Transcript STEDSANALYSE KRINGSJÅ 2020

STEDSANALYSE KRINGSJÅ 2020
NY REGULERINGSPLAN KRINGSJÅ STUDENTBY
- Utarbeidet av LMR arkitektur as
1
03.12.13
INNHOLDSFORTEGNELSE:
01 INNLEDNING side 3
01.01 BAKGRUNN OG BELIGGENHET
side 4
01.02 PLANSTATUS
side 7
02 HISTORIE
side 10
02.01 TIDLIGERE BRUK
side 13
03 FUNKSJONER
side 14
03.01 BEBYGGELSE OG BRUK
side 15
03.02 FRILUFT
side 15
04 TRAFIKK
side 17
04.01 SAMFERDSEL OG ADKOMST
side 19
04.02 VEISTRUKTUR
side 19
04.02 STØYNIVÅ
side 21
05 EGENSKAPER PLANOMRÅDE
side 22
05.01 LANDSKAP OG GRØNNSTRUKTUR
side 24
05.02 IDENTITETSGIVENDE STEDER
side 26
05.03 TYPOLOGI
side 26
05.04 SIKTLINJER OG RETNING
side 26
06 MULIGHETER/OPPSUMMERING
side 28
06.01 BOLIGMIKS
side 29
06.02 DIFFERENSIERING OG HIERARKI
side 29
06.03 GRØNNSTRUKTUR
side 30
06.04 ENERGI OG MILJØ
side 31
06.05 SOSIALT MILJØ
side 32
06.06 VEISTRUKTUR
side 33
06.07 BYGG OG UTEROM
side 33
2
01 INNLEDNING:
1.1 Plangrense og markagrense
Olav M. Troviks vei 2 - 66, Kringsjå
Gnr./Bnr.: 51/58
Bydel Nordre Aker
Forslagstiller: Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus
Fagkyndig: LMR Arkitektur AS
Tomt: 95740m2
TU=65%
3
KRINGSJÅ
STUDENTBY
1.2 Planområde
01.01 BAKGRUNN OG BELIGGENHET
Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO)
ser at det er muligheter for å utvikle området på
Kringsjå. Det skal etableres minst 1400 nye studenthybler i Kringsjå studentby som har potensial
til å kunne ta en stor andel av de 4000 nye studentboligene planlagt av SiO i Oslo før 2020.
Nedenstående punkter tar utgangspunkt i og
utfyller fokusområdene som er lagt inn i det innledende arbeidet fra SiOs workshop, med følgende
fem fokusområder:
•
•
•
•
•
Boligmiks
Frivillighetskultur
Bydel/naboer
Handel/service
Energi/miljø/transport
Det er en visjon om at Kringsjå skal bli en friluftsby.
Området har mange gode egenskaper å bygge
videre på. Det er rolig, veldig nært Nordmarka,
4
grønt og åpent. Bygningene er lagt på en måte
som både muliggjør en del siktlinjer ut i det større
landskapet, og mer intime rom. Den ligger nært
idrettshøyskolen, grunnskoler og idrettsanlegg.
Studentbyen har noe næringsvirksomhet som
utgjør en kontakt med nærmiljøet forøvrig.
Planområdet er en drabantby fra 60-70 tallet i
skogkanten i et dalrom sør for Sognsvann. Rundt
studentbyen ligger det boligstrøk mot øst, skog
mot vest og idrettsanlegg og offentlig service
(barneskole, ungdomsskole, Norges Idrettshøgskole) i nord og sør.
Eksisterende bebyggelse og bruk: Kringsjå er
SiOs og Norges største studentby, og har en stor
andel internasjonale beboere. Cirka 3000 beboere
inkludert det som tidligere ble kalt Fjellbirkeland
studentby. Snittalder 25 år for single, 26 for par,
28år for familie. Eksisterende bebyggelse er studenthybler, drift og service funksjoner for studenter
med kontor, matvarebutikk, en liten kiosk og to
barnehager.
Eksisterende miljøsituasjon: Området er svært
MARKA
NIH
51/58
0,5km
1km
BI
2,5km
BLINDERN
MF
NMH
AHO
HiOA
5km
SENTRUM
1km
N
1.3 Planområde i større sammenheng
5
OSLO
SENTRAL
BYA TOTALT:15880
TOMT:95740m2-->BYA=16.6%
N
1.4 Tomtegrense og BYABESKRIVELSE
DATO
TEGN.
LMR arkitektur as / lmr-arkitektur.no
Rosenkrantz' gt. 15, 0160 Oslo / tel: 23 31 12 50
KTR.
IND.
Student samskipnaden i Oslo og Akershus
BYA TOMT
OPPSTARTREGULERING
KRINGSJÅ 2020
Prosjektnummer
1160003
Dato
07/04/13
Tegnet
SS
Kontrollert
TL
Tegningsnr.
02
Målestokk
Filarkiv: G:\KRINGSJÅ 2020\DAK\Revit\Kringsjå2020.rvt
stille. Trafikk kun på Sognsveien i øst. God
dekning med T-bane/buss. I randen av planen
ligger det grøntdrag med viktige områder for dyreog fugleliv, samt viktige naturtyper (se kart fra
bymiljøetaten).
