Kost i henhold til 5-element – Farger

I

Del 3

Helse og matens farger fra et kinesisk perspektiv

Her følger del 3 i artikkelserien om kost i henhold til 5-elementteorien. Denne delen omhandler gul mat (jordelementet), hvit mat (metallelementet) og sort mat (vannelementet).

Tekst I

Peter Torssell og Elisa Liao

Gul mat (jordelementet)

Eksempler på gul mat er hirse, gulrøtter, mais,

«

gul kinesisk gressløk

»

og

«

gyldne nåler

»

(knopper fra tigerliljen som ofte selges som liljeblomst i kinesiske butikker). Eksempler på tilstander der man bør øke den gule fargen i kosten er ved fordøyelsesproble mer, for å støtte milten (pi) og ved rynket hud.

Gul farge korresponderer med jordelementet ved å være i sentrum og å harmonisere qi. De organer som tilhører jord ligger i sentrum, milt og mage, og tar vare på vår fordøyelse og utvinningen av essenser qi fra mat og drikke. Matvarer som er gule er ofte de som utgjør basen for et måltid, for eksempel belgfrukter og rotgrønnsaker som alle mer eller mindre fremmer milt og mage, harmoni serer og nærer qi; hirse, brun ris, mais, hvete, bygg, havre, durra, jobs tårer, poteter, søtpotet, gulrot, nepe, osv. Blant gule matvarer finnes det også en del som senker magens qi, motvirker matstagna sjoner eller på andre måter regulerer fordøyelsen; appelsin, kumquat, mango, papaya, ananas, kvede, sitrusskall, ingefær, gurkemeie osv.

Som nevnt i denne artikkelen har milt og lunge et nært samarbeid i den kanalen som kalles Taiyin (deres parorgan mage/tykktarm assisterer i kanalen Yangming). Lunge og tykktarm tilhører metallele mentet som har fargen hvit og presenteres etter avsnittet om gul mat. Jord er mor til metall, og dette nære forholdet er svært viktig klinisk. Dette forholdet gjenspeiles i den kinesiske presentasjo nen av indikasjoner for gul mat. Det er ved for døyelsesbesvær og rynkete hud. Huden er lungens ansvarsområde.

I en stor amerikansk kostundersøkelse, NHANES 3, fulgte man over 15 000 mennesker i over 13 år. Der så man at jo høyere nivå man har av et karo tenoid, alfakaroten, desto mindre var risikoen for å dø, generelt både av kreft og hjerte- og karsyk dommer. De med de høyeste nivåene hadde 39% mindre risiko. Alfakaroten er en sterk antioksidant som det finnes mest av i noen få gule matvarer, spesielt høyt i gresskar (det store gule Halloween gresskaret), etterfulgt av gulrøtter og deretter kum quat og mandarin. Når det gjaldt den forebyggende effekten mot kreft i denne studien var effekten størst for kreft i munnhulen, luft- og spiserøret. Laboratorietester viser at alfakaroten kan forebygge kreft i lever, lunge og hud. Fra et TKM-perspektiv er munnhule, spiserør og lever nært knyttet til mil tens funksjoner mens luftrøret, lungen og hud er nært knyttet til lungefunksjonen. NHANES 3 viste ytterligere reduksjon i dødelighet ved type 2 diabe tes, samt i astma og luftveisinfeksjoner. Ifølge TKM er type 2 diabetes nært knyttet til milten, mens astma og luftrørsproblemer er koblet til lungen.

Blant de fem klima er fuktighet knyttet til jord elementet. Mange urter og matvarer med gul farge fjerner fuktighet og slim (problemer i væskeomset ningen), som for eksempel sitrusskall, fersk ingefær og jobs tårer. Fuktighet er ofte et problemet ved stagnasjoner ved mange kroniske helseproblemer, som for eksempel smerter i leddene. Ved leddsmer ter (bi-syndrom) på grunn av kulde og fuktighet kan gurkemeie og ingefær brukes, og når årsaken er fuktighet og varme kan jobs tårer brukes.

deQI nr 1

|

2012 11

Hvit mat (metallelementet)

Eksempel på mat med hvit farge er blomkål, cham pingjong, hodekål, pærer, vannkastanjer, bambus skudd, voksgresskar (donggua), villris og lotusrot. Eksempler på tilstander der du kan øke andelen av hvit mat er ved lungeproblemer der det kan være hoste med gult slim eller når en lungeubalanse fører til generell svakhet og nedsatthet, og for- styrrelser i andre organ. Ut ifra TKM kan man si at hvite matvarer kan øke jin ye (kroppsvæsker),nære lunge yin og eliminere hete og giftstoffer fra lungene.

