Transcript Johan Lund UIO

Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå
i det praktiske forebyggingsarbeidet?
Trygg i Nordland – pilot Ofoten, Narvik 24. mars 2014
Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo
Felt for signatur(enhet, navn og tittel)
Viktige tema i dagens samling
• Skadedata, skaffe seg et så godt og faktisk
skadebilde som mulig for det videre
arbeide med
– a) prioritering,
– b) planlegging
– c)iverksetting av tiltak.
• Hvordan finne frem eller hente frem data?
• Hvordan systematisere, analysere og bruke
data?
• Hvordan gjøre egen små undersøkelser der
hvor det ikke finnes gode nok data?
Johan Lund, IASAM, UiO
Innhold
1. Nasjonal strategisk plan for forebygging av ulykker
2009-2014
2. Skadebilde i Norge, et FHI-prosjekt
3. Modeller for skaderegistrering og forebygging
4. Relevante datakilder for å overvåke skadebildet
5. Skadedata i Oftenes-regionen
6. Datakilder for forebyggende informasjon
7. Hvordan gjennomføre skaceforebygging?
8. Oppsummering
Johan Lund, IASAM, UiO
|3
1. Ny nasjonal
strategiplan for
forebygging
ulykker som
medfører
personskader
2009-2014 er
utarbeidet i
departementene
Johan Lund, IASAM, UiO
|4
Alle
ulykkestypene i
Norge er tatt
med i planen.
Underskrevet
av 11 statsråder
Johan Lund, IASAM, UiO
|5
2. Skadebildet i Norge
et prosjekt ved Folkehelseinstituttet
• Betydelig nedgang i ulykkesdødsfall siste 40 år
• Allikevel er personskader pga. ulykker fremdeles en
stor utfordring for folkehelsen
• Ulykkesskader er største dødsårsak for personer
under 45 år
• I tillegg et stort antall personskader som ikke
medfører død, mange av disse gir varig mén
• De forskjellige myndigheter har ikke god nok oversikt
over antall skader slik at måltall kan opprettes
Johan Lund, IASAM, UiO
Voldsomme dødsfall i Norge 1951-2011
Johan Lund, IASAM, UiO
Kobling mellom dødsårsaks- og
folke- og andre registre
Ulykkesdøde pr. 100 000,
2007-09
• Geografiske
forskjeller, mellom
fylkene i Norge
• Sosial ulikhet:
forskjellig
utdanningsnivå
• Etniske forskjeller
Johan Lund, IASAM, UiO
Kobling av skadepasienter vha. fødselsnr
i KUHR (primærhelsetj.) og i
NPR (spesialisthelsetj.)
Johan Lund, IASAM, UiO
Videre arbeid med skadebildet
• Nytt prosjekt planlegges hvor FHI skal studere
nærmere hvordan vi kan utvikle indikatorer på
ulykkes- og skadefeltet.
• Dette skal skje i samarbeid med en statistikkgruppe
hvor 7-8 direktorater er representert: helse, arbeid,
vei, utdanning, produktsikkerhet, sjøfart, friluftsliv.
• Ferdig til 1. november 2014
Johan Lund, IASAM, UiO
Fordeling av personskadene på: døde (2 500
årlig i Norge) og legebehandlede (540 000 årlig)
• Ulykkesskader (U)
• Voldskader (V)
• Selvpåførte skader (S)
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
U
V
Døde
Johan Lund, IASAM, UiO
S
Legebeh.
Hvert år dør 1 900 i ulykker i Norge og 500 000
legebehandles. Ni hovedtyper (fordeling i %):
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Trafikkulykker (T)
Arbeidsulykker (A)
Hjemmeulykker (H)
Sportsulykker (S)
Gate, ikke trafikk (G)
Utdanningsulykker (U)
Friluft, hav, sjø (F)
Barnehage, lekeplass (B)
Aldershjem, sykehjem (E)
Annet (A)
Johan Lund, IASAM, UiO
60
50
40
30
20
10
0
T A H S G U F B E A
Døde
Legebeh.
Ulykkesskadenes fordeling på alder
og arena (pr. 100 av befolkningen)
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Johan Lund, IASAM, UiO
80
+
-7
4
70
-6
4
60
-5
4
50
-4
4
40
-3
4
30
-2
4
20
14
10
0-
4
Hjemme
Trafikk
Gate
Arbeid
Utdanning
Idrett
Friluft
Annet
3. Modell for skaderegistrering og
forebygging
Forekomst av ulykker og skader i en befolkning
Forebygger:
”En
person
eller
kontor
med
administrativ vilje
og
politisk
makt til å
handle.”
