Transcript SØKNAD OM PROSJEKT - Telemark Utviklingsfond

TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
Saksliste styremøte 17.01.2014
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 1 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
SAK NR 1 REFERAT STYREMØTE 18.11.2013 ................................ 4
1.1.
1.2.
1.3.
Forslag til vedtak ......................................................................................................... 4
Vurdering av daglig leder ............................................................................................ 4
Vedtak i styret .............................................................................................................. 4
2.
SAK NR 2 SØKNAD FRÅ VRI TELEMARK ....................................... 4
2.1.
2.2.
2.2.1.
2.2.2.
2.2.3.
2.3.
2.3.1.
2.3.2.
2.3.3.
2.3.4.
2.3.5.
2.3.6.
2.3.7.
2.3.8.
2.3.9.
2.4.
2.4.1.
2.4.2.
2.4.3.
2.4.4.
2.5.
Forslag til vedtak ......................................................................................................... 4
Vurdering av daglig leder ............................................................................................ 4
Sammendrag ............................................................................................................... 4
Søknader fra kommuner og fylkeskommunen ............................................................ 5
Fordeling av midler til deltagerne ................................................................................ 5
Vurderinger fra forskingsrådets ekspertpanel ............................................................. 6
Prosjektbeskrivelsen.................................................................................................... 6
Tydelige målformuleringer ........................................................................................... 6
regional forankring ....................................................................................................... 6
Valg av virkemidler ...................................................................................................... 6
Læring og samarbeid .................................................................................................. 6
Forhold til andre programmer/virkemidler ................................................................... 7
Samlet vurdering ......................................................................................................... 7
Vurdering i forhold til planer og strategier ................................................................... 7
Vurdering i forhold til ESAS støttereglement ............................................................... 7
Beskrivelse av prosjektet fra søker ............................................................................. 7
Bakgrunn for søknaden ............................................................................................... 7
Mål ............................................................................................................................... 8
Prosjektsammendrag................................................................................................... 8
Kostnadsfordeling og Finansieringsplanen ................................................................. 9
Vedtak i styret ............................................................................................................ 10
3.
SAK NR 3 SØKNAD FRÅ TRAINEE TELEMARK ........................... 10
3.1.
3.2.
3.2.1.
3.2.2.
3.2.3.
3.2.4.
3.2.5.
3.3.
3.3.1.
3.3.2.
3.3.3.
3.3.4.
3.3.5.
3.3.6.
3.3.7.
3.3.8.
3.3.9.
3.4.
Forslag til vedtak ....................................................................................................... 10
Vurdering av daglig leder .......................................................................................... 10
Sammendrag ............................................................................................................. 10
Telemark Fylkeskommune ........................................................................................ 10
Risiko i prosjektet ...................................................................................................... 11
Vurdering i forhold til planer og strategier ................................................................. 11
Vurdering i forhold til ESAS støttereglement ............................................................. 11
Beskrivelse av prosjektet fra søker ........................................................................... 11
Sammendrag ............................................................................................................. 11
Bakgrunn ................................................................................................................... 11
Dagens løsninger ...................................................................................................... 12
Hva skal utvikles ........................................................................................................ 12
Formålet med prosjektet ............................................................................................ 13
Sammenlignbare prosjekter ...................................................................................... 13
Risiko ......................................................................................................................... 13
Økonomi .................................................................................................................... 13
Driftsbudsjett 2014..................................................................................................... 14
Vedtak i styret ............................................................................................................ 15
4.
SAK NR 4 SØKNAD FRÅ GRENLAND ENERGY ............................ 15
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 2 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
4.1.
4.2.
4.2.1.
4.3.
4.3.1.
4.4.
Forslag til vedtak ....................................................................................................... 15
Vurdering av daglig leder .......................................................................................... 15
Sammendrag ............................................................................................................. 15
Beskrivelse av prosjektet fra søker ........................................................................... 15
Prosjektbeskrivelse.................................................................................................... 15
Vedtak i styret ............................................................................................................ 16
5.
SAK NR 5 SØKNAD SKIEN KOMMUNE.......................................... 16
5.1.
5.2.
5.2.1.
5.2.2.
5.2.3.
5.3.
5.3.1.
5.3.2.
5.3.3.
5.3.4.
5.3.5.
5.3.6.
5.4.
Forslag til vedtak ....................................................................................................... 16
Vurdering av daglig leder .......................................................................................... 16
Sammendrag ............................................................................................................. 16
Vurdering i forhold til planer og strategier ................................................................. 17
Vurdering i forhold til ESAS støttereglement ............................................................. 17
Beskrivelse av prosjektet fra søker ........................................................................... 17
Generell informasjon ................................................................................................. 17
Forretningside ............................................................................................................ 17
Innovasjon og design av taket ................................................................................... 18
Hva skal utvikles: Smak av Telemark........................................................................ 18
Økonomi .................................................................................................................... 19
Finansieringsplanen .................................................................................................. 20
Vedtak i styret ............................................................................................................ 20
6.
SAK NR 6 SØKNAD FRÅ SAGENE TRE AS ................................... 21
6.1.
6.2.
6.2.1.
6.2.2.
6.2.3.
6.3.
6.3.1.
6.3.2.
6.3.3.
6.4.
Forslag til vedtak ....................................................................................................... 21
Vurdering av daglig leder .......................................................................................... 21
Sammendrag ............................................................................................................. 21
Vurdering i forhold til planer og strategier ................................................................. 21
Vurdering i forhold til ESAS støttereglement ............................................................. 21
Beskrivelse av prosjektet fra søker ........................................................................... 22
Innledning .................................................................................................................. 22
Mulige interessenter i en bioenergiklynge ................................................................. 22
Budsjett finansieringsplan ......................................................................................... 24
Vedtak i styre ............................................................................................................. 24
7.
NESTE STYREMØTE ....................................................................... 24
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 3 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
1. SAK NR 1 REFERAT STYREMØTE 18.11.2013
1.1.
Forslag til vedtak
Referat fra styremøte 18.11.2013 godkjennes
1.2.
Vurdering av daglig leder
Referatet er sendt ut, ingen tilbakemeldinger.
1.3.
Vedtak i styret
2. SAK NR 2 SØKNAD FRÅ VRI TELEMARK
2.1.
Forslag til vedtak
Telemark Utviklingsfond kan ikke imøtekomme søknad om 6 MOK til VRI Telemark.
2.2.
Vurdering av daglig leder
2.2.1.
Sammendrag
VRI Telemark søker Telemark Utviklingsfond om 2 MNOK pr år over tre år totalt 6
MNOK. Dersom søknaden skulle bli innvilget av styret må styre avsette 6 MNOK av
årets midler til formålet. Dette i samsvar med tidligere vedtak i styret.
Det vil føre til at 6 MNOK av totalt 12 MNOK for året da er disponert.
Søknaden om midler kommer som en følge av at forskningsrådet har redusert sine
bevilgninger med 6 MNOK i forhold til hva som var forventet.
Etter daglig lederes syn kan ikke Telemark Utviklingsfond demme opp for reduserte
statlige midler fra forskningsrådet eller andre statlige overføringer.
Dersom TFK ønsker å opprettholde alle aktiviteter som har vært organisert gjennom
fylkeskommunen må midler til dette skaffes til veie fra fylkeskommunen.
Det er stort behov for å skape nye arbeidsplasser samt sikre de arbeidsplasser vi har.
Da bør Telemark Utviklingsfond de neste årene i hovedsak konsentrere seg om tiltak
som er direkte næringsrettet.
VRI Telemark har fått gode tilbakemeldinger på sine tiltak, men det bør etter daglig
lederes syn vurderes reduserte aktiviteter som følge av reduserte statlige overføringer.
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 4 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
Dersom VRI Telemark skulle fortsette aktiviteten som planlagt vil det legge beslag på
totalt 12,6 MNOK av midlene som er til disposisjon i Telemark gjennom regionale
utviklingsmidler og midler fra Telemark Utviklingsfond. Daglig leder tror ikke at dette
prosjektet vil gi tilstrekkelig effekt på utvikling av sysselsetting og bosetting i Telemark
til å forsvare denne bevilgningen.
Det er tydelig at forskningsrådet er klar på at prosjektet vil fortsette etter denne
perioden, da med fylkeskommunen som ansvarlig. Daglig leder er usikker på om
fylkeskommunen er klar for videreføring av prosjektet utover denne perioden.
2.2.2.
Søknader fra kommuner og fylkeskommunen
Det kan se ut som det vil bli mindre overføringer fra statlig hold når det gjelder midler til regional
utvikling. Det vil være naturlig å anta at Telemark Utviklingsfond vil få en økning i antall
søknader om støtte.
Alle søknader som skal behandles fra fylkeskommunen eller kommuner i Telemark bør etter
daglig leders syn først være behandlet og godkjent i respektive politiske fora. Prosjekter det
søkes støtte til bør inneholde en stor del kommunal eller fylkeskommunal finansiering.
Dersom prosjekter skal medfinansieres av Telemark Utviklingsfond og prosjektet inneholder
videre drift i fylkeskommunal eller kommunal regi må søker vise tilstrekkelig vilje til slik fremtidig
drift.
2.2.3.
Fordeling av midler til deltagerne
Det er i stor grad opp til deltagerne å skaffe seg oppdrag som kan føre til forskning,
disse skal rapporteres og godkjennes av styret. Disse oppdragene er budsjettert med
et antall oppdrag for de enkelte deltagere.
Videre er det satt opp forholdsvis store beløp til prosessfasilitering pr deltager, som en
vil kunne vurdere som et fast årlig bidrag.
Det kan stilles spørsmål ved om dette vil være den beste måten å disponere våre
midler til.
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 5 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
2.3.
Vurderinger fra forskingsrådets ekspertpanel
VRI Telemark får gode tilbakemeldinger for sine VRI satsninger, se vedlagte rapport.
Under er det klippet ut noen utsagn.
2.3.1.
Prosjektbeskrivelsen
Prosjektbeskrivelsen presenterer en tydelig prosjektstruktur og viser forankring hos og
forpliktelse fra de inngående aktørene. Det framstår også som fornuftig å styrke
Innovasjon Norges rolle i prosjektet. Prosjektorganisasjonen kan oppfattes som
krevende, med mange aktører.
Gjennomføringsevne og gjennomførbarhet er meget god, ingen vesentlige svakheter.
2.3.2.
Tydelige målformuleringer
Målene for prosjektet er tydelige og konsistente, de bygger opp under hovedmålet med
VRI. Det er utarbeidet et tydelig sluttmål der Fylkeskommunen vil drive aktivitetene
videre. I Framtidsplanene er det konkrete og etterprøvbare resultatmål.
Målformuleringene er svært tydelige og konsistente.
2.3.3.
regional forankring
Prosjektplanen tar utgangspunkt i en seriøs vurdering av nåsituasjonen i regionen.
Prosjektets organisering bygger på et bredt engasjement i regionen, og man har sikret
engasjement gjennom å kreve forpliktelser fra de inngående aktørene.
Næringslivets selvstendige engasjement, som drivkraft i prosjektet, er noe uklart.
Forankringen er svært god, alle krav er oppfylt.
2.3.4.
Valg av virkemidler
Valg av virkemidler virker fornuftig for å møte utfordringene og mulighetene som er
beskrevet innenfor innsatsområdene. Valg av virkemidler er godt begrunnet.
Virkemidlet innovasjonsstrategier kunne med fordel vært prioritert i
grunnfinansieringen.
Valg av virkemidler er svært godt begrunnet og vil ha stor effekt for arbeidet med å
møte utfordringene og mulighetene som er beskrevet.
2.3.5.
Læring og samarbeid
Det legges sterk vekt på læring i prosjektet, både i den enkelte bedrift, mellom de som
arbeider på operativt nivå i prosjektet, og på strategisk nivå. Det synliggjøres også
svært godt hvordan disse læringsprosessene tenkes omsatt i praktisk politikk og handling når prosjektperioden er over. Det legges opp til interessante læringsarenaer.
Et lite spørsmål kan være hvordan næringslivet kommer inn som målgruppe for disse
læringsprosessene (utenom i de bedriftsinterne prosessene).
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 6 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
Konkrete og relevante aktiviteter for læring og utvikling er godt beskrevet. Har
refleksjoner rundt arbeidet med læring og utvikling
2.3.6.
Forhold til andre programmer/virkemidler
Det er tydelig at VRI bidrar til at Telemarks bedrifter henter inn midler fra
Forskningsrådet og EU. Rollefordelingen mellom programmene utover dette kunne
vært tydeligere.
Godt samspill mellom VRI Telemark og RFF Oslofjordfondet med tilhørende FK.
Det er tydelig hvordan VRI-arbeidet relaterer seg til andre programmer/virkemidler. VRI
har tydelige roller i forhold til disse.
2.3.7.
Samlet vurdering
Prosjektet oppfyller kravene i alle dimensjoner. De to mest sentrale dimensjonene er
målformuleringer og valg av verktøy i forhold til målene. Presentasjonen fra regionen
styrket hovedinntrykket av en gjennomgående god og gjennomarbeidet søknad.
Panelet gir prosjektet en sterk karakter fem.
2.3.8.
Vurdering i forhold til planer og strategier
Prosjektet vil falle innenfor de planer som fylkeskommunen har vedtatt.
2.3.9.
Vurdering i forhold til ESAS støttereglement
Daglig leder er usikker om dette vil falle innenfor regelverket for støtte. Dersom styret vedtar å
innvilge støtte vil det måtte foretas en vurdering om støtte vil være innenfor regelverket til ESA.
2.4.
Beskrivelse av prosjektet fra søker
2.4.1.
Bakgrunn for søknaden
VRI-programmet er et tiårig næringsrettet forskningsprogram som har vært i gang fra
2007. Denne søknadsrunden til Forskningsrådet gjelder siste treårsperiode fram til
avslutning av programmet ved utgangen av 2016. Ved behandling i Forskningsrådet
ble søknaden fra VRI Telemark innstilt som nummer 4 av 15, og fikk gode
tilbakemeldinger fra ekspertpanelet som vurderte søknadene. VRI Telemark fikk tildelt
grunnfinansiering på I ,7mill og 500.000,- i konkurransemidler - til sammen 2,2mill per
år. I søknaden er totalbudsjettet kalkulert til 6,3mill.
I VRI-programmet forutsettes det regional medfinansiering, og det ligger derfor i
søknaden en forventning om at Telemark fylkeskommune ved Hovedutvalg for
næringsutvikling tildeler 2,l mill per år. For å kunne sette i gang VRI- aktivitetene
slik de er beskrevet i søknaden uten å redusere aktivitetsnivået, søker vi med
dette om medfinansiering fra Telemark Utviklingsfond på 2,0mill per år i tre år.
Viser til vedlagte søknad, både til TUF og forskningsrådet.
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 7 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
2.4.2.
Mål
Hovedmål videreføres fra VRI-2 og er godt forankret i regionale planer og
strategier. Delmålene er likelydende med delmålene for FoU-strategi for
Telemark 2013-2016. Hovedmål og delmål er som følger:
VRI Telemark skal fremme bærekraftig attraksjons- og innovasjonskraft
i kunnskapsintensive og opplevelsesrettede næringer. Målet er å styrke regionen som
bosted, reisemål og arena for næringsutvikling ved at:
-Flere bedrifter skal ta i bruk ny kunnskap for å lykkes i internasjonal
konkurranse
-Flere bedrifter og offentlige virksomheter skal ta i bruk ny kunnskap for å
løse samfunnsutfordringer
-Flere bedrifter og offentlige virksomheter skal delta i nettverk som fremmer
kunnskapsbasert nyskaping
Delmålene blir systematisk målt med benchmarking av utviklingen i Telemark
i en egen aktivitet, Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon. I tillegg er det
formulert resultatmål for alle aktiviteter i framdriftsplanen.
2.4.3.
Prosjektsammendrag
VRI Telemark skal bygge varig organisering som fremmer forskningsdrevet innovasjon
i små og mellomstore bedrifter i Telemark.
Ved utgangen av VRI-3 skal det regionale virkemiddelapparatet sammen med VRI
partnerne være i stand til å videreføre virkemidler, metodikk og samhandling som er
utviklet i VRI Telemark.
VRI Telemark deler ikke ut midler til bedrifts-prosjekter, men konsortsiedeltakernes
forskere hjelper bedrifter til selv å utarbeide søknader til nasjonalt og internasjonalt
virkemiddelapparat.
Dette omtales som Telemarksmodellen, og siden 2011 har SMBer i Telemark klart å
utløse 76mill kroner til forskningsdrevet innovasjon. Dette viser at VRI nytter. Gjennom
at bedriftene selv lærer hvordan de kan ta i bruk forskningsdrevet innovasjon, gir VRIaktivitetene derfor en varig effekt hos bedriftene.
I VRI-3 skal det med grunnfinansieringen gjennomføres kompetansemegling,
personmobilitet og det regionale samarbeidet skal videreutvikles gjennom dialog og
bred medvirkning i en egen samspillsarena.
Konkurransemidlene skal gjennom dialog og bred medvirkning gjøre at bedrifter lærer
seg å utarbeide innovasjonsstrategier, tar i bruk forskningsdrevet innovasjon og
henter ut midler fra virkemiddelapparatet. I tillegg gjør konkurransemidlene
det mulig å måle utviklingen i fylket gjennom en egen benchmarkingsaktivitet og
etablere en egen regional FoU-konferanse.
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 8 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
2.4.4.
Kostnadsfordeling og Finansieringsplanen
Det skal utarbeides og undertegnes en konsortieavtale mellom deltakerne i VRI
Telemark i tråd med endelig budsjett for satsingen. Men det er viktig å understreke at
midlene skal gå til de aktivitetene og måltallene som er satt opp i detaljbudsjettet. Det
betyr at hver enkelt institusjon må oppfylle målene om antall bedriftsbesøk,
prosjektidéfaser osv for å få utbetalt midlene. De blir ikke utbetalt uten innrapportert
aktivitet i tråd med søknad og detaljbudsjett.
Når det gjelder postene for Forskningsbasert problemløsning og Forskerstøtte til
strategisk plan, så er dette midler som deles ut av styringsgruppen til den institusjonen
som innehar riktig kompetanse for å løse bedriftens/bedriftenes problemstillinger. Dette
er med andre midler til forskermobilitet eller kompetansemegling som kommer i tillegg
til de midlene hver enkelt institusjon har fått tildelt gjennom de andre aktivitetene.
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 9 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
2.5.
Vedtak i styret
3. SAK NR 3 SØKNAD FRÅ TRAINEE TELEMARK
3.1.
Forslag til vedtak
Styret i Telemark Utviklingsfond bevilger kr 500.000,- som engangsstøtte til prosjektet.
Bevilgningen blir gitt under forutsetning at TFK bevilger støtte til drift av ordningen.
3.2.
Vurdering av daglig leder
3.2.1.
Sammendrag
Daglig leder anbefaler at Telemark Utviklingsfond bevilger kr 500.000,- til prosjektet
Trainee Telemark. Telemark har behov for å tiltrekke seg kompetansen som vil være
med på å utvikle Telemark fremover.
En Trainee ordning kan være med på dette, en mulig Trainee ordning vil utvilsomt
være positivt med tanke på å rekruttere studenter til Telemark.
Telemark er et av to fylker i landet som ikke har maktet å utforme en Trainee ordning,
dette er ikke positivt for Telemark.
Trainee Telemark søkte om støtte i 2013, styret har i styresak 26/2013 fattet denne
beslutningen: «Et enstemmig styre vedtok at Telemark Utviklingsfond ikke kan
innvilge støtte til prosjektet. Dette bør etter styrets mening finansieres av
Telemark Fylkeskommune»
Selv om et enstemmig styre i 2013 avslo å gi støtte mener daglig leder at de nå har
kommet lenger i prosessen med muligheter til å få til en varig Trainee ordning i
Telemark. Det er imidlertid svakheter i finansiering da det etter daglig lederes syn
burde vært et større engasjement fra andre initiativtagere til prosjektet. Det er også en
svakhet i prosjektet at initiativtagerne er for opptatt av nedre Telemark. De må sørge
for et bredt engasjement i hele Telemark.
Ledelsen i prosjektet mener at disse svakhetene vil bli rettet opp når ordningen har
kommet over oppstartsfasen. Daglig leder har tro på at de vil få til dette.
3.2.2.
Telemark Fylkeskommune
Det har vært et ønske fra fylkestinget å få til en Trainee ordning for Telemark, i 2012
ble følgende vedtak fattet i fylkestinget:
Fylkestinget vedtok følgende i sak 68/12 punkt 18:
En regional traineeordning vil kunne være med å gi høyt utdannede unge en mulighet til
å bli kjent med fylkets næringsliv og offentlige virksomheter. Samtidig som det gir
bedrift og virksomhet tilgang til nyutdannede toppkandidater som gir verdifulle
kunnskaper og nye impulser i et bedriftsmiljø. Fylkeskommunen tar initiativ til å legge
til rette for en traineeordning, og utarbeide kriterier for en eventuell utlysning i et nært
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 10 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
samarbeid med bedrifter og offentlige virksomheter i fylket. Det gjøres i tillegg en
kartlegging i egen organisasjon over områder og virksomheter som kan dra nytte av en
slik ordning.
3.2.3.
Risiko i prosjektet
Det er en risiko for at prosjektet ikke vil lykkes om det i 2014 ikke skaffes tilveie
tilstrekkelig kapital til å dekke driften. Det samme vil gjelde for de neste årene.
Ledelsen i prosjektet er av den oppfatning at de vil lykkes i det lengre løpet etter
oppstartsåret.
Daglig leder mener at prosjektets måk forsvarer å gi tilskudd til prosjektet Trainee
Telemark.
3.2.4.
Vurdering i forhold til planer og strategier
Trainee Telemark er innenfor rammen av de planer som er vedtatt for Telemark Fylke.
3.2.5.
Vurdering i forhold til ESAS støttereglement
Støtte blir gitt til Telemark Fylkeskommune som videre fordeler midler til en ordning
som vil komme regionen til gode.
Daglig leder anser at støtte er innenfor rammen av det regelverk som skal følges.
3.3.
Beskrivelse av prosjektet fra søker
3.3.1.
Sammendrag
Trainee Telemark søker Telemark Utviklingsfond om tilskudd på kr 500 000.- for å
gjennomføre prosjektet ”Profilering og rekruttering” i perioden februar 2014 til mai
2015. Den ekstra innsatsen skal gå til:
1. Rekruttering av medlemsbedrifter som vil stå sammen om å profilere Telemark som
arbeids- og bosted
2. Profilere Telemark i kanaler med tanke på rekruttering av de beste kandidatene
Denne ekstra innsatsen vil bidra til å styrke Trainee Telemark i en kritisk oppstartsfase.
3.3.2.
Bakgrunn
Offentlig og privat næringsliv i Telemark er avhengig av å rekruttere nyutdannede med
riktig kompetanse. Ny teknologi og nye samfunnsmessige problemstillinger krever nye
løsninger.
I utdanningen erverver unge mennesker oppdatert kunnskap om ny teknologi og nye
samfunnsmessige problemstillinger. Dette er attraktive kandidater for næringslivet.
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 11 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
Det er i dag en kamp mellom regionene om de beste talentene. Mange regioner satser
betydelig på profilering og rekruttering.
Telemark har i lengre tid vært preget av et næringsliv i omstilling. Dette har ført til at
fokus i arbeidsmarkedet har vært på interne omstillingsprosesser. Det har derfor ikke
vært behov i næringslivet for å stå samlet om profilering og rekruttering. Interessen er
nå økende da det også er økende forståelse for at må vi stå samlet for å gjøre oss
attraktive for de beste kandidatene med høyere utdanning og kunnskap.
3.3.3.
Dagens løsninger
Når den enkelte aktør rekrutterer alene er det utfordrende å markedsføre og selge seg
selv og regionen til den nye potensielle arbeidstageren. De unge nyutdannede
talentene velger de mest attraktive regionene.
Næringslivet i Telemark rekrutterer ofte i lukkede prosesser gjerne gjennom lokale
nettverk og bekjente. Denne form for rekruttering bidrar i liten grad til å gjøre regionen
attraktiv.
Det er nødvendig å åpne bedriftenes syn på at de igjennom samarbeid med andre kan
bidra til en mer attraktiv region som igjen vil bidra til å styrke egen organisasjon og drift.
3.3.4.
Hva skal utvikles
Trainee Telemark er etablert og de første kandidatene til trainee-stillinger i Telemark er
forventet i mars. Oppstarten i mars er et pilotprosjekt for etablering og igangkjøring av en
trainee ordningen for Telemark
.
Gjennom prosjektet «Profilering og Rekruttering» vil Trainee Telemark legge en ekstra
innsats i å profilere Telemark som et attraktiv arbeids- og bosted og dermed forbedre
rammebetingelsene for den videre driften. Innsatsen ”Profilering og rekruttering” vil rette
seg mot to hovedområder:
1. Rekruttering av medlemsbedrifter som vil stå samme om å profilere Telemark som
arbeids- og bosted
2. Profilere Telemark i spissede kanaler og på de viktigste møteplassene med tanke på
rekruttering av de beste kandidatene.
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 12 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
3.3.5.
Formålet med prosjektet
”Profilering og rekruttering” er en del av Trainee Telemark, hvis visjon og formål er
følgende
VISJON:
"De beste ressurser lander i Telemark" Sikre næringsliv i Telemark tilgang på maks
motiverte, høyt utdannede, unge og lovende ressurser, som bosetter seg i og beriker
regionen.
FORMÅL:
Bygge region: Gjøre det mer attraktivt for høyt utdannede å bosette seg i regionen ved
å tilveiebringe reelle jobb-muligheter
Bygge næringsliv: Styrke næringsliv og virksomheter i regionen ved at de får mer
tilgang til høyt utdannede ressurser.
Bygge den unge (trainee): Tilby en attraktiv, unik og givende inngang til arbeidslivet og
karrierevei.
3.3.6.
Sammenlignbare prosjekter
Telemark og Vestfold er eneste fylker i landet uten regionale trainee-ordninger. I løpet
av forstudien har prosjektkoordinator i 2013 hatt tett dialog med og høstet erfaringer fra
Trainee Sør og Trainee Nedre Glomma.
Felles for alle regionale traineeordninger har vært behovet for profilering og
markedsføring i oppstartsfasen.
3.3.7.
Risiko
Risikoen i prosjektet er om man får nok interesse for å ta ordningen i bruk i
næringslivet. Trainee Telemark ordningen vil være en skalerbar ordning der man
benytter prosjektleder ressurs etter etterspørsel fra bedriftene. Det må være et
minimum av interesse for å forsvare ha en prosjektleder/dagligleder i virksomhet.
Dersom ordningen gir gode resultater vil det være ønskelig å få en ressurs på fulltid.
3.3.8.
Økonomi
Prosjektet søker TUF om støtte på kr 500.000 for å gi prosjektet en ekstra innsats i
etableringen.
KOSTNADER
Rekruttering av bedrifter prosjektleder
Profilering
Sum kostnader
Saksliste styremøte nr 1 -2014
2014
200 000
300 000
500 000
Styremøte 17.01.2014
Side 13 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
3.3.9.
Driftsbudsjett 2014
Tekst
Beløp
Inntekter
Rekrutteringsbidrag
300.000
Administrasjonsbidrag
504.000
Trainee leie- Inntekter
2.681.280
Medlemskontingent foreninger
210.000
Regionale midler TFK
500.000
Overført fra fjoråret
100.000
Sum Inntekter
4.295.280
Kostnader:
Lønn Trainee
2.681.280
Innleid prosjektleder
765.000
Annonsering
140.000
Andre honorarer
30.000
Honorar rekrutteringstjenester
500.480
Profilering
40.000
Mentor - ordning
75.000
Reisekostnader
60.000
Telefon, data, Web
30.000
Samlinger
40.000
Design, profilering
25.000
Diverse
20.000
Sum kostnader
4.406.760
Avvik som må finansieres
Saksliste styremøte nr 1 -2014
111.420
Styremøte 17.01.2014
Side 14 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
3.4.
Vedtak i styret
4. SAK NR 4 SØKNAD FRÅ GRENLAND ENERGY
4.1.
Forslag til vedtak
Styret kan ikke imøtekomme søknaden om støtte på kr 150.000,- til deltagelse på egen
messe for GrenlandEnergy.
4.2.
Vurdering av daglig leder
4.2.1.
Sammendrag
GrenlandEnergy har inngått avtale med Porsgrunn Kommune om at kommunen skal bruke
deres teknologi i opprustning av båten «Dikkon»
Telemark Utviklingsfond har i 2013 bevilget kr 500.000 i støtte til Porsgrunn Kommune. Denne
bevilgningen bør være med på å realisere dette prosjektet og samtidig sørge for at selskapet for
et akseptabelt demo produkt.
GrenlandEnegy bør gjennom dette prosjektet skape tilstrekkelig interesse for at private
investorer kan investere i selskapet.
Etter daglig leders syn skal Telemark Utviklingsfond være tilbakeholdende med å delta på
messer etc der det blir profilert et spesifikt selskap. Skal fondet delfinansiere messer/utstillinger
bør det være felles messer/utstillinger som flere bedrifter kan få nytte av.
4.3.
Beskrivelse av prosjektet fra søker
4.3.1.
Prosjektbeskrivelse
Grenland Energy AS er en nyetablert teknologibedrift som holder til i Herøya
Industripark. Bedriften skal utvikle, produsere og markedsføre store lithium-ione
baserte batterisystemer for bruk innen maritim sektor og offshore. Dette er et marked
hvor det forventes betydelig vekst de kommende årene, og etableringen har dermed et
stort potensiale for etablering av lokale industriarbeidsplasser.
Se ellers vedlagte bedriftspresentasjon.
Grenland Energy AS er som første bedrift opptatt i den nye industriinkubatoren på
Herøya, noe som gir tilgang til et omfattende kompetansemiljø relatert til etablering og
industrialisering.
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 15 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
I slutten av november leveres første versjon av bedriftens egenutviklede batterisystem
til ABB Marine.
For å spre budskapet om etableringen og produktene våre mot et større marked,
ønsker vi å delta på en fagmesse i Amsterdam i juni neste år:
http://www.electricandhybridmarineworldexpo.com/
Dette er en messe hvor vi vil få anledning til å studere konkurrenter, treffe kunder og å
profilere Grenland og Telemark som et område i Norge med høyt fokus på
miljøteknologi og indusialisering.
Vi søker derfor Telemark Utviklingsfond om kr. 150 000,- i støtte til deltagelse på
messen.
4.4.
Vedtak i styret
5. SAK NR 5 SØKNAD SKIEN KOMMUNE
5.1.
Forslag til vedtak
Telemark Utviklingsfond bevilger kr 250.000,- til prosjektet. Det er en forutsetning at
øvrig finansiering kommer på plass før tilskudd utbetales.
5.2.
Vurdering av daglig leder
5.2.1.
Sammendrag
Skien kommune søker om kr 350.000,- fra Telemark Utviklingsfond som del
finansiering av prosjektet.
Styret har tidligere vedtatt å ikke støtte byfornyelses tiltak, dette prosjektet er etter
daglig leder i en kategori som bør få støtte. Daglig leder mener at det er forsvarlig å
støtte prosjektet med kr 250.000,-.
Prosjektet er nasjonalt et foregangsprosjekt og kan på en fin måte vise hvordan det er
mulig å skape grønne lunger i by miljøer.
Dette kan være et prosjekt som skaper interesse og viser mulighet for andre utbyggere
i by strøk.
Etter daglig lederes mening vil det ikke være naturlig at fondet skal støtte andre
lignende tiltak.
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 16 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
5.2.2.
Vurdering i forhold til planer og strategier
Skien kommune har vedtatt planer for byutvikling og prosjektet støtter opp under disse
planene. Telemark Fylkeskommune har vært engasjert i byutviklingsprogrammet for
Skien.
5.2.3.
Vurdering i forhold til ESAS støttereglement
Tilskuddet er utbetaling til Skien kommune og en del av byutviklingsprosjektet. Støtten
vil etter daglig lederes syn være innenfor rammen av reglementet.
