Transcript Menighetsbladet nr 5 - 2012

Menighetsbladet
Nr 5 / 2012 Ringebu prestegjeld 68. årgang
Ringebu
Fåvang
Venabygd
2
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Ja, de penga...
Vi har behov for flere penger for å komme videre i
arbeidet i Det Norske Misjonsselskap.
Jeg er overbevist om at hvis dette skal skje må vi forkynne misjonsoppdraget og gi god informasjon om det
spennende arbeidet vi står i. Dessuten må vi ha enkle og
gode arbeidsredskap for å knytte til oss nye givere.
Tekst:
Magne Mjærum
Givergleden må komme innenfra
Jeg har ofte blitt inspirert i møte med den gleden
mange gir uttrykk for når de har mulighet til å gi til
misjonen. Drivkraften i givertjenesten er ønske om å
gi videre den nåde og kjærlighet vi selv har blitt møtt
med av Gud. Den gleden og velsignelsen det skaper i
våre hjerter når vi ser at menneskeliv blir endret til det
bedre ved våre bidrag er også en god ting.
Det er ikke det en eier som gir livet
Denne setningen står i fortellingen om den rike bonden. Det er vel verdt å «tygge» på dette bibelsitatet for
oss som lever i en markedsstyrt kultur der lykke ofte
forbindes med å ha mye jordisk gods.
Ikke galt å eie
Det er ikke noe galt i å eie, heller ikke å eie mye. Vi
skal forvalte godt og både penger og eiendom kan
brukes på en god måte. Det må bare ikke bli sånn
at målet er å samle mest mulig for vår egen del. Det
er kjempefint å se at noen av de som har «penger på
bok» også gir gode summer til misjonsarbeidet.
dighet. Dessuten har vi så utrolig mange flotte eksempler fra våre samarbeidskirker om livskvalitet, glede,
fellesskap og gjestfrihet som forteller at levestandarden og det gode liv ikke alltid er knyttet til materiell
velstand.
Se, hva Gud gjør
Se hva Gud gjør for deg. Les Misjonstidene og se hva
Gud gjør. Les på NMS sin hjemmeside og se hva Gud
gjør. Dette skal du få være en del av.
Jeg utfordrer deg
Jeg utfordrer deg til å bli medlem i NMS – også du
som er i forening. Det koster ikke så mye. Ta kontakt
med regionskontoret eller NMS hovedkontor på tlf.
51 51 61 00 så hjelper de deg å ordne dette. Det betyr
mye for NMS å ha en stor medlemsmasse. Jeg utfordrer deg til å bli fast giver (mange av dere er det allerede) 100-200 kr. eller mer pr.mnd. betyr mye. Ikke
alle foreninger har like ofte møter som før. Da er dette
også en god ordning for foreningsmedlemmer. Dere i
forening kan også godskrive gavene til din forening.
Slik fast givertjeneste gir også skattefradrag.
Du kan gå inn på NMS sin hjemmeside og få mer
­informasjon. Du kan få hjelp på NMS sitt regionskontor
eller på Hovedkontoret til å få ordnet dette.
Jeg utfordrer deg til å gjøre en forskjell for andre ved å
gi til Det Norske Misjonsselskap. Jeg vet at mange av dere
som leser dette er av våre mest trofaste givere. TAKK. Bli
med på å utfordre nye.
Grådighetsproblematikk
Kanskje bør vi slutte å snakke så mye om fattigdom og
heller snu lyskasteren på oss selv og snakke om grå-
Magne Mjærum
Regionsleder NMS
Min salme
Kjærlighet er lysets kilde, NoS 223
T: N. F. S. Grundtvig 1853
M: Ludvig M. Lindeman 1862
Kjærlighet er lysets kilde,
kjærlighet er livets rot.
Derfor er Guds råd så milde,
derfor er Guds Ånd så god.
Jesus har den selv forklaret,
Ånden har den åpenbaret,
den kan kjennes i Guds fred
og det håp vi trøstes ved.
1
Forsidefoto: Fride Gunn Rudi.
Kjærlighet er livets krone,
kjærlighet er lysets glans.
Derfor sitter på Guds trone
Jesus nå med strålekrans,
han som lyset er og livet,
har for oss seg selv hengivet,
han forblir og lever ved
Guds, sin Faders kjærlighet.
2
Kjærlighet er lovens fylde
og fullkommenhetens bånd,
den er hva vår Gud vi skylder,
den er frukten av hans Ånd.
Derfor med Guds-kjærligheten
vokser opp om kapp Guds-freden.
Vi skal også bli ved den
ett med sjelens beste venn.
3
RINGEBU MENIGHETSBLAD
3
Hvem var egentlig Lindeman?
Kirken feirer en pioner i år, da
salmekomponisten over alle –
Ludvig Mathias Lindeman – ble
født for 200 år siden.
Ingen komponist har stått bak flere salmer i
­dagens Norsk salmebok.
Vi tenker sjelden over hvem som har komponert melodiene til de salmene vi synger i kirken, men bak i
salmeboken finnes en oversikt over komponister. Blar
vi oss frem til Ludvig Mathias Lindeman, ser vi at han
har komponert melodiene til flere salmer enn noen
annen komponist. Og slår vi opp på de salmene som
er listet opp under Lindemans navn, vil vi finne salmer som står helt sentralt i vår tradisjon, for eksempel
No livnar det i lundar, Kirken den er et gammelt hus, Et
barn er født i Betlehem, Påskemorgen slukker sorgen og
Apostlene satt i Jerusalem.
Mye mer enn komponist
I år er det 200 år siden L.M. Lindeman ble født. Hans
produksjon av uttrykkssterke, livskraftige salmemelodier er grunn nok i seg selv for kirken til å feire. Men
Lindemans livsgjerning omfatter så mye mer. I sin
samtid var han den ubestridte ener som kirkemusiker.
