Transcript Årsrapport fra elevbedriften Live Green ub

Årsrapport for Live Green UB
Ved Bergen Handelsgymnasium 2011/2012
Hordaland fylke
Ansvarlig lærer: Britt Heidi Sivertsen
Mentor: Nils Tore Skogland, daglig leder i Naturvernforbundet Hordaland
Medlemmer i bedriften: Enok Voll, Andreas Stølen, Julie Iden Seievåg, Andreas Hannisdal,
Håkon Myking og Mathilde Ragnhildstveit
1
Oppsummering
Navn på bedrift:
Live Green UB
Visjon:
Vår visjon er å forenkle strømtilgangen for folk flest, og
skape bevissthet rundt et miljøvennlig energiforbruk.
Økonomiske nøkkeltall 14.02.2012:
Sum inntekter
9936 kr
Sum driftsutgifter
7723 kr
Resultat
2213 kr
Totalrentabilitet
30,7 %
Forretningsidè:
Live Green UB betjener alle forbrukere av småelektronikk, som behøver elektrisk energi ved å tilby en
kompakt og bærbar solcellelader.
Produkt:
Produktet vårt er en miljøvennlig solcellelader til oppladning av småelektronikk. Laderen er en
universallader, og har både USB og mini-USB utgang, noe som gjør at den passer til de fleste sorter av
småelektronikk. Produktet er produsert i Nederland, og heter A-Solar Onyx. Solcelleladeren veier
knappe 60 gram, den har en lengde på 10,5 cm, bredde på 5 cm og en tykkelse
på 1 cm.
Oppsummering av bedriftens aktiviteter:
Live Green UB har siden oppstart i oktober 2011 jobbet aktivt med bedriften.
For å oppnå effektivitet har vi jobbet på ulike områder parallelt. Det vil si at vi i
grupper på to har hatt ansvar for et område som gjerne ligger utenfor det vi
ordinært har ansvar for. Driften har i hovedsak bestått av å jobbe med produktutvikling samt
finansiering. Vi har hatt kontakt med en produsent av produktet i Nederland, videre har vi også hatt
kontakt med den norske bedriften Trend Distribution. Fra denne distributøren har vi gått til innkjøp
av 30 solcelleladere. Vi har i tillegg gjennomført en markedsundersøkelse som ga oss positive
resultater. Det totale salget endte på 14 solcelleladere. IA-arbeid har også vært en stor del av driften,
dette vil vi utdype senere i årsrapporten. Det er i tillegg vesentlig å nevne at vi under fylkesmessen
vant førstepremien i beste forretningsplan og energidesignprisen, i tillegg kom vi på tredjeplass
under kategorien beste ungdomsbedrift.
Innholdsfortegnelse:
Oppsummering…………………………………………………………………………………………………………………………………..2
Ansvarsområder i bedriften………………………………………………………………………………………………………………..3
IA-bedrift ……………………………………………………………………………………………………………………………………………4
Samarbeid med mentor……………………………………………………………………..………………………………………………2
Samarbeid med næringsliv…………………………………………………………………………………………………………………3
Samarbeid med nettverk……………………………………………………………………………………………………………………3
Marked……………………………………………………………………………………………………………………………………………….4
Økonomi…………………………………………………………………………………………………………………………………………….5
Energibruk og miljøpåvirkning……………………………………………………………………………………………………………9
Læringseffekt…………………………………………………………………………………………………………………………………….9
Potensial på lang sikt…………………………………………………………………………………..………………………………..……9
2
Eiere i Live Green:
Julie Iden Seievåg, Håkon Myking, Andreas Stølen, Enok Voll, Andreas Hannisdal,
Mathilde Ragnhildstveit, Ketil Ragnhildstveit, Eva Ragnhildstveit, Markus
Ragnhildstveit, Nils Tore Skogland, Rune Voll, Henriette Sinding Aasen, Regine
Elisabeth Voll, Andreas Ness, Anette Seievåg, Ina Christin Iden Seievåg, Stine
Lise Berge, Ramona Hevrøy, Sondre Stølen, Lise Hannisdal, Karoline Hannisdal,
Denise Sanchez Olsen.
