Transcript Kreativt arbeidsjern • 7 - Hekta på røtter • 13 - Ny

Bygdekvinner
Medlemsblad for Norges bygdek vinnelag • utgave 1-2012
n
e
u
d
Har
forretningsidé?
4 - Kreativt arbeidsjern • 7 - Hekta på røtter • 13 - Ny Ganefart-konkurranse
Leder
Kvinnemakt og innflytelse
F
ortsatt er det færre kvinner enn
menn som vil, eller får lov til å
styre. Åtte av ti toppledere er menn,
ni av ti i næringslivets maktposisjoner
er menn. Hvis vi virkelig tror at vettet
er noenlunde likt fordelt, hvorfor skal vi
ikke dele alle posisjoner likt?
Kathrine Kleveland
Leder
Jeg elsker Meryl Streep og skal garantert
få med meg den kritikerroste filmen
der hun spiller jernkvinnen Margareth
Thatcher som mange fortsatt sier ble undervurdert i forhold til sine kollegaer fordi
hun var kvinne. Da Financial Times kåret
kvinner med mest politisk makt, kom
utenriksminister Hillary Clinton øverst,
deretter leder i det internasjonale pengefondet Christine Lagarde og så den tyske
statsministeren Angela Merkel. Dyktige
og innflytelsesrike kvinner, men de er
ikke mange.
Jeg undervurderer ikke verdien i kvinneyrker med trøste og bære-funksjoner. Men
vi kommer ikke unna at store avgjørelser
tas rundt blanke styrebord der dressfaktoren
fortsatt er høy.
I år er det ti år siden Ansgar Gabrielsen
kuppet både eget parti og regjeringen med
forslaget om at minst 40% av medlemmene
i ASA-styrer skulle være kvinner. Han hadde
bare vært næringsminister i tre måneder
da han kom med forslaget. Han sier selv
det gikk gjennom av tre grunner: Fordi
det var en mann som foreslo det, fordi
han kom fra et konservativt parti og fordi
han kom fra et næringsdepartement.
Neste år er det 100 år siden kvinner i Norge
fikk stemmerett. I fjor var det 100 år siden
den første norske kvinnen kom på Stortinget. Verdens største demokrati, India,
hadde i januar besøk av kommunal- og
regionalminister Liv Signe Navarsete. Målet
med besøket var å inspirere til å få flere
indiske kvinner i lokalpolitikken. Selv
fredsprisvinnere og amerikanske utenriksministre startet med å påvirke lokalt.
Bruk mulighetene der du bor, påvirk lokalt
- tenk gjerne globalt. Skriv leserbrev, ring
ordføreren eller bli styreleder i bygdekvinnelaget. Jeg ønsker at Norges Bygdekvinnelag
skal være en drivkraft for levende bygder
og livskraftige småsamfunn. Enkelte
bygdekvinnelag inviterer til folkemøte
om bygdas framtid, andre til matpolitiske
møter - jeg ønsker lykke til.
”Norges Bygdekvinnelag skal være en
moderne, åpen og synlig møteplass. Det
gode arbeidet ute i lagene skal bli synlig.
Vi skal styrke fellesskapet, øke innflytelsen
i viktige samfunnsspørsmål og ønske flere
medlemmer velkommen” Dette er de første
ordene i arbeidsplanen vår. Endringer
kommer ikke av seg selv, vi må ta posisjoner
og ansvar. Bli med, ta tak, så vi sammen
kan påvirke fremtiden!
Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag
Telefon: 22 05 48 15
Redaksjonsutvalg: Siri Bruem og
Opplag: 16 000
Telefaks: 22 17 65 85
Kathrine Kleveland
Trykkeri og layout: Flisa trykkeri
E-post: [email protected]
Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F,
Nettside: www.bygdekvinnelaget.no
oppgang 2, 4. etasje
Redaktør: Sigrun Farstad Gregori
Frist til Bygdekvinner nr 2/2012: 23. april
Postadresse.: Postboks 9358 Grønland,
0135
SIDE 2Oslo
I BYGDEKVINNER 02/2011
[email protected]
Tema for bladet: Miljø
Innhold
2Leder
Kreativt arbeidsjern
3Innhold
Ulvik bygdekvinnelag har utmerka seg
i Hordaland dei siste åra. Laget har hatt
stor aktivitet og økt medlemstalet kraftig.
Den avgåtte leiaren Margunn Hauso har
mykje av æra for dette. Møt eit kreativt
arbeidsjern som har så mange grunnar
til å bu på bygda at ho ikkje kan forstå
at ho skal måtte argumentere for å velje
å ikkje bu urbant.
4 Kreativt arbeidsjern
7 Hekta på røtter
8 Nytt fra administrasjonen
10 Går du med en forretningsidé i magen?
13 Ny Ganefart-konkurranse
Side 4-6
14 Prosjekteventyr
16 Østfold Bygdekvinnelag ønsker
velkommen til årsmøte
17 Liv i laga
22 Matkultur: Tradisjonsmat fra Hedmarken
24 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør
26 Aktuelt
27 Landlige reisemål: Nedre Stokke ved Mjøsa
28 Verving i 2012
29 Forsørgervarme
30 Vi gratulerer
Går du med en forretningside i magen?
Har du noen gang drømt om å starte noe for deg selv? Går du med en
forretningsidé i magen, en ide som nesten bare du vet om? I dag er det
mye hjelp å hente for alle som vil starte egen virksomhet eller utvikle et
konsept som allerede finnes. Siri Bruem, rådgiver hos Fylkesmannen i
Nord-Trøndelag og nestleder i Norges
Bygdekvinnelag, gir gode råd.
Side 10-12
31 Minneord
33 Boktipset
35 Forsikringer for gründere
37 Kvinnesak - er det nokon sak?
38 Butikken
Hekta på røtter
Norges Bygdekvinnelag har valgt
rotgrønnsaker som råvare for
2012 og 2013 og ønsker gjennom
ulike aktiviteter landet rundt
å løfte fram kjente og mindre
kjente rotgrønnsaker. Målet med
kampanjen ”Hekta på røtter” er at
flere skal bli kjent med og benytte
rotgrønnsaker.
39 Styret i Norges Bygdekvinnelag
40 Ord til ettertanke
Side 7
02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3
Portrettet l
Tekst og bilder: Kari Mostad
Kreativt
arbeidsjern
Ulvik bygdekvinnelag har utmerka seg i Hordaland dei siste åra. Laget har hatt stor
aktivitet og økt medlemstalet kraftig. Vi har hørt rykte om at den no avgåtte leiaren
Margunn Hauso, har mykje av æra for dette.
E
i slank, kvikk dame med glimt i auge
ser på meg i Ulvik kommunehus, eller
«sentrumsbygget» som det heiter i Ulvik.
Eg har avtalt å møte Margunn Hauso på
hennar arbeidsplass, og Margunn har
resonnert raskt at dette må vera journalisten.
Ulvik i Hardanger er mest kjend for diktarhøvdingen Olav H. Hauge, vakker natur
og turister. Denne dagen i januar er det
ingen turistar å sjå, det er snø og litt vått,
men livet går sin gang, og Hardanger i
vinterskrud er også vakkert. Oppslagstavla
på Coopen vitnar om alt anna enn ei
innesnødd bygd som ligg i dvale.
På vinterglatte veger reiser vi ei mil lengre
inn til bustaden i Osa. Ho har nettopp gitt
seg etter 10 år i styret i Ulvik Bygdekvinnelag,
derav dei siste 6 åra som leiar, og fortel ivrig
om arbeidet i laget. Ho vil ikkje trekkje seg
sjølv fram så mykje, og understrekar at det
i alle år har vore gjort godt arbeid i Ulvik
Bygdekvinnelag.
Margunn elskar å gå tur. – Det er godt for helsa, slår ho fast, det er min medisin! Ho byrja
å gå tur for ti år sidan, då ho hadde ein kraftig nedtur. – Eg bestemte meg for at å gå
tur, det skulle eg i det minste greia å gjera, om eg ikkje gjorde noko anna. No går ho tur
nesten kvar dag, gjerne om morgonen før ho dreg på jobb.
SIDE 4 I BYGDEKVINNER 01/2012
– Det er og viktig å sei at det ikkje er eg aleine
som har stått for arbeidet, vi har gjort det
saman; eit arbeidande styre og medlemmar
som har stilt opp på salsvakter og dugnad.
Det må du skriva!
Margunn er utan tvil ein god organisator!
Med Margunn i styret har laget vore svært
synleg i regionen, hatt stor aktivitet og for-
dobla medlemstalet frå 40 til 77. Ulvik er med
sine vel 1100 innbyggarar, ein av dei minste
kommunane i Hardanger, men har likevel
det største bygdekvinnelaget i Hordaland.
– Vi kivast med Voss om å vera største laget
i fylket , seier ho.
Statistikken syner at nesten kvar femte
kvinne over 19 år i Ulvik medlem i laget!
Oppvekst i veglaus grend
Margunn er oppvaksen på småbruk i Vangdsbygda i Ulvik, saman med ein yngre bror,
foreldre og besteforeldre. Grenda var utan
veg inntil 1978.
- Eg gjekk mine første fire år på udelt skule,
med mor mi som lærar. På det minste var
vi berre fire elevar. For oss elevane var dette
naturleg, men sikkert ikkje så enkelt for
læraren. Eg har sterke røter til heimplassen
min og tenkjer at det var ein trygg og god
oppvekst, seier ho.
Barna hadde mykje vaksenkontakt og fekk
tidleg ansvar og ta del i arbeidet på garden.
Det var både skummelt og kjekt å byrja på
den store skulen i Ulvik, då dei fekk vegen.
Margunn fortsette vidare på handelsskule
og jobba lenge innan bank og forsikring, før
ho bytta over til rekneskap i kommunen
kor ho no er fagansvarleg.
– Rekneskap krev nøyaktighet og orden,
kvalitetar som eg har, seier Margunn.
Margunn har med unntak av ein periode
på fem år, alltid budd i Ulvik. Ho vart gift
og skild og då sonen hennar, Vegard, var 4
år flytta dei to til Bergen.
– Det var nok utferdstrongen i meg som
gjorde at eg flytta, i tillegg til at eg fekk tilbod
om ein god jobb innan forsikring. Eg var
klar for å prøva noko nytt. Då sonen vart
litt større var det greitt å flytte tilbake til
mindre og meir oversiktlege forhold igjen.
Det var vevstova som i første omgang fekk
Margunn med i Bygdekvinnelaget, og det er
godt synleg i stova!
Mangfald i utkanten
Det var anleggsgartnar og lærar på Hjeltnes
Gartnarskule, Harry frå Nederland, som fekk
henne til Osa. Han etablerte seg i bygda
i 1995 og bygde hus. For nokre år sidan
vart dei sambuarar. Ikkje mange bustadar
i distrikts-Noreg kan skilte med veg av
brustein fram til huset. Det kan Margunn!
Fjordbotn i Osa er malerisk omkransa av
høge, bratte fjell.
- Nesten som Odda, men det er finare her!
slår Margunn fast.
Ho liker dei høge fjella, men kunne ønskt seg
sol litt lengre utover kvelden om sommaren.
Ved eit hus i nabolaget ser vi skjelettet av
ein mongolsk yurt; eit rundt, tradisjonelt telt.
Ein familie frå Belgia bur i ein yurt her
inne, medan dei driv kafé om sommaren.
Dessutan fekk ho tilbod om jobb, då i banken.
- Eit spennande prosjekt! seier Margunn.
– Eg kjende meg veldig velkomen, og huskar
ein bankkunde som tok meg i handa og sa
«velkommen heimatt». Det gjorde inntrykk!
Det er bygd fleire nye hus i Osa dei siste
åra og det er ca 40 fastbuande, inkludert
Hjadlane Galleri, driven av kunstnaren
Lars Gunnar Polden.
– Fellesskapen mellom oss som bur her
gjer oss på ein måte til familie, seier ho.
Ho er for tida leiar i grendalaget i Osa.
– Det er nok ei ansvarskjensle, du veit du
må ta din tørn av frivillige oppgåver for at
ting skal fungere på ein så liten plass.
Bygdekvinnelaget som møteplass
Då Margunn i 1997 flytta tilbake til Ulvik,
byrja ho å delta på Bygdekvinnelaget si
vevstove.
- Eg er glad i handarbeid og likar å jobba
kreativt. Vevstova var ein viktig grunn til
at eg melde meg inn i Bygdekvinnelaget. I
periodar har eg vore der mykje. Dessutan
var det viktig for meg at laget hette «bygdekvinnelag» og ikkje «bondekvinnelag». Sjølv
om eg er oppvaksen på gard, føretrekker eg
det nye namnet, det er meir inkluderande.
Ulvik BK var mellom dei første laga som
bytta til namn i 1988, fortel Margunn.
01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 5
Portrettet l
Tekst og bilder: Kari Mostad
Ulvik
Bygdekvinnelag
stiller med kafé
to gongar i året
i samband med
torgdagen og
julemessa. Laget
sine wienerbrød,
med heimelaga
vaniljekrem, er
velkjente.
Unge krefter
Tidleg i det nye tusenåret var Margunn og
venninna, Venke Langballe, valkomité for
laget.
– Vi sleit med å få nokon til å stilla, til slutt
bestemte vi oss for å foreslå oss sjølve! Venke
tok til som leiar, tidenes yngste i Ulvik, med
sine 32 år, medan eg gjekk inn i styret. Det
var viktig for oss at vi var to unge som gjekk
inn i styret samtidig.
Uansett; to unge, ivrige medlemmar i styret
kan utrette mykje! Med pågangsmot,
kreativitet og ynskje om å gjere ein god
jobb, gjekk dei i gang.
- Alle har nok ikkje vore like einige i val
av tema, men vi har aldri fått klager eller
kritikk for å gå nye vegar, og det var viktig
for meg. Både unge og gamle medlem har
støtta oss og vore positive, sier Margunn.
