Transcript 30 Teknisk Ukeblad 2611 - Nordisk Vannteknikk AS

30
Teknisk Ukeblad 2611
TU_26_030.indd 30
23.08.2011 13:13:43
Det blir mer farlig avfall fra
sokkelen. Nå bygges det nye og
avanserte renseanlegg langs
kysten.
Oljebransjens
ryddegutter
Teknisk Ukeblad 2611
TU_26_030.indd 31
31
23.08.2011 13:13:49
ÅGOTNES
KJETIL MALKENES HOVLAND
[email protected]
– I dette karet blandes borekaksen med mud til vi
får en grei pasta, forklarer anleggssjef og offshoreansvarlig André Kausland i Franzefoss Gjenvinning.
Han viser oss rundt på anlegget som behandler farlig oljeavfall fra sokkelen på Ågotnes utenfor Bergen.
Til slutt står vi foran en rykende haug med sand, som
er det tørrstoffet som blir igjen etter behandlingen.
Franzefoss bygger nå nye renseanlegg for å ta unna
avfallsmengdene.
– Vi erfarer at avfallsmengden øker når det injiseres
mindre på sokkelen, sier Kausland. – Vi bygger et tilsvarende anlegg i Kristiansund, bare litt mindre. Det
skal være i drift i 2012–2013. Mye av avfallet kommer
nå fra området Kristiansund–Florø.
Selger oljen
ISO-PUMP: Borekaks fra
sokkelen fraktes til land
i disse standardiserte
enhetene. Franzefoss gjør
avfallet om til tørrstoff,
vann og brukbar olje. 32
Inne i produksjonshallen ligger en rekke store kar
nedfelt i gulvet. De er fylt av en gjørmete blanding av
kaks, boreslam, olje og sedimenter. Her ryddes det opp
etter at milliardene har strømmet inn i statskassen.
Gjørmen fra oljeindustrien skilles etter hvert ut i
ulike fraksjoner: oljeforurenset vann, olje og tørrstoff.
– Her borte mates blandingen inn i maskinen, der
en oljerotor og en elrotor sørger for riktig temperatur.
Vannet og oljen blir avdampet og går inn i en kondensator hvor de splittes. Oljen brukes i brenneren, mens
noe overskuddsolje selges. Vannet går til vannrenseanlegget, sier han.
Ikke nok kapasitet
Borekakset fraktes inn fra sokkelen i standardiserte
seks meter høye transportcontainere, såkalte «isopump». Kakset inneholder tørrstoff, borevæske og
olje. Det kommer også inn farlig avfall i mindre containere, såkalte «skiper», og prosessvann som kommer
med tankskip.
De siste årene har avfallsbransjen ikke hatt kapasitet
til å ta imot den økende avfallsmengden fra sokkelen.
Mye er sendt til behandling i Danmark. Nå bygges det
nye anlegg, men det er ikke enkelt å vite om man skal
bygge anlegg så lenge oljebransjen ikke vil si så mye
om sine fremtidsplaner.
– Vi ber kundene våre om å se litt inn i krystallkulen. Det er veldig ujevne leveranser, sier Kausland.
– I perioder, ved prøveboringer, kommer det veldig
mye. I dag har vi 25 000 tonn lagerkapasitet. Vi kan
Teknisk Ukeblad 2611
TU_26_030.indd 32
23.08.2011 13:13:52
KAKSENS
BADEKAR: Kaks
og annet farlig
avfall havner i
disse bassengene
før behandling og
separasjon.
STUDERER SKJERMEN: Operatør Svein
Magnussen (t.v.) kan følge prosessen på en
skjerm med all informasjon om de ulike behandlingene. Anlegget kan også følges opp
via internett, forteller Kenneth Jørgensen
og André Kausland (t.h.). VANNRENSEANLEGGET:
Renseanlegget har en rensegrad på
godt over 90 prosent totalt organisk
karbon, ifølge leverandøren
Prosessvannet går gjennom tre
faser:
1. Tungmetaller og tørrstoff fjernes i
en flotasjonsproses.
2. Vannet pumpes over i første biofase
hvor det meste av det organiske
materialet spises av bakterier og
kalk felles ut, og andre biofase hvor
restene av det organiske materialet
spises.
3. deretter går vannet gjennom en etterpoleringsprosess hvor bioslam
fjernes før utslipp.
maksimalt lagre i ett år. Produksjonen er
flaskehalsen, vi har en gitt kapasitet per
time, sier Kausland.
Bakteriene spiser olje
En luke åpnes i en stor ståltank, og en
stang med et prøveglass senkes ned. Der
nede skummer det gråbrune vannet. Det
er bakterier som sluker oljen i det forurensede vannet. Rundt 6000 milligram
per liter vann er forurensning av olje og
andre stoffer. Dette måles i totalt organisk
karbon, TOC.
– Når vannet er renset, inneholder det
kun 150 milligram TOC per liter. Da kan
det slippes ut i havet, sier daglig leder Kenneth Jørgensen i Nordisk Vannteknikk,
som har levert anlegget.