Ansvarsområder
Daglig leder:
Som daglig leder har jeg hatt det overordnede ansvaret i bedriften. Å være
daglig leder i en ungdomsbedrift har uten tvil ført til stor personlig og faglig
utvikling. Jeg har alltid vært en svært strukturert og pliktoppfyllende person, det
er viktig for meg at frister blir overholdt og at det blir gjort grundig arbeid. Jeg
har hatt stort fokus på å fremstå som en demokratisk leder, i vår bedrift skal alle
få si sin mening. En god bedriftskultur er ofte et resultat av en god ledelse,
derfor har jeg satt i gang tiltak som på sikt vil føre til en sterk bedriftskultur. Jeg
har for eksempel hatt ukens motto/ordtak, dette har hatt som funksjon å
motivere og inspirere de ansatte. Som daglig leder har jeg også hatt ansvaret for
mesteparten av papirarbeidet, for eksempel forretningsplanen, delårsrapporten
og årsrapporten. En vanlig uke for meg består av å delegere de ulike
arbeidsoppgavene, legge planer, sørge for at vi har god fremgang, i tillegg til å
sørge for at frister blir overholdt.
Jeg har opplevd både medgang og motgang. Jeg har blitt en mye sterkere
person etter denne erfaringen. Å være en daglig leder er både tidskrevende og
utfordrende, men det er ikke noe jeg angrer på. Dette er virkelig en erfaring jeg
vil ta med meg videre i livet!
Administrasjonssjef:
Mine arbeidsoppgaver som administrasjonssjef har hovedsaklig gått ut på å ta
ansvar i bedriften og jobbe med forskjellige arbeidsoppgaver. Jeg har gjennom
perioden hatt et tett samarbeid med daglig leder. Ett av mine ansvarsområder
er å ha kontakt med mentor, samt å planlegge, gjennomføre og avslutte
styremøter. Jeg har også hatt ansvar for en del av papirarbeidet.
Personalansvarlig:
Som personalansvarlig har min hovedoppgave gått ut på å sørge for en god
trivsel blant de ansatte. Jeg sørget for at bedriften ble sertifisert som en IAbedrift, og mye av arbeidet mitt går ut på å opprettholde dette aspektet ved
bedriften. Jeg har etablert gode rutiner for oppfølging av fravær og
konfliktløsning. En av mine største oppgaver er å hjelpe dem som har mye å
gjøre, dette forebygger stress og overanstrengelse, noe som er viktig for
bedriftskulturen vår. IA-arbeidet vil fordypes senere i årsrapporten.
Produktansvarlig:
Jeg har fungert som produktansvarlig i Live Green UB, det innebærer at jeg har
hatt det overordnede ansvaret for produktutviklingen. Jeg har kontinuerlig hatt
kontakt med forskjellige produsenter og leverandører i både utland og innland.
Jeg har hatt stort fokus på kvalitet og etikk, det har vært viktig for meg å finne
bedrifter som gjenspeiler dette. Til slutt fikk jeg dratt i land en god avtale og vi
endte opp med 30 solcelleladere. Jeg har alltid hatt en stor interesse for
produktutvikling, så denne erfaringen ville jeg ikke vært foruten.
Økonomiansvarlig:
Som økonomiansvarlig har jeg hatt ansvar for bedriftens økonomi. Jeg har
utarbeidet budsjetter, holdt orden på bilagene og registrert disse i et regnskap.
Jeg har hatt et tett samarbeid med produktutvikler når det gjelder hva vi har råd
til og kan skaffe kapital til. Økonomi har alltid vært en stor interesse for meg, og
det å kunne jobbe med det i en bedrift har vært en fantastisk opplevelse.