Som døme nemner ho ein temakveld frå
2003, «Gay på landet» med Linda Eide, som
var godt besøkt. Dessutan var det uvanleg at
Bygdekvinnelaget arrangerte ost- og vinkveld.
– Det var kanskje litt spesielt for nokre å få
servert alkohol i samband med Bygde-
SIDE 6 I BYGDEKVINNER 01/2012
kvinnelaget, men vi hadde det veldig kjekt
og fekk berre positive tilbakemeldingar,
fortel Margunn.
Stormøte og Erik og Kriss
Tre gonger har laget invitert til stormøte.
– Det er litt utenom normal aktivitet, men
vi fekk ideen om at dette var litt kjekt å
gjera, seier Margunn.
Fyrste gong var temaet «kommunikasjon,
konfliktløysing og sjølvtillit» med Erna Berg
Rogne frå Ålesund, i 2006. I 2009 hadde
Karin Fevaag Larsen foredraget «Endeleg
måndag.» Og i 2010 snakka humørbonden
Geir Styve om ”å blåsa vind i eigne seg.” Alle
foredraga vart godt besøkt og fekk svært
gode tilbakemeldingar.
I samband med 75 års markering i 2007 fekk
laget ei jubileumsgåve av Ulvik kommune;
resten av tilskottet til prosjektet «trivselsgrenda». Vilkåret for gåva var at laget måtte
arbeida vidare med tema til trivselsgrenda.
– Og det ville vi sjølvsagt, smiler Margunn.
Tilskotet vart m.a. nytta til å ynskje kvinner
som flyttar til kommunen spesielt velkomne
ved å gje dei ein blome og ei helsing.
Dette er no eit fast tiltak i samarbeid med
kommunen. Bygdekvinnene ynskte også
å laga eit tiltak for ungdommen, og var
ikkje snauare enn at dei påfølgjande haust
inviterte til Erik og Kriss konsert!
– Slike arrangement krev stor innsats i planlegging og gjennomføring, seier Margunn,
og ein skal ha litt mot! Gode føredragshaldarar veit å ta seg betalt! Heldigvis har
vi mange gode støttespelarar lokalt som
m.a. sponsa oss økonomisk. Men vi treng
nokre kvileskjær innimellom, vi kan ikkje
ha like høg aktivitet kvart år. Då vert vi
helt utslitte.
Det gode liv
- Bygdekvinnelaget er viktig for meg, slår
Margunn fast der vi sit i stova i Osa med
nydelig utsikt over Osafjorden. Ho serverar
kaffi frå ei vervepremie kaffikanne, på ein
vakker duk som er vevd på laget si vevstove
og heimelaga wienerbrød, etter oppskrift
frå Bygdekvinnelaget.
– Det er veldig kjekt å vera med der det skjer,
få til ting! seier Margunn. Igjen for den store
arbeidsinnsatsen har ho fått gode venner,
kjekke stunder i lag med andre kvinner,
utvida nettverket, møtt interessante og
inspirerande kvinner, deltatt på kjekke
turar og glede.
- Eg kan nok vera litt utolmodig og det er
jo både pluss og minus. Eg vil at ting skal
skje! Viss vi no først skal i gang med noko,
er det greitt å starte i dag, ikkje vente til i
morgon, seier Margunn.
- Eg har røtene mine her, det er flott natur,
det er enorme turmoglegheiter som eg set
stor pris på og som eg nyttar så snart eg
kan. Eg er ofte til fjells, eg kjenner både
ung og gamal som bur her, vi har masse
tilbod trass i at vi er ein liten kommune.
Margun har mange grunnar til å bu på
bygda og har litt problem med å skulle
argumentere så sterkt for å velje å ikkje
bu urbant. Det fell seg heilt naturleg, ho
høyrer til her.
Hekta på
røtter
Norges Bygdekvinnelag har valgt rotgrønnsaker som råvare for 2012 og 2013 og ønsker
gjennom ulike aktiviteter landet rundt å løfte fram kjente og mindre kjente rotgrønnsaker.
P
å kontinentet har det i flere år vært en trend ”å gå tilbake
til røttene”, til det regionale kjøkkenet og bruke lokale
råvarer. Nå blir glemte rotfrukter løftet fram igjen også i
Norge. De norske rotgrønnsakene er velduftende, velsmakende,
fargerike og næringsrike. De inneholder både fiber, mineraler
og vitaminer. Rotgrønnsakene er allsidige og kan brukes til både
mat- og drikke, de kan bakes, stekes, moses, kokes og spises rå.
tema for lokallagsmøter, tema på markeder, basarer med
rotgrønnsaks-premier, fotokonkurranse eller egen kjøkkenhage.
Bare fantasien setter grenser!
Det er ikke skryt eller innbilning at norske grønnsaker smaker ekstra
godt. Det har blant annet med jordsmonn, klima og veksttid å
gjøre. Disse faktorene gir rotgrønnsakene ekstra god smak og
høyt næringsinnhold. I tillegg er rotgrønn-saker svært rimelige,
så løp og kjøp - bli hekta på røtter!
Det blir spennende å følge aktivitetene. Send inn både rapporter og
oppskrifter, gjerne med bilder til [email protected].
Forslag til aktiviteter
Besøk i barnehager eller på skoler, konkurranser på skoler, i
lokallaget og bygda, matstafetter sammen med lokalavisen,
Delta i oppskriftskonkurransen hvor rotgrønnsaker skal være en
av hovedingrediensene:
www.bygdekvinnelaget.no/matkultur/hekta-pa-rotter
Målet med kampanjen ”Hekta på
røtter” er at flere skal bli kjent
med og benytte rotgrønnsaker.
Rotgrønnsaker er:
chioggiabete - gule beter - gulrot - ingefær - jordskokk - kassava - kålrot - nepe - pastinakk
- pepperrot - persillerot - reddik - rettich - rødbeter - sellerirot - skorsonnerrot - søtpotet
01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 7
Administrasjonen
Norges Bygdekvinnelag:
Nytt fra administrasjonen
l
Tekst: Brita Brekke
Brita Brekke
Organisasjonskonsulent og fungerende
generalsekretær
[email protected]
Marie Aaslie
Organisasjonskonsulent
[email protected]
Nytt år
– nye aktiviteter
2012 er året for rotgrønnsaker, tilsetningsstoffer, landsdekkende oppskriftsstafett fra
lag til lag, Bygdekvinnelaget åpner bygda,
mer GMO, matdebatter og fjerde runde
med Ganefart – kåringen av Norges beste
spisested langs vei og vann.
Ingrid Grene Henriksen
Prosjektleder
[email protected]
Sigrun Farstad Gregori
Kommunikasjonsrådgiver/redaktør
[email protected]
Det blir med andre ord en aktiv vår i Bygdekvinnelaget: Mange lag er allerede i gang med
å planlegge skolebesøk, debattmøter og mye
annet. Fylkeslagene skal arrangere sine
årsmøter, i Oslo skal vi arrangere den årlige
fylkeslederkonferansen for alle fylkeslederne
i april. På kontoret gleder vi oss til vi får
generalsekretær: Cesilie Aurbakken tiltrer
stillingen etter påske. Det viktigste denne
våren blir allikevel forarbeid til de store
arrangementene: Årsmøtet i juni og gjennomføringen av Ganefart i vår og sommer.
Planleggingen av årsmøtet i Sarpsborg er i full
gang, både sentralt og i vertslaget Østfold.
Selv om bare delegater har stemmerett, er
det åpent for alle medlemmer å delta på
årsmøtet for å høre spennende foredrag og få
med seg de store debattene i organisasjonen.
Se i boksen for praktisk informasjon om
årsmøtet, og les om Østfolds planer på side 16.
I 2012 skal vi også arrangere Ganefart for
fjerde gang. At Ganefart har blitt en suksess
tidligere år har vært avhengig av medlemmenes
innsats som har informert spisesteder om
konkurransen og oppfordret dem til å melde
seg på. Dette er avgjørende for at vi skal få
til en konkurranse verdig alle de gode spisestedene rundt i landet. Kjenner du til et bra
spisested? Oppfordre dem til å melde seg på
i konkurransen! Og husk å informere om
Ganefart hvis du stopper langs veien for å
spise på et sted du synes er bra.
Nytt fra administrasjonen
Valgkomiteen søker gode kandidater
Frem til Norges Bygdekvinnelags årsmøte i juni arbeider
valgkomiteen for å finne gode kandidater til styret og andre
tillitsverv. Kjenner du noen du mener burde ha et verv i
Norges Bygdekvinnelag? Kontakt valgkomiteen!
For å tipse valgkomiteen, ta kontakt med leder Brita Kjelstrup
Køhl: Telefon 95 06 86 38 eller e-post: [email protected]
- Vi håper på stort engasjement og forslag på mange gode
kandidater, slik at vi kan presentere en god innstilling til
årsmøtet, sier leder i valgkomiteen, Brita Kjelstrup Køhl.
Norges Bygdekvinnelag ønsker å ha representanter fra alle
deler av landet i styret, og trenger gode kandidater. Alle
medlemmer kan nominere kandidater til valgkomiteen.
Valgkomiteen kommer til å ta kontakt med alle nominerte
kandidater i løpet av våren. Det nye styret vil tiltre etter
valget på årsmøtet i juni 2012.
Cesilie Aurbakken
– ny generalsekretær
C
esilie Aurbakken blir ny generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag
med oppstart den 1. april. Aurbakken (49)
er utdannet cand.scient fra Universitet i
Oslo med fagene ressursgeografi og sosialøkonomi. Hun har organisasjons- og
ledererfaring som fagsjef i Norges Bondelag
gjennom flere år og har vært næringspolitisk
rådgiver i NORSKOG.
– Som ny generalsekretær gleder jeg meg
til å jobbe for 14 000 aktive medlemmer med
stort engasjement for norsk matkultur,
lokalt entreprenørskap og levende bygder,
sa Aurbakken da hun ble ansatt.
Styret og ansatte gleder seg til Aurbakken
starter i jobben, og tror hun vil være et
positivt tilskudd til organisasjonen.
Årsmøtet
Årsmøtet i Norges Bygdekvinnelag
arrangeres i Sarpsborg i Østfold
7.-9. juni 2012. Alle medlemmer
kan delta, men bare delegater har
stemmerett. Mer informasjon om
påmelding kommer etter hvert. Følg
også med på bygdekvinnelaget.no
for informasjon.
Tidsplan frem mot årsmøtet:
– Vi har store ambisjoner for Norges
Bygdekvinnelag. Med Cesilie Aurbakken
på laget ser jeg fram til å jobbe videre med
samfunnsspørsmål, fellesskap og synliggjøring, både innad i organisasjonen og for
å oppnå økt innflytelse utad, sier styreleder Kathrine Kleveland.
Bli tilhenger av Norges Bygdekvinnelag
på Facebook!
• Fristen for å sende vedtektsendringer
gikk ut 16. februar.
• Utsending til lokallag og fylkeslag
med første melding om årsmøtet og
dokumenter som skal på høring.
Forslag til nytt grunndokument,
politisk plattform, går på høring til
alle lokallag og det oppfordres til å
diskutere denne og komme med
innspill.
• Saker til årsmøtet (ikke vedtekts endringer) må være styret i hende
innen 12. april.
• Innkalling til årsmøtet med praktisk
informasjon og sakliste sendes ut i mai.
01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 9
nærings- og samfunnsliv
Tekst: Siri Bruem
Går du med en
forretningsidé
i magen?
Har du noen gang drømt
om å starte noe for deg
selv? Går du med en
forretningsidé i magen,
en ide som nesten bare du
vet om? I dag er det mye
hjelp å hente for alle som
vil starte egen virksomhet
eller utvikle et konsept
som allerede finnes.
Bygdekvinner gir gode råd.
D
et er et ønske fra samfunnet at
flere skal være med på å utvikle
næringslivet. Bygder trenger flere
arbeidsplasser, og det trengs flere
bidrag til å øke attraktiviteten i lokalmiljøer
rundt omkring. Dette er uttrykt tydelig fra
myndighetenes side i den nye stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikk
som ble lagt fram høsten 2011.
Handlingsplan for mer
entreprenørskap
For noen år siden gikk åtte departement
sammen og lagde ”Handlingsplan for meir
entreprenørskap blant kvinner”. Målet er at
flere kvinner skal bli entreprenører ut fra et
likestilingsperspektiv og handlingsplanen
beskriver flere tiltak for å fremme entre-
SIDE 10 I BYGDEKVINNER 01/2012
prenørskap. Tiltakene er bl.a. svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende,
prioritering av kvinner i virkemiddelbruken,
mer forskning og satsing på kvinner innenfor
inkubator- og mentorprogrammene.
kan det være å ta utgangspunkt i en analyse
av eget lokalmiljø og finne ut hva som
mangler der. Og for noen kan det handle
om å bruke kunnskap og erfaring til å
utvikle noe helt nytt.
Kvinner + verdiskaping = sant
Den viktigste forutsetningen for å etablere
egen virksomhet er at man har lyst! Lyst til
å undersøke, lyst til å prøve og lyst til arbeide
med seg selv. Og du vet vel hva som først må
til for å realisere drømmer? At man våkner
opp og begynner å gjøre noe med det!
Å få flere kvinner til å være med å skape
ny næringsvirksomhet er viktig sett fra
myndighetenes side. At flere kvinner
skaper egne virksomheter fører til et mer
mangfoldig næringsliv, mer verdiskaping,
mer likestilling og grunnlag for bosetting.
Men også fra kvinners side er det mye å hente.
Egen virksomhet kan bety større selvstendighet og innflytelse, større fleksibilitet og det
kan bety flere interessante og morsomme
arbeidsplasser. En del typiske karaktertrekk
for kvinner kan vise seg å være svært nyttige
i dette utviklingsarbeidet, som for eksempel
nysgjerrighet, tålmodighet (og kanskje
utålmodighet?), kvinners tilpasningsdyktighet og behovsorientering.
