Transcript Menighetsbladet nr 1 - 2012

Menighetsbladet
Nr 1 / 2012 Ringebu prestegjeld 68. årgang
Ringebu
Fåvang
Venabygd
2
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Andakt
Faste = Tro og tjeneste
Evangeliets grunnleggende tema er «å gi sitt liv for andre». Dette temaet er dypt risset inn i selve naturen.
Og det kan ikke være annerledes. For Gud er tilværelsens innerste vesen, og Gud er et stadig kjærlighetsoffer «for de andre». Det er korset som tydeligst viser
hvem Gud er. Og vi mennesker finner vår sanne identitet i den grad vi etterligner Gud og gir av oss selv for
å gi liv til andre.
Vi lever for hverandre, og vi dør for hverandre. Vi er
deler av en større helhet, og vårt offer er absolutt nødvendig for at helheten skal kunne eksistere. Å forstå
dette er en befriende oppdagelse og en kilde til urokkelig glede.
Hele skaperverket er som en symfoni. Alt spiller med.
Ingen del er ubetydelig, ingen kan unnværes. Alle som
er villige til å «ofre» seg selv for samspillet med de andre, gjør skaperverkets symfoni enda vakrere. Men de
som stiller seg selv utenfor, lager et brudd i helheten.
Og dette bruddet kan ikke repareres.
Du trenger ikke ha noe stort og spesielt å bidra med.
Det eneste som teller, er at du bidrar med det du har,
at du er villig til å krype ut av individualismens egosentriske skall.
Egoismen dør når du trer inn i helheten. Den sanne
kjærligheten til deg selv er å elske det bidraget du kan
gi til helheten. Hvis du spiller med i tilværelsens symfoni, finner du virkelig lykke.
WILFRID STINISSEN
(fra boka: «I Guds tid», Verbum, Oslo 1994)
Min salme - "Så ta da mine hender"
Av
Torbjørn Torgersen
NoS 608 • Tekst av Julie Hausmann, 1862. Melodi av Peter Waage, 1887.
Då eg fekk spørsmålet om ”Min salme”, tenkte eg på
tida i barneskulen. Kvar time tok til med sang, eg
meiner å hugse at fyrste timen tok til med salmesang.
Det er mange av dei gamle salmene som fortsatt sit i
Så ta da mine hender og før mig frem
inntil jeg salig ender i himlens hjem.
Jeg kan ei gå alene, enn ei et fjed;
hvor du mig fører ene, jeg følger med.
minnet. Det er ei salme som gjorde sterkt inntrykk på
meg og det var ”Så ta mine hender og før mig fram”.
Denne salma får vera mitt bidrag.
La intet meir oss skille, ta helt mig hen,
og gjør mig ganske stille, o sjelevenn.
Ved dine føtter ene er barnet trygt,
på dig, på dig alene min tro er bygt.
Selv om jeg ei fornemmer din sterke hånd,
min salighet dog fremmer din gode ånd.
Så ta da mine hender og før mig frem
inntil jeg salig ender i himlens hjem!
Forsidefoto: Fride Gunn Rudi..
RINGEBU MENIGHETSBLAD
3
Gudstjenestereform 2011-2012
Det var ungdommens kirkemøte som i 2003-2004
meldte fra om behovet for større fleksibilitet og variasjon i gudstjenesten. De ønsket seg gudstjenester
hvor ikke minst de unge kunne være med og prege
gudstjenesten. Initiativet gav gjenlyd i kirken. En
omfattende reform av kirkens gudstjenesteliv ble
startet i 2004 og er nå vedtatt av Kirkemøtet.
Reformen har sitt utgangspunkt i kjerneverdiene
stedegengjøring, involvering og fleksibilitet. Å feire
gudstjeneste er en fellesskapshandling og ett av hovedmålene for reformen er å involvere menigheten i
forberedelse og gjennomføring av gudstjenesten.
Vi er sammen for Guds ansikt i en tradisjon som
fører oss like tilbake til kirkens fødsel. Orddelen med
røtter tilbake til den gammeltestamentlige synagogetradisjon og nattverdsdelen til Jesu siste måltid med
sine disipler. Det betyr ikke at gudstjenesten til alle
tider har vært feiret på samme måte. Gudstjenesten
har helt fra begynnelsen vært preget av lokale variasjoner og stort mangfold. Det har likevel eksistert en
felles grunnstruktur inneholdende Ordet og nattverden
som hovedelementer. Gudstjenestefeiringen har gjennom tidene vært preget av fornyelse knyttet til ulike
epokers idealer og kulturelle jordsmonn og fornyelsen
har vært preget av å være hentet fra tradisjonen, mer
enn som et oppbrudd fra den.
Sentralt i den Lutherske gudstjenesteforståelse er
at Ordet skal lyde på folkets eget språk og menigheten skal delta aktivt i gudstjenesten. Kirkens lutherske
identitet er økumenisk, den er åpen for å lære og å
hente impulser fra gudstjenestefeiring i andre kirker.
I et av vår kirkes bekjennesleskrifter, Den ausburgske
konfesjon, kommer dette klart til utrykk:
Like ens lærer de at de alltid vil forbli en hellig kirke.
Men kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet
blir lært rent og sakramentene forvaltet rett. Og til sann
enhet i kirken er det nok å være enige om evangeliets lære
og om forvaltningen av sakramentene. Men det er ikke
nødvendig at det alle steder er ensartede menneskelige
overleveringer eller skikker eller seremonier som er fastsatt av mennesker. Som Paulus sier: ”En tro, en dåp, en
Gud og alles Far” osv. (Artikkel VII Om kirken).
Variasjon og gjenkjennelse
Ny ordning for hovedgudstjeneste innføres i Den
norske kirke fra 1. søndag i advent 2011. Den nye
ordningen gir menighetene økt frihet til å prege det
lokale gudstjenestelivet. Man kan velge blant en
rekke alternative bønner, menighetssvar, og ulike
musikalske og visuelle utrykk. Flere skal involveres
i arbeidet med å forberede og gjennomføre gudstjenestene. Dette betyr ikke at gudstjenestene vil
forandre seg fra søndag til søndag. Gjenkjennelse
og gjentagelse er viktige elementer i gudstjenestefeiring.
