Transcript Menighetsbladet nr 3 - 2012

Menighetsbladet
Nr 3 / 2012 Ringebu prestegjeld 68. årgang
Ringebu
Fåvang
Venabygd
2
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Andakt
Se jeg gjør noe nytt
Joh. 13,30-35.
Tekst:
Sokneprest
Ann Cathrin
Tomten
Da Judas Iskariot var gått ut i natten, henvender Jesus
seg til de andre disiplene, hans budskap er at de skal elske hverandre slik han har elsket dem. Jesus vet at Judas
vil forråde ham og at tiden med disiplene snart er over.
Jesu budskap i denne stund er ikke at de skal gå ut
og forkynne hans ord, men de skal gjennom eksempelets makt, gjennom sine handlinger, og sin væremåte,
vise resten av verden at de er hans disipler. For gjennom
å elske hverandre, slik han elsket dem, skal de få del i
Guds paradis.
Det er vel ikke noe vi mennesker lettere kan lære
av, noe som mer vekker vår oppmerksomhet enn andres
handlinger. Vi lever i et samfunn fylt av informasjon, av
ord, meningsfulle og meningsløse, selv bibelens ord har
i mange sammenhenger blitt forvandlet til overfladiske
utsagn.
Kjærlighetsbudet: Elsk din neste som deg selv, er
tatt i bruk av reklamebransje og selvutviklingsteorier.
­Ordene går inn et øre og ut av det andre og blir brukt i
sammenhenger som ikke på noen måte rettferdiggjør det
unike budskap de åpenbarer for oss. De gir ikke plass
til å lytte etter virkelig mening, men er som en strøm av
tomhet.
Det kommer med noe som er helt nytt, nye verdier,
nye tankemønstre, nytt liv. Han bryter med tradisjon og
samfunnsstruktur, med klasseskiller, barrierer skapt av
mennesker, benyttet til å dele folk i grupper, etter etnisk,
religiøs og politisk tilhørighet.
Ikke se dere tilbake, ikke tenk på det som skjedde før, se
jeg gjør noe nytt, sier han. Det nye er å følge hans ord, å
leve etter hans budskap.
Eksempelets makt, er langt sterkere enn ord, i ­livet,
3
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Grotid
når vi oppdrar barn, når det er noe vi virkelig har på
hjertet, når det handler om Jesu budskap. For hva hjelper det å si at man tror på Gud, hvis vi ikke lever etter
det, hva hjelper det å si til sitt barn, du skal være snill
mot andre, hvis du ikke selv er det. Ord ble til handling
gjennom Jesus fødsel og gjennom Jesu død og oppstandelse. Hans budskap ble levende gjennom hans handlinger.
Hele hans biografi, hans liv handler om å gjøre ord
om til handling. Han forventer at vi skal gjøre likeledes,
være eksempler, leve det budskapet vi formidler, for slik
er det at disse ordene får liv, slik er det at hans budskap
blir spredt videre til andre mennesker.
Vi har alle hørt mye, mange av oss nok, om 22. juli,
men det er vanskelig å finne et bedre eksempel i våre dager enn nettopp den reaksjonen som preget hele landet
etter de meningsløse handlingene i Oslo og på Utøya.
Det er hva som skjedde i etterkant av denne tragedien dette handler om, når Jesus sier: Jeg kommer med
noe nytt. Folk gikk ut i gatene med roser i hendene,
ikke væpnet med hevn og hat, fellesskapet vokste seg
sterkere, det ble ikke splittet, kjærligheten til livet og til
vår neste ble omsatt i handling og spredte seg fra menneske til menneske. Det var vår vei gjennom ørken og
ødemark, og vi fant vann i ørkenen og elver i ødemarken
slik han hadde lovet, slik at vi kunne drikke slik at vi
ikke tørket bort i hat og hevntanker men i stedet lot Den
Hellige Ånd slukke vår tørst og fylle oss med sin livskraft
og kjærlighet.
Eg fekk ei oppgåve om å skrive noko om at det gror.
Ja, det gror ikring oss i desse dagar. Litt vanskeleg å
forstå kanskje, når skodde og regn breier seg i tjukke
lag kring husnova, og om ein lyfter blikket litt høgare,
er det kvite snogen som regjerer. Det er ikkje tid for
”lågsko” og lette klede enda.
Eg går fort over gardsplassen i desse tider, mot
fjøset, der lamminga er i full gang. Da er det ikkje
­mykje tid til å tenkje på varme og sol ”okke som”.
Men dess fleire små det kjem til verda, ligg tanken der
om det snart blir varmare ute, så det grøne kan vekse
seg fram, og gje verdifull føde til desse på fire som kan
livnære seg av det. For det er ingen ting som det nye
og friske ute, der det er frisk luft og god plass.
Slik er vi vel alle på eitt eller anna vis, i lengt mot
at det skal gro rundt oss. Vi er alle heilt prisgjett at
jorda skal gje oss næring. Det er nok ikkje alle som
tenkjer over det, når alt ein treng er å få på ”supern”,
men det kjem frå ein stad det og.
Eg trur småfuglane også lengter mot varmare dagar. Det har kome mange artar som ikkje har vore her
før i vinter, på fuglebrettet vårt. Ein einsam svarttrost
er innom, og bokfink og grønsisik. Dompappen seier
heller ikkje nei til ein neve solsikkefrø enda. Og dei
som er større, mellomlandar på jordene. Det er ein
av grunnane til at det er så moro i lamminga. Medan
ein kanskje er i ferd med å sovne på fjøsinnreiinga, i
påvente av neste lamming, kan ein bli vekt opp att av
ein kurrande lyd, frå langbeinte tranar på nabojordet.
Det er i slike stunder eg også fer tid, til å sjå at jammen
veks graset, bakken utafor huset har vorte skikkeleg
grøn. Raigraset som vart sådd i fjor, og som eigentleg
berre skulle leve da, har trassa lagnaden og går på eit
år til.