Fra drøm til virkelighet
For noen kan det være å ta i bruk ubrukte
ressurser på egen gård. For eksempel å ta i
bruk en gammel seter og utvikle et opplevelsestilbud. Eller å bruke gården i lærings- og
omsorgssammenheng og utikle Inn på
tunet-tilbud.
For andre kan det være å utvikle en hobby
til noe mer. Ikke alle trenger å lage heltidsarbeidsplasser, kvinner har lang erfaring i
å drive med mange-sysleri. For andre igjen
Forretningsidé
Prøv å konkretisere ideen din. Hva er
produktet, hva vil du tilby? Hvilke behov vil
du dekke med å etablere denne virksomheten?
Hva vil du oppnå? Hva er dine fordeler, er
det egen kunnskap og ferdigheter, er det
bygninger eller naturgitte forhold?
Forretningsideen er viktig og må beskrives
konkret. Den må være enkel og lett å
kommunisere til omverdenen. Forretningsideen er selve grunnlaget for all planlegging og utvikling. Den forteller omverdenen
hva som er ideen, hva virksomheten gjør
og hvordan det skal gjøres.
Kommunen – førstelinje for
småskala næringsutvikling
Den første kontakten retter du til egen
kommune. Her finner du noen som arbeider
med næringsutvikling og entreprenørskap
som kan bli din første samtalepartner for
prosjektet ditt. Kommunene er ulike når
det gjelder organisering av veiledning til
næringsliv og etablerere, men de har oversikt over de ulike miljøene som kan hjelpe
deg, og de vet hvilke tilbud som finnes innenfor veiledning, opplæring, råd og støtte.
En eller annen form for veiledningstime
kan alle kommuner tilby, og dette er en
god start. Kommunen, eller andre miljø
som kommunen kjøper slike tjenester fra,
har taushetsplikt i forhold til slike samtaler
og første time er som regel gratis. I en slik
samtale kan du få oversikt over de aktuelle
tilbudene i din region, finansieringsmuligheter og generell informasjon om etablering
av ny virksomhet. Tenk gjerne gjennom hva
du vil vite mer om på forhånd! Det er alltid
lettere å få veiledning når en har tenkt gjennom hva en trenger.
Etablereropplæring
Å bli med på etableropplæring er et godt
sted å begynne. I alle fylker finnes det en
eller annen form for etablereropplæring.
Ofte er den lagt opp med samlinger med
undervisning, og med tid mellom samlingene
for å arbeide med eget prosjekt. I løpet av
en kursperiode får du et godt grunnlag for
å vurdere potensialet for din forretningsidé,
du blir klar over hva det må arbeides mer
med og får konkret og målrettet veiledning
for å kunne realisere din ide.
“Den viktigste
forutsetningen for
å etablere egen
virksomhet er at
man har lyst! Lyst
til å undersøke,
lyst til å prøve og
lyst til å arbeide
med seg selv.“
01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 11
nærings- og samfunnsliv
Tekst: Siri Bruem
hus og bygninger. Om du kan få tilskudd
eller ikke til ditt prosjekt avhenger av en
rekke faktorer. Det er for eksempel ikke
mulig å få tilskudd til prosjekter som kan
føre til konkurransevridning, altså at din
etablering vil føre til at en eksisterende
bedrift innenfor samme bransje får det
vanskeligere etterpå.
Videre er mulighetene for at etableringen
på sikt blir lønnsom et viktig kriterium.
Jo bedre forarbeid og jo bedre planer og
dokumentasjon på at dette er en god forretningsidé, dest lettere er det å få støtte.
Det mye hjelp å hente for alle som vil starte
egen virksomhet eller utvikle et konsept som
allerede finnes.
På etablereropplæringen lærer du å lage
en forretningsplan som er en systematisk
gjennomgang av forretningsideen og et
viktig styringsdokument.
• den forbereder deg som etablerer til opp start av egen virksomhet, og styrker deg
• den forklarer hva og hvordan du skal
Med å delta i etablereropplæring møter du
andre i samme situasjon som deg selv. For
selv om ideene er ulike er det mye som er
felles i en fase hvor man skal vurder mulighetene for sin egen forretningsidé. Etablereropplæringen er nettverksbyggende for
videre utvikling.
gjøre det
Finansieringsmuligheter
• den viser deg og andre hvorfor du gjør det
• den beskriver målene for deg og
I et etableringsløp finnes det hele veien
muligheter for tilskudd og økonomisk støtte.
De fleste kommuner har en eller annen form
for næringsfond, som kan gi støtte til forarbeid, enkle markedsundersøkelser m.v.
Videre er det Innovasjon Norge som ivaretar
de fleste virkemidlene som er aktuelle i en
utvikling og etablering av ny næringsvirksomhet. Etablerertilskudd i ulike former
er til stor hjelp. Det er mulig å få tilskudd
til undersøkelser, studiereiser, prøvedrift,
kompetanseoppbygging og lignende.
virksomheten din
• den gir et bilde av virksomhetens planer
og muligheter
• den gir deg et beslutningsgrunnlag for
satsning
Et grundig arbeid med forretningsplanen
vil øke sannsynligheten for at ditt prosjekt
ender godt. Å lage en forretningsplan kan
sammenlignes med en bevisstgjøringsprosess, der du får styrket både faglige og
personlige forutsetninger for å realisere
din forretningsidé.
SIDE 12 I BYGDEKVINNER 01/2012
Det er også ordninger for støtte til investeringer i forbindelse med tilrettelegging av
Ingen får 100 % støtte. Å motta økonomisk
støtte betyr at det stilles krav til deg og at
du også må satse noe selv, enten penger
eller egeninnsats. Grunnarbeidet er av
avgjørende betydning. Ikke planlegg din
etablering ut fra en tilskuddsordning.
Bruk kreftene på å lage en god plan! Det
finnes en rekke økonomiske ordninger, og
det finnes alltid penger til gode prosjekter!
Fra plan til gjennomføring
Det er viktig å sette av den tiden som kreves
til prosessen rundt konkretisering av idé og
planlegging av det videre arbeidet. Underveis vil det dukke opp mange spørsmål, og
svarene du finner vil mange ganger utløse
nye spørsmål og nye avveininger. Og det
er i enden av denne prosessen du får et
godt nok grunnlag for å bestemme deg for
om du går for realisering eller ikke.
Når du har kommet så langt at du bestemt
deg for å satse, og kanskje har fått økonomisk
støtte til det, er det fremdeles mye hjelp å
hente. Inkubatorer, mentorordninger, oppfølgingstilskudd er ordninger som tilbys
i ulike former til de som starter opp egen
virksomhet. Og deltakelse i ulike nettverk
vil alltid være nyttig for videre utvikling.
Vi vet alle at med god planlegging er mye
av arbeidet gjort. Nyt planleggingstiden,
lek deg med tallene, søk råd og involver
flere i tenkningen din. Alle har noe å bidra
med slike prosesser.
Lykke til!
Ganefart i 2011 ble vunnet av Bodil Fjellestad
Eikrem, kjøkkensjef og kokk ved Gloppen hotell.
Ny Ganefart-konkurranse
Kåringen av beste spisested langs vei og vann
i regi av Bygdekvinnelaget har ført til mer
bevissthet og kvalitet om mat langs veien.
Mye medieoppmerksomhet og skryt tidligere
år gir en god følelse når Bygdekvinnelaget
nå går i gang med Ganefart for fjerde gang.
Denne gangen med en ny vri som skal
gjøre det mer spennende for spisesteder å
delta og bli mer tilgjengelig for publikum.
Velkommen til matdugnad langs veien!
”Ganefartens mor” i Bygdekvinnelaget, Ellen
Klynderud. Kriteriene som spisestedene skal
bedømmes etter er nemlig enkle: Bevissthet
omkring bruk av norske eller regionale
råvarer, historiefortelling rundt retten eller
råvaren, smak, hygiene på stedet, framtidsplaner samt estetikk knyttet til spisestedet.
Alle spisesteder kan delta. Oppfordre lokale
spisesteder i nærheten av deg til å melde
seg på!
Lokal identitet
Mer utbytte for spisestedene
Retter med lokalt særpreg er spennende for
reisende, enten de kommer fra andre siden
av fjorden eller fra andre siden av kloden.
Målet med Ganefart er at turister skal smake
lokalt særpreg på reise i Norge, og at spisesteder skal bli mer bevisste på kvalitet og
lokale råvarer når de serverer mat.
I 2012 blir det enklere for spisestedene å
melde seg på enn tidligere, og alle påmeldte
i konkurransen skal få tilbakemelding. I
tillegg skal alle spisestedene presenteres på
en brukervennlig nettside og mobilside.
Denne skal blant annet utstyres med kart for
at publikum enkelt skal kunne finne frem
til spisestedene – også mens de er på veien.
Alle spisesteder kan delta
Spisesteder i Ganefart skal ikke nødvendigvis
ha hvite duker og kelnere med snipp og vinkart. – Det skal gå an å møte opp i gummistøvler og fortsatt få ordentlig mat, sier
Avhengig av frivillige
For at alle spisestedene skal få besøk og
tilbakemelding trenger vi matinteresserte
som kan teste spisestedene. Fylkeslagene får
i oppgave å utnevne medlemmer til faggruppene. Oppdraget er enkelt: To personer
reiser til hver restaurant og spiser et måltid.
Med seg har de et evalueringsskjema som
de fyller ut og skriver kommenterer i, dette
er grunnlag for juryens bedømmelse.
Testerne fyller også ut et skjema med
tilbakemeldinger til spisestedet som sendes
etter testingen. Vil du bidra som tester?
Kontakt fylkeslaget ditt for mer informasjon.
Bygdekvinnelaget får støtte fra
Innovasjon Norge og Landbruks- og
matdepartementet til å gjennomføre
Ganefart. Det skal kåres åtte regionvinnere, som vinner deltagelse på
Matstreif i Oslo, samt en nasjonal
vinner som får en pengepremie. I
tillegg skal “Folkets favoritt” kåres
av publikum gjennom stemmer
på nett og SMS. Mer informasjon
finner du snart på www.ganefart.no.
01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 13
Bygdekvinnelaget åpner bygda
l
Tekst: Ingrid Grene Henriksen
Tekst: Ingrid Grene Henriksen
Prosjekteventyr
Det var ein gong eit prosjekt som ville vinne heile kongeriket - og det er prosjektet i ferd med å
gjere! Med så mykje som skjer rundt om i landet vert det neppe noko snipp, snapp, snute på dette
prosjekteventyret med det fyrste!
B
ygdekvinnelaget opnar bygda er no inne
det andre året av prosjektperioden. Med
utgangspunkt i målet med prosjektet – Bidra
til å skape ei rausare, opnare og meir inklu-
derande bygd i møte med tilflyttarar frå inn- og
utland – har fylkes- og lokallag laga i stand
kreative arrangement som inkluderar både
”gamle” og nye i bygda slik at dei vert kjent
med kvarandre. Frå sentralt hald er vi rundt
i landet for å inspirere og bli inspirert ved å
høyre om og sjå alt som skjer. I Bygdekvinner
kan du få tips om det som skjer.
Fra v. : Rahwa, Kaltan og Margunn
nyter grøten og den gode samtalen
Internasjonal matfest
- Matfesten engasjerte mange og har ein samlande effekt i bygda, seier Hilde V. Svartemyr
og Kari Anne Brekke i Fuglsetfjorden Bygdekvinnelag i Sogn og Fjordane som arrangerte
internasjonal matfest saman med Bjordal
Bygdeservice og innbyggarar frå mange land.
Rundt 150 personar i alderen tre månader
til vel 80 år møttest, og dei fleste fekk ei ny
smaksoppleving. Borda var dekt med rettar
frå Polen, Russland, Kviterussland, Litauen,
Tyskland, Island og Noreg. Barnehagen
hadde laga små flagg til borda, og 5.-7 klasse
ved Bjordal skule laga informasjonsplakatar
om dei ulike landa.
Festen vart støtta av og Osland Havbruk
og Høyanger Næringsutvikling og var
oppfylging av at fire medlemmar i laget
fekk støtte frå sistnemnde for å dra på
Bygdekvinnelagets seminar i Kristiansand
hausten 2011.
SIDE 14 I BYGDEKVINNER 01/2012
Adventsmøte og internasjonal dag
Latteren og samtalane satt laust og stemninga var god da Hillestad Bygdekvinnelag
i Vestfold inviterte innvandrarkvinner frå norskopplæringa til det tradisjonelle
adventsmøtet med graut og kjente sangar. Eit mål var at alle skal bli betre kjent
med kvarandre. I 2012 skal det vere internasjonal dag som ein del av prosjektet
Bygdekvinnelaget opnar bygda.
“Matfesten engasjerte mange og
har ein samlande effekt i bygda”
Å ta steget ut
- Herleg å sjå to unge damer frå Brasil som møttest for første gong. Dei
smila dei sendte kvarandre varma oss alle. Ein mann frå Polen sa: ”Eg kjem
igjen”. Det er det me håpar at fleire vil gjera, seier Olaug Nevland.
Bjerkreim Bygdekvinnelag i Rogaland inviterte alle som hadde flytta
til bygda dei siste tre åra til å ”ta steget ut” og dele samvær og suppe.
Bygdekvinnelaget sitt vaffelkort vart bruka som invitasjon til ”Med hjarte
på rette staden”. På programmet stod m.a. humørbonden Geir Styve og
Bygdekvinnelagets leiar Kathrine Kleveland, og det var musikalske innslag.
Bjerkreim kommune og Spare-bank1 SR-bank gav økonomisk støtte.
Margareth Gjerdrem (i midten) er ny i bygda og sørga
for at to frå Brasil møttest. Stor glede!
