Transcript Årsmelding 2007 - Norsk Fengsels

Årsmelding 2007
LO Media 09.09
www.fengselogfriomsorg.no
Årsmelding
2007
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
.
Innholdsfortegnelse:
1.
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
2.Norsk Fengsels- og
Friomsorgsforbund (NFF) . . . . . . . 7
2.1 Egen organisasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
2.1.1 Foreninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
2.1.2 Nedleggelse av foreninger . . . . . . 7
2.1.3 Opprettelse av foreninger. . . . . . . 7
2.1.4100 prosent NFF medlemskap
på arbeidsplassen. . . . . . . . . . . . . . 7
2.2 Medlemsbevegelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
2.3 Verving og profilering . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2.3.1 Forbundets dag. . . . . . . . . . . . . . . . 9
2.3.2 Stand på KRUS . . . . . . . . . . . . . . . . 9
2.3.3 Visjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
2.3.4 Aspirantmedlemskap. . . . . . . . . . . 9
2.3.5Proffnett for forbundets
sentrale tillitsvalgte. . . . . . . . . . . . 9
2.4 Utmerkelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
2.4.1Æresmedlemskap i
forbundet m.v.. . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
2.4.2 Forbundets gullmerke . . . . . . . . . . 10
2.4.3 Forbundets hedersbevis. . . . . . . . . 10
2.4.4 LOs jakkemerke med diplom. . . . . 10
2.4.5 Forbundets æresmedlemmer. . . . 10
2.5 Sentralstyret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.6Det sentrale arbeidsutvalget
og administrasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.7 Kontrollkomiteen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.8 Forhandlingsutvalget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.9NFFs representasjon i diverse råd,
utvalg og styrer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.9.1Kriminalomsorgens
aspirantnemnd. . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.9.2Det sentrale arbeidsmiljøutvalget
for kriminalomsorgen (SAK). . . . . 11
2.9.3Det sentrale tilsettingsrådet
i kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . . . 11
2.9.4Styringsgruppe – felles ­­
datasystem for turnusberegning. 11
2.9.5 Styringsgruppe - NEK. . . . . . . . . . . 11
2.9.6Fengsel- og friomsorgens
Idrettsforbund (FIF) . . . . . . . . . . . . 11
2.9.7Utvalget som skal utrede
uniformsutvalgets fremtid. . . . . . 11
2.9.8Uniformsutvalget
Forbundssekretær. . . . . . . . . . . . . . 11
2.9.9Sentral likestillings- og ikke
diskrimineringstillitsvalgt. . . . . . . 11
2.10Nordiske Fengselsfunksjonærers
Union (NFU). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
2.11Landsorganisasjonen i Norge (LO). . . . . . . . 11
2.11.1 Representantskap og kongress . . 11
2.11.2 Sekretariatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
2.11.3Komiteen for bank, personforsikring
og sparing i SpareBank 1 . . . . . . . 11
2.11.4Forsikringskomiteen for NFF
og SpareBank 1. . . . . . . . . . . . . . . . 11
2.11.5Fellesutvalget for
LOfavørprodukter. . . . . . . . . . . . . . 11
2.11.6 IA-avtalen, referansegruppe . . . . 11
2.11.7Referansegruppe i LO for ­
endringer i HMS-regelverket . . . . 11
2.11.8 LOs IKT utvalg. . . . . . . . . . . . . . . . . 12
2.11.9LOs utvalg for synlighet, nærhet
og stolthet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
2.11.10 LOs homoutvalg. . . . . . . . . . . . . . . 12
2.11.11Felles utdanningsfond for hele
LO–utredning. . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
2.11.12 6 timers dag - forsøksprosjekt. . . 12
2.12 LO Stat og Stiftelsen Aktuell. . . . . . . . . . . . . 12
2.12.1 LO Stats arbeidsutvalg. . . . . . . . . . 12
2.12.2 Styret i LO Stat . . . . . . . . . . . . . . . . 12
2.12.3 Representantskapet i LO Stat. . . . 12
2.12.4 Kontrollkomiteen i LO Stat . . . . . . 12
2.12.5 Styret i Stiftelsen Aktuell. . . . . . . . 12
2.12.6LO Stats rolle i offentlig sektor,
organisasjonsutviklingsprosjekt. . 12
2.12.7LO stats utdanningsstipend
2006-2007. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
2.12.8Medievaneundersøkelse
LO/forbundene i 2007. . . . . . . . . . 12
3.Konferanser, seminarer,
kurs m.m.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
3.1 Konferanser og seminarer. . . . . . . . . . . . . . . 13
3.1.1 NFF og FO`s justiskonferanse. . . . 13
3.1.2Kriminalpolitisk konferanse på
Sundvolden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
3.1.3 LOfavør konferanse 2007. . . . . . . 13
3.1.4 KITT-konferanse . . . . . . . . . . . . . . . 13
3.1.5Regionale LO-konferanser om
etnisk mangfold . . . . . . . . . . . . . . . 13
3.1.6 Forbundsting i FIF – Bergen . . . . . 13
3.1.7 Faget i fokus IX. . . . . . . . . . . . . . . . 13
3.1.8Åpning av det humanøkologiske
fengslet på Bastøy. . . . . . . . . . . . . 13
3.1.9 Likestillingsseminar . . . . . . . . . . . . 13
3.1.10Invitasjon til landskonferanse
for LO stats fylkeskartell. . . . . . . . 13
3.1.11 Nordisk forsikringskonferanse. . . 13
3.1.12Konferanse inkludering av
hivpositive i arbeidslivet. . . . . . . . 14
3.1.13 Strafferettskonferanse i Oslo. . . . 14
3.1.14Besøk fra sørafrikansk delegasjon
PSCBC. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
3.1.15 Kartellkonferansen på Gol . . . . . . 14
3.1.16Kriminalomsorgens ledersamling
på Gardermoen. . . . . . . . . . . . . . . . 14
3.2 Kursvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
3.2.1Forbundets egen
kursvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . 14
3.2.2 Fordeling av kursmidler. . . . . . . . . 14
3.2.3Dagskurs med fengselsskolens
tjenestegruppe . . . . . . . . . . . . . . . . 14
3.2.4Medietreningskurs for
sentralstyret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
3.2.5Kurs for forhandlingsutvalgene i
regionene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
3.3 LO Stat–kurs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
3.4 AOF
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
3.4.1Kommunikasjonskurs for
kvinner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
3.4.2 Utvikling av den nye LO-skolen. . 15
4.
4.1
Informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Informasjon fra forbundet. . . . . . . . . . . . . . 15
4.1.1 Elektronisk tilgang til avtaleverk. 15
4.1.2Protokoller, referater og
rundskriv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
4.1.3 Pressemeldinger. . . . . . . . . . . . . . . 15
4.1.4 Informasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
4.1.5 Ukefaks. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
4.1.6 Nyhetsbrev. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
4.1.7Forbundets hjemmeside
www.fengselogfriomsorg.no . . . . 16
4.1.8 Regionale hjemmesider. . . . . . . . . 16
4.1.9Magasinet Aktuell for Norsk
Fengsels- og Friomsorgsforbund. 16
5.Bemanning, nye stillinger,
turnus og arbeidstid. . . . . . . . . . . . 16
5.1 Bemanning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
5.1.1Etablering av åpen avdeling ved
Bredtveit fengsel. . . . . . . . . . . . . . . 16
5.1.2 Ringerike fengsel. . . . . . . . . . . . . . . 17
5.1.3 Åna fengsel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
5.1.4 Tromsø og Vadsø fengsel . . . . . . . 17
5.1.5Personalsituasjonen i
sikkerhetstjenesten. . . . . . . . . . . . . 17
6.
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
Personalpolitikk. . . . . . . . . . . . . . . 19
Pensjonskommisjonens innstilling. . . . . . . . 21
Seniorpolitikk i kriminalomsorgen. . . . . . . . 21
Personalreglementet for aspirantene. . . . . 21
Tilsettingsrådene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Yrkesskadeskader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
6.5.1Medlem 90 372 yrkesskade region øst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
6.6 Andre saker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
6.6.1 Avskjedssak medlem 91 748. . . . . 22
6.6.2 Avskjedssak medlem 400 7428 . . 22
6.6.3 Avskjed grunnet tjenestelig
forhold – medlem 93 590. . . . . . . 22
6.6.4Oppsigelsessak medlem
400 7402 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
6.6.5Medlem 271 449
- Beskyldinger fra innsatt. . . . . . . 23
6.6.6Juridisk bistand medlemmene
316 664 og 400 6305. . . . . . . . . . . 23
6.6.7Søknad om dekning av advokat­
utgifter medlem 50 810. . . . . . . . . 23
6.6.8Medlem 400 7093 opptak som
aspirant. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
6.6.9Tilsettingsforhold
medlem 400 7076. . . . . . . . . . . . . . 25
6.6.10Krav om fast tilsetting
– medlem 401 4489. . . . . . . . . . . . 25
6.6.11Mistillit mot direktøren ved
Ringerike fengsel. . . . . . . . . . . . . . . 26
6.6.12Kunngjøring av nestlederstilling
på Hustad fengsel. . . . . . . . . . . . . . 26
6.6.13Avvikling av eldste tjenestemannsordning i kriminalomsorgen. . . . . 26
6.6.14Hjemme PC ordning i kriminal­
omsorgen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
7.Budsjett for
kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . . . . 27
7.1
7.2
7.3
7.4
7.5
Budsjettfordelingsmodellen. . . . . . . . . . . . . 27
Tildelingsbrevet 2007. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
45-posten for 2007. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
Revidert budsjett 2007. . . . . . . . . . . . . . . . . 33
Budsjett for kriminalomsorgen 2008. . . . . 34
8.Lønns- og tariffpolitikk . . . . . . . . 36
8.1 Lønnspolitikk i kriminalomsorgen. . . . . . . . 36
8.2 Basislønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
8.3 Forbundets lønnspolitikk. . . . . . . . . . . . . . . . 36
8.4 Tariffoppgjøret pr. 1. mai 2007 . . . . . . . . . . 37
8.5Lokale lønnsforhandlinger
pr. 1. august 2007. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
8.5.1 Lokale lønnsforhandlinger i KITT. 39
8.5.2Lokale lønnsforhandlinger
- KRUS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
8.6Forhandlinger etter Hovedtariffavtalen
pkt. 2.3.4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
8.6.1Medlemmene 90 048 og 312 153,
region nordøst. . . . . . . . . . . . . . . . . 39
8.6.2 Medlem 93 184, region nordøst. . 39
8.6.3Medlem 401 0878 region
sørvest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
8.6.4 Medlem 903 400 region vest. . . . 39
8.6.5Medlemmene 65 078, 65 415,
400 6227 og 400 0640,
region nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
8.6.6Medlemmene 91 777 og
593 572, KITT. . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
8.7Forståelsen av Hovedtariffavtalens punkt
1.3.3.2 Arbeidslederbegrepet. . . . . . . . . . . . 40
8.8 Øvrige lønnssaker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
9.Rekruttering
- utdanningsspørsmål (KRUS). . . . 43
9.1. Rekruttering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
9.2. Andel rekruttert aspiranter med
flerspråklig bakgrunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
9.3. Etter – og videreutdanning for tilsatte
i kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
9.4. Drøftinger om KRUS-katalogen for 2008. 44
9.4.1.Spørsmål om deltakelse fra FO
på drøftingsmøter om
KRUS-katalogen. . . . . . . . . . . . . . . 44
9.5. Høgskolesaken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
10.Arbeidsmiljøsaker. . . . . . . . . . . . . . 45
10.1Arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen
«Trygg kriminalomsorg». . . . . . . . . . . . . . . . . 45
10.2. Det sentrale Arbeidsmiljøutvalget for
Kriminalomsorgen (SAK). . . . . . . . . . . . . . . . 46
10.3 Vold og trusler mot tilsatte i
kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48
10.4 IA-avtalen – LO og NHO. . . . . . . . . . . . . . . . 49
10.5 AKAN-avtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
11. Kriminalomsorgen faglige spørsmål. . . . . . . . . . . . . . . 50
11.1. Fagligpolitisk samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . 50
11.1.1. Møter med politisk ledelse . . . . . . 50
11.1.2Justisministerens møte med
aspirantene på KRUS. . . . . . . . . . . 50
11.1.3 Justiskonferansen 2007. . . . . . . . . 50
11.2 Samarbeid med KSF. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
11.2.1.Samarbeidsseminar med KSF
25. og 26. januar 2007 . . . . . . . . . 51
11.2.2. Informasjonsmøter med KSF . . . . 51
11.3. Prosjektet soning med
elektronisk kontroll. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
11.4 Etablering av overgangsboliger. . . . . . . . . . 59
11.5.Forslag om nedleggelse av
Sandefjord fengsel for kvinner
- omgjøring til overgangsbolig . . . . . . . . . . 59
11.6. Lokalisering av tre rusmestringsenheter . . 60
11.7 Vedlikehold, modernisering og bygging
i kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
11.7.1.Innmeldte forslag til
kapasitetsutvidelser. . . . . . . . . . . . 61
11.8. Ny stortingsmelding om
kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62
11.9 Dublering, flere innsatte på samme celle. . 63
11.9.1 Flermannsrom ved Åna fengsel. . 64
11.10 Bemanningsanalyse i kriminalomsorgen. . 64
11.11 Uniformsavtalen i kriminalomsorgen. . . . . 65
11.11.1 Uniformsreglementet. . . . . . . . . . . 65
11.11.2Uniformsutvalget i
kriminal­omsorgen. . . . . . . . . . . . . . 66
11.12Elektronisk overvåkning
i kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68
11.13 Friomsorgen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68
11.14Felles datasystem for turnusberegning
i kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68
11.15 Høringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
11.15.1Høring - kvalitetssikring
i kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . . . 71
11.15.2Høring - Faktaundersøkelse om
metode for å håndtere saker
om mobbing og trakassering
i arbeidslivet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73
12. Hovedavtalen i Staten. . . . . . . . . . . 74
12.1 Forhandlinger om ny tilpasningsavtale
til Hovedavtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74
12.2 Brudd på/tvister om forståelse av
Hovedavtalen/tilpasningsavtalen. . . . . . . . 75
12.2.1Brudd på HA § 17, Akershus
friomsorgskontor . . . . . . . . . . . . . . 75
13.Likestilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
14.Fengsel- og friomsorgens
Idrettsforbund. . . . . . . . . . . . . . . . . 75
15. Internasjonalt samarbeid. . . . . . . 75
15.1 Nordiske Fengselsfunksjonærers Union. . . 75
15.2 Medlemskap i ICPA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
16.NFF som aktiv medspiller i MOT . . 75
17.Rådet for psykisk helse. . . . . . . . . 76
18.Forsikringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
18.1 LOfavør Grunnforsikringen. . . . . . . . . . . . . . 76
18.2 LOfavør Fritidsulykkesforsikring. . . . . . . . . . 76
18.3 LOfavør Kollektiv hjemforsikring. . . . . . . . . 76
18.4 LOfavør Kollektiv reiseforsikring. . . . . . . . . 76
18.5 LO favør Toppsikring på reiseforsikringen. 77
18.6 NFFs frivillige gruppelivsforsikring. . . . . . . 77
18.7 NFFs frivillige ulykkesforsikring. . . . . . . . . . 77
18.8 LOs samleforsikring for tillitsvalgte. . . . . . . 77
18.9 LOfavør Barneforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . 77
18.10LOfavør Ulykkesforsikring. . . . . . . . . . . . . . . 78
18.11 LOfavør Bilforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
18.12 LOfavør Husforsikring. . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
19. Justisvaktmester Arne Berger
og hustrus legat . . . . . . . . . . . . . . . 78
Vedleggene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
Medlemsbevegelsen 2007. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81
Oversikt over medlemmene som er
tildelt en utmerkelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82
Oversikt over deltakere på NFFs kurs. . . . . . . . . . . 84
Oversikt over deltakerne på LO Stat kurs. . . . . . . . 87
Oversikt over deltakere på AOF kurs. . . . . . . . . . . . 88
Pressemeldinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89
Tilsettingsrådene i kriminalomsorgen. . . . . . . . . . 91
Oversikt over kvinneandelen i NFF. . . . . . . . . . . . . 100
1. Innledning
Årsmeldingen omfatter forbundets arbeid i perioden
1. januar -31. desember 2007. Saker som var til
behandling i 2007, og som først ble avsluttet mens
årsmeldingen var under skriving i 2007 er tatt med i
meldingen hva gjelder resultatet av behandlingen.
Mange av sakene er løpende saker og eksempler på
dette er budsjett, bemanningssaker og modernisering,
vedlikehold og bygging i kriminalomsorgen. Saker kan
versere gjennom flere år og der det har vært hensiktsmessig er det tatt med et kort sammendrag over
­tidligere års behandling. Det er forsøkt å gi en samlet
og representativ oversikt over de viktigste sakene
­forbundet har arbeidet med i 2007. Plass­hensyn har
imidlertid gjort det nødvendig å prioritere, men årsmeldingen gir en god oversikt over forbundets engasjement gjennom sakene og saksområdene som
omtales i meldingen.
Roar Øvrebø ble valgt som seniorrådgiver frem til 1.
juni 2007.
2.1.1Foreninger
Forbundet har seks regionavdelinger som til sammen
har 68 lokalforeninger knyttet til seg. Disse
­foreningene fordeler seg slik på den enkelte avdeling:
NFF i region øst: 12 foreninger, NFF i region nordøst:
12 foreninger, NFF i region sør: 18 foreninger, NFF i
region sørvest: 9 foreninger, NFF i region vest: 7
­foreninger, NFF i region nord: 10 foreninger.
Utover dette har forbundet følgende foreninger: NFFs
enhetslederforening som er en landsdekkende forening hvor medlemmene også er tilsluttet sine respektive regionavdelinger. Videre er følgende foreninger
utenfor regionavdelingene: KRUS-ansattes Tjenestegruppe/KAT, Fengselsskolens Tjenestegruppe og KITT
NFF – forening.
2.1.2Nedleggelse av foreninger
Forbundet mener at årsmeldingen er en nyttig kilde til
informasjon for tillitsvalgte og medlemmer som
ønsker mer kunnskap og innsikt om forbundets virke i
og utenfor kriminalomsorgen. Årsmeldingen er for­
beredt av forbundets administrasjon og det sentrale
arbeidsutvalget. Den er behandlet og godkjent av
­sentralstyret.
Ingen foreninger ble nedlagt i 2007.
2.Norsk Fengsels- og
Friomsorgsforbund
(NFF)
2.1.4 100 prosent NFF medlemskap på
arbeidsplassen
2.1Egen organisasjon
Forbundets landsmøte i 2006 vedtok omfattende
endringer i forbundets sentrale organisasjonsledd. Det
ble opprettet et sentralt arbeidsutvalg og sentralstyret.
Antallet tillitsvalgte på forbundskontoret er ikke
endret og de fire som ble valgt utgjør administra­
sjonen og det sentrale arbeidsutvalget. De sitter i
sentral­styret sammen med de seks lederne for forbundets regionavdelinger. Sentralstyret utgjør til
sammen 10 personer. I tillegg møter en representant
for kontrollnemnda i alle møtene i sentralstyret.
2.1.3Opprettelse av foreninger
Følgende forening ble dannet i 2007:
NFF i friomsorgen Agder som organiserer de ansatte
ved Agder friomsorgskontor ble stiftet den 10. januar
2007. Foreningen hadde 7 medlemmer.
NFF i Vestre Slidre fengsel fikk bløtkake i 2007 da de
hadde 100 prosent medlemskap.
2.2Medlemsbevegelsen
Ved utgangen av 2006 hadde forbundet 3075
­medlemmer. I løpet av 2007 har antallet medlemmer
økt med 6 til 3081 medlemmer. Det har vært en økning
i antallet pensjonister/fritatte med 91 fra året før.
Ved årets begynnelse hadde forbundet 2275 betalende medlemmer og ved årets slutt 2190, som innebærer 85 færre betalende medlemmer.
Av antallet betalende medlemmer ved årets slutt var
det 850 kvinner som utgjør 39 prosent av det totale
medlemstallet. Dette tallet er èn prosent høyere enn
ved årets begynnelse.
7
Aspirantmedlemmene ble fra 1. januar 2007 studentmedlemmer i LO og er fritatte medlemmer i forbundet.
Ved årets begynnelse var det 121 studentmedlemmer
og ved årets slutt var det 172. 42 % av studentmedlemmene var kvinner ved årets slutt.
Pensjonister og medlemmer med kontingentfritak,
utgjorde ved utgangen av 2007 891 medlemmer eller
29 prosent av den totale medlemsmassen. Dette er sju
prosent høyere enn året før og skyldes at aspirantene
er fritatte studentmedlemmer.
I 2007 meldte 166 ansatte seg inn i forbundet som
betalende medlemmer og 189 aspiranter som fritatte
medlemmer. Av disse kom 34 fra Sosialtjenestemennenes landsforbund (STL.)
I 2007 meldte 349 medlemmer seg ut av forbundet.
Dette tallet omfatter bl.a. følgende:
131 medlemmer sluttet i etaten,
82
” gikk over til STL/betalende medlemmer
24 ” gikk over til STL/studentmedlemmer
8
” gikk ut og forble uorganiserte
47
” gikk av med alderspensjon og
27
” gikk av med uførepensjon.
23
” er døde
Oversikt over medlemsbevegelsen for 2007, se
vedlegg nr. 1.
2.3Verving og profilering
Med utgangspunkt i medlemsutviklingen har
­forbundet gjennom hele 2007 arbeidet aktivt med
verving og profilering i kriminalomsorgen.
Det ble våren 2007 sendt en søknad til LO stat og LO
om S-N-S midler. Søknaden ble positivt mottatt av
både LO stat og LO. Prosjektet ble bygd opp rundt 15
ressurspersoner som skal fremme forbundets og fagbevegelsens verdier.
Forbundssekretæren var en av ressurspersonene og
hadde fokus på utadrettet virksomhet og en nær
­dialog med regionale og lokale tillitsvalgte.
Det var helt avgjørende for prosjektet at de region­
tillitsvalgte og regionstyrene prioriterer arbeidet med
verving. Alle regionene burde i utgangspunktet ha en
8
egen plan for verving samt oppfølging av lokal­
foreningene og deres vervearbeid.
I sentralstyremøte i juni 2007 ble de regiontillitsvalgte
bedt om å komme med innspill på personer som
kunne bli ressurspersoner. Det var tatt ut 16 personer
og 15 svarte positivt på henvendelsen. På kurset 13. 15. november på Sørmarka var det 12 ressurspersoner
til stede.
De øvrige 3 personene ble innkalt til en kursdag i
2008.
Det ble laget en aktivitetsplan for 2008.
Forbundet har hatt gående en vervekampanje gjennom hele 2007.
Ververne kunne i tillegg ta ut vervepremier som for
eksempel 8 flakslodd, USB-minnebrikke, MP-3 spiller,
digitalkamera og reisegavekort. For å få disse
­premiene måtte medlemmet verve fra 1 til 5
­medlemmer. Ververne fikk 1 poeng pr. vervet medlem
og kunne spare poeng for å ta ut vervepremier som
krever mer enn ett poeng som for øvrig gjaldt 8 flakslodd eller USB- minnebrikke. Alle ververne som hadde
ett vervepoeng gjorde opp sin vervekonto ved årets
slutt.
De som var registrert som ververe deltok for øvrig i
trekningen av et reisegavekort til en verdi av 20.000,kroner ved årets slutt.
Det ble i 2007 ikke kjøpt inn nye profileringsartikler. Av
profileringsartikler i 2007 nevnes;
• en kvalitetspenn med NFF logo og det nye
medlemmets navn.
• almanakker
• skrivebordunderlag
• kryssordblyanter
• kulepenner
• post-it-blokker
• klistremerker
• Norges Lover til teoriårsaspiranter
• ryggsekker og minnebrikke til alle
aspirantmedlemmer
Forbundet ga i 2007 bokstøtte på 1000,- kroner i
teori­året til alle aspiranter som er medlemmer, og
500,- kroner til aspirantmedlemmer på studie- eller
evalueringsturer.
2.3 1Forbundets dag
Forbundet startet i 2005 med besøk på arbeidsplassene under paraplyen «Forbundets dag».
Besøkene gjennomføres ved at tillitsvalgte fra forbundskontoret sammen med representanter fra
­SpareBank1/Forsikring sentralt og lokalt, samt regionale tillitsvalgte i NFF møter lokalforeningens medlemmer og tillitsvalgte på arbeidsplassen. Det blir
avholdt en uhøytidelig spørrekonkurranse blant alle
ansatte og vinnerne får flotte premier.
Forbundet gjennomførte følgende bedriftsbesøk i
2007:
• Bruvoll fengsel
• Bastøy fengsel
• Vadsø fengsel
• Ravneberget fengsel
• Bredtveit fengsel
2.3.2Stand på KRUS
Forbundet hadde stand på KRUS ved det ordinære
opptaket i januar. 51 aspiranter meldte seg inn på
standen.
2.3.3Visjon
Det ble av det sentrale arbeidsutvalget vedtatt at forbundet skal utlyse en konkurranse blant medlemmene
om hva som skal være forbundets framtidige visjon.
Følgende forutsetninger skal legges til grunn for konkurransen:
Visjonen som velges må bygge på, eller støtte opp
under forbundets verdier slik de framkommer i
handlings­programmet pkt 1.1.: Likeverd og respekt for
alle mennesker er grunnleggende og ufravikelige
­verdier forbundet legger til grunn for sin virksomhet.
Nulltoleranse for all form for diskriminering, trakas­
sering og mobbing er et grunnleggende element ved
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.
Konkurransen skal lyses ut i medlemsbladet og på
­forbundets hjemmesider. Sammen med konkurranseregler skal det også legges ved en anerkjent definisjon
av hva en visjon er og hvordan den bør utformes. Det
kan også legges ved eksempler på andre
o­ rganisasjoner sine visjoner.
• Konkurransen lyses ut innen første halvår og frist
for innsendelse av forslag er 5.10.2007
• Sentralstyret vedtar i aprilmøtet hvordan det valgte
forslaget skal premieres.
• Sentralstyret tar stilling til hvordan det beste forslaget skal utvelges.
• Det tas sikte på at den nye visjonen for forbundet
skal være bestemt innen utgangen av året.
Saken ble ikke utlyst i 2007.
2.3.4Aspirantmedlemskap
Forbundet søkte LO den 18. august 2006 om våre
aspirantmedlemmer kunne få status som studentmedlemmer i LO fra 1. januar 2007. LO svarte for­
bundet i brev mottatt 27. oktober om at dette var innvilget og at det ble gitt dispen­sasjon fra
høy­skole­kravet og minimumskontingent. Dispensa­
sjonen gjelder inntil videre. Dette betydde at alle
medlemmer som har stilling som fengsels­aspirant får
gratis medlemskap i forbundet den tiden de er aspiranter og gikk foreløpig over en prøveperiode på to år.
Aspirantmedlemmene er fra samme dato tilsluttet kun
kollektiv hjemforsikring, og ikke andre kollektive forsikringer.
Det ble sendt ut brev til alle foreningene som har
praksisårsaspiranter om å etablere en ordning hvor
aspiranten fikk en kontaktperson å forholde seg til
gjennom hele året. Det ble lagt ved et brev som kunne
overleveres aspiranten om ordningene som skulle
­etableres og at forbundet ønsket et godt samarbeid i
årene fremover.
2.3.5 Proffnett for forbundets sentrale
tillitsvalgte
Forbundet vurderte å inngå en proffnettavtale på
mobiltelefoni for forbundets sentrale tillitsvalgte.
Saken ble ikke ferdigbehandlet i 2007.
2.4 Utmerkelser
2.4.1 Æresmedlemskap i forbundet m.v.
Forbundsleder Roar Øvrebø ble utnevnt til æres­
medlem i forbundet den 21. mai 2007 i forbindelse
med hans overgang til pensjonist. Samme dag fikk
han også tildelt LOs høyeste utmerkelse Pioneren.
9
Øvrebø fikk også tildelt Kongens fortjenestemedalje i
sølv ved en tilstelning i Drammen rådhus den 7.
november 2007.
Se for øvrig pkt. 2.4.5 om hvem som er æres­
medlemmer i forbundet.
Kontrollkomiteen møter med èn representant som
observatør, fortrinnsvis lederen på møtene i sentral—
styret etter vedtak i sentralstyret den 17. april 2007. I
2007 har Hilde Myhrer møtt som leder av kontroll­
komiteen.
2.4.2Forbundets gullmerke
Sentralstyret hadde seks møter i 2007.
Forbundets gullmerke for 25 års sammenhengende
yrkesaktivt medlemskap ble i 2007 tildelt 25 medlemmer.
2.6Det sentrale arbeidsutvalget og
administrasjon
2.4.3Forbundets hedersbevis
Forbundets hedersbevis tildeles for 30 års sammenhengende yrkesaktivt medlemskap forut for fratreden
fra stilling i kriminalomsorgen. Hedersbeviset deles ut
når medlemmet blir pensjonist. I 2007 fikk 22
­medlemmer hedersbeviset.
Forbundsleder Geir Bjørkli, forbundsnestleder Rita
Bråten, forbundssekretær Asle Aase og hovedkasserer
Harry Jakobsen utgjør forbundets administrasjon og
det sentrale arbeidsutvalget i 2007.
Kirsti H. Hansen jobbet for administrasjonen i
­begynnelsen av 2007.
2.4.4LOs jakkemerke med diplom
Arbeidsutvalget hadde seks møter i 2007.
LO’s jakkemerke med diplom for 40 års sammen­
hengende medlemskap i Landsorganisasjonen i Norge
ble i 2007 delt ut til 20 medlemmer.
2.7Kontrollkomiteen
Oversikt over medlemmer som er tildelt
­utmerkelse, se vedlegg nr. 2.
2.4.5Forbundets æresmedlemmer
Forbundet har følgende æresmedlemmer:
Synnøve Nilsen
-
”
Anfinn Liland
-
”
Dagfinn Nordlund -
”
Roar Øvrebø
-
”
2.5Sentralstyret
i 1987
i 1994
i 1996
i 2007
Sentralstyret har i 2007 hatt følgende sammensetning:
Forbundsleder
Geir Bjørkli
Forbundsnestleder Rita Bråten
Forbundssekretær Asle Aase
Hovedkasserer Harry Jakobsen
Leder NFF i region nord Stein Olav Erlandsen
Leder NFF i region vest
Jorunn Foss
Leder NFF i region nordøstRune Bergene til 1. mars
2007
”
””Kai Oliver Næss fra 1.
mars 2007
Leder NFF i region sør Roar Stensnes
Leder NFF i region sørvest Arnfinn Haaland
Leder NFF i region øst Dan-Henning Ness
10
Kontrollkomiteen har i 2007 bestått av følgende:
Leder Hilde Myhrer, region øst
medlem Terje Torbjørnsen, region nord
medlem May Lise Olsen, region øst
varamedlem Roger Johansen, region nordøst
varamedlem Ketil Vevatne, region sørvest
Kontrollkomiteen hadde fire møter i 2007.
2.8Forhandlingsutvalget
Forhandlingsutvalget består av forbundsleder Geir
Bjørkli, forbundsnestleder Rita Bråten og forbunds­
sekretær Asle Aase.
I saker som bare gjelder friomsorgen, KITT og KRUS
tiltrer en representant fra friomsorgen, KITT og KRUS
forhandlingsutvalget.
2.9NFFs representasjon i diverse råd,
utvalg og styrer
2.9.1Kriminalomsorgens aspirantnemnd
Forbundsleder Geir Bjørkli var oppnevnt som
­forbundets representant i aspirantnemnda, med
­forbundsnestleder Rita Bråten som personlig vara­
representant.
2.9.2Det sentrale arbeidsmiljøutvalget
for kriminalomsorgen (SAK)
diskrimineringstillitsvalgt, med leder av NFF i region
vest Jorunn Foss som vararepresentant.
Forbundsleder Geir Bjørkli var oppnevnt som fast
representant i SAK, med forbundsnestleder
Rita Bråten som personlig vararepresentant.
2.10Nordiske Fengselsfunksjonærers
Union (NFU)
Se for øvrig punkt 10.2 der omtalen av SAK’s arbeid i
2007 fremgår.
2.9.3Det sentrale tilsettingsrådet i
kriminalomsorgen
Fra NFF satt følgende personer i sekretariatet i uni­
onen frem til 9. juni 2007, da Danmark overtok ledervervet:
Roar Øvrebø, leder
Rita Bråten, sekretær/kasserer
Forbundsnesteleder Rita Bråten er representant i det
sentrale tilsettingsrådet, med forbundssekretær Asle
Aase som vararepresentant.
2.11Landsorganisasjonen i Norge
(LO)
2.9.4Styringsgruppe – felles datasystem
for turnusberegning
Forbundsnestleder Rita Bråten var forbundets representant i styringsgruppen.
Forbundsleder Geir Bjørkli er oppnevnt som forbundets representant i LOs representantskap og kongress.
Som vararepresentant ble forbundsnestleder
Rita Bråten oppnevnt.
2.9.5Styringsgruppe - NEK
2.11.2Sekretariatet
Forbundsnestleder Rita Bråten var forbundets representant i styringsgruppen.
Forbundsleder Geir Bjørkli har observatørstatus i LOs
sekretariat.
2.9.6Fengsel- og friomsorgens
Idrettsforbund (FIF)
2.11.3Komiteen for bank, personforsikring
og sparing i SpareBank 1
Det er ikke representanter fra organisasjonene i FIF
styret etter Forbundstingen som ble avholdt 12. mai
2007. Leder av FIF er Asle Aase. Frem til forbundstinget var Kirsti H. Hansen representant med nestleder
Rita Bråten forbundets representant i styret.
Hovedkasserer Harry Jakobsen sitter i komiteen.
Se punkt 14 som omhandler FIF.
2.9.7Utvalget som skal utrede
uniformsutvalgets fremtid
2.11.1Representantskap og kongress
2.11.4 Forsikringskomiteen for NFF og
SpareBank 1
Forbundsleder Geir Bjørkli, hovedkasserer
Harry Jakobsen og forbundssekretær Asle Aase sitter i
komiteen.
2.11.5Fellesutvalget for LOfavørprodukter
Hovedkasserer Harry Jakobsen sitter i fellesutvalget.
Forbundssekretær Asle Aase ble oppnevnt som forbundets medlem i utvalget.
2.11.6 IA-avtalen, referansegruppe
2.9.8Uniformsutvalget
Forbundssekretær
LO har satt ned en referansegruppe som utveksler
informasjon i forhold til IA-avtalen. Forbundsnest­
leder Rita Bråten sitter i referansegruppen.
Asle Aase er oppnevnt som forbundets medlem i
uniformsutvalget.
2.9.9Sentral likestillings- og ikke
diskrimineringstillitsvalgt
Leder av NFF i region øst Dan-Henning Ness er oppnevnt som forbundets sentrale likestillings- og ikke
2.11.7Referansegruppe i LO
for endringer i HMS-regelverket
LO satte ned en referansegruppe i forbindelse med
endringer i HMS- regelverket. Målet med gruppa var å
sikre oversikt og samordning mellom HMS-regelverket
i forhold til de bebudede endringene i arbeidsmiljø­
11
loven. Regjeringen har som mål at et nytt regelverk
skal gjøres gjeldende samtidig med en ny
arbeidsmiljø­lov. Den nye loven ble iverksatt i 2006
uten at dette nye HMS- regelverket er på plass. Forbundsnestleder Rita Bråten sitter i referansegruppen.
2.12.3 Representantskapet i LO Stat
2.11.8LOs IKT utvalg
2.12.4Kontrollkomiteen i
LO Stat
Forbundssekretær Asle Aase er oppnevnt med hovedkasserer Harry Jakobsen som vara.
2.11.9LOs utvalg for synlighet, nærhet og
stolthet
I 2007 ble det ikke avholdt representantskapsmøte i LO
Stat. Fra NFF er nestleder Rita Bråten, forbunds­sekretær
Asle Aase og sentralstyremedlem Jorunn Foss som er
forbundets representanter til representant­skapet.
Hovedkasserer Harry Jakobsen er medlem i kontroll­
komiteen i LO Stat.
2.12.5Styret i Stiftelsen Aktuell
Hovedkasserer Harry Jakobsen er forbundets representant i utvalget.
Forbundsleder Geir Bjørkli sitter i stiftelsens styre.
Vararepresentant er forbundsnestleder Rita Bråten.
2.11.10LOs homoutvalg
2.12.6LO Stats rolle i offentlig sektor,
organisasjonsutviklingsprosjekt
LOs utvalg for familie- og likestillingspolitikk vedtok at
LOs ad hoc - utvalg for homofile og lesbiske arbeidstakere skal fortsette sitt arbeid som et underutvalg av
dette. Det er vedtatt at underutvalget skal fungere i
perioden 2005 – 2009 og har fått navnet LOs homoutvalg.
Forbundet er representert med Mette Salicath.
2.11.11Felles utdanningsfond for hele
LO – utredning
LO ønsker å utrede et felles utdanningsfond for hele
LO. Fra forbundet deltok forbunds nestleder
Rita Bråten. Utvalget foreslo at utredningen ble sendt
ut til forbundene før kongressen i 2009.
2.11.126 timers dag - forsøksprosjekt
Tidligere sekretær, Kirsti H Hansen, var av forbundet
oppnevnt til å delta i styringsgruppen i LO. Forbundet
så det ikke som høyeste prioritet å delta i denne styringsgruppen.
AU kommer til å gi uttrykk for sitt syn i eventuelle
høringer om kommende tiltak.
2.12LO Stat og Stiftelsen Aktuell
2.12.1LO Stats arbeidsutvalg
Forbundsleder Geir Bjørkli satt i arbeidsutvalget.
2.12.2Styret i LO Stat
Forbundsleder Geir Bjørkli satt i LO Stats styre med
forbundsnestleder Rita Bråten som vararepresentant.
12
LO Stat nedsatte en styringsgruppe som fikk i mandat
å se på LO Stats rolle i offentlig sektor. Forbundet
oppnevnte daværende forbundsnestleder Jorunn Foss
som forbundets representant i styringsgruppa. Etter
landsmøtet fortsatte sentralstyrerepresentant Jorunn
Foss i styringsgruppa.
2.12.7LO stats utdanningsstipend
2006-2007
Forbundet har mottatt rapport fra LO stat om
utdannings­stipend for årene 2006-2007.
I retningslinjene kommer det frem at det kan gis
­stipend til både hel- og korttids studier. Det kreves ett
års medlemskap for å kunne motta stipend.
Det er 29 medlemmer som har søkt og 8 av disse er
ennå under behandling. Det er gitt stipend til 12 medlemmer med helårlig utdanning og 8 medlemmer med
kortere utdanning. Totalt er det gitt kr. 63 600,- i
­stipend.
2.12.8Medievaneundersøkelse
LO/ forbundene i 2007
I perioden 5. mai-18. juni 2007 ble det utført en
medie­vaneundersøkelse i LO og forbundene.
320 av NFFs yrkesaktive medlemmer ble spurt i undersøkelsen.
Det kom frem gode resultater både på fagbladets og
nettsidens posisjon og medlemmene har tillit til
in­formasjonen som fremkommer i fagbladet og nettsiden.
Konferanser, seminarer, kurs m.m.
3.1Konferanser og seminarer
3.1.1NFF og FO`s justiskonferanse
Årets justiskonferanse ble arrangert 15. februar.
Følgende teamer ble belyst:
• Bruk av fengselsstraff v/Nils Christie
• Funnene fra arbeidstilsynets undersøkelse i kriminalomsorgen ble presentert av Mette Salicath som
er hovedverneombud i kriminalomsorgen.
• Den fremtidige kriminalomsorg
• Straffegjennomføring i form av en stortingsmelding – hva blir det?
Saksordfører for kriminalomsorgen Ingrid Heggø
redegjorde og åpnet for debatt.
Innlegg fra forbundslederne Randi Reese og Geir
Bjørkli
Politikernes ambisjoner for kriminalomsorgen; hvilke
synlige forskjeller vil vi se som følge av iverksetting av
disse?
Leder av justiskomiteen Anne Marit Bjørnflaten redegjorde for det politiske flertalls syn.
Avslutningsvis ble innhold og struktur i samarbeidet
mellom fagforbundene og politikerne om meldingen
drøftet og utformingen av den fremtidige kriminalomsorg.
3.1.2Kriminalpolitisk konferanse på
Sundvolden
Ble arrangert i perioden 5.- 6.mars med temaet
­«Kriminalomsorg på billigsalg».
Konferansen arrangeres i samarbeid med LO og FO.
Det var 165 deltagere på konferansen.
Det ble laget et eget referat som ble sendt alle del­
tagerne og enhetene i kriminalomsorgen.
3.1.3LOfavør konferanse 2007
Det var en dagskonferanse 26. mars i Folkets hus der
hovedkassereren deltok fra forbundet.
3.1.4KITT-konferanse
KITT-konferansen ble arrangert 17. – 18. april 2007.
Forbundsnestleder Rita Bråten deltok dag 2, da forbundet hadde sentralstyremøte første dagen.
3.1.5Regionale LO-konferanser om etnisk
mangfold
regionale konferanser. Hensikten med konferansene
var å inkludere og trekke med aktive tillitsvalgte i
regionene, å fokusere på det holdningsskapende
arbeid, samt bidra til at det dannes nettverk mellom
tillitsvalgte på tvers av forbundsområdene.
Informasjonen ble sendt de regionale tillitsvalgte. Det
deltok ingen tillitsvalgte fra forbundet sentralt.
3.1.6Forbundsting i FIF – Bergen
FIF avholdt sitt forbundsting 12. mai 2007 i Bergen.
Forbundsnestleder Rita Bråten deltok på forbunds­
tinget.
3.1.7Faget i fokus IX,
Forbundsnestleder Rita Bråten og forbundssekretær
Asle Aase deltok 6. og 7. juni på faget i fokus.
3.1.8Åpning av det humanøkologiske
fengslet på Bastøy
Bastøy fengsel åpnet 27. august et humanøkologisk
fengsel og forbundet var representert med hoved­
kasserer Harry Jakobsen.
3.1.9Likestillingsseminar
Kriminalomsorgen inviterte til likestillingskonferanse i
Oslo 31. august 2007. Tjenestemannsorganisasjonene
ble bedt om å stille med en felles representant. Dette
aksepterte vi ikke. Det ble besluttet at LO og YS kunne
oppnevne en representant hver.
Fra LO deltok forbundsleder Geir Bjørkli.
3.1.10 Invitasjon til landskonferanse for LO
stats fylkeskartell
Landskonferansen ble avholdt på Sørmarka 12. - 14.
september og fra forbundet sentralt deltok forbundsleder Geir Bjørkli.
En del av temaet for årets konferanse var kriminal­
politikk. Under dette temaet deltok nestleder ­
Rita Bråten, regiontillitsvalgt Dan Henning Ness og
regiontillitsvalgte Kai Oliver Næss.
3.1.11Nordisk forsikringskonferanse
Hovedkasserer Harry Jakobsen deltok på nordisk
forsikrings­konferanse på Gotland i Sverige i tiden 24.26. september 2007.
I perioden april til juni 2007 ble det gjennomført 4
13
3.1.12Konferanse inkludering av hivpositive i arbeidslivet
Forbundet ble invitert til en konferanse om inkludering av hivpositive i arbeidslivet 8. oktober. Forbundsnestleder Rita Bråten deltok på konferansen.
3.1.13Strafferettskonferanse i Oslo
Forbundet ble invitert til strafferettskonferanse i Oslo
den 17. oktober 2007.
Fra forbundet deltok nestleder Rita Bråten og hovedkasserer Harry Jakobsen.
3.1.14Besøk fra sørafrikansk delegasjon
PSCBC
Forbundet deltok på et møte som Politiets felles­
forbund hadde med en sørafrikanske delegasjonen 29.
oktober. Delegasjon ønsket informasjon om NFF, NFF
sitt arbeid i kriminalomsorgen og generell informasjon
om den norske kriminalomsorgen.
