Transcript SIKKERHETSKURS

SIKKERHETSKURS
NROF’S UTDANNING
À jour 15.3.2011
Innholdsfortegnelse
GENEREL DEL
INNLEDNING
MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING
INNLÆRING – TRENINGSMETODIKK
FAGPLANENS HOVEDMÅL
FAGPLANENS FERDIGHETSMÅL
4
5
5
6
6
INSTRUKTØRDEL
RAMMEFAKTORER
AMMUNISJONSFORBRUK
FORBRUK SKIVEMATERIELL
FORBEREDELSE
GJENNOMFØRING
7
7
8
8
FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
ELEVDEL
INNLEDNING, PRESENTASJON, MÅL OG HENSIKT
ETIKK
SKYTEREGLEMENT
SIKKERHET
SKYTEBANEREGLER OG INSTRUKSER
SKYTETEKNIKK
SKIVE ANALYSE
BYGGING AV STANDPLASSER FOR PISTOL OG GEVÆR
10
10
10
23
26
26
29
31
SKYTING MED PISTOL/REVOLVER
PRAKSIS 2 TIMER PÅ SKYTEOMRÅDE
STØDIG GREP
PLASSERING AV AVTREKKSFINGER
AVTREKKET
AVTREKKSTRENING
LADNING AV VÅPEN
TØMMING AV VÅPEN
VISITASJON
UTGANGSSTILLING
SKYTESTILLING ”NØYTRAL”
ØVELSE 1 PISTOL/REVOLVER
SKYTESTILLING STERK HÅND
ØVELSE 2 PISTOL/REVOLVER
SKYTESTILLING SVAK HÅND
ØVELSE 3 PISTOL/REVOLVER
ØVELSE 4 PISTOL
ØVELSE 5 PISTOL
ØVELSE 6 PISTOL
ØVELSE 7 PISTOL
32
32
33
34
35
37
38
40
43
44
45
46
47
48
48
49
50
50
50
50
SKYTING MED GEVÆR
AVTREKKSFEIL
STØDIG GREP
LADNING AV VÅPEN
TØMMING AV VÅPEN
51
51
52
52
53
2
BYTTE AV MAGASIN
LIGGENDE FERDIGSTILLING/HVILESTILLING
LIGGENDE ANLEGGSSTILLING
ØVELSE 1 GEVÆR
KNESTÅENDE FERDIGSTILLING
KNESTÅENDE ANLEGGSSTILLING
ØVELSE 2 GEVÆR
STÅENDE FERDIGSTILLING
STÅENDE ANLEGGSSTILLING
ØVELSE 3 GEVÆR
TILPASSNING AV REM
VISITASJON
ØVELSE 4 GEVÆR
ØVELSE 5 GEVÆR
ØVELSE 6 GEVÆR
53
54
54
55
55
56
56
57
57
58
58
59
60
60
61
VURDERING
LITTERATUR
VEDLEGG
DET ORDINÆRE SKARPSKYTTERMERKET MED GEVÆR
PRØVE MED PISTOL
PRØVE MED MASKINPISTOL, MP 5
FORSVARSDEPARTEMENTETS PREMIE OG FORSVARSMINISTERENS
PREMIE I PISTOLSKYTING
62
62
63
65
3
DEL1 - GENERELT
INNLEDNING
Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere har inngående kjennskap til
våpenbehandling, regler og bestemmelser. Derfor skal alle skyttere i NROF, og
andre om vil delta på skytinger som er organisert av NROF ha
SIKKERHETSKURS før de kan være med på skytinger i regi av NROF. Stevner
åpne for deltakere fra andre skytterorganisasjoner er unntatt.
Kurset baserer seg på kjente sikkerhetsregler, normale baneinstrukser og sikker
våpenbehandling.
En forutsetter at medlemmer av NROF som deltar på SIKKERHETSKURSET har
hatt sin grunnleggende skyteutdannelse i Forsvaret. Men det har vist seg behov
for å friske opp kunnskapene, og derfor er noe av den grunnleggende
skyteutdannelsen omhandlet under SIKKERHETSKURSET.
I Forsvaret er skyting en utdannelsesgren som drevet på riktig måte fremmer en
rekke gode soldategenskaper, så som selvtillit, selvkontroll, besluttsomhet og
viljestyrke. Det var stor betydning for Hæren at flest mulig av de våpenføre, også
etter at førstegangstjenesten var ferdig, søkte å vedlikeholde sine ferdigheter.
Forsvarets skyteutdannelse baseres på de forhold som hersker i strid, ikke på
fredsmessige forhold på en skytebane.
Målet for skyteutdannelsen i Forsvaret var å gjøre avdelingene skikket for ildstrid.
Det innebar at den enkelte soldat under alle stridsforhold, i regn og søle, i snø og
kulde, måtte kunne:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Stelle og behandle sitt våpen slik at det alltid virket og er i treffsikker stand
Betjene sitt våpen sikkert og raskt. Alle ildhåndgrep må kunne utføres som
rene refleksbevegelser
Forflytte seg, velge ildstilling og skyte slik at han selv ble minst mulig utsatt
for fiendens ild
Lokalisere og velge mål, bedømme avstanden og velge siktepunkt
Skyte sikkert og raskt
Iaktta virkning og rette siktepunktet deretter
Nytte sin ild formålstjenlig og disiplinert innen avdelingens oppdrag og
virksomhet
At den skyteferdighet som ble oppnådd under førstegangstjeneste, blir
vedlikeholdt og om mulig bedret
At lagførere og befal må kunne ildledelse
Derfor må en se ”AKTIV SKYTTER” som et konsept som skal videreutvikle
befalingsmannens/kvinnens kompetanse innen skyting og som ildleder.
I kurset er skyteteknikk beskrevet men ikke i detalj, her er kun tatt med det som
erfaringsmessig har vist seg å være størst behov for. De som ønsker å utdype
det inngående henvises til egn litteratur.
4
MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING
MÅLGRUPPE
Målgruppen er skyttere som skal delta på organisert skyting av NROF.
LÆREFORUTSETNINGER
Det er en forutsetning for deltagelse på kurset at deltageren har:
• vist seg egnet
LÆREPROSESSEN
Undervisningen foregår som teoretisk og praktisk instruksjon og er totalt på 6
timer – 2 timer teori og 4 timer praksis. Det er 2 timer praksis for pistol/revolver,
og 2 timers praksis for MP/gevær.
Teoridelen blir gjennomført som egenstudie med besvarelse av 25 studieoppgaver fra side 12 til side 31 i kursheftet. Deretter gjennomgås studieoppgavene
av instruktør på kursdagen.
Teoridelen er felles for både pistol/revolver og MP/gevær. Dersom kurset
gjelder bare en type våpen, så kan teoridelen og praksisdelen som gjelder
spesielt for den andre våpentypen utelates.
Praksisdelen foregår på skytefelt.
KURSET GJENNOMFØRES SLIK:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
instruktør lager studieoppgaver fra den teoretiske delen av kurset. Her må
det være minst 25 oppgaver som elevene skal arbeide med under
egenstudiet
kopier og send ut kursheftet ”Sikkerhetskurs” med studieoppgaver til
elevene for egenstudie minst 14 dager før kursstart
elevene driver egenstudie frem til kursdag, og besvarer studieoppgavene
som skal sendes/leveres instruktør før kursdag
kursdagen starter med innledning om kurset, ”bli kjent” og om elevene har
noen spørsmål
instruktør foretar en standpunktfastsettelse av elevenes teoretiske
kunnskaper
instruktør foretar teoretisk gjennomgåelse av sikkerhet, våpenbehandling
og håndteringssikkerhet
instruktør gjennomgår etikk
kurset foretar praktisk gjennomføring av øvelsene slik at sikkerhetsrutinene
og riktig håndtering av våpen blir visualisert, dette for at elev skal kunne
skyte selvstendig på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte på det aktuelle
nivået.
avslutning med evaluering og godkjenning, utlevering av kursbevis
kursleder legger godkjenningen inn i databasen
Deltagere: 1 – 5
Instruktører: 1 hovedinstruktør, 1 hjelpeinstruktør
Rombehov: 1 klasserom eller tilsvarende
Øvingsareal: 1 pistolbane event. Feltbane, 1 skytebane (100 – 200m)
5
Gjennomføring og innhold av kurset kan justeres etter lokale behov. Men kravet
er at elevene etter endt kurs skal være tilført de kunnskaper som Fagplanen
skisserer.
NB! Emner innen ETIKK og SIKKERHET skal gjennomføres av instruktør.
INNLÆRING – TRENINGSMETODIKK
Det er elevens ansvar å søke maksimalt utbytte av læringen. Det er ikke
nødvendigvis kvantiteten og treningsmengden som er den viktigste faktor.
Derimot er kvalitet på treningen av avgjørende viktighet for et godt resultat.
Maksimalt utbytte oppnås ved mental tilstedeværelse og disiplin. Skyting er en
finmotorisk prosess som krever en høy grad av mental fokus.
Kortfattet er prinsippet som følger:
Sett deg godt inn i øvelsene og bestem deg for hvordan du ønsker å utføre de.
Bruk pusten til å tvinge kroppen til å slappe av. (Inn nesen – ut munnen).
FAGPLANENS HOVEDMÅL
Hovedmålet for undervisningen er at den enkelte elev skal kunne håndtere våpen
og ammunisjon på en sikker måte.
FAGPLANENS FERDIGHETSMÅL
Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne:
1.
Etikk:
forstå viktigheten av gode holdninger og sunne verdier
forstå viktigheten av å fremstå som gode forbilder
2. Skytereglement:
ha kjennskap til generelle regler
ha god kjennskap til ordensreglene
ha generell kjennskap til regler om våpen, utstyr og ammunisjon
ha generell kjennskap til regler for skytestillinger
ha god kjennskap til regler for standplass og ordrer på standplass
ha generell kjennskap til regler for funksjoneringsfeil, feil- og omskyting
ha kjennskap til anvisning
3. Skyteprogrammer:
har gjennomgått Det Militære Skarpskyttermerket, ordinær prøve for gevær,
og prøven for pistol
4. Sikkerhet:
ha god kjennskap til sikkerhetsregler
behandle pistol/revolver og gevær på en sikker måte for NIVÅ 1 skytinger
5.
Skytebaneregler og instrukser:
ha kjennskap til stedlige skytebaneregler og instrukser
ha kjennskap til aktuelle punkter i UD 2-1
6. Skyteteknikk:
bestå kravene for god skyting til Det Militære Skarpskyttermerket for pistol og
den ordinære prøven for gevær.
6
DEL 2 - INSTRUKTØR
RAMMEFAKTORER
Materiell/utstyr: Vår største resursmangel er tid og det er viktig at tiden på
skytebanen utnyttes effektivt.
Sørg for at materiell og utstyr er på plass:
Sanitetsutstyr.
Reservedeler til våpen og evt. reserve- /utlåns våpen.
Ammunisjon.
Siktejusteringsverktøy.
Skiver i rett størrelse og nok av dem.
Skivestativer/lekter
Lapper (som fortsatt kleber).
Stiftepistol.
Stifter som passer i stiftepistolen og som er min. 10 mm lange – helst 12 eller 14.
Strips (til og rep. materiell på banen; skivestativer etc.)
Pusseutstyr.
Stoppeklokke.
Merkebånd/minetape.
Kaffe / vann / saft.
Personlig materiell og utstyr:
Våpen
Magasiner/magasintaske/stridsvest/bandolær
Ammunisjon
Hørselsvern
Briller
Albue-/knebeskyttere
Mat og drikke
Skrivesaker
AMMUNISJONSFORBRUK
(Antall patroner ganges med antall elever)
Pistol
Øv
1
5x4
(1 mag)
20 patroner
Øv
2
5x4
(1 mag)
20 patroner
Øv
3
5x4
(1 mag)
20 patroner
Øv
4
6x1
(1 mag)
6 patroner
Øv
5
5x1
(1 mag)
5 patroner
Øv
6
5x1
(1 mag)
5 patroner
Øv
7
5x1
(1 mag)
5 patroner
TOTALT
115 patroner
Gevær
Øv
1
Øv
2
Øv
3
Øv
4
Øv
5
Øv
6
TOTALT
5x1x3
5x1x3
5x1x3
6x1
5x1
5x1
(1 mag)
(1 mag)
(1 mag)
(1 mag)
(1 mag)
(1 mag)
15 patroner
15 patroner
15 patroner
6 patroner
5 patroner
5 patroner
61 patroner
7
FORBRUK SKIVEMATERIELL
Øv 1 til 3
Øv 4 til 11
Pistol
5 1/1 fig event ½ fig
5 1/1 fig
Øv 1 til 6
Gevær
10 delt skive på 200 event 300 m
TOTALT
5 FIGURER, 5 10- DELTE SKIVER
FORBEREDELSE
En kan med fordel møtes en kveldsstund dagen før en skal på banen for å ta
teoridelen. I tillegg til å gjennomgå det teoretiske så kan den mentale
klargjøringen foretas, samt at en går gjennom opplegget og behovslisten for
dagen på skytebanen. Deltakerne blir brifet på forhånd vedrørende prosedyrer på
standplass og om dagens planlagte program.
Når deltakere møter opp på standplass, bør skiver være oppsatt og alt ”klappet
og klart” til å sette i gang.
Det er instruktørens ansvar at opplæringen skal være:
• Sikkerhetsmessig ansvarlig og gardere mot alle typer skader inkl. ”øyne
og ører”.
• Målrettet mot det fastsatte ferdighetsmål
• Effektiv ved høyest mulig kvalitet på kortest mulig tid.
Ved innlæring av nye teknikker bør instruktøren benytte en fast prosedyre:
• Teori; verbal instruksjon i utførelse av teknikk.
• Begrunnelse for valg av teknikk – relevans / konsekvensanalyse.
• Demonstrasjon.
• Innlæring med kontinuerlig feilretting
• Test
På standplass skal en bruke de fastlagte kommandoer. Det viktig å holde
intensiteten oppe, ingen skal få lov å stå ”å gjemme seg” i rekken. Ingen er
anonyme og alle prestasjoner blir konstant vektet. Stemningen skal være intens,
men lett. Det skal være lov å gjøre feil så lenge eleven holder fokus og jobber
med teknikken iht. den instruksjonen han/hun mottar.
Som instruktør; vær til stede og synlig på standplass. Ta styringen på kurset.
Vær høflig og hensynsfull, men bestemt. Bruk demonstrasjoner som inspirasjon
og for å skape troverdighet. Ta høyde for at skyting med kvalitet krever en høy
grad av fokus. Feilretting må foretas med et positivt fortegn. Gi eleven en klar og
tydelig melding om hva du ønsker han/hun skal gjøre. Fokuser aldri på det
negative. Instruksjonen skal være teknisk klart definert.
Eksempelvis: hvis en skytter blinker når skuddet går, så vil rett instruks være:
”hold kontakten med frontsiktet til du ser det løfter seg fra målet i rekylen”.
8
Ved analyse, så se på eleven og ikke på hans skive. Vær oppmerksom på
detaljer som: grad av styrke i grep med sterk og svak hånd, posisjonering av
finger på avtrekker og kanskje aller mest viktig: spenningsnivå.
Ved lapping av skivene vurderes inntrykket man har av elevens prestasjon opp
mot resultatet på målet (skuddbilde). På det grunnlag vil man ha et godt
utgangspunkt for en endelig diagnose.
Etter feilretting, la eleven repetere øvelsen noen ganger før du evt. går inn med
videre
feilretting / kommentarer. Leverer eleven en god prestasjon, så si ifra. Gi ros!
Etter en god prestasjon, spør ham/henne: ”hva var det du gjorde annerledes
denne gangen”?
Be eleven ta en kort pause og memorere / definere hvilke teknikker han/hun tok i
bruk.
Lær eleven å ta vare på ”den gode følelsen”, slik at han/hunn vet hvilke
momenter som må gjenskapes når han/hun skal prestere sitt beste.
9
DEL 3 - ELEV
TEORI
10 min
Innledning, presentasjon, mål og hensikt
Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere har inngående kjennskap til
våpenbehandling, regler og bestemmelser. Derfor skal alle skyttere i NROF, og
andre som vil delta på skytinger som er organisert av NROF ha
SIKKERHETSKURS før de kan være med på skytinger i regi av NROF.
Kurset baserer seg på kjente sikkerhetsregler, normale baneinstrukser og sikker
våpenbehandling
Utdanningen baserer seg på hittil kjente erfaringer, men den vil ha en
vedvarende utvikling etter de erfaringer som blir innhentet og de krav samfunnet
og Forsvaret setter.
Alle skytetekniske momenter kan imidlertid måles i praktisk mestring av følgende
momenter:
•
•
•
•
•
Skyteferdighet:
Siktebilde, avtrekk, skytestilling og grep.
Våpenbehandling som ladning, tømming, magasinbytte, klarering av
feilfunksjoner etc.
Sikkerhet
Sikker håndtering av våpen og tilhørende utstyr; på bane.
30 min Etikk (Få til en diskusjon mellom elevene)
De generelle krav for alle som driver skyting i en eller annen form, fra skyttere på
laveste nivå til medlemmer av Skyteutvalget, er gode etiske og personlige
egenskaper. I dette ligger at personene har holdninger som det brede lag av
befolkningen, så som lovlydighet, ikke har ekstreme politiske holdninger, er
positiv innstilt til Forsvaret og NROFs formålsparagraf.
Videre må personene ikke ha psykiske eller fysiske lidelser som gjør at de kan
være en sikkerhetsrisiko for seg selv eller andre.
”Diskuter hvilke Krav til opptreden og Aktsomhet som bør settes, hvorfor og hva
dersom brudd på slike krav og regler oppstår. Hva kan resultatet bli?
Stikkord:
Krav til etikk, moral
Forsvarlig sikkerhetsmessig holdning
Krav til opptreden
Aktsomhet
Ekstremitet
Mediafokusering/filming/internet
Hva ønsker vi å fremstå som?
15 min Skytereglement

