Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Download Report

Transcript Norsk institutt for naturforskning (NINA)

135-139 BP05 NINA Sellæg_4 spalter.qxd 05.04.13 16:51 Side 135
NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING (NINA) ■
Norsk institutt for
naturforskning (NINA)
Selvsagt må det tenkes miljø når et av landets
fremste forskningsinstitusjoner innenfor natur og
miljø skal flytte inn i nytt bygg. Miljøtenkningen var
da også hovedutfordringen for arkitektfirmaet Pir II
i Trondheim som vant arkitektkonkurransen foran
to andre utvalgte arkitektfirma.
ARNE SELLÆG
Ved påsketider var det klart for innflytting i det store, brune bygget
med sin særmerkte fasade mot sør
og vest, og med de ruvende bygningene til NTNU på Gløshaugen
på den ene siden, og kjente Lerchendal hovedgård og enda mer
kjente Lerkendal stadion, som naboer på den andre siden.
Med dette har stiftelsen Norsk institutt for naturforskning (NINA)
fått sitt eget bygg. De har flyttet ut
fra sine gamle lokaler på Tunga i
Trondheim der de delte hus med Direktoratet for naturforvaltning, Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Omtrent samtidig flyttet også direktoraBYGGEPROSJEKTER
tet til et stort nybygg på Brattøra i
Trondheim, vegg-i-vegg med de
kjente byggene Rockheim og Peter
Stordalens nye storhotell i Trondheim, Clarion Hotel & Congress.
Nina ble i 1988 skilt ut fra Direktoratet for naturforvaltning, og omgjort til en privat stiftelse med hovedkontor i Trondheim og med egne
avdelinger i Oslo, Lillehammer og
Tromsø. Nina driver med forskning
innenfor en lang rekke naturområder, både planter, dyr og generell
økologi. Hovedkontoret i Trondheim har over 250 ansatte.
Det nye bygget får NTNU og
Sintef som sine nærmeste naboer.
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Sted: Trondheim
Byggherre: Norsk institutt for naturforvaltning (NINA)
Prosjekttype: Kontorer og laboratorier
Kontraktssum eks mva: Ca. 200 millioner kroner
Bruttoareal: 8.700 kvm
Hovedentreprenør: HENT
Arkitekt: Pir II arkitektkontor
Interiørarkitekt: Pir II
Landskapsarkitekt: Agraff
Rådgivere: RIB, RIBrann og bygningsfysikk: Rambøll l RIV, RIAku og RIAKU:
Cowi l RIE: Prosjektutvikling Midt-Norge l RIG: Multiconsult
Underentreprenører og leverandører: Stålarbeider: Skanska l Betong: Norbetong l Armering: Celsa Steel Service l Isolasjon: Brødrene Sunde l Grunnarbeid: Brødrene Bjerkli l Rørleggerarbeid/VVS: Oras l Ventilasjon: Teknisk Ventilasjon l Elektro: Fjeldseth l Heiser: Heis-Tek l Datagulv og foldevegger: Sigmund Olsen Agentur l Maling og belegg: Sverresborg malerservice l Glass og
alu: Glassbygg l Epoxy: Minor Industriplast l Platekledning: Otretek l Taktekking: Trondheim Tak l Blikkenslager: Gunnar Nilsen l Branntetting og dører:
RH Prosjekt l Lås og beslag: Kaba MøllerUndall l Stål- og smedarbeider: AM
Norge OU l Flis: Murmester Ivar S. Moe l Utvendig solavskjerming: Fasadeprodukter l Parkett: Parkettpartner l Fuging: Norfug l Magnesitt gulvbelegg:
Welfen Sanierung & Service l Systeminnredning: Moelven Nordia l Tynnavretting: Rakon l Hulldekker: Spenncon l Hel tredekker: Splitkon l Byggevarer:
Maxbo l Ytterkledning: Kebony
BYGGEINDUSTRIEN NR 5 - 2013
135
135-139 BP05 NINA Sellæg_4 spalter.qxd 05.04.13 16:51 Side 136
■ NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING (NINA)
Ikke unaturlig stilte Norsk institutt for naturforskning (Nina) strenge
krav til sitt eget nybygg. Det gjaldt spesielt materialvalg og energibruk.
