Transcript Suksessoppskrift på fellesskapsbygging • 16

Bygdekvinner
Medlemsblad for Norges bygdek vinnelag • utgave 3-2011
Trønder med tæl
10 - Pensjonssviket • 14 - Suksessoppskrift på fellesskapsbygging • 16 - Velkommen til bygda
Leder
Mangfoldige bygdekvinneliv
E
t bygdekvinneliv følger livet. Bygdekvinnelaget som kvinneorganisasjon
står nær livsfasene, vi møtes på
tvers av generasjoner og deltar på ulike
måter langs livsveien. Eksempler er bygdekvinnelaget i nord som strikker sokker
til alle nyfødte i bygda, et lokallag har hatt
barnearrangement hvert år siden FNs
barneår i 1979. Mange bygdekvinner
formidler håndbåren kunnskap i barnehager
og på skoler. Kursvirksomhet, temamøter
og det skapes møteplasser i lokalsamfunn
med markeder og markering av ulike dager.
Også mot livets kveld er det mange bygdekvinnelag som fast bidrar med hjelp,
hygge og servering på aktivitetssenter og
i eldreboliger.
Kathrine Kleveland
Leder
Jeg har alltid hatt stor respekt for politisk
arbeid. Politikk er definert som det å fordele
goder og byrder i et samfunn. Meningsbryting og offentlig debatt gjør demokratiet
vårt sterkere. Vi har akkurat valgt nye
folkevalgte lokalt, jeg ønsker lykke til! I år er
det 100 år siden Anne Rogstad, som første
kvinne møtte på Stortinget. Hun ble omtalt
som kvinnesakskvinne og talte blant annet
for ”hustruens rett til å lignes” under
skatteloven, var opptatt av fredssak og
skolepolitikk.
Har vi ikke alle muligheter da, svarer unge
jenter når de blir utfordret på likestilling.
Jeg skulle ønske de hadde rett. Men så
lenge kvinner tjener mindre, oftest blir
minstepensjonister og kvinnesykdommer
ikke prioriteres, er ikke kvinner og menn
likestilte. Menn dominerer norske lederstillinger totalt. Tre av fire toppkandidater
på kommune- og fylkestingslister i høst
var menn. Kvinner mangler på avisenes
forsider og i debattspaltene, kun en tredjedel
av de avbildede personene i nyhetsoppslag
er kvinner. Vi trenger både kvinner og
menn, vi både trenger unge og eldre, - jeg
vil ha mangfold og like muligheter.
Mangfold er så mangt, og også et mål med
prosjektet vårt Bygdekvinnelaget åpner
bygda. Når vi blir mer åpne, rause og
inkluderende overfor tilflyttere, oppnår vi
mangfold. La oss dyrke mangfold som en
trassig protest mot tankegodset som resulterte i sommerens grusomme massakre.
Det var det politiske Norge og samfunnsbevisste ungdommer som var målet for
terrorhandlingen vi opplevde i juli.
I etterkant fikk også Bygdekvinnelaget delta,
da bygdekvinner fra Buskerud i regi av
Kvinners Frivillige Beredskap deltok med
å rydde og registrere klær etter overlevende
fra AUF-leiren på Utøya. Og enda en gang
så vi det – vi trenger hverandre, vi trenger
medmenneskelighet og varme - verdier
også Bygdekvinnelaget representerer.
Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag
Telefon: 22 05 48 15
Redaksjonsutvalg: Siri Bruem og
Opplag: 16 000
Telefaks: 22 17 65 85
Kathrine Kleveland
Trykkeri og layout: Flisa trykkeri
E-post: [email protected]
Forsidebilde: Siri Bruem på hjemgården Bruem
Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F,
Nettside: www.bygdekvinnelaget.no
Foto: Sigrun Farstad Gregori
oppgang 2, 4. etasje
Ansvarlig redaktør: Annie Bjørnarheim
Postadresse.: Postboks 9358 Grønland,
0135
SIDE 2Oslo
I BYGDEKVINNER 02/2011
Redaktør: Sigrun Farstad Gregori
Frist til Bygdekvinner nr 4/2011: 10. oktober
[email protected]
Tema for bladet: Matkultur
Innhold
Pensjonssviket
Få mennesker i Norge har lagt ned
flere arbeidstimer i sitt yrkesaktive liv
enn Randi Brøtherfallet. Likevel er
hun blitt mistepensjonist. Hvordan er
det mulig? Les om den systematiske
diskrimineringen kvinner som har
jobbet i felles virksomhet med mannen
opplever i dagens velferdssamfunn.
Bygdekvinnelaget tar opp kampen.
Side 10-11
2Leder
3Innhold
4 Trønderkvinnfolk med tæl
7 Morsom verving og god medlemspleie
8 Nytt fra administrasjonen
10Pensjonssviket
Ill.bilde
12 Hverken takk eller pris
13 Kvinner sammen endrer verden
14 Suksessoppskrift på fellesskapsbygging
16 Velkommen til bygda
18 Liv i laga
21 Praktfull fjellidyll: Brimi fjellstugu
22 Matkultur: Frukt og bær:
Oppskrifter fra Valldal
24Aktuelt
26 Kvinner og liv
27Boktipset
Trønderkvinnfolk med tæl
Siri Bruem, nestleder i Norges Bygdekvinnelag og lokallagsleder i Sparbu
Bygdekvinnelag, er det man kan kalle et kvinnfolk med tæl. Hennes samfunnsengasjement er rotfestet i trøndersk kvinnekraft og bondetradisjon.
I sommer ble hun tildelt Steinkjer kommunes
likestillingspris for sitt engasjement.
Side 4-7
Matkultur: Frukt og bær
Hausting av frukt og bær er ein
meiningsfull jobb, skriver Solveig
Linge Stakkestad, som har lang fartstid som fruktdyrker bak seg i Valldal
i Møre og Romsdal. I dette nummeret
av Bygdekvinner deler hun noen av
oppskriftene sine med våre lesere. Få
inspirasjon til å bruke frukt og bær
i matlagingen.
29 Dømt til ild og bål
30 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør
33 Den moderne bondekona
34 Trygghet i hverdagen
37Butikken
39 Styret i Norges Bygdekvinnelag
40 Ord til ettertanke
Side 22-23
02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3
Portrettet l
Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori
Trønderkvinnfolk
med
tæl
Nestleder i Norges Bygdekvinnelag og lokallagsleder i Sparbu Bygdekvinnelag, Siri Ingeborg Bruem (53),
er det man må kunne kalle et solid trøndersk kvinnfolk. Her er det ikke mye unødvendig fiksfakseri,
bortsett fra hennes oppfordring til utstrakt bruk av hatt. Siris samfunnsengasjement er rotfestet i
trøndersk kvinnekraft og bondetradisjon. På sin flotte nordtrønderdialekt har hun sagt og gjort så
mye klokt at hun i juni ble tildelt Steinkjer kommunes likestillingspris.
Likestilling
- Siri, du er kunnskapsrik, strukturert og
systematisk. Vi tror på det du arbeider for
og du er en verdig vinner av denne prisen,
sa leder i likestillingsutvalget i Steinkjer,
Marna Ramsøy ved utdelingen. Hun la vekt
på at Siri har vært sentral innen likestillingsSIDE 4 I BYGDEKVINNER 03/2011
arbeid i landbruk og bygdeutvikling i mange
år, både gjennom sitt engasjement i Bygdekvinnelaget og gjennom jobben ved Fylkesmannens landbruksavdeling i Steinkjer.
- Jeg er glad for at jeg bor i en kommune som
verdsetter likestilling og fokuserer på det i
landbruket, repliserte Siri, som uttrykte at
hun var rørt, overrasket, ydmyk og veldig
takknemlig for prisen.
Siri brenner for likestillingskamp og synes
mange moderne kvinner er utydelige i sitt
engasjement. Mange synes vi er kommet
Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori
l Portrettet
så langt med likestilling i Norge, men Siri
er ikke like overbevist.
- Når yrkesvalg er så kjønnsbestemt som
i Norge, faktisk mer enn i mange andre
europeiske land, må man spørre seg om i
hvor stor grad disse valgene er frie eller om
det er kultur- og samfunnsstrukturen som
legger premissene for valgene som blir
tatt, sier Siri.
Siri er utdannet agronom og har jobbet ved
fylkesmannens landbruksavdeling i Steinkjer
siden 1994. En del av jobben hennes har
vært å utvikle et rådgivningstilbud for
odelsjenter, slik at de skal kunne ta et reelt
valg om å ta over gården de har odel på.
- Eierskap er hovedutfordringen for å bedre
vilkårene for kvinner i landbruket. Uten
eierskap er det vanskelig for kvinner å være
med på å bestemme og være inkludert. Som
eier har du en mulighet til å representere
eierinteresser i alle sammenhenger. Det er
langt viktigere å få flere kvinner til å dyrke
korn enn at de skal kjøre traktor, sa Siri i
et intervju med Steinkjeravisa i 2007.
Nå jobber Siri som rådgiver for bygdeutvikling, nærmere bestemt med utvikling
av nye næringer. Hun har en spesiell
interesse for kvinnelige gründere. Målet
er å skape kultur for endring i bygdene.
- Det er viktig likestillingsarbeid å oppmuntre
kvinner til å drive sin egen virksomhet,
sier Siri. Kvinner er ofte tradisjonelle i valg
av sine virksomheter, de bygger oftest ikke
opp brøytefirma, de starter heller med noe
som har med mat, handel eller service å gjøre.
Vår oppgave er å styrke deres kompetanse.
Kvinner må opplæres i å lage kalkyler. Og
skjønne at det er morsomt.
”Det er viktig likestillingsarbeid å oppmuntre
kvinner til å drive egen
Gården Bruem
Siris hjemgård Bruem ligger majestetisk på
en høyde i vakre omgivelser sju kilometer
sør for Steinkjer. Siri har levd nesten hele
sitt liv på gården med unntak av ett år på
folkehøgskole i 1988 og to halvår med ukependling til Oslo, da hun var prosjektleder
for kvinnerettet tiltak i landbruket i
Landsbruksdepartementet.
Siri elsker jobben sin. Kontakten med andre
mennesker og å være en pådriver til å
forandre ting, er det hun verdsetter høyest.
Siri er imponert over kvinners ideér og
tiltakslyst.
Siri og den røde trønderlåna står til hverandre. De utstråler verdighet, kraft og
varme. Siri er eldst av seks søsken. Hun
og ektemannen Dag Stuberg har drevet
gården fra begynnelsen på 1980-tallet. De
drev med melkeproduksjon og korn fram
til 2000, da dyrene ble solgt. Dag som
hadde stått for gårdsdriften utdannet seg
til næringsmiddelteknolog og jobber nå
ved Tine meieri på Verdal. Det dyrkes nå
korn og skogen driftes fortsatt på Bruem.
- Jeg gleder med over at mange prøver å
utnytte gården på nye måter. Blant annet med
å bruke gårdsbruk som arena for arbeidstrening, læring og mestring, sier hun.
Bortsett fra hovedhuset er de 10 husene på
eiendommen i ulik forfatning. En av de få
tingene som kan gi Siri hodepine er spørsmålet hva de skal gjøre med alle husene sine.
virksomhet”
- Vi er ikke restaurerere, sier hun. Men hun
greier å trekke fram det positive.
- Det er vel ikke så ille stelt med oss som har
bare 10 hus å bekymre oss over. Jeg snakket
med en fra Gudbrandsdalen som hadde
over 30 hus på gården og nesten alle var
fredet, ler hun.
Siri og Dag er i forhandlinger med Egge
museum om de kan ta over en gammel
skole som ligger på eiendommen. Å rive
et gammelt bygg på tunet overveies også,
samt å renovere et annet.
Men Siri og Dag ligger ikke på latsiden selv
om husvedlikehold er nedprioritert. Det
er mye kjekkere å gjøre andre ting. Sparbu
songlag er en av parets felles aktiviteter. I
sommer var koret på turne i USA, nærmere
bestemt i Minneapolis. Siri og Dag er dessuten engasjert i Akevittens venner. Også er de
glade i å reise. Sist påske gikk turen til Kina.
Siri greier å kombinere sine lokale røtter med
et internasjonalt perspektiv. Det er noe solid
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 5
Portrettet
- Det er mange dyktige kvinner som ikke vil
være ledere. Det er veldig synd. Jeg brenner
for at Bygdekvinnelaget skal være en arena
hvor kvinner kan ta i bruk lederegenskapene
sine. Jeg trives med å være på steder hvor jeg
blir utfordret, hvor jeg må argumentere for
hvorfor noe skal endres. Jeg vil være med
å bygge landet, sier Siri med overbevisning,
og legger til at noe av det som har vært
fantastisk med hennes Bygdekvinnelagsengasjement er at hun har blitt så godt kjent
med folk i bygda.
Møtet med Bygdekvinnelagets kvinneprosjekt i Senegal har styrket Siris internasjonale
fokus. Et besøk på prosjektet i 2007 gjorde
inntrykk. Hun syntes det var morsomt å se
at kvinnelige gründere opplever en del like
problemstillinger i Norge og Senegal.