Han skulle egentlig bli prest, men kom knapt i gang
med teologistudiet før han fikk stillingen som organist i Vor Frelsers kirke i Kristiania, nå Domkirken i
Oslo, en stilling han hadde i nesten 50 år. Han var en
fremragende orgelspiller, ikke minst som improvisator. Men kanskje viktigere enn både orgelspillet og de
orgelkomposisjonene han skrev, ble hans arbeid for
kirkesangen, ikke bare i egen kirke, men i hele Den
norske kirke.
Et nødvendig løft for salmesangen
Etter løsrivelsen fra Danmark fikk Magnus Bostrup
Landstad i oppdrag å lage en norsk salmebok. Lindeman fikk oppdraget med å lage koralbok. Allerede
var kirkesangen i landet blitt Lindemans store livsprosjekt. På midten av 1800-tallet sto det svært dårlig til
med den. Mange steder hadde den forstummet helt.
Andre steder ble det nok sunget på et vis, men hver
sang i sitt tempo og med forskjellige melodivarianter.
Bare noen kirker hadde orgler, og nivået blant organister og kirkesangere var høyst varierende. De melodi- og koralbøker som fantes, bidro i liten grad til
å skape en levende menighetssang. Lindeman erfarte
at hans egne melodier, med mer variert rytme enn det
tidligere koralbøker bød på, og sunget i et vesentlig
raskere tempo enn det som var vanlig, fungerte godt.
Han skrev derfor nye melodier til mange av salmene i
Landstads salmebok, og han tilrettela gamle melodier,
Tekst:
Tekst: Einar Solbu,
einar.solbu@
eskulturdialog.com
Ludvik Mathias Lindeman, litografi etter et fotografi
fra ca 1870. (Alfred Fosterud lith. Nasjonalbiblioteket,
­Billedsamlingen)
blant annet melodier fra reformasjonstiden, på samme
måte.
Verdien av folketoner
Lindeman tenkte også å benytte melodier som levde
i muntlige tradisjoner rundt om i landet, det vi i dag
kaller religiøse folketoner, og han brukte en stor del
av sitt liv til å samle melodistoff. Til syvende og sist
tok han ikke inn noen folketoner i koralboken. Hvorfor? Det er et spørsmål forskerne fortsatt lurer på. Det
som er sikkert, er at de rundt 3000 folketonene han
noterte ned, har vært en uvurderlig kilde i all ettertid,
også for dem som har hatt ansvar for senere koralbøker.
Grunnleggende arbeid for dagens kirkesang
Rundt koralbokarbeidet, som pågikk fra 1870 til
1877, var det mye diskusjon, ja strid om utvalget av
melodier og valg av melodiformer, tempo og rytme.
Sett med dagens øyne kan noen av Lindemans valg
være vanskelig å forstå. Jeg tror Lindeman var overbevist om at han tjente menighetssangen i landet best
gjennom de valgene han tok. Det er da heller ingen
tvil om at han la et grunnlag for menighetssang som vi
fortsatt bygger på i Den norske kirke.
La grunnlaget for Norges musikkhøgskole
Lindeman arbeidet med sitt store prosjekt fra flere
kanter. For å oppdra de unge til å synge, utgav han en
rekke sangsamlinger til bruk i skole og hjem, og for
å bedre organistsituasjonen i landet, opprettet han på
slutten av sitt liv Organistskolen som gjennom årene
utviklet seg og ble grunnlaget for Norges musikkhøgskole.
1800-tallets norske kirkemusikkpionér døde i 1887,
75 år gammel.
Den som vil vite mer om L.M. Lindemans liv og livsgjerning, anbefales å besøke www.lindemanslegat.no.
"I år er det 200 år
siden L.M. Lindeman ble født".
"Lindeman fikk
oppdraget med å
lage koralbok".
4
Eldrefest
Av:
Grete Fristad
­Brendhagen
”Den store
salen var
full av blide
mennensker".
RINGEBU MENIGHETSBLAD
7. oktober kl. 17.00
Eldrefesten i år var lagt til Ringebu Ungdomsskole, og
det var Eldresenterets aktivitetslag som var ansvarlig
for festen. 180 var til stede så den store salen var full
av blide og forventningsfulle mennesker. Inger Eik
Myhr­haugen innledet kvelden og ønsket gjestene velkommen. Det var meningen at Kirsti Sparboe skulle
stå for underholdningen, men hun ble dessverre forhindret, så de som kom var Anne Lande og Per ­Husby.
Anne synger fine norske sanger, noen tekster lager
hun selv og andre oversetter hun til norsk. Hun reiser
på turneer rundt om i landet sammen med Per Husby
som er med på piano. 4 ganger har Anne fått tekstforfatterstipend pga den fine jobben hun gjør med å
skrive og oversette tekster.
Hans Søreng ønsket velkommen og leste et dikt,
og overlot så piano og scene til de to. Av det de fremførte kan nevnes : "Trassvisa hennes Tora". Teksten
her er det Alf Prøysen som står for og Egil Monn Iversen har skrevet melodien. Per Husby er en mester på
piano og han liker godt å spille jazz så neste sang også av Prøysen, var "Vise for gærne jinter". Vi var
med og sang, og melodien var litt oppjazzet. Fint var
det. Anne leste også et dikt av Hans Børli som het
"Minner".
Per er som Anne sa, over gjennomsnittet interessert i tog, så når de er på turne tar de tog, så sant det er
mulig. Da sitter Per og regner ut når toget kommer til
stasjoner hvor det ikke stanser, og studerer togtabeller
og diverse andre viktige "dokumenter". I en slik situasjon er han ikke lett å få kontakt med, så engang de
reiste gjennom Gudbrandsdalen satt Anne og gjorde
notater om hva hun så. Dette ble etter hvert en sang
som selvfølgelig Per satte melodi til. Vi fikk også høre
en "hyllest til de gode hjelperne i samfunnet", før vi
hørte et dikt av Hans Børli som het "Fineste kvalitet".
