Transcript en masteroppgave ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder
Hvilke erfaringer har rektorer, og hvilke muligheter ligger i
samarbeid mellom skole og PPT?
Av Mari Homme
Rektorer mener at samarbeidet med PPT har bidratt til å fremme elevenes læringsutbytte
innenfor et ordinært opplæringstilbud. De mener også at samarbeidet har styrket relasjonen
mellom skole og PPT for videre samarbeid om skoleutvikling. Rektorer som har samarbeidet
gjennom deltakelse i læringsprosesser opplever å ha ledet utviklingsarbeidet. Med grunnlag i
en helhetlig forståelse av pedagogisk ledelse, kan samarbeidet mellom skole og PPT
kjennetegnes av læringsprosesser som gir synergi mellom oppgaver på individ og systemnivå.
Denne muligheten er spesiell for samarbeidet mellom skole og PPT, som kan brukes i
kvalitetsvurdering som organisasjonslæring innefor skoleeiers egen organisering.
Innledning
Tema i artikkelen er samarbeid om skoleutvikling mellom skole og PPT. Den bygger på min
masteroppgave innenfor studie utdanningsledelse (Homme, 2014). Med utgangspunkt i
kvalitative intervjuer med rektorer drøftes muligheter for skoleutvikling som ligger i et
samarbeid mellom skole og PPT. Bakgrunn for valgte tema er Meld. St. 18 (2010 – 2011)
Læring og fellesskap, hvor ”samordning og samarbeid – bedre gjennomføring” er en av tre
strategier for å fremme elevers læringsutbytte i større grad innenfor et ordinært
opplæringstilbud. I meldingen påpekes at dette er kan gjøres innenfor nåværende
organisering. Dette til tross for at ønsket utvikling av samarbeidet mellom skole og PPT i stor
grad har uteblitt (Fylling & Handegård, 2009; Kunnskapsdepartementet, 2009).
Utdanningsdepartementet initierer tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer og skole slik at
skolen skal nyttegjøre seg og utvikle den kunnskapen forskningsmiljøene besitter. Videre
satses det på et nasjonalt veilederkorps, uten at PPT involveres i arbeidet. Verken nå eller
tidligere er det gitt klare føringer for samarbeidet mellom skole og PPT ut over et uttalt ønske,
1
og forventninger til et tettere systemrettet samarbeid (Kunnskapsdepartementet, 2011;
Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004).
Det er lite forskning som er relatert til samarbeid mellom skole og PPT i et ledelsesperspektiv.
Det er forsket på kvalitetsvurdering i skolen, som utviklingsarbeid som organisasjonslæring,
mellom skole og skoleeier. I arbeidet er det tatt med erfaringer skolen har knyttet til bruk av
eksterne veiledere, men ikke samarbeidet med PPT (Roald, 2010). Dette til tross for at PPT er
en lokal instans som har et lovpålagt oppdrag å bistå skolen i utviklingsarbeid gjennom
organisasjon og kompetanseutvikling (Stette, 2013).
Skolen skal ledes og utvikles som en ”lærende organisasjon” (Kunnskapsdepartementet, 2010;
Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004). Dette stiller også krav til de som skal være
veiledere i skolens utviklingsarbeid. Hensikt med studien har vært å få større innsikt i
rektorers erfaringer fra skoleutvikling hvor PPT samarbeider med skolen som eksterne
veiledere. Videre var hensikten å utdype forståelse for muligheter som ligger i et samarbeid
mellom skole og PPT. Hovedproblemstillingen i studien var:

Hvilke muligheter ligger i et samarbeid om skoleutvikling mellom skole og PPT?
For å drøfte hovedproblemstillingen fra et skoleledelsesperspektiv ble det stilt to
forskningsspørsmål knyttet til rektorers erfaringer fra samarbeid med PPT:
1) Hva mener rektorene PPT har bidratt til i rollen som veileder?
2) Hvordan mener rektorene ledelse er utøvet i et prosjekt med PPT som veileder?
Metode og resultater
Studien ble gjennomført med en fenomenologisk tilnærming innen for kvalitativ metode.