Studentbyen mangler en klar identitet og et klart
hierarki i sine offentlige/semi-private rom og uteoppholdsarealer, samt infrastruktur. Studentbyen
må by beboere på service og muligheter for samlingssteder som kafeer og uteplasser. På Kringsjå
møter en sterk urban struktur Marka. Studentbyen
har derfor mulighet til å bli et sted hvor man finner
det beste av by og natur.
Kringsjå og Fjellbirkeland studentbyer har et stort
potensial for en framtidig utvikling til en levende og
spennende studentby. Gjennom en ny regulering
vil man kunne tilføre noe nytt, og gå fra «drabantbyfølelsen» til et mer mangfoldig sted som gir
positive ringvirkninger for studentene, nærmiljøet
og byen.
01.02 PLANSTATUS
anområdet ligger i nærheten av markagrensen,
men omfattes ikke av markaloven.
- Kommuneplan 2009: Planområdet ligger under
øvrige reguleringsplaner. S-3116,
08.02.1989 Bystyrets egengodkjenning. Endret
reguleringsplan med
reguleringsbestemmelser for G.nr 51, B.nr. 58,
Kringsjå studentby – fortetting av
boligområdet.
- Kommuneplan 2008: Planområdet er markert
som boligområdet for øvrig.
- KDP Torg og møteplasser: Området rundt Kringsjå skole sør for planområdet er definert som
eksisterende lokal torg og møteplass. Kringsjå
idrettspark og området rundt Sognsvannselven,
vest for planområdet, er definert som eksisterende
«annen overordnet torg og møteplass».
- KDP Grøntplan for Oslo: Kringsjå idrettspark er
markert på plankartet og grenser til
6
1.5 Skråfoto fra vest
planområdet. Området rundt Sognsvannsbekken
er markert som naturpark.
Planområdet ligger i nærheten av markagrensen,
men omfattes ikke av markaloven. Det kreves
derfor ikke konsekvensanalyse.
Gjeldende regulering:
S-3116 Endret reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for G.nr.51, B.nr.58,
Kringsjå studentby – fortetting av boligområdet.
Området er regulert til byggeområde for boliger.
Tomteutnyttelsen for området skal maks være
TU=65% med et maks bruksareal lik 65000 m2.
I dag er imidlertid den totale BRA på 68.358 m2,
noe som allerede gir en overskridelse og en
TU=71.4%.
Planlagte tiltak vil gi en ytterligere økning på
724.0m2, en totalt BRA (for området) på 69.036 og
en ny TU=72,1%. OMT 6 er det søkt om rammetillatelse for påbygg på en etasje.
Byggeområdet for boliger er delt i felt I og felt II.
Innenfor felt I kan det oppføres bebyggelse med
inntil 4 etasjer. For felt II er etasjeantall og bygge-
7
høyden vist på reguleringskartet. Restaurant,
butikksenter og daginstitusjon er innpasset i felt II
i planen. Beboerne innen planområdet har lik rett
til å benytte servicefunksjonene. Det skal opparbeides minst 0,5 biloppstillingsplass pr. boligenhet.
Før byggetillatelse gis skal det være godkjent en
plan for den ubebygde del av tomten. Den ubebygde del av tomten (parkeringsplass, avkjørsel,
gangvei og lekeplass) er felles for boligenhetene
innen planområdet.
Pågående plan- og byggesaker i området:
Forslag til kommunedelsplan for den blågrønne
strukturen i Oslos byggesoner sendt til politisk behandling 31. mars 2010, saksnummer: 200711655;
Folke Bernadottes vei 4, Planinitiativ for reguleringsplan - Boligutbygging på fradelt tomt,
saksnummer: 201214091 (øst for planområdet).
1.6 Regulering i området (Oslo kommune planinnsyn)
1.7 Gjeldende reguleringsplan
8
S-3116
FORSLAGTILREGULERINGSBESTEMMELSERFORGNR.51BNR.58,SOGNSVEIEN218,KRINGSJÅ
STUDENTBY.
§ 1. Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense.
§ 2. Området er regulert til byggeområde for boliger.
§ 3. Byggeområde for boliger.
Tomteutnyttelsen for området skal maks være TU=65% med et maks bruksareal lik 65000 m2.
§ 4. Byggeområdet for boliger er delt i felt I og felt II. Innenfor felt I kan det oppføres bebyggelse med inntil 4
etasjer. For felt II er etasjeantall og byggehøyden vist på reguleringskartet.
§ 5. Restaurant, butikksenter og daginstitusjon er innpasset i felt II i planen, beboerne innen planområdet har lik
retttilåbenytteservicefunksjonene.
§ 6. Det skal opparbeides minst 0,5 biloppstillingsplass pr. boligenhet. Parkeringsdekningen gjelder for hele
planområdet dvs. Felt I og Felt II.
§ 7. Før byggetillatelse gis skal det være godkjent en plan for den ubebygde del av tomten. Planen skal vise
eksisterende og framtidig terreng og vegetasjon, opparbeiding av arealer for lek og rekreasjon m.v., veier
gangveier og parkeringsareal.
§ 8. Den ubebygde del av tomten (parkeringsplass, avkjørsel, gangvei og lekeplass) er felles for boligenhetene
innen planområdet.