De framførte også en sang av Vidar Sandbeck som
heter "Blådansen vår". Per fortalte noen selvopplevde
artige historier og mimret litt om Chat Noir. På Chat
Noir er det sunget mange sanger og han spilte et potpouri av gamle melodier. Vi satt og gynget til takten og
nynnet med til visene. Tydelig at dette var populært.
Per kom med et hjertesukk, nemlig vår avhengighet av mobiltelefoner som kan brukes til alt og
nærmest fungerer som et leksikon. Han snakket om
den "nye visebølgen", og mente at det var bilder som
"vises" fram på mobilen. Så fikk vi høre "Den første
gong jag såg deg".
På slike fester går det en god del tid til kaffe, mat
og prat. Vi fikk servert mat og kaffe ved bordet, og
Per Husby og Anne Lande.
skravla gikk livlig. I kaffepausen ble det også solgt
lodd, for det hører også med.
Så skulle vi få en avdeling til med Anne og Per, etter at vi hadde sunget " Et bedre liv". Per satte seg ved
pianoet og spilte først et rolig nydelig stykke, og gikk
så over til Swingjazz. Publikum svingte med!! Anne
serverte tre dikt: "Gleda" av Ove Røsbak, et dikt av
Inger Hagerup og "Perspektiv" av Hans Børli. Så sang
hun en sang som het "Kyss meg masse" og som i sin
tid var betraktet som "på grensen". Så fikk vi høre den
fine sangen av Alf Prøysen som heter "Så underlig som
væla kan snu og få det tel". Vi nikket gjenkjennende
til dette. For mange år siden skulle det, på et teater i
Oslo framføres "Over the rainbow ". Dette skulle gjøres på norsk, og Alf Prøysen fikk i oppdrag å lage om
denne sangen til bokmål. Det gjorde han. Etter mange
år ville Anne at denne sangen skulle lages på Ringsakerdialekt, og fikk tillatelse til det. Det kan vel sies at
hun er den eneste som har oversatt Prøysen til Ringsakerdialekt. Vi avsluttet med "Vi har en tulle med øyne
blå", før salen forlangte et ekstranummer. Det var den
vakre sangen "Mitt hjerte er ditt", som er oversatt av
Prøysen fra svensk. Så måtte underholderne dra fordi
de skulle rekke et tog, men fikk en varm takk fra Hans
Søreng, før det var trekning av mange fine gevinster.
En takk til arrangørene for en flott kveld, og takk
til Anne og Per som underholdt for oss med nydelig
sang, musikk, historier og dikt.
RINGEBU MENIGHETSBLAD
5
Søndagsskolen
Søndagsskolen lever i beste velgående rundt­
­omkring i landet
Søndagsskole er ikke bare søndag formiddag. Noen
har valgt en annen ukedag, som synes å passe bedre.
Søndagsskole kan også være utesøndagsskole, sangsøndagsskole eller familiesøndagsskole. Noen kaller
det klubb eller rett og slett hverdagsskole.
Sprell Levende er søndagsskolens unike verktøy
med tanke på å gi Jesus til barna gjennom bibelfortellinger, sanger, animasjonsfilmer, dokkespill, hørespill
m.m.
Spell Levende var nytt i 2006, men kom i fornyet
utgave denne høsten. Her er opplegg for alle sanser.
BARNAS søndagsblad kommer med 14 nummer i året
pluss en CD og en bok eller DVD. Bladet er en del av
opplegget. Her er ideer og aktiviteter til samlingen.
Dette gjør det lettere å være leder.
Trosopplæring i menigheten henger sammen med
trosopplæring i hjemmet. Da er bladet et unikt redskap. Bladet kan bestilles uavhengig om det er en søndagsskolegruppe på stedet. Kanskje til menighetens 6
åringer eller 8 åringer? Les mer om søndagsskolen på
www.sondagsskole.no
Av Randi Korsveien,
søndagsskole­
konsulent
­Vest-Oppland og
Gudbrandsdal.
Ellen Bergli, et liv med brodering og montering
Ellen Bergli har sørget
for at det er mange som
har en vakker bunad å
gå i 17. mai. Dette er
verdt å skrive om i Menighetsbladet tenker
jeg og tar meg en formiddagstur til henne.
Jeg lurer på om hun
har tall på hvor mange
bunader hun har brodert og montert, men det vet hun
ikke. Hun vet det er mange.
Jeg skjønner at dette er en dame som er glad i faget, og spør når hun begynte med dette. Hun forteller
at hun begynte å sy straks etter at hun ble konfirmert,
og hun kunne takke faren for akkurat det. Faren syntes hun skulle gjøre noe annet enn å drive i fjøset, og
da slo hun seg sammen med Thea Midtskog og drev
med «vanlig» søm. Hun jobbet også sammen med
Ruth Døsrønningen.
Så begynte hun å brodere bunader. Hun leverte
broderte bunader til Husfliden og så ble hun spurt
om hun kunne tenke seg å montere. Hun ville gjerne
prøve, og fikk med seg en barnebunad i str. 8 år. Tok
den med seg hjem, og monterte. Sønnen Finn tok
med seg bunaden til Husfliden da den var ferdig, og
da fikk han med seg 6 bunader tilbake, og et løfte om
at hun kunne montere så mye hun ville. Husfliden var
tydeligvis fornøyd, for hun fikk både et broderingskurs og et monteringskurs.
Hun har for det meste drevet med montering av
bunader, men til seg selv og sine nærmeste har hun
både brodert og montert.
