Transcript 1913-2013: 100-årsjubileum

Bygdekvinner
Medlemsblad for Norges bygdek vinnelag • utgave 1-2013
m
u
e
l
i
b
ju
s
r
å
0
0
1
:
1913-2013
Grepa kvinner!
10 - Samvirkemodellen i vinden • 16 - Ei bygdekvinne for stemmerett • 28 - Alle gode ting er TRE
Leder
Forbrukermakt virker
S
om leder i en kvinneorganisasjon
med 14 000 medlemmer ser jeg
at det nytter å stå opp for enkeltsaker. Allikevel mener jeg at vi i
Norge generelt er for dårlige på forbrukerorganisering. Forbrukerrådet er en uavhengig
og statlig finansiert interesseorganisasjon,
men det er ikke nok.
Vi må delta enda sterkere som organisasjoner
og enkeltpersoner, for forbrukermakt
virker. To eksempler fra fjoråret bekrefter
dette. Begge sakene gjelder mat, makt og
miljø. I begge sakene har nettverk der
Bygdekvinnelaget er med, bidratt aktivt.
Kathrine Kleveland
Leder
I Norge sank palmeoljebruken fra 26 000
tonn forrige året til 5 000 tonn i fjor. I nesten
alle andre land øker palmeoljebruken
voldsomt. Hva skjedde? I Norge kom saken
på dagsordenen. Ikke minst tok miljøog etikknettverket Grønn Hverdag tak.
Palmeolje er et svært farlig fett for hjertet
vårt, og ikke minst er nedhogging av
palmetrær i høyt tempo en stor trussel
for regnskogen.
Forbrukerne tok grep og krevde fjerning
av palmeolje, via nettsider og gjennom
aktiv handling. Grønn Hverdag med bilder
av brødskiver med apekatter på og informasjon om tap av regnskog, berørte oss.
En konkret palmeoljeguide fikk enormt
mange lesere. Her skrøt de også av
produsenter som fjernet palmeoljen. Nå
er palmeoljen fjernet fra produkter som
Sjokade og Nugatti. Et konkret eksempel er
salget av ferdig pepperkakedeig som ble
sterkt redusert da Aftenposten gikk ut med
hvor mye palmeolje det var i de deigene.
Flere laget deigen selv, og en dagligvarekjede delte ut deigen gratis til slutt.
Rett før jul sa Regjeringen nei til en
genmodifisert raps som har ligget på vent
til avgjørelse i Miljøverndepartementet i 4
år. I Nettverk for GMO-fri mat og fôr, som
Bygdekvinnelaget leder, har 18 samarbeidende organisasjoner påvirket regjeringen
jevnlig. Jeg er sikker på at politikermøter,
informasjon og aksjoner har bidratt, og er
svært glad for avgjørelsen! Nå fortsetter
kampen for at to genmodifiserte maistyper
og en potet også skal stoppes.
Det er mange saker å ta fatt i: Krav om
miljøvennlige produkter, eller mer lokalprodusert mat. Ønske om mer rettferdig
internasjonal handel via Fairtrade, der
Bygdekvinnelaget også deltar. Dagligvarehandelen er på færre hender. Hva vil det
bety, og hva kan jeg og du som forbrukere
gjøre med det?
Vi kan ta tak konkret, bli med i nettverk
som enkeltpersoner, støtte aksjoner, spre
informasjon eller arrangere temamøter i
lokallaget. Samtidig skal du som bygdekvinnelagsmedlem vite at du allerede har
innkassert flere seire!
Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag
Telefon: 22 05 48 15
Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken,
Opplag: 15 200
Telefaks: 22 17 65 85
Kathrine Kleveland, Siri Bruem og
Trykkeri og layout: Flisa trykkeri
E-post: [email protected]
Ingrid Grene Henriksen
Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F,
Nettside: www.bygdekvinnelaget.no
Forsidebilde: Foto: Siri Juel Rasmussen
oppgang 2, 4. etasje
Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken
Frist til Bygdekvinner nr 2/2013: 15. april 2013
Postadresse.: Postboks 9358 Grønland,
0135
SIDE 2Oslo
I BYGDEKVINNER 02/2011
Redaktør: Ingrid Grene Henriksen
Tema for bladet: Miljø
Innhold
2Leder
Ei bygdekvinne for stemmerett
3Innhold
I protest mot at kvinnene ikke fikk
delta i avstemninga om løsrivelsen fra
Sverige, organiserte Landskvinnestemmerettsforeningen under Fredrikke
Qvams ledelse en aksjon som samla
over 270.000 kvinneunderskrifter.
4 Berit Hundåla - grepa bygde- og
landbrukspolitikar frå Helgeland
7 Berits lammelår
8 Nytt fra administrasjonen
Side 16
10 Litt ditt – samvirkemodellen i vinden
13 Kvinnelig arvesølv
15 Stemmerettsjubileum
16 Fredrikke Marie Qvam
- Ei bygdekvinne for stemmerett
20 Oppskriftsstafett
21 Kjerringar mot straumen
22 Liv i laga
26 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør
28 Alle gode ting er TRE
30 Kvinne(r) møter kvinne(r)
32 Åsne Søreid Fjeld – 10 spørsmål
33 Vi gratulerer
Litt ditt – samvirkemodellen i vinden
Side 10
Dei fleste har høyrt om landbrukssamvirka og Coopen,
men visste du at Oslo Taxi og Tono er samvirke? Stadig fleire som ynskjer å
samarbeide om ein forretningsidé og kontrollere bedrifta sjølv, vel samvirke.
Elisabeth Atangana starta samvirke for kvinnelege bønder i Kamerun.
35 Vervedugnad
36 Fylkesleder med mange jern i ilden
37 Bokomtaler
38 Butikken
39 Styret i Norges Bygdekvinnelag
Alle gode ting er TRE
Irene og Gerhard Spikkeland fører videre
både lidenskapen for bygdelivet og godt
håndverk på Støa leketøyfabrikk, Norges
eneste fabrikk som produserer treleker.
Lekene er laget av bjørketre vokst ”rett
rundt” fabrikken, foredlet og håndmalte og
med særpreg for hver enkelt figur. Kanskje
har du noen av lekene i huset?
40 Ord til ettertanke
Side 28
02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3
Portrettet l Tekst: Ingeborg Tangeraas • Foto: Ingeborg Tangeraas og Solfrid Løvli Hundåla
Berit Hundåla
Ein grepa bygde- og
landbrukspolitikar frå Helgeland
B
erit Hundåla viser lommekjend veg
gjennom Sjøgata i Mosjøen. Hus etter
hus med historisk sus vart restauret etter
ein lang kamp mot moderniseringskreftene.
– Det er så flott her, smiler Berit. – Utstillingar, kafear og eit rikt kulturliv i dei gamle
husa. Ho har tydelig sans for både vern av
historie og byliv. Medan ho tek oss med til
ein heimekosleg kafé som serverer varm
lunsj, helsar ho smilande på mange av dei
me møter i gata. I denne byen vaks ho opp,
og sjølv om ho flytta til garden i Hundåla
for over 30 år sidan, er banda til industrisamfunnet inst i Vefsnfjorden sterke.
Lære ved å gjere
Med eit liv i 100, må
ein også ta seg tid til
å ha beina på bordet.
(Foto: Siri Juel
Rasmussen)
SIDE 4 I BYGDEKVINNER 01/2013
Garden Berit driv ligg ein liten times ferjetur
ut i fjorden. Ho overtok eigarskapet som
15-åring. – Eit taktisk val for å sleppe unna
bu - og driveplikta før regelendringa på den
tida, smiler ho. Faren hadde odel, og Berit
var den i søskenflokken som hadde interesse
for å ta over besteforeldra sin gard. – Eg
var faktisk heilt sikker på at det var bonde
eg ville bli tidleg i tenåra, forsikrar ho. Det
var eit utradisjonelt val for ei ung jente som
vaks opp midt i byen, men ho seier mange
av vala hennar var knytt til aktivitetar
utanom sentrum. -Eg gjekk i nynorskklasse
og likte best tradisjonelle bygdeaktivitetar.
Det heile starta nok med aktive år i Bjørn
4H-klubb, smiler ho. Demokratiopplæringa
og ansvaret me fekk for å drive vår eigen
klubb sit i ryggmargen resten av livet. Hand-
ball og ski var viktige arenaer i ungdomstida,
men det vart tidleg bygde-ungdomslaget
som fekk nyte godt av Berit sin energi.
– NBU vekte mi sterke interesse for politikk,
og trua på at det gjekk an å påverke. Brit
Hundåla var fylkesleiar i NBU i fleire år,
og fekk dermed plass i styret i Nordland
Bondelag. Frå den tid har Bondelaget vore
viktig for bonden i Hundåla.
Handbåren kunnskap
Sjølv om Berit arbeidde som avløysar då ho
gjekk gymnaset, ville ho ha meir praksis,
og tok 1,5-årig agronomutdanning på Vefsn
landbrukskule etter artium. Landbruksmaskinkurs på Skjetlein, desentralisert
agroteknikarutdanning og naturfagsstudiar
ved høgskulen i Nesna har ho også som
fagleg ballast. – Som 23-åring tok eg opp
drifta av ein gard som hadde vore brakk i
13 år, og eg er glad for grundig utdanning
og praksis før den tid, framheld ho. – Eg
var ofte på garden hjå farmor og farfar i
oppveksten og arbeidde mellom anna på
Tingvoll gard på Møre saman med ei
venninne. Flotte turar i vestlandsfjell og
mykje praksis i sauestell var resultatet av
det opphaldet. Like sikker på at ho skulle
overta gard, like sikker var ho på at ho skulle
drive med sau. – Eg har aldri angra på at eg
vart sauebonde og stortrivs med yrket den
dag i dag, smilar ho strålande. 140 vinterfora
sauer og ei rekkje verv høyrest vanskeleg
ut å kombinere for ei som har mann og
born buande borte frå garden, men Berit
klarer puslespelet. – Ved hjelp av paret på
nabogarden og ei venninne som stiller opp
i lamminga, får vi kvar veke til å gå i hop.
Eg skulle gjerne vore meir heime, det er
på garden eg trivst best, men organisasjonslivet gir meg også svært mykje.
Rovviltskada
Det som derimot tar energi er rovdyrtapa,
både nasjonalt og heime på garden i
Hundåla. – Dette året mista eg 30 dyr, men
har vore oppe i 80, seier ho med bister mine.
– Før jerven etablerte seg i 1995 hadde me
få tap, og det er ein tragisk situasjon for
både dyrevelferd, arbeidsmiljø og økonomi.
Berit sine sauer får sjølvsagt
både god mat og godt stell.
Folk trur staten erstattar dyra me mister
på beite, men det er langt frå tilfelle.
Bestandsmåla på rovdyr er teoretiske og
staten hadde inga aning om kor store tapa
kom til å bli når systemet vart utarbeida,
slår ho engasjert fast.
- Me er i ferd me å miste seterkulturen og
utmarksslåtten, og må for all del ta vare
på utmarksbeitet, hevdar ho bestemt. Som
medlem i områdestyret for reindrift i 6 år
er ho også uroleg for å miste tradisjonell
samisk kultur pga rovvilt. - Næringa
mister alt for mange dyktige utøvarar med
kunnskap som me treng i framtida.
Gardsdrift og politikk
Berit hadde ikkje tid til verken jakt på jerv
eller menn dei første åra etter ho blei bonde.
– Sommaren 1991 kom ein kar syklande
innom garden, og heldigvis blei han verande,
smiler ho breitt. Døtrene blei født i 92 og
94. I oppveksten deira var Berit aktiv i
kommunestyret, ho var varaordførar og
sat to periodar på fylkestinget. Heilt frå 1987
var ho engasjert i kommunepolitikken og
var representant for Sosialistisk venstreparti til ho takka for seg i 2007. Oppveksten
i eit industrisamfunn med ei sterk fagrørsle
ga grobotn for at Berit kallar seg grøn
sosialdemokrat. – Men det er ei tid for alt,
og etter 20 år var det rett å gi plasseni SV
til andre. Det som sit igjen er at landbruk
og politisk arbeid innan næring, samferdsel,
miljø, helse og omsorg er ein god kombinasjon. Det som uroar meg i dag, er at sentrale
politikarar er for like og har for lik bakgrunn.
01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 5
Portrettet l Tekst og foto: Tone Holthe Svensen • Foto: Ingeborg Tangeraas og Solfrid Løvli Hundåla
Berits rabarbrakake
Berit er glad i å
bake og lage mat.
200 g romtemperert smør
250 g sukker
50 g brunt sukker
4 egg
1,5 dl melk
325 g hvetemel
2 ts bakepulver
1 ts kanel
0,5 ts muskatnøtt
0,5 ts salt
4-5 stilker rabarbra (alternativt 4-5 epler)
Rør smør og sukker hvitt.
Tilsett egg, melk, mel,
bakepulver og krydder og
rør sammen til en glatt og
jevn røre. Kutt rabarbra i
biter og bland dem i røren.
Fyll i en rund kakeform (24
cm) og stek kaken ved 180
grader i 40 -45 minutter.
Kaken smaker ekstra
godt lun med pisket krem
eller vaniljeis.
”Baking og tradisjonsmat var ikkje eit stort tema då ho vaks opp med
yrkesaktive foreldre, men interessa kom med flyttinga til grenda Hundåla.”
Folkestyret skal ha plass til alle kategoriar
menneske frå ulike samfunnslag.
Samvirke er svaret
Engasjementet stoppa ikkje med avskjeden
med partipolitikken. Nortura fekk ein aktiv
representant då Berit Hundåla kom med.
- I ettertid meiner eg det var heilt rett at me
samla kjøtsamvirke til konsern for å stå imot
presset utanfrå. Berre slik kunne samvirket
overleve. Eg har eit samvirkestempel i ræva
- gliser ho, tydeleg like glad i organisasjonsforma som i gardsdrifta. –Eg trur heller ikkje
fattige land kan bygge opp landbruket sitt
utan ein solid samvirketankegang.
Storselskapa og storkapitalen som tek alt
overskot er alternativet. Som representant
for verdsstyret i nyorganiserte World Farmer
SIDE 6 I BYGDEKVINNER 01/2013
Organisation har Berit også fått eit internasjonalt verv. - Me har etablert oss i Roma
pga FAO si rolle der, og er tekne godt i mot
i internasjonal landbrukspolitikk. Samvirka
er også medlem, og me arbeider for
mattryggleik, matsuverenitet, klima og
miljøspørsmål. På Berit sin årsplan står både
styremøte i USA og generalforsamling i
Japan. Ho har ikkje reist mykje utanlands,
men refererer til studieturen Utviklingsfondet
og Norsk Landbrukssamvirke organiserte
til Brasil. – Soyaproduksjonen var ei alvorleg
vekkar for både bygdekvinnelaget, meg og
dei andre som deltok, seier ho ettertenksamt.