1.8 Gjeldende reguleringsbestemmelser
9S-3116.doc
Side 2 av 2
02 HISTORIE:
2.1 Kringsjå café
10
2.2 Planområde 1908
2.3 Planområde 1937
11
2.4 Planområde 1971
2.5 Planområde 2013
12
1
3
4
2
5
6
2.6 Planområde historisk oversikt
DATO
TEGN.
KTR.
IND.
Student samskipnaden i Oslo og Akershus
HISTORIKK
OPPSTARTREGULERING
KRINGSJÅ 2020
Prosjektnummer
1160003
Dato
11/27/13
Tegnet
Kontrollert
Tegningsnr.
10
Author
Checker
Indeks
Målestokk
Filarkiv: G:\KRINGSJÅ 2020\DAK\Revit\Kringsjå2020.rvt
(1.) Den nybygde studentbyen. Rester
av treklyngene nederst til høyre står
fremdeles.
(2). Kringsjå café, som studentbyen
er oppkalt etter. Fotografert ca. 1910,
revet ca. 1985.
02.01 Tidligere bruk
Det er ikke avdekket fornminner inne på planområdet. Det er flere kulturminner i nærheten langs
Sognsvannsbekken innenfor det vernete skogsområde. Området rundt Kringsjå har hovedsakelig
bestått av jordbruksland, og flere gårdsbygninger
står fremdeles innimellom den nye bebyggelsen.
Selve navnet Kringsjå er en direkte oversettelse
av det gammelgreske «panorama», og ble brukt
på mange norske villaer og serveringssteder i
den nasjonalromantiske perioden mot slutten av
1800-tallet. I Oslo tilhørte navnet en café på tomten til den gamle husmannsplassen Sognsbraaten.
Senere ble dette navnet på hele strøket. Cafebyg-
13
Sognsvannsbekken
(3.) Ildsted, (4.) Kokegrop, (5.)
Gaustad Vestre,bosetning-aktivitetsområde (6.) Kulturlag
ningen ble revet på 80-tallet, men grunnmuren og
flaggstangen sto rett bak t-banestoppet frem til ca.
2010. Andre bevarte gårdsanlegg er Løkka gård,
rett vest for Sognsvannsbekkens utløp, hvor jordene fremdeles driftes, Haugerud gård rett syd for
Kringsjå skole, med velbevart stabbur og hovedhus, samt husmannplassene Sandås og Dammen,
som begge ligger ved parkeringsplassen til Sognsvann. Området har også hatt oppgangssager og
jerngruve, stalldrift, tyskerleir under og etter krigen,
teglverk og flere serveringssteder.
Referanser:snl.no/kringsjå; Tor Børsting: «Kaféer og serveringssteder i sognsvannsområdet rundt 1900-tallet» Før og Nå,
2008; Else K Nordhagen: «Beboelse og eierforhold i Sognsvannsområdet»
28.11.2013 12:56:22
BESKRIVELSE
.no
tel: 23 31 12 50
03 FUNKSJONER:
3.1 Skilt med kart ved inngang til studentbyen
14
BOLIG
OFFENTLIG SERVICE
N
N
HANDEL
BESKRIVELSE
DATO
TEGN.
KTR.
IND.
Student samskipnaden i Oslo og Akershus
Funksjoner
OPPSTARTREGULERING
KRINGSJÅ 2020
Prosjektnummer
1160003
Dato
04/07/13
Tegnet
SS
Kontrollert
TL
Tegningsnr.
Indeks
01
Målestokk
1:2000
Filarkiv: G:\KRINGSJÅ 2020\DAK\Revit\Kringsjå2020.rvt
03.01 BEBYGGELSE OG BRUK
Kringsjå er SiOs største studentby, og har en stor
andel internasjonale beboere for tiden ca 65%.
Cirka 3000 beboere. Snittalder 25 år for single, 26
for par, 28 for familie. Eksisterende bebyggelse
er studenthybler, drift og service funksjoner for
studenter med kontor, matvarebutikk og to barnehager.
Sognsveien passerer planområdet i øst. Veien er
en viktig kommunikasjonsåre til Marka. T-banen
med Kringsjå T-banestasjon ligger øst for Sognsveien, og er den viktigste atkomsten til studentbyen. Øst for T-banestasjonen finnes det en variert
bebyggelse, med flere høye blokker på opp til 12
etasjer. Det finnes også en matvarebutikk. Nord for
planområdet ligger Norges idrettshøyskole. Deler
av den bebyggelsen er på Byantikvarens Gule
liste. Bebyggelsen, jf. ny reguleringsplan S-4531
vedtatt 25.08.2010, er plassert langs med Sognsveien. Vest for planområdet er Kringsjå idrettspark
med et stort utendørs idrettsanlegg, som er i mye
15
bruk. Sør for planområdet ligger Kringsjå skole,
samt en lavere boligbebyggelse der flere av
husene er registrert på Byantikvarens Gule liste.
03.02 FRILUFT
Rundt området er det mange anlegg for idrett,
blant annet i forbindelse med Idrettshøyskolen,
Nordberg skole, Kringsjå idrettspark og Kollbanen
(se kart).
Det er god tilgang til turveier og stier ut i Marka
og mot byen, og vinterstid er det kort vei til opparbeidete skiløyper.