Ellers har hun jobbet både på Bjørge hotell, på
Venastul og på Kløverhagen. Hun monterte bunader
ved siden av jobben. Jeg kan tenke meg at det var
spesielle tider på året hvor det var spesielt mye å gjøre
og det bekrefter hun. Det var ikke alltid hun fikk så
lang tid på jobben. Det kunne bli travelt når damene
oppdaget at bunaden hadde krympet i skapet og de
måtte ha den til 17. mai. Det er mye arbeid å sy om
bunader så det hendte at det ble endel nattjobbing for
å få det til. Men hun likte det hun holdt på med, og
det var en stor glede å se at bunaden passet, og at de
som eide bunaden var fornøyd. Hun forteller at det tar
i underkant av 14 dager å montere en bunad, det blir
jo endel prøving for å få det til å passe.
Jeg lurer på om hun monterer herre og barnebunader også, og ja da, det gjør hun. Men hva med
bunadskjorter da? Ja, det også! Når hun har holdt på
med montering i så mange år har hun opplevd å montere til flere generasjoner, både mor, datter og barnebarn. Det må være moro å se bunadskledde damer,
herrer og barn i 17. mai-toget og vite at hun har montert mange av disse.
Hun har gjennom tiden fått mange takkekort med
bilder, og disse har hun satt i album. Dette er moro å
sitte og bla i.
Jeg lurer selvfølgelig på om det er andre typer
håndarbeid hun er flink til og hun forteller at hun
både har strikket og heklet. Ja hun har til og med sydd
brudekjoler. Og så har hun bakt mye flatbrød og lefse.
Allsidig dame altså.
Til slutt lurer jeg på hvor hun er oppvokst, og hun
forteller at hun kommer fra Stubrud i Sør- Fåvang.
Hun fant seg en mann som het Fritjof Bergli, og som
kom fra Vekkom. Han var snekker og bygde Bergli
snekkerverksted i Ringebu. Dette verkstedet driver
sønnen Finn nå. Hun ble alene i 1969 , og da var det
godt å ha et arbeid
Ellen er født i 1919 og er yngst av 11. Nå er hun
alene igjen, bare et søskenbarn lever.
Jeg takker for koselig prat og vinker farvel til en
blid og smilende Ellen Bergli.
Av:
Grete Fristad
­Brendhagen
"Hun har gjennom
tiden fått mange
takkekort og bilder".
6
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Intervju med Rolf Joar Stokke
Tekst og foto:
Anny L. Wålen.
Ringebu folkehøgskule fikk
ny rektor 1. august. Han er
en trivelig trønder som vil
sende en hilsen til alle Ringebus innbyggere med et
smil og kanskje et glimt i
øyet. For troen på at dette
kan bli en bra jobb det har
han virkelig.
- Ja, hvem er du?
Jeg heter Rolf Joar Stokke og er 42
år. Jeg vokste opp i Stjørdal med
en mor som er kunstner og en far
som er kjøkkensjef. Som ungdom
likte jeg masse aktiviteter og trente
dagen lang hele uka, med volleyball, fotball og friidrett. Så ble det
mer friluftsliv, jakt og fiske, der det
ikke bestandig var like viktig å få
fisk, men heller få noen gode bilder med kameraet.
Nå er jeg trebarnsfar med husmannsplass i Næroset i Ringsaker.
- Javel, hvorfor valgte du jobben som
rektor?
Det var sikkert av mange grunner,
den beste er vel at skolen har 4 linjer som jeg brenner spesielt for.
- Hva slags bakgrunn har du?
Hovedsakelig har jeg jobbet mest
i media, men da meget allsidig
innen faget.
Jeg har både jobbet og studert
samtidig mye av tiden. Jeg tok
først befalsskole, privatskole som
journalist, før jeg tok fagbrevet
som grafisk designer. Lærerutdanning ved høgskolen i Elverum tok
jeg først senere.
"Nå er jeg trebarnsfar med
husmannsplass i Næroset
i Ringsaker"
- Hva gjorde du før du kom hit da?
Nå kom jeg fra en jobb som produksjonsleder i Hamar Media AS,
hvor jeg hadde produksjonsansvaret for de avisene Hamar Media
har, også eksterne, men mest av alt
handlet det om produksjonen av
Hamar Arbeiderblad.
7
RINGEBU MENIGHETSBLAD
- Hva var det som gjorde at du ville
bli rektor her i Ringebu?
Jeg liker utfordringer og ønsket
meg virkelig noe annet. Samt at jeg
har jobbet innen skolefaget før så
jeg visste omtrent hva jeg gikk til.
Jeg mener folkehøgskulene har en
rolle i samfunnet som jeg ønsker
å ivareta, men også være med på
å utvikle.
- Hvordan trives du så langt her i
Ringebu?
Godt! Jeg trives med stedet, utsikten og ikke minst skolen. Skolen
har fantastiske bygninger som er
inspirerende nok å jobbe i. Jeg forstår at her blir man fort gjenkjent,
jeg har faktisk allerede blitt spurt
på gata «nede i brua» – som de
lokale kaller det – «om jeg er den
nye rektoren».
Omgivelsene her syns jeg er
fantastisk fine, bygningsmassen er
godt vedlikeholdt og pen, så her
er det mest det faglige innholdet
jeg vil videreutvikle så skolen kan
møte den tøffe konkurransen i årene framover.
Mitt ønske blir nå først og
fremst å få til en god markeds­
føring for denne folkehøgskulen,
spesielt ute, for å få tilreisende til
å komme hit til Ringebu for å dele
opplevelser, lære å utvikle seg som
mennesker osv.
- Hva slags linjer er det folkehøg­
skulen har?
Vi har 4 linjer: Reiseliv, kunstfag
og to idrettslinjer.
Til Reiselivslinja kommer mange for å oppleve store deler av
Norge men også få en portal ut i
Europa.
Kunstfag.
Alternativ kunst er et stort satsningsområde jeg brenner for og
vil at vi skal jobbe bevisst med å
ivareta. Jeg ønsker at elevene skal
oppleve dette som et sted for utvikling av de kreative iboende evner, og tenker da på viktigheten av
å lære seg å trene på å se og utvikle
sine skapende muligheter.