Datainnsamling
Forebygger
Johan Lund, IASAM, UiO
Tiltaksutforming
Overvåking
Lokale/nasjonale målsettinger
| 14
Et ideelt og et to-trinns skaderegister
(To datasett: MDS: Minimum data sett, UDS: Utvidet data sett)
Et to-trinn skaderegister, 2. trinn:
periodiske dybdestudier
av få ulykker med
et UDS
Høyt
Nivå på
detaljer
om hver
ulykke
Et ideelt skaderegistreringssystem
UNN/Harstad og
UNN/Narvik
Et to trinn skaderegister, 1. trinn: kontinuerlig
registrering av et MDS
Lavt
Lavt
Johan Lund, IASAM, UiO
Høy
Representativitet
Fare, ulykkes- og skadehendelsen
Søker og mestrer et
relativt høyt
farenivå:
muligheter
realiseres,
glede. lykke
Fare
Forskjellig utfall når
eksponeres for fare
Tilløp til ulykke
Mestrer ”normale”
eller påførte farer:
livet går som
vanlig: rutiner og
stress, gleder og
sorger
I ferd med å miste kontroll, men den gjenvinnes
Ulykke
Tilgjengelighet og
bruk av
sikkerhetsutstyr
kan påvirke utfallet
av ulykker
Johan Lund, IASAM, UiO
Kontroll mistes eller
fare observeres for sent
Ingen skade
Skade
Kroppens toleranseterskel overskrides
Kroppens
toleranseterskel
overskrides ikke
Eksisterende registreringer lokalt
og nasjonalt I
• Fare: risiko- og sårbarhetsanalyser i næringsliv og
kommuner
• Tilløp til ulykke: bedrifter, barnehager, skoler,
sykehjem
• Ulykke: politiets trafikkulykkesregister,
brannskaderegisteret i Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap, Arbeidstilsynets
register over arbeidsulykker, bedrifter, skoler, sykehjem
Johan Lund, IASAM, UiO
17
Eksisterende registreringer lokalt
og nasjonalt II
• Personskade, helsevesenet som datakilde:
dødsårsaksregisteret i SSB, Folkehelsas
skaderegister, det nye personskade-registeret, ved
alle sykehus, enkelte kommuner: Oslo, Værøy,
Surnadal, Årdal, Os i Østerdal, etc.
• Konsekvenser: privat forsikring: TRAST,
DAYSY, BRASK, statlig forsikring – NAV (nasjonal
arbeids- og velferdsforvaltning): sykemelding,
attføring, uførepensjon.
Johan Lund, IASAM, UiO
18
4. Relevante datakilder
for å overvåke skadebildet
• Dødsårsaksregisteret, ICD-10-diagnoser og ytre årsak
• Norsk pasientregister – spesialisthelsetjenesten – ICD10 (diagnoser) og FMDS (Felles minimums data sett)
• Allmenn-, bedrifts- (og tannleger), ICPC-diagnoser
• Data fra registre/registreringer utenfor helsevesenet:
– Eksempel fra Østfold:
(http://www.ostfoldhelsa.no/index.php?option=com_content&vie
w=article&id=415&Itemid=119):
trafikk (Statens vegvesen), brann (Direktoratet for sikkerhet og
beredskap), druknede (Norsk folkehjelp), vold og skadeverk
(politiet), arbeidsskader (Statens arbeidsmiljøinstitutt) etc.