Heller sal enn slakt
Eit av Berit Hundåla sitt viktigaste mål er
ein politikk som fører til auka matproduk-
sjonen på norske ressursar. – I tillegg krev
geografien vår variert bruksstruktur, og me må
ta vare på dette mangfaldet. Me må også få
ut meir kunnskap om samanhengen mellom
sjølvstendige bønder og landbrukspolitikk,
insisterer ho.
Berit Hundåla trivst framleis godt med
kombinasjonen av gardsdrift og organisasjonsarbeid. - Om ikkje døtrene mine vil
eller kan ta over garden, er eg meir innstilt
på å selje livsverket enn å bygge ned gardsdrifta. Eg kan ikkje gi min draum til andre,
seier ho tenksamt. Ho gir kommunen
kreditt for ”Vi vil heim”-prosjektet som
viser unge helgelendingar vegen tilbake til
arbeid og framtid i heimkommunen.
- Heldigvis er eg berre 53 år, og håpar å få
mange gode år som bonde før nokon skal
ta over. Då skal eg også få gjennomført den
gamle draumen om restaurering av eldhus
og bakaromn, seier ho drøymande. - Om to
år er mannen min pensjonist, og kanskje
får me meir tid i lag på same staden. Mannen
har i alle år hatt jobb i Mosjøen der døtrene
budde i lag med han frå ungdomsskule ut
vidaregåande. Berit arbeidde på garden
eller var ute i sine mange verv, så døgna
med ulik adresse er mange.
Bilen til Berit er full av hundebur og kakebommer. – Til jul baka eg kaker til mor og
søster mi som bur her i byen, smiler ho.
–Baking og tradisjonsmat var ikkje eit stort
tema då ho vaks opp med yrkesaktive
foreldre, men interessa kom med flyttinga
til grenda Hundåla. - Flatbrødbaking og
lefsebaking lærte eg på nabogarden, og eg
er stolt over å servere heimelaga kamkake,
krinalefse og flatbrød. Særleg er Berit glad
i sjølvberging og det som veks lokalt. Ho
har mange oppskrifter på rabarbra, som ho
meiner passar til både fyrstekake og kvæfjordkake. – Tørr å prøv! Mat er ein viktig
del av bygdekulturen som me må ta vare
på, ivrar ho, og skryt av bygdekvinnelaget
sin innsats. – Bygdekvinnelaget har teke
forbrukarane si rolle og gjer ein strålande
jobb for mattryggleik gjennom kampen
mot GMO. Bygdekvinnelaget gjer også ein
formidabel innsats for å gi folket matkunnskap. Dessutan har organisasjonen verdas
beste leiar, storsmiler ho, før ho som mange
gonger før hastar vidare til flyplassen og
nye møte i Oslobygda.
Berits rabarbrakake og lammelår
Innimellom travle hverdager synes Berit
det er godt å kunne samle familie og venner
hjemme på gården. Som sauebonde er lam
et naturlig valg hele året, og rabarbraen som
vokser rundt hushjørnet gir en saftig kake.
§
Berits lammelår
- Når jeg serverer lammelår, er vi mange til
bords. Jeg serverer
alltid lammelår i forbindelse med sauesank
inga om høsten. Når
venner og familie stiller opp og hjelper oss,
ja, da må vi servere
en god middag til kvelds etter en lang dag i
fjellet.
Jeg bruker store lår på rundt 4,5 kg
fordi jeg synes de er finest. Låret
spekkes med 3-4 fedd hvitløk delt i
tynne skiver og krydres med salt,
pepper og rosmarin. Jeg kapper
knoken så låret passer i ovnspanna.
Skreller to-tre gulrøtter og en stor løk
som deles og legges oppi ovnspanna
sammen med ca 0,5 l vatn. Låret
setter jeg i ovnen på ca 75 grader
på morgenen før vi drar til fjells.
Jeg vil ha en kjernetemperatur på
75-77 grader, og da trenger låret
7-8 timer avhengig av størrelsen.
Temperaturen skrus opp til 100 grader
når jeg kommer heim fra fjellet. Når
låret har rett temperatur, tar jeg det
ut og lar det hvile under folie mens
sausen lages.
Lag god gammeldags bruning i
jerngryta med 150 g margarin til
ca 2-3 dl hvetemel. Ikke ha for sterk
varme og rør godt. Jeg koser meg
med et glass rødvin mens jeg bruner!
Så tilsetter jeg den silte krafta fra
ovnspanna, ca 1-2 dl fløte, ca et glass
(eller mer) rødvin, et par skiver
brunost og smaker til med krydder.
Sausen koker ca 10-15 min. Litt
sukkerkulør gir fin farge dersom
den blir for lys!
Jeg serverer lammelåret med gode
nypoteter, gulrøtter, brokkoli, brekkbønner og kokt tyttebærsyltetøy.
Vel bekomme!!
Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tid
Alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få juridisk rådgivning ved sykdom, uhell,
ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring rådgiver Tove M. Bolstad
på tlf. 92 26 12 40, hun kan gi råd om hvordan du bør gå videre med saken.
01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 7
Nytt fra administrasjonen
l
Tekst: Cesilie Aurbakken
Bygdekvinner
uten grenser!
Godt nyttår til alle bygdekvinner og velkommen til en nytt
og spennende år for organisasjonen. I den skrivende stund
er det tid for å gjøre opp status for 2012. Det har vært stor
aktivitet i hele organisasjonen og regnskapet viser en stabil
og sunn økonomi. Dette lover godt for drift og utvikling av
Norges Bygdekvinnelag.
Positiv medlemsutvikling
Norges Bygdekvinnelag har satt seg som mål å ha en årlig vekst i
antall medlemmer på 1%. I 2012 hadde mange lokallag en større
økning en dette selv om organisasjonen som helhet ikke nådde
målet. Derimot viser medlemsstatistikken for Norges Bygdekvinnelag en langt mer positiv utvikling for 2012 enn for 2011. Dette er
en god trend. I dag er vi godt over 14 000 registrerte medlemmer
og i 2013 skal vi sammen greie 1%-målet.
Bli med på nasjonal vervedugnad
Flere medlemmer krever aktiv innsats. Derfor inviterer vi alle
medlemmene til en nasjonal dugnad. Fra 8. – 24. mars i år ønsker
vi å gi vervearbeidet en ekstra ”trøkk” ved at alle ledd i organisasjonen er ekstra synlig med vervetiltak i denne spesifikke perioden.
Styret i Norges bygdekvinnelag drar i gang verveaksjonen 8. mars
i morgenrushet på Oslo Sentralbanestasjon. Her vil styret ha en
egen ”stand” og fange opp folk på vei til jobb og med utdeling av
gratis Yoghurt fra Tine.
Vi oppfordrer alle lokallag og fylkeslag i løpet av disse ukene til
å gjennomføre minst et tiltak i egen regi for å vise fram hva deres
lag er god på og invitere til medlemskap. Nye og flotte vervebrosjyrer
kan bestilles direkte hos Norges Bygdekvinnelag.
Vi vil også forsøke oss på sosiale medier med små ”filmsnutter” om
Bygdekvinnelaget. Gled dere og hjelp oss å spre det glade budskap
på egne arrangementer, nettsider eller facebook.
Som en oppfølging av dugnaden vil alle motta et trivelig postkort fra
Norges Bygdekvinnelag. Her blir dere oppfordret til å tipse oss om
venner og kjente dere syns bør bli medlem. Deretter sender Norges
Bygdekvinnelag disse en hyggelig forespørsel om medlemskap.
Selv om en slik aksjon kan gi oss litt drahjelp, er det viktig at dere
som lag og enkeltmedlemmer fortsetter å tenke verving gjennom
SIDE 8 I BYGDEKVINNER 01/2013
La deg inspirere på
inspirasjonsseminar!
hele året. Så forsett med å ”tørre å spørre”. Husk at det også i år
vanker vervepremier til beste ververe.
Bygdekvinner uten grenser!
Norges Bygdekvinnelag arrangerer annet hvert år et inspirasjonsseminar for sine medlemmer og tillitsvalgte. I vedtektene (§ 6B) for
Norges Bygdekvinnelag heter det at det året det ikke er årsmøte
skal det holdes landsdekkende kurs eller seminar for ”faglig påfyll”
og sosialt felleskap. I år blir seminaret lagt til Raddison Blue Hotell
på Lillehammer 18.-20. oktober med temaet organisasjonsutvikling.
Hva innebærer det å være tillitsvalgt, hvordan drive praktisk styrearbeid og aktiviteter i eget lag, og ikke minst hvordan engasjere
flere til å bli aktivt med i Bygdekvinnelaget. Blant innledere kan
vi røpe at direktør for Global Crop Diversity, Åslaug Haga,
tidligere stortingspolitiker og statsråd, kommer på besøk og skal
holde foredrag med tittelen ”God organisering gir slagkraft”. I
tillegg skal det selvfølgelig bli rom for å ha det moro sammen.
Kvinnestemmer i 100 år
Tirsdag 11. juni er det 100 år siden det historiske vedtaket i Stortinget
som ga kvinner stemmerett i Norge. Denne dagen blir det mye liv
i hovedstaden og Bygdekvinnelaget skal delta i en fargerik prosesjon
på Karl Johan i Oslo. Bli med. Vi inviterer bygdekvinner og menn
til felles lunsj. Kvinnestemmer i 100 år er også tema i Bygdekvinnelagets kvinnestipend for 2013. Kjenner du noen potensielle søkere,
så tips dem gjerne.
Fylkesårsmøter og fylkesledersamling
Mars og april er tiden for fylkesårsmøter. Her skal det velges
nye tillitsvalgte og viktige beslutninger for fylkeslaget skal tas.
Fylkesårsmøtene er også arena for faglig og sosialt påfyll og en
Administrasjonen
Norges Bygdekvinnelag
god møteplass for å treffe engasjerte kvinner. Bruk denne muligheten til å påvirke
”politikken” for ditt fylkeslag. Også i år vil alle fylkesårsmøtene få besøk av et styremedlem
fra Norges Bygdekvinnelag. 12. og 13. april er det igjen tid for å samle alle nye og gamle
fylkesledere til felles samling i Oslo.
Engasjerte damer…
Cesilie Aurbakken
Generalsekretær
I årets første nummer av Bygdekvinner kan dere lese om engasjerte og livskraftige kvinner
både i dag og for hundre år siden. Felles for disse er det genuine samfunnsengasjementet og
ønsket om gjennomslag for grunnleggende verdier enten det handler om kvinners rettigheter,
matsikkerhet, samvirketanken, eller levende bygder over hele landet.
Rettelse
Liv Skogset Værdal representerer Norges Bygdekvinnelag i
Arvelovutvalgets referansegruppe, ikke i Arveutvalget i
Marie Aaslie
Organisasjonskonsulent
Justisdepartementet som det feilaktig stod i Bygdekvinner nr. 4/12.
Gjør stipendet kjent i bygd og by!
Kvinnestipend 2013
Ingrid Grene Henriksen
Organisasjonskonsulent
– Kvinnestemmer i 100 år
Norges Bygdekvinnelag deler årlig ut et kvinnestipend til kvinner. Formålet med
stipendet er å øke interessen for bygdenes framtid. I år ønsker vi søknader som
kan knyttes til den samfunnsmessige og historiske betydningen av at norske
kvinner fikk stemmerett i 1913 eller ved å løfte fram lokale pionerkvinner
gjennom hundre år.
Stipendet er på kr. 40.000.-.
Tone Holthe Svensen
Organisasjonskonsulent
Søkerne bør helst være mellom 18 og 30 år. Stipendet kan
brukes til prosjektarbeid og studier i Norge og utenlands.
Mer om kriteriene for stipendet og søknadsskjema
finner du på www.bygdekvinnelaget.no/kvinneliv
For mer informasjon: [email protected]
eller tlf. 22 05 48 15
Søknadsfrist: 15. mai 2013
Mari Gjengedal
Brukerstøtte nettsider
01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 9
Nærings-, arbeids- og samfunnsliv
Litt
ditt
– samvirkemodellen
i vinden
Dei fleste har høyrt om landbrukssamvirka og Coopen, men visste du at Oslo Taxi og
Tono er samvirke? Stadig fleire som ynskjer å samarbeide om ein forretningsidé
og kontrollere bedrifta sjølv, vel samvirke.
Fattige vevarar i England starta i 1844 det
fyrste moderne samvirket. For å få råd til
mat, opna dei eit samvirkelag med fire varer.
Overskotet fordelte dei på medlemmene.
Framleis har forbrukarsamvirket flest medlemmer her i landet. 1,1 millionar nordmenn
er Coop-eigarar. 600 000 eig bustad gjennom
samvirke. Samvirke er den raskast veksande
selskapsforma i Noreg. Likevel er samvirkemodellen lite kjent.
Ein god forretningsmodell
Samvirkesenteret jobbar med saka. Senteret
vart oppretta i 2008, men er ei vidareføring
av Samvirkeutvalet, som har eksistert i meir
enn 100 år. 2008 er ikkje tilfeldig valt, det
var då den nye samvirkelova tok til å gjelde:
- Samvirkeidéen er lite kjent. Dette har kome
seg med den nye lova. Kunnskapen aukar
og fleire får auga opp for at dette kan vere
ein bra modell for deira behov. Vi har i dag
20 medlemmer, som anten er samvirkeføretak
eller organisasjonar som representerer samvirke. Breidda i medlemsmassen er stor, med
alt frå det meir tradisjonelle forbrukar-,
fiskeri-, bustad- og landbrukssamvirke til
forsikring, bank, helse og omsorg, Tono og
Oslo Taxi, seier Eugen Tømte, styreleiar i
Samvirkesenteret.
SIDE 10 I BYGDEKVINNER 01/2013
Han er til dagleg direktør i Norsk Landbrukssamvirke, ein paraplyorganisasjon for
samvirka innan landbruket, som Tine og
Nortura. Han er også styremedlem i ICAO,
landbruksdelen av den internasjonale
samvirkeorganisasjonen.
Verdsomspennande
- Samvirkeforma er svært utbreidd på verdsbasis, gjerne på område som er mindre
vanleg i Noreg, som til dømes helsesektoren.
Samvirka oppstår der det er eit behov for
samarbeid. I Noreg tek til dømes staten seg
i stor grad av helsesektoren, det er annleis
i mange andre land, seier Tømte. Spekteret
er stort; frå små handverksbedrifter til store
fabrikkar eigde av arbeidarane sjølve, barnehagar, konsulentselskap, bygdeservice og
grøn omsorg.
Eugen Tømte er styreleiar i
Samvirkesenteret og direktør i Norsk
Landbrukssamvirke
Noko for deg?
