Ergo Group - Høgskolen i Nesna
Download
Report
Transcript Ergo Group - Høgskolen i Nesna
Møteinnkalling
Styre/råd/utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Høgskolestyret
Høgskolen i Nesna, rom A-123 i A-byggets 1. etg.
10.03.2014
09:30 – 13:30
Det kalles herved inn til møte i Styret for Høgskolen i Nesna
mandag 10. mars kl. 09:30 til 13:30 på møterom A-123 i A-byggets 1. etg. på Nesna.
Møtet blir ledet av styreleder Aslaug Mikkelsen på video fra Universitetet i Stavanger.
Det er satt opp lunsj fra kl. 11:30 til kl. 12:15.
Eventuelle forfall kan meldes sekretæren på telefon 75 05 78 01/ 45 22 46 90,
e-post: [email protected]
Vel møtt til årets første styremøte!
Med hilsen
Aslaug Mikkelsen
Styreleder
Sven Erik Forfang
Sekretær
Side1
Saksliste
Saksnr
Innhold
U.off
Beslutningssaker
SAK 1/14
Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNestyrets møte 10.03.2014
SAK 2/14
Godkjennelse av møteprotokoll fra høgskolestyrets
møte 04.12.2013
SAK 3/14
Utlysning av stilling som professor/ dosent i
naturfagsdidaktikk
SAK 4/14
Delegasjon - opprettelse av sakkyndig utvalg
SAK 5/14
Utvidelse av grunnstudium i pedagogikk til 60 stp.
SAK 6/14
Kvalitetshåndbok
SAK 7/14
Avlagt årsregnskap for 2013
SAK 8/14
Rapport og planer 2013-2014
SAK 9/14
Møtedatoer for høgskolestyret 2014
Referatsaker
RS 1/14
Referat fra IDF
RS 2/14
Referat fra kvalitetsutvalget
RS 3/14
Møteprotokoll TUF 17.02.2014
RS 4/14
Møteprotokoll - Råd for høgre utdanning - 31.01.2014
RS 5/14
Negativt vedtak - master i profesjonsrettet pedagogikk
Side2
Beslutningssaker
Side3
Beslutningssaker
Side4
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2014/116-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
1/14
Møtedato
10.03.2014
Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNe-styrets møte 10.03.2014
Saksopplysninger:
Innkalling og dagsorden framgår av første og andre side i utsendt møtedokument.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte den 10. mars
2014.
Side5
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2014/116-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
2/14
Møtedato
10.03.2014
Godkjennelse av møteprotokoll fra høgskolestyrets møte 04.12.2013
Saksopplysninger:
Vedlagt følger møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 4. desember 2013 for godkjennelse.
Forslag til vedtak:
Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 4. desember 2013 godkjennes.
Side6
Møteprotokoll
Styre/råd/utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Høgskolestyret
Campus Helgeland
04.12.2013
11:00 – 14:00
Følgende faste medlemmer møtte:
Navn
Funksjon
Hanne Reistad
Medlem
Tor Helge Allern
Medlem
Hallstein Hegerholm
Medlem
Magnar Solbakk
Nestleder
Barbro Fossland
Medlem
Aslaug Mikkelsen
Leder
Inger Aksberg Johansen
Medlem
Bjørn Audun Risøy
Medlem
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Funksjon
Kristian Sivertsen
MEDL
Silje Knutsen
MEDL
Siv Almendingen
MEDL
John Harald S. Bustnes
VARA
Følgende varamedlemmer møtte:
Navn
Møtte for
Svein Halvard Jørgensen
Siv Almendingen
Odd Rune Kolåsæter
Kristian Sivertsen
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Stilling
Sven E. Forfang
Rektor
Finn O. Helleberg
Direktør
Hanne Davidsen
Instituttleder
Magne Elstad
Økonomi- og personalsjef
Alf-Magne Jacobsen
Studiesjef
Øyvind Steinslett
Rådgiver
Side7
Representerer
Representerer
Representerer
Saksliste
Saksnr
Innhold
U.off
Beslutningssaker
SAK 52/13
Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNestyrets møte 04.12.2013
SAK 53/13
Godkjennelse av møteprotokoll - HiNe-styrets møte
31.10.2013
SAK 54/13
Delegasjon - opprettelse av sakkyndig utvalg
SAK 55/13
Saksfremlegg - Kvalitetsrapport 2012-2013
SAK 56/13
Forslag til Strategisk plan 2014-2017
SAK 57/13
Budsjett 2014
SAK 58/13
Avlagt årsregnskap 2013 Bemyndigelse
SAK 59/13
Møteplan for høgskolestyret - våren 2014
Referatsaker
RS 37/13
Referat fra IDF-møte 21.10.2013. Møte nr. 10
RS 38/13
Møteprotokoll TUF 24.10.2013
RS 39/13
Møteprotokoll AMU 13.11.2013
RS 40/13
Møteprotokoll LMU 20.11.2013
Side8
Beslutningssaker
SAK 52/13 Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNe-styrets møte 04.12.2013
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte den 4.
desember 2013.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 04.12.2013
Vedtak
Enstemmig som innstilt.
SAK 53/13 Godkjennelse av møteprotokoll - HiNe-styrets møte 31.10.2013
Forslag til vedtak:
Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 31. oktober 2013 godkjennes.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 04.12.2013
Vedtak
Enstemmig som innstilt.
SAK 54/13 Delegasjon - opprettelse av sakkyndig utvalg
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna delegerer til rektor å oppnevne sakkyndig utvalg for vurdering av
opprykk til professor i samfunnsfag.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 04.12.2013
Vedtak
Enstemmig som innstilt.
Side9
SAK 55/13 Saksfremlegg - Kvalitetsrapport 2012-2013
Forslag til vedtak:
Kvalitetsrapporten 2012-2013 tas til orientering med de synspunkter som framkom på møtet.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 04.12.2013
Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag:
Styret ber om at selve kvalitetsrapporten blir bedre strukturert, inneholder konkrete vurderinger
av status, dokumentasjon av tiltak og framdrift i arbeidet med forbedringer. Styret ber om at
rapporten holdes innenfor 20 sider.
Vedtak
Enstemmig som foreslått av Mikkelsen.
SAK 56/13 Forslag til Strategisk plan 2014-2017
Forslag til vedtak:
1. Det fremlagte forslag til Strategisk plan for 2014-2017 vedtas.
2. Målstrukturen for Høgskolen i Nesna endres iht. Strategisk plan 2014-2017
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 04.12.2013
Aslaug Mikkelsen fremmet følgende tilleggsforslag:
Ut fra tall som foreligger på gjennomstrømming, antall søkere, antall frammøtte studenter, små
og sårbare fagmiljøer og lav forskningsaktivitet, inkludert lav ekstern finansiering, så mener
styret at det bør innledes samtaler om sammenslåing med UiN og evt. HiN. Styret mener at en
sammenslått institusjon vil styrke utdanningstilbudet og tilgangen på kompetanse i landsdelen.
Styret forutsetter at slike samtaler innledes tidlige på nyåret 2014.
Det ble først stemt over administrasjonens innstilling. Den ble enstemmig vedtatt. Deretter ble
det stemt over Mikkelsens tilleggsforslag. Det fikk 2 stemmer og falt.
Vedtak
Enstemmig som innstilt.
Side10
SAK 57/13 Budsjett 2014
Forslag til vedtak:
Tildelte bevilgning i “Orientering om forslag til statsbudsjettet 2013 for universiteter og
høgskoler” fra kunnskapsdepartementet, 125.630.000 kroner, samt 8 mill kroner i stipulert
avsatte midler pr 31.12.13 fordels slik på budsjettområdene (i 1.000 kroner):
Budsjettenhet
1* Styret
21* IFI
24* IFS
28* IFL
4100 Fellesutgifter
44* Adm./rektor
Sum
Fra
avsetninger
3.645
2.200
655
Drift og lønn
844
5.240
7.085
48.911
30.182
33.369
125.631
1.500
8.000
Sum fordeling
inkl avsetning
4.489
7.440
7.740
48.911
30.182
34.869
133.631
Rektor delegerer budsjettdisponeringsmyndighet videre til direktør, instituttledere og
administrative mellomledere. Delegeringen skal være skriftlig og inneholde føringer om de
rammebetingelser som gjelder.
Styret imøteser langtidsbudsjett våren 2014.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 04.12.2013
Aslaug Mikkelsen fremmet følgende tilleggsforslag:
Med bakgrunn i den situasjon at bare Institutt for lærerutdanning har positivt driftsresultat,
forutsetter styret at organisasjonen forberedes på omstilling og avvikling av tilbud, dersom dette
ikke endres i løpet av 2014.
Det ble først stemt over administrasjonens innstilling. Den ble enstemmig vedtatt. Deretter ble
det stemt over Mikkelsens tilleggsforslag. Det fikk 3 stemmer og falt.
Vedtak
Enstemmig som innstilt.
SAK 58/13 Avlagt årsregnskap 2013 Bemyndigelse
Forslag til vedtak:
Høgskolestyret bemyndiger rektor til å undertegne ledelseskommentaren til avlagt regnskap
2013.
Side11
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 04.12.2013
Administrasjonen fremmet nytt forslag til vedtak i møtet:
Høgskolestyret bemyndiger styrets leder til å godkjenne regnskapet og rektor til å undertegne
ledelseskommentarene.
Vedtak
Endret innstilling enstemmig vedtatt.
SAK 59/13 Møteplan for høgskolestyret - våren 2014
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner framlagte forslag til møteplan for våren 2014.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 04.12.2013
Administrasjonen foreslo at styremøtet i april ble flyttet til 24. og 25. april.
Vedtak
Endret innstilling enstemmig vedtatt.
Referatsakene nr. 37/ 13 – 40/ 13 ble tatt til etterretning.
Ingen saker under eventuelt.
Side12
Side13
Arkiv: 212.1
Arkivsaksnr: 2012/147-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
3/14
Møtedato
10.03.2014
Utlysning av stilling som professor/ dosent i naturfag/ naturfagdidaktikk
Saksopplysninger
Det foreslås ny utlysning av ledig hjemmel som dosent i naturfagdidaktikk.
Stillingen ble utlyst i 2012, men det ble ikke foretatt ansettelse da ingen av søkerne ble kjent
professorkompetente i naturfagdidaktikk og den som var dosentkompetent ikke var interessert i en
stilling som dosent.
Stillingen foreslås nå utlyst som professor/ dosent i naturfag/ naturfagdidaktikk.
Styret må ta stilling til vedlagte utlysningstekst.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner forslag til utlysningstekst for utlysning av stilling som
professor/ dosent i naturfag/ naturfagdidaktikk.
Side14
Professor-/dosentstilling i naturfag/ naturfagdidaktikk
Ved Høgskolen i Nesna er det frå 1. august 2014 ledig stilling som professor/dosent i naturfag/naturfagdidaktikk.
Om høgskolen
Høgskolen i Nesna har rundt 1100 studentar og ca. 120 tilsette. Høgskolen tilbyr grunnskolelærarutdanning,
barnehagelærarutdanning, sjukepleiarutdanning, etter- og vidareutdanning i tillegg til bachelorutdanning og
masterutdanning, blant anna i profesjonsretta naturfag og musikkvitskap. Høgskulen har hovudsete på Nesna, og
har i tillegg permanent verksemd i Mo i Rana og i Sandnessjøen. Seksjon for naturfag har 7 fast tilsette og 1
stipendiat, og tilbyr i tillegg til mastergrad i profesjonsretta naturfag, årsstudium, samt etter- og vidareutdanning i
naturfag.
Ansvars- og arbeidsområde
Stillinga vil i hovudsak omfatte arbeidsoppgåver knytte til undervisning og forsking, samt forskings- og
undervisningsleiing knytt til høgskolens master i profesjonsretta naturfag/naturfagdidaktikk, men og andre
undervisningsoppgåver og ekstern kursverksemd.
Kvalifikasjonskrav
For tilsetjing som professor/dosent krev vi doktorgrad eller tilsvarande i ett av naturfaga fysikk, biologi, kjemi eller
innan naturfagdidaktikk, i tillegg til vitskapleg kompetanse i samsvar med etablerte standardar. Den som vert
tilsett må ha røynsle med forsking innan naturfagdidaktikk og ha kjennskap til norsk og/eller skandinavisk
naturfagundervisning. Ved tilsetjing vil fagleg kompetanse bli vurdert mot naturfagseksjonens samla faglege
behov. Det vert lagd vekt på pedagogiske kvalifikasjonar og samarbeidsevne. Undervisningsspråket er norsk eller
skandinavisk.
Løns- og tilsetjiingsvilkår
Den som vert tilsett har rettar og pliktar etter dei føresegner som til ei kvar tid gjeld for stillinga. Tilsetjing vert gjort
av styret for Høgskolen i Nesna.
Stillinga er lønt etter Statens lønnsregulativ, lønnsplan 17510 kode 1013 professor eller kode 1532 dosent.
Frå lønna blir det trekt lovbestemt innskott i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må rette seg etter dei
lover, avtalar og instruksar som til ei kvar tid gjeld for tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar.
Arbeids- og ansvarsområde kan endrast som følgje av omstilling. I samband med desentraliserte studium kan ein
rekne med ein del reiseverksemd.
Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovudavtalen § 21. Den statlige arbeidsstyrken
skal i størst mogleg grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er derfor eit personalpolitisk mål å oppnå balansert
alders- og kjønnssamansetjing og rekruttere personar med minoritetsbakgrunn.
Søknad med CV skal sendast elektronisk via «Søk denne stillinga» på denne sida. Søkjarane sine kvalifikasjonar
vil bli vurderte av eit sakkunnig utval. Søknaden skal derfor gje eit fullstendig oversyn over utdanning og tidlegare
praksis og ha ei liste over vitskaplege arbeid. Vitskaplege arbeid og rettkjende kopiar av vitnemål, alt i 3 komplette
og sorterte eksemplar, kan sendast til Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna. Søknadspapira blir sendt vidare til
sakkunnig vurdering slik dei ligg føre frå søkjar. Vi ber om at du gjev opp referansar i søknaden. Arbeid som er
under fullføring når søknadsfristens går ut, kan bli levert inntil éin månad etter søknadsfristen når søkjar har gjeve
melding om dette. Søkjar vil bli vurdert etter innsendt materiale. All dokumentasjon må være på eit skandinavisk
språk eller på engelsk.
Jobbtype: Fast
Heiltid/deltid: Heltid
Arbeidstid: Dag
Søknadsfrist: 7.4.2014
Tiltreding: 1.8.2014
Arbeidsstad: Nesna
Administrasjonsspråk: språkleg nøytral
Hjemmeside: http://www.hinesna.no
Side15
Kontaktpersonar: Instituttleiar Hanne Davidsen, [email protected], personalsjef Magne Elstad,
[email protected], tlf: +47 75057800
Side16
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/220-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
4/14
Møtedato
10.03.2014
Delegasjon - opprettelse av sakkyndig utvalg
Saksopplysninger:
Institutt for lærerutdanning (IFL) ber om at styret delegerer til rektor å oppnevne sakkyndig utvalg
for professoropprykk.
Førsteamanuensis Mohamed El Ghami søker i brev av 19. februar 2014 om opprykk til professor, jf.
vedlegg.
Arbeidet med å få oppnevnt sakkyndig utvalg er så vidt begynt, og for ikke å tape tid, ber instituttet
om at styret gir rektor fullmakt til å oppnevne sakkyndig utvalg etter forslag fra IFL.
Styret har gitt slik fullmakt tidligere.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna delegerer til rektor å oppnevne sakkyndig utvalg for vurdering av
opprykk til professor i matematikk.
Side17
Rektor: Sven Erik Forfang
University college of Nesna, 8700
Nesna, Norway.
Nesna, February 19, 2014
Subject: Application for promotion to Professor of applied mathematics and informatics at
University college of Nesna.
Dear Sven Erik,
Recently (May 2012) I applied for professor position in mathematics science at The
Norwegian University of Science and Technology (NTNU) in Trondheim.
The Dean of the Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering
has appointed the following national and international expert committee for the above
mentioned position:
Professor Michael Günther Bergische Universität Wuppertal, Fachbereich C, Gauss
Strasse 20, D-42285 Wuppertal, Germany.
Professor Mariana Haragus Laboratoire de Mathématiques, UFR des Sciences et
Techniques, Université de Franche-Comté,16 route de Gray, 25030 Besançon cedex,
France.
Professor Michael Hinze University of Hamburg, Department of Mathematics,
Bundesstrasse 55, D-20146 Hamburg, Germany.
Professor Christian Rohde Department of Mathematics, Institut für Angewandte
Analysis und Numerische Simulation, Pfaffenwaldring 57, D-70569Stuttgart,Germany
Professor Espen R. Jacobsen, Department of Mathematical Sciences, Norwegian
University of Science and Technology (NTNU), NO - 7491 Trondheim, Norway, was
appointed administrator of the committee.
The above mentioned specialists have confirmed and find that do to:
Deep expertise and experience in my field of research (Applied mathematics:
Optimization).
My research area close to the top at international level.
Solid publication output within the last 10 years (after my PhD thesis) some of the
papers published in high-ranked (top) optimization journals.
Solid teaching experience and supervising students experience.
That I satisfies the requirements for a full professorship. (See attached report of the
scientific committee).
Currently I’m working as Associate Professor at Nesna University College. During my work
in this institute, I was teaching Mathematic 1 GLU 5-10, Mathematic 2 GLU 5-10 and
Mathematic 2 for GLU 1-7 of education and didactic: Basic mathematics and didactic
(functions, derivatives and integral, differential equations, geometry, probability and
statistic…). I base my teaching on constantly finding better ways to first motivate my
students, and to invite them into active participation in the learning process, e.g. through
discussions and communications of their results in the classroom, thereby helping them to
Side18
better understand the subject and to gradually build their self-reliance and judgment in the
subject. I come prepared in the class when I am lecturing, and I use exercises as well as
classroom discussions as means to monitor the progress of my students. Once their strengths
and weaknesses are identified, I try to adjust my teaching accordingly in order to maximize
their learning. I often consult with more experienced teachers and ask them for their advice on
different matters regarding teaching and organizing courses. I always share my opinion on
teaching in meetings with other colleagues.
In addition I had continued to publish in international journals and proceedings namely: One
journal paper in 2012, one conference paper in 2013 and two research papers submitted to
journals in 2013 (See attached copy of my C.V). Theses make my teaching experience
stronger and research at high national and international levels.
My research interest is manly in computational science: Optimization, algorithms and
applications.
Theory: Interior point methods (IPMs) for linear optimization, semidefinite optimization,
linear complementarity optimization problems and general nonlinear optimization problems.
Applications: in industrial applications like oil refining and pipeline gas transportation. Use
the new developments and results in IPMs to develop an efficient algorithm for solving the
image registration problem that can be approximated and reformulated as an linear problem.
My future research work will be combinations between the mathematics education research
and computational science both theoretical analysis of new algorithms and applications.
In the mathematics education research: The focus will be research in the teaching and learning
of mathematics and informatics across basis and secondary schools levels.
From November 2010 until July 2012 I was a guest as an Associate Professor at the
Department of Informatics University of Bergen. I worked as an Associate Professor at the
same department (July 2010 until October 2010). From June 2006 until May 2010 I worked at
the same department as a post.doc. I was member of the Optimization group in the
Department of Informatics.
During my work in this department, I was teaching INF270 (Bachelor level) and responsible
for full course with exam: Linear Optimization (Simplex methods, duality, Interior-point
methods, Game theory and Network-type problems), and Introduction to Integer
programming. And INF379: (master and Phd levels) Selected Topics in Optimization
(Responsible for full course with exam):
Topic1: Interior-point methods for linear optimization, semidefnite optimization, second order
cone optimization, and general nonlinear optimization.
Topic2: LMI relaxation for pooling problems and GloptiPoly solver.
On October 25, 2005, I got my PhD degree at Technical University Delft, The Netherlands.
During my work at the University of Bergen and Nesna University College I made one book
in Applied Mathematics and several publications in International Journals and Proceedings.
Other papers are in reviewing process. More detailed overview of my personal experience and
scientific output (i.e., education, and research interest...) in the attached copy of my CV.
Herewith I send you also copy of the report of the scientific committee for professor position
in mathematics science at NTNU. I'm looking forward to hear from you.
Side19
Best regards,
Dr. Mohamed El Ghami
Nesna University college
Mathematics section
8700 Nesna
Norway .
E-mail: [email protected]
Side20
Arkiv: 52
Arkivsaksnr: 2011/375-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
5/14
Møtedato
10.03.2014
Utvidelse av grunnstudium i pedagogikk til 60 stp.
Saksopplysninger
Institutt for lærerutdanning (IFL) ber om å få utvide nåværende grunnstudium i pedagogikk med
fordypning i sosial- og spesialpedagogikk fra 30 til 60 stp.
IFL opplever stor etterspørsel fra tidligere studenter og fra studiesentra rundt omkring i Norge etter
studietilbud innenfor pedagogikk og spesialpedagogikk på nett. Pr i dag har Høgskolen i Nesna gitt
tilbud om Rådgivning 1 og 2 (30+30), Grunnstudiet i pedagogikk (30) og Flerkulturell forståelse
(30) nettbasert gjennom Studiesenteret.no
Grunnstudium i pedagogikk med fordypning i sosial- og spesialpedagogikk, 30 studiepoeng, som er
et tilbud på nett har god søkning. Vi kan etterkomme etterspørslene etter pedagogikk/
spesialpedagogikk ved å utvide Grunnstudiet i pedagogikk til 60 studiepoeng. Det er også faglige
grunner for det, da det i dag er mange tema som tas opp i de første 30 studiepoengene og som en
med fordel kan bruke mer tid på.
Grunnstudiet i pedagogikk (30) søkes utvidet til 60 studiepoeng med en organisering i en del 1 på 30
stp og del 2 på 30 stp. Grunnstudiet i pedagogikk del 2 søkes startet opp fra høsten 2014.
Det gjenstår noe arbeid med emneplan og avklaringer av grenseoppgang mot spesialpedagogikk.
Et forslag til inndeling i temaområder for grunnstudiet del 1 og del 2 kan være:
Del 1. Grunnleggende emner 30 stp
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Pedagogisk grunnlagsforståelse
Lærings- og utviklingsteorier
Barns utvikling – utviklingsområder
Det nevrale grunnlaget for læring og utvikling
Didaktikk, læreplaner og tilpasset opplæring
Yrkesetikk, likeverd og inkludering, lover og forskrifter
Praksis: Observasjonspraksis. Barnet i barnehagen og i skolen.
Fagoppgave. 10-12 sider.
Side21
Del 2. Sosialpedagogikk og spesialpedagogikk 30 stp
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Sosialpedagogikk som arbeidsområde og fagdisiplin
Sosialisering
Gruppepsykologi
Spesialpedagogikk som arbeidsområde og fagdisiplin
Funksjonsvansker, lærevansker og utviklingshemming
Foreldre til funksjonshemmede barn
Praksis: Observasjonspraksis. Rådgivning og spesialundervisning i barnehage og skole
Fagoppgave. 10-12 sider
Endeling emneplan vil følge vanlig saksgang med kvalitetssikring og godkjenning av læringsutbytte,
forskningsbasert undervisning, krav til studentenes arbeidsinnsats og arbeidskrav, eksamen og
pensum.
Vedlagt ligger gjeldende emneplan for Grunnstudiet i pedagogikk (30).
Utvidelsen kan skje innen rammen av IFL s budsjett.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner at Grunnstudium i pedagogikk med fordypning i sosial- og
spesialpedagogikk utvides fra 30 til 60 stp. innenfor IFLs økonomiske ramme.
Side22
PED100SS - GRUNNSTUDIUM I PEDAGOGIKK
MED FORDYPNING I SOSIAL- OG
SPESIALPEDAGOGIKK
Omfang
30 studiepoeng
Studienivå
Syklus 1
Undervisningsspråk
Norsk
Organisasjonstilhørighet
IFL
Emneansvarlig
Duarte Nuno Farbu Pinto og Inger Lise Valstad
Forkunnskapskrav
Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieplan for Grunnstudium i pedagogikk.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet er inndelt i følgende delemner/hovedtemaer:
Delemne 1: Pedagogisk grunnlagsforståelse
Delemne 2: Lærings- og utviklingsteorier. Barns utvikling
Delemne 3: Kommunikasjon og gruppeprosesser
Delemne 4: Sosialpedagogikk som arbeidsområde og fagdisiplin
Emneinnhold
Delemne 5: Sosialisering
Delemne 6: Spesialpedagogikk som arbeidsområde og fagdisiplin
Delemne 7: Funksjonsvansker, lærevansker og utviklingshemming
Delemne 8: Didaktikk, læreplaner og tilpasset opplæring
Delemne 9: Yrkesetikk, likeverd og inkludering
Forventet læringsutbytte
Kunnskaper
Etter gjennomført studium skal studenten ha;
•Kunnskap om pedagogikkens historie, idegrunnlag og plass i samfunnet, og om sosialpedagogikk
og spesialpedagogikk som fagdisipliner og virksomhetsområder
•Grunnleggende kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger og metoder innenfor
fagområdene sosialpedagogikk og spesialpedagogikk
•Kjennskap til hvordan en kan oppdatere seg faglig innen sosialpedagogikk og spesialpedagogikk
•Kunnskap om lovverk og rammebetingelser som gjelder for undervisningsarbeid
Ferdigheter
Etter gjennomført studium skal studenten kunne;
•Anvende fagkunnskaper og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i forhold til
praktiske og teoretiske problemstillinger innen sosial- og spesialpedagogikk, og treffe faglig
begrunnede valg
•Planlegge og evaluere sosialpedagogisk og spesialpedagogisk arbeid på individ-, gruppe- og
Side23
systemnivå
•Planlegge og gjennomføre sosial- og spesialpedagogiske arbeidsoppgaver i tråd med etiske krav og
retningslinjer
•Formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom relevante uttrykksformer
Generell kompetanse
Etter gjennomført studium skal studenten;
•Ha innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til egen arbeidspraksis
•Kunne reflektere over egen faglige utøvelse, og kunne justere denne under veiledning
•Kunne finne fram til, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det
belyser aktuelle problemstillinger innen det sosialpedagogiske og spesialpedagogiske arbeidsfeltet
•Ha forståelse for samspillet individ – gruppe – samfunn, og kunne se pedagogisk arbeid i et
systemperspektiv
Emnet er samlingsbasert og nettstøttet. Undervisningen organiseres i 6 studiesamlinger à 4 dager.
Arbeidsformer: Forelesninger, gruppearbeid, casedrøftinger, studentframlegg, øvelser,
refleksjonsoppgaver oa.
Arbeidsformer og
læringsaktiviteter
Ved studiestart deles studentene inn i seminargrupper som skal samarbeide om oppgaver og være
faglige fora gjennom studiet.
Det kreves at studentene har tilgang på Internett. Obligatoriske oppgaver leveres elektronisk via
klasserom på nett. Det gis opplæring i bruk av denne læringsplattformen under første studiesamling.
Forventet arbeidsinnsats
Aktivitet
Varighet
Kommentar
Forelesninger
110 timer
Praktiske oppgaver
40
Øvelser, seminarer og annen undervisning
Praktiske oppgaver
10
Studentledede seminar
Skriftlige oppgaver
130
Arbeidskrav
Praktiske oppgaver
70
Praksis 2 uker
Eksamen
70 timer
Pensum
350 timer
Sum timer
800
SUPPLERENDE OPPLYSNINGER
Emnet krever 2 uker obligatorisk observasjonspraksis, som gjennomføres ved institusjoner som driver pedagogisk
virksomhet. Den enkelte student leverer praksisønske i henhold til fastsatt frist. Praksissted skal godkjennes av
fagansvarlig ved høgskolen. Etter gjennomføring leveres et individuelt praksisnotat.
MATERIALAVGIFT
INGEN
OBLIGATORISKE ARBEIDSKRAV
Side24
Arbeidskrav
Antall
Godkjent antall
Oppmøte til
undervisning
Obligatorisk tilstedeværelse
Kommentar til
arbeidskrav:
Tilstedeværelse på 80% knyttes til den enkelte samlingsuke.
Innlevering
1
Kommentar til
arbeidskrav:
1
Individuelt refleksjonsnotat, delemne 1, omfang 3-4 s.
Notatet skal knyttes til ”Pedagogikkens idegrunnlag”. Det skal inneholde både kunnskapsstoff og refleksjon, og
vise studentens faglige forståelse. Vurderes bestått/ikke bestått.
Arbeidskravene utføres til fastsatte frister og gis vurderingen bestått/ikke bestått
Innlevering
1
Kommentar til
arbeidskrav:
Gruppebasert refleksjonsnotat, delemne 2, omfang 4-5 s.
Notatet skal vise at studentene har innsikt i viktige lærings- og utviklingsteorier og har kunnskap om barns læring
og utvikling. Vurderes bestått/ikke bestått.
1
Muntlig fremlegg
1
Kommentar til
arbeidskrav:
Gruppebasert muntlig framlegg, delemne 5.
Framlegget skal vise innsikt i begrepet sosialisering samt forståelse for samspillet individ – gruppe - samfunn og
de prosessene som gjør oss til samfunnsindivider. Alle må delta både ved forberedelse og framføring. Vurderes
bestått/ikke bestått.
1
VURDERINGER
Vurderingsform
Inndeling
Fagoppgave
Individuell
Dato
Varighet
Karakterskala
Andel
Justerende muntlig
A-F
50 %
Nei
I oppgaven skal studenten
•vise innsikt i det valgte temaet/arbeidsfeltet
vise evne til refleksjon over sosialpedagogiske og/eller spesialpedagogiske problemstillinger
•vise evne til å anvende tilegnet teoretisk kunnskap i møte med praksisutfordringer
•vise etiske holdninger i tråd med det som kreves på det aktuelle arbeidsfeltet
Kommentar til vurdering:
Oppgaven skal
•ha tema fra det faglige innholdet i studiet
•inneholde refleksjoner omkring en case eller andre problemstillinger relatert til praksis
•ha en teoretisk overbygging
•være på 10-12 A4-sider
Det vil bli gjennomført oppgaveseminar, samt veiledning ved oppstart og underveis i arbeidet.
Tillatte hjelpemidler:
Hjemmeeksamen
Individuell
3 dager
A-F
Kommentar til vurdering:
Tillatte hjelpemidler:
NY / UTSATT EKSAMEN
Side25
50 %
Nei
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2014/139-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
6/14
Møtedato
10.03.2014
Kvalitetshåndbok
Saksopplysninger:
Kvalitetssikringssystemet ved HiNe består av tre deler:
Del 1 - kvalitetshåndboken
Del 2 – beskrivelse av prosesser og rutiner
Del 3 - en oversikt som viser når på året ulike prosesser ved høgskolen pågår
Kvalitetshåndboken gir en beskrivelse av hvordan høgskolen arbeider med kvalitetssikring av
studietilbudene, og hvem som har ansvar for hvilke deler av kvalitetssikringsarbeidet.
Med bakgrunn i en totalgjennomgang av del 2 – prosesser og rutiner, samt ny organisering ved
HiNe, er det foretatt en revisjon av del 1 – Kvalitetshåndboken. Den reviderte Kvalitetshåndboken er
tilpasset dagens organisasjonsmodell og de nye web-baserte prosess- og rutinebeskrivelsene.
Revisjonen av Kvalitetshåndboken er foretatt gjennom flere møter i Kvalitetsutvalget. I
Kvalitetsutvalgets møte 20. februar 2014, sak 5/14 vedtok Kvalitetsutvalget å sende
Kvalitetshåndboken til høgskolestyret for endelig godkjenning.
Med bakgrunn i dette legges revidert Kvalitetshåndbok frem for godkjenning av styret.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner kvalitetshåndboken.
Det delegeres til rektor å godkjenne fremtidige justeringer/revisjoner av kvalitetshåndboken
Side26
Side27
Kvalitetshåndbok
Side28
INNHOLD
1.
Om kvalitetssikringssystemet .......................................................................................... 3
1.1. Grunnleggende prinsipper ........................................................................................... 3
1.2. Mål for arbeidet med kvalitet ...................................................................................... 4
1.3. Revisjon av kvalitetssikringssystemet ......................................................................... 4
2. Kvalitetsområder .............................................................................................................. 4
3. Interne styringsdokumenter ............................................................................................ 6
3.1. Intern planstruktur ....................................................................................................... 7
3.2. Rapport og planer ........................................................................................................ 7
3.3. Kvalitetsrapport ........................................................................................................... 7
4. Roller og ansvar i kvalitetsarbeidet ................................................................................ 8
4.1. Rektor .......................................................................................................................... 8
4.2. Direktør ........................................................................................................................ 8
4.3. Instituttledere ............................................................................................................... 8
4.4. Mellomledere (instituttledere, studiesjef, økonomi- og personalsjef,
hovedbibliotekar) ................................................................................................................... 8
4.5. Programansvarlig ......................................................................................................... 9
4.6. Emneansvarlig/Faglærer .............................................................................................. 9
4.7. Den enkelte ansatte ...................................................................................................... 9
4.8. Kvalitetskoordinator .................................................................................................... 9
4.9. Studentene ................................................................................................................. 10
4.10.
Kvalitetsutvalg ....................................................................................................... 10
5. Evalueringer ................................................................................................................... 10
5.1. Underveisevaluering – emne ..................................................................................... 10
5.2. Sluttevaluering – emne .............................................................................................. 11
5.3. Studieprogramevaluering........................................................................................... 12
5.4. Underveisevaluering – praksis................................................................................... 13
5.5. Sluttevaluering – praksis ........................................................................................... 14
5.6. Erfaringsseminar ........................................................................................................ 14
5.7. Oppstartsundersøkelse ............................................................................................... 14
5.8. Læringsmiljøundersøkelse ......................................................................................... 15
5.9. Arbeidsmiljøundersøkelse ......................................................................................... 15
6. Vedlikehold og revisjon av kvalitetssikringssystemet ................................................. 16
6.1. Forbedringsforslag og avviksmeldinger .................................................................... 16
6.2. Årlig gjennomgang av prosesser og rutiner ............................................................... 16
6.3. Internrevisjon ............................................................................................................. 17
6.4. Ros og ris ................................................................................................................... 17
2
Side29
1. Om kvalitetssikringssystemet
Kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Nesna (HiNe) er forankret i høgskolens strategiske plan og
overordnede mål, og er en integrert del av ledelses- og styringssystemet ved høgskolen.
Kvalitetssikringssystemet omfatter alle prosesser som har innvirkning på kvaliteten i studietilbudene
høgskolen leverer.
Kvalitetssikringssystemet skal:
bidra til kontinuerlig kvalitetsforbedring, være utviklende og dynamisk.
omfatte alle studieprogram og emner som høgskolen er faglig ansvarlig for
bidra til å skape klarhet m.h.t. ansvar for ulike oppgaver og til god prioritering og styring av
ressurser (menneskelige ressurser, infrastruktur, service)
Kvalitetssikringssystemet ved HiNe består av tre deler.
Del 1 er en web-basert kvalitetshåndbok, som gir en beskrivelse av arbeidet med
kvalitetssikring ved Høgskolen i Nesna.
Del 2 er web-basert system som beskriver prosesser og rutiner som høgskolen jobber i
henhold til for å kvalitetssikre høgskolens studietilbud. Eventuelle skjema, maler og
sjekklister som benyttes i arbeidet med kvalitetssikring, er lenket opp fra dette systemet.
Del 3 er en oversikt som viser når på året ulike prosesser ved høgskolen pågår. Denne
oversikten er lenket opp mot beskrivelsen av de ulike prosessene.
1.1.
Grunnleggende prinsipper
Høgskolen i Nesna har lagt følgende grunnleggende prinsipper til grunn for kvalitetssikringsarbeidet
ved institusjonen:
Målstyring
Systematisk kvalitetsforbedring skjer gjennom å formulere mål og tilhørende
styringsparametere, evaluere måloppnåelse og definere eventuelle tiltak.
Ledelsens forpliktende engasjement
Ledere skal legge til rette, støtte, motivere og være pådrivere i arbeidet med kvalitet.
Brukerfokus og brukermedvirkning
Ansatte og studenter skal sikres deltakelse og eierskap til arbeidet med kvalitet.
Enkelhet
Informasjon i kvalitetssikringssystemet skal være oversiktlig, oppdatert og lett tilgjengelig
for brukerne. God informasjonsflyt i hele organisasjonen, rasjonell bruk av ressurser, klare
ansvarsforhold og gjennomføring av tiltak på alle nivå.
God praksis
God praksis skal bli gjort til felles praksis gjennom overføring av erfaring og kunnskapsdeling.
Dokumentasjon
Arbeidet skal dokumenteres systematisk på alle nivå i organisasjonen.
3
Side30
1.2.
Mål for arbeidet med kvalitet
Høgskolen i Nesna har god studiekvalitet når
utdanningene tilfredsstiller anerkjente faglige mål,
utdanningene er samfunnsmessige relevante i vid forstand,
studentene gir gode tilbakemeldinger gjennom de ulike evalueringene.
1.3.
Revisjon av kvalitetssikringssystemet
Kvalitetssikringssystemet skal til enhver tid gjenspeile de mest hensiktsmessige prosesser og rutiner
med hensyn til å kvalitetssikre høgskolens studietilbud. Dette innebærer at kvalitetssikringssystemet
ikke er statisk, men at prosesser og rutiner fortløpende justeres etter hvert som det identifiseres
forbedringsmuligheter i prosess- og rutinebeskrivelsene.
Den som identifiserer avvik eller forbedringsmuligheter i prosess- eller rutinebeskrivelser, registrerer
dette direkte inn i kvalitetssikringssystemet på den aktuelle prosessen. Meldingen om
avvik/forbedringsmulighet går da direkte til den personen som er definert som eier av den aktuelle
prosessen rutinen inngår i, for videre behandling.
I kvalitetssikringssystemet kan den enkelte til en hver tid se hvilke avvik/forbedringsmeldinger som er
registrert, og status på behandlingen av disse.
2. Kvalitetsområder
Høgskolen i Nesna har definert åtte kvalitetsdimensjoner som har betydning for den samlede
utdanningskvaliteten ved høgskolen. For hver av disse kvalitetsdimensjonene er det fastsatt delmål.
Grad av måloppnåelse sier noe om kvalitetsnivået innen hver kvalitetsdimensjon og for utdanningene
som helhet.
Grad av måloppnåelse vurderes gjennom høgskolens kvalitetsrapporter.
Inntakskvalitet
Definisjon:
Inntakskvalitet omhandler egenskaper ved opptatte studenter, slik som søkernes
forkunnskaper og forutsetninger for å starte på høgere utdanning.
Karaktergjennomsnitt på oppmøtte studenter på nivå med landsgjennomsnittet
Mål
Programkvalitet (egenskaper ved studieprogrammene)
Definisjon:
Egenskaper ved studieprogrammene: relevans, organisering, struktur, kompetanse.
Studieprogrammene skal være relevante i forhold til det de kvalifiserer for.
Studieprogrammene skal ha hensiktsmessig organisering
Det skal være god kvalitet på høgskolens fag-/studieplaner (program-/emneplaner)
Høgskolen skal ha høy og relevant kompetanse innen alle studieprogram
Mål
4
Side31
Høgskolen skal ha kompetente praksislærere og kontaktsykepleiere
Studieprogrammene skal tilrettelegges for internasjonalisering tilpasset studienes målgruppe
Undervisnings-/læringskvalitet
Definisjon:
Undervisningskvalitet omfatter kvalitet på selve læringsarbeidet, ledelse av læringsprosesser,
og studentenes arbeidsinnsats og involvering i studiene.
HiNe skal ha god kunnskaps- og studiekultur i alle program og emner
Undervisningsformene skal være tilpasset forventet læringsutbytte og undervisningen skal ha
høy kvalitet
HiNe skal ha lærere som bidrar til gode læreprosesser
HiNe skal ha god oppfølging av studentene
Undervisningen skal være forskningsbasert
Mål
Resultatkvalitet
Definisjon:
Resultatkvalitet omhandler eksamensresultater, gjennomføringstid og studentenes
læringsutbytte i forhold til studieplanens mål.
Våre studenter skal gå ut med et karakternivå på gjennomsnittet for statlige høgskoler
Våre studenter skal ligge på landsgjennomsnittet mht. gjennomføring på normert tid
Mål
FoU
Definisjon:
FoU skal styrke undervisningskvaliteten og bidra til forskningsbasert undervisning.
Vitenskapelig publisering på nivå med sammenlignbare institusjoner
FoU skal støtte opp under høgskolens utdanninger og strategiske satsninger
Studentene skal involveres i forskningen ved institusjonen.
Mål
Rammekvalitet (infrastruktur, service, tilgjengelighet, utstyr)
Definisjon:
Rammekvalitet beskriver tilrettelegging for gjennomføring av studiene i form av ressurser,
strukturer slik som tekniske, fysiske, organisatoriske, forvaltningsmessige, sosiale og
velferdsmessige forhold innenfor et helhetlig læringsmiljø.
5
Side32
Mål
Høgskolen skal ha gode og hensiktsmessige lokaler og nødvendig undervisningsutstyr
Høgskolen skal ha brukervennlige administrative tjenester systemer for studentene
Bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelige for studenter og ansatte, og tjenestene skal
være i samsvar med studienes faglige innhold og nivå
Styringskvalitet
Definisjon:
Styringskvalitet er institusjonens evne til å styre, organiseres og administrere kvalitetssikring
og kvalitetsutvikling av egen virksomhet.
HiNe skal ha tydelige mål- og planstruktur som gir nødvendige styringssignaler. Den skal være
kjent, forstått og vise sammenheng mellom nivåene i organisasjonen
HiNe skal ha gode evalueringsrutiner for sin virksomhet
Et effektivt avviks- og forbedringssystem som sikrer en kontinuerlig kvalitetsutvikling.
HiNe skal ha et kvalitetssikringssystem som er lett forståelig, forankret i institusjonen og til
hjelp i det daglige arbeidet
Mål
Rekruttering
Definisjon:
Rekruttering omfatter institusjonens evne til å rekruttere studenter i forhold til strategiske
satsninger, og følge opp søkere frem mot opptak.
Øke rekrutteringen fra regionen
HiNe skal fylle måltallene for opptak
HiNe skal ha god og tett oppfølging av søkerne frem til oppstart av studiene
Mål
3. Interne styringsdokumenter
Høgskolens arbeid med kvalitetssikring bygger på, og er forankret i Lov om universitet og høgskoler,
Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i utdanning og fagskoleutdanning, Forskrift om tilsyn
med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) og Nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk.
I tillegg har høgskolen utarbeidet følgende interne styringsdokumenter som legger føringer for, og
rapporterer om, arbeidet med kvalitet i utdanningene:
Strategisk plan
Forskrift om studier ved Høgskolen i Nesna
Kvalitetshåndboken (dette dokumentet)
Kvalitetsrapport
6
Side33
3.1.
Rapport og planer
Intern planstruktur
Modellen under viser hvordan plan- og målstrukturen ved institusjonen er oppbygd. Strategisk plan
(SP) er oppbygd på grunnlag av sektormålene fra Kunnskapsdepartementet (KD) slik de framstår i de
årlige tildelingsbrevene til institusjonen, samt høgskolens egne virksomhetsmål under sektormålene.
Under hvert virksomhetsmål listes det opp strategiske tiltak/virkemidler høgskolen ønsker å fokusere
på for å nå egne virksomhetsmål og derigjennom sektormålene fra KD.
For hvert hovedområde i Strategisk plan finnes det egne flerårige handlingsplaner som sier noe om
hvordan høgskolen i løpet av planperioden (for Strategisk plan) arbeider med de strategiske tiltakene
som fremkommer i Strategisk plan. Dette arbeidet konkretiseres videre i de årlige
virksomhetsplanene for hver organisatorisk enhet ved høgskolen. De årlige virksomhetsplanene
tilpasses budsjettet til den enkelte enhet.
PLANLEGGING
Strategisk
plan
Flerårige
planer for hvert
hovedområde
Årlige virksomhetsplaner
IFS
IFI
Tiltak
Tiltak
IFL
Stud.
adm
Øk.
pers
Bibliotek
IT-drift
Dir.
stab
Hovedområde n
Strat. Satsing 1
Strat. tiltak 1
Strat. tiltak n
Strat. Satsing n
Tiltak
Tiltak
Tiltak
Strat. tiltak 1
Tiltak
Tiltak
Strat. tiltak n
Tiltak
Tiltak
Tiltak
RAPPORTERING
3.2.
Rapport og planer
Rapport og planer er et årlig strategisk dokument til KD. Rapport og planer inneholder styrets
overordnede vurdering av tilstanden ved høgskolen og av ønsker om fremtidig utvikling. Dokumentet
sier noe om hva høgskolen har lyktes med, hva som er sentrale utfordringer og hvordan disse skal
møtes.
Rapport og planer er samtidig et viktig dokument i forhold til egen resultatoppfølging og planlegging.
3.3.
Kvalitetsrapport
Kvalitetsrapporten er institusjonens rapportering av utdanningskvaliteten til høgskolestyret.
Gjennom kvalitetsrapporten rapporterer instituttene og de administrative enhetene hvordan det er
jobbet med, hva som er status og hvilke tiltak som er satt for neste studieår med hensyn til de ulike
sidene ved utdanningskvaliteten ved høgskolen. I kvalitetsrapporten gis en sammenfatning og
7
Side34
vurdering av de ulike evalueringene som er gjennomført og hvordan resultatene fra evalueringene er
tenkt fulgt opp.
4. Roller og ansvar i kvalitetsarbeidet
Arbeidet med kvalitetssikring er integrert i alle nivå i organisasjonen. Både ledelsen og den enkelte
ansattes innsats er helt avgjørende for å sikre en positiv kvalitetsutvikling. Høgskolen ledelsen på alle
nivå har et særskilt ansvar for kvalitetsutviklingen, og for å motivere og legge til rette for at ansatte
og studenter deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av alle aktiviteter som bidrar til økt
kvaliteten i utdanningene.