Markedsansvarlig:
Min oppgave som markedsansvarlig har vært å ha det overordnede ansvaret for
alt som har med markedsføring å gjøre. Jeg har utviklet en
markedsundersøkelse og vurdert resultatene vi fikk av den. På bakgrunn av
markedsundersøkelsen fant jeg en målgruppe, og deretter har jeg beskrevet
hvordan vi bør tilpasse markedsføringstiltakene mot denne målgruppen. Jeg har
også utført en situasjonsanalyse av bedriften.
Produktet
4
Produktet vårt er en kompakt og bærbar solcellelader, den har et litiumbatteri
på 1000 mAh. Solcelleladeren har en universell inngang, noe som vil si at den
passer for både Nokia, LG, Samsung, Sony Ericsson, mikro-USB, mini-USB, iPod
og iPhone. Alle disse variantene innenfor elektronikk kan lades opp hvor som
helst, når som helst. Hvis solcelleladeren eksponeres direkte sollys, vil den
enten lade det tilkoblede produktet, eller lagre energien til du trenger den.
Produktet har fire LED lys som indikerer statusen til batteriet det lader. Å fullade
en mobiltelefon tar ca. 2-3 timer.
IA-bedrift
Da vi som ungdomsbedrift fikk tilbud om å bli en IA-bedrift, var ikke Live Green
UB i tvil. Vi var alle ganske samkjørte om at inkluderende arbeidsliv ville være
sunt for bedriften og det sosiale miljøet. Vi var enige om at dette på sikt ville
bidra til å bedre resultatene, og gjøre oss til en bedre og mer effektiv
ungdomsbedrift. Vi har derfor fokusert på å bygge en god bedriftskultur
gjennom å sette i gang personlige tiltak. Vi har stort fokus på arbeidsmiljø, og
derfor pleier vi å disponere et eget grupperom i entreprenørskapstimene for å
få optimal arbeidsro. Det er viktig at vi sitter i en slags firkant slik at ingen føler
seg utenfor når vi arbeider, dette er også noe vi vektlegger. Den 30.november
2011 hadde vi tilsyn fra Arbeidstilsynet, dette synes vi var svært lærerikt og vi
fikk et dypere innblikk i hvordan arbeidslivet fungerer.
Samarbeid med mentor
Da mentorrollene ble fordelt i begynnelsen av året fikk vi tidlig det inntrykket av
at Nils Tore Skogland var den rette mannen for oss. Hans daglige innsats mot
”den grønne drøm” i Naturvernforbundet var selvfølgelig en stor faktor for
dette inntrykket. Men vi fikk også den følelsen av han som person, hans vesen
var engasjerende og motiverende.
Gjennom vår tid som bedrift har mentor vært en stor støttespiller for oss. Vi har
hatt faste møter minst én gang i måneden, og han har ellers stilt seg selv
disponibel resten av tiden for spørsmål og rådgivning. Hvis han selv ikke har
kunnet hjelpe oss, så har han henvist oss til en annen med riktig kompetanse.
Vi skjønte helt fra begynnelsen at Nils Tore hadde vært mentor for flere
prisvinnende og suksessfulle ungdomsbedriften, og med dette følte vi
naturligvis litt press, men vi visste også at vi var i svært gode hender. I plenum
hadde vi i ungdomsbedriften konkludert med at vi skulle jobbe så hardt vi
5
kunne gjennom dette året, og med Nils Tore i ryggen fikk vi en mulighet til å
oppnå mer.
Nils Tore har lært oss mye om hvordan man skal gjennomføre et styremøte,
dette var noe vi var totalt ukjent med i startfasen. Nå er vi godt kjent med
prosessene som må gjennomføres for å planlegge, gjennomføre og avslutte et
styremøte. Dette er nyttig informasjon vi sannsynligvis vil få bruk for senere i
livet. Vi har aldri direkte blitt fortalt hva vi skal eller ikke skal gjøre, men vi har
fått retningslinjer å jobbe etter for å finne vår egen vei, dette setter vi stor pris
på.