Her ønsker jeg det skal være
et sted for å få inspirasjon, støtte
og guts til å jobbe videre med sine
interesser.
Og så har vi 2 idrettslinjer. Den
ene er spesielt rettet mot frikjøring
på sykkel og ski, den andre er en
sport- og villmarkslinje.
Her benytter vi bygdas og
Gudbrandsdalens fantastiske natur både sommer og vinter, i tillegg har vi utenlandsturer. I år skal
idrettslinjen til de franske alper for
å stå på ski .
- Tidligere hadde denne skolen en
fantastisk «helse- og sosialfag-linje»
som mange av oss stortrivdes på og
som var et godt utgangspunkt for videre helsefagsatsing. Tror du at vi kan
få tilbake denne?
Nei, det er det ingen planer om
idag.
- Og vi som er en landbruksbygd, har
vi mulighet for å få landbruksfag inn
her?
Nei, foreløpig er det ingen planer
om det heller. Dessverre for ungdommene og bygda, da dette er
viktige satsningsområder her. Andre folkehøyskoler har disse linjene, vi vil videreutvikle de linjere
vi har nå – i første omgang.
- Hvor mange ansatte er det her på
skolen?
I dag er det 13 ansatte totalt.
- Hvor mange elever?
41 fordelt på 4 linjer. Seks på
«Kunst», sju på «Villmark» og åtte
på «Frikjøring». Det vil si at den
desidert største klassen på denne
skolen er reiseliv.
- Hvor mange er det ønskelig at det
skal være her?
Helt klart flere, men vi har en flott
og liten skole vi er stolte av.
"Omgivelsene
her er
­fantastiske".
- Hvordan ønsker du at skolen skal bli
om ett år? - Om fem år?
Om fem år vil jeg at denne skolen
skal være meget synlig i folkehøgskole-landskapet og være en skole
som stikker fram nesa. Vi skal synes, høres og ikke minst oppleves
av mange elever og andre. Jeg har
planer om hvordan vi kan bli enda
bedre. At vi markedsfører oss godt
utenfor Opplands grenser. Det er
ikke primært fra Oppland vi trekker elever men fra nabofylkene.
- Er det noe du vil at bygda skal benytte skolen og studentene her til?
Ja, til alt som er positivt. Inviter oss
gjerne til aktiviteter både offentlig og privat. Her er det bare å ta
kontakt for vi ønsker et godt samarbeid og en vinn – vinn situasjon
for alle parter.
Supert, da håper vi på det – og sender
oppfordringen videre !!
Er det noe du savner her i bygda?
Etter kun noen uker her kan jeg
ikke se at Ringebu mangler noe
som helst.
- Er det noe du ellers spesielt vil bli
spurt om?
Husk jeg liker ikke å bli spurt,
men å være den som spør eller står
bak kameraet selv.
Hjertelig mange takk for ditt
bidrag og praten Rolf Joar!
"Her ønsker jeg
det skal være
et sted for å
få inspirasjon, støtte og
guts til å jobbe
videre med sine
interesser".
8
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Har du hørt om Håndverksbua?
Tekst:
Grete Fristad
­Brendhagen.
Foto:
Paul Jonny Olstad
Håndverksbua finner du i Vålebruvegen i Ringebu.
Samme inngang som til Solstudio. Her er det masse
håndverk, både strikking, hekling, maling på glass,
maling på porselen, neverarbeid, skinnarbeid, dreide
treboller og vevde løpere og veggtepper. Masse søte
strikkede barneklær, fra 0 år og oppover.
Forretningen har holdt åpen i drøyt 1 1/2 år og
det hele startet med at noen håndarbeidsglade damer
satt og snakket om at det kunne være moro å stille ut
og kanskje selge sitt håndverk i stedet for at det skulle
gjemmes bort i skuffer og skap. Flere ble interessert,
og pr. idag er det utenom de to damene som står for
driften av forretningen, hele 22 leverandører av forskjellig håndverk. Leverandørene kommer fra Tretten
i sør til Kvam i nord. Butikken drives på hobbybasis,
så fortjenesten er gleden ved å komme ut, og å vise
fram og selge fint håndverk, til glede for de som kommer innom.
Har du ikke vært der må du virkelig ta deg en tur.
Om du vil handle noe til deg selv, eller om du f.eks
skal ha en gave. Her er noe for enhver smak, og som
naturlig er, håndverk i forskjellige prisklasser. Har du
noe du vil ha reparert gjør de det også, og skal du eller
noen du kjenner ha barnedåp så stikk innom Håndverksbua, de har dåpskjole til utlån. Hvis det er noe
spesielt du ønsker, bestiller de det til deg. Damene
som driver forretningen har som motto: Håndarbeid
er rekreasjon.
Driver du med håndverk av noe slag så er du velkommen med varene til Håndverksbua. De stiller det
ut, og selger det for deg.
Kreative døler
Av:
Grete Fristad
­Brendhagen
Foto: Randi Brandstadmoen.
Hva er nå det tenkte jeg og tok kontakt med Randi
Brandstadmoen som jeg vet er en av de mange kreative. Jeg lurer på hva dette er for noe, og hvordan det
kom istand. Idemakeren til dette er Alexander Tharkov, som lurte på om det kunne dannes en klubb
hvor man kunne samle alle de som holder på med
et håndverk. Randi kjente endel og de syntes at dette
hørtes interessant ut, så de satte i gang. Kreative døler
ble startet i fjor høst, nærmere bestemt 30. september
2011, og leder i styret er Ellen Voss. Randi Brandstadmoen er nestleder og Narve Bakka er kasserer.