Forbundssekretær Asle Aase deltok på møtet.
3.1.15Kartellkonferansen på Gol
På kartellkonferansen 27. - 29. november deltok nestleder Rita Bråten, forbundssekretær Asle Aase og
hovedkasserer Harry Jakobsen.
3.1.16Kriminalomsorgens ledersamling på
Gardermoen
Region sør:
Region sørvest: Region vest:
Region nord:
LO skolen
Materiell:
Sentrale kurs
AOF kurs
Totalt
kr 120.000
kr 110.000
kr 160.000
kr 160.000
kr 32.000.kr 75.000.kr 189.000
kr 74 000.kr 1 160.000.-
3.2.3Dagskurs med fengselsskolens
tjenestegruppe
Det ble avholdt dagskurs med Fengselsskolens
tjeneste­gruppe 8. februar i forbundets lokaler.
3.2.4Medietreningskurs for sentralstyret
Det ble avholdt medietreningskurs for sentralstyremøte den 17. og 18. april.
3.2.5Kurs for forhandlingsutvalgene i
regionene
Det ble avholdt forhandlingskurs for to personer fra
hver av de 6 regionavdelingene i lokale lønnsforhandlinger mandag 27. august.
Oversikt over deltakere på kurs i regi av
forbundet, se vedlegg nr. 3.
KSF årlige ledersamling på Gardermoen var 6.-7.
desember. Forbundsleder Geir Bjørkli deltok på
­samlingen.
LO Stat – kurs
Forbundets medlemmer er aktive søkere og deltakere
på kursene som arrangeres i LO Stat.
3.2Kursvirksomhet
Oversikt over deltakere på kurs i LO Stat, se
vedlegg nr. 4.
3.2.1Forbundets egen kursvirksomhet
Forbundets seks regionavdelinger har ansvaret for
kursvirksomheten i regionene.
I 2007 inngikk forbundet og LO-Kompetanse en ny
avtale der det bl.a. fremgår at alle gjennomførte tiltak
skal registreres i AOF. For arbeidet med registrering og
rapportering av NFFs kursvirksomhet får AOF den til
enhver tid gjeldende statstøtte.
3.2.2Fordeling av kursmidler
Forbundsstyret fordelte kursbudsjettet for 2007 slik:
Region øst:
kr 120.000
Region nordøst:
kr 120.000
14
3.4AOF
Av årsmeldingen for 2005 fremgår det at LO Stat og
LO-Kompetanse har inngått en samarbeidsavtale. I
følge avtalen skal LO Stat finansiere AOF/Sørmarkas
toppskolering. Søknadene til disse tiltakene skal sendes som tidligere til AOF/Sørmarka, men forbundene
må,etter at de har innvilget søknadene, sende dem til
LO Stat. LO Stat har en egenandel pr. deltaker på kr
3000,- pr. uke.
3.4.1Kommunikasjonskurs for kvinner
Forbundet har i 2007 videreført kommunikasjons­
kursene for kvinner i samarbeid med MFO og NTL. Det
er AOF i Midt Norge som har ansvaret for den faglige
delen av kurset. Det første kurset var 21. – 23. mai og
andre kurset var 15. – 17. oktober. Forbundet har 5
plasser på hvert kurs (MFO har 5 og NTL har 10). På
det første kurset var det 21 søkere. Uheldigvis var det
flere som fikk plass som meldte avbud rett før kurset
skulle begynne slik at AOF ikke klarte å erstatte de
med andre. Dette gjorde at det kun var to deltakere
fra NFF på det første kurset.
De ga imidlertid en veldig god tilbakemeling og i brev
av 8. juni ba de om at forbundet prioriterte opp­
følgingskurs og ba om at de som var på kurset i mai
ble «prøvekanin».
Forbundet sendte svar 18. september og orienterte
om at det ikke var tatt stilling til oppfølgingskurs.
4.1 Informasjon fra forbundet
4.1.1Elektronisk tilgang til avtaleverk
Den 18. – 19. oktober 2006 ble det vedtatt i forbundsstyret å inngå avtale med Compendia om elektronisk
tilgang til lover og avtaler i staten for en treårs­
periode. Forbundet ferdigstilte den elektroniske tillits­
valgtshåndboken høsten 2007.
4.1.2 Protokoller, referater og rundskriv
I 2007 sendte forbundet ut protokoller fra sentral­
styremøtene, sentrale arbeidsutvalgsmøter, referat fra
landsmøtet og diverse rundskriv.
4.1.3 Pressemeldinger
Oversikt over deltagere på AOFs kurs,
se vedlegg nr. 5.
Forbundet sendte ut 3 pressemeldinger i 2007 med
følgende overskrifter:
• Avskaff bøtesoning
• Storberget nedprioriterer Kriminalomsorgen!
• Vold og sedelighetskriminalitet mot kvinner og
barn må møtes med strengere reaksjoner og med
mer bistand til ofrene!
3.4.2Utvikling av den nye LO-skolen
Pressemeldingene følger som vedlegg nr. 6.
På det andre kurset hadde forbundet fem representanter.
Forbundet mottok 25. september 2007 en høring i
forbindelse med utvikling av den nye LO skolen. Forbundet sendte følgende tilbakemelding på høringen:
«Vi viser til høring av 11. juni 2007 om utvikling av
den nye LO Skolen. Forbundet er enig i at LO Skolen
deles inn i moduler slik at det kanskje blir flere søkere
på LO Skolen.
4.1.4 Informasjon
Forbundet sendte ut informasjonsskriv til medlemmene i 2007 i forbindelse med følgende saker:
Informasjon om elektronisk kontroll og drøftinger om
20 mill.
Informasjon om lønnsoppgjøret pr. 1. mai 2007
Forbundet har også fått tilbakemelding fra forbundets
medlemmer samt deltakere fra andre forbund som har
gått på LO Skolen at de savner mer vinkling på Statens
rolle og avtaleverk når de har gått LO Skolen. Ellers
har de fleste vært fornøyd med opplegget, men har
syntes det har vært for mange uker sammen­
hengende.
4.1.5Ukefaks
Når det gjelder hva modulene bør inneholde og fremdrift støtter forbundet LO Stats innspill til høringen.
NFF er også enig om at de som går alle modulene får
godkjent det som LO Skolen på lik linje med de som
har gått LO Skolen tidligere.»
I 2005 besluttet forbundet å sende ut elektronisk
nyhetsbrev til medlemmene i forbundet. I det første
nyhetsbrevet 4. april 2005, som også ble sendt i
­posten til alle medlemmene het det at medlemmene
kunne gi beskjed om de ønsket tilsendt det
­elektroniske nyhetsbrevet. Brevene blir sendt
­medlemmer som har meldt seg på via Internett eller
intranett. Det ble sendt ut 8 nyhetsbrev i 2007, og pr.
I likhet med tidligere år er ordningen med å sende ut
ukefaks videreført i 2007. Denne sendes ut hver
­fredag med oversikt over møteaktiviteten for
­administrasjonen i forbundet den påfølgende uken.
Ukefaksen inneholdt også annen aktuell informasjon.
4.1.6Nyhetsbrev
15
31. desember er det ca. 500 medlemmer som
­abonnerer på nyhetsbrevet.
4.1.7Forbundets hjemmeside
www.fengselogfriomsorg.no
I 1999 opprettet forbundet egen hjemmeside på
Internett der det daglig legges ut aktuelle saker knytte
til forbundet og kriminalomsorgen. Hjemmesiden har
linker til andre aktuelle hjemmesider innen kriminalomsorgen og i LO-systemet. Forbundet får god
tilbake­melding fra brukerne og antallet personer som
besøker siden er økende.
problem ved noen enheter at bemanningsoppsettet
opererer med alenevakter. Dette skyldes neste ute­
lukkende mangel på lønnsmidler til å erstatte ved fravær, eller mangel på driftsmidler til å lage en
­forsvarlig bemanningsplan. Forbundet har ved mange
anledninger påpekt uforsvarligheten ved dette.
De regionale nettsidene ble i 2007 lagt ned og opprettet som statiske informasjons sider.
Alenevaktproblematikken må ses i sammenheng med
budsjettsituasjonen for den enkelte driftsenhet i
kriminal­omsorgen og for mange enheter oppleves
denne budsjettsituasjonen verre enn tidligere. Det er
lite eller ingenting som tyder på en forbedring etter at
den rød - grønne regjeringen overtok.
Forbundet har vært i flere møter med representanter
fra justiskomiteen på Stortinget hvor bl.a. dette
spørsmålet er tatt opp.
4.1.9Magasinet Aktuell for Norsk
Fengsels- og Friomsorgsforbund
5.1.1Etablering av åpen avdeling ved
Bredtveit fengsel
Magasinet Aktuell for Norsk Fengsels- og
Friomsorgsforbund ga ut 10 nummer av fagbladet i
2007. Fagredaktør for forbundets fagblad er
Jan-Erik Østlie.
Forbundet mottok kopi av brev fra Bredtveit fengselsforening til NFF i region øst av 16. november 2006.
Brevet gjaldt den nye åpne avdelingen i
­Bredtveitveien 2. Bredtveit fengselsforening skrev at
de var glade for at det så ut til at avdelingen blir en
realitet. Innflyttning var planlagt til uke 7 i 2007. I
budsjettet for 2007 var det stipulert med en kapasitet
på 14 plasser. På lengre sikt var det tenkt at
­avdelingen skulle ha 19 plasser. Dette ville være en
økning med ti plasser sammenlignet med kapasitet i
Østensjøveien.
4.1.8Regionale hjemmesider
Bemanning, nye stillinger, turnus og arbeidstid
5.1Bemanning
Som tidligere år har det også i 2007 vært relativt
stort fokus på bemanningssituasjonen i kriminal­
omsorgen. Forbundet har vært i flere møte med
justis­politikere på Stortinget og med politisk ledelse i
JD hvor mangelen på personalet har stått på dags­
orden. Arbeidstilsynets rapport «Trygg kriminal­
omsorg» har gitt forbundet mange gode argumenter
til disse møtene. Også den relativt store bruken av
ufaglærte i fengselsbetjentfunksjonen har vært tatt
opp gjentatte ganger. Saken har med ulike innfalls­
vinkler vært drøftet med KSF. Som de nedenfor stående saker viser er det imidlertid lenge igjen før denne
saken kan anses løst.
Saken vedrørende alenevaker i fengslene har vært tatt
opp gjentatte ganger i forbundets besluttende
­organer. Saken har ikke funnet sin løsning, det er tvert
i mot tegn som tyder på at den dårlige økonomiske
situasjonen regionene befinner seg i medfører økt
bruk av alenevakt, oftest som følge av manglende
oppdekking av oppsatte vakter, men det er fortsatt et
16
Bredtveit fengselsforening mente at denne økningen
ikke kunne gjennomføres uten at man også økte
bemanningen. På det tidspunktet inneholdt turnusen
11 alenevakter pr. uke, herunder alle nattevaktene. For
forbundet var dette en uakseptabel lav bemanning.
Avdelingen hadde ikke bemanning nok til å unngå
alene­vakter til tross for at dette var et fengsel med 14
innsatte et godt stykke vei fra hovedanstalten og hvor
publikum kan gå helt inntil bygningene, endog inn i
fengselet. Planen var at fengselet skal ha 19 innsatte
på sikt. Forbundsleder tok saken opp med justis­
minister Storberget.
AU gjordet følgende vedtak i møte den 25. mai:
AU registrerer at situasjonen ved enkelte enheter er
bekymringsfull. Når det gjelder bemanningen ved B2
ved Bredtveit er den uakseptabel. Avdelingen bør ikke
øke antallet innsatte til 19, men redusere det til 6 inntil vaktene kan dekkes opp og grunnbemanningen er
tilfredsstillende. Forholdet er så pass graverende at
administrasjonen bør vurdere ytterligere markering
for å vise dette.
AU ber om at det arbeides planmessig i forhold til
budsjettet for 2008 som legges fram i oktober. Det
forhold at antallet innsatte har øket samtidig som det
ikke vært en bemanningsøkning som står i forhold til
dette, bør dokumenteres. Administrasjonen bes arbeid
med å framskaffe slik dokumentasjon.
5.1.2Ringerike fengsel
Ringerike fengsel har siden oppstarten hatt problemer
med å rekruttere fengselsbetjenter inn i ledige
­stillinger. Fengselet har blitt tildelt pliktårsbetjenter
hvert år og dette har avhjulpet situasjonen noe.
­Forbundet har i perioden tatt opp saken med KSF og
med politisk ledelse. Ringerike fengsel har også vært
drøftet uformelt med Hovedvernombudet for
kriminal­omsorgen. Utfordringene anses ikke som løst.
Forbundet ga sin tilslutning til å lyse ut ferievikarer
fra andre fengsler på Østlandet for å avhjelpe en
­vanskelig ferieperiode på Ringerike fengsel. Eventuelle
ferievikarer skulle blant annet få en uke ekstra ferie til
høsten dersom de valgte å utsette sin ferie. Det lot
seg ikke gjøre å fremskaffe ferievikarer og Ringerike
fengsel måtte stenge en avdeling. Stengningen av en
avdeling var forbundets primære krav.
5.1.3.Åna fengsel
Lokalforeningen beskrev situasjonen ved Åna slik til
forbundet:
Bemanningssituasjonen på Åna er kritisk.
1. V i er det lukka fengselet i Norge med lavest
­bemanning pr innsatt.
2. I april hadde vi brukt 44 % av vikarbudsjett og
68 % av overtidsbudsjett.
3. V i får ikke nok søkere til antall stillinger som
­utlyses.
4. I første kvartal var sykefraværet på 9.9 %.
Fengselet har i perioden utstrakt bruk av overtid og
ufaglærte vikarer.
5.1.4Tromsø og Vadsø fengsel
Også Tromsø fengsel og Vadsø har i 2007 hatt rekrutteringsvansker. Få søkere til ledige stillinger har skapt
behov for bruk av ufaglærte betjenter i sikkerheten.
I brev til direktøren i region nord fra fengselsleder i
Tromsø fengsel tas det til ordet for et eget kull
­aspiranter som har sitt praksisår og pliktår ved Tromsø
fengsel og at disse forplikter seg til å tjenestegjøre
ved Tromsø fengsel etter endt utdannelse. Det foreslås
at kullet er på 10-15 aspiranter. AU behandlet saken
på møtet i september og vedtok følgende:
Forbundet er kjent med de til dels betydelige rekrutteringsvansker som finnes i regionen og vet at også
Vadsø har samme utfordringene som Tromsø. Saken
er drøftet uformelt med KSF og KRUS med tanke på
en løsning slik fengselslederen i Tromsø foreslår.
AU støtter forslaget og ber administrasjonen gjøre
dette synet kjent for KRUS og KSF. Samtidig bør det
pekes på problemene ved å rekruttere tjenestemenn
ved Vadsø.
Det ble senere bestemt at et slikt kull (15 aspiranter)
skulle tas opp.
I tillegg ble det drøftingene om fordeling av pliktårsbetjentene fra 1. januar 2008 bestemt at Vadsø skulle
få 5 pliktårsbetjenter og Tromsø 8 pliktårsbetjenter.
Det antas at disse tiltakene kan avhjelpe situasjonen
på kort sikt.
5.1.5 Personalsituasjonen
i sikkerhetstjenesten
Administrasjonen sendte 9. mars ut følgende brev til
regiontillitsvalgte:
«Det vises til behandling av saken i sentralstyret 14. –
16. februar 2007 der vi ble enig om å kartlegge en del
spørsmål i forbindelse med spørsmålet om behovet
for å rekruttere flere fengselsbetjenter i kriminal­
omsorgen. Det ble enighet om at administrasjonen
skulle sette opp noen spørsmål som regiontillitsvalgte
skulle sjekke ut med fengslene og overgangsboligene.
1.
Hvor mange fengselsbetjenter/miljøterapeuter
er det i hovedturnusene?
2.
E r det noen fengselsbetjentstillinger på dagtid
ved anstalten?
3.
Er alle stillingene i turnusen besatt?
17
4.
Hvor mange faste avløserstillinger har fengslet?
Er alle besatte?
5.
Er det noen timelønnede fengselsbetjenter ved
fengslet?
6.
Det enkelte fengsel har et fravær i turnus som
skal dekkes opp. Hvordan blir fraværet dekket
opp?
7.
Er det problemer med å få kvalifiserte søkere til
å søke ledige stillinger?
8.
Hvor mange førstebetjenter, inspektører er det
på anstalten (ikke fengselsleder)?
9.
Hvor mange fengselsbetjenter, førstebetjenter,
inspektører og fengselsledere kan gå av i løpet
av 2007/2008?
Vi avtalte at vi skulle ta saken opp igjen i neste møte i
sentralstyret, men siden vi har endret det møte til
bare en dag foreslår jeg at vi tar saken opp i juni
møtet og at dere har sendt oss opplysningene innen
1. juni. Omfanget på for eksempel bruken av ufaglærte og overtid kan være spørsmål vi må jobbe
videre med når vi får tilbakemeldingen. Det kan også
være andre spørsmål vi må ta opp, men hvis jeg har
glemt noen spørsmål gi tilbakemelding slik at vi også
får med dem.
Jeg har laget en tabell som dere kan bruke når dere
melder tilbake. Den legges som vedlegg.»
Forbundet mottok svar fra alle regionene med unntak
av region øst. I region nord var det vanskelig å få tallene fra Trondheim og Bodø fengsel, slik at de mangler
i oversikten.
Region vest har 7 enheter og har til sammen 240
fengselsbetjenter + 5 miljøterapeuter i hoved­
turnusene til sammen i enhetene.
Det er 11 stillinger som går på dagtid.
To stillinger er ledige.
De har 22 avløserstillinger som er besatt og tre ledige.
De har 5 fengselsbetjenter som er timelønnet (etter
eget ønske). En av de skal slutte 1. juli 2007.
Når det gjelder oppdekning av fravær varierer det om
dette blir gjort. To av de små enhetene dekket opp det
18
meste, de større enhetene ved behov.
Det var tre enheter som hadde problemer med å få
kvalifiserte søkere, en som var usikker og tre som ikke
har problem.
Totalt var det 21 førstebetjenter og 6 inspektører i
regionen.
De hadde beregnet at det var 5 (hvorav en leder) som
skal gå av i 2007/08. Regionledelsen hadde sendt inn
til KRUS følgende oversikt: 2007 6 personer, 2008, 4
personer og 2009 2 personer.
Region nord har 9 enheter (2 mangler i oversikten, se
ovenfor). De 7 enhetene som har svart har til sammen
90 stillinger i hovedturnusen.
Det er en stilling på dagtid. Det er 2 stilling(r) ledig
(Tromsø men hvor mange?)
De har 3 avløserstillinger som er besatt og 3 som er
ledig.
En enhet har opplyst at det er 7 fengselsbetjenter på
timelønn.
Når det gjelder oppdekning av fravær varierer det
hvem som dekker opp vaktene, to enheter bruker bare
vikarer mens tre enheter bruker også overtid og timebank. En enhet lar også være å dekke opp slik at stillingen blir stående vakant.
Fire enheter har problemer med å få kvalifiserte
søkere, mens en har ikke noen problemer.
Det er fire førstebetjenter og to inspektører i de
en­hetene som har svart.
De beregner en avgang på 11 personer i 2007/08.
Region nordøst har ni enheter og totalt 369 stillinger i
hovedturnus.
Det er 19 stillinger på dagtid. 33, 5 stillinger ledig.
De har 22 avløserstillinger som er besatt og 11 som er
ledige.
De har en fengselsbetjent som går som timelønnet
vikar.
Når det gjelder fravær bruker alle enhetene overtid,
vikarer og timebank.
Fem enheter har problemer med å få kvalifiserte
søkere og fire har ingen problemer.
Det er 50 førstebetjenter og 14 inspektører i regionen.
De har beregnet en avgang på 42 personer i 2007/08.
Region sør har 13 enheter og 328 stillinger i hovedturnus.
Det er 6,4 stillinger på dagtid. 7,5 stillinger er ledige.
Når det gjelder avløserstillinger har de 16 stillinger i
full tid, 1 60 % stilling og 5 stillinger på 50 %. 9
­stillinger på full tid er ledig og en 60 % stilling.
Det er 63 timelønnede fengselsbetjenter.
Når det gjelder oppdekking av fravær er det 8 enheter
som dekker opp alle stillingene. To dekker opp 60 % og
en 90 %. En dekker opp så lenge det er aspiranter
ellers ikke og en dekker ikke opp på dagtid, men ettermiddag, natt og helger.
To enheter har problemer med å få kvalifiserte søkere
og 11 har ingen problemer.
Det er 31 førstebetjenter og 19 inspektører i regionen.
De har beregnet en avgang på 17 personer i 2007/08
(en leder)
Region sørvest har 7 enheter og 243 stillinger totalt i
hovedturnusene.
De har 6 stillinger på dagtid. 11 stillinger er ledige.
Når det gjelder avløserstillinger har de 24, 5 som er
besatt og 4,5 ledige.
De har fire fengselsbetjenter som går som timelønnet
vikarer.
Når det gjelder fravær dekkes det opp med faglærte
vikarer, ufaglærte og to enheter bruker overtid.
To enheter sier de har problemer med å få kvalifiserte
søkere og fem har ingen problemer.
De har 25 førstebetjenter og 7 inspektører i regionen.
De har beregnet en avgang på 10 personer samt en
som går i en 50 % stilling i 2007/08.
Sentralstyret diskuterte opplysningene som var fremlagt i møte 3/07 og gjorde følgende vedtak:
Sentralstyret ser det i første omgang som viktig å ta
tak i problematikken med å få tak i kvalifiserte søkere
på bakgrunn av tilbakemeldingene fra de region­
tillitsvalgte.
Sentralstyret ber administrasjonen om å ta saken opp
med KSF i forbindelse med fordeling av pliktårs­
betjenter. Saken bør også tas opp med KRUS i forhold
til opptaket kommende høst og sentralstyret mener at
KRUS må ta hensyn til dette ved inntaket.
Sentralstyret ber administrasjonen jobber videre med
statistikken og blant annet kartlegge hvor mange
vakte som står ledige i de største anstaltene og hvor
mange innsatte de ulike anstaltene har.
Saken ble fulgt opp ved at forbundet tok opp­
lysningene med som et grunnlag for fordelingen av
pliktårsbetjenter, i budsjettarbeidet og ved andre saker
der personalsituasjonen var tema.
6. Personalpolitikk
Personalpolitikken har et mangesidig innhold som
rommer alt fra kommunikasjon mellom ledere, tilsatte
og kolleger imellom, lønnsforhold, opplæring, tiltak
for seniorer for å nevne noen punkter. Personalpolitikk
utgjør en stor del av det definerte arbeidsmiljøet for
de tilsatte. Å bidra til at kriminalomsorgen har en god
personalpolitikk har derfor alltid stått sentralt i forbundets engasjement overfor arbeidsgivere sentralt,
regionalt og lokalt.
I brev av 13. juni 2005 reiste forbundet krav om at det
bør utarbeides en personalpolitikk for hele kriminalomsorgen fra sentralt hold, uten at det skjedde noe i
2006.
I møte 14. til 16. februar vedtok sentralstyret at det
ønsket at det skulle opprettes et partsammensatt
­personalforum. Sentralstyret ba om at saken ble tatt
opp med KSF. Administrasjonen lager også en liste
med spørsmål som regiontillitsvalgte måtte avklare
innen neste møte i forhold til behovet for faglærte.
Hvis KSF avviste kravet om å opprette et personal­
forum, ba sentralstyret om at forbundet jobber videre
med saken evnt. i samarbeid med hovedverne­
ombudet og andre organisasjoner (STL).
I informasjonsmøte 26. april sa KSF at de ikke ønsket å
opprette et personalforum. De informerte imidlertid
om at de skulle holde et planleggingsmøte om
personal­strategien den 14.juni med ass.direktører,
personalrådgivere i regionene, KRUS og KITT. Før det
ville KSF gjerne ha et møte med organisasjonene hvor
det løst ble diskuteres hvilke behov vi hadde, hvilken
form strategien burde ha, osv. Selve arbeidet med
strategien vil ikke påbegynnes før etter sommeren.
KSF så foreløpig for seg at strategien har form som en
handlingsplan med et 2-3 års perspektiv.
AU behandlet saken i møte 25. mai og mente at en
personalstrategi minst bør inneholde:
• Entydig personalpolitikk
19
• Rekruttering
• Ledelse, herunder rekruttering, motivasjon til å bli
ledere, opplæring av ansatte som vil bli ledere
• Kompetanseutvikling
• Likestilling og ikke diskriminering
• rotasjonsordninger
• Ledelse og styring
• Lønnspolitikk
• Sykefravær
• Seniorpolitikk
• Endringsarbeid
• Omstilling
• Arbeidsmiljøarbeid
• Trivselstiltak
• AKAN
• Karriere planer
Forbundet oppnevnte nestleder Rita Bråten til å sitte i
prosjektgruppen. Det var et møte 8. juni der saken ble
tatt opp. Forbundets punkter ble lagt frem i møtet.
Det ble enighet om at den største utfordringen
kriminal­omsorgen har er å rekruttere og beholde
arbeidskraft.
Forbundet mottok oversikt over hvor mange stillinger
de ulike anstaltene hadde, om alle stillingene var
besatt, hvor mange ufaglærte som var på anstalten,
hvor mange uniformerte som skulle gå av med
­pensjon i 2007/2008 og om det var problemer med å
rekruttere ansatte fra alle regionene med unntak av
region øst. Oversikten ble lagt frem for sentralstyret i
møte 20. til 21. juni.
I møtet sa sentralstyret at det i første omgang var
viktig å ta tak i problematikken med å få tak i kvali­
fiserte søkere. Sentralstyret ba administrasjonen om å
ta saken opp med KSF i forbindelse med fordeling av
pliktårsbetjenter. Saken burde også tas opp med KRUS
i forhold til opptaket kommende høst. Sentralstyret
mente at KRUS måtte ta hensyn til dette ved inntaket
som skulle være den høsten.
I oktober mottok forbundet et notat fra KSF i for­
bindelse med personalstrategien.
I notatet het det: «En viktig forutsetning for at
kriminal­omsorgen skal kunne nå sine mål er at vi har
tilstrekkelig og riktig bemanning. I henhold til St.prp.
nr. 1 (2006 – 2007) skal KSF utarbeide en overordnet
20
personalstrategi for hele etaten. I påvente av ny stortingsmelding om kriminalomsorgen og en avklaring av
høyskolespørsmålet (som kan få store konsekvenser
for kriminalomsorgens personalpolitikk) er det
be­sluttet å lage en begrenset personalstrategi for
perioden 2008 – 2010. I møter med representanter fra
regionene, KRUS, KITT og tjenestemanns­
organisasjonene er det å rekruttere og beholde
­personell trukket fram som den størst utfordringen.
Mandat
Prosjektgruppen skal utarbeide et forslag til personalstrategi for kriminalomsorgen med hovedfokus på å
rekruttere og beholde tilstrekkelig og riktig personell.
Den skal være faktabasert og blant annet innholde
konkrete forslag til tiltak. Det vil være prosjekt­
gruppens ansvar å innhente et tilstrekkelig faktagrunnlag. Strategien må være i samsvar med andre
strategier, planer og rundskriv, og skal gjelde fra 2008
til 2010.
Prosjektgruppen skal forberede et arbeidsseminar
knyttet til personalstrategien 14. og 15. november
2007 og den delen av kriminalomsorgens leder­
samling 6. desember 2007 der personalstrategien er
tema.
Organiseringen av prosjektet
Prosjektgruppen skal utarbeide forslag til personalstrategi for kriminalomsorgen. Det er ikke opprettet
en styringsgruppe for prosjektet, men prosjekt­
gruppen skal orientere etatsledelsen (og eventuelt de
assisterende direktørene) om status og gi dem mulighet for å komme med innspill underveis i prosessen.
Prosjektgruppen vil opprette et arbeidsutvalg bestående av arbeidsgiversidens representanter.
Prosjektgruppens sammensetning
Jan Inge Helgheim (KSF), leder
Hanne-Cecilie Bjørka (KSF)
Johnny Skogstad (KRUS)
Hege Marie Hauge (Region nordøst)
Knut Ellstrøm (STL)
Rita Bråten (NFF)
Prosjektgruppen har ansvar for å trekke inn andre ressurser hvis det er nødvendig for å sikre at mandatet
blir oppfylt.
Framdrift
Prosjektgruppen skal gi sin innstilling til strategi til
KSF innen 1. mars 2008.»
På arbeidsseminaret 14. – 15. november var det
representanter fra organisasjonene, regionene, KRUS,
KITT og KSF. For forbundet deltok nestleder Rita
­Bråten og regiontillitsvalgte Roar Stensnes. Det kom
frem mange gode forslag til både rekruttering og tiltak for å beholde ansatte i kriminalomsorgen. Det
kom også forslag gode forslag om formen som en
ønsket på strategien.
Personalstrategien var også et tema på leder­
samlingen i Kriminalomsorgen som var 6. – 7.
­desember. Hensikten var at prosjektgruppen skulle få
tilbakemeldinger på innholdet og formen når det
gjaldt personalstrategien.
6.1 Pensjonskommisjonens innstilling
Den nye pensjonsreformen ble vedtatt av Stortinget
26. mai 2005, saken ble også omtalt i årsmeldingen
for 2006.
aldersgrense og pensjonsalder. Ellers legger de til
grunn at den gjennomgangen som skal gjøres ikke
bare skal omfatte staten, men særaldersgrenser i hele
arbeidslivet, både privat og offentlig sektor. Dette går
heller ikke fram av Fafo sitt notat.
6.2Seniorpolitikk i kriminalomsorgen
Saken har vært omtalt i flere tidligere årsmeldinger,
sist i den for 2006 der det fremgikk at det den 12.
mars 2007 ble inngått en sentral avtale om at alle i
kriminalomsorgsregionene og KITT skulle gis tjenestefri med lønn, tilsvarende inntil fire dager pr. kalender­år
for arbeidstakere som har fylt 62 år, og inntil sju dager
pr. kalenderår for arbeidstakere som har fylt 65 år, jf
HTA pkt. 5.9.1, b). Ordningen kommer i tillegg til den
tjenestefri som gis etter HTA pkt. 5.9.1, a).
Ordningen etableres innenfor rammene av de
retnings­linjene som er utarbeidet av Fornyings- og
administrasjonsdepartementet, i samråd med hovedsammenslutningene.
Avtale gjaldt til og med 30.04.08.
7. september 2007 mottok forbundet brev fra LO Stat
der de hadde vedlagt brev fra FAD. I brevet fra FAD
viste de til møte mellom statsråden og Hoved­
sammenslutningene 14. juni 2007 om pensjons­
reformen. I møtet ble det lovet at organisasjonene
skulle få være med i arbeidet også når det gjaldt
forsknings­oppdraget som det var tatt initiativ til i
forbindelse aldersgrenser/særaldersgrenser. Organisasjonene ble bedt om å gi innspill til forsknings­
oppdraget som Fafo og AFI har spilt inn, jfr. et vedlagt
dokumenter. Forbundet ble gitt frist til innspill 14.
september.
6.3 Personalreglementet
for aspirantene
Hovedkasserer Harry Jakobsen gikk gjennom
­dokumentet og forbundet spilte ikke inn noe til LO
Stat. I brev av 19. september fra alle hovedsammenslutningene til FAD fremgår det at de mener at Fafo
sitt opplegg best ivaretar de hensyn som
­organisasjonene har gitt uttrykk for. De ber derfor
departementet velge Fafo til den gjennomgang som
eventuelt skal gjøres.
Oversikt over forbundets tillitsvalgte i
tilsettingsrådene fremgår i vedlegg nr. 7.
De bemerket også at det i notatet fra Fafo kan synes
som om de ikke har klart for seg forskjellen mellom
Denne saken har versert gjennom flere år uten at det
ennå er enighet om et nytt personalreglement for
aspirantene. Siste forsøk ble gjort i 2006. I 2007 ble
saken ikke prioritert fra KSF sin side.
6.4Tilsettingsrådene
Personalreglementet for embets- og tjenestemenn i
kriminalomsorgen har i § 12 bestemmelser om oppnevning av tjenestemannsrepresentanter i tilsettingsrådene i kriminalomsorgen.
6.5Yrkesskadeskader
6.5.1Medlem 90 372 yrkesskade – region
øst
Saken har pågått siden 2006 og gjelder spørsmål om
medlemmet på grunn av fukt- og råteskader i Molde
fengsel siden 2000 har blitt syk av disse skadene i
jobb på fengslet.
21
Medlemmet har advokat Atle Sønsteli Johansen fra
LOs juridiske kontor som sin advokat i denne saken.
a­ dvokaten og region sør.
Saken ble løst 14. mars 2008 da det ble inngått forlik.
Den 28.3.2007 skrev advokaten til Statens Pensjonskasse at medlemmet skal til nye undersøkelser hos
STAMI hvor det skal innhentes en spesiallisterklæring
for å vurdere om det er årsakssammenheng mellom
de skadelige forhold som er avdekket i Molde og
medlemmets helsemessige problemer.
Flere aktører var i 2007 inne i saken så som bedriftshelsetjenesten, Ullevål universitetssykehus. Det ble
også prøvd fremskaffet opplysninger om bedrifts­
helsetjenesten i Molde fengsel gjennom forbundets
regiontillitsvalgt i region vest uten å lykkes.
STAMI uttaler i brev av 26.9.2007 til advokaten og
fastlegen til medlemmet at det ikke kan påvises noen
årsakssammenheng mellom de plagene medlemmer
har og muggsoppeksponering. Advokaten anbefalte
derfor forbundet om å avslutte saken.
Sentralt arbeidsutvalg i forbundet avsluttet saken i
møte den 22. november 2007, men sier også at hvis
senere forskning viser at det kan påvises sammenheng, vil forbundet igjen ta opp saken med LOs
­juridiske kontor.
6.6.2Avskjedssak medlem 400 7428
6.6Andre saker
6.6.3
6.6.1Avskjedssak medlem 91 748
Forbundet mottok en sak fra Ringerike fengsels­
forening 25. september i forbindelse med at det lokale
tilsettingsrådet fattet vedtak om avskjed av medlem
93 590 grunnet tjenestelige forhold. Medlemmet er
også suspendert fra sin stilling.
Forbundet fikk brev fra NFF i region sør med anmodning om bistand i saken. Medlemmet ble i brev 21.
desember 2006 underrettet om at tilsettingsrådet i
møte 21. desember 2006 enstemmig vedtok at medlemmet skal gis avskjed fra sin stilling. Medlemmet
ble underrettet om at han var suspendert fra sin stilling inntil endelig vedtak om avskjed var fattet. Vedtak om suspensjon og avskjed ble påklaget fra foreningen i brev datert 3. januar 2007.
I brev av 7. februar 2007 oversender forbundet saken
til juridisk avdeling i LO. Advokat Thomas Keiserud ble
oppnevnt. Det sentrale tilsettingsrådet for kriminalomsorgen opphevet vedtaket om avskjed og
­suspensjon i møte 8. mai 2007. Rådet mente den
beste løsningen var omplassering innen egen region.
Hvis en ikke fant en slik løsning ville avskjedssaken
behandles på nytt i et annet tilsettingsområde da
rådet konstaterte at leder i tilsettingsrådet var inhabil.
Etter dette var det en løpende kontakt med
22
Saken gjelder et medlem som ble suspendert fra sin
stilling som fengselsaspirant. Det var møter både med
administrasjonen og aspirantnemnden ved KRUS.
Administrasjonen sendte saken til LOs juridiske
­avdeling for vurdering.
LO advokat Einar Stueland representerte medlemmet,
og forbundet mottatt kopi av brev som ble sendt
KRUS. Det ble vist til feil saksbehandling fra KRUS sin
side og feil lovanvendelse.
LO advokaten vant frem i at det var feil saks­
behandling i forhold til vedtak om suspensjon.
Det ble avholdt et møte i Justisdepartementet på bakgrunn av avskjedsvedtaket som var fattet av
­nemnden. Medlemmet ble på nytt suspendert fra sin
stilling som fengselsaspirant ved utløpet av teoriåret.
Medlemmet har ikke mottatt vitnemål eller karakterutskrift.
Saken ble ikke avsluttet i 2007.
Avskjed grunnet tjenestelig forhold
– medlem 93 590
Saken ble oversendt LO juridiske avdeling 2. oktober
2007.
Advokat Thomas Keiserud ble oppnevnt til advokat.
Advokat Keiserud påklaget vedtaket om suspensjon i
brev datert 6. november til Det sentrale tilsettingsråd.
27. november klaget advokat Keiserud vedtaket om
avskjed til det lokale tilsettingsrådet.
Saken ble ikke ferdig behandlet i 2007.
6.6.4Oppsigelsessak medlem 400 7402
Saken gjelder fengselsaspirant som ble sagt opp fra
sin stilling som fengselsaspirant i henhold til
­Tjenestemannsloven § 8 nr.3.
Aspirantnemnden fattet vedtaket 21. august 2007 og
LOs juridiske avdeling ved advokat kai Aagaard
på­klaget vedtaket.
Det ble gjennomført et møte i Justisdepartementet
26. november og NFF forbundssekretær deltok
sammen med medlemmet og LO advokaten. 22.
desember fikk forbundet melding om at vedtaket fattet av aspirantnemnden ble opprettholdt fra Justis­
departementets side. Advokat Kai Aagaard varslet
Justisdepartementet om at det ville bli tatt ut søksmål
om oppsigelsens gyldighet.
Saken ble ikke avsluttet i 2007.
6.6.5Medlem 271 449 ­
– Beskyldinger fra innsatt
Av årsmeldingen for 2006 fremgår det at det var rettet
beskyldninger fra innsatte mot medlemmet. Den lokale
ledelsen hadde tatt medlemmet, som fungerer som
operativ førstebetjent i turnus, ut av gruppen da de
anså ham som en sikkerhetsrisiko. Politiet avsluttet sin
sak og konkluderte med at det var intet straffbart bevis
i saken. Forbundet krevde erstatning for medlemmet
for tapt arbeidsfortjeneste og krav om oppreisning.
Kriminalomsorgen region sør oversendte sitt svar til
KSF datert 5. februar 2007 og de fant ikke grunn i sin
innstilling overfor KSF å tilkjenne vårt medlem erstatning for tapt arbeidsfortjeneste eller erstatning for
tort og svie.
Administrasjonen sendte saken til LO s juridiske
­avdeling for behandling.
Advokat Elisabeth Grannes ble oppnevnt som advokat
i saken.
Advokat Elisabeth S Grannes oversendte brev til
kriminal­omsorgen region sør den 3. juli med krav om
erstatning overfor arbeidsgiveren. Kriminalomsorgen
region sør skrev 9. juli at det på grunn av ferietid ikke
var mulig å behandle saken før i august.
Den 19. november ble det avholdt møte mellom
­partene. Saken fikk et forlik som renvasket vårt
­medlem, og en full innrømmelse fra involvert region
om at det ikke var grunnlag for de nevnte
­beskyldningene mot vårt medlem.
Forbundet er særdeles fornøyd med utfallet av saken.
Saken ble avsluttet.
6.6.6Juridisk bistand medlemmene
316 664 og 400 6305
Det kom inn en henvendelse i forbindelse med juridisk
bistand til medlemmene 316 664 og 400 6305 i forbindelse med at de hadde mottatt en kopi av et brev
fra Oslo politidistrikt til Oslo fengsel om at medlemmene måtte underrettes om at det var tatt ut tiltale
og om at de har mulighet for å fremme erstatningsog/eller oppreisningskrav i forbindelse med at de ble
tatt som gissel i 2006.
Administrasjonen hadde møte 7. september med
­medlemmene, hovedverneombudet ved Oslo fengsel
og rådgiver Toril Wathne fra Oslo fengsel.
Administrasjonen sendte saken til LO juridiske samme
dag og ba om at medlemmene fikk juridisk bistand. I
brev av 14. september fikk vi orientering om at
­advokat Kristin Robberstad hadde fått saken.
Forbundet mottok kopi av brev fra advokaten til medlemmene ved Oslo fengsel der det fremgikk at hun 15.
november sendte brev til Oslo tingrett med krav om
oppreisningserstatning og at hun ønsket å bli oppnevnt som bistandsadvokat for medlemmene, jfr.
straffeprosesslovens § 107a. Hun skrev videre at dersom retten tok oppnevningen av bistandsadvokat til
følge vil påtalemyndigheten formelt fremme kravet
og nedlegge påstand i medhold av straffeprosess­
loven § 427. Dersom retten avslår anmodningen om
oppnevning som bistandsadvokat vil medlemmene
selv fremme det borgelige kravet og bruke henne som
sin prosessfullmektig for kravet, jfr. straffeprosess­
loven § 428.
Saken ble ikke avsluttet i 2007.
6.6.7Søknad om dekning av
advokatutgifter medlem 50 810
Det kom inn en søknad fra medlemmet om dekning av
kostnader til advokatbistand i forbindelse med en
arbeidskonflikt.
Søknaden om økonomisk bistand ble avslått da
­forbundet primært dekker utgifter til advokater som
forbundet engasjerer via LO juridiske. Medlemmet fikk
tilbud om å bytte advokat å ha advokat via LO
­juridiske. Dette ønsket ikke medlemmet.
23
6.6.8Medlem 400 7093
opptak som aspirant
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2006 og gjaldt
avklaring om diabetes var grunnlaget for at medlemmet ikke kom inn på fengselsskolen.
15. februar 2007 fikk forbundet brev fra BFF der de
skrev at ledelsen i Bergen fengsel hadde fått e-post
fra KRUS der de orienterte om at aspirantnemnda
hadde besluttet at medlemmet ikke kunne fortsette i
kriminalomsorgen fordi han er diabetiker. Medlemmet
hadde fått tilbakemelding om at han måtte slutte 1.
april da kontrakten gikk ut.
De ba om at saken fikk en juridisk belysning av LO
­juridiske kontor.
Forbundsleder Geir Bjørkli som sitter i aspirantnemnda
sendte 19. februar 2007 en e-post til KRUS der han
orienterte om at da nemnda behandlet saken var det
ut fra et prinsipielt grunnlag og ikke en konkret sak.
Han mente at denne ikke kunne gå tilbakevirkende
kraft.
Forbundet mottok kopi av brev av 1. mars fra ledelsen
ved Bergen fengsel til BFF i forbindelse med for­
lengelse av kontrakten. I brevet fremgår at de ikke vil
innvilge at medlemmet får forlengelse av vikariatet
utover 1. april selv om saken er til behandling i KSF. De
forholder seg til tilbakemeldingene fra KRUS.
2. mars mottok forbundet svar fra KSF der det bl.a.
het: «Kandidater som prøves av Aspirantnemnda blir
vurdert i forhold til arbeid som aspirant og/eller vikar
som fengselsbetjent. I konkurranse med andre søkere
til Fengselsskolen, kan det imidlertid hende at
­kandidater som er vurdert egnet som vikar, etter en
helhetsvurdering likevel ikke blir tilbudt plass ved
­skolen. Dette skjer med flere kandidater gjennom året,
og er ikke spesielt for NFF sitt medlem i denne saken.
Man har så langt ikke funnet å ta inn søkere med
­diabetes 1. Aspirantnemnda har imidlertid besluttet at
søkere med diabetes 1 – insulinavhengige, ikke tilfredsstiller kravene til god helse. På bakgrunn av
­A spirantnemndas avgjørelse er den aktuelle vikaren/
søkeren ikke lenger å regne som godkjent vikar.
24
KRUS har gjort KSF oppmerksom på nemndas
be­slutning, og at søkeren gjennom orientering til
­Bergen fengsel, er gjort oppmerksom på avgjørelsen.
Saken ble 8. mars tatt opp med LO juridiske kontor. I
brevet het det bl.a. «Etter forbundets oppfatning er
det ingen tvil om at arbeidsforholdet er avsluttet med
begrunnelse i aspirantnemndas vedtak. Vi vet også at
det er et permanent behov for vikarer ved Bergen
fengsel, noe som betyr at dersom medlemmet må
slutte vil det bli tatt inn en ny vikar som erstatning.
