Transcript Gi meg et leseombud 2013

Gi meg et leseombud
En veileder for deg som vil lese for andre
2013
Gi meg et leseombud
En veileder for deg som vil lese for andre
Heftet Gi meg et leseombud kom første gang ut i 2004 i forbindelse med kurs
for leseombud. Det opprinnelige kurset ble utarbeidet av Astrid Holtskog
og Sissel Hofgaard Swensen.
Holtskog var prosjektleder for leseombud i tre kommuner i Telemark
og Hofgaard Swensen er tidligere faglig rådgiver i Leser søker bok.
Annen utgave utdypet avsnittene om gruppene man kan lese for.
Flere bidragsytere ble trukket inn i arbeidet.
I 2010 ble heftet revidert for annen gang av Tine Solvang.
I 2013 har vi flyttet lesetipsene til en egen del bak i heftet slik at det blir lettere å finne
frem. Andre strukturelle endringer av mindre karakter er også
foretatt. Vi har også satt inn noen bilder hentet fra leseombudsaktiviteten rundt om i
landet. Utover dette er teksten gjennomgått og fornyet noe, men endringene er små.
Bidragsytere:
Vegard Nordin Løvå (red.)
Tine Solvang
Astrid Holtskog
Sissel Hofgaard Swensen
Bengt-Ole Nordstrõm
Kari Gjæver Pedersen
Tove-Britt Henriksen
1. utgave 2008
2. utgave 2010
3. utgave 2013
© Leser søker bok, Oslo 2010
Design: Siri Lieungh
© Leser søker bok, Oslo 2013
Redesign: Britt Myhrvold
4
«Den dagen jeg ikke klarer å lese selv,
håper jeg at noen kommer og setter seg i en stol
ved siden av meg og leser høyt fra en eller annen bok»
Journalist Helge Ottosen, Varden, 6.februar 2003
5
Innhold
Del 1
Velkommen som leseombud!
Både ansatte og frivillige kan være leseombud
Leser søker bok
Leseombudsnettverket
Nettverksmøter
Inspirasjonsdag
Nyhetsbrev
Utbytte av lesestundene
8
8
9
11
11
11
11
12
Del 2
Særtrekk ved de ulike gruppene
– Hvilken gruppe vil du lese for?
Eldre deltakere i lesegrupper. Hvilke deltakere finner du hvor?
Eldre mennesker med synshemminger
Mennesker med demens
Mennesker med annet morsmål
Hva innebærer det å være leseombud i fengsel?
Om kommunikasjon og litteraturformidling til mennesker
med utviklingshemming
Mennesker med utviklingshemming fra institusjon
til tilhørighet i lokalsamfunnet
Hvor leser man for mennesker med utviklingshemming?
Hva kjennetegner mennesker med utviklingshemming?
Det er viktig å lese for mennesker med utviklingshemming
Lese høyt eller lese selv?
Mennesker med psykiske lidelser
6
13
13
15
15
17
17
21
22
22
23
23
24
25
Del 3
Organisering av en lesegruppe
Forberedelser
Detaljplanlegging
Hvor leser du?
Det å lese høyt for andre kan være uvant
Sørg for at tilhørerne forstår og henger med i teksten
Deltakerne kan være urolige
Leseregistrering og loggbok
Å lese regelmessig
Aviser
Bruk biblioteket!
Lånerett hos Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
26
26
27
28
29
29
29
30
30
31
31
31
Del 4
Litteraturtips!
Lesetips for eldre
Lesetips for eldre med demens
Lesetips for de som er nye i Norge
Lesetips for innsatte i fengsel
Lesetips for mennesker med psykiske lidelser
Lesetips for mennesker med utviklingshemming
100-lista
33
32
36
37
38
39
40
41
Del 5
Skjema og erklæring
Leseregistreringsskjema
Taushetserklæring
Leseombudet kommer, plakat
42
43
44
45
Del 6
Boklister og referanser
Prosjektrapporter
46
46
7
Del 1
Velkommen som leseombud!
De fleste ønsker å lese, men det er mange som har vansker med det.
Noen klarer slett ikke å lese selv. Dette kan gjelde mennesker med utviklingshemming,
mennesker med psykiske lidelser, eldre med syns- og hørselsproblemer
eller mennesker med demens. Også andre grupper kan ha behov for lesehjelp,
for eksempel innsatte i fengsler (31 % av innsatte i fengsler har lese- og
skrivevansker), eller mennesker med annet morsmål.
Høytlesing er ikke noe nytt. Folk som har vært glade i å lese, har lest for andre
så lenge vi har hatt bøker. I Sverige og Norge har man bygget opp strukturerte
ordninger for høytlesning. I Sverige begynte de å bygge opp et nettverk
av leseombud på nittitallet. I Norge startet leseombudsordningen med
pilotprosjektet «Leseombud i tre kommuner – Nome, Porsgrunn og Skien» i 2003.
Dette ble iverksatt av Telemarksbiblioteket og bygget på erfaringene fra Sverige.
Organisasjonen Leser søker bok (LSB) ble etablert i 2003.
I 2004 påtok organisasjonen seg ansvaret for den nasjonale satsningen på leseombud.
I november 2009 var det registrert om lag 800 aktive leseombud i Norge.
Tallet er økende – som leseombud er du med på noe stort!
For første gang tilbyr kultursektoren en bred støtte til mennesker som på
ulike måter er avhengig av helse- og omsorgstjenester.
Over 180 folkebibliotek over hele landet organiserer lokale nettverk med
leseombud som sprer leseglede på institusjoner, dagsentre, flyktningmottak,
og også i private hjem. Disse bibliotekene kalles Bok til alle-bibliotek.
Både ansatte og frivillige kan være leseombud
Et leseombud kan være en av de ansatte på et dagsenter eller en institusjon.
Leseombudet organiserer faste lesestunder og ser til at det blir lest til bestemte
tider. Mange av de ansatte opplever det å være leseombud som noe spennende
og meningsfullt. Aktivitører, miljøarbeidere, hjelpe- og vernepleiere og ergoterapeuter
er yrkesgrupper som gjerne driver med regelmessige høytlesingsstunder for beboere
i sin arbeidstid.
Et leseombud kan også være en frivillig, rekruttert via Frivillighetssentralen, Røde
Kors’ besøkstjeneste, eller andre frivillige organisasjoner. Mange av leseombudene
er pensjonerte lærere eller bibliotekarer som blir rekruttert gjennom oppslag på
biblioteket eller i lokalavisen. Enkelte bibliotek velger også å bruke ungdom som
leseombud.
8
Leser søker bok
Leser søker bok er en organisasjon som arbeider for at litteratur
skal være tilgjengelig for alle. Vårt mål er kulturelt demokrati:
Ingen skal være stengt ute fra gleden av en god bok.
Bøker for alle er også viktig for ytringsfriheten: For å kunne delta i samfunnet,
må man kunne tilegne seg informasjon og kunnskap gjennom både skjønnlitteratur
og faglitteratur. For å få til dette organiserer vi leseombudsordningen og støtter
produksjon av tilrettelagte bøker.
Over en million nordmenn har vansker med å lese en vanlig tekst.
Alle disse har ikke de samme utfordringene. Årsakene til lesevanskene er mange.
Derfor finnes det flere former for tilrettelegging.
Leser søker bok bruker følgende kategorier:
Litt å lese
Bøkene i denne kategorien har enkel tekst.
Det vil si tekst uten kronglete setninger og vanskelige ord som ikke blir forklart.
Teksten har også mer luft og ujevn høyremarg som gjør det lettere å orientere seg i
teksten. Litt å lese-bøkene finner du i alle Bok til alle-bibliotek.
De har lilla fargekode og står i Bok til alle-hylla.
Enkelt innhold
Bøker med enkelt innhold har en handling og et budskap som er lett å få med seg.
Bøkene er språklig enkle og utforminga gjør innholdet lett å få med seg.
De er tilpasset mennesker med utviklingshemming og andre som trenger kognitiv
tilpassing, som for eksempel afasirammede eller personer med demens.
Enkelt innhold-bøkene finner du i alle Bok til alle-bibliotek.
De har grønn fargekode og står i Bok til alle-hylla.
9
Storskrift
Bøkene med storskrift har stor teksttype og linjeskift og linjeavstand
som gjør det enkelt å lese bokstavene. Den viktigste målgruppa er svaksynte.
Disse bøkene har gul fargekode og står i Bok til alle-hylla.
Punktskrift og følebilder
For blinde og svaksynte har vi bøker med bilder som kan leses med både øynene
og med fingrene. Bøkene har også punktskrift og i mange tilfeller er teksten også
tilgjengelig for seende slik at man kan lese samme bok.
Bøkene med punktskrift og følebilder har oransje fargekode og står i Bok til alle-hylla.
Bliss og piktogram
Bliss og piktogram er to ulike symbolspråk. Symbolene er lettere å lese for folk
som ikke klarer å oppfatte bokstaver. Målgruppa er alle som har vansker med å
lese og skrive med bokstaver. For eksempel mennesker med bevegelseshemninger
og talevansker, utviklingsmessige språkvansker og autisme. Disse bøkene har blå
fargekode og står i Bok til alle-hylla.
Tegnspråk og tegn til tale
Døve har rett til å ha tegnspråk som førstespråk.
Dette er et visuelt språk med egen grammatikk og syntaks.
Bøker med skrevet tekst og tegnspråkillustrasjoner kalles Tegn til tale.
Målgruppa er døve med tegnspråk som førstespråk.
Disse bøkene har rød fargekode og står i Bok til alle-hylla.
10
Tilbud til alle
Bibliotekloven fastslår at det skal finnes et bibliotek i alle kommuner og at
bibliotekene skal ha et tilbud til alle. I januar 2013 er 33 % av landets
folkebibliotek med i Bok til alle-nettverket.
Leseombudsnettverket
Som leseombud er du med i et nettverk som organiseres av ditt lokale bibliotek.
Biblioteket samarbeider med Leser søker bok og får faglig støtte til å drive
leseombudsordningen og til å formidle tilrettelagt litteratur til de som trenger den.
Nettverksmøter
Mellom to og seks ganger i året skal det lokale Bok til alle-biblioteket holde
nettverksmøter for leseombudene. På nettverksmøtene kan leseombudene dele
erfaringer med hverandre. Møtene foregår på biblioteket, og det er biblioteket som
kaller inn til møtene. Sammen med Bok til alle-kontakten avtaler dere hvor
ofte dere skal møtes.
Noen synes det holder med et par ganger i året, andre har behov for å møtes oftere.
Erfaring viser at nettverksmøtene er viktige for å opprettholde engasjementet hos
leseombudene. Dersom du ikke blir invitert til nettverksmøter, er det fint om du
spør Bok til alle-kontakten om når neste møte skal være.
Inspirasjonsdag
En gang i året bør det være en inspirasjonsdag for alle leseombud i fylket.
Fylkeskoordinatoren ved fylkesbiblioteket arrangerer disse samlingene,
ofte i samarbeid med Leser søker bok.
Hensikten med inspirasjonsdagen er at leseombudene møter hverandre
på tvers av kommunegrensene.