5.3.
Beskrivelse av prosjektet fra søker
5.3.1.
Generell informasjon
«På taket» skal være en grønn oase i sentrum med urban dyrking av bær, frukt,
grønnsaker og planter. Med sin fantastiske utsikt skal det tilberedes, serveres og
selges mat med hovedvekt på gode råvarer fra Telemark.
Taket vil tiltrekke seg oppmerksomhet fra Handelstorget med et godt synlig drivhus og
store trær – en grønn lunge for lokalbefolkning og turister i en atmosfære av landbruk,
naturens kretsløp og lokale råvarer fra fylket. Takhageprosjekt hos Sitt Ned kunst &
kafé, Telemarksgata 14, vil være en av de første av sitt slag i Norge, og vil kunne være
et viktig fyrtårnprosjekt for bylandbruk og et økologisk tankesett.
Takhagen vil være et utstillingsvindu for fylkets biologiske mangfold samt for økologisk
og bærekraftig mat. Som et unikt og innovativt konsept både ut i fra innhold, utforming
og beliggenhet, vil prosjektet profilere lokale landbruksprodukter på en spennende
måte. Det vil styrke byens omdømme som en betydelig og framtidsrettet matby,– som
en utvidelse av Matfestivalen Mersmak i Skien og Framtidens byer.
Handlingsprogrammet for Skien sentrum 2020 har et mål om 2000 nye beboere i
sentrum innen 2020.
Flere gårdeiere ruster opp gårdene til boliger, og Mosaikk viser potensialet for å utv
ikle byleiligheter i eksisterende murbygg.
Ved ombygging og etablering av ny boenheter er det ikke alltid at gårdeieren klarer å
oppfylle krav til gode og solrike uteareal. Takareal kan være en løsning. Mulighet for
opphold og dyrking på takene i Skien er tenkt formidlet via dette prosjektet.
En del av arbeidet fremover er å koble pågående utviklingsprosjekter i sentrum til dette
arbeidet, og at private utviklere vil kunne bruke dette som forbilde.
5.3.2.
Forretningside
Prosjektet vil ha en todelt forretningsidé. Den ene er bruk av kortreist mat fra fylket og
den andre er bruk av «ureist» mat i fra takhagen. Dette henger sammen.
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 17 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
Det vil bli lagt til rette for tilbereding, servering og salg av produkter både fra takhagen
og for råvarer fra Telemark for øvrig. Alt i regi av GREP og Mersmak i Skien AS.
Interessen for mat, kosthold og økologi er økende i befolkningen.
Målet er at ”På taket” skal bli et utstillingsvindu både for lokale råvareprodusenter og
egendyrkede alternativer. Dette vil medføre økt oppmerksomhet og interesse for det
som produseres av matvarer med høy kvalitet i fylket, og gjøre telemarkingene stolte
av våre lokale produsenter, samt øke bevisstheten for hvordan mat kan produsere på
en miljøvennlig måte.
5.3.3.
Innovasjon og design av taket
«På taket» vil være en av de første urbane takjordbruket i Norge, og vil vekke stor
interesse nasjonalt. Nye løsninger, design, teknisk kompetanse og markedsforståelse
er viktig for lønnsomme innovasjoner. Når design kobles tidlig inn i produktutviklingen,
blir prosjektet av interesse for sponsorer som vil være med i innovasjonsprosesser.
Leder for konsulentgruppen, Darren Saines, har høy kompetanse innenfor utvikling av
vakre grøntanlegg og nye hageprodukter samt profilering av disse i media. Økt bruk av
design i produktutvikling vil vise hvordan design kan være et innovasjonsverktøy som
kan gi konkurransefortrinn. Prosjektet har så langt fått tilsagn på sponsormidler for ca.
3,5 mill. I neste fase vil kontrakter signeres. Dette gjelder utekjøkken, veksthus,
hageutstyr, utemøbler, grønne veggsystemer, plantekasser, vegetasjon, belysning,
terrassebord og andre konstruksjoner på taket. Senere vil flere av de nye produktene
gå over i kommersialiseringsfaser med gode muligheter for en vellykket lansering i
markedet. Det legges vekt på god miljøprofil og høy estetikk i de ulike produktene.
5.3.4.
Hva skal utvikles: Smak av Telemark
Telemarksgata 14, og de 500 ubrukt kvadratmeterne midt i murbyen skal utvikles. «På
taket» er et konsept for kafé kombinert med parsellhager og innovative grønne
dyrkningsarealer på tomme takflater.
Det vil bli lagt til rette for tilbereding, servering og salg av produkter både fra takhagen
og for råvarer fra Telemark for øvrig. Interessen for mat, kosthold og økologi er økende
i befolkningen. Målet er at ”På taket” skal bli et utstillingsvindu både for lokale
råvareprodusenter og egendyrkede alternativer. Dette vil medføre økt oppmerksomhet
og interesse for det som produseres av matvarer med høy kvalitet i fylket, og gjøre
telemarkingene stolte av sine lokale produsenter, samt økt bevissthet for hvordan mat
kan produseres på en miljøvennlig måte.
«På taket» skal være en grønn oase i sentrum med urban dyrking av bær, frukt,
grønnsaker og planter. Med sin fantastiske utsikt vil takhagen tiltrekke seg
oppmerksomhet fra Handelstorget med et godt synlig drivhus og store trær – en grønn
lunge for lokalbefolkning og turister i en atmosfære av landbruk, naturens kretsløp og
lokale råvarer fra fylket. Mulighet for opphold og dyrking på takene i Skien skal
formidles via dette prosjektet. Pågående utviklingsprosjekter i kommunen kan kobles til
prosjektet, og private utviklere vil kunne bruke dette som forbilde. Dette kan være
starten på et «takmosaikk» i Skien.
Drift og dyrking av sunn mat og lokal produksjon skaper i tillegg en mer allsidig
arbeidstrening for GREP, og er et sted for integrasjon.. Folkehelse, grønn omsorg,
integrering og deling av kompetanse er stikkord. Respekt for jordvern kan profileres, og
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 18 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
tilgang på et større mangfold av grønnsaker, urter, bær og frukt øker attraksjonskraft
for Sitt Ned kafé.
Takhageprosjekt hos Sitt Ned kunst & kafé vil være et av de første i sitt slag i Norge,
og vil kunne være et viktig fyrtårnprosjekt for bylandbruk og økologisk tankesett. Som
unikt og innovativt konsept både ut i fra innhold, utforming og beliggenhet, vil prosjektet
profilere lokale landbruksprodukter på en spennende måte. Det vil styrke byens
omdømme som en betydelig og framtidsrettet matby,– som en utvidelse av
Matfestivalen Mersmak i Skien og Framtidens byer.
5.3.5.
Økonomi
Total kostnad for prosjektet er kr. 6.400.000.
Kostnader i forprosjektfase
Aktivitet
Styringsgruppens arbeid.
Forprosjekt, fase 1
-Hageplan, kostnadskalkyle
-Valg av løsning, formidling
Forretningsplan, fase 2
Samarbeid landbruksaktører
Markedsføring og profilering
Sponsormøter og bindende
avtaler
Forprosjekt, fase 2
-Innhold og funksjoner
-Design og tegning av
takhagen
-Planlegging av stuntet
-Tilbudsdokumenter
-Kunst
Aktør
Skien kommune, GREP,
Mersmak, gårdeieren og
fylkesmannen i Telemark.
Dronninga Landskap (LARK)
Darren Saines (Hagedesign)
Kostnad
Egen innsats
Fremdrift
Pågår nå
Kr. 250.000,-
Avsluttes i
desember 2013
Kr. 50.000,-
Pågår nå og
frem til februar
Kr. 100.000,-
Januar–april
2014
januar–april
2014
Safelink v/Bjørn J. Kuntsen
Fylkesmannen i Telemark
GREP AS v/Ann Helene Westby
Darren Saines
Konsulent dyrking/parsellhager
osv
Konsulent matoppleveser/kafé
Darren Saines, Designansvarlig
Dronninga Landskap (LARK)
CF Møller (ARK)
Pål Odden (RIB)
(Brann RIE, RIV avklares)
Kunst, Kari Skoe Fredriksen
Kr. 1.000.000,-
DELSUM FORPROSJEKT
Kostnader for gjennomføring
Tilbud og kontraktsmøter
-Møter med entreprenør
-Kontrakter og avtaler
-Leveranser og byggemøter
Produktleveranser og
materialer
Bygging av takhage
1.400.000,Darren Saines AS
Skien kommune
Styringsgruppe
Kr. 200.000,-
Mai 2014
Sponsorer samt ulike leverandør
Kr. 3.500.000,-
Juni 2014
Entreprenør bygging
Kr. 1.000.000,-
Jun -august
2014
Mai-august
2014
Juni-august
2014
Byggeleder
Konsulent
Kr. 150.000,-
Markedsføring
-Dokumentasjon, foto osv
-Film
Media
Kr. 150.000,-
DELSUM
GJENNOMFØRING
Saksliste styremøte nr 1 -2014
5.000.000,-
Styremøte 17.01.2014
Side 19 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
TOTALT SUM
5.3.6.
6.400.000,-
Finansieringsplanen
Finansering av forprosjekt
og gjennomføring/bygging
Inntekter fra instanser
Styringsgruppe
Husbanken 2012
Husbanken 2014
Framtidens byer. Plantekasser
Sparebankstiftelsen/banker
Sponsorer
-Konstruksjoner: stål, tre, glass
osv
-Utstyr: kjøkken, møbler, krukker
-Veksthus, kunst, installasjoner
-Planter og grøntanlegg. Media
Gårdeieren
-Uforutsette kostnader bygging
GREP AS
-Uforutsette kostnader utstyr
Skien kommune
Fylkesmannen i Telemark
Telemark fylkeskommune
Telemark utviklingsfond
Status
Sum
Egeninnsats organisering og ledelse.
Verdi ca. kr. 300.000,Tilskudd bevilget til Skien kommune.
Brukt til planlegging av takhagen i 2013
Søkes i februar 2014
Utbetalt og bygget i 2013
Søkes i 2014
Avtaler og kontrakter
i første kvartal 2014
Kr. 400.000,Kr. 300.000,Kr. 50.000,Kr. 300.000,Kr. 3.500.000,-
Under avklaring
Kr. 100.000,-
Under avklaring
Kr. 350.000,-
Fondsmidler Mosaikk avsatt til ”På
taket”
Søkes for 2013 og 2014
Søkes i januar 2014
Søkes i januar 2014
Kr. 350.000,-
TOTALTSUM
5.4.
0,-
Kr. 350.000,Kr. 350.000,Kr. 350.000,-
Kr. 6.400.000,-
Vedtak i styret
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 20 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
6. SAK NR 6 SØKNAD FRÅ SAGENE TRE AS
6.1.
Forslag til vedtak
Styret i Telemark Utviklingsfond kan ikke imøtekomme søknad om støtte til prosjektet
Skogholtet.
Dette er et innovasjonsprosjekt som i tilfelle bør støttes av Innovasjon Norge som
sammen med finansiering fra søker bør finansiere dette prosjektet.
6.2.
Vurdering av daglig leder
6.2.1.
Sammendrag
Det søkes om kr 800.000,- i støtte til forprosjektet for å etablere en bioenergiklynge
med formål å etablere flere bioenergi enheter i Frierfjorden.
Det er kalkulert med en kostnad på kr 3.200.000,- hvor det er tenkt en offentlig
finansiering på kr 2.900.000,-. Dette tilsvarer 90,6% av det totale beløpet.
Daglig leder kan ikke anbefale at søknaden innvilges. Etter daglig lederes syn bør ikke
Telemark Utviklingsfond delta i dette prosjektet.
Skal et prosjekt som dette ha mulighet til å nå ønsket mål bør en fra starten av ha
med investorer med tilstrekkelig økonomiske ressurser . Disse investorene må også ha
en interesse av føre prosjektet videre mot eventuelle etableringer av virksomhet.
I dette prosjektet er det tre foretak med de samme interessentene bak samt to
fylkeskommunale foretak som skal danne stammen i prosjektet. Daglig leder er av den
oppfatning at disse ikke har tilstrekkelig tyngde til å gjennomføre prosjektet for å nå
ønsket mål.
6.2.2.
Vurdering i forhold til planer og strategier
Det vil være mulig å knytte prosjektet opp mot diverse fylkeskommunale planer på lik linje med
de fleste prosjekter som en ønsker å sette i gang.
6.2.3.
Vurdering i forhold til ESAS støttereglement
Det er Sagene Tre As som er et eget juridisk selskap som står bak søknaden. Etter daglig
lederes syn vil ikke det offentlige kunne yte støtte i den størrelsesorden det søkes om. Etter
daglig lederes vurdering vil maks beløpet som kan ytes i støtte være begrenset til beølpet
innenfor bagatellmessig støtte. Dette beløpet er pr. dato ca 1,6 MNOK. Da må all støtte fra
offentlige aktører beregnes inn, inkludert støtte gitt til mulighetsstudiet.
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 21 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
6.3.
Beskrivelse av prosjektet fra søker
6.3.1.
Innledning
Forprosjektet tar utgangspunkt iden gjennomførte mulighetsstudien og det arbeidet
som er gjort i forbindelse med denne. Enn videre ligger de aktivitetene rundt fremtidig
etablering av en eller flere bioenergi enheter i Frierfjorden. Det fremkommer av
denne studien at Telemark mangler en struktur for å samle næringsinteressene. Det
foreslås derfor å etablere en næringsklynge innen bioenergi i Telemark.
6.3.2.
Mulige interessenter i en bioenergiklynge
Vi ser for oss at de forskjellige interessenter, bedrifter og organisasjoner som i dag
arbeider med ulike prosjekter med ulike tidshorisonter som er knyttet til bruk av
biomasse fra skogen går inn i Telemarks grønne bioenergi duster. Her har vi blant
annet:
Sagene Tre/Kanalforetaket i Telemark Fylkeskommune som vil se på bruk av
kanalen som transportåre for biomasse og virke. Og med fremtidig avvirkning til
lekter. Prosjektet pågår 2014 -2015; og vil sees i sammenheng med transport av
store komponenter fra industrien på Notodden. Her kan Enova og Transnova kanskje
være en bidragsyter.
Silvanus Energi A/S ønsker å produsere industriell tre pellets(hvite pellets)- (2012
-2016) Og deretter biokull produksjon når kvoteprisene tillater å utvide
virksomheten til trekull pellets (svarte pellets). Vi ønsker i sammenheng med mulig
biokull produksjon å se på biokull som jordforbedringsprodukt sammen med Søve
landbruksskole, Yara, Sagene Tre og jordbruksorganisasjoner.
Silvanus Biofuels A/S (2008 - 2019). Avinor ønsker seg biofuelproduksjon av
flydrivstoff produsert på 8 - 10 anlegg i Norge. Silvanus Biofuels som inngår i vår
planlagte klynge har bidratt til at Telemark er representert på Avinors radar.
Selskapet ønsker å arbeide sammen med næringsklyngen for å styrke
gjennomføringskraften for å realisere ny driftstoffproduksjon før 2020.
Telemarkskanalen Regionalpark (etablert 2011) er interessert i all virksomhet
som kan forbedre avvirkning; og dermed forhindre gjengroing av skogsarealer i
kanallandskapet. Landskapspleie og forbedringer av både rekreasjonsmuligheter
og reiselivsvirksomhet langs vannveiene er et av flere viktige hovedmål. At man i
tillegg forholder seg til forpliktelsene i den Europeiske Landskaps konvensjonen og
benytter naturressursene i en miljøriktig og bærekraftig sammenheng er selvsagt
også positivt.
Søve Landbruksskole vil både i forbindelse med landskapspleie, bioenergi og
avvirkning bli en viktig medspiller i det videre arbeidet. Dette er også helt i
overenstemmelse med de politiske vedtak og føringer iTelemark. Man ønsker
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 22 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
gjennom «skogholtet» å bidra til å bygge opp kompetanse ved denne tradisjonsrike
landbruksskolen i hjertet av Telemark.
NHO Telemark er en naturlig samarbeidspartner for næringsklynger generelt, og
flere av bedriftene som vil bli invitert til medlemskap i klyngen er NHO- bedrifter.
NHO har videre erfaringer fra etablering og drift av klynger, blant annet for
prosessbedriftene, og denne kunnskapen kan dette prosjektet trekke nytten av.
Bioenergiklyngen i Telemark vil trenge ressurser for aktivt å markedsføre Klyngen
på bredere basis hjemme og ute. Det er videre et sterkt ønske fra lokale politikere
om at vi skal ta initiativ for om mulig å øke antallet fremtidige bedrifter i klyngen for
å styrke Telemark Fylkes ambisiøse planet om større vekst i antall arbeidsplasser
som foredler mest mulig av fylkets råvarer lokalt og regionalt. Målsettingen for den
nye paraplyorganisasjonen er å etablere en felles strategi basert på blant annet de
synergieffekter som fremkommer ved å trekke sammen alt eksisterende
kompetanse og råvareressurser som vi har mye av i Telemark. Ambisjonen er å
bidra til etablering av nye grønne arbeidsplasser i Telemark gjennom en
bærekraftig utnyttelse av våre råvareressurser
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 23 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
6.3.3.
Budsjett finansieringsplan
Budsjettet finansieres delvis ved Silvanus-gruppens arbeidsinnsats.
BUDSJETT FORPROSJEKT
Hovedaktiviteter
Prosjektleder 50%
Prosjektkoordinator (CC)
Jan F. Garvik I Silvanus
Ivar Brvnhildsvoll
Innleide ressurser
Driftskostnader
Reisekostnader
Uforutsett reserve
Sum prosjektkostnad
Finansiering
Timeinnsats fra Sllvanus-Gruooen
Innovasjon Norge
Telemark Ut vi k l i n g sf on d
Telemark Fylkeskommune
Sum finansiering
6.4.
2014
474 375
240 000
330 000
24 750
175 625
120 000
120 000
115 250
1 600 000
20155
474 375
160 000
330 000
24 750
226 100
100 000
109 525
175 250
1 600 000
2014
2015
5
150 000
150 000
7500000
750 000
0000000
400 000
400
300 000
300 000
1 600 000 1 600 000
Sum
948 750
400 000
660 000
49 500
401 725
220 000
229 525
290 500
3 200
000
Sum
300 000
1 500 000
800 000
600 000
3 200 000
Vedtak i styre
7. NESTE STYREMØTE
Må holdes før 15 februar
Saksliste styremøte nr 1 -2014
Styremøte 17.01.2014
Side 24 av 24
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
________________________________________________________
Protokoll fra styremøte nr. 5-2013 i Telemark Utviklingsfond
Dato: 18. november 2013.
Sted: Fylkeshuset
Deltagere: Terje Riis Johansen Styrets leder, Thorleif Fluer Vikre, Lise Wiik,
Gunn Marit Helgesen, Arne Vinje, Terje Bakka, Sekretær.
Saker til behandling på styremøte 18. november 2013.
Sak 29/2013 Referat fra styremøte nr 4
Utkast til referater er tidligere utsendt til styrets medlemmer
Styrevedtak:
Referat fra styremøte nr 4 i 2013 ble enstemmig godkjent.
Sak 30/2013 Økonomi og Revidert Budsjett
Styret fikk forelagt en status over bevilgninger og midler til disposisjon. Videre et utkast til
revidert budsjett for 2013.
Styrevedtak:
Det reviderte budsjettet ble godkjent med de vedtak som blir fattet av bevilgninger på dette
styremøte.
Daglig leder har fullmakt til å starte opp planlegging av utvidet profilering av Telemark.
Dette skal være et samarbeidsprosjekt med Fylkeskommunen, med en gjennomføringsplan
som skissert i sammendraget. Det foreslåtte beløpet på 0,75 MNOK kan benyttes til dette
formålet.
Sak 31 /2013 Søknad om tilskudd til Spillefilm i Kragerø
Autofilm A/S søker om kr 215.000,- i støtte til å produsere spillefilm i Kragerø.
Styrevedtak:
Styret kan ikke imøtekomme søknaden om støtte til utvikling av spillefilm-manus.
Styreprotokoll nr. 5-2013
Side 1 av 4
Styremøte 18.11.2013.11
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
________________________________________________________
Sak 32/2013 Datasenter Rjukan
Det er endringer i planene om å etablere datasenter på Rjukan. Styret skal ta stilling til om
å opprettholde tidligere vedtak om støtte på 8 MNOK
Styrevedtak:
Styret vedtar å videreføre bevilgning 4 MNOK til prosjektet. Beløpet skal nyttes sammen
med Tinn kommune til utarbeidelse av diverse infrastrukturtiltak for tilrettelegging av
denne industrien.
Det er en forutsetning at Tinn kommune legger frem klare planer innen 30.06. 2014.
Dersom ikke det foreligger vil det avsatte beløpet bli tilbakeført for disponering av andre
tiltak i Telemark.
De fremlagte planene skal godkjennes av styret i Telemark Utviklingsfond før endelig
bevilgning.
Det resterende beløpet etter avsetning av 8 MNOK i følge styresak 25/12 trekkes tilbake og
tilføres budsjettet 2013. Dette tilsvarer 4 MNOK.
Sak 33/2013 Søknad om tilskudd Midwest USA-Teleamrk
Telemark Fylkeskommune søker om tilskudd på kr 1.200.000,- til samarbeidsprosjekter
over tre år.
Styrevedtak:
Styret bevilger 1,2 MNOK til prosjektet Midwest USA 2013-2015. Det forutsettes årlige
utbetalinger for årene 2013-2015. Det er videre en forutsetning at øvrig finansiering skjer i
forhold til fremlagt finansieringsplan.
Prosjektet skal gi en årlig rapport til Telemark Utviklingsfond om utviklingen og resultater
av prosjektet.
Vedtaket ble fattet med fire mot en stemme, Arne Vinje stemte mot bevilgningen.
Sak 34/2013 Søknad om tilskudd fra Milba AS
Milba AS søker om tilskudd på kr 1.000.000,- til utviklingsarbeid i nye markeder.
Styrevedtak:
Et enstemmig styre stemte for at det ikke skulle bevilges støtte til Milba AS. Etter styrets syn
ville bevilgningen være for mye rettet mot støtte til ordinær drift.
Sak 35/2013 Søknad om tilskudd fra Skien Gårdeierforening.
De søker om kr 200.000 i tilskudd for å markedsføre Skien overfor mulige leietagereStyrevedtak:
Et enstemmig styre vedtok at de ikke kan bevilge støtte til prosjektet.
Styreprotokoll nr. 5-2013
Side 2 av 4
Styremøte 18.11.2013.11
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
________________________________________________________
Sak 36/2013 Søknad om tilskudd fra Søve Videregående skole
De søker om kr 300.000- i tilskudd til å utvikle studium innen fornybar energi.
Styrevedtak:
Et enstemmigstyre vedtok å bevilge kr 300.000,- til prosjektet.
Sak 37/2013 Søknad om tilskudd fra Telemarkskanalens Skipsselskap
De søker om kr 2.250.000,- i tilskudd til å etablere salgskontor samt profilering av
selskapet.
Styrevedtak:
Et enstemmig styre vedtok å bevilge inntil kr 1.200.000,- i støtte fordelt over tre år til
vintermarkedsføring og etablering av salgskontor for Telemarkskanalen med kanalskip, og
Dalen Hotel.
Det er en forutsetning at bevilgningen er innenfor rammen av hva som kan bevilges som
bagatellmessig støtte i henhold til ESA støttereglement. Søker må dokumentere på eget
skjema hva som er mottatt i offentlig støtte til foretakene.
Sak 38/2013 Søknad om tilskudd fra Telemark Næringsforum
De søker om kr 150.000.- i tilskudd til forprosjekt for leverandør og innkjøpsutvikling i
Vest-Telemark.
Styrevedtak:
Styret vedtok at de ikke kunne imøtekomme søknaden om støtte til prosjektet.
Vedtaket ble fattet mot en stemme, Arne Vinje stemte for å yte støtte.
Sak 39/2013 Søknad om tilskudd fra Skanits AS
De søker om tilskudd på kr 300.000,- for etablering av opplæringssenter i Kragerø.
Styrevedtak:
Styret vedtok å yte støtte med kr 300.000,- til etableringen.
Vedtaket ble fattet mot to stemmer, Terje-Riis Johansen og Arne Vinje stemte mot å yte
tilskudd.
Sak 40/2013 Søknad om tilskudd fra Porsgrunn Kommune
De søker om kr 750.000,- i støtte til å elektrifisere «Dikkon».
Styrevedtak:
Et enstemmig styre vedtok å bevilge kr 500.000,- til elektrifisering av båten Dikkon. Det er
en forutsetning for bevilgningen at GrenlandEnergy får bruke båten i
demonstrasjonsformål til sine kunder.
Styreprotokoll nr. 5-2013
Side 3 av 4
Styremøte 18.11.2013.11
TELEMARK UTVIKLINGSFOND
TUF
________________________________________________________
Sak 41/2013 Budsjett for 2014
Daglig leder la frem utkast til budsjett for 2014
Styrevedtak:
Styret godkjenner det fremlagte budsjettet. Styret ønsker ikke å dele opp de frie midlene for
2014 på 12,5 MNOK i underposter. Styret ønsker å vurdere de enkelte prosjekter i forhold
til den verdien de kan skape for Telemark.
Styret ønsket ikke å beskrive hvilke tiltak som skulle få støtte bortsett fra at de som
hovedregel ikke vil støtte prosjekter i 2014 innen følgende hovedområder:
•
•
•
•
•
•
•
Alle typer av byutviklingstiltak herunder bolyst.
Tilskudd til drift, videreutvikling og investeringer i museer, gallerier,
opplevelsessenter etc.
Investeringer i nye tiltak og drift av tiltak på Telemarkskanalen utover de tiltak som
støttes i dag.
Støtte til næringsselskaper, inkubatorer, næringsforeninger, etc.
Støtte til tiltak for videreutvikling av gründer tiltak og messer.
Støtte til festivaler, mindre filmproduksjoner og andre mindre lokale
arrangementer.
Støtte til konferanser, utstillinger etc
Sak 42/2013 Søknad om tilskudd til Telemark Super Ski
De søker om kr 1.250.000,- i tilskudd for vintermarkedsføring av Telemark
Styrevedtak:
Et enstemmig styre bevilget kr 1.250.000,- til vintermarkedsføring sesongen 2013/2014. Det
er en forutsetning at øvrig finansiering gjennomføres som beskrevet.
Neste styremøte:
Innkalles ved behov.
Skien den xx.yy.2014
Terje Riis Johansen
Styrets leder
Lise Wiik
Thorleif Fluer Vikre
Arne Vinje
Styreprotokoll nr. 5-2013
Side 4 av 4
Gunn Marit Helgesen
Terje Bakka
Sekretær
Styremøte 18.11.2013.11
Prosjektvurdering - Karaktersammendrag
Prosjektnummer:
Prosjekttittel:
233653
VRI Telemark 2014-2016
Vurderingskriterium
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
Karakter
1. Gjennomførbarhet og gjennomføringsevne
2. Tydelige målformuleringer
3. Regional forankring
4. Valg av virkemidler
5. Læring og samarbeid
6. Forholdet til andre programmer/virkemidler
7. Samlet vurdering fra panelet
8. Merverdien av konkurransemidlene
5
6
6
6
5
5
5
5
Hovedkarakter*
5
Gjennomsnitt fra
eksperter / panel
5.0
6.0
6.0
6.0
5.0
5.0
5.0
5.0
Karakterskala:
7, 6, 5, 4, 3, 2, 1 (7 er best)
A, B, C (A er best)
*)
Hovedkarakter er et uttrykk for hvor godt prosjektet oppfyller intensjoner og formål
for søknadstypen.
Karakterene er en del av underlaget ved det besluttende organs behandling av søknaden.
Assessment of grant application submitted to the
Research Council of Norway
Grant application
Project number
233653
Project title
VRI Telemark 2014-2016
Project manager
Heide, Karl Johan
Project Owner
TELEMARK FYLKESKOMMUNE
Programme/Activity
Virkemidler for regional innovasjon 2014-2016
Case officer
Anja Gjærum
Confirmation
By completing and submitting this form, I / we confirm the following (applies for the individual
referee or the referee panel):
- I am /We are qualified to assess this application. See Regulations on Impartiality
and Confidence in the Research Council of Norway.
Yes
- I/We have read and understood both the criteria I/we have been asked to use for
assessing the application and the description of the scale of marks.
Yes
- I/We understand and accept the guidelines for assessing applications for the
Research Council of Norway. See Guidelines for referees/panels who assess
applications for the Research Council of Norway.
Yes
- I am/We are qualified to conduct this assessment.
Yes
Page 1 of 8
Summary of marks
Criterion
Mark
1. Gjennomførbarhet og gjennomføringsevne
5
2. Tydelige målformuleringer
6
3. Regional forankring
6
4. Valg av virkemidler
6
5. Læring og samarbeid
5
6. Forholdet til andre programmer/virkemidler
5
7. Samlet vurdering fra panelet
5
8. Merverdien av konkurransemidlene
5
Page 2 of 8
Criteria
1. Gjennomførbarhet og gjennomføringsevne
Hvor gjennomførbart er prosjektet og hvor god er gjennomføringsevnen?
Kriteriet er et utrykk for i hvilken grad beskrivelsen av prosjektet tilfredsstiller krav som bør stilles til prosjekter uansett
prosjektinnhold og -type.
Prosjektets gjennomførbarhet vurderes ut fra:
Budsjett og ressursinnsats, inklusiv finansiering
Framdriftsplan med milepæler og planlagte resultater
Gjennomføringsevne er et uttrykk for i hvilken grad samarbeidspartnerne anses å kunne gjennomføre prosjektet på
en best mulig måte. Dette vurderes ut fra:
Prosjektledelse
Organisering og administrativ ledelse
Sammensetning av konsortiet og rollefordeling mellom deltagerne
Konsortiets forutsetninger for å gjennomføre prosjektet
Projektbeskrivelsen presenterar en tydlig prosjektstruktur og viser forankring hos og forpliktelse fra de ingående
aktørene. Det framstår også som fornuftigt å styrke Innovasjon Norges rolle i projektet. Prosjektorganisasjonen kan
oppfattes som krevende, med mange aktører.
Selected mark :
5 - Meget godt
Gjennomføringsevne og gjennomførbarhet er meget god, ingen vesentlige
svakheter
Page 3 of 8
2. Tydelige målformuleringer
Er målene for prosjektet tydelige og konsistente? Og bygger prosjektet opp under hovedmålet med VRI?
Kriteriet er et uttrykk for i hvor stor grad målene (delmål, resultatmål og sluttmål) for prosjektet er tydelige og
konsistente. Det er en forutsetning for bevilgning at målene er i tråd med hovedmålet med og strategiene i VRI.
Resultatmålene må være etterprøvbare
Det er ikke et krav å beskrive sluttmål i søknaden, men det må fremgå hvorfor sluttmål ikke er satt og det må legges
ved en plan for hvordan man skal komme frem til sluttmålene.
Sluttmålene skal si noe om det videre arbeidet med utvikling av det regionale innovasjonssystemet og kobling av
bedrifter og FoU-miljøer etter at programperioden er over 31.12.2016. Dersom sluttmål er satt vurderer ekspertene
om disse er tydelig og konsistente. Dersom sluttmål ikke er satt vurderer sekretariatet plan for utvikling av sluttmål.
Målene for prosjektet er tydelige og konsistente, de bygger opp under hovedmålet med VRI. Det er utarbeidet et
tydelig slutmål der Fylkeskommunen vil drive aktivitene videre.
I Framtidsplanene er det konkrete og efterprøvbare resultatmål.
Selected mark :
6 - Svært godt
Målformuleringene er svært tydelige og konsistente
3. Regional forankring
Hvor godt er prosjektet forankret i regionen?