Hvert menighetsråd skal utarbeide en lokal grunn-
ordning for gudstjenestelivet i soknet, i samarbeid
med prest, kirkemusiker, andre ansatte og frivillige i
menigheten. Før den lokale grunnordning blir sendt
biskopen for godkjennelse skal menighetsmøtet ha
rett til å uttale seg. Alle stemmeberettigede kan delta i
menighetsmøtet. På denne måten blir det menigheten
som i bunn og grunn avgjør hvordan høymesse og
andre gudstjenester skal feires i soknet.
Menigheten vil også kunne få et mer lokalt preg,
ved å opprette et gudstjenesteutvalg, der mennesker
med ulik alder, livssituasjon og funksjonsevne kan
delta som medliturger.
Den nye gudstjenesten vektlegger også mer det estetiske utrykk, gjennom mulighetene for å velge fra
flere musikkgenre, bilder, drama, sang og liturgisk
dans. Vektlagt er også bevegelser og handlinger, som
prosesjoner, frembæring av brød og vin, bønnevandring, lystenning etc. Stillhet, meditasjon, ettertanke
og bønn gis også mer rom. En ny bibeloversettelse og
tekstbok er tatt i bruk og det vil etter hvert komme en
ny salmebok. Reformen vil evalueres etter 3-6 år.
Tekst:
Sokneprest
Ann Cathrin
Tomten
Gudstjenesten
Selve gudstjenesten vil se slik ut, med muligheter
for å flytte og utelate visse punkter. Det er innført
ny dåpsliturgi, hvor det legges større vekt på glede
og takk.
I. Samlingsdel
Forberedelse, Inngangssalme, Inngangsord, Samlingsbønn, Syndbekjennelse, Kyrie, Gloria, Dagens
bønn, evt Dåp.
II. Ordet
Første lesning, Salme, Andre lesning, Evangelielesning, Preken, Trosbekjennelsen, Salme.
III. Forbønn
Kunngjøringer, Forbønn for kirken og verden, Menighetens takkoffer.
IV. Nattverd
Forberedelse av måltidet, Takksigelse og bønn,
Nattverdsmåltidet, Måltidets avslutning.
V. Sendelse
Salme, Velsignelsen, Utsendelse, Postludium/ Utgangsprosesjon.
Med ønske om godt samarbeid
Sokneprest Ann Cathrin O. Tomten
Kilder: Kirken.no Gudstjenesten reformeres. Det Norske
kirke. Kirkemøtet 2010, Gudstjenestereformen - alminnelige bestemmelser. KM 08/10. Den norske kirkes gudstjenestebok 2011. Hellig handling, hellig tid, hellig rom.
Reformen har sitt
utgangspunkt i
kjerneverdiene
stedegengjøring,
involvering og
fleksibilitet.
4
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Tre syngjande syskjen
Tekst og foto:
Fride Gunn Rudi
Fra venstre: Martin, Liv og Oskar Dalberg.
”Vi har opplevd mykje
spanande
gjennom
sanggleda
vår"
”Vi hadde ein
fin oppvekst,
vi hadde det
godt"
Syskjentrioen Martin, Oskar og Liv Dalberg, deler ei
stor glede og ein stor arv, -gleda av å syngje i kor og
sangstemma.For sjølv om dei påstår at ein ikkje treng
å vera spesielt god til å syngje for å vera med i sangkor,
har dei nok fått evna til å syngje i voggegave.
– Mor var veldig god til å syngje, ho song støtt,
fortel Liv.
– Men han far hadde ikkje sangstemme, han kunne berre ein sang han, skyt Martin inn.
Martin som er eldst, Oskar eit par år yngre og veslesyster Liv, er alle født og oppvokse i Ringebu, og her
har dei budd mest heile sitt liv. Dei voks opp nedpå
”Flata” som dei seier, med ein far som dreiv transport
med lastebil, og ei mor som stelte heime.
– Vi hadde ei fin oppvekst, vi hadde det godt, seier
Oskar.
Yrkeskarriera hans var i Forsvaret, mykje av tida
i Frya Leir, medan Martin har vore murar, tilsett hos
ymse lokale entreprenørar her i bygda, og mange år
som pendlar. Spesielt må vi nevne, at han var med da
Ungdomssenteret vart bygd.
Liv har arbeidd på Bokhandelen i Vålebrua heile
sitt yrkesaktive liv, og er eit kjent ansikt for dei fleste
som har vore på handel i Ringebu sentrum. Alltid blid
og hjelpsam ved disken og bokrekkjene.
Æresmedlemmar i Ringebu Sangkor.
Den ”organiserte” syngjinga, starta rundt 1950, ved at
dei byrja i Ringebu Mannskor.
Det koret vart lagt ned i 1956, men i 1958 starta
eit blanda kor opp att, og sia har dei tre vore med. Det
koret heiter nå Ringebu Sangkor, og feira altså 50-årsjubileum i 2008. Da vart både Martin, Oskar og Liv
utnevnt som æresmedlemmar.
Etter så mange år, har dei sikkert ei klar meining
om kvifor det er så meiningsfylt å vera med i eit kor?
– Det er sosialt, gjevande, vi blir godt kjent med
kvarandre og utviklar gode venskap, er alle samde om.
– Så blir ein i godt humør, seier Martin.
– Ja, og så er det bra for kroppen, hjerte og lunger,
skyt Oskar inn, men det stemmer ikkje støtt, for både
Martin og eg har vore hjerteoperert!
Litt kostar det å vera med i kor, men alle er samde
om at det er lite å betale for ein fin hobby.
Dirigenten er ein viktig del av eit godt kor.
– Vi har vore veldig heldige med dei, seier Oskar.
Dei har vore flinke og ikkje minst tålmodige med oss.
For det kan vera ei utfordring å lære sangene utenat,
ettersom alderen trykkjer på.
– Eg høyrde ein kommentar til Erik Wang, som er
dirigenten vår nå, her ein kveld, fortel Liv. I kveld har
du vore tålmodig med oss, Erik!
Nå må ikkje alle sangane læras utenat. Men at alderen byrjar å bli høg på deltakarane, er eitt av dei få
problema koret har. Frå å vera oppe i 60 medlemmar,
er talet nå nesten halvert, og gjennomsnittsalderen
høg. Så som i mange andre lag og foreiningar, strevar
sangkoret også med rekrutteringa.
