Transcript 6 Forslag til vedtak

Møteinnkalling
Styre/råd/utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Høgskolestyret
Rica Nidelven hotel, Trondheim
22.11.2012 – 23.11.2012
Start med lunsj kl. 13:00 den 22. 11.
Avslutning med lunsj kl. 11:30 den 23.11
Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna den 22. og 23. november 2012.
Møtet finner sted i Trondheim på Rica Nidelven Hotel, Havnegata 1.
Møtet begynner med lunsj torsdag 22. november kl. 13.00
Møtet avsluttes med lunsj fredag 23. november kl. 11.30.
Tor-Helge Allern og Bjørn Audun Risøy har meldt forfall. Som varamedlem møter Svein- Halvard
Jørgensen og Rolf Reikvam.
Evt. andre forfall kan meldes sekretæren på tlf. 75 05 78 01 eller mobil 45 22 46 90, e-post:
[email protected]
Billetter kan bestilles fra vårt reisebyrå Via Travel, telefon 75 13 99 19/ 75 13 99 20, e-post:
[email protected]
Kvinneuniversitet i Norden har bedt om å få gi en orientering om sin virksomhet først i møtet.
Orienteringen vil bli gitt av styremedlem i Kvinneuniversitet, Arna Meisfjord.
Det er mulig at studentrådet vil holde en appell.
Helgelands Blad har meddelt at de vil være tilstede på styremøtet.
Vel møtt!
Hilsen Styret for Høgskolen i Nesna
Aslaug Mikkelsen, styreleder
Sven Erik Forfang, sekretær
Saksliste
Saksnr
Innhold
U.off
Beslutningssaker
SAK 54/12
Godkjennelse av innkalling og dagsorden
SAK 55/12
Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte
den 5. september 2012
SAK 56/12
Statusrapport - omstillings- og utviklingsprosjekt
(OUP) - november 2012
SAK 57/12
OUP-bærekraftig studieportefølje
SAK 58/12
Studieprogrammet 2013-2014 - HiNesna
SAK 59/12
Målstruktur for Høgskolen i Nesna
SAK 60/12
Kvalitetsrapport 2011-2012
SAK 61/12
Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Nesna og
Kvinneuniversitetet
SAK 62/12
Tilsetting av direktør
x
SAK 63/12
Opprykk til dosent i samfunnsfag
x
SAK 64/12
Delegasjon - opprettelse av sakkyndig utvlag
SAK 65/12
Regnskap 2. tertial 2012
SAK 66/12
Budsjett 2013
RS 62/12
Orientering om nytt rammeverk for Riksrevisjonens
revisjon
RS 63/12
Semestervarighet på studieopphold i utlandet og støtte
fra Lånekassen
RS 64/12
Matematikk i lærerutdanningene
RS 65/12
Avvisning av søknad om akkreditering av
mastergradsstudium i profesjonsrettet pedagogikk
RS 66/12
Samarbeidsavtale mellom HiNe og NJFF
RS 67/12
Behov for IKT-infrastruktur ved Kunnskapssenteret
Helgeland/ Campus Helgeland
RS 68/12
Samordnet plan for opplæring i bruk av IKT-verktøy
RS 69/12
Søknadsskjema for FoU-ressurs ved HiNe
RS 70/12
Referat fra styringsgruppe SAK Nordland
RS 71/12
Referat fra idf-møte 25.09.2012. Møte nr. 7
RS 72/12
IDF referat 08 13 11 12
RS 73/12
Referat fra møte i tilsettingsutvalget for UF-stillinger,
05.10.2012
RS 74/12
Referat fra møte i internasjonalt utvalg
Beslutningssaker
Beslutningssaker
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/389-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
54/12
Møtedato
22.11.2012
Godkjennelse av innkalling og dagsorden
Saksopplysninger
Innkalling og dagsorden framgår av omslagssiden til møtedokumentet.
Opprinnelig var det berammet styremøte den 30. oktober og den 6. desember. Da styrets leder fikk
problemer med å møte den 30. oktober, har rektor og styrets leder og nestleder blitt enige om å slå
sammen de to planlagte styremøtene til et to-dagers møte i november, før frist for innmelding av
studieprogram til Samordnet opptak. Utsatt møte har også gitt administrasjonen bedre tid til å
arbeide med sakene, særskilt sak om Bærekraftig studieportefølje.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte 22. og 23.
november 2012.
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/210-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
55/12
Møtedato
22.11.2012
Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte den 5. september 2012
Saksopplysninger
Vedlagt følger møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 5. september 2012 for endelig godkjennelse.
Forslag til vedtak:
Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 5. september 2012 godkjennes.
Møteprotokoll
Styre/råd/utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Høgskolestyret
Mo i Rana
05.09.2012
09:00 – 14:00
Følgende faste medlemmer møtte:
Navn
Funksjon
Hanne Reistad
Medlem
Tor Helge Allern
Medlem
Kristine Toft Rosland
Medlem
Hallstein Hegerholm
Medlem
Barbro Fossland
Medlem
Anette Smedseng
Medlem
Aslaug Mikkelsen
Leder
Inger Aksberg Johansen
Medlem
Bjørn Audun Risøy
Medlem
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Funksjon
Magnar Solbakk
NESTL
Trine Fagervik
MEDL
Følgende varamedlemmer møtte:
Navn
Møtte for
Synnøve Flynn Jensen
Magnar Solbakk
Silje Knutsen
Trine Fagervik
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Sven Erik Forfang
Margrete Norheim
Stilling
Rektor
Prorektor
Merknader
Før møtet ble det gitt følgende orienteringer:
Representerer
Representerer
Representerer
Vemund Nordvik om Go Study, utenlandsstudier
Stig Ivan Nygård om vintersportstudium i Verbier, Sveits
Alf-Magne Jacobsen om opptakstall 2012-2013
Sven Erik Forfang om aktuelle driftssaker
Saksliste
Saksnr
Innhold
Beslutningssaker
SAK 44/12
Godkjennelse av innkalling og dagsorden
SAK 45/12
Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte
15.06.2012
SAK 46/12
Godkjennelse av rapport fra læringsmiljøutvalget
2011-2012
SAK 47/12
Godkjennelse av FoU-plan 2012 - 2015
SAK 48/12
Bærekraftig studieportefølje
SAK 49/12
Oppstart av idrettstudium i Verbier/ Sveits
SAK 50/12
Mastersøknad - profesjonsrettet pedagogikk
SAK 51/12
Helhetlig handlingsplan for markedsføring og
rekruttering - 2012/ 2013
SAK 52/12
Nestlederfunksjonen
SAK 53/12
Omstillingsvedtaket
RS 52/12
Høgskolen i Nesna - tilbakemelding fra
etatstyringsmøtet 2012
RS 53/12
Rapport om målbruk i offentleg teneste 2011
RS 54/12
Svar på rapport om målbruk i offentlig tjeneste
RS 55/12
Undertegnet samarbeidsavtale HiNe og FL
RS 56/12
Referat fra møte i læringsmiljøutvalget, 20.06.12
RS 57/12
Referat fra møte i læringsmiljøutvalget, 22.08.2012
RS 58/12
Møteprotokoll tilsettingsutvalg administrativt
personale - 050712
RS 59/12
Møteprotokoll - tilsettingsutvalg undervisnings- og
forskerpersonale - 18.06.2012
RS 60/12
Møteprotokoll - tilsettingsutvalg undervisnings- og
forskerpersonale, 28.06.2012
RS 61/12
IDF-referat av 21.08.2012
U.off
Beslutningssaker
SAK 44/12 Godkjennelse av innkalling og dagsorden
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte 5. september
2012.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012
Vedtak
Enstemmig som innstilt
SAK 45/12 Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte 15.06.2012
Forslag til vedtak:
Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte 15.06.2012 godkjennes.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012
Vedtak
Enstemmig som innstilt
SAK 46/12 Godkjennelse av rapport fra læringsmiljøutvalget 2011-2012
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner rapport fra læringsmiljøutvalget for studieåret 20112012.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012
Vedtak
Enstemmig som innstilt
SAK 47/12 Godkjennelse av FoU-plan 2012 - 2015
Forslag til vedtak:
FoU-plan 2012 – 2015 godkjennes med de endringer som ble vedtatt på møtet.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012
Aslaug Mikkelsen foreslo følgende endring i siste avsnitt under pkt. 1 under ”Fastsettelse av
FoU-ressurs”: Grunnressurs for FoU på 170 timer som tidligere har vært gitt til alle ansatte
uten forpliktelser, skal inngå i arbeidsplanleggingen. Ressursen skal brukes til utvikling av
forskning og undervisning og/ eller gjennomføring av prosjekter (inkludert kvalifisering) med
milepæler, eller overføres til andre.
Aslaug Mikkelsen foreslo at begrepet ”førstelektorkvalifisering” i pkt. 5 ble erstattet med
”kvalifisering til førstestilling”.
Aslaug Mikkelsen foreslo at prioriterte område for FoU som var falt ut av planen ved forrige
behandling, ble tatt inn igjen i planen i pkt. 7. Barbro Fossland foreslo at læringsprosesser ble
tatt inn i strekpunt 2 og læringsutbytte i strekpunkt 3 samt at strekpunkt 4 ble omformulert, slik
at de prioriterte områder lyder:
-
Undersøkelse av kvalitet i barnehagen
Undersøkelse av læringsprosesser og læringsutbytte ved bruk av digitale undervisningsformer
Undersøkelse av læringsprosesser og læringsutbytte ved lokal- og stedsbasert opplæring
Relasjonelle problemstillinger av anvendt karakter innen sykepleie og samfunnsvitenskaplige fag
Naturmiljø og musikkpraksiser i nordområdene
FoU-prosjekter knyttet til offentlig forvaltning og næringsliv i regionen
Aslaug Mikkelsen ba om at administrasjonen til neste møte la fram forslag til søknadsskjema for
FoU-ressurs inkludert krav til prosjektbeskrivelse (med bl.a. redegjørelse for forskning,
problemstilling, teori og metode).
Tor-Helge Allern foreslo nytt strekpunkt tatt inn i pkt. 7 (Prioriterte områder for FoU):
-
Undersøkelse om varierte og estetiske læringsformer i grunnskole og høgre utdanning
Tor-Helge Allern foreslo endring i pkt. 8 (Insentivordning):
-
50 % av midler går til forfatteren…
Ved avstemmingen ble alle forslag fra Mikkelsen, inkludert presisering fra Fossland, vedtatt
enstemmig. Allerns forslag vedr. pkt. 7 falt med 3 mot 8 stemmer og Allerns forslag vedr. pkt. 8
falt med 4 mot 7 stemmer.
Til slutt ble hele FoU-planen tatt opp til votering.
Vedtak
Enstemmig som innstilt med de endringer som fikk flertall i møtet
SAK 48/12 Bærekraftig studieportefølje
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012
Hallstein Hegerholm fremmet følgende forslag til vedtak:
Sak om bærekraftig studieportefølje utsettes til neste styremøte slik at ansatte får mulighet for
tilbakemelding.
Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag:
Styret tar analysen i sak 48/ 12 til etterretning. Styret ber ledelsen ved Høgskolen i Nesna gå
videre i analysearbeidet av studieporteføljen i forhold til de fire kriteriene for bærekraftige
studier. Styret ber om å få forslag til alternativ bruk av fagkompetansen der det ikke er
tilstrekkelig studentgrunnlag for videre drift, alternativt et forpliktende SAK-samarbeid. Ekstern
hjelp kan brukes i arbeidet.
Ved avstemmingen ble Mikkelsens forslag vedtatt med 10 stemmer mot 1stemme.
Vedtak
Styret tar analysen i sak 48/ 12 til etterretning. Styret ber ledelsen ved Høgskolen i Nesna gå
videre i analysearbeidet av studieporteføljen i forhold til de fire kriteriene for bærekraftige
studier. Styret ber om å få forslag til alternativ bruk av fagkompetansen der det ikke er
tilstrekkelig studentgrunnlag for videre drift, alternativt et forpliktende SAK-samarbeid. Ekstern
hjelp kan brukes i arbeidet.
SAK 49/12 Oppstart av idrettstudium i Verbier/ Sveits
Forslag til vedtak:
Det utvikles et nytt idrettsstudium (30 stp) i vintersport for utprøving i Verbier i Sveits i
samarbeid med Go Study. Studiet skal bidra til å styrke bachelorutdanningen i idrett ved
Høgskolen i Nesna gjennom å sikre rekruttering og bidra til faglig samarbeid med utenlandske
fagmiljøer innen høgre utdanning.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012
Vedtak
Innstillingen ble vedtatt med 9 mot 2 stemmer
SAK 50/12 Mastersøknad - profesjonsrettet pedagogikk
Forslag til vedtak:
Styret godkjenner søknad til NOKUT om akkreditering av masterprogram i profesjonsrettet
pedagogikk.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012
Vedtak
Enstemmig som innstilt
SAK 51/12 Helhetlig handlingsplan for markedsføring og rekruttering - 2012/ 2013
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner helhetlig handlingsplan for markedsføring og
rekruttering 2012/ 2013 med de synspunkter som framkom på møtet.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012
Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner framlagte idegrunnlag for markedsføring og
rekruttering 2012-2013 med de synspunkter som framkom på møtet bl.a. knyttet til felles
markedsføring i regionen, oppfølging av studenter som har søkt og er tatt opp og tekstmessig
profilering.
Hallstein Hegerholm fremmet følgende tilleggsforslag:
Handlingsplanen bør i større grad utvikle særegne tiltak for hvordan Høgskolen i Nesna bygger
omdømme og rekrutterer studenter til fleksible studietilbud. Handlingsplanen bør gi føringer for
hvordan realkompetansevurdering kan utvikles for å rekruttere studenter.
Vedtak: Enstemmig som foreslått av Mikkelsen og Hegerholm
Vedtak
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner framlagte idegrunnlag for markedsføring og
rekruttering 2012-2013 med de synspunkter som framkom på møtet bl.a. knyttet til felles
markedsføring i regionen, oppfølging av studenter som har søkt og er tatt opp og tekstmessig
profilering.
Handlingsplanen bør i større grad utvikle særegne tiltak for hvordan Høgskolen i Nesna bygger
omdømme og rekrutterer studenter til fleksible studietilbud. Handlingsplanen bør gi føringer for
hvordan realkompetansevurdering kan utvikles for å rekruttere studenter.
SAK 52/12 Nestlederfunksjonen
Forslag til vedtak:
Funksjonen som nestleder ved Høgskolen i Nesna lyses ut som et 4-årige åremål som direktør
med mulighet til forlengelse en 4-års periode til.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012
Vedtak
Enstemmig som innstilt
SAK 53/12 Omstillingsvedtaket
Forslag til vedtak:
Styret slutter seg til rektors forståelse av de muligheter og begrensninger som
omstillingsvedtaket av 15.06.2012 gir.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 05.09.2012
Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag til vedtak:
Styret har diskutert omstillingsvedtaket fra forrige møte og presiserer at når styret har gjort
vedtak som vil/ kan få personalmessige konsekvenser, så vil omstillingsavtalen av 2005 bli tatt i
bruk.
Vedtak
Enstemmig som foreslått av Mikkelsen
Referatsak 52/ 12 – 61/12 ble tatt til etterretning
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2008/812-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
56/12
Møtedato
22.11.2012
Statusrapport - omstillings- og utviklingsprosjekt (OUP) - november 2012
Saksopplysninger
Styret for Høgskolen i Nesna opprettet på møte 27.10.2011, sak 44/ 11, et 3-årig omstillings- og
utviklingsprosjekt bestående av en rekke delprosjekter.
Det er tidligere lagt fram statusrapport i april og juni.
Vedlagt følger statusrapport per november 2012.
Det er ikke satt av egne ressurser til arbeidet med OUP-ene. Arbeidet gjøres ved siden av ordinær
drift. Det innebærer at framdriften kan bli noe ulik alt etter hvilke oppgaver som må prioriteres av
den enkelte prosjektleder/ prosjektgruppe.
Status per november viser at de prosjekter hvor vi selv har kontrollen er i god drift, men der hvor vi
er avhengig av andre, går det tregere. Rektor mener at vi først og fremst må ta ansvar for vår egen
drift og så får det heller bli et felles ansvar for alle tre UH-institusjonene i Nordland hva man får til
sammen.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna tar statusrapporten per november 2012 for omstillings- og
utviklingsprosjektet til orientering med de synspunkter som framkom på møtet.
STATUSRAPPORT – OMSTILLINGS- OG UTVIKLINGSPROSJEKT
Rapporteringstidspunkt: november 2012
Oversikt over prosjektene:
OUP – Lærerutdanning
Ansvarlig Hanne Davidsen
OUP – Sykepleierutdanning
Ansvarlig Else Lid
OUP – Utvikling av digital kompetanse
Ansvarlig Hallstein Hegerholm
OUP – Revisjon av strategisk plan
Ansvarlig Sven Erik Forfang
Delprosjekt revisjon av studieporteføljen
Ansvarlig Margrete Norheim
Delprosjekt organisasjonsstruktur
Ansvarlig Sven Erik Forfang
Delprosjekt FoU-strategi
Ansvarlig Sven Erik Forfang
Delprosjekt etter- og videreutdanningstilbud
Ansvarlig Sven Erik Forfang
OUP – Kvalitetssystem
Ansvarlig Øyvind Steinslett
OUP – Rekruttering og markedsføring
Ansvarlig Margrete Norheim
OUP – Økonomimodell
Ansvarlig Magne Elstad
OUP – GLU-Estetisk
Ansvarlig Margrete Norheim
1
Prosjektnavn:
Lærerutdanning
Prosjektperiode:
oktober 2011-august 2013
Hovedmål/ mandat:
Sikre GLU 1-7 og GLU 5-10 ved Høgskolen i Nesna, studie- og fagutvikling
og kompetanseutvikling for de ansatte. De overordnede problemstillingene for
utvikling av HiNe er å sikre rekruttering, kompetanseoppbygging og
forskning.
Prosjektorganisasjon:
2 arbeidsgrupper rundt GLU 1-7 og GLU 5-10 samt team rundt rekruttering og
digital utvikling
Prosjektleder:
Renee Waara til august 2012 – deretter Hanne Davidsen.
Prosjektgruppe:
Anne Mette Rosø, Margrete Norheim, Halvor Hestmark, Hallstein Hegerholm,
Trude Gystad, Camilla V. Bakke, Knut Berntsen, Torill Myrbostad, Beata
Godejord, Laila Matberg og Bjørn Magne Aakre
Samarbeidspartnere:
Gisle Johnsen ved UiN (leder i SAK-gruppe) og Bjørn Cristian
Nilsen ved HiN.
Milepæl 1: Sikre regional støtte
Aktivitet:
Den nye lærerutdanningen er presentert for politisk og skolefaglig ledelse i vår
region Helgeland. Opplegg og profil er godt mottatt. Vi har fått betydelig hjelp fra Polarsirkelen
friluftsråd og Nordland fylkeskommune, folkehelseavdelingen når det gjelder GLU 5-10s naturprofil.
Resultater:
Milepælen er oppfylt for opptak til studieåret 2012-2013:
Det er gjort avtaler med kommunene/ skolene i regionsentrene om utvidet veiledning i
forbindelse med praksis, rolle og funksjoner er avklart
De regionale kompetansekontorene har bidratt til at lokale studiesentra i Brønnøysund og
Mosjøen stiller lokaler og datautstyr til disposisjon for å motta undervisning på nett i
tilknytning til GLU 1-7. På Mo i Rana og Nesna er vi i egne lokaler.
To kommuner har opprettet stipendordning for studenter
Praksislærerseminar er gjennomført for alle praksislærere i lærerutdanningen. Fokus for
seminaret var vurdering, underveisevaluering, praksislærerrollen og profesjonsetikk.
Hensikten med seminaret var å sikre praksisopplæring og samarbeid om opplæring, samt å
legge til rette for et forum hvor praksislærerne kan ha erfaringsutveksling.
Videre arbeid:
Det må arbeides videre for å sikre regional støtte til utlysning av nytt opptak for 2013-2014.
Kommunene må bidra til å gjøre tilbudet kjent, oppfordre unge til å søke utdanningen, gjerne gi
stipend, legge til rette for lokal infrastruktur i regionalt studiesenter og sikre gode praksisforhold og
veiledning for studentene. Det gjennomføres nå et FoU-prosjekt sammen med regionen for å etablere
en felles forståelse omkring praksisopplæringen. Det er gjennomført fokusgruppeintervju i 6 av våre
praksisskoler for å synliggjøre styrker og svakheter i praksisopplæringen.
2
Milepæl 2: Rekruttering/ markedsføring av ny lærerutdanning
Aktivitet:
De planlagte aktiviteter er gjennomført. Det er utarbeidet brosjyrer for hver av
GLU-ene. Det har vært annonsert i henhold til plan og budsjett. Resultatet ble brukbart med hensyn på
søkning. Gjennomført markedsundersøkelse viste at vårt tilbud ikke er godt nok kjent. Det er
utarbeidet en ny, helhetlig markedsplan.
Resultater:
Milepælen er oppfylt med hensyn til opptak for studieåret 2012-2013:
GLU 1-7 fikk 58 søkere og startet opp med 27 studenter
GLU 5-10 fikk 25 søkere og startet opp med 19 studenter.
Videre arbeid:
Det må arbeides videre med å realisere ny markedsplan for neste rekrutteringsperiode. Målet må være
å nå lengre ut med vårt tilbud, slik at vi får enda flere søkere. Vi må klargjøre profilene i GLU-ene
ytterligere slik at det blir lettere å markedsføre dem.
Milepæl 3-4-5: Kompetanseheving/ førstelektorforum, faglig utvikling og forskning
Aktivitet:
Det er gjennomført flere møter i førstelektorforum. Det er gitt både ekstern og intern
veiledning når det gjelder artikkelskriving og publisering. Flere forskerteam er organisert.
Flere ansatte har deltatt på førstelektorkurs i regi av andre UH-institusjoner.
Faglærerne i GLU 1-7 har fått opplæring i bruk av digitale verktøy som Web-baserte videoverktøy;
BigBlue Botton og Adobe Connect, verktøy for skjermopptak/ PodCast; Camtasia, samt
videokonferanseutstyr.
Faglærerne i GLU 5-10 har deltatt på seminar med førsteamanuensis Arne N. Jordet, Høgskolen i
Hedmark, om det utvidede klasserom. Det har vært avholdt workshops om naturfokus med
representanter fra Friluftsrådenes landsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den norske
turistforening, Naturvernforbudet og Landslaget for fysisk aktivitet i skolen.
Resultat:
Milepælen er langt fra oppfylt når det gjelder forskning:
Nylig vedtatt FoU-plan gir klare føringer for framtidig FoU-arbeid ved institusjonen.
Milepælen er delvis oppfylt når det gjelder fagutvikling og kompetanseheving:
Flere ansatte har tatt i bruk digitale verktøy i undervisningen
GLU 1-7 er lagt om til et kombinert regionbasert og nettbasert studium (Helgelandsmodell) i
samarbeid med kommuner og lokale studiesentra for å imøtekomme kravet til nye
læringsformer og studentenes behov for å ta høgre utdanning nærmere eget hjemsted
GLU 5-10 har fått ”utvidet klasserom” som profil med vekt på natur, friluftslov og folkehelse.
Her er det gjort samarbeidsavtaler med Friluftsrådenes landsforbund
og Norges Jeger og Fiskerforbund. Eventyreren Stein P. Aasheim er knyttet til utdanningen
som mentor og veileder
3
Når det gjelder GLU 1-7, er det gjort et arbeid med å se prosjektet GLU Estetisk sammen med
GLU 1-7. Det vil innebære at vi søker å ivareta de estetiske fagene innenfor rammen av GLU
1-7 og ikke gjennom en egen utdanning
Det er berammet et møte om lærerutdanningssamarbeidet i Nordland den 26. november i Mo i
Rana for å drøfte status og framtidige muligheter for samarbeid
Søknad til Norgesuniversitetet om prosjektmidler til GLU 1-7 Helgelandsmodellen er
prekvalifisert
To ansatte har fått dosentkompetanse i pedagogikk
Det er tilsatt en professor II i pedagogikk
En ansatt har tatt doktorgraden og fått opprykk til førsteamanuensis i idrett, og en tilsatt i
engelskseksjonen disputerer for doktorgraden i november-2012
Lærerutdanningene har bidratt til to konferanser i regionen: 1) ”Den gode lærer” med fokus på
pedagogen og læreren som den viktigste ressursen i barn og elevers læring og 2) ”Gå inn i din
tid”, en konferanse om seksuelle overgrep mot barn.
Vurdering:
Arbeidet med fagutvikling og fleksibilisering har resultert i flere søkere og studenter til
grunnskolelærerutdanningen for 1-7 årstrinn.
Når det gjelder forskning, må den i større grad rettes inn mot skole og barnehage i regionen.
Den vitenskaplige publiseringen må øke.
Videre arbeid:
Det må arbeides videre med kvalifisering, fagutvikling og forskning. Vi må intensivere arbeidet med å
øke forskningsaktiviteten og forskningsresultater innenfor FoU-planens satsingsområder. Det må
arbeides videre med planer for den enkelte og samlet for institutt for lærerutdanning. Det må settes
sammen forskningsteam, det må skrives søknader om forskningsmidler, samarbeidet med andre
institusjoner må økes og det må legges til rette for veiledning med sikte på opprykk.
Prosjektnavn:
Sykepleieutdanning
Prosjektperiode:
Oktober 2011 – august 2013
Hovedmål/ mandat:
Samarbeid med UiN og HiN om: 1) Felles markedsføring, sikre økt
rekruttering til sykepleieutdanningene; 2) Styrking av fagmiljøene; 3)
samordning av studieplaner og samarbeid om bruk av lærerressurser og
praksisplasser.
Prosjektorganisasjon:
Ledergruppe med representanter fra hver institusjon (SAK-gruppen).
Arbeidsgrupper på de 3 områdene med representanter fra hver
institusjon, rapporterer til ledergruppe.
Prosjektleder:
Even Næss til august 2012 – deretter Else Lid
Prosjektgruppe:
Tverrinstitusjonelle arbeidsgrupper på hvert område: 1)
Markedsføring og rekruttering; 2) Styrking av fagmiljøene; 3)
Samordning av studieplaner, bruk av lærerressurser og praksisplasser.
Samarbeidspartnere:
UiN, HiN. Samarbeid med markedsråd. FoU-miljø med
førstelektorprogram.
4
Milepæl 1: Konstituering av ledergruppe og etablering av møteplasser
Aktivitet/ resultat:
Det er etablert forum for lederne for sykepleierutdanningen ved de tre institusjonene i Nordland. Det
er etablert felles praksisråd mellom HiNe og UiN. Det er avholdt felles erfaringsseminar for
kontaktsykepleiere for HiNe og UiN. HiNe og UiN bruker hverandres institusjoner til ekstern sensur.
Man underviser hos hverandre ved behov.
Milepæl 2: Felles markedsføring
Aktivitet/ resultat:
Det ble ikke noe av felles markedsføringskampanje knyttet til filmen ”Det akutte mennesket”. Det
arbeides nå med felles markedsføringsplan for opptak 2013-2014.
Rekruttering til sykepleierutdanningen ved HiNe for 2012-2013 må karakteriseres som vellykket. Vi
fikk 163 søkere, sendte tilbud til 106 og fikk 40 som startet opp.
Milepæl 3: Fagutvikling og kompetanseheving
Aktivitet/ resultat:
To emner i fagplanene til HiNe og UiN er tilnærmet like.
Alle institusjonene (samt Høgskolen i Harstad) samarbeider om å gjøre UiNs master i klinisk
sykepleie mer fleksibel og tilgjengelig.
Vår sykepleierutdanning er involvert i flere prosjekter med Utviklingssenter for sykehjem i Nordland,
bl.a. et ernæringsprosjekt hvor det nylig er laget en film, et prosjekt om bruk av drama og bildeteater
som grunnlag for etisk refleksjon, et prosjekt om åndedelig behov og et prosjekt om
sykepleiedokumentasjon (nylig startet). De gjennomførte prosjektene formidles gjennom skriftlige
hefter. Det er gjennomført formidlingskonferanser der våre faglærere har vært sentrale både i
planlegging og formidling av prosjektresultater.
Sak om OUP-sykepleie- styrking av kompetansen ble lagt fram for styret på juni-2012 møtet.
Stilling som professor II i sykepleie er lyst ut med søknadsfrist 1. desember. Flere har vært i kontakt
om stillingen.
Det er tatt kontakt med Helgelandssykehuset om felles stipendiatstilling. Det er ikke mottatt svar.
Sykehuset er inne i en krevende nedbemanningsprosess.
Det arbeides med en kompetanseplan for ansatte ved sykepleierutdanningen. Utkast foreligger. Flere
er i førstelektorløp. En er i doktorgradsløp. I følge planen vil utdanningen få sin andre førstelektor i
august 2013 og den tredje i juli 2014. I løpet av høsten 2013 vil doktorgradsstipendiaten doktorere.
Videre arbeid – nye milepæler:
1) Utarbeide kravspesifikasjon for nye lokaler. Utdanningen har for dårlige lokaler – for lytt, mye støy
både i bygget og utenfra, for dårlig ventilasjon, for utpraktisk. Nåværende leieavtale utløper i 2016.
Arbeidet med planlegging av nye, tidsmessige lokaler bør starte opp høsten 2012.
5
2) Tydeliggjøring av profil og egenart. Klargjøring av tankegrunnlag, ide, vitenskaplig ståsted og
arbeidsmetoder. Det er søkt om partnerskapsmidler (regionalt næringsfond) for å starte dette arbeidet
våren 2013. Vår utdanning har vektlagt individuell læreroppfølging av studentene i pasientnære
praksissituasjoner. Studenter og praksisfelt løfter dette fram som et godt bidrag for en god
praksisgjennomføring. Studenten blir gjennom hele studiet utfordret til ettertanke over det relasjonelle
møtet med pasient og pårørende samtidig som de skal ivareta krevende vurderinger og utføre
prosedyrer og andre sykepleiehandlinger. Gjennom hele studiet søker vi å støtte studentene til å skatte
sin egen livserfaring i dannelsen til sykepleier. Vi ønsker å reflektere rundt hvorfor det har blitt slik i
vår utdanning og om dette er en god vei for våre studenter.
3) Styrking av videreutdanningstilbudet. I dag er det kun en faglærer som er knyttet til
videreutdanningstilbudet. Dette er svært sårbart. Ved økt kompetanse i lærerstaben, vil vi vurdere både
organiseringen og innholdet av og regulariteten på videreutdanningstilbudet.
Prosjektnavn:
Utvikling av digital kompetanse
Prosjektperiode:
oktober 2011 – juni 2013
Hovedmål/ mandat:
Utvikle digital kompetanse og fleksibel læring ved Høgskolen i Nesna i samarbeid med Universitetet i
Nordland og Høgskolen i Narvik.
Utvikle felles IKT-løsninger i Kunnskapssenter Helgeland i Mo i Rana sammen med Universitet i
Nordland og Høgskolen i Narvik
Konkret ber styret om:
-
Kartlegging av behov for IKT-infrastruktur innen utdanning, forskning og formidling innen
april 2012
-
Utarbeidelse av forslag til innkjøp og installasjon av IKT-verktøy innen juni 2012
-
Utarbeidelse av samordnet plan for opplæring i bruk av IKT-verktøy innen oktober 2012. Her
kan det søkes om/ brukes SAK-midler til opplæring av ansatte.
-
Utarbeidelse av forslag til framtidig organisering av IT-funksjonen ved HiNe innen 1. januar
2013
-
Forsøke å gi råd og støtte til fleksibel undervisning ved HiNe i prosjektperioden. Hovedfokus
blir utvikling av GLU fra høsten 2012.
Prosjektorganisasjon:
Prosjektleder:
Førstelektor Hallstein Hegerholm
Prosjektgruppe: Intern prosjektgruppe ved HiNe:
Førstelektor Hallstein Hegerholm (leder)
6
Dekan Even Næss til august – erstattet av instituttleder Else
Lid og utdanningsleder Anne Mette Rosø.
Dekan Renee Waara til august – erstattet av instituttleder
Geir-Tore Klæbo
Økonomi- og personalsjef Magne Elstad
IT-leder Halvor Hestmark
IT-bibliotekar Trude Gystad (sekretær)
Samarbeidspartnere:
Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik
UNINETT og ECampus-programmet
Eksterne konsulenter/ rådgivere
Milepæl 1: Oppnevning og konstituering av intern prosjektgruppe
Aktivitet/ resultat:
Prosjektgruppen er oppnevnt og har konstituert seg. Dekanene gikk ut av gruppen pr. august 2012 og
er erstattet av instituttledere/ utdanningsledere. Det holdes løpende møter i gruppen. Framdriften er
god.
Milepæl 2: Avklaring av samarbeidsrelasjoner til SAK-grupper og eCampusgruppe
Aktivitet/ resultat:
Rapporten ”Prosjektoversikt digital kompetanse” ble lagt fram for styret på møte 23.02.2012. her ble
fire prosjekter omtalt, eCampus Nord, SAK Nordland – nettbaserte og fleksible studier, SAK NordNorge – teknologigruppa, region 6 og RHU-arbeidsgruppe for IKT. I rapporten ble det uttalt:
Samarbeidsgruppen for IKT som RHU har nedsatt vil trolig være den sentrale prosjektgruppen i
arbeidet med å utvikle infrastruktur for fleksible studier. Slik sett bør føringer fra denne gruppa ha
hovedprioritet for høgskolens eget arbeid.
Det er etablert kontakt med de andre gruppene. ECampus-prosjektet gir føringer for arbeidet med å
utvikle infrastruktur for fleksible studier mens SAK-Nordland og SAK 6-Nord-Norge fungerer
støttende.
Milepæl 3: Kartlegging av behov for IKT-infrastruktur ved HiNe
Aktivitet/ resultat:
Kartleggingen er gjennomført. Rapport foreligger og ble lagt fram for styret på møte 27.04.2012.
Rapporten sier bl.a.: Det er nødvendig å knytte utvikling av fleksible studier til høgskolens
kvalitetssystem. En plan for styrking av IKT-infrastruktur ved HiNe bør legge grunnlag for å vurdere
hvordan en samlet IT-tjeneste ved HiNe skal organiseres og ledes.
Milepæl 4: Utarbeidelse av forslag til innkjøp og installasjon av IKT-verktøy ved HiNe
Aktivitet/ resultat:
Plan foreligger. Det er kjøpt inn 2 stk. komplette videokonferanseutstyr og 2. stk. interaktive tavler.
Har nå 5 stk. videokonferansesystemer og 7 interaktive tavler. PC-er og prosjekter er installert på
aktuelle rom. Datamaskinpark byttes ut i henhold til plan. Ny telefonsentral er planlagt. Forbedrede
7
nettverksløsninger i flere bygg også. Det er særskilt behov for utstyr til det nye
medieproduksjonsstudiet. HiNe har gjennom FEIDE-pålogging fått tilgang til webmøteverktøy.
Milepæl 5: Kartlegging av behov for IKT-infrastruktur ved Kunnskapssenter Helgeland
Aktivitet:
Under arbeid. Del av forberedelsene til innflytting i Campus Helgeland. Notat legges fram for styret
på dette møte.
Milepæl 6 og 7: Kartlegging av kompetansebehov innen IKT og utarbeidelse av opplæringsplan
Aktivitet:
Under arbeid. Det foreligger et utkast til samordnet plan for opplæring som legges fram som notat for
styret. Det er behov for å drøfte planen nærmere internt. Planen må ha et tidsperspektiv ut over
sommeren 2013. En må finne fram til organisasjonsformer og ledelse som er langsiktige og stabile.
Ansvar for organisering av opplæring og bruk av IT-ressurser må avklares.
Resultat:
Ansatte som skal bruke videokonferanseutstyret og andre systemer fra studiestart 2012-2013 har fått
grunnleggende opplæring. Fagpersoner er frigjort for å være ressurspersoner/ veiledere.
Milepæl 8: Utarbeidelse av forslag til innkjøp og installasjon av IKT-verktøy ved Kunnskapssenter
Helgeland
Gjenstår.
Milepæl 9: Utarbeidelse av forslag til framtidig organisering av IT-funksjonen ved HiNe
Gjenstår
Prosjektnavn:
Revisjon av studieporteføljen
Prosjektperiode:
Januar 2012 – juni 2012
Hovedmål/ mandat:
Med utgangspunkt i prinsippene om samarbeid og arbeidsdeling skal en utvikle et studietilbud for
HiNe som skal være bærekraftig. Nødvendige elementer i bærekraft er økonomisk robusthet (inklusive
studentrekruttering), har høy kvalitet, at tilbudet understøtter helheten i virksomheten, og er et svar på
samfunnets behov.
Prosjektorganisasjon:
Prosjektleder: Prorektor Margrete Norheim
Prosjektgruppe: prorektor, dekaner/ instituttledere og rådgiver for kvalitet og plan
8
Samarbeidspartnere: andre delprosjekt under strategisk plan, studieadministrasjonen,
fagansatte og utdanningsledere, ansattes fagforeninger, regionale samarbeidspartnere og
kompetansesentre
Milepæl 1-5: Prosjektstart, kartlegginger og drøftinger studietilbud, kompetanse og FoU-virksomhet
Milepælene er gjennomført.
Milepæl 6: Skisse til studieportefølje
Skissen ble lagt fram for styret til juni-2012 møtet. Det er arbeidet videre med skissen etter møtet.
Milepæl 7: Utkast til bærekraftig studieportefølje sendes på intern høring.
Intern involvering:
-
-
Utkast sendt på intern høring den 11.10.2012 med oppfordring om seksjonsvis behandling og
tilbakemelding i forhold til økonomisk bærekraft, kvalitet, samfunnets behov og støtte til
helheten, samt alternativ bruk av kompetanse
Personalmøte den 24.10.2012 der utkastet ble gjennomgått og drøftet
Revidert utkast ble sendt på ny høring med tilbakemeldingsfrist 06.11.2012.
Milepæl 8: Forslag til bærekraftig studieportefølje ferdigstilles.
Gjennomført. Forslaget ble lagt fram for styret 05.09.2012. Styret ber ledelsen gå videre i
analysearbeidet i forhold til de fire kriterier for bærekraftige studier. Styret ber om å få forslag til
alternativ bruk av fagkompetansen der det ikke er tilstrekkelig studentgrunnlag for videre drift,
alternativt forpliktende SAK-samarbeid.
Milepæl 9: Forslag til bærekraftig studieportefølje legges fram for styret til behandling
Ny sak om bærekraftig studieportefølje legges fram for styret på november-2012 møtet.
Prosjektnavn:
Endring av organisasjonsstrukturen
Prosjektperiode:
Januar 2012 – desember 2012
Hovedmål/ mandat:
Utarbeide ny organisasjonsstruktur for HiNe som er tilpasset et bærekreftig
studietilbud og samarbeid med andre institusjoner
Prosjektorganisasjon:
Prosjektleder:
Sven Erik Forfang
Prosjektgruppe:
Rektor, prorektor, dekaner, studiesjef og økonomi.-/ personalsjef
Samarbeidspartnere:
Fagforeningene
9
Milepæl 1: Drøfte behov for endringer – internt
Gjennomført.
Milepæl 2: Utarbeide forslag til ny avdelings-/instituttstruktur
Gjennomført.
Milepæl 3: Avklare spørsmålet om nestleder
Gjennomført.
Milepæl 4: Styrevedtak om avdelings-/ instituttstruktur
Gjennomført. Overgang fra avdelinger til institutter per 1. august 2012.
Milepæl 5: Utlysning av funksjoner som instituttledere og nestleder (prorektor)
Gjennomført.
Milepæl 6: Styrevedtak om tilsetting av instituttledere og nestleder (prorektor)
Gjennomført. 3 instituttledere og prorektor tilsatt.
Milepæl 7 og 8: Vurdering av andre organisatoriske endringer
Prorektor trakk seg og styret har vedtatt utlysning av nestlederstilling som direktør i septembermøtet.
Tilsetting av direktør planlegges i november-2012-møtet.
Servicetorgteamet som ble vedtatt i juni-2012 møtet er etablert, men det trengs noe nytt utstyr og
møbler og prosesser blant de ansatte før det er helt i funksjon som planlagt.
Avklaring av behov for FoU-veiledning og FoU-administrasjon gjenstår. Muligens kan professor I/ II
stillinger kan noe av ivareta behovet for forskningsveiledning.
Prosjektnavn:
Utforming av strategisk FoU-plan for HiNe
Prosjektperiode:
Januar 2012 – juni 2012
Hovedmål/ mandat:
Utarbeide en strategisk FoU-plan for perioden 2012 - 2015
Prosjektorganisasjon:
Prosjektleder:
Sven Erik Forfang
Prosjektgruppe: Rektor, prorektor, dekaner og utdanningsledere
Samarbeidspartnere:
Fagmiljøet og fagforeningene
10
Milepæl 1: Innhente innspill/ forslag fra fagmiljøene
Gjennomført.
Milepæl 2: Utarbeide skisse til overordnet FoU-strategi/ plan
Gjennomført.
Milepæl 3: Høring av skisse i fagmiljøet
Gjennomført.
Milepæl 4: Utarbeidelse av FoU-plan
Gjennomført. Det bør også utarbeides en FoU-plan for hvert institutt.
Milepæl 5: Ferdigstillelse av samlet dokument.
Gjennomført. Det gjenstår å utarbeide en FoU-plan for hvert institutt.
Milepæl 6: Styrevedtak om strategisk FoU-plan.
Gjennomført.
Etter styremøtet hvor FoU-plan ble vedtatt, har det vært arbeidet med nytt søknadsskjema for FoUressurs. Søknadsskjemaet med veiledning er utarbeidet av prof. Allern, prof. Jørgensen og rektor
Forfang og er vedlagt som referatsak til styret.
Prosjektnavn:
Utarbeide EVU-plan for HiNe (2012 – 2015)
Prosjektperiode:
Februar 2012 – august 2012
Hovedmål/ mandat:
Utarbeidelse av en strategisk EVU-plan for perioden 2012 - 2015
Prosjektorganisasjon:
Prosjektleder:
Sven Erik Forfang
Prosjektgruppe: Rektor, prorektor og dekaner
Samarbeidspartnere:
RKK-kontorene på Helgeland og fagmiljøet (seksjoner og institutter)
Milepæl 1: Innhente innspill fra fagmiljø og regionale kompetansekontorer
Gjennomført.
11
Milepæl 2: Utarbeide skisse til overordnet EVU-strategi og EVU-plan
Gjennomført.
Milepæl 3: Høring av skisse i fagmiljø og RKK-kontorer
Hovedmål og EVU-strategi har vært på høring. Arbeidet med EVU-plan ble deretter integrert i
prosjektet om bærekraftig studieportefølje.
Milepæl 4: Drøfting av høringsresultat i ledergruppen
Gjennomført for hovedmål og EVU-strategi.
Milepæl 5 og 6: Ferdigstillelse av samlet dokument og styrevedtak
Styret har vedtatt hovedmål og EVU-strategi.
Det gjenstår å fastsette etter- og videreutdanningstilbudet. Det skjer som del av sak om bærekraftig
studieportefølje.
Prosjektnavn:
Kvalitetssikringssystem
Prosjektperiode:
Oktober 2011 – Juni 2012
Hovedmål/ mandat:
Ferdigstilling av kvalitetssikringssystem og implementering av QualiWare
Prosjektorganisasjon:
Prosjektleder:
Øyvind Steinslett
Prosjektgruppe:
Ingunn Valan, Torill Risøy, Alf-Magne Jacobsen
Samarbeidspartnere:
Ledergruppen, utdanningsledere, faglærere, saksbehandlere,
Kvalitets- strategi- og plankonsulent og Kvalitetsutvalget ved
HiNe
Milepæl 1: Overordnede prosesser identifisert
4. november 2011 ble det gjennomført en Work-shop med ledelsen ved HiNe, under ledelse av vår
Gjertrud Leikvoll Laukvik fra QualiSoft. Hensikten med Work-shopen var å identifisere de
overordnede prosessene ved høgskolen, og kategorisere disse iht. overordnede ledelsesprosesser,
kjerneprosesser og støtteprosesser. De kjerneprosessene som ble fastsatt var Utdanning og
læringsmiljø, Forskning og utvikling og Samfunnskontakt og kommunikasjon.
 Milepæl nådd etter planen
12
Milepæl 2. Modellører opplært
Det ble gjennomført kurs for modellører 5. og 6. desember 2011. Det deltok fire personer fra kurset,
en fra Økonomi/personal, en fra Biblioteket og to fra Studieadministrasjonen.
 Milepæl nådd etter planen
Milepæl 3: Driftsansvarlig QualiWare opplært
Innføring av QualiWare er et resultat av SAK-Nordland, og opplæring av driftsansvarlig for
QualiWare planlegges samkjørt med Høgskolen i Narvik og Universitet i Nordland. Kvalitetsansvarlig
ved Høgskolen i Narvik er for tiden ute i permisjon. Han kommer tilbake fra permisjon medio
november. Det tas sikte på et samarbeidsmøte mellom institusjonene månedsskifte novemberdesember for å konkretisere videre samarbeid, herunder opplæring av driftsansvarlig for QualiWare.
Pr. i dag er manglende opplæring av driftsansvarlig ikke kritisk i forhold til oppgraderingen av
høgskolens kvalitetssikringssystem.
 Milepæl ikke nådd etter opprinnelig plan. Ny milepælsdato settes i felles møte med HiN og UiN
innen utgangen av året.
Milepæl 4: Kvalitetsdimensjoner, mål og indikatorer revidert
Kvalitetsutvalget har gjennomført flere møter med hovedfokus på kvalitetsdimensjoner, mål og
indikatorer.
I henhold til opprinnelig prosjektplanen skulle forslaget til kvalitetsdimensjoner med mål og
måleindikatorer ferdigstilles i april 2012. Grunnet vakanse i stillinger, nytilsettinger i arbeidsgruppen
og pågående OuP-prosjekter er arbeidet ytterligere forsinket.
Status pr. dags dato er at det er utarbeidet forslag til nye definisjoner av høgskolens
kvalitetsdimensjoner, en kvalitetsdimensjon forslås ut og en ny foreslås tatt inn. Det er videre
utarbeidet forslag til reviderte kvalitetsmål og indikatorer innen hver kvalitetsdimensjon. Dette ble
gjort våren 2012. Så snart høgskolens nye målstruktur er vedtatt vil de foreslåtte
kvalitetsdimensjonene og kvalitetsmålene forsøkt samordnet med disse.
Målet nå er å få reviderte kvalitetsdimensjoner, mål og indikatorer vedtatt i løpet av 1. kvartal 2012,
slik at indikatorene kan innarbeides i vårens studieevalueringer.
 Milepæl er forsinket. Det tas sikte på å få ferdigstilt arbeidet i løpet av 1. kvartal 2013.
Milepæl 5: Hovedprosesser og rutiner revidert og overført til QualiWare
Dels av samme årsak som forsinkelsene i M4 er også arbeidet med denne milepælen forsinket.
Arbeidet med å legge høgskolens prosesser inn i QualiWare er godt i gang. I første omgang
gjennomgås alle delprosesser til kjerneprosessen Utdanning og læringsmiljø. Pr. dags dato gjenstår
13
delprosessene «Gjennomføre sluttevaluering av studium» og «Revidere studieportefølje». Dette
planlegges gjennomført 27. november 2012.
Når delprosessene innen denne kjerneprosessen er ferdig modellert vil arbeide med å knytte opp
rutiner, sjekklister etc. til disse delprosessene prioriteres før modelleringen av delprosessene under de
øvrige kjerneprosessene.
 Arbeidet er forsinket i forhold til opprinnelig Milepælsplan. Målet nå er å få det meste på plass i
løpet av 1. kvartal 2013.
Milepæl 6: Evaluerings- og rapporteringsstruktur revidert
Arbeidet er ikke startet. Dette arbeidet er avhengig av M4, som er noe forsinket. Oppstart av dette
arbeidet vil derfor også bli noe forsinket. Det tas sikte på at å få M4 og M6 ferdigstilt samtidig, dvs. i
løpet av 1. kvartal 2013.
 Arbeidet er forsinket i forhold til opprinnelig Milepælsplan. Målet nå er å få det meste på plass i
løpet av 1. kvartal 2013.
Prosjektnavn: Rekruttering og markedsføring
Prosjektperiode:
Oktober 2011 – august 2012
Hovedmål/ mandat:
Utarbeidelse av prosjektplan for rekruttering og markedsføring for å sikre
rekruttering av studenter.
Prosjektorganisasjon:
Prosjektleder: prorektor Margrete Norheim
Prosjektgruppe: prorektor, markeds- og rekrutteringskonsulent, informasjonsog web-ansvarlig, studiesjef
Samarbeidspartnere: Markedsrådet ved HiNe (markedskonsulent, dekaner,
studiesjef, SiNe, Nesna kommune og studentrådet), ledergruppa,
opptakskontoret, team rekruttering, utdanningsledere og faglærere. UiN og
HiN og andre eksterne samarbeidspartnere
Milepæl 1: Drøfting i markedsrådet
Aktivitet:
Gjennomført som planlagt
Resultat:
Det har vært vanskelig å samle alle til møtene, spesielt eksterne deltakere.
14
Videre arbeid:
Det er satt opp møteplan for videre møter i markedsrådet, begrenset til ett møte i semesteret.
Kommunen er oppfordret til å utpeke ny representant i rådet.
Milepæl 2: Arbeidsmøter i prosjektgruppa
Aktivitet:
Gjennomført som planlagt
Resultat:
Arbeidsgruppa for prosjektet har gjennomført møter, både de som er satt opp i planen samt andre
møter ved behov.
Videre arbeid:
Prosjektorganiseringa avsluttes. Studiesjef, prorektor (ev ny direktør) sammen med
kommunikasjonsavdelingen fungerer videre framover som et internt samarbeidsforum for
markedsføring og rekruttering.
Milepæl 3: Gjennomføring og evaluering av planlagte rekrutteringstiltak for opptak 2012
Aktivitet:
Gjennomført som planlagt
Resultat:
Det har vært økning i opptak av nye studenter høsten 2012 (7 % økning i forhold til 2011).
Evalueringsrapport 2011/2012 er utarbeidet (evaluering av markedsføringstiltak, aktiviteter, mm) som
et utgangspunkt for arbeidet med Helhetlig handlingsplan.
Videre arbeid:
Ta i bruk erfaringene for å videreutvikle i markedsføringsarbeidet for 2012/2013. Trykk og fokus på
alle deler i rekrutteringsprosessen; skape oppmerksomhet og kjennskap til HiNe (annonser, plakater,
aktiviteter, messer, mm), skape interesse og tillit til HiNe som seriøs utdanningsaktør (god faglige
informasjon, faglig troverdig gjennom forskning, artikler, mm). Spesielt fokus på oppfølging og
«pleie» av studiesøkende. En egen gruppe utarbeider en plan for dette arbeidet.
Milepæl 4: Spesielle markedsføringstiltak – samarbeidsavtaler/ eksterne aktører
Aktivitet:
Gjennomført som planlagt
Resultat:
Godt samarbeid med regionen om markedsføring av GLU 1-7. Utdanninga fikk økt søking høst 2012.
Det var en liten nedgang i søkertall for GLU 5-10. Det er inngått avtaler med flere eksterne aktører i
løpet våren og høsten 2012 om videreutvikling av utdanninga (jfr. OUP Lærerutdanning). Flere
regionale aktører (kommuner, RKK, mm) gir i økende grad uttrykk for at de verdsetter og ønsker
velkommen et slikt samarbeid.
Videre arbeid:
15
Fortsatt samarbeid med eksterne aktører.
Milepæl 5: Web-strategi – omlegging av nettsider
Aktivitet:
Møter i web-forum er ikke prioritert på grunn av stor arbeidsmengde. Ellers er aktiviteter gjennomført
som planlagt.
Resultat:
Nettsiden har fått "nødhjelp". I praksis betyr dette at nettsiden er tilpasset innenfor de begrensningene
nettsiden gir i dag, og ingen større omstrukturering av innhold.
Det er opprettet et analyseverktøy som skal gi oss statistikk over nettsidebesøk.
Nettsiden har fått et mer åpent, brukervennlig, lysere og informativt utseende. Noen designelementer i
tråd med profilhåndboka (fra 2010/2011) er tatt i bruk. Det er produsert skisser for videreutvikling av
nettsiden som skal brukes i videre arbeid.
Videre arbeid:
Det er behov for å oppgradere publiseringsløsningen fra Drupal 6 til Drupal 7. Nettsiden må tilpasses
nye brukerbehov. F.eks. må nettsiden tilpasses bedre til ulike skjermstørrelser (mobil, nettbrett, pcskjerm). Fornyingen av nettsiden vil bli lagt ut på anbud til eksterne Drupal-leverandører når
finansiering er på plass.
Milepæl 6. Omdømmebygging og andre markedsføringstiltak
Aktivitet:
Planlagt aktivitet er gjennomført i noen grad.
Resultat:
Det har vært økt fokus på å få ut pressemeldinger om aktiviteter, konferanser og andre begivenheter i
regi av høgskolen. Gode oppslag i forbindelse med Forskningsdagene 2102. Høgskoleansattes bidrag i
media (faglig innspill, kronikker, mm) har vært forholdsvis beskjeden.
Videre arbeid:
Omdømmebygging er en møysommelig prosess der hele organisasjonen må bidra.
Spørreundersøkelsen som ble gjennomført sommer 2012, og som viser at nærmere 50 % av de spurte
«i svært liten grad» kjenner til HiNe, viser at det gjenstår mye arbeid.
Milepæl 7: Ny organisering
Aktivitet:
Gjennomført som planlagt
Resultat:
Web- og informasjonsansvarlig og rekrutterings og markedsansvarlig inngår i kommunikasjonsenhet.
Videre arbeid:
16
Lage gode rutiner for å videreutvikle samarbeidet opp mot studenter og ansatte (studieadministrativt
og faglig personale).
Milepæl 8: Felles markedsføringstiltak med andre UH-institusjonene
Aktivitet:
Samarbeid om planlegging av profilering av Campus Helgeland i samarbeid med UiN, HiN og
Kunnskapsparken Helgeland. Samarbeid gjennom partnerskapene GNIST og GLØTT i forhold til økt
rekruttering til lærerutdanningene. Påbegynt regionalt samarbeid i Nordlandsløftet om økt rekruttering
til viktige utdanninger i Norge.
Videre arbeid:
Videreføring av påbegynte samarbeid. Delta på UiNs universitets-turne ved alle videregåendeskoler i
Nordland våren 2013.
Milepæl 9: Helhetlig handlingsplan for rekruttering og markedsføring
Aktivitet:
Gjennomført som planlagt.
Resultat:
Handlingsplan for rekruttering og markedsføring er lagt fram i markedsrådet og på styremøtet
5.9.2012. Planlagt tidsplan for produksjon av Studiemagasinet for 2012/2013 har ikke vært mulig å
følge da vedtak av studieprogram (utsatt styremøte i november) kommer for seint i forhold til frister.
Videre arbeid:
Rekruttering og markedsføring vil fortsatt være jobb nr. 1, men gjennom ordinær drift og ikke som et
eget prosjekt. Handlingsplanen vil være et organisk dokument for å sikre rekruttering og bygge
omdømme. Virksomhetsplan med budsjett utarbeides i løpet av november. Arbeidet med ny
profilhåndbok for HiNe er kommet godt i gang og videreføres, likeså arbeid med ny logo (presentert
for ledergruppen og på personalmøte høst 2012).
17
Prosjektnavn: Økonomimodell for samarbeid
Prosjektperiode: Oktober 2011 – juni 2012
Hovedmål/ mandat: “For å realisere målene i prosjekt 1 og 2 må det utarbeides en økonomimodell for
samarbeid mellom HiNe, UiN og HiN. Dette kan defineres som et nytt SAK-prosjekt.”
Prosjektorganisasjon:
Prosjektleder: Magne Elstad
Prosjektgruppe:
- Nytilsatt administrativ koordinator for avdelingene,
- En økonomimedarbeider fra øk/pers-seksjonen
Samarbeidspartnere:
-
Økonomiledere -/medarbeidere ved UiN og HiN
Utdanningsleder GLU
Instituttleder sykepleie
Nordland fylkeskommune har innvilget kr. 100.000 til prosjektet. Midlene er gitt til Universitet i
Nordland.
Prosjektet er satt på vent i påvente av aktuelt samarbeidstiltak. Det ble ikke noe av
samarbeidsprosjektet GLU-Narvik da UiN ikke hadde råd til å gjennomføre det i henhold til
opprinnelig plan.
Det har ingen hensikt at HiNe gjennomfører dette ensidig da prosjektet forutsetter
samarbeidsprosjekter med UiN og HiN. Et framtid samarbeid om master i klinisk sykepleie kan få
bruk for prosjektets tjenester. Det kan også et framtidig GLU-samarbeid.
18
Prosjektnavn:
GLU-Estetisk
Prosjektperiode:
Januar 2012 - august 2013
Hovedmål/mandat:
Utvikle grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 med vekt på kreative og
estetiske læreprosesser
Prosjektorganisasjon:
Styringsgruppe: dekan Britt Theodorsen (Høgskolen Stord/Haugesund), dekan
Anne Solberg (Høgskolen i Telemark) og prorektor Margrete Norheim
(Høgskolen i Nesna)
Felles arbeidsgruppe: utdanningsledere, to/tre faglærere fra hver institusjon.