Forbundet ønsker en juridisk vurdering av dette i henhold til Lov om statens tjenestemenn, samt en vurdering av sakligheten i at aspirantnemndas vedtak gis
tilbakevirkende kraft for en tidligere godkjent vikar og
at dette får den følge for vårt medlem at han ikke får
forlenget kontrakten. Til sist er det nødvendig å få
slått fast om vårt medlem har krav på stå i stillingen
inntil saken er endelig avgjort.»
Advokat Kristin Robberstad fikk saken.
LO advokat Kristine Robberstad tok ut stevning mot
staten med krav om fast tilsetting i arbeidsforhold og
spørsmål om ulovlig diskriminering av funksjons­
hemmet - tjenestemannslovens § 13-1 jfr § 13-3.
I tilsvar fra staten nedlegges det påstand om frifinnelse av staten ved Bergen fengsel. Tilsvaret er oversendt lokalforeningen i Bergen for gjennomgang
sammen med medlemmet. I sitt tilsvar foreslår staten
rettsmegling.
Det er berammet hovedforhandlinger i saken 7.
november 2007. Det var satt av tre dager til saken.
Den 11. oktober 2007 ble det inngått forliksavtale
mellom medlemmet og Staten v/Justisdepartementet.
I forliket fremgår det at medlemmet er fast ansatt ved
Bergen fengsel i 100 % som betjent, stillingskode
1078.
Dersom inntakskriteriene ved fengselsskolen endres til
åpne for personer med diabetes 1, plikter medlemmet
å søke om opptak, og å gjennomføre fengselsskolen
dersom han kommer inn.
Forbundet fikk også dekket saksomkostningene som
vi hadde hatt til LO advokat. Saken ble avsluttet.
6.6.9Tilsettingsforhold medlem 400 7076
Forbundet mottok en henvendelse fra medlem 400
7076 i forbindelse med at flere aspirantnemnder ikke
godkjente han til å jobbe som ekstrabetjent. Medlemmet hadde jobbet i kriminalomsorgen siden 2005,
men som miljøterapeut. Saken var tatt opp lokalt
samt at lokalforeningen støttet medlemmet i at forbundet burde ta opp saken. Medlemmet ønsket innsyn
i hvorfor han ikke ble godkjent og ba forbundet ta det
opp med KSF. Saken ble tatt opp med KSF i brev av 25.
juni. Det het bl.a. «Forbundet er klar over at det er
aspirantnemnda ved KRUS som bestemmer hvem som
skal komme inn på fengselsskolen og godkjenner
hvem som er kvalifisert til å jobbe som ekstrabetjent.
Forbundet støtter imidlertid medlemmet i at han bør
få innsyn i KRUS sine vurderinger i forhold til hvorfor
han ikke kommer inn på Fengselsskolen og heller ikke
kan være ekstrabetjent. Dette i forhold til den
­situasjonen han beskriver.
Det virker for øvrig merkelig for forbundet at det til­syne­
latende er så stor forskjell på kriteriene som arbeidsgiver
ute i enheten vektlegger sammenlignet med aspirantnemnda på KRUS. Forbundet vet ikke hvorfor det er slik,
men mener at det ikke kan være slik. Det bør være samsvar i forhold til inntaksrutiner slik at en ikke opplever
slike tilfeller som de som er oppstått her.
Forbundet ber om at KSF medvirker til at medlemmet
får innsyn i vurderingene til KRUS. Forbundet ber også
om at KSF tar tak i at det for fremtiden ikke er ulike
kriterier som vektlegges ute i enhetene og i aspirantnemnda i kriminalomsorgen når det gjelder rekruttering av fengselsbetjenter.»
I brev av 24. oktober fra KSF fremgår det at saken har
vært til KRUS til uttalelse og det fulgte med en redegjørelse fra dem. Aspirantnemnda ønsker ikke å
begrunne sin vurdering overfor den enkelte og viser til
forskrift om partsoffentlighet i saker om tilsetting i
den offentlige forvaltning § 3 som hjemmel for å
nekte innsyn. I brevet fra KSF het det: «KSF tar redegjørelsen fra KRUS til orientering. Vi er enig i forslaget
om at det bør utarbeides skjemaer som skal fylles ut
ved tilsetting av vikarer. Dette vil kunne gjøre
­fengslene enda mer samstemte i de vurderingene som
foretas.
Når det gjelder spørsmålet om innsyn i de vurderingene som er gjort av aspirantnemnda, har KRUS her
henvist til den gamle forskriften. Korrekt henvisning
skal være Forskrift til forvaltningsloven (forvaltningslovsforskriften) § 16. Det fremgår av denne bestemmelsen blant annet at:
«En part i en sak om tilsetting har rett til å gjøre seg
kjent med de deler av et dokument som inneholder
opplysninger (faktiske opplysninger og vurderinger)
om parten selv. Dette gjelder likevel ikke vurderinger
som er gjort eller gitt av tilsettingsorganet eller innstillingsmyndigheten eller noen som forbereder saken
for disse eller uttaleser seg i egenskap av særlig råd­
giver eller sakkyndig for den….»
Forbundets lokalforening og medlemmet har fått kopi
av brevet fra KSF.
Arbeidsutvalget tok brevet til etterretning og var fornøyd med at prosedyrene i forbindelse med ansettelse
av vikarer lokalt skal bli bedre, men er skuffet over at
medlemmet ikke kunne få innsyn i bakgrunnen for at
vedkommende ikke kan jobbe som vikar i kriminal­
omsorgen.
Saken avsluttes da forbundet ikke så at det var mulig
å få aspirantnemnda til å gi de opplysningene som
medlemmet ønsker da de ønsket å legge forvaltningsloven § 16 til grunn i slike saker.
6.6.10 Krav om fast tilsetting
– medlem 401 4489
Forbundet mottok en sak fra Åna funksjonærforening
8. januar 2007. Saken dreier seg om et medlem i
­vikariat/kontrakt uten etatsutdanning med to års
­tjeneste som 1078 betjent. Han krever fast tilsetting
og lønn som fengselsbetjent.
Saken inneholder prinsipielle problemstillinger rundt
vikarene/timelønnedes rettsstilling etter tjenestemannsloven og ble sendt LO juridiske til behandling.
Advokat Kristin Bomo fikk saken i LO.
Det var et møte mellom advokat Bomo, ledelsen ved
Åna fengsel og forbundsleder Geir Bjørkli den 26.
februar 2008. Etter møtet konkluderte advokat Bomo
med at det ikke var grunnlag for å gå videre med
saken da Åna fengsel ikke ønsket å forlenge arbeidsforholdet da grunnlaget ikke var tilstede.
Saken ble avsluttet 28. mars 2008.
25
6.6.11Mistillit mot direktøren ved Ringerike fengsel
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2006.
Det var flere møter lokalt/regionalt om saken i begynnelsen av 2007 og den 1. mars 2007 trakk direktøren
ved Ringerike fengsel seg fra sin stilling.
6.6.12Kunngjøring av nestlederstilling på
Hustad fengsel
15. februar 2007 skrev NFF brev til KSF i forbindelse
med kunngjøring av ass. fengselslederstilling på
Hustad fengsel. I brevet het det:
«Forbundet viser til brev av 2. desember 2006 fra
Hustad fengsels- og friomsorgsforening til Kriminalomsorgen i region vest (vedlegg 1). I brevet skriver de
at nestlederstillingen har vært vakant siden august
2006 på tross av at foreningen har bedt om at stil­
lingen blir lyst ut. Det har blitt lovet at stillingen skal
lyses ut, men at regionen i november hadde opplyst
om at det var uenighet om stillingsbeskrivelsen. Det
har også blitt satt ut rykter om at stillingen skal
omgjøres til førstebetjent noe foreningen vil gå i mot.
Dette med bakgrunnen i at de mener at de trenger en
nestleder som har ledererfaring og får personalansvar.
Foreningen har også vært i kontakt med permittert
leder, Mette Rød som også mener at de trenger en
nestleder. Foreningen påpeker at det er viktig at de får
utlyst nestlederstillingen spesielt siden de har hatt en
ustabil ledelse av fengslet siden i august 2006. De
ansatte sliter i forhold til den situasjonen de har når
det gjelder ledelse av fengslet og de hadde et syke­
fravær på 12,7 %.
I brev av 19. januar 2007 fra Kriminalomsorgen i
region vest sier de at nestlederstillingen ikke vil bli lyst
ut før nærmere sommeren 2007. Dette på grunn av at
de vil vente til fengselsleders permisjon nærmer seg
slutten slik at hun kan delta i prosessen. De har satt
inn midlertidige ansatte i alle lederstillingene i
­fengslet.
Forbundet er enig med vår forening i Hustad i at stillingen som nestleder burde ha vært kunngjort da den
ble ledig i 2006. Det er uheldig at Kriminalomsorgen i
region vest sier at den ikke vil bli kunngjort før til
sommeren. I forhold til personalreglementet fremgår
det i kommentarene til § 1 at det forutsettes at
­fungering i høyere stilling ikke varer lenger enn 6
26
mnd. Deretter må det eventuelt tilsettes en fast eller
midlertidig i stillingen.
Forbundet kan ikke se at den løsningen som Kriminalomsorgen i region vest har valgt er i samsvar med
Personalreglementet, da stillingen har vært ledig i
snart 6 mnd., og den som er satt inn i stillingen blir
gående der i nesten like lang tid. Etter informasjon fra
vår tillitsvalgt er lederen som er ute i permisjon villig
til å delta i en tilsettingsprosess selv om vedkommende er i permisjon. Hun vil videre ikke komme tilbake før på høsten.
Forbundet ber om at KSF medvirker til at stillingen
kunngjøres og at det blir en tilsettingsprosess på
Hustad fengsel så snart som mulig. Det er ingen god
løsning for noen at det ikke ansettes en fast nestleder
ved fengslet.»
KSF sendte 1. mars brevet til Kriminalomsorgen region
vest til uttalelse. I brev av 20. april fra KSF til NFF het
det: «Region vest opplyser at ledelsen for Hustad
fengsel har permisjon i ett år fra august 2006. Sam­
tidig som lederen gikk ut i permisjon mottok Region
vest en oppsigelse fra nestlederen. Regionen har hatt
problemer med å fylle lederstilingen, og det har medført problemer med utlysning av nestlederstillingen.
Siri Pettersen tiltrådte stillingen som fungerende leder
i februar 2007, og hun tok straks tak i saken.
Utlysnings­teksten ble etter det opplyste drøftet med
de tillitsvalgte i slutten av februar og kunngjort i
lokalavisene 14. mars 2007. Tilsettingsarbeidet blir
gjort i samarbeid med leder som er i permisjon.
Region vest opplyser at det aldri har vært hensikten å
omgjøre stillingen til fengselsførstebetjent.
KSF mener at saken med bakgrunn i redegjørelsen fra
Region vest var løst. Prosessen med å få tilsatt en
person i nestlederstillingen burde etter vår vurdering
vært påbegynt tidligere.
Forbundet er fornøyd med at stillingen ble kunngjort
og var også enig med KSF sin vurdering om at prosessen burde vært påbegynt tidligere. Saken ble avsluttet.
6.6.13 Avvikling av eldste tjenestemannsordning i kriminalomsorgen
Forbundet sendte 16. mars 2007 brev til KSF der for-
bundet viser til vårt brev av 19. desember 2005 i forbindelse med en henvendelse fra KSF om å avvikle en
del generelle instrukser for tilsatte i kriminalomsorgen.
I vårt svarbrev skrev vi bl.a.: «Forbundsstyret ber om
at alminnelig tjenesteinstruks for fengselsvesenets
tjenestemenn blir gjennomgått for å se om det er
behov for å lage en ny instruks slik at det som i dag
ikke fremgår av annet regelverk blir ivaretatt. Spesielt
gjelder det regelen om at den som er eldst i tjenesten
har ansvaret, dersom det ikke er truffet annen
bestemmelse av bestyreren (§ 2.2).»
Forbundet har nå fått en henvendelse fra en av våre
foreninger som ber om at forbundet tar initiativ til en
kartlegging av ordning om at eldste tjenestemann har
ansvaret. Dette med bakgrunn i at de mener at dette
kan være en belastning for noen ansatte og at ordningen bør basere seg på frivillighet, kompetanse og
egnethet. Forbundet vet at det er flere anstalter som
har ordnet andre ordninger og dermed ikke bruker
regelen om at den som er eldst i tjenesten som har
ansvaret når det ikke er ledere på jobb.
Forbundet ba om tilbakemelding på hva KSF har gjort
i forhold til høringen. Hvis ingenting er gjort ber forbundet om at en gjennomgår instruksen og ser på om
den kan endres.
6.6.14Hjemme PC ordning i
kriminalomsorgen
Forbundet mottok informasjon fra administrasjonssjef
Jørgen Hellwege i Politiets Fellesforbund (PF) om at
den tredje hovedrunde av HjemmePC ordningen gikk
mot slutten og den syvende og siste runden for å få
bestille HjemmePC var mellom 21. mars - 30. april.
PF hadde tatt initiativet til en fjerde hovedrunde og
ønsket at flere bisto i å fremme ønsket om at ordningen fortsetter i justissektoren.
Forbundet la informasjonen ut på hjemmesiden og
orienterte via ukefaksen og nyhetsbrev.
25. april fikk vi henvendelse fra noen medlemmer som
orienterte om at de som hadde bestilt HjemmePC for
3 år siden ikke fikk bestille i denne runden på grunnlag
av at de ikke var ferdig med betalingen før i september/oktober.
Forbundet tok saken opp med PF som opplyste om at
de ikke kunne gjøre noe på grunn av begrensningene i
regelverket for hjemmePC. 27. april tok forbundet opp
saken med en jurist i PDMT, Ingrid Marie Utvik. Hun
opplyste om at de jobbet med problemstillingen og
skulle ta med seg forbundets syn. Samme dag fikk vi
tilbakemelding om at de som var med på den aller
første runden ville kunne få bestille og at lønnstrekket
ble fra oktober. Forbundet mottok 2. mai informasjon
fra Ementor med bekreftelse på avtalen.
Forbundet har holdt regionene og de medlemmene
som har tatt opp saken løpende orientert. I en henvendelse fra et medlem i region sørvest orienterte de
om at de har fått beskjed om at det er kommet nye
regler når det gjelder skattefradraget som gjør at det
ikke er lønnsomt å inngå avtale.
7.Budsjett for
kriminalomsorgen
7.1Budsjettfordelingsmodellen
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2006 der det
fremkom at KSF hadde satt ned en arbeidsgruppe som
så på budsjettfordelingsmodellen og forslaget fra
arbeidsgruppen ble sendt ut på høring.
I e-post 9. mars 2007 fra KSF oversendtes utkast til en
forespørsel til noen leverandører som de ønsker skal
gjennomføre en evaluering av budsjettfordelingsmodellen. De ser for seg en kostnad på 2-400 000.- og at
forespørselen vil bli sendt ut til 3-4 leverandører, bl.a.
de som gjennomførte oppdraget med å utvikle budsjettfordlingsmodeller for politiet og domstolene.
De ba om synspunkter på
-bestillingen. Hva leverandørene skal evaluere
(jf punktet om ytelsen som skal anskaffes)?
-Prosessen. Vi vil etter at vi har valgt leverandør legge
fram en fullstendig plan for evalueringen og
­eventuelt innfasing av endringer i budsjett­
fordelingsmodellen.
Fristen ble satt til 15. mars 2007.
Brevet ble sendt ut til regionavdelingene 12. mars
med frist 14. mars. Det kom svar fra NFF i region sør
og NFF i region øst.
27
Med bakgrunn i de innkomne forslagene oversendte
forbundet svar på høringen. I brevet het det bl.a.: «Når
det gjelder prosessen er det fint å legge fram til drøfting en plan for evaluering og innfasing. Det forutsettes også at den eventuelle nye budsjettfordelingsmodellen skal drøftes og at det gis tid til en
organisasjonsmessig behandling.»
AU viste i møte i mars til at det i oppdragsbrevet
fremgikk at de som får oppdraget skal innhente synspunkter fra regionene, KSF og tjenestemannsorganisasjonene. AU ber da om at de synspunktene som kom
frem fra NFF i regionene sør og øst blir formidlet firmaet som blir tildelt oppdraget litt senere i prosessen.
Forbundet ble ikke innkalt til drøftinger om eventuelle
endringer i budsjettfordelingsmodellen i 2007.
7.2Tildelingsbrevet 2007
Forbundet var i drøftinger med KSF 12. januar 2007.
Forbundet fremmet flere saker i møtet for å styrke
driftsbudsjettene til enhetene og etablere flere stillinger. Forbundet gjorde det klart overfor KSF at de
ønsket å omdisponere midler fra NEK og fengslet på
Fauske for å dekke inn de forslagene som forbundet la
frem i møtet.
I referatet fra drøftingsmøtet het det bl.a.:
«Foreløpig tildeles/fordeles kun midler på kap. 430, postene 01 og 21, samt på kap. 3430, postene 02 og 03.
Fordeling av midler på kap. 430, post 45 tildeles i egen
ekspedisjon senere. Dette gjøres etter at regnskapsavslutningen for 2006 foreligger, herunder beløp som er
bundet opp og som søkes overført til 2007. Dette må
ses i sammenheng med fordelingen av post 45 i 2007.
I 2007 innføres nye resultatindikatorer. Det er kun 4
resultatindikatorer som er direkte sammenlignbare
med 2006. Dette er også årsaken til at tildelingsbrevet
for 2007 kommer noe senere enn planlagt. Det har
vært avholdt møte med KITT med sikte på å kartlegge
hva som må gjøres i KOMPIS for å tilpasse indikatorene til resultatrapporteringen.
Organisasjonene vil bli innkalt til drøftingsmøte om
tildelingsbrevene til KRUS og KITT.
Organisasjonene minnet om at fordelingen av midler
på post 45 skulle drøftes, og at KSF må innkalle til
drøftinger når det foreligger et forslag til fordeling.
KSF lovet oppfølging.
28
KSF redegjorde deretter for budsjettmessige forutsetninger i forslaget til fordeling (endringer fra tidligere
år):
Utgifter til yrkesskadeforsikring forventes å øke i 2007
som følge av at Statens pensjonskasse har varslet at
kriminalomsorgen skal betale yrkesskadepremie for
innsatte i fengsel. KSF har ikke holdt tilbake midler til
dette, og økte utgifter til yrkesskadeforsikring må
derfor dekkes innenfor regionenes rammer i 2007.
I forbindelse med innføring av differensiert arbeidsgiveravgift i 2007 er budsjettrammen til kriminalomsorgen redusert med 5 mill kr. KSF har på bakgrunn av
dette redusert Region nord med 4,430 mill. kroner,
Region nordøst 0,350 mill. kroner og Region vest
0,220 mill. kroner.
Det ble satte spørsmålstegn ved innføringen av yrkesskadeforsikring for innsatte. Det ble anført at dette
strider med prinsippet om at yrkesskadeforsikringen
gjelder arbeidstakere som omfattes av hovedtariff­
avtalen i staten og er dekket av reglene i avtalens
­fellesbestemmelser om ytelser ved yrkesskade. STL vil
bed YS følge opp saken overfor FAD.
Det ble også spurte om hvordan premien var fastsatt.
KSF orienterte om at det forholder seg til beslutningen om å innføre yrkesskadeforsikring for innsatte, og
at premien var beregnet ut fra et anslag over hvor
mange innsatte som ble aktivisert i arbeidsdriften.
KSF redegjorde deretter for prioriteringer: Hoved­
prioritering var køavvikling.
Regjeringen har som mål å avvikle soningskøen i løpet
av perioden.
Tiltak for å redusere soningskøen til fengsel og avvikle
køen på samfunnsstraff i 2007, er derfor hoved­
prioritet.
KSF gjennomgikk køsituasjonen. Køen varierer noe
avhengig av når tellingen gjennomføres.
KSF viderefører kravet om 94 % belegg på fengslene.
Dette kravet stilles både til åpne og lukkede fengsler.
Det vil med dette tiltaket ikke være anledning til å
kompensere for lavere belegg ved åpne fengsler med
høyere belegg ved de lukkede fengslene. Det stilles
også krav om 94 % belegg ved køavviklingsenhetene
Bruvoll og Bjørgvin.
Som et tiltak for å redusere soningskøen har KSF innført en resultatindikator i 2007 om regional fordeling
av fengselsdommer i køen, noe som innebærer et
individuelt resultatkrav pr region. Dette innebærer
krav til «eksport» og «import» av dommer mellom
regionene. Slik situasjonen er nå, er det regionene øst
og vest som må eksportere dommer til de andre
­regionene.
KSF ville sette et krav til overføringer på § 12 som er
høyere enn det regionene har meldt inn. KSF gikk med
på å redusere kravet i 2006, men det faktiske resultatet ble betydelig høyere enn kravet. Derfor settes kravet til 38 500 døgn i 2007 mot 28 250 døgn i 2006.
KSF har innført et resultatkrav til § 16 soning. Det er
satt et resultatmål hvor det til en hver tid skal være 3
eller 4 domfelte som soner på § 16. Dette utgjør om
lag 7 000 døgn.
KSF gikk gjennom kapasitetsøkningene (nye fengselsplasser) for 2007. Når det gjelder de nye plassene ved
Fauske-området, har KSF en dialog med Region nord
om fremdriftsplan, organisering, finansiering mv.
I RNB 2006 ble friomsorgskontorene styrket for bl.a.
å avvikle køen av samfunnsstraffdommer. I budsjettet
for 2007 er helårsvirkningen av RNB-midlene for lagt
inn. KSF har hatt en gjennomgang med samtlige
­regioner, og det er tilsatt om lag 30 nye årsverk i
friomsorgs­kontorene som følge av de friske midlene, jf
forutsetningene i RNB for 2006. KSF forventer at
køen av samfunnsstraffdommer var avviklet i løpet av
1. halvår 2007.
Organisasjonene sa at de er bekymret over etablering
av 10 nye plasser ved Ullersmo fengsel i forhold til
bemanningsreduksjonene over de 2 siste årene. De
mente at det måtte opprettes stillinger også når de
utvidet. KSF bemerket at Region nordøst er tildelt
økte midler i 2007 til opprettelse av 10 midlertidig
plasser ved Ullersmo fengsel, og det er tillagt regiondirektøren å fordele nødvendige ressurser til tiltaket.
HVO stilte spørsmål om fremdriften ved etableringen
av netto 4 nye plasser ved Hof fengsel. KSF er varslet
av regionen om at de nye plassene først vil være på
plass våren 2008. KSF mener regionen må prioritere å
få plassene ferdige innen utgangen av 2007, og vil
følge opp ift Region sør.
Det ble gitt uttrykk for at kravet om 94 % utnyttelse
måtte ses i sammenheng med økt krav til overføringer
til § 12 og § 16 soning, og at kapasitetsutnyttelsen
derfor burde reduseres under 94 %.
KSF var enig i at det var et mål at fengslene skal ha en
gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse på 90 %. Dette
målet kan imidlertid ikke innføres så lenge det er
soningskø. Avviklingen av soningskøen er et av Regjeringens viktige satsingsområder.
Det ble også etterlyste oppfølging av institusjonene
kriminalomsorgen bruker i § 12-soningen. KSF bemerket at det er helseforetakene som har ansvaret for å
følge opp institusjoner som helseforetakene har
avtale med og som kriminalomsorgen benytter.
Det ble også etterlyste økte ressurser som følge av
økte overføringer av innsatte til åpne fengsler.
NFF var skeptisk til om at soningskøen ville bli borte i
2007 da stillingene som ble fordelt i 2006 ble fordelt
etter budsjettfordelingsmodellen og ikke i forhold til
hvor det var soningskø på samfunnsstraffdommer. Vi
uttrykte også bekymring for at antall stillinger var for
lavt i forhold til saksmengden i friomsorgskontorene,
og mente at kravet til antall samfunnsstrafftimer var
satt for høyt i forhold til ressursene.
STL bemerket at køavviklingstiltakene (Bruvoll og
Bjørgvin) medfører økte transportutgifter, og ba om
en oversikt fra KSF. KSF lovet å legge fram regnskapstall i løpet av 2007.
NFF ga uttrykk for at transportprosjektet i Region sør
mellom politiet og kriminalomsorgen bør utvides. KSF
sa kriminalomsorgen ikke alene kan utvide prosjektet,
men samarbeidet mellom politiet og kriminal­
omsorgen vil bli evaluert på et senere tidspunkt. Det
er ikke gitt at modellen i Region sør er direkte overførbar til andre deler av landet, siden det i vest og
nord også benyttes båttransport.
NFF ga uttrykk for at mange innsatte ved Bjørgvin
fengsel er plassert feil, spesielt i forhold til innsatte
med store rusproblemer. KSF presiserte at Bjørgvin
fengsel er et nyetablert tiltak, og er kjent med at det
har vært eksempler på feilplasseringer. Dette er imid-
29
lertid fulgt opp av fengslet og regionen. Dette er noe
regionene og lokalt nivå er opptatt av i forhold til alle
fengsler ved overføringer og ved nyinnsettelser, noe
som spesielt er en utfordring i forbindelse med avviklingen av soningskøen.
KSF vil ta et initiativ til et eget møte med organisasjonene for å diskutere køavvikling og gjennomføring av
tiltak.
Andre prioriteringer.
Opprettelse av Rusmestringsenheter: Dette er et tiltak
i Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet. Det skal
opprettes rusmestringsenheter ved 3 fengsler. En
enhet skal etableres ved et kvinnefengsel/enhet. Rammen til kriminalomsorgen er økt med 5 mill. kroner til
formålet i 2007.
LUP (Ledelsesutviklingsprogram): Det er avsatt 4 mill.
kroner til tiltaket i 2007. Regionene må dekke vikaroppdekking over egne budsjettrammer. Også KRUS
må bidra til å dekke deler av LUP og NEK (nytt etatsystem).
Det er avsatt 8,2 mill. kroner til videre arbeid med
Nytt etatssystem (NEK) i 2007.
Organisasjonene savnet deltakelse i prosessen rundt
etablering av rusmestringsenhetene. KSF hadde i
utkast til tildelingsbrev plassert enhetene. KSF trakk
forslaget tilbake og lovet å innkalle til et drøftingsmøte om plassering.
STL etterlyste mer satsing rundt soningsforholdene
for kvinner. Hva gjøres i 2007?
KSF svarte at kriminalomsorgen har som målsetting at
det skal være et likeverdig soningsforhold for menn
og kvinner. Etablering av Ravneberget fengsel som et
åpent kvinnefengsel er et godt tiltak. Siden kriminalomsorgen har få kvinneplasser sammenlignet med
plasser for menn, vil det alltid være en utfordring i
forhold til nærhetsprinsippet, besøk mv. De fengsler
som har kvinneplasser er opptatt av likeverdet mellom
kvinner og menn, og det skal alltid legges til rette for
den enkeltes behov uavhengig av om det er kvinner
eller menn. KSF la også vekt på at en av rusmestringsenhetene skal legges til et kvinnefengsel/-avdeling.
30
STL etterlyste KSFs plan for å følge opp Arbeidstilsynets rapport.
KSF orienterte om at KSF har mottatt pålegg fra
Arbeidstilsynet. Det skal settes ned et sentralt prosjekt
der SAK skal være styringsgruppe. Samtlige regioner
vil bli involvert i oppfølgingen og hvilke tiltak som skal
iverksettes som følge av påleggene. Også organisasjonene og vernetjenesten skal involveres, sentralt, regionalt og lokalt. I tillegg er en nytilsatt i KSF gitt et
særlig hovedansvar for den videre prosessen/oppfølgingen i dette arbeidet.
NFF etterlyste prioritering av et nytt erstatnings- og
aktivitetsbygg i Oslo fengsel. Manglende tilbud om
aktivisering er et stort problem for Oslo fengsel.
KSF ser behovet for et nytt erstatnings- og aktivitetsbygg i Oslo fengsel. Imidlertid er krever dette tilførsel
av midler til kriminalomsorgen, og må derfor behandles i de ordinære budsjettprosesser.
NFF spurte om status rundt NOKAS– rettssaken og
mulige forvaringsdommer?
KSF er klar over utfordringen med å tilrettlegge for
flere forvaringsdømte. KSF har en tett dialog med
Region nordøst og Ila om kapasiteten ved Ila, og vil
følge opp.
NFF mente alenevakter bør fjernes i de fengslene som
fortsatt har personell alene på vakt. KSF presiserte at
regiondirektøren har ansvaret for å fordele bemanning og ressurser etter de behov den enkelte enhet
har. KSF ser på spørsmålet som en del av oppfølgingen
av Arbeidstilsynets pålegg.
Organisasjonene presiserte at dette også er et spørsmål om prioritering fra KSFs side. Organisasjonene
påpekte at både innføringen av NEK og etablering av
fengsel i Fauske burde nedprioriteres. KSF påpekte at
etableringen av 15 åpne plasser i Fauske er et Stortingsvedtak og kriminalomsorgen skal følge opp. KSF
minnet om at KOMPIS må skiftes ut, og derfor må
arbeidet med et nytt etatssystem fortsette.
HVO spurte om status rundt innkjøp av ny ferge på
Bastøy fengsel.
KSF avventer nytt innspill fra Region sør.
27,2
Intercom/lytteanleggCallinganlegg, kjøkkenbrakker
Oslo fengsel, brukerutstyrsprosjekt Halden fengsel,
til sammen 5 mill. kr
6
0,1
2
1,2
0,9
3,5
Sum Øst
Oslo fengsel diverse
Oslo fengsel – kistemur
Bredtveit fengsel- kapasitetsutvidelse
Frie midler 2006
Indre Østfold fengsel,
avdeling Trøgstad - rehabilitering
Frie midler 2007
Prosjekt sluttføres i 2007
Merknad
Overføring, oppjustert
styringsramme 30 mill. kr
Overføring
Overføring
Overføring
Overføring
Overføring
7
Disponibel bevilgning, inklusive overførte beløp under
kap. 430, post 45 er 132,5 mill. kr i 2007. Beløpet fordeles som følger:
Indre Østfold fengsel,
avdeling Trøgstad - rehabilitering
Oslo fengsel - utskifting av vannrør
Etter drøftinger ble det foretatt følgende fordeling av
45-posten:
Øst
7.3 45-posten for 2007
Tildeles i 2007 Dekkes innenfor rammen av frie midler
(mill. kr)
6,5
KSF opplyste at det vil innføre en resultatindikator om
bemanningsplanlegging, men så lenge Turnus/GATT
ikke er i full drift, vil dette ikke bli innført i 2007. Når
det gjelder arbeidet med kriminalomsorgens personalstrategi, vil KSF ta initiativ til et møte med organisasjonene og i tilknytning til oppfølgingen av Arbeidstilsynets pålegg.
Tiltak
NFF tok opp at KSF burde stille høyere krav til resultatindikatorne som går på SIK-øvelsene og øvelser
med brannvesen og politi enn det regionene har tenkt
å gjennomføre i 2007. Dette på grunnlag av at KSF har
stilt krevd høyere krav til regionene på forhold som
går på de innsatte enn det regionene har spilt inn
(program og bruk av § 12 m.m.).
Region
STL etterlyste om narkotikamaskinen «Snifferen» ville
bli finansiert/kjøpt inn i 2007.
KSF opplyste at det har vært planer om å teste ut
dette i 2007. Det foreligger imidlertid ikke konkrete
planer om innkjøp av narkotikamaskin i 2007.
31
32
Sum nord
Totalt
Nord
Frie midler 2007
Modulfengsel Tromsø
Mosjøen
Frie midler 2006
134,6
4
1
0,1
1
6,1
0,8
4
18,3
Frie midler 2006
Frie midler 2007
Sum vest
13,5
Vik fengsel
Vest
4
4
Frie midler
Sørvest
Sum sørvest
11,1
6
5,1
Sum sør
67,9
Sør
Frie midler 2007
Diverse prosjekter
og frie midler 2006
9,4
Ullersmo fengsel
– ekstraordinært vedlikehold
Ila fengsel – skolebygg
Ila fengsel – sikkerhetstiltak
Frie midler 2007
3,6
6,4
3
24
Bibliotek Trondheim fengsel, om lag 1,8 mill. kr
Gjerde Bjørgvin fengsel, om lag 1,7 mill. kr
Ferje Bastøy fengsel, 3 mill. kr
Engangsutgifter Ilseng fengsel og Ila skolebygg, til
sammen 1,7 mill. kr
Tildeles i 2007 Dekkes innenfor rammen av frie midler
(mill. kr)
21,5
Ullersmo fengsel
- Ekstraordinært vedlikehold
Ila fengsel - Nytt skolebygg
Tiltak
Sum Nordøst
Nordøst
Region
Overføring
Overføring
Overføring
Overføring, prosjekt sluttføres i
2007
Overføring
Overføring
Overføring
Overføring
Oppjustert styringsramme 33,5
mill. kr. Prosjekt sluttføres i 2007
Perimetersikring, utskifting bad,
ventilasjon, kloakk, pågående
arbeider
Overføring
Merknad
Den 29. juni mottok forbundet en elektronisk hen­
vendelse fra KSF i forbindelse med omdisponeringer
av post 45. I meilen het det: «Regionenes rapportering
pr. 1. tertial viser at forventede utbetalinger under
kap. 430, post 45 i 2007 blir noe lavere enn opp­
rinnelig planlagt. Dette skyldes bl.a. situasjonen i
­byggemarkedet. Prosjektet om utskifting av røranlegg
ved Oslo fengsel utsettes til 2008, etablering av
­bibliotek ved Trondheim fengsel utsettes til neste år
og at deler av utbetalingene til prosjekt ved Indre
Østfold fengsel, avdeling Trøgstad er flyttet til 2008.
Dette medfører at det frigjøres midler under posten i
2007 og vi ønsker derfor å øke regionenes ramme
under kap. 430, post 45 i 2007.
Vi ber om tilbakemeldinger på forslag til tildeling:
Ny bil Region øst/nordøst til fangetransport: kr 750
000.
Tiltaket er viktig for sikkerheten til ansatte bl.a. i forbindelse med køavviklingstiltaket flytting av domsinnsatte fra Østlandsfengslene til Nord.
Ut over dette mener vi at de frie midlene til regionene
bør økes slik at ordinært vedlikehold og noen flere tiltak som regionene har planlagt, kan styrkes. Vi foreslår derfor å styrke hver region med kr 600 000 i frie
midler. Drøftinger om fordelingen på tiltak må skje
regionalt.
I tillegg bevilger vi tilleggsmidler til de regionene som
må ha midler tilgjengelig til såkalte garantiarbeider.
Det gjelder garantiarbeider Hustad fengsel, Oslo
f­engsel (lys og videoovervåkning), Indre Østfold
f­engsel, elementbygg Tromsø fengsel og modul
T­rondheim. Vi bevilger også mer midler til Region sør
til å dekke hele kjøpesummen ny båt Bastøy.
Håper at vi kan ta dette pr. meil, og ikke et eget
drøftings­møte. Jeg ber om tilbakemelding i løpet av
tirsdag 3. juli.
Info. Viser til meil om Uniteam modulene og tidsplan.
Byggforsk skal utføre oppdraget for Statsbygg, og
kontrollere modulene og fundamentene de står på.
Oppdraget skal utføres i løpet av 14 dager for alle
modulene.
Rapporten for dette kommer i august.»
På grunn av ferieavvikling, samt at det ble ganske
store summer som ble overført til regionene som frie
midler, vurderte administrasjonen at forbundet kunne
tilsluttet seg omdisponeringen.
Administrasjonen fikk tilbakemelding fra region vest
om at KSF hadde lovet mer penger til Bjørgvin ved
omdisponeringer uten at de hadde fulgt dette opp
med øremerkede midler.
AU tiltrådte i møtet i august administrasjonens
­vurderinger i saken, men syntes at det var beklagelig
at KSF sendte slike saker ut midt i ferietiden. AU
­regner med at regiontillitsvalgte ble tatt med i møter i
regionadministrasjonen når det gjaldt fordelingen av
de frie midlene.
7.4Revidert budsjett 2007
Forslag til revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 6.
mai 2007
Forbundet administrasjon sendte den 15. mai ut
­følgende pressemelding:
Storberget nedprioriterer Kriminalomsorgen!
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund må nok en
gang registrere at regjeringen nedprioriterer kriminalomsorgen. Etter framleggelse av revidert budsjett er
fengslene og friomsorgen 3 mill. kr fattigere enn
­tidligere. Dette er uakseptabelt og i strid med
­Storbergets løfte om at han skulle prioritere kriminalomsorgen foran en ytterligere satsning på politiet. Nå
gjør han det motsatte.
Følgende viser dette:
Politiets driftsbudsjett styrkes med 25 millioner
­kroner. Driftsmidlene til kriminalomsorgen reduseres
med 3. mill. kroner. Konsekvensene av dette er bl.a.
nedbemanning, økt sykefravær, dårligere oppfølging
av innsatte som igjen øker faren for tilbakefall etter
løslatelsen.
Fremskyndet opptak av aspiranter til høsten
­finansieres ved i ta penger fra driftsbudsjettet til
fengslene og friomsorgskontorene.
2 mill kroner bevilges for å etablere skolelokaliteter i
fengslene. Dette er en brøkdel av behovet og lærerne
33
ved noen enheter mangler undervisningslokaler og
kontorer. Undervisningsdepartementets satsning på
skole i fengsel er positivt, men Justisdepartementet
følger ikke opp sin forpliktelse med å skaffe lokaler.
Revidert budsjett viser at denne regjeringen følger i
tidligere regjeringers forspor ved å skape enda større
ubalanse i strafferettskjeden. Dette er dårlig kriminalpolitikk.
AU behandlet saken i møte 25. mai og fattet følgende
vedtak:
«AU ser alvorlig på budsjettsituasjonen i Kriminal­
omsorgen, og beklager å måtte registrere at regjeringen ved framleggelsen av RNB fortsetter en politikk
hvor styrking av politiet prioriteres og hvor drifts­
budsjettene til fengslene og friomsorgen ned­
prioriteres. Dette er i strid med den politikk justis­
ministeren har forespeilet forbundet ved flere
anledninger. AU ber administrasjonen arbeide videre
med saken bl.a. i forhold til media og Stortingets­­
­justiskomite. Budsjett­situasjonen tas opp med
­justisminister ­Storberget i eget møte om saken.»
7.5Budsjett for kriminalomsorgen
2008
Saken ble omtalt i årsberetningen for 2006.
I møte med KSF 5. januar 2007 om budsjett for 2008
ble disse sakene tatt opp
Styrke personalleddet slik at det blir bedre bemanning,
mindre sykefravær, færre som blir uføretrygdet og
færre personalkonflikter.
• Det må settes av midler til veiledning for alle som
arbeider med innsatte
• Økt aspirantopptak KRUS
• Plan for bygging og modernisering (Multiconsults
rapport fra 2005)
• Forskning arbeidssituasjon
• Styrking av driftsbudsjetter
Prosjektet NEK må ikke føre til redusert driftsbudsjett.
Spørsmål: Hvordan, og i eventuelt hvilket omfang
påvirkes driftsbudsjettene for 2007 og 2008 av NEK?
I Soria Moria erklæringen heter det: Regjeringen vil
utvide bruken av samfunnsstraff for yngre lovbrytere.
Vi vil styrke rusbehandlingstilbudet i og utenfor
fengslene…
34
Krav: I budsjettet for 2008 må det framgå at rus­
behandlingstilbudet i fengslene vil bli styrket.
Det heter videre i Soria Moria at regjeringa vil styrke
ettervernet og gjennomgå situasjonen for nye domfelte under 18 år. NFF forutsetter at dette vil framgå
av budsjettforslaget fra regjeringen.
Aktivitetsbygg ved Oslo fengsel
Etablering av overgangsbolig i region sør
I budsjettet for 2008 må det framgå at det vil bli
­etablert en høyskolebasert fengselsbetjentutdanning.
Dagens verksbetjentutdanning må videreutvikles slik
at det kriminalomsorgsfaglige arbeid innen arbeidsdriften blir tydeligere.
NB! Flere av disse punktene ble tatt opp i møter med
justiskomiteens medlemmer fra Ap (tre møter) og fra
Høyre (ett møte)
I flere formelle og uformelle møter med politisk
ledelse er budsjettsituasjonen tatt opp, og da med
særlig fokus på driftsbudsjettet til de enkelte enheter.
Justisminister Storberget deltok i sentralstyremøtet i
juni hvor han fikk en grundig orientering om den
­faktiske situasjonen i kriminalomsorgen, bl.a. konsekvensene av uoppdekkede vakter i fengslene.
Forbundsleder var også i fra uformelt møte med
­justisminister Storberget den 3.september hvor han
ble gitt anledning til å utdype forbundets syn. Justisminister Storberget ble i dette møtet overrakt et notat
med følgende innhold:
«Generelt er bildet at driftsbudsjettene i de enkelte
enheter i kriminalomsorgen må styrkes i 2008. En
økning i rammen på 10 % ville medført en kvalitetsheving i det faglige arbeidet for fengslene og friomsorgen gjennom bedre oppdekking ved fravær i
turnus (fengsel) og større mulighet for kompetanseheving. Det ville også blitt mulighet for et løpende
vedlikehold av bygningsmasse, utstyr og kjøretøy.
Forbundet ønsker at pengene styres dit behovet er
størst. Som kjent gjør den budsjett-fordelings­
modellen som nå er i bruk dette problematisk, men
etter vårt syn det er lite hensiktsmessig å legge en
eventuell økning i rammene «flatt» ut fordi noen
enheter ser ut til å ha en grei økonomi, andre har
store problemer. Flere enheter vil etter hva vi har fått
opplyst, få et overforbruk i inneværende år.
Lønnsoppgjørene svekker driftsbudsjettene i enhetene
fordi en økning av ubekvemstillegg o. l ikke blir kompensert og må tas av driftsbudsjettet for øvrig.
Forbundet er tydelige på at Sandefjord fengsel skal
opprettholdes som kvinnefengsel.»
Forbundsleder var i møte 9. oktober med Høyres
­fraksjon i justiskomiteen der forbundets krav ble tatt
opp.
Forslaget til budsjett for 2008 ble lagt fra 6. oktober.
Følgende hovedpunkter kan nevnes:
20 millioner mer til drift av kriminalomsorgen
I en periode med soningskø er det nødvendig å opprettholde en høy kapasitetsutnyttelse i fengslene.
Dette er, og har vært, en belastning som ikke kan opprettholdes over tid. Regjeringen har derfor foreslått at
det bevilges 20 millioner kroner mer til drift av
kriminal­omsorgen for å ivareta tilsattes arbeidsmiljø
og tilsatte og innsattes sikkerhet på en tilfreds­
stillende måte. Midlene vil bli disponert i nær dialog
med regionene og de tilsattes organisasjoner, der bruk
av alenevakt, turnusordninger, bemannings­
situasjonen og oppfølging av Arbeidstilsynets tilsyn
fra 2006 vil bli vektlagt.
Hovedutfordringen i kriminalomsorgen er å avvikle
soningskøen og få mer innhold i soningen. Kriminalomsorgen har vært prioritert både i budsjettet for
2006 og 2007.
Videreføring av kapasitetsutvidelser
I 2008 fremmer Regjeringen forslag om økt
­bevilgning på om lag 105 millioner kroner til videre­
føring av kapasitetsutvidelsene i 2007 og etablering
av 77 nye fengselsplasser i 2008.
Fotlenkesoning
Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen med 40
millioner kroner i 2008 til et landsdekkende prøve­
prosjekt med straffegjennomføring med elektronisk
kontroll som etter en tid vil kunne gi en kapasitet tilsvarende om lag 130 fengselsplasser.
Halden fengsel
I tillegg foreslår Regjeringen en byggebevilgning på
530 millioner kroner til videreføring av bygging av
Halden fengsel som vil gi 251 nye fengselsplasser når
fengselet står klar til bruk våren 2010. Bevilgnings­
forslaget fremmes under Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
20 millioner til Ullersmo fengsel
Regjeringen foreslår også å bevilge 20 millioner
­kroner til ekstraordinært vedlikehold ved Ullersmo
fengsel.
