Transcript Foredrag OSV-certepartier

Foredrag for Sjørettsforeningen 4. november 2013
Bakgrunnsretten i OSV-Certepartier
Innledning – to hovedspørsmål
• Hva er bakgrunnsretten for offshorecertepartier?
• Hvilken relevans og betydning har den i
praksis?
Disposisjon
1.
Hva slags type kontrakter taler vi om?
2.
Gjelder sjølovens befraktningsregler offshore-certepartiene?
3.
Bakgrunnsrettens praktisk anvendelse og betydning
A.
B.
C.
D.
4.
Levering
Substituttrett (og evnt plikt)
Off-hire
Ansvar og ansvarsbegrensning
Kontraktsformatets betydning for bakgrunnsretten
Hva slags type kontrakter er
offshorecertepartiene?
• Fartøysytelsen – «støttefartøyer»
– Men glidende overgang over mot andre mer selvstendige spesialtjenester
• Prinsipiell distinksjon mellom frakt og andre tjenester?
• Reelt sett likevel trolig større fellestrekk enn forskjeller mellom
ulike offshore-certepartier?
– Vederlagsformatet – tidscertepartier
– Annet oppdragsfokus – løpende tjenesteytelser til mer omfattende
prosjekter/operasjoner
– Eget ansvarsregime – knock-for-knock
Sjølovens befraktningsregler:
anvendelsesområde
• Utgangspunkt – sjølovens anvendelsesområde er begrenset til
fraktavtaler:
 Sjølovens § 321: «Reglene om befraktning gjelder hel- eller
delbefraktning av skip»
 Systematisk omfattet av Sjølovens del IV om «Fraktavtaler»
 Klar forutsetning i lov og forarbeider at reglene er begrenset til
«frakt»
 Brækhus, ‘Fraktavtalen’ (MarIus nr. 1 (1975) s. 7):
«Fraktavtalen er en transportavtale. Avtaler om bruk av skib til andre formål enn
transport faller utenfor, f. eks. en avtale om bruk av et fortøyet eller oppankret skib som
lagerskib, hotellskib, e.l. (…)»
Sjølovens anvendelighet (forts.);
anvendelse på offshore-certepartiene
• Fartøysytelsen som utgangspunkt – trolig ikke direkte
anvendelig utover rene supplytjenester?
–
LG-2011-182 (subsea-vedlikeholdskontrakt): «Lagmannsretten bemerker likevel at
rammeavtalen omfatter et vidt spekter av arbeidsoppgaver og at forpliktelsen til
DeepOcean etter avtalen går langt utover å skaffe fartøy.»
• Loven er deklaratorisk – m a o uansett konkret vurdering
• Nærliggende å anvende reglene om tidsbefraktning analogisk i
mange henseender
• Lovmessig forankring av «alminnelig befraktningsrett»
Praktisk anvendelse av bakgrunnsretten –
utgangspunkter
• Deklaratorisk utgangspunkt for kontraktsutfylling
• Men også i noen tilfeller sterke tolkningsformodninger som
stritter i mot avvik
• Grunn til å skille mellom rene default-løsninger og regler som er
utslag av mer fundamentale betraktninger
Praktisk anvendelse (forts.): levering
• Sjøl. § 375:
«Skal skipet etter befraktningsavtalen være lasteklart innen en bestemt tid
(kanselleringstid), kan tidsbefrakteren heve avtalen dersom skipet ikke er
lasteklart eller ikke er meldt lasteklart før utløpet av fristen. Tilsvarende gjelder
dersom skipet for øvrig skal være levert innen en bestemt tid fastsatt i avtalen.
Gir tidsbortfrakteren melding om at skipet vil komme for sent og oppgir
når skipet vil være lasteklart eller kunne leveres, må tidsbefrakteren heve uten
ugrunnet opphold. Heves ikke avtalen, blir det oppgitte tidspunkt ny
kanselleringstid.»
 Grunnlag for analogislutninger fra andre ledd som konkret
utslag av lojalitetsprinsippet i befraktningsforhold
Praktisk anvendelse (forts.):
substitusjon
• Sjøl. § 323:
«Gjelder befraktningsavtalen et bestemt skip, kan bortfrakteren ikke oppfylle
avtalen med et annet skip. Gir avtalen bortfrakteren rett til å sette inn et annet
skip enn det avtalte eller for øvrig bruke andre skip, kan bortfrakteren bare
sette inn skip som er like egnet som det avtalte skip»
 Bakgrunnsrettslig formodning om speciesytelse, sterkere jo
mer spesialisert fartøysytelse?
-
Strengt krav til egnethet
Lav terskel for å nekte samtykke
Høy terskel for å innfortolke substitusjonsplikt
Praktisk anvendelse (forts.): offhire
• Sjøl. § 392:
«Tidsfrakt betales ikke for den tid som går tapt for tidsbortfrakteren ved
berging, vedlikehold av skipet eller utbedring av skade som tidsbefrakteren er
uten ansvar for, eller for øvrig på grunn av tidsbortfrakterens forhold.»
 Grunnlag for analogislutninger som konkret utslag av
alminnelig forutsetning om gjensidighet i kontraktsforhold –
«ytelse mot ytelse» prinsippet
Praktisk anvendelse (forts.): ansvar og
ansvarsbegrensning
• Sensur/tilsidesettelse av knock-for-knock – betydning om
kontraktens regel er gjensidig og balansert
• Ansvarsbegrensning for konsekvenstap – forholdet til indirekte
tap som alminnelig kontraktsrettslig begrep
– Eks Supplytime kl. 14 c):
«Consequential damages shall include, but not be limited to, loss of use, loss of
profits, shut-in or loss of production and cost of insurance, whether or not
foreseeable at the date of this Charter Party.»
-
Sml kjl. § 67 (2) b)
«tap som følge av at tingen ikke kan nyttiggjøres som forutsatt (avsavn)»
Kontraktsformatets betydning
• I utgangspunktet forpliktelsene og ikke formatet som har
betydning
• Annet format kan innebære andre forutsetninger; f. eks. fokus
på tjenesten istedenfor fartøyet
• I ytterste konsekvens; en ren tjenesteytelse er kanskje ikke
befraktning?