Transcript Coating Reference Håndbok

HEMPELs COATING REFERENCE HÅNDBOK
NO 03/2011 NO
HEMPELs COATING REFERENCE HÅNDBOK
www.hempel.no
Denne håndbok tilhører:
Vennligst Merk:
Vårt ISO 9001 sertifiserte QA-system pålegger oss å informere om at besittelsen
av denne håndbok ikke er registrert hos Hempel.
Hempel kan derfor ikke på noe tidspunkt i dens anvendelse påta seg ansvar for
den angitte informasjons korrekthet og oppdatering. De bes selv søke bekreftelse
av informasjonens korrekthet.
Håndboken er basert på den engelskspråklige originalutgave. For å opprettholde
dokumentstyring, er bunnlinjen på hver side derfor forsatt anført på engelsk.
„Validity subject to confirmation“ = „Gyldighet skal bekreftes“.
HEMPELs COATING REFERENCE HÅNDBOK
er utgitt av
HEMPEL A/S
Centre of Applied Coatings Technology / Group Technical Service
Oversatt til Norsk fra engelsk versjon 9, 1. trykk, November 2007
HEMPEL A/S, Norsk versjon
July 2010
®
CRHnor1.indd 1
27.1.2011 14:37:56
Kjære bruker
Denne oppdaterte versjon av Hempels Coating Reference Håndbok er laget som
et hjelpemiddel for malingsoperatører for å oppnå best mulig resultat ved bruk av
Hempels malinger.
Opprinnelig ble håndboken utarbeidet til bruk for Hempels teknikere, men vi
er overbevist om at andre også kan ha glede av de gode råd, dokumentasjon,
referanser, prosedyrer, utstyr og standarder som kreves i forbindelse med optimal
bruk av industrimaling.
Hempels teknikere bruker håndboken daglig, og vi håper, at brukere av våres produkter også vil benytte håndboken regelmessig for å oppnå det optimale resultat.
Pierre-Yves Jullien CEO;
Hempel
Ansvarsfraskrivelse
Opplysninger, anvisninger og forslag, som gis i denne håndbok, er basert på
erfaringer oppnådd under spesifikke forhold. Det er brukerens eget ansvar å
fastslå den nøyaktige, fullstendige og rette anvendelse av disse opplysninger,
anvisninger og forslag i hvert aktuelt tilfelle av påtenkt bruk.
Hempel gir ingen garanti for dette. Opplysningene, anvisningene og forslagene
er gitt etter Hempels beste overbevisning og Hempel påtar seg intet ansvar for
oppnådde resultater, direkte eller
indirekte skader eller driftstap, som måtte oppstå ved bruk av disse opplysninger,
anvisninger og forslag.
Hempel påtar seg intet ansvar for eventuelle trykkfeil.
CRHnor1.indd 2
27.1.2011 14:37:56
INNHOLDSFORTEGNELSE
SIDE
1.
UNDERLAG
Underlag, oversikt
Rustfrie Ståltyper
Aluminium
Galvanisering
Metallisering
Betong
2.
STANDARDER
Referanser til de mest relevante standarder
ST 1 - 4
3.
UTSTYR
Inspeksjonsutstyr
Personlig utstyr
Ditt sikkerhetsutstyr
Medisinskrin
Utstyr til rådighet
Spesialutstyr
Hvorledes kalibrere: Den elektroniske filmtykkelsesmåler
Hvorledes kalibrere: Den elektroniske temperaturmåler
E1
E2
E3
E4
E5
E6
CAL1
CAL2
4.
KONTROLLPUNKTER
Oversiktssider, STÅL
Klargjøring m.h.t. forbehandling
Under forbehandlingen
Forbehandlingens avslutning
Forberedelse til malingspåføring
Under malingspåføringen
Avslutning av malingspåføringen
Sluttbesiktigelse
Oversiktssider, BETONG
Klargjøring til forbehandling
Under forbehandlingen
Forbehandlingens avslutning
Forberedelse til malingspåføring
Under malingspåføringen
Avslutning av malingspåføringen
Sluttbesiktigelse
S1
S2
S3
S4
S5
S6
ISS1
ISS2
ISS3
ISS4
ISS5
ISS6
ISS7
ISC1
ISC2
ISC3
ISC4
ISC5
ISC6
ISC7
Fortsetter
INSPTOC1, ed4
CRHnor1.indd 3
27/08/99 EMi
27.1.2011 14:37:56
INNHOLDSFORTEGNELSE
Fortsettelse
5.
SIDE
De individuelle kontrollpunkter
Ståloverflaten
Sveiser
Betong
Betongoverflaten
Olje og fett
Lys
Tilgjengelighet
Rensingsgrader, Stål
Rensingsgrader, Betong
Sandblåsingsprofil
Støv
Vannløselige salter
Blåseutstyr
Utstyr til mekanisk rensing
Utstyr til ultrahøytrykkspyling
Utstyr til malingspåføring
Malingsmengde
Malingskvaliteter
Holdbarhet
Herder
Tynner
Tynning
Omrøring
Våtfilmstykkelse
Den malte overflate før overmaling
Lufttemperatur
Overflatetemperatur
Duggpunkt
Malingens temperatur
Ventilasjon
Den malte overflate, sluttkontroll
P1 a - c
P2 a - b
P3
P4
P5
P6
P7
P8
P9
P10
P11a
P11b
P12
P13
P14
P15
P16
P17
P18
P19
P20
P21
P22
P23
P24 a - c
P25
P26
P27
P28
P29
P30 a - c
INDIKATIVE RETNIGSLINJER
for PROSESSER og PROSEDYRER
Sandblåsing
Blåsemidler
Påvisning av olje og fett
Rensingsgrader - Relasjoner
R1 a - b
R2 a - d
R3 a - b
R4 a - b
Fortsetter
INSPTOC2, ed5
CRHnor1.indd 4
11/03/03 EMi
27.1.2011 14:37:56
INNHOLDSFORTEGNELSE
Fortsettelse
6.
R5 a - b
R6 a - d
R7 a - c
R8
R9 a - b
R10
R11
R12
R13
R14
R15 a - b
R16 a - b
R17 a - b
R18
R19 a - c
R20
R21
R22
R23
TABELLER
til KONVERTERING og BEREGNING
Temperatur
Konverteringstabeller
Våtfilmstykkelse
Volum tørrstoff ved tynning
Duggpunktstabell
MOLLIER-(ix) diagrammet
Sammenligningstabell for høytrykks(airless) dyser
Høytrykks/Airless dysers yteevne
Høytrykkssprøyting - trykktap i slanger
Estimering av overflateareal:
Skip generelt
Skip, ballasttanker
Plater og rør
Dragere og profiler
Containere
Enkle former
Filtre, maskestørrelser
Forbruksfaktorer
T1
T2
T3
T4
T5
T6
T7 a - b
T7 c
T7 d
T8 a
T8 b
T8 c
T8 d
T8 e
T8 f
T9
T10
7. KOMMUNIKASJON
Kontakt informasjon for HEMPEL kontorer
Erstatte tapt bagasje ?
INSPTOC3, ed7
CRHnor1.indd 5
SIDE
Overflateruhet
Vannløselige salter (inklusive klorider og ledningsevne)
Shopprimere
pH-Verdi
Teknisk fotografering
Identifisering av eksisterende malingsfilm
Overmalingsintervaller
Antifouling - Kompatibilitetsoversikt
Påtrykt spenning (ICCP)
Ventilasjon av tanker
Sant overflateareal og „Død volum“
Rensing/forbehandling med vann - Definisjoner og Standarder
Filmtykkelsesregler
Veiledende temperaturtoleranse for malinger (tørt miljø)
Vurdering av størrelse av skadede områder
Korrosjonskategorier (ISO 12944)
Vindstyrke
Desinfeksjon av tanker
Fonetisk alfabet
COM 1 - 2
COM3
24/05/05 EMi
27.1.2011 14:37:56
UNDERLAG
BEtoNG
ALUMINIUM
StåL
VARMFoRSINKNING
MEtALLISERING
RUStFRItt StåL
INSPSUBSTRATESed1
CRHnor2.indd 1
24/07/95EMi
27.1.2011 14:38:37
UNDERLAG
S1
Underspesifiseringogutførelseavmalerarbeidvilmanmøtemangeforskjelligeunderlag.
Nedenforerangittdemestalminneligeunderlag,oghvordekanforekomme.
ALMINNELIGE STÅLTYPER
Konstruksjonsstål
Støpejern
Cor-Ten Stål
RUSTFRIE STÅLTYPER
Muffler Grade rustfritt stål
Rustfritt (stainless) stål
Sjøvannsbestandig
Rustfritt (stainless) stål
ALUMINUM
Ekstruderte profiler
og plater
Støpegods
Alledissetyperkanbetraktessom
like,hvaangårpåføringavmaling.
Sammetypeforbehandlingihenhold
tilISO8501-1:1988
Støpejernkanværeporøst.Derforanbefales
ikke sinksilikatmalingertilstøpejern.
MufflerGradestålharlavkvalitetog
korrosjonsbestandighetogbør
alltidmales.
Deøvrigeerlikehvaangår
evt.behandlingmedmaling
Se Instruksjon side S2
Alletyperbehandleslikt.
Støptaluminiumbøralltidsandblåses.
SeInstruksjonsideS3
METALL-BELAGT STÅL
Varmforsinking, Ny/fersk
Varmforsinking, værslitt
Elektrolytisk galvanisert stålplater
Alleueksponerteoverflater
behandleslikt.
Værslitteoverflaterernormalt
lettereåbehandle
Sink - Aluminium galvanisert stålplate
Se Instruksjon side S4
METALLISERING
Sink-sprøytet metallisering
Alleoverflaterbehandleslikt.
Aluminium-sprøytet metallisering
Sink - Aluminium metallisering
Se Instruksjon side S5
BETONG
Alle typer
Forbehandlingogseising/forsegling
avhengeravsenereeksponering
Se Instruksjon side S6
Forandreunderlagelleritvilstilfeller:kontaktdinHEMPEL-representant.
INSPS1ed2
CRHnor2.indd 2
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
13/05/98EMi
27.1.2011 14:38:38
RUSTFRIE STÅLTYPER
S2
Demestvanligeanvendterustfrieståltyperer:
TYPE:
Muffler Grade Stål:
LEGERING
8-12%Krom
NORMAL ANVENDELSE:
Side-ogtakpanelpåkjølecontainere.
Rustfritt Stål:
(Stainless Steel)
18-21%Krom
+8-11%Nikkel
Kjemikalietankerogutstyr.
Side-ogtakpanelpåkjølecontainere.
Panelerpåtransportutstyr.
Kjølerør
Sjøvannsbestandig
Rustfritt Stål:
SomRustfrittStål+
2-3%Molybdæn
Diversemindreutstyrikontakt
medsaltvann(Filtreetc.).
FORBEHANDLING:
Forbehandlingeneralltidavhengigavdetsenereeksponeringsmiljø.Jomer
aggressivt-jomeromfattendeforbehandlingerpåkrevd.
FordisseunderlagkanISO8501-1ogtilsvarendeikkeanvendes,idetdet
ikkeforekommerglødeskallogrustpåoverflaten.
Detviktigeeråsørgefordennødvendigevedheftavmalingsfilmen.
Eksponeringsmiljø:
Min forbehandling
Primer type
Total DFT
MILDT
MEDIUM
AGGRESSIVT
NEDSENKING i VANN
Avfetting
Avfetting
(+Fosfatering)
ellerSand-sweeping
Sand-sweeping
tiltett/denseprofil
Sand-sweeping
tiltett/denseprofil
1,2,3eller4.
1,2,3eller4.
80-110micron
110-150micron
StandardEpoxy
BarriereCoating
StandardEpoxy
BarriereCoating
150-300micron
250-300micron
Primer Type (2006-status):
1: For alkyder
2: For fysisk tørkende
3: For epoksy og PU.
4: For vandige akryler
NotE
INSPS2ed5
CRHnor2.indd 3
HEMPEL‘SUNIPRIMER13140
HEMPADUR15553
HEMPADUR15553
HEMUCRYL18200ellerHEMUCRYL18032
AnførteHEMPELprimerefinnesikkenødvendigvis
iHEMPEL‘sstandardsortiment.
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
17/05/05EMi
27.1.2011 14:38:38
ALUMINIUM
S3
Demestvanligeanvendtealuminiumstyperer:
TYPE:
Ekstruderte plater og
profiler:
Anodisert Aluminium:
Støpt Aluminium:
NORMAL ANVENDELSE
Strukturelementer,fasadeplater.
Side-ogtakpanelerpåcontainere.
Aluminiumsskrog,overbygninger.
transportutstyr.
Platerogprofiler,kjemiskbehandlet
foråøkeoksydlaget.
Diversemindreutstyr.
FORBEHANDLING:
Forbehandlingeneralltidavhengigavdetsenereeksponeringsmiljø.Jomer
aggressivt-jomeromfattendeforbehandlingerpåkrevd.
Detviktigeeråsørgefordennødvendigevedheftavmalingsfilmen.
Anodisert aluminium kan ikke males direkte. Anodiseringen må først
fjernes ved mekaniske metoder (sandblåsing).
Eksponeringsmiljø:
Min. forbehandling
Primer type
Total DFT
MILDT
MEDIUM
AGGRESSIVT
NEDSEKNING
I VANN
Avfetting
Avfetting
+Fosfatering
ellerSand-sweeping
Sand-sweeping
tiltett/denseprofil
Sand-sweeping
tiltett/denseprofil
1,2,3eller4.
1,2,3eller4.
80-110micron
110-150micron
StandardEpoxy
BarriereCoating
StandardEpoxy
BarriereCoating
150-300micron
Primer Type (2006-status):
1: For alkyder
2: For fysisk tørkende
3: For epoksy og PU.
4: For vandige akryler
NotE
250-300micron
HEMPEL‘SUNIPRIMER13140
HEMPADUR15553
HEMPADUR15553
HEMUCRYL18200ellerHEMUCRYL18032
Anførte HEMPEL primere finnes ikke nødvendigvis
i HEMPEL‘s standardsortiment.
Unngå kobberholdige bunnstoff på
undervannsområder av aluminiumsskrog.
INSPS3ed6
CRHnor2.indd 4
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
17/05/05EMi
27.1.2011 14:38:38
GALVANISERING
S4
Demestvanligetypergalvanisering(Metalbelegg)sommaleser:
TYPE:
Varmforsinking:
(Fersk/ny)
Varmforsinking:
(værslitt)
Elektrolytisk forsinking:
Sink-Aluminium
Galvanisering (Sendzimir):
NORMAL ANVENDELSE
Strukturelementer,lysmaster,rekkverk,
autovern,side-ogtak-panelpåcontainere
Somfersk/nyvarmforsinking.
Plater,bolterogannetmindreutstyr.
Plater,fasadepanel
FORBEHANDLING:
Forbehandlingeneralltidavhengigavdetsenereeksponeringsmiljø.Jomer
aggressivt-jomeromfattendeforbehandlingerpåkrevd.
Detviktigeeråsørgefordennødvendigevedheftavmalingsfilmen.
All hvitrust på elektrolytisk eller Sendzimir galvanisering
må fjernes før maling.
Eksponeringsmiljø:
Min forbehandling
Primer type
Total DFT
MILDT
MEDIUM
AGGRESSIVT
NEDSENKNING I VANN
Avfetting*/
Avfetting+
(Fosfatering**/
ellersand-sweeping)
Sand-sweeping
tiltett/denseprofil
IKKEANBEFALT
1,2,3eller4.
2,3eller4.
80-110micron
110-150micron
StandardEpoxy
barriæreCoating
150-300micron
*/Påværslittvarmforsinkningmåhvitrustdannelserfjernesmekanisk.
**/NoenhandelsnavnpåfosfateringsmidlererLITHOFORMog
„T“-WASH.
Primer Type (2006-status):
1: For Alkyder
NB:KunforMILDTeksponeringsmiljø.
2: For fysisk tørkende
3: For epoksy og PU.
4: For vandige akryler
NotE
INSPS4ed6
CRHnor2.indd 5
HEMPEL‘SUNIPRIMER13140
HEMPADURPRIMER15553
HEMPADURPRIMER15553
HEMUCRYL18200ellerHEMUCRYL18032
AnførteHEMPELprimerefinnesikkenødvendigvis
iHEMPEL‘sstandardsortiment.
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
17/05/05EMi
27.1.2011 14:38:38
METALLISERING
S5
Demestvanligetypermetalliseringer:
De mest vanlige typer metallisering er:
TYPE:
NORMAL ANVENDELSE
Sink Metallisering:
Strukturelementer i aggressivt eksponeringsmiljø.
Aluminium Metallisering: Strukturelementer i aggressivt eksponeringsmiljø og
eksponering for høye temperaturer.
Sink-aluminium
Strukturelementer i aggressivt eksponeringsmiljø.
Metallisering (85/15):
FORBEHANDLING:
Metalliseringbørovermalessnarestmuligforåunngådannelseavsink-
ogaluminiumssalterpådenmegetaktiveoverflaten.Hvisdetteertilfellekrevesingen
ytterligereforbehandling.
Hvisalleredeeksponertmådetutføreshøytrykkspylingogfjerningavsink-og
aluminiumsaltermedstivenylonbørsterogialvorligetilfellervedsandsweeping.
Metalliseringersomsinksilikatmalingerporøsogkanforårsakeboblerogblærer.
Detskalderforovermalespåsammemåtesomdissedvs.medspesialsealerelleregenflashcoatteknikk.
Sealer Type (2006-status):
For Alkyder
For fysisk tørrende
3: For epoksy og PU.
4: For vandige akryler
IKKEANBEFALT
HEMPADUR45080ellerfortrinnsvisFlash-CoatTeknikk.
HEMPADUR45080ellerfortrinnsvisFlash-CoatTeknikk.
HEMUCRYL18200ellerHEMPADUR45080
Total DFT er avhengig av senere eksponeringsmiljø:
MILDT
80-110micron
MEDIUM
110-150micron
AGGRESSIVT
150-300micron
NEDSENKING I VANN
IKKEANBEFALT
NotE
INSPS5ed5
CRHnor2.indd 6
AnførteHEMPELprimerefinnesikkenødvendigvis
iHEMPEL‘sstandardsortiment.
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
17/05/05EMi
27.1.2011 14:38:38
BETONG
S6
Demestvanligetyperbetonger:
TYPE:
Uarmert konvensjonell
betong:
Armert konvensjonell
betong:
Armert høystyrke
betong:
NORMAL ANVENDELSE
Bygninger
Bygninger,betongelementer,svømmebasseng.
Generellanvendelse.
Broer,strukturelleelementeribygninger,siloer,
vannrenseanlegg.
FORBEHANDLING:
Betongenmåværefulltherdet(min.28dagerforbetongbasertpåPortlandcement)
førovermaling.Uherdetbetongeralkalisk.
Forbehandlingeneralltidavhengigavdetsenereeksponeringsmiljø.Jomer
aggressivt-jomeromfattendeforbehandlingerpåkrevd.
Funktionsmiljø:
MILDT
MEDIUM
AGGRESSIVT
NEDSENKET
Min forbehandling
1
2
3
3
Primer type
1,2,3eller4
2,3eller4
3
3
Total DFT
60-120micron
80-150micron
100-200micron
250-500micron
Minimum forbehandling:
1:
Avfetting+avstøvning.
2:
Avfetting+høytrykks-jettingellerhøytrykkspyling
medsandtilsettingellersandsweeping.
3:
Avfetting+tørrellervåtsandblåsing.
Sealer Type (2006-status):
1: For Alkyder
NB:KunforMILDTeksponeringsmiljø.
2: For fysisk tørrende
3: For epoksy og PU.
4: For vandige akryler
NotE
INSPS6ed4
CRHnor2.indd 7
HEMPEL‘SUNIPRIMER13140(tynnet25-30%)
HEMPEL‘SUNIPRIMER13140(tynnet25-30%)
HEMPADURSEALER05970
HEMUCRYL28820
AnførteHEMPELprimerefinnesikkenødvendigvis
iHEMPEL‘sstandardsortiment.
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
05/03/03EMi
27.1.2011 14:38:38
StANDARDER
INSPSTANDARDSed1
CRHnor2.indd 9
24/07/95EMi
27.1.2011 14:38:40
STANDARDER
ST1
Standardereretablertforålettedefinisjonenavprosedyrerogresultatervedrørende:
-Overflatetilstand
-Metodevalg
-Hvorledesspesifisertemetodeskalutføres
-Detkvalitetsmessigeresultat
Standardenedannerderforbasisforhvorledeskontrollarbeidetkanutføres,såledesat
alleinvolverteparterforstårkravenepåsammemåte.
Formalingsinspeksjonanvendesenrekkestandarder.Dissekandelesifølgendegrupper:
-Internasjonaltanerkjentestandarder;dissemåkjennesav enhvermalingskonsulent.
-Nasjonaleogassosiertestandarder;måkjennesav
malingskonsulentersomarbeideriderespektiveland.
-Firma-ogverftsstandarder;måkjennesav
malingskonsulentersomarbeideridenspesifikkevirksomhet.
JBådeinternasjonaleognasjonalestandarderkannormaltanskaffesgjennom
dennasjonalestandardiseringsorganisasjon,mensforenings-ogfirmastandarder
normaltkunkananskaffesfrakilden.
Deetterfølgendetabellergiren(begrenset)oversiktavdemestvanligeoganerkjente
internasjonalestandarder,samtavvisseinteressantenasjonalestandardermedkommentarer.
Huskåværespesifikk,nårdetrefererestilstandarderimalingsspesifikasjonen.
GenerellreferansealenetilstandardersomISO,SteelStructuresPaintingCouncil,
ASTMellertilsvarendeertvetydigeogvilsannsynligvisskapeforvirringnårarbeidet
igangsettes.Presisstandardreferanseogtilhørendekraverpåkrevd.
Underbesiktigelsenbenytteskundestandardersomdeterrefererttilimalingsspesifikasjonen.
Hvisandrestandarderblirrelevantepåetseneretidspunktunderarbeidetsutførelseskalalle
parterpåforhåndværeenigeomderesanvendelseogtilhørendekrav.
NotE
INSPST1ed2
CRHnor2.indd 10
Standarderoppdateresmedjevnemellomrom
Manmåværeoppmerksompåhvilkenversjon
deteventueltrefererestilimalingsspesifikasjonen
13/05/98EMi
27.1.2011 14:38:40
STANDARDER
ST2
Kontrollpunkt
Standard
Kommentarer
Rustgraderpå
nyttstål.
ISO8501-1
Fotografiskstandardsamttekst.
Kunråstålmedglødeskal/rust.
RustgraderA,B,CogD.
SSPC.
Standardforthe
Preparationof
SteelSurfaces
priortoPainting.
Nasjonalamerikanskstandard
Tidligere
malte
overflater.
TheEuropeanScale
ofDegreeof
RustingforAnti-
corrosivePaints.
Fotografisk,graderfraRe0(ingen
nedbrytning)tilRe9(fullstendig
nedbrutt).
Gammel,menstadigmegetanvendt.
ISO4628/3-1982
ASTMD610
Fotografisk,graderingfraRi0(ingen
nedbrytning)tilRi5(40/50%nedbrutt).
Fotografisk,graderingfra10(ingen
nedbrytning)til1(40/50%nedbrytning).
Tilnærmelsesviseekvivalenterer:
ISOrustgradsskala
Ri0 Ri1 Ri2 Ri3 Ri4 Ri5 Re0
Re1
Re2
Re3
Re5
Re7
ASTMD610
10
9
7
6
4
1til2
Olje/fett
Avskalling/
krakelering/
blæredannelse
Ingenanbefalelsesverdigstandardertilgjengelig. SeogsåsideneR3a-b.
ISO4628Serien.
Dissestandarderanvendesfortrinnsvisi
ASTMD714
laboratoriet.Dekanværeavverdived
ogtilsvarende.
tilstandsvurderingaveksisterende malingsfilm.
Oppløselige
salter på
underlaget.
NACE/SSPCSP12definerer3nivåerforhøytrykksspyling.
SeytterligeresideR16a-b.
SeogsåsideneR6a-c;spesieltforarbeidmedtankmaling.
ISO8502-6
BresleSamplingMetode.
ISO8502-9
Ledningsevnemålinger.
INSPST2ed4
CRHnor2.indd 11
Europeanrustscale
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
05/02/03EMi
27.1.2011 14:38:40
STANDARDER
Standard
ISO8501-1:1988
ISO8501-2:1994
Kommentarer
Fotografiskstandardsamttekst.
RensingsgraderSt2,St3,Sa1,Sa2,
Sa2½ogSa3.
Kunvisuelleforurensningertasibetraktning,i.e.
sieringentingomusynligesaltforurensninger,etc.
Tolkingkanværenødvendigvedoverflater
sandblåstmedandreblåsemidlerenn
kvartssandogstålgrit/-shot.
Ogsåforshopprimetogtidligeremalte
overflaterertolkingnødvendig.
Tekstmedfotografiskeeksemplerfortidligere
malteoverflaterogshopprimedeoverflater.
ISO8501-4
UTKAST
Ultrahøytrykkspylingsstandard,forsattkuni
utkast
SSPC-SP
AmerikanskStandard,tekst.(SesideR4a)
Rensningsgrader:SP-5,SP-10,SP-6,SP-7
SP-3,SP-2,SP-11.Svarertilnærmelsesvis
tilISO8501-1,mendeterforskjeller.
SPSS,Japan1975
DIN55928Teil4
Andrestandardersammenlignbarmed
ISO8501-2(SesideR4b).
Ruhet
Seogså
sideR5
NACE/SSPC
SP12
RUGOTESTNo3
Standardforrensningsgraderved
ultrahøytrykkspyling/Waterjetting
Omhandlerfysiskrensningsgradsåvelsom
renhetforsalter
Komparatorforvisuellogberøringsmessig
sammenligning.
ISO8503
Inkludererkomparatorforvisuelogberørings
sammenligning,mikroskopevalueringog
punktmåleinstrument(pingauge).
Løselige
salter.
Støv
ASTMD4417
InkludererKeane-Tatorkomparator,Testex
ogpunktmåleinstrument(pingauge).
SeNACE/SSPCSP12,ISO8502-6and8502-9andHEMPEL‘S
PhotoReference:HMP-STD*WJPHOTO*01-97
seogsåsideneR6a-R6d. ISO8502-3
Tapemetode,gradererstøvforurensningi5grader.
Anvendeskun,nårspesifisertogforutgående
enigheteropnåddomakseptgrenser.
ForcontainerebørHEMPEL‘sCodeof
Practice9501-1ogsåkonsulteres.
INSPST3ed4
CRHnor2.indd 12
ST3
Kontrollpunkt
Forbehandling
grad
Seogså
sideR4
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
06/03/03EMi
27.1.2011 14:38:40
STANDARDER
Standard
ISO2808
HEMPEL‘S
CoP0209-1
ISO19840
SSPC-PA2
Kommentarer
Dennestandardfastleggerkunkravtilanvendte
instrumenteroghvorledesdekalibreres.
Vennligstunngååkalibreredirektepåden
sandblåsteståloverflate.AnvendistedetHEMPEL-
metodenbeskrevetiveiledningenpåsideCal1.
Dissestandarderbeskriverkalibrering,målemetoder,
samtplanerforstikkprøverogbeslutningsregler.
Vedheft
MERK:Foralle
metodergjelder,at
malingsfilmen
måværehelttørr
oggjennomherdet
førtesting,
hvilketnormalt
tar1-2måneder.
ISO2409
ASTMD3359
SIS184171
ISO4624
HEMPEL‘S
CoP0006-1
CoP9803-1
HEMPEL‘S
CoP0005-1
Cross-Cut&X-cuttesting,erikkerelevant
formalingstykkelseroverca.200micron.
Akseptskravmåværeavtaltpåforhånd.
MÅIKKEANVENDESFOR
SINKSILIKATMALINGER.
X-cutogCross-Cut.X-cuternormalt
lettereåutførekorrektennCross-cut
MÅIKKEANVENDESFOR
SINKSILIKATMALINGER.
Avtrekksprøver.Merkomplisertforanvendelseute
ifeltet,mengodtestforplantstålavtykkelser
over6mm.Minsteakseptbareavtrekksverdimåvære
avtaltpåforhånd.
1MPa=1N/mm²=10Kgf/cm²
„Lowvoltagewetspongepore-tester“kanbenyttesfor
åpåvisefulltgjennomtrengeligeporerimalingsfilmen.
9Vbøranvendes,fordihøyerespenningersom67Vog
90Vsynesåkunnegifeileindikasjoner.
„Highvoltagedrytesters“måkunanvendestilspesielle
kritiskeoppgaverhvoren100%porefrifilmerpåkrevd
Omfangetavtestenerisåfall100%ogalleporer
mårepareres/utbedres.
Forhøytest-spenningkanødeleggeinntakt,sunn
oggodmalingsfilm.Derforskaldetalltidoppnås
enighetomtest-spenningenpåforhånd.
DIN55670
Vedrørerhøyspentpore-testing
ISO2813
Kravtilglanseripraksisetfølsomtemne,fordi
sprøytestøv,kondens,ujevnheterioverflatenetc.har
storinnflytelsepåglansen,lokaltog/ellergenerelt,
ogredusererlettglansentilunderetnestenhvilket
somhelstminimumkrav.
Porer
imalingsfilmen
Utseende/glans
INSPST4ed4
CRHnor2.indd 13
ST4
Kontrollpunkt
Tørrfilmstykkelse
Sekalibrerings-
veiledningCAL1
Anvendelseavdissestandardermåværespesifisert
elleravtaltførbesigtigelseforetas.
VennligstleggmerketildespesiellekraviISO19840
vedrørendekompensasjonforoverflateruhet.
