Transcript Menighetsbladet nr 1

Menighetsbladet
Nr 1 / 2011 Ringebu prestegjeld 67. årgang
Ringebu
Fåvang
Venabygd
2
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Andakt
Gud bygger selv sitt rike
(Wilfrid Stinissen, fra
boken: I Guds tid,
Verbum forlag 1994)
Gud bygger selv sitt rike i dag, bare vi rydder unna
alle hindringer. Og du kan være overbevist om at han
overgår alle dine forventninger. Sennepskornet er det
minste av alle frø på jorden. Men når det er blitt sådd,
vokser det opp og blir større enn alle andre urter. Det
aller minste blir det aller største. Ingen skulle tro at et
så lite frø kunne bli til et så stort tre, hvis man ikke
hadde sett det mange ganger.
Med liknelsen om sennepskornet vil Jesus lære deg å
ikke sette grenser for håpet ditt. Det at noe begynner
smått, betyr ikke at det ikke kan bli stort. Det at Guds
rike i deg er svakt og uanselig, betyr ikke at det ikke
kan komme til å ta deg helt i besittelse. Men da må
du stole på Gudsrikets krefter og ikke kvele det med
bekymringer, angst eller begjær.
Døden er en påminnelse om at det viktigste i livet ikke
er å gjøre, men å stole på. I det avgjørende øyeblikket
når du må overlate alt du har til Gud, da kan du ikke
lenger gjøre noe som helst av egen kraft. Da kan du
bare håpe på det lille frøet av guddommelig liv i deg,
håpe på at det av Guds kraft skal vokse opp og fylle
hele ditt vesen.
Så lenge du prøver å bygge opp Guds rike av egen
kraft, kommer du aldri inn i det. Guds rike er det bare
Gud selv som kan bygge.
Min salme
Ved
Hans Søreng
Snåsamannen har i boken sin gjengitt en salme av salmedikteren Gustav Jensen. Jeg synest denne
salmen var så god at håper dere kan gjengi den i menighetsbladet.
Det lyder slik:
By ei rike kun til fest,
ei blott venner eller frender.
De ber deg igjen til fest,
likt for likt tilbake sender.
Hva er vunnet vel dermed?
Dårlig har du sådd din sæd.
Innbyd heller fattig mann,
halt og lam og stakkars blinde.
De dog ei gjenkalde kan,
men med undren skal du finne.
I sitt rike Livets Gud
byder deg til gjestebud.
Å, men se deg aller mest
efter dem deg sårest trenger.
Sorgens barn deg være næst.
Ned du rive hva der stenger.
Send dem kjærlighetens bud,
gled dem – og du gleder Gud.
Forsidebilde: Fra Vestsiden i Kvitfjell. Foto: Esben Haakenstad.
RINGEBU MENIGHETSBLAD
3
På besøk hos den nye organisten
R
ingebu har fått ny organist og jeg var hos hen­
ne for å få en reportasje i menighetsbladet. Den
koselige organisten heter Lena Gallatin Løsnes­
løkken. Far er fra Amerika, derfra kommer navnet
Gallatin. Men HUN er født og oppvokst i Norge, og
bodde i Kvinesdal kommune.
Lena kommer fra en musikalsk familie. Faren spil­
ler trombone og dirigerer ungdomskor og korps. Mor­
far var predikant og sang og spilte piano. Han likte
å øve og sa at: "En dag uten trening er en dag uten
mening". Noe også Lena kan slutte seg til.
Selv har Lena spilt piano fra hun gikk i 1. klasse.
Hun har vikariert og hatt sommerjobber som organist
fra hun var 16 år. Da spilte hun jo på gudstjenester, i
bryllup og begravelser. Ikke verst det for en ung jente.
På videregående skole gikk hun musikklinje, med
hovedvekt på klassisk piano. Siden tok hun grunnfag
på høgskolen i Staffeldsgt i Oslo. Har praktisk peda­
gogikk med fordypning i musikk (Musikkpedagog).
Som organist jobber hun i 85 % stilling. Ved siden
av underviser hun korps ved Ringebu kulturskole. I
tillegg har hun vikariert for Tina Lie , hvor hun hadde
barnekor og jentegruppe. Disse var med på julekon­
serten i Ringebu Stavkirke.
Både hun og ektemannen Ragnar spiller i Fåvang
musikkforening. Hun spiller kornett, han rytme­
instrument.
Hun trives godt i jobben som organist. Synes det
er en grei jobb bl.a. fordi hun selv kan bestemme når
hun skal øve og forberede seg.
Hun underholder litt sammen med Ragnar og hun
synger også sammen med Inger Blytt Kaurstad og
Randi M. Steig. Ragnar har jo musikkstudio hjemme.
Hun blir inspirert av Ragnar musikalsk og det er gjen­
sidig. Fint å ha like interesser. De sang bl.a. på tra­
fikkskaddes dag i Ringebu.
Jobben som organist innebærer selvfølgelig jobb
på søndager og hun jobber 3 av 4 søndager.
Hun sysler med tanken om å starte et gospelkor
f.eks. for ungdom fra 9. klasse og oppover. Dette er jo
et spennende prosjekt, og vi ønsker lykke til!
Hun og Ragnar traff hverandre da han underviste
på Kongshaug musikkgymnas utenfor Bergen. De gif­
tet seg i sommer og flyttet til Løsnesløkken. I april
blir det en ny liten Løsnesløkken, og da skal hun ha
permisjon i 9 måneder, men det har ordnet seg med
vikar, så hun kan kose seg med den lille.
Hun liker å lage mat og bake. At hun er flink til å
bake kan bekreftes av menighetsbladets utsendte. Og
Ragnar får mye god middagsmat. (Heldiggris).
Vi ønsker Lena lykke til i den nye jobben. En ting
er sikkert, vi har fått en organist med mye kompe­
tanse. Hun er allsidig og til stor glede for de som opp­
lever hennes sang og musikk.
Av
Grete Fristad
­Brendhagen
Foto:
Ragnar Løsnesløkken
4
Intervjuet
Tekst og foto:
Anny
Langrusten
Wålen
”Vi ser en
økning i
besøk av
ungdom­
mer både fra
Fåvang og
Ringebu"
”Mye jobb
i vinter­
sesongen,
men løyle
er det
absolutt!"
