Transcript Næringslivets rapport om EMBAllASJEoPTIMErINg

Eu-direktiv 94/62
CEN Standard
Helhetstenkning
Emballeringskjeden
Forskning
Verdikjede
Optimering
Næringslivets rapport om
emballasjeoptimering* 2011
* Kontinuerlige forbedringer av emballasjen i hele verdikjeden som opprettholder tilstrekkelig beskyttelse av
den emballerte varen med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning og høyest mulig grad av material- og energigjenvinning.
1
Index
Emballasjeoptimering – av hensyn til økonomi og miljø ......................................s. 3
Emballasjeutviklingen i Norge 2011...............................................................................................................s. 5
Handlekurven..................................................................................................................................................................................................................................... s. 7
Emballasjeindikator ...................................................................................................................................................................................................... s. 15
Emballasje til porsjonspakning og større enheter.................................................................. s. 20
Diskusjon...................................................................................................................................................................................................................................................s. 23
Referanser ...........................................................................................................................................................................................................................................s. 24
Vedlegg; Emballasjematerialer for hver varegruppe....................................................... s. 25
Rekordår for gjenvinning...............................................................................................................................................................................s. 42
Standardiseringsarbeidet i 2011 ............................................................................................................................................... s. 44
Finansiering av emballasjedugnaden i 2011.............................................................................................s. 46
Emballasjeoptimering på agendaen...............................................................................................................................s. 47
LOOP.....................................................................................................................................................................................................................................................................s. 48
Den norske emballasjeforening................................................................................................................................................ s. 50
Emballasjeforsk.......................................................................................................................................................................................................................... s. 51
Optimeringsprisen 2010................................................................................................................................................................................. s. 52
Emballasjeoptimeringseksempler 2011:
SCA Hygiene ............................................................................................................................................................................................................................... s. 56
Jotun ................................................................................................................................................................................................................................................................... s. 57
Tech Nutrition................................................................................................................................................................................................................................ s. 57
Arcus......................................................................................................................................................................................................................................................................s. 58
Bama........................................................................................................................................................................................................................................... s. 59, s. 70
Smurfit Kappa Norpapp.................................................................................................................................................................................... s. 59
Ringnes.......................................................................................................................................................................................................................................................... s. 60
Tine.............................................................................................................................................................................................................................................................................. s. 61
Synnøve Finden........................................................................................................................................................................................................................ s. 61
Glomma Papp.......................................................................................................................................................................................................... s. 62 - 64
Kjedeservice.................................................................................................................................................................................................................................... s. 65
Elopak................................................................................................................................................................................................................................................................ s. 66
Sealed Air................................................................................................................................................................................................................................................. s. 67
Sport 1.................................................................................................................................................................................................................................................................s. 68
Colgate Palmolive.............................................................................................................................................................................................................s. 68
Mills.......................................................................................................................................................................................................................................................................... s. 69
Fjordland..................................................................................................................................................................................................................................................... s. 70
Asko/NorgesGruppen...............................................................................................................................................................................................s. 71
Paragraf 5.2 ..................................................................................................................................................................................................................................... s. 72
Om Næringslivets Emballasjeoptimeringskomitè......................................................................s. 73
2
Emballasjeoptimering
– av hensyn til økonomi og miljø
Norsk næringsliv har for alvor fått opp øynene
for hvor viktig det er at emballasje og produkt
ses som en helhet og at emballasjen må
optimaliseres både av hensyn til økonomi og
miljø.
produkter og seks av de hurtigst voksende
produktene. Gjennom ”Emballasjeindikator”
dokumenteres emballasjeutviklingen ved å
dokumentere bedriftenes emballasjebruk
relatert til deres omsetning. I ”Forbrukerorientert
emballasje” settes søkelyset på klimaavtrykk
gjennom hele livsløpet både i forhold til
produkt, svinn av produkt og emballasje.
Det er her hel ost og skivet ost som er blitt
sammenlignet og analysert.
En stadig sterkere tilstedeværelse fra
NOK, både i form av seminarer, direkte
bedriftsoppfølging av medlemmene til
Den norske emballasjeforening og Grønt
Punkt Norge gir resultater i form av økt
oppmerksomhet rundt temaet og mer optimert
emballasje
NOK kommer til å fortsette arbeidet med
mer oppsøkende virksomhet både i form
av seminarer, samarbeidsprosjekter og
direkte bedriftsbesøk. Vi ser at dette er en
arbeidsform som fungerer godt, og samtidig
vil vi jobbe for å gjøre det enklest mulig for
norske bedrifter å oppnå gode miljømessige
og økonomiske resultater gjennom en bevisst
bruk av emballasjeoptimering. Ikke minst
gjennom å bevisstgjøre bedriftene om EUs
emballasjedirektiv og dertil hørende CENstandarder for emballasje.
NOK som organisasjon fikk i 2011 en
ansiktsløftning i form av ny grafisk profil, nye
web-sider, en klar kommunikasjonsplattform og
et sterkere fokus på oppsøkende virksomhet.
Det langsiktige arbeidet som har blitt gjort i
regi av NOK må sies å ha fått gjennomslag i
næringslivet, selv om det selvsagt er mye som
kan forbedres. Men det som er avgjørende
er at de som bruker emballasjen, pakkere
og fyllere, innser at det å tenke miljø også
er økonomisk fordelaktig når produkter skal
emballeres.
Blant de viktigste verktøyene for bedrifter innen
dagligvare og næringsmiddel er standardene
som utvikles av Standardiseringsutvalget
for
norsk
dagligvarebransje.
Optimaliseringsstandarden (Stand 009) gir
retningslinjer for utforming og funksjonalitet
ved utvikling av nye produkter og design av ny
emballasje, samt ved justering av eksisterende
produkter. Standarden er et resultat av et tett
samarbeid mellom dagligvarehandelen og
dagligvareleverandørene for å optimalisere
emballasjebruken.
NOK synes også det er på sin plass å
understreke at emballasjeoptimering ikke er
det samme som emballasjeminimering. Målet
med emballasjeoptimering er å redusere
de totale miljøbelastningene fra produkt og
emballasje samlet – ikke å se emballasjen som
et produkt som lever sitt eget liv uavhengig av
produktet det skal ta vare på.
For å dokumentere emballasjeoptimering
i Norge gjennomføres det årlig tre
forskningsprosjekter. I tillegg hentes det
inn en rekke uavhengige eksempler på
emballasjeoptimering som presenteres i NOKrapporten.
Målet for arbeidet som utføres i regi av NOK
er å sørge for at ”ved alle produktlanseringer
skal emballasjen være optimert”. Dette er
NOKs visjon, og det vi strekker oss etter. Vi
har oppnådd mye, men det fortsatt et stort
potensial for resultater som vil gagne alle
aktørene i verdikjeden, forbrukeren og miljøet.
Derfor fortsetter vi optimeringsarbeidet med
samme engasjement og innsats i året som
kommer.
De tre forskningsprosjektene som gjennomføres er ”Handlekurv”, ”Emballasjeindikator” og
”Forbrukerorientert emballasje”.
I ”Handlekurv” dokumenteres emballasjebruk for utvalgte dagligvarer. Hver varegruppe
er representert med tre markedsledende
Helge Hasselgård
3
4
Emballasjeutviklingen
i Norge 2011
Hanne Møller og Vibeke Schakenda, Østfoldforskning
5
Emballasjeoptimering og avfallsreduksjon i Norge dokumenteres av Østfoldforskning på oppdrag av NOK
(Næringslivets Emballasjeoptimeringskomitè). Dette gjøres ved å gjennomføre prosjekter som tar utgangspunkt
i henholdsvis produkter, bedrifter og livsløpsvurdering av et emballasje- og produktsystem. Rapporteringen er
gjennomført hvert år siden 2001.
Sammendrag
• D
atagrunnlaget for ”emballasjeindikator” utgjør 14
% av totalt emballasjebruk i Norge. Det høyeste
emballasjeforbruket pr mill kr omsatt var i 2005,
og er siden redusert med 7 %. Materialforbruket
pr mill. kr omsatt har økt for plast, mens de øvrige
materialtypene er redusert eller uendret.
Handlekurv:
• ”Handlekurven” dokumenterer emballasjebruk
for utvalgte dagligvarer. Hver varegruppe er
representert med 3 markedsledende produkter
og 6 hurtigst voksende produkter. Prosjektet er
endret i forhold til tidligere år både når det gjelder
utvalget av varegrupper og antall produkter i
hver varegruppe. Det er første året med nytt
utvalg av varegrupper og resultatene viser status
av emballasjebruk. Det er derfor ikke mulig å
sammenligne med tidligere år.
• T
otalt klimagassutslipp følger samme kurve som for
totalt materialforbruk. Det er især plast som bidrar
til klimagassutslipp.
Emballasje til porsjonspakninger og større enheter
(forbrukerorientert emballasje)
• Dette prosjektet retter fokus på klimagassutslipp
gjennom hele livsløpet både i forhold til produkt,
svinn av produkt og emballasje. I presentasjonen i
denne rapporten er produkt tatt ut.
• Emballasjen utgjør 7-8 % av bruttovekten for et
produkt.
•
•
•
•
Plast er det emballasjemateriale som utgjør den
største delen av emballasjen i ”handlekurv”. Nesten
alle varegruppene som inngår i ”handlekurv”
benytter plastemballasje. Det er varegruppene
mineralvann med kullsyre, kjøttpålegg, frukt,
sjokolade og hvitost som har størst andel av plast
(Tabell 1.2)
Omtrent halvparten av all brukt emballasje
materialgjenvinnes (Figur 1-3)
Klimagassregnskapet
knyttet til emballasjeproduksjon og håndtering av brukt emballasje
viser utslippene fra de materialfraksjonene som
inngår i ”handlekurven”. For alle fraksjonene
er det tatt høyde for eventuelle gevinster ved
materialgjenvinning og energiutnyttelse. Plast
utgjør 37 % av vektandelen i materialregnskapet
for ”handlekurv” og tilsvarende 66 % av
klimagassutslippet i klimaregnskapet. (Tabell 1.4)
Materialregnskapet for hver varegruppe er
analysert og vist i vedlegg.
• L ivsløpet for skivet ost og hel bit ost er eksempler
for å vise problematikken rundt optimal
emballering. Produksjon av emballasje til skivet
ost har ca 4 ganger høyere klimagassutslipp(Fpak), pga. høyere emballasjevekt pr kg ost. Svinnet
hos forbruker er betydelig høyere for hel bit ost
enn for skivet ost. Totalt har skivet ost lavere
klimagassutslipp sammenlignet med ost hel bit
500 g.
• F
orbrukerundersøkelse viser at de viktigste
årsakene til å velge skivet ost er at det er ”enklere
i bruk” og at man ”kaster mindre ost”.
• V
ed emballasjeoptimering i en miljømessig
sammenheng er reduksjon av svinn ofte det
viktigste tiltaket. Det viser at emballasjeoptimering
må ta utgangspunkt i emballasjens funksjon
og ha fokus på hele verdikjeden, ikke bare på
emballasjen.
Emballasjeindikator:
• ”Emballasjeindikator” viser emballasjeutviklingen
for bedrifter ved å dokumentere bedriftenes
emballasjebruk relatert til deres omsetning.
Bedriftene omfatter produksjon av dagligvarer,
maling/lakk og møbler.
6
1. Handlekurven
Datagrunnlag
Utvelgelsen av produktene er gjort på bakgrunn av
omsetning. Markedsledende produkter representerer
de produktene som har høyest omsetning innen
sin varegruppe og hurtigst voksende produkter
representerer de produktene som har hatt den største
verdiendringen innen sin varegruppe. Det er A C Nilsen
Norge som analyserer omsetningen i varegruppene
og finner markedsledende produkter og hurtigst
voksende produkter i hver varegruppe Tidligere år har
hurtigst voksende produkter vært representert med 3
produkter, dette er i år økt til 6 produkter. Årsaken til at
det inngår flere hurtigst voksende produkter i forhold
til markedsledende produkter er at hvert enkelt av
disse har en lavere omsetning enn markedsledere
og derfor trengs flere produkter for å få god nok
representativitet også i denne kategorien.
Det er viktig at utvalget av produkter som analyseres
gir et godt bilde på den samlede ”populasjon” av
produkter. For å relatere ”handlekurven” til forbrukeres
handlemønster er utvalget av varegrupper endret i
forhold til tidligere års rapportering. Ved utvelgelse
av varegrupper i den nye ”handlekurven” er både
spist mengde pr person (Helsedirektoratet, 2011) og
kostnader pr husholdning (SSB, 2010) lagt til grunn.
Nye varegrupper i ”handlekurven” er frukt, ferske
brød, fersk rent kjøtt, mineralvann med kullsyre, melk
og grønnsaker. Disse varegrupper er viktige både
i forhold til hva vi spiser og kostnader til dagligvarer
for en husholdning. De nye varegruppene erstatter
følgende varegrupper fra den gamle ”handlekurven”;
bleier, desserter, iskrem, kaffe, kjeks, kosttilskudd,
pasta-, ovn og gryteretter, smør og margarin, snacks,
sukkervarer, toalettruller, tøyvaskemidler og yoghurt.
Figur 1-1 viser omsetningen for hver varegruppe.
Mineralvann med kullsyre, hvitost, melk og øl er de
varegruppene med størst omsetning. Totalt omsatte de
tre markedsledende produkter i de 15 varegruppene
for ca 10 milliarder kr. Tilsvarende hadde de 6 hurtigst
voksende produktene i de 15 varegruppene en
omsetning på 7,7 milliarder. For noen varegrupper har
det ikke vært mulig å finne data for alle produkter,
og disse varegruppene er derfor kun representert
med 7 eller 8 produkter (se vedlegg). De manglende
produkter utgjør til sammen 4 % av omsetningen,
som er en liten del av totalen. Årsaken til at disse
produktene utgjør en liten del av omsetningen er at
de har en relativ liten omsetning.