Mulige tema for en inspirasjonssamling kan være:
ä
ä
ä
ä
ä
ä
IRUWHOOHUWHNQLNN
VWHPPHEUXN
EUXNDYVDQJPXVLNNJMHQVWDQGHU
KYRUGDQRUJDQLVHUHOHVHVWXQGHQHEHGUH
IDJOLJS§I\OORPOHVHYDQVNHUHOOHUGLDJQRVHU
SUHVHQWDVMRQDYQ\HRJDNWXHOOHEºNHU
Nyhetsbrev
Leseombud som registrer seg med e-postadresse får tilsendt
nyhetsbrev fra Leser søker bok.
11
Utbytte av lesestundene
Mange leseombud forteller at de har et rikt personlig utbytte av lesestundene
og at de gleder seg til samværet med gruppen sin. De opplever det som givende
og morsomt å spre leseglede og å kunne gjøre noe for andre. De ser at de er til nytte.
De merker også at lesestundene er noe alle ser fram til.
Folk som i utgangspunktet er urolige, er blitt rolige når det leses for dem.
Det skjer også ofte noe med språket til de som leses for. De får større ordforråd,
og blir flinkere til å ordlegge seg og snakke tydelig.
For noen kan det de leser være åpning for kommunikasjon med andre.
De har noe de interesserer seg for og vet noe om.
Dette er igjen med på å styrke selvbildet til den enkelte.
Tilbakemeldinger fra institusjoner som har hatt leseombud i aksjon hos seg,
forteller at det har gjort noe med fellesskapet. Beboere og ansatte får felles
opplevelser og mer å snakke om. Folk blir bedre kjent med hverandre,
og vet mer om hverandres interesser.
Leseombud lærer også selv noe av lesestundene. Ofte kan deltakerne i gruppen
fortelle om sine opplevelser knyttet til det de har hørt. Du kan bli overrasket over hva
som dukker opp i lesestundene!
Som leseombud kommer du med en gave. Mange institusjonsbeboeres hverdag er
monoton. En lesestund hver uke får stor betydning.
12
Del 2
Særtrekk ved de ulike gruppene
– Hvilken gruppe vil du lese for?
Det finnes ingen fasit på hvor og hvordan lesestundene blir arrangert.
Et leseombud kan lese overalt for nesten hvem som helst. Uansett hvilken gruppe
du velger å lese for, bør du ha fokus på at lesestundene handler om å øke livskvaliteten
og gi mer mening i en ellers monoton tilværelse. Du bør også ha et langt tidsperspektiv.
Det kan ta tid å etablere en gruppe som fungerer godt.
For å få hjelp til hva som egner seg å lese, kan du ta kontakt med dem som
kjenner tilhørerne og vet hva de interesserer seg for, vet hvor mye de forstår og
hvor lenge de orker å konsentrere seg. Kommer du utenfra som leseombud, vil en
aktivitør eller en frivillighetsleder ved avdelingen kunne veilede deg.
Eldre deltakere i lesegrupper. Hvilke deltakere finner du hvor?
Eldresenter
De friskeste deltakerne blant eldre finner du på et eldresenter, iblant også kalt
seniorsenter. Hit kommer hjemmeboende eldre mennesker, ofte friske og
ressurssterke, men også mennesker med syns- og hørselsproblemer eller med
mild til moderat demens. En fordel med å starte lesegruppe på et eldresenter er
at de her er vant til å legge til rette for ulike former for aktivitetsgrupper, og de er
vant til å samarbeide med frivillige. En annen fordel er at du vil kunne få en jevnt
over lyttende gruppe å lese for. Her vil trolig deltakerne bidra med ideer til lesestoff.
Omsorgsboliger
Disse boligene kan betraktes som en mellomting mellom vanlig, privat bolig
og sykehjem. Selv om beboerne eier omsorgsboligen selv, er de fleste avhengig
av hjelp fra hjemmetjenestene. Det er ikke alltid det finnes en aktivitetsansvarlig
på en omsorgsbolig, men hvis dette finnes bør det være greit å kontakte denne
personen for å etablere lesegrupper. Beboerne er jevnt over mer hjelpetrengende
enn eldresenterbrukere, og andelen personer med demens vil være høyere,
men behovet for gode aktiviteter er stort.
Sykehjem
Sykehjem kan ha ulike navn, som for eksempel Bo- og servicesenter,
Bo- og omsorgssenter eller Bo- og rehabiliteringssenter. På grunn av utbyggingen
av hjemmetjenestene de siste tiårene er sykehjemsbeboere i dag mye svakere enn
før. De fleste er enten sterkt hjelpetrengende på grunn av kroppslige sykdommer,
eller de er demente. Om lag 70 – 80 % har en eller annen grad av demens.
13
Skjermede enheter på sykehjem
I tillegg til vanlige sykehjemsavdelinger, finnes det skjermede enheter for
mennesker med demens. Disse er som regel lukkede på grunn av faren for at
forvirrede beboere skal gå seg bort. For å kunne gi beboerne tilstrekkelig trygghet
og oppmerksomhet, har disse avdelingene færre beboere og bedre bemanning enn
andre avdelinger. Men det er altfor få slike avdelinger på de fleste sykehjem,
så mange personer med demens befinner seg på vanlige, store avdelinger.
Vanligvis vil beboerne på skjermede enheter være kommet langt i demensforløpet.
Kapasiteten til å sitte ned og lytte og forstå en lest tekst kan være liten, og det vil
derfor være vanskelig å etablere vanlige lesegrupper der. Her vil det kanskje
fungere bedre å fortelle fritt.
Vanlige sykehjemsavdelinger
Disse er som regel preget av at beboerne har store hjelpebehov og/eller demens.
Likevel finnes det som regel noen ressurspersoner blant beboerne med stor mental
kapasitet og mange spennende tanker og minner. Behovet for aktivitetsgrupper
er stort. Ved etablering av lesegrupper er det nødvendig å få hjelp til å rekruttere
grupper som ikke er altfor sprikende i funksjonsnivå. Det vil være svært vanskelig
å lese for en gruppe hvor noen deltakere er ressurssterke og klare i tanken, mens
andre knapt kan følge med i en enkel tekst.
Hvis det finnes en aktivitør, en kulturarbeider eller en frivillighetsleder på
sykehjemmet, kan du få hjelp til å etablere en lesegruppe på tvers av avdelingene.
Det kan være fint for ressurssterke beboere å treffe deltakere fra andre avdelinger,
for det kan være langt mellom de sykehjemsbeboerne det er mulig å føre en god
samtale med.
Dagsentre på sykehjem
Et dagsenter er et tilbud for hjemmeboende eldre som trenger måltider og sosialt
liv. Noen brukere er enslige, mens andre mest er der for at ektefellen skal få
avlastning noen timer på dagen. Enkelte brukere er på dagsenteret hver dag, mens
andre er der fra et par dager i uken og oppover. Et dagsenter kan derfor variere
sterkt fra dag til dag. Noen dager kan det være preget av ressurssterke og interesserte
brukere, mens andre dager kan det være preget av svakere brukere.
Uansett vil dagsenterbrukerne som regel være friskere enn de som bor på
sykehjemmet, og det kan være enklere å etablere en lyttende lesegruppe.
Behovet for meningsfulle aktiviteter er stort også her.
14
Eldre mennesker med synshemminger
I denne gruppen vil du finne mange vante lesere. Bøker har vært en viktig del av
deres liv, men nå orker eller klarer de ikke å lese mer. Dette er en av de største
gruppene for våre leseombud. Selv om det finnes et stort marked med lydbøker,
vil ikke dette alene være et godt nok litteraturtilbud for denne gruppen.
Flere av dem vil nok heller gjerne være med i en gruppe der det blir lest høyt.
Det sosiale aspektet er viktig. Det gir også mulighet til samtale og felles
opplevelser. For mange kan slike samtaler virke skjerpende og gjøre at de husker
bedre.
Når en skal lese for beboere på et alders- og sykehjem vil det som oftest være en
nokså tilfeldig sammensatt gruppe en møter. Noen har lest bøker gjennom et
langt liv, andre har kanskje nøyd seg med daglig avislesing og lesing av et ukeblad
i ny og ne. Når de nå trenger hjelp til å lese, kan det være på grunn av ulike
funksjonshemminger, for eksempel nedsatt syn.
70 – 80 % av alle sykehjemsbeboere har demensproblematikk, så du vil mest
sannsynlig møte mennesker med en lettere form for demens også.
Mennesker med demens
Omgivelsene er spesielt viktige når du skal lese for mennesker med demens.
Hold lesestunden i rolige og trygge omgivelser uten forstyrrelser. Det bør være et
fast lesested. For denne gruppen er det spesielt viktig at det er en fast person som
leser hver gang slik at gruppen får et trygt holdepunkt. Hvis dette er vanskelig å
få til, kan to leseombud lese annenhver gang. I grupper med svake demente er det
viktig at det er med en ansatt som de kjenner godt. Dette skaper trygghet.
For mennesker med demens, kan lesing bygge broer til det aldrende menneskets
tidligere aktive liv. Å huske hvem en har vært og hva en har gjort hjelper mange
til å opprettholde selvfølelsen. Lesing styrker hukommelsen om grunnleggende
kunnskaper fra barndommen og de første skoleår. Det kan også gi en følelse av
trygghet å lytte til noen som leser, selv om en ikke får med seg og forstår alt som
blir lest.
15
Bibliotekar Tove Houck har skrevet et dikt om hvordan lesing kan gjøre en
forskjell for denne gruppen. Hun er bibliotekar og leseombud ved Kristiansand
bibliotek. Hun har lang erfaring med å lese høyt for eldre og demente.
Når skyggene overtar
Som et glimt av land gjennom tett tåke
Er sangen fra en svunnen tid
en hånd rakt ut fra en tapt virkelighet
En skjelvende stemme griper hånden og synger med
Smil tennes i gjenkjennelsens vare øyeblikk
Tove Houck
Mange leseombud opplever at det fungerer godt å lese bøker fra gamle dager,
gjerne lokalhistorie; gammeldags gårdsdrift, om håndverk som ikke fins mer,
billedkavalkader og lignende. Bruk gamle ukeblader, tidsskrifter og aviser.
Spør om de husker bøker de leste som unge.
Det er ikke alltid lett å fange oppmerksomheten til et menneske med demens.
Det kan ta tid å hente opp «summetonen». En god begynnelse kan være å synge
noen kjente sanger, som skolesanger eller barnesanger.
Du kan også forsøke å bruke konkrete ting som kan gi assosiasjoner.
Gamle redskaper, postkort og bilder kan aktivisere minner. Flere institusjoner har
«erindringsrom». Rommene brukes til å lokke fram minner hos brukerne, og er
gjerne innredet med møbler og gjenstander fra 1920-tallet og framover. Er det et
erindringsrom på institusjonen der du leser, kan det være fint å ha lesestunden der.
16
Mennesker med annet morsmål
Mennesker på asylmottak har god nytte av leseombud. De kan ha vært i Norge
ganske kort stund, og man kan ikke regne med at de kan særlig mye norsk.
Da kan tilbudet til Det flerspråklige bibliotek være nyttig. De har norske eventyr
og mange norske bøker, både fagbøker og skjønnlitterære bøker oversatt til mange
språk. Dersom du får en gruppe å lese for på et asylmottak, finn ut hvilke språk de
har, og spør bibliotekaren om hjelp til å finne litteratur på disse språkene.