Hvit farge korresponderer med metall, med klarhet og renhet (qing); det som motvirker grums som fuktighet og hete. Dette korresponderer med lungen som i TKM beskrives som organet som renser (qing) kroppen og styrer over qi. Matvarer med hvit farge har en tendens til å regulere qi og rense kroppen for grums i motsetning til sterkere farger som har en tendens til å gi sterkere effekter. Blant alle kjente urter i kinesisk urtemedisin kalt bai (hvit) lege gastritt. Melk fukter lunge og tykktarm, men også magen, og kan også lege gastritt. Om vi ser på rå ris og egg, anses de som nyttige for å styrke qi og blod, men om man raffinerer ris så den blir hvit eller bare bruker eggehvite, vil den styrkende effekten reduseres og i stedet påvirke lungene mer. Både hvit ris og eggehvite kan eliminere hete i lunge.

Forutenom ris finnes det noen rotgrønnsaker som kan ha mer eller mindre harmoniserende effekt på milt, mage, lunge og tykktarm. Pastinakk, potet, sellerirot, kassava eller mer typisk tradisjonell i Kina er lotusrot, taro og yams. Yams er en veldig interes sant rotgrønnsak for å styrke qi. Den er veldig bra for pasienter for å styrke qi i milt, lunge og nyre, og stopper løs avføring. Den er bra for pasienter med betennelse i tarmen. Om alle spør etter den i sine dagligvarebutikker vil den være mer synlig og lettere å anbefale til våre pasienter.

Den hvite fargen assosieres i Kina med døden, den første frosten på senhøsten markerer en klar reduksjon av liv i naturen. Blant både hvite og som bai bu, bai qian, bai mao gen, bai zhi, bai he (liljeløk), bai guo (ginkgonøtter) og bai jie zi (sennepsfrø) påvirker de fleste lunge på ulike måter. Urter med navnet bai som ikke påvirke lungen direkte vil ofte påvirke huden (som styres av lunge) eller fordøyelsen. Som vi skrev tidligere i denne artikkelen er jord- og metallelementet svært nært beslektet med hverandre; for eksempel inngår tykktarmen i tillegg til lungen i metallelementet og er en del av fordøy elsessystemet, og jobber veldig tett med magen og milten. Blant de nevnte urtene ser vi for eksempel sennepsfrø. I Sverige kaller vi dem gule mens kine serne refererer til dem som hvite. Gul og hvit har liknende effekter og er noen ganger vanskelig å skille, selv visuelt. Sennepsfrø er dessuten svært krydret og varm, og har en tydelig effekt på lun gene ved å fjerne slim og kulde, for eksempel ved hoste. Mandel ser også litt gulaktig ut, men fukter først og fremst lunge og tykktarm, og kan være effektiv i behandling av hoste og astma. Peanøtt skal kanskje kalles gul, men ifølge TKM nærer den både milt og lunge. Nylig ble peanøtt presentert som nyttig i kampen mot tuberkulose. Halloween gresskar er klar gul, men kan brukes i oppskrifter for behandling av tilstander som blant annet astma.

Kokosmelk er hvit og fukter både magen og tarmene. Man kan drikke det som et middel for å

12 deQI nr 1

|

2012

gule urter i kinesisk urtemedisin, finner vi effek tive mikrobedrepende urter. Blant hvite matvarer der man kan anvende seg av denne effekten har vi hvitløk, pepperrot, og den hvite delen av vår løk. Tidligere i denne artikkelserien diskuterte vi mangostan, en deilig frukt med hvitt kjøtt og høyt innhold av antioksidanter. Den kan anbefales for å fjerne hete fra lunge, for eksempel når man har en sår hals.

Når man snakker om den hvite fargen på maten i Kina må vi ikke glemme tofu og reddik, spesielt i sammenheng med mat med medisinske effekter. Tofu med sin milde smaksnyanse er mer styrkende mens reddik med sin mer skarpe lukt og smak er mer spredende og rensende, men begge påvirker lunge og fordøyelsessystemet og kan ofte bli funnet i medisinske matoppskrifter i Kina. Vi avslutter hvit farge med en oppskrift med reddik som inneholder flere hvite ingredienser og én gul. Oppskriften kan brukes i behandling av hoste på grunn av indre kulde og ytre hete. Man koker ris i 40 minutter. Tilsetter 200g hvitkål, 200g reddik, 2 stk hvitløk og 10 stk pepper (både svart og hvit går bra), salt, og ytterligere 0,8 liter vann. La dette koke videre i 30 minutter. Man skal ikke bruke denne retten ved høy feber og sår hals.

Svart mat (vannelementet)

Eksempel på svart mat er svart ris, svart mais, svarte bønner og svarte soyabønner, sort sopp, tang med mørk farge som hai zao (sargassum fus.), svarte sesamfrø og

«

facai

»

(

«

hår vegetabilie

»

en delikatesse som ser ut som svart tykt hår). Ved tegn på aldring som grå hår, kalde hender og føtter, svak rygg og svake bein kan man øke andelen av svart mat i kos ten. I følge TKM kan man si at svarte matvarer har kapasitet til å styrke nyrenes essenser, yin, yang og qi.