At nye liv kjem til, høyrer våren og grotida til, spesielt i dyreverda. Det er mange slags skapningar, som
i desse dagar kjempar for at neste generasjon skal få
leve opp. ”Ein kamp på liv og død”. Eit uttrykk som
har fått ny meining for meg, etter at eg i påska var
vitne til at min gamle mor, som var gamal og mett
av dage, måtte kjempe hardt for å sleppe fri frå livet.
Påskebodskapet vart på ein måte så levande, -ei ”stille
veke” i liding. Men midt oppi dette, kom ”Påskeguten”, ein fin krabat av eit lam, som ikkje var ”planlagt”. Men stor, frisk og fin, og gjorde det andre litt
lettare.
”Nytt liv av daude gror”, ja, det er og så sant så
sant. Daugraset lyt leggje seg flat, og snart så har det
nye fått overtaket, og det grøne med håpets farge vil
dekkje marka.
Det gror i jord, i sør og nord.
Gode ord set spor, det er hjelp til alt som gror.
Tekst:
Fride Gunn Rudi
"Vi er heilt
­prisgjett at
jorda skal gje
oss næring".
I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds Navn fra
evighet til evighet. Amen
Min salme - "No livnar det i lundar"
NoS 765 • T: Elias Blix 1875. M: Ludvig M. Lindeman 1875
No livnar det i lundar,
no lauvast det i li,
den heile skapning stundar
no fram til sumars tid.
5 Men stundom kom det kulde
på Herrens kyrkjemark.
Det var som Gud seg dulde,
og borte var Guds ark.
9 Då ljosnar det i landet
frå fjell og ned til fjord.
Då losnar tungebandet,
då kved Guds folk i kor.
2 Det er vel fagre stunder
når våren kjem her nord
og atter som eit under
nytt liv av daude gror.
6 Det var dei mørke dagar,
Guds ord var fåhøyrd segn.
Og hjarta frys og klagar,
det saknar sol og regn.
10 Då skin det over strender
som sol ein sumarkveld.
Då gløder kring i grender
ein heilag altareld.
3 Guds kyrkje lysa skulle
som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde
og utan solarglad.
7 Så sende Gud sin Ande
som dogg på turre jord.
Då vakna liv i lande,
då grøddest vent Guds ord.
11 Du vår med ljose dagar,
med lengting, liv og song,
du spår at Gud oss lagar
ein betre vår ein gong,
4 Guds ord vel alltid lyser,
den sol gjeng aldri ned.
Det hus som Anden hyser,
ligg støtt i ljos og fred.
8 Då er det sæle tider
for Kristi kyrkjegrunn.
Då lauvast det i lier,
då livnar det i lund.
12 då me med vigsla tunge,
med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunge
skal lova Herren vår!
Dans i blomstereng
I Vestabris, forfriskende når dagen står på hell en blomsterdans - en myk balett koreograf er rett og slett
vår mor - naturen selv.
Der danser de i fellesskap
de store og de små i grønt og gult - i rødt og hvitt de lilla og de blå --i alle spektrets farger
på en og samme flik tenk om også mennesket var slik --.
Hans Brendhagen
4
RINGEBU MENIGHETSBLAD
De 12. internasjonale sommer­
konserter i Ringebu Stavkyrkje 2012
Tekst:
Lena Gallatin
­Løsnesløkken
Nok en gang kan Ringebu sokneråd og konsertkomitèen ønske velkommen til sommerens konserter i
Ringebu Stavkyrkje. 4 konserter med dyktige artister
innen ulike musikkarter, skulle bety at det her bør
være et tilbud for enhver musikksmak.
Søndag 1. juli blir det åpningskonsert med gospelsangeren fra Chicago, Calvin Bridges og gospelkoret
i Ringebu. Bridges vokste opp med gospelmusikken.
Og etter utdanning ved Southern Theological Seminar
ved Chicago state University, ble han ansatt som musikkpastor ved Faith Tabernacle Baptist church, Chicago Illionis (1979-1999). For tiden er han medlem
av Apostolic Faith Church, Chicago hvor han har sitt
utspring som reisende musiker og låtskriver. Calvin
Bridges har vært rundt om i hele verden og hatt seminarer og gospelkonserter, blant annet i Kenya, Ghana,
Jamaica, Tyskland, Sveits, Frankrike, Italia, England,
Sverige og Norge. Han har skrevet flere kjente sanger innen gospelmiljøet, blant annet «Chosen», «I can
go to God in prayer» og «Spread the word»(Grammy
nominert). Bridges er også innehaver av to av gospelmuskkens mest ettertraktede Stellar awards. Vi er så
heldig å få Bridges hit til Ringebu Stavkyrkje. Bridges
vil, sammen med det nystarted gospelkoret i Ringebu
og innleide musikere, lage en amerikansk gospelmesse for dagen med fengende rytmer og innholdsrike
tekster.
Søndag 15. juli blir det konsert med den brasilianske organisten Domitila Balesteros. Vi får også et lokalt
folkemusikkinnslag i konserten ved Ida Furusæter på
torader. Domitila Balesteros er professor i orgelspill,
og har gjort stor karriere som konsertorganist i Brasil. Balesteros er også kjent i utlandet, og spilte blant
annet åpningskonserten til XXI International Organ
Festival i Montevido, Uruguay, og var en av kvinnene
som spilte ved International Organ Festival i Belgia
som del av seriene «Seven women – Wellknown musicians». Domitila deltok også ved sommerkonsertene
her i Ringebu i 2008, og ønskes velkommen tilbake.
Ida Furusæter er 24 år fra Venabygd. Hun begynte å
spille torader i åtteårsalderen. Etter videregående med
fordypning i musikk, ble det Ole Bull akademiet hvor
hun har studert folkemusikk utøvende. De siste årene
har hun hatt flere spilleoppdrag både i innland og utland, og har representert Norge ved flere internasjonale musikkfestivaler.