Jammen er det sant at de svarer til navnet, for
blant medlemmene finnes det knivmakere, tekstilkunstnere, medlemmer som holder på med filting,
maling /akvareller, lappeteknikk, strikking, keramikk,
treskjæring, foruten at her er sølvsmed og fotograf.
Jeg skjønner at dette er en aktiv gruppe, for i løpet
av dette året har det foregått en hel del aktiviteter. De
hadde utstilling på Vinterfestivalen i februar 2012. 16
utstillere var representert i tillegg til kunstskolen. På
Fåvangdåggån 16. juni var de også representert med
ca 10 utstillere. 7. juli arrangerte de toving for barn.
Det var skikkelig populært. Maling for barn ble arrangert 21. juli, dette var det Ellen Voss som sto for. Også
dette var populært, og av malerier som barna laget ble
9
RINGEBU MENIGHETSBLAD
det laget en utstilling på veggen til ungdomssentret.
Her var det en rekke malerier og det hang oppe i ca
14 dager. Under Fårikål-festivalen hadde de arrangert
eventyret Bukkene Bruse. De hadde laget fine bukker,
troll, bro og foss, og det trakk mange barn. De har
hatt tre medlemsmøter, som holdes på kulturskolen.
Ellers samles de i butikken til Randi. De er forøvrig
på jakt etter et billig (eller gratis) lokale hvor de kan
samles for å holde på med sitt håndverk, ha utstillinger, arrangere aktuelle dager/kurs, kanskje spesielt
for barn. De ser det som veldig viktig at barn blir glad
i å holde på med et håndverk. Dette virker jo også
forebyggende, da er man ikke med på slike aktiviteter som er skadelige for barna. De ser også for seg at
dette kan være et sted hvor man kommer for å kjøpe
noe av det som er utstilt. Når det gjelder lokale lar vi
utfordringen gå til Ringebu kommune eller andre som
har et lokale de kan leie bort til dette gode formålet.
Kreative døler har medlemmer både i Hedmark og
Oppland og de har nå passert 30. Her er det ikke dyrt
å være medlem. Kun kr 100 pr. år, og du velger selv
om du vil være aktiv eller om du vil være med som
støttemedlem.
I desember skal de ha utstilling på Felles glede i
Ringebu, så ta deg en tur dit for å se på fint håndverk.
Du finner sikkert noe som passer til julegaver også.
Håndverk er alltid koselig å få.
Både voksne, ungdom og barn er velkommen
som medlemmer. Her har man felles interesse, nemlig
håndverk.
Randi Brandstadmoen
foran utstillingen laget
av Kreative Døler.
Foto: Inge Asphoug.
Julekonsert i Fåvang kirke!
FRiGospel, vil sammen med bandet Pareli, arrangere
julekonsert i Fåvang kirke torsdag 6. desember! Det vil
bli holdt to julekonserter denne kvelden, kl. 19.00 og
kl. 21.00. Det blir lagt ut forhåndssalg av billetter til de
to konsertene på Baker Hansen, Fåvang, og på G-sport i
Ringebu. Koret håper på fullt hus på begge konsertene, og
oppfordrer folk til å kjøpe billetter på forhånd, da det kun
blir plass til 150 på hver av konsertene!
FRiGospel startet opp januar 2012, og hadde sin første store
konsert 1. juli i Ringebu stavkirke sammen med Calvin Bridges fra Chicago. Det var den første av fire internasjonale sommerkonserter i juli 2012. Konserten fikk strålende anmeldelser og journalistene i GD og Dølen brukte store ord for å
beskrive sine opplevelser ved denne konserten! Koret håper at
også julekonserten skal bli en god opplevelse for folk. Det blir
en konsert med noen friske og fine gospeljulesanger fra Amerika, men mest av de gode gamle tradisjonelle julesangene
spilt og sunget i vakre, tekstnære og spennende arrangement.
Bandet Pareli, tidligere Music Mission, har spesialisert seg
på å spille tradisjonelle norske julesanger på en vakker måte.
De holder for tiden på å spille inn juleplate i studio hjemme
hos Ragnar Løsnesløkken. Denne juleplata vil det bli mulig å
få kjøpt på konsertene! Vokalist, Arne Pareli Pedersen, studerer sang ved Grieg akademiet i Bergen. Hans myke, klassiske
basstemme og hans innlevelse i tekstene er av sjelden vare. Og
de fire musikerne: Ragnar Løsnesløkken (bass), Thomas Gallatin (trommer), Gunnar Melbø (tangenter) og Rune Hodne
Hermundsplass (gitar) underbygger Arnes stemme med sjelden var og vakker musikk. Bandet Pareli har også tidligere
holdt konserter i Fåvang. Blant annet hadde de julekonsert for
tre år siden i Fåvang kirke sammen med Rondane gospelkor.
Det var fullt hus i kirken den kvelden. Gospelkoret gleder seg
til å holde julekonsert sammen med denne proffe gjengen av
musikere.
FRiGospel og Pareli håper at mange fåvanginger, ringebu­
inger og andre gudbrandsdøler finner veien til kirken
6. desember, enten kl. 19.00 eller kl. 21.00!
Velkommen!
10
RINGEBU MENIGHETSBLAD
vi støtter menighetsbladet
Har din bedrift lyst til å støtte menighetsbladet og samtidig få profilering på denne siden, har vi
fortsatt noe ledig annonseplass. Ta i så fall kontakt med redaksjonen på telefon: 61 28 43 50
www.ge.no • Tlf. 61 29 46 00
www.jonnhalt.no • Tlf. 61 28 03 41
www.sg.no ❖ Tlf. 61 28 40 00
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 24 10 / mob 976 82 410
www.giax.no • Tlf. 61 28 42 00
2630 Ringebu • Tlf. 61 28 05 15
E-post: [email protected]
2630 Ringebu
Tlf. 61 28 01 99 - [email protected]
www.libris.no/ringebu
www.ggh.no • Tlf. 61 28 48 00
Tlf. 61 21 80 00
www.gudbrandsdal.sparebank1.no
www.venabu.no • Tlf. 61 29 32 00
Anne Kari's
Gaver og Klær
Tromsnesveien 34, 2634 Fåvang
Tlf. 97 64 67 98
Planleggere og rådgivende ingeniører
2634 Fåvang - Tlf. 61 24 57 70
www.arealpluss.no
EMMELAGET
HJ
S P E K E M AT
Tlf. 61 24 57 80
www.bygg-plan.no
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 27 50
2634 Fåvang - Tlf. 61 28 44 00
2634 Fåvang - tlf. 61 28 46 02
www.vikengartneri.com
KIWI Ringebu • 61 28 05 19
Vi selger ved!
