapp
henne etter ganske kort stund. Han la meg bare ned og så slapp han meg. Hvorfor han slapp vet hun
ikke.
Fornærmede kjenner ikke ranerne, men har kjennskap til gjengen de er en del av. Hun vet sikkert at to
av guttene tilhører gjengen som ofte pleier å henge rundt jernbanestasjonen og brua. Den ene Morten
(kjenner ikke etternavn), han som slo henne og la henne i bakken, er i følge fornærmede kjent og
fryktet i området. Hun har hørt at han har ranet noen før.
Opplest og vedtatt
Maria Marienborg
Pb Leif Ler
Dok. nr.
02
Avhør av mistenkte
Stig Skansen
Dato
Skrevet av:
Tjenestested:
31. februar 20XX
SAK
Pb Hanne Hovin
Jussvik politidistrikt
Anmeldt forhold:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
Fra dato:
Kl.
Til dato:
Kl.
12.02
MISTENKTE
21:30
12.02
21:45
Navn:
Fødselsnummer:
Kjønn:
Stig Skansen
2902-- -----
M
Adresse:
Postnummer, Sted:
Kommune:
Klatrebakken 5
AVHØR/ FORKLARING
2570 Jussvik
Jussvik
Sted:
Start:
Jussvik politidistrikt
31. februar 20XX kl. 17:10
Mistenkte er gjort kjent med
• saken
• sin rett til å nekte å avgi forklaring til politiet
• sin rett til å la seg bistå av forsvarer på et hvert trinn av saken
• et en uforbeholden tilståelse skal tas i betraktning ved
straffeutmålingen, jf straffeloven § 59, 2.ledd
Mistenkte var villig til å forklare og oppfordret til å forklare seg sannferdig, og forklarte:
Personlige forhold:
Mistenkte Stig Skansen er skoleelev på Jussvik skole. Han er 16 år, og bor hos foreldre i Klatrebakken
5.
Den aktuelle saken:
Mistenkte erkjenner at han 12. februar var på brua ved jernbanestasjonen. De var en gjeng på 5 eller 6.
Gjengen hadde endt opp der etter at de hadde forsøkt å komme inn på en skolefest. Etter å ha vært der
en stund gikk noen for å rekke et tog, og misstenkte ble stående igjen på brua med Morten Melhus og
en til han ikke kjenner.
Mistenkte og Morten Melhus kjenner hverandre litt gjennom felles gjengvenner, men de har tidligere
ikke hatt noe med hverandre å gjøre direkte.
Mistenkte forteller at de så 2 yngre ungdommer nede under brua og Morten ropte ”skal vi rane dem”
eller ”prøve å ta dem”. Mistenkte trodde det var en spøk, og at de bare skulle skremme ”barna”.
Mistenkte fortalte at de gjør ofte det. Særlig med unger og tenåringer. Derfor fulgte han etter da Morten
og han andre løp. Han forstod først at Morten mente at de skulle rane dem da han overfalt jenta.
Da Morten kastet seg over henne syntes mistenkte spøken ble strukket for langt. Han ropte at han
skulle la henne være, og mistenkte hevder at det var nok grunnen til at Morten ga seg. De tre stakk
veldig fort og satte kursen mot bensinstasjonen. Da vi kom dit viste Morten meg veska han hadde tatt
med seg.
På spørsmål svarer mistenkte at han kjenner godt til at mange er redd for Morten. Han vet at han har
vært tatt av politiet tidligere. Han har hørt at Morten ble dømt for et ran.
Mistenkte legger til at han ikke tenkte på dette da han løp sammen med Morten etter de tre
mindreårige.
Straffeskyld:
Mistenkte erkjenner ikke straffeskyld for ranet, da han hevder at han hele tiden trodde det bare var en
spøk og at de bare skulle skremme ungdommene. Mistenkte mener at han da han innså at det gikk for
langt gjorde det han kunne for å stoppe ranet.
Han erkjenner ikke straffeskyld for å ha bli tilgodesett med deler av ransutbyttet.
Mistenkte ble gjort kjent med muligheten for å få saken opp som en tilståelsesdom i tingretten og hva
en slik dom innebærer. Mistenkte samtykket ikke til dette.
Mistenkte samtykker ikke til forelegg dersom forholdene er tilstede.
Mistenkte hadde ikke noe å utsette på måten avhøret ble gjennomført på.
Avhøret avsluttet 17:50
Opplest og vedtatt
Stig Skansen
Pb Hanne Hovin
Dok. nr.
03
Telefonavhør av
vitnet Steinar
Selsbakk
Dato
Skrevet av:
Tjenestested:
31. februar 20XX
Pb Lise Lerkendal
Jussvik politidistrikt
Telefonavhør:
Tirsdag 31.februar tok rapportskriver kontakt med vitnet Steinar Selsbakk på telefonnummer 918010
Vitnet ble gjort kjent med
• saken
• vitneansvar (strprl. §122-123)
• sin rett til å nekte å avgi forklaring til politiet
Vitnet var villig til å forklare, og forklarte:
Vitnet er 15 år.
Vitnet var på vei hjem fra trening sammen med den fornærmede Maria Marienborg. Da de var ved brua
over jernbanen hørte de guttene oppe på brua. De tøffet seg og virket truende, og så hørte vitnet en av
dem som ropte noe om å rane oss. De tre guttene løp først etter han.
Vitnet forklarer at han ble slått etter, men greide å komme meg unna. Da snudde de og løp den
retningen Maria hadde løpt. Vitnet visste ikke om de greide å ta henne. Han var såpass redd at han ikke
turte å gå tilbake for å se etter. Vitnet trodde ikke de ville gjøre noe med Maria fordi hun var jente, men
følte seg slett ikke sikker. Derfor ringte han politiet.
Vitnet kan identifisere han som slo etter ham. Har hørt at han heter Morten. Morten er i følge vitnet
berykta for å være bøllete. De andre medvirkende i ranet var så langt unna at vitnet ikke kunne se hvem
de var.
Vitnet kjenner ikke de tre som overfalt dem, de er eldre enn dem. Men vitnet har sett og hørt en del om
den ene av dem, Morten. Han henger sammen med en gjeng som han unngår hvis han støter på dem.
Underskrift
Rapportskrivers underskrift (Pb Lise Lerkendal)
Rapportskriver ringte opp vitnet og han fikk lest opp rapporten. Rapporten ble vedtatt. Han hadde ingen
innvendinger mot innholdet.
Dok. nr.
04
Politirapport
Dato
Skrevet av:
Tjenestested:
12. februar 20XX
SAK
Pb Lise Lerkendal
Jussvik politidistrikt
Anmeldt forhold:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
Fra dato:
Kl.
Til dato:
Kl.
12.02
Ran i Hageveien 30
21:30
12.02
21:45
Etter melding om et overfall ved Jussvik stasjon rykket vi ut mot stedet.
Hendelsen var varslet av Steinar Selsbakk på telefon.
Vi kom raskt til området og fant de tre guttene som stemte med beskrivelsen gitt av en av den som
anmeldte overfall på telefon 10 minutter tidligere, på bensinstasjonen.
Vi gjenkjente den ene, Morten Melhus, fra tidligere hendelser i Jussvik. Vi la også merke til at en av de
tre kastet noe fra seg.
Mens vi snakket med guttene fikk vi inn melding om at det hadde skjedd et ran i etterkant av
overfallet. Vi fikk en beskrivelse av ransbyttet, og et signalement som stemte med Morten Melhus, og
fornavnet Morten.
Vi konfronterte dem med hva vi hadde fått vite. Ved søk rundt der vi først fant de tre misstenkte, fant
vi veska til fornærmede med alt innholdet unntatt mobiltelefonen. Denne ble funnet på Morten Melhus
etter pågripelsen. De tre mistenkte ble brakt inn til politistasjonen hvor Morten Melhus ble tatt inn til
avhør. De to andre Stig Skansen (16 år) og Stein Støren (14 år) ble sluppet fri etter registrering av navn,
alder og adresse.
Jussvik 12. februar. 20xx kl. 22:15
sign
Pb Lise Lerkendal
Dok. nr.
05
Avhør av mistenkte
Morten Melhus
Dato
Skrevet av:
Tjenestested:
12. februar 20XX
SAK
Pb Hanne Hovin
Jussvik politidistrikt
Anmeldt forhold:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
Fra dato:
Kl.
Til dato:
Kl.