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Aktivitet.
Martin, Oskar og Liv stiller på sangøving kvar tysdagskveld. Her er det kaffepause og kaffemat som
kvar einskild syrgjer for etter tur. Men utover i året,
er det mange andre ting som sangfuglane er med på.
– Før jul er det mykje aktivitet. Vi besøkjer Eldresenteret, aldersheimen, og er med på kyrkjekonsertar.
Og her på Ungdomssenteret, har vi sunge på juletrefesten i alle år. Ellers reiser vi mykje. På forsommaren er det årlege sangerstemne. Ringebu sangkor har
vore arrangør av sangerstemner i 1959, 1969, 1987
og 1998. Så deltek vi i GD-cupen, ei konkurranse kor
i mellom, der vi har vunne eit par gonger. Da Åshild
Alette Haugstad var dirigent, var vi i Grieghallen og
vart nummer tre i ei landskonkurranse. Og da vi hadde engelske Rachel Cliffe, var Liv med til England og
song i store katedralar.
Så vi har opplevd mykje spanande gjennom sanggleda vår, avsluttar den glade sangtrioen.
Som også vil takke kommunen for å leggja til rette,
for det gode sang- og musikkmiljøet som er i Ringebu.
5
Ringebu mannskor, sannsynligvis fra 1. halvdel av 1950-tallet.
Fra v.: Roald Moen, Hans Seielstad, Oskar Myrløkken, Hans
Guttuhaugen, Reidar Mathisen, Jørgen Nilssen, Bjarne Rudi
(delvis skjult), Martin Dalberg, Thor Smestad, Anders Bekkedal,
Sigmund Hassel, Arne Olstad, Erling Bakstad (delvis skjult), Ingvald Luka, Per Salmakermoen, Kåre Sagstuen, Oskar Dalberg,
Jul Guttuhaugen, Trygve Karlsen Dahle.
Foto: Ukjent.
Gjensynstreff
Fra venstre: Pål Anders Rønningen og Anton Rudi.
Mange av årets konfirmantar, var sist sommar med på
konfirmantleir i Kragerø. Der vart dei kjent med mange andre ungdommar som skal stå framfor presten no
til vårs, og fekk med seg mykje av ”pensum” før konfirmasjonen. Andre helga i februar, var det gjensynstreff på Lillehammer. Konfirmantfestival med nesten
1000 deltakarar, var topp, synes Pål Anders Rønningen og Anton Rudi frå Kjønås.
Dei to gutane reiste med buss frå Ringebu fredags­
eftan, i lag med over tredve andre frå kommunen vår.
Ved Håkonshall på Lillehammer, vart dei møtt med
fakkeltog og åpningsshow. Så bars det inn i hallen til
fullstappa program heile helga.
– Var det moro?
– Ja, vi hadde det kjempeartig. Møtte att venner
som vi vart kjent med i Kragerø, og var med på mange
morosame aktivitetar, fortel dei to.
Dei starta dagen med gruppemøter, der dei las
kjente Bibeltekstar, og lærte meir om Jesus. Det var
ungdomsleiarar, som har vore med på konfirmantleir
tidlegare, som sto for dette.
Dei vart mellom anna tilrådd, å slå opp i Bibelen
reint tilfeldig, for å sjå om det var noko akkurat der,
som kunne seie dei noko.
– Eg skulle prøve eg da, fortel Anton, men det eg
traff, var to blanke sider! Skiljet mellom det Gamle og
det Nye Testamentet!
Ikkje heilt fullklaff der, med andre ord! Men at
konfirmantane lærer mykje, og gjer at dei reflekterar
meir over både tru og tvil, er det ingen tvil om.
– Det var litt kjedeleg med all syngjinga da, synes
dei to. Men siste kvelden, vart det verkeleg sus over
det, da var det stemning!
Aktivitetane var kanskje det som var aller mest
gøy. Paintball og ein tur til bob- og akebana på Hunderfossen, var ikkje å forakte. Her gjekk det unna!
Så var det marked, til inntekt for barn og unge i
Uganda. Her skulle konfirmantane selja lappar med
ymse tilbod på.
– Vi selde klemmar og telefonnummer. Det vart
visst seld 112 lappar frå gruppa vår.
Det vart mange gode klemmar på dere to, da, med
andre ord?
– Å ja, men det var ikkje alle jentene som var like
freistande å klemme da, vedgår dei to…!
Vi kjøpte berre kvar vår klem, fordi vi måtte.
Det kan vel hende det vart ein og annan klemmen
som ikkje kosta så mykje og…
Ellers var maten god, og alt i alt noko dei absolutt
vil tilrå andre konfirmantar å delta på. Noko kvile var
det ikkje, augene var små og det var godt å kome heim
til senga si, etter to netter med mykje gøy i lag med
fleire hundre andre.
Men betre førebudd framfor den store dagen til
vårs!
Tekst og foto:
Fride Gunn Rudi
6
Intervjuet
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Intervju med
TORBJØRN TORGERSEN
Var døkk mykje ute i naturen, heile
året – både med arbeid og hobbyer?
Ja, om vinteren hadde vi skiaktivitetar som langrenn, hopp og utfor.
Vi hadde hoppbakkar på nesten
kvart eit jorde og brukte same skia
til alt. Eg kom til å bruke mykje tid
på skiidrett og har fått mykje glede
og mange gode skivenner gjennom
denne hobbyen.
Om sommarane var det mykje
arbeid vi kunne få tene pengar på
rundt om på gardane i Vekkom og
då vi hadde gått svømmekurs nytta
vi fristundene til å bada. Vi vart ikkje
rekna for noko vi gutane før vi hadde
symt fram og tilbake over Laugen
ved Flatledet. Straumen var stri og
førte oss langt nedover, så vi måtte gå
langt oppover før vi stupte uti.
Tekst:
Anny
Langrusten
Wålen
Foto: Privat
”I Vekkom
var det godt
å vekse opp"
Torbjørn Torgersen er en av våre
mange flinke aktive pensjonister –
som er engasjert i mye i samfunnsutviklingen - ja, han er artig å
diskutere med, om tema som: livsgleder, utvikling, samhandlingsreformen og verdier i dagliglivet.