- Om samvirkeforma passar akkurat for
deg, kjem an på kva du treng. Om du har
mykje kapital du vil investere, er kanskje
aksjeselskap det rette. Men om du har eit
ynskje om å samarbeide med andre om ei
felles teneste eller t.d. innkjøp, kan samvirkemodellen vere god. Fordelen med samvirke
er at du har kontrollen sjølv, og ikkje treng
å skyte inn mykje kapital frå starten av.
Brukaren er eigaren, og blir ikkje styrt av
aksjeeigarane sine interesser, som kan vere
langt unna den daglege drifta. Kvart medlem
har ei stemme, og eigardelen kan ikkje
overførast til andre. Kontakten med lokalsamfunnet blir gjerne nærare, seier Tømte.
Tekst: Hildegunn Gjengedal, internasjonal rådgjevar i Norges Bondelag og Mats Olsen, rådgjevar i Norges Vel
Galleri Godt Gjort har eit stort utval av
kunst- og handverksprodukt. Torunn
Syversen er dagleg leiar. (Foto: Mats Olsen)
Kva er samvirke?
• Samanslutning som har til hovud formål å fremje dei økonomiske
interessene til medlemmene
gjennom deltaking i verksemda
som avtakarar, leverandørar eller
annan liknande måte
•
Avkastinga blir ståande i verksemda
eller fordelt mellom medlemmene
på grunnlag av deira del i
omsetninga med samanslutninga
• Eigd og demokratisk styrt av
medlemmene, der kvart medlem
har ei stemme
• Ope og frivillig medlemskap for
alle som kan dra nytte av verk semda. Vilkår kan likevel knytast
til t.d. kapasitet i verksemda eller
kompetanse hjå medlemmene
• 2,5 millionar nordmenn er medlem
av eit samvirke
• 1 milliard menneske i verda er
samvirkemedlemmer, fordelt på
750 000 føretak
Dreg lasset saman
10 damer på Lillestrøm valde samvirke som modell då dei
starta kunst- og handverksbedrifta Galleri Godt Gjort i 2008.
Dei tilrår gjerne andre å gjere det same.
- Det var fleire grunnar til at vi ville starte
verksemda saman. I vår bransje foregår
mykje av salet på messer eller utstillingar.
Det fører til mykje reising. Vi såg difor på
moglegheiter for å etablere ein butikk der
vi kunne selje produkta våre, seier Torunn
Syversen, som er dagleg leiar i bedrifta.
Dei var usikre på kva selskapsform dei
skulle velje då dei starta opp. Dei fann god
informasjon på nettet og fekk hjelp hjå
Brønnøysundregistra.
Påverke og bestemme saman
- Det var ingen som hadde erfaring frå samvirke før vi starta, men vi fann fort ut at dette
var ei selskapsform der kvar enkelt deltakar
hadde lik moglegheit for å påverke. Dette
var også ein viktig grunn til at vi ynskja å
etablere eit samvirkeføretak, seier Syversen.
Dei fann vedtektene til Bondens Marknad
på internett og tok utgangspunkt i desse:
- Vi såg at dei hadde mykje av den same
filosofien som oss. Dermed var det ikkje så
mange endringar som skulle til før vi hadde
våre eigne vedtekter, fortel Syversen, som
har fått besøk av mange som vil vite korleis
dei har organisert seg.
Inga gullgruve
Sjølv om vi har vald ein god føretaksform,
så har vel alle som driv næringsverksemd
ulike utfordringar. Vi var nok litt for optimistiske når det gjeld økonomi da vi starta
opp. Vi får det til å gå rundt, men det er ikkje
noko gullgruve, påpeikar Torunn Syversen.
Ho peikar også på at rammebetingelsene
for små og mellomstore bedrifter godt
kunne vore betre, særleg når det gjeld
skatte- og avgiftspolitikken.
- Men vi har gode erfaringar med samvirke
og tilrår det gjerne for andre som går med
tankar om å starte noko for seg sjølv, seier
Syversen.
Meir om Galleri Godt Gjort finn du her:
www.gallerigodtgjort.no
01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 11
Nærings-, arbeids- og samfunnsliv
Elisabeth Atangana hadde møte i Noregs
Bygdekvinnelag med styreleiar Kathrine
Kleveland og generalsekretær Cesilie
Aurbakken. Ho hadde med bananer og
ananas frå eigen gard i Kamerun.
Samvirke styrker
kvinner og matsikkerheit
Samvirke er veldig viktig for å styrke kvinner si stilling og for å trygge mattilgangen.
Det meiner FNs ambassadør for samvirke som nyleg vitja Noreg og Bygdekvinnelaget.
Bonden Elisabeth Atangana byrja i det små
i Kamerun i 1979. Då starta ho eit samvirke
for kvinnelege bønder som gjorde det mogleg
å gi lån til å investere og selje varene frå dei
små jordlappane. Etter kvart vart samvirket
større, og ungdom og menn vart også del
av rørsla. Sidan starta dei ein organisasjon
for heile regionen, så heile det afrikanske
kontinent. Der var Elisabeth Atanganga
president. No er ho president for ein
landbruksorganisasjon for den regionale
SIDE 12 I BYGDEKVINNER 01/2013
organisasjonen for det sentrale Afrika,
PROPAC. Under FNs samvirkeår i 2012
vart ho oppnemnt til ein av to FNambassadørar for samvirke. Under
utnemninga sa leiaren i FNs matorganisasjon
FAO at nominasjonane vart gjort som ei
vedkjenning av kor viktig samvirke si rolle
var for å fremje matsikkerheit.
Kvinner er avgjerande
Kvinner utgjer 43% av arbeidsstyrken i
landbruket i u-land. FN har rekna ut at viss
kvinner hadde same tilgang til landbruksressursar som menn, kunne dette ha auka
produksjonen på kvinners gardar med
20-30%, og potensielt redusere talet på
fattige i verda med 100-150 millionar.
- Samvirke er på ein måte basert på eit system
for tradisjonell solidaritet som har eksistert
i tusenvis av år i den afrikanske kulturen.
Små bønder kan samle ressursane og jobbe
saman om å oppnå felles mål. Samvirka gir
også sosial stabilitet i landsbyen fordi folk
gjennom samvirke lærer korleis dei kan
overføre kunnskap og praktiske erfaringar.
På den måten kan vi også auke produksjonen.
Samvirke kan også betre tilgangen til
marknader, sa Atangana i samband med
verdas matvaredag 2012. Ho understrekar
også korleis samvirke kan gi nyttig
organisasjonserfaring for kvinnene.
Samvirke - ein suksess
Ho får støtte for sitt syn på samvirket hjå
ingen ringare enn FNs generalsekretær
Ban-Ki-moon: - Gjennom sitt fokus på
verdiar, har samvirka bevist at dei er levedyktige forretningsmodellar som kan klare
seg sjølv gjennom vanskelege tider. Denne
suksessen har hjelpt mange familiar og
lokalsamfunn frå å hamne i fattigdom, sa
han i samband med FNs samvirkeår i 2012.
Samvirkesenteret er et informasjons- og kompetansesenter for samvirke som foretaksform. På www.samvireke.org finner
du informasjon om samvirke som foretaksform, fakta om samvirkeforetak i Norge og internasjonalt, og tilbud om aktiviteter i
form av kurs og konferanser.
Det Kongelige Selskap for Norges Vel arbeider med næringsutvikling over hele Norge. Ett av områdene de spesialiserer seg på er
rådgivning knyttet til virksomhets-organisering og samarbeidsløsninger med fokus på samvirke. Mer informasjon på www.norgesvel.no
173 vakre julehjerter for Landkreditt
Hjerter laget i mange farger, fasonger
og av et kreavivt utvalg av materialer,
strømmet på i konkurransen. 50 lokallag bidro til at et stort juletre kunne pyntes
i kantina i Landbrukets hus. Mange
kommenterte hvor vakkert det var og
gledet seg over det flotte treet. Alle
hjertene vil bli tatt godt vare på, og nå
har Norges Bygdekvinnelag julepynt for
mange år framover.
- Det er viktig å løfte hverandre fram når
vi samarbeider, sier leder i Bygdekvinnelaget Kathrine Kleveland om konkurransen
Med hjerte for Landkreditt. Den ble
annonsert på Bygdekvinnelagets årsmøte
i 2012 som en del av samarbeidet mellom
Landkreditt og Bygdekvinnelaget.
Samtidig skulle konkurransen sette fokus
på FNs samvirkeår 2012.
Bjørg Husveg, Sandnes Bygdekvinnelag
i Rogaland vant med sitt grønne dobbeltstrikkede hjerte med utgangspunkt i
Land-kreditts logo. Premien var gavekort
på 2.500 fra Coop. Anne-Britt Kolberg,
Skjeberg Bygdekvinnelag i Østfold fikk
gavekort på 1500 kroner for 2.plass med
et rødt nuperellehjerte. Marie Berg,
Juryen hadde en hyggelig oppgave.
Fra v.: Ole Laurits Lønnum, konserns
jef i
Landkreditt , Eugen Tømte, styre
leder i Samvirkesenteret og Kath
rine Kleveland,
leder Bygdekvinnelaget. Vinnerhje
rtet – det grønne – er midt i bilde
t.
Vallset Bygdekvinnelag i Hedmark hadde
tatt utgangspunkt i lin og fikk 3. premie
og gavekort på 1000 kroner. Sju andre
bidrag ble også premiert med effekter
fra Landkreditt.
For å se bilder av hjertene - gå inn på
www.bygdekvinnelaget.no/173-vakrejulehjerter-for-landkreditt
01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 13
Totalbanken for landbruket
Vi er ikke en vanlig bank, men et samvirke eid av norske bønder. Derfor er vi det naturlige
bankvalget. Hos oss får du snakke med rådgivere som kan mye om bankbehovene innen
landbruket. Vi har dessuten bredden av bankprodukter både til deg og familien din enten
det gjelder daglig bruk, sparing eller finansiering.
Som medlem i Norges Bygdekvinnelag får du gode fordeler hos oss:
• Ingen årsgebyr på brukskonto og betalingskort
• Ingen gebyrer på varekjøp eller uttak, verken i Norge eller utlandet
• Ingen etableringsgebyr ved refinansiering av boliglån fra annen bank
• God rente fra første krone på sparekonto
Snakk med oss på 23 00 08 00, eller besøk Landkredittbank.no/nbk
Tekst: Ingrid Grene Henriksen
l Aktuelt
2013 – Kvinnestemmer i 100 år
S
å har vi startet på det historiske året 2013
og feiringa av at Norge var det første
selvstendige landet som innførte allmenn
stemmerett for både kvinner og menn.
Norges Bygdekvinnelag har valgt Kvinnestemmer i 100 år som sitt motto for feiringen.
Jubileet tar utgangspunkt i og skal markere
en historisk hendelse og viktig milepæl i
norsk historie. Markeringen skal også
engasjere i samtid og framtid.
8. mars og 11. juni
To viktige dager i feiringa er 8. mars og
11. juni. Bli med på det som skjer i ditt lokalmiljø på Den internasjonale kvinnedagen
8.mars! Tirsdag 11.juni er det 100 år siden
det historiske vedtaket i Stortinget som ga
kvinner stemmerett. Bygdekvinnelaget skal
delta i en fargerik prosesjon på Karl Johan,
så ta turen til Oslo! Bygdekvinnelagets
inviterer til lunsj, så ta kontakt med kontoret
og si hvor mange som kommer. Menn er
også hjertelig velkomne!
GULABI GANG
I feiringen av egen rett til å avgi stemme og
bli hørt, må vi også ha et blikk for kvinner
som ikke har de samme rettighetene. Den
norske dokumentarfilmen GULABI GANG
- den rosa gjengen – er en del av den offisielle
hundreårsmarkeringen. Filmen viser indiske
kvinners kamp for rettferdighet og respekt
og mot korrupsjon. Kvinnene ønsker forandring, men hver for seg har de ingen sjanse
i det mannsdominerte samfunnet. Da danner
Sampat Pal kvinnegruppa Gulabi Gang. Se
filmen om den kommer i ditt nærområde
eller få den satt opp!
På Stemmerettsjubiléets nettsider kan en
både registrere egne tiltak og få idéer til
hva en selv kan gjøre. Nettsidene har også
mye bakgrunnsstoff og historie.
Kursopplegg og materiell
Bygdekvinnelaget har utarbeidet kursopplegget Kvinnestemmer i 100 år. Det er godkjent av studieforbundet, så meld inn og dere
er i gang! På Stemmerettsjubiléets nettsider
kan en bestille gratis materiell, bl.a. film om de
fire store kvinnene, Camilla Collett, Fredrikke
Marie Qvam, Gina Krog og Fernanda
Nissen. Du kan lese om Fredrikke Marie
Qvam i dette nummeret av Bygdekvinner.
Dele idéer
Vi vet at mange lokal- og fylkeslag har planer
om aktiviteter for å markere dette viktige året.
Lykke til med videre feiring av stemmerett
for kvinner!
Stemmerettsjubiléet: http://www.stemmerettsjubileet.no/
Oppsetting av Gulabi Gang: Ta kontakt med Ingrid på Bygdekvinnelagets kontor.
Ny bok om Fredrikke Marie Qvam
– Rabaldermenneske og strateg
Forfattar: Magnhild Folkvord
for ei landsomfattande organisering av norske kvinner
Ein kan undrast på kvifor Fredrikke Marie Qvam for ettertida har
i eit omfang som var noko nytt på den tida. Ho vart også
vore mindre kjend for sin innsats i kvinnestemmerettskampen
nestleiar i Norske kvinners nasjonalråd i 1904, og ei av
enn Gina Krog. Medan Gina Krog var ein viktig skribent og
oppgåvene ho tok på seg der, var å leia arbeidet mot «den
agitator, var Fredrikke Marie Qvam frå 1898 den heilt sentrale
hvide slavehandel», den tidas uttrykk for det vi i dag kjenner
organisatoren. Som leiar for Norske Kvinners Sanitetsforening frå
som trafficking, eller internasjonal kvinnehandel.
1896, Landskvindestemmeretsforeningen frå 1898, og frå 1899
til 1903 også for Norsk Kvinnesaks-forening, stod ho i spissen
Boka vert utgjeve på Samlaget og kjem i april.
01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 15
Kvinnestemmer i 100 år
l
Tekst: Hans-Magnus Ystgaard, historiker, forfatter og kårkall
Ei bygdekvinne for
stemmerett
Fredrikke Marie Qvam ville ikke stå på den politiske sidelinjen.
Hun var aktiv i kvinnestemmerettsforeningen helt fra starten. Hele sitt liv utviste
hun et enormt engasjement for kvinner og kvinners rettigheter, og hun var en
sentral aktør i kampen for kvinners stemmerett.
