Transcript SKYTEKURS NIVÅ 3

SKYTEKURS
NIVÅ 3
NROF’S UTDANNING
FOR AKTIVE SKYTTERE
NIVÅ 3
À jour 15.3.2011
2
Innholdsfortegnelse
DEL 1 - GENERELT
INNLEDNING
MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING
KURSET GJENNOMFØRES SLIK:
INNLÆRING – TRENINGSMETODIKK
FAGPLANENS HOVEDMÅL
FAGPLANENS FERDIGHETSMÅL
4
4
4
4
5
5
6
DEL 2 - INSTRUKTØR
7
RAMMEFAKTORER
AMMUNISJONSFORBRUK
FORBRUK SKIVEMATERIELL
FORBEREDELSE
GENERELLE PRINSIPPER:
PROGRESJON
FEILRETTING
7
8
8
9
9
10
10
DEL 3 - ELEV
INNLEDNING, PRESENTASJON, MÅL OG HENSIKT
ETIKK
SKYTEREGLEMENT
SKYTEPROGRAM
SIKKERHET
SKYTEBANEREGLER OG INSTRUKSER
SKYTETEKNIKK
BYGGING AV STANDPLASSER FOR PISTOL OG GEVÆR
12
12
13
13
15
21
23
23
30
4. TIME SKYTING PISTOL
MAGASINBYTTE – KRITISK
MAGASINBYTTE – TAKTISK
ØVELSE 1 PISTOL
SKYTING UNDER BEVEGELSE – PISTOL
ØVELSE 2 PISTOL
SKYTING FRA DEKNING
ØVELSE 3 PISTOL
ØVELSE 4A PISTOL
ØVELSE 4B PISTOL
TREKK AV PISTOL FRA HYLSTER
32
32
35
36
37
37
38
39
39
40
41
6. TIME SKYTING MED GEVÆR
STÅENDE SKYTESTILLING
MAGASINBYTTE – KRITISK
MAGASINBYTTE – TAKTISK
ØVELSE 1 GEVÆR
ØVELSE 2 GEVÆR
SKYTING UNDER BEVEGELSE
ØVELSE 3 GEVÆR
STÅENDE MED ANLEGG
KNESTÅENDE SKYTING MED ANLEGG
KNESTÅENDE SKYTESTILLING MED STØTTE PÅ SVAKT KNE
LIGGENDE MED MAGASINSTØTTE
43
43
44
44
45
45
46
46
47
48
49
49
3
ØVELSE 4 GEVÆR
ØVELSE 5 A
ØVELSE 5 B
50
51
51
8. TIME OVERGANG FRA MP/GEVÆR TIL KORT VÅPEN
ØVELSE 6
9. TIME NEDRIGGING OG RYDDING
52
53
53
VURDERING
LITTERATUR
VEDLEGG
53
53
54
4
DEL 1 - GENERELT
INNLEDNING
Utdanningen baserer seg på hittil kjente erfaringer, men den vil ha en vedvarende
utvikling etter de erfaringer som blir innhentet og de krav samfunnet og Forsvaret
setter.
Erfaringsutveksling med andre skyttere, skytterorganisasjoner i Norge, Norden og
verden for øvrig vil ære av betydning.
MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING
MÅLGRUPPE
Målgruppen er medlemmer av NROF som er aktive skyttere, og som vil praktisere
skyting på et høyt nivå for egen trening eller konkurranse.
LÆREFORUTSETNINGER
Det er en forutsetning for deltagelse på kurset at deltageren har:
•
•
•
gjennomført SIKKERHETSKURS
gjennomført SKYTEKURS NIVÅ 2 og er aktiv skytter og har vært det siste året, og
deltatt på minimum 6 treninger på NIVÅ 3, eller har deltatt på stevner med program
som har vanskelighetsgrad tilsvarende NROF Mesterskapsprogram eller høyere,
eller en kombinasjon
vist seg skikket
LÆREPROSESSEN
Undervisningen foregår som teoretisk og praktisk instruksjon og er totalt på 9 timer –
2 timer teori og 7 timer praksis.
Teoridelen blir gjennomført som egenstudie med besvarelse av 25 studieoppgaver
fra side 12 til side 31 i kursheftet. Deretter gjennomgås studieoppgavene av
instruktør på kursdagen.
Praksisdelen foregår på skytefelt.
KURSET GJENNOMFØRES SLIK:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
instruktør lager studieoppgaver fra den teoretiske delen av kurset. Her må det
være minst 25 oppgaver som elevene skal arbeide med under egenstudiet
kopier og send ut kursheftet ”Skytekurs NIVÅ 3” med studieoppgaver til elevene
for egenstudie minst 14 dager før kursstart
elevene driver egenstudie frem til kursdag, og besvarer studieoppgavene som
skal sendes/leveres instruktør før kursdag
kursdagen starter med innledning om kurset, ”bli kjent” og om elevene har noen
spørsmål
instruktør foretar en standpunktfastsettelse av elevenes teoretiske kunnskaper
instruktør foretar teoretisk gjennomgåelse av sikkerhet, våpenbehandling og
håndteringssikkerhet
instruktør gjennomgår etikk
kurset foretar praktisk gjennomføring av øvelsene slik at sikkerhetsrutinene og
riktig håndtering av våpen blir visualisert, dette for at elev skal kunne skyte
selvstendig på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte på det aktuelle nivået.
avslutning med evaluering og godkjenning, utlevering av kursbevis
kursleder legger godkjenningen inn i databasen
5
Deltagere: 1 – 5
Instruktører: 1 hovedinstruktør, 1 hjelpeinstruktør
Rombehov: 1 klasserom eller tilsvarende
Øvingsareal: feltområde for skyting fra flere standplasser og på flere avstander
Gjennomføring og innhold av kursdelen kan justeres etter lokale behov. Men kravet
er at elevene etter endt kurs skal være tilført de kunnskaper som Fagplanen dekker.
NB! Emner innen ETIKK og SIKKERHET skal gjennomføres av instruktør.
INNLÆRING – TRENINGSMETODIKK
Det er elevens ansvar å søke maksimalt utbytte av læringen. Det er ikke
nødvendigvis kvantiteten og treningsmengden som er den viktigste faktor. Derimot er
kvalitet på treningen av avgjørende viktighet for et godt resultat. Maksimalt utbytte
oppnås ved mental tilstedeværelse og disiplin. Skyting er en finmotorisk prosess som
krever en høy grad av mental fokus.
Kortfattet er prinsippet som følger:
Sett deg godt inn i øvelsene og bestem deg for hvordan du ønsker å utføre de.
Bruk pusten til å tvinge kroppen til å slappe av. (Inn nesen – ut munnen).
Eleven må se for seg hvordan oppgaven skal bli utført (gjentas mange ganger).
La underbevisstheten ta styringen. Aksepter at en må gi slipp. Stol på egne
ferdigheter. Hold lavt spenningsnivå og ta vare på teknikken. Vær visuelt tålmodig!
Hold fokus og gjør seg ferdig.
Etter utførelse; vurder din egen prestasjon. Vær observant og analyserende. Hvis
utførelsen var korrekt, så definer at det er slik en i fremtiden ønsker å utføre denne
teknikken.
Hvis utførelsen var mindre korrekt, så registrer det uten negative tanker, korriger,
gjenta punktene over og stol på at det går bedre ved neste gjennomføring.
Før hver treningsøkt, så bestemmer en seg for hvilke teknikker en ønsker å fokusere
på; Presisjon, utgangsstilling, sterk eller svak hånd, målveksling etc. Tren på de
enkelte elementer og kjør flere (mange) repetisjoner.
Vær forsiktig med trening på lange og tunge øvelser. Spesielt i begynnelsen, kan det
være vanskelig å huske hva som egentlig skjedde under utførelsen. Problemet blir
derfor at hvis man ikke kan huske hva man har gjort, så er det også vanskelig å dra
læring av det. Av samme grunn er det langt mer produktivt å trene på delelementer i
stedet.
Når de enkelte basisteknikker etter hvert mestres, sys de gradvis sammen til en
helhet og dermed sikrer man kvalitet på utførelsen.
FAGPLANENS HOVEDMÅL
Hovedmålet for undervisningen er at den enkelte deltager skal kunne gjennomføre
og mestre de grunnleggende øvelser og kravspesifikasjoner som fagplanen
skisserer.
6
FAGPLANENS FERDIGHETSMÅL
1. Etikk
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:
forstå viktigheten av gode holdninger og sunne verdier
forstå viktigheten av å fremstå som gode forbilder
2. Skytereglement
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:
vise at de har god kjennskap til generelle regler for NIVÅ 3
vise at de har god kjennskap til ordensreglene
vise at de har kjennskap til regler om våpen, utstyr og ammunisjon
vise at de har kjennskap til regler for skytestillinger
vise at de har god kjennskap til regler for standplass og ordrer på
standplass
vise at de har kjennskap til regler for funksjoneringsfeil, feil- og omskyting
3. Skyteprogrammer
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene ha gjennomgått:
vise at de har kjennskap til NROF - PRAKTISK FELTPROGRAM
4. Sikkerhet
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:
vise at de har god kjennskap til sikkerhetsregler,
5. Skytebaneregler og instrukser
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:
vise at de har kjennskap til stedlige skytebaneregler og instrukser
vise at de har kjennskap til aktuelle punkter i UD 2-1
6. Skyteteknikk
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:
vise at de kan behandle våpen på en sikker måte for NIVÅ 3 skytinger. Dette
innbefatter forflyttning, magasinskifte, øyeblikkelig handling ved feil og ved
ildgivning
7. Standplassledelse
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:
vise at de kan lede gjennomføringen av enkeltøvelser under NIVÅ 3 skytinger.
8. Førstehjelp
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:
vise at de har god kjennskap til livbergende førstehjelp
7
DEL 2 - INSTRUKTØR
RAMMEFAKTORER
Materiell/utstyr: Vår største resursmangel er tid og det er viktig at tiden på
skytebanen utnyttes effektivt.
Sørg for at materiell og utstyr er på plass:
Sanitetsutstyr.
Reservedeler til våpen og evt. reserve- /utlåns våpen.
Ammunisjon.
Siktejusteringsverktøy.
Skiver i rett størrelse og nok av dem.
Skivestativer/lekter
Lapper (som fortsatt kleber).
Stiftepistol.
Stifter som passer i stiftepistolen som er min. 10 mm lange – helst 12 eller 14
Strips (til og rep. materiell på banen; skivestativer etc.)
Timer med ekstra batteri
Pusseutstyr.
Stoppeklokke.
Merkebånd/minetape.
Kaffe / vann / saft.
