Ta dans på ordet - Norske Dansekunstnere

Transcript Ta dans på ordet - Norske Dansekunstnere

Torkel Rønold Bråthen
-ta dans
på ordet!
Finansiering og utvikling
av dansekunst i Norge
Norske Dansekunstnere
Oslo 2007
© Norske Dansekunstnere
– Forbundet for dansere, koreografer og pedagoger
Rapport nr. 1
ISBN 978-82-997570-0-3
Norske Dansekunstnere
Welhavensgate 1
0166 OSLO
Telefon: +47 21 02 71 80
Telefaks: +47 21 02 71 81
E-post: [email protected]
www.norskedansekunstnere.no
Opplag: 200
Design: Trine Paulsen og Kim Sølve, www.trineogkim.no
Trykk: Spectra Offset
Foto forside: Erik Berg
Therese Skauge i Carte Blanches «Minus2/dans» av
Ohad Naharin
Foto bakside: Erik Berg
«I have a secret to tell you (please) leave with me»
Danser: Sittibancha Bamphen
Koreograf: Ina Christel Johannessen
zero.visibility.corp
Det må ikke kopieres eller publiseres fra denne rapporten
i strid med åndsverkloven eller fotografiloven. Kopiering
eller publisering kan bare skje etter avtale med Norske
Dansekunstnere. Kopiering eller publisering i strid med lov eller
avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan
straffes med bøter eller fengsel.
forord
Norske Dansekunstneres generalforsamling stilte seg i 2004 positiv til å få gjennomført et utredningsarbeid for å synliggjøre finansieringen av kunstarten og foreslå tiltak for å oppnå en optimal utvikling av
dansekunsten de nærmeste årene.
Rapporten er gjennomført på oppdrag fra Norske Dansekunstnere, som også har stått for finansieringen.
Det har vært en lang prosess, både fordi mye av innsamlingen av data og skrivingen har blitt utført ved
siden av annet arbeid, og fordi problemstillinger har kommet til etter hvert.
I løpet av arbeidet med rapporten er det realisert noen positive nyskapninger i scenekunstfeltet som
utvilsomt vil styrke dans som kunstart: Egen tilskuddsordning for dans under Norsk kulturfond, eget
faglig utvalg for dans ved Norsk kulturråd og basisfinansiering av faste scenekunstgrupper. Dette er
viktige tiltak som ble viet bred plass i rapporten som forelå i august 2006, men er nå tatt ut.
Jeg vil takke medlemmer av arbeidsutvalget i Norske Dansekunstnere – Marte Sæther, Gry Kipperberg,
Tone Øvrebø Johannessen og Peder Horgen – som har veiledet, gitt kommentarer og hatt forståelse
for min arbeidssituasjon. Takk også til Svein Bjørkås, Lars Jacob Holm og Randi Urdal som har lest og
kommentert manuskriptet. Ikke minst ønsker jeg å rette en takk til alle de enkeltpersoner, organisasjoner
og institusjoner som har gitt meg innspill, bidratt med kunnskap og erfaringer fra dansekunstfeltet og
statistisk grunnlagsmateriale.
Oslo, april 2007
Torkel Rønold Bråthen
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE Forord...................................................3
Sammendrag..........................................6
Innledning...............................................9
Dansen i det politiske landskap - historikk...9
Rapportens mandat.............................. 10
Kilder, data og metodikk........................10
Kulturpolitiske dokumenter....................10
Rådslister..........................................10
Tildelingslister.....................................11
Søknadsmateriale ved Norsk kulturråd.....11
Årsmeldinger......................................11
Spørreundersøkelse.............................11
Intervjuer...........................................11
Skriftlig dokumentasjon fra institusjoner..11
DEL 1
Beskrivelse av det norske dansekunstfeltet... 12
1. Institusjoner og frie grupper................14
1.1Dansekompanier med fast,
statlig finansiering............................... 14
Den Norske Nasjonalballett....................14
Carte Blanche ....................................15
1.2Dansegrupper med fast,
statlig finansiering...............................15
Stellaris DansTeater ............................15
Oslo Danse Ensemble ..........................16
Bårdar Danseteater ............................16
1.3Dansegrupper med flerårig prosjektstøtte
over 1 mill kr......................................17
SIDE / Norske dansekunstnere 2007
dansdesign . ...................................... 17
Ingun Bjørnsgaard Prosjekt ..................17
zero visibility corp. ..............................17
Jo Strømgren Kompani ........................17
Kreutzer Kompani ...............................17
impure company..................................17
1.4Andre dansegrupper/koreografer
med prosjektstøtte..............................18
Tilskudd mellom 500 000 og 1 mill kr....... 18
Tilskudd under 500 000 kr.....................18
1.5Andre etablerte koreografer.................18
1.6Riksteatret.........................................18
1.7Rikskonsertene...................................19
1.8 Institusjonsteatrene.............................19
1.9 Private teatre.....................................19
2. Infrastruktur.....................................20
2.1 Nettverk for scenekunst....................... 20
Black Box Teater ................................. 20
BIT Teatergarasjen ............................. 20
Teaterhuset Avant Garden . .................. 20
2.2Scenehuset i Oslo................................ 21
2.3Dansens Hus – Nasjonal scene for dans... 21
2.4 Nasjonalt nettverk for formidling
av dans (turnéslynge).......................... 22
2.5 Nordnorsk landsdelscene
for Dans (NND) . ................................. 22
2.6 Norske Dansekunstnere (NoDa).............. 23
2.7Danse- og teatersentrum (DTS) ............. 23
2.8Stiftelsen Gratis Daglig Trening (GDT) . ... 24
2.9Forum for Nordnorske
Dansekunstnere (FNND) ....................... 24
2.10Senter for Dansekunst (SfD) ................ 24
2.11 Norsk scenekunstbruk ......................... 25
2.12Festivaler og arrangementer................. 26
Oktoberdans ...................................... 26
CODA Oslo International Dance Festival ... 26
DanseFestival Barents ......................... 26
Dansens Dag ..................................... 27
Festspillene i Bergen
og Nord-Norge (Harstad) ..................... 27
Dans for kamera ................................ 27
Del 2
Finansiering av dansekunsten.................. 28
3. Statlige tilskudd over statsbudsjettet....30
Kultur- og kirkedepartementets
budsjett............................................. 30
Utenriksdepartementets budsjett........... 30
3.1 Norsk kulturfond (kap. 320, post 50)....... 31
Bevilgninger....................................... 31
3.2Fri scenekunst under Norsk kulturråd..... 33
Bakgrunn........................................... 33
Tildelinger og tilsagn............................ 33
3.3Dans under Fri scenekunst 2001-2006.... 36
Bakgrunn........................................... 36
Tildelinger og tilsagn............................ 36
3.4Koreografi under Norsk kulturfond.......... 37
3.5 Gjestespill under Norsk kulturfond.......... 38
3.6Fond for lyd og bilde
(kap. 320, post 51).............................. 39
Prosjektstøtte..................................... 40
INNHOLDSFORTEGNELSE
Gjenopptagelse (Spredning av
sceneforestillinger)............................. 41
3.7Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd
(kap. 320, post 74).............................. 42
3.8Faste scenekunstgrupper
under kap. 320, post 74....................... 43
Bakgrunn........................................... 43
Tildelinger..........................................44
3.9 Ymse faste tiltak
(kap. 320, post 78)..............................44
3.10Driftsutgifter (kap. 324, post 01)
– Riksteatret......................................44
3.11 Nasjonale institusjoner
(kap. 324, post 70)..............................45
Nasjonalballettens finansielle rammer.....45
3.12Region-/landsdelsinstitusjoner
(kap. 324, post 71)..............................46
3.13Dans (kap. 324, post 75)......................47
3.14 Ymse faste tiltak (kap. 324, post 78).......48
3.15Tilskudd til presse, kulturog
informasjonsformål (kap. 115, post 70)...49
3.16Kultur (kap. 160, post 73).....................51
4. Andre tilskudds- og fondsordninger.......52
4.1Fond for Utøvende Kunstnere................ 52
Bakgrunn........................................... 52
Tildelinger.......................................... 52
4.2Den kulturelle skolesekken .................... 53
Økonomisk utvikling.............................. 53
Scenekunst........................................55
Evaluering..........................................56
4.3 Institusjonen Fritt Ord..........................57
5. Analyse av finansiering og
tilskuddsordninger.............................57
5.1 Bearbeiding av tallmaterialet................. 57
5.2Tilskudd til dansekunstfeltet 2002-2006...58
5.3Sammenligning med tidligere
beregninger 2000-2006.......................60
5.4Studie av dansesøknader
til Fri scenekunst................................. 62
5.5Antall årsverk engasjerte
dansere i 2005...................................64
5.6Dans sett opp mot andre kunstarter
– overordnet oversikt...........................65
Del 3
Konsekvenser og tiltak............................ 66
6.Konsekvenser av finansieringen............68
6.1 Økende press på støtteordningene......... 68
6.2Koreografen.......................................68
Motivasjonssvikt og arbeidspress...........68
Lav produktivitet.................................69
6.3Den utøvende danser...........................70
6.4Forringelse av kunstnerisk kvalitet..........70
6.5Tap av kunstnerisk kapasitet
og utvikling.........................................71
7.3 Økt satsing på turnévirksomhet
for dans............................................ 74
7.4Dokumentasjon av norsk dans ...............75
7.5Opprettelse av ordning for
produsentstøtte..................................76
7.6 Bevilgning av driftsmidler til
helårsdrevne, uavhengige grupper.........77
7.7 Innføring av stillinger for
dansekonsulenter ...............................78
7.8Endring av kriterier for
støtteordningene................................ 79
7.9 Øremerking av midler til dans
ved Riksteatret...................................81
7.10Utvikle residenser ved
kulturinstitusjoner...............................81
7.11 Økt støtte til festivaler for dans.............. 82
7.12 Økt kringkasting av dans....................... 83
8.Litteraturliste............................................84
9.Oversikt over tabeller..................................85
10. Vedlegg...................................................86
10.1Tabeller............................................. 86
Om forfatteren..............................................94
7. Forslag til tiltak..................................72
Følgende tiltak presenteres i
vilkårlig rekkefølge:.............................. 72
7.1Styrking av midler til produksjon............. 72
7.2Styrking av midler til
gjenopptagelse og gjestespill................. 73
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE Norsk kulturfond er den viktigste finans
ieringskilden for produksjon av ny, norsk
dans. Uten midler fra Kulturrådet er
det vanskelig å få realisert dansekunst
prosjekter. I 2006 ble det opprettet en
egen tilskuddsordning for dans under
fri scenekunst-ordningen. Dette har ført
til at tilskuddet til prosjektstøtte var 6
mill kr høyere i 2006 enn i 2005. Det ble
også opprettet et eget fagutvalg for
dans som skal vurdere dansesøknadene til
INN I VARMEN. Det har vært en positiv ordningen. Dette er en viktig signaleffekt
utvikling i finansieringen til dansekunst- og faglig nødvendig.
feltet, og spesielt merkbart har endringene
vært det siste året. Den største satsingen LANGVARIG TØRKE. Disse etterlengtede
er Dansens Hus. Statstilskuddet har økt til endringene har ikke skjedd uten kamp,
nesten 19 mill kr i 2007. En egen scene er og ikke et øyeblikk for tidlig. Dansefeltet
et viktig bidrag til infrastrukturen i danse har et stort etterslep å ta igjen sett i
kunstfeltet, og gir de frie gruppene tilgang forhold til andre kunstarter. Politikere
til en dedikert scene for dans.
har i flere år sagt at dans er et satsingsområde, men finansielt har det vært
De tiltak som et samlet dansekunstfelt har langvarig tørke, med store kunstneriske
kjempet for, har fått grobunn og gehør konsekvenser. Dansekunstfeltet har
hos bevilgende politikere. For nettopp å mistet en hel generasjon koreografer. I
synliggjøre tilskuddene til dans, ble flere rapporten presenteres blant annet disse
av de tiltakene som retter seg direkte mot funnene:
dans i 2005 samlet i en egen budsjettpost
under kap. 324 i statsbudsjettet – post
75, Dans.
Hvor mye penger går til dansekunst
i Norge? Har dans vært et satsnings
område, slik politikerne har skrytt
av i mange år? Hvordan virker den
finansielle situasjonen inn på danse
kunstneres hverdag, og hvor bør tiltak
settes inn for å gi dans optimale vilkår
for å kunne utvikle seg videre? Dette
er problemstillinger som blir drøftet i
denne rapporten.
SIDE / Norske dansekunstnere 2007
Sammendrag
Fri scenekunst under Norsk kulturfond
•det var en reell nedgang i tilskuddet til
produksjonsmidler for dans fra 2004 til 2005
•midler til produksjon i 2005 var under 1998-nivå
•uten den nye tilskuddsordningen for dans, ville
minimale midler være disponible for dans i 2006,
fordi en stor andel var bundet opp i tidligere
gitte tilsagn
Gjenopptagelse under Fond for lyd og bilde
•avsetningen er økt med over 37% i 2006 i forhold
til gjennomsnittlig sum 2002-2005
•summen gitt til danseforestillinger økte med
17% i 2006 til nesten 500 000 kroner
•andelen i forhold til teater ble likevel redusert
med over 15% fra 2005 til 2006
Tiltak under Norsk kulturråd (kap. 320,
post 74)
•andelen til dans i avsetningen for scenekunst
økte med 8% fra 2006 til 2007
•samlet tilskudd til dans er likevel lavere i 2007
enn økningen for teaterrettede tiltak alene
DANS UT TIL FOLKET. Norge er et
langstrakt land, og visning av dans er
konsentrert rundt byene. Det er et stort
behov for å få flere arenaer for visning av
dans, og høyere forestillingsfrekvens. Det
er derfor svært uheldig at midler som går
til turné for det frie feltet mer eller mindre holdt seg i 2006. For musikkfeltet, så økte
har stagnert siden 2000.
forspranget i forhold til dansekunstfeltet
fra 446 mill kr i 2005 til 480 mill kr i 2006.
Riksteatret
Det er derfor vanskelig å se at dans har
•veksler mellom årlig å sende ut 1-2 produksjoner, vært prioritert i forhold til hva andre kunst
og de to siste årene har kun 7 dansere vært arter har mottatt de siste årene.
engasjert for en kortere periode
•formidlingsmidlene til dans var i 2006 på 1,7
millioner kroner
•det har vært en nedgang i andelen brukt på
dans – fra 8,1% i 2004 til 3,8% i 2006
Den kulturelle skolesekken
•i 2006 gikk kun 18% av produksjonsmidlene til
dans
•kun 25% av produksjonene som sendes ut
gjennom Norsk Scenekunstbruk, er danse produksjoner
Gjestespillstøtte under Norsk kulturfond
•andelen støttede dansekunstprosjekter har gått
ned med nesten 9% siden 2004
•avsetningen til gjestespill hadde en nedgang på
200 000 kr fra 2005 til 2006
•tildelingssummen i 2006 var på 2004-nivå
DET ER EN POLITISK VILJE til å ta tak i
de utfordringene som dansekunstfeltet
står overfor. Det er å håpe at rapporten
kan medvirke til et temposkifte i politisk
handlekraft. I rapporten redegjøres det
for hvordan den finansielle situasjonen
oppleves og påvirker en dansekunstners
hverdag, og innvirkningen det har på
dansekunstfeltet som sådan:
•motivasjonssvikt og arbeidspress
•lav produktivitet
•forringelse av kunstnerisk kvalitet
•tap av kunstnere, tap av kunstnerisk kapasitet
og utvikling
I rapporten presenteres det forslag til en
rekke tiltaksområder som kan være med
på å gi dans i Norge en bærekraftig og
LILLESØSTER. Dans er fremdeles en fruktbar utvikling i årene som kommer.
liten kunstart. Hele teaterfeltet mottok
488 mill kr mer i tilskudd enn hele danse
kunstfeltet i 2005, og dette forspranget
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE Politikerne har de siste årene gitt uttrykk
for at dans skal være et satsningsområde.
Spesielt blir Dansens Hus fremhevet
som et eksempel på at dansekunstfeltet
er tilgodesett med friske midler. Det
argumenteres med at nå som denne
brikken er på plass, ligger forholdene
tilrette for at dans kan utvikle seg på lik
linje med nærliggende kunstarter.
Dansens Hus dekker utvilsomt et viktig
behov som har vært fraværende i
dansekunstfeltet – en dedikert scene for
dans. Utfordringen blir nå å fylle denne
nye arenaen med dansekunst. Det har,
også lenge før Dansens Hus, vært store
forventninger til at dans skal få mer støtte
til produksjon.
Har det vært en økt satsning på dans
som kunstform, og kan dette spores i
økte produksjonsmidler til dans? Dette
har vært en av problemstillingene som
har ligget til grunn for innsamlingen av
grunnlagsmaterialet i denne rapporten.
