Transcript ØHRV-nytt - Østenfjeldske Hurtigrutevenner

ØHRV-nytt
Publikasjon for Østenfjeldske Hurtigrutevenner
Årgang 15 - Nr 1/2014
MS Lofoten - kystens dronning - 50 år
Leia e` livet: MS Nordlys 20 år
Mennesker langs leia: Toralf Wallenius
Uslåelig verdensrekord i hurtigruteskip
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 1
Annonse Jarlsberg
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 2
Innhold
Medlemssidene
Kontaktinfo
Forord
Valgkomiteen informerer
Quiz
Årsmøte
4
4
5
5
5
Leia e`livet
MS Nordlys 20 år
Stor oppgradering av MS Lofoten
Hurtigruta på nye trakter i Ålesund
Ny TV-serie: Truls oppdrag hurtigruten
Kaster biffsnadderet over bord
Hurtigruten kåret til årets reiselivsprodukt
Årets nye arktiske fjordopplevelse
Hurtigbåtene solgt
6
7
8
9
9
10
11
11
Mennesker langs leia
Uslåelig rekord i antall hurtigruteskip
12
Reisebrevet
MS Lofoten – kystens dronning – 50 år
14
Nostalgia
Gjensyn med tidligere MS Harald Jarl
Hurtigruten var 120 år i 2013 – eller blir den 176 år i 2014
21
24
Kalenderen
Kalender
25
Redaksjonen for denne utgaven avsluttet 08.04.2014.
Foto forside: MS Lofoten og Toralf Wallenius (Tor Arne Aasen). MS Nordlys (Ketil Wigen)
Foto s. 26: Polarlys i Flåværleia (Tor Arne Aasen)
Foto bakside: Midnatsol og Lofoten møtes en sommermorgen nord for Måløy (Tor Arne Aasen)
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 3
Medlemssidene
Kontaktinfo, forord, medlemstreff, quiz
Lederen har ordet
Kjære medlemmer, samarbeidspartnere, ansatte i
og på Hurtigruten, hurtigrute-entusiaster og
venner av hurtigruten - velkommen til årets første
utgave og 15.årgang av ØHRV-nytt!
Nok en vintersesong er
unnagjort. Mye vær, men
lite hvit og kald vinter
har preget store deler av
kysten. Nå ser vi fram til
den lysere årstid.
Kontaktinfo
Når hurtigruten er inne i
sitt 121.år vil vi særlig
gratulere MS Lofoten og
MS
Nordlys
med
henholdsvis 50 og 20 års
jubileum.
Østenfjeldske hurtigrutevenner
[email protected]
Ledelse
Anne Siv Langerud Haugen (leder)
[email protected]
Svein Stubberud (nestleder)
Redaksjon
Tor Arne Aasen (redaktør)
Ketil Wigen (redaksjonsmedlem)
[email protected]
Nettside
www.ohrv.net
Passord for å lese ØHRV-nytt: medlem
Medlemsinformasjon – e-post
Klubben mottar fra tid til annet interessante
tilbud/informasjon fra Hurtigruten, turoperatører
og andre som vi ønsker å dele med klubbens
medlemmer. For å gjøre dette så enkelt og rimelig
som mulig ønsker klubben å sende tilbud,
informasjon, nyheter og lignende til medlemmene
pr e-post. En del informasjon vil også bli lagt ut på
klubbens hjemmeside. For å nå så mange av
medlemmene som mulig ønsker derfor klubben å
motta medlemmenes e-postadresse. Vi oppfordrer
derfor alle medlemmer som har e-postadresse å
sende denne til klubbens e-postadresse.
Vi ønsker alle en riktig god sommer i maksvær!
Anne Siv Langerud Haugen
Leder
Redaktørens forord
Velkomen som lesar av ØHRV sitt påskenummer!
Frå og med julenummeret gjorde redaksjonen ein
del større grep med tanke på innhald og layout for
bladet. Vi set stor pris på dei mange positive
tilbakemeldingane på «ombygginga» og held
dermed fram på same kurs.
Som sist vil vi minne om at vi er ein liten redaksjon
som har våre begrensingar i å «overvake» ein
langstrakt kyst. Vi set difor stor pris på om fleire
medlemmar ønskjer å bidra anten med tips, foto og
reportasjar, eller som faste redaksjonsmedlemmar.
Det er berre å ta kontakt!
Vi håpar bladet blir god påskelektyre og ønskjer
alle ei god påske anten den skal tilbringast på sjø
eller land!
Tor Arne Aasen
Redaktør
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 4
Valgkomiteen informerer
Påskequiz
I henhold til klubbens vedtekter skal det på
årsmøtet velges styre i ØHRV. Valgkomiteen vil
herved informere om at det er mulig å komme med
forslag til personer som kan sitte i styret, samt
valgkomite
og
revisor.
Dette
er
en
av
medlemmenes muligheter til å påvirke klubbens
drift. Valgkomiteen vil samtidig gi uttrykk for at det
foreligger et ønske om kontinuitet i klubbens styre,
og vi ser for øyeblikket ingen argumenter for en
større utskiftning. Men samtidig kan det hende at
det finnes noen ildsjeler som brenner for både
Hurtigruten og ØHRV, og da bør de eventuelt få
muligheten til å være med og utvikle klubben
videre.
Forslag
kan
sendes
til
valgkomiteen
Ketil Wigen, Nyledbakken 3, 6012 Ålesund
e-post: [email protected]
ved
Svar på julequiz
Årets julequiz skapte et bra engasjement. Ved
fristens utløp var det kommet inn totalt 11
besvarelser, 7 av dem hadde alt rett. Litt ekstra
utfordringer var lagt inn, f.eks Oslo og
Kristiansand, men de riktige svarene er som følger:
Vannrett
Berlevåg
Florø
Måløy
Sandnessjøen
Stokmarknes
Svolvær
Trondheim
Vadsø
Loddrett
Bodø
Harstad
Honningsvåg
Mehamn
Nesna
Risøyhamn
Rørvik
Ålesund
Riktig antall anløpssteder var altså 18. Vinneren ble
Sigfred Næss fra Orkanger. Vi gratulerer!
I denne utgaven av ØHRV-nytt har vi reportasjer
om to av hurtigruteskipene som feirer jubileum
langs kysten. Påskequizen er litt inspirert av dette.
Det vi rett og slett spør om denne gangen er:
1. Vi vil ha datoene for når de elleve skipene som
seiler i dag startet sin jomfrutur, med andre ord
elleve datoer inklusiv årstall.
2. Kun et av skipene som seiler idag startet sin
jomfrutur fra en annen havn enn Bergen.
Hvilket skip er det, og hvilken havn startet dette
skipet sin jomfrutur?
Svar sendes til Quizmaster Ketil Wigen
E-post: [email protected]
Post: Ketil Wigen, Nyledbakken 3, 6014 Ålesund
Frist: 05.08.14
Årsmøteturen 2014
Vi minner om årsmøtet for Østenfjeldske
Hurtigrutevenner
på
sørgående
seiling
fra
Trondheim lørdag 11. oktober 2014 kl. 10:00 med
Finnmarken med kurs for Bergen, hvor vi
ankommer søndag 12. oktober kl. 14:30.
Vi har forhåndsbooket 50 lugarer. Pris i singellugar
kr 2.853,- og i dobbellugar kr 2.195,- med full
pensjon (lunch og middag lørdag og frokost og
lunch søndag).
Dette er priser som kun oppnås ved bestilling
gjennom klubben, og kan ikke bestilles direkte fra
rederiet.
Påmelding
Fyll ut bestillingsskjemaet som er vedlagt denne
påskeutgaven av ØHRV-nytt. Påmelding kan
alternativt sendes på e-post til ØHRV-leder Anne
Siv Haugen.
Frist for påmelding og betaling er 1. september.
Evt. tilslutningsreiser i forkant og/eller etterkant av
årsmøteturen bestilles av den enkelte direkte hos
rederiet til ordinære vilkår.
Foto: Helge Sunde
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 5
Leia e` livet
Reportasjer fra egen redaksjon, hurtigruten i media og pressemeldinger
MS Nordlys 20 år
Tekst og foto: Ketil Wigen
I denne utgaven av ØHRV-nytt har vi en fyldig
reportasje om Lofotens 50-års jubileumsseilas langs kysten. I rettferdighetens navn
må vi samtidig skrive noen ord om årets
andre jubilerende skip. 4. april var det nemlig
20 år siden Nordlys startet sin jomfrutur fra
Bergen. Nordlys er det tredje og siste skipet
som ble levert fra Volkswerft Stralsund i det
tidligere Øst-Tyskland. Hun ble overlevert 16.
mars 1994.
Deretter gikk turen til København og Hamburg for
å presentere det nye skipet for diverse
reiselivsfolk. Så gikk turen videre til Oslo for dåp.