- Det er visst like vanskelig å finne riktig
pris på produktene sine samme hvor man
holder til, sier Siri humoristisk. Og legger til:
- Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte på å
reise til et annet land på, enn å reise i regi
av Bygdekvinnelaget, for å besøke andre
kvinner der de lever og arbeider. Det har vi
mulighet til gjennom våre internasjonale
prosjekter.
Siri har stor tro på Bygdekvinnelagets
framtid. Sparbu Bygdekvinnelag kan glede
seg over mange unge medlemmer.
over å være rotfestet i Trøndelag, et område
som oser av norsk middelalderhistorie. Det
er tre mil til Stiklestad fra Bruem. Friluftsteatrene blir flittig besøkt av ekteparet om
sommeren.
Felles interesser og godt lagarbeid er forklaringen på Siri og Dags 36 års vellykkede
samliv, de ble sammen i gymnastiden. De
har sønnen Jo Ingemar på 20 år. Han har
til sammen åtte par tanter og onkler.
- Det er jo nesten omsorgssvikt å ha bare ett
barn. Men det ble ikke flere. Vi vurderte å
gå high-tech, men orket det ikke, sier Siri.
Siris liv har ikke bare bestått av solskinnsdager. Da hun var ni år døde faren hennes
i en ulykke og som eldste jente i familien
måtte hun ta ansvar. Da moren ble enke
SIDE 6 I BYGDEKVINNER 03/2011
hadde hun fire barn, den yngste var to år.
Siri fikk to søsken til da moren giftet seg
på nytt etter noen år.
Bygdekvinnelaget
Det var ikke opplagt at Siri skulle engasjere seg
i Bygdekvinnelaget, men hun hadde sansen
for damen som krevde inn kontigenten, og
ble invitert til å være med i en bokring.
- Det er utrolig berikende å lese romaner
med mennesker i ulik alder. Det er mange
interessante opplevelser i møte med
litteraturen fordi man har ulike ståsted i
livet, sier Siri
Siri har vært leder i Sparbu Bygdekvinnelag
i seks år og har sittet i landsstyret i tre. Her
får hun brukt sin organiseringskompetanse.
- Det er mye lettere å uttrette ting sammen
med andre. Bygdekvinnelaget er en unik
arena for å jobbe for nærmiljøet. Vi bidrar
til en bedre verden, og det går aldri av
moten, sier Siri overbevist.
Sparbu Bygdekvinnelag har et allsidig program. Av originale arrangement som kan
nevnes er felles fotbad med høytlesning av
erotisk litteratur og skismørerkurs, samt
et mer kuriøst arrangement da en modist
besøkte laget og lærte damene å bære hatter.
Siris oppfordring er derfor:
- Begynn å bruke hatt damer, det er like
kontaktskapende som å ha hund, mye
mindre jobb og inngir respekt.
Morsom verving og
god medlemspleie
Gratulerer med innsatsen i årets
vervekampanje! Det er registrert 461 nye
medlemmer så langt i år.
Første oktober skal de tre vervepremiene
hver på kr 5000 deles ut. Dette gjelder for
laget som har vervet flest nye medlemmer,
for laget som har størst prosentvis økning
og landets beste verver. Kåringen gjelder
betalende medlemmer.
Rogaland er fylket som topper statistikken
med 56 nye medlemmer så langt. Godt
etterfulgt av Oppland og Hedemark, med
henholdsvis 44 og 41 medlemmer. Holt
Bygdekvinnelag i Aust-Agder har per i
dag vervet 21 nye medlemmer og ifølge
medlemmer i laget er det lederen Tuen
Rosseland som står bak ”fangsten”. På
spørsmål om verveoppskriften sier Tuen at
jeg kjenner mange i denne lille kommunen
(ca.6000 innbyggere). Og legger til:
- Vi er et lag som er synlige i lokal- og
regionavisa. Program med møteaktiviteter
blir gitt til alle medlemmene 1-2 ganger i
året og vi har alltid foredragsholdere med
aktuelle temaer som fenger medlemmene
på hvert eneste medlemsmøte. Vi inviterer
nye og gamle medlemmer til å komme
med ønsker over aktiviteter de ønsker seg.
Ellers er kursene våre svært attraktive.
Bunad og bakstekursene er alltid fulltegnet.
Det flotte er også at vi har fått med byjentene fra Tvedestrand. De sier at det er
Bygdekvinnelaget som har de gode tiltakene
og spennende aktivitetene. En basar med
bl.a. utlodning av to barnebunader, gav
laget ei inntekt på 42.000 kroner.
Holt Bygdekvinnelag trenger ikke å
bekymre seg for rekrutteringen. Dattera
til Tuen står på vent og vil engasjere seg så
snart hun har tid, til glede for hennes mor.
Jeg minner om at telefonenrunder lett
kan gi nye medlemmer. Hva med å lage
et lite vervekorps som får et utvidet
ansvar for nyrekruttering til laget?
Ha en god vervehøst og lykke til!
Marie Aaslie
På nettsida:
Se www.bygdekvinnelaget.no/verving
for nye og gamle
vervepremier
- Jeg kan ikke gi meg, medlemskapet fra
1971 har gitt meg så mye, jeg har lært
masse og truffet så mange flotte mennesker, sier den driftige lederen i Holt
Bygdekvinnelag.
Vi skjønner godt at det blir medlemmer
av dette aktivitetsnivået.
Jeg lar meg imponere over kreativiteten
som ikke har grenser for å få flere med i
Bygdekvinnelaget. I dag lå det for eksempel
en mail fra ei venninne til en kommende
brud, hun skulle gi medlemskap i Norges
Bygdekvinnelag i bryllupsgave!
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 7
Administrasjonen
Leder
Norges Bygdekvinnelag:
Nytt fra administrasjonen
l
Tekst: Annie Bjørnarheim
Annie Bjørnarheim
Generalsekretær
[email protected]
Marie Aaslie
Organisasjonskonsulent
[email protected]
Ingrid Grene Henriksen
Prosjektleder
[email protected]
Brita Brekke
Organisasjonskonsulent
[email protected]
Sigrun Farstad Gregori
Kommunikasjonsrådgiver/redaktør
[email protected]
SIDE 8 I BYGDEKVINNER 02/2011
Delta på årsmøtet
og få innflytelse
Vil du endre noe i bygda di og ønsker at Bygdekvinnelaget skal engasjere seg, er årsmøtet
i ditt lokale bygdekvinnelag den viktigste
arenaen.
tekter, da det er de som legger premissene
for hva Norges Bygdekvinnelag skal jobbe
med og hvordan.
Mange lag velger å sette fokus på én sak eller
å gjennomføre en debatt i forbindelse med
årsmøtet. Det er bra. Det er her du som medlem har mulighet til å påvirke årsmøtet. Delta
i debatten, vis ditt engasjement. Om du ønsker
å påvirke valget av saker som skal på dagsorden må du være ute i god tid. Vedtaka fra
årsmøtet er spillereglene for lagets arbeid
gjennom hele årsmøteperioden. Deltar du
på årsmøtet er du med på å legge rammer
for lagets arbeid og du bidrar til å lage et
godt arbeidsprogram.
Å lage en lokal arbeidsplan er en viktig sak
på årsmøtet.
- En god arbeidsplan skal ha et variert tilbud
og ha aktiviteter for alle, sier leder i organisasjonsutvalget i Norges Bygdekvinnelag, Siss
Ågedal.
Den beste måten å få gjennomslag for dine
idéer på er å forberede deg godt. Sett deg
godt inn i det du vil engasjere deg i og legg
fram dine meninger på en saklig måte. Det
er viktig å kjenne til organisasjonenes ved-
Årsmøtet beskrives i normalvedtektene for
lokallaga s12 og s13, under § 6 Årsmøtet og
§ 7 Årsmøtets gjøremål. Se også i organisasjonshåndboka side 48. Vedtektene finner
dere på nettsidene www.bygdekvinnelaget.no.
Arbeidsplanen
Lær deg vedtektene
Årsmøtets form og innhold er fastsatt gjennom
Norges Bygdekvinnelags vedtekter. I
vedtektene er det opplistet hvem som skal
møte og hvilke saker som skal behandles.
Ha et godt årsmøte!
Nytt fra administrasjonen
Husk satsingsområdene
i arbeidsplanen
På årsmøtet i Balestrand 2010 ble det vedtatt at satsningsområdene
til Norges Bygdekvinnelag skal være matkultur, miljø, kvinneliv og
nærings-, arbeids- og samfunnsliv. Når lokallaget ditt skal sette opp neste
års program er det viktig at temaene fra Bygdekvinnelagets arbeidsplan
får plass. Det er mange spennende temaer å velge mellom!
Saker som vil bli prioritert i 2012 er:
• Bygdekvinnelaget åpner Bygda
• Ganefart 2012
• Årlig miljøaksjon 2012: Bygdekvinnelaget arbeider for reinere mat
og vil lede an en forbrukeraksjon om e-stoffer
• I den årlige aksjonen for en råvare blir det i 2012 fokus på
rotgrønnsaker i aksjonen ”Hekta på røtter”
Du finner mer informasjon på nettsidene til Norges Bygdekvinnelag:
www.bygdekvinnelaget.no
Vil du ha et nytt eksemplar av arbeidsplanen?
Arbeidsplanen for 2011 og 2012 ble sendt ut til alle lokallag i fjor høst og det ble trykt en kortversjon som sto i Bygdekvinner
nr. 3 2010. Arbeidsplanen er lagt ut på www.bygdekvinnelaget.no (under fanen Om Bygdekvinnelaget). Om du ønsker å få
den tilsendt i papirform, ta kontakt på 22 05 48 15 eller på e-post [email protected].
Bygdekvinnelaget – en moderne møteplass
Benytt deg av medlemsfordelene
du får gjennom kontingenten din!
Det er mange fordeler med å være
nok å vise fram medlemskortet til Norges
medlem i Norges Bygdekvinnelag. I
Bygdekvinnelag. Dette er fordeler mange
tillegg til fire nummer av Bygdekvinner
setter pris på og som er nyttige når en
årlig får du rabatt på Lev Landlig og på
verver nye medlemmer. Se mer informasjon
billetter til Riksteateret.
på www.bygdekvinnelaget.no.
Gjennom Agrolavtalen får våre medlemmer
I tillegg får medlemmer benytte seg
Kontingent 2012
tilgang til 35 rabattavtaler. Agrolavtalen
av juridisk hjelpetelefon, der en kan få
Årsmøtet i Balestrand vedtok at
gir rabatt på Brilleland, hotell, bil, strøm,
rådgivning i juridiske spørsmål og en
kontingenten for 2012 skal være kr. 450.-
dekk og bilrekvisita, byggevarer, tele- og
kan søke Bygdekvinnenes Hjelpefond
til Norges Bygdekvinnelag. I tillegg
PC- utstyr, tak- og byggelementer, skade-
om midler til å komme gjennom en
kommer kontingenten til fylkeslaget og
dyrbekjempelse, leiebil og installasjons-
vanskelig situasjon.
lokallaget. Frist for innbetaling til Norges
tjenester. For å få disse fordelene er det
Bygdekvinnelag er 15.februar 2012.
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 9
kvinneliv
pensjonssviket
l
Tekst: Sigrun Farstad Gregori
Bygdekvinnelaget er
klare til kamp!
Illustrasjonsbilde
Pensjonssviket
Få mennesker i Norge har lagt ned flere arbeidstimer i sitt yrkesaktive liv enn Randi Brøtherfallet.
Likevel er hun blitt mistepensjonist. Hvordan er det mulig?
R
andi er 72 år og har jobbet hele sitt
liv. Fra hun var 30 til 62 år var hun og
mannen gårdbrukere på Stubberud gård
på Nes i Akershus. Da hun var 61 år begynte
hun å jobbe i kommunens hjemmehjelptjeneste, noe hun fortsatt gjør for å spe på
pensjonen.
SIDE 10 I BYGDEKVINNER 03/2011
Stubberud gård var normert til tre årsverk.
Randi og mannen utførte denne jobben alene,
til barna kunne hjelpe til, noe som betydde
én ferie på 30 år. Randi og mannen dyrket
korn og drev med kjøttproduksjon. 200 av
400 mål ble brukt til korndyrking, resten
til gress og foring av 80 okser, samt 25
purker som fødte rundt 100 smågriser hvert
år. Smågrisene medførte mye nattearbeid
i perioder.
Kvinner som Randi fikk aldri spart til egen
pensjon og har blitt minstepensjonister
samme hvor godt gården har gått, eller hvor
mange år de har vært med å drive den. Ikke
fordi de ikke ville spare til pensjonen sin,
men fordi lovverket ikke tillot ektefeller som
drev felles virksomhet (for eksempel gårdsbruk, butikk og lignende) å dele inntekten.