SIDE 16 I BYGDEKVINNER 01/2013
I 1873 flytta Fredrikke Marie Qvam og
familien til gården Gjævran ved Steinkjer.
Samme år vart mannen , Ole Anton, valgt
til Stortinget. For Fredrikke betydde det at
hun i lange perioder var aleine om ansvaret
for barna, for ei stor gårdshusholdning og
for sjølve gårdsdrifta. I brevvekslinga med
sin kjære Anton kvidde hun seg verken
for å gi råd eller korrekser om mannens
stemmegivning i aktuelle stortingssaker
men i tillegg skreiv hun om små og store
valg hun måtte ta for gården og drifta: Om
trøsking og smågriskjøp, om slakting og
valg av avlsfe, om saging og ansettelse av
arbeidsfolk. Rett som det er skinner det
igjennom at hun ikke var tilfreds med å
være plassert på den politiske sidelinja
fordi hun var kvinne. Det var på denne
tida hun ble ramma av den første av fleire
familietragedier da datra Marie Kristine
døde, fem år gammel.
Offentlig for første gong
Fra 1881 fulgte Fredrikke og barna tidvis
med mannen til tingsamlingene i Christiania.
Det var midt under det store oppgjøret med
embetsmannsstyret, da Stortinget forsøkte
å tvinge statsrådene til å møte i Stortinget.
Dette var og et angrep mot kongemakta, og
Anton Qvam var en av de mest aktive. Som
et ledd i forsvaret av Stortinget mot et
eventuelt kupp, vart «Det frivillige skyttervesen» organisert, og Fredrikke Qvams
første offentlige framtreden var da hun
innvidde fanen til skytterlaget i heimbygda.
Året etter, i 1884, vart regjeringa dømt i
riksrett og gikk av uten at det vart bruk for
den nye skytterbevegelsen. Johan Sverdrup
danna ei venstreregjering, og utviding av
stemmeretten var noe av det første den gikk
i gang med, men kvinnestemmerett var det
ikke snakk om. Da Gina Krog og Hagbard
Berner stifta Norsk Kvindesagsforening
samme år som riksrettsdommen, var Anton
Qvam også blant initiativtakerne. Fredrikke
var ikke i hovedstaden under stiftinga, men
straks hun kom tilbake meldte hun seg med.
Det viste seg snart at kravet om stemmerett
var for radikalt også for fleirtallet i den nye
foreningen, og året etter grunnla Gina Krog
Norsk Kvindestemmeretsforening med
medlemskap bare for kvinner. Fredrikke
Qvam var med fra starten, og aktivt med på
å samle underskrifter til støtte for kvinnestemmerett på samme vilkår som for menn.
Norske Kvinners Sanitetsforening
På nytt vart familien ramma da to sønner
døde. Fredrikke var nå 50 år. Hun hadde
bare den voksne datra Louise igjen, og gikk
for fullt inn i det kvinnepolitiske arbeidet.
Trussel om krig med Sverige i 1895 gjorde
det klart hvor dårlig det sto til med det norske
forsvaret. Fredrikke tok rede på hvordan det
var med beredskapen for å ta vare på sårete
i krig og fikk det sjokket som ga støt til
stiftinga av Norske Kvinners Sanitetsforening
i 1896, der hun vart formann. Målet var fra
starten å skaffe til veie forbindingssaker,
senger, sjukebårer og lasarettutstyr i tilfelle
krig med nabolandet. Men det var en annen
opplagt hensikt med initiativet også: Å vise at
av Gina Krog og Fredrikke Qvam, og
Fredrikke vart formann i den nye Landskvinnestemmerettsforeningen (LKSF) som
snart var den ledende stemmerettsorganisasjonen for kvinner. Samme året vart hun
også formann i Norsk Kvindesagsforening.
Under hennes ledelse slo foreningen inn
på en meir praktisk vei i kvinnekampen, og
oppretta og dreiv den første «Fagskole i huslig
økonomi». I fem viktige år i kvinnekampens
historie leda Fredrikke de tre kvinnepolitiske
organisasjonene som hadde betydning.
Kvinnene fram til stemmeurnene
Fredrikke Qvam skaffa seg et enormt
kontaktnett både i hovedstaden og utover
landet. Dette nettet pleide hun både ved
personlige møter og gjennom en enorm
korrespondanse. Mannen hennes døde i
1904. Samme høst la hun ut på ei foredragsreise over store deler av landet, der hun
“Fredrikke Marie Qvam var
aktivt med på å samle underskrifter
til støtte for kvinnestemmerett på
samme vilkår som for menn.”
kvinner tok ansvar i den spente situasjonen
mellom Norge og unionspartneren, og at
de fortjente å ha ei hand med i styringa.
Sanitetsforeningene vokste og spredte seg. De
satte i gang sjukepleieskole i 1898, tok opp
kampen mot tuberkulosen året etter og voks
til ei folkebevegelse utover på 1900-tallet.
Leder for tre
kvinneorganisasjonar
Arbeidet for kvinnestemmerett stampa
fremdeles i motvind, og Kvindestemmeretsforeningen vart aldri annet enn ei forening
for et fåtall velutdanna kvinner i byene. I
1898 ville foreningen gi opp kravet om lik
stemmerett, og gikk inn for ei høyere inntektsgrense for stemmeberettigete kvinner
enn for menn. Det førte til et utbrudd leda
formidla ideene bak både sanitetsforeningene,
stemmerettsforeningene og kvinnesaksforeningen. Kontaktene hun samla blant
annet på denne turneen kom godt med i
1905. I protest mot at kvinnene ikke fikk
delta i avstemninga om løsrivelsen fra
Sverige, organiserte LKSF under Fredrikkes
ledelse en aksjon som samla over 270.000
kvinneunderskrifter i løpet av et par sommeruker. Kvinnenes enorme engasjement i frigjøringssaken kunne ikke unngå å gjøre
inntrykk, og veien mot statsrettslig likestilling
åpna seg i 1907 og var fullført i 1913.
Fredrikke Qvams engasjement fortsatte, blant
annet for å få kvinnene fram til stemmeurnene, men først og fremst i Norske Kvinners
Sanitetsforening. Her var hun formann til
1933 og ærespresident til hun døde i 1938.
01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 17
Juridisk hjelpetelefon
l Tekst: Tove M. Bolstad
Kvinnelig
arvesølv
Sannelig, nå hører
vi begrepet ”de fire
store” om kvinner!
Anledningen er
stemmerettsjubileet.
Kvinnene er Camilla
Collett, Gina Krogh,
Fernanda Nissen og
Fredrikke Qvam.
V
i er vant til å tenke at ”de fire store” er
Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie, våre
samfunnsengasjerte 1800-tallsforfattere, de
ifra gullalderen. Allerede da, i 1890 ble
stemmerett for kvinner debattert i Stortinget.
Temaet var lokket og dyttet dit av flere, men
særlig av de nye fire store, dette arvesølvet
en nå løfter fram og feirer, hundre år etter
at kvinner fikk alminnelig stemmerett
ved stortingsvalg.
I korte trekk kan en nevne at Camilla
Collett (1813-1895) var forfatteren som
fokuserte på følelser, ja det sies at hun formet
dem nesten som skrik. Inspirerte hun Edvard
Munch? Fredrikke Qvam (1843-1938) var
aksjonisten og organisasjonstalentet, gjennom
mannen godt kjent i Stortinget. Gina Krog
(1847-1916) var ideologen og Fernanda
Nissen (1862-1920) fra middelklassen
støttet arbeiderskene og gikk i tog 1. mai.
SIDE 18 I BYGDEKVINNER 01/2013
Allerede i 1901 fikk noen kvinner rett til
å stemme ved kommunevalg. I 1907 fikk
de begrenset stemmerett ved stortingsvalg.
Anna Rogstad kom inn på Stortinget i 1911.
I 1910 fikk kvinner allmenn rett til å stemme
ved kommunevalg og i 1913 det samme ved
stortingsvalg, første gang i 1915. Kvinners
demokratiske rettigheter utviklet seg sakte,
slik tilfellet også var for menn. I 1814 var
det bare menn med penger og/eller eiendom
som hadde stemmerett i vårt nye folkestyre.
Det står demokratiske vugger både i USA
og i Frankrike. Ved den franske revolusjonen
i 1789 var slagord frihet, likhet og brorskap.
Ikke søsterskap. Etter holdningen i tiden
var mannen samfunnsmenneske og kvinnen
hjemmemenneske. Men også da fantes
kvinner som kritiserte at bare menns tanker
og ideer skulle være av betydning. Flere
kvinner med slike tanker ble halshugget.
Olympe de Gouges sa: Kvinnen har rett til å
bestige skafottet, da skal hun også ha rett til
å bestige talerstolen. I 1793 ble hun dømt til
døden for sitt arbeid for kvinners rettigheter.
Deltok kvinner i det offentlige livet straks
de fikk stemmerett? Ikke i valgte organer,
men de organiserte seg i kvinneforeninger
med ulike gode formål knyttet til kvinners
hverdagsliv og tradisjonelle ansvar. Selv om
kvinner fikk innflytelse på hvem som skulle
styre, lokalt og sentralt, lot familierettsreglene mannen beholde rollen som
hovedperson privat.
Det skulle komme to verdenskriger
og gå nesten 50 år før kvinner skikkelig
skrittet ut i det offentlige rommet. I 1971
kuppet kvinner flere kommunestyrer og
vi fikk kvinnetiår. Og idag? Likestilling
og demokrati? Ikke av seg selv, sannelig
trengs arvesølv i generasjoner.
FOTO: ISIDOR
BirkebeinerSalat
Prøv Birkebeiner i din favorittrett!
Birkebeiner Salat, ca 4 porsjoner
Norsk tradisjon lagret litt lenger
Dette trenger du:
1 pakke Birkebeinerskinke
2 stk romanosalater, vasket og tørket
2 ss pinjenøtter, ristet
50 g parmesanost, raspet
2 dl cæsarsalat dressing
LAGRINGSTID
6
MÅNEDER
Dressing:
1 dl majones
1 ss ansjos, fint hakket
1 ss parmesan, revet
2 ss olivenolje
1/2 sitron, presset
pepper
Slik gjør du:
Legg skinkebitene på et bakepapir og stek de
i ovnen på 230 °C til de er sprø. Bland salat og
dressing, ha på skinkebiter og pinjenøtter og
server.
V
år vellagrede Birkebeiner spekeskinke modnes nå i en periode på hele 6 måneder.
For å gi deg en mørere og enda mer smakfull skinke, har vi skåret den i tynnere, delikate
skiver som gir den et deilig røykpreg og utsøkt mørhet. Birkebeiner er moderat saltet
med mildt havsalt.
Birkebeiner Salat gir deg alt du trenger for en sunn og smakfull lunsj. La de delikate, sprøstekte
skinkebitene spille på lag med den knasende friske salaten – kos deg og nyt!
I norske mattradisjoner er rømmegrøt og spekefat selve symbolet på nordmenns kulturarv på
kjøkkenet. Men Birkebeiner spekeskinke er også en fantastisk ingrediens og smaksforsterker, som
like gjerne byr opp til dans med resten av verdens kjøkken! Se etter Birkebeiner oppskriftshefte
i din dagligvarebutikk, eller les mer på gilde.no
Tips:
Litt mer mat? Ha skinken rundt en kyllingfilet
og stek den først i pannen og så i ovnen til den
er gjennomstekt. 200 °C i ca 10 min.
Det kjennes på smaken
Matkultur
l
Tekst: Tone Holthe Svensen
t
e
k
k
Velly
oppskriftstafett
Bygdekvinnelaget ønsker å bygge opp en oppskriftsdatabase for
tradisjonsmat på nettet der man kan finne frem til ulike oppskrifter
fra hele landet. For å få samlet inn oppskrifter, ble det igangsatt
en oppskriftstafett som avsluttes 1. mars 2013. Det har kommet
inn mange flotte oppskrifter, og disse ligger på bygdekvinnelagets
nettsider. Her finnes et mangfold på 400 oppskrifter for de
fleste anledninger.
Det fylkeslaget som har fått flest lokallag til å publisere varierte
oppskrifter, får premie på kr 10 000 som skal brukes på et
arrangement i regi av fylkeslaget. Det lokallaget som har lagt
ut flest oppskrifter, premieres med kr 5000.- som skal brukes
til et åpent arrangement.
Selv om oppskriftstafetten nå avsluttes, ønsker vi fortsatt å samle
inn oppskrifter. Medlemmene i Bygdekvinnelaget har unik kompetanse på matkultur og tradisjonsmat. Det har stor kulturell verdi å
ta vare på matskatter og formidle disse til kommende generasjoner.
Bygdekvinnelagets oppskriftsdatabase er unik. Den skal bli enda
bedre. Fortsett derfor å legge inn oppskrifter i databasen også
etter at stafetten er avsluttet.
Oppskriftsstafetten er den mest besøkte siden på våre
nettsider. Det betyr at oppskriftene dere legger ut
er av stor interesse for glade matentusiaster.
http://www.bygdekvinnelaget.no/matkultur/oppskriftsstafett.
Fersk suppe og kjøtt
med saus og melboller
• 1kg kjøtt av storfe eller
elg, kam, bog eller høyrygg
• Suppekvast av for eksempel
purre og selleri, bundet
sammen med hyssing.
• 1/2 kålhode (hvitkål)
• 5 gulrøtter
• 1 sellerirot (ca 100 gr)
• 2 persillerøtter eller
pastinakk, eller en av hver
• 2 ts. salt
• 2 ts. pepper
Lys saus
• 1 1/2 ss (25gr) marg./ smør
• 2 1/2 ss hvetemel
• Ca 5 dl kraft fra kjøttet
Smelt smøret og tilsett mel.
Spe med kraft fra suppen. Kok
opp og rør til en klumpfri saus.
Tilsett ca 1/2 ts. husholdningseddik (7 %) og ca 1 ts. farin.
Smak til med salt. Tilsett
varme i ca 10 min og skum
eventuelt 30 gr. reven
pepperrot eller 30 gr.
finhakket, hvit kepaløk.
godt. La kjøttet koke på svak
varme i ca 2 timer eller til det
Melboller
Kok kjøtt og suppekvast på høy
løsner fra beina. Grønnsakene
skjæres i biter og kokes sammen med kjøttet i ca 30 min.
på slutten av koketiden.
Server suppen med melboller
og ev grønnsaker. Kjøttet
serveres med grønnsaker,
kokte poteter og saus.
• 60 gr. smør
• 70 gr. hvetemel
• 1 1/2dl kokende vann • 2 egg
• 1 ts. salt
• 1 ts. farin
• 1/2 ts. kardemomme
Smør og vann gis et oppkok.