Personlig materiell og utstyr:
Våpen
Magasiner/magasintaske/stridsvest/bandolær
Hørselsvern
Briller
Albue-/knebeskyttere
Mat og drikke
Skrivesaker
8
AMMUNISJONSFORBRUK (Antall patroner ganges med antall elever)
Pistol
Øv
1
Øv
Øv
2
3
Øv
4A
Øv
4B
Øv
5
TOTALT
Gevær
Øv
1
Øv
2
Øv
Øv
3
4
Øv
5A
Øv
5B
Øv
6
TOTALT
16 x 16
(2 mag)
16 x 16
(2 mag)
16 x 6
stå 4 + 4 + 3 (3 mag)
kne 4 + 4 + 3 (3 mag)
ligg 4 + 4 + 3 (3 mag)
som over men med løping
16 x 2
(2 mag)
skytes to ganger
som 4A men omvendt
32 patroner
32 patroner
96 patroner
24 patroner
24 patroner
24 patroner
72 patroner
32 patroner
4 x 5 KRITISK
(2 mag)
4 x 5 TAKTISK
(2 mag)
stå 3 x 4
(1 mag)
kne 3 x 4
(1 mag)
ligg 3 x 4
(1 mag)
10 x 2
(2 mag)
stå 4 x 2
(3 mag)
kne 4 x 2
(3 mag)
som over men med løping
20 x 2
(2 mag)
skytes to ganger
som 5A men omvendt
20 patroner
20 patroner
12 patroner
12 patroner
12 patroner
20 patroner
8 patroner
8 patroner
16 patroner
40 patroner
32 patroner
16 patroner
384 patroner
40patroner
20 patroner
228 patroner
FORBRUK SKIVEMATERIELL
(Kan bruke hel-, halv-, kvartfig, eller annet skivemateriell. På alle øvelser så brukes
samme skivemateriell på både pistol og gevær. Dersom øvelsene skytes ferdig etter
nummer, så kan skivene på øvelse 1 tom øvelse 4(5) brukes på øvelse 5 (6).)
Pistol
Øv 1 til 2
Øv 3
Øv 4
Øv 5
Øv 1 til 3
Øv 4
Øv 5
Øv 6
TOTALT
5 1/2 fig event 1/1 fig
2 1/2 fig event 1/1 fig
9 1/2 fig event 1/1 fig
16 1/2 fig event 1/1 fig, 3 selvanvisere (fig)
Gevær
5 1/2 fig event 1/1 fig
2 1/2 fig event 1/1 fig
9 1/2 fig event 1/1 fig
16 1/2 fig event 1/1 fig, 3 selvanvisere (fig)
32 FIGURER, 3 SELVANVISERE (event 3 fig)
9
FORBEREDELSE
En kan med fordel møtes en kveldsstund dagen før en skal på banen for å ta
teoridelen. I tillegg til å gjennomgå det teoretiske så kan den mentale og praktiske
klargjøringen foretas, samt at en går gjennom opplegget og behovslisten for dagen
på skytebanen. Deltakerne blir brifet på forhånd vedrørende prosedyrer på
standplass og om dagens planlagte program.
Når deltakere møter opp på kursdag, bør skiver være oppsatt og alt ”klappet og klart”
til å sette i gang.
Det er instruktørens ansvar at opplæringen skal være:
• Sikkerhetsmessig ansvarlig og gardere mot alle typer skader inkl. ”øyne og
ører”.
• Målrettet mot det fastsatte ferdighetsmål
• Effektiv ved høyest mulig kvalitet på kortest mulig tid.
Ved innlæring av nye teknikker bør instruktøren benytte en fast prosedyre:
• Teori; verbal instruksjon i utførelse av teknikk.
• Begrunnelse for valg av teknikk – relevans / konsekvensanalyse.
• Demonstrasjon.
• Innlæring med kontinuerlig feilretting
• Test
Generelle prinsipper:
I undervisning og trening generelt må det unngås at utdanningen blir basert på rene
”skytebane drills” eller prosedyrer som kan få negative eller fatale følger i et realistisk
scenario.
Eksempelvis:
Hvis det er fast prosedyre og umiddelbart tømme våpen etter hver øvelse…
Hvis det er fast prosedyre og plukke tomhylser umiddelbart etter hver deløvelse…
Hvis det er fast prosedyre og hylstre før man har sjekket om man har ”nedkjempet”
alle mål…
Hvis det er fast prosedyre og ”å gi seg” ved tomt våpen eller ved feilfunksjon…
Så blir alt dette dårlige og farlige vaner man tar med seg ut i tjeneste.
Man må være disse momenter bevist i undervisningen og ta høyde for dette.
TREN SOM DU SKAL PRAKTISERE – KJEMP SLIK DU TRENER
Faste driller er positivt når det gjelder teknikker som uansett omstendighetene er
riktig og utføre umiddelbart: klarering av feilfunksjon, magasinbytte ved tomt våpen,
kontroll av målområde før våpen hylstres, etc.
Faste driller er negativt når det medfører en inntrent respons som ikke står i samsvar
med den reelle situasjon. Eksempelvis: hvis man avgir skudd hver gang man trener
sitt trekk eller sin utgangsstilling, så kan det bli en del av teknikken og under stress
kan det medføre utilsiktet skuddavgivelse. I undervisningen må det derfor inngå
momenter hvor disse teknikker varieres basert på scenario og instruks.
Så snart det er sikkerhetsmessig forsvarlig, må detaljstyring unngås, slik at skytteren
venner seg til å bruke utstyret på en tilsvarende måte som i vanlig tjeneste.
10
På standplass skal en bruke de fastlagte kommandoer.
Operatøren må selv ta ansvar for å huske å bytte magasin. Han må selv avgjøre når
han er ferdig med den enkelte øvelse og tilkjennegi det overfor instruktøren ved å gi
avtalt signal ved tegn eller språk.
På standplass er det viktig å holde intensiteten oppe; ingen skal få lov å stå ”å
gjemme seg” i rekken. Ingen er anonyme og alle prestasjoner blir konstant vektet.
Stemningen på kurset skal være intens, men lett. Det skal være lov å gjøre feil; så
lenge operatøren holder fokus og jobber med teknikken iht. den instruksjonen han
mottar.
Som instruktør; vær til stede og synlig på standplass. Ta styringen på kurset. Vær
høflig og hensynsfull, men bestemt.
Bruk demonstrasjoner som inspirasjon og for å skape troverdighet.
Unngå lange diskusjoner om taktikk, utstyr etc. Slike diskusjoner fører bare til at
fokus forsvinner fra hovedoppgaven og tid går til spille.
I undervisningen, ta høyde for at skyting med kvalitet krever en høy grad av fokus.
Etter en lang økt, vil man merke at fokus daler og prestasjonene blir dårligere. Prøv
da gjerne å legge inn en kort øvelse med et konkurransemoment for å venne eleven
til å mobilisere fokus, selv om han/hun begynner å bli sliten.
I løpet av dagen bør det holdes korte pauser, slik at alle får samlet krefter. 10 min. er
tilstrekkelig og kaffe, vann, saft og andre forfriskninger hjelper.
Er det kaldt, er det ingenting som øker motivasjonen mer enn en kopp varm kaffe
eller kakao og er det varm, er det helt nødvendig med kald drikke om man skal
holde fokus over lang tid.
Progresjon
Legg inn lettere øvelser på starten av dagen som oppvarming, å ta deretter de
tyngste momenter som innskyting, presisjon og øvelser som krever mange
gjentakelser når alle er utvilt og oppvarmet.
Som dagen skrider frem, går man gradvis over på teknikker som har en større
”underholdningsverdi”. Typisk er det øvelser som inneholder mer våpenbehandling
og gjerne skyting på kortere avstander. Utfordringen er å få eleven til å yte
maksimalt, uten å presse ham så langt at han mister fokus og begynner å gå på
kompromiss med kvaliteten i utførelsen.
Går kurset over flere dager, så start på samme måte om morgenen og repeter
gårsdagens program, men i et høyere tempo. På denne måten når man igjennom det
totale programmet, samtidig som man får repetert / prioritert basisteknikker.
Feilretting
Feilretting må foretas med et positivt fortegn. Gi eleven en klar og tydelig melding om
hva du ønsker han/hun skal gjøre. Fokuser aldri på det negative. Instruksjonen skal
være teknisk klart definert.
Eksempelvis: hvis en skytter blinker når skuddet går, så vil rett instruks være: ”hold
kontakten med frontsiktet til du ser det løfter seg fra målet i rekylen”.
11
Ved analyse, så se på eleven og ikke på hans skive. Vær oppmerksom på detaljer
som: grad av styrke i grep med sterk og svak hånd, posisjonering av finger på
avtrekker og kanskje aller mest viktig: spenningsnivå.
Ved lapping av skivene vurderes inntrykket man har av elevens prestasjon opp mot
resultatet på målet (skuddbilde). På det grunnlag vil man ha et godt utgangspunkt for
en endelig diagnose.
Etter feilretting, la eleven repetere øvelsen noen ganger før du evt. går inn med
videre
feilretting / kommentarer. Leverer eleven en god prestasjon, så si ifra. Gi ros!
Etter en god prestasjon, spør ham/henne: ”hva var det du gjorde annerledes denne
gangen”?
Be ham/henne ta en kort pause og memorere / definere hvilke teknikker han/hun tok i
bruk. Lær ham/ henne å ta vare på ”den gode følelsen”, slik eleven vet hvilke
momenter han/hun må gjenskape når han/hun skal prestere sitt beste.
12
DEL 3 - ELEV
TIME TEORI
15 min
Innledning, presentasjon, mål og hensikt
Det taktiske konsept for bruk av håndvåpen i Forsvaret har utviklet seg – fra det å
engasjere mål på lange avstander til å engasjere mål hvor soldaten skal avgi ild raskt
og rimelig presist på korte avstander. Dette har erfaringene vist fra tjeneste i
utlandet. For å møte behovet for våre medlemmer med hensyn til opplæring og
trening for slike scenarioer er skyting på NIVÅ 3 opprettet.
Dette stiller store krav til sikkerhet og krever at skyttere har inngående
kjennskap til våpenbehandling, regler og bestemmelser. Derfor skal kurs for NIVÅ 3
skyttere i NROF ha den hensikt å fremskaffe dyktige skyttere som gjennomfører
skytingene på en sikker måte med høy hurtighet og presisjon.
Utdanningen baserer seg på hittil kjente erfaringer, men den vil ha en vedvarende
utvikling etter de erfaringer som blir innhentet og de krav samfunnet og Forsvaret
setter.
Alle skytetekniske momenter kan imidlertid måles i: Tid og Treff
Teknikker utvikles og forbedres kontinuerlig. De individuelle teknikker er i dette
kurshefte nøye definert og beskrevet.
Derved oppnås to klare fordeler:
Eleven får en solid, teoretisk forståelse av de enkelte teknikker, hvilket effektiviserer
den praktiske utdanning og forbedrer kvaliteten på egentrening.
Eleven får et klart, definert mål å styre mot, hvilket sikrer ensartethet i utdanningen
og øker motivasjonen.
MÅLSETTING
Praktisk mestring av følgende momenter:
Skyteferdighet:
Siktebilde, avtrekk, skytestilling og grep.
Våpenbehandling:
Ladning, tømming, magasinbytte, klarering av feilfunksjoner, etc.
Sikkerhet
Sikker håndtering av våpen og tilhørende utstyr; på bane og under operative forhold.
Mental beredskap:
Evne til å kunne variere beredskap i forhold til omgivelsene
Mental kontroll:
Evnen til å holde høy kvalitet på teknisk utførelse under mentalt press.
Tillit til egne skytetekniske ferdigheter skaper trygghet og dermed bedre grunnlag for
bevaring av mental kontroll.
Man søker et ferdighetsnivå hvor våpenbehandlingen og de skytetekniske elementer
blir en automatisert prosess.