02.12.2013 17:16:05
3.2 Funskjoner planområde og nærområde
LMR arkitektur as / lmr-arkitektur.no
Rosenkrantz' gt. 15, 0160 Oslo / tel: 23 31 12 50
of 1
3.3 Idrett og friluft, kart fra http://webhotel2.gisline.no/oslokart/
1 of 1
16
26.11.2013 15:5
04 TRAFIKK:
4.1 Hovedinngang til Kringsjå studentby
17
T
T-banelinje
gang-og sykkelvei
100m fra T-bane
N
300m fra T-bane
4.2 Oversikt avstander til kollektivtransport
BESKRIVELSE
DATO
TEGN.
KTR.
IND.
LMR arkitektur as / lmr-arkitektur.no
Rosenkrantz' gt. 15, 0160 Oslo / tel: 23 31 12 50
Student samskipnaden i Oslo og Akershus
GANGAVSTANDERT-BANE
KRINGSJÅ 2020
Prosjektnummer
1160003
Dato
04/07/13
Tegnet
SS
Kontrollert
TL
Tegningsnr.
Indeks
03
Målestokk
1:2000
02.12.2013 17:16:31
OPPSTARTREGULERING
Filarkiv: G:\KRINGSJÅ 2020\DAK\Revit\Kringsjå2020.rvt
N
BESKRIVELSE
DATO
TEGN.
KTR.
IND.
Student samskipnaden i Oslo og Akershus
Biltrafikk
OPPSTARTREGULERING
Rosenkrantz' gt. 15, 0160 Oslo / tel: 23 31 12 50
KRINGSJÅ 2020
Prosjektnummer
1160003
Dato
10/30/13
Tegnet
Kontrollert
18
Tegningsnr.
07
Author
Checker
Indeks
Målestokk
Filarkiv: G:\KRINGSJÅ 2020\DAK\Revit\Kringsjå2020.rvt
1:2000
02.12.2013 17:17:03
4.3 Oversikt
biltrafikk og parkering
LMR arkitektur as / lmr-arkitektur.no
4.4 Sett fra parkeringsområde i nordvest
04.01 SAMFERDSEL OG ADKOMST
04.02 VEISTRUKTUR
Området ligger langs Sognsveien og adkomst
til Kringsjå studentby er hovedsakelig rettet mot
T-bane stasjon i øst, mens biladkomst er i nord/
nordøst (se kart).
Parkering i området er overdimensjonert til dagens
behov siden de fleste beboerne bruker offentlig
transport, se parkeringsoversikt. Parkeringsarealene utgjør en stor del av overflaten i uteområdet, og er svært eksponerte (se bilde). Det er
opparbeidet til sammen 504 parkeringsplasser på
terreng i hele Kringsjå studentby sitt område inkl.
Fjellbirkeland (Felt I). Kollektivtransportene er blitt
bedre utbygget med høyere frekvens (15min), og
hoveddelen av studentene reiser kollektivt eller
sykler. Opparbeidete parkeringsplasser står delvis
ubrukt. Kringsjå studentby er godt tilgjengelig med
offentlig transport med t-bane (og nattbuss). Hele
området har relativt kort avstand til offentlig transport. Det er 9 min reisetid til Blindern, 14 min til
Nationaltheatret med T-bane.
Sognsveien en viktig åre til Oslos trafikknett.
Kringsjå ligger også i god forbindelse til gang-og
sykkelveier. Gang-og sykkelforbindelsen til byen
kan forsterkes: Opparbeidede ruter ligger langs
Sognsveien, mens det på vestsiden av området
ligger stier som er ganske uformelle, men er i noen
grad blir brukt.
19
Mot Sognsvann
Mot Sognsvann
Mot Sognsvann
Mot Sognsvann
Kringsjå
Kringsjå
studentby
studentby
Sykkel
Sykkel
Gående
Gående
Potensielle
Potensielle
nye stier
nye stier
N N
N N
Mot Gaustad
Mot Gaustad
Mot Sogn
Mot Sogn
4.5 Oversikt gang- og sykkelveier i planområde
BESKRIVELSE
BESKRIVELSE
4.6 Oversikt gang- og sykkelveier til
Blindern
DATODATO
TEGN.
TEGN.
KTR. KTR.
IND. IND.
Sykkelog gangtrafikk
og gangtrafikk
Student
Student
samskipnaden
samskipnaden
i Oslo
i Oslo
og Akershus
og Akershus Sykkel-
KRINGSJÅ
KRINGSJÅ
2020
2020
Prosjektnummer
Prosjektnummer
Tegningsnr.
Tegningsnr.
1160003
1160003
Dato Dato
10/18/13
10/18/13
TegnetTegnet
Author
Author
Målestokk
Målestokk
Checker
Checker
Kontrollert
Kontrollert
IndeksIndeks
0505
1:2500/
1:2500/
X:X X:X
Filarkiv:Filarkiv:
G:\KRINGSJÅ
G:\KRINGSJÅ
2020\DAK\Revit\Kringsjå2020.rvt
2020\DAK\Revit\Kringsjå2020.rvt
N
N
SOMMER
VINTER
Turstier og skiløyper
Student samskipnaden i Oslo og Akershus
4.7 Oversikt
turstier og skiløyper omkring planområde, fra http://webhotel2.gisline.no/oslokart/
LMR arkitektur as / lmr-arkitektur.no
BESKRIVELSE
20
DATO
TEGN.
