Transcript profilintervju - Franzefoss Minerals

PROFILEN
24
Hanne Markussen Eek, styreleder i Norsk Berg ind
TEKNISK UKEBLAD 0512
TU_05_024.indd 24
07.02.2012 13:04:55
erg industri
TEKST PEDER QVALE
[email protected]
FOTO HÅKON JACOBSEN
[email protected]
– Vi har en plikt til
å utvinne mineraler


Mener mineralindustrien ikke fulgte med i timen
da oljeindustrien kom på banen
Ønsker seg et eget industridepartement
VERDIER FOR 1500 MILLIARDER kroner ligger i de norske fjellene, blir vi fortalt. Grunnen til at de fremdeles
ligger der, skyldes i stor grad en sterk olje- og gassindustri. Med lokkemidler som gode lønninger og spennende karrieremuligheter, har oljeindustrien støvsugd
store deler av ingeniørstanden. Kombinerer man dette
med en liten befolkning, får man en neglisjert mineralindustri.
Dette gjorde seg utslag i en undersøkelse fra Fraser
Institute som ble publisert for noen uker siden. Her
svarte 500 aktører innenfor mineralindustrien på en
rekke spørsmål om attraktiviteten til gruvenasjonene
verden rundt. Norge kom dårlig ut.
Det er Norsk Bergindustri og styreleder Hanne Markussen Eek interessert i å gjøre noe med.
Er det slik at ting må skje relativt fort for å
mette etterspørselen etter mineraler der ute?
– Ja. Først og fremst fordi det tar veldig lang tid å starte
opp en gruve. Det er stor forskjell på å starte en bergbedrift i forhold til å starte en handelsbedrift. Først skal
du lete, så skal du påvise at det du har funnet er en
drivverdig forekomst, før det skal konsekvensutredes.
Til slutt må man skaffe kompetanse og utstyr. Det kan
ta 10–20 år å få etablert en gruve. Dette krever planlegging. Vi kan ikke planlegge samme dagen vi trenger det
som ligger inni et fjell.
Du er i likhet med næringsministeren opptatt
av at vi nærmest har et moralsk ansvar for å
utvinne de ressursene vi har. Hvorfor det?
– Vi har på mange måter råd til å la være. Vi kan ha en
glasskuppel over oss og tro at vi ikke trenger noe annet
på grunn av oljen. Jeg mener at så lenge Norge sitter
på noen av de rikeste industrimineralforekomstene i
verden, ja, så har vi en plikt til å forvalte dette og gi
gode rammevilkår for å vinne det ut.
Men hvorfor?
– Ta pukk og grus til veibygging som eksempel. Man
kan ikke frakte dette mer enn tre mil før transporten
koster mer enn det som ligger på lasteplanet. Det er
ikke bærekraftig. Hvis vi regulerer bort byggeråvarer
i bynære områder, må vi «importere» pukk fra andre
deler av landet. Problemet i dag er at vi har en situasjon
der de fleste kommunene har fått forvaltningsansvar,
men mangler kompetanse til å forvalte geologiske ressurser. Dermed risikerer man at verdifulle mineraler
blir regulert innenfor arealer som for eksempel blir
brukt til boligutbygging. Hvis dette skjer, taper man
muligheten til å drive ut råvaren senere. Jeg tror ikke
en fremtidig generasjon kommer til å takke denne generasjonen for manglende ressursforvaltning. Hvis vi
ikke har råd til å bygge og vedlikeholde veier i dag, har
vi det i alle fall ikke når vi ikke lenger har tilgang på
kortreiste byggeråvarer.
– Hvis man ser det i en større sammenheng, er det
slik at alle de teknologiske kommunikasjonsmidlene vi
i dag har gjort oss avhengige av, består av mineralske
råvarer. Dagens internettgenerasjon og morgensdagens voksne vil med sin globale verden ikke levne oss
mye ære hvis ikke Norge bidrar til å vinne ut de sjeldne
jordartene som er avgjørende for produksjon av touchskjermer, for eksempel.
TEKNISK UKEBLAD 0512
TU_05_024.indd 25
25
07.02.2012 13:04:57
«Mangelen på et industridepartement gjør at det er
for få forvaltningsorganer
som har lisens til å si ja.»
HANNE MARKUSSEN EEK
• Alder: 46
• Født og oppvokst i Bærum.