22.
mars
kunne
gudmor,
daverende
Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl, sende
champagneflasken mot skutesiden og ønske det
nye skipet og hennes mannskap hell og lykke på
alle hav. Etter dåpen gikk Nordlys ut på en
internasjonal lansering med arrangement og
mottagelser i Stavanger, London og Newcastle.
Sjelden har et nytt hurtigruteskip blitt omfattet
med så stor interesse. Da skipet var tilbake i
Bergen i forkant av jomfruturen ble det lange køer
da det ble arrangert åpent skip ved Bryggen.
Nordlys seilte trofast opp og ned kysten uten noen
store og dramatiske hendelser. Helt til 15.
september 2011. Denne dagen ble den mest
dramatiske i Hurtigrutens historie siden Sanct
Svithuns forlis på Folda 21. oktober 1962. På vei
inn mot Ålesund i nitiden om morgenen var det
plutselig full fyr i skipets ene hovedmotor, og svart
røyk veltet gjennom skipet og ut gjennom
skorsteinen. Det skulle vise seg å bli et par meget
dramatiske dager for Nordlys i Ålesund. Skipet ble
etter hvert slept til kai. Men etter at brannen var
slukket, begynte Nordlys å krenge ved Skansekaia.
Det var lenge fare for at skipet skulle kantre og
synke, men heldigvis klarte man å unngå dette.
En uke etter brannen ble Nordlys slept til
Fiskerstrand Verft for dokking og inspeksjon. Etter
hvert ble det også klart at dette verftet fikk den
omfattende jobben med å reparere skipet. Ved
påsketider i 2012 var Nordlys igjen klar for innsats
på riksvei 1.
I jubileumsåret fremstår Nordlys nå som det mest
nyoppussede
av
90-tallsskipene,
og
har
forhåpentligvis mange gode år fremfor seg langs
kysten!
Mandag 4. april gikk Nordlys ut på Byfjorden for å
møte skipet hun skulle avløse, ærverdige
Nordstjernen fra 1956. Og ja, Nordstjernen ble
egentlig pensjonert som hurtigrute i 1994. Men
historien har jo senere vist at Nordstjernen ble
skipet som (nesten) nektet å gi seg som hurtigrute.
Den galante damen fikk jo 18 års “overtid”
langs kysten, til stor glede for de mange som liker
de tradisjonelle skipene best.
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 6
Stor oppgradering av MS Lofoten
Kaptein Svein Erik Jacobsen (t.h.) fulgte saman med inspektør Gunnar Bendiksen oppgraderingsprosessen. Foto: Tor Arne Aasen.
Tekst og foto: Tor Arne Aasen
I februar vart det gjennomført eit lengre
verkstadopphold
for
MS
Lofoten
ved
Fiskerstrand Verft utanfor Ålesund. Skipet var
ute av ruta tre rundturar.
Det er eit omfattande og imponerande arbeid som
vart utført. Vi nemner 50-årsklassing, overhaling
av hovudmaskin, oppussing av 18 lugarar,
vassblåsing og måling av skrog. Skipet framstår no
i særs god teknisk stand og er ei fryd å nyte langs
leia med sitt nypussa ytre. Med dette løftet bør
skipet ha eit solid grunnlag for den vidare karriera i
hurtigruta.
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 7
Hurtigruta på nye trakter i Ålesund
Over:Trollfjord møter Boudicca og Gann ved cruiseterminalen i Ålesund. Under: Skansekaia under ombygging. Foto: Ketil Wigen
Tekst: Tor Arne Aasen
Hurtigruta vil i inntil to år legge til ved
cruiseterminalen Storneskaia/Prestebrygga på
sørsida av Ålesund grunna ei større ombygging av
Skansekaia (under). I vinter vart terminallageret
rive og grunnarbeida sett i gang for det som skal
bli bygningar med kontor og leilegheiter. I denne
perioden vil seglingstida mellom Ålesund og Molde
vere 3 timar mot 2,5 timar til vanleg. For
fotografar vil den midlertidige omlegginga føre med
seg ein del spennande fotomotiv som bildet over.
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 8
Hurtigruten i media
Hurtigruten i TV-serie:
Truls - oppdrag hurtigruten
TV2 sender i vinter/vår en serie med utgangspunkt
i Hurtigruten. Serien går hver onsdag.
I anledning førtiårsdagen sin har Truls Svendsen
fått en tur med Hurtigruten fra Bergen til Kirkenes
av kompisene. De mener at han har blitt for tilfreds
med tilværelsen, så for å utfordre Truls fysisk og
mentalt og forsikre seg om at han får mest mulig
ut av turen gir vennene ham oppdrag underveis.
Med Hurtigruten som base blir det ulike krumspring
og aktiviteter på veien nordover.
Kaster biffsnadderet over bord
Kilde: Aftenposten (06.03.14)
Hurtigruten skifter ut hele menyen. På høy
tid, applauderer bransjen, som tror det vil
bedre misforholdet mellom kvalitet og pris på
norske turistattraksjoner.
I vår skifter Hurtigruten ut hele menyen sin. Da
skal gjestene om bord få servert lokalprodusert,
kortreist og tradisjonsrik norsk mat. Ut skal all
frossenmat uten adresse i Norge. Lite smakfulle
hamburgere, baguetter og pizza, og ikke minst
biffsnadderet, kastes over bord.
Konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten sier de
har jobbet med det nye matprosjektet i nesten et
år. -Dette er en investering for oss, men den
investeringen forventer vi å få tilbake. Vi regner
med å måtte jobbe en god del med opplæring og
interne prosedyrer, sier Skjeldam.
Han sier det ikke skal koste gjestene så mye mer
enn i dag å få servert lokal, norsk mat. Håpet er at
hele produktplattformen forsterkes, og at maten
skal være en viktig støttespiller i den prosessen.
-Vi stopper i 34 havner, og skal gjøre systematiske
innkjøp i havnene og bruke de lokale råvarene fra
kysten. Dermed knyttes maten opp mot reisen, og
er med på å forsterke sanseinntrykkene, sier han.
Tilbakemeldingene fra utenlandske turister i Norge
er at det er et misforhold mellom kvalitet og
kostnadsnivå på ulike servicenæringer i Norge.
Undersøkelser
både
Innovasjon
Norge
og
Hovedorganisasjonen Virke har utført bekrefter
tendensen.
Direktør Hilde Charlotte Solheim i Virke Reiseliv og
kultur ser med stor glede på den nye
matsatsningen. Hun mener Hurtigruten er en stor
og viktig aktør i norske reiseliv som nå går foran
som et solid eksempel. - Det er riktig, viktig og på
tide. Vi har etter hvert fått ny, konkret og håndfast
kunnskap om at lokal, autentisk mat, og at mat
med en logisk tilknytting til Norge og norsk natur,
er verdiøkende i reiselivsproduktet, sier hun.
Solheim mener den nye matsatsningen gir et
mindre misforhold mellom pris og kvalitet. Norge
har et høyt kostnadsnivå som reisemål, men hun
tror det nå vil gjenspeiles i kvaliteten man faktisk
får. - Tilfredsheten ved reisen øker når en opplever
lokalmat og god mat, følelsen av at verdi og pris
matcher er viktig. Gjestene er villige til å betale en
høyere pris da, sier hun.
- Hurtigruten kaster ut mat som i utgangspunktet
ikke har med norskekysten å gjøre. Ironien er at
det ikke koster noe særlig mer å servere god,
autentisk mat enn dårlig uinspirert halvfabrikat.
Det er den største fiende til norsk reiseliv.
Amerikanske og italienske matretter laget på en
dårlig måte saboterer reiselivet, understreker hun.
Solheim mener Norge ikke har hatt nok
kommersielle
muskler
og
frittstående
småprodusenter som har hatt tilgang på en god
distribusjon og handel med norsk reiseliv.
- Norge har glemt hvordan vi handler med
lokalmat. Industrialiseringen og effektiviseringen i
norsk matproduksjon har gått så langt at vi har
mistet kulturen for lokalmat. Nå legger Hurtigruten
listen høyt, og intensjonen deres er helt riktig. Det
blir ikke lett, men det er stor prestisje i prosjektet,
og det tror jeg er veldig viktig, sier direktøren i
Virke Norge Reiseliv og kultur.
-På tide
Sosiolog
og
markedsføringsekspert
Trond
Blindheim mener det er på høy tid at Hurtigruten
tar grepet om den lokale maten. - Det virker veldig
rart å få servert wienersnitzel langt oppe i nord.
Norske reiselivsbedrifter vil at du skal føle seg som
hjemme, men du skal jo ikke det når du er turist i
et annet land. Matopplevelse er en viktig
ingrediens i å føle at du er i utlandet. Matkultur er
viktig, sier Blindheim.