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
17/05/05EMi
27.1.2011 14:38:40
KONSULENTUTSTYR
INSPEFP ed1
CRHnor3.indd 1
24/07/95 EMi
27.1.2011 14:39:33
KONSULENTUTSTYR
E1
De viktigste verktøy for malingskonsulenten er øynene, fingrene og forstanden.
Selvom elektroniske instrumenter og IT-utstyr forsatt er i en rivende utvikling, bør det
ikke forlede en til å tro at slike verktøy kan overta arbeidet. De kan kun supplere og
assistere - og ikke erstatte- omhyggelige observasjoner, logisk tenking, god planlegging
og registrering.
Alle instrumenter har sine begrensninger. De er kun presise innen for visse geometriske
rammer og temperaturgrenser, og avlesningene krever ofte fortolkning/skjønn.
Men, korrekt kalibrert og anvendt er de verdifulle verktøy for den nødvendigedokumentasjon.
Ukorrekt kalibrert eller anvendt fører de til feilslutninger som - i verste fall - vil føre til
en tidligere nedbrytning av malingsfilmen.
Malingskonsulentens utstyr må kunne medbringes rundt på jobben på en måte, som
sikrer konsulentens egen sikkerhet under inspeksjonen og som samtidig beskytter de ofte
følsomme instrumentene
En solid veske, ca. 35 x 30 x15 cm med minimum 3 seksjoner (en til papirer, en til følsomme
instrumenter og en til harde emner og prøver) fortrinnsvis med skulderreim, slik at hender og
armer er frie, anbefales.
Denne vesken vil normalt også kunne aksepteres som håndbagasje i fly inklusiv
computer, og man må selvfølgelig alltid medbringe de nødvendige og verdifulle
instrumenter som håndbagasje under flyreiser.
Inspeksjonsutstyret som en malingskonsulent vil ha bruk for til jobben kan
hensiktsmessig inndeles i 3 grupper:
Hva malingskonsulenten må ha til rådighet
Ditt utstyr til bruk hver dag
-
Hva som må være tilgjengelig, ved spes. behov
(Utstyr til spesifikke formål eller mer nøyaktige målinger)
E5
Hva som må kunne bringes til veie, hvis påkrevd.
Hvis f.eks. spesifikasjonen krever det eller f.eks. i forbindelse
med en reklamasjonssituasjon
E6
Moderne elektronisk utstyr må kalibreres ofte
følg veiledningen på følgende sider
-
Hvordan kalibreres den elektroniske FILMTYKKELSESMÅLER
Hvordan kalibreres den elektroniske TEMPERATURMÅLER
INSPE1 ed2
CRHnor3.indd 2
Side
E2 - E4
-
Side
CAL 1
CAL 2
29/04/97 EMi
27.1.2011 14:39:33
PERSONLIG UTSTYR
E2
Utstyr
Type
Kommentarer
Tørrfilmsmåler
Liten
Elektronisk
Presisjonen på disse målere er vanligvis 3-5%
Hold sonden ren og fri for våt maling og jernspon.
Målinger må ikke foretas nært kanter og
hjørner for å unngå feilavlesninger forårsaket av
magnetiske forstyrrelser.
Våtfilmsmåler
Av metall
Anvend ikke plastikk-typer. De påvirkes av
malingens løsemidler.
Rens ikke måleren med slipepapir eller tilsvarende
mekaniske metoder. Rengjør alltid måleren
øyeblikkelig etter bruk med f.eks. tynner.
Målinger foretas umiddelbart etter påføring (sekunder).
Shopprimere tørker for hurtig til å kunne måles, og
vær forsiktig med fysisk tørkende malinger
Slyngpsykrometer
Med to faste
termometre
Det må kontrolleres, at det „våte“ termometer
er fuktet, fortrinnsvis med destillert eller
deionisert vann. Slyng i minimum 2 minutter,
avles og deretter slyng i ytterligere 30 sekunder.
Fortsett inntil 2 påfølgende avlesninger gir
samme resultat. Dette er avlesningsverdiene.
Duggpunktskalkulator
Disktypen
anbefales
Består av to overliggende sirkulære plater, som
dreies om samme akse.
Overflate
termometer
Mekanisk eller
elektronisk
Begge typer må kalibreres jevnlig mot et vanlig
glass termometer, minst en gang pr måned
Forstørrelsesglass
pH-papir
5-10 x forstørrelse, fortrinnsvis med innebygget lys.
Universelt
pH 0-14
Både papir og strips kan anvendes.
Kniv
God kvalitet og skarp
Kritt til merking
Gult eller hvitt, ikke fettholdig
Sparkelkniv
Kamera
Holdes ren og skarp
Digital
Blitz/lommelykt
Min. 1.4 mill pixles. For tank-arbeid min. 3 mill pixles
Glem ikke å inkludere oversiktsbilder.
Benytt/videresend aldri bilder uten å inkludere
en foto beskrivelse.
Kraftig. Fortrinnsvis halogen
Vinkelspeil
Notatbok og
kulepenn
Hempel Notebok
Penner til
merking
Permanent Ink, tykke sprit filt-penner.
Sorte, røde og grønne.
INSPE2 ed2
CRHnor3.indd 3
Benytt alltid vannfast kulepenn til notater.
05/02/03 EMi
27.1.2011 14:39:33
DITT SIKKERHETSUTSTYR
E3
Du er en betydningsfull person og du utfører en meget betydningsfull jobb.
Glem aldri å gjøre hva du kan for å beskytte din helse.
S I K K E R H ET F Ø R ST O G F R E M ST
Utstyr
Type
Sikkerhetshjelm
Enhver hjelm
godkjent av lokale myndigheter.
Sikkerhetsbriller
Godkjent av lokale myndigheter
Sikkerhetssko
Godkjent av lokale myndigheter
Hansker
Kjeledress
Åndedrettsvern
Kommentarer
Unngå å berøre sandblåste overflater med
bare hender. Hold hansker rene for olje,
fett og annen forurensning, eller bytt til nye.
Åndedrettsvernet må beskytte mot både støv
og organiske løsemidler.
Ta alltid med ekstra filtre.
Hudbeskyttelseskrem
Medisinskrin
Se forslag på side E4
DIN SIKKERHET
Mange arbeidsplasser har egne sikkerhetsregler, f. eks på raffinerier og oljeplattformer.
Før et arbeid settes i gang må man alltid undersøke dette og gjøre seg kjent med reglene, samt etterleve
dem i praksis.
NOTE
INSPE3 ed2
CRHnor3.indd 4
For spesielle oppgaver, som inspeksjoner i tanker etc.,
må spesielle forholdsregler tas og spesial utstyr kan
være nødvendig og påkrevd.
06/03/03 EMi
27.1.2011 14:39:34
Et forslag til
MEDISINSKRIN
E4
2003
Til HEMPEL‘s danske malingskonsulenter har vår bedriftslege laget følgende reisemedisinkasse. Den må kun inneholde lovlige/legale typer medisin, dvs. ingen „drugs“
eller andre illegale ingredienser.
Noen av navnene er handelsnavn, men normalt vil en apoteker kunne
identifisere disse og kunne tilby gode og legale alternativer.
Medisin
Mot
1:
Antistina Privin
Irritasjon eller øyeallergi
2:
Brentan Creme
Hudirritasjon
3:
Ciloprin
Øreverk
4:
Diproderm
Solforbrenning eller allergi
5:
Fenoxcillin
Hals- og lungeirritasjon
6:
Fusidin
Sårinfeksjon
7:
Imodium
Diarre
8:
Chloramphenicol
Øyeninfeksjon
9:
Codimagnyl
Smerter
10:
Lucosil
Urinveisinfeksjon
11:
Pronoctan:
*:
*:
Vannfast plaster
Sovepiller
2 stk injeksjonssprøyter. NB ikke i håndbagasje,
flysikkerhet!!!
Dosering av medisinene er ikke angitt, da den avhenger av produsent.
Les og følg medisininstruksjonene på emballasjen nøye.
NOTE
HEMPEL avviser ethvert ansvar for inkludering eller bruk av medisin
som avviker fra de lokale myndigheters, til enhver tid gjeldende,
aktuelle regulativer.
INSPE4 ed4
CRHnor3.indd 5
21/11/06 EMi
27.1.2011 14:39:34
UTSTYR TIL RÅDIGHET
Type
Kommentarer
Tørrfilmsmåler
Magnetisk
eller
elektronisk
En rent magnetisk filmtykkelsesmåler må kunne
skaffes til veie til oppgaver, som krever gnist-sikkert
utstyr.
En filmtykkelsesmåler med hukommelse og statistikk
bør være til rådighet for oppgaver, som krever meget
dokumentasjon, som f.eks. arbeid i tanker og maling
av containere. Dette bl.a. for å begrense tidsforbruket.
ISO 8501-1: 1988
Standard for Rensingsgrader.
Som billedstandard må den være tilgjengelig i
tilfelle av uoverensstemmelser om bedømmelsen.
ISO 8501-2: 1995
Rensingsgrader for andre ståloverflater enn
beskrevet i ISO 8501-1, dvs. shopprimede og
tidligere malte overflater. Bemerk at teksten
er viktigst og bildene mest eksempler.
HEMPEL‘S Photo Reference:
HMP-STD*WJPHOTO*01-97
Vannjetting / Ultra Høytrykksspyling
RUGOTEST eller
ISO 8503 eller
Keane Tator
Komparator.
Ruhetskomparatorer
Som komparator standard må den være tilgjengelig
i tilfelle av uoverensstemmelser om bedømmelsen.
Vanligvis er kun det mest relevante for det gitte
område nødvendig. (Se også side R5).
Lommemikroskop
med lys
Forstørrelse ca. 10X
Termohydrograf
(°C + %RH) med
en ukes registrering
Anvendes ved oppfølging av påførings og herdeforholdene ved f.eks. tankarbeid.
Må under bruk beskyttes mot forurensning fra
sandblåsing og maling.
Vinkelspeil
Anvendes ved kritiske inspeksjoner f.eks. i
tanker.
Målebånd
25 meter
Ledningsevne
måler
Til bedømmelse av blåsemidler og mulig
overflateforurensing med salter, f.eks. i forbindelse
med arbeid i tanker.
Bresle
Samplers
Til bedømmelse av mulig overflateforurensing med
salter i forbindelse med f.eks. tankarbeider.
For anvendelse se side R6c og standardene
ISO 8502-6/ISO 8502-9.
Reservedeler til
personlig utstyr
Batterier, pærer, termometre, pH-strips
merkekritt, notatbøker, små plastposer til
prøver, film, filtre til beskyttelsesmasker,
beskyttelseskrem, arbeidshansker.
Forsyninger til medisinskrinet.
INSPE5 ED3
CRHnor3.indd 6
E5
Utstyr
05/03/03 EMi
27.1.2011 14:39:34
SPESIAL UTSTYR
E6
Utstyr
Type
Kommentarer
Adhesjons
Tester
Saeberg
Adhesjons
tester,
HATE
Anvendes kun når spesifisert.
Malingsfilmen skal være gjennomtørr/fullt herdet normalt 1-2 måneder gammel - før testing.
Akseptabel avtrekksverdi og bruddtype® må avtales
på forhånd.
Høyspennings
poresøker
0-15 kV
justerbar
likestrøm.
Bør kun anvendes hvis malingsfilmen skal være
helt porefri.
Overflaten testes da alltid 100% og alle porer
skal markeres og repareres.
Søkespenning avtales på forhånd
RETNINGSLINJER for SØKESPENNING
Filmtykkelse (micron) Søkespenning kV:
<200
Anbefales ikke
200-300
1
300-400
2
400-500
3
500-600
4
600-700
5
700-800
6
800-900
7
900-1000
8
>1000
(filmtykkelse-200)/100
For høy søkespenning kan skade intakt malingsfilm.
Lavspent
våtsvamps
poresøker
9V
67-90V typer anbefales ikke, idet de kan gi
uforklarlige og feilaktige indikasjoner selv på
en inntakt malingsfilm.
Et akseptabelt antall porer må avtales på forhånd.
Utføres kun hvis spesifisert.
BSRA-AHR
Ruhetsmåler
Instrument til
evaluering av
skrogruhet på
skipsbunner
Krever spesial trening.
Anvendes meget sjelden i dag.
Surftester
ISO 8503
I de få tilfeller hvor en ruhetskomparator ikke
vil være tilstrekkelig precsis, kan dette fintfølende
laboratorieinstrument være til hjelp.
Et sett sikter
Standard
fargekart
INSPE6 ed3
CRHnor3.indd 7
Til bestemmelse av kornstørrelsesfordeling av
blåsemidler.
BS, RAL
NCS
25/06/98 EMi
27.1.2011 14:39:34
CAL 1
HVORLEDES KALIBRERE
Den elektroniske filmtykkelsesmåler
HVORFOR?
Det er viktig for korrekt og sammenlignbare tolkning av måleresultater, at de samme
prosedyrer og metoder anvendes. Måling av tørrfilmtykkelse er den handling som skaper
de fleste diskusjoner.
HEMPEL anbefaler alltid den nedenfor beskrevne prosedyre.
HEMPEL‘s arbeidsspesifikasjoner er basert på denne prosedyre (HEMPEL CoP 0902-1).
HVORLEDES:
1
En glatt stålplate (1) må være til rådighet, fri for olje, fett, glødeskall og rust
og ikke være under 3 mm tykkelse for stål generelt og 1,5-2 mm for containere.
Blir platen rusten, renses den med fintkornet 200 sandpapir.
2
Kalibreringsfolier (2) må være rene og uskadet. Tro ikke alltid på leverandørens
tykkelsesangivelser. Få dem målt med en egnet mikrometerskrue.
3
Anbring målesonden direkte på den glatte stålplate og juster til 0 micron.
4
Velg den folie som er nærmest, men over den spesifiserte filmtykkelse.
Anbring denne på stålplaten og juster via målesonden måleren til denne verdi.
5
Gjenta punkt 3 og 4 inntil begge justeringer passer.
Nu er filmtykkelsesmåleren kalibrert.
Note: - Sjekk kalibreringen hver dag.
- Kalibrer alltid ved samme temperatur som måleren skal anvendes ved..
- Hold kalibreringsplaten ren og fri for rust. Hvis foliene fastgjøres til platen med
tape, skal platens tilstand under foliene sjekkes minst hver 14 dag.
3
1
2
INSPCAL1 ed2
CRHnor3.indd 8
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
06/03/03 EMi
27.1.2011 14:39:35
HVORLEDES KALIBRERE
CAL 2
Den elektroniske temperaturmåler
HVORFOR?
Feilavlesninger på mer enn 0,5°C kan påvirke vurderingen av risikoen for kondens på overflaten som skal males, betydelig. Derfor må måleren vise korrekt innenfor denne grense.
Kalibreringen av elektroniske målere er ikke særlig stabil. Glasstermometre er derimot normalt
stabile.
HVORLEDES:
1
Benytt et korrekt visende glasstermometer. Termometrene fra slyngpsykrometeret
kan vanligvis anvendes.
2
På et kontor uten trekk legges den elektroniske målerens sonde umiddelbart ved
siden av det tørre glasstermometeret. La dem ligge slik i minst 5 minutter.
Sammenlign avlesninger og noter forskjellen.
3
Finn et kaldt eller varmt sted, avhengig av hvor i verden man er - men alltid i
skyggen, og gjenta punkt 2/.
4
Hvis forskjellen er den samme begge steder i trinn på 0,5°C og ikke mere enn 1°C
kan den elektroniske måleren brukes. Imidlertid, noter forskjellen og husk å ta hensyn til
dette (legg til eller trekk fra) ved anvendelse.
5
Er forskjellen større enn 1°C, må måleren sendes til kalibrering hos leverandøren og sjekkes på nytt deretter. Forsøk normalt ikke å justere måleren selv, med mindre
en klar instruksjon for dette er anført i leverandørens bruksmanual.
Note: Gjenta kontroll-sjekken hver 6 måned!
INSPCAL2 ed1
CRHnor3.indd 9
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
24/07/95 EMi
27.1.2011 14:39:37
KONTROLLPUNKTER
INSPCHECKPOINTS
CRHnor4.indd 1
27/01/07EMi
27.1.2011 14:40:33
UNDERLAG:
STÅL
ISS1
INSPEKSJONSFASE:
KLARGJØRING TIL FORBEHANDLING
KONTROLLPUNKTER
STÅLOVERFLATEN
SVEISESØMMER
OLJEogFETT
BLÅSEUTSTYR
UTSTYRTILMEKANISKRENGJØRING
LUFTTEMPERATUR
OVERFLATENSTEMPERATUR
DUGGPUNKT
TILGJENGELIGHET
LYS
P1a-c
P2a-b
P5
P12
P13
P25
P26
P27
P7
P6
MALINGSMENGDE
MALINGSKVALITETER
TYNNER
HOLDBARHET
INSPISS1ed1
CRHnor4.indd 2
SIDE Nr:
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
P16
P17
P20
P18
25/07/95EMi
27.1.2011 14:40:33
STÅL
UNDERLAG:
ISS2
INSPEKSJONSFASE:
UNDER FORBEHANDLINGENS UTFØRELSE
KONTROLLPUNKTER
RENSINGSGRAD,STÅL
SANDBLÅSINGSPROFIL
STÅLOVERFLATEN
OLJEogFETT
VANNLØSELIGESALTER
BLÅSEUTSTYR
UTSTYRTILMEKANISKRENGJØRING
LUFTTEMPERATUR
OVERFLATENSTEMPERATUR
DUGGPUNKT
TILGJENGELIGHET
LYS
INSPISS2ed2
CRHnor4.indd 3
SIDE Nr:
P8
P10
P1b
P5
P11b
P12
P13
P25
P26
P27
P7
P6
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
05/03/03EMi
27.1.2011 14:40:33
UNDERLAG:
STÅL
ISS3
INSPEKSJONSFASE:
FORBEHANDLINGENS AVSLUTNING
KONTROLLPUNKTER
RENSINGSGRAD
RUHETSPROFIL
STÅLOVERFLATEN
OLJEogFETT
STØV
VANNLØSELIGESALTER
INSPISS3ed2
CRHnor4.indd 4
SIDE Nr:
P8
P10
P1b
P5
P11a
P11b
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
05/03/03EMi
27.1.2011 14:40:33
STÅL
UNDERLAG:
ISS4
INSPEKSJONSFASE:
FORBEREDELSE TIL MALINGSPÅFØRING
KONTROLLPUNKTER
RENSINGSGRAD
STØV
VANNLØSELIGESALTER
OLJEogFETT
DENMALTEOVERFLATE
LUFTTEMPERATUR
OVERFLATETEMPERATUR
DUGGPUNKT
MALINGENSTEMPERATUR
PÅFØRINGSUTSTYR
VENTILASJON
TILGJENGELIGHET
LYS
MALINGSKVALITETER
MALINGSMENGDE
HERDER
TYNNER
TYNNING
BLANDING/OMRØRING
INSPISS4ed2
CRHnor4.indd 5
SIDE Nr:
P8
P11a
P11b
P5
P24a-c
P25
P26
P27
P28
P15
P29
P7
P6
P17
P16
P19
P20
P21
P22
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
05/03/03EMi
27.1.2011 14:40:33
UNDERLAG:
STÅL
ISS5
INSPEKSJONSFASE:
UNDER MALINGSPÅFØRINGEN
KONTROLLPUNKTER
INSPISS5ed1
CRHnor4.indd 6
SIDE Nr:
LUFTTEMPERATUR
OVERFLATETEMPERATUR
DUGGPUNKT
MALINGENSTEMPERATUR
PÅFØRINGSUTSTYR
VENTILASJON
TILGJENGELIGHET
LYS
MALINGSKVALITETER
MALINGSMENGDER
HERDER
TYNNER
TYNNING
BLANDING/OMRØRING
VÅTFILMSTYKKELSE
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
P25
P26
P27
P28
P15
P29
P7
P6
P17
P16
P19
P20
P21
P22
P23
25/07/95EMi
27.1.2011 14:40:33
STÅL
UNDERLAG:
ISS6
INSPEKSJONSFASE:
AVSLUTNING AV MALINGSPÅFØRING
KONTROLLPUNKTER
INSPISS6ed1
CRHnor4.indd 7
SIDE Nr:
LUFTTEMPERATUR
OVERFLATETEMPERATUR
PÅFØRINGSUTSTYR
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
P25
P26
P15
25/07/95EMi
27.1.2011 14:40:33
UNDERLAG:
STÅL
ISS7
INSPEKSJONSFASE:
SLUTTBESIKTIGELSE
KONTROLLPUNKTER
LUFTTEMPERATUR
OVERFLATETEMPERATUR
DENMALTEOVERFLATE
INSPISS7ed1
CRHnor4.indd 8
SIDE Nr:
P25
P26
P30a-c
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
25/07/95EMi
27.1.2011 14:40:33
BETONG
UNDERLAG:
ISC1
INSPEKSJONSFASE:
KLARGJØRING TIL FORBEHANDLING
KONTROLLPUNKTER
INSPISC1ed1
CRHnor4.indd 9
SIDE Nr:
BETONGEN
BETONGENSOVERFLATE
OLJEogFETT
HØYTRYKKSSPYLEUTSTYR
SANDBLÅSEUTSTYR
UTSTYRTILMEKANISKRENGJØRING
LUFTTEMPERATUR
OVERFLATETEMPERATUR
DUGGPUNKT
TILGJENGELIGHET
LYS
MALINGSMENGDE
MALINGSKVALITETER
TYNNER
HOLDBARHET
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
P3
P4
P5
P14
P12
P13
P25
P26
P27
P7
P6
P16
P17
P20
P18
25/07/95EMi
27.1.2011 14:40:33
UNDERLAG:
BETONG
ISC2
INSPEKSJONSFASE:
UNDER FORBEHANDLINGENS UTFØRELSE
KONTROLLPUNKTER
INSPISC2ed1
CRHnor4.indd 10
SIDE Nr:
RENSINGSGRAD
RUHETSPROFIL
BETONGENSOVERFLATE
OLJEogFETT
HØYTRYKKSPYLEUTSTYR
SANDBLÅSEUTSTYR
UTSTYRTILMEKANISKRENGJØRING
LUFTTEMPERATUR
OVERFLATETEMPERATUR
DUGGPUNKT
TILGJENGELIGHET
LYS
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
P9
P10
P4
P8
P14
P12
P13
P25
P26
P27
P7
P6
25/07/95EMi
27.1.2011 14:40:33
BETONG
UNDERLAG:
ISC3
INSPEKSJONSFASE:
FORBEHANDLINGENS AVSLUTNING
KONTROLLPUNKTER
INSPISC3ed1
CRHnor4.indd 11
SIDE Nr:
RENSINGSGRAD
RUHETSPROFIL
BETONGENSOVERFLATE
OLJEogFETT
STØV
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
P9
P10
P4
P5
P11
25/07/95EMi
27.1.2011 14:40:33
UNDERLAG:
BETONG
ISC4
INSPEKSJONSFASE:
FORBEREDELSE TIL MALINGSPÅFØRING
KONTROLLPUNKTER
RENSINGSGRAD
STØV
OLJEogFETT
DENMALTEOVERFLATE
LUFTTEMPERATUR
OVERFLATETEMPERATUR
DUGGPUNKT
MALINGENSTEMPERATUR
PÅFØRINGSUTSTYR
VENTILASJON
TILGJENGELIGHET
LYS
MALINGSKVALITETER
MALINGSMENGDE
HERDER
TYNNER
TYNNING
BLANDING/OMRØRING
INSPISC4ed1
CRHnor4.indd 12
SIDE Nr:
P9
P11
P5
P24a-c
P25
P26
P27
P28
P15
P29
P7
P6
P17
P16
P19
P20
P21
P22
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
25/07/95EMi
27.1.2011 14:40:34
BETONG
UNDERLAG:
ISC5
INSPEKSJONSFASE:
UNDER MALINGSPÅFØRINGEN
KONTROLLPUNKTER
INSPISC5ed1
CRHnor4.indd 13
SIDE Nr:
LUFTTEMPERATUR
OVERFLATETEMPERATUR
DUGGPUNKT
MALINGENSTEMPERATUR
PÅFØRINGSUTSTYR
VENTILASJON
TILGJENGELIGHET
LYS
MALINGSKVALITETER
MALINGSMENGDE
HERDER
TYNNER
TYNNING
BLANDING/OMRØRING
VÅTFILMSTYKKELSE
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
P25
P26
P27
P28
P15
P29
P7
P6
P17
P16
P19
P20
P21
P22
P23
25/07/95EMi
27.1.2011 14:40:34
UNDERLAG:
BETONG
ISC6
INSPEKSJONSFASE:
AVSLUTTING AV MALINGSPÅFØRING
KONTROLLPUNKTER
INSPISC6ed1
CRHnor4.indd 14
SIDE Nr:
LUFTTEMPERATUR
OVERFLATETEMPERATUR
PÅFØRINGSUTSTYR
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
P25
P26
P15
25/07/95EMi
27.1.2011 14:40:34
BETONG
UNDERLAG:
ISC7
INSPEKSJONSFASE:
SLUTTBESIKTIGELSE
KONTROLLPUNKTER
LUFTTEMPERATUR
OVERFLATETEMPERATUR
DENMALTEOVERFLATE
INSPISC7ed1
CRHnor4.indd 15
SIDE Nr:
P25
P26
P30a-c
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
25/07/95EMi
27.1.2011 14:40:34
KONTROLLPUNKT
STÅLOVERFLATEN
P 1a
HVORFOR?
Visse urenheter fjernes ikke alltid tilstrekkelig ved den spesifiserte overflaterengjøringen:
*
SALTER
*
GROPTÆRINGER
*
ANTI-SPATTER AGENT (Mot sveisesprut)
Salter fjernes ikke skikkelig med mekaniske rengjøringsmetoder. Dette kan forårsake
osmotisk blæredannelse, redusert vedheft og under-rust.
Groptæringer inneholder uungåelig salter, se ovenfor. I tillegg får områder med
groptæringer en lavere filmtykkelse ved sprøytepåføring, noe som medfører tidlig
gjennomrusting.
Bruk av „Antispatter agent“ kan være uforenlig med malingsfilmen, og resultere i
vedheftssvikt og osmotisk blæring - med avskalling og tidlig rust og begroing
som resultat.
KORRIGERENDE TILTAK:
Salter skal fjernes med rent vann. Anbefal høytrykkspyling med ferskvann eller
spyling med samtidig bruk av stive nylonbørster.
Ved dype groptæringer må høytrykkspylingen gjøres under eller etter at groptæringene er blitt rengjort mekanisk. Anbefal våt sandblåsing - eller tørr sandblåsing
etterfulgt av høytrykkspyling, og deretter av tørr sandblåsing på nytt.
Vannløselig Antispatter middel skal fjernes ved spyling med vann. Andre typer må
fjernes med egnet tynner/løsemiddel.
FOREBYGGELSE:
Med hensyn til salt anbefales oppbevaring under tak, alternativt å vaske og spyle
med ferskvann før materialene tas i produksjon.
Ved groptæringer anbefaler vi entreprenørene om å unngå å ta gammelt og
tæret stål i bruk til viktige områder. Ved vedlikehold / dokking anbefales å
inkludere en høytrykkspyling/våt sandblåsing i arbeidsprosedyren, som beskrevet
ovenfor under KORRIGERENDE TILTAK
Ikke anbefal bruk av antispatter agents. Hvis det likevel blir benyttet anbefales en
etterfølgende rengjøringsprosedyre som beskrevet under KORRIGERENDE TILTAK.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt
ISO 8501-1:1988
Salter er vanskelig å påvise. Normalt medfører lengre utendørs eksponering i et
maritimt eller industrielt miljø alltid til saltforurensing.
For CARGO TANK COATINGS og andre kritiske arbeider, må spesifikasjonen
følges omhyggelig. Se ytterligere side R 6a-c.
INSP1a, ed 2
CRHnor5.indd 2
13/05/96 EMi
27.1.2011 14:41:12
KONTROLLPUNKT
STÅLOVERFLATEN
P 1b
HVORFOR?
Ytterligere 3 viktige overflatefeil på stålet kan forekomme:
*
LAMINERINGER
*
SKARPE KANTER
*
BULKER/SKRAMMER
Ingen av disse fjernes eller utjevnes tilstrekkelig ved sandblåsing.
Lamineringer er avleiringer etter valseprosessen. En sprekk/spalte med glødeskall
og urenheter dannes under ståloverflaten. Maling kan ikke trenge inn, men
vann har senere god tid til å gjøre dette, og resultatet blir tidlig korrosjon.
Skarpe kanter og konturene av bulker og skrammer fører lokalt til lave malingstykkelser og derfor også til tidlig korrosjon
KORRIGERENDE TILTAK:
Lamineringer må slipes vekk. I alvorlige tilfeller etterfulgt av re-sveising.
MERK: Noen lamineringer er vanskelig å oppdage på plater av rå-stål. Derfor sjekkes
og kontrolleres også for dette etter sandblåsing
Skarpe kanter skal avrundes ved sliping.
Grader og skrammer skal slipes jevne.
På disse områder kan flikking/stripecoating være påkrevd.
FOREBYGGELSE:
Lamineringer kan forekomme, selv på godt valsede plater, men forekommer mer
vanlig fra mindre gode valseverk. Lite kan gøres med dette bortsett fra
korreksjoner som nevnt overfor.
Noen skarpe kanter skyldes dårlig vedlikeholdt skjæreverktøy. Snakk med
QC-avdelingen om dette.
Bulker og skår skyldes ofte skjødesløs håndtering eller dårlige rutiner.
Igjen kontakt QC-avdelingen. For tankmalinger aksepteres ingen uregelmessigheter.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt, med kniv, spatel eller ved berøring.
Med mindre annet er spesifisert, må kanter ikke føles skarpe ved berøring
med en finger, og de må ikke være ruglete.