Melet tilsettes under omrøring.
Dette er selskapsog tradisjonsmat, og
tillagningsmåten er stort
sett den samme over hele
landet. Grønnsakene kan
varieres. Denne oppskriften
fra Vestfold er beregnet
til 4 personer.
SIDE 20 I BYGDEKVINNER 01/2013
Avkjøl og tilsett ett egg om
gangen, samt krydder. Formes
som boller og trekkes i kjøttkraft eller lettsaltet vann i
3-5 minutter. Legg bollene i
tallerkenen og hell kokende
suppe over.
Tekst: Kirsten Inga Kamrud
l
Kvinneliv
Kjerringar
mot straumen
Eg er bygdekvinne, rektor og kommunestyrerepresentant, i den rekkefylgja. Det er ikkje
alltid like lett med tre hattar, men å ta av
bygdekvinnehatten, det går ikkje. Nettopp
fordi eg er bygdekvinne, ser eg annleis på
mangt og mykje og kjenner meg ofte som
kjerringa mot straumen. Rektorhatten er
lett, fordi eg er rektor på ein privat skule.
Vi ville ikkje gje slepp på skulen vår og skulen
vart skapt av bygda. Så den rektorhatten ber
eg med stoltheit og glede. Å vera rektor
på ein grendeskule er også å arbeide for
bygda, for kortreist læring, identitet og
levande nærmiljø.
Som senterpartikvinne tenkjer eg framover
og er ikkje berre ute etter kortsiktig økonomisk vinning. Dei som sat i kommunestyret
her eg bur då skulane vart nedlagte, trudde
dei skulle spare pengar, men slik vart det
ikkje når bygging, lånekostnadar og auka
busskjøring blir summert opp. Og samstundes
fører det til fattigare bygder som færre vil
bu i. Eg vil vi skal forvalte verdiane vi har
til beste for barna og miljøet og at folk skal
ha noko å seie for lokalsamfunn og eigen
kvardag. Då trengs det bygdekvinner inn i
styre og stell!
av å vera motkraft, lei av å bli ledd av eller å
gjera folk aggressive og irriterte. Eller er det
då endå viktigare at eg seier frå, at eg tek
fram dei alternative verdisyna og visjonane?
Som bygdekvinne vil eg bygge og ta vare på
samfunnet nedanfrå. Eg vil at folk skal ha
røter og rotfeste. Eg vil at bygdene skal ha
ei framtid utfrå den tankegang at bønder og
bygder er viktige for at livet skal gå vidare.
Utan mat ser det dårleg ut for oss alle.
Når eg er som mest negativ til mitt eige
samfunnsengasjement, prøver eg å tenke
dette: Dette er verda mi, verda vår. Du må
vera med å forme den eller så vil nokon
andre gjera det. Altså har eg ikkje noko
val. Med mi kraftigaste bygdekvinnerøyst
må eg seie frå kva eg trur på, kva eg ynskjer
og korleis verda skal sjå ut. Og det fine er,
når vi slår saman kreftene våre, engasjementet vårt, då kan vi bygdekvinner bli ei
stemme å lytte til. Vi kan klare alt, berre vi
vil det nok. Vi kan faktisk reise kjerringa!
Vi kan lage ein ny straum!
“Som bygdekvinne
vil eg bygge og ta
vare på samfunnet
nedanfrå”
Vi treng sunt bondevet og det har mange
av oss bygdekvinner endå. Fordi vi bur
nær dyr og gardar og natur, har vi betre
og nærare kontakt med det levande livet
som blir fødd, veks og døyr. Vi ser samanhengen mellom mat og bønder. Vi ser
verdien av levande bygder. Likevel tenkjer
eg ofte at det er håplaust det eg trur på.
Eg kan slutte å gå mot straumen, slutte å
vera masekråka som gnålar om nærmiljø,
jordvern og samhald. Eg kan slutte å prate
om menneskelege verdiar, det er berre
pengar og profitt som tel likevel. Ei kjerring
som går mot straumen, blir sliten. Trøytt
01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 21
Liv i laga
Sør-Trøndelag
Torgdag
Sør-Trøndelag
Maya og Bendik
spiser gulrøtter
med god appetitt
Familiedag
Vi inviterte til familiedag i Bjørdalen. På en gammel skytterstandplass solgte
vi grønnsaksuppe, gulrotkake og pølser i lompe. Det var godt med tak over
hodet for det regna hele tiden. Videre var det eventyrstund i gapahuken med
smak av oppskåret kålrot og gulrot. Kunnskaper ble testa på en natursti i
vakre omgivelser.
Helga Selven, Agdenes Bygdekvinnelag
Bygdekvinnelaget har
Vikersunds beste vafler
Buskerud
Under Vikersunddagene pleier vi å ha stand og selge sveler, noe som er veldig populært. Da vi ble utfordret til å stille i vaffelstekekonkurransen, brukte
vi svelerøra, som var laget av mange gode ingredienser. Våre vafler gikk av
med seieren i hard konkurranse med seks andre deltakere. Alle bidragene
ble bedømt ut fra smak, konsistens, utseende og ferskhet. - Likevel var det
en klar vinner. Det var litt uenighet i dommergruppa om det var smak eller
konsistens som talte mest, men til slutt var vi samstemte i, oppsummerte
dommer og verdensmesterkokk Geir Magnus Svae. Med seieren fulgte også
et synlig bevis: Blomsterbukett og en vase med
innskriften Beste vaffel i
Vikersund og 1. plass.
Torill Korsvik,
Nordre Modum
Bygdekvinnelag
på Å i Meldal
Torgdag på Å har fokus på mat og er et samarbeidsprosjekt mellom grendalag og flere lag
og organisasjoner i bygda. Bygdekvinnelaget
var aktivt med i planlegging og gjennomføring.
Folk møtte opp for en god handel, en god prat,
gode smaksprøver, en god kopp kaffe og litt til.
En suksessrik dag! Høsten er jo en fantastisk tid
med tanke på grønnsaker, bær, frukt og farger!
Øvre Meldal Bygdekvinnelag tok tak i temaet
ROTGRØNNSAKER - HEKTA PÅ RØTTER.
Vi ga smaksprøver av de fleste rotgrønnsaker
og egenprodusert urte- og hvitløksdipp. Vi fikk
gode tilbakemeldinger på grønnsakene, og folk
ble nysgjerrige på mer ukjente rotgrønnsaker
som rettich og jordskokk. Røtgrønnsakene m/
dipp ble delikat ordnet, og alle smaksprøvene
gikk med. Gamle og unge ville smake! Til hver
enkelt grønnsak hadde vi ordnet med omtale
og oppskrifter som gjestene kunne ta med seg.
Rotgrønnsaker gir mange gode muligheter til
herlige smaksopplevelser! Dette var en flott dag!
Rannveig Karlsen, Øvre Meldal Bygdekvinnelag
De fleste grønnsakene var på plass
Foto: Ragnhild Moe
Nordre Modum
Bygdekvinnelag lager
Vikersunds beste vafler!
Fortell om hva som skjer i laget! Send tekst og høyoppløst bilde (1 MB) til
[email protected]. Teksten kan bli redigert. Frist til Bygdekvinner nr. 2/13 er 15. april.
SIDE 22 I BYGDEKVINNER 01/2013
Liv i laga
Frivilligpris til Fitjar
Bygdekvinnelag
østfold
Linn K. Ottersen holdt en
forrykende forestilling i magedans.
Forrykende
med magedans
Det ble et hyggelig møte med en forrykende forestilling av Linn K. Ottersen
da hun hadde oppvisning i magedans.
Hun startet med å fortelle om magedansens historie. Det var både interessant
og overraskende på mange måter. Deretter danset hun tre forskjellige danser
for oss. Til slutt var vi alle med og prøvde
- noe som brakte fram mye latter og
moro blant dem som var på møtet.
Mette S. Skauge Engseth, Rolvsøy
Bygdekvinnelag
hordaland
Prisvinnarane frå v.: Lilli Ann Drønen (leiar),
Karin Korsvik, Elin M. Korneliussen, Marit
Medlemmene satte seg på
liste for luking og tynning
utover sommeren.
buskerud
Bukkholm, Brit Padøy og Jofrid Nesbø
Fitjar Frivilligsentral kåra Fitjar Bygdekvinnelag
til prisvinnar då dei delte ut Frivilligprisen for
2012. Ordførar Wenche Tislevoll delte ut prisen.
I tala la ho vekt på laget si historie og syslane
deira, og deira unike evne til å skapa trivsel
til gode for andre. Laget har utvikla Fitjar si
kvinnebunad, vidareført gamle mattradisjonar
og husflid. Dei tilskipar eigne arrangement,
har i mange år pynta i kyrkja ved hausttakkefest, laga til arrangement ved bueiningar og
vore del i store og små arrangement i bygda.
Loddpengane har dei gitt vekk til gode gåver
i bygda. I tillegg til plaketten fekk Bygdekvinnelaget ein gåvesjekk. Leiar i laget, Lilli-Ann
Drønen takka på vegne av laget og meddelte
at dette var veldig kjekt og til ny giv og
inspirasjon for laget til å fortsetja.
Ellinor Austad Bergesen, Dagleg leiar Fitjar
Frivilligsentral (Innlegget er forkorta)
Trivsel på bygda
Snarum Bygdekvinnelag invitert til sammenkomst da laget skulle avslutte et prosjekt
kalt «Hekta på røtter». Bordene var praktfullt pyntet i høstfarger. Medlemmene
hadde tryllet fram fem nydelige retter av rotgrønnsaker som var dyrket fram i
kjøkkenhagen til Gerd Honerud. Vi fikk servert kokt kålrothjerte med urtesmør
til forrett, jordskokksuppe, russisk suppe m/rømme som mellomrett og sild
m/kålrotstappe og grønnsakgrateng til hovedrett. Til dessert var det kaffe og
gulrotkake. Da var vi gode og mette – og GODT smakte det!
Jeg fikk en prat med studieleder Anita Olafsby og Gerd Honerud, som sammen
med mannen Knut Henning stilte til disposisjon et jordstykke til å dyrke på. De
organiserte det vellykkede prosjektet etter kursidé fra Norges Bygdekvinnelag.
Dermed var Snarum Bygdekvinnelag «Hekta på røtter»! Det ble bl.a. sådd
kålrot, reddiker, gulrøtter og rødbeter. Det ble også satt jordskokk, som ligner på
potet og som var en vanlig rotknoll i gamle dager.
De flittige damene fant ut at etter innhøsting måtte de gjøre noe mer ut av
prosjektet. Her måtte det innbys til selskap på lokalet, med servering av
rotgrønnsaksretter i forskjellige varianter. Vel blåst, damer! Dette ble virkelig
TRIVSEL PÅ BYGDA!
Med vennlig hilsen en av gjestene, Ola Ingvoldstad
01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 23
Liv i laga
Råvarene som vart brukt.
HEDMARK
len.
r til Vinge
er på høsttu
Rendalsdam
Sogn og Fjordane
Felles
matlagingskveld
Det vart invitert til å lage mat med rotgrønsaker.
14 damer i alderen 8 til ca 70 år frå fire nasjonar
møtte opp. Etter ein rask informasjon om dei
ulike grønnsakene, gjekk vi laus på haugen av
rotgrønsaker og andre ingrediensar. Grønsakene
vart servert rå, kokte, bakte og steikte. Vi laga
16 ulike rettar og fekk ein variert meny som
avslutning på kvelden. Fire damer frå Polen/
Litauen/Kviterussland vart utfordra på å finne
oppskrifter med rødbeter som er ein svært
vanleg grønsak i Øst- Europa. Det er kjekt å
lage mat i lag og å smake på rettar ein sjeldan
eller aldri har smakt før. Ein slik matlagingskveld er midt i blinken for å bli kjent med nye
matvarar og fleire av bygda sine innbyggarar.
Kari-Anne Brekke, Fuglsetfjorden Bygdekvinnelag
Oss kvinner i mellom
Høsttur for Rendalen Bygdekvinnelag
Vingelen Nasjonalparklandsby lå badet i fin høstsol da bussen med forventningsfulle damer fra Rendalen Bygdekvinnelag svingte inn foran Bunåva kafe og
Forolhogna Nasjonalparksenter. Ingrid Vingelsgaard, nestleder i Vingelen Bygdekvinnelag og Hedmark Bygdekvinnelag, informerte om senteret som inneholder
kafé, bakeri og infosenter for nasjonalparken. Bygdekvinnelaget er pådriver for
å få grupper og lag til å bruke senteret som møteplass til forskjellige aktiviteter.
Etter kaffe og pjalt gikk turen til bygdemuseet hvor over 80 år gamle Kirsti Jorde
var en god og humoristisk omviser og guide i bygda. Bygda Vingelen er på
mange vis et museum, der 800 hus er eldre enn 1906. Maihaugen og Glomdalsmuseet er ingen ting mot bygda Vingelen, påsto Kirsti. - Vingelen ligger 700 m.o.h.
og består av gammel frodig havbotn, noe som gjør det frodig og drivverdig
her i bygda, sa hun.
Damene måtte selvfølgelig innom Skraphandlerbua i Vingelen, hvor Aashild
Westgaard solgte alt mulig, og blant mye annet ble en stor kobberkjele med på
lasset hjem til Rendalen. Hos Ingrid Vingelsgaard ble det servert middag, årets
fårikål, noe alle de matkyndige damene satte stor pris på.
Neste stopp var Lian gård, Fåset, med kaffe og visning, prøving av strikkeklær,
Bygdekvinnelaget tok initiativ og inviterte
gensere, ponsjoer, kjoler, sjal og votter. Som siste stopp på turen svingte
innvandrarar til samtale om å samarbeide
damene innom Sundt Keramikk på Hanestad og fikk se og kjøpe nydelig
om aktivitetar. Resultatet vart ei gruppe som
keramikk av den driftige kunstneren.
heiter Oss kvinner i mellom og som har lyst til
Tekst og foto: Jan Ove Bakken
å utvikle samarbeid med alle kvinner i bygda.
Vi i bygdekvinnelaget som var med på denne
etableringa var veldig fornøgde og glade etter
Prat og hygge rundt bordet.
møtet. Det vart invitert til ny open kveld med prat, kaffi og norsk julebakst.
telemark
Det var 11 som møtte. Baking av norske småkaker gjekk fint. Praten gjekk lett
med humor og latter. Spontan dans og noko å bite i vart det også tid til. Det var
i det heile ein triveleg kveld med kvinner frå fleire nasjonar samla. I januar heldt
Amal Aden, som er født i Somalia, foredrag om kulturskilnad og integrering.