– Befolkningsundersøkelse
Johan Lund, IASAM, UiO
Trafikkulykkesregistrering – alle kildene
Tore Vaaje, Gjensidige Forsikring
Politi
12 000
Motorkjøretøy innblandet
Hospital
23 000
1 000
3 000
1 000
Sykkel single
7 000
11 000
2 000
2 000
Forsikring
12 000
Johan Lund, IASAM, UiO
Hospital
11 000
Antall arbeidsulykkesskader i Norge
1990-2004 basert på tre datakilder
(Figur i NOA´s faktabok 2007)
90000
80000
70000
60000
50000
40000
30000
20000
10000
0
90
91
92
93
94
95
96
NAV-trygd/tilsynene
Johan Lund, IASAM, UiO
97
98
99
0
1
2
Sykehus/legevakt - LKU
3
4
Pasientstrømmer i helsevesenet
Nye legebehandlede skader (540000)
Kommunale legevakter,
allmennleger, bedriftsleger
KUHR
81 %
19%
Johan Lund, IASAM, UiO
34
%
Sykehus/spesialist
helsetjenesten
NPR
PK
42%
47 %
Uførhet, varig
mén 5-10%
FD-trygd
Innlagte
11%
Død 0,5%
DÅR
53%
PK: poliklinsk behandlet
Nytt skaderegister i Norge, innført i
NPR (Norsk pasientregister) fra 2009
• Ved alle sykehus i Norge (og legevaktene i
Oslo, Bergen og Trondheim) skal alle
skadepasienter (innlagte og poliklinisk
behandlet, 50 % av alle legebehandlede
skadepasienter i Norge) registreres med et
Felles minimums data sett (FMDS) i
Nasjonalt pasientregister (NPR).
• Overvåkingssystem – hovedtyper av ulykker
og skader vil bli registrert og følges over tid.
• Rapporter er kommet fra 2010, ennå ikke
komplett nok til nasjonale tall på FMDS, men
komplett på skadediagnoser
Johan Lund, IASAM, UiO
| 23
NPR-skadedata
1. rapport 2010
2. rapport 2011
3. rapport 2012
4. rapport 2013
(i juni)
Johan Lund, IASAM, UiO
| 24
Felles minimums datasett som skal
registreres, innlagt og poliklinisk
(alder, kjønn, bostedskommune, diagnose registreres allerede)
• Skadekommune, kontaktårsak skade (ulykke, vold,
selvpåført), veitrafikkulykke, aktivitet ved
skadetidspunkt, skadested (de tre siste gir
hovedtyper av ulykker)
• Skademekanisme (fall, forbrenning, forgiftning etc.),
dag og tid da skade skjedde, skadens alvor,
fremkomstmiddel (trafikkulykker)
• Dette er i dag ikke komplett, men hva kan det
komplette diagnoseregisteret gi oss?
Johan Lund, IASAM, UiO
| 25
Innlagte og pk-behandlete på grunn av
skader pr. 1000 av befolkningen i
kommunene i Vestfold 2010 – kilde NPR
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Innlagte
Johan Lund, IASAM, UiO
Poliklinisk
Innlagte og pk-behandlete på grunn av
skader pr. 1000 av befolkningen i
kommunene i Vestfold i 2010 – kilde NPR
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Innlagte
Johan Lund, IASAM, UiO
Poliklinisk
Hofte-/lårbensbrudd og håndleddsbrudd
pr. 1000 av befolkningen i kommunene i
Vestfold 2010 – kilde NPR
6
5
4
3
2
1
0
Hoftebrudd
Johan Lund, IASAM, UiO
Håndleddsbrudd
Hofte-/lårbensbrudd og håndleddsbrudd
pr. 1000 av befolkningen i kommunene i
Vestfold 2010 – kilde NPR
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Hoftebrudd
Johan Lund, IASAM, UiO
Håndleddsbrudd
Diagnosedata vs. FMDS-data
• Hittil er diagnosedata vist, det som i alle år er blitt
samlet inn i rutinen ved sykehusene etter å ha blitt
fastsatt av legene. Denne registreringen regnes for å
være rimelig bra komplett, og riktig – og vil bli
”fasiten” for skadedata ved sykehusene.
• Men hva med ulykkesdata – FMDS-en? Hvordan vil
den bli seende ut?
Johan Lund, IASAM, UiO
Skadested x aktivitet, data fra Flekkefjord
(N=1 140)
Johan Lund, IASAM, UiO
| 31
Hva med registrering hos allmennleger, bedriftsleger og tannleger?
• Det finnes registreringsprogram for allmennleger, ref
Helge Lund i Os i Østerdal – Winmed
• Det er under utarbeidelse en veileder for lokal
skaderegistrering ved UiO/Helsedirektoratet
Johan Lund, IASAM, UiO
Oppsummering av overvåking:
Det beste må ikke bli det godes fiende
• Komplette (og sanne) oversikter er krevende å få til
• Ønsker man et skadebilde i en kommune før et
skadeforebyggende arbeid starter, vil registrerte
skadedata i NPR være et godt utgangspunkt
• Eventuelt supplert med en befolkningsundersøkelse
• I Oftenes-regionen er data fra UNN verdifulle til å gi
et skadebilde
• Det vil alltid være verdifullt å få til skaderegistrering
hos allmennlegene, men en kartlegging må ikke bli
avhengig av at en slik registrering fungerer
Johan Lund, IASAM, UiO
Den nye folkehelseloven stiller
krav
• Kommunene og fylkene skal skaffe seg oversikt over
helsetilstanden og påvirkningsfaktorer.
• Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) og Helsedirektoratet skal bidra til å få frem slike oversikter.
• FHI har lansert Kommunehelsa, to indikatorer på
skadefeltet: rate for innlagte og for hoftebrudd
(aldersstandardisert)
• NPR arbeider nå med å lage skadedata basert på
diagnosene for relevante kommuner, man kan
bestille slike data.
Johan Lund, IASAM, UiO
Videre arbeid med overvåking
•
•
•
•
•
•
•
•
Folkehelseloven er kommet
Forskrift om oversikt er utarbeidet (HOD)
Veileder om oversikt er utarbeidet (Hdir)
(Under-)veileder om lokal skaderegistrering er
under utarbeidelse
Hva med NPR-data utover innlagte og hoftebrudd?
Det må utvikles rapporteringer, statistikkbanker etc.
som er enkle for kommunene å bruke. Hva med
fylkets rolle?
Men - - hvordan tolke data?
Og - - hvordan bruke data?
Johan Lund, IASAM, UiO
5. Skader i Oftenes-regionen
Kommune
Befolkning
Narvik
18380
1838
35
36
1735
94 %
Evenes
1342
134
3
3
68
51 %
Ballangen
2620
262
5
5
153
58 %
Tysfjord
2002
200
4
4
59
30 %
Tjeldsund
1325
133
3
3
74
56 %
Johan Lund, IASAM, UiO
Antatt
årlig
legebeh.
skader
Antatt
skader i
uken
Antatt
årlige
hoftebrudd
Skader
registrert i
UNN
2010
% reg.
av
antatt
total
legebeh.
6. Datakilder for forebyggende informasjon
• Registrering av farer, avvik og skader i kommunen
– Registrering av farlige forhold
– Avviksregistrering
– Registrering av skader i kommunale institusjoner
• Dybdestudier av ulykker og skader basert på data fra
helsevesenet
Johan Lund, IASAM, UiO
| 37
Dybdestudier av ulykker og skader
basert på data fra helsevesenet
• Ved å spørre pasienter som har søkt legehjelp etter
en ulykkesskade av den type man ønsker å studere
• Spørreskjema på 2-3 sider, utarbeidet av personer
med kunnskap om denne ulykkestypen/produktet
• Telefonintervju noen dager etter skadebehandlingen
kan fungere bra, og da av person som kjenner
ulykkestypen
• Andre kilder er også mulig: trafikk, arbeidsliv
• Samarbeid med forsknings-, høyskolemiljø kan være
en fordel
• Analyseskjema viktig, referansegruppe viktig
Johan Lund, IASAM, UiO
7. Hvordan gjennomføre skadeforebygging?
Forekomst av ulykker og skader i en befolkning
Forebygger:
”En
person
eller
kontor
med
administrativ vilje
og
politisk
makt til å
handle.”
Forebygger
Johan Lund, IASAM, UiO
Hvem gjør dette i
kommunen/fylket?
Datainnsamling
Tiltaksutforming
Overvåking
Lokale/nasjonale målsettinger
| 39
8. Oppsummering I
• Ny nasjonal strategisk plan for forebygging av
ulykker tar sikte på å styrke det skadeforebyggende
arbeidet i Norge
• En viktig del av denne strategien er å bedre
registrering av skadedata, både ved sykehus og hos
allmennleger – til bruk for lokal overvåking og
forebygging
Johan Lund, IASAM, UiO
| 40
Oppsummering II
• Skadedata er meget nyttige for kommunen for å
overvåke skadebildet og utviklingen – i løpet av ett
par år regner vi med at NPR-data vil bli gode nok.
Ofoten-kommuner kan ha stor nytte av
skadregistreringen i UNN Harstad og Narvik.
• Utfordring er å tolke data og å bruke data. Hvordan
vil/kan skadedata utløse forebyggende aktiviteter i
en kommune?
Johan Lund, IASAM, UiO
| 41