12.02
MISTENKTE
21:30
12.02
21:45
Navn:
Fødselsnummer:
Kjønn:
Morten Melhus
2102-- -----
K
Adresse:
Postnummer, Sted:
Kommune:
Skoleveien 3
AVHØR/ FORKLARING
2570 Jussvik
Jussvik
Sted:
Start:
Jussvik politidistrikt
13. februar 20-- kl. 00:30
Mistenkte er gjort kjent med
• saken
• sin rett til å nekte å avgi forklaring til politiet
• sin rett til å la seg bistå av forsvarer på et hvert trinn av saken
• et en uforbeholden tilståelse skal tas i betraktning ved
straffeutmålingen, jf straffeloven § 59, 2.ledd
Mistenkte var villig til å forklare og oppfordret til å forklare seg sannferdig, og forklarte:
Personlige forhold:
Mistenkte Morten Melhus er skoleelev på Jussvik VS. Han er 17 år, og bor hos foreldre i Skoleveien 3
Den aktuelle saken:
Mistenkte Morten Melhus ble pågrepet sammen med to gutter på bensinstasjonen i Hageveien etter en
melding om overfall og ran ved jernbanestasjonen. Gjengen ble observert mens de kastet fra seg
ransutbyttet. Ved undersøkelse av mistenkte ble fornærmedes telefon funnet i hans lomme.
Mistenkte forklarer at han hadde kommet til bensinstasjonen rett før politiet kom. Han kom da fra
skolen hvor han hadde vært innom for å komme inn på en fest.
Mistenkte avviser at han har vært ved stasjonen eller i nærheten av Hageveien 30 hvor det rapporterte
ranet fant sted.
Mistenkte ga uttrykk for stor missnøye med politiet som han mener har svartelistet han og mistenker
han hver gang det skjer noe hvor ungdom er involvert i Jussvik.
På spørsmål om hvorfor han hadde fornærmedes mobiltelefon på seg sa han at han fant den på
bensinstasjonen.
På et oppfølgende spørsmål om vesken forklarer mistenkte at det var i den han fant mobiltelefonen, og
at han hadde tatt telefonen ut for å ta vare på den for å kunne gi den tilbake til eieren hvis han greide å
spore denne opp. Han forklarte at de kastet veska fra seg da politiet kom fordi han visste at politiet ville
stoppe opp for å plage han.
Misstenkte forklarte at han traff Stig Skansen og Stein Støren på bensinstasjonen. Han benekter at noen
av disse hadde kommet med veska. Han kjenner Stig litt fra skolen og at de møttes tilfeldig på
bensinstasjonen.
Straffeskyld:
Mistenkte erkjenner ikke straffeskyld for ranet, da han ikke var på ransstedet på ransøyeblikket.
Han erkjenner ikke straffeskyld for å ha bli tilgodesett med deler av ransutbyttet da mobiltelefonen
han hadde på seg var funnet.
Mistenkte ble gjort kjent med muligheten for å få saken opp som en tilståelsesdom i tingsretten og hva
en slik dom innebærer. Mistenkte samtykket ikke til dette.
Mistenkte samtykker ikke til forelegg dersom forholdene er tilstede.
Mistenkte hadde ikke noe å utsette på måten avhøret ble gjennomført på.
Avhøret avsluttet 01:50
Opplest og vedtatt
Morten Melhus
Pb Hanne Hovin
Dok. nr.
O6
Tiltalebeslutning
POLITIMESTEREN I JUSSVIK
Setter herved Stig Skansen, født 29. februar 19xx.
Klatrebakken 5, 2570 Jussvik
Under tiltale ved Jussvik tingrett for overtredelse av:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, og bemektige seg en
gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen ved å øve vold mot en person eller
sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt
for vold mot noens person.
Grunnlag:
Fredag 12. februar 20xx ca. kl. 2130, i Hageveien 30 i Jussvik, var Stig Skansen
medvirkende til ran hvor Maria Marienborg ble slått i ansiktet og ryggen, og lagt i
bakken og hennes veske inneholdende en Nokia mobiltelefon, et bankkort, husnøkler
og ca 50 kroner ble tatt.
Det tas forbehold om å nedlegge påstand om erstatning/ oppreisning til fornærmede.
Jussvik politidistrikt,
Kari Kvål
Politiadvokat
NOEN TIPS FRA FORSVARER
Hei
Har notert noen punkter etter vår gjennomgang av saken i forhold til
straffbarhetsvilkårene.
Aktors påstand: Rettsregel
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, og bemektige seg en
gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen ved å øve vold mot en person eller sette
ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold
mot noens person.
Ran straffes med fengsel inntil 5 år. Grovt ran straffes med fengsel inntil 12 år.
Deres klient Stig Skansen er tiltalt for medvirkning til ran.
Den hovedtiltalte i saken, Morten Melhus, har allerede fått sin sak behandlet fordi hans sak
ble lagt til en serie andre forhold han alt var tiltalt for. Han ble funnet skyldig og dømt til
en passende straff for alle forhold, sett under ett.
Hvor alvorlig er medvirkning?
Straffeloven § 267
Medvirkning straffes på samme måte
Uskyldig?
Dere skal få fram at deres klient Stig Skansen ikke var klar over at han var medvirkende til
ranet.
Han var ikke aktiv i overfallet, men hans tilstedeværelse opplevdes av fornærmede som
truende.
For ikke å bli funnet skyldig i medvirkning må Stig Skansen ha tatt et aktivt grep for å
stanse ranet da han måtte ha blitt klar over hva som faktisk skjedde!
Har Morten Melhus slått, dyttet og sparket Maria Marienborg?
Har Morten Melhus villet rane Maria Marienborg?
Disse spørsmålene er behandlet og blitt bekreftet ved dom i rettssak hvor Morten Melhus
var tiltalt.
---------------Momenter som har betydning for saken:
Har Stig Skansen truet Maria Marienborg?
Har Stig Skansen villet rane Maria Marienborg?
Hvem har tatt vesken?
Ville han fått en del av ransutbyttet?
Hva skal til for at noen er med (medvirkning)?
Stig Skansen trodde i utgangspunktet ikke at de skulle rane jenta:
Du må forsøke å få fram at Stig Skansen gjorde det han påstår for å forhindre ranet da
han innså hva som skjedde!
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 1 av 3
Hva skal dere få fram under saken:
REPLIKK TIL AKTORS INNLEDNING
Dommeren vil spørre deg om forsvareren ønsker å holde en replikk til aktors
innledningsforedrag.
Da reiser du deg, og starter med å si ”Ærede rett”, før du holder din replikk. Du skal som
forsvarer gi en kort beskrivelse av hva dere vil få fram i saken. F.eks.:
Vi ønsker i rettssaken å få fram tvil om aktors beviser i saken. Vi ønsker å påvise
at vår klient Stig Skansen faktisk ikke trodde at de skulle mer enn å skremme
ungdommene, og at han etter beste evne prøvde å stanse det som skjedde da
han innså at Morten Melhus faktisk ranet fornærmede.
BEVISFØRINGEN – SPØRSMÅL TIL TILTALTE OG VITNER
Her skal dere få fram og gi dommerne et bilde av hva som skjedde og få fram det som
taler for den tiltalte, og hva som skaper usikkerhet til aktors vitner. Husk at dommeren
ikke vet hva som har skjedd.
De sentrale spørsmålene er:
Har Stig Skansen truet Maria Marienborg?
•
Vitnet Steinar Selsbakk opplevde alle de tre angriperne som truende selv om det
var Morten Melhus som slo etter ham.
•
Fornærmede, Maria Marienborg, opplevde også alle tre som truende. Men hun må
ha opplevd Stig Skansen som mindre truende fordi hun uttaler at hun håpet at han
skulle stanse overgrepet. Spør henne om disse tingene.
Har Stig Skansen villet rane Maria Marienborg?
•
Stig trodde det hele var en spøk. De har gjort slike ting tidligere. Morten bør kunne
bekrefte dette.
•
Stig kjenner til Mortens rykte som litt voldelig, men trodde likevel ikke at han ville
gå så langt som å overfalle jenta og rane henne.
•
Stig Skansen forsøkte å stanse Morten i ranet.
At overfallet ble avsluttet så fort, tilsier dette. Fornærmede, Maria Marienborg, kan
bekrefte at hun kun ble lagt i bakken før Morten reiste seg og stakk sammen med
Stig og den tredje raneren.
Hvem tok veska?
•
Verken Stig Skansen eller Morten Melhus sier at de tok veska. Siden Stig var
passiv, er det ikke sannsynlig at han ville ta veska.