Søndag 22. juli blir det konsert med Narum. Trioen
Narum består av tre søsken fra Toten: Jon Anders Narum (gitar), Lars Christian Narum(tangenter) og Benedikte Narum Jensen (vokal). Alle tre søsken begynte å lage musikk fra de var 7-8 år gamle, og har vært
profesjonelle musikere i mange år. Lars Christian er
blant annet kjent som pianisten til Hellbillies. Benedikte debuterte som sanger på radioen da hun var tre
år gammel, og har i mange år satt sitt preg på musikkog teaterlivet på Toten. Jon Anders har blant annet
spilt sammen med Espen Lind. Søsknene Narum slo
seg sammen og slapp debutalbumet sitt «Samme hen
du fær» i 2009. Den møtte knallkritikker og solgte
til gull. Narum låter som en blanding av tradisjonell,
amerikansk rootsmusikk og erkenorsk visetradisjon.
Neil Young møter Prøysen kan være en annen fin beskrivelse. Narum har med seg ny plate i bagasjen!
Søndag 29. juli blir det konsert med Illuna Szûcs
sin strykekvartett. Illuna er lærer i fiolin og bratsj ved
Ringebu kulturskole, men kommer opprinnelig fra
Ungarn. Hun flyttet hit til Norge for fire år siden. Med
seg i kvartetten har hun sin datter og bratsjist og cellist fra Ungarn. Alle fire har erfaring fra orkesterspill.
Illuna sin datter spiller for tiden ved statsorkesteret
i Katare, cellisten spiller og har spilt sammen med
Illuna i nasjonalorkesteret i Ungarn, og bratsjisten
spiller i kringkastingsorkesteret i Ungarn. Iluna har
også spilt ved operahuset i Ungarn. Sammen skal de
fire profesjonelle strykerne spille et klassisk repetoar
med en humoristisk undertone. Det blir musikk fra
blant annet Szhubert, Grieg, og ulike ungarske komponister.
Program:
Søndager:
1. juli kl.19.00: Åpningskonsert
Amerikansk gospelmusikk
Calvin Bridges fra Chicago m/
gospelkoret i Ringebu
15. juli kl.19.00: Brasiliansk orgelmusikk og
norsk folkemusikk på torader
Domitila Balesteros og Ida Furusæter
Velkommen til jordbær i prestegarden etterpå!
22. juli kl.19.00: Narum
Folk/rock trio med søsknene
Narum fra Toten.
29. juli kl.19.00: Klassisk
konsert med ungarsk stryke­
kvartett
Illuna Szûcs og kompanjonger.
Billetter:
Kr. 250. Gratis for barn under 12 år. Billetter ved inngangen eller forhåndssalg på G-sport, Ringebu.
RINGEBU MENIGHETSBLAD
5
Kunstutstillingene i Prestegarden
2012
Siden Prestegarden ble hjemkjøpt fra Opplysnings­
vesenets fond i 2006, har Stiftelsen drevet utstillingsvirksomhet og utleie der i seks driftssesonger. Det er
en økonomisk balansegang, men så langt har det gått
bra. I fjor var sommeren uvanlig våt med få hele soldager, noe som hadde negativ innvirkning på besøkstallet, som ble adskillig lågere enn året før. Likevel råder
optimismen og denne sesongen blir helt sikkert topp!
Tekst:
Einar Høystad
Årets utstillere er:
• Jakob Weidemann, maler
• Karl Wimmer, maler
• Ragnhild Stuberg, keramikk
• Keisuke Ueno, Japan, keramikk
• Annemor Rivertz Torgersen, maler
• Terje Anders Granås, smedkunst
• Liv Krekke Kaada, maler, grafikk
• Barnehagene i Ringebu
• Kunstskolen i Ringebu
•R
ingebu historielag, fotoutstilling,
tema Seterliv
• S tavkyrkjeutstillinga, g­ jenstander
fra utgravingene i Ringebu
­stavkyrkje
I likhet med de fleste tidligere år er Jakob Weidemann
årets hovedutstiller. Hans utstilling er et resultat av et
samarbeid med Lillehammer kunstmuseum, som har
ca. 40 malerier fra den såkalte Ringebusamlingen i sin
varetekt og konservatorene vil gjøre et skjønnsomt utvalg derifra for årets utstilling.
Siden Rondane nasjonalpark er 50 år i 2012 er det
nærliggende at Ringebu på et eller annet vis markerer
det. Fra Venabygdsfjellet framstår fjellene i Rondane
som et majestetisk skue, et kjent og kjært synsinntrykk for mange. Vår egen maler, Karl Wimmer, er da
et naturlig innslag i årets utstilling. Han har gjennom
sin karriere helst brukt Rondane som motiv.
Alle malerne i årets utstilling har tilknytning til
distriktet. Det gjelder både Annemor Rivertz Torgersen og Liv Krekke Kaada. Annemor Rivertz Torgersen
bor i Øyer og har i en årrekke malt motiver fra distriktet. For noen år siden hadde hun en stor utstilling på
Stavsmarten som solgte veldig bra. Ellers har hun hatt
mange utstillinger utenfor distriktet. Liv Krekke Kaada bor og virker i Stavanger, men stammer fra Fåvang.
Årets keramikere er Ragnhild Stuberg og Keisuke
Ueno, som har verksted i Inderøy i Nord-Trøndelag,
men Keisuke kommer fra Japan. De lager store og fargerike fat og torsoer. En spennende utstiller i år er
Terje Anders Granås fra Arendal. Han er smed og lager
spesielle, smidde gjenstander. Han har vært knyttet til
Maihaugen som kyndig innen smedfaget.