Aktiv Skytter – hva er det?
”Aktiv Skytter” er det totale skytekonseptet innen NROF som skytterorganisasjon.
Det høyeste nivå i NROF er Skyte- og Idrettsutvalget (SFU). Skyteinstruktør er
utdannet sentralt, og skal forestå instruksjon av skyttere, standplassledere og
10
skyteledere primært på NIVÅ 3. Ute på avdeling er høyeste nivå Skyteleder og
deretter Standplassleder NIVÅ 3, og Standplassleder NIVÅ 2.
Skyttere har følgende nivåer: Skytter NIVÅ 1, Skytter NIVÅ 2 og Skytter NIVÅ 3.
Nivå 1
Dette er nybegynnernivået hvor ALLE skal innom før de kan begynne å skyte.
For å kunne starte her så skal skytteren ha gjennomført med godkjent resultat
SIKKERHETSKURS, og vist seg skikket.
NIVÅ 1 skyttere har ingen aktivitetskrav og er heller ikke AKTIV SKYTTER.
Kvalifisert som NIVÅ 1 skytter gir kun tilgang til å trene på skytinger under
kontrollerte forhold i egen avdeling, styrt av avdelingens skyteleder eller
standplassleder, dog ikke trening på NIVÅ 3.
De skytterne som ønsker å delta på treninger hos andre avdelinger eller enhver
merkeskyting/konkurranse må ha godkjent nivå 2.
NIVÅ 2
For å kunne bli skytter på dette nivået så må skytteren ha gjennomført
SKYTEKURS NIVÅ 2 med godkjent resultat og vist seg skikket.
På dette nivået er skytteren ”Aktiv Skytter” og kan delta i all form for skyting,
trening og konkurranse, lokalt, nasjonalt og internasjonalt, som ikke betegnes
som NIVÅ 3 skytinger.
Godkjente skyttere på dette nivå kan også delta på NIVÅ 3 treninger, dersom
standplassleder er kvalifisert for NIVÅ 3 og vurderer dette til å være forsvarlig.
For å vedlikeholde nivået må skytteren delta på minst 8 stevner i løpet av 2 år av
NIVÅ 2 klasse. Stevner hos andre skytterorganisasjoner eller Forsvaret på dette
nivået kan godtas.
NIVÅ 3
For å kunne bli skytter på dette nivået så må skytteren ha gjennomført
SKYTEKURS NIVÅ 3 med godkjent resultat samt vist seg skikket.
På dette nivået deltar skytteren på skytinger hvor det kreves bevegelse over et
større område med våpen. Det kan innebære løping med våpen ladd eller ikke
ladd, bevegelse fra en dekning til en annen med ladd våpen, samt målveksling
over en vid målsone. Det essensielle her at skytteren beveger seg sakte eller
11
hurtig med våpenet ladd innenfor en sikkerhetssone og med våpenet pekende i
sikker retning.
For å vedlikeholde nivået må skytteren delta på minst 8 stevner i løpet av 2 år av
NIVÅ 3 klasse. Stevner hos NFPS eller Forsvaret på dette nivået kan godtas.

Aktiv medlem
Krav til Aktiv Skytter er at skytteren er aktiv og skyter minst 8 stevner på to år i
NIVÅ 2 og 3, og at kravet til skytteren i NIVÅ 1 kun er bestått sikkerhetskurs. I
NIVÅ 2 og 3 er det skytinger i stevner som er gjeldende. Annen aktivitet som
f.eks. standplassleder eller funksjonærarbeid er ikke gjeldende. Grunnen er at
skytteren skal være aktiv med våpen. Standplassleder skal lede skytinger, og
det vil si at vedkommende ikke opprettholder sine ferdigheter som
standplassleder dersom funksjonærarbeid også skulle være gjeldende.
Aktive NROF medlemmer er gitt anledning til å låne våpen og militær utrustning
for vedlikehold og utvikling av militære ferdigheter.
Aktivt medlem iht. avtale med Forsvarsstaben og NROF.
For å kunne betraktes som aktivt medlem skal følgende kriterier være oppfylt:
 Vedkommende skal ha vært medlem i NROF i minst 12 måneder.
 Vedkommende NROF-medlem skal som et minimum ha deltatt på fire
skytinger siste 12 måneder.
 Vedkommende NROF-medlem skal også betraktes som aktiv ved deltakelse i
forskjellige arrangement i regi av NROF som funksjonær/skyteleder etc.
Vedkommende skal ha utvist generell god adferd og anses godt skikket for å
kunne ha militært våpen.
Dersom medlemmet ikke lengre er å se på som aktiv, vil kriteriene for fortsatt
utlån av militært våpen falle bort. Våpen må da tilbakeleveres Forsvaret.

Prøvetid
Et nytt medlem av NROF må dermed gis en prøvetid på ett år før utlevering av
våpen kan finne sted. Det er lokalavdelingens styre – og i siste instans
formannens skjønn som må legges til grunn ved vurdering av egnethet for utlån.
Dette skal skje i forståelse med politiets kriterier for erverv av skytevåpen, jfr.
Våpenloven.

Søknad om utlevering av våpen fra Forsvaret
Ved utlån av våpen skal NROF-avdelingen ha registrert at vedkommende
medlem har vært aktivt medlem.
Er medlemmet stadig tjenestegjørende eller vært i tjeneste de siste 12 måneder,
aksepteres dette som prøveår om militær avdelingssjef attesterer for kriterier som
nevnt. Formelt er det formannen som skal fremme attestert søknad om utlevering
av våpen.

Stevner
Dette er skytinger som er terminfestet sentralt eller lokalt som konkurranser eller
merkeskytinger, og som ikke er treninger.
Stevner som avvikles i regi av NFPS, DFS, NSF og Forsvaret kan etter vurdering
godkjennes for opprettholdelse av nivå og aktivitet.
12

Bæring av våpen
NROF-medlemmer skal når de bærer/transporterer militære våpen, ha
reglementert uniform eller NROFs medlemskort eller Forsvarets identitetskort.
For bæring av sivile våpen kreves at en medbringer sivilt våpenkort for det
aktuelle våpen. Ved lånt rifle kreves identitetskort og bekreftelse fra eier. Jfr.
forskrifter til våpenloven. NB! Sivil pistol kan ikke utlånes.

Oppbevaring av våpen, ammunisjon og materiell
Våpen, ammunisjon og materiell skal oppbevares slik som de militære og sivile
forskrifter bestemmer for respektive våpen. (se Politiets våpenforskrifter og UD 21).
Ordensregler for skytterne:

Kunnskap om skytterreglement og sikkerhetsbestemmelser
All skyting i NROF skal foregå som organisert skyting. Dette betyr at skytingene
er i regi av NROF sentralt eller NROF-avdelingene, og foregår etter godkjente
program sentralt eller lokalt, eller som trening.
Enhver skyting skal ledes av en skyte-/standplassledelse bestående av en eller
flere personer godkjent av NROF sentralt eller av styret i avdelingene. Men det
kan kun være én hovedansvarlig. Skytterne plikter selv å kjenne
skytereglementet, skyteprogrammer og bestemmelser.

Beruselse
Bruk av alkohol i forbindelse med skyting er forbudt.. Åpenbart berusede eller
påvirkede personer skal vises bort fra baneområdet.

Brudd på oppsatte regler
De som bryter oppsatte regler, og ikke følger standplassleders pålegg, kan vises
bort fra skyteplassen. Gjentar det seg, eller bruddet er graverende, kan
vedkommende bli foreslått ekskludert som medlem.
Sikkerhet:

Medansvar
Enhver deltager må følge medansvar for sikkerhet og bidra sitt til å forebygge
vådeskudd. Ingen må skyte før en er klar over målet, og ikke før det er
kommandert ild.

Andre skytteres våpen
Andre skytteres våpen skal ikke røres uten etter tillatelse.

Sikte- og avtrekksøvinger
Sikte- og avtrekksøvinger utenom standplass er strengt forbudt. Bare på anvist
plass kan det derimot foretas sikte- og avtrekksøvinger.

