Transcript Kompetanse i attførings- og vekstbedrifter

Attføringsbedriftenes skriftserie. Rapport nr. 3
Kompetanse
i attførings- og
vekstbedrifter
11.03.2014
Jon Qvortrup
Attføringsbedriftene
Innhold
Sammendrag ........................................................................................................................................... 2
1
2
Bakgrunn og problemstilling ........................................................................................................... 3
1.1
Innledning ................................................................................................................................ 3
1.2
Problemstilling......................................................................................................................... 4
1.3
Metode og gjennomføring ...................................................................................................... 5
1.4
Disposisjon............................................................................................................................... 5
Noen trekk ved tiltaksgjennomføringen og tiltaksarrangørene ...................................................... 6
2.1
Tiltaksfordeling ........................................................................................................................ 6
2.2
Antall tiltaksplasser ................................................................................................................. 8
2.3
Årsverk per tiltak ................................................................................................................... 10
2.4
Ordinære stillinger per stillingskategori ................................................................................ 10
3
Utdanningsnivået for ordinært ansatte ........................................................................................ 12
4
Opplæringstilbud ........................................................................................................................... 21
5
Konklusjon ..................................................................................................................................... 26
Litteratur................................................................................................................................................ 27
1
Sammendrag
Funnene i undersøkelsen samsvarer med funnene fra en undersøkelse gjennomført av
Telemarksforskning i 2009 og viser at kompetansen blant ansatte i attførings- og
vekstbedrifter generelt sett er høy. Særlig blant de attføringsfaglige medarbeiderne er
kompetansen høy, mens den er betydelig lavere for medarbeidere knyttet til produksjon.
I rapporten gis en oversikt over opplæringstilbudet i regi av bransjeorganisasjonene. I Norge
finnes det ikke et offentlig utdanningstilbud som dekker attføringsfeltet. Dette innebærer at
kostnadene ved (videre-)utdanning betales av bransjen selv. Siden begynnelsen av 2000tallet er det i samarbeid med høyskolesystemet bygget ut et relativt omfattende
opplæringssystem initiert og hel- eller delfinansiert fra bransjehold.
2
1
Bakgrunn og problemstilling
1.1
Innledning
Denne rapporten er skrevet for å imøtekomme et ønske fra Arbeidsdepartementets side om
mer kunnskap om kompetansenivået blant ansatte i attførings- og vekstbedrifter 1. Disse
bedriftenes primæroppgave er å hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne 2 med å få jobb i
det ordinære arbeidsmarkedet, eller, for personer som står langt fra arbeidslivet, bidra til at
disse får en meningsfull tilværelse der de allikevel bidrar til samfunnets verdiskapning.
Bransjen mener selv den har god kompetanse og er ledende på dette fagfeltet. Det finnes
imidlertid ingen klart definert attføringsfaglig utdannelse og innen de rammer som er gitt av
tiltaksforskrifter og utfyllende regler er det rom for variasjon når det gjelder metodikk og
faglige tilnærminger. Selv om Nav lokalt i noen tilfeller stiller krav om at tiltaksarrangører
skal ha bestemte typer av kompetanse, stilles det ingen nasjonale krav fra myndighetshold til
hvilken kompetanse medarbeiderne i en attførings- eller vekstbedrift bør ha.
I mangel av en standardisert offentlig utdannelse og opplæringstilbud har attføringsbransjen
selv
etablert
en
relativt
omfattende
kurs-
og
opplæringsvirksomhet.
De
to
bransjeforeningene Attføringsbedriftene i NHO og Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL)
samarbeider om dette tilbudet, og kurs og studieprogram er åpne for begge
organisasjonenes medlemmer. I samarbeid blant annet med Høgskolen i Østfold har
bransjeforeningen Attføringsbedriftene etablert flere kurs rettet mot ansatte i attførings- og
vekstbedrifter, Nav og andre interesserte. ASVL har på sin side samarbeidet med Høgskolen i
Oslo og Akershus.
1
Arbeids- og velferdsdirektoratet, ASVL og Attføringsbedriftene i NHO har i samarbeid utarbeidet spørsmålene
som ble stilt tiltaksarrangørene i spørreundersøkelsen. Attføringsbedriftene i NHO har stått for innsamling av
data og sammenstilling av rapporten.
2
Personer med redusert evne til å utføre inntektsgivende arbeid eller med vesentlig innskrenkede muligheter
til å velge yrke eller arbeidsplass.
3
1.2
Problemstilling
Til tross for at attføringsfeltet nylig er blitt viet stor oppmerksomhet i NOU 2012: 6
Arbeidsrettede tiltak og stortingsmelding nr. 46 (2012-2013) Flere i arbeid, finnes det ingen
god oversikt over kompetansenivået blant ansatte i attføringsbedrifter. Det nærmeste vi
kommer er Møller og Sannes (2009) og Mandal (2008). I Møller og Sannes' rapport tas
spørsmålet om kompetanse opp som en del av en bredere gjennomgang av
arbeidsmarkedstiltak i attføringssektoren, de såkalte skjermede tiltakene. Mandals rapport
konsentrerer seg om tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA), og kommer inn på spørsmålet
om kompetanse for medarbeidere knyttet til dette tiltaket.