Kriteriet er et uttrykk for hvor godt prosjektet er forankret på strategisk nivå, både i regionale strategier og utviklingsplaner og blant hovedaktørene. Dette vurderes utfra programplanens krav (kapittel 4) om at:
Samhandlingsprosjektet er forankret i partnerskapet
Fylkeskommunen/e er prosjektansvarlig, eller det er godt begrunnet hvorfor noen andre er tildelt rollen
Styringsgruppen er forankret i det regionale partnerskapet, og relevante aktører fra både næringsliv, fylkeskommune
og FoU-miljø deltar i styringsgruppen – fortrinnsvis ved ledende aktører i institusjonene
Prosjektet og innsatsområdene er forankret i regionale utviklingsplaner og -strategier
FoU-miljøene har sentrale roller i prosjektet
Projektplanen tar utgångspunkt i en seriøs vurdering av nåsituasjonen i regionen. Projektets organisering bygger
på et bredt engajement i regionen, og man har sikret engasjement gjennom å kreve forpliktelser fra de inngående
aktørene.
Næringslivets selvstendige engasjement, som drivkraft i prosjektet, er noe uklart.
Selected mark :
6 - Svært godt
Forankringen er svært god, alle krav er oppfylt.
Page 4 of 8
4. Valg av virkemidler
Hvor godt er valg av virkemidler begrunnet og hvilke effekter forventes arbeidet å gi?
Kriteriet er et uttrykk for begrunnelsen for valg av virkemidler, hvordan virkemidlene skal brukes innen de ulike
innsatsområdene og hvilke effekter dette antas å ha for innsatsområdene. Dette vurderes utfra om:
Valg av virkemidler virker fornuftig for å møte utfordringene og mulighetene som er beskrevet innenfor
innsatsområdene
Valg av virkemidler er godt begrunnet
Valg av virkemidler virker fornuftig for å møte utfordringene og mulighetene som er beskrevet innenfor
innsatsområdene. Valg av virkemidler er godt begrunnet.
Virkemidlet innovasjonsstrategier kunne med fordel vært prioritert i grunnfinansieringen.
Selected mark :
6 - Svært godt
Valg av virkemidler er svært godt begrunnet og vil ha stor effekt for arbeidet
med å møte utfordringene og mulighetene som er beskrevet
5. Læring og samarbeid
Har prosjektet egne aktiviteter for læring og utvikling av sitt arbeid, og hvordan kan disse bidra til endret praksis i det
regionale innovasjonsarbeidet?
Kriteriet er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet vil bidra til læring blant involverte parter. Dette vurderes ut fra om:
Det er planlagt aktiviteter for læring og utvikling, for eksempel
Erfaringsutveksling mellom delprosjekter/innsatsområder i samhandlingsprosjektet i regionen
Samarbeid med andre VRI-regioner
Samarbeid med innovasjonsforskningsprosjektene
Internasjonalt samarbeid
Kunnskapsinnhenting, analyser og måling av effekter og resultater
Det er beskrevet hvordan aktivitetene kan bidra til endret praksis i det regionale innovasjonsarbeidet
Det legges sterk vekt på læring i prosjektet, både i den enkelte bedrift, mellom de som arbeider på operativt nivå i
prosjektet, og på strategisk nivå. Det synliggjøres også svært godt hvordan disse læringsprosessene tenkes omsatt
i praktisk politikk og -handling når prosjektperioden er over. Det legges opp til interessante læringsarenaer. Et lite
spørsmål kan være hvordan næringslivet kommer inn som målgruppe for disse læringsprosessene (utenom i de
bedriftsinterne prosessene).
Selected mark :
5 - Meget godt
Konkrete og relevante aktiviteter for læring og utvikling er godt beskrevet. Har
refleksjoner rundt arbeidet med læring og utvikling
Page 5 of 8
6. Forholdet til andre programmer/virkemidler
Hvor helhetlig og koordinert fremstår forholdet til andre programmer/virkemidler?
Kriteriet er et uttrykk for forholdet mellom VRI og andre virkemidler og i hvilken grad søknaden setter VRI inn i en
helhet av virkemidler regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette vurderes utfra:
Hvordan prosjektet forholder seg til Regionale forskningsfond?
Hvordan prosjektet forholder seg til andre regionale virkemidler?
Hvordan prosjektet forholder seg til Arena/NCE?
Hvordan prosjektet forholder seg til andre nasjonale virkemidler?
Hvordan prosjektet forholder til internasjonale virkemidler?
Det er tydelig at VRI bidrar til at Telemarks bedrifter henter inn midler fra Forskningsrådet og EU. Rollefordelingen
mellom programmene utover dette kunne vært tydeligere.
Godt samspill mellom VRI Telemark og RFF Oslofjordfondet med tilhørende FK.
Selected mark :
5 - Meget godt
Det er tydelig hvordan VRI-arbeidet relaterer seg til andre
programmer/virkemidler. VRI har tydelige roller i forhold til disse
7. Samlet vurdering fra panelet
Hvordan vurderes prosjektet totalt sett?
Kriteriet er et uttrykk for panelets samlede vurdering av kriteriene 1-6. Vurderingen skal ta utgangspunkt i at
prosjektet kun mottar grunnfinansiering. Karakterer skal ikke settes relativt til andre søknader som panelet vurderer.
Prosjektet oppfyller kravene i alle dimensjoner. De to mest sentrale dimensjonene er målformuleringer och valg av
verktøy i forhold til målene. Presentasjonen fra regionen styrket hovedinntrykket av en gjennomgående god og
gjennomarbeidet søknad. Panelet gir prosjektet en sterk karakter fem.
Selected mark :
5 - Meget godt
Et meget godt prosjekt der alle sentrale elementer i VRI er meget godt ivaretatt
Page 6 of 8
8. Merverdien av konkurransemidlene
I hvor stor grad vil konkurransemidler bidra til å styrke prosjektet?
Kriteriet er et uttrykk for merverdien av å tildele prosjektet konkurransemidler. Konkurransemidler kan benyttes til å
forsterke alle deler av et VRI-prosjekt. Det vil si til å styrke delprosjekter, eller virkemidler, til helt nye innsatsområder,
til særlig arbeid med internasjonalisering, kjønn, læring og formidling eller til andre aktiviteter som vil styrke VRIprosjektet. Kriteriet vurderes utfra:
I hvor stor grad støtte utover grunnfinansieringen vil gi merverdi for samhandlingsprosjektet som helhet
Merverdien er introduksjon av arbeid med innovasjonsprosesser i bedrift som nytt virkemiddel, samt videreføring av
effektmålesystem og styrking av læringsarenaer. Alle disse er viktige for prosjektets godhet, aller mest det første
punktet.
Presentasjonen indikerte at man vil arbeide med innovasjonsprosesser i en viss grad også innenfor
grunnfinansieringen. Panelet stiller spørsmål ved verdien av en FoU-konferanse.
Selected mark :
5 - Meget godt
Konkurransemidler vil styrke samhandlingsprosjektet
Page 7 of 8
Special points to consider
Comments to special points to consider
Page 8 of 8
Side: 1
VRI Telemark 2014-2016 (Annen støtte - VRI)
Søknadsnummer: ES515775 Prosjektnummer: -1
Søker
Prosjektansvarlig
Institusjon / bedrift
TELEMARK FYLKESKOMMUNE
Fakultet
Institutt
Avdeling
Adresse
Fylkeshuset
Postnummer
3706
Poststed
SKIEN
Land
Norge
E-post til postmottak
[email protected]
Internettadresse
www.telemark-fk.no/
Organisasjonsnummer
940192226
eAdministrasjon
Administrativt ansvarlig
Fornavn
Jon
Etternavn
Skriubakken
Stilling/tittel
Utviklingssjef
Telefon
91708120
E-post
[email protected]
Bekreftelse
✔ Søknaden er godkjent av
prosjektansvarlig
Prosjektleder
Fornavn
Karl Johan
Side: 2
VRI Telemark 2014-2016 (Annen støtte - VRI)
Søknadsnummer: ES515775 Prosjektnummer: -1
Etternavn
Heide
Institusjon / bedrift
Telemark fylkeskommune
Fakultet
Institutt
Avdeling
Adresse
Fylkeshuset
Postnummer
3706
Poststed
Skien
Land
Norge
Stilling/tittel
Rådgiver/ Team Nyskaping
Akademisk grad
Ønsket målform
Bokmål
Telefon
95727327
E-post
[email protected]
Prosjektinformasjon
Prosjekttittel
Prosjekttittel
VRI Telemark 2014-2016
Prosjektets hovedmål og delmål
Hovedmål videreføres fra VRI-2 og er godt forankret i regionale planer og
strategier. Delmålene er likelydende med delmålene for FoU-strategi for
Telemark 2013-2016. Hovedmål og delmål er som følger:
Prosjektets hovedmål og delmål
VRI Telemark skal fremme bærekraftig attraksjons- og innovasjonskraft
i kunnskapsintensive og opplevelsesrettede næringer. Målet er å styrke
regionen som bosted, reisemål og arena for næringsutvikling ved at:
-Flere bedrifter skal ta i bruk ny kunnskap for å lykkes i internasjonal
konkurranse
-Flere bedrifter og offentlige virksomheter skal ta i bruk ny kunnskap for å
løse samfunnsutfordringer
-Flere bedrifter og offentlige virksomheter skal delta i nettverk som fremmer
kunnskapsbasert nyskaping
Side: 3
VRI Telemark 2014-2016 (Annen støtte - VRI)
Søknadsnummer: ES515775 Prosjektnummer: -1
Delmålene blir systematisk målt med benchmarking av utviklingen i Telemark
i en egen aktivitet, Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon. I tillegg er det
formulert resultatmål for alle aktiviteter i framdriftsplanen.
Prosjektsammendrag
VRI Telemark skal bygge varig organisering som fremmer forskningsdrevet
innovasjon i små og mellomstore bedrifter i Telemark. Ved utgangen av
VRI-3 skal det regionale virkemiddelapparatet sammen med VRI-partnerne
være i stand til å videreføre virkemidler, metodikk og samhandling
som er utviklet i VRI Telemark. VRI Telemark deler ikke ut midler til
bedrifts-prosjekter, men konsortiedeltakernes forskere hjelper bedrifter til
selv å utarbeide søknader til nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat.
Dette omtales som Telemarksmodellen, og siden 2011 har SMBer i Telemark
klart å utløse 76mill kroner til forskningsdrevet innovasjon. Dette viser
at VRI nytter. Gjennom at bedriftene selv lærer hvordan de kan ta i bruk
forskningsdrevet innovasjon, gir VRI-aktivitetene derfor en varig effekt hos
bedriftene.
Prosjektsammendrag
VRI Telemark har fra VRI-1 hatt et langsiktig læringsperspektiv på utvikling
av et regionalt innovasjonssystem gjennom innsatsområdene: Industri og
nye næringer og Attraksjonskraft. I VRI-3 deltar Innovasjon Norge Telemark
som ny aktiv konsortiedeltaker. Sammen med Forskningsrådets REGREP,
Telemark fylkeskommune og de øvrige kunnskapsmiljøene er det gjennom
VRI utviklet et regionalt forankret samarbeid for fremme av forskningsdrevet
innovasjon som peker ut over VRI-perioden. Dette hadde ikke vært mulig
uten VRI, og viser at systematisk samhandling i VRI og målrettet arbeid
gjennom VRI-virkemidler gir resultater.
I VRI-3 skal det med grunnfinansieringen gjennomføres kompetansemegling,
personmobilitet og det regionale samarbeidet skal videreutvikles gjennom
dialog og bred medvirkning i en egen samspillsarena. Konkurransemidlene
skal gjennom dialog og bred medvirkning gjøre at bedrifter lærer seg å
utarbeide innovasjonsstrategier, tar i bruk forskningsdrevet innovasjon og
henter ut midler fra virkemiddelapparatet. I tillegg gjør konkurransemidlene
det mulig å måle utviklingen i fylket gjennom en egen benchmarkingsaktivitet
og etablere en egen regional FoU-konferanse.
Plassering
Plassering i Forskningsrådet - tilleggsinformasjon fra søker
Program / aktivitet
VRI
Søknadstype
Annen støtte
Side: 4
VRI Telemark 2014-2016 (Annen støtte - VRI)
Søknadsnummer: ES515775 Prosjektnummer: -1
Delprogram/tema
Andre relevante programmer/
aktiviteter/prosjekter
Disiplin(er)/fagfelt
Tverr- og flerfaglig teknologi
Prosjektnr. v/ tilleggssøknad
Er relatert(e) søknad(er) sendt
Forskningsrådet og/eller annen
offentlig finansieringsordning
Nei
Hvis ja, gi nærmere opplysninger
Framdriftsplan
Prosjektperiode
Fra dato
20140101
Til dato
20161231
Hovedaktiviteter og milepæler i prosjektperioden (år og kvartal)
Milepæler fordelt over prosjektperioden
Fra
Til
Inno-strat. forr.plan.prosess (10/9/9 årlig)
2014
1
2016
4
Inno-strat. FoU-prosjekt (14/22/22 årlig)
2014
1
2016
4
Inno-strat. læringsarenaer (4/2/2 årlig)
2014
1
2016
4
Inno-strat. mob.besøk (36/45/45 årlig)
2014
1
2016
4
Inno-strat. strategipros. (16/27/27 årlig)
2014
1
2016
4
Kompetansemegl. - FoU-prosjekt (12 årlig)
2014
1
2016
4
Kompetansemegl. - prosjektidéfase (12 årlig)
2014
1
2016
4
Kompetansemegl. bedriftsbesøk (54 årlig)
2014
1
2016
4
Kunnskapsgr.lag læringsarena (4 årlig)
2014
1
2016
4
Personmob. - bedriftsmob. (10/15/15 årlig)
2014
1
2016
4
Personmob. - studentoppgaver (13/15/15 årlig)
2014
1
2016
4
Personmob. - studentutveksling (35 årlig)
2014
1
2016
4
Side: 5
VRI Telemark 2014-2016 (Annen støtte - VRI)
Søknadsnummer: ES515775 Prosjektnummer: -1
Samspillsarena - partnerskapsmøter (2 årlig)
2014
1
2016
4
Samspillsarena - styringsgruppemøt. (6 årlig)
2014
1
2016
4
Samspillsarena - VRI-forum (2 årlig)
2014
1
2016
4
Regional FoU-konferanse (1 årlig)
2014
2
2016
2
Personmob. - dialogkonferanse (1 årlig)
2014
4
2016
4
Formidlingsplan
Kommunikasjon og formidling er avgjørende for mulighetene til å få til læring
i og fra satsingen. Ansvar for formidling fra VRI Telemark ligger på Telemark
fylkeskommune som har prosjektledelsen. Gjennom VRI-forum vil det være
særlig fokus på å samordne og markedsføre denne formidlingen. Formidling
utad har også en læringseffekt innad som kan forsterke og forbedre interne
læringsprosesser. Samspillsarenaen vil ha et særskilt fokus på dette.
Formidlingsstrategien består av følgende:
Formidlingsplan
- Informasjon/formidling av prosjektets muligheter i ulike fora, slik som på
seminarer og møter, der representanter fra de ulike bedrifter/virksomhetene
er til stede
- Informasjon/formidling av prosjektets muligheter til aktører som har en viktig
rolle i de ulike næringer/bransjer (næringskontorer, næringsorganisasjoner,
etc.) og andre samarbeidspartnere (FoU-miljø, etc.)
- Bruk av massemediene til å fortelle om suksesshistorier (gjennomførte
FoU-prosjekter, personmobilitetsprosjekter mm.)
- Videreutvikle/vedlikehold av blogg der det er relevant (f.eks:
http://kompetansemegling.blogspot.com )
- Formidling gjennom sosiale medier (f.eks ifm studentprosjekter)
- Populærvitenskaplige artikler eller kronikker
- Aktiv bruk av hjemmesidene til aktørene i VRI-Telemark.
Målgruppen for dette vil være bedriftsledere, tillitsvalgte,
klynge-/nettverksfasilitatorer, kompetansemiljøene selv og andre regionale
og nasjonale aktører. Formidlingstiltak ut av regionen vil skje gjennom
deltakelse på konferanser, publikasjoner (nasjonalt/internasjonalt) og
samarbeid med andre VRI-regioner. I VRI-2 har det vært brukt profesjonell
skrivehjelp for å lage egne saker med bilder for å nå ut med resultater
av VRI-aktiviteter. Dette har vært vellykket og vil bli videreført i VRI-3.
Presentasjon av bedrifter i media gir også en merverdi for bedriftene ved at
deres suksesshistorier får omtale og spalteplass.
For den nettbaserte formidlingen vurderes bruk av etablerte nettsteder ved
de deltakende institusjonene som mer effektive til å formidle resultater fra
aktivitetene enn ved å etablere en egen nettside for VRI Telemark. Innenfor
Side: 6
VRI Telemark 2014-2016 (Annen støtte - VRI)
Søknadsnummer: ES515775 Prosjektnummer: -1
begrensete økonomiske rammer vurderes synliggjøring av resultater i
relevante kanaler også som viktigere enn eksempelvis en felles grafisk
profil for VRI Telemark. Telemark fylkeskommune vil imidlertid etablere
en egen nettside til formidling av relevant informasjon knyttet til satsingen
(prosjektledelse, rapportering, linker til deltakernes egne nettsider om VRI).
Budsjett
Kostnadsplan (i 1000 NOK)
Personal- og indirekte
kostnader
Innkjøp av FoU-tjenester
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
Sum
653
653
653
1959
7747
7747
7747
23241
Utstyr
0
Andre driftskostnader
0
Totalsum
8400
8400
8400
25200
2014
2015
2016
Næringsliv
2100
2100
2100
6300
Instituttsektor
5198
5238
5238
15674
UoH-sektor
612
572
572
1756
Andre sektorer
490
490
490
1470
Spesifikasjonsfelt
Kostnadssted (i 1000 NOK)
Utlandet
Totalsum
2017
2018
2019
2020
2021
Sum
0
8400
8400
8400
25200
Side: 7
VRI Telemark 2014-2016 (Annen støtte - VRI)
Søknadsnummer: ES515775 Prosjektnummer: -1
Finansieringsplan (i 1000 NOK)
Egne midler
2014
2015
2016
2100
2100
2100
2017
2018
2019
2020
2021
Sum
6300
Internasjonale midler
0
Andre offentlige midler
0
Andre private midler
2100
2100
2100
6300
Søkes Norges forskningsråd
4200
4200
4200
12600
Totalsum
8400
8400
8400
25200
Spesifikasjonsfelt
Stipend
Type stipend
Doktorgradsstipend
Fra dato (ååååmmdd)
Til dato (ååååmmdd)
Samarbeidspartnere
Samarbeidspartnere som skal delta i prosjektet med faglige og/eller
økonomiske ressurser
1
Institusjon/ bedrift
HØGSKOLEN I TELEMARK
Avdeling/ seksjon
Adresse
KJØLNES RING 56
Postnummer
3918
Side: 8
VRI Telemark 2014-2016 (Annen støtte - VRI)
Søknadsnummer: ES515775 Prosjektnummer: -1
Poststed
PORSGRUNN
Land
Norge
Organisasjonsnummer
971544929
Kontaktperson
Kontaktperson telefon
Kontaktperson e-post
Partners rolle
Utførende
2
Institusjon/ bedrift
STIFTELSEN TELEMARKSFORSKING BØ
Avdeling/ seksjon
Adresse
Postboks 4
Postnummer
3833
Poststed
BØ I TELEMARK
Land
Norge
Organisasjonsnummer
948639238
Kontaktperson
Kontaktperson telefon
Kontaktperson e-post
Partners rolle
Utførende
3
Institusjon/ bedrift
STIFTELSEN TELEMARK TEKNISK
Avdeling/ seksjon
Adresse
Kjølnes Ring 30
Postnummer
3918
Poststed
PORSGRUNN
Land
Norge
Organisasjonsnummer
943161895
Kontaktperson
Kontaktperson telefon
Side: 9
VRI Telemark 2014-2016 (Annen støtte - VRI)
Søknadsnummer: ES515775 Prosjektnummer: -1
Kontaktperson e-post
Partners rolle
Utførende
4
Institusjon/ bedrift
NORNER AS
Avdeling/ seksjon
Adresse
Asdalstrand 291
Postnummer
3960
Poststed
STATHELLE
Land
Norge
Organisasjonsnummer
898736032
Kontaktperson
Kontaktperson telefon
Kontaktperson e-post
Partners rolle
Utførende
5
Institusjon/ bedrift
ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTET AS
Avdeling/ seksjon
Adresse
Postboks 6954 St Olavs plass
Postnummer
0130
Poststed
OSLO
Land
Norge
Organisasjonsnummer
984635818
Kontaktperson
Kontaktperson telefon
Kontaktperson e-post
Partners rolle
Utførende
6
Institusjon/ bedrift
Avdeling/ seksjon
Innovasjon Norge - Telemark
Side: 10
VRI Telemark 2014-2016 (Annen støtte - VRI)
Søknadsnummer: ES515775 Prosjektnummer: -1
Adresse
Uniongata 18
Postnummer
3732
Poststed
SKIEN
Land
Norge
Organisasjonsnummer
Kontaktperson
Kontaktperson telefon
Kontaktperson e-post
Partners rolle
Utførende
Vedlegg
Prosjektbeskrivelse
Filnavn
VRI Telemark 2014-16 - Prosjektbeskrivelse.pdf
Referanse
ES515775_001_1_Prosjektbeskrivelse_20130903
Annet
Filnavn
Totalbudsjett - VRI Telemark 2014-16.pdf
Referanse
ES515775_010_5_Annet_20130903
Filnavn
Detaljbudsjett - VRI Telemark 2014-16.pdf
Referanse
ES515775_010_6_Annet_20130903
Filnavn
Framdriftsplan og resultatmal - VRI Telemark 2014-16.pdf
Referanse
ES515775_010_7_Annet_20130903
Filnavn
CV - VRI-Telemark.pdf
Side: 11
VRI Telemark 2014-2016 (Annen støtte - VRI)
Søknadsnummer: ES515775 Prosjektnummer: -1
Referanse
ES515775_010_8_Annet_20130903
Filnavn
Handlingsplan for kjonnsbalanse - VRI Telemark 2014-16.pdf
Referanse
ES515775_010_11_Annet_20130903
VRI Telemark – 2014-2016
1. Bakgrunn
1.1 Utfordringer for Telemark
Telemark har et befolknings- og næringsmessig tyngdepunkt i Grenland med Skien og
Porsgrunn som de største byene. Industriaksen fra Rjukan, Notodden til Herøya i Porsgrunn
har historiske røtter. Fylket har store utfordringer på området attraksjonskraft og næringsutvikling, og VRI Telemark forsøker å møte disse utfordringene gjennom målrettet arbeid i og
for bedriftene i fylket.
Fylket har nå tredje lavest befolkningsvekst og svakest arbeidsplassutvikling av
samtlige fylker. Både basisnæringene og besøksnæringene har hatt en svak utvikling de siste
tre årene, med fall i antall arbeidsplasser i tre år på rad. Heldigvis er Telemark et attraktivt
fylke å bo i. Dermed vil nedgangen kunne snus til vekst, dersom næringsutvikling blir på linje
med resten av landet. Det er nedgang i de fleste bransjer, ikke bare i industrien. De store
omstillingene i prosessindustrien og nedlegging av store industrivirksomheter har bidratt til
dette samtidig som fylket i mindre grad enn andre har tatt del i veksten i nye næringer. Det er
nå færre arbeidsplasser i industrien sammenliknet med handelsnæring. Dette gir seg også
uttrykk i Nærings-NM, som plasserer fylket blant de svakeste når det gjelder nyetableringer,
lønnsomhet og vekst. Telemark har halvparten så stor vekst i sine besøksnæringer som resten
av landet. Forskjellen har vært stor de siste to årene. På landsbasis har det vært en økning på 2
prosentpoeng, mens Telemark har hatt en nedgang på 1 prosentpoeng. Antall arbeidsplasser
innen overnatting er nær blitt halvert. Det har vært nedgang innen servering mens det har vært
en økning på landsbasis. For aktivitetsnæringer har det vært vekst nær landsgjennomsnittet. 1
Den sterke industrihistorien til Telemark forklarer at fylket sett under ett har et lavt
utdanningsnivå. Samtidig har fylket fjerde høyest antall næringslivsforskere med doktorgrad –
etter Oslo, Sør-Trøndelag og Akershus. Telemark har høyest relativ andel av forskere med
dr.grad blant FoU-ansatte. Forklaringen ligger trolig i at de tunge industribedriftene har
investert mye i FoU, mens de mindre bedriftene, som har vært underleverandører, har hatt
høyt utviklingsfokus for å være konkurransedyktige. Når de store industriene har blitt borte
har også noe av drivkraften til utviklingsarbeidet i SMBene blitt borte. De små bedriftene har
ikke selv utviklet en kultur for å benytte FoU, og kunnskap om forskningsdrevet innovasjon
står dermed svakt. Ettersom de store industribedriftene har hatt egne midler til FoU, har den
offentlige andelen av FoU-finansieringen vært lav, og kompetansen knyttet til å benytte det
offentlige virkemiddelapparatet likedan. FoU-investeringer per innbygger i Telemark er lave
og under 50% av landsgjennomsnittet. 2
For å få til en framtidig regional vekst står fylket foran følgende utfordringer:
• Svak befolkningsvekst og arbeidsplassutvikling
• Svak utvikling i industri- og besøksnæringene
• Lave FoU-investeringer i små og mellomstore bedrifter
• Lite bruk av offentlig virkemiddelapparat for forskningsdrevet innovasjon
Gjennom VRI ønsker Partnerskapet for VRI Telemark å møte disse utfordringene gjennom en
rekke målrettete aktiviteter og bygge en varig organisering som fremmer forskningsdrevet
innovasjon i små og mellomstore bedrifter i Telemark.
1
2
Vareide, K. og Storm, H. N. 2012. Regional analyse Telemark. TF-notat nr. 87/2012, ISBN 978-82-7401-593-7
Indikatorrapporten 2012 Norges Forskningråd, H.Gunnes, NIFU
1
1.2 VRI gir muligheter for Telemark
Et samhandlingsprosjekt i Telemark er en svært viktig satsing sett i lys av at fylket ikke deltar
direkte i Arena- eller NCE-programmene, som har som formål å utvikle de regionale næringsmiljøene. Imidlertid er det mange bedrifter i Telemark som har en kobling mot NCE Systems
Engineering i Buskerud og NCE Micro- and Nanotechnology i Vestfold. Gjennom
samhandlingsprosjektet vil Telemark styrke regionale næringsmiljøers evne til innovasjon og
verdiskaping gjennom et triple helix-perspektiv og oppnå et økt samspill mellom næringsaktørene, kunnskapsaktørene og det offentlige.
På grunn av store endringer i næringsstruktur i de siste årene med nedleggelse av flere
store bedrifter er det viktig med en satsing som kan bidra til å beholde og utvikle kompetanse
samtidig som man styrker SMB’enes evne til å satse sterkere på FoU. Dette skjer gjennom
etter- og videreutdanning, men også gjennom økt bevissthet omkring mulighetene forskningsdrevet innovasjon kan gi. Det er behov for å samarbeide og i større grad ta i bruk ressurser
som finnes i regionale, nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer.
Gjennom kompetansemegling, personmobilitet og dialog og bred medvirkning tar VRI
Telemark et proaktivt grep overfor bedriftene. Kompetansemeglingens proaktive rolle med
bedriftens behov i sentrum, personmobilitetens gjensidig bevisstgjørende funksjon og dialog
og bred medvirkning sine langsiktige og kulturbyggende samhandlingsperspektiver,
representerer gode og målrettede verktøy for at VRI Telemark skal kunne utgjøre en forskjell
for utviklingen i fylket. Innovasjonsstrategier har gjennom VRI Telemark sin EU VRI Pilot i
VRI-2 vist seg å være et suksessfullt verktøy for å hjelpe bedrifter til selv å bedre sine egne
innovasjonsprosesser, og bli bevisstgjort på mulighetene som ligger i nasjonalt og
internasjonalt virkemiddelapparat. Dette verktøyet blir nå videreutviklet med Innovasjon
Norge Telemark som ny konsortiedeltaker sammen med de øvrige VRI-aktørene. Aktivitetene
i VRI Telemark griper tak i sentrale problemstillinger for fylket.
Helhetsbildet tilsier at det er behov for økt satsing på FoU og mer innovasjon i
bedriftene på innsatsområdene Industri og nye næringer og Attraksjonskraft i Telemark. VRI
Telemark har fra 2011 ført til at små og mellomstore bedrifter klart å utløse om lag 76 mill fra
nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat gjennom et tett og godt samarbeid med
Innovasjon Norge Telemark, Forskningsrådet og internasjonale partnere. VRI Telemark har til
forskjell fra andre VRI-satsinger ikke bevilget egne midler til bedriftsprosjekter, men kun
brukt VRI-midler til å drive VRI-aktiviteter. FoU-prosjekter blir kun finansiert gjennom
eksterne midler fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Regionale forskningsfond, EU og
øvrig virkemiddelapparat. Denne måten å arbeide på har av Forskningsrådet blitt omtalt som
Telemarksmodellen. Det videre potensialet for bruk av virkemiddelapparatet ligger i de
bedriftene som til nå ikke har hatt befatning med VRI Telemark. Dette underbygger at VRIsatsingen er et avgjørende bidrag for å øke satsingen på forskningsdrevet innovasjon i små og
mellomstore bedrifter i Telemark.
1.3 Regional forankring av VRI Telemark
VRI Telemark har fra starten av i 2008 forankret sine to innsatsområder i regionale planer.
Den første søknaden hadde sin forankring i daværende fylkesplan, men allerede i 2009 ble
den første regionale planstrategien3, Bærekraftige Telemark 2010-2012, vedtatt av Fylkestinget. Planstrategien pekte på ny kunnskap som avgjørende, uavhengig av tematisk område,
og løftet slik sett FoU-arbeid opp som et overordnet og gjennomgående tema. I 2012 ble
denne rullert under samme navn med den samme strategiske tilnærming til FoU. Planstrategien angir fylkeskommunens strategiske plangrep for de neste fire årene for å møte de
3
Regionale planstrategier skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere
langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional
planlegging. Planstrategien erstatter tidligere fylkesplan.
2
utfordringer regionen står overfor. I 2011 ble det utarbeidet to regionale planer, Regional plan
for nyskaping og næringsutvikling og Regional plan for reiseliv. Begge planene peker på
behov for ny kunnskap for næringsliv og offentlig sektor, og VRI som aktuelt mobiliserende
virkemiddel for dette.
I 2009 ble det utarbeidet en FoU-strategi for Telemark, som nødvendig strategisk
underlag for oppstart med regionale forskningsfond. Strategien pekte ut VRI og regionale
forskningsfond som sentrale virkemidler i fylkeskommunens FoU-arbeid. I 2012 ble
strategien rullert, og i FoU-strategi for Telemark 2013-2016 heter det at: «For å møte de
regionale utfordringene må vi samarbeide med andre nasjonalt og internasjonalt. (…)
Gjennom kunnskapsallianser utvides og utfordres etablerte oppfatninger og etablert kunnskap.
Faglige nettverk på tvers av kunnskapsallianser, bransjer eller sektorer er ofte nødvendig for
at ny kunnskap skal vokse fram». Samhandlingsperspektivet løftes med andre ord tydelig
fram. Ved rullering av FoU-strategien var styringsgruppen for VRI Telemark en sentral
rådgivende part, og partnerskapet en naturlig høringspart for fylkeskommunen. Ved
utarbeidelse av målformuleringer for VRI-3 har styringsgruppen utformet disse likelydende
med FoU-strategien. VRI Telemark kompletterer og understøtter dermed fylkeskommunens
øvrige arbeid på FoU-feltet.