Da kan du planlegge slik at de leser på sine egne språk først, og så leser du på norsk
etterpå. En annen mulighet er å lese veldig enkle bøker, som Fra T-bane til
lenestol hvor det er mulig å skjønne hvilket ord som betyr hva.
Elever i norskopplæring har også god nytte av leseombud. Mange opplever det
som spesielt positivt å ha en arena utenfor skolen der de kan treffe nye mennesker,
lære nye ord og lese bøker. Lesestundene blir noe sosialt samlende.
Lesegrupper hvor de selv leser høyt, er en annen mulighet. For mange er det
viktig å ha lest grundig gjennom teksten på forhånd for å kunne få med seg innholdet.
Det finnes også noen bøker hvor teksten er på to språk, for eksempel norsk og urdu.
Det er også mulig å samle en gruppe på biblioteket til fast lesestund der.
Mange leseombud opplever at ønsket og behovet for uformell språktrening er stort.
Hva innebærer det å være leseombud i fengsel?
Det er mange ulike sikkerhetsnivåer i fengsler i Norge, og det er ikke alle steder man
slipper til. I noen fengsler slipper de bare inn Røde Kors sine visitorer.
Leser søker bok samarbeider derfor med visitortjenesten i Røde Kors
om litteraturformidling i fengslene. For å bli visitor og få besøke en innsatt fast en dag
i uken, må du gå kurs i regi av Røde Kors og bli godkjent.
Visitorer som ønsker å formidle litteratur er også med i Leser søker boks
leseombudsnettverk ved folkebiblioteket.
Det å bringe litteratur inn i fengselsbesøkene vil kunne inspirere til samtaler om
flere emner og med flere perspektiver. Du kan lese høyt for den innsatte, eller dere
kan lese litt hver for dere fra gang til gang.
Det er stort behov for lesing i fengsler. En studie fra Universitetet i Bergen viser at
50 – 70 % av innsatte i fengsler har langt lavere leseferdighetsnivå enn det som er
vanlig i befolkningen ellers. Det er også en statistisk sammenheng mellom det å
ikke mestre lesning fullt ut og det å være utenfor arbeid. Mange innsatte i fengsler
har tilleggsproblematikk som rus, psykiske lidelser, ADHD eller dysleksi.
Dersom den innsatte du besøker har slike problemer, må du ta hensyn til det
i litteraturen du velger.
17
Om å lese i fengsel
Kari Gjæver Pedersen har holdt skrivekurs for innsatte og ble senere leseombud.
Hun har skrevet en tekst om hennes møte med fengselet som fysisk rom, hvordan
det er å være et sted hvor sikkerheten er i høysetet, og hvordan hun resonnerte
rundt valg av litteratur. Hennes opplevelse var at konteksten «fengsel» gir farge til alt
du leser i så stor grad at det er best å glemme det.
«Første gang jeg kom til fengselet var det for å holde skrivekurs for de innsatte
på lukket avdeling. Vi jobbet i tre dager med tekster og egen indre virkelighet i et
klasserom fylt av sent vinterlys, og løftet man blikket fra teksten man satt med for
å kjenne på tanken man hadde fått tak i, så man rett ut i luftegården. Der lå snøen
forsiktig utover. Det lignet ganske mye på en litt for naken skolegård – en slik
lekeplass som det er altfor mange av rundt omkring i Norge, et sted uten flukt
og fristelser. Men muren her var høyere.
Det var deltakere fra flere nasjoner, de fleste fra Nord-Europa og noen fra
arabiske land, men alle snakket norsk. Det ble tre veldig spennende og rike dager.
Det ble tårer, samtaler, tekster; temaer som strakk seg langt utenfor fengselsmuren
og landegrensene, og langt innenfor de innerste stengte kamrene vi alle bærer på.
Fengselsvokterne var der fysisk, de satt i sine uniformer, og noen hadde
problemer med at de var der, og andre hadde det ikke. Innimellom glemte jeg
dem helt, jeg også. De var stillferdige og tilstede. Innimellom glemte jeg alarmen
jeg bar på. Og mye av tiden glemte jeg å lure på hva disse menneskene jeg satt her
innelåst sammen med, hadde gjort. Men innimellom husket jeg.
Da kjente jeg min egen frykt. Den var svett. Og så kjente jeg på at jeg ble irritert over
rutinene. Når det var tomt for kaffe, var det ikke bare å hente mer.
Det måtte gis beskjed på callingen, noen med nøkler og tillatelse måtte komme,
noen måtte følge noen ned for å hente. Og tilbake igjen.
Det gikk ikke fort. Jeg tenkte at jeg var glad jeg ikke hadde gjort
noe kriminelt, for jeg ville sannelig ikke holdt ut å sitte her lenge.
Så hadde det gått noen måneder. I mellomtiden var jeg blitt forespurt om å
være leseombud gjennom bibliotektjenesten for de innsatte. Jeg snakket med den
bibliotekansvarlige i fengselet, og jeg snakket med folkebiblioteket i kommunen.
Førstnevnte kunne fortelle hva de innsatte lånte i fengselsbiblioteket.
Jeg tenkte det var et spor å følge som jeg kanskje kunne trekke videre.
Jeg sto mellom hyllene på hovedbiblioteket i byen og var stigende frustrert.
Jeg hadde lett bevisst på forfatternavn, og det var sikkert et greit utgangspunkt, men
jeg hadde ikke funnet noe jeg var fornøyd med. Nå hadde jeg bestemt meg for å søke
litt på måfå. Det var også vrient. Jeg visste jo egentlig ikke hvem som kom til disse
lesekveldene. Jeg visste ikke hvem de var. Jeg visste ikke hvor de kom fra, og hva de
interesserte seg for.
18
Det eneste de hadde felles var at de hadde brutt loven.
Nei, ikke det engang. Det eneste de hadde felles var at de var blitt tatt for å bryte loven.
Jeg prøvde å snu tankerekken. Hva ville jeg hatt lyst til å lese selv, hvis jeg satt
inne? Ikke noe tungt og dystert som trakk meg ned. Heller noe som kunne inspirere,
motivere, få meg til å kjenne på overskuddet og ressursene mine, fantasien og
drømmene. Noe som løftet meg bort fra den nøkkelklirrende, evig påtrengende
hverdagen. Jeg la fra meg Jonas av Jens Bjørneboe og hentet to samlinger med
korte noveller av Roald Dahl og en av André Bjerke. Det kjentes som en lettelse.
Jeg ringer på døren og stemmen innenfra ønsker velkommen. Så glir den enorme
stålkolossen til side og jeg kan gå inn. Eller ikke. Jeg er i en sluse. En stor sluse.
Det er plass til store biler her. Og meg. Så glir døren bak meg igjen, og jeg er
alene. Det er ikke gøy. Jeg blir meget lettet idet den andre døren i slusen nå sakte
begynner å åpne seg. Så labber jeg gjennom snøen og frem til døren der oppe ved
trappen. Den er smal og svinger opp og jeg går inn. Til nok en sluse. Men her er
det glassvinduer og folk bak. Jeg kjenner på noe litt ubehagelig.
Jeg kan snakke gjennom glasset og det er en skuff der jeg kan legge legitimasjon
og mobiltelefon og skyve den inn til dem på den andre siden. Pass på magnetstripen,
roper jeg, der bankkortet ligger og skrangler sammen med mobiltelefonen.
Jeg krysser fingrene. Resten kan jeg ta med inn. Med meg får jeg en alarm som jeg
henger i beltet. Jeg får en kort innføring i bruken, og så kommer bibliotekaren
og henter meg.
Vi går gjennom gangene ned til biblioteket. På veien henter vi kaffe og kjeks på
en tralle fra på kjøkkenet. Vi følges av en vakt. Alle har nøkler, unntatt meg.
Jeg glemmer meg til stadighet og går fort og effektivt for å røske opp stengte
dører. Det tar noen kvelder før jeg lærer at her er det ingen grunn til å være høflig
og bidra i døråpningen.
Vi starter 18.30, men den første halve timen er det bare oss to. Vaktene kommer
med de innsatte klokken 19.00. Logistikken fungerte ikke helt. Når alle er på
plass, teller jeg 15 deltakere. Flere er unge, noen er voksne, noen ytterst få er eldre.
Jeg liker ansiktene jeg ser. Noen ansikter gir meg ekstra glede. Det er de som var
med på skrivekurset. Jeg føler at jeg har fått en særlig god kontakt med dem.
De sier de er glade for å få en avveksling i hverdagen. Jeg får en hilsen fra en annen
fra skrivekurset. Han kan ikke komme, og det er han lei seg for. Han er overført
til åpen soning og har ikke adgang her. Lukket avdeling er stengt alle veier.
Jeg sier at til neste gang vil jeg gjerne ha forslag til tekster, men at denne gangen
her skal jeg lese grøssere. Det blir en selsom opplevelse. Hele tiden mens jeg leser
har jeg denne absurde bevisstheten om hvilket sted jeg befinner meg på. Jeg leser
Roald Dahl. Jeg leser om psykologisk press, om drap, forvunne mennesker,
mystiske hendelser og sjelens skumle irrganger.
19
Alle små detaljer får en ekstra mening. Blod, leser jeg. Hva tenker jeg om blod? Har
noen her sett noe blodig? Bidratt til det? Mistenkelig, leser jeg. Ja visst. Hvem av disse
forbinder noe med ordet mistenkelig? Berører jeg noe i deres liv? Selv tenker jeg brått
at teksten er truende, og ikke bare fordi den handler om det truende. Rommet i seg
selv blir truende. Fordi teksten lever sitt eget liv. Jøss, tenker jeg og innser at jeg er
fullstendig utforberedt på dette. Og høyst fascinert. Jeg avslutter med De dødes tjern av
André Bjerke. Det er praktisk talt ikke til å holde ut.
Midt i lesningen blir vi avbrutt av vokterne. Vi ligger etter skjema. Alle må gå.
Klokken er 20.00 presis. Jeg får ingen forslag. Det blir den samme plagen med å
finne bøker til neste gang.
Det har gått noen ganger. Det er snart et nytt møte. Jeg er blitt tøffere i løpet av
de siste treffene. Jeg velger friere. Jeg har plukket den novellen jeg har hatt lyst til
å lese hele tiden, ganske enkelt fordi jeg liker den så utrolig godt. Det er ikke før
en av de aller siste dagene før lesingen at jeg tenker konkret over tittelen: Fra en
født forbryters dagbok. Det affiserer meg ikke. Jeg har erfart at uansett hva jeg leser
i fengselskonteksten, blir det til «tekster i fengsel». De blir farget av fengsel,
kriminalitet, dårlige handlinger, skyld, skam og alt mulig annet. Her blir tekster
om kjærlighet skrikende såre. Her blir tekster om vold til tårer. Så hvorfor ikke en
humoristisk tekst om misforståelser og feilaktige logiske slutninger.
Jeg leser. Jeg elsker den teksten. Jeg ler så jeg gråter. Jeg gjør meg noen tanker om
hvor kriminaliteten begynner og når den slutter. Jeg aner ikke. Men den starter ikke
med litteraturen. Jeg tror forresten ikke den slutter med den heller, men kanskje
kan lesingen bidra til at de riktige indre prosessene kommer i gang. Når klokken
er 20, blir alle guttene enige om å droppe litt av kveldsmaten for å lese mer – det
er ingen damer her. Vi avslutter med Victoria Regia. Jeg husker faktisk ikke hva
den handler om. Men jeg husker at jeg gikk hjem. At jeg visste at nå skulle jeg
flytte og slutte. At dette ikke kom til å skje mer. Ikke her. Jeg kjente allerede at jeg
kom til å tenke på alle disse menneskene med glede senere, og at jeg der og da
nesten følte skam over at jeg bare kunne gå. At porten ville åpne seg, og at jeg ville
være ute. På den annen side visste jeg at om jeg kom tilbake om et år, ville mange
av dem være borte allerede. Heldigvis.»