Møller og Sannes fastslår at ansatte i attførings- og vekstbedrifter har relativ høy
kompetanse, men også at forskjellene mellom tiltaksarrangørene kan være store. I 2008
hadde 57 prosent av ansatte i attføringsbedrifter høyere utdannelse. I vekstbedriftene var
det tilsvarende tallet 43 prosent. Av de attføringsfaglige medarbeiderne hadde 74 prosent i
attføringsbedriftene høyere utdanning mens tallet for vekstbedriftene var 71 prosent. Spurt
om andelen medarbeidere med spesifikk attføringsfaglig utdannelse, men uten at det ble
tydelig definert hva dette innebar, oppga i gjennomsnitt 30 prosent av personalet i
vekstbedriftene attføringsfaglig utdannelse mot 41 prosent i attføringsbedriftene. Også her
var det imidlertid store forskjeller mellom bedriftene. Mandal (2008) på sin side viser at
yrkesfaglig kompetansen kan være mer dominerende enn attførings- og pedagogisk
kompetanse blant VTA-tilretteleggere, noe som ses i sammenheng med produksjonsfokuset i
VTA-bedriftene.
Vår gjennomgang er basert på en spørreundersøkelse sendt til samtlige medlemsbedrifter i
de to hovedsammenslutningene av arbeidsmarkedsbedrifter. Det vil si at nær alle landets
arbeidsmarkedsbedrifter har deltatt. Svarprosenten er betydelig høyere enn i Møller og
Sannes' undersøkelse, som dessuten var basert på et utvalg. Imidlertid, selv om
undersøkelsen favner bredt, gir den ikke detaljerte svar på hvilke typer av utdannelse
ansatte i attførings- og vekstbedrifter besitter. Hvis en ønsker slik kunnskap er det nødvendig
å gå inn med større ressurser, og kanskje også bruke andre metoder. Et spørsmål det vil
være verdt å diskutere i en slik fremtidig undersøkelse er hva en attføringsfaglig utdannelse
er eller bør bestå av.
4
1.3
Metode og gjennomføring
Tallene
som
presenteres
i
denne
rapporten
bygger
på
selvrapportering
fra
tiltaksarrangørene. Tallene ble samlet inn i perioden fra 20. juni til 30. august 2013 ved hjelp
av det elektroniske verktøyet SurveyXact. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle
medlemmer av bransjeorganisasjonene Attføringsbedriftene i NHO og ASVL, til sammen 310
medlemmer. Av disse har 258 tiltaksarrangører besvart undersøkelsen, noe som gir en
svarprosent på ca. 83 3. I denne rapporten tas det utgangspunkt i dette nettoutvalget.
I tillegg til spørreundersøkelsen har bransjeorganisasjonene Attføringsbedriftene i NHO og
ASVL bidratt med oversikter over opplæringstilbudet rettet mot ansatte i attførings- og
vekstbedrifter de senere årene.
1.4
Disposisjon
I kapittel to presenteres trekk ved tiltaksgjennomføringen og tiltaksarrangørene. Kapitlet
legger en ramme for kapittel tre som gir en oversikt over kompetansenivået hos de ansatte.
I kapittel fire beskrives kurs- og opplæringsaktiviteten som har funnet sted i regi av
attførings- og vekstbedrifter i senere år. I konklusjonen forklares hvorfor den formelle
kompetansen etter all sannsynlighet vil gå opp i årene som kommer.
3
Det var 171 av ASVLs medlemmer og 87 av bransjeforeningen Attføringsbedriftenes medlemmer som svarte
på spørreundersøkelsen, tilsvarende en svarprosent på ca. 80,3 prosent for ASVL og ca. 88,8 prosent for
Attføringsbedriftene.
5
2
Noen trekk ved tiltaksgjennomføringen og tiltaksarrangørene
Det kan være store forskjeller mellom tiltaksarrangørene når det gjelder tiltaksportefølje og
antall deltakere. I idealisert form kan to dikotomier brukes til å beskrive bransjen. Den første
dikotomien skiller mellom tiltaksarrangører som arbeider med å få folk ut i det ordinære
arbeidslivet og tiltaksarrangører som tilbyr deltakere permanente og varige tilrettelagte
arbeidsplasser. Den andre dikotomien tar utgangspunkt i finansieringen av virksomheten.
Her kan det skilles mellom tiltaksarrangører som får inntektene sine fra produksjon i
bedriftene og tiltaksarrangører som finansieres ved at Nav kjøper tiltaksplasser 4.
Den første dikotomien kommer organisatorisk til uttrykk ved at tiltaksarrangørene er
medlemmer av to ulike bransjeorganisasjoner. Tiltaksarrangørene som har som
hovedaktivitet å bistå personer med nedsatt arbeidsevne å komme inn i arbeidslivet har
tradisjonelt vært medlemmer av bransjeorganisasjonen Attføringsbedriftene i NHO.