Som tidligere år stiller barnehagene i Ringebu også
i år ut sine produkter. De har bestandig vært flinke og
for sin utstilling i fjor fikk de sogar en nasjonal pris
fra Senter for kunst og kultur i utdanningen. Sammen
med Kulturskolen i Ringebu holder de til i Vognskjulet. I år deltar Ringebu historielag igjen med en fotoutstilling og denne gangen er den viet seterlivet. Dette
er en naturlig oppfølging etter utgivelsen av bokverket
Setrer i Ringebu fra sist vinter. Stavkyrkjeutstillinga
er også i år å finne i nordre del av hovedbygningen
med historiske gjenstander fra utgravningene under
kyrkjegolvet i Ringebu stavkyrkje i 1980.
"Denne sesongen
blir helt sikkert
topp!".
Åpning: Lørdag 9. juni
Åpent alle dager: 10 - 17
"Drage" laget av
kunstneren Terje
Anders Granås.
6
RINGEBU MENIGHETSBLAD
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Intervju med
Anita storli
lier i matproduksjon. Vi må stimulere til og satse på renere mat, ren
jord og rent vann!
farger på fatet. Det visuelle er et
viktig moment, å spise med øynene gir matlyst for de fleste.
Kan vi dyrke det meste her i Ringebu?
Jada, såklart, vi kan dyrke det meste her i Ringebu. Det er spennende
å prøve og se hva man kan få til.
Tekst og foto:
Anny Langrusten
Wålen
”Jeg er en
dame med
mange
­interesser."
Hvordan tenker du at våre barn og
andre kan få nytte av din lærdom, for
dette er da virkelig aktuelt og interessant for mange eller hva tror du?
Unger synes det er artig å få være
med i hele prosessen, så frø og se
at det spirer, vanne og så til slutt
høste godsakene og kose seg med
den egenproduserte maten. For
meg er det en god stressdempende
aktivitet, og det tar den tiden det
tar.
Anita Storli har bodd i Ringebu
siden 2001. Hun kommer fra
Bergen og har 4 barn. Etter å
ha jobbet som kunsthåndverker
med butikk i Ringebu sentrum
begynte Anita i august 2011 på
gartnerutdanning på Vea i Moelv.
Hvorfor gjorde du det Anita?
Fordypning i «Mitt grønne liv» og
en kompetanse innen faget er noe
jeg har drømt om i mange år, så i
2010 tok jeg motet til meg og søkte, og i februar i 2011 var det klart
at jeg hadde fått studieplass på Vea.
”Jeg vil gjerne
arbeide med
det grønne."
Hvordan har det vært?
Det har vært fantastisk å komme
til Moelv og det stimulerende utdanningsmiljøet med gode lærere
og trivelige medstudenter, så jeg
stortrives. Men mest av alt så er
det en drøm som går i oppfyllelse,
«Fordypningen i det Grønne liv»,
kaller jeg det...
Er det noe spesielt du brenner for og
hvordan ønsker du å få anvendt din
nye kompetanse?
Jeg er en dame med mange interesser og interessen for mat er en
viktig del av meg, så arbeid med
ren mat og gode smaker bør være
innhold i mitt fremtidige yrke.
Har du noen grunnregler du vil dele
med oss om mat og hva vi bør spesielt
bli bedre på?
Det er jo individuelt, men jeg er
veldig glad i grønnsaker og friske
Hva kan du som gartner arbeide med?
Det er mange jobbmuligheter for
en gartner, som produksjon av
mat, ordne planter til pryd, eller
bekjempelse av planter som ikke
hører til i Norge, som truer det
biologiske mangfoldet. Beskjæring
av busker og felling av trær, samt
skjødsel av hager og parkanlegg,
både privat og i offentlige sektor.
Satsningsområde i mange kommuner nå er skolehager for å dyrke
grønt og økologisk.
Er det det du ønsker å arbeide med?
Jeg vil gjerne arbeide med det
grønne. Sammen med andre mennesker kan jeg legge tilrette for
meiningsfulle «grønne aktiviteter». Faglig er det jo bevisst at
«grønne aktiviteter» er er både
trivelig, forebyggende, helsefremmende, og rehabiliterende.
Hva tenker du om alle sprøytemidlene som benyttes i det meste av det
grønne i butikken?
Det er viktig for befolkning generelt i vår tid at vi blir mer bevisste
på å bruke mindre gift og kjemika-
Det er nok mange av oss som både
har prøvd og gjerne vil prøve å dyrke
mer, men hva er det viktigste vi bør
tenke på da for å lykkes?
Herdighetssonen i Ringebu er mellom 5 og 6. Det vil si at det er en
del planter som ikke vil overleve i
dette klimaet, derfor er det viktig å
plante rett plante på rett sted.
Kan du si noe om det fine ordet
­Mikroklima?
Mikroklima er et begrep jeg synes
er spennende! Det er spennende å
lage små miljøer for planter.
Kan du gi et lite eksempel?
Mikroklima er en lokal atmosfærisk sone hvor klimaet er annerledes enn i det omkringliggende området. Uttrykket kan referere både
til små områder som for eksempel
et blomsterbed, og til større områder på flere kvadratkilometer, for
eksempel en dal eller et byområde.
Mikroklimaer finnes for eksempel
nær vann, som kan kjøle ned den
lokale atmosfæren, eller i tettbebygde byer, hvor betong og asfalt
absorberer solas energi, varmes
opp og gjenutstråler den varmen
til lufta rundt. Resultatet blir en
urban varmeøy, som er en type mikroklima.
En annen faktor som bidrar til
mikroklima er hellingen og retningen på et område. Sørvendte hellinger på den nordlige halvkule er
eksponert for mere direkte sollys
enn nordvendte hellinger, og er
derfor varmere lengre. Klimaet i et
utbygd industriområde kan også
variere sterkt fra en trebevokst
park like ved, ettersom floraen i
parker absorberer lys og varme i
bladene, mens en bygning eller en
parkeringsplass bare utstråler varmen tilbake til lufta.