Kvinnehelse i globalt perspektiv – og eit smil
- Når det gjeld global kvinnehelse er det dei same utfordringane alle stader, sa kommunelege I Jens A. Mørch, i foredrag om ”Kvinnehelse i
globalt perspektiv”. Bygdekvinnelaget i Vestre Toten og Eina, Raufoss Rotary, Raufoss Kvinne- og Familielag, Vestre Toten kommune
og Frivillig Sentralen arrangerte fellesmøte med fokus på kvinnehelse i globalt perspektiv og erfaringsutveksling om å vere innvandrar og
tilflyttar. Eit av medlemmane som kom frå Danmark for 30 år sidan, fortalde om sitt møte med Noreg og folket og kor viktig det er å
bli integrert. Det gjorde inntrykk på tilhøyrarane da ei iransk kvinne
fortalde at det ho ønska seg mest av alt da ho kom til Noreg var at nokon
helsa på ho, ga ho eit smil – litt vennlegheit.
Til inspirasjon
Idébanken
Som i ein annan bank kan du i Idébanken
www.bygdekvinnelaget.no/idebank både setje
inn og ta ut. ”Ta ut” ved å lese om kva som skjer
og hente inspirasjon til tiltak i laget og bygda.
”Sett inn” ved å kontakte ”banksjefen” på
[email protected]
eller tlf. 22 05 48 15 eller du kan sette/skrive
inn sjølv om du vil.
Rundt om i landet
Ta ein kikk på lokal- og fylkessidene under
www.bygdekvinnelaget.no. Da ser du kva som
Lærarar for ein dag
- Nå har vi 23 nye kvinner og menn
vi kan si ”hei” til når vi treffes på
butikken. Koselig for både dem og oss,
seier ”hovudlærar” Tonje Aas Østre
Toten Bygdekvinnelag i Oppland.
Lærarane på Vaksenopplæringa skulle
på kurs, og dagen vart ei positiv og
lærerik oppleving for ”læraren” og dei
andre medlemmane som stilte opp.
Det vart m.a. fortalt om bygdekvinnelaget som ein møteplass for kvinner
frå andre kulturar, kvinnefellesskap
og om bygda. Elevane var med på
bedriftsbesøk, det var formiddagsmat
på eit stabbur der husfruen Marit
Aarstad var kledd i tidsriktig antrekk
mens ho serverte heimelaga potetsuppe med rundstykke laga av totenske
råvarer. Kaffi og litt skravling mellom
totningar og innvandrarar vart det
også tid til.
skjer og kan få idéar til arbeid i ditt lag.
Ei enda betre bygd
Alle lokallaga fekk hausen 2011 tilsendt opplegg
til studiering med forslag til korleis ein kan
invitere andre lag i bygda og saman arrangere
noko der alle – unge og mindre unge, nye og
”gamle” i bygda - vil kjenne seg velkomne og
trivast. Finn på kreative og samlande opplegg
ved t.d. å setje fokus på kulturmøte, mangfaldet
i bygda eller ved å invitere til ”nabodag” 29.mai
med vaflar og samvær - www.bomiljonett.no/
Aktuelt/Nabodagen.
01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 15
Fylkeslaget i fokus l
Tekst: Liv Ragni Skinnes Kjos (Fylkesleder i Østfold)
fold!
Hjertelig velkommen til Øst
Velkommen til
D
Østfold
et er en glede å ønske bygdekvinner
fra hele Norge velkommen til
årsmøte i Østfold, et lite fylke der
reisetiden sjelden er mer enn 1 time. Vi har
ei lang, spennende kystlinje med det frodige
raet innenfor, store skoger, gode jordbruksarealer og rolige innsjøer preger de indre
bygder. Vi har Glommas fossekraft og
Haldenkanalens fine sluser. Med sine gode
kommunikasjonsmuligheter er Østfold ”en
port til Europa”. Vi har noen av landets eldste
boplasser, helleristninger, flotte herregårder
og festningsverk. Snart er vi 275 000
innbyggere i de 18 kommunene. Kysten
har fire byer (Fredrikstad, Sarpsborg, Moss
og Halden) og innlandet to (Askim og
Mysen). Årsmøtet blir på Quality Hotel &
Resort, som ligger ved E6 i Sarpsborg.
Østfold Bygdekvinnelag ble startet i 1937 og
er altså 75 år. Vi har landets eldste lokallag
i fortsatt drift, Skjeberg BK (stiftet 1921). Nå
er vi 1290 medlemmer fordelt på 33 lokallag.
Aktiviteten i lagene er imponerende;
SIDE 16 I BYGDEKVINNER 01/2012
månedlige møter med mange gode tema,
spreke damer som stiller opp på bygdedager,
lager mat med skoleelever og tar ansvar for
mange gode tiltak rundt i kommunene.
På fylkesplan er de på plass med tradisjonsmat på Smaalensmarken på Borgarsyssel
Museum, i Hamnehagan på Momarkedet
og på Bondens Marked i Fredrikstad. 20
vevstuer er i virksomhet og flere lag driver
strikke/håndarbeidskafé.
Østfold Bygdekvinnelag har med sine tre
bøker dokumentert fylkets matkultur og
mattradisjoner: Oppskrifter og råd i krisetider (1989), Fra Oldemors Kjøkken (1998)
og Drikke fra Østfold (2007). 2010 var siste
året av et flerårig prosjekt med tradisjonsmat og kortreiste råvarer der vi fikk midler
fra Fylkesmannens landbruksavdeling.
Østfoldbunaden, Løkendrakten, har vært
i produksjon siden 1949. I fjor vedtok
årsmøtet Smaalenenes Mannsbunad, som
vi håper er i salg i løpet av inneværende år.
Liv Ragni Skinnes Kjos
Medlem i Spydeberg Bygdekvinnelag
fra 1976, 12 år i styret
Fylkesstyret fra 2008, leder fra 2010.
Kommunepolitikk 2 perioder
Fylkesstyret SP 4 år
4H: klubbrådgiver i alt 15 år
Leder fylkesstyret 2001-2005
Liv i laga
Prisdryss i Nord-Trøndelag
Nord-Trøndelag Bygdekvinnelag har nylig mottatt to priser for sitt arbeid med tradisjonsmat: Kokarkjerringprisen
for sine kokeferdighter og Go Hjerta prisen for markedsføringen av den.
KOKARKJERRINGPRISEN
Prisen er opprettet i forbindelse med
Kokarkjerringdagen som blir arangert en
gang i året på Lian restaurant i Trondheim.
I forkant må det sendes inn forslag på damer
som har gjort en god jobb for kortreist mat
og mat laget fra grunnen av. Kokarkjerringene
må være rause og gavmilde, både når det
gjelder og gi bort mat og lære bort å lage mat.
I år var det fem damer fra Sør- og NordTrøndelag som ble kokarkjerringer, en av dem
Eldbjørg Grendal er medlem i Skjelstadmark bygdekvinnelag i Nord Trøndelag.
"GO HJERTA" PRISEN
Prisen går til en enkelt person eller organisasjon som har utmerket seg på markedsføring av tradisjonkost, og mat laget fra
bunnen. Til denne prisen må det også komme
tips til en jury som tilslutt bestemmer hvem
som er verdig prisen. Denne gangen var det
Nord Trøndelag Bygdekvinnelag som gikk
av med seieren. Begrunnelsen var at fylkes-
laget er flink til å vise utad det arbeidet som
gjøres med mat. Agrisjå (fagmesse for landbruket) ble spesielt nevnt. Og at fylkeslaget
serverte kake til alle leirdeltakere på årets
4H fylkesleir, som også var 75-års jubileet
til 4H Norge.
Under Agrisjå ble det laget mat fra bunnen
av til 30 000 besøkende. Og da er det snakk
om mengder. 800 kg saltkjøtt,1,3 tonn kålrot,
1 tonn potet ogt 1000 winerbrød - alt
heimlaga - bare for å nevne noe.
Ellers er damene kjempeflinke til å ta vare
på tradisjoner og å føre det videre.
- Men det hyggeligste med hele greia var at
det var Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag som
hadde foreslått oss og at vi gikk gjennom
nåløyet, forteller fylkesleder Sigrid Klefsås.
Prisen ble overrakt av Sparebanken1 under
kokarkjerringdagen og av Wenche Andersen
(TV2 Kokken) og Inge Johnsen som er
kokk eier og driver av Lian Restaurant. Prisen er på 10 000 kr pluss kunst. Priskonseptet i Go Hjertaprisen går ut på at
pengebeløpet skal gis til noen som markedsfører og skaper arbeidsplasser som igjen
gir læring om mat.
- Vi valgte å gi prisen til Malfrid og Knut
Røkke i Skatval. De har anlagt et 20-talls
kolonihager på gården sin,der folk som
ønsker en hageflekk for å dyrke sine egne
grønnsaker og bær og frukt får anledning
til det. Dette syns vi var på sin plass da vi
nå går inn i rotvekstens år, Bygdekvinnelagets kampanje i 2012-13. Vi følger opp
prosjektet og går inn med råd når det
gjelder og bruke og ta vare på det som blir
dyrket, sier Sigrid Klefsås.
Sigrun Farstad Gregori (Kilde: Sigrid Klefsås) 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 17
Liv i laga
Populære blant barna var også skogstrolla
Rønnaug og Pitter. Ekstra stas for ungane
var det då Rønnaug og Pitter tulla med barna
og det var litt knall og fall.
Eventyrskogen
Fredag den 7. oktober var det igjen tid for eventyr i Vikhålå. Hundrevis av barn
og vaksne hadde møtt opp denne kvelden. Etter ein del dugnadsarbeid i forkant
av denne kvelden var det nok mange som såg fram til å kome i gang. Sjølv om det
var litt vind, var veret heldigvis på vår side. Alt låg til rette for ein eventyrleg
kveld i hålå.
Køane dette året var litt kortare enn tilfellet
var for to år sidan, og det var nok mange som
syntest at det var godt. 4H hadde ansiktsmaling for barna, og me kunne sjå at mange
barn hadde fått litt maling i ansiktet.
Det var mange flotte og kreative utkledningar blant figurane. Nokre eventyr
var skumlare enn andre, og det var nok nokre
av dei minste som blei litt overraska og
”skremt” over dei forskjellige eventyrfigurane.
Før klokka var seks var den første gruppa
allereie i gang med eventyrrunden. Barna
var spente og nysgjerrige på kva som
venta dei ute i skogen.
Då gruppene hadde gått gjennom eventyrløypa var det sal av pølser, lappar og kaffi.
Alle barna fekk gratis sjokolademjølk som
me hadde fått sponsa av Tine. Tusen takk!
Blant eventyra me kunne finna i skogen var;
Snehvit og de syv dvergene, Bukkene Bruse,
Rødhette og Ulven, Hakkebakkeskogen, Den
syvende far i huset, Kaptein Sabeltann og
Gullhår og de tre bjørnene. Luskande i skogen
var også heksa som delte ut grøn graut, og
to av dei gode hjelparane til Askeladden.
Det såg ut som om både store og små koste
seg, og alle saman var nok i litt eventyrland.
Før var det tradisjon at foreldra fortalte
barna eventyr om kveldane. No i dag er
dette blitt mindre vanleg, og derfor var det
nok ein del vaksne som fekk mimra litt
ifrå gode, gamle norske eventyr.
SIDE 18 I BYGDEKVINNER 01/2012
Me i styret er veldig fornøydde med
oppmøtet. Har i ettertid kome fram til at
det kom cirka 600-700 folk. Rekneskapet
er ikkje heilt klart endå, men det vil koma
inn eit innlegg i Orrebuen seinare der det
vil stå kor stort overskotet var. Overskotet
vil, som kjent, gå til barneavdelingen på SUS.
Me vil takka alle som deltok på dette
arrangementet. Spesielt takk til alle som
var utkledde som eventyrfigurar, damene
som steikte lappar og kokte kakao, mennene
som hadde ansvaret for grilling, parkeringsvaktene, Jan Inge Wiig som filma, Karianne
Horpestad som tok bilete og alle frivillige
som har deltatt for at dette skulle bli ein
vellykka kveld. Vil også rette ein stor takk
til Klepp Sparebank og Tine som sponsa
oss. Utan dokke hadde det ikkje blitt noko
eventyrskog. Tusen takk!
Arrangementet var vellykka og skal definitivt
gjentas. Det går allereie rykte om endå fleire
og nye eventyr neste år. Me i styret har også
sett på forbetringar som kan gjerast til neste
gong det skal arrangerast. Blant desse er at
me vil ha meir liv og røra inne i hålå.
Snipp, snapp, snut så var denne
eventyrskogen også ute!
Astrid Salte Wiig
Liv i laga
Førjulskos med Ropeidhalvøya bygdekvinnelag
Søndag 4. desember inviterte bygdekvinnelaget til
Nissemarsj på Kjølvikstølen. Om lag 30 små og store
halvøynissar deltok. Det vart delt ut medaljar og varm
havresuppe til dei som ville ha.
Onsdag 7. desember sto felles julekakebaking på programmet. 15 bakeklare damer møtte og det vart laga
fem sorter julekaker på nokre kveldstimar. Sjølvsagt
var det innlagt gløggpause med prøvesmaking.
Laurdag 10. desember arrangerte Marvik Musikkorps
og bygdekvinnelaget Luciafest på grendahuset. Ein
fullsett sal fekk med seg både Lucia opptog, korpskonsert, lapskaus, kaker og utlodding. Bygdekvinnelaget har dei siste åra nytta denne festen til å dele
ut ei lita velkomsthelsing til halvøybuar født det året. For 3. året vart det
også delt ut ei julekorg til årets halvøybu. Korga gjekk denne gongen til
Elisabeth Bjørkhaug, som er relativ fersk halvøybu, men som gløder av
energi, idear og pågangsmot. Året vart avslutta med felles nyttårsbading ved
småbåtanlegget på Kloppå på årets siste dag.
