Samarbeidsutvalget for skoleutvikling i Nordre Aker v/ Sven Erik Berget Revefaret 7A 0491 OSLO Utdanningsetaten i Oslo Pb 6127 Etterstad 0602 Oslo Oslo, 7.april 2013

Høringsuttalelse til skolebehovsplanen for 2014-2024

Samarbeidsutvalget for skoleutvikling i Nordre Aker (SUSNA) er en samarbeidsorganisasjon for FAU ene i Nordre Aker. Denne uttalelsen er en fellesuttalelse fra FAU-ene på Ullevål skole, Tåsen skole, Kringsjå skole, Korsvoll skole, Maridalen skole, Kjelsås skole, Grefsen skole, Disen skole, Nordberg skole og Engebråten skole.

Oppsummering

SUSNA har følgende innspill til skolebehovsplanen: 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

Sammenliknet med SUSNAs elevtallsprognoser, synes det å forekomme systematisk underestimering i UDEs prognoser. UDE anmodes om å legge inn variabler for justering av elevtallsprognosene, slik at det blir større samsvar mellom prognoser og virkelighet. Ingen er tjent med det store spriket mellom SUSNAs og UDEs prognoser. VI foreslår derfor at vi sammen setter oss ned og finner forklaringen på det store avviket. Barneskolene øst i Nordre Aker har et merbehov for skolestarterplasser tilsvarende B1 fra høsten 2015. Tiltak må planlegges og iverksettes i tide. Tomt for en B4-skole i Frysja-området må skaffes snarest. Situasjonen rundt Ullevål skole er utilfredsstillende. Skolen må utvides slik at elevene får et fullverdig undervisningstilbud ved utbygging av relevante fasiliteter i Ullevålsalléen 43. Kringsjå skole utvides til B4 på 1. - 4. trinn og B3 på 5. - 7. trinn. Utvidelsen bør gjennomføres samtidig med utbyggingen som er foreslått i skolebehovsplanen. Tomtearealet rundt Engebråten skole må reserveres og forbeholdes skolevirksomhet. Permanente skolebehov må dekkes med permanente bygg. Utvidelser av bestående skoler og planlegging av en ny skole på Frysja må ivareta skolene som arenaer for den mangesidige kulturelle virksomheten i bydelen. Skolene bør også være barnas og ungdommens kulturelle ankerfeste.

Elevtallsprognosene og befolkningsutviklingen i Nordre Aker

SUSNA har over tid sett at Oslostatistikken underestimerer antall barn i skolepliktig alder i Nordre Aker. Iht. oppdatert statistikk viste dette seg også å være tilfellet for 2011. Samtidig kan vi ikke se at det er gjort forsøk på å justere det som for oss fortoner seg som en systematisk underestimering. Basert på Oslostatistikken, har det enkelte årskull i aldersgruppen 0 til 15 år i Nordre Aker i snitt økt med 0,25 % pr. år i perioden 2004 til 2012.

Hvis vi ser på prognosene for 2013 til 2023, er det lagt opp til en årlig reduksjon på 1,97 % for tilsvarende aldersgruppe. Dette er i overensstemmelse med mønsteret i tidligere prognoser som har vist seg å være feil når vi får fasiten. Ser vi på Oslo som helhet sier prognosen at kullet som er født i 2011, vil være redusert til 73 % av opprinnelig størrelse i 2023. Av bydelene er det bare Stovner (+24 %) og Søndre Nordstrand (+12 %) som har økning for 2011-kullet i tilsvarende periode. For Nordre Aker er reduksjonen 18 %. Det kan virke som det ligger en forventning om at barnefamiliene flytter fra sentrumsnære bydeler og bydeler med høye bokostnader til bydeler med lavere bokostnader eller til omliggende kommuner. Vi kan imidlertid ikke se denne utviklingen i det historiske materialet for Nordre Aker. Historien viser at kullene holder seg relativt stabile mens barna er i grunnskolealder. Figurene under viser hhv. barneskolesituasjonen og ungdomsskolesituasjonene i Nordre Aker. Begge figurene viser det kraftige gapet mellom UDEs og SUSNAs prognoser, mens det spesielt for barneskolene også kommer tydelig fram at UDE i sin graf har lagt inn hele Lillohøyden skole som Nordre Aker kapasitet i sin grafiske fremstilling, mens SUSNA har trukket ut den delen (B3) som er tiltenkt Sentrum nord. 6000 5000 4000 3000 2000 Kapasitet (85%) Elever Kap UDE (85%) Elever UDE 1000 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Figur 1. Elevtallsprognoser og skolekapasitet for barneskolene i Nordre Aker

2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 Kapasitet (90%) Elever Kap UDE (90%) Elever UDE 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Figur 2. Elevtallsprognoser og skolekapasitet for ungdomsskolene i Nordre Aker Konsekvensen av det kraftige gapet mellom prognoser og virkelighet, er at behovet for skoleplasser kontinuerlig blir underestimert. For at utdanningsetaten og politikerne skal kunne forsvare det reelle behovet for nye skoleplasser, er det av avgjørende betydning at prognosene gjenspeiler virkeligheten.