Valsede kanter er normalt OK.
ISO har utgitt en standard for stålets overflatetilstand i forbindelse med maling.
Denne standard heter ISO 8501-3.
INSPP1b, ed4
CRHnor5.indd 3
21/11/06 EMi
27.1.2011 14:41:12
KONTROLLPUNKT
STÅLOVERFLATEN
P 1c
Ståloverflatens generelle tilstand kan vise sig å være forskjellig fra den som
dannet grunnlaget for spesifikasjonen. Dette kan ha innflytelse på om den
spesifiserte forbehandling er tilstrekkelig for å oppnå det forventede resultat
*
GLØDESKALL
*
RUSTGRADER
*
TYPE OG TILSTAND AV SHOPPRIMER
HVORFOR?
Glødeskall er mer edelt enn stål. Hvis den ikke fjernes tilstrekkelig, kan det
medføre galvanisk korrosjon mellom stål og glødeskall, så glødeskallet faller av
sammen med malingsfilmen som måtte være ovenpå.
Kjennskap til den aktuelle rustgrad er nødvendig for å velge korrekt bilde
for den senere bedømmelse av renhetsgraden.
Hvis ikke rett type shopprimer er valgt eller påført (se side R 7a-c), kan
forsåpning eller saltdannelse under malingsfilmen medføre blæredannelse,
avskalling og tidlig korrosjon/begroing.
KORRIGERENDE TILTAK:
Glødeskall skal fjernes ved bruk av en egnet metode - normalt ved
sandblåsing - til en renhetsgrad som kreves for malingsystemet og
den senere miljø eksponeringen.
FOREBYGGELSE:
Rapporter om observerte forhold, slik at de nødvendige forholdsregler kan bli
tatt i fremtidige projekter.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt
ISO 8501-1:1988
Verftets/Entreprenørens shopprimer spesifikasjon
Tørrfilmstykkelsesmåler
NOTE
INSPP1C, ed1
CRHnor5.indd 4
Tørrfilmtykkelsen av shopprimeren
kan ikke måles direkte på den sandblåste ståloverflate.
Se side R 7a-c for veiledning.
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:12
KONTROLLPUNKT
SVEISER
P 2a
HVORFOR?
Sveisesømmer kan være forurenset av selve sveiseprosessen.
Viktige kontrollpunkter er:
*
SVEISEPERLER
*
SLAGG
*
RØK
*
GJENNOMBRENNING
* Sprut/Sveiseperler fjernes ikke fullstendig ved sandblåsing. Perlenes form vil
forårsake både lokalt lave filmtykkelser og en skyggeeffekt ved sprøytemaling.
* Slagg dannes bl.a. pga. den høye temperaturen ved sveising. Visse mekaniske
rensemetoder, som for eksempel stålbørsting, fjerner ikke slagg.
* Sveiserøk, spesielt fra alkaliske elektroder, kan avsette vannløselige alkaliske
salter, som igjen forårsaker osmose.
* Med gjennombrenning menes, at en påført shopprimer eller annen malingsfilm
nedbrytes fra baksiden av sveiseområder pga. varmen. Primeren taper derved sin
vedheft, ødelegges, forkulles eller oksyderes. Dette kan kreve en mer
omfattende forbehandling enn spesifisert.
KORRIGERENDE TILTAK:
* Sveiseperler fjernes med meisel og sliping
* Slagg fjernes med en meiselhammer.
* Hvis alkalisk røk har vært utsatt for vær og vind i mer enn en måned, trengs
ingen korreksjon. Ellers må sveisene høytrykkspyles omhyggelig med
ferskvann
* Gjennombrenninger må renses omhyggelig til min. St 3, ISO 8501-1,1988,
hvis bedre forbehandling ikke er spesifisert.
FOREBYGGELSE:
Overdreven forekomst av sveiseperler skyldes ofte at operatøren arbeider
for hurtig og/eller med feile sveiseparametre for formålet. Snakk med
malerformannen og QC om konsekvensene for de senere forbehandlingsog malearbeider.
Sveising i shopprimer kan være årsaken til porøsitet, især ved MIG/MAG
sveising. Sliping for å redusere tørrfilmtykkelsen eller for å fjerne shopprimeren
kan være en løsning. Visse manuelle sveiseposisjoner, især loddrette, medfører
ujevne sveiser.
Slagg må fjernes av sveiseren. Det er en del av jobben.
Gjennombrenninger og røk er umulig å unngå.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt og ved berøring.
ISO har utgitt en standard for stålets tilstand i forbindelse med maling.
Denne standard heter ISO 8501-3.
INSPP2a ed3
CRHnor5.indd 5
21/11/2006 EMi
27.1.2011 14:41:13
KONTROLLPUNKT
SVEISER
P 2b
HVORFOR?
Sveisesømmer er ujevne områder mellom mer jevne plateområder. Viktigpunkter
som må kontrolleres er:
*
UJEVNHETER
*
UNDERCUTTING
*
PORØSITETER
* Ujevnheter og f.eks. sveisetrådrester fjernes ikke fullstendig ved sandblåsing.
Konturene forårsaker lokalt lave tørrfilmtykkelser ved malingspåføringen og
resulterer i tidlig lokal korrosjon og i tillegg blæredannelser på nedsenkede områder.
* Undercutting skaper dype skarpkantede daler i stålet langs sveisesømmen. Liksom
ujevnheter er disse vanskelig å få malt med tilstrekkelig maling.
* Porøsiteter kan inneholde glødeskall og fluxmiddelrester, og kan ikke renses med
mekaniske metoder, inklusiv sandblåsing. Maling kan ikke trenge inn i porene og
dekke porøsiteten.
KORRIGERENDE TILTAK:
* Ujevnheter må slipes jevne, så de ikke lenger føles skarpe eller fremspringende
ved berøring, eller utbedres som spesifisert i arbeidsspesifikasjonen.
* Undercuttings må slipes jevne og sveises opp hvis de er for dype.
* Porøsiteter må slipes eller sveises opp. Hvis den senere eksponering er mild kan en
egnet sparkel/filler være akseptabel.
FOREBYGGELSE:
Overdreven forekomst av undercuttings, porøsitet og ujevnheter skyldes oftest
at sveiseoperatøren arbeider for hurtig og med feile sveiseparametre.
Snakk med malerformannen og QC om konsekvensene - blant annet den tidsmessige
for forbehandlings- og malearbeidet.
Sveising i shopprimer kan være årsak til porøsitet, spes. ved MIG/MAG sveising.
Sliping for reduksjon av overdreven filmtykkelse eller full fjerning av shopprimeren
langs områder som skal sveises, kan være en løsning.
Visse manuelle sveiseposisjoner (loddrett) kan medføre ujevne sveiser.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt og ved berøring.
NOTE
Ved krevende arbeid/tankcoating kan det være en fordel sandblåse
sveiser før stålinspeksjonen. Visse porøsiteter og undercuts viser seg
først etter sandblåsing.
ISO har utgitt en standard for stålets tilstand i forbindelse med maling.
Denne standard heter ISO 8501-3.
INSPP2b ed3
CRHnor5.indd 6
21/11/2006 EMi
27.1.2011 14:41:13
KONTROLLPUNKT
BETONG
P3
HVORFOR?
I motsetning til stål kan den innvendige tilstanden til betongen ha en vesentlig
betydning for malingens holdbarhet.
Før maling - spesielt for høyere korrosjonskategorier - skal betongen være:
-
FULLT HERDET /GJENNOMHERDET
FRI FOR VANN OG KAPILLÆR-EFFEKTER
TILSTREKKELIG STYRKE
Uherdet betong er sterkt alkalisk, hvilket kan forsåpe alkydmaling o.l. - med dårlig
vedheft og avskalling som resultat.
For mye vann - mer enn 4 vekt% - fører til dårlig vedheft og avskalling.
Kapillær-effekter med jord og vann i grunnen kan kontinuerlig trekke til seg vann
til et nivå over dette.
I slike tilfeller, og ved svak betong med utilstrekkelig indre styrke, kontakt Hempel.
i hvert enkelt tilfelle for nærmere veiledning.
KORRIGERENDE TILTAK:
Er betongen ikke herdet, må man vente til dette er oppnådd. Eventuelt påført maling
må fjernes ved sandblåsing.
Normal Portland sement herder på 28 dager ved 20°C/68°F.
Er vann innholdet over 4 vekt% eller hvis det er påvist kapillæreffekter, kontakt
HEMPEL for veiledning i hvert enkelt tilfelle.
Er styrken til betongen ikke opp til spesifisert standard, kontakt da også HEMPEL
for veiledning i hvert enkelt tilfelle.
FOREBYGGELSE:
Veiled entreprenøren om å planlegge malingsarbeidet i henhold til spesifisert
herdetid for den sementen som er brukt i betongen.
Informer entreprenøren om evt. påvisninger av for høyt vanninnhold, kapillærvirkning eller for lav styrke, og be dem foreta de nødvendige utbedringstiltak.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Registrer dato for støping av betongen og dato for malingspåføring.
Støpingsdato kan fås av entreprenøren.
Spesial utstyr er nødvendig til måling av vanninnhold. Seriøse entreprenører bør
ha slikt utstyr til rådighet. Hvis ikke - kontakt HEMPEL.
Kapillærvirkning konstateres ved å plasere en gummimatte på overflaten i en dag.
Ved fjerning av matten må det ikke være noe fuktig betong under.
Betongens styrke kan bestemmes ved en avtrekksprøve.
Akseptabel styrke skal være spesifisert før prøven foretas.
INSPP3 ed1
CRHnor5.indd 7
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:13
KONTROLLPUNKT
BETONGOVERFLATEN
P4
HVORFOR?
Visse „urenheter“ fjernes ikke alltid tilstrekkelig ved den spesifiserte rengjøringsmetode
og forbehandling:
-
BETONGSLAM/SLEMMEHINNE
FORMOLJE
SALTUTSLAG (Hvitt „puss“ på betongen)
Betongslam er en sementhinne som ofte dannes på betongoverflaten ved støping.
Den har lav indre styrke og slepper derfor underlaget lett - sammen med
eventuell maling ovenpå.
Formolje (Slip Agent) anvendes ved støping for å lette fjerningen av forskalingen
etter støping. Formoljen har som regel egenskaper meget likt olje og fett,
se kontrollpunkt 5.
Saltutslag betyr at vannløselige salter trenger ut på betongoverflaten sammen
med vann fra betongens indre. De har samme effekt som beskrevet for salter
se Kontrollpunkt 1a.
KORRIGERENDE TILTAK:
Slemmehinner bør fjernes med høytrykkspyling med sandtilsetting eller ved vannjetting. Små områder kan rengjøres mekanisk.
Formolje fjernes ved emulsjonsrengjøring. Betongflaten må mettes med ferskvann
før emulgeringsmiddelet påføres. Rengjøringsmidlet fjernes igjen ved ferskvannsspyling.
Saltutslag bør fjernes ved høytrykkspyling (min 150 bar). Små områder kan
renses mekanisk eller med saltsyre (vær forsiktig ved bruk av syre! - etsende).
FOREBYGGELSE:
Forekomsten av alle tre ovennevnte urenheter er normalt relatert til produksjonsog støpemetoden som entreprenøren anvender.
Sørg for å informere vedkommende om dette, inklusiv konsekvensene og behovet
for ekstra forbehandling.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt.
For slemmehinne benyttes også skraping med en god kniv.
For formoljer vil vannperleprøven eventuelt kunne benyttes.
INSPP4 ed1
CRHnor5.indd 8
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:13
KONTROLLPUNKT
OLJE OG FETT
P5
HVORFOR?
Olje og fett fjernes ikke ved mekaniske forbehandlingsmetoder. Tvert imot kan de
bli absorbert, overført og spredd til nye områder ved resikulering av blåsemiddel
og bruk av mekanisk verktøy.
Olje og fett forhindrer vedheft av etterfølgende malingslag, noe som senere
resulterer i nedsatt motstandsdyktighet mot mekanisk påvirkning og evt. til
avskalling av malingsfilmen, selv uten ytre påvirkning.
KORRIGERENDE TILTAK:
Områder som er/blir befengt med olje eller fett må avfettes før arbeidet fortsettes.
Større områder renses ved emulsjonsrensning etterfulgt av høytrykkspyling med
ferskvann, alternativt med stive nylonbørster og ferskvann.
Mindre flekker kan eventuelt renses med løsemidler og rene filler.
FOREBYGGELSE:
Finn de lokale kilder til oljeforurensingene. Få lekkasjer reparert og påvirk
arbeiderenes holdning, for eksempel mht. å unngå søl og bruk av forurenset skotøy.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt, ofte fremtrer forurensinger som mørkere flekker.
Vannperleprøven.
Kritt-prøve:
Tavlekritt vil ofte „gli“ på olje- og fett-urenheter, hvilket etterlater en svakere
krittlinje på urenhetene enn på det omliggende oljefrie område, se side R3.
INSPP5 ed1
CRHnor5.indd 9
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:13
KONTROLLPUNKT
LYS
P6
HVORFOR?
Utilstrekkelig lys gjør det umulig for den som utfører arbeidet å se området og
overflaten skikkelig, og hindrer han i å oppnå skikkelig resultat.
Heller ikke malingsinspektøren kan se og kontrollere resultatet tilstrekkelig.
Resultatet kan bli både utilstrekkelig forbehandling og/eller filmdannelse av
malingen, samt ekstremt varierende filmtykkelser. Dette kan føre til at man overser
rester av glødeskall og rust, lokalt utilstrekkelig overflateruhet, helligdager og
porer i malingsfilmen, løsemiddelretensjon og gardiner/sig.
Den endelige konsekvens er tidlig korrosjon og begroing, redusert kjemisk
resistens og dårlig utseende/finnish.
Korrekt belysning betyr normalt at vanlig avistrykk skal kunne leses overalt i
området. Lokale skygge-partier bør unngås.
KORRIGERENDE TILTAK:
Plasser belysningen slik at ovenstående kriterier er oppfyllt. Besikt behandlede
områder og utfør ny behandling av de som ikke er akseptable.
I tilfeller med overdrevne filmtykkelser, gardin/sig og alvorlig forekomst av porer,
må malingsfilmen fjernes ved sliping før ny behandling foretas.
FOREBYGGELSE:
Plasser belysningen slik at ovenstående kriterier er oppfyllt.
Best mulig belysning oppnås oftest ved en kombinasjon av en fast generell belysning
mht. sikkerhet og orientering, kombinert med flyttbar belysning for presis tilpassing
for det aktuelle område.
NOTE
Lyskilder bør beskyttes med utskiftbar forglass, f.eks. klar
plastfolie for beskyttelse mot sprøytestøv.
Lavvolts lamper bør anvendes i lukkede rom.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt
NOTE
INSPP6 ed1
CRHnor5.indd 10
Det må sterkt anbefales å gi et godt og synlig inntrykk av sikkerheten
på arbeidsplassen, stillaser, utstyr etc. Dette også mht. egen sikkerhet.
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:13
KONTROLLPUNKT
ADKOMST
P7
HVORFOR?
Dårlig adkomst og tilgjengelighet til en overflate som skal males gjør det umulig for
arbeiderne å oppnå et godt resultat og for inspektøren å kontrollere dette.
Resultatet kan bli både utilstrekkelig forbehandling og/eller filmdannelse av
malingsfilmen, samt ekstremt varierende filmtykkelser. Det kan føre til at man
overser rester av glødeskall og rust, lokalt utilstrekkelig overflateruhet, helligdager og
porer i malingsfilmen, løsemiddelretensjon og gardiner/sig.
Den endelige konsekvens vil være tidlig rustdannelse/ begroing, redusert
kjemisk resistens og dårlig utseende/finnish.
Tilstrekkelig adkomst er ensbetydende med en sprøyteavstand på ca. 30 cm
overalt på konstruksjonen.
KORRIGERENDE TILTAK:
Adkomstforholdene arrangeres slik at ovenstående kriterier oppfylles. Foreta
besiktigelse av allerede malte områder og utbedre ikke akseptable områder.
I tilfeller med meget høye filmtykkelser, renninger eller alvorlig forekomst av porer må
malingen på slike områder fjernes ved sliping før nymaling foretas.
FOREBYGGELSE:
Adkomstforholdene arrangeres slik at ovenstående kriterium m.h.til sprøyteavstand
er oppfyllt
Forlengerstykke til malepistolen kan være anvendelig, men husk at maleren
alltid skal kunne ha full visuel kontakt med området som skal males.
Dette vil derfor normalt gjelde kun for jevne overflater som skibsskrog og utvendig
flater av oljetanker etc.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt
NOTE
INSPP7 ed1
CRHnor5.indd 11
Det anbefales sterkt alltid å danne seg et personlig inntrykk
av sikkerhetsforholdene på og omkring stillaser og andre typer
adkomst-remedier - dette også for ens egen sikkerhets skyld.
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:13
KONTROLLPUNKT
RENSINGSGRAD
STÅL
P8
HVORFOR?
Utilstrekkelig rengjøring (rensingsgrad) vil medføre rester av rust og glødeskall på overflaten.
Rester av glødeskall er mer edelt enn stål og vil derfor medføre galvanisk korrosjon
mellom glødeskallet og stålet. Glødeskallet vil derved løsne og falle av - sammen
med den overliggende maling.
Rust er mekanisk svak og porøs og kan derfor løsne og falle av, og ta med seg
overliggende maling. Den er også meget følsom overfor mekanisk påvirkning.
Gammel rust kan ytterligere inneholde vannløselige salter, hvilket kan forårsake
osmose og blæredannelse i malingsfilmen.
KORRIGERENDE TILTAK:
Områder som ikke er tilstrekkelig rengjort må re-blåses eller rengjøres mekanisk
til standarden som er spesifisert i arbeidsspesifikasjonen.
Groptærede områder, kan inneholde salter, og vil kreve høytrykkspyling
med ferskvann før sandblåsing.
Se også side P1a.
FOREBYGGELSE:
Instruer operatørerne m.h. til riktig rensningsgrad, dvs. sett standarden.
Vurder om arbeidsbetingelsene (lys, stillas, etc.) er egnet for arbeidet.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt
ISO 8501-1: 1988
Bildene i den eldre utgave av SIS 055900-1967 standarden
kan fortsatt brukes ved bedømmelse
Andre standarder kan forekomme.
De mest vanlige er:
USA:
SSPC
JAPAN:
SPSS
ISO 8501-4
For Vannjetting - er under utarbeidelse.
Se ytterligere side R4: RELASJON MELLOM RENSNINGSGRADER
Ved små reparasjoner av sinkrike malinger/systemer og såkalte „heavy duty“
systemer ved mekanisk rensning, anbefales minimum SSPC-SP 11.
INSPP8 ed4
CRHnor5.indd 12
17/05/05 EMi
27.1.2011 14:41:13
KONTROLLPUNKT
RENSNINGSGRAD
BETONG
P9
HVORFOR?
Utilstrekkelig rengjøring vil medføre rester av slemmehinne, saltutslag, formolje
og/eller andre urenheter på overflaten
Slemmehinne er et svakt sementholdig lag som kan dannes på flaten under støping.
På grunn av dets lave indre styrke kan det løsne fra betongen - sammen med
all overliggende maling.
Saltutslag er salter som trekker ut av betongen. De vil forårsake osmose
og blæredannelse av overliggende malingslag.
Formolje og andre slippmidler kan anvendes for å lette fjerning av forskaling
etter støpingen. De fleste virker på samme måte som olje og kan derfor
påvirke malingenes vedheft.
KORRIGERENDE TILTAK:
Områder som er utilstrekkelig rengjort for sementslam må rengjøres på nytt ved en
metode som fjerner slammet, dvs. sandblåsing, mekanisk rensning, høytrykkspyling
eller syrebehandling.
Saltutslag må fjernes ved mekanisk rengjøring (kun for mindre områder), eller
ved høytrykkspyling.
Formoljer må fjernes ved avfetting.
FOREBYGGELSE:
Instruer operatørerne m.h. til riktig rensningsgrad, dvs. sett standarden.
Vurder om arbeidsbetingelsene (lys, stillas, etc.) er egnet for arbeidet.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt
NOTE
Syrebehandling medfører bruk av sterke syrer, som er
sterkt etsende og som i tillegg kan avgi syredamp.
Man må ha full kontroll og følge lover og forskrifter
ved håndteringen av syren, dets skyllevann og syreavfall.
Det anbefales sterkt å unngå syrebehandling, når dette er mulig.
INSPP9, ed1
CRHnor5.indd 13
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:13
KONTROLLPUNKT
SANDBLÅSEPROFIL
P 10
HVORFOR?
Tre faktorer er viktige for sandblåseprofilen:
-
DYBDEN
FORMEN
TETTHETEN
For liten profil høyde/dybde, for rund profil eller for lav profil-tetthet reduserer
malingens vedheft. Konsekvensen vil være dårlig vedheft med forsterket
følsomhet for mekanisk påvirkning og avskalling inntil stål, ofte endog uten
unormal ytre påvirkning.
En for høy profil kan føre til at profiltoppene stikker over malingsfilmen, og
punkt rusting bli resultatet.
En ruhetsprofil må heller ikke bli for skarpkantet eller for tett.
KORRIGERENDE TILTAK:
Områder med for lav eller rund ruhetsprofil eller for dårlig ruhetstetthet må
blåses på nytt med grovere blåsemiddel (ved for lav profil), et annet blåsemiddel
(ved for rund profil) eller bare re-blåses grundigere (ved for lav tetthet).
Områder med for høy profil må gis et ekstra strøk maling av en tykkelse som
svarer til forskjellen i Rz-verdi mellom aktuell og spesifisert ruhet.
FOREBYGGELSE:
For en-gangs blåsemidler skiftes blåsemidlet ut med en grovere sortering (ved
for lav ruhet) eller finere sortering (ved for høy ruhet) eller annen
blåsemiddeltype (ved for rund profil). Ved utilstrekkelig tetthet instrueres
formannen om den foreskrevne tetthet.
For resykliske blåsemidler kontrolleres at arbeidsblandingen vedlikeholdes ofte.
Hvis dette ikke hjelper, må man følge retningslinjene ovenfor for en-gangs blåsemidler.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Komparator ifølge malingsspesifikasjonen, f.eks.:
RUGOTEST No. 3
ISO 8503
KEANE-TATOR SURFACE COMPARATOR
Se ytterligere side R5: OVERFLATE RUHET
INSPP10 ed1
CRHnor5.indd 14
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:13
KONTROLLPUNKT
STØV
P 11a
HVORFOR?
Selv om maling hefter godt til støv, så hefter ikke støvet til ståloverflaten.
Resultatet er dårlig vedheft av malingsfilmen, og dermed økt følsomhet for
mekanisk påvirkning, avskalling og tidlig rustdannelse.
KORRIGERENDE TILTAK:
Områder, som er utilstrekkelig rengjort for støv, må renses på nytt med trykkluft-blåsing.
I lukkede rom/områder anvendes støvsuging.
FOREBYGGELSE:
Instruer operatør om påkrevd grad av avstøvning, dvs. sett standarden.
Vurder om arbeidsforholdene (lys, stillas,etc.) er egnet for arbeidet.
HVORLEDES BEDØMME OG KONTROLLERE:
Visuelt og ved berøring.
En ren hvit klut.
Tape Test.
Denne vil normalt vise noen støvrester. Det akseptable nivå må derfor
avgjøres mellom partene forut for testen.
Se også ISO 8502-3.
INSPP11a ed1
CRHnor5.indd 15
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:14
KONTROLLPUNKT
VANNLØSELIGE SALTER
P 11b
HVORFOR?
Vannløselige salter fjernes ikke ved mekaniske metoder. Tvert imot kan
de innarbeides i overflaten.
Vannløselige salter under malingsfilmen vil være i stand til å absorbere
vann gjennom malingsfilmen - osmose - og dette vil føre til blæredannelser
og underrusting.
KORRIGERENDE TILTAK:
Vannløselige salter må fjernes med vann. Anvend høytrykkspyling med ferskvann eller
spyling med samtidig anvendelse av stive nylonbørster.
Operer alltid ovenfra og nedover.
FOREBYGGELSE:
Oppbevaring under tak eller bruk en fast prosedyre med ferskvannsspyling før materialet
bearbeides og males videre.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Vannløselige salter er vanskelige å påvise. Normalt vil utendørs oppbevaring
i marin eller industri atmosfære alltid medføre saltforurensing.
Bresle Samplers + ledningsevnemåling ifølge enten HEMPEL
metoden eller ISO 8502-6:
Vannløselige salter på overflaten oppløses i destillert vann ved hjelp
av en Bresle Sampler.
Mengden av vannløselige salter måles med en ledningsevnemåler.
Praktisk anvendelse er beskrevet på side R6c (HEMPEL metoden)
og i ISO 8502-6.
For maling av tanker og for andre kritiske opgaver skal
spesifikasjonen alltid kontrolleres og følges. Se også sidene R6a-c.
INSPP11b, ed1
CRHnor5.indd 16
05/03/03 EMi
27.1.2011 14:41:14
KONTROLLPUNKT
BLÅSEUTSTYR
P 12
HVORFOR?
Utilstrekkelig kapasitet eller dimensjonering av blåseutstyret vil resultere i enten
lav blåsehastighet og derved forsinkelser, eller i utilstrekkelig rensingsgrad og/eller
ruhet ved den planlagte fremdrift.
Mangel på vann- og oljeutsskillere mellom kompressor og blåsepotte vil resultere i
at oljedråper rammer og forurenser den sandblåste overflaten og at vann vil få
blåsemidlet til å klumpe seg i blåseslangen.
Alt utstyr må være fullt funksjonsdyktig og fremstå godt vedlikeholdt før
oppstart for motvirke unødig stopp under arbeidet
KORRIGERENDE TILTAK:
Kompressor kapasiteten må økes, hvis nødvendig med ekstra kompressorer.
Blåseslanger må være så korte som mulig og minimum 5/4“ innvendig diameter.
Vann- og oljeseparatorer må monteres, hvis de mangler.
Hvis kapasiteten ikke kan økes, sjekkes og anbefales rette dimensjoner av
eksisterende utstyr, og utarbeid en ny arbeidsplan som kan godkjennes.
FOREBYGGELSE:
Hvis entreprenør/verft er uerfarne med arbeidet, gjennomgås kravene med de
rette vedkommende, og vektlegg det som er relateret til overflatens kvalitet.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt
Vedrørende retningslinjer for kapasitet og forbruk, dysestørrelser
og luftbehov, se side R1: SANDBLÅSING.
INSPP12 ed1
CRHnor5.indd 17
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:14
KONTROLLPUNKT
UTSTYR TIL
MEKANISK RENGJØRING
P 13
HVORFOR?
Utilstrekkelig kapasitet eller tilstand på det mekaniske rengjøringsutstyret vil medføre
enten utilstrekkelig fremdrift, dvs. forsinkelser, eller utilstrekkelig renhetsgrad eller
ruhet ved den planlagte fremdriftshastighet.
Mangel på vann- og oljeutsskillere mellom kompressor og blåsepotte vil resultere i
at oljedråper forurenser overflaten.
Stålbørstene må være skarpe og intakte for å unngå polering av overflaten.
Slipeskiver og sandpapir må være av passende kornstørrelse for formålet og ikke
fyllt opp med slipestøv, malingsrester og andre urenheter.
Alt utstyr må være fullt funksjonsdyktig og fremstå vel vedlikeholdt før
oppstart for unngå unødig stopp under arbeidet
KORRIGERENDE TILTAK:
Vann- og oljeseparatorer må monteres, hvis de mangler.
Skift ut uegnet og slitt utstyr: stålbørster, slipeskiver og sandpapir.
FOREBYGGELSE:
Hvis entreprenør/verft er uerfarne med arbeidet, gjennomgås kravene med
rette vedkommende, og da spesielt det som er relatert til overflatens kvalitet.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt
NOTE
INSPP13 ed1
CRHnor5.indd 18
Anvendelse av rusthammer må alltid etterfølges av sliping for
å fjerne slagmerker, etc..
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:14
UTSTYR TIL
/ VANNJETTING
KONTROLLPUNKT
P 14
HVORFOR?
Utilstrekkelig kapasitet eller tilstand på ultrahøytrykksspylingsutstyret vil medføre
enten utilstrekkelig fremdrift, dvs. forsinkelser, eller utilstrekkelig rensningsgrad
eller ruhet ved den planlagte fremdriftshastighet.
Lekkasjer, for lavt trykk eller feil anvendelsesteknikk vil resultere i utilstrekkelig
fjerning av rust, urenheter og gammel maling.
Alt utstyr må være fullt funksjonsdyktig og fremstå godt vedlikeholdt før
oppstart for å unngå unødig stopp under arbeidet
KORRIGERENDE TILTAK:
Lekkasjer må repareres.
Utstyr som er for lite til å holde det spesifiserte trykk, må erstattes.
Dyser til høytrykkspylingen må være tilpasset utstyret og erstattes ved slitasje.
FOREBYGGELSE:
Hvis entrepenør/verft er uerfarne med arbeidet, gjennomgås kravene med
rette vedkommende, og da spesielt det som er relatert til overflatens kvalitet.
I tillegg, presiser viktigheten av korrekt spyleavstand under arbeidet.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt
NOTE
Vanntrykk tapes meget hurtig etter at vannet har forlatt dysen.
Korrekt avstand for full effekt er ca. 5-10 cm.
Se ytterligere side R16a-b: RENGJØRING MED VANN
INSPP14 ed1
CRHnor5.indd 19
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:14
KONTROLLPUNKT
UTSTYR TIL
MALINGSPÅFØRING
P 15
HVORFOR?
Utilstrekkelig kapasitet og/eller feilt påføringsutstyr vil medføre utilstrekkelig og ujevn
filmtykkelse og/eller utilstrekkelig filmdannelse av malingsfilmen.