Datainnsamlingen bestod av halvstrukturerte kvalitative intervju med fire rektorer (Creswell,
2007; Kvale & Brinkmann, 2009). Utvalget av rektorer var kriteriebasert. Kriteriene for
utvalget var rektorer som samarbeidet med PPT om implementering av LP-modellen (Jahnsen
& Nordahl, 2011). Videre at skolenes arbeid med utvikling og endring kunne kjennetegnes
som ”Nye handlingsrom skolen” (Sunnevåg & Andersen, 2012). Valg av kriterier skulle
ivareta mulighet for å finne flere skoler som hadde samarbeidet med PPT om tilsvarende
2
utviklingsprosjekt. Videre at samarbeidet i stor grad var relatert til utviklingsarbeidet og ikke
motstand. Analysen av intervjuene er gjennomført med ulike tilnærminger til de tre
problemstillingene. Dette beskrives videre i tilknytning til funn innefor hver av dem.
Hva mener rektorene PPT har bidratt til i rollen som veileder?
I analysen ble det først satt fokus på utsagn der rektorene uttrykket at PPT hadde vært til hjelp
og støtte for dem i arbeidet med LP-modellen. Dette kalles en meningsfortetting, der en
reduserer datamengden ut fra et bestemt perspektiv (Kvale & Brinkmann, 2009). Deretter ble
de gjennomført en begrepsstyrt koding etter begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og
resultatkvalitet (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003). Etter å ha sortert dataene
innenfor disse tre områdene, ble det gjennomført en datastyrt koding for å finne områder eller
kategorier som var felles for alle rektorene. Utgangspunktet for meningsfortolkning og
utvidelse av funnene var teori om skoleledelse og organisasjon og ledelse. ”PAIE-modellen”
(Strand, 2007), sammen med Ledelse i skolen -krav og forventninger til en rektor
(Utdanningsdirektoratet, 2013), konkretiserer ledelsesperspektiver, funksjoner og oppgaver en
rektor må ivareta. Videre er det lagt til grunn en helhetlig forståelse av pedagogisk ledelse der
administrasjon, personalledelse og pedagogisk ledelse ses i sammenheng som pedagogisk
ledelse. Rektorene er direkte ansvarlig for elevenes læringsutbytte gjennom å utvikle lærernes
praksis (Lillejord, 2011; Roald, 2012).
Integrator: Samarbeid og organisasjonsbygging,
veiledning til lærere
”En rektor er ansvarlig for at skolen fungerer godt
som organisasjon. Dette innebærer å bygge fellesskap,
arbeidsmiljø, samarbeid og organisasjonskultur, slik at
lærerne og andre tilsatte kan hjelpe hverandre og være
stolte og motiverte. De skal oppleve at de får støtte,
hjelp og veiledning av lederen”.
Administrator: Styring og administrasjon
”En rektor er ansvarlig for at skolens
samfunnsoppdrag blir utført. Dette innebærer at rektor
handler på vegne av sentrale og lokale myndigheter.
Det forutsetter at rektor kjenner og følger lov og
forskrift, medregnet læreplanverket. Rektor skal også
sørge for god intern administrasjon, styring og
kontroll”.
Entreprenør: Utvikling og endring
”En rektor har det overordnede ansvaret for utvikling
og endring i skolen og hos lærerne. Både samfunnet,
elevgrunnlaget, foreldrene, teknologien og politikken
endrer seg, og fagene utviklinger seg. Ledelse og
styring av utviklings- og endringsprosesser blir en av
de viktigste, men vanskeligste oppgavene”.
Produsent: Elevenes læringsresultater og
læringsmiljø
”En rektor er ansvarlig for elevenes læringsresultater
og læringsmiljø, og rektors evne til å lede
læringsprosesser og veilede lærere i denne prosessen
er avgjørende. En skole er en kunnskapsorganisasjon
med strenge krav til faglighet. Rektor må derfor ha
tilstrekkelig god fagkompetanse og legitimitet til å
kunne gjøre gode faglige vurderinger og spille på
faglig kompetanse internt og eksternt”.