Gjennom bearbeidingen av materialet
har viktige spørsmål reist seg, som: Hva
kan karakteriseres som dans, og hvor
går skillet mellom dans og kunstuttrykket
performance? Hvordan skal materialet
presenteres for å gi et mest mulig objektivt
bilde av finansieringen av dans i forhold til
andre kunstarter? Alle støtteordninger til
det frie feltet er støvsugd for å framskaffe
et tallmateriale som viser hva som er gitt
i støtte til Fri scenekunst. I tillegg til dette
SIDE / Norske dansekunstnere 2007
kommer offentlige, årlige overføringer
til institusjoner, visningsarenaer og
organisasjoner, som sammen utgjør
infrastrukturen i scenekunstfeltet.
I del 1 og 2 av rapporten presenteres det
innsamlede materialet. Først beskrives
det norske dansekunstfeltet, og deretter
gjennomgås finansieringen med utgangs
punkt i statsbudsjettet, supplert med
andre støtteordninger. Dansekunstfeltet
sammenlignes med resten av scenekunst
feltet, og det trekkes linjer tilbake til
tidligere utførte beregninger for å få
et bilde av den finansielle utviklingen de
siste årene. I del 3 rettes søkelyset mot
hvordan dagens finansielle situasjon
oppleves av koreografen og danseren, og
den påvirkning dette har for utviklingen
av dansekunstfeltet.
Avslutningsvis
presenteres forslag til tiltak som kan være
med på å styrke dans som kunstform, og
gjøre dans mer tilgjengelig og synlig.
Jeg har gjennom arbeidet med rapporten
opplevd det som utfordrende å skulle holde
meg objektiv i min tilnærming til materialet.
Da tenker jeg ikke først og fremst på del 1
og 2, som i det store og hele bygger på
fakta i grunnlagsmaterialet. Den store
utfordringen har vært bearbeidingen av
del 3, som appellerer til min fortid som
utøvende danser og aktiv deltager i fagforeningsarbeid.
Det er utvilsomt en styrke å ha dansefaglig
bakgrunn med kjennskap til miljøet, men
samtidig har dette satt en begrensning
i min analytiske distanse til materialet.
Rapporten har endret karakter over
tid. Nye innspill og problemstillinger
har kommet opp i samarbeid med min
oppdragsgiver, Norske Dansekunstnere.
Saker og problemstillinger som er viktig
for dansekunstnere spesielt, har blitt
prioritert. For å anskueliggjøre de store
forskjellene som faktisk råder i kunstfeltet,
er det å utføre sammenligninger et av
virkemidlene.
Presentasjonen er derfor fargelagt av min
kunnskap og erfaring fra scenekunstfeltet
generelt, og dansekunstfeltet spesielt.
Hvor er de gode eksemplene som viser at
dansen har lykkes? At offentlig, finansiell
støtte til dans har ført fram?
De kan du se på scenen. Norsk dans
har mye å være stolt av. Men samtidig
kunne det vært så mye mer å vise fram
hvis flere fikk mulighet til å skape og vise
forestillinger på arenaer over hele landet,
og utenfor landets grenser. Ikke minst
kunne en styrking av den økonomiske
støtten til dans gitt dansekunstnere en
anstendig lønn og sikkerhet som er andre
arbeidstakere forunt.
Innledning
Dansen i det politiske landskap - historikk
Dans ble politisk sett nevnt første gang som
et satsningsområde i Stortingsmelding
nr. 61 (1991-92) Kultur i tiden. Dette resulterte blant annet i prosjektet
Dansens År i 1993, opprettelsen av Senter
for Dansekunst i 1994 og en etterlengtet
konferanse om dans i 1995 arrangert i
samarbeid mellom Kulturdepartementet
og Norsk Ballettforbund. Når dansekunsten i det nye århundret nok en
gang karakteriseres som et politisk
satsningsområde, er imidlertid forventningene til uttrykket mer lunkne og avmålte. For i liten grad er disse fagre ordene
fulgt opp med en økning av de økonomiske
rammene.
Stortingets kulturkomité hadde under
behandlingen av statsbudsjettet for 2001
følgende merknad:
Flertallet har merket seg at situasjonen for de
frie dansegruppene i landet er vanskelig og ber
departementet vurdere denne situasjonen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.
I flere utredninger har dansekunsten vært
omtalt, men dansen har aldri blitt løftet
frem gjennom en egen utredning. Nasjonal
plan for produksjon og formidling av opera
1
2
og ballett og NOU:8 (2002), Etter alle
i landet, og ei kunstform som sjeldan vert vist,
kunstens regler, gjør imidlertid et forsøk
får heller ikkje stor etterspurnad. Tilrettelegging
på å drøfte dansekunstens situasjon, men
av arenaer og utvikling av interesse for dans hjå
er lite konkrete i forhold til kunstartens
eit større og meir samansett publikum er difor to
potensial og særegne behov.
sider av same saka.
Kulturmeldingen Kulturpolitikk fram mot
2014, lagt frem 29. august 2003, slo fast Stortingets kulturkomité behandlet Kultur
i kap. 8.4.3, Nærare om dans:1
meldingen i april 20042, og i innstillingen
uttrykte komitéen at den var klar over den
Noreg kan i dag gle seg over eit høgt og stigande økende interesse som er dans og dansekunstnarleg nivå innanfor dans. Produksjonsmiljøa feltet til del, og påpekte
har hatt ei god fagleg utvikling, og norske
koreografar og dansegrupper er etterspurde i
utlandet. Danseframsyningar når likevel ut til eit
altfor lite publikum og berre til eit fåtal stader. Å
endra dette vil krevja auka midlar til produksjon,
gjestespel og turnéar, tilrettelegging av arenaer
og tiltak for publikumsutvikling. Dette tilseier
at det bør finnast stønadsordningar og andre
særskilde tiltak som er eigna til å stimulera til
auka publikumsinteresse for og betre tilgjenge til
danseframsyningar. [...]
Både det aukande talet på utøvarar med
danseutdanning og dansens store popularitet
som fritidsaktivitet indikerer eit stort
publikumspotensial. Eit slikt potensial bør òg finnast
i nye folkegrupper med eigne dansetradisjonar.
Moderne dans har for få visingsstader rundt om
[...] at dansen har flere viktige uløste oppgaver
og at en generell oppgradering av feltet, praktisk
som økonomisk, er nødvendig
Komitéen rettet også oppmerksomheten
mot det frie feltet, og understreket
[...] at økte bevilgninger i årene som kommer
er særlig viktig i forhold til videre utvikling av
dansen.
Komitéen vektla også at formidlings
arbeidet av dansekunst er en viktig
oppgave som må styrkes og videreutvikles
i årene som kommer.
Kulturmeldingen 2003: 143.
Innst.S.nr. 155 (2003-2004).
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE Rapportens mandat
Norske Dansekunstneres generalforsamling 2004 stilte seg positiv til å få
gjennomført et utredningsarbeid som
synliggjorde de finansielle rammene som
bør være tilstede for at kunstarten og
dansekunstnerne kan utvikle seg videre.
De overordnede målene med utredningen
var å beskrive:
•dagens situasjon og hvilke finansielle økninger som vil være nødvendig for at dagens tiltak skal bli fullfinansiert
•hvilke tiltak og kostnadsrammer som er
nødvendige for å oppnå en optimal utvikling av dansekunsten de neste 10 årene
•vyer for utviklingen av dansefeltet etter 2014
Det endelige mandatet ble vedtatt av
styret i Norske Dansekunstnere. Gjennom
prosjektets gang har imidlertid mandatet
gjennomgått noen endringer som er
godkjent av arbeidsutvalget i NoDa.
Kilder, data og metodikk
Rapporten er basert på følgende kilde offentlige utredninger på kulturområdet
og Kulturrådets rapportserie er mye brukt
materiale:
som referansemateriale. En fullstendig
oversikt er gjengitt i litteraturlisten bakerst
•kulturpolitiske dokumenter
•lister over søkere (rådslister) fra Norsk kulturråd i rapporten. I tillegg er hjemmesider og
•tildelingslister fra offentlige tilskuddsordninger andre internettsider brukt i utstrakt grad
for perioden 2001-2006
med henvisning i fortløpende fotnoter.
•søknadsmateriale ved Norsk kulturråd
•årsmeldinger
•spørreundersøkelse
•intervjuer
•skriftlig dokumentasjon fra institusjoner
Kulturpolitiske dokumenter
Årlige stortingsproposisjoner og eventuelle tilleggsproposisjoner utgjør en
grunnleggende base for hele rapporten.
Det dreier seg i første omgang om budsjettproposisjonene fra Kultur- og kirkedepartementet, men også Utenriksdepartementet
er representert. Kulturmeldingen fra 2003,
SIDE 10 / Norske dansekunstnere 2007
Rådslister
Dette materialet består av søkerlister til
ordningen for fri scenekunst for årene
2002-2006 og Den kulturelle skolesekken
2004-2006. Begge er ordninger som
forvaltes av Norsk kulturråd. I rapporten
vil begrepet Fri scenekunst være
ensbetydende med ordningen for fri scene
kunst.
Rådslistene gir en oversikt over samtlige
innkomne søknader og inneholder opplysninger om:
•søkers navn
•sakstittel
(produksjonens (arbeids)tittel, spillested)
•type støtteordning og søknadsår
•søknadsbeløp
•fylke
•vedtak (avslag eller tildelt beløp,
fra hvilken utbetalingskonto og merknader)
De opplysningene som rådslistene ikke gir er
hvilke(n)scenekunstart søker representerer
og hvis tildeling – hvilken kunstart Kultur
rådet vurderer at produksjonen representerer. Denne praksisen innebærer
en svekkelse av grunnlagsmaterialet til
bruk for statistiske beregninger. Ut fra
rådslistene er det umulig å framskaffe en
fullstendig oversikt over søknadsmassen
innenfor den enkelte kunstart. Kun i enkelte
tilfeller kan produksjonens tittel også si noe
om type kunstart.
Innledning
For i det hele tatt å ha mulighet til å danne
seg en oversikt over antall søknader og
søknadssum som er representert fra hver
av scenekunstartene, er det tatt utgangs
punkt i søker (enkeltperson, stiftelse) og
hvilken kunstart personen eller gruppen vanligvis utøver. I dette identifiseringsarbeidet
er tilgjengelig informasjon på internett som
hjemmesider, omtaler ol vurdert opp mot
tildelingslistene, i tillegg til min egen kjennskap
til utøvere og scenekunstfeltet. Likevel vil det
alltid være produksjoner som ligger i en gråsone, og det forekommer for eksempel at en
koreograf gjør et rent teaterprosjekt.
en produksjon et år (tildelingsår) tildeles
midler for tre år framover, vil disse summene først bli budsjettført for hvert enkelt
av de kommende år (budsjettår).
Søknadsmateriale ved Norsk kulturråd
På grunnlag av rådslistene, er det foretatt
et tilfeldig utvalg av søknader til ordningen
for Fri scenekunst for 2005 (se pkt. 5.4).
De fleste produksjoner som kan knyttes til
dans er gjennomgått.
Dette materialet er gjennomgått spesielt
med tanke på å få en oversikt over
forholdet mellom søknadsbeløp og totale
produksjonskostnader, engasjerte danseTildelingslister
kunstnere og antall månedsverk og andre
De tildelingslistene som er lagt til grunn involverte kunstnergrupper.
for denne rapporten representerer
tilskuddsordninger for produksjon ved Årsmeldinger
Norsk kulturråd (www.kulturrad.no), Fond Flere av forvaltningsorganene som er nevnt
for lyd og bilde (www.fondforlydogbilde. i rapporten har utarbeidet gode, statistiske
no), Fond for utøvende kunstnere (www. presentasjoner i sine årsmeldinger,
ffuk.no) og Utenriks-departementet, publisert på internett eller i trykt form.
forvaltet av Danse- og teatersentrum Dette tallmaterialet er benyttet i flere av
(www.new.scenekunst.no).
sammenstillingene som er utarbeidet.
Tildelingslistene inneholder varierende
opplysninger, men oppgir alltid søkers Spørreundersøkelse
navn, tildelt beløp og kunstart. Det Det ble i november 2005 sendt ut en
har vært behov for å operere med to spørreundersøkelse til rundt 180 dansere/
forskjellige inndelinger når det gjelder koreografer i Norge. Svarprosenten var
tildelingslistene for Fri scenekunst. lav, og det har derfor ikke vært mulig å
Dette kommer i rapporten til uttrykk ved bruke dette materialet som et statistisk
begrepene budsjettår og tildelingsår. Når grunnlagsmateriale.
Det svarmaterialet som foreligger har
imidlertid hatt stor kvalitativ betydning for
rapporten, fordi det gir et bilde av danse
kunstneres arbeidsmessige og finansielle
situasjon. Det har vært nyttig i det videre
arbeid med rapporten.
Intervjuer
Det er foretatt intervjuer av enkelte
dansere og koreografer. Deler av utkastet
for rapporten er sendt dansekunstnere
for kommentarer.
Skriftlig dokumentasjon fra institusjoner
Informasjon er innhentet direkte fra
institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner.
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 11
Bildet fra Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, Fra Sjoa til Sjåk, dansere: Erik Rulin og Lone Torvik, koreograf Ingun Bjørnsgaard
Foto: Erik Berg
Beskrivelse
av det
norske
dansekunstfeltet
SIDE 12 / Norske dansekunstnere 2007
DeL 1
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 13
Beskrivelse av det norske dansekunstfeltet
1.
Institusjoner og frie grupper
Dansekunstfeltet i Norge består av
institusjonelle og ikke-institusjonelle virksomheter som i varierende grad har en
kontinuerlig produksjon av danseforestil
linger. Fellesnevneren er at de sammen danner rammen for det totale arbeidsmarked
for profesjonelle dansekunstnere i Norge.
Under pkt. 1.1 og 1.2 presenteres
1.1
institusjonelle kompanier og frie grupper/
ensembler som mottar fast, statlig
finansiering over statsbudsjettet gjennom
en fast post. Det er kun institusjonene
som er helårsdrevne med en kontinuerlig,
kunstnerisk virksomhet. Resten av dansekunstfeltet består av mer eller mindre
løselig sammensatte grupper og enkelt
stående prosjekter som i hovedsak må
søke om finansiell støtte fra år til år. Tildelt støtte gis på grunnlag av kunstnerisk
begrunnet virksomhet, og ikke til generell
driftsstøtte.3 Med andre ord kan ikke en
gruppe binde til seg kunstnere på fast
basis fra år til år uten samtidig å ha fått
støtte til et spesifikt prosjekt.
Dansekompanier med fast, statlig finansiering
Det er kun to nasjonale dansekompanier
i Norge. De har et særskilt ansvar for
å formidle dansekunst til hele landet.
Det ene, Den Norske Nasjonalballett er
helstatlig, mens det andre, Carte Blanche
eies av stat, fylkeskommune og kommune i
fellesskap. Kompaniene er knyttet til de to
største byene, Oslo og Bergen.
Den Norske Nasjonalballett4
Den Norske Nasjonalballett (Nasjonalballetten) inngår som en del av Den Norske
Opera, som er landets største musikk- og
scenekunstinstitusjon. Kompaniet ble opprettet i 1958 under navnet Den Norske
Operas Ballett. I 1994 ble navnet endret til
det nåværende.
Nasjonalballetten er et klassisk kompani der
alle danserne er klassisk trent. Repertoaret
spenner vidt; fra klassiske balletter til
moderne samtidsdans. Kompaniet består i
dag av 52 dansere fra hele verden, samt
to aspiranter. Danserne har en egen
pensjonsavtale hvor aldersgrensen er 41
3
I §2 i forskriftene til Fri scenekunst åpnes det for at
d riftsrelaterte utgifter kan dekkes av tildelingsbeløpet,
men ikke til generell drift.
SIDE 14 / Norske dansekunstnere 2007
år. Omtrent halvparten av danserne kommer stadig større publikum. For å nå denne
fra Norge. Antallet dansere skal utvides til 64 visjonen har Den Norske Opera satt seg tre
i løpet av perioden fram til 2008.
hovedmål:6
Vedtaket om å reise et nytt operahus i
Bjørvika i Oslo ble gjort av Stortinget den 15.
•å nå og engasjere et stort og bredt sammenjuni 1999, og planlagt åpningsforestilling er
satt publikum med musikkdramatikk og
satt til 12. april 2008.
dansekunst av høy kvalitet
Den Norske Opera er organisert som et
aksjeselskap og eies 90% av den norske
stat og 10% av Det Norske Operafond.
Den nåværende ledelse består av direktør,
operasjef og ballettsjef med operasjef som
øverste leder. I en ny organisasjonsstruktur
vil de kunstneriske lederne likestilles under
en administrerende direktør. For å synliggjøre begge kunstartene, er Den Norske
Operas navn endret til Den Norske Opera &
Ballett (forkortet DNO&B).5
Den Norske Opera & Ballett har som
visjon å være en ledende arena i Europa
for musikkdramatikk og dansekunst, og
at disse kunstartene skal formidles til et
www.operaen.no/sw161.asp
www2.scenekunst.no/artikkel_2508.nml
6
www.operaen.no>Om Den Norske Opera
4
5
•å forvalte, utvikle og fornye et allsidig repertoar
innenfor opera og ballett, musikk- og
danseteater
•å utnytte ressursene på en best mulig måte og
sette klare mål for virksomheten
Institusjonen ønsker også å etablere et
nasjonalt ressurs- og kompetansesenter.