Ladning av våpen
Ladning skal bare foretas på standplassen, og under ingen omstendighet før på
standplasslederens ordre. Våpenet må ikke vendes mot noe menneske, og ved
ladd våpen skal det ikke siktes mot annet enn det mål det skal skytes på. Ved
opphold eller stans i skytingen skal våpenet sikres. Våpen på standplass skal
ikke berøres/håndteres så lenge det befinner seg personell foran standplass
(eksempelvis under anvisning).
13

Ammunisjon og magasiner
Fylling av løse magasiner og ladeklips/hurtiglader er tillatt som klargjøring før de
enkelte øvelser og uten nærmere kommando. Magasiner/klips/ammunisjon skal
ikke settes/fylles i våpen før på standplassleders ordre. Magasiner kan heller ikke
settes i eventuelle holdere montert på våpen for ekstra ammunisjon før på ordre.

Visitasjon av våpen
Før skytteren forlater standplassen skal våpenet være tømt (uladd våpen og tømt
magasin). Standplasslederen plikter å påse dette. Skytteren har uansett selv
ansvaret for at våpenet er tomt. Ved feltløyper kan fylte/klargjorte magasiner av
løs type medbringes;
dvs, løse magasiner skal først visiteres etter siste standplass.
Våpen med løst magasin skal utenom standplass transporteres uten magasin.
Transport av revolver eller pistol skal skje i hylster eller veske.

Sikkerhetsmerke
Der sikkerhetsmerke benyttes, skal skyting opphøre når merket vises. Når
skivene settes i halvstilling, skal all skyting på vedkommende hold opphøre.

Tobakksrøykning
Tobakksrøyking framme på standplass er forbudt.
Utstyr og ammunisjon

Generelle krav
Enhver skytter skal legge frem alle skytevåpen som skal brukes i konkurransen til
offisiell kontroll, godkjenning og merking før konkurransen. Bare våpen som er
godkjent for vedkommende konkurranse kan brukes.
Skytteren skal bruke samme våpen i alle deløvelser og serier i en øvelse med
mindre det går i stykker. Skyteleder kan (da) gi skytter tillatelse til å fortsette med
annet tilsvarende våpen. Dette skal tilfredsstille reglene for øvelsen og være
godkjent av utstyrskontrollen.

Sikter
Bruk av siktemidler er regulert i de enkelte program.
Skytter kan bruke kikkert for å kontrollere sine skuddhull under anvisning, det vil
si etter den enkelte serie der programmet tillater dette.
 Skjefter
For pistol/revolver er anatomiske skjefter/grep ikke tillatt. For gevær skal originalt
skjefte benyttes. Dersom dette må fravikes skal våpenet legges frem for kontroll
og vurderes av arrangør.

Rem
Det kan skytes med fast og løs rem.

Hylsefangere
Hylsefangere er tillatt forutsatt at våpenet fortsatt er i samsvar med alle regler når
hylsefangeren er montert.
14

Måling av avtrekksvekt
Avtrekksvekt skal måles omhyggelig, med loddet hengende nær midten av
avtrekkeren og løpet holdt loddrett. Avtrekket skal holde minimumsvekt gjennom
hele konkurransen.
Passende avtrekksvekt som brukes til stikkprøver skal være tilgjengelig for
skytterne på banen før og under konkurransene, slik at de kan kontrollere at
avtrekksvekten ikke har endret seg og strider mot reglene.
Ved bruk av revolver skal avtrekksvekten måles i både single-action (spent hane)
og double-action (nedspent hane), hvis mulig. (Dvs, at hvis det kun går an å måle
avtrekksvekten i en stilling, så gjelder dette.
Påkledning

Reglementert uniform
Der programmene krever uniform, skal det skal kun nyttes reglementert uniform
iht Forsvarets uniformsregulativ.
Utenom den polstring som reglementert påkledning gir, er det ikke tillatt med
noen form for kunstig avstivelse/stabilisering/støtte av armer, ben eller kropp.
Det er ikke lov å montere friksjonsmaterialer på antrekket.

Albue-/knebeskyttere
Albue-/knebeskyttere er tillatt brukt i tillegg til jakke/bukse. Materialet skal ikke
være tykkere enn 25,4 mm, målt enkelt uten sammenpressing. Det er ikke tillatt
å flytte albuebeskytteren til annet sted på over- eller underarmen for derved å
oppnå kunstig støtte.

Sko
Det skal nyttes reglementere sko/støvler iht Forsvarets uniformsregulativ, eller
sko tilsvarende disse. Det er tillatt med gummistøvler.
Spesielle skyttersko er ikke tillatt.

Hansker
Hansker av mykt materiale er tillatt.
Spesiallagde skytterhansker er ikke tillatt.

Hodeplagg
Det er ikke tillatt med spesiallue.

Ankelpølle
Ankelpølle er ikke tillatt. Dette gjelder også andre effekter som har til hensikt å
virke som en ankelpølle.

Hørselsvern
Bruk av hørselsvern er påbudt og er skytterens ansvar

Skytterur
Skytterur er tillatt.

Ammunisjon
Ammunisjon skal ha tilnærmet fabrikkammunisjons styrke. 9 mm skal ha
minimum faktor 130.
15
Pistol

Godkjente våpen
Revolver og pistol i kal. .22 -.455 som stiller følgende krav kan brukes:
Lengden på løpet skal ikke overstige 153 mm (6 tommer). Løpslengden måles
slik:
Halvautomatisk eller enkeltskuddspistol: fra munning til forkant av sluttstykke (løp
pluss kammer). Revolver: bare løpet (ikke tønne).
Avstanden mellom for- og baksikte skal ikke overstige 220 mm. Avstanden måles
fra bakkant av baksiktebladet til høyeste punkt på forsiktet.
Skjeftet skal ha tilnærmet like skjefteplater, uten håndstøtte. Fingergrep i forkant
av skjeftet tillates.
4.2.1
Vekter, flammedemper, kompensator og munningsbrems
Det er ikke tillatt med flammedemper, kompensator eller munningsbrems.
Løse vekter, det vil si vekter som kan fjernes uten at det går ut over våpenets
funksjon, er ikke tillatt. Siktefot eller ”vekt” som forsiktet er festet på, er tillatt selv
om den sitter på løpet og ikke på sleiden (fjernes siktet, går det ut over våpenets
funksjon).
Lyddemper er ikke tillatt.
 Avtrekksvekt
Avtrekksvekten skal være minimum 1360 gram.
For skyting til FD’s premie og pokal og til Skarpskyttermerket for pistol, skal
avtrekksvekten være minimum 2 kg.
Gevær

Godkjente våpen
Det kan nyttes gevær i fra kal. 22 (5,56 mm) til 8mm
 Vekt
Totalvekt på uladd våpen med magasin er 6,5 kg uten rem. I klassen 5,56 er
totalvekt på uladd våpen med magasin 5,0 kg uten rem.
Avtrekksvekt skal være minst 1,5 kg for repeterrifler, minst 2.5 kg for
selvladergevær.
4.2.2 Vekter, flammedemper, kompensator og munningsbrems
Det er ikke tillatt med flammedemper, kompensator eller munningsbrems som
har en diameter større en 24 mm og en lengde på 70 mm.
Løse vekter, det vil si vekter som kan fjernes uten at det går ut over våpenets
funksjon, er ikke tillatt. Siktefot eller ”vekt” som forsiktet er festet på, er tillatt selv
om den sitter på løpet (fjernes siktet, går det ut over våpenets funksjon).
Lyddemper er ikke tillatt.
16
Skytestillinger
 Fellesbestemmelser for alle stillinger
Skytteren skal innta sin stilling på standplassen på en slik måte at naboskytter (e)
ikke blir forstyrret på noen måte.
For linksskyttere gjelder venstre for høyre og høyre for venstre.
I tilfelle det er utlagt matte på standplassen, er det ikke tillatt å folde eller brette
denne.

Stillinger for rifle
Generelt:
Bruk av reglementert skyterem er tillatt i alle stillinger.
Det er forbudt å plassere kolben under jakkeslaget.
Generelt kan en høyere skytestilling benyttes. Det vil si at skytteren kan erstatte
liggende med knestående eller stående stilling, eller knestående med stående.
Liggende:
• Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder
(skuldergropen), kinn og skyterem.
• Venstre arm og hånd skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt
5 cm foran albuespissen.
• Høyre hånd og erme skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt
10 cm foran albuespissen
• Ferdigstilling: Kolben i bakken, fullt grep om kolbehals/pistolgrep, våpenet
ladd og sikret
Knestående:
• Skytteren kan bare berøre underlaget med høyre fot, legg og kne, samt med
undersiden av venstre fot.
• Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder
(skuldergropen), kinn og skyterem.
• Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn
10 cm foran eller bak kneskålen.
• Høyre hånd skal ikke berøre remmen, venstre arm, venstre lår eller kne.
• Skytteren skal sitte på høyre fot. Foten kan plasseres i hvilken som helst
stilling. Baken skal ikke berøre underlaget.
• Ferdigstilling: Kolben skal være under armhule, fullt grep om
kolbehals/pistolgrep, våpenet ladd og sikret.
Sittende:
Skyttere som av en eller annen grunn ikke kan innta knestående skytestilling, kan
skyte sittende mot å forevise legeattest. Denne skal stevnedagen ikke være eldre
enn 1 år. Unntak er attest for skade av varig art når dette klart fremgår av
attestens ordlyd.
•
•
•
•
•
Kroppen og benene skal være på standplassen.
Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder
(skuldergropen), kinn og skyterem.
Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn
10 cm foran eller bak kneskålen. Høyre albue skal være fri.
Høyre hånd skal ikke berøre remmen, venstre arm, venstre lår eller kne.
Ferdigstilling: Kolben skal være under armhule, fullt grep om
kolbehals/pistolgrep, våpenet ladd og sikret.
17
Stående:
• Skytteren kan bare berøre underlaget med undersiden av føttene.
• Det er valgfritt om en vil nytte ”lang arm”, dvs. venstre arm fri fra kroppen,
eller ”kort arm”, dvs. venstre overarm og albue støttet mot brystet og hoften.
• Ferdigstilling – høy og lav:
Høy: Kolben skal være under armhule, munning pekende oppover, fullt grep
om kolbehals/pistolgrep, våpenet ladd og sikret.
Lav: Kolben i høyre skulder eller mot bryst, munning pekende nedover, fullt
grep om kolbehals/pistolgrep, våpenet ladd og sikret.
Stillinger for pistol/revolver
Generelt:
For øvelser hvor kun én hånd er tillatt (beste eller dårligste hånd) er det ikke tillatt
å berøre våpenet med den andre hånden under skyting for andre formål enn
magasinbytte/omlading og retting av funksjoneringsfeil. Eksempelvis tillates ikke
at hanen på revolver spennes med den andre hånden under enhåndsskyting
(gjelder ikke første skudd ved spenning før KLAR).
Det er ikke tillatt å støtte hånd eller arm med den andre hånden eller armen
Liggende:
•
•
•
Våpenet skal bare støttes av skytterens hender.
Ingen del av våpenet får berøre underlaget.
Ferdigstilling: Som anleggsstilling, våpen ladd og sikret (der sikring finnes).
Knestående:
• Våpenet skal bare støttes av skytterens hender.
• Skytteren kan bare berøre underlaget med knær, legger og føtter.
• Ingen del av kroppen kan støttes mot standplassbord eller andre strukturer.
• Minst ett kne i bakken. Baken skal ikke berøre underlaget.
• Ferdigstilling: Våpen pekende nedover minst 45 grader under horisontalen,
våpen ladd og sikret (der sikring finnes).
Stående:
• Våpenet skal bare støttes av skytterens hender.
• Skytteren kan bare berøre underlaget med undersiden av føttene.
• Ingen del av kroppen kan støttes mot standplassbord eller andre strukturer.
• Ferdigstilling: Våpen pekende nedover minst 45 grader under horisontalen,
våpen ladd og sikret (der sikring finnes).
Standplass
 Generelt
Skytingen skal foregå fra standplass, og hvor forholdene gir likhet for alle
skyttere. Målene skal være like synlige for alle.
Den som ikke er til stede ved opprop, eller ikke er ferdig til å skyte når
vedkommende skyting skal begynne, kan miste retten til å delta i denne skyting.
Stevneledelsen skal treffe den endelige avgjørelse om dette.
18
Ordre på standplass

Regulert i diverse programmer

Skyting før ILD og etter STANS
For den som skyter mellom «KLAR» og «ILD» eller etter «STANS» eller
fløytesignal, trekkes tilsvarende av de beste treff. I de tilfeller skyting skjer på
elektroniske skiver som avleser skuddverdien i nummerert rekkefølge, skal den
eksakte verdien av skuddet avfyrt før «ILD» og etter «STANS», trekkes.
Dersom det skytes på skiver som kun er synlige i skytetiden, skal det ikke i tillegg
trekkes treff eller poeng; det vil si, skytteren skal ikke straffes dobbelt. Det
samme gjelder elektroniske skiver som kun registrerer treff i skytetiden og hvor
for tidlig eller sent avgitte skudd neglisjeres.
For skiver som svinger frem og vekk under skytetiden, godkjennes treff med
lengde til og med det dobbelte av kaliberet («langskudd»).
For skudd avgitt mellom «LADING» og «KLAR», gjelder samme regler som for
skudd mellom «KLAR» og «ILD». Det vil si, skytteren har ikke anledning til å
etterfylle med ny ammunisjon før serien.
Skudd avgitt før «LADING» medfører diskvalifikasjon i konkurransen.
•
Hvis det ikke kan påvises hvem som har skutt for tidlig, skal skytingen straks
stanses, skivene tas ned og klistres, uten anvisning. Skyting iverksettes på
nytt.