Figur: PAIE-modellen og Krav og forventninger til en rektor (Strand, 2007; Utdanningsdirektoratet, 2013, s.8)
3
Funnene innfor hvert av de tre kvalitetsområdene presenteres i tabellen under:
Kvalitetsområde
Rektorene mener PPT har bidratt til
Strukturkvalitet

Tilrettelegging av arbeidet i lærergruppene

Gjennomføring av arbeidet i lærergruppene

Framdrift i læringsprosessene

Støtte til gruppelederne

Kompetansedeling

Skole og PPT er bedre kjent

Ny praksis i tilrettelegging av elevenes læringstilbud
Prosesskvalitet
Resultatkvalitet
Strukturkvalitet. Rektorene forteller de har fått hjelp i praksis til ledelsesfunksjoner innenfor
administrative funksjoner som organisering av tidsplan, følge rutiner og prosedyrer og styre
og kontrollere arbeidet. Direkte hjelp til disse funksjonene betyr hjelp til forutsetninger for å
utvikle samarbeid og fellesskap. Gjennom struktur for samarbeid og felleskap er det også en
sammenheng til ledelsesfunksjoner handler om ledelse av utviklings og endringsprosesser.
Oppsummert er det grunnlag for å si at gjennom samarbeidet med PPT har rektorene fått hjelp
i praksis til å utføre ledelsesfunksjoner for å fremme strukturkvalitet innen for perspektivene,
Administrator, Integrator og Entreprenør, i figur PAIE-modellen og Krav og forventninger til
en rektor (Strand, 2007; Utdanningsdirektoratet, 2013, s.8).
Prosesskvalitet. Rektorene uttrykker at PPT innenfor området prosesskvalitet har bidratt til å
utøve funksjoner innenfor flere av perspektivene i figur PAIE-modellen og Krav og
forventninger til en rektor (Strand, 2007; Utdanningsdirektoratet, 2013, s.8). Innenfor
perspektiv Integrator, som handler om funksjoner for samarbeid og organisasjonsbygging, har
PPT vært med å fremme motivasjon. Videre har lærere opplevd å få støtte. Innenfor
perspektivet Produsent, som handler om elevenes læringsresultater og læringsmiljø, har PPT
bidratt gjennom deltakelse i læringsprosesser med ekstern faglig kompetanse. Overordnet
handler dette om ledelse i perspektivet Entreprenør, ledelse for utvikling og endring. PPT har
i samarbeid med skolen vært med i læringsprosesser i utviklingsarbeidet. Det er grunnlag for å
si at dette gjelder på alle nivå fra enkeltlæreres læring til kommuneovergripende
kunnskapsutvikling.
4
Resultatkvalitet. Samarbeidet mellom skole og PPT har bidratt til en endring i praksis som i
stor grad oppfyller det som er ønsket resultat i skoleutvikling, at flere elever kan få sitt utbytte
innenfor et ordinært opplæringstilbud. Innenfor ledelsesperspektivene i figur PAIE-modellen
og Krav og forventninger til en rektor (Strand, 2007; Utdanningsdirektoratet, 2013, s.8),
handler dette om ledelsesfunksjoner i perspektiv P, elevenes læringsresultater og
læringsmiljø. PPT kan utfylle veilederrollen i skoleutvikling på en god måte. Sett i
ledelsesperspektivet Administrator, handler dette om å utføre skolens samfunnsoppdrag, og
handle på vegne av sentrale myndigheter. Veiledning som samarbeid er en av de mulighetene
som ligger innenfor nåværende organisering (Gjems, 2012).
Hvordan mener rektorene ledelse er utøvet i et prosjekt med PPT som veileder?
Intervjuene ble lest med fokus på å finne mønstre i hva rektorene svarte om egen ledelse i
prosjektet. Videre valgte jeg tre perspektiver for nærlesing, også kaldt teoretisk lesing (Kvale
& Brinkmann, 2009). Perspektivene var samarbeid(Moen, 2012), lederroller og
ledelsesperspektiver (Strand, 2007).