4.1.
Rektor
Rektor har det øverste ansvaret for at kvalitetssystemet tilfredsstiller interne og eksterne
krav.
Utvikle høgskolens strategiske, administrative og faglige rammebetingelser og sørge for at
prioriteringer og rammebetingelser blir kjent i organisasjonen.
Definere virksomhetens nedslagsfelt, kjenne brukeres og samarbeidspartneres krav og
forventninger og sørge for at utviklingen av høgskolens tilbud og kvalitet skjer i tråd med
samfunnets behov innenfor de rammer som gjelder.
Se til at høgskolen driver sin virksomhet i tråd med gjeldene lover, regler og etiske
retningslinjer i samfunnet generelt, og utdannings- og forskningsfeltet spesielt.
4.2.
Direktør
Direktøren har det operative ansvaret for utvikling, drift og vedlikehold av kvalitetssystemet.
Sørge for at høgskolen er organisert på en tjenlig måte, og har et tilpasset administrativt
system og funksjonelle hjelpemidler.
4.3.
Instituttledere
Ha hovedansvar for at kvalitetssystemet til enhver tid er operativt i instituttene.
Sørge for at instituttenes studietilbud kvalitetssikres iht. til kvalitetssikringssystemet.
Ha ansvar for kvalitetssikringen av FoU-virksomheten ved instituttene.
Sikre at studentene får faglærere med høy formell kompetanse og at faglærere får mulighet
til å oppnå førstekompetanse.
Sikre at alle studier har relevante og oppdaterte fagplaner og pensumlister.
Sikre at ny og internasjonal forskning presenteres innenfor avdelingens aktuelle fagområder.
4.4.
Mellomledere (instituttledere, studiesjef, økonomi- og personalsjef,
hovedbibliotekar)
Sørge for at virksomheten innenfor deres ansvarsområde er organisert på best mulig måte og
at tilstrekkelig kompetanse er til stede for å løse eksisterende og nye oppgaver på en god
måte.
Delta aktivt i og ta initiativ til kvalitetsforbedring ved å etablere kvalitetsmål for eget
ansvarsområde og etterprøve om de blir oppfylt samt sørge for at avviksbehandling og
korrigerende tiltak blir iverksatt når feil oppstår.
8
Side35
Informere medarbeidere om betydningen av, og hensikten med systemet, og sette av tid og
ressurser til kvalitetsarbeid i tråd beskrevne prosesser og rutiner.
Rapporterer om arbeidet med kvaliteten innenfor deres ansvarsområde i institusjonens
årlige rapport og plandokument
Stimulere til og legge til rette for regelmessig kvalitetsforbedring ved at prosesser og rutiner
følges og resultater fra evalueringer følges opp med kvalitetsforbedrende tiltak.
4.5.
Programansvarlig
Sikre helhet, sammenheng og relevans i studieprogrammene.
Ved praksis: kvalitetssikre studentpraksis, herunder progresjon mellom praksisstudier og
fagstudier.
Sørge for at det blir gjort evaluering av studieprogrammene i henhold til høgskolens
kvalitetssystem.
Kvalitetssikre studieløpet, fra planlegging og utvikling av fag- og studieplaner,
midtveisevalueringer, sluttevalueringer til evaluering av det daglige arbeidet gjennom året.
4.6.
Emneansvarlig/Faglærer
Kvalitetssikre emnene og emnenes relevans for de studieprogrammene de inngår i.
Kvalitetssikre og forbedre emnene i tråd med prinsippene i kvalitetssystemet.
Gjennomføre midtveisevaluering av emnene.
Drøfte resultatene fra emneevalueringene og forbedringstiltak med klassen, og med
bakgrunn i drøftingen utarbeide sluttrapport for emneevalueringene.
4.7.
Den enkelte ansatte
Kjenne og følge høgskolens strategiske, administrative og faglige rammebetingelser,
høgskolens prioritering, høgskolens nedslagsfelt generelt og eget fagområde spesielt.
Ta ansvar for kvaliteten i eget arbeid, arbeide kontinuerlig med egen kvalitetsforbedring og
bidra til et motiverende og stimulerende arbeidsmiljø.
Gjøre seg kjent med kvalitetssystemet, og utføre sitt arbeid i samsvar med retningslinjer,
regler, krav og forventninger.
Ta initiativ til avviksbehandling og korrigerende tiltak innenfor kvalitetssystemets rammer
når det oppstår feil.
Fremme forslag til kvalitetsforbedringer og samarbeid med andre i planlegging og forbedring.
4.8.
Kvalitetskoordinator
Koordinering, gjennomføring og rapportering av elektroniske evalueringer.
Bidra til utarbeidelse av kvalitetsrapporten.
Koordinere den kontinuerlige oppdateringen av kvalitetssystemet.
Opplæring av ansatte i bruk av kvalitetssikringssystemet.
9
Side36
4.9.
Studentene
Studenter deltar i underveis-, emne- og programevalueringer, oppstarts- og
læringsmiljøundersøkelser.
Studentrepresentanter har en sentral rolle i arbeidet med studiekvalitet og læringsmiljø i høgskolens
i styrer, råd og utvalg.
Videre er studentene representert i blant flere råd og utvalg som har innvirkning på forhold som
omhandler utdanningskvaliteten ved høgskolen, herunder:
Høgskolestyret
Kvalitetsutvalget
Læringsmiljøutvalget
Internasjonalt utvalg
I tillegg nedsettes det for hvert emne et fagutvalg. Fagutvalget fungerer som et bindeledd mellom
faglærere og klassen. Fagutvalget har et spesielt ansvar i forhold til løpende og avsluttende
evaluering av emnene, og kan ta opp saker som gjelder innhold, metoder og samarbeidsformer i
undervisningen, fagplaner, semesterplaner o.l.
4.10. Kvalitetsutvalg
Kvalitetsutvalget er et rådgivende organ i forhold til kvalitetssikringen av høgskolens virksomhet.
Utvalget er høringsinstans for prosesser, rutiner og retningslinjer som berører mer enn én
organisatorisk enhet. Utvalget skal fremme tiltak for motivering, skolering og veiledning av ansattes
arbeid med å utvikle studiekvalitet. Utvalget skal bidra til å styrke samarbeid om studiekvalitet
internt og eksternt. Utvalget kan påpeke områder som ikke er tilfredsstillende kvalitetssikret i
systemet, og foreslå hvordan arbeidet med å rette opp dette kan organiseres – eksempelvis ved å
nedsette arbeidsgrupper. Utvalget kan fremme forslag til videreutvikling av høgskolens mål-, plan- og
rapporteringsstruktur.
Kvalitetsutvalget ledes av rektor, og består forøvrig av representanter fra instituttledelsen,
fagtilsatte, administrasjon og studentene.
5. Evalueringer
5.1.
Underveisevaluering – emne
Det skal for alle emner ved Høgskolen i Nesna foretas underveisevaluering. Underveisevaluering skal
gjennomføres minimum en gang i løpet av hver gjennomføring av emnet. Underveisevalueringen skal
sikre en fortløpende dialog mellom studenter og faglærer(e) vedrørende studiekvalitet. Gjennom
underveisevalueringen skal studentene gi faglærer(ne) en direkte tilbakemelding om hvordan
studentene vurderer det faglige opplegget, pensum, gjennomføring av undervisning og studentenes
motivasjon og egeninnsats i den enkelte emnet. Evalueringen skal gi muligheter både for studenter
10
Side37
og faglærer(e) til en bevisstgjøring omkring forhold som fremmer eller hemmer kvalitet i det aktuelle
emnet, slik at nødvendige korrigeringer som kan føre til økt studiekvalitet iverksettes underveis.
Gjennomføring
Emneansvarlig har ansvar for å timeplanfeste underveisevalueringen og for at det utarbeides et notat
som legges på klassens Moodle side.
Den enkelte faglærer står fritt til å velge metode for underveisevaluering, så lenge metoden er egnet
til å få frem en dialog mellom student og faglærer om erfaring, videreutvikling og forbedring av
emnegjennomføringen.
Aktuelle metoder kan være:
Muntlig evaluering som en dialog mellom faglærer(e) og studentene.
Spørreskjema, med muntlig oppfølging
Det er viktig at studentene er informert om hensikten med evalueringen og at de får vite hva som er
realistisk å endre på.
Oppfølging
Underveisevalueringen er primært et forhold mellom faglærer(ne) og studentene på emnene.
Instituttleder og utdanningsledere kan ved behov hente rapportene fra underveisevalueringene på
Moodle sidene.
5.2.
Sluttevaluering – emne
Sluttevaluering av emne omfatter læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer, vurdering og
veiledning, pensum og relevansvurderinger av hvert enkelt emne.
Evalueringen gjennomføres ved slutten av hver enkelt emnegjennomføring for alle emner ved
høgskolen.
Gjennomføring
Sluttevaluering av emne gjennomføres i tre trinn:
1. Web-basert spørreskjema hver enkelt student.
2. Drøfting i den enkelte klasse av resultatene fra spørreskjema.
3. Rapportering fra emneansvarlig.
Det web-baserte spørreskjemaet sendes ut av administrasjonen. Det settes av tid i timeplanen, som
hovedregel siste undervisningsuke, til drøfting av resultatene i klassen. Utfylling av spørreskjema
gjøres primært samlet i datarom i forkant av drøftingen. Dette for å øke svarprosenten.
Etter drøfting av resultatene i klassen, utarbeider emneansvarlig, sammen med
fagutvalg/klassetillitsvalg, en sluttrapport for emneevalueringen. I sluttrapporten skal det
fremkomme hva som har fungert bra, hva som har fungert mindre bra, og hvilke tiltak som er
planlagt for å forbedre emnet.
Oppfølging
Faglærer er ansvarlig for å planlegge og iverksette tiltak knyttet til faglig innhold og gjennomføring av
emnet.
11
Side38
Programansvarlig er ansvarlig for å følge opp forhold som går på emnenes innhold og organisering i
forhold til det/de studieprogrammene de inngår i.
Instituttleder er ansvarlig for å:
Følge opp rapport om emneevaluering dersom svakheter er identifisert, men tiltak for
forbedring ikke fastsatt.
Å avholde møter med fagseksjon dersom generelle svakheter knyttet til fagseksjonenes
emner.
Følge opp enkeltlærere der det er rapportert graverende svakheter.
5.3.
Studieprogramevaluering
Med studieprogramevaluering menes en helhetlig evaluering av hele studieprogram som omhandler
undervisning, helhet og sammenheng, relevans for arbeidslivet og eventuell praksis.
Hensikten med programevaluering er å foreta en grundigere og mer helhetlig gjennomgang av
studieprogrammet enn den som gjøres ved årlig evaluering og revisjon av emneplaner.
Det skal gjennomføres programevaluering hvert år i følgende syklus:
År 1:
Bachelor i informasjonssystemer
Master i musikkvitenskap
År 2:
Bachelor i idrett
Master i profesjonsretta naturfag
Bachelor i sykepleie
År 3:
Grunnskolelærerutdanning
Barnehagelærerutdanning
Gjennomføring
Studieprogramevalueringen gjennomføres i to trinn:
1. evaluering av et oppnevnt evalueringspanel
2. egenevaluering fra programansvarlig
Evalueringspanelet oppnevnes av Kvalitetsutvalget og skal bestå av følgende representanter:
-
to vitenskapelige ansatte (ikke institutt-/utdanningsleder eller den som har ansvar for
egenevalueringen)
-
to studenter, hvor minst én fra det aktuelle studieprogrammet
-
minst to eksterne ressurspersoner, hvor minst én er vitenskapelig ansatt ved
universitet/høgskole og én er representant fra aktuelt arbeids- eller næringsliv der dette er
relevant
Instituttene stiller sekretær til disposisjon for evalueringspanelet, og har ansvar for å legge til rette
for at panelet møtes og får tilgang til nødvendig informasjon og dokumentasjon.
12
Side39
Departementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling og NOKUTs tilsynsforskrift legges til
grunn for programevalueringen. Sjekkliste for innhold i programevalueringen fastsettes av
Kvalitetsutvalget. Ansvarlig instituttleder kan eventuelt supplere sjekklisten med tilleggsspørsmål.
Evalueringspanelet gjør en vurdering av hvert enkelt punkt i mal for studieprogramevaluering så
langt det er relevant og mulig.
Egenevalueringen gjennomføres av programansvarlig. I egenevalueringen skal programansvarlig
sammen med faglærerne i studieprogrammet, kommentere evalueringsrapportens konklusjoner.
Videre skal programansvarlig og faglærerne fastsette hvilke tiltak som de innenfor sitt
ansvarsområde vil iverksette for å heve kvaliteten, samt foreslå kvalitetshevende tiltak som ligger
utenfor deres myndighetsområde. Kommentarer og tiltak føres inn i evalueringsrapporten under
hvert enkelt punkt.
Oppfølging
1. Evalueringsrapport legges frem for Kvalitetsutvalget til orientering etter endt egenevaluering
fra programansvarlig. Etter behandling sendes rapportene til høgskolestyret som
orienteringssak.
2. Instituttleder er ansvarlig for å følge opp eventuelle forhold som ligger utenfor faglærernes
og programansvarliges myndighet, herunder personalmessige forhold.
3. Eventuelle revisjoner av emnebeskrivelser, studieplan og/eller studiemodell gjøres i henhold
til egen beskrivelse i høgskolens kvalitetssikringssystem, og legges deretter fram for
instituttleder til godkjenning.
5.4.
Underveisevaluering – praksis
Underveisevalueringen skal sikre en fortløpende dialog mellom student og praksislærer(e)
vedrørende praksisinnhold og -kvalitet. Gjennom underveisevalueringen skal praksislærer(ne) gi
studentene en direkte tilbakemelding på 2 punkter:
1) områder studenten behersker godt
2) råd med tanke på videre utvikling
Evalueringen skal gi muligheter både for studenter og praksislærer(e) til en bevisstgjøring omkring
forhold som fremmer eller hemmer kvalitet i praksisopplæringen, slik at nødvendige korrigeringer
som kan føre til økt praksiskvalitet iverksettes underveis.
Gjennomføring
Praksislærer gjør en evaluering av hver student etter halvgått praksis. I GLU-utdanningen sendes
underveisevalueringen ikke inn, men skal gjennomføres av praksislærer og student ved halvgått
praksis. I DEFU- og BLU-utdanningene sendes underveisvurdering inn til Høgskolen etter halvgått
praksisløp. Evalueringen arkiveres og utskrift av underveisevalueringen gis til praksisveileder.
Oppfølging
Oppfølging på grunnlag av innsendt underveisvurdering gjøres av kullets praksisveileder.
13
Side40
5.5.
Sluttevaluering – praksis
Sluttevaluering av praksis omfatter praksislærers/praksislærerenes vurdering av hver students
gjennomføring av hver praksisperiode. Evalueringen gjennomføres ved slutten av hver praksisperiode
for alle studenter.
Studentens kompetanse vurderes av praksislærer på 6 punkter:
Faglig
Didaktisk
Sosial
Yrkesetisk
Endring og utvikling
Skikkethet
Summen av dette vurderes av praksislærer til bestått eller ikke bestått praksis.
I tillegg gis det råd med tanke på videre utvikling.
Gjennomføring
Praksislærer(e) er gitt/tilsendt mal for sluttevaluering sammen med andre praksispapirer.
Praksislærer(ne) gjør en sluttevaluering av den enkelte students praksis. Student og praksislærer(e)
gjennomgår evalueringen sammen og begge signerer evalueringen før den sendes til Høgskolen, hvor
den arkiveres.
Praksiskoordinator skriver ut et eksemplar, registrerer resultat (bestått/ikke bestått) i FS og legger
utskrift til praksisveileder. Praksiskoordinator gir melding om evt. avvik til utdanningsleder,
eksamenskontor og praksisveileder.
Oppfølging
Oppfølging på grunnlag av innsendt sluttvurdering gjøres av kullets praksisveileder.
5.6.
Erfaringsseminar
Erfaringsseminaret skal sikre profesjonsretting i lærerutdanningene gjennom tilbakemelding og
drøfting av nyutdannede læreres erfaring fra barnehage og skole.
Gjennomføring
Seminaret avholdes en gang pr. år. Målgruppen for seminaret er studenter ved lærerutdanningene
og nyutdannede lærere i barnehage og skole.
Oppfølging
Utdanningslederne oppsummerer seminaret mht. de utdanningene de har ansvaret for, og trekker
erfaringene med seg inn i arbeid med videreutvikling av emne- og studiebeskrivelser for
lærerutdanningene.
5.7.
Oppstartsundersøkelse
Oppstartsundersøkelsen innhenter nye studenters vurdering av markedsføring, søknads- og
opptaksprosess og oppstart ved høgskolen. Målet med undersøkelsen er å sikre effektiv rekruttering
14
Side41
gjennom å kartlegge hva som er de viktigste informasjonskanalene, kvaliteten i eget
informasjonsarbeid og hvorfor studenter velger Høgskolen i Nesna.
Gjennomføring
Markedsføringsansvarlig er ansvarlig for at undersøkelsen sendes ut elektronisk til alle nye studenter
i perioden august til september hvert år.
Oppfølging
Markedsføringsansvarlig oppsummerer og presenterer undersøkelsen overfor kommunikasjonsrådet.
Evalueringen inngår i høgskolens arbeid med å forbedre høgskolens markedsarbeid.
5.8.
Læringsmiljøundersøkelse
Ved slutten av hvert studieår gjennomføres det en læringsmiljøundersøkelse (LMU-undersøkelse).
Undersøkelsen fokuserer blant annet på studentenes trivsel, sikkerhet og velferd.
LMU-undersøkelsene danner grunnlag for videreutvikling av studentenes opplevde læringsmiljø ved
de ulike studiestedene høgskolen benytter.
Gjennomføring
Det sendes ut elektronisk spørreskjema til alle registrerte studenter ved Høgskolen i Nesna.
Spørsmålene svar ved hjelp av 5-punkts likert-skala. Dersom studentene svarer på ett av de to mest
«negative» svaralternativene, får de mulighet til å utdype svaret med fritekst.
Resultatene fra LMU-undersøkelsen behandles av læringsmiljøutvalget, som foreslår
tiltak/tiltaksområder for forbedring av studentenes læringsmiljø.
Oppfølging
Den enkelte leder som er ansvarlig for de tiltak/tiltaksområder læringsmiljøet foreslår er ansvarlig for
å følge disse opp.
5.9.
Arbeidsmiljøundersøkelse
Høgskolen i Nesna ønsker å ha et utfordrende, trygt og trivelig arbeidsmiljø. Høgskolen vil arbeide for
at alle ansatte opplever at det stilles store forventninger til dem, at de har påvirkningsmuligheter og
mulighet til utvikling i sin arbeidssituasjon og at de er med i et sosialt fellesskap som arbeider mot
felles mål. Høgskolen ønsker å verne det ytre miljøet mot forurensning.
For å undersøke hvor godt høgskolen lykkes med disse forholdene, gjennomføres det annet hvert år
en arbeidsmiljøundersøkelse blant de ansatte ved høgskolen.
Gjennomføring
Arbeidsmiljøundersøkelsene gjennomføres av Helse & Sikkerhet BA, som er høgskolens
bedriftshelsetjeneste.
Etter gjennomført undersøkelse utarbeider Helse & Sikkerhet BA en rapport, som de gjennomgår
med ledelsen ved avlevering.
Oppfølging
Den enkelte leder som er ansvarlig for de tiltak/tiltaksområder læringsmiljøet foreslår, er ansvarlig
for å følge disse opp.
15
Side42
6. Vedlikehold og revisjon av kvalitetssikringssystemet
6.1.
Forbedringsforslag og avviksmeldinger
Forbedringsmeldinger kan være meldinger/forslag om hvordan den aktuelle prosess eller rutine kan
forbedres.
Avvik er ved høgskolen definert som mangel på oppfyllelse av myndighetskrav (f.eks. lov, forskrift),
interne krav (f.eks. prosedyrer og rutiner), samt forhold som hindrer oppfyllelse av de mål som er
definert i kvalitetssystemet.
Formålet med forbedrings-/avvikssystemet er å sikre best mulig praksis, og at uønskede
hendelser/forhold blir forsvarlig registrert og behandlet.
Registrering
For alle prosess- og rutiner er det mulig å registrere forbedrings- og avviksmeldinger. Den som
melder inn et forbedringsforslag eller en avviksmelding vil der bli bedt om å beskrive sitt forslag,
eventuelt det observerte avviket. I tillegg skal det beskrives på hvilken måte den foreslåtte endringen
vil heve kvaliteten, eventuelt hva som er iverksatt som umiddelbare tiltak i forhold til det observerte
avviket.
Oppfølging
Etter at meldingen er registrert, vil det gå en beskjed til den personen som er ansvarlig for aktuelle
prosess/rutine. Samtidig vil meldingen logges i QualiWare, slik at meldingsskriver og andre kan følge
behandlingen av meldingen.
Den som er ansvarlig for den enkelte prosess/rutiner har ansvar for å følge opp innmeldte
forslag/avvik. I tillegg gjennomgår ledelsen registrerte avvik- og forbedringsmeldinger på
ledermøtene.
Når den enkelte sak er ferdigbehandlet, registreres dette i QualiWare, og melder får beskjed om at
saken er ferdigbehandlet.
I forbindelse med årlig kvalitetsrapportering oppsummeres en statistikk over avvik for de ulike
enhetene. Denne statistikken drøftes og vurderes, og utgjør en del av grunnlaget for høgskolens
virksomhetsplaner.
6.2.
Årlig gjennomgang av prosesser og rutiner
I tillegg til den løpende revisjonen som skjer som følge av avviks- og forbedringsmeldinger, skal den
en gang hvert år foretas det en systematisk gjennomgang av alle prosesser og rutiner.
Gjennomføring
Prosessen med gjennomgang av prosesser og rutiner starter på ledermøtet iht. årsplan. Den enkelte
prosesseier gjennomgår prosessen med involverte parter, og den enkelte som er involvert i
prosessen har ansvar for å kvalitetssikre egen rutinebeskrivelse i forhold til egen rolle i prosessen.
16
Side43
Oppfølging
Kvalitetskoordinator, eller annen modellør, deltar på møtene hvor prosesser og rutiner gjennomgår,
og foretar nødvendig revisjon direkte i QualiWare.
6.3.
Internrevisjon
Det foretas årlig interne revisjoner av utvalgte prosesser.
Gjennomføring
Kvalitetsutvalget utpeker hvilke prosesser som skal revideres.
Revisjonen foregår ved at en intern revisjonsgruppe intervjuer personer som er involvert i aktuelle
prosesser, og sammenfatter intervjuene med prosess-, rutinebeskrivelser og annen relevant
informasjon. Basert på dette utarbeider revisjonsgruppen er revisjonsrapport, hvor funn og forslag til
forbedringer fremkommer.
Oppfølging
Revisjonsrapporten behandles av Kvalitetsutvalget, som kommer med anbefalinger om
kvalitetshevende tiltak til aktuelle prosesseiere. Den enkelte prosesseier er ansvarlig for å ta stilling
til anbefalte tiltak, og eventuelt iverksette disse.
6.4.
Ros og ris
Forbedrings- og avviksmeldinger, gjennomgang av prosesser og rutiner og internrevisjon fokuserer i
stor grad på beskrevne prosesser og rutiner for ansatte.
For tilbakemeldinger fra studentene er det er det en «Ros/ris-knapp» på høgskolens internettsider.
Dette kan være tilbakemeldinger om f.eks.:
Service og administrative forhold
Fysiske forhold, lokaliteter
Elektroniske fasiliteter
Tilbakemeldinger fra studentene som direkte gjelder undervisningen skal gå etablerte linjer for dette:
faglærer, utdanningsleder, fagutvalg etc.
Registrering
Her kan studentene gi tilbakemeldinger på forhold de ikke er fornøyd med, komme med gode ideer
eller gi tilbakemelding på forhold som de mener høgskolen fortjener skryt for.
Oppfølging
Innkomne meldinger behandles av den internt ved høgskolen som er ansvarlig for det forholdet som
er innrapportert. Den ansvarlige gir tilbakemelding til studentene om hvordan meldingen er/blir
behandlet.
17
Side44
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2014/116-0
Saksbehandler: Magne Elstad
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
7/14
Møtedato
10.03.2014
Avlagt årsregnskap for 2013
Forslag til vedtak:
Avlagt årsregnskap for 2013 godkjennes
Saksopplysninger
Kunnskapsdepartementet har i brev av 18.12.13 gitt føringer for avleggelse av årsregnskapet for
2013, der de blant annet skriver:
«..Årsregnskapet for 2013 skal stilles opp i henhold til de prinsipper som er fastsatt i de statlige regnskapsstandardene
og presenteres i samsvar med oppstillingsplanene som er fastsatt for universitets- og høyskolesektoren…»
«..Vi understreker betydningen av at institusjonene planlegger og gjennomfører årsavslutningen slik at fristen
overholdes og at regnskapsmaterialet foreligger i sin endelige versjon når det sendes Riksrevisjonen og DBH. Det vil
ikke bli gitt utsettelser.
Det avlagte årsregnskapet for 2013 skal være godkjent av institusjonens styre og skal bestå av:
- prinsippnote
- resultatregnskap
- balanseoppstilling
- kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen
- statsregnskapsrapportering
- standardiserte nøkkeltall (tabellene 1-4)
- øvrige noter
- saldobalanse i henhold til standard kontoplan
- periodisert resultatbudsjett for 2013
- utfylt kontrollark
- ledelseskommentarer
Ledelseskommentarene skal være undertegnet av styrets leder eller den styret bemyndiger og inneholde styrets vurdering
av institusjonens drift i regnskapsåret og inneholde følgende elementer:
- en kortfattet beskrivelse av institusjonens formål,
- en bekreftelse på at regnskapet er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene med opplysning om
eventuelle avvik,
- omtale av vesentlige endringer i resultat- og balanseposter i forhold til tidligere årsregnskap,
Side45
- omtale av vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap, og beskrivelse av hvordan slike
avvik vil bli fulgt opp og lukket,
- gjennomføringen av budsjettet for 2013 med vekt på prioriterte oppgaver i tildelingsbrevet for 2013. Utviklingen i
avsatt andel av tilskudd til bevilgningsfinansiert virksomhet skal omtales,
- gjennomførte investeringer i perioden og planlagte investeringer i senere perioder, og
- ressursutfordringer som framkommer i institusjonens arbeid med flerårsbudsjett/langtidsplan
Ledelseskommentarene skal ta utgangspunkt i institusjonens regnskapstall, og begrenses til forhold som er av vesentlig
betydning for å kunne vurdere institusjonens regnskapsavlegg og økonomiske stilling….»
«..For å forenkle regnskapsrapporteringen skal innleveringen av revidert årsregnskap (tidligere kalt endelig
årsregnskap) avvikles fra og med avlagt regnskap for 2013. Avlagt årsregnskap er institusjonenes endelige årsregnskap.
Eventuelle korrigeringer, for eksempel som følge av revisjon, skal gjøres i påfølgende regnskapsår, med mindre
departementet i samråd med Riksrevisjonen i særskilte tilfeller gir annen instruks…»
Kunnskapsdepartementet har akseptert at styreleder godkjenner regnskapet, men at styrebehandling
skal skje i første styremøte etter innleveringsfristen (se vedlegg).
Avlagt årsregnskap for 2013 er lagt inn i DBH og sendt til riksrevisjonen.
LEDELSESKOMMENTARER – REGNSKAP PR. 31.12.2013
1. Institusjonens formål
Høgskolen i Nesna skal som statlig høgskole tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er
basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.
Virksomheten er særskilt konsentrert om utdanning og forskning for barnehage, skole, helse, kultur
og IKT. Vår visjon er å løfte utdannings- og kompetansenivået på Helgeland.
2. Bekreftelse på at regnskapet er avlagt iht. SRS
Vi bekrefter at tertialrapporten etter beste evne er avlagt i samsvar med reglene i de statlige
regnskapsstandardene som gjelder for statlig periodisert regnskap, og presentert i samsvar med
standard rapporteringspakke fra Kunnskapsdepartementet. Det er opplyst om eventuelle avvik.
3. Vesentlige endringer i resultat og balanseposter i forhold til tidligere år.
Inntekter: Ingen vesentlige endringer i tilskudd fra kommunale og fylkeskommunale etater og
stiftelser til bidragsfinansiert aktivitet. Kostnader: Økning med 10,4 % på lønn og 5,6 % på andre
driftskostnader. Økning antall ansatte med 8,8 faglige- og 1,2 adm stillinger.
Balansen: Ingen vesentlige endringer i balansen som skyldes annet enn naturlige og normale
variasjoner. Nedgang i verdi på anleggsmidler fordi vi har større avskrivninger enn nyinvesteringer.
4. Vesentlige avvik mellom regnskap og periodisert resultatbudsjett
Ingen vesentlige avvik mellom regnskap og periodisert resultatbudsjett. Inntektsføringen av KD’s
bevilgning er gjort iht HiNes egen kostnadsprofil for året.
5. Gjennomføringen av budsjett inkl. utvikling i avsetninger
Høgskolen i Nesna har gjennomført sine aktiviteter som planlagt og forutsatt i tildelingsbrev for
2013 og i tråd med høgskolens prioriteringer. Avsetningene i note 15 del 1 øker med 0,5 mill kroner.
Ca 3 mill er avsatt til svingninger i studiepoengproduksjon, mens ca 6,5 mill er avsetninger ved styret
blant annet utsatt aktivitet, strategiske midler og oppdateringstid faglige ledere. Utsatt aktivitet
Side46
gjelder bl.a. investeringer, se pkt. 6. En viss økning i antall ansatte vil sannsynligvis redusere
muligheten for ytterligere økning i avsetninger framover.
6. Gjennomførte og planlagte investeringer
Arbeidet med å utstyre undervisningsrom med teknologisk utstyr for nettbasert undervisning og
fjernundervisning er igangsatt. Foreløpig aktivering er stort sett ordinær utskifting av
utstyr/IT/inventar, mens det planlegges opprustninger når det gjelde annet utstyr og inventar.
Målsettingen er at investeringene skal være på tilnærmet samme nivå som avskrivningene, for å
opprettholde tilstrekkelig god standard på utstyret. Pr. dags dato er avskrivningene høyere enn
investeringene.
7. Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader
Det forutses ingen vesentlige ressursutfordringer i arbeidet med flerårsbudsjett/langtidsplan så
lenge vi opprettholder nivået på studentrekrutteringen og studiepoengproduksjon. Prognosen for
studiepoengproduksjon i 2013 er positiv.
Nesna, 10. februar 2014
Sven Erik Forfang
Rektor
(bemyndiget av høgskolestyret)
Side47
Side48
Side49
Side50
Side51
Side52
Side53
Side54
Side55
Side56
Side57
Side58
Side59
Side60
Side61
Side62
Side63
Side64
Side65
Side66
Side67
Side68
Side69
Side70
Side71
Side72
Side73
Side74
Side75
Side76
Side77
Side78
Side79
Side80
Side81
Side82
Side83
Side84
Side85
Side86
Side87
Side88
Side89
Side90
Riksrevisjonen
Deres ref.:
Vår ref.:
2013/118 / ME
Dato:
07.02.2014
Avlagt årsregnskap. Styreleders godkjenning
Kunnskapsdepartementet ved seniorrådgiver Gustav Birkeland har besvart forespørsel og
akseptert at styreleder ved Høgskolen i Nesna kan godkjenne avlagt årsregnskap 2013 og at
høgskolestyret behandler regnskapet i første påfølgende møte etter regnskapsavleggelse (se
vedlagt epostkorrespondanse nedenfor).
I høgskolestyret sak 58/13 Avlagt årsregnskap 2013 Bemyndigelse, ble det fattet følgende
enstemmige vedtak:
«Saksprotokoll i Høgskolestyret - 04.12.2013
Forslag til vedtak:
Høgskolestyret bemyndiger rektor til å undertegne ledelseskommentaren til avlagt regnskap 2013.
Administrasjonen fremmet nytt forslag til vedtak i møtet:
Høgskolestyret bemyndiger styrets leder til å godkjenne regnskapet og rektor til å undertegne
ledelseskommentarene.
Vedtak
Endret innstilling enstemmig vedtatt.»
Med bakgrunn i styrevedtaket og aksept fra kunnskapsdepartementet godkjennes avlagt
regnskap for 2013. Regnskapet vil bli framlagt for høgskolestyret i møte 10. mars 2014.
Med vennlig hilsen
Høgskolen i Nesna
Aslaug Mikkelsen
styreleder
Vedlegg:
Høgskolen i Nesna,
8700 Nesna
E-post
[email protected]
Telefon
75 05 78 00
Side91
Telefaks
75 05 79 00
Vedlegg
Fra: Birkeland Gustav [mailto:[email protected]]
Sendt: 20. desember 2013 08:18
Til: Magne Elstad
Kopi: Nybo Joar
Emne: SV: Regnskap 2013 styregodkjenning
Formuleringen skal ikke forstås slik dere foreslår. Slik vi ser det er godkjenning av regnskapet en av
styrets viktige oppgaver, og det er også viktig at hele styret behandler regnskapet.
Det er imidlertid riktig som du skriver at vi tidligere har skrevet at ”I spesielle tilfeller vil
departementet kunne akseptere at styreleder får fullmakt til å godkjenne og signere regnskapet på
vegne av styret”. Vi forstår din henvendelse som en forespørsel om dette og aksepterer ut i fra
begrunnelsen at styrets leder godkjenner regnskapet. Vi forutsetter at styret behandler regnskapet i
første påfølgende styremøte etter regnskapsavlegg.
I forbindelse med endrede bestemmelser om økonomistyring i staten og nytt opplegg for årsrapport
vil vi gjennomgå rutinene for behandling, godkjenning og signering av årsregnskapet og vil informere
om dette i eget brev.
Vennlig hilsen,
Gustav Birkeland
seniorrådgiver
Kunnskapsdepartementet
Universitets- og høyskoleavdelingen
[email protected]
t. 22247590/92818029
www.kunnskapsdepartementet.no
Fra: Magne Elstad [mailto:[email protected]]
Sendt: 19. desember 2013 11:20
Til: Birkeland Gustav
Emne: Regnskap 2013 styregodkjenning
Gustad Birkeland
I mottatte «desemberbrev» datert 18.12.13 (Deres ref. 13/5210-) står det nederst på side 5; «Det
avlagte årsregnskapet for 2013 skal være godkjent av styre og skal …..»
Ettersom det ikke står styret selv», er det da slik å forstå at styret kan delegere (bemyndige) til
styrets leder å godkjenne regnskapet?
Grunnen til at jeg spør er at styret ved HiNe ikke har planlagt møte slik at avlagt regnskap kan
behandles innen fristen 15. februar.
Til orientering så fattet styret ved HiNe følgende vedtak i møte 4. desember: «Høgskolestyret
bemyndiger styrets leder til å godkjenne regnskapet og rektor til å undertegne
ledelseskommentarene»
(vi har da enhetlig ledelse med ekstern styreleder).
Dette vedtaket ble gjort med utgangspunkt i den formuleringen som sto i fjorårets
desemberbrev: «..I spesielle tilfeller vil departementet kunne akseptere at styreleder får
Høgskolen i Nesna,
8700 Nesna
E-post
[email protected]
Telefon
75 05 78 00
Side92
Telefaks
75 05 79 00
fullmakt til å godkjenne og signere regnskapet på vegne av styret. Ledelseskommentarene skal
være undertegnet av styrets leder eller den styret bemyndiger og inneholde styrets vurdering
av institusjonens drift i regnskapsåret…»
Vennlig hilsen
Magne Elstad
Økonomi- og personalsjef
Tlf 75057805/99524701
Høgskolen i Nesna,
8700 Nesna
E-post
[email protected]
Telefon
75 05 78 00
Side93
Telefaks
75 05 79 00
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2014/133-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
8/14
Møtedato
10.03.2014
Rapport og planer 2013-2014
Saksopplysninger:
Det vises til tildelingsbrev fra KD hvor høgskolen innen 15. mars 2014 må sende inn ”Rapport og
planer 2013-2014” som høgskolens årsmelding for 2013 og årsplan for 2014.
Dokumentet er ferdigstilt så langt som administrasjonen har maktet før styremøtet, men
administrasjonen tar sikte på å ferdigstille det endelige dokument etter styremøtet, men før fristen
15. mars. Det innebærer at styret har gode muligheter til å påvirke dokumentet før innsendelse til
KD.
Første del av dokumentet – årsmeldingen – viser at 2013 har vært et jevnt, godt år for høgskolen.
Studiepoengproduksjonen har økt noe og andelen studenter som har gjennomført på normert tid har
gått opp. Studentene presterer fortsatt bra når det gjelder karakterer og strykprosenten er lav. Den
vitenskapelige publiseringen er ikke helt klar ennå, men foreløpige tall viser en rimelig stabil
utvikling. Sykefraværet går noe opp, men er fortsatt lavt. Andelen førstestillinger er fortsatt for lav.
Andre del av dokumentet – årsplanen – har virksomhetsmål hentet fra den nye strategiske planen.
Den reflekterer også styringssignalene fra KD i tildelingsbrev og tilbakemeldinger fra
etatsstyringsmøtet. Plandelen er bygd opp med sektormål fra KD, lokale virksomhetsmål, vurdering
av risiko, ambisjoner og til slutt tiltak for å realisere mål og redusere risiko.
Vi har i plandelen lagt vekt på å optimalisere organisasjonen. Medarbeiderskap er stikkordet, og det
betyr tydeliggjøring av krav og rammer, sikring av robusthet, effektiv utnyttelse av ressurser
(økonomi, personale og kompetanse) og kvalitet i alle ledd. Rekruttering av studenter er fortsatt jobb
nr.1.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner forslaget til ”Rapport og planer 2013-2014” med de
synspunkter som framkom på møtet.
Side94
Side95
Rapport og planer
2013 - 2014
Side96
Innholdsfortegnelse
1. Innledning.............................................................................................................................. 3
2.1
Dokumentets innretning og oppbygning .................................................................... 3
2.2
Styrets arbeid og overordnet status for 2013, herunder prioriteringer for 2014 ... 3
2. Resultatrapportering for 2013 ........................................................................................... 12
2.3
Rapportering av mål .................................................................................................. 12
Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i
samsvar med samfunnets behov. ...................................................................................................................... 12
Sektormål 2: Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk
og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. ................................................................................. 19
Sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling,
internasjonal, nasjonalt og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. .................................................... 23
Sektormål 4: Universiteter og høgskoler skal ha en effektiv forvaltning av virksomheten,
kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. ........................................................................ 27
2.4
Annen rapportering .................................................................................................... 31
Oppfølging av etatsstyringsmøtet ..................................................................................................................... 31
Aktivitetskrav til helseutdanningene og opptak til lærerutdanningene ............................................................ 37
SAK.................................................................................................................................................................. 37
Barnehagelærerutdanning ................................................................................................................................ 39
Universell tilrettelegging .................................................................................................................................. 40
Studentkapasitet ............................................................................................................................................... 40
Midler tildelt over kap. 281 .............................................................................................................................. 40
Likestilling ....................................................................................................................................................... 41
Større investeringsprosjekter ............................................................................................................................ 41
Eierskap i aksjeselskap ..................................................................................................................................... 41
Samfunnssikkerhet og beredskap ..................................................................................................................... 42
3. Planer for 2014 .................................................................................................................... 43
2.5
plan for virksomheten ................................................................................................ 43
Hovedområde 1 - utdanning ............................................................................................................................. 44
Hovedområde 2 – Forskning og utvikling ........................................................................................................ 51
Hovedområde 3 - Samfunnskontakt ................................................................................................................. 54
Hovedområde 4 - Organisasjon ........................................................................................................................ 57
2.6
Plan for tildelt bevilgning........................................................................................... 63
Side 2 av 63
Side97
1 INNLEDNING
1.1 DOKUMENTETS INNRETNING OG OPPBYGNING
Høgskolen i Nesna har startet et arbeid for å optimalisere organisasjonen, herunder har man
valgt å ha et særlig fokus på å styrke ledelse og kommunikasjon. Langsiktige prioriteringer og
målrettet arbeid for å realisere institusjonens strategi for perioden 2013-2014 er en viktig del av
dette arbeidet. Rapport og planer for 2013-2014 skal som del av arbeidet nyttes som et internt
styringsdokument – dvs. en årsplan. Høgskolen i Nesna har derfor vurdert oppsettet nøye, og
valgt å gjøre endringer i plan-delen fra forrige år. Disse endringene er nærmere beskrevet i
innledningen til dokumentets del 3, Planer for 2014. Rapporteringsdelen av dokumentet følger
samme innretning som tidligere.
1.2 STYRETS ARBEID OG OVERORDNET STATUS FOR 2013, HERUNDER
PRIORITERINGER FOR 2014
STYREMØTER
Styret for Høgskolen i Nesna har i 2013 hatt 6 møter og behandlet 59 saker. Et av møtene har
vært over 2 dager. Blant de viktigste sakene kan nevnes:
-
Rapport og planer 2012-2013
Kvalitetsrapport 2012-2013
Rapport fra læringsmiljøutvalget 2012-2013
Studieprogram 2014-2015
Plan for etter- og videreutdanning 2013-2016
Budsjett 2014
Budsjettforslag 2015
Revidert årsregnskap 2012
Strategisk plan 2014-2017
Språkpolitiske retningslinjer for Høgskolen i Nesna
Revisjon av instruks for daglig ledelse
Retningslinjer for behandling av utestående krav
Programplan for barnehagelærerutdanning
Omstillings- og utviklingsprosjekt
Styrets 3-årige omstillings- og utviklingsprosjekt (2011 – 2014) ble i 2013 sluttført for følgende
områder; strategisk plan, FoU-plan/ strategi, revisjon av studieporteføljen, etter- og
videreutdanning, digital kompetanse, organisasjonsstruktur, rekruttering og markedsføring,
økonomimodell og GLU-estetisk. Prosjektet er videreført når det gjelder lærerutdanning,
sykepleierutdanning, kvalitetssystem, helhetlig kommunikasjonsstrategi, oppfølging av FoUsystem.
Side 3 av 63
Side98
STRATEGISK PLAN
Styret vedtok ny strategisk plan på siste møte i 2013. Planen gjelder for perioden 2014 - 2017.
Planen har vært til høring i tre regionråd, fire regionale kompetansekontorer og hos
fagforeningene internt.
I planen slår styret fast at Høgskolen i Nesna skal være en selvstendig høgskole i planperioden,
men at høgskolen skal søke samarbeid med andre der det er naturlig og tjenlig. Det heter videre
i planen at høgskolen skal se sin virksomhet i et nord-norsk perspektiv og særlig bidra til
utvikling og bosetting i distriktene gjennom å tilby relevante studier og forskning.
Høgskolen skal fortsette arbeidet med å ta i bruk moderne teknologi for å utvikle fleksible og
distribuerte utdanningstilbud. Denne satsingen skal ikke stå i motsetning til arbeidet med å få
flere heltidsstudenter som bor på studiestedene.
Det skal satser mer på å utvikle engelskspråklige studietilbud og til mer utenlandsopphold for
studentene.
Nærhet til studentene skal fortsatt være et kjennemerke ved Høgskolen i Nesna. Studentene
skal bli sett og inkludert, og studentaktive arbeidsformer skal benyttes slik at studentene er
delaktige i sin egen læring og oppnår personlig vekst og danning.
Høgskolen skal også bli mer synlig i regionen gjennom å søke aktiv dialog, samarbeid og
partnerskap med andre aktører innen samfunns- og arbeidsliv.
Forskning er viet stor plass i strategiplanen. Høgskolen skal ta et særskilt ansvar for
profesjonsrettet forskning, og det skal være en synlig sammenheng mellom utdanning og
forskning. Det skal bli økt satsing på forskningsledelse og forskningsveiledning. Forskningen
skal organiseres i forskningsprogrammer og forskningsgrupper.
Høgskolen i Nesna er en for godt bevart hemmelighet for mange, og det skal satses mer på
rekruttering av studenter og markedsføring av institusjonen.
FOU-PLAN/ STRATEGI
I forrige Rapport og planer ble det orientert om ny FoU-plan (2012 – 2015). Det har nå vært en
søknadsrunde av FoU-ressurs etter den nye planstrategien. Planen oppfattes av de ansatte som
innsnevrende i forhold til tidligere praksis for ressurstildeling. Det vil nok ta noe tid før styrets
prioriteringer får fullt gjennomslag i organisasjonen, men det er en bevegelse i den retning som
styret har angitt.
40 fagpersoner har fått FoU-ressurs ut over grunnressurs. Det er fordelt 22 447 timer (20,4 %).
Stipendiatstillinger er holdt utenom. Ved institutt for lærerutdanning er det to større prosjekter;
«det utvidede læringsrommet» som gjennomføres i og av pedagogikkseksjonen og «sounding
Side 4 av 63
Side99
the high north» som gjennomføres i og av musikkseksjonen. Ved institutt for IKT er det ett
felles prosjekt «communication and collaboration in virtual teams». Ved institutt for
sykepleierutdanning er det kun individuelle prosjekter. Det er utarbeidet kompetanseplan/
førstelektorprogram ved alle institutter og arbeidet med kompetanseheving er i gang.
På nest siste møte i 2013 ba styret om en ekstern gjennomgang av FoU-struktur, fordeling og
bruk av FoU-ressursen og benchmarking med andre institusjoner. Dette arbeid vil bli
gjennomført i mars 2014 av NIFU.
STUDIETILBUDET
Styret har fastsatt en bærekraftig studieportefølje ved høgskolen. Med bakgrunn i denne er det
vedtatt et studieprogram for 2014 - 2015 og en etter- og videreutdanningsplan for 2013 – 2016.
Det er lagt vekt på at studieprogrammene skal være bærekraftige, ikke bare for studieåret, men
på sikt. Profesjonsutdanningene er prioritert. Det samme gjelder utdanninger som gir grunnlag
for samarbeid med andre.