Økning av budsjett til KRUS
I tillegg foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til
Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) med 36
millioner kroner til blant annet et ekstraordinært opptak på 100 aspiranter i 2008, for å sikre tilgang på
fagutdannet personell.
Dette er i tillegg til de 100 aspirantene som er tatt
opp fra 1.1.2008
Spesifiseringer i statsbudsjettet 2008
Trondheim fengsel: Ny avdeling for forvaringsdømte,
10 forvaringsplasser.
Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt: 11 plasser
med høgt sikkerhetsnivå.
Gjøvik og Vestre Slidre fengsel: 7 nye plasser - 2 med
høgt tryggleiksnivå og 5 med lavere sikkerhetsnivå.
Ravneberget fengsel: Netto 7 nye plasser – 9 nye
plasser med lavere sikkerhetsnivå ved Ravneberget
fengsel.
Sandefjord fengsel gjøres om til overgangsbolig
Bortfall av to plasser ved Sandefjord fengsel som
­gjøres om til overgangsbolig.
Vik fengsel: 7 plasser med lavere sikkerhetsnivå.
Evjemoen: 20 plasser med lavere sikkerhetsnivå.
Overgangsbolig i Kristiansand: 15 plasser med lavere
sikkerhetsnivå.
Økt bruk av straffegjennomføring i institusjon for innsette kvinner med rusproblem
1 million på justisbudsjettet, 100 millioner til rustiltak
på budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet). Tilbud for domfelte/innsette
35
Omlag 14 millioner kroner under Kunnskapsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Helse- og
omsorgsdepartementet
Forbundet sendte e-post til alle tillitsvalgte datert 8.
oktober;
«Forbundet kommer til å kreve at de friske drifts­
midlene, 20 millionene ikke inngår i budsjett­
fordelingsmodellen fra KSF til regionene, men holdes
utenom og fordeles til regionene etter drøfting med
organisasjonene. Jeg har grunn til å tro at Storberget
er enig i dette.
Jeg mener pengene må gå til tre formål: Øking av
vikarbudsjettene, øking av overtidsbudsjettene og til
faste, nye stillinger – alt dette til de enheter som sliter
mest. Vi kommer selvsagt ikke i mål med 20 mill, derfor må vi bruke pengene på en slik måte at de løser de
største problemene i noen utvalgte fengsler, eventuelt
friomsorgskontorer. Å smøre pengene tynt utover til
alle gir minimal effekt.
Vi bør altså bruke pengene til å få ned antallet udekkede vakter og antallet alenevakter. Dette betyr at vi
må vite hvor pengene skal styres. Jeg ber derfor om at
dere innenfor de respektive regionene finner de
en­heter som er verst stillet mht det ovenstående,
­finner ut hvor stor andel av vaktene som ikke var blitt
dekket opp i 2007 fra 1. januar til 1. oktober. Som sagt
får vi ikke med alle enhetene. Derfor er det viktig at
dere prioriterer de dere mener har størst problemer.»
Sentralstyret vurderte det fremlagte forslaget til
Statsbudsjett for året 2008 som et skritt i riktig
­retning, men uttalte at det løser ikke de sentrale
utfordringene kriminalomsorgen har. I vedtaket het
det videre:
«Sentralstyret ber administrasjonen om å intensivere
arbeidet med å hindre at Sandefjord kvinnefengsel
nedlegges og er tilfreds med at LO støtter opp om
forbundets krav.
Sentralstyret er tilfreds med at de 20 millionene til
drift holdes utenfor den ordinære budsjettfordelingsmodellen. Sentralstyret ber administrasjonen om å
fremlegge de uløste sakene for Justiskomiteen i
nevnte høring og ser det som viktig å arbeide tverrpolitisk for å nå målene forbundet har satt seg.»
36
8.Lønns- og
tariffpolitikk
8.1Lønnspolitikk i kriminalomsorgen
Etter avtale mellom partene skal den lokale lønns­
politikken som fremforhandles i regionene godkjennes
av de sentrale partene. I 2007 ble ingen av de
­regionale lønnspolitikkene godkjent sentralt.
8.2Basislønn
Saken omtales i tidligere årsmeldinger, sist i den for
2006. Det ble i lønnsoppgjøret i 2007 bestemt at alle
regionene i Kriminalomsorgen skulle få forhandlingsfullmakt. Dermed orienterte KSF om at basislønnen
ikke lenger skulle brukes. Det skulle imidlertid
ut­arbeides en oversikt over de sentrale enighetene
som en hadde inngått knyttet til basislønnen.
8.3Forbundets lønnspolitikk
Forbundet satte ned et lønnsutvalg med nestleder
Rita Bråten som leder. I møte 28. – 29. august vedtok
sentralstyret mandatet for lønnsutvalget:
«Utvalget skal utarbeide forslag til forbundets mål for
lønnspolitikken og en strategi for hvordan forbundet
skal oppnå målsetningene i de kommende lønnsoppgjørene.
Utvalget skal gjennomgå forbundets handlingsprogram, resultatene fra lønnsoppgjørene de siste årene,
tilgjengelig og relevant statistikk samt eventuelle vedtak vedrørende lønn i forbundets besluttende organer.
Utvalget skal også se på lønnsrelasjoner mellom stillinger i kriminalomsorgen og tilsvarende stillinger i
Staten.
Utvalget skal utarbeide se på og evnt. fremme forslag
til:
• Lønnsrelasjoner mellom sammenlignbare stillingskategorier innen kriminalomsorgen
• fengselsbetjenten og miljøarbeideren i overgangsboligene
• arbeidsdriften kontra sammenlignbar privat og
offentlig industri
• leder og de vedkommende leder
• fengsel og friomsorgen
• behov for lønnsstimulering for å sikre rekruttering i
deler av landet
• Begynnerlønn for stillinger i kriminalomsorgen
• er det stillinger som må ha en annen begynnerlønn
enn de som er avtalt mellom partene i kriminal­
omsorgen og Hovedtariffavtalen?
• Lønn for ledere
• utfordringer knyttet til dagtid/turnustillegg
• rekruttering
• Prosedyrer i fremtidige lokale forhandlinger som
sikrer en enhetlig lønnsutvikling på landsbasis
• Behov for å opprette andre stillinger eller flytte
stillinger til andre LR/koder?
• LR 39 arbeidsdrift/sikkerhet
• Administrative stillinger
• Alt. karriereveier – andre fagkoder»
Det ble satt ned en sentral arbeidsgruppe som besto
av:
• Administrasjonen: Vidar Elvsaas, Ila fengsel
• Sikkerhet: Kai Oliver Næss, regiontillitsvalgt i region
nordøst
• Arbeidsdrift: Frode Megrund, region sør – Bastøy
fengsel
• Overgangsbolig: May Lise Olsen, Arupsgate overgangsbolig
• Friomsorgen: Beate Kristensen, region øst – Oslo
friomsorg
• Ledelse: Ellen Solbrække, region øst – Indre Østfold
I desember 2007 gikk Beate Kristensen ut i permisjon
og Kjell Andresen, region sør kom inn i arbeidsgruppen.
Frist for arbeidsgruppen ble satt til 20. april 2008 med
høring i mai 2008.
8.4Tariffoppgjøret pr. 1. mai 2007
Representantskapet i LO var samlet den 27. februar
2007 hvor følgende lønnskrav ble vedtatt:
• Generell forbedring av kjøpekraften
• Garantiordninger og særskilte tillegg for lavlønte
• Likelønnsprofil på lokale og sentralt avtalte tillegg,
bl.a. ved mer enn forholdsmessig andel til kvinner
der slik styring er mulig.
Rapporten «Om grunnlaget for inntektsoppgjørene for
2007” fra det tekniske beregningsutvalget, ble lagt
frem 28. mars 2007.
Lønnsforhandlingene i Staten startet den 13. april.
Forhandlingene ble avsluttet natt til 1. mai ved at det
ble oppnådd enighet mellom partene.
Rammen for oppgjøret var på ca 4,8 %.
Pr. 1. mai er et generelt tillegg på A-tabellen:
De mellom lønnstrinn 1 – 43 får kr. 4 300,De mellom lønnstrinn 44 - 77 får 1,35 %
De mellom lønnstrinn 78 – 92 får kr. 8 200,Alle som var på lønnsramme får ett lønnstrinn pr. 1.
juli. Lønnsrammene endres ved at alt. 1 blir borte. Alt.
2, 3 osv. blir alt. 1, 2 osv. Alternativ 9-21 økes med ett
lønnstrinn.
Videre er det avsatt 0,4 %, samt 0,1 i resirkulerte
­midler, til sammen 0,5 % til lokale forhandlinger pr.1.
juli.
Forhandlingsområdet i Kriminalomsorgen ble flyttet
fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning til de seks
regionene. Det betyr at partene på regionene skal forhandle ved de kommende lokale lønnsoppgjørene.
Dette gjelder også fremtidige 2.3.4.-forhandlinger.
AU var rimelig tilfreds med resultatet av oppgjøret pr.
1. mai og justeringene pr. 1. juli.
8.5Lokale lønnsforhandlinger pr. 1.
august 2007
Det ble avsatt 0,5 % av lønnsmassen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli (i snitt ca. 1 mill pr.
region). Forhandlingene skulle være avsluttet pr 31.
oktober 2007.
Forbundet var i møte 18. juni i forbindelse med overføringen av forhandlingsstedene i kriminalomsorgen.
I møtet orienterte KSF at det ved en overføring av
myndighet når det gjelder forhandlingsstedene, også
blir overført fullmakter på andre avtaler som er
­relatert til Hovedtariffavtalen. For kriminalomsorgen
gjelder det følgende avtaler: Arbeidstidsreglementet
m/underliggende avtaler, avtale om godtgjørelse mv.
til tjenestemenn som utfører tjeneste med statseid
tjenestehund og særavtale om kompensasjon til de
tjenestemenn som deltar i treingssentervirksomheten.
Hvis partene ønsket at de avtalene fortsatt skal være
37
sentrale avtaler, må en søke om unntak fra hoved­
regelen.
I møtet var alle partene enig om at de nevnte avtalene
fortsatt skulle være sentrale og KSF skal sende brev til
FAD.
Avtalen om fri kost til tjenestemenn ved fengsels­
vesenets skogsforlegninger er partene enige om overføres vedkommende region.
at de i LR39 med 20 års etatsansiennitet har fått ett
lønnstrinn. Siden 2002 har de med 28 års lønns­
ansiennitet fått to lønnstrinn.
I møtet ble det også enighet om at det var ønskelig at
etaten har en enighet om hvilke stillinger som skal
brukes i etaten, samt at KSF skulle lage en oversikt
over de stillingene som partene har inngått enighet
om i lønnsoppgjørene når det gjelder «minste» lønn,
bl.a. verksbetjentene dagtid. Dette på grunn av at
basislønnen blir borte nå som regionene har fått fullmaktene til å forhandle lønn.
Pottens størrelse for enkelte regionene, KITT og KRUS
ble fordelt slik:
Regionenes lønnspotter (inkl. overførte midler fra
KRUS aspirantene):
Region øst:
1 063 549 + 70 340 = 1 133 889
Region nordøst: 1 117 099 + 73 881 = 1 190 980
Region sør:
1 111 113 + 73 486 = 1 184 599
Region sørvest: 749 730 + 49 585 = 799 315
Region vest:
605 838 + 40 068 = 645 906
Region nord:
722 723 + 47 799 = 770 522
KITT:
53 927
KRUS:
105 368
Når det gjelder KITT skal de forhandlingene fortsatt
være i KSF, men at det skal være forberedende lønnsforhandlinger som godkjennes sentralt.
­Forhandlingene skal være avsluttet sentralt innen 31.
oktober.
Det ble berammet drøftingsmøte når det gjelder
­regiondirektørene (29. eller 30. oktober).
Sentralstyret drøftet gjennomføringen av de lokale
lønnsforhandlingene i møte 20. – 21. juni og uttalte at
når det gjaldt hvilke stillingsgrupper som bør
­prioriteres i dette oppgjøret er dette opp til region­
styrene å avgjøre. Sentralstyret viste til at det i det
sentrale lønnsoppgjøret i 2007 ble gitt økt lønn til alle
tilsatte i staten ved at det ble gitt tillegg på A-tabellen. I tillegg fikk alle stillingsgrupper i lønnsrammer
ett lønnstrinns opprykk. Dette har skapt utilsiktede
relasjonsendringer mellom noen stillingsgrupper i
­kriminalomsorgen.
Når det gjelder det lokale oppgjøret gjorde sentral­
styret oppmerksom på at det var noen grupper som
forbundet ikke fikk gjenomslag for i det lokale lønnsoppgjøret i 2006.
Potten for det lokale lønnsoppgjøret er i år liten noe
som gjør at det vil bli vanskelig å innfri
­forventningene disse gruppene har fullt ut i dette
oppgjøret.
Sentralstyret gjør regionene oppmerksom på at det
har vært en politikk i kriminalomsorgen, siden 1996,
38
Det ble avholdt et møte i 27. august 2007 mellom
administrasjonen i forbundet og de regiontillitsvalgte
der utfordringene knyttet til lønnsoppgjøret ble
­drøftet.
Etter henstilling fra forbundet sender KSF brev til ass.
direktørene slik at de tillitsvalgte fikk tilgang til de
samme lønnslistene som de fikk i oppgjøret i 2006.
Det var lokale lønnsforhandlinger i fem av regionene
samt forberedende forhandlinger for KITT i uke 43.
Region nord hadde sine forhandlinger i uke 44. Det
ble enighet i alle regionene og partene sentralt tiltrådte forslaget fra KITT den 30. oktober. Den 30.
oktober ble det også enighet om lønnen til region­
direktørene, KRUS og KITT.
KRUS hadde sine forhandlinger 2. november og der
ble det ikke oppnådd enighet om fordelingen.
­Forbundet sentralt har en dialog med de lokale tillitsvalgte i forhold til den videre prosessen.
Sentralstyret evaluerte prosessen i forbindelse med
de lokale lønnsoppgjørene i møte 12. og 13. desember.
Sentralstyret så at det er viktig å ta lærdom i forhold
til hvordan prosessen både sentralt og regionalt var i
forbindelse med dette oppgjør. Dette for at det skal
være gode prosesser i forhold til fremtidlige lønnsoppgjør.
8.5.1Lokale lønnsforhandlinger i KITT
Det er enighet om at det kan gjennomføres for­
beredende forhandlinger ved KITT i 2007. Det var kun
KITT oppgjøret som formelt ligger i KSF og potten for
oppgjøret var kroner 53 927. KITT ønsket å ha bistand
fra forbundet sentralt under de forberedende forhandlingene.
Det var lokale lønnsforhandlinger i KITT i uke 43 der
det ble lokal enighet om fordeling av potten. Partene
sentralt tiltrådte forslaget fra KITT i møte den 30.
oktober.
8.5.2Lokale lønnsforhandlinger – KRUS
Forbundet viser til at de lokale lønnsforhandlingene
på KRUS var i uke 44. Etter telefonsamtale med
­lederen for NFF på KRUS 9. november orienterte han
om at de ikke var blitt enig om fordeling av den lokale
potten. Det var skrevet en sluttprotokoll, men
­organisasjonene var blitt enig om at de skulle sende et
brev til ledelsen på KRUS med noen nye forslag for å
se om de kunne bli enig om fordelingen.
Det ble ikke enighet og den 17. desember ble det
leverte et prosesskriv til lønnsnemnda på vegne av
alle hovedsammenslutningene. Det var ikke møte i
lønnsnemnda i 2007.
8.6Forhandlinger etter
Hovedtariffavtalen pkt. 2.3.4
I Hovedtariffavtalen heter det under punkt 2.3.4.
Særlig grunnlag, at partene lokalt kan føre forhandlinger dersom det
Har skjedd vesentlige endringer i de forhold som var
lagt til grunn ved fastsetting av stillingenes/arbeidstakernes lønn. I rimelig utstrekning tas også hensyn til
endringer som har skjedd gradvis over lengre tid.
Er gjennomført effektiviseringstiltak uten
produktivitets­avtale, men som har gitt gevinster som
tilfredsstiller de krav som var satt for inngåelse av slik
avtale.
Er særlige vansker med å rekruttere eller beholde
­spesielt kvalifisert arbeidskraft.
Krav som er fremmet og ikke er ferdig forhandlet/
tvisteløst – hindrer ikke partene i å fremme krav om
lønnsendring for de stillinger/arbeidstakere kravet
gjelder i forbindelse med pkt. 2.3.3.-forhandlingene.
8.6.1Medlemmene 90 048 og 312 153,
region nordøst
Den 12.februar 2007 ble det gjennomført sentrale
­forhandlinger på bakgrunn av forberedende for­
handlinger etter HTA punkt 2.3.4 i region nordøst for
medlem 90 048.
De sentrale partene ble enige om at medlemmet skulle
ha en endring av lønn i stillingskoden 1363 Senior­
konsulent fra ltr. 47 til ltr. 50. Virkningstidspunkt
1.1.07.
Den 12.februar 2007 ble det gjennomført sentrale forhandlinger på bakgrunn av forberedende for­
handlinger etter HTA punkt 2.3.4 i region nordøst for
medlem 312 153. Partene sentralt ble enige om at
medlemmet skulle omgjøres fra stillingskode 1063
førstesekretær ltr. 40 til stillingskode 1064 konsulent
ltr. 43. Virkningstidspunkt 1.1.07.
8.6.2Medlem 93 184, region nordøst
Den 21.februar 2007 ble det gjennomført sentrale forhandlinger på bakgrunn av forberedende for­
handlinger etter HTA punkt 2.3.4 i region nordøst for
medlem 90 048. De sentrale partene ble enige om at
medlemmet skulle ha en endring av lønn i stillings­
koden 265 førstebetjent fra Ltr. 60-B33 til ltr. 60
-B54.
8.6.3Medlem 401 0878 region sørvest
Forhandlingene ble gjennomført i KSF 3. mai 2007 på
bakgrunn av forberedende forhandlinger i region sørvest.
Partene ble enige om at resultatet av forberedende
forhandlingene i region sørvest som ble gjennomført
1.3.2007, godkjennes. Medlemmet 401 0878 gis stillings kode 1363 seniorkonsulent ltr.46.
Virkningstidspunkt settes til 1.1.2007.
8.6.4Medlem 903 400 region vest
Forbundet fremmet krav overfor KSF datert 31.1.2007
om oppfølging av lokal avtale for medlemmet.
Forbundet mottok 2. juli brev fra KSF der det het: «Vi
viser til Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbunds brev
av 31. januar 2007, hvor NFF ber om at medlemmet
sikres en lønnsutvikling som er i samsvar med en
foreliggende avtale mellom medlemmet og Kriminalomsorgen region vest, datert 5. mai 2003. Forbundet
39
ber videre om at Vikene mottar etterbetaling for den
aktuelle tidsperiode fra inngåelsen av avtalen. Avtalen
er reforhandlet i januar 2007, og den aktuelle tids­
perioden vil etter dette være 01.05.2003-20.01.2007.
Det fremgår av de foreliggende opplysningene i saken,
at det med virkning fra 1. mai 2003 forelå enighet
mellom Kriminalomsorgen region vest og medlemmet
om at han skulle gå over til stilling som seniorrådgiver
med hjemmekontor, direkte plassert under region­
administrasjonen. Det fremgår videre av regionens
brev av 5. mai 2003 at det forelå enighet om at «regulering av lønn skal følge lønnsutviklingen til friomsorgslederne i region vest.»
Kriminalomsorgen region vest viser i sine anførsler til
at medlemmet er lønnsplassert innenfor gjeldende
basislønn, både når det gjelder hans nåværende stilling som seniorrådgiver, og i forhold til en stilling som
friomsorgsleder. Det anføres videre at regionen fremmet krav for medlemmet ved det lokale lønnsopp­
gjøret i 2004, men at kravet ikke nådde opp ved forhandlingene. Kriminalomsorgen region vest avviser
derfor kravet fra tjenestemannsorganisasjonen.
Idet Kriminalomsorgen region vest benyttet den
nevnte formuleringen, ble medlemmet forespeilet en
personlig lønnsutvikling i sin nye stilling. Den fore­
liggende avtalen må etter KSFs syn vurderes som en
personlig ordning, som med hjemmel i Hovedtariff­
avtalens fellesbestemmelser § 10, nr 2 kan etableres i
tilfeller hvor en arbeidstaker etter avtale med virksomheten går over til lavere lønnet stilling. Det er
imidlertid uheldig at avtalen skapte forventninger om
fremtidig lønnsutvikling i medlemmets nye stilling og
ikke begrenset seg til å fastslå lønnsnivået på overgangstidspunktet.
Formuleringen som Kriminalomsorgen region vest
benyttet i sitt brev av 5. mai 2003 vedrørende frem­
tidig lønnsutvikling, vil etter KSF sin vurdering innebære individuelle rettigheter for medlemmet ut over
det som følger av kollektive ordninger. Som en følge
av dette, vil den skisserte lønnsutvikling følgelig
kunne kreves ivaretatt uavhengig av hvilke
forhandlings­resultat partene kommer frem til ved
lokale lønnsforhandlinger.
40
Spørsmålet blir etter dette hvilke lønnsøkning som vil
være i overensstemmelse med formuleringen som
fastslår at lønnsregulering skal følge lønnsutviklingen
til friomsorgslederne i region vest. KSF vurderer den
aktuelle formuleringen slik at medlemmet skal gis tilsvarende lønnsopprykk som medarbeiderne i stillingskode 1453 Friomsorgsleder mottar ved de sentrale
forhandlingene, og med samme virkningstidspunkt. I
tillegg skal medlemmet gis tilsvarende lønnsopprykk
som friomsorgslederne i Kriminalomsorgen region
vest mottar ved lokalt lønnsoppgjør etter HTA pkt.
2.3.3., under forutsetning av at dette er generelle tillegg som gis til tilsatte i denne stilingsgruppen. Eventuelle personlige tillegg som av ulike årsaker er gitt
friomsorgslederne, vil altså ikke danne grunnlag for
regulering av medlemmets lønn i den aktuelle tids­
perioden.»
Arbeidsutvalget var fornøyd med at forbundet fikk
medhold i saken.
8.6.5Medlemmene 65 078, 65 415, 400
6227 og 400 0640, region nord
Forhandlingene ble gjennomført i KSF 3. mai 2007 på
bakgrunn av forberedende forhandlinger i region
nord.
Partene ble enige om at resultatet av forberedende
forhandlingene i region nord som ble gjennomført
27.3.2007, godkjennes. Medlem nr.650 78 gis stillingskode 1065 og 2 ltr fra ltr.39 til ltr.41, alt.5.
Virkningstidspunkt settes til 1.3.2007
Forhandlingene ble gjennomført i KSF 3. mai 2007 på
bakgrunn av forberedende forhandlinger i region
nord.
Partene ble enige om at resultatet av forberedende
forhandlingene i region nord som ble gjennomført
27.3.2007, godkjennes. Medlem nr.65 415 gis stillingskode 1065 og 2 ltr fra ltr.39 til ltr.41, alt.5.
Virkningstidspunkt settes til 1.3.2007
Forhandlingene ble gjennomført i KSF 3. mai 2007 på
bakgrunn av forberedende forhandlinger i region
nord. Kravet om lønnsøkning for medlem nr.400 6227
ble avvist etter HTA pkt.2.3.4,nr.2.
Forhandlingene ble gjennomført i KSF 3.mai 2007 på
bakgrunn av forberedende forhandlinger i region
nord. Kravet om lønnsøkning ble avvist for medlem nr.
400 0640 etter HTA pkt.2.3.4,nr.2.
8.6.6Medlemmene 91 777 og 593 572,
KITT
Forhandlingene ble gjennomført den 19. oktober
2007. Det ble enighet om at medlem 91 777 skulle
normeres fra kode 1363 Seniorkonsulent ltr. 49 til
kode 1434 Rådgiver ltr. 53.
Virkningstidspunkt settes til 1.10.07.
Medlem 93 572 var i kode 1363 Seniorkonsulent ltr.
47 og ble hevet til ltr. 49.
Virkningstidspunkt settes til 1.08.07.
8.7Forståelsen av
Hovedtariffavtalens punkt
1.3.3.2 Arbeidslederbegrepet
Forbundet sendte 17. september en sak til LO Stat i
forbindelse med forståelsen av Hovedtariffavtalens
punkt 1.3.3.3 Arbeidslederbegrepet. I brevet het det:
«Forbundet har tatt opp forståelsen av Hovedtariff­
avtalens punkt 1.3.3 med Kjell Hugo Jenssen, KSF.
Forbundet tok opp følgende; «Vi viser til tidligere samtaler i forhold til definisjon av Hovedtariffavtalens
bestemmelsenes 1.3.3.2 Arbeidsleder. Den gangen
ønsket ikke KSF og lage noen sentral definisjon, da
dere mente det måtte være en konkret analyse i forhold til bestemmelsen for å se om sikringsbestem­
melsen ville tre inn. Forbundet har fått noen spørsmål
på m.h.t. problematikken som det ikke er like enkelt å
få avklart lokalt/regionalt da alle har sine forståelser
av bestemmelsen.
Håper du kan gi oss et generelt svar da det kan
avklare reglene og gjøre det litt letter for tillitsvalgte
å svare når medlemmer tar opp slike saker.»
I henvendelsen viste vi til eksempler for fengsels­
førstebetjenter og en fritidsleder som begge har et
lederansvar overfor fengselsbetjenter.
Forbundet fikk svar 13. september fra Kjell Hugo Jenssen, KOA (departementet) og der stod det følgende:
«Vi viser til NFFs e-post av 26. juli 2007, hvor for­
bundet ber om en vurdering av noen konkrete typetil­
feller i forhold til innholdet av begrepet «arbeidsleder»
i Hovedtariffavtalen pkt. 1.3.3.
På bakgrunn av NFFs henvendelse, har KSF på nytt
diskutert tolkningen og innholdet av arbeidsleder­
begrepet med Fornyings- og administrasjons­
departementet.
HTA pkt. 1.3.3.3 angir at man med arbeidsleder forstår
formenn, verksmestere og andre i lignende stillinger,
som daglig fordeler og kontrollerer det arbeid som
utføres av arbeidstakerne de følger og har den direkte
arbeidsledelse av. Dette begrepet er ment å omfatte
mer tradisjonelle verkstedstillinger, lagerstillinger o.l.,
som i et historisk perspektiv er av en helt annen art
enn de stillingene vi i dag finner i forvaltningen og
kriminalomsorgen. Dette gjelder også de stillingene
som vi finner i arbeidsdriften i fengslene.
På bakgrunn av dette synes det klart, at ingen av de
stillingene vi finner i kriminalomsorgen er av en slik
art at det vil være aktuelt å benytte arbeidsleder­
begrepet og «sikringsbestemmelsen».»
Forbundet var ikke enig i denne vurderingen og viser
bl.a. til at forbundet i 1998 tok opp en tilsvarende sak
i Justisdepartementet. Da var det en som var underbestyrer på hybelhuset (nå overgangsbolig) som var
lønnet ett lønnstrinn over en miljøterapeut som
­jobbet på samme sted. Den gang var det et møte mellom partene og etter møtet fikk forbundet brev fra
departementet der det bl.a. stod følgende: «Justis­
departementet mener at underbestyreren må anses
som leder i forhold til miljøterapeutene ved hybel­
huset, jf. Hovedtariffavtalens punkt 1.3.4.2. Dette
innebærer at medlemmet må gis to lønnstrinn høyere
avlønning enn miljøterapeutene som hun har direkte
ledelse for.»
Forbundet fikk tilbakemelding fra LO Stat i meil datert
24.9.07 seg enige i arbeidsgivers konklusjon.
8.8Øvrige lønnssaker
Forbundet behandlet to saker i forbindelse med det
lokale lønnsoppgjøret som var i kriminalomsorgen i
2006.
Den ene var fra NFF i region nordøst og gjaldt en
verksmester som ikke hadde fått noe i det lokalt
lønnsoppgjøret, selv om det sto i teksten at verks­
41
mestere og underverksmestere ble gitt ett lønnstrinn.
Saken ble tatt opp med KSF 10. januar 2007.
I svar fra KSF 2. mars het det:
«KSF har gått igjennom notater fra selve lønns­
forhandlingene etter pkt. 2.3.3 og 2.3.4-saken som ble
fremforhandlet før 2.3.3-forhandlingene, hvor
virknings­tidspunktet ble satt til 20.07.2006, samt
­diskutert saken nøye med region nordøst.
Ved 2.3.4-forhandlingene fikk medlemmet et lønnsopprykk på 5 ltr. som følge av utvidete oppgaver og
ansvar, for å komme opp på det lønnsnivået som vedkommende burde ligge på i forhold til fengselets størrelse, og i forhold til sammenlignbare stillinger i andre
fengsler innen regionen. Ved arbeidsgivers vurdering
av lønnsnivået, ble dette sett i forhold til forventet
lønnsnivå etter de kommende 2.3.3-forhandlingene
for tilsvarende stillinger dvs. stillinger ved større
fengsler, og følgelig med større ansvar. På dette tidspunktet var lønnen for det ene fengslet ltr. 47, og det
andre ltr. 46. Når stillingen ble foreslått høyere enn
disse, var begrunnelsen at regionen tok sikte på å
heve disse to stillingene til riktig forholdsmessig nivå
ved 2.3.3-forhandlingene.
2.3.3-forhandlingene viste imidlertid at det ikke var
mulig å heve medarbeidere i denne stillingsgruppen så
mye som arbeidsgiver ønsket. Resultatet ble at det
ene anstalten fikk ett ltr., opp til 48, mens det andre
fikk to, opp til 48. Det var bevisst at medlemmet ikke
ble hevet ved 2.3.3-forhandlingene, idet vedkommende da ville fått høyere avlønning enn lignende
stillinger ved de andre anstaltene, noe som ville fremstå som svært urimelig.
Teksten i protokollen er bl.a. skrevet for å gjøre det
lettere når opplysninger om lønnsoppgjøret skal gis til
etatens medarbeidere. Det kan imidlertid ikke være
noen tvil om at forhandlingsresultatet er den listen
med navn som viser hvordan lønnspotten er fordelt.
Siden feil dessverre kan forekomme, har vi vært nøye
med å si at ingen skal bli skadelidende for at noen er
uteglemt fra lønnslistene, og derfor ikke har kommet
med. Dette kan imidlertid ikke sies å være årsaken i
dette tilfellet. En ytterligere lønnsoppgang for
­medlemmer, vil forsterke den skjevheten som allerede
er tilfellet etter denne forhandlingsrunden. Det var et
42
bevisst valg at medlemmet ble utelatt fra navnelisten
i protokollen når det ikke lot seg gjøre å få gjennomslag for å heve disse viktige medarbeiderne
­ytterligere.
Vi finner derfor ikke å kunne imøtekomme hen­
vendelsen om ytterligere lønnsopprykk for
­medlemmet.»
Forbundet fikk også en henvendelse fra NFF i region
sørvest og gjaldt en fengselsførstebetjent som heller
ikke hadde fått lønnsøkning. De viste til teksten i protokoll der det sto: «at avdelingsleder på dagtid med
personal og saksbehandingsansvar er hevet med to
lønnstrinn.» De mener at medlemmet klart kommer
inn under denne betegnelsen.
Saken ble tatt opp med KSF i brev av 15. februar 2007.
Den 8. juni mottok forbundet svar på kravet fra KSF. I
brevet avslår de kravet med følgende begrunnelse;
«Medlemmet ble ikke uteglemt fra Kriminalomsorgens
region sørvest side i forbindelse med arbeidsgivers
forberedelser til de lokale lønnsforhandlingene pr. 1.
august 2006. Arbeidsgiver vurderte det slik at hun
ikke tilhørte gruppen fengselsførstebetjenter med
personalansvar, dvs. både daglig arbeidslederansvar
og administrativt personalansvar.
Kriminalomsorgen region sørvest opplyser at
­administrativt personalansvar, som for eksempel
­tjenesteoppsett, permisjonssaker, tilsettingssaker og
lønnsbudsjett m.v. ikke er tillagt medlemmet. Disse
oppgavene ivaretas av fengselsinspektør og fengselsførstebetjent/personalmedarbeider. Videre er medlemmet ikke definert som nærmeste foresatte jf.
Personal­reglementet, dvs. at vedkommende ikke gir
innstilling i tilsettingssaker eller sitter i tilsettings­
rådet.»
I brevet viste også KSF til at navnelisten i protokollen
var ment å klargjøre og understreke at bare de
fengsels­førstebetjentene som var navngitt i vedlegget
var gitt lønnsopprykk.
Etter samtale med NFF i region sørvest ble det enighet
om å påklage vedtaket til KSF. Den 17. juli sendte forbundet følgende tilsvar til KSF: «I brevet blir kravet
avvist med begrunnelse i at Kriminalomsorgen region
sørvest vurderer det slik at medlemmet ikke tilhørte
gruppen som er «avdelingsledere på dagtid (normal­
arbeidsdag) med avdelingslederansvar (fengsels­
avdeling med personalansvar) i det hun da måtte ha
et «fullstendig» personalansvar, dvs. både daglig
arbeidslederansvar og administrativt personalansvar.
De definerer videre at administrativt personalansvar
er tjenesteoppsett, permisjonssaker, tilsettingssaker
og lønnsbudsjett m.v. Kriminalomsorgen i region sørvest sier at medlemmet ikke har alle de funksjonene,
da det er andre ansatte som har dette ansvaret. De
hevder videre at vedkommende heller ikke er definert
som nærmeste foresatte jf. Personalreglementet, dvs.
at medlemmet ikke gir innstilling i tilsettingssaker eller
sitter i tilsettingsrådet.
Forbundet har fått opplyst at når det gjelder til­
settinger så gir medlemmet innstillinger til tilsettingsrådet, slik at det Kriminalomsorgen i region sørvest
sier ikke medfører riktighet. I tillegg har medlemmet
et eget budsjett for sin avdeling samt saksbehandling
i forhold til innstillinger i saker som angår avdelingen
(innsatte og ansatte).
Forbundet stiller spørsmål ved Kriminalomsorgen i
region sørvest sin definisjon av hvilke kriterier som
skal legges til grunn ved teksten i protokollen. Lønnsforhandlingene skjedde sentralt og dermed kan det
ikke være opp til hver enkelt region å tolke hva som
menes med teksten i den sentrale protokollen.
­Forbundet kan ikke huske at det under forhandlingene
ble laget en slik definisjon av partene sentralt, da en
ble enige om at fengselsførstebetjentene i nevnte
gruppe skulle få lønnsøkning. Det vil si at de både
skulle ha ansvaret for tjenesteoppsett, permisjons­
saker, tilsettingssaker samt lønnsbudsjett. Forbundet
stiller derfor spørsmål ved om det var dette kriteriene
som ble lagt til grunn fra KSF sin side når det gjaldt
lønnsøkning til fengselsførstebetjentene i denne
gruppen som jobber i andre regioner.
KSF viser til at når ordlyden i protokollen er «i henhold
til protokollens vedlegg» var hensikten å klargjøre og
understreke at det bare var fengselsførstebetjenter,
som var navngitt i vedlegget, som var gitt lønnsopprykk. Forbundet vil minne om at forbundet under forhandlingene gjorde oppmerksom på at ikke alle
ansatte var med på de listene som departementet
brukte under forhandlingene og at det da ble sagt at
hvis det fremkom navn som var uteglemt skulle det
rettes opp i etterkant.
Forbundet mener at det er ordlyden som partene kom
frem til som må gjelde og at det i de sentrale forhandlinger ikke ble enighet om en slik definisjon som
Kriminalomsorgen i region sørvest har lagt til grunn
for lønnsøkning. Forbundet opprettholder derfor
­kravet»
I brev av 19. september fra KSF blir forbundet krav
avvist på nytt. I brevet skrev KSF at det var tre
­kriterier som ble lagt til grunn for lønnsøkningen for
avdelingslederne. Fengselsførstebetjentene måtte
jobbe dagtid, vedkommende måtte ha ansvar for
ledelsen av en fengselsavdeling og dermed også
­personalansvar for avdelingenes medarbeidere.
Region sørvest opprettholder at medlemmet ikke
oppfyller det siste kriteriet, da dette ivaretas av
fengsels­inspektør og førstebetjenter på tjenesteoppsett.
Arbeidsutvalget behandlet saken og uttalte at det ikke
er mulig å nå frem med kravet så lenge region sørvest
mener at medlemmet ikke har personalansvar. AU
avsluttet saken og ba om at kravet ble tatt opp i
­regionen i forbindelse med det lokale oppgjøret som
skulle være på høsten.
9.Rekruttering
– utdanningsspørsmål
(KRUS)
9.1. Rekruttering
Saken har vært behandlet i flere årsmeldinger, sist den
for 2006. Forbundet har i flere år påpekt at andelen
ufaglærte fengselsbetjenter har vært for høyt og må
ned på et minimum.
I 2007 var 150 aspiranter tatt opp, i tillegg ble tatt
opp 50 i et ekstraordinært kull. Av disse 25 ble
­forskuttert med praksis- og teoriår ved Kongsvinger
fengsel.
43
9.2.Andel rekruttert aspiranter med
flerspråklig bakgrunn.
Konferanser: KSF fremmet ønske om en konferanse
om tilbakeføringsgarantien. Dette ble bestemt skulle
skje utenfor KRUS. Mulig et evt. samarbeid med
­Hordaland. Konferanse om kultur, og konferanse om
handlingsplan for arbeidsdriften vil tas inn i katalog
for neste år. Begge konferansene er et samarbeid mellom KRUS og KSF (sistnevnte kommer med tekst som
skal inn i katalogen). KRUS er kun teknisk arrangør.
Nytt for neste år er at konferanse om sikkerhet og
fagsamling om vold og trusselproblematikk slås
sammen. Her må man finne en overskrift og endring i
teksten om innholdet.
NFF foreslo å endre resultatindikatoren slik at det
fremkommer at det er aspiranter med minoritets­
bakgrunn som skal rekrutteres. KSF er enig med NFF,
men sa de ville sjekke ut hvorfor resultatindikatoren er
formulert som fremmedspråklige med et annet språk
enn engelsk.
Ulike kurs: Nytt kurs i neste års katalog er Etter­
utdanning for kriminalomsorgstilsatte. Enighet om at
dette skal være et satsningsområde for KRUS. Det må
ikke være lokal økonomi som avgjør hvem som skal
være med på dette kurset. Det må legges til rette for
gjennomføring. 2008 vil bli et pilotår. Planlegging vil
skje i samarbeid med KSF, regioner, fagforeninger og
SAK. Kurs vil bli satt opp høst 2008.
Lederutviklingsprogram: Dette er også nytt neste år.
Det vil bli 6 fordypningsmoduler (til sammen 14 kurs).
Innspill: Savner for eksempel spilleregler i Arbeids­
miljøloven. Det kom også innspill om at det var lite på
arbeidsrett (AML angående arbeidsmiljø).
KSF ga i møte om tildelingsbrevet til KRUS uttrykk for
at de ennå ikke fornøyd med andelen søkere med
flerspråklig bakgrunn. Målet var 10 %.
Organisasjonene mente KRUS måtte sette inn
­ytterligere tiltak for å bedre rekruttering, blant annet
samarbeide med regionene når de tilsetter vikarer.
Likeledes bør Aspirantnemnda vise større oppmerksomhet når de skal godkjenne vikarer, slik at kravet
om flere fremmedspråklige kan oppfylles. Vikarene er
potensielle søkere til Fengselsskolen.
9.3.Etter – og videreutdanning for
tilsatte i kriminalomsorgen
Fra referatet fra møtet om tildelingsbrevet til KRUS
tas inn følgende:
Organisasjonene viser til punktet om etter- og videreutdanning og peker på at dette ser ut til å være rettet
mot spesielle betjentgrupper med spesielle arbeidsoppgaver. De ønsker at det tas hensyn til etter- og
videreutdanningen til den «vanlige» betjenten. Det bør
tas hensyn til dette ved utarbeiding av ny kurskatalog
for 2008. KSF tar dette opp med KRUS i det videre
arbeidet med kurskatalogen.
9.4.Drøftinger om KRUS-katalogen
for 2008
Forbundet var i møte 18. oktober i forbindelse med
KRUS-katalogen for 2008.
Følgende ble tatt opp i møtet:
KRUS fikk ros fra KSF for at vi er tidlig ute med utkast
til ny katalog, at prosessen var ryddig, og at etaten
gjennomfører kursene som er planlagt.
Fagforeningene er fornøyd med at katalogen er dreid
mot det spesifikke fengselsfaglige. Videre at de innspill som kommer i drøftingsmøtene tas til etter­
retning og at vi i mye større grad enn tidligere gir kurs
for den enkelte tjenestemann.
44
9.4.1.Spørsmål om deltakelse fra FO på
drøftingsmøter om KRUS-katalogen
Den 7. november mottok forbundet en henvendelse
fra KSF v/Anne Dahl med spørsmål om FO kunne delta
på framtidige drøftingsmøter om KRUS-katalogen.
Hun skrev at hvis ingen hadde motforestillinger
­syntes hun at de skulle innkalles som fast deltakere
framover.
KY svarte at de hadde sterke motforestillinger mot
dette hvis ikke FO har opparbeidet seg rettigheter i
forhold til Hovedavtalen, noe forbundet støttet.
Forbundet sendte imidlertid en henvendelse til FO
samme dag der vi tilbudte de at de kunne få en plass
av oss ved fremtidige drøftingsmøter.
Forbundet mottok en mail fra FO der de takket ja til
tilbudet om å være med NFF i drøftingsmøte om
KRUS-katalogen.
9.5.Høgskolesaken
I 2007 har spørsmålet om høgskoleutdanning for
fengselsbetjentene i det vesentlige blitt behandlet i
sammenheng med arbeidet med ny stortingsmelding
om kriminalomsorgen. I tillegg har forbundet tatt opp
saken med politisk ledelse og med justispolitikerne på
Stortinget ved flere anledninger, uten at det har kommet til en avklaring.
I arbeidet med stortingsmeldingen ble arbeidsgruppen
som hadde tema fremtidig utdanning enige om å
foreslå en felles utdanning på høgskolenivå for
fengsels­betjentene og for klientbehandlere i fri­
omsorgen. FO sin representant i gruppen tok dissens i
dette spørsmålet.
10. Arbeidsmiljøsaker
10.1Arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen «Trygg kriminalomsorg»
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2005
og 2006, der det fremkom at Arbeidstilsynet skulle
foreta tilsyn av arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen.
Arbeidstilsynets rapport ble lagt frem 14. september
2006
Sentralstyret behandlet saken i møte 14. – 16. februar
2007 med bakgrunn i Arbeidstilsynets rapport Trygg
kriminalomsorg og pålegg gitt til KSF i brev av 8.
januar 2007. Det er flere formuleringer i Arbeids­
tilsynets rapport som både viser at turnusarbeid
generelt er helseskadelig og at enkelte turnuser i
enhetene på grunn av helsemessige konsekvenser bør
vurderes.
Det sentrale Arbeidsmiljøutvalget besluttet organiseringen av det videre arbeid med å følge opp påleggene fra Arbeidstilsynet.
Forbundet mottok forslag til organisering av
­prosjektet og oversendte følgende innspill til KSF:
«Forbundet kan ikke se at det bør være nødvendig
med en referansegruppe. Det var ikke utarbeidet noen
mandat for den, men det burde holde med prosjektgruppen slik som mandatet er utformet. Vi er enig i at
SAK skal være styringsgruppe og mandatet for
prosjekt­gruppen og arbeidsgruppene.
Organisasjonene er enig om at det er uheldig at region
sør sitter i arbeidsgruppen som skal se på konflikthåndtering. Dette med bakgrunn i den konflikten de
nettopp har hatt i den regionen. Vi vil heller foreslå
region nordøst som også har hatt en del konflikter og
som forbundet mener er blitt løst på en god måte.