•
Pb Lise Lerkendal fant veska der hun anholdt de tre mistenkte for ranet. Men hun
kan ikke bevise at vår klient har tatt den.
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 2 av 3
PROSEDYREN
Når du får ordet reiser du deg, og begynner med ”ærede rett”. Dette innlegget er todelt.
Først skal dere uttale dere om skyldspørsmålet. I avslutningen skal dere kommentere
straffespørsmålet, og få fram formildende faktorer. I en rettssak er det ingen motsetning
mellom å først påstå at noen er uskyldig, for deretter å si noe om hvilken straff tiltalte
burde få. Dette skyldes at det er nødvendig å si noe om hva man mener må skje for det
tilfelle at man ikke får medhold i at tiltalte er uskyldig.
Prosedyren kan innledes med å si noe om beviskravet i straffesaker. Ingen kan dømmes til
straff uten at dette er bevist ut over enhver rimelig tvil. Retten må være overbevist om
tiltaltes skyld, det er ikke nok at det er mer sannsynlig at han har gjort det han er tiltalt
for, enn at han ikke har gjort det.
Om skyldspørsmålet
Du må nevne de tingene som er kommet fram under bevisførselen som taler for at tiltalte
ikke var klar over hva som skjedde før det var for sent. Ut fra bevisene kommer det fram
at Stig Skansen var passiv hele tiden inntil han ba Morten Melhus stanse overfallet. At han
da brøt inn, gjorde at overfallet ble kort, og at guttene forlot fornærmede.
Det er ikke ført bevis for at tiltalte tok fornærmedes veske i ranet. Hans passive og til slutt
avvergende rolle gjør det svært lite sannsynlig at han skulle ta veska.
Om straffeutmålingen
Andre dommer i tilsvarende saker:
RETTSPRAKSIS: BORGARTING LAGMANNSRETT
En tidligere ustraffet 18-årig gutt ble idømt 200 timer samfunnstjeneste over 10 måneder
for fire tilfeller av ran sammen med kamerater. Ranene ble begått da siktede var under 16
år. Siktede var i en positiv rehabiliteringsperiode hvor soning av fengselsstraff kunne virke
negativt.
RETTSPRAKSIS: OSLO TINGRETT
En tidligere ustraffet 17-årig gutt ble idømt 60 dagers samfunnsstraff, subsidiært 60
dagers fengsel for medvirkning til ran. Tiltalte ble dømt i det nedre sjiktet av
strafferammen for et ran. Retten vurderer ran som så alvorlig at i dette tilfelle ville vært
snakk om ubetinget fengsel hvis ikke tiltalte var så ung.
Formildende
•
Tiltalte var ung ( 16 år). Det følger av Høyesteretts praksis at det anvendes
samfunnstraff for unge lovbrytere i stedet for ubetinget fengselsstraff. Ung alder
tillegges stor formildende vekt, særlig mellom 15-20 år.
•
Tiltalte er ikke tidligere straffet.
•
Tiltalte avbrøt Melhus’ overfall.
Til slutt nedlegger du påstand. Det er nærliggende å nedlegge påstand om at tiltalte
frifinnes, subsidiært at han anses på mildeste måte.
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 3 av 3
NOEN TIPS FRA FORSVARER
Hei
Har notert noen punkter etter vår gjennomgang av saken i forhold til
straffbarhetsvilkårene.
Aktors påstand: Rettsregel
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, og bemektige seg en
gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen ved å øve vold mot en person eller sette
ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold
mot noens person.
Ran straffes med fengsel inntil 5 år. Grovt ran straffes med fengsel inntil 12 år.
Deres klient Stig Skansen er tiltalt for medvirkning til ran.
Den hovedtiltalte i saken, Morten Melhus, har allerede fått sin sak behandlet fordi hans sak
ble lagt til en serie andre forhold han alt var tiltalt for. Han ble funnet skyldig og dømt til
en passende straff for alle forhold, sett under ett.
Hvor alvorlig er medvirkning?
Straffeloven § 267
Medvirkning straffes på samme måte
Uskyldig?
Dere skal få fram at deres klient Stig Skansen ikke var klar over at han var medvirkende til
ranet.
Han var ikke aktiv i overfallet, men hans tilstedeværelse opplevdes av fornærmede som
truende.
For ikke å bli funnet skyldig i medvirkning må Stig Skansen ha tatt et aktivt grep for å
stanse ranet da han måtte ha blitt klar over hva som faktisk skjedde!
Har Morten Melhus slått, dyttet og sparket Maria Marienborg?
Har Morten Melhus villet rane Maria Marienborg?
Disse spørsmålene er behandlet og blitt bekreftet ved dom i rettssak hvor Morten Melhus
var tiltalt.
---------------Momenter som har betydning for saken:
Har Stig Skansen truet Maria Marienborg?
Har Stig Skansen villet rane Maria Marienborg?
Hvem har tatt vesken?
Ville han fått en del av ransutbyttet?
Hva skal til for at noen er med (medvirkning)?
Stig Skansen trodde i utgangspunktet ikke at de skulle rane jenta:
Du må forsøke å få fram at Stig Skansen gjorde det han påstår for å forhindre ranet da
han innså hva som skjedde!
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 1 av 3
Hva skal dere få fram under saken:
REPLIKK TIL AKTORS INNLEDNING
Dommeren vil spørre deg om forsvareren ønsker å holde en replikk til aktors
innledningsforedrag.
Da reiser du deg, og starter med å si ”Ærede rett”, før du holder din replikk. Du skal som
forsvarer gi en kort beskrivelse av hva dere vil få fram i saken. F.eks.:
Vi ønsker i rettssaken å få fram tvil om aktors beviser i saken. Vi ønsker å påvise
at vår klient Stig Skansen faktisk ikke trodde at de skulle mer enn å skremme
ungdommene, og at han etter beste evne prøvde å stanse det som skjedde da
han innså at Morten Melhus faktisk ranet fornærmede.
BEVISFØRINGEN – SPØRSMÅL TIL TILTALTE OG VITNER
Her skal dere få fram og gi dommerne et bilde av hva som skjedde og få fram det som
taler for den tiltalte, og hva som skaper usikkerhet til aktors vitner. Husk at dommeren
ikke vet hva som har skjedd.
De sentrale spørsmålene er:
Har Stig Skansen truet Maria Marienborg?
•
Vitnet Steinar Selsbakk opplevde alle de tre angriperne som truende selv om det
var Morten Melhus som slo etter ham.
•
Fornærmede, Maria Marienborg, opplevde også alle tre som truende. Men hun må
ha opplevd Stig Skansen som mindre truende fordi hun uttaler at hun håpet at han
skulle stanse overgrepet. Spør henne om disse tingene.
Har Stig Skansen villet rane Maria Marienborg?
•
Stig trodde det hele var en spøk. De har gjort slike ting tidligere. Morten bør kunne
bekrefte dette.
•
Stig kjenner til Mortens rykte som litt voldelig, men trodde likevel ikke at han ville
gå så langt som å overfalle jenta og rane henne.
•
Stig Skansen forsøkte å stanse Morten i ranet.
At overfallet ble avsluttet så fort, tilsier dette. Fornærmede, Maria Marienborg, kan
bekrefte at hun kun ble lagt i bakken før Morten reiste seg og stakk sammen med
Stig og den tredje raneren.
Hvem tok veska?
•
Verken Stig Skansen eller Morten Melhus sier at de tok veska. Siden Stig var
passiv, er det ikke sannsynlig at han ville ta veska.
•
Pb Lise Lerkendal fant veska der hun anholdt de tre mistenkte for ranet. Men hun
kan ikke bevise at vår klient har tatt den.
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 2 av 3
PROSEDYREN
Når du får ordet reiser du deg, og begynner med ”ærede rett”. Dette innlegget er todelt.
Først skal dere uttale dere om skyldspørsmålet. I avslutningen skal dere kommentere
straffespørsmålet, og få fram formildende faktorer. I en rettssak er det ingen motsetning
mellom å først påstå at noen er uskyldig, for deretter å si noe om hvilken straff tiltalte
burde få. Dette skyldes at det er nødvendig å si noe om hva man mener må skje for det
tilfelle at man ikke får medhold i at tiltalte er uskyldig.
Prosedyren kan innledes med å si noe om beviskravet i straffesaker. Ingen kan dømmes til
straff uten at dette er bevist ut over enhver rimelig tvil. Retten må være overbevist om
tiltaltes skyld, det er ikke nok at det er mer sannsynlig at han har gjort det han er tiltalt
for, enn at han ikke har gjort det.