Han trodde Hurtigruten allerede serverte kortreist,
norsk mat om bord, men er glad de tar et større
grep om lokale produsenter.
- Men har det noen betydning for turistene?
- Ja, det tror jeg absolutt. Det er en trend vi har
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 9
sett fra Sør-Europa lenge, og hvor landene
markedsfører seg med matkulturen sin. De er
stolte av maten og vinen, og har vært det i
århundrer. Vi ser den har kommet til Norge med
kjendiskokkene, for eksempel med Arne Brimi i
Lom. Han serverer mat fra gården og forteller
historier.
Det
er
en
viktig
del
av
opplevelsesindustrien, sier Blindheim.
Hurtigruten kåret til årets
reiselivsprodukt
Blindheim tror også turistene vil være langt mer
fornøyde med turen i ettertid, og ikke ha problemer
med å betale den relativt høye kostnaden det er å
feriere i Norge.
1500 reisebyråer over hele landet har stemt i ulike
kategorier og kåret Hurtigruten til "Årets
reiselivsprodukt" og "Årets beste fergerederi med
trafikk til Norge". Ifølge Travel News, det norske
bransjemagasinet som arrangerer Grand Travel
Awards, er Hurtigruten ansett som det viktigste
produktet for norsk reiseliv, og tilbyr opplevelser
og
førsteklasses
kvalitet,
år
etter
år.
Skal jobbe med lokalmat
I fjor høst knyttet Hurtigruten til seg kokk og
matskribent Andreas Viestad for å få ekstra
ekspertise rundt bruk av lokalmat. Den nye
menyen som lanseres i april er et resultatet av et
samarbeidsprosjekt med Matmerk, som har vært
med på å finne frem til lokale produsenter fra hele
landet. Viestad skal være med på å forme dette
videre, slik at gjestene skal oppleve at reisen
fortsetter når de setter seg til bords. Menyene skal
variere fra sesong til sesong, og fra havn til havn.
Viestad trekker fra Geiranger som et eksempel på
matintegrasjonen: - Du har opplevd å miste pusten
i Geirangerfjorden, fordi det er så vakkert. Å se de
små gårdene som klorer seg til fjellsidene er i seg
selv litt av et syn. Så får du vite at du skal få
smake lammekjøttet fra en av gårdene der. Det er
med på å skape en deltagelse i det du ser og
opplever, sier Viestad.
Langs hele norskekysten skal båtene ta gjestene
med på smaksrike og lokale opplevelser. Både
restaurantene og kafeene rustes opp.
Hurtigruten har vunnet to prestisjetunge
priser på Grand Travel Awards i Oslo.
Kilde: Hurtigruten
Hurtigruten, som ble etablert for mer enn 120 år
siden, tilbyr en fantastisk og autentisk måte å
oppleve Norge på, både kysten og kulturen og
naturen – om bord på 11 skip som reiser daglig
mellom Bergen og Kirkenes og på land, der
Hurtigruten arrangerer over 45 landbaserte
utflukter. “Vi leverer et reiselivsprodukt som er i
verdensklasse, og kombinasjonen av lokaltrafikk,
fantastisk natur, lyset, lokal mat og historien vår er
unik og skiller seg ut blant masseproduserte
reiselivsprodukter, sier adm. direktør i Hurtigruten,
Daniel Skjeldam. Dette gjør oss spesielle og
enestående.”
Selv om de har et reiseprodukt som er solid
etablert, legger Hurtigruten stor vekt på å utvikle
og utvide reiseopplevelsen ytterligere: Spesielle
programmer om bord og utflukter på land alle fire
årstider, kulinariske konsepter med fokus på
regionale delikatesser og spesialiteter, nye
fjordopplevelser
og
et
aktivt
og
variert
utfluktsprogram på land bidrar til å gjøre det til en
unik og prisvinnende reiseopplevelse.
- Vi jobber med hvordan vi på en god måte kan
kommunisere mat på som er spennende for
nordmenn, men som også på en god måte til dem
som kommer langveisfra. Vi skal være autentiske,
usnobbete, tydelige og kvalitetsbevisste, sier han.
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 10
Årets nye arktiske fjordopplevelse
Nordnorge på prøveseilas i Lyngenfjorden. Foto: Hurtigruten
Kilde: Hurtigruten
8. april setter vi for første gang i ordinær rute
kursen inn i Lyngenfjorden.
Avstikkeren mellom Skjervøy og Tromsø byr på
naturopplevelser det går gjetord om langt utenfor
Norges grenser.
Lyngenfjorden er en 85 kilometer lang naturperle
omgitt av mektige Lyngsalpene, med sine bratte
bergvegger, dype juv, brusende fosser og isbreer
som velter seg ned i fjorden.
Blant de mest imponerende opplevelsene er den
vakre utsikten til fjellkjeden Kvænangstindan og
passasjen mellom smale Maursund og Rotsund.
Salg av hurtigbåtene
Kilde: Hurtigruten
Hurtigruten ASA har solgt hurtigbåtene MS
Fjordkongen og MS Fjorddronningen til to
uavhengige aktører i Korea.
MS Fjordkongen og MS Fjorddronningen ble bygd i
2005 ved Fjellstrand AS, og gikk ruten TromsøFinnsnes-Harstad fram til 2011.
- Vi er tilfredse med salget og prisen som ble
oppnådd. Hurtigbåtene var det siste som gjensto
av de ikke-strategiske eiendelene for salg. Vi er
fornøyde med nå å kunne avslutte denne
prosessen,
sier
konsernsjef
Daniel
Skjeldam.
Området er også et fiskefat nesten uten sidestykke
og fra ute på fjorden kommer fiskere hver dag om
bord med dagens fangst; kokferske Lyngenreker,
kanskje de beste som er å få. Lokale fiskere holder
også opplevelsesforedrag om norsk skrei og
stokkfisk, og selvsagt får du som gjest mulighet til
å sløye fisk og kutte torsketunger. Artig for både
store og små.
Lyngenfjorden setter virkelig en arktisk spiss på
fjordopplevelsene på Verdens vakreste sjøreise.
Lyngenfjorden står på programmet i april og mai.
Fra juni til august seiler vi inn i Geirangerfjorden.
På høsten (september og oktober) er det
majestetiske
Hjørundfjorden,
med
Urke,
Nordangsdalen og Øye, som er høydepunktet. Og
så fremt snø- og værforholdene tillater seiler vi
alltid inn i sagnomsuste Trollfjorden på vei
gjennom Lofoten.
Hurtigbåtene ble i slutten av mars heist om bord i lasteskipet Gloria i Bergen for å fraktes til Korea.
Foto: Tor Arne Aasen
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 11
Mennesker langs leia
Medlemmer, mannskap og andre som har en god historie å dele
Rekord: Toralf Wallenius er utvilsomt den som har reist med flest hurtigruteskip. 52 forskjellige skip har det blitt siden hans
første tur for 73 år siden! Foto: Tor Arne Aasen.
Uslåelig verdensrekord i flest hurtigruteskip
Tekst: Ketil Wigen
I julenummeret av ØHRV-nytt hadde vi en
reportasje om medlem nr 11, Roald Engeness,
hvor vi utnevnte ham til mulig verdensrekordholder i kategorien reist med flest
hurtigruteskip! Vi oppfordret samtidig om å ta
kontakt med redaksjonen dersom noen kunne
matche
eller
overgå
Roald
sine
34
hurtigruteskip.
Vi fikk to svar. Det første svaret kom fra medlem
nr, 581 Helge Kristiansen i Oslo. Han kunne
meddele at han iallefall kunne tangere Roald sine
34 hurtigruteskip. Men før redaksjonen rakk å
planlegge en reportasje om Helge, så kom det et
svar fra det høye nord. Nærmere bestemt fra
Kjøllefjord. I Kjøllefjord bor nemlig ØHRV-medlem
nr 96,Toralf Wallenius. Toralf er født i 1922, og er
således en voksen mann. Og han har reist med
veldig mange hurtigruteskip!
Redaksjonen i ØHRV-nytt er stolt over å kunne
presentere det vi anser som en uslåelig rekord:
Toralf har nemlig reist med 52 forskjellige
hurtigruteskip! Og da har han kun regnet med de
skipene han er helt sikker på at han har reist med.
På listen over skip Toralf har reist med finner vi
mange virkelig legendariske og historiske skip. Vi
skal ikke ramse opp hele listen her, men vi må
selvsagt nevne et lite utvalg.
Blant skipene Toralf har reist med finner vi det
mest legendariske av alle, nemlig d/s Vesteraalen,
selve pionerskipet som seilte fra Trondheim til
Hammerfest i juli 1893. Denne turen gikk riktignok
uten Toralf, men i 1941 reiste han med Vesteraalen
fra Tromsø til Kjøllefjord. Dette var med andre ord
under andre verdenskrig, og skipet ble skutt i senk
ved Øksfjord bare noen uker etter.