STL og NFF er enige om at vi skal ha en felles representant i gruppe 1 Rutiner for endring og omstilling
og 3 Verneombudenes medvirkning. Organisasjonene
vil ha hver vår i gruppe 2 Kartlegging av risiko for
uhelse forbundet med arbeidstidsordningene i
kriminal­omsorgen og 4 Rutiner for konflikt­
håndtering.»
Asle Aase fra administrasjonen satt i prosjektgruppen,
Ivar Øyen fra Hustad fengsel var med i arbeidsgruppe
2, Arne Håkon Halvorsen fra Oslo fengsel var med i
arbeidsgruppe 3 og Gry Gustavsen fra Ila fengsel var
med i arbeidsgruppe 4.
Det ble avholdt et kick off seminar på KRUS den 26.
mars.
Prosjektgruppen skulle lage et forslag til HMS- håndbok og rutinehåndbok, og dette forslaget ble sendt på
høring 10. september fra KSF. Fristen for høringen var
satt til 5. oktober 2007. Forbundet sendte høringen ut
til regionavdelingen og ba de om å sende høringen ut
til lokalt nivå samt å gi administrasjonen svar innen 3.
oktober.
Forbundet mottok svar fra region sør, øst og sørvest
og sendte følgende svar på høringen innen fristen:
«Forbundet er fornøyd med at en nå har fått en felles
HMS-håndbok og en rutinehåndbok for hele kriminalomsorgen. Forbundet gir også honnør til alle de som
har bidratt til det endelige produktet.
Forbundet har hatt forslaget ute på høring og har
noen få kommentarer. Rutinehåndboka ser veldig bra
ut, men det er et ønske om at det var flere råd og vink
om hvordan man skulle gå frem på de forskjellige
områdene.
Personlig avvik.
For eksempel på råd hvordan man skal innføre avvik
på kollegaer, hvordan man går frem, forslag på
­hvordan de blir håndtert internt og lignende. Vi føler
at dette er forholdsvis nytt og at det kanskje hadde
vært nyttig med råd sentralt om hvordan man skulle
få brukt dette på best mulig måte!
Hvordan avvikene håndteres, hvem får innsyn,
­hvordan innføre det på best mulig måte (vi har fått
45
vite at Stavanger fengsel har mye kunnskap rundt
dette temaet).
Dokumentasjon
Dokumentasjon rundt konflikt håndtering er viktig.
Hvis en ikke har dokumentasjon kan det gå riktig ille,
jfr. bl.a. region sør. Alle involverte parter bør skrive
under på møtereferater ved eventuelle «konflikt­
møter», slik at forståelsen om resultatet av møtet er
klart.
Hyperkoblinger
Når det gjelder HMS-håndbok så hadde vi sett det
som en fordel at hyperkoblinger blir implementert i
Rutinehåndboken. Dette vil gjøre at håndboken blir
enda mer brukervennlig. Ved et klikk på en hyper­
kobling vil en kommer til lovverket som gjelder saken.
Vi har fått opplyst om at region sør har laget et
­produkt som er bygget på denne måten og det
­fungerer bra. Fordelen med det blir da at man for et
oversiktlig arbeidsverktøy, med henvisninger til loven!
NFF mener HMS håndboken bør være tilgjengelig
elektronisk i det daglige tjenesten.
Savnet en innholdsfortegnelse på Rutineboka, men
regner med at det vil komme i den endelige utgaven. I
den elektroniske utgaven bør hyperkoblinger også
være i innholdsfortegnelse.”
Forbundet mottok ikke endelig forslag til HMS-håndbok og rutinebeskrivelser i 2007.
10.2. Det sentrale
Arbeidsmiljøutvalget for
Kriminalomsorgen (SAK)
SAK består av 6 faste medlemmer, 3 fra arbeidsgiversiden og 3 fra arbeidstakersiden. Medlemmene velges
for to år av gangen, og hvert medlem har en vara­
representant. I tillegg deltar en representant for
bedriftshelsetjenesten og en sekretær fra arbeids­
giversiden fast på alle møter.
Sammensetningen av SAK i 2007:
Arbeidsgiversiden:
Ekspedisjonssjef
Kristin Bølgen Bronebakk KSF
Vara direktør Harald Føsker
KRUS
Avdelingsdirektør Unni Gunnes KSF
46
Vara avdelingsdirektør Andreas Skulberg KSF
Direktør Asbjørn Roald Region nord
Vara direktør Gudmund Idsø Region sørvest
Arbeidstakersiden:
Forbundsleder
Geir Bjørkli
NFF
Vara nestleder
Rita Bråten NFF
Forbundsleder Knut Are Svenkerud KY
Vara nestleder Leif-Peder Roald KY
Hovedverneombud Mette Salicath
Vara verksbetjent Terje Haugan
Bedriftshelsetjenesten:
Sykepleier Ingunn Tidemann Platou BHT
Ledervervet
I 2007 har Mette Salicath (SHVO), representant for
arbeidstakersiden, ledet SAK.
I 2007 har førstekonsulent Hanne-Cecilie Bjørka (KSF)
vært sekretær for SAK.
SAKs arbeidsutvalg (AU)
I 2005 ble det besluttet å etablere et eget arbeidsutvalg for SAK. Arbeidsutvalget skal bestå av leder for
SAK, sentralt hovedverneombud og sekretær for SAK.
I 2007 var de to førstnevnte sammenfallende. Det ble
derfor besluttet at AU i 2007 også skulle bestå av en
representant fra arbeidsgiversiden (Unni Gunnes).
AUs hovedoppgave er å forberede møtene i SAK. SAK
kan også gi AU i oppgave å forberede eller følge opp
enkeltsaker. Det skal vurderes i hver enkelt sak og
fremgå av referatet. Utvalget har hatt syv møter i
løpet av 2007.
Kontakt med RAMU, LAMU og enheter
I 2007 har SAK hatt møte med to av RAMUene for å
få et innblikk i deres utfordringer og arbeidsform. SAK
har ikke lenger en ambisjon om å besøke alle enhetene
i kriminalomsorgen, men velger ut enheter som kan
belyse arbeidsmiljøspørsmål SAK er opptatt av. Det er
fruktbart for SAK å diskutere arbeidsmiljøspørsmål
med andre arbeidsutvalg, både på regionalt og lokalt
nivå.
Møtevirksomhet:
31. januar:Ekstraordinært møte, opp­
følging av Arbeidstilsynets
pålegg og evaluering av vernetjenesten
28. og 29. mars:Ordinært møte, samt møte
med leder av RAMU i Region
nord, LAMU ved Tromsø
­fengsel og besøk ved Troms
friomsorgskontor
1. juni:
Ordinært møte
16. august:Ekstraordinært møte, opp­
følging av Arbeidstilsynets
pålegg
19. september:
Ordinært møte
29. og 30. november:Ordinært møte, samt møte
med RAMU i Region vest,
besøk hos ND-senteret i
­Bergen, Lyderhorn overgangsbolig og Bjørgvin fengsel
Evaluering av vernetjenesten
En av de store oppgavene i 2007 har vært å evaluere
vernetjenestens (arbeidsmiljøutvalg og verneombud)
organisering, retningslinjer og praksis. SAK besluttet å
benytte ekstern bistand til å gi en vurdering av i
­hvilken grad arbeidet i arbeidsmiljøutvalgene på de
ulike nivåene samsvarer med de oppgavene som tillegger dem jf Arbeidsmiljøloven og retningslinjene
utarbeidet av SAK. Den eksterne rapporten konklu­
derer med at verken retningslinjer eller praksis tilfredsstiller lovens krav til vernetjenesten. Arbeidsgiver
stilte spørsmål om rapportens kvalitet og om den gir
et fullverdig bilde av vernetjenesten.
Når det gjelder den fremtidige organiseringen av
verne­tjenesten er SAK enig i å videreføre eksisterende
nivåinndeling av arbeidsmiljøutvalgene, det vil si
­sentralt-, regionale- og lokale arbeidsmiljøutvalg. SAK
er også enig i at retningslinjene for arbeidsmiljø­
utvalgene må revideres. Når det gjelder organiseringen av verneombudene er det ikke enighet i SAK.
SHVO ønsker en endring i organiseringen ved at det
opprettes regionale hovedverneombud, og mener det
er SAK som har denne myndigheten. Arbeidsgiver­
siden vil videreføre dagens ordning med SHVO og
lokale (hoved)verneombud, og mener SAK ikke bør tillegges myndigheten.
I løpet av evalueringsprosessen er det kommet frem
at medlemmene av SAK har ulik forståelse av SAKs
myndighet ved behandling av organisering av den
interne vernetjenesten. Uenigheten beror på ulik tolk-
ning av Arbeidsmiljøloven med forskrift og retningslinjer i henhold til hvem som skal beslutte organiseringen og etablere retningslinjer for vernetjenesten,
arbeidsgiver eller SAK.
På grunn av dette har ikke SAK sluttført evalueringen
av vernetjenesten. Saken må jobbes videre med i
2008. Det må avklares når SAK er rådgivende og når
de er et besluttende organ, og evalueringen av vernetjenestens organisering og retningslinjer må ferdig­
stilles.
Arbeidstilsynets bedriftsrevisjon og nytt HMS-system
SAK var referansegruppe for Arbeidstilsynets
­kampanjen «Trygg kriminalomsorg», som ble gjennomført i 2006. Tilsynet resulterte i pålegg fra Arbeids­
tilsynet til KSF, blant annet pålegg om et systematisk
HMS-arbeid. Etter å ha rådspurt SAK etablerte KSF en
partsammensatt prosjektgruppe, som fikk i mandat å
følge opp påleggene, med SAK som rådgivende
­styringsgruppe.
Prosjektgruppen har avgitt statusrapport og bedt om
innspill på alle SAK-møtene i 2007. I tillegg er det
avholdt to ekstraordinære møter.
I 2008 vil arbeidet fortsette med å implementere
HMS-systemet og vurdere anskaffelse av et felles
dataverktøy til bruk i HMS-arbeidet. Arbeidet vil
­organiseres på samme måte som i 2007, det vil si en
prosjektgruppe med SAK som rådgivende styringsgruppe.
Vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen
I 2007 skulle KRUS legge frem fire rapporter knyttet
til vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen:
Alle rapportene var forsinket og blir ikke publisert før i
2008. Behandlingen i SAK er derfor også naturlig nok
utsatt til 2008.
I forbindelse med at KRUS annonserte kurs for
de­briefingsledere i kurskatalogen for 2007 anmodet
SAK om at KSF foretok et valg av metodikk, målgruppe og organisering av debriefing i kriminal­
omsorgen. Kurset ble avlyst og KRUS fikk i oppdrag
fra KSF å innhente bakgrunnsmateriell, slik at KSF og
KRUS i samarbeid kunne ta en beslutning i løpet av
2007.
47
På grunn av overnevnte forsinkelser og avlysninger
har ikke arbeidet med vold og trusler vært blant SAKs
prioriteringer i 2007. Temaet vil derfor gis høy prioritet
i 2008.
Sykefravær
En av SAKs oppgaver er å overvåke sykefraværet i kriminalomsorgen. I 2007 har SAK diskutert hvordan
dette kan gjøres på en best mulig måte. Kartlegginger
SAK har foretatt viser at årsaker til sykefravær som
oftest er sammensatte og kontekstavhengige. SAK har
derfor stilt spørsmål om hvor fruktbart det er at SAK
jobber med detaljerte oversikter med et stort antall
variabler, som gir uhåndterlig statistikk med stor usikkerhet knyttet til validiteten. SAK har kommet frem til
at de i sitt videre arbeid med sykefraværet i kriminalomsorgen bør konsentrere seg om å;
• overvåke sykefraværet i kriminalomsorgen ved
hjelp av overordnet statistikk
• tilrettelegge slik at lokalt og regionalt nivå kan
jobbe effektivt med å redusere sykefraværet
• etablere prosjekter som kan bidra i arbeidet med å
redusere sykefraværet
• innhente og formidle ”best praksis” i arbeidet med
å redusere sykefravær
• gi bestillinger til lokalt nivå når det er områder SAK
vil se nærmere på
På regionalt og enhetsnivå må man derimot dykke
dypere ned i statistikken for å analysere og forstå
årsakene til sykefraværet, og iverksette konkrete tiltak
for å redusere det.
SAK har også stilt spørsmål om hvor pålitelig kriminalomsorgens sykefraværsstatistikk er og henstiller
KSF, regionene og enhetene til å fortsette arbeidet
med å kvalitetssikre tallmaterialet.
Bemanningsanalyse
I 2007 ble SAK enig om at kriminalomsorgen bør
­gjennomføre en bemanningsanalyse i fengsler, overgangsboliger og friomsorgskontorer, spesielt med
tanke på å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for alle i
­kriminalomsorgen. SAK anmodet KSF om å nedsette
en partsammensatt arbeidsgruppe for å komme frem
til hvilke parameter/kriterier som er nødvendig å se på
for å gjennomføre en slik analyse. Bemannings­
analysen skulle gjennomføres innen 1. juni 2008.
48
Behandling av rapporten fra tvangsmiddelutvalget
I SAK sin behandling av rapporten fra tvangsmiddelutvalget i 2006 ble det konkludert med at utvalget
har gjort et grundig arbeid. SAK hadde ingen merk­
nader til rapporten, og anmodet KSF om å
­implementere tvangsmiddelutvalgets anbefaling av
basis­utrustning ved alle fengslene.
Under arbeidet har det vist seg at tvangsmiddelut­
valgets anbefaling ikke er tilpasset alle typer enheter
og at implementeringen er mer komplisert enn antatt.
SAK har derfor anbefalt at SHVO og KSF i samarbeid
jobber videre med saken.
Beklageligvis har verken KSF eller SHVO hatt tid til å
følge opp saken i 2007. Arbeidet videreføres i 2008.
Arbeidsmiljøprisen
Å skape et godt arbeidsmiljø har høy prioritet
­kriminalomsorgen, derfor opprettet SAK i 2003 en
arbeidsmiljøpris som deles ut årlig. Hensikten med
­prisen var å skape økt oppmerksomhet rundt arbeidet
med arbeidsmiljø og stimulere til arbeidsmiljøfremmende tiltak. Prisen skal premiere et miljø som kan
vise til ekstra gode tiltak og resultater innen Helsemiljø- og sikkerhetsarbeidet. SAK avgjør hvem som får
prisen, som består av et diplom og kr 50 000,-.
Etter ekstra annonsering og utsatt frist ble det meldt
inn syv sterke kandidater til arbeidsmiljøprisen for
2006. Etter en grundig vurdering ble det bestemt at
prisen skulle tildeles Hedemark og Oppland
friomsorgs­kontor for felles innsats (både ledelsen og
de tilsatte) for et godt arbeidsmiljø. Hedemark og
Oppland friomsorgskontor har også vist et stort
mangfold av iverksatte tiltak. Prisen ble overrakt på
«Faget i fokus» av leder for SAK, Mette Salicath.
10.3Vold og trusler mot tilsatte i
kriminalomsorgen
Saksområdet har vært behandlet i flere årsmeldinger,
sist i årsmeldingen for 2006. Dette har vært saker i
tilknytning til enkeltsaker, volds- og trusselproblem­
atikken i kriminalomsorgen og i forbindelse med
arbeidsmiljøundersøkelsen.
I 2007 fikk vi rapporten om vold mot tilsatte i
­kriminalomsorgen for 2006. Det var sendt inn 279
skjemaer i 2006. I 2005 var det sendt inn 160
s­ kjemaer. Det var dermed en prosentmessig dobling i
andelen materiell vold fra 2005 til 2006, fra 3,4 prosent i 2005 til 7,6 prosent i 2006. De største endringene var for de mer komplekse volds formene; psykisk
vold og sosial vold. Størst var økningen i region sør og
sørøst.
Sommeren 2007 ble to av forbundets medlemmer tatt
som gissel i forbindelse med en sosial fremstilling fra
Oslo fengsel. Medlemmene ble ikke fysisk skadet, men
ble truet med våpen og bundet.
Det skulle også arrangeres en fagsamling om vold og
trusler i 2007 i samarbeid mellom KRUS, KSF og SAK.
Samlingen ble avlyst på grunn av få påmeldte.
10.4 IA-avtalen – LO og NHO
Saken er omtalt i årsmeldingen fra 2001 og sist i årsmeldingen for 2006. Arbeidsutvalget i LO Stat besluttet 26. oktober 2004 å nedsette kontakt­grupper
bestående av en representant fra hvert forbund
­Kontaktgruppen hadde flere møter i 2007.
Forbundet var i møte i LO 1. februar 2007. I møtet var
statsråd Laila Gustavsen som orienterte om IA-­
avtalen og departementets arbeid med oppfølgingen
av den. Forbundene redegjorde også i møte for IAarbeidet i sine områder. Forbundet orienterte om
Arbeidstilsynets bransjerevisjon, samt tok opp
­problemstillingen når det gjelder forebygging av sykefravær ved for eksempel graviditet. Spesielt mulig­
heten for å behold turnustillegg ved midlertidig
­tjenestegjøring på dagtid.
LO ønsket at forbundet jobbet videre med den siste
saken med bakgrunn i at dette var et problem også i
andre sektorer.
I brev av 9. mars 2007 fra LO til alle forbundsstyrene
fremgikk det at LO sammen med NHO har gjennomført en besøksrunde til alle landets Arbeidslivssentre.
På enkelte av fylkene møtte de så å si alle ansatte,
andre stede ledelse, og andre igjen ansatte ved siden
av ledelsen. I noen fylker var også Arbeidstilsynet med
i møtene.
På bakgrunn av dette, ønsket de et møte med forbundsstyret for å gi tilbakemelding om erfaringer som
fremkom, og for å få innspill fra forbundene omring
IA-avtalen fremover.
Den 19. april var det IA-kontaktmøte i LO. I referatet
fremgår det at statssekretær Laila Gustavsen deltok
på møte og orienterte om kjøp av helsetjenester og
rehabiliteringsplasser. Dep. hadde sendt ut anbuds­
dokumenter nå, svarfrist 16. mai for tiltaksarrangører.
Statssekretæren var enig i målsettingen og
virkelighets­beskrivelsen ift kjøp av rehabiliteringsplasser. Hun skulle ta dette opp med helsemyndighetene.
Selv om deler av forklaringen på det høye sykefra­
været innen staten skyldes mange belastende yrker i
denne sektoren, erkjenner statssekretæren at staten
som arbeidsgiver ikke har gjort god nok jobb. AID
samarbeider med FAD for å få forbedre dette.
Det har vært debatt i Stortinget om skattefridrag for
å kjøpe folk ut av helsekøer. Offentlige midler med­
fører ikke skatteplikt, men dersom virksomhetene har
egne ordninger medfører det skatteplikt.
Forbundene redegjorde også for situasjonen ute og
NFF ga følgende orientering:
«Forbundet viser til tidligere rapporter og kan
­orientere om at siden sist har Kriminalomsorgen
besluttet å sette ned fire arbeidsgrupper og en
­prosjektgruppe som skal se på ulike problemområder
knyttet opp til Arbeidstilsynets bedriftsrevisjon i
­kriminalomsorgen. Organisasjonene er med i alle
gruppene. Det sentrale arbeidsmiljøutvalget i
kriminal­omsorgen er styringsgruppe og skal behandle
saken til høsten 2007.
Ellers har kriminalomsorgen nå fått frem en sykefraværsstatistikk, som viser at det er et stort sykefravær i
noen enheter i kriminalomsorgen. Statistikken er
imidler­tid mangelfull i forhold til at den ikke viser om
det er enkelte stillingsgrupper som er mer utsatt enn
andre. Dette vil forbundet følge opp. Forbundet viser
til at den viktigste jobben når det gjelder oppfølging
av de som er sykemeldt gjøres lokalt og at det­
­sentrale/regionale leddet kun kommer inn når saker
ikke lar seg løse på den lokale enheten. Dette gjelder
spesielt når de ansatte på grunn av sykdom må ha
andre arbeidsoppgaver og de jobber på små enhetene
49
med begrensede muligheter å gi meningsfulle
arbeidsoppgaver.
Turid Klette fra LO møtte sentralstyret 20. - 21. juni og
orienterte om IA-arbeidet og utfordringer fremover.
Hun vist til permen «funksjonshemmet i arbeid» som
kan være et nyttig hjelpemiddel for de tillitsvalgte og
enhetene i kriminalomsorgen.
Regiontillitsvalgte orienterte om situasjonen som var
ute i kriminalomsorgen.
10.5AKAN-avtalen
Den 30. oktober 2007 ble det inngått en ny revidert
AKAN-avtale for kriminalomsorgen.
Hensikten med revisjonen var å få en AKAN-avtale
som samsvarte med den utviklingen som har vært
innenfor rus- og avhengighetsproblematikk, både i og
utenfor kriminalomsorgen.
Den nye avtalen vektlegger i større grad forebygging,
gråsonen mellom arbeid og fritid og opplæring.
­Avtalen har også retningslinjer og kjøreregler.
Avtalen gjelder for samtlige ansatte på alle nivåer i
kriminalomsorgen.
11.Kriminalomsorgen
- faglige spørsmål
11.1.Fagligpolitisk samarbeid
Forbundet har i perioden lagt vekt på det faglig/­
politiske samarbeidet med Justisdepartementet
­politiske ledelse og med de ulike politiske partier på
Stortinget.
11.1.1. Møter med politisk ledelse
Statsråden har invitert til samtaler, forbundet har
også ved enkelte anledninger bedt om møter hvis
dette ble ansatt som nødvendig.
Statsråden har besøkt sentralstyret ved to anled­
ninger etter invitasjon. På møtet i juni ble ressurs­
situasjonen diskutert inngående, bl.a. med særlig
fokus på driftsbudsjettene til den enkelte enhet.
Videre deltok justisministeren på Sundvoldenkonferansen i mars.
50
11.1.2Justisministerens møte
med aspirantene på KRUS
Torsdag 13.september besøkte justisministeren NFF
sine aspiranter på KRUS. Møtet var også åpent for
andre aspiranter og ansatte ved KRUS.
KRUS hadde lagt sekvensen inn i timeplanen.
Diskusjonen berørte alt fra knappe budsjetter til høyskole.
11.1.3Justiskonferansen 2007
Den 15. februar ble det arrangert en justiskonferanse
med deltakere fra NFF, FO og regjeringspartienes
justis­politikere. Konferansen ble holdt på Stortinget.
Programmet for konferansen var slik:
Professor Nils Christie innleder til debatt om bruk av
fengselsstraff
Trygg kriminalomsorg
Funnene fra arbeidstilsynets undersøkelse i kriminalomsorgen presenteres av Mette Salicath som er
hovedverneombud i kriminalomsorgen.
Den fremtidige kriminalomsorg
a) Straffegjennomføring i form av en stortings­
melding – hva blir det?
Saksordfører for kriminalomsorgen Ingrid Heggø
redegjør og åpner for debatt.
b) Innlegg fra forbundslederne Randi Reese og Geir
Bjørkli
c) P olitikernes ambisjoner for kriminalomsorgen;
hvilke synlige forskjeller vil vi se som følge av iverksetting av disse?
Leder av justiskomiteen Anne Marit Bjørnflaten
redegjør for det politiske flertalls syn.
Avslutningsvis drøftes innhold og struktur i sam­
arbeidet mellom fagforbundene og politikerne om
meldingen og om utforming av den fremtidige
­kriminalomsorg.
Noen tanker om dette fra fagforbundenes ledere og
LO
Randi Reese, Geir Bjørkli og Rita Lekang
11.2Samarbeid med KSF
11.2.1.Samarbeidsseminar med KSF 25. og
26. januar 2007
Forhandlingsutvalget i forbundet, samt regiontillitsvalgt Jorunn Foss var på samarbeidsseminaret med
KSF den 25. og 26. januar 2007. Programmet for
­seminaret var:
• Justisminister Storberget innledet
• Stortingsmelding 27 i et 10 års perspektiv – tilbakeblikk på hovedpunktene.
• Ny stortingsmelding – prosess og organisering.
• Ny stortingsmelding – innhold.
• Evaluering av partssamarbeidet på sentralt nivå.
• Hva har fungert godt?
• Hvilke 3 punkter kan vi bli bedre på?
• Opprettelse av nye enheter – erfaringer og utfordringer.
• Eksempler fra region vest og nordøst i forbindelse
med opprettelse av nye enheter.
11.2.2.Informasjonsmøter med KSF
I møte den 15.mars ble følgende saker tatt opp:
• Drøfting av post 45
• Se sak 7.3
• Personalforum
• Det ble etterlyst et partsammensatt personalforum
der man kan diskutere saker som berører personalet
i kriminalomsorgen, som for eksempel alminnelig
tjenesteinstruks, rekruttering, fungering, omstillingsavtale, personalreglementet, osv.
KSF henviste til at det skal skrives en personalstrategi
som vil ta tak i disse forholdene, og at vi både har
informasjonsmøtene og SAK. KSF henstiller om at
man først vurderer hvorvidt dette er tilstrekkelig.
Oppfølging av påleggene fra Arbeidstilsynet
Organisasjonene foreslo å lage en dagskonferanse til
høsten om arbeidstidsordninger, med SAK, KSF og
organisasjonene som deltakere.
KSF var positiv til forslaget, og vil be prosjektgruppen
som skal følge opp Arbeidstilsynets kampanje vurdere
innspillet.
Bygging
Det ble bedt om fortgang i tilbakemeldinger fra sentralt nivå i forhold til hvilke prosjekter det skal jobbes
videre med, og en omforent politikk om hva slags
byggeprosjekter som er positive for kriminalomsorgen.
KSF henviste til enhetsstrukturstrategien. Det ble i tillegg minnet om at det er begrenset hva man kan
informere om i en budsjettprosess.
KSF og organisasjonene ble enige om å ha et møte på
sentralt nivå hvor KSF gir en orientering om regionenes handlingsplaner som oppfølging av enhetsstrukturstrategien.
Drammen fengsel
Organisasjonene ga en bekymringsmelding i forhold
til bemanning og arbeidsmiljø i Drammen fengsel.
KSF informerte om at bemanning er en drøftingssak
for regionalt og lokalt nivå, og at forsvarlig
be­manning generelt vil fanges opp av oppfølging av
rapportene fra Arbeidstilsynet.
Personalopplysninger
Hvis kriminalomsorgen har planer om å lagre personopplysninger elektronisk vil organisasjonene drøfte
det først. KSF sjekker om slike planer foreligger, og
følger eventuelt opp.
Kongsvinger kullet
KSF informerte om at det skal tas opp 50 aspiranter i
et ekstraordinert kull. JD har fremskyndet opptaket av
25 aspiranter til 01.05.2007, og vil komme tilbake til
opptaket av de resterende 25.
Hvis dette blir et spleiselag med regionen mener
­organisasjonene at det må foretas noen avklaringer
som må drøftes.
Personalhåndbok
Organisasjonene etterlyste status i forbindelse med at
KSF har lovet å legge personalhåndboken ut elektronisk. KSF følger opp.
Mobiltelefon
STL henviste til brev fra KSF til regionene, KRUS og
KITT datert 28.12.2006 om tjenestetelefoner, og ba
om drøftinger i forhold til hva som skal kompenseres/
beskattes.
NFF henviste til en konkret sak i Region sørvest, angående dekning av telefonutgifter, som de har tatt opp
med KSF i brev datert 07.03.2007.
51
KSF sjekker hvilke frihetsgrader kriminalomsorgen har
på dette feltet, og følger opp brevet fra NFF.
Lønnsforhandlinger
Organisasjonene minnet om at de hadde en merknad
til protokollen i forbindelse med at det har utviklet
seg flere grupper innenfor samme stillingsgruppe
(0265 - Fengselsførstebetjent), og ba om et møte med
KSF hvor dette gjennomgås. KSF følger opp.
Sykefraværsstatistikk
Organisasjonene purret på sykefraværsstatistikken
som er etterlyst i brev fra NFF av 5. oktober 2006, og
lovet besvart med kopi til STL og HVO på informasjonsmøtet 9. oktober 2006.
KSF følger opp.
Ufaglærte
På informasjonsmøtet 9. oktober 2006 etterlyste
organisasjonene en oversikt over bruk av ufaglærte i
kriminalomsorgen. KSF sa at de skulle komme tilbake
til saken. Organisasjonene purret på oppfølging.
Omstillingsavtale
Organisasjonene stilte spørsmål ved om Vettre­
protokollen fremdeles er gyldig.
KSF har sagt opp Vettre-protokollen. Det er enighet
om at det ved fremtidig omstiling, som for eksempel i
forbindelse med oppfølgingen av ny stortingsmelding
om kriminalomsorgen eller en eventuell innføring av
NEK, må lages en omstillingsavtale. Det er mer
­hensiktsmessig å knytte en slik avtale til en konkret
omstilling, enn å lage en på generelt grunnlag.
Innkalling til soning og behandling av søknader om
soningsutsettelse
I forbindelse med at innkalling til soning og behandling av søknader om soningsutsettelse skal overføres
fra politiet til kriminalomsorgen satt KSF ned en
arbeidsgruppe, bestående av personer fra KSF, KITT og
ytre etat. På bakgrunn av arbeidsgruppens forslag og
innspill fra styringsgruppen for NEK, etatsledelsen,
domskoordinatorer og de assisterende direktørene er
det laget en innstilling til KSF som vil iverksettes. På
bakgrunn av dette delte KSF ut kopi av innstillingen,
med innkalling til drøftingsmøte. Drøftingsmøtet ble
berammet den 26. april, som en del av det ordinære
informasjonsmøtet.
52
Kø – prp.
KSF informerte om status i arbeidet med å avvikle
soningskøen og ot.prp nr 31 «Om lov om endringer i
straffegjennomføringsloven mv. (tiltak for å avvikle
soningskøen og bedre innholdet i soningen mv.)».
Det videre arbeidet med kapasitetsutvidelser
KSF informerte om at kapasitetsutnyttelsen i kriminal­
omsorgen er meget god. Når KSF tar ut rapporter over
ledig kapasitet er den i de lukkede anstaltene. Det er
sendt ut brev til regionene om påske­beredskap og aktuelle tiltak. Det vil følge ekstra midler med eventuelle
ekstra dubleringer, og det vil ikke benyttes dobøtter.
Det er sendt ut et brev til regionene med oversikt over
mulige utvidelser/tiltak der det spesifikt er bedt om at
de tillitsvalgte skal tas med i prosessen.
Kommunikasjonsstrategi ved kritiske hendelser
Det ble diskutert hvordan både KSF og organisasjon­
ene bør møte mediene ved kritiske hendelser, slik at
det er til det beste for kriminalomsorgen.
NEK
KSF ga en statusrapport i forhold til arbeidet med NEK
(se vedlagt PowerPoint-presentasjon).
Det var et nytt informasjonsmøte 26. april, der
­følgende saker ble tatt opp;
Innkalling til soning og behandling av søknader om
soningsutsettelse
På informasjonsmøtet 15. mars ble partene enige om
å bruke første del av ordinært informasjonsmøte 26.
april til å drøfte innkalling til soning og behandling av
søknader om soningsutsettelse. KSF startet med å
gjøre oppmerksom på at det primært er valg av
modell som skal drøftes, ikke ressurser. Det blir en del
av drøftingene i forhold til budsjettet.
HVO kunne ikke stille på møtet men hadde sendt et
skriftlig innspill hvor hun ba om at følgende ble tatt
med i referatet:
Kriminalomsorgen er i henhold til Arbeidsmiljøloven
§ 3-1 (2) bokstav d og forskrift om systematisk helse-,
miljø- og sikkerhetsarbeid § 5 andre ledd nr. 6 og 7,
pålagt å gjennomføre en vurdering av arbeidsmiljøkonsekvensene ved endring og omstilling (risiko­
vurdering).
Vurderingene skal gjennomføres for de nivåer som blir
berørt og nødvendige tiltak skal gjennomføres for å
sikre et arbeidsmiljø som er i samsvar med arbeids­
miljølovgivningens krav, både til fysisk, organisatorisk
og psykososialt arbeidsmiljø.
Sentralt hovedverneombud ber om at kriminal­
omsorgens sentrale forvaltning gjennomfører nødvendig risikovurdering av foreslått/planlagt overføring
av arbeidsoppgaver fra politiet til kriminalomsorgen.
Organisasjonene ga sin tilslutning til valg av modell,
men hadde følgende kommentarer:
Praktiske forhold; har alle tilgang til internett og
adresseregister? Hva med forkynningen?
KSF: Det er nedsatt en gruppe som jobber med regelverket. Når gruppens forslag er ferdig vil den bli sendt
på høring. En del praktiske spørsmål vil bli utredet
nærmere.
Bøtesonere; og problemet med at de ikke betaler før
de får innkalling.
KSF: Dette jobbes det allerede med i forbindelse med
køavviklingen.
Bemyndigelse; hvorfor har regionene større
be­myndigelse i denne modellen enn de tidligere?
KSF: Det gjør det enklere å koordinere soningsinnkallingen både innenfor og mellom regionene, spesielt
med tanke på avvikling av soningskøen.
DocuLive; organisasjonene har fått flere innspill om at
DocuLive bør innføres i fengslene når innkalling til
soning og behandling av søknader om soningsutsettelse skal overføres.
Soningsutsettelser; hvordan avgjøres det hvilke
enheter som behandler i førsteinstans?
KSF: Det er opp til regionene å avgjøre, og vil drøftes
med organisasjonene på regionalt nivå.
Legeerklæringer; hva er tenkt i forhold til kvalitets­
sikring av legeerklæringer i forbindelse med søknader
om soningsutsettelser?
KSF: Det jobbes i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet/Sosial- og helsedirektoratet for å
finne en tilfredsstillende løsning.
Felles praksis; organisasjonen minnet om hvor viktig
det er å få EN felles praksis, ikke seks.
Ressurser; til tross for at ressurser ikke skulle drøftes
nå ville begge organisasjonene påpeke at det knytter
seg mye usikkerhet til beregningene av hvor mye ressurser arbeidet vil kreve. De ba derfor om at det foretas en oppsummering etter ett år og en evaluering
etter to år, hvor det vurderes hvor vidt modellen fungerer etter intensjonen og om ressursbruken forløper
som antatt.
Konklusjon: Både HVO, NFF og STL ga sin tilslutning til
valg av modell.
Det vil foretas en oppsummering etter ett år og en
evaluering etter to år, hvor det vurderes hvor vidt
modellen fungerer etter intensjonen om ressurs­
bruken er som antatt.
Gjennomgang av saker fra forrige møte
Drøfting av post 45, og budsjett generelt.
Organisasjonen kommenterte at ikke noen av forslagene deres er tatt med i det endelige utkastet. I
drøftings­møtet ble ikke innspillene diskutert, kun
mottatt.
Konklusjon: For å få reelle drøftinger i drøftings­
møtene ble partene enige om at organisasjonene må
sende innspillene sine til KSF før drøftingsmøtet, slik
at KSF kan vurdere dem internt før møte. Det fordrer
igjen at organisasjonene får drøftingsutkastet i god
tid før møtet, slik at de også rekker sine interne prosesser.
KSF minnet organisasjonen om at når de vil ha ekstra
midler til noe tiltak må de komme med forslag til hvor
pengene skal tas fra.
Personalforum – personalstrategi
KSF informerte om at de skal holde et planleggingsmøte om personalstrategien 14. juni med ass.dir,
­personalrådgivere i regionene, KRUS og KITT. Før det
vil KSF gjerne ha et møte med organisasjonene hvor
det diskuteres løst hvilke behov vi har, hvilken form
strategien bør ha, osv. Selve arbeidet med strategien
vil ikke påbegynnes før etter sommeren. KSF ser foreløpig for seg at strategien har form som en handlingsplan med et 2-3 års perspektiv.
53
Konklusjon: De planlagte informasjonsmøtene 24. mai
og 28. juni omberammes til et kombinert personalstrategi- og informasjonsmøte 8. juni kl 10-14.
Oppfølging av påleggene fra Arbeidstilsynet
KSF har videreformidlet forslaget om å lage en
dagskonferanse om arbeidstidsordninger til høsten, til
prosjektgruppen som skal følge opp Arbeidstilsynets
kampanje.
Personalopplysninger
KSF har ikke kjennskap til at slike planer foreligger. Det
er heller ikke foretat noe initiativ til dette fra sentralt
nivå.
Kongsvinger kullet
KSF informerte om at det vil bli et spleiselag mellom
Region nordøst og KSF, som skal dekkes innenfor rammen. Det er en budsjettsak, ingen drøftingssak.
Personalhåndbok
KSF følger opp.
Mobiltelefon
KSF har fulgt opp brevet fra NFF, men NFF har fremdeles ikke fått et tilfredsstillende svar. KSF har tilpasset retningslinjene i tråd med reglene fra FIN/FAD og
anbefalinger fra SSØ for bruk og beskatning av
tjeneste­mobiltelefon.
Organisasjonene stilte spørsmål ved om man kan
pålegge ansatte å ha tjenestetelefon når det kan være
økonomisk ufordelaktig, og informerte om at de kommer til å kreve en særavtale på dette området. Det ble
også etterlyst at organisasjonene får kopi når det sendes ut slike retningslinjer.
Sykefraværsstatistikk
KSF henstilte organisasjonene om å holde syke­
fraværsdiskusjonen i SAK, isteden for å bringe den inn
i flere møtearenaer.
Organisasjonene på sin side henviser til IA-avtalen der
det fremgår at organisasjonene og arbeidsgiver har
ansvar for å få ned bl.a. sykefraværet og opprett­
holder kravet om å få sykefraværsstatistikken som er
etterlyst i brev fra NFF av 5. oktober 2006, og lovet
besvart med kopi til STL og HVO.
54
Ufaglærte - Oversikt
KSF har bedt regionen om oversikter, men ikke fått
svar fra alle enda.
Organisasjonene etterlyste kopi av bestillingen som
har gått ut (spørsmålsformuleringen).
Omstilling
Organisasjonene etterlyste at det startes en prosess i
forhold til en eventuell omstilling/nedlegging av
fengsler i Østfold. De ba også om en avklaring så raskt
som mulig i forhold til hva som vil skje.
KSF var enig i at det bør settes i gang en prosess hvor
det diskuteres noen prinsipper i forhold til en eventuell nedlegging. Når det gjelder spørsmålet om nedlegging eller ikke er det en politisk sak.
Forvaring – KSF informerer
I september 2006 konkluderte etatsledergruppen med
at det av sikkerhetsmessige grunner burde etableres
forvaringsplasser utenfor Ila. KSF har jobbet videre
med hvilket fengsel plassene bør etableres i, og
­opererer nå med en liste hvor Trondheim er første­
prioritet, Bergen andre og Skien tredje. Kriterier som
har blitt vektlagt er blant annet; ringmur, rimelig størrelse og at det bør kunne etableres minimum 10 plasser. Tidsperspektiv for opprettelsen av plassene
avhenger av bevilgninger.
Organisasjonen viste til hovedavtalen og påpekte at vi
ikke har fått informasjon samt fått muligheten til å
spille inn forslag til aktuelle fengsler. Organisasjonene
mente dette var et klart brudd på hovedavtalen. KSF
mener beslutninger om plassering av forvaringsplasser er en politisk beslutning, og derfor ikke naturlig
med drøftinger. De ulike synspunktene ble diskutert,
men det ble ikke konkludert.
Hof fengsel – KSF informerer
Det skal opprettes nye plasser på Hof. Det har ikke
vært tilfredsstillende kommunikasjon mellom regionen og KSF. KSF har lagt til grunn at plassene skal ha
samme funksjon som de nye plassene ved Ilseng, slik
at de kan ta innsatte ut av fellesskapet ved behov (for
eksempel ved rusmissbruk), uten å sende den innsatte
til lukket fengsel. Det er ikke tenkt at dette skal være
et ordinært lukket fengsel (i Hof fengsel)
KSF vil følge opp slik at plassene blir omdefinert til
åpne.
Informasjonsmøtene – Meldt inn av STL
Det ble etterlyst en restanseliste over de sakene KSF
har lovet å følge opp. En oppdatert liste bør følge som
vedlegg til alle innkallinger.
Oslo fengsel – Meldt inn av NFF
Det skal anlegges et parkanlegg helt inntil Oslo fengsel. NFF mener det vil gå utover sikkerheten.
KSF sjekker om det er noe nytt i saken.
Ny stortingsmelding – Meldt inn av organisasjonene
Organisasjonen informerte om sin misnøye ved at
­tillitsvalgte ikke får dekket utgifter knyttet til reise og
opphold for å delta i arbeidsgruppene som jobber med
stortingsmeldingen. De overrakte også et brev, adressert til statsråden, hvor de ber om en revurdering av
beslutningen. KSF informerte om at studiereiser og
møtevirksomhet som legges utenfor Oslo skal dekkes
av KSF.
Organisasjonen stilte spørsmål om den samme
­problemstilling gjelder for arbeidsgruppene knyttet til
oppfølgingen av Arbeidstilsynets tilsyn. KSF svarte
ikke på dette.
Møter
Det ble også berammet møter resten av året.
Ravneberget fengsel, omgjøring av plasser ved Skien
fengsel til plasser med særlig høyt sikkerhetsnivå,
omgjøring av Sandefjord fengsel til overgangsbolig,
innføring av kartleggingsverktøy/OASYS og ny for­
varingsavdeling Trondheim fengsel ble trukket frem
som eksempler.
KSF stilte spørsmål om NFF og STL ikke ble orientert
om planene om desentralisert undervisningsopplegg
ved Åna og Ravneberget gjennom deltakelse i
aspirant­nemnda. KSF viste også til kunngjørings­
teksten fra KRUS der vises til at det vurderes opptak i
Rogaland og Østfold. Organisasjonene svarte at det
var informasjon som de fikk ved å sitte i rådet og ikke
informasjon som de følte at de kunne gå videre med.
KSF tok også opp at planene om å gjøre om
­Sandefjord fengsel hadde vært tema i et av de faste
møtene mellom statsråden og tj.m.org/SHVO. NFF
korrigerte og sa at dette ble sagt i en bisetning i forbindelse med køavviklingsplanene og at det da skulle
bli mannsfengsel. Organisasjonene hadde aldri fått
noen begrunnelse eller informasjon om hvem som
hadde bestemt dette. Heller ikke at det skulle bli en
overgangsbolig. Tj.m.org fremhevet at de ønsker å
holdes orientert gjennom infomøter (eller på annen
måte i hastesaker) av KSF. Organisasjonene sa at om
det var informasjon som skulle være «hemmelig»
kunne også de holde på informasjon til den var
­offisiell.
Det var nytt møte 17. september der følgende sto på
dagsorden;
Det er nå to punkter på dagsorden for informasjonsmøtene: KSF orienterer og organisasjonene orienterer.
I innkallingen av 13. september varslet KSF at man
ville diskutere medvirkning i prosesser vedrørende
bygg og køtiltak og informasjon i prosessen utskilling
av KSF/St.meld behandling av organisering.
KSF viste til at KSF i brev til regionene med bestilling
om planer byggeprosjekter, ber om at tjenestemannsorganisasjonene og vernetjenesten trekkes med i
arbeidet. Tj.m.org og vernetjenesten må ta det opp
med regionene dersom de ikke trekkes med i arbeidet.
KSF viste også til at mange av disse sakene er en del
av forberedelsene til budsjettarbeidet med de
begrensningene dette legger på informasjon. Tj.m.org
får ikke alltid kopi av brevene.
Tema - informasjonsprosesser
NFF kritiserte mangelfull informasjon fra KSF. STL
støttet dette. Organisasjonene fremhevet behovet for
bedre informasjon, bl.a. ønsket de ikke å lese/høre/se
”nytt” om kriminalomsorgen i massemedia eller å bli
oppringt av media om saker de ikke er gjort kjent med.
Opprettelsen av desentralisert undervisningsopplegg
I tillegg til KOA/KSF sine møter har organisasjonen
også informasjonsmøter med statsråden, her kan
KOA/KSF ha et behov for å vite hva som tas opp.
Hvordan informere om saker som ikke er ferdig
be­arbeidet/hvor autorisert informasjon ikke foreligger/som derfor ikke anses modne for informasjon, ble
diskutert.