KTR.
IND.
OPPSTARTREGULERING
Rosenkrantz' gt. 15, 0160 Oslo / tel: 23 31 12 50
KRINGSJÅ 2020
Prosjektnummer
1160003
Dato
10/29/13
Tegnet
Kontrollert
Tegningsnr.
Author
Checker
Indeks
06
Målestokk
Filarkiv: G:\KRINGSJÅ 2020\DAK\Revit\Kringsjå2020.rvt
Ikke fastsatt
28.11.2013 11:44:11
OPPSTARTREGULERING
OPPSTARTREGULERING
Rosenkrantz'
gt. 15,
gt.0160
15, 0160
OsloOslo
/ tel: /23
tel:31
2312
3150
12 50
1 : 2500
1 : 2500 Rosenkrantz'
28.11.2013 11:44:11
Eksisterendeplangang
Eksisterendeplangang
og/-lmr-arkitektur.no
sykkeltrefikk
og sykkeltrefikk
LMRLMR
arkitektur
arkitektur
as /-lmr-arkitektur.no
as
Mot Ullevål
Mot Ullevål
02.12.2013 17:16:53
1 1
Blindern
Blindern
IS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift
4.8 Støysonekart, fra http://webhotel2.gisline.no/oslokart/
04.02 STØYNIVÅ
Støykart viser en relativt gunstig beliggenhet hva
angår trafikkstøy. Området mot øst har støynivå på
65-70dB, men på nord- og sørsiden av området gir
trafikken et støynivå på 60-65dB. Utsatte arealer
er langs østsiden.
1 of 1
21
http://webhotel2.gisline.no/oslokart/AdvancedPrintComponent/PrintF
05 EGENSKAPER PLANOMRÅDE:
5.1 Skilt i studentbyen; gjennomsnittlig botid i området er seks måneder
22
GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift
GIS/LINE WebInnsyn
- Kartutskrift
http://webhotel2.gisline.no/oslokart/AdvancedPrintComponent/PrintF...
GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift
http://webhotel2.gisline.no
http://webhotel2.gisline.no/oslokart/AdvancedPrintComponent/PrintF...
GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift
http://webhotel2.gisline.no/oslokart/AdvancedPrintComponent/PrintF...
GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift
GIS/LINE WebInnsyn -http://webhotel2.gisline.no/oslokart/AdvancedPrintComponent/PrintF...
Kartutskrift
http://webhotel2.gisline.no/oslokart/AdvancedPrintComponent/PrintF...
GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift
http://webhotel2.gisline.no/oslokart
GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift
http://webhotel2.gisline.no/oslokart/AdvancedPrintComponent/PrintF...
1 of 1
1 of 1
26.11.2013
1 of 1 15:39
15:39
1 26.11.2013
of 1
26.11.2013 15:43
5.2 Oversikt park, skog og biologisk viktige områder , fra http://webhotel2.gisline.no/oslokart/
1 of 1
23
1 of 1
26.11.2013
1 of 1 15:36
1 of 1 26.11.2013 15:36
26.11.2013 15:33
5.3 Oversikt grønnstruktur og elementer i planområde
Kringsjå skole
Bekkedrag/
grøntdrag
Idrettshøyskolen
198866
198460
202690
189497
177901
185150
Snitt A-A mot vest
Idrettshøyskolen
Bekkedrag/
grøntdrag
220920
Kringsjå skole
186800
Snitt B-B mot øst
220920
Lynbanen
Sognsveien
T-bane
Gangvei
187000
5.4 Snitt A-A, B-B og C-C
Snitt C-C mot nord
05.01 LANDSKAP OG GRØNNSTRUKTUR
Planområdet flatt og åpent, men ligger topografisk i en skål mellom to rygger, med Marka i vest
og boligområder i øst; se langs- og tverrsnitt.
Grønnstruktur er vist på kartene. Kringsjå ligger
omgitt av skog og andre grønne områder, samt
viktige områder for dyre- og fugleliv. Innenfor selve
planområdet er de udefinerte gressplenene de
BESKRIVELSE
24
DATO
TEGN.
KTR.
mest synlige elementene, men som det vises på
kartet over (en foreløpig oversikt over verdifulle
grønne elementer innenfor planområdet), finnes
Snitt med omgivelser
Student samskipnaden i Oslo og Akershus
det noen spor fra omliggende skog (treklynger i
sørøst)
samt identitetsgivende trær.
KRINGSJÅ 2020
IND.
REGULERING-STEDSANALYSE
Prosjektnummer
1160003
Dato
11/12/13
Tegnet
Kontrollert
Tegningsnr.