Det er forventninger i dansekunstfeltet om
at et slikt senter utvikles som et supplement
til virksomhetsområder som allerede
ivaretas av Senter for Dansekunst og
Dansens Hus. Det er et uttalt ønske om at
ressurs- og kompetansesenteret i særlig
grad kan bidra med ekspertise av teknisk
art og at det frie feltet vil bli sett på som en
naturlig samarbeidspartner.
del 1
Ballettlaboratoriet
Ballettlaboratoriet ble opprettet med et
mål om å bidra til å sikre høy kunstnerisk
kvalitet av dans og musikk i Norge. Tiltaket
sikter på å gi koreografer og komponister
mulighet til å delta på workshops hvor de
kan utvikle sine ideer med dansere fra
Nasjonalballetten.
Deltagelse i disse workshopene skjer
etter søknad, og selv om koreografer kan
benytte seg av allerede komponert musikk,
blir prosjekter som involverer samarbeid
mellom koreograf og komponist sett på
som spesielt interessant. Workshopene
har en tidsramme på 20 timer til hvert
prosjekt. Det gis ikke anledning til bruk av
scenografi, lys, kostymer eller rekvisitter.
Denne rammen er et bevisst valg av
Ballettlaboratoriet for å sette det
koreografiske språket i fokus. Koreografen
og komponisten skal få tilbud om veiledning
i prosessen. Arbeidet blir presentert i en
1.2
uformell, åpen visning med diskusjon i
etterkant. Etter vurdering av kunstneriske
ledelse kan koreografen få tilbud om å
utvikle prosjektet i en større ramme, og
siste trinn er tilbud om å føre verket fram
til forestilling. Til nå har kun koreografer
blant Nasjonalballettens egne dansere fått
denne muligheten.
Carte Blanche7
Carte Blanche ble etablert i Oslo i 1984,
og repertoar og profil var først og fremst
knyttet til jazzdans. I 1989 ble kompaniet
flyttet til Bergen, og skiftet i den forbindelse
navn til Nye Carte Blanche. I samme
operasjon ble repertoar og hovedprofil
forandret til samtidsdans. Carte Blanche
ble tatt tilbake som kompaniets navn i
2000. Institusjonen har 12 faste stillinger
for dansere. Kompaniet har en utstrakt
turnévirksomhet i inn- og utland.
Som det eneste dansekompani for
s amtidsdans med statlig og regional
fullfinansiering, ser Carte Blanche at de
har et nasjonalt ansvar for å utvikle og
formidle samtidsdans og spre interesse
for dans som kunstform i Norge. Kompaniet
benytter derfor som undertittel Norges
nasjonale kompani for samtidsdans. I
statsbudsjettets kap. 324, Teater- og
operaformål, inngår Carte Blanche som
den eneste danseinstitusjonen blant 11
teaterinstitusjoner under post 71. Statens
eierandel i kompaniet er 70%, Hordaland
fylkeskommune eier 15% og Bergen
kommune 15%.
Det eksisterer ingen pensjonsordning for
danserne ved Carte Blanche. I statsbudsjettet for 2006 og 2007 uttrykkes det at
en del av tilskuddet skal gå til opprettelsen
av en overgangsordning for danserne i
kompaniet som kommer i stedet for en
pensjonsordning.
Dansegrupper med fast, statlig finansiering
har Nordkalott- og Barentsområdet som
sitt prioriterte nedslagsfelt, og vektlegger
Nord-Norge spesielt. I perioden 1989 til
1999 har gruppen mottatt både drifts- og
prosjektstøtte av varierende varighet over
post 50 under Norsk kulturråd. Stellaris
Stellaris DansTeater8
kom deretter inn på kap. 320 post 78 i 1999.
Gruppen ble etablert i 1980 under navnet Gruppen var dermed den første ikke-instiHammerfest Ballettverksted, og fikk sitt nå- tusjonelle dansegruppe i Norge som mottok
værende navn i 1989. Stellaris DansTeater et fast tilskudd over statsbudsjettet.
Tre grupper har i løpet av de siste fire
årene gradvis opparbeidet seg et fast,
statlig tilskudd over statsbudsjettet.
Disse gruppene har base i Oslo og
Hammerfest.
7
8
Stellaris DansTeater ble i 2004 overført
til statsbudsjettets kap. 320 post 74,
Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. I
evalueringen av dette tiltaket uttales det
at Stellaris «har vist seg svært levedyktig.
Finnmark og Nord-Norge kan bli enda
sterkere representert på dansens område
i fremtiden […] [og] bør gis de beste
rammer for videreutvikling».
I statsbudsjettet for 2006 ble gruppen
www.carteblanche.no.
www.stellaris.no.
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 15
flyttet til kap. 324 post 75, Dans. Én
p erson er ansatt på heltid, med både drift
og kunstnerisk aktivitet som sitt ansvarsområde. Gruppen inngår fra 2005 i et treårig prøveprosjekt for en landsdelsscene
i Hammerfest. Prøveprosjektet støttes
av fylkeskommunene Nordland, Troms og
Finnmark. Stellaris DansTeater markedsføres gjennom dette samarbeidet med
undertittelen Nordnorsk landsdelsscene
for Dans.
Stellaris DansTeater har formulert
klare formål for sin virksomhet, og som
programområder inngår samarbeids
prosjekter, Ung Koreografprosjekt og
DanseFestival Barents.
1994. Hovedvekten av ODEs repertoar
ligger i jazzdans, og gruppen ble stiftet for
å fylle tomrommet som oppstod etter at
Carte Blanche ble flyttet til Bergen i 1989
og profilen endret.
Gruppen er organisert som en stiftelse, og
har hatt samme kunstneriske leder siden
starten i 1993. Oslo Danse Ensemble har
ingen faste stillinger for dansere, og heller
ingen faste koreografer. Forestillingene
kjennetegnes ved at de alle har bestått
av kortere koreografiske verk av
forskjellige koreografer fra inn- og utland.
Turnévirksomheten har begrenset seg til
Norge, og har foregått i samproduksjon
med Riksteatret.
Oslo Danse Ensemble fikk tilsagn om statlig
Oslo Danse Ensemble10
tilskudd i desember 2001, og kom inn som
Gruppen hadde sin første forestilling i fast tiltak på statsbudsjettet i 2002. Fram
1993, men ble offisielt etablert først i til 2004 lå Oslo Danse Ensemble under
kap. 324 post 78, Ymse faste tiltak, men
ble overført til den nyopprettede post 75,
Dans under kap. 324 fra og med 2004.
Bårdar Danseteater11
Bårdar Danseteater har sitt utspring
fra Bårdar Akademiet i Oslo – en skole
som tilbyr en 2-årig utdannelse innenfor
musikkteater og 3-årig utdannelse
innenfor dans. Gruppen legger vekt på
forskjellige stilarter innenfor dans samt
musikaldans og sang. Bårdar Danseteater
er ikke et skolekompani, men det er en
del av gruppens profil å framstå som et
springbrett til den profesjonelle danse
karrieren for nyutdannede studenter.
Bårdar Danseteater mottok statlig tilskudd
som et fast tiltak («elevrettet») på
statsbudsjettet for 2005.12 Tiltaket inngår i
kap. 324 post 75, Dans.
Organiseringen av det frie dansekunstfeltet
Store deler av midlene som blir gitt som
tilskudd til det frie scenekunstfeltet betegnes
som prosjektstøtte. Scenekunstfeltet var
tidlig ute med å organisere sin virksomhet
som prosjekter, og de kjennetegnes – på lik
linje med prosjekter i dagens næringsliv – av
en gruppe mennesker med ulik fagbakgrunn
som arbeider sammen om en kompleks
oppgave over en begrenset tidsperiode.1 Det
er flere forklaringer på hvorfor det på 1980tallet skjedde en dreining fra en mer gruppeorganisering til prosjektbasert virksomhet i
10
11
Oslo Danse Ensembles jubileumsbok høsten 2004.
www.baardar.no/entertainment/danseteater.asp
SIDE 16 / Norske dansekunstnere 2007
frie grupper. En av forklaringene som er
gitt har i stor grad gyldighet også i dag:
frie scenekunstnere tvinges på grunn av
begrensede midler til å satse på kortere og
mer avgrensede prosjekter.1
Danseprosjektene kjennetegnes ved at de
initieres av kunstneren; en koreograf søker
dansere eller omvendt over et bestemt
tidsrom. Fremdeles benyttes uttrykket
frie grupper om dansekunstnere og andre
involverte kunstnere som i perioder i en
mer eller mindre forpliktende form arbeider
sammen om et prosjekt. Disse gruppene
fungerer som en prosjektorganisasjon, og
koreografen har helt klart en sentral posisjon
som pådriver og leder for den kunstneriske
virksomheten. Koreografen er prosjekt
lederen som styrer prosjektet framover
mot realiseringen av målet – premieren.
Det som likevel skiller koreografen fra andre
prosjektledere, er at koreografen ofte er
alene om de initierende oppgavene rundt
planlegging og finansiering av prosjektet.
12
Etter Bondevik II-regjeringens budsjettforlik med
Fremskrittspartiet høsten 2004 (B.innst.S. nr. 2 (2004-
2005, 6.9. kap. 324, post 75)
del 1
1.3
Dansegrupper med flerårig prosjektstøtte over 1 million kroner
Denne oversikten tar for seg frie grupper
som i perioden 2001-2006 en eller flere
ganger har mottatt over 1 million kroner i
flerårig prosjektstøtte gjennom ordningen
for fri scenekunst (Fri scenekunst) under
Norsk kulturråd.13 Etter søknad mottar de
også tilskudd fra andre statlige tilskuddsordninger under Norsk kulturråd, Fond for
utøvende kunstnere, Fond for lyd og bilde
og UD-midler.
Her presenteres gruppene i kronologisk
rekkefølge. En fullstendig oversikt over
tilskuddene fra Fri scenekunst til disse
gruppene for perioden 2001-2006 går
fram av tabell 34 i vedlegget (pkt. 10.1).
Ingun Bjørnsgaard Prosjekt15
Etablert av koreografen Ingun Bjørnsgaard
i 1992. Gruppens formål er å produsere
og formidle produksjoner basert på
personlige uttrykk og som er representative for samtidsdans og teater på et
internasjonalt nivå. Gruppen har sin base
i Oslo, og er aktiv i turnévirksomhet, særlig i utlandet. Gruppen har mottatt flerårig
prosjektstøtte fra Fri scenekunstordningen under Norsk kulturråd siden slutten
av 1990-tallet.
zero visibility corp.
Etablert i 1996 av koreograf Ina Christel
Johannessen og scenograf Jens
Sethzman. Gruppen beskriver selv sine
produksjoner som en kombinasjon av
bevegelse, visuelle inntrykk og intellekt.
Ulike måter å formidle og kommunisere
på er et konkret aspekt for koreografen.
Ambisjonen er å få publikum til å sitte
igjen med en flertydig opplevelse av
forestillingene. Gruppen gjennomfører
utstrakt turnévirksomhet i inn- og utland.
dansdesign14
Etablert av Anne Grete Eriksen og Leif
Hernes i 1978. Gruppen har en innovativ
tilnærming til dans. Koreografene var tidlig
ute med å eksperimentere og inkludere
andre kunstuttrykk som film, video og bilde
i sine danseforestillinger. dansdesign
mottok treårig støtte i perioden 20002002. Før, og spesielt etter dette, har
mange av produksjonene koreografene
står bak vært bestillingsverk i inn- og Jo Strømgren Kompani
utland. I de senere år har flere av verkene Etablert i 1998 av koreograf Jo Strømgren
vært rettet mot barn og unge.
og produsent Agnes Kroepelien. Gruppen
13
I evalueringen av ordningen for Fri scenekunst i 2001
ble statistikken over størrelsen av årlige tildelinger delt inn
i tre grupper som ikke samsvarer med inndelingen i denne
utredningen: store (over 600 000 kr), mellomstore (mellom 200 og 600 000 kr) og små (under 200 000 kr). Det
er flere grunner til at en slik inndeling ikke er brukt her.
Et beløp over 600 000 men under 1 mill kr anses ikke som
stort i den forstand at det gir muligheter til kunstnerisk
virksomhet av kontinuerlig art. Det er kun noen få grupper
som ville ha tilhørt et slikt utvalg, og det er et stort sprang
opp til grupper med flerårig støtte som alle mottar over
1,1 mill kr i årlig støtte. Det er ikke reelt å trekke likheter
mellom finansieringen av disse grupperingene.
har sin base i Bergen, og har som formål
å produsere uavhengig samtidsdans
og teater som formidles gjennom en
vidstrakt turnévirksomhet internasjonalt.
Jo Strømgren Kompani mottar fra 2007
basisfinansiering gjennom ordningen for
Faste scenekunstgrupper under Norsk
kulturråd (se pkt. 3.8).
Kreutzer Kompani
Etablert i 2000 av koreograf Eva-Cecilie
Richardsen og videokunstner HC Gilje som
en videreføring av Richardsens tidligere
kompani Demodans fra 1997. Gruppen
bygger produksjonene på en fortløpende
utprøving av bevegelser gjennom video/
lyd/dans, improvisasjon og strukturert
materiale. Turnévirksomhet i inn- og
utland.
impure company
Etablert av koreografen Hooman Sharifi i
2000. Formålet er å skape forestillinger
som er direkte og som publikum kjenner
seg igjen i, men som samtidig er
kontroversielle og politisk ladet. Gruppen
arbeider og turnerer mye i utlandet.
www.dansdesign.com
www.ingunbp.no
www.zerocorps.com
17
www.jskompani.no
18
www.kreutzerkompani.com
14
15
16
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 17
1.4
Andre dansegrupper/koreografer med prosjektstøtte
Frie grupper som i årene 2001-2006 har mottok støtte i 2006, er det kun fire som
mottatt prosjektstøtte fra ordningen for fri har mottatt tilsagn for 2007. En fullstendig
scenekunst som ligger under 1 mill kroner. oversikt går fram av tabell 35 i vedlegget
(pkt. 10.1).
Tilskudd mellom 500 000 og 1 mill kr
Det er 17 prosjekter/grupper/koreografer Tilskudd under 500 000 kr
som i ett eller flere år i perioden 2001- 74 grupper/koreografer har i ett eller flere
2006 har mottatt tilskudd over 500 000, år kun mottatt tilskudd på mindre enn 500
men under 1 mill kr. Av de ti gruppene som 000 kr fra Fri scenekunst i perioden 2001-
1.5
Andre etablerte koreografer
Enkelte koreografer har gjennom mange års
arbeid oppnådd anerkjennelse og har hatt
mulighet til å koreografere bestillingsverk
for forskjellige oppdragsgivere. I tillegg til de
navngitte gruppene, er det i en beskrivelse
1.6
2006. Tilskuddenes størrelse varierer fra
20 000 og opp til 450 000 kr. Av de 74 er
det kun 19 koreografer/grupper som har
mottatt tilskudd mer enn én gang.
Det var 18 nykommere i 2006 av 28 tildelte
prosjekter under denne kategorien. En
fullstendig oversikt over tilskuddene for
perioden 2001-2006 er gjengitt i tabell 36
i vedlegget (pkt. 10.1).
av det norske dansekunstfeltet riktig å
nevne andre etablerte koreografer med
lang fartstid og som fortsatt er aktive. Disse
er Kjersti Alveberg19, Sølvi Edvardsen, Lise
Eger, Lise Ferner, Lise Nordal, Un-Magritt
Nordseth og Kjersti Engebrigtsen. Av
d isse har de fire siste mottatt støtte fra Fri
scenekunst én gang hver i perioden 20012006. Sølvi Edvardsen har mottatt støtte
fra samme ordning i 2001, 2004 og 2006.
det at Riksteatret, på lik linje med andre
institusjonsteatre, må fremme samarbeid
med de frie gruppene både av kunstneriske,
praktiske og økonomiske grunner. Det
er et økende behov for å få de gode
produksjonene, fra de frie gruppene, ut til
et større publikum. Etterspørselen har økt
blant annet som følge av at nye kulturhus
reises rundt omkring i Norge. Kultur- og
kirkedepartementet forventer derfor
at Riksteatret og institusjonsteatrene
må prøve ut ulike former for samarbeid
med frie grupper, og at en definert del av
produksjonene må tilpasses et turnéformat.
Riksteatret har utarbeidet en strategiplan
for perioden 2006-2010.20
En oversikt over produksjonskostnader
til teater- og danseforestillinger ved
Riksteatret er gjengitt i tabell 12 under pkt.
3.10.
Riksteatret
Riksteatret har siden 2002 sendt ut to
danseproduksjoner årlig, bortsett fra i
2003 og 2006 da det kun ble kjøpt inn én.
Ingen av disse ble produsert av Riksteatret,
men enkelte var samproduksjoner. I både
2002 og 2004 var 14 dansere engasjert i
forskjellige produksjoner (28 månedsverk).
Den ene produksjonen i 2006 engasjerte 3
dansere og utgjorde vel 6 månedsverk.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) vektlegges
19
20
www.alveberg.com
www.operaen.no/sw161.asp
SIDE 18 / Norske dansekunstnere 2007
del 1
1.7
Rikskonsertene
Unntaksvis inngår dans i Rikskonsertenes statistikk over danseproduksjoner eller
skolekonserter. Det har imidlertid ikke vært innslag av dans i deres skolekonsert
mulig å få Rikskonsertene til å framskaffe produksjoner.