Et mikroklima kan gi muligheter for dyrking av vekster som ikke
kan vokse i det omkringliggende
området. Dette konseptet brukes
ofte innen permakultur i nordlige
tempererte klimaer. Mikroklimaer
brukes også av gartnere ved omhyggelig valg av plantetyper og
voksested. Et beskyttet sted kan
redusere de klimatiske påkjenningene om vinteren.
Regnbed brukes for å ta unna
nedbør, og for å lede vannet bort
fra plasser og uterom. Klima er i
endring og vann vil bli en utfordring. Regnbedet skal samle opp
vannet og lede det bort, man kan
plante planter som tåler både tørke og mye vann og samtidig er det
vakkert med et vannspeil i hagen.
Anita - er dette aktuelt for Ringebu?
Ja, med mer nedbør og et klima
i endring, kan det være en nyttig
løsning også i Ringebu.
For form og farge i hagen, i
grønnsaksfeltet er det spennende
å plante tett for å hindre ugress
og skadegjørere, planter med lukt
kan skremme bort bladlusen fra
rosene. Den økologiske filosofiens
mål er å benytte mindre kjemikalier/gift og få et renere miljø. Så
konklusjonen blir da at planter og
grønnsaker kan bli sunne og gode
- samt få spennende farger og god
smak og et lekkert utseende sjøl
med økologisk dyrking!
Hvis Ringebu skulle lage skolehager
for barn og parsellhager for familier,
hva tenker du er viktig å tenke på i
det hagebruket?
Utgangspunktet er at jorda vi skal
dyrke i må være ren, fordi frukt,
bær, urter og grønnsaker, blomster
fra egen hage er hjemmelagde vitaminer, antioksidanter, kostfiber,
fruktsukker, aroma og smaksstoffer. Sunnhet i hver bit, hvert jafs
og hvert spatak i hagen er godt for
kropp og sjel. Mye frisk luft og deilig å ha en utendørs aktivitet.
Hagestell som er både helsefremmende og en god aktivitet – hvordan
tenker du at du kan bidra?
Jeg kan bidra med kunnskap og
7
tilrettelegging for økologisk hagebruk som er garantert godt for
helsa, for kropp og sjel. Å grave i
jorda og ha omsorg for plantene
som skal vokse der, gir verdifulle
perspektiver.
Alle kan lykkes med økologisk
hagebruk, enten det er sommerblomster ved inngangsdøra eller et
større areal med grønnsaker.
"Mikroklima
er et begrep
jeg synes er
spennende"
Smestad skole på Lillehammer benytter en gård for skolebarn, og ungdommene der stortrives med å få stelle og
drive den gården. Kan du bidra til
noe lignende her i Ringebu?
Jeg kan jobbe med det som har
med det grønne å gjøre, så det er
en av mange muligheter.
Kanskje du kan ta en prat med markedsforeningen og vårt nye næringsforum som en liten begynnelse – for
å lage mer liv og røre og bli med å
skaffe flere møtesteder hvor man kan
gjøre noe sammen?
Jeg jobber med å lage meg en arbeidsplass innenfor det grøntfaglige området og håper at det finnes noen der ute som har brukt for
min kunnskap og interesse.
Er det noe mer du tenker du vil dele,
Anita?
MITT MOTTO ER
– Et grønt liv = et bedre liv ♥
Så da bør det satses på skolehager for
barn og unge, parsellhager for integrering av folk, møtested på tvers av
alder og kultur.
Ja, det er meiningsfulle og nyttige
sysler for alle, for å dele hageinteresserte, inspirasjon, for helsefremmende aktiviteter, for forebygging, rehabilitering... og mye
mye mer:-)
Ja, da har vi i Ringebu antagelig
gode utviklingsmuligheter.
Mange takk for praten Anita og
lykke til med eksamen !
"Et grønt liv =
et bedre liv ♥"
8
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Konfirmasjoner 2012
Konfirmanter, Ringebu kirke,
­søndag 27. mai kl. 10.00:
Konfirmanter, Fåvang kirke,
søndag 3. juni kl. 10.00:
Jenter: Ane Emely Dalberg, Lena Venåsen Dalseg­
hagen, Lene Hagen, Cecilie Kleven, Astrid Sofie
Listad, Sandra Melby, Anna Morken, Inger Elise
Sveen, Elise Rudi.
Jenter: Ingrid Moastuen, Vanja Ødegård Lundstuen,
Julie Sønsteli, Lisbeth Welve Yttergård.
Gutter: Johan Bakken, Ole-Petter Furuli Høye, Einar
Høystad, Bjørn Kampen, Edvart Myrløkken, Anton
Rudi, Pål Anders Rønningen.
Konfirmanter, Ringebu kirke,
søndag 27. mai kl. 12.00:
Jenter: Lene Berge, Anna Bø, Nina Bølien, Anna
Bårdsløkken, Tuva Fæste Knudsen, Anette Kroken,
Mari Odlo, Katrine Kinn Steen, Mette Steen, Susann
Steen, Martine Myhren Tofthagen, Tina Marie Vestad.
Gutter: Vegar Dalbak, Espen Næss Gryttingslien, Pål
Aleksander Kvernes, Lars Bindingstad Nyløkken,
Vegar Odlo, Emil Vestad, Sivert Myhrhagen Åsly.
Med utgangspunkt i Egils dikt har vi i fellesskap laget noen vers og melodier til bruk
i Vaffelbandet. Hilsen Egil Mjogdalen og Hans Lyshaug.
Gutter: Espen Dalbakk, Kristian Kaurstad, Lars
Lindvig, Christian Myhrhagen Nyborg, Stein-Timo
Søreng, Andor Årnes.
Konfirmanter, Fåvang kirke,
søndag 3. juni kl. 12.00:
Jenter: Rikke Sønsteli Bredeveien, Susann Brendhaugen, Eirin Dalbakk, Ida Bulling Godlien, Ingrid
Haugen, Ragnhild Kleven, Inga Haugum Smidesang.
Gutter: Edward Tofthagen.