Om skyldspørsmålet
Du må nevne de tingene som er kommet fram under bevisførselen som taler for at tiltalte
ikke var klar over hva som skjedde før det var for sent. Ut fra bevisene kommer det fram
at Stig Skansen var passiv hele tiden inntil han ba Morten Melhus stanse overfallet. At han
da brøt inn, gjorde at overfallet ble kort, og at guttene forlot fornærmede.
Det er ikke ført bevis for at tiltalte tok fornærmedes veske i ranet. Hans passive og til slutt
avvergende rolle gjør det svært lite sannsynlig at han skulle ta veska.
Om straffeutmålingen
Andre dommer i tilsvarende saker:
RETTSPRAKSIS: BORGARTING LAGMANNSRETT
En tidligere ustraffet 18-årig gutt ble idømt 200 timer samfunnstjeneste over 10 måneder
for fire tilfeller av ran sammen med kamerater. Ranene ble begått da siktede var under 16
år. Siktede var i en positiv rehabiliteringsperiode hvor soning av fengselsstraff kunne virke
negativt.
RETTSPRAKSIS: OSLO TINGRETT
En tidligere ustraffet 17-årig gutt ble idømt 60 dagers samfunnsstraff, subsidiært 60
dagers fengsel for medvirkning til ran. Tiltalte ble dømt i det nedre sjiktet av
strafferammen for et ran. Retten vurderer ran som så alvorlig at i dette tilfelle ville vært
snakk om ubetinget fengsel hvis ikke tiltalte var så ung.
Formildende
•
Tiltalte var ung ( 16 år). Det følger av Høyesteretts praksis at det anvendes
samfunnstraff for unge lovbrytere i stedet for ubetinget fengselsstraff. Ung alder
tillegges stor formildende vekt, særlig mellom 15-20 år.
•
Tiltalte er ikke tidligere straffet.
•
Tiltalte avbrøt Melhus’ overfall.
Til slutt nedlegger du påstand. Det er nærliggende å nedlegge påstand om at tiltalte
frifinnes, subsidiært at han anses på mildeste måte.
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 3 av 3
HOVEDDOMMER
Du og meddommerne går inn sist i rettssalen. De som er der inne skal i følge
tradisjonen reise seg og stå til dere har satt dere. Det er en måte å vise respekt
for retten på.
Det er du som administrerer retten: ”Du er SJEFEN”. Det betyr at du skal se til at
rettsmøtet gjennomføres på en ryddig måte og at de som skal si noe får sagt det.
Til din hjelp har vi laget en huskeliste. Du kan selvsagt endre på ordlyd, men
rekkefølgen her er den samme som følges i riktige rettssaker.
Under hovedforhandlingen kan du og dine meddommere stille spørsmål til aktor,
forsvarer, tiltalte og vitner. Det er viktig at du faktisk forstår hva som har skjedd,
så still spørsmål om noe virker uklart!
1. Vær så god å sitt. Retten er satt. (Bruke klubbe) Jussvik tingrett skal i
dag behandle straffesak mot tiltalte Stig Skansen. Han er representert
ved forsvarer, advokat ____________________. Aktor er
politiadvokat____________________.
2. Rettens administrator er dommer (ditt etternavn), og som
meddommere har jeg ____________________ ,
____________________, ____________________ og
____________________. Man kan ikke gjøre tjeneste som dommer i en
sak hvis man er inhabil. Jeg spør derfor dere meddommere om dere er i
slekt med, eller har annen tilknytning til, tiltalte, fornærmende, aktor
eller forsvarer?
Har partene noen innvendning mot rettens sammensetning?
3. Jeg ber tiltalte reise seg. Hva er ditt navn? (Tiltalte svarer) Når er du
født?, Hvor bor du?
4. Kan aktor lese opp tiltalebeslutningen.
Aktor leser tiltalebeslutningen mens tiltalte står.
5. Vendt til den tiltalte: Erkjenner du deg skyldig?
6. Vendt til den tiltalte: Du kan sette deg. Du skal senere få anledning til å
forklare deg. Følg med nøye på hva som blir sagt. Du kan gjennom din
forsvarer stille spørsmål til vitnene. Du kan også få ordet helt til slutt,
etter at aktor og forsvarer har holdt sine prosedyrer.
7. Da gir jeg ordet til aktor for innledningsforedrag;
8. Ønsker forsvareren å holde en replikk til aktors innledningsforedrag?
9. Vi er nå kommet til fornærmedes forklaring.
Fornærmede tar plass i vitneboksen.
Hva er ditt navn? (Fornærmede svarer) Når er du født?, Hvor bor du?
Les opp fra vitneplikten:
Når du nå skal avgi forklaring i en straffesak er det viktig at du forklarer
deg sannferdig og at du gir uttrykk for tvil der du er i tvil. Det er belagt
med strengt straffansvar å gi bevisst uriktige opplysninger til retten.
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 1 av 3
Du skal også avlegge en forsikring, og da må du reise deg: Forsikrer du
at du vil forklare den rene og fulle sannhet uten å legge skjul på noe, så
gjenta etter meg: ”Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.”
10. Jeg gir ordet til aktorene for spørsmål.
11. Jeg gir ordet til forsvarerne for spørsmål.
Hvis flere av aktorene og forsvarerne ønsker å stille spørsmål kan du tillate dette.
12. Jeg takker for din forklaring.
Da er vi kommet til tiltaltes forklaring. Ta plass i vitneboksen.
Tiltalte tar plass i vitneboksen.
Du har rett til å nekte å avgi forklaring. Ønsker du å forklare deg? I så
fall oppfordres du til å forklare deg sannferdig.
13. Her kan du innlede med noen enkle åpningsspørsmål for eksempel om han /
hun var tilstede på den aktuelle plassen. Hvis det er noe som er uklart kan du
eller meddommerne stille spørsmål etter denne forklaringen.
14. Jeg gir ordet til aktor for spørsmål.
15. Jeg gir ordet til forsvarer for spørsmål.
Hvis flere av aktorene og forsvarerne ønsker å stille spørsmål kan du tillate dette.
Husk at det er du som skal forstå hva som kommer fram. Stans gjerne opp hvis
ting går for fort eller blir uklart.
16. Jeg takker for din forklaring.
Vi er nå kommet til vitneførselen. Som første vitne fremstår aktors vitne
Steinar Selsbakk.
Vitnet hentes inn og tar plass i vitneboksen.
Hva er ditt navn? (Vitnet svarer) Når er du født?, Hvor bor du?
Les opp fra vitneplikten:
Når du nå skal avgi forklaring i en straffesak er det viktig at du forklarer
deg sannferdig og at du gir uttrykk for tvil der du er i tvil. Det er belagt
med strengt straffansvar å gi bevisst uriktige opplysninger til retten.
Du skal også avlegge en forsikring, og da må du reise deg:
- Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet uten å
legge skjul på noe, så gjenta etter meg: ”Det forsikrer jeg på ære
og samvittighet.”
17. Da går ordet til aktor for spørsmål:
18. Så gir jeg forsvarer ordet til spørsmål:
19. Jeg takker vitnet for oppmøte.
Så er vi kommet til andre vitne, Politi Pb Lise Lerkendal. Som er innkalt
av aktor.
Vitnet hentes inn og tar plass i vitneboksen.
Hva er ditt navn? (Vitnet svarer) Hva er din stilling?
Les evt. opp fra vitneplikten på ny.
20. Da går ordet til aktor for spørsmål.
21. Da går ordet til forsvarer for spørsmål
Pkt. 16-18 gjentas for alle vitner.
22. Jeg takker vitnet for oppmøte.
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 2 av 3
Så er vi kommet til tredje vitne, Morten Melhus, innkalt av forsvaret.
Vitnet hentes inn og tar plass i vitneboksen.
Hva er ditt navn? (Vitnet svarer) Når er du født?, Hvor bor du?
Les evt. opp fra vitneplikten på ny.
23. Da går ordet til forsvarer for spørsmål
24. Da går ordet til aktor for spørsmål.
25. Jeg takker vitnet for oppmøte.
Har aktor andre bevis?
26. Har forsvarer andre bevis?
27. Retten tar en 5 minutters pause før aktor og forsvarer skal holde sine
prosedyrer. Vi ber disse gå ut, mens tilhørere blir sittende.
Gi ordet til læreren eller ”ekte advokat” hvis det er en tilstede.