1.8
Institusjonsteatrene
De siste år har det fra politisk hold kommet
til uttrykk at det ligger en forventning til
institusjonsteatrene om at de i større grad
aktivt må søke samarbeid med frie grupper
i scenekunstfeltet (se pkt. 1.6).
Den siste femårsperioden har coproduksjon mellom institusjonsteatre og det
frie dansekunstfeltet knapt forekommet.
Rene danseforestillinger vises derfor
sjelden på institusjonsteatrenes scener,
fordi få prosjekter har økonomi til å leie seg
inn på disse scenene.
Det er i hovedsak gjennom satsing på
musikaler at det skapes arbeidsplasser for
dansere og koreografer ved institusjons
teatrene. Dette er som oftest produksjoner
som er påkostet og som spilles over lengre
1.9
perioder. Det er ofte gjennom denne
kunstformen at det store publikum møter
dans for første gang. Mange forbinder,
feilaktig, musikaldans som ensbetydende
med dans generelt. Musikaldans er en
sjanger som generelt sett ikke krever den
grad av tekniske ferdigheter som annen
scenisk dans, men stiller desto større krav
til en dansers sang- og skuespillerferdigheter. I de siste årene har flere og flere
medvirkende i musikaler en utdanningsbakgrunn som er satt sammen nettopp
med tanke på dette.
Med en prøvetid på rundt to måneder og
ofte en spilleperiode på seks måneder, er
institusjonsteatrene den største arbeidsgiveren for frilansdansere og koreografer
ved å kunne tilby et ansettelsesforhold
av lengre varighet. Antall arbeidsplasser
varierer imidlertid sterkt fra år til år,
avhengig av antall produksjoner og hvilke
musikaler som settes opp. Institusjonsteatrene er tilknyttet Norsk Teater- og
Orkesterforening (NTO), og avlønner i
henhold til gjeldende tariffavtale mellom
NTO og Norske Dansekunstnere.
Det foreligger ingen statistikk over antall
oppførte musikalproduksjoner gjennom
hele perioden 2001-2005 ved institusjonsteatrene. En oversikt over antall engasjerte
dansere og antall månedsverk for 2005
presenteres i tabell 30 under pkt. 5.5.
for dansere og koreografer. I tillegg
oppfører de private teatrene forskjellige
typer revyer og show som har danseinnslag. Det foreligger ingen tariffavtale
på dette området, og det varierer sterkt
hvordan danserne lønnes. Spilleperiodens
varighet styres i enda større grad enn
for institusjonenes del av markedet, og
dette gir en større grad av usikkerhet for
danserne.
Private teatre
Det foreligger ingen oversikt over antall
engasjerte dansekunstnere ved private
teatre. I likhet med institusjonsteatrene,
er det i hovedsak musikaloppsetninger
ved disse teatrene som gir arbeidsplasser
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 19
2.
Infrastruktur
I dette kapitlet vil infrastruktur og
støttefunksjoner for det frie dansekunstfeltet
bli presentert. Dette omfatter tiltak som har
eksistert i mange år allerede, og tiltak som
er i støpeskjeen. Fellesnevneren for mange
er at de er initiert og arbeidet fram av et
målrettet og samlet dansekunstfelt.
2.1
De dynamiske enhetene har bidratt til stor
kunstnerisk vekst og løftet kunstarten
til internasjonalt nivå. Mangel på egnede
scener med et etablert, danseinteressert
publikum har imidlertid ført til at et økende
antall norske danseproduksjoner vises
oftere i utlandet enn i vårt eget land.
Dansekunstfeltet har derfor en stor
utfordring i å samle og bygge opp et slagkraftig miljø i Norge som kan styrke og
videreføre faglig og kunstnerisk utvikling
og formidling.
og grupper – norske som internasjonale.
Teatret arbeider svært nær kunstnerne,
i den forstand at det er scenekunstfeltet
selv, og utviklingen i dette, som setter
dagsorden for teatrets program.
Teaterhuset Avant Garden23
Etablert i 1984, og er Trondheims hovedscene for framførelse av fri scenekunst.
Ved siden av turnéformidlingen gjennom
nettverket, spiller institusjonen en viktig
rolle i det lokale scenekunstmiljøet.
Nettverk for scenekunst
Nettverk for scenekunst er et produkt av et
treårig tverrkunstnerisk prøveprosjekt som
Norsk kulturråd startet i 1999 under navnet
Rom for kunst. Formålet var å «støtte
etablering og oppgradering av visningsog produksjonslokaler for prosjektbasert
kunst». Etter tre år med tilskudd fra
Kulturrådet, ble dette tiltaket videreført
over kap. 324 post 78 i 2002.
Nettverket består av tre formidlings
institusjoner som sammen arbeider for å
utveksle og turnere prosjektbasert norsk
og internasjonal scenekunst:
Black Box Teater21
Black Box Teater i Oslo ble etablert i 1985 (se
også pkt. 2.7), og er en programmerende
scene som bygger sin kunstneriske profil
på presentasjon av frittstående kunstnere
www.blackbox.no
www.bit-teatergarasjen.no
www.avantgarden.no
24
Kulturmeldingen 2003: 143
21
22
23
SIDE 20 / Norske dansekunstnere 2007
BIT Teatergarasjen22
BIT ble i 1983 etablert i Bergen som en
internasjonal teaterfestival, og har siden
1990 vært et helårsdrevet scenehus
med BIT Teatergarasjen som fast arena.
BIT er en av Norges største produsenter
og har i en årrekke vært enerådende
som co-produsent av nasjonal samtidig
scenekunst. I tillegg har BIT vært en viktig
aktør i tilretteleggingen og formidling av
internasjonal scenekunst, og samarbeider
på fast basis med teaterhus, dansescener
og festivaler i flere europeiske land.
Teatrene mottar individuelle tilskudd
over statsbudsjettets kap. 324 post 78,
mens midlene til Nettverk for scenekunst
deles mellom de tre institusjonene.
I Kulturmeldingen blir det trukket fram at
disse tre scenene dekker de spesifikke behovene som utøvelsen av dans krever av
kapasitet, utstyr og formidling, «[...] men
har behov for auka ressursar for å kunna
ivareta formidlinga på ein betre måte».24
del 1
2.2
Scenehuset i Oslo
Dette er et prøve- og produksjonslokale
på Majorstua i Oslo som har vært i bruk
siden 1990. Scenehuset leies ut til det
frie dansekunstfeltet, og Senter for
2.3
Dansekunst står ansvarlig for den daglige dette tiltaket overført til post 75, Dans, fra
drift. Driften har vært støttet over kap. og med statsbudsjettet 2006.25
320 post 74 siden 2001. Etter anbefaling
fra utreder i evalueringen av post 74, ble
Dansens Hus – Nasjonal scene for dans26
Arbeidet med realiseringen av Dansens
Hus har hatt en lang og brokete fortid.
Etter flere års politisk påtrykk fra Senter
for Dansekunst, med støtte fra Norsk
Ballettforbund, ble et nasjonalt Dansens
Hus første gang nevnt av Kulturdepartementet i 1997.
Et endelig vedtak om opprettelse av
Dansens Hus ble fattet av Stortinget 11.
desember 2003, og det ble bevilget midler
over statsbudsjettet 2004 for halvårlig
drift fra høsten 2004. Det er også bevilget
midler til kunstnerisk virksomhet gjennom
co-produksjon og gjestespill.
Etter at det første forslaget om lokalisering
ble presentert i august 1998, er flere
forslag skrinlagt. 24. januar 2006 ble en 20års leiekontrakt med eier av Vulkanhallen
på Nedre Foss signert i forståelse med
Kultur- og kirkedepartementet. Bygget er
på 3500 m2, og i tillegg til scenen kommer
25
26
en fire etasjers administrasjonsfløy som
også skal gi rom for Senter for Dansekunst.
Siden oppstart høsten 2004 har Dansens
Hus leid scenelokaler ulike steder i Oslo.
Åpningen av det nye bygget forventes å
skje vårsesongen 2008.
Dansens Hus har som formål å bli et
nasjonalt møtested for dansekunstnere og
dets publikum gjennom å være:
Dansens Hus er med i et nystartet
europeisk nettverk av syv scenehus for
dans, og blant dem flere ledende scener
for dans i verden. Nettverket EDN (European Dancehouse Network) ble i 2005 tildelt
i overkant av 10 millioner kroner av EU for
et tre-årig prosjekt (IDEE-prosjektet) som
har som målsetting å bedre vilkårene for
gjestespill i Europa.
•en profesjonell scene for visning av dansekunst
av høy kvalitet
•en aktiv formidler av norsk dansekunst
•et profesjonelt og kompetent produksjonssted
for dansekunst
•et sted for kunnskap om dans, for dansemiljø og
I Kulturmeldingen gis det forventninger om
at Dansens Hus skal initiere og utvikle et
nasjonalt nettverk for formidling av dans
(se pkt. 2.4).
publikum
•et sentralt møtested for ulike aktører innen
norsk dansemiljø
•en aktiv samarbeidspartner og brobygger
mellom forskjellige aktører i norsk dansemiljø
Simonsen 2005: 79 og 124.
www.dansenshus.com
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 21
2.4
Nasjonalt nettverk for formidling av dans (turnéslynge)
I Nasjonal plan for produksjon og formidling
av opera og ballett ble det framstilt et
forslag om et «tidsavgrenset utviklings
program for dans i regi av Norsk kulturråd,
analogt med Kulturrådets musikkteater
satsing Mens vi venter på operaen...».27
Programmet var tenkt å rette seg mot
alle ledd i produksjons- og formidlings
prosessen, med særlig fokus på formidling
av dans. Kultur- og kirkedepartementet
2.5
har stilt seg positivt til et slikt program, og
i stortingsmeldingen Kulturpolitikk fram
mot 2014 går det fram at programmet bør
realiseres, og at det knyttes til Dansens
Hus.28
Etter initiativ fra Dansens Hus er det nå
opprettet en nettverksgruppe som består
av representanter fra Norske Danse
kunstnere, Senter for Dansekunst, Nasjonalballetten, Stellaris DansTeater/Nordnorsk
landsdelsscene for dans og Riksteatret i
tillegg til Dansens Hus. Carte Blanche og BIT
Teatergarasjen i Bergen har vist interesse
for dette arbeidet. Samarbeidsprosjektet
er fremdeles i støpeskjeen, men en
målsetting er å kartlegge og utvikle modeller
for hvordan eksisterende ressurser og
nettverk i dansekunstfeltet kan koordineres
og dra sammen for å utløse friske midler og
ønsket synergieffekt.
Nordnorsk landsdelscene for Dans (NND)29
Stellaris DansTeater-Nordnorsk landsdelsscene for Dans ligger i Hammerfest
og ble en realitet i 2005 gjennom en avtale
mellom et privateid as og en stiftelse som
eies av Hammerfest kommune og de tre
nordligste fylkeskommunene Nordland,
Troms og Finnmark. Det har vært arbeidet
for en slik arena siden 1988, og gjennombruddet kom etter at NND inngikk i den
reforhandlede nordnorske kulturavtalen
fra 1. juli 2004 etter at Stellaris DansTeater
hadde gjennomført en prøveprosjekt
ordning i løpet av 2003-04. Formålet er å:
•produsere ny norsk scenisk dans og turnere i
Nord-Norge som prioritert område
•bidra til utvikling av dansekunst i Nord-Norge,
Nasjonal plan 2002: 53.
St.prp. nr. 1 (2005-2006): 1
29
www.stellaris.no>Nordnorsk
landsdelscene for Dans
27
28
SIDE 22 / Norske dansekunstnere 2007
også i samarbeid med andre kunstformer
•være et regionalt kompetanse- og nettverks senter for dansekunst i Nord-Norge
•ha internasjonal orientering med Barents regionen som prioritert område
Virksomheten skal markedsføres som
Stellaris DansTeater med Nordnorsk
landsdelscene for Dans som undertittel. En
av de fremste målsettingene de kommende
årene vil være å sikre en fullfinansiering
av landsdelscenen med 70% statlig
finansiering og 30% fordelt mellom eierne
av stiftelsen. Inntil dette er på plass må
virksomheten både organisatorisk og
kunstnerisk forholde seg til et minimalt
budsjett. Barents Dansråd og Danse
Nordland fylkeskommune, skriv om «Plan
for musikk og scenekunst i Nordland 20022005», pkt 9.3.5 og pkt. 5.
30
Festival Barents vil fra 2006 inngå i NNDs
nettverk, og interesseorganisasjonen
Forum for Nordnorske Dansekunstnere
holder til i felles lokaler.
Med realiseringen av Nordnorsk landsdelscene for Dans, vil det være mulig å
samle ressurser som arbeider for utviklingen av norsk samtidsdans i et regionalt
perspektiv. Det er tidligere gjort framstøt
for et slikt formål, blant annet et prøveprosjekt i regi av Nordland fylkeskommune
som ble påbegynt i 2002. Målsettingen med
prosjektet var å etablere et samtidsbasert
danseprosjekt med base i Bodø som skulle
utvikle dans «av internasjonal kvalitet og
med regional appell». Prosjektet ble ikke
gjennomført.30
del 1
2.6
2.6Norske Dansekunstnere (NoDa)31
Norske Dansekunstnere er fagforbundet
for profesjonelle dansekunstnere i Norge
og organiserer dansere, koreografer og
pedagoger. Forbundet har pr. januar 2007
653 medlemmer. Det ble dannet i 1947
under navnet Norsk Ballettforbund, men
dette ble i 2002 endret til det nåværende.
NoDa er en landsomfattende uavhengig
organisasjon som har til formål å fremme
og ivareta medlemmenes kunstneriske,
2.7
fagpolitiske og økonomiske interesser.
Forbundet har over flere år vært en
samlende kraft for dansekunst i Norge, og
har vært initiativtaker og pådriver til Gratis
Daglig Trening, Senter for Dansekunst og
Dansens Hus.
Forbundet har en rådgivende oppgave,
og er høringsinstans på kulturfeltet og
innstiller til fagutvalg under forskjellige
statlige ordninger. NoDa har utarbeidet
t ariffavtaler med NTO, NRK, Rikskonsertene
og Riksteatret, og har en samarbeidsavtale
med MFO.
NoDas medlemmer vedtar hvert år på
generalforsamlingen et handlingsprogram
som styret arbeider etter. Forbundets
sekretariat består av forbundsleder,
faglig konsulent og kontormedarbeider på
til sammen 2,5 årsverk. Kontoret ligger i
Oslo.
Danse- og teatersentrum (DTS)32
Danse- og teatersentrum (DTS) er en
interesseorganisasjon og et kompetanse
senter for fri profesjonell scenekunst i
Norge og ble etablert i 1977. Overordnet
målsetting har vært todelt:
vilkår ved å arbeide for tilstrekkelige
produksjonsmidler, gode formidlings
ordninger, et mangfold av arenaer og
muligheter for kunstnerisk utvikling og
fornyelse.
Organisasjonen sto i 1985 bak etablerin•stimulere til økt interesse for dans og teater gen av Black Box Teater (se pkt. 2.1). I
med spesiell vekt på barn og ungdom
1994 tok Danse- og teatersentrum også
•å synliggjøre frie grupper og høyne status for initiativ til å utvikle et eget formidlings mangfoldet av sceniske uttrykksformer utenfor nettverk for fri scenekunst, og Norsk
institusjonene
scenekunstbruk ble etablert (pkt. 2.11).
I 2002 startet Danse- og teatersentrum
Formålet er i dag å være en pådriver for å nyhetssiden www.scenekunst.no sammen
bedre den frie profesjonelle scenekunstens med Norsk teater og orkesterforening.
DTS er rådgivende organ for Utenriksdepartementet i spørsmål om scenekunst, og
administrerer departementets reisestøtte
ordning for gjestespill i utlandet.
Danse- og teatersentrum har mottatt
bevilgninger over kap. 324 post 74 siden
1996.33 Budsjettposten ble evaluert i 2004
og 2005 på bestilling av Norsk kulturråd, og
der foreslås det endringer i organisasjons
strukturen.34 Organisasjonen består i mars
2007 av 80 medlemmer som representerer
ulike former for scenekunst, hvorav 23 er
dansegrupper.
www.norskedansekunstnere.no
http://new.scenekunst.no/
Simonsen 2005: 124.
34
Simonsen 2005: 76.
31
32
33
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 23
2.8
Stiftelsen Gratis Daglig Trening (GDT)35
GDT ble opprettet av Norsk Ballettforbund i
1988 for å sikre kompetansen og arbeidssituasjonen til profesjonelle dansekunstnere
som jobber utenfor institusjonene/
teatrene. Stiftelsen har mottatt tilskudd
over statsbudsjettet siden 1993. Årlig
engasjeres nærmere 80 anerkjente
pedagoger fra Norge og utlandet for undervisning ved GDT.
GDT er landsomfattende med et hovedtilbud
2.9
nå årlig over 100 dansekunstnere gjennom
alle utdanningene.