55
I arbeidsgruppene om stortingsmeldingene, har
ansatte i KSF gitt informasjon som organisasjonene
ikke var kjent med offisielt. Slike arbeidsgrupper er en
utfordring mht åpenhet. Det må likevel være rom for
høyttenkning rundt saker som er under arbeid, uten at
dette skal tas for å være JD eller KSFs standpunkt.
Konklusjon
KSF tar til etterretning at tj.m.org vil bli orientert av
KSF i info. møter, og følger opp dette. Hyppigheten på
møtene utvides foreløpig ikke, men vurderes. KSF
skjerper rutinene for kopi av brev til tj.m.org sentralt.
Tj.m.org og vernetjenesten følger opp regionalt dersom de ikke trekkes med i arbeid som forutsatt i for
eksempel byggeplanlegging. Tj.m.org oppfordres til å
ta opp saker raskt dersom de hører rykter om planer,
med mer.
Kø
KSF orienterte blant annet om de tiltak som er gjennomført i den senere tid for å utnytte kapasiteten
maksimalt. Køavviklingen følger prognosene.
Bøtekøen er en logistikkutfordring. Det vurderes å
bruke et eller to fengsler til bøtekøavvikling.
Justisdepartementet har startet arbeidet med en plan
for å avvikle køavviklingstiltakene (fremskutt løs­
latelse, dublering, høy kapasitetsutnyttelse, midler­
tidige fengsler, etc.).
Elektronisk kontroll
KSF viste til Ot.prp. Stortingets behandling av den og
St.prp. nr 1 for 2008 som legges frem 5. oktober. KSF
vil gi nærmere info etter budsjettfremleggelsen.
RUS
NFF viste til et møte i okt 2006 ang. rus, svettetest,
narko. Hva med videre utredning?
KSF viste til den kommende russtrategien.
KSF nevnte at det også skal lages en handlingsplan
som vil bli drøftet.
Økonomirapporter
NFF ønsker at KSF skal legge frem regnskapsrapporter
i infomøtene.
56
Desentralisert undervisningskull
Organisasjonene ønsker eget desentraliseraspirant kull
i Tromsø og/eller Vadsø.
Halden fengsel
Etter spørsmål fra STL avkreftet KSF at Halden fengsel
er forsinket. Halden blir tatt i bruk i april 2010 som
planlagt. Fengselet er ferdig i desember 2009, deretter
følger teknisk prøveperiode før åpning.
11.3 Prosjektet soning
med elektronisk kontroll
Det ble avholdt møte om saken den 26. november
2007 hvor følgende tema ble drøftet:
• Generell informasjon om elektronisk kontroll
• Utbredelse globalt og i Europa spesielt.
• Faglig innhold (vilkår, kontroll og oppfølging)
• Teknologi (GPS og RF-teknologi)
• Kostnader (investering og drift)
• Tilbakefall (erfaringer fra Sverige jf Brå-rapport)
Hva er så langt bestemt i Norge?
• Straffegjennomføringsform, og ikke en selvstendig
straffereaksjon
• Regionalt beslutningsnivå for innvilgelse
• Lovtekst, med målgrupper mv.
Anbefalinger for prøveprosjektet i Norge
• Kriminalomsorgen skal ha ansvar for driften
• Gjennomføringen skal foregå i et utstrakt forvaltningssamarbeid
• Det skal etableres 6 pilotenheter på landsbasis, en i
hver region. Disse skal være underlagt eksisterende
virksomhet i kriminalomsorgen
• Pilotenhetene skal bemannes med tverrfaglig kompetanse, og det legges opp til døgnkontinuerlig
vaktordning
• Tett oppfølging fra ansatte i kriminalomsorgen
vektlegges
• Det skal etableres en felles kontrollsentral for hele
landet, denne foreslås å legges til KITT
• Det skal benyttes RF-teknologi når det gjelder den
elektroniske kontrollen. Denne skal kunne bygges ut
for å støtte GPS-teknologi
Diverse diskusjonspunkter
Alle stilte seg positive til å legge kontrollsentralen til
KITT
Alle stilte seg positive til valg av RF-teknologi. STL
mente at det vil være en fordel at hele justissektoren
velger samme leverandør/system for elektronisk kontroll og overvåking. Kriminalomsorgen har i dag en
dialog og samarbeid med politiet vedr. teknologien for
omvendt voldsalarm. GPS-teknologi vil ikke gjelde for
ordinær straffegjennomføring.
NFF fryktet ordningen kunne medføre at det ble idømt
flere ubetingete dommer fordi man tar høyde for at
en del vil få straffen omgjort til elektronisk kontroll.
Ved å la ordningen være en straffegjennomføringsform og ikke en selvstendig reaksjon som idømmes av
retten, har man i hvert fall lagt til rette for en minst
mulig grad av net-wideningseffekt som NFF frykter.
STL mener ordningen bør legge til rette for individuell
behandling som innebærer at enkelte vil få mulighet
til å delta på ulike fritidssysler under gjennom­
føringen.
Hoveddiskusjon knyttet til hvilken virksomhet i kriminalomsorgen pilotenhetene skal tilknyttes – fengsel
eller friomsorg
Både NFF og STL er uenige at pilotenhetene kun skal
legges under friomsorgen, og mener at man vil være
tjent med å legge disse også til et fengsel. De mener
dette gir et bedre evalueringsgrunnlag etter prøveprosjektet og at fengsel også er et egnet sted å drive
pilotenhet fra. De mener det også var uheldig av
­justisdepartementet å legge føringer for friomsorgskontorer i brevet til regionene vedr. utvelgelse av
forsøks­steder. NFF påpekte at det burde vært opp til
den enkelte region å foreslå best egnet enhet, uavhengig om dette var fengsel eller friomsorg.
FO mente på sin side at friomsorgen vil være best
egnet virksomhet for pilotenhetene, da elektronisk
kontroll er straffegjennomføring i frihet, noe friomsorgen har best kompetanse og erfaring fra.
Justisdepartementet ser argumentene på hver side,
men viser til at straffegjennomføring i samfunnet
­tradisjonelt alltid har vært et område for friomsorgen.
Hovedsaken vil uansett være å sørge for en tverr­faglig
bemanning bestående av både fengselsbetjenter og
sosialfaglig profesjon, dette vil også signalisere at
straffen ligger i skjæringspunktet mellom fengsel og
frihet. Justisdepartementet tenker at en utvidelse av
prosjektet vil medføre større åpning for å legge
en­hetene til et bredere felt. Plassering av piloten­
hetene skal drøftes videre.
For øvrig var alle enige om at dette ikke bør bli en
­profesjonskamp.
Videre samarbeid og drøftinger mellom Justisdepartementet og organisasjonene.
Justisdepartementet presenterte en skisse til organisering av prosjektet. Organisasjonene var i utgangspunktet positiv til denne, men den skal diskuteres
videre. For øvrig skal det gjennomføres drøftinger om:
• Utvelgelse av pilotenhetene
• Stillingsbeskrivelse og kvalifikasjonskrav
• Arbeidstidsordninger
• Døgnbemannet kontrollsentral
• Kravspesifikasjon på teknisk utstyr
• Budsjett
• Det ble også diskutert å gjennomføre en 2-dagers
studietur til Danmark, hvilket er foreslått i siste
halvdel av januar.
Det var også et møte 18. desember 2007.
I møtet kom det frem at samtlige deltakere var invitert
til å diskutere spørsmål knyttet til innføring av straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Dette gjelder spesielt spørsmål om utvelgelse av pilotenheter,
og organisering av virksomheten, men også stillingsbeskrivelser, kvalifikasjonskrav, arbeidstidsordninger
og fordeling av budsjett. I tillegg skal det gjennom­
føres formelle drøftinger om utvelgelse av pilot­
enheter mellom NFF, STL og KSF.
Status for prosjektet
Gjennomgang ved Justisdepartementet v/Jan-Erik
Sandlie om status for prosjektet så langt, hva som er
formelt vedtatt og hva som arbeides videre med.
Oversikt over fremdrift når det gjelder sentrale møter
i prosjektet hittil.
Statsbudsjett 2008
Prosjektet er tildelt 40 mill kroner for 2008. Det ble
redegjort for hvilke planleggingstall som ligger til
grunn for dette budsjettet. Formell budsjettfordeling
er ikke foretatt.
Sentrale avklaringer om prosjektet
Gjennomgang om 11 punkter om sentrale avklaringer
57
for prosjektet. Disse punktene var det allmenn enighet
om, bortsett fra når det gjaldt punkt 4 om døgn­
kontinuerlig vaktordning som STL ønsket å drøfte
senere i møtet.
• Utvelgelse av pilotenheter
• Gjennomgang av regionenes forslag til pilot­
enheter:
• Region øst: Oslo
• Region nordøst: Hedmark/Oppland
• Region sør: Vestfold
• Region sørvest: Rogaland
• Region vest: Sogn og Fjordane
• Region nord: Troms
Kommentarer:
• NFF påpekte at det er kritikkverdig at de tillitsvalgte
ikke har vært med i den regionale drøftingen knyttet til forslagene. Man vet ikke hva som ligger til
grunn for regionens vurderinger, og skaper dermed
ingen reelle drøftinger.
• NFF trakk fram forslaget fra region vest, og etterspør vurderingen om å anbefale Sogn og Fjordane
fremfor Møre og Romsdal som pilotenhet.
• STL spurte om mulighetene for å sikre tilstrekkelig
antall saker i hver enhet var tatt med i vurderingen.
Sandlie påpekte at det til tross for forskjeller i de
ulike regionene, måtte være et minimum av antall
saker.
• FO mente pilotenhetene som var foreslått er et
utvalg som gir et godt utgangspunkt for eventuell
landsdekkende drift av ordningen etter prøve­
prosjektet.
• STL spurte om hvorfor region nordøst har valgt
både Hedmark og Oppland som forsøksfylker. Dette
gir et for stort geografisk område, og de ansattes
kompetansen bør ikke spres så vidt. Hedmark har
allerede mange ulike tilbud i kriminalomsorgen, man
bør derfor velge Oppland som eneste fylke i
­regionen. Sandlie kommenterte at man bør åpne for
en romslighet når det gjelder pilotenhetenes valg av
organisering.
• NFF var skeptisk til den enkeltes enhetsleders frie
fordeling av ressurser, det bør ligge noe fast som
utgangspunkt, men samtidig åpne for noe ulike
­løsninger.
• Hovedverneombudet Mette Salicath mente at i
samsvar med arbeidsmiljøloven må det i forkant av
oppstart av pilotenheter og kontrollsentral gjen-
58
nomføres en risikovurdering av arbeidsmiljømessige
faktorer. Denne må følges opp med nødvendige tiltak for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
­Følgende faktorer må vurderes:
• organisatoriske forhold (ledelse, arbeidstids­
ordninger, osv)
• psykososiale forhold (mellommenneskelig
­kontakt, ivaretakelse ved uønskede hendelser,
osv)
• fysiske forhold (teknologi, ergonomi, osv)
• I de tilfeller der pilotenhetene skal knyttes til
eksisterende arbeidsmiljøer må også
på­virkninger på disse vurderes.
• NFF mente det er vesentlig å tenke på hvordan man
best kan utnytte de samlede ressursene i kriminalomsorgen som helhet.
Enighet om følgende:
• Regionene skal begrense seg til å velge ett fylke for
pilotenhet. Justisdepartementet ber region nordøst
om å velge enten Hedmark eller Oppland som forsøkssted.
• Justisdepartementet skal be forsøksstedene om å
komme med en skisse til organisering av pilot­
enhetene. Disse skal drøftes videre.
Samarbeid mellom fengsel og friomsorg
Jan-Erik Sandlie fremla et forslag om at straffegjennomføring med elektronisk kontroll skal gjennomføres
i et formalisert samarbeid mellom friomsorgskontor
og ett eller flere fengsler. Begge virksomhetene vil ha
ulike oppgaver i forbindelse med straffegjennom­
føring med elektronisk kontroll. Domfelte må regi­
streres i et fengsel, som også vil ha et ansvar for
tilbake­føring ved brudd. Fengselet vil også kunne
utføre andre oppfølgingsoppgaver. Det formelle
ansvaret for sakene vil ligge hos pilotenheten som
anbefales å legges under et friomsorgskontor. Pilotenhetene skal bemannes av ansatte med tverrfaglig
kompetansebakgrunn. Denne typen samarbeid har
man gode erfaringer med fra blant annet TOG-tiltaket.
Valg av friomsorgskontor som base for pilotenhetene
vil sikre at det ikke utvikles en «parallell» friomsorg i
fengsel, vil være hensiktsmessig når det gjelder allerede definerte fylkesgrenser, mindre utfordrende når
det gjelder lokaler og vil gi en best egnet IKT-løsning
ved bruk av Kompis kif.
Kommentarer:
• NFF mente det vil bli vanskelig å utvikle et godt
samarbeid så lenge alt skal administreres av friomsorgen og fengselsbetjenter skal ansettes der.
• NFF var skeptisk til om friomsorgen faktisk vil
ansette fengselsbetjenter når det kommer til stykket. Anbefaler å etablere et tilsetningsråd basert på
både fengsel og friomsorg. Når det gjelder lokalene
påpekes det at dette også vil være utfordrende for
friomsorgen. Generelt bør prosjektet høste bred
erfaring hvilket man får ved å legge pilotene til
både fengsel og friomsorgskontor.
• FO syntes det var bra dersom man ikke brøt med
prinsippet om at straffegjennomføring i samfunnet
bør legges til friomsorgen. Mener at det bør legges
sentrale føringer for ansettelse for å sikre tverr­
faglighet, men mener at ansatte fra friomsorgen
bør utgjøre hovedtyngden.
• STL mente at det først og fremst var behov for å
kartlegge selve innholdet og oppgavene i opp­
følgingen, med de muligheter og begrensninger
som finnes, før man drøfter ansvarsfordelingen.
Svenkerud lufter også spørsmålet om eventuell
­uniformering av ansatte som har oppfølging av
domfelte, og mener det vil opprettholde tjenestemannsvernet.
• NFF påpekte at dette er et prosjekt som skal gi oss
erfaringer, og at man derfor bør benytte begge
­virksomheter til pilotenheter. Frykter at ordningen
ellers vil løsrive seg for mye fra fengsel. Anbefaler å
nedsette en arbeidsgruppe for videre drøftinger.
• NFF har ingen sterke meninger om regionenes
utvalg av forsøkssteder, men ser også behovet for
en arbeidsgruppe for å drøfte videre spørsmål.
• Når det gjelder punkt 4 om døgnkontinuerlig vaktordning i pilotenhetene, stilte STL spørsmål om
behovet for dette. Kunne det ha holdt med 1 nattevakt som skal dekke hele landet? Eller ønsker man
nå å etablere en ordning som vil være tilstrekkelig
også ved en eventuell utvidelse etter avsluttet
­prøveprosjekt? Sandlie (JD) påpeker behovet for en
faglig god vurdering av innkomne alarmer hele
­døgnet, men at organiseringen for å få til dette kan
drøftes videre.
Enighet om følgende:
• Det nedsettes en arbeidsgruppe for å se nærmere
på de spørsmålene som er uavklart og som skal
drøftes videre, særlig prinsipper for organiseringen.
Gruppen består av Bjørkli (NFF), Svenkerud (STL) og
Sandlie (JD).
11.4Etablering av overgangsboliger
Saken er omtalt i tidligere årsmeldinger, sist den for
2006. I 2007 ble Lyderhorn overgangsbolig etablert i
Bergen med alenevakter om natta. I budsjettforsalget
for 2008 var det forslag om en økning i driftsmidlene
på 20 mill. Midlene skulle bli disponert i nær dialog
med regionene og de tilsattes organisasjoner, der
bruk av alenevakt, turnusordninger, bemannings­
situasjonen og oppfølgingen av Arbeidstilsynets tilsyn
fra 2006 ville bli vedlagt.
Forbundet gikk inn for at midlene skulle brukes til å
fjerne alenevaktordningene på natt og i helgene i bl.a.
overgangsboligene. Drøftingene var i 2008.
11.5Forslag om nedleggelse av
Sandefjord fengsel for kvinner
– omgjøring til overgangsbolig
I 2007 tok regjeringen til orde for å legge ned
­Sandefjord fengsel for kvinner og etablere overgangsbolig i stedet. Forslaget ble fremmet i forslaget
til budsjett for 2008. Forbundet tok opp saken med
justisministeren, med KSF og med justispolitikere fra
alle politiske partier på Stortinget. Det ble også
­arrangert møte i fengselet den 15.10. hvor politikere
var til stede.
I brev til LO skriver forbundet:
Forbundet er kjent med at regjeringen går inn for å
stenge ned Sandefjord kvinnefengsel og i stedet
­etablere en overgangsbolig for menn i lokalene. Forslaget vedrørende dette framgår i budsjettet for
­Kriminalomsorgen for 2008. Forbundet har ved gjentatte anledninger gitt uttrykk for at vi er sterkt uenig
i stengningen. I denne henvendelsen ber vi om LO sin
støtte i kampen for å unngå nedleggelse. Nedenfor
begrunner vi forbundets syn.
Sandefjord fengsel er et åpent fengsel med 10-14
soningsplasser for kvinner. Fengselet representerer
det eneste soningstilbudet i denne kategorien for
kvinner. Gjennom planmessig arbeid med å bygge
gode relasjoner gir de ansatte i Sandefjord fengsel
innsatte en soning som er preget av ro og trygghet,
59
dette er meget viktig for mange av kvinnene. I regjeringens opplegg inngår at innsatte ved fengselet skal
flyttes til Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i Oslo
eller til Ravneberget fengsel i Sarpsborg. Dette er i
strid med en uttalt målsetting om at innsatte skal
sone nærmest mulig sitt hjemsted, for kvinnelige innsatte med omsorg for barn er dette særlig viktig.
inn for. KSF opplyste at de ville ta en ny samtale med
Helse- og Sosialdirektoratet om saken.
Forbundet lokale tillitsvalgte Hanne Wahlberg uttaler
til Aktuell, sitat: ”Sandefjord fengsel er det eneste
rene kvinnefengselet i region sør og eneste åpne
fengslet på denne siden av Oslofjorden. Det er et lite
oversiktelig fengsel som gir trygghet for innsatte og
gode relasjoner med de tilsatte. Hit kommer kvinner
fra Telemark, Vestfold, Buskerud og Agderfylkene. Nå
må kvinnene transporteres til Ravneberget fengsel
eller Bredtveit fengsel som ligger i region øst, langt
borte fra sine nærområder. Kvinnene vil miste et velfungerende og positivt tilbud og det er trist. Sitat
slutt. Hun får støtte fra fengselsleder Jan Robert
­Nilsen.
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den i 2006.
Forbundet mottar jevnlig innspill og forslag fra forbundets lokalforeninger og regionforeninger med
forslag til etablering av nye fengsler, påbygging og
vedlikehold av eksisterende bygninger. Listen over
fengsler med vedlikeholdsbehov er lang og sakene har
vært behandlet i flere møter med politiske og administrative myndigheter. Forbundet har også bedt om å
få en tilbakemelding på arbeidet med tilstands­
analyser, og dette vil påvirke prioriteringene av de
ulike tiltakene.
Forbundet har invitert vestfoldbenken på Stortinget
til å besøke Sandefjord fengsel og besøket er avtalt til
den 15.oktober kl 10. Forbundet vil være tilstede og
det hadde vært et godt signal om LO hadde mulighet
for også å være til stede.
Vi håper at LO vil bistå forbundet i saken, for eksempel gjennom en uttalelse til statsråd Knut Storberget.
Justisministeren trakk forslaget om nedleggelse like
før justiskomiteens endelige budsjettbehandling.
11.6Lokalisering av
tre rusmestringsenheter
I brev av 17. januar 2007 innkalte KSF til drøftingsmøte om plassering av tre rusmestringsenheter. KSF
foreslo i brevet at enhetene plasseres på Ravneberget
fengsel, Stavanger fengsel og i Tromsø fengsel.
Etter å ha innhentet synspunkter fra regiontillits­
valgte foreslo Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
at enheten i region nord ble lokalisert i Bodø og ikke i
Tromsø. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund var
for øvrig enig i den øvrige plassering. STL støttet forbundets syn i drøftingene. Drøftingsmøtet ble avholdt
den 26. januar 2007.
Partene ble enige om plasseringen slik forbundet gikk
60
Senere sendte KSF ut e-post og meddelte at enhetene
lokaliseres til Ravneberget, Stavanger og Bodø.
11.7Vedlikehold, modernisering og
bygging i kriminalomsorgen
Forbundet var i 2007 kjent med diskusjon rundt
­følgene forslag:
• Åpen avdeling under Bodø fengsel på Fauske
• Forslag om etablering av åpent fengsel på
­Evjemoen
• Forslag om flere soningsplasser, eventuelt nybygg i
Haugesund fengsel
• Behov for lukkede plasser region sørvest
­(Agderfylkene)
• Ønske om nytt fengsel i Mosjøen eller påbygg til
Mosjøen fengsel
• Behov for erstatningsbygg/aktivitetsbygg ved Oslo
fengsel
• Utvidelse av Indre Østfold fengsel, avd. Eidsberg
• Rehabilitering av Ullersmo fengsel
• Utvidelse av Skien fengsel
• Utvidelse av Bergen fengsel
• Behov for utvidelse av antallet forvaringsplasser
ved ILA
• Flytting av åpen avdeling ved Bredtveit fengsel
• Verdal
• Tromsø
• Fjerne 4 manns rom på Åna
• Vadsø
• Arendal fengsel
• Drammen fengsel
• Flere overgangsboliger
Flere av disse sakene ble tatt opp i møter med KSF,
både i drøftinger av fordeling av 45-posten og i andre
møter.
11.7.1. Innmeldte forslag
til kapasitetsutvidelser
Forbundets forslag til etablering av 1085 nye
­fengselsplasser ble oversendt justisministeren i 2006
og oversikten er inntatt nedenfor:
Region sørvest
Nytt fengsel på Sørlandet
Nytt fengsel i Haugesund
Arendal fengsel
Utvide med 6 lukkede celler
Haugesund fengsel
Utvide med 12 lukkede celler
Stavanger fengsel
Åpen avdeling med25 plasser
samt 4 lukkede plasser
Åna fengsel
Forslag om 58 lukkede plasser
Kristiansand
Overgangsbolig med antatt 15 åpne plasser
Sum region sørvest:
80 lukkede plasser
40 åpne plasser
Region nordøst
Ullersmo fengsel: Mjøsregionen
Nytt fengsel antatt
Sum region nordøst 100 lukkede plasser
80 plasser
180 lukkede plasser
Region øst
Eidsberg fengsel
30 lukkede plasser
Bredtveit fengsel
4 åpne plasser og
18 lukkede plasser
Ravneberget
Nytt kvinnefengsel med
50 åpne plasser.
Fredrikstad fengsel16 lukkede fengsels­
plasser (varetekt) for
menn.
Sum region øst 64 lukkede plasser og
54 åpne plasser
Region vest
Vestlandsheimen40 lukkede plasser og
50 åpne plasser
Fagforeningens første-
prioritet er et nytt
­fengsel med 100 lukkede plasser.
Hustad fengsel 5 lukkede plasser for
kvinner 10 lukkede plasser for menn (varetekt)
Molde fengsel
overgangsbolig på den
gamle fengselstomten
(innebærer at fengselet rives)10 åpne plasser
Ålesund-området
Nytt fengsel 120 plasser i et
sentrumsnært område.
Sum region vest: 275 lukkede plasser og
60 åpne plasser
Region sør
Kragerø fengsel
15 åpne plasser
Hof fengsel 10 lukkede plasser
Skien fengsl Overgangsbolig 20 plasser
Skien fengsel 16 åpne plasser
Skien fengsel 72 lukkede plasser
Sem fengsel 40 lukkede plasser
Bastøy fengsel 5 åpne plasser
Larvik fengsel 4 lukkede plasser
Berg fengsel 5 plasser
Horten 100 åpne plasser (Karl
Johans vern)
Sum region sør: 127 lukkede plasser
161 åpne plasser
Region nord
Mosjøen fengsel
21 lukkede plasser
Verdal fengsel 6 lukkede plasser
Vadsø fengsel 10 åpne plasser
Tromsø fengsel:
6 åpne plasser
Trondheim fengsel mulighet for utvidelse
Sum region nord: 27 lukkede plasser
17 åpne plasser
I brev av 16. april 2007 fra KSF til regionene framgår
de planene som ligger klar til forprosjektering, det
dreier seg til dels om prosjektering av nye fengsler og
utvidelse av eksisterende bygningsmasse. Brevene er
unntatt offentlighet og innholdet kan derfor ikke
gjengis i detalj her. Regionene blir bedt om at det
gjennomføres forprosjektering og kostnadsoverslag.
Det presiseres i brevene at tjenestemanns­
61
organisasjonene og vernetjenesten skal trekkes med i
arbeidet.
Det fremkom i møtet at de regiontillitsvalgte ikke var
tatt med i behandlingen som beskrevet i de nevnte
brev.
11.8Ny stortingsmelding
om kriminalomsorgen
Saken ble første gang behandlet av AU i møte 29.
januar 2007 hvor leder orienterte om den informasjonen som foreligger om arbeidet med ny stortingsmelding om Kriminalomsorgen. Saken ble grundig diskutert på samarbeidsmøtet den 25. og 26. januar hvor
KSF, regiondirektørene, organisasjonene og hovedvernombudet deltok. Justisministeren deltok på deler
av møtet. Både prosessen og innholdet vedr. St. meldingen ble diskutert. På vegne av stortingsmeldingsteamet la Heidi Bottolfs og Nils Finstad, KSF frem det
arbeidet som så langt er gjort i saken.
Det legges opp til 9 arbeidsgrupper. Forbundet er
tenkt gitt plass i minst 7 av gruppene.
Følgende arbeidsgrupper ble opprettet:
Kriminalomsorgen i dag
Deltakere vil være: KOA og INFO
Trender og utviklingstrekk nasjonalt­­
og internasjonalt
Deltakere vil være: ANA, KRUS KOA, KRIPOS, PST,
Institutt for kriminologi, Tenketårnet, samfunnsvitere.
Verdigrunnlag,
etikk og mål for kriminalomsorgen
Deltakere vil være: KRUS, KOA, etatsledelsen,
­organisasjonene, filosof, fengselsprest, imam, domfelt,
Tilsynsrådet, Tenketårnet, forvaltningssamarbeidspartnere.
NFF representert ved: Anne P. Rørvik, Ringerike
­fengsel
Framtidens straffereaksjoner og
– former. Ledes av Gerhard Ploeg.
Deltakere vil være: KOA, PIA, LOV, SIA, organisa­
sjonene (også eksterne f.eks. PF) friomsorgen,
­bransjeorganisasjoner, Institutt for kriminologi, innsatt, KRÅD, KRUS, Tenketårnet.
62
NFF representert ved: Karin Aaland, Akershus
­friomsorg
Tilbake til samfunnet. Ledes av Inger Marie
Friedhov
Deltakere vil være: KOA, LOV, HOD/SHDir, AID,
KRD,UFD, NAV, innsatt, kontaktbetjent, sosialkonsulent, organisasjonene, Way Back, Tyrili.
NFF representert ved: Håkon Mjelde, Bergen fengsel
Innholdet i varetektsog straffegjennomføringen. Ledes av Rune Fjeld.
Deltakere vil være: KOA, KRUS, forvaltnings­
samarbeidspartnere, importerte tjenester (førstelinje)
programinstruktør, organisasjonene, innsatt/rep fra
SON, verksmester/betjent/friomsorgsmedarbeider,
pårørende/FFP, likestillingsombudet, tilsynsrådet, rådgivningspanelet for programvirksomheten.
NFF representert ved: Tom Eberhart, Oslo fengsel
Kunnskapsbasert kriminalomsorg. Ledes av
Øyvind Alnæs
Deltakere vil være: ANA, KOA, KRUS, KRÅD, etats­
ledelsen, organisasjonene, aspirantveileder,
Forsknings­rådet, Utdanningsdirektoratet, UiB.
NFF representert ved: Geir Bjørkli, forbundsleder
Sikkerhet. Ledes av Finn Grav
Deltakere vil være: KOA, PIA/POD, etatsledelsen,
­organisasjonene, fengselsleder, friomsorgsleder, sikkerhetsinspektør, sosiolog.
NFF representert ved: Kai Oliver Næss, regiontillitsvalgt, nordøst
Organisasjon. Ledes av Sissel Kofoed.
Deltakere vil være: KOA, PAA, etatsledelsen, organisasjonene, hovedverneombudet.
NFF representert ved: Rita Bråten, nestleder
Prosessen med å skrive meldingen skulle være åpen
og med mange bidragsytere fra etaten og fra samfunnet for øvrig.
Deltakelse i arbeidsgruppene var svært ressurs­
krevende. Møtehyppigheten var stor i noen grupper
pga relativt kort leveringsfrist som ble satt til ­
15. september. Forbundet tok opp med KSF spørsmålet
om dekning av reiseutgifter for gruppedeltakerne. KSF
hevdet imidlertid at forbundet måtte dekke disse
utgiftene sjøl. Sammen med STL skrev forbundet brev
til justisminister Storberget om saken. Svaret ble
­imidlertid negativt.
I møte med justisminister Storberget tidligere ble det
fra forbundets side gitt uttrykk for ønske om del­
takelse i den videre prosessen etter at gruppene
hadde avsluttet sitt arbeid. Det ble fra Storberget gitt
positive tilbakemeldinger på dette.
Arbeidsgruppene avsluttet sitt arbeid den 15.
­september og den 27. september fikk justisminister
Knut Storberget overlevert arbeidsgruppenes arbeid.
Kriminalomsorgen la ut på hjemmesiden alle arbeidsgruppenes forslag. Administrasjonen sendte for­
slagene ut til de regiontillitsvalgte 5. oktober.
11.9Dublering,
flere innsatte på samme celle
Administrasjonen sendte rundskriv til forbundet
avdelinger og foreninger. Rundskrivet lyder:
Forbundet har mottatt den avsluttende uttalelse om
dublering og bruk av flermannsrom fra Stortingets
ombudsmann for forvaltningen (SOM) den 17. juli.
Forbundet tok saken opp med SOM første gang i
2003.
Uttalelsen er en oppsummering av problematikken
med hensyn til at Kriminalomsorgen bruker dublering
for å bli kvitt soningskøen, samt bruk av flermannsrom på Åna siden saken ble tatt opp med SOM. SOM
har også gitt sitt syn i saken. Forbundet vil følge opp
uttalelsen SOM har lagt frem for Stortinget og har
derfor plukket ut noen spørsmål som vi ønsker til­
bakemeldinger på fra de enhetene som bruker
­dublering.
Sivilombudsmann Arne Flitflet viser i uttalelsen bl.a.
(s. 6 siste avsnitt) til De europeiske fengselsreglene
som har som utgangspunkt at både for innsatte som
er idømt fengselsstraff og varetektsinnsatte skal innkvarteres i enkeltceller. Hvis en skal bruke dublering
må dette skje når de aktuelle cellene er egnet for formålet og bare for innsatte som er egnet til å omgås
hverandre.
Han skriver videre at reglene også krever at myndighetene tar tilbørlig hensyn til behovet for å skille visse
grupper innsatte fra hverandre, blant annet
varetekts­fengslede fra domfelte innsatte og unge
voksne fra eldre innsatte.
Sivilombudsmannen skriver videre at de foreliggende
nasjonale og internasjonale rettskildene ikke gir
grunnlag for å oppstille noe absolutt forbund mot
dublering, men at det ikke er holdbart å ha dublering
som et permanent tiltak. Han legger til grunn at det
er også Justisdepartementet og KSF enig i dette og at
dublering er et av de første tiltakene som vil opphøre
når soningskøen «begynner å bli kraftig redusert».
Sivilombudsmannen mener imidlertid at KSF allerede
nå bør begynne å utarbeide mer konkrete planer for
avviklingen av dubleringsordningen, med tanke på en
gradvis nedtrapping.
Han stiller også spørsmålstegn ved å utvide bruken av
dublering i den foreliggende situasjonen. Han viser til
at Regjeringen har, til tross for at et klart flertall av
høringsinstansene var i mot, foreslått å utvide bruken
av dublering tilsvarende 20 fengselsplasser. Imidlertid
ville Regjeringen ikke innføre dette før undersøkelsen
til SOM var avsluttet. Sivilombudsmannen presiserer
at det ikke er aktuelt for han å gi noen tilslutning til
økt bruk av dublering.
Forbundet viser til uttalelsen fra KSF der KSF bl.a.
­skriver at det er ca 30 celler som ble brukt i 2005.
Videre skriver de i 3. avsnitt at; «cellene som skal
benyttes til dublering skal ha tilfredsstillende toalettforhold. Enten ved at innsatte følges på toalettet, kan
gå selv eller at cellen er utstyrt med avskjermet toalett. Bruk av dobøtter på dublerte celler er ikke akseptabelt.»
Videre fremgår det på at KSF i brev av 24. juli 2006 til
regiondirektørene i kriminalomsorgen har strammet
inn på vilkårene for bruk av dublering. Det er blant
annet stilt krav om dokumentert samtykke ved dublering over 30 dager og presisert at cellene som skal
benyttes til dublering, må ha tilfresstillende toalettforhold. Sivilombudsmannen forutsetter at dette blir
fulgt i praksis og at det også ut over dette foretas en
forsvarlig vurdering av egnetheten av de celler som
benyttes til dublering.
63
Forbundet har sendt ut rundskriv datert 20.6.07 til
regionavdelingene og bedt om tilbakemelding på
­følgende fra de anstaltene som dublerer:
1. Hvor mange celler dubleres hos dere?
2. Skjer dubleringene ut fra de kriteriene som KSF har
satt? Hvis ikke hvordan praktiseres dubleringen? Vi
ønsker spesielt opplyst om innsatte gir skriftlig
samtykke til å dele celler med en annen.
Sivilombudsmannen viser til at han i tidligere brev til
KSF har understreket at dublering bare måtte anvendes for innsatte som soner kortere fengselsstraff. KSF
har opplyst at de har lagt vekt på at det er tiden det
dubleres og ikke domslengen som er avgjørende (inntil 30 døgn). Sivilombudsmannen mener videre at
dersom KSFs redegjørelse er å forstå slik at domslengden i utgangspunktet ikke blir tillagt betydning
for hvorvidt en domfelt vurderes som egnet for dublering eller ikke, er dette, slik han ser det, en tvilsom
tolkning av ordlyden i forarbeidene til straffegjennomføringsloven.
Forbundet ber om tilbakemelding på
• Plasseres varetektsinnsatte og domsinnsatte på
samme rom?
• Mener dere at dommens lengde er viktig når man
vurderer hvilke innsatte som skal dele celle?
Begrunn gjerne svaret.
Sivilombudsmannen avslutter brevet med å si noe om
flermannsrom på Åna fengsel og at han ønsker å bli
holdt orientert om de planer som er eller blir
­utarbeidet med hensyn til flermannsrommene.
Forbundet er skuffet over at Sivilombudsmannen ikke
satte forbud mot bruk av dublering og flermannsrom
på Åna, men er glad for at han støtter forbundet i at
ordningen ikke bør utvides og at den bør avvikles så
snart som mulig.
Forbundet vil følge opp saken overfor politikerne og
KSF, spesielt i forhold til at det ikke blir satt i gang en
økning i bruk av dublering, som foreslått av Regjeringen. Forbundet mener også at soningskøen allerede er
blitt «kraftig redusert» og ønsker at det blir satt i gang
et arbeid i forhold til å avvikle dubleringsordningen
og flermannsrom på Åna.
64
Forbundet ber derfor om en tilbakemelding, fra alle
enhetene som bruker dublering på spørsmålene ovenfor. Hvis det er annen informasjon som dere mener
kan være av interesse i forbindelse med dublering så
send gjerne også det til oss. Forbundet ønsker også en
orientering om situasjonen når det gjelder bruk av
flermannsrom på Åna fengsel.
Som det framgår av ovenstående rundskriv vil
­administrasjonen etter å ha mottatt besvarelsene
følge opp saken med KSF og politikere. AU sluttet seg
til dette og ba om få seg forelagt saken dersom dette
anses nødvendig.
11.9.1Flermannsrom ved Åna fengsel
En oversikt over fengslene som i dag har dublering ble
lagt fram for AU i møte 26. september 2007.
Regionleder i sørvest informerte om når det gjelder
flermannsrommene på Åna, så er de allerede i gang
med å prosjektere enerom. Arkitekter har startet dette
arbeidet
Forbundet mottok kopi av brev av 24. september fra
KSF til Kriminalomsorgen region sørvest i forbindelse
med forstudie/prosjektering i forbindelse med eventuell ombygging av 4-mannsrommene når soningskøen er borte. KSF ønsker en nærmere utredning av
tiltaket og ber region sørvest gjennomføre forstudie
og forprosjektering av tiltaket.
KSF ba om at tjenestemannsorganisasjonene og
­vernetjenesten trekkes inn i arbeidet.
11.10Bemanningsanalyse
i kriminalomsorgen
Den 11. september sendte NFF, KY og hovedverne­
ombudet en felles henvendelse til SAK i forbindelse
med behovet for en bemanningsanalyse. I brevet het
det:
«Arbeidstakernes representanter i det sentrale
arbeidsmiljøutvalget (SAK) har i lengre tid vært
bekymret over de konsekvensene avvik mellom
bemanning og oppgaver kan få for de ansattes helse
og velferd. Dette er bekymring som er økende både i
forhold til de innholdsmessige endringer som er gjennomført de senere årene (og i forhold til ytterligere
endringer som er varslet) og det faktum at kapasitetsutnyttelsen over lang tid har vært betydelig høyere enn det man kriminalomsorgsfaglig er enig om er
en riktig kapasitetsutnyttelse.
Spørsmål om å gjennomføre en bemanningsanalyse
har ved tidligere anledninger blitt tatt opp med
arbeidsgiver, uten at slik analyse har blitt gjennomført.
Hovedhensikten med en slik analyse må være å få
faktisk kunnskap om den aktuelle bemanningstil­
standen og de arbeidsmiljømessige konsekvenser
denne har eller kan få, slik at arbeidsgiver kan iverksette nødvendige tiltak for å sikre de ansatte et fullt
forsvarlig arbeidsmiljø.
Bakgrunnen for av vi tar saken opp i SAK nå er, i tillegg til den kjennskapen vi selv har til virksomheten,
de rapportene arbeidstilsynet har overlevert kriminalomsorgen i forbindelse med tilsynskampanjen Trygg
kriminalomsorg. Rapportene beskriver en virkelighet i
4 av 6 regioner, der de ansatte rapporterer om forhold som gir grunn til bekymring for ivaretakelse av
deres helse og velferd, og hvor det er grunnlag for å
anta at dette gjelder tilsvarende for de øvrige 2
­regioner.
Vi mener at det er grunnlag for så stor bekymring for
de ansattes helse at SAK har aktivitetsplikt etter § 7-2
(5), og fremmer forslag om at SAK vedtar at arbeidsgiver skal gjennomføre en bemanningsanalyse innen
august 2008.
På bakgrunn av gjennomført bemanningsanalyse må
det gjennomføres en risikovurdering og iverksettes
nødvendige tiltak fortløpende for å sikre et forsvarlig
arbeidsmiljø for alle ansatte.
I dette spørsmålet er det viktig at arbeidsgiver og
ansattes representanter samarbeider godt.
Da det ikke er utarbeidet et fast analyseverktøy for
slik analyse i kriminalomsorgen, og vi ønsker god
­prosess, ser vi at det kan være hensiktsmessig å gjennomføre dette i to «operasjoner»:
Det nedsettes en partsammensatt arbeidsgruppe som
gis i mandat å finne nødvendige parametere/kriterier
for å kunne gjennomføre en bemanningsanalyse i
fengsler, overgangsboliger og friomsorgskontorer
(målgruppen er ansatte som har arbeidsoppgaver
direkte mot domfelte og varetektsinnsatte), denne
gruppen får en frist til medio november.
Etter at SAK har behandlet og blitt enige om para­
meterne som skal benyttes i analysen i sitt møte i
slutten av november, oversendes saken til KSF for
gjennomføring av bemanningsanalyse innen august
2008.
Forslag til vedtak:
SAK vedtar at det skal gjennomføres en bemanningsanalyse i kriminalomsorgen innen august 2008.
Det nedsettes et partsammensatt utvalg som innen
medio november 2007 gis i mandat å finne nødvendige parametere/kriterier for å kunne gjennomføre en
bemanningsanalyse i fengsler, overgangsboliger og
friomsorgskontorer. Disse legges frem for SAK i møte
29.-30.november, hvor det gjøres vedtak om hvilke
parametere SAK ønsker at arbeidsgiver minimum skal
analysere.”
Saken ble behandlet i SAK i møte 19. september.
­Konklusjon ble at KSF skulle nedsette en partsammensatt arbeidsgruppe som skulle gis i mandat å finne
nødvendige parameter/kriterier for å kunne gjennomføre en bemanningsanalyse i fengsler, overgangs­
boliger og friomsorgskontorer (målgruppen er ansatte
som har arbeidsoppgaver direkte mot domfelte og
varetektsinnsatte). Arbeidsgruppen gis frist til primo
februar 2008. Arbeidsgruppens forslag behandles på
det første ordinære møtet i SAK 2008, hvor det lages
en plan for det videre arbeidet med en bemannings­
analyse.
AU vedtok følgende i sitt møte 22. november:
Arbeidsutvalget er fornøyd med at SAK nå har vedtatt
at det skal settes ned en partsammensatt arbeidsgruppe som skal se på parameter/kriterier for å kunne
gjennomføre en bemanningsanalyse i kriminal­
omsorgen. Arbeidsutvalget regner med at forbundet
vil få en henvendelse fra KSF i forbindelse med oppnevning av arbeidsutvalget og oppnevner Geir Bjørkli
til å sitte i arbeidsgruppen.
Det skjedde ikke mer i denne saken i perioden denne
meldingen omfatter.
11.11Uniformsavtalen
i kriminalomsorgen
11.11.1 Uniformsreglementet
Saken er omtalt i flere årsmeldingen, sist den i 2006.
Det skjedde ingen ting i 2007 i forhold til evaluering
av uniformsreglementet.
65
11.11.2Uniformsutvalget
i kriminalomsorgen
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2005, der det
fremkom at forbundet hadde trukket seg fra
­uniformsutvalget.
Det ble etter drøftinger mellom KSF og tjenestemannsorganisasjonene i kriminalomsorgen nedsatt en
arbeidsgruppe som skulle se nærmere på uniformsutvalgets fremtid.
Fra forbundet har forbundssekretæren deltatt.
Arbeidsgruppa skal være ferdig med sitt arbeid innen
april 2007.
Det har vært avholdt tre møter i arbeidsgruppen, som
har vært ledet av Grete Fodstad fra KSF.
Arbeidsgruppen slo tidlig fast at de så det hensiktsmessig å ha et uniformsutvalg i kriminalomsorgen, og
arbeidsgruppen har arbeidet videre med de andre
­problemstilingene ut i fra dette. Arbeidsgruppens
mandat var å evaluere dagens uniformsutvalg, herunder formål, oppgaver ansvar og avgjørelsesmyndighet, sammensetning og hvordan utvalget har fungert
Arbeidsgruppen skulle også vurdere fremtidig
­organisering, herunder formål, oppgaver, ansvar og
avgjørelsesmyndighet, sammensetning
og om det var alternativer til et uniformsutvalg
Arbeidsgruppens forslag til fremtidig organisering,
herunder formål, oppgaver, ansvar, avgjørelsesmyndighet og sammensetning ble lagt frem for arbeids­
utvalget.
Innstilling fra arbeidsgruppe som har sett på
­uniformsutvalgets fremtidige rolle.
Evaluering av uniformsutvalget
Arbeidsgruppen mener arbeidet i uniformsutvalget
har vært konstruktivt og fungert tilfredsstillende når
det gjelder formål og oppgaver.