Eleven skal sikkert og effektivt kunne føre og betjene sine våpen under operative
13
forhold, uten at det tar bort fokus fra den oppståtte situasjonen og de taktiske
momenter.
At eleven kan lede gjennomføringen av enkeltøvelser under NIVÅ 3 skytinger.
30 min
Etikk (Få til en diskusjon mellom elevene)
Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere og skyteledere har inngående kjennskap
til
våpenbehandling, regler og bestemmelser. Likeledes i konkurranseøyemed at
deltakerne har like og blir stilt like krav.
Kravene skal stiger med ansvaret og hvilket program som skal gjennomføres. Med
det menes at til vanlig merkeskyting trenger en ikke de samme kravene til ledere og
skytter som ved en mer praktisk skyting som krever mye av lederne i form av kontroll,
og av utøveren i form av konsentrasjon og selvdisiplin. Derfor må det vektlegges på
sikkerhet og sikker våpenbehandling på alle nivåer.
De generelle krav for alle som driver skyting i en eller annen form, fra skyttere på
laveste nivå til medlemmer av Skyteutvalget, er gode etiske og personlige
egenskaper. I dette ligger at personene har holdninger som det brede lag av
befolkningen, så som lovlydighet, ikke har ekstreme politiske holdninger, er positiv
innstilt til Forsvaret og NROFs formålsparagraf.
Videre må personene ikke ha psykiske eller fysiske lidelser som gjør at de kan være
en sikkerhetsrisiko for seg selv eller andre.
”Diskuter hvilke Krav til opptreden og Aktsomhet som bør settes, hvorfor og hva
dersom brudd på slike krav og regler oppstår. Hva kan resultatet bli?
Stikkord:
Krav til etikk, moral
Forsvarlig sikkerhetsmessig holdning
Krav til opptreden
Aktsomhet
Ekstremitet
Mediafokusering/filming/internet
Hva ønsker vi å fremstå som?
15 min
Skytereglement
Våpen til bruk
Pistol
Pistol i konkurranse skal ha min 2 kg avtrekk på hvert avtrekk, og maks
pipelengde 5".
Minste kaliber. 354 (9x19mm). Største kaliber. 455. Faktor minimum 130.
Utgangsposisjon for pistol:
•
Våpen ladd i 45° ferdigstilling.
•
Våpen halvladd i hylster (fylt magasin i våpen, nedspent våpen på tomt
kammer)
•
Våpen tomt i hylster, og fylt magasin i magasinholder eller annet sted
•
Våpen liggende halvladd i nærheten av skytter
•
Våpen liggende tomt med magasin i magasinholder eller i nærheten av
14
•
våpen.
Våpen ladd og sikret i hylster
MP
Eneste tillatte våpen: MP-5. Ikke tillat modifisert på noen måte.
Kun tillatt med kaliber 354 (9x19mm).
Utgangs posisjon for MP-5:
•
Våpen ladd og sikret i ferdigstilling med beredskapsreim – kolbe kan være i
skulder.
•
Våpen halvladd og sikret.
•
Våpen tomt, med magasin i magasinholder, eller liggende i nærheten av
skytter,
•
Våpen liggende halvladd i nærheten av skytter
•
Våpen liggende tomt med magasin i magasinholder, eller i nærheten av
våpen
Gevær
Gevær i konkurranse skal nyttes:
Klasse 1. som NROF- mesterskap klasse 1 (7,62 automatgevær)
Klasse 2. som NROF- mesterskap klasse 2 (5,56 automatgevær)
•
•
•
•
•
Utgangs posisjon med rifle:
Våpen ladd og sikret i ferdigstilling med beredskapsreim – kolbe kan være i
skulder.
Våpen halvladd og sikret.
Våpen tomt, med magasin i magasinholder, eller liggende i nærheten av skytter,
Våpen liggende halvladd i nærheten av skytter
Våpen liggende tomt med magasin i magasinholder, eller i nærheten av våpen
Alle øvelsene må gjennomføres med samme våpen. Ved brudd/funksjoneringsfeil
på våpen kan tilsvarende reserve våpen nyttes, etter tillatelse fra skyteleder.
Ikke tillatt å modifisere sitt våpen etter at konkurransen har startet.
Ikke tillatt med sporlys eller panserbrytende ammo.
En deltager kan kun konkurrere i en av pistol/rifle klassene i samme konkurranse.
Funksjonsfeil under konkurranse
Alle funksjonsfeil som oppstår etter at øvelsen har startet må rettes av skytter.
Viktig at våpens munning peker i sikker retning under feilretting.
Det er ikke tillatt å bruke noen form for verktøy under feilretting på standplass.
Skytteren har 1 minutt på seg for å rette opp funksjoneringsfeilen.
Våpen skal være tomt før skytter får forlate standplassen, for videre utbedring av
funksjoneringsfeilen i sikkerhetssonen.
Skytteren har ingen krav til omskyting pga funksjoneringsfeil.
Skytteren kan fortsette konkurransen etter reparasjon, eller med tilsvarende
reservevåpen.
Ammunisjon under konkurranse
Kraftfaktor på ammunisjon skal være minimum 130. Det vil si at militær eller
politiammunisjon er tillatt.
15
Hylster
Skal dekker avtrekker bøyle eller avtrekker spent eller nedspent.
Dekker mer enn 4/5 deler av front av sleiden.
Stridsvestlommen eller skulderhylster kan brukes når våpenet er halvladd.
Dersom sikring på hylster så skal denne brukes.
Magasinholdere
Må ha klaff som må være lukket. Fri plassering på kroppen.
Verneutstyr
Påbudt med hørselsvern og (skyte)briller.
Mister en skytter hørselsvern eller briller under en øvelse, skal skytter eller
skyteleder stoppe øvelsen. Øvelsen skytes om.
Uniform
Reglementert feltuniform 1 eller feltuniform 2, også reglementert hodeplagg.
Skyteprogram
Det finnes ingen faste program, arrangøren står fritt til å lage hypotetiske
situasjoner som skal løses innenfor de gitte rammer. Gjennomgå NROF
PRAKTISKE FELTPROGRAM samt beskriv NIVÅ 3 kursets standplasser og
hvordan slike bygges og settes opp.
Ukjente øvelser
Øvelser hvor utøveren ikke får anledning til å gjennomgå og planlegge
utførelsen på forhånd, her må man løse oppdraget "på sparket". Slike øvelser
må være utformet på en slik måte at det er innlysende hva som er
sikkerhetsbegrensningene. Utøveren kan f.eks fortelles på forhånd at maks
pekevinkel er 45°. I disse tilfeller må heller enkelhet prioriteres framfor
kompleksitet, her er det " det ukjente" som er utfordringen.
Øvelsens utforming (Fristil)
Alle øvelser bør utformes på en slik måte at det kan være rom for ulike
individuelle løsninger rent taktisk, selv om dette kanskje ikke alltid er like lett å
etterkomme pga lokal baneinstruks. Hovedprinsippet bør allikevel være slik at
hvis du kan se skivene skal du også kunne beskyte målet. Det bør også være
mulig å beskyte skivene i vilkårlig orden. Når så dette er sagt, så skal alle
utøvere selvfølgelig innrette seg etter de sikkerhetsbestemmelser og
begrensninger som gis under gjennomgangen av øvelsen (ordren). Fristil bør
allikevel tilstrebes, men skytevinkler og andre sikkerhetsmomenter kan også
styres ved å benytte seg av vegger, venner (No Shoot, NS), luker eller andre
fysiske begrensninger. Heri tillegges skyteleder et spesielt ansvar i forbindelse
med utformingen av skyteøvelsen.
Operasjonsområde (Area of Operation, AO)
Det fysiske område som utøveren har til sin disposisjon for løsning av
oppdraget. AOs begrensninger kan defineres ved bruk av lekter på bakken eller
markeringsbånd (minetape).
Utøveren skal respektere disse begrensningene, da disse som regel er laget slik
at banens sikkerhetsinstruks skal kunne overholdes.
16
Bygging av løyper
Når en bygger løyper må sikkerhet være første pri.
Må bygges slik at skytter unngår å komme i konflikt med sikkerhetsvinkler.
Må bygge slik at skytter ikke kan skade seg selv, eller andre på eller rundt
banen.
Må bygge slik at en unngår gjennomskyting av ett mål og treff i
bakenforliggende mål.
Evt gjennomskyting telles som treff (Ett hull er ett hull)
En skytters fysikk bør ikke være en begrensende faktor for å kunne beskyte alle
mål i en øvelse.
Kulefang må være av rikosjett fritt materiale.
Målsettingen bør være at alle skyttere klarer å treffe skivene og evt
stålmål/fallfigurer.
Flere korte øvelser kan settes sammen til lange øvelser.
Skytteren velger selv hvordan han ønsker å skyte øvelsen, så lenge sikkerheten
er ivaretatt.
Kan legge inn tvungne magasinskifter i øvelsene.
Kan legge inn at skytter har ett bestemt antall patroner i magasinene.
Kan legge inn at skytter må bruke kun bestehånd eller svakhånd, eller
kombinasjon, i øvelser.
Kan bestemme hvilken utgangsstilling skytteren skal starte i (stående, sittende,
liggende og med hender/føtter på bestemte steder).
Kan legge inn fysiske øvelser.
Poengberegning
Her oppfordres det å benytte en "poengberegning" som ikke kun belønner den
"hurtige", men hvor man heller bør legge vekt på presisjon og skyteferdighet.
NROF anbefaler derfor at det brukes følgende utregning av "poeng":
Skivemateriell
Det skal i størst mulig grad oppmuntres til å benytte militære figurer av typen
helfigur, 1/2,
1/3 og 1/4-figurer. Ved treninger kan man dog benytte seg av andre skiver som
kan dekke øvelsens behov, som f.eks sivile IPSC-skiver av ulik utførelse. Under
konkurranser derimot, SKAL det kun benyttes militære figurer av nevnte type.
Når en bruker grønne(militære) 1/2 figurer kan poenginndelingen ved bruk av
tidsmåler bli slik:
0 sekunder i tillegg for innerring, og opp til og med hodeboksen.
Gul sone0,5 sekund tillegg for treff i ytterring. Grønn sone
1,5 sekund i tillegg for treff i resten av skiva. Grå sone
5 sekunder for bom.
5 sekunder for treff i venn figur. Venn figur er 1/2 fig, som er
snudd med baksiden (brunside) frem. Telles kun som treff ved
hel kulediameter på vennskiven.
17
Ved poengberegning:
2
Poeng = 1
4 Skille mellom
Poeng = 3
5 5,56 og 7,62
Poeng = 5
Ved tidstillegg:
Grå sone = 1,5 sekund
Grønn sone = 0,5 sekund
Gul sone = 0-sone (innersone)
Helfigur (1/1) forenklet:
Grønn = 8’er-ringen, gul = 9+10
Halvfigur (1/2) :
”Venn” (NoShoot)
Tredjedel (1/3):
Kvartfigur (1/4):
Alle pappmål skal beskytes med minimum 2 skudd, dvs ha minimum 2 treff..
Skrå treff med lengre kule hull enn 18mm dømmes som bom – 2 x
kulediameter.
Pappskiver kan bli utstyrt med gjennomsiktig plastovertrekk, pga regn.