Konfirmanter, Venabygd kirke,
­søndag 10. juni kl. 11.00:
Jenter: Hanne Marielle Linækkeren, Katrine Lunde,
Vibecke Tidemandsen.
Gutter: Simen Dokken, Jon Rudi.
RINGEBU MENIGHETSBLAD
9
TRUST-prosjektet
Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester
TRUST er et prosjekt som
drives av Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer kommuner og Sykehuset Innlandet i fellesskap. Prosjektet
dreier seg om samarbeid og samhandling i helse-og
omsorgstjenester for eldre.
Utgangspunktet er intensjonene i Stortingsmelding
nr 47 om Samhandlingsreformen, der sykehuset og
kommunene har gjensidig forpliktelse for pasientbehandlingen, for hvor den skal skje, samt for nødvendig kompetanse i alle deler av behandlingsforløpet.
Alle tiltak i prosjektet skal underbygge tidlig intervensjon, det vil si å gi rett helsehjelp til rett tid på rett
nivå for å hindre at sykdom utvikler eller forverrer
seg unødig. Det vil også bidra til å forhindre en del
komplikasjoner og å bidra til mestring for pasienten.
I TRUST-prosjektet samhandler de fire kommunene
om nye måter å bruke sin kompetanse på. Det har
i 2011 vært prøvd ut flere prosjekter sammen med
sykehuset;
• Kom-ut senger på sykehuset hvor kommune
har betalt plasser og fått utredet pasienter som
har vært vanskelig for fastlegene å diagnostisere
og hvor pasientene har fått tilsyn av ulike spesialister tilknyttet sykehuset. Dette for å få til en
smidigere utredning for den eldre som ofte har
mange sykdommer samtidig og hvor det kan
være vanskelig å finne den direkte årsaken til
funskjonssvikten.
• Intermediær avdeling på Lillehammer Helsehus
hvor pasienter med alvorlige medisinske sykdommer, slagpasienter og kreftpasienter kan
komme for behandling/lindring når de er ferdigbehandlet på sykehuset men fortsatt i behov for
forsterket kompetanse
• Fastlegesykepleier, dvs en sykepleier i et hjemmesykepleiedistrikt har ansvar for opptil 30 pasienter med oppfølging inn mot dennes fastlege
med spesielt det for øye å følge opp behandling
og medisinbruk. Det er dessverre mange eldre
som bruker mange flere medisiner enn de har
helsegevinst av. Noen medisiner har uønskede
bivirkninger som må vurderes nøye etter en tids
bruk, noen medisiner skaper interaksjoner, dvs
de får en utilsiktet virkning sammen med et annet preparat som pasienten også bruker. Her avdekkes slike ting ved faste møter mellom en fast
sykepleier og en fast lege.
• To ansatte fra hver kommune har dannet et team
som har økt kompetanse på fallutredning. Disse
jobber inn mot sine respektive kommuner for
å forsøke å forhindre/forebygge fall både blant
sykehuspasienter, sykehjemsbeboere og blant
eldre ute på bygda/i hjemmesykepleien. Det
samme gjelder for ernæring, to ansatte fra hver
kommune jobber inn mot å forebygge underernæring blant eldre og syke. Arbeidet bygger på
de nasjonale retningslinjene for underernæring
fra Helsedirektoratet.
Det siste prosjektet som har vært jobbet med nå inn i
2012 er tidlig intervensjon og forebygging. Dette går
på å nå den eldre før funksjonssvikten blir et problem
som skaper sosial isolasjon, underernæring, fall eller
sykdom som er med på å nedsette livskvaliteten og
være selvforsterkende i forhold til økt nedsatt funskjonssvikt. Det har nå pr 1. mai vært arrrangert folkemøter i alle fire kommunene. Lag og foreninger har
vært spesielt invitert for å høre deres synspunkter på
hvordan vi alle kan være med bidra i denne sammenheng. Møtene ble innledet av geriater Nils Holand fra
TRUST-prosjektet og Knut Laasbye fra Selvhjelp Norge. De snakket blant annet om risikofaktorer i forhold
til unødig tidlig aldring og hva vi alle har av iboende
ressurser for å styrke vår egen helse. Deretter var det
åpent for tilbakemeldinger og dialog.
Arbeidsgruppen vil samkjøre alle innspill og komme med resultatet fra disse samlingene i en egen rapport med det første.
Dersom noen er interessert i å lese mer om
TRUST-prosjektet så kan dere gå inn på
www.trust-prosjektet.no
Det blir lagt ut informasjon på disse sidene etterhvert
som det kommer noe nytt.
Teks:
Unni Irene Viken.
Hjemmetjenesten
distrikt Sør,
Ringebu ­kommune
"I TRUSTprosjektet
samhandler de
fire kommunene om nye
måter å bruke
sin kompetanse
på."
10
RINGEBU MENIGHETSBLAD
vi støtter menighetsbladet
www.giax.no • Tlf. 61 28 42 00
www.jonnhalt.no • Tlf. 61 28 03 41
2630 Ringebu • Tlf. 61 28 05 15
E-post: [email protected]
2630 Ringebu
Tlf. 61 28 01 99 - [email protected]
www.libris.no/ringebu
www.ggh.no • Tlf. 61 28 48 00
Tlf. 61 21 80 00
www.gudbrandsdal.sparebank1.no
www.venabu.no • Tlf. 61 29 32 00
Anne Kari's
Gaver og Klær
Tromsnesveien 34, 2634 Fåvang
Tlf. 97 64 67 98
Planleggere og rådgivende ingeniører
2634 Fåvang - Tlf. 61 24 57 70
www.arealpluss.no
EMMELAGET
HJ
S P E K E M AT
Tlf. 61 24 57 80
www.bygg-plan.no
Døpte
Sommer og høst på Gullhaugen
Fredag 11. og lørdag 12. mai: DUGNAD. Møt opp om du har noe
å bidra med. Du kan ta kontakt med Anne Reidun Amrud på tlf:
979 84 249.