Intern arbeidsgruppe HiNe: prorektor, dekan, utdanningsleder, faglærere
Prosjektleder:
Dekan HSH. (Intern prosjektleder: prorektor)
Samarbeidspartnere:
Høgskolen Stord Haugesund og Høgskolen i Telemark,
Kunnskapsdepartementet
Milepæl 1: Vedtak i høgskolestyret
Gjennomført som planlagt
Milepæl 2: Planlegging med andre institusjoner
Gjennomført som planlagt
Milepæl 3: Rapportere til KD
Gjennomført som planlagt
Milepæl 4: Utvikle modell og struktur på utdanningen
Aktivitet:
-
Felles arbeidsseminar med HSH og HiT er gjennomført i Bergen, mai og september 2012 med
deltakere fra alle institusjonene.
Videre arbeid:
-
Det legges opp til videre samarbeid på dekan / mellomledernivå, og på faglærernivå
Milepæl 5: Intern behandling
Aktivitet:
-
Frister for intern behandling fram til godkjenning / innmelding er overholdt.
Videre arbeid:
19
-
Forslag til modell og profil legges fram i høgskolestyret 22.-23.11.2012. Prosjektet anbefaler
at estetiske fag og kreative læringsformer innarbeides i den ordinære GLU 1-7 ved HiNe (se
vedlagte modell med kommentarer).
Milepæl 5: Program- og emneplanutvikling
Aktivitet:
-
Utdanningsleder har laget egen plan for arbeid i intern arbeidsgruppe for høstsemestret 2012.
Informasjon om møtene er lagt ut på intern e-post for å sikre bred deltaking og involvering.
Arbeidsgruppa har drøftet modeller, arbeidsformer, organisering og profilering.
Arbeidet med utvikling av fellesemnet Didaktikk for barnetrinnet er igangsatt.
Videre arbeid:
-
Det legges opp til videre arbeid med emneplaner og undervisningsplaner etter gjeldende frister
Milepæl 6: Rekruttering og markedsføring
Aktivitet:
-
Gjennomført markedsanalyse/spørreundersøkelse sommer 2012 blant studiesøkende i alderen
19-28 år vedr. foretrukket profil på lærerutdanning: 40 % friluftsliv, utvidet klasserom, helse,
34 % praktisk og estetisk, 29 % ingen spesiell.
Videre arbeid:
-
Det er planlagt nytt møte i styringsgruppa (HSH, HiT og HiNe) november 2012, der blant
annet felles strategier for markedsføring framover vil bli drøftet.
Videre arbeid med strategi for markedsføring og profilering av utdanningen planlegges i tett
samarbeid med kommunikasjonsenheten.
20
Vedlegg: Modell og profil GLU 1-7, 2013
År 4
** Valg av skolefag 30 + 30stp (eksempelvis: K&H2, kroppsøving2, musikk2, engelsk1, engelsk2)
eller
Valg av 30stp skolefag + 30stp skolerelevant fag (eksempelvis drama, IKT og læring, spes.ped.)
År 3
pedagogikk og elevkunnskap med
drama: 30stp.
**Fagvalg (fordypning): 30stp
norsk2, matematikk 2, kroppsøving2, musikk2, K&H2
År 2
pedagogikk og
elevkunnskap med
drama: 15stp.
norsk 1b:
15stp.
Fagvalg: 15 stp.
kroppsøving 1b, K&H1b, musikk 1b
matematikk 1b:
15stp.
År 1
pedagogikk og
elevkunnskap med
drama: 15stp.
norsk 1a:
15stp.
*Fellesemne: 15 stp.
Didaktikk for barnetrinnet (inkl.
kroppsøving1a, K&H1a, musikk1a)
Matematikk 1a:
15stp.
* Fellesemne 15stp 1.studieår + påbygging med 15stp i 2.studieår utgjør 30stp i det enkelte fag (enten
kroppsøving, K&H eller musikk).
** Hvilke emner som tilbys avgjøres på bakgrunn av søkning (maks 4 emner).
Gjennom arbeidet med å finne fram til modell og profil har følgende momenter vært viktige:
Profil: Kreative læreprosesser. Gjennom en slik profilering vil GLU1-7 2013 imøtekomme
målsettinga som er formulert i oppdraget fra KD om «å utvikle en grunnskolelærerutdanning
for trinn 1-7 med vekt på kreative og estetiske læreprosesser. Dette innebærer utvikling av
fagene i utdanningen og arbeid med de praktiske og estetiske fagene som metodefag».
Organisering: «Helgelandsmodellen» samkjørt med undervisning tilrettelagt for campus
Nesna full tid: Det er viktig å ivareta modellen som er utviklet for GLU1-7 2012, dette
innebærer også utvidet samarbeid med praksisfeltet. Denne organiseringa har møtt stor
entusiasme i regionen, og har ført til økt rekruttering til utdanningen. Samtidig vil det være
mulig å samkjøre dette med full tids undervisning på Nesna og gjennom dette nå en annen
målgruppe.
Modell/faglig innhold: Estetiske fag og kreative læringsformer innarbeides i den ordinære
GLU 1-7. Det legges opp til at fagene som tilbys i modellen imøtekommer regionens behov
for lærere med kompetanse i såkalte «kjernefag» i tillegg til å gi mulighet til fordypning
innenfor praktiske og estetiske fag. Dette innebærer at HiNe ikke benytter seg av mulighet til å
flytte et av de obligatoriske fagene (matematikk eller norsk) til seinere i utdanningsløpet som
tidligere er innvilget fra Kunnskapsdepartementet. Videre arbeid med profilering og innhold
legger blant annet vekt på:
o
Videreutvikle samarbeidet mellom pel-faget (pedagogikk og elevkunnskap) og
dramafaget innenfor fokusområder i utdanningen, slik som klasseledelse, observasjon,
vurdering, etc
21
o
o
o
Videreutvikle tverrfaglig tema- og prosjektarbeid i forhold til kreative læreprosesser
(profilsøyle)
Videreutvikle de estetiske fagene som metodefag / bidrag til læring i andre fag.
Ivareta de praktiske og estetiske fagenes kunnskapsbase og egenart som selvstendige
fag innenfor utdanningen, som en forutsetning også for å lykkes som metodefag
22
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2008/812-0
Saksbehandler: Øyvind Steinslett
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
57/12
Møtedato
22.11.2012
OUP-bærekraftig studieportefølje
Saksopplysninger
Det vises til styrets vedtak på forrige møte, sak 48/ 12, hvor styret ba ledelsen arbeide videre med
analysearbeidet av studieporteføljen i forhold til de fire kriteriene for bærekraftige studier som styret
har vedtatt.
Nærmere redegjørelse for arbeidet framgår av utredningsdokumentet.
Forslag til vedtak:
Da studieporteføljen består av flere studietilbud enn hva høgskolen til en hver tid har kapasitet til å
gjennomføre, må det enkelte institutt i forkant av hvert studieår fremme en sak til høgskolestyret om
hvilke studieprogram de ønsker å utlyse for det aktuelle studieår.
For det enkelte års studieprogram gjelder følgende:
1. Forslag til studieprogram fra instituttene må være innenfor instituttenes egne budsjettrammer.
2. Forslaget til studieprogram må være kostnadsberegnet.
3. Dersom vedtatt studieprogram likevel ikke skulle la seg gjennomføre innenfor det enkelte
institutts budsjettrammer, må instituttet søke om økt budsjettramme evt. om å få trekke
studietilbudet. Dette må skje før vedtak om eventuell oppstart.
4. Dersom det skal søkes om å utlyse studietilbud utover instituttenes budsjettrammer må dette
fremmes som en egen sak, hvor størrelsen på nødvendig økning av budsjettrammene
fremkommer.
5. Vedtak om oppstart av studietilbudene fattes av instituttleder i de tilfeller der antall
kvalifiserte søkere er likt eller høyere enn antall budsjetterte studieplasser. Oppstart av
studietilbud med lavere søkertall må godkjennes av høgskolestyret.
Unntatt fra dette er vedtak om oppstart av høgskolens utenlandsstudier. Dette er
regulert gjennom inngåtte avtaler med GoStudy.
Dersom et institutt ønsker å fjerne eller legge til et studieprogram til studieporteføljen må dette
fremmes i en egen sak til høgskolestyret.
Dersom det ikke blir oppstart av et studietilbud grunnet lave søkertall, eller at et studietilbud ikke
produserer tilstrekkelig studiepoeng, tre år på rad– utgår studietilbudet fra studieporteføljen.
Oppdragsstudier kan tilbys selv om de ikke er en del av høgskolens studieportefølje.
Studieportefølje:
Studium
Stp
Dir. kostn.
Stputtelling
Resultatgrad
Master i profesjonsretta naturfag
120
1 432 897
608 360
42,5 %
Master i musikkvitenskap (kultur/estetiske
fag)
120
1 176 500
477 520
40,6 %
Master i pedagogikk
120
1 304 699
542 940
41,6 %
Grunnskolelærerutdanning 1-7
240
5 316 816
3 486 500
65,6 %
Grunnskolelærerutdanning 5-10
240
5 243 585
5 947 250
113,4 %
Barnehagelærerutdanning
180
2 777 012
2 870 000
103,3 %
Sykepleierutdanning
180
2 157 511
3 206 200
148,6 %
Bachelor IKT
180
1 776 882
2 603 500
146,5 %
Årsstudium IKT
Bachelor idrett
60
180
Idrett årsstudium
60
472 311
744 167
157,6 %
Drama årsstudium
60
520 842
402 825
77,3 %
Engelsk årsstudium
60
598 801
592 020
98,9 %
Kunst og håndverk årsstudium
60
673 582
652 720
96,9 %
Matematikk årsstudium
60
Samkjørt med GLU 5-10
Naturfag årsstudium
60
Samkjørt med GLU 5-10
Samfunnsfag årsstudium
60
556 394
464 200
83,4 %
Videreutdanning rettet mot helse og
sosialsektoren
60
738 669
838 200
113,5 %
International Cultural studies
60
555 000
561 000
101,1 %
Digital medieproduksjon og sosiale medier
årsstudium
60
850 000
803 000
94,5 %
60
301 760
424 081
140,5 %
30(*2)
824 493
3 674 880
445,7 %
Alternerende innhold ut fra etterspørsel
og
kapasitet i fagmiljøet.
Foreslås som årlig studietilbud under
forutsetning av økonomisk bærekraft
studieåret 2013-2014.
Kreativt musikkarbeid årsstudium
Ex.Phil/Ex.fac m/støttefag (høst og vår)
Anglophone culture and communication
(høst og vår)
30(*2)
Idrett 1, Sydney (høst og vår)
30(*2)
Idrett 1, Bali (høst og vår)
93 259
305 250
327,3 %
30(*2)
1 415 419
2 468 200
174,4 %
Personlig trener, Bali (høst og vår)
30(*2)
724 879
2 492 800
343,9 %
Idrett 2 (høst og vår)
30(*2)
673 485
822 733
122,2 %
IKT & læring 1
30
467 877
734 720
157,0 %
IKT & læring 2
30
354 843
496 100
139,8 %
Norsk 2
30
Rådgivning 1
30
Rådgivning 1, Studiesenteret.no
30
802 408
891 000
111,0 %
Rådgivning 2
30
255 752
222 750
87,1 %
Rådgivning 2, Studiesenteret.no
30
458 227
608 850
132,9 %
Spesialpedagogikk 2
30
603 943
600 600
99,4 %
Spesialpedagogikk 3 - Samspill og
samspillsvansker
30
280 717
308 800
110,0 %
Spesialpedagogikk 3 - Språk, lese- og
skrivevansker
30
259 754
211 200
81,3 %
Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk
30
479 293
587 400
122,6 %
Pedagogisk ledelse i barnehagen
30
290 246
235 125
81,0 %
Barnehagepedagogikk
30
270 000
348 500
129,1 %
Musikk for de minste
30
249 000
323 000
129,7 %
Flerkulturell forståelse 1og 2
30
314 258
245 850
78,2 %
Kroppsøving, Friluftsliv og Dans
30
326 642
250 237
76,6 %
Matematikk 3 – NY påbygning
30
270 000
348 500
129,1 %
Musikk og identitet på nordkalotten
15
60 984
58 220
95,5 %
Mentor 1 og 2
15
182 571
129 833
71,1 %
RLE påbygning (høst og vår)
10
86 394
93 500
108,2 %
21 723 206 30 619 962
141,0 %
Studieporteføljens finansieringsgrad
Utgåtte studieprogram
Pedagogisk entreprenørskap
Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn
Matematikk 3 – nåværende
Musikkteknologi og studioarbeid
Karibisk musikk og kultur
Samkjørt med GLU 5-10
OUP-Studieportefølje
Innhold
1 Innledning .......................................................................................................................2
2
Metode og datagrunnlag ..................................................................................................3
3
Bakteppe .........................................................................................................................5
3.1
Oppsummering....................................................................................................................5
3.2
Eksterne forhold ..................................................................................................................5
3.3
Interne forhold ....................................................................................................................8
4
Strategiske føringer for høgskolens studieportefølje....................................................... 12
5
Gjennomgang av nåværende studieportefølje ................................................................. 13
6
5.1
Førskole-/barnehagelærerutdanning ................................................................................. 13
5.2
Grunnskolelærerutdanning 1-7 .......................................................................................... 15
5.3
Grunnskolelærerutdanning 5-10 ........................................................................................ 18
5.4
IKT-utdanning (Informatikk/informasjonssystemer/-teknologi) .......................................... 20
5.5
Sykepleierutdanning .......................................................................................................... 24
5.6
Studietilbud innen Drama .................................................................................................. 27
5.7
Studietilbud innen Engelsk................................................................................................. 30
5.8
Studietilbud innen Idrett.................................................................................................... 32
5.9
Studietilbud innen IKT........................................................................................................ 35
5.10
Studietilbud innen Kunst og håndverk ............................................................................... 37
5.11
Studietilbud innen Matematikk.......................................................................................... 39
5.12
Studietilbud innen Musikk ................................................................................................. 41
5.13
Studietilbud innen Naturfag............................................................................................... 45
5.14
Studietilbud innen Norsk ................................................................................................... 47
5.15
Studietilbud innen Pedagogikk........................................................................................... 49
5.16
Studietilbud innen Religion og filosofi ................................................................................ 52
5.17
Studietilbud innen Samfunnsfag ........................................................................................ 55
5.18
Studietilbud innen Sykepleie.............................................................................................. 57
5.19
Engelskspråklige studietilbud ............................................................................................. 59
Forslag til vedtak: .......................................................................................................... 61
6.1
7
Studieportefølje: ............................................................................................................... 61
Vedlegg ......................................................................................................................... 64
Side 1 av 70
1 Innledning
I møte 27.10.2011 vedtok høgskolestyret i sak 44/11 å etablere et omstillings- og
utviklingsprosjekt over tre år, med seks delprosjekter. Som en del av delprosjekt «Revisjon av
strategisk plan» skulle det utarbeides et smalere studietilbud der det skulle tas som
forutsetning at tilbudene skal være økonomisk bæredyktige.
I høgskolestyremøte 27. april 2012 ble mandatet endret til:
«Med utgangspunkt i prinsippene om samarbeid og arbeidsdeling skal en utvikle et studietilbud
for HiNe som skal være bærekraftig. Nødvendige elementer i bærekraft er økonomisk robusthet
(inklusive studentrekruttering), har høy kvalitet, at tilbudet understøtter helheten i virksomheten,
og er et svar på samfunnets behov.»
Høgskolens studieportefølje er også tidligere blitt grundig analysert. I 2008 oppnevnte
Kunnskapsdepartementet en rådgivende gruppe for utvikling av fagporteføljen ved Høgskolen
i Nesna (Bjelle-utvalget). Målet for utvalget var:
«å finne frem til en sammensetning av studietilbud som kan være bærekraftig innenfor
gjeldende økonomiske rammer, samtidig som høyskolen ivaretar sin regionale rolle som
høyskole for Helgeland».
Bjelle-utvalget leverte sin anbefaling 31. oktober 2008, se vedlegg.
Høgskolen i Nesna har langt på vei imøtekommet de fleste anbefalingene fra Bjelle-utvalget
når det gjelder nedlegging av studietilbud. Dette har bidratt til at høgskolens økonomiske
bærekraft er blitt betydelig forbedret. Dette gjenspeiles best ved å se på høgskolens økning i
samlede avsatte budsjettmidler de siste årene. I 2009 kunne høgskolen avsette 2.374.000,-.
Året kunne høgskolen avsette det dobbelte, kr. 4.748.000,-. Avsetningen ble igjen fordoblet i
2011 til kr. 9.648.000,-. Prognosen for avsetninger i 2012 er på 11.000.000,-, dvs. ca 10 % av
bevilgningen kra Kunnskapsdepartementet. Høgskolens økonomiske situasjon er mao.
betydelig endret siden studieporteføljen sist ble gjennomgått.
Fokuset i denne utredningen vil være å se på om studieporteføljen kan omstilles ytterligere i
forhold til å bli mer helhetlig, samtidig som den svarer på samfunnets behov på en kvalitativt
og økonomisk forsvarlig måte. Dette i tråd med vedtaket i høgskolestyret 27. april 2012.
Denne saken, sak 48/12 – Bærekraftig studieportefølje, ble behandlet av høgskolestyret 5.
september 2012 med følgende vedtak:
«Styret tar analysen i sak 48/ 12 til etterretning. Styret ber ledelsen ved Høgskolen i Nesna gå
videre i analysearbeidet av studieporteføljen i forhold til de fire kriteriene for bærekraftige
studier. Styret ber om å få forslag til alternativ bruk av fagkompetansen der det ikke er
tilstrekkelig studentgrunnlag for videre drift, alternativt et forpliktende SAK-samarbeid. Ekstern
hjelp kan brukes i arbeidet.»
I det videre utredningsarbeidet er følgende fortolkning av styrets vedtak lagt til grunn:
1. Eksisterende analyse av studieporteføljen skal utvides slik at en vurdering av alle fire
kriteriene for bærekraft kommer tydelig frem.
2. Studentgrunnlaget, dvs. økonomisk bærekraft, skal være det overordnede kriterium for
vurdering av bærekraft.
3. Dersom et studietilbud vurderes til å ikke være bærekraftig, skal det foreslås en
alternativ bruk av fagpersonalet eller et forpliktende SAK-samarbeid.
4. Det er gitt klarsignal om at det kan engasjeres ekstern bistand ved behov.
Side 2 av 70
2 Metode og datagrunnlag
Ved vurdering av høgskolens studieportefølje er det ikke sett på enkeltemner som inngår i
større enheter. Studieenheter under 30-studiepoeng vil derfor, med få unntak, ikke bli vurdert.
I analysen av studietilbudenes robusthet er følgende lagt til grunn:
Økonomisk robusthet
I vurderingene av økonomisk robusthet er det sett på studieprogrammenes
studiepoengsproduksjon og medgått ressursbruk for perioden høsten 2007 til våren
2012. Med bakgrunn i dette er det beregnet en finansieringsgrad, definert som
forholdet mellom den økonomiske uttellingen studiepoengsproduksjonen gir og
ressursbruken i form av direkte lønn. Andre direkte kostnader er tatt med der dette er
relevant – gjelder spesielt tilknytningsavgifter, praksis- og reisekostnader.
Finansieringsgraden forteller dermed hvor stor andel av de direkte utgiftene til studiet
som dekkes inn gjennom studiepoengsproduksjonen.
For å finne en grenseverdi å vurdere finansieringsgraden opp mot er det sett på
forholdet mellom basis- og resultatbasert bevilgning for avdelingene de tre siste
budsjettårene. Vi ser da at den resultatbaserte andelen gjennom produserte studiepoeng
utgjør ca. 47 % av den totale tildelingen, men basisbevilgningen utgjør 53 %.
For kommende studieår vil 10 % av ressursene i fagmiljøene gå til administrative
oppgaver og 25 % til FoU. Trekker vi dette fra basisbevilgningen får vi at 18 % poeng av basisbevilgningen til instituttene, sammen med inntektene fra
studiepoengsproduksjonen, utgjør instituttenes økonomiske ramme for å dekke
kostnader ved studietilbudene.
Bevilgn.
Kostnader
Stp.prod
47 %
Basisbevildn.
53 %
Studier
65 %
Grenseverdier
72,30 %
27,70 %
18
25
FoU 25 %
10
Adm. 10 %
Dvs. at 72,3 % av studieporteføljens studiekostnader må dekkes inn av
studiepoengsproduksjonen, mens basisbevilgningen dekker inntil 27,7 %.
72,3 % er i utredningen benyttet som en grenseverdi for finansieringsgraden.
Studietilbud som har en finansieringsgrad over 72,3 % er vurdert som økonomisk
bærekraftig, mens studietilbud under denne verdien vurderes til å ikke være
økonomisk bærekraftige.
Kvalitet
Med kvalitet er det i utredningen sett på formell kompetanse, vitenskapelig publisering
og formidling i fagmiljøene som tilbyr studietilbudene.
Side 3 av 70
Understøtter helheten
Med å understøtte helheten er det i utredningen sett på om studietilbudene støtter opp
om strategiske satsinger i strategisk plan og om studietilbudene inngår i flerårige
studieprogram.
Svar på samfunnets behov
I forhold til utdanning er det primært to behov i samfunnet. Det ene er arbeidslivets
behov for utdannet arbeidskraft, det andre er utdanningssøkernes individuelle behov
for utdanning. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom disse behovene. Som
regional utdanningsinstitusjon er det likevel viktig å imøtekomme begge disse
behovene.
Høgskolen i Nesna har ingen fastsatte resultatmål fra Kunnskapsdepartementet i
forhold til enkeltutdanninger, men finansieres delvis ut fra produserte studiepoeng
uavhengig av hvilke studieprogram som står for produksjonen. Derfor vil
utdanningssøkernes behov for utdanning være det viktigste samfunnsbehovet som
studieporteføljen må imøtekomme.
Side 4 av 70
3 Bakteppe
Før de ulike studietilbudene gjennomgås er det foretatt en gjennomgang av eksterne og
interne forhold som vil kunne ha betydning for høgskolens studieportefølje.
Gjennomgangen er ment som et bakteppe for vurderingen av studieporteføljen.
3.1 Oppsummering
Interne forhold: Høgskolen i
Nesna
Negative forhold
Styrker
Gratistilbud som andre har som
betalingsstudier.
Godt samarbeid med
kompetansemeklere innenfor
offentlig sektor.
Tilbyr studier som er viktig for
samfunnsbygging på Helgeland.
Positiv utvikling i høgskolens
økonomi.
God inntakskvalitet.
Godt karakternivå blant studentene.
Lav strykprosent.
Eksterne forhold
Positive forhold
Svakheter
Få engelskspråklige studietilbud.
Publisering noe under gjennomsnittet.
Svært lav publisering hos noen
fagmiljø.
Formell kompetanse under
gjennomsnittet.
Flere små fagmiljøer
Lav søkning til de flerårige studiene
Få ordinære fulltids campusstudenter
Muligheter
Trusler
Søkningen til høgere utdanning
Økt konkurranse fra
fortsetter å øke.
utdanningsinstitusjoner som tilbyr de
Økende marked for engelskspråklige
samme utdanningene som HiNe.
studietilbud.
Endring i finansieringsordningen med
Internasjonalt utdanningssamarbeid og
hensyn til studietilbud i utlandet.
fellesgrader.
For store avsetninger kan føre til
Fortsatt stort behov i fremtiden for
overføring av studieplasser til andre
kandidater fra får flerårige
institusjoner.
studietilbud; GLU, BLU, IKT og
Lavere søkning til Nord-Norge.
Sykepleierutdanning.
Kvalifiseringsstudier til GLU.
Ikke-campus-baserte studietilbud.
Eksternfinansierte studietilbud.
3.2 Eksterne forhold
3.2.1 Tilstandsrapporten for høgere utdanning 2012
I Tilstandsrapporten for høgere utdanning 2012 står følgende:
Søkningen til høyere utdanning fortsetter å øke. Tendensen fra de siste årene fortsetter med høy søkning
til lærestedene i de største byene og svak søkning særlig til institusjonene i Nord-Norge.
Side 5 av 70
Personer med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større del av studentene, nærmere 11 prosent i 2011.
Andelen er lav innenfor lærerutdanning.
Antall innreisende utvekslingsstudenter som tar deler av sin utdanning i Norge har økt i perioden 20082010 fra ca. 4800 til nesten 6000.
I 2011 utgjør sektorens inntekter fra bidrag og oppdragsfinansiert aktivitet 1 962 mill. kroner eller 5,6
prosent av samlede driftsinntekter. Utviklingen viser en svak nedgang i andelen totale driftsinntekter i
perioden 2009-2011, etter en økning fra 2008 til 2009.
For å legge til rette for livslang læring må høyere utdanning gjøres tilgjengelig utover de ordinære,
campusbaserte grunnutdanningene.
Det er stor variasjon mellom institusjonene når det gjelder forholdet mellom ekstern- og internfinansierte
studenter på fleksible studietilbud.
Mens Høgskolen i Vestfold tar studieavgift for tilbud innen fitness og personlig trening, velger Høgskolen
i Nesna å gi lignende tilbud innenfor egen budsjettramme.
Antallet og andelen eksternt finansierte studenter ved de statlige høyere utdanningsinstitusjonene har gått
ned de siste årene. I 2011 var det 12 000 eksternt finansierte studenter, 14 000 i 2003.
UH-sektorens arbeid med å styrke bidrags- og oppdragsinntekter er nært knyttet til institusjonenes
strategier for å utvikle samfunnsrollen, og fra 2012 er inntekter fra bidrag og oppdrag (BOA) fastsatt som
nasjonalt styringsparameter. Siden 2009 har BOA-inntekter gått noe ned, både absolutt og som andel av
totale driftsinntekter. I 2011 utgjør BOA-inntektene 5,6 prosent av totale driftsinntekter, herav 65 prosent
bidrags- og 35 prosent oppdragsinntekter.
Beregninger viser at Norge kommer til å ha for få lærere i framtiden til å dekke behovet. Selv om det er
noe flere søkere til GLU 1–7 i absolutte tall i både 2010 og 2011, er det flere søkere per studieplass til
GLU 5-10. Dette bekreftes av en rapport om reformen som viser at GLU 5–10 hadde høyere andel
kvalifiserte primærsøkere (68 prosent) enn GLU 1-7 (54 prosent).
Videre skriver følgegruppen for lærerutdanningsreformen følgende i rapport nr. 2. 2012:
Sett i lys av framtidig mangel på lærere er søkningen til lærerutdanningene en nasjonal utfordring. Størst
er bekymringen for søkningen i Nord-Norge og til GLU 1–7.
3.2.2 Samarbeid – Arbeidsdeling - Konsentrasjon
Høgskolen har deltatt i en rekke SAK-utredninger. I disse utredningene er det fremkommet
noen potensielle samarbeidsstudier (master i klinisk sykepleie, RLE og IKT). Det er derimot
ikke fremkommet noen områder hvor det er blitt enighet mellom institusjonene om
arbeidsdeling og konsentrasjon av studietilbud.
3.2.3 Nordland og Helgeland
«Indeks Nordland1» følger utviklingen i landsdelen og skriver følgende i rapporten for 2012,
som kan ha betydning for Høgskolen i Nesnas studieportefølje:
Etter en lang periode med betydelig fall i folketallet, er det svært gledelig at folketallet fra 2009 har økt.
Der er nå 237.280 innbyggere i Nordland.
Helgeland har en befolkningsnedgang på 2,4 % siste 10 år til 77540 innbyggere.
Nordlands befolkning blir eldre. Skjevheten forsterkes av at så mange unge har forlatt fylket. Selv om
det er en oppgang i 2011 for unge voksne, er befolkningen i denne perioden redusert med 9520 i
aldersgruppen under 40 år, mens det er 11808 flere som er over 40 år. Utviklingen bærer bud om noe
som allerede er merkbart, tiltakende mangel på arbeidskraft.
1
Følgende institusjoner står bak Indeks Nordland: Kunnskapsparken Bodø, NHO-Nordland, Innovasjon Norge,
Nordlandsbanken ASA og Nordland fylkeskommune.
Side 6 av 70
Petroleumsnæringen er raskt fremvoksende i Nordland. Lokale aktører makter bare å utnytte en brøkdel
av mulighetene. En langt sterkere satsning må til i 2012.
Nordlandssamfunnet har for liten forskningsaktivitet. Større satsning på FOU sektoren gjennom
rekruttering av personell som har interesse for FoU arbeid sammen med næringslivet, større satsning på
utdanning, forskning i ingeniørfagene, er tiltak med stor betydning for fremtidig utvikling.
Også bedriftene trenger økt kompetanse i FoU aktivitet, og økt samarbeid og programsatsinger mellom
bedrifter og forskningsinstitusjonene er et viktig satsningsområde.
Satsing på systematisk jobbskaping innenfor ingeniør og økonomifagene er avgjørende for at vi skal bli
flere i Nordland.
Et godt tjenestetilbud i lokalsamfunnet er en viktig trivselsfaktor når en skal tiltrekke seg nye
innbyggere.
Høgskolen i Nesna ligger midt i en region med lav formell kompetanse. I følge professor Kåre
Heggen2 ved Høgskolen i Oslo og Akershus er det
«… klare indikasjoner på at et relativt desentralisert høgskolemønster i Norge er svært viktig for å sikre
tilgang på kvalifisert arbeidskraft i ulike deler av landet»
Heggem skriver videre:
«I Norge er det behov for kompetansearbeidskraft utenom de sentrale delene av landet, for eksempel
langs kysten. For at dette skal være attraktive steder å etablere seg for personer med høyere utdanning,
må de også ha tilgang på gode velferdsarbeidere; lærere, sykepleiere, sosialarbeidere og
førskolelærere.»
«– Det ser altså ut til å være enklere å ”hente tilbake” studenter til et sentralt bymessig område enn et
mer spredtbygd område..»
Dette er med på å bekrefte at Høgskolen i Nesna har vært, og er, en svært viktig institusjon
med hensyn til å skaffe Helgelandsregionen IT-medarbeidere, sykepleier og lærere for skole
og barnehage, samt å tilby disse videreutdanning.
3.2.4 Utvikling i nettbaserte, fleksible studietilbud
Vi ser en stadig økende etterspørsel og tilbud hva angår nettbaserte studietilbud i UHsektoren.
Institusjonstype
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Private høyskoler
86
142
117
79
54
59
67
Private vitenskapelige høyskoler
91
75
62
44
-
30
-
1949
2567
3007
3201
3287
3513
3684
727
692
681
682
866
1478
1593
2852
3477
3867
4006
4207
5080
5344
Kilde: DBH
Statlige høyskoler
Universiteter
Sum
Det er forventning i samfunnet om at omfanget av denne type studietilbud skal øke ytterligere
i fremtiden. Dette finner vi igjen i utredningen til Nordlandsutvalget 3 som skriver:
«For å sikre kompetanseheving i Nordland må desentraliserte tilbud være en sentral del av løsningen på
hvordan høyere utdanning organiseres i fylket. Spesielt vil Nordland ha behov for fleksible tilbud som
treffer den voksne delen av befolkningen, som er lite mobil.»
2
Forskning.no (http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/320803)
3
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/Rapporter_og_planer/Ta_hele_Nordland_i%20bruk_
100127.pdf
Side 7 av 70
For Helgeland er dette positivt i den forstand at regionen har fått økt tilgang til studier som
kan følges/gjennomføres fra regionen. For Høgskolen i Nesna vil denne utviklingen føre til
økt konkurranse i «våre egen» region – Helgeland. Høgskolen har for eksempel i flere år
«mistet» studenter på Norsk 2 til Høgskolen i Voldas nettbaserte Norsk 2. For å kompensere
for dette må også HiNe regne med en økning i antall fleksible/nettbaserte studietilbud i
fremtiden.
3.3 Interne forhold
3.3.1 Økonomisk utvikling
Inntekter
2009
2010
105.756
105.617
113.077
111.968
Tilskudd og overføringer fra andre
7.407
5.441
2.724
3.000
Salgs- og leieinntekter
2.150
3.191
2.704
3.000
115.313
114.249
118.507
117.968
Bevilgninger til finansiering av statsoppdraget
SUM
2011 Progn. 2012
Avsetninger
Avsetninger
2009
2010
2011 Progn. 2012
2.374
4.748
9.648
10.000
Netto endring i kontantbeholdningen
-
i % av inntektene, m/sammenligning mot utvalgte høgskoler (Kilde: DBH)
Høgskolen i Nesna
Høgskolen i Volda
2009
2010
2011
-1,0 %
1,7 %
2,0 %
-3,1 %
4,5 %
-1,3 %
Side 8 av 70
Høgskolen i Harstad
Høgskolen i Narvik
Høgskolen i Finnmark
1,8 %
3,2 %
2,4 %
-0,2 %
6,9 %
-4,0 %
-0,7 %
-8,4 %
-2,1 %
8,0 %
6,0 %
4,0 %
Nesna
2,0 %
Volda
0,0 %
-2,0 %
2009
2010
Harstad
2011
Narvik
-4,0 %
Finnmark
-6,0 %
-8,0 %
-10,0 %
3.3.2 Studenter og studiepoengsutvikling m.m.
Studiepoengsproduksjon
Finansieringskategori
V-10
H-10
V-11
H-11
V-12
C
4
1,7
3,9
3,5
3,8
D
5,5
7
37,3
18,3
53,5
E
257,9
94,6
274,4
142,7
235,9
F
185
82,1
224,7
84,9
205,0
452,4
185,4
540,3
249,4
498,2
Sum
Karakterpoeng blant nye studenter
HiNe
Snitt SH4
2012
2011
38,0
40,0
38,8
38,9
2010
2009
37,8
38,0
38,9
39,1
HiNe
Snitt SH4
4,4
5,0
4,0
5,1
8,0
8,2
7,8
7,8
HiNe
Snitt SH4
43,5
39,7
Strykprosent
2012
2011
2010
2009
Andel eksamenskarakterer A + B
2011
4
Snitt SH: Gjennomsnitt blant statlige høgskoler
Side 9 av 70
2010
2009
2008
46,2
44,4
43
39,7
39,7
39,6
3.3.3 Ansatte
HiNe 2010
Administrative stillinger
30
HiNe 2011
27,1 %
25,7
HiNe 2012
25,0 %
31,3
Høgskolesektoren 2011
27,6 %
2246,7
27,9 %
40
0,5 %
7,0 %
6,8
6,6 %
7,4
6,5 %
285,7
3,5 %
4
3,6 %
4
3,9 %
4
3,5 %
490,6
6,1 %
68,9
62,2 %
66,4
64,5 %
70,6
62,3 %
4997,7
62,0 %
110,7
100 %
102,9
100 %
113,3
100 %
8060,7
100 %
1. Amanuensis
1. Lektor
Støtte til U, F og F
Undervisnings, forskning og
formidling
7,8
Dosent 2
Drifts- og vedlikehold
Dosent
Andre
Pedagogikk
Religion og filosofi
Musikk
Sykepleie
Informatikk
Naturfag
Idrett
Matematikk
Norsk
Kunst og håndverk
0,2
2
1
0,2
1
4
1
1
1
1
1
Stipendiat
Høgskolelærer
11
3
2
5,5
3
3
5
1
1
1
1
3
1
1
Andel førstestillingskompetente årsverk
2012
2011
2010
2009
2008
Andel professor- og dosentårsverk
2012
2
1
3
Samfunnsfag
Engelsk
Drama
Høgskolelektor
Professor
Professor 2
Kompetanseprofil, høst 2012
1
HiNe
35,0
1
2
2
1
1
2
3
1
2
Snitt SH2
32,8
32,7
32,6
30,4
43,6
43,8
41,7
39
HiNe
Snitt SH2
9,8
Snitt SH: Gjennomsnitt blant statlige høgskoler
Side 10 av 70
2011
2010
2009
2008
6,7
5,5
3
4,8
9,2
8,9
8,1
7
HiNe
Snitt SH2
2011
2010
2009
14,7
14,1
12,2
16,7
16,5
16,3
2008
11
15,1
Studenter (heltidsekv.) pr. faglige årsverk
3.3.4 Faglig produksjon
HiNe
Snitt SH2
2011
0,2
0,3
2010
0,3
0,3
2009
0,2
0,3
2008
0,2
0,2
HiNe
Snitt SH2
2011
0,5
0,9
2010
0,8
0,8
2009
0,7
0,9
2008
0,7
0,7
Publikasjonspoeng pr. faglig årsverk
Publikasjonspoeng pr. førstestillingsårsverk
2,1
4,4
0
2,8
4,5
3,5
7,4
0,0
5
1
2
20
5
20
Formidling, antall publikasjoner (unntatt vitenskapelig produksjon)
Anmeldelse
29
1
1
Del av bok/rapport
2
1
1
2
1
Fagbok/lærebok
3
1
Konferanseinnlegg/foredrag
Kronikk
22
3
32
11
23
1
29
1
62
10
20
2
RF
1 0,33
1,7
0,6
Engelsk
2,7
Matematikk
1,7
Sykepleie
K&H
Pedagogikk
7,6 27,8
Idrett
9,4 15,3
Naturfag
9,1 4,53 16,6
Informatikk
15,9
5,6
Musikk
%-andel i perioden
Samfunnsfag
Vitenskapelig publisering (poeng)
9,5
Totalt i perioden
Norsk
Drama
Vitenskapelig publisering og formidling pr. fagmiljø - 2008-2011
2,1
3,5
2
15
27
6
1
7
1
4
Side 11 av 70
7
Kunstnerisk produksjon
Leder
Leserinnlegg
Mediebidrag
Populærvit. artikkel/
fagartikkel
Produkt
Rapport/kompendium
7
1
19
1
1
5
1
2
2
6
8
6
2
12
1
1
3
4
1
6
8
2
2
1
1
2
1
1
3
6
1
3
2
1
2
2
2
2
4 Strategiske føringer for høgskolens studieportefølje
I Strategisk plan står det følgende under høgskolens virksomhetsidé:
Utdannings- og forskningsaktiviteten ved Høgskolen i Nesna skal kvalifisere for arbeid innen følgende
områder:
-
Barnehage
Skole
Helse
Kultur
IKT
Under Hovedområde 1 – Utdanning og læringsmiljø, strategiske satsinger står det videre at:
-
HiNe skal tilby utdanninger innenfor arbeidsområdene barnehage, skole, helse, kultur og IKT,
HiNe skal utvikle ny lærerutdanning for grunnskolen (1-7 og 5-10) som ivaretar regionens behov og
avklare samarbeid og arbeidsdeling med de øvrige lærerutdanningsinstitusjoner i Nord-Norge.
HiNe skal videreutvikle sine to masterutdanninger (profesjonsrettet naturfag og musikk), og utvikle en
tredje master innenfor pedagogikk.
23. februar 2012 vedtok Høgskolestyret i sak 8/12 en avdelingsstruktur ved HiNe som
understøtter høgskolens satsninger ved å opprette egne institutt for sykepleierutdanning,
informatikkutdanning og for lærerutdanning. Kulturfagene ble plassert i Institutt for
lærerutdanning.
Side 12 av 70
1
5 Gjennomgang av nåværende studieportefølje
I denne delen av saksdokumentet gjennomgås først de flerårige studieprogrammene ved
høgskolen mht. til kriteriene for bærekraft. Deretter gjennomgås de øvrige studietilbudene
fordelt på de fagmiljøene som tilbyr dem.
Alle høgskolens fagmiljø inngår i ett eller flere obligatoriske emner i høgskolens flerårige
studieprogram. Pr. i dag, med nåværende strategiske plan, er det derfor nødvendig for
høgskolen å opprettholde alle sine fagmiljø. En eventuell reduksjon i antall fagmiljø vil være
avhengig av en omforent arbeidsdeling (SAK) med andre utdanningsinstitusjoner. Det er
nedsatt egne prosjektgrupper for SAK både på fylkes og landsdelsnivå. En reduksjon i antall
fagmiljø vil derfor ikke bli drøftet her.
5.1 Førskole-/barnehagelærerutdanning
5.1.1 Oppsummering
Nåtid
Negative forhold
Styrker
Relativt god søkning
Stort behov for barnehagelærere
God NOKUT evaluering
God oppfølging av studentene
Gode tilbakemeldinger fra
studentene i utdanningen
Økonomisk bærekraftig
Svakheter
Vanskelig å rekruttere
heltidsstudenter
Få med førstekompetanse og ingen
med toppkompetanse
Lite forskning
Fremtid
Positive forhold
Muligheter
Etterspørsel etter desentraliserte
tilbud
Økt fleksiblisering
Ekstern søkning til fordypning
Trusler
Manglende førstekompetanse
5.1.2 Økonomisk robusthet
Studentopptak
Førskolelærerutdanning, Heltid 3 år
Førskolelærerutdanning, Deltid 4 år
Totalt
2007
14
31
45
2008
8
67
75
2009
22
22
2010
15
56
71
2011
1
30
31
2012
28
28
Side 13 av 70
Barnehagelærerutdanning: Budsjett og finansieringsgrad – direkte kostnader
Studiemodell, studiepoeng
Antall studenter (budsjettert)
Lønns- og praksiskostnader
Resultatbasert uttelling
Finansieringsgrad
Finansieringsgrad: studenter - 20 %
Finansieringsgrad: studenter - 40 %
Finansieringsgrad: studenter - 60 %
1. studieår
2. studieår
3. studieår
4. studieår
Sum
40
30
754 654
820 000
40
25
653 152
683 333
40
20
562 050
546 667
60
20
807 156
820 000
180
2 777 012
2 870 000
109 %
105 %
97 %
102 %
103 %
102 %
86 %
68 %
94 %
78 %
60 %
82 %
67 %
51 %
71 %
69 %
52 %
86 %
75 %
58 %
Utdanningen har god og jevn søkning. Et positivt trekk er at andelen menn har økt ved siste
opptak.
5.1.3 Kvalitet
Kompetanse høst 2012
1. komp
25,2 %
Andel undervisning
Lektor
74,8 %
Karakterer
Prosentfordeling
2012
2011
A
5,4
9,5
B
29,7
29,9
C
35,7
34,6
D
18,4
18,9
E
3,2
3,0
F
7,6
4,1
Ant. eksamener
185
338
Karakternivået for grunnskolelærerstudentene er relativt høyt. Studentene opplever studiet
som helhetlig integrert, og at læringsmiljøet er godt. I følge studieevalueringene er studentene
i stor grad fornøyde med utdanningen de har tatt ved HiNe, og flertallet mener at
forventningene til studiet er innfridd. Faglærere får god tilbakemelding på engasjement, god
veiledning og undervisning. Det er utviklet gode rutiner for samarbeid med praksisfeltet.
Evalueringer viser også at studentene opplever god medvirkning i egen studiesituasjonen.
Det gjennomføres årlige møter med styrere og rektorer der praksisadministrasjonen og
utdanningslederne deltar. Dialogen er god og det gis positive tilbakemeldinger på innhold og
organisering av praksis. Det er opprettet styrings- og prosjektgruppe i forbindelse med
utvikling av innhold og planer i ny Barnehagelærerutdanning der praksisfeltet er representert.
5.1.4 Svar på samfunnets behov
Det er et stort behov for flere kvalifiserte barnehagelærere. Det er mange pedagogiske ledere
og styrere på dispensasjon i Nordland fylke. Nordland er et av de 5 innsatsfylkene utpekt av
Udir/KD for rekruttering til barnehagelærerutdanning på grunn av stort behov. Barnetallet i
Norge øker og barnehageutbyggingen vil med stor sannsynlighet fortsette, og det vil være
behov for å utdanne flere barnehagelærere i framtida
Side 14 av 70
5.1.5 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Ikke aktuelt, studiet har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret).
5.1.6 Forslag
Barnehagelærerutdanning blir en del av høgskolens fremtidige studieportefølje.
5.2 Grunnskolelærerutdanning 1-7
5.2.1 Oppsummering
Nåtid
Negative forhold
Styrker
Svakheter
Inntakskvaliteten har økt
Bruk av nettundervisning er sårbart
Økende søkning til studiet
teknisk og krever kompetanse av
Utvida samarbeid med praksisfeltet
både sender og mottaker
som bidrar til styrking av
(studiesentra/kommuner)
studentenes profesjonsforståelse
Geografiske avstander
Helgelandsmodellen, fagutvikling
vanskeliggjør samarbeidet med
og bruk av nye læringsformer/
praksisfeltet og koordinering
virtuelle læringsfellesskap
Ressurskrevende organisatorisk,
Høy kompetanse og
personellmessig og det koster litt
innovasjonsvilje/evne hos tilsatte
mer
God studentoppfølging og god
lærings/undervisningskvalitet
Lokalt forsknings- og
utviklingsarbeid som kan bidra til
bedre læring/kvalitetsutvikling i
grunnskolen
Fremtid
Positive forhold
Muligheter
Nasjonal rekruttering
Økt interesse for lærerutdanning,
økt omdømme
Økt SAK-samarbeid
Behov for kvalifiserte lærere i
distriktene
Nasjonalt renommé på kvalitet og
forankring i praksisfeltet
Enda tydeligere profil på
metodikk/didaktikk for
barnetrinnet
Trusler
Vansker med å rekruttere
tilstrekkelig antall kvalifiserte
søkere
Vanskelig kommuneøkonomi kan
bety kutt og færre lærerstillinger i
byene
Side 15 av 70
5.2.2 Økonomisk robusthet
2010
11
Studentopptak
Grunnskolelærerutdanning 1-7 trinn
2011
13
2012
25
GLU 1-7 Kreative læringsprosesser: Budsjett og finansieringsgrad – direkte kostnader
Studiemodell, studiepoeng
Antall studenter
Lønns- og praksiskostnader
Resultatbasert uttelling
Finansieringsgrad
Finansieringsgrad: studenter - 20 %
Finansieringsgrad: studenter - 40 %
Finansieringsgrad: studenter - 60 %
1. studieår
2. studieår
3. studieår
4. studieår
60
90
150
90
25
1 142 978
22
1 304 950
20
1 774 984
20
1 093 904
1 175 000
1 034 000
940 000
337 500
5 316 816
3 486 500
103 %
79 %
53 %
31 %
66 %
103 %
85 %
62 %
77 %
61 %
44 %
53 %
41 %
29 %
30 %
24 %
17 %
65 %
52 %
37 %
Sum
390
Budsjetteringen og finansieringsgraden ovenfor gjelder den nye profilen for GLU 1-7 –
Kreative læringsprosesser. Ny profil krever en økning i studenttallet på 14 % for å oppnå
samme finansieringsgrad som dagens profil. Nåværende GLU 1-7 gir en finansieringsgrad på
71,3 % med samme antall studenter. Årsaken til merkostnadene er knyttet til større
fagbredde i den nye profilen.
Grunnskolelærerutdanning 1-7 (GLU 1-7) Helgelandsmodellen er et region- og nettbasert
studium som tilbys i samarbeid med studiesentra og kommuner på Helgeland og i Lofoten.
Modellen er en nysatsing som har gitt økt søkning, noe som er svært positivt da det har vært
vanskelig å rekruttere til GLU 1-7.
Modellen innebærer økte kostnader bl.a. fordi det er et tettere samarbeid med
praksisskolene, samt at det brukes mye ressurser på opplæring av tilsatte. Opplæring er
knyttet til oppstart og førstegangsgjennomføring og vil avta etterhvert. Når disse utgiftene
går ned vil finansieringsgraden øke.
Det er ønskelig å utvide antall regioner som deltar i modellen, f.eks. i Nord-Trøndelag. Antall
partnere vil da øke og vi kan rekruttere enda bedre og bredere. Vi ser for oss økt søkning
neste studieår. Økt antall studenter vil øke finansieringsgraden.
SAK-samarbeid om modellen er interessant. Universitetet i Nordland, Høgskolen i Finnmark
og Universitetet i Tromsø ønsker mer informasjon om vår modell.
5.2.3 Kvalitet
Kompetanse høst 2012
Andel undervisning
Prof/dos
1. komp
Lektor
8,5 %
29,3 %
62,1 %
Karakterer
Side 16 av 70
Prosentfordeling
2012
2011
A
10,3
5,6
B
23,1
41,7
C
37,2
33,3
D
17,9
13,9
E
7,7
5,6
F
3,8
-
Ant. eksamener
78
36
5.2.4 Svar på samfunnets behov
Det er viktig å rekruttere til grunnskolelærerutdanningen da det pr i dag og sannsynligvis i
framtida vil være behov for flere kvalifiserte lærere i distriktene (f.eks. har Lurøy problemer
med å rekruttere kvalifiserte lærere).
5.2.5 Alternativ bruk av fagkompetanse, evt. SAK-samarbeid
Ved et opptak på 25 studenter vil dette studiet ikke være selvstendig økonomisk bærekraftig.
Dersom høgskolen gjennom denne modellen klarer å rekruttere 30 studenter vil studietilbudet
imidlertid være økonomisk bærekraftig.
Med «Helgelandsmodellen» oppnådde høgskolen er stor økning i søkertallene. Etter at studiet
kom i gang har vi fått positive tilbakemeldinger fra både regionen og studentene på
studiemodellen. Dersom vi nå også har lyktes med å utvikle en interessant faglig profil på
studiet vil det være gode muligheter for at studiet får det nødvendige studentgrunnlaget. Det
anbefales derfor å prøve studietilbudet med ny profil før alternativ bruk av fagkompetansen
vurderes.
5.2.6 Forslag
Grunnskolelærerutdanning 1-7 blir en del av høgskolens fremtidige studieportefølje.
Side 17 av 70
5.3 Grunnskolelærerutdanning 5-10
5.3.1 Oppsummering
Nåtid
Negative forhold
Styrker
Motiverte og unge studenter i
utdanningen
Økonomisk bærekraftig
Høy kompetanse
Profil som gjør utdanningen
attraktiv og interessant i arbeid
med fagene
Svakheter
Nedadgående søkning, årets
opptak er på grensen
Hvis profilen blir for smal kan den
virke mot sin hensikt
Fremtid
Positive forhold
Muligheter
Nasjonal rekruttering
Økt interesse for lærerutdanning,
bedre omdømme
Behov for lærere i distriktene
Økt SAK-samarbeid
Økt samarbeid med regionen
5-årig lærerutdanning (master)
Utdanningsskolemelding og
profilarbeid
Trusler
Vanskelig kommuneøkonomi kan
bety kutt og færre lærerstillinger i
byene
Vansker med å rekruttere
tilstrekkelig antall kvalifiserte
søkere
5.3.2 Økonomisk robusthet
Studentopptak
Grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn
2010
27
2011
24
2012
19
GLU 5-10: Budsjett og finansieringsgrad – direkte kostnader
Studiemodell, studiepoeng
Antall studenter
Lønns- og praksiskostnader
Resultatbasert uttelling
Finansieringsgrad
1. studieår
120
25
1 454 732
1 533 750
2. studieår
120
22
1 399 044
1 423 500
3. studieår
120
20
1 336 598
1 760 000
4. studieår
90
20
1 053 211
1 230 000
Sum
450
5 243 585
5 947 250
105 %
102 %
132 %
117 %
113 %
Side 18 av 70
Finansieringsgrad: studenter - 20 %
Finansieringsgrad: studenter - 40 %
Finansieringsgrad: studenter - 60 %
100 %
93 %
85 %
96 %
90 %
83 %
130 %
128 %
125 %
121 %
127 %
132 %
111 %
108 %
105 %
5.3.3 Kvalitet
Kompetanse høst 2012
Prof/dos
1. komp
5,2 %
33,9 %
Andel undervisning
Karakterer
Prosentfordeling
2012
2011
A
14,1
14,3
B
31,4
30,5
C
29,8
28,6
D
13,2
20,0
E
5,8
5,7
Lektor
HS.lærer
58,9 %
F
5,8
1,0
1,9 %
Ant. eksamener
121
105
5.3.4 Svar på samfunnets behov
Ungdomsskolemeldingen påpeker at skolen i liten grad vektlegger bruk av varierte
arbeidsformer på ungdomstrinnet. Ved HiNe er det et satsingsområde i forhold til det å ta i
bruk det utvida læringsrommet. HiNe har inngått samarbeidsavtaler i forhold til GLU 5-10
med Polarsirkelen friluftsråd, Norges jeger- og fiskerforbund, og arbeider for samarbeid med
den norske turistforeningen. Det innebærer at utdanningen vektlegger opplevelse, helse og
friluftsliv i opplæringen. Forebyggende helsearbeid er et lovpålagt arbeid i skoler og
kommuner fra 2012.
5.3.5 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Ikke aktuelt, studiet har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret).
5.3.6 Forslag
Grunnskolelærerutdanning 5-10 blir en del av høgskolens fremtidige studieportefølje.
Side 19 av 70
5.4 IKT-utdanning (Informatikk/informasjonssystemer/-teknologi)
5.4.1 Oppsummering
Nåtid
Negative forhold
Styrker
Faglig godt forankret studium.
Kun en aktør i tillegg til HiN i
Nord-Norge på området.
God og stabil søkning til IKT &
læring
Fremtid
Positive forhold
Svakheter
Svak søkning til års- og
bachelorstudiene.
Lav vitenskapelig produksjon
Muligheter
Trusler
Utvikling av samlingsbaserte
• Fortsatt svak rekruttering av
Bachelorstudier over nett.
studenter
Utvikling av en spesialisert
Bachelor i Informatikk (helse
eller mobile applikasjoner)
Samarbeid med andre
institusjoner om felles Master
innenfor IT Service management
Samarbeid om studietilbud med
andre institusjoner i Campus
Helgeland
Videreutvikle IKT og læring ut
mot andre profesjoner og
etablere et masterstudium.
5.4.2 Økonomisk robusthet
Studentopptak
Bachelor Inf/IKT, Heltid 3 år
Årsstudium Inf/IKT
2007
10
9
2008
8
26
2009
14
5
2010
10
12
2011
0
0
2012
11
3
Informatikk Bachelor m/årsstudium: Budsjett og finansieringsgrad – direkte kostnader
Studiemodell, studiepoeng
Antall studenter (budsjettert)
Lønnskostnader
Resultatbasert uttelling
Finansieringsgrad
Finansieringsgrad: studenter - 20 %
Finansieringsgrad: studenter - 40 %
Finansieringsgrad: studenter - 60 %
1. studieår
2. studieår
3. studieår
Sum
60
35
60
15
67,5
12
187,5
652 504
1 435 000
538 196
615 000
586 182
553 500
1 776 882
2 603 500
220 %
114 %
94 %
147 %
187 %
150 %
108 %
80 %
64 %
46 %
64 %
52 %
37 %
109 %
87 %
63 %
Side 20 av 70
Videreutdanning
Studium
IKT og læring 1
IKT og læring 2
Periodesum 2007 - 2012
STPuttelling
Dir.kostn.
STP
Antall
ganger
Kategori
60-stp
enheter
Resultatgrad
30
5
E
89,6
3 673 600
2 339 384
157,0 %
30
5
E
60,5
2 480 500
1 774 215
139,8 %
Bachelorutdanningen i Informatikk er kjernevirksomheten til Institutt for IKT. Studiet har de
siste årene hatt lav søking, og studieåret 2011 – 2012 ble det ikke tatt opp studenter på 1. året.
For studieåret 2012 – 2013 ble det på nytt tatt opp studenter på utdanningen, men selv om 20
ble tilbudt plass er det bare 14 studenter på 1. studieåret.
Det er satt i gang tiltak for å øke rekrutteringen, bl.a. gjennom å tilby årskurset som et
samlingsbasert studium på 4 andre steder på Helgeland i tillegg til 4 steder via
studiesenteret.no. Dette håper vi skal øke rekrutteringen til 1. året, samt å skape et bredere
grunnlag for 2. og 3. studieår.
Høgskolen tilbyr i dag to videreutdanningstilbud innen informatikk, IKT og læring 1 og IKT
og læring 2. IKT og læring har hatt stor suksess som en påbygging til en pedagogisk
grunnutdanning. Dette kan vurderes videreutviklet slik at høgskolen på sikt kan tilby en
master innenfor dette området. En stipendiatstilling bør i så fall knyttes opp mot dette
arbeidet. Fagseksjonen ser også muligheten til å videreutvikle dette til en IKT og Helse
variant, som en påbygging på en helsefaglig utdanning.
De to siste årene er det blitt utlyst årsstudium innenfor digitale medier, Design og bruk av
digitale medier og Digital medieproduksjon og sosiale medier. Det har til nå ikke vært
grunnlag for oppstart av studietilbudet. Dette skyldes delvis manglende kapasitet og intern
kompetanse.
Høsten 2013 flytter høgskolen inn i et nytt bygg sammen med øvrige utdanningstilbydere i
Rana. For å styrke høgskolens tilstedeværelse på «nye campus Rana» foreslås det at Digital
medieproduksjon og sosiale medier blir en del av høgskolens fremtidige studieprogram. Dette
under forutsetning av at studietilbudet utlyses og at det er søkermessig grunnlag for oppstart
høsten 2013. Dersom det heller ikke skulle være grunnlag for oppstart høsten 2013 foreslås
det at studietilbudet utgår av høgskolens studieportefølje.
Det gjøres oppmerksom på at dette krever tilføring av økte budsjettrammer til Institutt for
informatikk.
Ut over disse studietilbudene tilbys en del enkeltemner både fra disse studietilbudene og fra
bachelorstudiet som selvstendige enheter.