Følgende 15 varegrupper inngår i “handlekurven”:
• Frukt
• Ferske brød • Faste hvitoster*
• Juice*
• Rent kjøtt, fersk
• Dypfryst fisk*
• Syltetøy og marmelade*
Beregning
av
emballasjebruken
for
hele
”handlekurven” er basert på et vektet gjennomsnitt.
Funksjonaliteten av emballasjen er ikke tatt hensyn til
i dette prosjektet. Emballasjebruk for 1000 kg produkt
i hver varegruppe ganges med prosentandelen
av omsetningen som varegruppen utgjør av
”handlekurven” totale omsetning. Melk som har en
stor omsetning får et høyere vekttall enn syltetøy som
har en mindre omsetning.
• Pølser*
• Øl*
• Mineralvann med kullsyre
• Kjøttpålegg*
• Ferdigretter*
• Melk • Grønnsaker • Sjokolade*
Varegruppene som har vært med i tidligere år av ”handlekurven” er
i figurer og tabeller merket med *.
7
Figur 1.1 - Omsetning fordelt på varegrupper
Emballasjesystemet
Et emballasjesystem består av F-pak (forbrukerpakning),
D-pak (detaljistpakning) og lastebærer (pall eller
rullecontainer). Tabell 1.1 viser hvor mye emballasjen
utgjør i prosent av ”handlekurvens” totale vekt.
Resultatene viser at gjennomsnittlig emballasjevekt
er ca. 7-8 % i forhold til totalt vekt av produkt og
emballasjesystem. Det ses at markedsleder har en
lavere andel av emballasje enn hurtigst voksende
produkter.
% andel
Markedsleder
Hurtigst
voksende
F-pak
4,2 %
4,5 %
D-pak
2,0 %
2,4 %
Lastebærer
0,7 %
0,7 %
Sum
6,9 %
7,6 %
Tabell 1.1 Emballasjevekt i prosent av ”handlekurvens” totale vekt
8
Emballasjematerialer
Tabell 1.2 og figur 1-2 viser at plast er det
emballasjemateriale som utgjør den største
vektandelen av emballasjesystemet. Nesten alle
varegruppene har plast i emballasjesystemet, men
det er varegruppene mineralvann med kullsyre,
kjøttpålegg, frukt, sjokolade og hvitost som har størst
andel av plast. Mineralvann med kullsyre er også en
varegruppe som utgjør en stor del av omsetningen
i ”handlekurven” og derfor får et høyt vekttall i
analysen. Mineralvann med kullsyre har plast både i
F-pak (plastflaske) og D-pak (bruskasse). Kjøttpålegg
har gjenbrukskasser i plast som D-pak, samt at store
deler av F-pak for denne varegruppen er plast. For
frukt er det plast i F-pak som gir det høye utslaget.
Ombruksløsninger av D-pak (plastkasser) og lastbærer
som er pall (tre eller plast) eller rullecontainer (stål) er i
analysen korrigert i forhold til tripptall.
Markedsleder
Hurtigst voksende
Plast
36,7
42,3
Bølgepapp
24,2
25,0
Drikkekartong
10,3
5,5
Tre
10,0
9,6
Aluminium
7,4
8,2
Emballasjekartong
6,5
5,9
Glass
4,4
3,1
Stål
0,6
0,3
Totalt
100,0
100,0
Tabell 1.2 - Emballasjematerialer i prosent av total emballasjevekt
Nest etter plast er bølgepapp det emballasjemateriale
som har størst bruk, og dette er i hovedsak brukt som
materiale i D-pak. Alle varegrupper som ikke bruker
gjenbrukskasser i plast bidrar til bruk av bølgepapp.
Drikkekartong er fra varegruppene melk (alle
produkter i drikkekartong) og juice (7 av 9 produkter
er drikkekartong). Tre er kun brukt i europaller, og
alle varegrupper som ikke bruker rullecontainere
bidrar til at denne emballasjetypen blir brukt, og det
er mineralvann med kullsyre, øl, hvite oster og ferske
brød som står for de største bidragene. Aluminium er
F-pak i varegruppen øl, hvor alle 7 produkter (mangler
data på to produkter) var aluminiumsbokser.
.JHPEDOODVMHSUNJSURGXNW
7UH
%¡OJHSDSS
6WnO
$OXPLQLXP
*ODVV
3ODVW
'ULNNHNDUWRQJ
(PEDOODVMHNDUWRQJ
Bruk av emballasjekartong kommer i hovedsak fra
varegruppene øl, dypfryst fisk, ferdigretter, ferske brød
og frukt, hvor øl har det klart største bidraget. Grunnen
til dette er at 5 av 7 produkter er samlepakninger med
et omslag av emballasjekartong, en annen grunn til at
øl gir så høyt utslag er at resultatene er økonomisk
vektet og denne varegruppen har høy omsetning.
Glass er i dette vareutvalget kun brukt for varegruppen
syltetøy. Stål er brukt som emballasjemateriale for lokk
til syltetøy og for D-pak for brød (brødkasser i stål) og
melk og juice (rullecontainer).
0DUNHGVOHGHU
+XUWLJVWYRNVHQGH
)LJXU(PEDOODVMHPDWHULDOHULNJSHUNJSURGXNW
Figur 1.2 - Emballasjematerialer i kg per 1000 kg produkt
)LJXUYLVHUVDPPHPDWHULDOIRUGHOLQJVRPLWDEHOOPHQKHURSSJLWWLNJHPEDOODVMHSHU
NJSURGXNW
0DWHULDOJMHQYLQQLQJ
cUOLJUDSSRUWHUHVDQGHODYPDWHULDOJMHQYLQQLQJRJHQHUJLXWQ\WWHOVHIRUHPEDOODVMHPDWHULDOHU
7DOOHQHIRUHUYLVWLWDEHOO
7DEHOO$QGHOPDWHULDOJMHQYLQQLQJRJHQHUJLXWQ\WWHOVHIRU
(PEDOODVMH 'ULNNH
3ODVW
*ODVV
0HWDOO
%¡OJHSDSS 7UH
NDUWRQJ
NDUWRQJ
0DWHULDOJMHQYLQQLQJ
KXVKROGQLQJ
0DWHULDOJMHQYLQQLQJ
Q ULQJVOLY
0DWHULDOJMHQYLQQLQJ
WRWDOW
(QHUJLJMHQYLQQLQJ
KXVKROGQLQJ
(QHUJLJMHQYLQQLQJ
Q ULQJVOLY
(QHUJLJMHQYLQQLQJ
WRWDOW
Figur 1-2 viser samme materialfordeling som i tabell 1.2,
men her oppgitt i kg emballasje per 1000 kg produkt.
9
Materialgjenvinning
Årlig rapporteres andelen av materialgjenvinning og
energiutnyttelse for emballasjematerialer. Tallene for
2011 er vist i tabell 1.3.
Materialene som gjenvinnes er i hovedsak bølgepapp
og plast, da det også er de materialene som inngår
i ”handlekurven” i størst mengde. Glass inngår i
”handlekurven” i liten mengde, men det er det en stor
andel som materialgjenvinnes. For tre fra paller er det
antatt at de ikke materialgjenvinnes, men forbrennes.
En viss andel av brukte trepaller inngår i produksjon av
pellets. Det har ikke vært mulig å finne tall for dette og
det er derfor ikke inkludert i årets analyse.
Figur 1.3 viser brukt emballasje for ”handlekurvens”
markedsleder og hurtigst voksende produkter. Det
er også vist hvor stor andel av materialene som
materialgjenvinnes og som ikke materialgjenvinnes.
Figur 1.3 viser at det er omtrent halvparten av
emballasjematerialene
som
materialgjenvinnes.
Emballasje- Drikkekartong
kartong
Plast
Glass
Metall
Bølgepapp
Tre
Materialgjenvinning husholdning
47,9
53,7
25,9
92,0
70,1
-
-
Materialgjenvinning næringsliv
-
-
57,4
-
-
94,5
-
94,5
-
-
-
5,2
100
5,2
100
)LJXUYLVHUEUXWWRPDWHULDOIRUEUXNIRU+DQGOHNXUYHQVPDUNHGVOHGHURJKXUWLJVWYRNVHQGH
Materialgjenvinning totalt
47,9
53,7
39,8
92,0
70,1
SURGXNWHU'HWHURJVnYLVWKYRUVWRUDQGHODYPDWHULDOHQHVRPPDWHULDOJMHQYLQQHVRJVRPLNNH
Energigjenvinning husholdning
46,1
35,3
66,8
PDWHULDOJMHQYLQQHV'HWVHVDYILJXUHQDWGHWHURPWUHQWKDOYSDUWHQDYHPEDOODVMHPDWHULDOHQHVRP
PDWHULDOJMHQYLQQHV0DWHULDOHQHVRPJMHQYLQQHVHULKRYHGVDNE¡OJHSDSSRJSODVWGDGHWRJVnHU
Energigjenvinning næringsliv
35,4
GHPDWHULDOHQHVRPLQQJnUL+DQGOHNXUYHQLVW¡UVWPHQJGH*ODVVLQQJnUL+DQGOHNXUYHQLOLWHQ
Energigjenvinning totalt
46,1
35,3
53
PHQJGHPHQGHWHUGHWHQVWRUDQGHOVRPPDWHULDOJMHQYLQQHV)RUWUHIUDSDOOHUHUGHWDQWDWWDWGH
LNNHPDWHULDOJMHQYLQQHVPHQIRUEUHQQHV'HWWHYLORJVnIUHPJnDYHQHUJLUHJQVNDSHWVRPHUYLVWL
Tabell 1.3 - Andel materialgjenvinning og energiutnyttelse for 2011
QHVWHDYVQLWW
7UH
%¡OJHSDSS
6WnO
$OXPLQLXP
*ODVV
0DUNHGVOHGHU
,NNHPDWHULDOJMHQYXQQHW
0DWHULDOJMHQYXQQHW
%UXWWRPDWHULDOIRUEUXN
,NNHPDWHULDOJMHQYXQQHW
3ODVW
0DWHULDOJMHQYXQQHW
%UXWWRPDWHULDOIRUEUXN
NJHPEDOODVMHSHUNJSURGXNW
'ULNNHNDUWRQJ
(PEDOODVMHNDUWRQJ
+XUWLJVWYRNVHQGH
Figur 1.3 - Fordeling av materialer til materialgjenvinning og rest som ikke materialgjenvinnes
)LJXU)RUGHOLQJDYPDWHULDOHUWLOPDWHULDOJMHQYLQQLQJRJUHVWVRPLNNHPDWHULDOJMHQYLQQHV
.OLPDRJHQHUJLUHJQVNDS
10
)RUnPnOHRPHPEDOODVMHXWYLNOLQJHQJnULULNWLJUHWQLQJLIRUKROGWLOUHGXVHUWEHODVWQLQJSnPLOM¡HW
HUGHWYLNWLJnIRNXVHUHSnIOHUHSDUDPHWUHRJLNNHNXQPnOHSnUHGXVHUWPDWHULDOIRUEUXN'HUIRUHU
Klima- og energiregnskap
For å måle emballasjeutviklingen og hvordan denne
påvirker miljøet, er det viktig å fokusere på flere
parametre og ikke kun måle redusert materialbruk.
Derfor er det innført et klima- og energiregnskap for
”handlekurven”. Et klimaregnskap kan dokumentere
emballasjens miljøbelastning.
håndtering av brukt emballasje. Det er ikke tatt hensyn
til produksjon av produktet som er emballert, fylling
og pakking av produkt, svinn av produkt gjennom
verdikjeden eller forbruksfasen. Alle deler som inngår
i systemgrensen satt for denne analysen og hvilke
ledd som ikke blir tatt med er beskrevet i figur 1-4.
Resultatene
viser
klimagassutslipp
der
klimabelastningene ved transport og behandling er
summert med klimagevinsten ved at avfallet brukes
som en ressurs og erstatter enten produksjon av
annet materiale eller energibærer. Denne metoden
kalles systemutvidelse (system expansion) og
inkluderer nytten ved at mindre jomfruelig materiale
må produseres eller at materialet ved forbrenning
med energiutnyttelse erstatter energi fra andre
energibærere (avoided burdens).
Klimaregnskapet er basert på generiske data for
produksjon, materialgjenvinning, energiutnyttelse,
forbrenning uten energiutnyttelse og deponi av
materialer (Modahl, 2012). Det er fortsatt en del
materialer som blir deponert til tross for at dette
ikke er tillatt lengre, men der dette blir gjort er det
gitt dispensasjon. Mengde material som ligger til
grunn for analysen er tall som er oppgitt fra Grønt
punkt Norge, Norsk Resy, Norsk Glassgjenvinning og
Norsk Metallgjenvinning. Det er antatt at den delen
av emballasjen som ikke materialgjenvinnes eller
forbrennes, blir deponert. Tilsvarende data er brukt for
energiregnskapet, som dokumenterer emballasjens
energibruk. På denne måten inkluderes gevinster
knyttet til materialgjenvinning og energiutnyttelse.
For materialgjenvinning er svinn i materialgjenvinningsprosessen inkludert i beregningene,
og det forutsettes at det resirkulerte materialet
erstatter jomfruelig materiale. For energiutnyttelse er
det tatt hensyn til virkningsgrad og utnyttelsesgrad
i anlegget og det forutsettes at den produserte
varmen erstatter elektrisitet (basert på data for nordisk
elektrisitetsproduksjon for 2008).