Diskvalifisering
Skytter som nytter stilling (er) som ikke er tillatt, kan etter standplasslederens
bestemmelser diskvalifiseres i den eller de skytinger hvor ulovlig stilling er brukt.
Ved diskvalifisering skal skytteren det angår, straks serien er ferdigskutt, gis
beskjed om avgjørelsen. Standplasslederens avgjørelse er endelig og kan ikke
ankes.

Anvisning
Skytteren skal være oppmerksom på anvisningen. Skytteren har ikke krav på ny
anvisning. Når resultatene blir kunngjort ved oppslag, skal skytteren selv
kontrollere sitt eget resultat.
 Protest på anvisning
Ved protest på anvisning skal standplasslederen varsle anvisersjefen. Denne
skal kontrollere skiven. Blir det endring av resultatet skal skiven anvises på nytt.
Blir resultatet uendret, skal dette meddeles standplassen. Anvisersjefen skal
signere resultatet. Anvisersjefens avgjørelse er endelig.
Protest på andre forhold skal straks fremsettes muntlig ovenfor
standplasslederen. Hvis protesten avvises kan skytteren levere skriftlig protest til
stevneledelsen. Standplasslederen må i så fall straks varsles om dette, og
skriftlig begrunnet fremstilling innleveres umiddelbart etter skytingen.
Vedkommende styre avgjør alle tvistemål. Disse avgjørelser kan ankes inn for
Skyte og Feltidrettsutvalget i NROF.
Funksjoneringsfeil
Feilskyting og omskyting
 Skudd på feil skive
Den som skyter på feil skive, mister skuddet (skuddene) som vedkommende har
skutt feil og har ikke rett til å skyte om såfremt feilen er ens egen. Er skytteren
bevislig ikke skyld i feilen, skal vedkommende gis høve til å skyte om. Tilfeller
19
kan forekomme ved at skyteleder har oppgitt feil skivenummer eller et feltmål kan
ha falt ned og at nummereringen derved er blitt feil.
 Skudd av forskjellige kaliber
Når det med sikkerhet kan fastslås at det i samme skive eller figur er treff av
forskjellige kaliber, regnes bare de treff skytteren på vedkommende skive/figur
kan ha skutt.
 Prøveskudd
Den som får for mange treff under prøveskyting, har rett til ny prøveskyting.
Dersom skytteren benytter seg av denne rett skal prøveserien med for mange
skudd ikke anvises. Nye prøveskudd skal i tilfelle skytes før de øvrige skyttere
skyter sine neste prøveskudd.
 Langt opphold under prøveskyting
Blir det av en eller annen grunn ekstraordinær langt opphold mens prøveskyting
pågår, har skytterne rett til ny prøveskyting. Alle prøveskudd skal da skytes om.
 Stans i skytingen
I tilfelle et eller annet skulle inntreffe slik at standplasslederen finner å måtte
stanse skytingen midt i en serie, beordres skivene ned og klistring uten
anvisning. Serien skytes om, eventuelt med nye prøveskudd, avhengig av om
noen forlanger det og situasjonen tilsier det
 Forstyrrelse av skytter
En skytter har rett til å skyte om hvis man under skyting av en serie bevislig blir
forstyrret eller forhindret, og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved siden av
(naboskytter) eller fra arrangørens side.
 For mange skudd i skiven – bane
Den som får for mange skudd i sin skive, blir godskrevet det beste treff i skiven
når det bare er ett treff for mye.
Den skytter som får mer enn 1 treff for meget i sin skive skal skyte om i de tilfeller
de ekstra treff er av samme kaliber som ens eget. I tilfelle det blir skutt om, skal
det ikke godskrives høyere poengsum enn den som ble oppnådd første gang, og
ikke lavere enn det dårligste. Treff i pappen utenfor den verdigivende del av
skiven regnes som avgitt skudd.
 For mange skudd i figur – felt
Den som mot et enkelt mål i feltskyting får mer enn 1 treff for meget av samme
kaliber som sitt eget i sin figur, skal øvelsen skytes om. Treff i
bakgrunnsmaterialet telles ikke. Tiden for det enkelte mål skal være fastsatt og
kunngjort før skytingen begynner.
Omskytingen skal foregå straks. Resultatet av omskytingen teller. Skytteren skal
dog ha minst det antall treff/innertreff som utgjør differansen av det opprinnelige
resultat og det maksimalt oppnåelige.
 For tidlig/sent avgitte skudd – selvanviser
Ved skyting med ubegrenset skuddantall mot selvanvisende figurer, trekkes ved
for tidlig avgitte skutt et tilsvarende antall treff av de i rett tid avgitte skudd.
For skudd som faller etter «STANS» noteres ikke treff/resultat.
 Skudd i feil stilling
Skudd avgitt i feil stilling (eksempelvis liggende vs. kne, etc) teller ikke. For
øvelser hvor det skiftes stilling under serien og det skytes i feil stilling(er) og det
ikke er mulig å avgjøre hvilke treff som tilhører disse skuddene, trekkes antall
treff av de beste verdier tilsvarende antall skudd avgitt i feil stilling(er).
20
Anvisning
 Generelt
Nøyaktig og ensartet anvisning er av den største betydning for at skytteren skal
kunne oppnå et godt resultat. Slurvet eller feilaktig anvisning må ikke forekomme.
Nedenstående bestemmelser skal følges ved alle konkurranseskytinger.
Reglene gjelder for geværskyting. For pistolskyting gjelder generelt at skytterne
bør gis anledning til å komme frem til skivene under dømming og registrering av
resultater. Skytterne skal da stoppe i passende avstand fra skivene slik at disse
ikke kan påvirkes før dømming er foretatt.
 Manuell anvisning – baneskyting
For å angi verdi og treffpunkt benyttes en anviserspak bestående av skaft og
hode. Spakens hode skal være sirkelrundt, og bør være hvit på begge sider.
Hodets diameter skal normalt være 20 cm på 200 m og 10 cm på 100 m. Tiden
spaken skal holdes rolig på verdi og treffpunkt kan variere fra 2 - 5 sek, avhengig
av avstand og observasjonsforhold.
Verdier på 10-delt skive anvises slik.
Bom anvises ved at spaken svinges to ganger fram og tilbake foran skiven.
Verdiene 1,2,3,4,5,6,7 og 8 anvises på enklest måte ved å plassere
anviserspakens hode på vedkommende verdis angitte sted på skiverammen. 9-er
vises ved på bevege spaken loddrett opp og ned foran den svarte sikteblinken.
Verdien av 10 anvises ved en sirkulær bevegelse av anviserspaken foran skivens
sentrum. Bevegelsen skal skje i retning med urviseren.
Innertier anvises ved at spaken føres fra den kant skuddet sitter inn til sentrum av
skiven og «blinker» der et par ganger. Spaken føres så ut av skiven samme vei.
Tvillingskiver.
Ved anvisning av tvillingskiver (to blinker på samme skive) skal skiven i øverste
venstre hjørne (A) anvises først, deretter skiven i nedre høyre hjørne (B).
Anvisning av treffpunkt.
Ved anvisning av treffpunkt forlanges den største nøyaktighet. Treffpunktet
anvises ved at spaken føres inn fra den side hvor treffet sitter. Et treff f. eks. til
venstre for blinken angis ved at en fører spaken inn fra venstre langs en rett linje
fra skiverammen gjennom treffpunkt og skivens sentrum. Spaken holdes stille 2 5 sek med spakehodets sentrum over kulehullet. Spaken føres så ut av skiven
samme vei.
Anvisning av serie.
Først anvises verdi og deretter treffpunkt for dårligste skudd, deretter det nest
dårligste osv. Eventuell bom anvises først. Spaken tas ned etter anvisning av
hvert treffpunkt.
Anvisning av prøveskudd.
Prøveskudd skal anvises særdeles nøyaktig. Rosett med tapp til å stikke i
kulehullet anbefales brukt.
Om-anvisning.
Om-anvisning markeres ved å føre spaken to ganger rundt langs skiven ytterkant
i samme retning som urviserne.
21
 Anvisning – feltskyting
Det skal være minst to anvisere. Den ene finner antall treff, noterer og gir beskjed
til andre som kontrollerer treffene. Treff utenfor figuren registreres ikke som avgitt
skudd. Rikosjett-treff regnes som bom.
 Elektroniske baner
Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og –
kommando, som for skyting mot manuelle skiver. Ved elektronisk anvisning skal
skytteren ha rimelig tid foran hver serie til forberedelse.
Før konkurranse på elektroniske skiver starter skal skivene vedlikeholdes og
kontrolleres.
UTFYLLENDE BESTEMMELSER
Særregler og bestemmelser kan bli gitt til de enkelte skyteprogram. Der
særregler og bestemmelser kommer i konflikt med dette reglement, så er det
særregler og bestemmelsene som gjelder.
Standplassordrer:
Skyteleder spør for siste gang: "Spørsmål til øvelsen?"
"Lad opp og gjør klar" eventuelt bare ”Gjør klar”.
Skytter gjør våpen og seg selv klar til å gjennomføre øvelsen.
Skyteleder lar skytter gjøre seg klar. Griper inn om skytter ikke inntar rett
utgangsstilling.
Skyteleder kan be utøveren gi han et signal som tegn på at han er klar.
Å innta utgangsstillingen for øvelsen, f.eks "Hands-Up" indikerer også at
utøveren er klar.
"Er skytter klar"
Skytter forholder seg rolig om han er klar til å starte øvelsen. Dersom IKKE klar
skal det sies i fra om dette.
"Klar" eller ”Klar om 10 sekunder fra nå”
"Ild” eller startsignal
Skyteleder kan korrigere skytteren underveis i øvelsen ved å rope: ”Finger” eller
”Vinkel” hvis skytter bryter noen av øvelsens sikkerhetsregler.
"Stans"
Skyteleder kan når som helst i øvelsen beordre stans, dersom han/hun ser at
sikkerhetsreglene brytes.
"Har skytteren skutt ferdig"
eller
”Hvis ferdig ……”
"Tøm våpen kontroller"
Skytter tar ut magasin og putter det i lomme/taske, tar deretter ladegrep og
hekter sluttstykket i bakre stilling. Skytter og standplassleder ser inn i kammer,
og sjekker at kammeret er tomt. Våpen pekende i sikker retning.
"Spenn ned"
Standplassleder beordrer at skytteren skal spenne ned mekanismen/klikke på
tomt kammer. Våpen pekende i sikker retning
22
"Hylstre"
Når skytter har spent ned mekanismen, beordrer standplassleder skytter til og
hylstre våpen. Våpenet settes i hylster før skytter snur seg, og forlater
standplassen
For gevær/MP settes ladearmen/sluttstykket i bakre stilling.
30min Sikkerhet
Kravene skal stiger med ansvaret og hvilket program som skal gjennomføres.
Med det menes at til vanlig merkeskyting trenger en ikke de samme kravene til
ledere og skytter som ved en mer praktisk skyting som krever mye av lederne i
form av kontroll, og av utøveren i form av konsentrasjon og selvdisiplin. Derfor
må det vektlegges på sikkerhet og sikker våpenbehandling på alle nivåer.
Sikkerhet har første prioritet. Enkle, men faste og ufravikelige regler må følges.
Disse regler er:
1. Alle våpen må behandles som om de er ladd.
2. Ikke la våpenet peke på noe du ikke er villig til
å ødelegge… Inklusive deg selv.
3. Hold fingeren ute av avtrekkerbøylen inntil
siktene er på målet.
4. Vær sikker på ditt mål og hva som er bak det.
Disse regler gjelder ikke bare på skytebanen, men også i operativ tjeneste, i
garderoben, i bilen og under våpenpuss. Med andre ord de er konstante og
ufravikelige.
Kontrollpunkter:
• Håndteringssikkerhet
• Våpen tas frem kun på ordre fra standplassleder. Ordren kan være: ”Gjør
klar”. Skytter visiterer sitt våpen og eventuelle magasiner.
• Pipens retning
• Sikker retning mot skivene.
• Avtrekkerfingerens plassering - utenpå avtrekkerbøyle. Finger skal ikke
inn på avtrekker før en ønsker at skudd skal avfyres. Finger plasseres
med ytterste ledd på avtrekker.
• Betjening av omstiller - betjenes normalt av tommelfinger