5.4.3 Kvalitet
Karakterer bachelor og årsstudium
Prosentfordeling
2012
2011
A
11,8
11,0
B
17,6
13,4
C
47,1
25,6
D
17,6
11,0
E
5,9
9,1
F
0,0
11,6
Ant. eksamener
17
134
Side 21 av 70
Stillingsnivå bachelor og årsstudium
Andel undervisning
Fagmiljøets kompetanseprofil (Høst 2012)
1.lektor
1.amanuensis
Høgskolelektor
Høgskolelærer
Lektor
100 %
Årsverk
1
1
3
1
Vitenskapelig publisering 2008-2011
Gj.snitt pr. år
Totalt i perioden
Andel av periode-total
0,68
2,70
4,5 %
Annen formidling 2008-2011
Konferanseinnlegg/foredrag
Kronikk
Populærvit. artikkel/fagartikkel
Rapport
Fagbok/lærebok
Del av bok/rapport
Produkt
Leserinnlegg
20
5
2
1
1
5
6
1
Fagmiljøet har lav vitenskapelig publisering.
5.4.4 Støtte til helheten
Bachelor og årsstudiet innen IKT er selve basisen for Institutt for IKT og er høgskolens
satsning i Mo i Rana.
Studietilbudene innenfor IKT og læring har i flere år vært et populært valgemne siste studieår
i allmennlærerutdanningen
5.4.1 Svar på samfunnets behov
Det har vært og er en del usikkerhet knyttet til årsstudiet og bachelorstudiet. Søkertallene
indikerer ikke at det er et stort behov for tilbudet, sett fra studiesøkers side. Dette er imidlertid
en tendens man har sett nasjonalt de siste 5 årene, og som har resultert i at flere høgskoler og
universitet har redusert eller lagt ned tilbud på IKT siden. Sist ute er UiN som høsten 2012
avviklet tilbudet innenfor IKT og økonomi i Bodø. Resultatet av denne nedbyggingen av
kapasiteten er at det i Nord Norge pr i dag kun er tilbud om Bachelor og Master innenfor dette
faget på HiNe og på UiTø.
Behovet for IKT-kompetanse både i næringslivet og i offentlig sektor er stort, og det er
økende5. Det er nok å nevne de utfordringene vi står overfor både innenfor Helsesektoren og i
offentlig sektor for øvrig. I privat sektor er en av hovedutfordringene lav kompetanse på
driftssiden i små og mellomstore bedrifter. Tilbudene ved HiNe vil bidra til å bygge
kompetanse på begge disse områdene.
5
Computerworld 05.09.2012 (http://www.idg.no/computerworld/dnd/article252549.ece)
Side 22 av 70
Det er ting som tyder på at studentene nå er på vei tilbake til IKT-studiene6, og søkingen til
disse studiene nasjonalt sett viser en stigende tendens. For HiNe er det viktig at vi har greid å
bevare studietilbudet gjennom en turbulent tid for IKT utdanningene, og at vi nå greier å
utvikle tilbudene framover i tråd med de kravene som stilles.
Selv om søkertallene til bachelor og årsstudiet de siste årene ikke indikerer et stort behov for
tilbudet sett fra studiesøkernes side, ser det ut til at de ferdige kandidatene ikke har problemer
med å få seg relevant jobb etter endt utdanning.
Ut fra søkertallene til IKT og læring 1 og 2 ser det ut til å være et stort behov for dette
studietilbudet.
På Helgeland er det stor aktivitet i forhold til landbaserte og subsea-operasjoner med
utgangspunkt i kompetansemiljøet innenfor modifikasjon og vedlikehold av tekniske
installasjoner. Det samme gjelder innenfor mineralkartlegging og det er ikke usannsynlig at
det på disse områdene kan være mulige samarbeidsprosjekter mellom HiN og HiNe.
5.4.2 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Ikke aktuelt, studietilbudet har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret).
Instituttleder har likevel meldt inn at det er mulig å tenke seg at det kan utvikles
kombinasjonsutdanninger rettet mot olje/offshore næringen på Helgeland, eller tilbud rettet
mot geologi/bergverksdrift, der personell fra Instituttet kan bidra. Dette er imidlertid ikke et
naturlig område for HiNe å engasjere seg i med de strategiske føringene som ligger på
Instituttet i dag.
5.4.3 Forslag
Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud:
1.
2.
3.
4.
Bachelor innen IKT
Årsstudium innen IKT
IKT og læring 1
IKT og læring 2
5. Årsstudium i Digital medieproduksjon og sosiale medier.
Dette under forutsetning tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere høsten 2013. Det gjøres
oppmerksom på at dette krever tilføring av økte budsjettrammer til Institutt for informatikk.
6
Computerworld 08.10.2012 (http://www.idg.no/computerworld/article255704.ece)
Side 23 av 70
5.5 Sykepleierutdanning
5.5.1 Oppsummering
Nåtid
Negative forhold
Styrker
Godt renommé på utdanningene
Godt regionalt forankret
Økende rekruttering
Nært samarbeid med praksisfeltet
Felles praksisråd med UiN,
spesialisthelsetjenesten og
kommunehelsetjenesten.
Nært samarbeid med
Utviklingssentrene i Nordland for
sykehjem og hjemmetjenester
Godt samarbeid m/UiN om
videreutdanning
Fremtid
Positive forhold
Svakheter
For lav andel med
førstekompetanse
Lav vitenskapelig publisering
Noe lavere karakternivå enn
landsgjennomsnittet for
utdanningen
Kun en person knyttet til
videreutdanningstilbudene.
Muligheter
Trusler
Fortsatt stort behov for sykepleierKan miste retten til å drive
utdanning i fremtiden.
utdanningen dersom
Stort behov og interesse for
kompetansekravet ikke innfris.
videreutdanninger i Helse og
Sårbart i forhold til kompetanse
sosialsektoren.
og kapasitet til å tilby
Tverrfaglig samarbeid med
videreutdanning.
Informatikk vedrørende
videreutdanning i IKT og helse.
5.5.2 Økonomisk robusthet
2007
25
Studentopptak
Sykepleierutdanning, Deltid 4 år
2008
33
2009
22
2010
26
2011
26
2012
39
Bachelor sykepleie: Budsjett og finansieringsgrad – direkte kostnader
Studiemodell, studiepoeng
Antall studenter (Budsjettert)
Lønns- og praksiskostnader
Resultatbasert uttelling
Finansieringsgrad
Finansieringsgrad: studenter - 20 %
1. studieår
2. studieår
3. studieår
4. studieår
Sum
42
35
547 534
1 004 500
42
28
523 065
803 600
42
23
449 658
660 100
54
20
637 253
738 000
180
2 157 511
3 206 200
183 %
154 %
147 %
116 %
149 %
155 %
135 %
133 %
98 %
129 %
Side 24 av 70
Finansieringsgrad: studenter - 40 %
Finansieringsgrad: studenter - 60 %
124 %
88 %
108 %
77 %
105 %
75 %
78 %
56 %
103 %
73 %
Videreutdanning
Studium
Organisasjon og ledelse
STP
Antall
ganger
Kategori
60-stp
enheter
60
2
F
25,4
Periodesum 2007 - 2012
STPResultatuttelling
Dir.kostn.
grad
838 200
738 669
113,5 %
Det er god søkning til sykepleierutdanning, og vi opplever et økende antall studenter fra andre
områder av landet enn Helgelandsregionen.
Fagseksjonen har årlig tilbydd ett videreutdanningstilbud. Foruten Organisasjon og ledelse
som ble tilbydd studieårene 2009-2010 og 2010-2011, ble studiet Videreutdanning rettet inn
mot seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk tilbydd høsten 2011. Studiet går over to år, og
det er nå 23 aktive studenter på studiet. Høsten 2012 ble det tatt opp 13 studenter.
Tidligere år er videreutdanningstilbudene Veiledning for sykepleiere og Aldring og omsorg
gjennomført.
5.5.3 Kvalitet
Karakterer bachelorstudiet
Prosentfordeling
2012
2011
A
5,0
3,0
B
11,9
16,5
Stillingsnivå bachelor
Andel undervisning
Fagmiljøets kompetanseprofil (Høst 2012)
1.lektor
Høgskolelektor
Høgskolelærer
Stipendiat
C
27,7
28,0
D
23,8
22,6
E
17,8
14,0
F
13,9
15,9
Ant. eksamener
101
164
Prof/dos
Lektor
HS.lærer
1,0 %
85,6 %
13,4 %
Årsverk
1
5,5
1
1
Vitenskapelig publisering 2008-2011
Fagseksjonen har ingen vitenskapelig publisering i løpet av de siste fire årene.
Annen formidling 2008-2011
Konferanseinnlegg/foredrag
Kronikk
Rapport
6
1
2
Fagmiljøet har ingen vitenskapelig produksjon, og har forholdsvis lite annen formidling i
perioden.
Side 25 av 70
Krav om andel førstekompetanse på bachelorstudiet dekkes ved innleie av eksterne forelesere.
Det arbeides systematisk med kompetanseløft av fagpersonell. Arbeidet er intensivert høsten
2012, og NOKUT- kravet om andel førstekompetanse forventes innfridd i løpet av neste
studieår.
Krav til studentoppmøte, arbeidsinnsats mellom samlingene og grunnlag for studieprogresjon
er strammet inn og tydeliggjort.
Sykepleiepraksisen ved Cross Road Children’s Home i Matatiele, Sør Afrika oppleves
verdifull og viktig både for den enkelte student og utdanningen forøvrig.
5.5.4 Støtte til helheten
Bachelor i sykepleie er basisen for Institutt for sykepleier og er høgskolens satsning i
Sandnessjøen.
Fagseksjonens videreutdanningstilbud er de eneste videreutdanningene høgskolen tilbyr til
helse- og sosialsektoren, og dermed også de eneste videreutdanningstilbudene høgskolen har i
forhold til våre uteksaminerte sykepleiere.
5.5.5 Svar på samfunnets behov
Det vil være et stort behov for helsefaglig arbeidskraft også i tiden fremover, og dermed også
for sykepleierutdanningen og de videreutdanningene høgskolen tilbyr helse- og
sosialsektoren.
Sykepleierutdanningen bidrar aktivt innen fagutvikling i praksisfeltet og er en vesentlig aktør
i gjennomføringen av prosjekter i regi av Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland
Den formelle dialogen med de store praksisområdene skjer gjennom felles praksisråd mellom
oss, UiN-Helgeland, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten både i Mosjøen og
Sandnessjøen. Slike rådsmøter avholdes flere ganger årlig.
Sykepleieutdanningen har møtt i alle samarbeidsmøter med Helse Nord, og vi har en aktiv og
åpen dialog med Utviklingssentrene i Nordland for sykehjem og hjemmetjenester.
5.5.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Ikke aktuelt, studiet har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret).
5.5.7 Forslag
Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud:
1. Bachelor i sykepleie
2. Videreutdanningstilbud rettet mot helse- og sosialsektoren
Alternerende innhold ut fra antatt etterspørsel og kapasitet i fagmiljøet.
Side 26 av 70
5.6 Studietilbud innen Drama
5.6.1 Oppsummering av Dramastudiene
Nåtid
Negative forhold
Styrker
Svakheter
Høy faglig kompetanse
Liten fagseksjon
Inngår i mange tverrfaglige
Liten etterspørsel etter årsstudiet sammenhenger og bidrar til
svak rekruttering
nyutvikling.
Det er pr. i dag ingen obligatoriske
Deltar i nasjonale og internasjonale
selvstendige dramaemner i de
nettverk
flerårige utdanningene.
Internasjonal publisering
SAK-samarbeid med UiT
Fremtid
Positive forhold
Muligheter
Trusler
Tettere samarbeid med etablerte
Fortsatt svak rekruttering
drama/teatermiljø, f.eks. Nordland
teater, og andre fagmiljø.
Kan inngå i engelskspråklig tilbud
Økende behov for kompetanse
innen kommunikasjon, samspill og
samhandling
Kompetansen kan brukes i en
mastergrad i pedagogikk
Videre utvikling av SAKsamarbeidet med UiT
5.6.2 Studietilbud og økonomisk robusthet
Studium
Drama og spesialpedagogiske metoder
Drama årsstudium
Drama 3 – Anvendt drama
Pedagogisk entreprenørskap
Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn
STP
Antall Kateganger gori
60-stp
enheter
Periodesum 2007 - 2012
STPuttelling
Dir.kostn.
Resultatgrad
30
1
E
7,3
299 300
352 183
60
4
E
39,3
1 611 300
2 083 366
85,0 %
77,3 %
30
1
E
3,1
127 100
242 411
52,4 %
30
2
F
6,3
207 900
489 778
42,4 %
30
1
F
2,3
75 900
246 985
30,7 %
I tillegg til disse studietilbudene startet HiNe opp Drama 3 våren 2011, i samarbeid med UiT.
Dramaseksjonen ledet dette samarbeidet, og Drama 3 inngår i Bachelor i drama og teater ved
UiT. Studiet gikk over tre semester. 6 studenter avsluttet studiet. Dette gir en
finansieringsgrad på 37 %. Årsaken til det lave studenttallet kan være at det ble dyrt for
studentene å reise fra Tromsø til Nesna. Ved en eventuell videreføring av dette samarbeidet
kan en del forelesninger gjøres nettbasert (gjennom eksempelvis Kamtasia).
Side 27 av 70
Drama og spesialpedagogiske metoder er kun gjennomført studieåret 2007-2008, da med en
positiv finansieringsgrad på 85 %. Studiet var et tverrfaglig studium med
pedagogikkseksjonen. Studieprogrammet har ikke blitt tilbydd etter studieåret 2007, og ansees
derfor som utgått.
Det eneste årlige studietilbudet innen drama har vært årsstudiet. Årsstudiet består av 4 emner
som kan tas som selvstendige enheter. Øvrige studietilbud har primært vært
videreutdanningstilbud rettet inn mot skole og kultursektoren, og har blitt tilbydd mer
sporadisk. Søkningen til årsstudiet og videreutdanningene kunne jevnt over vært noe høyere.
Studieåret 2011-2012 kom årsstudiet ikke i gang grunnet lav søkning. Det var da ca. 11
søkere inklusivt søkerne på enkeltemnene. For inneværende studieår vedtok høgskolestyret
oppstart av studiet med bakgrunn i tilsvarende søkertall. Pr. dato er to av fire emner i
studieprogrammet startet opp, med henholdsvis 4 og 9 aktive studenter. Dette gir en
finansieringsgrad på kun 37 %.
5.6.3 Kvalitet
Kompetanseprofil (Høst 2012)
Professor
Dosent (Innehar for tiden en stipendiatstilling)
Høgskolelektor
Årsverk
1
1
2
(1 i permisjon)
Vitenskapelig publisering 2008-2011
Gj.snitt pr. år
Totalt i perioden
Andel av periode-total
2,38
9,50
15,9 %
Annen formidling 2008-2011
Konferanseinnlegg/foredrag
Kronikk
Populærvit. artikkel/fagartikkel
Rapport
Kunstnerisk produksjon
Produkt
22
3
8
3
7
1
Det er et lite, men aktivt, fagmiljø ved HiNe, som har et forholdsvis høyt kompetansenivå.
Selv om fagmiljøet ved HiNe er lite, har seksjonen utstrakt samarbeid med andre
institusjoner. På den måten er de likevel en del av et større fagmiljø. Fagseksjonen står for
15,9 % av høgskolens samlede vitenskapelige publisering de siste fire årene. Det er kun
pedagogikkseksjonen som har publisert mer i denne perioden.
5.6.4 Støtte til helheten
Utover årsstudiet inngår drama i følgende utdanninger v/HINE: Flerkulturell forståelse,
Sykepleierutdanningen, Grunnskolelærerutdanningen, Førskoleutdanning/BLU,
Spesialpedagogikk og Kreativt musikkarbeid – Operaverksted.
I forhold til planleggingen av ny studiemodell for GLU 1-7 planlegges drama som et eget
valgemne det 4. året.
Side 28 av 70
5.6.5 Svar på samfunnets behov
Ut fra søkertallene til dramastudiene de siste årene ser det ikke ut til å være et stort behov for
dramastudier sett fra studiesøkernes side.
Det er for øvrig en økende interesse for bruk av drama i kommunikasjonstrening, for
eksempel for helseansatte, og bruk av drama i integrering, jf studiet i Flerkulturell forståelse
og prosjekter i samarbeid med Asylmottaket i Sandnessjøen. Sistnevnte er støttet av fylket og
Sanitetsforeningen. Helgelandssykehuset har ønske om å trene sine ansatte i bruk av drama
som del av kommunikasjon, og vil i første omgang trene ett sykehus i dette.
Dramafaglig kompetanse etterspørres også innenfor studietilbud innen kommunikasjon,
samspill og samhandling, eksempelvis i sykepleierstudiet.
5.6.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Alternativ bruk
Seksjonen har bidratt sterkt i engelskspråklige studietilbud tidligere, og dette kan
utvikles videre.
Bidra i en eventuell lektorutdanning (8-13) i estetiske fag (drama som skolefag i
videregående).
Kompetansen i Dramaseksjonen kan brukes i mastergraden i pedagogikk, og er i en
eventuell fremtidig GLU-mastergrad.
SAK-samarbeid
Videreutvikle samarbeidet med UiT om å tilby Drama 3.
5.6.7 Forslag
Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud:
1. Drama årsstudium
Følgende studietilbud utgår fra høgskolens studietilbud:
1. Drama og spesialpedagogiske metoder
2. Pedagogisk entreprenørskap
3. Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn
Side 29 av 70
5.7 Studietilbud innen Engelsk
5.7.1 Oppsummering av engelskstudiene
Fremtid
Nåtid
Positive forhold
Negative forhold
Styrker
Stabil søkning
Stort behov for videreutdanning
innen engelsk (RKK)
Svakheter
Liten fagseksjon
Lav vitenskapelig produksjon
Muligheter
Studietilbud rettet mot
olje/offshore-virksomheten.
Trusler
• Ingen åpenbare
5.7.2 Studietilbud og økonomisk robusthet
Studium
Engelsk årsstudium
Anglophone culture and communication
Antall
STP ganger
Kategori
60-stp
enheter
STPuttelling
Periodesum 2007 - 2012
ResultatDir.kostn.
grad
60
5
F
89,7
2 960 100
2 994 003
98,9 %
30
2
F
18,5
610 500
186 518
327,3 %
Engelsk årsstudium samkjøres i stor grad med engelsk i Grunnskolelærerutdanningen 5-10
(GLU 5-10). Denne samkjøringen bidrar til å sikre både videreutdanningen i engelsk og
engelsk som studieretning i GLU 5-10.
Årsstudiet i engelsk er høgskolens eneste engelskspråklige studietilbud, og dermed det eneste
studietilbudet vi kan tilby utenlandske søkere. Inneværende studieår har vi fire spanjoler som
tar studiet.
Høsten 2011 startet HiNe opp et nytt studietilbud på 30 studiepoeng over ett semester i
Sydney, Anglophone culture and communication. Studietilbudet tilbys ved International
College of Management i Sydney, med lokale lærekrefter til å undervise. Sensur foretas av
høgskolens ansatte.
Ut over dette har fagseksjonen i flere år solgt videreutdanningstilbud til regionen, spesielt
Forretningsengelsk.
5.7.3 Kvalitet
Kompetanseprofil (Høst 2012)
1.lektor
Høgskolelektor
Årsverk
1
3
(1 i permisjon)
(0,5 i permisjon)
Vitenskapelig publisering 2008-2011
Gj.snitt pr. år
Totalt i perioden
Andel av periode-total
0,53
2,10
3,5 %
Side 30 av 70
Annen formidling 2008-2011
Konferanseinnlegg/foredrag
Rapport
7
1
Fagmiljøet har hatt liten FoU-aktivitet og lav vitenskapelig publisering, men kompetansen er
økende. En tar doktorgrad i 2012.
5.7.4 Støtte til helheten
Engelsk inngår som fordypningsemne i begge grunnskolelærerstudiene.
5.7.5 Svar på samfunnets behov
Ut fra søkertallene til årsstudiet m/enkeltemner de siste årene ser det ut til å være et behov for
engelskstudiet, både som valgemne og som videreutdanning.
Studietilbudet i forretningsengelsk er solgt ut i flere år. Dette tyder på at det er behov i det
regionale næringslivet for økt engelskkunnskaper. En undersøkelse bland de 42
medlemsbedriftene i Olje- og gassnettverk Helgeland viser samme behovet.
5.7.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret)
5.7.7 Forslag
Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud:
1. Engelsk årsstudium
2. Anglophone culture and communication
Side 31 av 70
5.8 Studietilbud innen Idrett
5.8.1 Oppsummering av idrettsstudiene
Nåtid
Negative forhold
Styrker
God inntjening
Godt markedsføringsapparat i
samarbeid med GoStudy
Deltar aktivt med fremlegg på
konferanser
Fagmiljøet besitter nasjonalt
verdsatt kompetanse
Svakheter
Det er kun høststudentene i Bali og
Sydney som kan gå rett inn i
bachelorstudiet.
Fremtid
Positive forhold
Muligheter
Videreutvikle bachelormodellen
slik at utenlandsstudentene kan gå
inn i studiet uavhengig av hvilket
semester de tar i utlandet.
Økt fokus i skolen på aktivitet og
helse kan etter hvert gi økt
etterspørsel etter Kroppsøving
Ny folkehelselov –
helsefremmende skole.
Trusler
• Endring i
finansiseringsordningen med
hensyn til studietilbud i utlandet.
• Andre institusjoner utarbeider
studiemodeller som våre
utenlandsstudenter kan gå rett
inn i etter endt utenlandsopphold.
5.8.2 Studietilbud og økonomisk robusthet
Periodesum 2007 - 2012
STPuttelling
Dir.kostn.
STP
Antall
ganger
Kategori
60-stp
enheter
Personlig trener
30
2
E
60,8
2 492 800
724 879
343,9
Idrett 1 (Bali og Sydney)
Idrett 2
30
4
E
120,4
4 936 400
2 830 837
174,4 %
30
3
E
30,1
1 234 100
1 010 228
122,2 %
Kroppsøving
Friluftsliv (1 og 2)
30
5
E
37,8
1 549 800
1 735 376
89,3 %
30
4
E
28
1 148 000
1 513 727
75,8 %
Dans 1
Prestasjonsutvikling
30
2
E
7,5
307 500
505 835
60,4 %
30
2
E
4,5
184 500
447 851
41,2 %
Studium
De fleste studietilbudene til fagseksjonen har en forsvarlig finansieringsgrad.
Høsten 2011 startet HiNe opp et nytt studietilbud, Personlig trener, på 30 studiepoeng over
ett semester. Studietilbudet gjennomføres på Bali i Indonesia. Første semester viser en
studiepoengsproduksjon på 27,5 60-studiepoengsenheter. Med samme kostnadsbilde som
Idrett 1 på Bali får Personlig trener en finansieringsgrad på ca. 180 %.
Side 32 av 70
Resultatgrad
For studieåret 2012-2013 ble det utlyst Bachelor og årsstudium i idrett med studiested Nesna.
Med bakgrunn i innkomne søknader på disse studietilbudene ble det vedtatt oppstart av
studiene. Ved studiestart viste det seg at de fleste studentene hadde valgt å starte studiet i Bali.
Det var dermed kun 3 studenter som møtte til studiestart ved høgskolen. Disse studentene ble
derfor overført til Bali nå i høst. Årsaken til det lave oppmøtet i forhold til søkertallene ligger
trolig i at det er stor fleksibilitet mht. hvordan studentene kan starte på bachelorstudiet, og
uklarhet mht. hvor og hvordan søkningen til de ulike variantene skulle foregå. Se vedlegg for
budsjettert finansieringsgrad.
Idrett 2 ble første gang tilbydd våren 2011, så høst 2011 og deretter vår 2012. Studiet ble ikke
tilbydd høsten 2012. Det er pr. 7.11.12 29 personer som har søkt opptak til studiet våren 2013,
i tillegg til 13 studenter på årsstudiet og 1 på bachelor, dvs. 43 personer som ønsker å ta Idrett
2 til våren.
Søkertall for Idrett 1 Sydney, Idrett 1 Bali og PT1 Bali våren 2013 antyder mellom 110 - 140
potensielle søkere til Idrett 2 høsten 2013.
5.8.3 Kvalitet
Kompetanseprofil (Høst 2012)
1. amanuensis
Høgskolelektor
Årsverk
1
5
Vitenskapelig publisering 2008-2011
Gj.snitt pr. år
Totalt i perioden
Andel av periode-total
0,53
2,10
3,5 %
Annen formidling 2008-2011
Konferanseinnlegg/foredrag
Populærvit. artikkel/fagartikkel
Rapport
Del av bok/rapport
20
1
3
2
Fagmiljøet har lav vitenskapelig publisering i perioden. Høsten 2011 ble Stig Leirdal ansatt
ved seksjonen. Leirdals vitenskapelige arbeid for den aktuelle perioden er dermed ikke
kreditert Høgskolen i Nesna. Leirdal disputerte høsten 2012 til doktorgrad i helsevitenskap.
Leirdal har fjorten internasjonale publikasjoner, 7 som førsteforfatter og 7 som medforfatter.
Han har også godkjent til publisering et bokkapittel i internasjonal fagbok i helse og er
medredaktør i «Journal of science in cycling» samt fagfelle-vurderer i «European Journal of
applied physiology». Han har mange års arbeidserfaring fra Olympiatoppen Norge og har blitt
kontaktet av Olympiatoppen Nord-Norge med tanke på engasjement. Et søk på Leirdal i
«Cristin» viser rundt 100 treff og en mulig søknad om professorkompetanse synes innen
rekkevidde. Kompetansen er økende, og det er derfor all grunn til å anta at den vitenskapelige
produksjonen i fagmiljøet ved høgskolen vil øke i årene fremover.
Mye av utviklingsressursene de siste årene har gått med til å utvikle flere nye studietilbud (ny
Idrett 1, Idrett 2, Personlig trener 1, Personlig trener 2, samt en bachelorgrad med Idrett 3 og
4).
Side 33 av 70
5.8.4 Støtte til helheten
I Strategisk plan står det følgende under høgskolens virksomhetside at utdannings- og
forskningsaktiviteten ved Høgskolen i Nesna skal kvalifisere for arbeid innen blant annet
helse og kultur. Bachelor i idrett er relevant i forhold til begge disse faktorene.
Kulturbegrepet kan defineres ulikt og i et utvidet begrep inngår idrettskultur. BA-idrett gir
kompetanse i å planlegge, lede og evaluere idrettsaktivitet. Det kan derfor hevdes at
bachelorstudiet i idrett vil kunne påvirke idrettskulturen positivt.
I forhold til Grunnskolelærerutdanningen tilbyr fagseksjonen Kroppsøving, Friluftsliv og
Dans som valgemner. Emnene er ikke blitt tilbydd hvert år, men er tilpasset og rettet inn mot
grunnskolen.
Noe av bakgrunnen for opprettelsen Idrett 1 og PT 1 i utlandet er å rekruttere videre til resten
av årsstudiet, samt til bachelorstudiet på Nesna. Siste del av årsstudiet og 2. studieår av
bachelorstudiet er ordinært fulltidsstudium ved høgskolen. Studietilbudene i idrett bidrar
dermed til flere fulltids campusstudenter ved høgskolen.
Høgskolens idrettsfaglige studietilbud synes i stor grad å støtte opp om helheten ved
Høgskolen i Nesna.
5.8.5 Svar på samfunnets behov
Ut fra søkertallene til Idrett og Personlig trener ser det ut til å være et behov for disse
studietilbudene, sett fra studiesøkernes side.
Fagseksjonens studietilbud har et klart innhold rettet mot fysisk aktivitet og tilrettelegging for
dette. Den har også innhold rettet mot kosthold og ernæring. Fysisk aktivitet og kosthold
regnes i dag som viktige elementer i helse-aspektet.
5.8.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret)
5.8.7 Forslag
Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Bachelor i idrett
Årsstudium i idrett
Idrett 1 i Sydney og Bali (høst og vår)
Personlig trener på Bali (høst og vår)
Idrett 2 på Nesna (vår og høst)
Kroppsøving
Friluftsliv
Dans
Annet:
1. Videreutvikle bachelormodellen slik at utenlandsstudentene kan gå inn i studiet
uavhengig av hvilket semester de tar i utlandet.
2. En videreføring av fagseksjonens øvrige studietilbud, slik som Prestasjonsutvikling og
Natur- og friluftsguide, forutsettes at disse bakes inn i andre studieprogram (bachelor
idrett, internasjonalt semester etc.)
Side 34 av 70
5.9 Studietilbud innen IKT
5.9.1 Oppsummering av IKT-studiene
Nåtid
Negative forhold
Styrker
God og stabil søkning til IKT &
læring
Svakheter
Lav vitenskapelig produksjon
Fremtid
Positive forhold
Muligheter
Videreutvikle IKT og læring ut
mot andre profesjoner og
etablere et masterstudium.
Trusler
• Ingen åpenbare svakheter
5.9.2 Studietilbud og økonomisk robusthet
Studium
IKT og læring 1
IKT og læring 2
Periodesum 2007 - 2012
STPuttelling
Dir.kostn.
STP
Antall
ganger
Kategori
60-stp
enheter
Resultatgrad
30
5
E
89,6
3 673 600
2 339 384
157,0 %
30
5
E
60,5
2 480 500
1 774 215
139,8 %
Høgskolen tilbyr i dag to videreutdanningstilbud innen informatikk, IKT og læring 1 og IKT
og læring 2. IKT og læring har hatt stor suksess som en påbygging til en pedagogisk
grunnutdanning. Dette kan vurderes videreutviklet slik at høgskolen på sikt kan tilby en
master innenfor dette området. En stipendiatstilling bør i så fall knyttes opp mot dette
arbeidet. Fagseksjonen ser også muligheten til å videreutvikle dette til en IKT og Helse
variant, som en påbygging på en helsefaglig utdanning.
De to siste årene er det blitt utlyst årsstudium innenfor digitale medier, Design og bruk av
digitale medier og Digital medieproduksjon og sosiale medier. Det har til nå ikke vært
grunnlag for oppstart av studietilbudet. Dette skyldes delvis manglende kapasitet og intern
kompetanse.
Høsten 2013 flytter høgskolen inn i et nytt bygg sammen med øvrige utdanningstilbydere i
Rana. For å styrke høgskolens tilstedeværelse på «nye campus Rana» foreslås det at Digital
medieproduksjon og sosiale medier blir en del av høgskolens fremtidige studieprogram. Dette
under forutsetning av at studietilbudet utlyses og at det er søkermessig grunnlag for oppstart
høsten 2013. Dersom det heller ikke skulle være grunnlag for oppstart høsten 2013 foreslås
det at studietilbudet utgår av høgskolens studieportefølje.
Det gjøres oppmerksom på at dette krever tilføring av økte budsjettrammer til Institutt for
informatikk.
Ut over disse studietilbudene tilbys en del enkeltemner både fra disse studietilbudene og fra
bachelorstudiet som selvstendige enheter.
Side 35 av 70
5.9.3 Kvalitet
Kompetanseprofil (Høst 2012)
1.lektor
1.amanuensis
Høgskolelektor
Høgskolelærer
Årsverk
1
1
3
1
Vitenskapelig publisering 2008-2011
Gj.snitt pr. år
Totalt i perioden
Andel av periode-total
0,68
2,70
4,5 %
Annen formidling 2008-2011
Konferanseinnlegg/foredrag
Kronikk
Populærvit. artikkel/fagartikkel
Rapport
Fagbok/lærebok
Del av bok/rapport
Produkt
Leserinnlegg
20
5
2
1
1
5
6
1
Fagmiljøet har lav vitenskapelig publisering.
5.9.4 Støtte til helheten
Studietilbudene innenfor IKT og læring har i flere år vært et populært valgemne siste studieår
i allmennlærerutdanningen
5.9.5 Svar på samfunnets behov
Ut fra søkertallene til IKT og læring 1 og 2 ser det ut til å være et stort behov for dette
studietilbudet.
På Helgeland er det stor aktivitet i forhold til landbaserte og subsea-operasjoner med
utgangspunkt i kompetansemiljøet innenfor modifikasjon og vedlikehold av tekniske
installasjoner. Det samme gjelder innenfor mineralkartlegging og det er ikke usannsynlig at
det på disse områdene kan være mulige samarbeidsprosjekter mellom HiN og HiNe.
5.9.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret)
5.9.7 Forslag
Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud:
6. IKT og læring 1
7. IKT og læring 2
8. Årsstudium i Digital medieproduksjon og sosiale medier.
Dette under forutsetning tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere høsten 2013. Det gjøres
oppmerksom på at dette krever tilføring av økte budsjettrammer til Institutt for informatikk.
Side 36 av 70
5.10 Studietilbud innen Kunst og håndverk
5.10.1 Oppsummering av kunst og håndverkstudiene
Fremtid
Nåtid
Positive forhold
Negative forhold
Styrker
Svakheter
Jevn rekruttering til studiet
Liten fagseksjon
Relativt god FoU-produksjon
Dårlige lokaler
Fleksibelt fagtilbud
Deltar i internasjonale og nasjonale
nettverk
Muligheter
Trusler
Design og formgivning kan inngå i
• Det fysiske arbeidsmiljøet
mange tverrfaglige studietilbud.
tilfredsstiller ikke kravene.
5.10.2 Studietilbud og økonomisk robusthet
Studium
Kunst og håndverk årsstudium
STP
60
Antall Kateganger gori
5
E
60-stp
enheter
79,6
Periodesum 2007 - 2012
STPuttelling
Dir.kostn.
3 263 600
Resultatgrad
3 367 911
96,9 %
De siste årene har fagseksjonen kun tilbydd årsstudium i Kunst og Håndverk. Studietilbudet
rekrutterer forholdsvis jevnt, både til hele årstudiet og også til enkeltemnene i studiet.
5.10.3 Kvalitet
Kompetanseprofil (Høst 2012)
1. amanuensis
Høgskolelektor
Årsverk
1 (permisjon)
2,3
Vitenskapelig publisering 2008-2011
Gj.snitt pr. år
Totalt i perioden
Andel av periode-total
1,10
4,40
7,4 %
Annen formidling 2008-2011
Konferanseinnlegg/foredrag
Populærvit. artikkel/fagartikkel
Rapport
Kunstnerisk produksjon
Mediebidrag
Produkt
27
1
1
1
2
2
Side 37 av 70
Det er et lite fagmiljø. I forhold til antall ansatte er det imidlertid kun tre fagmiljø ved HiNe
som har mer vitenskapelig publisering de siste fire årene.
5.10.4 Støtte til helheten
Kunst og håndverk inngår som valgemne i begge grunnskolelærerutdanningene. I tillegg
inngår fagmiljøet tverrfaglige emner i førskolelærerutdanningen og i den nye
barnehagelærerutdanningen.
5.10.5 Svar på samfunnets behov
Ut fra søkertallene til årsstudiet m/enkeltemnene de siste årene ser det ut til å være et behov
for studietilbud innen kunst og håndverk, både som valgemne og som videreutdanning.
Årsenheten har over flere år rekruttert studenter til videre masterstudier innen formgiving,
kunst og håndverk ved andre studiesteder.
5.10.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret)
5.10.7 Forslag
Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud:
1. Årsstudium i Kunst og håndverk
Side 38 av 70
5.11 Studietilbud innen Matematikk
5.11.1 Oppsummering av matematikkstudiene
Nåtid
Negative forhold
Styrker
God formell kompetanse
Alle har erfaring med å undervise
på engelsk
Internasjonal erfaring.
Svakheter
Liten fagseksjon
Lav vitenskapelig publisering
Stor utskifting av personale
Fremtid
Positive forhold
Muligheter
Økt vitenskapelig publisering
Engelskspråklige studietilbud
Satsningsområde i skolen
Bidra til internasjonalisering
Trusler
• Få som velger full fordypning i
matematikk i videregående skole.
5.11.2 Studietilbud og økonomisk robusthet
Studium
STP
Antall Kateganger gori
60-stp
enheter
Periodesum 2007 - 2012
STPuttelling
Dir.kostn.
Resultatgrad
Matematikk 3
30
4
E
27,0
1 107 000
1 251 163
88,5 %
Matematikk 2
30
4
E
18,4
754 400
1 165 785
64,7 %
Matematikk 2 og 3 har vært valgemner i allmennlærerutdanningen, og samtidig blitt tilbydd
som videreutdanning. Studieenhetene ligger på samme faglige nivå, og bygger begge på
Matematikk 1. I forhold til grunnskolelærerutdanningen vil det kun være rom for et
studietilbud som påbygning til Matematikk 1.
I GLU 5-10 åpnes det for at studentene skal kunne ta 90 studiepoengs fordypning i ett
skolefag. Ettersom det er en satsning på realfag i skolen bør det vurderes å utarbeide en ny
matematikk 3 som bygger på fullført 60 studiepoeng i matematikk.
5.11.3 Kvalitet
Kompetanseprofil (Høst 2012)
1.amanuensis
Årsverk
3
Vitenskapelig publisering 2008-2011
Gj.snitt pr. år
Totalt i perioden
Andel av periode-total
0,08
0,33
0,6 %
Annen formidling 2008-2011
Konferanseinnlegg/foredrag
Rapport
Del av bok/rapport
4
2
2
Side 39 av 70
Det har vært svært lav vitenskapelig publisering siste fire år. Det har imidlertid vært en stor
utbytting av ansatte i fagseksjonen de siste to årene, slik at fagseksjonen høsten 2012 har to
nytilsatte 1. amanuenser, samt en 1.amanuensis som ble tilsatt høsten 2011. Dette gir et godt
grunnlag for en bedret vitenskapelig publisering i årene som kommer.
5.11.4 Støtte til helheten
Matematikk inngår som fordypningsemner i grunnskolelærerutdanningen. I tillegg tilbyr de
emner i førskolelærerutdanning og inngår også i den nye barnehagelærerutdanningen.
5.11.5 Svar på samfunnets behov
Det er for tiden en satsning på realfag i skolen. Dette gjenspeiles i søkertallene til
studietilbudene som både valgemne og videreutdanning.
5.11.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Selv om den samlede finansieringsgraden for Matematikk 2 i perioden 2007-2012 er under
grensen for å være økonomisk bærekraftig, er det ikke vurdert alternativ bruk av
kompetansen. Dette ettersom matematikk er et sentralt fag i grunnskolelærerutdanningen og
undervisningen i Matematikk 2 er samkjørt med undervisningen i GLU 5-10.
5.11.7 Forslag
Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud:
1. Årsstudium i matematikk
Samkjørt undervisning med GLU 5-10
2. Matematikk 3 – NY
Med faglig fordypning ut over Matematikk 2
Følgende studietilbud utgår fra høgskolens studietilbud:
1. Matematikk 3
Dagens variant – på samme nivå som Matematikk 2
Side 40 av 70
5.12 Studietilbud innen Musikk
5.12.1 Oppsummering av musikkstudiene
Nåtid
Negative forhold
Styrker
Høy formell kompetanse
Profilering
Høy kunstnerisk produksjon
God søkning til masterstudiet
Egen forskning brukes i pensum
Fremtid
Positive forhold
Svakheter
Lav vitenskapelig publisering
Muligheter
Trusler
Innrette mastergraden slik at den
• Lite robust i tilfelle nedgang i
kan rekruttere fra våre egne
søkertallene
utdanninger.
• Lav etterspørsel etter
Innrette årsstudiet mot nye
musikkutdanning
målgrupper, og tilby det i en mer
fleksibel organisering.
Nordområdesatsingen
Samarbeid med andre
institusjoner
5.12.2 Studietilbud og økonomisk robusthet
Studium
STP
Antall Kateganger gori
60-stp
enheter
Periodesum 2007 - 2012
STPuttelling
Dir.kostn.
Resultatgrad
Musikk, kultur, kontekst (GoStudy)
Musikk og identitet på nordkalotten
10
4
F
157,9
5 210 700
1 506 877
345,8 %
15
3
E
7,1
291 100
304 920
95,5 %
Kreativt musikkarbeid
Musikkteknologi og studioarbeid
Master i musikkvitenskap
60
5
E
36,8
1 508 800
2 120 407
71,2 %
15
5
E
7,9
323 900
662 058
48,9 %
120
5
D
50,8
2 387 600
5 882 499
40,6 %
Årsstudium i Kreativt musikkarbeid, Musikkteknologi og studioarbeid og Master i
musikkvitenskap har vært faste studietilbud fra fagseksjonen de siste årene. Studietilbudene
har alle en finansieringsgrad under grensen mht. å være økonomisk bærekraftig. Kreativt
musikkarbeid er bare så vidt under grensen med en finansieringsgrad på 71,2 %.
I tidligere eksterne utredninger fremkommer det at en økonomisk bærekraftig studieportefølje
ikke betyr at hvert enkelt studietilbud må være økonomisk forsvarlig, men at den samlede
studieporteføljen må være økonomisk bærekraftig. Studietilbud som ikke i seg selv er
økonomisk bærekraftige kan forsvares videreført dersom strategiske forhold tilsier dette. Med
utgangspunkt i høy kompetanse og det forhold at Master i musikkvitenskap er forankret i
strategisk plan vil en videreføring av studietilbudene kunne forsvares.
I forhold til årsstudiet i kreativt musikkarbeid og master i musikkvitenskap er det spesielt to
forhold som kompliserer vurderingen av disse studietilbudene.
Side 41 av 70
1. Høgskolen har høy faglig kompetanse i et nasjonalt perspektiv innen musikkvitenskap
rettet mot nord-områdene, men masterstudiet er ikke økonomisk bærekraftig slik det er i
dag, og støtter i liten grad opp om høgskolens øvrige studieportefølje.
2. Høgskolen har ikke noe eget bachelorstudium som bidrar til rekruttering til
masterstudiet. Største studieenhet under masterstudiet er årsstudium i Kreativt
musikkarbeid. Dette studiet har i dag et annet fokus enn masterstudiet, og er i stor grad
rettet inn mot skolen.
Musikk og identitet på nordkalotten er et nett- og podkastbasert studium for ansatte i
skoleverket, kulturskoler, kultursektoren og andre som ønsker en innføring og/ eller
videreutdanning i musikk med utgangspunkt i nåtidige og tradisjonelle uttrykk på
nordkalotten. Studietilbudet har så langt vist seg å være økonomisk bærekraftig.
For studieåret 2012-2013 ble det utlyst et nytt videreutdanningstilbud rettet mot barnehagene,
Musikk for de minste. Studietilbudet kunne også velges som fordypning for
førskolelærerstudentene, og kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn som Rammeplan for
førskolelærerutdanningen legger opp til. Studietilbudet kom ikke i gang grunnet lave
søkertall. HiNe har få studietilbud til denne målgruppen. Det foreslås derfor at studietilbudet
blir en del av høgskolens studieportefølje, under forutsetning av tilstrekkelig studentgrunnlag
høsten 2013.
Høsten 2012 startet HiNe opp et nytt studietilbud, Karibisk musikk og kultur, på 30
studiepoeng over ett semester. Studietilbudet gjennomføres i Havanna, Cuba. Studiet ble
vedtatt med kun 11 påmeldte, hvorav 8 som hadde søkt opptak. Begrunnelsen for dette var at
det var lagt ned mye ressurser for å få på plass dette studietilbudet, og at en ut fra erfaringene
med etableringen av studietilbud i Sydney hadde grunn til å anta økt rekruttering påfølgende
semester. Pr. i dag er det kun 6 studenter som følger studiet på Cuba. Det ser også ut til at den
økningen fra 1. til 2. semester vi erfarte i Sydney ikke slår til på Cuba. Det er i dag kun 6
påmeldte til våren 2013.
5.12.3 Kvalitet
Kompetanseprofil (Høst 2012)
Professor
1.lektor
1.amanuensis
Høgskolelektor
Årsverk
3
1
1
2
Vitenskapelig publisering 2008-2011
Gj.snitt pr. år
Totalt i perioden
Andel av periode-total
0,43
1,70
2,8 %
Annen formidling 2008-2011
Konferanseinnlegg/foredrag
Kronikk
Populærvit. artikkel/fagartikkel
Anmeldelse
Kunstnerisk produksjon
Mediebidrag
Produkt
Leserinnlegg
20
2
1
1
19
2
3
2
Fagmiljøet har lav vitenskapelig produksjon, men stor kunstnerisk produksjon i perioden.
Side 42 av 70
En av de ansatte har i perioden deltatt på et doktorgradsprogram ved NTNU, og har kun
jobbet i 25 % stilling ved HiNe. En av professorene hadde 50 % permisjon studieåret 20092010. For tiden har fagmiljøet fått godkjent seks vitenskapelige artikler, som ventes publisert
rundt årsskifte.
Den vitenskapelige produksjonen ved derfor med stor sannsynlighet økes i årene som
kommer.
5.12.4 Støtte til helheten
Det jobbes nå for en ny profil på Grunnskolelærerutdanningen 1-7. I denne profilen er musikk
planlagt som et av tre valgemner. Musikk inngår også i tverrfaglig emne i
førskolelærerutdanningen.
Kreativt musikkarbeid inngår som et valgemne i Grunnskolelærerutdanningen 5-10. I tillegg
kan studiet tas som et selvstendig studium.
Musikkteknologi og studioarbeid er ikke økonomisk bærekraftig, og inngår ikke i andre
studieprogrammer. Studietilbudet kan således vanskelig forsvares.
En sterkere Nordområdesatsing har vært etterlyst, både internt og på nasjonalt nivå.
Mastergraden i musikkvitenskap er det eneste studietilbudet ved høgskolen som støtter opp
om Nordområdesatsingen. Høgskolen i Nesna er den eneste utdanningsinstitusjonen med et
musikkfaglig tilbud med fokus på nordområdene.
5.12.5 Svar på samfunnets behov
Kultur er et viktig element i arbeidet for økt bosetting i regionen og i distriktene. Videre
satsing på olje/gass og annen industri på Helgeland skaper flere nye arbeidsplasser, vil
innebære krav om at regionsentrene har kulturtilbud. Flere regionsentra har eller planlegger å
bygge kulturhus.
Kultur- og musikkskole er et lovfestet tilbud i kommunene. Det er også forslag om å lovfeste
et tilbud i musikk- og kulturskolen, for elever i skolefritidsordning.
5.12.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Seksjonen har bidratt i engelskspråklige studietilbud tidligere, og dette kan utvikles videre.
Mastergraden i musikkvitenskap kan legges om til en master i kulturteori/estetiske fag. En
master i kulturstudier vil kunne rekruttere fra våre egne utdanninger ved valg av fordypning i
estetiske fag/kulturfag. Master i kulturstudier vil passe bedre inn i HiNes profil og kunne
rekruttere bedre og bredere. Fokus på nordområdene vil kunne opprettholdes. En master i
kulturstudier vil være tverrfaglig og andre seksjoner ved HiNe vil også kunne bidra, f.eks.
drama og samfunnsfag som har høy kompetanse, samt RLE som har relevant kompetanse.
Det inngås en samarbeidsavtale med Nasjonalbiblioteket om bl.a. tilgang til kilder,
undervisning i kilde/metode, rekruttering, samt informasjon/omdømme (et møte er allerede
avholdt). Et slikt samarbeid vil øke utdanningens regionale forankring og legitimitet.
Studieplan legges om ved å gjøre masteroppgaven kortere (reduksjon fra 60 til 45
studiepoeng) og det legge inn et ekstra undervisningsemne (valgfritt) på 15 studiepoeng som
erstatning. I tillegg vurderes mer styrte masterprosjekter for hver enkelt student, både når det
gjelder tematikk, problemstillinger, metodikk og forskningsdesign. En slik omlegging vil lette
gjennomføringen og gjøre gjennomstrømningen bedre.
Side 43 av 70
Omlegging av masteren i musikkvitenskap i retning kulturteori/estetikk vil kunne medføre ny
søknad om akkreditering, evt. at en går inn i et SAK-samarbeid med UiN og UiT om
godkjenning, og evt. undervisning. Et SAK-samarbeid vil også kunne bidra til et bedre og
bredere rekrutteringsgrunnlag. Mastersamarbeidet med Høgskolen i Nord-Trøndelag er nå
avsluttet. Vi har nå presentert et konkret forslag til avtale om master i musikkvitenskap i
samarbeid med UiN med oppstart høsten 2013. UiN har vært positiv til samarbeidet, men har
ikke respondert formelt.
Økt aktivitet innenfor BOA (undervisning, FoU, komponering, kunstnerisk virksomhet,
utredning, prosjekt) er også en alternativ bruk av kompetanse. Omlegging av master til
kulturfag vil kunne øke muligheten for denne type virksomhet.
5.12.7 Forslag
Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud:
1. Årsstudium i Kreativt musikkarbeid
2. Master i musikkvitenskap
Omarbeides til en master i kulturteori/estetiske fag
3. Musikk for de minste
4. Musikk og identitet på nordkalotten
5. Under forutsetning av tilstrekkelig studentgrunnlag våren 2013. Dersom Karibisk musikk og
kultur ikke får tilstrekkelig antall studenter våren 2013 til å være økonomisk bærekraftig
foreslås det at studietilbudet utgår fra høgskolens studieportefølje.
Følgende studietilbud utgår fra høgskolens studietilbud:
1. Karibisk musikk og kultur
2. Musikkteknologi og studioarbeid
En eventuell videreføring av studietilbudet forutsettes en integrering med et revidert
årsstudium i kreativt musikkarbeid og/eller et revidert mastergradsstudium.
Side 44 av 70
5.13 Studietilbud innen Naturfag
5.13.1 Oppsummering av naturfagsstudiene
Nåtid
Negative forhold
Styrker
Svakheter
God søkning til masterstudiet
Synkende vitenskapelig
Høy kompetanse innen
publisering
naturfagdidaktikk
Tradisjon for felles FoU-prosjekter
i seksjonen.
Fremtid
Positive forhold
Muligheter
Realfag er et satsningsområde i
skolen.
Kan tilpasses evt. ny 5-årig
lærerutdanning.
Trusler
• Fare for ikke videreføring av
master grunnet manglende
toppkompetanse
5.13.2 Studietilbud og økonomisk robusthet
Periodesum 2007 - 2012
Studium
Naturfag årsstudium
Master i profesjonsretta naturfag
STP
Antall
ganger
Kategori
60-stp
enheter
60
5
E
60,1
STPuttelling
Dir.kostn.
Finansieringsgrad
2 914
2 464 100
453
84,5 %
7 164
120
5
C
45,4
3 041 800
486
42,5 %
Finansieringsgraden for masterstudiet er under grensen mht. å defineres som økonomisk
bærekraftig. Mastergraden er profesjonsrettet, og bygger faglig på årsstudiet i naturfag.
Årsstudiet i naturfag er så langt en populær fagfordypning i Grunnskolelærerutdanningen 510. Det vil derfor være grunn til å anta at høgskolen vil få økt rekruttering til masterstudiet
etter hvert som grunnskolelærerstudentene går over i sitt siste studieår.
5.13.3 Kvalitet
Kompetanseprofil (Høst 2012)
Dosent
Dosent 2
1.lektor
1.amanuensis
Høgskolelektor
Årsverk
Under tilsetting
0,2
1
4
3
Vitenskapelig publisering 2008-2011
Gj.snitt pr. år
Totalt i perioden
Andel av periode-total
1,13
4,53
7,6 %
Side 45 av 70
Annen formidling 2008-2011
Konferanseinnlegg/foredrag
Kronikk
Populærvit. artikkel/fagartikkel
Fagbok/lærebok
Mediebidrag
Del av bok/rapport
Lederartikkel
29
1
12
1
2
1
1
Fagmiljøet er det 5. mest produktive mht. vitenskapelig publisering pr. tilsatt, og står for vel
7,6 % av høgskolens samlede produksjon
5.13.4 Støtte til helheten
Naturfag 1 og 2 (emnene i årsstudiet) inngår som fordypningsemner i
grunnskolelærerutdanningen. I tillegg tilbyr de emner i førskolelærerutdanning og inngår også
i den nye barnehagelærerutdanningen.
Fra grunnskolelærerutdanningen 5-10 kan en gå videre til masterstudiet i 4. studieår.
5.13.5 Svar på samfunnets behov
Det er for tiden en satsning på realfag i skolen. Det vil således være et behov for studietilbud,
både som fordypning i grunnskolelærerutdanningen og som videreutdanningstilbud.
5.13.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Mastergraden i profesjonsretta naturfag har ikke tilstrekkelig studentgrunnlag for å være
økonomisk bærekraftig, og det skal derfor iht. mandatet fra styret foreslås alternativ bruk av
fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid.
Under forutsetning av at det blir tilsatt toppkompetanse i fagmiljøet vurderes mastergraden
som bærekraftig når en ser alle kriteriene for bærekraft under ett. Det foreslås derfor ikke å
bruke fagkompetansen til noe helt annet. Det bør heller vurderes om mastergraden kan
tilpasset til en større målgruppe, eksempelvis inngå i en integrert lektorutdanning 8-13 og en
eventuell fremtidig 5- årig lærerutdanning.
5.13.7 Vurdering og forslag
Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud:
1. Årsstudium i naturfag
2. Master i profesjonsretta naturfag
Side 46 av 70
5.14 Studietilbud innen Norsk
5.14.1 Oppsummering av norskstudiene
Nåtid
Negative forhold
Styrker
God kontakt med praksisfeltet
Gode utviklingsprosjekt i
samarbeid med praksisfeltet
Fremtid
Positive forhold
Svakheter
• Liten fagseksjon
• Lav vitenskapelig publisering blant
de fast tilsatte
• Få som velger videreutdanning i
norsk
Muligheter
Trusler
Nettbasering/fleksibilisering
• Økt konkurranse på nett
Sentralt fag for skole og barnehage • Flere velger matematikk fremfor
norsk i GLU.
5.14.2 Studietilbud og økonomisk robusthet
Studium
Norsk 2
STP
Antall
ganger
Kategori
60-stp
enheter
30
5
F
22,5
Periodesum 2007 - 2012
STPFinansieringsuttelling
Dir.kostn
grad
742 500
1 345 460
55,2 %
Norsk 2 er et videreutdanningstilbud, som også er tilbydd som valgemne i lærerutdanningen.
Norsk 2 som videreutdanning er ikke i seg selv økonomisk bærekraftig. En videreføring av
studietilbudet forutsetter derfor at undervisningen for videreutdanningsstudentene kan
samkjøres med Norsk 2 for grunnskolelærerutdanningen, noe som gjøres inneværende
studieår. Uten slik samkjøring vil det være vanskelig å forsvare studietilbudene økonomisk.
5.14.3 Kvalitet
Kompetanseprofil (Høst 2012)
1.lektor
Høgskolelektor
Stipendiat
Årsverk
1
2
1
Vitenskapelig publisering 2008-2011
Gj.snitt pr. år
Totalt i perioden
Andel av periode-total
1,40
5,60
9,4 %
Annen formidling 2008-2011
Konferanseinnlegg/foredrag
Kronikk
Populærvit. artikkel/fagartikkel
Rapport
32
11
6
4
Side 47 av 70
Anmeldelse
Kunstnerisk produksjon
Fagbok/lærebok
Mediebidrag
Del av bok/rapport
29
1
3
4
2
Norsk er et lite fagmiljø ved høgskolen, men står for i overkant av 9 % av den totale
vitenskapelige publiseringen. All vitenskapelige publiseringen er imidlertid foretatt av en
tidligere ansatt dosent i fagseksjonen. Nåværende fagmiljø har ingen vitenskapelig
produksjon siste fire år.
5.14.4 Støtte til helheten
Fagseksjonens studietilbud inngår som sentrale emner i begge grunnskolelærerstudiene. I
tillegg tilbyr de emner i førskolelærerutdanningen og inngår også i den nye
barnehagelærerutdanningen.
5.14.5 Svar på samfunnets behov
Norsk er et sentralt fag i arbeidsliv og utdanning. Men ut fra søkertallene Norsk 2 de siste
årene ser det ut til å være et begrenset behov for norsk som videreutdanning på Helgeland.
Høgskolen har imidlertid over flere år hatt allmennlærerstudenter som har tatt nettbasert norsk
ved Høgskolen i Volda, istedenfor å ta dette som et valgemne ved HiNe. Det er derfor grunn
til å tro at høgskolen også har mistet videreutdanningsstudenter til Volda.
5.14.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Norsk 2 er i seg selv ikke økonomisk bærekraftig. Fagkompetansen kan likevel ikke frigjøres
fra studiet til å ta andre oppgaver ettersom undervisningen er samkjørt med GLU 5-10.
5.14.7 Forslag
Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud:
1. Norsk 2
Samkjørt undervisning med GLU 5-10.
Side 48 av 70
5.15 Studietilbud innen Pedagogikk
5.15.1 Oppsummering av pedagogikkstudiene
Nåtid
Negative forhold
Styrker
God og stabil rekruttering
Stor fagseksjon
Høy kompetanse og publisering
God på utvikling av fleksible
studier som svarer på behov
(rådgivning, mentor..)
Svakheter
Samspill mellom utdanning og
forskning kunne vært bedre
innenfor profesjonsutdanning.
Manglende helhetlig koordinering
av videreutdanningene.
Fremtid
Positive forhold
Muligheter
God etterspørsel etter pedagogiske
tilbud
Igangsetting av master
Bedre utnyttelse av statlige
virkemidler
Større fokus på felles FoUprosjekter og vitenskapelig
publisering.
Trusler
• Vanskelig å rekruttere personer
med 1. kompetanse eller høyere.
5.15.2 Studietilbud og økonomisk robusthet
Periodesum 2007 - 2012
STPuttelling
Dir.kostn.