Klimaregnskapet er basert på en forenklet
livsløpsanalyse av produksjon av emballasjematerialer
og håndtering av brukt emballasje. En systemgrense
for en analyse beskriver hvilke deler av livsløpet som
er inkludert. I dette tilfelle begynner analysen ved
produksjon av jomfruelig materiale og slutter ved
11
Figur 1 4 Systemgrenser for klima- og energiregnskap av emballasje i Handlekurven.
)LJXU6\VWHPJUHQVHUIRUNOLPDRJ HQHUJLUHJQVNDSDYHPEDOODVMHL+DQGOHNXUYHQ
energiutnyttelse, forbrenning uten energiutnyttelse
Grunnen til å gjennomføre en forenklet livsløpsanalyse
7DEHOOYLVHUNOLPDJDVVXWVOLSSIRUPDUNHGVOHGHU'HWVHVDYWDEHOOHQDWGHWHUSODVWVRPKDUGHW
og deponi av materialer. Resultatene i tabell 1.4 er
av hele ”handlekurven” er at en reduksjon i materialberegnet ut fra mengden av hvert materiale som
forbruk ikke nødvendigvis innebærer en optimering
VW¡UVWHNOLPDJDVVXWVOLSS'HWVN\OGHVDWSODVWLQQJnUL+DQGOHNXUYHQPHGHQVWRUDQGHOFD
inngår i ”handlekurv” (se figur 1-2).
når hele emballeringskjeden tas i betraktning. Det
IRUPDUNHGVOHGHURJGHWHUGHUIRURJVnQDWXUOLJDWGHWWHPDWHULDOHWKDUVW¡UVWXWVOLSS)RUSODVWHU
er mange faktorer som spiller inn: materialvalg,
Tabellen viser at det er plast som har det største
GHWUHODWLYWK¡\HXWVOLSSNQ\WWHWWLOSURGXNVMRQDYPDWHULDOHWRJYHGKnQGWHULQJDYEUXNWHPEDOODVMH
materialforbruk, fyllingsgrad, og transportarbeid. Også
klimagassutslippet. Dette skyldes at det er høye
emballasjens funksjonalitet er viktig i forhold til å
HUGHWIRUEUHQQLQJPHGHQHUJLXWQ\WWHOVHVRPJLUGHWVW¡UVWHELGUDJHW6HOYRPHQHUJLIUD
utslipp knyttet til produksjon av jomfruelig materiale.
unngå svinn av produkt. Som nevnt er selve produktet
IRUEUHQQLQJXWQ\WWHVWLOYDUPHHUJHYLQVWHQYHGGHWWHLNNHVWRUQRNWLOnYHLHRSSIRUXWVOLSSHQH
Ved håndtering av brukt emballasje er det tatt høyde
og emballasjens funksjonalitet ikke inkludert i denne
for at energien fra forbrenning utnyttes til varme og
2JVnDOXPLQLXPKDUVWRUHXWVOLSSIUDSURGXNVMRQDYMRPIUXHOLJPDWHULDOHPHQGHWHURJVnVWRU
analysen.
at en stor del materialgjenvinnes. Også aluminium har
JHYLQVWYHGnPDWHULDOJMHQYLQQHVOLNDWGHWWRWDOHNOLPDJDVVXWVOLSSEOLUUHODWLYWODYW
Tabell 1.4 viser klimagassutslipp for markedsleder.
store utslipp fra produksjon av jomfruelig materiale,
Her inngår klimagassutslipp ved produksjon av
men det er også stor gevinst ved å materialgjenvinne,
jomfruelig
materiale,
transport
og
håndtering
av
slik at det totale klimagassutslippet blir relativt lavt.
7DEHOO.OLPDUHJQVNDSNJ&2HNYIRUHPEDOODVMHV\VWHPHWWLONJSURGXNWPDUNHGVOHGHUH
brukt emballasje. Håndtering av brukt emballasje er
summen av klimagassutslipp
ved materialgjenvinning,
3URGXNVMRQDY
+nQGWHULQJDY
7UDQVSRUW
PDWHULDOHU
(PEDOODVMHNDUWRQJ
Produksjon
'ULNNHNDUWRQJ
av materialer
3ODVW
Emballasjekartong
8,1
*ODVV
Drikkekartong
4,5
$OXPLQLXP
Plast
73,5
6WnO
Glass
2,3
%¡OJHSDSS
61,3
7UH Aluminium
Stål
2,0
7UDQVSRUW
17,0
6XPBølgepapp
Tre
Transport
1,8
Transport
EUXNWHPEDOODVMH
Håndtering
av brukt
emballasje
Totalt
%
-0,3
7,9
5
0,7
5,3
3
28,5
102,0
66
0,1
2,4
2
-45,9
15,4
10
-0,4
1,6
1
-2,4
14,6
9
-2,5
-0,7
0
6,4
4
6,4
7RWDOW
Sum
170,6
6,4
-22,2
154,8
100
7UDQVSRUWHUEHUHJQHWXWIUDYHNWHQDYHPEDOODVMHQ'HWHULNNHLQNOXGHUWWUDQVSRUWDYVHOYH
SURGXNWHQHVRPHUHPEDOOHUWGHWWHHUDOORNHUWWLOSURGXNWHQH
Tabell 1.4 Klimaregnskap (kg CO2 ekv.) for emballasjesystemet til 1000 kg produkt (markedsledere)
Transport er beregnet ut fra vekten av emballasjen. Det er ikke inkludert transport av selve
produktene som er emballert, dette er allokert til produktene.
12
NJ&2 HNYSHUNJSURGXNW
7UDQVSRUWHPEDOODVMH
7UH
%¡OJHSDSS
6WnO
$OXPLQLXP
*ODVV
3ODVW
'ULNNHNDUWRQJ
(PEDOODVMHNDUWRQJ
0DUNHGVOHGHU
+XUWLJVWYRNVHQGH
Figur 1 5 Utslipp av klimagass for markedsleder og hurtigst voksende produkter
)LJXU8WVOLSSDYNOLPDJDVVIRUPDUNHGVOHGHURJKXUWLJVWYRNVHQGHSURGXNWHU
Figur 1-5 viser en sammenligning av klimagassutslipp
materialer. Resultatene i tabell 1.5 er beregnet
for markedsleder og hurtigst voksende. Markedsleder
ut fra mengden av hvert materiale som inngår i
)LJXUYLVHUHQVDPPHQOLJQLQJDYNOLPDJDVVXWVOLSSIRUPDUNHGVOHGHURJKXUWLJVWYRNVHQGH+YLV
i
figuren
tilsvarer
resultater
fra
tabell
1.4.
Forskjellene
”handlekurven” (se figur 1-2).
ILJXUHQVDPPHQOLJQHVPHGWDEHOOVHVGHWDWIRUVNMHOOHQHPHOORPPDUNHGVOHGHURJKXUWLJVW
mellom markedsleder og hurtigst voksende avspeiler
YRNVHQGHWLOGHOVDYVSHLOHVDYIRUVNMHOOHULPDWHULDOVDPPHQVHWQLQJPHQRJVnDWKXUWLJVWYRNVHQGH
Som for klimagassutslipp ses samme mønster knyttet
forskjeller i materialsammensetning (se tabell 1.2).
KDUHQVW¡UUHDQGHODYDOXPLQLXPRJSODVWVHWDEHOOVRPEHJJHJLUYHVHQWOLJHELGUDJWLO
til hvilke materialer som bidrar mest i prosent av
NOLPDJDVVXWVOLSSHW
Tabell 1.5 viser energiregnskapet for markedsleder.
totalt energibehov. Energiregnskapet som er vist
Her
inngår
energibruk
ved
produksjon
av
jomfruelig
er primærenergien (cumulative energy demand).
7DEHOO(QHUJLUHJQVNDS0-IRUHPEDOODVMHV\VWHPHWWLONJSURGXNWPDUNHGVOHGHUH
materiale, transport og håndtering av brukt emballasje.
Primærenergi er høyere enn målt energibruk, og
7UDQVSRUW
+nQGWHULQJDY
7RWDOW
Håndtering av 3URGXNVMRQDY
brukt emballasje
er summen
av
dette
skyldes virkningsgraden på kraftverkene, som
PDWHULDOHU
EUXNW
er relativt lav ved kull-, gass- og kjernekraftverk.
energibruk ved materialgjenvinning, energiutnyttelse,
HPEDOODVMH
forbrenning
uten
energiutnyttelse
og
deponi
av
(PEDOODVMHNDUWRQJ
'ULNNHNDUWRQJ
3ODVW
*ODVV
$OXPLQLXP
6WnO
%¡OJHSDSS
Emballasjekartong
7UH
Drikkekartong
7UDQVSRUW
Håndtering
av brukt
emballasje
Totalt
%
153
-46
108
5
102
-58
44
2
2479
-1115
1364
65
Glass
40
2
42
2
Aluminium
902
-729
173
8
Stål
33
-7
26
1
Bølgepapp
280
-68
212
10
Tre
43
-34
10
0
107
5
2085
100
6XP
Plast
Produksjon
av materialer
Transport
Sum
Transport
107
4032
107
-2054
Tabell 1.5 Energiregnskap (MJ) for emballasjesystemet til 1000 kg produkt (markedsledere)
13
7DEHOOYLVHUHQHUJLUHJQVNDSIRUPDUNHGVOHGHU6RPIRUNOLPDJDVVXWVOLSSVHVVDPPHP¡QVWHUL
IRUKROGWLOKYLONHPDWHULDOHUVRPELGUDUPHVWLSURVHQWDYWRWDOWHQHUJLEHKRY(QHUJLUHJQVNDSHWVRP
HUYLVWHUSULP UHQHUJLHQFXPXODWLYHHQHUJ\GHPDQG3ULP UHQHUJLHUK¡\HUHHQQPnOW
HQHUJLIRUEUXNGHWWHVN\OGHVYLUNQLQJVJUDGHQSnNUDIWYHUNHQHVRPHUUHODWLYWODYYHGNXOO JDVV
RJNMHUQHNUDIWYHUN
7UDQVSRUWHPEDOODVMH
0-SHUNJSURGXNW
7UH
%¡OJHSDSS
6WnO
$OXPLQLXP
*ODVV
3ODVW
'ULNNHNDUWRQJ
(PEDOODVMHNDUWRQJ
0DUNHGVOHGHU
+XUWLJVWYRNVHQGH
Figur 1 6 Energibehov (CED) MJ for markedsleder og hurtigst voksende produkter
)LJXU(QHUJLEHKRY&('0-IRUPDUNHGVOHGHURJKXUWLJVWYRNVHQGHSURGXNWHU
)LJXUYLVHUHQVDPPHQOLJQLQJDYHQHUJLUHJQVNDSHWIRUPDUNHGVOHGHURJKXUWLJVWYRNVHQGH
Figur 1.6 viser en sammenligning av energiregnskapet
6RPIRUNOLPDUHJQVNDSHWVHVGHWDWIRUVNMHOOHQHPHOORPPDUNHGVOHGHURJKXUWLJVWYRNVHQGHWLOGHOV
for markedsleder og hurtigst voksende. Som for
DYVSHLOHVDYIRUVNMHOOHULPDWHULDOVDPPHQVHWQLQJPHQRJVnDWKXUWLJVWYRNVHQGHKDUHQVW¡UUH
klimaregnskapet ses det at forskjellene mellom
markedsleder og hurtigst voksende til dels avspeiles
DQGHODYDOXPLQLXPRJSODVWVHWDEHOOVRPEHJJHJLUYHVHQWOLJHELGUDJWLONOLPDJDVVXWVOLSSHW
av forskjeller i materialsammensetning, men også at
hurtigst voksende har en større andel av aluminium og
plast (se tabell 1.2), som begge gir vesentlige bidrag til
klimagassutslippet.
14
2.Emballasjeindikator
Datagrunnlag
Grønt Punkt Norge, Norsk Resy, Norsk Glassgjenvinning
og Norsk Metallgjenvinning. Tabell 2.1 viser at
bedriftene utgjør 14 % av totalt emballasjeforbruk
i Norge. Det er god representativitet i prosjektet,
spesielt for drikkekartong med 80 %. For glass utgjør
utvalget 21 % av generert mengde, tilsvarende for
emballasjekartong 14 %, plast 11 %. For metall utgjør
utvalget 33 % av totalt emballasjebruk. En stor del
av mengden metall fra de 28 bedriftene utgjøres av
emballasje til maling og lakk og også en del hermetikk.
”Emballasjeindikator” dokumenterer emballasjeutviklingen for bedrifter ved å relatere emballasjebruken
til bedriftenes omsetning. Emballasjeindikatorprosjektet
analyserer emballasjebruken for 28 bedrifter, hvorav
halvparten rapporterer direkte til Østfoldforskning, og
halvparten er fra statistikk fra GPN (Grønt Punkt Norge)
som grunnlag for betaling av vederlagsavgiften.