For lav kapasitet av sprøyteutstyret kan medføre at malingen ikke forstøves korrekt
og kan resultere i langsom tørring, sig og at malerene overtynner malingen.
Bruk av uegnet påføringsutstyr kan også resultere i for lave filmtykkelser ved bruk
av tykkfilms- og løsemiddelfattige malinger, samt medføre poredannelse og dårlig
befukting av underlaget.
Alt utstyr må før start være fullt funksjonsdyktig og fremstå vel vedlikeholdt
inklusive rene filtre og ikke nedslitte dyser. Dette for å unngå unødige problemer
og stans under selve arbeidet.
KORRIGERENDE TILTAK:
Utstyr av egnet størrelse, trykk og kapasitet anbefales. Sørg for at maleslanger er
så korte som muligt. 3/8“ innvendig diameter anbefales.
Ved sprøyting av sinksilikatmalinger må malingsbeholderen plasseres i samme høyde
som maleren/operatøren.
Påse at spesielle retningslinjer som er angitt i en evt. PÅFØRINGSVEILEDNING følges.
FOREBYGGELSE:
Hvis entreprenør/verft er uerfarne med arbeidet, gjennomgå kravene med
aktuelle representanter, og da spesielt med hensyn til oppnåelse av korrekt
filmtykkelse og korrekt filmdannelse.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt.
INSPP15 ed2
CRHnor5.indd 20
13/05/96 EMi
27.1.2011 14:41:14
KONTROLLPUNKT
MALINGSMENGDE
P 16
HVORFOR?
Tigjengelig mengde maling er viktig å kjenne til av to årsaker:
- Hvis malingsmengdene er for liten i forhold til spesifikasjonen, vil de spesifiserte
filmtykkelser ikke kunne oppnås, og spesifikasjonen / avtalen kan ikke
overholdes.
- For å kunne fastslå malingsforbruket etter utført oppdrag og ha dokumentasjon
for dette, er det nødvendig kjenne mengden man har til rådighet ved starten.
I visse situasjoner, f.eks. ved enkelte dokkinger, kan et estimat av det endelige areal
ikke foretas, før skipet er dokket inn. Endelig/totalt malingsbehov kan føgelig ikke
beregnes før arealet er fastslått.
KORRIGERENDE TILTAK:
Ekstra maling, hvis nødvendig, må bestilles straks behovet avklares. HEMPEL‘s
representant „on site“ kan assistere med utarbeidelse av en skriftlig ordre.
Husk at det kan være leveringstid.
Hvis ekstra maling ikke kan leveres i tide, må det undersøkes hvilke alternative
malinger som er tilgjengelig på det aktuelle stedet og i de påkrevde mengder.
HEMPEL‘s salgskonsulent kontaktes for eventuell spesifikasjonsendring.
FOREBYGGELSE:
For lite maling til rådighet kan skyldes feil i estimatene og forutsetningene for disse,
som for eksempel mht. anslått andel av nødvendig flikking/touch-up.
For å forbedre fremtidige estimater, vil rapportering av slike forhold ha stor verdi.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt.
Opptelling av spann og fat for hver maling, herder og tynner.
INSPP16 ed1
CRHnor5.indd 21
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:14
KONTROLLPUNKT
MALINGSKVALITETER
P 17
HVORFOR?
Malingskvalitetene og rekkefølgen de skal påføres i angis i malingsspesifikasjonen.
Dette er gjort med en hensikt, og for å opprettholde intensjonene med spesifikasjonen
må både kvaliteter og sekvens overholdes - evt. forandringer krever fullstendig innsikt
i alle intensjonene.
Påføring av feile malingskvaliteter er en overtredelse av avtalen mellom partene
og kan resultere i redusert ytelse og holdbarhet.
KORRIGERENDE TILTAK:
Hvis allerede påført maling ikke er kompatibel med det foreskrevne malingssystem
eller den foreskrevne yteevne, må malingen fjernes fullstendig. Dette gjelder selv om
det medfører skade på underliggende og intakte malingslag.
Sandblåsing anbefales for større arealer, mens sliping kan være tilstrekkelig på små
(noen få kvm) områder. Unngå å anvende kjemiske malingsfjernere.
Hvis allerede påført maling er kompatibel, kontakt HEMPEL‘s representant for en
vurdering av mulige konsekvenser av en sådan spesifikasjonsendring.
Hvis den feile malingen ennå ikke er påført, returneres malingskvaliteten til lager og
erstattes med korrekt kvalitet.
FOREBYGGELSE:
Forvalteren av lageret må kjenne malingspesifikasjonen for å kunne utlevere
korrekt maling.
Hvis nødvendig bør han motta en kopi av spesifikasjonen.
Kontroller alltid at korrekt malingskvalitet er utlevert før påføringen starter.
Dette er spesielt viktig hvis det er snakk om påføring av en kritisk maling.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt
Sammenlign etikettene på spannene med spesifikasjonen
INSPP17 ed1
CRHnor5.indd 22
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:14
LAGRINGSTID
KONTROLLPUNKT
P 18
HVORFOR?
Maling er et „levende“ materiale. Når den blir gammel under oppbevaring/lagring
kan ulike ting skje. Noen forandringer er fysiske, i.e.
*
Sedimentering/Bunnfelling
andre er kjemiske. De kan forårsake kjemiske reaksjoner som endrer malingens
egenskaper fra de tiltenkte, f.eks.:
*
Gelatinering
Fysiske endringer kan normalt rettes ved kraftig omrøring, mens
kjemiske endringer ikke kan repareres.
Lagerstabiliteten av HEMPEL-malinger angis kun hvis den er 1 år eller mindre
ved 25°C i uåpnet emballsjer innendørs. Hvis det ikke er angitt andre
begrensninger, bør en-komponente malinger ikke oppbevares mer
enn 5 år (25°C), og to-komponente malinger ikke lengre enn 3 år fra
angitt produksjonsdag.
Hvis en maling er meget gammel, kan det være nødvendig å få brukbarheten
verifisert av HEMPEL før bruk.
KORRIGERENDE TILTAK:
Hvis databladet spesifikt angir en kortere lagringstabilitet, må malingen kasseres.
I slike tilfeller må malingen fjernes fra arbeidsområdet, slik at andre operatører ikke
ved et uhell tar den i bruk.
Hvis malingen er gelatinert eller etter omrøring sterkt misfarvet, må den likeledes
kasseres.
I andre tilfeller: prøv med å røre malingen opp. Hvis dette lykkes og malingen derefter
er sprøytbar uten ekstra tynning , danner er pen film ved spesifisert filmtykkelse og
tørker/herder normalt, kan den anvendes.
Husk å erstatte kassert maling.
FOREBYGGELSE:
Påpek prinsippet: „Først inn - først ut“.
Oppbevar maling under kjølige betingelser, 15 - 20 °C.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt, avles batchnumre og konsulter Produkt Databladene.
NOTE
INSPP18 ed2
CRHnor5.indd 23
HEMPEL aksepterer generelt ikke å ta maling med
overskredet holdbarhet i retur.
Der refereres til HEMPEL‘s Generelle Salgsbetingelser.
28/03/03 EMi
27.1.2011 14:41:14
KONTROLLPUNKT
MALINGSKVALITETER
P 19
HVORFOR?
For to-komponent produkter er Herderen den komponenten som reagerer kjemisk
med Basen og danner en malingsfilm med gitte/predesignede egenskaper.
Herderen må derfor være den riktige - og bli tilsatt i den riktige mengde, samt å bli
blandet omhyggelig inn - dvs. til malingsblandingen blir homogen.
Hvis en feil herder velges, tilsettes og blandes i malingen, vil malingen enten
ikke herde eller kun herde delvis.
Derved vil bestandigheten mot slag/slitasje, vannresistens og kjemikalieresistens reduseres eller gå helt tapt. Resultatet kan bli avskalling av etterfølgende malingslag, bløtgjøring, alvorlig slitasje/skade på malingsfilmen, at den går i
oppløsning pga. kjemikalier som den skulle være resistent imot, og at det oppstår tidlige
rustangrep og/eller begroing.
KORRIGERENDE TILTAK:
Maling som er feil blandet må IKKE brukes.
Forsøk ikke å justere ved bruk av feilt blandingsforhold. Sjansen for å treffe
det riktige blandingsforhold er for liten.
For mye HERDER er like dårlig som for lite.
Feilblandet maling må merkes tydelig og fjernes fra arbeidsområdet snarest,
slik at andre ikke tar det i bruk ved et uhell.
Hvis allerede påført, må området sandblåses og males på nytt.
FOREBYGGELSE:
Gjennomgå Produkt databladene med formannen for å sikre at han er
oppmerksom på korrekt HERDER og korrekt blandingsforhold for alle
aktuelle to-komponent malinger
Forsøk å implementere, at kun hele sett av to-komponent malinger utleveres, og
forsøk så vidt som mulig og kun blande hele sett
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt
Produkt Datablad
INSPP19 ed1
CRHnor5.indd 24
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:14
KONTROLLPUNKT
TYNNER
P 20
HVORFOR?
Når malingen leveres inneholder den korrekt type og mengde av tynner som sikrer
korrekt avdamping og filmdannelse ved påføring ved ca. 20 C i henhold til produktets
tekniske datablad. Hvis ytterligere tynning er nødvendig, kan bruk av feil tynner
medføre at den påførte maling tørker for langsomt, at løsemidler holdes tilbake i filmen,
eller at malingen skiller seg eller krystalliserer under tørke-/herdeprosessen.
Det kan også medføre at malingen gelatinerer og/eller klumper seg før eller under
påføringen.
I sistnevnte tilfelle vil malingen miste sine påføringsegenskaper eller blokkere filtre
og dyser under sprøytingen.
I førstnevnte tilfelle vil feilen ikke være direkte synlig, men malingsfilmen vil
vil f.eks. tørke langsomt eller forbli bløt. Faseseparasjon og krystallisering vil
påvirke korrekt filmdannelse og redusere vedheften av etterfølgende malingsstrøk.
Resultatet vil bli avskalling av de øverste lagene og/eller tidlig rustdannelse
og/eller begroing.
KORRIGERENDE TILTAK:
Maling som er tynnet med feil tynner og som viser gelatinering/klumpning
må IKKE brukes. Forsøk ikke å re-tynne med korrekt tynner.
Merk all feil tynnet maling tydelig, og fjern den fra arbeidsstedet slik at ikke
andre tar det i bruk ved en feiltagelse .
Maling som er tynnet med feil tynner, men som synes OK, må IKKE brukes
før man har fått godkjennelse fra HEMPEL‘s representant.
Hvis malingen allerede er blitt påført må HEMPEL‘s representant informeres og
godkjenne dette før ytterligere strøk påføres. Hvis godkjennelse ikke kan gis,
må området sandblåses og males på nytt.
FOREBYGGELSE:
Gjennomgå DATABLADENE med formannen for å sikre at han er kjent med de
korrekte tynnere for hver maling i spesifikasjonen. Unngå plassering av feile (ukjente)
tynnere i nærheten av arbeidsområdet.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt
Tekniske Datablad
INSPP20 ed1
CRHnor5.indd 25
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:14
KONTROLLPUNKT
TYNNING
P 21
HVORFOR?
Når malingen leveres inneholder den korrekt type og mengde av tynner som sikrer
korrekt avdamping og filmdannelse ved påføring ved ca. 20 C i henhold til
produktets tekniske datablad. Ytterligere tynning kan være nødvendig under
visse betingelser.
For lite tynner vil gi „fingre“ i sprøytebildet og dårlig sammenflytning av
malingsfilmen på grunn av for høy viskositet. Dette medfører for høy filmtykkelse
(høyt malingsforbruk) og/eller dårlig filmdannelse, løsemiddel-retensjon,
og lange tørketider.
Malingsfilmen vil fremstå ujevn og ha redusert mekanisk og kjemisk resistens.
For mye tynning vil gi malingen en for lav viskositet med renning, sig, og
og for lav filmtykkelse som resultat. Konsekvensen vil bli en ujevn
malingsoverflate og tidlig rustdannelse/begroing som følge av at filmtykkelsen
er for lav i forhold til spesifikasjonen.
KORRIGERENDE TILTAK:
Juster viskositeten/tynningen som påkrevd for å få et korrekt sprøytebilde.
Men ikke mer enn hva som maksimalt er anbefalt i det tekniske datablad eller i
malingspesifikasjonen. Hvis ekstra tynning er påkrevd, kontakt HEMPEL`S
representant for godkjennelse.
Maling som er tynnet for mye kan „repareres“ ved å blande med utynnet maling.
FOREBYGGELSE:
Når korrekt tynningsgrad er fastslått, må dette informeres til relevante parter.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt
Tekniske Datablad
INSPP21 ed1
CRHnor5.indd 26
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:14
KONTROLLPUNKT
OMRØRING
P 22
HVORFOR?
Før påføring må malingen være fullstendig omrørt og homogen i hele spannet.
Hvis ikke dette blir gjort vil malingsfilmen ikke få den rette sammensetningen på den
malte overflaten, og dysestopp vil også kunne forekomme.
Ukorrekt malingsammensetning vil føre til utilstrekkelig herding, dårlig utseende,
tidlig korrosjon og begroing.
Spesielt malinger med tunge pigmenter, som sinkrike malinger, begroingshindrende
malinger, samt løsemiddel-fattige malinger krever en meget omhyggelig omrøring
før arbeidet starter for å sikre at pigmentene er ordentlig og ensartet innblandet.
KORRIGERENDE TILTAK:
Hvis malingen ikke er påført fortsettes omrøringen inntil malingen er rørt korrekt opp.
Hvis påføringen allerede er i gang, må denne stoppes.
For to-komponente malinger, inklusiv sinkrike malinger, anbefales re-sandblåsing
av de berørte områder.
For en-komponente malinger, inklusiv begroingshindrende malinger, er reblåsing
normalt ikke nødvendig, men det påførte strøk skal ikke medregnes i spesifikasjonen;
i.e. ett ekstra strøk/lag må normalt påføres.
FOREBYGGELSE:
Spesifiser mekaniske omrørere og kontroller omrøringen.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt, samt bruk av rørepinne eller omrører/mixer.
INSPP22 ed1
CRHnor5.indd 27
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:14
KONTROLLPUNKT
VÅTFILMSTYKKELSE
P 23
HVORFOR?
Våtfilmstykkelsen (wft) er direkte proporsjonal med resulterende tørrfilmstykkelse, når tynningsgraden er kjent.
For lav målt våtfilmstykkelse tilsvarer og resulterer derfor i for lav resulterende
tørrfilmstykkelse. For høy våtfilmstykkelse vil likeledes resultere i en for høy
tørrfilmstykkelse.
For lav våtfilmstykkelse kan medføre dårlig sammenflytning og dermed
dårlig filmdannelse.
For høy våtfilmstykkelse kan medføre løsemiddel-retensjon, forlenget
tørketid og overmalingsintervall, overforbruk og risiko for mangel på maling.
Se for øvrig kontrollpunkt: TØRRFILMSTYKKELSE side P 30c for ytterligere
konsekvenser.
KORRIGERENDE TILTAK:
Hvis filmtykkelsen er for lav må den bygges opp med flere strøk til den spesifiserte
filmtykkelse oppnås. Det må også tilsikres at man oppnår en ensartet malingsfilm
uten porer.
Hvis filmtykkelsen er for høy, vurderes om lengre tørketid/overmalingsintervall
er påkrevd. Dette må spesifiseres og følges opp.
For shopprimere er en for høy filmtykkelse uakseptabel for den indre styrke i filmen
For sinksilikatmalinger kan dette også være tilfelle. I slike tilfeller er sandsviping/
sandblåsing nødvendig når strukturen senere skal eksponeres i aggressive miljøer
( m. høye korrosionskategorier) eller nedsenkes i vann.
Hvis mulig justeres den totale filmtykkelse av det antikorrosive og eventuelle
begroingshindrende systemet ved å benytte lavere eller høyere filmstykkelse
på de etterfølgende strøk.
FOREBYGGELSE:
Sørg for at påføringsutstyret er egnet og i god stand, og at eventuell tynning
utføres som spesifisert.
Malerne må ha våtfilmsmåler og være kjent med hvorledes den brukes
og samtidig være informert om den korrekte våtfilmstykkelsen.
Del området som skal males opp i mindre deler, og fordel malingen til hvert av disse.
Foreta ofte kontroll av våtfilmstykkelsen og foreta også kontroll av forbruket.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Våtfilmsmåler
Areal/forbruksberegning og -kontroll
INSPP23 ed1
CRHnor5.indd 28
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:14
KONTROLLPUNKT
DEN MALTE OVERFLATE
FØR OVERMALING
P 24a
HVORFOR?
Urenheter på den malte overflaten vil forhindre god vedheft av etterfølgende
malingsstrøk:
*
*
*
SALT
OLJESØL
ANDRE URENHETER OG/ELLER STØV
Salter kan forekomme i tåkete og fuktige perioder nær havet og nær tung industri.
De vil forårsake osmotisk blæring av malingsfilmen, som derved mister sin
vedheft, og resultatet blir avskalling og tidlig korrosjon/begroing.
Oljesøl såvel som andre urenheter og støv forhindrer vedheft og forårsaker
avskalling av malingen og tidlig korrosjon/begroing.
KORRIGERENDE TILTAK:
Salter må fjernes med vann. Høytrykkspyling med ferskvann, eller spyling og
skrubbing med stive nylonbørster anbefales
Olje/fett på større områder må fjernes ved emulsjonsrengjøring. Flekker og
mindre områder kan renses med tynner ved bruk av rene filler.
Bruk aldri alkaliske rensemidler eller andre kjemiske metoder. Disse kan påvirke
malingsfilmens tørke/herde-forløp.
Andre urenheter og støv må fjernes. Skrap og rengjør hvis støvet har satt seg fast.
FOREBYGGELSE:
For å forebygge saltforurensning anbefales oppbevaring under tak/tildekking
eller etablering av en prosedyre med ferskvannskylling før overmaling.
Reparer eventuelle oljelekkasjer og instruer andre håndverkere om ikke å gå
på områder som er under forbehandling og maling.
Prøv å unngå sandblåsing eller annet støvdannende arbeid i nærheten
av områder som skal males.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt.
For kritiske områder, se ytterligere sidene R 6a-d.
Salter er vanskelige å påvise. Normalt vil et lengre opphold og eksponering
i et maritimt eller industrielt utendørs miljø medføre saltforurensing.
Også tåke har en tendens til å avsette salter på overflater.
INSPP24a ed2
CRHnor5.indd 29
13/06/96 EMi
27.1.2011 14:41:14
KONTROLLPUNKT
DEN MALTE OVERFLATE
FØR OVERMALING
P 24b
HVORFOR?
Feil og uregelmessigheter i malingslaget som skal overmales kan redusere
vedheften og svekke egenskapene til det nye strøket som skal påføres:
*
*
*
SPRØYTESTØV
UTSVETTING
„HELLIGDAGER“ OG PORER
Sprøytestøv kan sammenlignes med annet støv, og forhindrer eller reduserer
vedheften med avskalling og tidlig korrosjon/begroing som følger.
Utsvetting betyr at komponenter i den påførte malingen/bindemiddel har skilt seg
ut og lagt seg på overflaten av malingen. Konsekvensen av dette kan bli redusert
vedheft av det etterfølgende malingslag, med avskalling og tidlig korrosjon
og begroing som resultat.
„Helligdager“ og porer kan forårsake utilstrekkelig lokal filmtykkelse.
Visse malinger/strøk påføres for å oppnå helt spesielle egenskaper. For lite av disse lag
vil følgelig vesentlig påvirke den endelige malingfilmens egenskaper.
Porer kan trenge/“blåse seg vei“ gjennom de etterfølgende malingslag.
KORRIGERENDE TILTAK:
Sprøytestøv skal fjernes ved skraping/sliping og overflaten avstøves/støvsuges.
Utsvetting kan kreve vask med tynner- eller ferskvann. Kontakt HEMPELrepresentanten for nærmere veiledning.
„Helligdager“ må repareres før overmaling, spesielt viktig for primere, sealere
og toppstrøk.
For mellomstrøk kan et ekstra tykt lag ved neste påføring ofte være
tilstrekkelig for å kompensere for den manglende filmtykkelsen.
Porer, hvis det kun er ganske få, tas det normalt ikke hensyn til, bortsett fra ved
arbeid med tanker. Hvis det forekommer mange porer, søk veiledning hos HEMPELrepresentanten for mulige løsninger i hvert enkelt tilfelle.
FOREBYGGELSE:
Veiled i påføringsteknikk og beskyttelse mot kraftig vind/ høye temperaturer for
å motvirke problemer med støv- og tørrsprøyting.
Utsvetting skjer normalt kun ved lave temperaturer, for høy filmtykkelse,
utilstrekkelig ventilasjon og/eller ved tidlig regn/kondenspåvirkning.
Informer om intervallet for korrekte påføringsbetingelser for den aktuelle maling.
Gjennomgå påføringsteknikk og flikking/stripecoating for å motvirke „helligdager“,
og for lave filmtykkelser, som igjen kan medføre porer i etterfølgende malingslag.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt
Utsvetting viser sig ofte som en misfarving/skjolding av den malte overflate eller
som et olje/fettaktig overflate-belegg.
INSPP24b, ed1
CRHnor5.indd 30
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:14
KONTROLLPUNKT
DEN MALTE OVERFLATE
FØR OVERMALING
P 24c
HVORFOR?
Variasjoner i filmtykkelsen influerer på tørkingen/herdingen og de beskyttende
egenskaper av malingsfilmen:
*
*
FOR LAV FILMTYKKELSE
FOR HØY FILMTYKKELSE
For lav filmtykkelse vil forårsake dårlig sammenflyting av malingsfilmen og
kan resultere i porer i de etterfølgende lag. Resultatet kan bli en åpen malingsfilm som resulterer i tidlig korrosjon/begroing.
For høy filmtykkelse forlenger tørketiden og kan forårsake sig/renninger og
krakelering. Hvis spesifisert filmtykkelse ikke overholdes kan sig/renninger også inntreffe
i påfølgende lag, og løsemiddel-retensjon kan medføre at de mekaniske, kjemiske og
korrosjonsbeskyttende egenskaper reduseres.
For bunnstoff/begroingshindrende malingslag kan „Cold flow“ oppstå.
For sinksilikatmalinger kan mikro/mud-krakelering og avskalling inntreffe.
KORRIGERENDE TILTAK:
Ved for lav filmtykkelse påføres et ekstra strøk av samme maling når det gjelder
primere, sealere eller toppstrøk. I tilfeller med mellomstrøk kan det være mulig
innhente filmtykkelsen ved å øke tykkelsen på det neste strøket.
Det er meget viktig å oppnå en ensartet porefri malingsfilm.
Ved for høy filmtykkelse må det gis en lengre tørketid før overmaling og før flaten
tas i bruk. Sørg for god ventilasjon til alle berørte overflater i denne periode.
For sinksilikat må mikro/mud-krakelerte områder reblåses med sand
eller skrapes/slipes avhengig av størrelsen og deretter males/flikkes opp.
FOREBYGGELSE:
Informer om korrekt filmtykkelse og bruk av våtfilmsmåler under hele påføringen.
Anbefal at arealet oppdeles i underområder og assister i å beregne den mengde
maling som vil medgå til hvert enkelt underområde.
Instruer i stripecoating/flikking av områder som er vanskelig å sprøyte korrekt.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Tørrfilmsmåler
Vær oppmerksom på at målesonden kan trykkes ned i bløt/uherdet maling,
hvilket vil føre til for lave avlesninger. Betrakt derfor målingene kun som veiledende.
INSPP24c, ed1
CRHnor5.indd 31
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:15
KONTROLLPUNKT
LUFTTEMPERATUR
P 25
HVORFOR?
For høy lufttemperatur under påføringen kan føre til tørrsprøyting og dermed
dårlig filmdannelse og tidlig korrosjon som resultat.
For lav temperatur vil som oftest også bety lav overflatetemperatur, hvilket
fører til langsom tørking, risiko for løsemiddelretensjon, sig og renninger, samt
for to-komponente malinger utilstrekkelig herding og risiko for kjemiske
sidereaksjoner, utsvetting av en eller flere malingskomponenter som f.eks.
herder, bløtgjører etc.
Resultatet kan bli utilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse, begrenset kjemisk
resistens, dårlig vedheft av etterfølgende strøk, og for begroingshindrende
malinger/bunnstoff såkalt „Cold flow“.
KORRIGERENDE TILTAK:
Områder med sprøytestøv og dårlig filmdannelse forårsaket av for høy temperatur,
må skrapes/slipes for å fjerne sprøytestøvet, og påføres et ekstra strøk maling.
Det er meget viktig at det ekstra strøket sikrer en ensartet malingsfilm fri for porer.
I alvorlige tilfeller fjernes defekt maling ved sandblåsing.
Områder påvirket av for lave temperaturer må for fysisk tørrende malinger gis
en lengre tørketid før overmaling og/eller ibruktagelse.
For kjemisk herdende malinger må det gjøres tiltak for å heve temperaturen
til et akseptabelt nivå (Se Teknisk Datablad), og for å beskytte mot regn og kondens.
Før overmaling kontrolleres for utsvetting.
FOREBYGGELSE:
Ved for høy temperatur må en søke muligheter for avskjerming, kjøling eller om
det er mulig å påføre malingen på kvelds/nattetid. Finn om mulig den optimale
tynningsgrad, selv om den også overstiger den normalt anbefalte en tanke.
Bruk imidlertid alltid korrekt tynner.
Ved for lav temperatur må arbeidsplanen revideres i overensstemmelse med
den foreliggende temperatur. For to-komponente malinger må det tas
foranstaltninger for å øke temperaturen lokalt. F.eks. kan varmeenheter og
isolering benyttes i tanker og lukkede rom.
NOTE
Foreta IKKE endringer i spesifikasjonen med mindre
dette er avtalt med HEMPEL-representanten.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Termometer
( f.eks. bruk av slyngpsykrometerets tørre termometer), samt visuelt.
INSPP25 ed1
CRHnor5.indd 32
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:15
KONTROLLPUNKT
HVORFOR?
DEN MALTE OVERFLATE
SKAL OVER LINJEN
P 26
For høy overflatetemperatur under påføring fører til for hurtig tørking av malingsfilmen. Dette medfører dårlig filmdannelse med dårlig befukting og vedheft, som
igjen fører til tidlig rustdannelse m.m..
For lav overflatetemperatur kan forårsake kondens på overflaten, noe som vil
forhindre vedheften til malingen som skal påføres. Resultatet vil bli problemer med
avskalling.
Også langsom tørking, risiko for løsemiddelretensjon, sig, og for to-komponente
malinger utilstrekkelig herding og tilhørende risiko for side-reaksjoner og
utsvetting av malingskomponenter, kan inntreffe. Resultatet kan bli
utilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse, redusert kjemisk resistens, dårlig
vedheft av etterfølgende malingsstrøk, og for bunnstoff / begroingshindrende
malinger såkalt „Cold Flow“.
KORRIGERENDE TILTAK:
Områder med sprøytestøv og dårlig filmdannelse forårsaket av for høy temperatur
må utbedres ved skraping/sliping for å fjerne sprøytestøvet, og deretter påføres et
ekstra strøk maling. Det er meget viktig at det ekstra strøket sikrer en ensartet
malingsfilm fri for porer. I alvorlige tilfeller fjernes defekt maling ved sandblåsing,
skraping eller sliping etter behov.
Områder, hvor malingen er påført på kondens, må re-blåses til intakt
fastsittende overflate og re-males derfra ( i henhold til spesifikasjon).
Områder påvirket av for lav temperatur må, for fysisk tørrende malinger, gis
en lengre tørketid før overmaling eller ibruktagelse.
For kjemisk herdende malinger må det gjøres tiltak for å øke temperaturen
til et akseptabelt nivå (Se Teknisk Datablad), og beskyttes mot påvirkning av
regn og kondens. Før overmaling kontrolleres for utsvetting.
FOREBYGGELSE:
Ved for høy temperatur må det søkes muligheter for avskjerming, kjøling eller om
mulig malingspåføring ved kvelds-/nattetid. Finn om mulig den optimale
tynningsgrad, selv om den også overstiger den normalt anbefalte en tanke.
Bruk imidlertid alltid korrekt tynner.
Ved for lav temperatur må arbeidsplanen revideres i overensstemmelse med
den foreliggende temperatur. For to-komponente malinger må det tas
foranstaltninger for å øke temperaturen lokalt. F.eks. kan varmeenheter og
isolering benyttes i tanker og lukkede rom.
NOTE
Foreta IKKE endringer i spesifikasjonen med mindre
dette er avtalt med HEMPEL-representanten.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Overflatetermometer
I tillegg for å bestemme duggpunkt:
Se side T 5 for duggpunktsberegning.
INSPP26 ed1
CRHnor5.indd 33
Slyngpsykrometer
Duggpunktskalkulator
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:15
DUGGPUNKT
KONTROLLPUNKT
P 27
HVORFOR?
Luftens duggpunkt forteller om luftfuktigheten og risikoen for kondens.
Hvis luftens duggpunkt er høyere enn overflatetempraturen (på substratet) vil det
dannes kondens på overflaten.
Maling som blir påført overflater med kondens - med mindre spesial formulert
for dette formålet (vil fremgå av produktdatabladet) - vil ikke oppnå vedheft.
Konsekvensen av å påføre maling på et underlag med kondens vil derfor være
dårlig vedheft og senere avskalling med tidlig korrosjon/begroing som følge.
KORRIGERENDE TILTAK:
Områder, hvor malingen er påført en overflate med kondens, må sandblåses eller
skrapes/slipes på nytt for å få en overflate med skikkelig vedhefts-egenskaper, og
deretter males på nytt.