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Intervju med
Odd Stensrud
Kvitfjell ble av VG for noen dager siden
kåret til Norges beste alpinanlegg for
alpinkjørere. Et ekspertpanel bestående
av alpinister, trenere, og redaktører fra
friluftsmagasin har stemt fram resultatet.
Begrunnelsen for valget av Kvitfjell er;
"Bra høydeforskjell og brede bakker. Fra
World Cup-standard på det vanskeligste
på østsiden til mer cruising på vestsiden.
og ikke minst en bra skicross. Kan by på
det meste for dem som liker utfordringer".
I artikkelen trekkes god preparering,
god plass i heiser og bakker, og stor variasjon i bakker, fra de helt enkle nybegynnerområder til Olympiabakken, fram.
området er ellers skjermet fra resten
av bakken. For de minste blir det
altså mer leik en skikjøring. Slik sett
har vi ingen betenkligheter med at
forelderene tar med de helt minste
til Kvitfjell.
Nå som det er vinter og skisesong
for mange av oss, har jeg lyst til
å få litt innblikk i hva som skjer i
Kvitfjell. Han Odd Stensrud må vel
være rett person å spørre, han er
daglig leder i Kvitfjell Alpinanlegg,
og har hovedansvar for drift og ut­
vikling av heis- og bakkeanlegget.
Hvem er du Odd Stensrud?
Kommer fra Tretten, bodd i Gausdal
10-12 år men flytta tilbake til Tret­
ten i 2001 hvor jeg da har bodd si­
den. Er 42 år.
Vinterstid går opplagt mye av
tida mi med til jobben i Kvitfjell
som jeg stortrives i. Sommerstid da
det jobbmessig er roligere tider set­
ter jeg pris på en fjelltur eller fiske,
gjerne i fjellvannene i Fåvang Øst­
fjell. Etter en hektisk vintersesong
med mye kontakt med folk er dette
den beste avkobling en kan få. Dri­
ver også med litt hobbysnekring på
hus og hytte.
Du som jobber her i Kvitfjell, er du
spesielt sporty, var det derfor du
fikk jobben?
Har kjørt litt alpint helt fra jeg gikk
på barneskolen, men ikke deltatt i
noe aktivt miljø.
Litt tilfeldig at jeg begynte i
Kvitfjell, men det fristet å være med
i et OL-anlegg som en del av OL-94.
Har litt elektro-bakgrunn som gjor­
de at jeg fikk jobb i anlegget høsten
1991. Deltok på ferdigstilling av
heisanlegget før vi åpnet vinteren
-92. Så har det blitt slik at jeg har
vært her siden, og har ikke angret
på det. Tross dystre spådommer i
perioden rett etter OL så har utvik­
lingen i Kvitfjell vært eventyrlig på
alle måter. Vi er i dag godt etablert
blant de 10 største alpindestinasjo­
nene i Norge, og har et godt tilbud
til alle ferdighetsnivåer og aldre.
Hva slags utstyr er det småunger
benytter?
De aller fleste begynner på alpinski.
Noen prøver seg på snowboard,
men det er gjerne først i 6-7 års al­
deren.
Ellers er det fullt mulig å besøke
barneområdene uten ski. Her er det
satt opp forskjellige figurer og små
aktiviteter som er spennende også
uten ski. I helgene er det også mu­
ligheter for å møte Kvitfjellbamsen,
en populær gjest blant de minste!
Står du sjøl noen gang på ski nå
da?
Ja, det er en viktig del av jobben å
holde seg orientert om forholdene
i bakken, så jeg prøver å få meg en
tur eller to i løpet av uka. I og med
at Kvitfjell består av to fjellsider så
er også ski et hensiktsmessig fram­
komstmiddel til og fra forskjellige
gjøremål.
Ellers så prøver vi å se oss litt
omkring på andre alpindestinasjo­
ner, der skikjøring selvsagt hører
med når vi er på tur.
Når er det barn starter å stå
slalom?
Enkelte begynner før de har fylt tre
år. Men det er kanskje mer normalt
i 4-5 års alderen at de prøver alpin­
skiene for første gang.
Syns du det er for tidlig?
I anlegget har vi to områder som
er spesielt tilrettelagt for de yng­
ste. Disse områdene har en spesiell
båndheis som går veldig sakte, og
Hva er det ungdommer liker best
av skiutstyr?
Twin tip er veldig populært for de
som ikke deltar på organisert alpin­
trening. Terrengparktilbudet i Kvit­
fjell er utvidet med en egen Junior­
park før denne sesongen som består
av flere hopp og rails. Dette har slått
veldig godt an lokalt, der vi ser en
økning i besøk av ungdommer både
fra Fåvang og Ringebu.
Er man like velkommen her på
"søndagstur" uten ski?
Mange tar seg en tur bare for å se
på livet i bakken, eller en tur i hyt­
teområdene der det stadig dukker
opp nye hytter og leilighetsprosjek­
ter. Et besøk på Tyri-hans tunet på
Vestsiden anbefales til alle også uten
ski. Her serveres god mat og drikke
til hyggelige priser i et unikt miljø
bestående av flere gamle tømmerhus
som er satt opp inntil bakken. Her
kan en parkere ved bunnstasjonen
på stolheisen, så er det en spasertur
på 4-500 meter opp langs bakken.
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Hvor passer det å gå for den som
sjøl vil ha med matpakke og gå seg
1,2 el. 3 mil på ski, er det noen favorittrute du vil anbefale?
Alpinanlegget har ansvar for opp­
kjøring av langrennsnettet knyt­
tet til Kvitfjell. Dette løypenettet
henger sammen med løypene fra
Skei og Gålå, og utgjør totalt hele
600 km. Den mest populære run­
den med utgangspunkt i Kvitfjell
er rundturen om Gumpen. Denne
runden er ca 20 km. Nistepakka
kan nytes i fantastiske omgivelser
for eksempel på Svinslå eller ved
Gunnarbu inntil Gumpen.
De sprekeste legger turen om
Fagerhøi til Skei, med retur til Kvit­
fjell via Skardbua eller om Bånsetra.