Å ha en fredelig tone i gruppen har aldri vært noe problem. Nils Tore har bidratt
til å skape saklige diskusjoner og drøfte problemstillinger fra flere mulige
synsvinkler, alt for å komme frem til veloverveide og riktige beslutninger.
Vi kan konkludere med at vi ser oss svært fornøyde med samarbeidet med
mentor. Vi kunne ikke vært mer fornøyd med den mentoren vi fikk. Nils Tore
har vært en utrolig engasjert mentor med en genuin interesse i bedriften og det
vi driver med. Han har vært ærlig og konkret, og etter hvert styremøte er vi fylt
opp med ny motivasjon og klar for en ny innsats.
Samarbeid med næringsliv
Vi har gjort en stor innsats for å komme i kontakt med næringslivet, men dette
har vist seg å være vanskelig. Vi har kontaktet flere forskjellige leverandører og
produsenter, men vi har som regel endt opp med avvisende eller fraværende
svar. Vi har også et begrenset budsjett som strammer inn på hvem vi kan
samarbeide med. Vi var også i kontakt med bedrifter som ikke holdt
kvalitetsstanderen vi har satt oss som bedrift, og av den grunnen ble et
samarbeid uaktuelt fra vår side.
Vi kom etter hvert i kontakt med en nederlandsk bedrift med navnet A-Solar. Asolar er en produsent av ulike solcelleprodukter. Bedriften har blant annet
vunnet en design pris, og er godt omtalt på internett. Vår kommunikasjon med
bedriften har gått gjennom regnskapssjefen, Joyce Dorrestein. Hun har vært en
viktig og verdifull ressurs for oss. Samarbeidet har fungert svært godt, og vi har
utført en rekke skypemøter med henne. Vi har forhandlet frem og tilbake, både
pris, produkt og mengde. Vi fikk til slutt et spesialtilbud med hensyn til vår
begrensede økonomi, hun har med andre ord vært svært serviceinnstilt og
samarbeidsvillig.
Gjennom Joyce Dorrestein i A-Solar, kom vi i kontakt med en norsk distributør
av A-Solars solcelleladere. Distribusjonsbedriften Trend Distribution AS har vi
hatt god kontakt med gjennom bedriftens CEO, Kenneth Hauge. Via e-post og
telefon har vi fått et godt pristilbud, som vi i løpet av kort tid sannsynligvis vil
bekrefte. Kenneth Hauge har som Joyce Dorrestein vært svært samarbeidsvillig
6
og hyggelig. Vi har med andre ord hatt en god tone med de deler av
næringslivet vi har vært i kontakt med.
Samarbeid med nettverk
I starten av driftsåret da vi gikk gjennom nettverket vårt, fant vi ut at vi hadde få
personer som kunne kobles opp til det vi jobber med. Men selv om vi ikke
hadde personer som kunne kobles opp til selve produktet, hadde vi personer
som kunne hjelpe oss med annet bedriftsrelatert.
Økonomi er viktig for enhver bedrift, og vi anser oss derfor heldige som har en
siviløkonom og revisor i nettverket vårt. På den måten har vi hatt en person å gå
til når vi trengte hjelp med budsjetter, regnskap og lignende. Vi har også to
entreprenører i nettverket vårt som har vært gjennom de samme prosessene vi
nå går igjennom, og vi har hentet gode råd og tips der.
Det samarbeidet vi har hatt mest utbytte av, er samarbeidet med Martin
Rydving. Når det kommer til tekniske ferdigheter, er det ingen av oss i bedriften
som har over gjennomsnittlig kompetanse i akkurat dette. Vi har brukt Martin
som en ekstern konsulent, det innebærer at han har bidratt med å produsere en
logo og en brosjyre. Samarbeidet har gått ut på at vi konsulterte oss med han
angående våre grunntanker for logo og brosjyre, og sammen ble det utviklet
diverse forslag.