Ytterkledning for de fire øverste etasjene er det spesielle treproduktet
Kebony.
Massivtreelementer
er levert av
Strenge miljøkrav
Ikke unaturlig stilte Nina strenge
krav til sitt eget nybygg. Det gjaldt
spesielt materialvalg og energibruk.
Samtidig skulle det skapes attraktive arbeidsplasser for alle ansatte.
Her var selvsagt enhver antydning
til bruk av regnskogmateriell totalt
forbudt. Viktig var det også å bruke
bygningsmaterialer og ha en konstruksjon som reflekterer Ninas verdier og identitet.
Trondheim kommune ga grønt
lys for nybygget 28. august i 2010,
og byggestart var et drøyt år senere.
Før de kom så langt var det flere
runder med Riksantikvaren som var
opptatt av naboskapet til den fredede Lerchendal hovedgård, i dag Sintefs storstue og selskapslokale. Geoteknikerne var også inne i bildet.
Ved Berg gamle prestegård som ligger noen hundre meter mot nordøst,
er det betydelige kvikkleirforekomster. Undersøkelser som ble utført,
viste at det ikke var noen rasfare.
Selve grunnen som nybygget står
på, består av faste leirmasser under
gamle fyllmasser i et svakt hellende
terreng. Disse ble fjernet før grunnarbeidene kunne starte.
Kontrakten på grunnarbeidene
gikk til entreprenørfirmaet Brødrene
Bjerkli AS fra Stjørdal, mens entreprenørbedriften HENT i Trondheim
fikk hovedkontrakten som var delt i
to, en del for selve reisverk og
grunnkonstruksjon av bygget, og en
del som gjaldt alt det øvrige, fra yt-
Vi utvikler Norge
Rådgivende ingeniør
geoteknikk
www.multiconsult.no
Splitkon AS
Martha Sundlandsg. 20, 3048 Drammen
Tlf. 915 37 000
www.splitkon.no
136
BYGGEINDUSTRIEN NR 5 - 2013
RÅDGIVENDE INGENIØR
I BYGNINGSFYSIKK,
BRANN- OG BYGGETEKNIKK, OG PROSJEKTERINGSLEDELSE FOR NINA
www.ramboll.no
BYGGEPROSJEKTER
135-139 BP05 NINA Sellæg_4 spalter.qxd 05.04.13 16:51 Side 137
NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING (NINA) ■
tervegger til innredning. Byggestart
var høsten 2011, og bygget stod ferdig i mars i år etter om lag 18 måneders byggetid. Også det etter planen.
Spesiell fasade
Det spesielle ved dette bygget, og
som vekker oppmerksomhet for folk
som kommer utenfra, er de spesielle
fasadene, tverrfasaden mot sør og
hovedfasaden mot vest. Fra andre
etasje og opp til toppen i femte etasje er fasadene delt opp i utspring av
forskjellig størrelser og utforming.
Utspringene er opp til 70 meter
lange, og har en dybde på tre meter
på det meste.
Arkitekt Ørjan Nyheim t.v. hos Pir
II og seniorrådgiver Leif Lande i
Rambøll.
– Dette var en stor, men interessant utfordring for oss entreprenører, forteller HENT prosjektleder
Rudi Solli Pedersen til Byggeindustrien. Til tider kunne oppgaven by
på hodebry av ulike slag, men håndverkerne trivdes med utfordringen
fordi dette var et bygg av et helt spesielt slag. Nært samarbeid med arki-
tekt, byggherre og byggeledelse var
derfor en forutsetning for et vellykket resultat.
– Jeg tror ikke jeg noen gang i
min tid som prosjektleder for et nybygg har hatt så tett oppfølging fra
arkitekten som akkurat her, sier Solli Pedersen.