For denne turen må en regne 5-7
timer og forutsetter at langrennsfor­
men er på topp!
I løypemaskinene er det mon­
tert inn en GPS-sender. Signalene
fra disse blir registrert på et løy­
pekart slik at alle kan sjekke når
løypene sist er kjørt opp. Denne in­
formasjonen finnes på Kvitfjell sine
hjemmesider: www.kvitfjell.no
Er det noe sted det lages bål man
kan møtes rundt?
Både på Tyri-Hans og på Koia ved
mellomstasjonen er det bålgryter
med sitteplasser omkring. Kakao
med krem i bålvarmen er manges
favoritt!
Hvor mye folk er det her på vanlig
ukedager midt på vinteren "uttafor" høytider da?
Fra begynnelsen av februar tar tra­
fikken seg opp i midtuke. Fram til
den norske vinterferien har vi godt
besøk både med dansker og sven­
sker i midtuke.
Størst trafikk er det i de norske
ferieperiodene.
Er det mye bygdafolk som benytter
Kvitfjell?
Ja, det har vært en økning i besøk
fra bygdafolket. Spesielt ungdom­
men er flinke til å benytte anleg­
get. Her har vi inngått avtale med
ungdomsrådet i kommunen slik at
alle mellom 8 og 19 år får rimeli­
gere heiskort. Ellers benytter mange
fra bygda seg av langrennstilbudet i
Kvitfjell.
Vi må også legge til at et stort
antall funksjonærer som deltar på
World Cup er fra kommunen. Her
er det mange som legger ned en stor
innsats i det som er sesongens høy­
depunkt i Kvitfjell.
Arbeidsplasser, hvor mange arbeider her i Kvitfjell trur du?
Antall ansatte i reiselivsbedriftene i
fjellet utgjør nærmere 200 årsverk.
I selve alpinanlegget er det 55 an­
satte i vintersesongen. De fleste av
disse kommer fra kommunen, og
kombinerer dette med gardsdrift,
snekring eller arbeid for forskjellige
entreprenører. Vi er heldige som
har en god og stabil arbeidsstokk
som har stor betydning for en god
drift av anlegget.
I 2007 utførte vi en ringvir­
kningsanalyse der arbeidsplasser i
midtdalskommunene som en kon­
sekvens av Kvitfjell ble kartlagt.
Analysen viste den gang at Kvitfjell
genererte hele 466 årsverk. Ca halv­
parten av disse årsverkene er knyt­
tet til utbygging av hytter og leilig­
heter.
Hvor mange reiselivsbedrifter er
det her?
Antall reiselivsbedrifter i Kvitfjell er
8.
Hvordan er samarbeidet mellom
dere utbyggere og drivere her i
Kvitfjell?
Samarbeidet i det daglige er bra.
Det samarbeides bl.a. bredt om å
markedsføre Kvitfjell under et. Alle
reiselivsbedriftene bidrar også øko­
nomisk med støtte til oppkjøring av
langrennsløypene.
Her som i alle andre destinasjo­
ner kan det være forskjellig syn på
videre utvikling av destinasjonen.
Interessene knyttet til eiendomsut­
vikling er store, der flere utviklere
selvsagt har et forskjellig utgangs­
punkt i forhold til hvilke arealer
som skal bygges ut.
Hva gjør dere for å få såååå mange
gjester?
Først og fremst prøver vi på best
mulig måte å koordinere alle mar­
kedsressurser for å bli slagkraftige.
Vi samarbeider også med Hafjell,
Skei, Gålå og Sjusjøen på flere mar­
kedstiltak. Destinasjonene mar­
kedsføres felles under Lillehammer
Ski Resorts. Dette hjelper oss spe­
sielt i utenlandsmarkedsføringen i
konkurransen med de større anleg­
gene som Trysil og Hemsedal.
Ellers har vi mange gode Kvit­
fjellambassadører som bidrar med å
spre positiv omtale for Kvitfjell.
Dette må da være arbeidssamt, er
det løyle?
Mye jobb og hektisk i vinterseson­
gen, men løyle er det absolutt. Med
varierte arbeidsoppgaver der en del
av jobben foregår utendørs blant
trivelige kollegaer og gjester går det
meste stort sett veldig bra.
5
Er det någå du er spesielt glad i
her?
Fjellet, omgivelsene og topografien
er helt spesielt i Kvitfjell. Helt klart
at Kvitfjell er mer enn en arbeids­
plass for vi som har vært her en år­
rekke.
"World Cup
er sesongens
høydepunkt"
Hvordan er samarbeidet "gjennom
dalen" ?
Ringebu og Kvitfjell er med i Lil­
lehammer Turist, der også Frons
kommunene, Øyer og Gausdal del­
tar. Selv om vi er forholdsvis ferske
deltakere her ser vi at dette samar­
beidet bærer frukter på flere områ­
der også utover markedsføring av
Lillehammer regionen. Kvitfjell er
gjennom Lillehammer Turist med
i et tur- og sykkelprosjekt som har
målsetting å bedre tilrettelegging for
bruk av fjellet også på sommerstid.
Hva er de neste utfordringer?
Den store utfordringen framover er
ny kommunedelplan for Kvitfjell
som er under behandling i Ringebu
kommune. Her har vi i samarbeid
med Gunnar Jenssen, som er den
største eiendomsutvikler i Kvitfjell,
lagt inn forslag om utvikling av en
tredje fjellside i Kvitfjell. Forslaget
er godt mottatt i kommunen, og
hvis vi lykkes med realisering av
dette prosjektet vil Kvitfjell kunne
hevde seg blant de beste alpindesti­
nasjonene i Skandinavia.
Hva skjer her i Kvitfjell denne
­vinteren ?
Det er mange store og små renn
og aktiviteter i Kvitfjell gjennom
vinteren, med World Cup som se­
songens høydepunkt. I år har vi fått
tildelt et ekstra utforrenn, så farts­
festen varer tre dager til ende, 1113. mars. I tillegg til rennene er det
mange aktiviteter i målområdet og
god underholdning fra scena, med
Madcon som høydepunkt. Vi opp­
fordrer alle til å ta med flagget og
stille opp i Kvitfjell denne helga for
å oppleve folkelivet og Norges beste
alpinister, med Jansrud og Svindal
i spissen.