Det var Telemark Lys A/S og Kulturkontoret som står for tiltaket. Bygdekvinnelaget/
Oss kvinner imellom tok seg av serveringa. Vidare planar er temamøte om
Dans, sang og musikk på kryss og tvers. Vi deler med kvarandre!
Gunlaug B. Kiland, leiar i Fyresdal Bygdekvinnelag
SIDE 24 I BYGDEKVINNER 01/2013
Forsikring
Barneforsikring
vær forberedt
Flere og flere velger å forsikre barna sine. I Gjensidige får du
en av markedets beste barneforsikringer. Det er godt å være
forberedt dersom det verste skulle skje.
L
angt flere barn blir alvorlig syke
enn alvorlig skadet i en ulykke, to
av tre forsikringsutbetalinger til
barn skyldes sykdom.
Hun viser til at barneforsikring gir et
verdifullt supplement til stønad fra NAV:
den bidrar til at barnet får muligheten til
en bedre fremtid rent økonomisk.
Derfor er det viktig å tenke gjennom
hvilken type forsikring man trenger. Vi
anbefaler en barneforsikring som dekker
både sykdom og ulykke, sier produktsjef
Kristin Refvem i Gjensidige.
Det er viktig å ha en barneforsikring som
gir god dekning ved uførhet. Barn og ungdom
som blir arbeidsuføre før de har begynt i
arbeid, har ikke rukket å opparbeide seg
rettigheter som gir særlige ytelser utover
grunnpensjon, sier Refvem. Stadig flere blir
uføre i ung alder, 95% av dem på grunn av
sykdom - hovedsakelig psykiske lidelser.
Mange tror de er godt nok dekket via
forsikringsordninger i skole og barnehage.
Det er ikke tilfelle, det er som oftest
vesentlige begrensninger. De omfatter kun
ulykker, gjelder ikke i fritiden og har lave
forsikringssummer.
Les mer på gjensidige.no – ta kontakt med
Gjensidige på telefon 03100 hvis du lurer
på noe.
Kristin Refvem, Produktsjef Person Privat
Gjensidige Forsikring
Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør
l
Tekst: Ingrid Grene Henriksen
Økt kvinneperspektiv i
utviklingssamarbeidet
Glade for forbud mot GMO-raps. Fra v.: Nils T. Bjørke, Bondelaget,
Bell Batta Torheim, Utviklingsfondet, Lars Haltbrekken,
Naturvernforbundet og Kathrine Kleveland, Bygdekvinnelaget
Forbud mot
genmodifisert raps
Regjeringen vedtok 14. desember 2012 et forbud mot raps fra
Monsanto som er genmodifisert til å tåle sprøytemidler. Dette
er et resultat av blant annet aktivt pådriverarbeid fra Nettverk
for GMO-fri mat og fôr. Forbudet er begrunnet med at bruk av
denne genmodifiserte rapslinjen kan føre til at frø kommer på avveie og spirer i norsk natur. Dersom genmodifisert raps etablerer
seg, vil pollen kunne spres over store avstander. Praktiske følger
av dette er at ugras kan bli sprøytemiddelresistente, eller at
resistente rapsplanter kan opptre som ugras i andre avlinger. Det
finnes i dag annen raps som dekker norske behov. Nettverk for
GMO-fri mat og fôr består av 18 miljø-, bonde- og solidaritetsorganisasjoner samt Coop Norge Handel. Nettverket koordineres
av Norges Bygdekvinnelag i samarbeid med Utviklingsfondet og
ledes av styreleder i Norges Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland.
Norges Bygdekvinnelag la fram resolusjonsforslag til representantskapet i FOKUS (Forum for kvinner og utvikling). Det ble
enstemmig vedtatt. Resolusjonen ble stilet til Regjeringen og
understreket det positive i at det i Statsbudsjettet for 2013 er satt
av en økning på ca 200 millioner kroner til matsikkerhet/landbruk under kapittel om utviklingssamarbeid og at det skal legges
spesielt vekt på Afrika. Det ble bl.a. satt fram krav om at Den
norske regjeringen setter spesielt fokus på kvinnenes situasjon i
utviklingssamarbeidet generelt og i landbrukssektoren spesielt.
Millionene må nå kvinnene på
landsbygda i Afrika. De er
ressurspersoner, de er de aller
fattigste og de ”Afrikas bønder”.
FOKUS – www.fokuskvinner.no
Helsedirektør
på ville veier
Det hjelper ikke kostholdet til folk at vi skal kjøpe fisk nå fordi
torsken er så billig. Vi skal spise fisk jevnlig fordi det er godt, sunt
og en naturlig del av norsk kosthold, skriver Kathrine Kleveland
i et innlegg i Dagbladet onsdag 16.januar som kommentar til
assisterende helsedirektør Knut Inge Klepp oppfordring til forbrukerne om å kjøpe mye fisk fordi den er billig. Billig mat kan
oppleves som bra for forbruker på kort sikt, men på lang sikt blir
vi alle tapere, kanskje bortsett fra dagligvarebransjen, skriver
Kathrine Kleveland. Les mer: http://www.bygdekvinnelaget.no/
helsedirektor-pa-ville-veier
Stopp vold mot kvinner
Etter forslag fra Norges Bygdekvinnelaget blir sak med tittelen Stopp vold mot jenter og
kvinner behandlet på verdenskonferansen i ACWW – Associated Country Women of the
World - i Chennai i India i september. Bygdekvinnelaget ber ACWW oppfordre alle sine
medlemsorganisasjoner om å sette fokus på situasjonen for jenter og kvinner som er offer
for alle former for vold. Det blir også oppfordret til å påvirke FN slik at det blir arbeidet
globalt for en verden uten vold mot jenter og kvinner. Bygdekvinnelaget ber i tillegg om
at gutter og menn blir oppfordret til å bli ledende i arbeidet mot diskriminering
og for forståelse om at likestilling og likeverd er viktig også for dem.
ACWW - www.acww.org.uk
SIDE 26 I BYGDEKVINNER 01/2013
Dagens gjest
Bygdekvinnelaget
fokuserer på kvin
ne- og
forbrukerperspek
tivet i
samfunnsutviklin
gen nasjonalt
og internasjonalt.
For å ivareta
medlemmenes in
teresser
engasjerer Bygd
ekvinnelaget
seg i samfunnsd
ebatten.
Kathrine Kleveland er fast spaltist som Dagens gjest i Nationen
en gang i måneden.
...men det er alt vi har
- Gode og trygge fellesskap bygges når vi treffes, verdsetter
hverandre, anerkjenner hverandre og gjør ting sammen. Men
de gode møteplassene, og felles arenaer er under press fra
flere hold, skrev Kathrine Kleveland blant annet i november.
Les hele innlegget: http://www.bygdekvinnelaget.no/men-deter-alt-vi-har
Nasjonal
høsttakkefest
Krever klimakutt i
nasjonal transportplan
11. juni 2012 vedtok Stortinget et bredt klimaforlik som slår fast
at Norge skal kutte sine utslipp av klimagasser. Norges Bygdekvinnelag er en av 52 organisasjoner som 25. januar 2013 leverte
et opprop til regjeringen v/ Marit Arnstad hvor de ber om at
klimaforliket følges opp og at den kommende transportplanen
må føre til reduserte utslipp av klimagasser fra transportsektoren
fram mot 2020, og på lengre sikt.
Skolemat som helsereform
Skolemat til alle gir like muligheter, økt trivsel, økt
læring og en bedre helse både på kort og lang
sikt. Hva venter vi egentlig på i Norge?, skriver
Kathrine Kleveland, leder i Skolematens Venner
og i Norges Bygdekvinnelag, blant annet i innlegg i
Norges Bygdekvinnelag har kommet med innspill til en
arbeidsgruppe som ønsker å gjøre høsttakkefesten til
årlig nasjonal begivenhet. Arbeidsgruppen ser dette som
en mulighet til å rette oppmerksomhet mot verdien av
takknemlighet og verdsetting som livsholdning, betydningen av å dyrke jorden og ansvaret for å ta vare på og
dele jordens goder på tvers av livssyn og sosial tilhørighet.
Bygdekvinnelaget har stilt seg positiv til forslaget og har
kommet med innspill til hvordan en slik markering kan
gjennomføres. Det ble fokusert på norsk matproduksjon,
norske råvarer og mattradisjoner. Dyrking og høsting av
jorden er en viktig del av vår kulturarv, og jordens avlinger
gir oss et mangfold av gode, norske råvarer som er sentral
i vår matkultur. Ansvaret for å ta vare på jorden er et felles
nasjonalt og globalt ansvar og er noe alle kan samles om.
Mange bygdekvinnelag er engasjert i pynting av kirker i
forbindelse med høsttakkefesten. Dette er en tradisjon som
bygdekvinnelaget ønsker å videreføre.
VG 14. januar. Les mer: www.bygdekvinnelaget.no/
skolemat-som-helse-reform
Stolt matentusiast
Som leder i Bygdekvinnelaget er mat og matkunnskap et kjerneområde. Sunn matglede, rein og trygg mat, formidling av kunnskap
om mat- og drikkeskatter, oppskriftsstafett, konkurransen
Ganefart om beste veimat, gratis skolemat til alle, spebarnsmat
og kostholdsråd. I tillegg har vi råvarekampanjer som Potetår,
Havreår og nå er Bygdekvinnelaget Hekta på røtter med kampanjen
rotgrønnsaker, skrev Kathrine Kleveland blant annet i januar
etter at hun var med på laget Sørpå i konkurransen Det norske
måltid. Les hele innlegget:
http://www.bygdekvinnelaget.no/stolt-matentusiast
01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 27
Gründer
l
Tekst: Ingrid Grene Henriksen
Pedersen er grossist og stolt av sitt
yrke. Hans enorme fleksibilitet er
hans store styrke. Hver dag våkner
han opp – og velger rødt, gult eller
blått på topp. Da blir fasongen og
dagen deretter – mulighetene er
mange, antallet er det du som setter.
Det er langt fra Marnardals skoger til
Egyptens rike. Ekte pyramider i lokalhugget bjørk – rett fra fabrikken etter siste
malingstrøk. Lekene selges i gaveeske
laget av osp som har vokst på Finsådal
og fylt med treull fra Holum Treullfabrikk.
Foto: Ingrid Grene Henriksen
Foto: Privat
Alle gode ting er TRE
R
eiser ut i verden og en snippsekk full av gode idéer ved
hjem-komsten, var starten på Støa leketøyfabrikk i 1928.
Nå har Irene og Gerhard Spikkeland overtatt etter Olav
Øen som i sin tid overtok etter sin svigerfar Olav Fidjestøl. Irene
og Gerhard fører videre både lidenskapen for bygdelivet og godt
håndverk. Kanskje har du noen av lekene i huset?
Med kortreist materiale fra skogene rundt fabrikken startet Olav
Fidjestøl produksjon av førsteklasses husflidsleker. Lokale husmødre
fikk innpass i arbeidslivet ved å male lekene for hånd. Norges
eneste fabrikk som produserer treleker ligger i Marnardal i VestAgder. Leker går i arv.
- Det var senhøstes 2011 at avtalen om kjøpet var i boks, forteller
Irene. - Fulle av ærefrykt for det gamle håndverket og med et ønske
om å ta vare på og drive videre den tradisjonsrike leketøysfabrikken,
satte vi i gang. Gerhard har arbeidet med tre i ulike varianter, både
med planting, hogging og foredling til ferdig produkt. Det er han
SIDE 28 I BYGDEKVINNER 01/2013
som sitter på den faglige kompetansen. Han vokste opp som nabo
til fabrikken leverte bjørk til lekeproduksjonen sammen med sin
far. Som ungdom jobbet han ved leketøyfabrikken, forteller Irene.
Hun er utdannet vernepleier og har arbeidet innen fagfeltene
psykiatri og habilitering. Hun kjenner lekene fra egen barndom
og har selvsagt sørget for at familiens tre gutter har både traktor
og klovn tilgjengelig!!
Kulturskatt
- Vi er opptatt av å ta vare på det som har vært en viktig arbeidsplass for unge og eldre i Øyslebø og bygdene rundt. Det er for en
kulturskatt å regne. I fabrikken sitter historien bokstavlig talt i veggene,
og veldig mange mennesker har en relasjon til fabrikken. Vi har et
ønske om å kunne vise fram til dagens barn og unge hvordan lekene
blir laget. Vi har stor tro på at dagens foreldre vil ha kvalitetsleker
til barna. Lekene er laget av bjørketre vokst ”rett rundt” fabrikken,
foredlet og håndmalte og med særpreg for hver enkelt figur.
Liv i Støa
I
tillegg til produksjon av treleker har ekteparet Spikkeland
omvisning på verkstedet, og barna kan lage sine egne leker.
I løpet av året er det mange som tar turen innom fabrikken
som ligger idyllisk til ved Høyevannet i Øyslebø, Vest-Agder.
- Hvor mange små og store kan være innom fabrikken i løpet av
året, lurer vi på.
- Det første hele året vårt som fabrikkeiere var 2012. Vi har
fått etableringstilskudd fra Innovasjon Norge, og det hjalp til å
klargjøre fabrikken til å ta imot publikum. Vi hadde åpent sju
uker i løpet av sommeren, og vi hadde besøk av ca 700 gjester. I
løpet av året har vi hatt besøk av ca 1200 gjester. Gjestene var en
fin blanding av turister og lokalbefolkning. Barnefamiliene var
i flertall, men vi hadde også mange tidligere ansatte på besøk.
De fortalte om hvilke leker de hadde malt, hvilke oppgaver
og maskiner de jobbet med, og litt om ”livet i Støa”. Flere av
ungdommene som arbeidet ved fabrikken bodde rett i nærheten,
og på fritida var det også mye liv og spillopper. Det var veldig
hyggelig for oss å møte alle gjestene, forteller Irene entusiastisk.
- I førjulstida hadde vi også åpent. Da laget barn og voksne
julepynt og julegaver, selvsagt av tre. Vi hadde også lukkede
arrangementer med juleverksted, risgrøt og julenisse.
Kvalitetsleker for framtida
- Hvor mange forskjellige leker produserer dere?
- Vi har ca 27 ulike leker som kan produseres, men vi har ikke alle
klar i hylla til enhver tid. Vi er så heldige at forrige eier Olav Øen
bor i nabohuset til fabrikken, og han deler villig av sin erfaring og
kunnskap, etter 67 år i fabrikken. For hver leke vi lager for første
gang, kan vi få hjelp av Olav hvis vi trenger det.
Leker kan kjøpes fra nettbutikk eller direkte fra fabrikken. - Vi
pleier å si til dem som lurer på åpningstider at hvis det ryker av
pipa, er det bare å komme inn! Fabrikkutsalget er åpent når det er
folk i fabrikken. Lekene kan også kjøpes i Husfliden.
- Hva tenker du om å overta en slik tradisjonsrik fabrikk?