Emballasjebruken for de 28 bedriftene er i
nedenstående tabell relatert til total emballasjebruk
i Norge, ved å bruke tall for generert mengde
emballasje (nevner) for de ulike materialfraksjonene fra
Emballasjebruk for
28 bedrifter i tonn
Emballasje totalt Andel i %
(generert mengde)
Totalt
71 183
509 889
14 %
Plast
15 797
138 887
11 %
Emballasjekartong
6 470
47 082
14 %
16 365
20 404
80 %
Bølgepapp
14 951
227 081*
7%
Glass
13 713
66 480
21 %
Metall
3 888
11 775
33 %
Drikkekartong
Tre
43
Transport
Sum
-34
107
4032
2220
-2028
*) for bølgepapp er tallet justert i forhold til rullomslag, diskrull og sekker/poser som ikke blir rapportert i emballasjeprosjektene (tallet er fra 2010)
Tabell 2.1 Emballasjebruk for utvalg av bedrifter i forhold til totalt generert mengde
15
Bruk av emballasjematerialer
Figur 2.1 Utviklingen i bedrifters materialforbruk i tonn emballasje pr mill kr omsatt (konsumprisjustert)
%
Plast
Kartong
Drikkekartong
Bølgepapp
Glass
Metall
Totalt
2005
100
100
100
100
100
100
100
2006
104
87
97
101
100
87
98
2007
105
97
96
99
95
83
97
2008
104
90
94
103
94
75
96
2009
107
88
98
99
91
68
95
2010
109
95
96
96
90
64
94
2011
112
94
94
96
90
55
93
Tabell 2.2 Endring i nøkkeltall fordelt på materialer fra 2005-2011
Nøkkeltallet for emballasjeforbruket beregnes som
tonn emballasje pr mill. kr omsatt. Omsetningen er
konsumprisjustert iforhold til2003.Emballasjeindikatoren
som er vist i figur 2-1 er basert på en totalomsetning i
de deltakende bedrifter på 27 milliarder i 2003 og 36
milliarder i 2011. Det høyeste emballasjeforbruket pr mill
kr omsatt var i 2005 og er siden da redusert med 7 %.
Tabell 2.2 viser utviklingen av materialtypene, hvor
2005 er satt til 100 % for hvert enkelt materiale.
Totalt emballasjeforbruk pr mill. kr omsatt er redusert
til 93 % av nivået fra 2005. Materialforbruket pr mill. kr
omsatt har økt for plast, mens de øvrige materialtypene
er redusert eller uendret. Metall er den materialtype
som er redusert mest i perioden. Dette er for
metallemballasje som især brukes i maling, lakk, lim,
sparkel og trykkfarger, metallfraksjon ”tomt og tørt”. Data
fra GPN viser at annen metallemballasje er uendret i
siste årene.
16
WRQQPDWHULDOHSUPLOONURPVDWW
%¡OJHSDSS
0HWDOO
*ODVV
3ODVW
'ULNNHNDUWRQJ
(PEDOODVMH
NDUWRQJ
%UXWWRPDWHULDOEUXN
1HWWRPDWHULDOEUXN
Figur 2 2 Total materialbruk og mengde som ikke materialgjenvinnes i tonn pr mill kr omsatt produkt
)LJXU%UXWWRRJQHWWRPDWHULDOIRUEUXNLWRQQSUPLOONURPVDWWSURGXNW
Figur 2-2 viser total materialbruk og den andelen av
)LJXUYLVHUEUXWWRRJQHWWRPDWHULDOEUXN%UXWWRPDWHULDOEUXNHUGHWVDPPHVRPYLVWLILJXU
dette som ikke blir materialgjenvunnet. Den totale
RJQHWWRPDWHULDOEUXNHUGHQDQGHODYPDWHULDOHQHVRPLNNHEOLUPDWHULDOJMHQYXQQHW1HWWR
materialbruken er det samme som vist i figur 2-1. Andel
materialbruk som ikke er gjenvunnet er beregnet ut fra
PDWHULDOIRUEUXNHUEHUHJQHWXWIUDVWDWLVWLNNIRUPDWHULDOJMHQYLQQLQJVRPLQQUDSSRUWHUHVWLO.OLIKYHUW
statistikk for materialgjenvinning som innrapporteres
nU*U¡QW3XQNW1RUJHVHRJVnWDEHOO'HWVHVDYILJXUHQDWPHQVEUXWWRPDWHULDOEUXN
til Klif hvert år (Grønt Punkt Norge, 2012), se også
YLVHUHQUHGXNVMRQJMHQQRPKHOHSHULRGHQHUQHWWRPDWHULDOEUXNPHUVWDELO'HWWHVN\OGHVDY
tabell 1.3. Figuren viser at mens total materialbruk
PDWHULDOHUPHGK¡\JMHQYLQQLQJVSURVHQWJODVVRJPHWDOOHUHUVWDWWHWPHGPDWHULDOHUPHGODYHUH
er redusert gjennom hele perioden, er andel som
JMHQYLQQLQJVSURVHQWSODVW
ikke blir materialgjenvunnet mer stabil. Dette skyldes
at materialer med høy gjenvinningsprosent (glass
og metall) er erstattet med materialer med lavere
gjenvinningsprosent (plast).
6RPL+DQGOHNXUYHQHUGHWRJVnIRUHPEDOODVMHQ¡NNHOWDOOODJHWHUNOLPDUHJQVNDSIRUnPnOHRP
Som i ”handlekurven” er det også for
HPEDOODVMHXWYLNOLQJHQJnULULNWLJUHWQLQJLIRUKROGWLOUHGXVHUWEHODVWQLQJSnPLOM¡HW.OLPDUHJQVNDSHW
emballasjenøkkeltall laget et klimaregnskap for å måle
HUEDVHUWSnVDPPHJHQHULVNHGDWDIRUSURGXNVMRQPDWHULDOJMHQYLQQLQJHQHUJLXWQ\WWHOVHYDUPH
om emballasjeutviklingen går mot redusert belastning
HUVWDWWHUHOHNWULVLWHWRJGHSRQLDYPDWHULDOHU
på miljøet. Klimaregnskapet er basert på de samme
generiske data for produksjon, materialgjenvinning,
energiutnyttelse (varme erstatter elektrisitet) og deponi
av materialer.
17
Figur 2 3 Utviklingen i bedrifters klimagassutslipp knyttet til emballasjebruk i tonn CO2 ekv. pr mill kr omsatt produkt (konsumprisjustert)
Figur 2-3 viser at totalt klimagassutslipp følger samme
kurve som for materialforbruk.
stor prosentandel av
materialbruk.
Tabell 2.3 viser materialandel av henholdsvis
materialbruk og klimagassutslipp. For plast og metall
ses det at prosentandelen for klimagassutslipp er
ca. dobbelt så stor som for materialbruk. Tilsvarende
for glass og bølgepapp er det ca. halvparten så
Andel i prosent
Materialbruk
Klimagassutslipp
Emballasjekartong
10
10
Drikkekartong
24
10
Plast
24
50
Glass
14
7
Metall
6
12
Bølgepapp
22
11
Sum
100
100
Tabell 2.3 Emballasjematerialer i prosent av henholdsvis totalt materialforbruk og klimagassutslipp
18
klimagassutslipp i forhold til
)LJXUYLVHUDQWDOOEHGULIWHUVRPKDU¡NWHOOHUUHGXVHUWHPEDOODVMHEUXNHQIUDWLO
)LJXUHQYLVHUDWEHGULIWHUKDUUHGXVHUWHPEDOODVMHEUXNHQPHQVKDU¡NW'HQQHILJXUHQYLVHU
LNNHEHGULIWHQHVRPVHWQLQJ'HWWHIRUNODUHUDWVHOYRPIOHUHEHGULIWHUKDU¡NWHPEDOODVMHEUXNHQHU
GHWOLNHYHOHQWRWDOQHGJDQJSUPLOONURPVDWW
ϭϴ
ϭϲ
ϭϰ
ŶƚĂůůďĞĚƌŝĨƚĞƌ
ϭϮ
ϭϬ
ŽǀĞƌϱйĞŶĚƌŝŶŐ
ƵŶĚĞƌϱйĞŶĚƌŝŶŐ
ϴ
ϲ
ϰ
Ϯ
Ϭ
ZĞĚƵƐĞƌƚ
TŬƚ
Figur 2 4 Antall bedrifter fordelt på økt eller redusert emballasjebruk fra 2003-2011
)LJXU$QWDOOEHGULIWHUIRUGHOWSn¡NWHOOHUUHGXVHUWHPEDOODVMHEUXNIUD
Figur 2-4 viser antall bedrifter som har økt eller redusert
emballasjebruken fra 2003 til 2011.
Figuren viser at 12 bedrifter har redusert
emballasjebruken, mens 16 har økt. Denne figuren viser
ikke bedriftenes omsetning. Dette forklarer at selv om
flere bedrifter har økt emballasjebruken er det likevel
en total nedgang pr mill. kr omsatt.
19
3.Emballasje til porsjonspakning og større enheter
Ved emballasjeoptimering i en miljømessig
sammenheng er reduksjon av svinn et viktig
tiltak. Emballasjeoptimering bør ta utgangspunkt i
emballasjens funksjon for produktet og ha fokus
på hele verdikjeden. For å vise dette er det
gjennomført et prosjekt som dokumenter materialbruk
og klimagassutslipp for produkt og tilhørende
emballasjesystem i et livsløpsperspektiv. Det er
økende utvalg og etterspørsel av porsjonspakninger
av mat og i prosjektet er det derfor fokus på små
emballasjeenheter i forhold til større enheter. I
prosjektet er følgende produktgrupper utvalgt for å
illustrere problematikken rundt optimal emballering:
•
•
Hvitost; skivepakket, revet og
Yoghurt i små og store pakninger
hel
I prosjektet blir emballering vurdert i forhold til
materialbruk, fyllingsgrad og svinn av produkt i
distribusjon, i butikk og hos forbruker. Forbrukernes
holdninger og adferd knyttet til valg mellom
porsjonspakninger og større enheter er også
dokumentert.
I det følgende er det vist noen eksempler fra studien for
hvitost (Møller et al., 2012). De forskjellige produktene
av hvitost er inndelt etter emballasjetype. Figur 3-1
viser omsetning og materialforbruk for F-pak i relative
verdier i forhold til totalt omsetning i varegruppen og
total emballasjebruk F-pak. Mengde emballasje er
beregnet ut fra omsetningen for 2009 og kg-prisen.
bit
Figur 3 1 Andel av kg ost omsatt og andel av kg F-pak, fordelt på emballasjegrupper
20
Det er også gjennomført en forbrukerundersøkelse.
Figur 3-3 viser de viktigste årsaker til at forbruker
velger skivet ost. Det ses at det er ”enklere i bruk”
som er hovedårsaken til dette, 93 % av husholdninger
er meget enig/enig i denne påstanden. 80 % av
husholdningene var meget enig/enig i påstanden
”kaster mindre ost” og 70 % var meget enig/enig i
påstanden ”riktigere størrelse på pakningen”.
Figur 3-1 viser at det er vakuumpakket ost som
utgjør 73 % av omsetning, men kun genererer 30
% av brukt emballasje. Omvendt for skivet ost, som
utgjør 15 % av omsetningen, men genererer 43 %
av emballasjebruken. Dette skyldes at det brukes
mer emballasje pr kg ost for skivet ost enn for
vakuumpakket ost.
Figur 3-2 viser klimaregnskap for skivet ost og hel bit
ost. For å synliggjøre forskjeller er selve produksjonen
av osten ikke vist i figuren.
Disse svarene viser at når man ser på
emballasjeoptimering i en miljømessig sammenheng
er reduksjon av svinn ofte det viktigste tiltaket.
Det viser også at emballasjeoptimering bør ta
utgangspunkt i emballasjens funksjon og ha fokus på
hele verdikjeden, ikke bare på emballasjen
Figur 3-2 viser at skivet ost har det laveste
klimagassutslipp sammenlignet med ost hel bit 500
g. De største forskjellene gjennom verdikjeden er
produksjon av F-pak og svinn hos forbruker. Skivet
ost har ca 4 ganger høyere klimagassutslipp knyttet
til produksjon av emballasje (F-pak), pga. høyere
emballasjevekt pr kg ost. Svinn for forbruker er
basert på data innsamlet i en plukkanalyse. Resultater
fra plukkanalysen viser at svinnet er betydelig
høyere for hel bit ost enn for skivet ost. Dette viser
hvordan økt bruk av emballasje kan oppveies ved at
emballasjeløsningen kan gi redusert svinn av produkt.
Figur 3 2 Klimagassregnskap pr kg ost for skivet og hel bit, hvor det ses bort fra produksjon av ost
21
.DVWHUPLQGUHRVW
%HGUHHPEDOODVMH
0HJHWHQLJ
(QLJ
9HUNHQHQLJHOOHUXHQLJ
5LNWLJHUHVW¡UUHOVHSnSDNQLQJHQ
8HQLJ
0HJHWXHQLJ
9HWLNNH
(QNOHUHLEUXN
%HGUHNYDOLWHWSnRVWHQ
Figur 3 3 Hvor viktig mener du følgende faktorer er for at du velger å kjøpe skivet hvitost i stedet for hele stykker?
)LJXU+YRUYLNWLJPHQHUGXI¡OJHQGHIDNWRUHUHUIRUDWGXYHOJHUnNM¡SHVNLYHWKYLWRVWLVWHGHWIRU
KHOHVW\NNHU"
22
4.Diskusjon
I årets rapportering av emballasjeutviklingen er
det gjort en del endringer i forhold til tidligere
år. ”Handlekurven” er i år sammensatt av nye
varegrupper som er enklere å relatere til forbrukernes
handlemønster. Det vil derfor ikke være mulig å
vise en tidsserie, da dette er første år med denne
produktsammensetningen. Det er imidlertid laget nye
parametre for å måle emballasjeutviklingen i forhold
til belastning på miljøet. De nye parametrene er
klima- og energi, som er basert på generiske data for
produksjon, materialgjenvinning, energiutnyttelse og
deponi av materialer. På denne måten kan gevinster
knyttet til materialgjenvinning og energiutnyttelse
inkluderes.
I årets rapport er det tatt med eksempler fra prosjektet
forbrukerorientert emballasje for å vise problematikken
rundt optimal emballering. Det er gjort en sammenligning
av klimagassutslipp fra produktsystemet for skivet
ost og hel bit ost. Resultatene viser at skivet ost har
lavere klimagassutslipp sammenlignet med ost hel
bit. De største forskjellene gjennom verdikjeden er
produksjon av F-pak og svinn hos forbruker. Dette
viser hvordan økt bruk av emballasje kan oppveies
ved at emballasjeløsningen kan gi redusert svinn av
produkt. Ved emballasjeoptimering i en miljømessig
sammenheng er reduksjon av svinn er (nesten) alltid
viktigst. Det viser at emballasjeoptimering må ta
utgangspunkt i emballasjens funksjon og ha fokus på
hele verdikjeden, ikke bare på emballasjen.