Sammensetning av utvalget og oppfølging av
ut­valgets forslag har derimot etter tjenestemanns­
organisasjonenes og hovedverneombudets syn ikke
fungert tilfredsstillende. Flertallet av arbeidsgruppen
mener dette beror på manglende samarbeidet og
oppfølging fra oppdragsgiver, Kriminalomsorgs­
avdelingen/KSF. Grundig utredede saker er ikke fulgt
opp, rådene fra uniformsutvalget er ikke tillagt nødvendig vekt ved beslutninger og utvalget har i flere
66
spørsmål avventet avklaringer i uforholdsmessig lang
tid.
Noen av sakene har vært av en slik karakter at de har
skapt debatt i kriminalomsorgen, og KSF har fått sprikende anbefalinger fra ulike interesser i etaten.
PMT (nå PDMT etter at materiell- og datatjenestene i
politiet ble slått sammen) har hatt sekretariatsfunksjonen for utvalget. Denne ordningen har fungert bra,
men et bedre praktisk samarbeid foreslås ved at det
avsettes en mindre årlig bevilgning til PDMT for
­utvikling og kvalitetssikring, samt mindre utgifter i
for­bindelse med utvalgets arbeid. Det vil være nødvendig å følge utviklingen på uniformsområdet og
sikre at kriminalomsorgen har hensiktsmessig
uniform­ering og kvalitetssikret verne- og sikkerhetsutstyr.
Arbeidsgruppens innstilling
Arbeidsgruppen foreslår at Uniformsutvalget videreføres med noe justert mandat og endret sammen­
setning.
Følgende mandat foreslås for utvalget
1) Formålet med uniformsutvalget
Uniformsutvalget skal medvirke til ensartet praksis
og hensiktsmessige administrative løsninger innenfor uniformsreglementets område.
2) Uniformsutvalgets oppgaver
Uniformsutvalget skal avgi uttalelse i saker om forståelse av uniformsreglementet. Utvalget skal forberede saken og avgi begrunnet innstilling til
­Kriminalomsorgens sentrale forvaltning som fatter
endelig vedtak i saken.
Utvalget er høringsorgan i saker som Kriminalom­
sorgens sentrale forvaltning tar initiativ til.
Utvalget kan på eget initiativ fremme forslag overfor
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning om endringer
i uniformsreglementet.
3) Uniformsutvalgets avgjørelsesmyndighet
Uniformsutvalget kan selv ta avgjørelser i saker
som gjelder utprøving av produkter som ikke representerer vesentlige endringer, dvs. mindre ­endringer
i design, stoffkvalitet, egenskaper m.v., så fremt
endringene samlet lar seg dekke innenfor tildelt
økonomisk ramme.
4) Uniformsutvalgets rådgivende funksjon
Uniformsutvalget skal vurdere forslag til endringer
i uniformsreglementet. I denne type saker er
ut­valget et rådgivende organ, og har ikke
avgjørelses­myndighet. Disse sakene sendes
­Kriminalomsorgens sentrale forvaltning for
­avgjørelse, med en begrunnet innstilling.
5) Verne- og sikkerhetsutstyr
Uniformsutvalget skal medvirke til at det benyttes
ensartet verne- og sikkerhetsutstyr i kriminalomsorgen. Kvalitetssikring og godkjenning av verneog sikkerhetsutstyr foretas i samarbeid med PDMT.
Uniformsutvalget skal bidra til hensiktsmessige
administrative løsninger for anskaffelse av ovennevnte utstyr.
Begrunnelse for mandat, sammensetning og oppgaver
Arbeidsgruppen mener uniformsutvalget skal være
partssammensatt. Uniformsordningen er en del av
lønns- og arbeidsvilkårene for uniformsbrukerne, og
uniformsreglementet er gjenstand for forhandlinger
med de berørte tjenestemannsorganisasjonene.
Sammensetningen av uniformsutvalget bør gjenspeile
de ulike nivåene i organisasjonen, og arbeidsgruppen
foreslår derfor at sentralt, regionalt og lokalt nivå blir
representert på arbeidsgiversiden. Vi mener en representant fra KSF i utvalget vil effektivisere samarbeidet
og lette avklaringer i enkelte spørsmål.
Arbeidsgruppen mener uniformsutvalget bør få et
utvidet mandat i spørsmål som gjelder standard­
isering av verne- og sikkerhetsutstyr. Verne- og
sikkerhets­utstyr skal enten benyttes sammen med
uniformseffekter eller være supplement eller erstatning ved spesielle hendelser. For å sikre kvalitet og
betryggende anskaffelsesprosesser, bør oppgaven legges til PDMT som felles leverandør for kriminal­
omsorgen. PDMT har kompetanse og anskaffer til­
svarende utstyr til de andre justisetatene.
Uniformsutvalget som utvidet rådgivende organ
Arbeidsgruppen mener at uniformsutvalget også kan
benyttes som rådgivende organ i andre spørsmål som
det måtte være hensiktsmessig å be om en utredning
av. Et slikt spørsmål kan være vurderinger av godkjente tvangsmidler.
Sammensetning og oppnevning av uniformsutvalget
Arbeidsgiverrepresentanter
En representant for KSF
En representant for regionalt nivå
En representant for lokalt nivå
Arbeidstakerrepresentanter
En representant fra NFF
En representant fra STL
Sentralt hovedverneombudet i kriminalomsorgen
Medlemmene av uniformsutvalget oppnevnes for en
periode på to år.
Vervet som leder for utvalget skifter mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentantene for hver ny
oppnevningsperiode.
PDMT har sekretariatsfunksjonen for utvalget, og har
en rådgivende funksjon i saker som gjelder produktutvikling og forvaltning av uniformsordningen.
Arbeidsutvalget går inn for arbeidsgruppens kon­
klusjon.
Saken kom på høring fra KSF og ble sendt ut til alle
regionavdelingene med en høringsfrist til 7. juni 2007.
Forbundet fikk utsatt fristen til 27. juni 2007.
Innen fristen innkommet svar på høringen fra alle
regionene unntatt region vest og øst.
Regionavdelingene var i all hovedsak enige i innstil­
lingen til arbeidsgruppen som har lagt frem det
nevnte forslaget.
Region nordøst ønsker ikke at KSF skal lede utvalget
da de sitter for langt unna brukerne. De mente at innstillingen var troverdig og som man vil få medbestemmelse i.
Region sør var opptatt at sammensetningen måtte
gjenspeile de ulike nivåene i etaten og være representert. Vernetjenesten skal være representert i spørsmål
om verne- og sikkerhetsutstyr. De ser at det er mest
fornuftig med en oppnevningstid på to år og at ledervervet veksler mellom partene.
67
Region sørvest og nord slutter seg til innstillingen.
Region vest hadde sendt ut høringen til lokal­
foreningene, men hadde ikke fått noen tilbake­
meldinger.
Sentralstyret viste til at forbundet i sin tid trakk seg
ut av uniformsutvalget og det er viktig at det i innstillingen som nå er fremmet tydelig kommer frem at
utvalgets behandling skal vektlegges når KSF skal ta
sine vurderinger.
Det ble avholdt drøftingsmøte mellom partene 24.
august 2007. Et noe omredigert mandat basert på
innspillene, var utsendt på forhånd.
Høringen viste bred enighet om mandatet. Noen
høringsinstanser mener KRUS bør være medlem.
NFF fremhevet at man med dette hadde et godt
utgangspunkt, og at det i praktisk handling fremover
ville vise seg om samarbeidet i utvalget ville oppleves
som godt.
KSF stilte spørsmål om KRUS burde trekkes med som
medlem. Organisasjonene presiserte at utvalget skal
være partssammensatt, og at KSF bør være et av
medlemmene fra arbeidsgiver. NFF minnet KSF på å
ivareta likestillingsperspektivet
Konklusjon:
1. KRUS blir med i gruppen som observatør.
2. Ledervervet for utvalget går på omgang mellom
arbeidsgiversiden og organisasjonene (for 1 år)
3.Utvikling av nye produkter – kvalitet/utprøving/
økonomi. Det var enighet at uniformsutvalget
­synliggjør budsjettmessige konsekvenser for KSF av
produktutvikling
4. K SF sørger for å opprette et nytt uniformsutvalg
snarest og innkaller til første møte.
11.13Friomsorgen
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2006 der det
fremgikk at forbundet hadde utarbeidet ti på topp i
friomsorgen.
I 2007 hadde fagbladet vårt en reportasje på hvert av
temaene for å rette søkelyset på friomsorgen.
11.14Felles datasystem for turnus­
beregning i kriminalomsorgen
I årsmeldingen for 2005 fremgår det at det i 2004 ble
opprettet et prosjekt som skal se på et nytt felles
turnus­system i kriminalomsorgen.
Etter at lederen for prosjektet, Mathias Gellein, sluttet
i Kriminalomsorgen region øst våren 2006 er ikke
avholdt flere møter i prosjektgruppen og styringsgruppen.
Det skulle ha vært et møte i styringsgruppen i mai
2006, men det ble utsatt helt til 8. mars 2007.
I møtet gjennomgikk styringsgruppen statusen i
­prosjektet. Av referatet fremgikk det at følgende ble
behandlet:
«Status
Rune Trahaug orienterte om status i innføringen av
GAT i kriminalomsorgen.
De fleste enhetene som har turnustilsatte er i gang
med bruk av GAT og elektronisk overføring av turnustillegg til Agresso som grunnlag for lønnsutbetaling.
Flertallet av turnustilsatte vil få tillegg utbetalt ved
lønnskjøring denne måneden og etter det opplyste
alle turnustilsatte fra neste lønnskjøring (aprillønn).
Den elektroniske overføringen har fungert tilfreds­
stillende. Det er fortsatt noen friomsorgskontor og
regionadministrasjoner som ikke har kommet i gang
med føring av fravær i Agresso.
Første møte i det nye utvalget ble berammet til 2008.
11.12Elektronisk overvåkning
i kriminalomsorgen
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2006,
og gjelder hvilke retningslinjer som finnes for bruk av
kameraer plassert på fengselsområdet.
Det skjedde ikke noe med saken i 2007.
68
Forbundet tok opp en problemstilling vedrørende
skogsforlegningen (underlagt Arendal fengsel). Etter
NFFs mening er skogsforlegningen ikke med i
omfangsbestemmelsen i det siste arbeidstids­
reglementet, men fortsatt omfattet av det gamle. Ny
avtale for skogsforlegninger skulle utarbeides i etterkant av forhandlingene om nytt arbeidstidsreglement,
men tjenestemannsorganisasjonene er ennå ikke innkalt til møte om spørsmålet. I et tidligere referat fra
prosjektgruppen fremgår det innføringsprosjektet har
antatt at skogsforlegninger ikke omfattes av arbeidstidsreglementet.
Risiko
Vi tok statusrapporten til etterretning og kom tilbake
til punktet under Åge Fluges orientering under.
Organisasjonene har mottatt en del henvendelser om
innføringen av GAT, og har tidvis reagert på at det ved
behov for endring av praksis eller tolkning henvises til
innføring av GAT og ikke relevant lov- og avtaleverk.
Prosjektøkonomi
Prosjektet hadde et mindre forbruk i 2006.
Styringsgruppen ønsker å få tilsendt referater fra
samlinger med superbrukere fra alle regionene og
prosjektmøter.
Det ble også diskuterte kost/nytte vurderinger. Ved en
tidligere anledning hadde det vært antydet en betydelig gevinstrealisering ved innføring av GAT. Dette er
etter styringsgruppens oppfatning ikke en reell
­problemstilling. Innføring av GAT har kvalitative
gevinster ved at datafangst skjer en gang og manuelle
rutiner for innlegging i andre datasystemer forsvinner.
Dette er tross alt et hjelpemiddel til personalplanlegging og turnusgjennomføring. Besparelsene som kan
gjøres ved bruk av tekniske hjelpemidler og data­
løsningen, må benyttes til kontrolloppgaver og oppfølging av tilsatte. Det er nok å nevne økte krav til
oppfølging av sykemeldte i henhold til IA-avtalen.
Kostnadsmessig vil merutgiftene ved innføring ikke
være betydelige. Flere av fengslene benyttet en til­
svarende dataløsning med lisenskostnader forut for
innføringen av GAT.
Alle enheter i kriminalomsorgen går over til utbetaling
av faktisk opptjente turnustillegg og gjennomsnittsberegning avvikles.
Styringsgruppen er enig om at innføring av GAT i hele
kriminalomsorgen er bra og vi håper et ensartet datagrunnlag skal gi grunnlag for utarbeidelse av ulike
statistikker som kan benyttes i arbeidsmiljøopp­
følging.
Informasjon og kommunikasjon
Styringsgruppen slutter seg til statusrapporten. Kommunikasjon og informasjon har i stor grad foregått
med assistanse av regionale superbrukere som har
hatt ansvar for innføring i regionene.
Det er ikke bevilget midler for 2007 ennå, men det
påløper en del utgifter.
Det skal avholdes en superbrukersamling for regionale
superbrukere i slutten av måneden. I de fleste
­regionene avholdes det en samling for lokale superbrukere i regionene i etterkant av disse samlingene
som er planlagt to ganger i inneværende år.
Saker til informasjon
Systemforvalterrollen
Styringsgruppen diskuterte punktet og avventer
avgjørelse fra KSF.
Foreløpig vil det være prosjektet og region øst som
har forvaltningsansvaret for løsningen. Styringsgruppen slutter seg til anbefalingen fra siste samling av
regionale superbrukere om at det avsettes minimum
ett årsverk til oppfølging av GAT.
Gevinstrealisering og kost/nytte
Tjenestemannsorganisasjonene tok opp spørsmålet
om gevinstrealisering og ønsket en oversikt over
utgiftene til databaserte turnussystem før innføringen
av GAT. Spørsmålet er hvor stor den reelle merutgiften
er.
Region sør
Åge Fluge orienterte om kartleggingsarbeidet som er
gjort i region sør. Regionen har avsatt betydelige ressurser i innføringen og hatt flere samlinger i regionen
hvor spørsmål omkring ulik forståelse av bestem­
melser og avtaler kom opp.
I etterkant av innføringen av GAT, har Fluge og
­personalrådgiver i region sør kartlagt ulike spørsmål
ved besøk i enhetene i region sør. Fluge hadde laget
en oppstilling over hvilke problemstilinger som ble
tatt opp i møtene med enhetene. Møtedeltakerne fikk
et eksemplar hver.
69
Region sør har ikke sett på ulikheter i friomsorgen,
men vi må forvente at vi vil finne ulike løsninger for
arbeid utenom ordinær arbeidstid.
Region sør ønsker å sluttføre sitt kartleggingsarbeid
og få til en ensartet forståelse og behandling av
­kompensasjoner, ferie, vaktbytte timeregnskap m.m. i
regionen. Styringsgruppen slutter seg til en videre­
føring av kartleggingsarbeidet i regionen. Tjenestemannsorganisasjonene presiserte imidlertid at det er
en forutsetning at lov og avtaleverk følges i den
­praksis regionen legger opp til, og at eventuelle
­tolkningstvister avklares sentralt. Som en oppfølging
av dette arbeidet, ber styringsgruppen KSF vurdere å
nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som kan
se på ulike spørsmål med sikte på å komme frem til
mer ensartet praksis i kriminalomsorgen.»
Nytt styringsgruppemøte ble ikke berammet, men
styringsgruppen mener det er behov for et nytt møte
senere i år (før sommerferien).
21. mai 2007 var John Juklerød i sentralstyret og
redegjorde for GAT systemet når det gjaldt arbeidstid,
ferie m.v.
Forbundet mottok brev av 5. juli 2007 fra NFF i region
nordøst der de orienterte om at de hadde tatt opp
med regionen muligheten om å få tilgang til GAT-­
turnus. Regiondirektøren hadde sendt forespørselen
videre til KSF den 12. juni der det bl.a. fremgår at han
synes at spørsmålet bør behandles likt i hele kriminalomsorgen og ber derfor om at KSF avklarer hvorvidt
tillitsvalgte skal ha tilgang til GAT-turnus. Han viser til
bla. at det i følge særavtale om lønns- og personal­
registre § 5 kan tillitsvalgte gis innsyn i opplysninger
om fraværsregistreing dersom de kan gis slik at
enkeltpersoner ikke kan identifiseres.
Spørsmålet blir slik de ser det om det er ønskelig og
teknisk mulig å gi tillitsvalgte slik informasjon, sam­
tidig som man ivaretar hensynet til personvernet.
Forbundet tok saken opp med KSF i brev av 25. juli
2007. I brevet het det: ”Forbundet viser til brev av 12.
juni 2007 fra Kriminalomsorgen i region nordøst til
KSF i forbindelse med tillitsvalgtes tilgang til GAT-­
turnus. Bakgrunnen for regionens henvendelse var at
forbundet regiontillitsvalgt ba om en slik tilgang i for-
70
bindelse med å kunne følge med på bruk av overtid,
sykefravær, brudd på arbeidsmiljøloven m.m.
NFF i region nordøst sendte 5. juli 2007 brev til forbundet om saken, vedlegg 1. I brevet skriver de at det
ligger en mulighet for å gi tillitsvalgte en egen brukertilgang, men at denne må aktiveres. Forbundet
­sentralt støtter henvendelsen om at tillitsvalgte skal
få tilgang til de datasystemene som brukes i Kriminalomsorgen og som har betydning for vervet som tillitsvalgt. Når det gjelder personvernet, bør det være
mulig å lage et opplegg som ivaretar det siden det ligger en brukertilgang for tillitsvalgte i GAT-turnus
­programmet.
Ved å gi tillitsvalgte på regionnivået tilgangen til
­programmet vil dette også lette arbeidet til de som
jobber i regionadministrasjonen. Dette på grunn av at
de ikke lenger trenger å ta ut rapporter ved fore­
spørsler.
Forbundet sentralt tar samtidig opp spørsmålet om
muligheten for at vi også kan få tilgang til Kriminalomsorgens intranett.»
Saken ble ikke besvart av KSF i 2007. Det var heller
ikke flere møter i styringsgruppen.
11.15Høringer
Saken har vært til behandling i tidligere årsmeldinger
sist den for 2006. I årsmeldingen for 2003 fremgår
det at forbundet vedtok en ny behandlingsmåte for
saker forbundet får til høring. Administrasjonen gir
oppgaven til en regionavdeling, som får ansvaret for å
behandle høringsforslagene og utarbeide et forslag til
høringssvar.
Behandlingen av høringer ble behandlet på nytt i
2007. Bakgrunn var at forbundet får relativt mange
saker til høring gjennom året. Det er i hovedsak hør­
ingene som berører medlemmene som sendes for­
bundets avdelinger/lokalforeninger.
Arbeidsutvalget viste til hvordan høringer ble
be­handlet i forrige landsmøteperiode og lurte på om
en fortsatt skal bruke den tidligere vedtatte
­behandlingsmåten.
Sentralstyret vedtok i møte 20. – 21. juni at forbundet
sentralt gir ansvaret for høringene til en region og at
sentralt nivå sender høringen ut til avd./forening med
opplysninger om hvem som har ansvaret. Regionene
avgjør selv hvordan de ønsker å gjennomføre
­behandlingen av høringene.
Forbundet mottok til høring følgende saker som årsmeldingen ikke har omtalt som egne saker:
11.15.1Høring –
kvalitetssikring i kriminalomsorgen
Forbundet mottok 22. mai 2007 fra KSF høringen –
Kvalitetssikring i kriminalomsorg. Høringsfristen var 3.
september 2008. NFF i region vest fikk høringen til
behandling. Forbundet sendte innen fristen følgende
svar på høringen;
«”NFF ser et stort behov for internkontroll i kriminalomsorgen og dokumentet virker godt gjennomarbeidet.
NFF er i hovedsak enig med konklusjonene arbeidsgruppen trekker og vil kommentere de enkelte områder etter hvert.
NFF mener kriminalomsorgen har et stort behov for å
få bedre metoder for å kvalitetssikre sitt arbeide med
de straffedømte og varetektsinnsatte. I tillegg er vi en
offentlig etat som utfører viktige samfunnsoppgaver
og det gjør det viktig «å bli sett i kortene» av noen
utenfor justissektoren.
Systemer
Den utstrakte bruken av mål- og resultatstyring i
­kriminalomsorgen gjør det ekstra viktig å innføre et
system for å oppnå bedre kvalitet og måloppnåelse og
kvalitetssikre kriminalomsorgens faglige virksomhet
på alle nivå. Mål- og resultatstyring har en tendens til
å forsterke talltelling, altså kvantitet, fremfor å høyne
kvaliteten i arbeidet. Sammen vil slike system bedre
kunne bidra til å oppnå de mål lovverket og
­politikerne setter.
Vi legger merke til at arbeidsgruppen ikke har tatt stilling til hvilke system og metoder som er å foretrekke i
forhold til internkontrollarbeidet. Vedlegg 1, der tenkt
internkontroll ved Oslo fengsel skisseres, gir imidlertid
et godt bilde av internkontroll med tilsyn (side 13) tatt
i bruk og gir også et bilde av både muligheter og ressursbehov. Vi ser at mye av grunnlaget for å benytte
dette systemet allerede eksisterer, men at en del
­viktige element må på plass før man kan sette internkontroll ut i livet.
Det er mulig at det samme system ikke nødvendigvis
vil være det riktige i alle enheter i kriminalomsorgen,
men det er klart at en del fellestrekk må være der og
man må selvfølgelig ha de samme standarder. Det vil
bidra til likebehandling.
Det er også svært viktig og hele tiden å evaluere det
arbeid man gjør, slik at man til en hver tid utfører
arbeidet på best mulig måte og har en kontinuerlig
forbedring.
5. Etablering av internkontroll og systemrettet tilsyn i
forhold til kriminalomsorgens kjerneoppgaver
NFF mener det høres fornuftig ut og støtter arbeidsgruppens anbefaling om at når det etableres internkontroll skal de ulike systemene for internkontroll som
er etablert på begrensede fagområder samordnes.
5.2 Arbeidsgruppens anbefaling
Som allerede nevnt støtter NFF arbeidsgruppens
anbefaling om å innføre internkontroll med tilsyn.
Arbeidsgruppen anbefaler imidlertid bare intern­
kontroll på regionalt og lokalt nivå (side 21 øverst).
Dette har de ikke begrunnet. Vi vet at kriminalom­
sorgen vil få eget direktorat og mener at også dette
nivået må bli underlagt internkontroll med tilsyn.
Direktoratet skal følge opp regionene og det er viktig
å kvalitetssikre og kontrollere det arbeidet
­direktoratet utfører.
Vi er også enig med arbeidsgruppen i at det må være
ledelsen og medarbeiderne i fellesskap ved den
enkelte enhet som skal implementere og drifte internkontrollen.
7. Tilsyn
Når det gjelder hvem som skal utføre tilsynet, støtter
vi arbeidsgruppen i deres primære anbefaling, med en
noe klarere anbefaling i forhold til antall Fylkesmannsembeter.
For det første er det som nevnt innledningsvis viktig
at et organ utenfor justissektoren og departementet
utfører tilsynet. Videre har allerede Fylkesmanns­
embetene kompetanse på å føre tilsyn. Som arbeidsgruppen påpeker fører de tilsyn med forvaltningssamarbeidspartnere kriminalomsorgen arbeider tett med,
og også det er en stor fordel. NFF mener at det er en
71
fordel at en instans utenfor kriminalomsorgen med
kjennskap til tjenester som kommer inn i bildet både
før, under og etter straffegjennomføringen påpeker
eventuelle mangler i kriminalomsorgen i forhold til
ressurstilgang.
Vi tror at det i mange tilfeller vil være ressurstil­
gangen som kan være årsak til manglende oppfylling
av de faglige standardene. At dette påpekes av et slikt
tilsyn, kan være med på å skape større aksept for
behovene i vår etat.
Det er svært viktig med god kompetanse på straffegjennomføring hos de som skal føre tilsyn. Vi mener
derfor at tilsynet i hver region bør utføres av Fylkesmannsembetet i den region hvor regionadministra­
sjonen er plassert og ikke av Fylkesmann i hvert enkelt
fylke. Dette for å kunne opparbeide den nødvendige
kompetanse i forhold til kriminalomsorg. I forbindelse
med den nye stortingsmeldingen er det mulig at antall
regioner blir redusert, men det er ikke noen ulempe i
forhold til nettopp å opparbeide den kompetanse som
er nødvendig for å utføre tilsynet.
Kriminalomsorgen er en relativt liten etat, så det vil
heller være en fordel så lenge Fylkesmennene får tilført de ressurser som behøves.
Det må også bemerkes at det er en mulighet for at
også det regionale nivået blir borte. Hvis så skjer,
mener vi fremdeles at et visst antall fylkesmenn, for
eksempel fire, står for tilsynet. Dette med samme
begrunnelse som nevnt ovenfor.
Arbeidsgruppen anbefaler at dagens tilsynsråd
av­vikles. Forutsatt at de behov innsatte/ domfelte får
dekket med dagens tilsynsråd fremdeles blir dekket,
kan vi tilslutte oss anbefalingen. Vi ser imidlertid at
det ikke er noen automatikk i at dette vil skje. Arbeidsgruppen har heller ikke begrunnet anbefalingen sin.
8. Faglige standarder
Det vil etter NFFs syn være et stort arbeid som må
utføres i utarbeidelse av faglige standarder, selv om
mange av disse allerede ligger der. Man må også bli
enige i hva det skal settets standarder på. Dette er et
svært viktig arbeid og må være på plass før internkontroll med tilsyn kan igangsettes. Høringsgruppen
72
mener også at de som utfører arbeidet ute bør være
med på å utforme standardene. Kanskje bør de også
utprøves en periode før tilsynet starter. Det er klart at
det vil ta tid å få alt dette på plass og når arbeidsgruppen i tillegg anbefaler at disse legges inn i NEK,
kan det i seg selv være med på å skyve arbeidet langt
ut i fremtiden. Kanskje for langt til at man bør legge
det inn i NEK.
Høringsgruppen mener at det er en selvfølge at det
må gis lederopplæring i internkontroll. Vi vet hvor
­viktig det er for det daglige arbeidet i enhetene hva
lederne signaliserer skal prioriteres. Da er det essensielt for å oppnå et godt faglig nivå i arbeidet, at
lederne er godt kjent med internkontroll.
Arbeidsgruppen mener at man må gjennomføre opplæring i etablering og bruk av internkontroll allerede i
2007. Vi kan ikke se at det er mulig. Heller ikke i 2008
når vi mener at standardene må utarbeides før man
kan iverksette internkontrollen.
Vi ser ellers at ledelse går som en rød tråd gjennom
hele etaten i forhold til å utføre godt faglig arbeid. Et
internkontrollsystem som skissert her, vil etter vårt
syn bidra til enda større krav til våre ledere.
Det er mulig dette er noe på siden av hva høringen
omfatter, men i forbindelse med diskusjon rundt
­standarder, kom høringsgruppen inn på manglende
bygningsmessige standarder for bygging av fengsler.
Vil denne type standarder også bli arbeidet med i forbindelse med internkontroll? Det snakkes jo om å
klassifisere fengsler.
Ressursbehov
Skal det utarbeides faglige standarder for vårt arbeid
med de straffedømte og varetektsinnsatte og en
internkontroll for å kontrollere at vi arbeider etter
disse, er det klart at det vil kreve en stor øking i
­etatens ressurser på flere områder. Vi har allerede
flere strategier som vi i dag ikke har mulighet til å
følge opp nettopp på grunn av mangel på ressurser.
Dette kan bli et problem, men som nevnt tidligere kan
tilsynet nettopp være det som skal til for å få tilført
sårt trengte ressurser til vår etat.
Det vil også være medvirkende til at vi utnytter
­allerede eksisterende ressurser optimalt.
det settes inn nødvendige ressurser til informasjon og
opplæring.»
Høring – utkast til nye forskrifter til arbeidsmiljøloven
Forbundet mottok fra LO den 6. juni 2007 høringen –
Utkast til nye forskrifter til arbeidsmiljøloven. Fristen
ble satt til 17. september 2007. NFF i region sør fikk
forslaget til behandling.
11.15.2Høring - Faktaundersøkelse
om metode for å håndtere saker
om mobbing og trakassering i
arbeidslivet
Forbundet sendte følgende høringssvar til LO,
«Høringssvaret inneholder ikke forslag til vesentlige
endringer i forslaget.
Bakgrunn
Ingen merknader
Målsetting
Vi følger tanken om Arbeidstilsynet som medfører at
det blir lettere å få oversikt over regelverket
Regelverkets struktur
De seks hovedoverskriftene er oversiktlige og system­
atisk bygget opp. Det gjør det enkelt å finne fram til
de aktuelle punkter man leter etter.
4. Strukturelle konsekvenser
Under punktet er 9 forskrifter som gjelder andre forhold enn HMS saker, Dette er forskrifter som vi mener
ikke berører vårt område og vi kan av den grunn ikke
komme med noe standpunkt til om de skal vare med
eller ikke.
At bestemmelsen «splittes» og fordeles på 6 nye forskrifter innebærer at de i dag må leses mer i sammenheng. Dette ser vi på som positivt.
5. Internkontroll- forskriften
Dette støttes fullt ut
6. Kommentarer og veiledning til forskriftene
Tas til etterretning
7. Konsekvensvurdering
Ingen merknader
8. Avslutning
For å gjøre de nye forskriftene kjent er det etter forbundets syn viktig at det kommer god og fyldig
in­formasjon til alle parter. Arbeidstilsynet må påse at
Forbundet mottok 8. juni 2007 høringen – Fakta­
undersøkelse om metode for å håndtere saker om
mobbing og trakassering i arbeidslivet. Høringsfristen
var satt til 15. august 2007. Høringen ble gitt til NFF i
region øst. Administrasjonen fikk også et svar på
høringen fra OFF.
Administrasjonen behandlet forslagene og sendte
­følgende tilbakemelding til LO på høringen:
«NFF synes generelt sett at alle tiltak som kan være
med på å forebygge og løse mobbe og trakasseringssaker er gode og ønskelige. Det må stilles som krav at
tiltakene må integreres i virksomhetens HMS systemer
og i virksomhetens politikk og prosedyrer. En forutsetning er at tiltakene skal virke rettferdige, objektive
og forutsigbare for alle parter. Dette synes NFF at
fakta­undersøkelsen tilfredsstiller slik den beskrives i
høringen.
Forbundet synes også at faktaundersøkelse er et helt
nødvendig supplement, ikke bare et «godt supplement». Imidlertid vil forbundet påpeke det etiske­
vanskelige ved å la egne krefter i en organisasjon
utføre faktaundersøkelsen. Forbundet mener at dette
kan slå uheldig ut for arbeidsmiljøet i ettertid og
skape rollekonflikter mellom kollegaer og mellom
ledelse og ansatte. I store virksomheter er det kanskje
lettere å la egne trenede personer gjennomføre
undersøkelsene da disse ikke står nært situasjonen
eller de berørte. Forbundet mener det må være en forutsetning at de som intervjuer ikke har nære relasjoner til berørte parter og ledelse. Arbeidstilsynet foreslår også at de som ikke har egne midler skal få hjelp
fra bedriftshelsetjenesten. Dette mener forbundet at
burde gjelde alle små virksomheter eller organisasjoner uansett egne midler eller ei nettopp på grunn av
argumentasjonen om relasjoner. Hva med å opprette
regionale team som håndterer slike saker? Gjerne i
regi av arbeidstilsynet eller NAV?
73
Når det gjelder utdanning av disse teamene bør den
være så profesjonell som mulig og på et høyt faglig
nivå. Dette for å tydeliggjøre deres integritet og
ansvar. Det kan for eksempel settes av penger sentralt
slik at Arbeidstilsynet og NAV kan utdanne regionale
og lokale ressurspersoner. Disse kan bistå enheter
med oppbygging, innføring og revisjon av selve
«policy»-dokumentet samt bistå i gjennomføringen av
faktaundersøkelsen i egen og andre enheter.
Forbundet reagerer på at det kun er leder som kan
bestille faktaundersøkelsen. Hva om leder er direkte
eller indirekte involvert i saken? Forbundet mener at
en slik undersøkelse bør kunne iverksettes med eller
uten ledelsen sitt samtykke. Det bør være så klare og
tydelige kriterier i prosedyrene og i policy notatet til
virksomhetene at det ikke er mulig å unngå at tiltaket
iverksettes når en sak med «rødt lys» kommer på bordet.
Et viktig moment som ikke nevnes i hørings­
dokumentet er fastsettelse av FRISTER for:
• gjennomføring av faktaundersøkelsen,
• overlevering av rapport etter faktaundersøkelsen,
• forslag til tiltak,
• gjennomføring av tiltak,
• klage,
• evt. videre saksgang.
Dette er meget viktig for begge parter, da en utfor­
utsigbar ventetid kan oppleves som en unødvendig
ekstrabelastning.
Forbundet synes også at det bør avklares tydeligere
dette med personvern og taushetsplikt. Forbundet
synes ikke dette feltet fikk så mye plass i høringen
som det burde fått av hensyn til de berørte partene i
slike saker.»
personer til å gjennomføre faktaundersøkelsen (FU)
skal hentes fra:
A. Store enheter bør kunne utdanne, og bruke, egne
ressurser, i tilfeller hvor høyst førstebetjent/underverksmester eller lignende er involvert i saken. Dersom inspektør/verksmester eller høyere nivå er
involvert, bør kompetente personer fra region­
administrasjonen, bedriftshelsetjenesten (BHT),
regiontillitsvalgt/-styret, tilknyttede prester eller
andre kvalifiserte personer lede FU. Det regionale
hovedverneombudet (RHVO) (Som nå må komme
på plass!) vil også bli et godt alternativ til å lede
eller delta i en FU.
B. Ved behov for gjennomføring av FU i mindre
­enheter, bør regionadministrasjonene bistå med og
foreslå kvalifiserte personer, i nært samarbeid med
regionale og lokale tillitsvalgte eller verneombud.
Alle disse personene/funksjonene må også kunne
­vurderes som aktuelle til ledelse og bistand med selve
FU.
I alle nevnte tilfeller må FU utføres av minst to
­personer.
Alle personer som skal delta i gjennomføring av FU
må inneha gode kunnskaper om mobbing og trakassering som fenomen, og om FU som metode i arbeidet
med håndtering av sakene.
Jeg kan ikke se at retningslinjenes beskrivelse av en FU
vil virke forebyggende i seg selv.
Det vil mer være en del av et helhetlig dokument som
kontinuerlig må gjøres kjent for ALLE egne ansatte og
eksterne og innleide samarbeidspartnere, som vil
kunne bidra til forebygging av trakassering og mobbing.»
12.Hovedavtalen i Staten
I brevet fra lederen i OFF kom det også innspill som
går på egen organisasjon. Det het bl.a.:
«Generelt bør enhetenes forslag til
retningslinjer/»policy»-dokument legges fram for
AMU/verneombud, før endelig behandling mellom
partene lokalt.
12.1Forhandlinger om ny
­tilpasningsavtale til
Hovedavtalen
For kriminalomsorgen kan det være nødvendig med
flere alternative løsninger, med tanke på hvor ressurs-
Leder og nestleder var i forhandlingsmøte 2. mars. I
møte ble partene enig om ny tilpasningsavtale, med
74
Det har i 2007 pågått arbeid med ny tilpasningsavtale
til Hovedavtalen. Nestleder Rita Bråten deltok i en
forberedende arbeidsgruppe forut for forhandlingene.
unntak i § 18. Det ble imidlertid enighet om å ha et
nytt møte 24. april for å se om en kunne bli enig.
­Partene fikk i oppdrag å komme med nye forslag til
ordlyden i § 18.
Leder sendte ut et notat til medlemmene i 18. mars og
orienterte om at vi måtte gi tilbakemelding til KSF
innen 10. april på de forslagene vi hadde.
I neste forhandlingsmøte ble det oppnådd enighet
også om § 18. Avtalen trådte i kraft 1. mai 2007.
12.2 Brudd på/tvister om
forståelse av Hovedavtalen/
tilpasningsavtalen
Det har vært relativt få saker innmeldt til forbundet
sentralt om brudd på Hovedavtalen, eller tvister om
forståelsen av avtaleverket.
12.2.1Brudd på HA § 17,
Akershus friomsorgskontor
Saken dreide seg om sammenslåing av underkontorer
i friomsorgen i Akershus. I notat datert 19.12.2006 går
det frem at regiondirektøren forstår situasjonen slik at
partene klart gir uttrykk for at tvisten skal bringes til
opphør. I notatet går det frem at den endelige
­organiseringen av friomsorgen i Akershus ikke er
endelig avklart, men partene er enige om å legge en
justert utgave av en skisse til grunn i det videre
arbeid.
Saken ble ikke innmeldt til forbundet som uløst i 2007.
13. Likestilling
14 Fengsel- og
friomsorgens
Idrettsforbund
Asle Aase er forbundsleder i Fengsel- og friomsorgens
Idrettsforbund.
Kirsti H. Hansen er forbundets representant i styret i
Fengsel- og friomsorgens Idrettsforbund frem til FIFs
forbundsting 12.mai 2007. Etter forbundstinget er ikke
NFF representert i styret.
15. Internasjonalt
samarbeid
15.1Nordiske Fengselsfunksjonærers
Union
NFUs representantskapsmøte og konferanse i 2007
ble avviklet i Åbo i Finland i tidsrommet 9. – 13. juni. I
2007 fylte NFU 60 år og dette ble feiret med en festmiddag. Forbundet har vanligvis deltatt med 10 del­
takere på konferansen. 2007 ble litt spesielt i forhold
til at seniorkonsulent Roar Øvrebø fortsatt var leder
av NFU, mens forbundsleder Geir Bjørkli ble gitt alle
fullmakter i sekretariatet.
Sentralstyret deltok på representantskapsmøte/­
konferansen i Åbo i Finland i juni.
Fra Norge deltok også følgende æresmedlemmer:
Anfinn Liland og Asbjørn Langås.
NFF har tidligere oppnevnt Said Mohamed Ahmed,
Oslo fengsel Jill Espe, Bredtveit fengsel som vara­
medlem.
NFFs sentrale likestillingstillitsvalgte frem til lands­
møtet var Hilde Myhrer. Etter landsmøtet ble
­Dan-Henning Ness utnevnt til likestilling og ikke­
diskrimineringstillitsvalgt
15.2 Medlemskap i ICPA
Oversikt over hvor mange kvinner som er aktive
i forbundets styrer og arbeid for øvrig følger
som vedlegg nr. 8.
16. NFF som aktiv medspiller i
MOT
Forbundet meldte den 24. februar 2005 inn forbundsleder Roar Øvrebø i ICPA – International Corrections
and Prison Assosiaciation. I medlemskapet inngår det
blant annet kvartalsvise nyhetsbrev, invitasjoner til å
delta på konferanser, informasjon om ny forskning og
nettverkstjenester.
Saken er omtalt i tidligere årsmeldinger, sist den for
2006.
Det var et MOT-foredrag den 24. november 2006 for
75
aspirantene som avslutter teoriåret i desember på
KRUS.
MOT har tatt opp hvorvidt det er mulig å få til en fast
ordning overfor på KRUS da tilbakemeldingene fra
aspirantene er formidable.
Saken er ikke tatt opp med KRUS i 2007.
17. Rådet for psykisk helse
I årsmeldingen for 2005 fremgår det at forbundet
meldte seg inn i Rådet for psykisk helse den 24.
februar.
Forbundet mottok invitasjon til ordinært årsmøte og
medlemsmøte i Rådet for psykisk helse onsdag 18.
april 2007.
Forbundssekretær Asle Aase deltok på møtet.
18. Forsikringer
Forbundet har forsikringer for våre medlemmer i
­SpareBank 1 Gruppen både gjennom LOfavør og forbundets egne avtaler. Betalende medlemmer trekkes
premiene i lønn, mens pensjonistene kreves premiene
to ganger i året gjennom avtale med Telecomputing
AS.
Alle medlemmene fikk i 2007 forbundets forsikringsbrosjyre hvor alle forsikringene står omtalt.
18.1 LOfavør Grunnforsikringen
Grunnforsikringen er den første forsikringen for­
bundet tegnet med daværende Samvirke forsikring.
Forsikringen har vært gjeldende fra 1. januar 1972, og
avløste forbundets tidligere forsikrings-/begravelseskasse. Grunnforsikringen er økonomisk «førstehjelp»
ved dødsfall og dekker dødsfall også på ektefelle/
samboer og barn under 21 år.
Erstatningssummene er fra kroner 5.679,- opp til
­kroner 54.007,-, avhengig av alder på avdøde. For­
sikringen er obligatorisk for medlemmene, og premien
som er kr 18,- pr. måned, trekkes i lønnen sammen
med LOfavør Fritidsulykkesforsikring.
Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer.
I 2007 betalte medlemmene en samlet forsikrings­
premie på kroner 607.551,-.
76
18.2 LOfavør Fritidsulykkesforsikring
LOfavør Fritidsulykkesforsikring er en ulykkes­forsikring
som gjelder i medlemmenes fritid.
Forsikringen har vært gjeldende fra 1. mars 1990, og
dekker ulykke i fritiden til medlemmet fyller 70 år.
Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer. For­
sikringen er obligatorisk for medlemmene, og premien
som er kroner 5,- pr. måned, trekkes i lønnen sammen
med LOfavør Grunnforsikring.
I 2007 betalte medlemmene en samlet forsikrings­
premie på kroner 147.234,-.
18.3 LOfavør Kollektiv
hjemforsikring
Toppsikringen på kollektiv hjem ble fra 1. januar 2007
slått sammen med den ordinære kollektiv hjemfor­
sikringen, slik at dette nå er èn forsikring og de vil­
kårene som toppsikringen hadde er lagt inn i vilkårene
for LO favør kollektiv hjemforsikring.
Toppsikringen ble lagt inn i den ordinære kollektivhjemforsikringen ved at premien ble økt med èn krone
i måneden.
Kollektiv hjemforsikring er en fullverdiforsikring for
innbo og løsøre. Forsikringen gjelder fra 1. januar 1974
og er obligatorisk for medlemmene, med unntak av de
medlemmene som reserverte seg da forsikringen ble
innført i 1974. I 2007 var ingen yrkesaktive medlemmer og 62 pensjonister under 75 år reservert fra forsikringen.
Premien trekkes i tillegg til prosentkontingenten til
forbundet. Månedlig premie i 2007 var kroner 60,-,
som er en økning i premien på èn krone fra året før.
Aspirantene har gratis kollektiv hjemforsikring etter at
de fra 1. januar 2007 ble studentmedlemmer i LO. Forbundet betaler premien kr. 200,- pr. år for aspirantene
etter vedtak på landsmøtet i 2006.
I 2007 betalte medlemmene og forbundet en samlet
forsikringspremie på kroner 1.990.840,-.
18.4LOfavør Kollektiv reiseforsikring
Forbundet har siden 1. juni 1994 hatt kollektiv reiseforsikring for alle medlemmer.
Forsikringen er vanlig reiseforsikring for medlemmet
med familie, inkludert avbestillingsforsikring. For­
sikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer, men disse
medlemmene kan tegne frivillig reiseforsikring i­
­LO-favør til kr. 855,- i året.
Premien for 2007 var kroner 456,- i året som er en
økning i premien fra året før på kr. 58,- i året.
Premien trekkes hvert år i februarlønnen, mens nyinnmeldte medlemmer trekkes premie måneden etter innmeldelse for den resterende del av året. Medlemmer
over 75 år har gratis forsikring gjennom for­bundet.
I 2007 betalte medlemmene og forbundet en samlet
forsikringspremie på kroner 1.331.048,-.
18.5 LO favør Toppsikring
på reiseforsikringen
Toppsikring på reiseforsikringen ble innført i 2004
som et frivillig produkt. Gjennom å betale en tilleggspremie på kr. 410,- i året kan du få toppsikring på
reise­forsikringen. I toppsikringen er bl.a. kravet til
overnatting på reise opphevet, dvs. at du ikke trenger
overnatting for å være på reise.