FOREBYGGELSE:
Mål duggpunkt og overflatetemperatur på stedet som skal males før start.
Overflatetemperaturen må være over luftens duggpunkt eller som spesifisert
Duggpunktstemperaturen endrer seg ikke ved oppvarming av luften, men kun
ved avfukting av luften
Alternativt heves overflatens temperatur, f.eks. ved å planlegge påføringen på
dagtid. Kondens inntreffer oftest i aften- og nattetimene.
Vær oppmerksom på lokale variasjoner i overflatetemperaturen. Dette kan forårsakes av f.eks. av tomme ballasttanker, og lokale forskjeller i duggpunkt/fuktighet
s.f.eks. under flatbunn i en tørrdokk.
NOTE
Foreta IKKE endringer i spesifikasjonen med mindre
dette er avtalt med HEMPEL-representanten.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Slyngpsykrometer
Duggpunktskalkulator
Og for å bestemme overflatetemperaturen:
Overflatetermometer
Se side T 5 for duggpunktsberegning.
INSPP27 ed1
CRHnor5.indd 34
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:15
KONTROLLPUNKT
MALINGENS TEMPERATUR
P 28
HVORFOR?
En for høy malingstemperatur kan under påføringen føre til tørrsprøyting og
dermed til dårlig filmdannelse og tidlig korrosjon som resultat. Ytterligere kan en
høy temperatur resultere i en kraftig reduksjon i brukstiden til to-komponente
malinger.
En for lav temperatur vil føre til en høy malingsviskositet og dermed vanskeligheter
med å røre opp, samt å forstøve malingen korrekt. Overtynning kan bli
operatørens løsning, men dette medfører langsom tørk og redusert
bæreevne, og derfor risiko for påføring av for lav filmtykkelse med tidlig
rustdannelse eller begroing som resultat.
KORRIGERENDE TILTAK:
Områder med tørrsprøyting og dårlig filmdannelse på grunn av for høy temperatur
må skrapes/slipes for å fjerne sprøytestøvet, og påfør deretter et ekstra strøk maling.
Det er meget viktig at det ekstra strøket sikrer en ensartet film uten porer.
I alvorlige tilfeller må malingen fjernes ved sandblåsing.
Arealer med sig/renninger må slipes jevne - og sammen med arealer med for lav
filmtykkelse - påføres ekstra strøk som nødvendig for å nå spesifisert filmtykkelse.
FOREBYGGELSE:
Ved for høy temperatur må tilstrebes løsninger med avskjerming, kjøling eller om
mulig at malingspåføring skjer ved aftens/nattetid. Finn om mulig den optimale
tynningsgrad, selv om den også overstiger den normalt anbefalte en tanke.
Bruk imidlertid alltid korrekt tynner.
Ved for lav temperatur tas malingen inn i et oppvarmet rom i tilstrekkelig tid
før påføringen (24 timer temperering anbefales). Ta ikke malingen ut igjen før
umiddelbart før bruk.
NOTE
Den beste malingstemperatur er for de
fleste malinger 15-25°C
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Termometer
NOTE
INSPP28 ed1
CRHnor5.indd 35
Løsemiddelfri malinger har allerede en meget kort
brukstid. Ved høyere temperaturer >25°C kan det
være nødvendig å kjøle malingen i f.eks. en kjølecontainer
før påføringen starter.
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:15
VENTILASJON
KONTROLLPUNKT
P 29
HVORFOR?
Ventilasjon er nødvendig for at løsemidler i malingen (inklusiv vann) skal fordampe
fra malingsfilmen etter påføringen. Dette gjelder følgelig også vanntynnbar maling.
Untatt fra dette er kun løsemiddelfri maling.
Ukorrekt ventilasjon (inklusiv vindforhold) kan være:
*
*
For lav (utilstrekkelig), eller
For høy (overdreven).
For lav ventilasjon fører til langsom tørking og risiko for løsemiddelretensjon.
Derfor må overmalingsintervallene eventuelt forlenges. Løsemiddelretensjon
kan føre til reduserte mekaniske og kjemiske egenskaper, herunder redusert
vannresistens og eventuell „Cold flow“ for bunnstoffer/begroingshindrende
malingsfilm.
For kraftig ventilasjon kan resultere i tørrsprøyting, økt forbruk og skinntørking
av malingsfilmen. Sistnevnte kan også føre til løsemiddel-retensjon med samme
negative konsekvenser som beskrevet ovenfor.
NOTE
Vær oppmerksom på at lokale områder i f.eks. en tank kan
være utsatt for utilstrekkelig eller overdreven ventilasjon.
KORRIGERENDE TILTAK:
Gi allerede påført maling tid til å gjennomtørke før overmaling.
Fjern sprøytestøv ved sliping/skraping.
FOREBYGGELSE:
Utilstrekkelig ventilasjon inntreffer sjelden ved maling utendørs.
I lukkede rom og ved verkstedsmaling må maler-arbeidet stoppes inntil
tilstrekkelig ventilasjon er etablert.
For lokale områder kan bruk av ventilatorer være tilstrekkelig.
Ved kraftig vind må påføringen stoppes for å unngå overforbruk.
I verksteder med mekanisk ventilasjon må ventilasjonen reduseres eller
påføringsområdet avskjermes mot direkte ventilasjon.
NOTE
Damp fra løsemidler er tyngre enn luft.
Utsugning må derfor alltid foretas fra de
laveste deler av konstruksjonen/tanken.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt og ved bedømmelse av påføringsegenskapene.
INSPP29 ed1
CRHnor5.indd 36
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:15
KONTROLLPUNKT
DEN MALTE OVERFLATE
ENDELIG GODKJENNELSE
P 30a
HVORFOR?
Malingsfilmens integritet i funksjonsmiljøet er nødvendig for å sikre at den
forblir på underlaget. Viktige faktorer er:
*
*
Vedheft
Kohesjon (Indre styrke)
Såvel utilstrekkelig vedheft til underlaget og mellom malingsstrøkene, som lav
indre styrke kan føre til blæredannelse og avskalling av malingsfilmen.
Derved reduseres filmtykkelsen, den mekaniske styrke og kjemiske resistens
påvirkes negativt, og utseendet forringes kosmetisk.
Konsekvensen vil være tidlig rustdannelse/begroing og et utilfredsstillende
utseende.
KORRIGERENDE TILTAK:
Utilstrekkelig vedheft eller indre styrke kan ikke repareres ved påføring av
ytterligere malingstrøk. Derfor må den berørte malingsfilm på slike områder
fjernes ved sandblåsing eller ved andre mekaniske metoder og deretter
gjenoppbygges til full filmtykkelse.
Anvend aldri alkaliske rengjøringsmidler eller andre kjemikalier mens filmen
fremdeles ikke er gjennomherdet.
NOTE
Under tørking/herding vil den maksimale vedheft/indre styrke
ennå ikke være oppnådd. Derfor må alle måleresultater i denne
perioden/fasen alltid betraktes som kun veiledende.
Kontakt HEMPEL-representanten i tvilstilfeller.
FOREBYGGELSE:
Vurder mulige årsaker til den utilstrekkelige vedheft/indre styrke. Bruk
kontrollpunkter for å avklare, hvorfor årsaken ikke er funnet før. Sørg for
at disse kontrollpunkter blir benyttet i fremtiden.
NOTE
En korrekt påført malingsfilm i henhold til godkjent HEMPEL
spesifikasjon vil alltid ha vedhefts- og indre styrke egenskaper,
som er karakteristiske for det anvendte malingsystem.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt og ved bruk av kniv.
Mere avanserte metoder for vedheftsbestemmelse eksisterer. Før en slik måleverdi
kan vurderes og godkjennes, må en kjenne Hempel`s minimumsverdi for systemet
Krav til vedheft og indre styrke avhenger av den etterfølgende eksponering.
Dette er det tatt hensyn til i HEMPEL-spesifikasjonen. Derfor må måling av
vedheft og indre styrke kun utføres hvis det er opstått tvil om arbeidet er
korrekt utført, eller hvis kunden spesifiserer det.
INSP30a, ed1
CRHnor5.indd 37
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:15
KONTROLLPUNKT
DEN MALTE OVERFLATE
ENDELIG GODKJENNELSE
P 30b
HVORFOR?
Uregelmessigheter i malingsfilmen påvirker utseende og de korrosjonshindrende
egenskaper til malingsfilmen:
*
*
*
Sprøytestøv
„Appelsinhud“
„Helligdager“ og porer
Sprøytestøv og appelsinhud gir et dårlig kosmetisk utseende, samt økt ruhet
som spesielt for bunnstoff/antifoulinger kan forårsake økt seilemotstand og
tidlig begroing.
For andre overflater kan det føre til problemer for rengjøringen.
Helligdager og porer forårsaker lokalt lave tørrfilmtykkelser. Dette kan føre
til tidlig blæredannelse/punktrust, saltdannelse(hvitrust) av sinkrike primere,
samt tidlig begroing.
KORRIGERENDE TILTAK:
Hvis utseende er meget viktig eller omfanget av sprøytestøv og appelsinhud
vurderes som uakseptabelt, må de aktuelle områder skrapes/slipes og - etter
avstøving - males på nytt med et strøk toppmaling/finish.
Helligdager må flikkes opp til full filmtykkelse.
Noen få porer anses normalt for akseptabelt med unntak av i tanker, hvor de
må flikkes opp, om nødvendig etter foregående sliping.
Hvis det forekommer mange porer må HEMPEL-representanten forespørres i
hvert enkelt tilfelle.
FOREBYGGELSE:
Analyser hvorfor mulige feil observeres nu og ikke tidligere. Gjennomgå
kontrollpunkter i de respektive faser.
Finn de kontrollpunkter som feilet under arbeidet og implementer disse
i fremtidig arbeider.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Visuelt
5 - 10 X Forstørrelsesglass / lupe.
INSPP30b ed1
CRHnor5.indd 38
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:15
KONTROLLPUNKT
DEN MALTE OVERFLATE
ENDELIG GODKJENNELSE
P 30c
HVORFOR?
Variasjoner i filmtykkelsen innvirker på malingsfilmens beskyttende
egenskaper:
*
*
For lav total tørrfilmtykkelse
For høy total tørrfilmtykkelse
For lav filmtykkelse betyr at spesifikasjonen, som kunden har kjøpt, ikke
leveres som avtalt. Teknisk betyr det at malingsfilmen ikke vil yte som
forventet/garantert i eksponeringsmiljøet. Dette vil medføre tidlig rustdannelse og/
eller begroing, og for kjemikalieresistente malinger at de feiler i sin beskyttelse.
For høy filmtykkelse kan forårsake reduserte mekaniske egenskaper og
redusert kjemisk resistens på grunn av løsemiddelretensjon.
For bunnstoffer/antifouling kan „Cold Flow“ inntreffe hvis skipet seiler
tidlig etter utdokking.
Spesielt for sinksilikatmalinger, men også for andre malinger, kan det oppstå
krakelering og avskalling hvorved beskyttelsen totalt elimineres lokalt.
KORRIGERENDE TILTAK:
Ved for lav filmtykkelse påføres ekstra strøk av toppstrøket der dette er nødvendig.
Det er viktig at en ensartet og porefri film herved oppnås.
Ved for høy filmtykkelse må tørketiden forlenges før man tar arealet i bruk.
Sørg for god ventilasjon av alle overflater i denne periode.
For sinksilikatmalinger må krakelerte områder reblåses med sand eller
skrapes/slipes avhengig av områdenes størrelse, og deretter flikkes opp.
FOREBYGGELSE:
Instruer i korrekt bruk av våtfilmsmåler under malingspåføring for å sikre den
spesifiserte filmtykkelse. Anbefal å dele området opp i delarealer og hjelp
med å beregne den nødvendige mengde maling til hvert delområde
Sørg for korrekt flikking/stripe coating av områder som er vanskelige å sprøyte korrekt.
HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:
Tørrfilmsmåler
Vær oppmerksom på at målesonden kan trykkes inn i en bløt og uherdet malingsfilm,
hvilket gir for lave målinger. Derfor må det gis så lang herdetid som mulig
før målingene utføres, gjerne 1-2 dager.
Filmtykkelsemåleren må være korrekt kalibrert.
Merk spesielle måleprosedyrer for containere og shopprimere.
INSPP30c ed1
CRHnor5.indd 39
28/07/95 EMi
27.1.2011 14:41:15
VEILEDENDE
RETNINGSLINJER
for
PROSESSER
og
PROSEDYRER
INSPGUIDELINES
CRHnor6.indd 1
28/07/95 EMi
28.1.2011 17:34:27
R 1a
SANDBLÅSING (åpen dyse /fri stråle)
KAPASITET og FORBRUK
(Veiledende verdier)
Sa 2 1/2
IKKE-METALLISK
BLÅSEMIDDEL
m² pr
Kg/m²
arbeidstime
Sa 3
IKKE-METALLISK
BLÅSEMIDDEL
m² pr
Kg/m²
arbeidstime
40
45
60
9
8
6
60
65
80
6
5.5
4.5
SHOPPRIMET STÅL */
Glatt
Normalt
Komplisert
30
35
50
12
10
7.5
50
55
70
7.5
6.5
5
GAMMELT STÅL
RUSTGRAD C-D
Glatt
Normalt
Komplisert
50
60
80
7.5
6
4.5
70
80
100
5
4.5
3.5
OMRÅDETYPE
NYTT STÅL
RUSTGRAD A-B
Glatt
Normalt
Komplisert
Tallene er hovedsaklig basert på praktisk erfaring fra arbeid med tanker.
Sandblåsing med 12 mm dyse ved 7-8 bar.
*/ Visse typer shopprimer er meget vanskelig å fjerne fullstendig: PVB-typer og
sink-shopprimere. Sistnevnte kan etterlate metallisk sink hamret inn i overflaten.
DYSESTØRRELSER og LUFTBEHOV
DYSESTØRRELSE
mm
tomme
8
9.5
10
11
12
1/3
5/16
3/8
7/16
1/2
(Veiledende verdier)
TRYKK VED DYSEN (bar)
4
4,6
3,0
4,0
4,6
5,5
6,7
5
3,2
3,5
4,5
5,7
6,1
6,8
8,2
LUFTFORBRUK i m³ pr min
6
7
4,0
5,5
6,4
7,5
9,3
4,6
6,5
7,2
9,1
10,4
MERK: Dyseslitasje øker hurtig luftbehovet. Husk at også andre arbeider som
f.eks. slipeverktøy, pumper etc. krever luft.
Kompressorene må derfor ha 25-50% høyere kapasitet enn nødvendig
ifølge ovenfor angitte tabell.
Venturi-formede dyser anbefales for maksimal effektivitet.
Disse må være uskadet og utskiftes når den innvendige diameter på
grunn av slitasje er økt med 1-2 mm.
NOTE
INSPR1a, ed2
CRHnor6.indd 2
Husk å sjekke og tømme olje- og vannutskillere ofte,
og i god tid før de blir fulle.
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
30/04/97 EMi
28.1.2011 17:34:27
R 1b
SANDBLÅSING (åpen dyse / fri stråle)
SLANGER
Lange slanger forårsaker trykfall og dermed effekttap.
Følgende er god praksis:
1/
2/
3/
Anvend 5/4“ slanger med utvendige koblinger og trådinnlegg for sikker
jording av blåseutstyr og dyse.
Sandslangen gir større trykktap enn luftslangen. Anvend derfor lange
luftslanger og korte sandslanger hvis nødvendig, dvs. at sandblåsepottene
må være så nær arbeidsstedet som mulig.
Bøy/Knekk ikke slangene og legg dem ut så rettlinjet som mulig.
Trykktap i bar pr 10 m glatt luftslange ved 7 bar (Veiledende).
Dysestørrelse:
mm
tomme(inch)
Luftforbruk, m³/min
Innvendig slange diameter
1/2“ / 12 mm
3/4“ / 18 mm
1“ / 25 mm
5/4“ / 32 mm
1 1/2“ / 38 mm
8
1/3
4.6
9,5
5/16
6.5
10
3/8
7.2
11
7/16
9.1
12
1/2
10.4
na
0.6
0.12
0.05
0.02
na
na
0.25
0.10
0.05
na
na
0.33
0.13
0.06
na
na
0.55
0.18
0.08
na
na
0.66
0.20
0.09
na: betyr et trykktap på mer enn 1 bar pr 10 m lengde.
Over sandblåsepotten vil det normalt være et trykktap på 1/2-1 bar.
INSPR1b ed1
CRHnor6.indd 3
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
30/04/97 EMi
28.1.2011 17:34:28
R 2a
BLÅSEMIDLER, RESIRKULERBAR
Resirkulerbare blåsemidler er typisk stålgritt, stålshot, cut wire eller støpejernsgritt.
For sandblåsing av aluminium og rustfritt stål kan f.eks. korund/Al.oksid anvendes.
STÅL- OG STØPEJERNSGRITT
SAE J444:1984-Betegnelse
Kornstørrelse
Gjennomsnitt Fordeling
Størrelse
mm
mm
G12
G14
G16
G18
G25
G40
G50
1.7
1.4
1.2
1.0
0.7
0.4
0.3
1.4-2.4
1.2-2.0
1.0-1.7
0.7-1.4
0.4-1.2
0.3-1.0
0.2-0.7
Tilsvarende
ISO 11124:1993
betegnelse
Hardhet
Betegnelse HRc
G200
G170
G140
G120
G100
G070
G050
S
M
L
H
45-50
50-55
55-60
60-65
Eksempel: LG18 er 0.7-1.4 mm gritt med en nominell størrelse på 1.0 mm og hardhet HRc 55-60.
BS 2451/63-Betegnelse
Størrelse
Fordeling
mm
G55
G47
G39
G34
G24
G17
G12
1.4-2.0
1.2-1.7
1.0-1.4
0.85-1.2
0.6-1.0
0.43-0.85
0.3-0.7
STÅLSHOT
SAE J444:1984-Betegnelse
Kornstørrelse
Gjennomsnitt Fordeling
Størrelse
mm
mm
S550
S460
S390
S330
S280
S230
S170
1.4
1.2
1.0
0.8
0.7
0.6
0.4
BS 2451/63-Betegnelse
Størrelse
Fordeling
mm
S550
S470
S390
S340
S240
S170
S120
1.4-2.0
1.2-1.7
1.0-1.4
0.85-1.2
0.6-1.0
0.43-0.85
0.3-0.7
INSPR2a ed3
CRHnor6.indd 4
1.2-2.0
1.0-1.8
0.8-1.4
0.7-1.2
0.6-1.0
0.5-0.8
0.4-0.7
Tilsvarende
ISO 11124:1993
betegnelse
Hardhet
Betegnelse HRc
S170
S140
S120
S100
S080
S070
S060
S
M
L
H
45-50
50-55
55-60
60-65
RESIRKULERBARE IKKE-METALLISKE
Disse blåsemidler følger normalt retningslinjene for EN-GANGS
IKKE-METALLISKE blåsemidler
(se side R2b).
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
10/02/03 EMi
28.1.2011 17:34:28
R 2b
EN-GANGS BLÅSEMIDLER
En-gangs blåsemidler anvendes kun en eller noen få ganger.
Disse er normalt ikke-metalliske, og typiske eksempler er:
*
*
*
*
Kvartssand
Aluminiumsilikat
Kobberslagg
Ovn- eller kullslagg
Et stort antall lokale produkter/varianter finnes.
En-gangs blåsemidler må være harde og skarpkantet. De må være av høy kvalitet,
vasket med ferskvan, tørre og siktet, og må ikke etterlate forurensninger på den
sandblåste overflate.
Egnede blåsemidler må oppfylle ISO 11126:1993
For tankarbeid må blåsemidlet kontrolleres i overensstemmelse med tankmalings
spesifikasjonen før arbeidet startes.
Sjøsand og elvesand er ofte avrundet og klorid-forurenset og må derfor unngås,
spesielt viktig ved høyere korrosjonskategorier.
KORNSTØRRELSESFORDELING:
Leverandøren angir ofte kornstørrelsesfordelingen i egne graderinger og i mm.
Typiske fordelinger er:
0.4-0.8 mm
0.4-1.2 mm
0.2-2.0 mm
1.2-2.0 mm
Til generel sandblåsing med fin profil.
Til generel sandblåsing, noe grovere profil
Til høyprofil sandblåsing av gammelt og tæret stål.
Til høyprofil sandblåsing av nytt og utæret stål.
Egnede blåsemidlers kornstørrelsesfordeling må som minimum svare
til ISO 11126:1993 spesifikasjonene.
Blanding av graderinger til spesielle formål kan ofte leveres på bestilling.
ISO 11126 - Måling av ledningsevne i vann:
ISO 11126 stiller som krav til ledningsevnen av et vandig ekstrakt av blåsemidlet
et maksimum på 25 mS/m. Denne metode er beskrevet på side R6a og R6d.
INSPR2b ed3
CRHnor6.indd 5
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
10/02/03 EMi
28.1.2011 17:34:28
R 2c
BLÅSEMIDLER - KORNSTØRRELSESFORDELING
DETTE TRENGER DU:
-Et sett HEMPEL sikter
-En fjærvekt (OHAUS)
-Et beregningsark, side R2d
PRØVETAKING:
Ta tilfeldige prøver minst 5
forskjellige steder i blåsemidlet.
Ca.
100 gram
prøve
Bland prøvene godt og ta
testprøven fra denne
blandingen.
Husk lokket
Avles vekt A
2-3
minutter
1 minutt
Avles
vekt B
GJENTA
FOR
ALLE
SIKTER
FYLL UT TABELLEN
PÅ SIDE R2d
OG BEREGN RESULTATET
INSPR2c, ed1
CRHnor6.indd 6
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
09/08/99 EMi
28.1.2011 17:34:31
BLÅSEMIDLER - KORNSTØRRELSESFORDELING
R 2d
Blåsemidlets kornstørrelsesfordelingen har vesentlig innflytelse på overflateruheten,
spesielt på ruhetshøyden.
Med bruk av nedenstående tabell kan fordelingen beregnes og plottes.
Det tilrådes å kopiere og bruke tabellen på den kopierte siden.
SIKT
Nr
KORNSTØRRELSE
(mm)
AVLESNING
A
gram
AVLESNING
B
gram
(A - B)
gram
D=
(A-B)*100
Mengde
v%
2.50
> 2.50
2.00
2.00-2.50
1.60
1.60-2.00
1.00
1.00-1.60
0.80
0.80-1.00
0.50
0.50-0.80
0.25
0.25-0.50
0.00
0.00-0.25
TOTAL MENGDE BLÅSEMIDDEL:
PROCENT PÅ SIGTE (D)
C=Sum(A-B)
60
60
50
50
40
40
30
30
20
20
10
10
0,00
0,25
0,50
0,80
1,00
1,60
2,00
2,50
SIKT STØRRELSE
(mm)
INSPR2d, ed 2
CRHnor6.indd 7
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
05/02/03 EMi
28.1.2011 17:34:31
R 3a
PÅVISNING AV OLJE OG FETT
Mange metoder for bestemmelse av olje og fettstoffer er beskrevet.
Uheldigvis er de fleste av disse enten laboratoriemetoder eller de krever
utstyr som er uegnet å bruke ute i feltet.
Den primære bestemmelsesmetode er derfor overflatens utseende.
Olje og fett forårsaker normalt et litt mørkere utseende enn
omliggende rene overflater. Fett kan ofte også føles med fingrene.
Andre forhold som f.eks. fuktighet på flaten kan bevirke samme utseende, og
visuelt utseende er derfor ikke avgjørende. Spesielt gjelder dette i tilfeller
med punktvise urenheter fra skjæring, boring eller stansing i stålmaterialer.
I slike tilfeller kan en enkel metode ved bruk av et stykke tavlekritt ofte og
hurtig avgjøre om avfetting er nødvendig.
Metoden fungerer som følger:
1: Med middels trykk trekkes en krittlinje fra et rent område igjennom det mistenkelige
område til et rent område på den andre siden.
2: Hvis linjen gjennom det mistenkelige område avtar i intensitet, mens
intensiteten fortsatt er normal på det rene område på den andre siden,
er det mistenkelige område forurenset i en grad som krever avfetting.
Det krever litt øvelse å finne det rette trykk på krittet for å få fullt utbytte av
metoden.
NB: Erfaring viser at metoden ikke er god på meget glatte overflater
som f.eks. glatt rustfritt stål og aluminium.
OLJE
INSPR3a ed2
CRHnor6.indd 8
OLJEFRI
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
26/02/03 EMi
28.1.2011 17:34:33
R 3b
BESTEMMELSE AV OLJE OG FETT
For arbeid med tankcoating, såvel nybygging som reparasjon, kan metoden
beskrevet i HEMPEL‘S TECHNICAL STANDARD FOR TANK COATING
WORK TCTF-100-TCW anvendes:
Hydrokarbon test med isopropanol:
1 m² flate vaskes flere ganger med bomull fuktet med hydrokarbonfri isopropanol.
Etter hver vask presses isopropanolen fra bomullen ut i et begerglass.
Filtrer begerglassets innhold.
Bland filtratet i et reagensglass med 2-3 ganger så mye destillert vann.
Blandingen ristes og stilles til side i ca. 20 minutter.
Hvis blandingen deretter er blitt uklar, er overflaten forurenset med
fett og/eller olje.
Lav en blindprøve av ubrukt isopropanol blandet med destillert vann som referanse.
I stedet for isopropanol kan hydrokarbonfri acetone benyttes.
INSPR3b ed2
CRHnor6.indd 9
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
26/02/03 EMi
28.1.2011 17:34:33
CRHnor6.indd 10
28.1.2011 17:34:34
(grundig sandblåsing)
Er IKKE identisk til ISO 8501-1:1988
SSPC Standarden må studeres,
hvis den er spesifisert.
(lett sandblåsing)
mekanisk rengjøring til lyst metall
maskin rengjøring
manuell rengjøring
SP-6
SP-7
SP-11
SP-3
SP-2
Sa 2
Sa 1
Není
St 3
St 2
Det06/03/03
tas forbehold
EMi om endringer og oppdateringer
Svensk Standard SIS 055900, 1967 inneholder bilder identiske med ISO 8501-1:1988.
Japansk Standard JSRA SPSS-1975 er en utvidelse av SIS 055900 og inneholder også bilder av sekundær
forbehandling av shopprimede overflater og rensing av sveiser og brennemerker. Da det refereres til denne
standard i noen malingleverandørers spesifikasjoner, oppsummeres den på side R4b.
ISO 8501-2:1994 er en utvidelse av ISO 8501-1 og dekker rensingsgrader ved sandblåsing for shopprimede og
tidligere malte overflater.
NACE/SSPC SP-12 vedrører rensningsgrader for høytrykks vannjetting, se sidene R16a-b.
ISO 8501-4 for høytrykks vannjetting er fremdeles (Mai 2005) stadig i utkast.
INSPCAL1
INSPR4a ed4
ed2 PLATNOST PODLÉHÁ OVĚŘENÍ
ANDRE:
(Nær hvitt Metal)
NOTE
(Hvitt Metal)
SP-10
Sa 2 1/2
SSPC
SP-5
Sa 3
ISO 8501-1:1988
RENSINGSGRADER - RELASJONER (Nærmeste ekvivalenter)
17/05/05 EMi
R 4a
CRHnor6.indd 11
28.1.2011 17:34:34
SEKUNDÆRE RENSINGSGRADER - RELASJONER (Nærmeste ekvivalenter)
AS. 3
Ss
Sd2
Sd3
Surface prepared by light blast cleaning of slug sands or
grit. (Shopprimer with the little trace of rust is noticeable).
Surface prepared by thorough blast cleaning of slug
sands or grit. Almost all mill scale, rust or foreign matter
are fairly removed
Surface prepared by very thorough blast cleaning of slug sands or grit.
Mill scale, rust and foreign matter are are removed to the extent that the
surface has a uniform metallic sheen..
INSPCAL1
INSPR4b ed1
ed2 PLATNOST PODLÉHÁ OVĚŘENÍ
Det06/03/03
tas forbehold
EMi om endringer og oppdateringer
Før disse mekaniske- og sandblåsings-metoder tas i bruk, må urenheter som olje og fett, såvel som vannløselige salter, fjernes.
AS. 2
Pt3
Surface prepared by wire-brushing and by disc sander.
Rust and foreign matter are removed to the extent that
the surface has a uniform metallic sheen.
AS. 1
Pt2
Surface prepared by wire-brushing and by disc sander.
Almost all rust and foreign matter are fairly removed.
International
Paint
Pt1
JSRA
SPSS-1975
Surface prepared by wire-brushing and by disc sander.
Loose rust and foreign matter are fairly removed
BESKRIVELSE (JSRA)
(Original standard tekst - ikke oversatt)
Enkelte malingsleverandører refererer i sine spesifikasjoner til sekundære forbehandlingsstandarder.
Nedenfor finnes en kort gjennomgang av innholdet i de to mest alminnelige og anvendte. For detaljer og anvendelse
henvises til den aktuelle standard.
I begge tilfeller er det snakk om foto-standarder i samme layout som ISO 8501-1:1988.
12/02/96 EMi
R 4b
INSPR5a ed1
CRHnor6.indd 12
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
25
50
75
100
125
150
175
200
Rz micron
BN
RUGOTEST No. 3
-9a
-9b
-8
-10a-b
-11b
-11a
G
ISO 8503
FIN
MIDDELS
GROV
S
FIN
MIDDELS
GROV
GJENNOMSNITTLIG MAKSIMUM RUHET
-1
-0.5
-2
-3
-4
G/S 76
S 70
KEANE-TATOR
-2.0
-1.5
-3.0
-5.5
-4.5
SAMMENLIGNING AV RUHETS COMPARATORER
OVERFLATE RUHET
R 5a
28/07/95 EMi
28.1.2011 17:34:34
CRHnor6.indd 13
28.1.2011 17:34:36
Ra, Rz og Rmax - Verdier
Rmax er ca. 6 gange Ra
Rmax
Rz
Ra
Det06/03/03
tas forbehold
EMi om endringer og oppdateringer
Avstanden mellom profilkurvens
topp og bunnlinje.
