Transcript Basenytt Juni 2010 - CCB Helgelandsbase

Coast
Center
Base
NR 1 - Årgang 18
JUNI 2010
6
BLÅSER
i riktig retning
RETURN
to sender
MINNEORD
Lars O. Lie
8
10
12
HMS med
fokus på
vårt aller beste!
Nytt selskap etablert 7
CCB Kollsnes AS
I N N H O L D
Fra direktørens side
SERVICE •
I skrivende stund pågår det et stort prosjekt for
det Houston-baserte selskapet Diamond Offshore
med oppgradering av boreriggen Ocean Vanguard.
Dette oppdraget har vi halt i land i et marked preget
av stor konkurranse, og det gir oss kjærkommen
aktivitet nå i sommer i tillegg til våre tradisjonelle
forsyningstjenester til Nordsjøen.
Prosessen rundt fremtidig havn pågår fortsatt, og vi
har sammen med Mongstadbase tilbudt en løsning
for Bergen havn, der vi vil kunne ivareta byens behov
for godshåndtering i uoverskuelig fremtid uten større
investeringer. Konseptet er basert på samarbeid og
samhandling hvor idéen er å utnytte eksisterende
kapasitet fremfor å bygge nytt. Våre 2 baser har i
dag et større volum enn det som går gjennom Bergen
Havn og vi har god kapasitet. Vi mener dette gir god
samfunnsøkonomi, og ønsker å dreie debatten mer
over på struktur enn på geografi. Med dette mener jeg
at målet må være å få mer gods over på sjø, og her har
både politikerne og aktørene for øvrig en jobb å gjøre.
Sjøtransport må få avgiftsmessige gode rammevilkår
samtidig som infrastrukturen for vei må prioriteres.
Jeg har også gleden av å kunne fortelle våre lesere at
CCB Kollsnes nå er etablert, hvor Øygarden kommune
(ØK), Bergen Tomteselskap (BTS) og CCB samler
krefter. Selskapet Naturgassparken Vest, som er eid av
ØK og BTS, går inn med 50% og CCB går inn med
50%, og dette vil gi CCB ekspansjonsmulighet og
styrke vårt tilbud i Hjeltefjorden. Området vil være
godt egnet for vår satsing mot markedet for fornybar
energi, hvor vi kan tilby totale logistikktjenester og
mobiliseringshavn for offshore vind.
Til slutt vil jeg ønske alle våre ansatte og våre
forretningsforbindelser en God Sommer!
Kurt R Andreassen
Adm. direktør
Ø
IL J
På Helgeland er det stor aktivitet og vi har forventinger
om fortsatt vekst i dette området. Satsingen lenger
nord er langsiktig, men jeg er ikke i tvil om at vi vil få
aktivitet på våre anlegg i nordområdene når disse åpnes
opp, og vi er allerede prekvalifisert for forsyninger til
Shtokman-feltet. Men oljekatastrofen i Mexicogulfen
med ”Deepwater Horizon” viser at det er sårbart. USA
har foreløpig stoppet all leteboring på havdyp over 152
m (500 fot), og i Norge ser vi nå en utsettelse på nye
letekonsesjoner til situasjonen er mer avklart. Ifølge
analytikerne vil ca 1/3 av all olje- og gassproduksjon
i verden de neste 5 årene bli produsert fra felt med
havdyp større enn de som USA nå har stanset.
Konsekvensen ved å stanse utvinningen på slike dyp
vil kunne bli en global energikrise, og det vil sette fart
i teknologiutviklingen og krav til globale standarder.
Det skal bli spennende å følge med fremover, og for å
gå tilbake til ”vår del av verden” så har vi stor tro på
vår satsing på forsyningsvirksomhet mot Norskehavet
og Barentshavet.
Internt har vi i vinter og vår jobbet med implementering
av vårt kulturprogram som skal bidra til forbedring
av våre HMS resultater, og da med spesiell vekt
på etterlevelse. Det er ikke mangel på struktur i vår
bransje, men det er hele tiden menneskene og våre
valg som er avgjørende for om vi skal få en skadefri
hverdag. Dette er ikke en kampanje, men en prosess
som skal lede frem til en varig endring av vår adferd i
vårt daglige arbeid. Vi må alle gjøre det vi kan for å få
dette til, slik at alle de valg vi gjør – flere ganger for
dagen – gir positive resultater.
NISK •
M
TEK
Etter å ha lagt bak oss 2009 hvor vi slo alle rekorder
hva angår aktivitet, har vi nå kommet halvveis inn i
2010, og som forventet har aktiviteten normalisert seg.
Overraskelsen over at Dagens Næringsliv i sommer
ikke har fått oss inn på listen over Norges ”500 største”
har vi nå kommet over, men vi kan meddele våre lesere
at vi ligger på plass nr 400, der selskapene er rangert
etter omsetning.
Innenfor prosjektmarkedet har vi i år merket en
nedgang, men om vi kan skylde på finanskrisen er
jeg usikker på. Det er imidlertid et faktum at mange
bedrifter fortsatt sliter, og det etterlyses pakker fra den
norske regjering for å få skuta på kjøl igjen. For min
del undres jeg noen ganger over den interessen man får
fra politikerne med en gang en møter motkonjunktur.
Slik jeg ser det, ligger det et stort ansvar på oss selv
for å innrette oss både i oppgangs- og nedgangstider.
Spesielt i oppgangstider er det lett å bli for optimistisk
og satse for friskt med tilhørende økt risiko dersom
markedet snur, og dette vil alltid bli en vanskelig
øvelse for enhver bedrift. For vår del har vi de siste
årene satset både innenfor og utenfor regionen, og har
i dag majoritetsinteresser i både Helgelandsbase og
Kirkenesbase, samt 50 % eierskap i Vardø Barentsbase.
I tillegg til basesatsingen har vi også gått inn i flere
selskaper som har produkter som bygger opp under
våre kjerneprodukter.
SERVICE •
NISK • M
TEK
Ø
IL J
4
Side
Møt Teknisk og Miljøservice
Hvem er de? Hva gjør de
i forhold til HMS?
7
Side
Blåser i riktig
retning
Vindsatsingen gir uttelling
Av Irene Lillehammer
8
Side
Nytt selskap
etablert
CCB Kollsnes AS
10
Side
Return to
sender
Audun Gunnarsen er
Basesjef for tredje gang
på Statoil Ågotnes
12
Side
Minneord
Ordfører Lars O. Lie er gått bort
BASENYTT
Internmagasin for CCB
Juni 2010
Foto: Pål Bentdal og
Irene Lillehammer
2 BASENYTT
REDAKSJON
Ansvarlig redaktør: Kurt R. Andreassen
Redaktør: Irene Lillehammer
Redaksjonsmedlemmer: Tanja B. Svellingen
Øyvind Langedal
PRODUKSJON
Grafisk design: Irene Lillehammer
Trykk: Molvik Grafisk AS
OPPLAG
1000 eks. trykket på svanemerket papir
UTGIVER
Coast Center Base AS
Boks 55, 5347 Ågotnes
Tlf: 56 32 30 00
Faks: 56 33 51 91
Epost: [email protected]
www.coastcenterbase.com
Nye Helgelandsbase
I midten av august åpner nye Helgelandsbase på Horvnes. 80 mål ligger
tilgjengelig og lagerhaller, tankanlegg, prosessanlegg, kontorfasiliteter og
et stort administrasjonsbygg tuftet på konseptet petronæringshage vokser
frem med raske skritt. 15. desember står det innflytningsklart for store og
små selskaper som har en agenda å betjene på Nordlandssokkelen.