28. Retten er igjen satt. Da gir jeg aktor ordet til prosedyre.
29. Da gir jeg ordet til forsvarer til prosedyre.
30. Ønsker aktor ordet til replikk?
Hvis aktor har tatt ordet til replikk skal forsvareren få det deretter.
31. Ønsker tiltalte ordet til slutt?
32. Du avslutter deretter med å si: Forhandlingene er avsluttet, og saken
tas opp til doms. Dommen vil bli forkynt her i salen om 10 minutter, og
tiltalte pålegges da å være til stede. Retten er hevet. (Bruke klubbe)
Dommerne går ut. Du som hoveddommer går først.
33. Her går du og meddommerne til et rom der dere prøver å bli enige om
skyldspørsmål og ev. straff. Ingen annen får være med dit inn.
Når dere skal avgjøre dommen må dere ta stilling til skyld først.
Hvis tiltalte finnes uskyldig, må dere frikjenne tiltalte.
Hvis dere finner tiltalte skyldig må dere finne fram til riktig rettsregel, og se til
rettspraksis for å finne riktig straff. (se dokumentet: Om straffeutmålingen)
34. Du går tilbake til ”rettssalen” og åpner med å si: Retten er satt. (Bruke
klubbe) Tingretten skal avsi dom i straffesak mot Stig Skansen. Retten
avsier følgende dom:
35. Når dere skal lese opp domslutningen, det vil si skyldig, eller ikke skyldig sier
du:
”Vi er kommet til domslutningen og jeg ber tiltalte reise seg.”
Deretter leser du opp om tiltalte er skyldig eller ikke skyldig og eventuell straff.
36. Vendt mot tiltalte: Har du forstått dommen? Og siden Du kan nå velge å
vedta dommen, ta betenkingstid eller anke dommen innen 2 uker.
37. Du avslutter deretter med å si: Retten er hevet. . (Bruke klubbe)
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 3 av 3
Dok. nr.
O6
Tiltalebeslutning
POLITIMESTEREN I JUSSVIK
Setter herved Stig Skansen, født 29. februar 19xx.
Klatrebakken 5, 2570 Jussvik
Under tiltale ved Jussvik tingrett for overtredelse av:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, og bemektige seg en
gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen ved å øve vold mot en person eller
sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt
for vold mot noens person.
Grunnlag:
Fredag 12. februar 20xx ca. kl. 2130, i Hageveien 30 i Jussvik, var Stig Skansen
medvirkende til ran hvor Maria Marienborg ble slått i ansiktet og ryggen, og lagt i
bakken og hennes veske inneholdende en Nokia mobiltelefon, et bankkort, husnøkler
og ca 50 kroner ble tatt.
Det tas forbehold om å nedlegge påstand om erstatning/ oppreisning til fornærmede.
Jussvik politidistrikt,
Kari Kvål
Politiadvokat
OM STRAFFEUTMÅLINGEN
Aktors bruk av Rettsregel
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, og bemektige seg en
gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen ved å øve vold mot en person eller sette
ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold
mot noens person.
Ran straffes med fengsel inntil 5 år. Grovt ran straffes med fengsel inntil 12 år.
Tiltalte i saken, Stig Skansen, er tiltalt for medvirkning til ran.
Den hovedtiltalte i saken, Morten Melhus, har allerede fått sin sak behandlet fordi hans sak
ble lagt til en serie andre forhold han alt var tiltalt for. Han ble funnet skyldig og dømt til
en passende straff for alle forhold, sett under ett.
Hvor alvorlig er medvirkning?
Straffeloven § 267
En medvirker straffes på samme måte som en hovedmann, jf strl. § 267 tredje ledd.
Skyldig eller ikke skyldig?
Det store spørsmålet i saken er om tiltalte var klar over at han var medvirkende til ranet.
Har Stig Skansen truet Maria Marienborg?
Har Stig Skansen villet rane Maria Marienborg?
Hvem har tatt vesken?
Ville han fått en del av ransutbyttet?
Hva skal til for at noen er med (medvirkning)?
Ville ranet ha skjedd hvis ikke tiltalte hadde tatt følge med kameraten og løpt etter de tre
yngre ungdommene?
Gjorde Stig Skansen noe for å forhindre ranet da han måtte ha innsett hva som skjedde?
Psykisk medvirkning skal straffes. Det er ikke et krav om at tiltalte brukte vold eller
trusler.
Om straffeutmålingen
Andre dommer i tilsvarende saker:
RETTSPRAKSIS: BORGARTING LAGMANNSRETT
En tidligere ustraffet 18-årig gutt ble idømt 200 timer samfunnstjeneste over 10 måneder
for fire tilfeller av ran sammen med kamerater. Ranene ble begått da siktede var under 16
år. Siktede var i en positiv rehabiliteringsperiode hvor soning av fengselsstraff kunne virke
negativt.
RETTSPRAKSIS: OSLO TINGRETT
En tidligere ustraffet 17-årig gutt ble idømt 60 dagers samfunnsstraff, subsidiært 60
dagers fengsel for medvirkning til ran. Tiltalte ble dømt i det nedre sjiktet av
strafferammen for et ran. Retten vurderer ran som så alvorlig at i dette tilfelle ville vært
snakk om ubetinget fengsel hvis ikke tiltalte var så ung.
Skjerpende.
•
Offeret for overfallet og ranet var jente, 15 år og forsvarsløs. Ranet skjedde i en
offentlig gate og var utført av flere.
Formildende
•
Tiltalte var ung (16 år). Det følger av Høyesteretts praksis at det anvendes
samfunnstraff for unge lovbrytere i stedet for ubetinget fengselsstraff. Ung alder
tillegges stor formildende vekt, særlig mellom 15 og 20 år.
Som dommer, skal du gi en straff du mener er passende (såfremt du mener at tiltalte er
skyldig).
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 1 av 1
STRAFFBARHETSVILKÅRENE
Under rettssaken skal dere som dommere være sikre på at vilkårene for å idømme straff
skal være til stede.
Det er en lov som brytes
Stemmer det som har skjedd med den rettsregelen som anvendes mot tiltalte?
Hvis JA – bruk loven
Hvis NEI – bruk annen lov som dere mener stemmer med hendelsen
Det er ingen straffefrihetsgrunn
I ekstraordinære situasjoner kan et straffebud brytes uten at gjerningspersonen kan
straffes.
Er en slik situasjon tilfelle i vår sak?
Nødverge
Den som beskytter seg selv eller andre mot et ulovlig
JA eller NEI?
angrep, handler i nødverge.
Nødrett
Den som begår et lovbrudd for å redde seg selv eller andre
JA eller NEI?
ut av en nødssituasjon som ikke lar seg avverge på annet
vis, kan ikke straffes.
Samtykke
Samtykke betyr at den eller de som er offer for en handling, JA eller NEI?
på forhånd har akseptert at handlingen utføres. (eksempel
Bokseringen)
Hvis svaret er JA i en av disse situasjonene kan ikke gjerningspersonen straffes!
Den tiltalte har handlet med nødvendig skyld!
Gjerningspersonen må utvise skyld i forbindelse med den utviste handlingen.
Definer skyld
Forsett
Hvis en person bevisst, med vitende og vilje, har handlet i
JA
strid med et straffebud.
Uaktsomhet Hvis en gjerningsperson har brutt straffebudet ved å være
JA
uforsiktig.
Uskyldig
Tiltalte har ikke vært involvert i hendelsen
JA
UHELL
Hvis gjerningspersonen ikke har utført handlingen bevisst
JA
eller gjennom uforsiktighet har brutt straffebudet.
Villfarelse
Hvis gjerningspersonen har missforstått situasjonen kan han JA
ha handlet i villfarelse.
eller NEI?
eller NEI?
eller NEI?
eller NEI?
eller NEI?
Den tiltalte var tilregnelig!
Gjerningspersonen må ha vært tilregnelig da den ulovelige handlingen ble utført.
Lav alder
Hvis gjerningspersonen er under 15 år
JA eller
Psykose
Psykose er en medisinsk betegnelse på en person
JA eller
som har en sterkt forstyrret forhold til virkeligheten.
Psykisk
Personen er sterkt mentalt tilbakestående.
JA eller
utviklingshemmet
av høy grad
Bevisstløshet
Gjerningspersonen har mistet bevisstheten og har
JA eller
ikke kontroll over sine handlinger
Hvis svaret er JA i en av disse situasjonene kan ikke gjerningspersonen straffes!
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 1 av 1
NEI?
NEI?
NEI?
NEI?