Etter hvert som hurtigruteskipene gikk tapt iløpet
av krigen, så ble trafikken fra Tromsø og nordover
betjent av diverse fraktefartøy og ishavsskuter.
Toralf reiste flere ganger med et av disse skipene,
siste gang var i september 1943. På denne turen
ble skipet beskutt av fly, men kom seg unna. Etter
at krigen tok slutt i 1945 hadde Hurtigruten mistet
mange skip. Det var på det rene at det ville ta litt
tid å erstatte den tapte tonnasjen. Da måtte
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 12
Toralf Wallenius har mange minner å dele om turer med hurtigrutefartøy. På MS Lofotens jubileumstur besøkte han skipet i
Kjøllefjord der det ble utveksling av et knippe historier med overstyrmann Eivind Lande. Foto: Tor Arne Aasen.
rederiene finne noen erstatningsskip, som kunne
gå i ruten frem til nye, permanente skip var klar til
innsats. Av disse erstatningsskipene reiste Toralf
med blant andre Hadsel, Skjærstad, Alta, Sørøy og
Barøy. Toralfs første reise med Hurtigruten var
som treåring i 1925. Da gikk turen fra Kjøllefjord til
Trondheim med d/s Haakon Adalstein. Av andre
legendariske hurtigruteskipskip Toralf har reist med
kan vi blant andre nevne d/s Erling Jarl (1895), d/s
Richard With (1909), d/s Finnmarken (1912), d/s
Hera (1889), d/s Irma (1905), d/s Sanct Svithun
(1927) og d/s Nordstjernen (1937). For ordens
skyld skal vi også nevne at Toralf selvsagt har reist
med samtlige hurtigruteskip bygget etter andre
verdenskrig og frem til idag.
Toralf Wallenius tar gjerne en kjøretur til kaia i Kjøllefjord
for å observere skipene som kommer og går.
Foto: Tor Arne Aasen.
Når Toralf får spørsmål om uværsturer, er det
hovedsaklig en tur som skiller seg ut. Det var med
m/s Nordstjernen rett før jul i 1992. Da var han på
vei hjem fra Tromsø til Kjøllefjord sammen med
datter og barnebarn. På vei nordover kom de ut i
orkan, og ble liggende et døgn i Honningsvåg før
turen kunne fortsette. Men de kom seg hjem til jul.
Og sjøsyke har han aldri vært plaget med, for han
har vokst opp på et lite fiskebruk i Kjøllefjord, med
“sjøgang under senga”!
De seneste årene har Toralf vært en flittig
passasjer på Hurtigruten. Sin første hele rundtur
(Kjøllefjord-Kirkenes-Bergen-Kjøllefjord) tok han i
1998. Og siden år 2000 har han reist hele 17
rundturer, med forskjellige skip. Han liker best å
reise i mai-juni, og har således også feiret 17. mai
ombord flere ganger. I september 2007 reiste
Toralf på rundtur med m/s Nordkapp. På denne
turen feiret han sin egen 85-årsdag ombord, noe
som ikke gikk helt upåaktet hen blant skipets
offiserer. Da ble han nemlig invitert til kapteinens
bord!
Reiselysten til Toralf har ikke avtatt med årene, og
han har fortsatt lyst på en ny rundtur. Men han må
innrømme at han synes prisene begynner å bli for
høye, spesielt hvis man reiser alene. Men heldigvis
bor han slik at han ser skipene hver dag, så han
finner fort ut om de er i rute eller ei...
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 13
Reisebrevet
Medlemmenes egne reiseopplevelser
MS "Lofoten" - kystens dronning - 50 år
Populære MS Lofoten har rundet 50 år og fosser nyoppusset videre opp og ned kysten. Foto: Helge Sunde.
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 14
M/S "Lofoten" rundet sine første femti år den
5. mars 2014. Det ble feiret med en
jubileumsrundtur fra Bergen 2. mars 2014.
Turen gikk som vanlig via Kirkenes og endte i
Bergen 13. mars 2014.
Tekst: Ellen Hustad
”Lofoten” er noe helt for seg selv – et klenodium
uten sidestykke i Norge i dag. Mange av
hurtigrutens passasjerer har allerede forstått dette
og velger ”Lofoten” når de planlegger en tur.
Denne jubileumsturen ble i hovedsak bortbestilt
lenge før det ble reklamert med at femti år skulle
feires. Mange fikk ikke reist fordi plassen var
begrenset. Til stor begeistring blant passasjerene
seilte skipet støtt og sikkert langs norskekysten, til
tross for at den ene stormen avløste den andre på
veien sørover.
Bakgrunn
På begynnelsen av 1960-tallet gikk gamle
”Lofoten” fra 1932 som det siste dampskipet i
hurtigruten. Oljeforbruket var svært høyt, og VDS
(Vesteraalens Dampskipsselskap i Stokmarknes)
bestemte i 1962 at det skulle bygges et nytt skip
med dieselmotor til erstatning for dampskipet.
Oljeforbruket ville da bli halvert og driften langt
rimeligere. Da det nye skipet ble bygget gikk D/S
”Lofoten” fremdeles i rute, og skipet skiftet derfor
navn til ”Vågan”.
beholdt sitt særpreg og sin spesielle atmosfære.
"Kast loss med oss om bord"
Vi var mange som gledet oss til denne
jubileumsrundturen, men flere ble urolige da
verkstedsoppholdet i Fiskarstrand Verft måtte
forlenges i februar 2014. Bakgrunnen var at
"Lofoten" fikk en lekkasjeskade ved spyling av
lastedekket i oktober 2013. I tillegg til de planlagte
større vedlikeholds- og utbedringsarbeidene måtte
også flere lugarer rives og gjenoppbygges, og
skipets ferdigstillelse ble forsinket.
Heldigvis forlot "Lofoten" verftet den 1. mars for å
gå jubileumsrundturen fra Bergen dagen etter, selv
om arbeidene ennå ikke var ferdige. Under turen til
Bergen ble fortsatt mye vedlikehold utført, og
skipet ble først klargjort for turen mens det lå til
kai i Bergen. Ombordstigning og utdeling av
lugarer ble litt forsinket som følge av dette.
Skipet var i hvert fall nesten ferdig malt utvendig.
Søndag 2. mars lå hun ved Nøstekaien, hun lyste i
skinnende hvitt og sort, og gjorde ære på tilnavnet
"Kystens Dronning".
M/S ”Lofoten” ble bygget ved Akers Mek. Verksted i
Oslo i 1963-64. Skipet hadde sin prøvetur på
Oslofjorden og ble overlevert rederiet 27. februar
1964. Det gikk inn i ordinær hurtigrutefart med
avgang fra Bergen den 5. mars 1964. Det avløste
da ”Vågan”.
”Lofoten” ble bygget med isklassifisering (dobbelt
skrog),
og
skipet
gikk
til
Svalbard
i
sommersesongene 1968-82. Båten fikk etter
datidens standard moderne lugarer, og svært vakre
salonger. På sin første tur nordover i ruten fikk
skipet stor oppmerksomhet, spesielt i hjemfylket
Nordland.
Siden har ”Lofoten” gått stødig og stabilt i ruten i
femti år. Båten har skiftet eier (rederi) og
hjemstedshavn
flere
ganger,
fra
VDS
(Stokmarknes) til OVDS (Narvik), til FFR
(Hammerfest), til OVDS (Narvik), og til sist til
Hurtigruten ASA i 2006. Da Hurtigruten skiftet
hovedkontor fra Narvik til Tromsø ble hjemstedet
forandret til Tromsø.
Skipet har gjennomgått flere oppgraderinger, som
installasjon av dusj og toalett i lugarene på første
klasse. Dette medførte sammenslåinger av lugarer,
det er i dag færre lugarer enn da skipet ble levert.
I 1982 ble det slutt på klasseinndelingen, og andre
klasse spisesalong ble omgjort til lugarer med dusj
og toalett. Det ble dessuten etablert bar i salongen
akterut.
Skipet fikk vernestatus av Riksantikvaren i 2001,
men har etter det også gjennomgått nødvendige
oppgraderinger. Bl.a. er det installert moderne
navigasjonsutstyr på broen og hele båten har fått
overrislingsanlegg. Til tross ombygginger har båten
Klar til avgang Bergen. Foto: Tor Arne Aasen
Da vi om kvelden forlot Bergen ble skipet ført av
kaptein Svein Erik Jacobsen. I Ålesund dagen etter
kom Eivind Lande om bord som skipets
overstyrmann. I Tromsø var det skifte av kaptein,
og om bord kom kaptein Tor Amundsen. Sammen
med overstyrmannen loste han oss trygt gjennom
stormene på ferden sørover.