- Vi er ikke i slekt med forrige eier, og har sånn sett valgt dette
helt uten påvirkning fra andre eller press av noe slag. Vi har lyst
til å sette fokus på norskproduserte kvalitetsleker og ta vare på
håndverket, og formidle historien til de kvinner og menn som har
hatt sitt arbeid her i mange år.
Framtidsplanene er klare. - Vi ønsker å drive Støa Leketøysfabrikk
videre for å produsere leker av den typen som blir produsert i
dag. Noen av modellene er produsert siden 1938. Vi ønsker også å
videreutvikle bedriften, sier Irene Spikkeland optimistisk.
Irene
trives ved
arbeidsbenken.
Foto: Privat
Les om Støa
Leketøyfabrikk her:
o/
www.stoaleketoyfabrikk.n
I 1970 inngikk daværende leder Olav
Øen, som har arbeidet med produksjon
av leketøy i 67 år, et samarbeid med Den
Norske Husflidsforening som ønsket å selge
lekene. På midten av 1970-tallet var det
32 ansatte i firmaet, og det ble produsert
180.000 artikler i året. Lekene er kjøpt inn
av Kunstindustrimuseet, Norsk Teknisk
Museum og Marnardal Kommune.
01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 29
VÅREN 2013
BEDRAG
MOVE
TVILLINGSJELER
OSLO DANSE ENSEMBLE 2013
Gunvor Hofmo og Ruth Maier.
26. november 1942 ble 532 jødiske fanger
En helaftens energibombe som er satt sammen
brakt om bord i Donau. På kaia stod Gunvor Hofmo.
av tre ulike koreografier. Show, funk, jazz.
Hennes jødiske venninne Ruth Maier ble sendt med skipet.
10 unge dansere får glitre i rampelyset!
foto: Jo Michael
av Harold Pinter.
Agnes Kittelsen, Nicolai Cleve Broch og
Samuel Fröler i pikant kjærlighetstrekant.
Regien er ved Per-Olav Sørensen.
foto: Jo Michael
foto: Erik Berg
foto: Jo Michael
Som medlem av Bygdekvinnelaget får du 20 % rabatt på alle forestillinger fra Riksteatret.
ABRAHAMS BARN
av og med Svein Tindberg.
Svein Tindberg si framsyning om jødedommen, kristendommen og islam er no sett av
over 50 000. Har han laga verdas beste
historietime?
KLATREMUS
og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen
Til glede for barn i hele Norge har vi laget en
festforestilling av Egner-klassikeren.
Velkommen til fest i skogen!
Billetter kjøpes på ditt lokale kulturhus
eller på www.riksteatret.no
SØSTRA MI
av Hannah Helseth.
Et stykke om å vokse opp i dagens Norge.
Hannah Helseth baserer teksten på egen forskning og historier fra ungdommer i dag.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
og få informasjon ekstra tidlig.
Aktuelt
Skrivekonkurransen
Kvinne(r) møter kvinne(r)
- og vinneren ble Maja Moreno fra Kristiansund. Hun skriver skildrende om et kulturmøte mellom to kvinner når de møter
hverandre på bussen. Den ene er fra en ”jeg-kultur”, og den andre fra en ”vi-kultur”. I oktober får hun premien som er deltakelse
på Bygdekvinnelagets inspirasjonsseminar på Lillehammer
18. – 20. oktober.
Kulturmøtet hun beskriver er noe vi alle kan kjenne oss igjen i:
Hvordan kvinner – eller mennesker generelt - forholder seg til
hverandre på bussen. Hun beskriver sine egne tanker og refleksjoner
ut fra egen bakgrunn fra en ’vi’-kultur når hun på bussen i Norge,
som hun beskriver som et ’jeg’-land, sitter sammen med kvinner og
hvor det ikke er like naturlig å prate med folk en ikke kjenner.
Så skjer da likevel det at hun møter en norsk kvinne som åpner
seg og forteller om sine sorger og følelser på en måte som viser
hvor befriende det kan være å dele erfaringer med et menneske
en sitter sammen med på bussen. Hun får godt fram hvordan hun
føler usikkerhet ved å forstyrre en annens ’privatisme’, men også
hvordan hun på denne spesielle bussturen erfarer hvor viktig det
er å kunne dele sorger, selv med en fremmed ’bussittepartner’.
Dyr som trives
gir bedre inntjening
Det er sunt bondevett
LOKOMOTIV MEDIA
Maja Moreno er opprinnelig fra Kosovo. I 2000 kom hun
til Norge og er nå norsk statsborger. I Kosovo arbeidet hun
som feltassistent og tolk i fredsskapingsarbeid, har jobbet
i mange år som miljøterapeut i Tingvoll kommune og
arbeider nå som miljøarbeider på Nordmøre Krisesenteret.
Hun har utdanning innen litteratur, engelsk og tolking.
Konkurransen
Bygdekvinnelaget i samarbeid med prosjektet
Arbeidsarven oppfordret til å inspirere hverandre og
tilflytter- og innvandrerkvinner til å ”ta pennen fatt” for
å fortelle om møter med kvinner fra egen eller andre
kulturer. Fortellingene kunne være fra arbeids-, daglig- og
organisasjonsliv i Norge.
REIME AGRI AS
Norges største produsent
av innredninger og rekvisita til
husdyrrom, samt utstyr til gjødselbehandling. I tillegg leverer vi
trapper, rekkverk og andre
stål-konstruksjoner på forespørsel.
Ta gjerne kontakt for mer informasjon.
Les hele Maja Morenos historie på
www.bygdekvinnelaget.no/kvinner-moter-kvinner
og www.arbeidsarven.net/dp/k_m_k.htm
Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no
01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 31
10 spørsmål l
Bli med
KFB til Riga
Avreise: 4.aug – 4 dager
Påmeldingsfrist: 20.april
Tekst: Sigrun Farstad Gregori
Åsne Søreid Fjeld er blant annet kjent å
stille med kreative hatter – gjerne litt på
snei, men ikke denne gangen. Viktigere
er hennes engasjement for kvinner i
Litauen som trenger en hjelpende hånd og
omtanke.
For informasjon:
Tlf. 22 47 82 60 eller
[email protected]
Kurs og hjelp
til nettsider
Har lokallaget ditt egen nettside
på www.bygdekvinnelaget.no
eller har dere lyst å opprette en?
Mari Gjengedal jobber i NBKs
administrasjon med oppfølging
og brukerstøtte for lokallag og
fylkeslag.
Ta kontakt om du har spørsmål,
om laget ønsker å opprette side,
hvordan man legger ut saker eller om du trenger hjelp med
tilgang og liknende.
Mari kan også holde kurs for
fylkene. Kursene er ment som en
introduksjon til å redigere egne
nettsider og er et tilbud til alle
redaktørene i lokallagene.
Ta kontakt med fylkeslaget
dersom dere ønsker kurs. Mari
kommer!
Mari kan kontaktes på mari.
[email protected].
Hun har kontortid onsdag
kl. 09 – 13 om du vil snakke med
henne på tlf. 22 05 48 18.
SIDE 32 I BYGDEKVINNER 01/2013
id Fjeld Navn: Åsne Søre
Alder: 56
de
Yrke: Hjemmeværen
sønn.
Sivil status: Gift, en
ark
Bosted: Skien, Telem
lum
So
Lokallag:
1980
Medlem siden: ca.
Vi må holde liv i
møteplassene!
1.
Hvorfor er du medlem i
Bygdekvinnelaget?
Det er en møteplass der vi kan diskutere
temaer som berører livet på landet.
2.
Hva leser du først i
Bygdekvinner?
Leders innlegg.
3.
Hvor ofte sjekker du
bygdekvinnelaget.no?
Der er jeg innom noen ganger i løpet av
måneden, må se hva som skjer!
4.
5.
Hva er ditt favorittreisemål?
Telemark er et flott sted!
Hva er det beste og verste
med Bygde-Norge?
Det å bo ute i naturen og kort vei til
byen er bra. Det triste er småbruk som
er sommerhus.
6.
7.
Er du på facebook?
Nei, bruker andre sosiale medier.
Hva er den siste boken
du har lest? Husker ikke, men bladet Lev Landlig
er fint.
8.
Hva er din favorittmatrett?
Elgstek med saus, mandelpoteter,
gode grønnsaker og godt drikke.
9.
Hva er din beste opplevelse i
Bygdekvinnelaget?
Telemark Bygdekvinnelags
80-årsjubileumstur til Rauland med tur
på Møsvatn.
10.
Hva mener du er det
viktigste argumentet for å
bli medlem i Bygdekvinnelaget?
Det er å ta vare på tradisjoner og kultur,
men samtidig se framover og tenke
nytt, og gjøre andre glade i bygda si.
Dette er siden for lokallag som markerer jubileum. Send en kort tekst og bilder
(høyoppløste 1 MB) til [email protected]
Vi gratulerer!
Landvik Bygdekvinnelag
– 75 år
Aust-Agder
sør-trøndelag
Foran fra v. Sigfrid Rimolsrønning, Astrid Klungen, Birgit Tokstad, leder,
Ingeborg Nideng og Oddveig Øyås. Bak fra v. Astrid Klomstad, Kari Flaa,
representant fra fylkesstyret og Ada Boksasp. Foto: Jens Granøien
Melhus Bygdekvinnelag - 85 år
Et knippe bunadkledde damer på kirketrappa
Landvik Bygdekvinnelag markerte jubileet på gudstjeneste i
Landvik kirke. Lagets gave bestod av gulvteppe til dåpssakristiet og ble overlevert av leder Sølvi L. Braathu. Hun
nevnte bl.a. at kirken også i dag står medlemmenes hjerte
nær, og hun håpet menigheten ville få glede av teppet og at
det ville være sterkt og godt for bruk i mange år fremover.
Etter gudstjenesten serverte bygdekvinnelaget
jubileumskaffe og kake utenfor kirken på langbordet i
Fjæregranitt, som ble gitt ved lagets 70-årsjubileum.
Sølvi L. Braathu, leder
Jubileumsdagen ble en fin og trivelig kveld. Oddveig Øyås leste en
fyldig jubileumsberetning om alt laget har drevet på med. Det var
blomster og takkehilsener til Birgit Tokstad, 22 år som leder; Sigfrid
Rimolsrønning, 41 år som kasserer og Oddveig Øyås, 18 år som
sekretær. Kari Flå deltok fra Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag. Ingeborg
Nideng, leder i Kvål Bygdekvinnelag, overrakte ny møteprotokoll.
Ada Boksasp leste ord til ettertanke. Matias Klomstad spilte på fiolin.
Lokalavisa skreiv i sin omtale: ”Det er ingen tvil om at laget har
fylt og fyller en viktig plass med sin frivillighet i lokalsamfunnet.
Frivillighet er bygdene også avhengig av i fremtiden. Spørsmålet er
om bygdekvinnelaget vil fortsette å fylle den plassen de har hatt og
fortsatt har som frivillig organisasjon i fremtiden. Med manglende
rekruttering og forholdsvis høy alder hos medlemmene, kan det se lite
oppløftende ut. Det er synd, fordi deres innsats trengs i framtiden også”.
Oddveig Øyås
Ranheim og Garli
bygdekvinnelag - 60 år
oppland
Ragnhild Sørhus vart utnemnd til æresmedlem. Ho har vore medlem
heilt frå starten og var kasserer i det fyrste styret. Protokollane viser at
det alltid har vore engasjement for store og små saker, som bygging av
grendehus, jobbing for busslomme, søppelplukking om våren, arrangere fester og alltid viljuge til å stille med matservering. Tradisjonelt
hadde møtene sang, diktlesning, studiesirkler og eigen avis på programmet. Utflukter i fjern- og nærområdet har det også vore mange av.
Vi er med på å skape eit fellesskap mellom unge og gamle i bygda,
og vi er med på å halde bygda levande.
Liv Sørhus Ulsaker
Ståendet: Liv Sletten, Rigmor Ranheim, Line Næss, Astri Håvelsrud
Hagen, Ingeborg Jorheim Brenna, Ane Sandviken Bakkom, Marit
Sørhus, Liv Sørhus Ulsaker, Kari Borgny Fjelltun. Sittende: Randi Krogh,
Anna Håvelsrud, Ragnhild Sørhus, Marit Bakke Solhaug, Synnøve Tveit.
01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 33
Verving
l Tekst: Cesilie Aurbakken og Marie Aaslie
Fantastisk
verveinnsats i 2012
Gi et
velkom
menko
rt
når du
vil invit
ere
noen m
ed deg
på det
som sk
jer
i laget!
Norges Bygdekvinnelag kan med god
grunn være stolt av verveinnsatsen og
medlemsutviklingen i 2012. Det ble
registrert 12942 betalende medlemmer.
Det ble registrert 769 nye medlemmer.
Det er 50 flere enn i 2011, og samtidig fikk
vi 356 færre utmeldinger. Alle de gode
aktivitetene som er gjort for å få inn nye
og å ta vare på medlemmene vi allerede
har, er svært prisverdige tiltak.
orta er
Velkommenk
etaling
gratis mot b
av porto.
SIDE 34 I BYGDEKVINNER 01/2013
Målsettinga for medlemstallet i 2013 er
1 % vekst. Det skal vi klare! Pr 1.2. har vi
har faktisk registrert 76 nye medlemmer!
Flere lag er alt i mål, og vi vet at de
kommer til å verve videre utover året.
Ulvik Bygdekvinnelag i Hordaland og Holt
Bygdekvinnelag i Aust-Agder er tidligere
vervevinnere og har skikkelig teft for
nye medlemmer. De er godt i gang med
verveåret 2013.
Vi har vært i kontakt med lokallagsleder
i Torsnes Bygdekvinnelag i Østfold, Ann
Elisabeth Refsahl. Hun forteller at de er
et lag i sterk medlemsvekst og at de har
møter i en annen form enn tidligere. Hun
har en god følelse på at formen er godt
akseptert blant dem som har vært med
lenge. Å ha ei ”bli-kjent”-økt på møtene
når nye kommer til, har vært en suksess.
- En quizrunde som blander nye og gamle
medlemmer ved samme bord, gir følelse av
godt fellesskap, sier en leder som illustrerer
dette via en sketsj om hvordan det kan
oppleves å være ny i bygdekvinnelaget.
Her spør hun:– Er det du som bor i det
huset uten gardiner? Inkludering ved å vise
interesse er et mantra i bygdekvinnelaget.
–Vi har flere kvinnelige gründere i
bygdesamfunnet vårt, og disse er det
viktig å bygge oppunder, gløder AnnElisabeth. - Ei dame fra Thailand driver
sin egen thailandske dagligvarehandel i
nærheten, og henne skal vi ha med oss
på en matkveld. Hun skal lære oss å lage
vårruller. Hun som eier blomsterhandelen
skal lære oss å lage påskedekorasjoner.