Sjef for Helgelandsbase, Jann Greger Winsents, kan begeistret fortelle
Basenytt om fremgangen i Sandnessjøen.
- Vi ser frem til åpningen av den nye basen på Horvnes. Vi er kommet
langt, men enda er det mye utvikling på gang. Kai 1 er på plass, Kai 2 får
byggestart 1. juli, og vi har bedt Havnevesenet om at Kai 3 også ferdigstilles
så raskt som mulig. Aktivitetene øker i takt med utviklingen av de mange
byggene. Et av disse er etableringen av et prosessanlegg for Scomi og Veolia
som skal håndtere både KAKS (utboret bergmasse) og SLOP (oljeforurenset
vann). Dette er det nordligste prosessanlegget av denne typen i Norge, sier
Winsents.
Av øvrige leietakere som
har fått etablert seg med
nødvendige fasiliteter er blant
annet Baker Huges, Nofo og
Statoil Norge. Miksebygg,
lagerhaller, tankanlegg og
kontorfasiliteter er satt opp i
tur og orden av Helgelandsbase
for kundene.
Men, den store nyheten
er at Helgelandsbase sammen med Sentrum Næringshage nå inngår en
viktig samarbeidsavtale om å etablere en petronæringshage i det nye
store administrasjonsbygget. Her kan store og små bedrifter dra veksel på
hverandres kompetanse og stimuleres til ytterligere utvikling og samarbeid
om prosjekter. I tillegg vil de kunne dra nytte av at Helgelandsbase planlegger
et større auditorium med plass til 120 personer i det nye bygget som settes
opp av Lars Jønsson AS.
BASENYTT 3
SERVICE •
NISK •
M
TEK
NISK • M
TEK
Ø
IL J
Ø
IL J
SERVICE •
Av Irene Lillehammer
STEFFEN SANGOLT
MERETHE ROSENLUND
Operatør Steffen Sangolt er involvert i de
fleste oppgavene på Teknisk Service og har
bygget opp kompetanse på CCB siden 2000.
Han har bakgrunn som industrimekaniker,
og har tidligere jobbet på Norsk Gjenvinning.
Demobilisering og mobilisering av utstyr er
hovedingrediens i arbeidsdagen, og nøyaktighet
er en dyd i enhver kundesammenheng. Men
hvordan er syklusen i en enkelt arbeidsoppgave?
Med 17 år bak seg på Norsk Blikkvalseverk
(CORUS) som ressurs- og kvalitetskoordinator er
Merethe Rosenlund vant til å jobbe blant menn
i et industrimiljø. På Teknisk Service er hun også
eneste kvinne. Det takler hun utmeket, og som
kvinner flest er hun dyktig til å holde i mange
”tråder” på en gang. Siden september 2008 har
hun skaffet seg god oversikt over arbeidet, og
sammen med Fridtjof Glesnes håndterer hun
ordrer og bestillinger for avdelingen.
- Når utstyr kommer inn fra kunder offshore
blir det først vasket. Deretter foretar vi en
visuell kontroll samt en fotodokumentasjon
av utstyret. Utstyr kan være skadet og må
repareres eller kan trenge spesiell rensing. Vi
foretar derfor dimensjonskontroller og utfører
honing og trykktest, sier Steffen.
- Hva gjør du i forhold til HMS på basen Steffen?
- Jeg må si at våre nye lokaliteter har hjulpet oss
til å få et bedre arbeidsmiljø. Vi er mer samlet
og har klart å jobbe med arbeidsmiljøet på en
måte som gjør at vi trives bedre sammen. Selv
er jeg opptatt av å spille rollen som god kollega
på en riktig måte. Å trives sammen med gode
arbeidskamerater er viktig for meg.
4 BASENYTT
- Det er viktig at alle prosedyrer stemmer
og at arbeidsoppgavene er klargjort for
industrimekanikerne når bestillingen kommer
fra kunde. Etter utført jobb på Teknisk Service
returneres arbeidsdokumentet til Merethe som
så lager en sluttdokumentasjon for kunden.
FMC, Aker og Statoil er blant de største.
- Hva gjør du i forhold til HMS på basen Merethe?
- Jeg er HMS-ansvarlig her på Teknisk Service. Vi
har nå fått en Miljøstasjon som jeg har jobbet for
å få til. Ellers er jeg opptatt av det psykososiale
miljøet, og vil gjerne påvirke til at vi har en god
og vennlig tone blant oss kollegaer. Jeg hadde
ikke greid å se på en ”ukultur” uansett, sier
Merethe med frisk kommentar.
TOM BEGGESVIK
Tom Beggesvik var utleid fra KTV for å hjelpe
til på Miljøservice i sommersesongen 2008,
men arbeidet økte og han fikk i januar 2009
derfor tilbud om fast stilling på CCB. Han har
erfaring fra bl.a. vaktmesteryrket, og dette
kommer godt med i jobben som operatør
hvor kjemikaliefylling og rengjøring av
tanker og utstyr står i kø.
- For det meste tilbringer jeg tiden i
spylehallen. Her rengjør vi transporttanker,
tankbiler, subseautstyr, og mye annet, sier
Tom. Jeg er også i stor grad ansvarlig for
tapping av helifuel og Oceanic som skal ut i
Nordsjøen.
- Hva gjør du i forhold til HMS på basen Tom?
- Jeg er verneombud, og jobben min
tilsier jo også at HMS må stå helt fremme
i pannebrasken. Jeg synes også kollegaer
snakker mer om HMS og viser bedre
etterlevelse enn da jeg begynte her, så HMSkulturarbeidet virker nok, selv om det tar tid.
Personlig vil jeg jobbe for å påvirke at vi
forbedrer oss med tanke på opplæringsbiten.
Vi kan aldri bli gode nok. Selv om HMS er
tidkrevende, får vi huske på at Rom heller ikke
ble bygget på en dag, glimter det til fra Tom.
SILJE RONG VETÅS
Silje er daglig oppdatert på hvor farlig avfall
befinner seg på basen. Hun sitter sentralt
på Miljøservice i V8 og tar i mot bestillinger,
størsteparten fra SAR, men også en god del fra
andre kunder, leietakere og CCB. Hun utarbeider
arbeidslister og delegerer jobber videre til
operatørene som i tur og orden håndterer
avfallet og rengjør alle typer utstyr som er i bruk
både onshore og offshore.
- Antallet på bestillingene kan variere veldig, sier
Silje. Vi kan få inn alt fra 1-20 bestillinger per dag.
Det krever en del koordinering. I tillegg skal alt
journalføres og faktureres, så konsentrasjonen og
nøyaktigheten bør være til stede.
Silje har bakgrunn som advokatsekretær og
arbeidet flere år på Nevropsykologisk Senter som
sekretær og testtekniker. Her utførte hun blant
annet IQ-tester. Høsten 2008 begynte hun i CCB.
- Hva gjør du i forhold til HMS på basen Silje?
Jeg har merket meg at HMS-kulturarbeidet
har lagt til rette for mer gjennomtenking og
et mer våkent fokus på gjennomføring av
arbeidsoppgaver. “Klar Ferdig Gå” er et bra tiltak.
Selv tror jeg at jeg bidrar til et godt arbeidsmiljø,
med positiv innstilling og godt humør, smiler
Silje som er eneste kvinne i staben på V8.
NILS ARNE TORSVIK
GEIR EIDE
Arbeidsleder Nils Arne Torsvik har vært
ansatt på CCB i 4 år. Etter 24 år med jobb som
operatør på tankbåter har han erfaring innen
de fleste operative oppgaver i forbindelse med
bunkring. I dag er det i alt 8 mann engasjert på
Bunkersavdelingen til CCB.