1.4 Historien om VRI Telemark
Telemark fylkeskommune, LO og NHO startet i oktober 2006 opp arbeidet med å etablere en
regional VRI-satsing i Telemark, og partnerskapet for VRI Telemark hadde oppstartsmøte 16.
april 2007. Konsortiet bestod da av Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Telemark,
Telemarksforsking, Tel-Tek og Telemark fylkeskommune. Fylkeskommunen var prosjektansvarlig med egen prosjektleder. Den første søknaden til Forskningsrådet, bestående av 16
delprosjekter, ble sendt inn i mai 2007. I VRI-1 hadde VRI Telemark fire delprosjekter på
innsatsområdet Industri og nye næringer, og tre delprosjekter på Attraksjonskraft. Hvert
delprosjekt var knyttet til én VRI-partner, med unntak av benchmarkingsprosjektet4 som
hadde en overgripende funksjon. Det var også to uavhengige forskningsprosjekter knyttet til
VRI-satsingen. Alle delprosjektene fungerte hver for seg, og hadde ikke mye med hverandre å
gjøre utenom felles delprosjektledersamlinger. Satsingens hovedgrep var knyttet til å øke
FoU-innsatsen internt i og på tvers av enkeltbedrifter, klyngeutvikling og klyngeovergripende
samhandling samt samhandling på regionalt nivå.
Dette hovedgrepet ble utdypet og tydeliggjort i VRI-2 hvor delaktivitetene ble
gruppert både etter innsatsområde og nedslagsfelt. VRI-satsingen fikk dermed tre nivåer hvor
det ble utformet 13 delaktiviteter rettet mot enkeltbedrifter, klynger eller nettverksorienterte
aktiviteter og til slutt et overgripende interklyngenivå. I tillegg ble det utformet en overgripende regional samspillsarena organisert som en regional læringsarena for partnerskap,
benchmarking og felles faglig VRI-forum for VRI-medarbeidere for de ulike aktivitetene.
Ved utforming av søknaden til VRI-2 ble også Norner med som ny VRI-partner i konsortiet.
Fylkeskommunen var fortsatt prosjektansvarlig med egen prosjektleder. Et flertall av
delaktivitetene ble utformet som samarbeidsaktiviteter mellom to eller flere VRI-partnere.
Forskningsprosjektet var også et samarbeidsprosjekt mellom AFI og Telemarksforsking. I
VRI-2 ble VRI-forum etablert som en felles faglig møteplass for erfaringsutveksling og
samarbeid. Samspillet på tvers mellom VRI-partnerne hadde modnet og la også grunnlag for
felles utspill i løpet av perioden rettet mot større industriaktører som slet med utfordringer.
VRI-konsortiet stod fram samlet med en tverrfaglig kompetanse hvor bedriftenes behov stod i
fokus. I VRI-2 ble det gjennomført en EU-VRI Pilot hvor kompetansemegling ble brukt for å
4
Benchmarkingsprosjektet har hatt som formål å måle utviklingen i attraktivitet, og har fundert som en viktig
referanse i forhold til å kunne følge med på om VRI virker, samt å gi et kunnskapsbasert grunnlag for å vurdere
aktivitetene i VRI.
3
hjelpe bedrifter inn i EUs virkemiddelapparat. I arbeidet med piloten ble det tatt i bruk
innovasjonsstrategier som verktøy i dette arbeidet, og resultatet var at 3 bedrifter til sammen
klarte å utløse 38mill NOK fra EU. Allerede tidlig i VRI-2 ble det satt fokus på hva som
skulle stå igjen etter at VRI-programmet var slutt i 2016. Det ble gjennomført en regional
foresight i VRI-forum og styringsgruppen. Disse prosessene ligger til grunn for utforming av
sluttmålene for VRI-3 (Se kapittel 2).
I VRI-3 ønsker vi å videreutvikle denne tverrfaglige tilnærmingen på tvers av de ulike
FoU-institusjonene for på en enda bedre måte kunne utvikle regionens næringsliv enten det er
enkeltbedrifter eller klynger/nettverk. VRI Telemark fokuserer nå sterkere på å hjelpe
bedriftene i utvikling av metodikk, tilfører kompetanse som bedrer innovasjonsprosessene og
forankrer bruk av virkemiddelapparatet strategisk i bedriftene. VRI-satsingen i Telemark
tilbyr et proaktivt forskerkorps som gjennom ulike VRI-virkemidler søker å hjelpe bedrifter til
kunnskapsbasert utvikling med utgangspunkt i bedriftenes strategi uavhengig av innsatsområde. I den delen det søkes om grunnfinansiering til ligger regional samspillsarena,
kompetansemegling og personmobilitet. I konkurransedelen ligger en videreutvikling av
innovasjonsstrategier fra EU-VRI Piloten i VRI-2, videreutvikling av benchmarking av
utviklingen i Telemark og etablering av en regional FoU-konferanse. Siden oppstarten har
VRI Telemark bistått om lag 70 bedrifter årlig med hjelp til forskningsdrevet innovasjon5.
Gjennom VRI-1 og VRI-2 har tillit og kjennskap til hverandres faglige styrker gjort at vi nå
kan se konturene av en struktur for systematisk arbeid for forskningsdrevet innovasjon som
peker ut over VRI-perioden. I VRI-3 blir Innovasjon Norge Telemark med som samarbeidspartner i konsortiet, og sammen med Forskningsrådets regionale representant og Telemark
fylkeskommune er dermed tre av de store regionale og nasjonale virkemiddelaktørene tydelig
tilstede i VRI-satsingen i Telemark. VRI gir dermed mulighet til ytterligere å utvikle og styrke
samarbeidet mellom virkemiddelaktørene gjennom systematisk læring, VRI Telemark og
Telemarksmodellen blir dermed også et godt eksempel på innovasjon i offentlig sektor.
2. Prosjektmål og innsatsområder
Partnerskapet vedtok 29. mai 2013 å videreføre de to satsingsområdene Industri og nye
næringer og Attraksjonskraft. Innsatsområdene harmonerer godt med regionens utfordringer
slik de er formulert i regional planstrategi Bærekraftige Telemark 2012-2016 samt, Regional
plan for nyskaping og næringsutvikling, Regional plan for reiseliv og FoU-strategi for
Telemark 2013-2016. Satsingsområdene henger tett sammen ved at industriell fornying og
nye næringer forutsetter tilgang til kvalifiserte arbeidstakere i regionen, og attraktive bosteder
er en viktig årsak til at kvalifisert arbeidskraft velger å bosette seg i fylket. Hovedmålformuleringene fra VRI-2 videreføres og er godt forankret i regionale planer og strategier.
Videre er delmålene likelydende med delmålene for FoU-strategi for Telemark 2013-2016.
Hovedmål og delmål er som følger:
VRI Telemark skal fremme bærekraftig attraksjons- og innovasjonskraft i kunnskapsintensive og opplevelsesrettede næringer. Målet er å styrke regionen som bosted, reisemål og arena for næringsutvikling ved at:
• Flere bedrifter skal ta i bruk ny kunnskap for å lykkes i internasjonal konkurranse
• Flere bedrifter og offentlige virksomheter skal ta i bruk ny kunnskap for å løse
samfunnsutfordringer
• Flere bedrifter og offentlige virksomheter skal delta i nettverk som fremmer
kunnskapsbasert nyskaping
5
Tallene er hentet fra årsrapportene fra VRI Telemark. I 2012 ble det rapportert inn 63 bedrifter, i 2011 91
bedrifter og 10 bedriftsnettverk med til sammen 311 bedrifter, i 2010 ble det rapportert inn 67 bedrifter, i 2009
var tallet 83 bedrifter og for 2008 er det ikke rapportert inn antall. Noen bedrifter går igjen over flere år ettersom
prosessene har tatt tid.
4
Delmålene blir systematisk målt med benchmarking av utviklingen i Telemark i en egen
aktivitet, Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon (Se kap 4.2.4). Dette er en videreføring
av benchmarkingsaktiviteten fra VRI-1 og VRI-2, og gir et godt grunnlag for å se langsiktige
utviklingstrekk i fylket. For utfyllende resultatmål og framdriftsplan vises det til eget vedlegg.
Som et resultat av læring i VRI-1 og VRI-2 har VRI Telemark gradvis utviklet seg i
retning av å bli en stadig tydeligere aktør til beste for bedrifter i Telemark. Gjennom VRI-3
ønsker vi at VRI Telemark fortsetter å mobilisere bedrifter til forskningsdrevet innovasjon, og
arbeide systematisk for at VRI-aktørene skal kunne ta et selvstendig ansvar for å videreføre
det momentet som VRI-satsingen har gitt også etter 2016. Dette vil skje både gjennom
mobiliserende VRI-aktiviteter som kompetansemegling, personmobilitet og dialog og bred
medvirkning, og gjennom bevisstgjøring og opplæring av offentlig nærings- og virkemiddelapparat i VRI-konsortiet og gjennom partnerskapets regionale læringsarena. Sluttmål for VRI
Telemark er derfor som følger6:
VRI Telemark skal bygge en varig organisering som fremmer forskningsdrevet
innovasjon i små og mellomstore bedrifter i Telemark. Ved utgangen av VRI-3 skal det
regionale virkemiddelapparatet sammen med VRI-partnerne være i stand til å videreføre virkemidler, metodikk og samhandling som er utviklet i VRI Telemark.
Gjennom VRI institusjonaliserer vi samarbeidet for å fremme forskningsdrevet innovasjon i
Telemark. Et institusjonalisert samarbeid danner et viktig utgangspunkt og grunnlag for
finansiering etter at VRI-programmet er over i 2017. Telemark fylkeskommune har som mål å
lede og videreføre arbeidet som er utviklet i VRI etter 2016.
3. Forankring og organisering
Samhandlingsprosjektet er utformet i samarbeid med både det regionale partnerskapet og
konsortiedeltakerne, og er nært knyttet opp til regionalt politisk vedtatt planverk. Telemark
fylkeskommune er prosjektansvarlig og har prosjektledelsen av VRI Telemark. Partnerskapet
har holdt fast ved innsatsområdene gjennom hele VRI-perioden og har en klar forventning til
at VRI-konsortiet innfrir mål og delmål. Det skal utarbeides egen konsortieavtale som
forplikter deltakerne i VRI Telemark til å gjennomføre arbeidet i tråd med søknaden.
Gjennom styringsstrukturen ivaretas både ansvarliggjøring av deltakerne i VRI-konsortiet,
men også de øvrige aktørene som er nødvendige for å innfri VRI Telemark sine sluttmål.
Gjennom å bringe Innovasjon Norge Telemark som ny og aktiv konsortiedeltaker i
VRI Telemark styrker vi samarbeidet i det regionale innovasjonssystemet og etablerer en
plattform for å fremme forskningsdrevet innovasjon ut over VRI-3. For Innovasjon Norge er
samarbeid med forskere underveis i innovasjonsprosessen i bedrifter en måte å arbeide på som
vil gi læring og nye perspektiver.
Partnerskapet er VRI Telemark sitt øverste strategiske organ, og godkjenner endelig
søknad for satsingen. Styringsgruppen har ansvar for at arbeidet i VRI Telemark utføres i
samsvar med søknaden, og har ansvar for økonomiforvaltning. VRI-forum er det operative
nivået som gjennomfører og evaluerer aktivitetene som beskrevet i søknaden. VRI Telemark
sin styringsstruktur er organisert med tre læringsarenaer som samlet omtales som Samspillsarena for VRI Telemark:
6
I VRI-2 ble det gjennomført en regional foresight i VRI-forum og styringsgruppen for å formulere hva som
skulle stå igjen etter VRI i 2017. Disse prosessene ligger til grunn for utforming av sluttmålene for VRI-3.
5
VRI Telemark – Styringsstruktur
Partnerskap (16)
Styringsgruppe (11)
Strategisk nivå:
Operativt styringsnivå:
Leder: Lise Wiik, Hovedutvalgsleder
Leder og prosjektansvarlig:
for næringsutvikling, Telemark
Jon Skriubakken, Utviklingsjef
fylkeskommune
Telemark fylkeskommune
LO Telemark
LO Telemark
NHO Telemark
NHO Telemark
Innovasjon Norge Telemark
Innovasjon Norge Telemark
Fylkesmannen i Telemark
Høgskolen i Telemark
Vest-Telemark næringsutvikling
Norner
Rjukan Næringsutvikling
Telemarksforsking
Notodden Utvikling
Tel-Tek
Midt-Telemark Næringsutvikling
Arbeidsforskningsinstituttet
Vekst i Grenland
Forskningsrådets regionalrep
Forskningsrådets regionalrep
Forskningsrådet VRI-sekretariat
Høgskolen i Telemark
Norner
Telemarksforsking
Tel-Tek
Arbeidsforskningsinstituttet
Figur 1 – Styringsstruktur for VRI Telemark
VRI-forum (16)
Operativt nivå:
Prosjektleder: Karl Johan Heide,
Telemark fylkeskommune
Telemark fylkeskommune
Innovasjon Norge Telemark
Forskningsrådets regionalrepresentant
Høgskolen i Telemark
Norner
Telemarksforsking
Tel-Tek
Arbeidsforskningsinstituttet
Tillit og nettverk er viktige elementer for at en SMB-bedrift, som kanskje aldri har brukt
forskning før, skal sette av tid og ressurser til forskningsdrevet innovasjon. God kunnskap om
de enkelte bransjer og bedrifter er avgjørende for å lykkes. Derfor vil partnerskapet i VRI-3
ha en mer aktiv rolle for mobilisering av bedrifter inn mot VRI Telemark. Det kommunale
næringsapparatet, LO og NHO har omfattende oversikt over og kontakt med ulike SMBbedrifter i Telemark. Mange bedrifter er ukjente med bruk av virkemiddelapparat og
forskning, og det vil derfor være viktig at de aktørene som oftest kommer i kontakt med
bedrifter har god kjennskap til de mulighetene som finnes. Deltakerne i partnerskapet skal
derfor kunne fungere som virkemiddelveiledere, og hjelpe bedrifter videre inn mot VRI
Telemarks aktiviteter eller det øvrige virkemiddelapparatet. Å lykkes i dette mobiliseringsarbeidet er vesentlig for at VRI Telemark skal oppfylle sluttmål og bygge opp varige
strukturer for fremme av forskningsdrevet innovasjon.
VRI Telemark har som mål å innfri kravet om kjønnsbalanse både for deltakere i
internt i satsingen og for deltakere i de ulike aktivitetene. Ved representasjon i satsingens
ulike organer og ved utvelgelse av bedrifter og deltakere i ulike aktiviteter stilles det krav om
balansert kjønnsfordeling. For utdypende informasjon omkring kjønnsbalanse viser vi til
Handlingsplan for endret kjønnsbalanse i VRI Telemark.
4. Valg av virkemidler
4.1 Utfordringer og muligheter – skap endring eller bli endret
Både regional planstrategi og regionale planer peker på strategier for økt attraktivitet som
avgjørende for regional utvikling i Telemark. Summen av steders attraktivitet for bedrifter,
besøk og bosetting kan forklare et steds, en kommunes eller en regions vekst eller nedgang
(Vareide og Storm 2011). Dette betyr at attraktiviteten henger sammen med egenskaper ved
stedet, og dermed kan attraktiviteten påvirkes gjennom stedsinnovasjon. Stedsinnovasjon7 kan
enkelt defineres som noe nytt som virker på stedsnivå. At det virker, betyr at effekten av
tiltakene kan avleses i økt attraktivitet (Kobro 2011). Innovasjonsarbeidet omfatter altså
prosesser som skal bidra til økt attraktivitet for bedrifter, bosetting eller besøk, og som skaper
vekst og utvikling. Om stedet er mest attraktivt for bedrifter, bosetting eller besøk, vil kunne
utløse ulike strategier for utvikling.
7
Begrepet stedsinnovasjon er utviklet av Telemarksforsking (Kobro 2011).
6
En viktig læring fra VRI-2 er at få bedrifter i Telemark har klare planer og gode
framgangsmåter for å utvikle bedriften gjennom nyskaping. De mangler med andre ord
tydelige innovasjonsstrategier. Gjennom forskerstøttede innovasjonsprosesser og veiledning
fra Innovasjon Norge skal bedrifter i Telemark gjennom VRI Telemark nå få hjelp til selv å
utvikle sine egne innovasjonsstrategier. Økende global konkurranse stiller større krav til
forbedret konkurransekraft både for industribedrifter og besøksnæringer. Spesielt har dette
vært gjeldende for Telemark, som historisk sett har vært kjennetegnet ved storindustri utsatt
for hard internasjonal konkurranse. Endring i markeder og teknologier akselererer og
framtiden er svært vanskelig å forutse. Globaliseringen leder ofte til overkapasitet og/eller
prisfall på produkter. For å redusere risiko og være beredt til å møte ulike framtidsscenarier
kreves gjennomarbeidete strategier med klare tiltak.
Tilgang til FoU-kompetanse er ofte en viktig forutsetning for å videreutvikle og
realisere en ide. Forskerstøttet innovasjon og utvikling av nye produkter, prosesser og
relasjoner er et virkemiddel for å øke innovasjonsevnen i virksomheter, nettverk, klynger og
regioner. En av utfordringene i Telemark er manglende koblinger mellom virksomheter,
spesielt de mindre bedriftene, og de etablerte FoU-miljøene. Mye av nyskapingen i virksomhetene kunne vært forsterket og forbedret med et bedre utviklet samarbeid mellom
virksomhetene og FoU-miljøene. Personmobilitet gjør at flere bedrifter blir kjent med FoUmiljøene, og utdannings- og forskningsmiljøene blir oppdatert på dagsaktuelle problemstillinger i næringslivet.
VRI Telemark skal hjelpe bedrifter i Telemark til selv å skape endring. Store bedrifter
har ofte egne FoU aktiviteter med høy kvalitet og internasjonalt ry, men som regel bare på
kjerneområdene i virksomheten. Mindre virksomheter har sjelden egne ansatte med FoUkompetanse og heller ikke midler til å leie inn slik kompetanse. Gjennom kompetansemegling
får små bedrifter hjelp til å få svar på problemstillinger slik at de kan utvikle seg videre.
I VRI-3 vil VRI-aktivitetene med tilhørende virkemidler tilbys alle bedrifter
uavhengig av bransje og hvilket innsatsområde de hører hjemme i. Bakgrunnen er at
aktivitetene og virkemidlene vurderes som relevante for alle bedrifter. VRI Telemark skal
være et åpent tilbud som tar utgangspunkt i bedriftens behov og skreddersyr bruk av
virkemidler etter dette. Målet er at bedriftene selv skal tilegne seg kunnskap om hvordan de
kan arbeide med forskningsdrevet innovasjon og gjøre bruk av virkemiddelapparatet, og VRIaktivitetene vil således ha en varig effekt for.
4.2 VRI-virkemidler skaper endring i Telemark
Strategiene for å løse de regionale utfordringene i Telemark kan oppsummeres i valget
mellom å skape endring eller å bli endret. VRI Telemark skal bidra til å skape endring
gjennom forskningsdrevet innovasjon i bedriftene i fylket innenfor begge innsatsområdene. I
VRI-3 videreutvikles arbeidet med kompetansemegling for bedrifter og nettverk, og
personmobilitetsprogrammet som ble etablert i VRI-2 vil bli utvidet og videreutviklet.
Partnerskapets medlemmer vil gjennom dialog og bred medvirkning nå få et større og klarere
ansvar for å bidra til å mobilisere bedrifter gjennom sine egne nettverk. Sammen med
kompetansemegling og personmobilitet utgjør disse aktivitetene det søkes om grunnfinansiering for.
Det nye hovedgrepet for VRI Telemark er å bidra til at bedrifter utvikler egne
innovasjonsstrategier ved hjelp av virkemiddelet dialog og bred medvirkning. Innovasjonsstrategier har vært prøvd ut i VRI-2 og vil bli videreutviklet i fellesskap mellom alle
deltakerne i VRI-forum. Sammen med benchmarkingsaktiviteten Kunnskapsgrunnlag for
regional innovasjon og Regional FoU-konferanse utgjør disse aktivitetene den delen som det
søkes om finansiering fra konkurransemidlene for.
7
Grunnfinansiering
Samspillsarena for VRI Telemark (Kap 4.2.1)
Kompetansemegling nasjonalt og internasjonalt (Kap
4.2.2)
Tverrfakultært personmobilitetsprogram (Kap 4.2.3)
Konkurransemidler
Innovasjonstrategier (Kap 4.2.4)
Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon (Kap
4.2.5)
Regional FoU-konferanse (Kap 5.1)
Figur 2 – Oversikt over aktiviteter det søkes om grunnfinansiering og konkurransemidler til.
4.2.1 Samspillsarena for VRI Telemark – dialog og bred medvirkning
Samspillsarena for VRI Telemark er læringsarenaen som organiserer partnerskap, styringsgruppe og VRI-forum. For å innfri sluttmålet om å bygge en varig struktur for utvikling
gjennom samarbeid og læring videreføres samspillsarenaen som ble etablert i VRI-2.
Partnerskapet har en sentral plass i samspillsarenaen med deltakere fra NHO, LO,
Landbruksdirektøren hos Fylkesmannen i Telemark, Innovasjon Norge Telemark, Forskningsrådet, kommunale næringssjefer og deltakende FoU-partnere i VRI. Partnerskapet har, utover
sin rolle som VRI-satsingens øverste organ, også en viktig oppgave i å mobilisere bedrifter til
VRI-aktiviteter. Dette kan enten være egne medlemsbedrifter eller bedrifter som næringsselskapene kommer i kontakt med gjennom sitt regulære arbeid. I VRI-3 får dermed
partnerskapet en mer aktiv rolle. Dette innebærer også at kunnskapsoverføring omkring
arbeidet med kompetansemegling, personmobilitet og innovasjonsstrategier må ha en sentral
plass i partnerskapsmøtene. Gjennom kunnskapsheving omkring VRI-virkemidler og øvrig
virkemiddelapparat gjennom dialogkonferanser, regional læringsarena og regional foresight
skal partnerskapet videreformidle dette i andre sammenhenger og slik sett bygge en regional
kunnskaps- og innovasjonskultur. I tillegg er næringskollegiet i Telemark en aktiv
samarbeidspart med alle kommunale næringssjefer og næringsmedarbeidere i kommunene
som deltakere sammen med NHO, LO, Innovasjon Norge, Fylkesmannen og KRD som
selvfølgelige deltakere. Næringskollegiet ble etablert etter påtrykk fra KRD i 1984, og samler
45-50 deltakere til to årlige dagsmøter med ekskursjoner, læring mm.
Telemark fylkeskommune vil lede samspillsarenaen og sikre relevante koblinger
mellom VRI og fylkeskommunens øvrige aktiviteter for regional utvikling (f.eks RFF, LUK
mm). Det legges opp til 2 årlige møter i partnerskap og styringsgruppe for å sikre samspill
mellom VRI-aktivitetene og arbeidet hos de ulike VRI-partnerne (partnerskapet og styringsgruppa). Videre skal det gjennomføres 2 årlige samlinger med samtlige FoU-partnere (VRIforum) for å sikre erfaringsutveksling mellom de ulike delaktivitetene i samhandlingsprosjektet i regionen. Forventet effekt av samspillsarenaen vil være økt kunnskap og
kompetanse hos de ulike deltakerne, nyskaping gjennom at ulike kulturer, næringer, bransjer
møtes, samt effektivisering av offentlig sektor.
4.2.2 Kompetansemegling nasjonalt og internasjonalt
Forskningsbasert kompetansemegling har i både VRI-1 og VRI-2 Telemark vist seg å være en
velfungerende arbeidsmetodikk. Det er også et viktig virkemiddel i arbeidet med å få bedrifter
til å fatte interesse for forskning og heve næringslivets FoU-innsats. Kompetansemegling gjør
at virksomheter kommer i kontakt med forskere og relevante FoU-miljøer som hjelper
bedriftene til å løse ulike forskningsproblemstillinger gjennom mindre FoU-prosjekter.
Tilbakemeldingene fra bedriftene er at både kompetansemeglingen og prosjektsamarbeidet
med ulike forskningsmiljøer har ført til økt verdiskaping i bedriftene.
I VRI-2 har det vært gjennomført et pilotprosjekt, EU-VRI Pilot, med spesielt fokus på
bruk av kompetansemegling rettet mot virkemiddelapparatet i EU. Dette har gitt gode
resultater og flere bedrifter har opplevd suksess med prosjekter som har fått betydelig
finansiering fra virkemiddelapparatet (3 bedrifter sendte søknader og hentet til sammen ut
38mill NOK fra EU). Dette har bidratt til at bedrifter og FoU-institusjoner har utviklet og
forsterket internasjonale relasjoner gjennom mobilisering til deltakelse i EUs 7nde rammeprogram. Oppstart av VRI-3 sammenfaller med EUs nye rammeprogram Horizon 2020, og
8
læringen fra VRI-2 og EU-VRI Piloten vil benyttes til å forsterke koblingen av bedrifter til
bredere internasjonalt FoU-samarbeid, også mot programmer som Interreg og EEA Grants. På
oppfordring fra styret i EUs Interregprogram (KASK8), har VRI Telemark levert innspill til
utforming av KASK i Interreg 5 fra 2014. Telemark har gjennom fylkeskommunens politiske
organer og internasjonale team også tilgang til Interregprogrammer for Nordsjøen og
Østersjøen. I strategi- og handlingsplan for fylkeskommunens satsing mot Midwest USA
2013-2015 er det formulert et mål om å utvikle 2 mulige forsknings/VRI-prosjekter med
Minot State University og Høgskolen i Telemark med relevans for satsingen for Midtvesten/
Telemark9.
Kompetansemegling vil bli benyttet for begge innsatsområdene (Industri og nye
næringer og Attraksjonskraft) som et åpent tilbud til alle bedrifter. I tillegg vil kompetansemeglerne aktivt identifisere og oppsøke bedrifter som vurderes å kunne ha nytte av
forskningsdrevet innovasjon. Hovedmålet med kompetansemeglingen er å initiere FoUprosjekter i bedriftene. Det gjennomføres bedriftsbesøk for å avdekke FoU- og kompetansebehov. I prosjektidéfasen defineres utfordringene ytterligere og aktuelle FoU-tiltak beskrives.
Dette innebærer at bedriftene selv utfører arbeidet med å lage sine egne FoU-søknader og
søker finansiering hos Innovasjon Norge eller andre relevante finansieringskilder. VRI
Telemark deler ikke ut midler til bedriftsprosjekter. Målet med kompetansemeglingen er at
bedriftene selv skal lære seg arbeidet med å søke ekstern finansiering til FoU-prosjekter.
Kompetansemeglingen gjennomføres løpende gjennom hele prosjektperioden med 54
bedriftsbesøk i året. Kompetansemeglingen vil koble bedriftens innovasjonsstrategi og
innovasjonsportefølje til best tilgjengelig FoU-kompetanse (Se 4.2.4). I tillegg vil det være et
spesielt fokus på å identifisere relevante regionale, nasjonale og internasjonale virkemidler
slik at bedriftens innovasjonsportefølje kan realiseres.
Det vil bli fokusert på å øke kvinners deltakelse i aktivitetene og i FoU-prosjektene, og
det vil bli søkt spesielt etter bedrifter med kvinnelig styre- eller administrativ ledelse i tråd
med programplanens fokus på kjønnsbalanse og for å innfri måltallene som er satt i
Handlingsplan for endret kjønnsbalanse.
Ved identifisering av bedrifter vil det i samhandlingsprosjektet være et aktivt
samarbeid med partnerskapet og spesielt NHO og LO for proaktivt å engasjere nye bedrifter
til aktiv deltakelse i VRI-3. Kompetansemeglingen vil gjennomføres av Telemarksforsking,
Norner og Tel-Tek.
4.2.3 Tverrfakultært personmobilitetsprogram
VRI Telemark har i VRI-2 hatt god erfaring med personmobilitetsprogram i regi av
Høgskolen i Telemark. Systematisk utveksling av kompetanse mellom næringsliv og FoU gir
verdifull innsikt i næringslivets behov for de ulike fagmiljøene og bedriftene får innsikt i
høgskolens kunnskapsmiljøer. Mobilitetsprogrammet kan føre til nyskaping og innovasjon
ved at nye fagfelt og næringer møtes på tvers av aldersgrupper og arbeidskulturer.
Mobilitetsordningen bidrar også til rekruttering i bedriftene.
I VRI-3 styrkes og videreutvikles mobilitetsordningen som ble etablert i VRI-2.
Høgskolen i Telemark trekker også veksler på sine erfaringer fra Næringsrettet Høgskolesatsing (nHS). Personmobilitetsprogrammet utvides og omfatter flere fagmiljøer på tvers av
fakultetene fordi dette sikrer et tverrfaglig tilbud overfor næringslivet i tillegg til å styrke det
tverrfaglige samarbeidet internt ved høgskolen. En slik breiere satsing vil også i større grad
møte regionens utfordringer i flere bransjer. Aktiviteten vil være en viktig kobling mot og
forsterking av høgskolens mange aktiviteter knyttet til innovasjon og entreprenørskap.
8
KASK er Interregprogrammet for Skagerak-Kattegat området.
Midwest USA 2013-2015 Strategi- og handlingsplan, vedtatt juni 2013 av hovedutvalg for næringsutvikling,
hovedutvalg for kompetanse og hovedutvalg for kultur.
9
9
Personmobilitetsprogrammet vil også spille en sentral rolle for å kunne løse forskningsproblemstillinger som kan dukke opp i innovasjonsprosesser med bedrifter gjennom student-,
bachelor- eller masteroppgaver og student- og forskermobilitet (Se 4.2.4).
Mobilitetsprogrammet vil ha fokus på å etablere flere kontakter mellom studenter og
næringslivet i regionen, både gjennom praksisopphold i bedrifter, studentoppgaver inkludert
bachelor og masteroppgaver på oppdrag fra og/eller i samarbeid med bedrifter, ekskursjoner,
samt aktiv deltakelse fra næringslivet i faglig aktivitet og undervisning på Høgskolen i
Telemark. Høgskolen ønsker også å etablere mer langsiktige samarbeid med flere aktører i
regionen for få etablert mer varige strukturer på mobilitetsaktiviteten ved høgskolen. Det vil
bli gjennomført en årlig dialogkonferanse for samarbeid mellom høgskolen og næringslivet.
Konferansen skal føre til nettverksbygging og utveksling av erfaringer mellom deltakere i
mobilitetsprogrammet, og langsiktighet i relasjonene mellom ansatte, studenter og næringslivet.
Det vil bli fokusert på kvinnelige studenters deltakelse i mobilitetsprogrammet, og det
vil bli søkt spesielt etter bedrifter med kvinnelig styre- eller administrativ ledelse i tråd med
programplanens fokus på kjønnsbalanse og for å innfri Handlingsplan for endret
kjønnsbalanse.
4.2.4 Innovasjonsstrategier gjennom dialog og bred medvirkning
En innovasjonsstrategi er en plan for hvordan en bedrift selv kan skape sin egen framtid og
må derfor være en del av bedriftens strategi med klare og konkrete tiltak. Formålet med
innovasjonsstrategier er at bedriftene selv skal realisere og omsette innovasjonene til
verdiskaping for bedriften. Innovasjonsstrategier har vært utviklet gjennom kompetansemegling og EU-VRI Pilot i VRI-2 i Telemark. En viktig erfaring er at etablering av
innovasjonsstrategier i bedriftene er en utløsende faktor for satsing på FoU, samarbeid og
bruk av virkemiddelapparatet. Bedriftene blir bevisste på hva de vil oppnå og hvor de vil, og
dermed blir det enklere å finne fram til de riktige virkemidlene som løser de utfordringene
som må overvinnes for å komme dit.
Bedriftens suksess avhenger av dens evne til å skape lønnsom innovasjon. Den beste
måten å bedre innovasjonsevnen på, er å utvikle og anvende en metodikk som forbedrer
bedriftens innovasjonsprosess10. Gjennom en dialogbasert prosess med og i bedriften
utarbeides en strategi for forbedring av virksomhetens egne innovasjonsprosesser. I noen
tilfeller vil dialogen også kunne utvides ved at flere bedrifter samarbeider om deler av
strategiarbeidet i deler av prosessen. Det gjelder særlig der bedriftene har behov for å få et
klarere blikk for hvilke verdikjeder de er en del av. Et hovedfokus ved utarbeiding av
innovasjonsstrategier er å styrke verdikjeder og utvikling av relasjonen mellom bedrift,
underleverandører og kunder for å dekke nye eller eksisterende behov.