Standplassleder dømmer skivene/treffene.
Ved flere enn 2 treff i skiven, er de 2 beste treffene tellende.
Stålmål (fallmål)
Dette er mål som ved treff faller og forsvinner ut av syne for utøveren. Disse kan
ha forskjellig utforming: sirkler, firkanter, rektangler, hengslet (Pepper Popper)
og i ulike størrelser. Treff i disse stålmål og som høres tydelig, men hvor stålet
ikke faller, regnes ikke som treff, da enkelte kan kalibreres slik at man skal treffe
godt for å felle disse målene. Man sier gjerne at stål skal felles for at de skal
telle. Her påligger arrangør et ansvar vedrørende kalibrering av slike mål og da
særlig i konkurranser. Stålmål må falle, eller skyteleder må melde "treff".
18
Svinger
Dette er betegnelsen på et mål som svinger, fram og tilbake, på en pendel. Etter
en stund vil denne pendelen saktne farten og komme til stillstand. Hvor fort
dette skjer, kan justeres av arrangøren.
Bruk av stål figurer
Males i en farge som er lett å se for skytter, og slik at treff lett kan telles.
Minste avstand mellom munning på pistol/MP-5 og stålmål,
må minst være 8 meter, for gevær er avstanden minst 30 m. Hvis nærmere må
skytteren stoppes av skyteleder.
Må plasseres slik det blir minimal rikosjett fare.
Denne misteavstanden skal være markert enten med sperrebånd eller lekte
som skal være min 2" høy.
Stopplate
En klokke ("Bell Boy") eller en annen bestemt plate (gjerne spesielt farget) som
er plassert der øvelsen har sin naturlige avslutning. Utøveren plasserer sin ene
hånd på denne platen som signal til skyteleder at han betrakter øvelsen som
avsluttet. Slikt stoppsignal brukes gjerne der man ikke har tilgang til elektronisk
timer, men benytter en stoppeklokke i stedet for. I disse tilfellene må skyteleder
være særskilt oppmerksom på utøveren når man nærmer seg avslutningen på
øvelsen. Det skal IKKE avfyres skudd etter at dette signalet er gitt.
Skudd avfyrt etter at dette signalet er gitt vil enten kunne betraktes som et
ufrivillig avfyrt skudd, og dermed kunne medføre diskvalifikasjon fra stevnet eller
hvis skuddet derimot er avfyrt målbevisst mot en skive straffes utøveren med å
ilegges en stk prosedyrefeil for hvert skudd avfyrt. – minus 10 poeng/pluss 5
sek.
Prosedyrefeil
Straffen for ikke å engasjere mål settes til 5 sekunder, i tillegg gis det 5
sekunder for bom. Totalt vil straffen bli 10 sekunder for å unnlate å engasjere et
mål. Straffen gis per mål som ikke blir engasjert.
Sperre materiell
De ulike øvelser vil nødvendigvis ha fysiske begrensninger vedrørende hvilken
utstrekning utøveren kan bevege seg. Dette kan være markert som lekter festet
til bakken eller markert med plastbånd i "knehøyde". I de tilfeller hvor det
benyttes fleksible markeringer (plastbånd, minetape) skal utøveren respektere
disse begrensningene og ikke "tøye" grensene ved å presse seg mot båndet.
Her må skyteleder utvise skjønn, samtidig som det påligger utøver å vise
respekt overfor øvelsens fysiske begrensninger.
Usportslig opptreden mtp å skaffe seg konkurransemessige fordeler i slike
tilfeller vil selvfølgelig bli straffet som prosedyrefeil.
Bygge vegger eller lignende som sperrer innsyn til målene, slik at en tvinger
skytteren til å skyte fra bestemte steder/skytevinkler.
Bruke minetape ol som vegger. Ikke lov til å skyte over/under/gjennom
merketape.
19
Marker åpninger i vegger/sperringer hvor det er lovt til å skyte igjennom med
grønn maling (spraylakk), eller lignende.
Evt lekter som legges på bakken min 2" høye. Disse kan også males.
Skudd avfyrt utenfor åpninger legges til med 3 sekunder pr avfyrt skudd.
Skudd avfyrt med en fot over sperrelekte/strek legges til med 3 sekunder pr
avfyrt skudd.
Elektronisk tidtager (Timer)
Elektronisk innretning som registrerer (siste) skuddsmellet med en nøyaktighet
på 1/100-dels sekund. Gir fra seg et "piiip" ved start som også er startsignalet til
utøveren. Ved bruk av vanlig stoppeklokke benyttes vanlig ildkommando.
Taktisk gjennomgang/ordre
Ved alle øvelser skal utøveren få en gjennomgang av øvelsen, hvor man
spesielt skal nevne de sikkerhetsmessige aspekter (pekevinkel, H/V
begrensning, stålmål etc). Andre momenter som innebærer begrensninger for
utøveren skal også nevnes. Gjennomgangen skal foreligge i skriftlig versjon
(spesielt viktig under konkurranser) i tilfelle skyteledere byttes og for dermed å
tilstrebe likhet for alle. Denne kan godt skrives som en forenklet 5-punkts ordre
(1:Situasjon 2:Oppdrag 3:Utførelse 4:Adm & Fors 5:Stridsledelse & SB), for å gi
øvelsen et militært preg.
Ordren må minimum inneholde:
En kort taktisk forutsetning og gjennomgang av løypa, med hvor de forskjellige
mål er plassert.
Poeng beregning på pappmål og stålmål.
Hvilke mål, med type og antall.
Minimum antall skudd.
Start tilstand på våpen.
Utgangstilling til skytteren.
Hva som er startsignalet.
Brukes det "timer" eller er det fast skytetid.
Skytteren får ca 5min. til å se på/gå igjennom øvelsen.
Standplassordrer
Skyteleder spør for siste gang: "Spørsmål til øvelsen?"
”Gjør klar”
Skytter gjør våpen og seg selv klar til å gjennomføre øvelsen.
Skyteleder lar skytter gjøre seg klar. Griper inn om skytter ikke inntar rett
utgangsstilling. Skyteleder kan be utøveren gi han et signal som tegn på at han
er klar.
Å innta utgangsstillingen for øvelsen, f.eks "Hands-Up" indikerer også at
utøveren er klar
"Er skytter klar"
Skytter forholder seg rolig om han er klar til å starte øvelsen. Dersom IKKE klar
skal det sies i fra om dette.
"Klar"
"Ild eller startsignal fra "timer"
Skyteleder kan korrigere skytteren underveis i øvelsen ved å rope: ”Finger” eller
20
”Vinkel” hvis skytter bryter noen av øvelsens sikkerhetsregler.
"Stans"
Skyteleder kan når som helst i øvelsen beordre stans, dersom han/hun ser at
sikkerhetsreglene brytes.
"Har skytteren skutt ferdig"
eller
”Hvis ferdig ……”
"Tøm våpen kontroller"
Skytter tar ut magasin og putter det i lomme/taske, tar deretter ladegrep og
hekter sluttstykket i bakre stilling. Skytter og standplassleder ser inn i kammer,
og sjekker at kammeret er tomt. Våpen pekende i sikker retning.
"Spenn ned"
Standplassleder beordrer at skytteren skal spenne ned mekanismen/klikke på
tomt kammer. Våpen pekende i sikker retning
"Hylstre"
Når skytter har spent ned mekanismen, beordrer standplassleder skytter til å
hylstre våpen. Våpenet settes i hylster før skytter snur seg, og forlater
standplassen
For gevær/MP settes ladearmen/sluttstykket i bakre stilling.
Bevegelse med våpen under øvelser
Finger skal være utenfor avtrekkerbøylen under all bevegelse, stillingsskifter, og
magasinskifter. Med mindre skytteren har siktebilde mot ett mål han/hun vil
beskyte.
Munningen av våpenet skal alltid være innenfor pekevinklene.
Munningen av våpenet skal aldri peke mot egne kroppsdeler.
Mister skytter våpenet sitt under bevegelse, stoppes øvelsen av skyteleder og
vedkommende diskvalifiseres.
Omskyting
Timer som ikke fungerer.
Skiver som ikke er blitt lappet.
Stålmål som ikke er blitt satt opp.
Stålmål som ikke faller ved treff.
Skiver som faller ned.
Ting som kommer inn på banen, som forstyrrer skytter eller som utgjør en fare.
Blir enkelte mål borte/ødelagt under konkurransen, kan alle skytterne skyte
øvelsen om, eller øvelsen kan strykes fra konkurransen.
21
1. TIME TEORI
15 min
Sikkerhet (repetisjon fra SIKKERHETSKURS)
Skytinger som gjennomføres på dette nivået SKAL gjennomgående ha SIKKERHET
som prioritet.
Sikkerhet har første prioritet. Enkle, men faste og ufravikelige regler må følges.
Disse regler er:
1. Alle våpen må behandles som om de er ladd.
2. Ikke la våpenet peke på noe du ikke er villig til å ødelegge… Inklusive deg selv.
3. Hold fingeren ute av avtrekkerbøylen inntil siktene er på målet.
4. Vær sikker på ditt mål og hva som er bak det.
Disse regler gjelder ikke bare på skytebanen, men også i operativ tjeneste, i
garderoben, i bilen og under våpenpuss. Med andre ord; de er konstante og
ufravikelige. Sikkerhet er et spørsmål om mental tilstedeværelse. Det er derfor
nødvendig å oppgradere den mentale beredskap hver gang man skal betjene eller
føre våpen.
Kontrollpunkter:
• Håndteringssikkerhet
• Våpen tas frem kun på ordre fra standplassleder. Ordren kan være: ”Gjør
klar”. Skytter visiterer sitt våpen og eventuelle magasiner.
• Pipens retning
• Sikker retning mot skivene.
• Avtrekkerfingerens plassering - utenpå avtrekkerbøyle.
• Finger skal ikke inn på avtrekker før en ønsker at skudd skal avfyres
• Finger plasseres med ytterste ledd på avtrekker.
• Betjening av omstiller - betjenes normalt av tommelfinger
Håndteringssikkerhet:
Kjennskap til eget våpen
Magasin i og ut
Ladning og tømming av magasin og våpen
Hvordan håndtere sikring på og av
Tøm våpen – kontroll – spenn ned
Sikkerhet er et spørsmål om mental tilstedeværelse. Det er derfor nødvendig å
oppgradere den mentale beredskap hver gang man skal betjene eller føre våpen.
Hurtighet skal ikke gå på bekostning av sikkerhet.
Ankomst – Avreise
Ved ankomst til skytebane skal man ikke umiddelbart begynne å rigge til utstyr, hente
frem våpen og plassere dette i utstyrsriggen. Her påligger det skyteleder et bestemt
ansvar, nemlig å tilrettelegge skytingen slik at det alltid skal være en godt merket
sikkerhetssone hvor dette kan skje etter tidligere gitte prinsipper.
Dette er det en standplassleder skal definere for deltakerne i forbindelse med en
skyting, slik at trygge rutiner for all våpenhåndtering kan innarbeides allerede fra
begynnelsen av. Under en konkurranse skal derfor ALLE deltakerne vite at det kun
er ved klart definerte sikkerhetsområder at våpenhåndteringen på egen hånd kan
foregå, som selvsagt også vil bli poengtert under et SIKKERHETSKURS.