Slik kan det være å lese for mennesker i fengsel. Er det noe for deg?
Kari Gjæver Pedersen
20
Om kommunikasjon og litteraturformidling til mennesker
med utviklingshemming
Mennesker med utviklingshemming kjennetegnes av forsinket eller mangelfull
utvikling av evner og funksjonsnivå. Mennesker med utviklingshemming har
svekkede kognitive, språklige, motoriske og sosiale ferdigheter. Definisjonen på
utviklingshemming er generell intellektuell fungering under gjennomsnittet.
Muligheten til å klare seg i samfunnet er hemmet. Skaden eller
funksjonsnedsettelsen skal ha oppstått tidlig i personens utvikling.
Mennesker med utviklingshemming er på sett og vis annerledes enn andre,
men de er også mye mer forskjellige fra hverandre enn andre. Derfor blir det litt
kunstig å snakke om en gruppe.
Samfunnet tilrettelegger gjennom fysiske tiltak for å imøtekomme alle behov.
Den enkelte person får opplæring og settes i stand til å utvikle ferdigheter og
tilegne seg kunnskap. Tilrettelagte miljøer og vilje til å imøtekomme den enkeltes
behov for tiltak, skaper et samfunn for alle. I vår tid har det kommet ulike lovverk
som regulerer dette. Universell utforming og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
er forholdsvis nye (2009), og er å forstå som pålegg for å utforme et samfunn for alle.
21
Mennesker med utviklingshemming fra institusjon
til tilhørighet i lokalsamfunn
Gjennom historien har mennesker med utviklingshemming vært behandlet nokså
ensartet som gruppe i en egen institusjonsomsorg innenfor helsevernet for
psykisk utviklingshemmede (HVPU). Ansvarsreformen utviklet seg gjennom
60- og 70-tallet med fokus på svikt og overgrep innenfor institusjonene.
Det var foreldre som gikk i bresjen, blant andre Arne Skouen. De laget avisoppslag
og etter hvert startet foreldrene en egen organisasjon, NFU (Norsk Forbund
for Utviklingshemmede), som jobbet iherdig med endring av omsorgen.
Etter hvert ble nedlegging av institusjoner i Norge vedtatt av Stortinget i 1988.
I dag har mennesker med utviklingshemming tilhørighet i kommunene og rett til
tjenester i dagliglivet. Mange kommuner utvikler bofellesskap for mennesker med
utviklingshemming, mens et mindre antall bor i egne leiligheter. De har som regel
behov for hjelp i hverdagen, noen klarer rutineoppgaver og personlig stell selv.
Forskjellen kan bare være at de bruker lenger tid enn andre og at de må ha hjelp
til mer kompliserte ting. Andre har behov for grunnleggende tjenester i forhold til
hygiene, matlaging, tilrettelegging av dagliglivet. Det er kommunen som gir den
enkelte vedtak på tjenestene. Kommunen har ansvar for at disse er forsvarlige og
at de fungerer som praktiske tjenester og opplæring til mestring så langt det er
mulig for den enkelte tjenestemottaker.
Mange personer med utviklingshemming jobber i varig tilrettelagte bedrifter (VTA),
men noen har arbeid i vanlig arbeidsmarked. I mange kommuner er det opprettet
dagsentre for de som har liten eller ingen arbeidsevne. I starten på reformperioden var
det ofte dårlig kvalitet på dagsentrene. De hadde stort preg av oppbevaring. Utviklingen
i de senere årene har vært mot aktivitetssentre noe som betyr at aktiv omsorg har
kommet mer i fokus.
Mange kommer ikke ut på grunn av manglende transport og ledsagere.
Helse- og sosialtjenester er regulert i lovverket, mens deltagelse i fritid og ferie
ikke er lovpålagt og dermed vanskeligere å gjennomføre. Mange er avhengige av
ledsager for å reise på ferie eller delta i kulturlivet.
Hvor leser man for mennesker med utviklingshemming?
Biblioteket er en kulturarena som mange mennesker med utviklingshemming har et
forhold til, og her kan lesestunden foregå. Det er viktig at mennesker med
utviklingshemming kommer seg ut der andre innbyggere ferdes.
Leseombudene kan også komme til andre arenaer, til fritidsklubben eller annen
møteplass. Dersom personene med utviklingshemming har store bistandsbehov,
dårlig helse eller andre problemer med å komme seg ut, kan leseombudene være
oppsøkende.
22
Hva kjennetegner mennesker med utviklingshemming?
Konsentrasjon kan være vanskelig for personer med utviklingshemming. Svekkede
kognitive ferdigheter kan bety at forståelse av sammenheng er vanskeligere. For å
hjelpe på kan vi gi en enkel forklaring, kanskje gå i dialog, eller kanskje akseptere
individuelle leseopplevelser.
Mennesker med utviklingshemming har liten evne til å tenke abstrakt. Uttrykk i
overført betydning, som å kjøpe katta i sekken, sette ting på hodet og andre faste
uttrykk, er vanskelige å forstå. Mennesker med utviklingshemming vil oftest ta
uttrykkene bokstavelig og ha vanskelig for å forstå den overførte betydningen.
Svekkede motoriske ferdigheter gir mindre erfaringsgrunnlag
og kan kompenseres for gjennom hjelpemidler.
Da er det viktig å bidra til opplevelser som andre får av seg selv.
Det kan også være vanskelig for mennesker med utviklingshemming å forstå
de sosiale kodene. Samtaler med andre fordrer at du forstår andres perspektiv,
det vil si at du forstår hva saken det dreier seg om betyr for andre. Det er ofte et
problem når en bare ser seg selv. En lesegruppe er en fin sosial opplevelse som
inkluderer kulturopplevelse. Kulturopplevelsen kan igjen bidra til at tilhørerne senere
kan uttrykke seg kreativt.
Det er viktig å lese for mennesker med utviklingshemming
Det gir livskvalitet å føle at en får utnyttet sitt potensial, å lære noe nytt, og å ha gode
leseropplevelser gjennom andres formidling. Det utvikler reell livsglede
og positivt tankemønster.
Derfor er det også viktig å gi opplevelser som tilhørerne kan gjøre til sine egne og
utvikle seg. Livskvalitet er et subjektivt begrep og handler først og fremst om en
persons opplevelse av egen livssituasjon. Gode levekår og for eksempel opplevelse av
tilhørighet og deltakelse kan gi god livskvalitet for den enkelte person.
Ulike kulturopplevelser vil være med på å gi livet innhold. God litteraturformidling
gjennom leseombud er viktig virkemiddel for å nå ut til de som ellers ikke har tilgang
på litteratur.
Mennesker med utviklingshemming merker det dersom de blir «devaluert»
gjennom at de blir utestengt fra det som andre er med på eller blir snakket til på
en annen måte enn andre.
Å oppleve seg selv som en byrde for familien og samfunnet, kan være en måte å
bli devaluert på. Derfor er det viktig at vi møter personer med utviklingshemming på en
positiv og imøtekommende måte. Gjennom å synliggjøre og løfte frem personer med
utviklingshemming, er vi med å bearbeide holdninger kanskje mye mer enn vi er klar
over.
23
Lese høyt eller lese selv?
Noen mennesker med utviklingshemming kan lese selv. Til disse passer bøkene
merket Enkelt innhold godt (se s.9).
Eksempler på bøker er bokserien av Anna Fiske som heter Følelsesbiblioteket (Sinne,
Sjenanse, Forelskelse, Redd, Sorg, Sjalusi). Mange vil kjenne seg igjen i det å være
redd, sjenert og enda vanskeligere: forelsket.
Wera Sæthers Rett øst passer også for egenlesning.
I disse bøkene er det ingen vanskelige ord, og det er ikke viktig at du leser fra A til Å.
For de som er litt tryggere på å lese, kan også Dette med Andreas, Tone vil ha venner
eller Påls reise fungere til å lese selv. Det kan være nyttig å ta en gjennomgang
av boken etterpå for å oppklare eventuelle misforståelser.
De fleste forstår når bøkene blir lest høyt og det blir tatt pauser med refleksjon og
diskusjon. Et tips er å ha en løs styring på refleksjon og diskusjon, hvis ikke kan det bli
mange historier og gode assosiasjoner.
Mennesker med utviklingshemming liker bøkene støttet av Leser søker bok
fordi de ikke er barnebøker. Handlingen i bøkene er veldig aktuell for dem.
En som leste Dette med Andreas sa at det var «som tatt ut av mitt liv».
Hun hadde hatt en kjæreste som hadde flere kjærester.
Boka Pass deg, Line! handler om en jente med Downs som møter en mann som har til
hensikt å utnytte henne seksuelt. Den kan bringe frem refleksjon og samtaler. I en
gruppe kjente flere av deltakerne en person som hadde opplevd noe lignende.
«Jeg tenkte mye på at det kunne vært meg for han var jo ganske kjekk
– hvorfor skjer det – hva gjorde hun feil?», sa en av deltagerne
som ble veldig engasjert i boken og temaet.
Bøker om kjærlighet, f.eks Kjærester eller Julie er forelsket er veldig interessante
bøker å snakke om. I en gruppe ble det av ledsagerne fokusert på venner og kjærester.
Hva er forskjellen, hva er viktigst, og utelukker det ene det andre?
Levende formidling skaper forståelse, og kontakt med tilhørerne skaper engasjement
og interesse. Derfor er det viktig å være forberedt, ha engasjement for det som skal
videreformidles og være trygg gjennom å være seg selv. Høytlesning er noe alle
kan, men dess mer interesse en har av det en skal videreformidle, dess bedre blir
høytlesingen. Stoffet må tilpasses gruppen.
24
Mennesker med psykiske lidelser
Når det gjelder mennesker med psykiske lidelser, kan en forsøke å rekruttere
leseombudene blant pasientene. Her dreier det seg ikke om at en ikke kan lese,
men at mange ikke orker fordi de har konsentrasjonsvansker. Derfor passer korte
tekster best. Bøker i kategorien Litt å lese passer fint, og noveller og andre korte
tekster fungerer også bra (se s.9).
Lesestunden bør være et avbrekk fra hverdagen. Det er derfor bra å fokusere på
litteraturen og fellesskapet, slik at personlige problemer kommer mer i bakgrunnen.
Velg bøker med andre temaer enn psykiske vansker, med mindre noen i gruppen spør
spesielt etter det. Ofte vil diskusjoner om innholdet i bøkene engasjere gruppen.
Forfatterbesøk er populært, dersom dette er mulig.
Mennesker med psykiske problemer sliter ofte med sosial angst. For dem kan det
by på store anstrengelser å delta i sosiale sammenhenger. Faste møtetider utenfor
hjemmet kan være et skritt på veien mot sosialisering og etablering av nettverk.
Senere kan det for eksempel utvides til bibliotekbesøk og til å gå i teateret sammen.