Dette var veldig mye intressant in­
formasjon, da er det bare å glede
seg for veldig mange – både for oss
bygdafolket og alle våre tilreisende.
Masse lykke til til alle dere flinke
her og deg Odd Stensrud
– og mange takk for hyggelig prat
i dag !
Anny L.W
”Kakao
med krem i
­bålvarmen
er manges
favoritt!”
6
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Noen bilder med HISTORISK SUS
Her er noen bilder fra Kvitfjell med historisk sus. De to bildene til venstre er fra byggingen av anlegget
og første driftssesongen 91-92.
Videre er det fra åpning av nedre stolheis med representanter fra LOOC, ordfører Erik Winther etc. samt
et bilde fra mellomstasjonen som viser de første byggene som ble oppført, kafeteria og verksted. Dette er
samme plassen som GudbrandsGard Hotell står på i dag.
Litt faktaopplysninger om Kvitfjell
alpinanlegg 2010/2011:
Åpent daglig fra 29. oktober - 25. april
Snøsikre Kvitfjell i Gudbrandsdalen, ligger 45 minutter
nord for Lillehammer. Hoteller, hytter, leiligheter, serveringssteder, skiutleiere og alpinbakker finner du på begge
sider av fjellet.
Kvitfjell er skientusiastenes paradis, uansett nivå og
ferdigheter. Fred og ro, nypreppa løyper i massevis, der
du kan rendyrke skikjøringen uten køer og overflod av
Antall heiser 11
Heiskapasitet 13.100 personer/t
Lengste nedfart 3.500 meter
Fallhøyde 854 meter
Høyeste fjell 1039 m.o.h
Kunstsnøløyper 80 %
Flomlys 2,6 km
andre turister. Vi har snø fra tidlig i november til sent i
april.
Totalt 29 km med alpinbakker over 854 høydemetre,
og alt fra uskyldig grønne bakker til en utforløype av
olympisk format.
Snø og alpinbakker i alle fasonger, og for alle slags
ferdigheter.
Kvitfjell og Lillehammer Ski Pass-anleggene Kvitfjell
(29 km med bakker) samarbeider med 4 andre anlegg i
området, vi tilbyr 1 felles skipass med tilgang til å bruke
bakkene i alle de fem anleggene: Kvitfjell, Hafjell, Skeikampen, Gålå og Sjusjøen. Totalt har du tilgang til 117
km med nedfarter, 45 heiser og 93 bakker.
Grønne løyper 5 løyper / 5 km
Blå løyper 11 løyper / 10 km
Røde løyper 6 løyper / 9 km
Sorte løyper 4 løyper / 5 km
Egen barnebakke Ja, 2 stk:
Terrengparker, en på hver side av
fjellet, skicross- og boardercrossløype, afterski, servering i bakken,
varmestue/matpakkerom, skiskole,
langrennsløyper 600 km (med Skeikampen og Gålå)
RINGEBU MENIGHETSBLAD
7
Oppland fylkes ulykkesmarkering
i Ringebu kommune
Trafikksikkerhetsutvalget i Oppland fylke har hvert år en ulykkesmarkering for å sette
fokus på behovet for trafikksikkerhet for alle veifarende. I år valgte man seg ut Ringebu
som vertskapskommune for arrangementet.
Av
Tor Holm
Foto:
Ole M. Nybakken
D
ette er et stort arrangement med mange delta­
gere og aktører. Det er også verdt å merke seg
at man fra arrangøren sin side alltid har hatt
ønske om å få med seg kirken på laget, fordi man har
sett at kirken spiller en viktig rolle i alle krisesituasjo­
ner både lokalt og nasjonalt. Derfor takket vi ja, da
invitasjonen kom.
En slik ulykkesmarkering gjør noe med oss både
som enkeltmennesker og som fellesskap. At det skjer
ulykker på veiene våre er vi smertelig klar over, slik
det skjedde hos oss i fjor sommer. Det gjør at bevisst­
heten skjerpes for vårt eget ansvar i trafikken. At 13
omkom av de 396 som ble skadet bare i Opplandtrafikken i 2010, sier noe om omfanget på landsbasis
og hvor mange som direkte og indirekte blir berørt
bare av en ulykke. Tallene i en slik statistikk avdekker
egentlig en dyp og tragisk virkelighet.
Som ved tidligere markeringer var det også hos oss
et omfattende program med et trafikksikkerhetssemi­
nar på ungdomsskolen, en samling for pårørende og
etterlatte i prestegården, en mottagelse for gjester og
presse i Kaupanger, åpning av arrangementet i parken
med påfølgende fakkeltog og tenning av 450 lysbok­
ser langs E6, en minnegudstjeneste i stavkirka og et
avsluttende samvær i festsalen på ungdomsskolen der
man delte ut Trafikksikkerhetsprisen for 2010.
Med delansvar for arrangementet var det umulig å
være til stede på alt som foregikk. Min oppgave var å
ta meg av de pårørende og etterlatte på arrangementet
i prestegården og lede minnegudstjenesten i stavkir­
ka. På begge disse del-arrangementene hadde vi med
oss biskop Solveig Fiske og rådgiver Bjørn Vilberg
fra Hamar. Det ble et sterkt møte med de pårørende
og etterlatte i prestegården. Hver av dem hadde sin
historie å fortelle, om hvor brutalt en ulykke rammer
også de nærmeste. Da kreves det kyndig veiledning og
støtte fra et profesjonelt kriseteam, slik tilfellet er også
i vår kommune.
Minnegudstjenesten ble en tydelig markering av at
hvert liv som går tapt, er et tap for mye.
En rød tråd i det som ble formidlet, var at: ”Dette
kunne ha vært meg eller noen av mine nærmeste.”
Sterkt var det også at yrkespersonell som til daglig dri­
ver med denne type krisehåndtering, stilte opp i sine
arbeidsantrekk og tente lys for hver av de omkomne
mens biskopen leste navnene.
At Trafikksikkerhetsprisen for 2010 gikk til Ivar
Ringen i Trygg Trafikk var vel ingen overraskelse. Han
har vært en pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet gjen­
nom mange år og er en inspirator for andre i arbei­
det for et tryggere trafikkmiljø. Så alt i alt var dette et
verdig arrangement som ble rimelig godt dekket av
media. Jeg tror at vi alle fikk en tankevekker under
arrangementet som vi trenger å ta med oss, når vi gjør
våre valg i trafikken.