Antall reisedøgn kan utvides fra 45 dager i den
­ordinære reiseforsikringen, til 90 dager med en tilleggspremie på kr 2.278,- i året, eller til 180 dager
med en tilleggspremie på kr 6287,- i året. Medlemmene kan også tegne toppsikring på reise 90 dager
med en tilleggspremie på kr 2548,- i året, eller reise
180 dager med en tilleggspremie på kr 7.645,- i året.
18.6 NFFs frivillige
gruppelivsforsikring
Forbundet har hatt frivillig gruppelivsforsikring for
yrkesaktive medlemmer siden
1. januar 1987. Det utbetales 5 G (grunnbeløpet i
folke­trygden) som er kroner 334.060,- ved medlems
død. Forsikringen opphører ved alderspensjon. For­
sikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer.
Premien for 2007 var kroner 90,- i måneden, som
trekkes i tillegg til prosentkontingenten for dem som
er tilsluttet forsikringen. Dette er en økning i premien
fra året før på tre kroner i måneden. Forsikringen har
passiv tilmelding. Det vil si at en må reservere seg mot
forsikringen, dersom en ikke ønsker den. For å bli med
i forsikringen trenges ikke helseerklæring. Unntaket er
hvis en tidligere har reservert seg.
Samlet premie for 2007 var kroner 2.291.339,-.
I 2007 omfattet forsikringen 2.114 medlemmer, en tilslutning på 89 prosent av de som kan tilslutte seg
forsikringen.
18.7NFFs frivillige ulykkesforsikring
Forbundets ulykkesforsikring er en frivillig ulykkesfor-
sikring for yrkesaktive medlemmer. Avtalen gjelder fra
1. januar 1973 med endringer i avtalen fra 1. april
1991 og 1. januar 2004.
Forsikringen gjelder ulykkesskade hele døgnet, også
når en er på arbeid. Forsikringen har aktiv tilmelding.
Det vil si at medlemmene må gi beskjed til forbundet
dersom de ønsker forsikringen. Forsikringen opphører
ved alders- eller uførepensjon. Forsikringen gjelder
ikke aspirantmedlemmer.
Ytelsene er følgende: Død som følge av ulykke 3,5 G,
som utgjør kr 233.842,- og varig medisinsk invaliditet
som følge av ulykke 6 G, som utgjør kr 400.872,-.
Premien for 2007 var kroner 40,- i måneden, og den
trekkes i tillegg til prosentkontingent. Premien økte
med to kroner måneden fra året før. Samlet premie
for 2007 var kroner 224.394,-.
I 2007 var 460 medlemmer tilsluttet forsikringen, det
vil si 21 prosent av medlemmene, som er samme
­prosent som året før.
18.8 LOs samleforsikring
for tillitsvalgte
Forsikringen dekker løsøre og inventar som forbundet
og lokale avdelinger og grupper har, slik som
forenings­kontor. Forsikringen dekker ikke inventar på
hytter som foreningene eier.
Samleforsikringen er også en reiseforsikring når et
medlem er på organisasjonsmessig oppdrag for forbundet eller sin avdeling/forening. I tillegg er den
også en underslagsforsikring for forbundet og de
lokale avdelinger og foreningers tillitsvalgte.
Premien betales av LO sentralt, og er dermed gratis
for forbundet.
18.9 LOfavør Barneforsikring
Forbundet har hatt forsikringen siden 1995. Den er
frivillig for forbundets medlemmer, og kan tegnes
individuelt ved henvendelse til ­SpareBank 1. Forsikringen dekker bl.a. medlemmets barn under 18 år ved
varig medisinsk invaliditet som følge av sykdom eller
ulykke, med 30 G ved 100 ­prosent invaliditet og 1 G
ved barns død. Det kreves ingen helseerklæring, og
dette er en viktig medlemsfordel.
Premien, som betales direkte til SpareBank 1, var for
2007 kroner 1.282,-, en økning på kroner 45,- fra året
før.
77
18.10LOfavør Ulykkesforsikring
Forbundet har hatt forsikringen siden 1995. Den er
frivillig. Forsikringen må ikke forveksles med for­
bundets egen ulykkesforsikring. LOfavør Ulykkes­
forsikring er en forsikring forbundets medlemmer kan
tegne individuelt ved henvendelse til SpareBank 1.
Forsikringen gjelder for medlemmet, ektefelle/
samboer og hjemmeboende barn under 21 år.
Den dekker ulykkesskader i fritiden som fører til varig
medisinsk invaliditet eller død. Ytelsene ved invaliditet
er fra kroner 200 000,- til kroner 700 000,- og ved
død fra kroner
30 000,- til kroner 120 000,-, avhengig av familie­
sammensetning. Premien for 2007 var kroner 399,- i
året og den betales direkte til SpareBank 1. Dette er
en økning på kr. 14,- fra året før.
18.11LOfavør Bilforsikring
LOfavør Bilforsikring kom på markedet i 2005.
Dette som et resultat av at LO, forbundene og Sparebank1 Forsikring i flere år har ytret ønske om et bil­
forsikringsprodukt for LOs medlemmer. I dagens samfunn er det vanlig med både en og to biler i familien.
Fordelene med denne bilforsikringen er følgende:
Standard bilforsikring i SpareBank 1 innholder det
vanlige med kasko, minikasko eller ansvarsforsikring.
I LOfavør Bilforsikring satses det på at medlemmene
skal ha helt topp forsikringsvilkår.
Her er noen av fordelene:
• LOfavør Bilforsikring priser LOfavør Topp Kasko lik
dagens kasko med leiebil.
• Markedets beste bonussystem – startbonus 30 %,
også for ungdom (i dag 20 %).
• Markedets beste egenandel kr 3000,- (i dag kr
4000,-).
• For familier med to biler får bil nr. 2 inntil 70 %
bonus (i dag 50 %).
• Ubegrenset leiebil.
• Doble summer på løsøre og fastmontert utstyr ­
kr 20 000,-.
Premien på bilforsikring i SpareBank1 avhenger av bilmerke, hvor i landet en bor og alder.
Derfor er det ikke noe ensartet svar på hvor mye det
enkelte medlem sparer i kroner, men det kan fort bli
en tusenlapp eller to i året.
78
For de som i dag har forhøyet kaskoegenandel for å få
lavere premie, viderefører LOfavør Bilforsikring dette
med reduserte egenandeler.
18.12 LOfavør Husforsikring
Denne LOfavør husforsikring kom på markedet i 2005.
LOfavør Husforsikring er en fullverdiforsikring for
huset og til en rimeligere pris enn ordinær hus­
forsikring i SpareBank 1.
Vilkårene omfatter bl.a.:
• sopp- og råteskader
• redusert egenandel kr 3000,• skade på bygning ved innsekter og dyr
• utgifter til utryddelse av skadedyr eller innsekter
19. Justisvaktmester Arne
Berger og hustrus legat
Forbundet har administrert dette legatet siden 1993.
Med bakgrunn i at kapitalen i legatet er relativ liten
har legatstyret lagt til grunn at all avkastning av
denne skal legges til kapitalen for på sikt å få en høyere årlig avkastning. Avkastningen skal i følge statuttene bl.a. benyttes til å gi ansatte i kriminalomsorgen
mulighet til å videreutdanne seg etter endt Fengselsskole.
Legatets styre har i 2007 består legatets styre av;
leder Geir Bjørkli, sekretær/forretningsfører Harry
Jakobsen, Rita Bråten, Asle Aase, alle NFF og Knut Are
Svenkerud, STL.
Legatets revisor er Tom Røisi, Asker, som arbeider
­vederlagsfritt.
Det har vært avholdt to styremøter i legatet i 2007.
Legatets kapital pr. 1. januar 2007 var kroner
120.731,-. Legatet har rentefond i ODIN Pengemarked
for kr 68 000,-. Det har ikke vært avkastning på
­rentefondet i 2007. Driftsunderskuddet for 2007 var
kroner 12.630,- som ble belastet legatets kapital.
Kapitalen var ved årets slutt gått ned til kroner
108.101,-.
Vedleggene
til
Årsmeldingen 2007
79
80
81
SUM MEDLEMMER
1068
77
57
54
24
SUM BETALENDE MEDLEMMER
Alderspensjonister
Uførepensjonister
Studentmedlemmer
Andre fritatte medl.
2007
411
96
67
14
271
263
300
197
170
201
17
1419
455
407
487
307
281
304
34
2275
3075
488
153
121
38
1096
78
61
106
25
175
147
174
105
107
100
18
826
K
2017
419
93
115
15
260
253
296
193
161
195
17
1375
M
1. april 2007:
T
K
M
1. januar 2007:
184
144
187
110
111
103
17
856
NFF i region øst
NFF i region nordøst
NFF i region sør
NFF i region sørvest
NFF i region vest
NFF i region nord
Direkte tilsluttede
T= Totalt
T
3113
497
154
221
40
435
400
470
298
268
295
35
2201
Medlemsbevegelsen 2007
Fra 1. januar 2007 ble fengselsaspirantene studentmedlemmer i LO.
01
02
03
04
05
06
07
Avd. nr. Navn:
K = Kvinner M=Menn
Vedlegg 1
K
1101
79
64
111
23
175
146
168
107
110
99
19
824
M
2011
429
101
122
20
246
248
296
184
158
192
15
1339
T
1. oktober 2007:
3112
508
165
233
43
421
394
464
291
268
291
34
2163
K
1092
83
62
72
25
176
156
171
103
120
104
20
850
M
1989
431
101
100
17
244
253
292
187
159
189
16
1340
T
31. desember 2007:
3081
514
163
172
42
420
409
463
290
279
293
36
2190
Vedlegg 2
Oversikt over medlemmene som er tildelt en utmerkelse
Forbundets æresmedlemskapsmerke er i 2007 tildelt følgende medlem:
Roar Øvrebø
Avtroppende forbundsleder i NFF
Forbundets gullmerke er i 2007 tildelt følgende medlemmer:
Navn:Forening:
Innmeldt dato:
Anita Hermansen
Oslo Fengselsfunksjonærers For.
01.06.82
Geir Høiseth
”
01.11.82
Knut Arvid Johnsen
”
01.10.82
Per Stageberg
”
01.04.82
Andreas Mentzoni
Bredtveit Fengselsforening
01.02.82
Asle Jørgen Schultz
Ravneberget Fengselsforening
01.12.82
Fredrik Strømmen
Ila Fengselsforening
01.08.82
Stein Wiggo Johansen NFF Ullersmo fengsel
01.06.82
Petter Vikan
NFF Hamar fengsel
01.11.82
Ottar Delerud
Lederforeningen region nordøst
01.01.82
Ann-Mari Hagen
Ringerike Fengselsforening
01.01.82
Roar Gran
Skien Fengselsforening
01.04.82
Inger Anita D. Stensnes Bastøy Fengselsforening
01.10.82
Gustav Rogde
Haugesund Fengsels- og Fri.for.
01.09.82
Oddvar Bleika
Bergen Fengselsfunksj. Forening
01.04.82
Håkon Ingul
”
01.01.82
Hildegunn Vik Raknes
”
01.10.82
Sønneve Thue
”
01.07.82
Ruth Folkestad
Ålesund Fengselstj.m.lag
01.06.82
Egil Johnsen
”
01.05.82
Åshild Rosvoldaunet
”
01.01.82
Heidi Slapø
Trondheim Fengselstj.m.lag
01.04.82
Else Stadsvik
”
01.04.82
Frode Tilseth
”
01.06.82
Ole-Tony Rørbu
KITT NFF-forening
01.08.82
Forbundets hedersbevis er i 2007 tildelt følgende medlemmer:
Navn:Forening:
Innmeldt NFF:
Svein Wiggo Kvammen Larvik F.forening
01.03.77
Eirin Wilhelmsen
Vadsø F.for.
01.07.77
Tor Petersen
region nordøst
01.12.70
Svein Erik Evensen
Oslo F.Forening
01.10.77
Øyvind Kjeldsberg
NFFs enhetslederfor.
01.09.74
Anders Haslestad
Arendal F.forening
01.05.75
Terje W. Nilsen
Oslo F.Forening
01.04.77
Ivar Buljo
Vadsø F.for.
01.09.74
Roar Øvrebø
Avtr.forbundsleder
01.11.76
Harald Lien
Verdal F.tj.lag
01.12.73
Odd Schulte
Oslo F.Forening
01.07.68
Pensjonsdato
01.01.07
01.01.07
01.01.07
01.02.07
01.03.07
01.05.07
01.05.07
01.05.07
01.06.07
01.06.07
01.06.07
Navn:Forening:
Eivind Frøiland
Stavanger F.lag
Ørjan Wilsgaard
Lederfor. nord
Wilfred Jørgensen
Hassel FF
Terje Johnsen
NFF Ullersmo f.
Frank Antoniazzi
Bergen F.Forening
Odd Arild Skagen
Vik F. Forening
Tor Raymond Fermann Helgeland Kr.for.
Terje Blomseth
NFFs enhetslederfor.
Sverre Skjevik
Trondheim F.lag
Roar Moholt
Lederfor. nord
Per Jørgen Hegstad
Trondheim F.lag
Innmeldt NFF:
01.04.77
01.04.70
01.03.71
01.11.74
01.02.78
01.08.76
01.12.73
01.09.73
01.01.77
01.12.73
01.04.77
LOs 40 års jakkemerke med diplom ble i 2007 tildelt følgende medlemmer:
Navn:Forening:
Innmeldt i LO:
Ingar Brujord
Oslo Fengselsfunksj. Forening
01.10.67
Syver Gabrielsen
”
01.05.67
Petter Nordby
”
01.10.67
Eva Schmidt
Bredtveit Fengselsforening
01.04.67
Per Degnes
Indre Østfold Fengselsforening
01.07.66
Arne Renmælmo
”
01.06.66
Gunnar Bryni
Ila Fengselsforening
01.01.67
Torstein Bryni
”
01.01.67
Thormod Thomassen
”
01.11.67
Egil Pettersen
NFF Ullersmo fengsel
01.03.67
Wollert Solbakken
”
01.05.67
Bernt Berntsen
NFF Bruvoll fengsel
01.07.67
Knut Slåen
Gjøvik Fengselsforening
01.03.67
Ewald Nebelung
Berg Fengselsforening
01.06.67
Halvard Stenseth
NFFs enhetslederforening
01.04.67
Sverre Bru
Åna Funksjonærforening
01.03.67
Øystein Ås
Lederforeningen sørvest
01.10.67
Ivar Buan
Trondheim Fengselstj.m.lag
01.11.67
Åge Indergård
”
01.03.67
Håkon Sandåker
NFFs enhetslederforening
01.08.67
Pensjonsdato
01.06.07
01.06.07
01.07.07
01.07.07
01.07.07
01.08.07
01.08.07
01.10.07
01.11.07
31.12.07
31.12.07
Vedlegg 3
Oversikt over deltakerne på NFFs kurs
NFF sentralt
Medietreningskurs
Dan-Henning Ness, region øst
Gry Gustavsen, region nordøst
Bente Brattvoldengen, region sør
Arnfinn Haaland region sørvest
Stein Olav Erlandsen region nord
Jorunn Foss, region vest
Hovedtariffavtalen
Dan-Henning Ness, region øst
Ein Dale, region øst
Kai Oliver Næss, region nordøst
Stig Erik Karlsen, region nordøst
Anne Rørvik, region sør
Roar Stensnes, region sør
Hilde H. Aabel, region sørvest
Arnfinn Haaland, region sørvest
Jorunn Foss, region vest
Stein Olav Erlandsen, region nord
Hanne Chr. Hagen, region nord
Organisasjonskunnskap
Svein Michelsen, region øst
Inger Marie Ullsaker, region øst
Bjørn-Steinar Hansen, region
nordøst
Elin Berntsen, region nordøst
Ingvar Kjørum, region sør
Silje Nymoen, region sør
Maren-Anne Sletten, region sør
Bjørn T. Gundersen, region sørvest
Elin-Sabine Hognestad, region
sørvest
Ole B. Soltvedt, region vest
Tanja Farstad, region vest
Peder Myran, region nord
Regionavdelingen i øst
Organisasjonskunnskap/
Hovedavtalen
Dan-Henning Ness
Trond Pettersen
Egil Martin Gulla
Sylvia Lund Andersen
Beate Kristensen
Viviann Gundersen
Laila Olsen
Bjørn Vestly
Jorid Rishaug
Espen Hvidsten
Elisabeth Paulsen
Regionavdelingen i nordøst
Forbundsskolen
Kristian Wicklund
Henrik Hushovd
Rolf Wabakken
Alf Julsrud
Jahn Thomas Lind
Svein B. Christensen
Tom Svarva
Steinar Hammer
Jan Erik Edvardsen
Kenneth Grønlien
Maren Korsnes
Børn-Steinar Hansen
Thomas Saga Tveitan
Stig Anton Garelven
Ann Katrin Taule
Eva Ringstad
Stig Erik Karlsen
Hovedtariffavtalen
Bjørn-Steinar Hansen
Tom Svarva
Anne Madsen
Arvid Fyrstro
Alf Julsrud
Jan Henning Opsahl
Stig Anton Garelven
Gry Gustavsen
Jan Birger Sveen
Roger Johansen
Per Erik Karlsen
Gir Asum
Regionavdelingen i sør
Styret i arbeid
Anne Rørvik
Terje Haugan
Stein Bismo
Sølvi Barth
Kjell Andresen
Hanne Wahlberg
Anita Jensrud
Jan S. Andersen
Dagfinn Albrigtsen
Brede Granli
Andre Enerhaugen
Gunnar Sigridnes
Thor Pedersen
Torbjørn Gjertsen
Espen Fjerdingstad
Bjørn Allan Eriksen
Jeanett Foyn Moe
Jorun Boutenko
Trond Sørensen
Liv Andreassen
Mari Aarø
Per C. Solberg
Johnny Olafsen
Frode Megrund
Oddbjørn Myhre
Bente Bratvoldengen
Terje Aas
Alexander Gunnerud
Ingeborg Kivle
Sven Otto Lomeland
Arild Minde
Roar Nordbø
Einar Seierstad
Siv H. Thomassen
Forbundsskolen
Inger Næss
Espen Salvesen
Per Eirik Lund
Einar Seierstad
Jørn AAbø
Linda Mathisen
Torild Østlund
Frode Megrund
Einar Pedersen
Kristian Knudsen
Grete Wold
Organisasjonskunnskap
Terje Haugan
Jørn Aabø
Dagfinn Albrigtsen
Espen Salvesen
Inger i. Næss
Bjørn Allan Eriksen
Tommy Fredriksen
Hanne Wahlberg
Bjarte Pedersen
Frode Megrund
Torbjørn Gjertsen
Roar Nordbø
Sølvi Barth
Ingeborg Kivle
Espen Jambak
Per Christian Solberg
Sven Otto Lomeland
Trond Sørensen
Jonny Jørgensen
Regionavdelingen i sørvest
Forbundsskolen
Frode Strømmen
Hege Kippeberg
Jørgen Stuevold
Are Myhra
Heidi Olsen Liberg
HMS/pensjon
Arne Røed
Thor Brekke
Audun Fitje
Grete Saurdal
Siri Aasheim
Reidar Håvås
Svein Ueland
Kirsti Torsøe
Live Jetlund
Bjørn Otto Warhuus
Bente Bore
Leif Magne Guttormsen
John Bertelsen
Karl Øygard
Lars Reiersen
Tom Ivar Liland
Elin-Sabine Hognestad
Bård Ivar Forberg
Anton Rusdal
Siv Hauge
Egil Espeland
Hicham Stangeland
Hans Langballe
Jan Arvid Ljøstad
Regionavdelingen i vest
Forbundsskolen
Carina Berg
Thrine Marie Bromstad
Einar Brøske
Bård Bråthen
Ståle Solberg
Tonje Falmyr
Bård Lindahl
Rudi Fremstad
Chris Ivar Larsen
Jarle Solheim
Kenneth Tveit
Erik Skjelbred
Hicham Stangeland
Organisasjonskunnskap/
Hovedtariffavtalen
Robin Eide
Birthe Ekevold
Gunnar Engelsen
Ørjan Fond
Rune Greve
Atle Hansen
Gisle Havre
Tone Stene Ingul
Mads Iversen
Bjørn Johnsen
Jan M. Lavik
Hege Gundersen Lee
Haakon Mjelde
Hans Petter Olsen
Heidar Rogved
Sven Are Rødsand
Heidi Sandvik
Arvid Senneset
Roald Sjursæter
Ronny Sleire
Jarle Solheim
Frode Stenset
Turid Sælensminde
Per Thormodsen
Geir Vikebø
Jorunn Foss
Regionavdelingen i nord
Forbundsskolen
Johnny Bàckstrøm
Espen Solheim
Etikk i kriminalomsorgen
Liv Rigmor Eidissen
Geir Hermansen
Marit Sivertsen
Kristin Moberg
Janne L. Jonassen
Ann C. Kristoffersen
Frank Ivar Lie
Trond E. Vollen
Peder Myran
Lill Søttar
Hilde K. Stokke
Ivar Ole Grendstad
Bernt Erik Thronæs
Rolf A. Sletvold
Ola Vasli
Ann-Karin Sneisen
Mette Buhagen
Ivar Rotvold
Aksel Hembre
Per Kristian Aunet
Stien Øverli
Viar Buan
Stig Vigen
Thomas Korvanen
Kjell Martin Hillestad
Johnny Backstrøm
Cato Frantzen
Toril Holsvik Høyem
Sigurd Schultz
Ann Kristin Sivertsen
Katrin Gjelseth
Inger Steine
Stein Olav Erlandsen
Styret i arbeid
Jostein Rushfeldt
Ann-Mari Korvanen
Stian Hoftaniska
Roald Nilsen
Trond Erik Vollen
Arnt Åge Rønning
Pål R. Fjellbekkmo
Andre Kvalheim
Eli Unosen Bendiksen
Snorre Storli
Katrin Gjelseth
Hanne Hagen
Merete C. Kjeldstad
Lill Beate Søttar
Harald M. Pedersen
Wenche E. Bjugan
Jonny Bäckstrøm
Espen Solheim
Mette Buhagen
Vedlegg 4
Oversikt over deltakerne på LO Stat kurs
Trinn 2 Organisasjonskunnskap
Solheim, Espen, region nord
Kai Oliver Næss, region nordøst
Stian Hoftaniska, region nord
Thomas Korvanen, region nord
Ragnhild Seppola, region nord
June Malnes, region nord
Jørn Aabø, region sør
Trinn 3 Lover og avtaler
Berntsen, Elin, region sørvest
Hoftaniska, Stian, region nord
Hognestad, Elin-Sabine, region sørvest
Nymoen, Silje, region sør
Næss, Kai Oliver, region nordøst
Petersen, Bjarte, region sør
Røkke, Siri, region sør
Sletten, Maren Anne, region sør
Sundfær, Cecilie, region sør
Sørlie, Siri, region sør
Falmyr, Tonje, region vest
Trinn IV Forhandlinger
Kjeldstad, Merete Darell, region nord
Sørlie, Siri, region sør
Nymoen, Silje, region sør
Bleika, Oddvar, region
Næss, Kai Oliver, region nordøst
Røkke, Siri, region sør
Hoftaniska, Stian, region nord
Berntsen, Elin ,region sørvest
fullført
Trinn V Fagbevegelsen og samfunnet
Madsen, Anne M, region nordøst
Mjelde, Terje, region vest
Steinset, Frode, region vest
Tenold, Roy Egil, region vest
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Personalpolitikk
Hållen, Knut, region nordøst
Falmyr, Tonje, region vest
Lea, Ragnhild, region sørvest
Sørlie , Siri, region sør
fullført
fullført
fullført
fullført
Vedlegg 5
Oversikt over deltakere på AOF kurs
Kontrollkomitekurs
Hilde Myhrer, region øst
May Lise Olsen, region øst
Rolf Sletvold, region nord
Svanhild Sørli, region nord
Kommunikasjonskurs for kvinner
Ragnhild Kleven Lea, region sørvest
Elin-Sabine Hognestad, region sørvest
Tove Tjøsheim Eek, region sørvest
Dina Brenne, region sør
Wenche Schønberg, region sør
Eva Johanne Skattum, region nordøst
Torhild Torsvik, region vest
Toppskolering
Arbeidsmiljø modul 4 ytre miljø
May Torunn Storaas
Arbeidsrett modul 2
Rita Bråten
Ronny Sleire
Arbeidsrett modul 3
Ronny Sleire
Den europeiske utfordring - internasjonale
emner
Roy Egil tenold
Yorkshireskolen
Tore Strøm
Vedlegg 6
Pressemeldinger
Storberget nedprioriterer Kriminalomsorgen!
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund må nok en gang registrere at regjeringen nedprioriterer kriminalomsorgen. Etter framleggelse av revidert budsjett er fengslene og friomsorgen 3 mill. kr fattigere enn tidligere. Dette er
uakseptabelt og i strid med Storbergets løfte om at han skulle prioritere kriminalomsorgen foran en ytterligere
satsning på politiet. Nå gjør han det motsatte.
Følgende viser dette:
Politiets driftsbudsjett styrkes med 25 millioner kroner. Driftsmidlene til kriminalomsorgen reduseres med 3. mill.
kroner. Konsekvensene av dette er bl.a. nedbemanning, økt sykefravær, dårligere oppfølging av innsatte som
igjen øker faren for tilbakefall etter løslatelsen.
Fremskyndet opptak av aspiranter til høsten finansieres ved i ta penger fra driftsbudsjettet til fengslene og friomsorgskontorene.
2 mill kroner bevilges for å etablere skolelokaliteter i fengslene. Dette er en brøkdel av behovet og lærerne ved
noen enheter mangler undervisningslokaler og kontorer. Undervisningsdepartementets satsning på skole i fengsel er positivt, men Justisdepartementet følger ikke opp sin forpliktelse med å skaffe lokaler.
Revidert budsjett viser at denne regjeringen følger i tidligere regjeringers forspor ved å skape enda større ubalanse i strafferettskjeden. Dette er dårlig kriminalpolitikk.
Avskaff bøtesoning!
Justisminister Knut Storberget vil motta forslag fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund om å ta initiativ til å
stanse ordningen hvor idømt bot som ikke blir betalt gjøres opp ved bruk av fengsel.
Det er soningskøer i landet og bruk av fengsel til bøtesonere er sløsing med plasser. Særlig meningsløst er det at
lukkede fengselsplasser med høy sikkerhet brukes til soning av bøter.
Det bør finnes andre måter å kreve inn gjeld til staten på enn å sette folk i fengsel.
Dessuten har bøtesoning en sosial slagside fordi ingen personer med penger soner bøter. De betaler seg fri, mens
de mest utslått og slitne personene med rusproblemer og uten inntekt og bolig m.m. står for nesten 100 % av
bøtesoningen. Dette er personer uten betalingsevne, mange narkomane med gjentatte fengselsopphold bak seg.
Botens størrelse utgjør ett bestemt antall soningsdøgn, altså blir ett døgns soning «verdisatt» slik at den dømte
kan betale seg ut når han mener han har råd til det.
Det er nokså vanlig at innsatte blir betalt ut av familie eller venner som møter opp i fengselet og «løser ut» vedkommende. Kamerater av innsatte kan møte opp med penger som de har ervervet på forskjellig måte, noe kommer sikkert fra straffbare forhold. I så fall er bøtesoning direkte kriminalitetsfremmende.
Forbundet er kompromissløse i kampen for et trygt samfunn og mener at fengsel skal forbeholdes de som er
dømt til frihetsstraff.
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbunds mener at ordningen er rettsstaten uverdig
89
Vold og sedelighetskriminalitet mot kvinner og barn må møtes med strengere reaksjoner og med mer
bistand til ofrene!
Når kvinner og barn utsettes for kriminelle handlinger oppleves dette ofte i en sammenheng som gir dem skader
som ofrene må leve med gjennom hele livet. Å få livet ødelagt som følge av slik integritetskrenkende kriminalitet
er en belastning som bare de som opplever den kan beskrive fullt ut. NFF ønsker et trygt samfunn der mennesker
kan utfolde seg uten å frykte for sitt liv eller å bli utsatt for annen alvorlig kriminalitet.
Det er forbundets inntrykk at kriminalitet mot mennesket og spesielt den mot kvinner og barn ikke blir sett på
som like alvorlig som for eksempel grov vinningskriminalitet. Forbundet viser til at påtalemyndighetene la ned
påstand om 12, 10 og 7 års fengsel for dem som ble funnet skyldig i Munch- ranet. På den annen side er det i
mange voldtektssaker og saker der barn er offeret avsagt dommer som ligger i det nedre sjiktet av ubetingede
dommer selv om skadene mot ofrene er livsvarige. For dem er en slik påstand et slag i ansiktet.
NFF retter oppmerksomheten mot dette kriminalitetsfeltet i forbindelse med at straffeloven skal revideres. Forbundet ønsker en debatt om det er samsvar mellom den generelle rettsoppfatningen mht reaksjoner mot voldskriminalitet og spesielt den som begås mot kvinner og barn.
90
Vedlegg 7
Tilsettingsrådene i kriminalomsorgen
Forbundet har delegert ansvaret for oppnevningen av representanter i tilsettingsrådene til regionavdelingene.
I henhold til Personalreglement for embets- og tjenestemenn i kriminalomsorgen har forbundet vært representert med følgende tillitsvalgte i tilsettingsrådene i 2007:
Sentralt tilsettingsråd:
Representant: Vararepresentant: Rita Bråten
Asle Aase
til 31.12.07
til 31.12.07
NFF i region øst:
Tilsettingsrådet ved Sandaker overgangsbolig og Arupsgate overgangsbolig:
Felles representanter for begge enhetene:
Representant (Sand):
Hanne Skjaker
til 31.12.08
Vararepresentant: Ole J. Eikum
til 31.12.08
Representant (Arup):
Dag Sandham
til 31.12.07
Vararepresentant:
Egil-Martin Gulla
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Fredrikstad fengsel og Østfold Friomsorgskontor:
Representanter for Fredrikstad fengsel:
Representant:
Arve Tømmerberg
Vararepresentant: Asle Schultz
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Østfold friomsorgskontor
Representant:
Elisabeth Grøndahl
Vararepresentant: Øystein Hovden
til 31.12.08
til 31.12.08
Representant:
Vararepresentant:
til 31.12.07
til 31.12.07
Vigdis Edvardsen
Helge Råberg
Tilsettingsrådet ved Ravneberget fengsel:
Representant:
Ove Rishaug
Vararepresentant:
Asle Schultz
til 31.12.08
til 31.12.08
Representant:
Vararepresentant:
til 31.12.07
til 31.12.07
Ann-Kristin Å. Nordang
Trond Bergersen
Tilsettingsrådet ved Oslo Friomsorgskontor
Representant:
Ingerid Aamodt
Vararepresentant:
Elin Dale
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Moss fengsel
Representant:
Vararepresentant: til 30.04.07
til 30.04.07
Terje Henriksen
Stine Bye
91
Representant:
Representant:
Vararepresentant: Stine Bye fra 01.05.07
Gunnar Johansen
Roy Kristensen
til 31.12.08
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Sarpsborg fengsel:
Representant:
Vararepresentant: Rino Andersen
Tom Herman Bye Andersen
til 31.12.08
til 31.12.08
Representant:
Vararepresentant:
Bjørge Hjelmeland
Lars Helgesen
til 31.12.07
til 31.12.07
Trond Nilsen
Ingebjørg Nytrøen
til 31.12.07
til 31.12.07
Kjell Sandmo
Lise Andersen
til 31.12.07
til 31.12.07
Kjell Sandmo
Wenche Røang
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Oslo fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Tilsettingsrådet ved Bredtveit fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Representant:
Vararepresentant:
Tilsettingsrådet ved Indre Østfold fengsel:
Representant:
Espen Hvidsten
Vararepresentant: Thomas Monstad
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen region øst:
Representant:
Ann Kristin Eriksen
Vararepresentant:
Otto Løvik
Representant:
Otto Løvik fra 01.08.07
til 01.08.07
til 01.08.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet for assisterende direktører og enhetsledere i region øst:
Representant:
Dan-Henning Ness
Vararepresentant: Marit Lorås
til 31.12.08
til 31.12.08
Representant:
Vararepresentant
Fridhild Anderssen
Hilde Myhrer
til 31.12.07
til 31.12.07
NFF i region nordøst:
Tilsettingsrådet ved Ila fengsel:
Representant: Vararepresentant: Frank Eide Hege Løken
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Ullersmo fengsel:
Representant:
Vararepresentant: Herlaug I. Gullikstad Ronald Larsen til 31.12.08
til 31.12.08
92
Tilsettingsrådet ved Friomsorgen i Akershus:
Representant:
Trond Øverdahl Vararepresentant
Dagfrid Østtun til 31.12.06
til 31.12.06
Representant:
Vararepresentant:
Karin Aaland Eva Ringstad til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Kongsvinger fengsel:
Representant:
Tommy Wang Vararepresentant:
Rune Østli
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Ilseng fengsel:
Representant: Vararepresentant:
Jan Erik Multhagen Roger Johansen til 31.12.07
til 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
Torfinn Stensrud Per Inge Martinsen til 31.12.08
til 31.12.08
Tilsettingsrådet ved Hamar fengsel:
Representant: Vararepresentant: Ola Busterud
Jan Birger Sveen
til 31.12.08
til 31.12.08
Tilsettingsrådet ved Hedmark og Oppland friomsorgskontor:
Representant:
Magnhild B Aasen Vararepresentant: Egil Brustuen til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Vestre Slidre fengsel:
Representant: Sven Bredesen Vararepresentant:
Knut Hålien til 31.12.07
til 31.12.07
Representant: Vararepresentant: Stian Rosendal Anne Madsen
til 31.12.08
til 31.12.08
Tilsettingsrådet ved Gjøvik fengsel:
Representant: Vararepresentant:
Lene A. Enger Juliussen Tonje Wickstrøm Ulven
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved Bruvoll fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Bjørn-Steinar Hansen
Kenneth Grønlien
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen:
Representant:
Stig E Karlsen Vararepresentant:
Pär Trygve Lie til 31.12.07
til 31.12.07
Representant: til 31.12.08
Liv Henly 93
Tilsettingsrådet for ass. direktører og enhetsledere i region nordøst:
Representant: Kai Oliver Næss Vararepresentant:
Stig Øveraas til 31.12.07
til 31.12.07
NFF i region sør:
Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen:
Representant:
Anita Kjeldsen
Vararepresentant
Torbjørn Eriksen
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet for ass.direktører og enhetsledere i region sør:
Representant
Roar Stensnes
Vararepresentant
Anne Rørvik
til 31.12.07
til 31.12.07
Ringerike fengsel
Representant:
Vararepresentant:
Siri Sørlie
Ola Gravem Knutsen
til 31.12.08
til 31.12.08
Hassel fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Espen Fjerdingstad
Petter Berggren
til 31.12.08
til 31.12.08
Drammen fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Terje Torvet
Torbjørn Garmo
til 31.12.08
til 31.12.08
Drammen overgangsbolig og Buskerud friomsorgskontor:
Representant:
Eva Nederhoed
Vararepresentant:
Kjell Andresen
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
Siv Gaarder
Jonny Gunnar Jørgensen
til 31.12.08
til 31.12.08
Berg fengsel
Representant:
Vararepresentant:
Representant:
Jørn Andreassen
Liv Eliassen
Liv Eliassen
til 30.11.07
til 30.11.07
til 31.12.07
Bastøy fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Oddbjørn Myhren
Wenche Myran
til 31.12.07
til 31.12.07
Horten fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Toril A. Pettersen
Jan Smith Andersen
til 31.12.08
til 31.12.08
Representant:
Vararepresentant:
Dagfinn Albrigtsen
Karin Dimmen
til 31.12.07
til 31.12.07
94
Felles tilsettingsråd for Sandefjord fengsel og Larvik fengsel:
Sandefjord fengsel:
Representant:
Jeanett Foyn Moe
Vararepresentant:
Marit Evju
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
Trond Marthinsen
Liv M. Rise
til 31.12.08
til 31.12.08
Larvik fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Robert Langevei
Frode Svendsen
til 31.12.07
til 31.12.07
Det er oppnevnt tjenestemannsrepresentanter for hver av enhetene, og hvor de enkelte sakene er relatert til er
bestemmende for hvem av representantene som møter
Sem fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
John Erik Pedersen
Johnny Olafsen
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
Britt Bondal
Odd Wilhelm Olsen
til 31.12.08
til 31.12.08
Hof fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Tore Merkesvik
Andre Enerhaugen
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
Sølvi Herland
Linda Mathisen
til 31.12.08
til 31.12.08
Vestfold friomsorgskontor:
Representant:
Vararepresentant:
Inger Johanne Solbue
Olav frivoll
til 31.12.07
til 31.12.07
Skien fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Stig D Nielssen
Arnhild Gjærum Knudsen
til 31.12.07
til 31.12.07
Kragerø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Jan Gundersen
Anund Bratlid
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
Eirik Halvorsen
Arild Minde
til 31.12.08
til 31.12.08
Telemark friomsorgskontor:
Representant:
Vararepresentant:
Roar Nordbø
Marit Staakan Gundersen
til 31.12.07
til 31.12.07
95
NFF i region sørvest:
Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen i sørvest:
Representant:
Sigbjørn Nevland
Vararepresentant:
Bjørg Lindebø til 31.12.07
til 31.12.07
Representant:
Vararepresentant:
til 31.12.08
til 31.12.08
Liv Ohrstrand
Grete Saurdal
Tilsettingsrådet for ass.direktører og enhetsledere i region sørvest:
Representant:
Arnfinn Haaland
Vararepresentant:
Margunn Fjetland
til 31.12.07
til 31.12.07
Arendal fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Ståle Kvalevaag
Nina Haarberg til 31.12.08
til 31.12.08
Kristiansand fengsel:
Representant:
Vararepresentant: Jan Balstad
Helge Østefjells
til 31.12.06
til 31.12.06
Agder friomsorgskontor:
Representant:
Vararepresentant:
Torill Thorsen
Bente Berg
til 31.12.07
til 31.12.07
Åna fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Svein Ueland
Anne Kydland
til 31.12.08
til 31.12.08
Stavanger fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Eivind Frøyland
Tage Tovan
til 31.12.07
til 31.12.07
Haugesund fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Roald Toft
Frank Karoliussen
til 31.12.08
til 31.12.08
Sandeid fengsel:
Representant:
Varapresentant:
Margunn Fjetland
Geir Magne Gjerde
til 31.12.07
til 01.02.07
Representant:
Vararepresentant:
Ivar Tokheim
Edvin Marvik
til 31.12.08
til 31.12.08
Auklend overgangsbolig og Rogaland friomsorgskontor:
Representant:
Ove B Wilson Vararepresentant:
Ann Helen Hansen
96
til 31.12.07
til 31.12.07
NFF i region vest:
Tilsettingsrådet for ass. direktører og enhetsledere i region vest:
Representant: Jorunn Foss
Vararepresentant: Margrethe Ådland
til 31.12.07
til 31.12.07
Hordaland friomsorgskontor:
Representant: Representant:
Vararepresentant: Anne Elin Kobbeltvedt
til 31.07.07
Monica Espeland fra 01.08.07
til 31.12.07
Anne Elin Kobbeltvedt fra 01.08.07 til 31.12.07
Vik fengsel:
Representant: Vararepresentant: Janne Aalien
Odd Skagen
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant: Vararepresentant: Stig Rune Grønsberg
Tord Håvardstun
til 31.12.08
til 31.12.08
Sogn og Fjordane friomsorgskontor:
Representant: Vararepresentant: Synnøve Melvær
Janne Aalien
til 31.12.07*
til 31.12.07
*Vik fengsel og Sogn og Fjordane friomsorgskontor har fra 1.1.2003 felles tilsettingsråd. I saker som gjelder friomsorgskontoret vil friomsorgsrepresentantene tre inn. I mangel av medlemmer på friomsorgskontoret har vi
valgt å bruke fengselets representant som vara.
I saker som gjelder fengselet vil fengselsrepresentantene tre inn.
Hustad fengsel:
Representant: Vararepresentant: Jannicke Popelka
Ketil Solli-Sæther
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant: Vararepresentant: Ivar Øyen
Karina Taklo
til 31.12.08
” 31.12.08
Møre og Romsdal friomsorgskontor:
Representant: Vararepresentant: Thrine Eide
Liv Hilde Folland
til 31.12.08
til 31.12.08
Representant:
Vararepresentant:
Ola Wullum
Liv Rosenlund
til 31.12.07
til 31.12.07
Bergen fengsel m/avdeling Osterøy: Representant: Vvararepresentant: Arne Toft
Arne Bruun
til 31.12.08
til 31.12.08
Ålesund fengsel:
Representant: Vararepresentant: Anders Wangsmo
Rolf Gunnar Slinning
til 31.12.07
til 31.12.07
97
Regionadministrasjonen region vest:
Representant: Jan Ove Kollanes
til 31.12.07
NFF i region nord:
Regionadministrasjonen i region nord:
Representant:
Vararepresentant
Per Holm
Stein Olav Erlandsen
til 31.12.07
til 31.12.07
Tilsettingsrådet for ass. direktører og enhetsleder i region nord:
Representant:
Stein Olav Erlandsen
Vararepresentant:
Svanhild Sørli
til 31.12.08
til 31.12.08
Trondheim fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Mette Buhagen
Merete D. Kjeldstad
til 31.12.08
til 31.12.08
Verdal fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Ole Petter Stornes
Aksel Hembre
til 31.12.08
til 31.12.08
Representant:
Vararepresentant:
Arnstein Kulseth
Knut Roar Grande
til 31.12.07
til 31.12.07
Friomsorgskontorene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag:
Representant:
Espen Solheim
Vararepresentant:
Wenche Bjugan
til 31.12.07
til 31.12.07
Mosjøen fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Ivar Haugnes
Roald Tokle
til 31.12.07
til 31.12.07
Representant:
Vararepresetant:
Arnt Åge Rønning
Yngvar A. Hansen
til 31.12.08
til 31.12.08
Bodø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Janne Liss Jonassen
Jon Inge Tangstad
til 31.12.08
til 31.12.08
Bodø overgangsbolig og Nordland friomsorgskontor:
Representant:
Hanne C. Hagen
Vararepresentant:
Greta Grubstad
til 31.12.07
til 31.12.07
Tromsø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
til 31.12.07
til 31.12.07
98
Anne Grethe Erikstad
Trond Bjørnar Pedersen
Vadsø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Roar Olsen
Stig Vigen
til 31.12.08
til 31.12.08
Representant:
Vararepresentant:
Thomas Korvanen
Jostein Rushfeldt
til 31.12.07
til 31.12.07
Friomsorgskontorene i Troms og Finnmark:
Representant:
Sissel Fredriksen
Vararepresentant:
Irene Nilsen
til 31.12.07
til 31.12.07
99
Vedlegg 8
Oversikt over kvinneandelen i NFF
Tallene er fra 31.12. 2007
1. Antall medlemmer
Alle medlemmer
Yrkesaktive medlemmer
Totalt
3188
2308
Kvinner
1182
927
Menn
2006
1381
2. Kvinner og menn i forbundets valgte ledelse
Leder
Nestleder
Andre heltidstillitsvalgte i forbundet sentralt enn leder
Totalt
Kvinner
1
1
1
2
Menn
1
3. Antall kvinner og menn i valgte organer på sentralt nivå
Sentralstyret
Forhandlingsutvalget
Totalt
10
3
Kvinner
2
1
Menn
8
2
4 . Antall kvinner og menn i regionavdelingene
Ledere
Nestledere
Andre styremedlemmer (Ikke varamedlemmer.)
Totalt i regionstyrene (Ikke varamedlemmer.)
Totalt
6
6
39
51
Kvinner
1
5
15
21
Menn
5
1
24
30
5. Antall kvinner og menn i lokalforeningene
Leder
Nestleder
Øvrige styremedlemmer (Ikke varamedlemmer.)
Totalt i styrene (Ikke varamedlemmer.)
Totalt
71
69
219
359
Kvinner
29
25
93
147
Menn
42
44
126
212
100
2