Torbjørn, eg trur det er fleire som
gjerne vil høyre meir om deg, oppveksten din og livet ditt i det heile.
Solhaug heiter heimen vår, der eg
vaks opp. Far min, Tor Torgersen
fekk kjøpt tomta av Ringebu kommune v/ordførar Simen Kolstad i
1928. Der bygde han først smia i
1929. Så gifta han seg med Marie
Sveen frå Randkleivsveen i 1932
og der feira dei bryllaup i det
nybygde huset der eg vart fødd i
1933. Solhaug ligg i Smedsvingen
litt nedafor Folkehøgskulen.
”Leiken i
lag med
­kameratar
var svært
viktig"
Torbjørn, korleis var det å vekse opp i
Vekkom på den tida?
I Vekkom var det godt å vekse opp.
Alle mine kamerater hadde mor
som var heime og då alle var frie
frå skulen annankvar dag, var det
alltid nokon å leike med og vi hadde eldre barn som kunne hjelpe og
rettleide oss yngre.
Ja, oppvekstforholda var verkeleg
annleis da enn nå. Kva vil du trekkje
fram av «overføring» av lærdom?
Det at vi hadde fridagar frå skulen ga oss anledning til å ta del i
ymse typer arbeid, både i heimen
og på gardane i nabolaget. Arbeidet kunne vera vedhenting, passe
små ­
syskjen, dra vasskjelken frå
vasstroa ved Åkjlølbekken vinterstid og å hjelpe mor med å dra kjelken med kokte varme klede ned til
holet som var opphogge nede på
isen i Våla for å skjylle dei. Når alt
var godt skylt i det iskalde elvevatnet, drog vi saman kjelken oppatt.
Elles var eg heldig som kunne vera
med far i smia.
Ein gong eg var i Prøysenstova
på Rudshøgda var eg så heldig at
eg fann att ei av sukkersaksene
som far hadde laga og eg hadde
måla.
Vart det noe tid til leik ?
Jada, leiken i lag med kameratar
var svært viktig. Leiken ute i naturen både sommer og vinter var
noe som gav oss mye og ikkje å
forgløyme alle jakt- og fisketurane
vi hadde.
Det var mange «uskrevne reglar» de
skulle lære og kanskje var det fleire
generasjoner tilgjengelige til å lære av
i oppveksten?
Mine to bestemødre budde heime
ei tid og sette sitt preg på oppveksten. Bestemor Ida Orderløkken
frå Sør-Fåvang, lærte meg mellom
anna at: ”Dersom mannen ikkje
passer tida, så passer ikkje tida
mannen”.
Bestemor Marte frå Øvre Elstadkleiva i Sør-Vekkom, var alltid så redd for at eg skulle reise til
Amerika. Grunnen forstod eg seinare: Seks av hennar brødre hadde
emigrert til Minnesota i USA.
Korleis utvikla voksenlivet ditt seg?
Eg var vel ca. 17 år da eg tok til å
tenkje på å ta til i smia på heil tid.
Eg skulle få lærekontrakt hos Mesna
Bruk på Lillehammer. I 1952 døyde
mor Marie og 2 år seinare vart far
gift med Aslaug Nordgaard frå Trysil, som var handarbeidslærar i Vågå.
Korleis starta karriera di i skoleverket?
Ein dag spurte ho Aslaug om eg
hadde høyrt om Statens Husflidsskule på Blaker, som hadde utdanning av handverkslærarar. Det
7
RINGEBU MENIGHETSBLAD
gebu Vidaregåande skule vart oppretta, vart eg tilsett som rektor og
vart ved skulen til eg gjekk av med
pensjon i 1997. Då hadde eg vore
i den vidaregåande skulen i 40 år.
vart til at eg søkte, men eg måtte
ha attest for praktisk handlag.
Det var vel eit stort krav og sikkert ei
viktig attest?
Eg spurte då handverkslærar Per
Blakarstuen, som var lærar ved
Fylkesskulen om attest, for han
hadde sett meg arbeide i smia
mange gonger. Men Per var nøyaktig, så han sa at eg skulle kome
på Fylkesskulen og snekre eit bord
og så skulle han sjå om han kunne
sette namnet sitt under ein attest
til meg. Det har blitt ein del attestar ettter kvart, men ikkje mange eg sett så pris på som attesten
hans Per Blakarstuen. Eg kom inn
på skulen og vart utdanna lærar i
mekaniske fag og smiing. Eg fekk
også tatt svennebrev som smed.
Så flott, du er jammen flink Torbjørn!
Korleis gjekk det vidare da?
Eg vart så tilsett som lærar ved
Den Samiske folkehøgskolen i Karasjok 1956. Hausten 1958 tok
eg til ved Fylkesyrkesskulen på
Dovre, der eg vart i 8 år. I 1958
vart eg gift med Kirsti Aarflot frå
Volda. I 1962/63 tok eg Statens
Gymnastikk skole og det vart til at
eg underviste i kroppsøving i 40 år
i tillegg til stilling som faglærar i
mekaniske fag.
Fylkesyrkesskulen på Dovre var
ein flott skule å arbeide ved. Det
var eit aktivt fagleg yrkesmiljø og
svært aktive elevar og lærarar. Var
eitt år ved Ørsta yrkesskule og så
vart eg tilsett ved Fron yrkesskule
som seinare vart lagt innunder Vinstra vidaregåande skule.Då Rin-
Korleis var det å kome attende til
­dalen og kva vil du seia åra i skulen
har gjeve deg?
Heimkomne til Ringebu sette vi i
gang og bygde oss hus i Vekkom
og der voks barna våre Marie og
Tor opp. Det vart ei aktiv tid med
m.a. turning og speiding.
No ser eg attende på alle dei
åra i skulen med glede og hugsar
alle dei fine ungdommane eg har
fått arbeie i lag med. Kan ikkje
hugse at noen av elevane avbraut
skulegangen den tida. Men med
reforma som kom på 90-talet, vart
timetalet i praktisk arbeid sterkt
redusert.
Kva førte denne reforma til for skuleungdommane?
Det vart fleire og fleire ungdommar som ikkje fann seg til rette i
skulen. Dei kom frå ein ungdomsskule der dei var ”sultefora” på
praktisk arbeid og kom så til ein
vidaregåande skule der dei også
fekk svært lite praktisk arbeid.