I St.prp nr 1 for 2005-2006 oppgis et av
hovedmålene for kulturpolitikken at «[i]
organiseringen og finansieringen av det
offentlige engasjementet i kultursektoren,
kreves et hensiktsmessig samarbeid mellom
stat og kommune». Kultur- og kirkedepartementet har derfor oppfordret GDT til å
initiere et samarbeid med Oslo kommune.
Forum for Nordnorske Dansekunstnere (FNND)36
Forumet arbeider aktivt for å styrke og
utvikle det aktive nordnorske dansemiljøet,
og har eksistert som møteplass siden
1989. Navnet ble i 2002 forandret fra
2.10
i Oslo som tilbyr daglige teknikk-klasser for
dansere. De regionale avdelingene i Bergen,
Stavanger, Trondheim og Nord-Norge holder
færre klasser ukentlig, og prioriterer ofte
kurs og workshops av ulik art. Brukerne av
GDT har økt kraftig som følge av et større
tilbud av dansekunstutdanninger i Norge
og utlandet. I 1995 var det omtrent 300
registrerte brukere ved GDT, og i 2005 har
dette økt til nærmere 800. Det rekrutteres
Nordnorsk Ballettforum til det nåværende. Forumet mottar tilskudd fra Nordnorsk
Forumet har i dag 70 medlemmer, og har kulturråd og Nordland fylkeskommune.
sin administrasjon i lokalene til Nordnorsk
landsdelscene for Dans (se pkt. 2.5).
Senter for Dansekunst (SfD)37
Senter for Dansekunst er det norske
informasjonskontoret og kompetanse
senteret for dans. Senteret er organisert
som en stiftelse og ble opprettet i mars
1994 av Norsk Ballettforbund (NBF; nå
NoDa). Virksomheten har et ideelt formål,
og skal fremme dansekunsten generelt
med mangesidig virksomhet. Senteret
opererer ikke med medlemsskap, men
yter service overfor alle som arbeider
med eller er interessert i dans.
Ved opprettelsen i 1994 fikk senteret
mandat fra NBF for å arbeide for etablering
av et nasjonalt Dansens Hus. Senter for
Dansekunst er i dag eneaksjonær i Dansens
Hus AS, og de skal samlokaliseres på Nedre
Foss ved årsskiftet 2007/2008. I denne
forbindelse er det vedtatt at senteret skal
skifte navn til Danseinformasjonen.
Andre funksjoner og oppgaver som Senter
for Dansekunst ivaretar:
www.norskedansekunstnere.no/gratis_daglig_trening/index.html
www.fnnd.no
37
www.dance.no
35
36
SIDE 24 / Norske dansekunstnere 2007
•informasjon over nettsiden www.dance.no og
ved henvendelser
•videotek
•bibliotek
•dansekalender og nyheter
•utleie av Scenehuset
•Dansens Dag
•Dans for Kamera
•Danseriske samtaler
•Æresprisen
del 1
Videoteket har en samling av moderne
dans/samtidsdans,
klassisk
ballett,
jazzdans, musikaler, videodans, etnisk
dans og historiske og nåtidige dokument
asjonsvideoer. Her har dansekunstnere
også fasiliteter for å grovredigere og
kopiere sine egne verk vederlagsfritt.
Biblioteket består av dansefaglig litteratur
og relaterte verk innen kunst, kultur, filosofi,
psykologi, medisin, samfunn, politikk samt
en rekke tidsskrifter og kataloger.
2.11
Dansekalenderen kommer ut i papir/
posterversjon hver annen måned i et opplag på 2000, og inneholder informasjon om
alt som vises av profesjonell dansekunst
i Norge og alle norske verk i utlandet.
I tillegg gir den en oversikt over kurs,
workshops og seminarer. Nettsiden
oppdateres jevnlig, og inkluderer også
en nyhetstjeneste med aktuelle linker til
norske og europeiske aviser.
Scenehuset er et prøve- og visningslokale
i Oslo som kan leies fra senteret (se omtale
pkt. 2.2). Dansens Dag arrangeres årlig
landet rundt (se pkt. 2.12), og koordineres
av senteret. Æresprisen deles ut årlig til
en fortjent dansekunstner.
Fra og med statsbudsjettet for 2005 ble
bevilgningene til Senter for Dansekunst
overført til kap. 324, post 75, Dans, og
før den tid lå det under kap. 324 post 78,
Ymse faste tiltak.
Scenekunstbruket utarbeider oversikter
over hva som produseres og vises
av profesjonell scenekunst utenfor
institusjonene. På bakgrunn av denne
informasjonen og etter søknad fra den
enkelte produksjon, plukker Scenekunstbruket ut enkelte forestillinger som de
ønsker skal inngå i porteføljen. Porteføljen
er tilgjengelig på internett og består av
forestillinger innenfor et mangfold av
uttrykk som figurteater, dans, mime,
tekstbasert teater, performance, gjøglere
og ulike crossover-prosjekter.
Scenekunstbruket har bygd opp et
medlemsnettverk av fylkeskommuner og
deres lokale arrangører. Nettverket utgjør i
dag 16 fylker samt Svalbard. Det legges stor
vekt på aktive og medvirkende arrangører
for å øke kompetansen og interessen for
scenekunst lokalt. Scenekunstbruket har
det faglige formidlingsansvaret, mens den
enkelte kommune og fylkeskommunen har
hovedansvar for utvikling og vedlikehold av
arrangørnettverket.
Arrangøren kan fritt velge forestillinger, og
må selv ta kontakt med gruppen/utøveren
og avtale forestillinger/turné. Arrangøren
har rett til en andel av Scenekunstbrukets
arrangørstøtte, noe som innebærer at
arrangøren får refundert inntil 50 prosent
av de totale utgiftene til forestillinger.
Norsk scenekunstbruk38
Norsk scenekunstbruk (Scenekunst
bruket) ble opprettet etter initiativ fra
Danse- og teatersentrum i 1994. Først
var Norsk scenekunstbruk et forsøks
prosjekt støttet av Norsk kulturråd, men
fra 1998 har Scenekunstbruket mottatt
støtte over statsbudsjettets kap. 324
post 78. Ordningen er en av de nasjonale
formidlingsaktørene i Den kulturelle
skolesekken, og deler en bevilgning på 6
mill kr til scenekunst sammen med Norsk
kulturråd som på sin side forvalter produksjonsaspektet (se pkt. 4.2). En av Scenekunstbrukets sentrale oppgaver er derfor
å overføre statlige midler på grunnlag av
innsendte rapporter fra fylkene om antall
avholdte forestillinger.
38
www.scenekunst.no/nskb/
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 25
2.12
Festivaler og arrangementer
Oktoberdans39
Oktoberdans er blitt arrangert siden
1997, og var fram til 2002 Norges eneste
dansefestival. Festivalen startet som et
pilotprosjekt, og målsettingen har vært
å utvikle arrangementet til et forum for
koreografer og grupper/kompanier i en
norsk og internasjonal sammenheng,
og å etablere en visningsarena for dans
og relaterte kunstformer for det brede
publikum. Oktoberdans har fungert som
en internasjonal for norsk samtidsdans
overfor utlandet, og flere norske grupper
og koreografer har blitt presentert
i utlandet som en direkte følge av at
aktører i det internasjonale fagmiljøet er
invitert til festivalen. En viktig bakgrunn
for dette er etableringen av programmet
Norsk Plattform, som for første gang ble
presentert ved Oktoberdans 2000.
I perioden fram til 2004 presenterte
festivalen 110 forestillinger basert på
53 produksjoner. 16 land hadde vært
involvert, over 60 internasjonale fagkyndige
hadde besøkt festivalen, og besøkstallet
hadde kommet opp i til sammen 25 000
publikummere. Både Carte Blanche,
Stiftelsen Kulturhuset USF40 og Bergen
Dansesenter41 er viktige samarbeids
partnere. Fra og med 2002 er festivalen
forankret som åpningsarrangement ved
den tverrkunstneriske festivalen BergArt.
Det er også inngått langsiktige avtaler
med koreografer og grupper i Bergen og i
norsk dansemiljø for øvrig, og Oktoberdans
oppleves som en viktig plattform for det
39
40
www.oktoberdans.no
www.usf.no/
SIDE 26 / Norske dansekunstnere 2007
41
42
norske dansekunstfeltet.42 Under festivalen
blir også Norges største dansepris,
Oktoberdansprisen sponset av Sparebanken
Vest, utdelt til en norsk forestilling med
ekstraordinære kvaliteter.
I årene 1997-2000 var festivalen
delfinansiert av Norsk kulturråd. Etter den
treårige prøveperioden, har rådet kun
ytt gjestespillstøtte etter søknad i tillegg
til tilskudd til faglig seminar kanalisert
gjennom Danse- og teatersentrum. Bergen
kommune har gitt en fast, årlig bevilgning
siden 2002. Festivalen kom inn på statsbudsjettets kap. 320, post 74 - Tilskudd til tiltak
under Norsk kulturråd - i 2005.
CODA Oslo International Dance Festival43
Festivalen ble etablert som en stiftelse i
2001, og den første festivalen ble arrangert
høsten 2002. Etter 2005 er CODA en
biennale. Festivalen viser og synliggjør
et mangfold av samtidsdans i dag – både
nasjonalt og internasjonalt. Dette er i tråd
med festivalens formål. Aktivitetene og
forestillingene som inngår i festivalen retter
seg både mot unge og voksne.
CODA har som målsetting å gi norsk dans
utviklingsmuligheter gjennom forestillinger,
kursvirksomhet, workshops og seminarer, og
skal rette søkelyset mot Oslo og Norge som
arena for samtidsdans. Det legges stor vekt
på viktigheten av å utvikle et samarbeid med
organisasjoner, institusjoner og bedrifter
som ser verdien av støtte og av å bidra aktivt
til arbeidet med festivalens formål.
Festivalen har siden starten mottatt
www.bergen-dansesenter.no/
Bergen kommune, saksutredning 2004;
ø konomisk støtte fra Norsk kulturråd, Oslo
kommune og Fond for lyd og bilde, samt
privat næringsliv. Festivalen kom i 2005
inn på statsbudsjettets kap. 320, post 74
Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.
DanseFestival Barents44
DanseFestival Barents har som formål å
presentere forestillinger av høy nasjonal
og internasjonal kvalitet med hovedvekt
på kunst og kultur fra Barentsregionen.
Festivalen skal avholdes årlig. Innslag
fra et annet geografisk område kan taes
i betraktning der det faller naturlig inn i
festivalens program og tema.
Dansekunsten står i hovedsete under
festivalen, men det åpnes for at beslektede
sjangere innenfor andre kunstfelt kan
presenteres der dans og bevegelse er
et bærende eller fremtredende element i
produktet. Andre målsettinger er å:
•være en møteplass for dansekunstnere i
Barentsregionen gjennom nettverksbygging
•samarbeide på tvers av landegrenser og
kulturelle grenser
•vise forestillinger fra Barentsområdet med
etnisk innslag
Festivalen skal dessuten bidra til
kompetanseheving gjennom kurs, seminarer
og workshops både til profesjonelle og
amatørutøvere, og tilrettelegge aktivitet
som har barn og ungdom som målgruppe.
Fra 2006 er DanseFestival Barents tilknyttet
Nordnorsk landsdelscene for Dans gjennom
www.bergen.kommune.no/info_/ekstern/
nyheter/280504_byrad.html
43
44
www.codadancefest.no
www.barentsdans.no
del 1
felles administrasjon og kontorfellesskap
(se pkt. 2.5). Barne- og ungdomsaktiviteter
blir ivaretatt av Hammerfest Kulturskole
som arrangerer en ungdomsfestival under
DanseFestival Barents.
Norsk kulturråd bevilget i 2004 100 000
kr til etablering av DanseFestival Barents.
Festivalen finansieres gjennom midler fra
Stellaris DansTeater i Hammerfest (se pkt.
1.1), og er et definert programområde for
dansekompaniets virksomhet.45
Dansens Dag46
UNESCOs internasjonale Dansens Dag har
blitt feiret i Norge siden 2000. Unesco
etablerte dagen så langt tilbake som i
1982 med ønske om global feiring av
alle danseformer på tvers av politiske,
kulturelle, etniske og sosiale grenser. Selve
dagen er 29. april, og feires verden over
til minne om Jean-Georges Noverre (født
1727) – mannen som regnes som fornyeren
av ballett. I Norge markeres dagen over
flere dager i slutten av april gjennom arrangementer over hele landet.
Det er opp til hver enkelt dansekunstner,
pedagog, gruppe, skole til å bruke dagen
på sin måte. Dagen bidrar til å synliggjøre
utbredelsen av dans og alle dens uttrykksformer. I 2006 ble det arrangert rundt 100
arrangementer i byer og tettsteder over
hele landet, og det ble danset og stuntet i
gater, parker, museer, på torg, skoler og
scener.
Den norske markeringen ble initiert av Senter
for Dansekunst, som også koordinerer
arrangementene. I styringsgruppen sitter
også Norske Dansekunstnere, Gratis Daglig
Trening, Dans i Skolen47, Danse- og Teatersentrum og Dansens Hus.
Festspillene i Bergen og Nord-Norge
(Harstad)48
Festspillene i Bergen ble arrangert første
gang 1953. Festspillene har som formål å
organisere kunstneriske arrangementer
på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå.
Arrangementene skal gi et bilde av de beste
norske og internasjonale kunstfrembring
elser, vesentlig innenfor musikk, men også
ballett, opera, teater, folklore og andre
kunstarter.49
Årlig vises det danseforestillinger med både
nasjonale og internasjonale kompanier.
Festivalen har både norske og internasjonale
offentlige støttespillere, samt det private
næringsliv.
Festspillene i Nord-Norge er landsdelens
største og viktigste kulturarrangement. Det
ble avviklet første gang 1965, og fikk i 1995
status som regional knutepunktsinstitusjon.
Dette pålegger festspillene en del
kulturpolitiske oppgaver og sikrer samtidig
festspillenes faste årlige bevilgning over
statsbudsjettet.
Siden 1985 har festspillene spesielt
engasjert en eller flere utøvende kunstnere
som er gitt særlige oppdrag og kunstneriske
utfordringer under Festspillene. Hensikten
har vært å gi publikum anledning til å bli
bedre kjent med enkeltkunstneres arbeid.
Dansekunsten har gjennom etablerte og
unge kunstnere blitt gitt en slik posisjon i
1989, 1997, 1998 og 2002. Siden har det
ikke blitt vist dans.
Dans for kamera50
Dans for kamera (initiert av Senter for
Dansekunst) har siden starten i 1997 inngått
som et årvisst filmarrangement under
Ultimafestivalen i Oslo. Filmprogrammet
har hvert år en særegen profil, men det
er koreografi, dans og musikk som utgjør
de sentrale disipliner. Programmet er
et resultat av samarbeid med en rekke
aktører i inn- og utland. Dans for Kamera er
medlem av nettverket Media & Dance (MAD)
Network, som i 2005 bestod av 38 festivaler
fra 24 nasjoner. Nettverket skal arbeide for
en bedring av utveksling av informasjon
og distribusjon av produksjoner og nye
koalisjoner for samarbeid.
I løpet av arrangementet tilbys også en
workshop for regissører og koreografer
om dans for kamera. Dans for kamera har
gjennom flere år blitt produsert av Ultima,
Senter for Dansekunst, Cinemateket
og Norsk filminstitutt, men i 2005
erstattet Dansens Hus sistnevnte som
medprodusent.
www.dansensdag.no
www.dansiskolen.no
48
www.festspillnn.no
49
www.fib.no
50
www.dansforkamera.no
46
47
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 27
«Dansere under prøver til Danseaksjonen 2005», koreograf André Austvoll
Foto: alexisfoto.no
Finansiering
av dansekunsten
SIDE 28 / Norske dansekunstnere 2007
DeL 2
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 29
Finansiering av dansekunsten
Her vil det først gjøres rede for de postene
i statsbudsjettet som er av betydelig
økonomisk størrelse for dansefeltet,
og deretter de ordninger og fonds som
finansieres på andre måter. De statlige
tilskuddene tilgodeser både institusjoner
og det frie scenekunstfeltet, mens de
andre ordningene utelukkende går til ikkeinstitusjonell virksomhet.
Det er tilskudd som går til produksjon
og formidling av dansekunst samt
infrastruktur som vektlegges i denne
3.
o versikten. Ordningene for kunstnerstipend
og garantiinntekt er derfor ikke omtalt,
og er heller ikke tatt med når den totale
finansieringen av dansekunsten beregnes.
Kommunale og fylkeskommunale tilskudd
samt midler fra Norden og EU ligger også
utenfor mandatet til utredningen.
Det er heller ikke gått nærmere inn på
kravet om inntjening og delfinansiering som
stilles til en produksjon. Generelt sett er det
ikke mulig å få fullfinansiering fra én enkelt
støtteordning. Andre finansieringskilder
må være innberegnet i en prosjektsøknad,
og dette kan for eksempel være alternative
støtteordninger, co-produksjon, beregnet
inntekt for billettsalg, sponsing fra
næringsliv og kommunal finansiering.