Utenlandsstudiene er opprettholdt på nåværende nivå, både fordi disse finansierer deler av
studietilbudet i Nordland, men ikke minst fordi de i større grad er viktige for rekruttering til
campus på Nesna, særlig innen idrett. Det arbeides med å integrere utenlandsstudiene mer med
øvrige studier og med å få til samarbeid med læresteder i land hvor vi har utenlandsstudier.
Dette vil på sikt kunne føre til økt internasjonalisering av studenter og lærekrefter.
Alle studier er kostnadsberegnet. Noen studier som ikke er bærekraftige innenfor instituttets
budsjettramme er opprettholdt med støtte fra styret, fordi de har økonomisk potensiale på sikt,
eller er strategisk viktige.
Prosjektet «GLU-estetisk» som tok sikte på å legge økt vekt på kreative og estetiske
læreprosesser i grunnskolelærerutdanningen, er integrert i den ordinære lærerutdanningen i
GLU 1-7. Dialog med Høgskolen Stord Haugesund og Høgskolen i Telemark om estetiske
perspektiver i lærerutdanningen er opprettholdt.
Behov for framtidige utdanningstilbud i Nordland er en del av samarbeidsprosjektet
«Nordlandsløftet» hvor HiNe bidrar sammen med UiN og HiN.
DIGITAL KOMPETANSE
Prosjektet for utvikling av digital kompetanse har bidratt til kartlegging av behov for IKTinfrastruktur, utarbeidelse av innkjøpsplan og plan for opplæring. Prosjektet har brakt
høgskolen et godt stykke videre når det gjelder bruk av moderne teknologi i undervisningen.
Utstyrssituasjonen er forbedret og kompetansen er økt. Flere studier er blitt nettstøttede. De nye
Side 5 av 63
Side100
lokalene i Mo i Rana, Campus Helgeland, har fått det beste hva gjelder IKT-infrastruktur og
kompatibilitet, bl.a. gjennom prosjektet «E-campus nord».
ORGANISASJONSSTRUKTUR
Fra 1. august 2013 fikk høgskolen igjen tilsatt direktør etter at nestlederfunksjonen har vært
ivaretatt av prorektor siden 1. august 2011. Det har gitt økt trykk på oppfølging av de
administrative funksjonene.
Det er opprettet en ny funksjon som nestleder ved institutt for lærerutdanning som vil bli besatt
tidlig på nyåret 2014. Instituttet er stort sammenliknet med den andre to instituttene, og det er
derfor behov for større ledelseskapasitet. Det vil også bli tilsatt en rådgiver for oppfølging av
instituttets deltakelse i ungdomsskolesatsingen. Det er opprettet en ny funksjon som IT-leder
på mellomledernivå for å lede og koordinere IT-satsingen, nevnt ovenfor.
ØKONOMIMODELL
Det ble ikke noe av SAK-prosjektet «Økonomimodell for samarbeid». Verken Universitetet i
Nordland eller Høgskolen i Narvik så behov for det. Økonomiske forhold mellom
institusjonene blir regulert gjennom egne avtaler for hvert prosjekt. Det er bl.a. inngått en egen
driftsavtale for Campus Helgeland.
Høgskolens interne budsjettmodell er revidert, og det er lagt opp til at institutt for sykepleie og
institutt for IKT blir tilført større andel av basisbevilgningen enn studiepoengproduksjonen
skulle tilsi for å bygge opp økonomisk bærekraft på sikt.
REKRUTTERING OG MARKEDSFØRING
Rekruttering av studenter er jobb nr. 1 ved Høgskolen i Nesna. Det er utarbeidet en helhetlig
plan for rekruttering og markedsføring. Arbeidet koordineres av et eget kommunikasjonsorgan
hvor alle institutter er representert og som ledes av direktøren. Rekrutteringsmedarbeider og
informasjonskonsulent/ webredaktør er samlet i samme enhet. Profilhåndbok er utarbeidet.
Arbeidet med en helhetlig kommunikasjonsstrategi er igangsatt. Anbud på nye nettsider er
innhentet og arbeidet er igangsatt og vil bli fullført primo 2014. Rekruttering av studenter er
også en del av prosjektet «Nordlandsløftet» hvor HiNe samarbeider med UiN og HiN.
Side 6 av 63
Side101
LÆRERUTDANNING
Det har vært arbeidet målbevisst med profilen i lærerutdanningene og med forankring i
regionen. Alle utdanningene har fått en stedsbasert profil. Barnehagelærerutdanningen har «lek
og kultur under polarsirkelen» som profil, GLU 1-7 har stedsbasert/regionbasert læring og
GLU 5-10 har det utvidede læringsrom som profil.
Det er inngått en rekke samarbeidsavtaler med skole- og barnehageeierne i regionen om praksis
og tiltak som bygger opp rundt profilene. Høgskolen har tatt steg for å bli en mer aktiv part i
dette partnerskapsarbeidet. Det har vært avholdt møter med både kommunenivået og skole og
barnehagenivået i regionen. Høgskolen er aktiv inne i ungdomsskolesatsingen i samarbeid med
UiN.
Kompetanse til de ansatte er forsøkt hevet gjennom igangsatt førstelektorprogram. Det arbeides
med å øke forskningsinnsatsen inn mot skole- og barnehagerettet forskning på Helgeland.
SYKEPLEIERUTDANNING
Det har vært arbeidet med å tydeliggjøre profil, egenart, tankegrunnlag, ståsted og
arbeidsmetoder i sykepleierutdanningen. Utdanningen er opptatt av det relasjonelle møtet
mellom sykepleier, pasient og pårørende. Gjennom hele studiet oppfordres studentene til å
reflektere rundt sin egen livserfaring i dannelsen til sykepleier.
Det har vært et aktivt samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem i Nordland. Utdanningen
har vært involvert i prosjekter både om ernæring og åndelige behov for eldre.
Kompetansen er styrket med tilsetting i to professor II-stillinger. Den ene av dem ivaretar
funksjon som FoU-leder mens den andre har ansvar for utvikling av førstelektorprogram.
Sykepleierutdanningen bidrar inn i UINs master i klinisk sykepleie. I egen regi har det vært
gjennomført videreutdanning innen seksualitetsrelaterte problemstillinger.
Lokalene til sykepleierutdanningen er lite tilfredsstillende (dårlig luft, støy og spredt på flere
etasjer), men det arbeides med nye lokaler fra det tidspunkt nåværende leieavtale går ut.
IKT-UTDANNING
IKT-utdanningen fikk i 2013 nye lokaler i Campus Helgeland på Mo i Rana.
Et nytt årsstudium i digital medieproduksjon ble startet opp på campus og årsstudiet i
informasjonssystemer ble for første gang tilbudt via studiesentre over hele landet. Søkningen til
bachelor i informasjonssystemer er fortsatt en utfordring, men vi kom i gang med en ny
Side 7 av 63
Side102
førsteklasse. Vi håper «studiesentermodellen» skal bidra til bedre rekruttering og at
samlokaliseringen i Campus Helgeland kan bidra til at utdanningen blir bedre kjent.
Kompetansen blant de ansatte har økt, og det er under etablering et førstelektorprogram. Det er
lyst ut to stipendiatstillinger i informasjonssystemer.
KVALITET
Gjennom SAK-samarbeidet i Nordland har høgskolen investert i det elektroniske
kvalitetssystemet QualiWare. Ledelsesprosesser, kjerneprosesser og støtteprosesser er
identifisert og fastsatt. Det samme gjelder kvalitetsdimensjoner, mål og indikatorer. Arbeidet
med å legge inn hovedprosesser og rutiner er i gang. Det samme gjelder evaluerings- og
rapporteringsstruktur. Det er gjennomført opplæring for nøkkelpersoner.
Kvalitetsrapport ble lagt fram for styret i siste møte i 2013. Rapporten viste god oppfølging av
tiltak i forrige rapport når det gjelder kvalitet i utdanningene, bl.a. er det utviklet relevante
parametere for bærekraftige studier og bedre analyser av samfunnsbehov.
Høgskolen er også er blitt en mer synlig kompetanseaktør med et økende antall
samarbeidsprosjekter med praksisfeltet og næringslivet. Den vitenskapelige publiseringen har
økt og det er flere førstekompetente ved institusjonen. Arbeidet med forskerteam har startet
opp.
Andel studenter som gjennomfører på normert tid har igjen økt etter en liten nedgang i 2012.
Høgskolen vil fortsette innsatsen med bevisstgjøring av studentene om at utdanning er hardt
arbeid. Forventet studentinnsats er beskrevet i emneplanene.
Den digitale kompetansen blant fagpersonalet er forbedret. Når det gjelder programvurderingen
av flerårige utdanninger, kommer barnehagelærerutdanningen godt ut. Studentene gir meget
gode tilbakemeldinger med unntak av for matematikkfaget.
Grunnskolelærerutdanningen får ros for desentral struktur og dyktige faglærere, men stadig
skifte av praksislærere fører til manglende kontinuitet. Nettklasserommet fungerer godt, men
studentene vil ha flere diskusjoner på sosiale læringsarenaer. Stedsbaserte læringsformer
oppleves som berikende og gir stor overføringsverdi til skolen.
Sykepleierutdanningen opplever økt søkning fra andre deler av landet, men det gir samtid økt
forventinger om praksis utenom Helgeland, noe som er vanskelig å etterkomme av faglige og
økonomiske årsaker. Avgangsstudentene melder at de føler seg godt forberedt til
sykepleiergjerningen og at de er stolte over egen utdanning.
Rekruttering til IKT-utdanningen har tatt seg opp. Det samme har inntakskvaliteten. Årsstudiet
tilbys nå desentralisert via lokale studiesentre.
Side 8 av 63
Side103
Master i profesjonsrettet naturfag har god søkning, bl.a. fra GLU-studenter som vil ta en 5-årig
masterutdanning. Studentene er fornøyde med studiets organisering og innhold.
Master i musikkvitenskap har vært gjennomført i Levanger i samarbeid med HiNT de siste
årene, men nå gjennomføres den på Nesna og i Bodø i samarbeid med UiN. Studiet er profilert
mot musikk i nordområdene. Studentene gir tilbakemeldinger på dyktige lærere og god
samlingsorganisering, men sammenhengen mellom håndverkslære og teorifag kan bli bedre.
Når det gjelder kvalitet i støttefunksjonene, så er trådløsnettet forbedret ved innføring av
Eduroam, alle studieplaner er samlet i det elektroniske emneplansystemet EmWeb og studenten
har fått en førstelinje å henvende seg ved at servicetorg, opptakskontor og eksamenskontor er
blitt samlokalisert.
LÆRINGSMILJØUNDERSØKELSEN 2013
Læringsmiljøundersøkelsen viste at 95 % av studentene er fornøyd med sitt studiested. Minst
fornøyd er studentene med lokalene ved sykepleierutdanningen i Sandnessjøen. Det er nå
innhentet tilbud på nye lokaler.
Studenten er godt fornøyd med faglige forhold, undervisning og eksamen. Nettsidene får også
god score, men læringsplattformen Moodle blir omtalt som noe uoversiktlig. Studentene
opplever den personlige sikkerheten godt ivaretatt. Det er lite konflikter blant studentene.
PRIORITERINGER FOR 2014
HiNe finner det naturlig å beskrive overordnet ambisjonsnivå for 2014 som del av
innledningen. De enkelte deler beskrives i detalj i dokumentets del 3.
Spesielt for 2014 er at det foreligger en ny strategi for perioden 2014 til 2017. Som grunnlag
for denne ble det gjennomført en omfattende prosess som bl.a. inneholdt en grundig analyse av
interne og eksterne forhold. Organisasjonen fikk gjennom dette arbeidet ny innsikt i hva som
fungerer bra og hva som bør bedres.
Ved utarbeidelsen av planer har HiNe tatt utgangspunkt i den nye strategien.
Virksomhetsmålene er hentet rett ut derfra. Ambisjonsnivået for 2014 er et resultat av en
vurdering av nå-situasjonen, gjeldende rammefaktorer, og ikke minst øvrige signaler fra KD og
styret. HiNe har i tillegg til strategien særlig lagt merke til styrets behandling av
kvalitetsrapport for 2013. Fra departementet er det særlig lagt vekt på tildelingsbrevet,
styringsdialogen, ministerens 7 tiltak, og ikke minst kvalitet og ledelse/styring. Til sammen
legger disse elementene grunnlaget for ambisjonsnivå og prioriteter i 2014.
Prioriteter for 2014 kan overordnet deles inn som følger:
Side 9 av 63
Side104
OPTIMALISERING AV ORGANISASJONEN
Strategiens del 4, Organisasjon, danner premisset for leveranser innenfor øvrige deler av
strategien. Kunnskap fra grunnlagsdokumentet og sterke signaler om å bedre styring og ledelse
i sektoren fra KD, gjør det naturlig at HiNe i starten av langtidsperioden retter
oppmerksomheten mot å optimalisere organisasjonen. HiNe vil i 2014 prioritere
organisasjonsutvikling, sentralt i dette er konseptet Medarbeiderskap og fokus på ledelse og
styring. Tydeliggjøring av krav og rammer, samt bygging av robusthet i organisasjonen er også
viktige elementer.
RESSURSUTNYTTELSE
En sentral del av organisasjonens virke, og et grunnleggende premiss for god kvalitet i
forskning og utdanning er riktig utnyttelse av ressursene. Dette er også understreket fra KD.
HiNe har derfor fra inngangen til 2014 ytterligere prioritert de menneskelige ressursene i
organisasjonen og satt personalforvaltning og kompetansestyring øverst på dagsorden. HiNe vil
i 2014 søke å øke forutsigbarheten ved å se vår viktigste ressurs i et mer langsiktig perspektiv.
HiNe vil også øke langsiktigheten i økonomiforvaltningen og vil ha et langtidsbudsjett for
perioden klart i løpet av 2014.
KVALITET I UTDANNING, FORSKNING OG ADMINISTRASJON.
Strategien for 2013-2017 gir retning utdanning og forskning. Studieportefølje og program ble
vedtatt av styret før strategien var på plass. Det vil derfor være naturlig at HiNe i løpet av 2014
kritisk gjennomgår både hvilke studier som tilbys, hvilken forskning som gjennomføres og
samtidig kontinuerlig vurderer kvaliteten. Hensikten er å sørge for at virksomheten er
bærekraftig over tid. Sentrale elementer i dette arbeidet er innføring av nytt kvalitetssystem, reakkreditering fra NOKUT, langtidsbudsjett, og bench-marking av HiNe sin fordeling av faglige
ansattes ressursbruk i forhold til resten av sektoren. Det er samtidig viktig at HiNe ser fremover
og søker samarbeid med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt på de områder hvor det
ikke finnes tilstrekkelige interne ressurser eller vi har potensiale til å levere ut over egen region.
Prioriteten vil i 2014 være å konsolidere profesjonsutdanningene, herunder starte arbeidet med
en 5-årig lærerutdanning.
SAMFUNNSKONTAKT OG REKRUTTERING
HiNe er en regional høgskole og er godt forankret på Helgeland. Kunnskap fremkommet i
arbeid med strategien viser imidlertid at HiNes virksomhet er mindre kjent enn ønskelig. HiNe
vil derfor i 2014 styrke arbeidet med samfunnskontakt. Grunnlaget for dette legges i arbeid
med- og ferdigstillelse av en egen kommunikasjonsstrategi våren 2014. Viktige elementer vil
være vedlikehold og utvikling av kanaler og arenaer for kommunikasjon. Omdømmebygging
og rekruttering er jobb nummer 1.
Side 10 av 63
Side105
STYRETS SAMMENSETNING – VURDERING AV EGET ARBEID
Styret for Høgskolen i Nesna har følgende sammensetning:
Aslaug Mikkelsen, styreleder
Magnar Solbakk, nestleder
Inger Aksberg Johansen, eksternt medlem
Bjørn Audun Risøy, eksternt medlem
Barbro Fossland, internt medlem, UF
Hallstein Hegerholm, internt medlem, UF
Tor-Helge Allern, internt medlem, UF
Siv F. Almendingen, internt medlem, UF
Hanne Maren Reistad, internt medlem, Adm.
Silje Knutsen, studentmedlem
Kristian Sivertsen, studentmedlem
Styrearbeidet har i 2013 vært preget av strategiske drøftelser. Samarbeidsklimaet i styret har
vært godt til tross for at det har vært ulike synspunkter og vurderinger av hva som vil være til
beste for institusjon og region. Det har imidlertid ikke vært vanskelig å etablere et
styringsdyktig flertall. Styrearbeidet har vært preget av åpenhjertighet, romslighet, raushet, godt
humør og konstruktive drøftelser.
Styret har landet store saker som bærekraftig studieportefølje, strategisk plan, FoU-plan og plan
for økt digital infrastruktur og kompetanse mv. I det som gjenstår av styreperioden vil fokus
ligge på langtidsplanlegging, mer målrettet forskning, ytterligere kvalitetsforbedringer, mer
internasjonalisering, fortsatt økt rekruttering og utvikling av faglig og administrativ robusthet i
samarbeid med de andre UH-institusjonene i Nordland.
Styret har behandlet og godkjent Rapport og planer (2013-2014) på møte 10. mars 2014.
Side 11 av 63
Side106
2 RESULTATRAPPORTERING FOR 2013
2.1 RAPPORTERING AV MÅL
Del 2, Resultatrapportering for 2013, er delt inn i to hoveddeler. Først rapporteres resultater
med utgangspunkt i sektormålene. Deretter samles øvrige krav om rapportering, herunder saker
fra etatsstyringsmøtet, SAK etc., under overskriften Annen rapportering.
SEKTORMÅL 1: UNIVERSITETER OG HØYSKOLER SKAL GI UTDANNING AV
HØY INTERNASJONAL KVALITET I SAMSVAR MED SAMFUNNETS BEHOV.
VIRKSOMHETSMÅL 1.1:
Høgskolen i Nesna skal tilby høgre utdanning (grunnutdanning og videreutdanning) av høy
kvalitet som er relevant og bærekraftig og som er i tråd med Helgelandssamfunnets
kompetansebehov innenfor barnehage, skole, helse, kultur og IKT.
Gjennom sine fleksible utdanningstilbud kan høgskolen bidra til å dekke både regionale og
nasjonale kompetansebehov.
Ambisjoner 2013
Eksterne sensorrapporter skal bidra til å forbedre kvaliteten. Eksterne sensorrapportene skal
tas systematisk i bruk ved flere fag/utdanningsområder innenfor hele bredden (nivå,
omfang, målgruppe) av studieporteføljen ved HiNe.
Grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn skal utlyses og tilbys i flere regioner.
Høgskolen har samtidig en ambisjon om å få flere studenter til å bosette seg nær campus.
Høgskolens kandidater skal være etterspurte på arbeidsmarkedet. 90 % av utdannede fra
profesjonsutdanningene skal være i relevant arbeid innen 2 år etter endt utdanning.
Høgskolen skal dekke Helgelandsamfunnets kompetansebehov innenfor barnehage, skole,
helse, kultur og IKT slik at tilbydere av tjenester kan tilby god kvalitet i tjenestene og skape
verdier.
Kvalitative styringsparametere:
Eksterne sensorrapporter om kvaliteten i studietilbudene
Side 12 av 63
Side107
Kvantitative styringsparametere:
Resultat
Ambisjon
2009 2010 2011 2012 2013 2013
Primærsøker per utlyst studieplass
0,82
0,83
1,16
0,94
0,87
GLU 1-7
10
15
25
18
GLU 5-10
26
24
19
22
1,2
50
BLU (FU)
22
69
32
28
34
50
Sykepleie
17
22
30
39
28
35
Årsstudium Informasjonssystemer
3
12
-
3
35
30
Bachelor informasjonssystemer
14
1
-
11
10
20
Antall registrerte studenter (høst)
901
1129 1125 1135 1140 1140
Studiepoengproduksjon
702
638
Produksjon
790
757
776
760
Vurdering av måloppnåelse – virksomhetsmål 1.1
Antall studenter og studiepoengproduksjon har økt i 2013 og vi har nådd ambisjonsnivået.
Det er stor etterspørsel etter våre lærerstudenter. Det utdannes for få grunnskolelærere og
barnehagelærere i forhold til behovet. Flere kommuner på Helgeland har ikke kvalifiserte
søkere til ledige lærerstillinger. Det er en god del pedagogiske ledere i barnehagene i fylket
som ikke har godkjent barnehagelærerutdanning og som går på dispensasjon.
Opptakstallene for Grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn og barnehagelærerutdanning har
økt noe fra 2012 til 2013, mens Grunnskolelærerutdanningen for 1.-7.trinn har gått litt ned.
Ambisjonen for primærsøker pr studieplass er ikke nådd.
Karaktersnittet for opptak til grunnskolelærerutdanningen ligger omtrent på
landsgjennomsnittet. Studentenes karakternivå i grunnskolelærer- og barnehagelærerutdanning
ligger litt over landsgjennomsnittet, og det er lite stryk. Tilbakemeldinger fra eksterne sensorer
viser at studiene holder god kvalitet.
Det har vært arbeidet med profil, regionalisering, nettbasering, samt ny studie- og
praksismodell for grunnskolelærerutdanning. Grunnskolelærerutdanning er utvidet med
samlinger i flere regioner i 2013. Ny region er Lurøy/Træna. Fokus har vært på samarbeid med
kommuner, regionale kompetansekontor og markedsføring av lærerutdanningene for å sikre
rekrutteringen.
Sykepleierutdanningen har bidratt til måloppnåelse gjennom å tilby samlingsbasert deltids
bachelor sykepleierutdanning, og en samlingsbasert deltids videreutdanning rettet inn mot
seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk. Denne videreutdanningen er et resultat av en
samarbeidsavtale mellom høgskolen og SMISO (Senter Mot Incest og Seksuelle Overgrep)
inngått i 2009. I studieåret 2013/ 2014 fullføres 2.studiår på denne utdanningen. Det ble ikke
nytt opptak i 2013 da kun 7 søkere bekreftet studieplassen.
Side 13 av 63
Side108
Sykepleierutdanningen praktiserer en høyere grad av ekstern sensur enn rullering hvert 3. år. På
noen sentrale emner både i bachelorutdanningen og i videreutdanningen har vi årlig ekstern
sensur.
Tilbakemeldingen viser at i noen emner presterer studentene over forventet snitt, i andre emner
under forventet snitt. Det siste gjelder særlig naturvitenskaplige fagområder.
Bachelorstudiet i informasjonssystemer har vært preget av lave inntakstall siden 2010, og
høgskolen har uteksaminert 6 studenter med bachelorgrad i 2013. Alle disse er i dag i jobb i
IKT-bransjen på Helgeland, så HiNe bidrar med Bachelor-studiet til å dekke
kompetansebehovet i regionen på dette området. Vi ser imidlertid at behovet for IKTkompetanse er større enn det vi greier å dekke med uteksamineringen fra Bachelorstudiet,
samtidig som vi sliter med rekruttering til studiet.
Det ble i 2013 startet et eget årsstudium i Digital medieproduksjon og sosiale medier.
Ambisjonen her er å bygge opp et bærekraftig studium over tid som primært skal rekruttere fra
medielinjer i videregående skoler, men studiet er også rettet mot næringslivet med
utgangspunkt i at det kan tas enkeltemner i studiemodellen. Målet er at vi her skal rekruttere
inn 20 studenter hvert år framover.
Det er i 2013 utviklet en egen leveransemodell for årsstudiet i Informasjonssystemer i
samarbeid med Studiesenter.no. Årsstudiet tilbys nå på 8 ulike steder i landet i en
samlingsbasert modell der samlingene foregår over videokonferanse. Mellom samlingene
jobber studentene i en nettbasert løsning. Målgruppen her er personer som i dag jobber med
IKT i bedrifter, men som ikke har formell kompetanse på området. Dette tiltaket vil bidra til at
de får muligheten til å formalisere kompetansen. Ambisjonen her er å bygge dette opp til en
fullverdig Bachelor i Informasjonssystemer etter hvert, og målet er å rekruttere inn 35 studenter
hvert år framover.
Denne blandingsmodellen vil vi for øvrig utvikle videre sammen med studiesenter.no, og etter
hvert tilby flere emner og studier.
VIRKSOMHETSMÅL 1.2:
Høgskolen i Nesna skal gjennom arbeidsdeling med partnerne i initiativet ”Nordlandsløftet”
bidra til å dekke kompetansebehov i regionen gjennom nåværende og nye studietilbud.
Høgskolens studietilbud skal så langt det er mulig være fleksible, praksisnære, relasjonelle,
stedsbaserte og virtuelle.
Ambisjoner 2013
Høgskolen i Nesna skal kjenne helgelandssamfunnets utfordringer innenfor barnehage,
skole, helse, kultur og IKT. De ulike samfunnsaktører skal kjenne til høgskolens
utdanninger, kompetanse og forskningsaktiviteter.
Høgskolen skal arbeide i nær kontakt med arbeids- og næringslivet i utvikling av studier.
Både når det gjelder innhold og organisering, herunder praksis. Lærekrefter utenfra skal
også brukes aktivt inn i studiene som timelærere eller gjesteforelesere for å sikre best mulig
aktualitet og relevans på det fagstoff som formidles.
Side 14 av 63
Side109
Det er et mål at flere av høgskolens studier skal kunne gjennomføres via lokalt studiesenter.
Møte framtidens kompetanseutfordringer i Nordland gjennom samarbeid og koordinering
med partene i Nordlandsløftet. Å utarbeide felles strategi og handlingsplan for satsingen.
Høgskolen i Nesna vil gjennom Nordlandsløftet bidra på de områder det er naturlig, ikke
minst med å styrke kunnskapsallmenningen og sikre regional fordeling av kompetanse og
kunnskapsutvikling.
Kvalitative styringsparametere:
Medvirkning fra samfunnsaktører i utvikling og gjennomføring av studietilbud
Beskrive framdrift i ”Nordlandsløftet”. Hva er avdekket av kompetansebehov og hvilke
planer er lagt for å dekke det.
Vurdering av måloppnåelse – virksomhetsmål 1.2
Høgskolen har god kontakt med barnehager og skoler gjennom partneravtaler og faste møter
med regionale kompetansekontor, skole- og barnehagesjefer i kommunene i første rekke om
kompetansebehov, forskning/utviklingsbehov og skolers og barnehagers deltakelse i
gjennomføring av utdanningene.
Det er utviklet flere studier som vil bli tilbudt via lokale studiesenter (veiledningspedagogikk
og grunnstudiet i pedagogikk med vekt på sosialpedagogikk og spesialpedagogikk).
Nordlandsløftet har bidratt til å kartlegge kompetansebehovet i Nordland. Det er også utforma
felles tiltak og strategier for å nå målene om dekke framtidas kompetansebehov. Det arbeides
nå i regionale grupper for å gjøre fokusområdene (ungdommens valg av yrker, rekruttering til
høgere utdanning, infrastruktur og organisering av kompetanse og
studieprogram/utdanningstilbud) operative.
Gjennom sykepleierutdanningen har høgskolen deltatt i helsesamarbeidet i regionen, praksisråd
og samarbeidsrelasjoner med Helse Nord. Det har vært et utstrakt samarbeid med
Utviklingssenter for sykehjem i Nordland gjennom flere prosjekter. Med Utviklingssenteret for
hjemmetjenester i Nordland har vi hatt kontakt, men ikke på prosjektbasis.
Sluttkompetansebeskrivelsen for sykepleierutdanningen utarbeidet av SUFAL våren 2013
(sykepleierutdanningenes faglige ledere), er allerede implementert i vårt vitnemål for
bachelorutdanningen.
IKT-utdanningen har hatt god kontakt og samhandling med IKT-bransjen lokalt og regionalt. Vi
har en del praksisemner i studiemodellen og det er enkelt for studentene å få innpass hos
bedrifter. Videre har samtlige Bacheloroppgaver vært gjennomført i samarbeid eller etter
oppdrag fra bedrifter.
IKT-utdanningen har brukt fagpersonell fra bransjen som timelærere i enkeltemner, eller som
veiledere i forhold til arbeidskrav innenfor ulike emner.
Side 15 av 63
Side110
VIRKSOMHETSMÅL 1.3:
Høgskolen i Nesna skal tilby et profilert læringsmiljø hvor studentene gjennom god
oppfølging får utviklet sitt fulle potensial, lykkes og har en god gjennomstrømming.
Ambisjoner 2013
Høgskolens ambisjon er at studentene skal lykkes; trives under studiet og få en god og
relevant utdanning på en mest mulig effektiv måte.
Høgskolen har fortsatt som mål å ha studenter med karakterer over gjennomsnittet for
sektoren.
Opprettholde bruk av eksterne sensorer for å sikre kvaliteten.
Kvalitativt styringsparameter:
Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene
(KD).
Kvantitativt styringsparameter:
Resultat
Ambisjon
2009 2010 2011 2012 2013 2013
Gjennomføring av studium på normert tid
52,7
52,2
84,9
82,6
85,2
85 %
(KD)
Vurdering av måloppnåelse – virksomhetsmål 1.3
Høgskolen har nådd målet om gjennomføring på normert tid i 2013.
Studie- og emneevalueringene viser at studentene opplever grunnskolelærer- og
barnehagelærerutdanningen som helhetlige og integrerte. Det er et godt læringsmiljø, og
studentene opplever medvirkning i studiene. Organiseringen av utdanningene får gode
tilbakemeldinger, bl.a. veksling mellom videoforelesninger, didaktisk arbeid, praksis og
campussamlinger. Det er arbeidet med profil for grunnskolelærerutdanningene (i 1.-7. med
arbeid på tvers av fag bl.a. gjennom emne «Didaktikk for barnetrinnet» der de estetiske og
praktiske fagene er lagt inn sammen med PEL, norsk og matematikk fra første år og i 5.-10.
med stedsbasert læring og utvida læringsrom).
Gjennomføring på normert tid innen lærerutdanningene ligger litt under gjennomsnittet i
sektoren. Noe som bl.a. skyldes en litt eldre studentmasse, og flere som tar permisjon under
studiet.
Det brukes ekstern sensor i alle emner og utdanningsprogram med praktisk og muntlig
eksamen. Ellers hvert tredje år. Eksterne konsulenter kvalitetssikrer eksamensoppgavene. Bruk
av ekstern sensor er viktig for kvalitetssikring av karaktersetting.
Sykepleierutdanningen har hatt en forholdsvis lav andel studenter som har fullført studiet de
siste tre kull (2009, 2010 og 2011). Frafallet fra studiet har vært størst i de 2 første studieårene.
Side 16 av 63
Side111
Det arbeides med en bedre og tydeligere struktur for å holde studentene aktive mellom
samlingene og hjelpe studenten til et bedre eksamensgrunnlag, samt tydeliggjøre forventet
studieinnsats. Studentene gir positive tilbakemeldinger på dette. Kull 2012 og 2013 viser så
langt en bedre gjennomføringsgrad. Studenter som lykkes gir oss gode tilbakemeldinger,
oppnår gode karakterer samt er stolte av utdanningsinstitusjonen de har utdanningen sin fra.
Når det gjelder bachelorstudentene i informasjonssystemer har 4 av de 6 uteksaminerte
bachelorstudentene i 2013 brukt mer enn normert tid på sin bachelorgrad. Flere av disse
studentene har vært i hel- eller deltidsjobb parallelt med studiet, og noe av årsaken ligger
sannsynligvis her. Vi har i 2013 hatt ekstern sensur i 50 % av emnene innen IKT-utdanningene.
VIRKSOMHETSMÅL 1.4:
Høgskolen i Nesna skal legge til rette for at studenter og tilsatte får internasjonal erfaring
for å fremme kulturforståelse, danning og kvalitet.
Ambisjoner 2013
HiNe skal videreutvikle nåværende avtaler og sørge for at disse er aktive. Det skal
inngås avtale med minst et universitet i det landet vi har utenlandsstudier (Indonesia,
Australia, Sveits eller andre)
HiNe skal opprettholde nåværende aktivitet i utlandet.
HiNe skal ha utreisende studenter som deltar i emner/praksis over 3-6 måneder.
Kvantitative styringsparametere:
Resultat
Ambisjon
2009 2010 2011 2012 2013 2013
Antall internasjonale samarbeids/utvekslingsavtaler
Antall utreisende studenter
6
10
Antall innreisende studenter
20
20
20
20
0
2
0
2
4
9
11
12
Antall utreisende lærere
2
2
0
1
0
1
Antall studier i utlandet
2
3
5
8
8
8
0
20
Antall utenlandsstudenter på International
Culture Studies/ICS, nytt tilbud fra høsten
2013)
Antall engelskspråklige emner
11
11
Antall engelskspråklige studieprogram
6
6
Side 17 av 63
Side112
Vurdering av måloppnåelse – virksomhetsmål 1.4
Høgskolen har et økende antall innreisende studenter. Antall inn/utreisende lærere er på nivå
med ambisjonen.
Antall utenlandsstudier er på nivå med 2012 og antall studenter omtrent det samme. Det er
inngått avtale med et universitet i Sydney og avtale med universitet i Bali er under utarbeiding i
tilknytning til utlandsstudiene i idrett og flerkulturell forståelse.
Det er lagt planer for utvidelse av et engelskspråklig studieprogram, høsten 2014.
Sykepleierutdanningen har tilgjengelig praksisplasser i CrossRoad Children`s Home i
Matatiele, Sør Afrika. Kun 1 student ønsket slik praksis i 2013/ 2014, noe vi ikke kunne
imøtekomme p.g.a. faglig forsvarlighet og veiledningskostnader. Det er søkt samarbeid med
UiT om praksisgjennomføring innenfor rammen på 3 mnd., men dette strandet da UiT avtale
med Universitetet i Durban var uklar og under revisjon.
Vårt eget tilbud står ved lag og er lyst ut for studentene for neste studieår.
IKT-utdanningene har ingen utenlandsstudier, men internasjonalt engasjement i et FoUprosjekt mellom HiNe, UiN og Universitetet i Umeå – BitStream prosjektet.
Innen studiet IKT og læring fins et engelskspråklig emne der vi har hatt noen internasjonale
studenter i 2013. Det arbeides med å utvide antall engelskspråklige emner, og å etablere
samarbeid med utenlandske institusjoner for å rekruttere studenter til disse emnene.
Studieprogrammet for Bachelor i Informasjonssystemer er tilrettelagt for at studentene kan ta 4.
semester i utlandet. På grunn av at det ikke ble tatt opp studenter i 2011, har vi ikke hatt
studenter i 4. semester i 2013.
Side 18 av 63
Side113
SEKTORMÅL 2: UNIVERSITETER OG HØGSKOLER SKAL I TRÅD MED SIN
EGENART UTFØRE FORSKNING, KUNSTNERISK OG FAGLIG
UTVIKLINGSARBEID AV HØY INTERNASJONAL KVALITET.
VIRKSOMHETSMÅL 2.1:
Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, faglig og
kunstnerisk utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på Helgeland. FoU-arbeidet skal
understøtte profilene i studietilbudet.
Prioriterte områder for FoU skal være: kvalitet i barnehagen, læringsprosesser og
læringsutbytte innen skole og IKT, relasjonelle problemstillinger av anvendt karakter innen
sykepleie og samfunnsfag, naturmiljø og musikkpraksiser i nordområdene og offentlig
forvaltning og næringsliv i regionen. Denne FoU-satsing skal understøtte profilene i
studietilbudene.
Ambisjoner 2013
Realisere ny FoU-plan som målretter FoU-virksomheten innenfor de utdanninger som
høgskolen gir og innen prioriterte områder innenfor hvert utdanningsområde. Økt
konsentrasjon av FoU-virksomheten om prioriterte områder og større vekt på F-en enn U-en
innen FoU.
Høgskolen har som mål å heve den vitenskapelige publiseringen opp til gjennomsnittet for
statlige høgskoler.
Sikre synlig sammenheng mellom forskning og utdanning. Mer bruk av egen forskning i
undervisningen. Mer involvering av studenter i forskningsprosjekter. Økt synliggjøring av
studentarbeider.
Utvikle FoU-plan for hvert institutt i løpet av 2013.
I budsjett 2013 er det satt av 25 %. Systemet er imidlertid søknadsbasert og tildelingen skal
skje i henhold til bestemmelser i FoU-plan. Spesifikt søknadsskjema skal benyttes og
søknaden må være innenfor prioriterte områder. Forskergrupper vil bli prioritert.
Kvalitative styringsparametere fra:
Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart (KD).
Samspill mellom forskning og utdanning (KD).
Resultatet av høgskolens forsknings- og utviklingsarbeid skal gjenspeile seg i
pensumlitteraturen.
Side 19 av 63
Side114
Kvantitative styringsparametere:
Resultat
Ambisjon
2009 2010 2011 2012 2013
2013
Fagseksjoner med egne artikler på pensum
10
11
Andel FoU-ressurser til prioriterte områder i
FoU-planen
80 %
80 %
Antall søknader med støtte fra NFR eller
regionalt forskningsfond
0
Min. 1
Vurdering av måloppnåelse – virksomhetsmål 2.1
Det er en positiv bevegelse mot mer praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid i tråd med
FoU-planen. Så godt som alle FoU prosjekter og publiseringer befinner seg innenfor
høgskolens vedtatte satsingsområder.
Det har vært et økt fokus på sammenhengen mellom forskning og utdanning. Studenter deltar i
FoU arbeid i grunnskolelærerutdanningene bl.a. innenfor stedsbasert læring der for eksempel
studenter og lærer ble invitert av University of Alaska Anchorage til å undervise og presentere
sine tverrfaglige FoU prosjekter. Resultatet av forsknings- og utviklingsarbeid brukes som
pensum i flere av fagseksjonene.
Lærerutdanningen har i sin plan prioritert arbeidet med å definere forskningsområder,
organisere forskningsteam og søke samarbeidspartnere, i tillegg til kompetanseheving og
publisering for å nå målene i FoU plan.
Sykepleierutdanningen har bidratt til måloppnåelse gjennom å utarbeide individuelle
kompetanseplaner og egen FOU-plan for førstekompetanse. Det er tilsatt to professorer i 20 %
stillinger. Dette har vært et vesentlig bidrag til økt innsats for et samlet kompetanseløft.
All tildelt FOU-tid innen sykepleierutdanningen er innenfor relasjonelle problemstillinger av
anvendt karakter, men med ulike fokusområder.
Egne og andres forskning blir synliggjort i undervisningen. Publiserte fagartikler blir vurdert
inn som pensum i sykepleierutdanningen.
IKT-utdanningen har bidratt til den samlede FoU innsatsen ved HiNe med tre prosjekter,
hvorav det ene resulterte i en konferansepresentasjon i juni, og en publisering i 2013. De øvrige
to prosjektene vil ha publiseringer først i 2014.
Ett av prosjektene – Communication and Collaboration in Virtual Teams (CaCiVT)- har vært et
internt prosjekt der formålet er intern kompetanseheving på en ny leveransemodell basert på
Blended Learning og samlinger over videokonferanse. Prosjektet ble tildelt FoU-midler, og ble
gjennomført våren 2013. Fokuset i prosjektet har vært på å etablere en ny modell for leveranse
Side 20 av 63
Side115
av Årsstudium i Informasjonssystemer basert på samlinger over videokonferanse og jobbing
over nett mellom samlingene.
Det er videre etablert et felles FoU-prosjekt sammen med UiN og Universitetet i Umeå der en
tar sikte på å utvikle en felles nordisk leveransemodell for studier, basert på en Blended
learning modell med fysiske samlinger. Arbeidet er finansiert gjennom Botnia – Atlantica
programmet og med tilskudd fra Nordland Fylkeskommune. Prosjektet skal gå ut 2014, og det
er planlagt 2 publiseringer fra dette prosjektet.
Begge disse prosjektene har fokus på kompetansebygging og modellbygging i forhold til
digitale læringsplattformer.
Innenfor Informasjonssystemer har ikke instituttet hatt tilsatte med førstekompetanse før høsten
2013, og har derfor ikke hatt noen forskningsprosjekt knyttet til dette studietilbudet.
Det er lyst ut to stipendiatstillinger som skal besettes i 2014, og det er forventet at dette vil gi
ytterligere momentum til FoU-aktiviteten tilknyttet Bachelorstudiet i Informasjonssystemer.
VIRKSOMHETSMÅL 2.2:
Høgskolen i Nesna har som mål at den vitenskapelige publiseringen i omfang skal ligge på
gjennomsnittet for statlige høgskoler.
Ambisjoner 2013
Øke den vitenskaplige publiseringen slik at den ligger på gjennomsnittet for statlige
høgskoler. For 2013 er ambisjonen å oppnå 23 publikasjonspoeng.
Å komme opp på gjennomsnittet for statlige høgskoler i publiseringspoeng per UF-stillling,
senest 2015.
Å øke publiseringen i 2013 slik at en oppnår mist 0,30 publikasjonspoeng per UF-stilling.
Side 21 av 63
Side116
Kvantitative styringsparametere:
Resultat
Ambisjon
2009 2010 2011 2012 2013*
2013
Antall publikasjonspoeng per undervisnings-,
forsknings- og formidlingsstilling
0,20
0,24
0,14 0,30
Antall publikasjonspoeng samlet
14,9
17,9
10,8 22,8
Andel førstestillinger og toppstillinger som
publiserer vitenskapelig
0,41
0,35
0,26 0,41
* Fristen for rapportering av vitenskapelig publisering til DBH er 1. april og tallene for 2013 er
derfor enda ikke klare.
Vurdering av måloppnåelse – virksomhetsmål 2.2
Høgskolens vitenskapelige publisering har gått litt ned, men ikke så mye som en kunne frykte.
Endelig tall er ikke klare, men det ser ut som høgskolen for første gang har greit å holde en
rimelig høy produksjon to år på rad.
VIRKSOMHETSMÅL 2.3:
Høgskolen i Nesna vil kvantifisere og synliggjøre resultatene av kunstnerisk
utviklingsarbeid.
Ambisjoner 2013
Høgskolen har som ambisjon å opprettholde samme nivå som fjoråret.
All produksjon skal registreres i Cristin.
Kvantitative styringsparametere:
Kunstnerisk produksjon (verk, framføringer og utstillinger)
Vurdering av måloppnåelse – virksomhetsmål 2.3
Kunstneriske produksjoner er på nivå med 2012. Ikke alle kunstneriske produksjoner blir
registrert i Cristin. Det arbeides med å registrere og synliggjøre den kunstneriske produksjonen.
Nye nettsider er et planlagt tiltak i så måte.
Side 22 av 63
Side117
SEKTORMÅL 3: UNIVERSITETER OG HØGSKOLER SKAL VÆRE TYDELIGE
SAMFUNNSAKTØRER OG BIDRA TIL FORMIDLING, INTERNASJONAL,
NASJONALT OG REGIONAL UTVIKLING, INNOVASJON OG VERDISKAPING.
VIRKSOMHETSMÅL 3.1:
Høgskolen i Nesna skal være en aktiv samarbeidspartner for utvikling av tjenestetilbudet på
Helgeland innenfor de utdanninger høgskolen gir.
Ambisjoner 2013
Utvide antall kommuner / studiesentre som inngår i samarbeidet om GLU 1-7
distriktsmodell, og prioritere fortsatt godt samarbeid med skoleeier i kommunene og RKK.
Større fokus på samarbeidet med samfunns- og næringsliv om å legge til rette for
utdanningstilbud som regionen etterspør.
Vi har ambisjoner om å oppnå minimum 5 mill. kroner i BOA-inntekter for 2013 gjennom
et enda bedre samarbeid med våre nettverk både i offentlig og privat sektor.
Kvalitativt styringsparameter:
Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og
fjernundervisning (KD).
Kvantitativt styringsparameter:
Resultat
Ambisjon
2009 2010 2011 2012 2013 2013
Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert
aktivitet (BOA) utenom EU og NFR (KD)
5,5
4,6
2,9
4,6
5,04
5
Vurdering av måloppnåelse – virksomhetsmål 3.1
De har vært et aktivt samarbeid med regionen om utvikling av profilen på alle flerårige
utdanninger. Barnehagelærerutdanningen har fått profilen «lek og kultur under polarsirkelen»
og grunnskolelærerutdanningen har stedsbasert læring med vekt på det utvidede
læringsrommet.
Antall oppdrag og bidragsfinansierte studier og prosjekter har økt i tråd med ambisjon. Særlig
er det etterspørselen etter pedagogiske studier.
Side 23 av 63
Side118
Sykepleierutdanningen har særlig gjennom samarbeidet med Utviklingssenteret for sykehjem i
Nordland bidratt til fagutvikling i regionen gjennom deltakelse i arbeidsutvalg, fag- og
samarbeidsråd og deltakelse i flere fagutviklingsprosjekter.
Sammen med Utviklingssenteret er det sendt en felles søknad til Sparebanken 1 Nord-Norge
om delfinansiering av en stipendiatstilling med fokus på sykepleierollen i små fagmiljø på
kysten.
IKT-utdanningen har i 2013 særlig deltatt i samarbeid og fagutvikling opp mot
Studiesenteret.no og lokale studiesentra for å legge til rette for nettbaserte studietilbud for folk
som bor i distriktene.
VIRKSOMHETSMÅL 3.2:
Høgskolen i Nesna skal være synlig i media med formidling av resultatene av eget
forsknings- og utviklingsarbeid.
Ambisjoner 2013
Høgskolen har ambisjon om å opprettholde nivået på antall skoler og barnehager som
får besøk gjennom Lån en forsker også for 2013. Andel forskere / fagmiljø som bidrar
innenfor denne rammen bør økes.
Antall arrangement rettet mot egne studenter må økes. Det må legges til rette for at
studenter (masterstudenter) også bidrar med formidling fra egne prosjekt
/samarbeidsprosjekt.
Øke antall deltagere på egne arrangement og på arrangement i samarbeid med andre
institusjoner under Forskningsdagene 2013.