Author
Checker
Indeks
A102
Målestokk
Filarkiv: G:\KRINGSJÅ 2020\DAK\Revit\Terreng.rvt
1 : 2000
03.12.2013 10:11:51
Sognsvannsbekken
Sti opp til NIH
"Sykkelhub"
Grassplener
Sitteplass
Uteplass barnehage
Søppelcontainerplass midt i
parken
Torg
"Torg"
Parkering
Grønn uteplass
N
5.5 Oversikt identitetsgivende steder i planområde
25
Inngang
Høye lamell bygg
Lavere kvadratisk bygg
Lavere lamell bygg
Rekkehus
N
Midlertidig
modulbygg
5.6 Oversikt typologi planområde
05.02 IDENTITETSGIVENDE STEDER
Karaktergivende steder innenfor planområdet er
flere, og varierer fra uteplasser til forbindelser
til omliggende steder; se oversikt. Mange av de
eksisterende uteplassene blir lite brukt, og andre
områder, som gressplenene og parkeringsområdene, er udefinerte og innbyr ikke til bruk. Noen
sentrale steder i studentbyen blir brukt til praktiske
ting som avfallsstasjoner, der funksjonene blir
dominerende og trekker ned inntrykket for hele
området.
05.03 TYPOLOGI
Eksisterende bygg i planområdet er forskjellige.
Den mest dominerende typen er de høye 13
etasje lamell-blokkene som gir stedet et tydelig
karakter. Litt lavere lamellbygg på 2-4 etasjer bygger sammen med de høye blokkene den sterke
retningen som finnes i studentbyen. Andre typer
er rekkehusene som ligger litt skjult i sørvest, den
26
nyere kvadratiske bebyggelsen Fjellbirkeland fra
tidlig nittitallet, samt midlertidige bygg som modulbyggene mot vest.
05.04 SIKTLINJER OG RETNING
Eksisterende bygg danner en sterk retning som
gjennomgår i hele planen. Disse bygningsvolumene, sammen med elementer som beplanting
i landskapet, skaper siktlinjer. Enkelte av disse er
ennå tydelige på stedet, mens andre delvis har
forsvunnet på grunn av senere inngrep i planen
som ikke nødvendig vis har tydeliggjort den opprinnelige strukturen i planområdet. Et eksempel
er lekeareal til barnehager som går over hovedaksene i plangrepet.
N
N
5.7 Siktlinjer gjennom studentbyen
BESKRIVELSE
LMR arkitektur as / lmr-arkitektur.no
Rosenkrantz' gt. 15, 0160 Oslo / tel: 23 31 12 50
DATO
TEGN.
KTR.
IND.
Student samskipnaden i Oslo og Akershus
Siktlinjer
OPPSTARTREGULERING
KRINGSJÅ 2020
Prosjektnummer
1160003
Dato
11/13/13
Tegnet
Kontrollert
Tegningsnr.
09
Author
Checker
Målestokk
Filarkiv: G:\KRINGSJÅ 2020\DAK\Revit\Kringsjå2020.rvt
5.8 Siktlinjene gjennom studentbyen kan forsterkes med opprydning og ny beplantning
27
06 MULIGHETER/OPPSUMMERING:
6.1 Byrom i Kringsjå studentby
28
6.2 Platous gate 6, infillprosjekt omgitt av eldre bebyggelse på Grønland
06.01 BOLIGMIKS
06.02 DIFFERENSIERING OG HIERARKI
En miks av bygninger med forskjellig alder og
standard er svært viktig for å oppnå et mangfold i
beboere og sosialt miljø på Kringsjå, slik man kjenner det fra infillprosjekter som Platous gate 6 og
andre mer urbane situasjoner. Det er derfor verken
nødvendig eller ønskelig å oppgradere alle bygningene til å være på linje med nybygg. Derimot kan
heller eldre bygninger tilføres nye kvaliteter på et
nøkternt nivå for å beholde en rimelig leie, supplert
av nybygg. Gammelt blir oppgradert, og nytt blir
med, for å skape et mer moderne naboskap med
forskjellige prisnivåer og kvaliteter.
Det er i dag en uheldig beboermiks i de opprinnelige bygningene hvor den typiske løsningen
er felleskjøkken for 7 hybler med en familiebolig
innenfor i enden av hver korridor. Dette gir ulike
interesser og behov som skaper konflikter i stedet
for samhold. Noen steder er det utviklet løsninger
med familieboliger på bakkeplan med direkte
utgang, dette gir mer stabile boligmiljøer og øker
muligheten for sosial kontakt.
Studentbyen mangler i dag differensieringer og hierarki, både innad og mot offentlige områder rundt.
Dette gjør det vanskelig å etablere en identitet for
de forskjellige delene, samtidig som udefinerte
utearealer blir veldig lite brukt. Dermed oppstår
også få sosiale møteplasser, og det blir vanskelig
å skape relasjoner med resten av studentbyen,
utenfor det enkelte kollektiv. En viktig del av en
ny regulering må derfor være å legge til rette for
bedre bruk av uteområdene gjennom identitetsskapende elementer.