I løpet av produktutviklingen har vi koblet til oss to nye personer til nettverket,
nemlig Joyce Dorrestein og Kenneth Hauge. Samarbeidet med disse to
personene står nærmere beskrevet ovenfor i samarbeidet med næringslivet.
Vårt nettverk:
Navn:
Funksjon:
Martin Rydving
IT og grafisk design
Nils Tore Skogland
Mentor for bedriften, daglig leder i Naturvernforbundet Hordaland
Ketil Ragnhildstveit
Siviløkonom og revisor
Paal Myking
Sivilingeniør
Anne Mork
VilVite-senteret
Rune Voll
Jurist
Henriette Sinding Aasen
Jurist
Siri Voll
Entreprenør
Lars Johan Voll
Entreprenør
7
Joyce Dorrestein
Regnskapssjef i A-Solar (solcelleprodukter)
Kenneth Hauge
CEO i Trend Distribution AS
Marked
Markedsundersøkelse og målgruppevalg:
Vi utførte en markedsundersøkelse. Målet var å finne ut om det var et behov i
markedet, hvem som ønsker å kjøpe produktet, samt hvilken pris som var mest
aktuell. Markedsundersøkelsen ble gjennomført i november, og ga oss de
nødvendige resultater for å gå videre med produktet. Undersøkelsen ble
gjennomført av 100 personer. Under ser dere resultatene vi fikk. Med dette
resultatet følte vi at det var naturlig å gå videre med produktet. Videre fant vi ut
at produktet burde prises mellom 200-299 kroner. På bakgrunn av
markedsundersøkelsen valgte vi også en målgruppe. Målgruppen vi valgte var
strømforbrukere mellom 16 og 24 år. Ungdommer blir stadig mer miljøbevisste,
i tillegg vet vi at produktet vårt passer ypperlig til friluftsentusiaster i denne
aldersgruppen, nemlig fordi produktet vårt gjør det mulig å lade mobilen på
steder der det ikke er tilgang på strøm. I en undersøkelse gjennomført av SSB 1 i
2000 var det i aldersgruppen 16-24 år det var flest mobilbrukere, i alt hadde 90
% av guttene i denne aldersgruppen egen mobiltelefon. I tillegg hadde 86 % av
jentene i denne aldersgruppen egen mobil Rapporten gjennomført av SSB viser
også at andelen av mobiltelefon forbrukere øker med årene. Denne
informasjonen fra SSB er med på å underbygge valget av målgruppen. Det er
også denne aldersgruppen vi selv kan identifisere oss med, og derfor vil det bli
enklere å velge de mest effektive markedsføringstiltakene.
Markedsandel og konkurrenter:
Solcellelader er et relativt ukjent
produkt, dette fant vi også ut da vi
gjennomførte
markedsundersøkelsen. Vi vet at
produktet blir solgt på Clas Ohlson og
på internett. Det er også blitt gitt som
abonnementsgave fra Illustrert
Vitenskap, men har fått kritikk for å
være av dårlig kvalitet. Men vi har
likevel inntrykk av at allmennheten
ikke har kunnskap om produktet, og
vi blir ofte møtt med stor
nysgjerrighet og interesse. Vi kan konkludere med at vi har få konkurrenter som
1
http://www.ssb.no/emner/10/03/sa51/kap20.pdf
8
er synlig i markedet, og derfor har vi stor mulighet til å kunne oppnå en stor
markedsandel.
Markedsføringstiltak:
De viktigste virkemiddelene for Live Green UB er produkt, påvirkning og
distribusjon. Grunnen til dette er at produktet er nokså ukjent for markedet, og
forbrukerne er svært opptatte av kvaliteten og egenskapene til produktet. I
tillegg er det viktig at vi gjør produktet tilgjengelig for kunden. I og med at vi er
en bedrift med fokus på miljø, blir det naturlig for oss å ha et produkt av god
kvalitet, så dette er grunntanken for produktet vi skal selge. Vi må også skape
oppmerksomhet rundt produktet, dette skal vi gjøre med hjelp av brosjyrer og
med å profilere oss på nettsamfunn som Facebook og Twitter. Vi vil ta opp
bestillinger på e-post, telefon og Facebook. Bestillingsinformasjonen vil være i
brosjyren, på Facebook og på Twitter.