Mette Vatland
Fremst f.v.: Grete Dundrud, Halldis Martinsen, Marte
Dundrud. Bak: Marianne Borkhus Husum, kurslærarane
Tordis Eide og Jorunn Brendryen. (Foto: Åse
Kristoffersen, kursdeltakar)
Kurs i skrivabrødsteiking
Øvre Folldal Bygdekvinnelag har arrangert kurs i skrivabrødsteiking. Dette er tradisjonell bakst i Folldal som vart bruka som
høgtidsmat, ved gjestbod, gravferder, barnedåpar o.a. Det er mykje arbeid med å laga denne baksten. Det er tre vendingar før
brødet er ferdig. Fyrst steiker ein und’bekste, und’brød (rummebrød). Med ei tjukk røre skriv ein på fine mønster med ein
neverkam (plastikkam no) på den eine sida. Desse mønstra er tradisjonelle, lært av mor, bestemor. Somme av dei har namn
som pappaskalle, bestemorrosa, lasserosa, rosa hass Hans. Leivane blir så tørka i steikeomnen ved svak varme. Så skriv ein på andre
sida og tørkar. Det ferdige brødet bør etast med andakt når ein veit kor mykje arbeid det er med å få til det ferdig resultatet.
Kirstine Prestmoen Tallerås
01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 19
Liv i laga
Gründerkafé
i Tana
Tana Bygdekvinnelag arrangerte
Gründerkafé 15. oktober i fjor, datoen
var valgt fordi vi også på denne dagen
ønsket å markere den internasjonal
bygdekvinnedagen.
Det ble en kjempeflott kafé der det
ble servert kaffe og kaker, og mange
gikk et skritt videre med sine drømmer
med god hjelp fra Gaisa Næringshage,
Tana Regnskapskontor og en representant fra Tana Kommune (og
prosjekt Inn på tunet).
Dette er noe vi i Tana Bygdekvinnelag
kommer til å arrangere flere ganger
og støtte lokale gründere. Laget har
fått mange godord om initiativet.
Hilde Sabbasen Helander
Rosa familiedag i Agdenes
Vi ville gjøre noe som kunne gi inntekt til
Brystkreftforeningens Rosa Sløyfe-aksjon.
Mona foreslo en familiedag i Bjørdalen
med matsalg og diverse aktiviteter. Anne
foreslo at vi skulle få bygda med på å
lage et rosa lappeteppe som skulle være
hovedgevinst i et rosa lotteri. ”Jokeren”
satte frem ei kurv med garn, heklenåler og
strikkepinner i kaffekroken. Det ble fort
haug avlapper i kurven. 14 bygdekvinner i
alderen 12-70+ holdt på i over 4 timer med
montering. Det ble et hull på midten, men
Astrid og Marit tok teppet med heim og
gjorde det ferdig.
”Rosadagen” den 2. oktober kom med
nydelig vær. Aksjonsleder for Rosa Sløyfe
i Midtnorge, Bjørg Anne Aanekre, kom
på besøk fra Trondheim (10 mil hver
vei) Hun fortalte hvor viktig det er med
tidlig diagnose og hvordan pengene som
kommer inn blir brukt.
Oddvar Indergård åpnet dagen ved å åpne
mellom to BHer som sammen med med
flere dannet ei snor.
Aktiviteter: eventyrfortelling for barn i
gapahuken hvor de fikk smake havregrøt,
og ei løype hvor flere troll tittet frem.
Natursti med flere oppgaver for alle.
Maten som ble solgt var: kaffe, brus, pølser,
havrevafler og polentapudding med rød saus.
Rosa sløyfer var adgangstegn og over 100
personer deltok. (barn gratis). På loddsalg,
rosa sløyfer og matsalg fikk vi inn netto kr.
21.410 som ble overført til Kreftforeningen.
Alle var enige om at vi hadde hatt en fin dag.
Helga Selven
Bok om jordeple og søteple
Telemark Bygdekvinnelag har eit par år arbeidd med ei bok om jordeple og søteple. Nå er boka klar
og har fått tittelen ”Jordeple og søteple – potet og eple”.
Boka er på 135 sider og inneheld oppskrifter og tradisjonsstoff. Boka er rikt illustrert med bilde
både i fargar og svart/kvitt. Boknemnda og lokale bygdekvinnelag har gjort ein stor jobb med å
samle inn stoff til boka. Utsalspris er 200 kr, evt porto kjem i tillegg. Boka blir selt gjennom lokale
bygdekvinnelag og bokhandlarar i Telemark.
Bergit Li
SIDE 20 I BYGDEKVINNER 01/2012
Liv i laga
Borge Bygdekvinnelag og musikalsk galskap
gir samhold og ny økonomisk giv
I 2006 oppdaget artisten og skuespilleren Erik-André Hvidsten at nesten
ingen brukte det fine gamle Bøndernes hus i Borge lenger, og han bestemte
seg for å holde en julekonsert der. Fem år etter måtte det tre fullsatte julekonsertshow til for å tilfredsstille etterspørselen fra det lokale publikummet
og Bygdekvinnelaget har vel aldri stekt så mange sveler noen gang.
Bygdekvinnelaget i Borge er sentrale i suksessprosjektet. I 2006 ble de nemlig
spurt om de ville være med på “dugnaden” og blant annet lage og servere
sveler og gløgg til publikum. De skulle også stelle istand med loddsalg der
premiene var strikkede store ulltepper, sokker o.l som de hadde laget selv
- og alle inntektene fra salgene skulle gå uavkortet til Bygdekvinnelaget.
Artisten Erik-André hadde en flereårig tradisjon med å holde kirkekonserter
til jul, men om han flyttet deler av disse konsertene til Bøndernes hus,
ville han også få mulighet til å dra med seg mer av sin “barndoms jul”
inn i repertoiret. Som sagt så gjort – og julekonsertshowene har nå fått
en fin balanse mellom det høytidlige og vakre med sanger som O helga
Natt, Halleluja, Stad i ljus - og det humoristiske.
25.000 kr i pengegave til huset fra artisten
Det at nesten ingen brukte Bøndernes hus lengre betydde også reduserte
inntekter og engasjement for huset. Derfor donerte artisten like så godt
25.000 kr i gave til huset etter sine tre konserter i år, en pengegave som de
kan bruke til oppussing eller andre tiltak ved huset. Siden det ble avholdt
3 konserter fikk også Bygdekvinnelaget økte inntekter på sitt loddsalg og
servering.
- Dette suksessprosjektet er et bevis på at gammel revykunst og god underholdning fremdeles fungerer godt på bygda og med bygdekvinnenes
innsats, engasjement og evne til å skape samhold - skaper det god
publikumoppslutning også. Man skal jo strengt tatt ikke trenge å måtte
dra til byene for å oppleve underholdning av høy kvalitet lengre. Vi kan
jo komme til bygda og bygdekvinnelagene, sa Erik-André.
Liv i laga
Bidrag til Liv i laga blir mottatt med glede.
Teksten må sendes elektronisk og bildene må være
høyoppløste (1MB). Frist for innsending til neste
nummer av Bygdekvinner er 16. januar. Send til
[email protected]
Hilde Marthinsen
Mannekengoppvisning
En meget vellykket aprilkveld hvor medlemmene i Hof Østre Bygdekvinnelag
sto for alt fra servering, gammelt tøy, mannekenger og konferansier. Nytt tøy
var utlånt fra Centrum Tekstil på Flisa og alt det fine gamle fra ca 1920 og
frem til 2. verdenskrig stilte medlemmene selv med. Alle var skjønt enige om
at kvinnene før var minst like elegante som nåtidens. En veldig morsom kveld
både for medlemmene og tilskuerne!
Laila Wang Bjerke
01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 21
Matkultur
l
Foto: Morten Brun
Oppskriftene er fra boken Tradisjonsmat fra Hedmarken, i Henriette Schønberg Erkens fotspor. Tun forlag.
Laksemousse
8 porsjoner
kjør til alt er godt blandet. Rør
25 g lys asbik
inn frisk dill og røkt laks. Tilsett
2 1/2 dl vann
aspiken. Visp kremfløten og vend
600 g kokt renset laks eller ørret
den forsiktig i fiskeblandina. Skyll
1 dl lettrømme
ei form i kaldt vann og fyll
2 ss sitronsaft
blandinga i den. Bruk en kakeform
4 ss majones
eller en mønstret form. La forma
2 dl kremfløte
stå kjølig i minst 3 timer. Hvelv
50 g røkt laks i små terninger
moussen på et fat og pynt med
1/2 dl finhakket dill
røkelaks, dillkroner og sitron.
Pynt: Skiver av røkelaks,
Moussen kan lages i porsjons-
dillkroner og sitronbåter
former og serveres som forrett. I
stedet for røkelaks kan du tilsette
Løs opp aspiken i kokende vann og
moussen reker, lakserogn eller
avkjøl den. Ha fisk, rømme, sitron-
kreps. Moussen kan også lages
saft og majones i hrutigmisker, og
av torsk.
Fylt svinekam
4 porsjoner
et fuktet treskaft. Fyll filten
i rødvin. Skjær kjøttet i jevne
1 kg svinekam
vekselvis med steinfrie, myke
ikke for tykke skiver. Legg
100 g steinfrie svisker
svisker og tynne epleskiver,
dem pent på et varmt fat
100 g epler
og surr filten med tråd.
slik at fyllet vises. Serveres
1 ts salt
Krydre kjøttet med salt og
med steinfrie svisker, kokte
1/2 ts hvit pepper
pepper. Brun filten pent helt
eplebåter og uthulte tomater
30 g smør eller margarin
rundt i ei jerngryte og spe
fylt med små grønne erter
5 dl kokende kraft
med litt kokende kraft. Sett
eller med surkål laget av
Brunsaus
i steketermometer. La den
rødkål. Franske poteter eller
Rødvin
surre ca 1 time under lokk.
brunede potetkuler er
Sennep
Ønsket kjernetemperatur:
også tilbehør i gamle
72 ºC.
oppskrifter.
tørk den godt. Kok kraft på
Lag brun saus, la den små-
Fylt svinekam kan også
bena. Lag et hull tvers gjen-
koke i ca 5 minutter. Smak
stekes i ovn med lav
nom kjøttet på langs med
den til med litt sennep utrørt
temperatur, 175 ºC.
Skjær fileten fra benet og
SIDE 22 I BYGDEKVINNER 01/2012
Matkultur
Almas kringle
1 stor eller 2 små kringler
3 dl kald melk
1 egg
1 1/2 pk gjær
5 ss sukker
500-600 g hvetemel
250 g smør eller margarin til
utkjevling
Fyll
200 g malte mandler
200 g melis
2 eggehviter
Rosiner
I ovn: 210 ºC i 20-25 minutter
Kaldhevet gjærdeig. Bland det tørre,
rør ut gjæren i kald melk, halvpisk
egget og bladn. Elt deigen lett sammen. Ta av litt av melet til utbaking.
Deigen skal være ganske løs. Del
smøret i to deler. Kjevl ut deigen
til en firkantet leiv ca. 1/2 cm tykk.
Bruk ostehøvel og høvle tynne
skiver av smøret, og legg skivene
på 2/3 av deigen. Brett deigen i tre
på langs ved å brette først inn den
delen som er uten smør. Brett så på
tvers slik at det blir en firkant. Sett
deigen kjølig i 15 minutter.
Kjevl ut deigen igjen, fordel smøret og
brett deigen som ovenfor. La deigen
stå kjølig i ca 15 minutter før utforming. Imens kan du forbedrede fyllet.
Mal mandlene, bland i melis og tilsett
halvpisket eggehvite. Kjevl ut deigen
ca 1 m lang og 25 cm bred. Legg fyllet
langs midten av leiven, strø på rosiner
og rull den ganske fast sammen. Legg
rullen med skjøten ned på stekebrettet, form den som kringle og legg
endene i kryss. Dekk til kringla og
etterhev den på et lunt sted i 1-2 timer.
Pensle kringla med sammenpisket
egg, strø på hakkede malder og
stek den. Kringla kan også formes,
tildekkes og settes kjølig natta over
Karamellkurver
300 g mykt smør
mye ut. Stekes til gyllent brune, følg
1 ss glukose
med. Avkjøl dem til de så vidt begynner
300 g sukker
å stivne, før de raskt tas av brettet
160 g hvetemel
og formes over en kopp, et glass eller
lignende. Avkjøl på rist. Server kakene fylt
I ovn: 200 ºC ca 7 minutter
med is eller krem med frukt eller bær.
Bland smør, glukose og sukker i en mikser.
Oppbevares i fukttett boks.
Rør melet forsiktig i. Del deigen i 30 g
Hvis kaken skal oppbevares over lengre
store biter (1 strøken spiseskje). Trykk
tid, kan den rulles i matpapir og legges
bitene falte og sett dem på stekeplate
i fryseren. Kakene blir lett myke i fuktig
med god avstand mellom, for de flyter
vær, de ”slår” seg.
før den stekes.
01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 23
Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør
mat- og landbruksmeldinga vil opprettholde en restriktiv holdning til GMO.
Kleveland sa videre at vi frykter at utenriksdepartementets arbeid for økt frihandel
i verden blokkerer for et avslag av disse
GMOene. Selger vi genteknologiloven så
billig at den ofres for to maistyper som
tåler sprøytemidler?
Nettverkets argumenter er at Genmodifisering er risikabelt, usikkert og unødvendig.
De er bekymret og skeptisk både når det
gjelder virkninger på helse og miljø.
Opprop og demonstrasjon
mot genmodifisert mat
Nettverk for GMO-fri mat og fôr hvor
Kathrine Kleveland, styreleder i Norges
Bygdekvinnelag er koordinator, har aktive
måneder bak seg. Rett før jul overleverte de
et opprop om GMO-fri mat til landbruksog matministeren Lars Peder Brekk. I januar
mobiliserte de 70 demonstranter til
punktmarkering på 7.juniplassen utenfor
Utenriksdepartementet, hvor statssekretær,
Erik Lahnstein, fikk overlevert en t-skjorte
med teksten ”Jeg elsker genteknologiloven.”