Håndteringssikkerhet:
Kjennskap til eget våpen
Magasin i og ut
Ladning og tømming av magasin og våpen
Hvordan håndtere sikring på og av
Tøm våpen – kontroll – spenn ned
Sikkerhet er et spørsmål om mental tilstedeværelse. Det er derfor nødvendig å
oppgradere den mentale beredskap hver gang man skal betjene eller føre våpen.
Hurtighet skal ikke gå på bekostning av sikkerhet.
23
Ankomst – Avreise
Ved ankomst til skytebane skal man ikke umiddelbart begynne å rigge til utstyr,
hente frem våpen og plassere dette i utstyrsriggen. Her påligger det skyteleder
et bestemt ansvar, nemlig å tilrettelegge skytingen slik at det alltid skal være en
godt merket sikkerhetssone hvor dette kan skje etter tidligere gitte prinsipper.
Dette er det en standplassleder skal definere for deltakerne i forbindelse med en
skyting, slik at trygge rutiner for all våpenhåndtering kan innarbeides allerede fra
begynnelsen av. Under en konkurranse skal derfor ALLE deltakerne vite at det
kun er ved klart definerte sikkerhetsområder at våpenhåndteringen på egen hånd
kan foregå, som selvsagt også vil bli poengtert under et SIKKERHETSKURS.
Tilsvarende gjelder også ved avreise: man går til nærmeste sikkerhetssone,
dobbeltsjekker våpen (Tøm våpen – kontroller, spenn ned) og pakker dette ned i
dertil egnet bag. Etter at våpenet er pakket vekk, kan dertil tilhørende magasin
tømmes for ammunisjon, men dette gjøres ikke i sikkerhetssonen.
Standplassleders kontroll
Standplassleder skal etter at hver deltaker har skutt ferdig en øvelse eller et
program gi ordre om ”Tøm våpen – kontrollere – spenn ned”. Standplassleder
kontrollerer dette visuelt, og forsikrer seg om at våpenet er tømt.
Standplassleder er ansvarlig for at samtlige øvelser er forsvarlig lagt opp, med
tanke på baneinstruks, tilskuere og utøvere. Kontrollerer alle sikkerhetssoner og
har overoppsynet med sikkerheten under arrangementet.
Sikkerhetsområde
Det skal være opprettet og merket egne SIKKERHETSOMRÅDE med tydelig
markert sikker pekevinkler for våpenmunning. Dette avgrensede område bør
inneholde et bord og godt atskilt fra skyteøvelsene, men kan også ligge i
umiddelbar nærhet av disse. Disse skal være tydelig merket (skilt), ha sikker
bakgrunn og være vendt bort fra skytebanene og evt. tilskuere.
I SIKKERHETSOMRÅDE pakker/tar skytterne fram sine våpen og plasserer
disse i hylster. Våpen kan kun tas ut av hylster i disse sikkerhetssonene eller på
ordre av skyteleder på en øvelse.
Her kan man øve på magasinbytte (NB: tomt magasin), foreta sikteøvelser og
avtrekk samt reparasjoner av våpen. Et passende våpenstativ bør også befinne
seg i nærheten av sikkerhetssonen da disse som regel plasseres i umiddelbar
nærhet av selve skyteøvelsene.
I dette området er det derimot strengt FORBUDT å håndtere ammunisjon uansett
type (skarp, løs eller klikkpatron) eller håndtere ladde magasiner. Brudd på
denne sikkerhets regel kan føre til bortvisning fra trening/stevnet!
Tips: Har man stridsvest på eller et pistolbelte med fylte magasiner i, legg dette
igjen på utsiden av sikkerhetssonen!
Våpen skal bæres uten magasin. Magasin skal kun settes i våpen på
skytelederes ordre.
Våpen i hylster skal bæres med nedspent mekanisme.
Rifler og MP skal bæres uten magasin, med sluttstykket i bakrestilling, og pipe
pekende opp eller hengende i rem med pipen pekende ned mot bakken. Kan
plasseres i riflestativ ved standplassen.
24
Pekevinkel (sikkerhetsvinkel):
Dette er definerte vinkler som våpenets munning til enhver tid må være innenfor.
Utøveren må strengt forholde seg til og de er ABSOLUTTE.
Skulle utøveren bevege våpenet ut mot disse begrensningene kan skyteleder
rope "MUNNING" og minne utøveren på at han nå er farlig nær
sikkerhetsvinkelen. Gjentagende brudd på denne regel vil som regel medføre
diskvalifikasjon fra stevnet. Pekevinkel (sikkerhetsvinkel) er ikke nødvendigvis
det samme som skytevinkel. Pekevinkel bør og skal være en absolutt grense
som må respekteres.
Grove brudd på dette SKAL medføre diskvalifikasjon. Utøver skal i slike tilfeller
selvfølgelig informeres om hvorfor han diskes og graden av bruddet. Øvelser skal
selvfølgelig heller ikke legges opp slik at det nesten blir umulig å gjennomføre
øvelsen uten å bryte nevnte pekevinkel.
Skytevinkel:
Den vinkel som våpenet skal ha ved engasjering (beskytning) av skivene. Denne
vinkelen er alltid slik at den skal være innenfor banens fysiske markeringer som
indikerer høyre og venstre begrensning for kulefang. Her påligger det arrangøren
et stort ansvar slik at kule nedslag ikke forekommer utenfor nevnte
begrensninger som igjen framgår av baneinstruksen. Utforming av øvelsen må
derfor være slik at brudd på denne regel ikke kan forekomme. Denne vinkelen
må ikke forveksles med pekevinkel (se denne).
Våpenhåndtering:
Dette skal kun skje på skyteleders kommando i forbindelse med en skyteøvelse.
For pistol gjelder følgende: Våpen skal være i hylster til enhver tid eller etter
ordre plasseres på tilvist sted.
Pistol på benk skal være oppspent med åpning opp uten magasin, eller på annen
ordre fra standplassleder.
Unntak er egne forberedelser ifm en skyteøvelse (trekking av våpen,
sikteøvelser, tørravtrekk, magasinbytte, etc), men dette SKAL da kun foregå i
sikkerhetssonen.
Tilsvarende gjelder for gevær/MP, her foretekker dog noen å frakte våpenet i
bag/våpenkoffert, mens andre bærer våpenet i rem eller ikke. I sistnevnte tilfeller
SKAL våpenet bæres med munningen opp og sluttstykket i bakre stilling. Bæring
med munningen vannrett eller i strid med de lokale sikkerhetsbestemmelser vil
kunne føre til påtale og i grove tilfeller (eller å unnlate å etterkomme slik påtale),
føre til diskvalifisering fra treningen/stevnet.
Skulle en deltager miste f.eks pistolen ut av hylsteret slik at dette faller på
bakken, skal utøveren selv IKKE plukke opp eget våpen, men tilkalle nærmeste
skyteleders oppmerksomhet, forklare hendelsen og la skyteleder selv plukke opp,
kontrollere og plassere våpenet i hylsteret (eller gi det tilbake til utøveren hvis det
er et gevær det dreier seg om).
Skulle utøveren la avtrekksfinger ikke ligge utenfor avtrekksbøyle når dette er
påkrevd, skal skyteleder rope "FINGER" og minne utøveren på dette.
25
15 min
Skytebaneregler og instrukser
Gjennomgå aktuelle stedlige skytebaneregler og instrukser.
Enhver som skal gjennomføre en skyting plikter å sette seg inn i baneinstruksen
og over- holde denne.
20 min Skyteteknikk
Blinkskuddet
Det grunnleggende i skyting, nemlig å kunne:
holde våpenet i ro, sikte riktig, trekke av riktig.
Riktige skytevaner må innarbeides fra begynnelsen av skal skytteren kunne skyte
godt under alle forhold.
Ingen er i stand til å holde våpenet absolutt stille, aller minst ved skyting fra
stillinger uten støtte. Munningen vil bevege seg mer eller mindre når man sikter.
Kunsten er å utløse skuddet i det rette øyeblikk når siktebildet er riktig.
Dersom skytteren i samme øyeblikk han tar avtrekk, slipper siktelinjen og tar
våpenet ned, har han liten mulighet for å skyte godt. Skal han treffe, må han når
avtrekkeren utløses, fortsatt holde våpenet i ro til prosjektilet er ute av løpet. For
å hjelpe til med dette og for å hindre avtrekksfeil skal han ta ettertrykk og fortsette
siktingen.
Blinkskuddet skal under gunstige forhold avgis på følgende måte:
• Finn den naturlige avslappende anleggsstilling
• Opphev sikringen
• Grovinnrett mot målet, kontroller at våpenet ikke har merkbar helling til
siden (ved bruk av pistol er det ofte anbefalt å helle våpenet til en av
sidene).
• Pust godt inn/ut og halvveis ut/inn, og hold pusten
• Ta trykkpunkt og finn siktelinjen
• Uten å være anspent, finsikt til sist, med blikket festet på kornet. Når
siktebildet nærmer seg det riktige, økes trykket på avtrekkeren, og
kontrolltrykk er tatt.
• Når korntoppen beveger seg inn mot siktepunktet, økes trykket på
avtrekkeren. Når siktelinjen svinger vekk fra siktepunktet, holdes trykket.
• Avtrekket kommer når pekefingerens gradvis økende trykk – hver gang
siktebildet er riktig – blir stort nok til å utløse avtrekkeren.
• Når skuddet går, ta ettertrykk, hold våpenet fortsatt stille, fortsett siktingen,
og se hvor siktelinjen pekte i avtrekksøyeblikket.
Dersom det ikke passer å ta avtrekk – våpenet holdes ikke tilstrekkelig stille, det
flimrer for øynene – kan man blunke noen ganger, ta ny inn- og utånding og
forsøke på nytt. Passer det ikke heller, tar man våpenet i ferdigstilling, hvil armer
og øyne og puster inn og ut før nytt forsøk gjøres.
Ingen sikteperiode skal overstige 6 – 7 sek.
Ikke still alt for store krav. Konsentrer deg heller å få skuddet plassert f. eks.
innenfor helfiguren på 200 m eller innenfor ”svarten” på 10-delt skive. Du kan
ikke treffe senter uten at du har grunnlag for det.
26
Rekylopptak
Rekylen skal kontrolleres på en slik måte at en gjenvinner siktebildet fortest
mulig. Dette er spesielt viktig ved skytinger som krever raskt avgitte skudd.
Rekylen skal oppfanges av overkroppen og jo mer ”masse” en har bak våpenet,
jo mindre flytter du på deg. Ikke la et svakt håndledd ta opp hele rekylen ved
pistolskyting, da peker bare munningen rett til værs og det vil være problemer
med å finne tilbake til siktemidlene innen rimelig tid. Rekylen skal gå gjennom
armen og inn i overkroppen.
Bruk av muskler
Flere våpen krever en ”fast” hånd for å funksjonere. Det betyr at en ikke må
være løs i grepet om våpenet, da det vil kunne oppstå ladefeil. Grepet om
våpenet skal være fast, ikke for slapt og ikke for hardt.
Mesterøye
Det er en grunn for at mennesker har to øyne plassert i fremkant av hode, det er
for å kunne vurdere avstand, kunne ha side syn og ikke minst så ser en bedre
med to enn ett øye og en blir heller ikke så sliten når en bruker begge. Derfor
anbefales at begge øyne brukes ved sikting med ”åpne” sikter. Det er lett å
vende seg til å bruke begge øyne.
Vanskeligere er det når en bruker optiske siktemidler, spesielt når forstørrelsen
øker. Men også her kan en ”lære” seg å bruke begge øyne åpne.
Mesterøye er det øye som dominerer det andre. De fleste høyrehendte har høyre
øye som mesterøye og ser siktene selv med begge øyne åpne. For å finne ut
hvilket øye som er mesterøye så ta og pek på et punkt og se over fingertuppen
mot punktet med begge øyne åpne. Lukk venstre øye – flytter ikke fingeren seg
er det høyre øye som er mesterøye. Kontroller med å lukke høyre øye – da skal
fingeren flytte seg til høyre.
Noen har ikke mesterøye på samme side som den sterke hånd, men dette er
ikke noe problem så lenge skytteren alltid bruker mesterøye til å sikte med.
Etterhold
Gjennomføring av skuddet er også viktig. Med dette menes at en beholder
skytestillingen etter at skuddet er avfyrt. Overdriv gjerne i begynnelsen med
opptil flere sekunder og behold avtrekker inne. Det er gjerne i denne fase at
man foretar analyse av skuddet og siktebildet som i etterkant kan bekreftes i