• Utdannet markedsøkonom fra
Norges Markedshøyskole. Har
også tilleggsutdanning fra Handelshøyskolen og BI i ledelsesog organisasjonsutvikling og
strategisk ledelse.
• Gift med Georg som hun har fire
barn sammen med.
• Har tidligere jobbet i Elkem
Nefelin, Jørgensen Transport.
Var også hjemmeværende med
barna. Er nå ansatt som HR-sjef
i familiebedriften Franzefoss
Minerals AS, som omfatter
Franzefoss Miljøkalk AS, Verdalskalk AS og Norfrakalk AS.
26
Det pågår nå en debatt om det er trygt å
deponere steinmasser i fjorden i forbindelse
med Nordic Minings virksomhet i Engebøfjellet. Hvor viktig er det å få avklart dette
spørsmålet?
– Dette har tatt altfor lang tid allerede. Beslutningene
Miljøverndepartementet nå sitter på når det gjelder
deponi bør tas langt tidligere i prosessen. Hvis målet er
å gjøre Norge attraktivt for investeringskapital som gruvenasjon, må uforutsigbarheten i dagens beslutningsprosess forbedres kraftig. Det er mange som venter på
beslutningen angående Engebøprosjektet. Dette er det
første store nye gruveprosjektet som tester regjeringens
vilje til å videreutvikle Norge som bergverksnasjon.
Hva har det betydd for mineralindustrien i
Norge å ha en sterk olje- og gassindustri?
– Dette landet har et skrikende behov for geologer. Vi
mangler mellom 15 000 og 20 000 ingeniører i Norge,
noe som merkes i landbasert industri og i offentlig
forvaltning. Vi var der lenge før oljeindustrien, men
vi fulgte ikke med godt nok. Vi sov i timen og glemte
å være premissleverandører med hensyn til de rammevilkårene vi er avhengige av. I 40 år har Norge vært
utrolig dyktig på å bygge kompetanse til oljeindustriens virksomheter, men det har gått på bekostning av
vår industri. Det å få nok kompetanse krever mye av
oss og av myndighetene dersom regjeringen og Stortinget bestemmer seg for en mineralstrategi.
Hvis man da velger å satse på denne industrien, hvordan skal man få tak i nok kompetanse?
– Alle som er berørt av lovverk som regulerer vår drift
er nødt til å ha geologi- og bergverkskompetanse. Det
må finnes et embetsverk som har faglig forutsetning
til å forvalte denne kunnskapen. Vi har i dag god hjelp
av et sterkt LO og Arbeidsmandsforbundet. Sammen
med Norsk Industri og NGU er de våre viktigste medspillere.
TEKNISK UKEBLAD 0512
TU_05_024.indd 26
07.02.2012 13:05:00
miljøkrav til oss, men samfunnet må ønske å ha
oss der. Når vi nå ber om en mineralstrategi, ber
vi samfunnet ta et slikt veivalg.
Men dere er da en forurensende industri?
– Vi er en industri som er underlagt svært strenge
krav i lover, konsesjoner og utslippstillatelser. Våre
medlemsbedrifter har svært mye kunnskap rundt
miljø og bergverk. Når vi bestreber oss på kontinuerlig å forbedre oss innenfor de rammene
samfunnet gir oss, må dette være en del av den
aksepten vi ber om.
Vi fikk en minerallov så sent som for to år
siden. Hva tenker du om det?
– Mineralloven er en viktig milepæl for bergindustrien. Utfordringen er å gi Direktoratet for
mineralforvaltning (Dirmin) nok ressurser til å
overvåke og kontrollere. Dette er helt avgjørende
for bransjens troverdighet og for samfunnets plikt
til faglig kontroll og overvåking.
Norge er ikke et populært sted å drive
for de store mineralselskapene, viste en
undersøkelse fra Fraser Institute for en
tid tilbake. Hva betyr det?
Du er altså ikke så glad for at industridepartementet ble lagt ned for litt over tjue
år siden?
– Bergverksindustrien trenger helt annen langsiktighet og forutsigbarhet enn svært mange andre
næringer. Den forutsigbarheten har vi ikke i dag.