Bunkersoperatør Geir Eide har 21 år bak seg i
CCB, og kjenner bedriften godt. Han begynte
på logistikk som operatør, og har vært innom
Miljøservice i fem av disse årene.
- Dette er tungt fysisk arbeid, sier Nils Arne. Det
handler stort sett om mye løfting av slanger,
men vi arbeider med tiltak for å bedre dette, og
tromler er et av forslagene. Vi ser også frem til å
komme inn i det nye bygget til Miljøservice som
er underveis, sier han. Bunkers leverer diesel
til båtene og dette kan dreie seg om opp til
5 leveringer per dag på det meste.
- Hva gjør du i forhold til HMS på basen Nils Arne?
- Vi fokuserer enormt på HMS, ikke minst fordi
vi jobber så mye alene. Den største faren er
overbunkring og søl til ytre miljø. Jeg går gjennom
prosedyrene på hvert eneste morgenmøte når
dagens oppgaver skal gjennomgåes. Her har vi
god dialog. En ny prosedyre fra Statoil som nå
blir satt i verk er krav om redningsvest 3 meter
fra kaikant. Tidligere var dette 1 meter. Dette er
en god forbedring, ikke minst med tanke på mye
alenejobbing både kveld og natt, sier Nils Arne.
- Jeg stortrives her, sier han når vi treffes på
en typisk og travel hverdag. Når du jobber på
kaien skal du ha god observasjonsevne. Det
er stor aktivitet av truck, kran og bil, og som
bunkersoperatør håndterer jeg slanger på opp
til 25 meter for kundene. Vi har nettopp fått
nye redningsvester som vi bruker ved fylling.
Kundene våre er mange med Statoil som den
største. Men også MI, Gasnor, Halliburton og
Mac Dermid m.fl. er faste i porteføljen. De
typiske produktene vi jobber med er fuel, diesel,
LNG-gass, nitrogen samt tørrbulkprodukter, sier
Geir.
- Hva gjør du i forhold til HMS på basen Geir?
Som verneombud er jeg opptatt av at HMS´n
sitter på plass, og jeg gir beskjed dersom forhold
uroer meg. Å jobbe på kaien i det hektiske
trafikkbildet er en stor utfordring, og vi må
observere hvert sekund. Godt samspill med
logistikkavdelingen er derfor avgjørende for en
trygg arbeidsdag, sier Geir.
BASENYTT 5
Blåser i riktig retning
CCB sin satsing på vindkraft gir uttelling
Prosjektleder CCB Vind, Michelle Williams
Nytt selskap etablert
Av Irene Lillehammer
Siste halvår har CCB Vind fortsatt det viktige
arbeidet med nettverksbygging, opparbeidet
faglig kompetanse og videreutviklet kunderelasjoner
innenfor vindkraftmarkedet. Dette har gitt uttelling
i form av økt interesse for våre basetjenester og deltakelse
i prekvalifiseringsrunde for en større vindkraftleveranse
til Norge.
Prosjektleder for CCB Vind, Michelle Williams, er stolt av å kunne legge frem gode
nyheter fra vindkraftgruppens arbeid.
- Vi jobber fokusert på oppgavene og satser sterkt på kunnskap og kompetanseoppbygging i denne fasen. Det innebærer deltakelse på konferanser og workshops,
og her har vi vært aktive. Det handler om å forberede seg, og det så godt at vi blir
den foretrukne logistikkpartner når markedet braker løs. Vindkraft er den raskest
voksende fornybare energiressursen i hele verden, og den kommer for fullt i løpet
av den neste 5-10 års perioden, særlig på offshoresiden. Men allerede nå planlegges og forberedes store prosjekter, og logsitikkdelen er en helt sentral brikke i
dette landskapet. Klart vi skal være med her. Vi må tenke fremover på hva som kan
gi CCB nye spennende inntektsmuligheter, sier hun med den største selvfølgelighet.
- Vi har 35 års kompetanse på basedrift. Dette er grunnlaget vårt, men skal vi nå helt
inn i kjernen på vindkraftmarkedets store prosjekter må vi spisse et eget konsept
mot dette markedet slik at vi blir identifisert som den foretrukne partner i fremtidige
prosjekter. Da må vi bygge tverrfaglige allianser med samarbeidspartnere og satse
på multispesialiserte pakkeløsninger for kundene, sier prosjektleder Williams.
6 BASENYTT
Fremme fra venstre:
Ottar Vik, styreformann i Naturgassparken Vest, Frode Carlleif Hoff, Bergen Tomteselskap (BTS), Birger Møvik, Markedssjef Naturgassparken Vest. Fremme fra høyre: Kurt R. Andreassen, adm.dir. CCB, Øyvind Langedal, Viseadm.dir. CCB
Og prosjektene er underveis. Nye konsesjonstildelinger
på landbasert vindkraft med støtte fra Enova øker
på, og CCB har allerede deltatt i et prekvalifiseringsoppdrag. Ikke minst, er den svært spennende
offshore vindkraften en stor trigger i det norske markedet.
Testmøller i sjø er i gang. Hywind startet utenfor Karmøy,
Sway har fått konsesjon i Øygarden og skal sette opp testmølle
på Kollsnes, Lyse Energi i Rogaland er med i et testprosjekt av tre
møller som det nå er søkt konsesjon for, og det største utbyggingsprosjektet i
Norge så langt er planlagt utenfor Kristiansund av Vestavind Kraft som består av syv
energiselskap, deriblant BBK. Her er planen å sette opp 70 møller utenfor kysten
ved Harøya.
- Men, sier Williams, det er viktig å presisere at vindkraftmarkedet offshore i første
omgang kommer ute i Europa. Det hjelper ikke at Norge faktamessig sett har de
beste vindkraftressursene i hele Europa. Markedet her hjemme, og kanskje hele
energikulturen vår er ikke moden nok til de store satsningene enda. I første omgang
er det britene og tyskerne som dominerer i det kommene offshore vindmarkedet.
Utenfor Nordøst-England planlegges Doggerbank, et kjempestort område med plass
til 2000-3000 vindturbiner. Gjennom nettverket vårt vet vi at det i dette gigantprosjektet er behov for havn og basetjenester med muligheter for sammenstilling
av møller også på norsk side. Skal vi være med i det gode selskap er derfor satsing
på samarbeid gjennom nettverket vårt helt avgjørende. Det ønsker vi å fokusere på i
det videre arbeidet nå, sier Michelle Williams til Basenytt.
Naturgassparken på Kollsnes
Av Irene Lillehammer
Torsdag 10. juni 2010 besluttet Coast Center Base AS (CCB) og Naturgassparken
Vest å etablere det første selskapet i Norge som skal spisse logistikkompetanse mot det vekstkraftige vindkraftmarkedet. Selskapet CCB KOLLSNES AS
eier foreløpig 75 mål i Naturgassparken på Kollsnes utenfor Bergen, men har
store ekspansjonsmuligheter når de nå tar sats for å utvikle den første vindkraftbasen langs norskekysten.
CCB har det siste året bygget opp kunnskap og kompetanse innenfor vindkraftmarkedet med tanke på å betjene den sterkt voksende vindkraftindustrien, i første
omgang med offshorevind på engelsk side og ellers i Europa, men nå også med spennende norske prosjekter langs kysten. Behovet for gjennomtenkte logistikkmodeller
som fokuserer på helheten av denne verdikjeden er etterspurt i tidlig fase, og det
er avgjørende at aktører som skal velges både har gjennomføringskompetanse og
gjennomføringsevne. Det krever lang erfaring fra logistikkområdet, noe CCB har
skaffet seg som forsyningsbase til offshoreindustrien i løpet av de siste 35 årene.