STP
Ant.
ganger
Kategori
60-stp
enheter
Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk
Rådgivning 1 (Sos.ped.2 m/rådgivning)
Spesialpedagogikk 2
30
5
F
89
2 937 000
2 396 464
122,6 %
30
2
F
54
1 782 000
1 604 815
111,0 %
30
5
F
91
3 003 000
3 019 714
99,4 %
Spes.ped. 3 - Samspill og samspillsvansker
Spes.ped. 3 - Språk, lese- og skrivevansker
Pedagogisk ledelse i barnehagen
30
5
F
46,8
1 544 400
1 403 585
99,4 %
30
5
F
32
1 056 000
1 298 769
81,3 %
30
3
F
28,5
940 500
1 160 983
81,0 %
Mentor
15
3
E
9,5
389 500
547 713
71,1 %
Studium
Finansieringsgrad
Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk og Rådgivning 1 (tidligere Sosialpedagogikk 2
m/rådgivning) er tilbydd både på campus og desentralisert via Studiesenteret.no.
Finansieringsgraden i tabellen ovenfor gjelder samlet for campus og for den desentraliserte
varianten. Det kan nevnes at grunnet avgift til Studiesenteret.no på kr. 3.200,- pr student, så er
finansieringsgraden noe lavere for de desentraliserte studietilbudene. De desentraliserte
studietilbudene rekrutterer imidlertid videre til videre studier på Nesna.
For inneværende studieår tilbys Rådgivning 1 som en del av videreutdanningsreformen
Kompetanse for kvalitet, hvor søknads- og opptaksprosess har gått via den enkeltes rektor og
videre til Utdanningsdirektoratet. Dette er et oppdrag over 3 år fra Utdanningsdirektoratet, og
Side 49 av 70
vil således ikke vurderes i forhold til studieporteføljen. Men, høgskolen har hatt kontakt med
en god del interesserte søkere til studiet, som av ulike årsaker ikke har blitt prioritert av lokale
rektorer og dermed ikke av Utdanningsdirektoratet. Med bakgrunn i dette, og tidligere
søkertall, er det grunn til å anta at det vil være grunnlag for å tilby Rådgivning 1 som et
ordinært studium parallelt med tilbudet gjennom Kompetanse for kvalitet.
Rådgivning 2 tilbys både på campus og via Studiesenteret.no, med henholdsvis 15 og 41
studenter. Dette gir en finansieringsgrad på 87,1 % for campusklassen og 132,9 % for
Studiesenterklassen. Rådgivning 1 tilbys ikke som ordinært studium i år, og har kun 8
studenter som tar studiet gjennom Kompetanse for kvalitet. Det er derfor grunn til å tro at det
ikke er tilstrekkelig søkergrunnlag for Rådgivning 2 kommende studieår.
For Spesialpedagogikk 2 og begge varianter av Spesialpedagogikk 3 har høgskolen hatt god
og jevn søkning til over flere år.
Rekrutteringen til Pedagogisk ledelse i barnehagen kunne godt vært bedre. Dette er imidlertid
det mest populære fordypningsemnet for førskolelærerstudentene.
Høgskolen har de siste årene tilbydd Mentorutdanning (30 stp), som har som mål å utdanne
veiledere/mentorer for nyutdannede i grunnskole, videregående skole og barnehage. Tidligere
har høgskolen tilbydd Pedagogisk veiledning 1 (10 stp), som har som mål å videreutvikle
veiledernes kvalifikasjoner og kompetanse i veiledning av studenter i praksis. Studietilbudet
har en finansieringsgrad så vidt under grensen for å kategoriseres som økonomisk
bærekraftig.
5.15.3 Kvalitet
Kompetanseprofil (Høst 2012)
Professor 2
Dosent
1.amanuensis
Høgskolelektor
Stipendiat
Årsverk
0,2
2
1
11,3 (hvorav 2 utd.ledere)
1
Vitenskapelig publisering 2008-2011
Gj.snitt pr. år
Totalt i perioden
Andel av periode-total
4,15
16,60
27,8 %
Annen formidling 2008-2011
Konferanseinnlegg/foredrag
Kronikk
Populærvit. artikkel/fagartikkel
Rapport
Mediebidrag
Del av bok/rapport
Leserinnlegg
62
10
1
9
6
2
2
Pedagogikkseksjonen er den største fagseksjonen ved høgskolen og står for ca. 22 % av den
totale vitenskapelige publisering. Det er imidlertid 5 andre fagseksjoner som har større
vitenskapelig publisering pr. tilsatt.
Side 50 av 70
5.15.4 Støtte til helheten
Foruten å være et helt sentralt fag i lærerutdanningene tilbyr fagseksjonen en rekke
videreutdanningstilbud, som også er populære fagvalg i lærerutdanningene.
5.15.5 Svar på samfunnets behov
Ut fra søkertallene de siste årene er det tydelig at det er behov for de studietilbudene
fagseksjonen tilbyr, og det er lite som tyder på at behovet og etterspørselen etter
studietilbudene vil avta.
5.15.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Mentorstudiet består av Mentor 1 og Mentor 2, hver på 15 studiepoeng. Mentorstudiet har i
den aktuelle perioden ikke hatt tilstrekkelig studentgrunnlag for å være økonomisk
bærekraftig, og det skal derfor iht. mandatet fra styret foreslås alternativ bruk av
fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid.
Sett i lys av høgskolens flerårige studieprogram, med stor grad av studentpraksis, bør
høgskolen tilby videreutdanningstilbud innen pedagogisk veiledning. Ut fra søkertall og
målgruppe vil det trolig ikke være grunnlag for begge studietilbudet hvert år.
5.15.7 Forslag
Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud:
1. Master i pedagogikk
2. Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk
campus og studiesenter
3. Rådgivning 1
campus og studiesenter
4. Rådgivning 2
campus og studiesenter
5.
6.
7.
8.
Spesialpedagogikk 2
Spesialpedagogikk 3- Samspill og samspillsvansker
Spesialpedagogikk 3- Språk, lese- og skrivevansker
Pedagogisk ledelse i barnehagen
9. Mentor 1
10. Mentor 2
Side 51 av 70
5.16 Studietilbud innen Religion og filosofi
5.16.1 Oppsummering av religion og filosofi studiene
Fremtid
Nåtid
Positive forhold
Negative forhold
Styrker
Tilbyr etterspurte studietilbud
Tilbyr fleksible studier.
God inntjening
Svakheter
Liten fagseksjon
Lav vitenskapelig publisering
Muligheter
Nettbaserte studietilbud
Økt publisering og formidling
Trusler
• Sårbart fagmiljø
5.16.2 Studietilbud og økonomisk robusthet
Studium
Ex.phil, ex.fac. (GoStudy)
Påbygning RLE
Flerkulturell forståelse
STP
Ant.
ganger
Kategori
60-stp
enheter
20
10
F
398,9
10
6
F
30
2
F
Periodesum 2007 - 2012
STPFinansieringsuttelling
Dir.kostn.
grad
13 163 700
1 853 290
710,3 %
8,5
280 500
259 182
108,2 %
14,9
491 700
628 516
78,2 %
Flerkulturell forståelse 1 tilbys inneværende år, med god søkning, både på campus og
desentralisert via Studiesenteret.no. Det er også utarbeidet Flerkulturell forståelse 2. Dette
studietilbudet bygger ikke på Flerkulturell forståelse 1, og kan tas uavhengig av dette.
Påbygning RLE dekker et behov for allmennlærer som ønsker å utvide sin kompetanse innen
RLE utover de 20 studiepoengene de har i sin grunnutdanning. Studiet er et selvstudium og
utløser få ressurser fra fagseksjonen, og gir en forsvarlig finansieringsgrad.
Ex.phil, ex.fac via GoStudy har vært et populært studium gjennom flere år, og gir en veldig
god økonomisk uttelling for høgskolen.
I tillegg til disse studietilbudene inngår fagseksjonen i førskolelærerutdanningen og vil også
ha en plass i den nye barnehagelærerutdanningen. Alle studietilbudene har en forsvarlig
finansieringsgrad.
Det er under planlegging et SAK-samarbeid med UiN, UiT og HiF der institusjonene ved å
trekke på hverandres ressurser kan tilby RLE 1 og 2 for GLU med færre studenter enn hva
som vanligvis er nødvendig for å oppnå forsvarlig økonomisk bærekraft.
Det er gjennom dette samarbeidet etablert en storseksjon i RLE på tvers av Nord-Norgeinstitusjonene.
Side 52 av 70
5.16.3 Kvalitet
Kompetanseprofil (Høst 2012)
Høgskolelektor
Årsverk
3
(Hvorav en i permisjon)
Vitenskapelig publisering 2008-2011
Gj.snitt pr. år
Totalt i perioden
Andel av periode-total
0,25
1,00
1,7 %
Annen formidling 2008-2011
Konferanseinnlegg/foredrag
Kronikk
Fagbok/lærebok
Produkt
7
1
15
2
Akademisk publisering har vært fagmiljøets svake punkt, men dette er i endring. To av de
ansatte har jobbet med et forskningsprosjekt om høgtidsmarkeringer i barnehage, og har
akkurat fått antatt én artikkel i FoU i praksis-rapporten og jobber med minst én artikkel til
med utgangspunkt i dette materialet.
En av de ansatte er også med i en stor forskningsgruppe innenfor RLE, under ledelse av
Professor Kåre Fuglseth ved UiN og med medlemmer fra HiF, UiT, UiN, HiNe, HiST og
HiNT. Denne forskningsgruppen holder nå på med et stort forskningsprosjekt. Her er det
foretatt feltarbeid og intervjuer ved tolv skoler og det er gjennomført en surveyundersøkelse
ved alle skolene med mellomtrinn i hele Nord-Norge og Trøndelag. Dette materialet vil
resultere i flere publikasjoner.
En av seksjonens ansatte har takket ja til et doktorgradsstipend og har søkt permisjon i
perioden. Det er derfor grunn til å tro at seksjonens kompetanse og antall publiseringer vil øke
i årene som kommer.
5.16.4 Støtte til helheten
Seksjon for religion og filosofi er allerede inne i PEL-faget på GLU og vil med RLE 1 og 2
være tungt inne i lærerutdanningen. Sammen med rollen i førskolelærerutdanningen bidrar
altså seksjon for religion og filosofi tungt til HiNes kjernevirksomhet.
5.16.5 Svar på samfunnets behov
Også Helgelandssamfunnet er i ferd med å bli stadig et mer flerkulturelt samfunn, behovet for
studietilbud innen flerkulturell forståelse og for lærere med RLE-kompetanse vil derfor antas
å være stort i årene som kommer.
5.16.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret)
Side 53 av 70
5.16.7 Forslag
Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud:
1. Påbygning RLE
2. Ex.phil/ex.fac m/støttefag
Utland i samarbeid med GoStudy
3. Flerkulturell forståelse 1
4. Flerkulturell forståelse 2
5. RLE 1 og RLE 2
SAK-prosjekt
Side 54 av 70
5.17 Studietilbud innen Samfunnsfag
5.17.1 Oppsummering av Samfunnsfagsstudiene
Nåtid
Negative forhold
Styrker
Høy kompetanse
Høy vitenskapelig publisering
Internasjonalt samarbeid
Svakheter
Liten og sårbar fagseksjon
Fremtid
Positive forhold
Muligheter
Et fag som kan inngå i mange
studieprogrammer
UiN har kuttet Samfunnsfag i
lærerutdanningen.
Fleksibilisering/nettbaseringen
Oppdragsvirksomhet
Trusler
• Ingen åpenbare
5.17.2 Studietilbud og økonomisk robusthet
Studium
Periodesum 2007 - 2012
STPFinansieringsuttelling
Dir.kostn.
grad
STP
Ant.
ganger
Kategori
60-stp
enheter
30
5
F
35,3
1 164 900
1 420 165
82,0 %
30
4
F
28,0
924 000
1 083 609
85,3 %
Samfunnsfag 1
Samfunnsfag 2
Høgskolen har en ganske jevn årlig søkning til Samfunnsfag 1 og Samfunnsfag 2. Søkningen
kunne gjerne vært noe høyere. Finansieringsgraden kan imidlertid forsvares.
5.17.3 Kvalitet
Kompetanseprofil (Høst 2012)
1.lektor
1.amanuensis
Høgskolelektor
Årsverk
1
1
2
(Hvorav en instituttleder)
Vitenskapelig publisering 2008-2011
Gj.snitt pr. år
Totalt i perioden
Andel av periode-total
2,28
9,10
15,3 %
Annen formidling 2008-2011
Konferanseinnlegg/foredrag
Kronikk
Populærvit. artikkel/fagartikkel
Rapport
Anmeldelse
Mediebidrag
Del av bok/rapport
Produkt
23
1
2
6
1
1
1
1
Side 55 av 70
Fagmiljøet bidrar positivt til høgskolens vitenskapelige publisering, med totalt 15,1 % av
høgskolens publisering de siste fire årene, og er det nest mest produktive fagmiljøet med
hensyn til publiseringspoeng pr. tilsatt.
Selv om fagmiljøet er lite har de utstrakt forskningssamarbeid med eksterne fagmiljø:
Norge: Helgeland museum, Sitji Jarnge, Institutt for Skog og landbruk, Arran og
Sametinget.
Sverge: Skogsstyrelsen, Länsstyrelsen, Skogsmuseumet Lycksele, Västerbotten museum
og Sveriges lantbruksuniversitet.
Polen:
Nicolaus Copernicus University og University of Zielona Góra
5.17.4 Støtte til helheten
Samfunnsfag 1 og 2 tilbys som valgemne 4. studieår i Grunnskolelærerutdanningen 5-10. I
tillegg inngår samfunnsfag i førskole-/barnehagelærerutdanningen.
5.17.5 Svar på samfunnets behov
Ut fra søkertallene til samfunnsfagsstudiene ser det ut til å være et behov for studietilbudene,
både som valgemne og som videreutdanning.
Høgskolen i Nesna er nå alene om å tilby samfunnsfag i lærerutdanningen i Nordland, etter at
Universitetet i Nordland har vedtatt å kutte tilbudet. Det er derfor grunn til å tro at HiNe vil
kunne få økt rekruttering til studietilbudet i årene som kommer.
5.17.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret)
5.17.7 Vurdering og forslag
Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud:
1. Samfunnsfag årsstudium
Annet:
1. Utvikle nettbaserte studietilbud.
Side 56 av 70
5.18 Studietilbud innen Sykepleie
5.18.1 Oppsummering av sykepleiestudiene
Fremtid
Nåtid
Positive forhold
Negative forhold
Styrker
Godt renommé på utdanningen
Godt regionalt forankret
Godt samarbeid m/UiN om
videreutdanning
Svakheter
Lav vitenskapelig publisering
Kun en person knyttet til
videreutdanningstilbudene.
Muligheter
Stort behov og interesse for
videreutdanninger i Helse og
sosialsektoren.
Tverrfaglig samarbeid med
Informatikk vedrørende
videreutdanning i IKT og helse.
Trusler
• Sårbart i forhold til kompetanse
og kapasitet til å tilby
videreutdanning.
5.18.2 Studietilbud og økonomisk robusthet
Studium
Organisasjon og ledelse
STP
Kategori
60-stp
enheter
60
F
25,4
Periodesum 2007 - 2012
STPFinansieringsuttelling
Dir.kostn.
grad
838 200
738 669
Seksjon for sykepleie har årlig tilbydd ett videreutdanningstilbud. Foruten Organisasjon og
ledelse som ble tilbydd studieårene 2009-2010 og 2010-2011 ble studiet Videreutdanning
rettet inn mot seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk tilbydd høsten 2011. Studiet går over
to år, og det er nå 23 aktive studenter på studiet. Høsten 2012 ble det tatt opp 13 studenter.
Tidligere år er videreutdanningstilbudene Veiledning for sykepleiere og Aldring og omsorg
gjennomført.
For at høgskolen skal bidra til å dekke behovet for videreutdanningen for sykepleiere på
Helgeland bør høgskolen ha alternerende videreutdanningstilbud for helse og
omsorgssektoren.
5.18.3 Kvalitet
Kompetanseprofil (Høst 2012)
1.lektor
Høgskolelektor
Høgskolelærer
Stipendiat
Årsverk
1
5,5
1
1
Side 57 av 70
113,5 %
Vitenskapelig publisering 2008-2011
Fagseksjonen har ingen vitenskapelig publisering i løpet av de siste fire årene.
Annen formidling 2008-2011
Konferanseinnlegg/foredrag
Kronikk
Rapport
6
1
2
Fagmiljøet har ingen vitenskapelig produksjon, og har forholdsvis lite annen formidling i
perioden.
5.18.4 Støtte til helheten
Fagseksjonens videreutdanningstilbud er de eneste høgskolen til byr til helse- og
sosialsektoren, og dermed også de eneste videreutdanningstilbudene høgskolen har i forhold
til våre uteksaminerte sykepleiere.
5.18.5 Svar på samfunnets behov
Stort behov for helsefaglig arbeidskraft i tiden fremover, og videreutdanninger i helse- og
sosialsektoren.
5.18.6 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Ikke aktuelt, alle studier har tilstrekkelig studentgrunnlag (jf. mandat fra høgskolestyret)
5.18.7 Forslag
Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud:
3. Videreutdanningstilbud rettet mot helse- og sosialsektoren
Alternerende innhold ut fra antatt etterspørsel og kapasitet i fagmiljøet.
Side 58 av 70
5.19 Engelskspråklige studietilbud
5.19.1 Oppsummering av tverrfaglige studietilbud
Fremtid
Nåtid
Positive forhold
Negative forhold
Styrker
Svakheter
God kompetanse i flere fagmiljø
Langt/dyrt å reise til Helgeland
Flere fagmiljø ønsker å tilby emner
Få ordinære fulltidsstudenter gir et
på engelsk
lite/svakt studentmiljø på campus
Muligheter
«Eksotiske omgivelser»
Utnytte potensialet knyttet til de
studiestedene høgskolen tilbyr
studier i utlandet.
Mange henvendelser fra
potensielle søkere.
Flere fulltidsstudenter på campus.
Gratis utdanningstilbud,
skolepenger innføres i flere land.
Trusler
• Vanskelig å identifisere
målgruppene.
5.19.2 Studietilbud og økonomisk robusthet
Studium
Multicultural performance
STP
Kategori
60-stp
enheter
30
E
15,0
Periodesum 2007 - 2012
STPFinansieringsuttelling
Dir.kostn.
grad
615 000
733 333
Høgskolen har tidligere tilbydd studiet Multicultural performance. Studietilbudet hadde
engelsk som arbeidsspråk og rekrutterte studenter fra flere land. Etter et dårlig opptak
studieåret 2009-2010 har høgskolen ikke tilbydd engelskspråklige studietilbud, foruten
Engelsk årsstudium. Da studiet Multicultural performance ble gjennomført var dette en
berikelse for studentmiljøet på Nesna.
De siste par årene har imidlertid høgskolens internasjonale koordinator fått flere henvendelser
om engelskspråklige studietilbud, og helst studietilbud på minst ett års varighet. En mulig
årsak til denne interessen kan vær økt arbeidsledighet og innføring av skolepenger i store
deler av Europa. Tiden kan derfor være inne for å utvikle og utlyse et nytt engelskspråklig
studietilbud, hvor vi utnytter for eksempel vår høye kompetanse innen praktiske og estetiske
fag, og/eller høgskolens eksotiske beliggenhet på Helgeland.
Det er under utarbeidelse et engelskspråklig studium, International Cultural studies, på 60
studiepoeng.
Side 59 av 70
83,,9 %
Høgskolen har i dag studier ved International College of Management i Sydney, studier i
Indonesia, Mexico, Cuba og Brasil. Kanskje burde høgskolen søke formelt samarbeid med
utdanningsinstitusjoner på disse stedene?
5.19.3 Støtte til helheten
Engelskspråklige studietilbud vil bidra til økt «internasjonalisering» på campus. Et slikt
studietilbud vil ikke være samlingsbasert, og dermed bidra til flere ordinære campusstudenter.
5.19.4 Svar på samfunnets behov
Det er en forventing fra Kunnskapsdepartementet om at utdanningsinstitusjonene skal tilby
internasjonale studier. Samtidig ser vi et gradvis større internasjonalt arbeidsmarked, og
dermed et økt behov for «internasjonal kompetanse».
5.19.5 Alternativ bruk av fagkompetansen, evt. SAK-samarbeid
Høgskolen har pr. i dag ingen engelskspråklige studietilbud utenom engelskstudiene.
Alternativ bruk av fagkompetansen er derfor ikke aktuelt å vurdere.
5.19.6 Forslag
Følgende studietilbud blir en del av høgskolens fremtidige studietilbud:
1. International Cultural Studies
Under forutsetning av tilstrekkelig studenttall for å bære studiet økonomisk.
Side 60 av 70
6 Forslag til vedtak:
Studieporteføljen består av flere studietilbud enn hva høgskolen til en hver tid har kapasitet til
å gjennomføre. Det enkelte institutt må i forkant av hvert studieår fremme en sak til
høgskolestyret om hvilke studieprogram de ønsker å utlyse for det aktuelle studieår.
For det enkelte års studieprogram gjelder følgende:
1. Forslag til studieprogram fra instituttene må være innenfor instituttenes egne
budsjettrammer.
2. Forslaget til studieprogram må være kostnadsberegnet.
3. Dersom vedtatt studieprogram likevel ikke skulle la seg gjennomføre innenfor det
enkelte institutts budsjettrammer, må instituttet søke om økt budsjettramme evt. om å
få trekke studietilbudet. Dette må skje før vedtak om eventuell oppstart.
4. Dersom det skal søkes om å utlyse studietilbud utover instituttenes budsjettrammer må
dette fremmes som en egen sak, hvor størrelsen på nødvendig økning av
budsjettrammene fremkommer.
5. Vedtak om oppstart av studietilbudene fattes av instituttleder i de tilfeller der antall
kvalifiserte søkere er likt eller høyere enn antall budsjetterte studieplasser. Oppstart av
studietilbud med lavere søkertall må godkjennes av høgskolestyret.
Unntatt fra dette er vedtak om oppstart av høgskolens utenlandsstudier. Dette
er regulert gjennom inngåtte avtaler med GoStudy.
Dersom et institutt ønsker å fjerne eller legge til et studieprogram til studieporteføljen må
dette fremmes i en egen sak til høgskolestyret.
Dersom det ikke blir oppstart av et studietilbud grunnet lave søkertall, eller at et studietilbud
ikke produserer tilstrekkelig studiepoeng, tre år på rad– utgår studietilbudet fra
studieporteføljen.
Oppdragsstudier kan tilbys selv om de ikke er en del av høgskolens studieportefølje.
6.1 Studieportefølje:
Studium
Stp
Dir. kostn.
Stputtelling
Resultatgrad
Master i profesjonsretta naturfag
120
1 432 897
608 360
42,5 %
Master i musikkvitenskap (kultur/estetiske fag)
120
1 176 500
477 520
40,6 %
Master i pedagogikk
120
1 304 699
542 940
41,6 %
Grunnskolelærerutdanning 1-7
240
5 316 816
3 486 500
65,6 %
Grunnskolelærerutdanning 5-10
240
5 243 585
5 947 250
113,4 %
Barnehagelærerutdanning
180
2 777 012
2 870 000
103,3 %
Sykepleierutdanning
180
2 157 511
3 206 200
148,6 %
Bachelor IKT
180
1 776 882
2 603 500
146,5 %
Årsstudium IKT
60
Side 61 av 70
Bachelor idrett
180
Idrett årsstudium
60
472 311
744 167
157,6 %
Drama årsstudium
60
520 842
402 825
77,3 %
Engelsk årsstudium
60
598 801
592 020
98,9 %
Kunst og håndverk årsstudium
60
673 582
652 720
96,9 %
Matematikk årsstudium
60
Samkjørt med GLU 5-10
Naturfag årsstudium
60
Samkjørt med GLU 5-10
Samfunnsfag årsstudium
60
556 394
464 200
83,4 %
Videreutdanning rettet mot helse og
sosialsektoren
60
738 669
838 200
113,5 %
International Cultural studies
60
555 000
561 000
101,1 %
Digital medieproduksjon og sosiale medier
årsstudium
60
850 000
803 000
94,5 %
60
301 760
424 081
140,5 %
Ex.Phil/Ex.fac m/støttefag (høst og vår)
30(*2)
824 493
3 674 880
445,7 %
Anglophone culture and communication (høst og
vår)
30(*2)
93 259
305 250
327,3 %
Idrett 1, Sydney (høst og vår)
30(*2)
Idrett 1, Bali (høst og vår)
30(*2)
1 415 419
2 468 200
174,4 %
Personlig trener, Bali (høst og vår)
30(*2)
724 879
2 492 800
343,9 %
Idrett 2 (høst og vår)
30(*2)
673 485
822 733
122,2 %
IKT & læring 1
30
467 877
734 720
157,0 %
IKT & læring 2
30
354 843
496 100
139,8 %
Norsk 2
30
Rådgivning 1
30
Rådgivning 1, Studiesenteret.no
30
802 408
891 000
111,0 %
Rådgivning 2
30
255 752
222 750
87,1 %
Rådgivning 2, Studiesenteret.no
30
458 227
608 850
132,9 %
Spesialpedagogikk 2
30
603 943
600 600
99,4 %
Spesialpedagogikk 3 - Samspill og
samspillsvansker
30
280 717
308 800
110,0 %
Spesialpedagogikk 3 - Språk, lese- og
skrivevansker
30
259 754
211 200
81,3 %
Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk
30
479 293
587 400
122,6 %
Pedagogisk ledelse i barnehagen
30
290 246
235 125
81,0 %
Alternerende innhold ut fra etterspørsel og
kapasitet i fagmiljøet.
Foreslås som årlig studietilbud under
forutsetning av økonomisk bærekraft
studieåret 2013-2014.
Kreativt musikkarbeid årsstudium
Samkjørt med GLU 5-10
Side 62 av 70
Barnehagepedagogikk
30
270 000
348 500
129,1 %
Musikk for de minste
30
249 000
323 000
129,7 %
Flerkulturell forståelse 1og 2
30
314 258
245 850
78,2 %
Kroppsøving, Friluftsliv og Dans
30
326 642
250 237
76,6 %
Matematikk 3 – NY påbygning
30
270 000
348 500
129,1 %
Musikk og identitet på nordkalotten
15
60 984
58 220
95,5 %
Mentor 1 og 2
15
182 571
129 833
71,1 %
RLE påbygning (høst og vår)
10
86 394
93 500
108,2 %
21 723 206
30 619 962
141,0 %
Studieporteføljens finansieringsgrad
Utgåtte studieprogram
Pedagogisk entreprenørskap
Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn
Matematikk 3 - nåværende
Musikkteknologi og studioarbeid
Karibisk musikk og kultur
Side 63 av 70
7 Vedlegg
Netto endring i kontantbeholdningen, m/sammenligning mot utvalgte høgskoler (Kilde: DBH)
2009
2010
2011
Nesna
-1177
2241
5477
Volda
4861
-8754
-3804
Harstad
2370
-286
-861
Narvik
5785
13650
-16012
Finnmark
5246
-8867
-4747
20000
15000
10000
Nesna
5000
Volda
0
Harstad
2009
2010
2011
-5000
Narvik
Finnmark
-10000
-15000
-20000
Avsetninger ikke spesifiserte formål og fri virksomhetskapital (Kilde: DBH)
- i kroner
2009
2010
2011
Nesna
586
1336
6792
Volda
7760
4875
5642
Harstad
13258
6825
6320
Narvik
-3610
2145
-6413
Finnmark
11159
20254
16752
Side 64 av 70
25000
20000
15000
Nesna
Volda
10000
Harstad
5000
Narvik
Finnmark
0
2009
2010
2011
-5000
-10000
Avsetninger ikke spesifiserte formål og fri virksomhetskapital (Kilde: DBH)
- i % av totale inntekter
2009
2010
2011
Nesna
0,5 %
1,2 %
5,5 %
Volda
2,8 %
1,7 %
1,9 %
Harstad
10,2 %
5,3 %
4,8 %
Narvik
-2,0 %
1,1 %
-3,4 %
5,0 %
9,2 %
7,4 %
Finnmark
12,0 %
10,0 %
8,0 %
Nesna
6,0 %
Volda
4,0 %
Harstad
2,0 %
Narvik
0,0 %
-2,0 %
2009
2010
2011
Finnmark
-4,0 %
-6,0 %
Side 65 av 70
Formidling 2008-2011
2011 Anmeldelse
12
2010 Anmeldelse
8
2009 Anmeldelse
7
2008 Anmeldelse
2
Engelsk
Matematikk
1
1
2011 Del av bok/rapport
3
2010 Del av bok/rapport
1
2009 Del av bok/rapport
1
1
2008 Del av bok/rapport
2
1
2011 Fagbok/lærebok
2
1
1
1
2
1
2010 Fagbok/lærebok
6
1
5
2009 Fagbok/lærebok
4
2008 Fagbok/lærebok
2
2011 Konferanseinnlegg/foredrag
2
1
3
15
7
1
1
5
9
4
2010 Konferanseinnlegg/foredrag
7
8
8
6
19
2
5
5
7
1
2009 Konferanseinnlegg/foredrag
9
15
8
5
13
14
4
4
6
1
2008 Konferanseinnlegg/foredrag
4
8
4
3
23
3
10
6
5
2011 Kronikk
3
2010 Kronikk
4
2009 Kronikk
RL
Sykepleie
K&H
Idrett
Informatikk
Musikk
Pedagogikk
Naturfag
Samfunnsfag
Kategori
Norsk
ÅR
Drama
(vitenskapelig publisering er ikke tatt med)
3
2008 Kronikk
1
3
3
3
2
1
3
1
6
3
3
2
1
1
1
1
1
1
1
2011 Kunstnerisk produksjon
1
2010 Kunstnerisk produksjon
2
2
2009 Kunstnerisk produksjon
4
8
1
5
2008 Kunstnerisk produksjon
4
2011 Leder
1
1
2011 Leserinnlegg
2
2010 Leserinnlegg
2009 Leserinnlegg
2008 Leserinnlegg
2
2011 Mediebidrag
1
2010 Mediebidrag
1
2009 Mediebidrag
3
2008 Mediebidrag
1
1
1
1
1
1
1
1
1
4
2011 Populærvit. artikkel/fagartikkel
2
1
2
2010 Populærvit. artikkel/fagartikkel
4
4
4
2009 Populærvit. artikkel/fagartikkel
2
1
4
1
2
1
1
2
1
1
Side 66 av 70
3
2008 Populærvit. artikkel/fagartikkel
2
2010 Produkt
1
1
1
2009 Produkt
1
2011 Rapport
1
1
4
1
1
2010 Rapport
2008 Rapport/kompendium
2
2
2
2008 Produkt
2009 Rapport/kompendium
1
2
2
2
2
1
5
4
1
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Side 67 av 70
Anbefaling fra rådgivende gruppe for utvikling av fagporteføljen ved
Høgskolen i Nesna (Bjelle-utvalget)
Arbeidsgruppen forutsetter i sin anbefaling at høyskolen får på plass et resultatbasert ressursfordelingssystem.
Arbeidsgruppen anbefaler:
•
Profilendring. Høyskolen endrer profil, til å bli tydelig rettet mot lærer- og førskolelærerutdanningene
og sykepleierutdanning. I tillegg bør høyskolen utvikle videre profilen med fleksible studieordninger
(samlingsbasert) og en mer praksisnær studiemodell innenfor lærerutdanningen.
Hvis lærerutdanningen endres, med spesialiseringer mot 1. til 7. trinn og mot 5. til 10. trinn,
bør høyskolen i første omgang konsentrere seg om 1. til 7 trinn.
Høyskolen bør utvikle og søke forsøk med praksisorientert lærer- og førskolelærerutdanninger,
med samlinger på Nesna.
Førskolelærerutdanning med vekt på natur og friluftsliv og førskolelærerutdanning med vekt
på estetiske fag legges ned.
PELU legges ned.
Bachelortilbudet i spesialpedagogikk effektiviseres og reduseres fra 120 stp. til 90 stp.
Omfanget av valgfrie tilbud innenfor lærerutdanningene må reduseres og tilpasses krav om
økonomisk bærekraft.
Sykepleierutdanningen ved Sandnessjøen videreutvikles. Høyskolen tilføres nye studieplasser
slik at årlig opptak kan økes til 40 studenter. I tillegg tilføres høyskolen
kompetansehevingsmidler for å gjøre utdanningen bærekraftig.
Bachelortilbudene i drama, idrett, informatikk og musikkvitenskap legges ned. Tilbudet
tilpasses behovene i lærerutdanningene.
Bachelor i informasjonssystemer videreføres forutsatt tilstrekkelig rekruttering og finansiering.
Tilbudet om ingeniørutdanning på Mo legges ned. Ettårig forkurs for ingeniør opprettholdes
under forutsetning av finansiering frå KD eller eksterne aktører.
Høyskolen får tilført omstillingsmidler til arbeidet med endring av profil og fagportefølje.
Husleiemidlene til Mo i Rana fristilles fra det konkrete lokaliseringsprosjektet i Rana, slik at
høyskolen kan benytte midlene til å dekke husleiekostnader andre steder på Helgeland der
dette måtte støtte opp under andre mer bærekraftige studier.
•
Masternivå. Høyskolen endrer sine mastergradstilbud i tråd med endret profil.
Master i musikkvitenskap og master i profesjonsrettet naturfag opprettholdes kun hvis det er
rom for dét etter at høyskolen har endret profil.
Arbeidet med utvikling av master i pedagogikk videreføres.
•
Etter- og videreutdanning. Tilbudene skal være økonomisk bærekraftige.
Alle EVU-tilbud må tilbys som følge av at de enten:
utnytter de lærerressursene som er tilgjengelige etter endret profil (overgangsperiode),
eller
Side 68 av 70
Høyskolen utvikler en EVU-plan, som tydeliggjør overfor eksterne
samarbeidspartnere hva som kan forventes på området.
•
Perifere tilbud. Høyskolens legitimitet er knyttet til aktivitet i Helgelandsregionen. Ut over det må HiNe
ha samme muligheter som andre UH-institusjoner til å drive aktivitet der de finner det faglig forsvarlig
og økonomisk bærekraftig.
Side 69 av 70
BA idrett: Budsjett og finansieringsgrad – direkte
kostnader
1. studieår
2. studieår
3. studieår
Sum
Studiemodell, studiepoeng
30
60
60
150
Antall studenter
15
22
20
Lønns- og praksiskostnader
283 387
578 204
566 773
1 428 364
Resultatbasert uttelling
352 500
1 034 000
940 000
2 326 500
124 %
179 %
166 %
163 %
Finansieringsgrad: studenter - 20 %
104 %
179 %
138 %
148 %
Finansieringsgrad: studenter - 40 %
81 %
179 %
108 %
133 %
Finansieringsgrad: studenter - 60 %
57 %
179 %
75 %
117 %
Finansieringsgrad
Side 70 av 70
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/602-0
Saksbehandler: Alf-Magne Jacobsen
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
58/12
Møtedato
22.11.2012
Studieprogrammet 2013-2014 - HiNesna
Saksopplysninger
Forslag til studieprogram for studieåret 2013-2014 er utarbeidet av instituttlederne. Arbeidet er
koordinert av studiesjef.
Forslaget viser hvilke studier instituttlederne ønsker å lyse ut.
I tillegg vil det bli lyst ut opptak til enkeltemner i studier hvor fagplanen åpner for ekstra søkning på
enkeltemner.
Forslaget er bygd opp tabellarisk. Forklaringene til tabellen er skrevet inn i underkant av tabellen.
Studietilbudene er planlagt innenfor instituttenes egne budsjettrammer og er ment å utgjøre
høgskolens studieportefølje for studieåret 2013-2014.
Dersom studieprogrammet vedtas og det likevel ikke lar seg gjennomføre innenfor det enkelte
institutts budsjettramme, må instituttet søke om økt budsjettramme, eller om å få trekke
studietilbudet innen vedtak om eventuell oppstart.
Vedtak om oppstart av studietilbudene gjøres av instituttleder i de tilfeller der antall kvalifiserte
søkere er likt eller høyere enn antall budsjetterte studieplasser.
Dersom antall kvalifiserte søkere er lavere enn budsjetterte studieplasser, fattes vedtak om oppstart
av høgskolestyret. Unntatt fra denne praksis er oppstart av utenlandsstudiene, som er regulert av
inngåtte avtaler med GoStudy.
Oppdragsstudier kan tilbys i tillegg til det vedtatte studieprogram.
Instituttledernes saksutredning er gjengitt som første vedlegg.
Forslag til studieprogram med måltall (antall studenter) og resultatgrad (lønnsomhet) er gjengitt som
andre vedlegg. Resultatgraden er noe forskjellig fra sak om bærekreftig studieportefølje da kalkylen
er basert på budsjetterte studieplasser (og ikke på faktiske/ historiske tall slik det er gjort i sak om
bærekraftig studieportefølje).
Forslag til vedtak:
Forslag til studieprogram for studieåret 2013-2014 godkjennes med den synspunkter og
endringsforslag som framkom på møtet.
STUDIEPROGRAM – Institutt for lærerutdanning
Hanne Davidsen, leder Institutt for lærerutdanning
Forslaget til studieprogram for 2012-2013 er så langt det er mulig planlagt innenfor de
rammebetingelser som fins for inneværende år.
Grunnskolelærerutdanning
Grunnskolelærerutdanning 1-7 (GLU 1-7) Helgelandsmodellen er et region- og nettbasert
studium som vi tilbyr i samarbeid med studiesentra og kommuner på Helgeland og i Lofoten.
Modellen er nysatsing som har gitt økt søkning noe som er svært positivt da det har vært
vanskelig å rekruttere til GLU 1-7. Modellen innebærer økte kostnader fordi det er et tettere
samarbeid med praksisskolene. Andre utgifter er knyttet til oppstart, slik som kursing i IKT
verktøy og infrastruktur, og vil avta etterhvert. Det er utarbeidet forslag til ny studiemodell og
profil for utdanningen. Vi søker å utvide antall samarbeidspartnere og regioner i utdanningen,
bl.a. i Nord-Trøndelag, og ser for oss økt søkning i 2013.
Grunnskolelærerutdanning 5-10 (GLU 5-10) er en samlingsbasert heltidsutdanning.
Undervisningen i fag (engelsk, norsk, matematikk, naturfag og engelsk) samkjøres med
videreutdanning for lærere, noe som gjør studiet mer robust og bærekraftig. Det planlegges
for en klasse med 20 GLU 5-10 studenter - det samme som inneværende år – men på grunn av
samkjøring med videreutdanning, er klassene større, ca 30 studenter.
SAK-samarbeid med Universitetet i Nordland (region 6) om grunnskolelærerutdanning er
ikke avklart, men ulike modeller diskuteres. Det er et samarbeid i Nordland om rekruttering
bl.a. gjennom felles satsingen i fylket, Nordlandsløftet. SAK-samarbeid om valgfaget RLE er
planlagt fra høsten 2013, hvor vi skal inn med en 5 prosent stilling, jf. samarbeidsavtale.
For begge GLU utdanningene se OUP Studieportefølje, OUP Lærerutdanning og OUP GLU
estetisk.
Barnehagelærerutdanning
Førskolelærerutdanning legges om til barnehagelærerutdanning (BLU) fra høsten 2013.
Utdanningen er fortsatt 3-årig. Den største endringen er omlegging fra faglig pedagogiske
studier til 6 integrerte kunnskapsområder. Det foreslås å lyse ut en deltids- og samlingsbasert
studiemodell over 4 år.
Heltids BLU foreslåes ikke lyst ut kommende året på bakgrunn av lave søkertall de siste årene
(det ble ikke igangsatt heltidsutdanning i 2009, 2011, eller i 2012).
Det er et stort behov for barnehagelærere i region, i fylket og nasjonalt. Opptakskapstallet kan
økes. Det kan bli aktuelt å vurdere opptak av en klasse et annet sted i tillegg til en klasse på
Nesna (slik vi har hatt tidligere og nå med en klass i Lofoten) senere.
Økt grad av IKT verktøy for kommunikasjon med studenter vil bli tatt i bruk fra 2013, noe
som gir oss verdifull erfaring med virtuelle fellesskap med tanke på fleksibilisering av
utdanningen el deler av utdanningen.
Pedagogiske studier
Grunnstudium i pedagogikk med fordypning i sosial- og spesialpedagogikk, 30 studiepoeng,
foreslåes lyst ut både på campus og på nett (samarbeid med Studiesenteret.no). Studiet har
blitt tilbudt tidligere, og har god rekruttering.
Rådgivning 1 og Rådgivning 2 foreslås lyst ut både på Nesna og via Studiesenter.no., dvs.
Rådgivning 2 lyses ut kun via Studiesenter.no. Studiene har god søkning. Rådgivning 2 lyses
også ut i regi av Kompetanse for kvalitet (KFK) finansiert av Utdanningsdirektoratet, og vil
være en egen klasse.
Mentor 1 og mentor 2 lyses ut. Studiene er viktig for å gi mentorer som har ansvar i
forbindelse med veiledning av nyutdanna grunnskolelærere og førskolelærere et tilbud, og for
å kvalifisere lærere i barnehage og skole til å være praksislærere for studenter. Det er svært få
praksislærere på Helgeland som har minst 15 studiepoeng veiledningspedagogikk og som er
kravet. Behovet for veiledningspedagogikk/mentorutdanning er stort.
Bachelor i idrett
Bachelor i idrett vil bidra til heltids campus studenter og sikre et flerårig løp. Studiet
kvalifiserer til videre studiet på masternivå. I kombinasjon med PPU vil studiet også
kvalifisere til faglærer i kroppsøving i skoleverket. Velger studenten en faglig retning
innenfor bachelorgraden mot friluftsliv og natur- og friluftsguide vil utdanningen også kunne
imøtekomme regionale og nasjonale behov for kompetanse innenfor reiseliv og naturturisme.
Bruk av utenlandsstudier er strategisk for å få studentene til Nesna etter utenlandsopphold.
Idrett 1 på Nesna vil ivareta lokale studenter som er aktive i idrettslag på Helgeland og vil
kunne gå videre til Idrett 2 sammen med studenter som rekrutterer fra Bali og Sydney.
Det er mulig å ta BA-grad i Idrett ved en rekke institusjoner i Norge i dag, men med
kombinasjon av studier i eksotiske strøk i utlandet sammen med studier der vi tar i bruk det
unike her på Helgeland, vil kunne skille oss ut som noe særegent.
Flerkulturell forståelse 1 og 2
Flerkulturell forståelse 1, 30stp er foreslått på Bali der infrastruktur er utviklet. Flerkulturell
forståelse 2 på Nesna, vil være en fortsettelse av studium på Bali våren 2013. Flerkulturell
forståelse er et område vi har utviklet primært for mottaksarbeidere og kommunale tjenester.
Produksjon scene og sal årsstudium
Studietilbudet innenfor drama/teater endret navn forrige år til produksjon for sal og scene, og
er rettet mot kulturarbeidere i kulturskole, amatørteater, teaterarbeidere, reiseliv,
museumssektor, førskolelærere og videreutdanning for lærere. Med nytt valgfag i
ungdomsskolen vil det være behov for kompetanse i sceneproduksjon.
Dramaseksjonen ved HiNe har meget god kompetanse på feltet, både gjennom egen forskning
og nærhet til arbeid i skole og kulturskole.
Samfunnsfag årsstudium
I Nordland er det behov for Samfunnsfag 1 siden UiN har sagt at de ikke tilbyr samfunnsfag i
GLU lenger. For å dekke Nordland er det derfor behov for et nettbasert tilbud, men det er ikke
mulig å få realisert dette neste studieår.
Master i musikkvitenskap
Vi har i to år samarbeidet med Høgskolen i Nord Trøndelag om mastergrad i
musikkvitenskap. Neste studieår er det foreslått et samarbeid med Universitetet i Nordland
(UiN). Dette er ikke formelt avklart. Master i musikkvitenskap foreslås utlyst høsten 2013.
Det inngås et samarbeid med UiN om gjennomføring.
Det er i OUP Studieportefølje foreslått en omlegging til master i kulturteori/estetiske fag, se
denne. Utlysning av en slik master vil ikke være aktuelt før tidligst høsten 2014.
Master i profesjonsretta naturfag
Vil bli videreført som heltidsstudium, med mulig for tilpassing til deltid. Fag/emner
ambulerer fra år til år. Toppstilling er lyst ut og kommisjon er nedsatt. Vi regner med å ha
stillingen på plass ved studieårets start.
Studietilbud på engelsk
International Culture Studies (ICS), 60 studiepoeng, er et nytt engelskspråklig studium
primært for utenlandske studenter - men også for norske - som tilfredsstiller kravet til
studiekompetanse (ikke engelskspråklige søkere må bestå engelsk språktest). Studiet er på
fulltid over 2 semestre på campus Nesna. Studiet er tverrfaglig og vil gi studentene innsikt i
norsk språk og kultur, kulturelle prosesser i et samtids- og historisk perspektiv,
multikulturalisme, globalisering, didaktikk og skolefag. Innhold/emner: Introduction to
Norwegian Language and Culture (foreign students) 15 stp, Critical Perspectives on Culture
15 stp, Multicultural Didactics (Pre-school and teacher-training students) 15 stp, Elective
Subject 15 stp, Mathematical Thinking og Mathematical Heritage and History 15 stp.
Vurdering:
Økonomisk bærekraft: avhenger av antall studenter, men det planlegges med en gruppe på 2030. Flere seksjoner vil bidra med mindre deler, hovedansvaret vil ligge på musikk, evt. også
religion og filosofi.
Kvalitet: Studiet er på Ba-gradsnivå hvor vi både har kompetanse (førstekompetanse og
toppkompetanse) og forskning. Vi har også gitt tilsvarende tilbud på engelsk tidligere
(Multicultural Performance), 30 stp. Mathematical Thinking og Mathematical Heritage and
History er to helt nye kurs som kan gå inn I ICS som valgemne. Det er flere tilsatte med
internasjonal erfaring på matematikkseksjonen.
Svar på samfunnets behov: HiNe får mange spørsmål om tilbud på engelsk fra utenlandske
studenter. Pr dags dato er det kun tilbud om engelsk for utenlandske studenter. KD har
utfordret oss på å gå tilbud på engelsk og flere heltidsstudenter.
Støtte til helheten: ICS består av fag og emner som vi har på norsk bl.a. i flerkulturell
forståelse og grunnskolelærerutdanning. Utdanning til både kultur og skole er to
satsingsområder i strategisk plan.
STUDIEPROGRAM – 2013-2014 - INSTITUTT FOR INFORMATIKK
Geir-Tore Klæbo – Instituttleder IFI
Ressurser og studieprogrammet
Forslaget til studieprogram for 2013-2014 er så langt det er mulig planlagt innenfor de
ressursmessige rammebetingelser som er kjent. Vi foreslår at det opprettes et nytt nettstøttet
årskurs i informasjonssystemer i samarbeid med Studiesenter.no. Dette er finansiert med 50%
eksterne midler og 50% innenfor ramma. I tillegg foreslår vi nytt opptak på Digital
medieproduksjon og sosial medier. Dette vil også ha en 50 % ekstern finansiering og 50%
innenfor ramma. Instituttet har i utgangspunktet ikke ledige fagressurser til å kunne håndtere
disse nye tilbudene fullt ut, og må derfor rekruttere 2-3 personer i løpet av våren 2013.
Bachelor i Informasjonssystemer
Denne er foreslått inn i det faste årlige studietilbudet. Søkingen har de siste årene vært lav, og
det ble ikke tatt opp nye studenter i 2011. Vi vil derfor i 2013-2014 ha studenter kun på 1. og
2. året. Dette vil vi håndtere innenfor de personalressursene som i dag er tilknyttet instituttet,
men fra studieåret 2014 -2015 vil vi ha studenter på alle tre årene og da må det sannsynligvis
inn flere fagressurser her.
Rekrutteringsgrunnlaget til 2. året i 2014-2015 vil være større fordi vi da får effekten av det
nettstøttede årskurset som starter i høsten 2013.
Årskurs i Informasjonssystemer
Årskurset tilsvarer 1. året på Bachelor i Informasjonssystemer. Vi foreslår å kjøre dette både
som en Campusbasert variant og som en nettstøttet variant. Den nettstøttede varianten vil
være basert på samlinger over videokonferanse på inntil 8 steder, og jobbing over nett mellom
samlingene. I rekrutteringen av studenter samarbeidet vi både med de fylkeskommunale
studieverkstedene i Mosjøen, Brønnøysund og Sandnessjøen, i tillegg til Studiesentret.no.
Årskurset vil med denne modellen øke rekrutteringsgrunnlaget for opptaket til 2. studieår i
Bachelor i Informatikk, og vil på den måten støtte opp om dette studiet.
De to årskursvariantene er ulike i struktur, og det nettstøttede årskurset vil måtte ha eget
personell tilknyttet.
IKT og læring 1 og 2
Det er foreslått at disse to utdanningene går inn i det faste årlige studietilbudet. Studiene har
hatt mange søkere de siste årene og har vørt en ubetinget suksess. Vi har imidlertid hatt et
stort frafall av studenter underveis, og den sannsynlige årsaken til dette er at kursene er rent
nettbaserte.
Vi har to ressurser som dekker 50 % av fagene og leier inn timelærer i 50 %. Vi kommer til å
se nærmere på denne fordelingen i 2013 – 2014 med sikte på å redusere timelærerbruken.
Digital medieproduksjon og Sosiale medier
Vi foreslår at det dette studiet lyses ut på nytt for studieåret 2013 - 2014. Dette er et tilbud
som har vært prøvd startet både i 2011 og i 2012. På opptaket i 2012 ble det besluttet å ta opp
studenter kun på enkeltemner. Rekrutteringen var imidlertid såpass lav at det ikke ble
igangsatt for studieåret 2012 -2013.
Det er sannsynligvis mange årsaker til at dette studiet foreløpig ikke er blitt noen suksess,
men vi tror at mye av dette dreier seg om markedsføring. Målgruppen for studiet er elever i
v.g. skole som går media og kommunikasjonslinje, og markedsføringen mot disse elevene har
ikke vært tilstrekkelig målrettet.
Vi mener det er et grunnlag for dette studiet, i og med at det eneste tilbudet som finnes i dag
for denne målgruppen er Journalistutdanningen på UiN, hvis de ønsker å studere videre i
Nord-Norge. Gjennom en målrettet markedsføring mot denne målgruppen tror vi det vil være
et grunnlag for oppstart av studiet i 2013. Dette arbeidet vil vi igangsette like over nyttår.
Studieprogram 2013-2014 - Institutt for sykepleie
Else Lid - instituttleder, IFS
For studieåret 2013/ 2014 foreslår eg utlysing av bachelor sjukepleie og eit nytt opptak til
vidareutdanning rettet inn mot seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk.
Søkingsgrunnlaget for opptaket 2012 vil eg karakterisere som svært godt og godt, og det
forventast at det er grunnlag for eit godt opptak også neste studieår.
Høgskulen i Nesna, institutt for sjukepleie er eit av få høgskuletilbod innan tematikken
seksualitet og seksuelle overgrep. Mediebiletet syner oss at vaksne krenkar barn og andre
vaksne i større grad enn vi ønskjer å ta innover oss. Samfunnet er i opning for å ta krenkingar
i nære relasjonar på djupaste alvor. Vårt høgskule er ein av få med eit fleirfagleg
høgskulestudie innan slike problemområde.
Førstelektor Per Kristian Roghell er også den einaste i vårt kollegie som kan leie dette
utdanningstilbodet. Gjennom eit tredje opptak nyttar vi kompetanse i kollegiet best mogleg.
Det kan kan gi oss grunnlag for å evaluere studietilbodet , og rom for å styrke instituttet sitt
tilbod knytt til andre vidareutdanningar.
SAK-prosessen i Nordland har resultert i utarbeiding av ein Klinisk master i sjukepleie
organisert som eit deltids og desentralisert studie med nettstøtte og bruk av videorom. UiN vil
stå som «eigar» av studiet, men HiNe, institutt for sjukepleie Sandnessjøen er ein av fleire
samlingsstadar med rettleiar og samlingsstøtte. Det er tenkt at vi forskutterer fagleg rettleiing
og husrom. Usikkert om vi skal lyse dette ut lokalt.
Pr.dato er det uavklart korleis kompensasjonsavtalen blir med UiN.
Forslag til studieprogram
Studium
Studieprogram
Stp
Start
Slutt
Budsj.
Økonomi
Varighet
Studieplasser
- oppsett
Res.grad
Grunnskolelærerutdanning 1-7
Grunnskolelærerutdanning 5-10
Barnehagelærerutdanning
Bachelor i
idrett
Idrett års
Nesna
Idrett års
Bali/Nesna
Idrett års
Sydney/Nesna
Idrett 1
Idrett 2
Årsstudium Engelsk
Språk og kultur i USA
Kulturstudier i USA
Årsstudium kunst og håndverk
Årsstudium produksjon for sal og scene
Årsstudium kreativt musikkarbeid
Årsstudium samfunnsfag
Samfunnsfag 1
Samfunnsfag 2
Naturfag årsstudium
Naturfag 1
Naturfag 2
Bachelor - Informasjonssystemer
Årskurs - Informasjonssystemer - Campus Mo
Årskurs - Informasjonssystemer - Nettsamlinger
Digital medieproduksjon og sosiale medier
Bachelor sjukepleie
240 H13
240 H13
180 H13
V17
V17
V17
20
20
20
66,00%
113,00%
103,00%
S
S
S
180
60
60
60
30
30
60
7,5
7,5
60
60
60
60
30
30
60
30
30
180
60
60
60
180
H13
H13
H13
H13
H 13
V14
H13
S13
S13
H13
H13
H13
H13
H13
H13
H13
H13
H13
H13
H13
H13
H13
H13
V16
V14
V14
V14
H13
V14
V14
H13
H13
V14
V14
V14
V14
V14
V14
V14
V14
V14
V16
V14
V14
V14
V17
20
20
157,00%
128,00%
20
10
10
20
20
20
20
118,00%
42,00%
90,00%
117,00%
114,00%
125,00%
125,00%
20
127,00%
20
10
20
20
30
118,00 %
150,00 %
S
S
S
S
L
L
S
L
L
S
S
S
S
L
L
S
L
L
S
S
S
S
S
Master i profesjonsretta naturfag
Master i musikkvitenskap
Årsstudium matematikk
Matematikk 1
Matematikk 2
Årsstudium norsk
Norsk 1
120
120
60
30
30
60
30
H13
H13
H13
H13
H13
H13
H13
V15
V15
V15
V14
V14
V15
V14
10
10
20
49,00%
50,00%
127,00 %
20
127,00 %
120,00 %
149,00 %
L
L
L
L
L
L
L
Norsk 2
Kroppsøving 1
Friluftsliv 1
Musikk og identitet Nordkalotten
Musikk for de minste
Flerkulturell forståelse 1
Flerkulturell forståelse 1, Studiesenteret.no
Flerkulturell forståelse 2
RLE påbygging
Pedagogisk ledelse i barnehagen
Pedagogisk ledelse i barnehagen, Lofoten
Spesialpedagogikk 2
Spesialpedagogikk 3
Grunnstudium i pedagogikk
Grunnstudium i pedagogikk, studiesenteret.no
Mentor 1
Mentor 2
Rådgivning 1
Rådgivning 1, Studiesenteret.no
Rådgivning 2, Studiesenteret.no
International Culture Studies
IKT og læring 1
IKT og læring 2
Vidareutdanning reta inn mot seksualitet,
seksuelle overgrep og misbruk
Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Bali
Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Bali
Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Brasil
Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Brasil
Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Mexico
Ex.phil/ex.fac og kulturforståelse, Mexico
Ex.phil/ex.fac og spansk, Mexico
Ex.phil/ex.fac og spansk, Mexico
Ex.phil/ex.fac og Intro.int. communication,
Sydney
Ex.phil/ex.fac og Intro.int. communication,
Sydney
Flerkulturell forståelse, Bali
Anglophone Culture and Communication, Sydney
Anglophone Culture and Communication, Sydney
Personlig Trener, Bali
Personlig Trener, Bali
Idrett 1, Bali
Idrett 1, Bali
30
30
30
15
30
30
30
30
10
30
30
30
30
30
30
15
15
30
30
30
60
30
30
H13
H13
H13
V14
H13
H13
H13
H13
H13
H13
H13
H13
H13
H13
H13
H13
V14
H13
H13
H13
H13
H13
H13
V14
V14
V14
V14
H13
V14
V14
V14
V14
V14
V14
V14
V14
V14
V14
H13
V14
V14
V14
V14
V14
V14
V14
20
20
40
40
20
50
30
118,00%
98,00%
75,00%
130,00%
126,00%
148,00%
126,00%
114,00%
124,00%
98,00%
104,00%
101,00%
129,00%
144,00%
125,00%
126,00%
125,00%
168,00%
109,00%
81,00%
159,00 %
102,00 %
V15
25
100,00 %
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
60 H13
30
30
30
30
30
30
30
30
H13
V14
H13
V14
H13
V14
H13
V14
H13
V14
H13
V14
H13
V14
H13
V14
80
80
25
25
25
25
25
25
445,00%
445,00%
296,00%
296,00%
296,00%
296,00%
296,00%
296,00%
L
L
L
L
L
L
L
L
30 H13
H13
35
358,00%
L
30
30
30
30
30
30
30
30
V14
V14
H13
V14
H13
V14
H13
V14
35
25
30
30
60
60
50
50
358,00%
90,00%
307,00%
307,00%
322,00%
322,00%
258,00%
258,00%
L
L
L
L
L
L
L
L
V14
V14
H13
V14
H13
V14
H13
V14
20
20
10
20
20
30
20
20
20
20
40
40
20
40
Idrett 1, Sydney
Idrett 1, Sydney
Vinteridrett, Sveits
30 H13
30 V14
30 V14
H13
V14
V14
30
30
30
119,00%
119,00%
110,00%
Enkeltemner
Utlyses i studier hvor fagplan åpner for ekstern
søkning på enkeltemner
Forklaringer:
Varighet, Start
Varighet, Slutt
Antall studenter, Budsj
L
L
L
L
Startsemester
Sluttsemester
Antall budsjetterte studieplasser, Dette skal
være det studenttallet som ligger til grunn
for kostnadsberegningen. Dette tallet
meldes også inn til SO for de studiene som
utlyses der.