Å skape en følelse av mestring er viktig.
Som leseombud må du også være forberedt på stagnasjon
og perioder der det å møte i lesegruppen blir for tungt.
Susanne Agerholm er både psykiatrisk sykepleier og forfatter.
Hun har skrevet et dikt som illustrerer hvordan det kan være for en psykiatrisk pasient
å få tilgang på ordene igjen. Diktet ble gitt ut i forbindelse med psykiatriaksjonen ved
Dikemark sykehus i 1992.
Fortsett – kom frem
I mange år var ordene borte.
Hadde kapslet seg inn
som en byll i meg og
jeg forsøkte å glemme dem.
Nå er byllen i ferd med å åpne seg
og ordene pipler frem
danser lokkende og utfordrende.
Svirrer bak mine øyne.
De vil frem.
Opptre på stor scene.
Så herlig.
Jeg har bare et ønske.
Ikke bli borte igjen.
Susanne Agerholm
25
Del 3
Organisering av en lesegruppe
Forberedelser
Det gjør stor forskjell om du er ansatt ved institusjonen der du skal starte lesegruppe
eller du kommer utenfra som frivillig. I første tilfelle har du fordelen av å være kjent
med institusjonen og potensielle gruppedeltakere fra før, men du er kanskje ikke kjent
med rollen som leseombud. Uansett om du er ansatt eller frivillig er du avhengig av at
institusjonen ser verdien av vellykkede lesestunder.
Som ansatt leseombud må du regne med å bruke en del tid på å skape forståelse
og interesse før du starter lesegruppe. Ellers vil i verste fall andre ansatte føle at
du ikke gjør jobben din slik du skal, fordi de ikke har forstått hva du driver med som
leseombud.
Du må på forhånd snakke med ledelsen og kollegene om leseombudsordningen og om
de planlagte lesestundene. Sannsynligvis vil institusjonen se dette som et verdifullt
tilbud. Du vil trolig ha nytte av å planlegge lesestunden sammen med andre ansatte.
Kanskje bør det dannes en arbeidsgruppe hvor to – tre interesserte kolleger planlegger
lesegruppen og gjerne samarbeider om gjennomføringen.
Det er avgjørende at du/dere får aksept for at dere må ha tid til rekrutteringsprosessen
og til planlegging og gjennomføring av lesestundene.
Det er viktig at du ikke får den utakknemlige rollen som den som bringer merarbeid
og forstyrrelser inn i hverdagsrutinene. Tvert imot bør du innta en positiv rolle. Du
gjør det mulig for institusjonen å ta imot et bredt anlagt tilbud fra kultursektoren.
Leseombudsordningen er en kjempesatsing fra bibliotekenes side,
laget for å dekke institusjonenes store behov for nettopp denne typen tilbud.
Som frivillig leseombud kan du oppleve å komme til institusjoner som er vant til å
organisere frivillige og som ofte tar imot ulike kulturtilbud. Slike institusjoner vil trolig
ta deg imot med forståelse og åpne armer. Du kan også komme til en institusjon som
ikke er gode på frivillighet og kulturarbeid, og hvor det er vanskelig å finne en klar rolle
som frivillig leseombud, fordi de mangler rutiner eller ennå ikke har opplevd den gode
effekten høytlesning kan ha på beboerne.
Institusjonen og biblioteket skal derfor oppnevne en kontaktperson som skal hjelpe til
med rekruttering og praktisk organisering av lesegruppen.
Kontaktpersonen skal også informere de andre ansatte om leseombudsordningen.
Et sykehjem kan være en stor og mangfoldig institusjon. Det kan være forvirrende
å organisere en lesegruppe uten hjelp fra en som kjenner stedet godt.
Også som frivillig leseombud er det viktig at du ser på din rolle som betydningsfull.
Du er en budbringer fra kultursektoren til en helse- og omsorgssektor hvor det
er et kjempebehov for frivillig innsats og meningsfull aktivitet. Du har krav på at
institusjonen legger til rette for lesestundene slik at de kan bli gode opplevelser
både for deltakerne og for deg. Du har krav på en kontaktperson som er interessert i
26
leseombudsordningen og som tar sine oppgaver alvorlig.
Men du må også regne med at institusjonen, når lesegruppa er i drift,
vil ønske at den skal være mest mulig selvgående, fordi personale er en ressurs det er
knapphet på de fleste steder.
Detaljplanlegging
Når kontakten med en aktuell institusjon er opprettet, er det en rekke viktige spørsmål
å ta stilling til. Disse spørsmålene bør du på forhånd drøfte med kontaktpersonen din.
Dette bør skje på et møte på institusjonen der du også får se de aktuelle lokalene
og gå gjennom følgende problemstillinger:
Hvem skal du lese for? Kontaktpersonen skal bidra til rekrutteringen.
Dette er en viktig prosess som er helt avgjørende for å få en velfungerende gruppe.
Funksjonsnivået i en lesegruppe bør ikke sprike for mye. Det er for eksempel bedre å
ha rene grupper med demente deltakere og rene grupper med «klare» deltakere,
enn blandede. I grupper med demente deltakere må noen være i stand til å gi verbal
respons, ellers blir det for lite synergi-effekt i gruppen.
Det er også viktig å ta hensyn til deltakernes boksmak. Kontaktpersonen har som regel
opplysninger om de mulige deltakernes interesser/smak og funksjonsnivå.
Det er viktig at du får de opplysningene som er nødvendig for å kunne bidra i
planleggingen. Kanskje må du skrive under på en erklæring om taushetsplikt.
Når på dagen skal lesestunden finne sted? Skal den for eksempel knyttes til en
kaffestund, hvor personalet likevel bringer rundt kaffe og kake? Dette kan bidra til
trivsel og trygghet fordi det er så velkjent. Det er også viktig å ta hensyn til når på
døgnet det er tilstrekkelig personale til å bringe/hente deltakere. Dette må du få hjelp
til hvis deltakerne ikke kan komme av seg selv (for eksempel fordi de ikke
kan huske tider). Ellers går kanskje det meste av lesestunden med til å hente og følge
deltakerne.
I grupper med for eksempel demente deltakere vil det som regel være nødvendig at en
fra personalet er til stede i lesestunden. Dette gir deltakerne trygghet og ro, og det er
dessuten nødvendig hvis noe skal på toalettet – de finner kanskje ikke veien selv.
Dette burde ikke være problematisk, ettersom det blir færre beboere igjen å ta seg av
på avdelingen.
Hvor stor skal gruppen være? For å få en gruppefølelse bør det i de fleste tilfeller være
fra 4–5 personer og oppover til omkring 8. Gruppen må ikke være stor hvis deltakerne
er desorienterte og forvirrede eller hører dårlig. Da er 4–5 deltakere nok. Selvfølgelig
går det an å lese for færre, også for enkeltpersoner som kan være for dårlige til å
komme seg ut av rommet sitt.
27
Hvor skal lesegruppen finne sted? Det beste er å være på et avgrenset rom uten
forstyrrelser, og for demente deltakere er dette helt nødvendig. Sitt gjerne i krets eller
rundt et bord, helst på en slik måte at alle ser hverandre og hører hverandre og at
avstanden mellom deg som leser og deltakerne gjør det enklest mulig å kommunisere.
Hvor lenge skal lesestunden vare? Et godt utgangspunkt kan være å tenke en halv
times tid, men i noen grupper vil det være aktuelt å holde på i kortere tid og i andre
grupper lengre. Jo mer ressurssterk gruppe, jo lengre tid er det mulig å holde på
konsentrasjonen.
Hvor leser du? Leser du på en institusjon, må det avklares med personalet om et fast
rom hvor gruppen får være i fred.
For noen betyr det mye at lesestunden foregår på samme sted hver gang.
Lesestunden kan markeres på flere vis, med en blomst, et tent stearinlys og kanskje
med en gjenstand som gir assosiasjoner til boken som skal leses. Det siste gjelder
ikke minst om du leser for mennesker med demens, slik vi tidligere har nevnt.
Noen leseombud bruker en fast gjenstand som symbol for lesestunden. Det bør være
mest mulig avskjermet der du leser. Trafikk gjennom rommet distraherer både den
som leser og de som hører på. Aktiviteter utenfor kan også være sjenerende.
Noen av dem du leser for har briller og/eller høreapparat. Før du begynner å lese må
du være helt sikker på at de fungerer. Mange må ha hjelp med høreapparatet. Dette er
personalets ansvar. Uansett bør du velge rom med gode lysforhold. Godt lys gjør at de
som har syns- eller hørselsvansker kan få hjelp av munnbevegelser og kroppsspråk til
å oppfatte det som blir lest. Ingen må plasseres slik at de får sterkt motlys i øynene.
Noen leseombud leser én til én på rommet til de enkelte beboerne. Dette gjelder også
visitorer som leser for innsatte. Ellers er fengselsbiblioteket et naturlig sted å ha
lesestunder for innsatte.
28
Det å lese høyt for andre kan være uvant
Du er kanskje ikke vant til å lese høyt for andre og føler deg litt sjenert for å sette i
gang. Mange leseombud sier at det verste er når kollegene er til stede. Prøv å si til
deg selv at dette ikke skal være noen prestasjon i hvem som er best til å lese. Ha
oppmerksomheten rettet mot dem du skal lese for, og tenk at du skal gi dem noe,
ikke prestere noe for dine kolleger.
Det er lettere å lese for noen du kjenner og er trygg i forhold til. Du kan begynne med
å lese bare for én. Da får du prøvd ut hvor fort du bør lese, hvor høyt du må lese og
hvor mye du kan lese. Det ideelle er at du kjenner stoffet så godt at du kan gå over til å
fortelle om du merker at det fenger mer. Men dette er tidkrevende.
Sørg for at tilhørerne forstår og henger med i teksten
Det er en fordel om du aktiverer tilhørernes forkunnskaper om emnet før du begynner
å lese. At tilhørerne kopler det som leses til sine forkunnskaper er en forutsetning for
at de kan forstå. En måte å gjøre dette på, er å ta en runde på hva tilhørerne forbinder
med emnet før du begynner å lese. Har de kanskje noen egne historier?
Dersom boken berører et faglig emne, hva vet tilhørerne om dette emnet fra før?
En annen måte å få knagger til det som leses, er å se på omslaget sammen. Kan vi
gjette på hva boken handler om? Hva kan vi gjette ut fra tittelen?
For å sikre at alle forstår, kan det være lurt å stoppe underveis i fortellingen for å få
luftet ut tanker og reaksjoner. Har alle forstått? Kanskje er det noen sammenhenger
som er uklare som dere må drøfte for at alle skal forstå handlingen.
Du kan vurdere om du ønsker å tydeliggjøre teksten gjennom stemmebruk. Dette
kjenner vi fra lesing for barn. I praksis innebærer dette å bruke sint stemme når noen
er sinte, snill stemme når noen er snille. Dette må du som leseombud vurdere ut fra
gruppen du leser for. Du må regne med å ta stilling til en del ting mens du leser. Ei bok
med enkel tekst er ikke nødvendigvis enkel nok. Da må du forenkle underveis.
Leser du ei spennende bok kan det bli misnøye om du avbryter, og du må forlenge
lesestunden hvis det er praktisk mulig. Noen av deltakerne kan ha glemt det meste
av det du leste forrige gang, men sammen kan dere repetere det dere leste sist.