Motivasjonen som vi var vane med
gjekk rett opp frå starten av i den
gamle yrkesskulen, gjekk no ned
og dette har ført til at fleire av ungdommane avbryt skulegangen.
Ja eg skjønna at detta var eit stort
tap for både skuleungdommen du var
glad i og deg som forstår nytteverdien
også i praktisk arbeid. Kva gjer du no
da Torbjørn, no som du er pensjonist?
Etter at eg vart pensjonist, har eg
til dømes fått tid til å både vera
med i eldrerådet, byggenemda for
aldersheimen, i Ringebu Rotary og
meir tid til familien. Eg ser med
glede på det store arbeidet som
mange lag, foreningar og enkeltpersonar gjer for eldre i bygda. Her
vil eg også nemne Ungdomsrådet.
Til slutt Torbjørn, nå når du ser på
samfunnsutviklinga – kva vil du si at
du fekk med deg i oppveksten som du
synes er spesielt verdifullt?
Av verdiar eg fekk med meg frå heime vil eg særleg trekke fram dette
med ”arbeidsgleda”. Det skulle væra
moro å arbeide!
Er klar over at samfunnet har
forandra seg svært mykje på ymse
områder. Tildømes er no oftast
begge foreldra i arbeid utafor heimen. Barna er i barnehagen og det
er mindre av arbeidsoppgaver som
barna kan ta del i, i heimen. I dag
har barna og dei unge mange tilrettelagte tilbod. Da eg vaks opp,
skapte vi mange av aktivitane
sjølve. Dette gjorde at vi vart svært
sjølvstendige.
Som pensjonist har eg fått tatt
oppatt arbeidet i smia og der får eg
brukt både ”hand og hode” i skapande arbeid. Som pensjonist har
eg også mykje glede av alle skiløypene på både aust- og vestsida av
dalen. Hjarteleg takk til alle løypekjørarane.
Heile mitt vaksne liv har eg
vore oppteken av kor viktig det er
med god yrkesutdanning.
Bygda vår og resten av landet
treng fleire arbeidsplassar. Skal vi
kunne konkurrere, så må vi ha
dyktige fagfolk d.v.s.menneske
med fagkunnskap.
Det var kjekt å lese om Fjøssystemer i Fåvang, der lederen framheva kor flinke fagfolk dei hadde
og at det var ein av grunnane til at
bedrifta går så bra.
Er det noko anna / andre du vil trekkje fram?
Ja, tilslutt vi eg nemne ein person i
historia som har gjeve meg mye og
det er Hans Nilsen Hauge.
Gjennom sitt virke la han
grunnlaget for at mange i Norge
tok til å tenkje og handle sjølvstendig. Vi kjenner han som åndeleg
reformator og fornyar av kristenarven. Mindre kjend er den store
innsatsen han gjorde for å skape
arbeidsplassar. Han var den første
store gryndaren i industraliseringa
av Norge. Personen Hans Nilsen
Hauge kan gje inspirasjon både til
å skape, utvikle og vidareføre bedrifter med eit godt arbeidsmiljø
og høg etisk standard.
Hjerteleg takk for fin lærerik meddelelse og ditt alltid
­trivelige samvær Torbjørn!
"Dersom
mannen ikkje
passer tida,
så passer
ikkje tida
mannen"
"Der skulle
væra moro å
arbeide!"
8
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Restaurering av orgelet
i Venabygd kirke
Tekst og foto:
Lars Smestadmoen.
Orgelet i Venabygd kirke er fra 1960, og er bygget
av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Prisen den gang var kr. 26.180. Med sine 5
stemmer i et manual, var orgelet et stort framskritt
da det kom, i forhold til et gammelt harmonium
som ble brukt i kirken fram til da.
På et eller annet tidspunkt har pipene til mixturstemmen blitt fjernet, slik at orgelet kun har hatt 4 stemmer. Dette har gitt få muligheter for den som har vært
organist, og spinkel lyd til å støtte sangen under kirkelige handlinger. Venabygd sokneråd gjorde derfor
for et par år siden vedtak om å bygge ut orgelet med
to ekstra stemmer, reetablering av mixturstemmen, og
en ny subbass pedalstemme. Sokneprest Tor Holm,
som også er utdannet organist, har vært soknerådets
orgelkonsulent i denne prosessen.
Orgelbygger Henrik Brinck Hansen fra Fluberg
fikk oppdraget, og kontrakt ble inngått sommeren
2011. Samme høsten ble arbeidet startet opp, mesteparten av arbeidet har foregått i orgelverkstedet
til Brinck Hansen i Fluberg. Nå er orgelet tilbake på
plass, ferdig utbedret. I tillegg til at orgelet har fått
to ekstra stemmer, er selve orgelhuset nytt. Dette har
blitt et stilrent og vakkert bygg, hovedsakelig bygget
med materialer av kvistfri furu.
Første gangen orgelet ble tatt i bruk etter restaureringen var under gudstjenesten den 12. februar.
Vi gratulerer Venabygd menighet med
«nytt» ­orgel!
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Intervju med kommunelegen
Bård Husteli
Redaksjonen i menighetsbladet for
Ringebu har fått endel henvendelser fra mennesker som gjerne vil bli
bedre kjent med den unge kjekke
kommunelegen. Vi har derfor tatt
en prat med kommunelegen vår,
Bård Husteli.
– Kan du fortelle litt om deg selv, hvem
du er og hvor lenge du har vært lege
på Fåvang ?
– Jeg begynte som fastlege på Fåvang høsten 2005. Jeg hadde da
nettopp avsluttet turnustjenesten
i Nord-Trøndelag. Før dette studerte jeg medisin i Trondhjem. Jeg vokste opp på øya Tustna på
Nordmøre. Under studietiden møtte jeg min kone som kommer
fra Øyer. Vi er bosatt på hennes hjemplass/småbruk i Midtbygda i
Øyer. Vi har to gutter, en snart fem - og en sjuåring.
I 2006-2007 var jeg ett år ved Revmatismesykehuset på Lillehammer som en del av videreutdanning.
På fritiden er det småbarnslivet som styrer. Vi liker som mange
andre i Gudbrandsdalen å bruke naturen og gå på tur både om
vinteren og sommeren, selv om det ikke blir så mye som man
skulle ønsket. I barndommen spilte jeg i korps, nå blir det litt
piano til helt privat bruk.