Økonomi
Vi har et kapitalbehov på 6400 kroner, dette skal vi finansiere med egenkapital
og sponsorpenger.
Kapitalbehovsbudsjett
Registreringsavgift
Diverse utgifter
Varekostnad
Provisjonslønn
Sum kapitalbehov
kr
kr
kr
kr
kr
Finansiering
200,00
600,00
5 200,00
400,00
6 400,00
kr
kr
4 650,00
1 750,00
Egenkapital
Sponsorpenger
kr
6 400,00
Sum
Priskalkyle:
Vi har en inntakskost på 175 kroner, inkludert selvkost og fortjeneste får vi en
pris uten mva på 291,81. Vi velger å sette salgsprisen til 299 kroner. Dette
stemmer godt overens med resultatene vi fikk på markedsundersøkelsen. Så det
er en pris markedet er villig til å betale. Grunnen til at vi har satt prosentsatsen
15 % på indirekte kostnader er at vi som ungdomsbedrift ikke har høye
kostnader, og vi mener derfor at disse kostnadene vil bli dekket med en
prosentsats på 15 %.
Inndata
Inntakskost
Indirekte kostnader
Fortjeneste
kr
175,00
15 %
45 %
Beregningsdel
9
Inntakskost
+ Indirekte kostnader
= Selvkost
+ Fortjeneste
=Pris uten mva
kr
175,00
kr
26,25
kr
201,25
kr
90,56
kr
291,81
Salgspris
kr
299,00
Resultatbudsjett
Salgsmendgde
30
Inntekter
25
20
kr
kr
kr
Godt
9 000 kr
1 750 kr
10 750 kr
Variable kostnader
Inntakstkost
kr
kr
5 200 kr
5 200 kr
4 300
4 300
kr
kr
2 900
2 900
Indirekte kostnader
Registreringsavgifter
+ Utgifter til stand
+ Kontorrevisita
+ Provisjonslønn
Sum indirekte kostnader
kr
kr
kr
kr
kr
200
500
250
400
1 350
kr
kr
kr
kr
kr
200
500
250
400
1 350
kr
kr
kr
kr
kr
200
500
250
400
1 350
Inntakstkost
+ Indirekte kostnader
= selvkost
kr
kr
kr
5 200 kr
1 350 kr
6 550 kr
4 300
1 350
5 650
kr
kr
kr
2 900
1 350
4 250
Sum inntekter
- Selvkost
= Resultat
kr
kr
kr
10 750 kr
6 550 kr
4 200 kr
9 250
5 650
3 600
kr
kr
kr
7 350
4 250
3 100
Salginntekter
Sponsorpenger
= Sum salgsinntekter
Middels
7 500
kr
1 750
kr
9 250
kr
Dårlig
5 600
1 750
7 350
Kostnader
Resultatbudsjettet tar for seg tre forskjellige scenarioer av salget. Vi har i alt
bestilt 30 solcelleladere, og hvis vi klarer å selge alle produktene, ender vi med
et resultat på 4 200 kroner. Hvis vi derimot selger 20 solcelleladere, noe som vi
anser som et dårlig salg, ender vi opp med et resultat på 3 100 kroner.