22
Tilsvarende gjelder også ved avreise: man går til nærmeste sikkerhetssone,
dobbeltsjekker våpen (Tøm våpen – kontroller, spenn ned) og pakker dette ned i
dertil egnet bag. Etter at våpenet er pakket vekk, kan dertil tilhørende magasin
tømmes for ammunisjon, men dette gjøres ikke i sikkerhetssonen.
Standplassleders kontroll
Standplassleder skal etter at hver deltaker har skutt ferdig en øvelse eller et program
gi ordre om ”Tøm våpen – kontrollere – spenn ned”. Standplassleder kontrollerer
dette visuelt, og forsikrer seg om at våpenet er tømt.
Standplassleder er ansvarlig for at samtlige øvelser er forsvarlig lagt opp, med tanke
på baneinstruks, tilskuere og utøvere. Kontrollerer alle sikkerhetssoner og har
overoppsynet med sikkerheten under arrangementet.
Sikkerhetsområde
Det skal være opprettet og merket egne SIKKERHETSOMRÅDE med tydelig markert
sikker pekevinkler for våpenmunning. Dette avgrensede område bør inneholde et
bord og godt atskilt fra skyteøvelsene, men kan også ligge i umiddelbar nærhet av
disse. Disse skal være tydelig merket (skilt), ha sikker bakgrunn og være vendt bort
fra skytebanene og evt. tilskuere.
I SIKKERHETSOMRÅDE pakker/tar skytterne fram sine våpen og plasserer disse i
hylster. Våpen kan kun tas ut av hylster i disse sikkerhetssonene eller på ordre av
skyteleder på en øvelse.
Her kan man øve på magasinbytte (NB: tomt magasin), foreta sikteøvelser og avtrekk
samt reparasjoner av våpen. Et passende våpenstativ bør også befinne seg i
nærheten av sikkerhetssonen da disse som regel plasseres i umiddelbar nærhet av
selve skyteøvelsene.
I dette området er det derimot strengt FORBUDT å håndtere ammunisjon uansett
type (skarp, løs eller klikkpatron) eller håndtere ladde magasiner. Brudd på denne
sikkerhets regel kan føre til bortvisning fra trening/stevnet!
Tips: Har man stridsvest på eller et pistolbelte med fylte magasiner i, legg dette igjen
på utsiden av sikkerhetssonen!
Våpen skal bæres uten magasin. Magasin skal kun settes i våpen på skytelederes
ordre.
Våpen i hylster skal bæres med nedspent mekanisme.
Rifler og MP skal bæres uten magasin, med sluttstykket i bakrestilling, og pipe
pekende opp eller hengende i rem med pipen pekende ned mot bakken. Kan
plasseres i riflestativ ved standplassen.
Pekevinkel (sikkerhetsvinkel):
Dette er definerte vinkler som våpenets munning til enhver tid må være innenfor.
Utøveren må strengt forholde seg til og de er ABSOLUTTE.
Skulle utøveren bevege våpenet ut mot disse begrensningene kan skyteleder rope
"MUNNING" og minne utøveren på at han nå er farlig nær sikkerhetsvinkelen.
Gjentagende brudd på denne regel vil som regel medføre diskvalifikasjon fra stevnet.
Pekevinkel (sikkerhetsvinkel) er ikke nødvendigvis det samme som skytevinkel.
Pekevinkel bør og skal være en absolutt grense som må respekteres.
Grove brudd på dette SKAL medføre diskvalifikasjon. Utøver skal i slike tilfeller
selvfølgelig informeres om hvorfor han diskes og graden av bruddet. Øvelser skal
23
selvfølgelig heller ikke legges opp slik at det nesten blir umulig å gjennomføre
øvelsen uten å bryte nevnte pekevinkel.
Skytevinkel:
Den vinkel som våpenet skal ha ved engasjering (beskytning) av skivene. Denne
vinkelen er alltid slik at den skal være innenfor banens fysiske markeringer som
indikerer høyre og venstre begrensning for kulefang. Her påligger det arrangøren et
stort ansvar slik at kule nedslag ikke forekommer utenfor nevnte begrensninger som
igjen framgår av baneinstruksen. Utforming av øvelsen må derfor være slik at brudd
på denne regel ikke kan forekomme. Denne vinkelen må ikke forveksles med
pekevinkel (se denne).
Våpenhåndtering:
Dette skal kun skje på skyteleders kommando i forbindelse med en skyteøvelse.
For pistol gjelder følgende: Våpen skal være i hylster til enhver tid eller etter
ordre plasseres på tilvist sted.
Pistol på benk skal være oppspent med åpning opp uten magasin, eller på annen
ordre fra standplassleder.
Unntak er egne forberedelser ifm en skyteøvelse (trekking av våpen, sikteøvelser,
tørravtrekk, magasinbytte, etc), men dette SKAL da kun foregå i sikkerhetssonen.
Tilsvarende gjelder for gevær/MP, her foretekker dog noen å frakte våpenet i
bag/våpenkoffert, mens andre bærer våpenet i rem eller ikke. I sistnevnte tilfeller
SKAL våpenet bæres med munningen opp og sluttstykket i bakre stilling. Bæring
med munningen vannrett eller i strid med de lokale sikkerhetsbestemmelser vil kunne
føre til påtale og i grove tilfeller (eller å unnlate å etterkomme slik påtale), føre til
diskvalifisering fra treningen/stevnet.
Skulle en deltager miste f.eks pistolen ut av hylsteret slik at dette faller på bakken,
skal utøveren selv IKKE plukke opp eget våpen, men tilkalle nærmeste skyteleders
oppmerksomhet, forklare hendelsen og la skyteleder selv plukke opp, kontrollere og
plassere våpenet i hylsteret (eller gi det tilbake til utøveren hvis det er et gevær det
dreier seg om).
Skulle utøveren la avtrekksfinger ikke ligge utenfor avtrekksbøyle når dette er
påkrevd, skal skyteleder rope "FINGER" og minne utøveren på dette.
10 min
Skytebaneregler og instrukser
Repetisjon på aktuelle stedlige skytebaneregler og instrukser og da med henblikk på
NIVÅ 3 skytinger.
Enhver som skal gjennomføre en skyting plikter å sette seg inn i baneinstruksen og
over- holde denne.
20 min
Skyteteknikk
Stressreaksjoner og effekt
Under press og i stressende situasjoner påvirkes vi på forskjellig vis. Dette gir seg
ofte uttrykk i reduserte motoriske ferdigheter og endringer i vår evne til å rasjonelt
bearbeide sanseinntrykk (persepsjon).
24
Dette kan eksempelvis resultere i følgende reaksjoner som vi må ta høyde for i
treningen:
 Pulsen går opp, vi begynner å svette, koordineringsevnen reduseres.
 Det oppstår en følelse av kraftesløshet.
 Tidsoppfattelsen endres og man kan få følelsen av at situasjonen utspiller seg
i sakte film.
 Det oppstår såkalt ”tunnelsyn” hvor vi mister en stor del av vårt visuelle
overblikk og fokuserer hele vår oppmerksomhet på det som vi oppfatter som
en trussel.
 Det visuelle synsinntrykket endres og det fører til ”fragmentert syn”; vi ser ikke
helheten, men opplever handlingsforløpet glimtvis.
 Hørselen reduseres og smerteterskelen går opp.
Skal vi danne oss et realistisk bilde av skyteteknisk ferdighetsnivå, må øvelsene
inneholde en grad av stressmestring. Ved å legge inn konkurransetekniske
momenter underveis i treningen oppnås denne effekten og skytteren vil gradvis få et
forhold til å prestere under press. Resultater bør journalføres.
(Man benytter ofte fysisk aktivitet som et middel til å simulere stressreaksjoner. Dette
er mindre relevant og påvirker ikke skytteren i nær samme grad som mentalt stress).
Visualisering og programmering
Dette går ut på at eleven hensetter seg i en avslappet tilstand, hvor han mentalt
gjennomgår den forestående ”konkurranse”. Han forestiller seg, hvordan forskjellige
situasjoner oppstår i konkurransens løp og hvordan han effektivt bruker sine innlærte,
fysiske teknikker til å oppnå gode resultater.
Under denne visualisering må utøveren se seg selv i et positivt lys hvor han løser alle
de imaginære oppgaver hurtig, effektivt og ubesværet. Man kan oppleve at det sniker
seg inn tvil og negative tanker, hvor hendingsforløpet i denne indre film ikke går i ens
favør. Prosessen må da omgående avbrytes og startes på nytt. Man kan selvfølgelig
ikke å programmere et handlingsforløp som man, i realiteten, ikke kan kontrollere,
MEN man kan programmere teknikker eller handlingsmønstre; Hvis A oppstår - så
gjør jeg B, etc.
Vi må lære å stole på vår underbevissthet og programmere den til å foreta det riktige
valg i en gitt situasjon. Programmering må foretas med et positivt fortegn. Fokuser på
det du skal gjøre og aldri på det du ikke skal gjøre. I visualiseringsprosessen vil man
oppleve emosjonelle reaksjoner på den film som utspiller seg for det indre øye.
Reaksjonen vil naturligvis være mye svakere enn i en reell situasjon, men gir allikevel
en indikasjon på forutsigbare reaksjonsmønstre. Visualisering kan benyttes til å
ufarlig-gjøre situasjoner som man, i utgangspunktet, bekymrer seg for eller kanskje
frykter. Situasjonen visualiseres så detaljert som mulig, samtidig som man hele tiden
øker mental kontroll og avslapping. I begynnelsen kan dette være vanskelig, med ved
repetisjon vil dette gradvise føre til en høyere grad av trygghet og minske ubehag.
Utgangsstilling
Start fra høy eller lav ferdigstilling. Tren på at føre siktene inn i målet på en slik måte
at kun minimal korreksjon er nødvendig før et akseptabelt siktebilde oppnås.
Målveksling
Sikt på et mål med fokus på frontsiktet – flytt så fokus over på neste mål – siktene
kommer etter og sentreres – fokus trekkes tilbake til frontsiktet – etc. etc..
25
Det kan være en god ide å veksle mellom enkle og vanskelige mål slik man kan
venne seg til å være mer omhyggelig på mindre mål og samtidig ikke bli ”hengende”
på enklere mål.
Skytestilling og grep
Tren skytestilling og grep til du finner en løsning som er komfortabel og som du kan
finne tilbake til. Da slipper du å bruke tid på dette på banen. Muskulaturen vil også
venne seg til å innta disse posisjoner og man vil oppleve at man kan holde våpenet
mye roligere etter bare få økter.
Trekk
Tren på å trekke våpenet opp til ferdigstilling - og før derfra våpenet ut på målet på
samme måten som ved indeksering. Bruk forskjellige utgangsposisjoner: Hendene
langs siden, på hode, på ryggen etc.
Magasinbytte
Start med et siktebilde på et mål, foreta magasinbytte og returner til korrekt
ferdigstilling – eller til nytt siktebilde (bør varieres).
Skyting under bevegelse
Velg et mål på veggen og hold siktet i mens du beveger deg: mot målet, fra målet,
parallelt fra høyre og fra venstre. Hvis du har tilgang på laser, kan det være et
effektivt verktøy for å trene inn bevegelsesmønsteret.