– Hva innebærer det egentlig å være kommunelege, det er vel mer enn
"bare" å ta imot pasienter?
– Kommunelege 1 eller kommuneoverlege-funksjonen betyr å
være medisinsk-faglig rådgiver overfor kommunen og smittevern­
ansvarlig. Tradisjonelt har også denne legen ansvar for miljørettet helsevern. Ringebu kommune tar del i den interkommunale
miljørettede helsevernavdelingen på Lillehammer, sammen med
Øyer og Gausdal. Der har de ingeniør som tar seg av det praktiske
i forhold til måling av støy, vannkvalitet etc.
Det er knyttet lite makt eller myndighet til funksjonen unntatt
i spesielle smitteverntilfeller. Blant leger er det liten interesse for å
ha denne jobben. Dette gjelder også meg. I mangel av noen andre
har jeg hatt oppgaven nå et par år etter at Frode Veian ble pensjonist. Det er vanskelig å gjøre en god jobb i denne funksjonen i en
bistilling når man driver en fastlegepraksis. I Øyer har de fortiden
ingen, selv om det er en lovpålagt funksjon. Jeg oppfordrer kommunen til å inngå interkommunalt samarbeid der noen kan ta på
seg samfunnsmedisinsk arbeid i full stilling.
– Trives du som lege på Fåvang ?
– Ringebu kommune har gjort en god jobb ved å etablere Helsesenteret på Fåvang. Ved å samle ressursene, både leger og øvrig
helsepersonell, får man muligheten til å bygge fagmiljø og gode
samarbeidsrelasjoner. Vi har en legegruppe på 5 leger, fire fastleger
og en turnuslege. Det er sammenlignbart med slik det er i sentrale
strøk. Man kan dekke opp hverandres fravær slik at det alltid er
tilgjengelig akutt-timer. Dette gjør at vi knapt har ventetider. Behovet for legevakt blir derfor også betydelig mindre enn når det er
lange ventetider. Mange kommuner overlater drift av legekontorer
til legene selv. Det er en fordel at kommunen, slik det er hos oss,
tar seg av administrasjonen av senterdriften. Dette frigjør tid til
pasientbehandlingen. Vi har vært veldig heldige og fått gode all-
9
Tekst: Grete Brendhagen.
Foto: Privat.
mennleger til å bli i kommunen over tid. Dette er ingen selvfølge.
Kontinuiteten er en viktig kvalitetsfaktor i allmennmedisinen.
Spesialistene er eksperter på sykdommer, fastlegen blir ekspert på
den enkelte pasient.
Jeg fikk tilbud om å bli fastlege i Øyer kommune der jeg bor,
men takket nei grunnet vesentlig dårligere arbeidsforhold der.
Når det gjelder hverdagen som fastlege er noen dager bedre
enn andre. Jeg må få utrykke noe bekymring overfor den stadig
økende forventingen til hva fastlegen skal og bør gjøre/utrette.
Forventningene kommer fra alle hold samtidig, spesialisthelsetjenesten, myndighetene og befolkningen. Grensene presses. Hva er
sykdom og hva er normalt? Hvor mye skal egentlig være fastlegens
ansvar utover diagnostikk og behandling av sykdom - i retning av
advokat - byråkrat? Eller "moralpoliti" og diplomat i spillet om
sykefraværet?
På den andre siden er det svært meningsfullt å praktisere medisin som fastlege overfor kronisk syke over tid.
– Vi har alle hørt om samhandlingsreformen . Hva innebærer dette for
"mannen i gata " og hva er utfordringene for helsetjenesten i forbindelse
med dette ?
– Hovedprinsippet er vel at primærhelsetjenesten skal styrkes slik
at færre pasienter trenger behandling på sykehus. Økonomiske
virkemidler tas i bruk hvor kommunene må betale for behandling i sykehus som de burde kunne greid selv. Dersom det kommer tilstrekkelig finansiering er dette en god utvikling, men det
gjenstår å se om nok penger følger med. Det kan bli en uheldig
konsekvens dersom helsepersonell settes under press for å unngå
henvisninger. Slikt press vil vi ikke akseptere. En grunnleggende
tanke er også at man skal bruke mere ressurser på forebygging
på primærnivået for på den måten å unngå sykdom og behov for
spesialistbehandling. Jeg tror troen på individuell forebygging er
en del oppskrytt. De store helsegevinstene ligger i forebygging på
gruppe- og samfunnsnivå, og det blir et spørsmål om politikk.
Røykeloven er et glitrende eksempel på vellykket forebygging.
I Ringebu har vi frisklivssentral / fysiotekar som er et godt initiativ i det forebyggende arbeidet.
Det er en visjon i samhandlingsreformen at det blant annet
skal være flere spesialsykepleiere som kan følge opp ulike pasientgrupper, for eksempel diabetessykepleier, KOLS-sykepleier etc.
– Fortell litt om det nye Linåkertunet, og hvilke konsekvenser og utfordringer man får når det nye sykehjemmet er ferdig utbygd?
– Ringebu kommune er godt i gang med å tilpasse seg fremtiden
i eldreomsorgen. De nye HDO- boligene er veldige flotte og spesialtilpassede for demente. Nå bygges neste trinn som skal inneholde en korttidsavdeling hvor man har ambisjon om å kunne gi
litt mere avansert behandling enn i dag, for eksempel væske og
antibiotika intravenøst.
I tillegg tilbud for døende og noen rehabiliteringssenger. Ellers
er det meningen at mange eldre skal bo i omsorgsboliger med hyppig tilsyn av hjemmesykepleie.
Grensegangen når man må ha institusjonsplass kontra bo i
omsorgsbolig vil bli krevende å tegne opp. Det kan hende at man
bygger for få institusjonsplasser, slik at man får for mange skrøpelige eldre uten døgnkontinuerlig omsorg.
Jeg er sikker på at når alt står ferdig vil demente få et mye bedre
tilbud. Men det gjenstår å se om de skrøpelige, men ikke-demente
får nok tilsyn.