Målet med denne VRI-aktiviteten er at bedriftene selv skal lære seg metodikken med å
utvikle innovasjonsstrategier. Dette kan bare skje ved at bedriftene selv utfører det arbeidet
som skal gjøres for å utforme strategien. VRI Telemark vil bidra med fasilitering av prosessen
og av dialogen med bedriftsledelse/ansatte og tilbud om relevant forskerbistand.
Gjennom strategiprosessen blir det satt tydelig retning for framtidige veivalg, etablert
rammer for prioriteringer og økt felleskapsfølelse blant ansatte i bedriften med klare roller og
forventete bidrag. De mest effektive tilnærminger til innovasjon adresserer både strategiske
og operasjonelle fordeler8. Grunnlaget for utvikling av en innovasjonsstrategi bygger på
oppfatningen av nå-situasjonen i markedet, bedriftens nåværende posisjon, bedriftens
framtidige mål og de identifiserte stegene fra nåværende posisjon til foretrukket posisjon i
markedet. I mange tilfeller vil foretrukket posisjon i markedet kunne nås gjennom å realisere
10
«The Innovation Master Plan: The CEO's Guide to Innovation», Langdon Morris, 2011
10
en innovasjonsportefølje. Innovasjonsporteføljen består av de idéer og prosjekter som
bedriften har identifisert og prioritert som vil bidra til å nå framtidig markedsposisjon.
Innovasjonsporteføljen har to klare formål: øke innsatsen for å nå de strategiske
målene gjennom innovasjon og redusere risikoen ved å ha flere innovasjonsidéer og
prosjekter samtidig. Hensikten med porteføljen er å gjøre bedriften forberedt på ulike
framtidsscenarioer slik at dersom markedet endrer seg, så har bedriften en forberedt respons.
Erfaringer fra VRI-2 viser at enkelte bedrifter har små ressurser til å kunne utvikle
egne innovasjonsstrategier. For slike bedrifter kan det være mer hensiktsmessig å utarbeide
strategier gjennom nettverkssamarbeid.
Aktiviteten vil rette seg mot alle bedrifter i innsatsområdene som har behov for hjelp.
Samtidig som aktiviteten er tilgjengelig for alle, vil det også bli valgt ut bedrifter som kan ha
særlig nytte av dette. I tråd med programplanens fokus på kjønnsbalanse vil utvelgelse av
bedrifter også sørge for å innfri måltallene. Skjematisk vil en prosess med utvikling av
innovasjonsstrategier gå som følgende:
1. Mobilisering av aktuelle bedrifter/bedriftsnettverk for forskningsdrevet innovasjon
(Norner, Telemarksforsking, AFI, Innovasjon Norge11)
2. Kunnskapsbasert og målrettet strategiarbeid
• Prosessfasilitering (AFI, Telemarksforsking, og Norner)
• Etablere tillitsbasert prosessklima
• Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon - vekstscenarier
• Kreativ prosess for utforming av en innovasjonsportefølje
• Forskningsbasert problemløsning
• Forskerstøtte fra forskerpoolen gjennom personmobilitet (Høgskolen i
Telemark, Norner, Telemarksforsking, Tel-Tek, AFI)
• Kompetansemegling (Telemarksforsking, Tel-Tek, Norner)
• Framtidsrettet forretningsplan i tråd med bedriftens langsiktige strategier (Innovasjon
Norge med forskerstøtte fra forskerpoolen)
• Business model Canvas (Se kapittel 6)
• Value proposition Canvas (Se kapittel 6)
3. Nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat (Telemarksforsking, Tel-Tek, Norner)
• Kompetansemegling
Erfaringene fra VRI-2 viser at innovasjonsstrategier må utarbeides gjennom en strategisk
tilnærming for å identifisere bedriftens nåværende posisjon i markedet og foretrukket
posisjon. Identifisering av de nødvendige stegene for å nå foretrukket posisjon i markedet og
evaluering av idéene som representerer disse stegene, er avhengig av gode kreative gruppeprosesser der ulike deler av bedriftens organisasjon er representert. Gjennom å vurdere idéene
med kompetanse fra ulike deler av bedriften kan en innovasjonsportefølje etableres.
Innovasjonsporteføljen kan inneholde nye produkter for å få en konkurransefordel, små
forbedringer for å øke markedsandel, nye løsninger som skaper helt nye markeder, men også
nye forretningsmodeller som gir bedriften nye måter å skape økt fortjeneste. Deretter
analyseres behovet for ny kunnskap for å kunne realisere innovasjonsporteføljen, og gjennom
FoU-prosjekter og multi-disiplinært samarbeid etableres ny kunnskap for å kunne gjennomføre prosjektene slik at resultatene kan presenteres for markedet og bedriften kan selge ferdige
produkter/tjenester. I arbeidet med innovasjonsstrategier åpnes det for utprøving av ulike
varianter av hovedkonseptet tilpasset bedriftenes størrelse og behov.
11
Høgskolen i Telemark og Tel-Tek vil arbeide mobiliserende gjennom aktivitetene personmobilitetsprogram og
kompetansemegling. Telemark fylkeskommune og Partnerskapet for VRI Telemark arbeider mobiliserende
gjennom relevante nettverk.
11
Samtlige forskere i VRI Telemark vil inngå i en forskerpool som tilbyr sin spisskompetanse for å løse bedriftenes særskilte problemstillinger gjennom personmobilitet.
Dersom slik kompetanse ikke finnes blant de forskerne som deltar i VRI Telemark, vil
kompetansemegler sørge for å finne relevante fagmiljøer til dette. Det vil da bli utarbeidet en
FoU-søknad som behandles og finansieres av Innovasjon Norge.
Felles erfaringsinnsamling og læring vil inngå som en viktig dimensjon av aktiviteten i
tråd med de overordnede målsettingene for VRI som et lærende program. VRI Telemark vil
utvikle verktøyet på tvers av de ulike VRI-partnerne gjennom egne læringsarenaer med bidrag
fra alle VRI-partnerne. Forskningsrådet/VRI sekretariatet vil bli invitert med i dette. Det
samme gjelder Innovasjon Norge og internasjonalt team ved Telemark fylkeskommune når
det gjelder internasjonalt arbeid. I det andre og tredje året vil det bli hovedvekt på et eksternt
fokus for å hjelpe bedrifter, og det interne fokuset vil bli på felles læring som inkluderer
partnerskap og kommunalt næringsapparat.
Det første året skal det gjennomføres 16 innovasjonsprosesser i enkeltbedrifter og
bedriftsnettverk. Utvikling av metoder og modeller skal skje i VRI-forum med 4 regionale
læringsarenaer første året og 2 de påfølgende årene. For 2015 og 2016 skal det årlig
gjennomføres 27 prosesser i enkeltbedrifter og i bedriftsnettverk. Telemark fylkeskommune
vil koordinere aktiviteten. Bakgrunnen for dette er at fylkeskommunen også har ansvar for
relevante aktiviteter utenom VRI som blant annet: inkubatorer, finansieringsordninger for
bedrifter, gründeropplæring og entreprenørskap i bedrifter. Telemark fylkeskommune har
også i Handlingsplan for nyskaping og næringsutvikling for 2013 satt av midler for å prøve ut
innovasjonsstrategier som virkemiddel. Gjennom VRI vil dette verktøyet få en langt større
slagkraft og utbredelse samtidig som læring og kunnskapsdeling i VRI-konsortiet også deles
med kommunalt og regionalt nærings- og virkemiddelapparat.
4.2.5 Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon
Gjennom VRI-1 og VRI-2 har vi jobbet systematisk med kunnskapsgrunnlag for regional
innovasjon, først og fremst gjennom årlig benchmarking av stedlig attraktivitet. I VRI-3
ønsker vi å utvide dette arbeidet ved også å analysere klima for innovasjon og scenarier for
regional vekstkraft. I scenarier for regional vekstkraft ser vi på hvordan utviklingen i fylket vil
påvirkes dersom man lykkes i å forsterke arbeidsplassveksten eller å forbedre bostedsattraktiviteten. Vi er dermed ute etter å se på hvilket rom det er for fylket til å påvirke egen
utvikling, både når det gjelder næringsutvikling og bostedsattraktivitet.
Innovasjon vil kunne være en forklaring på regional utvikling. Forskjeller i næringslivets innovasjon kan forklare hvorfor noen regioner har vekst mens andre har nedgang. Vi vil
måle dette for Telemark ved å måle både innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima, samt
studere graden av internasjonalisering. Videre vil vi vil analysere den næringsmessige sårbarheten i fylket.
Innenfor anvendt samfunnsforsking og i evalueringsfaget brukes begrepet programteori stadig oftere. I korthet er en programteori et sett spesifikke og grunngitte antagelser om
hvordan noe fungerer for noen i en gitt årsakssammenheng; med andre ord hvorfor det
fungerer. Det siste året har Telemarksforsking på oppdrag fra KRD utviklet en programteori
for stedlig attraktivitet. Det er en modell som viser hvilke faktorer ved stedlig attraktivitet
(bosted, bedrift og besøk) som kan påvirkes lokalt. Kunnskapsgrunnlag for regional
innovasjon vil i VRI-3 knytte an mot denne programteorien.
Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon vil gjennomføres som 4 dagsseminarer i
form av en regional læringsarena hvor forskere, forvaltere og næringsapparat deltar. Tanken
er at forskning om og praktisk utøvelse av regional utvikling skal virke gjensidig
forsterkende. Til seminarene forberedes det fra Telemarksforsking materiale som ligger til
grunn for diskusjonen. På seminarene blir beskrivelser av utvikling, analyser av drivkrefter og
praktisk betydning av analysene diskutert. På slutten av hvert år publiserer Telemarksforsking
12
en rapport om status, utvikling og analyse av Telemark, og fire rapporter for de enkelte
regionene i fylket.
5. Læring, samarbeid og formidling
Sluttmålet for VRI Telemark handler om å bygge en varig organisering for forskningsdrevet
innovasjon. Gjennom VRI Telemark etableres varige læringsarenaer som vil ha betydning for
det regionale innovasjonssystemet ut over VRI-perioden. Dette skjer gjennom den etablerte
Samspillsarenaen og samarbeid med innovasjonsforskningsprosjektet Attraksjonskraft
gjennom stedsinnovasjon. Formidling av resultater fra VRI-satsingen løfter fram suksesshistorier til inspirasjon for bedrifter og bedriftsnettverk, og som kunnskapsgrunnlag for
framtidig innovasjon.
5.1 Samspill for læring
Det er en økende erkjennelse av at læringsprosesser trenger strukturert fasilitering12. Tillitsbygging mellom ulike aktører og ulike kulturer er avgjørende for å skape egnet klima og
kultur for innovasjon. Gjennom begge de foregående VRI-periodene har betydningen av
læring stått sentralt i VRI Telemark, og perspektivet har vært - og er fortsatt - at VRI gir
mulighet til læring som ikke ellers ville funnet sted. Da Telemark fylkeskommune tok rollen
som prosjektansvarlig med egen prosjektleder i VRI-1 var fylkeskommunens erfaring med
forskningsforvaltning begrenset, men gjennom arbeidet først med VRI og deretter regionale
forskningsfond står nå Telemark fylkeskommune fram med større troverdighet og tillit i rollen
som regional forskningsforvalter enn da VRI startet. Dette er vesentlig når VRI-3 avsluttes og
fylkeskommunen skal arbeide videre for å fremme forskningsdrevet innovasjon sammen med
de andre VRI-partnerne.
Samspillsarenaen for VRI Telemark skal sikre læring internt mellom delaktivitetene i
VRI-satsingen, men gjennom samspillsarenaen etableres også et bindeledd til andre regionale,
nasjonale og internasjonale aktører i næringsliv, offentlig myndighet og FoU. Samspillsarenaen er derfor et vesentlig element i et systembyggende perspektiv, og grunnlaget for
samarbeid er godt etablert gjennom de foregående VRI-periodene. Dette gode samarbeidet
peker framover og er avgjørende for at VRI skal medvirke til å utvikle en regional
kunnskapskultur og et regionalt innovasjonssystem i et langsiktig perspektiv.
VRI-forum er den operative arenaen med forskerne som arbeider med VRI-aktiviteter.
Forumet ble etablert i VRI-2 og har fungert som et faglig forum for erfaringsutveksling og
refleksjon på tvers av aktivitetene og institusjonene. Forumet videreutvikles og vil stå sentralt
som læringsarena i VRI-3. I utvikling av innovasjonsstrategier som verktøy for å fremme
forskningsdrevet innovasjon forutsettes det at alle VRI-partnerne deltar. Dette forplikter VRIpartnerne til å løfte inn egen spisskompetanse til felles beste. Utviklingsarbeidet og
kunnskapsdelingen vil både gi læring om hverandres kompetanse og samtidig skape et felles
utgangspunkt for videre samarbeid. Deltakere fra VRI-satsingene i Oslofjordfondets region vil
bli invitert for erfaringsutveksling og felles læring.
Telemark fylkeskommune vil fra 2014 arrangere en årlig Regional FoU-konferanse
der alle forskningsmiljøer13 og bedrifter i Telemark vil bli invitert. Konferanse vil bli
finansiert gjennom konkurransemidlene. Formålet med konferansen er å stimulere til
nyskaping og fremme forskningsdrevet innovasjon i SMB-bedrifter i Telemark gjennom at
forskningsmiljøene presenterer egen spisskompetanse, gjeldende forskningsfront og behov for
framtidige løsninger. VRI Telemark vil i etterkant av konferansen gi et åpent tilbud til
deltakerne om hjelp.
12
Georg von Krogh, Kazuko Ichijo, Ikujiro Nonaka (2000): Slik skapes kunnskap - Hvordan frigjøre taus
kunnskap og inspirere til nytenkning i organisasjoner, Tano 2000.
13
Statoil, Hydro, Yara, ABB, Norcem, Høgskolen i Telemark, Telemarksforsking, Tel-Tek, Norner og andre
relevante FoU-miljøer.
13
5.2 Samarbeid med forskningsprosjekt og andre VRI-regioner
Gjennom de foregående VRI-periodene har VRI Telemark hatt egne innovasjonsforskningsprosjekt. Kunnskapsutviklingen i disse prosjektene har ført til at det ble søkt og tildelt midler
(5mill) fra Oslofjordfondet til et eget treårig forskningsprosjekt med tittelen Attraksjonskraft
gjennom stedsinnovasjon. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Buskerud, Telemark,
Vestfold og Østfold fylkeskommuner og kommuner fra de fire fylkene. Telemarksforsking og
Copenhagen Business School er FoU-partnere. Telemark fylkeskommune er hovedsøker og
prosjektansvarlig, og Telemarksforsking har prosjektledelsen. Det er også knyttet en doktorgradsstipendiat til prosjektet.
Prosjektet skal utvikle teorier, modeller og verktøy for å forstå drivkrefter bak hvorfor
steder vokser, og omsette denne kunnskapen til handling som bidrar til målrettet stedsinnovasjon. Hovedspørsmålet i prosjektet vil være om et sted kan forandre seg selv. Det er
angitt to delmål for prosjektet: 1) Styrke teorigrunnlaget for å forstå drivkrefter bak regional
attraktivitet og 2) Utvikle verktøy for stedsinnovasjon som gir grunnlag for mer treffsikre
strategiske valg på stedsnivå, og som er anvendbare i regionale og kommunale planstrategier.
Forskningsprosjektet vurderes som direkte relevant for VRI Telemark, og det legges
opp til to årlige læringsarenaer for erfaringsutveksling mellom VRI Telemark og forskningsprosjektet. Den ene læringsarenaen vil inkludere nasjonale samarbeidspartnere, mens den
andre vil være sammen med internasjonale samarbeidspartnere. Gjennom forskningsprosjektet
videreutvikles også et samarbeid med de øvrige VRI-satsingene i Buskerud, Vestfold og
Østfold gjennom fylkeskommunenes engasjement i prosjektet. I tillegg er en av konsortiedeltakerne, Arbeidsforskningsinstituttet, med på to søknader til forskningsprosjekter i VRI-3.
5.3 Formidling
Se elektronisk skjema for utdypende beskrivelse av formidlingsaktiviteter.
6. Forholdet til andre programmer/virkemidler –
regionale, nasjonale og internasjonale
Næringslivet opplever at en av de viktigste hindringene for innovasjonsarbeid er høye
innovasjonskostnader14. I Telemark er det relativt lav utnyttelse av virkemiddelapparatet og
det vil være avgjørende at flere bedrifter bruker regionalt, nasjonalt og internasjonalt
virkemiddelapparat for å finansiere og realisere flere prosjekter. Erfaringene fra VRI-2 viser
at kompetansemegling og innovasjonsprosesser gjør at bedriftene i større grad benytter seg av
mulighetene. Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Oslofjordfondet, Research for the benefits
of SME i EU/FP7 og Eurostars har vært benyttet. VRI Telemark vil videreføre erfaringene fra
pilotprosjektet EU-VRI Pilot og mobilisere bedrifter til aktiv deltakelse i Interreg-prosjekter
og EUs nye rammeprogram Horizon 2020 som kommer til å ha en prioritert innsats mot små
og mellom store bedrifter. I Telemark har det også vært utarbeidet en Arena-søknad,
Ansvarlig produksjon. Søknaden fikk avslag, men arbeidet vil likevel bli startet opp og ny
revidert søknad basert erfaringene fra oppstarten vil bli sendt inn i 2014.
Innovasjon Norge opplever behov for bedre forretningsmodeller i bedrifter for å øke
suksessraten når nye innovasjoner introduseres og prioritering av hvilke FoU-prosjekter som
bør etableres. Ett av mange mulige verktøy til å arbeide med dette er Business Model Canvas
som er valgt av Innovasjon Norge som verktøy til dette formålet. Canvasmodellen gir en
systematisk tilnærming til hvordan bedriften bør utvikle idéen og etablere samarbeid slik at
den når markedet og oppnår bedre inntjening. Innovasjon Norge benytter også verktøyet
Value proposition Canvas som er utviklet for å kunne utarbeide en bedre sammenheng
14
Lars Wilhelmsen og Frank Foyn 2012: Innovasjon i norsk næringsliv 2008-2010, Rapport 46/2012. Statistisk
Sentralbyrå.
14
mellom produkt/tjeneste og kundesegmentet bedriften skal levere løsningen til. Innovasjon
Norge vil gjennomføre en systematisk tilnærming og strukturert gruppeprosess i bedriftene.
Rådgivere fra Innovasjon Norge Telemark vil lede arbeidet med Business Model Canvas og
Value proposition Canvas også i samarbeid med relevant kompetanse fra forskerpoolen.
Telemark fylkeskommune er én av eierne i det regionale forskningsfondet, Oslofjordfondet. Sammen med Buskerud, Vestfold og Østfold fylkeskommune har Oslofjordfondet tatt
en viktig og komplementær rolle til VRI i denne regionen, og det er etter hvert mange
prosjekter som ved hjelp av VRI har tatt steget videre opp på stigen for forskningsdrevet
innovasjon med hjelp fra Oslofjordfondet. Oslofjordfondets profil har vært kjennetegnet av et
fokus på bedrifter og offentlige virksomheter med FoU-miljøer som nødvendige samarbeidspartnere. Slik sett har fondet og VRI sammenfallende hensikter mht triple-helix. Oslofjordfondet har fem satsingsområder15 som også sammenfaller godt med satsingsområdene i VRI
Telemark, og som gjør fondet til et viktig og naturlig sted å henvende seg for bedrifter
innenfor industri- eller attraksjonskraftnæring.
7. Merverdi av konkurransemidler
Det nye hovedgrepet for VRI Telemark er at bedrifter gjennom en systematisk forskerdrevet
prosess selv lærer hvordan de utarbeider egne innovasjonsstrategier. Innovasjonsstrategier har
vært prøvd ut i VRI-2 og vil bli videreutviklet i fellesskap mellom alle deltakerne i VRIforum. Sammen med benchmarkingsaktiviteten Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon
og Regional FoU-konferanse utgjør disse aktivitetene den delen som det søkes om
finansiering fra konkurransemidlene for.
Konkurransemidlene vil gjøre at VRI Telemark utvikler en metodikk som vil gi varig
effekt for bedriftene gjennom økt kunnskap om innovasjonsprosesser og dermed økt
innovasjonsevne. Erfaring fra VRI-2 viser at fokus på bedriftens strategier virker utløsende
for identifisering og etablering av forskningsdrevne innovasjonsprosjekter. Innovasjonsstrategier gir en varig effekt ettersom bedriftene selv lærer seg metodikken med å utvikle egne
innovasjonsprosser, og etablerer en aktiv oppsøkende innovasjonskultur. Dette vil gi en
kontinuerlig utvikling av bedriften og realisering av nye innovasjonsprosjekter. Det er
gjennom dette Telemark kan høste addisjonell avkastning av personmobilitet og kompetansemegling, som i sin karakter er mer temporære aktiviteter. Arbeidet med å utvikle innovasjonsstrategier skal bidra til mer langsiktige endringer av praksis i Telemarksbedriftene.
For bedriftene vil ny kunnskap for å lykkes i internasjonal konkurranse genereres
basert på resultater fra FoU-prosjektene, utvikling av innovasjonsstrategier, bruk av verktøy
for utvikling av forretningsmodeller og økt erfaring fra virkemiddelapparatet. Gjennom
samarbeidsprosjekter vil regional innovasjonsevne styrkes og regional kunnskapskultur forsterkes. Samtidig vil FoU-miljøene og utdanningsinstitusjonene videreutvikle den kunnskapen
som er spesielt relevant og nyttig i fylket, og dermed forsterke den regionale innovasjonsevnen. Arbeidet med innovasjonsstrategier er vesentlige i byggingen av et forbedret regionalt
innovasjonssystem som bærer videre ut over VRI-perioden og som danner basis for
kontinuerlig læring i bedrift, region og i FoU-miljøer i Telemark.
Idéen bak arbeidet med innovasjonsstrategier fullfører det arbeidet og den utviklingen
som har skjedd i VRI Telemark fra oppstarten av VRI i 2007 og fram til i dag, og det ville
ikke vært mulig å lansere et slikt verktøy uten de forutgående VRI-periodene. Gjennom VRI1 og VRI-2 har samarbeidsklima, perspektiver og læring gjort at VRI Telemark står godt
rustet for å kunne ta steget videre – også etter VRI-3. Ved å lansere innovasjonsstrategiaktiviteten tar VRI Telemark mål av seg til å kunne bli en foregangssatsing på forskningsdrevet innovasjon.
15
Innsatsområdene er: Energi og miljø, Teknologi, Velferd helse og omsorg, Attraksjonskraft opplevelsesnæring
og reiseliv, Utdanning og opplæring.
15
VRI Telemark 2014-2016 - Totalbudsjett
Kostnader u/regional
egeninnsats
490 000
1 560 000
500 000
2 550 000
3 450 000
300 000
3 750 000
TFK
163 333
520 000
166 667
850 000
1 150 000
100 000
1 250 000
Regional egeninnsats
163 333
520 000
166 667
850 000
1 150 000
100 000
1 250 000
Forskningsrådet
326 667
1 040 000
333 333
1 700 000
2 300 000
200 000
2 500 000
Totalt
653 333
2 080 000
666 667
3 400 000
4 600 000
400 000
5 000 000
Totalsum grunn+konkurranse
6 300 000
4 200 000
2 100 000
2 100 000
8 400 000
Samspillsarena
Kompetansemegling
Personmobilitet
Til sammen grunnfinansiering
Innovasjonsstrategier
Kunnskapsgrunnlag, formidling og læring
Til sammen konkurransemidler
490 000
1 560 000
500 000
2 550 000
3 450 000
300 000
3 750 000
326 667
1 040 000
333 333
1 700 000
2 300 000
200 000
2 500 000
163 333
520 000
166 667
850 000
1 150 000
100 000
1 250 000
163 333
520 000
166 667
850 000
1 150 000
100 000
1 250 000
653 333
2 080 000
666 667
3 400 000
4 600 000
400 000
5 000 000
Totalsum grunn+konkurranse
6 300 000
4 200 000
2 100 000
2 100 000
8 400 000
Samspillsarena
Kompetansemegling
Personmobilitet
Til sammen grunnfinansiering
Innovasjonsstrategier
Kunnskapsgrunnlag, formidling og læring
Til sammen konkurransemidler
490 000
1 560 000
500 000
2 550 000
3 450 000
300 000
3 750 000
326 667
1 040 000
333 333
1 700 000
2 300 000
200 000
2 500 000
163 333
520 000
166 667
850 000
1 150 000
100 000
1 250 000
163 333
520 000
166 667
850 000
1 150 000
100 000
1 250 000
653 333
2 080 000
666 667
3 400 000
4 600 000
400 000
5 000 000
Totalsum grunn+konkurranse
6 300 000
4 200 000
2 100 000
2 100 000
8 400 000
2014 Hovedaktivitet
Samspillsarena
Kompetansemegling
Personmobilitet
Til sammen grunnfinansiering
Innovasjonsstrategier
Kunnskapsgrunnlag, formidling og læring
Til sammen konkurransemidler
2015
2016
VRI Telemark - Detaljbudsjett per år
Hovedaktivitet
Delaktiviteter
Antall
Samspillsarena (2014, 2015, 2016)
Prosjektledelse
Partnerskapsmøter
Styringsgruppemøter
VRI-forum (2årlig à 9000)
Formidling
Uforutsette utgifter
Til sammen per år
Kompetansemegling (2014, 2015, 2016)
Bedriftsbesøk
Prosjektidéfase
Bedriftsprosjekter
Oppfølging til andre virkemidler
Til sammen per år
2
2
6
15
10
Stk kostnad
75 000
15 000
5 000
16 000
3 000
AFI
2
HiT
32 000
2
32 000
Norner
32 000
2
32 000
32 000
Telemarksf.
3
32 000
18
4
4
4
360 000
80 000
60 000
20 000
520 000
48 000
Tel-Tek
2
48 000
18
4
4
4
360 000
80 000
60 000
20 000
520 000
32 000
IN Telemark
2
32 000
18
4
4
4
TFK
0
2
2
6
2
10
0
Delsum
150 000
30 000
30 000
0
30 000
74 000
314 000
360 000
80 000
60 000
20 000
520 000
150 000
30 000
30 000
176 000
30 000
74 000
490 000
54
12
12
12
20 000
20 000
15 000
5 000
1 080 000
240 000
180 000
60 000
1 560 000
Studentmobilitet
Studentprosjekter
Bedriftsmobilitet
Dialogkonferanse
Utvikling av mobilitetsprogrammet
Til sammen (2014)
35
13
10
1
1
6 000
10 000
3 500
50 000
75 000
35
13
10
1
1
210 000
130 000
35 000
50 000
75 000
500 000
210 000
130 000
35 000
50 000
75 000
500 000
Studentmobilitet
Studentprosjekter
Bedriftsmobilitet
Dialogkonferanse
Utvikling av mobilitetsprogrammet
Til sammen (2015)
35
15
15
1
1
6 000
10 000
3 333
50 000
40 000
35
15
15
1
1
210 000
150 000
50 000
50 000
40 000
500 000
210 000
150 000
50 000
50 000
40 000
500 000
Studentmobilitet
Studentprosjekter
Bedriftsmobilitet
Dialogkonferanse
Utvikling av mobilitetsprogrammet
Til sammen (2016)
35
15
15
1
1
6 000
10 000
3 333
50 000
40 000
35
15
15
1
1
210 000
150 000
50 000
50 000
40 000
500 000
210 000
150 000
50 000
50 000
40 000
500 000
Mobiliseringsbesøk
Prosessfasilitering
Forskningsbasert problemløsing
Forskerstøtte til strategisk plan
Læringsarenaer 2014 (4 årlig à 10.000)
Utvikling av innovasjonsstrategier
Til sammen (2014)
36
16
14
10
15
4
5 000
50 000
64 000
25 400
40 000
20 000
Personmobilitet
Innovasjonsstrategier
Note 1)
Note 2)
12
16
2
2
60 000
800 000
80 000
40 000
980 000
12
8
2
80 000
80 000
2
2
60 000
400 000
80 000
40 000
580 000
12
8
3
60 000
400 000
120 000
580 000
36
16
2
80 000
80 000
2
0
0
0
0
14
10
2
896 000
254 000
0
1 150 000
180 000
1 600 000
896 000
254 000
440 000
80 000
3 450 000
Mobiliseringsbesøk
Prosessfasilitering
Forskningsbasert problemløsing
Forskerstøtte til strategisk plan
Læringsarenaer 2015 (2 årlig à 10.000)
Til sammen (2015)
45
27
22
9
15
5 000
50 000
65 000
25 000
20 000
15
9
2
40 000
565 000
Mobiliseringsbesøk
Prosessfasilitering
Forskningsbasert problemløsing
Forskerstøtte til strategisk plan
Læringsarenaer 2016 (2 årlig à 10.000)
Til sammen (2016)
45
27
22
9
15
5 000
50 000
65 000
25 000
20 000
15
9
75 000
450 000
Kunnskapsgrunnlag, formidling og læring (2014, 2015, 2016)
Regional FoU-konferanse
1
Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon4
Til sammen per år
100 000
50 000
Note 1)
Note 2)
Note 1)
Note 2)
75 000
450 000
2
40 000
565 000
15
9
2
40 000
40 000
2
40 000
40 000
75 000
450 000
15
9
75 000
450 000
2
40 000
565 000
3
60 000
585 000
15
9
75 000
450 000
15
9
75 000
450 000
2
40 000
565 000
3
60 000
585 000
4
200 000
200 000
45
27
2
2
40 000
40 000
40 000
40 000
0
0
2
0
0
45
27
0
0
2
0
0
1 430 000
225 000
0
1 655 000
225 000
1 350 000
1 430 000
225 000
220 000
3 450 000
22
9
2
1 430 000
225 000
0
1 655 000
225 000
1 350 000
1 430 000
225 000
220 000
3 450 000
1
100 000
22
9
2
100 000
200 000
300 000
100 000
Samlete kostnader fordelt på institusjoner per år:
Totalt grunnfinansiering
Totalt konkurransemidler (2014)
Til sammen
AFI
32 000
980 000
1 012 000
HiT
532 000
80 000
612 000
Norner
552 000
580 000
1 132 000
Telemarksf.
568 000
780 000
1 348 000
Tel-Tek
552 000
80 000
632 000
Totalt grunnfinansiering
Totalt konkurransemidler (2015)
Til sammen
32 000
565 000
597 000
532 000
40 000
572 000
552 000
565 000
1 117 000
568 000
785 000
1 353 000
Totalt grunnfinansiering
Totalt konkurransemidler (2016)
Til sammen
32 000
565 000
597 000
532 000
40 000
572 000
552 000
565 000
1 117 000
568 000
785 000
1 353 000
IN Telemark
TFK
Delsum
0
0
0
314 000
1 250 000
1 564 000
6 300 000
552 000
40 000
592 000
0
0
0
314 000
1 755 000
2 069 000
6 300 000
552 000
40 000
592 000
0
0
0
314 000
1 755 000
2 069 000
6 300 000
Note 1) Avhengig av bedriftens behov tildeler styringsgruppen midler til den FoU-institusjonen som har riktig kompetanse for problemløsning. Virkemidlene kan være: personmobilitet fra forskerpoolen eller kompetansemegling. Dersom
kompetanse ikke finnes blant konsortiedeltakerne vil kompetansemegler sørge for å finne riktig fagmiljø nasjonalt eller internasjonalt, og det utarbeides en søknad som behandles og finansieres av Innovasjon Norge Telemark. Midlene oppført i
budsjettet vil kun gå til konsortiedeltakerne.
Note 2) Avhengig av bedriftens behov tildeler styringsgruppen midler til den FoU-institusjonen som har riktig kompetanse blant konsortiedeltakerne for forskerstøtte i utvikling av strategisk plan for bedriftene.