Inntekten ble som hovedregel ført på mannen
som da alene opparbeidet seg pensjonspoeng
i Folketrygden. Kvinner som var med og drev
virksomhet ble i denne perioden systematisk
diskriminert på dette området. Selv om
det fra 1986 ble åpnet for større muligheter
til å fordele inntekt fortsatte praksisen med
å føre hele eller det meste av inntekten på
mannen, både på grunn av tradisjon og på
grunn av ligningsmyndighetenes ganske
harde praksis i fordelingsspørsmålet, til
langt ut på 1990 tallet.
S. nr. 146 (2000-2001), der ble det forslått
å åpne en mulighet for deling av pensjonspoeng mellom ektefeller bakover i tid.
Departementet fant imidlertid ut at dette
forslaget ikke ville være praktisk og juridisk
mulig å gjennomføre. Forslaget ble på denne
bakgrunn droppet. Forslaget var heller ikke
særlig godt da de fleste ektepar ville tape på
en deling sett under ett, fordi mannen i de
fleste tilfeller ville tape mer tilleggspensjon
enn kvinnen ville få. I mange tilfeller ville
en deling bakover i tid føre til at begge ble
minstepensjonister. For skilte ektepar ville
også delingen ha vært komplisert på grunn
av forbudet mot å gi lover tilbakevirkende
kraft til skade for borgerne i følge
Grunnlovens § 97.
En stor gruppe kvinner som arbeidet i felles
bedrift med mannen denne perioden har
derfor endt opp som minstepensjonister på
tross av at de fysisk har bidratt til overskuddet
i virksomheten med sitt arbeid.
Bygdekvinnelaget varsler kamp
Systematisk diskriminert
” Inntekten ble som hovedregel ført på mannen
- Kvinner som Randi er utsatt for en systematisk diskriminering, sier Jan H. Bangen,
advokat i Norges Bondelag.
Han påpeker at etter folketrygdreformen
har kvinner som er født mellom 1954 og
1963 og som har hatt omsorg for barn
under 7 år frem til 1992, fått rett til
omsorgspoeng bakover i tid.
- Man har altså for denne gruppen funnet
en løsning der en gir kvinnene forsterkede
rettigheter bakover i tid. Det samme må
kunne gjøres for bondekoner for å rette
opp for den diskriminering de har blitt
utsatt for, hevder advokaten.
Han legger til at kvinner som for eksempel
har vært hjemmeværende med barn har
tatt et bevisst valg om ikke å ha en inntekt.
Bondekonen har bidratt til overskuddet
på gården uten å få uttelling for det. Dette
virker svært urimelig.
Problematikken er ikke ny. Bygdekvinnelaget
og Bondelaget har forsøkt å oppnå rettferdig
for disse kvinnene tidligere.
Saken ble fremmet for myndighetene rundt
årtusenskiftet (i høringsnotat omtalt i innst.
Bygdekvinnelaget og Bondelaget skal nå
kjempe sammen for at kvinner i Randis
situasjon skal få pensjonspoeng (3 poeng)
tilbakevirkende for arbeid i felles næring
fra 1.1.1967 til 1992. Problemstillingen gjelder
ikke bare bondekoner, men som sagt også
kvinner i andre familievirksomheter.
Styreleder i Bygdekvinnelaget, Kathrine
Kleveland, ivrer etter å kjempe for disse
kvinnenes rettigheter, hun betegner dem som
damene som datt mellom to stoler (Dagens
gjest i Nationen 27. Juni 2011).
- Disse damene ropte ikke høyest, lange
arbeidsdager krevde sitt. La dem få et håndslag og en takk for innsatsen - nå, sier hun.
Randi er glad for at Bygdekvinnelaget skal
jobbe for hennes rettigheter.
- Jeg har havnet i en kinkig situasjon, selv
om jeg ikke vil klage, for jeg har det godt
her jeg bor i gamlehuset på gården, sier
hun. Men hun oppfordrer unge kvinner til
å være føre var.
- Sørg for å få lønn og pensjonspoeng, som
eldre er det ikke lett å tjene penger!
som da alene opparbeidet seg pensjonspoeng
i Folketrygden. Kvinner som var med og drev
virksomhet ble i denne perioden systematisk
diskriminert på dette området.”
Ta ansvar for egen pensjon!
I Bygdekvinner nummer 1.2011 oppfordret Torunn Dillan Pedersen
yngre kvinner til å ta ansvar for egen pensjon.
”Pensjon er en individuell rettighet. Har
Søk rådgivning var også et av tipsene i
du opptjent lite pensjon på grunn av mange
artikkelen. ”Velg eksperter med omhu. Ikke
år hjemme, kan du få økonomiske pro-
alt som formidles i mediene om pensjon,
blemer i fremtiden dersom dere skilles.
er korrekt. Søk informasjon fra gode kilder.”
En mulighet er at den som har inntekt,
betaler inn penger i en pensjonssparing
Eksperter på pensjon er:
for partneren. Husk at det du sparer går NAV - www.nav.no
inn i boet ved en skilsmisse. For noen
Statens pensjonskasse - www.spk.no
kan nedbetaling av lån være en bedre
KLP – www.klp.no
strategi, skrev Torunn.
Norsk pensjon – www.norskpensjon.no
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 11
kvinneliv
Pensjon
l
Tekst: Tove M. Bolstad
Hverken
takk
eller
M
annens liv og virke var normen for
beregning av tilleggspensjon etter
folketrygden da den ble innført fra 1967.
For å bøte på at kvinner innretter seg
annerledes enn menn, fikk vi i 1992 regler
om omsorgspoeng for dem som tok det
viktige samfunnsarbeid det er å passe egne
barn og eldre. Myndighetene diskuterte om
det ulønnede omsorgsarbeidet burde gis
pensjonspoeng med tilbakevirkende kraft.
De kom til at det ble for mye arbeid å få
til - for dyrt også.
Saken ble på nytt drøftet i forbindelse med
“Modernisert folketrygd”. En så for seg ulike
SIDE 12 I BYGDEKVINNER 03/2011
pris!
løsninger; tilbakevirkende omsorgspoeng
til alle kvinner, tilbakevirkende omsorgspoeng fra da folketrygden ble innført eller
tilbakevirkning bare for dem som helt og
fullt omfattes av de nye reglene. En har
foreløpig landet på det siste og sparer
selvfølgelig mange penger på at det bare er
kvinner født i 1963 eller senere som får fullt
ut poeng for omsorgsarbeid utført før 1992.
Kravet til full tilleggspensjon i “gammel
folketrygd” er inntekt over 1 G, såkalte
poengår, i 40 år. Den som f.eks. har hatt
inntekt bare i 30 år får 3/4 av sin tilleggspensjon. Eldre, som ikke kunne oppnå full
Tove M. Bolstad er rådgiver for
den juridiske hjelpetelefonen
som Norges Bygdekvinnelag
tilbyr sine medlemmer. Tove er
pensjonist, men har jobbet som
distriktskvinneforsker ved Universitetet i Oslo. Hun er bosatt
på Fosser i Aurskog-Høland. Les
hennes innspill i pensjonssaken.
opptjening i folketrygden, har ikke hatt
så store krav til poengår. For dem gjelder
regler om overkompensasjon fullt ut.
En rimelig behandling av den generasjonen
kvinner som hverken har fått overkompensasjon eller omsorgspoeng, er likevel å gi
tilbakevirkende omsorgspoeng. Dersom
det ikke vinner fram, bør de i det minste
få poengår for omsorgsarbeidet. Det vil
enkelt kunne administreres ved at kvinner
som søker pensjon, dokumenterer hvor
mange år de har vært hjemme med barn
under 7 år. Mener myndighetene at også
dette er for stor administrativ oppgave, kan
de redusere kravet om poengår fra 40 - til
30 år, det samme antall år som er tilstrekkelig
for full opptjening for offentlig ansatte i
deres tjenestepensjon.
NB.
Her har jeg ikke trukket inn forhold rundt
grunnpensjon og særtillegg, den såkalte
minstepensjonen, som alle får.
Tekst: Ingrid Grene Henriksen
Hyggelig samtale mellom to
på ACWW-konferanse. Gerd
Louise Molvig til venstre.
Kvinner sammen
endrer verden
K
vinner utgjør litt over halvparten av
verdens befolkning, men i mange deler
av verden sulter de oftere enn menn. Grunnen
er blant annet at kvinner har dårligere
tilgang til ressurser, utdanning og inntekt,
og de har mindre muligheter til å være til
stede der politiske beslutninger blir tatt.
- Tre ting er avgjørende for at kvinner i
uland skal kunne skape et godt liv for seg
og familien sin: De må ha tilgang til jord,
vann og pengelån. Får de det, kan de drive
jordbruk og forsørge seg og sine, sier Gerd
Louise Molvig fra Råde Bygdekvinnelag i
Østfold. Hun er med i FN-komitéen Associated Country Women of the World (ACWW)
på vegne av alle verdens bygdekvinner.
Støtt en kvinne
For å arbeide for bedring av kvinners situasjon
i fattige land, i Sør som det heter, er Norges
Bygdekvinnelag medlem i paraplyorganisasjonene FOKUS - Forum for kvinner og
utviklingsspørsmål - og ACWW. I Norge
arbeider FOKUS - på vegne av 73 norske
organisasjoner for å bedre kvinners økonomiske, sosiale og politiske situasjon i Sør.
ACWW har ni millioner medlemmer fordelt på 355 medlemsorganisasjoner i over
70 land. Norge, ofrene, de pårørende og
Bygdekvinnelaget mottok gode hilsninger
fra ACWW etter terrorhandlingene i Oslo
og på Utøya.
I tillegg til arbeid gjennom organisasjoner,
vet en at mange fylkes- og lokallag og
enkeltmennesker gjør en stor innsats for å
støtte grasrotkvinner slik at de selv, barna
og familien kan få tilgang til det mest nødvendige for å leve. Ved å støtte en kvinne,
støtter en også familien, landsbyen, landet
og hele verden.
Bygdekvinnenes dag – 15.oktober
15. oktober er en FN-dag, og temaet i 2011
er Bygdekvinner. Jeg mener at kvinner er en
viktig del av løsningen på verdens problemer
om de får utdanning, tilgang til økonomiske
ressurser og muligheten til å delta der
politiske beslutninger tas. I mange land er
kvinnen bonden og den som tar hånd om
matproduksjonen. Kvinnene sørger for
matsikkerheten og at maten når dem som
trenger det mest – sultne barn. 15.oktober
er den dagen samfunnet og myndighetene
skal fokusere på den viktige rollen kvinner
spiller i landbruket generelt og i Sør
spesielt. Alle lokallag oppfordres til å
markere 15. oktober.
:
Kvinner og eiendomsrett
Kvinner eier omkring 1% av
landeiendommene i verden,
og i mange land har ikke
kvinner rett til eiendom.
(Vann, kvinner og fattigdom;
Elisabeth F. Olsen; www.fivas.org)
•FOKUS - www.fokuskvinner.no:
Bestill gratis abonnement på bladet
KVINNER SAMMEN på tlf. 23 01 03 00
[email protected] eller tlf.
•ACWW - www.acww.org.uk
•Tusenårsmålene – www.fn.no
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 13
Fylkeslaget i fokus
l
Tekst: Hanne Strøm og Sigrun Farstad Gregori
Suksessoppskrift på
fellesskapsbygging
Enkelte lurer på hva man skal med fylkeslagene i Norges Bygdekvinnelag.
Andre synes det er vanskelig å finne på aktiviteter. Ett av målene med
en landsdekkende organisasjon er å få gjennomslag for viktige saker.
Jo flere medlemmer, desto større gjennomslagskraft. Felleskapsfølelsen
har en verdi i seg selv. Men hvordan skaper man den?
Buskerud Bygdekvinnelag har skapt større
fellesskap for bygdekvinner i sitt langstrakte
og sammensatte fylke. Her kan du lese
hemmeligheten bak det velfungerende
fylkeslaget og få tips til hva du kan gjøre i
egen region.
Buskerud fylke består av 1200 medlemmer
i 49 lokallag fra sentrale strøk ved Oslo- og
Drammensfjorden, til øverst i Numedal,
Hallingdal og Sigdal.
SIDE 14 I BYGDEKVINNER 03/2011
Blomsterteppe skapte felleskap
- Det har vært store utfordringer å få til felles
oppgaver og felleskapsfølelse i et så mangfoldig og sammensatt fylke, forteller Hanne
Strøm, fylkesleder i Buskerud Bygdekvinnelag.
Styret i Buskerud har bevisst satset på
å få lokallagene til å føle fellesskap med
de andre lagene i fylket og med Norges
Bygdekvinnelag som helhet. Årsmøtet
har bestemt en felles oppgave i fylket
hvert år.
- Det å føle nytte og glede av å være med
i et stort fellesskap er viktig, sier Hanne.
- Et år laget vi et blomsterteppe sammensatt av 1500 blomster fra alle lokallagene.
Dette ble gitt til TV-aksjonen og auksjonert
bort. De som kjøpte teppet gav det tilbake
til Bygdekvinnelaget, og det lånes nå ut til
kommuner som gjør en god jobb for
bygdene. Et annet år organiserte fylkeslaget
utførelsen av et kunstverk av knapper
samlet inn fra alle lokal-lagene i fylket.