CCB inngår i et landsdekkende basekonsept der de sammen med NorSea Group AS i
Stavanger har baselokasjoner fra Kirkenes i nord til Farsund i Sør.
Naturgassparken Vest, eid av Øygarden Kommune (ØK) og Bergen Tomteselskap
(BTS) var den første næringsparken i Norge som kunne tilby den unike naturgassen
gjennom eget ledningsnett tilknyttet gassfeltet Troll. Parken forsyner et utstrakt
antall kunder i dag, og vil kunne spille en sentral rolle i logistikkutviklingen av det
nye selskapet. For kort tid siden fikk vindkraftaktøren SWAY, som utvikler verdens
største vindturbin (10MW), konsesjon til test av denne på Ljøsøyna, som nå inngår i
det nye selskapets eiendom. I Naturgassparken ligger også selskapet General Electric
Energy AS som leverer turbiner for elektrisk produksjon på plattformer i Nordsjøen.
Gjennomtenkt plan for området
- Vi tror tidspunktet for å satse på fornybar energi er riktig nå. Det vil være behov
for mange logistikk-knutepunkt og sammenstillings-lokasjoner når internasjonal
offshorevind skyter fart i årene fremover. Den gigantiske vindkraftsatsningen i
England med Doggerbank er et godt eksempel på det, og signalene til oss fra
engelsk side er allerede kommet. De trenger drahjelp fra norske baser og havner
med dypvannskaier, noe vi besitter. Av erfaring vet vi også at alle utbygginger må
starte med logistikken. Det er avgjørende å være tidlig ute med planlegging, og vi
skal derfor utvikle en plan for området med tanke på nødvendig infrastruktur for
dette markedet, sier Kurt R. Andreassen, administrerende direktør i CCB.
- Planen vil danne grunnlaget for en spennende modell for vindlogistikk, en modell
vi kan utnytte i fremtiden, og også bruke andre steder, uavhengig av geografisk
ståsted. Det er en viktig forutsetning å ta med i planene at vi skal kunne betjene
vindkraftmarkedet med vår logistikkompetanse og vårt personell der det er mest
fordelaktig for utbyggerne. Slik vil vi ruste oss for det internasjonale vindkraftmarkedet
og delta i betjeningen av Nordsjømarkedet i fremtiden. Vi kommer til å styrke
nettverksbyggingen med faglige organisasjoner, utbyggere og industriaktører i et
nytt spennende marked, sier Andreassen.
Eiere: CCB 50% - Naturgassparken Vest 50%
BASENYTT 7
intervjuet: Audun Gunnarsen, Basesjef Statoil-Ågotnes
RETURN TO SENDER
Basesjef for tredje gang på Ågotnes
“I løpet av 10 år vil vi gjøre et
kvantesprang innenfor logistikk-faget.
Lasting og lossing vil bli automatisert”.
Av Irene Lillehammer
Hvorvidt det er dyp kjærlighet som ligger bak Audun Gunnarsens retur til Statoil
Som Baseleder for tredje gang vil Audun Gunnarsen nå optimalisere en samordnet styring av
- Ågotnesbasen er en særdeles veldrevet base. Den er faktisk Statoils flaggskip når det gjelder
fremheve viktigheten av hver enkelt medarbeiders kompetanse i bedriften.
på CCB-basen på Ågotnes skal være usagt. Men, han er kommet tilbake for tredje
bedriftsinterne funksjoner samtidig med gode relasjoner til leverandører og kunder utenfor
base, og det er ingen tvil om at Statoil Ågotnes har hatt stor påvirkning på hvordan logistikken
- Jeg ønsker å trekke det beste ut av den kompetansen som organisasjonen her har. Personellet
gang som leder på denne basen, og selv beskriver han sin retur med ordene; ”Jeg er
bedriften. Han mener vi er kommet langt i Norge med logistikk-tenkningen med noen unntak.
skal være i Statoil-systemet. Dette er noe jeg ønsker å videreføre. CCB har en god ledelse som
skal oppleve at de er verdifulle, at de spiller viktige nøkkelroller og at de er bruk for. Vi som
kommet hjem igjen”. Han har vært tre dager i jobben i tredje runde når Basenytt får
- Vi tar kontinuerlig i bruk de nyeste teknologier og IT-systemer. Men, poengterer han, ser vi
tenker fremtidsrettet på sin forretningsutvikling. Her er det satset på et ledende subsea-miljø
er ledere må fortelle hver medarbeider dette. Det er menneskene som besitter knowhowen.
innvilget visitt. Etter 33 år i logistikkens tjeneste verden rundt er han klar til å lede
på deler av logistikkjeden så er det steder vi ikke er kommet langt nok. Vi driver fortsatt med
med stor konsentrasjon av teknologi og kompetanse, sier Gunnarsen som til slutt ønsker å
Mister vi den, ja da raser operasjonen som et korthus, sier Audun Gunnarsen til Basenytt.
Statoil videre på basen, kanskje med et nytt kvantesprang.
lasting og lossing på tradisjonelt vis, og det er fortsatt mennesker, som ved hjelp av fysisk
London, Sibir, Færøyene, Algerie for å nevne noe…og nå Ågotnes… igjen, for tredje gang.
- Jeg er kommet hjem igjen, sier en smilende basesjef for Statoil på Ågotnes. Audun Gunnarsen
har vært med på å utvikle logistikk-tenkningen i 33 år. Når han møter Basenytt lener han seg
håndtering, huker på og av last. Her er parallellen til vikingens adferd nokså lik. De pakket også
på og av alt det de skulle transportere på dyrene og båtene sine, sier Gunnarsen friskt og legger
til: Men nå er jo containerne av stål og ikke tre lenger!
ikke tilbake i stolen. Han er mest opptatt av fortsettelsen og av de store utviklingsmulighetene
- Jeg er overbevist om at vi snart vil gjøre et kvantesprang innen logistikk-faget. Det snakkes
for logistikkens fagfelt i fremtiden.
mye i miljøet om dette, og det handler om automatisering av lasting og lossing, sier Gunnarsen.
Logistikk-karrieren hans startet i 1977 i Mobil Exploration, som den gang var operatør for
Statfjord-feltet. Han begynte som operatør på lageret, skaffet seg nødvendig erfaring fra
logistikkens innside, og ble lagerleder i 1981. I 1984 fikk han stilling som Baseleder, og første
runde var i gang. Men nye oppgaver ventet utenfor landets grenser. Han reiste til London for
å forberede et større prosjekt i Sibir. I denne gigantiske energiregionen ledet han arbeid med
vedlikehold av landbaserte brønner. I 1994 vendte han så hjem igjen og startet sin andre
periode som Baseleder på Ågotnes. Etter to år ble han tilbudt stilling som leder av alle Statoils
baser nasjonalt, en oppgave han ikke kunne si nei til. Så kom første runde med tildeling av
blokker utenfor Færøyene. I et år jobbet han med å etablere logistikkapparat for hele fire
oljeselskaper i dette området. I 2004 gikk så ferden til Algerie hvor han var logistikkleder i et
stort leteprosjekt i hele 5 år.