Framdriftsplan med resultatmål for VRI Telemark 2014-2016
Aktivitet
Samspillsarena
- Partnerskapsmøter
- Styringsgruppemøter
- VRI-forum
Kompetansemegling
- Bedriftsbesøk
- Prosjektidéfase
- FoU-prosjekt i bedrift
- Oppfølging til andre virkemidler
Tverrfakultært personmobilitetsprogram
- Studentutveksling - praksisplasser
- Studentprosjekter - studentoppgaver
- Bedriftsmobilitet til HiT
- Dialogkonferanse
Innovasjonsstrategier gjennom dialog og bred medvirkning
- Mobiliseringsbesøk
- Strategiprosesser i bedrifter
- Forskningsbasert problemløsning for bedrifter
- Strategisk forretningsplan med forskerstøtte
- Læringsarenaer
Kunnskapsgrunnlag, formidling og læring
- Regional FoU-konferanse
- Kunnskapsgrunnlag for regional innovasjon
2014
2015
2016
1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4
Resultatmål
Gjennomføre 2 partnerskapsmøter årlig
Gjennomføre 6 styringsgruppemøter årlig
Gjennomføre 2 VRI-forum årlig
X
X
X
X
X
X
X X X X X X X X X X X X
X
X
X
X
X
X
Gjennomføre 54 bedriftsbesøk årlig
Gjennomføre 12 prosjektidéfaser årlig
Gjennomføre 12 FoU-prosjekter årlig
Gjennomføre 12 oppfølgingsmøter årlig
X
X
X
X
Gjennomføre 35 studentutvekslinger årlig
Gjennomføre 13-15 studentoppgaver årlig,
(2014: 13, 2015: 15, 2016: 15).
Gjennomføre 10-15 bredriftsutvekslinger årlig,
(2014: 10, 2015: 15, 2016: 15).
Gjennomføre 1 dialogkonferanse årlig
X X X X X X X X X X X X
X X X X X X X X X X X X
Gjennomføre 36-45 mobiliseringsbesøk årlig
(2014: 36, 2015: 45, 2016: 45).
Gjennomføre 16-27 strategiprosesser årlig
(2014: 16, 2015: 27, 2016: 27).
Gjennomføre 14-22 FoU-prosesser årlig
(2014: 14, 2015: 22, 2016: 22).
Gjennomføre 9-10 strategiprosesser årlig
(2014: 10, 2015: 9, 2016: 9).
Gjennomføre 2-4 læringsarenaer årlig
(2014: 4, 2015: 2, 2016: 2).
X X X X X X X X X X X X
Gjennomføre 1 konferanse årlig
Gjennomføre 4 læringsarenaer årlig
X
X
X
X X X X X X X X X X X X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X X X X X X X X X X X X
X X X X X X X X X X X X
X X X X X X X X X X X X
X X X X X X X X X X X X
X X X X X X X X X X X X
X X X X X X X X X X X X
CVer for sentrale prosjektdeltakere i VRI-Telemark
Telemark fylkeskommune
Karl Johan Heide (Agder distriktshøgskole, Offentlig administrasjon) er prosjektleder for
samhandlingsprosjektet i VRI Telemark, og har hatt samme rolle i VRI-1 og VRI-2. Heide er
rådgiver i Telemark fylkeskommune, har funksjonen som fylkeskommunens FoU-kontakt og
arbeider med innovasjon, nyskaping og næringsutvikling. Han har bl.a. erfaring som
prosjektleder og prosjektkoordinator i oppdrag iverksatt av blant andre Forsvarsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og
Kommunenes Sentralforbund.
Otto Christian Dahl (Cand.philol – Kulturvitenskap) Dahl har vært prosjektmedarbeider for
VRI Telemark fra høsten 2007 og koordinator for VRI-forum i VRI-1 og VRI-2. Han har også
vært redaktør for utforming av VRI Telemark sine søknader til VRI-2 og VRI-3. Dahl sitter i
sekretariatet for Oslofjordfondet, regionalt forskningsfond for Buskerud, Telemark, Vestfold
og Østfold. Dahl er rådgiver i Telemark fylkeskommune og har hatt en sentral rolle i
strategiarbeid ved utforming av en rekke planer og strategier. Dahl har også plass i Telemark
fylkeskommunes analyseteam. Dahl har hovedfag i kulturvitenskap og har tidligere arbeidet
blant annet som prosjektkoordinator for Senter for kultur- og idrettsforskning ved Høgskolen i
Telemark (HiT) og som høgskolelektor ved Kulturstudiet ved HiT.
Innovasjon Norge Telemark
Rannveig Fadum (BI, administrasjon og ledelse) er seniorrådgiver i Innovasjon Norge og
jobber blant annet med entreprenørskap og forretningsmodellering. Hun har gjennom 10 år
jobbet med kjente metoder for utvikling: identifisering av utviklingspotensial, innhenting av
kunnskapsgrunnlag, prosess for løsningsforslag, utarbeiding og gjennomføring av valgt
løsning, implementering og oppfølging. Hun har også utviklet og holdt en rekke kurs og
seminarer innen næringsrettet design, markedsorientering, entreprenørskap og ledelse. Hun
har også erfaring med ledercoaching.
Per Næs (cand. mag, høyskolekandidat revisjonsfag) representerer Innovasjon Norge i
styringsgruppen for VRI Telemark. Han er seniorrådgiver i Innovasjon Norge Telemark, og
sitter i kontorets ledergruppe. Næs har 25 års erfaring med finansiering og prosjektutvikling
gjennom stillinger i Telemark fylkeskommunes næringsavdeling, Statens nærings- og
distriktsutviklingsfond og Innovasjon Norge. Næs har bl.a vært prosjektansvarlig for Arenaprosjekt i Telemark og sittet i styringsgrupper for nettverks- og internasjonaliseringsprosjekt.
Høgskolen i Telemark
Mette Kammen (Cand.polit – Sosiologi) er kontorsjef for ekstern virksomhet ved Høgskolen
i Telemark (HiT). Kammen vil ha hovedansvaret for det tverrfakultære personmobilitetsprogrammet og vil være HiTs kontaktperson for aktiviteten Innovasjonsstrategier. Hun har
deltatt i styringsgruppen på vegne av HiT i VRI-2. HiT har et omfattende og mangslungent
samarbeid med offentlig og privat sektor, og Kammen jobber med å synliggjøre og utvikle
HiTs samarbeid med omgivelsene. Hun har fra tidligere jobbet med forvaltning av distriktsog regionalpolitikk, undervisning i bygdeutvikling, og har ledet en frivillig organisasjon. Ved
HiT er hun bl.a. involvert i entreprenørskapssatsing, Råd for samarbeid med arbeidslivet, og
utviklingen av HiTs forskningsstrategi.
1
Robert Immerstein ( HiBui/ HiO - Siv.øk, pågående studie – Master i Innovasjon ) er
prosjektleder ved Fakultet for teknologiske fag (TF) ved Høgskolen i Telemark (HiT) og har
ansvar for en rekke utviklingsprosjekter. Han var tidligere administrasjonssjef ved samme
fakultet. Immerstein vil være hovedkontakt for personmobilietsprogrammet ved TF. I VRI-2
var Immerstein ansvarlig for delaktiviteten «Etablering av bransjefagråd» ved HiT.
Immerstein har bred erfaring fra offentlig og privat virksomhet i ledende stillinger. Ved HiT
har han i tillegg undervist innenfor markedsføring organisasjon-/ledelse, HMS og
prosjektstyring. Han underviser også ved Fagskolen i Telemark. Immerstein sitter i styret i
Lean Telemark og enkelte andre private selskaper.
Kristin Midtbø (BA i humanistiske fag) jobber som førstekonsulent / prosjektkoordinator i
administrasjonen ved Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF). Midtbø vil være
hovedkontakt for personmobilitetsprogrammet ved AF. Midtbø har i dag hovedansvaret for
Gateway-samarbeidet (høgskolestudier i utlandet). Jobben innebærer utstrakt kontakt med
Gateways ledelse, samt koordinering med AFs fagtilsatte. I tillegg jobber Midtbø som
administrativ støtte i doktorgradsutvalget på Kulturstudiet ved HiT. Midtbø har flere års
erfaring fra privat næringsliv, bl.a i OPAK (rådgivende ingeniører).
Norner
Thor Kamfjord (Siv.Ing) sitter i ledergruppen i Norner AS med ansvar for utvikling av nye
FoU- og innovasjonsprosjekter for industrien som er finansiert av nasjonalt og internasjonalt
virkemiddelapparat. Kamfjord har 16 års erfaring fra industriellforskning, prosjektledelse
innen produktutvikling og innovasjonsprosjekter i tett samarbeid med industrien, etablering av
prosjekter mot nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat, samt strategi-, forretningsutvikling og ledelse. Kamfjord har vært kompetansemegler i VRI-2 Telemark og ledet
arbeidet i EU-VRI Piloten som ble gjennomført i Telemark. Kamfjord vil delta som
kompetansemegler, og være sentral i etablering av innovasjonsstrategier blant bedrifter i VRI3 i Telemark, og har vært med på å utforme VRI-3-søknaden.
Jørgen Nyhus (Dr. ing) har vært kompetansemegler i VRI-2, derunder også EU-VRI pilot
ledet av Norner AS. Nyhus er ansatt som foretningsutvikler og seniorforsker (business
developer/ principal Researcher) ved Norner AS. Nyhus har bred erfaring fra akademia
(NTNU) og privat næringsliv. Nyhus har 13 års erfaring som prosjektleder i flere ulike
fagdisipliner. Han har i tillegg til lang erfaring i teknologiutvikling og industrialisering også
god kunnskap om HMS, kvalitetssystemer og logistikk.
Telemarksforsking
Knut Vareide (Sosialøkonom) er koordinator for fagområdet Regional utvikling ved
Telemarksforsking. I VRI-3 vil han ha ansvar for kunnskapsgrunnlaget om næringsutvikling
og attraktivitet. Vareide har flere års erfaring med utarbeiding av regionale og nasjonale
næringsanalyser, utvikling av attraktivitetspyramiden, attraksjonsbarometeret og NæringsNM. Vareide har utviklet metoder for å analysere stedlig attraktivitet på ulike geografiske
nivåer – stedlig, kommunalt og regionalt, og er landets ledende innen forståelse av hvilke
drivkrefter som påvirker norske regioners attraksjonskraft, spesielt i betydningen av regioners
evne til å trekke til seg innbyggere.
Anne-Guri Kåsene (Master in Marketing Science) vil ha hovedansvar for kompetansemegling innenfor satsingsområdet attraksjonskraft. Kåsene arbeider mest med innovasjons2
prosjekter innenfor natur- og kulturbasert nyskaping. Sentralt i dette arbeidet står
forskingbasert kompetansemegling og initiering av nye FoU-prosjekter for bedrifter og
virksomheter, særlig i opplevingsnæringene. Kåsene har arbeidet med forskningsbasert
kompetansemegling siden 2004, og har opparbeidet seg en unik kompetanse på dette feltet.
Kåsene har vært sentral som kursholder for kurset ”Kompetansemegling” for forskere og
VRI-deltakere fra andre fylker i landet, og har, på oppdrag frå VRI-sekretariatet, utarbeidet en
håndbok om kompetansemegling. Kåsene har også etablert og driver bloggen
Kompetansemegling.
Solveig Svardal (Dr.Scient) er forsker 1 og koordinator ved Senter for natur- og kulturbasert
nyskaping ved Telemarksforsking. Svardal har bred erfaring fra utviklingsforsking innenfor
natur- og kulturbasert nyskaping, og har bl.a. deltatt i og ledet prosjekter om landbrukspolitikk, regional utvikling og stedsutvikling forankret i lokale særpreg, samt
evalueringer. Svardal har deltatt i både VRI-1 og VRI-2, særlig med prosessledelse i
attraksjonsklyngene innenfor stedsinnovasjon, og vært med i sekretariatet for utforming av
Telemarks VRI-søknad. Svardal har solid ledererfaring, både som generalsekretær, og nå som
ass. direktør ved Telemarksforsking.
Tel-Tek
Anne Marie Fatnes (Siv. Ing) er Prosjektleder ved Tel-Tek, og har vært delprosjektleder og
ansvarlig for Tel-Teks delprosjekt Smart Produksjon i VRI-2. Fatnes har 25 års erfaring fra
prosjektledelse, forskning og utvikling og arbeid i internasjonale team i Industrien, bl.a i
Hydro, Borealis og Ineos. Fatnes har de siste 3 årene vært prosjektleder i Tel-Tek for bl. a.
Interreg-prosjektene LOWCAP og Bærekraftig bruk av energibærere i Kattagat/skagerrak
regionen. I tillegg til flere industriprosjekter. Fatnes arbeider også med prosjektutvikling i
Tel-Tek i både nasjonale og internasjonale (EU) prosjekter, og har gjennom dette, og arbeidet
i VRI, god kjennskap til virkemiddelapparatet.
Mary Anderson-Glenna (Ph.D) er prosjektmedarbeider ved Tel-Tek. Anderson-Glenna har
bakgrunn fra forskning på vannmikrobiologi I Irland og 4 år som forsker ved Nasjonalt
Folkehelseinstitutt i Oslo. Anderson-Glenna har erfaring fra å skape tverrfaglige team fra
forskjellige forskningsmiljøer samt opplæring og coaching av medarbeidere og studenter.
Anderson-Glenna har gjennom NHO’s Global Future erfaring med multikulturelle
utfordringer ved integrering på norske arbeidsplasser. Anderson-Glenna har også erfaring fra
Pronova BioPharma som kvalitetsingeniør og fra forskjellige prosjekter relatert til Bioenergi
(biogass) og klimagassutslipp, samt prosjektutvikling.
Kristian L. Aas (Dr.Ing) er prosjektleder ved Tel-Tek. Aas har 20 års erfaring fra industriproduksjon og teknologiutvikling. Aas har arbeidet med produksjon av jetmotorkomponenter
ved Volvo Aero Norge og med Solcellewafere hos REC Wafer T&U. Aas har deltatt i og
ledet teknologiutviklingsprosjekter, og arbeider nå med forskning og utviklingsprosjekter i
Tel-Tek.
Arbeidsforskningsinstituttet
Henrik D. Finsrud (Dr.Ing) er seniorforsker og forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet. Finsrud har 20 års erfaring med aksjonsforskning og utviklingsarbeid i bedrifter,
nettverk og regionale partnerskap, og har publisert nasjonalt og internasjonalt om disse
temaene. Hans doktorgrad fra 2004 ved NTNU dreier seg om samarbeid for regional
utvikling, VRIs hovedtema. Finsrud har vært hovedprosjektleder for Verdiskaping 2010 for
3
Vestfold, Telemark og Buskerud fram til oppstarten av VRI i 2007, og har i VRI ledet AFIs
aktiviteter både for samhandlingsprosjekter og forskningsprosjekter først i Vestfold og
deretter Telemark. Han kjenner Telemark og aktørene der godt gjennom prosjekter i de siste
12 årene.
Eivind Falkum (Dr.philos) er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet siden høsten
2011. Falkum var stipendiat i Lederopplæringsrådet fra 1989 til 1991 der han arbeidet spesielt
med sammenheng mellom organisasjonsformer og innovasjon. Falkum har arbeidet med
arbeidslivsforskning i Fafo fra 1994, blant annet i NFR programmene Bedriftsutvikling mot år
2000 og Verdiskaping 2010. Dr avhandlingen drøfter makt og opposisjon i norsk arbeidsliv
både historisk og i nåtid, institusjonelt og på bedriftsnivå. Falkum ledet Fafos følgeforskning
av Rikstrygdeverkets implementering av avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv fra 2001
til 2005. Falkum deltok også i følgeforskningen av sammenslåingen av Statoil og Hydros olje
og gassvirksomhet. På AFI arbeider Falkum med VRI Telemark, Lean operations og et
prosjekt om arbeidsgivernes evne til å inkludere folk med nedsatt funksjonsevne.
Helge Svare (Dr.philos) er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet. Svare har arbeidet i
VRI siden 2009 i Vestfold og Telemark, både innen samhandlings- og forskerprosjektene,
som har resultert i flere publikasjoner. Svares forskningsfokus forøvrig er dialog,
samhandlingsprosesser og læring i bedrifter, og har i den forbindelse publisert arbeider innen
dialog og mestring. I tillegg har Svare i en årrekke arbeidet med å tilrettelegge for dialoger i
organisasjoner. Han har også designet og underviser ved videreutdanning i dialogisk praksis
ved Høgskolen i Buskerud.
Fullstendige CVer kan oversendes på forespørsel.
4
Handlingsplan for endret kjønnsbalanse
for VRI Telemark
1. Samhandlingsprosjektetsorganisering
1.1
Status ved starten av VRI-3
Mangfold dreier seg om å legge til rette for at ulike kunnskapsformer, erfaringer, perspektiver og
interessefelt blir innrullert og utnyttet i innovasjonsprosesser. Måten regional samhandling
organiseres og ledes på må derfor fange opp dimensjoner som kjønn, etnisitet, størrelse på bedrifter,
mangfold av næringer og mangfold av aktører. Fra VRI-sekretariatets Strategi for kjønnsbalanse i VRI
heter det at:
”Med økt mangfold blant medarbeidere styrkes kreativiteten og dermed grunnlaget
for å utvikle ideer og nye produkter, serviceytelse eller forretningsmodeller som
virksomheten skal leve av - også i form av økonomisk pluss på bunnlinjen. (…)
Virksomheter som satser på mangfold, har opp mot dobbelt så høy sannsynlighet for
å være innovative som andre virksomheter” (Strategi for kjønnsbalanse i VRI, s.2f).
VRI Telemark er organisert gjennom et partnerskap, en styringsgruppe, prosjektledelse og et faglig
forum for alle involverte prosjektmedarbeider i VRI-konsortiet. De ulike VRI-fora har følgende
kjønnsbalanse:
Status per 1.1.2014
Styringsnivå
Kvinner
Menn Totalt
% kv.
Partnerskap
5
11
16
31%
Styringsgruppe
4
7
11
36%
VRI-forum
7
11
18
39%
16
29
45
36%
Totalt
1.2
Ambisjoner
Måltallene viser at dagens situasjon har en overvekt menn. Det er en klar ambisjon å heve andelen
kvinner i tråd med måltallet om 40% kvinner. Deltakere til partnerskap og styringsgruppe velges som
regel inn i form av sin posisjon, men ved endringer i sammensetningen stilles det krav til aktørene om
å velge representanter fra egen organisasjon gjør sammensetningen mer balansert.
Side 1
2. Innsatsområdeneogvirkemidlene
2.1
Status ved starten av VRI 3
VRI Telemark retter seg mot enkeltbedrifter og bedrifter i nettverk innenfor et vidt spekter av
næringer. Det gjør at satsingen i sum henvender seg til et stort antall ulike virksomheter. I VRIs
Strategi for kjønnsbalanse heter det:
”Innen innovasjonslitteraturen deles det inn i fire typer innovasjoner – produkt,
prosess, organisatorisk og markedsføringsmessig, men oftest blir produkt innen
teknologiske innovasjon trukket frem. Imidlertid er færre enn 30 % av de ansatte i
høyteknologiske sektorene kvinner. I og med at kvinner flest finnes i andre typer
næringer, blir de usynlige med hensyn til innovasjon. Gjennom å bevisst jobbe for å
få med ikke-teknologiske næringer og vri deler av satsingen over mot mer
tjenesteytende næringer der kvinner er, og mot andre former for innovasjon – så
som prosess, organisasjon og markedsføring - vil man kunne synliggjøre at også
kvinner bedriver innovasjon” (Strategi for kjønnsbalanse i VRI, s.3).
Kvinneandelen i de ulike bransjene VRI-satsingen arbeider innenfor gjenspeiles i innsatsområdene til
VRI Telemark. For innsatsområdet Industri og nye næringer som f.eks retter seg mot prosessindustri
og teknologi er kvinneandelen lav, mens for innsatsområdet Attraksjonskraft rettet mot mindre
bedrifter innenfor opplevelsesnæringene er andelen høyere. Det har gjennom de foregående to VRIperiodene vist seg at det har vært utfordrende å heve kvinneandelen spesielt innenfor
innsatsområdet Industri og nye næringer. For kompetansemeglingsaktiviteten under Attraksjonskraft
har vi hatt svært gode erfaringer med bevisst å velge ut såkalte «kvinneretta bedrifter» for besøk av
kompetansemegler. «Kvinneretta bedrifter» er bedrifter med enten kvinnelig daglig leder eller
styreleder. Denne erfaringen vil vi forsøke å overføre til begge innsatsområdene i VRI-3.
2.2
Arbeid for bedret kjønnsbalanse
I VRI-3 er det i VRI Telemark ikke et klart skille mellom aktiviteter for innsatsområdene Industri og
nye næringer og de som retter seg mot Attraksjonskraft. Alle aktivitetene vil rette seg mot begge
innsatsområdene, men avhengig av den aktuelle bedriftens eller nettverkets profil vil man kunne
plassere dem under deres respektive innsatsområde. Bakgrunnen er at det å skille bedriftene i de to
innsatsområdene oppleves som kunstig ettersom hensikten med aktivitetene i VRI Telemark er at alle
bedrifter innenfor innsatsområdene som kan ha nytte av forskningsdrevet innovasjon skal få hjelp. I
den videre beskrivelsen av arbeid for bedret kjønnsbalanse ses derfor begge innsatsområdene under
ett.
Side 2
Økning i kvinners deltakelse i prosjekter og innovasjonsprosesser i VRI handler om
bevisstgjøring, planlegging og proaktivt arbeid. Gjennom planlegging av bedriftsutvalg og valg av
prosjektaktører kan kjønnsbalansen styrkes. På bakgrunn av de gode erfaringene fra
kompetansemeglingsaktiviteten i VRI-1 og VRI-2 som har søkt spesifikt etter «kvinneretta bedrifter»,
vil vi i VRI-3 forsøke å gjennomføre dette systematisk for alle aktivitetene slik at VRI Telemark innfrir
måltallet om 40% kvinneandel i alle aktiviteter. Det legges opp til følgende strategiske grep med
tilhørende tiltak for å nå målet:
VRI-aktivitet:
Strategisk grep:
Tiltak:
Samspillsarena
Valg av deltakere til partnerskap,
styringsgruppe og VRI-forum .
Ved endringer i sammensetningen
blir aktuell institusjon bedt om å
foreslå representanter som bidrar
til å innfri måltallet.
Kompetansemegling
Strategisk valg av bedrifter
Ved planlegging og gjennomføring
av bedriftsbesøk, skal minimum
40% av disse utføres i kvinneretta
bedrifter.
Strategisk valg av deltakere fra
bedrifter
Ved gjennomføring av
kompetansemeglingsprosess for
en aktuell bedrift skal arbeidsgruppen ha minimum 40% kvinner.
Strategisk valg av bedrifter
Ved planlegging av mobilitetstiltak
skal minimum 40% av disse skje i
samarbeid med kvinneretta
bedrifter.
Valg av deltakere til
personmobilitetsprogram
Ved utvelgelse av personer som
skal delta i en eller annen form for
mobilitet, skal det årlig være
minimum 40% kvinnelige
deltakere.
Strategisk valg av bedrifter
Ved utvelgelse av bedrifter som
kan være aktuelle for bistand fra
VRI Telemark, skal minimum 40%
være kvinneretta bedrifter.
Strategisk valg av deltakere fra
be»drifter
Ved gjennomføring av
innovasjonsprosesser skal arbeidsgruppen ha minimum 40% kvinner.
Personmobilitet
Innovasjonsstrategier
Det vil rapporteres årlig på utviklingen i kjønnsbalanse. Dette vil inngå i VRI Telemarks
årsrapportering til Forskningsrådet.
Side 3
3. Andreunderstøttendeordninger/tiltak
Det finnes en rekke nettverk og tiltak i Telemark som støtter opp under og er relevante i arbeidet
med å bevisstgjøre og stimulere til bedret kjønnsbalanse. Av disse kan vi blant annet nevne:
Innovasjon Norge tilbyr ledermentorprogram for kvinnelige ledere med personalansvar. Deltakerne
får tildelt en mentor som støtte og veiledning i utprøving av nye ferdigheter. Mentorskap handler om
et gjensidig utviklende samarbeid mellom to mennesker som har ulike erfaringsgrunnlag for å utvikle
egne ferdigheter og diskutere muligheter og ambisjoner. Programmet gir kompetanse og innpass i
relevante nettverk.
I tillegg kårer Innovasjon Norge Årets Gründerkvinne sammen med NHD. Årets gründerkvinne skal
være en god rollemodell og inspirere andre kvinner til å etablere og utvikle vekstbedrifter.
NHOs Female Future-program legger til rette for at bedrifter kan videreutvikle nøkkelmedarbeidere
og jobbe langsiktig for å øke kvinneandelen.
Programmet går over ett år, og er åpent for bedrifter
og virksomheter som ønsker å jobbe aktivt med rekruttering av kvinner til ledelse og styret i
bedriftene. Det er bedriftene som blir rekruttert inn i programmet. Bedriftene velger ut deltakere
med potensial for lederoppgaver og styreverv. Deltakerne velges ut av bedriftens ledelse, og hver
bedrift har mulighet til å søke med inntil to deltagere per år.
Side 4
Telemark fylkeskommune
SØKNAD OM STØTTE
FOR
TRAINEE TELEMARK
GJELDER
PROFILERING OG REKRUTTERING
Trainee Telemark
Søknad om støtte til TUF
Side 1 av 15
Telemark fylkeskommune
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
GENERELL INFORMASJON .............................................................. 3
2.
INFORMASJON OM SØKER – SØKNADEN ...................................... 3
2.1.
2.2.
2.3.
2.4.
2.5.
2.6.
2.7.
2.7.1.
2.7.2.
Sammendrag av søknaden......................................................................................... 3
Oppdragsgiver Prosjekt eier ....................................................................................... 4
Godkjenning prosjekteier ............................................................................................ 4
Økonomisk kontroll vurderinger .................................................................................. 4
Konsekvenser ved avslag av søknaden ..................................................................... 5
Prosjektregnskap ........................................................................................................ 5
Støtte fra offentlige instanser ...................................................................................... 5
Tidligere innvilget støtte .............................................................................................. 5
Avslag på tidligere søknad.......................................................................................... 5
3.
UTFYLLING AV SØKNADEN ............................................................. 5
3.1.
3.2.
3.3.
3.4.
3.4.1.
3.4.2.
3.4.3.
3.5.
3.5.1.
3.5.2.
3.6.
3.7.
3.8.
3.9.
Problemstilling ............................................................................................................ 5
Konsekvenser ved dagens løsning ............................................................................. 7
Hva skal utvikles ......................................................................................................... 7
Formålet med prosjektet ............................................................................................. 8
Konsekvenser ved ny løsning ..................................................................................... 8
Sammenlignbare prosjekter ........................................................................................ 9
Konkurrenter ............................................................................................................... 9
Gevinster etter gjennomføring ................................. Feil! Bokmerke er ikke definert.
Økonomiske gevinster .............................................................................................. 10
Kvalitative samfunnsøkonomiske gevinster .............................................................. 10
Risikopunkter ............................................................................................................ 10
Hvor bør prosjektet forankres ................................................................................... 10
Hvordan skal prosjektet gjennomføres ..................................................................... 11
Overordnet tidsplan og milepæler ............................................................................. 11
4.
DRIFTSFASEN ................................................................................. 12
4.1.
4.2.
Hvem skal ha ansvaret for den fremtidige driften ..................................................... 12
Fremtidige driftsresultater/budsjetter ........................................................................ 12
5.
SAMARBEID MED ANDRE .............................................................. 12
5.1.
5.2.
Vil andre ha nytte av prosjektet ................................................................................ 12
Er det opprettet samarbeid med andre ..................................................................... 12
6.
BUDSJETT FINANSIERING DRIFT .................................................. 13
6.1.
6.2.
6.3.
Budsjett..................................................................................................................... 13
Finansieringsplan ..................................................................................................... 13
Driftsbudsjetter ......................................................................................................... 13
7.
FORANKRING MOT FORMÅLET TIL TUF....................................... 14
7.1.
7.2.
Hovedformålet til Telemark Utviklingsfond................................................................ 14
Prosjekt tiltaket i forhold til formålet .......................................................................... 14
Trainee Telemark
Søknad om støtte til TUF
Side 2 av 15
Telemark fylkeskommune
1. GENERELL INFORMASJON
Trainee Telemark (stiftet 18.12.2013) søker med dette Telemark Utviklingsfond om
tilskudd for å profilere Trainee Telemark og rekruttere gode kandidater til et regionalt
traineeprogram for studenter på mastergradsnivå som ønsker å flytte til eller teste ut
Telemark som arbeidssted og bosted.
Prosjektet ”profilering og rekruttering” inngår som en del av Trainee Telemark og
søknaden begrunnes av et ønske om å gi en ekstra innsats i en kritisk oppstartsfase for
et nytt og viktig initiativ for den regionale utviklingen av Telemark.
Trainee Telemark er en non-profit medlemsorganisasjon som skal styrke næringslivet i
Telemark ved aktivt jobbe for at de beste kandidatene vurderer Telemark som arbeidsog bosted.
Det er svært krevende å skaffe til veie nok midler i denne oppstartsfasen da det er stor
usikkerhet i næringslivet knyttet til om Trainee Telemark vil gi god profilering av
bedriftene og om Trainee Telemark evner å tiltrekke seg de beste kandidatene.
Telemark fylkeskommune vil i 2014 ha oppe til politisk behandling søknad om tilskudd
til Trainee Telemark fra regionale utviklingsmidler. Frem til denne behandlingen vil
Trainee Telemark ha behov for kr 500 000,- til å ivareta profilering og rekruttering av
Trainee Telemark i 2014.
Kandidater til traineeordninger søker etter de mest attraktive regionene og
arbeidsgiverne. En ekstra innsats i forhold til å kunne markere Telemark vil kunne gi
det nødvendige løftet som Trainee Telemark trenger for på sikt å bli bærekraftig basert
på medlemmenes samlede innsats for å profilere seg og Telemark som en attraktiv
arbeids- og bosted.
Trainee Telemark gjennomføres som et pilotprosjekt fram til våren 2015 da de første
kandidatene har gjennomført tre seksmåneders engasjement i bedrifter i Telemark.
2. INFORMASJON OM SØKER – SØKNADEN
2.1.
Sammendrag av søknaden
Trainee Telemark søker Telemark Utviklingsfond om tilskudd på kr 500 000.- for å
gjennomføre prosjektet ”Profilering og rekruttering” i perioden februar 2014 til mai
2015. Den ekstra innsatsen skal gå til:
1. Rekruttering av medlemsbedrifter som vil stå sammen om å profilere Telemark
som arbeids- og bosted
2. Profilere Telemark i kanaler med tanke på rekruttering av de beste kandidatene
Trainee Telemark
Søknad om støtte til TUF
Side 3 av 15
Telemark fylkeskommune
Denne ekstra innsatsen vil bidra til å styrke Trainee Telemark i en kritisk oppstartsfase.
2.2.
Oppdragsgiver Prosjekt eier
Trainee Telemark er en non-profit organisasjon stiftet 18.12.2013. Stiftere er:
Evry avd. Porsgrunn v/Rolf Idar Isaksen
Høgskolen i Telemark v/Mette Kammen
EY v/Odd Knustad
Porsgrunn Kommune v/Torstein Haugland
Telemark Fylkeskommune v/Geir Morten Johansen
Som styret for foreningen ble følgende valgt:
Terje Hærås (Telemark Fylkeskommune), Styreleder
Siv Ingebretsen (EVRY), Styremedlem
Hildegunn Sørbø (Porsgrunn Kommune), Styremedlem
Kristian Bogen (HiT), Styremedlem
Bjarne Moursund (Telemark Group AS), Styremedlem
Vedlegg 1: Stiftelsesdokument
Vedlegg 2: Vedtekter
2.3.
Godkjenning prosjekteier
Trainee Telemark v/styret vil fungere som prosjekteier i prosjektperioden. Som støtte
for prosjekteier er det etablert en arbeidsgruppe bestående av Ståle Tveit (Vekst i
Grenland), Mette Kammen (Høgskolen i Telemark), Odd Knudstad (Ernest og Young,
som representant for næringslivet) og Geir Morten Johansen (Telemark
fylkeskommune).