Øvre Borgen - 2634 Fåvang
Tlf. 41 63 78 57 - E-post: [email protected]
Husflidshåndverker www.husflid.no
Marits fotterapi
2635 Tretten, tlf. 61 27 73 50
www.dg-trykk.no
www.gei.no • www.elfag.no
Bjørk og blandingsved
Lunde på Fåvang
Tlf. 61 28 28 61
Drømmen om det gode liv!
Din lokale husog hytteleverandør!
Bjørgemogata 11
2630 Ringebu • Tlf. 480 02 652
hortenhus.no
Tlf. 61 28 43 00
Tannlege
Jon Forr Toverud
timotei data
2630 Ringebu • Tlf. 61 28 07 77
www.timotei.no • Tlf. 61 28 41 99
Verhelst
Jostein Rudi
Venabygd Dagligvarehandel
Håndarbeidskroken
2632 Venabygd • Tlf. 61 28 41 80
2630 Ringebu • Tlf. 61 28 09 69
11
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Mannefall
Det var ein gong ein mann som datt overende,
i eit farefullt lende
Kva tru kva han tenkte da dette hende?
Kanskje han ropte på Gud og saJa, her ligg eg nå da,
eg har alltid tedd meg så bra!
Godt, sa Vår Herre, men kva med di tru?
Å du og du, der hadde eg ei sperreeg dansa og drakk, og digga ”De-Derre”
Da log Vår Herre og sa; -har du ikkje gjort noko verre?
Mannen tenkte der han låg og såg,
livet frå børjan til sluttEi og anna lov har eg nok brutt,
men arbeidde gjorde eg nå jevnt og trutt
Det er bra, sa Vår Herre, men var det nå alt?
Å nei, jamra mannen, eg glømde visst dei som leid naud og svalt.
Og sjeldan turde eg å ta for meg av ”livets salt”.
Å ja, sa Vår Herre, det skjønar du nå.
Men ellers, -var din kvardag kanskje kjedeleg og grå,
kva var det eigentleg du tenkte på?
Eg tenkte nok mest på mitt eige beste,
framfor å gjera det gode for min neste.
Eg trudde eg sjølv var meg evig nok,
og slutta meg til den trulause flokk.
Men til kjørkje gjekk eg, kvifor tala du ikkje til meg der?
Det er i siste liten nå, når eg ligg daubroten her…
Eg vart døpt, konfirmert, og eg gifta meg.
Stundom kanskje tenkte eg på Deg.
Men det som eg levde for aller mest,
var kjerring og ungar og stundom ein fest
Bra, sa Vår Herre, eg er overalt.
I solskinn og varme, og når det er kaldt.
Vi er faktisk tre, -Faderen, Sønnen og Den heilage ande.
Vi er der omkring deg, om du med oss vil vandre.
Når sola står opp over blåbleike fjell,
når månen kjem fram i bekkmørke kveld.
Når du kjende glede,
var eg alltid til stede
Om du vart harm,
var eg likevel i din barm.
Men du trudde vel som dei andre,
at det var så vanskeleg å i hop med meg vandre.
Og at det var så langt til min himmel,
at berre tanken på den kunne gjera deg svimmel.
Ja, men, sa mannen, nå vil eg så gjerne,
for eg høyrde så vel ditt rop i det fjerne!
Kom nå med meg, sa Vår Herre, og finn deg ei stjerne.
Du forstår det vel nå, at eg ville deg verne!
Fride Gunn Rudi.
Heim og kyrkje
Døpte
Ringebu:
02.09 Eirik Knuts Hauge
16.09 Lotta Myhrsveen Steine
Fåvang:
02.09Vetle Thoresen Amrud
(døpt i Fåvangfjellets Sportskapell)
23.09 Olivia Tagestad Nordølum
23.09 Ida Skogen
21.10 Anine Lundbakken
21.10 Elida Vangen Henningsen
21.10 Erik Ødegård Sagstuen
Venabygd:
14.10 Martin Ødegaard Olaisen
VIELSER
Ringebu:
29.09 Ellen Heidi Strand og Thor Svendsen
Venabygd:
29.09Mette Granum og Magne Holm,
(viet i Venabygd Fjellkapell)
GRAVFERDER
Ringebu:
04.09 Knut Nymoen
19.10 Andor Dalbakk
f. 1948
f. 1929
Fåvang:
07.09
28.09
05.10
09.10
12.10
f. 1940
f. 1934
f. 1945
f. 1929
f. 1922
Harry Jon Solås
Alma Marie Jensen
Jon Maurits Brendhaugen
Magne Lognseth
Solveig Bakke
Venabygd:
14.09 Magne Ottar Bergum f. 1936
Innhald i ny salmebok er klart!
Gunnhild Hermstad var saksordførar
for ny salmebok under Kyrkjemøtet.
Ny salmebok blei fastsett på Kyrkjemøtets siste dag.