Det kan arkitekt Ørjan Nyheim
Rådgivende ingeniør
elektroteknikk
PROSJEKTUTVIKLING
MIDT-NORGE AS
Vi har utført branntetting og
stålisolering samt levert og
montert dører
Østre Rosten 16B, 7075 Tiller
Tlf 481 62 714
www.rhprosjekt.no
BYGGEPROSJEKTER
Tverrfaglig rådgivning i fokus
RÅDGIVENDE INGENIØRER MRIF
VESTRE ROSTEN 85, 7075 TILLER
Tlf : 72 89 44 20
Fax : 72 89 44 44
www.prosjektutvikling.no
Epoxybelegg
er utført av
Vestre Rosten 81, 7075 Tiller
Tlf. 72 88 16 77 - www.minorip.no
BYGGEINDUSTRIEN NR 5 - 2013
137
135-139 BP05 NINA Sellæg_4 spalter.qxd 05.04.13 16:51 Side 138
■ NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING (NINA)
Arkitekten ønsket mest mulig dagslys inn.
hos Pir II arkitekter bekrefte.
– For oss var dette egentlig veldig
greit. Vi holder til i et kontorbygg
bare ti minutters gange fra byggeplassen, og det var lettere for oss å
følge byggearbeidene tett i dette tilfellet enn det vi vanligvis gjør.
Nyheim opplyser at grunnen til at
de har utstyrt nybygget med disse
spesielle fasadene er flere:
– Hovedgrunnen var at bygget
måtte tilfredsstille kravene som stilles til passivhus med spesielt god
isolasjon. Slike kontorbygg har ofte
en utfordring når det gjelder over-
oppheting om sommeren. Spesielt
fasadene mot sør og vest. Vi ønsket
best mulig dagslys i kontorlokalene,
og prøvde å unngå å utstyre vinduene med persienner. Derfor måtte vi
finne på noe nytt. En annen årsak
var at vi ville ha en mest mulig tiltalende og variert fasade mot villaområdet på vestsiden av bygget. Dermed ble resultatet denne spesielle
fasaden, forteller arkitekt Nyheim.
Står på isbre
Et annet særtrekk ved arkitekturen er
utformingen av underetasjen på byg-
Bygget er i fem etasjer.
get der de fire store laboratoriene er
plassert. Underetasjen stikker ut som
en plattform kledd på utsiden med
hvit betong. Hensikten er å skape en
illusjon av at hele bygget hviler på
en stor isbre. Sokkelen er også delt i
to med et glassoverbygg som skille
mellom de to bygningsdelene. Her er
ideen at glassoverbygget skal illudere en bresprekk. I hver ende av
«bresprekken» er det de to viktigste
inngangene til bygget.
Minst mulig energibruk var et
krav som Nina satte. Dermed måtte
nybygget bli et passivhus. Det er
brukt mellom 30 og 45 cm tykt lag
med isolasjon mot 25 cm i ordinære
i kontorbygg. Vinduene har tre lags
glass med lave u-verdier. Varmebehovet dekkes av vannbåren fjernvarme fra Statkrafts fjernvarmeanlegg
på Heimdal, en snau mil lenger sør.
Bygget er utstyrt både med radiatorer og med varme i de fleste gulv.
Miljøvennlig ytre
Valg av bygningsmateriale har også
vært viktig for Nina som har som
målsetting å ta vare på mangfoldet i
naturen. Ytterkledningen for de fire
Sundolitt byggisolasjon
er levert av
Grunnarbeidene
er utført av
Telefon 06494
Tlf. 74 82 45 35 - Fax 74 82 82 74
www.sundolitt.no
www.br-bjerkli.no
Tak- og membranarbeider
er utført av
Systemvegger og himlinger
er levert og montert av
Moelven Nordia AS
Vestre Rosten 104, 7075 Tiller
Tlf. 72 88 44 00 – Faks 72 88 44 01
www.trondheimtak.no
138
BYGGEINDUSTRIEN NR 5 - 2013
Sluppenveien 12e, 7037 Trondheim
Telefon: 06050 www.moelven.no
Gode rom
BYGGEPROSJEKTER
135-139 BP05 NINA Sellæg_4 spalter.qxd 05.04.13 16:51 Side 139
NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING (NINA) ■
Nina stilte strenge krav til energibruk.