Økonomi, Res.grad
Resultatgrad som fremkommer i regnearket
for kalkulering av studier. Tallet gjenspeiler
studiets direkte kostnader dividert på
studiepoengsproduksjon, basert på antall
budsjetterte studieplasser.
SO-LOK
S= Utlyses gjennom Samordna opptak
L= Utlyses gjennom Lokalt opptak
Arkiv: 002
Arkivsaksnr: 2011/33-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
59/12
Møtedato
22.11.2012
Målstruktur for Høgskolen i Nesna
Saksopplysninger
Kunnskapsdepartementet har fastsatt sektormål for universiteter og høgskoler og noen felles
styringsparametre. Departementet har bredt institusjonene selv om å fastsette egne virksomhetsmål
og styringsparametre tilpasset egenart og størrelse.
I etatsstyringsmøtet 2012 ble høgskolen oppfordret til å spisse virksomhetsmålene slik at de i større
grad uttrykker institusjonens faglige profil, utarbeide flere styringsparametre for bl.a. å måle kvalitet
i utdanningen.
Vedlagt følger forslag til ny målstruktur for Høgskolen i Nesna. Arbeidet er utført av ledergruppa
gjennom workshop og behandling på ledermøter. Arbeidet er kommunisert internt og lagt fram for
fagforeningene. Virksomhetsmålene for FoU er tatt rett ut av FoU-planen som allerede er vedtatt av
styret.
Den nye målstrukturen skal første gang brukes i Rapport og planer 2012-2013 som skal leveres
Kunnskapsdepartementet den 15. mars. 2013 (etter styrebehandling som er oppsatt til den 7. mars,
men som kan bli endret etter ønske fra styreleder til den 11. mars). Da det skal utformes resultatmål,
kritiske suksessfaktorer og tiltak knyttet til hvert virksomhetsmål, er det nødvendig at styret vedtar
målstrukturen på dette møte. Hvis ikke, må det holdes et ekstraordinært styremøte om målstrukturen.
Styret vil hvert år ha anledning til å revidere målstrukturen. Det innebærer at vi kan se på arbeidet
med målstrukturen som en prosess hvor vi stadig er i utvikling med å tilpasse målstrukturen til
institusjonens rolle, plass og situasjon. Dette er ikke minst viktig nå som vi er inne i et 3-årig
omstillings- og utviklingsprosjekt.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner forslag til ny målstruktur med de endringer som framkom
på møtet.
Forslag ny målstruktur – Høgskolen i Nesna
Sektormål 1:
Universiteter og høgskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med
samfunnets behov.
Virksomhetsmål 1.1:
Høgskolen i Nesna skal tilby høgre utdanning (grunnutdanning og videreutdanning) av høy
kvalitet som er relevant og bærekraftig og som er i tråd med Helgelandssamfunnets
kompetansebehov innenfor barnehage, skole, helse, kultur og IKT.
Kvalitative styringsparametre:
Eksterne sensorrapporter om kvaliteten i studietilbudene
Medvirkning fra samfunnsaktører i utvikling og gjennomføring av studietilbud
Kvantitative styringsparametre:
Antall studenter opptatt til GLU/ FU/ SU og IS
Primærsøker per utlyst studieplass
Antall registrerte studenter totalt
Utvikling i studiepoengproduksjonen totalt
Studenter som er i relevant arbeid etter endt studium
Kompetansebehov i regionen innenfor barnehage, skole, helse, kultur og IKT
Virksomhetsmål 1.2:
Høgskolen i Nesna skal tilby et læringsmiljø hvor studentene lykkes, får gode karakterer og
har en god gjennomstrømming.
Kvalitativt styringsparameter:
Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene
(KD)
Kvantitative styringsparametre:
Andel studenter med karakteren A og B
Gjennomføring på normert tid (KD)
Virksomhetsmål 1.3:
Høgskolen i Nesna skal legge til rette for at studenter og tilsatte får internasjonal erfaring for å
fremme kulturforståelse, danning og kvalitet.
Kvantitative syringsparametre:
Antall internasjonale samarbeidsavtaler/ utvekslingsavtaler
Antall studietilbud/ emner på engelsk
Antall studier i utlandet
Antall inn- og utreisende studenter
Antall utreisende ansatte
Sektormål 2:
Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig
utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet.
Virksomhetsmål 2.1:
Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, faglig og kunstnerisk
utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på Helgeland. FoU-arbeidet skal understøtte
profilene i studietilbudet.
Kvalitative styringsparametre:
Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart (KD)
Samspill mellom forskning og utdanning (KD)
Resultatet av høgskolens forsknings- og utviklingsarbeid skal gjenspeile seg i
pensumlitteraturen
Kvantitative styringsparametre:
Hvert institutt skal ha minst et større FoU-prosjekt innenfor høgskolens satsingsområder
Andel FoU-ressurs til prosjekter innen satsingsområdene i FoU-planen
Høgskolen i Nesna skal ha minst 1 søknad til Norges Forskningsråd eller det regionale
forskningsfondet hvert år
Virksomhetsmål 2.2:
Høgskolen i Nesna har som mål at den vitenskaplige publiseringen i omfang skal ligge på
gjennomsnittet for statlige høgskoler.
Kvantitative styringsparametre:
Antall publikasjonspoeng
Antall publikasjonspoeng per UF-stilling
Virksomhetsmål 2.3:
Høgskolen i Nesna vil kvantifisere og synliggjøre resultatene av kunstnerisk utviklingsarbeid.
Kvantitative styringsparametre:
Kunstnerisk produksjon (verk, framføringer og utstillinger)
Sektormål 3:
Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling,
internasjonal, nasjonalt og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping.
Virksomhetsmål 3.1:
Høgskolen i Nesna skal være en aktiv samarbeidspartner for utvikling av tjenestetilbudet på
Helgeland innenfor de utdanninger høgskolen gir.
Kvalitativt styringsparameter:
Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og
fjernundervisning (KD)
Kvantitativt styringsparameter:
Andel inntekter fra BOA utenom EU og NFR (KD)
Virksomhetsmål 3.2:
Høgskolen i Nesna skal være synlig i media med formidling av resultatene av eget forskningsog utviklingsarbeid.
Kvantitative styringsparametre:
Antall arrangementer/ deltakere under Forskningsdagene
Antall mediebidrag
Antall registreringer per UF-årsverk
Virksomhetsmål 3.3:
Høgskolen i Nesna skal tilby en geografisk distribuert utdanning med fleksible
utdanningsformer til områder med spredt bosetting.
Kvalitativt styringsparameter:
Fleksibel utdanning (KD)
Samarbeidspartnere på og utenom Helgeland
Kvantitative styringsparametre:
Andel nettstøttede studietilbud
Andel studenter på nettstøttede studier
Sektormål 4:
Universiteter og høgskoler skal ha en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og
ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle.
Virksomhetsmål 4.1:
Høgskolen i Nesna skal ha en fleksibel organisasjon som sikrer en effektiv forvaltning av
ressursene, herunder høy kvalitet på infrastruktur og økonomiforvaltning.
Kvalitativt styringsparameter:
Langsiktig økonomisk planlegging (KD)
Kvalitet på bygningsmassen
Kvantitative styringsparametre:
Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent
Driftsutgifter per publikasjonspoeng
Likviditetsgrad (omløpsmidler/ kortsiktig gjeld)
Avregninger (gjennomføring av budsjett i regnskapsåret)
Forholdet mellom antall tilsatte i UF-stillinger og antall tilsatte i administrative stillinger
Antall kvadratmeter per student per studiested
Virksomhetsmål 4.2:
Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til robuste og kompetente
fagmiljøer og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv.
Kvalitativt styringsparameter:
Robuste fagmiljøer (KD)
Kvantitative styringsparametre:
Andel første- og toppstillinger av totalt antall UF-stillinger
Andel kvinner totalt
Andel kvinner etter stillingskategori
Andel midlertidig ansatte
Andel ansatte i administrasjonen med bachelorgrad
Virksomhetsmål 4.3:
Høgskolen i Nesna skal ha en tydelig ledelse som bidrar til omstilling og nyskaping og som
fremmer en bedriftskultur som er preget av samarbeid, respekt for beslutninger og akademisk
frihet.
Kvantitativt styringsparameter:
Trivsel i organisasjonen (MTM-undersøkelse)
Utvikling av sykefravær
Revidert 17.10.12 SEFO
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/600-0
Saksbehandler: Margrete Norheim
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
60/12
Møtedato
22.11.2012
Kvalitetsrapport 2011-2012
Saksopplysninger
Vedlagt følger kvalitetsrapport for siste studieår.
Rapporten har vært behandlet i kvalitetsutvalget den 12. november 2012. Rapporten ble godkjent
med en merknad om at samarbeid med praksisfeltet burde kommenteres under
grunnskolelærerutdanning. Dette er fulgt opp.
Rapporten er skalert ned i forhold til tidligere rapporter. En har konsentrert seg om å kommentere
tiltak og måloppfyllelse for 2011-2012 samt å definere mål og tiltak for kvalitetsforbedring for 20122013.
Rapporten viser at det fortsatt er behov for målrettet satsing på kvalitetsforbedring ved HiNe.
Kompetansen blant de ansatte må heves. Forskningsarbeidet må organiseres bedre og gi bedre
resultater. En bærekraftig studieportefølje må sikres. Nettsidene må forbedres. Det elektroniske
kvalitetssystemet må ferdigstilles. Når det gjelder selve utdanningene, er mye bra.
Gjennomstrømningen er god, det er lite stryk og resultatene i form av karakterer er gode. Det er gode
tilbakemeldinger fra praksisfeltet.
Forslag til vedtak:
Kvalitetsrapporten 2011-2012 tar til orientering med de synspunkter som framkom på møtet.
-
Høgskolen i Nesna
Kvalitetsrapport
2011/2012
Innhold
1.
Innledning ...................................................................................................................................3
2.
Kvalitet i området utdanning .......................................................................................................3
3.
2.1.
Oppfølging av Kvalitetsrapporten 2010-2011 .......................................................................3
2.2.
Mål og tiltak for kvalitetsforbedring studieåret 2012-2013 ..................................................5
2.3.
Programvurdering studieåret 2011-2012 .............................................................................6
2.3.1.
Førskolelærerutdanningen ...........................................................................................7
2.3.2.
Grunnskolelærerutdanningene ....................................................................................9
2.3.3.
Bachelorstudium innenfor IKT .................................................................................... 11
2.3.4.
Sykepleierutdanningen .............................................................................................. 12
2.3.5.
Master i profesjonsretta naturfag .............................................................................. 13
2.3.6.
Master i musikkvitenskap........................................................................................... 14
Kvalitet i støttefunksjonene....................................................................................................... 16
3.1.
Oppfølging av Kvalitetsrapporten 2010-2011 ..................................................................... 16
3.2.
Tiltak for kvalitetsforbedring studieåret 2012-2013 ............................................................ 18
3.3.
Vurdering av støttefunksjonene studieåret 2011-2012 ...................................................... 19
3.3.1.
Studieadministrasjonen ............................................................................................. 19
3.3.2.
Biblioteket ................................................................................................................. 20
3.3.3.
Rektors stab ............................................................................................................... 21
3.3.4.
Økonomi og personal ................................................................................................. 22
1. Innledning
Høgskolen i Nesna har i Kvalitetssystemet definert seks dimensjoner ved utdanningskvaliteten som
skal være førende for kvalitetsarbeidet. Dette er:
Inntakskvalitet
Programkvalitet
Undervisnings- og læringskvalitet
Rammekvalitet
Resultatkvalitet
Systemkvalitet
Rapporten har to hoveddeler der del 1 har fokus på kvalitet i området utdanning og del 2 har fokus på
kvalitet i støttefunksjonene. De ulike kvalitetsdimensjonene er fordelt etter naturlig tilhørighet til de to
hovedområdene.
Tiltak og vurdering av måloppnåelse for studieåret 2011-2012, og nye mål og tiltak for
studieforbedring 2012-2013 beskrives innenfor hvert av de to hovedområdene.
2. Kvalitet i området utdanning
2.1.
Oppfølging av Kvalitetsrapporten 2010-2011
Mål: Øke andelen førstelektorer.
Tiltak:
1) Mer ressurser til målrettet kompetanseheving rettet mot førstelektoropprykk
2) Gi tilbakemelding og informasjon til alle høgskolelektorer om kriterier som gjelder for
opprykk til førstestilling
3) Økt fokus på opprykk i medarbeidersamtaler
Vurdering av tiltak og måloppnåelse:
1) Det er tildelt ressurser til kompetanseheving rettet mot førstelektoropprykk, blant
annet støtte til fagansatte for deltakelse på phd- kurs, deltagelse på konferanser der den
enkelte har hatt paper/fremlegg, samt støtte til deltagelse på
førstelektorkvalifiseringsseminar i regi av Universitetet i Tromsø. Flere fagansatte er
kommet godt i gang med eget arbeid mht førstelektorkvalifisering, men ingen
fagansatte har fått opprykk 2011/2012. Målet med å øke andelen førstelektorer er ikke
nådd, og det vil derfor fortsatt være behov for å prioritere dette tiltaket framover.
2) Det ble opprettet et førstelektorforum med utgangspunkt i Avdeling for kultur og
samfunn, der også fagansatte fra de andre avdelingene deltok. Nytilsatt professor II
Bjørn Magne Aakre ble knyttet opp mot arbeidet i forumet. Det har totalt sett vært
tydelig fokus på kompetanseheving og opprykk i hele institusjonen de siste årene. Det
er utarbeidet et dokument av Tor Helge Allern som skisserer kriterier for opprykk til
førstelektor. Dette er presentert og gjort tilgjengelig for fagansatte
http://www.hinesna.no/fou
3) Dekanene rapporterer at de har hatt liten kapasitet til å gjennomføre
medarbeidersamtaler systematisk forrige studieår, men fokus på opprykk er tatt opp i
samtaler med seksjonene. Utarbeiding av kompetanseplan for den enkelte og videre
oppfølging av fagansatte, enten i medarbeidersamtaler eller samtaler seksjonsvis, vil
være viktige bidrag for å oppnå målsetting om å øke andelen førstelektorer.
Mål: Forskning og utviklingsarbeid organisert i forskningsteam for å skape bedre og mer
robuste fagmiljø
Tiltak:
1) Større tildeling av FoU-midler til gode forskningsteam og mindre til enkeltpersoner
2) Kurs i forskningsledelse i samarbeid med institusjoner i Nord-Norge.
Vurdering av tiltak og måloppnåelse:
1) Ved tildeling av FOU-ressurser for 2012 er forskningsteam i hovedsak prioritert, og
fagansatte som ikke har søkt som del av et team er blitt oppfordret til å se sitt prosjekt
i sammenheng med forskergrupper der det har vært en naturlig faglig sammenheng.
2) Det er ikke igangsatt kurs i forskningsledelse i regi av institusjoner i Nord-Norge.
Tiltaket er ikke imøtekommet, og det bør derfor satses videre på dette.
Mål: Økt fokus på studentinnsats
Tiltak:
1) Studentinnsats synliggjøres i alle program- og emneplaner.
2) Utdanningsledere og faglærere gir studenter klar og tydelig informasjon om hva som
forventes av studentene på ulike program og på ulike emner.
Vurdering av tiltak og måloppnåelse:
1) Krav til studentinnsats er lagt inn emneplaner. Tiltaket er i stor grad imøtekommet,
men det må fortsatt prioriteres for å sikre at studentenes bevisstgjøring i forhold til
dette.
2) I profesjonsutdanningene har utdanningslederne jevnlige møter med studenter der det
blant annet gis informasjon om hva som forventes av studentene på de ulike program
(krav i forbindelse med praksis, eksamensavvikling og konsekvenser når studenter
ikke har levert og fått godkjent arbeidskrav, manglende tilstedeværelse på en del
obligatoriske dager osv.)
Mål: Økt kompetanse på bruk av digitale verktøy
1) Fortsatt intern kursing av faglig ansatte
2) Utprøving av digitale løsninger i forbindelse med forberedelser til GLU – Helgeland
3) Forberede følgeforskning på GLU Helgeland.
Vurdering av tiltak og måloppnåelse:
1) Det ble nedsatt en prosjektgruppe for utvikling av digital kompetanse som har hatt
ansvar for planlegging av kurs og opplæring for faglig tilsatte. Arbeidet med
kompetanseheving i regi av prosjektgruppa pågår også inneværende studieår.
2) Faglærere har gjennomført oppdatering/ workshops i forhold til en rekke områder
(BigBlueButton og Adobe Connect, verktøy for skjermopptak/PodCast – Camtasia,
samt Videokonferanseutstyr). Tilbakemeldinger fra studentgruppa GLU1-7 Helgeland
viser at dette tiltaket har gitt gode resultater, og at studentene i stor grad er tilfreds med
den nettstøttede undervisninga. Søknad om prekvalifisering for prosjektet Utvikling av
fleksibel grunnskolelærerutdanning ble våren 2012 sendt Norgesuniversitet. Prosjektet
ble kvalifisert for deltagelse i neste søkerunde (med frist november 2012).
3) Det er arbeidet med teorigrunnlaget for følgeforskning (bl.a. læringssyn og
profesjonsutvikling) på GLU Helgeland. Hovedfokus vil være på læring,
kommunikasjon og samhandling.
2.2.
Mål og tiltak for kvalitetsforbedring studieåret 2012-2013
Mål: Utvikle en bærekraftig studieportefølje
Tiltak:
1) Utvikle relevante parametere for bærekraftige studier
2) Analyse av samfunnsbehov og tallmateriale for våre studietilbud
3) Utarbeide studieprogram med grunnlag i analysene
Mål: Være en synlig kompetanseaktør på Helgeland
Tiltak:
1) Øke markedsføring av lokale FoU-arrangement
2) Øke samarbeidet med praksisfelt og næringsliv om FoU aktivitet
3) Øke fokuset på omdømmebygging for HiNe
Mål: Øke andelen vitenskapelig publisering
Tiltak:
1) Kurs / informasjon om publiseringskanaler.
2) Bruke instituttenes insentivmidler til målretta tiltak for ekstern finansiering og
samarbeid med andre institusjoner
Mål: Øke andelen førstekompetente
Tiltak:
1) Hvert institutt kartlegger kompetansebehov og utvikler en kompetanseplan, der den
enkelte medarbeider bidrar med sin egen plan for kompetanseheving
2) Fokus på kompetanseheving i medarbeidersamtaler og samtaler med den enkelte
seksjon
3) Arrangere seminarer, kurs, etc med fokus på skriveprosess og publisering
(Førstelektorforum)
4) Styrking av FOU-ledelse
Mål: Forskning og utviklingsarbeid organisert i forskningsteam for å skape bedre og mer
robuste fagmiljø
Tiltak:
1) Fortsatt prioritering tildeling av FoU-midler til gode forskningsteam og mindre til
enkeltpersoner
2) Øke sammenhengen mellom forskning og undervisning
3) Øke andelen forskning knyttet til praksisfeltet på Helgeland
Mål: Øke andel studenter som gjennomfører på normert tid
Tiltak:
1) Fortsatt synliggjøring av studentinnsats i alle emneplaner. Arbeide videre med å skape
bevisstgjøring og kultur for studentinnsats i forhold i alle fag og utdanninger.
Mål: Økt kompetanse på bruk av digitale verktøy
Tiltak:
1) Fortsette intern kursing av faglig ansatte
2) Videre utvikling av «Helgelandsmodellen» til å omfatte flere studier
3) Igangsette følgeforskning på GLU Helgeland.
2.3.
Programvurdering studieåret 2011-2012
I kvalitetsvurderingen av studieprogrammene vil følgende kvalitetsdimensjoner vurderes.
Inntakskvalitet, som omhandler egenskaper ved opptatte studenter, slik som søkernes
forkunnskaper og forutsetninger for å starte på høgere utdanning, samt demografiske
forhold ved søkerne.
Programkvalitet, som omfatter egenskaper ved studieprogrammene: relevans,
organisering, struktur, kompetanse.
Undervisnings- og læringskvalitet, som omfatter kvalitet på selve læringsarbeidet,
ledelse av læringsprosesser, og studentenes arbeidsinnsats og involvering i studiene.
Resultatkvalitet, som omhandler eksamensresultater, gjennomføringstid og
studentenes læringsutbytte i forhold til studieplanens mål.
Kommentarer til de ulike kvalitetsområdene:
Inntakskvalitet, karaktersnitt ved opptak, viser gjennomsnittlig karakterpoeng for
førsteprioritetssøkere. «Ikke poeng» viser antall realkompetansesøkere eller søkere med
bakgrunn i høyere utdanning for det enkelte studentkull.
Programkvalitet og undervisnings- og læringskvalitet. Studentevalueringer er med på å gi en
kvalitativ vurdering av disse områdene. Utdanningslederne /fagansvarlige har sammenfattet
evalueringene.
Resultatkvalitet. Karakternivå viser gjennomsnittlig fordeling av karakterer, og omfatter alle
emner og delemner på hvert program i løpet av det enkelte år.
For profesjonsutdanningene er det dessuten tatt med et eget punkt om samarbeid med
praksisfeltet, for å belyse hvordan det arbeides med å sikre relevans og sammenheng mellom
teori og praksis i utdanningene.
I rapporten er det vektlagt å synliggjøre kvalitet i de flerårige utdanningene. Emner (fag- og
fagområder) er ikke belyst separat i rapporten. Det vises ellers til OUP studieportefølje
(styresak november 2012), der alle emner / studietilbud gis en grundig gjennomgang mht
bærekraft.
En helhetlig vurdering sammenfatter viktige momenter for hver av utdanningene, der
utdanningsledere og fagansvarlige har bidratt med egne kommentarer og vurderinger.
2.3.1. Førskolelærerutdanningen
Helhetlig vurdering
Utdanningen har god og jevn søkning. Et positivt trekk er at andelen menn har økt ved siste
opptak. Karakternivået er relativt høyt med tanke på at det ikke stilles karakterkrav for
opptak. Andelen realkompetansesøkere er også relativ stor.
Utdanninga tilfredsstiller krav om andel 1.kompetente med undervisningsansvar, men det er
fremdeles behov for satsing på kompetanseheving for fagpersonalet i
førskolelærerutdanningen videre framover.
Studentene er i stor grad fornøyd med utdanningen de har tatt ved HiNe, og flertallet mener at
forventningene til studiet er innfridd. Faglærere får god tilbakemelding på engasjement, god
veiledning og undervisning. Det er utviklet gode rutiner for samarbeid med praksisfeltet.
Inntakskvalitet
Karaktersnitt ved opptak førsteprioritetssøkere
2009
2010
37,0
1 av 10
41,1
7 av 19
FU
Ikke poeng
Defu
Ikke poeng
37,2
9 av 24
2011
2012
38,7
11 av 32
39,2
8 av 25
Søkning og opptak av studenter
DEFU
2009
2010
2011
2012
alle prioriteter
128
171
137
158
tilbud
53
41
62
66
møtt
24
19
32
25
kvinner /menn
19/5
17/2
31/1
18/7
FU
2010
alle prioriteter
92
tilbud
29
møtt
10
kvinner /menn
9/1
Programkvalitet
Faglæreres kompetanse
Stillingsnivå
Andel undervisning
Prof/dos
0,0 %
1. komp
25,2 %
Lektor
74,8 %
Samarbeid med praksisfeltet
Det gjennomføres årlige møter med styrere og rektorer der praksisadministrasjonen og
utdanningslederne deltar. Dialogen er god og det gis positive tilbakemeldinger på innhold og
organisering av praksis.
Det er opprettet styrings- og prosjektgruppe i forbindelse med utvikling av innhold og planer i
ny Barnehagelærerutdanning der praksisfeltet er representert.
Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet)
Sluttevaluering for førskolelærerutdanningen ble våren 2012 gjennomført i to klasser; defu
2008 (Mysen) og defu 2008 (Nesna). Svarprosent for begge klasser var opp mot 60 %.
-
-
Et flertall mener at planlegging og organisering i stor grad har bidratt til studiekvalitet.
Over 80 % av de som har svart i begge klasser mener de har nådd utdanningens læringsmål.
Av det som er bra med studiet nevnes blant annet at utdanningen er desentralisert (Mysen).
Undervisnings- og læringskvalitet
Oppsummering av studentevalueringer (undervisnings- og læringskvalitet)
-
-
Skolen er liten, men har et godt læringsmiljø med faglærere som tar ansvar for at studentene skal lære,
kort vei til å ta kontakt med lærerne, studentene opplever at de blir sett.
Dyktige lærere som gir god veiledning. Engasjerte lærere som er dyktige i faget sitt. Lærerne møter
godt forberedt, er flinke å trekke studentene med i diskusjoner. God veiledning på fagoppgaven i
pedagogikk. Bra med lærere som kan lære bort, kan stoffet som skal formidles. Viktig å ha erfaring fra
barnehagefeltet.
Godt læringsutbytte av praksis. Lederpraksisen trekkes fram som viktig. Mange skriftlige oppgaver i
praksis og dypdykk i pensum har gitt stort læringsutbytte.
Utdanningsleders kommentar: Viktig for faglærere å ha gode kunnskaper om barnehagen.
Plan om hospitering burde vært satt ut i livet. Da kunne faglærere som har lite kunnskap
/kompetanse om hva som kan planlegges og gjennomføres av aktiviteter, særlig for barn
under 3 i barnehagen, få tilegnet seg verdifulle erfaringer.
Resultatkvalitet
Karakternivå, gjennomsnitt
2012
2011
A
B
C
D
E
F
Ant.eksamener
5,4 %
9,5 %
29,7 %
29,9 %
35,7 %
34,6 %
18,4 %
18,9 %
3,2 %
3,0 %
7,6 %
4,1 %
185
338
2.3.2. Grunnskolelærerutdanningene
Helhetlig vurdering
Karaktersnitt for opptak er relativt høyt. Studentene opplever studiet som helhetlig integrert,
og at læringsmiljøet er godt. Evalueringer viser også at studentene opplever god medvirkning
i egen studiesituasjonen. Karakternivået i utdanningen viser et høyt snitt og lite stryk. Det
brukes ekstern sensor for å kvalitetssikre nivået.
Det har vært positiv økning i søkertall til GLU 1-7, mens søkningen til GLU 5-10 har gått noe
tilbake. Det kan tyde på at organiseringen (Helgelandsmodellen) har gjort utdanningen
gjennomførbar / interessant for flere. Studentevalueringene viser også at den desentraliserte
strukturen med praksis på hjemplassen oppleves som positiv.
Kompetansen hos faglærerne er relativ høy, og studentene gir gode tilbakemeldinger på
undervisning og veiledning. Det må arbeides videre og mer systematisk i forhold til opplæring
og bruk av nettklasserommet, og bruk av nettbaserte debatt- og diskusjonsfora.
Stadig skifte av praksislærere oppleves som problematisk og kan føre til manglende
kontinuitet. (Jfr. den gamle øvingslæreravtalen med fast tilsatte praksislærere.) Det er satt i
gang prosjekter med fokus på samarbeid med praksisfeltet, der blant annet betydningen av
faste praksislærere over tid er et viktig tema.
Inntakskvalitet
Karaktersnitt ved opptak førsteprioritetssøkere
2010
46,2
0
48,7
0
GLU 1-7
Ikke poeng
GLU 5-10
Ikke poeng
2011
47,8
0
48,2
0
2012
46,7
0
46,9
1 av 23
Søkning og opptak av studenter
GLU 5-10
alle prioriteter
tilbud
møtt
kvinner /menn
2010
2011
2012
116
141
120
33
38
27
23
24
19
18/5
16/8
14/5
GLU 1-7
2010
2011
2012
alle prioriteter
139
120
173
tilbud
16
24
37
møtt
10
13
23
kvinner /menn
7/3
12/1
21/2
Programkvalitet
Faglæreres kompetanse
GLU 5-10
GLU 1-7
Professor /dosent
5,2 %
8,5 %
1. kompetanse
33,9 %
29,3 %
Lektor
58,9 %
62,1 %
Høgskolelærer
1,9 %
Samarbeid med praksisfeltet
Samarbeidet med praksisfeltet er krevende. Hvor godt vi lykkes er avhengig av dialogen vi får
til med den enkelte praksisskole, og samhandlingen mellom HiNe, rektor og praksislærere.
Utfordringer kan være omfordeling av post, nettdialog og geografiske forhold. For å
imøtekomme dette arbeides det systematisk med praksisoppfølging (praksislærermøter,
telefonkontakt, nettdialog, mm).
I GLU 1-7 2012 (Helgelandsmodellen) har praksislærere et utvidet ansvar, og en egen plan for
oppfølging og dialog omkring denne organiseringen er utarbeidet.
Det gjennomføres årlige møter med rektorer og styrere i regionen, der blant annet relevans og
innhold i utdanningen drøftes. HiNe får gode tilbakemeldinger på dette og dialogen mellom
ledelsen ved praksisskolene og HiNe er blitt stadig bedre.
Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet)
Det har blitt foretatt underveisevalueringer i GLU 2011-klassene. DALU 2009 har
gjennomført evaluering ved avslutning av obligatorisk del i sitt utdanningsløp (etter
3.studieår).
-
Studentene mener at undervisningen som blir gitt har god sammenheng med emneplaner og praksis.
80 % av avgangsstudentene svarer at utdanningen har nådd utdanningsløpets læringsmål, og gir studiet
karakter fra middels til høyt nivå når de skal vurdere utdanningen.
I forhold til gjennomføring av praksis gir studenter tilbakemelding om at informasjon og forberedelser
til praksis kan bli bedre. HiNe får også varierende tilbakemeldinger på oppfølging i praksisfeltet.
Studentene gir gode tilbakemeldinger på selve gjennomføringen av praksis, praksisskoler og
praksislærere får gode skussmål.
Undervisnings- og læringskvalitet
Oppsummering av studentevalueringer (undervisnings- og læringskvalitet)
-
-
Studiet fremheves med dyktige fagfolk, mange flinke lærere, desentralisert struktur og praksis på
hjemstedet. Dette er elementer som gjør utdanningen attraktiv.
De aller fleste opplever at nettklasserommet fungerer godt, samt at de har utbytte av
mellomperiodearbeid på nett, men det påpekes at nettklasserommet som ressurs kan utnyttes enda
bedre. I tillegg ønsker noen studentene at det kan legges opp til diskusjoner og debatt i sosiale
læringsarenaer på nett.
GLU studentene gir også tilbakemeldinger om at læringsutbytte gjennom undervisning og veiledning er
fra middels til høyt.
Resultatkvalitet
Karakternivå, gjennomsnitt
GLU1-7
A
B
C
D
E
F
Ant.eksamener
2012
10,3 %
23,1 %
37,2 %
17,9 %
7,7 %
3,8 %
78
2011
5,6 %
41,7 %
33,3 %
13,9 %
5,6 %
-
36
A
B
C
D
E
F
Ant.eksamener
14,1 %
14,3 %
31,4 %
30,5 %
29,8 %
28,6 %
13,2 %
20,0 %
5,8 %
5,7 %
5,8 %
1,0 %
121
105
GLU 5-10
2012
2011
2.3.3. Bachelorstudium innenfor IKT
Helhetlig vurdering
Det ble ikke tatt opp nye studenter på opptaket til Bachelor i 2011 – 2012, og studiet har vært
preget av dette. Søkingen til tilbudene for opptaket i 2012 er imidlertid bra, selv om
inntakskvaliteten har gått noe ned. Vi har også en relativt høy andel av
realkompetansesøkere.
Det ble ikke foretatt noen studentevalueringer for studieåret 2011 – 2012.
Inntakskvalitet
Karaktersnitt ved opptak førsteprioritetssøkere
2009
42,8
1 av 8
Informasjonssystemer
Ikke poeng
Informasjonsteknologi
Ikke poeng
2010
2011
2012
36,2
6 av 13
32,7
Søkning og opptak av studenter
alle prioriteter
tilbud
20
9
27
2009
2010
2011
2012
møtt
8
4
13
kvinner /menn
2/6
0/4
2/11
Programkvalitet
Faglæreres kompetanse
Professor /dosent
0%
1. kompetanse
0%
Lektor
65 %
Høgskolelærer
35 %
Undervisnings- og læringskvalitet
Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet)
Det er ikke gjennomført studentevalueringer vår 2012. Vårt generelle inntrykk etter samtaler med
studentene er imidlertid at de trives og at læringsmiljøet er tilfredsstillende.
Resultatkvalitet
Karakternivå, gjennomsnitt
2012
2011
A
B
C
D
E
F
11,8 %
11,0 %
17,6 %
13,4 %
47,1 %
25,6 %
17,6 %
11,0 %
5,9 %
9,1 %
0,0 %
11,6 %
Ant.eksamener
17
134
2.3.4. Sykepleierutdanningen
Helhetlig vurdering
Søkningen til studiet er god, og vi opplever et økende antall studenter fra andre områder av
landet enn Helgelandsregionen.
Sykepleiepraksisen ved Cross Road Children’s Home i Matatiele, Sør Afrika oppleves
verdifull og viktig både for den enkelte student og utdanningen forøvrig.
Utdanningen bidrar aktivt innen fagutvikling i praksisfeltet og er en vesentlig aktør i
gjennomføringen av prosjekter i regi av Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland
Krav om andel førstekompetanse dekkes ved innleide forelesere. Det arbeides systematisk
med kompetanseløft av fagpersonell. Arbeidet er intensivert høsten 2012, og NOKUT- kravet
om andel førstekompetanse forventes innfridd i løpet av neste studieår.
Krav til studentoppmøte, arbeidsinnsats mellom samlingene og grunnlag for studieprogresjon
er strammet inn og tydeliggjort.
Lokalene er slitt med dårlig luftkvalitet og periodevis mye støy. Noe utstyr og øvingsmateriell
er foreldet.
Inntakskvalitet
Karaktersnitt ved opptak førsteprioritetssøkere
Ikke poeng
2009
35,7
5 av 19
2010
39,9
8 av 23
2011
43,4
2 av 20
2012
40,5
17 av 34
Søkning og opptak av studenter
2009
2010
2011
2012
alle prioriteter
129
184
61
198
tilbud
41
89
38
110
møtt
19
23
20
34
kvinner /menn
19/19/4
16/4
33/1
Programkvalitet
Kompetanse fagansatte i fagseksjonen
2010-2011: En 1.førstelektor, en stipendiat, fire høgskolelektorer, to høgskolelærere
2011-2012: En 1.førstelektor, en stipendiat, seks høgskolelektorer, en høgskolelærer
Andel undervisning:
Professor /dosent
1 % (Drama)
1. kompetanse
0%
Lektor
85,6 %
Høgskolelærer
13,4 %
Samarbeid med praksisfeltet
Det er god dialog med praksisfeltet, det avholdes praksisråd, felles med UiN, avd Rana,
Spesialisthelsetjeneste, Kommunehelsetjenesten, i Mosjøen og Sandnessjøen
Det er inngått skriftlig avtale (vår 2012) med Helgelandssykehuset om praksisgjennomføring
Faglærere og kontaktsykepleiere er sammen med studenter i pasientnære situasjoner med
individuell veiledning og oppfølging
Praksisfeltet er bevisst på veilederrollens betydning for studentens praksisopplæring, og det er
planlagt kurs i veilederrollen for kontaktsykepleierne høst 2012.
Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet)
Hver samling evalueres, samt at hele studiet evalueres ved studieslutt.
-
Studentene er godt fornøyd med studieinnretningen og den samlingsbaserte organiseringen/
gjennomføringen.
Enkelte studenter med praksis utenfor Helgeland ønsker en tettere tilknytning til eget utdanningsmiljø i
praksisperiodene. De etterspør mer bruk av teknologi i veiledningsarbeidet.
Oppsummering av studentevalueringer (undervisnings- og læringskvalitet)
-
Studentene opplever faglærerne som engasjerte og nærværende. De opplever det positivt at vi også har
innleide forelesere på noen tema.
Studentene opplever det positivt at det blir stilt tydeligere krav til innsats mellom samlingsuker
Viktig å bli utfordret på egne selvstendige vurdering og refleksjon gjennom hele studiet.
Positivt med årlig pensumliste i stedet for 4-årig.
Blandet erfaring med basisgruppearbeid.
Avgangsstudentene opplevde seg godt forberedt til sykepleiegjerningen og følte stolthet over egen
utdanning.
Resultatkvalitet
Karakternivå, gjennomsnitt
2012
2011
A
B
C
D
E
F
Ant.eksamener
5,0 %
3,0 %
11,9 %
16,5 %
27,7 %
28,0 %
23,8 %
22,6 %
17,8 %
14,0 %
13,9 %
15,9 %
101
164
2.3.5. Master i profesjonsretta naturfag
Helhetlig vurdering
Masterstudiet i profesjonsretta naturfag rekrutterer fra HiNe´s årsstudium i naturfag, og
mange viser interesse for studiet. Men kullene de siste årene har vært relativt små.
Studentene gir gode tilbakemeldinger på undervisning og veiledning, og berømmer særlig at
studiet er relevant for eget arbeid i praksisfeltet.
Studiet har vært gjennom en revisjon, og fra 2012 er studiet delt opp i et heltids- (2 år) og et
deltidsstudium (3 år), for å få bedre tilpassing til målgruppene.
Fra inneværende er det lagt til rette for at studenter også kan få fordypning (20 studiepoeng) i
fysikk og kjemi, og dette har kommet etter ønsker fra tidligere studenter. En utvidelse av
masteren til også å omfatte matematikk er noe seksjonen drøfter.
Inntakskvalitet
Søkning og opptak av studenter
alle prioriteter
16
25
24
2010
2011
2012*
tilbud
11
13
20
møtt
7
5
8
kvinner /menn
4/3
3/2
4/4
*Utlyst både som fulltid og deltidsutdanning (over tre år)
Programkvalitet
Kompetanse fagansatte
Stillingsnivå
Andel undervisning
Eksl. masterledelse
Prof/dos
15,0 %
16,7 %
1. komp
65,2 %
61,3 %
Lektor
19,8 %
22,1 %
Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet)
Basert på skriftlig evaluering fra masterstudenter som har avlagt eksamen våren 2012.
-
Studentene er fornøyde med fagplaner og det administrative rundt studiet.
Studentene ytrer ønske om også matematikk i studiet.
Undervisnings- og læringskvalitet
Oppsummering av studentevalueringer (undervisnings- og læringskvalitet)
-
Studentene mener at de har stor nytte av studiet i jobbsammenheng.
Studentene trekker frem nærhet til forelesere, engasjerte lærere og god veiledning.
Studentene trekker spesielt frem milepælene som er en nyttig del av prosessen med selve
masteroppgaven, der de får hjelp og innspill fra hele seksjonen og medstudenter.
Studentene trekker også frem spesialpensum-uka som svært positiv der de gjennomgår spesialpensum i
fellesskap, samt ekskursjoner og praktisk arbeid i kursene.
Resultatkvalitet
Karakternivå, gjennomsnitt
2011/2012
A
B
C
D
E
F
Ant.eksamener
28 %
38 %
24 %
8%
10 %
16 %
62
2.3.6. Master i musikkvitenskap
Helhetlig vurdering
Studiet har hatt god søkning, og samarbeidet med Høgskolen i Nord-Trøndelag, som har hatt
ansvar for emnet håndverkslære (15 stp), har bidratt til dette. Samarbeidet kom i stand etter
initiativ fra HiNt.
Studentene er svært fornøyd med den samlingsbaserte organiseringen, og gir positiv
tilbakemelding på undervisning og veiledning. Kompetansen til fagansatte er høy, og
karakternivået hos studentene er tilfredsstillende. (Tre av studentene fra tidligere kull er i
ettertid tatt opp på dr. gradsprogram ved andre institusjoner NMH og UiA.)
Det ble ikke gjort opptak til studiet høsten 2012, og samarbeidsavtalen med HiNt er ikke
forlenget. UiN er derfor sett på som en naturlig samarbeidspartner videre framover. (jfr.
SAK). En avtale med UiN er ikke på plass pr dato. HiNt har ønsket å utvikle en egen master i
musikk, men har imidlertid ikke fått godkjent sin søknad. Et videre samarbeid med HiNt kan
derfor også være en reell mulighet.
Inntakskvalitet
Søkning og opptak av studenter
alle prioriteter
24
35
(ikke utlyst)
2010
2011
2012
tilbud
17
20
-
møtt
15
14
-
kvinner /menn
8/7
8/6
-
Programkvalitet
Kompetanse fagansatte
Stillingsnivå
Andel undervisning
Eksl. masterledelse
Prof/dos
77,4 %
74,5 %
1. komp
0%
Stipendiat
22,6 %
25,5 %
Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet)
-
Studentene er svært fornøyde med samlingsbasert master
Undervisnings- og læringskvalitet
Oppsummering av studentevalueringer (undervisnings- og læringskvalitet)
-
Dyktige forelesere, godt at begreper blir forklart underveis, grundig gjennomgang av de ulike emnene.
Studentene er fornøyde med at det blir satt fokus på masteroppgaven fra første stund.
Interessante tema. Noen mener det er mye fokus på folkemusikk og musikk i nord, men sier samtidig at
dette er overførbart til andre sammenhenger.
Gode opplegg med arbeidsoppgaver og studentpresentasjoner, men skuffende oppmøte og disiplin fra
studentene. Ikke alltid like klar sammenheng mellom håndverkslære og teorifag.
Resultatkvalitet
Karakternivå, gjennomsnitt
2011/2012
A
B
C
D
E
F
Ant.eksamener
8%
28 %
38 %
20 %
6%
0
50
3. Kvalitet i støttefunksjonene
3.1.
Oppfølging av Kvalitetsrapporten 2010-2011
Oppfølging av tiltak fra Kvalitetsrapporten 2011-2012 - rektors stab
Tiltak 1: Realisering av skiltplan
Realisering av skiltplanen har begynt.
Tiltak 2: Kundetilfredshetsundersøkelse blant studenter
Høgskolens første læringsmiljøundersøkelse ble gjennomført, og denne vil bli fulgt
opp med tilsvarende undersøkelse om to år.
Tiltak 3: Oppdatering og utvikling av nettsidene
Nettsiden har fått "nødhjelp". I praksis betyr dette at nettsiden er tilpasset innenfor de
begrensningene nettsiden gir i dag, og ingen større omstrukturering av innhold.
Det er opprettet et analyseverktøy som skal gi oss statistikk over nettsidebesøk.
Nettsiden har fått et mer åpent, brukervennlig, lysere og informativt utseende. Noen
designelementer i tråd med profilhåndboka (fra 2010/2011) er tatt i bruk. Det er
produsert skisser for videreutvikling av nettsiden som skal brukes i videre arbeid.
Det er også laget en egen mobilvisning av siden, integrert en ekstern nyhetsfeed av
nyhetssaker som omhandler HiNe, samt gjort noen grep for å forbedre sidens
treffplassering hos søkemotorer.
Andre forhold som er forbedret i løpet av året
Flere rom er tilrettelagt for fjernundervisning
Rammekvaliteten er under løpende forbedring. Forbedring av lokaler tar tid.
Oppfølging av tiltak fra Kvalitetsrapporten 2011-2012 - Bibliotek
Tiltak 1: Sikre økt tilgang til relevante digitale ressurser ved deltakelse i konsortieavtaler og
egne avtaler.
Biblioteket har utvidet tilgangen til elektroniske bøker ved kjøp av basen Ebrary
Education.
Tiltak 2: Implementere QualiWare
Biblioteket har et medlem i arbeidsgruppa for implementering av QualiWare.
Hovedfokus så langt har vært på hovedprosesser innenfor utdanning og læringsmiljø.
Tiltak 3: Gjennomføre brukerundersøkelse
Biblioteket var en del av Læringsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført blant
flerårige heltidsstudenter våren 2012 i samarbeid med TNS Gallup.
Resultatet viser at studentene er godt fornøyd, - høgskolens bibliotek scorer høyest av
institusjonene som er med i undersøkelsen.
Oppfølging av tiltak fra Kvalitetsrapporten 2010-2011 - Studieadministrasjon
Tiltak 1: Øke fleksibiliteten og servicenivå i servicetorget
I servicetorget er gjort store endringer med at saksbehandlerne både på eksamen og
opptak er flyttet inn i kontorene bak skranken i ekspedisjonen, og inngår nå som en del
av Servicetorget. Tanken er her at studenten skal kunne få hjelp til det meste ved
henvendelse i skranken, enten ved løsning over skranken eller på kontorene bak
skranken. Det skal også lette muligheten for kompetanseoverføring blant annet til de
som svarer i telefon og skranke, slik at disse skal kunne avlaste eksamen og opptak i
de travle periodene på en bedre og mer effektiv måte.
Tiltak 2: Opprette egne saksbehandlerplasser i tilknytning til servicetorget
Egne saksbehandlerstasjoner i området bak sentralbordet er ennå ikke kommet på
plass, dette pga av fysisk begrensning, og har sammenheng med anskaffelse av nytt
telefonssystem som ikke vil være på plass før starten på 2013. Dette vil frigjøre plass
samt muliggjøre operasjon av sentralbordet fra flere stasjoner. Opprettelse av nye
saksbehandlerstasjoner må derfor bero til vi har nytt telefonssystem på plass.
Tiltak 3: Få på plass utdanningsplaner for alle studier
Det foreligger nå utdanningsplaner på de aller fleste studier, noen krever fortsatt litt
tilpasninger for å få til, og noen vil kunne forbedres.
Tiltak 4: Implementere QualiWare
QualiWare er nå tatt i bruk men ansvaret er flyttet fra studieadministrasjonen til
rektors stab.
Tiltak 5: Full revisjon av kvalitetssikringssystemet
Revisjonen av kvalitetssikringssystemet skjer parallelt med innføringen av QualiWare,
og forventes ferdig våren 2013.
Tiltak 6: Revisjon av studieevalueringene
Arbeidet er avhengig av at en pågående revisjon av høgskolens kvalitetsdimensjoner
og kvalitetsmål ferdigstilles. Dette arbeidet er kommet godt i gang, men er noe
forsinket grunnet på grunn av det pågående OUP-arbeidet.
Tiltak 7: Gjennomføre internrevisjon for sentrale prosesser i kvalitetssikringssystemet
Det nye kvalitetssikringssystemet er ikke ferdig enda. Tiltaket er ikke derfor ikke
gjennomført. Kursing i internrevisjon er foretatt, og kursdeltakerne har deltatt på
internrevisjon ved UiN.
Oppfølging av tiltak fra Kvalitetsrapporten 2010-2011 – Økonomi og personal
Tiltak 1: B-bygget, som inneholder formingsavdelingen skal gjennomgå en fullstendig
oppussing. Det er statsbygg som gjennomfører dette arbeidet.
Saken er utsatt inntil videre. Statsbygg tar sikte på å få gjort dette i 2014/2015.
Tiltak 2: Det er planlagt montering av Smartboard i klasserom i A-bygget.
Det er montert flere Smartboard i flere klasserom i flere bygg. Etter hvert vil
Smartboard bli standardutstyr i flere klasserom.
Tiltak 3: Bedriftshelsetjenesten gjennomfører arbeidsmiljøundersøkelse blant de ansatte.
Arbeidsmiljøundersøkelse blant de ansatte er gjennomført og fulgt opp i de ulike
organisatoriske enhetene.
3.2.Tiltak for kvalitetsforbedring studieåret 2012-2013
Tiltak 2012-2013 – Rektors stab
1. Fornying av grønne planter innendørs ved hovedcampus
2. Forbedring av trådløsnett ved hovedcampus
3. Innflytting i nye lokaler for informatikkutdanningen på Mo i Rana, Campus Helgeland
4. Utarbeidelse av kravspesifikasjon for nye lokaler til sykepleierutdanningen
5. Ytterligere optimalisering av nettsidene
6. Gjennomgang av vurderings- og eksamensformer i utdanningene
7. Fullføre implementeringen av QualiWare, med reviderte prosess- og
rutinebeskrivelser.
Tiltak 2012-2013 – Økonomi og personal
1. B-bygget, som inneholder formingsavdelingen skal gjennomgå en delvis renovering.
Det er statsbygg som gjennomfører dette arbeidet.
2. Virksomheten på Mo i Rana skal flytte inn i nye lokaler, samlokalisert med UiN og
HiN.
3. Det skal etableres nettundervisningsstudio i Sandnessjøen
Tiltak 2012-2013 – Biblioteket
1. Implementere QualiWare for biblioteket.
- legge inn beskrivelser, rutiner og lenker for bibliotekets områder.
2. Sikre god kvalitet for høgskolens studenter og ansatte i felles bibliotek i Campus
Helgeland (Rana).
- sikre kvalitet i avtaler med Universitet i Nordland som forberedelse til innflytting i
nytt bygg høst 2013.
3. Sikre åpen tilgang til høgskolens offentlig finansierte forskning (jmf. kap. 12.2.1 i
St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning,).
4. Registrere ansattes vitenskapelig/faglige publikasjoner i høgskolens elektroniske
arkiv, Brage HiNe.
Tiltak 2012-2013 – Studieadministrasjonen
1. Videre fokus på økning av servicenivået i Servicetorget
2. Implementere EmWeb
3. Ny profil for høgskolen, samt endring av logo
4. Forbedre våre nettsider
3.3
Vurdering av støttefunksjonene studieåret 2011-2012
I kvalitetsvurderingen av støttefunksjonene vil primært følgende kvalitetsdimensjoner
vurderes:
Rammekvalitet beskriver tilrettelegging for gjennomføring av studiene i form av
ressurser, strukturer slik som tekniske, fysiske, organisatoriske, forvaltningsmessige,
sosiale og velferdsmessige forhold innenfor et helhetlig læringsmiljø.
Systemkvalitet omfatter kvalitetssikringssystem, avvikssystem, evalueringer,
prosedyrer og rutiner, rapporter og kvalitetsforbedring.
3.3.1
Studieadministrasjonen
Rekruttering/ markedsføring og Webredaksjon
Webredaktør/ informasjonskonsulent er nå flyttet fra rektors stab til studieadministrasjonen,
og utgjør sammen med konsulent på rekruttering og markedsføring et team på området
rekruttering. Dette for å få en bedre og mer helhetlig og markedsføring med annonsering både
i media og på nett. Det arbeides nå med ny profil for høgskolen og det er leid inn profesjonell
hjelp til utforming av denne. Samtidig arbeides det med endring av logo tilpasset dagens krav
til bruksområder. Det arbeides også med fornying av våre nettsider. Gjennom
markedsundersøkelse er avdekket et større behov for synliggjøring i vårt «nærområde».
Trykk og utsending av studiemagasin som er meget ressurskrevende tenkes redusert til et
minimum, samtidig med at man lager en noe mindre og billigere brosjyre som kan trykkes og
distribueres til mange flere husstander. Brosjyren vil reklamere for våre studietilbud, og for
mer utfyllende informasjon henvises til våre nettsider. Ved årets søkning var det mange flere
som benyttet seg av muligheten til omprioriteringer inne fristen 1.juli. Vi opplevde også over
en fordobling av antall søknader på restetorget, men dette ga seg ikke utslag i så mye større
antall i opptatte studenter. Dette kan skyldes at det finnes veldig mange tilbud i markedet, og
at konkurransen om søkerne er blitt hardere med økende påvirkning fra flere tilbydere av
studier. Her må vi finne gode løsninger på å møte den økende konkurransen.
Sentrale markedsføringsaktiviteter:
Deltakelse på regionale og nasjonale utdanningsmesser
Besøk på videregående skoler
Åpen uke ved HiNe
Annonsering i media (nett, aviser, magasin, utdanningsportaler etc.)
Sosiale medier (Facebook og Twitter)
Studiemagasin (opplag 5000) Brosjyre (opplag 130 000)
Service/førstelinjetjeneste
Eksamenskontor og opptakskontor er nå flyttet inn i kontorer i lag med tidligere
servicesenteret, og utgjør sammen nå et utvidet servicetorg. Samlokalisering har som mål og
øke fleksibiliteten, og servicenivået i Servicetorget og de fleste henvendelser både fra
studenter og fagansatte skal kunne besvares herfra. Videre skal denne samlokaliseringen lette
kompetanseoverføring mellom områdene og øke effektiviteten, samt begrense sårbarhet ved
fravær. Det arbeides videre med en bedre fysisk tilpasning av lokalene. Ved å få på plass nytt
sentralbord, vil denne tjenesten bli mer fleksibel og frigjøre plass til å opprette egne
arbeidsstasjoner for de som jobber her.
Forvaltning
Siden skifte av studieadministrativt datasystem fra Mstas til FS har det vært jobbet
kontinuerlig med forbedring av datakvalitet. Dette er en tidkrevende prosess i den forbindelse
at det tar gjerne to år fra man gjør endringer til endringene blir en realitet. I dag har vi en god
kontroll på våre data, og utdanningsplaner er nå på plass for de fleste studier. En stor del av
dataene som legges inn i FS, kommer fra fagplaner og andre administrative forhold som
gjøres fra den faglige delen av organisasjonen, og her har vært jobbet med rutiner, tidsfrister,
endringer av forskrifter for å få dette best mulig. En stor feilkilde har vært og er arbeidet med
fagplaner som har vist seg vanskelig å standardisere etter en lik mal. Vi har nå gått til
anskaffelse av et nytt dataverktøy EmWeb som skal hjelpe oss med denne prosessen. Her vil
man få oversikt over arbeidet med fagplaner helt fra starten, og med styrte jevnlige kontroller
underveis i prosessen på flere nivå, skal man oppnå et godt kvalitetssikret sluttprodukt.
Verktøyet er fortsatt under testing og tilpasning i administrasjonen og en tar sikte på å få dette
implementert i fagmiljøene fra januar 2013. Ved implementering av QualiWare har man
startet arbeidet med å få lagt inn ansvar, saksflyt og rutinebeskrivelser for områdene opptak,
eksamen og rekruttering/markedsføring.
3.3.2
Biblioteket
Bibliotekets målsetting er at biblioteket, IKT-ressurser og annen infrastruktur skal være tilpasset
organisering og undervisning og relateres til studienes mål. Målsettingen bygger på Forskrift
om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Tilsynsforskriften, NOKUT, januar 2011):
Institusjonen skal ha tilfredsstillende ressurser og fasiliteter i form av lokaler, utstyr og bibliotek som er
tilpasset primærvirksomheten og som utgjør et forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for studenter og
ansatte.
Lokaler/utstyr
Biblioteket tilbyr lokaler og utstyr som gir studenter og ansatte et forsvarlig lærings- og
arbeidsmiljø.
Studiested Nesna har moderne lokaler med gode fasiliteter for studenter og ansatte.
Studiested Sandnessjøen har tilfredsstillende lokaler med relevant litteratur og
arbeidsplasser for studenter.
Studiested Mo i Rana har tilfredsstillende lokaler med arbeidsplasser og
pensumsamling for studenter. Felles bibliotek (UiN,HiN,HiNe, Rana bibliotek) i nytt
bygg vil gi bedre tjenester fra høst 2013 (SAK-prosjekt).
Andre studiesteder oppfyller målsetting gjennom samarbeidsavtaler med lokale
folkebibliotek.
Samlinger
Biblioteket tilbyr samlinger med relevans for høgskolens studie- og forskningsprofil.
Studenter og ansatte har tilgang til bibliotekets samlinger og digitale ressurser
gjennom Klasserom på nett.
Biblioteket skal sikre tilgang til relevant faglitteratur og sikre at pensum er oppdatert
og i samsvar med fag- og studieplaner.
Biblioteket skal gi tilgang til digitale ressurser gjennom nasjonale konsortieavtaler,
høgskolens egne abonnement og gratis ressurser/baser på nett (Open access).
Brukerstøtte/tjenester
Biblioteket tilbyr relevante bibliotektjenester og brukerstøtte til studenter ved alle studiesteder
timeplanfestet brukerundervisning til studenter, - omfatter bibliotektjenester,
læringsplattform, IKT
brukerstøtte og veiledning gis til studenter direkte eller via nett, læringsplattform,
telefon, o.l. - omfatter bibliotektjenester, læringsplattform, IKT.
3.3.3
Rektors stab
Lokaler
Det har vært arbeidet videre med skiltplanen. Tilbud er innhentet og valg av leverandør er
gjort. Utvendige skilt (både trafikkskilt og informasjonsskilt) er bestilt og blir montert høsten2012. Det vil bli arbeidet videre med indre skilting av bygningsmassen.
Renovering av B-bygget har vært tatt opp i møter med Statsbygg, men foreløpig har vi ikke
nådd opp i prioriteringen. Renoveringen er utsatt til 2014-2015. Da vi ikke kan vente med å
forbedre kontorforholdene, har vi definert et delprosjekt som vi arbeider med.
Det er gjort forbedringer i kantinen ved at småbordgrupper er utplassert. Det har brutt opp et
litt sterilt miljø.