Middelavstanden mellom de fem høyeste
punkter og de fem laveste punkter av
profilkurven innenfor referanselengden.
Rz = 1/5*(Y1 + Y2 +....+ Y9 + Y10)
Rz er ca. 4-6 ganger Ra
INSPCAL1
INSPR5b ed1
ed2 PLATNOST PODLÉHÁ OVĚŘENÍ
Profildybdens
maksimalverdi
Rmax
(Ry)
Ti-punkts dybden
Rz
Den aritmetiske gjennomsnittsverdi
av profilkurvens numeriske avvik fra
middellinjen innenfor referanselengden.
Aritmetisk
middel-avvik
av profilen
Ra
(= CLA and AA)
Anvendes på RUGOTEST
En linje som ruhetsprofilen bedømmes
i relasjon til. Arealene som begrenses av
middellinjen og profilen er den samme
på begge sider av linjen.
Profilkurvens
Middellinje
(Senter linje)
HEMPEL anvender normalt Rz-verdier, når det spesifiseres overflateruhet.
OVERFLATERUHET
28/07/95 EMi
R 5b
R 6a
VANNLØSELIGE SALTER
MÅLING AV LEDNINGSEVNE
HVORFOR?
Store mengder vannløselige salter forårsaker osmose og blæredannelse av malingsfilmen.
Ved eksponering under vann kan dette føre til alt for tidlig malingssvikt, og i
slike tilfeller må derfor kontrollmålinger utføres.
Typiske arbeid av denne art er ballast- og cargo tank coatings, og coating for off-shore.
VANNLØSELIGE SALTER PÅ STÅLOVERFLATEN
HEMPEL-PROSEDYRE i full overensstemmelse med ISO 8502-9
Se side R6c
ekviv. Cl
Ledningsevne
ekviv. NaCl
Tabel 1
NORSOK
Note 6, se side R6b
HEMPEL
IMO
Note 1, se side R6b
Note 5, se side R6b
HEMPEL
Note 2, se side R6b
HEMPEL
Note 3, see page R6b
HEMPEL
Note 4, see page R6b
µS/cm
0.0
2,5
5
7,5
10
12,5
15
20
25
27,5
40
60
80
125
185
mg/m²
0
6
12,0
18
24,0
30,0
36
48
60
66,0
96
144
192
300
444
mg/m²
0
10
20
30
40
50
60
80
100
110
160
240
320
500
740
SALTER I IKKE-METALLISKE BLÅSEMIDLER
PROSEDYRE ISO 11127-6, Se Side R 6d
NOTE
Akseptable ledningsevne-nivåer er angitt
for et blåsemiddel med romvekt 1,7 kg/l.
Grenser er gitt for romvekt 1,4-2,0.
MÅLT
LEDNINGSEVNE
mS/m
HEMPEL‘s anbefalte maksimumsgrenser for:
ISO 11126:1993: grense for ikke-metalliske blåsemidler
Tank Coatings med RESISTENSLISTE og/eller for
ferskvanns/brakkvanns utrustning/service.
30
Andre tank coatings og coatings for høye
korrosjonskategorier
50
INSPR6A ed7
CRHnor6.indd 14
0
5
10
15
20
25
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
Tabel 2
Altid 25
35-25
60-40
04/12/07 EMi
28.1.2011 17:34:37
R 6b
VANNLØSELIGE SALTER
LEDNINGSEVNEMÅLINGER
VANNLØSELIGE SALTER PÅ STÅLOVERFLATEN
RELASJONER MELLOM BETEGNELSER/TERMINOLOGI
Ledningsevne
µS/cm mS/m
0.0
2,5
5,0
7,5
10,0
12,5
15
20
25
27,5
40
60
80
125
185
0,0
0,3
0,5
0,75
1
1,25
1,5
2,0
2,5
2,75
4
6
8
12,5
18,5
ekviv. Cl
µg/cm² mg/m²
0,0
0,6
1,2
1,8
2,4
3
3,6
4,8
6,0
6,6
9,6
14,4
19,2
30
44,4
0
6
12
18
24
30
36
48
60
66
96
144
192
300
444
Note
ekviv. NaCl
µg/cm² mg/m²
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
8,0
10
11
16
24
32
50
74
0
10
20
30
40
50
60
80
100
110
160
240
320
500
740
6
1
5
2
3
4
Merknader:
Ledningsevne når målt ifølge HEMPEL-metoden, side R6c.
1: HEMPEL‘S anbefalte maksimum ledningsevne-nivå for områder permanent
nedsenket i demineralisert, drikke- eller varmt-vann.
2: HEMPEL‘S anbefalte maksimum ledningsevnenivå for nedsenkede områder
for tank coatings med RESISTENSLISTE og for MULTI-STRENGTH‘s.
3: HEMPEL‘S anbefalte maksimum ledningsevnenivå for ikke-nedsenkede
områder svarende til maks. ledningsevne akseptert av NACE/SSPC SP 12: SC-2.
4: Svarende til maks. ledningsevne akseptert av NACE/SSPC SP 12: SC-3.
5: Maks. ledningsevne akseptert av IMO Performance Standard for „Protective
Coatings for dedicated Seawater Ballast Tanks in All Types of Ships and
Double-side Skin Spaces of Bulk Carriers“.
6: Maks. ledningsevne akseptert av NORSOK off-shore standard.
INSPR6B ed4
CRHnor6.indd 15
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
04/12/07 EMi
28.1.2011 17:34:37
HVORLEDES BESTEMME:
VANNLØSELIGE SALTER PÅ STÅLOVERFLATEN
FORBEREDELSE:
HEMPEL
METODEN
* UNNGÅ å avstøve eller å berøre prøveområdet med
bare hender, bruk engangshansker.
* UNNGÅ for all del å berøre testområdet på prøvetakeren
* En blindtest av A-1250 prøvetakerens eget bidrag
til ledningsevnen bør lages hver gang en ny
pakke åpnes. Bruk et saltfritt underlag som f.eks
en glatt plast eller stålplate, vasket i destillert vann
og lufttørret. Måleprosedyre som beskrevet nedenfor.
Noter resultat = C
R 6c
DETTE SKAL BRUKES:
- Bresle Samplers, A-1250 (prøvetaker)
- Injeksjonssprøyte, 5 ml med nål
- Ledningsevnemåler med automatisk
temperaturkompensasjon til 25 DegC
og måleområde 0 -2000 µS/cm.
Nøyaktighet 2 µS/cm eller bedre
- Begerglass, diameter 3.5 cm
- Destillert vann, Ultra rent..
Fyll 10 ml destillert
vann i et rent
begerglass med
injeksjonssprøyten
dvs. 2 x 5 ml
Mål
ledningsevnen i
µS/cm og noter.
Resultat = B
Fjern baksidens beskyttelseslag samt skuminnlegg.
Fest enheten til den tørre
overflaten og trykk godt
fast for å tette helt.
Injiser ca 3.5 ml vann fra
begerglasset med
injeksjonssprøyten gjennom
skumkanten. Hold kanten
fast for å unngå lekkasje.
La vannet bli i prøvetakeren
/ sampleren i 1 minutt
(NB kun første gang)
Sug vannet tilbake i
Siste gang så
meget som mulig
Fjern sprøyten
og tøm vannet tilbake
i det opprinnelige
begerglasset
Mål ledningsevnen
av de ca 10 ml
i begeret i µS/cm
Resultat = A
Endelig ledningsevnemåling = (A - B - C) µS/cm
NOTE
Temperatur kompensasjon
er IKKE nødvendig. Måleren
gjør det automatisk
Denne prosedyre er i overensstemmelse med ISO 8502-9, når tabell 1 på side R6a
brukes til resultatbestemmelse.
INSPR6c ed4
CRHnor6.indd 16
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
04/12/07 EMi
28.1.2011 17:34:39
HVORLEDES BESTEMME:
R 6d
LEDNINGSEVNEN AV IKKE-METALLISKE BLÅSEMIDLER
100g
ISO 11127-6
100ml
DETTE SKAL BRUKES:
- Elektronisk ledningsevnemåler
- Vekt, ±0.1 g
- Måleglass, 100 ml
- 2 rene glass, 250 ml
- 1 liter destillert/demineralisert vann
med ledningsevne under 1 mS/m
BLÅSEMIDDEL
Glass vasket med
destillert vann og
tørket
PRØVETAKING:
- Blåsemiddelprøver fra minst 5
tilfeldige steder innsamles.
Bland dem godt og ta
100 g fra blandingen.
100ml
DESTILLERT
VANN
RYST 5 Minutter
La stå i 1 time
RYST 5 Minutter
Se side R 6a for tolking
av resultater.
Hell væsken i et RENT
GLASS, vasket med destillert
vann og tørket.
Mål ledningsevnen med elektronisk
LEDNINGSEVNEMÅLER. (mS/m)
GJENTA HELE ANALYSEN TO (2) GANGER
Hvis resultatene er innenfor ± 10%, rapporteres gjennomsnittet.
Hvis resultatene avviker mer enn ± 10%, utføres en tredje analyse og
gjennomsnittet av de to nærmeste resultater rapporteres.
INSPR6d ed3
CRHnor6.indd 17
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
12/02/03 EMi
28.1.2011 17:34:41
R 7a
SHOPPRIMERE
Shopprimere er spesielt hurtigtørkende primere formuleret for påføring i meget tynne
strøk, 15-25 micron, i automatiske påføringsanlegg for beskyttelse av stålplater og profiler
under konstruksjons- og byggeperioder inntil det endelige malingsystem kan påføres.
TYPER
Følgende typer er tilgjengelig fra anerkjente malingsleverandører (2006)::
TYPE:
PVB
EPOKSY JERNOKSYD
SINKRIK EPOKSY
SINKSILIKAT, Middels sinkinnhold.
SINKSILIKAT, Lavt sinkinnhold
HEMPEL-kvalitet
HEMPEL‘S SHOPPRIMER PVB 1525
HEMPEL‘S SHOPPRIMER E 1528
HEMPEL‘S SHOPPRIMER ZE 1537
HEMPEL‘S SHOPPRIMER ZS 1572
HEMPEL‘S SHOPPRIMER ZS 1589
Anførte HEMPEL shopprimere finnes ikke nødvendigvis i standard sortimentet.
LEVETID
Beskyttelsestiden for en shopprimer avhenger så meget av lokale faktorer, at en garantert
levetid ikke kan gis. Den relative levetid mellom de forskellige typer i samme korrosjonskategori er veiledende som følger:
TYPE:
15 micron
25 micron
PVB
EPOKSY JERNOKSYD
ikke anbefalt
SINKRIK EPOKSY
SINKSILIKAT, Middels Sinkinnhold
SINKSILIKAT, Lavt sinkinnhold
SVEISEEGENSKAPER MIG/MAG og CO2
Shopprimere påvirker uheldigvis moderne sveisemetoder og gasskjæring negativt.
„Gammeldags“ elektrodesveising og moderne plasmaskjæring påvirkes mindre.
Shopprimernes innflytelse er veiledende som følger:
TYPE:
15 micron
Merk
25 micron
PVB
Porøsiteter
EPOKSY JERNOKSYD
Porøsiteter
SINKRIK EPOKSY
Porer/ustabil lysbue
SINKSILIKAT, Middels Sinkinnhold
Ustabil lysbue
SINKSILIKAT, Lavt sinkinnhold
ETTERFØLGENDE EKSPONERING OG OVERMALING
Shopprimere kan overmales med de fleste malinger. Merk imidlertid følgende indikative restriksjoner.
TYPE:
Nedsenket
Zn-silikater
Multi-Strength
PVB
EPOKSY JERNOKSYD
SINKRIK EPOKSY
SINKSILIKAT, Middels Sinkinnhold
SINKSILIKAT, Lavt sinkinnhold
DÅRLIG/MEGET KORT
INSPR7a ed1
CRHnor6.indd 18
MEGET EGNET/LENGST
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
28/07/95 EMi
28.1.2011 17:34:42
R 7b
SHOPPRIMERE
Før en shopprimer kan overmales, må den være ren. Korrodert og skadet shopprimer må
fjernes mekanisk eller ved sandblåsing ihht. spesifikasjon. Dette er nødvendig for alle
shopprimere.
I tillegg, avhengig av senere eksponering og valgt malingssystem, kan ytterligere
SEKUNDÆR FORBEHANDLING være nødvendig.
Nedenstående tabell gir veiledende info om dette:
SEKUNDÆR FORBEHANDLING , Veiledende:
TYPE:
Nedsenkning
PVB
Sinksilikater
Multi-Strength
ikke anbefalt
EPOKSY JERNOKSYD
SINKRIK EPOKSY
SINKSILIKAT, Middels sinkinnhold.
SINKSILIKAT, Lavt sinkinnhold
Sandblåses fullstendig (Sa 3 utseende).
Hard sandsviping.
Mekanisk rensning (unngå polering) for fjerning av sinksalter og forurensning.
Lett sandsviping for rugjøring og fjerning av sinksalter.
Ingen ekstra sekundær forbehandling.
MERK:
* For tank coatings med RESISTENSLISTE skal spesifikasjonen følges.
* Kraftig spill av olje på sinkrike shopprimere kan ikke renses tilstrekkelig.
Derfor må slike områder sandblåses og deretter avfettes.
SHOPPRIMER TYKKELSE
På grunn av kravet til ekstrem hurtig tørring, har shopprimeren uunngåelig lav indre styrke
(kohesjon).
Derfor baseres alle ovennevnte egenskaper seg på den antagelse at filmdannelsen er ok, og at
filmtykkelsen er korrekt, dvs. mellom 10 og 35 micron og jevnt fordelt på stålplaten/profilen.
Hvis tykkelsen er for høy (se side R 7c vedrørende bestemmelse) er en kraftig sandsviping
nødvendig for å redusere filmtykkelsen før overmaling - med mindre strengere krav er angitt
i spesifikasjonen.
INSPR7b ed1
CRHnor6.indd 19
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
28/07/95 EMi
28.1.2011 17:34:42
R 7c
SHOPPRIMERE
MÅLING AV FILMTYKKELSE:
Tørrfilmstykkelsen av en shopprimer kan IKKE måles direkte på den
sandblåste overflate, simpelthen fordi overflateruheten oftest
overstiger tykkelsen av shopprimerfilmen.
Våtfilmstykkelsen kan heller ikke måles - fordi shopprimeren tørker for hurtig.
Derfor må spesielle tiltak gjøres når shopprimerens filmtykkelse skal bestemmes.
To tilfeller kan kreve bestemmelse av shopprimerens filmtykkelse:
1/
Under påføringen av shopprimeren
2/
Når egnetheten for overmaling skal bedømmes.
UNDER PÅFØRINGEN:
Under påføringen av shopprimer må tørrfilmstykkelsen bestemmes på glatte
testpaneler shopprimet samtidig med stålplatene/profilene.
Siden en glatt overflate representerer et mindre overflateareal enn den
sandblåste overflate, vil den samme mengde shopprimer påført en glatt
overflate gi en høyere filmtykkelse enn når den påføres den sandblåste overflate.
Som en tommelfingerregel er sammenhengen som følger:
Shopprimer Filmtykkelse
Overflateruhet
RUGOTEST, ca.:
micron
micron
Glatt
25
20
Rz =
40 micron
N9
20
15
Rz =
75 micron
N10
15
12
FØR OVERMALING:
Siden direkte måling ikke kan anvendes, må en benytte en omtrentlig metode som beskrevet
nedenfor. (Legg merke til at tørrfilmtykkelsen i denne forbindelse kun kan angis som
for høy eller for lav):
1/ Kalibrer tørrfilmsmåleren (elektronisk) på en glatt stålplate.
2/ Velg 5% av platene/profilene til kontrollen.
3/ Marker et areal på 1000 x 100 mm på hver av de utvalgte plater/profiler.
4/ Lav 10 målinger på hver av de markerte arealer og beregn
gjennomsnittet for hvert areal:
x x x x x x x x x x
BESLUTNINGER
Filmtykkelsen er:
- Ingen gjennomsnittsverdi over 35 micron:
- Maks.10% av gjennomsnittsverdiene er
over 35 micron. Ingen over 40 micron:
- Ingen gjennomsnittsverdi under 52 micron:
- Maks.10% av gjennomsnittsverdiene er
under 52 micron. Ingen under 47 micron:
- Alle andre tilfeller:
INSPR7c ed1
CRHnor6.indd 20
GJENNOMSNITT
OK
Ikke
*
*
*
*
Beslutning kan ikke treffes
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
28/07/95 EMi
28.1.2011 17:34:42
R8
pH-VERDI
pH 1
2
3
4
5
6
SURT (SYRE)
7
8
9
10
NEUTRAL
11
12
13
(ALKALISK) BASISK
SPILL / SØL
ALKYDER
KLORKAUTSJUK
AKRYLER
VINYLER
EPOKSYER
POLYURETANER
SINKSILIKATER
KONSTANT EKSPONERING
ALKYDER
ANBEFALES IKKE
KLORKAUTSJUK
AKRYLER
3/
ANBEFALES IKKE
3/
VINYLER
EPOKSYER
POLYURETANER
1/
ANBEFALES IKKE
SINKSILIKATER
2/
1/ Epoksy-polyamid og amid-addukt herdende malinger er best til saltholdig vann,
f.eks. sjøvann. De er mindre resistente mot syrer enn aminherdende epoksyer.
Epoksy-polyamin og -aminadduktherdende malinger best til vann forurenset
med organiske forbindelser.
2/ Sinksilikatmalinger er kun egnet til nedsenking, når de ikke er overmalt.
3/ Normalt ikke relevante bortsett fra ved nedsenking i saltvann.
RESISTENSANGIVELSENE
er
VEILEDENDE
INSPR8 ed 2
CRHnor6.indd 21
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
11/08/99 EMi
28.1.2011 17:34:44
R 9a
TEKNISKE FOTO
GENERELT
Foto dokumentasjon er et
meget effektivt supplement
til skrevne rapporter.
Dagens selvjusterende
og ofte digitale
lommekameraer med
blitz gjør det særdeles
lett å ta fotos / bilder.
MEN HVA MED MOTIVET?
Nedenfor er generelle retningslinjer for tekniske fotos angitt:
1: Ta alltid et oversiktsbilde som beskriver stedet og som detaljfotos/bildene kan referere til.
2: Ta fotos i den detaljeringsgrad som er nødvendig for å beskrive handlingen
eller tilstanden. Disse bildene bør være innenfor området som er dekket av
oversiktsbildet.
3: Bilder kan lett fordreie inntrykket av en historie, f.eks. i forbindelse
med en tilstandsrapport. Unngå derfor og KUN å ta bilder av defekte
områder. Dette kan forlede mottakeren til å tro at hele det
besiktigete areal er defekt, selvom det reelt kun er noen få prosent.
Prøv å balansere fotos av gode og defekte områder i forhold til den
aktuelle mengde og type av defekter.
4: Noter alltid straks i notisboken hva hvert foto viser, så det er
mulig å lage en god fotobeskrivelse. Mottageren av rapporten
må være i stand til - så hurtig som mulig - å kunne fastslå, hvor
og hva bildet beskriver.
INSPR9a ed1
CRHnor6.indd 22
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
28/07/95 EMi
28.1.2011 17:34:44
R 9b
TEKNISKE FOTO
ved DOKKINGER
GENERELT
For en normal dokking bør 20-25
fotos være tilstrekkelig.
Følg retningslinjene på side R9a.
REFERANSE FOTO
For tilstandsvurderingen - før arbeidet starter - tas fire (4)
oversiktsbilder fra stedene angitt på nedenstående skisse.
Fotos fra styrbords side må indikere tilstanden av både toppside og
bunnstoff/antifouling arealer så godt som mulig.
FOTO
PUNKTER:
1
2
3
4
DEKK FRA AKTER
DEKK FRA „FORECASTLE“
TOPPSIDE og BUNN
TOPPSIDE og BUNN
3a4
INSPR9b ed1
CRHnor6.indd 23
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
28/07/95 EMi
28.1.2011 17:34:45
CRHnor6.indd 24
28.1.2011 17:34:45
Følgende materialer og utstyr behøves:
Tynner 08080, tynner 08460, TOOL CLEANER og filler.
Vinyl (hard type).
Vinyltjære
Klorkautsjuk
Akryl, PVC (bløt type)
Bitumen
Antifoulinger
===>
===>
===>
===>
INSPCAL1
CONTR10 ed1
ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
Det tas forbehold06/03/03
om endringer
EMi og oppdateringer
YTTERLIGERE OBSERVASJONER:
*
Filmen er bløt og svart, mørkebrun eller alu-farvet:
*
Filmen er hard og svart, mørkebrun eller alu-farvet, lukt av tjære ved skraping:
*
Filmen kritter kraftig:
*
Primeren er metal-grå eller grålig med et metallisk skjær ved skraping:
Malingsfilmen påvirkes
tydelig, rynker og/eller
blæring.
Malingsfilmen oppløses
og kan fjernes
fullstendig.
Malingsfilmen oppløses
og kan fjernes
fullstendig.
Alkyd
Modifisert alkyd
Epoksyester
TOOL CLEANER
Tynner 08460
Tynner 08080
PROSEDYRE:
* Rengjør overflaten med et emugeringsmiddel, observer om overflaten evt. er kraftig krittet.
* Gni overflaten intensivt i 2-10 minutter med en klut fuktet i:
UTSTYR:
Noen ganger kan det være nødvendig å identifisere den generiske type av den eksisterende malingsfilm, f.eks.
når reparasjon skal utføres og informasjon om den eksisterende maling er konstatert og ikke være tilgjengelig.
IDENTIFIKASJON AV DEN EKSISTERENDE MALINGSFILM
R 10
Bitumen
Kulltjære-epoksy
Epoksy eller klorkautsjuk
Sinkepoksy eller Sinksilikat
06/06/94 EMi
Epoksy, Modifisert Epoksy
Kulltjære-Epoxy
Polyurethaner
Sinksilikat
Ikke eller kun lett påvirket
av 08460 og TOOL
CLEANER
FORSATT MEST UPÅVIRKET
MERK:
Dette er en veiledende
„her-og-nå“ prosedyre.
Presis bestemmelse
krever laboratorieundersøkelser.
HURTIG
REFERANSE
R 11
OVERMALINGSINTERVALLER
Det tekniske datablad angir normalt overmalingsintervaller ved 20°C/68°F for den
anbefalte tørrfilmstykkelsen.
Det AKTUELLE overmalingsintervall avhenger av SPESIFIKASJONEN, dvs. den
aktuelle filmtykkelse,
den generiske malingstype som det skal overmales med, samt hvilket lag/strøk
det dreier seg om.
Endelig, når dette er avgjort ved 20°C , skal alt sammen overføres også til andre
temperaturer.
Alle disse informasjoner fremgår normalt av ARBEIDSSPESIFIKASJONEN
I tilfeller hvor disse ikke er tilgjengelige kontaktes HEMPEL-representanten, som
vil assistere i fremskaffelsen av den nødvendige informasjon.
INSPR11 ed1
CRHnor6.indd 25
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
28/07/95 EMi
28.1.2011 17:34:45
CRHnor6.indd 26
28.1.2011 17:34:45
Note 4
Note 2
INGEN TIECOAT PÅKREVD
TIECOAT PÅKREVD
Høytrykksspyling, min 400 bar Notes 3.1 & 3.2
INGEN TIECOAT PÅKREVD
Note 4
Note 4
Note 4
Note 2
Note 2
Note 2
4
3.1
3.2
R 12
22/11/06 EMi
A/F må ha vært eksponert i sjøvann i min. 12 måneder.
En meget omhyggelig høytrykksspyling (HPFWH) er nødvendig
for å fjerne løstsittende bunnstoff og utvasket bindemiddel.
Visse AF-teknologier på markedet absorberer for mye vann ved
ferskvannseksponering. Styrke og porøsitet (typisk metall-akrylat baserte) må
vurderes i hvert enkelt tilfelle ved dokkingen.
Overmaling vil kreve, at flash-coat teknikk anvendes under påføring av første A/Fstrøk og avhengig av tilstanden kan et fullt sealer-strøk være påkrevd.
NOF: Takata Quantum, Jotun: Sea Quantum
CMP: Sea Grand Prix 1000 & 2000, Kansai: Nu Trim
Akzo IP: Ecoloflex, Nippon Paints: Ecoloflex, Kansai Exion
CMP: Sea Grand Prix 100 & 200, KCC: AF 795
Sigma: Alphagen
Kun for antifoulingsystemer påført i tykkelse høyere enn 250 micron.
Hvis tiecoat er påkrevd:
HEMPATEX HI-BUILD 46330 i min 40 micron, eller
HEMPADUR 45182 i min 50 micron.
2
--->
--->
Ekte uoppløselige bindemidler defineres som vinyl- eller
klorkautsjukbasert. Visse „uoppløselige“ antifoulinger basert
på andre bindemidler må ikke overmales uten å konsultere
HEMPEL-representanten først.
MERKNADER
1
INSPCAL1
CAACR12 ed10
ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
Det tas forbehold06/03/03
om endringer
EMi og oppdateringer
TINNBASERT
SELVPOLERENDE
METAL
AKRYLATER:
VINYL
PYRROLIDON:
SILYLERT:
Note 1 & 3.2
HEMPEL:
ROSIN BASERT:
TINNFRI
SELVPOLERENDE
TINNFRI
OCEANIC/
GLOBIC
OLYMPIC
NCT
TIECOAT PÅKREVD
Høytrykksspyling, min 400 bar
OVERMALT
MED:
UOPPLØSELIG
MATRIX
(Tinnbasert
såvel som tinnfri)
EKSISTERENDE
ANTIFOULING
STATUS - November 2006
ANTIFOULING - OVERSIKT KOMPATIBILITET / FORENLIGHET
CRHnor6.indd 27
28.1.2011 17:34:45
PÅTRYKT SPENNING (ICCP)
0 mV
- 766 mV
+241 mV
INSPCAL1
INSPR13 ed1
ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
Det tas forbehold06/03/03
om endringer
EMi og oppdateringer
Ved testing og spesifikasjon anvender Hempel – med mindre annet er anført – henvisning til Mettet
Calomel referanse anode
HYDROGEN
SINK
METTET
CALOMEL
Når påtrykt spenningsanlegg benyttes, måles den nødvendige spenning for passivering av skrog/anlegg
kontinuerlig ved bruk av referanse elektroder.
Forskellige typer referanse anoder kan anvendes, og siden potensialet normalt refereres til den anvendte
referanse elektrode, er det viktig å kjenne deres innbyrdes posisjoner.
For anvendelse i sjøvann er de vist på linjen nedenfor:
+276 mV
+316 mV
28/07/95 EMi
KOBBERSULFAT
Cu/CuSO4
SØLVKLORID
Ag/AgCl
R 13
R 14
ARBEID I TANKER - VENTILASJON
LØSEMIDDELDAMPER ER TYNGRE ENN LUFT.
Derfor vil de alltid søke ned mot bunnen av lukkede rom og følgelig må fjerningen
alltid foregå ved utsuging fra de laveste deler av slike rom.
Kontroller både innblåsing og utsuging.
Utsuging er den normale metode - men for full kontroll av ventilasjonstrømmen
bør innblåsing også alltid anvendes i kombinasjon med utsugingen.
Innblåsing er også nødvendig når atmosfæren i tanken skal kontrolleres
med avfuktere.
Noen ganger er generell ventilasjon ikke nok.
Lokale områder i tanker blir ofte ikke tilstrekkelig ventilert via den
generelt installerte ventilasjon.
For å sikre ventilasjonen av disse områder må bærbare og eksplosjonssikre
ventilatorer benyttes i disse områdene.
INNBLåSING
I TOPPEN
GENERELL VENTILASJONS
STRØM
VENTILASJON MED
EKSP.-SIKRE BLÅSERE
UTSUGING
VED BUNNEN
INSPR14 ed2
CRHnor6.indd 28
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
30/04/97 EMi
28.1.2011 17:34:46
R 15a
SANT OVERFLATEAREAL
PROJEKTERT
„GLATT“
OVERFLATEAREAL
OVERFLATEAREAL FORHOLD
Rz
micron
30
40
50
60
70
SANT
„TOPOGRAFISK“
OVERFLATEAREAL
(Skønnsmessig).
„GLATT“
„TOPOGRAFISK“
1
1
1
1
1
1,27
1,36
1,45
1,54
1,63
På tross av dette, malingsforbruket endres ikke da standard HEMPEL
spesifikasjoner tar høyde for dette - dvs. når overflateruheten
fremgår av spesifikasjonen, og veiledningen for filmtykkelsesmålinger
gitt i denne håndbok og i HEMPEL‘s Code of Practice 0209-1 følges.
Kun i tre tilfeller må kompensasjon tas i betraktning
A:
Ved påføring av SHOPPRIMERE.
Det henvises til det tekniske datablad og side R7 i
denne håndbok.
Ved påføring av shopprimere er filmtykkelsen normalt
lavere enn underlagets ruhetsprofil og de tørker
så hurtig at filmen følger ruhetskonturene.
B:
Når overflateruheten avviker fra den spesifiserte.
I dette tilfellet henvises til side R15b.
C:
Hvis det refereres til PrEnISO 19840 i spesifikasjonen,
inklusive dens normative referanse del.
I så fall skal det foretas kompensasjon avhengig
av overflateruheten.
Les standarden omhyggelig når dette er aktuelt, og
ved svar på anbudsspesifikasjonen.
INSPR6B15a ed2
CRHnor6.indd 29
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
28/02/03 EMi
28.1.2011 17:34:46
R 15b
„DØD VOLUM“
HVAD ER DET?