Det er den statlige finansieringen som
utgjør den viktigste finansieringskilden for
dansekunsten. Derfor er det statens kunstog kulturpolitikk, slik den kommer til syne i
fordelingen av de statlige midlene, som har
fått hovedfokus i denne rapporten.
Statlige tilskudd over statsbudsjettet
Regjeringens forslag til statsbudsjett
presenteres hvert år i månedsskiftet
september/oktober som St.prp. nr. 1 for
kommende budsjettår. For kulturområdet vil
eventuelle forslag til endringer presenteres
i Kulturkomitéens innstilling og unntaksvis i
en tilleggsproposisjon ved et regjeringsskifte. Det endelige statsbudsjettet vedtas
årlig av Stortinget i desember.
Tilskudd som er rettet mot kunstog
kulturformål bevilges i hovedsak over
Kultur- og kirkedepartementets budsjett.
I tillegg bevilges det tilskudd gjennom
Utenriksdepartementets budsjett rettet
mot kunstog kultursamarbeid på tvers av
landegrensene.
redegjøres for statlige tilskudd som går til
kunst og kultur, blant annet scenekunst.
I kap. 320, Allmenne kulturformål, gis det
hovedsakelig støtte til ikke-institusjonell,
kunstnerisk aktivitet. Med andre ord er det
i dette kapitlet vi finner de budsjettpostene
som er av størst betydning når det gjelder
tilskudd til det såkalte frie scenekunstfeltet:
Norsk kulturfond (post 50), Fond for lyd og
bilde (post 51) og Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd (post 74).
Det andre kapitlet som omfatter tilskudd
til scenekunst er kap. 324, Teater- og
operaformål. Herunder hører i hovedsak
institusjonelle statlige virksomheter, og
aktuelle budsjettposter som gir midler til
produksjon eller formidling av dans er: DriftsKultur- og kirkedepartementets budsjett utgifter (post 01), Nasjonale institusjoner
Under programkategori 08.20, Kulturfor- (post 70), Region-/landsdelsinstitusjoner
mål, sorterer kapitlene 320-329 der det (post 71) og Dans (post 75). De tiltakene for
SIDE 30 / Norske dansekunstnere 2007
dansefeltet som tidligere lå under budsjettposten Ymse faste tiltak (post 78), ble overført til den nyopprettede post 75 fra og med
budsjettåret 2005.
Utenriksdepartementets budsjett
Bevilgningene til kunst og kultur går over
to forskjellige programkategorier: 02.10
Utenriksformål, kap. 115 Presse-, kulturog informasjonsformål, samt 03.20
Globale ordninger, kap. 160 Sivilt samfunn
og demokratiutvikling (pkt. 3.15 og 3.16).
De forskjellige budsjettpostene med
tilhørende tilskuddsordninger blir beskrevet
under. De presenteres i den rekkefølge de
opptrer i Stortingsproposisjonen – altså etter kapittel og post. De budsjettpostene som
sortererunderKultur-og kirkedepartementet
blir likevel presentert først.
del 2
3.1
Norsk kulturfond (kap. 320, post 50)
Fondet forvaltes av Norsk kulturråd
(Kulturrådet). St.prp. nr. 1 (2004-2005)
omtaler formålet til Norsk kulturfond slik:
«[...] å stimulere skapende virksomhet
innenfor litteratur og kunst, verne om
kulturarven og formidle kulturgodene til
så mange som mulig. [...] I tildelingene er
det lagt særlig vekt på å støtte skapende
kunst, nye kunstneriske uttrykksformer
og å stimulere til nye formidlingsmåter for
kunst og kultur».51
Når det gjelder målet for scenekunst
under Norsk kulturfond spesielt, oppgis
det i samme stortingsproposisjon som
«[...] å styrke vitalitet og mangfold i norsk
scenekunst og bedre betingelsene for
produksjon, formidling og distribusjon av
scenekunst, særlig utenfor de offentlige
institusjonene».52
De ulike støtteordningene som forvaltes
av Norsk kulturråd og som orienterer
seg mot scenekunstfeltet vil få en
bred presentasjon i denne rapporten.
I årsmeldingen fra Norsk kulturråd for
2003 påpekes blant annet viktigheten av
ordningene for dansekunstfeltet:53
Ei av hovudmålsetjingane for rådet på
scenekunstfeltet er å styrkje produksjonen av
samtidsdans, og av dei langsiktige løyvingane
går den største delen til sentrale grupper
innanfor dans. Kulturrådet er den einaste
finansieringskjelda for danseproduksjonar, og
kulturmeldinga Kulturpolitikk fram mot 2014
nemner også dei dårlege produksjons- og
visingsvilkåra for dansekunsten. Meldinga tek
51
52
St.prp. nr. 1 (2004-2005): 61.
St.prp. nr. 1 (2004-2005): 62.
53
54
dans under Fri scenekunst (pkt. 0). Den
opprinnelige ordningen for Fri scenekunst
omfatter etter dette kunstformene teater,
performance, figurteater, musikkteater og
nysirkus.
Fra og med 2007 kommer en ny ordning –
Fordelingsposten Scenekunst i Norsk basisfinansiering av faste scenegrupper
kulturfond består av to budsjettposter:
– som er ment å gi enkelte faste scenegrupper større grad av langsiktighet, sam•Frie sceniske grupper (Fri scenekunst)
tidig som den vil frigjøre noe av midlene
•Andre tiltak scenekunst (flere ordninger)
som tildeles gjennom Norsk kulturfond.
Bevilgningene går ikke gjennom Norsk
De midlene som blir fordelt mellom postene kulturfond, men over kap. 320, post 74.
danner grunnlag for de i hovedsak tre Ordningen omtales under pkt. 3.8.
tilskuddsordningene som i perioden fram til
2006 har rettet seg mot dansekunstfeltet: Bevilgninger
Fri scenekunst disponerte samme
•Fri scenekunst (pkt. 3.2)
nominelle beløp i 2003 som i 1998, mens
•Koreografi (pkt. 3.4)
bevilgningene til den institusjonelle scene•Gjestespill (pkt. 3.5)
kunsten økte med 14% i samme periode.
Norsk kulturråd kommenterer den
I tillegg består Andre tiltak scenekunst finansielle virkeligheten på denne måten:54
av følgende ordninger der det er gitt
tildelinger til dansekunstfeltet i perioden
I en slik situasjon er prioriteringene svært
2002-2006:
vanskelige og står i fare for å bli vilkårlige.
også til orde for samarbeid mellom det frie feltet
og institusjonar, og dette motiverer rådet aktivt
til gjennom tildelingane. Sameleis blir tanken om
betra formidling støtta ved auka produsent- og
arrangørkompetanse og nettverksbygging.
•Andre tiltak
•Mosaikk scenekunst
•Prosjektlaboratoriet
•Barne- og ungdomskultur
Også disse tildelingene er tatt med i
beregningene under pkt. 5.2.
Det er ingen tvil om at en rekke gode tiltak som
kunne fortjene tilskudd ikke får. Til en viss grad
vil det alltid være slik, men i en situasjon hvor
Kulturfondet er bortimot den eneste statlige
finansieringskilden, er det uheldig både for
kulturlivet og dets publikum, men også for fondets
anseelse og legitimitet, dersom det ikke lenger
kan sies å respondere positivt på et solid flertall
av de interessante prosjektene.
I 2006 ble det opprettet et fagutvalg for
dans med en egen tilskuddsordning for
Norsk kulturråd 2003: 20.
Norsk kulturråd 2003: 6. Tallene hentet samme sted.
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 31
Kulturrådet peker også på to andre årsaker
for at det er et økende press på de statlige
ordningene:55
budsjettet sank fra 7,4 prosent i 1991 til 5,3
prosent i 2002
•den kommunale andelen av de totale offentlige
tilskuddene til kulturformål gikk tilbake fra 47,9
prosent i 1991 til 42,7 prosent i 2002
Den videre utviklingen av forholdet
mellom det totale kulturbudsjett og Norsk
kulturfond, går fram av tabellen under. I
•Kulturfondets andel av det statlige kultur-
tillegg vises andelen kulturbudsjettet utgjør
av det totale statsbudsjett.56
tabell 1
Forholdet mellom statsbudsjett, kulturbudsjett og Norsk kulturfond og Scenekunst for perioden 2002-2007 (i 1000 kr)
2002
2003
2004
2005
2006
2007
Statsbudsjettet
år
866 92457
820 945
869 317
928 299
1 081 58858
1 202 683
Kulturbudsjettet
5 101
5 329
5 586
6 251
6 608
7 132
Andel av statsbudsjett
0,59%
0,65%
0,64%
0,67%
0,61%
0,59%
Norsk kulturfond
230,2
237,3
249,6
255,4
287,0
300,1
4,20%
Andel av kulturbudsjettet
Fri scenekunst
5,61%
4,45%
4,46%
4,08%
4,35%
27,0
27,5
28,5
29,0
20,5
21,2
16,0
16,6
Dans
Andel av Norsk kulturfond
11,7%
11,6%
11,4%
11,4%
12,7%
12,6%
Andre tiltak scenekunst
7,4
8,5
8,7
8,9
9,0
10,4
Avsetningen av til ordningen for Fri scenekunst ble styrket med 1,3% fra 2005 til 2006, og vil ligge på samme nivå i 2007. Samtidig
ser vi at Norsk kulturfonds andel av kulturbudsjettet svekkes fra fra 2006 til 2007, i likhet med kulturbudsjettet sett i forhold til
statsbudsjettet.
Norsk kulturråd 2003: 6.
Basert på Stortingsproposisjon nr. 1 Gul bok og Kulturog kirkedepartementets anbefaling for de enkelte år med
justeringer.
57
Stoltenberg I-regjeringen la først fram et statsbudsjett
der kulturbudsjettet utgjorde 0,46%. De oppgitte tallene er
Bondevik II-regjeringens forslag til nytt statsbudsjett etter
55
56
SIDE 32 / Norske dansekunstnere 2007
overtagelsen i oktober 2001. Det medførte også en endret
departementsstruktur til et nytt Kultur- og kirkedepartementet.
58
Bondevik II-regjeringen la først fram et statsbudsjett
der kulturbudsjettet utgjorde 0,58%. De oppgitte tallene er
Stoltenberg II-regjeringens forslag til nytt statsbudsjett etter overtagelsen i oktober 2005.
del 2
3.2
Fri scenekunst under Norsk kulturråd
Bakgrunn
Denne statlige støtteordningen har hatt
fast post på statsbudsjettet siden 1982.
Ordningen slik den fungerer i dag, kom
til i 1998 da den gjennomgikk markerte
forandringer. Forvaltningsansvaret ble
da overført til Norsk kulturråd fra Kultur
departementet. Støtteordningen er hovedfinansieringskilden til de frie gruppene i
scenekunstfeltet, og for dansekunsten er
den helt avgjørende siden kunstarten er
lite institusjonalisert og en overveiende
del av arbeidsplassene skapes nettopp i
det frie dansefeltet.
Tilskuddsordningen Fri scenekunst har som mål
å stimulere og styrke nyskapende scenekunst
utenfor de offentlige institusjonene. Profesjonelle scenekunstnere, produksjonsmiljøene,
produsenter og profesjonelle enheter
innen teater, dans og opera som initierer
prosjekter med profesjonelle utøvere,
kan søke. Det kan gis prosjekttilskudd til
enkeltproduksjoner eller flere produksjoner
for en tidsavgrenset periode, maksimalt
over fire år. Kvalitetsmessige kriterier:
•kunstnerisk nivå slik det framkommer gjennom
viste forestillinger
•kunstnerisk vekst og utvikling de senere år
•kunstnerisk målsetting og framtidig potensial
•egenart, originalitet og evne til nyskaping
59
Tildelinger og tilsagn
Det kan søkes to ganger årlig, og tildelinger
skjer i mai og desember. Tildelinger kan gis
for ett eller flere påfølgende år (tilsagn).
Innkomne søknader behandles av Norsk
kulturråds scenekunstkonsulent. Avhengig
av kategori, sendes søknadene videre
enten til faglig utvalg for scenekunst eller
dans. De lager en innstilling overfor rådet,
som fatter endelig vedtak. Statistikk over
søknadsmaterialet til Fri scenekunst 20022006 er gjengitt i tabell 33 i vedlegget
(pkt. 10.1).
i 2001, som langt overgår tildelt sum i
2005. I tabell 33 får vi et tydelig bilde på
det presset som ligger på midlene som går
til dansekunst. Dette blir nærmere drøftet
under pkt. 6.1.
Det er to ulike måter å tilnærme seg tallmaterialet over tildelingene fra ordningen
til de forskjellige kunstartene på:
•tildelingsår
•budsjettår
Med utgangspunkt i hvert enkelt
På bakgrunn av tabellen kan det være nød- t ildelingsår, vil den totale bevilgningsvendig å illustrere noen gjennomgående sum utgjøre både tildelinger samme år og
trekk:
tilsagn for de påfølgende år. Summene
til de forskjellige kunstartene vil dermed
•ved tildelinger av tilsagn, blir midlene «låst» for i enkelte år bli unormalt høye siden det
disse årene
gis flere tilsagn disse årene. Dette er
tilsvarende mindre midler disponibelt for oppsettet som Kulturrådet vanligvis
tildeling i de årene tilsagnene gjelder for bruker i sine oversikter. Tabellen viser de
bevilgede summene for hvert tildelingsår i
•når det gis flere store tilsagnsbeløp, reduseres perioden 2002-2006.59
ofte søknadsbeløpet det påfølgende år
færre behøver å søke
Tilskuddet til dans sett i forhold til søknads
sum økte fra 18,1% i 2002 til 36,5% i
2005. Det er samtidig viktig å være klar
over at dans ble tildelt vel 19 mill kroner
Tilskudd fra ordningene for Mosaikk scenekunst og Ny teknologi er også medregnet.
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 33
tabell 2
Tildelinger og tilsagn fra Fri scenekunst hvert tildelingsår i perioden 2002-2006 (sum i 1000 kr)
Årlige tildelinger
2002
med tilsagn
for kommende år
2003
% andel
bevilget
av total
2004
% andel
bevilget
av total
2005
% andel
bevilget
av total
2006
% andel
bevilget
av total
bevilget
2002-
% andel
2006
av total
gj.snitt %
31,9
39,3
66,2
56,9
2,0
3,7
Dans
tildelt samme år
2 860
5 200
8 006
5 336
tilsagn
2 610
5 500
7 030
12 760
sum
5 470
25,6
10 700
38,3
15 036
45,6
18 096
7 049
4 265
54,9
11 314
Teater
tildelt samme år
7 895
9 202
8 045
9 585
tilsagn
6 300
7 769
8 542
3 810
9 930
13 395
23 493
sum
14 195
66,4
16 970
60,7
16 587
50,3
13 563
40,7
Musikkteater
tildelt samme år
tilsagn
sum
200
300
605
400
400
1 500
0
310
1 060
300
1 700
8,0
300
1,1
915
2,8
1 460
4,4
700
-
-
-
-
450
1,4
-
-
-
Nysirkus
tildelt samme år
tilsagn
sum
0,3
sum tildelt og tilsagn
for kommende år
21 365
27 970
32 988
32 951
35 507
27 005
27 500
28 460
29 000
36 500
Avsetning over
statsbudsjett
Ved beregningen av budsjettår, medregnes foregående år. En slik framgangsmåte gir seg hvert budsjettår i perioden 2002-2006
tildelingene for inneværende år samt dermed det reelle tilskuddet som går til den og støtten som ble utbetalt hvert år.60
de tilsagn for gjeldende år som er gitt i enkelte kunstart hvert år. Tabellen tar for
60
ibid.
SIDE 34 / Norske dansekunstnere 2007
del 2
tabell 3
Årlige utbetalinger fra Fri scenekunst 2002-2006 basert på budsjettår (sum i 1000 kr)
Budsjettår,
inkludert tidligere
% andel
2002
2002-
av total
2003
tilsagn
% andel
2004
av total
% andel
2005
av total
% andel
2006
av total
% andel
2006
av total
gj.snitt %
47,8
41,9
49,7
52,3
2,5
5,5
0
0,3
Dans
Tilsagn gitt tidligere
7 544
7710
7 500
6 130
tildelt samme år
2 860
5 200
8 006
5 336
sum
10 404
33,0
12 910
41,6
15 506
50,9
11 466
11 460
7 049
36,3
18 509
Teater
Tilsagn gitt tidligere
9 550
6 100
5 868
9 842
5 710
tildelt samme år
7 895
9 202
8 045
9 585
13 563
sum
17 445
55,3
15 302
49,3
13 913
45,7
19 427
61,5
19 273
Musikkteater
Tilsagn gitt tidligere
tildelt samme år
sum
3 700
2 500
0
310
0
300
605
400
3 700
2 800
11,7
9,0
605
2,0
710
560
200
2,2
960
Nysirkus
Tilsagn gitt tidligere
0
0
0
0
tildelt samme år
0
0
450
0
sum
0
450
0
total sum budsjettår
31 549
0
0
31 012
Vi ser at tilsagnsbeløpet som ble utbetalt
i budsjettåret 2006 er det høyeste siden
2002. Alene er det høyere enn den samlede
summen av tildelinger og tilsagn utbetalt
i 2005. Hvis ikke dans hadde fått tilført
friske midler på rundt 3,6 mill kr gjennom
en egen tilskuddsordning for dans, ville
0
30 474
1,5
31 263
det ikke vært store summen til fordeling i
2006.