Det er investert betydelig i digitalt utstyr for mer nettbasert undervisning.
Sykepleierutdanningen i Sandnessjøen har behov for bedre lokaler. Det er lytt, dårlig
ventilasjon og lite funksjonelt. Det vil bli utarbeidet en kravspesifikasjon. Nåværende
leieavtale går ut i 2016.
Det er lagt planer for flytting av informatikkutdanningen i Mo i Rana til det nye
kunnskapssenteret, Campus Helgeland. Bygget er nå under oppførelse med planlagt
innflytting i juni 2013.
Informasjon
Nettsidene er betydelig forbedret etter at vi har fått informasjonskonsulent/ webredaktør på
plass. Nettsiden har fått et mer åpent, brukervennlig, lysere og informativt utseende, og er blitt
tilrettelagt for mobilvisning. Det er opprettet en Google Analytics konto, slik at vi gratis
tilgang til statistikk om besøk og bruk av nettsidene. Det er gjort forbedringer i
søkemotoroptimalisering. Studietekstene har blitt kategorisert på en måte som gjør at de kan
filtreres etter brukerens ønske. Det er innført en nyhetsfeed hvor artikler fra media som
omhandler HiNe automatisk blir gjengitt. Det har vært arbeidet målbevisst med høgskolens
deltakelse i sosiale media slik som Facebook, Twitter og Instagram. Alle disse sosiale media
oppdateres jevnlig. Antall ”liker” har gått opp fra 400 til 1600 på 7 måneder. Vi har oppnådd
en større spredning av våre oppdateringer enn før. Det meste vi har nådd på en uke er 32 000
mennesker. Dette har stor verdi for oss med tanke på informasjonsarbeid og markedsføring.
Det arbeides med ytterligere nettsideutvikling, bl.a. mer interaktive nettsider og nye
designelementer.
Læringsmiljøundersøkelse
Det ble gjennomført en læringsmiljøundersøkelse blant studentene våren 2012 i regi av en
ekstern leverandør og sammen med 6 andre UH-institusjoner. Undersøkelsen viste at våre
studenter trives godt, har store ambisjoner og arbeider mye. Ingen studenter har selv opplevd
å bli forskjellsbehandlet eller mobbet. Studentene er mest fornøyd med bibliotek, lesesal og
grupperom. Her scorer institusjonen høyest i undersøkelsen. Minst fornøyd er studentene med
trådløsnett og sosiale soner. Når det gjelder læringsutbytte, lærer studentene mest av praksis,
øvelser og samtaler/ diskusjoner med faglærer. De opplever at de lærer minst av rene
forelesninger og egenstudier. Når det gjelder vurderingsform, er det relativt mange studenter
(37 %) som ikke synes at deres kompetanse blir målt på en god og hensiktsmessig måte.
Mange studenter ved HiNe har barn (47 % mot 24 % ved andre høgskoler) og flere er etablert
i forhold (73 % mot 50 % ved andre høgskoler).-
3.3.4 Økonomi og personal
Lokaler
Det er gjennomført vernerunder i lokalene uten at det er avdekket forhold som kan være en
trussel for studiekvaliteten.
Utstyr
Det er gjort innkjøp av videokonferanseutstyr for nettundervisning. Arbeidet med etablering
av smartboard i klasserom er videreført i 2012, for at studenter og lærere skal ha mulighet til å
bruke det siste innen teknologiske verktøy.
Det er også etablert «undervisningsstudioer» i Brønnøysund, Leknes, Mo i Rana og Mosjøen,
primært for undervisning i grunnskolelærerutdanningen.
Forvaltning
Økonomi og personal har samarbeidet med UiN og HiN om felles administrative løsninger
der dette er hensiktsmessig (SAK-prosessen). I 2012 har vi i fellesskap hatt opplæring i bruk
av excel.
HiNe gir fristasjon for kantinedrift ved campus Nesna og ved studiested Mo. HiNe stiller også
svømmehall, idrettshall, kunstgressbane og undervisningslokaler til disposisjon for studenter
på kveldstid.
Høgskolen har innført felles elektronisk identitet FEIDE, som er kunnskapsdepartementets
valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Utrulling er foretatt for alle
ansatte og innføres nå også for studenter.
Høgskolen inngikk 1. januar 2011 avtale om bedriftshelsetjeneste med Helse & Sikkerhet BA,
et firma som er sertifisert i henhold til kvalitet ISO-standard 9001 og miljø ISO-standard
14001.
I samarbeid med bedriftshelsetjenesten er det igangsatt risikovurdering innenfor lokaler og
fagområder der aktivitet eller utstyr kan representere fare for studenter eller ansatte og det er
gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse i 2012.
Fra 1. august ble det det opprette 3 institutter til erstatning for de 3 (2) fagavdelingene. Det er
ansatt leder for hvert institutt. Det er også opprettet stilling som administrativ koordinator for
instituttene.
Arkiv: 321
Arkivsaksnr: 2010/147-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
61/12
Møtedato
22.11.2012
Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Nesna og Kvinneuniversitetet
Saksopplysninger
Styret for Høgskolen i Nesna vedtok på møte den 23. april 2010, sak 13/ 10, en intensjonsavtale om
reetablering av Kvinneuniversitetet ved Høgskolen i Nesna. Senere er det inngått en driftsavtale om
leie av kontor. Nå legges det fram et forslag til en 3-årig samarbeidsavtale, jf. vedlegg.
Samarbeidsavtalen har to hovedmål: 1) å bidra til rekruttering av flere kvinner til høgre utdanning/
HiNe, og 2) samarbeid om utdanning, forskning og formidling.
De samarbeidende institusjoner forplikter seg til minst en gang i året å gjennomføre et
samarbeidsmøte. Samarbeidsavtalen forplikter ikke økonomisk. Det forutsettes at det lages egne
avtaler om konkrete samarbeidsprosjekter.
Administrasjonen ser på Kvinneuniversitet som en strategisk samarbeidspartner som kan bidra til økt
rekruttering til HiNe både til eksisterende og til nye studietilbud. På sikt kan det også bli aktuelt med
samarbeid om forskning. En samarbeidsavtale vil gi oss mulighet til å teste ut disse muligheter.
Styrets vedtak fra 2010 lyder i sin helhet:
Styret for Høgskolen i Nesna er positiv til at en reetablering av Kvinneuniversitetet kan skje med Høgskolen i Nesna som
vertsinstitusjon. Å være vertsinstitusjon for en stiftelse som har særlig fokus mot kvinners behov for kunnskap, vil være i
overensstemmelse med høgskolens oppgave med å heve kompetansenivået i samfunnet, og vil kunne være et godt bidrag
til vårt øvrige arbeid. Studentmiljøet på Nesna er særlig godt egnet for kvinner og barn. Studentsamskipnaden har gode
velferdstilbud med boliger, barnehageplass, kantine og kulturtilbud, og det er gangavstand mellom disse tilbud og
studielokalitetene. Det er en forutsetning at Kvinneuniversitetet er selvfinansierende.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner den 3-årige samarbeidsavtalen mellom Høgskolen i Nesna
og Kvinneuniversitetet i Norden.
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/220-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
64/12
Møtedato
22.11.2012
Delegasjon - opprettelse av sakkyndig utvlag
Saksopplysninger
Det er lyst ut stilling som professor II i sykepleie med søknadsfrist 1. desember 2012.
Det er foreløpig mottatt en søknad.
Det vil bli behov for oppnevning av sakkyndig utvalg for å vurdere søker/ søkere.
Da neste styremøte ikke er før i mars 2013, ber rektor om å få fullmakt fra styret til å oppnevne
sakkyndig utvalg etter forslag fra institutt for sykepleie. Styret har tidligere gitt rektor slik fullmakt,
jf. sak 22/12.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna delegerer til rektor å oppnevne sakkyndig utvalg for vurdering av
søker(e) til professor II stilling i sykepleie.
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/96-0
Saksbehandler: Magne Elstad/Torill B. Risøy
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
65/12
Møtedato
22.11.2012
Regnskap 2. tertial 2012
Vedlagt er regnskapsrapport for andre tertial 2012 inneholdende resultatregnskap, balanse,
kontantstrømsanalyse, noter og resultat-budsjettoppfølging.
Videre er det vedlagt prinsippnote, ledelseskommentar og kontrollark.
Tertialrapporten er godkjent av rektor (på delegasjon fra styret) og lagt inn i database for høgre
utdanning (DBH) innen fristen 1. oktober.
Forslag til vedtak:
Regnskapsrapport 2. tertial 2012 godkjennes.
Regnskapsprinsipper – Universiteter og høyskoler
Versjon 20100120 RPS
Generelle regnskapsprinsipper
Regnskapet er satt opp i samsvar med Statlige Regnskapsstandarder (SRS) og veiledningsnotater som
er utarbeidet i forbindelse med Finansdepartementets utprøving av periodiseringsprinsippet i utvalgte
statlige virksomheter med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og
høyskolesektoren.
Anvendte regnskapsprinsipper
Inntekter
Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10. Dette
innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater og tilskudd
fra Norges forskningsråd er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger
og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater og Norges forskningsråd
som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV
Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for
andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode og som ikke er benyttet på
balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i
senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D
IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag fra andre som ikke er benyttet på
balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV
Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for
gaver og gaveforsterkninger.
Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den
perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på
transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om
vederlag oppstår.
Kostnader
Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles
tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en
forpliktelse.
Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og
kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden
løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader
og totalt estimerte kontraktskostnader.
Tap
Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle
tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell
underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig
tap, er det avsatt for latente tap.
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter
anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert
som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal
tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet
Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld
balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet
1
Aksjer og andre finansielle eiendeler
Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på
transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og
aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har
motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt
oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og
kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt.
Varige driftsmidler
Alternativ 2 (gjelder institusjoner som balansefører sine anleggsmidler)
Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid,
men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig
driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler.
Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner
dermed resultatvirkningen av avskrivningene.
Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap
beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet.
Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist
som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i
note 1.
For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn
for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler.
Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard
og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er
gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og
dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi
knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i
åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for
virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første
gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med
avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker.
For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i
åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen.
Immaterielle eiendeler
Alternativ 2 (gjelder institusjoner som balansefører sine anleggsmidler)
Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over
driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å
være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til
anleggsmidler.
Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner
dermed resultatvirkningen av avskrivningene.
2
Varebeholdninger
Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede
ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for
påregnelig ukurans.
Fordringer
Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til
forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte
fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.
Internhandel
Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i
regnskapet.
Pensjoner
De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet
regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller
underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK.
Valuta
Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt.
Ekstraordinære poster
Transaksjoner som anses som uvanlige, uregelmessige og vesentlige klassifiseres som ekstraordinære.
Virksomhetskapital
Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet..
Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i
virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor
formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er
klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene.
Kontantstrøm
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter.
Kontoplan
Kunnskapsdepartementets kontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til
grunn.
Selvassurandørprinsipp
Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som
søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser.
Statens konsernkontoordning
Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at
alle bankinnskudd / utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank.
3
Kunnskapsdepartementet
Regnskapsanalyse: Kontroll- og nøkkeltallsberegninger
Versjon RPS 20100805
Institusjonen: Høgskolen i Nesna
Alle de hvite boksene skal fylles ut av institusjonen.
-
De grå boksene er forhåndsdefinerte og skal ikke endres.
-
Det er teksten på regnskapslinjen som styrer fortegnet i data feltene.
(alle tall skal angis med positivt fortegn, med mindre det faktisk er et underskudd eller merforbruk)
HANDLING/KONTROLLPUNKT
DATA
NØKKELTALL
KOMMENTARER
Bevilgningsfinansiert virksomhet
Avstemming inntekt fra KD:
Mottatt bevilgning/tilskudd, ref note 1
Bevilgning i henhold til tildelingsbrev
Avvik
Andel avsetninger:
Avregning av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref balanseregnskapet
Mottatt bevilgning/tilskudd KD, ref note 1
Mottatt bevilgning/tilskudd andre departement, ref note 1
Mottatt bevilgning/tilskudd NFR og andre statlige forvaltningsorganer, ref note 1
Mottatt bidrag fra andre, ref note 1
Sum mottatt bevilgning/tilskudd
75 397
75 397
SANN
13 311
75 397
84
2 751
78 232
Avsatt andel bevilgning/tilskudd av totalt mottatt
Avstemming endring ubenyttet tilskudd:
Avstemming resultatregnskapet:
Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref resultatregnskapet
Overført fra annen virksomhetskapital
Sum avregning og overføring
17,01 %
3 664
3 664
Avstemming balansen:
IB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i fjor, ref balanseregnskapet
UB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i år, ref balanseregnskapet
Endring
9 647
13 311
3 664
Avstemming note 15:
Endring i avsetninger fra Kunnskapsdepartementet:
IB - Avsetninger KD i fjor, ref note 15
UB - Avsetninger KD i år, ref note 15
Endring
9 095
12 759
3 664
Endring i avsetninger fra andre departement og statlige etater:
IB - Avsetninger andre departement og statlige etater i fjor, ref note 15
UB - Avsetninger andre departement og statlige etater i år, ref note 15
Endring
-
Endring i avsetninger fra NFR:
IB - Avsetninger NFR i fjor, ref note 15
UB - Avsetninger NFR i år, ref note 15
Endring
132
132
-
Endring i avsetninger fra andre bidragsytere
IB - Avsetning andre bidragsytere i fjor, ref note 15
UB - Avsetning andre bidragsytere i år, ref note 15
Endring
Det skal være samsvar mellom disse.
421
421
-
Andel avsetninger i prosent av sum mottatt bevilgning
Økningen i avsetningsnivået må forklares
Eni kommentarfeltet
eventuell økning i nederst
avsetningene
i skjema
skal fremstilles med positivt fortegn, mens
reduksjon i avsetningsnivået fremstilles med negativt fortegn.
HANDLING/KONTROLLPUNKT
Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet
DATA
NØKKELTALL
3 664
Avvik
Avstemming endring ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver
Avstemming balansen:
IB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i fjor, ref balanseregnskapet
UB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i år, ref balanseregnskapet
Endring
2 499
2 518
19
Avstemming note 15:
IB - Sum ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv , ref note 15
UB - Sum ikke innteksført bevilgning, bidrag og gaver mv, ref note 15
Endring
2 499
2 518
19
Avvik
KOMMENTARER
SANN
Det skal være samsvar mellom linjen for netto avregning av statlig og bidragsfinansiert
aktivitet i resultatregnskapet, endringene i avsetningene i balanseregnskapet og
endringene oppgitt i noten for netto avregning av statlig og bidragsfinansiert akivitet (note 15)
SANN
Det sakl være samsvar mellom note 15 og balanseoppstillingen
Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet
Andel inntekter BOA:
Inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet, ref note 1
Sum driftsinntekter, ref note 1
391
79 870
Andel inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet
Andel tildeling fra NFR av totale bevilgninger
Resultatgrad:
Periodens resultat, ref resultatregnskapet
Inntekter fra oppdragsfiansiert aktivitet, ref resultatregnskapet
Resultatgrad oppdragsfinasiert aktivitet
0,49 %
0,11 %
Andel inntekter BOA i prosent av sum driftsinntekter
Andel tildeling fra NFR i prosent av sum BFA
95
391
24,30 %
Årsresultat BOA i prosent av sum inntekter BOA
Virksomhetskapital
Avstemming endring opptjent virksomhetskapital:
Avstemming resultatregnskapet:
Periodens resultat, ref resultatregnskapet
Avstemming balansen:
Opptjent virksomhetskapital i fjor, ref balanseregnskapet
Opptjent virksomhetskapital i år, ref balanseregnskapet
Anvendt til delfinansiering av bevilgningsfinansiert aktivitet, ref note 8
Endring
95
222
317
95
Avstemming note 8:
IB - Bunden virksomhetskapital
UB - Bunden virksomhetskapital
Endring
-
IB - Annen opptjent virksomhetskapital
UB - Annen opptjent virksomhetskapital
Endring
222
317
95
Total endring opptjent virksomhetsregnskap note 8
95
Avvik
Virksomhetskapital i % av totalkapital:
Opptjent virksomhetskapital i år, ref balanseregnskapet
Sum virksomhetskapital og gjeld, ref balanseregnskapet
Andel virksomhetskapital
SANN
Kontrollpunktet tar utgangspunkt i kongruensprinsippet; årets resultat BOA skal samsvare
med periodens endring i opptjent virksomhetskapital korrigert for evt. overføring til BA.
317
28 552
1,11 %
Andelen virksomhetskapital i prosent av sum eiendeler (totalkapital)
HANDLING/KONTROLLPUNKT
DATA
NØKKELTALL
KOMMENTARER
Aksjer
Avstemming netto verdi aksjer:
Investering i aksjer, ref finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet
Innskutt virksomhetskapital 31.12, ref virksomhetskapital i balanseregnskapet
Bunden virksomhetskapital 31.12, ref note 8 for opptjent virksomhetskapital
Totalt
25
25
25
Differanse
Avstemming investering i aksjer og selskapsandeler:
Aksjer, ref finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet
Brutto balanseført verdi 31.12, ref note 11 for investering i aksjer og selskapsandeler
SANN
Det skal være samsvar mellom aksjeeiendeler og innskutt virksomhetskapital +
bunden virksomhetskapital i balanseregnskapet.
SANN
Det skal være samsvar mellom balanseoppstillingen og spesifikasjonen i note 11
SANN
Det skal være samsvar mellom driftsinntektene i resultatregnskapet og i note 1
25
25
Differanse
Avstemming av ulike poster i regnskapet
Avstemming driftsinntekter:
Sum driftsinntekter, ref resultatregnskapet
Sum driftsinntekt, ref note 1 for spesifikasjon av driftsinntekter
79 870
79 870
Differanse
Avstemming bankinnskudd og kontanter:
Sum bankinnskudd og kontanter, ref kontantstrømsanalysen
Sum kasse og bank, ref balanseregnskapet
Sum bankinnskudd og kontanter, ref note17
19 756
19 756
19 756
Differanse
SANN
Avstemming finansposter:
Sum finansinntekt/-kostnad, ref resultatregnskapet
-
Sum finansinntekter, ref note 6
Sum finanskostnader, ref note 6
Sum mottatt utbytte, ref note 6
Netto finansinntekt/(-kostnad) oppgitt i note 6
-
Differanse
Avstemming annen kortsiktig gjeld:
Annen kortsiktig gjeld, ref balanseregnskapet
Sum annen kortsiktig gjeld, ref note 18 for annen kortsiktig gjeld
Det skal være samsvar mellom bankinnskudd og kontanter oppgitt i balanseregnskapet, kontantstrømsanalysen og noten for bankinnskudd, kontanter og lign.
SANN
Det skal være samsvar mellom resultatregnskapet og note 6
SANN
Det skal være samsvar mellom kortsiktig gjeld i balansen og spesifikasjonen i note 18
SANN
Det skal samsvar mellom kontantstrømoppstillingen og balansen
1 182
1 182
Differanse
Avstemming av kontantstrøm og balanse:
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (fra kontantstrømoppstillingen)
Sum kasse og bank i fjor (avsnitt B IV i balanseoppstillingen)
Sum kasse og bank i år (avsnitt B IV i balanseoppstillingen)
Differanse
(343)
20 099
19 756
(343)
HANDLING/KONTROLLPUNKT
DATA
NØKKELTALL
KOMMENTARER
Avstemming av balanseoppstilling og saldobalanse:
Kontoklasse 1, ref saldobalansen
Sum eiendeler , ref balanseoppstillingen
28 551
28 551
Kontoklasse 2, ref saldobalansen
Sum virksomhetskapital og gjeld, ref balanseoppstillingen
28 551
28 551
Differanse
SANN
Det skal være samsvar mellom saldobalansen og balanseoppstillingen
SANN
Det skal være samsvar mellom avskrivninger og utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet
til anleggsmidler
Avstemming av forpliktelsesmodell:
Avskrivning (resultatregnskapet)
Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til anleggsmidler (note 1)
1 543
1 543
Avstemming
Det skal forøvrig være samsvar mellom føring i resultat- eller balanserregnskapet og korresponderende noter.
Kommentarerer:
Tekstboksen under viser eventuelle forhold som må kommenteres særskilt:
Institusjonens kommentarer til kontrollarket:
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Resultatregnskap
Virksomhet:
.
31.08.2012
31.08.2011
1
1
1
1
1
75 397
2 751
72 745
1 517
113 077
2 724
1 716
6
79 870
1 479
8
75 749
2 698
8
118 507
2
42 149
40 990
63 910
3
4,5
4,5
4,5
32 419
31 167
47 339
1 543
1 557
2 325
76 111
73 714
113 574
3 759
2 035
4 933
1
1
0
1
1
0
0
0
3 759
2 036
4 934
-3 664
-3 664
-2 022
-2 022
-4 900
-4 900
95
14
34
Note
Driftsinntekter
Inntekt fra bevilgninger
Tilskudd og overføringer fra andre
Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner
Salgs- og leieinntekter
Andre driftsinntekter
Sum driftsinntekter
Driftskostnader
Lønn og sosiale kostnader
Varekostnader
Andre driftskostnader
Kostnadsførte investeringer og påkostninger
Avskrivninger
Nedskrivninger
Sum driftskostnader
Ordinært driftsresultat
Finansinntekter og finanskostnader
Finansinntekter
Finanskostnader
Sum finansinntekter og finanskostnader
6
6
Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v.
Utbytte fra selskaper m.v.
Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v.
Resultat av ordinære aktiviteter
Avregninger
Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte)
Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte)
Sum avregninger
7
15
Periodens resultat
Disponeringer
Tilført annen opptjent virksomhetskapital
Sum disponeringer
8
Innkrevningsvirksomhet
Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen
Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet
Overføringer til statskassen
Sum innkrevningsvirksomhet
9
9
9
Tilskuddsforvaltning
Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre
Utbetalinger av tilskudd til andre
Sum tilskuddsforvaltning
10
10
31.12.2011 Referanse
Linje 1
Linje 2
Linje 3
Linje 4
Linje 5
95
14
34
0
14
34
0
0
0
0
0
0
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Balanse
Virksomhet:
Note
31.08.2012
31.12.2011
Referanse
0
0
AI.1
1 466
4 491
1 630
5 203
5 957
6 833
25
25
25
25
5 982
6 858
EIENDELER
A. Anleggsmidler
I Immaterielle eiendeler
Forskning og utvikling
Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler
Sum immaterielle eiendeler
4
4
II Varige driftsmidler
Bygninger, tomter og annen fast eiendom
Maskiner og transportmidler
Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende
Anlegg under utførelse
Beredskapsanskaffelser
Sum varige driftsmidler
5
5
5
5
5
III Finansielle anleggsmidler
Investeringer i datterselskaper
Investeringer i tilknyttet selskap
Investeringer i aksjer og andeler
Obligasjoner og andre fordringer
Sum finansielle anleggsmidler
11
11
11
Sum anleggsmidler
AII.1
AIII.1
B. Omløpsmidler
I Varebeholdninger og forskudd til leverandører
Varebeholdninger
Forskuddsbetalinger til leverandører
Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører
12
12
II Fordringer
Kundefordringer
Andre fordringer
Opptjente, ikke fakturerte inntekter
Sum fordringer
13
14
16
III Kasse og bank
Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank
Andre bankinnskudd
Andre kontanter og kontantekvivalenter
Sum kasse og bank
17
17
17
BI.1
BI.2
0
416
2 397
BII.1
BII.2
BII.3
2 813
807
5 688
48
6 543
19 735
20 091
21
19 756
7
20 098
BIV.1
BIV.2
BIV.3
Sum omløpsmidler
22 569
26 641
Sum eiendeler
28 551
33 499
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Balanse
Virksomhet:
Note
31.08.2012
31.12.2011
Referanse
0
0
317
317
222
222
317
222
C.1
5 957
151
6 108
6 833
221
7 054
DI.1
DI.2
0
0
DII.1
2 176
3 358
758
3 765
94
1 182
11 333
8 567
2 410
814
5 652
79
1 552
19 074
DIII.1
DIII.2
DIII.3
DIII.4
DIII.5
DIII.6
13 311
-2 518
9 648
-2 499
10 793
7 149
Sum gjeld
28 234
33 277
Sum virksomhetskapital og gjeld
28 551
33 499
VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD
C. Virksomhetskapital
I Innskutt virksomhetskapital
Innskutt virksomhetskapital
Sum innskutt virksomhetskapital
8
II Opptjent virksomhetskapital
Opptjent virksomhetskapital
Sum opptjent virksomhetskapital
8
Sum virksomhetskapital
D. Gjeld
I Avsetning for langsiktige forpliktelser
Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler
Andre avsetninger for forpliktelser
Sum avsetning for langsiktige forpliktelser
4, 5
II Annen langsiktig gjeld
Øvrig langsiktig gjeld
Sum annen langsiktig gjeld
III Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Skyldig skattetrekk
Skyldige offentlige avgifter
Avsatte feriepenger
Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter
Annen kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
IV Avregning med statskassen
Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte)
Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte)
Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (nettobudsjetterte)
Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger
Sum avregninger
16
18
7
15
15
15
DIV.1
DIV.2
DIV.3
DIV.4
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen
Virksomhet:
Note
31.08.2012
31.08.2011
31.12.2011
74 435
74 285
111 503
Referanse
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Innbetalinger
innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte)
innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen
innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre
innbetalinger fra salg av varer og tjenester
innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser
innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater
innbetalinger av utbytte
innbetalinger av renter
innbetaling av refusjoner
andre innbetalinger
Sum innbetalinger
L2
L3
2 442
1 817
3 234
5
110
245
1
1
1 092
1 794
2 832
L9
3 948
2 681
4 878
L10
81 922
80 688
122 693
44 144
43 471
66 039
L11
35 958
35 900
48 618
L12
L6
L7
21
1
29
1
L8
L13
45
L14
101
L14A
L14B
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter *
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
innbetalinger ved salg av varige driftsmidler
utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler
innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak
utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak
utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter
innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
1 466
1 013
1 709
81 597
80 386
116 512
325
302
6 181
75
L16
-669
-480
-779
L17
L15
L18
L19
L20
L21
-669
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (nettobudsjetterte)
innbetalinger av virksomhetskapital
tilbakebetalinger av virksomhetskapital
utbetalinger av utbytte til statskassen
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
-480
-704
L22
L23
L24
0
0
0
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter
L24A
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
L4
L5
22
Utbetalinger
utbetalinger av lønn og sosiale kostnader
utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk
utbetalinger av renter
utbetalinger av skatter og offentlige avgifter
utbetalinger og overføringer til andre statsetater
utbetalinger og overføringer til andre virksomheter
andre utbetalinger
Sum utbetalinger
* Avstemming
periodens resultat
bokført verdi avhendede anleggsmidler
ordinære avskrivninger
nedskrivning av anleggsmidler
netto avregninger
inntekt fra bevilgning (bruttobudsjetterte)
arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 5700/5309
avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler)
resultatandel i datterselskap
resultatandel tilknyttet selskap
endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler
endring i varelager
endring i kundefordringer
endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag
endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger
endring i leverandørgjeld
effekt av valutakursendringer
inntekter til pensjoner (kalkulatoriske)
pensjonskostnader (kalkulatoriske)
poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter
endring i andre tidsavgrensningsposter
L1
Note
-343
-178
5 477
L25
20 099
14 622
14 622
L26
19 756
14 444
20 099
31.08.2012
95
31.08.2011
14
31.12.2011
35
1 543
1 557
2 325
3 664
2 022
4 900
-669
-480
-779
-875
-1 077
-1 639
567
210
448
-19
2 676
586
-6 401
-2 122
5 053
480
704
2 420
-2 978
-5 545
325
302
6 181
93
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Statsregnskapsrapportering for nettobudsjetterte virksomheter
Virksomhet:
Periode:
Regnskapsførerkonto:
31.08.2012
Regnskap
I Inngående beholdning
II Endring i perioden
III Utgående beholdning
20 091
-356
19 735
Merknad: Inngående beholdning skal oppgis pr. 1. januar
2012
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Virksomhet:
Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter
31.8.2012
31.08.2011
Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet
Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet *
- brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd
- ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter)
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger)
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler
+ inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning)
- utbetaling av tilskudd til andre
Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (spesifiseres)
74 202
-668
0
1 543
0
0
0
320
70 961
-480
Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet
75 397
72 74
31.12.2011
110 51
-779
0
1 57
0
0
0
706
0
2 325
93
0
0
87
113 077
Referanse
N1.2
N1.3
N1.4
N1.5
N1.6
N1.7
N1.8
N1.9
N1.10
* Vesentlige tildelinger skal spesifiseres på egne linjer.
Tilskudd og overføringer fra andre departement
Periodens tilskudd/overføring fra andre departement *
- brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd
- ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter)
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger)
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler
+ inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning)
- utbetaling av tilskudd til andre
Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres)
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
N1.11
N1.12
N1.13
N1.14
N1.15
N1.16
N1.17
N1.18
Sum tilskudd og overføringer fra andre departement
0
0
0
N1.19
* Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer
Sum inntekt fra bevilgninger (linje 1 resultatregnskapet)
75 397
72 74
113 077
N1.20
Tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer *
Periodens tilskudd /overføring 1
Periodens tilskudd /overføring 2
Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond *
- brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd
- ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter)
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger)
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler
+ inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning)
- utbetaling av tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond til andre
Periodens tilskudd /overføring fra NFR *
- brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd
- ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter)
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger)
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler
+ inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning)
- utbetaling av tilskudd/overføring fra NFR til andre
Andre poster som vedrører tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres)
0
0
0
0
0
0
0
0
0
5
0
0
0
0
0
0
79
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
129
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
111
N1.21
N1.22
N1.22A
N1.22A1
N1.22A2
N1.22A3
N1.22A4
N1.22A5
N1.22B
N1.23
N1.24
N1.25
N1.26
N1.27
N1.28
N1.29
N1.30
Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer
84
129
111
N1.31
* Vesentlige tilskudd/tildelinger skal spesifiseres på egne linjer
Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet*
Kommunale og fylkeskommunale etater
Organisasjoner
Næringsliv/privat
EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning
EU tilskudd/tildeling til undervisning og annet
Stiftelser
Andre
2 252
0
80
0
0
335
0
1 338
Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet
2 667
1 388
2 43
0
40
0
0
10
0
5
90
0
0
75
0
2 613
N1.32
N1.33
N1.34
N1.35
N1.36
N1.37
N1.38
N1.39
*Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt. Midler som benyttes til investeringer skal
behandles etter forpliktelsesmodellen og presentreres som i NFR-avsnittet.
Dato: 09.08.2012
Versjon: 4
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Virksomhet:
Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter
31.8.2012
31.08.2011
31.12.2011
Referanse
Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger*
Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden
- ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger
+ utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger
0
0
0
0
0
0
0
0
0
N1.40
N1.41
N1.42
Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger
0
0
0
N1.43
*Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt.
Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje 2 i resultatregnskapet)
2 751
1 517
2 724
N1.44
Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.*
Salg av eiendom
Salg av maskiner, utstyr mv
Salg av andre driftsmidler
0
0
0
0
0
0
0
0
0
N1.45
N1.46
N1.47
Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje 3 i rsultatregnskapet)
0
0
0
N1.48
0
N1.49
N1.50
N1.51
N1.52
N1.53
N1.54
* Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene.
Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter, ref. også note 9.
Salgs- og leieinntekter
Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet:
Statlige etater
Kommunale og fylkeskommunale etater
Organisasjoner
Næringsliv/privat
Stiftelser
Andre
0
187
0
204
0
0
Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet
391
201
1 016
309
0
1 011
267
0
1 468
518
Sum andre salgs- og leieinntekter
1 325
1 278
1 986
N1.59
Sum salgs- og leieinntekter (linje 4 i resultatregnskapet)
1 716
1 479
2 698
N1.60
0
56
45
0
145
0
257
0
0
0
0
712
N1.55
Andre salgs- og leieinntekter
Andre salgs- og leieinntekter 1
Andre salgs- og leieinntekter 2
Andre salgs- og leieinntekter 3
Salgsinntekter
0
N1.56
N1.57
N1.58
Andre inntekter:
Gaver som skal inntektsføres
Øvrige andre inntekter 1
Øvrige andre inntekter 2
Øvrige andre inntekter 3…
0
6
0
0
0
0
8
8
0
0
0
0
N1.61
N1.62
N1.63
N1.64
Sum andre inntekter (linje 5 i resultatregnskapet)
6
8
8
N1.65
Sum driftsinntekter
79 870
75 748
118 507
N1.66
** Tilskudd og overføringer fra Norges forskningsråd og de regionale forskningsfondene skal
regnskapsmessig behandles som bevilgning. Dette innebærer at det er de faktiske inn- og utbetalinger i
perioden som skal spesifiseres i linjene N1.23 og N1.29 for så vidt gjelder Norges forskningråd og i
linjene N1.22A og N1.22B for så vidt gjelder regionale forskningsfond.
Dato: 09.08.2012
Versjon: 4
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Note 2 Lønn og sosiale kostnader
Lønninger
Feriepenger
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader*
Sykepenger og andre refusjoner
Andre ytelser
Sum lønnskostnader
Antall årsverk:
31.08.2012
31.08.2011
32 500
3 981
2 033
4 151
-560
44
42 149
32 143
3 986
1 989
3 859
-1 145
159
40 991
110
31.12.2011
50 500
6 129
3 076
5 74
-1 691
150
63 908
109
106
*Virksomheter som betaler pensjonspremie selv:
Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret.
Premiesats for 2011 har vært 13,15 prosent
Premiesats for 2012 har vært 12,09 prosent
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Note 3 Andre driftskostnader
31.08.2012
uH sleie
Vedlikehold egne bygg og anlegg
Vedlikehold og ombygging av leide lokaler
Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler
Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv.
Mindre utstyrsanskaffelser
Leie av maskiner, inventar og lignende
Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne
Reiser og diett
Øvrige driftskostnader (*)
Sum andre driftskostnader
15752
0
4
2253
324
491
198
5724
3305
4367
32418
31.08.2011
15714
0
12
1995
368
342
208
578
2456
4314
31167
31.12.2011
23768
0
12
3080
54
600
281
9069
4067
5918
47340
(*) Spesifiseres ytterligere dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Note 5 Varige driftsmidler
Driftsbygninger
Tomter
Anskaffelseskost 31.12.2011
Tilgang pr.31.08.2012
Avgang anskaffelseskost pr. 31.08.2012
Fra anlegg under utførelse til annen gruppe
Anskaffelseskost 31.08.2012
Akkumulerte nedskrivninger pr 31.12.2011
Nedskrivninger pr. 31.08.2012
Akkumulerte avskrivninger 31.12.2011
Ordinære avskrivninger pr. 31.08.2012
Akkumulerte avskrivninger avgang pr.31.08.2012
Balanseført verdi 31.08.2012
Avskrivningsatser (levetider)
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Ingen
avskrivning
Øvrige
bygninger
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
10-60 år
dekomponert
Anlegg under Infrastrukturutførelse
eiendeler
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
20-60 år
dekomponert
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Ingen
avskrivning
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Beredskapsanskaffelser
Maskiner,
Annet inventar
transportmidler
og utstyr
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2 731
0
0
0
2 731
0
0
1 101
164
0
1 466
Virksomhets- Virksomhetsspesifikt
spesifikt
3-15 år lineært
13 964
69
Sum
16 695
69
0
0
14 633
0
0
17 364
0
0
0
0
8 762
1 380
9 863
1 543
0
4 491
0
5 958
3-15 år lineært
Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler:
Vederlag ved avhending av anleggsmidler
- bokført verdi av avhendede anleggsmidler*
Regnskapsmessig gevinst/tap
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
* Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som u" tsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer,
bokført verdi avhendede anleggsmidler" som følge av at det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen tilfaller <virksomhetens navn>.
eller når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller virksomheten:
R
* esterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot a" vregning med statskassen" i balansen som følge av at det er
sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller <virksomhetens navn>
Universiteter og høyskoler som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler som
har en kostpris større enn kr. 30.000 (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetid over 3 år.
Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger kostnadsføres som andre driftskostnader.
Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til:
31.08.2012
31.08.2011
31.12.2011
Eiendom og bygg (benyttes kun av de som eier egne bygg)
Teknisk data og undervisningsutstyr
Anleggsmaskiner og transportmidler
Kontormaskiner og annet inventar
2731
14634
109
2731
12968
109
2731
12539
Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler
17365
15808
15379
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Note 6 Finansinntekter og finanskostnader
31.08.2012
31.08.2011
31.12.2011
Finansinntekter
1
1
Renteinntekter
Agio gevinst
Annen finansinntekt
Sum finansinntekter
0
0
2
0
0
0
0
0
0
Finanskostnader
Rentekostnad
Nedskrivning av aksjer
Agio tap
Annen finanskostnad
Sum finanskostnader
Utbytte fra selskaper m.v.
Mottatt utbytte fra selskap X
Mottatt utbytte fra selskap Y
Sum mottatt utbytte
Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital:
Balanseført verdi immaterielle eiendeler
Balanseført verdi varige driftsmidler
Sum
31.12.2011
0
6 833
6 833
31.08.2012
0
5 958
5 958
Gjennomsnitt i
perioden
0
6 396
6 396
Antall måneder på rapporteringstidspunktet: (må fylles ut)
Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2012:
6 396
Fastsatt rente for år 2012:
3,04 %
Beregnet rentekostnad på investert kapital*:
8
130
Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til
"Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital"
* Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital
skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres.
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter)
Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte
aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet.
Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet
virksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften.
Bunden virksomhetskapital:
Bunden virksomhetskapital 01.01.2012
0
Kjøp av aksjer
Salg av aksjer
Nedskrivning av aksjer
Bunden virksomhetskapital 31.08.2012
0
0
0
0
Annen opptjent virksomhetskapital:
Annen opptjent virksomhetskapital 01.01.2012
Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital
Overført fra periodens resultat
Annen opptjent virksomhetskapital 31.08.2012
222
0
95
317
Sum opptjent virksomhetskapital 31.08.2012
317
Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og
gruppering av annen opptjent virksomhetskapital. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent
virksomhetskapital til underliggende driftsenheter)
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Note 11 Investeringer i aksjer og selskapsandeler
Forretningskontor
Ervervsdato
Aksjer
Kunnskapsparken eH lgeland AS
Selskap 2
Selskap 3…
Selskap 4
Balanseført verdi 31.08.2012
Mo i Rana
2005
Antall
aksjer
25
Eierandel
Stemmeandel
0,3 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
Årets
resultat*
Balanseført
egenkapital**
Balanseført
verdi i
virksomhetens regnskap
427
9 851
25
0
0
0
427
0
0
0
9 851
0
0
0
25
* Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap
** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Note 13 Kundefordringer
31.08.2012
Kundefordringer til pålydende
Avsatt til latent tap (-)
Sum kundefordringer
418
-2
416
31.08.2011
1 223
-178
1 045
31.12.2011
985
-178
807
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Note 14 Andre kortsiktige fordringer
Fordringer
Forskuddsbetalt lønn
Reiseforskudd
Personallån
Andre fordringer på ansatte
Forskuddbetalte kostnader
Påløpte refusjoner syke- og fødselspenger
Fordring på datterselskap m.v*
Sum
31.08.2012
14
35
0
0
2 312
37
0
2 398
31.08.2011
31.12.2011
57
0
17
0
0
2 099
106
74
3
0
5 56
45
0
2 279
5 687
* gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet.
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Note 15 Avsatte og utsatte inntekter i statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter)
Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en
forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres på
egen linje.
Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet
som skal behandles tilsvarende:
Inntektsførte bevilgninger og bidrag:
Avsatt pr.
31.08.2012
Kunnskapsdepartementet
Utsatt virksomhet
Utsatt virksomhet
Prioritert oppgave 2
osv
SUM utsatt virksomhet
Strategiske formål
Prioritert oppgave 1
Prioritert oppgave 2
osv
SUM strategiske formål
Større investeringer
Prioritert oppgave 1
Prioritert oppgave 2
osv
SUM større investeringer
Andre avsetninger
Avsetninger styret
Avsetninger enhetene
osv
SUM andre avsetninger
Sum Kunnskapsdepartementet
Avsatt pr.
31.12.2011
Overført fra
virksomhetskapitalen
Referanse
Endring i
perioden
4 370
0
0
4 370
0
0
0
0
1
0
0
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0 N15I.2
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0 N15I.3
5 434
2 955
0
8 389
12 759
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0 N15I.5
132
0
0
0
132
0
0
0
0
0
132
0
0
0
132
0
0
0
0
0 N15I.6
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Sum departementer og statlige etater
12 891
0
9 227
3 64
Sum avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert aktivitet
12 891
0
9 227
3 64
Andre departementer og statlige etater
Utsatt virksomhet
Strategiske formål
Større investeringer
Andre avsetninger
Sum andre departementer og statlige etater
Norges forskningsråd
Utsatt virksomhet
Strategiske formål
Større investeringer
Andre avsetninger
Sum Norges forskningsråd
Regionale forskningsfond
Utsatt virksomhet
Strategiske formål
Større investeringer
Andre avsetninger
Sum regionale forskningsfond
6 139
2 955
4 369
0
0
4 369
N15I.1
-705
0
0
0
9 094
9 095
-705
3 64
N15I.4
0
0
0
0
0 N15I.6A
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Andre bidragsytere*
Utsatt virksomhet
Strategiske formål
Større investeringer
Andre avsetninger
Sum andre bidragsytere
Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert
aktivitet
421
0
0
0
421
0
0
0
0
0
13 312
0
421
0
0
0
0
0
0
0 N15I.7
421
9 648
3 64
0
Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note 8
Resultatført endring av avsatt anddel av tilskudd til bidrags- og
bevilgningsfiansiert aktivitet
3 64
Note 15 Avsatte og utsatte inntekter i statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) forts.
Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver:
Kunnskapsdepartementet
Tiltak/oppgave/formål
Sum Kunnskapsdepartementet
Ikke inntektsført
pr. 31.08.2012
Ikke
inntektsført pr.
31.12.2011
926
926
1 036
1 036
Referanse
Endring i
perioden
-110
-110 N15II.1
Andre departementer
Tiltak/oppgave/formål
Sum andre departementer
0
0
0
0
0
0 N15II.2
Norges forskningsråd
Tiltak/oppgave/formål
Sum Norges forskningsråd
0
0
0
0
0
0 N15II.3
0
Regionale forskningsfond
Tiltak/oppgave/formål
Sum regionale forskningsfond
0
-3 444
-3 535
0
91 N15II.3A
Andre bidragsytere
Tiltak/oppgave/formål
Sum andre bidragsytere
-3 444
-3 444
-3 535
-3 535
91
91 N15II.4
Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag
-2 518
-2 499
-19
Gaver og gaveforsterkninger
Tiltak/oppgave/formål/giver
Sum gaver og gaveforsterkninger
0
0
0
0
0
0 N15II.5
Sum gaver og gaveforsterkninger
0
0
0
Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag ogaver mv
-2 518
-2 499
-19
Den delen av noten som er betegnet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" (note 15 del II) skal primært brukes til periodisering
av bevilgninger m.v. i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan
dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgnende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne
linjer. Det må påses at tilganger som føres opp i denne delen av noten ikke er inntektsført.
Den delen av noten som er betegnet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" (note 15 del I) skal de prioriterte oppgavene grupperes i
kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet"
skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal
institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i
senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større
investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som
er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført.
I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de
tre kategoriene som er omtalt ovenfor.
* I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål",
"Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger, jf. oppstillingen i avsnittet for NFR.
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter / Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter
Opptjente, ikke fakturerte inntekter
31.08.2012
Prosjekt 1..
Prosjekt n
Sum fordring
31.08.2011
0
0
0
31.12.2011
93
0
93
48
0
48
Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter
31.08.2012
Prosjekt 92806
Prosjekt n
Sum gjeld
94
0
94
31.08.2011
31.12.2011
165
79
0
165
0
79
Prosjektene spesifiseres etter sin art.
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende
31.08.2012
Innskudd statens konsernkonto (nettobudsjetterte virksomheter)
Øvrige bankkonti
åH ndkasser og andre kontantbeholdninger
Sum bankinnskudd og kontanter
19 735
0
21
19 756
31.08.2011
31.12.2011
14 41
0
2
14 43
20 091
0
7
20 098
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Note 18 Annen kortsiktig gjeld
Gjeld
Skyldig lønn
Skyldige reiseutgifter
Annen gjeld til ansatte
Påløpte kostnader
Annen kortsiktig gjeld
Gjeld til datterselskap m.v*
Sum
31.08.2012
0
0
314
722
146
0
1 182
31.08.2011
31.12.2011
0
0
1
0
63
1 107
111
0
1 281
522
799
230
0
1 52
* Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet.
Alle vesentlige poster skal spesifiseres. Legg til flere linjer om nødvendig.
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Note 21 Spesifikasjon av andre innbetalinger (kontantstrømoppstillingen)
Andre innbetalinger
31.08.2012
31.12.2010 Referanse
DEL I
Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet
Innbetalinger fra kommunale og fylkeskommunale etater
Innbetalinger fra organisasjoner
Innbetalinger fra næringsliv/private
Innbetalinger fra EU til undervisning og andre formål
Innbetalinger fra stiftelser
Innbetalinger fra andre
Sum tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet
2588
0
N21.1
0
0
N21.2
96
0
0
0
N21.3
N21.5
335
0
N21.6
929
0
N21.7
3948
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
3948
0
0
0
0
0
3948
0
DEL II
Innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v.
Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning - FP7
Direkte innbetalinger fra randsoneprogrammer til FP7 (JTI)
Direkte innbetalinger fra aktiviteter med hjemmel i art. 185
Direkte innbetalinger fra andre randsoneprogrammer
Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v.
DEL III
Direkte innbetaling fra EUs rammeprogram for forskning (linje 22)
- utbetaling av tilskudd fra EU til andre
+ innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater
+ innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre
Sum netto tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v.
N21.4B
N21.4A
DEL III (oppsummering)
Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet (linje 14)
Tilskudd fra Eus rammeprogram for forskning m.v. (linje 22)
Øvrige innbetalinger
Sum andre innbetalinger
N21.4
Merknad: Formålet med note 21 er å etablere beregningsgrunnlaget
for parametrene knyttet til de tilskudd og overføringer fra EUs
rammeprogram for forskning m.v. (linje N21.4A) som inngår i
finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren.
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Note 22 Spesifikasjon av innbetalinger fra andre statsetater (kontantstrømoppstillingen)
DEL I
Tilskudd og overføringer fra andre statsetater
31.08.2012
31.08.2011
31.12.2011
Direkte innbetalinger fra NFR
+ innbetalinger fra NFR via andre statlige etater
+ innbetalinger fra NFR via andre
Sum innbetalinger (brutto) fra NFR
5
0
0
5
0
0
0
0
0
0
0
0
5
0
0
0
5
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
N22.4
0
0
0
0
0
0
0
0
0
N22.5
N22.6
5
0
0
0
0
5
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Referanse
N22.1
DEL II
Sum innbetalinger (brutto) fra NFR (linje 10)
- utbetalinger av tilskudd fra NFR til andre
Sum innbetalinger (netto) fra NFR
N22.2
N22.3
DEL III
Direkte innbetalinger fra RFF
+ innbetalinger fra RFF via andre statlige etater
+ innbetalinger fra RFF via andre
Sum innbetalinger (brutto) fra RFF
DEL IV
Sum innbetalinger (brutto) fra RFF (linje 21)
- utbetaling av tilskudd fra RFF til andre
Sum innbetalinger (netto) fra RFF
DEL V (Avstemming)
Innbetalinger direkte fra NFR (linje 7)
Innbetalinger fra NFR via andre statlige etater (linje 8)
Innbetalinger direkte fra RFF (linje 18)
Innetalinger fra RFF via andre statlige etater (linje 19)
Øvrige innbetalinger fra andre statlige etater
Sum innbetalinger fra andre statlige etater
245
245
L6
Merknad: Formålet med note 22 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til tilskudd og overføringer fra Norges
forskningsråd og regionale forskningsfond som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. For så vidt
gjelder NFR skal linje N22.1 ovenfor skal tilsvare linje N1.23 i note 1. Tilsvarende skal linje N22.2 ovenfor tilsvare linje N1.29 i
note 1. Når det gjelder tilskudd og overføringer fra regionale forskningsfond skal linje N22.4 ovenfor tilsvare linje N1.22A i note 1.
Tilsvarende skal linje N22.5 ovenfor tilsvare linje N1.22B i note 1.
Dato: 09.08.2012
Versjon 2
13.11.2012 18:47
Universiteter og høyskoler - standard mal for delårsregnskap
Virksomhet:
Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport
Avvik
Regnskap pr: budsjett/
regnskap
31.08.2012
31.08.2012
Budsjett pr:
31.08.2012
Regnskap pr:
31.12.2011
Driftsinntekter
Inntekt fra bevilgninger
Gebyrer og lisenser
Tilskudd og overføringer fra andre
Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner
Salgs- og leieinntekter
Andre driftsinntekter
Sum driftsinntekter
75397
0
2700
0
1172
0
79 269
75397
0
2751
0
1716
6
79 870
0
0
-51
0
-544
-6
-601
113077
0
2724
0
2698
8
118 507
Driftskostnader
Lønn og sosiale kostnader
Varekostnader
Andre driftskostnader
Kostnadsførte investeringer og påkostninger
Avskrivninger
Nedskrivninger
Sum driftskostnader
41416
0
32 715
0
1 133
0
75 264
42149
0
32 419
0
1 543
0
76 111
-733
0
296
0
-410
0
-847
63910
0
47 339
0
2 325
0
113 574
4 005
3 759
246
4 933
Finansinntekter og finanskostnader
Finansinntekter
Finanskostnader
Sum finansinntekter og finanskostnader
0
0
0
0
0
0
0
0
1
0
1
Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v.
Utbytte fra selskaper m.v.
Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v.
0
0
0
0
0
0
0
0
4 005
3 759
246
4 934
0
0
0
0
-3 664
-3 664
0
0
-4 900
-4 900
4 005
95
246
34
Disponeringer
Tilført annen opptjent virksomhetskapital
Sum disponeringer
0
0
0
0
0
0
0
0
Innkrevningsvirksomhet
Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen
Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet
Overføringer til statskassen
Sum innkrevningsvirksomhet
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Tilskuddsforvaltning
Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre
Utbetalinger av tilskudd til andre
Sum tilskuddsforvaltning
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Ordinært driftsresultat
Resultat av ordinære aktiviteter
Avregninger
Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte)
Avregning statlig og bidragsfinansiert virksomhet (nettobudsjetterte)
Sum avregninger
Periodens resultat
Dato: 15.04.2010
Versjon: 3
13.11.2012 18:47
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/96-0
Saksbehandler: Magne Elstad
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
66/12
Møtedato
22.11.2012
Budsjett 2013
Rammefinansieringen fra departementet omfatter både langsiktige og strategiske bevilgninger, som
er fastsatt på bakgrunn av prioriteringer over tid, og den resultatbaserte uttellingen for utdanning og
forskning.
Den langsiktige og strategiske bevilgningen (basis) endres stort sett bare når det tildeles- eller foretas
reduksjon i antall studieplasser, eller ved at det gjennomføres andre strukturendringer.
HiNe har ikke fått tildelt nye- eller blitt fratatt studieplasser siden 2007.
I orientering om forslag til statsbudsjett 2013 skriver kunnskapsdepartementet blant annet:
Prosessen med å utarbeide en målstruktur tilpasset den enkelte institusjonen er et omfattende
og krevende strategisk arbeid. 2012 har vært en innføringsfase både for institusjonene og
departementet. Styrene for universitetene og høyskolene er institusjonenes øverste organ og
skal fastsette strategier og planer for den samlede virksomheten. Departementet har i
styringsdialogen med institusjonene de senere årene hatt betydelig oppmerksomhet på å styrke
styrenes rolle og funksjon som institusjonenes øverste organ. Styrene har således en
nøkkelrolle og et tydelig ansvar for at institusjonene bruker det handlingsrommet som ligger i
den nye målstrukturen til å utforme en tydelig strategi for institusjonens arbeid fremover.
Departementet hadde dialog med styrene om den enkelte institusjons målstruktur våren 2012
og departementet legger til grunn at institusjonene nå fullfører arbeidet med å fastsette egne
virksomhetsmål og styringsparametre som skal gjelde for 2013.
I styringsdialogen med institusjonene vil departementet være opptatt av at den enkelte
institusjonen har virksomhetsmål som underbygger egenarten, utfordringene og
utviklingsstrategiene til institusjonen. I tillegg skal summen av virksomhetsmålene i sektoren
være tilstrekkelig for å oppfylle sektormålene og de nasjonale prioriteringene regjeringen har
for sektoren. God virksomhetsstyring er viktig for at den enkelte institusjonen og sektoren
samlet skal nå målene sine.
Departementet vil utvikle styringsdialogen videre og legge vekt på at dialogen skal speile det
ansvaret institusjonene har for egen styring og utvikling. På bakgrunn av dette tar
departementet fra 2013 sikte på å holde etatsstyringsmøte med styret ved den enkelte
institusjonen annethvert år. Det vil bli gitt en nærmere orientering om dette i tildelingsbrevet
for 2013.
Departementet vil ha en gjennomgang av de nasjonale styringsparametrene i dialog med sektoren og tar
forbehold om at det kan komme enkelte justeringer eller presiseringer i tildelingsbrevet. Departementets krav
til rapportering på styringsparametrene vil være tilgjengelig på DBHs nettsider.
(utdrag fraKD’s Orientering om forslag til statsbudsjett 2013 for universiteter og høgskoler, side 4 og 5).
Høgskolen innførte fra budsjettåret 2010 ny intern budsjettfordelingsmodell, der avdelingene var
resultatenheter som skulle ha tildeling av budsjettmidler etter samme finansieringsmodell som
anvendes av departementet ved tildelinger til virksomhetene. Budsjettfordelingsmodellen er utviklet
i samarbeid med konsulentfirmaet AGENDA, som var innleid av KD i 2008 for å yte bistand til
HiNe i forbindelse med feilrapportering av studiepoeng og KD’s prognoser om negativ økonomisk
utvikling for høgskolen.
Deler av bevilgningen til instituttene er fordelt på grunnlag av oppnådde resultater på utvalgte
indikatorer. Den vesentlige delen av den resultatbaserte tildelingen utregnes på grunnlag av avlagte
og beståtte eksamener, som omregnes til studiepoengsenheter. 60 studiepoeng avlagt og bestått
eksamen utgjør en studiepoengsenhet (også omtalt som en 60-studiepoengsenhet).
Studiepoengproduksjonen (STP) i 2011 danner grunnlag for resultatbasert fordeling i 2013 og
utregnes på bakgrunn av de satsene departementet har satt for de forskjellige utdanningskategoriene:
Kategori
Kategori A
Kategori B
Kategori C
Kategori D
Kategori E
Kategori F
Utvekslingsstudenter
Studium
Kliniske studier
Utøvende musikkutdanning,
arkitektur og designutdanninger o.a
Realfag på høgre grads nivå o.a
Samfunnsvitenskapelige og
humanistiske fag på høyere
grads nivå, grunnskolelærerutdanning, enkelte
kostnadskrevende helsefag- og
faglærerutdanninger, samt
praktiske mediefag
Helsefag, lærer, og
realfagsutdanninger på lavere
grads nivå
Teorifag og sosialfaglige
utdanninger på lavere grads
nivå
Inn- og utreisende studenter
Uttelling pr studie-poengsenhet
(40%)
135 000
103 000
69 000
49 000
42 000
34 000
7000 pr student
Studiepoengproduksjonen (STP) i 2011 er innrapportert til DBH i forhold til den avdelingsstrukturen
som gjaldt fram til 1. august 2012.
For å videreføre budsjettfordelingsmodellen, er studiepoengproduksjonen for 2011 manuelt
omregnet fra de tidligere avdelingene til de tre instituttene; institutt for IKT (IFI), institutt for
sykepleierutdanning (IFS) og institutt for lærerutdanning (IFL).
IFI
Kategori C
Sum
Kategori D
Kategori E
58,9
Kategori F
IFS
Kategori C
Kategori D
Kategori E
63
Kategori F
12
Kategori C
7,4
Kategori D
55,6
Kategori E
295
Kategori F
298
Sum
IFL
Sum
Høgskolen er i budsjettforslaget fra KD tildelt 121.948.000 kroner, fordelt slik:
Langsiktige- og strategiske midler
Utdanningsinsentiver (RBF)
Forskningsinsentiver (RBO)
90.244.000
31.327.000
377.000
I orientering om forslag til statsbudsjett for 2013 er basisbevilgningen uendret fra 2012, bortsett fra
justering for lønns- og prisstigning.
Når det gjelder resultatbasert uttelling (RBF) er det en økning på 6,3 mill. i forhold til budsjett 2012,
mens det i forskningsinsentiver er en nedgang på ca 200.00 kroner.
Ved avslutningen av 2. tertial var avsetningene 8,4 mill. kroner, samtidig som prognosen viser at
dette kan øke i siste tertial.
Med faktiske avsetninger fra tidligere år og prognosen for avsetninger i 2012, vil høgskolen
sannsynligvis ha ca 10 mill kroner i avsetninger i 2013. Av dette er 1,5 mill. kroner avsatt som lønn
til faglige ledere som har oppdateringstid i henhold til avtale, mens rektor har 1 mill. til disposisjon
for uforutsatte hendelser. Resten er til styrets disposisjon.
Prognosene for 2014, som baserer seg på studiepoengproduksjonen (STP) i 2012 ser ut til å ligge på
omtrent samme nivå som STP 2011.