Kvantitative styringsparametere:
Resultat
Antall utgivelser (bok/rapport/avhandling,
del av bok/rapport/avhandling)
Ambisjon
2009
2010 2011 2012 2013 2013
5
9
22
19
Antall arrangementer/foredrag under
forskningsdagene
19
28
Antall mediebidrag
40
44
52
Antall foredrag
69
58
57
72
89
Antall artikler
21
27
40
51
47
45
16
46
65%
60%
Antall kunstnerisk produksjon
Andel av høgskolelektorer som publiserer/
54%
60% 48%
45
Side 24 av 63
Side119
formidler
Antall registreringer per undervisnings- og
formidlingsårsverk
2,0
2,2 1,9
2,8
3,4
3
Vurdering av måloppnåelse – virksomhetsmål 3.2
Høgskolen har nådd målet om å opprettholde antall skoler og barnehager som fikk besøk
gjennom ordningen «lån en forsker» under Forskningsdagene 2013, og øke andel forskere /
fagmiljø som bidrar.
I 2011 deltok 10 skoler og 9 forskere. I 2012, 6 skoler, 2 barnehage (med til sammen ca. 80
barn/elever) og 7 forskere. I 2013 har 10 skoler og 7 barnehager hatt besøk av til sammen 11
forskere. Tiltak et er populært og godt mottatt.
Nytt tiltak i 2013 har vært forskningsstaffeten hvor idrettsseksjonen bidro. Tema var «fysisk
aktivitet, helse og friluftsliv i skole og barnehage». Dette er et tiltak rette mot egne studenter,
og med god oppslutning.
Det ble også avholdt et kveldsseminar om skolehistorie på Nesna.
Sykepleierutdanningen bidro med egen fagdag om sykepleie under Forskningsdagene, og har
også med andre tiltak i praksisfeltet, bl.a. flere konferanseinnlegg. En av de ansatte ved
sykepleierutdanningen har fått svært gode tilbakemeldinger på forskningsinnlegg om
pårørendes opplevelser omkring flytting fra hjem til institusjon.
IKT-utdanningen deltok på seminar under Forskningsdagene med tema «overnasjonal digital
læringsplattform». Det ble også avholdt «nysgjerringperdag» på Mo i Rana.
VIRKSOMHETSMÅL 3.3:
Høgskolen i Nesna skal tilby en geografisk distribuert utdanning med fleksible
utdanningsformer til områder med spredt bosetting.
Ambisjoner 2013
Høgskolen ønsker å tilby flere fleksible utdanninger, minst ett nytt utdanningstilbud i 2013.
Følge opp samarbeids- og partnerskapsavtaler (Jfr Virksomhetsmål 3.1).
Øke andel nettbaserte studietilbud.
God brukerstøtte og teknologiske løsninger som kvalitetssikrer nettstøttede studietilbud.
Øke søkningen til nettbaserte studier med 5 %.
Økt fokus på oppfølging og veiledning av studenter på studier med mye frafall.
Øke fagpersonalets kompetanse mht. nettdidaktikk.
Kvalitative styringsparametere:
Fleksibel utdanning (KD).
Samarbeidspartnere på og utenom Helgeland.
Side 25 av 63
Side120
Vurdering av måloppnåelse – virksomhetsmål 3.3
Det er ingen nye fleksible tilbud i 2013, men nye kull innenfor bl.a.
grunnskolelærerutdanningen, rådgivning og flerkulturell forståelse er fleksibelt organisert bl.a.
med nettundervisning. Det gis brukerstøtte og opplæring innenfor teknologiske løsninger for å
sike god kvalitet i de nettstøtta tilbudene.
Det er inngått samarbeids- og partnerskapsavtaler med kommuner på Helgeland og med
Nordland fylkeskommune. Samarbeidspartner utenom Helgeland er Universitetet i Nordland
innenfor master i musikkvitenskap og Ungdomstrinn i utvikling.
Studentene følges bl.a. opp gjennom ekstra veiledning og undervisning i matematikk i
grunnskolelærerutdanning for å forhindre frafall.
Høgskolen har ikke nettbaserte emner i sykepleierutdanning. Digital læringsplattform brukes,
og det arbeides med bruk av nettløsninger for bedre oppfølging av studenter mellom samlinger
og praksisdager.
IKT-utdanningen har i 2013 tatt opp studenter på to ulike nettbaserte tilbud. EVU tilbudet
innenfor IKT og Læring er et helt nettbasert tilbud der vi har hatt mellom 30 og 100 studenter
på de ulike emnene. Videre ble det i 2013 lansert et nytt nettstøttet årsstudium i
Informasjonssystemer, som er basert på samlinger over videokonferanse og jobbing over HiNes
digitale læringsplattform mellom samlingene. Her ble det tatt opp 35 studenter i 2013, noe som
gir en økning på ca. 30 % i antallet nettstudenter. Som nevnt under pkt. 2.1 gjennomførte vi et
internprosjekt ved IKT-utdanningen i 2013 for å heve kompetansen på ulike områder innenfor
digitale læringsformer, og nettdidaktikk var en vesentlig del av dette prosjektet.
Side 26 av 63
Side121
SEKTORMÅL 4: UNIVERSITETER OG HØGSKOLER SKAL HA EN EFFEKTIV
FORVALTNING AV VIRKSOMHETEN, KOMPETANSEN OG RESSURSENE I
SAMSVAR MED SIN SAMFUNNSROLLE.
VIRKSOMHETSMÅL 4.1:
Høgskolen i Nesna skal ha en fleksibel organisasjon som sikrer en effektiv forvaltning av
ressursene, herunder høy kvalitet på infrastruktur og økonomiforvaltning.
Ambisjoner 2013
Sikre minst 20 studenter på hvert studietilbud.
Opprettholde god kvalitet på saker som fremmes for styret.
Opprettholde kvaliteten på bygningsmassen gjennom god planlegging og vedlikehold.
Opprettholde et nivå på avsetninger som kan tåle svingninger i STP, samt midler til frikjøp
av faglige ledere i oppdateringstid og en buffer for å møte uforutsette hendelser.
Inngåtte leiekontrakter danner rammen for disponering av lokaler.
Kvalitativt styringsparameter:
Langsiktig økonomisk planlegging (KD).
Kvalitet på bygningsmassen.
Kvantitative styringsparametere:
Resultat
Ambisjon
2009 2010 2011 2012 2013 2013
Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent
143
175
144
Driftsutgifter per publikasjonspoeng (mill.
kr.)
7,2
6,4
11,7 6,0
Likviditetsgrad (omløpsmidler/ kortsiktig
gjeld)
1,05
1,14
1,39 1,35
Avregninger (gjennomføring av budsjett i
regnskapsåret)
2352 2374 4990 -98
484
Forholdet mellom antall tilsatte i
undervisnings-, forsknings- og
formidlingsstillinger og antall tilsatte i
administrative stillinger
2,02
2,17
2,28 2,50
160
2,46
168
144-159
1,36
Ca. 1,3
< 2,6
Side 27 av 63
Side122
Vurdering av måloppnåelse – virksomhetsmål 4.1
God forvaltning av personale og kompetanse har høyeste prioritet ved institusjonen, allikevel
kan dette alltid bli bedre. Høgskolen har i 2013 startet et arbeid med for å bedre langsiktigheten
i kompetanseutvikling og styring for å være i forkant av utviklingen. Dette arbeidet vil fortsette
inn i 2014, og henger nøye sammen med utvikling av studieportefølje og økonomiforvaltning.
Balansen mellom faglig- og administrativt ansatte synes å være god.
Høgskolen i Nesna har meget kompetente og seriøse medarbeidere i administrasjonen. Dette
sammen med effektiv utnyttelse av digitale systemer for forvaltning av økonomi og studier gjør
at institusjonen har meget god kontroll på økonomien. Jevnlig kontroll av forbruket i de ulike
budsjettenhetene gjør samtidig at den enkelte med attestasjon og anvisningsmyndighet har god
forståelse av hva ting koster. Økonomiplanlegging skjer nøye koordinert med planlegging av
studietilbud for å sikre bærekraft over tid. Det har vært en økning i driftsutgifter pr avlagt
heltidsekvivalent. Dette skyldes hovedsakelig en økning i antall faglige ansatte høsten 2013, og
at økte inntekter i 2013 er benyttet til etablering i Campus Helgeland og til å dekke etterslep i
investeringer. Økt tildeling som følge av endring i kategori for GLU bidrar også til noe større
ressursbruk pr ekvivalent. Økningen i antall faglige ansatte skal gjøre institusjonen i stand til å
levere planlagte studier i 13-17 og styrke forskningskompetansen, dette skal medvirke til økt
produktivitet og dermed en forbedret ressursutnyttelse i strategiperioden. Økonomien ved
høgskolen anses å være god og avsetningene økte med 0,5 mill NOK i 2013.
Administrasjonen har i 2013 startet arbeidet med å utarbeide et langtidsbudsjett. På grunn av at
man ville sørge for at dette var i samsvar med strategien for perioden 2014-2017, har
ferdigstilling av dette blitt utsatt til 2014. Forslag til langtidsbudsjett vil bli fremlagt styret i
april 2014.
Høgskolen har ikke nådd målet med å ha 20 studenter på alle studietilbud. Samtidig er det slik
at det er en positiv utvikling, særlig hva gjelder opptak til lærerutdanningen. Målsettingen om
20 studenter på alle studietilbud må forvaltes med omhu. Ved å fjerne studietilbud som ikke når
måltallet ville man stå i fare for å fjerne studietilbud som gir netto inntjening. Dette gjelder
f.eks. etter og videreutdanningstilbud som også inngår som del av lærerutdanningen.
Høgskolen har valgt å holde på tre studiesteder for å møte regionens behov, bedre tilgangen på
studenter, sikre nærhet til fagmiljøer og bedre mulighetene for effektivt samarbeid med øvrige
utdanningsinstitusjoner på Helgeland. Dette gjør at institusjonen har et høyere antall
kvadratmeter pr student enn gjennomsnittet i sektoren. Kvaliteten på bygningsmassen er meget
god, med unntak av lokalene i Sandnessjøen og B-bygget på Nesna. Kontakten i Sandnessjøen
går ut i 2016, og det er iverksatt et arbeid for å skaffe nye lokaler. På Nesna har institusjonen i
samarbeid med Statsbygg gjennomført en mulighetsstudie for å vurdere en best mulig
utnyttelse av bygningsmassen, herunder en oppgradering av B-bygget. Lokalene på Mo i Rana
er helt nye i 2013.
Side 28 av 63
Side123
VIRKSOMHETSMÅL 4.2:
Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til robuste og kompetente
fagmiljøer og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv.
Ambisjoner 2013
Utvikle sterkere fagmiljøer (størrelse, kompetanse, publisering, veiledning).
Årlige medarbeidersamtaler for alle ansatte
Høgskolen har ambisjon om å øke andelen første- og toppstillinger, både gjennom tiltak for
interne kompetanseopprykk, men også ved utlysning av ledige stillinger.
Rekruttere slik at det underrepresenterte kjønn i stillingskategorien blir foretrukket.
Stille ressurser til rådighet internt for kvinner som har potensiale for å oppnå
kompetanseopprykk. Tilrettelegge rekrutteringsprosesser slik at flere kvinner søker.
Lyse ut og ansette i fast stilling når det ikke er godt begrunnet reell midlertidighet. Andel
midlertidig ansatte bør ikke overstige 10 %.
Opprettholde relevant og godt kompetansenivå på administrative stillinger.
Kvalitativt styringsparameter:
Robuste fagmiljø (KD).
Medarbeidersamtaler med alle ansatte og ajourført utviklingsplan.
Kvantitative styringsparametere:
Resultat
Ambisjon
2009 2010 2011 2012 2013
2013
Andel førstestillinger av totalt antall
undervisnings-, forsker og
formidlingsstillinger
0,30
0,35 0,31
0,35
0,35
Andel kvinner, totalt
0,54
0,41 0,38
0,58
0,56
Andel kvinner, etter stillingskategori
-
Professor (KD)
Dosent (KD)
førsteamanuensis
førstelektor
høgskolelektor
høgskolelærer
0
0
0
0
0,042
0
0
0
0,32
0,48
0,35
0,47 0,58
0,34
0,38
0,29
0,18 0,10
0,26
0,29
0,47
0,45 0,55
0,57
0,60
0,75
0,67 0,50
0,50
0
0,09 0,06
0,13
0,10
Andel midlertidige ansatte (KD)
Andel ansatte i adm. med bachelorgrad
< 10 %
0,50
Side 29 av 63
Side124
Vurdering av måloppnåelse – virksomhetsmål 4.2
Høgskolen har arbeidet målrettet i retning av mer robuste og kompetente fagmiljøer i 2013. På
faglig side er det etablert førstelektorprogram som begynner å gi resultater. Det er i tillegg
ansatt flere professor 2 for å styrke veiledning og publisering. Instituttene har økt sitt
tverrinstitusjonelle og internasjonale fokus og det arbeides for å etablere mer tverrfaglige
forskergrupper. Dette arbeidet vil måtte fortsette i 2014.
På administrativ side oppleves kompetansen å være god. Samtidig er det lagt til rette for at
ansatte skal kunne ta etter og videreutdanning, og flere har valgt å benytte seg av dette. I tillegg
søker administrasjonen å bli mer robust ved at kompetanse deles mellom de ansatte på en slik
måte at flere kan løse hverandres primæroppgave.
Høgskolen opplever å ha en positiv utvikling både hva gjelder kompetanseutvikling generelt og
kvinneandel i førstestillinger spesielt.
Det er gjennomført medarbeidersamtaler med tilnærmet alle ansatte.
Høgskolen har nådd måltallet for midlertidige ansettelser og fortsetter arbeidet med å begrense
dette. I 2013 var alle midlertidige i vikariatstillinger.
VIRKSOMHETSMÅL 4.3:
Høgskolen i Nesna skal ha en tydelig ledelse som bidrar til omstilling og nyskaping og som
fremmer en bedriftskultur som er preget av samarbeid, respekt for beslutninger og
akademisk frihet.
Ambisjoner 2013
Vårt ambisjonsnivå er å jobbe videre med det som er bra i organisasjonen og sette fokus på
det som ikke fungerer fullt så bra. Hver leder i enhetene har hatt møter og kommet med
rapporter for hvordan man skal jobbe videre. I disse rapportene er det tatt med tiltak for
videre arbeid.
Vi vil i samarbeid med Hesi å kjøre denne MTM-undersøkelsen jevnlig (hvert andre år) slik
at vi hele tiden har mulighet til å følge opp og se om tiltakene fungerer.
Ansatte skal trives og få utnyttet sitt potensial. Den interne kulturen skal være preget av
dialog og samarbeid.
Kvantitativt styringsparameter:
Trivsel i organisasjonen (MTM-undersøkelse)
Kvantitativt styringsparameter:
Resultat
Sykefravær (prosent)
Ambisjon
2010
2011
2012
2013
2013
3,8 %
5,2 %
3,7 %
4,4 %
3,0 %
Side 30 av 63
Side125
Vurdering av måloppnåelse – virksomhetsmål 4.3
Arbeidet med ledelse og kultur er et arbeid som aldri blir ferdigstilt. Arbeidet med og prosessen
frem mot ny strategi som ble besluttet i styret i desember 2013 har vært omfattende og har gitt
ny innsikt i hvordan organisasjonen fungerer. Organiseringen med institutter er relativt ny og
det er fortsatt nødvendig å gjøre justeringer hva gjelder interne prosesser i institusjoner,
herunder klargjøring av roller og myndighet. IFL har vist seg vanskelig å lede effektiv som
følge av sin størrelse, det er derfor besluttet i styret å ansette en assisterende instituttleder.
Det er samtidig en erkjennelse av at styringen av institusjonen med fordel kan få et mer
langsiktig perspektiv. Det er i 2013 gjort forberedelser og etablert verktøy for å få til dette.
Tiltakene ble avstemt mot kvalitetssystemet og strategien i desember 2013 og blir iverksatt fra
januar 2014.
Arbeidet med å optimalisere organisasjonen vil måtte fortsette i 2014.
Det ikke gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse i 2013. Høgskolen opplever at de ansatte trives
godt og har høy motivasjon i arbeidet. Samtidig ligger det et uforløst potensiale i å styrke
kommunikasjon og bedre ressursutnyttelsen i organisasjonen for ytterligere å bidra til
engasjement og samle innsatsen mot felles mål.
Sykefraværet er noe høyere enn i 2012, noe som i hovedsak skyldes et lite antall
langtidssykemeldte.
2.2 ANNEN RAPPORTERING
OPPFØLGING AV ETATSSTYRINGSMØTET
PROFIL, AMBISJONER OG UTFORDRINGER
Faglig og strategisk begrunnelse for studietilbud organisert i utlandet.
Studietilbud i utlandet bidrar til å holde oppe aktivitet på Helgeland. Studietilbud som vi ellers
ikke hadde hatt økonomi til å opprettholde, lar seg nå gjennomføre til beste for regionen. De
bidrar også til internasjonalisering og til økt rekruttering. Ved årsskiftet 2012/2013 kom 37
studenter fra Bali/ Sydney til Nesna for å ta idrett 2 og ved årsskiftet 2013/2014 kom 42
studenter. Dette viser at utenlandsstudiene bidrar til lokale rekruttering. Det arbeides nå med å
inngå avtaler med lokale universiteter der hvor høgskolen har utenlandsstudenter for å få til et
internasjonalt samarbeid om utdanning og forskning. Når det gjelder våre ex.phil. og ex. fac.studenter i utlandet, så går disse over til andre høgre utdanningssteder i Norge for å fortsette sin
utdanning. I ny strategisk plan (2014-2017) er det tatt inn et nytt virksomhetsmål som sier:
«Høgskolen i Nesna skal legge til rette for at studenter og tilsatte får internasjonal erfaring for å
fremme kulturforståelse, danning og kvalitet.» Videre under strategiske tiltak heter det bl.a. at
høgskolen skal tilby studier i inn- og utland, ha studieprogram på Helgeland som kan tas som
en forlengelse av studieprogram i utlandet og søke samarbeid med lokale høgskoler/ på steder
Side 31 av 63
Side126
hvor høgskolen har studietilbud i utlandet. På sikt er det høgskolens strategi å bli mindre
økonomisk avhengig av utenlandsstudiene.
Muligheter for nærmere institusjonelt samarbeid
Nordlandsutredningen ble avvist av universitets- og høgskolestyrene i Nordland. Det har ikke
oppstått noen ny situasjon som gir grunnlag for å ta saken om frivillig fusjon opp igjen. Men
samarbeidet er godt, og det nye Campus Helgeland gir grunnlag for nærmere kontakt og
samarbeid. Det er nært samarbeid mellom HiNe og UiN om lærerutdanning. Vi bidrar inn i
lærerutdanningen i Bodø med faglærere og vi får hjelp fra UiN med ungdomsskolesatsingen på
Helgeland. Det er samlinger både i Bodø og på Nesna når det gjelder vår master i
musikkvitenskap, og UiN bidrar også med lærekrefter. UiN bidrar også med lærere inn i vår
sykepleierutdanning og vi bidrar med lærekrefter inn i UiNs master i klinisk sykepleie.
Det er et aktivt samarbeid i det såkalte Nordlandsløftet for kompetanseutvikling i fylket. Alle
tre høgre utdanningsinstitusjonene i Nordland har sammen inngått en samarbeidsavtale med
videregående skoler i fylket. På sikt kan det gode samarbeidsklimaet bidra til et nærmere
institusjonelt samarbeid.
Analyse av positive effekter av et tettere samarbeid, jf. Nordlandsutredningen
I forbindelse med arbeidet med ny strategisk plan (2014-2017), ble det foretatt en såkalt
SWOT-analyse på alle hovedområder. Tilbakemeldingen fra etatsstyringsmøtet i 2013 med
oppfordring til analyse av positive effekter av tettere samarbeid mv. ble også behandlet. Styret
konkluderte med at høgskolen skal være en selvstendig høgskole i perioden 2014-2017.
SEKTORMÅL 1
Rekruttering
I 2013 har vi fortsatt arbeidet med å lage nytt og oppdatert markedsmateriell, så som nye
brosjyrer, messevegger osv. i henhold til ny profilhåndbok. I dette arbeidet har det også vært et
bevisst arbeid med etablering av ny bildedatabase. Her ble påbegynt et prosjekt vinter 2013 i
samarbeid med fotograf, som endte i 4 nye konseptuelle bilder samt 25 dokumentariske bilder
til bruk på nettsider og i kampanjer.
Fra januar til og med mars har vi deltatt med stand på både nasjonale og regionale messer, og i
tillegg deltatt med representanter på «nordlandsturneen» hvor alle videregående skoler i
Nordland ble besøkt.
I mars ble det arrangert «åpen uke» hvor videregående skoler i regionen blir invitert på besøk
til høgskolen, med omvisning, workshop og presentasjoner av våre studietilbud.
Det har vært annonsekampanjer både i forkant av ordinær søknadsfrist samt i forkant av
restetorget.
Vi har også i år deltatt på Træna-festivalen representert med ansatte og studenter, hvor vi har
flere aktiviteter rettet mot barn og ungdom.
I juni og juli ble det gjennomført ringerunder til søkere.
Side 32 av 63
Side127
Vi har «ansatt» 17 faste studentambassadører som får en felles opplæring i
presentasjonsteknikk og markedsføring av våre studietilbud og som vil bli engasjert i våre
rekrutteringskampanjer i 2014.
Det har gjennom hele året vært arbeidet med nye nettsider for høgskolen. Til dette arbeid har vi
hatt bistand fra Ramsalt Lab i Tromsø som vant anbudskonkurransen. Nettsidene er planlagt
lansert i slutten av januar 2014.
Kvalitetsutvikling i grunnskolelærerutdanningen
Økonomisk styrking av grunnskolelærerutdanningen er brukt til økt antall undervisningstimer i
matematikk, men også i naturfag og kunst og håndverk i tråd med utdanningenes profil ved
HiNe. Det er også gitt økte ressurser til pedagogikk for en styrking av sammenhengen mellom
pedagogikk og elevkunnskap, fagene i grunnskolelærerutdanningen og praksis i tråd med
reformen. Ekstra innsats i matematikk har gitt ønska resultert i form av mer læring, relativt lav
strykprosent og bedre karakterer.
Utenlandsstudienes forankring i øvrig studieportefølje og regionale profil
Høgskolen har vedtatt en ny Strategisk plan for 2014-2017. Virksomhetsideen er at:
«Høgskolen i Nesna har sitt hovedsete på Nesna, og permanent studievirksomhet ved
studiestedene Rana og Sandnessjøen. På Helgeland skal høgskolen tilby studier i
regionsentrene Brønnøysund, Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen, avhengig av behov og
finansiering. Høgskolen tilbyr studier i inn- og utland der dette støtter opp under høgskolens
aktivitet på Helgeland».
Utenlandsstudiene gis innenfor fag og utdanninger som allerede er en del av høgskolens
studieportefølje. Utenlandsstudiene i idrett inngår i HiNes bachelorgrad i idrett.
Utenlandsstudiene bidrar til rekruttering til videre idrettsstudier og til
grunnskolelærerutdanningen ved campus Nesna og er med på å sikre Helgeland fagkompetanse
og utdanna arbeidskraft.
Grunnskolelærerutdanningen har en satsing på helsefremmende skole og utenlandsstudiene er
med på å støtte opp under en slik profil. Flerkulturell forståelse som gis fra Nesna nettbasert og
i utlandet er et valgemne i grunnskolelærerutdanning (siste år). Det er etablert
samarbeidsprosjekter og samarbeidsavtaler med lokale universiteter om bl.a. utveksling av
studenter.
Spissing av studieporteføljen
Styret fastsatt i 2012 en bærekraftig studieportefølje for høgskolen etter en grundig
saksbehandling. Studieprogrammene for 2013-2014 og 2014-2015 som er vedtatt deretter, er
bygd på den fastsatte porteføljen. Flere studier er avviklet eller ikke lyst ut, og det er innført
krav om minst 20 studenter for oppstart på flere studier. Dersom det ikke blir oppstart av et
studietilbud på grunn av lave søkertall, eller at et studietilbud ikke produserer tilstrekkelig
studiepoeng, tre år på rad, skal det utgå fra studieporteføljen. Det er også stilt krav om at alle
studietilbud skal være kostnadsberegnet.
Side 33 av 63
Side128
SEKTORMÅL 2
Forskningssamarbeid og forskergrupper
Antall forskningsprosjekter i samarbeid med forskere ved andre institusjoner nasjonalt og
internasjonalt har økt, og det har bidratt til flere publikasjoner
Flere lærere og forskere knyttet til pedagogikk har deltatt i nettverk med de andre
institusjonene som gir grunnskolelærerutdanning i region 6 og det har resultert i 2
publikasjoner innenfor tema danning og profesjonsutvikling i læreryrket.
En forsker er knyttet til nettverket i region 6, ledet av Universitetet i Tromsø, innenfor
Udirs satsning mangfold. Det har resultert i 2 publikasjoner.
Det er et tett og godt samarbeid med Universitetet i Nordland når det gjelder
Ungdomstrinnet i utvikling. Det har resultert i felles møter mellom flere forskere fra
Högskolan i Jönkjöping i Sverige, UiN og HiNe, og en søknad til Norges forskningsråd
program FINNUT der HiNe er med.
En professor leder et flerårig forsknings- og utviklingsprosjekt innen
Kommunikasjonstrening for helseansatte der Helgelandssykehuset, en forsker ved Medical
School University of St Andrews, UK, ved Universitetet i Bergen, Universitetssykehuset i
Tromsø og ved Institutt for sykepleierutdanning/HiNe er med. Prosjekt har flere
publikasjoner og formidlinger.
En førsteamanuensis har vært prosjektleder for det flerårige forskningsprosjektet KING Kulturarvet i Nordskandinaviska gammelskogar, der Skogstyrelsen i Sverige, Sametinget
og Helgeland museum deltar med flere forskere, finansiert bl.a. av Interreg midler.
Prosjektet har flere publikasjoner.
En førsteamanuensis ved matematikk er prosjektleder for et forskningsprosjekt i samarbeid
med Universitetet i Bergen og University of Shanghai i innenfor Application and Theory of
the new Interior-point Methods.
En forsker deltar i et flerårig utviklingsprosjekt - Fleksibel RLE - i samarbeid med flere
forskere fra Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø finansiert bl.a. av
Norgesuniversitetet.
En forsker deltar i et internasjonalt forskernettverk med forskere fra flere land innen ICT in
Education, Process, Materials, Resources. Det har resultert i flere publikasjoner.
En professor har ledet et flerårig veiledningsprosjekt i drama for lærere i grunnskolen i
samarbeid med Fellesrådet for kunstfag i skolen og Landslaget drama i grunnskolen.
Tre forskere og flere studenter ved Høgskolen i Nesna deltar i et forsknings- og
utviklingsprosjekt innenfor steds- og erfaringsbasert læring i samarbeid med Polarsirkelen
friluftsråd, University of Anchorage og flere kommuner på Helgeland.
Fire forskere deltar i et forsknings- og utviklingsprosjekt om Helsefremmende skole i
samarbeid med en forsker ved Høgskolen i Hedmark, Polarsirkelen friluftsråd og flere
kommuner på Helgeland.
En professor har flere forskningsprosjekter i samarbeid med forskere ved flere av våre
samarbeidsinstitusjoner i bl.a. Japan og Polen. Det har resultert i flere publikasjoner og en
Side 34 av 63
Side129
søknad til Norges forsknings program FINNUT. Det arbeides med en få til en felles søknad
i 2015 sammen med forskere ved Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Nesna.
I forbindelse med BitStream-prosjektet (jfr. 2.1) er det i 2013 etablert et
forskningssamarbeid mellom HiNe, UiN og Universitetet i Umeå. Instituttet samarbeider
lite med forskningsgrupper fra andre deler av HiNe, og instituttet har foreløpig ikke etablert
egne forskningsgrupper. Det vil imidlertid bli tatt initiativer i forhold til dette som en
oppfølging av instituttets FoU-strategi.
Konsentrasjon av forskningsinnsatsen og forskningens støtte til den faglige profilen.
Flere forskere innen lærerutdanningen deltar i felles forskningsprosjekter i samarbeid med
forskere ved andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt (se over) innenfor høgskolens
satsingsområder. Særlig har samarbeid i region 6 innenfor profesjonsutvikling og læreryrket,
med Universitetet i Nordland innenfor ungdomstrinnet i utvikling, stedsbasert læring og
estetiske læreprosesser i tilknytning til grunnskolelæreutdanningen i samarbeid med Høgskolen
i Telemark, Høgskolen i Stord-Haugesund, Universitetet i Tromsø og Senter for kunst og kultur
i opplæring prioritet framover.
Sykepleierutdanningen arbeider målbevisst for å styrke forskning innenfor sykepleiens
grunnlagstenkning og grunnlagsfenomener knyttet både til pasientomsorg, læreprosesser og
levd liv. Det er et mål å fremme forståelse for og betydningen av de gjensidig relasjonelle
forhold mennesket er skapt inn i. Dette gjelder både forholdet til andre mennesker, dyr, naturen
og kulturene, og innsikt om hvordan disse forhold kan virke inn kroppslig. Kroppens
tilstedeværelse i verden og dens uttrykk gjennom samspill og samhandling er en vesentlig
innretning i utdanningens fagplan.
IKT-utdanningen er ikke en del av profesjonsutdanningen, men deler av virksomheten støtter
klart opp om den faglige profilen for høgskolen. Dette gjelder spesielt for IKT og Læring, og de
FoU-prosjektene som er gjennomført på dette området. Det samme gjelder kunnskap og
kompetanse på fleksibel utdanning, nettbasert- og nettstøttet læring. Publiseringen som er gjort
i 2013 er innenfor dette området, og er med på å styrke HiNes samlede kompetanse.
Kvalifisering av egne ansatte
Høgskolen har intensivert arbeidet med kompetanseheving og satt i verk tiltak som
1.lektorprogram, veiledning for høgskolelektorer, forskningsteam, utlysning og tilsetting i
stipendiatstillinger, deltakelse i NAFOL, opprykk til dosent og professor. Det er utarbeidet
FoU-plan og egen kompetansehevingsplan for hvert institutt.
Ved lærerutdanningen er det utlyst og tilsatt en assisterende instituttleder med
forskerkompetanse og med et særlig ansvar for FoU ledelse, etablering av forskerteam,
samarbeid og søkning av eksterne forskningsmidler.
Sykepleierutdanningen har tilsatt to professorer i II-stillinger som bidrar til kompetanseheving
blant de ansatte.
Det er planer om utlysning av en II-stilling ved IKT-utdanningen.
Side 35 av 63
Side130
SEKTORMÅL 3
Formidling gjennom deltakelse i den offentlige debatt
Antall formidlinger har økt og det er økt aktivitet i forbindelse med bl.a. Forskningsdagene. Det
er iverksatt flere tiltak som kronikk-kurs og deltakelse på eksterne kurs og kompetanseheving.
Utvikling i omfanget av BOA-aktivitet
Høgskolen har også i 2013 en økning i eksterne inntekter. Dette selv om våre fagfelt og
kompetanse i stor grad er knyttet mot offentlig virksomhet, som i meget begrenset grad har
midler til rådighet for denne typen oppdrag/samarbeid. Det arbeides derfor systematisk for å
utnytte de mulighetsrom som finnes. Høgskolen har bl.a. gjort et arbeid med å strukturere
ekstern virksomhet på en bedre måte, og sette det på dagsorden hos lederne. Det er således økt
satsing på eksterne oppdrag og bidragsfinansiert aktivitet. En satsing som har ført til oppstart av
flere prosjekter og studier og som forutsettes gi noe økt inntekt også i 2014. Det er særlig innfor
pedagogikk det er størst etterspørsel etter studier, bistand og veiledning.
Koblingen mellom FoU, utdanning og innovasjon
For høgskolen er det innovasjon innenfor undervisning som i første rekke er aktuelt. Det satses
på å ta i bruke kunnskap for å gjøre undervisningen i skole og barnehage mer variert og
helsefremmende. Flere fagmiljøer ved høgskolen deltar i dette innovasjonsarbeidet bl.a. idrett,
pedagogikk, kunst og håndverk, naturfag, norsk, engelsk og matematikk. Arbeidet skjer i
samarbeid med flere eksterne aktører nasjonalt, og noe internasjonalt.
Sykepleierutdanningen har en særskilt satsing på fagutvikling gjennom Utviklingssenter for
sykehjem i Nordland, relatert til kommunehelsetjenesten.
Etableringen av Campus Helgeland (CH) har skapt en arena for kontakt mellom HiNe og
næringslivet i regionen. HiNe deltar nå i en rekke sammenhenger der samarbeid og
samhandling mellom akademia og næringsliv er tema, men det har så langt ikke resultert i
konkrete prosjekter. Dette vil imidlertid få et sterkere fokus etterhvert som samarbeidsstrukturene i CH blir mer robuste, og vi vil ha et sterkere fokus på konkrete prosjekter.
SEKTORMÅL 4
Langsiktig økonomisk planlegging
Langtidsbudsjett/rammebudsjett for perioden 2014-2017 legges frem for styret i april 2014.
Se virksomhetsmål 4.1.
Rapporterings- og internkontrollrutiner
Høgskolen i Nesna har arbeidet målrettet for å bedre forvaltningen og unngå feil i rapportering.
Sentralt her har vært gjennomgang av rutiner, innføring og opplæring i systemene FS og
Emweb. Høgskolen mener å ha meget god kontroll ved utgangen av 2013. Allikevel er det
planlagt et arbeid for å gjøre administrasjonen mer robust ved å sørge for at flere kan løse
hverandres primære oppgaver i større grad enn nå.
Side 36 av 63
Side131
ØVRIGE TILBAKEMELDINGER FRA ETATSSTYRINGSMØTE 2013
Midlertidighet
Se virksomhetsmål 4.3, måltallet på 10 % er nådd.
Arbeidstid og bierverv
Høgskolen har gjort et arbeid for å holde fokus på etiske og administrative retningslinjer for
bistillinger og bi erverv, da særlig i forhold til studier i utlandet. Det føres også kontroll av
timelister mv. av ledere og i administrasjonen. Det er så langt ikke avdekket forhold som gjør at
institusjonen finner det nødvendig å etablere egne retningslinjer og oversikter. Hovedsakelig
fordi disse forholdene er meget gjennomsiktige i en liten institusjon som Nesna. Behovet vil
allikevel vurderes fortløpende.
Likestilling
Høgskolen har hatt en positiv utvikling på dette området ved at kvinneandelen på
førstestillingsnivå har økt.
Se virksomhetsmål 4.2 kvinneandelen øker.
Lærlinger
Høgskolen i Nesna har valgt å vente med å opprette lærlingeplasser til ny organisasjon med
institutter og endringer i administrasjonen har fått tid til å sette seg. Arbeid med
rolleavklaringer mv har gjort det vanskelig å etablere en god ordning for oppfølging av
lærlinger. Det er ikke realistisk at høgskolen er klar til å ta imot lærlinger før sommeren 2015.
AKTIVITETSKRAV TIL HELSEUTDANNINGENE OG OPPTAK TIL
LÆRERUTDANNINGENE
Aktivitetskrav fra KD er nytt for 2014. Høgskolen prioriterer arbeidet med rekruttering til
lærerutdanningen og sykepleierutdanningen. Vi tydeliggjør nå forventninger til studieinnsats
for å nå kunnskapskrav og læringsutbytte og styrker studentoppfølgingen mellom samlinger og
praksisdager for å hindre frafall.
SAK
Nordlandsprossen ble tildelt 4. mill. kr. i 2010. Restsaldo ved årsskiftet utgjør om lag 230.000
kr. Det er ikke tildelt SAK-midler etter 2010. Følgende prosjekter som Høgskolen i Nesna har
vært med i er avsluttet:
-
SAK Økonomiadministrasjon
SAK Personaladministrasjon
SAK Studieadministrasjon
SAK Kunnskapssenter Mo i Rana (Campus Helgeland)
Side 37 av 63
Side132
-
Nettbaserte og fleksible studier
Informatikkutdanning
Nordlands matnettverk
Følgende prosjekter er ikke avsluttet ved årsskiftet:
-
SAK Felles bibliotektjeneste – desentraliserte studiesteder
Lærerutdanning
Sykepleierutdanning
SAK-samarbeidet innen administrasjon og infrastruktur har vært svært vellykket. SAK
Økonomiadministrasjon har gitt kompetanseheving knyttet til Excel og BOA, gitt bidrag til
arbeidet med ny kontoplan og konkret samarbeid om anskaffelser. SAK Personaladministrasjon
har bidratt til ny HR-portal med personalhåndbok, lederhåndbok og HMS-håndbok med felles
struktur. SAK Studieadministrasjon har gitt ny elektronisk kvalitetshåndbok og kvalitetssikring
innen FS, herunder opplæring av internrevisorer. SAK Kunnskapssenter Mo i Rana har bidratt
til planlegging og koordinering av aktiviteten i bygget. Bygget er nå tatt i bruk, alle aktører er
på plass og driften fungerer godt. Campus Helgeland framstår både som et «fyrtårn» og
«utstillingsvindu» for samarbeidet mellom UH-aktørene i Nordland og som et eksempel på
godt samarbeid mellom høgre utdanning og næringslivet i regionen. Nettbaserte og fleksible
studier har lagt grunnlaget for god infrastruktur, særlig i Campus Helgeland. Det er avholdt
workshop om opptak og produksjon av forelesninger ved hjelp av Camtasia Relay og Adobe
Connect. Det er etablert kontrollrom og mulighet for fjernstyring av opptak i auditorium og det
er invertert i MediaSite opptaksutstyr. Det er arrangert studietur til Umeå universitet for å se på
fleksibel læring. Prosjektet har bidratt til økt fleksibilisering av lærestedenes studieportefølje.
Prosjektet Informatikkutdanning ga et fagnettverk innen IT som vurderte muligheter for
samarbeid om undervisning og forskning samt så på mulighet for et sammenslått
informatikkmiljø. Prosjektet har ikke nådd sin målsetting. Prosjektet Nordlands matnettverk ga
et fagnettverk og et visst samarbeid om matstudier, men har ikke nådd sin målsetting.
SAK Felles bibliotektjenester har gitt et samlet bibliotektilbud i Campus Helgeland. Studenter
og ansatte ved UiN, HiNe og HiN er primærbrukere av fag- og forskningsbiblioteket. Dette
biblioteket er samlokalisert med folkebiblioteket og fylkesbiblioteket i Rana. De fysiske
samlingene er tilgjengelige for alle brukergrupper mens elektroniske forsknings- og
læringsressurser i varierende grad er tilgjengelig for alle brukergrupper. Det arbeides med et
komplett utlåns- og alarmsystem i biblioteket.
Prosjekt Lærerutdanning har bidratt til bedre samarbeid om grunnskolelærerutdanningen i
fylket. Det ble etablert et GLU-tilbud for studenter fra Narvik i regi av UiN. Det har vært
samarbeid om rekruttering til lærerutdanning, bl.a. felles besøk på videregående skoler og
utdanningsmesser. Det er videre åpnet for at fordypning i spesialpedagogikk fra HiNe kan
innpasses i master i tilpasset opplæring ved UiN. HiNes master i musikkvitenskap
gjennomføres i Bodø og på Nesna gjennom et samarbeid med UiN fra og med studieåret 20132014. Det er et utstrakt samarbeid om ungdomsskolesatsingen i fylket og veiledning av
Side 38 av 63
Side133
nyutdannede lærere. Det foregår en felles samordning av lærerressurser, organisering av
undervisning på nett og fagplaner innfor RLE-faget mellom UiN, UiT og HINe. Naturfaglærere fra HiNe bidrar inn i lærerutdanningen ved UiN. Det er samarbeid i region 6 om ny
barnehagelærerutdanning. Det er etablert nettverksgrupper innen flere områder så som
undervisning, praksis, FoU og internasjonalisering.
Prosjekt Sykepleierutdanning har bidratt til bedre samarbeid innen sykepleierutdanningen i
fylket. Det avholdes felles møter med praksisfeltet og man underviser og sensorer hos
hverandre. Emner i fagplanene er samordnet. Alle lærestedene bidrar inn i master i klinisk
sykepleie i regi av UiN.
SAK-midlene fra 2010 har bidratt til at institusjonene i Nordland har fått til mer sammen enn
de ellers ville ha kunnet få til hver for seg og samlet uten disse midler. Kontakt og kjennskap
mellom institusjonene er blitt bedre – på alle nivåer. Midlene har særlig gitt personell på
midlere og lavere nivå mulighet til å møtes, bygge nettverk og delta i fagutvikling innenfor eget
arbeidsområde. Midlene har gitt oppdatert kvalitetshåndbok og HR-portal og bedre kompetanse
innen BOA og anskaffelser. Campus Helgeland har blitt et synlig bevis på at institusjonene kan
samarbeid seg imellom og med omgivelsene. Prosjektene innenfor lærerutdanning og
sykepleierutdanning har lagt et godt grunnlag for samarbeid i årene som kommer. Det er et
betydelig potensiale for bedre ressursutnyttelse gjennom felles utnyttelse av den samlede
kompetanse. Der hvor en har lykkes minst er prosjekter hvor det har vært skifte av
prosjektleder underveis enten på grunn av at noen har sluttet i sin stilling, blitt syke eller fått
andre oppgaver. Prosjektlederfunksjonen har vært en kritisk faktor. Der den har fungert godt,
har resultatene blitt best.
BARNEHAGELÆRERUTDANNING
Styret vedtok Handlingsplan for førskolelærerutdanningen 2010-2015, 7. desember 2010.
Barnehagelærerutdanning gis mer oppmerksomhet av ledelsen ved HiNe enn tidligere. I
forbindelse med formidling i det offentlige blir barnehagelærerutdanningen synliggjort på linje
med andre utdanninger. Det er bl.a. stor etterspørsel fra barnehagene i regionen etter «Lån en
forsker» under Forskningsdagene.
Markedsføring av utdanningen har vært viktig. Søkningen varierer fra år til år avhengig av hvor
mange klasser/tilbud som lyses ut, men det er en jevn god søkning til utdanningen.
Inntakskvalitet er relativt god.
Målet om 45 prosent UF tilsatte med førstestillingskompetanse er ikke nådd. Andelen er pr dd
25 prosent. Det er tilsatt en stipendiat og det er iverksatt tiltak for å øke de tilsattes
kompetansen, bl.a. gjennom førstelektorprogram, forskerteam, veiledning, skrivekurs,
samarbeid med andre institusjoner og deltakelse i NAFOL. Målet om å øke FoU aktiviteten og
antall publisering er nådd.
Side 39 av 63
Side134
Studentenes arbeidsinnsats er fastsatt i ny programplan og emneplaner. Studenter og praksisfelt
rapporter om at utdanningen er relevant og at det er god sammenheng mellom teori og praksis.
Ledelse har i tråd med planen vært prioritert som fordypning.
Praksis som læringsarena og praksislæreren som lærerutdannere er understreket i den nye
utdanningen. Det er kommunisert til praksisfeltet som har tatt det inn over seg. Barnehagene på
Helgeland har god kvalitet og det er etablert møtepunkter mellom praksisfeltet, HiNes lærere
og ledelse, samt studenter.
UNIVERSELL TILRETTELEGGING
Høgskolen har i flere år arbeidet målbevisst for å få til en best mulig universell utforming.
Status på området er svært god. Høgskolen har brukt rullestolbrukere blant ansatte og studenter
i dette arbeid. Det er satt inn heis i A-bygget fra 1921 og det er montert heis i G-bygget fra
2006 som også kan brukes ved overgang til B-bygget fra 1959. Alle heisdører har automatisk
åpning. Det er i 2013 montert ny informasjonstavler i alle bygg. Mellom G- og B-bygget er
adkomsten forbedret i 2013 med montering av ny dør og heving av gulv.
Evakueringsordningene for hørselshemmede er gjennomgått etter at vi fikk en døv student i
2013. Det er gjennomført en læringsmiljøundersøkelse i 2013 som også omfattet universell
tilnærming. Det samme gjorde medarbeiderundersøkelsen i 2012. Høgskolens fremste behov på
campus Nesna er egen heis i B- bygget.
Ved campus Sandnessjøen må det gjøres en del med dørstokker og døråpnere. Ved campus
Helgeland (Mo i Rana) er alt nytt og funksjonelt. Handlingsplanen for funksjonshemmede
studenter er oppdatert.
STUDENTKAPASITET
Se vedlegg.
MIDLER TILDELT OVER KAP. 281
Midlene er brukt til Mentorutdanning, 15 studiepoeng. 11 studenter har deltatt. I tillegg deltar
HiNe i veiledningsordninger for nyutdanna lærere og førskolelærere i regionen.
Side 40 av 63
Side135
LIKESTILLING
Høgskolen i Nesna (HiNe) skal fremme full likestilling mellom kjønnene og gi like utviklings-,
lærings- og karrieremuligheter. Likestilling skal omfatte både ansatte og studenter. Arbeidet for
likestilling skal både i teori og praksis være en integrert del av virksomheten.
Fullstendig rapportering for 2013, med tiltak fra Handlingsplan for likestilling 2013-2017,
ligger vedlagt. Rapporteringen følger anbefaling og veiledning fra Universitet- og
høgskolerådet.
Grunnet høgskolens størrelse rapporteres det kun på institusjonsnivå. Som vedlagte rapport
viser har vi omtrent de samme tallene i 2013 som i 2012.
STØRRE INVESTERINGSPROSJEKTER
Det er i samarbeid med Statsbygg planlagt oppgradering av B-bygget (kunst og håndtverk) på
Nesna. Behovet og utnyttelse av bygningsmassen er kvalitetssikret ved gjennomgang av
eksternt arkitektfirma. Statsbygg ser ut til å ha fått midler til å starte prosjektering i 2014.
For øvrig vil høgskolens innvesteringer de nærmeste årene være knyttet til digitalisering og
erstatning for avskrivning.