Som passasjerer om bord befant det seg både
profesjonelle
fotografer
og
flere
dyktige
amatørfotografer. Det ble filmet med tanke på en
jubileumsfilm om ”Lofoten”. Turen og jubileet førte
til flere reportasjer i aviser og på nettet. Først ut
var en journalist i Vesterålen Online, som
publiserte en lang og grundig artikkel om "M/S
Lofoten 50 år" allerede 28. februar. Før avgang
Bergen kom det ombord journalist og fotograf fra
Bergens Tidende. Dette besøket førte til en
reportasje under overskriften ”Kjærlighet på
Lofoten".
Blant passasjerene var medlemmer i Østenfjeldske
Hurtigrutevenner,
Norsk
Veteranskibsklubb,
Veteranskibslaget Fjordabåten og mange andre
entusiaster. "Lofoten" skaper med sin særegne
atmosfære alltid et godt miljø, og denne turen
samlet mange mennesker med spesialinteresser.
Når hurtigruteentusiaster og veteranskipsfolk
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 15
møtes blir det god stemning. Denne gang møttes
dessuten
solide
spesialkunnskaper
og
mye
kompetanse.
Vi forlot Bergen med forventing om at dette skulle
bli en hurra-meg-rundt tur, noe i likhet med
jubileumsturen i 2004. Det ble en helt annerledes
men veldig hyggelig tur. På turen nordover mot
Kirkenes viste været seg stort sett fra en god side.
Solen var ofte fremme, særlig på strekningene
forbi
Mørekysten
og
Trøndelag,
deler
av
Nordlandskysten og i Finnmark. Slik ønsker mange
av oss at det skal være på en hurtigrutetur: fint
vær og praktfulle naturopplevelser.
Etter at vi forlot Kirkenes på vei sørover snudde
vært og vi fikk storm. Ikke en storm men flere, og
to av dem var så store at de fikk navn. Slikt vær er
det vel bare de færreste av oss som ønsker seg,
men "Lofoten" har glimrende sjøfolk på brua, i
maskinen og ellers om bord, og det ble en flott tur.
Rolig start på jubileet
I Ålesund tok Jan Arild Hagen som alltid trofast
imot trossa. I Ålesund er det for tiden et bittert
forhold mellom Hurtigruten og Havnevesenet fordi
rederiet protesterer på havneavgiften. Det kom
derfor ingen offisiell hilsen fra byen, men om bord
kom derimot flere gode venner av "Lofoten". Noen
av dem ble også med en snartur til Molde der de
enten tok buss hjem, eller ventet på sørgående
hurtigrute.
I Trondheim tirsdag 4. mars var det heller ikke
nevneverdig oppmøte på kaia, men ved avgang kl.
12 sto i det minste en trofast hurtigute- og
"Lofoten"-venn igjen på kaia og vinket oss
nordover. Været var godt og vi fikk en fin
passering av Kjeungskjær fyr, Stokksundet og
Folla, før vi anløp Rørvik om kvelden. I Rørvik
hadde vi som nordgående hurtigrute bare et kort
anløp, og rakk så vidt å besøke sørgående
"Finnmarken" som lå ved samme kai.
Bursdag: Nærmøte med Polarlys på bursdagen 5.mars. Foto: Tor Arne Aasen.
Bursdagsfeiring 5. mars
"Lofotens" store dag opprant med nydelig vær på
Helgelandskysten onsdag 5. mars. Litt over kl. 8
om morgenen møtte vi sørgående "Polarlys". På
dekket der sto mannskap og passasjerer og ropte
gratulasjoner over til "Lofoten". Litt senere ble
signalflaggene heist på "Lofoten", og i godt vær
gled skipet pent til kai i Bodø, festpyntet og med
bløtkaken klar i kafeteriaen. På kaia ventet intet
offisielt besøk, men dagen ble reddet av en gruppe
barnehagebarn som ropte: "Hipp, hipp, hurra!
Hipp, hipp, hurra!” mens "Lofoten" la til. Barna
kom om bord og fikk bløtkake, og de husker
kanskje denne festdagen senere.
I Bodø fikk de som ønsket det være med på en
omvisning på ”Gamle Salten”. Båten ligger ved den
gamle hurtigrutekaia inne i Bodø sentrum. Den har
også hatt sin tid i hurtigruten, men da som
avløsningsskip.
Den
ble
ikke
bygget
for
hurtigrutefart, men ble satt inn i perioder på 195060 tallet. "Gamle Salten" er nydelig restaurert og
tar morsomme rundturer på Nordlandskysten om
sommeren. Ut på dagen blåste det opp og skyene
trakk seg sammen. I løpet av overfarten på
Vestfjorden gynget båten litt, og da vi nærmet oss
Stamsund fosset regnet ned. Dette var den første
nedbøren i nord på lang tid, og det kom store
mengder.
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 16
Rolig tur nordover mot Kirkenes
Turen videre nordover forløp uten de store
begivenheter. I Finnsnes kom en liten delegasjon
om bord med blomster til jubilanten. I Tromsø ble
vi møtt av en stor forsamling der vi la til rett
nedenfor Hurtigrutens administrasjon. Mange
Hurtigruten-ansatte kom om bord for å gratulere
og spise kake. En ny bursdagskake var nå satt
frem i kafeteriaen.
Barnehagebarn i Bodø gjorde stas på skipet .
Foto: Tor Arne Aasen
Bursdagen ble feiret om bord med en fire retters
jubileumsmiddag, og første bordsetning startet kl.
18. Reiseleder Asgeir Larsen holdt en tale for
jubilanten og dens mannskap. Han snakket om
skipet og dets atmosfære, om mannskapet og
samholdet, og understreket at passasjerene betød
mye for stemningen om bord. Jeg hadde kjøpt en
blomsteroppsats i Trondheim, og holdt en liten tale
for "Lofoten" og dens mannskap. Dessuten takket
jeg for mange flotte opplevelser, og overrakte
blomstene til kapteinen mens jeg ønsket til lykke
med dagen, og lykke til med de neste 50 år.
Deretter sang vi bursdagssangen.
På ferden videre ble det observert et svakt nordlys
både før og etter Skjervøy. Dagen etter ble det
klarvær og utflukt til Nordkapp. På Nordkappplatået blåste det sterk kuling med storm i
kastene, så platået var akkurat så iskaldt og
forblåst som man kan tenke seg at Arktis må være.
Med sterk sønnavind og fralandsvind fikk vi en fin
overfart til Kjøllefjord. Mehamn gikk vi forbi på
grunn av ombygging av kaianlegg, så vi ankom
Berlevåg allerede i 21-22 tiden om kvelden. Noen
av oss hadde så smått håpet å få høre det kjente
koret, men ingen var møtt opp. Derimot ble det liv
da vi møtte sørgående "Kong Harald" utenfor
Berlevåg. Der hadde de tent sterke røde lys, og
passasjerer og mannskap sto ute på dekk og viftet
og ropte. Den kvelden fikk vi også se nordlyset. I
måneskinn. Det var et lett slør over himmelen, og
særlig sterkt var nordlyset ikke, men stemningsfullt
var det.
Kirkenes ankom vi lørdag 8. mars, og der sto det
mange på kaia. Et musikkorps spilte feiende flott
og ordføreren kom med blomster til kapteinen. De
besøkende fikk kake i kafeteriaen, og noen dager
senere kom en reportasje i Sør-Varanger Avis.
Ordføreren i Sør-Varanger gjorde sammen med musikkkorps og mange frammøtte stas på skipet.
Foto: Tor Arne Aasen
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 17
Storm: Lofoten fikk vasket seg litt i tre stormer på jubileumsturen. Her fra stamping på Vestfjorden. Foto: Helge Sunde.
Det var oppholdsvær da vi ankom Kirkenes, men
etter hvert ble været ganske vått og trist. Tilslutt
høljet det ned samtidig som vinden økte på. I
Kirkenes gikk noen passasjerer av mens nye kom
på. Vi som tok hele rundturen fikk oppleve kysten
og landskapet i flere værtyper, mens de som kom
på i Kirkenes opplevde en stor del av turen i kuling
eller storm.
Stormen Jorunn
Nokså uventet fikk vi flott kveldssol i Vardø om
ettermiddagen lørdag 8. mars, men været frisknet
på. På samme tid beveget stormen Jorunn seg
nordover langs kysten i Nordland og Troms, og det
var ventet at vi ville møte uværet til havs nord for
Finnmarkskysten. Stormen ville da stå på fra
vest/nordvest og treffe oss ganske hardt. Anløpene
i Båtsfjord, Berlevåg og Kjøllefjord ble derfor
sløyfet og skipet gikk for full fart for å komme i le
av Magerøya før stormen nådde oss. Det gikk som
planlagt. I halv fire tiden om natten gikk vi for
sakte fart (2-3 knop) i le av Magerøya, men selv
der blåste det godt. Honningsvåg ble anløpt ut på
morgensiden, og vi forlot byen i rute.