I den interne budsjettfordelingen er departementets forslag om tildeling for 2013 fordelt, i tillegg til
avsetningsmidler til styret, rektors stab og IFL.
Midler fra andre finansieringskilder vil i noen grad tilføres allerede budsjettert virksomhet, men også
akkumulere kostnader tilhørende det aktuelle prosjektet.
Budsjettforslaget forutsetter at totalt fordelt ressurser til FoU ikke overstiger 25%.
Budsjettfordelingsmodellen er justert i forhold til overgangen til 3 institutter, der en større andel av
basisbevilgningen tilføres IFS og IFL for å kompensere kostnader til praksis for studenter og lønn til
utdanningsledere (IFL). Nedenfor er oversikt som viser budsjettområder med sine underenheter.
Budsjettdisponeringsansvarlig fordeler eventuelle budsjett til underenheter.
1* Styret
-
Styremøter inkl honorarer
Strategiske midler/avsetninger
Studentsamskipnaden
Studentråd
FoU-utvalg
21* Institutt for IKT (IFI)
-
Lønnsbudsjett
Drift
FoU
BOA
24* Institutt for sykepleie (IFS)
-
Lønnsbudsjett
Drift
Samarbeidsmidler
FoU
BOA
28* Institutt for lærerutdanning (IFL)
-
Lønnsbudsjett
Drift
Grunnskolelærerutdanning
Barnehage-/førskolelærerlærerutdanning
Drama
Engelsk
Idrett
Kunst og handverk
Matematikk
Musikk
Naturfag
Norsk
Pedagogikk/spes.ped
Religion og livssyn
Samfunnsfag
FoU
BOA
41* Fellesutgifter
-
Husleie
Elektrisitet og olje
Inventar
Vedlikehold inventar, maskiner og utstyr
Vakthold
Renhold S.sjøen og Mo
44* Administrasjon
-
Lønnsbudsjett
Bibliotek
Rektorat med stab
Personal-/økonomiadministrasjon inkl renhold og IKT-drift
Studieadministrasjonen, inkl servicetorg, eksamen, markedsføring/rekruttering, internasjonalisering,
studiekvalitet.
Hele den resultatbaserte delen av bevilgningen er tildelt instituttene på bakgrunn av faktisk
studiepoengproduksjon, mens forskningsmidlene er fordelt ut fra publikasjonspoeng og NFR-midler.
Basisbevilgningen til instituttene utgjør 31% av langsiktig- og strategisk bevilgning
(basisbevilgning) og er femdelt med 0,55 andel til IFI, 0,85 andel til IFS og 3,6 andel til IFL.
Fordelingen tar hensyn til at IFS har praksis i sykepleierutdanningen, mens IFL har ansvaret for all
studentpraksis i lærerutdanningene og har lønnsbudsjett til utdanningslederne.
Vedlegg: Tabell Budsjettfordeling 2013
Forslag til vedtak:
Tildelte bevilgning i “Orientering om forslag til statsbudsjettet 2013 for universiteter og høgskoler”
fra kunnskapsdepartementet, 121.948.000 kroner, samt 8.389.000 kroner i avsatte midler pr 31.08.12
fordels slik på budsjettområdene (i 1.000 kroner):
Budsjettenhet
1* Styret
21* IFI
24* IFS
28* IFL
4100 Fellesutgifter
44* Adm./rektor
Sum
Fra
avsetninger
5.889
Lønn
1.500
5.250
6.682
40.505
1.000
8.389
21.432
73.869
Drift
812
377
1.188
5.949
29.059
10.695
48.080
Sum fordeling
inkl avsetning
6.701
5.627
7.870
47.954
29.059
33.127
130.338
Rektor delegerer budsjettdisponeringsmyndighet videre til instituttledere og administrative
mellomledere. Delegeringen skal være skriftlig og inneholde føringer om de rammebetingelser som
gjelder.
Budsjettfordeling 2012
Tabell 1: Budsjettfordeling - 2013
Styret/SiN Fellesutgift Administrasj
Inst for
Inst for
e
er
on/rektorat
Inst for IKT
sykepleie
lærerutd
Sum
Inntekter
Kroner
Post 50 Langsiktig- og strategisk bevilgning (LSB) 90 244 166
812 197 29 058 621
32 126 923
3 107 107
4 801 892
20 337 425
90 244 166
Post 50 Avsetning/frikjøp/reservert (LSB)
0
Post 50 Resultatbasert undervisningsfinansiering (RBF)
31 326 800
2 487 800
3 068 000
25 771 000
31 326 800
Post 50 Forskningsfinansiering (RBO)
377 034
31 952
0
345 082
377 034
Annet
Sum bruk årets tildeling
121 948 000
812 197 29 058 621
32 126 923
5 626 859
7 869 892
46 453 507 121 948 000
Over-/underskudd tidligere år (avsetning)
8 389 000 5 889 000
1 000 000
1 500 000
8 389 000
Omfordeling
Til fordeling
130 337 000 6 701 197 29 058 621
33 126 923
5 626 859
7 869 892
47 953 507 130 337 000
Tabell 2 Fordelingsnøkler
Styret og
ledelsen
POST 50 BASISBEVILGNING (LSB)
Fast prosentandel av basisbevilgning (LSB)
Fordelingsnøkkel ihht stud.praksis/utd.ledere etc.
Fellesutgift Administrasj
er
on
Inst for IKT
0,9
POST 50 RESULTATBASERT UNDERVISNINGSFINANSIERING.
Antall 60-poeng studieenheter
Studiepoeng C
Studiepoeng D
Studiepoeng E
Studiepoeng F
Utvekslingsstudenter
POST 50 FORSKNINGSFINANISERING
Strategiske forskningsmidler - tildelt direkte til avdeling
Doktorgradskandidater
EU-miidler i 1000 kroner
NFR-midler i 1000 kroner
32,2
Inst for
sykepleie
Inst for
lærerutd
Sum
35,6
0,55
0,85
3,6
5
0
58,9
0
2
63
12
2
7,4
55,6
295
298
2
7,4
55,6
416,9
310
6
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Budsjettfordeling 2012
Publiseringspoeng
1
0
Basis
Total
Andel til styret , felles og adm
69 %
51 %
Andel til instituttene
31 %
49 %
10,8
11,8
3,2(:)
Vår saksbehandler
Lisbeth
RY
Lien Østgaard
22241304
Vår dato
Vår refera nse
04.09.2012
2012/01506
Deres
Deres
dato
-
68
referanse
Riksrevisjonen
HØGSKOLEN
8700
I NESNA
NESNA
Orientering
om nytt
rammeverk
for Riksrevisjonens
revisjon
Riksrevisjonens
oppgaver er hjemlet i lov om Riksrevisjonen
av 7. mai 2004 og tilhørende
instruks. Ifølge lovens § 10 skal revisjonen
planlegges,
gjennomføres
og rapporteres
slik
lov, instruks og god revisjonsskikk
i Riksrevisjonen
krever. God revisjonsskikk
er basert på
anerkjente
internasjonale
standarder
for offentlig
revisjon.
Nye internasjonale
standarder
for offentlig
revisjon
I 2010 vedtok den internasjonale
organisasjonen
for riksrevisjoner
(INTOSAI)
nye
internasjonale
standarder
for offentlig
revisjon (ISSAI).
Dette ISSAI-rammeverket
omfatter
standarder
for finansiell
revisjon, etterlevelsesrevisjon
og forvaltningsrevisjon.
De nye internasjonale
standardene
representerer
den beste internasjonale
praksis for
offentlig
revisjon, og er utviklet i samarbeid
med standardsettere
for privat revisjon.
På
områder hvor standarder
for privat revisjon også er hensiktsmessige
for revisjon i offentlig
sektor, er disse lagt til grunn. Dette gjelder bl.a. for bekreftelse
av finansregnskapet.
På
områder der offentlig
revisjon har særskilte
behov, er det utviklet egne standarder.
Dette
gjelder både for forvaltningsrevisjon
og etterlevelsesrevisjon.
Måten revisjonen
rapporteres
på blir nå i stor grad harmonisert
mellom revisjon i offentlig
og privat sektor. Hensikten er bl.a. at brukerne av revisjonsrapporter
lettere skal kunne
forstå innholdet
i revisors kommunikasjon,
uavhengig
av sektor og på tvers av
landegrensene.
De nye internasjonale
standardene
stiller krav til alle sider ved riksrevisjoners
virksomhet.
De omfatter
krav til uavhengighet
og profesjonalitet,
etikk og kvalitetskontroll
for egen
organisasjon
og standarder
for planlegging,
gjennomføring
og rapportering
av henholdsvis
regnskapsrevisjon,
etterlevelsesrevisjon
og forvaltningsrevisjon.
Nærmere detaljer om
ISSAI-rammeverket
kan finnes under www.issai.org.
Riksrevisjonens
implementering
av ISSAI-rammeverket
Riksrevisjonen
vil fra og med regnskapsåret
2012 utføre revisjon i henhold til ISSAIstandardene.
Riksrevisjonen
har oppdatert
retningslinjer
og veiledninger
for å være i
samsvar med internasjonalt
beste praksis. Vi vil i dette informasjonsbrevet
orientere
om
de vesentligste
endringene
av betydning
for forvaltningen
ved implementeringen
av nye
standarder
for regnskapsrevisjon
i Riksrevisjonen.
Postadresse
Postboks
8130
0032 Oslo
Dep
Kontoradresse
Pilestredet
42
0167 Oslo
Telefon
+47 22 24 10 00
Telefaks
+47 22 24 10 01
E-post/Internett
[email protected]
www.riksrevisjonen.no
Bankkonto
7694 05 06774
Org.nr.
974760843
side 2 av 3
Kontakt-/oppstartsmøte
regnskap som skal revideres og
hvilke(t)
starter, skal revisor identifisere
Før revisjonen
omtalt som
er dette grunnlaget
I standardene
for denne revisjonen.
grunnlaget
vil revisor oppnå en
I kontakt-/oppstartsmøte
for finansiell rapportering».
«rammeverk
om hvilket regnskap som skal revideres og om
med virksomhetsledelsen
felles forståelse
for revisjonen.
grunnlaget
i revisjonsprosessen
Kommunikasjon
løpende gjennom året. Dagens praksis
revisjonsfunn
Riksrevisjonen
I dag kommuniserer
som
om observasjoner
stiller krav til rettidig informasjon
De nye standarder
videreføres.
til ledelsen og
Det stilles også krav om å kommunisere
under revisjonen.
er framkommet
Dette ivaretas ved at overordnet
ansvar for styring og kontroll.
dem som har overordnet
fortsatt vil få kopi av alle brev som går til virksomhetene.
departement
Rapportering
- revisjonsberetning
til virksomhet
med en
bli erstattet
revisjonsbrev
for 2012 vil avsluttende
Fra og med regnskapet
og tilpasset Riksrevisjonens
som bygger på kravene i standardene
revisjonsberetning
mandat.
§
i instruksens
har en todelt oppgave som er beskrevet
i Riksrevisjonen
Regnskapsrevisjon
riktig
et
gir
regnskapet
om
kontrollere
regnskapene
av
skal ved revisjon
3. Riksrevisjonen
herunder
virksomhet,
bilde av den økonomiske
feil og mangler, og
vesentlige
ikke inneholder
bekrefte at regnskapene
er i samsvar
som ligger til grunn for regnskapet
om de disposisjoner
kontrollere
og om
regelverk,
og gjeldende
vedtak og forutsetninger
med Stortingets
for statlig
ut fra normer og standarder
er akseptable
disposisjonene
økonomiforvaltning
i det alt
krever at revisor gir uttrykk for en mening om hvorvidt regnskapet
ISSAI-ene
Dette er
for finansiell rapportering.
i samsvar med rammeverket
er utarbeidet
vesentlige
Riksrevisjonens
med kravene i privat revisjon. I tillegg inneholder
sammenfallende
har fulgt opp
i det alt vesentlige
en mening om hvorvidt virksomheten
revisjonsberetning
mv.,
i tildelingsbrev
slik de er operasjonalisert
vedtak og forutsetninger,
Stortingets
innenfor rammen av tildelte ressurser og i samsvar med lover og regler og andre vedtak.
stiller
Standardene
Revisjonsberetningen
krav til både form og innhold i revisjonsberetningen.
enkelte nye punkter:
inneholder
slik dette
og budsjettdisponeringen
ansvar for regnskapet
Virksomhetsledelsens
Dette punktet er nytt i
beskrives.
fram av økonomiregelverket
for å avgi et
men var også tidligere en forutsetning
revisjonsberetningen,
revisjonsbrev.
avsluttende
går
revisor bruker
oppgaver og plikter og hvilken revisjonstilnærming
Riksrevisjonens
rett til
Riksrevisjonens
§§ 12 og 14 omhandles
beskrives. I lov om Riksrevisjonen
av
og krav til tilrettelegging
og innsyn, rett til å foreta undersøkelser
informasjon
innsending
§ 4 som omhandler
Videre vises det til instruksen
forhold for revisjonen.
materiale til Riksrevisjonen.
av regnskap og nødvendig
eller
i regnskapet
vesentlig feilinformasjon
har identifisert
Dersom Riksrevisjonen
dette i form av en
rapporteres
i budsjettdisponeringen,
svakheter
vesentlige
avhengig av
Det er flere varianter av modifiseringer,
revisjonsberetning.
modifisert
at revisor
gjør
virksomheten
hos
forhold
Dersom
forholdet.
på
alvorlighetsgraden
at det
rapporteres
det
kan
bevis,
hensiktsmessig
og
tilstrekkelig
innhente
ikke kan
side 3 av 3
ikke er mulig
Riksrevisjonen
modifiseringen
og/eller budsjettdisponeringen.
å uttale seg om regnskapet
skal årsaken til
revisjonsberetning,
avgir en modifisert
omtales i et eget avsnitt i revisjonsberetningen.
i Dokument
rapporteres
vil fortsatt
for Stortinget
betydning
Forhold av vesentlig
modifiserte
i
resulterer
som
hvorvidt alle forhold
foreløpig ikke besluttet
1.
skal omtales i Dokument
revisjonsberetninger
Etter fullmakt
Stein Jahren
avdelingsdirektør
"f ,,..-,-,,,-/Rigmor Jørgensen
0
( radgiver
Når
1. Det er
Lanekassen
Var dato
Var referanse
Fagavdelingen
20.09.12
201201797
Din dato
Din referanse
31.08.12
2012/153/AJ
Lånekassen
1121
Høgskolen i Nesna
8700 Nesna
Semestervarighet
på studieopphold i utlandet og støtte fra Lånekassen
Vi viser til brev fra Lånekassen av 13.08.12 og svar fra høgskolen av 31.08.12.
Høgskolen opplyser i nevnte brev av 31.08.12 at dere tilbyr ulike opplegg i samarbeid med
GoStudy. Oppstarten av oppleggene følger ordinær semesterstart ved høgskolen. Varigheten
på utenlandsoppholdene
er oppgitt til 11-12 uker og den totale varigheten på oppleggene er
oppgitt til 16-19 uker.
Skolens opplysninger tilsier at vilkårene for støtte er til stede. Studenter som skal studere i
utlandet på et av skolens samarbeidsopplegg med GoStudy våren 2013 vil derfor ha rett til
støtte fra Lånekassen.
Lånekassen godkjenner utdanningsopplegg
for støtte for ett undervisningsår
om gangen ut fra
som lærestedene rapporterer inn til oss. Det er viktig at dere rapporterer inn
riktige opplysninger slik at studentene får den støtten de har rett til. Vi minner om at dere må
melde fra hvis dere senere foretar endringer i oppleggene da dette kan ha konsekvenser for
de opplysningene
tildeling av støtte til studentene.
Vennlig hilsen
.
—
JA
Liv Simonsen
id Folkestad
,----
c-,
/
seniorrådgiver
fagdirektør
Lånekassen
www.lanekassen.no
Postadresse:
Postboks
36 Kalbakken,
0901 Oslo
Kundetelefon:
22 70 03 00
Sentralbord
22 72 67 00
Org. nr. NO 960 885 406
,:)
/2/3 1
DET KONGELIGE
KUNNSKAPSDEPARTEMENT
Kunnskapsministeren
Matematikksenteret
Universiteter
Høyskoler
Vitenskaplige høyskoler
Følgegruppa for lærerutdanning
Deres ref
Vår ref
Dato
12/5291
30.10.12
Matematikk i lærerutdanningene
Matematikknivået hos lærerstudentene er urovekkende lavt. Vi vet at mange har svake
kunnskaper når de kommer inn på universiteter og høyskoler, men dessverre også senere
i utdanningen. Dette er utfordringer vi må møte og gjøre noe med. Vi må sørge for at
studentene møter en matematikkundervisning som de har nytte av og som gjør at de får
kunnskapene og ferdighetene de trenger senere i lærerjobben.
Jeg har vært i møte med Nasjonalt råd lærerutdanningene for å drøfte utfordringene, og på
noen områder har vi en positiv utvikling. Jeg ser imidlertid behov for enda sterkere tiltak
enn de som er satt i gang - tiltak som kan virke raskt. Jeg vil på bakgrunn av dette be
Matematikksenteret i samarbeid med lærerutdanningen lage to kurs:
For lærerutdanningene: For grunnopplæringen og videregående opplæring har vi
hatt stor suksess med Ny giv. Dette er kurs som gir lærere gode verktøy for å
utvikle sin undervisning. Jeg vil be Matematikksenteret og Nasjonalt råd for
lærerutdanning i samarbeid å lage et tilsvarende kursopplegg tilpasset
lærerutdanningene. Jeg legger til grunn at opplegget utvikles slik at det er
attraktivt, og at universiteter og høyskoler tar dette i bruk.
For lærerstudentene: Ferske studenter må ha gode nok matematikkunnskaper når
de starter utdanningen ved universiteter og høyskoler. Vi vet at mange studenter
har for svakt utgangspunkt fra videregående eller at det lenge siden de har hatt
matematikk. Jeg vil derfor be Matematikksenteret og Nasjonalt råd for
lærerutdanningene både utvikle en diagnostisk test som kan vise nivået på
kunnskapene i matematikk blant studenter som starter i høyere utdanning, og et
intensivkurs som kan løfte studentene opp på tilfredsstillende nivå.
Postadresse: Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo
Kontoradresse: Kirkeg. 18 Telefon: 22247403 Telefaks: 22242764
Org. nr.: 872 417 842
Jeg vilkalle inn Matematikksenteret, lærerutdanningene (både dekaner og fagmfijøene)
og studentene til møte snarest for å drøfte og konkretisere bestillingen.
Disse nye tiltakene vil gå parallelt med de som allerede er satt i gang i grunnskolen,
videregående opplæring og lærerutdanning for å bedre matematikknivået.
For å styrke kvaliteten i de nye grunnskolelærerutdanningene har regjeringen besluttet å
trappe opp finansieringen. Fra 2016vil den samlende økningen til disse utdanningen være
160millioner kroner årlig.Jeg legger til grunn at universitetene og høyskolene som tilbyr
grunnskolelærerutdanning benytter denne anledningen til aktivt, systematisk og målrettet
for å utvikle de nye utdanningsprogrammene og styrke kvaliteten.
Følgegruppa for ny grunnskoleutdanning har dette året matematikk som et av sine
viktigste områder. Jeg vil be gruppen som å se spesielt på hvordan den enkelte
utdanningsinstitusjon skaffer seg oversikt over studentenes kompetansenivå og hvordan
de legger opp undervisningen i forhold til dette.
Jeg har store forventninger til at den enkelte institusjon og deres styrer tar tak i de
utfordringene lærerutdanningene står overfor og bidrar til å realisere den kvaliteten på
utdanningene vi trenger.
Med hilsen
11(.
2,L
istin Halvorsen
Side 2
Kronprinsens gate 9
Postboks 1708 Vika
0121 Oslo
Tlf: 21 02 18 00
Faks: 21 02 18 01
[email protected]
www.nokut.no
Høgskolen i Nesna
8700 NESNA
Saksbehandler: Ingvild Andersen
Vår ref: 12/410-2
Vår dato: 24.09.2012
Dir. tlf: 21 01 18 25
Deres ref:
Deres dato:
Avvisning av søknad om akkreditering av mastergradsstudium i profesjonsrettet
pedagogikk (120 studiepoeng) ved Høgskolen i Nesna
Vi viser til deres søknad av 30. august 2012.
NOKUT har foretatt en innledende vurdering av søknaden og har etter dette truffet følgende
vedtak:
Søknad om akkreditering av mastergradsstudium i profesjonsrettet pedagogikk (120
studiepoeng) ved Høgskolen i Nesna avvises.
Begrunnelse for vedtaket
Etter forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 27. januar 2011
(Tilsynsforskriften) skal følgende vilkår være oppfylt for at studiet skal kunne behandles:
§ 4-1e Vitnemål og Diploma Supplement
Diploma Supplement vedlagt beskriver mastergradsstudiet i profesjonsretta naturfag, og ikke det
omsøkte studiet. Høgskolen må legge ved Diploma Supplement for det omsøkte studiet.
§ 4-1 nr. 2 Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter
Høgskolen i Nesna skriver under dette punktet i søknaden at det søkes om akkreditering etter
både § 3 og 4 i mastergradsforskriften. Slik vi oppfatter søknaden, har det omsøkte studiet
imidlertid et omfang på 120 studiepoeng og bygger på en fullført bachelorgrad – det vil si at det
er en § 3-master, og ikke en integrert mastergrad av fem års varighet (300 studiepoeng) - § 4.
Dette må klargjøres i en eventuell ny søknad.
Opptak beskrives og begrunnes ikke under dette punktet. Høgskolen må beskrive hvilke
bachelorgrader som kan gi opptak, samt hvilke fordypninger i fag, emner eller emnegruppe av
minimum 80 studiepoengs omfang som må inngå.
Høgskolen i Nesna skriver videre ingenting om krav i rammeplaner under dette punktet.
Imidlertid skriver institusjonen andre steder i søknaden at mastergradsstudiet er lagt opp slik at
studenter kan velge overgang fra tredje studieår i grunnskolelærerutdanningen (GLU). Skal
disse studentene kunne bruke det første året av mastergradsstudiet som det fjerde og
avsluttende året av en grunnskolelærerutdanning, har dette visse konsekvenser for studiet
relatert til rammeplanen for GLU (eksempelvis praksis, læringsutbytte og innhold og
oppbygging). Høgskolen i Nesna har ikke beskrevet og begrunnet dette i søknaden.
§ 4-1 nr. 4 Det skal redegjøres for forventet arbeidsomfang for studentene
Når det gjelder dette punktet i søknaden, har Høgskolen i Nesna kun beskrevet det forventede
totale arbeidsomfanget per år, og ellers henvist til vedlegg. NOKUT minner om at søknaden skal
kunne leses selvstendig uten vedlegg (jf. søkerhåndboken side 4). Det er ikke i søknaden
beskrevet og begrunnet hvor mange timer undervisning det er lagt opp til per studieår eller hvor
mange timer selvstudium og eksamensforberedelser som forventes per studieår.
§ 4-2 nr. 2b Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig
Under dette kriteriet i søknaden viser Høgskolen i Nesna til mastergradsstudiets siktemål, men
beskriver og begrunner ikke på en tydelig måte hvordan studiet er relevant for arbeidsliv eller
videre studier, eksempelvis hvilke konkrete jobbmuligheter Høgskolen ser for seg for studentene
eller hvilke doktorgradsprogrammer studiet vil kvalifisere for. Det bør vises i søknaden at dere
har undersøkt konkret hvilke muligheter studentene har for å få opptak til et ph.d-studium.
§ 4-2 nr. 2d Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå
læringsutbytte slik det er beskrevet i planen
I søknaden lister Høgskolen i Nesna opp studiets arbeids- og undervisningsformer. Høgskolen
har imidlertid ikke beskrevet disse arbeids- og undervisningsformene, og heller ikke begrunnet
hvordan de valgte formene tilrettelegger for oppnåelse av læringsutbyttet. Beskrivelsen bør vise
hvilke arbeids- og undervisningsformer som benyttes i de ulike delene av studiet.
§ 4-2 nr. 2e Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i
hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet
Høgskolen i Nesna lister opp de ulike eksamens- og vurderingsformene, men disse beskrives og
begrunnes ikke i forhold til om de måler i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet.
Beskrivelsen bør vise hvilke eksamens- og vurderingsformer som benyttes i de ulike delene av
studiet.
§ 4-2 nr. 3 Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og /eller kunstnerisk
utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart
I søknaden beskriver Høgskolen i Nesna at studentene og deres vitenskapelige arbeider vil bli
forankret i høgskolens nye strategi for FoU, og knyttet til den forskning som høgskolen gjør
innenfor det utdanningsvitenskapelige feltet til enhver tid. Det mangler imidlertid beskrivelse og
begrunnelse av hvilken forskning/faglig utviklingsarbeid det er snakk om og hvordan koplingen
mellom studiet og forskning/faglig utviklingsarbeid er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart.
§ 4-2 nr. 4 Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant
for studiets nivå, omfang og egenart
Høgskolen i Nesna beskriver i søknaden to avtaler om studentutveksling (med Gora, Polen og
Sevilla, Spania) inngått spesifikt for mastergradsstudiet i profesjonsrettet pedagogikk. Det er lagt
ved dokumentasjon på disse, men avtalene er ikke underskrevet. Videre nevnes andre ordninger
på institusjonsnivå, men her savnes det dokumentasjon i form av avtaler. Høgskolen i Nesna må
legge ved signerte avtaler både når det gjelder tiltak for internasjonalisering og studentutveksling
som er relevante for studiet.
§ 4-3 nr. 1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være
tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å
ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres
Fagmiljøets størrelse og den formelle kompetansen fagpersonene innehar, er omtalt i søknaden.
Det er imidlertid ikke begrunnet i hvilken grad fagmiljøets størrelse er tilpasset studiet. Hvilken
faglig kompetanse fagmiljøet besitter og hvordan denne sammensetningen er hensiktsmessig for
det omsøkte studiet er heller ikke beskrevet og begrunnet.
§ 4-3 nr. 4 Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk
relevant for studiet
Høgskolen i Nesna skriver i søknaden om ulike samarbeid og nettverk. Disse er imidlertid ikke
dokumentert tilstrekkelig i vedlegg. Som nevnt overfor er avtalene med Gora, Polen og Sevilla,
Spania ikke underskrevet. I tillegg til de usignerte avtalene er det vedlagt en liste over andre
avtaler/utveksling. Det kommer ikke tydelig frem hva som gjelder nettverk og hva som gjelder
utveksling, og det finnes ikke signerte avtaler. Den vedlagte listen sier ingenting om hvilke formål
nettverkene/samarbeidene har, hvordan de involverte arbeider sammen eller hvordan disse
nettverkene/samarbeidene er relevante for studiet.
§ 4-3 nr. 5 For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha
hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet
Høgskolen i Nesna skriver i søknaden at de ikke anser disse kravene for relevante for det
omsøkte studiet. Som nevnt overfor, skriver Høgskolen imidlertid at studenter på
grunnskolelærerutdanningen (GLU) kan gå over til mastergradsstudiet etter sitt tredje år på GLU.
Skal disse studentene kunne fullføre sin grunnskolelærerutdanning som del av
mastergradsstudiet i profesjonsrettet pedagogikk, stiller dette blant annet krav til praksis. Dersom
Høgskolen velger å inkludere praksis i studiet, må det redegjøres for interne og eksterne
praksisveilederes erfaring. Dette til orientering for søker.
Samlet konklusjon
NOKUT har etter en helhetsvurdering av søknaden kommet frem til at den ikke kvalifiserer til
videre sakkyndig vurdering. Enkelte kriterier har mangelfull informasjon som påpekt overfor.
Dette er mangler som gjør at det vil være vanskelig for de sakkyndige å vurdere og kunne ta
stilling til om studiet kan akkrediteres. Søknaden avvises på dette grunnlag. Generelt oppfatter vi
at søknaden fremstår uryddig. NOKUT vil presisere at Høgskolen for hvert enkelt kriterium må
beskrive og begrunne hvordan dere mener at kriteriet er oppfylt. Vi ber om at dere fokuserer på
det hvert enkelt kriterium etterspør og ikke tar inn annen informasjon som egentlig hører til andre
kriterier. Eksempelvis kan vi nevne at dere under § 4-2 nr. 1 som omhandler studiets navn,
beskriver opptak. Dette hører egentlig hjemme under § 4-1 nr. 2.
Hjemmel for vedtaket
Etter lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 § 3-1 første ledd, skal NOKUT ved
akkreditering av høyere utdanningsinstitusjoner og studier, vurdere om den omsøkte
utdanningen fyller ett gitt sett med kriterier. Kunnskapsdepartementet har i forskrift om
kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, av 1. februar 2010
nr. 96 § 3-1 sjette ledd, gitt NOKUT hjemmel til å fastsette slike kriterier i egen forskrift og til å gi
retningslinjer for utforming og behandling av søknader om akkreditering av studier og
institusjoner. I tilsynsforskriften har NOKUT gitt utfyllende bestemmelser om kriteriene.
Det er informert om NOKUTs kriterier og retningslinjer for søknader og søknadsbehandlingen
gjennom søkerkurs og i Søkerhåndbok for akkreditering av studier i andre syklus:
“Gjennom en søknad skal institusjonen beskrive, reflektere og vurdere hvordan studiet
tilfredsstiller kriteriene i tilsynsforskriften. En akkreditering forutsetter at alle kriteriene er
tilfredsstillende oppfylt. Søkere skal følge den malen som er utformet gjennom denne
søkerhåndboken. Dersom søkerhåndboken ikke er fulgt vil søknaden bli returnert og
institusjonen vil bli bedt om å søke på nytt.” (søkerhåndbok andre syklus s. 4)
NOKUT kan avvise en søknad på administrativt grunnlag dersom NOKUT finner at disse
kriteriene ikke er tilfredsstillende beskrevet i søknaden.
Klagefrist
NOKUT gjør oppmerksom på at avvisning av en søknad etter forvaltningslovens § 2 er å regne
som et enkeltvedtak. Avgjørelsen om avvisning kan følgelig påklages etter reglene i
forvaltningslovens § 28. Etter forvaltningsloven § 29 er klagefristen 3 uker regnet fra det
tidspunktet vedtaket kom fram til institusjonen. Klage sendes til NOKUT, jf. forvaltningsloven §
32.
Neste søkerkurs og søknadsfrist
Neste søknadsfrist er 1. februar 2013. Det vil bli avholdt nytt søkerkurs i løpet av november
2012. Informasjon om dato, påmelding og søknadsfrist finnes på NOKUTs hjemmeside. På
hjemmesiden kan dere også finne ny søkerhåndbok som gjelder fra 2. september 2012.
Med hilsen
Tove Blytt Holmen
avdelingsdirektør
Trine Johansen Meza
ass. avdelingsdirektør
Fra: Sentralbord [mailto:[email protected]]
Sendt: 27. september 2012 12:09
Til: '[email protected]'
Kopi: Ruth Anne Børresen; Karine H. Kristiansen
Emne: Avvisning av søknad om akkreditering av mastergradsstudium i profesjonsrettet pedagogikk
(120 studiepoeng) ved Høgskolen i Nesna
Se vedlagte saksdokumenter:
Brevet sendes også på papir per post.
Notat
Behov for IKT-infrastruktur
ved Kunnskapssentret Helgeland/Campus Helgeland
Høgskolestyret har satt følgende milepæler for Prosjekt for utvikling av digital kompetanse i
forhold til Kunnskapssenteret Helgeland (KH):
M5: Kartlegging av behov for IKT-infrastruktur
ved Kunnskapssenter Helgeland
Prosjektleder, SAKprosjekt
15. sept. 12
M8: Utarbeidelse av forslag til innkjøp og
installasjon av IKT-verktøy ved Kunnskapssenter
Helgeland
Prosjektleder, SAKprosjekt
1. nov. 12
Bakgrunn
Det er to prosesser av betydning for HiNes interesser som ”Prosjektet for utvikling av digital
kompetanse” har fokusert på. Disse vil påvirker HiNes framtidige situasjon i forhold til IKT
infrastruktur ved Kunnskapssentret Helgeland. Disse prosessene er samarbeidsprosesser
knytta til UiN og et pilotprosjekt knytta til Uninett for fjerndrift av studiofunksjoner
(MediaSite). Det er nedsatt ulike grupper som skal tilrettelegge og gi føringer for infrastruktur
og framtidig bruk av Kunnskapssentret Helgeland. Det kan se ut som om disse gruppenes
funksjon i forhold til IKT-infrastruktur ikke har ivaretatt HiNes interesser tilstrekkelig.
Prosjektgruppa har på dette tidspunktet ikke godt nok materiale til å komme med forslag til
innkjøp og installasjoner av IKT verktøy ved Kunnskapssentret Helgeland.
Prosjektet for utvikling av digital kompetanse har levert tre rapporter som gir
bakgrunnsmateriale i forhold til Kunnskapssentret Helgeland. Styret ved HiNe har tidligere 30/1 – 2012, mottatt en rapport fra prosjektgruppa med en oversikt over viktige
prosjektgrupper som er knytta til utvikling av fleksibel utdanning. Rapporten om Behov for
IKT-infrastruktur ved HiNe er med å gi et helhetlig bilde av HiNes behov for IKTinfrastruktur. Prosjektgruppa oversendte Høgskolestyret 4. juni et forslag til innkjøp og
installasjoner av IKT verktøy ved HiNe – hvor Kunnskapssentret Helgeland blir berørt.
Grunnlaget for HiNes deltagelse i Kunnskapssentret Helgeland er en leie-kontrakt med UiN. I
forhold til utviklingen av Kunnskapssenteret, er det nedsatt fire grupper: En styringsgruppe
hvor Sven Erik Forfang deltar, en bibliotekgruppe hvor Kari Pettersen deltar, en arealgruppe
hvor Ingun Høgset deltar og en IT-gruppe med Halvor Hestmark/It-drift. IT-gruppa for
Kunnskapssenteret består av Halvor Hestmark (HiNe), Ørjan Dypvik (HiN) og Erik
Gaukerud (UiN).
It-drift ved Halvor Hestmark sitter også i en eCampus-gruppe nedsatt av Rådet for høgere
utdanning i Nord Norge med innretting på Uninetts pilotprosjekt ved KH. SAK-gruppe
Nordland, knytta til fleksibel utdanning med deltagelse fra UiN (Tom Erik), HiN og HiNe
(hallstein), har også hatt fokus på eCampus-prosjektet. Gruppa var bl.a arrangør for
fellesseminar i Rana våren 2012 om ulike modeller for fleksibel undervisning samt en
studietur høsten 2012 til Umeå. Denne gruppa har nå meldt at arbeidet avsluttes.
1
Arbeidet med IKT-infrastruktur for Kunnskapssenteret Helgeland.
Prosjektet for utvikling av Digital kompetanse har diskutert situasjonen i forhold til IKTinfrastruktur ved Kunnskapssentret Helgeland ved tre anledninger. Her er referatene:
21 august 2012
Prosjektgruppa har ansvar for å kartlegge og gi anbefaling i forhold til digital
infrastruktur ved Kunnskapssenteret Helgeland. HiNe må etablere en selvstendig
posisjon i forhold til samarbeidspartnere. Rektor og andre deltagere ved
kunnskapsentre bør innkalles til møte i prosjektgruppa. Prosjektgruppa må vurdere
hvilke verktøy som er sentrale for satsingen på Mo – og spesielt forholdet til bruk av
Media Site.
12 september 2012
Prosjekt digital kompetanse har ansvar og milepæl for å fremme forslag om HiNes
behov for IKT-infrastruktur ved Kunnskapssentret Helgeland (KH). Vi mangler
informasjon og deltar ikke i prosesser for å skissere behov for IKT-infrastruktur ved
det nye Kunnskapssentret. Det er meldinger som kan tyde på at felles prosjekter kan
glippe i forhold til samarbeid (e-campus). MediaSite vil være en UiN prioritert
løsning – hva er våre interesser i denne og hvilke behov har vi i tillegg?
Vi har fire utdanninger som har ulike behov i forhold til KH. Lærerutdanningen 1-7
Helgelandsmodellen. Sykepleierutdanningen i SSj, kan få behov for å utvikle felles
opplegg med Sykepleierutdanningen UiN som vil bli lokalisert på KsH. Vi har etterog videreutdanning som benytter lokaliteter og infrastruktur i Rana. HiNe har
Bachelor utdanning i Informasjonssystemer lokalisert til Mo og vil ha egne behov
både i forhold til etablering av struktur og drift av hensiktsmessig struktur. I tillegg har
HiNe lokalisert IKT & læring samt det nye mediefaget til Mo. GLU 1- 7 og
videreutdanning som i dag er lokalisert til Mo ønsker å ta med seg en tilsvarende
struktur til KsH med mulighet for ekspansjon og samarbeid. Bachelor i
Informasjonssystemer vil ha særegne behov, og Geir Tore tar ansvar for å formulerer
informatikk sine krav til framtidig infrastruktur.
9 oktober
Det kan se ut som om HiNes rolle og posisjon i forhold til areal og egna It-, media og
undervisningsstrukturer er marginalisert. Dette gjelder også i forhold til Uninettspilotprosjekt. Instituttleder Geir Tore har ansvar for å forsøke å ivareta HiNes
interesserer i forhold til UiN, Rana kommune/Kunnskapsparken og andre aktører.
Situasjonen i forhold til det nye kunnskapssentret (Campus Helgeland) bør
regelmessige følges opp av ledergruppa eller annen ledelse/støtte ved HiNe.
Situasjonen for eCampusprosjektet
Utviklingen av IKT–infrastrukturer ved Kunnskapssentret Helgeland – og spesielt i Uninetts
pilotprosjekt innen eCampus, har vært knytta til SAK-gruppe Nordland. Denne Sak gruppa er
trolig nå er i ferd med å avvikles. SAK-Nordland har hatt fokus på eCampus. Høsten 2010
deltok Rektor, Dag Arild Berg fra BOA og Hallstein som prosjektleder i et etableringsmøte i
Fauske sammen med Tom Erik Holteng fra UiN, for å utvikle og styrke samarbeidet om et
felles pilot prosjekt innen eCampus rette mot KH. Det er formulert planer for bruk av
MediaSite ved Kunnskapssentret. MediaSite er planlagt brukt som studio for streaming og
2
PodCast produksjon, og skal driftes fra UiN i Bodø. Beskrivelsen av dette prosjektet er
formulert av Tom Erik Holteng UiN og diskutett i SAK-gruppe Nordland. Prosjektbeskrivelse
ligger som vedlegg til rapporten ”Behov for IKT-infrastruktur ved HiNe” – tidligere
oversendt høgskolestyret. HiNe vil ha egne interesse i å teste ut studiofunksjoner i
forbindelse med undervisning på Helgeland. HiNe vurderer også å installere MediSite på
Nesna. Det vil trolig være av interesse for HiNe og se disse anskaffelsene i sammenheng –
både ut fra pris, støtte fra Uninett og kanskje pedagogiske/didaktiske løsninger
Det er nå uklarheter om framdrift og utvikling av dette prosjektet. HiNes rolle i
eCampusprosjektet er også uavklara og usikker. Ansvarlig fra UiN for SAKgruppa i Nordland
Tom Erik Holteng, har avsluttet sitt arbeid ved UiN.
Ansvar og videre arbeid i forhold til Kunnskapssenteret Helgeland
Leder for Institutt for IKT i Rana - Geir Tore Klæbo, har i samsvar med føringer fra HiNes
ledelse, fått ansvar for å hente inn informasjon og å formulere HiNes interesser i
Kunnskapssentret – og spesielt i forhold til IKT infrastruktur. Han formulerer oppgavene slik:
Jeg har sett litt på den dokumentasjonen som foreligger, og etter det jeg kan se er
status følgende:
1.
De kontraktsmessige forholdene er på plass mellom UiN og HiNe når det
gjelder Kunnskapssenteret. I vedlegg B til avtalen slås det fast at vi som leier har alt
ansvaret for drift og vedlikehold av telefoni, EDB-anlegg og tyverialarm på våre
arealer. Dette betyr etter det jeg kan se at bygget blir kablet og koblet for disse tre
elementene, men at vi må besørge all drift og vedlikehold på anlegget. Om dette er
korrekt oppfattet er jeg usikker på. Det er ei arbeidsgruppe på dette der Halvor fra oss
er med, men jeg har ikke fått noen status fra ham på dette. Dette følger jeg opp. Ett
punkt som også er uklart er oppsigelse av lokalene her i HOK-bygget.
2.
Vi leier et areal tilsvarende 25% av det UiN totalt leier, som vil utgjøre 1230
m2 inklusive andel av fellesarealer. Jeg har fått tegninger på dette og det må vi ta noen
runder på.
3.
Når det gjelder samarbeid med UiN om AV utstyr så må vi lage en liste over det
vi har som behov, og se hvor mye utstyr vi kan ta med oss. Dette gjelder alt av
prosjektorer, elektroniske tavler , videokonferanse o.l. Denne jobben må vi ha gjort til
uke 40 (neste uke), så dette vil bli et tema på instituttmøtet denne uka. Det blir et
møte om dette i uke 42 med alle partene samlet for en gjennomgang.
4.
Når det gjelder infrastrukturen rundt e-Campus prosjektet så forstår jeg det slik
at UiN har valgt MediaSite som videokonferanseplattform for prosjektet. Vi bruker i
dag Tandberg-utstyr, og det er en del usikkerhet om disse to teknologiene snakker
med hverandre. Det er antydet at Tandberg etter 2007 lar seg ingtegrere mot
MediaSite, men dette må vi få bekreftet. Uansett vil det være uproblematisk, og
nødvendig for oss, å fortsatt levere undervisningen på Tandberg plattformen parallelt
med at UiN kjører Mediasite. Studiesentrene rundt om kring sm vi samarbeider med
kjører alle på Tandberg plattformen, og hvis vi forlater denne skyter vi oss selv i foten,
hvis det ikke er mulig med en integrering mellom systemene.
Det har vært møte mellom Instituttleder Geir Tor, prosjektleder Hallstein og IT–drift/Halvor
for å få oversikt og avklare arbeidsdeling: Både Halvor og Geir Tore skal ta initiativ for å
aktivisere og avklare situasjonen i forhold til IKT-infrastruktur. Det innebærer både interne
møter og møter med UiN og eCampus/IKT-grupper. Institutt for IKT i Rana som framtidig
3
bruker av Kunnskapssentret Helgeland, bør bli sentral i arbeidet med å ivareta HiNes
helhetlige interesser her. I forhold til undervisning kan dette knyttes til:
Årskurs – distribuert og campusbasert i informasjonssystemer
Bachelor i Informasjonssystemer
IKT&læring
Årskurs i media og kommunikasjon
Lærerutdanning knytta til Helgelandsmodellen
Distribuert videre- og etterutdanning
Kurs og opplæring i forhold til samarbeidspartnere
Framtidige behov i sykepleierutdanningen
Sentrale spørsmål for framtidig arbeid
Om IKT-infrastruktur
Hvordan er og hvilke føringer er det for kabling av vårt areal?
Hva er våre behov knytta til IKT-infrastruktur – og verktøy for fleksibel
undervisning?
Hvordan skal vårt behov for AV-utstyr og fleksible verktøy ivaretas?
Hvordan er utstyrskompatibiliteten og sambruksmulighetene i forhold til andre
aktører?
Hvordan skal den helhetlige IKT-infrastrukturen driftes?
Hvordan skal vårt areal driftes?
Hvilke fullmakter og ansvar har vi i forhold til innstallering, utvikling og drift i eget
areal?
Hva er Rana kommune og Kunnskapsparkens rolle i forhold til framtidig utvikling og
drift?
Hva er det samla investeringsbehovet i IKT-verktøy og IKT- infrastruktur for HiNe
ved innflytting i Kunnskapssentret Helgeland?
Om eCampus
Hvor står prosessen i forhold til satstingen til Uninett og UH-sektoren i Nordland på
eCampus-prosjektet?
Finnes det relevante og fungerende brukergrupper og hvordan er framdriften?
Hva er våre krav og ønsker til studio og opptaks muligheter (MediaSite) og hvordan
kan de realiseres?
Hvordan kan anskaffelse og drifting av MediaSite i Kunnskapssentret Helgeland
samordnes med anskaffelser og utvikling på Nesna?
Hvordan skal våre føringer bli ivaretatt i forhold til eCampus?
HiNe oktober 2012
hallstein
4
Samordnet plan for opplæring i bruk av IKT-verktøy
Innledning
Høgskolestyret ved HiNe har vedtatt at Prosjekt for utvikling av digital kompetanse skal ha
som milepæl 6 og 7:
”Kartlegging av kompetansebehov innen IKT” og
”Utarbeidelse av samordnet plan for opplæring i bruk av IKT-verktøy innen oktober
2012. Her kan det søkes om/ brukes SAK-midler til opplæring av ansatte”.
Prosjektgruppa for utvikling av digital kompetanse legger med dette fram en plan for
opplæring i digital kompetanse og digitale verktøy på bakgrunn av kartlagte
kompetansebehov innen IKT. Bakgrunn for dette er HiNes egne behov for opplæring knytta
til endra former for undervisning. Samtidig finnes det overordnede føringer for utvikling av
digital kompetanse som HiNe må forholde seg til. Skal HiNe realisere vedtak om fleksibel
undervisning, forutsettes det at fagansatte og studenter behersker nødvendige verktøy. Både
studenter og ansatte har rettigheter i forhold til undervisning og opplæring formulert i
rammeplaner samt lov- og avtale verk. Styrets formulering av milepæler gir også føringer for
opplæringssamarbeid med andre universitet og høgskoler.
HiNe er i ferd med å gjennomføre en omfattende og grunnleggende omstilling til fleksibel
undervisning som får konsekvenser for hele organisasjonen. Prosjektgruppa presenterte i april
2012 en kartlegging av behovet for IKT-infrastruktur ved HiNe. I juni la gruppa fram et
forslag til innkjøp og installasjon. Sammen med vurderinger fra møter i prosjektgruppa, er
dette grunnlaget for forslaget til plan for opplæring.
Opplæringsplanen gir en oversikt over hvilke grupper som HiNe har et ansvar for å utvikle et
opplæringsopplegg for. Den beskriver de ulike behovene for opplæring både generelt og
spesielt for disse gruppene. Hvilke verktøy som HiNe vektlegger og prioriterer står sentralt
ved slike vurderinger. Planen viser hvordan opplæringsbehov kan dekkes og mål for
opplæring realiseres.
Hvem skal ha opplæring?
Administrativt ansatte er ikke inkludert i denne planen. Disse gruppene har tilbud om annen
sentralisert opplæring. Opplæringsplanen gir ikke føringer for opplæring innen de ulike
fagfeltene ved HiNe. Planen skisserer utvikling av opplæring i digital kompetanse og digitale
verktøy for
faglig ansatte
studenter,
HiNes støtteapparatet for bruk av og opplæring innen IKT
praksislærere og samarbeidspartnere.
Fleksibel undervisning er i dag en hovedform for undervisning ved HiNe. Alle faglig ansatte
berøres av disse endringene - direkte eller indirekte. Alles studenter ved HiNe har krav på
opplæring og undervisning knytta til digital kompetanse og digitale verktøy.
Prioriterte digitale verktøy
Her følger en oversikt over hvilke digitale verktøy som HiNe bør prioritere samt en nasjonal
oversikt i forhold til bruk av digitale verktøy hentet fra Norgesuniversitetets monitor.
1
Prioriterte verktøy ved HiNe
HiNe har over mange år tatt i bruk digitale verktøy i de enkelte fagene. I 2003 ble LMS
Moodle tatt i bruk for å støtte studentenes læring i Desentralisert allmennlærerutdanning
(Dalu). I dag har omtrent alle utdanninger i Norge tatt i bruk en læringsplattform (LMS).
HiNe har valgt Moodle. Det er vi nesten alene om. Det innebærer at studentene som begynner
ved HiNe har liten erfaring med vår læringsplattform. Denne situasjonen gjør at våre
studenter har et spesielt behov for opplæring i Moodle.
Faglærere har tatt i bruk digitale verktøy i sine fag i samsvar med føringer i ramme- og
fagplaner. Opplæringen i bruk av verktøy er da integrert i undervisningen av fag. Fagansatte
vil ha behov for opplæring og utvikling av digital kompetanse knytta til fagene. Dette bør
trolig knyttes til fagseksjonene og faglig ledelse. Instituttleder vil ha et ansvar for at
fagpersonalets kompetanse er i samsvar med kravene til undervisning og overordnede
føringer fra lov og regelverk.
Microsoft Office og tilsvarende programmer med verktøy for tekstbehandling, regneark og
presentasjoner står i en særstilling i forhold til både undervisning og organisering. Slike
programmer er integrert i og står sentralt i undervisning og studentarbeid.
HiNe må gi høy prioritet for opplæring i verktøy som kan ivareta fleksible former for
undervisning. HiNe har valgt et (Tandberg-kompatibelt) videokonferansesystem som
grunnlag for deler av online undervisningen. Det vil trolig bli supplert med ett eller to
høykvalitets Multimedia-studioer – MediaSite. Disse vil være egnet til undervisningsopptak
og streaming. Et system for Web-baserte konferanser er allerede tatt i bruk: Adobe Connect.
Det har erstattet et tidligere konferansesystemet. HiNe har allerede innført bruk av Camtasia
som verktøy for å lage videoforelesninger og PodCast. Uninett har nå overtatt som leverandør
av dette tilbudet.
HiNe har kjøpt inn og installert 6 SmartBoard- (SmartBoard-kompatible) tavler for
undervisning. Mo har en SmartBoard-tavle. Tavlene gir mulighet for integrering med
datamaskiner, samtidig som disse også kan benyttes til opptak av undervisning.
Sosiale medier er i ferd med å etablere seg som en læringsarena. Integrering av slike verktøy i
undervisning forutsetter egen opplæring.
Knytta til lyd og bilde bør HiNe utvikle et opplegg for opplæring i multimedieverktøy.
Uninett har i forbindelse med sitt eCampus prosjekt, en satsing på digitale eksamener. Som
evalueringsverktøy og eksamensform i fleksibel undervisning bør HiNe også vurdere å styrke
bruken av mappevurdering. Både mappevurdering og digitale eksamener krever diskusjon og
opplæring i bruk av egnede verktøy. Utvikling av personlige mapper for egne produkter og
læringsressurser, kan være et prioritert prosjekt i denne forbindelsen.
I forbindelse med undervisning på nye læringsarenaer forgår det en diskusjon om bruk av
digitale verktøy. Slike verktøy kan være GPS, digitale bilder, Smarttelefoner og Ipad/lesebrett. Bruk av slike verktøy i undervisningssammenheng vil også kreve opplæring.
2
Digital tilstand i høyere utdanning 2011- Norgesuniversitetets monitor
Innen høgere utdanning rapporteres det sterk økning og omfattende bruk av digitale verktøy
som: søkeverktøy, ulike former for elektronisk post, wikipedia, sosiale medier og
presentasjonsverktøy. Denne oversikten kan være supplerende i forhold til hva HiNe selv har
føringer for.
Rapporten sier dette i forhold til studentenes bruk av digitale verktøy:
Et solid flertall av studentene uttrykker eksplisitt at digitale verktøy/medier er viktige
hjelpemiddel i studiehverdagen, og tre av fire sier at de foretrekker å ta utdanning som
i moderat eller stor grad bruker digitale verktøy/medier. I tillegg forventer flertallet at
studietilbudene skal gjøres mer fleksible. Studentene er med andre ord i stor grad
positive til bruk av digitale verktøy/medier, og flertallet mener at teknologibruk bør
være en naturlig del av studiene.
I forhold til fagansattes bruk av digitale verktøy oppsummerer Monitoren slik:
3.2.10 Oppsummering - fagansatte
Fagansatte bruker datamaskiner noe mer i organisert undervisning i 2011 enn de
gjorde i 2008. De bruker datamaskiner noe mindre til undervisningsrelaterte oppgaver
sammenlignet med 2008, mens bruken til andre typer jobbrelaterte oppgaver ser ut til
å være nokså konstant.
Når det gjelder bruk av digitale verktøy/medier, viser datamaterialet at fagansatte
bruker dette noe hyppigere og mer variert i 2011 sammenlignet med 2008. Dette
gjelder særlig anvendelser innen søk og bruk av nettbaserte kunnskapsbaser,
kommunikasjon, bruk av sosiale nettverk, læringsplattformer og tilrettelegging for
studenters bruk av digitale læringsressurser. Fagansattes bruk av læringsplattformer er
først og fremst knyttet til å formidle beskjeder og fagstoff til studenter.
Fagansatte bruker i liten grad mobil teknologi. Det er også få fagansatte som bruker
wikier, og blogg, samt at fagansatte i nokså liten grad produserer faglig innhold for
deling via diverse nettsider, forum og sosiale medier. Foreløpig er det et fåtall
fagansatte som legger ut opptak av egne forelesninger.
I forholdet mellom studenter og fagansattes bruk av digitale verktøy sier rapporten dette:
3.3 Sammenligning studenter og fagansatte
Vi mener datamaterialet understreker følgende:
Fagansatte bruker datamaskiner
betydelig mer i organisert undervisning enn det studenter gjør. En grunn til det kan
være at undervisning fortsatt, og i stor grad, er lærerstyrt slik at undervisning foregår
ved at faglærer presenterer pensum for studentene, gjerne ved hjelp av
forelesningsfoiler.
Både blant studentene og fagansatte er bruk av e-post, søkeverktøy og
lesing/formidling av beskjeder og meldinger i digitale læringsplattformer, de
anvendelsene som er oftest brukt. Studentenes bruk av e-post har økt betydelig siden
2008. I tillegg bruker de digitale forelesningsplansjer mye mens fagansatte bruker
presentasjonsverktøy tilsvarende mye.
Studentene opplever også ofte at fagansatte tilrettelegger for bruk av digital
pensumlitteratur, mens fagansatte bruker digitale kunnskapskilder (bibliotek og ebøker/tidsskrifter) en del mer enn studentene gjør. Her kan det være at fagansatte
enten i stor nok grad har gjort pensumlitteratur tilgjengelig digitalt for studentene,
eller at studentene kan ha behov for mer kompetanse i å bruke digitale
bibliotektjenester og nettbaserte kunnskapskilder.
3
Studentene bruker sosiale nettverk en god del mer enn fagansatte gjør, og fagansatte
legger i liten grad til rette for at de skal bruke sosiale nettverk. Dette sannsynliggjør at
denne typen bruk initieres av studentene selv.
Kun noen få av studentene og de fagansatte bruker wikier og blogg, og de produserer i
liten grad innhold for deling og spredning på internett i studie/jobbrelaterte
situasjoner. Det ser heller ikke ut til at de bruker lukkede grupper (jamfør
læringsplattformer) for samarbeid og diskusjon i særlig grad.
Bruken av mobil teknologi er ikke særlig utbredt i undervisningssammenheng.
Foreløpig er det kun få fagansatte og studenter som bruker lesebrett/iPad, mens noen
flere av studentene bruker internett på mobilen. ….
Datamaterialet tyder på at studentene og de fagansatte innen de fleste
anvendelsesområdene, i stor grad, er nokså samkjørte når det gjelder bruk av digitale
verktøy/medier. I den grad bruken er forskjellig ser det ut til at studentene bruker
sosiale nettverk og internett på mobilen mer enn fagansatte.
Nesten alle studentene mener digitale verktøy/medier er viktige hjelpemiddel i deres
studiehverdag, og et flertall av dem forventer at studietilbudene skal være mer
fleksible slik at de i større grad selv kan styre når og hvor de skal jobbe med studier.
Dette er viktige signaler til høyere utdanning.
Opplæringsbehov ressurser og organisering
HiNes ressurser for opplæring
HiNe har satt av ressurser til opplæring direkte knytta til utvikling digital kompetanse og
digitale verktøy. Samtidig som ressurspersoner er ressurser for andres opplæring, vil også
disse ansatte ha behov for egen kompetanseutvikling.
Hallstein Hegerholm 50 % stilling fordelt på prosjekt ansvar for utvikling av digital
kompetanse og digitale verktøy, opplæring av personale og undervisning av studenter.
Dette er en prosjektstilling og skal avvikles på et egnet tidspunkt.
Trude Gystad 50 % stilling som IT-bibliotekar. Ansvar for utvikling av Moodle samt
opplæring av studenter og ansatte i bruk av Moodle. Ansvar for opplæring i
tekstbehandling, regneark, presentasjonsverktøy og EndNote.
Rune Bostad – 20 % ressurs er omdisponert og knytta til opplæring og teknisk støtte
for fleksibel undervisning lokalisert til Mo i Rana.
Audun Toft - 20 % ressurs knytta til opplæring og teknisk støtte for fleksibel
undervisning lokalisert til Nesna.
Sandnessjøen bør trolig få en lignende ordning, når det etableres et studiested for GLU
eller annen undervisning knytta til videokonferansesystemet.
Rana har i dag i underkant av en stilling knyttet til drift hvor av 20% er øremerket
støtte til instituttets ulike fleksible utdanninger. Når HiNe flytter inn i
Kunnskapssenteret Helgeland, vil behovene endres og ressursene bør vurderes ut fra
nye behov.
Fagmiljøet knytta til IKT-seksjonen og spesielt IKT& læring vil være en ressurs i
forhold til opplæring. Laila og Beata har hittil tatt slike oppdrag. Andre fagseksjoner
kan også være bidragsytere til opplæring.