Svart farge eller andre mørke farger korrespon derer med vannelementet, nyrene og dens karakter av lagring og konsentrasjon av essenser. Mørk farge på matvarer har en tendens til å inneholde mange næringsstoffer, eller på annen måte være styrkende (men det er likevel ikke sikkert at alt som inne holder mye næringsstoffer er styrkende ut i fra et TKM-perspektiv). Det kan være flere næringsstoffer i form av vitaminer, mineraler og antioksidanter. Dette ser vi i mørk sjokolade eller i melassen som avskilles fra sukker ved produksjon av hvitt sukker.

dette. Sesamfrø har relativt høyt innhold av mange næringsstoffer, men man fant ingen forskjell mel lom hvite og svarte sesamfrø, for eksempel når det gjaldt vitamin E, fettsyrer og lignaner. Men vann- ekstrahert (som er det man tradisjonelt anbefaler i Kina) viste det seg at svart sesamfrø har en sterk antioksidanteffekt, mens de hvite viste ingen slik effekt. Forskerne så nærmere på de substansene som gir den sorte fargen, men det viste seg at det ikke lå noe bak denne antioksiderende effekten. I praksis var det ingen forskjell knyttet til kliniske effekter, men funksjonelt sett blir den sorte fargen i sesamfrø et signal på frøets potensielle effekt på nyrene og blod. Vi presenterer noen relevante interessante studier. Studier på rotter har vist at tilskudd av svarte sesamfrø i kosten forsinker aldringsprosessen bety- delig, noe man ser på huden, hårets glans, øynene, økt SOD-aktivitet (superoxiddismutas), osv. Man mistenkte at sesams spesifikke lignaner (sesamin, sesaminol, sesaminolin osv) ligger bak dette, og Sorte sesamfrø illustrerer hvordan dette korre sponderer med vannelementet på flere måter. Studier har vist at et større inntak av vekstlignaner reduserer risikoen for hjertesykdom, kreft og alle årsaker til dødelighet. Lignaner er en gruppe fyto kjemikalier som det finnes klart mest av i sesamfrø og linfrø. Begge disse vekstene har funnets og blitt anvendt på forskjellig måter i Kina, men linfrø har ikke blitt like populær som sesamfrø innen kost og medisin. Både Tao Hongjing og Li Shizhen (urte medisinere) har sagt at sesam er den beste av alle belgfrukter (og da inkluderer man også bønner og frø generelt). Man kan tenke seg at noe som kan ha bidratt til den konklusjonen er at man ser at linfrø harskner (oksiderer) mye lettere enn sesamfrø. En viktig årsak til aldring og kroniske sykdommer er nettopp den at frie radikaler oksiderer. Når man sammenlikner ulike vegetabilske oljer har man sett at selvoksidasjonen øker raskt etter 10 dager mens sesamolje forblir stabil i 30 dager. Med tanke på sesams bevarende kvalitet kan man forstå Li Shizhen om langvarig inntak av sesamfrø: langt liv.

» «

Det setter deg i kommunikasjon med de udødelige og gir deg et I Kina har det tradisjonelt vært sagt at svarte sesamfrø er bedre enn de hvite (gule) med hensyn til de kvaliteter som påminner om vann- elementet, nyrene, essenser, bevaring og lagring.

Japanske forskere bestemte seg for å se nærmere på sannsynligvis i synergi med ypsilon-tokoferol (en type vitamin E). En annen studie på rotter viste at inntak av tokoferol ikke økte sin mengde i hjernen før man la til sesamfrø. Da økte det betydelig, spesielt i hippocampus, det området som har med minnet å gjøre. Det antas at svarte sesamfrø eventuelt kan forebygge Alzheimers sykdom. I en studie med post menopausale kvinner viste det seg at tilskudd av sorte sesamfrø forbedret kolesterolverdier, anti- oksidantstatus og kjønnshormonnivåer. I en forskningsstudie fra SLU (Sveriges landbruks universitet) mener man at en sammenligning viser at mest antioksidanter finnes i slåpetorn, aroniabær og nyper, der de to første kan klassifiseres som svart eller mørk. Det rapporteres at slåpetorn inneholder 40 ganger mer antioksidanter enn druer. Slåpetorn og aroniabær finnes i Sverige, men ikke i Kina så vidt vi vet, og det samme gjelder for et annet mørkt bær med et høyt innhold av antioksidanter i form av antocyaniner, bjørnebær. Selv om bjørnebær ikke finnes i Kina kan man se i de tradisjoner som har brukt dem at de synes å gi nettopp den lagrende, astringerende effekten typisk for vannelementet. Ifølge 1600-tallets lege Nicholas Culpeper hjelper bjørnebær å holde på blodet og Nord-amerikanske indianere kunne spise dem for å hindre abort. Den likner i utseende på morbær som brukes innenfor kinesisk urtemedisin til blant annet å styrke nyrenes

deQI nr 1

|

2012 13

yin essenser. Morbær har nylig ankommet til butikker i Sverige og presenteres som en superfrukt.