Vi vil se programstyrte seilingsplaner og GPS-styrte laste og losse-operasjoner. Dette kalles
identifikator-teknologi og IT-teknologien vil utvikle disse mulighetene. Når fartøyene bakker
inn vil traverskranen styres etter elektroniske innstillinger og stå klar til løft av containere på
helt presise programstyrte punkt. Jeg tror vi er der om ca. 10 år, sier Gunnarsen.
- Hva vil dette gjøre i forhold til HMS?
- Reduksjon av ulykker, helt klart, sier Gunnarsen. Menneskene vil jo bli trekt unna
risikosituasjoner. De vil få omdefinerte arbeidsoppgaver og måtte jobbe mer med automasjon
og hitec-oppgaver.
- Hva skal du legge vekt på i din tredje runde her på basen?
- Vi skal bygge et helt nytt operasjonsrom, en slags kommandosentral, sier Gunnarsen. Dette
Audun Gunnarsen har fått mye påfyll til å se på logistikk, ikke bare som funksjonelle og
vil samle aktivitetene våre og skape en langt bedre oversikt av hva som skjer på kaiområdet
operasjonelle aktiviteter, men også på viktigheten av menneskelige relasjoner, samhandling
vårt. Vi skal installere kamera og vil få en helt ny hverdag i forhold til å drive logistikken fra et
og samarbeid i hele verdikjeden. For logistikk handler vitterlig om å samordne hele verdikjeden
sentralt punkt. Her skal vi ta i mot requester og sørge for at alt kommer med på dagens båt. 4-5
fra råvare til sluttbruker, sier Audun Gunnarsen til Basenytt, helt i tråd med det nyere begrepet
personer skal styre operasjonene, ha kontakt med båtene, kommunisere med plattformene og
“Supply Chain Management”, som fokuserer på mindre kostnader og økte inntekter for
operasjonsmiljøene på land, sier Gunnarsen og legger til at operasjonsrommet allerede skal
samtlige eksterne aktører og bedrifter i samme varestrøm, gjennom utstrakt samarbeid i en
stå ferdig til høsten.
felles materialstrøm.
8 BASENYTT
Prosjektgrupen i Grønn Forsyning: Business Developer Ellen Karoline Norlund, prosjektleder
Magne Hausberg og direktør for Marine operasjoner og basedrift, Frank W. Arnesen.
Audun Gunnarsen, Basesjef på Statoil Ågotnes for tredje gang
BASENYTT 9
NYE KRAV TIL SIKRING AV LAST
Av Irene Lillehammer
Av Irene Lillehammer
Bunkersavdelingen på CCB håndterer bulkmengder på flere tusen tonn årlig.
Metoden for mottak og levering av tørrbulk, dvs barytt, sement og
bentonitt byr på utfordringer i forbindelse med utslipp. Dette skal nå en
helt ny støvutskiller ta seg av. Resultatet gir gevinst både for miljøet og
økonomien.
Mange hendelser med dårlig sikring av last har fått OLF til å stramme inn
kravene til bransjen for å redusere skadeomfanget. I 2012 blir kurs i pakking,
og sikring av last samt brukerkontroll et bransjekrav for alt personell
som har befatning med dette. CCB er allerede i gang med opplæring av
personell.
- Vi benytter trykkluft som transportmedium, og returluften inneholder
naturligvis partikler, altså restprodukter, som til nå har vært vanskelig å samle
opp. Dette har vi nå funnet en løsning på gjennom støvutskilleren vår, sier teknisk
sjef på CCB, Jan Arild Alvheim.
Hvordan fungerer støvutskilleren?
Ordfører Lars O. Lie, 1947 - 2010
Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at Lars O. Lie var død den 9. juni 2010.
Lars var ikke bare folkets ordfører - han var også næringslivets ordfører. Lars viste
et engasjement som gikk langt utover det vi normalt forventer fra kommunens
øverste politiske leder. Var det en sak på agendaen som kunne ha betydning for
næringslivet, sørget han for å gi og å få oppdatering, slik at han alltid hadde de
beste forutsetninger når saker skulle debatteres og beslutninger skulle fattes.
Både nytt samband til Sotra og regionshavn er eksempler på dette. Vi visste alltid
hvor Lars sto, han var engasjert og tydelig, og aldri redd for å ta standpunkt.
Personlig opplevde jeg Lars som en raus og klok leder som var oppriktig interessert i sine omgivelser og de personene han samhandlet med. Jeg kommer til å
savne Lars og den lune humoren som han alltid hadde med seg, og jeg er glad for
at jeg fikk gleden av å kunne samarbeide med ham.
Våre tanker går til hans nærmeste familie som mistet ham så alt for tidlig. På
vegne av CCB takker jeg for det samarbeidet vi har hatt, og lyser fred over ordfører
Lars O. Lie sitt minne.
- Den baserer seg på et såkalt syklonprinsipp. Dvs at partiklene fanges opp av
hastighet og gravitasjonskraften. Når tørrbulken leveres fra landanlegg til båt, vil
det meste av produktet bli liggende igjen på båtens tanker. Men returluften inneholder selvsagt en del partikler. Jo fullere tanken blir, dess høyere konsentrasjon
støv inneholder returluften. Det er denne returen vi nå leder til støvutskilleren
som tar siste rest av jobben. Tilnærmet ren luft er resultatet av det som slippes ut,
så dette er en stor og viktig miljøgevinst, sier Alvheim.
- I tillegg finnes det mange andre fordeler med anlegget. Det kan kobles til
eksisterende struktur uten behov for ytterligere ombygging. Det er en enkel
konstruksjon som også er enkel å drifte. Økonomisk gevinste er det også i form av
at vi gjenvinner restprodukter til nytt forbruk. Enheten gir heller ingen reduksjon
i leveringskapasitet, og sist men ikke minst så er dette en sikker barriere for uønsket
utslipp ved overfylling, sier Alvheim.
Hvem står bak?
- Støvutskilleren er en patentert totalløsning for dette bruksområdet. SHALK
Engineering disponerer nå disse patentrettighetene, og CCB har aksjemajoritet
i selskapet som er etablert i Ulsteinsvik. Vi legger nå til rette for å spesialisere
produktet til bruk på baser, båter og rigger i offshoresammenheng, sier Alvheim.
- På CCB har støvutskilleren vært i test et par år, før den dette året ble satt i aktiv
drift. Målet vårt er å etablere fullrensing på alle våre leveringsprodukter, avslutter
Alvheim til Basenytt.
I 2008 kom OLF-retningslinjen om sikring av last som et resultat av for mange
innrapporteringer av uønskede hendelser. Høsten 2009 satte CCB i gang et
kurskonsept sammen med KIS Kompetanse. CCB har instruktører og
KIS Kompetanse er teknisk kursarrangør. Bas Geir Inge Strand og leder for transport
Kurt Fjeld i Logistikkavdelingen på CCB er OLF-godkjent og har hittill hatt rundt 25
personer på kurs fra CCB logistikk/ entreprise.
Kurset består av en teoretisk del, en praktisk del og en eksamen som blir bestått/
ikke bestått.
- Poenget med kurset er å få en bevisstgjøring når det gjelder sikring av
last. Vi ønsker å illustrere hvilke krefter som er i sving, hvordan de virker og hvilke
konsekvenser det kan få dersom vi ikke gjør dette riktig, sier instruktør Geir Inge
Strand til Basenytt.
- Kurset omfatter innlæring av lovverket, informasjon om hvilket materiell som
benyttes og orientering om OLF-retningslinjenr 116, sier Strand. Samlet mener
vi dette gir personellet en bedre forståelse for sikring av last, og derfor et bedre
grunnlag til å ta de rette avgjørelsene.