Tiltaksarrangører hvis oppgave hovedsakelig har vært å gi deltakere varig tilrettelagt arbeid i
skjermede omgivelser har vært medlemmer i ASVL. Bildet er i dag mindre entydig. Mange
vekstbedrifter har i dag typiske attføringstiltak mens mange attføringsbedrifter også har
VTA-tiltaket. Sammenslåinger kan bare delvis forklare denne utviklingen. Uten at det
presenteres data for det her vil vi påstå at det også har det vært en glidning fra
produksjonsfokus mot attføringsfokus. Flere enn tidligere får ekstern arbeidstrening
(Qvortrup og Trondsen 2013).
2.1
Tiltaksfordeling
Tiltaksarrangørene har ulik profil når det gjelder tiltaksporteføljen. Det største tiltaket målt i
antall tiltaksarrangører er Varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 225. Deretter følger
Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) med 201 tiltaksarrangører, Arbeid med bistand
(AB) med 138 tiltaksarrangører, Avklaring i skjermet virksomhet (APS) med 96
tiltaksarrangører, Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift (TiA) med 72 tiltaksarrangører
og Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KiA) med 63 tiltaksarrangører 5.
4
Møller og Sannes (2009) bruker termene produksjonsorienterte tiltaksarrangører versus Nav-orienterte
tiltaksarrangører for å skille mellom de to gruppene.
5
Undersøkelsen ble sendt ut til 310 tiltaksarrangører. Av disse har 258 tiltaksarrangører besvart undersøkelsen.
Dette gir en svarprosent på ca. 83.
6
I hvilke av følgende tiltak har dere tiltaksplasser per 18.juni 2013?
Tiltaksfordeling
250
225
201
200
138
150
96
100
72
63
50
0
VTA
APS
AB
Avklaring
skjermet
TiA
KiA
Forskjellene i tiltaksporteføljen er store mellom medlemmer av bransjeforeningen
Attføringsbedriftene og ASVLs medlemmer. Det er 78,2 prosent av attføringsbedriftene som
har TiA og 71,3 prosent som har KiA mens det knapt er noen av vekstbedriftene som har
disse tiltakene. Det er også store forskjeller når det gjelder Avklaring (Attføringsbedriftene
79,3 prosent, ASVL 15,9 prosent), AB (Attføringsbedriftene 88,5 prosent, ASVL 35,3 prosent),
APS (Attføringsbedriftene 98,9 prosent, ASVL 67,6 prosent). Derimot er det klart flere ASVLbedrifter som har VTA (Attføringsbedriftene 70,1 prosent, ASVL 96,5 prosent).
7
Tiltaksfordeling per bransjeforening
VTA
2,4
TiA
78,2
0,6
KiA
71,3
ASVL
35,3
AB
67,6
15,9
Avklaring
0
20
Attføringsbedriftene
88,5
APS
2.2
96,5
70,1
98,9
79,3
40
60
80
100
Antall tiltaksplasser
Noenlunde den samme fordelingen ser vi når det gjelder antall tiltaksplasser. Målt på denne
måten er AB det største tiltaket med 6476 tiltaksplasser, fulgt av VTA med 6318
tiltaksplasser, APS med 5202 tiltaksplasser, Avklaring med 2175 tiltaksplasser, KiA med 954
tiltaksplasser og TiA med 902 tiltaksplasser. Det bør legges til at denne fordelingen ikke gir et
riktig bilde av situasjonen på årsbasis. I og med at oppholdstiden er kortere på tiltak som
Avklaring og APS enn i AB 6 og ikke minst VTA, vil det i løpet av året være flere deltakere på
disse tiltakene enn det som kommer frem her.
6
Se for eksempel BATT-rapporten for 2012: http://www.attforingsbedriftene.no/omattføringsbedriftene/aktuelt/nyhetsartikkel.aspx?Action=1&NewsId=1398&M=NewsV2&PID=1365
8
Hvor mange tiltaksplasser har dere i [tiltak] per 18. juni 2013?
Antall tiltaksplasser
7000
6476
6318
6000
5202
5000
4000
3000
2175
2000
1000
954
901
KiA
TiA
0
AB
VTA
APS
Avklaring
skjermet
Forskjellene mellom Attføringsbedrifter og ASVL-bedrifter kommer enda sterkere til syne
hvis vi i stedet for tiltaksportefølje ser på antall tiltaksplasser.
Tiltaksplasser per bransjeforening
VTA
69,8
30,2
6,1
TiA
93,9
0,8
KiA
99,2
28,1
AB
74,6
8,6
Avklaring
0
Attføringsbedriftene
71,9
25,4
APS
91,4
20
40
60
80
9
ASVL
100
2.3
Årsverk per tiltak
Hvor mange årsverk for attføringspersonell er satt av til å jobbe med [tiltak]?