”Hvert liv
som går
tapt, er
et tap for
mye...”
8
RINGEBU MENIGHETSBLAD
SKULEN I VENABYGDA
Tekst og foto:
Fride Gunn
Rudi
”Til og med
gratis mjølk
og frukt får
elevene i
­Venabygda"
”K
va er det dei har og ikkje oss”?
Skule, sjølvsagt. Ja, dei har my­
kje anna au, nær sagt ”alt”, så
det er mest så ein kan bli aldri så lite
”misunnleg”, den som sit i ei grend som
ikkje lenger har noko att av desse insti­
tusjonane som held folket i hop på eit
vis. Men ingen ting kjem som sagt ”tå
se sjøl”, og eit attendeblikk på historia
rundt Venabygd Motessorriskule, min­
ner oss på. Det vart nokre ”sverdslag”
rundt prosessen da Ringebu kommune
ville leggja ned grendeskulen og flytte
elevane til Kjønås. Og fyrst og fremst
svært mykje arbeid. Men eit prov for at
det nyttar å få til noko når folk slår seg
saman og kjempar.
Arbeidet for å ha skule i grenda for
snart eit tiår sia.
Heile bygda stilte opp, fortel Kjell Tan­
gerud, som har vorte oss fortalt, at had­
de ei sentral rolle for å få på plass ein
privatskule i Venabygda. Ellers hadde
vi ikkje starta.
”Ingen nevnt, ingen glemt”, er Kjell
og eg einige om, når vi startar inter­
vjuet om skuleprosessen. For som han
seier, alle bidro på sitt vis, til at bygda i
dag har ein skule med 47 elevar, ni til­
sette, pluss vaskehjelp og ein vaktmeis­
ter. Tilsaman utgjer dette 7,5 årsverk,
og må vel utan tvil ha noko å seie for ei
slunken kommunekasse. Så det kom­
munen ”tapar” på ein post, kan vel ratt
snike seg inn att på ein annan…
Nok om det, kommunenestyret
meinte altså at det ville vera mest løn­
samt å leggje ned heile skulen. Den
saken hadde vore varsla ei god stund,
samstundes som skulestrukturen ellers
i kommunen var oppe til stadig drøf­
ting.
Men det store fleirtal i Venabygda,
ville ikkje miste skulen sin, og la seg
i selan for å finne eit alternativ. Som
grunnpilar i dette arbeidet, hadde dei
to prinsipp:
Skulen skulle vera gratis, og bygda
ellers skulle støtte opp om det.
- Det var berre ein Montesorriskule
som var aktuell, og som ville bli god­
kjendt. Vi arrangerete eit folkemøte,
der Lene Madshus kom og fortalde
om denne pedagogikken. Da gjekk
det hardt ei tid. Mange avisoppslag, og
nokon var sjølvsagt skeptiske, men det
vart ingen opposisjon, og full oppslut­
ning til sist. Vi arbeidde i to faser, der
den eine var å argumentere for ein of­
fentleg skule, og så var den andre fasa
å stable på beina alt som skulle til. Så
den våren var veldig intens. Departe­
mentet sa det ville ta lang tid, men vi
fekk det til!
Og den dagen godkjenninga låg
føre, vart ein stor dag i bygda. Først
hadde styret eit møte på Venaheim,
med godkjenninga i boks. Da fann dei
fram bordflagget, og snart sto det flagg
på annakvar lyktestolpe bortigjennom
heile bygda. Det måtte faktisk fleire
flagg til enn dei som vanlegvis blir
brukte i 17.maitoget!
Og da var det berre å finne fram
hammer og sag, og nærast starte på
nytt innomhus. For kommunen hadde
teke med seg ”sitt”, og renska bygnin­
gane for alt innbo. Det var ikkje fritt for
anna enn at dette vekte til dels sterke
kjensler i folket, som kanskje hadde
vore med på dugnad og laga ting til
skulen, og så få sjå at dette var borte.
Men borti ei krå, låg det att to sager,
fortel Kjell.
- Det var to eldre karer som fekk
auga på desse, da sa dei, dere får kjøpe
inn utstyr, vi betaler.
Så det var ingen tvil om at dette var
eit prosjekt som hadde bygdefolket bak
seg. Og det var ei styrke, at nokon var
flinke med rekneskap, andre med meir
praktisk arbeid, og tilsaman vart dette
eit godt arbeidslag som fekk det til, slik
at i dag, mange år seinare, står ein fin,
raumåla, triveleg skulebygning her.
Montesorripedagogikken.
Lene Madshus, er pedagigisk leiar for
skulen. Det var ”eit funn” at ho, som
var utdanna montesorripedagog frå
Sverige, kom hit og tok jobben da ny­
skulen var eit faktum.
- Eg var ferdig utdanna i 1996, og
hadde undervist i Oslo. Men vi flytta
heim att til Vinstra der eg er ifrå, da
fekk eg arbeid i barnehagen der. Men
eg vart kjempeglad når det vart bruk
for meg i Venabygda!
Montesorripedagogikken, har sitt
opphav frå Maria Montesorri, Italia sin
fyrste kvinnelege lege ved ein psykia­
trisk universitetsklinikk i Roma før kri­
gen sine dagar. Ho byrja også å studere
pedagogikk, og enkelt framstilt, kan
ein seie at ho utvikla ein pedagogikk
tilpassa barnet sine utviklingsnivå og
behov, som gjer at skjulte moglegheiter
kjem til syne og leier til ein meir all­
sidig personlegdomsutvikling. Seinare
hjerneforsking, har stadfesta dei feno­
men ho observerte, og la til grunn i sin
pedagogikk. ”Friheit og orden, tilrette­
lagt læringsmiljø, gjensidig respekt og
ansvar for omgjevnadane”, er den rau­
de tråden gjennom denne filosofien.
- Ja, det er lagt stor vekt på at ele­
vane skal ha respekt for kvarandre,
det er det vi har fokus på saman med
ro, orden og oppførsel. Vi legg opp til
individuell opplæring, der elevane må
finne ei indre ro, konsentrasjon, som
dei må ha for å meistre, og så kan dei
gradvis gå vidare.
