Innhold

FORORD

8

DEL 1 PERSPEKTIVER PÅ KULTUR Kap 1 Teatret i kulturpolitikk og kulturforvaltning

12

Sigrid Røyseng

Private initiativ 13 Teater blir et velferdsgode 16 Kulturmeldinger varsler ny kulturpolitikk 19 Teater der folk bor 20 Teater på verksted og i prosjekt 21 Frie teatergrupper 22 Barn og unge i teaterpolitikken 23 Teater for alle 25 En global teaterverden 26 Fortellerkunst og fortellerteater 28

Kap 2 Muntlig fortelling i ulike kulturer

30

Sarina Ernstsen

Fortell om meg 30 Barndomsfortellinger 31 Ungdom og fortelling 33 Fortellinger som går dypere 35 Folkeeventyrene, menneskenes felles kulturarv 36 Internasjonal fortid 37 Struktur og grunnfortelling 39 Andre fortellertradisjoner 40 Afrikansk fortellertradisjon 41 Aborginernes fortellertradisjon 42 Er eventyr bra for barn? 42 Karakterens egenskaper 43 Esops fabler – fortelling som oppdragelse 44 Religiøse fortellinger 45 Eksempel på religiøst motiv 46 Den muntlige fortellingen i dag 46

Kap 3 Lær deg å fortelle eventyr

11 48

Sarina Ernstsen

Lær deg eventyret 48 Gjør fortellingen til din 49 Lag en fortellerforestilling 51 Prøv ut fortellerkunsten i praksis 52 Oppsummering 53 Mer om Ung fortellerscene 55

Kap 4 Scenekunst for barn og unge

57

Lisa Marie Nagel

Om barn og barndom 60 Barndommens historie 60 Barn som egen kategori 61 Barne- og ungdomsteatrets historie 63 Barneteatret i Norge 63 Den adelsglade borger 65 Eventyrteatertradisjonen på institusjonsteatrene 65 Det pedagogiske teatret på 1970-tallet 67 Barneperspektivet i forestillingene på 1980-tallet 71 Scenekunst for barn og unge fram mot 2000-tallet 73 Tre sentrale prosjekter og ett for framtiden 74 Lillebox – fra teater til scenekunst 74 Klangfugl – kunst for de minste 75 Den kulturelle skolesekken – kunst på pensum 78 Kunstløftet – en ordning for framtiden 79 Teater for ungdom 81 Teater med ungdom 84 Fra Bjørnson til babyteater 86

Kap 5 Å spille for barn og unge

88

Lisa Marie Nagel

Når barn ser teater 88 Barnas egen dramaturgi 89 Teater som sosial hendelse 90 Opplevelse gjennom identifikasjon 92 Valg av uttrykksform 92 Gi barn kvalitetsteater! 96

DEL 2 BARNE- OG UNGDOMSTEATER I PRAKSIS

99

Kap 6 Jakten på det magiske øyeblikket

100

Hermann Bernhoft

Jo flere vi er sammen 101 I begynnelsen var idéen ... 103 Den kunstneriske planleggingen 103 Den praktiske planleggingen 106 Gjennomføring av det kunstneriske 107 Gjennomføring av det scenetekniske 108 Innhold • 5

Gjennomføring av det administrative 109 Og med ett var de i gang ... 109 Første del av prøvetiden 112 Andre del av prøvetiden 113 Tredje del av prøvetiden 113 Oppkjøringsperioden 114 En ny begynnelse 114 Premièren og forestillingene 114 Jakten fortsetter 115

Kap 7 Gode redskaper i teaterarbeid med barn og unge

117

Tiril Pharo

Metodisk tilnærming 117 Møt en klassiker 118 Skuespillertrening for barn og ungdom 119 Nøkler til inspirasjon 119 De fysiske handlingers metode 120 En handlings ni elementer 121 Lek med Shakespeares tekst 124 Rollene 125 Rollegrupper 126 Organisere og strukturere arbeidet 128

Kap 8 Teatercamp

130

Tiril Pharo

Bli kjent med hverandre 130 Aktiviteter ved oppstart 131 Bli kjent med materialet 132 Objektteater 132 Tablåer 132 Rollefordeling 133

Kap 9 Grunntrening, Stanislavskijs ni elementer

135

Tiril Pharo

Oppvarming og teksttilnærming 135 Skjerpe sansene og trene observasjonsevnen 136 Bygge på partners uttrykk 137 Stemningserindring 138 Innlevelse og troverdighet 140 Det magiske hvis 140 Lære av andres reelle handlinger 141 Imaginære handlinger 142 Fysisk handling, tankehandling, ordhandling 143 Tekstforberedelse 145 Analyse 145