Funnene viser at rektorene har ulike meninger om hvordan de har ledet prosjektet. To av
rektorene mener klart at de er ledere for prosjektet, og at det er de som leder
implementeringen av LP-modellen. Videre mener også disse rektorene at de gjennom LPmodellen utøver ledelse for utviklingsarbeid. Til forskjell fra rektorene som ikke mente å lede
prosjektet, eller å utøve ledelse gjennom LP-modellen, viste de en helhetlig forståelse av
pedagogisk ledelse. De utøvet i samarbeidet med lærere og veiledere alle ledelsesfunksjonene
i figur PAIE-modellen og Krav og forventninger til en rektor (Strand, 2007;
Utdanningsdirektoratet, 2013, s.8). Som deltakere i samarbeidet med lærere og veiledere
utøvet de ledelse gjennom LP-modellen. De har utviklet en læringskultur hvor rektor leder
utviklingsarbeidet gjennom å påvirke læringsprosesser. Rektorene som har fått dette til
initierte i begynnelsen av arbeidet rolleavklaringer internt på skolen og i forhold til eksterne
veiledere. Forskjeller i hvordan ledelse er utøvet i prosjektet kan forklares med disse rektornes
forståelse av egen rolle som samsvarer med helhetlig forståelse av pedagogisk ledelse. Videre
har disse rektorene tatt ansvar for avklaring av roller og oppgaver og vært aktive ledere
5
uavhengig av hvem som var eksterne veiledere, og at det forelå en utarbeidet struktur for
arbeidet i forkant.
De to andre rektorenes ledelse viste en mer fragmentert forståelse av pedagogisk ledelse og
lederrollen. Ledelsen de har utøvet var relatert til administrative funskjoner og kontroll. Selv
hadde de i liten grad samarbeidet med eksterne veiledere og påvirket læringsprosessene
gjennom egen deltakelse. De hadde ikke jobbet med avklaring av roller og oppgaver i forkant
av prosjektet.
Hvilke muligheter ligger i et samarbeid om skoleutvikling mellom skole og PPT?
For å utvide forståelsen av hvilke muligheter for skoleutvikling som ligger i samarbeidet
mellom skole og PPT, er det tatt utgangspunkt i fem aspekter ved endringsarbeid som ledere
bør ha fokus på. De fem aspektene er: 1) Moralsk intensjon, 2) Forståelse for
endringsprosesser, 3) Relasjoner styrkes, 4) Kunnskapsbygging og kunnskapsdeling og 5)
Sammenheng i skolens utviklingsarbeid (Fullan, 2001; Jahnsen & Nordahl, 2011).
Gjennom drøftingen framkommer at ledelse som fremmer interaksjon og samarbeid mellom
skole og PPT i tråd med disse aspektene kan bidra til skoleutvikling i ønsket retning. Videre
vil et slikt samarbeid oppfylle de forventningene som ligger til samarbeid mellom skole og
PPT. Det er grunnlag for å si at et slikt samarbeid kan påvirke endring og retning i større grad,
enn uten et slikt samarbeid. Dette fordi PPT har kompetanse å bidra med inn i samarbeidet.
Videre har PPT gjennom sine andre oppgaver sett i en helhetlig forståelse av pedagogisk
ledelse, mulighet til å påvirke til sammenheng i skolens utviklingsarbeid.
Avsluttende kommentar
Flere faktorer er av betydning for ønsket utvikling gjennom samarbeidet mellom skole og
PPT. For det første ser jeg behov for tydeligere nasjonale føringer for samarbeidet mellom
skole og PPT. Videre må samarbeidet mellom skole og PPT ha en klar ledelsesforankring hos
6
skoleeier, med felles visjon og mål. Rektorene må være tydelige ledere i skolens
utviklingsarbeid. Skole og PPT må dele kompetanse om ledelse, utvikling og samarbeid som
læringsprosesser. Kompetansen som deles bør bygge på en helhetlig forståelse av pedagogisk
ledelse (Lillejord, 2011; Roald, 2012). I samarbeidet må oppgaver, roller og ansvar være
tydelig avklart.