Slik kan elevane arbeide i sitt eige
tempo, og aldersblanding mellom klas­
sene gjer at dei lærer mykje av kvaran­
dre, og at alle skal ha nokon å arbeide
saman med på sitt nivå.
Dette smittar også over på utemil­
jøet, seier Lene. Elevane blir flinke til
å ta seg av dei som er mindre enn seg
sjølve.
- Å leike saman er heilt vanleg. Og
eit lite miljø gjer at det er trygt og godt,
alle kjenner kvarandre, og lærarane
kjenner alle elevane, slik er det lettare
at alle blir sett, meiner Lene.
Ro og orden er også det som slår
ein ved å gå inn i klasserommet på den­
ne skulen. Det er nesten musestille, og
ei anna stemning enn det ein stundom
kan oppleve på ein ”vanleg” skule.
Korleis går det så med elevane frå
denne ”annleisskulen”, når dei kjem
ned til ungdomsskulen?
- Jau, dei har god fagleg breidde,
og fungerer bra sosialt, har vi fått at­
tendemelding på. Det fyrste kullet som
starta her hausten 2003, byrja der sist
haust.
Til og med gratis mjølk og frukt får
elevane i Venabygda, så det ser ut til at
ungane i bygda får eit meir enn godt
nok tilbod. Sjølv om dei ikkje kom til
”eit større miljø”, som er det nye mote­
ordet i dag…
Så får kvar og ein av oss ha si mei­
ning om kva som er det beste, men
­Venabygda har i alle fall eit godt døme
på at noko anna enn det kommuneø­
konomien og dei ”framtidsretta” likar å
tru, kan vera likeså bra.
Venabygda hadde også ein liten
barnehage, som kunne gått same ve­
gen som skulen, om ikkje eit alternativ
hadde sett dagens lys. Den vart lagt inn
under det same, men er organisert kvar
for seg. Slik kan ein seie at det heile
fungerer som eit oppvekstssenter.
RINGEBU MENIGHETSBLAD
9
God-dagar
Vakne kvar morgon og kjenne seg glad
synast at livet er moro å ha.
Rise or seng når soli ho sprett,
kjenne deg svolten og eta deg mett.
Det er god-dagar.
Gå ut i dagen og skapa eit verk,
vita du maktar fordi du er sterk.
Mota og ung og med barnsleg tru,
som millom himmel og jord byggjer bru.
Det er god-dagar.
Gange til møte med sol og med dag,
puste inn lufti i hungrande drag.
Kjenne kvar einaste tåg i din kropp
dirrar og spelar i levande hopp.
Det er god-dagar.
Kjenner du trøytnar når soli om kveld
nærmar seg nattstad bak blånande fjell.
Sovne frå alt som eit barn i fang,
utan å vita at natti er lang.
Det er god-dagen.
Av
Andreas
Sandsdalen.
Innsendt av
Kari Gilleberg.
Juletrefest på Tromsnes misjonshus
Tekst og foto: Ann Elisabeth Grøtli.
Hvem husker vel ikke juletrefestene fra barndommen?
Søndag den 9.01 var det duket for god gammeldags
juletrefest for store og små på Tromsnes misjonshus.
Det var tid for lille Nemi Lea på 2 år til å delta på sin
første juletrefest. Mammaen tok frem akebrettet i det
milde vinterværet, og full av forventning sang vesla
hele veien fram til døra.
Representantene i menighetsrådet og de andre
gjestene møtte oss med smil, og Lars Tollefsrud og
Anne Reidun Amrud ønsket oss velkommen. Festen
ble åpnet med Julekveldsvisa, og i år som i fjor og sik­
kert året før der att, fikk vi fart på gangen rundt jule­
treet med sang musikk av Magne Bekkemellem, Anne
Reidun og Sveinung Amrud. Trass i sykdom deltok
også vår alltid engasjerte sokneprest Edith Haarseth.
Som minste deltaker var vesla veldig begeistret da
det var tid for gang rundt juletreet. Noen av seniorene
som ikke kunne delta i ringen hadde sikkert vondt i
tåa si, ifølge Nemi Lea. Loddsalg, skravling og et stort
utvalg av snitter og kaker til kaffen ble det også. Kvel­
den ble avsluttet med ”Deilig er jorden,” hånd i hånd
rundt juletreet.
En stor takk til arrangørene og musikantene som
gjorde kvelden til et av de hyggelige barndomsmin­
nene.
Hanne Amrud og
Lune Bakken, blide
og hjelpsomme jenter
som sprer glede ved
loddsalg.
Kjærlighet
En bonde hadde noen valper han måtte selge. Han malte et skilt
som averterte 4 valper til salgs, og spikret det opp på enden av
gjerdet sitt. Mens han spikret opp skiltet kjente han noe som
nappet ham i overallen. Han så ned, og inn i øynene på en liten
gutt.
“Unnskyld “, sa gutten “jeg vil kjøpe en av valpene dine“.
“Vel“, sa bonden mens han tørket sin svette nakke, “disse
valpene har flott premierte foreldre og koster veldig mange
penger“
Gutten så ned et øyeblikk. Så gravde han dypt ned i lomma,
dro opp en hånd full av mynter og sa “Jeg har 39 cents. Er det
nok til å ta en titt?“
“Selvfølgelig“, sa bonden og gikk bortover mens han plystret.
“Kom Dolly”, ropte han, og ut av hundehuset kom Dolly
­løpende med fire hårete nøster hakk i hæl.
Den lille gutten presset ansiktet sitt mot nettinggjerdet og gjorde
store øyne. Mens valpene nærmet seg gjerdet fikk gutten se en
bevegelse ved hundehuset som fanget hans interesse. Sakte
men sikkert stabbet det frem enda en pelsball, betydelig mindre
enn de andre valpene. Den gjorde sitt beste for å holde følge
med de andre.
“Den vil jeg ha”, sa gutten, mens han pekte ivrig på det lille
­nøstet. Bonden satte seg på kne ved siden av gutten og sa:
“Gutt, du vil ikke ha denne valpen. Han vil aldri bli i stand til å
løpe og leke slik som de andre valpene”.