Kap 10 Karakterarbeid og spillsituasjoner

148

Tiril Pharo

Rollefordeling 149 Karakterarbeid med de yngste 149 Arbeid i små grupper 150 Arbeid i samlet gruppe 151 Karakterarbeid satt i en sammenheng 152 Karakterarbeid og etyder med de eldste 153 Eksempel på etyde 154 Etyde i rollens omstendigheter 156 Konkretisering 157 Flere metoder i karakterarbeidet 158 Bakfabel 158 For-etyder 159 Den varme stolen 160 Kostymer og rekvisitter 162

Kap 11 Åpningsscenario og tekstutdrag

165

Tiril Pharo

Situasjons- og tekstarbeid 165 Plan for arbeidet 165 Improvisasjon i tekstarbeidet 166 Fokuspunkt i noen scener for valgte rollegrupper 167 Hvis aktørene mister situasjonsfornemmelsen 171

Kap 12 Med teksten i fokus

173

Tiril Pharo

Øvelser med tekst 173 Refleksjoner rundt rollen 174 Teksten i lengre strekk 175 Nye innfallsvinkler 176

Kap 13 Gjennomgang og visning

179

Tiril Pharo

Plan for dagen 179 Visningen, en fortsettelse av prøveprosessen 179 God dramatikk for barn og unge 180 Oppsummering av praktisk teaterarbeid med barn og unge 182

Kap 14 Å være leder av drama- og teaterprosjekter

183

Anne Øverbye

Litt om prosjektorganisering 183 Hva er en leder? 184 Skole lager forestilling 184 Utfordringer lederen møter 185 6 • Innhold

1. Vite hva en vil 185 2. Vite hva som er mulig, og hva som setter grenser 186 3. Kjenne sine medspillere 187 4. Kunne planlegge og justere oppsatte planer 190 5. Ha kunnskap og ferdigheter i mellommenneskelige prosesser 191 6. Evaluere og rapportere om arbeidet 192 Mer om ledelsesprosesser 193 Målformulering 193 Problemløsning 195 Kommunikasjon 196 Ledelse, makt og autoritet 199

DEL 3 KUNST, KULTUR OG NÆRING Kap 15 Et teaterkompani blir til

203 204

Anna Kristina Lejdelin

Fra idé til produkt 204 Hører kunst, kultur og kapital sammen? 205 Økonomisk styring 207 Støtteordninger og kostnadseffektivitet 207 Hva er en entreprenør? 208 Kulturentreprenøren 208 Den kulturelle kapitalen 209 Entreprenørskap i utdanningen 210 Ungt Entreprenørskap 212 Nettverksbygging 213 Konkurranser 214 Kulturbedrift 214 Entreprenørskap i ulike landsdeler 215 Lønnsom kultur for undom i Finnmark 215 KUP – et kulturstrategisk ungdomsprogram i Bergen 217 Kreativ galskap – kulturstrategi i Sogn og Fjordane 218 Dansekunst i Trøndelagsregionen 219 Kreativitet, skaperglede, tro på deg selv 221 Eksempler på ungdomsbedrifter 221 Musikkhjelpen UB 221 Ungdomsbedriften Toetally UB 222 Teater DUPLO UB 223 Registrering av teaterkompaniet 227 Mentor 227

Kap 17 Hvordan jobbe mot en visjon

229

Anna Kristina Lejdelin

Hva er en forretningsplan? 229 Sammendrag 230 Visjon, forretningsidé, og organisering 230 Visjonen 231 Forretningsidéen 232 Organiseringen 233 Markedet 235 Målgrupper og segmenter 236 Situasjonsanalyse 238 Konkurransemidlene 247 Mål 249 Økonomi 252 Kapitalbehov og finansiering 253 Budsjett 254

Kap 18 Søknader, handlingsplan og avtaler

257

Anna Kristina Lejdelin

Hvordan skaffe kapital? 257 Handlingsplan 258 Hva er egentlig en avtale? 259 Klare til å starte 261

Kap 19 Alle kompanier trenger et regnskap, også dere

262

Anna Kristina Lejdelin

Hva er et regnskap? 262 Regnskapet steg for steg 263 Bilagshåndtering 263 Løpende bokføring 265 Avstemminger 269 Resultatregnskapet 271 Balanseregnskapet 273 Budsjettavvik 276 Årsberetning 278 Avsluttende generalforsamling 278 Avvikling 279 Epilog: Og etter teaterkompaniet? 280

Kap 16 Hvordan komme i gang?