En annen frukt som er blitt svært populær som superfrukt den siste tiden kommer fra Sør-Amerika og heter acai. Den har et tett innhold av antioksi danter, hovedsakelig i form av mørkeblå pigment, og sies å ha den høyeste verdien av ORAC (en måte å måle antioksidanteffekt på) man kjenner til. Til og med den tradisjonelle bruken synes å korrespondere med å styrke nyrene. I Brasil anser man at acai- frukten kan forbedre seksuell ytelse.

Fra Latin-Amerika kommer en annen matvare som er ny for oss og Kina, chiafrø, som ofte er svarte. Disse små frø som har blitt brukt av aztekerne for å øke utholdenhet og bekjempe leddsmerter impone rer med sitt kompakte næringstetthet. De beskrives å ha for eksempel mer omega-3 enn linfrø og laks, mer jern enn i spinat, mer kalsium enn i melk, mer magnesium enn i brokkoli og mer antioksidanter enn i blåbær. Når det gjelder blåbær har disse et godt innhold av antioksidanter som blant annet fremmer øynene. Det finnes en blåbærslektning i Kina som beskrives av kinesiske kilder å støtte krop pens bevarelse av essenser.

Man setter stor pris på kylling i Kina og det fin nes en kyllingart som er ganske uvanlig, men mest styrkende av alle; den svarte kyllingen. Den har svart fjærdrakt, svart skinn, mørkt kjøtt og svart skjelett (den anses å komme fra Kina og ble nevnt i litteraturen først under Tang-dynastiet, 618–907 e.Kr.). Det ville vært ønskelig å ha den frittgående på gårdene i Sverige, men med mangel på det får vi nøyer oss med vår egen økologiske kylling når man gjør gode og helsefremmende matretter. Om noen lider av frykt og angst kan man lage en kyllingsuppe med svarte bønner. Den emosjonen som korresponderer med vannelementet er frykt, og i kinesisk medisin sies det at svarte bønner eller svart mais kan styrke nyrene og motet. De styrker nyrene og galleblæren.

Et fint kornslag med en lang historie i Sverige er havre, som blant annet kan nære nyrene i følge kinesisk medisin. Det finnes svart havre og den inne holder uvanlig mye antioksidanter.

Nå som vi er ferdig med beskrivelsen av de fem farger og mat, avslutter vi med en resept fra Kina som heter

«

de fem fargenes matrett

»

, som er bra for å motvirke depresjon og angst. Man anvender gul rot, selleri, reddik, gul-, grønn- og rød paprika med kylling og woker dette. Den svarte fargen synes å være savnet her. Det beste ville vært å ha svart kylling, men som en styrkende erstatning brukes vanlig kylling, gjerne stekt og med soya så den sorte fargen kommer frem i retten. Det finnes ulike varianter av denne retten og noen ingredienser som bare finnes i kinesiske butikker som kan være med er liljeløk (bai he, nevnt under hvit farge i denne artikkelen), og gyldne nåler (jin zhen cai), blomsten fra tigerliljen. Liljeløken kan anvendes som den hvite ingrediensen i retten og er kjent i kinesisk urtemedisin for blant annet å trøste og lindre psykiske lidelser. Gyldne nåler kan anvendes som den gule ingrediensen og kan blant annet roe stress og motvirke uro. Et annet kinesiskt navn for den er

«

glem bekymringer grønnsak

»

(wang you cai). 5

Litteraturliste

Ennart, Henrik og Nilsson, Mats-Erik. Döden i grytan. 2010 Gross PM et al. Wolfberry. 2006 Grotto, David. 101 foods that could save your life. 2007 Haglund, Olle. Lingon – den underskattade antioxidantbomben. 2010 Joseph, JA et al. The color code. 2002 Ouyang Bing, Gu Zhen. Traditional chinese

medicine treatment andietetic restaint for

common diseases. 1995 Pratt, SG, Matthews, K. Superfoods. 2008 Schönström, Suzanne. Kinesisk medicin. 2004 Torssell, Peter. Kinesisk kostlära. 2000 Wolfe, David. Superfoods – the food and medicine of the future. 2009

www.allkorn.se

www.medicinskaccess.se

Young G et al. Ningxia Wolfberry.

14 deQI nr 1

|

2012