I Hammerfest søndag 9. mars var det så lang
liggetid at endel av passasjerene gikk opp på
fjellet. Det var svært glatt i den bratte stien, så
helt ufarlig var det ikke, selv med brodder under
skoene. Det ble tryggere å gå bilveien ned igjen.
Vi fikk en del bevegelse over Lopphavet, men ellers
var turen fra Honningsvåg til Tromsø roligere enn
forventet. På denne tiden hørte vi at neste storm
ville komme over oss i Vesterålen eller Lofoten.
Stormen Kyrre
I Harstad kom det på noen passasjerer som bare
skulle en liten tur gjennom Vesterålen og Lofoten,
men da vi kom til Risøyrenna var vinden fra den
neste stormen ”Kyrre” allerede ganske sterk. Det
ble besluttet å returnere til Harstad hvor disse
passasjerene kunne gå fra borde. Vi fortsatte
gjennom Tjeldsundet lenger øst. På den måten
slapp vi å møte selve stormsenteret i vest, og når
vi skulle over Vestfjorden unngikk vi å få de store
sjøene rett inn fra siden. Det var varslet 10-12
meter høye bølger, noe som kunne gått hardt
utover skipet, og det ville uansett blitt veldig
ubehagelig for passasjerene. Sørgående "Kong
Harald" som lå foran oss i ruten var da allerede et
døgn forsinket. Den ble liggende utenfor
Stokmarknes og vente på været, og tok igjen
forsinkelsen ved å gå rett fra Lofoten til
Kristiansund.
Vi kom ut i Ofotfjorden via Tjeldsundet, og fikk
sjøen delvis imot oss en stor del av strekningen til
Bodø. Det ble slakket betydelig av på farten, så
omtrent 11 timer tok det fra utløpet av sundet til
Bodø. De som hadde ønsket seg sjøgang fikk
rikelig her, særlig på kveldstid, og de fleste
passasjerene tok en tidlig kveld i køya. Vi kom til
Bodø i totiden om natten, nesten i rute.
Gratulasjoner og nok en storm
Det blåste godt langs Helgelandskysten neste dag,
men likevel hadde barnehagebarn i Nesna møtt
frem på kaia i regn og vind for å synge for
"Lofoten". Skikkelige tøffinger. I Sandnessjøen var
det kort liggetid, og intet offisielt skjedde, men et
tysk ektepar fikk overlevert et maleri av båten, et
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 18
bestillingsverk fra den lokale hurtigrutemaler Elling
Andersen. Dette førte til et oppslag i Helgelands
Blad. I Brønnøysund kom det blomster til skipet,
mottatt av overstyrmann Eivind Lande. Han ble
intervjuet og fotografert av journalist fra
Helgelands Arbeiderblad.
Blomsterhilsen fra Brønnøy Havn. Foto: Tor Arne Aasen
Da vi kom frem til Rørvik pisket regnet vannrett, så
mange valgte å bli om bord fremfor å ta en tur i
land, men lasting og lossing foregikk som normalt.
Her var det mye last som skulle sørover.
Nordgående "Richard With" ankom etter oss, og vi
så på hvordan hun flere ganger forsøkte å legge til
kai uten å lykkes. Til slutt satte det store, flotte
skipet kurs nordover i leia uten å ha anløpt Rørvik.
Da vi forlot Rørvik ble det raskt så mye sjøgang at
passasjerene ble anmodet om å holde seg i ro i
køye eller stol. Etter hvert som sjøen ble grovere
ut på Folla opplevde vi stadig oftere at skipet reiste
seg i baugen for så å falle med et brak ned i en
bølgedal. Det var nok mange som ikke sovnet før i
halv to-tiden om natten da vi var kommet inn i litt
roligere farvann.
velkomst-tuting fra flere av supplybåtene som lå
ved kai. På hurtigrutekaia sto byens brannbiler
oppstilt for å ta med besøkende til omvisning på
brannstasjonen. I Kristiansund ble det også
overlevert blomster til skipet.
Brannvesenet gjorde honnør i Kristiansund.
Foto: Tor Arne Aasen
Det var derfor i godt humør vi gikk til
middagsbordet mens det gynget som verst på
Hustadvika.
Og så kom solen og det ble fest
Møte med nordgående hurtigrute Trollfjord ved Bud.
Foto: Tor Arne Aasen
Så kom vi til Molde, og da ble det livlig. Der kom
festkledde mennesker med blomster til skipet, og
noen passasjerer kom for å være med på turen til
Ålesund.
Om
bord
kom
også
Romsdal
Spelemannslag, som først spilte i spisesalen og
deretter i baren akterut. Vi forlot Molde i høy
stemning, og akkurat som bestilt klarnet det opp
og det ble et fantastisk måneskinn på turen ut
fjorden.
Trondheim havn stilte med blomster til kaptein Tor
Amundsen. Foto: Tor Arne Aasen
I Trondheim neste morgen kom solen, og det var
riktig fint på lesiden av båten. Denne onsdag den
12. mars startet med at ass. havnekaptein i
Trondheim kom om bord med blomster som ble
overrakt kaptein Amundsen. TV-Adressa var møtt
fram og filmet. Det ble en virkelig god reportasje
om skipet med intervju av kaptein Tor Amundsen.
Vi fikk en fin tur videre, og da vi seilte inn mot
Kristiansund sto en av byens brannbiler med fulle
sirener og blålys oppe på broen. På ferden videre
inn i havnebassenget ble vi møtt med kraftig
Romsdal Spelemannslag skapte liv om bord i Molde.
Foto: Tor Arne Aasen
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 19
Ålesund anløpes sent, ca. 00.30, og de fleste sov
antagelig da. Men for mange ble det en brå
oppvåkning da vi fikk stor sjø inn fra siden over
Stadt. Nok en storm gjorde seg gjeldende.
Siste dag på tur
Ekspeditøren i Florø og hans gode hjelper æret skipet med
med blomster til kapteinen. Foto: Tor Arne Aasen
Neste dag i Florø, torsdag 13. mars, kom det også
en delegasjon med blomster til skipet. Noe
forsinket la vi ut på siste strekning til Bergen. Det
regnet mesteparten av tiden, til dels kraftig, men
til Bergen kom vi i sol! Bergen Brandkorps
Musikkorps
sto
oppmarsjert
og
spilte
”Hurtigrutesangen” mens vi la til kai. Korpset
skapte også stor stemning med å spille feiende
flotte marsjer mens havnevesenets folk ryddet
kaien så landgangen kunne legges ut. I Bergen må
havnevesenets folk ha ventet på en ny hurtigrute,
for der "Lofotens" landgang legges ut var det
plassert store mengder med last som skulle
nordover. Vi ankom Bergen nærmere halv fire, mer
enn en time forsinket, og ytterligere forsinket ble vi
av denne ryddesjauen. Landgangen ble ikke lagt ut
før ca. kl. 15.40, og de som skulle forsøke å rekke
toget i retning Oslo kl. 15.59 fikk det travelt
Takk for denne gang og for at vi fikk være med å
feire ”Lofotens” første femti år. Det ble en
jubileumsrundtur full av opplevelser og glimrende
sjømannskap. Nok en gang har "Lofoten" vist at de
gamle er best. Hun klappet til kai som ingen ting
når de store skipene måtte gi opp. Takk til et
dyktig mannskap som møtte passasjerene med et
smil selv etter dårlig søvn gjennom en stormfull
natt. Og takk til Kystens Dronning, et skip med
sjel.
Bergen Brandkorps Musikkorps satte et verdig punktum for jubileumsturen ved ankomst Bergen. Foto: Tor Arne Aasen
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 20
Nostalgia
En delegasjon på ni personer gjestet i fjor sommer Serenissima, ex Harald Jarl, i Trondheim. T.h. ser vi skipets russiske reder.
Foto: Overstyrmann, Serenissima.
Gjensyn med tidligere
MS Harald Jarl
nå var “løpet kjørt”, skipet
solemerker bli solgt ut av landet.
ville
etter
alle
Tekst: Gunnar Botngård
Fredag den 21.6.13 var vi flere personer (9
stk) som var så heldige å få komme om bord i
tidligere MS Harald Jarl, nå MS Serenissima
(bnr.244 – TMV/NFDS-1960) – dette i
anledning at skipet var på cruise langs
norskekysten. Bare dager i forveien hadde
skipet ankommet Stavanger fra Aberdeen, og
skulle deretter påbegynne sin seilas nordover
langs norskekysten.