Kunstverket er med så alle kan se det på
sonemøter, årsmøter og stands m.m.
Oppskriftsstafett
I år har Buskerud Bygdekvinnelag hatt en
oppskriftsstafett som publiseres på fylkeslagets nettsider som fellesoppgave. Hvert
Fylkeslaget i fokus
lag skal sende inn en oppskrift hver, og det
kommer en ny oppskrift hver uke.
komiteen også utarbeidet en herrebunad
som ble ferdig til 17.mai.
privilegium å få være leder for et slikt
flott og aktivt felleskap.
- Disse fellesoppgavene har hatt en svært
god innvirkning og gitt bygdekvinnene
fellesskapsfølelse og stolthet over de flotte
resultatene. Det er godt å være del av noe
større, sier Hanne overbevist og legger til:
- Våre flotte, trivelige og aktive lokallag
gjør en kjempeinnsats på lokalt, nasjonalt
og internasjonalt nivå. Det er ingen tvil
om at lokallagene er viktige aktører for
nytte og trivsel i hele fylket. Det er et
Alle må få muligheten til å bli en del av
dette fellesskapet, og det blir en utfordring
til alle medlemmene våre. Be med andre på
møter og arrangement. I vår organisasjon
er det plass til alle, avslutter Hanne.
- Vi har en flott nettside. Marit Angeltvedt
gjør en formidabel jobb som redaktør for
denne. Oppskriftstafetten har også ført til
at nettsidene har blitt brukt mer aktivt.
Organisering
Fylket er delt inn i seks soner. Hver sone
har sin representant i styret som består av
syv medlemmer.
– I Buskerud har vi et svært velfungerende
styre med aktive kvinner som utfyller hverandre. En av våre prioriterte oppgaver er å
få til et styre som representerer medlemmene
i stor grad og som fungerer effektivt. Vi har
styremøter annen hver måned på Hønefoss,
som blir noenlunde midt i fylket. I tillegg
har vi et styreseminar over to døgn hvert
år. Da reiser vi bort og får tid til å bli kjente
og trygge på hverandre, sier en entusiastisk
fylkesleder.
Styret arrangerer møter i alle sonene hvert
år, hvor soneleder og fylkesleder er til
stede. Det er en god måte for fylkesstyret å
bli kjent med lokallagene på. Avstanden til
styret i fylket oppleves mindre.
Fylkesstyret arrangerer dessuten inspirasjonskurs/seminar en gang i året. Det er stor
oppslutning om arrangementene som
går over to lørdager. I år var hovedtema
”Bygdekvinnelaget åpner bygda”.
Aktive lokallag og egen bunad
Mat og kultur står sentralt i arbeidet i lagene.
Aktivitetene har stor spredning fra å drive
ungdomsklubb, være aktiv i kampen mot
nedleggelse av lokalsykehus, til å arrangere
lefsekurs og ha hyggekvelder for sine egne
medlemmer. Arbeidet i Kvinners Frivillige
Beredskap står også sterk i fylket.
Buskerud Bygdekvinnelag har dessuten sin
egen bunad for kvinner. I år har bunads-
Deltok i oppryddingen
etter massakren på Utøya
I
regi av Kvinners Frivillige Beredskap
deltok flere medlemmer fra Buskerud
Bygdekvinnelag i opprydningsarbeidet
etter massakren på Utøya. Politiet hadde
samlet sammen AUF-ungdommenes
eiendeler fra Utøya og fraktet det til Vik
ved Sundvollen. Her ryddet og sortere
damene tøy fra overlevende. Eiendelene
til de omkomne var allerede sortert og
tatt vare på i et eget rom. Inger, medlem
i Efteløt Bygdekvinnelag, som deltok i
arbeidet forteller:
"Vi gikk forbi dette rommet med
andektighet.
Politiet hadde allerede sortert bort alt som
kunne betraktes som bevis blant eiendelene. Vi tok oss av private ting og klær.
Det var overraskende god orden. Det
meste lå i store sekker som skulle sorteres
og nærmere 90 prosent av eiendelene
var merket med navn og nummer, som
vi skulle koble sammen og legge i
ryggsekker og bagger. Men tøy til 500
mennesker er mye.
Politiet hadde tilrettelagt opprydningsarbeidet godt. AUFs teltleir på Utøya
må også ha vært godt organisert, slik at
politiet har greid å finne ut hvem som
har eid hva.
Det var vemodig og godt og hjelpe til.
Etter at vi var ferdige dro vi til roseplassen
ved Utøya. Tenk på hvor ufattelig tungt
det må være å ikke få ungdommene sine
hjem."
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 15
Bygdekvinnelaget åpner bygda
l
Tekst: Ingrid Grene Henriksen
Velkommen
til bygda!
Norges Bygdekvinnelag er eit verktøy i Regjeringa si satsing for å
skape gode bygder og bulyst. Som medlem i Bygdekvinnelaget
er du ein viktig del av dette verktøyet. Målet med prosjektet
Bygdekvinnelaget opnar bygda er at tilflyttarar frå inn- og
utland skal oppleve at bygdene og folket som bur der er
rause, opne og inkluderande - til felles glede og nytte både for
fastbuande og nye innbyggarar. Vi kan alle gjere vårt for å nå
det målet. Grip alle høve til å fortelje gode historier frå bygda di!
Da blir vi glade og stolte – både den
som lyttar og den som fortel.
V
i er godt i gang med prosjektet
Bygdekvinnelaget opnar bygda!
Mange lag har planar om aktivitetar,
og i skrivande stund ser vi fram til haustens
bygdekvinneeventyr Med hjartet på rette
staden – i nord og sør i Bodø og Kristiansand.
Seminara er over når du les dette, men det
er ikkje noko snipp snapp snute på dette
eventyret nei! Det blir som ringar i vatn
som spreier seg utover og utover slik at
gode krefter i bygda blir med i prosjektet
som skal bidra til rausare, opnare og meir
inkluderande bygder. I Bygdekvinner nr.
4/11 og på www.bygdekvinnelaget.no kan
du lese frå seminara.
Ny ”vri”
Det må ikkje alltid så mykje nytt til for å bli
”ny”. Ein kan t.d. ”snu” litt på slik ein ”alltid”
har gjort noko – og det blir som nytt. Skriv
ein personleg invitasjon på eit Velkommenkort og inviter ein ny nabo eller ein ”ukjent”
i bygda med på ein tur eller konsert eller
SIDE 16 I BYGDEKVINNER 03/2011
møte i laget eller ... Det kan bli nye medlemmar, nye tankar og krefter i laget om ein
gjer dette! Kjem det tydeleg fram at møta
og turane og alt som skjer for absolutt alle
– medlem og ikkje-medlem – og kor det
er? Eit namn og telefonnummer ein kan
ringe for meir informasjon er alltid fint!
Fyll opp i idébanken!
Vi ynskjer oss ”innskot” i form av rapportar/
forteljingar og bilde frå ditt lag og di bygd
slik at vi kan samle det i ”idébanken”. Her
kan alle hente idéar og fritt bruke dei som
dei er eller lage ein lokal vinkling. Ein idé
kan bli mange arrangement!
Her er glimt frå noko av det vi
har fått rapport om:
I august stilte medlemmane i dei fem bygdekvinnelaga i Stjørdal i Nord-Trøndelag på
landbruksmessa Agrisjå 2011 med t-skjorter
med symbolet for Bygdekvinnelaget åpner
bygda. Det vart ein tradisjon med ny vri.
Frå Vartdalsstranda Bkl i Møre og
Romsdal stod m.a. dette i ein e-post:
”Vi har en del innflyttere/innvandrere til
bygdene våre, flere av dem med skolebarn,
og vi ser bl.a. skolen som en naturlig
plass å starte for å skape kontakt og
relasjoner. Med et åpent og mangfoldig
tilbud tror vi også at vi kan knytte til oss
de som er ”organisasjonsløse”. På nettsidene til Nes og Helgøya Bkl i
Hedmark les vi m.a.: ”Høsten 2010 hadde
Bygdekvinnelaget åpner bygda
politikarar, presse og representantar frå
lag og foreiningar, næringslivet og handelsstanden til eit samarbeidsmøte. Her kan
ein utveksle idéar om og planlegge eit felles
arrangement for nye og ”gamle” i bygda.
Da er det berre fantasien som set grenser
for kva som kan skje! Tenk om det blir
eit storslagent ”open-bygd-seminar” på
arbeidsplanen for 2012! Alle – ny eller
”gamal” i bygda – vil setje stor pris på å bli
invitert med eit personleg ”vaffelkort” der
det står Velkommen!
Lykke til vidare med prosjektarbeidet! Eg
gler meg til å få forteljingar om rause, opne
og inkluderande arrangement!
vi et ønske om å fokusere på ”Kvinneliv i
andre deler av verden”. Det ble et veldig
vellykket kurs som gikk over to kvelder.
Vi var samlet fra åtte nasjonaliteter, og vi
satser på flere treff.”
Ramnes Bkl i Vestfold har saman med
fleirkulturgruppa i Re Røde Kors arrangert
tverrkulturelt treff. Fem land var representert,
og alle ynskte å bli kjent med kvarandres
kultur til gjensidig glede. Som ein aktivitet
var det lagt opp natursti der vaksne og
born løyste oppgåver i fellesskap.
Ropeidhalvøya Bkl i Rogaland ynskjer å
jobbe aktivt med prosjektet og inviterte til
idémyldringskveld. 12 engasjerte kom med
mange tips til kva som kan vere med på å
opne halvøya og gjere ho meir inkluderande
og raus.
Lokallaget – di ”perle”
– ”Det handler om å prate positivt om egen
bygd og gjøre en liten innsats. Som oftest er
det folk utenfra som skryter av Eidsvoll. Vi
ser det kanskje ikke selv hvor fint vi har det.”
Slik stod det i mi lokalavis ein augustdag.
Prosjektet handlar om det også – å bli stolt
over bygda du bur i, finne ”perler” og dele
dei med andre. Vis ”perlene” dine fram til
dei som kjem nye. Private i bygda mi inviterte til kaffi på ein flott ”topp” som mange
ikkje har vore på etter å ha budd i bygda
i mange år. Lokallaget kan vere di ”perle”,
og du kan invitere med ein ”ukjent” inn
i fellesskapet. Ho kan bli ein ven – og
kanskje medlem.
”Sareptas krukke”
– eit verktøy
“Vis ”perlene” dine
fram til dei som kjem
nye. Private i bygda mi
inviterte til kaffi på ein
flott ”topp” som mange
ikkje har vore på etter å ha
budd i bygda i mange år.”
Det blir som
ringar i vatn
som
spreier seg
utover og
utover slik a
t gode kreft
er
i bygda blir m
ed i prosjek
tet
som skal bid
ra til
rausare, opn
are og meir
inkluderande
bygder.
Heftet om prosjektet
Bygdekvinnelaget opnar
bygda, som vart sendt
til lokallaga i vår, er
tenkt som ei ”Sareptas
krukke” og eit verktøy. Det er ingen ”fasit”
på korleis heftet skal
brukast. Eit forslag er
at ein kan starte med
ein idémyldringskveld i
lokallaget før ein sender
”Oppskrift på Åpen bygd” - kort og
inviterar til dømes innbyggarar, tilflyttarar,
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 17
Liv i laga
Brurebunad
I 1958 gjekk Odda Bondekvinnelag og
Odda Husflidslag saman om å laga ein
brurebunad. Seinare kom også Skare
Bondekvinnelag med. Odda
Husflidlag har no gått ut av eigarforholdet.
Alt arbeid med bunaden er gjort på
dugnad av dei flinke medlemmene.
30. desember 1961 kunne det fyrste
brureparet ta den i bruk. I 1967 fekk
me også mannsbunad til utleige. Den er
sydd av Alf Engedal i Skare.
Stakken har ei flott perlebord nederst, og
vesten er også perlebrodert. Den flotte
kruna er laga av gullsmed Anders Moen.
Arbeidet er utført i verkstaden hans av
han og gullsmed J. S. Bøe. Alt er handarbeid. Det er brukt 850 gram sylv til
kruna. Ho er forgylt.
Hallstein O. Skare har laga krunebomba,
og kunsthandverksskulen på Voss har gjort
smedarbeidet. Treøskja til sylvet har
Lars Stana laga.
Står du snart konfirmant, har vi og
mannsbunad til konfirmanten til utleige til
den store dagen. Solvor
Tveit og Johanna Grønsdal
i Skare kan kontaktast om
du vil leiga bunad.
Denne flotte
bunaden kan
leigast av
innbyggjarar
frå Odda/
Hardangerdistriktet.
Lillian Akse
Horda
land
Ves t
Liv i laga
Bidrag til Liv i laga blir mottatt
med glede. Teksten må sendes
elektronisk og bildene må være
høyoppløste (1MB). Frist for
innsending til neste nummer
av Bygdekvinner er 10. oktober.
Send til sigrun.farstad.