Deltakerne kan være urolige
Noen av deltakerne kan ha problemer med å sitte stille og ikke avbryte. Vi må huske at
det kan ta tid å skape et godt miljø hvor alle føler seg vel. Det bør være stille, uten for
mange forstyrrende elementer.
Vær forberedt på at noen av deltakerne ikke vil klare å følge med. Noen vil kanskje
sovne, andre kan plutselig begynne å småprate. Enkelte ganger er tilhørerne så trøtte
og uopplagte at det er lurt å avslutte lesestunden tidligere enn planlagt.
På bedre dager kan du kanskje holde på enda lenger. Ingen dager er like,
og dagsformen svinger mer for sårbare grupper enn for andre mennesker.
29
Om du leser for mennesker med utviklingshemming, kan du oppleve at noen ikke
sitter ned i det hele tatt. Andre sitter kanskje og gynger. Gyngingen kan gjøre at
vedkommende føler seg trygg. Du må lese ufortrødent, kanskje til og med slå følge
med vandreren for å få han eller henne til å reagere på at det blir lest.
Det kan ta lang tid før vandreren setter seg. En deltaker greide ikke å sitte i ro
under lesestunden i det hele tatt, men etter faste lesestunder i et halvt år kunne
vedkommende sitte stille i en halv time av gangen!
Ikke gi opp for fort!
Det kan være den uvante situasjonen som gjør at tilhørerne virker uinteresserte.
Leseregistrering og loggbok
Det er en hjelp å notere hvem som blir lest for, hva som blir lest og hvor lenge det blir
lest. (Se skjema på side 40.) Hvis dere er flere som leser for samme gruppe, vil de
andre vite hvor de skal fortsette i boken, eller om de må finne nye bøker.
Av skjemaet vil det gå fram hva som har blitt lest tidligere og hva som interesserer den
enkelte. Disse opplysningene er til hjelp når du skal velge nye bøker.
Skjemaet viser de andre på arbeidsplassen at det er blitt lest. Det kan også vise om
det er skjedd en utvikling i valg av lesestoff og i evnen til å lytte. Ønsker du å skrive
mer utfyllende om lesestunden, kan du føre loggbok. Det kan også være interessant å
notere observasjoner om samspillet i gruppen.
Å lese regelmessig
Det er viktig at lesestundene finner sted regelmessig. Det enkleste er å ha lesing
en gang i uken på fast klokkeslett. Dette gjør det lettere for både deltakerne og
institusjonen å huske når det er lesestund, og det skaper en rytme i tilværelsen som er
viktig for deltakerne. Det ideelle er å ha fast leder for lesegruppen som deltakerne kan
bli godt kjent med. Men der det ikke er praktisk mulig for ett leseombud å lese hver
uke, er det trolig bedre å dele på oppgaven for å kunne opprettholde ukerytmen.
Dette tekstutdraget fra boka Den lille prinsen illustrerer hvordan et fast opplegg kan
virke inn i tilværelsen. Bakgrunnen er at den lille prinsen ønsker at en rev skal bli hans
venn. Reven ber den lille prinsen gjøre ham tam hvis han har lyst på en venn. For å få til
det må han være tålmodig, sier reven. Og ikke sitte altfor nærme. Neste dag kommer
prinsen igjen, men da sier reven:
«Det ville være best om du kom til samme tid. Hvis du for eksempel kom hver
Saint-Exupéry, Antoine de: Den lille prinsen; Aschehoug 1983
…»
Slik kan de du leser for glede seg til den faste lesestunden flere dager før du kommer.
30
Aviser
De fleste av oss holder aviser. Mange klarer bare å lese overskrifter fordi teksten blir
for komplisert. Her er lettlestavisen Klar Tale et godt alternativ til riksavisene.
Klar Tale kommer ut en gang i uka. Den har et enkelt språk og behandler stoffet på en
seriøs måte. Klar Tale har gode, informative artikler.
Noen klarer ikke å lese aviser i det hele tatt. De som ikke leser aviser selv, vil sette
pris på at andre gjør det. Mange leseombud vil oppleve at det blir deres oppgave å
lese aviser. Da kan du forenkle tekstene og gi et sammendrag av artikler og nyheter.
Avisstoff gir dessuten gode muligheter til å få i gang samtaler om det som er lest.
En må velge ut artikler med tanke på hvem en leser for. Oppslag om krig gjør dypt
inntrykk på mange eldre, og de kan bli urolige og depressive av å høre om det.
Bruk biblioteket!
Leseombud og bibliotek hører sammen. Biblioteket skal aktivt formidle egnet litteratur
og veilede leseombudene når de kommer. I Bok til alle-avdelingen vil du finne en bred
samling med tilrettelagt litteratur for mennesker som har vansker med å lese vanlig
tekst. Her kan du ta med bøker du vil lese for en gruppe eller du kan velge en bok som
er enkel nok til at gruppen din kan lese den selv mellom lesestundene.
Som leseombud bør du få utdelt et eget lånekort med forlenget lånetid. På denne
måten kan også biblioteket lett registrere hva de enkelte leseombudene låner og dele
denne informasjonen med de andre i nettverket. Merk gjerne lånekortet med Bok til
alle-etikettene som biblioteket mottar fra Leser søker bok.
Leser du for en gruppe som er såpass oppegående at de kan være med på turer
utenfor institusjonen, er det en god idé å ta dem med på biblioteket. Der kan mange få
inspirasjon til å lese noe på egen hånd og hjelp til å finne bøker som passer.
Flere bibliotek arrangerer også lesestunder for enkelte grupper for eksempel
de med utviklingshemming, mennesker med annet morsmål, m.fl.
Lånerett hos Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek (NLB)
Som leseombud får du automatisk lånerett hos NLB – Norsk lyd- og
blindeskriftbibliotek. Fire ganger i året får NLB oppdaterte lister over alle registrerte
leseombud fra Leser søker bok. Meld deg inn ved å kontakte NLB. Det er gratis å
melde seg inn og gratis å låne. Bøkene sendes portofritt hjem til deg i posten, eller du
kan laste ned lydbøkene til en MP3-spiller eller PC.
NLB er landets største produsent av lydbøker og punktskriftbøker (blindeskrift).
Som låner i NLB får du tilgang til over 13 000 lydboktitler. Biblioteket tilbyr et bredt
utvalg fag- og skjønnlitteratur for barn, ungdom og voksne. Du kan også abonnere
på Aftenposten og en rekke tidsskrifter på lyd. Lydbøkene blir lest inn i studio av
profesjonelle innlesere. Er det noen i gruppen din som har synshemming og leser
punktskrift, kan NLB tilby over 5800 titler som er tilrettelagt i punktskrift.
Mer informasjon finner du på på www.nlb.no.
Telefonnummer til biblioteket: 22 06 88 10. E-post: [email protected].
31
Del 4
Litteraturtips!
Det å finne en god bok som egner seg for lesing i en gitt gruppe kan være vanskelig.
Mange leseombud leser bøker de selv liker godt, og prøver seg litt frem.
Dette er ingen eksakt vitenskap, men bøkene vi anbefaler her
er bøker som har fungert for leseombud flere steder.
Dette er et sted å begynne, men spør bibliotekaren om fler bøker.
Flere lesetips finner du på nettsiden, www.lesersokerbok.no.
Lesetips for eldre:
Hva som egner seg å lese kommer an på hva de en skal lese for er interessert i,
funksjonsnivå og hva en selv synes er artig å lese. Bibliotekene vil hjelpe til med titler.
Det kan godt være at de har lyst til å høre en av årets bøker, eller kanskje en klassiker.
Bøker med historisk eller lokal tilknytting er også ofte populært blant eldre og
demente.
Romaner og dikt
Alexander Kielland: Fire noveller. Tilrettelagt av Elin Husebø.
Inneholder «Karen», «En god samvittighet», «Erotikk og idyll» og «En middag»
Alf Prøysen: «Konstabelvise», «Livets sekund» : Lørdagsstubber. «Nå skinner sola i
vinduskarmen» «Basarvise» og «Blåbærturen» i Prøysen-minner for alle «Jenta som
lærte kongen å spise havregrøt» i Alle tiders gullhøne
André Bjerke:
, «Farao på ferie»
Ann Andren: Safari i Afrika. (Litt vanskelig for de svakeste)
Anna Fiske: Følelsesbiblioteket (Sinne, Sjenanse, Forelskelse, Redd, Sorg, Sjalusi)
Arne Garborg: Vårdag
Arne Hagen: Gammel? Jeg? Scener fra et pensjonistliv
Arne Paasche Aasen: Verden vårt hjem. Dikt i utvalg: «Avisbudene», «Morgentrikken»,
«Gudskjelov-kvelden», «Den stille gaten», «Friske blomster», «Høy skal i hus»,
«Haven som jeg kalte min», «Våren», «Liljekonvallene», “Nyperoser», «På hauen min»,
«Sandkassen», «Blåveifamilien»,«De nære ting», «Blåveis-pike», «Jordbær under
snøen», «Lårkorte skjemteviser».
Arne Skogerbø:
(om naturakvareller og dikt)
Arne Thomas Olsen: Håpets hotell (leseombudet leser for en MS-pasient)
Artur Omre: Den magiske koffert
Arve Opsahl og Svein Byhring (red.): Norges morsomste vitser
Arvid Hanssen: Stubber
Astrid Nøkleby Heiberg: Endring og undring
Astrid Skår: Utrydningstruede ord 1 og 2 (Messel, 2004-2006)
Barbra Ring:
Bengt-Ole Nordstrøm: Huskehåndboka. En hjelp til å hente fram minner fra gamle
dager. Nasjonalforeningen for folkehelsen. (Med CD)
Bjarne Walle: Diverse titler
Bjørnstjerne Bjørnson: «Faderen» i
, «Haren og reven» «Eg heiter
Anne Knutsdotter», «Ingrid Sletten av Sillejord», «Blåmann blåmann bukken min»,
32
«Per Spellmann han hadde ei einaste ku», «Fola fola Blakken», «Pål sine høner på
haugen utslepte», «Den fyrste song eg høyra fekk», «Sønnavindsvalsen», «Alle fugler
små de er», «Ei tulle med øyne blå», «Aftensang om våren: Det var en deilig, deilig dag,
men tenk nå er den over ...», «Å kjøre vatn å kjøre ved», «Steinbryterveisen: Nisser og
dverge bygger i berge...», «Vi vandrer med freidig mot», «Brøyte seg rydning», «Gamle
grendi: Titt eg minnest ein gamal gard», «De nære ting: du syns dine dager ...», «Ja vi
elsker dette landet», «Det lå en pjokk og lukte», «Mellom bakkar og berg», «Se Norges
blomsterdal», «Lerka: Og vesle lerka, ho hev det so», «No livnar det i lundar», «På
fjellet: Hu hei! kor er det vel frist og let», «Løft ditt hode: Løft ditt hode, du raske gutt!»,
«Å kjøre vatn å kjøre ved», «Småguttenes nasjonalsang: Vi ere en nasjon vi med, vi
små, en alen lange», «Fædrelandssang: Blandt alle lande i øst og vest», «Vi skal ikkje
sova bort sumarnatta», «Eg gjette Tulla» (i mange diktbøker)
Dagny Tande Lid: Å nei for en vår - : Blomster i tegninger og dikt
Den store dikt- og regleboka. B.1 /redaktør Turid Opsahl, (1989)
Dikken Zwilgmeyer:
.