Sikkerhet under tørrtrening
Ingen ammunisjon i det lokale hvor tørrtrening foretas.
Overhold de 4 sikkerhetsreglene – også under tørrtrening
Grensesprengning og kontroll
Når basisferdigheter er etablert, må vi søke å øke hastigheten og dynamikken i
skytingen. Det betyr at vi må bryte grenser og kanskje bevege oss ut over det som
føles trygt og komfortabelt. Vi må mao. Tørre å slippe oss løs. Start på kortere hold <
7 meter og tren på enkle øvelser. Eksempelvis: Skive på 6 meters avstand, trekk og
avgi 6 skudd i senter så hurtig du makter – er du flink, så går dette unna på ca. 2 sek.
Tøm hjernen for all bevisste tanker, trekk pusten, senk spenningsnivået, verifiser ditt
siktebilde før du avgir første skudd og ”å gi gass”. Blir spenningsnivået for høyt mister
du det visuelle overblikk og grovmotorikken setter inn. Bruk pusteteknikk til å tvinge
muskulaturen til å slappe av, og prøv igjen. Utføres øvelsen korrekt, vil du oppleve at
du for hvert skudd klarer å holde kontakten med ditt sikte. Du vil, etter øvelsen, vil ha
en klar formening om hvor treffene er på skiven – uten at du behøver å sjekke den
først.
Husk alltid
når du ser siktene løfte seg fra målet, så vet du at du har truffet…
Ser du det ikke, kan du kun ”håpe”.
Vær observerende og analyserende - og du vil hurtig merke at du har mye mer å gå
på enn du først trodde. Spesielt på kortere avstander er det ikke uvanlig at tempoet i
skytingen kan økes dramatisk i forhold til det som var den opprinnelige norm - eller
hva du kanskje tenkte var mulig.
26
Etter hvert som du begynner å stole på egne ferdigheter, vil du oppleve at skytingen i
høyere grad vil gå av seg selv og at det er ditt siktebilde som dikterer hvilken
hastighet du kan holde på skytingen.
Ditt siktebilde blir ditt ”speedometer” og du justerer tempoet i relasjon til
vanskelighetsgraden på målet.
Presisjon har alltid prioritet over hastighet.
5 min
Standplassledelse
Trening på ledelse av standplasser inngår i den praktiske utførelse av de forskjellige
øvelser. Opplegget er at elevene etter tur skal lede sine medelever under
gjennomføring av øvelsene under overoppsyn av instruktør.
27
10 min
Førstehjelp (Repetisjon)
OPPTREDEN PÅ SKADESTED:
 Ta ledelsen
Snakk med pasienten
 Sikre skadestedet
Ved bevisstløshet - sørg for frie luftveier
 Få oversikt over situasjonen
 Gi melding til 113
Puster pasienten?
Ja = Sikre frie luftveier = Sideleie
 Vurdering av skadede og syke:
 Se på pasienten
 Ta på pasienten
 Snakk med pasienten
FRIE LUFTVEIER
En hånd på pannen + to fingre på haken
Fjerne fremmedlegemer i luftveier
Hold rent for blod, slim, oppkast etc.
Kjevetak
Sideleie
Vurdering åndedrettsproblemer,
sirkulasjonsproblemer
Den første livreddende hjelp:
 Pasienten er bevisstløs
Trykkbandasje på arterieblødninger og
store veneblødninger, komprimer om
nødvendig med fingre (hansker)
 Pasienten puster ikke
 Pasienten har hjertestans
 Pasienten blør
Ved dype sår pakkes skaden – kompresser
pakkes ned i sårhulen. Bruk eventuelt
trykklegeme og trykkbandasje som et lokk
oversåret.
NB! ALDRI PAKK SÅR I
BRYSTHULEN ELLER BUKEN…
28
Ved avrivninger/amputasjoner
•
Dekk sårflaten med kompresser
•
Surre stramt (helst med Martins
bind)
•
Hud:
Blir blek eller grålig, kald,
klam eller svett
Puls/BT:
Blodtrykket synker og
samtidig
øker puls frekvensen
Blir sløvere,
hissig/sint/aggressiv,
bevisstløshet
Amputert kroppsdel pakkes i
fuktige kompresser
•
Tegn på utvikling av sirkulasjonssvikt –
store blødninger:
Bevissthet:
Hold skadet kroppsdel høyt
(hjertehøyde)
•
All blødning stanser med
tilstrekkelig direkte kompresjon
•
Annet:
forslag?
Blod rundt pasienten,
Unngå torniquet, brukes kun som
midlertidig nødløsning
 Pasienten har sirkulasjonssvikt
 Overvåking
Gjenoppliving:
HLR = Hjerte – Lunge – Redning
 Ved bevisstløshet
 A-B-C - 113
 Ved åndedrettsstans
 Undersøk pust i inntil 10
sekund,
 se – lytt – føl.
Ved unormal pust:
•
Start med 5 innblåsning ved
misstanke om kvelnings årsak
eller før fylte 1 år
•
Start med 30 kompresjoner
midt på brystet (mellom
brystvortene)
•
Fortsett med 2 innblåsninger,
blås til brystkassen hever seg
•
Fortsett med 30 kompresjoner
og 2 innblåsninger
Ved normal pust:
•
Sideleie med frie luftveier
29
Akutte sykdomstilstander:
Fremmedlegeme i halsen
Slag, drypp, hjerneslag og
hjerneinfarkt – hva skjer:
 Hjernen mister blodtilførselen
 Blodpropp
 Trange blodårer
 Hjerneblødning gir samme
symptomer
Symptomer:
 Taleproblemer
 Lammelser ensidig/dobbel
 Ubehag/kvalme
 Skjev i ansiktet
 Sikler
 Snorkende åndedrett
 Nedsatt bevissthet
Hva gjør du?
• Undersøk pasienten, sikre AB-C.
• Ring 1-1-3.
• Vær forsiktig med lam side når
du løfter pasienten.
Hjerteinfarkt – symptomer
• Hjerteinfarkt – hjertekramper
(angina)
• Smerter i brystet, utstråling
venstre arm og hals.
• Blek og klam.
• Slapp og plutselig kraftløs.
• Pusteproblemer
• Smerter høyt oppe i magen.
(damer)
Brystsmerter
 Ring 1-1-3 ved smerter mer enn 5
min
 Reduser oksygenforbruket
 Ro og hvile
 Gi nitroglyserin og ASA (eks.
Dispril)
 La dem sitte høyt med overkroppen
Hjertesvikt
Reduser oksygenforbruk:
 Symptomer mye likt infarkt men
•
Ring 1-1-3
med tungpust som fremtredende
•
Ro og hvile
symptom
•
Gi nitroglyserin og ASA
 Tungpust, surklende
•
 Cyanose
 Blodig oppspytt
 Angst
 Smerter
La dem sitte høyt med
overkroppen
•
Løsne på stramme klær
30
Praksis 7 timer på skyteområde. (Kan deles opp i flere økter/dager).
Gjennomføring og innhold av praksisdelen kan justeres etter lokale behov. Men
kravet er at elevene skal være tilført de kunnskaper som Fagplanen dekker.
3. TIME BYGGING AV STANDPLASSER FOR PISTOL OG GEVÆR
En kan bruke samme standplasser for begge våpentyper. Men for gevær så
bør avstanden til skivene økes.
PISTOL ØVELSE 1 og 2
Her kan også 1/1 fig benyttes.
GEVÆR ØVELSE 1,2 OG 3
PISTOL ØVELSE 3
GEVÆR ØVELSE 4
Det settes opp en vegg som skal
brukes som skjul/dekning.
Fra veggen markeres høye og venstre
bevegelsessone. Veggen må være så
høy at elev ikke kan se over. Det
settes ut to målgrupper, 1 og 2.
2
1
BEVEGELSESSONE
PISTOL ØVELSE 4A og 4B
GEVÆR ØVELSE 5A og 5B
1
2
3
Det settes opp en vegg som skal
brukes som skjul/dekning. Fra veggen
markeres høye og venstre
bevegelsessone. Veggen må være så
høy at elev ikke kan se over, og så brei
at elev må bevege seg minst 4 skritt
fra venstre til høyre side av vegg. Den
skal også bygges slik at det kan skytes
under.
Det settes ut tre målgrupper, 1, 2 og 3.
Alle målgrupper består av to skytbare
fig og en ikke skytbar fig. Målgruppe 1
skal kun kunne beskytes fra venstre
side, og målgruppe 2 skal kun kunne
beskytes fra under vegg. Målgruppe 3
skal kun kunne beskytes fra høyre
side.
A
31
PISTOL ØVELSE 5 (Se under)
GEVÆR ØVELSE 6
Satt opp som skissen viser og i relativ
kort avstand fra antatt
engasjeringspunkter.
Det bygges 3 mål. MÅL 1 for gevær
Det skal markeres tre seksjoner i
på ca. 100 m bestående av selvanviser MÅL 3 som vist. Det skal markeres
eller tilsv. MÅL 2 for gevær på ca. 75
tre START områder som vist.
m bestående av to selvanvisere eller
tilsv. MÅL 3 som er en gruppe figurer
Reduserte skiver kan kompensere for
bestående av ”NO SHOOT og vanlige lange avstander.
halvfigurer eller tilsv.
MÅL 1
MÅL 2
MÅL 3
START 3
START 2
START 1
32
PISTOL/REVOLVER
4. TIME SKYTING PISTOL
Magasinbytte – kritisk
Avgjørelsen om å foreta et kritisk magasinbytte er basert på at det er kun få
patroner tilbake i våpen og man ønsker ikke å skyte tomt, eller at våpenet går tomt
og sleiden blir stående i bakre stilling. Teknikken er den samme, bortsett fra at det
ikke er nødvendig å betjene sleideutløseren da det fortsatt er en patron i
kammeret ved magasinbyttet og sleiden derfor står fremme.
Våpenet trekkes inn til kroppen og
holdes slik at man kan se
magasinbrønnen uten å måtte senke
hode – samtidig som svak hånd
beveger seg mot magasinholderen.
Magasinet utløses med sterk tommel –
samtidig som svak hånd henter nytt
magasin.
Visuell fokus holdes fortsatt på
målområdet.
.... og grepet skiftes på våpenet slik at
tommelen rekker frem til
magasinutløseren.
Visuell fokus skifter til magasinbrønnen
og nytt magasin styres inn med svak
pekefinger langs fronten av magasinet.
33
Det nye magasinet trykkes på plass
Svak hånds tommelfinger aktiverer
med en bestemt bevegelse og visuell
sleideutløseren.
fokus skifter tilbake til målområdet.
Nytt grep festes og man går tilbake til høy ferdigstilling eller skytestilling.
Alternative løsninger for sleidefremføring etter KRITISK MAGASINBYTTE ved
tomt våpen.
34
Sleiden gripes rundt baksiktet og dras
….. og slippes.
helt tilbake…..
Alternativt gripes sleiden med
overhåndsgrep og dras helt tilbake…..
…. og slippes
35
MAGASINBYTTE – TAKTISK
Taktisk magasinbytte benyttes når man har avgitt skudd og deretter ønsker å lade
opp til full kapasitet uten å gi avkall på det delvis fulle magasinet som er i våpenet.