[email protected]
SIDE 18 I BYGDEKVINNER 03/2011
fold
Internasjonal familiedag
På en strålende solskinnsdag i juni samlet 25
mennesker seg ved Langevannet. Forsamlingen
var fra syv forskjellige land og alderen var
spredt mellom 1.5 og 67 år. Det var Ramnes
Bygdekvinnelag og den flerkulturelle gruppa
i Re Røde Kors som inviterte, alle hadde med
seg mat som var typisk for sitt land til felles
matbord, slik at alle kunne bli litt kjent med
hverandre på tvers av kulturer og nasjonaliteter.
Det ble en spennende og koselig søndag med
mye humør og fargerikt fellesskap. Blant de
frammøtte var det folk fra Somalia, Irak,
Uganda, Eritrea, Slovakia, Russland og Norge,
som smakte på hverandres mat og løste
oppgaver sammen på naturstien. Alle fikk
deltakerpremie for gjennomført natursti takket
være gavmilde firmaer på Revetal. Noen prøvde
fiskestengene som sportsfiskeforeningen
velvillig lånte ut og andre fikk seg en kanotur
på det speilblanke Langevannet.
Re kommune har som motto ”Ny og varm”.
Kanskje noen opplevde et varmt felleskap i
sola ved Langevannet!
Inger-Johanne Sveen
Liv i laga
Viste seg frem på bygdedag
Aker
s
hus
Strålende vær og flotte omgivelser satte rammen rundt bygdedagen på Vestby prestegård. Sammen med 16 andre lokale lag og
foreninger stilte kvinnene fra Vestby Bygdekvinnelag opp med
egen stand for å vise andre i kommunen at vi er et lag som har
mange aktiviteter gjennom året.
– Målet vårt er å videreføre noen av de gamle tradisjonene i bygda,
men også være en sosial møteplass for kvinnene i kommunen, sier
leder i Vestby Bygdekvinnelag Beate Ø. Eriksen.
På Bygdedagen stod flatbrødsteking på programmet, og mange
var innom standen for å få en smaksprøve. I tillegg serverte
bygdekvinnene mølje kokt på god kraft, og både små og store fikk
smake god tradisjonsmat.
Vestby Bygdekvinnelag feiret i fjor sitt 80-års jubileum, og med
sine rundt 80 medlemmer er de et av de største lagene i Akershus.
Medlemsmøtene samler mange av medlemmene. I tillegg arrangeres det hobbykvelder andre tirsdag i måneden, og her har tema
blant annet vært flettestrikk, blomsterkurs, lære å lage potetlompe og god gammeldags hodesylte, samt malekurs.
Marit H. Larsen
Strikkeopplæring på barneskoler
Øs t
fold
Vi i Ytre Hobøl Bygdekvinnelag og Øvre Hobøl Bygdekvinnelag har strikkeopplæring med fjerde trinn på to av bygdas barneskoler.
Dette har vi hatt i flere år nå, og det morsomme er at elevene som begynner i fjerde trinn spør om ”strikkedamene” kommer til oss
også. Elevenen er svært ivrige, og resultatet blir noen fine dukker. Til avslutning - når alle dukkene er ferdige - har vi navnefest.
Da har strikkedamene med kake og saft, og alle har da funnet navn til dukkene sine. Det er navn som Turte Thea, Elo Gaup, Victoria
Linnea, President Lincoln, Mario, Danny Way, Max Manus, Indiana, Kami Kaze, Petter Northug, Lina Louise Vanessa og mange flere.
Denne strikkeopplæringen er med på å skape gode relasjoner mellom generasjonene, og i tillegg opplever vi et blidt ”hei” når vi
møter elvene ute i andre sammenheng.
Aase Saxebøl
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 19
Liv i laga
Sogn o
g fj
or
da
n
e
Markering
av Havreåret
Tirsdag 7.juni arrangerte Innvik Bygdekvinnelag
turmarsj frå Utvik til Innvik. Etterpå inviterte me
på kveldsmat i den gamle stova i Li. Der serverte
me ulike rettar laga med havre. Det var spanande
å prøve ut nye rettar, og folk let vel over maten!
Anita Gardshaug
Hollywood-stylist møtte
Ål Bygdekvinnelag
Måndag 30. mai arrangerte Ål Bygdekvinnelag ope
møte med Hollywood-stylisten Gunn Espegard,
som kjem frå Ål. Ho har budd og arbeidd dei siste
20 åra i Hollywood med moteverda som arbeidsplass - i moteblad, musikkvideoar og reklamefilmar.
Denne kvelden fortalde Gunn om reisa til Hollywood
og livet som stylist. Ho sminka etterpå opp eit
lagsmedlem med ”basis-sminke” og kom med
sminketips. Det vart godt oppmøte
og god stemning på Kafé Fryd!
Synne Fredriksen
er u
B us k
Vi gratulerer!
75-årsjubileum
Fuglsetfjorden Bygdekvinnelag i Sogn og Fjordane
feira 75-års jubileum i vår. Frå Mongolian Barbeque
Restaurant i Bergen, etter fyrst å ha besøkt
Arboretet på Milde og Myklatun Plantegard i
Blomsterdalen.
d
“Kjerringtorg”
Mo BygdeHedmar
k
kvinnelag har hatt
sitt årlige “Kjerringtorg” i
forbindelse med Liv-og-Røredagen på Austvatn, som er en
bygdedag der satses det på
lokalt og jordnært innhold.
På vårt “kjerringtorg”
selges det bare hjemmelagde
produkter, som brød, boller,
saft, syltetøy, pultost og chutney.
Det var også en god del havreprodukter som havremuffins,
havrebrød og havremakroner.
Dette var en vellykket dag med
godt salg og god profilering.
Kari Skjønhaug
SIDE 20 I BYGDEKVINNER 03/2011
Randi Moen, 82 år og i full vigør under Liv
og Røre dagen. En av Mo Bygdekvinnelags
eldste medlemmer.
60-årsjubileum
Henden Bygdekvinnelag i Sogn og Fjordane feira
sitt 60-års jubileum 29. mai. Frå venstre: Jofrid
Skålbones, Oddny Lunde, Solveig Henden og
Astrid Henden. Damene er mellom 78 og 81 år, og
to av dei har vore med sidan starten i 1951.
Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori
l
Landlige reisemål i Norge
Praktfull fjellidyll:
Brimi fjellstugu
En bortgjemt perle var Aftenpostens
beskrivelse av Brimi fjellstugu, da de kåret
den til landets beste fjellstue for noen år
siden. Etter å ha tilbrakt to påskeferier
sammen med familien hos vertskapet Eva og
Vegard Brimi, er vi ikke tvil: Stedet er helt
unikt. Kombinasjonen av flott beliggenhet i
fjellheimen med Jotunheimen som nærmeste
nabo, trivelig vertskap og uslåelig matkunst,
gir stedet et særpreg som må oppleves.
Det som preger begge steder er matfilosofien
naturens kjøkken. Maten som serveres på
Brimi fjellstugu er hjemmelaget Valdreskost
med basis i lokale råvarer. Maten lever opp
til navnet. Det er Eva som tryller fram de
skjønneste retter. Når en er på Brimi, skjønner en at mat er en kunstart. Hvert måltid
er en nytelse. Utvalget fra vinkjelleren er
også godt.
kommune. Brimi fjellstugu og Vianvang er
grunnstenene i konseptet. I tillegg drives det
nettbutikk, Brimi eventyr (opplevelsesarrangement for bedrifter og grupper), Brimi
seter, samt den morsomme Brimiskogen.
Fred og ro
Brimiskogen
Opprinnelig er Brimi fjellstugu en gammel
støl og huset var et tømret ystehus. Fjellstuen
har aner tilbake til slutten av 40-tallet, men
har blitt modernisert og ombygd. Den har
nå et tidsriktig, men samtidig tradisjonelt
preg. Tømmervegger, peiskos og interiør innbyr til avslapning. På setrene i nærheten kan
seterlivet fremdeles oppleves hver sommer.
Brimi er stedet for den som søker fred og
ro. Det er et ypperlig sted for både fotturer
og skiturer. Her er det barskt høyfjell, fine
fiskevann og lun skog. Snøen kan være
mangelvare på vinterstid. Jotunheimen
Alpinsenter ved Lemonsjøen er ikke langt
unna for den som foretrekker alpin. Det
arrangeres temahelger på Brimi hele året,
med blant annet svært populære matkurs.
Brimiskogen er en klatreløype i trær, hvor
Tarzandrømmen kan leves ut i sikre omgivelser. Det er bygd opp 60 plattformstasjoner
i en høyde fra 1 til 10 meter i eksisterende
trær i området. Når man beveger seg mellom de enkelte trærne, er man sikret i en
wire. Det er ulike utfordringer og installasjoner man skal igjennom for å komme
igjennom løypene. Det er fem løyper med
økende vanskelighetsgrad. Mine barn på
11 og 13 synes Brimiskogen er uslåelig.
Her kan voksne og barn klatre sammen,
og alt er i pakt med naturen.
Naturens kjøkken
Vegard Brimi er i slekt med den kjente kokken
Arne Brimi, og de to samarbeider tett. Arne
Brimis restaurant Vianvang ligger i nærheten
og et besøk dit kombineres ofte med overnatting på Brimi fjellstugu.
Brimiland
Brimiland er ikke et geografisk område, men
et forretningskonsept som drives av flere
av Brimifamiliens medlemmer i området
rundt Brimi fjellstugu i Vågå og Lom
www.brimiland.no
!
Anbefales
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 21
Matkultur
l
Tekst: Solveig Linge Stakkestad Foto: Anita Dyb Linge
Oppskrifter fra Valldal:
Frukt og bær
Hausting av frukt og bær er ein meiningsfull jobb. Alt blir så rett når
ein på seinsommaren kan gå ut å finne dei gode bæra, plommer
og eple som har modna seg gjennom ein vår og ein lang sommar:
Solmodne og med mykje god aroma. Den lange modningstida som
er ulik i vårt langstrakte land, gjer at langt nord og høgt til fjells, blir
smaken ekstra god!
Eg er van til å bruke mykje frukt og bær. Fruktgarden her har alltid hatt mange sortar eple,
pærer, plommer og moreller som skulle plukkast for sal. Eg var alltid med på dette i oppveksten. Sortering og pakking måtte gjerast før levering. Regnet gjorde også skade på morell
og plommer. Dei sprakk og var ikkje salsvare. Frukta som er heilt modna og saftfylt kan
sprekke. Dei ekstra gode morellene og plommene kunne vi ikkje kaste!. Difor vart det
meste brukt til syltety, kaker suppe og andre dessertar.
Dette er ei oppskrift eg lærde på skulekjøkkenet på Valldal skule som 7. klassing:
Blandasyltety
Dette er eit syltetøy som er mykje brukt , her får ein brukt alle 3 fruktslaga som vi
vanlegvis har rundt oss om hausten:
Epleomelett
1kg eple
Slik gjer du:
1kg pære
5 eple
Rensk frukta og del ho opp. Kok det saman til alt er møyrt. Ha i
1 kg plomme
2 ms sukker
sukker og smak til. Bruk konserveringsmiddel, (t.d jam el certo)
2-3 dl vatn
2 ms smør
sjå pakken. Ha syltetøyet på varme reine glas eller frys det.
3 ms kveitemjøl
1 kg sukker
5 dl vatn
1 ms sukker
litt hakka mandlar
Eplemos slik som mor og
far laga han:
3 egg
Steikeomn: 200gr i ca 30 min.
2 kg eple
eller matmølle. Kok opp eplemosen med
1-2 dl vatn
sukker og smak han til. Mosen blir nokså
Slik gjer du:
Ca 300g sukker, alt etter kor søte epla er.
tjukk når ein brukar så lite vatn. Eg frys
Legg eplebåtar i smurd eldfast form. Strø
mosen. Han er god til å ha på brødskiva
sukker over. Lag ein ljos saus av smør, mjøl
og fin å bruke til fyll i blautkake.
og vatn. Ha i sukker og hakka mandlar. Skil
Slik gjer du:
Ta ut kjernehuset i epla. Del dei i båtar.
egga. Rør i eggeplommene når sausen
La dei dampe i kjelen med vatnet til epla Eple er også eit veldig godt råstoff til saft.
har avkjølt seg noko. Skjer i stivpiska
fell saman. Mal epla medan dei er varme. Rå eplesaft er ei smakfull oppleving! Ho
kvite til slutt, slå dette over epla i forma
Skalet skal ikkje takast av, det gjev ein
og steik omeletten. Denne omeletten blir
grovare og betre mos. Bruk kjøtkvern
bør frysast for å ta vare på aromaen.
luftig, og skal serverast varm. Utsøkt god
dessert med halvpiska kremfløyte til!
SIDE 22 I BYGDEKVINNER 03/2011
Matkultur
Plommekake
2,5 d sukker
2 egg
Kaneleplemoskake
Plommesyltety
3.5 dl kveitemjøl
150 gr smør
1 kg plommer
2 ts bakepulver
3 dl sukker
300 gr sukker
10-12 plommer
2 egg
1 dl vatn
2 ms sukker
5 dl kveitemjøl
Konserveringsmiddel, sjå pakken.