Grunnlaget for den digitale satsing til HiNe er forankra i servicenivå og kompetanse
hos It-drift. IT-drift har i dag tre stillinger som har ansvar for drifting av servere og
nettverk, Pcer, AV- utstyr, telefoni, trådløstnett samt brukerstøtte. It-drifts brukerstøtte
4
beskrives slik på HiNes nettside: ”IT-drift er den administrative IT-tjenesten ved
HiNe, og skal i første rekke sørge for at ansatte og studenter har så gode IThjelpemidler som mulig. IT-drift gir i utgangspunktet kun brukerstøtte til de ansatte.”
It-drift står ansvarlig for at driften av infrastruktur ved HiNe samt at personalets personlige
datamaskiner fungerer. Det innebærer former for brukerveiledning i forhold til maskin,
operativsystem og prioritert programvare. Dette er nedfelt i beskrivelsen av It-drift hvor
brukerstøtte i dag er knytta til personlig stillingsansvar. It-drift blir trolig oppbemannet for å
kunne styrke høgskolens It-satsing. It-drift (Halvor) formulerer selv sitt ansvar slik:
Hovedoppgaver IT- drift
Drifting servere og nettverk
Drifting Pcer
Drifting AV-utstyr
Drifting telefoni
Drifting trådløstnett
Brukerstøtte
Brukerstøtte
Når det gjelder brukerstøtte på PC for de ansatte ved HiNe har IT-drift hovedsakelig hatt ansvar for
operativsystemet. IKT-koordinator skal gi støtte til Office-produkter og tilsvarende. Vi gir også støtte
her hvis det trengs
Fellesadministrative programmer som SAP, ephorte, agresso osv. skal ivaretas av superbrukere på det
enkelte system. IT-drift må allikevel gi støtte her i mange tilfeller.
AV-utstyr klasserom
Stort sett alle klasserom er utstyrt med prosjektor, men bare et fåtall med egen PC. De fagansatte ønsker
at alle rommene skal settes likt opp med egen PC og evt. Smartboard.
Å utstyre klasserommene med maskiner krever at disse blir jevnlig vedlikeholdt av IT-drift. Til nå har
vi ikke hatt resurser til dette.
Undervisning via videokonferanse/opptak/streaming
Bruk av videokonferanse, opptak/streaming av forelesninger krever også støtte fra IT-drift og er et
prioritert område. For å gi god nok støtte her må vi øke bemanningen.
For at IT-drift skal kunne ivareta nåværende oppgaver og det stadig større behovet støtte i klasserom må
bemanningen økes til 4 personer.
Samtidig som virksomheten ved HiNe stiller krav til brukerstøtte, har ansatte i It-drift selv rett
til kompetanseutvikling. IT-drift bør selv formulere sitt behov for kompetanseutvikling. De
ansatte ved It-drift deltar nå i et organisert opplegg for kompetanseutvikling innen It-servise
og organisering (ITIL).
Biblioteket har en It-bibliotekar i halv stilling. IT-bibliotekar beskriver sitt ansvarsområde
slik:
·
Biblioteket har i dag ansvaret for grunnleggende opplæring i Office og tilsvarende verktøy for
studenter og ansatte.
·
Vi har og ansvar for oppretting av klasserom, grupperom, opplæring og veiledning i Moodle for
studenter og ansatte.
·
Når det gjelder EndNote har biblioteket ansvar for opplæring og veiledning for masterstudenter
og ansatte.
·
Når det gjelder Adobe Connect kan biblioteket bistå ved igangsetting av møter og gi
grunnleggende opplæring.
·
Biblioteket er og behjelpelig med å få studenter på trådløst nett.
5
Når det gjelder ytterligere støtte for pedagogisk bruk av verktøyene forutsetter det at man jobber
med verktøyet til daglig og bruker det i undervisning.
Faglig ansatte har ansvar for utvikling av digital kompetanse og anvendelse av digitale
verktøy knytta til sine egne fag. Målsettingene for dette arbeidet er formulert i ramme- og
fagplaner. Faglig ansatte har i dag 170 timer som grunnressurs/oppdateringsressurs som kan
rapporteres og knyttes til undervisning og forskning. Disse ressursene kan være en del av
grunnlaget for deltagelse i opplæringstiltak utvikla av høgskolen.
Ulike behov for opplæring
HiNe har i dag tre institutt med instituttleder – Institutt for Lærerutdanning lokalisert til
hovedcampus på Nesna, Institutt for sykepleierutdanning lokalisert til Sandnessjøen og
Institutt for IKT i Rana. En opplæringsplan må omfatte alle tre instituttene. Dette vil kunne
kreve særegen organisering. Høgskolen har også fleksible utdanningstilbud innen etter- og
videreutdanning. I forbindelse med HiNes utenlands-undervisning er fleksible verktøy og
opplæringsformer tatt i bruk og nye planlegges. Noen opplæringstilbud administreres fra
instituttene og andre er knytta til Oppdragsenheten (BOA). Behovet for opplæring kan
grupperes slik:
Fagansatte
for opplæring i prioriterte digitale verktøy. Spesielt bør nye verktøy knytta til fleksibel
undervisning prioriteres. Det er behov for brukerveiledning for å anvende ny
teknologi, digitale verktøy må settes inn i en pedagogisk sammenheng som omfatter
både didaktikk og metode.
for opplæring innen sitt eget fagfelt slik at deres egen undervisning blir i samsvar med
fagplanenes krav til digital kompetanse.
for mer særegen veiledning i verktøy knytta til etter- og videreutdanningskurs som
skiller seg fra hovedformen for undervisning. I dag skjer dette ved
fagansvarlige/involverte gjør disse oppgavene. Noen av disse
videreutdanningstilbudene organiseres med støtte av studiesentret.no som også gir
begrenset former for opplæring.
Enkelte fagansatte vil kunne ha behov og ønske om å utvikle kompetanse innen andre
verktøy og fagfelt enn det som HiNe har prioritert.
Det bør opprettes arenaer hvor fagansatte kan oppsummere, diskutere og reflektere
over sine erfaringer. Spesielt vil forhold knytta til vurdering, eksamen og veiledning
være sentralt.
Brukerdiskusjoner om Moodle – brukergruppe er nedsatt.
Nye verktøy og eldre verktøy videreutvikles i forhold til forskning. It-bibliotekar har
kurs knytta til verktøyet End Note. Det bør i tillegg være regelmessige opplæring i
verktøy for statistikk, kvalitative analyser og datainnsamling.
Innen etter- og videreutdanning etterlyses opplæringssystem knytta til utvalgte digitale
verktøy - spesielt i forhold til nytilsatte.
Studenter
Det er stor forskjell i studentgruppa i forhold til behovet for opplæring i digitale verktøy.
Høgskolene får nå studenter fra videregående utdanning som har hatt utstrakt tilgang til og er
erfarne brukere av datateknologi. Samtidig har HiNe en stor andel eldre studenter med
tidligere utdanning fra videregående skole. Denne gruppa vil ha et annet og mer omfattende
behov for opplæring.
Studenter skal
6
i samsvar med ramme- og fagplaners krav til digital kompetanse, ha undervisning hvor
digitale verktøy er del av den faglige utviklingen.
ha rett på undervisning knytta til overordnede føringer for digital kompetanse.
ha en opplæring knytta til verktøy som HiNe har prioritert i sin fleksible undervisning.
ha tilgang til streaming/Podcast for distribusjon og gjenbruk av prioriterte
forelesninger og undervisning.
Praksislærere og samarbeidspartnere
HiNe har strategisk prioritert ulike flerårige utdanninger som lærerutdanninger,
sykepleierutdanning og utdanning innen informasjonssystemer. Disse tre utdanningene har
ulik knytting til praksisfeltet. Lærerutdanningene har formelle avtaler med praksislærere og
praksisskoler. Praksislærere har behov for opplæring knytta til digital kompetanse samt
digitale verktøy som høgskolen tar i bruk.
Også de andre utdanningene vil ha behov for kursing knytta til arbeidsplasser som HiNe har
avtaler med. Nettverke knytta til HiNe innen næringsliv og offentlig forvaltning vil kunne ha
behov for kompetanseutvikling og kursing. Det vil være ulike økonomiske modeller og
fundament for kompetanseutvikling og kursing blant HiNes samarbeidspartnere. Knytta til
ITIL og Sidsel (http://sidsel.hinesna.no), er det utviklet nettverk som knyttes til
kompetanseutvikling og kursing. Høgskolens andre sentre/seksjoner vil kunne ha lignende
nettverk.
HiNe har hatt et SAK-samarbeid for å utvikle et kursopplegg for utvikling av digital
kompetanse sammen med UiN. Dette er avsluttet og ikke satt ut i livet, men UiN har planer
for å videreføre noen av ideene alene. HiNe-ansatte vil kunne delta på slike kurs. Andre
høgskoler og universitet har utviklet studieopplegg uten betaling rettet mot ulike grupper som
HiNe kan nyttiggjøre seg. Våren 2011 arrangerte HiNe med samarbeidspartnere, en SAKkonferanse om ulike modeller for fleksibel undervisning.
Støtteapparatet for bruk av IT.
Dette støtteapparatet består av IT-drift og ansvarlige for andres opplæring (prosjektledelse, Itbibliotekar, og superbrukere). Begge gruppene gir ulike former for opplæring og brukerstøtte.
Samtidig er de selv avhengig av å utvikle egen kompetanse i samsvar med krav og endringer
innen samfunn og ulike fagfelt.
It-bibliotekar
sier dette: Når det gjelder opplæring av personalet i biblioteket, bør jeg som en slags
superbruker få opplæring utenfra. De øvrige på biblioteket kan delta på den interne
opplæringen som gis ved høgskolen for å dekke grunnbehovet for veiledning. Det er og behov
for utvikling innen f.eks. Moodle som i dag ikke blir prioritert pga kapasitetsproblemer. Dette
kan være aktuelt for brukergruppa for Moodle å ta tak i.
It –drift
Uninett tar et begrenset ansvar for kompetanseutvikling av personale knytta til denne
tjenesten. Ansatte ved IT-drift bør formulere egne kompetansebehov samtidig som HiNe
legger til rette for deltagelse i slike opplegg. Ansatte ved It-drift deltar nå i et organisert
opplegg for kompetanseutvikling ved HiNes senter for service management (ITIL)
Opplæringsansvarlige
7
Siden opplæringsbehovet blant de som er ansvarlig for opplæring ofte er knytta til nye
digitale verktøy, er det viktig at disse har mulighet til å delta i prioriterte konferanser,
seminarer og prosjekt.
Nåværende opplegg for opplæring
HiNe har i dag satt av ressurser til støtte for fleksibel undervisning hvor opplæring er en
grunnleggende del av organiseringen. Dette opplæringsarbeidet har i hovedsak fungert som
grunnlag og vært støttende til den omstillingen og fleksibiliseringen som er utviklet siste
årene. Opplæringen har blitt utviklet på forskjellig nivå de tre siste årene. Ressurser og
organisering er utviklet og anvendt både formelt og uformelt. Styret har tidligere mottatt
rapporten Kartlegging av behov for IKT-infrastruktur ved HiNe. Her rapporteres det både
styrker og svakheter ved organisering og utvikling av IT-tjenester og opplæring. Det er viktig
at det kontinuerlig blir utviklet prosesser feo evaluering og rapportering i forhold til svakheter
innen IKT drift og opplæring knytta til undervisningen.
Fagforeningene har gjennom IDF pekt på problemer og flaskehalser og har formulert følgende
krav til drift av felles opplæringsressurser:
Sak 32/12 Teknisk utrustning i klasserom
AVD – utstyr i undervisningsrom
På bakgrunn av stadige feil og mangler ved AVD – utstyret vil vi forslå følgende:
- Alle undervisningsrom skal være utstyrt med PC, projektor og fremvisningslæret
- Det må lages et system for systematisk vedlikehold og oppgradering av utstyret på
undervisningsrommene
- Det bør lages en tidsplan for gjennomføring av disse tiltakene
IDF forventer at alle undervisningsrom er tilfredsstillende utstyrt. Det bør gjennomføres opplæring av
undervisningspersonalet i grunnleggende bruk av aktuelt utstyr.
UdF og FF vil i tillegg ha en kartlegging av hva slags utstyr som finnes i undervisningsrommene og en
plan for supplering og oppdatering/vedlikehold av utstyret.
Sykepleierutdanningen i Sandnessjøen har formulert krav til investeringer, drift og opplæring:
Vi forventar at sjukepleieutdanninga har like stor og god tilgang til driftsstøtte som organisasjonen
dessutan. Slik har det ikkje fungert. Kun unntaksvis har IT-støtta vore forutsigbar og tilgjengeleg for
oss.
Både utstyrsmessig og opplæringsmessig har vi eit stykke å gå relatert til IKT-strategi i møte med
fleksible læringsformer.
Dagens behov:
Utstyr:
Installering av eiga kopimaskin med skrivefunksjon for studentane
PC og takmontert prosjektor i 3. klasserom. Evt. ein portabel prosjektor.
3 stk TV- skjermar over 40» og tilhøyrande PC, høgtalarar og nett-kopling til bruk av Praktiske
sjukepleieprosedyrer på nett i praksisavdelinga.
Oppdateringar og fornying av PC – verktøy i klasseromma
Gode koplingar med bilde og lyd alle plassar
Installasjon av TV-studio til bruk ved møte og fjernundervisning.
Lesebrett?
Opplæring:
Det er behov for opplæring av nye og «gamle» program relatert til fleksible læringsformer,
samt korleis utnytte potensialet i kjend programvare som nettsøk, Moodle mm. Dette gjeld
både studentar og personalet.
8
Avklaring på kva vi kan forvente av støtte gjennom IT-drift og evt. kjøp av anna driftsstøtte
lokalt
Morgendagens behov:
God brukarstøtte og positiv erfaring med IKT-bruk til læring av sjukepleiefaget vil vere
avgjerande for og sjå kva som er mogleg med slik teknologi framover.
Trolig kan mye løses gjennom fast kontordag for It-drift samt tilrettelegging av ansvar for
organisering, informasjonstjeneste og opplæring. Investeringer og utviklingen av digital
kompetanse ved Institutt for sykepleierutdanning må være likeverdig i forhold til resten av
organisasjonen.
Det oppsummeres store utfordringer i organisasjons- og opplæringsarbeidet. Til tross for det
så er det utviklet former for opplæring de siste årene som har bidratt til styrke den digitale
kompetansen ved HiNe. Opplæringen siste årene har også lagt grunnlag for den pågående
omstillingen til fleksibel lærerutdanning. Opplæring er blitt organisert ut fra ulike strukturer.
Opplæring har både vært utvikla selvstendig og bygget på samarbeid. Den har vært prega av
tett oppfølging av og tilpassing til små grupper.
Dekanene og faglig ledelse knytta til lærerutdanning har organisert tilbud for faglig
ansatte. Det er opprettet egne Moodlesider for dette formålet. Opplæring innen
multimedia og sosiale medier, er blitt gitt av ansatte knytta til IKT & læring (Beata og
Laila).
Studentene innen lærerutdanningene - GLU og FU, har fått undervisning i digital
kompetanse og digitale verktøy av ansatte knytta til IKT & læring (Hallstein og Laila).
Biblioteket har ansvar for tilrettelegging og opplæring i Moodle samt noen utvalgte
programmer (Office og EndNote).
HiNe har senter for IT-service and management – ITIL, med brukerorganisasjonen
Sidsel, hvor kompetanseutvikling knytta til næringsliv, står sentralt.
Prosjektet for utvikling av digital kompetanse har organisert opplæring i bruk av Webbaserte videoverktøy - BigBlueButton og Adobe Connect, verktøy for
skjermopptak/PodCast – Camtasia, samt Videokonferanseutstyr
(Tandbegkompatibelt). Videokonferansesystemene har også teknisk og
opplæringsmessig støtte av to interne resurspersoner samt innleid støtte på
studiestedene. Disse verktøyene er fortsatt prioriterte område for opplæring.
It-drift skal gi teknisk og grunnleggende støtte til ansattes bruk av personlige
datamaskin samt ansvar for den tekniske infrastrukturen på HiNe.
9
Plan for opplæring
Videre organisering av opplæring bør bygge på den strukturen som har blitt utviklet fram til
nå. Samtidig må det blir tatt tak i svakheter og uklarheter med denne strukturen. Utvikling av
opplegg for opplæring i neste semester bør være en grunnleggende del av ei
opplæringsgruppes oppgaver.
Prosjektet for utvikling av digital kompetanse har som oppgave å legge fram et forslag til
framtidig organisering av IT-tjenester. Her vil opplæring være en vesentlig del. Da avsluttes
også Prosjektet for utvikling av digital kompetanse på et egna tidspunkt ut fra de føringene
som styret har gitt. Organiseringen av opplæring bør ikke stå i motsetning til en mulig
framtidig organisering av IT-tjenester ved HiNe. Slik sett tar vi utgangspunkt i at prosjektet
kan fortsette som opplæringsgruppe i vårsemester 2013, men supplert med ressurspersoner.
Opplæring av fagansatte i prioriterte verktøy
HiNe har benyttet en form for opplæring i prioriterte verktøy hvor målet er tett oppfølging av
ansatte. Ansatte skal kunne be om opplæring og få støtte til bruk av prioriterte verktøy når de
har behov for det. Slike tilbud kan både være individuelle, rettes mot en seksjon eller
faggruppe samtidig som tilbud også synliggjøres og averteres internt. Opplæring bør knyttes
til gjennomgang og oppdatering av maskin- og programvare. Denne typen opplæring er i gang
nå og er en videreføring av tidligere tiltak. Ansatte må kunne delta i prioriterte eksterne
konferanser og seminarer.
Høstsemester 2012 - Prosjektgruppa står ansvarlig for opplæring
grupper av ansatte har blitt opplært i flere runder i videokonferanseverktøyet. Det tas i
bruk som undervisningsverktøy i uke 37 hvor støtte-apparatet vil være tilgjengelig.
Erfaringene fra dette opplegget evalueres av deltagerne i et eget møte.
Brukergruppa for Moodle bør oppsummere ulike behov.
Det vil være målretta opplæring i Camtasia overfor enkeltgrupper samt internt
kunngjorte kurs.
Det vil være målretta opplæring i Adobe Connect overfor enkeltgrupper samt internt
kunngjorte kurs.
Tilbud opprettes og kunngjøres på Web hvor faglig ansatte får tilbud om å følge
nasjonale kurs om digitale ressurser.
Kurs i utvalgte verktøy.
Vårsemestret 2013 –Prosjektgruppa videreføres som gruppe for opplæring hvor
superbrukere/ressurspersoner også deltar. Prioritert opplæring kan være:
Opplæring i Videoverktøy, Camtasia og Adobe Connect videreføres.
Opplæringsgruppa tar ansvar sammen med fag-ansvarlige, for opplæring av nytilsatte
Seminar rettet mot fleksibel undervisning/lokal læring og nye evalueringsformer.
SmartBoardkurs – målrettet mot PodCast produksjon og gjenbruk av undervisning.
Kurs bør rettes både mot faglig brukere og mot superbrukere.
Kartlegging av opplæringsbehov knytta til Kunnskapssentret Helgeland i Rana.
Orientering om MediaSite
Kurs i utvalgte verktøy.
Støtte utviklingen av nye tilbud og delta i endringsprosesser i forhold til etablerte
tilbud.
10
Vurdere mulighet for en ekstern vårkonferanse i forhold til fleksibel evaluering,
vurdering og veiledning og demokratiske prosesser. Dette vil bygge på og videreføre
SAK konferansen som HiNe med samarbeidspartnere arrangerte denne våren i sine
lokaler i Rana.
Høstsemester 2013 – ny opplæringsgruppe/senter har ansvar for opplæring
av brukere knytta til Kunnskapssenteret
MediaSite
Videreføre sentrale punkt fra tidligere semester.
Opplæring av nytilsatte og oppfrisking i forhold til prioriterte verktøy
Kurs i utvalgte verktøy
Opplæring av studenter
Studentenes opplæring er knytta til føringer fra ramme-og fagplaner samt HiNes prioritering
av verktøy for lokal læring.
Fagansatte har ansvar for bruk og opplæring av digitale verktøy ut fra føringene i
fagplanen.
IKT&læring (Hallstein) har undervisning av studenter knytta til digital kompetanse og
prioriterte verktøy av et omfang på ca 3 stp.
Biblioteket har opplæring av studentene i forhold til bruk av Moodle og Office samt
veiledning i påkobling til trådløsnettet.
Verktøyopplæring bør være tidlig i høstsemestret
Kompetanseutvikling for støtteapparatet
It-drift
Ansatte og ansvarlig ved IT-drift deltar i kurs om IT-tjenester og service organisering ved
ITIL. Deltagelse i SAK og andre samarbeidsgrupper.
Bibliotek/IT-bibliotekar
IT-bibliotekar er en slags superbruker og bør få ekstern opplæring. De øvrige på biblioteket
kan delta på den interne opplæringen som gis ved høgskolen for å dekke grunnbehovet for
veiledning. Det er og behov for utvikling innen f.eks. Moodle som i dag ikke blir prioritert
pga kapasitetsproblemer. Gruppa bør vurdere mulighet for et Moodle seminar med eksterne
deltagere.
Opplæringsgruppe/superbrukere
Konferanser samt deltagelse i prosjekt/forskning.
Andre høgskolers opplæringstilbud bør gjøres tilgjengelig for denne gruppa samt andre
interesserte fagansatte.
Praksislærere og samarbeidspartnere
Utvikling av studiepoenggivende kurs for praksislærere i LU
o Registrere behov i 2012, utvikle en plan vårsemester 2013, Realisering
høstsemester 2013.
Utvikle ITIL konseptet sammen med næringsliv i regionen. Styrking av
studiepoenggivende opplæring
Samarbeid med næringsliv og offentlige institusjoner om konferanser og kurs.
Samarbeid med annen høgere utdanning i landsdelen – spesielt UiN, om felles
opplæringstiltak og konferanser.
11
Samarbeidet om infrastruktur ved Kunnskapssenteret i Mo vil gjøre det naturlig å ha
samarbeid om former for opplæring.
Slik situasjonen er innen Sak-samarbeidet kan det se ut som om det vil være vanskelig å få
økonomisk støtte gjennom SAK-samarbeid, slik høgskolestyret antydet. Det vil allikevel være
andre støtteordninger som kan knyttes til utvikling av opplæringstilbud.
Oppsummering
Denne planen skal dekke opplæringsbehovet blant ansatte, studenter og ressursgrupper knytta
til tre institutter samt videre- og etterutdanning ved HiNe. Den viser et mulig
opplæringsbehov for de neste tre semestrene samt tiltak som kan styrke kompetansen hos
ulike brukergruppene. Planen har allikevel ikke funnet løsninger i forhold til langsiktig
organisering og ledelse. Dette bør knyttes til en helhetlig plan for It-tjenester ved HiNe.
Midlertidig - fram til studiestart 2013, kan det ligge et ansvar hos ei gruppe (prosjektgruppa
for digital komeptanse?) som viderefører ledelse og opplæring i forhold til denne
tidsbegrensede perioden.
I forhold til opplæringsansvaret så gir denne planen føringer for hvordan HiNe bør prioritere
ulike verktøy ut fra forskjellige behov. Mange av de tiltakene og føringene som planen gir, er
allerede iverksatt. Måten som HiNe gir opplæring på er i størst mulig grad en form for
”coaching” når det er behov. Dette er ressurskrevende og stiller krav til samordning. Når
grupper av faglig ansatte har behov, forsøkes det å gi opplæring knyttet til oppgave på et
tidspunkt som passer. Knytta til opplæring bør det også være støtte til bruk og feilretting av
maskin- og programvare.
I tillegg til denne tette opplæringsformen er det også ønskelig å legge ut opplæringstilbud i
samsvar med føringer fra den nasjonale/NUV monitoren. Dette vil være et tilbud basert på
generell interesse og frivillighet.
HiNe bør samle ressursene til støtte for planens prioriterte digitale verktøy. Disse kan
oppsummeres slik:
Digitale verktøy knytta til undervisning i samsvar med ramme- og fagplaner.
Digitale verktøy knytta til HiNes utvikings- og omstillingsprosjekt
Faglærere har behov for oppdatering knytta til nye digitale verktøy.
LMS – Moodle er grunnleggende for organisering av undervisning.
MS Office og tilsvarende verktøy står sentralt i faglig arbeid sammen med fagenes
egne verktøy.
Digitale tavler (SmartBoard) vil være en ressurs i flere fag.
Faglig ansatte har behov for opplæring i sosiale medier og multimedia.
Studenter har behov for opplæring i utvalgte verktøy for fleksibel undervisning.
Studenten har i tillegg krav på faglig og generell innføring i digital kompetanse.
HiNe har som mål å utvikle fleksible former for undervisning. Utvalgte verktøy her er
Videokonferansesystem (Tandberg-kompatibelt), Adobe Connect (DesktopVideo), Camtasia
–(Screencapture program) og på sikt SmartBoard for opptak og PodCast.
HiNe bør utvikle studiepoenggivende opplæringstilbud knytta til praksislærere,
arbeidsplassrelevante kurs (ITIL) og andre nettverk (f.eks Kvinneuniversitetet):
12
Opplæring bør planlegges på semesterbasis. Opplæringen bør utvikle etablerte rutiner
samtidig som det åpnes for utvikling av kompetanse knytta til nye verktøy.
Denne oppsummeringen viser at det i dag finnes organisering og et ansvar for:
Bruk av LMS – Moodle
Moodleopplæring – ansatte og studenter
Bruk og opplæring knytta til Office og EndNote for ansatte og studenter
Bruk av sosiale medier og multimedia
Brukerstøtte med opplæring i maskinvare
Videokonferanseutstyr og media/studioutstyr
Midlertidig ansvar for
Verktøyopplæring ansatte og studenter
Adobe Connect
Camtasia
SmartBoard
Opplæring av studenter: Digital kompetanse
Utvikling av framtidig opplæringstilbud
Faglige konferanser/seminar/kurs knyttet til prioriterte opplæringsemner
Ledelse av prosjekt
Vi mangler helhetlig ansvar for
Kvalitetssikring av hele organisasjonen i forhold til fleksibel utdanning
Utvikling av fleksibel studentmedvirkning og demokrati
Digitale evalueringer
Utviklingsarbeid og brukergruppeansvar for Moodle
Forskningsverktøy knytta til statistikk og kvalitative undersøkelser og analyser
Etablering av tilfredsstillende og helhetlige rutiner for vedlikehold og drift av felles
opplæring/undervisningsutstyr - til dels Nesna – spesielt Sandnessjøen.
Evalueringssystemer
Skranke/tjeneste for henvendelser fra studenter og ansatte
Praksislærerkurs
Framtidig ledelse av opplæring
En samordna plan for opplæring som har et tidsperspektiv utover sommeren 2013, må finne
organisasjonsformer og ledelse som er langsiktig og stabil. Knytta til diskusjon om
organisering av It-tjenester er det også naturlig å vurdere organisering av opplæring og bruk
av ressurser knytta til ulike oppgaver.
HiNe oktober 2012
For Prosjekt for utvikling av digital kompetanse
Hallstein Hegerholm
prosjektleder
13
Søknadsskjema for FoU-ressurs ved Høgskolen i Nesna
Det skal fylles ut et skjema for hvert prosjekt. Søknaden sendes til [email protected]
Maks 15 sider uten vedlegg. Skrifttype Times New Roman, skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5
1
Navn på søker (Navn, stilling og institutt)
2
Prosjektdeltakere (Navn og stilling)
3
Prosjekttittel
4
Prosjektmål
5
Prosjektsammendrag (maks en halv side)
6
Prosjektbeskrivelse (inntil 10 sider)
6.1 Bakgrunn og kunnskapsstatus
6.2 Problemstillinger, hypoteser, metodevalg og forskningsetisk vurdering
6.3 Prosjektplan, prosjektledelse, organisering og samarbeid
6.4 Budsjett
7
Strategisk forankring og sentrale perspektiver
7.1 Strategisk forankring
7.2 Samfunnsmessig relevans
7.3 Miljøkonsekvens
7.4 Etikk
7.5 Rekruttering av kvinner, kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv
8
Plan for publisering og formidling
9
Gjennomførbarhet
10
Vedlegg
Veiledning til søknad om FoU-ressurs ved Høgskolen i Nesna
Ad pkt. 6 Prosjektbeskrivelse:
6.1. Bakgrunn og kunnskapsstatus
Det skal gis en kort beskrivelse av bakgrunnen for prosjektet. Videre skal det dokumenteres
god kjennskap til forskningsområdet og de sentrale kunnskapsutfordringene på feltet, både
nasjonalt og internasjonalt.
6.2. Problemstillinger, hypoteser, metodevalg og forskningsetisk vurdering
- Problemstillinger og/eller hypoteser skal framstilles klart og være tilfredsstillende avgrenset
i forhold til mål og prosjektplan.
- Det må beskrives hvordan prosjektet vil bidra til utvidelse av eksisterende kunnskap, faglig
fornyelse og originalitet.
- Det skal gis en beskrivelse av den teoretiske tilnærmingen, hvordan problemstillingene er
konkretisert og hvilke vitenskapelige metoder som er valgt. Metodevalgene skal begrunnes,
og det skal gjøres rede for hvordan de er egnet til å besvare problemstillingene og/eller
hypotesene. Alternativt kan det gis en beskrivelse av hvordan metode og/eller teori kan
utvikles gjennom prosjektet.
- Der det er relevant bør problemstillinger knyttet til fler- og tverrfaglighet beskrives.
- Det skal foretas en forskningsetisk vurdering av metodevalg og gjennomføring.
6.3. Prosjektplan, prosjektledelse, organisering og samarbeid
Prosjektperiode og framdriftsplan med hovedaktiviteter og milepæler for prosjektet skal stå i
søknadsskjemaet. Prosjektbeskrivelsen skal være fullstendig. Prosjektbeskrivelsen kan leveres
som vedlegg.
Alle samarbeidspartnere som skal bidra i gjennomføringen av prosjektet, skal føres opp i
søknadsskjemaet. Det skal inngås samarbeidsavtale mellom prosjektansvarlig
(søkerinstitusjonen) og samarbeidspartnere før en evt. kontrakt trer i kraft.
- Det skal redegjøres for hvordan prosjektet er tenkt gjennomført. Særlig for store og/eller
sammensatte prosjekter er det viktig at det beskrives hvordan de ulike faglige delene er
planlagt, og hvordan samhandlingen skal være mellom disse. Prosjektet må framstå som
realistisk og gjennomførbart faglig, organisatorisk og i forhold til planlagt ressursbruk.
- Det skal beskrives hvordan prosjektet vil utnytte den nasjonale forskningskompetansen og
fremme nasjonal og/eller regional nettverksbygging.
- Der det er relevant skal omfanget, innholdet og betydningen av det internasjonale
samarbeidet beskrives.
- For anvendt og næringsrettet forskning skal det beskrives hvilken betydning prosjektet og
dets resultater vil kunne ha for sentrale brukergrupper.
- I tillegg til oversikten i søknadsskjemaet over hvordan prosjektet planlegges finansiert, skal
det gis en oversikt over søkermiljøet/-miljøenes kompetanse, infrastruktur og ressurser for
øvrig som har betydning for gjennomføringen av prosjektet.
- Hvis prosjektet omfatter stipendkandidater skal det gis kort informasjon om hvordan
forholdene er lagt til rette for å sikre at kandidaten(e) fullfører. For utenlandsopphold skal det
gis informasjon om forskningsmiljøet kandidaten reiser til.
- Prosjektplanen skal gi oversikt over prosjektets organisering, drift og deltakelse
1
6.4. Budsjett
Budsjettopplysninger (kostnadsplan) skal stå i søknadsskjemaet. Her må det også redegjøres
for finansiering av prosjektet. Konkret må det oppgis størrelse på tidsressurs som en søker om
og evt. driftsressurs.
Ad. pkt. 7. Strategisk forankring og sentrale perspektiver:
7.1. Strategisk forankring
Det skal utdypes hvordan prosjektet er forankret i høgskolens strategiske mål og planer,
og/eller i aktuelle fagplaner og fagevalueringer.
7.2. Samfunnsmessig relevans
Der det er relevant skal det redegjøres for prosjektets samfunnsmessige relevans, for eksempel
om prosjektet vil kunne bidra med kunnskap for å møte sentrale utfordringer i offentlig sektor,
næringsliv eller det sivile samfunn. Samfunnsmessig relevans kan sees i et regionalt,
nasjonalt, internasjonalt eller globalt perspektiv.
7.3. Miljøkonsekvenser
Det skal redegjøres for om prosjektgjennomføring og/eller utnyttelse av resultatene fra
prosjektet vil ha miljøkonsekvenser av betydning, positive og negative.
7.4. Etikk
Dersom prosjektet reiser spesielle etiske problemstillinger, skal det beskrives hvordan disse
vil bli ivaretatt.
7.5. Rekruttering av kvinner, kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv
Det skal beskrives hvordan prosjektet vil bidra til rekruttering av kvinner til forskning og
kjønnsbalanse i prosjektene. Dersom et kjønnsperspektiv er relevant for innholdet i
forskningen, skal det beskrives hvordan dette er ivaretatt.
Ad. pkt. 8. Plan for publisering og formidling:
I søknadsskjemaet skal det redegjøres for planer for vitenskapelig publisering, kunstnerisk og/
eller populærvitenskapelig formidling.
Ad. pkt. 9. Gjennomførbarhet:
Kritiske suksessfaktorer for gjennomføring av prosjektet skal beskrives. Det er forhold som
må ligge til rette for at prosjektet skal bli vellykket.
Ad. pkt. 10. Vedlegg
2
Bekreftelse på samarbeidsavtaler eller andre avtaler. CV for prosjektdeltakere. Litteraturliste.
Krav til publisering eller rapportering ved Høgskolen i Nesna:
All publisering og formidling skal rapporteres til biblioteket og registreres i Cristin
Opplysninger om prosjekter skal rapporteres til biblioteket og registreres i Cristin
Utgitte artikler/kapitler kan legges som fulltekst i Brage (der utgiver godtar
egenarkivering)
*Høgskolen i Nesna skal brukes som forfatteradresse
*Stipendiater (doktorgradskandidater) skal føre opp både gradsgivende og
samarbeidende institusjon (arbeidsgiver) i publikasjoner som inngår i
avhandlingsarbeidet
Høgskolen i Nesna skal krediteres/synliggjøres i utgivelser, prosjekter, forestillinger,
konserter o.l. som helt eller delvis finansieres gjennom FoU-midler /lønnsmidler
*jf. Veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner
3
Til
Rektor
HiNe
Svar på høring angående nytt søknadsskjema for FoU ressurs
Rektor har 07.11.2012 sendt på høring forslag på nytt søknadsskjema for FoU-ressurser ved HiNe,
med høringsfrist innen 13.11.2012. Pedagogikkseksjonen velger å oppfattet at dette forslaget er et
innspill i arbeidet med å utvikle og kvalitetssikre FoU-arbeidet ved HiNe. Vi støtter det arbeidet som
er satt i gang for å forbedre kvaliteten på FoU-virksomheten ved HiNe, og mener at det må stilles
faglige krav til FoU-søknadene.
Fra ledelsens side har det vært rettet søkelys på manglende FoU-produksjon ved Hine, og at det er for
få som gjennomfører fagfellevurdert publisering som gir ekstra midler til HiNe.
Forskerforbundet i Skriftsserien nr. 1/2012 viser til at de fleste UH-institusjonene (45%) stiller krav
om spesifiserte søknader om tildeling av FoU-ressurser. Denne tildelinga er basert på en vurdering av
tidligere produksjon eller kvalitet på prosjekt. Av de 14 institusjonene som kommer inn under denne
kategorien, er det HiB, HiBu, HiH, HH og HiNe som oppgir de strengeste ordningene for fordeling.
Det kan tenkes at den strenge ordningen for fordeling av FoU-ressurs som har vært praktisert blant
annet ved HiNe, har gjort at få kommer igjennom med sine søknader. I tillegg kan det også tenkes at
en god del UF-ansatte ikke tar sjansen på å utarbeide og fremme en FoU-søknad på grunn av stor
sannsynlighet for å kunne få avslag.
I høringsutkastet til nytt søknadsskjema for FoU-ressurs foreslås det ei endring som innebærer ei enda
strengere ordning for FoU-søknader ved HiNe enn det som er nevnt i overnevnte skriftsserie.
Forslaget på nytt søknadsskjema ser ut til å samsvare i stor grad med Forskningsrådets søknadsskjema.
Det er viktig for pedagogikkseksjonen å poengtere den store forskjellen det må være på en søknad til
Forskningsrådet som omfatter store kostnadsutløsende forskningsprosjekter, og krav som bør stilles til
en intern søknad ved HiNe og som omfatter mindre FoU-prosjekter. Ei enda strengere ordning vil
kunne føre til negative konsekvenser for FoU-produksjonen ved HiNe. Det er stor fare for at enda
færre vil søke om FoU-ressurs, med det resultatet at FoU-produksjonen ved HiNe faller ytterligere.
Søknader om FoU-ressurser på ulike nivåer må derfor differensieres.
Et nytt søknadsskjema for FoU-ressurs bør utvikles på grunnlag av ei evaluering av nåværende
ordning, og sees i sammenheng med FoU-produksjonen de siste 5 årene. Et nytt forenklet
søknadsskjema for FoU-ressurs må sikre faglige krav, at flere fremmer gode FoU- prosjekter og at
FoU-produksjonen økes.
Dette forutsetter også at HiNe må bygge opp en FoU-ledelse og en FoU-administrasjon med
kvalifikasjoner for å kunne utarbeide og veilede i forhold til FoU-søknader knyttet til større nasjonale
og internasjonale forskningsprogrammer og forskningsprosjekter, og i samarbeid/nettverk med andre
institusjoner.
Høgskolen i Nesna, 12.11.2012
Hilde Gabrielsen
Seksjonsleder
Pedagogikkseksjonen
Kopi: Pedagogikkseksjonen
Nordlandsprosessen: Utkast til referat møte 03-12
REFERAT FRA STYRINGSGRUPPEMØTE 03-12:
Møtedato:
Arkivref:
Referent:
Referatdato:
Merknadsfrist:
28.09.12 (dato flyttet flere ganger grunnet møtekollisjoner)
2010/1336 (gjelder UiN)
Berit Eliassen
25.10.12
04.11.12
Møteinnkallingen ble godkjent uten merknader. Det ble ikke avtalt tid for nytt møte i
styringsgruppa.
Saksliste:
1.
Referat SG møte 02-12 godkjent.
2.
SG sak 03-12: Statusrapport 06.06.12 fra prosjektlederne
Saksfremlegg forelå til møtet, med innstilling. Styringsgruppa fattet følgende vedtak:
1. Til sammen 100 000 kroner omdisponeres, med 50 000 kroner fra prosjektet 28526
Erfaringsbasert master teknologiledelse og 50 000 kroner fra prosjektet 28525 Biovitenskap
og teknologi. Beløpet omdisponeres i sin helhet til prosjekt 28508 Kunnskapssenter Mo.
2. Prosjektlederne bes rapportere om fremdrift og status 6. februar 2013.
3. Utgifter refunderes innenfor prosjektenes budsjettramme og innebærer at HiN og HiNe
jevnlig bør oversende refusjonskrav til UiN.
1
Høgskolen i Nesna
8700 Nesna
Referat fra idf-møte 13.11.12. Møte nr 8.
Til stede: Hallstein Hegerholm UdF, Hanne Reistad Parat, Erik Bratland FF, Ann Lisbeth
Sandvær NTL, Øyvind Steinslett adm, Magne Elstad led., Sven Erik Forfang led.
Sak 36/12
Saker til høgskolestyremøtet 23. november
OUP-statusrapport
Rektor orienterte om saken. UdF og FF ønsker at det opprettes funksjon som FoU-leder.
Videre etterlyser de en konsekvensvurdering vedrørende forslaget om samordning av GLU
1-7 og GLU-estetisk.
Kvalitetsrapport
Ingen merknader.
Bærekraftig studieportefølje
Øyvind Steinslett orienterte om saken. FF mener at parameter for forskning og
forskningsbasert undervisning mangler – og at ambisjonen om å ligge på gjennomsnittet i
sektoren når det gjelder vitenskapelig publisering ikke er godt nok.
UdF og FF mener at det må kunne aksepteres lavere søkertall ved valgfagene i
lærerutdanningene som inngår i studieporteføljen.
UdF mener det er unødvendig å referere til Bjelleutvalgets rapport i dokumentet.
Studieprogram 2013-2014
Utkastet ble gjennomgått og tas til orientering.
Målstruktur
FF ønsker at det under punkt 1.1 tas inn formulering om forskningsbaserte studietilbud.
Avtale med Kvinneuniversitetet
Ingen innvendinger
Tilsetting av direktør (U.off.)
Rektor orienterte om saken
Opprykk dosent (U.off.)
Rektor orienterte om saken
Delegasjon – sakkyndig utvalg - sykepleie
Rektor orienterte om saken.
Tertialrapport 2. tertial 2012
Ingen innvendinger
Side 1 av 2
Budsjett 2013
Magne Elstad orienterte om saken. Ingen innvendinger til budsjettforslaget.
Sak 37/12
Normavtalen
IDF ber om at forslag til endringer/justeringer i Normavtalen sendes IDF v/rektor.
Sak 38/12
Skjema for FoU-søknad
FF mener at skjemaet generelt er for omfattende og for lite tilpasset lokale forhold – og at
punktene om miljøkonsekvens og rekruttering av kvinner bør utgå.
Sak 39/12 Kostgodtgjørelse ved utenlandsstudier
Det vises til tidligere behandling i IDF:
Sak 01/12
Satser – utenlandsreiser
Det vises til sak 54/11.
Det er enighet om at satsen på kostgodtgjørelse vårsemestret 2012 for ansatte som reiser i forbindelse med
studiene på Bali og i Australia skal være 300 kroner pr døgn.
IDF ber Torill Myrbostad, Torill B. Risøy, Hanne Davidsen og en ansatt fra idrettsseksjonen
utarbeide et nytt forslag om kostgodtgjørelse for ansatte som reiser i forbindelse med
utenlandsstudiene.
Sak 40/12
Forhandling i henhold til HTA punkt 2.3.4
Tre krav er framsatt. Det føres egen protokoll fra forhandlingene.
Nesna, 13.11.12
Magne Elstad
referent
Side 2 av 2
Møteprotokoll
Styre/råd/utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale
Møterom i A-bygget, Høgskolen i Nesna
05.10.2012
10:00
Følgende faste medlemmer møtte:
Navn
Funksjon
Margrete Norheim
Leder
Solveig Fretheim
Medlem
Oddbjørn Knutsen
Medlem
Atle Ivar Olsen
Medlem
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Funksjon
Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall:
Navn
Funksjon
Studentrepresentanter
Følgende varamedlemmer møtte:
Navn
Møtte for
Representerer
Representerer
Representerer
Representerer
Merknader
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Stilling
Magne Elstad
Sekretær for utvalget
Saksliste
Saksnr
Innhold
SAK 42/12
Søknad om permisjon Tone Dalen
SAK 43/12
Utlysningstekst vikariat pedagogikk
U.off
SAK 44/12
Veronica Isaksen Permisjon og utvidet
stipendiatperiode
SAK 45/12
Stipendiat pedagogikk. Ny utlysning
SAK 42/12 Søknad om permisjon Tone Dalen
Forslag til vedtak:
Tone Dalen innvilges permisjon uten lønn for perioden 01.01.2013 – 31.07.2014 for å inneha
stilling som rektor i grunnskolen.
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale - 05.10.2012
Vedtak
Tone Dalen innvilges permisjon uten lønn for perioden 01.01.2013 – 31.07.2014 for å inneha
stilling som rektor i grunnskolen.
SAK 43/12 Utlysningstekst vikariat pedagogikk
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale - 05.10.2012
Vedtak
Ved Høgskolen i Nesna er det ledig eit vikariat som
førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i pedagogikk, for perioden 01.01.13 – 31.07.14,
med moglegheit for fast tilsetting.
Om høgskolen
Høgskolen i Nesna har rundt 1100 studentar og ca. 115 tilsette, og tilbyr
grunnskolelærarutdanningar, førskolelærarutdanning, sjukepleiarutdanning, etter- og
vidareutdanningar i tillegg til bachelorutdanningar (blant anna med vekt på spesialpedagogikk)
og masterutdanningar. Høgskolen har hovudsete på Nesna og i tillegg permanent verksemd i Mo
i Rana og i Sandnessjøen.
Ansvars- og arbeidsområde
Den tilsette må kunne undervise i pedagogikk i grunnskolelærarutdanninga. Samla sett er det og
behov for kompetanse i spesialpedagogikk og pedagogikk i barnehagelærarutdanninga. Erfaring
frå grunnskolen og anna pedagogisk leiararbeid, vil bli tillagt vekt. Den som blir tilsett, må
kunne delta i etter- og vidareutdanning og forskings- og utviklingsarbeid knytt til faget.
Kvalifikasjonskrav
For tilsetjing som førsteamanuensis krev vi norsk doktorgrad eller tilsvarande i pedagogikk.
Vidare krevjast det dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av
utdanning eller undervisning og vegleiing.
For tilsetjing som førstelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad i pedagogikk
frå universitet eller høgskole, og i tillegg dokumentert omfattande forskings- og utviklingsarbeid
som i kvalitet og omfang tilsvara arbeidsmengde og nivå for ei doktorgradsavhandling. Vidare
krevjast det relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring frå
undervisning og vegleiing. Spesielle kvalifikasjonar innafor undervisning eller annen
pedagogisk verksemd skal tilleggas stor vekt.
For tilsetjing som høgskolelektor krev vi embetseksamen, hovudfag eller mastergrad i
pedagogikk frå universitet eller høgskole. Vidare krevjast det forskingskvalifikasjonar utover
hovudfags-/mastergradnivå og/eller relevant yrkespraksis og praktisk-pedagogisk utdanning
eller erfaring frå undervisning og vegleiing. Erfaring frå skole og barnehage blir vektlagt.
Lønns- og tilsettingsvilkår
Stillinga er lønt etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1011 førsteamanuensis/1198
førstelektor, lønnsramme 24, lønnstrinn 57-77, stillingskode 1008 høgskolelektor, lønnsramme
25, lønnstrinn 47-71. Frå lønna blir det trekt lovbestemt innskott i Statens pensjonskasse.
Den som blir tilsett må rette seg etter dei lover, avtaler og instruksar som til ein kvar tid gjeld for
tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar.
Undervisningspersonale må òg delta i aktiviteter som inngår i plan for praksiskontakt. Arbeidsog ansvarsområde kan endrast som følgje av omstilling ved høgskolen. I samband med
desentraliserte studium kan ein rekne med ein del reiseverksemd.
Høgskolen i Nesna praktiserer kjønnskvotering i samsvar med hovudavtalen § 21.
Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er
derfor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert alders- og kjønnssameining og rekruttere
personar med minoritetsbakgrunn.
Søknad med rettkjende kopiar av vitnemål og attestar skal sendast til: Høgskolen i Nesna, 8700
Nesna
Søkarar vil bli vurdert av et sakkunnig utval, og må legge ved 4 eksemplar av CV og rettkjente
kopiar av vitnemål og attestar, samt 3 eksemplar av vitskaplege arbeid som ein ønskjer det skal
bli tatt omsyn til ved vurderinga.
Jobbtype: Vikariat/fast
Heiltid/deltid: heiltid
Arbeidstid: dag
Søknadsfrist: 01.11.2012
Tiltreding: 01.01.13
Arbeidsstad: Nesna
Administrasjonsspråk: språkleg nøytral
Heimeside: http://www.hinesna.no
Kontaktpersonar: Instituttleiar Hanne Davidsen, [email protected], personalsjef Magne
Elstad, [email protected], tlf: +47 75057800
SAK 44/12 Veronica Isaksen Permisjon og utvidet stipendiatperiode
Forslag til vedtak:
Veronica Isaksen innvilges permisjon fra stilling som høgskolelektor/førsteamanuensis i
pedagogikk for den perioden hun innehar stilling som stipendiat ved HiNe.
Stipendiatperioden løper i utgangspunktet ut 14.04.13, men utvides fram til 31.12.13 på grunn
av skifte av veileder og godkjente velferds- og sykepermisjoner.
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale - 05.10.2012
Vedtak
Veronica Isaksen innvilges permisjon fra sin stilling som høgskolelektor i pedagogikk for den
perioden hun innehar stilling som stipendiat ved HiNe.
Stipendiatperioden løper i utgangspunktet ut 14.04.13.
På grunn av permisjoner i henhold til gjeldende regelverk, utvides stipendiatperioden med 4
måneder.
Eventuell ytterligere utvidelse av stipendiatperioden avgjøres av instituttleder i samråd med
FoU-utvalget.
SAK 45/12 Stipendiat pedagogikk. Ny utlysning
Forslag til vedtak:
Ved Høgskolen i Nesna er det ledig stipendiatstilling i pedagogikk for søkere med embetseksamen, hovedfag eller
mastergrad i pedagogikk. Stipendiatstillingen øremerkes forskning rettet mot aktuelle områder i
barnehagelærerutdanningen.
Høgskolen i Nesna har en målsetning om å utdanne pedagogisk personale med kompetanse for de spesielle
utfordringene en står overfor i barnehage, skole og samfunn i et distriktsperspektiv.
Stillingen har en varighet på fire år, der 75% brukes til doktorgradsarbeid og 25% til undervisning.
Opptak til doktorgradsprogram er et vilkår for tiltredelse i stillingen som stipendiat. Søkeren må derfor legge ved en
foreløpig skisse for forskningsprosjekt i tråd med stipendiatstillingens øremerking. Endelig plan for
forskerutdanning skal være godkjent og avtalefestet seinest 3 måneder etter tiltredelse.
Tilsettingen skjer etter gjeldende retningslinjer for tilsetning som stipendiat ved universiteter og høgskoler. Den
som blir tilsatt må rette seg etter de vilkår som til enhver tid gjelder offentlige tjenestemenn. Det er en forutsetning
at den som blir tilsatt deltar i samarbeidsfora og er tilgjengelig for institusjonen.
Stipendiat lønnes etter hovedtariffavtalen i staten, stillingskode 1017 i lønnsramme 20, alternativt stillingskode
1378. Fra bruttolønn trekkes 2% innskudd til Statens pensjonskasse.
Søkere må innen søknadsfristens utløp legge ved følgende vedlegg til sin søknad:
3 eksemplarer av en prosjektbeskrivelse på 5-10 sider (problemstilling, målsetning, metode, teori og framdriftsplan
for arbeidet), 3 eksemplarer av personlig CV med bekreftede kopier av vitnemål og attester og 3 eksemplarer av
vitenskapelige arbeider som søkeren ønsker skal inngå i vurderingssammenhengen
De 3 søknadssettene skal være sortert hver for seg, klar for videresending til de som skal vurdere søknadene.
På bakgrunn av et statlig personalpolitisk mål om at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen
generelt, både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, oppfordres personer med minoritetsbakgrunn til å søke.
Søknaden sendes høgskolen i Nesna, 8700 Nesna
Jobbtype: midlertidig
Heltid/deltid: heltid
Arbeidstid: dag
Søknadsfrist: 01.01.2013
Tiltreding: Snarest
Arbeidssted: Nesna
Referansenummer:
Administrasjonsspråk: språklig nøytral
Heimeside: http://www.hinesna.no
Kontaktpersoner: Instituttleder Hanne Davidsen, [email protected], eller personalsjef Magne Elstad,
[email protected], tlf: +47 75057800
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale - 05.10.2012
Vedtak
Ved Høgskolen i Nesna er det ledig stipendiatstilling i pedagogikk for søkere med embetseksamen, hovedfag eller
mastergrad i pedagogikk. Stipendiatstillingen øremerkes forskning rettet mot aktuelle områder i
barnehagelærerutdanningen.
Høgskolen i Nesna har en målsetning om å utdanne pedagogisk personale med kompetanse for de spesielle
utfordringene en står overfor i barnehage, skole og samfunn i et distriktsperspektiv.
Stillingen har en varighet på fire år, der 75% brukes til doktorgradsarbeid og 25% til undervisning.
Opptak til doktorgradsprogram er et vilkår for tiltredelse i stillingen som stipendiat. Søkeren må derfor legge ved en
foreløpig skisse for forskningsprosjekt i tråd med stipendiatstillingens øremerking. Endelig plan for
forskerutdanning skal være godkjent og avtalefestet seinest 3 måneder etter tiltredelse.
Tilsettingen skjer etter gjeldende retningslinjer for tilsetning som stipendiat ved universiteter og høgskoler. Den
som blir tilsatt må rette seg etter de vilkår som til enhver tid gjelder offentlige tjenestemenn. Det er en forutsetning
at den som blir tilsatt deltar i samarbeidsfora og er tilgjengelig for institusjonen.
Stipendiat lønnes etter hovedtariffavtalen i staten, stillingskode 1017 i lønnsramme 20, alternativt stillingskode
1378. Fra bruttolønn trekkes 2% innskudd til Statens pensjonskasse.
Søkere må innen søknadsfristens utløp legge ved følgende vedlegg til sin søknad:
3 eksemplarer av en prosjektbeskrivelse på 5-10 sider (problemstilling, målsetning, metode, teori og framdriftsplan
for arbeidet), 3 eksemplarer av personlig CV med bekreftede kopier av vitnemål og attester og 3 eksemplarer av
vitenskapelige arbeider som søkeren ønsker skal inngå i vurderingssammenhengen
De 3 søknadssettene skal være sortert hver for seg, klar for videresending til de som skal vurdere søknadene.
På bakgrunn av et statlig personalpolitisk mål om at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen
generelt, både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, oppfordres personer med minoritetsbakgrunn til å søke.
Søknaden sendes høgskolen i Nesna, 8700 Nesna
Jobbtype: midlertidig
Heltid/deltid: heltid
Arbeidstid: dag
Søknadsfrist: 01.01.2013
Tiltreding: Snarest
Arbeidssted: Nesna
Referansenummer:
Administrasjonsspråk: språklig nøytral
Heimeside: http://www.hinesna.no
Kontaktpersoner: Instituttleder Hanne Davidsen, [email protected], eller personalsjef Magne Elstad,
[email protected], tlf: +47 75057800
Referat, internasjonalt utvalg – Høgskolen i
Nesna
Torsdag 20. september 2012.
Tilstede: Margrete Norheim, Alf Magne Jacobsen, Elin Nystad, Else Lid.
1/12: Konstituering Internasjonalt utvalg.
Geir Tore Klæbo. Alf Magne Jakobsen. Margrete Nordheim (leder). Joseph Marshall.
Signe A. Hansen. Elin Nystad (int.koord/sekr). Studentrepresentant (int.koord. kontakter
studentrådet).
2/12: Møteplan høsten 2012: 20.09.12 og 14.11.12. Innkalling til neste møte både via Outlook og
epost.
3/12: Infosaker.
Budsjett/regnskap: Dette kommer som egen sak på neste møte. Int koord har nettopp fått
opplæring i B.Ware, så da blir det litt lettere å kunne presentere tall og fakta.
Krav til rapport etter lærer/ansattmobilitet – Erasmus. Int. utvalg ser kritisk på mal og på
hvordan stipendmottakere kan «dele» sin internasjonalisering bedre med HiNe. Se vedlagte
mal. Dette er den som brukes.
Erasmusbesøk, Nic Cop, Torùn, Polen. Dårlig planlagt/dårlig info om hvordan gjennomføre
slike mottakelser. Int.utvalg vil jobbe videre med rutiner for den administrative planlegging
rundt slike besøk.
Nord-Plus, Jakobstad, Finland. Førskolenettverk. Int.koord. deltok for Signe A. Hansen. Her
må vi ha en prinsipiell debatt og avklaring rundt hvordan int.koord. skal nyttes og i hvilke
nettverk det er nyttig for int.koord å være.
Nordflanken – nettverk for int.koord. Elin prøver å finne ut litt mer om dette, siden dette er et
adm.nettverk.
Nord-Plus – spes.ped. Står oppført med høst 2012. Marit Myrvoll. Se vedlegg (brosjyre).
Eurasia 2012 – ny sak november 2012.
Kort info på pers.møte 12.09.12 fra int.koord / Audun Toft / Margrete Norheim angående nytt
int. semester/studier på engelsk.
4/12: Målsettinger høst 2012/vår 2013. På neste møte presenteres virksomhetsplan for
inneværende studieår.
5/12: Internasjonalt semester – info for alle på pers.møte 12.09.12. Planlagt oppstart høsten 2014.
Eventuelt:
-
Else Lid informerte om sykepleiestudentenes internasjonale erfaring med prosjekt i SørAfrika.
Den måten å organisere praksis på disktueres, både omfang, organisering og kostnader.
Int.utvalg anbefaler Lid å finne universitet/Nordplus og evt finne ut om
hospitering/nettverksbygging lar seg gjør i de allerede etablerte «områder» - også SAKsamarbeidet med UiT, Tromsø.
-
HiNe inngår i samarbeid om internasjonalisering for lærerutdanningene gjennom SAKNordNorge. Svein Halvard Jørgensen deltar i gruppa fra HiNe. UiT leder arbeidet med å
inngå samarbeidsavtaler med Universitet i Berkeley, California. Int.utvalg ved koordinator
følger opp og avklarer hvilke avtaler som er inngått i forbindelse med dette, og hvordan
HiNes lærerstudenter og ansatte kan delta.
Referent: Elin Nystad