Det skal anføres at jeg i flere år har fulgt med
skipets skjebne, og da spesielt etter at det ble solgt
av TFDS tidlig høsten 2002. Som kjent gikk jo
skipet ut av hurtigrutetjeneste i oktober 2001.
Deretter ble det liggende som forlegningsskip ved
Frengen mek i Rissa kommune i anledning
byggingen av The World ved FMV – Rissa.
Jeg husker meget godt en av de dagene jeg var om
bord i skipet – i anledning at hovedmaskinen ble
trimmet/startet opp – og hvor en svensk
skipsmegler ankom for synfaring. Da jeg forlot
skipet hadde jeg en dårlig magefølelse – skjønte at
Harald Jarl møtte etterfølgeren Trollfjord i Ålesund på veg mot
ombygging i Sverige i august 2002. Foto: Tor Arne Aasen
Dette ble da også en realitet – skipet forlot
Frengen i august 2002 – kursen var satt til
Sverige/Uddevalla for ombygging. I mai 2003 ble
skipet buksert til Cityvarvet/Gøteborg for videre
ombygging til cruisefart. Det antas at denne første
ombygging, etter oppdrag fra ny driver/eier
Elegant Cruise ltd (New York/Moldovia) medførte
en kostnad på flere ti-talls millioner. Skipet fikk
nytt navn, MS Andrea. Det kan kort anføres at
prisforlangende var kr 12mill, men skipet ble til
slutt solgt for kr. 4,2 mill. Eier/driver klarte å holde
skipet i drift frem til 2009, men pga økonomiske
problemer tok kreditor arrest i skipet. Det ble så
lagt ut for salg i 2009.
Heretter startet en meget usikker tid hva angår
videre skjebne, og hvor skipet faktisk ble liggende
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 21
til kai i Split, Kroatia uvirksom i ca 3 år. Til tider ble
det spekulert i om skipet ville bli solgt for
opphugging pga til dels høye stålpriser på
markedet. Videre tilsier et “landligge” i ca 3 år at
skipet forfalt meget raskt. Under denne tiden ble
en russisk forretningsmann tilknyttet “Volga
(Dream) Cruises i Russland gjort oppmerksom på
skipet som lå for salg i Split av en finsk
forretningskontakt. Pga skipets alder- og tilstand
var prosjektet ikke av interesse for russeren. Men
via en norsk nettside, Captains Voyage ved JanOlav Storli, ble oppmerksomheten mot skipet holdt
vedlike hvor resultatet ble at skipet faktisk ble
solgt til Volga Cruises pr. 4.4.2012 til ukjent pris.
den altså pr. i dag fortsatt er 100% inntakt –
egentlig helt fantastisk. Maskinen er av typen
“coverless”
med
motgående
stempel,
enkeltvirkende -men omkastbar. Egenvekt er
oppgitt til ca 120 tonn, lengde 8,5m, bredde 2,5m,
høyde 8,0m. Oppgitt effekt/ytelse er 3450 bhk eller
4400 HP v/170 omdr. pr.min. Tomgangshastighet
er oppgitt til ca. 80 omdr.pr.min. Kan anføre at jeg
erfarte ved ett av mine besøk ombord at
maskinsjefen klarte å kjøre maskinen ned helt til
60 omdr – men da var det like før den stoppet helt
opp. Forbruket ble i sin tid oppgitt til ca 100 tonn
bunkers pr. rundtur Bergen-Kirkenes retur – dog
med forbehold om at dette er rett.
Skipets kaptein og overstyrmann.
Foto: Gunnar Botngård
Skipet ble nokså umiddelbart tatt under en meget
omfattende
restaurering/oppgradering
ved
Solinbrodogradnja Shipyard, Vranjic, Split i Kroatia.
Det kan kort anføres at skipet ble satt i tørrdokk,
og underlagt en delvis total service som bl.a.
omfattet sandblåsing av hele skroget, skifting av
flere tonn stål i hovedskrog/baug, innmontering av
baugthruster, helt ny moderne bysse i stål/glass,
oppgradering av lugarer, isolering av skrog,
skifting av alle dekk inklusiv dører m.v., SOLAS
oppgraering inkl. ny instrumentering på brua og
demontering av hovedmaskinen for å nevne noe.
En del av oss som fulgte litt med på restaureringen
via forananførte nettside, var vel en tid engstelig
for at skipets “hjerte” –hovedmaskinen- ville bli
fjernet og erstattet. Via nettbilder fra skipsverftet
erfarte vi at et av hovedkjennetegnene til skipet,
nemlig skorsteinen med integrert mast, var
demontert og satt på kaien. Dog ble heldigvis ikke
maskinen fjernet/erstattet – men møysommelig
demontert og satt sammen igjen av tolmodige
(russere?) verftsarbeidere.
Maskinen ble i sin tid (1960) /lisensbygget/levert
av AMV i Oslo – og hvor den var tiltenkt et annet
noe større skip enn Harald Jarl. Dog ble maskinen
avbestilt e.l. av oppdragsgiver, samt at TMV/NFDS
på dette tidspunkt skulle ha ny maskin til sitt skip
–bnr.244- Av den grunn ville skjebnen det slik at
maskinen ble satt ombord i MS Harald Jarl hvor
Artikkelforfatteren ved hovedmaskinen.
Foto: Overstyrmann Serenissima.
Etter ferdigstillelse fra skipsverftet i Split, var det
tid for avreise 5.4.2013 – og kursen ble satt til
Italia/Venezia med diverse anløp underveis. Det
var kun inviterte gjester ombord, inklusiv en norsk
statsborger – Jan-Olav Storli fra Rørvik/Trondheim.
Som ovenfor anført, ankom altså skipet til
Trondheim pr. 21.6.2013 hvor noen av oss spesielt
interesserte fikk anledning til å komme om bord for
en omvisning. Logistikken ble forberedt og
muliggjort takket være Jan-Olav Storli som har
hatt god kontakt med skipets russiske eier/driver.
Det kan nevnes at den russiske eieren selv var om
bord, samt møtte opp ved vår ankomst- og videre
omvisning. En meget storslått opplevelse, og skipet
fremsto nå som en “finslipt diamant”! Må
innrømme at jeg sjelden blir målløs, men
inntrykkene jeg fikk rent visuelt av utført
håndtverk ombord var enorme....
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 22
Selve skroget var blitt rettet ut slik at det fremsto
som en eneste glatt overflate – samt at det syntes
meget godt at hele restaureringen fremsto som
dønn solid og godt utført. Eieren av skipet var med
oss over det meste av skipet, samt at 3 av oss i
gruppen
ble
med
overstyrmannen
ned
i
maskinrommet – makalaust! Jeg kunne ved
selvsyn se at maskinrommet bar preg av
renslighet- og god orden. Lysmotorene var skiftet
ut, mest sannsynligvis utført i Sverige av forrige
eier/driver, med 3x Volvo Penta, og hvor det var
installert ny fyrkjele. Ellers kunne jeg ikke se noen
betydelige endringer av det fysiske miljøet sett i
forhold til hva jeg erfarte fra 2001/2002.
NFDS 1857-2007.
Jeg vil med stor grad av sikkerhet anta at tidligere
MS Harald Jarl er det hurtigruteskip som etter en
avsluttet langvarig karriere i hurtigrutefart er det
skipet som er best ivaretatt og påkostet noensinne.
Historien fremstår som helt unik, og hvor jeg via
kilder har fått opplyst at skipet sannsynligvis ved
siste restaurering er blitt påkostet et visst
hundretalls millioner kr. I tillegg kommer
påkostningen ved skipsverftsopphold i Sverige
2002/2003. (Kanskje litt til ettertanke sett i forhold
til om skipet hadde blitt værende i Norge under
norsk eierskap – og hvor sjansen for at det ville ha
“råtnet” bort liggende ved en- eller annen
“luguber” havn etter mitt skjønn ville ha vært en
påregnelig risiko....).
I sommer kommer skipet på nytt til Norge på et
cruise langs norskekysten, og via seilingsplanen ser
jeg at det skal ankomme bl.a. Trondheim 11.7. Har
allerede forespurt reiseoperatøren om plass for den
videre seiling på nordgående – kanskje en ide å
seile innom Stokmarknes for et besøk på
Hurtigrutemuseet og Sten-Magne Engen. Iallefall
må det være legalt å foreslå dette overfor
reiseoperatøren og skipets kaptein – vi får se.....
Byssa er helt nyoppusset. Foto: Gunnar Botngård.
Under omvisningen, som tok ca. 1,5 time, var jeg
også en kort tur innom byssa. Denne var totalt
forandret – jeg kunne nå stå helt oppreist i rommet
(jeg er ca. 188 cm høy) – og bestod nå av
innredning i stål- og glass – meget moderne og
topp utstyrt!!