Prosjektleder, og senere daglig leder i Trainee Telemark vil ha hovedansvaret for
gjennomføring av ”Profilering og rekruttering”.
2.4.
Økonomisk kontroll vurderinger
Trainee Telemark er organisert som en selvstendig forening. Foreningen gjennom dets
styre fører økonomisk kontroll med prosjektet.
Trainee Telemark vil ha eget budsjett og inntekter gjennom medlemsavgift.
Når pilotprosjektet er over, våren 2015, er ambisjonen at ordningen skal være
selvfinansierende. Det vil si at gjennom inntekter fra bedrifters deltagelse i medlemskap
i foreningen og igjennom å benytte muligheten for å ta inn traineer så skal dette
finansiere nødvendig drift av ordningen.
Styret tar beslutning om igangsettelse av pilotprosjektet basert på at det foreligger trygg
finansiering.
Trainee Telemark
Søknad om støtte til TUF
Side 4 av 15
Telemark fylkeskommune
2.5.
Konsekvenser ved avslag av søknaden
Dersom ikke TUF har anledning til å støtte prosjektet ”Profilering og rekruttering” vil
Trainee Telemark gjennomføres i et betydelig mindre omfang og etablering av varig og
robust drift vil strekke seg ut i tid.
Prosjektet ”Profilering og rekruttering” er av stor betydning for foreningen Trainee
Telemark, og uten støtte fra TUF vil det ta lengre tid å nå det ønskede omfanget av
Trainee Telemark.
2.6.
Prosjektregnskap
Trainee Telemark vil føre separat prosjektregnskap for prosjektet «Profilering og
Rekruttering».
2.7.
Støtte fra offentlige instanser
2.7.1.
Tidligere innvilget støtte
Trainee Telemark har i etableringsfasen vært gjennomført som et prosjekt i Vekst i
Grenland. Det er innvilget kr 300 000,- fra Telemark Fylkeskommune og kr 100 000.fra Vekst i Grenland i forbindelse med oppstartprosjektet. Midlene har gått til innleie av
prosjektleder samt bistand i forbindelse med rekruttering av Traineer.
2.7.2.
Avslag på tidligere søknad
Telemark Fylkeskommune søkte TUF i juni 2013 om tilskudd i etableringsfasen av
Trainee Telemark. Denne søknaden ble avslått.
3. UTFYLLING AV SØKNADEN
3.1.
Problemstilling
Offentlig og privat næringsliv i Telemark er avhengig av å rekruttere nyutdannede med
riktig kompetanse. Ny teknologi og nye samfunnsmessige problemstillinger krever nye
løsninger. I utdanningen erverver unge mennesker oppdatert kunnskap om ny teknologi
og nye samfunnsmessige problemstillinger. Dette er attraktive kandidater for
næringslivet. Det er i dag en kamp mellom regionene om de beste talentene.
Mange regioner satser betydelig på profilering og rekruttering. Telemark har i lengre tid
vært preget av et næringsliv i omstilling. Dette har ført til at fokus i arbeidsmarkedet har
vært på interne omstillingsprosesser. Det har derfor ikke vært behov i næringslivet for å
stå samlet om profilering og rekruttering. Interessen er nå økende da det også er økende
forståelse for at må vi stå samlet for å gjøre oss attraktive for de beste kandidatene med
høyere utdanning og kunnskap.
Trainee Telemark
Søknad om støtte til TUF
Side 5 av 15
Telemark fylkeskommune
Det er nødvendig med en kraftanstrengelse for å melde Telemark på i kampen om
kunnskap. ”Profilering og rekruttering” skal ha dette som fokus.
Problemstillingen understøttes blant annet av (det er å anta at dette også gjelder
for andre deler av fylket);
Næringslivet er i omstilling. Regionen har gode konkurransefortrinn gjennom
velutbygd industriell infrastruktur, kvalifiserte fagfolk og industrikultur med tradisjoner.
Samtidig ser vi oftere at store selskaper blir mindre dominerende, mange nyetableringer
med fremtidsrettet profil og spesielt vekst i kunnskapsnæringene.
(Fra foredraget; Grenland – det gode bosted. Øystein Beyer, 27.nov
2008)
”Alle medlemsbedrifter oppfatter rekruttering som sin hovedbarriere i de kartlegginger
vi har gjort i 2006 og 2007. De profilerte kjernebedriftene har så langt klart å dekke sine
behov, men i stor grad ved internasjonal og nasjonal rekruttering. Mange av de mindre
virksomhetene sliter vesentlig mer med at den regionale tilgangen på fagfolk både med
IKT kompetanse og med kompetanse på anvendelsesområdene en utvikler løsninger for,
ikke er stor nok.”
(Bedriftsundersøkelse gjennomført av IKT Grenland)
Grenland er vekstregion med betydelig behov for arbeidstakere, med økende krav til
kompetanse. Det oppleves en urbanisering – men fremdeles med lav ”kaffe latte” faktor.
Næringslivet utvikler seg fra prosessindustri til bredde. Utdanningstilbudet øker,
boligtilbudet diversifisere, miljøet bedres. Likevel har regionen negativ trend på
popularitetsbarometeret til NHO.
Av det totale flyttevolumet i 2007 var hele 62% flyttinger innen de tre kommunene,
15% var flyttinger mellom de 3 kommunene og 23% var innflytting til området.
Dette betyr at 3 av 4 personer rekrutteres internt i området, mens i underkant av 1 av 4
rekrutteres utenfor (utlandet og resten av Norge).
Samtidig viser undersøkelser omkring sysselsetting og utdanning at hovedvekten av de
sysselsatte i utvalgsområdet har bare videregående skole eller lavere utdannelse. 1 av 4
har bare grunnskole, mens nesten halvparten har grunnskole og videregående skole.
1 av 4 har utdannelse utover videregående skole. Det er noe høyere andel med
utdannelse utover videregående skole blant de som arbeider i Skien enn i Porsgrunn og
Bamble. Det forventes 1.500 – 2.000 nye arbeidsplasser de neste 5 år, 50% av
arbeidskraftbehovet er relatert til ingeniøryrker. Hovedpotensialet for rekruttering av
nye arbeidstakere er nyetablerere eller blant unge med litt erfaring som kommer utenbys
fra.
(Fra undersøkelser gjort av BratsbergGruppen AS og foredrag av Petter
Øygarden, 27.nov 2008)
Trainee Telemark
Søknad om støtte til TUF
Side 6 av 15
Telemark fylkeskommune
3.2.
Konsekvenser ved dagens løsning
Når den enkelte aktør rekrutterer alene er det utfordrende å markedsføre og selge seg
selv og regionen til den nye potensielle arbeidstageren. De unge nyutdannede talentene
velger de mest attraktive regionene.
Næringslivet i Telemark rekrutterer ofte i lukkede prosesser gjerne gjennom lokale
nettverk og bekjente. Denne form for rekruttering bidrar i liten grad til å gjøre regionen
attraktiv.
Det er nødvendig å åpne bedriftenes syn på at de igjennom samarbeid med andre kan
bidra til en mer attraktiv region som igjen vil bidra til å styrke egen organisasjon og
drift.
3.3.
Hva skal utvikles
Trainee Telemark er etablert og de første kandidatene til trainee-stillinger i Telemark er
forventet i mars. Oppstarten i mars er et pilotprosjekt for etablering og igangkjøring av
en trainee ordningen for Telemark.
Gjennom prosjektet «Profilering og Rekruttering» vil Trainee Telemark legge en
ekstra innsats i å profilere Telemark som et attraktiv arbeids- og bosted og dermed
forbedre rammebetingelsene for den videre driften.
Innsatsen ”Profilering og rekruttering” vil rette seg mot to hovedområder:
1. Rekruttering av medlemsbedrifter som vil stå samme om å profilere Telemark
som arbeids- og bosted
2. Profilere Telemark i spissede kanaler og på de viktigste møteplassene med
tanke på rekruttering av de beste kandidatene
Eksempel på annonse som er benyttet:
Trainee Telemark
Søknad om støtte til TUF
Side 7 av 15
Telemark fylkeskommune
3.4.
Formålet med prosjektet
”Profilering og rekruttering” er en del av Trainee Telemark, hvis visjon og formål er
følgende:
VISJON:
"De beste ressurser lander i Telemark"
Sikre næringsliv i Telemark tilgang på maks motiverte, høyt utdannede, unge og
lovende ressurser, som bosetter seg i og beriker regionen
FORMÅL:
Bygge region: Gjøre det mer attraktivt for høyt utdannede å bosette seg i regionen ved å
tilveiebringe reelle jobb-muligheter
Bygge næringsliv: Styrke næringsliv og virksomheter i regionen ved at de får mer
tilgang til høyt utdannede ressurser.
Bygge den unge (trainee): Tilby en attraktiv, unik og givende inngang til arbeidslivet og
karrierevei.
3.4.1.
Konsekvenser ved ny løsning
Gjennom en forent strategisk innsats når det gjelder synliggjøring av Telemark som
bosted og som et godt alternativ for karriereutvikling styrkes Telemarks
konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt. Dermed forsterkes tiltrekningskraften i
forhold til kompetanserekruttering og kontinuitet.
Rapporten ”Bosettingsvirkninger av regionale trainee-program” forklarer hva man
oppnår ved en slik regional traineeordning (Vedlegg 3)
Trainee Telemark
Søknad om støtte til TUF
Side 8 av 15
Telemark fylkeskommune
Konsekvensene av ”Profilering og rekruttering” er at inkubasjonstiden for Trainee
Telemark forkortes og at vi på et tidligere tidspunkt får anledning til å oppnå den
mengde medlemsbedrifter som er nødvendig for videre forsvarlig drift av Trainee
Telemark.
Næringene i Telemark er i sterk vekst og Trainee Telemark skal tiltrekke seg de mest
ambisiøse og kompetente hodene og gi dem en unik start på sin yrkeskarriere.
3.4.2.
Sammenlignbare prosjekter
Telemark og Vestfold er eneste fylker i landet uten regionale trainee-ordninger. I løpet
av forstudien har prosjektkoordinator i 2013 hatt tett dialog med og høstet erfaringer fra
Trainee Sør og Trainee Nedre Glomma.
Felles for alle regionale traineeordninger har vært behovet for profilering og
markedsføring i oppstartsfasen.
3.4.3.
Konkurrenter
Trainee Telemarks umiddelbare konkurrenter er bedriftenes egne interne
traineeordninger. En fremgangsmåte som i liten grad bidrar til å skape et positivt bilde
av regionen.
Videre vil øvrige konkurrenter blant annet være andre regionale traineeordninger og
andre regioner som er i sterk utvikling innen kompetansekrevende næring.
Derfor vil prosjektet ”profilering og rekruttering” ha stor betydning for fremdrift og
suksess når det gjelder Trainee Telemark.
.
Trainee Telemark
Søknad om støtte til TUF
Side 9 av 15
Telemark fylkeskommune
3.4.4.
Økonomiske gevinster
Formålet er å skape et samarbeid i mellom aktører i regionen for å tiltrekke seg
attraktive nyutdannede.
Prosjektet har ikke som formål å gi økonomiske gevinster ut over å forbedre
rekrutteringsmulighetene av medlemsbedrifter og gode trainee kandidater.
Effekten vil være et bedre bedriftssamarbeid for å rekruttere de beste til regionen.
3.4.5.
Kvalitative samfunnsøkonomiske gevinster
Målet med Trainee Telemark generelt og ”Profilering og rekruttering” spesielt er å
styrke Telemarks konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt.
Næringen i Telemark er i sterk vekst og ”Profilering og rekruttering” skal bidra til at
regionen og næringen tiltrekker seg de mest ambisiøse og kompetente hodene og gir
dem en unik start på sin yrkeskarriere.
Det vesentlige for ”Profilering og rekrutteringen” blir å synliggjøre overfor bedriftene
den kraft som ligger i et felles strategisk fremstøt.
Trainee Sør og deres medlemsbedrifter kan utelukkende vise til positiv gevinst, både i et
samfunnsperspektiv og for de enkelte medlemsbedrifter.
(Presentasjonen av Trainee Sør v/ Anna Gunningberg, vedlegg 4 side 8)
Resultat mål for Trainee Telemark: 80 % av trainee’ene bosetter seg i Telemark etter
endt traineeperiode.
Mål og påstander understøttes blant annet av;
1. ”Bosettingsvirkninger av regionale trainee-program”, Malin Dahle, Gro Marit
Grimsrud, 2011, Vedlegg 3
3.5.
Risikopunkter
Risikoen for ”Profilering og rekruttering” er
Risikoen i prosjektet er om man får nok interesse for å ta ordningen i bruk i
næringslivet. Trainee Telemark ordningen vil være en skalerbar ordning der man
benytter prosjektleder ressurs etter etterspørsel fra bedriftene. Det må være et minimum
av interesse for å forsvare ha en prosjektleder/dagligleder i virksomhet. Dersom
ordningen gir gode resultater vil det være ønskelig å få en ressurs på fulltid.
3.6.
Hvor bør prosjektet forankres
Prosjektet ”Profilering og rekruttering er forankret i Trainee Telemark og foreningens
medlemmer.
Trainee Telemark
Søknad om støtte til TUF
Side 10 av 15
Telemark fylkeskommune
Prosjektet «Profilering og Rekruttering» skal markedsføre Telemark som arbeids- og
bosted. Dette må gjøres i tett samarbeid med andre parter som også aktivt markedsfører
Telemark:
Invest-in-Telemark
Telemark Offshore og andre bedriftsnettverk
NHO / LO
Høgskolen i Telemark
Vekst i Grenland IKS
Per dato er følgende bedrifter medlemmer i Trainee Telemark:
EFD INDUCTION
ERNST & YOUNG
EVRY
HERØYA INDUSTRIPARK
HØGSKOLEN I TELEMARK
INEOS
PORSGRUNN KOMMUNE
SKAGERAK ENERGI
SPAREBANK1 TELEMARK
STATENS VEGVESEN
TELEMARK FYLKESKOMMUNE
VIKEN FIBER
3.7.
Hvordan skal prosjektet gjennomføres
Prosjektet gjennomføres ved at prosjektleder og senere daglig leder for Trainee
Telemark har ansvar for gjennomføring av prosjektet «Profilering og Rekruttering» i
løpet av perioden februar 2014 til mai 2015. Prosjektleder har ansvar for å gjennomføre
prosjektet med alle nødvendige oppgaver. Noen av oppgavene vil løses ved at det
kjøpes inn tjenester fra eksterne leverandører.
Oppgaven til prosjektleder vil være todelt:
1. Rekruttering av medlemsbedrifter som vil stå sammen om å profilere Telemark som
arbeids- og bosted.
2. I samarbeid med bedriftene, bygge opp kanaler for å profilere Telemark med tanke på
rekruttering av de beste kandidatene. Dette innebærer spisset markedsføring mot
aktuelle utdanningsinstitusjoner og møteplasser for målgruppen.
3.8.
Overordnet tidsplan og milepæler
Prosjektets varighet: februar 2014 – mai 2015
Det er prosjektleder / daglig leders ansvar å utnytte pilotprosjektperioden til å legge
grunnlag for varig drift av Trainee Telemark basert på finansiering gjennom
medlemskap og bedriftenes bestilling av traineer.
Trainee Telemark
Søknad om støtte til TUF
Side 11 av 15
Telemark fylkeskommune
Det er i forstudien og ved erfaringsoverføring fra Trainee Sør lagt opp til at Trainee
Telemark raskest mulig skal utvikle seg til ordinær drift, det vil si at Trainee Telemark
blir selvfinansierende. Styrets oppgave i pilotprosjektet er å sikre at nødvendig fremdrift
skjer og bidra til å føre økonomisk kontroll med midlene i prosjektet. I tillegg skal
styringsgruppen bidra til å sikre at nødvendige driftsrutiner blir etablert.
4. DRIFTSFASEN
4.1.
Hvem skal ha ansvaret for den fremtidige driften
Etter endt prosjekt skal er målet at rekrutteringen av både medlemsbedrifter og trainee
kandidater har vært stor nok til Trainee Telemark kan drives videre med innsats fra
medlemsbedriftene. Det er naturlig at medlemsbedriftene tar et overordnet ansvar for å
styre organisasjonens videre utvikling.
4.2.
Fremtidige driftsresultater/budsjetter
”Profilering og rekruttering” er et kortvarig prosjekt som skal bidra til en god og raskere
etablering av Trainee Telemark. Trainee Telemark har som målsetning å bli
selvfinansierende gjennom medlemskap og leveranse av traineer til bedriftene.
5. SAMARBEID MED ANDRE
5.1.
Vil andre ha nytte av prosjektet
”Profilering og rekruttering” vil bidra til økt fokus på Telemark som et alternativ og det
vil ha stor effekt for profilering av allerede deltakende bedrifter. Indirekte vil det ha en
effekt på bedrifter som enda ikke er en del av Trainee Telemark.
5.2.
Er det opprettet samarbeid med andre
I forhold til etableringen av ”Profilering og rekruttering” og videre drift av Trainee
Telemark er det opprettet samarbeid flere faginstitusjoner og relevante nettverk, blant
annet; Høgskolen Telemark, Telemark Fylkeskommune, Vekst i Grenland, Trainee Sør
m.fl.
Det er allerede opprettet samarbeid om mottakelse og oppfølging av Trainee-kandidater
i flere bedrifter i Telemark, blant annet; Ineos, EFD Induction, Evry, Porsgrunn
Kommune, Statens Vegvesen, Skagerak Energi, Viken fiber, Sparebank1 Telemark, EY,
m.fl.
For å oppnå tilstrekkelig soliditet i den videre driften er det likevel nødvendig å
rekruttere flere medlemsbedrifter og å utvikle et bredere nettverk mot utdanningsmiljøer
der det er talenter som har interesse av finne sin fremtidige arbeidsplass i Telemark.
Trainee Telemark
Søknad om støtte til TUF
Side 12 av 15
Telemark fylkeskommune
For å kvalitetssikre trainee kandidater er det etablert samarbeid med et rekrutteringsbyrå
som har relevant erfaring fra blant annet rekruttering til Trainee Sør. Det er på sikt
ønskelig å etablere samarbeid med tilsvarende byrå i Telemark for å sikre bedre
kjennskap til lokalt næringsliv.
For videre oppfølging av trainee kandidater har Høgskolen i Telemark utarbeidet en
beskrivelse av ”Mentorskap i Trainee Telemark” (vedlegg 5)
6. BUDSJETT FINANSIERING DRIFT
6.1.
Budsjett
Budsjett for prosjektet «Profilering og Rekruttering» er basert på at det søkes om midler
fra TUF til å gjennomføre en ekstra innsats for å få Trainee Telemark over i en stabil
drift.
KOSTNADER
Rekruttering av bedrifter - prosjektleder
Profilering
Sum kostnader
6.2.
2014
200 000
300 000
500 000
Finansieringsplan
INNTEKTER
Tilskudd Telemark utviklingsfond
SUM INNTEKTER
6.3.
2014
500 000
500 000
Driftsbudsjetter
Det legges ved driftsbudsjett for 2014 som er basert på et mål om en drift i balanse i
løpet av 2015. Det forutsettes da at det er nok bedrifter som vil ta ordningen i bruk og
rekruttere traineer til sin virksomhet.
INNTEKTER
Rekrutteringsbidrag
Administrasjonsbidrag
Trainee leie-inntekter
Egenandel arrangementer/reiser
Medlemskontigent forening
Tilskudd
SUM INNTEKTER
2014
KOSTNADER
Lønn trainee
2014
Trainee Telemark
300 000
504 000
2 681 280
210 000
3 695 280
2 681 280
Søknad om støtte til TUF
Side 13 av 15
Telemark fylkeskommune
Innleid prosjektleder (20% 2013, 50%
2014)
Husvære
Div. innleide tjenester, regnskap, revisor
Annonsering
Andre honorar-kostnader (konsulenthjelp,
info-møte, etc.)
Honorar rekrutteringstjenester
Profilering
Mentor-ordning
Reisekostnader (ansatte og trainee)
Telefon, data, web
Etableringskostnader
Samlinger
Studietur
Design, Profilering (logo,
presentasjonsdesign, web design)
Diverse
Sum kostnader
RESULTAT
765 000
140 000
30 000
500 480
40 000
75 000
60 000
30 000
40 000
25 000
20 000
4 406 760
-711 480
7. FORANKRING MOT FORMÅLET TIL TUF
7.1.
Hovedformålet til Telemark Utviklingsfond
Fondet skal være et virkemiddel for å skape og underbygge en positiv
befolkningsutvikling og næringsutvikling i alle deler av Telemark Fylke.
Fondet skal primært nyttes til realisering av målsettinger i regionale planstrategier for
Telemark fylke og tilhørende regionale planer.
Fondet skal bygge opp under:
 Plan for bærekraftig Telemark, vedtatt i fylkestinget 09.12. 2009
 FOU strategi for Telemark, vedtatt i fylkestinget 09.12. 2009
 Regional plan for nyskaping og næringsutvikling
 Regional plan for reiseliv
 Strategiplan for idrett og friluftsliv
 Andre planer/strategier vedtatt av fylkestinget
 Regionale eller lokale planer som bygger opp under fondets formål
Fondet skal særlig støtte utviklingstiltak i næringssvake kommuner og kommuner med
folketallsnedgang.
7.2.
Prosjekt tiltaket i forhold til formålet
”Profilering og rekruttering” av Trainee Telemark er et tiltak som er direkte i tråd med
og støtter opp under målsettingene i de regionale planene:
Trainee Telemark
Søknad om støtte til TUF
Side 14 av 15
Telemark fylkeskommune
Prosjektet vil styrke regional samhandling for rekruttering av høyt utdannede til
regionen.
”Profilering og rekruttering” vil understøtte arbeidet for at Telemark blir attraktiv som
bosted, bedriftssted og besøkssted.
”Profilering og rekruttering” vil gjennom Trainee Telemark bidra til målsettingen om
økt bosetting i Telemark.
Telemark fylkeskommune vil bidra til at Trainee Telemark får et regionalt perspektiv på
rekruttering til Telemark slik at ordningen også vil fungere som støtte til næringssvake
kommuner og kommuner med folketallsnedgang. Dette vil vi gjøre gjennom å kople
Trainee Telemark inn i en helhetlig regional satsning der næringshager, inkubatorer og
andre næringsutviklingstiltak som Invest-in-Telemark og Telemark Offshore samspiller
i den regionale utviklingen.
Trainee Telemark
Søknad om støtte til TUF
Side 15 av 15
Grenland Energy AS er en nyetablert teknologibedrift som holder til i Herøya Industripark. Bedriften
skal utvikle, produsere og markedsføre store lithium-ione baserte batterisystemer for bruk innen
maritim sektor og offshore. Dette er et marked hvor det forventes betydelig vekst de kommende årene,
og etableringen har dermed et stort potensiale for etablering av lokale industriarbeidsplasser.
Se ellers vedlagte bedriftspresentasjon.
Grenland Energy AS er som første bedrift opptatt i den nye industriinkubatoren på Herøya, noe som
gir tilgang til et omfattende kompetansemiljø relatert til etablering og industrialisering.
I slutten av november leveres første versjon av bedriftens egenutviklede batterisystem til ABB Marine.
For å spre budskapet om etableringen og produktene våre mot et større marked, ønsker vi å delta på
en fagmesse i Amsterdam i juni neste år:
http://www.electricandhybridmarineworldexpo.com/
Dette er en messe hvor vi vil få anledning til å studere konkurrenter, treffe kunder og å profilere
Grenland og Telemark som et område i Norge med høyt fokus på miljøteknologi og indusialisering.
Vi søker derfor Telemark Utviklingsfond om kr. 150 000,- i støtte til deltagelse på messen.
Skulle det være spørsmål til søknaden er det bare å ta kontakt.
Mvh
Peder Thysted
Fra: Peder Thysted [mailto:[email protected]]
Sendt: 11. november 2013 08:55
Til: Terje Bakka
Kopi: Roman Stoiber
Emne: SØKNAD OM STØTTE TIL PROFILERING
Hei,
Beklager, vi glemte budsjettet. Her kommer det:
Type utgift
Kostnad
Reisekostnader (flybilett, hotell etc.)
kr 23 000
Frakt av materiell
kr 15 000
Produksjon av demojigg
kr 25 000
Produksjon av messestand og messemateriell
kr 75 000
Innkjøp av messemateriell, trykking etc.
kr 50 000
Innkjøp av bevertning/giveaways til messe
kr 25 000
Sum kostnader
Finansiering:
Grenland Energy AS
kr 213 000
kr 63 000
Telemark Utviklingsfond
kr 150 000
Sum finansiering:
kr 213 000
Mvh
Peder
Selskapspresentasjon
Skien, 02.10.2013
Selskapets Formål
• Grenland Energy skal:
▫ utvikle, tilpasse og selge store
Li-Ion batteripakker for
maritime/offshore applikasjoner
▫ drive konsulentvirksomhet
innenfor denne og tilstøtende
bransjer.
• Vi vil være unike på kosteffektive
og skreddersydde Li-Ion
batteriløsninger i første omgang i
Norge og deretter globalt.
GrenlandEnergy
©2013 GrenlandEnergy – Confidential and Proprietary
Om Gründere
Roman Stoiber, Daglig leder:
Roman Stoiber har en Dipl.-Ing. (FH) i anvendt fysikk og har jobbet 10 år hos BMW Group i München, hvor
han fikk bred kunnskap om system engineering, integrering og testing. Hans viktigste prosjekter har vært
knyttet til utvikling av motorstyringsenheter. Han har også vært testleder for fremtidens elektriske BMW
drivlinjer. Han er også ISTQB-sertifisert tester. Roman har nylig gjennomført tilleggsutdanning i
forretningsutvikling ved BI i Oslo.
Lars Ole Valøen, Teknisk leder:
Lars Ole Valøen har en PhD i elektrokjemi, batterier. Etter et par år hvor han kombinerte akademisk
forskning og ekstern rådgivning innenfor feltet elektrokjemisk energi konvertering, ble han ansatt i E-One
Moli Energy, Vancouver, Canada. Etter å ha vært en del av produktutviklingsteamet i Moli i mer enn 5 år,
flyttet han til Norge i slutten av 2007 for å delta i, og senere bli teknisk leder for EV batteri systemutvikling
hos Miljøbil Grenland AS i Porsgrunn.
Peder Thysted, Prosjektleder:
Peder Thysted har en bachelorgrad i maskinteknikk, og har variert erfaring fra ulike mekaniske
industribedrifter samt bilbransjens ettermarked. Kvalitetsadministrasjon har vært et sentralt ansvar i det
meste av hans karriere, og han har tatt flere selskaper gjennom ISO 9000 sertifisering. Han var
prosjektleder for utviklingen av Miljøbil Grenlands satsing på maritime batteriapplikasjoner.
Lars Brisendal, Mekanisk Ingeniør:
Lars Brisendal har en Master i Automotive Engineering fra Oxford Brookes University i England. Han har
bakgrunn som mekanisk ingeniør hos Miljøbil Grenland AS hvor han var involvert i både ingeniør-og
prosjektadministrative oppgaver. Han er ansvarlig for maskinteknikk og leverandør-soursing av batterideler
og komponenter, styrkeberegninger, simulering, sammenføyningsmetoder og termisk analyse. Han har en
distinkt hands-on holdning og et øye for praktiske løsninger. For tiden arbeider han på de mekaniske aspekter
av ulike modulære maritime batteri konsepter.
GrenlandEnergy
©2013 GrenlandEnergy – Confidential and Proprietary
Selskapets Historie
•
▫
▫
•
Ny Kunde: ABB
IFU kontrakt sammen med ABB og Innovasjon Norge
Juni/Juli 2013:
▫
▫
▫
•
Anbudskonkurranse for Batteriprosjekt (ABB)
Mai 2013:
▫
▫
•
Ny Støttespiller: Innovasjon Norge
April 2013:
▫
•
Ny Kunde: ELTEK
Ny Kunde: BELLONA
Støttespiller: Vekst i Grenland
Mars 2013:
▫
•
Ny Kunde: DNV/Transnova
Ny Støttespiller: Vekst i Grenland
Januar/Februar 2013:
▫
▫
▫
•
Grenland Energy AS ble etablert av de fire Gründere
Ny Støttespiller: Herøya Industripark
Desember 2012:
▫
▫
•
Kunder
November 2012:
Strategiske møter med nøkkelleverandører og potensielle partnere
Ny Støttespiller: MAROFF/Forskningsrådet
Leie av Produksjonslokaler i Forskningsparken
August 2013:
▫
▫
Ny Kunde: Devotek
Ny Støttespiller: Proventia
GrenlandEnergy
©2013 GrenlandEnergy – Confidential and Proprietary
Støttespillere
Produkter og Markedssegmenter
HØY ENERGI applikasjoner
HØY EFFEKT applikasjoner
- Elektriske og hybride
fremdriftssystemer
- Energi backup (maritimt og
stasjonært)
- Offshore installasjoner for oljeboring
- Hybride fremdriftssystemer
- Power backup (maritimt og
stasjonært)
Eksempel:
Elektrisk ferge
Eksempel:
Batteribank i offshore installasjon
Mest mulig energi med minst
mulig plass og vekt.
Høy effekt i kort tid med
minst mulig plass og vekt.
SPESIELLE applikasjoner
- Alle slags utfordrende miljø
(f.eks. subsea, høye temperaturer etc.)
- Alle applikasjoner med esktraordinære krav til
batterisystemer
Eksempel:
Batteribank for undervannsinstallasjon
Leverandøruavhengige og skreddersydde
løsninger
GrenlandEnergy
©2013 GrenlandEnergy – Confidential and Proprietary
Produkter, prosjekter og partnere
Forhandleravtale om
Generasjon 2 produkter.
Produktrettighetene er hos GE.
Planlagt demonstrasjonsprosjekt
«MS DIKKON»
Leveranse av et testsystem i samarbeid
med SINTEF/Marintek. IFU kontrakt.
Avtale om samarbeid i elektrifiseringsprosjekt og kjøp av HW.
Generasjon 1
Generasjon 2
Generasjon 3
MHP01.100.BC «Delphinus»
MHE02.100.AG
MHP02.100.BC
MHE02.100.D
MHE03 «HG modul»
MHP03 «HG modul»
Oslofjordfondet: Analyse av
driftsprofiler og loggesystem
MAROFF: Utvikling av maritim Li-Ion
batterimodul
IFU kontrakt
Inkubatorordning, finansering av
utviklingsfasen etc.
Prosjektstøtte «SELFA» og «DIKKON»
GrenlandEnergy
©2013 GrenlandEnergy – Confidential and Proprietary
Generasjon 2 Demonstratorprosjekt
MS Dikkon
SELFA Speedsjark
•
•
•
•
Leirskolebåt som kan også chartres privat
Retrofit av hybridelektrisk drivlinje
Tilgjengelig for kunderepresentasjon
Utslippsfri og lydløs sjøtransport av
elever og betalende gjester
• Miljø- og teknologiprofilering av
Grenlandsregionen
• «Flytende demonstrator» og
referanseprosjekt
Prosjektpartnere:
• Porsgrunn Kommune
• Grenland Energy
• Transnova
GrenlandEnergy
Synergier
•
•
•
•
•
•
Drivlinjekomponenter
Batterisystem
Datalogging og driftsdata
Kompetanseområder
Kystnær applikasjon
Posisjonering av partnere
• En av Norges største fiskebåtverft
• Målsettingen er å få frem en
hybridelektrisk demobåt
• Relevant for alt innenfor kystnær traffik
og økonomisk lønnsomt fiskeri
• «Innertier» for noen av Norges viktigste
kjernebransjer:
• Miljøvennlig fiskeri
• Teknologisk avansert båtbygging
• Bruk av fornybare energikilder
Prosjektpartnere:
• SELFA Arctic
• Grenland Energy
• Transnova
©2013 GrenlandEnergy – Confidential and Proprietary
Relevante aktiviteter og prosjekter
vi trenger støtte til
• Generasjon 2 demonstrasjonsprosjekt «MS DIKKON»
▫ Komplett budsjett med Transnovastøtte: 3,08 MNOK
▫ Finanseringsgap er egeninnsats, tilsvarende 600 kNOK
• Profilering av Grenland Energy som teknologibedrift i Telemark
▫ Messe «Electric & Hybrid Marine World» i Amsterdam, ca. 150 kNOK
• Forprosjekt om elektrisk personferge i Grenland
▫ Avlasting av landeveier, potensiell del av «Bypakke Grenland»
▫ Identifiser behov og mulige løsninger
GrenlandEnergy
©2013 GrenlandEnergy – Confidential and Proprietary
Thank you!