Resultatene fra ”handlekurven” viser at plast utgjør
den største delen av emballasjesystemet. Nesten alle
varegruppene har plast i emballasjesystemet, men
det er varegruppene mineralvann, kjøttpålegg, frukt,
sjokolade og hvitost som har størst andel av plast. I
forhold til tidligere år har plast en høyere andel, da det
inngår flere varegrupper med plast i både F-pak og
D-pak. Det er også en lavere andel av glass i den nye
”handlekurven”, da det nå er større fokus på ferske
dagligvarer.
Siden plast er det materiale som er viktigst i
”handlekurven” er det også naturlig at dette materialet
gir det største klimagassutslipp i klimaregnskapet. For
plast er det relativt høye utslipp både i produksjon
av materialet og ved forbrenning. Selv om energi
fra forbrenning utnyttes til varme er gevinsten ved
dette ikke stor nok til å veie opp for utslippene.
Også aluminium har store utslipp fra produksjon av
jomfruelig materiale, men det er også stor gevinst ved
å materialgjenvinne, slik at det totale klimagassutslipp
blir relativt lavt.
”Emballasjeindikator” viser en fortsatt reduksjon av
emballasjebruk pr mill kr omsatt. Som for ”handlekurven”
er plast viktig, og det er det eneste materiale som
øker andelen i forhold til total bruk, mens de øvrige
materialtypene er redusert eller uendret. Det er også
laget et klimaregnskap for ”emballasjeindikator”. Også
i denne sammenheng er det største bidrag fra plast.
23
5.Referanser
A C Nielsen, 2012. Oversikt over markedsledere og hurtigst voksende produkter.
GPN, 2012. KLIF- rapportering 2011. http://www.grontpunkt.no/om-groent-punkt/aarsrapport-ogresultater/klif-rapportering
Helsedirektoratet, 2011. Utviklingen i norsk kosthold 2010. IS-1872 http://www.helsedirektoratet.no/
publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold-2010---kortversjon/Sider/default.aspx
Modahl, I., 2012. Innføring av CED som indikator for behandling av avfall. Basert på avfallsmodellen
laga for Avfall Norge, fase I og II, 2009. Østfoldforskning AR 01.12.
Møller, H., Schakenda, V. og Hanssen O. J., 2012. Forbrukerorientert emballasje - emballasje og
produkt. Foreløpig rapport, Østfoldforskning 2012.
SSB, 2010. Utgift per husholdning, etter vare- og tjenestegruppe, husholdningstype, tid og
statistikkvariabel. http://www.ssb.no/tabell/fbu, tabell 04882, varegruppenivå.
NOK, 2012. Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2010. http://www.emballasjeoptimering.
no/
24
6.Vedlegg; Emballasjematerialer for hver varegruppe
Det er gjennomført analyser av emballasjesystemene
for alle varegruppene som er med i utvalget. Dette
viser grunnlaget for de aggregerte tallene som har
blitt presentert tidligere i rapporten. Tallene som er
vist tidligere i rapporten er et veid gjennomsnitt av alle
produktene som inngår i de ulike varegruppene. Her
er dette vist som kg emballasje pr. 1000 kg produkt
og dette er ikke vektet i forhold til omsetningen de
ulike varegruppene har. Dette er gjort for å vise
bidraget de ulike typer produkt kan ha. Figur 6-1 viser
emballasjebruk for alle de 15 varegruppene som
inngår i ”handlekurven” 2011.
Figur 6 1 Kg emballasje pr. 1000 kg produkt vist for alle varegrupper
Videre er det valgt å vise det samme for alle de 15 varegruppene. Her er emballasjebruken vist for alle
enkeltproduktene som inngår i utvalget.
25
Mineralvann med kullsyre
Figur 6 2 Emballasjebruk knyttet til varegruppen mineralvann, fordelt på produkter og emballasjetype
Varegruppen mineralvann har det største bidraget til bruk av plast for hele ”handlekurven”. Det er brukt plast i
F-pak, i D-pak for alle unntatt to produkter og det er også bidrag til plast for pall pga at en viss andel av disse er
plastpaller. Det er ulike produsenter og produkter/ smaker i utvalget, men det viser seg at dersom det er samme
enhetsstørrelse er emballasjesystemet likt uavhengig av produsent eller smak. Det er 0,5L flaskene som har den
laveste bruken av emballasje. 4 pakningene med 1,5 L flasker er de eneste som har D-pak av bølgepapp, disse
produktene er stablet direkte på pall, med et mellomlegg av bølgepapp som fungerer som D-pak. Grunnen til at
1,5L Flaskene har den høyeste bruken av emballasje er at det er brukt stablebrett i plast som D-pak, disse har i
motsetning til brusskasser ikke noen form for gjenbruk og dette gir et høyere bidrag.
26
Ferdigretter
Figur 6 3 Emballasjebruk knyttet til varegruppen ferdigretter, fordelt på produkter og emballasjetype
Figuren viser at det er det produktet som har høyest produktvekt som har den laveste bruken av emballasje. De
andre produktene varierer og der er ulike emballasjesystem som varierer fra sous vide poser og plastskåler. Alle
produktene har F-pak som er en kombinasjon av plast og emballasjekartong, alle D-pak er i bølgepapp og pall er
transportemballasje.
27
Ferske brød
Emballasjebruk for ferskt brød
Figur 6 4 Emballasjebruk knyttet til varegruppen brød, fordelt på produkter og emballasjetype
Det er lite som skiller de ulike produktene i varegruppen ferske brød når det gjelder F-pak og produktvekt. De
som gir den store forskjellen i emballasjebruk er D-pak og transportemballasjen. De to produktene som har den
laveste emballasjebruken er begge fra samme produsent. Disse har gjenbrukskasser i plast som D-pak og en
utforming på denne som gjør det mulig å stable brødene på høykant, slik at det kan pakkes 4 ganger så mange
brød pr D-pak. Transportemballasjen for disse to brødene er gjenbrukskasser i plast som er montert sammen
som en rullecontainer, og høyt tripptall gir lavt emballasjebruk. De produktene som har høyere emballasjebruk har
stålkasser som D-pak, og det er bare plass til 4 brød pr D-pak. Dette gir høyt bidrag av tre til lastbærer.
28
Ferskt kjøtt
Figur 6 5 Emballasjebruk knyttet til varegruppen ferskt kjøtt, fordelt på produkter og emballasjetype
For varegruppen ferskt kjøtt er det plast som er den dominerende emballasjetypen. Alle produktene har plast som
materialtype i F-pak, og det er flere av produktene som har gjenbrukskasse i plast som D-pak. De to produktene
som har den høyeste bruken av emballasje har helt likt emballasjesystem. Dette er MAP-pakkede produkter som har
D-pak av bølgepapp. Det produktet med lavest bruk av emballasje er en 1 kg pakning med MAP pakket bearbeidet
kjøtt. De typene med høyest emballasjebruk har D-pak av bølgepapp istedenfor gjenbrukskasse av plast.
29
Frukt
Figur 6 6 Emballasjebruk knyttet til varegruppen frukt, fordelt på produkter og emballasjetype
Det er bølgepapp som er den dominerende materialtypen for varegruppen frukt, deretter er det plast som er det
mest brukte materialet. Figuren viser at det er produktet blåbær som har den høyeste bruken. Dette fordi det er et
skjørt produkt som er pakket i en plastboks, det er lav vekt av produkt i forhold til emballasje og den lave vekten av
produkt gir også et høyt forbruk av bølgepapp. For de tre typer druer som er med, er emballasjesystemet helt likt,
det er bare type drue som skiller disse. Samlepakningene med 6 frukt er den typen som gir lavest emballasjebruk,
dette pga at produktvekten pr pakning er mye høyere enn emballasjevekten.
30
Fryst fisk
Figur 6 7 Emballasjebruk knyttet til varegruppen fryst fisk, fordelt på produkter og emballasjetype
Emballasjesystemene i denne varegruppen varierer fra bearbeidet fisk som er pakket i aluminiumsskåler,
vakuumpakkede biter av fisk som er i remser og esker av emballasjekartong. Figuren viser at produktene som er
pakket i esker av emballasjekartong har den høyeste bruken av emballasje. Noen av disse har også høyt forbruk
av bølgepapp, grunnen til dette er at lav produktvekt fører til at det skal mange F-pak og D-pak til for å få 1000 kg
produkt. De vakuumpakkede produktene har lavest bruk av emballasje.
31
Grønnsaker
Figur 6 8 Emballasjebruk knyttet til varegruppen grønnsaker, fordelt på produkter og emballasjetype
Figuren viser at det er poteter som har den laveste bruken av emballasje. Dette er 1 kg poteter som er pakket i en
plastpose, og som har gjenbrukskasse av plast som D-pak. Salat er det produktet som har den høyeste bruken av
emballasje, og grunnen til dette er at det må svært mye salat til for å få 1000 kg produkt, samt at dette er et skjørt
produkt som trenger beskyttelsen som emballasjen gir. De andre produktene er pakket i plast emballasje og har
bølgepapp som D-pak.
32
Hvitost
Figur 6 9 Emballasjebruk knyttet til varegruppen hvitost, fordelt på de produkter og emballasjetype.
Varegruppen hvitost har ulike sorter produkter. Utvalget som er med i analysen er hele vakuumpakkede biter som
varier i størrelse fra 0,5 – 1 kg og skivepakket ost. Det ses på figuren at det er de skivepakkede produktene som
står for den høyeste emballasjebruken. De skivepakkede produktene har høyere emballasjevekt for F-pak og har
lavere fyllingsgrad pga at disse blir pakket i MAP pakning som krevet litt plass mellom emballasje og produkt. Det
skal også langt flere pakker til per 1000 kg produkt, noe som gir høyere emballasjebruk for D-pak og pall også.
Det er bølgepapp som er den største materialfraksjonen og denne typen materiale blir brukt til D-pak for alle
produktene som er analysert. Bidraget for plast er fra F-pak til alle produktene og noe fra plastpaller. Bruken av tre
kommer fra forbruk av paller.
33
Juice
Figur 6 10 Emballasjebruk knyttet til varegruppen juice, fordelt på produkter og emballasjetype
For fire av 1 L kartongene i dette utvalget er emballasjesystemet helt likt. Disse er alle fra samme produsent og det
er bare smaken på juicen som er ulikt fra produkt til produkt. Bruken av plast for disse fire produktene kommer
fra D-pak plastbrett som kartongene blir stablet i. Det produktet med lavest emballasjebruk er en 1 L kartong, og
det er spesielt en lett D-pak som gir dette resultatet. De produktene som har bruk av stål har rullecontainere som
transportemballasje og det er tatt høyde for at disse blir gjenbrukt i analysen. To av produktene er juice i plastflasker,
og det er disse to som har den høyeste bruken av emballasje.
34
Kjøttpålegg
Figur 6 11 Emballasjebruk knyttet til varegruppen kjøttpålegg, fordelt på produkter og emballasjetype
Produktene med lavest emballasjebruk er 150 g familiepakninger med kjøttpålegg som er skåret i skiver, disse
produktene har helt likt emballasjesystem, det er bare typen pålegg i pakningen som skiller disse fra hverandre.
Det er en 150 g pakning som skiller seg fra de andre. Dette er en annen type produkt, hvor en hel bit er pakket i
en plastskål som så er pakket inn i plast. Det produktet som har den høyeste emballasjebruken, er et ”gourmet”
produkt som har en nesten doblet emballasjevekt for F-pak sammenlignet med de andre 100 g produktene.
35
Melk
Figur 6 12 Emballasjebruk knyttet til varegruppen melk, fordelt på de produkter og emballasjetype
Emballasjesystemet for melk er svært like uavhengig av produsent. Det er tre ulike produsenter som er med
i utvalget av produkter som er analysert. Det er lite som skiller disse produktene, men det ses fra figuren at
enhetsstørrelse gir noe utslag i emballasjebruken. Grunnen til at produkt nr 6 for hurtigst voksende produkter
har lavere emballasjebruk enn de andre er at dette er den eneste pakningen som ikke har skrukork i plast. Det
er i hovedsak drikkekartong som er brukt som emballasjemateriale for denne varegruppen, bruk av plast er pga
skrukorken og bruk av stål kommer fra rullecontainere som brukes som transport emballasje. Det er tatt høyde for
at rullecontainere i stål blir gjenbrukt.
36
Pølser
Figur 6 13 Emballasjebruk knyttet til varegruppen pølser, fordelt på produkter og emballasjetype
For varegruppen pølser er det bare materialene plast og tre som blir brukt til emballasje. Alle F-pak for produktene
er av plast og D-pak er for alle gjenbrukskasser i plast. Bruk av tre er knyttet til pall. Alle grillpølser er pakninger
hvor produktet er vakuumpakket. For wiener og kjøttpølser er det plastemballasje som er sveiset i endene, men
hvor det er luft inne i pakningen. Alle produktene har gjenbrukskasser i plast som D-pak. Det som bestemmer
emballasjeforbruket er enhetsstørrelsen på produktene. Det er størrelsen på pakningene som gir den varierende
emballasjebruken. De produktene med høy produktvekt har en lavere emballasjebruk enn de med lavere
produktvekt.
37
Sjokolade
Figur 6 14 Emballasjebruk knyttet til varegruppen sjokolade, fordelt på produkter og emballasjetype
Utvalget av produkter i denne varegruppen varierer i form og størrelse. Det er både store sjokoladeplater, små
sjokolader, poser med små (i noen tilfeller singelpakkede) sjokolader og samlepakninger med små sjokoladeplater.