Hensikten med bruk av hvit betong, er å skape en illusjon av at hele
bygget hviler på en stor isbre.
øverste etasjene er kledd med det
spesielle treproduktet Kebony.
Kebony har etter hvert blitt et vel
anerkjent byggemateriale. Verre var
det derimot å finne Kebony vinduer.
Det var det ingen vindusprodusenter
i Norge som kunne tilby på dette
tidspunktet:
– Vi fikk tips om at det fantes en
produsent i Tyskland som kunne levere. Heller ikke de hadde produsert
vinduer i Kebony tidligere, men etter en prøveproduksjon, kom de
med et tilbud og en vareprøve til
oss. Dermed fikk de oppdraget med
å levere over 300 vinduer i Kebony,
forklarer Solli Pedersen.
Ved siden av Kebony, er det brukt
kobberplater som er en del av den
ytre bekledningen. Det er den nederste etasjen i bygget som har fått et
brunt kobberbelegg.
Magnesitt og Cetris
Til Tyskland måtte også Hent for å
få tak i magnesitt som er brukt som
påstøpt overflate på betongdekket i
deler av førsteetasje.
– Bruk av magnesitt i gulv er
uvanlig i Norge. Det ble valgt fordi
det er spesielt slitesterkt, forteller leder for byggeprosjektet, seniorrådgiver Leif Lande hos Rambøll som
er selskapet som har representert
byggherren Nina under hele byggeprosessen.
Alle dekkelementene i kontorblokken består av krysslimte massivtreelementer av gran, produsert
av det svenske firmaet Martinson
Tre AB, og levert av Splitkon. Bruk
av massivtre i så stort omfang er
uvanlig i så store bygg i følge Leif
Lande. Også her er det miljøkravet
som har vært avgjørende. Alle gulv i
kontoretasjene har oppforede hulrom der alle kabler ligger. Gulvene
er dekket på overflaten med teppefliser av høy kvalitet, laget av geitehår.
Innvendige plassbygde vegger er
i hovedsak kledd med Cetris, som er
sponplater iblandet sement. Det gir
veggene spesielt god styrke, ikke
minst for å motstå støt. Ellers er det
i stor grad brukt lette systemvegger
som er lette å rive og flytte dersom
kontorer og lokaler må bygges om.
Med så omfattende bruk av tre fryktet Rambøll som byggansvarlig skader av regn og fukt under byggeperioden. Derfor ble hele råbygget
dekket av et stort plasttelt slik at alt
arbeid etter at råbygget var på plass,
kunne utføres mer eller mindre
innendørs, tørt og varmt.
– Det meste av innredningsarbeidet kunne foregå i inneklær, selv
midt på vinteren, forteller Leif
Lande.
Bygget i fem etasjer er betydelig
lettere enn andre kontorbygg av
samme størrelse. Det skyldes den
utstrakte bruken av tre, og lite bruk
av betong i bygget. Bærende søyler
og dragere er i stål. Underetasjen
huser i hovedsak de fire store laboratoriene som er utstyrt spesielt for å
ta seg av mye biologisk materialer,
fra insekter til isbjørner. De fem øvrige etasjene har i stor grad kontorlandskap og kontorpulter i fasaden
mot vest og det kjente Trondheimsfjellet Gråkallen, mens det mot øst
og NTNU-området er kontorer. I
midten er det avsatt plass til en rekke større og mindre møterom.
Glass- og
aluminiumsarbeider er
utført av
Påkledd bygningsmasse
Tidsriktige, varige
og miljøriktige
treprodukter fra
Ingv. Ystgaards vei 9, 7047 Trondheim
Tlf. 91 65 38 60
www.glassbygg.as
Leverandør:
Havneveien 35
3739 Skien
Tlf. 06125
www.kebony.no
BYGGEPROSJEKTER
BYGGEINDUSTRIEN NR 5 - 2013
139