29
Et sentralt virkemiddel for å skape identitet, er vegetasjon. Området er i dag preget av mye gress og
en del busker og trær, men beplantningen synes å
mangle bakenforliggende ideer. I en omregulering
av studentbyen kan vegetasjon brukes til å forsterke siktlinjer og romfølelse. For å oppnå det første,
fjernes trær og busker over øyenhøyde i enkelte
«korridorer» gjennom området, og erstattes med
alleer som forsterker retningen ved å legges langs
siktlinjene. Ved å bruke stedegne planter som lønn
og osp kan man skape en direkte visuell forbin-
6.3 Studentbyen har store plenarealer, men de blir lite brukt i dag
06.03 GRØNNSTRUKTUR
mangfoldet, har ofte en vakker blomstring og
kan være utgangspunktet for felles innhøsting og
matlaging, slik det praktiseres f. eks. på Blindern
studenterhjem, hvor pærealleen er en viktig del av
hageanlegget og frukthøstingen blir en begivenhet
som mange deltar i. Bjølsen studentby har også
pæreallé som nå vokser til og blir en viktig del av
identitetsskapingen for Bjølsen, sammen med de
urbane rommene og den frodige kanalen. Det kan
også utformes som såkalte fruktskoger, en økologisk hageform hvor man kombinerer trær, busker
og andre planter i forskjellige høyder for å skape
et helthetlig økosystem av nytteplanter som i stor
grad steller seg selv. Den nyetablerte, offentlige
«Beacon Food forest» i Seattle har skapt mye
engasjement og interesse i et multikulturelt miljø,
og erfaringer herfra vil kunne være nyttige i en slik
sammenheng.
En annen god måte å bruke vegetasjon er i form
av frukttrær og bærbusker. Gjennom samlinger av
frukttrær, kan forskjellige deler av uteområdene
få en forsterket identitet som f. eks «Eplelund»,
«Pæretrær», «Plommelund», «Bærfeltet», «Nøttekrattet» osv. Disse bidrar til det biologiske
En tredje måte å la vegetasjonen danne identitet,
ville være gjennom å legge ut noen deler av de
store plenarealene til parsellhager. Vi har identifisert et par områder som i dag virker like brukt,
men har nok av sol og ellers virker egnede til
dette formålet. Parsellhager er svært etterspurt i
delse til områdene rundt. For å skape romfølelse,
kan leskjermer i form av busk- og trebeplantning
brukes til å definere «gårdsrom» for de enkelte
bygningene, og samtidig gi andre deler en klarere
offentlig karakter. Villvin er en plante som trives
svært godt flere steder på Kringsjå, og kan kombineres med andre klatreplanter for å bidra til en
forgrønning av området og bygningene. Det bør
også vurderes å legge beplantede takhager eller
takterrasser av en mer privat karakter på alle nye
bygninger, og evt. noen av de eldre, til bruk for
beboerne i det enkelte hus. Disse kan også kombineres med grønne tak av forskjellige typer, som
isolerer og holder på regnvannet samtidig som de
både er vakre å se på fra høye nabobygninger, og
forsterker det biologiske mangfoldet.
30
6.4 Pærealléen i Bjølsen studentby
Oslo i dag, og kan være åpne for beboere, andre
SiO-medlemmer eller befolkningen i nabolaget.
Parsellhager er ofte flotte å se på, og skaper som
regel mye aktivitet rundt seg. Vi anbefaler i så fall
samarbeid med f. eks. Majobo-prosjektet, kreftene
bak Blindern studenthage og/eller nærliggende
kommunale koloni- og parsellhager.
Prosjekter i områder som likner Kringsjå, for eksempel studentbyen på Bjølsen og rehabiliteringen
av 50-tallsboligområdet Augustenborg i Malmö,
har med fordel brukt vann som miljøskapende
element. Regnvann samles opp fra takene på
bygningene og ledes gjennom renner og bekker
til større kanaler og dammer, hvor alt fra frosker
til vannliljer og bambusbusker trives og skaper
et levende naturmiljø mellom bygningene. Dette,
kombinert med sedummatter og andre former for
grønne tak, har ført til en 50 % økning i det biologiske mangfoldet i området, med fugler og insekter som trives blant stedegne planter. Årstidenes
gang blir tydeliggjort, like mye for voksne som for
barn, man blir stimulert til lek og aktivitet. Det er
også et generelt krav i plan- og bygningsloven
med magasinering av overflatevann på egen tomt.
31
Videre er det en økologisk måte å forholde seg til
vannbehandling på.
Området mangler forbindelser med omliggende
grønnstruktur skog og vannføringer som har
potensiale til å gå igjennom og gi en merverdi til
området. Den omliggende veistrukturen ligger til
Kringsjå, men føres ikke gjennom, og det samme
gjelder for omliggende grønnstruktur: Studentbyen
ligger som et vakuum i omliggende landskap,
uten forbindelser til det; en arv fra modernismens
byplanlegging og soneinndeling.
06.04 ENERGI OG MILJØ
Nybygg i studentbyen kan gjerne være miljøboliger
av forskjellig slag, hvor alt fra naturlig ventilasjon,
i passivhus gjerne kan kombineres med egen
energiforsyning i form av solceller, solfangere
og vindturbiner på takene. Å bruke takene på de
nåværende bygningene til energiproduksjon er
også mulig, gjerne sammen med grønne tak og
takterrasser.
6.5 Herligheten parsellhage ligger midt i Bjørvika
06.05 SOSIALT MILJØ
Det vil være en stor fordel om studentbyen kan få
fler funksjoner enn den har i dag, noe som vil gjøre
området mer levende gjennom dagen, og forbedre
det sosiale miljøet ved å gjøre det mer mangfoldig.