EIERSKAP I AKSJESELSKAP
Høgskolen i Nesna eier 25 aksjer i Kunnskapsparken Helgeland. Det utgjør 0,3 % av
aksjekapitalen. Eierskapet er kun av faglig interesse. Formålet er å bidra til kunnskapsutvikling
og innovasjon i regionen. Resultatmål for eierskapet er:
-
Arena for dialog med arbeids- og næringslivet
Synliggjøre høgskolens kompetanse og ressurser
Kartlegging, utvikling, finansiering og gjennomføring av utdanningstilbud i regionen
Eierskapet har bidratt til god dialog med ulike bransjer på Helgeland om kompetansebehov, til
utvikling av nye studietilbud og til at høgskolens tilbud og ressurs har blitt bedre kjent.
Kunnskapsparken har bidratt aktivt til at samfunns- og næringslivsaktører har flyttet inn i
Campus Helgeland (C-blokka, 4. etg., vekstmiljøet). Det er med på å gi UH-aktørene i bygget
nær kontakt med næringslivet. Kunnskapsparken er sekretariat for Rana kommunale studentråd.
Det er styrets klare vurdering at eierskapet i Kunnskapsparken Helgeland har vært og er nyttig
og tjenlig for høgskolen.
Side 41 av 63
Side136
SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP
Høgskolen har i 2013 revidert sine ROS analyser, både på overordnet nivå og i forbindelse med
f.eks bruk av kjemilab. Videre er kriseplan gjennomgått og det er utarbeidet en ny generisk
handlingsplan for krise/ulykke. Contingency plans for alle studiesteder i utlandet er revidert.
Den generiske handlingsplanen og varslingsrutiner er øvd i desember 2013 og det er
gjennomført en større kriseøvelse med alle nødetater på Campus Helgeland (ikke i regi av
HiNe). Det er gjennomført brannøvelser ved alle studiesteder.
Institusjonen har rutiner for informasjonssikkerhet, men er i en prosess for å revidere disse og
dette arbeidet er ikke ferdigstilt. ISO 27001 er anbefalt forvaltningsstandard for styringssystem
for informasjonssikkerhet. Høgskolen vurderer i denne sammenheng å benytte rammeavtalen
Difi har inngått med Standard Online.
Riksrevisjonen har høsten 2011 spesielt undersøkt samfunnssikkerhet og beredskap ved HiNe. I
dette arbeidet har HiNe fått innsikt som gjør det naturlig å gjøre et arbeid for å forenkle og
strukturere planverket og gjøre det lettere tilgjengelig. Dette arbeidet er koordinert med
innføring av nye nettsider i 2014. Høgskolen vurderer å benytte rammeavtalen med One Voice
AS om kjøp av lisenser og vedlikehold av krisestøtteverktøyet CIM.
Side 42 av 63
Side137
3 PLANER FOR 2014
3.1 PLAN FOR VIRKSOMHETEN
Ved utarbeidelsen av planer har HiNe tatt utgangspunkt i virksomhetens strategi for perioden
2014-2017. Virksomhetsmålene er hentet rett ut derfra. Ambisjonsnivået for 2014 er et resultat
av en vurdering av nå-situasjonen, gjeldende rammefaktorer, og ikke minst øvrige signaler fra
KD og styret. HiNe har i tillegg til strategien særlig lagt merke til styrets behandling av
kvalitetsrapport for 2013. Fra departementet er det særlig lagt vekt på tildelingsbrevet,
styringsdialogen, ministerens 7 tiltak, og ikke minst kvalitet og ledelse/styring. Til sammen
legger disse elementene grunnlaget for ambisjonsnivå og prioriteter i 2014.
Som beskrevet i innledningen til dokumentet, har HiNe startet et arbeid for å optimalisere
organisasjonen og ledelse/styring av denne ved inngangen til langtidsperioden. Grunnen til
dette ligger i erkjennelsen at en velfungerende organisasjon og god ledelse er premisset for å
levere best mulig både hva gjelder utdanning og forskning. Gode prosesser og avgjørelser skal
bidra til at vi kan fortsette å forbedre institusjonens leveranser og øke kvaliteten. Innovasjon og
endring skal skje fordi vi vil, ikke fordi vi må. HiNe har som del av arbeidet med ledelse og
styring valgt å øke betydningen av Rapport og planer sin som internt styringsdokument, og har
for å legge til rette for det valgt å endre på disposisjonen.
Dokumentet er bygd opp slik at det først tar for seg Sektor- og Virksomhetsmål. Deretter
vurderes risikoen ved disse. Dette danner så grunnlag for ambisjonsnivå og tiltak for 2014. På
den måten mener vi kravene fra KD er ivaretatt, samtidig som dokumentet lettere vil fylle sin
funksjon som internt styringsdokument.
Det er gjennomført en mer omfattende risikovurdering enn hva som gjengis i dokumentet. Det
er her kun tatt med de mest sentrale risikofaktorene i forhold til definerte mål.
Side 43 av 63
Side138
HOVEDOMRÅDE 1 - UTDANNING
VIRKSOMHETSMÅL 1.1:
Høgskolen i Nesna skal tilby høyere utdanning av høy kvalitet som er relevant, bærekraftig
og i tråd med Helgelandssamfunnets kompetansebehov innenfor barnehage, skole, helse,
kultur/idrett og IKT.
Strategiske tiltak (2014-2017):
Høgskolen i Nesna skal:
Utvikle, videreutvikle og markedsføre høgskolens studieportefølje sammen med
nasjonale og regionale aktører.
Ta initiativ til samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, og inngå samarbeidsavtaler
om arbeidsdeling eller fellesgrader der vi selv ikke har tilstrekkelig kompetanse.
Prioritere ressursene mot de langsiktige kompetansebehovene i regionen.
Utvikle 5-årig grunnskolelærerutdanning, med mastergradene integrert.
Kvalitative styringsparametere:
Eksterne sensorrapporter om kvaliteten i studietilbudene
Medvirkning fra samfunnsaktører i utvikling og gjennomføring av studietilbud
Kvantitative styringsparametere:
Resultat
Ambisjon
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Primærsøker per utlyst studieplass
0,82
0,83
1,16
0,94
0,87
1
Opptak: GLU 1-7
10
15
25
18
25
Opptak: GLU 5-10
26
24
19
22
25
Opptak: BLU (FU)
22
69
32
28
34
50
Opptak: Sykepleie
17
22
30
39
28
34
Opptak: Årsstudium
Informasjonssystemer
3
12
-
3
35
40
Opptak: Bachelor informasjonssystemer
14
1
-
11
10
20
Antall registrerte studenter (høst)
901
1129 1125 1135 1140 1140
Studiepoengsproduksjon
702
638
790
757
776
780
Side 44 av 63
Side139
Risikovurdering
Risiko (hva)
Når ikke kandidatmåltallet for utdanningene
Nedgang i søkning og opptatte studenter
profesjonsutdanningene
Kvaliteten på studiene ikke god nok
Vi greier ikke å levere vår del i samarbeid med
andre
Manglende kunnskap om kompetansebehovene på
Helgeland
Sannsynlighet
Vurdering av
konsekvens
[1(svært liten) –
5(svært stor)]
[1(svært liten) –
5(svært alvorlig)]
Risikoverdi
[Sanns. *
konsekv.]
4
3
5
5
20
15
1
1
5
4
5
4
1
5
5
Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014
Høgskolens fremste mål er å sikre rekruttering til og faglig kvalitet i master- bachelor-, og
videreutdanningene, i tråd med regionens behov. Det er fortsatt stort behov for lærere,
barnehagelærere, sykepleiere og annen fagkompetanse i regionen, jf. Nordlandsutredningen.
Høgskolen skal kjenne til helgelandssamfunnets utfordringer innenfor de utdanninger som
høgskolen gir og studiene skal utvikles i nær kontakt med arbeids- og næringsliv.
HiNe vil samarbeide med Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø om undervisning
og forskning innen grunnskolelærer- og barnehagelærerutdanning, mastergraden i
musikkvitenskap og i forhold til videreutdanning for lærere gjennom kompetanse for kvalitet.
Høgskolen vil ha fokus på kompetanseheving for å kunne tilby masterutdanning for lærere og
øke forskningsaktiviteten knyttet til barnehagelærerutdanningen.
Høgskolen ønsker å tilby videreutdanning innen sykepleie til akutt kritisk og kronisk syke i
kommunehelsetjenesten. Høgskolen vil fortsatt støtte opp om UiN sitt tilbud om master i
klinisk sykepleie samt master i spesialsykepleie.
Høgskolen vil arbeide videre med å få fram felles studietilbud innen IT med Universitet i
Stockholm. Konkret å levere enkeltemner innenfor IKT-prosjektledelse fra 2014 og realisere en
felles master innenfor IKT-prosjektledelse fra 2015.
Høgskolens kandidater skal være etterspurt på arbeidsmarkedet.
Tiltak for å nå mål og redusere risiko:
Fokus på realisering av ny kvalitetshandbok, herunder regelmessige evalueringer for å sikre
kvalitet og relevans
Aktiv rekruttering med gode markedsundersøkelser og kampanjeplaner, økt fokus mot
Namdalen
Side 45 av 63
Side140
Tettere oppfølging av søkere
Større målrettet satsing på omdømmebygging i henhold til egen plan
Revisjon av bærekraftig studieportefølje i henhold til styres vedtak
Revidere handlingsplaner for GLU og BLU
Videreutvikle søknad om master i profesjonsrettet pedagogikk
Videreutvikle utdanningstilbud innen kultur og næring
Følge opp tiltak i Nordlandsløftet
Være tydelig på studiekriterier, synliggjøre studieinnsats, tettere eksamensperioder og
tydeligere progresjonsgrunnlag.
Utvikle tilstrekkelig kompetent personell for å kunne levere vår del i en felles grad
Etablerer gode rutiner for samarbeid med andre høgre utdanningsinstitusjoner
Starte utvikling av 5-årig lærerutdanning.
VIRKSOMHETSMÅL 1.2:
Høgskolen i Nesna skal gjennom fleksible og distribuerte utdanningstilbud bidra til å dekke
både regionale og nasjonale kompetansebehov.
Strategiske tiltak (2014-2017):
Høgskolen i Nesna skal:
Videreutvikle og tilby flere fleksible og distribuerte utdanningsløsninger/modeller.
Tilby flerårige desentraliserte ambulerende studietilbud.
Høgskolen skal være oppdatert på, og utnytte mulighetene som ligger i bruk av moderne
teknologi for distribusjon og formidling av undervisning.
Kvalitative styringsparametere:
Fleksibel utdanning (KD)
Samarbeidspartnere på og utenom Helgeland
Risikovurdering
Risiko (hva)
Sannsynlighet
Vurdering av
konsekvens
[1(svært liten) –
5(svært stor)]
[1(svært liten) –
5(svært alvorlig)]
Manglende infrastruktur hos mottaker for nettbasert
undervisning
Mangel på rom for distribusjon av undervisning
Dårlig søking til nettstøttede studietilbud
Risikoverdi
[Sanns. *
konsekv.]
3
4
12
3
1
4
5
12
5
Side 46 av 63
Side141
Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014
Høgskolen ønsker å tilby flere studier på nett og utvide bruken av digital teknologi for å øke
læringsutbytte, bl.a. økt bruk av omvendt undervisning (flipped classroom). Det vil bli lagt opp
til tettere oppfølging av den enkelte student mellom samlingene og evt. praksisdager, gjerne
ved bruk av elektroniske medier. Årsstudiet i informasjonssystemer som tilbys via
Studiesenteret.no vil bli forsøkt utvidet til en fullverdig bachelor basert på Blended Learning og
samlinger over videokonferanse.
Tiltak for å nå mål og redusere risiko:
Systematisk oppfølging og dialog med studiesentra og kommuner om tilrettelegging for
nettbasert undervisning i sann tid
Utforme motivasjons- og rekrutteringsopplegg for studiesentrene for rekruttering av
studenter
Omdisponering av rom, evt. leie, for å kunne drifte flere nettbaserte studier med
synkron undervisning samtidig
Kvalitetssikre alle leveranser av fag i de nettstøttede studietilbudene
Arbeider for å fornye praksisavtaler med samtlige 18 kommuner på Helgeland for å
trygge tilgangen på praksisplasser innen sykepleie
Bidra til fagutvikling innen sykepleie ved å lyse ut tilgjengelige samarbeidsmidler
Vurdere alternativ praksisgjennomføring i vanskelige praksisområder som
forebyggende/ helsefremmende sykepleie og psykisk helsearbeid.
VIRKSOMHETSMÅL 1.3:
Høgskolen i Nesna skal tilby et profilert læringsmiljø hvor studentene lykkes og fullfører på
normert tid.
Strategiske tiltak (2014-2017):
Høgskolen i Nesna skal:
Gi studentene god individuell oppfølging, og videreutvikle en mestringskultur hvor
studentene deltar aktivt i egen læring.
Ha et effektivt kvalitetssystem som bidrar til forbedring av utdanning og læringsmiljø.
Videreutvikle studentvelferden i samarbeid med studentrådet, studentsamfunnet og
studentsamskipnaden.
Ha en tydelig og kjent profil på alle bachelor- og masterutdanninger.
Side 47 av 63
Side142
Ha en studieportefølje som sikrer en nødvendig basis med heltids campusstudenter for
et godt studiemiljø på campus.
Kvalitativt styringsparameter:
Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for
studieprogrammene (KD).
Kvantitativt styringsparameter:
Resultat
Ambisjon
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Andel studenter med karakteren A og B
44,4
46,2
43,5
40,5
37,9
40
Gjennomføring av studium på normert tid
(KD)
52,7
52,2
84,9
82,6
85,2
87
Risikovurdering
Risiko (hva)
Sannsynlighet
Vurdering av
konsekvens
Risikoverdi
[1(svært liten) –
5(svært stor)]
[1(svært liten) –
5(svært alvorlig)]
[Sanns. *
konsekv.]
Manglende studentdeltakelse i kvalitetssikringen av
studietilbudene
Studentene deltar ikke på fellesarrangementer med
andre studenter
Studentvelferden har liten fokus på studenter
utenfor høgskolens faste campus
Studentene gjennomfører ikke på normert tid
Færre studenter på campus Nesna bidrar til svekket
studiemiljø
3
5
15
1
3
3
1
2
2
3
3
4
4
12
12
Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014
Høgskolens ambisjon er at studentene skal lykkes. Det innebærer at de gjennomfører studiene
på den tid som er fastsatt i utdanningsplanen og med tilfredsstillende resultat.
Gjennomføringsgraden skal være på linje med landsgjennomsnittet. Det skal oppfordres til en
yte- og mestringskultur. Forventinger til studentene skal uttrykkes klart. Det skal arbeides for
større variasjon i undervisningsformer for å bedre læringsutbyttet.
Studentmiljøet på Nesna skal styrkes med flere studenter som bor på campus.
Studentvelferden skal videreutvikles i samarbeid med Studentsamskipnaden i Nesna og
Studentsamskipnaden i Nordland (for Campus Helgeland).
Side 48 av 63
Side143
Tiltak for å nå mål og redusere risiko:
Opprette minst ett nytt campusbasert heltids studietilbud på campus Nesna
Tilby kurs i høgskolepedagogikk for eget personale – fokus på varierte
undervisningsformer og økt studentmedvirkning
Systematisk kartlegging av årsaker til at studenter ikke gjennomfører
Bedre oppfølging ved 1.gang stryk
Tettere eksamensperioder
Mer integrert praksis i teorisamlingene og mer teori mellom samlingene
Arbeide for en anerkjennende studiekultur – løfte fram eksempler på god studentinnsats
Årlig læringsmiljøundersøkelse – ulike temaer
Utarbeide velferdsplaner sammen med samskipnadene
VIRKSOMHETSMÅL 1.4:
Høgskolen i Nesna skal legge til rette for at studenter og tilsatte får internasjonal erfaring
for å fremme kulturforståelse, danning og kvalitet.
Strategiske tiltak (2014-2017):
Høgskolen i Nesna skal:
Tilby studier i inn- og utland.
Ha studieprogram på Helgeland som kan tas som en forlengelse av studieprogrammene
i utlandet.
Søke samarbeid med lokale høgskoler/universiteter på steder hvor høgskolen har
studietilbud i utlandet.
Tilby studentene i alle flerårige studieprogram et utenlandsopphold som del av studiet
ved høgskolen.
Ha en studieportefølje med engelskspråklige studietilbud på Helgeland for å rekruttere
utenlandske studenter til høgskolen.
Vurdere å søke om kvotestudenter.
Kvantitative styringsparametere:
Resultat
Ambisjon
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Antall internasjonale samarbeids/utvekslingsavtaler
Antall utreisende studenter
6
10
20
20
20
20
0
2
0
2
Side 49 av 63
Side144
Antall innreisende studenter
4
9
11
12
Antall utreisende ansatte
2
2
0
1
0
1
Antall studier i utlandet
2
3
5
8
8
8
Antall engelskspråklige emner
11
11
12
Antall engelskspråklige studieprogram
6
6
7
Risikovurdering
Risiko (hva)
Sannsynlighet
Vurdering av
konsekvens
Risikoverdi
[1(svært liten) –
5(svært stor)]
[1(svært liten) –
5(svært alvorlig)]
[Sanns. *
konsekv.]
Mangler søkere til utvekslingsopphold
Utilstrekkelig søking på engelskspråklige tilbud
Få engelskspråklige tilbud
Faglige og praktiske hinder for samarbeid med
institusjoner i land med utenlandsstudier
Manglende forståelse for viktigheten av
internasjonalisering
4
4
4
3
4
3
4
4
16
12
16
12
3
5
15
Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014
Høgskolen vil legge til rette for at deler av norsk utdanning kan tas i utlandet, og for at
utenlandske studenter kan ta engelskspråklige tilbud ved HiNe.
Ambisjon 2014 er å styrke arbeidet med internasjonalisering, herunder systematisere innsatsen
med hovedvekt på Norden og Polen. Det blir viktig å utnytte Erasmus programmet 1 halvår, og
å kompensere for bortfall av Erasmus i 2 halvår ved bruk av andre programmer.
Tiltak for å nå mål og redusere risiko:
Tilsette en koordinator med ansvar for engelskspråklige studier og studenter
Styrke de faglige og administrative nettverkene med institusjoner og organisasjoner i
land med utenlandsstudier – inngå konkrete avtaler
Være tydelig på økonomiske rammer for praksisstudiene i utlandet og oppfordre
aktuelle studenter til å søke slik praksis.
Tilbud om Erasmus- utveksling/ program.
Tilbud om 6/8 uker praksis i sykepleie i Matatiele, Sør Afrika
Direkte rekruttering hos våre partnerinstitusjoner i Polen og Spania.
Utvikle flere engelskspråklige tilbud
Invitere til internasjonaliseringskonferanse med samarbeidspartnere
Revidere og tydeliggjøre satsningsområder
Arbeid med rekruttering. Nytt rekrutteringsmateriell/internett
Integrere arbeid med internasjonalisering og utenlandsstudier gjennom internasjonalt
utvalg.
Side 50 av 63
Side145
HOVEDOMRÅDE 2 – FORSKNING OG UTVIKLING
VIRKSOMHETSMÅL 2.1:
Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for praksisrettet forskning, faglig utviklingsarbeid
og kompetanseutvikling på Helgeland. Det skal være en synlig sammenheng mellom
utdanning og forskning, og FoU-arbeidet skal understøtte profilene i studieporteføljen.
Strategiske tiltak (2014-2017):
Høgskolen i Nesna skal:
Ha økt satsing på FoU.
Høgskolen i Nesna vil kvantifisere og synliggjøre resultatene av kunstnerisk
utviklingsarbeid.
Etablere, eller delta i tverrinstitusjonelle forskningsgrupper-/ programmer som
samsvarer med profilen på de flerårige studietilbudene.
Prioritere ressursene til forsknings- og utviklingsarbeid i forskningsgrupper – enten
interne, tverrinstitusjonelle eller internasjonale.
Årlig avsettes en FoU-ressurs på 25 % av fagansattes årsverk.
Kvalitative styringsparametere fra:
Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart (KD).
Samspill mellom forskning og utdanning (KD).
Resultatet av høgskolens forsknings- og utviklingsarbeid skal gjenspeile seg i
pensumlitteraturen.
Kvantitative styringsparametere:
2009
2010
Resultat
2011 2012
10
Fagseksjoner med enge artikler på pensum
Andel FoU-ressurser til prioriterte områder i
FoU-planen
2013
Ambisjon
2014
11
12
80 %
80 %
2
Antall søknader med støtte fra NFR eller
regionalt forskningsfond
Side 51 av 63
Side146
Risikovurdering
Risiko (hva)
Sannsynlighet
Vurdering av
konsekvens
Risikoverdi
[1(svært liten) –
5(svært stor)]
[1(svært liten) –
5(svært alvorlig)]
[Sanns. *
konsekv.]
For liten tildelt FoU ressurs til enkeltprosjekt
Lite engasjement for etablering av forskergrupper
For lite fokus på samarbeid med andre UHinstitusjoner
2
2
3
4
4
4
8
8
12
Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014
Høgskolens ambisjon er å få flere ansatte som forsker og at det blir en større sammenheng
mellom utdanning og forskning. Høgskolen vil arbeide for å få flere forskningsprosjekter som
gjelder praksisfeltet på Helgeland.
Høgskolens vil etablere forskergrupper som forsker på egne utdanninger og oppfordre og
tilrettelegge for deltakelse i eksterne forskningsprosjekter. Det er et mål å øke den
vitenskapelige publiseringen i forhold til 2013.
Tiltak for å nå mål og redusere risiko:
Intensivere arbeidet med kompetanseheving, bl.a. vurder opprettelse av et nytt
førstelektorprogram og sørge for bedre forskningsveiledning og konsentrerte
arbeidsperioder for fordypning i skrivearbeid
Tilsetting av assisterende instituttleder ved IFL med ansvar for forskning.
Økt FoU-tildeling til forskergrupper som forsker på egen utdanning/ praksisfeltet
Intern kvalitetssikring av artikler før de sendes til peer-review.
Kvalitetssikre FoU-søknader i forhold til tid avsatt til produksjon av artikler og papers.
Ekstern evaluering av forskningsarbeidet ved HiNe (benchmarking) og evt. endring i
organisering og ledelse, samt tildelingssystem for FoU
VIRKSOMHETSMÅL 2.2:
Høgskolen i Nesna har som mål at den vitenskapelige publiseringen i omfang skal ligge på
gjennomsnittet for statlige høgskoler.
Strategiske tiltak (2014-2017):
Høgskolen i Nesna skal:
Tilrettelegge for forskning gjennom forskningsveiledning, forskningsledelse og
forskningsgrupper.
Ha en FoU-plan og et førstelektorprogram innenfor hvert institutt for å ivareta målene
om vitenskapelig publisering.
Ha incentivordning for vitenskapelig publisering.
Side 52 av 63
Side147
Kvantitative styringsparametere:
Resultat
Ambisjon
2009 2010 2011 2012 2013*
2014
Antall publikasjonspoeng per undervisnings-,
forsknings- og formidlingsstilling
0,20
0,24
0,14 0,3
0,25
Antall publikasjonspoeng samlet
14,9
17,5
9,7
20
22,8
* Fristen for rapportering av vitenskapelig publisering til DBH er 1. april og tallene for 2013 er
derfor enda ikke klare.
Risikovurdering
Risiko (hva)
Sannsynlighet
Vurdering av
konsekvens
[1(svært liten) –
5(svært stor)]
[1(svært liten) –
5(svært alvorlig)]
Risikoverdi
[Sanns. *
konsekv.]
Noen forskere publiserer, flertallet publiserer ikke
og produksjonen blir dermed ujevn fra år til år
4
4
16
Manglende innsats for å publisere fra den enkelte i
kollegiet
3
5
15
Ikke tilstrekkelig ressurser til publisering og
formidling i prosjektene
2
5
10
Kvaliteten på artikler som søkes publisert ikke god
nok
1
5
5
Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014
Høgskolen har som ambisjon å øke den vitenskapelige publiseringen i forhold til 2013. Det er
et mål at den vitenskapelige publiseringen ved HiNe skal komme opp på gjennomsnittet for
statlige høgskoler innen utløpet av 2017.
Tiltak for å nå mål og redusere risiko:
Følge opp NIFU- utredning om høgskolens FoU-system
Aktive førstelektorprogram ved alle institutter
Forskningsledelse ved alle institutter
Vitenskapelig publisering som tema på alle medarbeidersamtaler for UF-personale
Prioritere deltakelse på Ph.d. kurs og NAFOLs førstelektorsamling for tilsatte i
kvalifiseringsløp som deltar i forskerteam eller samarbeider med andre institusjoner
Gi forskningsressurser til «ungdomstrinn i utvikling» og andre nasjonale satsinger
Deltakelse i forskningsprosjekt om kommunikasjon med Helgelandssykehuset
Stram styring av FoU-ressursene for å realisere mål i FoU-plan
Side 53 av 63
Side148
HOVEDOMRÅDE 3 - SAMFUNNSKONTAKT
VIRKSOMHETSMÅL 3.1:
Høgskolen i Nesna skal være en foretrukket samarbeidspartner for utvikling og verdiskaping
på Helgeland innenfor de utdanninger høgskolen gir.
Strategiske tiltak (2014-2017):
Høgskolen i Nesna skal:
Styrke utdanningenes relevans i forhold til samfunnets behov.
Ha jevnlig dialog om kompetansebehov i regionen med representanter for samfunns- og
arbeidsliv (RKK, studiesentrene, sykehus, Kunnskapsparken Helgeland, regionråd o.a.).
Styrke det faglige samarbeidet med videregående skole og lokalt næringsliv.
Være en pådriver i partnerskap med aktører i region og fylke for å sikre regionen
nødvendig kompetanse.
Kvalitativt styringsparameter:
Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og
fjernundervisning (KD).
Kvantitativt styringsparameter:
Resultat
Ambisjon
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert
aktivitet (BOA) utenom EU og NFR (KD)
5,5
4,6
2,9
4,6
5,04
5,5
Risikovurdering
Risiko (hva)
Sannsynlighet
Vurdering av
konsekvens
[1(svært liten) –
5(svært stor)]
[1(svært liten) –
5(svært alvorlig)]
Risikoverdi
[Sanns. *
konsekv.]
Tilstrekkelig kompetanse, kapasitet og
innovasjonskraft til å etterkomme etterspørselen
etter videreutdanning, kurs, oppdrag
3
4
12
Lav betalingsvillighet i kommunene
5
3
15
Manglende fasilitering i regionen
1
5
5
Side 54 av 63
Side149
Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014
Høgskolen skal delta i faglige nettverk sammen med barnehager, grunnskoler, videregående
skoler og helseinstitusjoner og næringsliv i regionen for å kartlegge behov, utnytte ressurser,
bygge kompetanse og bidra til relevans i utdanningene og innovasjon og utvikling i samfunnsog arbeidsliv.
Tiltak for å nå mål og redusere risiko:
Fastsette og følge opp samarbeidsavtale med de fire regionale kompetansekontorene på
Helgeland
Realisere samarbeidsavtale med videregående skoler på Helgeland
Faste møter med kommuneansvarlige for barnehage og skole i regionen
Faste møter med rektorer og styrere der hvor vi har partnerskapsavtale
Arrangere konferansen «Den gode lærer» for 5.te gang
Avholde erfaringsseminar for studentene
Tilby aktuelle kurs for helsesektoren
Delta aktivt i RSA-samarbeidet i Nordland
Delta aktivt i oppfølging av samfunnskontrakten til Råd for høgre utdanning i NordNorge
VIRKSOMHETSMÅL 3.2:
Høgskolen i Nesna skal være synlig i media med formidling av forsknings- og
utviklingsarbeid.
Strategiske tiltak (2014-2017):
Høgskolen i Nesna skal:
Motivere til formidling av FoU-aktivitet gjennom media: aviser, sosiale medier, radio,
TV og egne nettsider.
Prioritere å formidle FoU-aktiviteten på høgskolens internettsider.
Styrke og videreutvikle Forskningsdagene som arena for synliggjøring og formidling av
FoU-arbeid.
Kvantitative styringsparametere:
Resultat
2009
Antall arrangementer/foredrag under
forskningsdagene
Ambisjon
2010 2011 2012 2013 2014
28
30
Side 55 av 63
Side150
Antall mediebidrag
40
Antall registreringer per undervisnings- og
formidlingsårsverk
2,0
2,2 1,9
44
52
55
2,8
3,4
3,5
Risikovurdering
Risiko (hva)
Sannsynlighet
Vurdering av
konsekvens
[1(svært liten) –
5(svært stor)]
[1(svært liten) –
5(svært alvorlig)]
Risikoverdi
[Sanns. *
konsekv.]
Prosjektene er ikke mulig å presentere på
Forskningsdagene
1
5
5
HiNe greier ikke å profilere seg under
Forskningsdagene
2
3
6
Ansatte formidler ikke gjennom media
3
5
15
Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014
Høgskolens forsknings- og utviklingsarbeid skal gjøres bedre kjent på nettsider og i media.
Nyhetssaker skal prioriteres i større grad enn tidligere. Forskningsdagene skal være en arena
hvor FoU-virksomheten gjøres kjent.
Tiltak for å nå mål og redusere risiko
Arrangere kronikk-kurs for ansatte
Utarbeide plan for helhetlig kommunikasjonsstrategi
Videreføre Forskningsavisen i Nordland
Sikre aktuelle mediebidrag i lokalavisene under Forskningsdagene
Videreføre ordningen med «lån en forsker» - utvidelse til videregående skole
Videreføre ordningen med forskningsstafett under Forskningsdagene
Opprettholde deltakelse på realfaglige arrangement for barn og unge
Delta på Nordlandskonferansen og Helgelandskonferansen
Side 56 av 63
Side151
HOVEDOMRÅDE 4 - ORGANISASJON
VIRKSOMHETSMÅL 4.1:
Høgskolen i Nesna skal ha en effektiv forvaltning av ressursene, herunder høy kvalitet på
infrastruktur og økonomiforvaltning.
Strategiske tiltak (2014-2017):
Høgskolen i Nesna skal:
Ha høy kvalitet på forvaltning av menneskelige, materielle og økonomiske ressurser.
Avsette midler for å tåle uforutsette hendelser og svingninger i
studiepoengsproduksjonen.
Sikre en organisasjon som klarer å imøtekomme alle faglige og administrative krav.
Kvalitativt styringsparameter:
Langsiktig økonomisk planlegging (KD).
Kvalitet på bygningsmassen.
Kvantitative styringsparametere:
Resultat
Ambisjon
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent
143
175
144
160
168
160
Driftsutgifter per publikasjonspoeng (mill.
kr.)
7,2
6,4
11,7 6,0
7,2
6-7
Likviditetsgrad (omløpsmidler/ kortsiktig
gjeld)
1,05
1,14
1,39 1,35
1,36
Ca 1,3
Avregninger (gjennomføring av budsjett i
regnskapsåret)
2352 2374 4990 -98
484
0
Forholdet mellom antall tilsatte i
undervisnings-, forsknings- og
formidlingsstillinger og antall tilsatte i
administrative stillinger
2,02
2,17
>2,3
2,28 2,50
2,46
Side 57 av 63
Side152
Risikovurdering
Risiko (hva)
Sannsynlighet
Vurdering av
konsekvens
Risikoverdi
[1(svært liten) –
5(svært stor)]
[1(svært liten) –
5(svært alvorlig)]
[Sanns. *
konsekv.]
Mangelfull kompetansestyring/utvikling
Mangelfull økonomistyring
Mangelfull forvaltning av infrastruktur
Mangelfull rapportering (internt og eksternt)
Rutiner og kontrolltiltak blir ikke fulgt
2
1
1
2
2
3
5
4
4
4
6
5
4
8
8
Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014
Høgskolen har, basert på kunnskap fra strategiprosessen, startet et arbeid for å optimalisere
organisasjonen og de prosesser som foregår. Innenfor forvalting av ressurser er ambisjonen
overordnet å strukturere arbeidet bedre og derigjennom få et mer langsiktig perspektiv. En del
av dette arbeidet vil være tydeliggjøring av prioriteter og krav. Høgskolen vil også videreføre
arbeidet med digitalisering.
Tiltak for å nå mål og redusere risiko
Organisasjons- og lederutvikling.
Innføring av nytt kvalitetssystem.
Revisjon av møteplan, herunder form og innhold på møter. Bl.a. for å få bedre kobling
til årsplan og kvalitetssystem.
Innføring av nye elektroniske støtteverktøy, herunder Public 360, økt funksjonalitet i
Outlook, Time-edit mv.
Tilpasning av dokumenter, planer og oversikter til å bli bedre styringsverktøy
Etablering av langtidsbudsjett
Revisjon av intern budsjettfordelingsmodell.
Se etter mulige innsparinger
Motivere for å øke Nynorsk-andelen i det daglige.
Se etter muligheter for utvikling av administrativt samarbeid med øvrige institusjoner i
Nordland.
Starte revisjon og opprydding av struktur og innhold på Intranettet
Nye lokaler til institutt for sykepleie
Rehabilitering av B-bygget på Nesna
Revisjon av beredskapsplaner og tydeliggjøring av disse. Herunder vurdere behov for
innkjøp av digitalt støttesystem.
Side 58 av 63
Side153
VIRKSOMHETSMÅL 4.2:
Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til robuste og kompetente
fagmiljøer og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv.
Strategiske tiltak (2014-2017):
Høgskolen i Nesna skal:
Ha konkurransedyktige betingelser for sine ansatte.
Ha robuste fagmiljø, bl.a. gjennom vitenskapelig kvalifisering og nettverkssamarbeid.
Tilstrebe en god kjønnsbalanse i alle stillingskategorier.
Ha kompetanseplaner for fagstab og administrasjon.
Kvalitativt styringsparameter:
Robuste fagmiljø (KD).
Medarbeidersamtaler med alle ansatte og ajourført utviklingsplan.
Kvantitative styringsparametere:
Resultat
Ambisjon
2009
2010 2011 2012 2013
2014
Andel førstestillinger av totalt antall
undervisnings-, forsker og
formidlingsstillinger
0,30
0,35 0,31
0,35
0,35
0,40
Andel kvinner, totalt
0,54
0,41 0,38
0,58
0,56
0,5
Andel kvinner, etter stillingskategori
- Professor (KD)
- Dosent (KD)
- førsteamanuensis
- førstelektor
- høgskolelektor
- høgskolelærer
Andel midlertidige ansatte (KD)
0
0
0,35
0,29
0,47
0,75
0
0
0,47
0,18
0,45
0,67
0,09
0
0,32
0,34
0,26
0,57
0,50
0,13
0,04
0,48
0,38
0,29
0,60
0
0,10
<0,10
0,50
0,5
0,5
Andel ansatte i administrasjonen med
bachelorgrad
0
0
0,58
0,10
0,55
0,50
0,06
Side 59 av 63
Side154
Risikovurdering
Risiko (hva)
Sannsynlighet
Vurdering av
konsekvens
Risikoverdi
[1(svært liten)
– 5(svært
stor)]
[1(svært liten) –
5(svært alvorlig)]
[Sanns. *
konsekv.]
2
2
2
2
3
5
3
3
4
4
10
6
6
8
12
Endring i økonomisk situasjon (f.eks. finansiering)
Rutiner og krav blir ikke fulgt opp
Manglende søknad fra underrepresentert kjønn
Manglende endringsvilje
Manglende vilje/evne til tverrinstitusjonelt
samarbeid
Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014
Høgskolen vil i 2014 fortsette arbeidet med å kvalifisere eget personale og med å etablere
nettverksamarbeid internt og eksternt, nasjonalt og internasjonalt. Slik skal både faglige og
administrative miljøer bli mer robuste. Det vil bli gjennomført bench-marking av
ressurstildeling til faglige ansatte opp mot sammenliknbare institusjoner for å sikre riktig
tildeling. Ledelsen og organisasjonene har satt ned en arbeidsgruppe for å gjennomgå alle
forhold rundt arbeidstid for å kvalitetssikre disse. Samtidig ønsker vi å bygge robusthet ved økt
samarbeid og ved å gjøre ansatte i stand til løse hverandres primæroppgaver.
Tiltak for å nå mål og redusere risiko
Organisasjons- og lederutvikling.
Bench-marking av ressursfordeling til faglige ansatte.
Gjennomgang av arbeidstidsordninger i samarbeid med organisasjonene.
Revidere kompetanse- og utviklingsplaner.
Førstelektorprogram.
Etablere tverrfaglige forskningsteam internt og eksternt.
Stimulere til videreutdanning og kompetanseheving.
Fortsatt arbeid mot et mindre kjønnsdelt arbeidsliv.
Minimere antall midlertidig ansatte.
Intern opplæring og arbeidsdeling for å øke robustheten innenfor administrasjonen.
Søke samarbeid med andre institusjoner om administrative oppgaver.
Side 60 av 63
Side155
VIRKSOMHETSMÅL 4.3:
Høgskolen i Nesna skal ha et godt arbeidsmiljø preget av samarbeid, respekt for beslutninger
og akademisk frihet.
Strategiske tiltak (2014-2017):
Høgskolen i Nesna skal:
Ha en tilstedeværende og tydelig ledelse på alle nivåer.
Ha en klar rolle- og ansvarsfordeling i ledelsen og i organisasjonen for øvrig.
Sikre god informasjonsflyt og kanaler for medvirkning.
Ha fokus på intern kulturbygging og legge til rette for sosiale arrangement for de
ansatte.
Kvalitativt styringsparameter:
Trivsel og engasjement i organisasjonen (MTM-undersøkelse)
Kvantitativt styringsparameter:
Resultat
Sykefravær (prosent)
Ambisjon
2009
2010
2011
2012
2013
2014
4%
3,8 %
5,2 %
3,7 %
4,4 %
3,5 %
Risikovurdering
Risiko (hva)
Sannsynlighet
Vurdering av
konsekvens
Risikoverdi
[1(svært liten) –
5(svært stor)]
[1(svært liten) –
5(svært alvorlig)]
[Sanns. *
konsekv.]
Feilprioritering i tidsbruk
Manglende struktur/rutiner og forutseenhet
Manglende kompetanse på ledelse
Mangelfull kommunikasjon
Vanskelig rekruttering av ledere
3
2
2
3
2
4
4
4
5
5
12
8
8
15
10
Ambisjonsnivå og risikoreduserende tiltak 2014
Høgskolen har invitert arbeidstakerorganisasjonene og de ansatte til et samarbeid for å
optimalisere organisasjonen med utgangspunkt i ideen Medarbeiderskap. Hensikten er å bygge
en samarbeidskultur hvor man gjør de riktige tingene riktig og stimulerer til frihet under ansvar
og engasjement i arbeidssituasjonen. Sentrale elementer vil være klargjøring av prosesser,
bedret kommunikasjon og tydeliggjøring av roller og krav.
Side 61 av 63
Side156
Tiltak for å nå mål og redusere risiko:
Arbeide med lederutvikling og ledelse med utgangspunkt i rolle- og forventningsavklaring.
Kultur-bygging og organisasjonsutvikling i samarbeid med ansatte og organisasjonene.
Tydeliggjøre ansvar, myndighet og krav.
Strukturering av møter og informasjonsflyt
Ferdigstille ny kommunikasjonsstrategi som omfatter både intern og ekstern
kommunikasjon.
Søke etter og motivere kandidater for lederstillinger.
Utarbeide og følge opp HMS og IA planer.
Gjennomføre MTM undersøkelse.
Side 62 av 63
Side157
3.2 PLAN FOR TILDELT BEVILGNING
Høgskolestyret behandlet budsjett 2014 i møte 4. desember 2013.
Tildelte bevilgning i “Orientering om forslag til statsbudsjettet 2013 for universiteter og
høgskoler” fra kunnskapsdepartementet, 125.630.000 kroner, samt 8 mill kroner i stipulert
avsatte midler pr 31.12.13 fordels slik på budsjettområdene (i 1.000 kroner):
Budsjettenhet
Fra
avsetninger
Drift og lønn
Sum fordeling
inkl. avsetning
1* Styret
3.645
844
4.489
21* IFI
2.200
5.240
7.440
24* IFS
655
7.085
7.740
28* IFL
48.911
48.911
4100 Fellesutgifter
30.182
30.182
44* Adm./rektor
1.500
33.369
34.869
Sum
8.000
125.631
133.631
Rektor delegerer budsjettdisponeringsmyndighet videre til direktør, instituttledere og
administrative mellomledere. Delegeringen skal være skriftlig og inneholde føringer om de
rammebetingelser som gjelder.
Budsjettet er tildelt med bakgrunn i gjeldende interne budsjettfordelingsmodell for HiNe.
Høgskolestyret disponerer alle avsetninger og har for 2014 fordelt slike midler til underenheter
(budsjettenheter):
Avsetningene til instituttene er begrunnet med svingninger i studiepoengsproduksjon.
Intensjonen er at IFI og IFS over en toårs-periode skal ha økning i antallet avlagte
heltidsekvivalenter, slik at ytterligere tilførsel av avsetningsmidler unngås.
Avsetningene ved styret inneholder ellers midler til strategiske satsninger, svingninger i
studiepoengsproduksjon, investeringer og til uforutsette hendelser. Rektor/direktør disponerer
1,5 mill av disse avsetningene.
Side 63 av 63
Side158
RAPPORTERING PÅ LIKESTILLING
Innledning
Likestillingsarbeidet baserer seg på Likestillingsloven. Formålet er å fremme likestilling
mellom kjønnene, og tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling. Kvinner og menn skal gis
like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling (Likestillingsloven §§ 1
og 1a).
I tillegg er Diskrimineringslovens formål å fremme likestilling, sikre muligheter og rettigheter
og hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelsen, avstemning, hudfarge,
språk, religion og livssyn (Diskrimineringsloven §§ 1 og 3a).
Til slutt er Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens formål å fremme likestilling og
likeverd, sikre muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av
funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (Diskrimineringsog tilgjengelighetsloven §§ 1 og 3).
Hovedmål for likestilling ved Høgskolen i Nesna
Høgskolen i Nesna (HiNe) skal fremme full likestilling mellom kjønnene og gi like
utviklings-, lærings- og karrieremuligheter. Likestilling skal omfatte både ansatte og
studenter. Arbeidet for likestilling skal både i teori og praksis være en integrert del av
virksomheten.
Personal- og lønnsstatistikk og arbeidsforhold på virksomhetsnivå
Vi har for rapporteringen i 2013 på likestilling fått anbefaling og veiledning fra Universitetog høgskolerådet. Det er et innspill på hvordan vi skal oppfylle likestillingslovens aktivitetsog redegjørelsesplikt. På totalen for HiNe i personal- og lønnsstatistikken ser vi at vi har
omtrent de samme tallene som i fjor, og vi klarer også ved hjelp av andre tabeller å se hvor vi
trenger og sette inn tiltak.
Når det gjelder organisatorisk inndeling ved Høgskolen i Nesna, er det i dag en
fellesadministrasjon og tre institutt. Institutt for lærerutdanning, institutt for IKT og institutt
for sykepleie. Totalt er allikevel høgskolen liten, og vi velger å se på hele organisasjonen som
en helhet, når det gjelder likestillingsrapportering og splitter ikke opp på instituttnivå.
Høgskolen i Nesna har en handlingsplan for likestilling for perioden 2013-2017. De tiltak som
er beskrevet her i likestillingsrapporten, er tatt fra vår handlingsplan for likestilling.