Målet er at alt personell som har befatning med lastebærere, pakking og sikring av
last skal ha dette kurset. Dette innebærer i alt ca. 100 personer hos CCB.
Dersom bedrifter ønsker å sende deltakere til kurset, så ta kontakt med:
KIS Kompetanse på Epost: henvendelser [email protected] eller telefon 815 35 053
Kurt R. Andreassen
Administrerende direktør
Foto: Kjell Andersland
Hva ble gjort feil i denne situasjonen? Foto: Statoil
Instruktør
Geir Inge Strand
10 BASENYTT
BASENYTT 11
Vårt aller beste
Av Irene Lillehammer
7. juni var det tid for nytt HMS-leietakermøte i Forum K2 på CCB. Adm.dir.
Kurt R. Andreassen åpnet møtet på den fine sommerdagen foran omtrent
60 deltakere i salen.
HMS-leder Pål Samuelsson holdt første foredrag og informerte om CCB sitt arbeid
innenfor HMS-kulturprosessen. CCB tror på, og ønsker, en HMS-kultur som er i
konstant bevegelse. Bare da er det mulig å skape positive endringer over tid ifølge
HMS-lederen.
Seniorkonsulent innen sikkerhet, Bjørn Jarle Nilsen fra Statoil, fokuserte på
forsyningsutfordringer ved basene og viste mange skrekkeksempler på faktiske
hendelser og ulykker. Han hadde sikring av last som tema i sin fremstilling. Mister vi ”bare” last, eller kan vi også miste livet?, spurte han innledningsvis. Han
beskrev 15 typiske farer for tilhørerne, fakta det er viktig å være observant på i
arbeidet på basen.
- 1000-1500 mennesker beveger seg daglig inn og ut av basen, 70-100 tyngre
kjøretøy ruller inn og ut, det er en logistikkflyt med mange tunge kjøretøy, tett
bebyggelse og høy aktivitet, sa Nilsen. Dette er bare noen av de farene vi må være
våkne for. Men hendelsene er mange og det bekymrer meg. Hvorfor får det fortsette,
spurte han salen og avsluttet med oppfordringen om at vi alle enes om å stoppe
transportkjøretøy som kjører med usikret last heretter.
Avslutningsvis holdt prosjektleder for Statoils etterlevelsesprogram, Yngve Tvedt,
et inspirerende innlegg om det Statoil har kalt A-Standard, et handlingsmønster
som fokuserer på hvordan vi handler når vi er på vårt aller beste. Programmet har
tre hovedmål som er; lederskap, kontroll og læring. Han poengterte at et lederskap
handler om hva medarbeidere gjør når den som er leder IKKE er tilstede. Med andre
ord, dersom lederen klarer å sette ansatte i stand til å planlegge, utføre og evaluere
Fokuset må være: Hvordan jobber vi når vi er på vårt aller beste ?
jobben på best mulig måte, snakker vi om godt lederskap. Alle som leder en arbeidsoppgave må ansees som en leder, sa Tvedt.
- Det er viktig at lederen må ha læring ute i laget sitt. Vi må trene for å bli gode, og
fokuset må hele tiden være: Hvordan jobber vi når vi er på vårt aller beste?, sa Tvedt
og oppfordret alle til å ”ta folk i å gjøre det rette”, og ikke motsatt, slik tradisjonen
lenge har vært.
CCBs leietakere
Juni 2010
AGR EmiTeam A/S
Aibel AS
Aker Offshore Partner AS
Aker Subsea AS
B Holme Transportforretning AS
Bergen Agent AS
BJ Services AS
Bjørge AS/NCT
Cabot Specialty Fluids North Sea
Chemco AS
Delta Systems AS
Dolphin AS
ESS Offshore AS
Eurobom BV
Expro Group Norway
Ferguson Norge AS
FMC Kongsberg Subsea AS
Franzefoss Gjenvinning
Gasnor AS
Grieg Logistics KS
Halliburton AS
Helse, miljø og sikkerhetsgruppen
Holmedals Kantineservice AS
I.O.S. Tubular Management AS
IOS Offshore AS
JDR Cables Systems AS
Kystverkets Beredskapsavdeling
Manpower/Techpower
MI Swaco Norge AS








www.agr.no
www.aibel.com
www.akersolutions.com
www.akersolutions.com








www.bergenagent.no
www.bjservices.com
www.bjorge.no
www.cabot-corp.com/csf
www.chemco.no
www.deltasystem.no
www.dolphin-doc.no/
www.ess-norway.com
www.icl-industrial.com/
www.exprogroup.com
www.seacabs.co.uk
www.fmcti.com
www.franzefoss.no
www.gasnor.no
www.grieg.no
www.halliburton.com
www.hmsgruppen.no
www.holmedals.no/
www.itm.no
www.ios.no
www.jdrcables.com
www.kystverket.no
www.techpower.no
www.miswaco.com








NCE Subsea
Bring Logistics AS
Norcem AS
Posten Norge BA
Prosafe Offshore
QuipBrokers International AS
Safe service LTD
Sar AS
Schlumberger Norge AS
Siemens Installasjon AS
Sotra Brannvern
Stangeland Kran AS
StatoilHydro ASA
www.ncesubsea.no
www.bring.no
www.norcem.no
www.posten.no
www.prosafe.com
www.quipbrokers.no
www.sargruppen.no
www.slb.com
www.siemens.com
www.sotrabrannvern.no
www.heising.no/
www.statoilhydro.com/no
Statoil Norge AS
Swire Oilfield Services AS
Teknologisk Institutt AS
Telenor Eiendom Holding AS
Telenor Mobil AS
Toma AS
Transocean Offshore LTD
Trond Lossius
Tuboscope Norge AS
Viking Moorings Norge AS
Water Weights Scandinavia AS
Ågotnes Fysioterapi
www.statoil.no
www.swire.no
www.teknologisk.no/
www.telenor.no
www.telenor.no
www.toma.no
www.deepwater.com
www.bek.no/~lossius/
www.nov.com
www.viking-moorings.com
www.waterweights-scan.no
JDR CABLES inne i vindkraftmarkedet
Av Irene Lillehammer
JDR Cable Systems AS har væt etablert på CCB siden 2002.
I denne perioden har selskapet vokst fra 1 til 5 ansatte.
Denne arbeidsstokken betjener hovedsakelig norskbaserte kunder og prosjekter over hele verden. Nå
kommer fornybar energi og vindkraft for fullt fremover
og selskapet har derfor satset på egen kabelfabrikk i
Nord-Øst England.
Hovedfokus på CCB er olje og gassmarkedene med alle
typer umbilical og kabler for subseainstallasjoner. Men, de
siste par årene har JDR Cables også ekspandert kraftig mot det
nye kabelmarkedet for offshore vindparker og bølgeenergi. De har
vunnet flere store kontrakter, og startet derfor i fjor sommer opp en helt
ny kabelfabrikk i Hartlepool i Nord Øst-England. Dette sier Oscar Eide, som har ledet
den norske avdelingen siden oppstart i 2002.
12 BASENYTT
Før gigantiske Doggerbank utvikles er det tre offshore vindkraftprosjekter som tar av i England. JDR Cables er med
på alle tre. Sheringham Shoal er allerede i gang, Greater
Gabbard offshore wind farm kommer med 140 vindturbiner og London Array skal bestå av 200 vindturbiner.
JDR Cables skal levere kilometervis av kabler.
- Markedet for denne type kabler er enormt fremover
hvis prognosene slår til for en del av prosjektene. Våre folk
her vil også kunne delta under legging og installasjon av de
mange kablene som etterhvert skal i havet.