Figuren viser at de største sjokoladeplatene har den laveste emballasjebruken, og at det er en av posene med
småsjokoladene som gir den største emballasjebruken. For dette produktet er det lav fyllingsgrad i D-pak som er
det største bidraget. Det er plast og bølgepapp som er de største materialfraksjonene. Plast er brukt som materiale
i de fleste F-pak og bølgepappen kan knyttes direkte til D-pak.
38
Syltetøy
Figur 6 15 Emballasjebruk knyttet til varegruppen syltetøy, fordelt på produkter og emballasjetype
Varegruppen syltetøy er den eneste varegruppen som har bruk av glass i årets ”handlekurv”. Figuren viser at de
produktene som er pakket i glass har den høyeste bruken av emballasje. De produktene med lavest emballasjebruk
er plastbøtter med 1 kg syltetøy. De tre produktene som er med i utvalget har helt likt emballasjesystem og det er
bare typen syltetøy som skiller disse produktene fra hverandre.
39
Øl
Figur 6 16 Emballasjebruk knyttet til varegruppen øl, fordelt på produkter og emballasjetype
Varegruppen øl inneholder i år produkter som har likt emballasjesystem. 5 av 7 produkter er 6 pakninger med 0,5 l
aluminiumsbokser. Selv om disse kommer fra ulike produsenter og er for ulike typer øl, gir dette lav variasjon i bruken
av emballasje. Ett av produktene er en singel boks med 0,5 L øl. I praksis er dette en 6 pakning som forbrukeren
bryter i butikken, dette fører til at det er de samme typene data som inngår i analysen og emballasjebruken blir den
samme per 1000 kg produkt. Det produktet som har den laveste bruken av emballasje er en 10 pakning med 0,3
L aluminiumsbokser.
40
41
42
Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2011
Rekordår for gjenvinning
Nordmenn blir stadig flinkere til å kildesortere,
og 2011 ble et rekordår for gjenvinning. Av
all plastemballasje på det norske marked
ble 39,8 prosent materialgjenvunnet og for
drikkekartonger 53,7 prosent.
Fraksjonene som inngår i bransjeavtalene
for emballasje: glass, metall, bølgepapp,
emballasjekartong,
drikkekartong
og
plastemballasje kunne stort sett vise til
gjenvinningstall på over 80 prosent.
Også
emballasjekartong
som
materialgjenvinnes,
som cornflakes- og pizzaesker, har hatt en
økning på 1,5 prosentpoeng til 47,9 prosent det
siste året. Myndighetenes mål på 50 prosent
materialgjenvinning nærmer seg med andre ord.
Grønt Punkt Norge AS drifter returordningene for
plastemballasje, drikke- og emballasjekartong. Av
all plastemballasje på det norske markedet ble
39,8 prosent gjenvunnet til nye plastprodukter.
Også når det gjelder melk- og juicekartonger viser
befolkningen gode kildesorteringsvaner. Her ble
53,7 prosent samlet inn og materialgjenvunnet til
nye papirprodukter. For drikkekartong er målet så
høyt som mulig, da denne har miljøavgift hvor hver
returnerte kartong gir et avslag på avgiften.
KLIF rapportering for 2011
Materialfraksjon
Tonn
totalt
Materialgjenvunnet
Energiutnyttet
Totalt
gjenvunnet
Glassemballasje
66 480
92 %
92 %
Metallemballasje
11 775
70,1 %
70,1 %
Bølgepapp
247 768
94,5 %
5,2 %
99,7 %
Emballasjekartong
47 082
47,9 %
46,1 %
94,0 %
Drikkekartong
19 543
53,7 %
35,3 %
89,0 %
Plastemballasje
138 887
39,8 %
53,0 %
92,8 %
43
44
Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2011
Standardiseringsarbeidet i 2011
I 2011 har NOK dekket områdene standardisering/
oppfølging av standarder, stort sett i samme omfang
som i de seneste år.
I denne sammenheng er det avholdt en rekke møter,
med oppstart i SN/K 127.
Her er miljøstandardene i ISO 14000 serien diskutert,
med spesielt fokus på ISO 14067, ”Cabon Footprint”.
Denne standarden dekker så vel organisasjonsrettet
som produktrettet miljøstyring.
Det betyr årsmøtene i CEN/TC 261 og CEN/TC
261, SC4 i Paris 8-9 februar, arbeidskomiteene
som dekker, ”Packaging and the Environment”, og
”Primary and Transport Packaging”.
NOK deltok også på ISO- konferansen i Oslo
i perioden 25 juni – 1 juli, der det nye forslaget til
utformingen av den reviderte ISO 14067 stod sentralt.
I 2011 var dette spesielt viktig da de 6 emballasje
standardene som EU- Direktivet refererer til, var
oppe til vurdering og planlegging for en eventuell
revisjon.
Dette omfattet i første rekke EN- 13432, standarden
for biologisk nedbrytbar emballasje.
Arbeidskomiteene som fronter dette arbeidet i
Norge, er SN/K 147, for emballasje generelt og SN/K
127, som dekker de nye miljøstandardene som man
nå søker å samarbeide med det internasjonale ISOsystemet.
45
2011 ble et rekordbra år for
gjenvinning av emballasje
i Norge
For å finansiere de norske returordningene for
emballasje har Grønt Punkt Norge oppdraget med å
administrere finansieringen av materialselskapenes
returordninger. Dette gjøres gjennom å samle inn et
emballasjevederlag fra næringslivet som skal dekke
utgiftene ved returordningene. Grønt Punkt Norge
gjør dette på vegne av samtlige materialselskaper
for emballasje.
For plastemballasje viser resultatene for 2011
en økning i fakturerte mengder på 1 642 tonn
plastemballasje i forhold til 2010. Korrigert
for etterslep er økningen 3 902 tonn. Antall
drikkekartonger fakturert i 2011 falt med 31,68 mill.
Finansiering av emballasjedugnaden i 2011
Grønt Punkt Norge
Når det gjelder bølge- og massivpapp var det
en økning i fakturerte mengder på drøyt 7 tonn i
2011. Økningen ligger hovedsakelig på import av
ferdigvarer.
For glass- og metallemballasje falt fakturert mengde
glassemballasje 1 240 tonn i 2011, men korrigert for
etterslep viser resultatene en økning på 202 tonn.
Når det gjelder nedgang som ikke er etterslep, er det
flere store medlemmer innen import av drikkevarer,
som nå rapporterer om redusert salg i Norge. I tillegg
registreres det noe overgang til bag-in-box, i tillegg
til at at noen medlemmer har bygd opp lagre de når
tar av.
For Medlemsavdelingen i Grønt Punkt Norge
er målet å få full oppslutning fra næringslivet,
slik at alle blir med å ta sin del av regningen for
emballasjedugnaden. Blant sektorene som har fått
størst oppmerksomhet i 2011 er fremdeles offentlig
sektor, som har en viktig rolle i forhold til å redusere
antall gratispassasjerer i gjenvinningsordningen.
Samtidig er det satt inn en ekstra offensiv overfor
EE-bransjen ved at Grønt Punkt har inngått en
samarbeisavtale med returselskapene for elektrisk
og elektronisk avfall som betyr at disse kan tilby å
beregne emballasjemengdene for sine medlemmer
og rapportere disse videre til Grønt Punkt Norge.
46
Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2011
I 2011 har Grønt Punkt Norge og Den norske emballasjeforening (DNE), sammen
hatt ansvaret for kommunikasjonsaktivitetene knyttet til emballasjeoptimering
på oppdrag fra Næringslivets emballasjeoptimeringskomite (NOK).
Målsettingen med kommunikasjonsarbeidet har vært å heve interessen
for emballasjeoptimering, motivere til økt rapportering av eksempler og
forklare optimeringstankegangen hos norske aktører som befinner seg
langs emballasjens verdikjede. Målet er å bidra til emballasje med lavest
mulig ressursbruk og miljøbelastning og høyest mulig grad av material- og
energigjenvinning.
I første halvår av 2011 ble det etablert en ny kommunikasjonsplattform, som består
av en grafisk profil, en kommunikasjonsstrategi og en kommunikasjonsplan for
NOK. På sommeren 2011 ble et nytt nettsted: www.emballasjeoptimering.no
lansert. Her samles all relevant informasjon om optimering med hovedvekt på
forskningsrapporter og web-baserte nytteverktøy.
Det har blitt sendt elektroniske nyhetsbrev i regi av NOK til medlemmer i
både Grønt Punkt Norge og Den norske emballasjeforening som har hatt
utgangspunkt i optimering.
I løpet av året har det vært drevet oppsøkende møtevirksomhet for bedre å
kunne forstå de ulike emballasjeutfordringene den enkelte aktør har og samtidig
drive veiledning innenfor emballasjeoptimering. På Grønt Punkt dagen i mars
2011 var det et sterkt fokus på optimering, der selskaper og organisasjoner som
Norner, Østfoldforskning, Nokia, Lilleborg, Dagligvarehandelens Miljøforum
og Dagligvareleverandørenes forening holdt foredrag for 200 gjester om sin
egen innsats på optimeringssiden. I 2011 var leder for NOK, Helge Hasselgård
møteleder på Grønt Punkt dagen så det tettesamarbeidet fortsetter.
Emballasjeoptimering var også på agendaen i forbindelse med
Emballasjedagene. Et arrangement i regi av DNE som samler 150 deltakere fra
hele emballasjens verdikjede.
I august 2011 arrangerte DNE og Grønt Punkt et heldagsseminar med temaet
innovasjon og optimering. Oppslutningen var god og tilsvarende seminar vil
også bli gjennomført i 2012
Emballasjeoptimering
på agendaen
47
rd,
r og atfe
e
g
in
n
d
e hol
t forbedr
m
a
s
,
p
a
.
k
envinning
ke kunns
j
ø
g
l
g
a
k
o
s
g
P
in
LOO
rter
ål er å
il kildeso
OOPs form
L
.
0
0
0
2
i
knyttet t
ng
elskapene
kildesorteri
rs
l
ti
tu
t
re
e
tt
v
y
a
n
t
tferd, k
ffektiv
opprette
inger og a
n felles, e
n stiftelse
n
e
e
ld
r
r
o
e
e
h
rk
P
re
ty
O
d
s
O
L
forbe
som
kap, samt
samarbeid
r
e
jen.
m
m
e
øke kunns
fr
OP
ningsbrans
O
in
L
v
.
n
g
je
in
g
n
g
in
o
returog g jenv
nettbaserte
hele miljø-,
i
n
n
e
d
jo
s
a
g
ik
o
n
teret
skole
kommu
let miljøtea
OOP Miljø
ik
L
tv
u
r
e
le
o
r
k
i
e
s
d
LOOP Miljø
Fredrikstad
tsingsområ
r
a
i
a
s
h
d
le
e
11
o
v
k
0
o
s
2
h
I
ens
icignon
ere.no.
LOOPs
for databas
sted ved C
t
guiden sort
s
it
t
g
n
n
s
n
e
ri
fa
s
e
n
n
rt
o
re
re
s
kilde
premie
trasjonsg
ysteriet, og
ytt adminis
n
m
t
ia
e
g
t
a
le
rb
ik
a
G
r utv
rtere.no ha
t
oktober. So
munisere e
m
r.
o
re
k
to
å
a
d
tr
e
is
OPpper v
140 admin
sine målgru eidende aktører. Et LO
t
o
m
g
la
s
t
ning samle
fra samarb
re g jennom
k
d
ir
n
e
v
jo
b
s
e
a
rr
re
tø
rm
ik
s
s
fo
gge in
kap har
LOOP skal
og tilrettele
enkeltbuds
p
re
a
e
k
fl
s
d
n
u
e
b
id
ffekt, s
helhetlig
en synergie
r
e
p
a
k
s
t
k
t og
prosje
partemente
e
d
.
g
rn
e
e
s
v
r
jø
il
fo
ne, M
enn hver
turselskape
re
m
o
n
n
je
nsiert g
dre.
kter er fina
je
s
ro
p
kaper og an
s
ls
P
e
s
s
ll
LOO
fa
v
a
ommuner,
bidrag fra k
48
Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2011
49
Den Norske Emballasjeforening (DNE)
I formålsparagrafen til Den norske emballasjeforening heter det: ”Den Norske Emballasjeforening er et samarbeids- og koordineringsorgan for emballasje-produsenter/
leverandører, emballasjebrukere, varehandelen og andre interessenter, som alle i sin
virksomhet befatter seg med emballering og emballasjeutfordringer det er naturlig å
løse i fellesskap.”
Arbeidet med emballasjeoptimering har vært en sentral bærebjelke i alt DNEs arbeid
siden de fremforhandlede avtalene ble undertegnet første gang i 1996.
DNE har i overkant av 200 medlemmer fra hele emballasjens verdikjede, et bredt
sammensatt styre og et sekretariat bestående av 2,5 årsverk. DNEs sekretariat, styrets
medlemmer og medlemmer for øvrig deltar i en rekke møter, konferanser, kurs osv. hvor
emballasje og emballering blir belyst fra alle tenkelige vinkler.
Emballasjeoptimering går igjen som en rød tråd alle steder hvor ”emballasjefolk” treffes.
DNEs ”Emballasjeskole” har i over 40 år gitt medarbeidere i sine medlemsbedrifter
kunnskap om emballasjefaget. De siste 16 årene har ”emballasjeoptimering” vært et
sentralt punkt i pensumlisten, og temaet er gitt både som eksamens- og diplomoppgaver. Gjennomføring av Emballasjeskolen gir i dag 15 studiepoeng ved UMB (Universitetet
for miljø- og biovitenskap)
DNE har sammen med NOK finansiert vår deltagelse i CEN arbeidet hvor oppfølging
av arbeidet med EU dir. 94/62 og de dertil hørende standarder 13427-13432 har stått
sentralt.