Side159
Personal- og lønnsstatistikk og arbeidsforhold på virksomhetsnivå
Tekst
År
Totalt i virksomheten I år
I fjor
Administrative
stillinger totalt
I år
I fjor
Lederstillinger
I år
I fjor
Mellomlederstillinger I år
I fjor
Saksbehandler/
utrederstillinger
I år
I fjor
Undervisnings- og
forskningsstillinger
totalt
I år
I fjor
Førstestillinger og
professor/dosent
I år
I fjor
Rekrutterings
stillinger totalt
I år
I fjor
Professor II
I år
I fjor
1007 Høgskolelærer I år
I fjor
1008 Høgskolelektor I år
I fjor
1063 Førstesekretær I år
I fjor
1065 Konsulent
I år
I fjor
1130 Renholder
I år
I fjor
1132 Renholdsleder I år
I fjor
1136 Driftstekniker
I år
I fjor
1203 Fagarbeider
m/fagbrev
I år
I fjor
1363 Seniorkonsulent I år
I fjor
1408 Førstekonsulent I år
I fjor
1410 Bibliotekar
I år
I fjor
1434 Rådgiver
I år
I fjor
1515
Spesialbibliotekar
I år
I fjor
Kjønnsbalanse
Lønn (gjennomsnittslønn pr. 31.12.13)
Midlertidig stillinger
Deltidsstillinger
Kvinners
Totalt
Totalt
andel av
Totalt
antall
antall
menns lønn Total gjennomantall midl
deltidsstilli
% Menn
% kvinner årsverk
Menn
Kvinner
(%)
snittslønn
% menn
% kvinner stillinger % menn
% kvinner nger
44 %
56 %
122,3 31 000 544,00 35 617 608,00
114,89 % 33 309 076,00
45,00 %
55,00 %
12,3
26,00 %
74,00 %
23
43 %
58 %
113,5 26 429 590,00 31 032 360,00
117,42 % 31 020 025,50
50,00 %
50,00 %
14
19,00 %
81,00 %
22
31 %
30 %
100 %
50 %
50 %
50 %
69 %
70 %
0%
50 %
50 %
50 %
39
34
2
1
6
6
11 199 174,00
11 649 810,00
0,00
778 500,00
1 852 601,00
1 677 600,00
192,23 %
269,48 %
0,00 %
78,92 %
101,45 %
92,80 %
8 249 492,25
7 986 455,00
0,00
1 360 925,50
1 839 401,00
1 742 700,00
50,00 %
0,00 %
100,00 %
100,00 %
0,00 %
0,00 %
50,00 %
100,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
2
1
1
1
0
0
10,00 %
0,00 %
0,00 %
100,00 %
0,00 %
0,00 %
90,00 %
100,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
10
9
0
1
0
0
23 %
23 %
77 %
77 %
26 3 241 502,00 8 674 309,00
26 2 792 100,00 8 444 200,00
267,60 %
302,43 %
5 957 905,50
5 618 150,00
0,00 %
0,00 %
100,00 %
100,00 %
1
1
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0
0
51 %
55 %
49 %
45 %
79,1 25 174 660,00 24 418 434,00
66,6 20 033 690,00 15 943 050,00
97,00 %
79,58 %
24 796 547,00
17 988 370,00
50,00 %
46,00 %
50,00 %
54,00 %
11,8
10
39,00 %
30,00 %
61,00 %
70,00 %
13
12
70 %
74 %
30 %
26 %
28 11 543 789,00 5 845 463,00
23,1 10 149 500,00 3 450 030,00
50,64 %
33,99 %
8 694 626,00
6 799 765,00
50,00 %
0,00 %
50,00 %
0,00 %
2
0
60,00 %
0,00 %
40,00 %
0,00 %
5
0
0%
25 %
66,0 %
0%
100 %
50 %
42 %
43 %
0%
0%
0%
0%
14 %
0%
0%
0%
100 %
100 %
100 %
75 %
34 %
0%
0%
50 %
58 %
57 %
100 %
100 %
100 %
100 %
86 %
100 %
100 %
100 %
0%
0%
5
0,00 1 999 603,00
4
430 500,00 1 506 500,00
0,6
250 721,00
129 900,00
0,2
124 100,00
0,00
2,5 1 154 551,00
0,00
2
503 300,00
476 800,00
42,1 10 817 519,00 14 135 166,00
41,3 9 256 790,00 12 016 220,00
1,3
0,00
442 762,00
1,3
0,00
437 430,00
8
0,00 3 171 604,00
8
0,00 3 137 800,00
5,8
250 481,00 1 947 904,00
5,4
0,00 1 803 600,00
0,8
0,00
302 000,00
0,6
0,00
223 980,00
1
383 300,00
0,00
1
379 100,00
0,00
100,00 %
349,94 %
51,81 %
0,00 %
0,00 %
94,73 %
130,67 %
129,81 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
777,67 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00
968 500,00
190 310,50
62 050,00
0,00
490 050,00
12 476 342,50
10 636 505,00
0,00
218 715,00
0,00
1 568 900,00
1 099 192,50
901 800,00
0,00
111 990,00
0,00
189 550,00
0,00 %
100,00 %
0,20 %
0,20 %
100,00 %
0,00 %
38,00 %
45,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
100,00 %
62,00 %
55,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0
1
0,2
0,2
1,5
1
7,8
9
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0,00 %
0,00 %
0,20 %
0,20 %
100,00 %
0,00 %
20,00 %
12,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
12,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
80,00 %
88,00 %
100,00 %
100,00 %
0,00 %
0,00 %
88,00 %
100,00 %
100,00 %
100,00 %
0,00 %
0,00 %
0
0
0,2
0,2
1
0
5
8
2
2
0
0
9
7
1
1
0
0
0%
0%
34 %
28 %
45 %
42 %
0%
0%
100 %
100 %
0%
100 %
66 %
72 %
55 %
58 %
100 %
100 %
0%
0%
0
0,00
0,00
0,6
0,00
217 500,00
6 1 007 300,00 1 926 802,00
7
997 200,00 2 338 100,00
9 1 665 502,00 2 160 803,00
7 1 231 900,00 1 722 700,00
1
0,00
372 400,00
1
0,00
362 500,00
1
568 700,00
0,00
1
563 000,00
0,00
0,00 %
0,00 %
191,28 %
234,47 %
129,74 %
139,84 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00
108 750,00
1 467 051,00
1 667 650,00
1 913 152,50
1 477 300,00
0,00
181 250,00
0,00
281 500,00
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
100,00 %
100,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0
0
1
1
0
0
0
0
0
0
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
100,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0%
0%
100 %
100 %
0,00 %
0,00 %
0,00
441 550,00
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0
0
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0
0
2
2
5 825 885,00
4 323 100,00
1 783 201,00
986 400,00
1 826 201,00
1 807 800,00
0,00
0,00
892 001,00
883 100,00
Handlingsmål:
- Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk fremme kvinners utvikling og
muligheter for å oppnå reell likestilling mellom kjønnene.
- Representasjonen av kvinner og menn i ledende stillinger og verv skal være i tråd med
gjeldende lov og regler i forhold til representasjon.
Tiltak:
- Likestilling på dagsorden på ledermøter og i lederopplæring
- Informasjon og opplæring for ledere og tillitsvalgte
- Nytilsatte informeres
Uttak av foreldrepermisjoner, fravær pga av syke barn og eget sykefravær
Ved Høgskolen i Nesna har vi vært år en sykefraværsanalyse som viser hvor det er nødvendig
å sette inn tiltak. Når vi ser på statistikken for 2013 så har vi i flere år hatt ganske lav
sykefraværsprosent, for 2013 er prosenten 4,39 totalt for alle ansatte ved Høgskolen i Nesna.
Men vi ser også områder der vi må sette inn tiltak. Vi har ansatt renholdere og dette er en
gruppe som har en del belastningsskader og som medfører en del sykefravær. Dette er en liten
gruppe, og sykefraværsprosenten vil være høy dersom bare noen få tilfeller er borte. Vi prøver
allikevel å se på tiltak som kan forebygge videre sykemeldinger spesielt hos denne gruppe,
men også tiltak som kan forebygge sykemeldinger i hele organisasjonen.
Side160
Tabell 2:
Fraværsprosent (egenmeldt og sykemeldt) fordelt på områder
År
Drift
Felles
Vitenskapelig personale
(drift og renhold) administrasjonen
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
2,80
%
9,37
%
1,91
%
5,28
%
2,20
%
5,36 %
2013
2012
2,68% 18,71%
1,58%
1,75%
1,67%
4,57%
2011
0,0 %
11,18%
3,67 %
2,27 %
4,04 %
7,55 %
0,0 %
15,46 %
1,46 %
3,14%
2,01 %
5,05 %
2010
0,0 %
20,34 %
4,84 %
2,89 %
2,33 %
3,58 %
2009
Tabell 2 viser fraværet fordelt på fagområdene, drift, fellesadministrasjon og vitenskapelig
personal.
Tiltak (tatt fra sykefraværsanalysen):
- Vi følger vi opp sykmeldte ut fra rammefaktorene for offentlig institusjoner.
Høgskolen i Nesna er en IA-bedrift.
- For ansatte som er sykmeldte prøver vi å legge til rette på arbeidsplassen både fysisk
og med arbeidsoppgaver. I tilfelle den ansatte ikke kan fortsette i sin stilling prøver vi
å finne andre arbeidsoppgaver, men dette er vanskelig i vår institusjon med høyt
utdannet og spesialisert personal.
- Vi kurser lederne i HMS, avtaleverk og rutiner vi har utarbeidet.
- Vi prøver å legge til rette for åpen dialog mellom ansatt og leder.
- Motiverer til fysisk aktivitet blant de ansatte. Dette bl.a. ved å gi gratis adgang til
svømmehall og treningshall og subsidiering av treningsavgift på treningssenter. Vi gir
mulighet til trening i arbeidstiden, 1 time i uken. Tilsatte fra idrettsseksjonen kan gi
råd og veiledning
- Vi prøver å ha sosiale aktiviteter, i tillegg til felles velferdstiltak (som
sommeravslutning og juleavslutning).
- Vi kjøper frukt til de ansatte.
- Ergometrisk utstyr som rollermouse, tilpassede stoler, skrivebord med mulighet for å
heise opp og ned.
- Oppfølgingen av sykmeldte fortsetter som tidligere, med det mål å få de helt eller
delvis tilbake i arbeid så snart som mulig.
- Vi bør få fokus på de ansattes nærværsfaktorer, stiller spørsmålet hva
mellomledere/administrasjonen kan gjøre for å øke disse. Vurdere mellomleder sin
situasjon i forhold til å være til stede i avdelingen/institutt og bidra til å bygge opp de
ansattes motivasjon, samhold og trivsel.
- Vi bør se nærmere på den seksjonen med det største fravær, renholdspersonalet.
- Vi bruker bedriftshelsetjenesten aktiv, de hjelper oss med arbeidet med HMS og
sykefravær.
Side161
Karriereutvikling og tilsetting i høyere stillinger, primært teknisk administrativt
personale
Det har vært totalt sett vært 2 opprykk i løpet av året 2013. Av disse tilfellene er 2 kvinner.
100 % av de faglige/andre opprykk har gått til kvinner. Nå er dette også naturlig da det er en
større andel kvinner i administrasjonen.
Tabell 3:
Faglig opprykk
2.3.3 opprykk
2.3.4 opprykk
2.3.8 opprykk
Sentrale justerings
forhandlinger
Mann
0,00
5
1
0
4
2012
Kvinne
0
19
3
1
15
Totalt
0
24
4
1
19
Mann
0
0
0
0
0
2013
Kvinne
0
0
1
1
0
Totalt
0
0
1
1
0
Faglig opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
Når det gjelder undervisnings- og forskerpersonale har vi totalt 9 tilfeller av opprykk, derav 5
kvinner. Det vil si en 56 % andel av opprykkene går til kvinnene. Når det gjelder antallet så
får kvinnene i henhold til den totale andel kvinneandelen (kvinneandelen ligger på 56 %).
Tabell 4:
2012
Faglig opprykk
2.3.3 opprykk
2.3.4 opprykk
2.3.8 opprykk
Sentral justerings
forhandlinger
Mann
2
20
8
23
Kvinne
2
18
4
1
27
2013
Totalt
4
38
12
1
50
Mann
1
0
3
0
0
Kvinne
1
0
1
3
0
Totalt
2
0
4
3
0
Handlingsmål:
Ved Høgskolen i Nesna skal kvinner og menn gis like muligheter til igangsetting og
gjennomføring av forsknings- og utviklingsarbeid. Det bør også være jevn fordeling mellom
kjønnene på førstestillingsnivå.
Tiltak:
- Kvinner oppfordres spesielt å søke kompetansegivende arbeidsoppgaver som teller
ved stillingsopprykk
- Gi kvinner fortrinn ved tildeling av forskningspermisjoner, vikarstipend, reisestøtte og
lignende.
- Motivere kvinner til å starte FoU-arbeid
- Ta hensyn til omsorgsansvar
- Kvinner med forskningsstipend får utsettelse på stipendet i forbindelse med
svangerskapspermisjon
Side162
Rekruttering og kjønnsfordeling blant nytilsatte
Ved tilsetting går vi i utgangspunktet etter de som er best kvalifisert. Dersom det er to søkere
som stiller likt, ser vi på fordelingen ved HiNe og deretter på seksjonen på hvilke kjønn som
er underrepresentert.
Det vil være viktig i en rekrutteringsprosess starter allerede i annonseprosessen. Vi prøver å
gjøre våre annonser/utlysningstekster så gode og informative som mulig, i tillegg til at den
skal være interessant for den gruppen vi er ute etter. Utlysningsteksten kan med også styres
med tanke på hvilke kjønn man er interessert i.
Tabell 5:
Kjønnsfordeling blant nyansatte
Utlyst stilling
Antall
søkere totalt
Stipendiat naturfagdidaktikk
Religion og livssyn
Renhold
Pedagogikk vår 2013
Pedagogikk høst 2013
Mediaproduksjon
Førstekonsulent, markedsføring
Førstekonsulent, økonomi
Kunst og håndverk
Konsulent IT
Informatikk
Informasjonssystem
Idrett
Drama
Engelsk
Direktør
3
6
3
8
3
3
7
6
7
3
3
6
2
2
2
4
Antall
kvinnelige
søkere
2
1
2
6
2
0
2
4
5
0
0
0
1
2
2
1
Ansatt Kvinne
1
1
2
1
2
1
1
1
2
1
0
2
2
1
1
1
Mann
1
0
1
0
2
0
1
1
2
0
0
0
1
1
1
0
Tiltak:
- utforme stillingsannonser og betenkninger uten og favoriserer det ene kjønn
ved utlysning å oppfordre det kjønn som er klart underrepresentert på fag-, seksjons
eller ledernivå til å søke
- bruk moderat kjønnskvotering ved tilsettinger
Tabell 6:
Kjønnsfordeling blant de høyeste og lavest lønnede
Forsker- og undervisningspersonale
Administrativt personale
St.
kode
1004
1011
1013
St.navn
Antall Gj.sn Gj.ltr
St.
totalt ltr
kvinner kode
Rektor/direktør 2
1063
85,5 0
Første
1065
15,8 65
65,6
amanuensis
Professor
4,6
73,3
74
1130/
St.navn
Antall Gj.sn Gj.ltr
totalt ltr
kvinner
Førstesekretær
Konsulent
1,3
8
35,0
46,0
35,0
46,0
Renholder/leder
6,8
33,9
34,6
Side163
0
1
1
1
0
1
0
0
0
1
0
2
1
0
0
1
1198
1474
1532
Førstelektor
Instituttleder
Dosent
4,2
3
3,2
67,4
75
73,5
66,5
75
76,0
Totalt
32,8
73,3
59,5
1132
1136
Driftstekn.
1
44,0
0,0
Totalt
17,1
39,7
28,9
Når det gjelder kjønnsfordeling blant de høyest og lavest lønnede, følger dette en normal
kurve i forhold til stillingsfordeling. De høyeste lønnede er blant undervisningspersonalet, og
de lavest lønnede ligger hos renholds- og kontorpersonale.
Tiltak:
- kjønnsnøytrale kriterier for lønnsfastsettelse ved tilsetting og lokale
lønnsforhandlinger
- oppfordre kvinner til å søke lønnsopprykk ved lokale forhandlinger
Ledelse og styring
Tabell 7:
Organ
Styret
Toppledelsen
I år
I fjor
I år
I fjor
Tilsettingsutvalg I år
tekn/adm
I fjor
Tilsettingsutvalg I år
undervisning
I fjor
Kvalitetsutvalg
I år
I fjor
FoU-utvalg
I år
I fjor
Antall
medl
11
11
5
Antall
menn
4
4
3
%
menn
37 %
37 %
60 %
Antall
kvinner
7
7
2
%
kvinner
63 %
63 %
40 %
5
5
2
4
40 %
80 %
3
1
60 %
20 %
5
4
4
3
80 %
75 %
1
1
20 %
25 %
6
8
8
4
5
2
3
2
2
2
34 %
38 %
25 %
50 %
40 %
4
5
6
2
3
67 %
63 %
75 %
50 %
60 %
Merknad
Regnet med
institutt ledere
(faglig
ledelse)
Vi har i dag litt forskjellig andel av kvinner i våre utvalg. Høgskolestyret og kvalitetsutvalget
gjenspeiler situasjonen ved institusjonen, at det er en større kvinneandel. Ved resten av
utvalgene er det færre eller lik kvinnerepresentasjon.
Tiltak:
- Stille krav til lik representasjon av begge kjønn ved sammensetning av arbeidsgrupper
og prosjektgrupper ved høgskolen
- Motivere kvinner til å stille til kandidater ved ledervern ved høgskolen
- Nominere like mange kvinner som menn ved valg
Side164
Utdanningsinstitusjon: HiNe - IFI________________________________________________
Overordnede spørsmål, jf. plandelen av Rapport og planer (2013-2014) . Spørsmålene besvares kort.
1. Hvor mange studieplasser kan institusjonen øke med høsten 2014, gitt 60/40 finansiering fra departementet, men innenfor dagens øvrige rammebetingelser og
Svar spørsmål 1: 75
2. Hvilke begrensende faktorer står institusjonen særlig overfor som hindrer vekst (kan spesifiseres på utdanningsprogram ved behov)?
Svar spørsmål 2: Areal
3. Er det særskilte studieprogram som institusjonen ønsker å prioritere spesielt av strategiske årsaker eller for å rendyrke en faglig profil?
Svar spørsmål 3: Grunnskolelærerutdanning, Barnehagelærerutdanning, Sykepleierutdanning og Bachelor i Informasjonssystemer.
4. Er det særskilte studieprogrammer som institusjonen ønsker å bygge ned eller avvikle av samme årsaker?
Svar spørsmål 4: Nei
Utdanningsområder
Helse- og sosialfag
Lærerutdanning
Andre fag
Utdanninger
Muligheter for
Opptak høst Planlagt opptak
økning i
2013 (antall høst 2014 (antall opptakskapasitet
studieplasser) studieplasser)
høst 2014?
Ca. antall
Antall
Antall
Samlet
28
28
0
Sykepleier
28
28
0
Samlet
74
90
35
Grunnskolelærer - steg 1-7
Grunnskolelærer - steg 5-10
Barnehagelærerutdanning
18
22
34
20
20
50
10
10
15
147
160
40
13
37
17
80
20
40
20
80
5
5
0
30
Samlet
hvorav: Bachelor Informasjonssystemer
Årskurs informasjonssystemer
Digital medieproduksjon
IKT og læring
Side165
rige rammebetingelser og infrastruktur?
Veiledning til utfylling
Departementet ønsker en kartlegging av
potensialet for vekst i antall studieplasser
innenfor dagens studietilbud ved institusjonen i
årene framover. Eventuelle planer om å tilby nye
studietilbud skal i utgangspunktet ikke inkluderes
i denne kartleggingen. Innenfor de prioriterte
utdanningsområdene helse- og sosialfag,
lærerutdanning og realfag/tekniske fag ber vi om
opplysninger knyttet til det enkelte
studietilbudet. Andre utdanningsområder
spesifiseres under kategorien Andre fag.
Vi ber om en presisering på hvorvidt
studietilbudene er desentraliserte/fleksible.
Innenfor alle fagområdene er det mulig for
institusjonene å legge til linjer i Excel-skjemaet
for å spesifisere studietilbud.
Side166
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2014/116-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
9/14
Møtedato
10.03.2014
Møtedatoer for høgskolestyret 2014
Saksopplysninger:
Styret for Høgskolen i Nesna fastsatte møtedatoer for våren 2014 på møte 04.12.2013.
Etter denne tid har endringer vært kommunisert på e-post.
Møtet i april er flyttet til 29. april (Sandnessjøen) og blir kun på en dag og møtet i juni blir på to
dager, 2. og 3. juni (Sør-Helgeland).
Det bør også fastsettes møtedager for høsten 2014.
Styreleder har undervisningsfri på fredager og foreslår:
Fredag 12. september
Fredag 24. oktober
Fredag 5. desember, evt. torsdag 4. desember
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna fastsetter følgende møteplan for resten av 2014:
Tirsdag 29. april (Sandnessjøen)
Mandag 2. juni og tirsdag 3. juni (Sør-Helgeland)
Fredag 12. september (Mo i Rana)
Fredag 24. oktober (Mosjøen)
Fredag 5. desember, evt. torsdag 4. desember (Nesna)
Side167
Referatsaker
Side168
Referatsaker
Side169
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2014/2-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
1/14
Møtedato
10.03.2014
Referat fra IDF – informasjon, drøfting og forhandling med fagforeningene
Saksopplysninger:
Vedlagt følger referat fra følgende fra IDF-møter:
-
Nr. 11 – 26.11.2013
Nr. 12 – 17.12.2013
Nr. 01 – 07.01.2014
Nr. 02 – 25.02.2014
Forslag til vedtak:
Saken tas til etterretning.
Side170
Høgskolen i Nesna
8700 Nesna
Referat fra idf-møte 26.11.13. Møte nr 11.
Til stede: Hallstein Hegerholm, UdF, Hanne Maren Reistad, Parat, Erik Bratland, FF, Trude
Gystad, NTL, Per Ulrik Arntsen, SL, Magne Elstad, led., Sven Erik Forfang, led., Finn Ola
Helleberg, led.
Sak 51/13 Informasjonsaker
-
UdF ønsker redegjørelse for hvilke føringer og praksis HiNe følger når faglige
ansatte pålegges overtid eller merarbeid ut over oppfylt arbeidsplan (Se sak 48/13).
Svar vil bli gitt innen fredag 29. nov.
- Styresaker til møtet 4. desember på Campus Helgeland.
Oppnevning av sakkyndig utvalg i forbindelse med søknad om
professoropprykk. Foreslås delegert til rektor
Kvalitetsrapport 2013 - 2014
Strategisk plan 2014 - 2017
Budsjett 2014
Bemyndigelse til å signere årsregnskapet
Sakene ble gjennomgått og kommentert. Ingen vesentlige innvendinger.
Sak 52/13
Utvidelse av adm stilling ved IFL (ref idf sak 09/13 og 48/13).
Saken ble drøftet.
Det er enighet om at Ingun Høgseth får økt stillingsprosent fra 50 til 100 som en permanent
løsning med umiddelbar virkning.
NTL ønsket følgende kommentar referatført:
Til sak 52/13
NTL ser positivt på at ansatte får utvidet stilling til 100% der det er behov for dette.
Når det gjelder saken om oppjustering av administrativ stilling ved IFI stilte NTL spørsmål
om det er større behov for 100% stilling i Mo i Rana enn i Sandnessjøen. Hva slags nye
oppgaver er det som gjør at stillingsstørrelsen må oppjusteres? Er det naturlig at disse
arbeidsoppgavene plasseres hos administrativ ansatt eller hos leder for instituttet? I notatet
som er sendt til IDF i februar framgår det at deler av stillingen blir finansiert gjennom salg av
tjenester til HiN. Hvor mye av denne stillingen har HiNe hittil fått finansiert gjennom HiN?
Hvor mye blir finansiert av HiN i framtiden?
Side 1 av 2
Side171
Sak 53/13
Organisering av IKT-drift
Det vises til sak 48/13. Adm.ledelse anbefaler at IKT-drift utskilles fra seksjon
økonomi/personal, og at det utarbeides en lederinstruks for stillingen som innehas av Halvor
Hestmark, der ansvar, oppgaver og fullmakter klargjøres.
UdF er i utgangspunktet innstilt på at ledelsesfunksjonen skal lyses ut internt, men aksepterer
anbefalingen fra adm.ledelse.
Det framkom ingen andre innspill av betydning for saken.
Sak 54/13
Opplæring/erfaringsutveksling for ledere og tillitsvalgte
Alle tillitsvalgte og ledere innkalles til neste IDF-møte der roller, opplæring, profesjonalitet
og evaluering er tema.
Nesna, 27.11.13
Magne Elstad
referent
Side 2 av 2
Side172
Høgskolen i Nesna
8700 Nesna
Referat fra idf-møte 17.12.13. Møte nr 12.
Til stede: Oddbjørn Knutsen, UdF, Torill Myrbostad, Parat, Morten Mediå, FF, Trude Gystad,
NTL, Magne Elstad, led.,
Instituttlederne var innkalt og møtte i forbindelse med vedtaket i sak 54/13: Alle tillitsvalgte
og ledere innkalles til neste IDF-møte der roller, opplæring, profesjonalitet og evaluering er
tema.
På grunn av frafall blant tillitsvalgte og ledelsen, ble det bestemt at denne saken utsettes til
over nyttår. Det bør settes av en hel dag der evaluering og opplæring av ledere og tillitsvalgte
er tema. Torill Myrbostad kontakter aktuell kursholder fra Parat.
Sak 55/13
Forhandling ihht HTA punkt 2.3.4 nr 1
Det er framsatt krav om lønnsforhandling på vegne av et medlem i Parat. Det føres egen
protokoll fra forhandlingen.
Sak 56/13
Ting forsvinner fra personalrommet
Ledelsen og de tillitsvalgte ser med bekymring på at det utenom åpningstid forsvinner mat og
drikke som oppbevares i kjøleskap og fryser på personalrommet i A-bygget. Kun ansatte har
tilgang dit med nøkkelkort.
Nesna, 17.12.13
Magne Elstad
referent
Side 1 av 1
Side173
Høgskolen i Nesna
8700 Nesna
Referat fra idf-møte 07.01.14. Møte nr 01.
Til stede: Lisbeth Flatraaker, UdF, Torill Myrbostad, Parat, Gary Hoffman MF, Trude Gystad,
NTL, Finn Ola Helleberg, led, Sven Erik Forfang, led, Magne Elstad, led.,
Sak 01/14
Arbeidsplan/arbeidstid/overtid/tidsregistrering
Ledelsen ønsker å nedsette en arbeidsgruppe for å klargjøre forståelsen/praktiseringen av
arbeidsplan/arbeidstid/overtid/tidsregistrering.
Udf slutter seg til dette forlaget, men presiserer at arbeidsgruppas mandat må være både å
sikre en felles forståelse for normavtalens funksjon som førende for arbeidsplanen i tillegg til
å sikre en enhetlig praksis i forhold til arbeidstid/merarbeid/overtid og avspasering/utbetaling
av lønn for dette som er i tråd med eksisterende lover og gjeldende avtaleverk.
Direktøren lager et utkast til mandat for arbeidsgruppa. Tillitsvalgte tenker gjennom
sammensetning og aktuelle medlemmer til gruppa. Mandat og sammensetning fastsettes i
neste idf-møte.
Sak 02/14
Opplæring, profesjonalitet og evaluering
Det vises til referat fra idf-møte 17.12.13:
Instituttlederne var innkalt og møtte i forbindelse med vedtaket i sak 54/13: Alle tillitsvalgte og ledere innkalles
til neste IDF-møte der roller, opplæring, profesjonalitet og evaluering er tema.
På grunn av frafall blant tillitsvalgte og ledelsen, ble det bestemt at denne saken utsettes til over nyttår. Det bør
settes av en hel dag der evaluering og opplæring av ledere og tillitsvalgte er tema. Torill Myrbostad kontakter
aktuell kursholder fra Parat.
Torill Myrbostad har kontaktet kursholder, som foreslår onsdag 5. februar som «kursdag».
IDF-møtet ber om tilbakemelding på om denne datoen passer, eventuelt kan det være aktuelt
12. – eller 14. februar. Frist for tilbakemelding i løpet av fredag 10. januar til
[email protected].
Nesna, 07.01.14
Magne Elstad
referent
Side 1 av 1
Side174
Høgskolen i Nesna
8700 Nesna
Referat fra idf-møte 25.02.14. Møte nr 02.
Til stede: Lisbeth Flatraaker, UdF, Hanne Reistad, Parat, Per Ulrik Arntsen, SL, Trude
Gystad, NTL, Erik Bratland, FF, Finn Ola Helleberg, led, Sven Erik Forfang, led, Magne
Elstad, led.,
Sak 03/14
Informasjonsaker:
- Rektor informerte fra møte mellom kunnskapsminister, HiNe, HiN og UiN, der tema
var framtidens UH-struktur.
Saken kommer til å være tema både i ledermøter, personalmøter og i andre fora
framover.
Ledelsen informerte videre:
-
Kort status på viktige områder for HiNe
o Kommunikasjon/rekruttering
o Internasjonalisering
o Studier/undervisning
o Kvalitetsarbeid
o FoU, herunder benchmarking, der NIFU er valgt til å gjennomføre
undersøkelsen
o BoA
o Personale
o Økonomi
o Eiendom/anlegg
o Administrasjon
-
Styresaker til møte den 10 mars
o Regnskap, med økning i avsetning fra 9 til 9,5 mill kroner
o Rapport og planer. Vil sendes til idf mandag 3. mars.
o Utlysningstekst professor/dosent naturfag.
o Kvalitetshåndbok
o Godkjenning av nytt studie: Grunnstudie 2.
UdF og Parat er ikke fornøyd med prosessen i forkant av styrebehandlingen.
o Bedømmelseskomitè for professoropprykk. Søknad fra ansatt i matematikk.
o Møteplan
Sak 04/14
IT-drift ressurs til faglige ansatte CH på Mo
SL har bedt om drøfting av IKT-driftsressurs ved instituttet på Mo.
Saken ble diskutert. Det er enighet om behovet for å ferdigstille en tjenestekatalog. IKT-drift
har ansvar for dette i dialog med brukerne ved CH.
Ledelsen vil følge opp saken.
Sak 05/14
Mandat Arbeidsplan/arbeidstid/overtid/tidsregistrering
Det vises til sak 01/14:
Ledelsen ønsker å nedsette en arbeidsgruppe for å klargjøre forståelsen/praktiseringen av
arbeidsplan/arbeidstid/overtid/tidsregistrering.
Udf slutter seg til dette forlaget, men presiserer at arbeidsgruppas mandat må være både å sikre en felles forståelse for
normavtalens funksjon som førende for arbeidsplanen i tillegg til å sikre en enhetlig praksis i forhold til
Side 1 av 2
Side175
arbeidstid/merarbeid/overtid og avspasering/utbetaling av lønn for dette som er i tråd med eksisterende lover og gjeldende
avtaleverk.
Direktøren lager et utkast til mandat for arbeidsgruppa. Tillitsvalgte tenker gjennom sammensetning og aktuelle medlemmer
til gruppa. Mandat og sammensetning fastsettes i neste idf-møte.
UdF og FF har gitt innspill til utsendte forslag til mandat. De anbefaler også at direktøren blir
medlem av arbeidsgruppa.
UdF og FF må melde navn på hver sin representant til direktøren.
Det er enighet om følgende mandat:
Mandat for arbeidsgruppe «Arbeidstid»
Mandat
1. Arbeidsgruppen skal avdekke forhold rundt
normavtale/arbeidsplan/arbeidstid/overtid/tidsregistrering hvor det er uenighet, ulik
tolkning, ulik praktisering eller andre uklarheter.
2. Arbeidsgruppen skal komme med forslag, i henhold til gjeldende lover og avtaleverk,
til definisjoner, forståelse, og ordninger som kan rette opp i disse forholdene.
3. Arbeidsgruppen skal finne en ordning som gjør det mulig å utbetale overtid forløpende
for ansatte.
4. Tiltak og endringer skal søkes innført snarest og senest med virkning fra høsten 2014.
Sammensetning
Fra Administrasjonen:
Direktør og 1 medarbeider fra P og Ø. Det gis mulighet til å trekke inn flere for å jobbe med
problemstillinger.
Fra Fagforeningene:
1 representant fra UDF og 1 representant fra FF.
Konstituering
Arbeidsgruppen konstituerer seg selv i første møte.
Direktøren organiserer første møte.
Rapportering
Arbeidsgruppen rapporterer til IDF-møtet
Nesna, 26.02.14
Magne Elstad
referent
Side 2 av 2
Side176
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2014/118-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
2/14
Referat fra kvalitetsutvalget
Saksopplysninger:
Vedlagt følger referat fra følgende møter i kvalitetsutvalget:
-
20. januar 2014
20. februar 2014
Forslag til vedtak:
Saken tas til etterretning.
Side177
Møtedato
10.03.2014
Referat fra møte i Kvalitetsutvalget
Dato: 20. januar 2014
Sted: Møterommet i A-bygget
Tilstede: Sven Erik Forfang, Hanne Davidsen, Ma Li, Ingun Valan, Alf-Magne Jacobsen, Øyvind
Steinslett
Forfall: Runa Storheil, Elsa Løfsnæs
Referent: Øyvind
Sak 01/14
Ledelsesprosesser i QualiWare i forhold til Compendia
Vedtak:
Følgende ledelsesprosesser beskrives i QualiWare:
-
Strategisk plan
Flerårige handlingsplaner
Rapport og planer
Årlige virksomhetsplaner og budsjett
Kvalitetsrapport
Sak 02/14
Gjennomgang av utkast til Kvalitetshåndbok
Vedtak:
-
-
-
Foreslått syklus for programevaluering ble justert. Bachelor i informasjonssystemer og
Master i musikkvitenskap evalueres våren 2014. Instituttlederne bes utarbeide forslag til
evalueringspanel. Evalueringspanel oppnevnes formelt av Kvalitetsutvalget i møte 20.
februar 2014.
Sjekkliste for evaluering av studieprogram utarbeides
I kapittel om kvalitetssikring av studietilbud bør følgende legges inn:
o Instituttleders faglige kvalitetssikring av studie- og emneplaner
o Bruk av ekstern sensor
o Ekstern deltakelse ved evaluering av studieprogram
o Bruk av ekstern høring ved utvikling av nye flerårige studieprogram
Endelig forslag til Kvalitetshåndbok legges frem for Kvalitetsutvalget 20. februar for
behandling.
Endeling forslag til Kvalitetshåndbok sendes til Høgskolestyret for godkjenning 10. mars.
Sak 03/14
Oppbygging/innhold i skjema for avviks-/forbedringsmeldinger
Vedtak:
Side178
Følgende revisjon av skjema i QualiWare ønskes:
-
Kun to typer registrering: Avvik og Forbedring.
Avvik og forbedringsforslag skal kunne meldes på tre forhold: Prosess, rutine og annet.
Sak 04/14
Møteplan
Vedtak:
20. Februar, kl. 08:30
Saker
5/14 Godkjenning KS-håndbok
6/14 Retningslinjer for obligatorisk fremmøte
7/14 Plagiatkontroll og Retningslinjer for maks antall sider kopi i
eksamensbesvarelser
8/14 Internrevisjon 2014
9/14 Oppnevning av evalueringspanel - studieprogramevaluering
Orientering
Status - QualiWare
18. Mars, kl. 08:30
Saker
10/14 Bruk av ekstern sensor
11/14 Emneevalueringer våren 2014
Orientering
Status - QualiWare
23. April, kl. 08:30
Saker
12/14 Revisjon av kvalitetsdimensjoner, -mål og -indikatorer
Orientering
Status - QualiWare
21. Mai, kl. 12:15
Saker
13/14 Kvalitetsprisen
Orientering
Status - QualiWare
Side179
Referat fra møte i Kvalitetsutvalget
Dato: 20. februar 2014
Sted: Møterommet i A-bygget
Tilstede: Sven Erik Forfang, Hanne Davidsen, Ma Li, Ingun Valan, Alf-Magne Jacobsen, Runa Storheil,
Øyvind Steinslett
Forfall:, Elsa Løfsnæs
Referent: Øyvind
Sak 5/14
Kvalitetshåndbok
Behandling under møtet
Under møtet ble det foretatt enkelte justeringer av innholdet.
Vedtak
Kvalitetshåndboken godkjennes av Kvalitetsutvalget. Kvalitetshåndbok sendes til Høgskolestyret for
endelig godkjenning 10. mars.
Kvalitetshåndboken merkes med godkjentdato etter behandling i Høgskolestyret.
Eventuelle revisjoner etter 10. mars sendes som enkeltsaker til Høgskolestyret for godkjenning.
Sak 6/14
Retningslinjer for obligatorisk fremmøte
Vedtak
Forslag til nye retningslinjer sendes på høring internt og til studentrådet, og tas opp til ny behandling
i Kvalitetsutvalget.
Sak 7/14
Internrevisjon våren 2014
Vedtak
I løpet av mars og april 2014 foretas det internrevisjon av prosessene:
- Utarbeidelse av nytt studietilbud
- Emneevaluering
Sak 8/14
Mal for rapportering av intern revisjon
Vedtak
Fremlagte mal brukes ved vårens internrevisjon
Side180
Sak 9/14
Oppnevning av internrevisorer
Vedtak
Internrevisjonsgruppen våren 2014 består av Alf-Magne Jacobsen, Torill Myrbostad og Øyvind
Steinslett.
Sak 10/14
Oppnevning av evalueringspanel - studieprogramevaluering
Behandling under møtet
Forslag til evalueringspanel for evaluering av Bachelor i Informasjonssystemer var ikke klart til møtet,
og kunne derfor ikke behandles.
Vedtak
Følgende evalueringspanel for evaluering av Master i Musikkvitenskap oppnevnes:
Professor Bodvar Moe, HiNe
Professor Svein-Halvard Jørgensen, HiNe
Professor Tor Dybo, UiA
Professor Alf Arvidsson, Umeå Universitet
Sigrid Randers-Pehrson, Tidligere masterstudent
Ellen Marie Bråthen Steen, masterstudent 1. studieår
Forslag til evalueringspanel for evaluering av Bachelor i Informasjonssystemer sendes til
Kvalitetsutvalget for behandling pr. e-post så snart forslag fra instituttleder foreligger.
Sak 11/14
Rapportmal for studieprogramevaluering
Vedtak
Forslag til rapportmal for studieprogramevaluering godkjennes.
Side181
Møteprotokoll
Styre/råd/utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale
A-bygget, Høgskolen i Nesna
17.02.2014
13:00
Følgende faste medlemmer møtte:
Navn
Funksjon
Sven Erik Forfang
LEDER
Audun Toft
MEDL
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Funksjon
Atle Ivar Olsen
MEDL
Lisbeth Flatraaker
MEDL
Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall:
Navn
Funksjon
Studentrepresentanter
Ikke oppnevnt
Følgende varamedlemmer møtte:
Navn
Møtte for
Anne-Lise Wie
Lisbeth Flatraaker
Representerer
Representerer
Representerer
Stud.råd
Representerer
Merknader
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Stilling
Magne Elstad
Utvalgssekretær
Hanne Davidsen
Instituttleder
Saksliste
Saksnr
Innhold
U.off
SAK 1/14
Innstilling stipendiat pedagogikk
Side182
SAK 2/14
Tilsetting nestleder Institutt for Lærerutdanning
SAK 3/14
Jorunn Hov Søknad om utvidet stipendiatperiode
SAK 4/14
Stilling idrett
SAK 5/14
Stilling norsk
SAK 6/14
Vikariat religion og filosofi
SAK 7/14
Utlysing av stilling pedagogikk
SAK 8/14
Forlenget tilsetting Yvonne Langfors
SAK 9/14
Forlenget tilsetting Torill Sæterstad
SAK 1/14 Innstilling stipendiat pedagogikk
Forslag til vedtak:
Agnieszka Jarvoll tilsettes i stipendiatstilling i pedagogikk med tiltredelse fra 1.august 2014.
Opptak i doktorgradsprogram er en betingelse for tiltredelse i stillingen.
Hvis hun ikke tar i mot stillingen, er følgende reserve:
1. Duarte Nuno Pinto
2. Eirin Furre Moan
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale - 17.02.2014
Vedtak
Agnieszka Jarvoll tilsettes i stipendiatstilling i pedagogikk med tiltredelse fra 1.august 2014.
Opptak i doktorgradsprogram er en betingelse for tiltredelse i stillingen.
Hvis hun ikke tar i mot stillingen, er følgende reserve:
1. Duarte Nuno Pinto
2. Eirin Furre Moan
SAK 2/14 Tilsetting nestleder Institutt for Lærerutdanning
Forslag til vedtak:
Dag Anders Lindstrøm tilsettes som nestleder (ass. instituttleder) ved Institutt for
lærerutdanning for 4 år (åremål), med tiltredelse etter avtale.
Hvis han ikke tar i mot stillingen, tilbys stillingen til Dag Ofstad.
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale - 17.02.2014
Anne-Lise Wie la fram følgende forslag til vedtak:
Side183
Jon Anders Lindstrøm tilsettes som nestleder (ass. Instituttleder) ved institutt for lærerutdanning
for 4 år (åremål), med tiltredelse etter avtale.
Vedtak
Jon Anders Lindstrøm tilsettes som nestleder (ass. instituttleder) ved Institutt for lærerutdanning
for 4 år (åremål), med tiltredelse etter avtale.
-enst-
SAK 3/14 Jorunn Hov Søknad om utvidet stipendiatperiode
Forslag til vedtak:
Instituttleder er positiv til en forlenging fram til 1. august 2014
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale - 17.02.2014
Vedtak
Stipendiatperioden for Jorunn Hov forlenges for perioden 01.01.14 – 31.07.14.
-enst-
SAK 4/14 Stilling idrett
Forslag til vedtak:
Ved Høgskolen i Nesna er det ledig stilling som førsteamanuensis/førstelektor/
høgskolelektor i idrett
Høgskolen i Nesna har rundt 1100 studenter og ca. 120 tilsatte, og tilbyr
grunnskolelærerutdanning, førskolelærerutdanning, sykepleierutdanning, etter- og
videreutdanninger samt bachelorutdanninger og masterutdanninger. Høgskolen har
hovedsete på Nesna og i tillegg permanent virksomhet i Mo i Rana og i Sandnessjøen.
I tillegg har høgskolen et samarbeid med GOstudy om idrettsutdanning i Bali, Indonesia
og i Sydney, Australia.
Idrettsseksjonen ved Høgskolen i Nesna har som oppgave å drive undervisning,
forsking og utviklingsarbeid innenfor emnene praktiske idretter og friluftsliv,
anatomi/fysiologi, idrettspedagogikk/psykologi og trenings- og bevegelseslære. I tillegg
driver seksjonen undervisning, forskning og utviklingsarbeid innenfor kroppsøving i
grunnskolelærerutdanningen og fysisk fostring i barnehagelærerutdanningen.
Side184
Ansvars- og arbeidsområde: Den som ansettes må kunne undervise innenfor de
emnene som høgskolen tilbyr i idrett, kroppsøving og fysisk fostring. Den må kunne
delta i etter- og videreutdanning og forskings- og utviklingsarbeid knyttet til faget.
Erfaring fra undervisning og forskning innenfor idrettspedagogikk/psykologi eller
idrettsfysiologi, anatomi og treningslære vil bli vektlagt. Søkeren bør også kunne vise til
eget arbeid innenfor disse emnene. Arbeidsoppgavene vil være forskning,
undervisning, veiledning, og evaluering av studentoppgaver. Den som tilsettes vil også
bli tildelt undervisningsoppgaver ved våre utdanninger på Bali, Sydney og/eller andre
destinasjoner.
Kvalifikasjonskrav: For tilsetting som førsteamanuensis kreves norsk doktorgrad eller
tilsvarende innenfor idrettsfaglige emner, og da først og fremst innenfor
idrettspedagogikk/psykologi eller idrettsfysiologi, anatomi, trenings- og bevegelseslære.
For tilsetting som førstelektor kreves embetseksamen, hovedfag eller mastergrad
innenfor tilsvarende emner, samt dokumentert omfattende forskings- og
utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en
doktorgrad. Videre kreves relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller
erfaring fra undervisning og veiledning. For tilsetting som høgskolelektor kreves
embetseksamen, hovedfag eller mastergrad innenfor idrettsfaglige emner. Videre
kreves forskingskvalifikasjoner utover hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis og
praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning og veiledning innenfor de
faglige emnene skissert ovenfor.
Lønnsvilkår: Stillingen er lønnet etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011
førsteamanuensis/1198 førstelektor, lønnsramme 24, lønnstrinn 57-77, stillingskode
1008 høgskolelektor, lønnsramme 25, lønnstrinn 46-71. Fra lønnen blir det trukket
lovbestemt innskudd i Statens pensjonskasse. Den som tilsettes må rette seg etter de
lover, avtaler og instrukser som til en hver tid gjelder for tilsatte i staten og personale
ved statlige høyskoler. Undervisningspersonalet må også delta i aktiviteter som inngår i
plan for praksiskontakt. I forbindelse med desentraliserte studium kan en regne med en
del reisevirksomhet. Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med
hovedavtalen § 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad speile
befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og
kjønnssammensetning. Vi oppfordrer spesielt kvinner til å søke. Arbeids- og
ansvarsområde kan endres som følge av omstilling ved høgskolen.
Søknaden vurderes av sakkyndig utvalg. CV og rettkjente kopier av vitnemål og
attester må leveres i 4 eksemplarer, samt 3 eksemplar av vitenskapelige arbeider som
det skal bli tatt hensyn til ved vurdering.
Jobbtype: Fast
Heiltid/deltid: Heltid
Arbeidstid: Dag
Søknadsfrist: 17.3.2014
Tiltredelse: 1.8.2014
Arbeidssted: Nesna
Side185
Referansenummer:
Administrasjonsspråk: Språklig nøytral
Kontakt:
Instituttleder Hanne Davidsen, [email protected]
Personalsjef Magne Elstad, [email protected],
Tlf.:+ 47 75 05 78 00
Hjemmeside: http://www.hinesna.no
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale - 17.02.2014
Instituttleder redegjorde for stillingsbehovet i idrettsseksjonen og konkluderte med at det må
lyses ut inntil 2 stillinger.
Vedtak
Ved Høgskolen i Nesna er det ledig inntil 2 stillinger som førsteamanuensis/førstelektor/
høgskolelektor i idrett
Høgskolen i Nesna har rundt 1100 studenter og ca. 120 tilsatte, og tilbyr grunnskolelærerutdanning,
barnehagelærerutdanning, sykepleierutdanning, etter- og videreutdanninger samt bachelorutdanninger
og masterutdanninger. Høgskolen har hovedsete på Nesna og i tillegg permanent virksomhet i Mo i
Rana og i Sandnessjøen. I tillegg har høgskolen et samarbeid med GOstudy om idrettsutdanning i Bali,
Indonesia og i Sydney, Australia.
Idrettsseksjonen ved Høgskolen i Nesna har som oppgave å drive undervisning, forsking og
utviklingsarbeid innenfor emnene praktiske idretter og friluftsliv, anatomi/fysiologi,
idrettspedagogikk/psykologi og trenings- og bevegelseslære. I tillegg driver seksjonen undervisning,
forskning og utviklingsarbeid innenfor kroppsøving i grunnskolelærerutdanningen og fysisk fostring i
barnehagelærerutdanningen.
Ansvars- og arbeidsområde: Den som ansettes må kunne undervise innenfor de emnene som
høgskolen tilbyr i idrett, kroppsøving og fysisk fostring. Den må kunne delta i etter- og videreutdanning
og forskings- og utviklingsarbeid knyttet til faget. Erfaring fra undervisning og forskning innenfor
idrettspedagogikk/psykologi eller idrettsfysiologi, anatomi og treningslære vil bli vektlagt. Søkeren bør
også kunne vise til eget arbeid innenfor disse emnene. Arbeidsoppgavene vil være forskning,
undervisning, veiledning, og evaluering av studentoppgaver. Den som tilsettes vil også bli tildelt
undervisningsoppgaver ved våre utdanninger på Bali, Sydney og/eller andre destinasjoner.