Kathrine Kleveland sa i sin appell:
– Det er uforståelig for oss at regjeringen
ikke sier et klart nei til de to genmodifiserte
maistypene som har ligget til vurdering i
regjeringa i over 3,5 år. Det er ingen politiske,
juridiske eller faglige grunner til å si ja.
Vi vil ikke ha genmodifisert mat i norske butikker, og det har vi belegg for å kunne
si nei til via norsk lovverk i dag. En godkjenning vil være noe helt nytt og bryte en
viktig barriere. Vil dagens regjering stå
ansvarlig for dette historiske vedtaket?
Kleveland framhevet at Norge har full
handlefrihet som EØS-medlem til å håndheve genteknologiloven, at Soria Moriaerklæringen sier at regjeringa vil ”forsvare
prinsippet om at WTO-regelverket og
internasjonale miljøavtaler er likestilt,
sidestilt og gjensidig støttende" og at den nye
Bygdekvinnelaget til Mosambik
Norges Bygdekvinnelag har valgt Mosambik som område for sitt neste internasjonale
prosjekt. Målsettingen er å kunne bidra til at kvinner skal kunne utvikle bestående og
nye næringsveier i området, basert på det potensialet som ligger i det lokale jordbruket.
Bygdekvinnelagets erfaringer med prosjekter i Senegal viser at nytter. Prosjektene der gikk
på organisasjonsutvikling, medbestemmelse og demokrati og entreprenørskap. Mange
samarbeidsprosjekter ble etablert, og mye kunnskap og struktur for næringsutvikling
ble bygd opp blant kvinner på bygda i Senegal.
I desember var Siri Bruem, nestleder i Norges Bygdekvinnelag, på studietur til Mosambik.
Hun hadde da møter med en rekke potensielle samarbeidspartnere og opplevde å få god
respons på ideene om konkrete prosjekter. Bygdekvinnelaget arbeider nå med prosjektutviklingen og finansieringen i samarbeid med Norges Vel. Målsettingen er å komme i
gang i løpet av 2012.
SIDE 24 I BYGDEKVINNER 01/2012
Lahnstein sa at han var stolt og glad for at
så mange støttet opp om demonstrasjonen.
Og lovte å sørge for at meldingen ble
kommunisert til utenriksminister Jonas Gahr
Støre. Lahnstein sa at årsaken til at det
har tatt så lang tid å ta en beslutning er
uenighet i regjeringen.
- Saken er på bordet til regjeringa, det er ikke
et sterkt ønske om å godkjenne GMO-mais
fra vår side, sa Lahnstein, men han påpekte
at det er juridiske og poltiske hensyn å ta.
Blant annet kan WTO reglementet sette en
stopper for norsk motstand mot
genmanipulert mat.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre ble også
eier av t-skjorten med teksten "Jeg elsker
genteknologiloven." Morgennytt sendte et
innslag i forkant av demonstrasjonen. Etter
demonstrasjonen deltok Kathrine Kleveland
i nettmøte i Nationen om GMO.
Framtidas likestillingsutfordringer
For å ivareta
medlemmenes
interesser engasje
rer
Bygdekvinnelage
t seg
i samfunnsdebat
ten.
Kathrine Kleveland, styreleder i Bygdekvinnelaget, holdt innledningstalen på kontaktkonferansen i regi av FOKUS i januar,
hvor temaene var likestillingsarbeid, klima og matsikkerhet.
Konferansen var en forberedelse til FNs kvinnekommisjon 2012
med tema ”Rural Women”.
Med bakgrunn i og som oppfølging av konferansen skal det sivile
samfunnet utarbeide anbefalinger til norske myndighetene om
temaer de mener bør tas med til møtet i FNs Kvinnekommisjon
som avholdes 27.februar til 2.mars. Her vil Bygdekvinnelaget
være representert med Siri Bruem og Ingrid Grene Henriksen. I
tillegg vil Gerd Louise Molvig delta som styremedlem i ACWWs
FN-komité.
Temaet ”Rural Women” kan forstås som kvinner i utkantstrøk
eller som kvinners rolle i bygde- og landsbyutvikling. Disse
kvinnenes stilling må styrkes når globale utfordringer som
tilgang til energi, for-deling av naturressurser, konsekvenser ved
klimaendringer og matsikkerhet drøftes i internasjonale fora.
Kvinner har en grunnleggende rolle i forvaltning av våre felles
goder og i å sikre en grønnere og mer bærekraftig utvikling.
Disse spørsmålene er også særlig viktige i oppfølgingen av
klimaforhandlingene og på veien frem mot Rio+20.
Rio+20 i Rio de Janeiro 20.-22 juni blir en historisk konferanse,
fordi her settes agendaen for hvordan verden skal forvalte felles
goder i årene framover, og som får betydning for alle agendaer
fremover. I september åpner møtene i FNs generalforsamling,
FNs øverste beslutningsorgan, som vedtar resolusjoner om blant
annet likestillings- og ikke-diskrimineringsfeltet.
FOKUS - Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål - er et
kompetanse- og ressurssenter for internasjonale kvinnespørsmål
med vekt på informasjonsformidling og kvinnerettet utviklingssamarbeid. FOKUS består av 71 kvinneorganisasjoner og
kvinneutvalg.
Møte på Stortinget om pensjonssaken
Geir Pollestad, stortingsrepresentant fra
Rogaland Sp, inviterte nylig Bygdekvinnelaget og Bondelaget til møte i forbindelse
med brevet organisasjonene sendte Arbeidsdepartementet i fjor om pensjon for
ektefeller i felles bedrift fra 1967 - 1986.
tilbakevirkende omsorgspoeng – også bør
gis til disse kvinnene. Vi har ikke mottatt
offisielt svar fra departementet enda.
Bygdekvinnelaget har tidligere hatt møte
med Senterkvinnene om saken.
Næringspolitisk sjef, Arild Bustnes og
avdelingssjef regnskap- og juridisk service
Arnstein Tveito fra Bondelaget og Kathrine
Kleveland, leder i Bygdekvinnelaget møtte
Geir Pollestad. Pollestad fikk en orientering
om pensjonssaken som gjelder spesielt
kvinner, som ikke fikk dele pensjonspoeng
i felles bedrift de første årene folketrygden
var innført. Ordningen falt uheldig ut for
mange kvinner som deltok med full arbeidsinnsats på gården eller i felles bedrift, slik at
mange sitter igjen som minstepensjonister i
dag. Bondelaget og Bygdekvinnelaget krever
at ordning med ekstra pensjonspoeng lignende det som ble gitt i forbindelse med
01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 25
Aktuelt
”I farta-pris” 2012 går til ...
Kjenner du en alltid-ifarta-person i bygda?
På hvert årsmøte deler Norges
Bygdekvinnelag ut en ”I-farta-pris”.
Den skal gå til en person eller en
forening/et lag som har vært med å skape optimisme i bygdemiljøet og utført
noe positivt av betydning for bygdefolket. Det er ingen betingelse å ha tilknytning
til Bygdekvinnelaget. Her er det optimismen og aktiviteten som gjelder! Det kan
være en hun eller han, eller mange som har gode idéer og som får ting til å skje.
Vær på utkikk og legg fram forslag til styret i lokallaget som må sende det
videre til fylkesstyret innen fristen 15. mars.
Kvinne
– og ny i Norge
Vinneren av skrivekonkurransen Kvinne
– og ny i Norge ble Emma MacKenzie
Paulsrud. Hun er opprinnelig fra Kenya og
bor nå i Degernes i Østfold der hun er
medlem i Degernes Bygdekvinnelag.
Hennes bidrag beskriver på en engasjert
måte erfaringer og opplevelser fra arbeidsliv, flytting, familieliv og kulturmøter med
den norske landsbygda. Premien på kr 5000
vil hun gi til prosjektet hun og mannen
driver i Kenya. Norges Bygdekvinnelag
og Arbeidsarven takker for til sammen
10 bidrag til konkurransen!
Fotokonkurranse: Knips rotgrønnsaker og vinn flott premie
Kjøp inn fargerike rotvekster og finn fram fotoapparatet! Norges Bygdekvinnelag, Gartnerhallen og Nationen inviterer til
fotokonkurranse med rotvekster som tema. Tar du det aller beste bildet, belønnes du med en blender. De andre vinnerne
premieres med en stavmikser. Fotokonkurransen er ganske åpen, her ønskes det store mangfoldet av motiver. Det eneste
kravet er at bildene må vise rotgrønnsaker og rotvekster i en eller annen sammenheng. – Vi vil ha spennende og overraskende
bilder, sier juryen. Les mer http://www.bygdekvinnelaget.no/fotokonkurranse-knips-rotgronnsaker-og-vinn-flott-premie
Oppskriftstafett med fine premier
Ny læringsarena
7. november 2011 vedtok to ekstraordinære årsmøter i henholdsvis Populus
og Bygdefolkets Studieforbund (BSF) å
oppløse seg selv for å inngå i den nye
sammenslutningen Studieforbundet
Næring og samfunn. Med Studieforbundet NÆRING og SAMFUNN
er en ny, framtidsrettet og spennende
læringsarena skapt!
Det nye studieforbundet representerer et
mangfold av nesten 80 organisasjoner som
gir viktige kurstilbud over hele landet.
Se: http://naeringogsamfunn.no/
SIDE 26 I BYGDEKVINNER 01/2012
Lokallag i Norges Bygdekvinnelag sitter på en kulturskatt i form av oppskrifter på
tradisjonsmat. I den nasjonale oppskriftstafetten som skal gå av stabelen det kommende året, skal alle lokallag dele sine oppskrifter i oppskriftsbanken på Bygdekvinnelagets nettsider.
Det blir delt ut rause premier
for deltakelsen. Fylkeslaget
som har utført oppgaven best,
får en premie på kr 10 000,
den skal brukes til foredragsholder på et arrangement i
regi av fylkeslaget. Lokallaget
som har lagt ut flest oppskrifter
premieres med kr 5000.Premien skal brukes til et
åpent arrangement i regi av
lokallaget.
Se nettsidene
www.bygdekvinnelaget.no for
mer informasjon.
Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori
l
Medlemsverving
Landlige
reisemål
Kulturgård ved Mjøsa
Vil du ha ro, ta en båttur på Mjøsa, nyte vakkert kulturlandskapet eller bare slappe av i
herskapelige omgivelser, gjerne med et kulturelt innslag eller to? Da har vi stedet for deg.
På idylliske Stokke Nedre ved Mjøsa skal to
par å lage et mønsterbruk innen skog- og
jordbruk, fiske og gårdsturisme. Firkløveret
har nylig overtatt stedet og med sin unike
fagkombinasjon er det slett ikke umulig
at de lykkes. Stedet ligger praktfullt til ved
Mjøsa med en 800 meter land strandlinje,
med utmerkede fiskemuligheter.
det er funnet både sverd og bronsesmykker
i gravhaugene på gården. Det kan ha vært
bosetting og jordbruk på eiendommen
allerede før vikingtiden. De eldste husene
på gården er det gamle stabburet og deler
av kårboligen. Disse skriver seg trolig fra
tidlig på 1700-tallet. Hovedbygningen stod
ferdig i 1810. Naustet er fra cirka 1850.
Vertskapet satser på å skape en kulturgård
med musikk og litteraturkvelder, samt jakt
eller fiske, for dem som ønsker det. Altså
noe for enhver smak. Det er praktfulle omgivelser med historisk sus på Stokke Nedre
samme hva man ønsker å fordrive tiden med.
Gårdsturisme på Nedre Stokke er ikke helt
nytt, gården har vært en del av Mjøsgård
konseptet i flere år. Mjøsgårdene er en sammenslutning av 17 gårder rundt Mjøsa som
tar i mot selskaper, kurs, møter, overnatting,
driver aktiviteter og tilbyr opplevelser.
Stokke Nedre er første gang nevnt i skriftlige
kilder i 1364. De eldste funnene fra vikingtiden befinner seg i Oldsaksamlingen i og
De nye eierne Mina Fagerli og Hans Morten
Drengsrud, skal stå for den daglige driften.
Mens Minas bror, Morten Fargerli og Trond
Vernegg, skal ta hånd om den kulturelle og
forretningsmessige utviklingen på stedet.
Arbeidsfordelingen er ikke tilfeldig. Mina
har utdanning innen reiseliv og skal skjøte
gårdsturismen. Hans Morten er ekspert på
maskiner og skal drive gården. Morten er
pianist og Trond er forretningsadvokat.
Det er mulig å holde seminar, kurs og møter
på Stokke Nedre. I hovedbygningen tar møterommet opp til 35 personer. I første etasje
er det spisestue med plass til ca. 12 personer
og en finstue. Det er 10 soverom på gården,
i tillegg til tre hytter med enkel standard.
Mer informasjon på
http://www.stokkenedre.no/no/forsiden/
Mina Fagerli tar imot forespørsler på telefon
938 63 059 eller e-post [email protected]
01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 27
Verving i
2012
Dette må bli året da Bygdekvinnelaget
bør se merkbare resultater av en solid og
stor medlemsorganisasjon. Siden verving
er så avgjørende for Bygdekvinnelaget,
satses det både langt og bredt. Fylkeslagene
får ekstra kroner fra ”vervepotten”, noe
som fører til at medlemmer og lokallag
kan vente seg belønning også fra eget
fylke. Fra hovedorganisasjonen deles det
i tillegg ut spa -opphold på valgritt sted
til den som verver flest nye medlemmer.
Laget med høyest prosentvise økning
og laget med flest vervede mottar hver
en god pengepremie i år også. Nytt for
året er at det fylket som mister færrest
medlemmer også vil motta en god
pengepremie.
