Transcript Lauvmakk på frammarsj i Troms

Lauvmakk på
frammarsj i Troms
Teller lauvmakk: Stipendiat Ole Petter Vindstad ved
Universitetet i Tromsø bruker all sin tid på lauvmakk.
Forsker venter utbrudd
En neve larver: Store tettheter av
fjellbjørkemålerlarver truer trærne i Troms.
Skogen i Finnmark er svart etter alvorlige lauvmakk-angrep. Nå
øker lauvmakkbestandene over hele Troms. Forskere fra
Universitetet i Tromsø og Norsk Institutt for Naturforforskning
venter flere lauvmakkangrep neste sommer og det er lite de kan
gjøre for å stanse lauvmakkens herjinger.
Grådig: Lauvmakken spiser alt den får tak i, i store
tettheter blir det trangt.
På frammarsj: Lauvmakken øker i tetthet i hele Troms fylke. På mange steder på Reinøya er det lite løv igjen på trærne og skoger er blitt brun.
Spesiell sommer
Etter nesten ti års fravær vrimler det igjen av feite grønne
larver i bjørkeskogen i Troms. Ole Petter Vindstad,
doktorgradsstudent ved Universitetet i Tromsø jobber
døgnet rundt for å få oversikt over lauvmakkens utvikling.
Han har forsket på lauvmakk siden 2008 men ikke opplevd
et lignende år som 2012.
- Dette er et meget spesielt år. Våren har vært kald og og
det tok tid til sommeren kom i gang men lauvmakken er i
fremgang i nesten hele Troms og mange steder har den blitt
så tallrik at bjørkeskogen er brun og uten løv. Særlig mye
lauvmakk er det på Reinøya og i Dividalen.
Lauvmakk
De store grønne larvene som nå er svært vanlige i
bjørkeskogen i Troms tilhører arten fjellbjørkemåler. En møll
som flyr om natten på høsten. Ordet “lauvmakk” er
imidlertid en samlebetegnelse som også omfatter to andre
arter av møll som kan volde stor skade på skogen i nord. I
årene 2003-2006 herjet den gule frostmåleren med sine
lange brun-svarte larver i skogene fra Lofoten til Lenvik og
Balsfjord. Kun to år senere var det den brune høstmålerens
små, svarte larver som etterlot seg svart skog på
Dåfjordeidet og i Skogsfjordlia på Ringvassøya. Nå
registrerer altså forskerne en sterk økning av den grønne
fjellbjørkemålerlarven.
Teller lauvmakk
Vindstad er en av flere lauvmakk-forskere som følger nøye
med på hva som skjer i skogen nå. Han forteller om et
detaljert overvåkningssystem som forskerne har bygd opp i
Troms siden 1999.
- Hvert år overvåker vi til sammen 14 lokaliteter fordelt langs
kysten av Troms, fra Tussøya til Lyngen forteller Vindstad.
- På hver lokalitet registrerer vi tettheten av lauvmakk på 10
faste observasjonspunkter. Så vi har temmelig god oversikt
over hva som skjer i skogen, fortsetter han. Han bærer med
seg en stor plastkasse på ryggen mens han leter seg fram til
et av punktene i skogen på Karlsøya.
- På hvert punkt klipper vi 10 grener av ulike trær. Når
grenene ristes i kassa detter larvene av slik at vi kan telle
dem. Når man gjentar denne prosedyren hvert år kan man lett
følge med på utviklingen i lauvmakkbestanden.
Økologisk klokke
Og utviklingen som viser seg i år er spennende på godt og
vondt.
- Lauvmakkbestanden svinger i sykluser, forklarer Vindstad.
Etter et utbrudd går det vanligvis 9-11 år før bestanden når en
ny topp. I mellomtiden er lauvmakken mer eller mindre
fraværende fra skogen.
-Det er akkurat som en økologisk klokke, føyer han til. Sist
fjellbjørkemåleren hadde en bestandstopp i Troms, i 2003
”
“Det er ikke et
vakkert syn når
skogen dør.”
Ole Petter Vindstad
Alle foto: Tino Schott
-forble tetthetene så lave at det ble lite skade på skogen.
Dette kan endre seg nå. På Reinøya, for eksempel, er det
lite løv igjen på mange av bjørketrærne allerede nå, mens
toppåret ikke ventes før til neste år.
- Etter den økologiske klokka forventer vi et nytt toppår i
Troms i 2013 eller 2014, forklarer Vindstad.
- Det som er overraskende nå er at vi ser en sterk økning
hos fjellbjørkemåleren over store deler av fylket. Vi vet
foreløpig ikke hva dette skyldes, og heller ikke hva som
styrer syklusen, men et nytt toppår gir oss muligheter til å
lære mer om årsaken til utbruddet.
Død skog
I nabofylket Finnmark står tusenvis av kvadratkilometer
med bjørkeskog død etter voldsomme lauvmakkutbrudd på
2000-tallet. Vindstad har full forståelse for at mange er
fortvilt over situasjonen.
- Så klart, når skogen dør er ikke det et vakkert syn.
Utviklingen i Finnmark var spesiell i den forstand at et
utbrudd av fjellbjørkemåleren i årene 2002-2004 ble
etterfulgt av et utbrudd av den brune høstmåleren i
2004-2006. Bjørka kan overleve at alle bladene blir spist i
1-2 år, men 4 år på rad blir for mye. Da dør trærne, rett og
slett. Vindstad utelukker ikke at en lignende situasjon kan
oppstå i Troms i de kommende årene. Likevel finnes det
grunn til å tro at utviklingen vil bli annerledes her.
- Troms har mye større variasjon i topografi enn Finnmark.
Her er det mange øyer, og høye fjell med dype daler og
fjorder i mellom. Lauvmakkutbrudd i Troms påvirkes av denne
topografiske variasjonen og forekommer først og fremst nær
tregrensa. Derfor vil jeg anta at alvorlige utbrudd i Troms
kommer til å være mer lokale enn de vi har sett i Finnmark.
Nytt liv
Lauvmakkutbrudd har imidlertid også sine positive sider.
-Utbruddene har en naturlig funksjon i det nordiske
økosystemet og mange andre organismer nyter godt av dem.
Én viktig funksjon er fornyelse av skogen. Når mange trær dør
når sollyset skogbunnen og mange frø får mulighet til å spire.
Etter hvert skaper dette en variert skog med høyt
artsmangfold. Samtidig nyter småfuglene godt av den rike
mattilgangen under et utbrudd.
Han trekker paralleller til ødeleggelsene forårsaket av
skogbranner andre plasser i verden.
- Lenge la man vekt på å unngå skogbranner, men etter hvert
oppdaget man at de har en viktig rolle i fornyelsen av skogen.
Lauvmakkutbrudd spiller sannsynligvis en lignende rolle hos
og bør derfor ikke betraktes bare som ødeleggende. Og
dessuten, føyer han til med et smil, har vi ingen mulighet til å
stoppe dem.
TINO SCHOTT