målkikkert eller på elektroniske skjermer. Dessuten gir dette skytteren en viss
”ro” i skuddøyeblikket og man risikerer heller ikke å avslutte ”for tidlig” rent
mentalt.
27
Sikting
Ved skyting med åpne sikter må vi forholde oss til MÅL, FRONTSIKTE og
BAKSIKTE.
Frontsiktefokus.
Dette er den primære fokustypen og
gir høyeste grad av presisjon. Ved å
fokusere på frontsikte kan man
effektivt verifisere sitt siktebilde og se
om siktene er på linje.
Frontsiktet vil fremstå skarpt og målet
noe diffust.
Målfokus.
Denne fokustype kan benyttes ved
skyting på kort hold (1 til maksimalt 5
meter).
Fokus holdes på målet og man ser
gjennom siktene ut på det område man
ønsker å treffe.
28
Skive analyse:
Skuddene går lavt mot venstre.
Dette er typiske avtrekkerfeil. Avtrekket
nappes av og avtrekkerfingeren tvinger
våpenet mot venstre i skuddøyeblikket.
Feilretting - verbal instruks:
”Hold fokus på frontsiktet. Aksepter at siktet
beveger seg litt i målet.
Trykkpunktet er tatt. Presset på avtrekken
økes rolig, jevnt og i uavbrutt bevegelse
inntil skuddet går før eller siden…” Presset
på avtrekkeren utføres i en linje rett
bakover……avtrekkeren trykkes rett tilbake
mot egen nese”.
Skuddene går lavt.
Det er karakteristisk for skyttere som ”går
inn mot våpenet” i påvente av rekylen.
Skytteren spenner musklene og skyver
frem på våpenet i skuddøyeblikket.
Feilretting - verbal instruks:
”Bruk pusten til å senke spenningsnivået.
Kjenn hvordan muskulaturen slapper av når
du puster ut. Slapp litt av i sterk hånd og
hold et godt statisk grep med den svake.
Biceps og triceps slapper av. Pistolen
presses inn i målet og du har følelsen av at
munningen komprimerer pappen inn i
skiven. Spenningen er helt statisk.”
”Nyt utsikten til frontsiktet inntil skuddet
kommer av seg selv.”
29
Skudd går til høyre.
Vanligvis skyldes dette at skytteren påvirker
våpenet med svak hånd (ofte svak hånds
tommel) og tvinger våpenet mot høyre i
skudd øyeblikket.
Alternativt at skytteren trekker sterk hånd
tilbake i skuddet.
Feilretting - verbal instruks:
Samme som over; sjekk grepet.
Skudd går høyt / spredning.
Skytteren følger ikke skuddet igjennom og
”overdriver rekylen”. Skytteren holder høyt
frontsikte (ses ofte ved dårlige lysforhold)
Spredning A
Manglende fokus på frontsikte / Fokus
slippes ut på skiven før serien er skutt
ferdig.
Spredning B
For stor bevegelse i våpenet pga.
nervøsitet eller dårlig motorikk.
Spredning C
Skytteren er for ivrig og gir seg ikke nok tid
til stabilisering og verifisering av sikter.
Feilretting - verbal instruks:
”Bruk pusten til å senke spenningsnivået.
”Fokus på frontsiktet. Frontsiktet fremstår
knivskarpt”. ”Hold fokus med frontsiktet å se
det løfter seg fra målet i rekylen og
returnere til utgangspunktet igjen.”
Kom godt på plass før du avgir første skudd
i serien”:
”Stabiliser – Verifiser – Presssss”..
Viktigst er det å få skytteren til å slappe av og det er ofte løsningen på de
fleste av ovenstående feil.
30
Praksis 4 timer på skyteområde. (2 timer for pistol/revolver og 2 timer for
gevær).
Gjennomføring og innhold av praksisdelen kan justeres etter lokale behov. Men
kravet er
at elevene skal være tilført de kunnskaper som Fagplanen dekker. Dersom
kurset kun skal dekke en våpentype er det minimum 1,5 time praksis for denne
typen.
BYGGING AV STANDPLASSER FOR PISTOL OG GEVÆR
PISTOL ØVELSE 1, 2 og 3
15 M
Her kan også 1/2 fig benyttes.
PISTOL ØVELSE 4, 5, 6 og 7
25 M
Skyting til Det Militære
Skarpskyttermerket for pistol.
GEVÆR ØVELSE 1, 2, 3, 4, 5 og 6
200 m event 300 m
Skyting til Det Militære
Skarpskyttermerket med gevær –
ordinær prøve.
Eventuelt prøven for MP
31
SKYTING MED PISTOL/REVOLVER
Praksis 2 timer på skyteområde
Soldat oppsatt med pistol i lårhylster.
Merk verneutstyr som hørselsvern og
vernebriller.
Soldat oppsatt med pistol i lårhylster.
Merk verneutstyr som hørselsvern og
vernebriller.
Soldat oppsatt med pistol i P80 hylster
Soldat med stridsvest og pistol
32
STØDIG GREP
Grep fattes med sterk hånd, slik at:
vevet mellom tommel og pekefinger
“komprimeres” opp
mot øvre del av baksiden på rammen;
De tre nederste fingre på sterk hånd
”komprimeres” opp mot underside av
avtrekkerbøyle. Sterk tommel holdes høyt
og i en avslappet posisjon. Styrken i
grepet er som et godt, fast håndtrykk.
Grepet er statisk.
Svak hånd vinkles slik at knokene
peker ca. 45 grader nedover. Svak
tommel holdes avslappet og uten å
presse mot våpenet.
Svak hånds resterende fire fingre
”komprimeres” opp mot underside av
avtrekkerbøyle.
Grepet kan kontrolleres ved at man ser
ned på grepet ovenfra. Avtrekkerfinger og
svak hånds tommel skal være omtrent
like langt fremme på våpenet.
33
Grep fattes med svak hånd, slik at
Spenning i grepet fordeles som følger:
håndflaten får god kontakt med
40 % sterk hånd
våpenet. Håndflaten skal ha kontakt
60 % svak hånd.
helt tilbake til bakerste del av grepet.
Det økes et svakt press inn i grepet slik
at handroten på sterk og svak hånd
møtes bak på grepet.
PLASSERING AV AVTREKKSFINGER
Avtrekksfingerens ytterste ledd plasseres på avtrekkeren slik at avtrekkeren kan
aktiviseres i en rett linje bakover mot egen nese.
Korrekt posisjonering av
avtrekkerfinger på ”safe action” pistol.
Korrekt posisjonering av avtrekkerfinger
på ”double action” revolver. Her plasseres
avtrekkeren midt i leddet. Denne teknikk
benyttes kun på revolver – aldri på pistol.
34
Unngå hard kontakt mellom ramme og
avtrekkerfinger
AVTREKKET
Korrekt avtrekksteknikk er avgjørende for sikker og effektiv skyting. Målsettingen er
å isolere avtrekksbevegelsen slik at våpenet ikke påvirkes i skuddøyeblikket.
Aksepter at siktet ikke ligger stille i målet. Tenk treffsone i stede for treffpunkt.
Vær visuell tålmodig.
Mål lokaliseres
Sikter sentreres i målet – samtidig som:
Avtrekkerfinger får kontakt med avtrekker
35
Fokus trekkes tilbake til frontsikte –
samtidig som:
Avtrekkeren beveges bakover til
trykkpunktet.
Bevegelsen er finmotorisk, men
bestemt.
Siktene stabiliseres i målet – samtidig
som:
Siktebilde verifiseres
Presset økes jevnt på avtrekkeren
inntil skuddet går.
Vær visuelt tålmodig og vent på at
skuddet kommer av seg selv.
Hold kontakt med frontsiktet inntil skuddet
har gått, og man ser siktet løfter seg fra
målet i rekylen.
36
Avtrekkstrening
Tomhylse plasseres på sleide av tomt og spent våpen. Øvelsen består i å ta
avtrekk uten at hylsen beveger seg når hanen faller. Blir det for lett med en 9 mm.
hylse, så ta en 5,56 hylse og sett den opp ned.
37
LADNING AV VÅPEN
Våpen holdes så høyt at man naturlig kan se inn i magasinbrønnen uten å senke
hodet. Våpenet trekkes inn til kroppen for å sikre maksimal kontroll.
Våpenet vinklet slik at man kan se
inngangen til
magasinbrønnen. Magasin fattes med
svak hånds pekefinger langs fronten
av magasinet og styres inn i
magasinbrønnen.
Magasinet føres på plass med en bestemt
bevegelse slik at det låses sikkert i
våpenet. Hvis i tvil, så gi magasinet et
ekstra trykk med håndflaten.
Grip bakre del av sleiden i det
serraterte området.
Trekk sleiden helt tilbake..
38
Alternativt:
Ladegrep tas som vist på følgende side,
foto 1 og 2.
Denne teknikken gjør det lettere å
manipulere
sleiden.
…og slipp
Grip sleiden med overhåndsgrep og
med svak hånds tommel pekende
bakover. Trykk grepet fremover
samtidig som sleides dras bakover.
Dra sleiden helt tilbake - og slipp
Ladning av våpen er avsluttet; våpen
hylstres.
39
Kontroll
Kontroll – mørke
Utføres når man ønsker å verifisere
at det er patron i kammeret.
Utføres når man ønsker å verifisere at det
er patron i kammeret, i mørke.
SØRG FOR AT VÅPENET PEKER I SIKKER RETNING UNDER HELE PROSESSEN
TØMMING AV VÅPEN
Magasin slippes ut i svak hånd.
Magasin legges i lomme (og settes ikke i
holder før det er sjekket).
40
Svak tommel presser opp på
sleidestopper.
Svak tommel presser opp på
sleidestopper.
Grip sleiden med overhåndsgrep og
med svak tommel pekende bakover.
Resterende fire fingre dekker over
utkasteråpningen.
Trykk grepet fremover samtidig som
sleides dras bakover. Bevegelsen er rolig
og kontrollert. Sleiden låses i bakre stilling.
Hold munningen på våpenet pekende
fremover
41
Patron fra kammer fanges opp i svak
hånd. Patron legges i lomme.
Verifiser at magasin er ute og at kammer
er tomt.
Grip sleiden med svak hånd og før
den rolig frem.
I sikker retning; ”klikk”.
Tømming av våpen er avsluttet.
42
VISITASJON
Visitasjon pistol benk/bord.
Visitasjon revolver benk/bord.
Visitasjon med pistol og magasin i
hånd.
Visitasjon med revolver i hånd. Dersom en
bruker hurtiglader/e så skal disse også
vises.
43
UTGANGSSTILLING
Våpenet pekende ned 45 grader –
enhånds
Våpenet peker opp – fokuserer på
skivene over munning.
Våpenet pekende ned 45 grader – to
hånds
Våpenet peker ned – våpenet holdes med
bøyde albuer inntil mellomgulvet.
SØRG FOR AT VÅPENET PEKER I SIKKER RETNING UNDER HELE
PROSESSEN
44
SKYTESTILLING ”NØYTRAL”
Skytestillingen skal være stabil,
samtidig som den er fleksibel og
dynamisk.
Bruk samme utgangsposisjon som
ved bokse- eller selvforsvarstrening.
Skytestillingen skal være stabil, samtidig
som den er fleksibel og dynamisk.
Bruk samme utgangsposisjon som ved
bokse- eller selvforsvarstrening.
Fotstilling er lett diagonal.
Overkroppen har front mot – og er
parallell med målet.
Legg vekten fremover (på samme måten
som når man står i sterk motvind), men
ikke så mye at bakre del av fotsålene
mister kontakt med underlaget. Prinsippet
er: Skuldrene foran hoftene – ørene foran
skuldrene.
45
Håndleddene er låst (som ved ”push ups”
på knokene) for å sikre at rekylen føres rett
bakover.
Armene strekkes ut, men uten at
albueleddet
låses.
Albueleddet fungerer som en ”buffer”.
Rekylimpulsen fordeles likelig ut igjennom
armene og absorberes i skulder- og
ryggmuskulaturen.
Hendene presser våpenet frem etter
og inn i målet. Armene danner en
likesidet trekant, hvor rekylimpulsen
sentreres mot senter av kroppen.
SØRG FOR AT VÅPENET PEKER I
SIKKER RETNING UNDER HELE
PROSESSEN.
ØVELSE 1 PISTOL/REVOLVER
5 x 1 mag x 4
patroner
15 m 20
Kontroll av fylling av magasin/tønne,
lade våpen, spenne ned, avfyre og
tømme våpen. Skyting begge hender.
15 min.
Makkerskyting, makker kontrollerer
skyting og utførelse.
Krav: samtlige treff innen 7-er
ring/tilsvarende.
Øvelsen gjentas til den beherskes.
46
SKYTESTILLING STERK HÅND
Sterk fot flyttes frem for å skape en
mer stabil plattform.
Svak hånd stabiliseres mot kroppen
for å unngå at den ”pendler” og
derved skaper unødig bevegelse.
Våpenet vinkles ca. 15 grader inn i
målet for å sikre god rekylkontroll.
Stillingen kan modifiseres ved å føre sterk
fot lengre frem.
47
ØVELSE 2 PISTOL/REVOLVER
5 x 1 mag x 4
patroner
15 m 20
Øvelse i fylling av magasin/tømme,
lade våpen, avfyre og tømme våpen.
Skyting beste hånd. 15 min.
Makkerskyting, makker kontrollerer
skyting og utførelse.
Krav: samtlige treff innen 7-er
ring/tilsvarende.
Øvelsen gjentas til den beherskes.
SKYTESTILLING SVAK HÅND
Svak fot flyttes frem for å skape en
mer stabil plattform.