„Død volum“ er normalt en betegnelse for den mengde maling som er
nødvendig for å fylle opp ruhetsprofilen som dannes av sandblåsingen. Oppfattelsen
er ofte at dette er en nødvendig ekstra mengde maling, før den beskyttende
malingsfilm kan bygges opp over ruhetstoppene.
Den tilnærmede sammenheng mellom ruheten Rz og „død volum“ er:
Rz
„Dødt volum“:
micron
(cm³/m²)
30
20
45
30
60
40
75
50
90
60
105
70
HVORDAN BEREGNES DEN NØDVENDIGE MENGDE MALING?:
Malingsmengden kan beregnes som følger:
Areal (m²) x „Død volum“ (cm³/m²)
Maling
Volumtørrstoff (%) x 10
i liter
ER DET NØDVENDIG Å HUSKE PÅ „DØD VOLUM“?
Svaret er:
NORMALT IKKE!
forutsatt, at ruheten er spesifisert i MALINGSPESIFIKASJONEN og
HEMPEL‘s regler for kalibrering av filmtykkelsesmåler er fulgt.
Kalibreringsreglen tilpasser til en imaginær linje så tett på den imaginære
gjennomsnitts malelinje for „død volum“, at de kan anses for å være lik.
Det refereres til HEMPEL‘S Code of Practice 0209-1.
NÅR SKAL „DØD VOLUM“ TAS MED I BETRAKTNINGENE?:
Når overflateruheten avviker fra den spesifiserte. I så fall anvendes
forskjellen mellom „død volum“ i spesifikasjonen og „død volum“
svarende til den reelt oppnådde ruhet til å beregne endringen i
malingsforbruk.
INSPR15b ed3
CRHnor6.indd 30
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
28/02/03 EMi
28.1.2011 17:34:47
R 16a
RENSING MED VANN
DEFINISJONER OG STANDARDER
Vann til rensing - ikke kun til fjerning av vannløselige salter, men til fjerning
av maling, rust, olje og forurensninger - er en fremtidens forbehandlingsmetode.
Dens miljømessige fordel, fordelen av ikke å få blåsemiddel i ballastpumper og
ikke å ha behov for å fjerne blåsemidler i lukkede rom, for ikke å snakke om dens
utmerkede evne til å fjerne salter, gjør den til en klar vinner ved forbehandling av
gamle rustne konstruksjoner, som f.eks. gamle ballasttanker.
Metoden savner stadig klare offisielle definisjoner av betegnelser og rensingsstandarder, men løsninger er på vei.
Det beste resultat inntil nå er NACE/SSPC Joint Standard SP12:
„SURFACE PREPARATION AND CLEANING OF STEEL AND
OTHER HARD MATERIALS BY HIGH- AND ULTRA-HIGH PRESSURE
WATER JETTING PRIOR TO RECOATING“, som siteres i det følgende:
DEFINISJONER:
*
Lavtrykksrensing med vann (LP WC)
Trykk mindre enn 340 bar/5.000 psi
*
Høytrykksrensing med vann(HP WC)
Trykk fra 340 - 680 bar/5.000 - 10.000 psi
*
Høytrykksspyling (HP WJ)
Trykk fra 680 - 1.700 bar/10.000 - 25.000 psi
*
Ultrahøytrykksspyling (UHP WJ)
Trykk over 1.700 bar/25.000 psi
WJ VISUELLE RENGJØRINGSGRADER:
Tilstand
WJ-1
WJ-2
WJ-3
WJ-4
INSPR16a ed2
CRHnor6.indd 31
Beskrivelse (Bedømt uten forstørrelse)
En WJ-1 overflate skal være fri for all tidligere eksisterende synlig rust,
maling, glødeskall, og forurensninger og ha en matt metallisk finish.
En WJ-2 overflate skal være renset til en matt finish med minst 95% av
overflatearealet fri for alle tidligere eksisterende visuelle rester og de
resterende 5% kun som jevnt fordelte skygger av rust, maling
og forurensninger.
En WJ-3 overflate skal være renset til en matt finish med minst
to tredjedels av overflatearealet fri for alle tidligere eksisterende
visuelle rester og den resterende tredjedel kun som jevnt
fordelte skygger av rust, maling og forurensninger.
En WJ-4 overflate skal ha all løs rust, løs glødeskall og løs
maling ensartet fjernet.
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
30/04/97 EMi
28.1.2011 17:34:47
R 16b
RENSING MED VANN
DEFINISJONER OG STANDARDER
SC IKKE-VISUELLE RENSINGSGRADER
SC-1
SC-2
SC-3
En SC-1 overflate er fri for alle målbare nivåer av urenheter
som bestemt med tilgjengelig feltinstrumenter, og hvis
følsomhet nærmer seg laboratorieutstyr. Aktuelle urenheter i
henhold til denne standard er klorider, løselige jernsalter, og sulfater.
En SC-2 overflate har mindre enn 7 µg/cm² kloridforurensning,
mindre enn 10 µg/cm² løselige jernsalter, og mindre enn 17
µg/cm² sulfat forurensninger som bestemt ved pålitelig felteller laboratorie/analyse-utstyr.
En SC-3 overflate har mindre enn 50 µg/cm² klorid og sulfat
forurensninger som bestemt ved pålitelig felt- eller laboratorie/
analyse utstyr.
SPESIFIKASJONS-Eksempel:
Standarden gir følgende eksempel på spesifikasjon:
„Alle overflater som skal re-males skal renses i henhold til NACE/SSPC SP12:
WJ-2/SC-1 med anvendelse av enten HP WJ eller UHP WJ; den endelige metode
velges av entreprenøren basert på hans erfaring med tilgjengelig utstyr, dets
komponenter og tilbehør.“
NOTE
HEMPEL har utgitt en Fotoreferanse:
som svarer til NACE 5 / SSPC-SP 12, 1995.
HMP-STD * WJ FOTO * 01-97
I tillegg til å illustrere rensingsgradene for forskellige underlag beskriver
fotoreferansen også grader av flash rust, som inndeles i tre (3) nivåer:
* FR-1
* FR-2
* FR-3
Fotoreferansen kan kjøpes hos HEMPEL, København
En ISO-standard er i utkast. Når den er godkjennt vil nummeret være:
ISO 8501-4
INSPR16b ed3
CRHnor6.indd 32
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
12/08/00 EMi
28.1.2011 17:34:48
R 17a
REGLER FOR TØRRFILMTYKKELSE
HVORFOR:
Hvordan kontrollere at spesifikasjonen er oppfyllt?
Hvor mange målinger skal tas?
Hvorledes beslutte på basis av målingene?
Hva er maks. tørrfilmtykkelse?
MEGET
RELEVANTE
SPØRSMÅL
Kunden kjøper en bestemt tørrfilmstykkelse ifølge spesifikasjonen.
Ideelt sett må han ikke få mindre.
I praksis er det imidlertid velkjent at et arbeid sjelden eller aldri er perfekt.
På den annen side må avvikene ikke være for store, hverken i mengde
(areal) eller kvalitet (tørrfilmtykkelse).
Her kommer beslutningsregler inn, f.eks. den såkalte „80-20“ regelen,
„90-10 regelen“, eller tilsvarende regler.
HVORLEDES FUNGERER REGLENE ?
„80 - 20“
Kvalitet
Kvantitet
(Filmtykkelse)
(Målinger)
Filmtykkelsen må ikke være
mindre enn 80% av den spesifiserte
Maksimum 20% av målingene
kan være under spesifisert filmtykkelse.
Mange andre kombinasjoner av regelen kan forekomme og summen behøver
ikke nødvendigvis være 100.
De mest benyttede og vanligst forekommende kombinasjoner for ulike segmenter er:
„80-20“
Skipsbygging inklusiv tank coatings med Resistensliste.
Offshore og landbaserte konstruksjoner
„90-10“
Containere.
Reglene er gode for generelle overflater - men det kan alltid anbefales å
kontrollere vanskelig målbare områder separat, slik som baksider av bulb-profiler etc.
HVOR MANGE MÅLINGER SKAL FORETAS ?
Sannsynligheten for å treffe en korrekt beslutning henger uungåelig
sammen med å ta en bestemt mengde tilfeldig fordelte målinger.
Veiledning i hvor mange målinger er angitt på side R17b.
HVORLEDES BESLUTTE:
Eksempel med „80-20“-Regelen:
80-: Ingen målinger må være under 80% av det spesifiserte
uten at det foretas reparasjoner.
-20: Ikke mer enn 20% av målingene kan ligge i området
80-100% av det spesifiserte uten at reparasjon foretas.
INSPR17a ed2
CRHnor6.indd 33
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
05/02/03 EMi
28.1.2011 17:34:48
R 17b
REGLER TØRRFILMSTYKKELSE
HVOR MANGE MÅLINGER MÅ FORETAS ?
Adskillige internasjonale såvel som lokale standarder viser nå
interesse for statistiske metoder til filmtykkelsesmåling.
Således har både ISO og SSPC utgitt standarder.
Nedenfor siteres fra stikkprøve-planen beskrevet i ISO 19840.
For detaljer og anvendelse henvises til standarden.
Areal/lengde av
området
m² eller m
Minimum antall
målinger
Maksimum antall målinger som må gjentas
Opp til 1
over 1 til 3
over 3 til 10
over 10 til 30
over 30 til 100
5
10
15
20
30
legg 10 til for hver ytterligere 100 m² eller 100 m,
eller deler derav.
1
2
3
4
6
over 100*
20% av minimum antall
målinger
Områder på mer enn 1000 m² eller m bør inndeles i mindre områder.
Det henvises forøvrig til standardenes aksept- og forkastelseskriterier,
såvel som standardenes spesielle korreksjonsverdier for overflateruhet.
Containere
Kontroll av filmtykkelse på containere er meget viktig
pga. den generelt lave spesifiserte filmtykkelse og
de intense fabrikasjonsprosedyrer.
Derfor er hyppig kontroll, mange målinger og anvendelse av
„90-10“ regelen nødvendig.
En spesiell måleprosedyre, som anvender moderne elektronisk
utstyr, benyttes som en del av et integrert rapporteringssystem.
NOTE
Kjemikalieresistente Tank Coatings
Også her er korrekt filmtykkelse særdeles viktig.
1 måling pr hver 2 m² anbefales.
Andre viktige standarder
SSPC-PA 2 må nevnes. Når spesifisert må det refereres til
standardens presise tekst for prosedyrer og beslutningsregler.
INSPR17b, ed4
CRHnor6.indd 34
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
NOTE
17/05/05 EMi
28.1.2011 17:34:48
CRHnor6.indd 35
28.1.2011 17:34:48
STOP
+
++
++
-40
-4
-20
32
0
68
20
104
40
140
60
176
80
248
STOP
STOP
120
Overskrid ikke maksimum temperaturen. Bindemidlene nedbrytes.
Egnet for kontinuerlig tørt funksjonsmiljø.
Egnetheten vil avhenge av pigmentering. Over 400°C er kun aluminium pigmentering egnet.
Kun egnet til kortvarig eksponering.
°F
-40
INSPCAL1
INSPR18 ed1
ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
Det tas forbehold06/03/03
om endringer
EMi og oppdateringer
Se også TEKNISKE DATABLAD for spesifik informasjon om temperaturbestandighet for det aktuelle produkt.
ALKYDER
BITUMEN
KLORKAUTSJUK
AKRYLER
VINYLER
EPOXY
P.U.
SILIKATER
SILIKONER
°C
320
160
400
392
1112
28/07/95 EMi
752
600
R 18
Blandinger av „binders“ har
vanligvis en temperaturbestandighet mellom de
malinger som er blandet.
Merk imidlertid Stoppskiltet som gjelder også for
blandinger av bindemidler.
200
VEILEDENDE TEMPERATURBESTANDIGHET AV MALINGER (Tørt funksjonsmiljø)
R 19a
VURDERING AV STØRRELSEN
AV DE BERØRTE AREALER
HEMPEL‘s „SHIP-DATA“ system bruker følgende system til vurdering av
berørte områder. Det benyttes et enkelt og lett vurderingssystem:
Systemet deles opp i 5 enkle grupper:
GRUPPE
0
1
2
3
4
5
PÅVIRKET OMRÅDE %
A%
0
<2
2-5
6-25
>25
100
SPREDT
INSPR19a ed1
CRHnor6.indd 36
EKSEMPEL
2L betyr 2-5 % berørt
område med lokalt
forekommende malingdefekter.
1S betyr 0-2 % berørt
område med spredt malingsdefekt.
2%
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
LOKALT
28/07/95 EMi
28.1.2011 17:34:49
R 19b
VURDERING AV STØRRELSEN
AV DE BERØRTE AREALER
HEMPEL‘s „SHIP-DATA“ system bruker følgende system til vurdering av
berørte områder. Det benyttes et enkelt og lett vurderingssystem:
SPREDT
INSPR19b ed1
CRHnor6.indd 37
5%
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
LOKALT
28/07/95 EMi
28.1.2011 17:34:50
R 19c
VURDERING AV STØRRELSEN
AV DE BERØRTE AREALER
HEMPEL‘s „SHIP-DATA“ system bruker følgende system til vurdering av
berørte områder. Det benyttes et enkelt og lett vurderingssystem:
SPREDT
INSPR19c ed1
CRHnor6.indd 38
25%
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
LOKALT
28/07/95 EMi
28.1.2011 17:34:52
R 20
KORROSJONSKATEGORIER
ISO 12944 Seksjon 2
Standarden ISO 12944 introduserer et karakteriseringssystem for funksjonsmiljøet.
En rekke funksjonsmiljøer beskrives med enkle forkortelser som følger:
Korrosjonskategori
KATEGORIER FOR ATMOSFÆRISK EKSPONERING
Svart stål
Eksempler på typiske miljøer
Tykkelsesi et temperert klima (informativt)
tap (micron)
Utendørs
Innendørs
C1
meget lav
=< 1.3
C2
lav
>1.3 to 25
Atmosfære med lav
forurensning. Mest
landlige omgivelser.
C3
middels
>25 to 50
By- og industriområder,
moderat svoveldioxid
forurensning.
Kystområder med
lavt saltinnhold.
C4
høy
>50 to 80
C5-I
meget høy
(industri)
>80 to 200
Industriområder og
kystområder med
moderat saltinnhold.
Industriområder med
høy luftfuktighet og
aggressiv atmosfære.
C5-M
meget høy
(marine)
>80 to 200
-
Kyst- og offshore
områder med høyt
saltinnhold.
Oppvarmede bygninger
med ren luft, s.f.eks.
kontorer, forretninger,
skoler, hoteller, mv.
Uoppvarmede bygninger,
hvor kondensasjon kan
forekomme, f.eks. i lagerbygninger og sportshaller.
Produksjonsbygninger med
med høy luftfuktighet og
noe luftforurensning, f.eks.
matvareproduksjon,
vaskerier, bryggerier
og meierier.
Kjemiske virksomheter,
svømmehaller, skips- og
båt-verft ved kysten.
Bygninger eller områder
med nesten permanent
kondens og med høy
forurensning.
Bygninger eller områder
med nesten permanent
kondens og med høy
forurensning.
KATEGORIER FOR VANN OG JORD
Kategori
Miljø
Im1
Ferskvann
Im2
Sjø- og brakkvann
Im3
I jord
Eksempler på miljøer
og stukturer
Vannrørsinstallasjoner,
vannkraftverk
Havneanlegg med konstruksjoner
som sluseporter, sluseanlegg, moloer;
offshore konstruksjoner.
Nedgravde tanker, stålfundamen
rørledninger.
For presise detaljer i denne omfattende ISO-standard, som inkluderer 8 seksjoner,
som dekker alle aspekter av korrosjonsbeskyttelse med maling, må selve
standarden konsulteres.
INSPR20 ed1
CRHnor6.indd 39
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
15/08/00 EMi
28.1.2011 17:34:52
R 21
VINDSTYRKE
Kan vi male i dag?
Ikke bare fuktighet og lufttemperatur avgjør dette, men for maling utendørs
kan også vindforholdene være en viktig faktor.
Nedenfor er angitt standard vindstyrketabeller og kommentarer mht. om
forholdene er egnet for høytrykksprøyting.
Beaufort
(styrke)
Vindhastighet
knop
mph
m/s
Merknader
km/h
Beskrivelse
0
<1
<1
0
<1
Stille
1
1-3
1-3
1
1-5
Flau vind
Svak vind
2
4-6
4-7
2-3
6-11
3
7-10
8-12
4-5
12-19
Lett bris
4
11-16
13-18
6-7
20-28
laber bris
5
17-21
19-24
8-10
29-38
Frisk bris
6
22-27
25-31
11-13
39-49
liten kuling
7
28-33
32-38
14-16
50-61
Stiv kuling
8
34-40
39-46
17-20
62-74
Sterk kuling
Liten storm
9
41-47
47-54
21-24
75-88
10
48-55
55-63
25-28
89-102
Full storm
11
56-63
64-72
29-32
103-117
Sterk storm
12
>=64
>=73
>32
118 -
Orkan
Malingspåføring mulig
med standard
forbruksfaktor.
Malingspåføring kan
være mulig
ved økning av
forbruksfaktor
Alvorlig risiko for
tørrsprøyting.
Malingspåføring ikke
mulig.
Selv ved lavere vindhastighet kan lokale betingelser f.eks. mellom tanker skape
sterkere vind enn gjennomsnittet og gjøre påføring på disse områder kritisk.
Egnet skjoldvern kan redusere vindpåvirkningen. Beskyttelsen må opprettholdes
under hele tørkeperioden, da sterk vind også har en tendens til å overflatetørke
nylig påført malingsfilm, og dermed forårsake løsemiddel-retensjon.
Pensel- og rullepåføring er vesentlig mindre påvirket av vindforholdene.
INSPR21 ed1
CRHnor6.indd 40
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
05/03/03 EMi
28.1.2011 17:34:52
R 22
DESINFEKSJON AV TANKER
Desinfeksjon av tanker og bruk av desinfeksjonsmidler til rengjøring av
lasterom blir mer og mer vanlig.
Drikkevannstanker desinfiseres og vannet behøver ofte ytterligere konservering,
men også lasterom og kjemikalietanker kan behøve desinfeksjon før neste last.
I tillegg diskuteres desinfeksjon av ballasttanker for å motvirke transport og
spredning av lokal biologisk flora rundt i hele verden.
De mest brukte desinfeksjonskjemikalier er basert på klor, f.eks.
hypokloritt eller kloramin, men også hydrogenperoksyd brukes stadig oftere,
da det ikke behøver å bli fjernet igjen etter desinfeksjonen.
Desinfeksjonskjemikalier er alle skadelig for malingsfilmen - og for å unngå
malingsskader må visse regler overholdes:
Regler, som skal respekteres:
*
*
*
*
*
Bland malingen omhyggelig før påføring og tillat korrekt induksjonstid.
Påfør ikke overdreven tykkelse og sørg for nødvendig tid og ventilasjon
mellom strøkene, spesielt for løsemiddelholdige malinger.
Respekter temperaturgrenser under påføring og tørking/herdning
for å unngå risiko for utsvetting av herder.
Malingsfilmen må være fullt utherdet og fullstendig fri for
løsemidler før desinfeksjonen utføres, dvs. min. 7-10 dager
gammel ved 20ºC og tilstrekkelig ventilasjon.
Desinfeksjon med intervaller mindre enn 1 måned bør unngås.
Sørg for at hele systemet inklusiv ventiler, rør og slanger inkluderes.
Anbefalt maksimum konsentrasjon for anvendelse i
tanker og lasterom (Maks. 35°C/95°F):
Natriumhypokloritt
Hydrogenperoksyd
Kjemikalieresistent
DESINFEKSJON
KONSERVERING
DESINFEKSJON
MALINGSYSTEM Maks. kons.
Maks.
Maks. kons. Maks. kons.
Maks.
(Generisk)
ppm
Timer
ppm
procent
Timer
Kulltjære
50
4
ikke
0,25
0,5
-epoksy
relevant
Modifisert
50
4
1
0,25
0,5
epoksy
epoksy-polyamid
50
12
3
0,5
1
epoksy-polyamin
100
12
6
1
1
Fenol-epoksy
100
24
6
1
1
Mengde natriumhypokloritt (10-15% opløsning) som skal tilsettes til
1000 liter ferskvann for å få en oppløsning med:
DESINFEKSJON
Til en konsentrasjon av:
tilsett
50 ppm
330 ml
100 ppm
660 ml
INSPR22 ed1
CRHnor6.indd 41
KONSERVERING
Til en konsentrasjon av:
1 ppm
3 ppm
6 ppm
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
tilsett
7 ml
20 ml
40 ml
03/03/2003 EMi
28.1.2011 17:34:53
R 23
FONETISK ALFABET
Der er faktisk mange fonetiske alfabeter, men det mest alminnelig anvendte
i dag til teknisk kommunikasjon er det såkalte NATO fonetiske alfabet.
Det ble utviklet i 1950 årene, så det kunne uttales likt av alle NATO allierte.
Bokstav
Uttales
Bokstav
Uttales
Bokstav
A
Alpha
J
Juliet
S
Sierra
B
Bravo
K
Kilo
T
Tango
C
Charlie
L
Lima
U
Uniform
D
Delta
M
Mike
V
Victor
Whiskey
E
Echo
N
November
W
F
Foxtrot
O
Oscar
X
X-ray
G
Golf
P
Papa
Y
Yankee
H
Hotel
Q
Quebec
Z
Zulu
I
India
R
Romeo
Siffer
Uttales
Siffer
Uttales
Siffer
Uttales
0
Zero
5
Fife (Five)
,
1
Wun (One)
6
Six
decimal
(point)
2
Two
7
Seven
.
(full) stop
3
Tree (Three)
8
Ait (Eight)
4
Fower (Four)
9
Niner (Nine).
INSPR23 ed1
CRHnor6.indd 42
Uttales
Det tas forbehold om endringer og oppdateringer
17/05/05 EMi
28.1.2011 17:34:57
KONVERTERINGS- &
BEREGNINGS-
TABELLER
INSPTABLES
CRHnor7.indd 1
28/07/95EMi
27.1.2011 14:44:06
T1
TEMPERATUR
TEMPERATURKONVERTERING
° C
°C
°F
°C
°F
-10
14
20
-9
16
21
-8
18
22
-7
19
23
-6
21
24
-5
23
25
-4
25
26
-3
27
27
-2
28
28
-1
30
29
0
32
30
1
34
32
2
36
34
3
37
36
4
39
38
5
41
40
6
43
42
7
45
44
8
46
46
9
48
48
10
50
50
11
52
55
12
54
60
13
55
65
14
57
70
15
59
75
16
61
85
17
63
95
18
64
100
19
66
110
20
68
120
KonverterFra
Celsius
Fahrenheit 68
70
72
73
75
77
79
81
82
84
86
90
93
97
100
104
108
111
115
118
122
131
140
149
158
167
185
203
212
230
248
130
140
150
160
170
180
190
200
225
250
275
300
325
350
375
400
425
450
475
500
525
550
575
600
625
650
675
700
725
750
775
266
284
302
320
338
356
374
392
437
482
527
572
617
662
707
752
797
842
887
932
977
1022
1067
1112
1157
1202
1247
1292
1337
1382
1427
INSPT1ed1
CRHnor7.indd 2
°F
Til Formel
Fahrenheit(9/5*°C)+32
Celsius5/9*(°F-32)
28/07/95EMi
27.1.2011 14:44:07
T2
KONVERTERINGSTABELL
Konverter
Gang(multipliser)med
Avstand:
Areal:
Volum:
micron(mym)
centimeter(cm)
meter
meter
km
km
sq.meter(m²)
liter
liter
m³
mil
inches/tomme
feet/fot
yards
nauticmile
mile
sq.ft
USgallon
Imp.gallon
ft³
Areal/Volum:
Vekt:
Spesifikkvekt:
Trykk:
m²/liter
m²/liter
kg
g/cm³
kg/liter
atm.
atm.
atm.
sq.ft/USgallon
sq.ft/Imp.gallon
lbs
lb/in³
lbs/USgallon
bar
kgf/cm²
p.s.i.
bar
bar
kgf/cm²
p.s.i.
kgf/cm²
kgf/cm²
40,74
48,93
2,205
0,036
8,344
25
2,54
0,304
0,9144
1,853
1,609
0,0929
3,785
4,55
0,0283
0,024
0,020
0,4536
27,68
0,119846596
1,013
1,033
14,7
0,987
0,968
0,068
1,02
14,5
0,98
0,069
p.s.i.
MPa
14,22
0,098
0,07
10,20408163
N/mm²
MPa
1
1
Hastighet:
m/s
km/h
km/h
ft/s
mile/h
knots
3,281
0,621
0,54
0,305
1,609
1,852
Kraft:
N
lbf
Effekt:
Energi:
V.O.C.:
kW
kW
kWh
kWh
kcal
g/liter
Horsepower
kcal/h
Btu
Kcal
Btu
lbs/USgallon
INSPT2ed3
CRHnor7.indd 3
0,04
0,3937
3,2808
1,09361
0,5396
0,621
10,764
0,264
0,22
35,315
0,225
4,448
1,341
859,9
3412
859,9
3,968
0.00834
0,746
0,0012
0,0003
0,0012
0,252
119,9040767
13/05/95EMi
27.1.2011 14:44:07
T3
VÅTFILMSTYKKELSE
Våtfilmstykkelsenenedenforsvarereksakttildeanførtetørrfilmstykkelser.
Ipraksismåmanalltidbenyttedentannpåmåleren,somerdenførsteover
denindikertevåtfilmstykkelsen.
TYNNING: Tynningpåvirkervolumtørrstoffetimalingen.Beregnvolum-
tørrstoffetettertynningførnedenståendetabelleranvendes.
Beregnsomfølger:
100
DATABLADETSVS%*(100+%TYNNING)
TYKKFILMSMALINGOGMALINGERMEDHØYTVOLUMTØRRSTOFF
micron
VOLUMTØRRSTOFF%
TØRR
50
55
60
65
70
75
80 85
90 95 100
40
80
45
90
50
100
91
VÅTFILMSTYKKELSE
55
110 100
MICRON 60
120 109
100
65
130 118
108
70
140 127
117 108 100
80
160 145
133 123 114 107 100
90
180 164
150 138 129 120 113 106 100
100
200 182
167 154 143 133 125 118 111 105 100
125
250 227
208 192 179 167 156 147 139 132 125
150
300 273
250 231 214 200 188 176 167 158 150
175
318
292 269 250 233 219 206 194 184 175
200
333 308 286 267 250 235 222 211 200
225
346 321 300 281 265 250 237 225
250
385 357 333 313 294 278 263 250
275
393 367 344 324 306 289 275
300
429 400 375 353 333 316 300
350
467 438 412 389 368 350
400
500 471 444 421 400
450
529 500 474 450
500
556 526 500
TOPPSTRØKOGSHOPPRIMERE
MICRON VOLUMTØRRSTOFF%
TØRR
15
20
25
30
35
15
100
75
60
50
43
20
133 100
80
67
57
25
167 125
100
83
71
30
200 150
120 100
86
35
175
140 117 100
40
200
160 133 114
45
180 150 129
50
200 167 143
INSPT3ed1
CRHnor7.indd 4
40
63
75
88
100
113
125
45 50
55 60
VÅTFILMSTYKKELSE
56
MICRON
67 60
55
78 70
64 58
89 80
73 67
100 90
82 75
111 100 91 83
25/07/95EMi
27.1.2011 14:44:07
T4
VOLUMTØRRSTOFF
VEDTYNNING
Enmalingsvolumtørrstoffpåvirkesavtynning.Jomertynning-jolavere
blirvolumtørrstoff.
Nedenforangisresulterendevolumtørrstoffsomfåsvedtypisketynningsgrader.
ATABLADETS D
VOLUM
%TYNNING TØRRSTOFF(%) 2,5
5
7,5
10
12,5
RESULTERENDEVOLUMTØRRSTOFF(%)
20
20
19
19
18
18
25
24
24
23
23
22
30
29
29
28
27
27
35
34
33
33
32
31
40
39
38
37
36
36
45
44
43
42
41
40
50
49
48
47
45
44
55
54
52
51
50
49
60
59
57
56
55
53
65
63
62
60
59
58
70
68
67
65
64
62
75
73
71
70
68
67
80
78
76
74
73
71
85
83
81
79
77
76
90
88
86
84
82
80
95
93
90
88
86
84
100
98
95
93
91
89
INSPT4ed2
CRHnor7.indd 5
15
17,5
20
17
22
26
30
35
39
43
48
52
57
61
65
70
74
78
83
87
17
21
26
30
34
38
43
47
51
55
60
64
68
72
77
81
85
17
21
25
29
33
38
42
46
50
54
58
63
67
71
75
79
83
29/04/97EMi
27.1.2011 14:44:07
T5
DUGGPUNKTS-TABELL
Nedenforerduggpunkteti°C,sombestemtmedslyngpsykrometer,angittfor
enrekkesituasjoner.
Hvisdeaktuelleavlesningeravslyngpsykrometeretikkekanfinnesitabellen,finnesde
somerettrinnhøyereforbåde%RHogtemperaturogtilsvarendedesomerettrinn
lavere,ogmiddelverdienavdisseberegnes.