, Inger Johanne-bøkene
Dorte Gjefsen: Den lette hageboka (mange flotte bilder!)
Einar Skjæraasen: «Synnavind» i Som blomsterstøv med vind. «Trysilvegen» og
«Juninatt» i Sju undringens mil
Erik Bye: «Det finnes en hage», «Hildringstimen» «Skomværevalsen», «Til Reidunn»
i Fløyterens hjerte : dikt
Erik Eriksson: Greske guder og helter
Eva Ramm:
Eventyr fra 17 land
Gabriel Scott: Kari Kveldsmat, Kilden
Giovanni Guareschi: Don Camillo. (Kommentar fra leseombud: «humoristisk –
fantastisk bra.»)
Gjør døren høy. Adventsbok for hjem og skole (kjente julefortellinger)
Gåsemorboka. Alle barns rim og regler. Eks: «Året rundt»
H.C. Andersen: «Prinsessen på erten», «Fillene», «Det er helt sant», «Stoppenålen»,
«Digte» og «Konen med æggene»
Hans Børli: «Sommermorgen i skogen», «Svarttrost», «Poesi», «Junikveld»
i :Samlede dikt (2001)
Hans Aanrud: Fortellinger. «En odelsbonde» og «Mari Smehaugen»
Halvdan Hegtun (som Even Brattbakken): I kvældssola (1987)
Heidi Dalsveen: SnikkSnakk : muntlige fortellinger i biblioteket (2002)
Helge Stangnes: diverse dikt
Henrik Ibsen: Terje Vigen
Henrik Wergeland: «Fuglene» i
(1993) Til foraaret
Herman Wildenvey: «Jeg synger min sang for vinden», «Heggen der hjemme»,
«Sommerregn» i Jeg synger min sang for vinden : Dikt i utvalg (1994) «Selma», «Det
sanne under» (kutt evt. ut vanskelige vers på slutten)
Hilde Eskild og Benedicte Hambro: Livet er som et banantre og andre fortellinger,
Den aller første natten,
, Hva er vitsen?
I. Saxegaard: Store Ingrid og lille Ingrid
Inger Hagerup: «Vårkveld i mars», «Hundekjeks», «Erteblomst», «Lille Persille»,
33
«Gjøken» og « Pinnsvinet», «Sangen om fuglene», «Mauren» og «I gamle dage»
i Samlede dikt (1985)
Ivar Ruud: Regnbuen foran snøfjellet : noveller og andakter (Store typer)
J.S. Welhaven:
Jacob Sann: Våre venner småfuglene
Jan Helge Østlund: Toget - en reise på skinner
Johan Borgen:
Johs. Brenna: Pensjonistnoveller. «Min kones katt»
Kaspara Mørk: Andre tider. Tida går
Kirsten Danielsen: De gammeldagse piker. Eldre kvinner forteller om sitt liv
L.M. Montgomery:
Leif Wærenskiold: Den gamle skattkiste – fortellinger
Mari Maurstad: De gode gamle fortellingene, De gode gamle rim og regler
Marie Hamsun:
. Hjemme og på setra (Fortellinger som det kan leses utdrag
fra)
Mark Levengood, Unni Lindell: Kjære Gud jeg har det godt har du noe ull - barnesitater
Martin Kvamsdal: Drømmen om Amerika
Marvin Wiseth: Trønderblanding (vitser)
Mats Berg: Skolens sangbok (flere utgaver)
May Britt Haukås: Kråke med akebrett og andre dyr frå Naturtelefonen
.
. Bind1. «Ride ride ranke» (1956-57) og Bind 2 «Les for meg mor»
(1956-57)
Molbohistorier
Mona Jørgensen Berge:
. Diktet: «Høst»
Nils Collett Vogt: «Var jeg blott en gran i skogen»
Nordahl Grieg: «Cykkelstyret» i Norske kjærlighetsdikt (1957). «Kongen», «Bakken på
fjeldet» i Nordahl Grieg: Samlede verker (1947)
Nordahl Rolfsens lesebøker. (Velg og vrak – alt er populært!)
Norske folkeeventyr
Norske revyviser fra Edderkoppen og Chat Noir
Oddmund Haugen: Gule vengeslag i februar (diktsamling som handler om de små og
store hendelser i livet, om naturen og årstidene)
Odveig Klyve: Glad i deg
Olaf Bull: Elvira
Olga Ambjørnrud: Husmorboka
Olga Meyer: Dyrehistorier (fra NRKs «Nitimen»)
Oskar Braathen: Div. tekster
Per Johan Skjærstad: Gode gamle viser frem fra glemselen Eks: «Grensevakten 1905»
og «Tullingen»
Per Petterson:
(svært vellykket i flere sammenhenger, men
ikke alle novellene egner seg like godt)
Peter Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe: Norske folkeeventyr, for eksempel «Gudbrand
i Lia», «Hvordan bjørnen er stubbrumpet», «De tre bukkene Bruse», «Kjerringa mot
strømmen», «Prinsessen på erten», «Pannekaka», «Haren og reven»
Philippa Waring:
(1980)
Regine Nomann: Eventyr
Rune Johansen: Da æ var i Amerika
Selma Lagerløf:
34
Sigurd Lybeck:
-bøkene
Snakketøyet: en lettlestbok med enkle dikt og lesestykker fra mange land
Solveig Moen Rusten: Lyden av de andre som bor her
Som med fjellbjørka. Tekster om aldring og livsvisdom
Songbok for pensjonistlag og andre lag. Redigert av Ivar Grimstad (1982)
Thyra Bork Mathiesen: Jul i mange land
Toner deg i møte– sanger i stor skrift (Gerias sangbok 2009)
Tordis Ørjasæther:
Tore Stubberud: Vedfyringens gleder - og andre folkelige fortellinger
Tove Jansson: Det usynlige barnet og andre fortellinger (Særlig novellen «Grantreet til
jul»)
Vidar Sandbeck:
, kjente viser som «Pengegaloppen» og «På
folkemunne»
Vår egen litteratur. Brikt Jensens lesebok for de tusen hjem.
William Wordsworth: Vi er sju
W. Somerset Maugham: Noveller i utvalg
Zinken Hopp:
. Fuglene våre. (Egentlig sanger, men kan godt leses)
Æsops fabler
Øistein Hølleland: Spurvegutten
Åsa G. Karlsson:
(LL-förlaget - humoristisk svensk bildeseriebok
uten tekst)
Aasmund Olavsson Vinje: «Den dag kjem aldri» i 101 Norske Kjærlighetsdikt (1975)
Biografi/Historie:
Arild Feldborg: Inspektør Snusens memoarer
Arild Mikkelsen: Dankert-Anna (biografi om Anna Johansen)
Arild Nyquist:
Arvid Møller:
Husmannsjenta fra Bøverdalen som ble millionær og
vertinne på Waldorf-Astoria i New York.
Dagny Tande Lid: Biografier, feks. Den store kjærligheten og
(Krever litt mer av
tilhørerne.)
Damms faktaløveserie: Eks. Fridtjof Nansen,
(Disse bøkene har
fungert i grupper med svake eldre.)
Elsa Kvamme:
Erik Bye: Å skyte en teddybjørn
Kjell Aukrust: Slipp ham inn. Erindringer.
Kjersti Wold: Henrik Ibsen. Gåten med mange svar
Odd Børretzen:
, Guttedager på Kolbotn, Helt all right
Richard Herrmann:
Robert Levin:
(selvbiografi om norsk pianist)
Steinar Hunnestad: Ørnerovet
Tidsskriftet «Levende Historie» - inneholder korte tekster om mange spennende
temaer fra hele verden. Rikelig illustrert.
Vera Henriksen: Sølvhammeren
Vigdis Bjørkøy: Sigrid Undset
Øyvind Hartberg: Onkel Lauritz
Øistein Parmann: Norge sett med kunstnerøyne (kunsthistorie - lite tekst og mange
flotte bilder)
Århundrets krønike
35
Lesetips for eldre med demens:
Andrè Bjerke: «Kjerringa mot strømmen». «Tre rare katter». «Måken». «Den siste
glede». «Farao på ferie». «Hold min hånd». (Dikt)
Anna Fiske: Følelsesbiblioteket (Sinne, Sjenanse, Forelskelse, Redd, Sjalusi, Sorg)
Arve Opsahl og Svein Byhring (red.): Norges morsomste vitser
Astrid Skår: Utrydningstruede ord I og II (om etymologi)
Barbra Ring:
Bengt-Ole Nordström: Huskehåndboka (Nasjonalforeningen for folkehelse)
Dorte Gjefsen: Den lette hageboka
Finn Holden: Akergårder i Oslo - En landsens byhistorie
Henrik Ibsen: Terje Vigen
Jan Helge Østlund: Toget - en reise på skinner
Karsten Alnæs: Historien om Norge i bilder og fortellinger
L.M.Montgomery:
Marie Hamsun:
Mark Levengood, Unni Lindell: Kjære Gud jeg har det godt har du noe ull - barnesitater
Odveig Klyve: Glad i deg
Olga Meyer: Dyrehistorier (fra NRKs «Nitimen»)
Per Johan Skjærstad: Gode gamle viser frem fra glemselen
Rune Johansen: Da æ var i Amerika
Stein Magne Hansen: Hesteredskap i norsk jordbruk
Tore Stubberud: Vedfyringens gleder - og andre folkelige fortellinger
Wera Sæther: Rett øst
Zinken Hopp:
, Fuglene våre. (Egentlig sanger, men kan godt leses).
Åsa G. Karlsson:
(LL-förlaget - humoristisk svensk bildeseriebok
uten tekst)
Bøker med lokale fortellinger og lokalhistorie er også populært.
Ellers så anbefaler vi bøker om hagestell, blomster, fugler, dyr, biler, sport, jakt, våpen
og stoff om kongefamilien
Flere lesetips finner du på nettsiden, www.lesersokerbok.no.