Siste oppdatering før ØHRV-nytt går i trykken er at
Serenissima ifølge AIS forlot skipsverftet i Trogir
Kroatia
29.mars
etter
flere
måneders
verftsopphold. Skipet er nå ytterligere påkostet, og
montering av stabilisatorer er utført “for added
comfort“ som reiseoperatøren (Noble Caledonia)
opplyser på sin nettside.
Broen ble også synfart, og til tross for at denne nå
var
utstyrt med moderne
instrumentering/
datautstyr m.v. – var flere av de opprinnelige
anordninger tatt vare på.
Broen er moderne utstyrt, men har også nostalgiske
innslag. Foto: Gunnar Botngård.
Omvisningen ble avsluttet ved at den russiske
eieren viste oss en billedserie av arbeidet som var
blitt utført ved skipsverftet i Split/Croatia –
særdeles interessant. 2 av de tilstedeværende ved
omvisningen, har tidligere vært tilknyttet NFDS.
Nevnes skal Ingar Misvær (tidligere driftssjef i
NFDS) som på denne dagen feiret sin 80-års dag.
Videre var også Gaute Myhre tilstede – også
tidligere tilknyttet NFDS og forfatter av boka “Blå
horisont” – Et nasjonalt stykke sjøfartshistorie –
Harald Jarl på sin siste rundtur som hurtigruteskip i
oktober 2001. Foto: Tor Arne Aasen.
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 23
Hurtigruten var 120 år i 2013
- eller blir den 176 år i 2014?
På side 17 i forrige nummer av ØHRV-nytt, nr
2/2013, finner vi et virkelig flott bilde av
skipet Richard With. Teksten til bildet fikk
det nok en gang til ”å rykke” litt i
undertegnede. I flere år har jeg tenkt at nå
må jeg oversende noe som kan komplettere
hurtigrute-historien. I hvert fall sett med
mine øyne. I teksten under bildet står det:
”….at det var gått 120 år siden Richard With
dro det hele i gang 2. juli 1893.”
Tekst: Gustav Peter Blom, medlem nr 222
Hvem som dro det hele i gang, fortsatt sett med
mine øyne, kan diskuteres. I flere år har jeg hatt i
tankene å skrive litt om min tippoldefar Gustav
Peter Blom’s initiativ, som etter hvert ble
Hurtigruten.
Gustav Peter Blom 1785-1867
Han er aldri, så langt jeg har registrert, blitt nevnt i
den forbindelse, bortsett fra i familien under min
oppvekst. Det er dog et unntak. Min svoger, æresPål, har i første utgave av sin bok ”Hurtigruta”,
Cappelens Forlag 1978, på side 13 kort omtalt
denne forhistorie.
To forhold har nå gitt meg det nødvendige ”puff” til
endelig å utfylle denne historien samt gjøre den
mer kjent:
etter dette boken ”Bemerkninger paa en Reise i
Nordlandene og igjennem Lapland til Stockholm, i
Aaret 1827.
Å reise i Nord Norge i 1827, var ikke enkelt. Her
siteres fra side 213 og 215:
Da i Nordlandene ingen landeveier er, og ingen
kunne bli, skjer alle reiser og alle varetransporter
til sjøs. Når jeg sier at ”i Nordlandene ingen
landeveier er eller kunne bli”, da menes herved en
strekning av landevei som kunne gjøre reiser og
transporter til lands i en viss veilengde.
At man har kommunikasjonsveier over et og annet
eide som kan lette reisen fra en fjord til en
annen…..kan ikke forandre denne setning.
Ved Ågård i Namdalens fogderi opphører
landeveien og når man forlenger den til Namdalen
da kan også dette anses for at være dens naturlige
grense. Kysten er aldeles uskikket til anlegg av
landeveier.
Som stortingsmann foreslo han etter denne
erfaring,
i
1836
opprettelse
av
en
dampskipsforbindelse
mellom
Trondheim
og
Hammerfest. Og allerede året etter gikk dette
gjennnom i Stortinget. Den 5. mars 1838 seilte det
første dampskipet ut fra Trondheim mot Tromsø.
Skipet het ”Prinds Gustav”, og jeg vil tro min
tippoldefar var ganske stolt i og med at hans ide så
raskt var blitt en realitet. Dette må, mener jeg,
kunne sies å være den direkte foranledning til
dagens Hurtigrute, og mange år før 2. juli 1893!
Det var hele 55 år før Richard With kom på
”banen”,- nei rettere sagt,- på vannet!
Forklaringen er, som selvsagt de fleste kjenner til,
det faktum at det var Richard With som innførte
nattseilinger. At fyrlykter og andre sjømerker
gjorde det mulig å seile døgnet rundt var selvsagt
et stort gjennombrudd som økte ”nytteverdien” av
Hurtigruten vesentlig. Og Richard Withs første
seilaser ble ansett som svært dristige.
1. det er Grunnlovsjubileum
2. jeg er blitt pensjonist
Så får det være opp til redaksjonen om det finnes
interessant nok til å oppnå spalteplass.
Min tippoldefar var en av de 112 på Eidsvold i
1814. En av i alt 12 sorenskrivere, og ble senere
amtmann i Drammen og Buskerud. Han var
medlem av Unionspartiet, og blant de yngste i
Riksforsamlingen.
Kun
29
år.
Gjennomsnittsalderen blant dem som møtte var
42. Da han døde i 1867, 82 år gammel, var han
den aller siste av de 112.
På Stortinget satt han i flere perioder. I 1827 fikk
han i oppdrag på vegne av staten å foreta en reise
som ”Hoved-Matriculerings-Commisair”. Han utga
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 24
”Den 20 de Juni kom jeg sent hjem til mit Logi hos
Bisgaard og Pigen sagde at her havde været 2
Herrer, der havde sat en sølv Themaskine ind paa
mit Bord. Jeg spurgte om de havde sagt hvad jeg
skulde gjøre med den, og jeg blev ærgerlig, da jeg
troede at der var en Comission jeg skulde udføre.
Jeg fik Lys ind, og saae til min Forundring at paa
Maskinen stod indgravet: ”Fra nogle Nordboere
til G.P.Blom” Det var Tak for Dampbaaden, som
jeg paa forrige Storthing havde skaffet dem.
Maskinen er nydelig, og bearbeidet af Guldsmed
Thostrup”
Modell av ”Prinds Gustav”, Postmuseet, Oslo, frimerke
utgitt i 1988
Samovaren minner meg om Hurtigrutens ”ukjente far”,
min tippoldefar!
Dampskipet ”Prinds Gustav” var bygget i London,
og ankom Trondheim 15.januar 1838. Det var
dagseilinger og kun om sommeren på den tiden. På
den første tur 5.mars 1838 var det 7 passasjerer
ved avgang Trondheim. Det fremgår av en
redaksjonell betraktning i byens avis at når det
ikke var flere med så skyldes det: ”Frygten for at
Dampskibet muligens kan blive overliggende i
længre Tid i Tromsø, paa Grund af det af
Regjeringen bestilte Quantum Steenkul ikke endnu
skal være kommet til bemeldte Sted”.
Blant de innvendingene som ble reist mot
dampskipet var også den at det skremte bort
fisken, og de som var av den mening, fikk vann på
mølla da det et par år etter dampskipsfartens
åpning ble dårlig fiske i Lofoten. Resultatet var
forestillinger til amtmannen om at farten måtte bli
innstilt i den tiden fisket sto på. Men i Tromsø,
rutens foreløpige endepunkt, holdt de fest da
”Prinds Gustav” kom dit første gang efter 9 døgns
reise fra Trondhjem – stor illuminasjon og ball med
skåltaler for amtmann Blom, Stortinget og
dampskibet!. Til lystturen et par dager senere var
det innbudt så mange som kunne få plass om bord.
Jeg har i vår stue en vakker samovar min
tippoldefar fikk som gave i 1839.
Fra hans dagbok siteres:
Referanser:
1.”Bemerkninger paa en Reise i Nordlandene og
gjennem Lapland til Stockholm, i Aaret 1827”,
Gustav Peter Blom
2. ”På nordnorsk kjøl”, Reidar Stavseth, 1956. Fra
side 20 til 42.
3. Dagbok, Gustav Peter Blom (1785-1867)
Kalenderen
Kommende begivenheter
Juli
02. Hurtigruten 121 år
August
05. Frist for bidrag til høstutg ØHRV-nytt
(utgivelse ca. 20.aug.)
Oktober
11. Årsmøtetur Trondheim-Bergen
November
20. Frist for bidrag til juleutgave av ØHRV-nytt
(utgivelse ca. 10.des.)
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 25
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 26
Annonse spitsbergen
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 27
ØHRV-Nytt 01/2014
Side 28
God sommer ønskes alle lesere!