Tilsagn binder altså opp midler for senere
budsjettår. Men tilsagn er helt nødvendig
for å sikre en kontinuitet i kunstnerisk
virke for både den skapende og utøvende
dansekunstner. Utfordringen ligger i det å
0
0
0
0
38 742
få et balansert forhold mellom tildelinger
og tilsagn. En egen tilskuddsordning for
dans bidrar til at disponibelt beløp hvert
budsjettår til både tidligere gitte tilsagn
og tildelinger for inneværende år blir
forutsigbart.
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 35
3.3
Dans under Fri scenekunst 2001-2006
Bakgrunn
Kravet om et eget fagutvalg for dans
under Fri scenekunst ble lansert første
gang i forbindelse med overgangen til en
ny ordning for Fri scenekunst i 1998. I
Nasjonal plan for produksjon og formidling
av opera og ballett i 2002 ble fleksible
finansieringsordninger fremmet som en
løsning for å imøtekomme det dynamiske
scenekunstfeltet.61 Også i kulturmeldingen
Kulturpolitikk fram mot 2014 blir det rettet
fokus mot en egen støtteordning for
dans.62
Tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet
for 2006 gir uttrykk for det endelige
gjennombruddet for politisk forståelse og
aksept for at en omstrukturering av dagens
ordning er nødvendig for at dansekunsten
skal få optimale utviklingsmuligheter i
årene som kommer. Det legges der opp
til en egen tilskuddsordning for dans som
får med seg en øremerket bevilgning på 2
mill kr.63 En endelig beslutning om en egen
avsetning på 16 mill kr til dans ble vedtatt i
Statsråd 10. mars 2006.
1. grupper med flerårig tilskudd over 1 mill kr
2. grupper med tilskudd mellom 500 000 og 1 mill kr
3. grupper med tilskudd under 500 000 kr
har mottatt støtte i denne størrelsesorden.
Kun fem av disse gruppene har mottatt
støtte under denne kategorien mer enn
én gang. Hvis vi tar utgangspunkt i årlige
tildelinger i denne kategorien, mottok åtte
grupper støtte i 2004, og dette økte til ti
grupper i 2006. Av de ti gruppene i 2006,
er det fremdeles kun fire som har mottatt
tilsagn for 2007. Det ligger derfor en
utfordring i å gi flere tilsagn for å sikre en
mer kontinuerlig kunstnerisk prosess for
både koreograf og dansere tilknyttet disse
gruppene.
Tildelinger og tilsagn
Med utgangspunkt i tildelinger beregnet
etter budsjettår (tabell 3), utgjør
bevilgningen for 2006 et positivt innslag
for dansekunsten i Norge. Avsetningen
på 16 mill kr til dans i 2006 var en økning
på 28,6%. Dette baserer seg på at 3,6
mill kr var friske midler i forhold til et årlig
gjennomsnittsbeløp på 12,4 mill kr som
er gitt de siste fem årene. Jevnt over
har dette betydd mer penger til prosjekt- Situasjonen er enda mer dyster for
støtte for dans. Avsetningen til resten av gruppene i kategori 3. Vi kan på grunnlag
scenekunstfeltet gir en økning på 17,6% av tabell 36 slå fast følgende:
fra et gjennomsnitt på 17 mill kr årlig over
samme periode. Av avsetningen til dans
•37 grupper har bare mottatt støtte én gang
var 11,5 mill kr i 2006 øremerket tilsagn
2001-2005. Av disse fikk fem støtte i 2006
gitt i 2004 og 2005.
• 14 grupper fikk støtte mer enn én gang
2001-2005. Av disse fikk 5 støtte i 2006
Kategori 1 (tabell 34) har i hovedsak
•Det var 28 tildelinger i 2006. Av disse var 18
bestått av fire grupper fra 2002, men ble
nykommere, og 10 har altså fått støtte tidligere
utvidet til fem i 2006. Av disse er det kun
•Kun fire av 28 grupper har fått tilsagn for 2007
tre som har fått tilsagn for 2007, mens
I del 1 ble det gitt en kort presentasjon én gruppe er overført til basisordningen Tabellen under viser totalt tilskudd fra
av dansegrupper som mottar statlig for faste scenekunstgrupper fra 2007 (se ordningen for Fri scenekunst til danseprosjektstøtte. Størrelsen på tilskuddet pkt. 3.8).
kunstfeltet for årene 2001-2006.64 Det
som hver gruppe mottar, gir grunnlag for
er tatt utgangspunkt i hvert budsjettår
å dele dansefeltet i tre kategorier:
Under kategori 2 (tabell 35) finner vi 17 med tilhørende antall tildelte prosjekter og
grupper/prosjekter som til og med 2006 samlet sum fordelt på de tre kategoriene.
Nasjonal plan (2002): 51.
Kulturmeldingen (2003): 145.
63
Tilleggsproposisjon (2005-2006): 102.
64
Tilskudd til Mosaikk scenekunst og Ny teknologi er medregnet.
61
62
SIDE 36 / Norske dansekunstnere 2007
del 2
tabell 4
Samlet oversikt over årlige tilskudd til dans fra Fri scenekunst for årene 2001-2006
< 500 000 kr
> 500 000 og < 1 mill kr
totalt
sum
prosjekter
sum
prosjekter
sum
prosjekter
sum
2001
16
3 477
5
3 300
5
6 300
26
13 077
2002
12
2 804
2
1 100
5
6 500
19
10 404
2003
22
5 160
4
2 400
4
5 350
30
12 910
2004
14
3 656
9
5 600
4
6 250
27
15 506
2005
27
5 516
4
3 150
2
2 800
33
11 466
2006
29
6 209
10
6300
5
6 000
44
18 509
Avsetningen til dans i 2007 utgjør 16,6 mill
kr, og dette er en økning fra 2006 på 3,8%.
Tilsvarende økning for resten av scenekunstfeltet er 3,3%. Når nå også en egen
ordning for basisfinansiering for faste
3.4
1 mill kr <
prosjekter
budsjettår
scenekunstgrupper er opprettet, vil dette
forhåpentligvis gi rundt 1 mill kr mer å fordele
til grupper som tilhører kategori 2 og 3.
Også i 2007 er en del av avsetningen
øremerket tidligere gitte tilsagn. Tre
g rupper fikk i 2005 tilsagn på til sammen
3,7 mill kr for 2007 og 8 grupper fikk i 2006
tilsagn om til sammen 3,8 mill kr. Det betyr
at et beløp på 9,1 mill kr er disponibelt for
tildeling i 2007.
Koreografi under Norsk kulturfond
Norsk kulturråd har en egen ordning
til fremme av ny norsk koreografi.
Koreografer kan søke om midler til «å kjøpe
seg fri» i inntil tre måneder for å arbeide
med nye koreografiske verk. Søknader
behandles fortløpende, og tildelinger skjer
flere ganger årlig. Ordningene består av to
forskjellige former for kortidsengasjement
av koreografer:
•Arbeidskontrakt, som gjelder for dramatikere/
koreografer som har et prosjekt som et teater/
dramatikeren/koreografen selv som søker.
Denne type engasjement vil bli finansiert av Norsk
en opera ønsker å arbeide videre med. Det er
teatret/operaen som søker. Finansieringen
forutsettes delt mellom teatret/operaen og
Norsk kulturråd.
• Prosjekt-/utviklingskontrakt, som gjelder for
dramatikere/koreografer som ønsker å
viderutvikte et prosjekt på egen hånd. Det er
kulturråd alene.
Tariffen for alle typer kontrakter ble økt til
21 000 kroner per måned i 2003. Tabellen
viser tildelingene under denne ordningen i
perioden 2002-2006.
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 37
tabell 5
Tildelinger til koreografi ved Fri scenekunst i perioden 2002-2006 (sum i 1000 kr)
Utvikling koreografer
2002
2003
2004
2005
antall tildelinger
21
19
21
19
22
sum
910
835
769
908
924
1 378
1 386
1 170
1 092
1 298
sum sammenlignet med
2006
scenetekstutvikling
Satsen til koreografiutvikling økes fra og melder at 974 000 kr skal deles ut i 2007, dette i praksis bety at færre koreografer
med første tildeling 2007 til 25 000 kr. Dette og avsetningen styrkes dermed med 5%. vil motta støtte i 2007.
er en helt nødvendig økning. Kulturrådet På grunn av at økningen ikke er større, vil
3.5
Gjestespill under Norsk kulturfond
Denne tilskuddsordningen ble opprettet under
Kulturrådet i 1999, og kom til ut fra den
erkjennelse av at den kulturpolitiske innsatsen
hadde vært for ensidig rettet mot produksjon
av forestillinger. Ordningen har som formål å
styrke formidlingen av scenekunst med høy
kunstnerisk kvalitet både nasjonalt og internasjonalt. Ordningen omfatter både fri og
institusjonalisert scenekunst, norske gjeste
spill i og utenfor Norge, og internasjonale
gjestespill i Norge. Søknader behandles fortløpende, og tildelinger skjer flere ganger årlig.
Det ble besluttet at gjestespillordningen
skulle evalueres i 2002, og en ferdig
rapport forelå i 2004 med tittelen Verk på
vandring. Der blir det pekt på at ordningen,
slik den var forvaltet, hadde som hovedmål
å bidra til en «kvalitativ utvikling av norsk
scenekunst». Det er helt klart at Kulturrådet
hadde vært opptatt av den tette sammenhengen mellom kvalitet og formidling, men
Langdalen 2004: 95-96.
Langdalen 2004: 96.
66
Langdalen 2004: 97.
64
67
65
68
Langdalen 2004: 100.
Kulturmeldingen 2003: 145.
SIDE 38 / Norske dansekunstnere 2007
dette framgikk ikke av Kulturrådets offisielle
hovedmålsformulering. Den ga heller et inntrykk av at gjestespillordningen skulle bidra
til en «merkbar kvantitativ økning av publikumstilbudet av scenekunst». Ordningen
hadde trolig skapt forventninger om å
«skape en bedre utnyttelse av den sceniske
infrastrukturen i Norge og dermed blant
annet bidra til å løse de frie gruppenes
formidlingsproblem».66 Det var et beskjedent antall av norske frie grupper som fikk
gjennomført gjestespill på grunnlag av ordningen hvert år, og ordningen var bevisst
rettet mot de aller beste forestillingene.67
En av konklusjonene i 2004 var derfor at
ordningen ikke kunne forventes å bidra
til en generell kvantitativ styrking av
formidlingen av fri scenekunst, og Kulturrådet burde kommuniserere dette på en
tydeligere måte til scenekunstfeltet og
omverdenen ellers.
I Kulturmeldingen konstateres det at 68
Noverande finansieringsordningar har lagt
hovudvekta på produksjon framom formidling. Dei
framtidige ordningane må òg omfatta støtte til
formidling, til dømes til turnéar og gjestespel.
og videre
Gjestespelordninga har til no vore ei forsøks
ordning. Dei gode røynslene tilseier at ho no vert
etablert som ei fast ordning, og utvida til også å
gjelda turnéar.
Det har i varierende grad blitt gitt tilskudd
til danseproduksjoner fra gjestespill
ordningen i perioden 2002-2006. Tabellen
viser tildelingene og forholdet mellom de
forskjellige kunstartene som ordningen
favner.69
Tallmaterialet er hentet fra tildelingslistene og årsmeldingene. Disse samsvarer ikke helt med hverandre, og det
er ikke alltid enkelt avgjøre hvilken kunstart tildelingen gjelder siden den ikke oppgis. Listene er statistisk vanskelig å
bearbeide, og i evalueringen 2004 ble det framsatt kritikk mot dette (Langdalen 2004: 16-18).
69
del 2
tabell 6
Tildelinger og forholdstall for gjestespillordningen ved Norsk kulturråd 2002-2006 (sum i 1000 kr)
2002
ant
Dans
13
kunstart
2003
sum
%
ant
554
20,5
13
2004
sum
%
ant
392
17,1
28
2005
sum
%
ant
1 017
44,9
22
2006
sum
%
ant
sum
%
1 213
39,1
23*
1 053
36,3
Teater
29
1 773
65,6
38
1 754
76,4
24
1 171
51,7
48
1 850
59,6
35*
1 810
62,3
Musikkteater
3
76
2,8
2
150
6,5
2
75
3,3
1
40
3,3
1
40
1,4
Andre
3
300
11,1
-
Total
48
2 703
58*
2 903
52
2 296
54
2 263
71
3 103
* Ett prosjekt er her delt mellom dans og teater (Nettverk for scenekunst).
Selv om andelen av midler som går til gjestespill
for dans har tatt seg opp de siste årene, kommer dansekunstfeltet fremdeles dårlig ut av
gjestespillordningen. I gjennomsnitt er 31,6%
3.6
av tildelte midler i perioden 2002-2006 kommet
dansekunstprosjekter til gode. Til sammenligning
har teaterfeltet mottatt vel 63%. Det er mulig at
antall søknader fra dansekunstfeltet er lavt, men
aktiviteten både i inn- og utland skulle indikere at
behovet for gjestespill støtte er stort.
Det er bekymringsfullt at det samlede tilskuddet til
scenekunstfeltet ble redusert fra 2005 til 2006.
Fond for lyd og bilde (kap. 320, post 51)
Fond for lyd og bilde (tidligere Norsk
kassettavgiftsfond) tildeler prosjektstøtte
til opphavsmenn, utøvende kunstnere,
produsenter og andre rettighetshavere
som bor og hovedsakelig har sitt virke i
Norge. Tilskuddsmidlene går i hovedsak
til produksjon av nye verk. Av tildelingskriterier som nevnes i § 7 i forskriften for
fondet,70 går det fram at vurderingene
skal være basert på kunstnerisk skjønn og
støtten skal fremme ny norsk produksjon
og fremførelse. Fondet tildeler prosjektstøtte to ganger i året.
Styret i fondet setter av midler til andre formål, og på scenekunstområdet gjelder dette
støtte til gjenopptagelse og markedsføring
av allerede produserte sceneforestillinger.
Kriteriene for tildeling av støtte til gjenopp-
tagelse, er flere. Forestillingen må ha hatt
premiere som hovedregel ikke mer enn tre
år før søknadstidspunktet. Det forutsettes
høy kunstnerisk kvalitet på forestillingen,
og at den fortsatt vurderes å ha publikums
potensial. Det vektlegges at støtten vil bidra
til å få forestillingen til nye spillesteder.
Disse søknadene behandles fortløpende, og
tildelinger skjer flere ganger årlig.
tabell 7
Bevilgninger og tildelinger til prosjektstøtte og gjenopptagelse ved Fond for lyd og bilde i perioden 2002-2006 (sum i 1000 kr)
ffbl
70
2002
2003
2004
2005
2006
Bevilgning
27 500
25 000
25 000
19 500
21 500
23 600
Tildelingssum
23 623
27 143
26 724
21 089
Tildelt Scenekunst
3 136
3 205
3 155
2 479
3 778
Andel av tildelingssum
13,3%
11,8%
11,8%
11,8%
16,0%
Forskrift om tilskudd fra Fond for lyd og bilde.
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 39
Den årlige tildelingssummen ligger noen
år over bevilgningen. Differansen skyldes
at det i enkelte år tilbakeføres midler fra
prosjekter som ikke er gjennomført. Dette
er grunnen til at selv om avsetningen
til scenekunst i 2004 lå 2,5 mill kr under
det som ble bevilget i 2002, var tildelings
beløpet nesten 3 mill kr høyere i 2004 enn
i 2002. Den ytterligere reduksjonen av
bevilgningen til Fond for lyd og bilde i 2005
på 5,5 mill kr, kan i noen grad tilskrives at
noe av søknadstilstrømningen ventes å
avta fordi en ny kompensasjonsordning for
rettighetshavere til lydopptak og film ble
opprettet i 2005. Dette forsvarer likevel
ikke at midlene til scenekunst og andre
kunstarter ble redusert.
Det ble opprinnelig foreslått å videreføre
bevilgningen på 19,5 mill kr til Fond for lyd
og bilde for budsjettåret 2006. I tilleggsproposisjonen ble det lagt vekt på at det
var behov for å styrke fondet «slik at det
i større grad kan imøtekomme det store
antallet søknader [...]».71 Bevilgningen for
2006 ble justert til 21,5 mill kr. Fond for lyd
og bilde mottar en påplussing for 2007 med
3,5 mill kr til en total bevilgning på 25 mill kr.
Dette er en økning på 14% i forhold til 2006,
og beløpet kommer tilbake på 2004-nivå.
Prosjektstøtte
Hovedfordelingen mellom fagutvalgene for
2005 viser at Scene fordelte 2 479 000 kr,
som utgjør 13,5% av den totale summen
til fagutvalgene. Denne andelen har vært
konstant de siste årene.
71
72
St.prp. nr 1 (2005-2006). FIN. Tillegg nr. 1: 102.
Møller 2002: 77-81, 85 og 88.