Forslaget frå sekretariatet i Kyrkjerådet var på førehand handsama
av Kyrkjerådet og Bispemøtet, men
blei saumfara grundig av delegatene
i Tønsberg. Av dei føreslåtte 893 salmane blei nokre
fjerna, mellom anna Kringsatt av fiender, eller Til ungdommen, og Svøp kappen din om skuldrene. Barnesongane Du kalla oss til kyrkja og Må Gud velsigna
deg er teke inn.
Salmeboka skal leie kyrkjelyder og heimar inn i
ei ny tid, med besifring for å kunne spele på fleire
instrumenter, salmar på alle de seks norske språka og
målformene, og sjanse til å få salmar rett inn på smarttelefon eller lesebrett.
Salmeboka er klar første søndag i adventstida i
2013.
Klokkene kaller til messe
Oktober:
28.10 Bots- og bededag
1100 Ringebu stavkirke, Tomten.
Ofring til Institutt for sjelesorg.
1100Fåvang barnehage, Grendemesse,
Holm.
November:
04.11Allehelgensdagen
1100 Ringebu stavkirke, Holm.
Ofring til menighetsarbeidet.
1100 Venabygd kirke, Tomten.
1900 Fåvang kirke, Tomten.
Ofring til Normisjon.
16.12 3. søndag i advent
1100Venabygd kirke, Tomten.
Utdeling av bøker til 4-åringer.
23.12 4. søndag i advent
1100 Linåkertunet, Tomten.
1100 Ringebu Eldresenter, Holm.
24.12Juleaften
1400 Fåvang kirke, Tomten.
Ofring til menighetsarbeidet.
1600 Ringebu stavkirke, Holm.
Ofring til menighetsarbeidet.
11.11 24. søndag etter pinse
1100Sør-Fåvang grendehus.
Grendemesse, Tomten.
Ofring til menighetsarbeidet.
25.12
1100
1100
18.11 25. søndag etter pinse
1100 Ringebu stavkirke, Tomten.
Ofring til Misjonsalliansen.
26.12 2. juledag
1100 Venabygd kirke, Tomten.
25.11 26. søndag etter pinse
1100 Fåvang kirke, Holm.
Ofring til Blå Kors.
30.12Søndag
1100 Ringebu stavkirke, Holm.
Ofring til Amnesty International.
1600 Venabygd fjellkapell, Holm.
Desember:
02.12 1. søndag i advent
1100Ringebu stavkirke, Holm.
­Utdeling av bøker til 4-åringer.
Ofring til IKO, Hjemmenes
­Dåpsring.
1. juledag
Ringebu stavkirke, Holm.
Ofring til Kirkens Nødhjelp.
Fåvang kirke, Tomten.
Ofring til Kirkens Nødhjelp.
31.12Nyttårsaften
1600 Ringebu stavkirke, Holm
Ingen offer.
09.12 2. søndag i advent
1100Fåvang kirke, Tomten. Utdeling
av bøker til 4-åringer.
Ofring til Kirkelig pedagogisk
senter.
Forbehold om feil og endringer. Se annonsering i GD.
NY JULEPYNT
Leserne oppfordres til å lage julepynt til juletreet i Ringebu stavkirke
og Ungdomssenteret.
F. eks. fletta juletrekurver, strikka kuler og hekla pynt.
Julepynten kan leveres på Ringebu Ungdomssenter.
For eventuelle spørsmål kontakt Bjørg Dalberg Karlstad på
tlf. 995 15015.
Neste nummer av
Menighetsbladet
kommer ut i midten
av desember.
Frist for
innlevering
av stoff:
30.11 2012.
Frelsesarmeen i Ringebu
Festsamvær høsten 2012
Torsdag 25. okt kl. 1800. Festsamvær.
Torsdag 22. nov. kl. 1800.
Tirsdag 11. des.kl. 1800. Festsamvær på
Linåkertunet
Annonsering i avisen, følg med. (Det kan bli
­forandring). Majorene Brith-Mari Heggelund og
Åsdis Karlsdottir Molvik blir med hver gang.
Velkommen til festsamværene – ta gjerne noen med deg!
DEN NORSKE KIRKE
Ringebu prestegjeld
Gateadresse
Ringebu ungdomssenter
Postadresse
Postboks 150, 2631 Ringebu
[email protected]
Internettwww.stavechurch.no
Kirkekontoret
Mandag – fredag kl. 9 – 12
Telefaks
Kirkeverge Lars Smestadmoen
E-post: [email protected]
Kontorsekretær Unni L. Tagestad
E-post: [email protected]
61 28 43 50
61 28 43 51
61 28 43 50
907 38 508
61 28 43 50
Prestene tirsdag – fredag kl. 9 – 11
Sokneprest Tor Holm 61 28 43 57
Sokneprest Ann Cathrin Opsann Tomten 61 28 43 58
Privattelefoner
Sokneprest Tor Holm 61 28 05 20
Sokneprest Ann Cathrin Opsann Tomten 995 71 552
Kirkeverge Lars Smestadmoen
907 38 508
Kirkene – kirketjenere
Ringebu stavkirke
Fåvang kirke
Venabygd kirke
61 28 08 74
61 28 28 30
975 07 976
Fellesrådet
Ragnar Løsnesløkken, leder
957 61 942
Soknerådene
Ringebu: Bjørg D. Karlstad, leder
995 15 015
Fåvang: Ragnar Løsnesløkken, leder 957 61 942
Venabygd: Anne M. Jordbruen, f.leder 906 31 091
Menighetsbladet
Grete F. Brendhagen, Fåvang, redaktør61 28 28 41
E-post: [email protected]
Anny Langrusten Wålen, Ringebu
E-post: [email protected]
926 00 692
Fride Gunn Rudi, Ringebu
[email protected]
950 57 330
Postadresse: Postboks 150, 2631 Ringebu
Bankkonto for bladpenger: 2095 19 54471
Grafisk produksjon:
Dale-Gudbrands Trykkeri a.s, 2635 Tretten
Tlf. 61 27 73 50 - www.dg-trykk.no