En henter det fulle magasinet med svak hånd og holder det klart med bunnen
hvilende i håndflaten mellom peke- og langfinger mens en slipper magasinet fra
pistolen ut i hånden mellom pekefinger og tommel. Det nye magasinet settes inn i
våpenet med en bestemt bevegelse. Gammelt magasin legges i lomme. Husk
visuell fokus på målområdet.
Våpenet trekkes inn til kroppen og holdes
slik at man kan se magasinbrønnen uten å
måtte senke hode – samtidig som svak
hånd beveger seg mot magasinholderen for
å sikre at nytt magasin er tilgjengelig.
Grepet skiftes på våpenet slik at
tommelen rekker frem til
magasinutløseren. Svak hånd
henter samtidig nytt magasin.
Magasin fra pistol slippes ut i hånden
mellom tommel og pekefinger. Det nye
magasinet holdes med bunnen hvilende i
håndflaten og mellom peke- og langfinger.
Nytt magasin bringes i posisjon
under magasinbrønnen og
magasinet settes deretter inn i
våpenet med en bestemt bevegelse
36
Gammelt magasin legges i lommen. Visuell Retur til høy ferdigstilling eller
fokus bringes tilbake til målområdet.
skytestilling.
ØVELSE 1 PISTOL
KRITISK 16 x 16 (2 mag)
32 patroner
TAKTISK 16 x 16 (2 mag)
32 patroner
Øvelse i bytte av magasin: 15 min.
Kritisk og taktisk magasinbytte. Skyter to
skudd foretar kritisk/taktisk magasinbytte og
skyter to nye skudd, osv. Utvikles etter hvert
med tidsbegrensning.
Makkerskyting, makker kontrollerer skyting og
utførelse.
Øvelsen gjentas til den beherskes
37
SKYTING UNDER BEVEGELSE – PISTOL
Ved skyting under bevegelse benyttes en bevegelsesteknikk hvor man søker å
redusere impulsen som oppstår når foten treffer underlaget.
Svak hånd stabiliserer våpenet inn i målet og setter opp stillingen.
Bevegelsesmønsteret endres slik at man ”ruller” på foten. Foten treffer underlaget
med helen først og ruller frem på tærne. Det holdes en spenning i bakerste ben
slik at fremre fot treffer underlaget mykt.
Prosessen reverseres ved rygging.
Forsøk å gå som om på en smal planke for å unngå at kroppen svaier fra side til
side. Pass på at stegene ikke blir korte. De skal være like lange som ved normal
gange, men glidende og flytende. Vær visuell tålmodig og verifiser siktebildet før
hvert skudd.
ØVELSE 2 PISTOL
16 x 6
96 patroner
Øvelse i skyting under bevegelse.
Fra standplass med ladd våpen beveger seg mot
skivene og avgir samtidig dobbeltskudd,
beveger seg fra skivene og avgir dobbeltskudd.
Øvelsen gjentas til den beherskes.
38
5. TIME SKYTING FRA DEKNING
Søk avstand fra skjul/dekning. Avstanden øker fleksibiliteten og sikkerheten.
Teknikken er basert på minimal
eksponering.
Fot nærmest side på skjul/dekning satt
frem i en stabiliserende posisjon.
Kroppen vinkles ut fra skjul/dekning med
størstedelen av tyngden på fremre fot.
Bakerste fot justerer hvor mye av skytter
som eksponeres.
Ved å vinkle våpenet ut fra dekning
oppnås en mer komfortabel og naturlig
skytestilling, samtidig som skytter
eksponeres minimalt.
Det benyttes ingen støtte mot
dekning.
39
ØVELSE 3 PISTOL
stå 4 + 4 + 3 (3 mag)
24 patroner
kne 4 + 4 + 3 (3 mag)
24 patroner
ligg 4 + 4 + 3 (3 mag)
24 patroner
som over men med løping 72 patroner
Skytter i skjul med våpen i hånd,
magasin i hånd. På ild ladning og
engasjer fi 1 med to skudd, skjul ladning
med nytt magasin og engasjer fig 2. Bytt
side (H-side) som V-side.
2
1
NB! Våpen skal ikke støttes, merk skjul
og bevegelsessone, hvor er finger og
hvor peker løp?
Øvelsen utvikles med skyting fra kne og
liggende og deretter 20 m løping til
bevegelsessone hvor ladning og
engasjering fra stående, kne og liggende
foretas.
Øvelsen gjentas til den beherskes.
ØVELSE 4A PISTOL
16 patroner fordelt i 2 mag. Skytes to ganger.
Totalt 32 patroner.
Skytter med to fylte magasin og våpen i
hånd i boks A. På ild ladning og rykker
frem til skjul hvorfra en engasjerer
målgruppe 1 og deretter magasinskifte
og engasjerer målgruppe 2 og 3. Det
skal avgi ild med minst to skudd i hver
fig.
NB! Våpen skal ikke støttes, merk skjul
og bevegelsessone, hvor er finger og
hvor peker løp når magasinskiftet
foretas. Taktisk bruk av skjul.
Øvelsen skytes to ganger, eller til den
beherskes.
1
2
3
A
40
ØVELSE 4B PISTOL (Samme som 4A
men bare omvent).
16 patroner fordelt i 2 mag. Skytes to ganger.
Totalt 32 patroner.
Skytter med to fylte magasin og våpen i
hånd i boks A. På ild ladning og
engasjerer målgruppe 3 og deretter
magasinskifte og engasjerer målgruppe
2 og 1. Det skal avgi ild med minst to
skudd i hver fig.
NB! Våpen skal ikke støttes, merk skjul
og bevegelsessone, hvor er finger og
hvor peker løp når magasinskiftet
foretas.
Øvelsen skytes to ganger, eller til den
beherskes.
1
2
3
A
41
TREKK AV PISTOL FRA HYLSTER
Sterk hånd går mot hylsterets
sikkerhetslås – samtidig som svak hånd
posisjoneres på høyde med solar plexus.
Sikkerhetslåsen deaktiveres – før grepet
på våpenet festes.
Grepet festes – samtidig som våpenet
trekkes rett opp av hylsteret.
42
Våpenet roteres frem og svak hånd
kommer inn fra siden og fester nøytralt
grep slik at man ender opp i en høy
ferdigstilling.
Skytter forblir i høy ferdigstilling – eller
inntar skytestilling.
For å finne korrekt nøytralt grep,
indekseres et fast punkt på oversiden
av svak hånds pekefinger mot
undersiden av avtrekkerbøylen.
43
GEVÆR
6. TIME SKYTING MED GEVÆR
STÅENDE SKYTESTILLING
Anbefalte teknikker prioriterer hurtig og effektiv skyting under dynamiske forhold
og fraviker derfor konvensjonell rifleskyting på flere punkter.
Stående forfra
Fra høy ferdigstilling – et lite skritt frem
(svak fot) mot målet, samtidig som
våpenet heves i stilling.
Skytestillingen er stabil, samtidig som
den er fleksibel og dynamisk.
Fotstillingen er diagonal og med
overkroppen tilnærmet parallell mot
målet. Tyngdepunktet ligger fremover.
Sterk skulder skyves frem og danner
en solid base for effektiv rekylkontroll.
Stående fra side
Hodet holdes rett mot
målet/målområdet slik at
vidvinkelsyntes ivaretas i
primærområdet. Svak hånd griper
godt rundt forskjeftet og trekker
våpenet inn mot skylder slik at det
oppstår en kompresjon av vevet
mellom kolben og skylder/bryst.
Unngå å holde med for krum arm.
Svak hånd og arm styrer våpenet og
lang arm gir bedre stabilitet,
rekylkontroll og effektiv målveksling.
KNESTÅENDE SKYTESTILLING uten støtte på kne
Samme prinsipp som stående
skytestilling. Stillingen er hurtig å innta og
gir like effektiv rekylkontroll som stående
Hodet holdes rett mot
målet/målområdet slik at
vidvinkelsynes ivaretas i
primærområdet.
44
MAGASINBYTTE – KRITISK
Avgjørelsen om å foreta et kritisk magasinbytte er basert på at det er kun få
patroner tilbake i våpen og man ønsker ikke å skyte tomt, eller at våpenet går tomt
og sluttstykke blir stående i bakre eller fremre stilling (avhengig av våpentype).
Teknikken er den samme, bortsett fra at det ikke er nødvendig å betjene
sluttstykkeutløseren eller å ta ladegrep, når det fortsatt er en patron i kammeret
ved magasinbyttet og sluttstykke derfor står fremme.
Husk visuell fokus på målområdet.
MAGASINBYTTE – TAKTISK
Taktisk magasinbytte benyttes når man har avgitt skudd og deretter ønsker å lade
opp til full kapasitet uten å gi avkall på det delvis fulle magasinet som er i våpenet.
En henter det fulle magasinet med svak hånd og holder det klart med bunnen
hvilende i håndflaten mellom peke- og tommelfinger mens en slipper/griper
magasinet fra geværet ut i hånden mellom langfinger og tommel. Det nye
magasinet settes inn i våpenet med en bestemt bevegelse. Gammelt magasin
legges i lomme.
Husk visuell fokus på målområdet.
45
ØVELSE 1 GEVÆR
4 x 5 KRITISK (2 mag) 20 patroner
4 x 5 TAKTISK (2 mag) 20 patroner
Øvelse i bytte av magasin: 15 min.
Kritisk og taktisk magasinbytte.
Utgangsstilling stående lav ferdigstiling.
Skyter to skudd foretar kritisk/taktisk
magasinbytte og skyter to nye skudd, osv.
Utvikles etter hvert med tidsbegrensning.
Makkerskyting, makker kontrollerer
skyting og utførelse.
Øvelsen gjentas til den beherskes
ØVELSE 2 GEVÆR
stå 3 x 4
kne 3 x 4
ligg 3 x 4
(1 mag) 12 patroner
(1 mag) 12 patroner
(1 mag) 12 patroner
Øvelse i korrekt utført dobbeltskudd.
Dobbeltskudd fra stående ferdigstilling.
Begge hender, sterk hånd og svak hånd.
Dobbeltskudd med målveksling – to skudd
i senter – ett skudd i hode/bena. Utvikles
med skytestilling liggende og kne og med
tidsbegrensning.
Øvelsen gjentas til den beherskes.
46
SKYTING UNDER BEVEGELSE
Det brukes en bevegelsesteknikk hvor man søker å redusere impulsen som
oppstår når foten treffer underlaget. Unngå at kroppen svaier fra side til side.
Stegene må ikke bli for korte. De skal være like lange som ved normal gange,
men glidende og flytende.
Svak hånd stabiliserer våpenet inn i målet
og setter opp stillingen.
Bevegelsesmønsteret endres slik at man
ruller på foten.
ØVELSE 3 GEVÆR
10 x 2
(2 mag) 20 patroner
Øvelse i skyting under bevegelse.
Fra standplass med ladd våpen beveger
seg mot skivene og avgir samtidig
dobbeltskudd, beveger seg fra skivene og
avgir dobbeltskudd.
Øvelsen gjentas til den beherskes.
Foten treffer underlaget med helen
først og ruller frem på tærne. Det
holdes en spenning i bakerste ben
slik at fremre fot treffer underlaget
mykt.
47
7. TIME SKYTESTILLING MED ANLEGG
Både presisjon og hurtighet kan økes ved effektiv benyttelse av støtte/anlegg –
når dette utføres korrekt.