Fortetting av villabebyggelsen

Ved planlegging av skolebehovet i Nordre Aker må det tas hensyn til fortettingen som foregår i villaområdene. Som eksempel kan nevnes et tilfeldig valgt villaområde på ca. 24 mål og opprinnelig 18 tomter. Området har i dag 32 villaer, to villaer rives og 12 nye villaer er under oppføring. Med en tilsvarende utvikling i øvrige villaområder, kan man på kort tid forvente en 30 % økning i elevgrunnlaget i villaområdene. På sikt vil det være rom for en økning på godt over 50 %.

Transformasjon av Frysjaområdet

Det må tas høyde for transformasjonsområder som Frysjaområdet. I en utredning foretatt av bydelen er det i Frysjaområdet forventet et økt elevtall på 255 barn i barneskolen og 110 barn på ungdomsskolen.

Kapasitetsbehov

Barneskolesituasjonen øst i Nordre Aker

Etter at utredningen av Disen skole konkluderer med at skolen ikke lar seg bygge ut, er vi i en situasjon der Disen skole, Grefsen skole og Kjelsås skole har nådd sin maksimale størrelse. Vi har da lagt til grunn Grefsen skoles kapasitet etter utvidelsen i 2014, samt forskutteringen av tilsvarende kapasitet i midlertidige lokaler. Samtidig viser prognosene at det vil være et underskudd på skolestarterplasser på nær B1 fra 2015. Uten et trendbrudd i befolkningsutviklingen vil dette tallet gradvis stige mot B4 rundt 2030. Vi vet samtidig at bydelen forventer en massiv utbygging i Frysjaområdet. I prognosene er det tatt hensyn til at Grefsen skole avlastes med B1 til Lillohøyden skole. For å dekke opp for den generelle fortetningen av eksisterende boområder og den forventede transformasjonen på Frysja, samt det faktum at det ikke er identifisert gode skoletomter lenger øst i

bydelen, vil SUSNA forslå at det snarest skaffes en skoletomt i Frysjaområdet. Selv om det på kort sikt ikke vil være behov for mer enn en B2-skole, bør tomten ha kapasitet til en B4-skole. Hvis skolen ikke bygges ut som en full B4-skole fra starten, bør det legges en plan som gjør at skolen kan utvides til en funksjonell B4-skole på sikt. Den midlertidige barneskolen på Engebråtens område, kan i en overgangsperiode dekke opp for underkapasitet, mens det bygges ny skole på Frysja. Det er imidlertid ikke akseptabelt at den midlertidige skolen på Engebråten tar form av en permanent skole, der elever må være forberedt på å gjennomføre hele barneskoleløpet på en midlertidig skole.

Barneskolesituasjonen vest i Nordre Aker

Med transformasjonen av Berg til barneskole og den gradvise innfasingen fra 2013, vil isolert sett dette grepet kunne dekke barneskolekapasiteten i vest fram mot 2020. Ser vi videre mot 2030 er det mye som tyder på et kapasitetsbehov på B3 til B4 vest i Nordre Aker. På toppen av dette er det viktig å være klar over at det ikke ligger noen reduksjon av kapasiteten ved Ullevål skole i disse planene. Ullevål skole har midlertidige brakker for å håndtere dagens elevtall. Verneinteresser tilsier at disse brakkene må rives. Det er da to mulige retninger for Ullevål skole. Enten reduseres kapasiteten til det skolen er bygget for, eller så utvides skolen til å omfatte Ullevålsalléen 43. En reduksjon av kapasiteten vil kreve økt kapasitet andre steder i bydelen. Se i tillegg eget kapittel om Ullevål skole. Som en del av det langsiktige behovet for økt kapasitet i vest, vil det være naturlig å se på utvidelsesmulighetene ved Kringsjå skole. I utkastet til skolebehovsplan foreslår UDE en utvidelse av Kringsjå skole på 1. til 4.trinn med fire klasserom, samt at Blindernveien skole flyttes til Kringsjå fra 2017. Kringsjå skole er den skolen i bydelen med størst andel barn av studenter. Dette gir skolen en spennende sammensetning og et fint mangfold i elevmassen. Utfordringen ligger i at foreldrene etter endt studium i svært liten grad har anledning til å bosette seg i området. Frafallet av elever på Kringsjå skole er derfor unaturlig stort sammenlignet med nærliggende skoler. Flere av trinnene har +/- 40 elever. Dette gir utfordringer med hensyn til optimal drift. Vi stiller oss derfor positive til en utbygging av Kringsjå skole, og mener en dimensjonering for B4 på 1. til 4.trinn og B3 på 5. til 7.trinn vil gi skolen et bedre driftsgrunnlag, da prosentandelen studentforeldre vil bli lavere med et større inntaksområde. Når Kringsjå skole først skal bygges ut, foreslår vi at skole dimensjoneres for B4 på 1. til 4.trinn og B3 på 5. til 7.trinn. En utvidelse av Kringsjå skole bør også ses i sammenheng med behovet for permanent utbygging og økt kapasitet på Nordberg skole.