1 ms potetmjøl
2 ts bakepulver
Kaneldryss og hakka mandlar
1 stor ts natron
Steikeomn: 180gr i ca 40 min.
2 ts vaniljesukker
110 gr smør
1dl fløytemjølk
2 dl eplemos
Slik gjer du:
1 dl rosiner
Pisk eggedosis. Smelt smøret. Ha
Steikeomn: 180gr i
smør og fløytemjølk vekselsvis
ca 45 min.
i eggedosisen saman med det
tørre. Ha røra i smurd rund form.
Slik gjer du:
Del plommene og ta ut steinen.
Rør smør og sukker kvitt.
Legg dei i fint mønstre oppå røra
Tilset egga. Sikt på det tørre.
med den runde sida opp. Strø
Ha i eplemos og rosiner. Lag
sukker og potetmjøl over, kanel- og
gjerne dobbel porsjon og
mandeldryss. Til varm plommekake
bruke ei vanleg langpanne.
smakar det godt med vaniljesaus,
Kaka vert saftig og god.
Slik gjer du:
Kok plommene møyre i vatn. Ta gjerne ut steinen
etter kvart som han losnar. Steiene jev smak når
han kokar med ei stund. Ha i konserveringsmiddel.
Jam eller Certo. Ha i sukker til slutt. Fyll på reine
varme glas. Brukar ein gule plommer er det veldig
godt med litt aprikoser i.
halvpiska kremfløyte eller is.
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 23
Aktuelt
Sukkerfritt sukker,
jordbærfrie jordbærdrops
og melkefri ost – hva er
det vi får i oss da?
Bygdekvinnelagets guide til renere mat
Nye nettsider på plass
Alle aktive nettsiderbrukere har forhåpentligvis lagt merke til de nye nettsidene.
Bygdekvinnelaget håper at sidene faller i smak. Målet med omleggingen er å
presentere Bygdekvinnelaget på en enda bedre måte. Har du spørsmål eller
kommentarer til sidene, ta kontakt på [email protected] eller ring
telefon 22 05 48 15. Nettsideansvarlige har tilgang på manualer på nettsidene
under menypunket For tillitsvalgte.
Om noen har behov for nettsidekurs tilbyr vi det i Oslo fredag 14. oktober og
lørdag 12. november. Kurset blir gratis, men lokallaget må dekke reise og eventuelt
opphold. Avvent gjerne med å melde deg på. De nye sidene er forholdsvis lette å
bruke. Det er derfor ikke sikkert der et nødvendig med kurs. Påmeldingsfristen
er 1. oktober for oktoberkurset og 1. november for novemberkurset.
Guide til
renere mat
Sukkerfritt sukker, jordbærfrie
jordbærdrops og melkefri ost – hva er det
vi får i oss da? Dette er innledningen til
Bygdekvinnelagets guide til renere mat
som handler om tilsetningsstoffer. Den
lille brosjyren på 10x15 centimer skal
oppmuntre til mer bevissthet i forhold til
hva vi spiser. Det hendige formatet gjør at
brosjyren er lett å ta med seg og dele ut til
andre. Den kan lastes ned på nettsidene
www.bygdekvinnelaget.no eller bestilles
på [email protected].
På tide med “havrestunt” i barnehager?
Bygdekvinnelaget oppfordrer lokallag til å
spre det gode havrebudskapet til barnehagene
på hjemstedet i høst. Havre er både helsekost
og velsmakende. Hvem er mer egnet til å
inspirere barnehagebarn og de ansatte i
barnehagene til å få sansen for havreprodukter enn de lokale bygdekvinnene? Ingen.
Så ta fatt og se fram til noen innholdsrike
og morsomme besøk i barnehager.
- Lokallag kan ta kontakt med barnehager
og avtale et formiddagsbesøk hvor barna kan
delta i baking eller lignende, sier Kathrine
SIDE 24 I BYGDEKVINNER 03/2011
Kleveland styreleder i Norges Bygdekvinnelag.
Ta i bruk aktivitetsheftet Jeg er havren i
arbeidet. Alle lokallag mottok heftet i april
i år, men det kan også lastes ned på
www.bygdekvinnelaget.no
Bruk også heftet Sett havren på menyen i det
videre arbeidet med havre. Behøver dere
flere enn de tilsendte heftene kan begge
lastes ned på Bygdekvinnelagets nettsider,
eller du kan få de tilsendt fra kontoret
([email protected]).
Aktuelt
Trainee i Inderøy
Bygdekvinnelag
En ledig plass i styret i Inderøy Bygdekvinnelag utløste
kreativitet, nye løsninger og integrering av kvinner fra andre
kulturer både i laget og lokalmiljøet. Nå håper de at deres idé
kan smitte slik at andre lang og organisasjoner finner måter å
inkludere nye sambygdinger på.
Praktikant
For å rekruttere til styreverv ble det bestemt å ganske enkelt å
opprette en traineeordning, og Harya Zekarys fra Eritrea ble
praktikant i styret. Hun visste ikke hva hun gikk til, men sa ja
uten å betenke seg.
– Jeg var litt nysgjerrig, og damene er jo veldig trivelige, sier
hun til til avisa Inderøyingen. Nå får hun innføring i norsk
organisasjonskultur, og hun tilfører bygdekvinnene nye tanker.
– Vi snakker mye om hvordan man bør og kan integrere kvinner fra andre kulturer, og vi fant ut at dette var en fin mulighet,
forteller styremedlem og Haryas mentor Aud Karin Holmern.
Harya Zekarys fra Eritrea er trainee i Inderøy Bygdekvinnelag. Her
sammen med mentor Aud Karin Holmern
Bindeledd
Harya er med på frivillige oppgaver som for eksempel gåturer
som arrangeres som et inkluderingstiltak, og hun blir et bindeledd mellom mennesker fra andre land og lokalbefolkningen.
– Vi hadde slett ikke lyktes så godt uten henne, sier
mentor Aud.
Kilde: Inderøyningen
Bygdekvinnelagets medlemmer får 20% rabatt på alle billetter på
Riksteatret. Bli teaterkontakt! Ring 22 05 48 15 for informasjon.
TIPS!
Lag med nettsider:
Drøft på hvert styremøte hva dere vil ha på
nettsidene og gi beskjed til den som redigerer.
Styret er ”sjefene” over sidene.
Lokallag oppfordres
til studieaktivitet
BSFs nye studiekatalogen er å finne i i ”bla-bar” e-versjon
øverst til høyre på BSFs webside www.bsfstudie.no
Fusjon mellom Populus og BSF
Fra første januar 2012 skal Populus (studieforbundet
folkeopplysning) og Bygdefolkets Studieforbund
(BSF) fusjonere. Det nye studieforbundets navn blir
offentliggjort i løpet av høsten.
Lokallagsutsendinger på nettsidene
Adminstrasjonen i Norges Bygdekvinnelag sender brev, brosjyrer og annen
informasjon til tillitsvalgte i alle lokallag to ganger i året. Høstens utsendinger
er avsluttet. Om du er leder, sekretær, kasserer eller studieleder og ikke har
mottatt noe i posten, kan utsendingen i helhet lastes ned på Bygdekvinnelagets
nettsider (www.bygdekvinnelaget.no) under fanen For tillitsvalgte. Gi tilbakemeldinger om eventuelle feil til [email protected] eller ring 22 48 15 00.
Internasjonalt
engasjement
Det arbeides for tiden med muligheten
for å starte et kvinneretta prosjekt
i Mosambik. Følg med på
www.bygdekvinnelaget.no og
i Bygdekvinner.
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 25
Kvinneliv
l
Tekst: Kirsten Inga Kamrud
Kvinner og
liv
E
g er kvinne og eg er i live. Så då
skulle eg kunne uttale meg om
kvinneliv. Likevel er det eit innfløkt
tema, alt etter kva land, samfunnsklasse,
økonomisk sjikt, rase, religion eller tid du
tilhøyrer. Akkurat no blir det kjempa om
tapte pensjonspoeng for kvinner i Noreg,
medan ei kvinne i Somalia kjempar for
livet. Slike kontrastar gjer det vanskeleg å
samanlikne kvinneliv. På ein måte har vi alt
vi treng i Norge, medan det finst kvinner
andre stadar som ikkje har det mest nødvendige ein gong. Likevel kan vi ikkje la
vera å prøve å rette på feil i vårt eige samfunn
og våre eigne liv.
Det har vore mange valdtekter i sumar.
Nokon meiner jentene ber om det, ettersom dei går i klede som gjer at menn ikkje
kan styre seg. Sjølv meiner eg at dotter mi
kunne gå naken, om ho ville, utan at det
skulle gje mannfolk rett til å utøve overgrep.
Ein kan aldri legge skulda på offeret, heller
ikkje om dei er kvinner.
Eg høyrer til den generasjonen som brende
behåane og takka nei til hjelp for å skifte
bildekk. Alle slike grep er uvesentlege,
sjølvsagt. Det handlar om retten til å leva
eigne liv på eige premissar, bli behandla
likeverdig og kunne ta eigne val. Enkelte
jenter i Norge i dag blir omskorne og tvangsgifta, enkelte kvinner blir mishandla og
undertrykte. Kva gjer vi med det? Kva gjer
DU med det? Vi kan ikkje gjera meir enn å
leva våre små og store liv på kvar vår plass,
men vi kan bry oss. Vi kan engasjere oss, i
lag, politisk, personleg eller kva du måtte ha
lyst til. Vi kvinner vil ofte at det gode skal
skje, at dei sterke skal hjelpe dei svake. Det
er sikkert ikkje kun eit kvinneleg synspunkt,
Du – en samfunnsaktør – OSLO har blitt FAIR-TRADE-by!
•Er din kommune en fairtrade-kommune? Sjekk på www.maxhavelaar.no
• 58 kommuner er med Klimaklubben. Er din? Spør!
• Har din kommune utarbeidet pålagt klima- og energiplan? Spør!
FNs Tusenårsmål
I 2000 ble alle verdens land enige om 8 felles mål for arbeidet mot fattigdom.
Tre av målene gjelder spesielt for jenter og kvinner.
2. Alle barn, både gutter og jenter, skal fullføre en grunnskoleutdanning.
3. Styrke kvinners stilling
5.Redusere svangerskapsrelatert dødelighet
SIDE 26 I BYGDEKVINNER 03/2011
men ofte er kvinnene svakast og må lære
seg å overleva, kvar på sin plass og sin måte.
Kvinner føder, kvinner gir liv. Kanskje er
vi difor ofte opptekne av dei heilt basale
levekåra. Vi vil at ungane våre skal gå trygge
ut i livet, med nok eigenverdi og sjølvkjensle
til å forvente rettferd og respekt, anten dei
er gutar eller jenter. Alle vil vinne på eit
likestilt samfunn og det må vera målet.
Draumen må vera at alle får gode og
levelege liv, menn og kvinner saman. Eg
trur det er det som er vitsen med livet.
Studieopplegg til
Bygdekvinnelaget
åpner bygda
Til høsten kommer studie
opplegg
til idéheftet om Bygdek
vinnelaget
åpner bygda. Heftet ble
sendt til
alle lokallaga
i april. Sett
studiering
på planen!
Boktipset!
Folkelesnad Nextopia
av Agnes Ravatn, Samlaget
Av Michael Dahlèn, Cappelen Damm
I Folkelesnad foretar Agnes Ravatn en nådeløs gjennomgang av norsk ukebladpresse.
Få sjangere slipper unna med æren i behold.
Tekstene er opprinnelig en essay-serie
som har vært trykt i Dag og Tid, men de
fungerer godt samlet mellom to permer.
Nextopia er utopien som hele tida ligger ett
skritt foran oss: Neste date, neste jobb, neste
mobiltelefon og ferietur, alt det fantastiske
som ligger der like rundt hjørnet, som er
svaret på alle dine drømmer, men som forsvinner i samme sekund du kommer fram,
hevder Dahlén.
Ravatn har kjøpt det meste hun kom over i
bladhylla på Narvesen. I Folkelesnad har hun
dedikert hvert kapittel til én ukebladsjanger.
Hun guider oss gjennom alt fra interiørblad
til matblader, jaktblader, kjendisblader, helseblader og jenteblader. Pornobladene kommer
overraskende nok best ut av det. Ravatn er en
observant ukebladleser og setter fingeren på
mange gode poeng. Hun skriver levende, og
til tider så morsomt at du tar deg selv i å le
høyt. Allikevel er kanskje det beste med boka
måten hun observant plukker bladene fra
hverandre og serverer sitater som setter innholdet på spissen og som kanskje får leserne
til å rødme litt i sofakroken fordi de kjenner
seg igjen. Boka er morsom og satirisk, men
har til tider en alvorlig undertone: Hva
gjør egentlig ukebladenes glansede versjon
av virkeligheten med oss som leser dem?
Jeg vil anbefale Folkelesnad til alle som noen
gang har åpnet et ukeblad. Og det har vel
selv de som påstår at de ikke en gang leser
Se og Hør på venterommet hos tannlegen?