224

Anna Kristina Lejdelin

Entreprenørens egenskaper 224 Idéavklaringsfasen 225 Stiftelsesmøte 225 Fra idé og stiftelse til realisering 226

Forfatteromtaler Kilder

287

Register

290 285 Innhold • 7

Forord

«Du står nå på terskelen til framtiden. Trekk pusten, lukk øynene og drøm. Hva drømmer du om? Du skal vite at det blir mer av det du snakker om. Sett ord på drømmene dine! Gjerne gjennom teater.» Friteatergruppen Kompani Linge

T eaterkompaniet – kunst kultur og næring,

er den tredje boka i serien «Teaterforum». Den er delt inn i tre hovedområder:

Perspektiver på kultur, Barne- og ungdomsteater i praksis, Kunst, kultur og næring.

Til tross for at barne- og ungdomsteater er viktig for mange, har det ikke alltid vært synlig i litteraturen. Det er denne boka et konkret forsøk på å gjøre noe med. Vi møter i dag teater i mange forskjellige former, på mange ulike arenaer, med røtter i lokale, nasjonale og globale tradisjoner, eller utformet på tvers av tradisjoner. Det oppstår også stadig nye arenaer for samhandling mellom kunst, kultur og næring, der det utvikles og formidles ny kunnskap og nye erfaringer. Det tar boka også for seg.

Del 1,

Perspektiver på kultur,

gir en innføring i teatrets plass i kulturpolitikk og kulturforvaltning, der fortellerkunst og fortellerteater også hører med. Et historisk blikk på scenekunst for barn og unge, med vekt på teater, gir et grunnlag for å forstå framveksten og utviklingen av barne- og ungdomsteatret, fram mot det kunstneriske landskapet det befinner seg i i dag. I denne delen presenteres også refleksjoner rundt valg av uttrykksform, teater som opplevelse og sosial hendelse for barn og unge.

Del 2,

Barne- og ungdomsteater i praksis,

gir en praktisk og metodisk innføring i kompetanse du kan ha nytte av når du vil arbeide med teater i denne alders kategorien. Det handler om hvordan du kan strukturere og tilrettelegge arbei det, finne nøkler til inspirasjon, skuespillertrening for barn og unge, og det å være leder av drama- og teaterprosjekter der fokus er på ledelsesprosesser, kommunikasjon og problemløsning.

Del 3,

Kunst, kultur og næring,

setter søkelyset på hvordan du kan bruke dine kunnskaper og ferdigheter i selvstendig virksomhet, som kulturentreprenør.

Denne delen gir en innføring i det å jobbe med teater som regissør eller med virkende i et teaterkompani i skole- og studie-sammenheng, eller i andre 8 • Forord

sammenhenger. Med utgangspunkt i Ungt Entreprenørskap tar vi for oss det å etablere, drive og avvikle en bedrift i løpet av et skole- eller studieår, og vi gir eksempler på bedrifter både fra musikk, dans, fortellerkunst og teater.

Temaene

boka tar for seg mener vi er aktuelle for elever og studenter i drama og teaterrelaterte utdanninger, som videregående skole, høgskoler, kulturskoler og folkehøgskoler. Temaene har også relevans for amatør virksomhet og fagfolk, lærere, regissører og unge skuespillere. Etablererkunnskapen som sådan gjelder ikke bare teater, men er overførbar til alle former for entreprenørskap. Vårt mål med boka er å knytte teori til praktisk arbeid, og inspirere til å realisere drøm men om å kunne bruke seg selv både i kunst, kultur og næring.

Forfatterne

av boka har alle lang erfaring som utøvere, pedagoger og akademi kere. I skrivende stund er Sigrid Røyseng førsteamanuensis i kultur og ledelse ved Handelshøyskolen BI og førsteamanuensis II ved masterstudiet i tverrfag lige kulturstudier ved Høgskolen i Telemark. Dramapedagog og forteller Sarina Ernstsen driver sitt eget foretak, Sarinas fortellerrom, og er ansatt ved kulturskolen i Gjerdrum. Lisa Marie Nagel arbeider frilans som dramaturg og prosjektkoordinator, med scenekunst for barn som sitt spesialområde. Herman Bernhoft er skuespiller ved Teatret Vårt i Molde, skuespiller Tiril Pharo arbeider frilans som skuespiller og regissør og driver sitt eget foretak Teater|camp, i Spydeberg. Cand.paed. Anne Øverbye er prosjektleder og seniorrådgiver på Politihøgskolen, og Anna Kristina Lejdelin underviser i markedsføring, økonomi og ledelse ved Lillestrøm videregående skole. Forfatterne står samlet bak bokas helhet, men enkeltkapitlene er skrevet slik: Sigrid Røyseng kapittel 1, Sarina Ernstsen kapittel 2 og 3, Lisa Marie Nagel kapittel 4 og 5, Herman Bernhoft kapittel 6, Tiril Pharo kapitlene 7–13, Anne Øverbye kapittel 14 og Anna Kristina Lejdelin kapitlene 15–19.