Antall årsverk per tiltak
1600
1349
1400
1190
1200
1000
800
620
600
310
400
200
116
95
KiA
TiA
0
APS
VTA
AB
Avklaring
skjermet
En annen måte å måle på er å se på antall årsverk som brukes for å gjennomføre tiltakene.
Her oppgir tiltaksarrangørene at det er brukt 1349 årsverk på gjennomføringen av APS, 1190
på VTA, 620 på AB, 310 på Avklaring, 116 på KiA og 95 på TiA.
Dette gir oss følgende antall tiltaksplasser per årsverk: AB 10,4, VTA 5,5, APS 3,9, Avklaring
skjermet 7, KiA 8,2 og TiA 9,5.
2.4
Ordinære stillinger per stillingskategori
Ser vi på antall årsverk totalt i attførings- og vekstbedriftene kommer vi til 5918 årsverk. I
undersøkelsen ba vi tiltaksarrangørene oppgi årsverk fordelt på fire hovedtyper av
stillingskategorier i bedriftene. Flest årsverk ble brukt på attføring med 47 prosent. Deretter
fulgte produksjon med 33 prosent, administrative stillinger 13 prosent og andre stillinger 7
prosent.
10
Hvor mange ordinære stillinger har dere målt i årsverk fordelt på følgende kategorier?
Ordinære stillinger målt i årsverk
7%
13 %
Administrative stillinger
Attføring
33 %
Produksjon
Andre stillinger
47 %
I
vårt
materiale
er
det
ingen
store
forskjeller
mellom
bransjeforeningen
Attføringsbedriftenes medlemmer og ASVLs medlemmer.
Ordinære stillinger per forening
50
46,3 46,9
45
40
34,3
35
31,8
30
25
15
Attføringsbedriftene
17,3
20
ASVL
11,1
8,3
10
3,9
5
0
Administrative
stillinger
Attføring
Produksjon
11
Andre stillinger
3
Utdanningsnivået for ordinært ansatte
Det er store forskjeller mellom de fire hovedtypene av stillingskategorier når det gjelder
utdanningsnivå for de ansatte. Den høyeste utdanning har de attføringsfaglige
medarbeiderne. I denne gruppen er det 75,1 prosent som har høyere utdannelse utover
videregående skole. Blant dem som arbeider med administrasjon er det 70,9 prosent som
har høyere utdannelse. Deretter følger Andre stillinger, der det er 36,8 prosent med høyere
utdannelse. Blant medarbeidere direkte knyttet til produksjon er det 23,2 prosent med
høyere utdannelse.
N=5810
Utdanningsnivå ordinært ansatte
100
90
1,6
22,1
15,9
3,6
21,6
80
33,2
70
60
50
48,8
Høyere enn 4 år
59,2
Inntil 4 år
65,7
40
47,1
Videregående
Grunnskole
30
20
25,1
10
0
22,7
3,9
2,2
Administrasjon
Attføring
11
Produksjon
16
Annet
Det er en del variasjon mellom fylkene i utdanningsnivået blant de ordinært ansatte. Slår vi
de to kategoriene for høyere utdanning sammen, har Aust-Agder det høyeste nivået med
95,2 prosent. Det laveste nivået har Telemark med 52,8 prosent.
12
N=759
Akershus
12,1
15,2
37,9
Aust-Agder 04,8
Buskerud 0
61,9
33,3
26,5
67,6
Finnmark
14,3
28,6
Hedmark
12,1
30,3
Hordaland 1,2
25
22,9
16,7
19,5
43,8
25
39,3
9,4
36,8
18,4
58,3
Østfold 2,8
25
20
16,6
43,2
31,8
50
40
Høyere utdanning over 4 år
21,4
43,4
36,8
22,7
Høyere utdanning til og med 4 år
33,3
41,5
Vestfold 2,3
Videregående skole
22,9
33,3
25
Grunnskole
33,3
39,3
7,9
0
56,1
52,1
16,7
Telemark 5,7
Vest-Agder 0
17,6
50,9
Sør-Trøndelag 0
Troms
17,6
56,9
Rogaland 0 15,8
Sogn og Fjordane
19
64,7
7,3 17,1
Oslo 2
9
52,4
25,5
Oppland 6,3
33,3
48,5
Møre og Romsdal 0 17,6
Nord-Trøndelag
5,9
23,8
27,4
Nordland 0
Utdanningsnivå administrativt ansatte
34,8
22,2
60
80
100
Når det gjelder de attføringsfaglige medarbeiderne har Vestfold det høyeste
utdanningsnivået med 92,6 prosent når de to kategoriene for høyere utdanning slås
sammen. Lavest er Finnmark med 56,7 prosent.