Søndag 8. juli: Gudstjeneste kl 19.00. Plakat og annonse kommer.
www.ge.no • Tlf. 61 29 46 00
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 24 10 / mob 976 82 410
Heim og kyrkje
Det skjer
Har din bedrift lyst til å støtte menighetsbladet og samtidig få profilering på denne siden, har vi
fortsatt noe ledig annonseplass. Ta i så fall kontakt med redaksjonen på telefon: 61 28 43 50
www.sg.no ❖ Tlf. 61 28 40 00
Gullhaugfestivalen.
Lørdag 21. juli:Gullhaugløpet starter kl 14.00.
Påmelding fra kl 12.30.
Søndag 22. juli:Gudstjeneste kl 11.00 v/Sigmund Jacobsen.
Musikk ved Gullhaugkvartetten. Sang og musikk. Kollekt til kapellet. Kirkekaffe.
Kåseri av Morits O. Nordølum etter kaffen.
GLADSANGFESTIVALEN
arrangeres sammen med Blå Kors.
Fredag 10. august: Kveldssamling kl 20.00. Alle er velkommen.
Lørdag 11. august: Gullhaugkampen kl 11.30. Diktlesing, sang
og musikk. Medvirkende på festivalen Rune
­Larsen, som mange kjenner fra ­diverse ­program
på TV. Mari Anne Juvik Sæbø, ­Torbjørn Andersen. Arne Pareli Pedersen m flere.
Søndag 12. august: Gudstjeneste kl 11.00. Tagseth.
­Avslutningskonsert kl 13.00.
Ønsker du mere informasjon kan du gå inn på
www.glasangfestivalen.no
Søndag 2. sept.: Gudstjeneste kl 11.00 v/ Sjømannsprest Magne
Hoem. Kollekt til kapellet.
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 27 50
Det er åpen kafe i peisestua på kapellet sommeren 2012.
Vi åpner fredag 6. juli og holder åpent utover sommeren.
Plakat og annonse kommer. Salg av Kunsthåndverk.
Åpningstider: Hverdager kl 12 - 18. Lørdag og søndag kl 12 - 16.
2634 Fåvang - Tlf. 61 28 44 00
11
RINGEBU MENIGHETSBLAD
KIWI Ringebu • 61 28 05 19
GULLHAUGEN ER TREFFSTEDET SOMMEREN 2012.
Ringebu:
29.04 Mie Eline Engevold
29.04 Vilde Brandstad Haug
29.04 Viktor Moen
Fåvang:
22.04 Thea Hallum
Venabygd:
06.04Teodor Gunstad Sanner
(Døpt i Venabygd fjellkapell)
GRAVFERDER
Ringebu:
23.02 Eva Avlestuen
27.03 Oddmund Rønningen
29.03 Tora Sambu
11.04 Jan M. Rønningen
13.04 Arne Moen
03.05 Martinus Kaus
f. 1923
f. 1927
f. 1928
f. 1936
f. 1926
f. 1924
Fåvang:
30.03 Kari Fjellstad
17.04 Gunvor Jørgensen
f. 1917
f. 1933
Venabygd:
20.04 Johan Harildstad
f. 1926
PLANTEDAGER
Fåvang kirkegård:Tirsdag 29. mai, kl. 18.30.
Fåvang musikkforening
­spiller fra kl. 19.00.
Kaffeservering
Venabygd kirkegård:Mandag 4. juni, kl. 17.00.
Kaffeservering.
Ringebu kirkegård: Tordag 7. juni, kl. 1700.
Ringebu musikkforening
spiller fra kl. 18.00.
Kaffeservering.
Rosemaling • dekormaling • treskurd
2634 Fåvang - tlf. 61 28 46 02
www.vikengartneri.com
Vi selger ved!
Øvre Borgen - 2634 Fåvang
Tlf. 41 63 78 57 - E-post: [email protected]
Husflidshåndverker www.husflid.no
Marits fotterapi
2635 Tretten, tlf. 61 27 73 50
www.dg-trykk.no
www.gei.no • www.elfag.no
Bjørk og blandingsved
Lunde på Fåvang
Tlf. 61 28 28 61
Drømmen om det gode liv!
Din lokale husog hytteleverandør!
Bjørgemogata 11
2630 Ringebu • Tlf. 480 02 652
hortenhus.no
Tlf. 61 28 43 00
Tannlege
Jon Forr Toverud
timotei data
2630 Ringebu • Tlf. 61 28 07 77
www.timotei.no • Tlf. 61 28 41 99
Verhelst
Jostein Rudi
Venabygd Dagligvarehandel
Håndarbeidskroken
2632 Venabygd • Tlf. 61 28 41 80
2630 Ringebu • Tlf. 61 28 09 69
Ringebu Historielag har sagt seg villig til å foreta en registrering
av rosemalte ting og gjenstander her i bygda, samt dekormalt materiale etter initiativ fra Maihaugen. De ønsker å få oversikt over
rosemaling og dekormaling i Gudbrandsdalen, og på sikt tenker de
å lage en bok om det. Greier vi dette, vil det være av stor interesse
for Maihaugen, men også for oss her lokalt i Ringebu. Når vi først
setter i gang dette arbeidet, tar vi med treskurd også.
Så tidlig i prosessen er det vanskelig å si helt sikkert hva dette vil
resultere i, siden vi ikke vet omfanget ennå, så det må vi ta stilling
til senere. Interessant hadde det vært om vi fikk inn så mye materiale at vi kanskje kunne lage en bok om det.
Hvor gammelt skal dette være, tenker du kanskje? I utgangspunktet er det nok tenkt veldig gammelt materiale, men når vi først
er i gang, prøver vi å samle både gammelt og det av litt nyere dato.
Det nye blir gammelt det også etter hvert, ja, fortere enn vi aner! Vi
er i gang med kartlegging av gjenstandene, så noen av dere er allerede blitt spurt om dere har noe. Bygdelaga er også blitt kontaktet.