Det er vesentlig at de ulike fellesfunksjonene lokaliseres riktig og er med på å styrke hverandre og
skaper møtesteder.
Anlegg for nye ulike aktiviteter utendørs vil også
kunne fungere som møteplasser og aktivere området.
Nye bygninger kan også tilrettelegges for mer
interaksjon mellom beboerne ved hjelp av flere
fellesfunksjoner. Slike tilnærminger til studentboliglivet er kjent fra både eldre eksempler som
studenthjemmene i Oslo og Trondheim, fra «residential colleges» i utlandet (kanskje særlig i den
engelsktalende verden), og ikke minst fra progressive prosjekter som Tietgenkollegiet i København og Teknobyen studentboliger i Trondheim,
hvor 116 studenter deler ett kjøkken og én stue,
sistnevnte på ca. 300m2. Slike løsninger er kjent
32
for å gi rom til mange spennende funksjoner,
som for eksempel bibliotek, musikkrom, badstuer,
treningsrom, peisestue, møterom, gjesteværelser,
selskapslokaler, verksteder, hobbyrom, tv-stue,
fotorom, biljardrom mm, i tillegg til å være en
katalysator for sosial samhandling i form av klubber, frivillige foreninger, egne tradisjoner og et
ivaretakende fellesskap, noe som ikke minst vil
være en fordel for internasjonale studenter som er
midlertidig i Oslo, men likevel ønsker å skape nettverk. Det er åpenbart at disse boformene krever
nøye planlegging på forhånd for å fungere, og man
bør få ha en beboerorganisasjon og styrt sammensetning av inntaket, etter hvert også gjerne
medvirkning fra beboerne selv.
En ny funksjon som kan inkluderes på Kringsjå
er lesesalsplasser. Det skal finnes en mindre
lesesal i dag, bortgjemt i et bolighus. Vi foreslår
imidlertid at en nytt og større lokale innredes til
lesesalsbruk, gjerne i samarbeid med UiO. Dette
legges henvendt mot de mer offentlige delene av
studentbyen, og har flyttbare og fleksible møbler,
slik at rommet kan er fleksibelt til annen bruk og
disponeres fritt når det ikke brukes til lesning.
6.6 Drabantbyen Augustenborg i Malmö har blitt gjort om til en «økoby» med vannoppsamling og energieffektivisering
Lesesalsplasser er et ettertraktet gode blant Oslos
studenter, og vil kunne bidra til at nye grupper får
et forhold til Kringsjå, og sammen med et økt beboerantall også gi et grunnlag for drift av en café i
regi av SiO eller private aktører.
06.06 VEISTRUKTUR
Det ligger et stort potensiale i å koble seg på
turstier og annen gangtrafikk som går forbi området. Allerede brukes studentbyens gangveier i
noen grad av folk på vei Lyns treningsbaner på
vestsiden av studentbyen, og av studenter og
ansatte på vei fra matbutikken til NIH, og dette
kan forsterkes og lede til en mer variert bruk av
området, ikke minst mer de offentlige delene som
man ønsker å gjøre mer «by-aktige» i form av
gater, torg eller parker. Nye gater og koblinger på
eksisterende gangveier utenfor området kan med
fordel følge siktlinjer og akser som allerede i dag
er delvis etablerte. Det vil også være en fordel om
det plasseres ut fler benker og sittegrupper til bruk
for beboere og forbipasserende i studentbyen.
33
06.07 BYGG OG UTEROM
Måten bygningene møter bakken på er i dag et av
de mest kritiske punktene i studentbyen. Et arbeid
er satt i gang med å åpne mer opp mellom hybler
på bakkeplan og plenene utenfor, i form av trapper og uteplasser. Dette har gitt gode resultater for
bruken av uterommene der hvor det er gjennomført, og kan med fordel videreføres i resten av bebyggelsen. En slik fremgangsmåte vil også styrke
utendørsrommene som tidligere er forsøkt etablert.
Den monotone karakteren bygningene har i dag
bør brytes opp ved å tilføre nye elementer. Hvert
bygg bør kunne få mer særpreg innenfor felles
rammer og materialbruk. Nybygg vil kunne komplettere et større mangfold og f. eks forsterke
inntrykket med større bruk av trefasader.
Det ligger også mange muligheter i å utvikle
utendørsanleggene som legger rammer for
trening, sport, spill og andre aktiviteter. Basketballbaner, bocciabaner, utendørs sjakkbrett,
bordtennisbord, oppgraderte grillplasser, vegg
og amfi for utekino og teater, badmintonnett og
6.7 Blindern studenterhjem har mange fellesrom med forskjellig bruk, her fra et foredrag i peisestuen
skateanlegg er eksempler på nesten vedlikeholdsfrie utendørselementer som i dag mangler. Det
burde dessuten være muligheter for å utvikle et
tettere samarbeid med NIH om bruk av deres
anlegg og kompetanse, og muligens starte opp et
SiO-treningssenter i en ny eller gammel bygning.
Dette vil sammenlagt kunne bidra til å forbedre det
sosiale miljøet og øke aktiviteten i området.
Dagens store parkeringsplasser kan erstattes
med parkering under nybygg; dette frigjør areal til
uteopphold og nye bygninger.
34