50
Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2011
Emballasjeforsk
Emballasjeforsk arbeider for å fremme forskning og utvikling innen emballasje og emballering, og er en møteplass og et koordineringsorgan hvor industriens og handelens
representanter treffer forskere fra forskjellige institusjoner. Det er 28 medlemsbedrifter
hvorav hele fem forskningsinstitusjoner er med. Disse er: Sintef Materialer og Kjemi,
Papir- og fiberinstituttet, Nofima, Østfoldforskning og Norner
Emballasjeforsk er en del av DNE, men operer med eget styre og årsmøte. DNEs leder
er sekretær for forumet. Samarbeidsforumet har eksistert i 12-13 år og i løpet av disse
årene er det mange forskningsprosjekter som har hatt sitt utspring i møter og seminarer
i regi av Emballasjeforsk.
De aller fleste prosjektene er medfinansiert fra Norges Forskningsråd, mens noen er
finansiert gjennom EUs 6. og 7. rammeprogram.
51
Optimeringsprisen
for emballasje 2010
Brynild Gruppen vinner av
Optimeringsprisen
Vinneren av Optimeringsprisen 2010 er
Brynild Gruppen. Juryens begrunnelse er
at deres nye D-pak fremhever produktene
og gjør dem mer salgbare i hyllene og
på salgstorg, på grunn av enkle og store
åpninger. Løsningen har også ført til store
materialbesparelser for både F-pak og
D-pak.
Gjennom sin innovative tilnærming har
bedriften så langt klart å fjerne 6 000
paller fra varestrømmen pr. år. For enkelte
produkttyper har man fått opp mot 40 %
bedre pallutnyttelse, noe som gir betydelige
og varige miljøgevinster.
52
Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2011
Av Gry Larsson
Brynild Gruppen er en dagligvareleverandør som i de senere
årene har arbeidet systematisk med optimalisering av emballasje
innenfor alle produktgrupper. Dette har foregått i nært samarbeid med
dagligvarehandelen og emballasjeprodusenter. Den totale innsatsen er et
utmerket eksempel på at det er mulig å bedre eksponering og salg av produkter
samtidig som det transporteres og selges mindre luft.
Juryen vil også fremheve Brynild Gruppens positive innstilling til å dele sine erfaringer fra
optimeringsarbeidet - de har stilt opp på mange ulike arrangementer, noe som kommer
hele bransjen til gode.
Emballasjebransjens Optimeringspris er en anerkjennelse for arbeid som er gjort for å finne
frem til samfunnsmessige og ressursbevarende gode emballasjeløsninger. Prisen tildeles
bedrifter eller personer som har dokumentert nye eller forbedrede emballasjeløsninger.
Juryen ser på den totale løsningen i forhold til hele emballeringskjeden, og både
økonomiske, merkantile og miljømessige kriterier trekkes inn og vurderes.
Optimeringsprisen utgis av Den Norske Emballasjeforening (DNE) og Næringslivets
Emballasjeoptimeringskomite (NOK).
Vinner av optimeringsprisen, Stig R. Gustavsen mottar Diplom og et grafisk trykk fra
lederen i NOK (Næringslivets emballasjeoptimeringskomite), Helge Hasselgård.
53
Elopak s. 66
Tine s. 61
Bama s. 59 og s. 70
Fjordland s. 70
Kjedeservice s. 65
Arcus s. 58
Sport 1 s. 68
Jotun s. 57
Mills s. 69
Sealed Air s. 67
Asko/NorgesGruppen s. 70
Emballasjeoptimeringseksempler 2011
54
Sca
Hygiene
Products s. 56
Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2011
Tech
Nutrition s. 57
R ingnes s. 59
Glomma Papp s. 62-64
Synnøve Finden s. 61
Smurfit K appa s. 59
Fjordland s. 70
55
Colgate
Palmolive s. 68
Optimeringseksempler 2011
SCA Hygiene Products AS
Bedre bleie gir 23.000 mindre paller
Optimeringsarbeidet tar utgangspunkt i en
oppgradering av våre bleier som innebar lansering
av en tynnere bleie med forbedret passform og
samme funksjon. Endringen startet 1. mai 2011 og
var ferdig gjennomført på hele sortimentet 1. mai
2012. Kombinasjonen av en ny tynnere bleie og økt
kompresjon gir mindre luft.
23 000 paller færre på norske veier fra Falkenberg
i Sverige til dagligvarebutikker i Norge betyr en stor
besparelse for miljøet. CO2 (kg) utslippene vil reduseres
med ca 25% fra ca 961 000 tusen til 721 000 tusen fra
vårt lager til grosssitlagrene. Besparselsen betyr ca 350
færre vogntog på Norske veier. I tillegg er det en stor
besparelse i forhold til avfall. 30 % mindre bleier vil også
bety vesentlig l mindre avfall.
En mer kompakt bleiepakning, samt bedre
palleoptimalisering og mindre emballasje ved at flere
F-pak går i en D-pak, ga en besparelse på ca 23 000
paller årlig når siste del av sortimentet ble endret 1. mai
2012
Siden 1987 har SCA redusert CO2 utslipp med 45% innen
2020 skal vi redusere ytterligere 20% SCA var den første
leverandøren som tilfredstilte de nye strengere kravene
fra miljømerket Svanen for et komplett bleiesortiment.
Alle produkt endringer SCA gjennomfører skal være til
det bedre for miljøet eller minst like gode som dagens
løsning.
Antall paller med Libero bleier reduseres med 90 000 til
67 000 i norsk dagligvarehandel. Dette gir en gevinst i
form av reduserte transport kostnader, mindre behov for
lagerkapasitet, mindre behov for emballasje.
Dette har også blitt et bedre produkt for barnet, i mindre
forpakninger. Lavere CO2 utslipp, færre lastebiler for å
frakte samme antall produkter.
56
Jotun / Butinox
Tenker firkantet
Nye rektangulære emballasjer på Butinox Greenroom
gir Jotun en mer plasseffektiv produktforpakning.
Dette gir flere gunstige fordeler, både i forhold til CO2
utslipp og antall paller spart. For kundens del betyr det
at malingen kan rulles rett fra boksen, uten å trenge
tilleggsutstyr. Mindre emballasje, mindre CO2 og et bedre
produkt for sluttbruker.
Totalt sparer Jotun et samlet antall på 251 paller.
Tech Nutrition AS
Viser muskler
Sportsernæring i økonomienheter har tradisjonellt
vært markedsført i plastspann.
Tech Nutrition ønsket å videreutvikle emballasjen til
en mer fremtidsrettet løsning og besluttet å relansere
produktlinjen i PET sekker med bærehåndtak og ziplås.
Dette ga utslag i et økt antall pakninger pr europall med
hele 100%, og en reduksjon i emballasjemengde (kg)
tilsvarende imponerende 80%.
Resultatet av optimeringen gir bedriften mindre
transportkostnader, mindre emballasjekostnader og
sparer miljøet for avfall.
57
Optimeringseksempler 2011
Arcus
Nye lettere flasker
I løpet av 2011 har Arcus gjennomført en optimering
av sine Bonaparte, og whiskyflasker. Utseende er likt,
men selve tykkelsen på glasset er redusert.
Resultatet av optimeringen fordeler seg i en besparelse
av glass med hele 38,6 tonn. Dette gir også en gevinst i
CO2 reduksjon på 19,3 tonn. Vinn-vinn situasjon!
I 2012 vil de fortsette arbeidet med å forbedre, redusere
og optimere tykkelsen på whiskyflaskene og i tillegg
vil de ta for seg vodka- og vinflasker. De stipulerer en
ytterligere reduksjon på 570 tonn glass, og 285 tonn CO2
Arcus skal også gjennomføre overgang fra å kjøpe 1,5, 2
og 3 liter Bag in Box kartonger ferdig limt, til å kjøpe de
levert plano og ulimt.
Denne optimaliseringen fordeler seg til en reduksjon av
527 stk paller pr år, og en halvering av antall trailere på
inngående transport da de oppnår fyll utnyttelse av biler
med 2 paller i høyden.
58
BAMA
Ny produktserie i lettere film
En ny serie Baby Leaf salatprodukter ble lansert
på starten av 2011.
Istedenfor å bruke et vanlig laminat valgte vi å bruke
en mikro-perforert OPP film som er tynnere, lettere og
bedre å materialgjenvinne (monomateriale) samtidig
som holdbarheten blir bedre.
Godt salg ga en besparelse på ca 5 tonn plast i
forhold til om det skulle vært brukt et tyngre laminat
eller co-ekstrudert LDPE film.
Smurfit Kappa Norpapp
Optimering i alle ledd
Vi har i samarbeid med kunden endret målene og
utviklet ny emballasjeløsning for ventilatorer med
lavere materialforbruk.
Tidligere emballasje har et materialforbruk med
platemål på 3,91 m2, mens den nye emballasjen
har platemål på 2,66 m2. Dette gir 1,25 m2 spart pr.
emballasje.
Med opplag på 25.000 esker pr. år gir dette
en besparelse på 31 -250 m2 pr. år. Dette gir en
optimering i alle ledd på logistikk, kostnader og miljø.
59
Optimeringseksempler 2011
Ringnes
På full fart mot nye muligheter!
Ringnes har endret emballasjen på sine produkter fra
papp, til plast. Dette åpnet for mange nye muligheter
og en økt fleksibilitet og variasjon ut til forbruker.
antall bokser som pakkes pr. pall med emballasje inn, har
økt betraktelig.
Overgangen fra papp til plast har gjort at de har fått en
økning i emballasjeenheter pr pall fra 108 000, til ca 480
000! Dette gjør at transport av emballasje til bryggeriet
har gått ned med ca. 3/4 deler.
Forbrukere er begeistret for den nye emballeringsmåten,
den den dekker nye behov og anledninger, og har en
mer moderne look. Innføringen av plastemballasje åpnet
også for et bedre utvalg, da pakningsalternativer hjelper
å tilgjengeliggjøre produktet i flere ulike antall i pakkene
fra 4-pack og helt opp til 32-pack.
Plasten er selvsagt miljøvennlig, og energi- og
ressursbesparende. Mengden energi som brukes i
produksjonen av plast er liten i forhold til mange andre
materialer og er forbrukere flinke til å kildesortere plasten
er det en enda større “vinn-vinn” situasjon.
Optimeringen gir også nytt forsterket trykk i butikk, med
sitt nye pakkemønster og ikke behov for trau på HP.
Videre forteller Ringnes at den nye emballasjen gjør at
de stabler flere pakker pr. pall enn tidligere. Det gjør at
60
Tine
Liten endring, stor forbedring
Tine foretok i 2011 en vektoptimering av sine 300 og
500 ml begere.
Endring besto i å minske vekten på begere med
respektive 0,5 gram for 300 ml beger og 0,7 gram for 500
ml begeret. Med en totalt produksjonsantall på nærmere
61 millioner enheter, utgjør dette en total besparelse for
Tine på ca 33 tonn plast pr år.
Synnøve Finden
Sabla bra optimering
Da Synnøve Findens produkt Sørlandschips
“Sabla Stor Pose” prosjekt skulle forbedres,
trengtes det et godt samarbeid mellom marked
og anlegg da det også krevdes justeringer i
maskinparken.
Resultatet ble reduksjon av luft i både f-pak og d-pak.
Reduserte høyder på posene, slik at de ble 1.7 cm
lavere, utgjorde den viktigste og største endringen
i antall pr d-pak. Antall poser (f-pak) minket med 3 i
hver kartong (d-pak).
Dette betyr en besparelse på 2 kartonger pr pall.
Antall paller mindre pr. år er avhengig av salget, men
underveis i prosjektet kalkulerte Synnøve Findens
prosjektgruppe med å spare ca 19 biler i transport
pr.år.
61
Optimeringseksempler 2011
Glomma Papp
Iskald beregning
Emballasje for 6 bøtter med is trengte en fornyelse.
Tidligere ble isbøttene ble stablet i brett med luft mellom
produktene. Idag tettstables med de med topp og
bunn annenhver gang, i et limt brett. Med et årsvolum
på 25.000 pr år, utgjør optimeringen en besparelse på
94 paller, 65 kg mindre CO2 utslipp og 750m2 mindre
bølgepapp.
Glomma Papp
Bedre leverpostei
Den nye emballasjen en vesentlig bedre eksponering og markedsføring i butikk. Den er også enklere
å åpne.
Ved å øke antall D-pak pr pall med 12 stk, og utnytte
pallens areal med en forbedring fra 81,9 til 93,9% kunne
158 paller spares ved et volum på 250.000 emballasjer.
Dette ga også en materialbesparelse på 3750m2.
62
Glomma Papp
Bunnen er nådd
2x5 pack med Dr.Greve såpe ble i 2011 endret fra
automatbunnemballasje til maskinoppsatt uten bunn.
På 40.000 stk økes dermed antall paller med 7 stk på
tom emballasje i forhold til foregående år, men det gjør
utgjør likevel en gevinst på 1320 m2 med spart materiale.
På pakket emballasje derimot, så spares det inn 20 paller
pr år ut til kunde.
Glomma Papp
Endring = forbedring
En
konstruksjonsendring
måtte
til
for
å
emballasjeoptimere pakningen til aluminiumsplater.
Fra en to-delt løsning med eske og lokk, til nykonstruert
integrert løsning, spares det inn 2730 m2, eller 2395 kg,
med materiale. Dette medfører også en årlig besparelse
på 19 trasnporterte paller ut til kunde.