Den lille gutten gikk et skritt bort fra gjerdet, bøyde seg ned og
begynte å dra opp det ene buksebenet. Da så bonden at han
hadde stålskinner på hver side av leggen som var festet til en
spesiallaget sko.
Gutten kikket opp på bonden og sa: “Du skjønner, jeg løper
ikke så bra jeg heller, og han der vil trenge en som forstår“.
Med tårer i øynene bøyde bonden seg ned og plukket opp den
lille valpen. Forsiktig la han den i armene på den lille gutten.
“Hvor mye koster den”? spurte gutten.
“Ingenting,” svarte bonden. “Ingen betaler for kjærlighet“.
Ukjent
10
RINGEBU MENIGHETSBLAD
vi støtter menighetsbladet
Har din bedrift lyst til å støtte menighetsbladet og samtidig få profilering på denne siden, har vi
fortsatt noe ledig annonseplass. Ta i så fall kontakt med redaksjonen på telefon: 61 28 43 50
www.ge.no • Tlf. 61 29 46 00
www.jonnhalt.no • Tlf. 61 28 03 41
www.sg.no ❖ Tlf. 61 28 40 00
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 24 10 / mob 976 82 410
www.giax.no • Tlf. 61 28 42 00
2630 Ringebu • Tlf. 61 28 05 15
E-post: [email protected]
2630 Ringebu
Tlf. 61 28 01 99 - [email protected]
www.libris.no/ringebu
Støtt
menighetsbladet!
www.ggh.no • Tlf. 61 28 48 00
Tlf. 61 21 80 00
www.gudbrandsdal.sparebank1.no
www.venabu.no • Tlf. 61 29 32 00
Anne Kari's
Gaver og Klær
Tromsnesveien 34, 2634 Fåvang
Tlf. 97 64 67 98
Planleggere og rådgivende ingeniører
2634 Fåvang - Tlf. 61 24 57 70
www.arealpluss.no
EMMELAGET
HJ
�
S P E K E M AT
Tlf. 61 24 57 80
www.bygg-plan.no
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 27 50
2634 Fåvang - Tlf. 61 28 44 00
2634 Fåvang - tlf. 61 28 46 02
www.vikengartneri.com
KIWI Ringebu • 61 28 05 19
Vi selger ved!
Støtt
Bjørk og blandingsved
menighetsbladet!
Lunde på Fåvang
Tlf. 61 28 28 61
Marits fotterapi
2630 Ringebu • Tlf. 480 02 652
2635 Tretten, tlf. 61 27 73 50
www.dg-trykk.no
www.gei.no • www.elfag.no
Tannlege
Jon Forr Toverud
timotei data
2630 Ringebu • Tlf. 61 28 07 77
www.timotei.no • Tlf. 61 28 41 99
Jostein Rudi
Verhelst
Støtt
Venabygd Dagligvarehandel Håndarbeidskroken
menighetsbladet!
2630 Ringebu • Tlf. 61 28 09 69
2632 Venabygd • Tlf. 61 28 41 80
11
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Det skjer
Heim og kyrkje
Døpte
KVELDSGUDSTJENESTE
Det blir kveldsgudstjeneste i kapellet på Gullhaugen Skjærtorsdag og Langfredag. Nøyaktig tidspunkt og p
­ rogram
vites ikke men man kommer tilbake til dette i neste
­menighetsblad. Sett av disse kveldene.
Vel møtt!
Anne Reidun Amrud
Det blir i år valg på menighetsråd og bispedømmeråd samme dag
som kommune- og fylkestingsvalget, 12. september. De som blir
valgt, skal være med å bestemme hvordan Den norske kirke skal
organiseres i framtiden.
Som en del av ”Demokratireformen” i Den norske kirke, gjøres det forsøk
med valg samtidig med offentlige valg. For to år siden var det derfor valg
samme dag som stortingsvalget. I år er det kommune- og fylkestingsvalget
som får selskap av kirkevalget.
Nominasjon
Nominasjon av kandidater til menighetsråd og bispedømmeråd er allerede
i gang. I tiden frem til 1. mai kan du levere forslag på menighetsrådskandidater til nominasjonskomitéen i menigheten, evt. kan ti personer
sammen levere en egen liste. I bispedømmerådsvalget er det i hovedsak
menighetsrådet som kan foreslå kandidater. Ta kontakt med dem snarest
mulig om du har forslag til kandidater. Menighetsrådet skal behandle
saken på et møte innen 15. mars.
Enklere å stemme
Det skal bli noe enklere å stemme ved valget i år enn ved forrige valg. Ved
menighetsrådsvalget slipper en å flytte kandidater som står langt nede på
listen for at de skal få din stemme. Man kan både stryke kandidater og gi
tilleggsstemmer. I år vil alle stemmer telle like mye, noe som gjør at også
de som står langt nede på listen kan komme inn om de får flere ekstrastemmer enn andre. Det er bare ved likt antall stemmer at rekkefølgen på
stemmeseddelen bestemmer hvem som kommer inn.
Stemmerett for 15-åringer
Ved kirkevalget kan alle medlemmer av Den norske kirke som er 15 år eller
eldre være med å stemme.
Informasjon
Det vil som for to år siden bli sendt ut valgkort i posten til alle medlemmer med stemmerett. For mer informasjon om valget, kontakt din lokale
menighet, besøk nettsiden www.kirken.no/hamar eller se på
http://kirkevalget.no.
Ringebu:
28.11
02.01
02.01
02.01
06.02
Edvart Rotås
Klara Dahl Hofseth
Lucas Thoresen Kroken
Niclas Spidsberg Berge
Ida Marie Moastuen
Fåvang:
23.01
Brage Slåen
VIGDE
Venabygd:
15.01Jan Hroar Nordstrøm og Ingunn Lund
(viet i Venabygd fjellkapell)
Gravferder
Ringebu:
17.12
23.12
26.01
28.01
Gunnar Flatmoen Roald Gunsten Antzee
Tore Venåshagen
Magnhild Olga Lien
f. 1946
f. 1923
f. 1979
f. 1923
Fåvang:
22.12
21.01
01.02
02.02
08.02
Jorunn Sletten
Tora Bergei
Jenny Rudrudjordet
Karl Kristiansen
Olav Albert Solbakken
f. 1930
f. 1923
f. 1916
f. 1921
f. 1918
TUSEN TAKK
Vi vil med dette få rette en stor takk for minnegave
til Ringebu Ungdomssenter og Ringebu stavkirke i
forbindelse med Kari Melbys begravelse.