Brita Brekke
Boka viser til artige og dokumenterte funn
over at det er forventingene vi har til livet,
om lykken og pengene vi skal tjene, som
styrer oss. Som at Apple klarte å overbevise
forbrukerne til å mene at iPhone var verdens
beste mobiltelefon før den var prøvd og kom
i handelen. At Barack Obama var den mest
populære amerikanske presidenten noen
sinne - før stemmene var talt. Og at spørsmålet om livslykke er det samme om vi
vinner i Lotto eller om vi blir lam i en
bilulykke.
Selv om mennesket alltid har drømt om
framtida har det i følge forfatteren tatt
helt av - i takt med den teknologiske
utviklingen. Han kaller det ”hva som helst
samfunnet”, noe som innebærer at vi kan
få hva som helst, når som helst og hvor
som helst. Meningen med livet er ikke å
være lykkelig, men å prøve å bli lykkelig.
SY! en
vokseveske
Av Cath Kidston, Pia Tryde (illustratør)
og Kari Engen (oversetter),
Cappelen Damm
Dette har jeg alltid ønska meg: En vokseveske - passe liten når det er behovet og
større når innholdet krever mer plass. Nå
kan du sy en slik! Eller: Hvorfor ikke ha et
temamøte eller kurs i samarbeid med husflidslaget i bygda? Moro og miljøvennlig
samtidig. Kan det bli bedre?
SY! er en skattekiste i form av en bok full
av enkle idéer til vesker, puter, bilder, tepper
og mye mer – og altså denne vokseveska.
Boka inneholder over 40 prosjekter, alt fra
gamle klassikere som stoffkledde kleshengere
som kan sys på en time eller to, til mer omfattende arbeider. Du får tips om stoffvalg
underveis og hvordan du setter sammen
mønstre på forskjellige måter. Alt du trenger
av mønster finner du på mønsterarket og
sjablongene som følger med. Før du vet
ordet av det har du et sømarbeid på gang
til enhver tid! Kan nesten ikke vente med
å få starta, jeg!
Ingrid Grene Henriksen
Anbefales!
Marie Aaslie
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 27
Skap deg hjemmet du drømmer om
Kom et skritt nærmere drømmen på noen få minutter. Har du allerede BankID er sparingen startet før det
første malingsstrøket har tørket. Hos oss får du god rente fra første krone på sparekontoen så pengene
vokser raskt. Kanskje det blir et nytt kjøkken neste høst?
Snakk med oss på 815 52 244, eller besøk Landkredittbank.no
Enkel å bruke. Lett å snakke med.
Tekst: Ingrid Grene Henriksen Foto: Sverre Henriksen
kvinneliv
Dømt til
ild og bål
Det er ei sterk oppleving å vandre gjennom minnehallen
på Steilneset i Vardø. Ei lampe lyser for kvart av de 91
ofra for hekseprosessane. På ei minnetavle står namn,
kva dei er tiltalt for og kva dommen vart. Det skjedde
på 1600-talet. I historisk perspektiv er det nær fortid.
Ved enden av den lange, mørke og smale hallen står ein
skulptur i form av ein stol med ein brennande flamme.
Dronning Sonja opna Minnehallen 23.juni 2011. Ho var
sterkt berørt. Det må ein bli når ein vandrar i minnehallen langs sjøen der hekseprosessane fann stad. Dei
vart brende på bålet fordi det vart sagt at dei kunne ganne,
gjere folk friske eller gjere seg om til eit dyr. Overflatiske
rettssakar der rykte, overtru og misunning hadde fritt
spelerom, danna grunnlaget for dommane som vart avsagt.
Monumentet er ein del Vegvesenet si satsing
på nasjonal turistveg. Det er vel verd eit
besøk på ei reise i Finnmark, eit fylke som
byr på så mykje som er verd å sjå og så
mykje historie. Historie vi kunne ha vore utan
er dessverre ein del av dette.
§
Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tid
Alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få juridisk rådgivning ved sykdom,
uhell, ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring Norges
Bygdekvinnelag, tlf. 92 26 12 40, for å få kontakt med rådgiver Tove M Bolstad som kan gi hjelp om hvordan
en bør gå videre med saken.
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 29
Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør
l
Tekst: Sigrun Farstad Gregori
Overrekkelse av oppropet mot genmodifisert mais. F.v.: Martin Norman fra Greenpeace, Kathrine Kleveland fra Bygdekvinnelaget, Ole
Jakob Ingeborgrud fra Norsk Landbruks-samvirke, Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet, Mekonnen Germiso fra Framtiden i våre hender
og Brita Haneberg fra Grønn Hverdag.
Genmodifisert mat og fôr
Genmodifisering er å endre arvematerialet
til organismer gjennom å kombinere gener
fra forskjellige arter for å oppnå ønskede
egenskaper hos organismen. Tradisjonell
krysning og avl er ikke genmodifisering.
Genmodifiserte organismer forkortes ofte
som GMO. Bygdekvinnelaget er medlem av
Nettverk for GMO-fri mat og fôr, og er mot
dyrking og import av alle typer GMO som
finnes i landbruket i dag, fordi vi mener vi må
være føre vár. Ingen kjenner konsekvensene
av GMO for artsmangfoldet, naturen og
helsa vår.
Hittil har ingen genmodifiserte organismer
(GMO) blitt godkjent til mat i Norge, men
det kommer stadig søknader om godkjenning. Kjemigigantene Monsanto og
Bayer Crop-Science søkte for snart tre år
siden om å få selge to typer genmodifiserte
mais. Disse maisene er forskjellige fra
SIDE 30 I BYGDEKVINNER 03/2011
vanlige mais ved at de tåler sprøytemidler.
Det ene sprøytemiddelet maisen er
resistent mot, glufosinat ammonium,
er så helseskadelig at det er forbudt å
bruke i Norge.
Opprop mot genmodifisert mais
Nettverk for GMO-fri mat og fôr mobiliserte
i vår en underskriftkampanje for å få
Regjeringen til å avslå søknadene. Kathrine
Kleveland, styreleder i Bygdekvinnelaget
og koordinator for Nettverk for GMO-fri
mat og fôr, var aktiv i debatten. I sin faste
gjestespalte i Nationen oppfordret hun
miljøministeren til å avslå søknadene. Les
kommentaren ”Si nei, Erik Solheim” i sin
helhet på www.bygdekvinnelaget.no.
Den 21. juni overrakte medlemmer fra
Nettverket 2250 underskrifter til miljøvernministeren.
- Nå har det gått tre år, hva venter du på? Vi
i Nettverk for GMO-fri mat og fôr kan ikke
forstå at dette er så vanskelig, sa Kathrine
Kleveland til statsråden.
- Uenighet innad i regjeringen er årsaken
til at søknadene ikke er blitt behandlet,
erkjente Solheim.
- Det er ulike syn i det norske samfunnet,
og det er ulike syn i regjeringsapparatet i
denne saken. Hadde alle vært enige, hadde
det ikke tatt tid. Det er mange hensyn å
ta. Derfor må det gjøres en veldig grundig
vurdering av saken, sa Solheim. Samtidig
som han takket for at initiativtakerne sprer
kunnskap om temaet.
Direktoratet for naturforvaltning (DN)
anbefalte I 2008 godkjennelse av de to
genmodifiserte maisene det er søkt om.
Bioteknologinemnda reagerte kraftig på det,
og skrev i et brev til Miljøverndepartementet:
- Nemnda mener at det er betenkelig, rent
etisk sett, å si ja til et produkt som er fremstilt på en måte som vi i Europa har funnet
det nødvendig å nedlegge forbud mot, men
som dermed landarbeidere andre steder blir
eksponert for og som kan ødelegge deres
helse og reproduksjonsevne.
Kan GMO kan løse verdens
sultproblem?
Et argument som blir brukt for innføring
av genmanipulerte mat og fôr er at det
skal kunne løse verdens sultproblem, fordi
genmanipulerte organismer for eksempel
kan dyrkes i karrigere jordsmonn.
Men praksis har vist at GMO vil kunne føre
til genetisk forurensning i naturmiljøet. Dette
kan gi irreversibel ubalanse i økosystemet.
Bruk av GMO-maisen forutsetter dyrking
med fare for helserisiko i andre land, viser
den mest omfattende utredningen om landbruk som er gjort de siste årene (Agricultural
at a Crossroads, IAASTD - International
Assessment of Agricultural Knowledge,
Science and Technology for Development).
Konklusjonen i utredningen er at genteknologi ikke bør bli et bærende element i
verdens fremtidige matproduksjon. FNs
spesialrapportør for retten til mat anbefaler
større investeringer i agroøkologiske metoder
for å brødfø de som sulter.
Det er ikke bare i Norge det er grasrotengasjement mot genmodifisert mat. EUs
helsekommisær John Dalli, fikk i fjor overlevert mer enn én million underskrifter
som støtter et krav om at EU skal forby
dyrking av genmodifisert mat.
Det er 15 forskjellige organisasjoner som
deltar i Nettverk for GMO-fri mat og fôr,
hvor altså Bygdekvinnelaget er koordinator
sammen med Utviklingsfondet. Formålet
til nettverket er ”å bidra til å opprettholde
en restriktiv praksis overfor GMO i Norge
i en situasjon hvor lovgivning og næring
er under press, og gjennom informasjon
og andre tiltak bidra til å spre denne førevar-baserte tilnærmingen til GMO.” Les
mer på www.bygdekvinnelaget.no.
Bygdekvinnelaget
fokuserer på kvin
ne- og
brukerperspektiv
i
samfunnsutviklin
gen nasjonalt
og internasjonalt.
For å ivareta
medlemmenes in
teresser
engasjerer Bygd
ekvinnelaget
seg i samfunnsd
ebatten.
Dagens gjest
i Nationen
Styreleder i Norges Bygdekvinnelag, Kathrine
Kleveland, er fast skribent i Nationen i spalten Dagens gjest. Følg med i avisen eller
på Bygdekvinnelagets nettsider for å lese temaene hun tar opp som har variert fra
brystkreft, viktigheten av fellessang – til å sette miljøvernministeren på plass.
Bygdekvinnelaget
fikk Havreprisen 2011
Norges Bygdekvinnelaget fikk Havreprisen 2011.
Prisen er en flott akvarell av et havreaks, på
årsmøtet til Norsk Havreforening på Bioforsk
på Apelsvoll 27. juni. Leder i Havreforeningen
Bjørn Gimming overrakte prisen til leder
i Bygdekvinnelaget Kathrine Kleveland.
Bygdekvinnelaget fikk prisen for å ha økt
oppmerksomheten rundt havren og med det
som formål å øke forbruk av havre. Det var
første gang prisen ble delt ut.
– Det var et lykketreff at vi fikk med oss
Bygdekvinnelaget til å markedsføre norsk
havre, sa Bjørn Gimming ved utdelingen.
Bygdekvinnelaget fikk ros for sitt arbeid med
blant annet foredragvirksomhet om Havre både
i 2010 og 2011. En gledelig nyhet i så måte er at
havrekonsumet har gått opp det siste året.
- Jeg er selvfølgelig veldig takknemlig og glad for prisen, og vil dele den med alle de
14- 15000 damene rundt i landet som har deltatt for å få dette til, sa Kathrine Kleveland.
Får støtte for skolematengasjement
Kost- og ernæringssforbundet framhever Norges Bygdekvinnelags engasjement for
skolemat i forbundets tidsskriftet Kjøkkenskriveren. Redaktør Elisabeth Strøm skrev:
“Det er mange som engasjerer seg i å få sunn skolemat inn som en viktig del
av skolehverdagen. Blant dem er Stiftelsen Skolematens Venner. Her har blant
annet Kost- og ernæringsforbundet en plass, det samme Bygdekvinnelaget. De
skal ha all honnør for innsatsen de gjør for å få gjennom kravet om et offentlig
betalt måltid i skolen.” (Fra Kjøkkenskriveren nr. 4/11)
Se omtale av Bygdekvinnelagets satsing på skolemat side 32 i Bygdekvinner
2.2011, eller på www.bygdekvinnelaget.no
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 31
Naturlige råvarer uteN
KoNserveriNgsmiddel og
bla bla bla bla bla bla.
Hit med deN yogHurteN!
Sprett fra TINE er en ny serie mat- og drikkeprodukter for
barn. Alle produktene er basert på helt naturlige råvarer
og er helt uten konserveringsmiddel. Det vi har tilført er
mer frukt og bær, noe som gir en frisk, ren og naturlig smak.
Sprett inneholder ikke mer fett eller tilsatt sukker enn
ordinære familieprodukter. Se etter disse og flere produkter
i butikk.
så faNtastisK at bare
NatureN KaN stå baK.
Bondekona i dag
bare kunne drømme om, nå er det luksus
med en rolig kveld i hjemmet! Hvis hun da
ikke sjekker e-posten eller bestiller billett
til neste måneds sydentur, for det tar tid
og krefter å planlegge et travelt liv.
Hva så med veving, strikking og flatbrødkurs,
ja takk, begge deler sier hun. Men styreverv,
der nøler hun. Uforpliktende syklubber har
gode dager, for enda ønsker vi å si hei til
naboer og venner, fortelle nytt om alt vi har
opplevd siden sist, nevne barn og barnebarn
ved navn og vise fram den nyervervede jakka.