Fem store ståltanker utgjør kjernen i det
splitter nye vannrenseanlegget for oljeholdig vann her på Eide. Kapasiteten er
FARLIG VANN:
Her kommer det
svarte prosessvannet inn, med
høyt innhold
av olje, kalk og
salter. I denne
tanken skjer
flotasjonen, hvor
tungmetaller og
uønskete stoffer
fjernes av hensyn
til videre bakteriekultur. Siden
spiser bakterier
opp de organiske
stoffene, og deretter kan vannet
slippes ut. Teknisk Ukeblad 2611
TU_26_030.indd 33
33
23.08.2011 13:13:58
SER LYST UT: Leveransene av farlig avfall kommer til å holde seg på et høyt nivå fremover, tror anleggssjef
og offshoreansvarlig André Kausland på Franzefoss-anlegget. Nå bygger selskapet også et renseanlegg i
Kristiansund. BEHANDLET VANN: Til venstre er det svarte prosessvannet som kommer inn i bioanlegget. Ifølge Nordisk
Vannteknikk holder det rundt 6000 mg/liter totalt organisk karbon (TOC). I neste trinn er noe av oljen borte,
men det er slam i vannet. I neste trinn igjen er slammet felt ut på bunnen. Til høyre vannet som slippes ut, med et
innhold på under 150 mg/liter TOC. økt med 70 prosent. Først utsettes vannet for flotasjon, og siden gjør bakterier resten av jobben.
Fra svart til blankt
– Det kullsvarte vannet du så i sted går først gjennom flotasjonsanlegget hvor tungmetaller og
partikler fjernes, sier Jørgensen og peker på et
diagram i kontrollrommet. – Så pumper vi vannet
inn i bioanlegget med de fem store tankene. Først
er det en aktiv slamprosess, så en aerob prosess.
Jørgensen og kollega Morten Ringdal henter ut
flere vannprøver fra de ulike leddene i prosessen.
Vannet endres etter hvert fra nesten helt svart til
så godt som blankt. Bakteriene har spist nesten alt
av det organiske karbonet i vannet.
– Den aktive slamprosessen fjerner kalken fra
vannet. Vannet inneholder mye salter og kalk. Den
34
aerobe etterbehandlingen får verdiene ytterligere
ned, sier Jørgensen.
Det er rundt 1000 kubikkmeter vann i de fem
tankene til enhver tid. 15 kubikkmeter ferdigbehandlet vann pumpes ut per time. Døde bakterier
danner slam som felles ut.
– Et konkurransefortrinn
Avfallsbransjen er skuffet over sitt dårlige rykte.
Vest Tank-eksplosjonen i 2007 avslørte lyssky og
farlige aktiviteter i bransjen. I sommer ble det nye
negative oppslag etter Bellona-aksjonen som avslørte at selskapet DVS Norge hadde lagret store
mengder farlig oljeavfall ulovlig.
– Det er ikke heldig, det som har kommet frem
i det siste, sier Kausland. – Vi i Franzefoss ønsker
å forebygge, ikke vente til problemene oppstår.
På Eide lukker de nå renseanleggene og bygger
en lagerhall for å unngå eventuell lukt og støv fra
tørrstoffet som mellomlagres etter behandling.
– Vi ser på dette som et konkurransefortrinn.
Kundene våre setter pris på å se at vi ikke bare
følger Klifs krav, men gjør mer enn det som kreves
av oss. Våre kunder har jo også krav på seg fra
oljeselskapene, som presser dem på miljøsiden,
sier Kausland.
Skuffet over omtalen
Kausland skjønner godt at folk er usikre på avfallsbransjen, og at noen tror at alt avfallet som
behandles er like eksplosjonsfarlig som coker-bensinen på Vest Tank. Han sier Franzefoss planlegger
en åpen dag på anlegget for å vise naboene hva de
faktisk driver med.
Teknisk Ukeblad 2611
TU_26_030.indd 34
23.08.2011 13:14:01
Les mer på:
www.tu.no
Nordisk Vannteknikk mener avfallsbransjen må bli flinkere hvis de skal få
bedre rykte.
– Man må forske og utvikle teknologien.
Vi har brukt to år på dette anlegget, sier han.
Flere kontroller
André Kausland i Franzefoss Gjenvinning
er enig i at det trengs kompetanse og teknologiutvikling i bransjen. På Eide-anlegget jobber totalt 25 ansatte på skift døgnet
rundt. Datamaskiner overvåker renseprosessene til enhver tid, men det er ikke nok.
– I fjor ansatte vi derfor en prosessingeniør, for å ha noen som kan ta ansvar
for et så komplisert anlegg, sier Kausland.
Franzefoss tar mange prøver for å sikre
at rensingen fungerer optimalt. De har
også kjøpt en egen og meget dyr TOCanalysemaskin. Prøvene er ikke bare viktige for å unngå ulovlige utslipp, men også
for å sikre stabil drift. Feil forhold mellom
vann, kaks og boreslam kan fort ta livet
av bakteriene.
– Dreper man bakteriekulturen, kan det
ta opptil flere uker før man er klar og får
totalt organisk karbon ned på riktig nivå
igjen, sier Kausland.
Avfallsbransjen har fortsatt en vei å
gå, men møter tøffere krav nå. Kenneth
Jørgensen mener Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) fikk en vekker
etter eksplosjonen ved Vest Tank i Sløvåg,
og har blitt flinkere til å ta prøver selv i
stedet for å stole blindt på selskapene.
– Da de het SFT, sendte de bare ut papirer. Det er logisk at det ble cowboyer når
man ikke kontrollerte noen ting. Det har
skjedd en kraftig endring, men dette var
dårlig før, sier han.
•
NORDISK VANNTEKNIKK:
• norsk selskap som leverer
renseteknologi til industrivann,
for eksempel slopvann, oljeholdig
vann, vaskevann, kjølevann og annet prosessvann.
• leverer bio-, kjemiske- og mekaniske renseanlegg.
• designer, bygger, vedlikeholder og
drifter renseanlegg i hele norden.
TAR PRØVER:
Morten Ringdal
(t.v.) tar en prøve
av prosessvannet midtveis i behandlingen. Det
sorte vannet er
blitt lysere, med
noe slaminnhold,
konstaterer
André Kausland
(t.h.) og Kenneth
Jørgensen. Teknisk Ukeblad 2611
TU_26_030.indd 35
35
23.08.2011 13:14:02