Balanse 2011/2012
Eiendeler
10
Anleggsmidler:
Tomter, bygninger og annen fast eiendom
Maskiner og anlegg
Driftsløsøre, inventar, verktøy m.v
Finansielle anleggsmidler
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler:
Varer
Fordringer:
Kundefordringer
Andre fordringer
Sum fordringer
Bankinnskudd, kontanter o.l
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
7 213
7 213
7 213
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Aksjekapital
Annen egenkapital
Sum egenkapital
Langsiktig gjeld
Sum langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld:
Gjeld til kredittinstitusjoner (kassekreditt m.v)
Leverandørgjeld
Betalbar skatt
Skattetrekk og andre trekk
Skyldige offentlige avgifter
Utbytte
Annen kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
Sum egenkapital og gjeld
7 213
7 213
7 213
Resultatregnskap 2011/2012
Salgsinntekt
Annen driftsinntekt
Sum driftsinntekter
Varekostnad
Endring i beholdning ViA og Fv
Lønnskostnad
Avskrivning
Annen driftskostnad
Sum driftskostnader
4 186
5 750
9 936
5 461
2 262
7 723
11
Driftsresultat
Annen rente- og finansinntekt
Annen rente- og finanskostnad
Ordinært resultat før skattekostnad
Skattekostnad på ordinært resultat
Ordinært resultat
Ekstraordinær inntekt
Ekstraordinær kostnad
Skattekostnad på ekstraordinært resultat
Årsresultat
Overføringer:
Avsatt utbytte
Overføringer annen egenkapital
Udekket tap
Sum overføringer
2 213
2 213
2 213
2 213
Nøkkeltall:
Totalkapitalrentabilitet
Egenkapitalrentabilitet før skatt
Likviditetsgrad 1
Likviditetsgrad 2
Egenkapitalprosent
Arbeidskapital
Langs. kap/(anleggsmidler + 1/2 varelager)
30,7 %
30,7 %
100,0 %
7 213
Vi har altså opparbeidet oss et årsresultat på 2213 kroner. Dette er noe vi er
svært fornøyd med. Vi ser også at vi har en totalkapitalrentabilitet på 30,7 %,
dette fører til at vi kan kalle bedriften vår for en lønnsom bedrift.
Energibruk og miljøpåvirkning
Vi i Live Green UB er svært opptatt av det miljøvennlige, både når det gjelder en
miljøvennlig produksjon, emballasje og transport. Vi er en miljøvennlig bedrift
og hele vårt produkt er basert på fornybar energi, i tillegg til at brosjyren og
logoen vår har et design som skal skape miljøvennlige assosiasjoner hos dem
som ser den gjennom farger og lay-out.
En del av vår visjon er å fremme gode holdninger med fokus på nettopp
miljøvennlig energi. Vi benytter i stor grad kommunikasjon over internett, og
prøver å unngå utskrifter av papirer så langt det lar seg gjøre. Vi i Live Green UB
har som ungdomsbedrift vektlagt et systematisk papirordningssystem slik at vi
unngår tap av papirer. På denne måten kan vi ”spare” utskrifter til spesielle
tilfeller. Eksempel på slike tilfeller kan være konkurransebilag og lignende.
12
Læringseffekt
Etter 11 år med en skolegang preget av teori er det forfriskende med et fag der
vi får muligheten til å utfolde oss kreativt ved praktisk læring. Faget
entreprenørskap og bedriftsutvikling har gitt oss muligheten til å jobbe
selvstendig, og oppnå noe på egenhånd, dette har gitt oss stor motivasjon. Det
å skape en gründertanke og tilrettelegge for innovasjon i samfunnet er svært
viktig for Norges fremtidige utvikling. Det er vanskelig å ordlegge alt vi har lært,
vi føler både stor faglig og personlig utvikling. Det å forhandle priser og produkt
med en utenlandsk leverandør har vært svært spennende og lærerikt. I
begynnelsen var vi nervøse for å kontakte ulike leverandører, men nå ser vi på
dette som en naturlighet. Vi har også fått en dypere forståelse for pengers
verdi, noe som kan lønne seg for oss personlig. Penger vokser ikke på trær, å få
inntekter til bedriften krever pågangsmot og stor innsats fra alle ansatte. Vi har
også lært mye om gruppedynamikk og samarbeid. For at bedriften skal ha en
fremgang, er det viktig at alle bidrar og samarbeider på en god måte. Gjennom
oppturer og nedturer har vi lært at det eneste som vil drive oss fremover er
riktig innstilling. Det hjelper ikke å gi opp, vi må se muligheter og fokusere på å
være positiv.