Roller endrer seg, nye tanker og muligheter
i gammelt landskap der elva renner år etter
år, den har sett skiftninger før.
Bondekona i dag
B
ondekona, hvor ble hun av? Hun som
baker, strikker, holder seg ved teltene
og ser fram til neste bygdekvinnelagsmøte?
Nå er hun på farten støtt. Kjører egen bil og
drar på ferie med Hurtigruta, til Himalaya
eller på jentemarsj over de norske fjell. Det
meste har hun sett, smakt, prøvet ut og spør
du henne om å være med på bygdekvinne-
lagsmøte, så kan hun svare: Jeg har flydd
så mye i det siste, tror jeg må være hjemme
i kveld.
For hjemmet er hun bare innom, der ute
finnes så mye spennende. Hva med en kafé
på Petersplassen eller en gresk taverna? Hun
har fått muligheter bondekona før henne
FN-dager i høst:
Kanskje er det dette varige i landskapet, elvebåndet som slynger seg gjennom dal og tid,
som binder sammen gammelt og nytt? Lik
trekkfuglen søker kvinnen gamle steder og
bånd, i det hun lever sitt korte liv i spennet
mellom det som var og det nye veivalg bringer.
Å ha med noe å gi videre og samtidig gripe
det nye, ønsker bondekona, der hun er ute og
flyr. Godt hun vet om elveløpet, kirkespiret og
de gamle trærne. Forresten er hennes nye tittel
bygdekvinne og henne ønsker vi lykke til!
Sarah Judith Hovelstad
TIPS!
Året går i ”sirkel” og markering av dager kommer igjen år etter år. I den anledning vil vi minne om en del høstdager som er verdt å markere på en eller annen
måte og evt. i samarbeid med andre lag og organisasjoner. Det er jo også
mulig å slå sammen markeringen av flere dager dersom de ligger nært i tid.
15. oktober
- Den Internasjonale Bygdekvinnedagen
16. oktober
– Den Internasjonale Matvaredagen
24. oktober
– FN-dagen
25. oktober
– Bygdekvinnenes Dag
30. november – Verdens kjøpefrie dag
5. desember
Husk!
– Frivillighetens dag
Kvinnekonferanse om EU
lørdag 15. – søndag 16. oktober 2011
Bli med
Norges Bygdekvinnelag
til Grüne Woche i Berlin!
Reisen går fra
søndag 22. – onsdag 25. januar
Komplett program for turen finnes på
www.int-messe.no/gruenewoche
For påmelding og informasjon:
Internasjonale Messetjenester AS
tlf 63 99 07 99, e-post: [email protected]
Frivillighetens år: 2011 – Frivillighetens år i Europa. I Norge er det
frivillige engasjementet stort, noe som gjør teamet aktuelt og spennende.
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 33
Forsikring
Trygghet
i heimen, i bygda og på arbeidsplassen!
Risikovurdering og riktige forsikringer er en viktig del av det å ha
tilfredsstillende trygghet i heimen, i de omgivelsene en ferdes i
og i den virksomheten en arbeider.
I samarbeidet mellom Norges Bygdekvinnelag
og Gjensidige setter vi søkelyset på trygghet
gjennom opplegget ”Trygg familie” og vi
setter søkelyset på å søke å unngå at det
skal skje skader eller ulykker.
I heimen
Det har vært mye fokus på brann og brannforebyggende tiltak. Det er viktig at røykvarslere eller alarmanlegg er på plass og at de
virker. Det er videre viktig å tenke gjennom
rømning og det å ha en møteplass og ha
oversikt hvis ulykken likevel skulle inntreffe.
Barna og barnas trygghet ønsker vi å sette
ekstra søkelys på. Trygge lekeplasser, trygghet
på tunet og trygghet inne i heimen er viktig
å ha fokus på. Vi bruker en del eksempler
i vår møteserie for å sette søkelyset på
forebyggende tiltak.
SIDE 34 I BYGDEKVINNER 03/2011
I bygda
Trygge omgivelser er viktig for oss alle.
Vi setter søkelyset på trygg vei heim og
Gjensidigestiftelsen gir store bidrag til å
trygge skoleveier og gang og sykkelveier.
Trygghet innebærer også det å få hjelp hvis
uhellet er ute. I landbruksnæringen har vi
gode tradisjoner for ”å trå til” hvis noen er
utsatt for sykdom eller uhell. Dette bør vi ta
med oss også utenfor landbruksnæringa,
drøfte hva vi i fellesskap kan gjøre hvis noen i
vårt nærmiljø blir råket av uforutsett hendelse.
På arbeidsplassen
Helse, miljø og sikkerhet er uhyre viktig på alle
arbeidsplasser og det er gode rutiner og godt
og trygt arbeidsmiljø i de aller fleste yrker.
Mange starter med egen virksomhet, etablerere i ulike former, og da er det viktig at
en har med seg HMS – tenkningen inn i det
en starter med. Trygghet og forebyggende
tiltak mot skader, uhell eller uforutsette
hendelser i det en skal drive med er viktig.
Viktig er det å tenke gjennom risikoen i det
en driver med og ha de nødvendige forsikringer på plass på de områdene en ikke kan
makte å dekke selv. Forsikring for ansvar,
rettshjelp, forsikring for ansatte, for leveranser
en er avhengig av og selvsagt for bygninger,
maskiner, varer og innsatsfaktorer er viktig.
Viktig er det også å ha forsikringer på seg
selv, for eksempel behandlingsforsikring
som gir deg mulighet for å komme raskt til
behandling hvis noe skjer og muligheten for å
komme raskt tilbake i aktiv virksomhet igjen.
Gjensidige samarbeider med Norges
Bygdekvinnelag om det som er omhandlet
i denne artikkelen. Ta kontakt for møte/
informasjon i ditt lokallag eller hvis du
selv er usikker og ønsker vurdering av ditt
eget og familiens forsikringsbehov.
Knut Martin Glesne, Gjensidige forsikring
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 35
BirkebeinerBruchetta
FOTO: ISIDOR
NYHET!
Prøv Birkebeiner i din favorittrett!
Birkebeiner Bruchetta, ca 4 porsjoner
Norsk tradisjon lagret litt lenger
Dette trenger du:
1 pakke Birkebeinerskinke
1 pakke haloumiost i skiver
8 skiver ristet loff
Salsa:
LAGRINGSTID
6
MÅNEDER
V
år vellagrede Birkebeiner spekeskinke modnes nå i en periode på hele 6 måneder.
For å gi deg en mørere og enda mer smakfull skinke, har vi skåret den i tynnere, delikate
skiver som gir den et deilig røykpreg og utsøkt mørhet. Birkebeiner er moderat saltet
med mildt havsalt.
2 ss mango, grovt hakket
2 ss cherrytomat, grovt hakket
1 vårløk, i tynne skiver
1 ss mangochutney
1 ss olivenolje
Birkebeiner Bruchetta med godt brød, saftig salsa og haloumiost er herlig som forrett, perfekt
som tapas og deilig til et glass på en varm sommerkveld.
Slik gjør du:
I norske mattradisjoner er rømmegrøt og spekefat selve symbolet på nordmenns kulturarv på
kjøkkenet. Men Birkebeiner spekeskinke er også en fantastisk ingrediens og smaksforsterker, som
like gjerne byr opp til dans med resten av verdens kjøkken! Se etter Birkebeiner oppskriftshefte i
din dagligvarebutikk, eller les mer på gilde.no
Bland ingrediensene til salsa.
Grill osteskivene til osten er sprø utenpå og
flytende inni. Dander ost, skinke og salsa på
brødet og server umiddelbart.
Det kjennes på smaken
SIDE 36 I BYGDEKVINNER 03/2011
Butikken
For flere pro
dukter og
gratismate
riell, se
www.bygde
kvinnelaget.
no
Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 160,Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 150,-
Handlenett m/logo Kr. 50,-
NBK-nål
Svart/platina
stor Kr. 175,-
!
r
e
t
e
h
y
N
Bordflagg m/logo
m stang
Kr. 350,-
Farger liten
Kr. 150,Svart/ platina
liten Kr. 150,-
Reise/håndbagasjeveske (str. 67,5x40x70cm)
Rød Kr. 170,-
Blå Kr. 170,-
Toalettveske m/logo, rød Kr. 160,-
Nyhet!
Kopp m/silikonlokk
Sagaform m/logo
Reisesett
Tilbud
Kr. 150,-
Kr. 130,-
Pakke m/ 2 linhåndkler
Kr. 195,-
Skrivemappe m/ logo
Kr. 195,-
Sekk m/ logo
Kr. 299,-
Minnepenn 4GB
Kr. 225,-
Bestilling av varer
(Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid)
Send bestillingen til: NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo • Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post: [email protected]
Navn:
Gateadresse:
Telefon:
E-post:
Postnr.:
Poststed:
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 37
Leder
Anne G. Giertsen
[email protected]
li vsstil • interiør • hage • mat • reise • kulturarv
7
utgaver
i året!
ilbud
t
l
a
i
s
e
p
S
mmer
e
l
d
e
m
r
fo
!
av NBK
ett år 7
for kun utg.
kr.
Som medlem av Norges Bygdekvinnelag får du et helt års abonnement på
Lev Landlig til kun kr 259,– Du sparer hele kr 130,- i forhold til fullpris (kr 389,-)
Foto: Helge Eek
259,Bli abonnent i dag!
Som abonnent på Lev Landlig kan du kose deg med landlig interiør, inspirerende boliger og spennende reisetips. Videre får du mange gode og enkle
matoppskrifter, og egne temasider om kjøkken og hage! I Lev Landlig kan du
SIDE 38 I BYGDEKVINNER 02/2011
drømme deg bort – eller hente inspirasjon til selv å sette i gang.
Gå inn på bygdekvinnelaget.no for mer informasjon.
Du kan bestille abonnement på tlf. 21 31 44 41
eller e-post: [email protected].
Husk å ha medlemsnummeret ditt tilgjengelig.
Kontaktopplysninger
Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaet
Matkultur. Tidsfrist: 10. oktober.
Hvem er hvem i styret:
Styreleder
Nestleder og leder Internasjonalt utvalg
Kathrine Kleveland
Siri Bruem
Bergan
Bruem, 7711 Steinkjer
Odderudveien 22, 3080 Holmestrand
Tlf. 74 16 82 05 / 924 37 376
Tlf 33 05 00 58 / 928 25 162
E-post: [email protected]
E-post: [email protected]
Sone: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag,
Møre og Romsdal
Leder Organisasjonsutvalg
Leder Kvinnepolitisk utvalg
Siss Ågedal
Kirsten Inga Kamrud
Bue, 4534 Marnardal
Kamrud, 2918 Ulnes
Tlf. 915 52 970
Tlf. 61 36 32 32 / 918 17 951
E-post: [email protected]
E-post: [email protected]
Sone: Aust-Agder, Vest-Agder og
Sone: Oppland, Buskerud og Vestfold
Telemark
Leder Mat og miljøutvalg
Jorunn Karine Olsen
Solveig Linge Stakkestad
Ervik, 9402 Harstad
6210 Valldal
Tlf.: 913 36 934
tlf. 70 25 75 97/958 56 643
E-post: [email protected]
e-post: [email protected]
Sone: Nordland, Troms og Finnmark
Sone: Akershus, Østfold og Hedmark
Leder Kultur- og Bygdepolitisk utvalg
1. varamedlem
Margunn Nedrebø
Hanne Strøm
4330 Ålgård
Kirkeveien 4
Tlf. 977 54 664
3474 Åros
E-post: [email protected]
Tlf: 31 28 51 19 / 481 11 120
Sone: Rogaland, Sogn og Fjordane og
E-post: [email protected]
Hordaland
Representant for Norges
Representant for Norges Bondelag
Bygdeungdomslag
Synne Vahl Rogn
Annette Lindahl Raakil
Brekke Gård - Åby
Vardeveien 81
3990 Stathelle
1655 Sellebakk
Tlf. 908 74 624
Tlf. 906 83 299
E-post: [email protected]
E-post: [email protected]
Hører du om medlemmer som ikke får Bygdekvinner?
Ring 22 05 48 15 og meld fra!
02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 39
Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo
Hekseideologi
En heks tenker som hun vil,
ser hva hun vil,
føler som hun vil,
lever som hun vil,
drømmer som hun vil,
gjør som hun vil,
ber om hva hun vil,
sier hva hun vil,
og hører hva hun vil
En heks lever og
tar sjanser
på egne vegne.
Hekseregler
En heks har sin egen
stolthet og verdighet,
er ærlig og direkte,
prostituerer seg ikke,
og ingen mann får
dirigere en heks.
En heks er bare
ondskapsfull når det
er nødvendig og er
ikke hurpete.
En heks har spesielle
kontaktevner og
intuisjon, og hun har
makt hvis det
passer henne.
En heks har omsorg for
sine medhekser
og holder på alle
heksehemmeligheter
Anne M. Lystad -92