Grenland Energy AS
[email protected]
+47 – 94 88 17 58
Skien kommune
Utviklingsstab Samfunn, næring og miljø
Telemark Utviklingsfond
v/Terje Bakka
Postboks 2844
N-3702 Skien
Arkivkode
L00
Deres ref.
Vår ref.
09/2103- 49/VESL
Kontoradresse :
Postadresse :
H. Ibsens gt 2
Pb. 158, 3701 SKIEN
Telefon
Telefaks
Bankkonto
Org nr
35581156
35 58 11 21
2680.07.01049
938 759 839
:
:
:
:
Dato
16.12.2013
Mosaikk i Skien. Søknad om tilskudd for 2014 til utvikling av
Sitt Ned «På taket» som bylandbruksprosjekt.
1. Generell informasjon om nytt jordbrukstak i Skien, Telemarksgate 14
1.1 Bylandbruket ”På taket”
«På taket» skal være en grønn oase i sentrum med urban dyrking av bær, frukt, grønnsaker og planter. Med
sin fantastiske utsikt skal det tilberedes, serveres og selges mat med hovedvekt på gode råvarer fra Telemark.
Taket vil tiltrekke seg oppmerksomhet fra Handelstorget med et godt synlig drivhus og store trær – en grønn
lunge for lokalbefolkning og turister i en atmosfære av landbruk, naturens kretsløp og lokale råvarer fra
fylket. Takhageprosjekt hos Sitt Ned kunst & kafé, Telemarksgata 14, vil være en av de første av sitt slag i
Norge, og vil kunne være et viktig fyrtårnprosjekt for bylandbruk og et økologisk tankesett. Takhagen vil være
et utstillingsvindu for fylkets biologiske mangfold samt for økologisk og bærekraftig mat. Som et unikt og
innovativt konsept både ut i fra innhold, utforming og beliggenhet, vil prosjektet profilere lokale
landbruksprodukter på en spennende måte. Det vil styrke byens omdømme som en betydelig og
framtidsrettet matby,– som en utvidelse av Matfestivalen Mersmak i Skien og Framtidens byer.
1.2 Mosaikk pilotprosjekt for grønne tak i Skien
Mosaikkprosjektet har som oppgave å løfte viktige byrom i Skien og å vise potensiale for et nytt og grønnere
innhold. Håpet er at ideen om takhage vil smitte over i til andre takflater i murbyen og danne en takmosaikk.
Som pilot, vil Sitt Ned «På taket» kunne etablere det første urbane takjordbruket i Norge. Dette
visningsprosjektet, vil gi utviklere eksempler på hvordan en kan bruke tak som uteoppholdsareal/grønne
oaser/parsellhager. Prosjektet er et samarbeid mellom GREP (Kompetanseutvikling Grenland AS),
Telemarksgata 14 AS, Mersmak i Skien AS, Skien kommune og Fylkesmannen i Telemark.
Handlingsprogrammet for Skien sentrum 2020 har et mål om 2000 nye beboere i sentrum innen 2020.
Flere gårdeiere ruster opp gårdene til boliger, og Mosaikk viser potensialet for å utvikle byleiligheter i
eksisterende murbygg. Ved ombygging og etablering av ny boenheter er det ikke alltid at gårdeieren klarer å
oppfylle krav til gode og solrike uteareal. Takareal kan være en løsning. Mulighet for opphold og dyrking på
takene i Skien er tenkt formidlet via dette prosjektet. En del av arbeidet fremover er å koble pågående
utviklingsprosjekter i sentrum til dette arbeidet, og at private utviklere vil kunne bruke dette som forbilde.
Spleiselag som finansieringsmodell – OPS (offentlig-privat samarbeid)
Handlingsprogrammet for Skien 2020 har fokus på mer liv i sentrum. Byromsprosjektet Mosaikk er en
integrert del av dette. Med OPS som modell, er planlegging og kompetansebyggingen i Mosaikk finansiert
som et spleiselag mellom Skien kommune, gårdeierne, drivere, regionale og statlige instanser. Skien er
fylkeshovedstad i Telemark og pilot for kreativ, bærekraftig by- og bomiljø. Utvikling av byromsprosjekter
synliggjør en felles handlingskraft som kan ha smitteeffekter. Med utgangspunkt i kommunens arbeid og
investering i Skien 2020 og Mosaikkprosjektet, har hver gårdeier/driver investert i bygningsmessige arbeider.
Prosjektering av «På taket» finansieres som spleiselag mellom ulike aktører og beregnet til ca. 1,4 mill.
Bygging av takhagen vil koste ca. 5 mill, og finansieres i hovedsak via sponsorer. Det søkes med dette
Telemark Utviklingsfond om midler til bygging.
2. Informasjon om søker - søknaden
2.1 Sammendrag av søknaden
Smak av Telemark – forretningsidé
Prosjektet vil ha en todelt forretningsidé. Den ene er bruk av kortreist mat fra fylket og den andre er bruk av
«ureist» mat i fra takhagen. Dette henger sammen. Det vil bli lagt til rette for tilbereding, servering og salg av
produkter både fra takhagen og for råvarer fra Telemark for øvrig. Alt i regi av GREP og Mersmak i Skien AS.
Interessen for mat, kosthold og økologi er økende i befolkningen. Målet er at ”På taket” skal bli et
utstillingsvindu både for lokale råvareprodusenter og egendyrkede alternativer. Dette vil medføre økt
oppmerksomhet og interesse for det som produseres av matvarer med høy kvalitet i fylket, og gjøre
telemarkingene stolte av våre lokale produsenter, samt øke bevisstheten for hvordan mat kan produsere på
en miljøvennlig måte.
Som del av grasrotbevegelsen rundt «urban farming», vil dyrking av frukt og grønnsaker der folk bor gi
nærhet til matproduksjonen, dvs «ureist mat», som igjen skaper holdninger til eget kosthold og
miljøbevissthet. Dyrking av sunn mat og lokal produksjon skaper i tillegg en mer allsidig arbeidstrening for
GREP og er et sted for integrasjon for beboerne. (Det er 14 boligsosiale leiligheter i bygget med beboere fra
hele verden). Folkehelse, grønn omsorg, integrering og deling av kompetanse er stikkord.
Respekt for jordvern kan profileres, og tilgang på et større mangfold av grønnsaker, urter, bær og frukt øker
attraksjonskraften til Sitt Ned kafé.
Innovasjon og design av jordbrukstaket
«På taket» vil være en av de første urbane takjordbruket i Norge, og vil vekke stor interesse nasjonalt. Nye
løsninger, design, teknisk kompetanse og markedsforståelse er viktig for lønnsomme innovasjoner. Når
design kobles tidlig inn i produktutviklingen, blir prosjektet av interesse for sponsorer som vil være med i
innovasjonsprosesser. Leder for konsulentgruppen, Darren Saines, har høy kompetanse innenfor utvikling av
vakre grøntanlegg og nye hageprodukter samt profilering av disse i media. Økt bruk av design i
produktutvikling vil vise hvordan design kan være et innovasjonsverktøy som kan gi konkurransefortrinn.
Prosjektet har så langt fått tilsagn på sponsormidler for ca. 3,5 mill. I neste fase vil kontrakter signeres. Dette
gjelder utekjøkken, veksthus, hageutstyr, utemøbler, grønne veggsystemer, plantekasser, vegetasjon,
belysning, terrassebord og andre konstruksjoner på taket. Senere vil flere av de nye produktene gå over i
kommersialiseringsfaser med gode muligheter for en vellykket lansering i markedet. Det legges vekt på god
miljøprofil og høy estetikk i de ulike produktene.
Prosjektgruppen mener at innovasjon i alle ledd er nøkkelen til å lykkes i investeringsfasen. «På taket» har
enestående beliggenhet ved Handelstorget i Skien, vil være en av de første urban takjordbruk i Norge, og har
en av Norges beste hagedesignere med på laget. Prosjektet legger til rette for videreutvikling og integrering
av nye produkter og for matkulturer som fremmer landbruk i Telemark. Det kan oppstå synergier der
jordbruk, matopplevelser og design er en del av et større reise- og opplevelsesprodukt.
2.2 Søkere: Skien kommune, Mosaikk prosjektet
Skien kommune via Mosaikk som er prosjektleder for «På taket», er interessert i å utvikle en ny form for
byrom, - opppå takflater. Mosaikkprosjektet tar ansvar for prosjektorganiseringen og rolleavklaring; dette
som OPS prosjekt og nasjonal pilot i arbeid med byrom. «På taket» innlemmes i fylkeskommunens arbeid
med stedsutvikling og bylandbruk. På vegne av spleiselagsgruppe og styre i Sitt Ned «På taket», søker
kommunen midler fra TUF til arbeid med gjennomføring av takhagen. Midlene settes i fond, og bruken
2
kontraktsfestes med GREP, Kompetanseutvikling Grenland AS, som prosjekteier for «På taket». Kommunen
har koordineringsansvar, og skal sikre signerte avtaler med partnere i videre faser samt ha kvalitetskontroll
under byggingen.
Mosaikkprosjektet er godkjent i Hovedutvalg teknisk sektor (HOTS). HOTS og Hovedutvalg næring, miljø og
kultur (HONMK) skal holdes løpende orientert om Mosaikk og de ulike pilotprosjektene som pågår hvert år.
Søker: Skien kommune, Utviklingsstab Samfunn, næring og miljø
Kontaktperson: Laurie S. Vestøl. Byplanlegger og prosjektleder Mosaikk
Pb. 3004, Handelstorget, 3707 Skien
Tlf: 35 58 11 56
Bankkonto: 2680.07.01049
Org. Nr. 938 759 839
2.3 Prosjektorganisering for «På taket» Sitt Ned
Prosjekteier: GREP Kompetanseutvikling Grenland AS, driver av Sitt Ned kunst & kafé
Prosjektansvarlig: Telemarksgata 14 AS, gårdeieren
Prosjektleder: Skien kommune Utviklingsstab Samfunn, næring og miljø v/Laurie Vestøl
Styringsgruppe for Sitt Ned «På taket» er:
• GREP Kompetanseutvikling Grenland AS v/Petter Danielsen.
• Telemarksgata 14 AS v/Hans Gundersen
• Skien kommunen v/Laurie Vestøl
• Mersmak AS v/Magne Dyrland.
• Fylkesmannen i Telemark v/Ellen Dagsrud
Styringsgruppe
Takhageprosjektet skal eies og drives av GREP. Gårdeieren Telemarksgata 14 har ansvaret for å virkeliggjøre
prosjektet i samarbeid med GREP. Det må her utarbeides en kontraktsfestet samarbeidsavtale. Mersmak i
Skien AS skal markedsføre bylandbruk og lokale råvareprodusenter og bistå til driften. Fylkesmannen i
Telemark er med som rådgiver for en ny type landbruk i Norge. Skien kommune via Mosaikk er prosjektleder,
og interesserte i å utvikle ny type byrom. Prosjektet innlemmes i fylkeskommunens arbeid med stedsutvikling
og bylandbruk. Prosjektet har stor markedsføring og overføringsverdi.
Prosjekteier: GREP Kompetanseutvikling Grenland AS
GREP (Kompetanseutvikling Grenland AS) er en attførings- og vekstbedrift, eid av grenlandskommunene
Skien, Porsgrunn , Bamble og Siljan. GREP tilbyr rehabilitering, attføring, utvikling og oppfølging til mennesker
som er på vei mot arbeid.
GREP Kompetanseutvikling Grenland AS skal være godkjenningsinstansen for Sitt Ned «På taket».
Prosjekteieren har nå godkjent at prosjektet skal videreutvikles, og at GREP er interesserte i å drifte
takhagen. Dette basert på vedtak i GREPs ledergruppe. Avgjørelsen i ledergruppa er basert på felles
spleiselagsarbeid i styringsgruppa for «På taket». I neste fase skal godkjent prosjektplan, forretningsplan,
fremdriftsplan og økonomiplan presenteres til GREPs styret. GREP vil stå ansvarlig for fullføring av prosjektet,
uforutsette kostnader under bygging, samt leie og drift av takhagen.
2.4 Økonomisk kontroll vurderinger og finansiering av driften
Driften utover investeringsperioden skal være selvbærende. Pågående arbeid med forretningsplan skal
redegjøre for finansiering av driften
Gårdeieren Telemarksgata 14 AS har ansvar for byggeprosjektet i kontrakt med GREP. Gårdeieren gir gratis
3
leie til GREP i 5 + 5 år som økonomisk bistand til takhagen. Med kr. 120.000,- i året, blir gårdeiers bidrag kr.
600.000,- + evtl kr. 600.000,- i faste kroner i driftsfasen og etablering av «På taket».
2.5 Godkjenning
Driftsmodell og budsjett er under utarbeidelsen; dette som pågående arbeid med forretningsplan. Endelig
godkjenningen ettersendes av GREP Kompetanseutvikling Grenland AS etter behandling av styret i mars
2014.
2.6 Konsekvenser ved avslag av søknaden
Gjennomføring av Sitt Ned «På taket» er i hovedsak finansiert via ulike sponsorer i byggebransjen. Denne
formen for finansieringen baserer seg på at styringsgruppen/partnere legger ca. kr. 1 mill. til grunn for
prosjektet. Basert på dette, inngår GREP avtaler med ulike leverandører og firmaer som støtter prosjektet
med materialer, varer og mediedekning. Dersom TUF ikke bevilger støtte, vil spleiselagstanken være svekket,
og offentlige såkornsmidler mangler til sponsorinntektene. TUF er en av fem offentlige støttespillere, og det
er viktig at alle bistår med sin andel for at prosjektet kan realiseres. Om alle bistår med ca. kr. 350.000,utløser vår innsats i overkant kr. 3,5 mill fra sponsorer.
2.7 Prosjektregnskap
Se avsnitt 6.
2.8 Tidligere innvilget støtte
Husbanken støttet utarbeidelsen av mulighetsstudie med kr. 500.000,- i 2012, ferdigstilt i juni 2013.
Framtidens byer støttet bygging av mobile plantekasser med kr. 50.000,- til Mersmak festival i 2013.
3 Utfylling av søknaden
3.1 Bakgrunn for takhage prosjektet i Telemarksgate 14
Mosaikkprosjektet i Telemarksgata 14 er en boligsosial pilot som Husbanken har brukt som et forbilde.
Byleilighetene ble ferdigstilt i 2011. Husbankfinansiert med grunnlån og tilskudd. 14 personer fra hele verden
har nå flyttet inn. Sitt Ned Kafé er et GREP- arbeidstiltak i første etasje. Det er et keramikk- og glassverksted
tilknyttet gårdsrommet. Gårdsrommet ble ferdigstilt i 2010 med kunstutsmykning "Løvetann" i 3 etasjer.
Videreutvikling av taket som hage for opphold, veksthus og dyrking for alle er nå tenkt som neste fase.
3.2 Problemstilling
For at folk skal bruke sentrum mer, må kvaliteten øke og det må bli mer liv i byen - et mer attraktivt tilbud.
Det er et stort behov for gjenbruk av bygninger og byrom i Skien. Nye boligenheter er en løsning, nye
næringer en annen. GREP AS har behov for å utvikle sitt konsept, og fornye driften for å beholde og øke
kundemengden sin.
Tidligere var landbruket ofte i nærheten av byen, men byspredning har i stor grad brutt denne kontakten.
Handelstorget i Skien var før mye brukt som markedsplass for lokal råvarer, og det er et ønske å finne nye
måter å profilere fylkets økologisk landbruk i byen i tillegg til matfestivalen i august. Flere
bylandbruksprosjekter bør sammenkobles for å skape synergieffekt.
Byjordbruket gir mange mennesker anledning til å tenke og velge annerledes. Det er et behov for
arbeidstrening og kompetanse på økologisk dyrking, sunt kosthold og bedre miljøbevissthet. GREP AS har i
dag ingen tilbud for grønn arbeidstrening.
Dersom takarealene i gamle bygg skal brukes til opphold og dyrking, er det behov for forsterkning og
strukturelle tiltak. Det er forholdsvis store kostnader tilknyttet slike konstruksjonsmessige endringer.
4
3.3 Hva skal utvikles: Smak av Telemark
Telemarksgata 14, og de 500 ubrukt kvadratmeterne midt i murbyen skal utvikles. «På taket» er et konsept
for kafé kombinert med parsellhager og innovative grønne dyrkningsarealer på tomme takflater.
Det vil bli lagt til rette for tilbereding, servering og salg av produkter både fra takhagen og for råvarer fra
Telemark for øvrig. Interessen for mat, kosthold og økologi er økende i befolkningen. Målet er at ”På taket”
skal bli et utstillingsvindu både for lokale råvareprodusenter og egendyrkede alternativer. Dette vil medføre
økt oppmerksomhet og interesse for det som produseres av matvarer med høy kvalitet i fylket, og gjøre
telemarkingene stolte av sine lokale produsenter, samt økt bevissthet for hvordan mat kan produseres på en
miljøvennlig måte.
«På taket» skal være en grønn oase i sentrum med urban dyrking av bær, frukt, grønnsaker og planter. Med
sin fantastiske utsikt vil takhagen tiltrekke seg oppmerksomhet fra Handelstorget med et godt synlig drivhus
og store trær – en grønn lunge for lokalbefolkning og turister i en atmosfære av landbruk, naturens kretsløp
og lokale råvarer fra fylket. Mulighet for opphold og dyrking på takene i Skien skal formidles via dette
prosjektet. Pågående utviklingsprosjekter i kommunen kan kobles til prosjektet, og private utviklere vil kunne
bruke dette som forbilde. Dette kan være starten på et «takmosaikk» i Skien.
Drift og dyrking av sunn mat og lokal produksjon skaper i tillegg en mer allsidig arbeidstrening for GREP, og er
et sted for integrasjon.. Folkehelse, grønn omsorg, integrering og deling av kompetanse er stikkord. Respekt
for jordvern kan profileres, og tilgang på et større mangfold av grønnsaker, urter, bær og frukt øker
attraksjonskraft for Sitt Ned kafé.
Takhageprosjekt hos Sitt Ned kunst & kafé vil være et av de første i sitt slag i Norge, og vil kunne være et
viktig fyrtårnprosjekt for bylandbruk og økologisk tankesett. Som unikt og innovativt konsept både ut i fra
innhold, utforming og beliggenhet, vil prosjektet profilere lokale landbruksprodukter på en spennende måte.
Det vil styrke byens omdømme som en betydelig og framtidsrettet matby,– som en utvidelse av
Matfestivalen Mersmak i Skien og Framtidens byer.
3.4 Forprosjektfase, overordnet tidsplan og milepæler
En forstudie, støttet av Husbanken, ble ferdigstilt i juni 2013. En konsulentgruppe ledet av Dronninga
Landskap AS har utarbeidet forstudiet, se vedlegg 1 heftet «På taket».
Forprosjektet er igangsatt. Hagedesignere Darren Saines leder konsulentgruppen. Arbeidet i
forprosjektfasen innebærer utvikling av innhold, design og strukturelle utredninger. Videre arbeides det med
produktvalg, sponsorundersøkelser, markedsføring og finansiering. Arbeid med forretningsplan og den
fremtidige driften blir del av forprosjektet.
Prosjektmål for forprosjekt fase 1
Pågår nå.
Mål: Ferdigstille et forprosjekt fase 1 for takhage på 500m2 i Telemarksgate 14:
A. Konsept for bylandbruk ”På taket” Sitt Ned, innhold og aktiviteter
B. En landskapsplan for takhage og en grov kostnadskalkyle
C. Presentasjonsmateriale for sponsorer og formidling av prosjektet. Filmsnutt.
D. En forretningsplan som er styrende for arbeid.
E. Forhåndskonferanse med byggesak
Prosjektmål for forprosjekt fase 2
Oppstart av fase 2 i januar 2014
Mål: Ferdigstille forprosjekt fase 2 for takhage.
F. Innhold og bruk av takhagen mht ”Smak av Telemark”. Samarbeid med Mersmak og ulike leverandør
av lokale råvarer. Synergieffekt for samarbeid og profilering av partnere.
G. Bylandbruk på tak: ”ureist mat” og brukermøter for dyrking av parsellhagene, krukker og i veksthuset
H. Kaféen ”På taket”. Videreutvikling av forretningsplan og driftsmodell. Matservering, kurs osv.
5
I.
J.
K.
L.
M.
N.
O.
P.
Endelig plassering og design av de ulike elementer
Sponsormøter og profilering av partnere for bygging av anlegget. Bindende avtaler.
Nødvendig innmåling mht mengder og mål
Vektberegninger og beregning av konstruksjoner.
Rammesøknad og dokumentasjon av tiltak
Detaljprosjektering og tilbudstegninger.
Tilbudsdokumenter og mengdebeskrivelse etter Norsk standard
Planlegging av hagestunt under under matfestival Mersmak i Skien i 2014. Hagen bygges på
handelstorget og flyttes til taket på Sitt Ned etter matfestival. Finansieres via sponsorer.
3.5 Gjennomføring
Forprosjektet skal danne grunnlag for realisering av hovedprosjektet, dvs byggeprosjektet. Ulike partnere for
finansiering/bygging er nå under avklaring. Framdriftsplan er nå under utarbeidelse. Prosjektplan for
gjennomføringsfase utarbeides i januar.
Hvert år bruker vi matfestivalen Mersmak i Skien til å utprøve byutviklingstanker. I 2014 planlegger vi
hagestunt under matfestival Mersmak i Skien. Hagen bygges på handelstorget og flyttes til taket på Sitt Ned
etter matfestival. Midlertidig plassering av elementene på torget vil forvandle stedet under festivalen, og
markedsføre prosjektet nasjonalt på en positiv måte for alle involverte. I etterkant av festivalen, flyttes
elementene opp på taket i Telemarksgate 14 med kran og takhagen ferdigstilles i oktober 2014.
3.6. Gevinster etter gjennomføring
Økonomiske gevinster
Vi ser at den økonomiske gevinsten av takhagen «På taket» vil være flerdelt.
På den ene siden vil Telemarksprodusentene som vi knytter til oss som samarbeidspartnere, øke sin
markedsverdi og markedsprofil ved å være synlige og viktige samarbeidspartnere i «På taket».
GREPs avdeling Sitt Ned kunst & kafé vil være ansvarlige for driften av kafédelen av taket. «På taket» vil være
en forlengelse av Sitt Ned attføringsarena, og vil gi gode muligheter for våre tiltaksdeltakere til å prøve seg ut
i ordinært arbeid under GREPs attføringsrammer. Her ser vi at praksis på en takkafé, renhold av arealer og
stell av planter vil være gode oppgaver som kan gi en stor gruppe mennesker en bra og meningsfylt
arbeidshverdag.
Sitt Ned ser ikke at drift av «På taket» skal gi store økonomiske gevinster på kort sikt, men det vil være et
godt supplement til avdelingens kafé på bakkeplan. Vi tenker at besøkendes nysgjerrighet til dette nye
takhageprosjektet vil skape et stort besøksantall på kort sikt og dermed en kortsiktig gevinst. Usikkerheten
består i om den kortsiktige gevinsten vil etablere en langsiktig gevinst.
Indirekte vil det kunne gi et positivt bidrag i form av bedre næringsaktivitet og sysselsetting, og verdiøkning
både i prosjektet og nærområdet.
Samfunnsøkonomiske gevinster
En grønn takhage vil bidra til økt oppmerksomhet om dyrking av mat, og da Telemarksmat i særdeleshet. For
mange som lever i urbane strøk oppleves ikke denne dyrkningsprossessen som tilgjengelig – noe den vil bli på
taket. Denne grønne taklungen med både dyrkning og kafé med kortreist Telemarksmatfokus vil kunne gi et
positivt bidrag til møteplasser i sentrum. Takhagen vil være en møteplass for mangfoldet av befolkningen,
hvor alt fra barnebarnefamilier til pensjonister kan treffes i et godt miljø.
GREP Sitt Neds attføringsdeltakere vil være involvert i den daglige driften i den grad det er mulig, med
meningsfylte arbeidsoppgaver som gir deres arbeidshverdag verdi.
6
«På taket» skal bidra til at sentrum blir mer attraktivt både for sentrums-beboere, øvrige beboere,
tilreisende og lokal næringsvirksomhet, spesielt nisjenæringer og matnæringer.
Det vil kunne bli et referanseprosjekt for nasjonale, skandinaviske, og evt. også europeiske tiltak.
4 Driftsfasen
4.1 Hvem skal ha ansvaret for den fremtidige driften
GREP Sitt Ned kunst & kafé vil stå for den daglige driften av «På taket».
4.2 Fremtidige driftsresultater/budsjetter
Kostnadskalkyler for drift skal utarbeides som del av forretningsplan i februar, og vil bli ettersendes TUF.
5 Samarbeid med andre
5.1 Samarbeid med Mersmak AS
Mersmak vil gjerne samarbeide om dette unike prosjekt som vil få stor lokal og nasjonalt fokus. Mersmak vi
gjerne at dette skal være en del av Mersmaks fokus opp mot Telemarksprodusenter, bli et utstillingsvindu for
lokalmat. Vi ønsker å bruke denne arena til kurs, workshops og matrelaterte aktiviteter gjennom året.
Mersmak vil også fronte dette inn mot reiselivet i Telemark. Skape unike opplevelser som vil generere mer
aktivitet og skape nye rom for arbeidsplasser. Mersmak er en del av Kom og smak på Telemark og det vil også
her være potensiale for bruk av dette.
5.2 Synergieffekt for samarbeid og profilering av partnere
Samarbeid med Mersmak AS og ulike leverandører av lokale råvarer i Telemark vil skape synergieffekt. «På
taket» kan også tilkobles Århus Andelsgård, Århus Gård-skole, Brekke kolonihave i Skien, Osebakken grønn
bydel i Porsgrunn og MAJBO i Oslo.
7
6 Økonomi og søknadssum 2014
Midler til Sitt Ned ”På taket” og en smak av Telemark
Skien kommune Utviklingsstab Samfunn, næring og miljø søker om midler til det presenterte prosjekt.
Vi søker om kr. 350.000,- fra Telemark Utviklingsfond. Pengene fordeles til bruk i 2014.
Midlene fra TUF vil bli brukt til gjennomføringen av takhagen som er kostnadsberegnet til 5 mill, se
budsjettet under. Midlene skal brukes til å skape en innovativ og alternativ næringsvirksomhet på taket til
Telemarksgate 14.
6.1 BUDSJETT: SITT NED ”PÅ TAKET” I 2013 og 2014
Total kostnad for prosjektet er kr. 6.400.000.
Kostnader i forprosjektfase
Aktivitet
Styringsgruppens arbeid.
Forprosjekt, fase 1
-Hageplan, kostnadskalkyle
-Valg av løsning, formidling
Forretningsplan, fase 2
Samarbeid landbruksaktører
Markedsføring og profilering
Sponsormøter og bindende avtaler
Forprosjekt, fase 2
-Innhold og funksjoner
-Design og tegning av takhagen
-Planlegging av stuntet
-Tilbudsdokumenter
-Kunst
DELSUM FORPROSJEKT
Aktør
Kostnad
Skien kommune, GREP, Mersmak,
gårdeieren og fylkesmannen i
Telemark.
Dronninga Landskap (LARK)
Darren Saines (Hagedesign)
Safelink v/Bjørn J. Kuntsen
Fylkesmannen i Telemark
GREP AS v/Ann Helene Westby
Darren Saines
Konsulent dyrking/parsellhager osv
Konsulent matoppleveser/kafé
Darren Saines, Designansvarlig
Dronninga Landskap (LARK)
CF Møller (ARK)
Pål Odden (RIB)
(Brann RIE, RIV avklares)
Kunst, Kari Skoe Fredriksen
Egen innsats
Fremdrift
Pågår nå
Kr. 250.000,-
Avsluttes i
desember 2013
Kr. 50.000,-
Pågår nå og frem til
februar
Kr. 100.000,Kr. 1.000.000,-
Januar–april 2014
januar–april 2014
1.400.000,-
Kostnader for gjennomføring
Tilbud og kontraktsmøter
-Møter med entreprenør
-Kontrakter og avtaler
-Leveranser og byggemøter
Produktleveranser og materialer
Bygging av takhage
Byggeleder
Markedsføring
-Dokumentasjon, foto osv
-Film
Darren Saines AS
Skien kommune
Styringsgruppe
Sponsorer samt ulike leverandør
Entreprenør bygging
Konsulent
Media
DELSUM GJENNOMFØRING
Kr. 200.000,-
Mai 2014
Kr. 3.500.000,Kr. 1.000.000,Kr. 150.000,Kr. 150.000,-
Juni 2014
Jun -august 2014
Mai-august 2014
Juni-august 2014
5.000.000,-
TOTALT SUM
6.400.000,-
8
6.2 FINANSIERINGSPLAN: SITT NED ”PÅ TAKET” I 2013 og 2014
Finansering av forprosjekt
og gjennomføring/bygging
Inntekter fra instanser
Styringsgruppe
Husbanken 2012
Husbanken 2014
Framtidens byer. Plantekasser
Sparebankstiftelsen/banker
Sponsorer
-Konstruksjoner: stål, tre, glass osv
-Utstyr: kjøkken, møbler, krukker
-Veksthus, kunst, installasjoner
-Planter og grøntanlegg. Media
Gårdeieren
-Uforutsette kostnader bygging
GREP AS
-Uforutsette kostnader utstyr
Skien kommune
Fylkesmannen i Telemark
Telemark fylkeskommune
Telemark utviklingsfond
Status
Sum
Egeninnsats organisering og ledelse.
Verdi ca. kr. 300.000,Tilskudd bevilget til Skien kommune. Brukt
til planlegging av takhagen i 2013
Søkes i februar 2014
Utbetalt og bygget i 2013
Søkes i 2014
Avtaler og kontrakter
i første kvartal 2014
0,Kr. 400.000,Kr. 300.000,Kr. 50.000,Kr. 300.000,Kr. 3.500.000,-
Under avklaring
Kr. 100.000,-
Under avklaring
Kr. 350.000,-
Fondsmidler Mosaikk avsatt til ”På taket”
Søkes for 2013 og 2014
Søkes i januar 2014
Søkes i januar 2014
Kr. 350.000,Kr. 350.000,Kr. 350.000,Kr. 350.000,-
TOTALTSUM
Kr. 6.400.000,-
6.3 DRIFTSBUDSJETTER
Driftsbudsjetter skal utarbeides som del av forretningsplan i februar, og vil bli ettersendes TUF.
Gårdeieren gir gratis leie til GREP i 5 + 5 år som økonomisk bistand til takhagen. Med kr. 120.000,- i året, blir
gårdeiers bidrag kr. 600.000,- + evtl kr. 600.000,- i faste kroner i driftsfasen og etablering av «På taket».
7 Forankring mot formålet til TUF
7.1 Hovedformålet til Telemark Utviklingsfond
Prosjektet har kvaliteter i seg som vil gi Skien, Grenland og Telemark oppmerksomhet både med tanke på
bosted og som reisemål. Det vil styrke og bygge opp under lokalmatprodusentene i fylket samt at det vil føre
til en utvikling for Grep.
I så måte underbygger prosjektet flere av strategiene/satsingsområdene som er skissert i regionale planer.
Med hilsen
Mette Gundersen
Leder Utviklingsstab Samfunn, næring og miljø
Laurie Marlene Smith Vestøl
Prosjektleder Mosaikk
Vedlegg til søknaden
1. «På taket» Bylandbruk i Telemarksgata 14. Forstudie 2013
9