13
N=2699
Akershus 1,3 19,4
Aust-Agder 08,9
Buskerud 0
Hordaland 3
Møre og Romsdal 1,7 19,7
34,5
38,1
Troms 1,8
Vest-Agder 0
6
51,2
9,5
15,4
11,6
60,3
27,5
29,3
58
27,7
52,7
25,3
8,6
10,6
63,6
40
Høyere utdanning over 4 år
17,9
84
20
Høyere utdanning til og med 4 år
11,7
49,3
Østfold 3,7 22,1
Videregående skole
34,3
40,6
25,3
Grunnskole
12,2
55,1
26,5
Vestfold 07,5
0
58,3
70
Sør-Trøndelag 0,6 24,5
Telemark 1
14,6
63,7
Oslo 0 14,6
Sogn og Fjordane 6,1
8
70,5
Nordland 2 19,7
Rogaland 0,5
23,7
49,2
24,2
Oppland 1,2
9,4
48,1
30,2
Nord-Trøndelag 1,2
13,4
43,3
26,9
12,3
6,4
62,8
16,4
Hedmark
25,3
65,8
30,8
Finnmark
Utdanningsnivå attføringspersonell
28,3
51,1
60
80
100
Medarbeiderne knyttet til produksjon har høyest utdanning i Buskerud med 47,5 prosent, og
lavest i Finnmark med 6 prosent.
14
N=1916
Akershus
Aust-Agder
11,5
Finnmark
12,1
Hedmark
Møre og Romsdal
Oppland
37,3
47,1
Rogaland 3,4
28,3
67,9
Sør-Trøndelag 1,4
Troms
Vest-Agder 2,4
Østfold
0
37,6
40
Høyere utdanning over 4 år
1,2
12,7 0
77,8
20
0,5
31,7
56,5
9,5
Høyere utdanning til og med 4 år
18,8 3,1
39
65,9
Vestfold 4,7
2,6
15,7 1,9
73,6
39
Videregående skole
15,8 1,9
80,9
8,8
Grunnskole
6,53,2
67,7
22,6
Telemark
12,2
65,9
13,1
Sogn og Fjordane
13,5 2,2
70,8
22
0
28,3
53,9
13,5
Oslo
11,8 3,7
77,2
17,8
Nord-Trøndelag
9,5 3
71,6
7,4
3,3
22
68,1
16
Nordland
60
81,8
6,6
Hordaland
0
47,5
41
Utdanningsnivå produksjonspersonell
0
19
58,2
22,8
Buskerud
6,2
29,2
56,9
7,7
60
80
100
For Andre stillinger er utdanningsnivået høyest i Vestfold med 95,2 prosent. I Aust-Agder,
Finnmark, Sogn og Fjordane, Troms, Vest-Agder og Østfold er ingen oppgitt med høyere
utdanning.
15
N=436
Akershus 0
Aust-Agder 0
0
100
Buskerud
Finnmark
11,5
Hordaland
9,3
Nordland
26,1
21,7
52,2
Rogaland 2,5
10 0
87,5
Sogn og Fjordane
Telemark
24,1
Troms
25
24,1
48,3
3,4
0
75
Vest-Agder 0
0
100
Vestfold 04,8
9,5
85,7
Østfold
0
50
50
20
40
Høyere utdanning over 4 år
19
19
33,3
28,6
Høyere utdanning til og med 4 år
0
50
50
0
4,9
47,5
26,2
Grunnskole
Videregående skole
50
16,7
33,3
2,4
54,8
28,6
21,3
Sør-Trøndelag
0
56
16
14,3
Oslo
3,1
62,5
25
28
3,8
34,6
50
Møre og Romsdal
Oppland 0
0
66,7
33,3
Hedmark
0
22,2
33,3
44,4
Nord-Trøndelag
0 Utdanningsnivå Annet
40,9
59,1
60
80
100
Det er små forskjeller mellom medlemmene av de to bransjeorganisasjonene når vi ser på
det totale utdanningsnivået. Blant ansatte i bransjeforeningen Attføringsbedriftenes
medlemmer er det 56,9 prosent som har høyere utdanning. Det tilsvarende tallet for ansatte
i ASVLs medlemsbedrifter er 49,6 prosent.
16
Utdanningsnivå ordinært ansatte
50
44,9
45
38,4
40
40,5
40,4
35
30
25
Attføring
20
ASVL
15
12
10
10
9,2
4,7
5
0
Grunnskole
Videregående skole
Inntil 4 år
Mer enn 4 år
Bryter vi derimot tallene ned på de fire hovedtypene av stillingskategorier kommer
forskjeller i utdanningsprofilen for de to bransjeorganisasjonene til syne.
Blant administrativt ansatte i bransjeforeningen Attføringsbedriftene har 73,3 prosent
utdannelse ut over videregående. Det tilsvarende tallet for ASVL er 67,5 prosent.
Utdanningsnivået for administrativt ansatte
100 %
90 %
21,6
22,6
80 %
70 %
60 %
50 %
Høyere enn 4 år
44,9
51,7
Inntil 4 år
40 %
Videregående
30 %
Grunnskole
20 %
25,9
24,5
10 %
0%
6,6
ASVL
2,4
Attføringsbedriftene
17
For ansatte i produksjon derimot er det i ASVL utdanningsnivået er høyeste. Her har 25,6
prosent høyere utdanning mot 22,3 prosent for ansatte i Attføringsbedrifter. Det er riktignok
svært få som har utdanning høyere enn fire år.