STRAFFEUTMÅLINGEN
Det er dommerens ansvar å bestemme straffen. Dette spørsmålet tas opp først etter at
skyldspørsmålet er avklart, og rettsregel som skal benyttes er bestemt.
Hva er straff?
Straff er definert som ”et onde staten påfører en lovovertreder i den hensikt at han skal
føle det som et onde”. Straff har ikke bare konsekvenser for den som straffes. Også familie
og arbeidsplass kan bli berørt.
Hvorfor straffer vi?
Straffens formål er å hindre at det begås lovbrudd. Gjennom straff ønsker staten å
beskytte seg og sine borgere mot uønskede og ulovlige handlinger.
•
Individutalpreventive hensyn: Straffen skal avskrekke lovbryteren fra å gjøre
samme handling igjen.
•
Allmenpreventive hensyn: Trusselen om straff får oss til å avstå fra straffbare
handlinger.
•
Hindre gjengjeldelse: Gjennom straffen stå lovbryteren
Hvilken straff skal brukes?
Når straff skal velges starter dommeren med valg av straffetype. Straffeloven har fem
mulige straffereaksjoner:
Fengsel – Forvaring – Samfunnsstraff – Rettighetstap – Bot
I rettsregelen er det en beskrivelse av strafferammen.
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 1 av 1
HVA ER EN MEDDOMMER?
Din oppgave er å følge med på hva som blir sagt og hva som blir lagt fram til bevis.
Sammen med dommeren og den andre meddommeren skal dere avgjøre skyldspørsmål og
deretter fastsette straffen, hvis tiltalte domfelles.
Du kommer innledningsvis å bli spurt om du er i slekt med, eller har annen forbindelse til,
tiltalte eller fornærmede og aktor eller forsvarer. Hvis det skulle være slik vil du erklæres
inhabil og kan ikke delta som meddommer i denne saken. Men for å få rollespillet til å
fungere må du late som du ikke kjenner de involverte.
Mens rettssaken pågår kan du ikke drøfte saken med andre enn rettens formann. Du kan
altså ikke uttale deg til aktor, forsvarer, tiltalte eller vitner, eller til journalister som følger
saken. Under hovedforhandlingen kan du stille spørsmål til aktor, forsvarer, tiltalte og
vitner. Det er viktig at du faktisk forstår hva som har skjedd, så still spørsmål om noe
virker uklart!
I Rettssaken vil dere som dommere sitte sammen øverst i rettslokalet. I
rettssalen er det en høytidelig og respektfull stemning for å sikre at alle sider ved
saken skal kunne komme fram.
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 1 av 1
Dok. nr.
O6
Tiltalebeslutning
POLITIMESTEREN I JUSSVIK
Setter herved Stig Skansen, født 29. februar 19xx.
Klatrebakken 5, 2570 Jussvik
Under tiltale ved Jussvik tingrett for overtredelse av:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, og bemektige seg en
gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen ved å øve vold mot en person eller
sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt
for vold mot noens person.
Grunnlag:
Fredag 12. februar 20xx ca. kl. 2130, i Hageveien 30 i Jussvik, var Stig Skansen
medvirkende til ran hvor Maria Marienborg ble slått i ansiktet og ryggen, og lagt i
bakken og hennes veske inneholdende en Nokia mobiltelefon, et bankkort, husnøkler
og ca 50 kroner ble tatt.
Det tas forbehold om å nedlegge påstand om erstatning/ oppreisning til fornærmede.
Jussvik politidistrikt,
Kari Kvål
Politiadvokat
OM STRAFFEUTMÅLINGEN
Aktors bruk av Rettsregel
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, og bemektige seg en
gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen ved å øve vold mot en person eller sette
ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold
mot noens person.
Ran straffes med fengsel inntil 5 år. Grovt ran straffes med fengsel inntil 12 år.
Tiltalte i saken, Stig Skansen, er tiltalt for medvirkning til ran.
Den hovedtiltalte i saken, Morten Melhus, har allerede fått sin sak behandlet fordi hans sak
ble lagt til en serie andre forhold han alt var tiltalt for. Han ble funnet skyldig og dømt til
en passende straff for alle forhold, sett under ett.
Hvor alvorlig er medvirkning?
Straffeloven § 267
En medvirker straffes på samme måte som en hovedmann, jf strl. § 267 tredje ledd.
Skyldig eller ikke skyldig?
Det store spørsmålet i saken er om tiltalte var klar over at han var medvirkende til ranet.
Har Stig Skansen truet Maria Marienborg?
Har Stig Skansen villet rane Maria Marienborg?
Hvem har tatt vesken?
Ville han fått en del av ransutbyttet?
Hva skal til for at noen er med (medvirkning)?
Ville ranet ha skjedd hvis ikke tiltalte hadde tatt følge med kameraten og løpt etter de tre
yngre ungdommene?
Gjorde Stig Skansen noe for å forhindre ranet da han måtte ha innsett hva som skjedde?
Psykisk medvirkning skal straffes. Det er ikke et krav om at tiltalte brukte vold eller
trusler.
Om straffeutmålingen
Andre dommer i tilsvarende saker:
RETTSPRAKSIS: BORGARTING LAGMANNSRETT
En tidligere ustraffet 18-årig gutt ble idømt 200 timer samfunnstjeneste over 10 måneder
for fire tilfeller av ran sammen med kamerater. Ranene ble begått da siktede var under 16
år. Siktede var i en positiv rehabiliteringsperiode hvor soning av fengselsstraff kunne virke
negativt.
RETTSPRAKSIS: OSLO TINGRETT
En tidligere ustraffet 17-årig gutt ble idømt 60 dagers samfunnsstraff, subsidiært 60
dagers fengsel for medvirkning til ran. Tiltalte ble dømt i det nedre sjiktet av
strafferammen for et ran. Retten vurderer ran som så alvorlig at i dette tilfelle ville vært
snakk om ubetinget fengsel hvis ikke tiltalte var så ung.
Skjerpende.
•
Offeret for overfallet og ranet var jente, 15 år og forsvarsløs. Ranet skjedde i en
offentlig gate og var utført av flere.
Formildende
•
Tiltalte var ung (16 år). Det følger av Høyesteretts praksis at det anvendes
samfunnstraff for unge lovbrytere i stedet for ubetinget fengselsstraff. Ung alder
tillegges stor formildende vekt, særlig mellom 15 og 20 år.
Som dommer, skal du gi en straff du mener er passende (såfremt du mener at tiltalte er
skyldig).
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 1 av 1
STRAFFBARHETSVILKÅRENE
Under rettssaken skal dere som dommere være sikre på at vilkårene for å idømme straff
skal være til stede.
Det er en lov som brytes
Stemmer det som har skjedd med den rettsregelen som anvendes mot tiltalte?
Hvis JA – bruk loven
Hvis NEI – bruk annen lov som dere mener stemmer med hendelsen
Det er ingen straffefrihetsgrunn
I ekstraordinære situasjoner kan et straffebud brytes uten at gjerningspersonen kan
straffes.
Er en slik situasjon tilfelle i vår sak?
Nødverge
Den som beskytter seg selv eller andre mot et ulovlig
JA eller NEI?
angrep, handler i nødverge.
Nødrett
Den som begår et lovbrudd for å redde seg selv eller andre
JA eller NEI?
ut av en nødssituasjon som ikke lar seg avverge på annet
vis, kan ikke straffes.
Samtykke
Samtykke betyr at den eller de som er offer for en handling, JA eller NEI?
på forhånd har akseptert at handlingen utføres. (eksempel
Bokseringen)
Hvis svaret er JA i en av disse situasjonene kan ikke gjerningspersonen straffes!
Den tiltalte har handlet med nødvendig skyld!
Gjerningspersonen må utvise skyld i forbindelse med den utviste handlingen.
Definer skyld
Forsett
Hvis en person bevisst, med vitende og vilje, har handlet i
JA
strid med et straffebud.
Uaktsomhet Hvis en gjerningsperson har brutt straffebudet ved å være
JA
uforsiktig.
Uskyldig
Tiltalte har ikke vært involvert i hendelsen
JA
UHELL
Hvis gjerningspersonen ikke har utført handlingen bevisst
JA
eller gjennom uforsiktighet har brutt straffebudet.
Villfarelse
Hvis gjerningspersonen har missforstått situasjonen kan han JA
ha handlet i villfarelse.
eller NEI?
eller NEI?
eller NEI?
eller NEI?
eller NEI?
Den tiltalte var tilregnelig!
Gjerningspersonen må ha vært tilregnelig da den ulovelige handlingen ble utført.