Vi gleder oss også over alle medlemmer
som melder seg inn uten å være vervet
av noen. Noe som betyr at dere er flinke
til å markedsføre bygdekvinnelagets
verdier og at vi er organisasjon jenter
kjenner identitet til og vil være en del av.
SIDE 28 I BYGDEKVINNER 01/2012
Ida Christine Lundeby fra Råde meldte
seg inn i Bygdekvinnelaget for å lære om
tradisjoner knyttet til bygdekulturen.
Andre trekker fram lærerike medlemsmøter, nye flotte venner, får ”brukt”
meg selv, blir kjent med bygda, er aktiv
og oppdatert, som gode argument for å
bli medlem i bygdekvinnelaget.
En fylkesleder forteller fra et lokallag at
de nye medlemmene har inspirert de eldre
medlemmene såpass mye at det å fylle
ut skjemaer som kommer fra hovedorganisasjonen er blitt en fornøyelse.
Vi har også mottatt meldinger fra
hyttefolk som har latt seg inspirere til
medlemskap på lokale bygdekvinnelagsstander. Salg av lokale matvarer og
kunnskap om lokale mattradisjoner er
noe som hytteturister fascineres av. Husk
å tilby dem medlemskap. De ønsker ofte
en viss lokal tilhørighet. Om de ikke får
deltatt aktivt på medlemsmøtene, skjer
det ofte mye i lokallagene i helgene og
da kan disse være gode bidragsytere, i
tillegg kan de ha gode ideer som kan
være nyttige å ha med i lagarbeidet.
En hyggelig jentekveld der agendaen
er en ringerunde til noen som fortsatt
ikke er med, kan erfaringsmessig fort
gi vekst i medlemsflokken og kan gi en
hyggelig vervepremie.
Ta vare på eksisterende medlemmer. Hvis
du merker at noen mister interessen kan
det være lite som skal til for å vekke den
igjen. Husk at vi premierer det fylket
som mister færrest medlemmer også!
Se premieutvalget på nettsiden
ww.bygdekvinnelaget.no/verving
Lykke til med et nytt verveår!
Marie Aaslie
Tekst: Tove M. Bolstad
l
Juridisk hjelpetelefon
"Det er ikke noe tull
med en vedstabel. Den
taper seg ikke på børsen.
Den ruster ikke. Den tar
ikke ut skilsmisse. Den
bare står der og gjør
Tove M. Bolstad er rådgiver for den juridiske hjelpetelefonen som Norges Bygdekvinnelag tilbyr sine medlemmer.
Tove er pensjonist, men har jobbet som distriktskvinneforsker
ved Universitetet i Oslo. Hun er bosatt på Fosser i Aurskog-Høland.
én eneste ting - venter
på vinteren."
Lars Mytting
Forsørgervarme
B
oka HEL VED av Lars Mytting
toppet salgslistene før jul. Det har
vakt oppsikt at en bok om noe så
hverdagslig og enkelt kunne bli så populær at den solgte bedre enn geniforklarte
Knausgårds siste kubbe i bokstabelen.
Begrepet laget av hel ved brukes gjerne om
folk som er ærlige, pålitelige og som har
stor integritet. Helstøpt er et annet ord for
det samme. Mytting forteller at etter et
gammelt amerikansk kjerringråd bør jenter
bør se på guttens vedstabler før de velger
han som ektemann. Vedstablen sier mye om
egenskapene gutten har. Bare synd at det er
så få unge som har ved å vise fram. Det er
helst gamlekara en ser rundt hoggestabben.
§
Ved er mer enn varme, den er symbol på
varme. Vedavarme og menneskelig varme.
Forsørgervarme. Nå bruker folk flest ved
bare til å varme opp huset og til å hygge
seg i peislyset. Tidligere var det direkte
forbindelse mellom ved, koking og steking.
Mannen skaffet veden, kvinnen kokte
maten. Slik var arbeidsdelingen blant folk
flest. Begge omsorgsforsørget. Industrialiseringen delte opp kvinners og menns
arbeid i pengeforsørgelse og omsorgsforsørgelse. I vår tids likestilling bidrar kvinner
og menn med begge deler i sitt underhold
av kjernefamilien.
Ved er også brukt som betalingsmiddel - og
generasjonsbindemiddel. Når gården skulle
overdras var det svært vanlig at naturalier
var en del av kjøpesummen. I eldre kårkontrakter kunne en lese av veden ikke bare
skulle hogges og stables, den skulle bæres
inn til ildstedet til den eldre generasjonen*.
Det arbeidet falt ofte på ungene. Rettigheter
til ved for selgeren er gjerne en del av dagens
overdragelsesavtaler også, men siden eldre
holder seg spreke lengre, er det ofte “kårkallen” som ordner veden, både for seg og
yngre generasjoner.
- og om veden bare venter på vinteren, så
holder den folk i gang, og varme, hele året.
* Tove M. Bolstad: Bondekvinne - liv og lov,
Landbruksforlaget 1991, og Eiendomsforhold
til gårder, Landbruksforlaget 1995.
Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tid
Alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få juridisk rådgivning ved sykdom,
uhell, ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring rådgiver Tove
M. Bolstad på tlf. 92 26 12 40, hun kan gi råd om hvordan du bør gå videre med saken.
01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 29
for
Dette er siden
m
lokallag so
eum.
ar
m kerer jubil
tekst og
Send en kort
øste 1 MB)
bilder (høyoppl
d.gregori
til sigrun.farsta
et.no
@bygdekvinnelag
Leder
Jorid
Holmsen og
sekretær
Anne Marie
Endsjø.
80-årsmarkering
for Akershus
Bygdekvinnelag
Karin Fevaag Larsen var kveldens foredragsholder og inspirator da Akershus
Bygdekvinnelag markerte sitt 80-årsjubilum
18. november i fjor. Hun er et ”fyrverkeri”
av et menneske som ga forsamlingen
pågangsmot og inspirasjon.
Markeringen fortsatte dagen etter
med en lokallagssamling med flere
foredrag og gruppearbeide. Sikkerhetskurs og prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda var tema.
Ellen Klynderud
Dyr som
trives
gir bedre
inntjening.
Det er sunt bondevett
Reime kalvebinge, funksjonell og rimelig
Tlf. 51 79 19 00 • www.reimeagri.no
SIDE 30 I BYGDEKVINNER 01/2012
Bjørg Trandem æresmedlem i
Eidskog Bygdekvinnelag
Bjørg Trandem har vært aktiv medlem i nesten 50 år, leder eller styremedlem i
ulike omganger, og også styremedlem i Hedmark Bygdekvinnelag. Hun er en
drivkraft og også initiativtaker til mange prosjekt: Innsamling av brukt tøy til
Kenya, mannekeng oppvisning av gamle kjoler og undertøy, innsamling av
“lopper” for videresalg og gjenbruk. Bjørg Trandem har stor interesse for å
ivareta vår kultur og videreføre kunnskap om tradisjoner til nye generasjoner.
Hun er ved tildelingen av Norges Bygdekvinnelags diplom nå æresmedlem i
Eidskog Bygdekvinnelag. Dette er vel fortjent etter mange års engasjement for
laget. En æresbevisning som henger høyt i NBK. Fylkesleder Sigrid Holmen
tildelte Norges
Bygdekvinnelags
diplomet på årsmøtet til
Eidskog den 19. oktober
i fjor. Vi gratulerer!
Elisabet Dæhlen, Eidskog
Bygdekvinnelag
Til venstre på bildet
er leder av HBK Sigrid
Holmen og til høyre er
æresprismottager Bjørg
Trandem EBK
80 års jubileum Bø Bygdekvinnelag
Bø Bygdekvinnelag i Telemark feira 80 års
jubileum med stor fest på Bø Hotell 26. mars
2011. Vel femti festkledde medlemmer og
innbedne gjester sat til bords da leiar Bjørg
M. Andresen ønskte velkommen. Dei fire
eldste medlemmene, alle over 80 år, vart
heidra med blomar. Ei av desse damene har
vore medlem i 60 år og ho fekk NBK flagg.
Ein stor takk til Ingebjørg Mæland, Eldbjørg
Trømborg, Randi Staurheim og Marit Valen
Li for arbeidet dei har lagt ned for laget.
Aaste Ulvenes blei utnemnt til æresmedlem
på jubileumsfesten og ho fekk overrekt diplom. Aaste har vore medlem i bondekvinnelaget/bygdekvinnelaget i mange år, vore leiar
i 11 år. I tillegg har ho vore leiar i fylkeslaget
og styremedlem i Norges Bygdekvinnelag.
Vi gratulerer!
60-årsjubileum for Nybrot Bygdekvinnelag
Sundag 23. oktober var det jubileumsfest
for Nybrot Bygdekvinnelag på Allaktivitetshuset på Kvammen. Vel 50 personar møtte
fram til ein triveleg ettermiddag.
Leiar Magnhild Rørvik ynskte alle
velkommen til festen og helsa samstundes
frå Anne Johanne Kvale. Det var ho som
starta Nybrot bondekvinnelag i 1951, i
tillegg til om lag 100 andre bondekvinnelag rundt om i landet.
Fylkesleiar Kari Anne Brekke helsa til laget
og fortalde frå inspirasjons-seminaret ”Med
hjartet på rette staden” i Kristiansand, der
temaet var korleis vi skal opne bygdene og
ta i mot innflyttarar. Ho fortalde òg om
jobben som fylkesleiar og litt om kva som
vert gjort i hennar eige lokallag.
Kjøkkengjengen hadde laga god rømmegraut, etterfylgd av jubileumskake og kaffe.
Laget fekk helsing frå Holmedal
Bygdekvinnelag og Inger Kvammen.
Kvelden vart avslutta med åresal og
trekking av mange fine gevinstar.
Den tidlegare lokallagsleiaren Magnhild
Hegrenes fortalde frå historia til laget.
Minneord
Ambjørg Sæltun, tidligere leder i Norges Bondekvinnelag er død. Hun ble 89 år gammel.
Sæltun var nestleder i Norges Bondekvinnelag fra 1967 til 1971 og leder fra 1971 til 1974.
Hun var medlem i ACWW fra 1975 til 1981
og formann for Nordens Landskvinner fra
1973 til1975. Sæltun ble æresmedlem i Norges
Bondekvinnelag i 1982, en utmerkelse som
deles ut til medlemmer som har gjort seg
”særlig fortent til det ved svært godt arbeid
i organisasjonen, ved tiltak og initiativ som
er til særlig gagn for hele organisasjonen, for
bygdene eller for bygdekvinnene spesielt.”
Sæltun var engasjert i EF-saken og oppfordret
medlemmene i Norges Bondekvinnelag
til å stemme nei til EF i 1972. I hennes
tid som leder var også Odelsloven oppe til
behandling på Stortinget, hun skapte slik
engasjement at hele 30 % av medlemmene
uttalte seg i saken. Da FN gjorde 1975 til
det internasjonale kvinneåret, uttalte hun
at målet måtte være likeverd og respekt
mellom alle mennesker.
Hun var pådriver for motstanden Norges
Bondekvinnelag flagget mot endringen av
abortloven på 70-tallet. Hun var også svært
opptatt av forholdene i utviklingsland og
Norges Bondekvinnelag var med og samlet
inn over en million kroner til krigsrammede
kvinner i Bangladesh. Takk for ditt engasjement og innsats for
Norges Bondekvinnelag!
Kathrine Kleveland, Leder i Norges
Bygdekvinnelag
I 2008 mottok Ambjørg Sælthun
Kongens fortenestemedalje i gull.
Foto: Nils Roar Sælthun
01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 31
li vsstil • interiør • hage • mat • reise • kulturarv
sfordel
Medlem mmer
le
for med K!
av NB
30%
raBat
Foto: Kari Finngaard
t!
Mataktivitet i barneskolen
Har ditt lokallag samarbeid med
barneskolen, eller jobber du i skole,
SFO eller barnehage?
7
utgaver
i året!
Som medlem av Norges Bygdekvinnelag får du 30 % løpende
rabatt på Lev Landlig så lenge du er medlem. Du betaler kun
293 kr for 1 års abonnement (7 utg.), ordinær pris er 419 kr.
Lev Landlig kan også kjøpes i løssalg for 69 kr pr blad. Du
sparer hele 190 kr i forhold til å kjøpe bladet i butikken. Som
abonnent får du bladet rett hjem i postkassen før det kommer
i salg i butikken! Velkommen som leser!
Bli abonnent i dag!
Som abonnent på Lev Landlig kan du kose deg med landlig
interiør, inspirerende boliger og spennende reisetips. Videre
får du mange gode og enkle matoppskrifter, og egne temasider om kjøkken og hage! I Lev Landlig kan du drømme deg
bort – eller hente inspirasjon til selv å sette i gang.
Mer informasjon finner du på bygdekvinnelaget.no
Du kan bestille abonnement på tlf. 21 31 44 41
eller e-post: [email protected].
Husk å ha medlemsnummeret ditt tilgjengelig.
Den grønne skolen
Vi har 8 ulike gratis barnehefter om
landbrukets planter og dyr og om
mat fra norsk landbruk, alle heftene
innholder enkle matoppskrifter.
Vi har også profileringsmateriell
merket Kjærlighet til norsk mat,
bl.a. et flott kokkeforkle.
Bestill i nettbutikken på
bondelaget.no
Nettsiden inneholder også
barnespill
om landbruk
og mat.
Boktipset!
Man tager
I Schønberg
Ta vare
Hanna Winsnes’ Erkens kjøkken på mamma
kokebok
av Hilde Diesen, Kagge forlag
”Man tager 12 egg” er et kjent uttrykk i
matkunsten for dem som har levd en stund.
Hanna Winsnes’ kokebok av Hilde Diesen
er tilrettelagt for det moderne kjøkken,
så nå er det nok med 6 egg for å bake den
berømte kaka Mor Monsen.