Utdanningsnivået for ansatte i produksjon
100 %
90 %
80 %
1
1,9
24,6
20,4
70 %
Høyere enn 4 år
60 %
50 %
40 %
Inntil 4 år
58
69,1
Videregående
Grunnskole
30 %
20 %
10 %
16,4
8,6
0%
ASVL
Attføringsbedriftene
For kategorien Annet er det 33,3 prosent i ASVL og 37,5 i Attføringsbedriftene som har
utdanning ut over videregående.
Annet
100 %
1,1
4
90 %
80 %
32,2
33,5
70 %
Høyere enn 4 år
60 %
50 %
40 %
Inntil 4 år
40,2
48,7
30 %
20 %
10 %
25,3
13,8
0%
ASVL
Attføringsbedriftene
18
Videregående
Grunnskole
Størst er forskjellene for de attføringsfaglige medarbeiderne. Her er utdanningsnivået tydelig
høyere for ansatte i Attføringsbedrifter; 81,4 prosent har her høyere utdanning, mot 61,2 i
ASVL.
Attføring
100 %
90 %
10,5
18,3
80 %
70 %
60 %
50,7
Høyere enn 4 år
50 %
63,1
Inntil 4 år
40 %
Videregående
30 %
Grunnskole
20 %
33,7
10 %
0%
17,8
5,1
ASVL
0,9
Attføringsbedriftene
Hva består så utdannelsen av? Den største faggruppen, slik gruppene er fordelt i vår
undersøkelse, er naturvitenskaplige-, håndverks- og tekniske fag, med 1233 ansatte (23
prosent). Deretter følger helsefag med 749 ansatte (14 prosent), økonomiske og
administrative fag, samfunnsfag og jus med 739 ansatte (13,8 prosent), sosialfag med 732
ansatte (13,7 prosent), annet med 609 ansatte (11,4 prosent), pedagogiske fag utenom
lærerutdanning 555 ansatte (10,4 prosent), lærerutdanning 402 ansatte (7,5 prosent), og
psykologi 339 ansatte (6,3 prosent).
19
Hvor mange medarbeidere har dere med utdannelse der følgende fagområdet inngår? N=5358
Fagområder
1233
Naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag
Helsefag
749
Økonomiske og administrative fag, samfunnsfag og jus
739
Sosialfag
732
609
Annet
555
Pedagogiske fag utenom lærerutdanning
402
Lærerutdanning
339
Psykologi
0
200
Det er 1246 medarbeidere som har fagbrev.
20
400
600
800
1000
1200
1400
4
Opplæringstilbud
Attførings- og vekstbedriftene ble også spurt om hvor mange dager i snitt som er blitt brukt
til opplæring og videreutdanning av medarbeiderne. Dette er informasjon tiltaksarrangørene
skal kunne oppgi i henhold til krav i Equass Assurance. Dessuten er dette en av indikatorene
både i Indikator.no 7 og i Benchmarking attføring (BATT) 8, som er bransjens benchmarkingssystemer. Tallene avviker noe fra hverandre, men viser at det i snitt per
medarbeider brukes mellom seks og syv dager til opplæring og videreutdanning årlig.
Hvor mange dager ble i snitt brukt per medarbeider til opplæring/utdanning?
Dager pr. medarbeider brukt til
opplæring/utdanning
20
18
16
14
12
10
8
6
6,21
6,57
2011
2012
7,3
4
2
0
2012 (BATT)
Bransjeforeningen Attføringsbedriftene vurderte allerede på 1990-tallet at det var behov for
å gi ansatte hos tiltaksarrangørene, ikke minst arbeidslederne, en grunninnføring i
attføringsarbeid. I samarbeid med en arbeidspsykolog ble det gjennom et fire år langt
Leonardo-prosjekt utviklet et grunnstudium i yrkesrettet attføring/rehabilitering ved
Universitetet i Agder. Fra 2002/2003 og frem til 2006 ble det over hele landet gjennomført
kurs med deltakelse av til sammen om lag 350 studenter. Erfaringene var gode, men studiet
var omfattende å ta i tillegg til full jobb og ble derfor etter hvert erstattet av det mindre
omfattende Basiskurs Attføring som kan tas både som kurs og som et 15 studiepoengs
studium. Uansett ble disse kursene starten på en systematisk satsing på kompetansebygging
fra bransjens side.