Kvalifikasjonskrav: For tilsetting som førsteamanuensis kreves norsk doktorgrad eller tilsvarende
innenfor idrettsfaglige emner, og da først og fremst innenfor idrettspedagogikk/psykologi eller
idrettsfysiologi, anatomi, trenings- og bevegelseslære. For tilsetting som førstelektor kreves
embetseksamen, hovedfag eller mastergrad innenfor tilsvarende emner, samt dokumentert omfattende
forskings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en
doktorgrad. Videre kreves relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra
undervisning og veiledning. For tilsetting som høgskolelektor kreves embetseksamen, hovedfag eller
mastergrad innenfor idrettsfaglige emner. Videre kreves forskingskvalifikasjoner utover hovedfagsnivå
og/eller relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning og
veiledning innenfor de faglige emnene skissert ovenfor.
Lønnsvilkår: Stillingen er lønnet etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198
førstelektor, lønnsramme 24, lønnstrinn 57-77, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme 25,
Side186
lønnstrinn 47-71. Fra lønnen blir det trukket lovbestemt innskudd i Statens pensjonskasse. Den som
tilsettes må rette seg etter de lover, avtaler og instrukser som til en hver tid gjelder for tilsatte i staten og
personale ved statlige høyskoler. Undervisningspersonalet må også delta i aktiviteter som inngår i plan
for praksiskontakt. I forbindelse med desentraliserte studium kan en regne med en del reisevirksomhet.
Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovedavtalen § 21. Den statlige
arbeidsstyrken skal i størst mulig grad speile befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå
en balansert alders- og kjønnssammensetning. Vi oppfordrer spesielt kvinner til å søke. Arbeids- og
ansvarsområde kan endres som følge av omstilling ved høgskolen.
Søknad med CV sendes elektronisk via «Søk denne stillinga» på denne siden.
Vi ber om at du oppgir referanser i søknaden. Søkers kvalifikasjoner vil bli vurdert av et sakkyndig utvalg.
Søknaden skal derfor gi en fullstendig oversikt over utdanning og tidligere praksis og ha en liste over
vitenskapelige arbeid. Vitenskapelige arbeider og rettkjente kopier av vitnemål, alt i 3 komplette og
sorterte eksemplarer, sendes til Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna. Søknadspapirene blir sendt videre til
sakkyndig vurdering slik de foreligger fra søker. Vi ber om at søknadspapirene blir merket Stilling idrett
og at det vises til elektronisk søknad.
Jobbtype: Fast
Heiltid/deltid: Heltid
Arbeidstid: Dag
Søknadsfrist: 17.3.2014
Tiltredelse: 1.8.2014
Arbeidssted: Nesna
Referansenummer:
Administrasjonsspråk: Språklig nøytral
Kontakt:
Instituttleder Hanne Davidsen, [email protected]
Personalsjef Magne Elstad, [email protected],
Tlf.:+ 47 75 05 78 00
Hjemmeside: http://www.hinesna.no
SAK 5/14 Stilling norsk
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale - 17.02.2014
Det ble framlagt en redigert tekst i møtet
Vedtak
Ved Høgskolen i Nesna er det ledig stilling som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i norsk
Om høgskolen
Høgskolen i Nesna har rundt 1100 studentar og ca. 120 tilsette, og tilbyr grunnskolelærarutdanningar,
barnehagelærarutdanning, sjukepleiarutdanning, etter- og vidareutdanningar i tillegg til bachelorutdanningar og
masterutdanningar. Høgskolen har hovudsete på Nesna og i tillegg permanent verksemd i Mo i Rana og i
Sandnessjøen.
Ansvars- og arbeidsområde
Samla er det behov for kompetanse innan norskfaget både i grunnskole- og i barnehagelærarutdanninga, samt
Side187
norsk språk og kultur for utanlandske studentar. Den som blir tilsett, må kunne delta i etter- og vidareutdanning og
forskings- og utviklingsarbeid knytt til faget.
Kvalifikasjonskrav
For tilsetjing som førsteamanuensis krev vi doktorgrad eller tilsvarande i nordisk. Vidare krev vi dokumentert relevant
praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og rettleiing.
For tilsetjing som førstelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad i nordisk frå universitet eller
høgskole, og i tillegg dokumentert omfattande forskings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarar
arbeidsmengde og nivå for ei doktorgradsavhandling. Vidare krev vi relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk
utdanning eller erfaring frå undervisning og rettleiing. Særlege kvalifikasjonar innafor undervisning eller annen
pedagogisk verksemd skal tilleggas stor vekt.
For tilsetjing som høgskolelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad i nordisk frå universitet eller
høgskole. Vidare krev vi forskingskvalifikasjonar utover hovudfags-/mastergradnivå og/eller relevant yrkespraksis og
praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og rettleiing. Erfaring frå skole og barnehage blir
vektlagt.
Lønns- og tilsettingsvilkår
Stillinga er lønt etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198 førstelektor, lønnsramme 24,
lønnstrinn 57-77, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme 25, lønnstrinn 47-71. Frå lønna blir det trekt
lovbestemt innskott i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må rette seg etter dei lover, avtaler og instruksar
som til ein kvar tid gjeld for tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar.
Undervisningspersonale må òg delta i aktivitetar som inngår i plan for praksiskontakt. Arbeids- og ansvarsområde
kan endrast som følgje av omstilling ved høgskolen. I samband med desentraliserte studium kan ein rekne med ein
del reiseverksemd.
Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovudavtalen § 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i
størst mulig grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert aldersog kjønnssamansetjing og rekruttere personar med minoritetsbakgrunn.
Søknad med CV skal sendast elektronisk via «Søk denne stillinga» på denne sida.
Vi ber om at du gjev opp referansar i søknaden. Søkjarane sine kvalifikasjonar vil bli vurderte av eit sakkunnig utval.
Søknaden skal difor gje eit fullstendig oversyn over utdanning og tidlegare praksis og ha ei liste over vitskaplege
arbeid. Vitskaplege arbeid og rettkjende kopiar av vitnemål, alt i 3 komplette og sorterte eksemplar, sendast til
Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna. Søknadspapira blir sendt vidare til sakkunnig vurdering slik dei ligg føre frå søkjar.
Vi ber søkjar merke søknadspapira med Norskstilling og vise til elektronisk søknad.
Jobbtype: fast
Heiltid/deltid: heiltid
Arbeidstid: dag
Søknadsfrist: 17.03.2014
Tiltreding: 1.8.14
Arbeidsstad: Nesna
Administrasjonsspråk: språkleg nøytral
Heimeside: http://www.hinesna.no
Kontaktpersonar: Instituttleder Hanne Davidsen [email protected] eller personalsjef Magne Elstad,
[email protected], tlf: +47 75057800
Side188
SAK 6/14 Vikariat religion og filosofi
Forslag til vedtak:
Ved Høgskolen i Nesna er det ledig vikariat som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i religion,
livssyn og etikk for perioden 1.8.14 – 31.07.16.
Om høgskolen
Høgskolen i Nesna har rundt 1100 studentar og ca. 120 tilsette, og tilbyr grunnskolelærarutdanningar,
førskolelærarutdanning, sjukepleiarutdanning, etter- og vidareutdanningar i tillegg til bachelorutdanningar (blant anna
med vekt på spesialpedagogikk) og masterutdanningar. Høgskolen har hovudsete på Nesna og i tillegg permanent
verksemd i Mo i Rana og i Sandnessjøen.
Ansvars- og arbeidsområde
Den tilsette må kunne undervise i religion, livssyn og etikk i førskolelærer- og grunnskolelærerutdanninga.
Samla sett er det og behov for kompetanse i flerkulturell forståelse. Erfaring frå undervisning og kjennskap til skole
og barnehage, vil bli tillagt vekt. Den som blir tilsett må kunne delta i etter- og vidareutdanning og forskings- og
utviklingsarbeid knytt til faget.
Kvalifikasjonskrav
For tilsetjing som førsteamanuensis krev vi norsk doktorgrad eller tilsvarande. Vidare krevjast det dokumentert
relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og vegleiing.
For tilsetjing som førstelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad frå universitet eller høgskole, og i
tillegg dokumentert omfattande forskings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvara arbeidsmengde og
nivå for ei doktorgradsavhandling. Vidare krevjast det relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller
erfaring frå undervisning og vegleiing.
For tilsetjing som høgskolelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad frå universitet eller høgskole.
Vidare krevjast det forskingskvalifikasjonar utover hovudfags-/mastergradnivå og/eller relevant yrkespraksis og
praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og vegleiing.
Lønns- og tilsettingsvilkår
Stillinga er lønt etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198 førstelektor, lønnsramme 24,
lønnstrinn 57-77, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme 25, lønnstrinn 47-71. Frå lønna blir det trekt
lovbestemt innskott i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må rette seg etter dei lover, avtaler og instruksar
som til ein kvar tid gjeld for tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar.
Undervisningspersonale må òg delta i aktiviteter som inngår i plan for praksiskontakt. Arbeids- og ansvarsområde
kan endrast som følgje av omstilling ved høgskolen. I samband med desentraliserte studium kan ein rekne med ein
del reiseverksemd.
Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovudavtalen § 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i
størst mulig grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er derfor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert aldersog kjønnssameining og rekruttere personar med minoritetsbakgrunn.
Søknad med rettkjende kopiar av vitnemål og attestar skal sendast til: Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna
Søkarar vil bli vurdert av et sakkunnig utval, og må legge ved 4 eksemplar av CV og rettkjente kopiar av vitnemål og
attestar, samt 3 eksemplar av vitskaplege arbeid som ein ønskjer det skal bli tatt omsyn til ved vurderinga.
Jobbtype: Vikariat
Heiltid/deltid: Heiltid
Arbeidstid: Dag
Søknadsfrist: 17.3.2014
Tiltreding: 1.8.14
Arbeidsstad: Nesna
Administrasjonsspråk: språkleg nøytral
Heimeside: http://www.hinesna.no
Kontaktpersonar: Instituttleiar Hanne Davidsen, [email protected], personalsjef Magne Elstad,
[email protected], tlf: +47 75057800
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale - 17.02.2014
Side189
Vedtak
Ved Høgskolen i Nesna er det ledig vikariat som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i religion,
livssyn og etikk for perioden 01.08.14 – 31.07.16.
Om høgskolen
Høgskolen i Nesna har rundt 1100 studentar og ca. 120 tilsette, og tilbyr grunnskolelærarutdanningar,
barnehagelærarutdanning, sjukepleiarutdanning, etter- og vidareutdanningar i tillegg til bachelorutdanningar og
masterutdanningar. Høgskolen har hovudsete på Nesna og i tillegg permanent verksemd i Mo i Rana og i
Sandnessjøen.
Ansvars- og arbeidsområde
Den tilsette må kunne undervise i religion, livssyn og etikk i barnehagelærar- og grunnskolelærarutdanninga.
Samla sett er det og behov for kompetanse i fleirkulturell forståing. Erfaring frå undervisning og kjennskap til skole
og barnehage, vil bli tillagt vekt. Den som blir tilsett må kunne delta i etter- og vidareutdanning og forskings- og
utviklingsarbeid knytt til faget.
Kvalifikasjonskrav
For tilsetjing som førsteamanuensis krev vi norsk doktorgrad eller tilsvarande. Vidare krev vi dokumentert relevant
praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og rettleiing.
For tilsetjing som førstelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad frå universitet eller høgskole, og i
tillegg dokumentert omfattande forskings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvara arbeidsmengde og
nivå for ei doktorgradsavhandling. Vidare krev vi relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller
erfaring frå undervisning og rettleiing.
For tilsetjing som høgskolelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad frå universitet eller høgskole.
Vidare krev vi forskingskvalifikasjonar utover hovudfags-/mastergradnivå og/eller relevant yrkespraksis og praktiskpedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og rettleiing.
Lønns- og tilsettingsvilkår
Stillinga er lønt etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198 førstelektor, lønnsramme 24,
lønnstrinn 57-77, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme 25, lønnstrinn 47-71. Frå lønna blir det trekt
lovbestemt innskott i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må rette seg etter dei lover, avtaler og instruksar
som til ein kvar tid gjeld for tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar.
Undervisningspersonale må òg delta i aktiviteter som inngår i plan for praksiskontakt. Arbeids- og ansvarsområde
kan endrast som følgje av omstilling ved høgskolen. I samband med desentraliserte studium kan ein rekne med ein
del reiseverksemd.
Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovudavtalen § 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i
størst mulig grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er derfor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert aldersog kjønnssameining og rekruttere personar med minoritetsbakgrunn.
Søknad med CV skal sendast elektronisk via «Søk denne stillinga» på denne sida.
Vi ber om at du gjev opp referansar i søknaden. Søkjarane sine kvalifikasjonar vil bli vurderte av eit sakkunnig utval.
Søknaden skal difor gje eit fullstendig oversyn over utdanning og tidlegare praksis og ha ei liste over vitskaplege
arbeid. Vitskaplege arbeid og rettkjende kopiar av vitnemål, alt i 3 komplette og sorterte eksemplar, sendast til
Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna. Søknadspapira blir sendt vidare til sakkunnig vurdering slik dei ligg føre frå søkjar.
Vi ber søkjar merke søknadspapira med Vikariat RLE og vise til elektronisk søknad.
Jobbtype: Vikariat
Heiltid/deltid: Heiltid
Arbeidstid: Dag
Søknadsfrist: 17.3.2014
Tiltreding: 1.8.14
Arbeidsstad: Nesna
Administrasjonsspråk: språkleg nøytral
Heimeside: http://www.hinesna.no
Kontaktpersonar: Instituttleiar Hanne Davidsen, [email protected], personalsjef Magne Elstad,
[email protected], tlf: +47 75057800
Side190
SAK 7/14 Utlysing av stilling pedagogikk
Forslag til vedtak:
Ved Høgskulen i Nesna er det ledig vikariat i 4 år som førsteamanuensis/førstelektor / høgskolelektor i
pedagogikk
Om høgskulen
Høgskulen i Nesna har rundt 1100 studentar og ca. 120 tilsette, og tilbyr grunnskolelærarutdanning,
barnehagelærarutdanning, sjukepleiarutdanning, etter- og vidareutdanningar i tillegg til bachelorutdanningar og
masterutdanningar. Høgskulen har hovudsete på Nesna og i tillegg permanent verksemd i Mo i Rana og i
Sandnessjøen.
Ansvars- og arbeidsområde
Det er først og fremst behov innan spesialpedagogikk. Samla sett er det og behov for kompetanse i pedagogikk retta
mot barnehage, grunnskole og anna opplæring. Erfaring frå spesialpedagogisk arbeid og leiing av
spesialpedagogiske tenester, undervisning og pedagogisk leiing i barnehage og skule vil bli tillagt vekt. Den som blir
tilsett, må kunne delta i etter- og vidareutdanning og forskings- og utviklingsarbeid knytt til faget.
Kvalifikasjonskrav
For tilsetjing som førsteamanuensis krev vi norsk doktorgrad eller tilsvarande i pedagogikk. Vidare krevjast det
dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og vegleiing.
For tilsetjing som førstelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad i pedagogikk eller tilsvarande frå
universitet eller høgskole, og i tillegg dokumentert omfattande forskings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang
tilsvara arbeidsmengde og nivå for ei doktorgradsavhandling. Vidare krevjast det relevant yrkespraksis og praktiskpedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og vegleiing. Spesielle kvalifikasjonar innafor undervisning eller
annen pedagogisk verksemd skal tilleggas stor vekt.
For tilsetjing som høgskolelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad i pedagogikk frå universitet eller
høgskole. Vidare krevjast det forskingskvalifikasjonar utover hovudfags-/mastergradnivå og/eller relevant
yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og vegleiing. Erfaring frå barnehage og
skole blir vektlagt.
Lønns- og tilsettingsvilkår
Stillinga er lønt etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198 førstelektor, lønnsramme 24,
lønnstrinn 57-77, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme 25, lønnstrinn 47-71. Frå lønna blir det trekt
lovbestemt innskott i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må rette seg etter dei lover, avtaler og instruksar
som til ein kvar tid gjeld for tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar.
Undervisningspersonale må òg delta i aktiviteter som inngår i plan for praksiskontakt. Arbeids- og ansvarsområde
kan endrast som følgje av omstilling ved høgskolen. I samband med desentraliserte studium kan ein rekne med ein
del reiseverksemd.
Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovudavtalen § 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i
størst mulig grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er derfor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert aldersog kjønnssameining og rekruttere personar med minoritetsbakgrunn.
Søknad med rettkjende kopiar av vitnemål og attestar skal sendast til: Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna
Søkarar vil bli vurdert av et sakkunnig utval, og må legge ved 4 eksemplar av CV og rettkjente kopiar av vitnemål og
attestar, samt 3 eksemplar av vitskaplege arbeid som ein ønskjer det skal bli tatt omsyn til ved vurderinga.
Jobbtype: Vikariat
Heiltid/deltid: Heiltid
Arbeidstid: Dag
Søknadsfrist: 17.3.2014
Tiltreding: 1.8.14
Arbeidsstad: Nesna
Administrasjonsspråk: språkleg nøytral
Heimeside: http://www.hinesna.no
Kontaktpersonar: Instituttleiar Hanne Davidsen, [email protected], personalsjef Magne Elstad,
[email protected], tlf: +47 75057800
Side191
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale - 17.02.2014
Det er enighet mellom instituttleder og tilsettingsutvalg at stillinga bør lyses ut som fast
Vedtak
Ved Høgskulen i Nesna er det ledig stilling som førsteamanuensis/førstelektor / høgskolelektor i pedagogikk
Om høgskulen
Høgskulen i Nesna har rundt 1100 studentar og ca. 120 tilsette, og tilbyr grunnskolelærarutdanning,
barnehagelærarutdanning, sjukepleiarutdanning, etter- og vidareutdanningar i tillegg til bachelorutdanningar og
masterutdanningar. Høgskulen har hovudsete på Nesna og i tillegg permanent verksemd i Mo i Rana og i
Sandnessjøen.
Ansvars- og arbeidsområde
Det er først og fremst behov innan spesialpedagogikk. Samla sett er det og behov for kompetanse i pedagogikk retta
mot barnehage, grunnskole og anna opplæring. Erfaring frå spesialpedagogisk arbeid og leiing av
spesialpedagogiske tenester, undervisning og pedagogisk leiing i barnehage og skule vil bli tillagt vekt. Den som blir
tilsett, må kunne delta i etter- og vidareutdanning og forskings- og utviklingsarbeid knytt til faget.
Kvalifikasjonskrav
For tilsetjing som førsteamanuensis krev vi norsk doktorgrad eller tilsvarande i pedagogikk. Vidare krev vi
dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og rettleiing.
For tilsetjing som førstelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad i pedagogikk eller tilsvarande frå
universitet eller høgskole, og i tillegg dokumentert omfattande forskings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang
tilsvara arbeidsmengde og nivå for ei doktorgradsavhandling. Vidare krev vi relevant yrkespraksis og praktiskpedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og rettleiing. Særlege kvalifikasjonar innafor undervisning eller
annen pedagogisk verksemd skal tilleggas stor vekt.
For tilsetjing som høgskolelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad i pedagogikk frå universitet eller
høgskole. Vidare krev vi forskingskvalifikasjonar utover hovudfags-/mastergradnivå og/eller relevant yrkespraksis og
praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring frå undervisning og vegleiing. Erfaring frå barnehage og skole blir
vektlagt.
Lønns- og tilsettingsvilkår
Stillinga er lønt etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198 førstelektor, lønnsramme 24,
lønnstrinn 57-77, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme 25, lønnstrinn 47-71. Frå lønna blir det trekt
lovbestemt innskott i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må rette seg etter dei lover, avtaler og instruksar
som til ein kvar tid gjeld for tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar.
Undervisningspersonale må òg delta i aktiviteter som inngår i plan for praksiskontakt. Arbeids- og ansvarsområde
kan endrast som følgje av omstilling ved høgskolen. I samband med desentraliserte studium kan ein rekne med ein
del reiseverksemd.
Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovudavtalen § 21. Den statlige arbeidsstyrken skal i
størst mulig grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er derfor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert aldersog kjønnssameining og rekruttere personar med minoritetsbakgrunn.
Søknad med CV skal sendast elektronisk via «Søk denne stillinga» på denne sida.
Vi ber om at du gjev opp referansar i søknaden. Søkjarane sine kvalifikasjonar vil bli vurderte av eit sakkunnig utval.
Søknaden skal difor gje eit fullstendig oversyn over utdanning og tidlegare praksis og ha ei liste over vitskaplege
arbeid. Vitskaplege arbeid og rettkjende kopiar av vitnemål, alt i 3 komplette og sorterte eksemplar, sendast til
Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna. Søknadspapira blir sendt vidare til sakkunnig vurdering slik dei ligg føre frå søkjar.
Vi ber søkjar merke søknadspapira med Stilling pedagogikk og vise til elektronisk søknad.
Side192
Jobbtype: Vikariat
Heiltid/deltid: Heiltid
Arbeidstid: Dag
Søknadsfrist: 17.3.2014
Tiltreding: 1.8.14
Arbeidsstad: Nesna
Administrasjonsspråk: språkleg nøytral
Heimeside: http://www.hinesna.no
Kontaktpersonar: Instituttleiar Hanne Davidsen, [email protected], personalsjef Magne Elstad,
[email protected], tlf: +47 75057800
SAK 8/14 Forlenget tilsetting Yvonne Langfors
Forslag til vedtak:
Yvonne Langfors får forlenget tilsetting i vikariat som høgskolelektor i pedagogikk for perioden
01.08.14 – 31.07.15
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale - 17.02.2014
Vedtak
Yvonne Langfors får forlenget tilsetting i vikariat som høgskolelektor i pedagogikk for perioden
01.08.14 – 31.07.15
SAK 9/14 Forlenget tilsetting Torill Sæterstad
Forslag til vedtak:
Torill Sæterstad får forlenget tilsetting (vikariat) som høgskolelektor i pedagogikk for perioden
01.08.2014 – 31.07.2015
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale - 17.02.2014
Vedtak
Torill Sæterstad får forlenget tilsetting (vikariat) som høgskolelektor i pedagogikk for perioden
01.08.2014 – 31.07.2015
Side193
Side194
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2014/117-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
4/14
Møtedato
10.03.2014
Møteprotokoll - Råd for høgre utdanning - 31.01.2014
Saksopplysninger:
Vedlagt følger som referatsak møteprotokoll fra møte i Råd for høgre utdanning i Nord-Norge den
31. januar 2014.
Forslag til vedtak:
Møteprotokoll fra møte i Råd for høgre utdanning i Nord-Norge tas til etterretning.
Side195
Møtereferat
Møte nr. 1 / 2014
Møtedato/ tid: 31. Januar 2014
Sted:
Tromsø
Møteleder:
Bodil Olsvik, leder RHU
Tilstede:
Anne Husebekk, Rektor UiT
Britt Elin Steinveg, ass.direktør UiT
Lasse Lønnum, direktør UiT
Bodil Olsvik, rektor HiH
Pål Pedersen, rektor UiN
Arne Erik Holdø, rektor HiN
Bjørnar Storeng, direktør HiN
Sven Erik Forfang, rektor HiNe
Finn Ola Helleberg, direktør HiNe
Jelena Porsanger, rektor Samisk HS
Studentrepresentanter:
Marianne Haukland, UiT
Kjetil Kvalsvik, sekretariatet
Forfall:
Maaren Palisma, direktør SamiskHS
Karl Erik Arnesen, direktør HiH
Bjørn-Åge Nilsen, Student UiN
Stig Fossum, direktør UiN
1
Side196
Sak RHU 01 - 14 Godkjenning av innkalling, dagsorden og referat
Innkalling, referat og dagsorden godkjent
Sak RHU 02 - 14 Utpeking av leder for forskerutdanningsnettverket
Enstemmig vedtak
1) Professor Hans Christian Hernes utpekes til leder for forskerutdanningsnettverket i
Nord-Norge for 3 år, fram til 2017.
2) RHU takker Willy Guneriussen for sin betydelige innsats som leder av nettverket
gjennom 11 år.
Sak RHU 03 - 14 Tildeling av SAK midler
Enstemmig vedtak
1) RHU bevilger 1,4 mill til søknadene, og finansierer differanse med midler fra RHU
2) Følgende prosjekt støttes
1
2
4
5
6
Tittel
Kompetanseprosjektet for Vesterålen - en dialog mellom næringsarbeidsliv og høyere utdanning.
Faglig avhengighet og samspill mellom barnehagelærerutd. og
barnehagene
Organisering og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten
Institusjoner
UiN, UiT
Nordlandsløftet – Samarbeidstiltak mellom inst. i U&H sektoren i
Nord-Norge og arbeidslivet.
Tidlig intervensjon i arbeid med utsatte barn og unge
UiN, HiN,
HiNe
HiH, UiN
UiN, UiT
HiH, HiN
SUM
200
000
500
000
100
000
200
000
400
000
3) Forutsetninger for bevilgningen:
- For prosjektet 2: Midlene bevilges under forutsetning av at Samisk Høgskole
inkluderes i prosjektet.
- For prosjekt 5: Bevilgning forutsetter at midlene går til faglig arbeid innen høyere
utdanning.
-
4) Prosjektene rapporterer til RHU innen utgangen av 2014
Sak RHU 04 - 14 Budsjett 2014
2
Side197
Enstemmig vedtak
1. Medlemskontingent for RHU i 2014 godkjennes
2. Fremlagt regnskap for 2013 og budsjett for 2014 for RHU godkjennes med de
endringer som framkom på møtet.
3. Fremlagt regnskap for Samfunnskontrakt for 2013 godkjennes.
Sak RHU 05 - 14 Samarbeid i nord framover
Muntlig diskusjon:
Det var enighet om at AU jobber videre med saken, og diskusjonen danner grunnlag for en
revidering av Nordlysalliansen. Lærerutdanning (inkl. samisk), ingeniørutdanning og
administrativt samarbeid blir viktig i revisjonen av avtalen.
Orienteringer
- Muntlige orienteringer fra institusjonene
3
Side198
Arkiv: 411
Arkivsaksnr: 2010/73-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
5/14
Møtedato
10.03.2014
Negativt vedtak - master i profesjonsrettet pedagogikk
Saksopplysninger:
NOKUT har avslått vår søknad om akkreditering av masterstudium i profesjonsrettet pedagogikk.
Avslaget er begrunnet i at studiets innhold ikke i tilstrekkelig grad harmonerer med studiets
læringsutbyttebeskrivelser og at fagmiljøet ikke har tilstrekkelig kompetanse.
NOKUT anbefaler at vi utvikler ny søknad på bakgrunn av manglende og svakhetene som er påvist.
Rektor mener at fagmiljøet må vurdere om det er mulig å imøtekomme de innvendinger som er
kommet, før man evt. går i gang med å utarbeide en ny søknad.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna tar NOKUTs vedtak og rapport vedr. søknad om akkreditering av
masterstudium i profesjonsrettet pedagogikk til etterretning.
Side199
Kronprinsens gate 9
Postboks 1708 Vika
0121 Oslo
Tlf: 21 02 18 00
Faks: 21 02 18 01
[email protected]
www.nokut.no
Høgskolen i Nesna
8700 NESNA
Saksbehandler: Ingvild Andersen
Vår ref: 13/602-13
Vår dato: 13.02.2014
Dir. tlf: 21 02 18 25
Deres ref:
Deres dato:
Negativt vedtak - Høgskolen i Nesna - søknad om akkreditering av
mastergradsstudium i profesjonsrettet pedagogikk
Vi viser til søknad innsendt til fristen 1. september 2013 om akkreditering av mastergradsstudium
i profesjonsrettet pedagogikk ved Høgskolen i Nesna. De sakkyndige avga sin uttalelse i
vurdering datert 2. desember 2013, med tilleggsvurdering av 11. februar 2014.
Vi har vurdert vilkårene i NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere
utdanning av 28. februar 2013, og har etter dette truffet følgende
vedtak:
Søknad om akkreditering av mastergradsstudium i profesjonsrettet pedagogikk ved Høgskolen i
Nesna avslås.
Begrunnelse for vedtaket
Følgende krav i forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 28. februar
2013 (studietilsynsforskriften) er ikke oppfylt:
7-2 2. Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte, jf. Nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det skal formuleres ett totalt læringsutbytte
for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
7-2 3. Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås.
7-3 1. Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset
studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den
forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres.
7-3 4. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid.
Se vedlagte tilsynsrapport for utdypende begrunnelse.
Side200
Hjemmel for vedtaket
Etter universitets- og høgskoleloven1 skal NOKUT ved akkreditering av studier i høyere
utdanning vurdere om utdanningen fyller et gitt sett med kriterier. Kunnskapsdepartementet har i
forskrift2 gitt NOKUT hjemmel til å fastsette slike kriterier i egen forskrift og til å gi retningslinjer
for utforming og behandling av søknader om akkreditering av studier og institusjoner. NOKUT
har fastsatt kriteriene i studietilsynsforskriften3.
Det er informert om våre kriterier og retningslinjer for søknader og søknadsbehandlingen
gjennom søkerkurs og i «Veiledning til studietilsynsforskriften, med retningslinjer for utforming av
søknader om akkreditering av studier» i gjeldende syklus.
Klagefrist
Vi gjør oppmerksom på at avslag av en søknad er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens § 2.
Avgjørelsen om avslag kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28. Vi gjør oppmerksom
på at de sakkyndiges faglige vurdering ikke kan påklages4. Ifølge forvaltningslovens § 29 er
klagefristen tre uker, regnet fra det tidspunktet vedtaket kom fram til institusjonen. En eventuell
klage sendes til NOKUT, jamfør forvaltningslovens § 32. Dersom vi opprettholder vedtaket,
videresender vi klagen til Klagenemda for vedtak fattet av NOKUT.
Med hilsen
Øystein Lund
avdelingsdirektør
Trine Johansen Meza
ass. avdelingsdirektør
Vedlegg:
NOKUTs tilsynsrapport
Kopi uten vedlegg:
Sakkyndige
Lånekassen
Kunnskapsdepartementet
1
Lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15, § 3-1 første ledd
Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av 1. februar 2010 nr. 96, §
3-1 sjette ledd
3
Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 28. februar 2013
4
Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, § 1-9 (c).
2
Side201
Side202
Profesjonsrettet pedagogikk
Mastergradsstudium ved Høgskolen i Nesna
Februar 2014
Side203
Institusjon:
Høgskolen i Nesna]
Studietilbud:
Profesjonsrettet pedagogikk
Grad/Studiepoeng:
Mastergradsstudium, 120 studiepoeng]
Dato for vedtak:
[14. februar 2014]
Sakkyndige:
Førsteamanuensis Solveig Østrem, Høgskolen i Vestfold
Førsteamanuensis og lektor Lejf Moos, Aarhus universitet
Saksnummer:
13/602
Side204
Forord
NOKUTs tilsyn med norsk høyere utdanning omfatter evaluering av institusjonenes interne system for
kvalitetssikring av studier, akkreditering av nye, og tilsyn med etablerte studier. Universiteter og
høyskoler har ulike fullmakter til å opprette studietilbud. Dersom en institusjon ønsker å opprette et
studietilbud utenfor sitt fullmaktsområde, må den søke NOKUT om dette.
Herved fremlegges rapport om avslag på søknad om akkreditering av mastergradsstudium i
profesjonsrettet pedagogikk ved Høgskolen i Nesna. Vurderingen som er nedfelt i tilsynsrapporten, er
igangsatt på bakgrunn av søknad fra Høgskolen i Nesna. Denne rapporten viser den omfattende
vurderingen som er gjort for å vurdere utdanningskvaliteten i det planlagte studiet.
Mastergradsstudium i profesjonsrettet pedagogikk ved Høgskolen i Nesna tilfredsstiller ikke NOKUTs
krav til utdanningskvalitet og søknaden er avslått i vedtak av 14. februar 2014.
Terje Mørland
direktør
Alle NOKUTs vurderinger er offentlige og denne samt tilsvarende tilsynsrapporter vil være elektronisk
tilgjengelige på våre nettsider www.nokut.no.
i
Side205
Innhold
1
Informasjon om søkerinstitusjon.........................................................................................1
2
Beskrivelse av saksgang ........................................................................................................1
3
Faglig vurdering.....................................................................................................................2
Grunnleggende forutsetninger for akkreditering........................................................................2
Plan for studiet .............................................................................................................................4
Fagmiljø tilknyttet studiet..........................................................................................................11
4
Samlet konklusjon................................................................................................................13
5
Institusjonens kommentar ..................................................................................................16
6
Sakkyndig tilleggsvurdering...............................................................................................19
7
Vedtak ....................................................................................................................................25
8
Dokumentasjon.....................................................................................................................26
9
Presentasjon av sakkyndig komité ....................................................................................26
ii
Side206
1 Informasjon om søkerinstitusjon
Som akkreditert høyskole, har Høgskolen i Nesna selvakkrediteringsfullmakt for studier i første
syklus, men må søke NOKUT om akkreditering av studier i andre og tredje syklus. Høgskolens interne
system for kvalitetssikring ble godkjent i 2008.
Høgskolen i Nesna er en videreføring av Nesna lærerskole som ble etablert i 1918 som en privat
lærerskole. Fra 1924 ble lærerskolen en statlig lærerskole, og fra 1978 statlig lærerhøgskole. I 1994 ble
navnet endret til Høgskolen i Nesna.
Høgskolen i Nesna har gitt lærerutdanning siden 1918, og har i dag om lag 1100 studenter og 110
ansatte. Høgskolen har hovedcampus på Nesna, og fast virksomhet ved studiestedene Mo i Rana og
Sandnessjøen. Fra høsten 2012 ble høgskolen omorganisert fra to avdelinger til tre institutter, med
Institutt for lærerutdanning lokalisert i Nesna.
Master i profesjonsrettet pedagogikk vil bli lagt til dette instituttet. Pedagogikk er et sentralt
fagområde ved høgskolen, primært gjennom høgskolens lærerutdanninger, men også på grunn av
andre pedagogiske fag som rekrutterer mange studenter, blant annet spesialpedagogikk og rådgivning.
Det er 15 faglig ansatte ved seksjon for pedagogikk, hvorav én professor II, to dosenter, to
førsteamanuenser, én stipendiat rettet mot grunnskolepedagogikk og én stipendiat rettet mot
barnehagepedagogikk.
Høgskolen tilbyr også sykepleieutdanning i Sandnessjøen, informatikkstudier i Mo i Rana, fordypning
i spesialpedagogikk, og i tillegg et større antall etter- og videreutdanninger. Høgskolen i Nesna tilbyr
også rådgivning i forbindelse med Kompetanse for kvalitet.
Siden opprettelsen av NOKUT har høyskolen fått følgende studier akkreditert:
Mastergradsstudium i musikkvitenskap, 120 studiepoeng (2006)
Mastergradsstudium i profesjonsrettet naturfag, 120 studiepoeng (2006)
Høgskolen i Nesna søkte til fristen 1. september 2013 om akkreditering av mastergradsstudium i
profesjonsrettet pedagogikk.
2 Beskrivelse av saksgang
NOKUT gjør en innledende vurdering for å avklare om grunnleggende forutsetninger for akkreditering
er tilfredsstillende imøtekommet slik disse gjengis i NOKUTs studietilsynsforskrift1. For søknader
som går videre, oppnevner NOKUT sakkyndige til faglig vurdering av søknaden. De må erklære seg
habile og utfører oppdraget i samsvar med mandat for sakkyndig vurdering vedtatt av NOKUTs styre,
og krav til utdanningskvalitet slik disse er fastsatt i studietilsynsforskriften.
1
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-02-28-237
1
Side207
Etter sin faglige vurdering skal de sakkyndige konkludere med et tydelig ja eller nei på om
utdanningskvaliteten samsvarer med kravene i studietilsynsforskriften. De sakkyndige blir også bedt
om å gi råd om videre utvikling av studiet. Alle kriteriene må være tilfredsstillende imøtekommet for
at NOKUT skal vedta akkreditering.
Dersom et eller flere av kriteriene underkjennes av de sakkyndige, sendes den faglige vurderingen til
søkerinstitusjonen som får tre uker til å kommentere denne. NOKUT avgjør deretter om institusjonens
kommentarer skal sendes de sakkyndige for tilleggsvurdering. De sakkyndige får to uker på å avgi
tilleggsvurdering. Sluttkonklusjonen finnes i del 7. NOKUTs direktør fatter deretter vedtak.
3 Faglig vurdering
Den følgende teksten i dette kapittelet er de sakkyndiges vurdering. Der det forekommer “Vi”, er det
et uttrykk for de sakkyndige. Nummereringen på hver overskrift henviser til tilsvarende bestemmelse i
NOKUTs studietilsynsforskrift.
Oppsummering
Det anbefales ikke at studiet akkrediteres, og det anbefales at søker utvikler ny søknad på bakgrunn av
de manglene og svakhetene som er påvist.
Et sentralt ankepunkt er at studiets innhold, slik det er beskrevet i studieplanen, ikke i tilstrekkelig
grad harmonerer med studiets generelle læringsutbyttebeskrivelser. Videre kan det ikke dokumenteres
at fagmiljøet har tilstrekkelig kompetanse (jf. krav til forskning på høyt nivå) innenfor studiets
områder. Det vil være nødvendig å bygge opp mer kompetanse innenfor de fagområdene som omfattes
av studiet. For at akkreditering skal kunne bli aktuelt, må høgskolen gjøre omfattende justeringer i
samsvar med de kommentarer vi gir i det følgende.
Grunnleggende forutsetninger for akkreditering
7-1 1. Krav i lov om universiteter og høgskoler skal være oppfylt.
Vurdering
Lov om universiteter og høgskoler stiller en rekke krav til generelle forutsettinger som må være
oppfylt før akkreditering av et mastergradsstudium. Høgskolen i Nesna har allerede akkrediterte
studier på masternivå, og det er derfor kun vitnemål og Diploma Supplement som er lagt ved og
vurdert i denne søknaden. Disse er vurdert som tilfredsstillende.
Konklusjon
Ja, høgskolens redegjørelse er tilfredsstillende.
2
Side208
7-1 2. Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner fra Kunnskapsdepartementet skal
være oppfylt.
Vurdering
Denne søknaden gjelder et mastergradsstudium som følger § 3 i forskrift om krav til mastergrad – krav
til mastergrad av 120 studiepoengs omfang2.
I beskrivelsen av opptakskriterier, er det ikke samsvar mellom søknaden (s. 18-19) og studieplanen (s.
15). I pkt. c) sies det: «Kandidater med generell høyere utdanning/uten yrkesutdanning må ha
minimum 2 års relevant heltids yrkespraksis» (s. 19). Dette punktet er uklart. Det vanskelig å se hvilke
søkere dette gjelder som ikke omfattes av (det unummererte) punktet som følger rett etter:
«Institusjonen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller
delvis er likeverdig med utdanningene nevnt ovenfor» (s. 19).
Studieplanen har en annen struktur, med andre nummereringer enn søknaden. Dette gjør det vanskelig
å få oversikt, men vi kan ikke se at søknadens pkt. c) er tatt med i studieplanen.
Følgende merknad legger selve søknaden til grunn: Punkt c) på s. 19 er uklart og tilfører etter vår
oppfatning ikke noe vesentlig mer enn setningen nedenfor. Begge to omhandler at kandidater kan tas
opp på bakgrunn av realkompetanse. Vi foreslår at punkt c) strykes, fordi dette dekkes av setningen
«Institusjonen kan i spesielle tilfeller…», altså realkompetansevurdering. For øvrig vil vi på generell
basis bemerke at to års yrkespraksis ikke er nok til å kompensere for manglende relevant formell
utdanning som opptaksgrunnlag for dette studiet.
Krav til omfang av selvstendig arbeid er tilfredsstillende redegjort for.
Konklusjon
Nei, kravet er ikke tilfredsstillende imøtekommet.
Høgskolen må:
Sørge for at det er samsvar mellom dokumentene, dvs. mellom søknad og studieplanen som
følger vedlagt.
Tydeliggjøre opptakskravene, og spesielt sikre at studenter som vurderes ut fra
realkompetanse, tilfredsstiller kravene til opptak på studiet.
7-1 3. Rekruttering av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan
etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium.
Vurdering
Høgskolen gir gode argumenter for at regionen har behov for et mastergradsstudium innenfor
profesjonsrettet pedagogikk, og viser til at det er stor etterspørsel etter et slikt studium. Det er
imidlertid uklart om dette er ønsketenkning, eller om det vises til et dokumentert behov. Høgskolen
viser til erfaringer med tilsvarende studier, noe som til en viss grad kan veie opp for manglende
2
Studiet inneholder en masteroppgave av 45 studiepoengs omfang, hvilket tilfredsstiller mastergradsforskriftens krav.
3
Side209
henvisninger til eksterne dokumenterte behov for kompetanse på mastergradsnivå i regionen. Når vi
konkluderer med at kravet er tilfredsstillende imøtekommet, er det ut fra mer generelle henvisninger til
kompetansebehovet i regionen: Det vises blant annet til at NHO og Nordland
fylkeskommune/Nordlandsforskning påpeker et behov for bedre kvalitet i utdanning. Det vises også til
et generelt behov for økt kvalitet på det pedagogiske arbeidet i barnehage og skole, samt andre yrker
hvor undervisning, rådgivning og veiledning står sentralt. I søknaden oppgis det at høgskolen hadde
366 studenter i lærerutdanning og pedagogikk. Dette må anses som et rimelig godt
rekrutteringsgrunnlag for et masterstudium som tar sikte å ta opp inntil 20 deltidsstudenter pr. år.
Konklusjon
Ja, høgskolens redegjørelse er tilfredsstillende.
Høgskolen bør vise til dokumentasjon som viser at rekrutteringsgrunnlaget for dette konkrete
mastergradsstudiet er godt nok.
7-1 4. For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer
vesentlige forhold av betydning for studentene.
Ikke relevant.
Plan for studiet
7-2 1. Studiet skal ha et dekkende navn.
Vurdering
Hvorvidt studiet har et dekkende navn vurderes på bakgrunn av sammenheng mellom navnet,
generelle beskrivelser og beskrivelser av læringsutbyttet. Det er ikke veldefinert og konsistent bruk av
sentrale begreper i navn og beskrivelser. For eksempel brukes profesjonalitet med forskjellige
betydninger. Den engelske oversettelsen av navnet er ikke vellykket idet «Educational
Professionalism» ikke kan sies å dekke «profesjonsrettet pedagogikk» tilfredsstillende.
Den inkonsistensen som ligger i oversettelsen av studiets navn gjenspeiler en manglende konsistens i
begrepsbruken gjennom studieplanen som helhet. Begrepet «profesjonsrettet» viser dels til teoretiske
og analytiske perspektiver på læreryrket som profesjon (jf. profesjonskunnskap, profesjonsetikk), dels
til studiet som praksisrettet (rettet mot barnehage og skole som lærere og barnehagelæreres
praksisfelt). Ulike begrepsforståelser brukes imidlertid om hverandre og på en ureflektert måte, og
uten at dette er begrunnet. I enkelte moduler synes «profesjonsrettet» utelukkende å bli forstått som
«praksisnært», mens profesjonsbegrepet tillegges liten vekt.
Konklusjon
Nei, studiets navn er ikke dekkende.
4
Side210
Høgskolen må beskrive sentrale begreper i studieplanen klarere og justere navnet på norsk og
engelsk slik at det samsvarer.
7-2 2. Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte, jf. Nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det skal formuleres ett totalt
læringsutbytte for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell
kompetanse.
Studiets læringsutbyttebeskrivelse (fra søknaden):
Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten:
ha avansert kunnskap om sentrale utdanningsinstitusjoner og politiske dokumenter med
relevans for pedagogisk profesjonalitet i nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk
ha avansert kunnskap innen fagområdet profesjonsrettet pedagogikk og spesialisert innsikt i
det området som videre fordypning og masteroppgaven omhandler
ha inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier og metoder
kunne anvende kunnskap på nye områder innenfor det pedagogiske feltet
Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten:
kunne begrunne og analysere praktiske erfaringer i et profesjonsrettet og vitenskapsteoretisk
perspektiv
kunne bruke relevante metoder for forsking på en selvstendig måte
kunne presentere egen og andres forskning innenfor fagområdet skriftlig og muntlig
kunne arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
kunne vurdere, lede og utvikle profesjonell praksis
kunne gjennomføre et FOU-prosjekt under veiledning
kunne fremføre faglig/vitenskapelig kritikk
Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten:
ha inngående innsikt i profesjonsetiske spørsmål, særlig knyttet til ansvar, respekt og
maktperspektiver i pedagogisk virksomhet
kunne vurdere profesjons- og utdanningspolitikk i lys av politiske, juridiske, etiske,
institusjonelle og relasjonelle perspektiver
5
Side211
kunne identifisere sammenhenger mellom læring, kompetansebehov og profesjonell utvikling
i møte med pedagogiske utfordringer
kunne utvikle kunnskap og kompetanse om pedagogikk som profesjonsfag og forskningsfelt
på en nytenkende og utviklende måte
kunne kritisk analysere og foreta selvstendige forsknings- og yrkesetiske vurderinger i
pedagogisk forskning og praksis
Vurdering
Denne vurderingen er oppdelt i en vurdering av den generelle beskrivelsen av det overordnede
læringsutbyttet og av de enkelte modulene.
Generelt: På side 22 i søknaden er begrunnelsen for valgene som er tatt i arbeidet med læringsutbyttet
beskrevet. Her er læringsutbyttet beskrevet på en meget generell måte, og er således kun i begrenset
omfang tilpasset dette studiet. Det er elementer/temaer i denne generelle beskrivelsen som ikke tydelig
er å finne igjen i de etterfølgende læringsutbyttene for de enkelte modulene (kunnskaper, ferdigheter
og generell kompetanse), ei heller i studiets innhold og oppbygging. I det overordnede læringsutbyttet
og under kriterium 1.2 på side 18 i søknaden, blir for eksempel forskning og ledelse trukket fram som
sentrale deler av studiet.