Sterk hånd stabiliseres mot kroppen
for å unngå at den ”pendler” og
derved skaper unødig bevegelse.
Våpenet vinkles ca. 15 grader inn i
målet for å sikre god rekylkontroll
48
Stillingen kan modifiseres ved å føre
svak fot lengre frem. Dette skaper
bedre stabilitet, men krever mer
bevegelse og kan være i konflikt med
taktiske hensyn.
Ved skyting med svak hånd benyttes
fortsatt mesterøyet til å sikte med.
ØVELSE 3 PISTOL/REVOLVER
5 x 1 mag x 4
patroner
15 m 20
Øvelse i fylling av magasin/tømme,
lade våpen, avfyre og tømme våpen,
skyting dårligste hånd. 15 min.
Makkerskyting, makker kontrollerer
skyting og utførelse.
Krav: samtlige treff innen 7-er
ring/tilsvarende.
Øvelsen gjentas til den beherskes.
Retur til høy ferdigstilling – eller skytestilling.
SØRG FOR AT VÅPENET PEKER I SIKKER RETNING UNDER HELE
PROSESSEN.
49
ØVELSE 4 PISTOL
SKARPSKYTTERMERKET
DET MILITÆRE
Det Militære Skarpskyttermerket med pistol
6 x 1 mag totalt 6 skudd
Avstand 25 m. Prøveskyting, stående beste
eller begge hender. Anvisning etter 2
skuddserier.
ØVELSE 5 PISTOL
SKARPSKYTTERMERKET
DET MILITÆRE
Det Militære Skarpskyttermerket med pistol
5 x 1 mag totalt 5 skudd
Avstand 25 m. Stående beste hånd.
Utgangstilling er stående ferdigstilling,
våpenet ladd og sikret. –Tid 90 sek.
ØVELSE 6 PISTOL
SKARPSKYTTERMERKET
DET MILITÆRE
Det Militære Skarpskyttermerket med pistol
5 x 1 mag totalt 5 skudd
Avstand 25 m. Stående med beste hånd eller
begge hender. Utgangstilling er stående
ferdigstilling, våpenet ladd og sikret. –Tid 3
sek pr skudd med 7 sek pause mellom
skuddene.
ØVELSE 7 PISTOL
SKARPSKYTTERMERKET
DET MILITÆRE
Det Militære Skarpskyttermerket med pistol
5 x 1 mag totalt 5 skudd
Avstand 25 m. Stående med beste hånd eller
begge hender. Utgangstilling er stående
ferdigstilling, våpenet ladd og sikret. –Tid 15
sek.
50
SKYTING MED GEVÆR
Praksis 2 timer på skyteområde
Plassering av avtrekksfinger
Pekefinger skal alt etter fingerens lengde ligge an mot avtrekkeren i eller i
nærheten av ytre ledd, ikke ytterst på fingertuppen, slik at avtrekkeren kan
aktiviseres i en rett linje bakover.
Avtrekket
Korrekt avtrekksteknikk er avgjørende for sikker og effektiv skyting. Målsettingen er
å isolere avtrekksbevegelsen slik at våpenet ikke påvirkes i skuddøyeblikket.
Aksepter at siktet ikke ligger stille i målet. Tenk treffsone i stede for treffpunkt.
Vær visuell tålmodig.
Hånden skal ha et fast grep med
langfinger helt opp til avtrekkerbøyle
og tommelfinger inntil pistolgrepet.
Avtrekket skal utføres i tre faser: trykkpunkt, -kontrolltrykk og avtrekk med
ettertrykk.
Avtrekksfeil
Skytteren rykker (napper) av skuddet.
Skytteren blunker, ofte kombinert med rykking.
Skytteren rugger på geværet (møter rekylen).
51
STØDIG GREP
Hånden skal gripe om forskjeftet på et
naturlig sted i forhold til armens lengde.
Geværet skal ligge i hånden på
håndrotens ben, noe over på tommelfingerballen og tommelfingergrepet.
KONTROLLER:
Venstre arm og hånd.
Kolbens plass i skulder.
Høyre arm og hånd.
Hodet.
Avslapping.
Pusting.
LADNING AV VÅPEN
Riktig plassering av magasin i
For AG3 plasseres magasinets forkant i
magasinveske er viktig for at rett grep
magasinholderen og svinges bakover og
om magasin foretas uten at grep skiftes. inn til det låses.
For å få et stødig grep om våpenet så
presses kolben inntil kroppen med
armen som holder i pistolgrepet.
Ladearmen trekkes helt tilbake og
SLIPPES.
52
TØMMING AV VÅPEN
Våpenet sikres og magasinet tas av
mens kolben støttes med armen som
holder rundt pistolgrepet.
Venstre hånd fatter under
magasinåpningen med fingrene foran
utkasteråpning . Høyre hånd fører
ladearmen bakover og hekter
ladearmen i bakre stilling mens patron
blir fanget opp fra kammer med venstre
hånd.
Kammer kontrolleres at det er tomt.
Ladearmen trekkes helt tilbake og
vendes mot venstre og slippes.
Sikring oppheves og det tas avtrekk, og
våpenet sikres igjen.
BYTTE AV MAGASIN
Det fulle magasinet tas fra
magasinvesken før det tomme tas ut av
våpenet.
Magasinet fattes på samme måte som
ved lading av våpen, og holdes så langt
inn i hånden at lillefinger, ringfinger og
langfinger også kan holde på det tomme
magasinet i våpenet.
Tommelfinger trykker inn
magasinklinkefløyen samtidig som de
andre fingrene skyver det tomme
magasinet fremover.
Så snart låsning er opphevet, glir
tommelfinger av fløyen og tar tak rundt
begge magasin.
Det tomme magasinet tas ut og det fulle
settes på plass og gis et slag i bunnen.
Ladegrep tas om nødvendig.
53
LIGGENDE FERDIGSTILLING/HVILESTILLING
Ligger som i anleggstilling. Geværet
holdes med pistolgrepet og magasinet
støttet mot bakken, munningen klar av
bakken, øynene rettet mot målet,
avtrekksfinger utenpå avtrekkerbøyle.
Ved pauser kan hvilestilling benyttes,
geværet vendes til venstre, trekker det
noe tilbake og lar skjeftet hvile mot
venstre underarm.
LIGGENDE ANLEGGSSTILLING
Kroppen skal ligge godt på skrå av
skyteretningen og at kroppen er plassert
slik at sikte-/treffpunktet faller naturlig
når en slapper av.
Dersom fremsprang forventes skal
høyre fot trekkes mer oppover mot
kroppen.
Kroppen skal ligge med tyngden på
venstre hoftekam og nedre ribben.
54
ØVELSE 1 GEVÆR LIGGENDE SKYTESTILLING - INNSKYTING
5 x 1 mag x 3 totalt 15 skudd
Vanlig skytebane med 200 m eller 300
m standplass. På 200 m nyttes 1 m
internasjonal skive, og på 300 m 1 1/2 m
skive.
5 skudd prøveskyting, liggende
skytestilling. Ubegrenset tid og
anvisning etter hvert 5 skudd.
KNESTÅENDE FERDIGSTILLING
For å komme inn i en god knestående
stilling, stiller skytteren seg med front 45
grader til høyre for skyteretningen.
Avstanden mellom føttene bør være ca.
en skulderbredde. Når skytter står slik
merker han seg stedet for høyre tåspiss,
fører så høyre fot rett bakover og
plasserer høyre kne der hvor høyre
tåspiss var.
Sitter som anleggstilling. Geværet
holdes med pistolgrepet med kolben
støttet mellom høyre side og høyre
albu/underarm, øynene rettet mot målet,
avtrekksfinger utenpå avtrekkerbøyle.
55
KNESTÅENDE ANLEGGSSTILLING
Det er viktig at kroppen er plassert slik
at sikte-/treffpunktet faller naturlig når en
slapper av, og at tyngdepunktet er slik
plassert at en ikke kommer i ubalanse
ved avfyring.
Kroppens tyngde skal mest mulig bæres
av høyre fot. Foten kan plasseres på
flere måter.
ØVELSE 2 GEVÆR KNESTÅENDE SKYTESTILLING
5 x 1 mag x 3 totalt 15 skudd
Vanlig skytebane med 200 m eller 300
m standplass. På 200 m nyttes 1 m
internasjonal skive, og på 300 m 1 1/2 m
skive.
5 skudd prøveskyting, knestående
skytestilling. Ubegrenset tid og
anvisning etter hvert 5 skudd.
56
STÅENDE FERDIGSTILLING
For å komme inn i en god stående
stilling så står skytteren med litt mer enn
halvvending til høyre i forhold til
skyteretningen, minst en fot mellom
føttene, tyngden likt fordelt på begge
ben, overkroppen rett over hoftene.
Geværet holdes med begge hender,
våpenet pekende ned og med kolben i
skulderhøyde. Finger utenpå
avtrekkerbøyle. Blikket festet på
målområdet.
Alternativt kan ferdigstilling være med
våpenet pekende opp 45 grader, og da
holdes kolbe inntil kroppen med støtte
av albue/underarm.
STÅENDE ANLEGGSSTILLING
Ved hurtig avgivelse av skudd kan en
med fordel holde rundt forskjeftet, men
dersom en har tid for presisjonsskyting
så støttes albuen i siden/hoftekam
mens en holder magasin i håndflate.
Skytteren står med halvvending til høyre
(venstre for links) i forhold til
skyteretning. Overkroppen skal være
noe fremoverlent ved grep om
forskjeftet, og noe bakoverlent ved grep
om magasin og albu i side/hoftekam.
57
ØVELSE 3 GEVÆR STÅENDE SKYTESTILLING
5 x 1 mag x 3 totalt 15 skudd
Vanlig skytebane med 200 m eller 300
m standplass. På 200 m nyttes 1 m
internasjonal skive, og på 300 m 1 1/2
m skive.
5 skudd, stående skytestilling.
Ubegrenset tid og anvisning etter hvert
5 skudd.
TILPASSNING AV REM
En skal ikke bruke fremre remfeste når
rem brukes til støtte – dette medvirker at
treffpunktet forskyves.
Remmen festes mellom venstre/høyre
over- og underarm slik at armen låses
i riktig vinkel.
58
VISITASJON
Hensikten med visitasjonen er at visitør lett skal kunne kontrollere at våpen og
magasin er tomt for ammunisjon eller at det ikke ligger fremmedlegemer i magasin
eller kammer.
Når det blir gitt ordre ”Gjør klar for visitasjon” skal skytter sikre våpen, ta magasinet
ut, ta ladearmen i bakre stilling slik at kammer blir lett synbart. Skytter kontrollerer
magasin og kammer og gjør klar for visitasjon.
Visitasjon fra knestående font mot skiver.
Visitasjon fra stående, front mot
kontrollør.
Visitasjon fra stående, front mot skiver.
59
ØVELSE 4 GEVÆR Det ordinære skarpskyttermerket med gevær
Det ordinære skarpskyttermerket med
gevær.
6x1
1 mag
Vanlig skytebane med 200 m eller 300 m
standplass. På 200 m nyttes 1 m
internasjonal skive, og på 300 m 1 1/2 m
skive.
6 skudd prøveskyting, valgfri skytestilling.
Ubegrenset tid og anvisning etter hvert
skudd.
ØVELSE 5 GEVÆR Det ordinære skarpskyttermerket med
gevær
Det ordinære skarpskyttermerket med
gevær.
5x1
1 mag
Vanlig skytebane med 200 m eller 300 m
standplass. På 200 m nyttes 1 m
internasjonal skive, og på 300 m 1 1/2 m
skive.
5 skudd knestående. Ubegrenset tid og
anvisning etter hvert skudd. Får skytteren
bom, tømmer han våpen, legger det på
standplass og avslutter prøven.
60
ØVELSE 6 GEVÆR Det ordinære skarpskyttermerket med gevær
Det ordinære skarpskyttermerket med
gevær
5x1
1 mag
Vanlig skytebane med 200 m eller 300 m
standplass. På 200 m nyttes 1 m
internasjonal skive, og på 300 m 1 1/2 m
skive.
5 skudd liggende uten støtte.
Utgangsstilling er liggende ferdigstilling,
våpenet ladd og sikret. Oppheves etter
"ILD". Tidsbegrensning: Repetergevær 25
sek Automatgevær(AG 3) 15 sek.
VURDERING
Instruktører og deltagere foretar fortløpende vurdering av læreprosessen.
Instruktør foretar den endelige sluttvurdering.
Vurderingen etter endt utdanning er med og danner grunnlag for fremtidige
kurs/oppdateringer.
LITTERATUR
Følgende skriftlige materiell/ litteratur legges til grunn for undervisningen:
NROF Skytereglement
Fagplan for SIKKERHETSKURS
UD 2-1
Sikkerhetsbestemmelser for Hæren
UD 4-1-4
Førstehjelp (tilsv.)
UD 5-9
Våpentjeneste Gevær (Grunnleggende skyteutdannelse)
Klingner’s Geværskyting, Bernd Klinger, Teknologisk Forlag
”Konkurranseskyting med AG3 i DFS” utgitt av DFS 2007.
61
VEDLEGG
Det ordinære skarpskyttermerket med gevær
Den ordinære prøven
Avstand, skive
Vanlig skytebane med 200 m eller 300 m standplass. På 200 m nyttes 1 m
internasjonal skive, og på 300 m 1 1/2 m skive.
Antrekk
Reglementert militært antrekk. Ved sivile arrangementer kan annen type antrekk
med langbukse og jakke (eks. turantrekk) nyttes.
Skyteprogram
Øvelse 1:
6 skudd prøveskyting, valgfri skytestilling. Ubegrenset tid og anvisning etter hvert
skudd.
Øvelse 2:
5 skudd knestående. Ubegrenset tid og anvisning etter hvert skudd. Får skytteren
bom, tømmer han våpen, legger det på standplass og avslutter prøven.
Øvelse 3:
5 skudd liggende uten støtte. Utgangsstilling er liggende ferdigstilling, våpenet
ladd og sikret. Oppheves etter "ILD". Tidsbegrensning: Repetergevær 25 sek
Automatgevær(AG 3) 15 sek.
Krav
Følgende krav til merket gjelder:
- AG 3 og Mauser: God skyting 10 treff 48 poeng. Utmerket skyting 10 treff 68
poeng
- Gevær: God skyting 10 treff 52 poeng. Utmerket skyting 10 treff 72 poeng.
Prøve med pistol
Avstand, skive
Pistolbane eller skytefelt med mulighet for skyting på 25 m mot 1/1 silhuettfigur,
eller mot ½ m 6-delt internasjonal "duell"- skive.
Antrekk, utrustning
Reglementert militært antrekk.
Ved sivile arrangementer kan annen type antrekk (eks. turantrekk) nyttes.
Skyteprogram
Øvelse 1:
6 skudd prøveskyting, stående med beste hånd eller begge hender. Anvisning
etter 2 -skuddserier.
Øvelse 2:
5 skudd, stående med beste hånd. Utgangsstilling er stående ferdigstilling,
våpenet ladd og sikret. Tidsbegrensning 90 sek.
62
Øvelse 3:
5 skudd, stående stilling med beste eller begge hender. Utgangsstilling er
stående ferdigstilling, våpenet ladd og sikret. Tidsbegrensning: 3 sek pr skudd
med 7 sek pause mellom skuddene.
Øvelse 4:
5 skudd, stående stilling med beste eller begge hender. Utgangsstilling er
stående ferdigstilling, våpenet ladd og sikret. Tidsbegrensning: 15 sek.
Krav
Følgende krav til merket gjelder:
* 1/1 silhuettfigur:
- God skyting: 13 treff og 104 poeng eller 14 treff uansett poeng.
- Utmerket skyting: 14 treff og 119 poeng eller 15 treff uansett poeng.
* 1/2 m 6-delt skive:
- God skyting: 12 treff og 84 poeng eller 13 treff uansett poeng
- Utmerket skyting: 13 treff og 95 poeng eller 14 treff uansett poeng
Prøve med maskinpistol, MP 5
Avstand, skive
Skytebane/skytefelt inntil 100 m (100, 50, 20 m)
Skytebukker nyttes. Det skytes mot 1/1 fig.
Antrekk og utrusting
• Feltantrekk. Ved sivile arrangement kan annen type (eks turantrekk) nyttes.
• Våpen med tilbehør og pussesaker. Skytteren skal ha magasinveske med to
magasiner på under skytingen.
Skyteprogram
• Deltakere skal før øvelsen få vite at skytingen og ildhåndgrep skal foregå i de
angitte
stillinger, og at begge skudd skal være avfyrt før magasinskifte under øvelse nr
2.
• Magasin kan legges på bakken ved magasinskifte.
• Det bør være en kontrollør for hver 4 skytter på standplassen.
• For å slippe å sette ut ekstra fig skytes øv 4 med en todeling av skytterlaget.
Øvelse 1:
7 skudd prøveskyting 100 m, liggende m/støtte. Anvisning etter første 3
skuddserie, og deretter for hvert andre skudd.
Øvelse 2:
6 skudd, liggende m/støtte mot 1/1 fig, avstand 100 m. Skytetid 40 sek.
2 patroner i magasinet i våpenet og 2 patroner i hver av de to magasiner i
magasintasken.
Det beordres: "Dekkstilling - magasin på - lad våpen - sikre".
Når skyteleder har kontrollert at deltakeren er klar, beordres: "Klar om 10 sek".
Etter 10 sek "klar!", og etter nye 5 sek "ILD". På ild opphever skytteren sikringen
inntar Anleggsstilling m/støtte - og skyter de 2 skudd som er i våpenet. Deretter
skiftes magasin, ladegrep tas og 2 skudd skytes. Det samme med det siste
magasinet.
Skyteleder beordrer "Stans" i de siste 2 sek.
63
Øvelse 3:
4 skudd, knestående høy dekning mot 1/1 fig, avstand 50 m. Skytetid 10 sek.
Magasinet fylles med 4 patroner. Det beordres: "Lad våpen - sikre!". Når
skytelederen
Har kontrollert at deltakerne er klare beordres: "Anleggsstilling - opphev
sikring - Klar!" - og etter 5 sek "ILD !". Skyteleder beordres "Stans" i de to siste
sek.
Øvelse 4:
6 skudd, stående m/kolben i skulderen eller m/støtte av beredskapsrem, mot 2
stk 1/1 fig med 2 skritts luke mellom figurene, avstand 20 meter. Skytetid 4
sekunder.
Magasinet fylles med 6 patroner. Det beordres: "Magasin på - lad våpen".
Utgangstillingen er stående ferdigstilling, våpenet framført, ladd og usikret
m/omstiller på automatisk. "Klar" - etter 5 sek "ILD". En byge skal avgis mot hver
figur. Skyteleder beordrer "Stans" i de to siste sek.
Krav
Følgende krav til merket gjelder:
- God skyting: 9 treff og 78 poeng for øv 2 og 3, og 4 treff og begge fig truffet for
øv 4
- Utmerket skyting: 10 treff og 88 poeng for øv 2 og 3, og 5 treff og begge fig
truffet for øv 4.
64
Forsvarsdepartementets premie og Forsvarsministerens premie i
pistolskyting
Historikk/Hensikt
Forsvarsdepartementets premie i pistolskyting ble innstiftet i 1935.
Forsvarsministerens premie ble innstiftet 1 jan 1976. Formålet med premien er å
stimulere interessen for pistolskyting blant befal i Forsvaret. Og å holde befalets
ferdigheter i pistolskyting vedlike.
Prøven
Skytingen er frivillig og åpen for alt befal og kadetter. Skyting om premien kan
finne sted bare en gang hvert kalenderår. Arrangøren har ikke anledning til å
tillate andre enn de skyttere som skyter om premien, å delta. Under skyting om
premien er det således ikke anledning til i ett og samme skytterlag å blande
sammen skyttere som skyter om premien og skyttere som ønsker å gjennomføre
programmet uten bindende virkning som premieskyting. Skytingen kan
arrangeres av militære avdelinger og NOP-klubber 2 ganger pr år med en skyting
på forsommeren og en på ettersommeren og med forutgående kunngjøring.
Skytingen om premien skal foregå med pistol/revolver kal 9 mm eller grovere.
Bandasjering, ortopediske skjefter eller tilsvarende forandringer er ikke tillatt.
Gjennomføring
Skytingen skal gjennomføres på godkjent pistolbane med skytebenk, 70 cm høy
og på 25 m avstand. En befalingsmann skal lede skytingen. Skytelederen er
ansvarlig for at skytingen blir gjennomført etter gjeldende
sikkerhetsbestemmelser og at regler for skytingen blir fulgt.
Til hjelp for notering og kontroll skal skytelederen ha to befalingsmenn som
assistenter.
Assistentene skal under skytelederens ledelse kontrollere, notere resultatene og
klistre skivene. Skytterne skal av lederen gis anledning til å se skivene før
klistring/lapping finner sted. Før anvisning skal alle våpen tømmes, magasin tas
ut/tønne svinges ut/sluttstykke trekkes tilbake og våpen legges på skytebenken.
Skyttere skal stanse i god avstand fra skivene mens kontroll og notering pågår.
Enhver skytter som ønsker å delta i skyting om Forsvarsdepartementets premie i
pistolskyting, skal før skytingen med bindende virkning melde fra om slik
deltakelse. Ingen andre tillates å delta. Det skal trekkes lodd om skivene. Det bør
herunder tas hensyn til at skyttere som stiller med våpen hvis utkast av tomhylser
kan genere naboskytter, gis plass på fløyen.
Den i skyteprogrammet anførte skytestilling skal strengt overholdes. Under
skyting er det ikke tillatt å støtte noen del av kroppen mot skytebenken . I duellog serieskyting gjelder at skytearmen skal holdes i 45E vinkel med
horisontalplanet, inntil skivene svinger frem eller ildordre gis. I duellskyting skal
skytearmen senkes til 45E vinkel mellom hvert skudd. Det er herunder tillatt å
støtte våpenet mot skytebenken.
Enten en bruker svingbare eller faste skiver, skal skyteleder ved hjelp av
stoppeklokke påse at skytetiden - i duell 3 sek pr skudd og i serie 9 sek for 4
skudd - blir nøyaktig overholdt. Skivene skal være borte i 7 sek mellom hvert
skudd i duell og i serieskytingen skal skivene være borte i 7 sek før serien tar til.
Ved skyting mot faste skiver skal ildordrene ild og stans (eller skarpt, kort
fløytesignal) markere de fastsatte tider.
65
Skyteleder skal ha en befalingsmann som spesielt kontrollerer om noen skyter for
tidlig eller for sent. I duell- og serieskyting skal ild avgis hver gang skivene er
fremme.
For tidlig eller for sent avgitte skudd straffes med annullering av det (de) beste
skudd i vedkommende 4-skudds omgang. På baner med automatisk trekk,
avgjøres for tidlig eller for sent avgitte skudd av kulehullets lengde. Maksimal
tillatt lengde på kulehullet er for 9 mm våpen og for 11,25 mm våpen 16 mm.
Treff på grensen mellom to verdier regnes som beste verdi hvis kulehullet
tangerer delestreken på yttersiden. Ved tvil nyttes tolk eller i nødsfall en patron
av samme kaliber, ved at prosjektilet, ikke hylsen, stikkes inn i hullet. Skudd på
feil skive regnes som bom. Får en skytter av denne grunn for mange treff i en
skive, godkjennes de 4 beste, dersom det kun er ett treff for meget. Er det flere
enn ett treff for meget, må skytteren skyte om vedkommende 4-skudds omgang.
Ved omskyting skal han ikke godskrives høyere poengsum enn om han hadde
fått godkjent de 4 beste skudd i den første serie, og ikke lavere enn om han
hadde fått de 4 dårligste.
I uttaksskytingen retter skytteren selv eventuelle funksjoneringsfeil. I duell- og
serieskytingen skal det konsekvent gjennomføres at skytteren, når
funksjoneringsfeil inntrer, straks legger våpenet ned på skytebenken og trer
tilbake.
Når omgangen er ferdig, skal skytelederen kontrollere våpenet. Som godkjente
feil regnes alle feil som skyldes våpen eller ammunisjon.
Som ikke godkjente feil regnes feil som må belastes skytteren, f eks:
• at våpenet ikke er ladd
• at sikringen ikke er opphevet
• at magasinet ikke er ført helt inn og at det faller ut under skyting
• at avtrekkeren ikke er sluppet langt nok frem etter foregående skudd.
Påståtte funksjoneringsfeil, som ikke er åpenbart synlige, kontrolleres ved at
skyteleder, retter våpenet mot bakken og foretar avtrekk. Går skuddet,
godkjennes ikke feilen.
Brukes derimot Walther P38 (tilsvarende våpen med hane), og hanen har fulgt
glidestykket fremover slik at skytteren ikke har fått avtrekk, godkjennes
funksjoneringsfeilen. Enhver påstått feil avvises likeledes hvis skytteren under
duell- eller serieskyting selv forsøker å rette feilen uten å lykkes i dette.
Skudd som ikke er avfyrt som følge av ikke godkjent feil i vedkommende 4skudds omgang, regnes som bom.
Det tillates at skytteren har 2 godkjente funksjoneringsfeil i duellskytingen og 2 i
serieskytingen. Ved 3. gangs gjentakelse kan skytteren ikke fortsette mer i
vedkommende øvelse, duell eller serie.
Ved oppstått godkjent feil:
• i duellskytingen fullføres påbegynt 4-skudds omgang.
• i serieskytingen skytes vedkommende 4-skudds serie om.
Krav
For uttaksskyting er kravet:
• 26 poeng for 11,25 mm.
66
• 30 poeng for 9 mm.
For premien er kravet:
1/2 m:
• 20/145 poeng eller 21 treff og derover uansett poengsum for 11,25mm.
• 22/160 poeng eller 24 og 24 treff uansett poengsum for 9 mm.
Silhuettfigur
• 20/170 poeng eller 21 treff og derover uansett poengsum for 11,25 mm.
• 22/187 poeng eller 23 og 24 treff uansett poengsum for 9 mm.
Program
Øvelse
Avstand
Prøve
25 m
Antall
skudd
2
Uttaksskyting
25 m
8
Prøve
25 m
2
Duell
25 m
12
Serie
25 m
12
Skive
Stilling
Tid
10 delt ½ m
presisjonssk
ive
10 delt ½ m
presisjonssk
ive
10 delt 1/1
fig eller ½ m
intern skive
10 delt 1/1
fig eller ½ m
intern 6 delt
skive
10 delt 1/1
fig eller ½ m
intern 6 delt
skive
Valgfri
Ubegrenset
Valgfri
Ubegrenset
Valgfri
Ubegrenset
eller 3 sek
pr skudd
3 sek pr
skudd
Stående
beste hånd
Stående
beste hånd
Ubegrenset
Anvisning
Etter hver
serie a 4
skudd
Etter 4
skudd
67