7
8
http://www.attforingsbedriftene.no/tall-og-fakta/indikator-no.aspx
http://www.attforingsbedriftene.no/tall-og-fakta/benchmarking-attføring-(batt).aspx
21
ASVLs medlemsbedrifter har vært stilt overfor de samme utfordringene som
bransjeforeningen Attføringsbedriftenes medlemmer, og har hatt et behov for å øke
kompetansen hos arbeidslederne for å møte høyere krav til tiltaksgjennomføringen. Mange
ansatte i bedriftene har deltatt på Kallerud kompetanses kurs. Etter at det ble åpnet for at
ASVLs medlemmer kunne være tiltaksarrangører for samtlige tiltak innen skjermet sektor,
har behovet for økt kompetanse, nye studier og utvikling av metoder og verktøy, vært en
kontinuerlig prosess. ASVLs medlemmer har i stor grad benyttet seg av kurs arrangert av
Attføringsbedriftene i NHO, men ASVL har også utviklet egne studier i samarbeid med HiOA.
ASVL har også etablert en egen fagutviklingsavdeling, «Vekstakademiet», der det i
samarbeid med medlemsbedriftene tilbys aktuelle og gode verktøy/metoder for å møte
bedriftenes samfunnsoppdrag og de føringer som Nav gir. I 2014 er det planlagt 20 kurs i
Vekstakademiets regi.
Det særegne for attføringsfeltet i Norge er at det ikke finnes et offentlig utdanningstilbud
som dekker fagområdet. Dette innebærer at kostnadene ved videreutdanning betales av
bransjen selv. Alle studier har vært betalingsstudier, og alle, bortsett fra studiet i ernæring
som ble delfinansiert av Helsedirektoratet, har blitt finansiert av deltakerne selv eller
arbeidsgiverne.
Følgende utdanningstilbud har siden 2006 vært gitt i regi av bransjeforeningen
Attføringsbedriftene:
- Innføringskurs i karriereveiledning
- Karriereveiledning
- Innføringskurs i Motiverende intervju
- Motiverende intervju
- Innføringskurs lettere psykiske lidelser og løsninger i arbeid
- Lettere psykiske lidelser og løsninger i arbeid.
- Kurs om ernæring
- Basiskurs Attføring
- Arbeid med bistand/Individual Placement and Support
Antall deltakere på disse kursene og studiene er gitt i tabellene som følger under 9.
9
For mer informasjon om innhold i de enkelte kurs/studier, se
http://www.attforingsbedriftene.no/kompetanse.aspx.
22
Innføringskurs i karriereveiledning (i egen regi)
År
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Attføringsbedriftene
ASVL
202
311
235
268
182
180
214
136
NAV
Andre
0
0
12
46
42
39
64
11
1
11
1
24
118
36
51
9
0
4
11
18
5
7
25
32
Totalt
203
326
259
356
347
262
354
188
2295
Karriereveiledning 10 studiepoeng
(Høyskolen i Østfold).
År
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Attføringsbedriftene
48
55
63
43
34
22
20
285
ASVL
NAV
26
5
31
Andre
1
2
3
Totalt
48
55
63
43
34
57
32
332
8
5
13
Innføringskurs i Motiverende Intervju (i egen regi).
År
2010
2011
2012
2013
Attføringsbedriftene
ASVL
342
263
158
138
NAV
38
10
10
31
Andre
5
39
1
12
24
18
10
10
Totalt
409
330
179
191
1109
Motiverende intervju 10 studiepoeng (Høyskolen i
Østfold) .
2010
2011
2012
2013
Attføringsbedriftene
12
22
36
7
ASVL
5
1
5
6
23
NAV
2
20
20
6
Andre
5
2
6
24
45
67
19
155
Innføringskurs - Lettere psykiske lidelser og løsninger i arbeid
(i egen regi).
2011
2012
2013
Attføringsbedriftene
81
151
4
ASVL
13
12
38
NAV
0
0
1
Andre
0
5
0
96
168
43
307
Lettere psykiske lidelser og løsninger i arbeid. 10 studiepoeng
(Høyskolen i Østfold).
2012
2013
Attføringsbedriftene
12
10
ASVL
5
6
NAV
Andre
17
16
33
Basiskurs Attføring. 15 studiepoeng (Høyskolen i Lillehammer).
Dette kurset ble før 2001 kalt Arbeidslederskolen/attføringsskolen. Frem til 2013 har om lag
23 kull gjennomført studiet i tillegg til at det har vært gjennomført seks bedriftsinterne
programmer. Til sammen har om lag 450 personer gjennomført studiet. Etter 2010 har ca.
100 kursdeltakere tatt eksamen i dette kurset som ble utviklet som et studium i samarbeid
med Høyskolen i Lillehammer.
Arbeid med bistand/Individual Placement and Support. 10 studiepoeng
(Høyskolen i Østfold).
2013
Attføringsbedriftene
24
ASVL
4
NAV
Andre
28
Innføring i ernæring, levevaner og helse. 10 Studiepoeng (Høyskolen i
Akershus).
Studiet ble opprettet etter initiativ fra Helsedirektoratet og ledet til et samarbeid mellom
direktoratet, bransjeforeningen Attføringsbedriftene og Høgskolen i Akershus våren 2007.
Fra 2008 til 2010 ble det gjennomført seks studentkull hvor 115 studenter bestod.