Vi har et nærings- og handeldepartement, men når
ordet «industri» er utelatt, tror jeg vi blir litt «ute
av syne – ute av sinn». Alle andre primærnæringer
har i dag forvaltningsorganer som har rett til å si
nei til industri på både statlig, regionalt og kommunalt nivå. Mangelen på et industridepartement
gjør at det er for få forvaltningsorganer som har
lisens til å si ja.
– I dag er det altfor lett å bruke den frykten miljøkrisen har skapt for å motarbeide virksomhetene
våre. Vi befinner oss i et offentlig rom hvor det er
legitimt å oppfordre til sivil ulydighet og bruke
miljøkrisen til å fremme naturvern. Som industri
er vi avhengige av et samfunn som stiller strenge
– Vi er annerledeslandet. Vi har så mange muligheter, men så stiller vi oss slik at vi er lite attraktive
for utenlandsk og norsk kapital. Det er kanskje en
allmenn oppfatning om at vi har olje og at det er
nok. Det finnes substitutter for olje, men ikke for
mineralske råvarer. Hvis det nå gjøres et valg på
at vi skal bevare naturen, og det etter hvert blir et
skrikende behov for råvarer, finnes det ikke nasjonal kompetanse for å drive denne næringen.
Vi trenger å få et svar på om det skal satses eller ei.
Hva kan vi lære av nabolandene våre
Finland og Sverige om det å etablere en
større mineralindustri?
– Sverige og Finland har bevisst valgt å være bergverksnasjoner. Begge statene tilrettelegger for drift,
leting, utvikling og ansvarlig forvaltning av geologiske ressurser.
Du er ansatt i Franzefoss, men som styreleder i Norsk Bergindustri representerer
du andre bedrifter som utvinner eller
ønsker å vinne ut mineraler. Er det en
interessekonflikt der?
– Nei, det håper jeg ingen opplever. Da jeg sa ja til
å engasjere meg i Norsk Bergindustri var det for å
jobbe for gode rammevilkår. Det er ikke forskjell
på Franzefoss, Sibelco, Nordic Mining, Rana Gruber eller noen andre selskaper på det feltet. Alle
trenger det. For vår del, i Franzefoss, er det slik
at hvis jeg og min familie skal ha mulighet til å
utvikle og forvalte den bedriften vi eier, må en del
ting være forutsigbart. Dessverre er det slik at det
eneste forutsigbare mange av oss har forholdt oss
til de siste årene, er uforutsigbarheten.
Du har naturlig nok vært i Franzefoss fra
barnsben av. Hvordan har det vært?
– Jeg har levd med pukk, grus og kalk i hele mitt
liv og hadde min første sommerjobb i Franzefoss
da jeg var åtte år gammel. Jeg hadde alle sommerjobbene mine der, og det har alltid vært gøy. Jeg
begynte etter hvert å jobbe som kvalitetssjef og
med HMS. Det er spennende å jobbe med kulturen og menneskene i bedriften jeg er veldig glad i.
Det er en fantastisk spennende industri å jobbe i.
Hva har det å være i mineralbransjen gitt
deg som menneske?
– På en måte er jeg privilegert fordi jeg har kommet på innsiden av Franzefoss. Det er utrolig gøy å
jobbe med gruver og med produkter som har lange
og spennende verdikjeder. Geologi er til stede i
omtrent alt vi omgir oss med, så av og til skulle
jeg ønske jeg ble geolog. Men det er sikkert like
greit at jeg ikke ble det.
– Jeg er i utgangspunktet markedsøkonom og
liker den substansen og troverdigheten bergindustrien har. Det er aldri juks med produktene
våre. Vi blir målt på vår evne til å få menneskene,
miljøet og produktene gjennom verdikjedene våre,
med sikkerhet og kvalitet som høyeste prioritet.
Når du blir eldre og entrer pensjonisttilværelsen, hva håper du å se tilbake på
som noe du klarte å oppnå?
– At vi klarte å skape en stor, veletablert og velfungerende bergindustri som befinner seg i et
samfunn som aksepterer oss som bærekraftige
bidragsytere til norsk verdiskaping. Jeg ønsker
meg et levende bergverkssamfunn, som i Sverige
og Finland, og som er blant de beste i verden på
miljøvennlig utvinning av råvarer. For min egen
del håper jeg å se at jeg og søsknene mine klarte
å videreutvikle bedriften vi eier som en del av
dette.
•
TEKNISK UKEBLAD 0512
TU_05_024.indd 27
27
07.02.2012 13:05:02