Lav alder
Hvis gjerningspersonen er under 15 år
JA eller
Psykose
Psykose er en medisinsk betegnelse på en person
JA eller
som har en sterkt forstyrret forhold til virkeligheten.
Psykisk
Personen er sterkt mentalt tilbakestående.
JA eller
utviklingshemmet
av høy grad
Bevisstløshet
Gjerningspersonen har mistet bevisstheten og har
JA eller
ikke kontroll over sine handlinger
Hvis svaret er JA i en av disse situasjonene kan ikke gjerningspersonen straffes!
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 1 av 1
NEI?
NEI?
NEI?
NEI?
STRAFFEUTMÅLINGEN
Det er dommerens ansvar å bestemme straffen. Dette spørsmålet tas opp først etter at
skyldspørsmålet er avklart, og rettsregel som skal benyttes er bestemt.
Hva er straff?
Straff er definert som ”et onde staten påfører en lovovertreder i den hensikt at han skal
føle det som et onde”. Straff har ikke bare konsekvenser for den som straffes. Også familie
og arbeidsplass kan bli berørt.
Hvorfor straffer vi?
Straffens formål er å hindre at det begås lovbrudd. Gjennom straff ønsker staten å
beskytte seg og sine borgere mot uønskede og ulovlige handlinger.
•
Individutalpreventive hensyn: Straffen skal avskrekke lovbryteren fra å gjøre
samme handling igjen.
•
Allmenpreventive hensyn: Trusselen om straff får oss til å avstå fra straffbare
handlinger.
•
Hindre gjengjeldelse: Gjennom straffen stå lovbryteren
Hvilken straff skal brukes?
Når straff skal velges starter dommeren med valg av straffetype. Straffeloven har fem
mulige straffereaksjoner:
Fengsel – Forvaring – Samfunnsstraff – Rettighetstap – Bot
I rettsregelen er det en beskrivelse av strafferammen.
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 1 av 1
HVEM ER STIG SKANSEN?
Stig Skansen er tiltalt for å ha medvirket til ran.
Han mener han er uskyldig fordi han hele tiden trodde det bare var en spøk og at de bare
skulle skremme ungdommene.
Da han innså at det gikk for langt gjorde han det han kunne for å stoppe ranet.
Han ønsker at hans historie skal bli trodd, slik at han unngår å bli kjent skyldig og straffet.
Født: 29. Februar 1991
Bolig: Klatrebakken 5, 2570 Jussvik
Stig er skoleelev på Jussvik skole. Han er 16 år, og bor hos foreldre i Klatrebakken 5.
Om hendelsen 12. februar (fortalt til politiet under anmeldelsen)
Mistenkte erkjenner at.
Stig har forklart politiet i avhør at:
•
Han var på brua ved jernbanestasjonen 12. februar
•
De var en gjeng på 5 eller 6. Gjengen hadde endt opp der etter at de hadde
forsøkt å komme inn på en skolefest. Etter å ha vært der en stund gikk noen for å
rekke et tog, og mistenkte ble stående igjen på brua med Morten Melhus og en til
han ikke kjenner.
•
De så 2 yngre ungdommer nede under brua og Morten ropte ”skal vi rane dem”
eller ”prøve å ta dem”. Stig trodde det var en spøk, og at de bare skulle skremme
”barna”.
•
De skremmer ofte yngre med å true med å rane dem.
•
Han fulgte etter da Morten og han andre løp. Han forstod først at Morten mente at
de skulle rane dem da han overfalt jenta.
Da Morten kastet seg over henne syntes Stig spøken ble strukket for langt. Han ropte at
han skulle la henne være, og det var grunnen til at Morten ga seg. De tre stakk veldig fort
og satte kursen mot bensinstasjonen. Da de kom dit viste Morten Stig veska han hadde
tatt med seg.
Om Morten Melhus
Stig og Morten Melhus kjenner hverandre litt gjennom felles gjengvenner, men de har
tidligere ikke hatt noe med hverandre å gjøre direkte.
Stig kjenner godt til at mange er redd for Morten. Han vet at han har vært tatt av politiet
tidligere. Han har hørt at Morten ble dømt for et ran.
Han tenkte ikke på dette da han løp sammen med Morten etter de to mindreårige.
Stig er uskyldig!
Han trodde hele tiden det bare var en spøk og at de bare skulle skremme ungdommene.
Da han innså at det gikk for langt gjorde han det han kunne for å stoppe ranet.
Han fikk ikke noe av ransutbyttet.
Dok. nr.
O6
Tiltalebeslutning
POLITIMESTEREN I JUSSVIK
Setter herved Stig Skansen, født 29. februar 19xx.
Klatrebakken 5, 2570 Jussvik
Under tiltale ved Jussvik tingrett for overtredelse av:
Straffeloven § 268 første ledd, jf § 267
For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, og bemektige seg en
gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen ved å øve vold mot en person eller
sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt
for vold mot noens person.
Grunnlag:
Fredag 12. februar 20xx ca. kl. 2130, i Hageveien 30 i Jussvik, var Stig Skansen
medvirkende til ran hvor Maria Marienborg ble slått i ansiktet og ryggen, og lagt i
bakken og hennes veske inneholdende en Nokia mobiltelefon, et bankkort, husnøkler
og ca 50 kroner ble tatt.
Det tas forbehold om å nedlegge påstand om erstatning/ oppreisning til fornærmede.
Jussvik politidistrikt,
Kari Kvål
Politiadvokat
HVA ER Å VÆRE TILTALT?
Som tiltalt har du rett til å nekte å avgi forklaring. Men hvis du ønsker du å forklare deg
oppfordres du til å forklare deg sannferdig.
Ved å forklare deg kan du bidra til at domstolen treffer en riktig avgjørelse.
Når du møter frem ved rettslokalet, vil du sette deg sammen med dine forsvarere. Der vil
du sitte gjennom hele rettssaken.
Men når du blir utspurt som tiltalt stå rett foran dommerne.
I rettssalen er det en høytidelig og respektfull stemning for å sikre at alle sider ved saken
skal kunne komme fram.
Når saken starter blir du først spurt om navn, fødselsdato, bopel og yrke.
Et skoleopplegg fra Advokatforeningen
Side 1 av 1
HVEM ER STEINAR SELSBAKK?
Steinar ble først angrepet, men greide å rømme unna de tre eldre guttene da Maria
Marienborg ble slått, overfalt og ranet 12. februar.
Steinar synes Stig fortjener straff, selv om han ikke slo eller gjorde noe fysisk. Hadde ikke
Stig vært med, ville de andre guttene kanskje ikke gjennomført ranet.
At flere er med, bør gjøre at hver enkelt er enda mer ansvarlig.
Født: 27. September 1992
Bolig: Fjellveien 13, 2570 Jussvik
Om hendelsen 12. februar (fortalt til politiet under anmeldelsen)
Steinar var på vei hjem fra trening sammen med Maria Marienborg. Da de var ved brua
over jernbanen hørte de guttene oppe på brua. De tøffet seg og virket truende.
En av dem som ropte noe om å rane dem. De tre guttene løp først etter ham. Vitnet ble
slått etter, men greide å komme seg unna. Da løp de etter Maria. Steinar visste ikke om
de greide å henne. Han var såpass redd at han ikke turte å gå tilbake for å se etter. Han
trodde ikke de ville gjøre noe med Maria, men følte seg slett ikke sikker. Derfor ringte han
politiet.
Kan Steinar identifisere ranerne?
Steinar kan identifisere han som slo etter ham. Han heter Morten Melhus, og har blitt dømt
tidligere for sin rolle i ranet.
De to andre hvor Stig Skansen nå er i retten som tiltalt, var så langt unna at han ikke
kunne se hvem de var.
Steinar kjenner ikke de tre som overfalt dem, de er eldre enn dem. Han har sett og hørt
en del om den ene av dem, Morten. De henger sammen med en gjeng som han unngår
hvis han støter på dem.
HVA ER Å VÆRE ET VITNE?
Du blir innkalt til å vitne fordi du antas å ha kjennskap til noe som kan være viktig og
derfor ha betydning for rettens avgjørelse. Ved å vitne kan du bidra til at domstolen treffer
en riktig avgjørelse. En vitneforklaring kan være avgjørende for utfallet av en sak. Vitner
har derfor plikt til å snakke sant, og falsk forklaring for retten kan straffes med fengsel.