Helsedirektoratet delfinansierte studiet.
24
Kurs i Funksjonsvurdering for IA – bedrifter (i egen regi).
Dette kurset ble utviklet i samarbeid med Rikstrygdeverket i 2003-2004 som et ledd i å være
et redskap for ordinære bedrifter i IA-arbeidet. I perioden 2005-2006 ble om lag 450
personer ansatt i attføringsbedrifter sertifisert, i tillegg til 60 deltakere i Arbeidslivssentrene
og om lag 80 andre personer fra ulike instanser.
ASVL har i samarbeid med HiOA tilbudt følgende studier:
-
Bedriftspedagogikk
Motiverende intervju
Kreativ kommunikasjon
År
2005 – 2013
2011
2011
2011
2009 – 2013
2013
Totalt
Studie
Bedriftspedagogikk
60 sp
Motiverende Intervju 2 dager
Motiverende Intervju
10 sp
Motiverende Intervju
15 sp
Kreativ kommunikasjon 30 sp
Motiverende Intervju
10sp
25
Antall personer
204
43
26
16
21
101
401
5
Konklusjon
Funnene i undersøkelsen samsvarer med funnene fra en tidligere undersøkelse gjennomført
av Telemarksforskning i 2009 og viser at kompetansen blant ansatte i attførings- og
vekstbedrifter generelt sett er høy. I undersøkelsen skilles det mellom administrative
medarbeidere, medarbeidere knyttet til produksjon, attføringsfaglige medarbeidere og
medarbeidere som har andre oppgaver hos tiltaksarrangørene. Særlig blant de
attføringsfaglige medarbeiderne er kompetansen høy, mens den er betydelig lavere for
medarbeidere knyttet til produksjon hos tiltaksarrangørene. Den samlede formelle
kompetansen er noe høyere for ansatte i medlemsbedrifter av bransjeforeningen
Attføringsbedriftene enn den er for ansatte i medlemsbedrifter av ASVL.
I rapporten gis en oversikt over opplæringstilbudet i regi av bransjeorganisasjonene. I Norge
finnes det ikke et offentlig utdanningstilbud som dekker attføringsfeltet. Dette innebærer at
kostnadene ved (videre-)utdanning betales av bransjen selv. Siden begynnelsen av 2000tallet er det i samarbeid med høyskolesystemet bygget ut et relativt omfattende
opplæringssystem initiert og hel- eller delfinansiert fra bransjehold.
Det er utviklingstrender som taler for at utdanningsnivået blant ansatte i attførings- og
vekstbedrifter vil stige i årene fremover. For det første er det generelle utdanningsnivået
høyere blant den yngre delen av befolkningen. Dette vil gi seg utslag også i
attføringssektoren etter hvert som generasjonsskiftet hos tiltaksarrangørene nå fullføres.
Andre utviklingstrekk er knyttet direkte til bransjen selv. Satsingen på
kompetanseoppbygging som finner sted i mange bedrifter vil måtte gi seg utslag. Større
spesialisering i gjennomføring av tiltakene må nødvendigvis ledsages av et høyere
kompetansenivå blant medarbeiderne. En generell utviklingstrend hos tiltaksarrangørene er
at det blir mindre produksjon og mer attføring. Siden attføringsmedarbeiderne har betydelig
høyere utdannelse enn produksjonsmedarbeiderne vil også dette i sum gi høyere formell
kompetanse i bransjen.
Undersøkelsen gir en bred, men ikke dyptgående oversikt over kompetansen blant
medarbeidere ansatt i attførings- og vekstbedrifter. Hvis en ønsker mer detaljert kunnskap
vil det være nødvendig å bruke mer ressurser på å samle inn data enn det vi har hatt
anledning til å gjøre her. Det bør også brukes andre metoder. For eksempel vil fokuserte
case-studier kunne gå mer i dybden når det gjelder hvilke typer av kompetanse ansatte i
attførings- og vekstbedrifter har.
26
Litteratur
Bransjeforeningen Attføringsbedriftene og ASVL (2013) Benchmarking attføring: resultater
2012.
FOR 2008-12-11 nr 1320: Forskrift om arbeidsrettede tiltak mv.
Mandal, Roland (2008) "De har jo uansett uførepensjon" En undersøkelse av
arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Fafo-rapport 2008: 42.
Møller, G. og J. Sannes (2009). Evaluering av arbeidsmarkedstiltak i skjermede virksomheter.
Rapport nr. 2009: 253 Telemarksforskning (TMF).
NOU 2012‐6 Arbeidsrettede tiltak.
St.meld. nr. 46 (2012-2013) Flere i arbeid.
Qvortrup, Jon og Flemming Trondsen (2013) Ekstern eller intern attføring? En undersøkelse
av
hvor
deltakere
i
arbeidsrettede
tiltak
Attføringsbedriftenes skriftserie. Rapport nr. 1
27
får
arbeidstrening
og
oppfølging.