36
Lesetips for de som er helt nye i Norge:
Anna Fiske: Fra T-bane til lenestol
Wera Sæther: Rett øst
Blexbolex:
Anna Fiske: Følelsesbiblioteket (Sinne, Sjenanse, Forelskelse, Redd, Sjalusi, Sorg)
For de som har vært en liten stund i Norge:
Alf Kvalsbø: Den første turisten
Hilde Eskild og Benedicte Hambro:
Hilde Henriksen og Renate Grytnes: Dobbelt mamma
Anna Andrén: Safari i Afrika
Blexbolex:
, Årstidene
Cecilie Seim: Souads vesker
For de som kan lese på norsk:
Skjønnlitteratur
Henning Mankell: Fotografens død, Hogget og Sprekken, Pyramiden
Håkan Nesser: Villrosen
Khalid Hussain: Pakkis
Kjersti Scheen: Ni brev til advokaten
Levi Henriksen: Lukten av propan om morgenen
Lindsay Ashford: Gummidama
Roger Granelli: Opp i røyk
Sidsel Mørck:
Steffen R. M. Sørum: Legg cricket på is
Thorvald Steen:
Wera Sæther:
Faglitteratur
Amal Aden:
Dan Eggen:
Else Liv Hagesæther:
Jan Helge Østlund: Toget - en reise på skinner
Jens A. Riisnæs:
Kjersti Wold: Henrik Ibsen. Gåten med mange svar
Nina Stang:
Olav Viksmo-Slettan:
Ragnhild Rossvær:
Ragnhild Rossvær og Eli Fiske Antonsen: Flyktning i Norge
Shabana Rehman:
Bøker som foreldre og barn kan lese sammen
Erna Osland:
Hilde Henriksen: Sitronlimonaden
Det flerspråklige bibliotek har tekster på mange språk. Be bibliotekaren om hjelp,
eller se http://www.dfb.deichman.no
37
Lesetips for innsatte i fengsel:
Alf Kvasbø: Nærkamp
Amal Aden:
Arild Rønsen: Fortellingen om Vålerenga
Arne Svingen og Mikael Noguchi: Dager jeg har glemt (bildebok)
Arne Svingen: Flaskekongen
Bjarte Breiteig: Fantomsmerter (noveller)
Charles Bukowski: Postkontoret (noveller), Og dagene styrter av sted som ville hester over
alle hauger (prosadikt)
Dan Eggen:
Dennis Persson: Jeg brøt med nazismen
Eduardo «Doddo» Andersen:
Ellisiv Lindkvist: Alt jeg sier er sant
Else Liv Hagesæther:
Erlend Loe: Naiv.Super
Frode Grytten: Popsongar (noveller)
Gro Dahle: Pelsjegerliv (fortellinger)
Hanne Bramnes (red.): Dikt fra fengselet
Henning Mankell: Fotografens død, Hogget og sprekken, Pyramiden
Håkan Nesser: Villrosen
Ingeborg Arvola: 40 postkort
Inghill Johansen: Forsvinne (kortprosa)
Ingvild Rishøi:
(noveller)
Jens A. Risnæs:
John Arne Riise og Lars Lenth: Fortellingen om Liverpool
John Bosco Ngendakurio med Jostein Holmedahl:
Jon Ewo: I Satans tid, Kjip skrens,
Khalid Hussain: Pakkis
Kjersti Scheen: Ni brev til advokaten. (Finnes også som lydbok.)
Kristopher Schau: På vegne av venner
Lars Saabye Christensen: Gutten som ville være en av gutta, Herman,
(noveller)
Levi Henriksen:
, Den aller siste mohikaner,
Trekkspill-tvillingene (finnes også som lydbok), Lukten av propan om morgenen
Lindsay Ashford: Gummidama
Lisbeth Iglum Rønhovde:
Liv Eirill Evensen:
Morten Øen: Ord for hav
Olav Viksmo-Slettan:
Per Petterson:
Ragnhild Rossvær:
Raymond Carver: Hvem har ligget i denne sengen? (noveller), Shortcuts (noveller)
Roger Granelli: Opp i røyk
Shabana Rehman:
Tor Fretheim: Ingen ild tenner stjernene,
Tor Arve Røssland: Gamer
38
Tor Åge Bringsværd:
,
slangehåret,
, Den enøyde kongen, En kjempe så stor som hele verden,
En skjeggete brud, Gudenes krig, Gud og troll i samme kropp, Heimdalls sønner, Loke,
Ragnarok, Reisen til verdens ende, Tordenguden, Ulvetid
Tomm Kristiansen:
(1.kapittel)
Widar Aspelli: Psyko
Lesetips for mennesker med psykiske lidelser:
Alexander Kielland: Fire noveller. Tilrettelagt av Elin Husebø.
Erlend Loe: Naiv.Super
Gro Dahle:
Henning Mankell: Hogget og Sprekken, Pyramiden, Fotografens død
Hilde Eskild og Benedicte Hambro: Livet som et banantre og andre fortellinger, Lese
Kjersti Scheen: Emma3 og ToreHund (Ungdomsbok, finnes også som lydbok.),
Ni brev til advokaten (Finnes også som lydbok.)
Lars Saabye Christensen: Gutten som ville være en av gutta, Herman
Levi Henriksen:
, Trekkspill-tvillingene (Finnes også som
lydbok.)
Pamela Porter: Emaline og Gærnemannen
Ragnar Hovland:
Sara Johnsen: Han vet noe hun kan prøve
Shabana Rehman:
Thorvald Steen:
(Finnes også som lydbok.)
Bøker til egenlesing:
Joanna Rubin Dranger: Frøken livredd og kjærligheten, Frøken makeløs og karrieren
39
Lesetips for mennesker med utviklingshemming:
André Bjerkes ABC
Ann Andrén: Safari i Afrika
Anna Fiske: Fra t-bane til lenestol, Følelsesbiblioteket (Sinne, Forelskelse, Sjenanse,
Redd, Sjalusi, Sorg - egner seg fint til egenlesing og til diskusjon)
Barbro Lindgren: Historien om den lille mannen
Dorte Gjefsen: Den lette hageboka
Egon Mathisen: Pusen med de blå øynene
Ellen Ormestad: Hvor er bilen? (enkle begreper)
Erna Osland: Du er vel vakker
Gro Dahle:
Gunnar Sem: Karoline og Kalle, Ulveslaget og
Gåsemorboka
Hanna Mathiassen: En bok om livet (dikt)
Helga Gunerius Eriksen: Påls reise
Helme Heine: Venner
Henning Linquist og Anne-Brit Mydske: Alene i byen
Hilde Hagerup: Jeg elsker deg
Inger Vonheim: Dette med Andreas, Kjærester
Jan Helge Østlund: Toget – en reise på skinner
Johan Värkmester: En naken mann, En naken mann i Paris
Johanne Emilie Andersen: Julie er forelsket,
, Den nye Julie
Kirsten Mejlhede Krog: Elsker – elsker ikke
Kjersti Scheen: Emma3 og Tore Hund
Kjersti Wold: Henrik Ibsen. Gåten med mange svar
Liv Riktor Lykkenborg: Vi trenger bare litt hjelp, Svein rømmer, Stemmen som forsvant,
Pål og Ida i fritida,
,
,
Marit Hoem Kvam:
Nordahl Rolfsens lesebøker
Odd Hjort-Sørensen: Toya og Heidi
Odveig Klyve: Glad i deg
Sissel Eilevstøl Roås: På gården
Uten forfatter: Pek på dyreunger i Dyreparken (stive permer)
Uten forfatter:
Med kjente og kjære historier om dyr
Wera Sæther: Rett øst
Flere lesetips finner du på nettsiden, www.lesersokerbok.no.
40
100-lista
Leser søker bok går igjennom alle norske bøker hvert år.
De 100 beste og mest tilgjengelige bøkene legger vi inn i 100-lista.
På lista finner du bøker som er lette å lese
og som er av god litterær kvalitet, og de er nye.
Lista finner du på biblioteket eller på nettsiden www.100-lista.no
En revidert 100-liste presenteres i mai hvert år
på Litteraturfestivalen på Lillehammer.
100-lista 2013
100-lista 2013
Her finner du en liste over de 100 beste og letteste bøkene på markedet.
10 nykommere
Noia Jon Ewo
1ä0DQJVFKRXä6SHQQLQJVURPDQä%RNP§O
Tøff pappa $OH[5RV«Q
2ä&DSSHOHQ'DPPä%DUQHRSSGUDJHOVHä%RNP§O
Det fine som flyter forbi ,GD/ºN§V
3ä6FKLEVWHGä5RPDQä%RNP§O
Rent - så enkelt! (OVH/LY+DJHV¨WKHU
4ä<UNHVOLWWHUDWXUä)DJOLWWHUDWXUä%RNP§O
God morgen og god natt 1LOVšLYLQG+DDJHQVHQ
5ä2NWREHUä'LNWä%RNP§O
Hullet š\YLQG7RUVHWHU
6ä&DSSHOHQ'DPPä%LOGHERNä%RNP§O
Apefjes 2: Ulvehjerte 7RU(UOLQJ1DDVRJ6LJEMºUQ/LOOHHQJ
7ä&DSSHOHQ'DPPä5RPDQRJWHJQHVHULHä%RNP§O
Reisen 9HURQLFD6DOLQDVRJ&DPLOOD(QJPDQ
8ä0DJLNRQä%LOGHERNä%RNP§O
Fortellingen om Barcelona 'DQ(JJHQ
9ä.DJJHä)RWEDOOä%RNP§O
Rettsnotater .ULVWRSKHU6FKDX
10ä1R&RPSUHQGR3UHVVä$UWLNOHURPMXOLä%RNP§O
41
Del 5
Skjemaer og erklæringer
På de neste sidene har vi lagt ved leselogg for registrering av lesingen,
Taushetserklæring, og en plakat som kan henges opp på avdelingen der du leser
som forteller når du som leseombud kommer neste gang.
Disse finner du også på våre nettsider. Herifra kan de lastes ned og skrives ut.
42
43
LEST FRA
HVOR LANGT KOM VI
RESPONS
FOR HVEM………………………………….
LESEOMBUDETS NAVN:……………………………………………………………...
DATO
STED…………………………………………
LESEREGISTRERING
ANDRE OPPLYSNINGER
44
45
Velkommen til lesestund!
Dag:
Tid:
Sted:
Leseombudet
kommer
neste gang
LESER S KER BOK
Del 6
Boklister og referanser
Faglitteratur:
Amundsen, Marie-Lisbet, Ellen Høy-Petersen, Tone Sandmo og Kjetil Sundet
(red.): Å leve med afasi. Aschehoug/Norsk fjernundervisning 1993
Bogen, Kristian, Mette Weitemeyer og Margit Aalandslid (red):
livet.
Kolofon AS 2004
Degnæs, Berit: Året med tusen dager. Gyldendal 2003
Gåsvatn, Kari: Er de så annerledes? Kommuneforlaget 1997
Jerstad, Marit:
og fortellerkunst. Mimir fortellerforlag 2002
Orvik, Anne Marie Bredvei: Jeg er vel ikke noen sekk – Samtaler med Egil
Lunde Forlag AS 2002
Sydnes, Synnøve M.: Øyeblikk med kasus. Skauge Forlag 2003
Referanser:
Agerholm, Susanne: Utenfor tale innenfor ord. Dikemark sykehus 1992
Afasiforbundet: www.afasi.no
Ambjørnsen, Ingvar: «En annen stjerne» Delvis til stede. Noveller. Cappelen 2003
Skapt for å deles – om tilrettelagt litteratur Biblioteksentralen 2006
Dahlsveen, Heidi: Snikk Snakk – muntlige fortellinger i biblioteket
Biblioteksentralen 2002
Eskild, Hilde og Benedicte Hambro:
muntlig fortelling. Ganesa Forlag AS 2005
Jonsson, Letty:
NKS-Forlaget 1989
Saint-Exupéry, Antoine de: Den lille prinsen. Aschehoug 1983
Asbjørnsen, Manger, Jones:
Fylkesmannen i Hordaland 2007
Prosjektrapporter:
«Hvis de ikke blir markedsført, blir de bare stående der»
En evaluering av Leser søker boks biblioteksrettete virksomhet, Nasjonalt senter for
leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger 2006
«Leseombud i tre kommuner i Telemark» , Prosjektrapport om innføring av leseombud
i Nome, Porsgrunn og Skien, Telemark fylkesbibliotek 2004
46
LESER SØKER BOK
Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
0167 Oslo
Tlf 22 54 75 00
[email protected]
www.lesersokerbok.no
www.boksok.no
2013