10
RINGEBU MENIGHETSBLAD
vi støtter menighetsbladet
Har din bedrift lyst til å støtte menighetsbladet og samtidig få profilering på denne siden, har vi
fortsatt noe ledig annonseplass. Ta i så fall kontakt med redaksjonen på telefon: 61 28 43 50
www.ge.no • Tlf. 61 29 46 00
www.jonnhalt.no • Tlf. 61 28 03 41
www.sg.no ❖ Tlf. 61 28 40 00
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 24 10 / mob 976 82 410
www.giax.no • Tlf. 61 28 42 00
2630 Ringebu • Tlf. 61 28 05 15
E-post: [email protected]
2630 Ringebu
Tlf. 61 28 01 99 - [email protected]
www.libris.no/ringebu
Støtt
menighetsbladet!
www.ggh.no • Tlf. 61 28 48 00
Tlf. 61 21 80 00
www.gudbrandsdal.sparebank1.no
www.venabu.no • Tlf. 61 29 32 00
Anne Kari's
Gaver og Klær
Tromsnesveien 34, 2634 Fåvang
Tlf. 97 64 67 98
Planleggere og rådgivende ingeniører
2634 Fåvang - Tlf. 61 24 57 70
www.arealpluss.no
EMMELAGET
HJ
S P E K E M AT
Tlf. 61 24 57 80
www.bygg-plan.no
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 27 50
2634 Fåvang - Tlf. 61 28 44 00
2634 Fåvang - tlf. 61 28 46 02
www.vikengartneri.com
KIWI Ringebu • 61 28 05 19
Vi selger ved!
Øvre Borgen - 2634 Fåvang
Tlf. 41 63 78 57 - E-post: [email protected]
Husflidshåndverker www.husflid.no
2635 Tretten, tlf. 61 27 73 50
www.dg-trykk.no
www.gei.no • www.elfag.no
Bjørk og blandingsved
Lunde på Fåvang
Tlf. 61 28 28 61
Drømmen om det gode liv!
Marits fotterapi
Din lokale husog hytteleverandør!
2630 Ringebu • Tlf. 480 02 652
hortenhus.no
Tlf. 61 28 43 00
Tannlege
Jon Forr Toverud
timotei data
2630 Ringebu • Tlf. 61 28 07 77
www.timotei.no • Tlf. 61 28 41 99
Verhelst
Jostein Rudi
Venabygd Dagligvarehandel
Håndarbeidskroken
2632 Venabygd • Tlf. 61 28 41 80
2630 Ringebu • Tlf. 61 28 09 69
11
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Det skjer
Heim og kyrkje
Døpte
JULETREFEST PÅ LINÅKERTUNET
Sanitetsforeningenes tradisjonsrike juletrefest på Linåkertunet
(tidligere Ringebu Alders og Sjukeheim) fant sted 5.1.2012. Denne
gangen var det Brekkom som hadde ansvaret. De hadde engasjert
Rallarane så det ble rikelig med sang og musikk. Først ledet de an
i noen julesanger. Etterpå var det gang rundt juletreet, og der skal
jeg si deg det var MANGE sanger. Da vi hadde satt oss på plass
igjen var det enda flere sanger. Vi avsluttet med "Deilig er jorden".
Da skulle vi få bevertning, og Rallarane skulle underholde på den
andre avdelingen. Blide sanitetsdamer serverte kaffe, ­nydelige
snitter, lomper, vafler og bløtkake. Og praten gikk livlig rundt
­nydelig julepyntede bord. Koselig julestemning.
Grete Fristad Brendhagen
ULTRALYDAPPARAT TIL HELSESENTERET
Et samarbeid mellom Lions Club, sanitetsforeningene i Ringebu
og Fåvang, og Ringebu kommune førte til at Helsesenteret ble eier
av et topp moderne ultralydapparat. Overrekkelsen fant sted 4.
januar med representanter fra sanitetsforeningene , Lions Club og
Ringebu kommune til stede. Det ble servert kaffe og kake og det
var tydelig at dette var en gave som ble satt pris på, og som hele
Ringebus befolkning kan ha glede av. Nå kan man jo få nødvendig
ultralyd hos lege og jordmor på stedet, og man slipper de lange
turene til Lillehammer. På denne måten blir jo også ventetiden på
sykehusets røntgenavdeling kortere. Altså var dette en investering
til glede for mange. Apparatet kostet i overkant av 250.000 kroner,
hvorav Ringebu kommune sto for 100.000, sanitetsforeningene for
95.000 og Lions Club for resten. Dette inspirerer til videre samarbeid mellom kommune og frivillige organisasjoner.
Grete Fristad Brendhagen
Mammografitur
Den årlige mammografituren finner sted 21. april 2012.
Buss kjører fra Ringebu kl. 08.00 og fra Kvitfjelltunet
på Fåvang kl. 08.15.
Det er anledning til å få utført gynekologisk undersøkelse
og beintetthetsmåling om du er interessert i det. Dette
sier du ifra om når du melder deg på turen.
Påmelding skjer til :
Else Nordberg tlf. 612 84 101, eller til
Marit Syverud tlf. 612 84 982
Påmeldingsfrist er 15. april
Ringebu:
01.01 Even Risstubben Gunstad
05.02 Marie Vang Berget
05.02 Josefine Bjørge Nielsen
05.02 Jonas Karlstad
05.02 Marius Karlstad
05.02 Sigurd Slavolden
Fåvang:
22.01 Mikkel Trosvik Borgemoen
GRAVFERDER
Ringebu:
16.12.11 Karen Sagstuen
f. 1918
Fåvang:
13.01
20.01
20.01
10.02
f. 1937
f. 1935
f. 1917
f. 1938
Johanne Bakken
Mary Gerd Nordølum
Berte Magda Mo
Ivar Myrhaugen
Venabygd:
06.01 Else Forrestad
f. 1918
Eldresentrets aktivitetslag
Eldresentrets aktivitetslag arrangerer regelmessige hyggekvelder ved Ringebu eldresenter.
Den 22. januar hadde vi besøk av Kari ­Helene
Sæther og hennes kollegaer fra Sør-Fron.
Disse spilte trekkspill og torader. Dette var god
­musikk som høstet begeistring hos de eldre. De
ble ønsket velkommen tilbake ved en senere
­anledning.
Aktivitetslaget arrangerer også bingokvelder.