Torsnes Bygdekvinnelag har også
strikkekafé med vevstue som er åpen en
dag i uken.
- Denne møteplassen er for alle, de trenger
ikke være medlemmer. Men vi håper de
blir det etter hvert, smiler Ann-Elisabeth
lurt i telefonen. - Selv om vi moderniserer
oss, er vi bevisste på at nytt og gammelt
innhold hører sammen. Derfor avslutter
vi vårhalvåret 2013 med en tradisjonell og
populær staudeauksjon og et innholdsrikt
75-årsjubileum.
Ann Elisabeth ivrer for studieringer også.
Via dem kan vi høste mye spennende
kunnskap.
Tiltakene i Torsnes Bygdekvinnelag er gode
eksempler på å skape trivelige møteplasser,
noe som gjør så godt for de fleste av oss.
Det blir flere medlemmer av slikt, tror jeg.
Lykke til med et nytt og godt verveår!
Marie Aaslie
Fra 8. – 24. mars ønsker vi at alle medlemmer og
lag i organisasjon blir med på årets vervedugnad.
Bli med på årets
vervedugnad
Er du opptatt av
å bevare norske
mattradisjoner og
levende bygder?
Dette gjør vi ved at
• Styret i Norges Bygdekvinnelag drar i gang vervedugnad 8. mars i
morgenrushet på Oslo Sentralbanestasjon ved å snakke med folk, dele
ut yoghurt fra Tine og egne vervebrosjyrer.
• Alle lag gjennomfører minst en aktivitet i egen regi i denne perioden.
Ta gjerne bilder og legg ut saken på egen nettside og på Facebook.
• Sosiale medier tas i bruk for å markedsføre Norges Bygdekvinnelag
• Medlemmer vil i løpet av våren motta et hyggelig postkort fra
Norges Bygdekvinnelag hvor vi ber om tips på venner og kjente som
dere tror vil trives som nytt medlem i organisasjonen vår.
Bli medlem
i Norges Bygdekvinnelag!
Norges Bygdekvinnelag
Bygdekvinnelaget er en pådriver for levende
bygder. Gjennom vårt engasjement bygger
vi gode lokale møte-plasser og bidrar aktivt
til å styrke kvinners innflytelse i samfunnet.
Ny vervebrosjyre kan bestilles
direkte hos Norges Bygdekvinnelag 22054815 eller på post@
bygdekvinnelaget.no.
Nye rollups kan lånes fra fylkeslaget.
Ønsker ditt lag en egen, koster
denne kr 2965,- inkl mva og porto.
Ring og bestill på Flisa Trykkeri
62 95 50 74 eller ved henvendelse
til [email protected].
Norske mattradisjoner og sunn matglede er
vår kjernekompetanse. Vi mener at en offensiv
mapolitikk er nødvendig for en matproduksjon
basert på norske råvarer av høy kvalitet. Bygdekvinnelaget har 14 000 medlemmer i
500 lokallag.
Er du medlem i Norges
Bygdekvinnelag får du:
• Fire årlige nummer av medlemsbladet Bygdekvinner
• Mulighet til å ta del i et aktivt kvinnenettverk
Også i år er det
premier til beste
verver og til beste
lokallag gjennom året.
Så glem ikke å fortsette med å ”tørre
å spørre” - hele året
til ende!
• Tilgang på den gunstige Agrolavtalen (35 rabattavtaler - www.agrol.no)
• Tilgang på det attraktive kredittkortet Agricard
• Bruk av Bygdekvinnenes hjelpefond og Juridisk hjelpetelefon
• 20 % rabatt på Riksteaterets billetter
• Fordeler hos Landkreditt
www.bygdekvinnelaget.no
01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 35
Finnmark Bygdekvinnelag
l
Tekst: Ingrid Grene Henriksen Foto: Eivind Henriksen (naturbildene)
Fylkesleder med
mange jern i ilden
Til forskjell fra andre fylker som har flere
lokallag, er Tana Bygdekvinnelag det eneste
laget i Finnmark. Fylkesleder Kirsti Suongir
er et engasjert medlem i lokallaget.
Årsmeldingene viser at Tana er et aktivt lag
med nye og kreative aktiviteter samtidig
som de holder på populære tiltak som folk
i bygda setter pris på.
Bygge broer
- Det er veldig spennende å være fylkeskontakt i Finnmark, sier Kirsti oppglødd.
– Å møte fylkesledere fra hele landet og utveksle idéer, er veldig fint. Det hun hører og
lærer tar hun med tilbake til medlemmene
i Tana og lokallaget, eller Finnmark Bygdekvinnelag om du vil. Naturlig nok har hun
også noen utfordringer som fylkeskontakt,
og hun nevner spesielt ønsket om å få startet
flere lag i Finnmark og få med de aktive og
engasjerte kvinnene i fylket i lokale lag.
Tana Bygdekvinnelag har 30 medlemmer,
og arbeider aktivt og kreativt for å få flere
SIDE 36 I BYGDEKVINNER 01/2013
medlemmer. En plan er å arrangere fjelltur
for medlemmer og ikke-medlemmer og
ta ordføreren og lokalavisa med. Da skal
myten om at bygdekvinnelaget er for
bønder ettertrykkelig knekkes! – Det er
viktig å ”bygge broer”. Det må snakkes
om det som er vanskelig og som eventuelt
hindrer noen i å bli medlemmer, sier Kirsti
engasjert. – I 2012 hadde vi ei som fortalte
om hvordan det var å komme ny til bygda.
8.mars og Stemmerettsjubiléet
Tana Bygdekvinnelag skal markere 8. mars.
Arrangementet er foreløpig under planlegging, men det blir fokus på blant annet
Stemmerettsjubiléet og en ønsker å få fram
noen av de flinke og kreative ungdommene
i kommunen som for eksempel skriver
dikt og sanger. Det vil bli tale for dagen,
besøk fra Bygdekvinnelaget sentralt, og
selvfølgelig er det satt av både rom og
tid til sosialt samvær på en slik kveld,
sier Kirsti når hun glødende forteller om
dagen som kommer.
Kirsti Suongir: 47 år, gift med Nils
Erik Trosten, 3 barn, 1 barnebarn
• Aktiv i den samiske kvinneorganisasjonen Norgga Sarahkka
• Forkjemper for opplæring i samisk
• Foredragsholder om samisk identitet
• Hun og mannen er de eneste bøndene i Finnmark som driver med gris
Alle bidrar
Den årlige rømmegrøtkaféen er et populært
arrangement i Tana. Da strømmer bygdefolket til, prater, kjøper og spiser rømmegrøt,
og ikke minst kjøper de lodd på et strikka
lappeteppe. Det lages teppe hvert år! I år
lages det i de samiske fargene blått, grønt,
rødt og gult. For å få teppet ferdig, bidrar
medlemmene med det de kan – noen
strikker, noen syr sammen og noen fester
tråder. På Åpen gård i fjor var det fokus på
rotgrønnsaker med innlagt konkurranse.
Medlemmene er aktive også på dette årlige
arrangementet.
Boktipset!
Det forjettede land
Av Anlaug Busund
Vokste du opp med en rik onkel i Amerika?
I så fall: Lurte du noen gang på hvordan han hadde
blitt rik? For 60 – 70 år siden var det mange som hadde den rike onkelen, og vi levde nok i den villfarelsen
at pengene bare kom til den som hadde greid å ta seg
over Atlanteren. Boka er skrevet til ære for dem som
dro, men også til ære for dem som kom tomhendt hjem
etter å ha prøvd. Det var ikke flaks, men hardt arbeid
som var årsaken til at onkelen ble rik.
Formødrenes
stemmer
av Audgunn Oltedal og Arnhild Skre (red.)
I forbindelse med Stemmerettsjubileet i
2013 har 10 kvinner fortalt om sine formødre som levde da kvinnestemmeretten
ble innført. Historiene inspirerer til å finne
ut mer om egne formødre.
”Denne boka er skapt av nysjerrigheit”, leser
vi i forordet. Hvordan utviklet kvinner seg
i et samfunn der de ikke hadde stemmerett?
Og hvordan valgte våre formødre i 1913, da
alle norske kvinner for første gang kunne
stemme ved stortingsvalg?
Forfatterne, som er i slekt med kvinnene
de har skrevet om, har vært på jakt etter
drømmene, verdiene og erfaringene som la
grunnlaget for våre formødres valg i livet og
politikken. Her er ti portrett av vanlige norske
kvinner. Deres livshistorier inneholder kjent
strev for å finne sin plass på jorda, men også
uventede ambisjoner, interessekamp, konflikter, skilsmisser, barn som måtte skjules,
lange reiser og andre overraskelser. Livshistoriene er rammet inn av fagartikler om
kvinners levekår og muligheter i årene
rundt 1913, og om kvinners politiske
adferd og påvirkning i årene etterpå.
Boka er anbefalt som litteratur i Bygdekvinnelagets kursplan Kvinnestemmer i 100 år.
PAX forlag – ISBN 9-788253-035963 Pris: Kr 349-
Boken inneholder 166 autentiske brev fra Alberta i
Canada til Norge i perioden
1927 – 1969. Brevene viser at den som reiste hjem etter å ha ”prøvd lykken over dammen”,
ikke hadde gitt opp mot en veik motstander.
KOLOFON forlag – ISBN 978-82-300-0310-7 - Pris: Kr 150.- + porto. Kan bestilles på
[email protected] eller [email protected]
Stemmer
Av Nazneen Khan-Østrem og Nora Campbell (red.)
Med Stemmerettsjubileet som bakteppe har Aschehoug forlag invitert 12 kvinner til å
skrive hver sin tekst. Det vil bli gitt ut en tekst hver måned i 2013.
- Det handler ikke om hva det vil si å være kvinne, men hva kvinner vil si, er redaktørenes slagord. Det blir mer fokus på hver stemme når bøkene slippes en gang i måneden, mener de, og ønsker å sette ulike saker på dagsordenen, noe de tror disse bøkene vil
gjøre. Redaktørene ønsker å feire kvinners stemmerett ved å vise at kvinner kan delta i
diskusjonen og i offentligheten.
Nytt fra Studieforbundet næring og samfunn!
Penger å hente!
I 2013 får alle godkjente og sluttrapporterte kurs 500 kr i grunnstønad.
I tillegg får kurs med utgifter til lærer, lokalleie eller undervisningsmateriell, 65 kr pr kurstime.
Enklere å melde inn og rapportere kurs
Ved å ta i bruk kursadministrasjonssystemet (KAS) kan du enkelt melde inn og
avslutte kursene elektronisk. Ta kontakt med Studieforbundet næring og samfunn
for å få tilgang og opplæring.
Du kan også som tidligere melde inn og avslutte kursene ved å sende inn skjema.
Ny skjemaer finner du på www.naeringogsamfunn.no, eller ved å ta kontakt på
e-post: [email protected] eller tlf. 22054830.
01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 37
Butikken
og
rodukter
For flere p
e
riell, s
gratismate
o
e
n laget.n
bygdekvin
Bordflagg m/logo
m stang Kr. 350,-
Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 145,Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 135,-
Handlenett m/logo Kr. 50,-
!
r
e
t
e
h
y
N
NBK-nål
Svart/platina
stor Kr. 175,-
Farger liten
Kr. 150,Svart/ platina
liten Kr. 150,-
Reise/håndbagasjeveske (str. 67,5x40x70cm)
Rød Kr. 170,-
Blå Kr. 170,-
Toalettveske m/logo, rød Kr. 160,-
Nyhet!
Kopp m/silikonlokk
Sagaform m/logo
Reisesett
Tilbud
Kr. 150,-
Kr. 130,-
Pakke m/ 2 linhåndkler
Kr. 195,-
Skrivemappe m/ logo
Kr. 195,-
Sekk m/ logo
Kr. 299,-
Minnepenn 4GB
Kr. 225,-
Bestilling av varer
(Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid)
Send bestillingen til: NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo • Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post: [email protected]
Navn:
Gateadresse:
Telefon:
E-post:
Postnr.:
Poststed:
Kontaktopplysninger
Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaet
MILJØ
Tidsfrist: 15. april 2013
Hvem er hvem i styret:
Leder
Nestleder og leder i Internasjonalt utvalg
Kathrine Kleveland
Siri Bruem
Bergan
Bruem, 7711 Steinkjer
Odderudveien 22, 3080 Holmestrand
Tlf. 74 16 82 05 / 924 37 376
Tlf 33 05 00 58 / 928 25 162
E-post: [email protected] og [email protected]
E-post: [email protected]
Sone: Oppland, Buskerud og Vestfold
Leder i Organisasjonsutvalg
Leder i Kultur- og bygdepolitisk utvalg
Ellen Krageberg
Margunn Nedrebø
Klomsteinroveien 41, 2836 Biri
Nevland, 4330 Ålgård
Tlf. 91142611
Tlf. 977 54 664
E-post: [email protected]
E-post: [email protected]
Sone: Nordland, Troms og Finnmark
Sone: Rogaland, Sogn og Fjordane og
Hordaland
Leder i Kvinnepolitisk utvalg
Leder i Mat- og miljøutvalg
Solveig Homstvedt
Tove H. Mosti Berg
Havnåsveien133, 1850 Mysen
Nordnes, 8255 Røkland
Tlf. 69 89 55 48 / 951 34 633
Telefon: 75 91 71 8/ 962 33 031
E-post: [email protected]
E-post: [email protected]
Sone: Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder
Sone: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og
Møre og Romsdal
Styremedlem
1. varamedlem
Solveig Linge Stakkestad
Kristin Råmunddal
6210 Valldal
3848 Morgedal
Tlf. 70 25 75 97/ 958 56 643
Tlf. 35 05 41 35 / 905 73 349
E-post: [email protected]
E-post: [email protected]
Sone: Akershus, Østfold og Hedmark
Representant for Norges
Representant for Norges Bondelag
Bygdeungdomslag
Synne Vahl Rogn
Annette Lindahl Raakil
Brekke Gård - Åby
Vardeveien 81
3990 Stathelle
1655 Sellebakk
Tlf. 908 74 624
Tlf. 906 83 299
E-post: [email protected]
E-post: [email protected]
Hører du om medlemmer som ikke får Bygdekvinner?
Ring 22 05 48 15 og meld fra!
01/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 39
Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo
Hvis du vil
Har du varme
nok?
Du har.
Søvnen, tankene
er gitt deg gratis.
Men varmen i deg
må du gi
og gi igjen.
Også du
kan si et ord om glede.
Du har en hånd,
varm,
hvis du vil.
Rolf Jacobsen
Fra boken ”Samlede dikt”, 1999
Diktet er gjengitt med tillatelse fra Gyldendal forlag