Nærmere omtale av forfatterne finner du etter siste kapittel.

Litteraturen

er samlet i litteraturlisten bak i boka, men er også i stor grad refe rert til i de enkelte kapitlene. Det er laget et arkiv til boka med leker, øvel ser og eksempel på regimanus som er brukt eller omtalt i forskjellige kapitler med henvisning til Arkivet. Dette kan bestilles separat gjennom forlaget.

Vi ønsker lykke til med bruken av boka!

Forfatterne og fagredaktør Solhild Linge.

Vi takker

Vi takker forfatterne for deres uoppslitelige engasjement. Takk til alle som har kommet med innspill underveis. En stor takk til fotografer, teatre og enkelt personer som sjenerøst har stilt fotografier til vår disposisjon. Vi takker også vår uunnværlige grafiske designer Junn Paasche-Aasen for kritiske og kreative vurderinger underveis.

Landslaget Drama i Skolen og Thalia Forlag

Oslo, januar 2011 Forord • 9

Del 1

PERSPEKTIVER PÅ KULTUR

K

ulturpolitikk handler om hvordan samfunnet legger til rette for at vi skal kunne oppleve og utøve kunst og kultur. Erkjennelsen av at vårt samfunn har endret seg mye i takt med globalisering og innvandring, har betydd at flere kulturpolitiske tiltak er satt i verk for å skape integrering og kulturelt mangfold.

Sigrid Røyseng Fra forestillingen

Romeo og Julie in Rap

, Nordic Black Theater 2008. Skuespiller Samuel Noko.

Foto: © Raymond Alv Kristiansen Egge Dominic Wilson 11

Kap 1

Teatret i kulturpolitikk og kulturforvaltning

Fra urteateret til vår tid har teater speilet skiftende kulturelle og sosiale forhold i ulike samfunn. Det er fremdeles en kilde til kulturforståelse og synliggjøring av lokale, nasjonale og globale tradisjoner og kulturelt mangfold på tvers av tradisjoner.

Fra læreplanen for Teater i perspektiv I dag kan vi oppleve teater i mange forskjellige former og på mange ulike arenaer. Klassikere og nyskrevet dramatikk på de store institusjonsscenene, revy og kabaret på samfunnshuset, musikaler og humorshow på privatteatre, performanceteater på gallerier eller kanskje på gata, teater for barn og unge i gymsalen på skolen og lokale spel på friluftsscenen i bygda, representerer noe av det teatermangfoldet vi kan ta del i. Teaterlandskapet vi omgir oss med, har vokst fram skritt for skritt over vel 150 år.

National theatret, Riksteatret, Hålogaland Teater, Grenland Friteater, Jo Strømgren Kompani, Nedre Buskerud Teaterverksted, Chat Noir, Nordic Black Theatre og Beaivváš Sámi Teáhter kjennetegnes alle av når og hvor de ble etablert. De er barn av den historiske, geografiske og ideologiske sammenhengen de ble skapt i.

Kulturpolitikk handler om hvordan samfunnet legger til rette for at vi skal kunne oppleve og utøve kunst og kultur. Først og fremst forbinder vi kulturpolitikk med hvordan offentlige myndigheter, altså staten, fylkeskommunene og kommunene, gir økonomisk støtte til ulike typer kunst- og kulturaktiviteter. Hvilke kulturvirk somheter som skal få offentlig støtte, og hvor store beløp de skal motta, er spørsmål som får mye fokus i kulturpolitiske debatter.

Men strengt tatt handler offentlig kulturpolitikk om alle virkemidler, ikke bare de økonomiske, men også de juridiske og organisatoriske, som bestemmer hvilke rammevilkår kunst og kultur har i samfunnet.

Dessuten er ikke offentlige myndigheter alene om å bestemme hva slags kulturliv og teatertilbud vi får. Det teaterlandskapet vi omgir oss med, er skapt i et samspill mellom flere aktører. Noen 12 • Kap 1 Teatret i kulturpolitikk og kulturforvaltning