- Vi gleder oss over å være en aktør med fokus på fornybar energi
der andre store norske aktører som Statkraft og Statoil er veldig
toneangivende, sier Oscar Eide.
JDR CABLES satser i England og har vunnet flere kontrakter
BASENYTT 13
OTC - Ny møteplass for CCB
Takk for at du gjør våre kjerneverdier på CCB
til dine verdier!
Av Irene Lillehammer
CCB, representert ved adm.dir Kurt R. Andreassen og markedskoordinator
Arne Aarvik, deltok på OTC i Housten for første gang og høstet gode
erfaringer fra leverandørenes største utstillingsvindu. Over 70 000
deltakere og besøkende var registrert på årets gigantmesse i Texas.
Den årlige messen som startet opp i 1969 rager høyt oppe på godt besøkte messer
i USA. Over 2000 selskaper med interessefelt innenfor offshoreteknologi og tema
knyttet opp mot dette, deltar på eventen. Hele 110 land rundt omkring på kloden
er representert. Deltakelsen fra Norge er selvsagt stor, og i år deltok CCB for første
gang.
- Dette gjorde vi først og fremst for å se nærmere på om det er en aktuell arena
for oss, og om det vil gi oss uttelling i form av nye kunderelasjoner, sier Arne
Aarvik som er markedskoordinator ved CCB, og også daglig leder av selskapets
base i Kirkenes.
- Det fine med et arrangement av denne størrelsen er at vi treffer en stor andel
av kundene våre på ett sted. Vi får muligheten til å besøke dem på rad og rekke
uten å nødvendigvis måtte avtale møter i forkant. I tillegg har vi fått knyttet gode
relasjoner til svært mange av våre kunder, noe som er grunnleggende for godt
samarbeid i fremtiden. Vi er svært fornøyd med resultatet av reisen, og kommer
nok til å besøke denne messen igjen, sier Arne Aarvik til Basenytt.
Både CCB og Kirkenesbase var representert med informasjon på standen til
Sør-Varanger.
Sikkerhetsbevisst
Vi skal styre risiko.
Vårt arbeidsmiljø skal være fullt forsvarlig
for den enkelte og våre omgivelser.
Våre verdier
Det nye IRM-bygget på CCB basen under oppføring
IRM bygger nytt
Av Irene lillehammer
IRM-avdelingen (Inspection, Repair and Maintenance) på CCB etablerer seg
med nytt verkstedsbygg på basen. Bakgrunnen er behovet for å samle arbeidskapasiteten, og å skape mer nærhet til prosjektene i tråd med kundenes ønske.
IRM-avdelingen utfører store og komplekse prosjekter for rigg-operatører.
Dette dreier seg om omfattende vedlikeholdsarbeid, klassing og sertifisering.
De mange operasjonene krever mye innleid personell. 500 personer eller mer
kan være i arbeid døgnet rundt på flere av prosjektene. Måten IRM-avdelingen
jobber på er at de tilpasser organisasjonen til hvert enkelt behov og dermed
skreddersyr prosjektene i forhold til kunden.
Det nye verkstedsbygget er på 1650m2. Det innehar 2 traverskraner med kapasitet
på løft av 40 tonn. Disse kan også utføre parløft på til sammen 80 tonn. Høyde under
krankrok er 12 meter. Et kontorbygg for IRM-avdelingen og eventuelle leietakere på
3 etasjer vil også bli bygd. Dette kommer på 252m2.
- Vi ønsker å bygge IRM-verksted fordi vi har manglet kapasitet for våre prosjekter.
Vi har basert oss på lån av interne leietakere og eksterne aktører. Dette medfører
mye forflytninger, og jobber kommer utenfor synsrekkevidde, noe kundene har gitt
tilbakemelding på. Det sier seg selv at komplekse oppdrag av den karakteren vi
utfører er best tjent med en samlet kompetanse av aktører nærmest mulig oppdragsstedet, sier prosjektdirektør Ronny Haufe på IRM.
Adm.dir. Kurt R. Andreassen og Markedskoordinator Arne Aarvik fra CCB
besøkte gigantmessen i Housten, Texas i mai.
Kontrolløren går videre
Kjerneverdier på CCB
- I det nye verkstedet ønsker vi å imøtekomme blant annet behov som modulhåndtering med sveisemuligheter, mekanisk vedlikehold, sammensetning og
demontering. Vi får et bygg med god høyde og dertil kapasitet på traverskran. Vi får
store åpninger i begge retninger og det blir mulig for tårnkran å løfte direkte til port.
- Vi satser på å få flere aktører inn i bygget og interessen fra bedrifter som ønsker å
bruke det har vært god. 1/3 av bygget vil bli styrt av IRM selv, eventuelt i kombinasjon
av spotleie og/eller oppkommende prosjekt, sier Ronny Haufe, som også ser frem
til en oppgradering for IRM-avdelingen i nye kontorlokaler med blant annet gode
møteromsfasiliteter.
”Sikkerhetsbevisst” forplikter hver og en av oss til å tenke
enda mer på risiko og risikostyring. Ordlyden ”fullt forsvarlig”
er hentet fra dagens krav i Arbeidsmiljøloven. I tillegg
bringes elementet ytre miljø inn i form av ordet omgivelser.
Samfunnsforventninger i form av lovkrav er strenge og høyst
aktuelle. Omgivelser gir også rom for andre assosiasjoner som
f. eks. kunder, samarbeidspartnere, naboer, lokalsamfunn
og kommune. Alle er aktører som vi ønsker å ta hensyn til
under utførelsen av vår drift. Deres oppfatning av oss er også
grunnleggende for å opprettholde et godt omdømme.
Handlekraftig
Kloke beslutninger og fokus på oppgavene.
Slik får vi gjennomført jobben med
riktig resultat.
Våre verdier
”Handlekraftig” viser vår evne til å anvende vår kompetanse
og alltid finne de beste løsninger. De tallrike prosjektene
som har blitt gjennomført på CCB er eksempler på hva en
handlekraftig organisasjon kan få til. Det er CCB sitt mål at
vi skal videreutvikle vår merkevare som består av følgende
verdier og egenskaper; vi er fleksible, tilpasser oss kunder og
omgivelser og gjennomfører det som er besluttet.
Lagspiller
Mennesket er vår viktigste ressurs.
Vi bygger kunnskap som kommer CCB,
våre kunder og lokalsamfunnet til gode.
Våre verdier
Lagspiller understreker at menneskene i vår organisasjon er en
ressurs for hverandre og dermed for bedriften. For å få utnyttet
medarbeidernes ressurser må vi være dyktige på samarbeid og
samhandling. Sammensatt danner dette bedriftens fundament
til å bygge en kunnskap som sikrer vår virksomhet, og som
kommer våre eiere og vårt lokalsamfunn til gode.
Av Irene Lillehammer
Magnus Kvamsdal var 70 år 21. april 2010, og har
21 år bak seg i CCB. Men, i arbeidslivet har han bygget
opp kompetanse i 54 år, og han har ikke tenkt å gi seg
med jobbing etter at han takker av på CCB i august.
- Vi er kommet lenger i HMStenkningen og mye er blitt endret på
de siste 15 år. Likevel ser vi at vi aldri
kan hvile i forhold til dette området.
Hendelser og nestenulykker skjer, så
her må det jobbes, sier Magnus som
også er svært opptatt av trivsel på
arbeidsplassen og at
leietakerne føler seg
vel ivaretatt på basen.
I følge kollegaer er
han også mannen som
ordner opp dersom
noen av leietakerne er
i knipe.