Vi kan konkludere med at det å etablere og drive en bedrift har vært en givende
og positiv erfaring. Å velge entreprenørskap og bedriftsutvikling som
programfag er noe vi ikke angrer på.
Potensial på lang sikt
I dag lever vi i en verden som har vist enorm teknologisk utvikling. På grunn av
denne utviklingen, vil behovet for elektrisk energi øke de neste årene, og det er
her vår bedrift blir aktuell. Det har ikke bare vært en teknologisk utvikling, men
også en utvikling når det gjelder global oppvarming. Det blir stadig viktigere å
være miljøbevisst, og det er ofte små tiltak som fører til de store endringene.
Vårt produkt står i samsvar med hva verden trenger, nemlig fornybar energi. Vi
ønsker å skape en ny norm i samfunnet, det skal bli kult å være miljøvennlig.
Grunnet denne utviklingen vil vår bedrift være overlevelsesdyktig, vi tviler på at
det vil bli mindre fokus på global oppvarming de neste årene.
En undersøkelse gjennomført av SSB2 viser at andelen av mennesker som
benytter seg av småelektronikk, som mobiltelefon og MP3-spiller øker. Fra år
2000 til 2005 har økningen av mobiltelefon forbrukere økt med 24
prosentpoeng. Forbrukere av MP3-spillere har fra år 2004 til 2005 økt med 14
prosentpoeng. Dette viser oss at det er et økende marked innen
småelektronikk, og dermed et økende behov for elektrisk energi til oppladning.
2
http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200602/04/tab-2006-05-18-04.html
13
På sikt ønsker vi å kunne utvikle solcelleladere tilpasset ulike aldersgrupper. Det
vil si solcelleladere med ulike farger og print. Et ønske er å kunne utvikle en
solcellelader tilpasset barn og unge som nettopp har fått sin første mobil,
playstation eller kamera. En undersøkelse gjennomført av Medietilsynet 3 viser
at gjennomsnittsalderen for å få mobil ligger på ca 10 år i Norge. Det er viktig at
barn får gode vaner i hverdagen, det innebærer også å lære barnet hvordan
man skal bidra til en mer bærekraftig utvikling. Vi må huske at det er barna som
former fremtiden, og derfor anser vi dette segmentet som ekstra viktig.
Vi vil også tenke internasjonalt, et ønske er å kunne gjøre solcelleladere til en
standardlader internasjonalt. På verdensbasis finnes det ifølge International
Telecommunication Union4 over 3,3 milliarder mobilforbrukere. Men for å
kunne gjennomføre et slikt prosjekt må vi finne ut hvilke land som er mest
aktuelle å satse på. Ifølge Bloomberg5 er det land med lite areal som har flest
mobilbrukere. De Forente Arabiske Emirater rapporterer at innbyggerne i
gjennomsnitt har 2 mobiltelefoner hver. I tillegg til dette har veksten på
mobilforbrukere fra 2004 til 2009 vært på 24 %. Landet er også rikt på solskinn,
og dette gir gode forhold til bruk av en solcellelader. En annen grunn til at vi ser
potensial i De Forente Arabiske Emirater er andelen norske selskaper som har
slått seg ned i landet grunnet oljeforekomstene. Vi anser dette som en mulighet
til et samarbeid.
3
http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/Tema/Mobil/Nar-far-barn-mobil/
4
http://www.itu.int/ITU-D/ict/newslog/Global+Mobile+Phone+Users+Top+33+Billion+By+End2007+.aspx
5
http://images.businessweek.com/slideshows/20110213/the-20-countries-with-the-highest-per-capita-cellphone-use/
14