Likevel kan det være husstander vi ikke når, både ute i grendene
og ikke minst i boligfeltene og kanskje også hytteeiere. Dessuten,
de som er blitt forespurt om de har noe allerede, er ikke spurt om
treskurd!
Etter kartlegginga, vil selve registreringa starte, forhåpentligvis
til høsten. Vi har eget skjema, slik at alle gjenstander blir registrert
på samme måte. De skal selvfølgelig også fotograferes. Vi har klart
noe mannskap til å gjøre arbeidet, men er det noen som liker å fotografere, og som ellers vil hjelpe til med arbeidet, så la oss få vite det.
Har du gjenstander du mener er interessant i denne forbindelse,
så kontakt oss om det også.
Åge Knuts tlf 92 41 80 78, Kjell Johnsen tlf 90 92 79 80, Olaug Widme 48 06 84 41.
Klokkene kaller til messe
MAI:
17.06 3. søndag etter pinse
1100 Fåvang kirke, Holm
Ofring til menighetsarbeidet
13.05 5. søndag etter påske
1100 Fåvang kirke, Tomten
Ofring til KRIK
20.05 6. søndag etter påske
1100Ringebu stavkirke, Holm.
­Gospelkoret deltar
Ofring til Norsk misjon i øst
24.06 4. søndag etter pinse
1100 Ringebu stavkirke, Tomten
Juli:
01.07 5. søndag etter pinse
1100 Fåvang kirke, Holm
27.05 1. pinsedag
1000Ringebu stavkirke, Holm.
­Konfirmasjon
1200Ringebu stavkirke, Holm.
­Konfirmasjon
Ofring til Strømme-stiftelsen
1100 Fåvang kirke, Tomten.
Ofring til Gospelkoret
08.07 6. søndag etter pinse
1100 Ringebu stavkirke
1900 Fåvangfjellets sportskapell
28.05
1100
1100
29.07 9. søndag etter pinse
1100 Ringebu stavkirke
2. pinsedag
Venabygd kirke, Tomten
Ofring til konfirmantarbeidet
Linåkertunet, Holm
Ingen ofring
Juni:
03.06 1. søndag etter pinse
Fåvang kirke, Tomten. Konfirmasjon
1000
1200
Fåvang kirke, Tomten. Konfirmasjon
Ingen ofring
10.06 2. søndag etter pinse
1100Venabygd kirke, Tomten.
­Konfirmasjon
1100 Ringebu stavkirke, Holm.
15.07 7. søndag etter pinse
1100 Fåvang kirke
22.07 8. søndag etter pinse
1100 Venabygd kirke
August:
05.08 10. søndag etter pinse
1100 Venabygd fjellkapell
1900 Ringebu stavkirke
12.08 11. søndag etter pinse
1100 Fåvangfjellets sportskapell
19.08 12. søndag etter pinse
1100 Ringebu stavkirke
26.08 13. søndag etter pinse
1100 Fåvang kirke
Forbehold om feil og endringer. Se annonsering i GD.
Utleie av «FJELLTUN»
Vi leier ut «Fjelltun» til barnedåp, konfirmasjoner, bryllup,
­fødselsdagsfeiringer, møter m.m.
Vi har kapasitet for ca. 80 middagsgjester.
Ta kontakt for nærmere info.
Kontaktperson Lars Romsås, tlf. 6128 2079/415 42595
Neste nummer av
Menighetsbladet
kommer ut i uke
36/2012.
Frist for
innlevering
av stoff:
18.8 2012.
DEN NORSKE KIRKE
Ringebu prestegjeld
Frelsesarmeen i Ringebu
Festsamvær sommeren 2012
Torsdag 10. mai kl. 1800, festsamvær.
Torsdag 7. juni kl. 1800, festsamvær.
Annonsering i avisen, følg med. (Det kan bli
­forandring). Majorene Brith-Mari Heggelund og
Åsdis Karlsdottir Molvik blir med hver gang.
Velkommen til festsamværene – ta gjerne noen med deg!
Gateadresse
Ringebu ungdomssenter
Postadresse
Postboks 150, 2631 Ringebu
[email protected]
Internettwww.stavechurch.no
Kirkekontoret
Mandag – fredag kl. 9 – 12
Telefaks
Kirkeverge Lars Smestadmoen
E-post: [email protected]
Kontorsekretær Unni L. Tagestad
E-post: [email protected]
61 28 43 50
61 28 43 51
61 28 43 50
907 38 508
61 28 43 50
Prestene tirsdag – fredag kl. 9 – 11
Sokneprest Tor Holm 61 28 43 57
Sokneprest Ann Cathrin Opsann Tomten 61 28 43 58
Privattelefoner
Sokneprest Tor Holm 61 28 05 20
Sokneprest Ann Cathrin Opsann Tomten 995 71 552
Kirkeverge Lars Smestadmoen
907 38 508
Kirkene – kirketjenere
Ringebu stavkirke
Fåvang kirke
Venabygd kirke
61 28 08 74
61 28 28 30
975 07 976
Fellesrådet
Ragnar Løsnesløkken, leder
957 61 942
Soknerådene
Ringebu: Bjørg D. Karlstad, leder
995 15 015
Fåvang: Ragnar Løsnesløkken, leder 957 61 942
Venabygd: Anne M. Jordbruen, f.leder 906 31 091
Menighetsbladet
Grete F. Brendhagen, Fåvang, redaktør61 28 28 41
E-post: [email protected]
Anny Langrusten Wålen, Ringebu
E-post: [email protected]
926 00 692
Fride Gunn Rudi, Ringebu
[email protected]
950 57 330
Postadresse: Postboks 150, 2631 Ringebu
Bankkonto for bladpenger: 2095 19 54471
Grafisk produksjon:
Dale-Gudbrands Trykkeri a.s, 2635 Tretten
Tlf. 61 27 73 50 - www.dg-trykk.no