63
Optimeringseksempler 2011
Glomma Papp
50% besparelse
I tidligere løsning ble 4 stk D-pakk stablet ovenpå
sokkel med kryss inni = 1 enhet og kun 1 pall i høyden.
I ny løsning pakkes nå 4 stk D-pakk inne i sokkel og kryss
ligger plano over sokkel, dette gjør at 2 paller stables
i høyden. Besparelser pr.år utgjør 250 paller pr år, noe
som tilsvarer 50% reduksjon fra tidligere og 12 færre
lastebillass pr. år.
64
Kjedeservice AS
Pull-N-Pak®
Selv en mikroskopisk micron kan utgjøre store
besparelser. Dette er hva Kjedeservice kunne fortelle
oss:
Kjedeservice AS er et selskap som selger og
markeds-fører posesystemet Pull-N-Pak® et patentert
posesystem fra Crown Poly Inc. Los Angeles USA. Vi er
hovedleverandør til flere av de store kjedene i Norge
og leverer også våre poser til flere andre land i Europa.
Gjennom vårt medlemskap i Grønt Punkt og plastretur er
vi opptatte av, og bestreber oss til å være av de beste på
å redusere plastforbruket.
Ved å bruke Pull-N-Pak® reduserer våre kunder svinn
pga. at man her trekker en pose ut av dispenseren av
gangen i motsetning til andre poser.
I tillegg jobber vi med en prosesserings teknologi som
er blitt meget forbedret, spesielt de siste fem årene, og
vi har foretatt en egenutviklet prosess på fabrikk som
tillater oss å gjøre posene lettere/redusert vekt, men de
er fortsatt like sterke.
Vi vil som et eksempel i 2012 redusere eller foreta en
besparelse på en av våre største kunder på ca 30 000
kg på grunn av vår reduksjon fra 7,25 micron poser til
6 micron poser. Vi jobber mot en ytterligere reduksjon
på 1 micron og vil så snart vi er klare lansere en 5 micron
”Titan” pose med samme styrke og holdbarhet som
tidligere Pull-N-Pak® poser, som man ser vil jo dette gi
en ytterligere og vesentlig besparelse på plastforbruket
til våre kunder.
Den grønne / miljømessige fordelen ved reduksjonen er
svært stor på årsbasis og vil forhåpentlig hjelpe til med
å redusere de miljømessige avtrykk som poser faktisk
etterlater seg. Det gir også fordeler i form av transport
besparelser over havet og over land i Norge etter som
flere poser vil bli sendt i container og lastebiler.
Det er også plassbesparende for kundene på lager og
i butikk.
Dette gir jo også økonomiske fordeler for grossister og
forhandlere generelt.
65
Optimeringseksempler 2011
Elopak
Multihandle
Redusert materialbruk og mer effektiv logistikk
med Elopak’s egenutviklede ytteremballasje for
distribusjon av melk og juice.
Fordelene med den nye løsningen er mange. Et åpent
display presenterer produktene på en god måte, men
samtidig opprettholder emballasjen vertikale styrke, og
er lett å bære for forbruker.
Den forbrukervennlige forpakningen er produsert i
fornybare materialer, noe som gir lavt miljø-footprint, og
gjør den enkelt å resirkulere.
MultiHandlebruker 58% mindre materialer enn andre
standard løsninger på markedet som for eksempel Wrap
Around og High Tray. Forbrukervennlig løsning med
åpent display og gir 4% forbedret utnyttelse av pallen.
66
Sealed Air Norge AS
Boblende optimering
Sealed Air Norge AS introduserte i 2011 en ny type
bobleplast AirCap E.
Ved å endre på utforming og mønstret av boblene, samt
opprulling av bobleplasten, oppnådde man en redukson
i volum av en bobleplastrull i forhold til den forrige typen
AirCap C på circa 20%. Samtidig ble lengden av rullen
og kvaliteten på produktet upåvirket. Volumreduksjonen
har kommet kundene tilgode i form av bedre logistikk
ved å bruke mindre plass til lagring. For produsenten
har det blitt reduserte fraktkostnader, siden man får
plass til flere ruller på en lastebil. Dermed kommer også
miljøgevinsten i form av mindre antall forsendelser med
lastebil. Her er det virkelig snakk om vinn-vinn !
67
Optimeringseksempler 2011
Sport 1
Mere papp, mindre brekasje
Sport 1 Gruppen var ute etter å konstruere ny eske
for å pakke ski.
Dette for å gjøre transport og pakking enklere samt å
redusere skader under transport. Dette resulterte en ny
eske i papp som kan gjenbrukes og i tillegg reduserte
dette forbruket av plast til skipakking med ca 80 %
Colgate Palmolive
Skinnende forbedring!
Nye forpakninger med mindre miljøbelastning.
Produktene Softlan og Ajax gjennomgikk en forbedring
av sine emballasjer. De gir renere design, er snillere mot
miljøet, begge nå i gjenvinnbar 100% PET plast. Ajax
flasken består også av 60% gjenvunnet materiale. Den
nye Softlan emballasjen benytter nå 35% mindre plast
enn tidligere og har også blitt mer effektiv å transportere
med økt antall pr 1/2 pall med 192 enheter.
68
Mills
Optimering for å øke markedsandeler
Relansering av Delikat påleggsalater i nye beger
Hovedhensikten med prosjektet har vært å øke
markedsandelen i kategorien gjennom ny emballasje og
ny pakketeknologi som tillater pynting med råvarer uten
at holdbarhetstiden reduseres. Tidligere 250 g/200 g
beger er erstattet med et 220/200 g. beger, og tidligere
400 g beger er erstattet med et 350 g beger.
• Materialet i beger er endret fra monomateriale til laminat
med barriereegenskaper for å tillate pynting med
råvarer på toppen uten å redusere holdbarhetstiden.
• Kravene til transporteffektivitet er oppfylt (90%
arealutnyttelse på pall, 120cm høye paller)
• Selv om pynting krever noe mer plass i beger
har endring fra 400g til 350g beger gitt en økt
transporteffektivitet på 14%, som medfører 469 færre
paller på norske veier (det tidligere 250g/200g
begeret var godt tilpasset pall slik at nytt 220/200g
beger kan ikke vise til tilsvarende pallereduksjon)
• Relanseringen har medført en betydelig vekst med
økning i markedsandel fra 30% til 40 %, og en økning i
totalmarkedet for påleggsalater på hele 8%.
Lansering av Mills sauser
Mills lanserer en ny serie med sauser. Emballasjesystemet
benyttes på andre produkter hos underleverandøren, men
emballasjen oppfylte ikke kravene til transporteffektivitet
i norsk dagligvarehandel (STAND 009). I samarbeid med
produsent er D-pak (transportemballasjen) endret slik
at kravene oppfylles. Endringen er ikke direkte synlig
på Mills sine produkter da dette er en nylansering,
men produktporteføljen til underleverandør har fått en
vesentlig transporteffektivisering
• Arealutnyttelse på pall er endret fra 83% til 93% som
følge av endrede dimensjoner på eske
• Det er plass til et ekstra lag på pall som følge av lavere
eske
• Transporteffektiviteten er økt med 38% (økning i
mengde produkt pr pall)
• Fiktiv reduksjon i transportbehov for nye Mills sauser
er 240 paller i året
• Underleverandøren har redusert transportbehovet
med 460 paller i året på egne produkter
• Relanseringen har medført en betydelig vekst med
økning i markedsandel fra 30% til 40 %, og en økning i
totalmarkedet for påleggsalater på hele 8%.
69
Optimeringseksempler 2011
Bama
Luftig endring
Bamas Cevita og 100% juice 6 x 1 liter flasker hadde
tidligere problemer med temperaturen i produktene.
Kassene var for tette, slik at det ble vanskelig å
kjøle ned produktene tilstrekkelig. Ved å lage større
åpninger i sidene på kassene sørget det for bedre
gjennomstrømning av luft gjennom kasser og paller, og
dermed fikk Bama redusert både produktsvinn og bruken
av bølgepapp. I tillegg ble stablemønsteret på pall endret
noe for å øke gjennomstrømningen av luft.
Ved endringen benyttet de også anledningen til å
legge inn en perforering i toppen av kassen slik at den
ble lettere å åpne for butikk/kioskpersonell. Med disse
endringene og et kasseforbruk på ca 450 000 stk per år,
har Bama spart ca 14 000 kg papp.
Fjordland
Nye og bedre forpakninger
I forbindelse med overgang til nytt anlegg og nytt
produksjonsutstyr ble det utarbeidet ny emballasje.
Bremykt og Brelett serien er optimert med vekt på å
optimalisere pallen, redusere miljøbelastningen og
øke brukervennligheten, samtidig skulle man ivareta
en gjenkjennelse for merkevaren og kategorien. Dette
ga en total pallreduksjon for merkevarene Brelett og
Bremykt med 2700 paller.
Den bedriftsøkonomiske effekten er lavere transportkostnader, og bedre lagerutnyttelse for produsent og
grossist, samt større eksponeringsflate på d-pak i butikk.
70
Optimeringen gir også mindre belastning på veinett, med
bedre utnyttelse av bilpark noe som fører til færre biler
på veien og mindre CO2 utslipp.
Den nye emballasjen gjør det lettere å kildesortere
f-pak for forbruker. Før så var konstruksjonen i både
plast og papp, mens nå er det bare plast. Emballasjen
kan nå også vaskes i oppvaskmasking og kan brukes i
husholdningen til annet oppbevaringsbruk.
Asko/Norgesgruppen
1214 færre paller!
NorgesGruppen reduserte i 2011 antall paller
med 1214 stk. I tillegg har de fått redusert
pallhøyden på en del andre Unil varer ned til
standard høyde.
Parmesan Grana Padano
8
Pommes Frites First Price
413
Pommes Express Eldorado
137
Fløtegrat. Poteter Eldo
103
Pommes Strips Eldorado
123
Pommes Family Eldorado
59
Pommes Frites Eldorado
124
Laksebiter Panerte Fm
14
Gråpapir Rull 8M Unik
105
Rosiner Sultana 100G
2
Gelatin Plater Tysk
3
Tomater Hakkede m/ urter
76
Plastglass Rundt 25Cl
47
71
NOKs arbeid er basert på de fremforhandlede avtalene fra
1994/95 mellom Miljøverndepartementet og bedrifter og
organisasjoner i de ulike emballasjekjedene.
Avtalene består av to hovedelementer:
Konkrete gjenvinningsmål og emballasjeoptimering.
Optimerings-arbeidet defineres i avtalens paragraf 5.2.
Paragraf 5.2
Emballasjekartongkjeden (likelydende for alle materialslag) skal samarbeide
med de øvrige emballasjekjeder om emballasjeoptimering. Målsettingen er
å redusere den samlede miljøbelastningen i emballasjekjeden, herunder
mengden emballasjeavfall. Aktørene i emballasjekartongkjeden skal motiveres til å innføre egenkontroll som sikrer at emballasjen er optimert, med
basis i relevante standarder. Det skal utarbeides årlig rapport over emballasjekjedenes innsats og resultater av emballasjeoptimering og gis en oversikt
over videre planer for emballasjeoptimering.
Rapporten skal fokusere på tiltak, kompetanse/opplæring og informasjon
samt utviklingen i mengde emballasje som oppstår i tonn og prosentvis endring fra foregående år. Emballasje-kartongkjeden skal i samarbeid med de
øvrige emballasjekjeder utvikle metoder for registrering av emballasjeutviklingen og der sammenhenger innen denne utviklingen kan kartlegges. Videre
skal man spre informasjon om arbeidet til alle ledd i emballasjekjedene, slik at
den enkelte aktør kan benytte opplysningene i sitt arbeid med emballasjeoptimering.
Emballasje skal være i samsvar med minimumskravene i Europaparlamentsog rådsdirektiv 94/62/EF art 9.
72
Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité – NOK
ble etablert i 1998 for å samordne næringslivets arbeid
med emballasjeoptimering og rapporterer resultatene
årlig til Klif (tidligere Sft).
Bakgrunnen for NOK er bransjeavtalene mellom næringslivet og miljøvernmyndighetene som ble undertegnet i 1998, og som har følgende mål:
•
•
innsamling/gjenvinning av brukt emballasje
emballasjeoptimering, dvs. å redusere den samlede miljøbelastning
i hele emballeringskjeden. Å redusere emballasjeavfallsmengden er også en del av avtalen med myndighetene. Arbeidet med innsamling og gjenvinning av brukt emballasje gjøres
gjennom materialselskapene/returselskapene for emballasje. Disse selskapene er:
Grønt Punkt Norge (ordningene for plastemballasje, drikkekartong og
emballasjekartong), Norsk Resy (bølgepapp), Norsk Metallgjenvinning
(metallemballasje). I tillegg finnes Norsk Glassgjenvinning.
Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité har representanter fra: Dagligvareleverandørenes Forening, Dagligvarehandelens Miljøforum AS, Den Norske
Emballasjeforening (DNE), Grønt Punkt Norge AS, Norske Bølgepappfabrikkers
Forening, Norges Colonialgrossisters Forbund, Norsk, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Norsk Drikkekartong Informasjon og Plastindustriforbundet.
NOKS HOVEDSTRATEGIER
• NOK skal være et kompetanse- og informasjonssenter for optimering
av emballasje.
• NOK skal være en kompetent og offensiv samarbeidspartner for myndighetene.
(Paragraf 5:2)
• NOK skal initiere, koordinere og formidle informasjon om emballasjeoptimeringsarbeidet til alle ledd i emballasjekjedene, slik at aktørene
kan gjennomføre emballasjeoptimering.
• NOK skal samle, bygge og formidle kunnskap gjennom forskning,
analyser og utredninger.
73
74
Grafisk utforming og trykk; Erik Tanche Nilssen AS | Mai 2012.
75
76