I boka kan du velge fra et utvalg på rundt
100 oppskrifter hentet direkte fra prestefruens kjøkkenbenk. Nyutgaven er mer
enn en kokebok, for tipp-tipp-oldebarnet
Hilde Diesen har krydret boka med kloke
råd og smarte tips fra Hanna Winsnes.
Mens en lekker gulrotsuppe småkoker
eller gåsesteken godgjør seg, kan du lese
små anekdoter fra prestegården og prøve å
løse underfundige gåter.
Hanna Winsnes ble født i Drammen i 1789
og døde på Vang prestegård i Hamar i 1872.
Hun ga ut fagbøker for kvinner, romaner,
noveller, dikt, en gåtesamling og en barnebok. Mest kjent er hun for Lærebog i de
forskjellige Grene af Huusholdningen som
kom ut i 1845. den ble en milpæl i norsk
kulturhistorie.
Av Harald Osa, Andresen & Butenschøn,
Av SHIN KYONG-SOOK, Press forlag
Schønberg Erkens Stor kokebok for større
og mindre husholdninger ble først utgitt i
1914. - Fruens oppskrifter er i noen tilfeller
svært detaljerte med mengdebeskrivelser
i gram, men andre igjen er uten mengder
slik at det kreves god matkunnskap for å
tilberede dem, skriver Harald Osa i forordet
til boka I Schønberg Erkens kjøkken. Han har
valgt ut omkring 125 av fruens oppskrifter
og gir råd og innspill slik at de blir lettere
å forstå. – Oppskriften på ekte skilpaddesuppe er noe som bare MÅ leses, skriver han.
Boka handler om en mamma som plutselig
forsvinner på T-banestasjonen i Seoul (Korea).
Familien setter i gang leting etter henne og
underveis får vi innblikk i denne kvinnens liv,
gjennom øynene og hjertene til de forskjellige
familiemedlemmene. Boka handler om det
essensielle spørsmålet om hva vil det si å
være mor og hva mamma betyr for oss alle.
Henriette Caroline Schønberg Erken ble
født i 1866 og døde i 1953. Hun formidlet
og utviklet tradisjonene og ga ut
kokebøker for hjem og skole.
Ingrid Grene Henriksen
Boka er en sår og varm fortelling om en
beundringsverdig kvinnes liv og innsats.
Den foregår i en annen del av verden og
i en annen kultur, men vi kjenner oss lett
igjen. Boka er skrevet i du-form, alt i boka er
formidling av hva noen sier, tenker eller ville
ha sagt til en annen.
Boka berører oss alle. Den åpner for refleksjoner om egne relasjoner. Hvor godt
kjenner vi egentlig våre nærmeste? Og
rekker vi å uttrykke beundring og takknemlighet før det er for sent?
Siri Bruem
Ingrid Grene Henriksen
01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 33
NÅ FÅR DU LIK PRIS
PÅ ØKOLOGISK
FRUKT OG GRØNT
som på vanlig frukt og grønt
Gjelder ikke frukt og grønt som allerede er på kampanje
SIDE 34 I BYGDEKVINNER 01/2012
Kvinner og forsikring
Har du tenkt å starte
spa-avdelingen på låven er
det viktig å ha forsikringene
i orden.
Forsikringer for gründere!
Dersom du skal starte egen bedrift er det mange vurderinger og spørsmål du må ta stilling til, som for
eksempel selskapsform, registrering av firma, hvordan lage en forretningsplan, spørsmål knyttet til
skatt, merverdiavgift og hvordan markedet er for din ide.
S
pørsmål knyttet til forsikring
er også et tema du må tenke på.
Noen forsikringer er obligatoriske,
men de fleste forsikringer er frivillige.
Eksempel på obligatorisk forsikring er
yrkesskadeforsikring. Skal du ansette
noen plikter du som arbeidsgiver å kjøpe
yrkesskadeforsikring enten ansatte jobber
hel eller deltid.
Enten du skal selge en vare, utføre en fysisk
tjeneste som eks. håndverkstjeneste eller
drive innen rådgivning, kan bedriften du har
startet komme i et rettslig erstatningsansvar.
Har du kjøpt en ansvarsforsikring vil den
kunne gi bedriften beskyttelse fordi forsikringen dekker et rettslig erstatningsansvar.
En person eller et foretak ønsker ikke å
forvolde andre en skade eller et tap, men det
vil alltid være en risiko for at en person eller
foretak gjør en feil eller ikke har gode nok
rutiner som kan medføre konsekvenser for
en tredjemann. Eksempelvis at en person
pådrar seg en skade på et ”Åpen Gård”
arrangement, eller en person kommer til
skade etter fall fra hest på et ridekurs. I
slike tilfeller kan de skadelidte hevde at
din bedrift kunne ha forhindret at skaden
oppsto ved å ha bedre rutiner i forhold til
vedlikehold og opplæring.
Å ha gode rutiner knyttet til sikkerhet,
informasjon, vedlikehold og opplæring er
derfor sentralt dersom din bedrift tilbyr
ulike aktiviteter.
Dersom du vil starte egen bedrift kan
Gjensidige gi deg råd om hvilke forsikringer
du må ha og hvilke vi anbefaler deg å ha.
Foruten forsikringer som yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring bør du vurdere
forsikringer knyttet til deg som person.
Hvordan skal du sikre deg dersom du bli
syk eller skadet? Driver du kursvirksomhet
- hva slags ulykkesforsikringer bør
deltakerne dine ha?
Starter du bedrift som har sammenheng
med for eksempel en landbrukseiendom,
vil Gjensidige kunne gi deg råd om hva du
har av eksisterende forsikringer i forhold
til det bedriften din skal drive med og evt.
hvilke tilleggsforsikringer du vil kunne ha
behov for.
Knut Martin Glesne
Gjensidige Forsikring
01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 35
Skap deg hjemmet du drømmer om
Kom et skritt nærmere drømmen på noen få minutter. Har du allerede BankID er sparingen startet før det
første malingsstrøket har tørket. Hos oss får du god rente fra første krone på sparekontoen så pengene
vokser raskt. Kanskje det blir et nytt kjøkken neste høst?
Snakk med oss på 815 52 244, eller besøk Landkredittbank.no
SIDE 36 I BYGDEKVINNER 01/2012
Enkel å bruke. Lett å snakke med.
Tekst: Kirsten Inga Kamrud
l
Kvinneliv
Kvinnesak
– er det nokon sak?
Ein gong i tida var det radikalt å tenke at alle menn hadde
same verdi og same rettar. Å tenkje det same om kvinner,
ja, at alle menneske skulle vera likeverdige, var heilt fjernt.
Eingong i tida kjempa kvinner for å kunne bruke det radikale
plagget BH, nokre tiår seinare kasta vi BH-en på bålet. Ein
gong i tida var det flott og kvinneleg å vera frodig, då hadde
du både pengar og status. No er det rett å vera skinnmager,
då har du både pengar og ja, akkurat, status.
K
vinnesak skiftar med tid og kultur.
I vår del av verda hadde kvinner
vore undertrykte i lang tid og
fann seg til slutt ikkje i det. Eigedomsrett,
arverett og rett til å bestemma over eige liv
og kropp var alle avgrensa for oss. Kvinner
hadde liten tilgang til politikk, utdanning
og arbeidsliv. Det kan vera nyttig å hugse
på at også i vår kultur har kvinner gått med
skaut og blitt tvangsgifte. Så vi skal ikkje
vera så altfor raske til å dømme andre
kulturar der det enno er slik. Utvikling må
skje i eige tempo og ut ifrå eige premissar.
Vi her i Norge har brukt mange hundreår
på å koma dit vi er i dag.
Og så kjem det inniblant små innspel som
får debatten til å blusse om att. Sist ut var
Trude Mostue som tykte at norske kvinner
burde vere heime til barnet var 2-3 år. Eg
meiner også at det må dei gjerne vera om
dei har lyst og høve til det, men dei skal
ikkje vera heime fordi ”nokon” synest det
feil å arbeide ute. Vi er altså ikkje heilt ferdig
med debatten om kvinner skal vera på styrerommet eller på stellerommet…Kvinnesak
og kvinnefrigjering er fridom til å ta eigne
val og til å velje sitt eige liv. Så lenge ei
kvinne tek eit sjølvstendig val ut i frå eigne
behov og interesser, er det heilt likegyldig
om ho vel å vera heimeverande eller
arbeide del- eller fulltid. Hovudpoenget er
at ho har tatt eit fritt og sjølvstendig val. Det
same valet som ein mann må gjera. Framleis
er det ikkje slik, trur eg, at far på same måten
tenkjer over om han skal vera heime med
barna eller jobbe ute, så likestillinga er vel
ikkje heilt i boks…
Kvinnesak og likestilling er ikkje at vi skal
bli kjønnslause og like. Å vera likeverdig
er ikkje det same som å vera lik. Genetisk
er vi to kjønn med ulike eigenskapar, sjølv
om miljøet er vel så viktig som arven for
korleis vi oppfører oss. Likevel trur eg det
ein skilnad på menn og kvinner, slik som
med pepar og salt. Begge er smaksforsterkarar, men ikkje på same måte. Og begge
to ville smake annleis, utan den andre.
Kjernen i likestilling er vel at menn og
kvinner skal like høve og rettar til å styre
liva sine, utan å bli skulda for å ta feil
eller handle uklokt. Og likestilling kan vel
også vera at menn skal å same rettar som
kvinner, eller…? God 8.mars!
Er det noe å gråte for?
Internasjonalt seminar
De norske sortene er i ferd med å forsvinne - er det noe å
Det planlegges internasjonalt seminar i
Oslo fredag 12. og lørdag 13. oktober. Mer
informasjon kommer i Bygdekvinner nr. 3
og på nettsidene.
gråte for? er arbeidstittelen på debattmøtene alle lokallag
er oppfordret til å arrangere sammen med Bondelaget
i vinter. Målet er å sette fokus på norsk matproduksjon.
Bakgrunnmateriell finner du på Bygdekvinnelagets nettside:
http://www.bygdekvinnelaget.no/er-det-noe-a-grate-for
Sett av dagene!
01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 37
Butikken
og
rodukter
For flere p
e
riell, s
gratismate
o
e
n laget.n
bygdekvin
Bordflagg m/logo
m stang Kr. 350,-
Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 160,Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 150,-
Handlenett m/logo Kr. 50,-
!
r
e
t
e
h
y
N
NBK-nål
Svart/platina
stor Kr. 175,-
Farger liten
Kr. 150,Svart/ platina
liten Kr. 150,-
Reise/håndbagasjeveske (str. 67,5x40x70cm)
Rød Kr. 170,-
Blå Kr. 170,-
Toalettveske m/logo, rød Kr. 160,-
Nyhet!
Kopp m/silikonlokk
Sagaform m/logo
Reisesett
Tilbud
Kr. 150,-
Kr. 130,-
Pakke m/ 2 linhåndkler
Kr. 195,-
Skrivemappe m/ logo
Kr. 195,-
Sekk m/ logo
Kr. 299,-
Minnepenn 4GB
Kr. 225,-
Bestilling av varer
(Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid)
Send bestillingen til: NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo • Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post: [email protected]
Navn:
Gateadresse:
Telefon:
E-post:
Postnr.:
Poststed:
Kontaktopplysninger
Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaet
MILJØ. Tidsfrist: 23. april 2012
Hvem er hvem i styret:
Styreleder
Nestleder og leder Internasjonalt utvalg
Kathrine Kleveland
Siri Bruem
Bergan
Bruem, 7711 Steinkjer
Odderudveien 22, 3080 Holmestrand
Tlf. 74 16 82 05 / 924 37 376
Tlf 33 05 00 58 / 928 25 162
E-post: [email protected]
E-post: [email protected]
Sone: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag,
Møre og Romsdal
Leder Organisasjonsutvalg
Leder Kvinnepolitisk utvalg
Siss Ågedal
Kirsten Inga Kamrud
Bue, 4534 Marnardal
Kamrud, 2918 Ulnes
Tlf. 915 52 970
Tlf. 61 36 32 32 / 918 17 951
E-post: [email protected]
E-post: [email protected]
Sone: Aust-Agder, Vest-Agder og
Sone: Oppland, Buskerud og Vestfold
Telemark
Leder Mat og miljøutvalg
Jorunn Karine Olsen
Solveig Linge Stakkestad
Ervik, 9402 Harstad
6210 Valldal
Tlf.: 913 36 934
tlf. 70 25 75 97/958 56 643
E-post: [email protected]
e-post: [email protected]
Sone: Nordland, Troms og Finnmark
Sone: Akershus, Østfold og Hedmark
Leder Kultur- og Bygdepolitisk utvalg
1. varamedlem
Margunn Nedrebø
Hanne Strøm
4330 Ålgård
Kirkeveien 4
Tlf. 977 54 664
3474 Åros
E-post: [email protected]
Tlf: 31 28 51 19 / 481 11 120
Sone: Rogaland, Sogn og Fjordane og
E-post: [email protected]
Hordaland
Representant for Norges
Representant for Norges Bondelag
Bygdeungdomslag
Synne Vahl Rogn
Annette Lindahl Raakil
Brekke Gård - Åby
Vardeveien 81
3990 Stathelle
1655 Sellebakk
Tlf. 908 74 624
Tlf. 906 83 299
E-post: [email protected]
E-post: [email protected]
Hører du om medlemmer som ikke får Bygdekvinner?
Ring 22 05 48 15 og meld fra!
01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 39
Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo
Ta deg tid
Ta deg tid til å være vennlig
-det er veien til et lykkelig liv.
Ta deg tid til å drømme
-da fester du din vogn til en stjerne.
Ta deg tid til å elske og bli elsket
- det er et gudgitt privilegium.
Ta deg tid til å se deg omkring
- dagen er for kort til å bare se seg selv
Ta deg tid til å le
- det er sjelens musikk
Gammel engelsk bønn