Dette er også populært blant beboerne. Av og
til har vi dansekvelder. Det er også kommet noe
som heter sittedans. Dette er også blitt populært. Alle er velkomne til våre aktivitetskvelder.
Det er hyggelig at pårørende og andre kommer
på besøk på våre aktivitetskvelder.
Hans Søreng
JULEGRØT PÅ FÅVANGSKOLEN.
I mange år har de fleste sanitetsforeningene i
Fåvang spandert frokost på elevene en gang i
året. Dette har vært et koselig tiltak både for
sanitetsdamene og skoleelevene. Sanitetsforeningen i Søre Fåvang har, i stedet for å være
med på frokostservering, gitt penger til julegrøt
til skolebarna. Dette har vært populært. Moro å
være med på noe man så tydelig setter pris på.
Vi var bedt på grøtfesten og det satt unger i alle
klasserom. Det ble en riktig så koselig stund. Vi
var enige om at dette var en fin forberedelse til
jul, og at dette er noe vi vil fortsette med. Vi ønsker både lærere og elever et fortsatt fint skoleår.
Søre Fåvang Sanitetsforening
Klokkene kaller til messe
FEBRUAR:
26.02 1. søndag i faste
1100Venabygd Fjellkapell, fjellmesse,
Holm
1100Ringebu Ungdomssenter,
­Tomten
MARS:
04.03
1100
2. søndag i faste
Ringebu stavkirke, Holm
11.03
1100
3. søndag i faste
Fåvang kirke, Tomten
18.03 4. søndag i faste
1100Venabygd kirke, Tomten.
­Menighetens årsmøte
1800Linåkertunet, Tomten.
­Menighetens årsmøte
05.04
1100
1600
1900
Skjærtorsdag
Fåvang kirke, Tomten
Venabygd fjellkapell, Tomten
Ringebu stavkirke, Holm
06.04Langfredag
1100 Ringebu stavkirke, Tomten
1100 Venabygd kirke, Holm
1600 Venabygd fjellkapell, Holm
08.04
1100
1100
1600
1. påskedag
Ringebu stavkirke, Holm
Fåvang kirke, Tomten
Venabygd fjellkapell, Holm
09.04
1100
1100
2. påskedag
Venabygd kirke, Tomten
Linåkertunet, Holm
15.04
1100
1. søndag etter påske
Ringebu stavkirke, Tomten
25.03 Maria budskapsdag
1100 Ringebu stavkirke, Holm
1900Ringebu U-senter, Holm.
­Menighetens årsmøte
22.04 2. søndag etter påske
1100 Fåvang kirke, Tomten
Utdeling av bøker til 2. klasse
elever
1100 Fjelltun, Brekkom, Holm
APRIL:
29.04 3. søndag etter påske
1100 Ringebu stavkirke, Holm
Utdeling av bøker til 2. klasse
elever
01.04Palmesøndag
1100 Fåvang kirke, Tomten
1100 Ringebu eldresenter, Holm
Forbehold om feil og endringer. Se annonsering i GD.
Nytt fra Fåvangfjellets Sportskapell
Også i år har vi åpen kafe. Kafeen er åpen fra 6. juli og utover.
Åpningstider er: Hverdager kl 12- 18 • Lørdag / søndag kl 12-16
Vi trenger frivillige til å betjene kafeen i uka 30. juli – 5. august.
Du kan ta kontakt med Anne Reidun Amrud, om dette passer for
deg. Om det skulle være andre dager du gjerne vil hjelpe til,
vil vi bli veldig glad for det. Kontakt Anne Reidun!
Velkommen til kaffe, vafler, kaker og hyggelig prat.
Anne Reidun Amrud.
Neste nummer av
Menighetsbladet
kommer ut i uke
12/2012.
Frist for
innlevering
av stoff:
9.3 2012.
Frelsesarmeen i Ringebu
Festsamvær vinter 2012
Torsdag 23. februar kl. 1800, festsamvær
Torsdag 22. mars kl. 1800, festsamvær på
Ringebu Eldresenter. Oberstløytnant Elisabeth
Henne blir med.
Torsdag 12. april kl. 1800, festsamvær.
Annonsering i avisen, følg med. (Det kan bli
­forandring). Majorene Brith-Mari Heggelund og
Åsdis Karlsdottir Molvik blir med hver gang.
Velkommen til festsamværene – ta gjerne noen med deg!
DEN NORSKE KIRKE
Ringebu prestegjeld
Gateadresse
Ringebu ungdomssenter
Postadresse
Postboks 150, 2631 Ringebu
[email protected]
Internett
www.stavechurch.no
Kirkekontoret
Mandag – fredag kl. 9 – 12
Telefaks
Kirkeverge Lars Smestadmoen
E-post: [email protected]
Kontorsekretær Unni L. Tagestad
E-post: [email protected]
61 28 43 50
61 28 43 51
61 28 43 50
907 38 508
61 28 43 50
Prestene tirsdag – fredag kl. 9 – 11
Sokneprest Tor Holm 61 28 43 57
Sokneprest Ann Cathrin Opsann Tomten 61 28 43 58
Privattelefoner
Sokneprest Tor Holm 61 28 05 20
Sokneprest Ann Cathrin Opsann Tomten 995 71 552
Kirkeverge Lars Smestadmoen
907 38 508
Kirkene – kirketjenere
Ringebu stavkirke
Fåvang kirke
Venabygd kirke
61 28 08 74
61 28 28 30
975 07 976
Fellesrådet
Ragnar Løsnesløkken, leder
957 61 942
Soknerådene
Ringebu: Bjørg D. Karlstad, leder
995 15 015
Fåvang: Ragnar Løsnesløkken, leder
957 61 942
Venabygd: Anne Jordbruen, fung.leder 906 31 091
Menighetsbladet
Grete F. Brendhagen, Fåvang, redaktør 61 28 28 41
E-post: [email protected]
Anny Langrusten Wålen, Ringebu
E-post: [email protected]
926 00 692
Fride Gunn Rudi, Ringebu
[email protected]
950 57 330
Postadresse: Postboks 150, 2631 Ringebu
Bankkonto for bladpenger: 2095 19 54471
Grafisk produksjon:
Dale-Gudbrands Trykkeri a.s, 2635 Tretten
Tlf. 61 27 73 50 - www.dg-trykk.no