Ut fra forskningen om kvalitetsarbeid som organisasjonslæring, mener jeg videre det ville
være interessant å rette forskning mot bruk av sakkyndig vurderinger fra PPT, som kvalitative
vurderinger inn i grunnlaget for arbeidet med kvalitetsutvikling. Videre ville det være
interessant å rette et forskerblikk på samarbeid om kvalitetsutvikling i kommunen, med PPT
som en deltakende part i dialogene for å fremme læring på og mellom nivåene i kommunen.
Litteratur
Creswell, J. W. (2007). Quality inquiry & Reaserch design: Choosing Among Five Approaches (2. ed.).
Thousans Oaks, California: Saga Publications, Inc.
Fullan, M. (2001). Leading in a culture of change. San Francisco: Jossey-Bass.
Fylling, I., & Handegård, T. L. (2009). Kompetanse i krysspress?: kartlegging og evaluering av PPtjenesten NF-rapport (Vol. nr. 5/2009). Bodø: Nordlandsforskning.
Gjems, L. (2012). Kontekstuell veiledning: Snakke sammen, tenke sammen - lære sammen. In A. K.
Ulvestad & F. U. Kärki (Eds.), Flerstemt veiledning (pp. 125-139). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
AS.
Homme, M. (2014). Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder: Hvilke erfaringer har rektorer og
hvilke muligheter ligger i samarbeidet mellom skole og PPT? Masteroppgave.Høyskolen i
Buskerud og Vestfold.
Jahnsen, H., & Nordahl, T. (2011). Innovasjonsheftet: Hvordan drive utviklingsarbeid med LPmodellen. Porsgrunn: Lillegården Kompetansesenter.
Kunnskapsdepartementet. (2009). Rett til læring. (NOU 2009:18). Oslo: Departementenes
servicesenter, Informasjonsforvaltning.
Kunnskapsdepartementet. (2010). Tid til læring: - oppfølging av Tidsbruksutvalgets rapport. (Meld.St.
nr.19, 2009 - 2010). Oslo: Kunnskapsdepartementet.
7
Kunnskapsdepartementet. (2011). Læring og fellesskap: tidlig innsats og gode læringsmiljøer for
barn, unge og voksne med særlige behov. (Meld.St. nr.18, 2010 - 2011). Oslo:
Kunnskapsdepartementet.
Kvale, S., & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. ed.). Oslo: Gyldendal
akademisk.
Lillejord, S. (2011). Kunsten å være rektor. In J. Møller & E. Ottesen (Eds.), Rektor som leder og sjef:
Om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen (pp. 284-301). Oslo: Universitetsforlaget.
Moen, T. (2012). Faglig samarbeid: Teoretisk forankring, forskning og implikasjoner. In T. Moen & A.
Tveit (Eds.), Samhandling mellom PP-rådgivere og lærere (pp. 17-32). Trondheim: Akademika
forlag.
Roald, K. (2010). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring mellom skole og skoleeigar.
Doktorgradavhandling, Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen, Bergen. Retrieved from
https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/3849/Dr.thesis_Knut%20Roald.pdf?sequence=1
Roald, K. (2012). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring - Når skole og skoleeigar utviklar
kunnskap. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.
Stette, Ø. (2013). Opplæringslova og forskrifter: Med forarbeider og kommentrarer 2013. Oslo:
PEDLEX Norsk Skoleinformasjon.
Strand, T. (2007). Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen: Fagbokforlaget.
Sunnevåg, A.-K., & Andersen, P. G. (2012). Utviklingsarbeid og endringsprosesser. Oslo: Gyldendal
Norsk Forlag AS.
Utdannings- og forskningsdepartementet. (2003). I første rekke: Forsterket kvalitet i en
grunnopplæring for alle. (NOU 2003:16). Oslo: Statens forvaltningstjeneste,
Informasjonsforvaltning.
Utdannings- og forskningsdepartementet. (2004). Kultur for læring. (St. meld. nr. 30, 2003-2004).
Oslo Utdannings- og forskningsdepartementet
Utdanningsdirektoratet. (2013). Ledelse i skolen - krav og forventninger til en rektor Retrieved
1.desember, 2013, from
http://www.udir.no/Upload/skoleutvikling/Rektorutdanning/UDIR_Ledelse%20i%20skolen%
20BOKMAL_web.pdf
8