Når du møter frem ved rettslokalet, vil du som regel bli henvist til et venterom. Før vitnene
slipper til, skal retten få en redegjørelse fra aktor i straffesaker om hva saken gjelder og
hva man er uenige om. Deretter skal fornærmede og tiltalte gi sine forklaringer. Denne får
vitnene ikke høre på fordi de skal avgi sin forklaring uten å være påvirket av det som er
sagt tidligere.
I Rettssaken vil du som vitne stå rett foran dommerne med aktor og forsvarer på hver sin
side. I rettssalen er det en høytidelig og respektfull stemning for å sikre at alle sider ved
saken skal kunne komme fram.
Når du blir innkalt inn i selve rettssalen, blir du først spurt om navn, fødselsdato, bopel og
yrke.
Du må avgi forsikring før du forklarer deg. Først vil rettens formann formane deg om å
forklare den rene og fulle sannhet uten å legge skjul på noe. Dommeren leser opp en tekst
om dette. Stående sier du: ”Det forsikrer jeg”.
Du blir så bedt om å forklare i sammenheng det du vet om saken. Dersom du ikke helt
skjønner hva du skal forklare deg om, kan du godt be om at det blir stilt spørsmål. Når du
har forklart det du husker, vil som regel advokatene og deretter dommeren stille deg
spørsmål. Du må også opplyse om forhold du har kunnskap om og som du skjønner har
betydning for saken selv om du ikke blir spurt direkte om dette. Dersom du er i tvil eller
ikke husker hva som foregikk, så si fra om det. Du kan bruke skriftlige opptegnelser om
tall eller annet til støtte for hukommelsen, men selve forklaringen skal være muntlig
Når du har forklart deg kan du følge forhandlingene som tilhører.
HVEM ER PB. LISE LERKENDAL?
Politibetjent Lerkendal jobber i politiet i Jussvik. Politibetjenten kom først til stedet og så
Morten Melhus, Stig Skansen og Stein Støren kaste fra seg veska til ransofferet.
Stilling: Etterforsker
Politirapport om pågripelsen
Etter melding om en overfall ved Jussvik stasjon rykket vi ut mot stedet.
Vi kom raskt til området og fant de to guttene som stemte med beskrivelsen gitt av en av
den som anmeldte overfall på telefon 10 minutter tidligere, på bensinstasjonen.
Vi gjenkjente den ene, Morten Melhus, fra tidligere hendelser i Jussvik. Vi la også merke til
at en av dem kastet noe fra seg.
Mens vi snakket med guttene fikk vi inn melding om at det hadde skjedd et ran i etterkant
av overfallet. Vi fikk en beskrivelse av ransbyttet, og et signalement som stemte med
Morten Melhus, og fornavnet Morten.
Vi konfronterte dem med hva vi hadde fått vite. Ved kontroll av området der vi stoppet
gjengen fant vi veska til fornærmede med alt innholdet unntatt mobiltelefonen. Denne ble
funnet på Morten Melhus etter pågripelsen. De tre mistenkte ble brakt inn til
politistasjonen hvor Morten Melhus ble tatt inn til avhør. De to andre Stig Skansen (16 år)
og Stein Støren (14,5 år) ble sluppet fri etter registrering av navn, alder og adresse.
HVA ER Å VÆRE ET VITNE?
Du blir innkalt til å vitne fordi du antas å ha kjennskap til noe som kan være viktig og
derfor ha betydning for rettens avgjørelse. Ved å vitne kan du bidra til at domstolen treffer
en riktig avgjørelse. En vitneforklaring kan være avgjørende for utfallet av en sak. Vitner
har derfor plikt til å snakke sant, og falsk forklaring for retten kan straffes med fengsel.
Når du møter frem ved rettslokalet, vil du som regel bli henvist til et venterom. Før vitnene
slipper til, skal retten få en redegjørelse fra aktor i straffesaker om hva saken gjelder og
hva man er uenige om. Deretter skal fornærmede og tiltalte gi sine forklaringer. Denne får
vitnene ikke høre på fordi de skal avgi sin forklaring uten å være påvirket av det som er
sagt tidligere.
I Rettssaken vil du som vitne stå rett foran dommerne med aktor og forsvarer på hver sin
side. I rettssalen er det en høytidelig og respektfull stemning for å sikre at alle sider ved
saken skal kunne komme fram.
Når du blir innkalt inn i selve rettssalen, blir du først spurt om navn, fødselsdato, bopel og
yrke.
Du må avgi forsikring før du forklarer deg. Først vil rettens formann formane deg om å
forklare den rene og fulle sannhet uten å legge skjul på noe. Dommeren leser opp en tekst
om dette. Stående sier du: ”Det forsikrer jeg”.
Du blir så bedt om å forklare i sammenheng det du vet om saken. Dersom du ikke helt
skjønner hva du skal forklare deg om, kan du godt be om at det blir stilt spørsmål. Når du
har forklart det du husker, vil som regel advokatene og deretter dommeren stille deg
spørsmål. Du må også opplyse om forhold du har kunnskap om og som du skjønner har
betydning for saken selv om du ikke blir spurt direkte om dette. Dersom du er i tvil eller
ikke husker hva som foregikk, så si fra om det. Du kan bruke skriftlige opptegnelser om
tall eller annet til støtte for hukommelsen, men selve forklaringen skal være muntlig
Når du har forklart deg kan du følge forhandlingene som tilhører.
HVEM ER MORTEN MELHUS?
Morten Melhus er innkalt av forsvarer til tiltalte Stig Skansen for å snakke om hva som
skjedde under ranet.
Morten ble tiltalt for ranet, og denne tiltalen ble slått sammen med en annen sak slik at
saken ble tatt opp ganske hurtig etter ranet. Morten ble kjent skyldig og fikk en streng
dom.
Han mener han er uskyldig dømt, og vil ikke si noe om ranet.
Født: 21. Februar 1991
Bolig: Skoleveien 3, 2570 Jussvik
Morten
•
•
•
•
•
husker ingen ting!
Han husker ikke at
Han husker ikke at
Han husker ikke at
Han husker ikke at
Han husker ikke at
han
han
han
han
han
ropte ”Vi raner dem”
slo Maria Marienborg i ryggen og ansiktet.
så la henne i bakken.
tok veska hennes.
tok mobiltelefonen og la den i lomma før han kastet veska.
Aktor og forsvarer har saksdokumentene med avhøret av deg, og du vil bli presset til å gi
uttalelser om din eller Stig sin rolle under ranet.
HVA ER Å VÆRE ET VITNE?
Du blir innkalt til å vitne fordi du antas å ha kjennskap til noe som kan være viktig og
derfor ha betydning for rettens avgjørelse. Ved å vitne kan du bidra til at domstolen treffer
en riktig avgjørelse. En vitneforklaring kan være avgjørende for utfallet av en sak. Vitner
har derfor plikt til å snakke sant, og falsk forklaring for retten kan straffes med fengsel.
Når du møter frem ved rettslokalet, vil du som regel bli henvist til et venterom. Før vitnene
slipper til, skal retten få en redegjørelse fra aktor i straffesaker om hva saken gjelder og
hva man er uenige om. Deretter skal fornærmede og tiltalte gi sine forklaringer. Denne får
vitnene ikke høre på fordi de skal avgi sin forklaring uten å være påvirket av det som er
sagt tidligere.
I Rettssaken vil du som vitne stå rett foran dommerne med aktor og forsvarer på hver sin
side. I rettssalen er det en høytidelig og respektfull stemning for å sikre at alle sider ved
saken skal kunne komme fram.
Når du blir innkalt inn i selve rettssalen, blir du først spurt om navn, fødselsdato, bopel og
yrke.
Du må avgi forsikring før du forklarer deg. Først vil rettens formann formane deg om å
forklare den rene og fulle sannhet uten å legge skjul på noe. Dommeren leser opp en tekst
om dette. Stående sier du: ”Det forsikrer jeg”.
Du blir så bedt om å forklare i sammenheng det du vet om saken. Dersom du ikke helt
skjønner hva du skal forklare deg om, kan du godt be om at det blir stilt spørsmål. Når du
har forklart det du husker, vil som regel advokatene og deretter dommeren stille deg
spørsmål. Du må også opplyse om forhold du har kunnskap om og som du skjønner har
betydning for saken selv om du ikke blir spurt direkte om dette. Dersom du er i tvil eller
ikke husker hva som foregikk, så si fra om det. Du kan bruke skriftlige opptegnelser om
tall eller annet til støtte for hukommelsen, men selve forklaringen skal være muntlig
Når du har forklart deg kan du følge forhandlingene som tilhører.