RELATIV
FUKTIGHET %RH
0
20
ia
25
ia
30
ia
35
ia
40
ia
45
ia
50
ia
55
ia
60
ia
65
ia
70
ia
75
ia
80
ia
85
ia
90
ia
95
ia
100
0,0
2,5
ia
ia
ia
ia
ia
ia
ia
ia
-4,4
-3,4
-2,4
-1,5
-0,6
0,2
1,0
1,8
2,5
ØRRTEMPERATUR°C T
5
7,5 10 12,5 15
ia
-14 -12 -9,8 -7,7
ia
-11 -9,1 -6,9 -4,8
ia -8,9 -6,7 -4,5 -2,4
-9,1 -6,9 -4,7 -2,5 -0,3
-7,4 -5,2 -2,9 -0,7 1,5
-5,9 -3,6 -1,3 0,9 3,2
-4,5 -2,2 0,1 2,4 4,7
-3,3 -0,9 1,4 3,7 6,1
-2,1 0,3 2,6 5,0 7,3
-1,0 1,4 3,7 6,1 8,5
0,0 2,4 4,8 7,2 9,6
1,0 3,4 5,8 8,2 10,6
1,9 4,3 6,7 9,2 11,6
2,7 5,1 7,6 10,1 12,5
3,5 6,0 8,4 10,9 13,4
4,3 6,8 9,2 11,7 14,2
5,0 7,5 10,0 12,5 15,0
RELATIV
FUKTIGHET
%RH
20
25
30
35
40
45
50
55
60
65
70
75
80
85
90
95
100
25
0,5
3,7
6,3
8,5
10,5
12,3
13,9
15,4
16,7
18,0
19,2
20,3
21,3
22,3
23,3
24,1
25,0
27,5
2,6
5,8
8,5
10,7
12,8
14,6
16,2
17,7
19,1
20,4
21,6
22,7
23,8
24,8
25,7
26,6
27,5
TØRRTEMPERATUR°C 30 32,5 35 37,5 40 42,5
4,7
6,7 8,8 10,8 12,9 14,9
7,9 10,0 12,1 14,2 16,3 18,4
10,6 12,8 14,9 17,1 19,2 21,4
13,0 15,1 17,3 19,5 21,7 23,9
15,0 17,2 19,5 21,7 23,9 26,2
16,8 19,1 21,4 23,6 25,9 28,2
18,5 20,8 23,1 25,4 27,7 30,0
20,0 22,4 24,7 27,0 29,3 31,6
21,4 23,8 26,1 28,5 30,8 33,2
22,8 25,1 27,5 29,9 32,2 34,6
24,0 26,4 28,8 31,1 33,5 35,9
25,1 27,5 29,9 32,4 34,8 37,2
26,2 28,6 31,1 33,5 35,9 38,3
27,2 29,7 32,1 34,6 37,0 39,5
28,2 30,7 33,1 35,6 38,1 40,5
29,1 31,6 34,1 36,6 39,1 41,5
30,0 32,5 35,0 37,5 40,0 42,5
°C
°F
0
32
5
41
INSPT5ed2
CRHnor7.indd 6
10
50
15
59
20
68
25
77
30
86
17,5
-5,6
-2,7
-0,2
1,9
3,8
5,5
7,0
8,4
9,7
10,9
12,0
13,0
14,0
15,0
15,8
16,7
17,5
35
95
20
-3,6
-0,6
1,9
4,1
6,0
7,7
9,3
10,7
12,0
13,2
14,4
15,4
16,4
17,4
18,3
19,2
20,0
45
17,0
20,5
23,5
26,1
28,4
30,4
32,3
33,9
35,5
36,9
38,3
39,6
40,8
41,9
43,0
44,0
45,0
22,5
-1,5
1,5
4,1
6,3
8,2
10,0
11,6
13,0
14,4
15,6
16,8
17,8
18,9
19,9
20,8
21,7
22,5
25
0,5
3,6
6,2
8,5
10,5
12,3
13,9
15,3
16,7
18,0
19,1
20,3
21,3
22,3
23,2
24,1
25,0
47,5
19,0
22,6
25,7
28,3
30,6
32,7
34,5
36,3
37,8
39,3
40,7
42,0
43,2
44,4
45,5
46,5
47,5
50
21,0
24,7
27,8
30,5
32,8
34,9
36,8
38,6
40,2
41,7
43,1
44,4
45,6
46,8
47,9
49,0
50,0
40 45 50
104 113 122
05/03/03EMi
27.1.2011 14:44:07
T6
MOLLIER-(ix)DIAGRAMMET
MOLLIERellerix-Diagrammetermegetanvendeligforåbestemme
fuktighetsforholdene.
Detkananvendestilduggpunktsberegninger,ogdetkanogsåanvendestilå
beregnehvormegetvannsomeriluften-oghvormegetsommåfjernesfor
åopprettholdeenvissfuktighet.
Disseegenskaperkanværemegetverdifulle,spesieltvedarbeiditanker.
TemperaturDegC
Vanninnholdg/kgavtørrluft
Forkorrektanvendelseavdiagrammet
henvisestilrelevantlitteratur
INSPT6ed2
CRHnor7.indd 7
29/04/97EMi
27.1.2011 14:44:08
CRHnor7.indd 8
27.1.2011 14:44:08
GRACO
924
926
929
931
936
817
819
821
823
826
829
831
617
619
621
623
626
629
631
636
DeVILBISS
JAC-44
JAC-41
JAC-31
BINKS
9-2690
9-3190
9-3690
9-1880
9-2180
9-2680
9-3180
9-1860
9-2160
9-2660
9-3160
9-3660
SPRAYING
SYSTEMS
9501TC
95015TC
9502TC
800050TC
800067TC
8001TC
80015TC
650050TC
650067TC
6501TC
65015TC
6502TC
ATLAS
COPCO
6895-0001
6895-0015
6895-0002
6880-0050
6880-0067
6880-0001
6880-0015
6865-0050
6865-0067
6865-001
6865-0015
6865-0002
SPEE-
FLO
702-188
702-218
702-268
702-318
INSPCAL1ed2Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
INSPT7aed1
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
06/03/03EMi
(Fortsetter)
DYSE
VIFTE
STØRRELSE
95°
.024“
.026“
.029“
.031“
.036“
80°
.017“
.018“
.019“
.021“
.023“
.026“
.029“
.031“
60°-
.017“
65°
.018“
.019“
.021“
.023“
.026“
.029“
.031“
.036“
DELAVAN
c2495
c2695
c2995
c3195
c3695
c1880
c2180
c2480
c2680
c2980
c3180
c1865
c2165
c2665
c2965
c3165
c3665
NORDSON
0045/20
0068/20
0014/16
0020/16
0030/16
0045/16
0014/12
0020/12
0030/12
0045/12
0068/12
SAMMENLIGNINGSTABELLFORDYSER(Indikativ)FORHØYTRYKKSPRØYTING
28/07/95EMi
631
636
626
621
618
831
826
821
818
WAGNER
T7a
CRHnor7.indd 9
27.1.2011 14:44:08
GRACO
517
519
521
523
526
529
531
415
417
419
421
426
429
431
215
217
219
221
DeVILBISS
JAC-44
JAC-41
JAC-29
JAC-43
BINKS
9-1850
9-2150
9-2650
9-3150
9-1540
9-1840
9-2140
9-2640
9-3140
9-1530
9-1830
9-2130
SPRAYING
SYSTEMS
500050TC
500067TC
5001TC
400033TC
400050TC
400067TC
4001TC
40015TC
250033TC
250050TC
250067TC
ATLAS
COPCO
6850-0050
6850-0067
6850-0001
6850-0015
6840-0033
6840-0050
6840-0067
6840-0001
6840-0015
6825-0033
6825-0067
SPEE-
FLO
702-185
702-215
702-265
702-315
702-154
702-184
702-214
702-264
702-314
INSPCAL1ed2Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
INSPT7bed1
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
06/03/03EMi
(Fortsatt)
DYSE
VIFTE
STØRRELSE
50°
.017“
.018“
.019“
.021“
.023“
.026“
.029“
.031“
40°
.015“
.017“
.018“
.019“
.021“
.026“
.029“
.031“
20°-
.015“
25°
.017“
.018“
.019“
.021“
DELAVAN
c1850
c2150
c2650
c3150
c1540
c1840
c2140
c2640
c2940
c3140
1525
c1825
c2125
NORDSON
0014/08
0020/08
0030/08
0045/08
0014/06
0020/06
0045/06
0014/02
SAMMENLIGNINGSTABELLFORDYSER(Indikativ)FORHØYTRYKKSPRØYTING
28/07/95EMi
221
218
431
215
421
426
418
531
415
526
521
518
WAGNER
T7b
T7c
HØYTRYKKSPRØYTING:DYSERSYTEEVNEil/min
Anvendelse:
Leggenlinjalmellomverdieneaomerkjentpådeto
skalaerne,hvoretterdentredjeverdikanavleses.
Merknad:
Girkuntilnærmedeverdier
Bestegnetformalingermedlavviskositet.
DYSESTØRRELSE
OUTPUT
(l/min)
INSPT7ced1
CRHnor7.indd 10
DYSETRYKK
(Bar)
28/07/95EMi
27.1.2011 14:44:11
T7d
HØYTRYKKSSPRØYTING
TRYKKTAPISLANGER
Trykktapellertrykkfallihøytrykksslangerkanværemegetbetydelig.
Detavhengeravmalingshastighetenislangen,dvs.johurtigereflow/flyt
jostørretrykkfall. Nedenforerangitttilnærmelsesvisetrykkfallpr10metersprøyteslangefortre
typerafmaling:
MalingA:Malingmedlavviskositet,f.eks.shopprimere
MalingB:Middelviskositet,f.eks.alkyder,vandigeakrylerogemaljergenerelt. MalingC:Høyviskositet,f.eks.deflestetykkfilmsmalingerogløsemiddelfattige
malinger.
Trykkfallibar(indikativt)pr10mslangelengde.
Slange
iD
Trykk
bar
.019“
.023“
Dysestørrelse
.027“
.035“
1/4“
MalingA
MalingB
MalingC
100
150
200
100
150
200
100
150
200
2
2,5
3
20
25
30
45
55
65
3
4
4,5
30
35
45
65
80
95
4,5
5,5
6,5
45
50
60
95
120
140
7,5
9
11
75
90
110
na
na
na
3/8“
MalingA
MalingB
MalingC
1/2“
MalingA
MalingB
MalingC
100
150
200
100
150
200
100
150
200
0,5
0,5
0,6
4
5
6
10
10
15
0,6
0,7
0,9
6
7,5
10
15
15
20
0,9
1,1
1,2
8,5
11
12
20
25
30
1,5
1,8
2,1
15
18
22
35
40
50
100
150
200
100
150
200
100
150
200
0,2
0,2
0,2
1,5
1,5
2
3
3,5
4
0,2
0,25
0,3
2
2,5
3
4,5
5
6
0,3
0,35
0,4
3
3,5
4
6
7,5
8,5
0,5
0,6
0,7
5
6
7
11
13
15
INSPT7ded1
CRHnor7.indd 11
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
29/04/97
27.1.2011 14:44:11
T8a
ESTIMERINGAVOVERFLATE-AREAL
FORSKIP
Bunn
(inklBelte)
eller
Hvor
Hvor
A=((2xd)+B)xLppxP
d=maksimaldypgang
(ifølgeLloyd‘s)
B=størstebredde
(ifølgeLloyd‘s)
Lpp=lengdemellomperpendikulærer.
(ifølgeLloyd‘s)
P= 0.90forstoretankskip
0.85forbulkskip
0.70-0.75forlinjeskipogtilsv.
V
A=Lppx(Bm+2xD)xBmxLppxD
D=Gjennomsnittligdypgangfravannlinjen(m)
Bm=Breddemellomspant(m)
Lpp=lengdemellomperpendikulærer.
V=Deplacement(kubikkmeter)tilsvarende
gj.sn.dypgang.
Belte/boottop:
Hvor
A=2xhx(Lpp+0.5xB)
h=høydenavbeltet(opplysesavreder). Lpp=lengdemellomperpendikulærer. (ifølgeLloyd‘s)
B=størstebredde
(ifølgeLloyd‘s)
Skuteside:
Dekk,utvendig:
inkl.dekkpå
overbygningen,
fundamenter,
lukerog
toppenav
dekkshus.
INSPT8aed2
CRHnor7.indd 12
Hvor
A=2xHx(Loa+0.5xB)
H=Høydenavskuteside(høyde-dypgang)
(ifølgeLloyd‘s)
Loa=Lengde,total
(ifølgeLloyd‘s)
B=størstebredde
(ifølgeLloyd‘s)
Hvor
A=LoaxBxN
(NøyaktighetenavhengeravvalgavNsom
indikererdetaktuellearealiforholdtildetomskrevne
rektangel).
Loa=Lengde,total
(ifølgeLloyd‘s)
B=størstebredde
(ifølgeLloyd‘s)
N= 0.92forstoretankskipogbulkskip. 0.88forlinjeskipogtilsv..
0.84forkystskip,etc.
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
29/04/97EMi
27.1.2011 14:44:11
T8b
ESTIMERINGAVOVERFLATEAREAL
SKIPETSBALLASTTANKER
Nedenståendearealerertilnærmedeogavhengeravtankenskonstruksjon.
Tank
Tilnærmetarealim²
VolumTankermeddobbeltbunn
m3
SB&P C&DeepT
200
-
950
400
2150 1800
600
3000 2650
800
3850 3400
1000
4650 4050
1200
5400 4700
1400
6100 5300
1600
6800 5900
1800
7500 6500
2000
8150 7100
2200
8900 7650
2400
9600 8250
2600
10300 8800
2800
11000 9400
3000
11700 10050
3200
12300 10600
3400
12950 11200
3600
12600 11800
3800
14300 12400
4000
15000 12950
4200
15650 13500
4400
16300 14100
4600
16950 14750
4800
17600 15400
5000
18200 16050
NOTE
INSPT8bed3
CRHnor7.indd 13
T.S.T
550
1050
1500
2000
2450
2950
3400
3800
4300
4750
5150
5600
6050
6500
6950
7400
7850
8300
8700
9100
9600
10050
10500
10900
11350
F.P.T./
A.P.T.
950
1650
2200
2600
3000
3300
3650
3950
4300
4600
4950
5350
5700
6100
6350
6800
7150
7550
7950
8300
8750
9200
9600
10100
10500
Oljetankskipmedenkeltskrogkanhaetlavereareal/volum-
forholdforside/vinge-tankene;typisk1,2-1,5.
Vissespesielletanker,f.eks.ferskvannstankerkanogsåha
etlavereareal/volumforhold,ofte1,5-2.
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
23/11/06EMi
27.1.2011 14:44:11
T8c
ESTIMERINGAVOVERFLATEAREAL
STÅLPLATER
PLATETYKKELSE
mm
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
m2/t
254.5
127.2
84.8
63.6
50.9
42.4
36.4
31.8
28.3
25.4
23.1
21.2
19.6
18.2
17.0
PLATETYKKELSE
mm
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
m2/t
15.9
15.0
14.1
13.4
12.7
12.1
11.6
11.1
10.6
10.2
9.8
9.4
9.1
8.8
8.5
Anførteverdiergjelderbeggesider.Redusertildethalvevedkunenside.
RØR
Utvendigareal(m²/m)
pi*eD
iD
pi=3.14
uD=Utvendigdiameterimeter.
Innvendigareal(m²/m)
pi*iD
pi=3.14
iD=Innvendigdiameterimeter.
uD
INSPT8ced2
CRHnor7.indd 14
29/04/97EMi
27.1.2011 14:44:12
ESTIMERINGAVOVERFLATEAREAL
BJELKERogPROFILER
Betegnelse/
Form
HE(IP)
INP
RHS
UNP
INSPT8ded2
CRHnor7.indd 15
Størrelse
100
160
220
280
360
600
80
140
200
260
340
400
20x20
30x30
40x40
60x60
80x80
30
50
80
180
280
400
20x3
25x4
30x4
40x4
50x6
50x9
75x7
75x10
100x10
100x16
150x15
T8d
VektOverflateareal
kg/m
m2/m
m2/tonn
20.4
0.57
27.8
42.6
0.92
21.5
71.5
1.27
17.8
103.0
1.62
15.7
142.0
1.85
13.0
212.0
2.32
10.9
5.94
0.30
51.2
14.3
0.50
35.1
26.2
0.71
27.1
41.9
0.91
21.6
68.0
1.15
16.9
92.4
1.33
14.4
1.1
0.08
70.8
1.8
0.12
68.6
2.4
0.16
67.2
3.6
0.24
66.0
7.3
0.32
44.1
4.3
0.17
40.7
5.6
0.23
41.5
8.6
0.31
36.1
22.0
0.61
27.8
41.8
0.89
21.3
71.8
1.18
16.4
0.88
0.08
87.5
1.5
0.10
66.9
1.8
0.12
65.2
2.4
0.16
64.1
4.5
0.19
43.4
6.5
0.19
30.0
7.9
0.29
36.7
11.1
0.29
26.2
15.1
0.39
25.8
23.2
0.39
16.8
33.8
0.59
17.3
29/04/97EMi
27.1.2011 14:44:12
T8e
ESTIMERINGAVOVERFLATEAREAL
CONTAINERE
Tilnærmedestørrelseravdelerfor20‘container(m²)
Korrugeringsvinkel
Utvendigekskl.tak:
Tak:
Innvendig:
Baseekskl.gulv:
Total:
Tørrlast 45°
90°
51
59
16
16
67
75
22
22
156
172
Tørrlast
„High-Cube“
Ikkeaktuelt
Åpentopp
45°
51
na
51
22
124
90°
59
na
59
22
140
Tilnærmededel-størrelserfor40‘container(m²)
Korrugeringsvinkel
Utvendigekskl.tak:
Tak:
Innvendig:
Baseekskl.gulv:
Total:
Tørrlast 45°
90°
84
102
32
32
118
134
44
44
278
312
Tørrlast
„High-Cube“
95115
3232
130147
4444
301338
Åpentopp
45°
84
na
86
42
212
90°
103
na
102
44
249
Tilnærmedestørrelserforstålrammer(m²)
Rammestørrelse
Areal(m²):
20‘
25
40‘
40
45‘
56
48“
66
Beregningavarealetavkorrugerteplater:
Areal=Høyde*Linærlengde*
CRHnor7.indd 16
b1+b2
(b1*CosA°)+b2
NOTE
Arealeteravhengigavkonstruksjonogkorrugeringsvinkler.
Hviseksaktearealverdiererpåkrevd,f.eks.tilforbruksberegning,
mådissefinnespåcontainerfabrikantenstegninger.
INSPT8eed2
29/04/97EMi
27.1.2011 14:44:13
ESTIMERINGAVOVERFLATEAREAL
ENKLEFORMER
Beskrivelse
Form
Firkanter
Rektangler
T8f
Areal
a*b
a
b
(hvisdetskalmalespåbeggesidergangesmed2)
Beskrivelse
Form
Terninger/kube
Areal
[(a*b)+(a*c)+(b*c)]*2 a
c
(hvisdetskalmalespåbeggesidergangesmed2)
Beskrivelse
Form
Areal
Sirkelflater
d
3.14*r*r
(hvisdetskalmalespåbeggesidergangesmed2)
r=d/2
Beskrivelse
Form
Areal
Kuler/Sfærer
d
3.14*d*d
(hvisdetskalmalespåbeggesidergangesmed2)
Beskrivelse
Sylindriske
tanker
INSPT8fed5
CRHnor7.indd 17
b
Form
Areal
d
3.14*d*h+3.14*r*r
r=d/
h
(hvisdetskalmalespåbeggesider
gangesmed2)
23/11/06EMi
27.1.2011 14:44:13
T9
FILTRE,MASKESTØRRELSER
Nårdetanvendesfilterienmalingslinjebrukesnormalt60mesheller100meshfiltre,
menhvorstoreerdefaktisk?
eller
Vedensikt-analysetilbestemmelseavkornstørrelser,ersikt-størrelsenofteangitt
påsiktensside.Menhvorstoreråpningeneisiktene?
Nedenforersammenhengenmellomforskjelligeanvendtesikterogdetilsvarende
maskeåpningerisiktene,angitt:
MESHStørrelse
mm
BS410/1962
mesh/inch
ASTME11-61
mesh/inch
Tyler
mesh/inch
0.100
0.105
0.125
0.149
0.150
0.160
0.177
0.180
0.200
0.210
0.250
0.297
0.300
0.315
0.354
0.355
0.400
0.420
0.500
0.595
0.600
0.630
0.707
0.710
0.800
0.841
1.00
1.19
1.20
1.25
1.41
1.60
1.68
2.00
-
150
120
-
100
-
-
85
-
72
60
-
52
-
-
44
-
36
30
-
25
-
-
22
-
-
16
-
14
-
-
-
10
8
-
140
120
100
-
-
80
-
-
70
60
50
-
-
45
-
-
40
35
30
-
-
25
-
-
20
18
16
-
-
14
-
12
10
-
150
115
100
-
-
80
-
-
65
60
48
-
-
42
-
-
35
32
28
-
-
24
-
-
20
16
14
-
-
12
-
10
9
INSPT9ed1
CRHnor7.indd 18
29/04/97EMi
27.1.2011 14:44:13
T10
FAKTORER
BEREGNINGAVPRAKTISKMALINGSFORBRUK
Deterulikemåteråuttrykkesammenhengenmellomdetteoretiskberegnede
malingsforbrukogdetpraktiskemalingsbehov,basertpåeksaktspesifisert
tørrfilmtykkelse,ogunderhensyntakelsetilpåføringsbetingelserogoperatørens
dyktighet.
HEMPELbruker„Forbruksfaktor“,menandremalingsleverandørerogkunder
kananvendebetegnelsene„Svinn“eller„Tapsfaktor“.
Forbruksfaktoreneralltidstørreenn1,fordi:
*Resultatetavensprøytepåføringvilgenereltalltidmedføreenhøyeregjennomsnitlig
filmtykkelseenndenspesifiserte.Typisktykkelseca.1,4gangerdenspesifiserte.
*Vedenpraktiskpåføringvildetogsåalltidværesvinnavmaling,dvs.avmalingsom
ikkeenderpåoverflaten.
Denresulterendeforbruksfaktorviltypiskværeca.1,8.
Betegnelsen„Tap/svinn“skalforståssomavvikelsenmellomteoretiskberegnetmengde
forengitttørrfilmtykkelseogdetaktuelleforbruket.
Nårarbeidetersluttvildenpraktiskanvendtemengdemalingalltidværedensamme
uansetthvilkenfaktorsomeranvendttilberegningene.Dettefordideulikefaktorene
errelatertesomangittnedenfor:
KONVERTERINGSFORMLER
EKSEMPEL
TAP(%)
1-LF*100
30%
1-LOOS(%)/100
(1-(0.7)*100)
TAP-FAKTOR
(LF)
1
CF
1
LF
FORBRUKSFAKTOR(CF)
INSPT10,ed2
CRHnor7.indd 19
(1-(30/100)
0.70
1
1.4
1
0.70
1.4
28/11/06EMi
27.1.2011 14:44:13
KOMMUNIKASJON
INSPcommunications
CRHnor7.indd 21
01/08/95EMi
27.1.2011 14:44:14
COM1
2006
KONTAKTINFORMASJON
HEMPELKONTORER
Internasjonal
kodefra:
Internasjonal
LAND
DANMARK
ARGENTINA
AUSTRALIA
BAHRAIN
BELGIA
CANADA
CHILE
KROATIA
CUBA
CYPROS
TSJEKKIA
EQUADOR
ESTLAND
FINLAND
FRANKRIKE
TYSKLAND
STORBRITANNIA
HELLAS
HONGKONG/KINA
ISLAND
INDONESIA
IRLAND
ITALIA
KOREA
KUWAIT
LATVIA
MALAYSIA
MALTA
HOLLAND
NORGE
KINA
POLEN
PORTUGAL
QATAR
RUMANIA
RUSSLAND
SAUDIARABIA
SINGAPORE
SLOVAKIA
SPANIA
SVERIGE
TAIWAN
TYRKIA
F.A.EMIRATER
U.S.A.
00
00
0011
00
00
011
00
99
119
00
00
00
00
00
00
00
00
00
0060
00
00
00
00
001
00
8*10
00
00
00
00
00
00
00
0
00
8*10
00
001
00
00
00
002
00
00
011
HEMPEL
kodetil:
45
54
61
973
32
1
56
385
53
357
420
593
372
358
33
49
44
30
852
354
62
353
39
82
965
371
60
356
31
47
86
48
351
974
40
7
966
65
421
34
46
886
90
971
1
KONTOR
GMT*/
KØBENHAVN
BUENOSAIRES
MELBOURNE
BAHRAIN
ANTWERPEN
VANCOUVER
VINADELMAR
UMAG
HAVANNA
LIMASSOL
BRNO
GUAYAQUIL
TALLINN
HELSINKI
ST.CREPIN
PINNEBERG
CWMBRAN
GLYFADA
HONGKONG
REYKJAVIK
BEKASI
DUBLIN
GENOVA
PUSAN
KUWAIT
RIGA
SHAHALAM
VALLETTA
ROTTERDAM
BERGEN
SHANGHAI
GDANSK
PALMELA
QATAR
BUCHAREST
MOSKVA
DAMMAM
SINGAPORE
ZVOLEN
BARCELONA
GØTEBORG
TAIPEI
ISTANBUL
SHARJAH
HOUSTON
+1
-3
+10
+3
+1
-8
-4
+1
-5
+2
+1
-5
+3
+2
+1
+1
0
+2
+8
0
+7
0
+1
+9
+3
+3
+8
+1
+1
+1
+8
+1
+1
+4
+2
+4
+3
+8
+1
+1
+1
+8
+2
+4
-6
*/Tidenkanvarieremed1timeilandmedsommer/vintertid.
INSPCOM1ed8
CRHnor7.indd 22
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
23/11/06EMi
27.1.2011 14:44:14
COM2
2006
KONTAKTINFORMASJON
HEMPELKONTORER
ForlandkodersesideCOM1
LAND
KONTOR
TELEFON
FAX
DANMARK
ARGENTINA
AUSTRALIA
BAHRAIN
BELGIA
CANADA
CHILE
KROATIA
CUBA
CYPROS
TSJEKKIA
EQUADOR
ESTLAND
FINLAND
FRANKRIKE
TYSKLAND
STORBRITANNIA
HELLAS
HONGKONG/KINA
ISLAND
INDONESIA
IRLAND
ITALIA
KOREA
KUWAIT
LATVIA
MALAYSIA
MALTA
HOLLAND
NORGE
PRC
POLEN
PORTUGAL
QATAR
ROMANIA
RUSSLAND
SAUDIARABIA
SINGAPORE
SLOVAKIA
SPANIA
SVERIGE
TAIWAN
TYRKIA
F.A.EMIRATER
U.S.A.
45933800
1148163137
393600933
17456191
32206160
6042733200
32639006
52741777
7338128
25385873
545423611
42111444
6398793
947806200
344082890
41017070
1633874024
2104143400
28577663
5888000
218843385
18261822
0108356947
516475854
4813366
7336688
378453037
21822268
104454000
55958000
2152981258
585218900
212351022
4600881
212664399
4959741448
38471616
67998383
455400290
937130000
31695250
227065535
2165851010
65283307
9365236000
45885518
1148127450
393600894
17732191
32206179
6042736110
32632752
52741352
7338127
25731672
545215035
42110854
6398794
947806201
344082899
4101707131
1633489089
2104143500
25176311
5689255
218840820
18261823
0108356950
516476234
4843307
7336689
378456016
21822273
104600883
55958050
2152981088
585218902
212352292
4600901
212664399
4959741449
38471816
67998400
455323023
937130368
31694720
227065690
2165851011
65281491
9365236073
KØBENHAVN
BUENOSAIRES
MELBOURNE
BAHRAIN
ANTWERPEN
VANCOUVER
VINADELMAR
UMAG
HAVANNA
LIMASSOL
BRNO
GUAYAQUIL
TALLINN
HELSINKI
ST.CREPIN
PINNEBERG
CWMBRAN
GLYFADA
HONGKONG
REYKJAVIK
BEKASI
DUBLIN
GENOVA
PUSAN
KUWAIT
RIGA
SHAHALAM
VALLETTA
ROTTERDAM
BERGEN
SHANGHAI
GDANSK
PALMELA
QATAR
BUCHAREST
MOSKVA
DAMMAM
SINGAPORE
ZVOLEN
BARCELONA
GØTEBORG
TAIPEI
ISTANBUL
SHARJAH
HOUSTON
Mangelandharflerelokalekontorer.Ringnummeretidetrespektive
landforytterligereinformasjon.
INSPCOM2ed8
CRHnor7.indd 23
Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer
23/11/06EMi
27.1.2011 14:44:14
COM3
ERSTATTETAPTBAGASJE
MERK:Angittestørrelserertilnærmelsesvise.
MENN
Dresserogfrakker
Britisk
36
Amerikansk
36
Kontinental
46
38
38
48
40
40
50
42
42
52
44
44
54
46
46
56
48
48
58
Skjorter
Britisk
Amerikansk
Kontinental
14
14
36
14½
14½
37
15
15
38
15½
15½
39
16
16
40
16½
16½
41
17
17
42
Sko
Britisk
Amerikansk
Kontinental
Skandinavisk
7
7½
7
40
7½
8
8
41
8
8½
9
42
9
9½
10
43
10
10½
11
44
11
11½
11
45
12
12½
12
46
Sokker
Britisk
Amerikansk
Kontinental
9½
9½
39
10
10
40
10½
10½
41
11
11
42
11½
11½
43
12
12
44
KVINNER
Kjolerogdrakter
Britisk
Amerikansk
Kontinental
Skandinavien
32
10
40
38
33
12
42
40
35
14
44
42
36
16
46
44
38
18
48
46
39
20
50
48
Sko
Britisk
Amerikansk
Kontinental
Skandinavien
4½
6
3
36
5
6½
4
37
6
7½
5
38
7
8½
6
39
7½
9
7
40
8
9½
8
41
INSPCOM3ed1
CRHnor7.indd 24
01/08/95EMi
27.1.2011 14:44:14
HEMPELs COATING REFERENCE HÅNDBOK
NO 03/2011 NO
HEMPELs COATING REFERENCE HÅNDBOK
www.hempel.no