STÅENDE MED ANLEGG
Stående anlegg høyre side 1
Stående anlegg høyre side 2
Vekten legges frem og svak hånds tommel og innerside av håndflate plasseres flat
mot støtte. Pekefinger griper rundt forskjeftet og klemmer våpenet fast i posisjon.
Resterende fingre søker god kontakt med – eller griper rundt støtte hvis mulig.
Stående anlegg venstre side 1
Stående anlegg venstre side 1
Vekten legges frem og svak hånd plasseres flat mot støtte. –Tommel og
pekefinger griper rundt forskjeftet og klemmer våpenet fast i posisjon
48
KNESTÅENDE SKYTING MED ANLEGG
Svak hånds peke- og tommelfinger griper
rundt forskjeftet og håndens resterende
fingre stabiliseres mot anleggspunkt.
Denne stilling kan gjøre bruken av de
faste siktemidler på AG 3 (tilsv) vanskelig.
Uansett hvilken stilling som benyttes er
det viktig å få vekt bak våpenet for å sikre
god rekylopptak.
Mindre treffpunktforandringer kan
forekomme hvis det benyttes våpen
med ikke-frittliggende forskjefte og
det legges press direkte mot
anlegget. For å kompensere for dette
kan grepet modifiseres slik at man
unngår direkte kontakt mellom
anleggspunkt og forskjeftet.
Den mest stabile skytestilling bortsett
fra liggende med anlegg. Hurtig å
innta og gir både god rekylkontroll og
høy presisjon.
Det benyttes en omvendt knestående
stilling, slik at albue på sterk side kan
få støtte på stekt kne. Derved
oppnås to stabile støttepunkter og
derved maksimal stabilitet.
Stillingen kan benyttes både ved
horisontalt anlegg og ved anlegg på
side.
49
KNESTÅENDE SKYTESTILLING med støtte på svakt kne
Kontakt på kne med albuespissen
foran kneskålen kan benyttes for å
oppnå bedre stabilitet. Rekylkontroll
blir bedre dersom overkroppen føres
lengre frem. Stillingen er effektiv i
kombinasjon med anlegg.
LIGGENDE MED MAGASINSTØTTE
I denne stilling benyttes magasinet som støtte mot underlaget. Dette gir langt
bedre stabilitet og rekylkontroll enn ved konvensjonell liggende posisjon.
Fortrinnsvis brukes dette med våpen mindre enn 7,62. Dersom 7,62 eller
tilsvarende brukes, må det mellom magasin og underlag være noe som absorbere
rekylopptaket til bakken.
Stillingen fungerer dårlig ved bruk av stridsvest og lignende, samt ved bruk av
korte magasiner. Det kreves også at underlaget er nokså jevnt.
Ved inntakelse av posisjonen må en være forsiktig med å ikke slå magasinet mot
underlaget. NB! Det kreves magasin som tillater dette.
Overkroppen posisjoneres lavt bak
våpenet, og liggende skytestilling inntas
ellers som vanlig.
Ved å spenne magemuskler kan
overkroppen tvinges lavere bak
våpenet for å sikre god kontakt
mellom kolbe og skulder.
50
Ved å trekke opp sterkt kne, tvinges
overkroppen lavere bak våpenet
ØVELSE 4 GEVÆR
stå 4 x 2
(3 mag) 8 patroner
kne 4 x 2
(3 mag) 8 patroner
som over men med løping
16 patroner
Skytter med magasin og våpen i hånd. På
ild ladning og engasjerer fra stående fig 1
og 2 med to skudd. NB! Våpen skal ikke
støttes dersom skjul ikke tillater dette,
merk skjul og bevegelsessone, hvor er
finger og hvor peker løp?
Øvelsen utvikles med skyting fra kne og
deretter 20 m løping til bevegelsessone
hvor ladning og engasjering fra stående
og kne foretas.
Øvelsen gjentas til den beherskes.
1
2
51
ØVELSE 5 A
20 x 2
(2 mag) 40 patroner
skytes to ganger
Skytter med to fylte magasin og våpen i
hånd i boks A. På ild ladning og
engasjerer målgruppe 1 fra stående
skytestilling og deretter magasinskifte og
engasjerer målgruppe 2 fra liggende, og
deretter målgruppe 3 fra knestående
stilling. Det skal avgi ild med minst to
skudd i hver fig. NB! Våpen skal ikke
støttes dersom skjul ikke tillater dette,
merk skjul og bevegelsessone, hvor er
finger og hvor peker løp når
magasinskiftet foretas.
1
2
3
A
Øvelsen gjentas til den beherskes.
ØVELSE 5 B (Samme som 5A men bare
omvent)
20 x 2
(2 mag) 40 patroner
skytes to ganger
1
2
3
Skytter med to fylte magasin og våpen i
hånd i boks A. På ild ladning og
engasjerer målgruppe 3 fra knestående og
deretter magasinskifte og engasjerer
målgruppe 2 fra liggende og deretter
målgruppe 1 fra stående. Det skal avgi ild
med minst to skudd i hver fig.
NB! Våpen skal ikke støttes dersom skjul
ikke tillater dette, merk skjul og
bevegelsessone, hvor er finger og hvor
peker løp når magasinskiftet foretas.
Øvelsen gjentas til den beherskes.
A
52
8. TIME OVERGANG FRA MP/GEVÆR TIL KORT VÅPEN
Årsak til at pistol trekkes kan være at hovedvåpenet enten er tomt eller feiler, og
en har ikke tid til å rette feilen på grunn av situasjonen.
Skytestilling med gevær.
Situasjon oppstår og pistol skal
trekkes.
Svak hånd fører geværet ned og til
venstre samtidig som sterk hånd går
mot hylsteret og sikkerhetslås
deaktiveres.
Grepet på pistol festes.
Våpenet roteres frem, svak hånd
ferdigstilling eller skytestilling
kommer inn fra siden og festes nøytralt
grep lik at man ender opp i en høy
NB! Ved overgang fra gevær/MP til
pistol, skal sikring på gevær/MP
aktiveres før våpenet slippes.
53
ØVELSE 6
MÅL 1
Pistol 16 patroner 1magasin
Gevær 20 patroner 1 magasin
Utgangsstiling i START 1 med pistol i
hylster/vest meg fylt magasin, ikke
ladet. Gevær med fylt magasin i
våpen, ikke ladet og med ladearm i
fremre stilling. Geværet i rem og i
ferdigstilling.
MÅL 2
MÅL 3
START 3
START 2
START 1
På ild lader og engasjerer MÅL 1 med
fem skudd fra gevær. Rykker frem til
START 2 og engasjerer MÅL 2 med
gevær – ett skudd i hvert mål.
Rykker frem til START 3 og engasjerer
MÅL 3 med pistol. ”Løypen”
gjennomføres i ”fart”. Mål i de enkelte
seksjoner kan først engasjeres når
seksjonslinjen er passert.
Øvelsen kan også bygges opp med
dekninger og skjul.
9. TIME NEDRIGGING OG RYDDING
VURDERING
Instruktører og deltagere foretar fortløpende vurdering av læreprosessen.
Instruktør foretar den endelige sluttvurdering.
Vurderingen etter endt utdanning er med og danner grunnlag for fremtidige
kurs/oppdateringer.
LITTERATUR
Følgende skriftlige materiell/ litteratur legges til grunn for undervisningen:
NROF Skytereglement
Fagplan for NIVÅ 3
UD 2-1 Sikkerhetsbestemmelser for Hæren
UD 4-1-4 Førstehjelp (tilsv.)
”Praktisk pistolskyting – slik blir du bedre” – Vidar Nakling
54
VEDLEGG
NROF - PRAKTISK FELTPROGRAM
Dette program er en blanding av praktisk- og spesialfelttabeller. Hensikten er at
den enkelte avdeling skal kunne gjennomføre skytinger relatert til forsvarets
taktiske doktrine for enkeltmann og lag. Avdelingene kan legge skytingen opp til
deltakernes kvalifikasjoner, geografi og forhold for øvrig. Det skal ikke
gjennomføres skytinger som inneholder ”ild og bevegelse” med mer enn én skytter
av gangen. Dvs. øvelser som krever at skytteren beveger seg etter lading ved start
av øvelsen, skal gjennomføres enkeltvis. For øvrig stilles arrangøren fritt til å
bestemme antall skyttere per lag etter baneforhold og øvelser.
Prinsippene bør være: Store skiver, korte skytetider, praktiske skytestillinger og
bevegelse. For å gjøre det mer spennende, legges det også inn NS (no shoot) skiver.
Så langt det lar seg gjøre, ønskes det å bruke grønne feltfigurer m/innersone.
Poengberegning vil være 5 poeng pr truffet figur + 2 poeng pr innersone og
1 poeng pr yttersone. Dette ”tvinger” skytteren til å beskyte alle skiver som legges
opp som et scenario der alle ”fi” skiver skal treffes. Treff i NS straffes med –
10 poeng. Det skal også være begrensinger på hvor mange treff pr fig. som tillates.
Konkurransene legges opp som en serie standplasser/øvelser som lages etter
retningslinjer gitt under. De forskjellige våpentyper kan eventuelt kombineres under
konkurranser.
Rifle – cal 22 til 8 mm
Avstand
10-400 m (tilpasses cal)
Skiver
8-10 skiver fra ¼ til 1/1 fig (9 sirkel = innersone)
Ammunisjon
50-100 totalt
Skytetid
Avhengig av øvelsen, kan ikke legges opp etter beste
skytter!
Maskinpistol – kun én klasse, umodifisert våpen levert fra Forsvaret.
Avstand
10-100 m
Skiver
8-10 skiver fra ¼ til 1/1 fig (9 sirkel = innersone)
Ammunisjon
50-100 totalt
Skytetid
Avhengig av øvelsen, kan ikke legges opp etter beste
skytter!
Flerskudd
Øvelsen bør være todelt med en del enkeltskudd og en
del automatisk.
Pistol – cal 22 til cal 45
Avstand
Skiver
Ammo
Skytetid
skytter!
5-70 m (tilpasses cal)
8-10 skiver fra ¼ til 1/1 fig (9 sirkel = innersone)
50-100 totalt
Avhengig av øvelsen, kan ikke legges opp etter beste
Pistol bør/skal bæres i hylster og trekk fra hylster på tomt kammer bør også være
med. Magasinbytte kan legges inn som obligatorisk moment, eller det kan oppnås
ved å legge inn enkeltøvelser med flere skudd enn normal magasinkapasitet.
55
Alle øvelser skal utformes slik at de er mulige å gjennomføre også med
våpenmodeller med begrenset magasinkapasitet, eksempelvis pistoler med
”single-stack”-magasiner eller boltrifler med ladeklips. Det vil si at om øvelsen
krever flere skudd enn det er plass til i våpenets magasiner, skal skytteren tillates å
bruke så mange magasiner/klips som det er behov for. Øvelsene skal likevel ikke
legges opp slik at våpen med stor magasinkapasitet aldri får utbytte av dette.
Den enkelte arrangør bestemmer for det enkelte stevne om det skal skytes med én
eller flere våpentyper og i sistnevnte tilfelle hvorvidt man ønsker å premiere hver
våpentype for seg eller om man premierer sammenlagt.