Kunnskaper: Disse ligger for tett opp til malen fra NKR, og fagets egenart kommer ikke tydelig fram.
Ferdigheter: Disse ligger for tett opp til malen fra NKR, og fagets egenart kommer ikke tydelig fram.
I flere av kulepunktene er forskning og ledelse nevnt. Dette finner vi ikke igjen i
læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå i tilstrekkelig grad.
Generell kompetanse: Her kommer fagets egenart bedre fram, og komiteen har ingen prinsipielle
innvendinger mot valg av overordnede læringsutbyttebeskrivelser på dette punktet.
Konklusjon
Nei, læringsutbyttet er ikke tilfredsstillende beskrevet.
Høgskolen må skape sammenheng og klarhet i beskrivelsene av det overordnede
læringsutbyttet. Det må være samsvar mellom læringsutbyttet og studiets innhold. Fagets
egenart må komme tydelig fram.
7-2 3. Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås.
Vurdering
På sidene 25-28 i søknaden beskrives studiets innhold og oppbygging i form av en tabell. Det er uklart
hvordan sammenhengen mellom de ulike kolonnene er tenkt, og hvordan tabellen skal forstås. Her er
derfor beskrivelsen og begrunnelsen i studieplanen lagt til grunn for vurderingen. Beskrivelsene sees i
6
Side212
sammenheng med de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene: Vil de i tilstrekkelig grad medvirke til
å oppfylle det totale læringsutbyttet for studiet?
Obligatoriske emner
Pedagogikk, profesjon og samfunn: Beskrives som den ene delen av temaet «Pedagogisk
profesjonalitet». Dette er problematisk idet denne dobbeltmodulen tar enerett på studiets navn. I det
faglige innholdet nevnes danning i pedagogisk, filosofisk perspektiv uten en definisjon eller
beskrivelse av begrepets relasjoner til profesjonsbegrepet. Læringsutbyttebeskrivelsene er noe uklare.
For eksempel ferdigheten «kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i pedagogiske
problemstillinger, fagets historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet». Denne beskrivelsen er så
bred at den kan inneholde et fullt studium i seg selv, og den kan også sees som usammenhengende.
Profesjonalitet og etikk: Andre del av temaet «Pedagogisk profesjonalitet». Innholdsbeskrivelsen er
ganske omfattende og bred, men allikevel ikke dekkende med hensyn til læringsutbyttebeskrivelsen,
som nok lover for mye. Spesielt beskrivelsen av kunnskaper er meget bred. For eksempel innføres
didaktikkens opprinnelse, men begrepet står uforklart og favner dermed veldig bredt.
Vitenskapsteori og forskningsmetode: Beskrivelsen av innholdet harmonerer ikke med læringsutbyttets
ubalanserte fordeling på de to hovedtemaene. Vitenskapsteori er meget sparsomt og vagt beskrevet, og
forskningsmetode er til gjengjeld meget detaljert beskrevet og overveldende i omfang. Det oppgis at
emnet gis over to semestre på hhv. 20 stp og 10 stp., men det gis ingen beskrivelse av fordelingen av
arbeidet mellom de to semestrene.
Masteroppgaven: Arbeidet med masteroppgaven skal gi studentene erfaring med å gjennomføre et
selvstendig forskningsarbeid innenfor det fordypningsfeltet studenten velger. Innhold og oppbygning
samsvarer stort sett med læringsutbyttebeskrivelsene, men det kommer ikke tydelig nok fram hva det
innebærer at studenten velger et fordypningsfelt, og det bør vurderes om bredden i læringsutbytte
harmonerer godt nok med intensjonen om masteroppgaven som faglig fordypning. Det heter i
studieplanen at «masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid på avansert nivå».
Dette er etter vårt syn er urealistisk ambisjon for på masternivå.
Valgfrie fordypningsemner
Hver for seg er de valgfrie emnene bedre og mer presist beskrevet enn de obligatoriske emnene, men
de framstår som svært forskjellige, sammenhengen mellom dem er ikke tydelig nok.
Sammensetningen av emner virker tilfeldig og mer styrt av hvilken kompetanse som finnes i
fagmiljøet, enn av læringsutbyttebeskrivelsene for studiet som helhet. Noen av emnene (eksempelvis
«Profesjonalitet i barnehage») samsvarer godt med de generelle beskrivelsene av studiet, mens andre
emner (som «Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse») framstår mer som selvstendige
videreutdanningsstudier med svak forbindelse til masterstudiet som helhet.
Kun i emnet «Profesjonalitet i grunnopplæring» nevnes ledelse. Om studentene ikke velger dette
valgemnet vil de ikke få ledelsesutdannelse, slik som det totale læringsutbyttet lover. Beskrivelsen av
emnet «Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse» er i realiteten en beskrivelse av et emne om
språkvansker og ikke generelt om spesialpedagogikk.
7
Side213
Samlet vurdering
En gjennomgående svakhet ved beskrivelsen av studiets innhold og oppbygning er at begrepsbruken er
inkonsistent og lite reflektert. Det meget sentrale begrepet «profesjonsrettet» blir ikke tydelig definert,
men brukes på forskjellige måter på ulike steder i studieplanen uten at dette blir begrunnet. At
forskjellige begreper brukes i tilknytning til «profesjonsrettet» (praksisnært, profesjonelt, pedagogisk
profesjonsutøvelse, lærerrollen, pedagogisk profesjonalitet, profesjonskunnskap, profesjonsutvikling,
profesjonalisering, profesjonell yrkesutøvelse) er i seg selv ikke et problem, men når dette gjøres uten
at det er redegjort for, framstår teksten som rotete og ufokusert.
Under enkelte av emnene oppgis det at emnet også tilbys som enkeltstående emne. Dette er et valg
høgskolen selvsagt kan gjøre, men det kan virke forvirrende for studentene at enkeltemnestudenter
innblandes i studieplanen for mastergradsstudiet. Høgskolen bør derfor vurdere å lage selvstendige
studieplaner for enkeltemnestudenter. Vi vil også presisere at vurderingen av læringsmiljø etc. er
basert på fullverdige mastergradsstudenter på dette programmet, ikke at kvoten fylles opp med
enkeltemnestudenter.
Konklusjon
Nei, studiets innhold og oppbygging er ikke tilfredsstillende relatert til læringsutbyttet slik det er
beskrevet i planen.
Høgskolen må koordinere innholdsbeskrivelsene bedre med læringsutbyttebeskrivelsene slik
at både begrepsbruk og tematikk svarer til hverandre.
Råd til videre utvikling:
Høgskolen bør vurdere å lage selvstendige studieplaner for enkeltemnestudenter.
7-2 4. Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås.
Vurdering
Beskrivelsene sees i sammenheng med de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene: Vil de i
tilstrekkelig grad medvirke til å oppfylle det totale læringsutbyttet for studiet?
Arbeidsformsbeskrivelsene er meget generelle og uten tilstrekkelig tilpassing til temaene i studiet. Det
er heller ikke argumentert tilstrekkelig for sammenhengen mellom innhold og form. Beskrivelsene av
krav til arbeidsinnsats er ikke klare da de angir timetall for en samling av «forelesning, seminarer,
gruppearbeid mv». Det er derfor ikke tydelig hvor ofte det er lærerstøtte til de ulike aktivitetene.
Konklusjon
Nei, studiets arbeids- og undervisningsformer er ikke egnet til å oppnå læringsutbyttet slik det er
beskrevet i planen.
8
Side214
Høgskolen må argumentere for valg av arbeidsformer og gjøre beskrivelsene transparente.
7-2 5. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være
tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås.
Vurdering
Beskrivelsene sees i sammenheng med de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene: Vil de i
tilstrekkelig grad medvirke til å oppfylle det totale læringsutbyttet for studiet? De beskrevne
refleksjonsoppgavene er en viktig del av studiet. Avsluttende eksamen i alle emner er skriftlig. Det er
ikke lagt opp til hverken muntlige eller praktiske vurderingsformer. Vi er ikke overbevist om at
skriftlig eksamen alene er tilstrekkelig til å kunne vurdere om læringsutbyttet er oppnådd, og hvilket
nivå av læring den enkelte student har oppnådd. Dette gjelder spesielt med tanke på vurdering av
ferdigheter og generell kompetanse.
Konklusjon
Nei, studiets eksamens- og vurderingsformer er ikke egnet til å oppnå læringsutbyttet slik det er
beskrevet i planen.
Høgskolen må utvikle eksamensformene, særlig med tanke på vurdering av ferdigheter og
generell kompetanse.
7-2 6. Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier
Vurdering
I søknaden argumenteres det for studiets relevans for en rekke stillinger innen oppvekst- og
utdanningssektoren. Det vises videre til at studiet kan gi opptak på ph.d.-utdanninger, og høgskolen
har undersøkt hvilke konkrete ph.d.-utdanninger ved navngitte universiteter som kan være aktuelle.
Isolert sett må dette kravet sies å være tilfredsstillende imøtekommet. Det må likevel tas forbehold om
at relevans for arbeidsliv og videre studier ikke kan sees løsrevet fra studiets kvalitative innhold.
Faglig relevans forutsetter at studiets innhold og oppbygning (jf. 7-2 3) og arbeids- og
undervisningsformer (jf. 7-2 4) samsvarer med og er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen. Gitt at det
gjøres justeringer på bakgrunn av de manglene og svakhetene som er påvist, vil studiet ha relevans for
stillinger som omfatter pedagogisk utviklingsarbeid i barnehage, skole og yrkesopplæring, for ledende
oppgaver innenfor pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT), oppfølgingstjeneste (OT) og for andre
lederstillinger i opplæringssektoren. Videre vil studiet kunne gi grunnlag for tilsetting i forsker- og
undervingstiling i pedagogikk i høgere utdanning.
Konklusjon
Ja, studiet har en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier.
9
Side215
7-2 7. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk
utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart.
Vurdering
Under dette punktet gis en beskrivelse av fagmiljøet (som dekkes i kriterium 3.1) og de involverte
fagpersonenes pågående forskningsprosjekter, men ingen beskrivelse av hvordan studentene vil møte
forskning, eller hvordan studiet skal kobles til forskning og faglig utviklingsarbeid, eksempelvis
gjennom arbeid med masteroppgaven.
Konklusjon
Nei, studiet har ikke tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid
tilpasset studiets egenart.
Høgskolen må vise hvordan studentene vil møte forskning og utviklingsarbeid gjennom
studiet.
7-2 8. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant
for studiets nivå, omfang og egenart.
Vurdering
Høgskolen viser i søknaden til etablerte ordninger for studentutveksling og skriftlige avtaler med to
universiteter, ett i Polen og ett i Spania. At det bygges videre på et etablert samarbeid, vurderes som
positivt for mastergradsstudiet. Den faglige begrunnelsen for at nettopp disse to institusjonene er valgt,
er imidlertid av svært generell karakter og framstår dermed som noe uklar.
På s. 16 i studieplanen beskrives arrangementer for studentutveksling/internasjonalisering, men deres
relasjoner til læringsutbyttet, innhold etc. i studiet beskrives ikke.
Konklusjon
Nei, studiet har ikke ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå,
omfang og egenart.
Høgskolen må:
Beskrive hvordan ordningene er relevante for studiets nivå, omfang og egenart.
Vise hvordan studenter som utveksler fortsatt oppnår det totale læringsutbyttet for studiet.
Råd for videre utvikling:
Høgskolen bør utdype hvordan de valgte samarbeidsinstitusjonene profilerer seg innenfor
studiets emner.
10
Side216
7-2 9. Studiet skal ha lokaler, bibliotekstjenester, administrative og tekniske tjenester,
IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet.
Vurdering
Høgskolen har et godt utbygd bibliotektjeneste med en omfattende samling av faglitteratur og et bredt
utvalg fagtidsskrifter, lydbøker, video og DVD innenfor studiets fagområde og kjerneområder. Alle
bibliotektjenester er ifølge søknaden lett tilgjengelige. Bibliotektjenestene skal utvikles og
oppgraderes ut fra de behov som følger med et mastergradsstudium i pedagogikk. Også de tekniske og
administrative støttefunksjonene (som undervisningsrom, grupperom og IKT-utstyr) synes godt
utbygd. Høgskolen vurderer det slik at lokaler og øvrig infrastruktur er godt tilpasset organisering og
undervisning slik det er planlagt for et mastergradsstudium i pedagogikk.
Høgskolen beskriver en infrastruktur som synes å være tilfredsstillende ut fra studiets arbeidsformer
og studentens behov.
Konklusjon
Ja, studiet har infrastruktur som er relevant for studiets nivå, omfang og egenart.
Fagmiljø tilknyttet studiet
7-3 1. Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være
tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å
ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres.
Vurdering
Fagmiljøet som skal betjene studiet, tilfredsstiller studietilsynsforskriftens formelle krav til
kompetanse (se kriterium 7-3 3.). Når det gjelder kompetanseprofilen i fagmiljøet som helhet, framstår
denne imidlertid som sprikende og i for liten grad rettet inn mot studiets innhold. Det opplyses ikke
om hvem som skal være fagansvarlig og/eller koordinator for studiet.
Fagmiljøet framstår som relativt sårbart i og med at mange av de involverte har små stillingsprosenter
tillagt dette spesifikke studiet. Om én av de ansatte med størst stillingsprosent i studiet og med høyest
formell kompetanse (dosent), sies det at «hun har intensjon om å arbeide en del år etter fylte 67». Det
opplyses imidlertid ikke om når hun vil gå av med pensjon, eller om hvordan ansatte som går av med
pensjon eller slutter av andre grunner, vil erstattes.
Konklusjon
Nei, fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlete kompetanse er ikke i tilstrekkelig grad tilpasset
studiet slik det er beskrevet i planen og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres.
Høgskolen må lage en rekrutteringsplan der det både framgår hvordan studiets faglige profil
vil understøttes og styrkes gjennom nytilsettinger og evt. kompetansehevingstiltak. I en slik
11
Side217
plan må det også framgår hvordan høgskolen vil erstatte personer som går av med pensjon
eller slutter av andre grunner. Dette er nødvendig for å sannsynliggjøre at høgskolen har et
fagmiljø over tid som ikke er avhengig av enkeltpersoner.
Råd til videre utvikling:
Høgskolen bør oppgi navn på fagansvarlig/studiekoordinator for studiet.
7-3 2. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk
relevante for studiet.
Vurdering
Det vises til samarbeidsrelasjoner ved tre utenlandske institusjoner, noe som bekrefter fagmiljøets
aktive deltakelse i relevante internasjonale nettverk. I og med at vi ikke vurderer fagmiljøets samlede
kompetanse som tilstrekkelig (jf. 7-3 1) og stiller spørsmål ved det samlete nivået på fagmiljøets
forskningsaktivitet (7-3 4), er det imidlertid vanskelig å konkludere med at fagmiljøets bidrag i
nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk er på et tilfredsstillende nivå.
Konklusjon
Nei, fagmiljøets deltagelse i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk er ikke i tilstrekkelig
grad relevante for studiet.
Høgskolen må styrke sin deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk i tråd med
anbefalingene under 7-3 1 og 7-3 4.
7-3 3. Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i
hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst
førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet.
b. For andre syklus skal minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer eller dosenter og
ytterligere 40 prosent være ansatte med førstestillingskompetanse.
Vurdering
Høgskolen vil med den planlagte bemanningen oppfylle kravet om at minst 50 % av fagmiljøet knyttet
til studiet skal dekkes av ansatte i hovedstilling, og at minst 10 % av disse skal være i stilling som
professor eller dosent ved oppstart av studiet. Formalkravet med hensyn til kompetanse kan dermed
sies å være oppfylt. Det er imidlertid ikke dokumentert at fagmiljøet knyttet til studiet har tilstrekkelig
bredde og dybde i sin samlete kompetanse innenfor de sentrale delene av studiet.
12
Side218
Konklusjon
Nei, selv om minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved
institusjonen, er det ikke dokumentert tilstrekkelig kompetanse innenfor de sentrale delene av studiet.
Høgskolen må:
Gjennomføre tiltak (rekrutterings- og kompetansehevingstiltak) for å heve kompetansen
innenfor de sentrale delene av studiet.
I samsvar med sin rekrutteringsplan vise hvordan personer med professor-/dosent- og
førstestillingskompetanse kan erstattes.
7-3 4. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk
utviklingsarbeid.
b. For andre syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på høyt nivå.
Vurdering
Vedlagte CV-er og publikasjonslister viser at fagmiljøet driver forskning innenfor mange områder som
i større eller mindre grad tematiseres gjennom studiet. Det er imidlertid ikke dokumentert at fagmiljøet
samlet sett driver forskning på tilstrekkelig høyt nivå innenfor temaer som er sentrale i studiets
læringsutbyttebeskrivelser, som profesjonskunnskap, etikk, ledelse og vitenskapsteori.
Konklusjon
Nei, fagmiljøet driver ikke aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på
tilstrekkelig høyt nivå.
Høgskolen må gjennomføre tiltak for å heve kompetansen og øke forskningsaktiviteten
innenfor studiets sentrale områder.
7-3 5. For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha
hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet.
Ikke relevant.
4 Samlet konklusjon
På bakgrunn av den skriftlige søknaden med tilhørende dokumentasjon, konkluderer den sakkyndig
komiteen med følgende:
13
Side219
Komiteen anbefaler ikke akkreditering av mastergradsstudium i profesjonsrettet pedagogikk
ved Høgskolen i Nesna.
I den sakkyndige rapporten fremkommer det hvilke krav som MÅ innfris for at studiet skal kunne
akkrediteres, og i tillegg har komiteen nedfelt gode råd (BØR) til videre utvikling av dette studiet.
Følgende krav er vurdert som ikke godkjent:
7-1 2. Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner fra Kunnskapsdepartementet skal være
oppfylt.
7-2 1. Studiet skal ha et dekkende navn.
7-2 2. Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte, jf. Nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det skal formuleres ett totalt læringsutbytte for
hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
7-2 3. Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås.
7-2 4. Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås.
7-2 5. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås.
7-2 7. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk
utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart.
7-2 8. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for
studiets nivå, omfang og egenart
7-3 1. Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet
slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det
faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres.
7-3 2. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante
for studiet.
7-3 4. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid.
Følgende krav må innfris for å oppnå akkreditering:
Høgskolen må:
Sørge for at det er samsvar mellom dokumentene, dvs. mellom søknad og studieplanen som
følger vedlagt.
14
Side220
Tydeliggjøre opptakskravene, og spesielt sikre at studenter som vurderes ut fra
realkompetanse, tilfredsstiller kravene til opptak på studiet.
Beskrive sentrale begreper i studieplanen klarere og justere navnet på norsk og engelsk slik at
det samsvarer.
Skape sammenheng og klarhet i beskrivelsene av det overordnede læringsutbyttet. Det må
være samsvar mellom læringsutbyttet og studiets innhold. Fagets egenart må komme tydelig
fram.
Koordinere innholdsbeskrivelsene bedre med læringsutbyttebeskrivelsene slik at både
begrepsbruk og tematikk svarer til hverandre.
Argumentere for valg av arbeidsformer og gjøre beskrivelsene transparente.
Utvikle eksamensformene, særlig med tanke på vurdering av ferdigheter og generell
kompetanse.
Vise hvordan studentene vil møte forskning og utviklingsarbeid gjennom studiet.
Beskrive hvordan ordningene er relevante for studiets nivå, omfang og egenart.
Vise hvordan studenter som utveksler fortsatt oppnår det totale læringsutbyttet for studiet.
Lage en rekrutteringsplan der det både framgår hvordan studiets faglige profil vil understøttes
og styrkes gjennom nytilsettinger og evt. kompetansehevingstiltak. I en slik plan må det også
framgår hvordan høgskolen vil erstatte personer som går av med pensjon eller slutter av andre
grunner. Dette er nødvendig for å sannsynliggjøre at høgskolen har et fagmiljø over tid som
ikke er avhengig av enkeltpersoner.
Styrke sin deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk i tråd med anbefalingene under 7-3
1 og 7-3 4.
Gjennomføre tiltak (rekrutterings- og kompetansehevingstiltak) for å heve kompetansen
innenfor de sentrale delene av studiet.
I samsvar med sin rekrutteringsplan vise hvordan personer med professor-/dosent- og
førstestillingskompetanse kan erstattes.
Gjennomføre tiltak for å heve kompetansen og øke forskningsaktiviteten innenfor studiets
sentrale områder.
15
Side221
5 Institusjonens kommentar
1. Punktene 1-10
Punktene 1-10 oppfatter vi å handle om formulering av studiets innhold i søknad og studieplan.
a) Studiets navn: Vi vil nødig endre studiets navn, men ser at bruken av begreper kan gjøres mer
konsistent. Vi foreslår å bruke konsekvent begrepet ”pedagogikk” i alle emner, også valgfrie emnene.
Dvs.: Pedagogikk i barnehage, Pedagogikk i grunnopplæring, Spesialpedagogikk og
Sosialpedagogikk. Det gjør tydelig at det dreiers seg om en master i pedagogikk, samtidig som
profesjonsrettingen ligger implisitt i tittelen på hvert av emnene (Ref. vedlegg 2, revidert studieplan).
b) Studiets navn på engelsk: Vi er enig i at engelsk betegnelse på studiet kan gjøres ”smalere”, og
foreslår ”Pedagogical Professionalism”. Diploma supplement vil bli endret i samsvar med det.
c) Opptakskrav: Opptakskravet slik det er formulert i studieplanen er etter vår oppfatning i samsvar
med lov og forskrift, og skulle ikke kreve nærmere presisering. Vi ser imidlertid at lokalt tilleggskrav
om praksis for søkere med fri bachelor, og som er tatt inn i søknad og opptaksreglement, kunne vært
formulert klarere. Vi vil understreke at realkompetanse ikke er noe tema i denne søknaden,
(Ref.vedlegg 2, revidert studieplan).
d) Målbeskrivelse og begreper: Vi ser at overordnet målbeskrivelse var noe generell. Det ble
begrunnet med at alle emnene fører fram til samme mastergrad, og ikke ulike mastergrader slik tilfellet
er ved noen høgskoler. Vi ser likevel fordelen med å justere studieplanen slik at overordnet
målbeskrivelsen mer eksplisitt rammer inn og legger føringer for de spesifikke emnene i studiet. Vi
har også gjort presiseringer i forhold til begreper som ”profesjonalitet”, ”profesjonsutvikling”,
”ledelse”, ”vitenskapsteori” og en noe mer omfattende justering av emnet ”spesialpedagogikk” som
ble kommentert spesialet av kommisjonen. (Ref. vedlegg 2: revidert studieplan).
e) Arbeids- og vurderingsformer: Etter en grundig analyse mener vi at studieplanen beskriver arbeidsog vurderingsformer på en hensiktsmessig og variert måte, og spesifikt for hvert emne. Men vi ser at
det kunne vært drøftet og begrunner mer detaljert i søknaden. Den formative vurderingen sikrer etter
vår oppfatning varierte vurderingsformer. Vi valgte imidlertid å la avsluttende eksamener i hvert emne
være skriftlige ut fra to forhold: 1) For det første synes det nokså vanlig på dette nivået, spesielt i
utlandet ved samarbeidende institusjoner. 2) Muntlig eksamen kunne for eksempel bli vanskelig på
japansk, spansk eller polsk. Vi er imidlertid villig til å vurdere det på nytt hvis lov og forskrift krever
det, for eksempel muntlig eksamen eller eksamen basert på innlevering av mappe i de obligatoriske
emnene (Ref. vedlegg 5, Analyse av læringsutbyttebeskrivelser).
2. Punktene 11-15
Punktene 11-15 oppfatter vi å handle om faglige og institusjonelle forutsetninger med hensyn til robust
fagmiljø, rekruttering, nettverk, internasjonalisering og forskning. (Ref. vedlegg 3: Plan for
rekruttering og nettverk).
a) Fagmiljø og plan for rekruttering: Vi mener å oppfylle kravene til fagmiljø gitt i lov og forskrift,
men ser at det kan reises tvil om fagmiljøets robusthet på sikt slik det er beskrevet i søknaden. Parallelt
16
Side222
med søknadsprosessen har det derfor blitt arbeidet bevisst med rekruttering til både faglige stillinger,
enkelte emner og stipendiater med undervisningsplikt. Dette omfatter:
i. Veronica Isaksen er i avslutningsfasen av sitt doktorgradsarbeid og vil etter planen forsvare sin
avhandling i 2014.
ii. Høgskolelektor Cathrine Olsen er nå tilsatt i nytt stipendiat i spesialpedagogikk med 25 %
undervisningsplikt. Det styrker på sikt studiet som helhet, og spesielt emnet spesialpedagogikk.
iii. To ny stipendiater med gode kvalifikasjoner er vurdert av kommisjon og innstilt til stipendiat i
henholdsvis pedagogikk og didaktikk med 25 % undervisningsplikt hver. De vil på sikt styrke studiet
som helhet, og spesielt emnene pedagogikk i barnehage og pedagogikk i grunnopplæring.
iv. Høgskolen har en ledig stillingshjemmel for professor i pedagogikk som kan lyses ut og tilsettes.
Videre vil det bli opprett en post. doc.-stilling for ytterligere å sikre rekruttering til dosent og professor
i framtida.
v. Høgskolen vil styrke kompetansen i emnet ”etikk”, og har flere alternativer til det.
Professor Jerry Robicheau Concordia College/Minnesota State University har, under forutsetning av
oppstart, sagt ja til forskerveiledning og undervisning i enkeltemner, blant annet ledelse og etikk som
er hans spesialområder. Han har ledet skolelederopplæringen i Minnesota. (Ref. vedlegg 4)
vi. Lektorene Takayuki Kato, Takao Ito og Noriko Hasegawa har også, under forutsetning av oppstart,
sagt ja til å gå inn i forskernettverk og undervisning i enkeltemner relatert til sine fagområder med et
internasjonalt perspektiv. De har alle lærerutdanning og er nå i doktorgradsprogram i komparativ
pedagogikk med fokus på norsk utdanning. De dekker pedagogikk i barnehage, pedagogikk i
grunnopplæring og etikk, og urfolks rettigheter i utdanning med særlig vekt på Sør-Samisk. (Ref.
vedlegg 4)
b) Internasjonalisering og utveksling: Høgskolen har lagt ved søknaden tre skriftlige samarbeidsavtaler
som er fulgt opp i 2013 og gjort avtaler for 2014. Dette er ikke generelle avtaler, men spesifikke
avtaler tilpasset masterstudiets innhold. I Japan er det også gjort avtale om bruk av bolig for studenter
og lærere. Avtalene legger til rette for utveksling av studenter og lærere, studenter som kan ta
enkeltemner eller gjøre sin masteroppgave, samarbeid om forskning, samt overgang til
doktorgradsprogram. Det hadde vært ønskelig å konkretisere mer, men vanskelig å binde opp ressurser
ved eksterne institusjoner til noe som foreløpig er en søknad. Høgskolen vil imidlertid følge opp dette
så snart studiet blir godkjent. (Ref. vedlegg 4)
c) Deltaking i nettverk: Høgskolen i Nesna har fra langt tilbake lagt vekt på engasjement i lokale og
regionale nettverk, og å ivareta behovet for lokal kunnskap og forskning. Denne forskningen ligger
godt til rette for fremtidige masterstudenter. De mange forespørslene vi har fått er fra lærere i arbeid,
og som vil ta studiet som ledd i å utvikle både sin egen kompetanse, og sin lokale barnehage/skole. Vi
vil også understreke at denne kunnskapen er viktig i en region som bidrar til samfunnets velferd med
store verdier, selv om den ikke alltid er like synlig i det nasjonale forskningsbildet. De tre
samarbeidsavtalene som er inngått for masterstudiet er et viktig og langt skritt mot internasjonal
forskning, men oppstart av master er også en forutsetning å kunne utvikle disse nettverkene videre i
framtida, og kunne involvere studenter i internasjonalt forskningssamarbeid.
17
Side223
i. Høgskolen har allerede tatt initiativ til å etablere et internasjonalt forskernettverk med fokus på
pedagogikk og profesjonsutvikling i læreryrket (Ref. vedlegg 4). Faglig tilsatte, stipendiater og
studenter i masterstudiet vil inngå i nettverket sammen med fagfeller fra samarbeidende institusjoner.
Fem fagfeller utenfor høgskolen har sagt seg villig til å bli med og bidra i et slikt nettverk, og en
regner med å få med noen flere forutsatt at studiet kommer i gang. Følgende har blitt spurt og svart ja:
Professor Jerry Robicheau, Professor Echii Sasakai, Lektor Takayuki Kato, Lektor Takao Ito og
Lektor Noriko Hasegawa. Alle har lærerutdanning i bunn, og master og/eller doktorgrad i pedagogikk
med ulike innretninger relevant for studiet.
ii. Forskningsgruppe, nasjonal satsing på ungdomstrinnet: Forskningsgruppen arbeider med en
nasjonal satsing på ungdomstrinnet (klasse 8 - 10) der satsingen går på grunnleggende ferdigheter som
lesing i fag, regning i fag og skriving i fag. Dertil skal det være fokus på god klasseledelse. Satsingen
skal være skolebasert, og profesjonsutvikling for lærerne, samt organisasjonslæring og
aksjonsforskning/aksjonslæring står sentralt. Samarbeidspartnere er Universitetet i Nordland (dosent
Nils Ole Nilsen, førsteamanuensis Wenche Rønning og førstelektor Trond Lekang) og Högskolan i
Jönköping (professor i pedagogikk og forskning Ulla Runesson) (Ref. vedlegg 4).
d) Publisering: Publiseringen ved Høgskolen i Nesna har ujevn, men ble doblet fra 2012 til 2013 og
ligger nå nær gjennomsnittet for høgskolene dersom en tar i betraktning antall faglig tilsatte. I tillegg
er det nå levert flere doktoravhandlinger som høgskolen ikke får poeng for. Videre arbeider høgskolen
med å etablere en egen publiseringskanal basert på ”open access”, alene eller sammen med andre. Den
skal gi rom for publisering av både studenters tekster, lokal og regional kunnskap og forskning som nå
er en prioritert satsing for høgskolen, og forskning på et høyere nasjonalt og internasjonalt nivå. Faglig
tilsatt har tatt opp igjen sitt engasjement i Nordic Journal of Vocational Education and Training som
nå vil inkludere profesjonsutdanning i sitt virkeområde. Vi har blant annet bidratt til akkreditering på
nivå 1, at nettverket og tidsskriftet nå fått eget domene for ”open access” (http://www.nordyrk.org ),
og vi leverte to artikler som ble publisert høsten 2013. Nå er det startet et arbeid med å forbedre både
form, innhold og omfang.
3. Andre punkter
a) Dosent Oddbjørn Knutsen vil bli fagansvarlig/koordinator for studiet.
b) Høgskolen vil arbeide videre med å legge til rette for at flere studenter kan ta enkeltemner.
c) Høgskolen vil arbeide videre med utvikle studiet, spesielt når det gjelder forskning og utbygging av
nettverk nasjonalt og internasjonalt.
18
Side224
6 Sakkyndig tilleggsvurdering
7-1 2. Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner fra Kunnskapsdepartementet skal
være oppfylt.
Sørge for at det er samsvar mellom dokumentene, dvs. mellom søknad og studieplanen som
følger vedlagt.
Tydeliggjøre opptakskravene, og spesielt sikre at studenter som vurderes ut fra
realkompetanse, tilfredsstiller kravene til opptak på studiet.
Vurdering
Inkonsistensen mellom søknad og studieplan er rettet opp i gjennom kommentarene fra høgskolen. Det
er imidlertid oppstått en ny uklarhet: i kommentaren foreslås navnene på de valgfrie modulene endret,
men dette er ikke gjort i studieplanen. Vi behandler dette under 7.2 2 og 7.2 3 (se nedenfor).
Merknaden om opptakskrav er tatt til følge.
Med endringene som er gjort, kan vi konkludere med at dette kravet er tilfredsstillende imøtekommet.
Konklusjon
Ja, høgskolens redegjørelse er tilfredsstillende.
7-2 1. Studiet skal ha et dekkende navn.
Høgskolen må beskrive sentrale begreper i studieplanen klarere og justere navnet på norsk og
engelsk slik at det samsvarer.
Vurdering
Navnet på studiet – på norsk og engelsk – er mer dekkende, da det er blitt bedre samsvar mellom det
norske og det engelske navnet. Vi kan konkludere med at kravet til et dekkende navn er oppfylt med
de endringer som har blitt gjort. Beskrivelsen av sentrale begreper, gjelder primært studieplanen og er
inkludert i vurderingen under pkt. 7-2 2 og 7-2 3.
Konklusjon
Ja, høgskolens redegjørelse er tilfredsstillende.
19
Side225
7-2 2. Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte, jf. Nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det skal formuleres ett totalt
læringsutbytte for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell
kompetanse.
Høgskolen må skape sammenheng og klarhet i beskrivelsene av det overordnede
læringsutbyttet. Det må være samsvar mellom læringsutbyttet og studiets innhold. Fagets
egenart må komme tydelig fram.
7-2 3. Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås.
Høgskolen må koordinere innholdsbeskrivelsene bedre med læringsutbyttebeskrivelsene slik at
både begrepsbruk og tematikk svarer til hverandre.
7-2 2 og 7-2 3 vurderes under ett.
Vurdering
Høgskolen har gjort et grundig arbeid med å formulere mer presise læringsutbyttebeskrivelser og
skape bedre sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser for studiet som helhet og for de enkelte
studieemnene. Beskrivelsene for studiet som helhet er blitt mindre generelle, og beskrivelsene for
studieemnene svarer bedre til de overordnete læringsutbyttebeskrivelsene. Begreper som ledelse og
vitenskapsteori har fått en mer realistisk vekting og er bedre plassert inn i helheten. Men, didaktikkens
sentrale plassering i læringsutbyttet for studieemnet «profesjonalitet og etikk» er vanskelig å forstå og
framstår som ubegrunnet.
Det har vært gjort en god «opprydning» når det gjelder bruken av profesjonsbegrepet.
Profesjonsbegrepet brukes på en mer konsistent og reflektert måte i den reviderte studieplanen.
Inkonsistensen som ble påpekt, finnes imidlertid fortsatt, og særlig i de valgfrie modulene virker
koblingen til profesjonsperspektivet uklar. Den noe inkonsistente tilnærmingen til profesjonsbegrepet
er på sett og vis gjort mer eksplisitt, ved at profesjon er tatt ut av navnene på studieemnene og erstattet
med pedagogikk. Problemet er at dette gir inntrykk av at endringen er mer av kosmetisk art enn av
substansiell. Der profesjonsperspektivet er tonet ned, framstår studieemnet som mer konsistent i og for
seg, men samtidig svekkes sammenhengen mellom emnet og studiet som helhet. Dette gjelder spesielt
for studieemnet i spesialpedagogikk. Dette emnet er gitt ulike navn, noen steder brukes betegnelsen
«spesialpedagogikk», mens andre steder inneholder navnet en spesifisering «spesialpedagogikk med
vekt på språkvansker». Innholdsmessig er det liten tvil om at studiet i stor grad dreier seg om
språkvansker, uten at dette valget er begrunnet. Det er vanskelig å se samsvar mellom de generelle
læringsutbyttebeskrivelsene for studiet og emnet i spesialpedagogikk. Det er lite i dette studieemnet
som peker mot å «kunne analysere og kritisk drøfte ulike pedagogiske retninger og tradisjoner i
relasjon til profesjonsutvikling innenfor et av de valgte fordypningsemnene». Når det gjelder emnene
pedagogikk i barnehage, pedagogikk i grunnopplæring og sosialpedagogikk er koblingen til helheten
stort sett tilstrekkelig ivaretatt.
I og med at studieemnet i spesialpedagogikk er valgfritt, kunne i prinsippet kravet til
læringsutbyttebeskrivelser vært vurdert uten denne modulen. Gitt at denne modulen ble tatt ut – og for
20
Side226
eksempel utviklet som en uavhengig videreutdanning – ville en positiv konklusjon vært nærmere. Men
slik studieplanen nå framstår, blir konklusjonen at kravet ikke er tilstrekkelig ivaretatt.
Konklusjon
Nei, høgskolens redegjørelse er ikke tilfredsstillende.
Høgskolen må forbedre studieplanen og tydeliggjøre læringsutbyttebeskrivelser i samsvar med de
kommentarer som er gitt.
7-2 4. Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås.
Høgskolen må argumentere for valg av arbeidsformer og gjøre beskrivelsene transparente.
Vurdering
Arbeids- og undervisningsformer som beskrives, er stadig nokså generelle. Vi ser imidlertid at
studieplanen ivaretar dette kravet bedre enn det som ble tydelig i den opprinnelige søknaden.
Konklusjon
Ja, høgskolens redegjørelse er tilfredsstillende.
7-2 5. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være
tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås.
Høgskolen må utvikle eksamensformene, særlig med tanke på vurdering av ferdigheter og
generell kompetanse.
Vurdering
Det er ikke gjort vesentlige endinger, men høgskolen har levert en begrunnelse for å holde fast ved de
vurderingsformene som er valgt. Sett i lys av de substansielle endringene som er gjort i
læringsutbyttebeskrivelsene (for eksempel nedtoningen av ledelse som selvstendig område) og de
argumentene høgskolen selv kommer med, ser vi at grunnlaget er til stede for å trekke en ny
konklusjon på dette punktet.
Konklusjon
Ja, høgskolens redegjørelse er tilfredsstillende.
21
Side227
7-2 7. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk
utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart.
Høgskolen må vise hvordan studentene vil møte forskning og utviklingsarbeid gjennom
studiet.
Vurdering
Det er ikke gjort endringer i studieplanen (eksempelvis under beskrivelsen av masteroppgaven) for å
imøtekomme dette kravet bedre. Høgskolen har imidlertid i sin kommentar gjort rede for hvordan
masterstudentene kan inkluderes i forskningsnettverk og tilknyttes i forskningsprosjekter innenfor
lokale og regionale nettverk. Ut fra denne kommentaren mener vi kravet er tilfredsstillende
imøtekommet.
Konklusjon
Ja, høgskolens redegjørelse er tilfredsstillende.
7-2 8. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant
for studiets nivå, omfang og egenart.
Beskrive hvordan ordningene er relevante for studiets nivå, omfang og egenart.
Vise hvordan studenter som utveksler fortsatt oppnår det totale læringsutbyttet for studiet.
Vurdering
Det er ikke gjort endringer i studieplanen som tydeligere beskriver
studentutveksling/internasjonalisering i relasjon til studiets læringsutbyttebeskrivelser. Dette veies opp
gjennom høgskolens kommentar og medfølgende vedlegg der det gis utdypende beskrivelser av
høgskolens internasjonale samarbeidsavtaler.
Tatt i betraktning hva som er å forvente på masternivå, kan vi konkludere med at kravet er
tilfredsstillende imøtekommet.
Konklusjon
Ja, høgskolens redegjørelse er tilfredsstillende.
7-3 1. Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være
tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å
ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres.
Høgskolen må lage en rekrutteringsplan der det både framgår hvordan studiets faglige profil
vil understøttes og styrkes gjennom nytilsettinger og evt. kompetansehevingstiltak. I en slik
plan må det også framgår hvordan høgskolen vil erstatte personer som går av med pensjon
22
Side228
eller slutter av andre grunner. Dette er nødvendig for å sannsynliggjøre at høgskolen har et
fagmiljø over tid som ikke er avhengig av enkeltpersoner.
Vurdering
Selv om de fleste som er tilknyttet studiet, har en liten stillingsandel tilknyttet studiet, kommer det
tydeligere fram hvordan høgskolen vil sette sammen et fagmiljø som kan ivareta studiets
kompetansebehov. Det er likevel vanskelig å se at den samlede kompetansen innenfor studiets
fagområder er på et tilstrekkelig høyt nivå. Rekrutteringsplanen som er presentert, viser et potensial
for å kunne bygge opp et mer robust fagmiljø. På kort sikt vil utlysning av en professorstilling og
opprettelse av post.doc-stilling være viktig med tanke på å tilfredsstille dette kravet. Men, samlet sett
er det vanskelig å se at rekrutteringsplanen er tilstrekkelig til å kunne tilrå akkreditering av studiet per
i dag. De øvrige stillingene som nevnes, peker mot styrking av fagmiljøet på sikt, men ikke av miljøet
som på akkrediteringstidspunktet skal betjene studiet. Hverken et doktorgradsarbeid «i
avslutningsfasen» eller tilsetting av nye stipendiater (som ikke har førstekompetanse før tidligst om tre
år) innebærer kompetanseheving formelt sett. Begge deler vil bety at fagmiljøet om noen år vil være
mer robust.
Konklusjonen blir at dette kriteriet ikke er tilstrekkelig ivaretatt på dette tidspunktet.
Konklusjon
Nei, høgskolens redegjørelse er ikke tilfredsstillende.
Høgskolen må gjennomføre planlagte rekrutteringstiltak og deretter dokumentere at fagmiljøets
sammensetning, størrelse og samlede kompetanse er styrket og mer tilpasset studiet.
7-3 2. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk
relevante for studiet.
Høgskolen må styrke sin deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk i tråd med
anbefalingene under 7-3 1 og 7-3 4.
Vurdering
Høgskolens redegjørelse for de aktuelle nasjonale og internasjonale nettverkene er tilstrekkelig til å
endre konklusjon på dette punktet.
Konklusjon
Ja, høgskolens redegjørelse er tilfredsstillende.
23
Side229
7-3 4. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk
utviklingsarbeid.
Høgskolen må gjennomføre tiltak for å heve kompetansen og øke forskningsaktiviteten
innenfor studiets sentrale områder.
Vurdering
Vi kan ikke se at det er grunnlag for å trekke en annen konklusjon enn i den første rapporten.
Rekrutteringsplanen som er vedlagt kommentaren viser at høgskolen utvikler seg i positiv retning med
hensyn til å heve kompetansen og dermed kvaliteten på forskning innenfor studiets områder. Dette er
imidlertid et arbeid som nødvendigvis krever tid.
Konklusjon
Nei, høgskolens redegjørelse er ikke tilfredsstillende.
Høgskolen må fortsette arbeidet for å styrke fagmiljøet og heve omfang og kvalitet på forskning
tilknyttet studiets fagområder.
Samlet konklusjon
Til tross for klare forbedringer som innebærer at høgskolen nå imøtekommer de fleste kravene,
fastholdes konklusjonen fra den første rapporten. På enkelte vesentlige punkter er det vanskelig å
konkludere med at NOKUTs krav til akkrediteringer er tilfredsstillende imøtekommet på dette
tidspunktet.
På bakgrunn av den skriftlige søknaden med tilhørende dokumentasjon, og søkerinstitusjonens
kommentar konkluderer derfor den sakkyndig komiteen med følgende:
Komiteen anbefaler ikke akkreditering av mastergradsstudium i profesjonsrettet pedagogikk
ved Høgskolen i Nesna.
Følgende krav er ikke tilfredsstillende imøtekommet:
7-2 2. Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte, jf. Nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det skal formuleres ett totalt læringsutbytte for
hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
7-2 3. Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås.
7-3 1. Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet
slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det
faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres.
7-3 4. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid.
24
Side230
7 Vedtak
Vi viser til søknad innsendt til fristen 1. september 2013 om akkreditering av mastergradsstudium i
profesjonsrettet pedagogikk ved Høgskolen i Nesna. De sakkyndige avga sin uttalelse i vurdering
datert 2. desember 2013, med tilleggsvurdering av 11. februar 2014.
Vi har vurdert vilkårene i NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning
av 28. februar 2013, og har etter dette truffet følgende
vedtak:
Søknad om akkreditering av mastergradsstudium i profesjonsrettet pedagogikk ved Høgskolen i Nesna
avslås.
Begrunnelse for vedtaket
Følgende krav i forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 28. februar 2013
(studietilsynsforskriften) er ikke oppfylt:
7-2 2. Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte, jf. Nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det skal formuleres ett totalt læringsutbytte for
hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
7-2 3. Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås.
7-3 1. Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset
studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den
forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres.
7-3 4. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid.
25
Side231
8 Dokumentasjon
13/602-1: Høgskolen i Nesna - søknad om akkreditering av masterstudium i profesjonsrettet
pedagogikk
13/602-11: Tilsvar til sakkyndig rapport - Høgskolen i Nesna - søknad om akkreditering av
masterstudium i profesjonsrettet pedagogikk
9 Presentasjon av sakkyndig komité
Solveig Østrem, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, Høgskolen i Vestfold.
Østrem er cand. theol fra 1994, og avla i 2004 doktorgrad i teologi ved Universitet i Oslo, med
barnehagens innhold og etiske forankring som hovedtema. Hun har siden 1998 vært knyttet til
Høgskolen i Vestfold, hvor hun i dag bl. a. er fagansvarlig for masterstudiet i barnehagepedagogikk og
profesjonskunnskap. Hun hadde i sin tid også hadde ansvaret for utviklingen av dette studiet, bl.a. som
grunnlag for utformingen av akkrediteringssøknaden til NOKUT. Østrem er knyttet til internasjonale
forskningsnettverk, og kan vise til en rekke aktuelle vitenskapelige publikasjoner.
Lejf Moos, førsteamanuensis og lektor ved Institut for Uddannelse og Pædagogik (DPU), Aarhus
universitet.
Moos har i sin stilling ved dette instituttet vært knyttet til masterstudier innen profesjonsrettet
pedagogikk. Han er også sterkt involvert i forskningsvirksomhet innen dette fagområde; særlig
forskning om pedagogisk ledelse (bl.a. skoleledelse), profesjonalisering av lærere og pedagoger og av
institusjonsutvikling (bl.a. skoleutvikling og evaluering). Han kan i denne forbindelse vise til en rekke
vitenskapelige publikasjoner.
26
Side232