Ungdomsskolesituasjonen i Nordre Aker

Prognosene viser at det frem mot 2030 vil være et underskudd på ungdomsskoleplasser tilsvarende en U6-skole. Vi har sett bort fra den byomfattende U3-skolen som er planlagt, men regner med at en stor andel av denne kapasiteten vil tilfalle ungdomsskoleelever fra Nordre Aker.

Med den pressede situasjonen på Nordberg, ser vi det som naturlig at elever fra en ny barneskole på Frysja vil sokne til Engebråten. Dette vil medføre et behov for permanente plasser på Engebråten utover U7-kapasiteten som allerede er vedtatt. Vi ser det som viktig at det ledige tomtearealet rundt Engebråten skole ikke benyttes til annet enn skoleformål. Når det gjelder Engebråten-brakkene, ser vi det som naturlig å videreføre disse i en kortere periode mens det tilrettelegges for en permanent løsning i permanente lokaler. Det er imidlertid viktig at hverken barneskolebrakkene eller ungdomsskolebrakkene gjøres permanente. Permanente behov må dekkes med permanente bygg. Når Engebråten skole bygges ut permanent, bør den minimum være U8 som med dagens brakker. Sannsynligvis bør den være ennå større. Ved vurdering av ungdomsskolesituasjonen må det ses nærmere på hvordan økt kapasitet skal fordeles på en eventuelt ny ungdomsskole i vest, utvidelse av Nordberg og ytterligere utvidelse av Engebråten.

Ullevål skole

Til tross for at Berg omgjøres til barneskole, legger planen opp til at Ullevål skole skal fortsette som B2,5 skole. Reell kapasitet ved Ullevål er B2, dette er særlig tydelig når det gjelder kapasitet i gymsal og spesialrom. Uten at det bygges ny gymhall med spesialrom for Ullevål skole på foreslått tomt i Ullevålsalléen 43, vil det ikke la seg gjøre å gi elevene ved skolen et pedagogisk godt nok undervisningstilbud i tråd med Osloskolens målsetninger. Særlig prekært er dette for fysisk aktivitet og kroppsøving, der timeantallet stadig øker i tråd med nye anbefalinger. Ved dagens situasjon og slik planen legger opp til, må store deler av elevmassen reise til Marienlyst og Bjølsen for å ha kroppsøving. Sløydsal og musikkrom er uegnet til sine formål. FAU ved Ullevål skole beregnet ved hjelp av et arkitektfirma i 2009 kostnadene for å bygge en slik hall til ca 40 millioner kroner, mot UDEs anslåtte 100 millioner. De midlertidige paviljongene ved Ullevål er satt opp med tillatelse til å stå i inntil fem år. Det er to skoleår igjen av denne tiden. Dersom Ullevål ikke blir bygget ut med nødvendige fasiliteter, vil kapasiteten måtte reduseres til B2, noe som i praksis vil være svært vanskelig å gjennomføre, da skolens opptaksområde allerede er redusert til et geografisk svært begrenset område i Ullevål Hageby.

Skolen som kulturelt sentrum

Samtidig som skolen skal være en arena for elvenes læring og utvikling, er den og en ressurs i nærmiljøet. Behovet for byggtekniske og ressursmessige løsninger som muliggjør fleksibel bruk av skolene på ettermiddags- og kveldstid, er viktig. I våre nærmiljø er skolen vårt grendehus og viktig som lærings- og utviklingsarena for barna også utenfor skoletiden. Den planlagte kulturstasjonen ved Lillohøyden skole synes ikke å være dekkende hverken for bydelens behov eller målsettingene i den framlagte skolebehovsplanen. På samme måte er små skoler budsjettmessig sårbare noe som kan føre til redusert tilgjengelighet for bruk på ettermiddags- og kveldstid. Det siste viser seg spesielt ved Kringsjå skole. Med vennlig hilsen

Samarbeidsutvalget for skoleutvikling i Nordre Aker Sven Erik Berget Leder Mobil: 958 80 890 E-post: [email protected]