Til sammen kom det inn kr. 5.700,-.
Pål Wålen
leder Ringebu sokneråd
Er du god å snakke med?
Lyst til å bety noe for andre og utvikle deg selv på
noe du allerede er god på? Kirkens SOS i Hedmark
og Oppland trenger å bli flere medarbeidere!
Du får et gratis 40-timers innføringskurs og
vei­ledning underveis. Du gir to 5 timers vakter i
måneden tilbake.
Kursstart: 1. mars i Nordre Ål kirke, Lillehammer
Interessert? For mer informasjon og søknadsskjema
ring 61 26 95 11 eller gå inn på vår nettside
www.kirkens-sos.no
Blestervegen 5, 2618 Lillehammer
E-post: [email protected]
Klokkene kaller til messe
FEBRUAR:
DEN NORSKE KIRKE
Ringebu prestegjeld
19.00Ringebu Ungdomssenter.
­Årsmøte
Ofring til menighetsarbeidet
06.025. søndag etter Kristi
­åpenbaring
11.00 Ringebu stavkirke. Holm
Ofring til Det norske bibelselskap
APRIL:
03.04 4. søndag i faste
11.00 Ringebu stavkirke. Holm
Ofring til menighetsarbeidet
13.02Vingårdssøndag
11.00 Fåvang kirke. Holm
Ofring til Gudbrandsdal Søndagsskolekrets
10.04 5. søndag i faste
11.00 Venabygd kirke. Lied
17.04Palmesøndag
11.00 Fåvang kirke. Lied
Ofring til Det norske Misjonsselskap
11.00 Ringebu Eldresenter. Holm
20.02Såmannssøndag
11.00 Venabygd kirke. Lied
Ofring til Det norske Bibelselskap
23.02Onsdag
16.00 Venabygd fjellkapell. Holm
21.04Skjærtorsdag
11.00 Venabygd kirke. Holm
16.00 Venabygd fjellkapell. Holm
19.00 Ringebu stavkirke. Lied
Ofring til Kirkens SOS
27.02 Kristi forklarelsesdag
11.00 Ringebu ungdomssenter. Lied
Ofring til menighetsarbeidet
22.04Langfredag
11.00 Ringebu stavkirke
Ingen offer
16.00 Venabygd fjellkapell
Mars:
02.03Onsdag
1600 Venabygd fjellkapell. Holm
06.03Fastelavnssøndag
11.00 Ringebu stavkirke. Holm
Ofring til Kirkens Bymisjon
13.03 1. søndag i faste
11.00 Fåvang kirke. Lied
Ofring til Kirkens fengselsarbeid
24.04
11.00
11.00 16.00
1. påskedag
Ringebu stavkirke. Holm
Ofring til Kirkens Nødhjelp
Fåvang kirke. Lied
Ofring til Blå Kors
Venabygd fjellkapell. Holm
20.03 2. søndag i faste
11.00 Venabygd kirke. Lied. Årsmøte
11.00Ringebu Alders- og sjukeheim.
Årsmøte
25.04 2. påskedag
11.00 Venabygd kirke. Lied
11.00Ringebu Alders- og sjukeheim.
Holm
27.03 Maria budskapsdag
11.00 Fåvang kirke. Holm
Ofring til Kirkens familievern
Gateadresse
Ringebu ungdomssenter
Postadresse
Postboks 150, 2631 Ringebu
[email protected]
Internettwww.stavechurch.no
Kirkekontoret
Mandag – fredag kl. 9 – 12
Telefaks
Kirkeverge Lars Smestadmoen
E-post: [email protected]
Kontorsekretær Unni L. Tagestad
E-post: [email protected]
Prestene tirsdag – fredag kl. 9 – 11
Sokneprest Tor Holm
Sokneprest Edith Haarseth
Prostiprest Øystein Lied
Privattelefoner
Sokneprest Tor Holm
Skalykkja 10, 2630 Ringebu
Kirkeverge Lars Smestadmoen
Kirkene – kirketjenere
Ringebu stavkirke
Fåvang kirke
Venabygd kirke
Fellesrådet
Pål Wålen, leder
61 28 43 50
61 28 43 51
61 28 43 50
907 38 508
61 28 43 50
61 28 43 57
61 28 43 54
61 28 43 55
61 28 05 20
61 28 03 64
61 28 08 74
61 28 28 30
975 07 976
61 28 03 87 / 906 79 053
Soknerådene
Ringebu: Pål Wålen, leder 61 28 03 87
Fåvang: Lars Tollefsrud, leder
905 34 456
Venabygd: Sissel Kvalvik Ruud, leder 976 94 719
Menighetsbladet
Grete F. Brendhagen, Fåvang, redaktør61 28 28 41
E-post: [email protected]
Neste nummer
av Menighetsbladet
kommer ca.
15. april 2011.
Frist for
innlevering
av stoff:
25. mars 2011.
Frelsesarmeen i Ringebu
Festsamvær vinteren 2011
Torsdag 24. februar kl. 18.00. Festsamvær.
Torsdag 31. mars kl. 18.00. Festsamvær på
Ringebu Alders- og sjukeheim.
Torsdag 28. april kl. 18.00. Festsamvær.
Annonsering i avisen, følg med. (Det kan bli
­forandring). Majorene Brith-Mari Heggelund og
Åsdis Karlsdottir Molvik blir med hver gang.
Velkommen til festsamværene –
ta gjerne noen med deg!
Anny Langrusten Wålen, Ringebu
E-post: [email protected]
926 00 692
Fride Gunn Rudi, Ringebu
[email protected]
950 57 330
Postadresse: Postboks 150, 2631 Ringebu
Bankkonto for bladpenger: 2095 19 54471
Grafisk produksjon:
Dale-Gudbrands Trykkeri a.s, 2635 Tretten
Tlf. 61 27 73 50 - www.dg-trykk.no