Når vi slår av en prat med Magnus Kvamsdal
skjønner vi fort hvorfor han beskriver
seg selv som en
”altmuligmann”. Han
er utdannet tekniker, i
dag kalt ingeniør. Han
har jobbet med mye
forskjellig
innenfor
CCB. I 1984 kom han
til basen som kontrollør
hos selskapet Griffin
I 2003 flyttet Magnus
Group Norge. Her
over til Eiendomsarbeidet han med
avdelingen
som
kvalitetskontroll av
Magnus Kvamsdal, har mer å gi etter 54 år i jobb
d r i f t s - k o o r d i n a t o r.
varer som skulle
Mye
av
arbeidet
offshore. Når CCB
handler om dokumentasjon, men
overtok kontrakten med Statoil i 1989
”altmuligmannstittelen” gjelder sier
ble han ansatt i baseselskapet og fortsatte
han. Jeg kan gjerne dra over på
kontrolloppgavene. Men Magnus var en
Statoilbygget og spyle en terasse om
allsidig og engasjert medarbeider og ble
nødvendig. Og, sier han, jeg har fortsatt
oppfordret til å være med i Industrivernet
medansvar for innkjøp av nøkler og
helt fra starten. Dette fortsatte han med helt
sylindere som jeg hadde når jeg var på
til 2007.
HMS-avdelingen.
I 1995 fikk han stilling som HMSVi tror ham så gjerne når han sier at han
koordinator og jobbet sammen med
er alt for sprek til å gi seg i arbeidslivet.
Leiv Prestegård i flere år. Her holdt
han
sikkerhetskurs. Med erfaring fra
- Jeg har noe på hånd, smiler han lurt til
gruvedriftsarbeid på Svalbard har Magnus
Basenytt-redaktøren.
fått HMS til å sitte i pannebrasken.
Sykkelkongen Arild Halland i CCB
Når juni nærmer seg er det flere ansatte på CCB
som finpusser på sykkelen og har lagt bak seg en
god del treningsøkter. Det populære sykkelrittet
Bergen-Voss står for døren, men ingen har
deltatt så hyppig som Arild Halland i CCB.
Av i alt 33 løp har han deltatt hele 32 ganger!
- Mitt første sykkelløp var i 1978. Jeg var 17 år
og det var 90 personer på startstreken. I år var
rundt 4300 personer med på rittet, så dette har
virkelig blitt populært, sier Arild Halland.
- Men hvorfor Arild?
- Det har jeg lurt på selv også. Jeg har funnet ut at jeg rett og slett liker å sykle langt, men den sosiale biten er
også viktig. Jeg sykler nå sammen med en bror og tre fettere. Vi har det gøy sammen, og i de siste årene har vi
reist til hytten min på Hamlagrø der vi nyter god mat og drikke, og gjerne en fin fjelltur dagen etterpå. Andre
deltakere fra CCB dette året var Morten Higdem, Arne Aarvik, Ronny Haufe og Heine Bakke.
Foto:
Arild Halland først, nr 2 er Olav Ingard Fjeldstad (fetter), Teknologisk Institutt (en av CCBs leietakere).
14 BASENYTT
BASENYTT 15
RETURADRESSE: Coast Center Base AS
Pb. 55 • 5347 Kystbasen Ågotnes
t
In
B 201
Dersom du har idèer/forslag til andre
tiltak/aktiviteter som kan utføres gjennom
interesseklubben, ta gjerne kontakt med en av
representantene i styret. Er du ansatt i CCB og ikke
medlem? Ta kontakt med din nærmeste overordnede
eller direkte med et av styremedlemmene så ordner
vi resten. Medlemsskapet koster kr 100,- per år.
nCC
0
Leder: Mona Stordal Styremedlem:
Anneli Mero
Styremedlem: Bjørn Austrheim
Styremedlem: Stig Gjerstad
Varamedlem 1:
Leif-Petter Jørgensen Varamedlem 2:
Kari Brakstad
Bedriftens representant: Hilborg Vindenes
esseklub
be
Styret
er
Kort om interesseklubben:
Fjellbase: Bedriftens hytte gjennom mange år, med en ypperlig beliggenhet, i vintersesongen, midt i Furedalen. Ski-in og ski-out muligheter midt i ”løypen”! Det er 2 soverom
samt romslig hems med flere sengeplasser (passer for ca 10 personer), badstu og 2 toalett.
Ny Fjellbase: Bedriften har kjøpt hyttetomt i Bavallen på Voss. Dessverre har det vært store forsinkelser ifra utbyggers side, med tanke på byggestart. Ny byggestart vil derfor
være sommeren 2011. Vi vil dermed beholde Fjellbase, inntil ny hytte er ferdig oppført.
Hytten i Ljones: Romslig hytte/hus med 4 soverom (sengeplasser for 12 personer) og 2 bad. Ligger like ved Hardangerfjorden i idylliske omgivelser, med flotte turområder,
fiske-/og bademuligheter. Egen sand-volleyball bane rett utenfor hyttedøren og bordtennis i kjelleren. Båt med motor disponeres i sommersesongen. Dagens leieavtale har utløp
31.12.2010. Det vil ikke bli signert noen videre leieavtale på hytten, men vi vil søke etter ny hytte som erstatning for denne.
Golfmedlemsskap: Interesseklubben har 5 spillerettigheter, for medlemmer, i Sotra Golfklubb på Kolltveit. Sponser kr 500,- for medlemmer som ønsker å ta grønt kort.
Partoutkort til Brann Stadion: 8 stk. trekning før hver kamp. Nytt av året er at vi har byttet ut de 4 minst ”barnevennlige” plassene på Frydenbø (felt D) og erstattet disse med
4 stk. på Gamletribunen (felt G).
Treningssenter: Ved innmelding i treningssentrene Sprek og Blid sponses man med kr 25,- per trening, inntil 10 ganger per måned. I tillegg får Interesseklubbens medlemmer kr
50,- i rabatt på månedlig avdrag.
Kinobilletter: Firmabilletter til kino selges i resepsjonen, kr 75,- per stk.
Diverse sponsede arrangement:
Medlemmer kan søke om å få dekket inntil kr 500,- årlig for deltagelse i friidrett (løp etc.). Det kan også søkes om støtte til å dekke diverse
kontingenter ifm bedriftslag og cuper. Ut over dette vil Interesseklubben selvfølgelig prøve å organisere flere sosiale happenings utover året.
Hilsen Interesseklubben
NYTT FRA PERSONALKONTORET
JUBILEUM
NYE MEDARBEIDERE
35-års jubileum:
Jostein Solsvik - 16.04.2010
Knut Landro - 20.05.2010
Erling Skoge - 12.06.2010
Følgende nye medarbeidere er fast
ansatt i CCB første halvår 2010:
30-års jubileum:
Øystein Børnes - 05.05.2010
Trond Bukholm
IRM
25-års jubileum:
Bjørn Andersen - 14.01.2010
Bjørn Arild Johannesen
Teknisk avdeling
Kenneth Hestad
Logistikk
GEBURSDAGER
70 år:
Magnus Kvamsdal - 21.04.2010
60 år:
Jan Larsen - 06.03.2010
Terje Holmelid - 07.06.2010
-Jeg tror han venter på tips.
Dette er ikke Hamburger­grillen, vet du!
50 år:
Nils Arne Torsvik - 16.02.2010
Vi gratulerer alle!
Pr. 1. juni 2010 var det 162
fast ansatte i CCB.
Vi ønsker våre nye medarbeidere
velkommen i CCB!