SIDE 40 / Norske dansekunstnere 2007
Det var en nedgang i antall søknader til
Fond for lyd og bilde fra 2004 til 2005
på 24 søknader og søknadssummen
ble redusert med vel 25 mill kr. Denne
tendensen gjenspeiler seg i samtlige fagutvalg unntatt for Scene. Antall søknader
til dette fagutvalget økte i samme tidsrom
fra 351 til 370 (5,4%), og søknadssummen
fra 29,9 mill i 2004 til 32,6 mill kr i 2005
(9,0%). Til sammenligning var det også en
økning i antall søknader fra 2003 til 2004 på
11%, mens søknadsbeløpet da sank med 2
mill kr. Fagutvalget for Scene er det eneste
fagutvalget som har hatt en konstant
økning i antall søknader i tidsrommet 2003
til 2005.
Denne tendensen ble avbrutt i 2006. Med
kun 314 søknader til Scene, var nedgangen
i antall søknader på 15% og søknadsbeløpet
redusert med 11%. Dette ser likevel ut
til å være en kortvarig tendens. Søknads
mengden til Scene i første halvår 2007 er
195, og søknadsbeløpet på vel 16,5 mill
kr. Hvis dette representerer utviklingen
i andre halvår 2007, vil toppen fra 2005
tangeres.
Presset etter tilskuddsmidler innenfor
scenekunst førte til at tildelt prosjektstøtte i 2005 i forhold til søknadsbeløp
lå nesten 3% under foregående år. Det
reelle tildelingsbeløpet til scenekunst ble
redusert med vel 19% fra 3,1 mill kr i
2004 til 2,5 mill kr i 2005. Dette skyldes i
hovedsak at bevilgningen i 2005 ble sterkt
redusert, men lignende konsekvens var
ikke rådende på fagområdet Tekst. En
s ammenstilling av tildelt prosjektstøtte
fordelt på fagutvalgene Scene, Tekst og
Musikk presenteres i tabell 37 i vedlegget
(pkt. 10.1).
Fond for lyd og bilde ble evaluert i 2002 etter
initiativ fra fondets styre.72 Bakgrunnen
for gjennomføring av en slik evaluering var
å belyse betydningen fondet har hatt og
kan ha for norsk kunstog kulturliv. Hoved
konklusjonen var at fondet anses å ha spilt
en avgjørende rolle i kunstneres virke, og
at scenekunstfeltet er et av de områdene
fondets tildelinger har hatt størst
betydning. I rapporten ble det foreslått
flere endringer av støtteordningen på flere
områder, og en av dem gikk ut på å gi flere
midler til færre søkere.
Denne ønskede forandringen har latt vente
på seg. Antall tildelinger økte kraftig i årene
etter 2002, samtidig som tildelingssummen
i det store og hele har sunket – med andre
ord færre penger til hvert tildelte prosjekt.
Det er først i 2004 at man kan spore en
endring med færre tildelinger. Nå ble
bevilgningene på samme tid redusert, men
økningen i 2006 førte kun til noen flere
tildelinger. I 2006 er tendensen mer i tråd
med forslaget i 2002. Dette kommer særlig
fram i tildelingsstatistikken for fagområdet
Scene.
del 2
tabell 8
Tildelinger til Dans og Teater ved Fond for lyd og bilde 2002-2006 (i mill kr)
Dans
Teater73
År
2002
av tildelt sum
av tildelt sum
tildelinger
sum
til scenekunst
tildelinger
sum
til scenekunst
13
0,78
25,2%
27
1,66
53,5%
30
1,79
55,9%
1,28
41,3%
2003
20
1,06
33,1%
2004
24
1,11
35,8%
35
31
1,42
56,8%
18
1,04
39,5%
2005
19
0,86
34,4%
2006
24
1,33
50,4%
I tillegg til tildelingene til dans, er det også gitt støtte til dansefestivaler (styrets avsetning). Disse summene er medregnet i tallmaterialet som presenteres for denne ordningen i pkt. 5.2.
Det går fram at 2006 var et svært positivt år med
hensyn til tildelingsbeløpet til danseprosjekter.
Tilskuddet på 1,33 mill kr er høyere enn i noen av
de foregående år.
av danseforestillinger sank med nesten 29% fra
2002 til 2005. Dette gjenspeiler i store trekk også
bevilgningene til Fond for lyd og bilde over samme
periode.
summen til dans riktignok høyere enn året før,
men andelen utgjorde likevel bare 43% av støtten
til hele scenekunstfeltet. Det er nesten 15%
lavere enn i 2005.
Avsetningen til scenekunst økte med hele 39%
Gjenopptagelse
i 2006. Denne økningen ga ingen tilsvarende
(Spredning av sceneforestillinger)
Den årlige tilskuddssummen til gjenopptagelse styrking av andelen til dans. I 2006 var tildelingstabell 9
Tildelinger til Gjenopptagelse ved Fond for lyd og bilde 2002-2006 (i kr)
Tildelinger
til dans
År
antall
sum
antall
sum
2002
18
772 600
11
566 700
73,3%
2003
16
646 000
8
387 000
59,9%
2004
24
748 000
13
434 000
58,0%
2005
20
695 000
11
405 000
58,3%
2006
29
1 145 000
12
490 000
42,8%
andel
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 41
3.7
Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd (kap. 320, post 74)
Denne posten består i hovedsak av
statlige driftstilskudd som i og for seg er
midlertidige, men uten at tidsperspektivet
for det enkelte tiltak er avklart. Forvaltnings
ansvaret har ligget hos Kulturrådet fra
midten av 1990-tallet, men til forskjell fra
tilskudd fra Norsk kulturfond, består post
74 av tiltak som rådet stort sett ikke har
prioritert. I praksis har de enkelte tiltak
i denne posten ikke vært gjenstand for
samme grad av kunstog kulturfaglige
vurderinger som tilskuddene over Norsk
kulturfond (post 50). Dette er grunnen til
at Kulturrådet i desember 2003 vedtok at
post 74 skulle evalueres, og rapporten ble
offentliggjort i november 2005.74
Tradisjonelt har de fleste tiltakene under
post 74 representert støttefunksjoner
innen formidling og infrastruktur for
dansefeltet. Ett unntak er dansegruppen
Stellaris DansTeater (se pkt. 1.2 og 3.13).
Scenehuset i Oslo kom inn under post 74 i
2002, men ble i likhet med Stellaris DansTeater overført til kap. 324, post 75 Dans,
fra 2006.
i like stor grad.75 Dette forholdstallet vil derfor
ligge til grunn for beregningene som gjøres i
kapittel 5.
• CODA Oslo International Dance Festival (pkt.
2.12). Mottatt statsstøtte siden 2004.
•Oktoberdans (pkt. 2.12). Mottatt statsstøtte
siden 2004.
•Damini House of Culture. Mottatt statsstøtte
siden 2004. Dette er en organisasjon som
ivaretar den indiske kulturarven for indiere i
Norge, og integrasjonsprosjektet har en klar
profil og tilknytning til dansekunsten.76
•Faste scenekunstgrupper. Ny ordning som er
opprettet i 2007. Det vil bli behandlet separat
under pkt. 3.8.
I dag (2007) er det fem tiltak under post
74 som kan knyttes opp mot dansefeltet:
•Danse- og teatersentrum (pkt. 2.7). Siden
Danse- og teatersentrum retter seg mot hele
scenekunstfeltet, anslås det for enkelthets skyld
i denne rapporten at organisasjonens
virksomhet betjener teater- og dansekunstfeltet
tabell 10
Bevilgningene til dans over kap. 320, post 74, Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, for 2002-2007 (i 1000 kr)
År
Post 74
2002
2003
2004
2005
2006
2007
86 751
104 367
111 137
116 993
121 326
127 753
Scenekunst
18 239
20 088
22 817
25 942
23 920
31 979
Danse- og teatersentrum
(1 740)
(1 792)
(1 836)
(1 860)
(1 907)
(1 979)
- av dette til dans
870
896
918
930
954
990
Scenehuset i Oslo
379
390
400
405
508
515
Stellaris DansTeater
CODA
200
205
213
Oktoberdans
200
205
213
Damini House of Culture
200
205
3 000
- av dette til dans
74
75
76
213
6 000
Faste scenekunstgrupper
Samlet sum til dans
1 249
1 286
1 826
2 450
1 569
4 629
Andel av scenekunst
6,8%
6,4%
8,0%
9,4%
6,6%
14,5%
Simonsen 2005: 12f.
De 23 dansegruppene utgjør kun 29% av den samlede medlemsmassen til DTS.
Se for øvrig organisasjonens hjemmeside; www.damini.org
SIDE 42 / Norske dansekunstnere 2007
del 2
I 2004 ble det bevilget totalt 111,1 mill kr
til post 74, og dette økte til vel 117 mill kr i
2005. 2005 var året da flest dansekunstrettede tiltak var inne på denne posten. De
seks tiltakene hadde da et samlet tilskudd
på 2,45 mill kr,77 som utgjør 2,1% av den
totale bevilgningen til post 74 i 2005. For de
3.8
andre årene i perioden 2002-2004 har en
tilsvarende gjennomsnittlig andel ligget på
1,4%. Med andre ord utgjør dansekunstrettede tiltak under post 74 kun en liten andel.
Det skjer en positiv endring i 2007 i og med
at basisfinansieringen til Faste scenekunstgrupper legges til denne posten. Summen
til dansekunstrettede tiltak styrkes derfor
med 66%. Sammenligner vi tilskuddet i 2007
med tilskuddet til teaterfeltet, er forholdet
likevel ganske skjevt. Økningen til teaterrettede tiltak utgjorde 4,9 mill kr i 2007, og
bare dette er høyere en tilskuddet til dans
til sammen.
Faste scenekunstgrupper under kap. 320, post 74
Det er fra og med 2007 satt av 6 mill kr til en
• et kunstnerskap i stadig utvikling og vekst
ny ordning som skal sikre en mer langsiktig
• gruppen har en internasjonal orientering
finansiering (basisfinansiering) av noen teater- og dansegrupper. Dette er i tråd med Det kan søkes om midler for inntil 4 år.
tiltak som ble etterlyst i Kulturmeldingen:78
Bakgrunn
lengre tidsavgrensa prosjekt bør få statlege midlar Ved omleggingen av ordningen for Fri
direkte frå departementet for å avlasta stønads- scenekunst i 1998, var det spesielt rettet
ordninga [Fri scenekunst].
oppmerksomhet mot en etablert praksis
hvor mye av tilskuddene gikk til drifts
Målgruppen for ordningen er frie grupper støtte, og ofte til de samme aktørene. Det
som over tid kan vise til et særskilt høyt, ble ikke tildelt midler direkte til drift, men
kunstnerisk nivå.79 Det var en forutsetning noen prosjekter (grupper) mottok tilskudd
for opprettelsen at Jo Strømgren Kompani og tilsagn for flere år av gangen – altså
skulle få tilskudd fra ordningen.
flerårig støtte. Dette førte til at det ble
færre midler igjen som kunne fordeles på
Kulturrådet oppgir følgende kriterier og enkeltstående og kortsiktige prosjekter.
retningslinjer for å kunne søke ordningen: Tanken med den nye ordningen fra 1998
var derfor blant annet å jevne ut denne
• fri gruppe innenfor sjangrene dans, teater og skjevfordelingen.80
performance
Etter omleggingen har det likevel vist seg
• mottatt flerårig tilskudd fra ordningen for fri at tildelingsbeløpet som gikk til flerårige
scenekunst gjentatte ganger
prosjekter i 2000 utgjorde vel 60% av den
• bør vise til stor produksjon og formidlings- totale tilskuddsrammen. Denne andelen
virksomhet
var høyere enn det som er spesifisert i
Tilskuddet til Danse- og Teatersentrum
er delt i to (se pkt. 2.7).
78
Kulturmeldingen 2003: 144.
77
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/
pressesenter/pressemeldinger/2006/Nystotteordning-for-fri-scenekunst.html
79
f orskriften, som åpner for halvparten. I
følge evalueringsrapporten av Fri scenekunst har dette ført til at flere aktører ser
på den flerårige prosjektstøtten som en ny
type driftsstøtte.81
I utredningen Nasjonal plan for produksjon
og formidling av opera og dans fra 2002
går det fram at 11 av 59 prosjekter mottok
tilskudd i 2001 på 1 mill kr eller mer. Av
disse var 5 dansegrupper. Det samlede
tilskuddet til disse gruppene var 6,3 mill
kr av en total avsetning på 29,3 mill kr til
Fri scenekunst.82 Det samlede tilskuddet til
dans var 13,1 mill kr, så disse fem gruppene
mottok dermed 48% av disse midlene.
Problemstillinger rundt dette temaet er
drøftet i evalueringen av Fri scenekunst i
2001.83 Også i evalueringen av gjestespillordningen ved Norsk kulturråd ble det fremmet forslag om opprettelse av en egen ordning med generelle, årlige driftstilskudd for
utvalgte grupper. Det forventes at en slik
ordning vil ha positiv effekt også for en utvidet formidlingsaktivitet gjennom gjestespill
Bergsgaard og Røyseng 2001: 76-77.
Bergsgaard og Røyseng 2001: 78.
82
Nasjonal plan 2002: 26.
80
83
Bergsgard og Røyseng 2001: 99-105.
81
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 43
og turnévirksomhet. Frigjøring av midler til
produserende aktører vil på sikt gi en økt
profesjonalisering og ansvarliggjøring av det
frie feltet når det gjelder formidling.84
Kulturrådet har også etter 2001 videreført
linjen med å tildele flerårig støtte og
prioritere større tilskuddsbeløp til færre
aktører. Dette har vært et uttalt ønske fra
dansekunstfeltet for å kunne drive grupper
med en viss grad av forutsigbarhet og
tilrettelegge for langsiktig planlegging.
Dette gjenspeiles først og fremst gjennom
tildelingene til danseprosjekter. En vanlig
tildelingssum for danseprosjekter som
tilhører gruppen som mottar mindre enn
500 000 kr i støtte, er 300 000 kr. Til
sammenligning tildeles det innen teater
feltet sjelden ut flerårig støtte, og et flertall
av prosjektene får tildelinger begrenset til
100 000 kr. Spesielt innen dansekunstfeltet
vil så lave tildelingsbeløp vanskeliggjøre
realiseringen av prosjekter, siden mange
kunstnergrupper er involvert.
Tildelinger
Søknader behandles av Norsk kulturråds
scenekunstkonsulent, deretter i faglig
utvalg for scenekunst og faglig utvalg for
dans. Innstilling sendes deretter til rådet.
Vedtak ble fattet første gang i mars 2007.
Tilsagnene for 2008-2010 er gitt med forbehold om Stortingets budsjettvedtak.
tabell 11
Basisfinansiering av Faste scenegrupper under kap. 324, post 74 (beløp i 1000 kr)
3.9
Gruppe/budsjettår
2007
2008
2009
2010
Verdensteatret
3 000
3 000
3 000
3 000
Jo Strømgren Kompani
3 000
3 000
3 000
3 000
sum
6 000
6 000
6 000
6 000
Ymse faste tiltak (kap. 320, post 78)
Denne posten består i dag av ett tiltak: finansielle beregningene for norsk danse det tilskudd som gikk over denne posten
Norske Dansekunstneres internasjonale kunst, siden dette dreier seg om fag til Stellaris DansTeater (se pkt. 1.2) før
arbeid. Dette tiltaket vil ikke inngå i de foreningsarbeid. Med i beregningene er tiltaket ble flyttet til post 75 i 2004.
3.10
Driftsutgifter (kap. 324, post 01) – Riksteatret
Bevilgningen over denne posten dekker
i all hovedsak lønns- og driftsutgifter
ved Riksteatret. Utover ordinære
teaterforestillinger, viser også Riksteatret
84
Langdalen 2004: 103-104.
SIDE 44 / Norske dansekunstnere 2007
i gjennomsnitt to danseforestillinger årlig.
Ingen av disse produksjonene er egen
produserte, men i noen tilfeller samproduksjoner. Det betyr at danseproduksjonene
kun kan realiseres etter tildeling av midler
over de statlige tilskuddsordningene som
omtales andre steder i dette kapitlet (se
for øvrig om Riksteatret under pkt. 1.6).
del 2
tabell 12
Produksjonskostnader (i 1000 kr) til teater- og danseforestillinger ved Riksteatret 2002-2006
total
Teater
kostnad
kostnad
ant. prod
kostnad
andel av total
ant. prod
ant. dansere
2002
44 337
40 709
11
3 628
8,2%
2
14
28
2003
40 465
38 249
11
2 216
5,5%
1
8
16
2004
52 201
47 954
9
4 247
8,1%
2
14
28
2005
47 682
44 561
8
3 121
6,5%
2
4
8
2006
45 961
44 227
9
1 734
3,8%
1
3
6
En oversikt over bevilgningen til Riksteatret
og midler til produksjon er gjengitt i tabell 38
i vedlegget (pkt. 10.1). Bevilgningen ble for
2006 satt til 88,2 mill kr. Saldert budsjett
viser et uttak på 92,9 mill kr. Den reelle
økningen fra 2006 til 2007 er derfor på 4,8
mill kroner, hvorav 1,5 mill kroner som skal
gå til utvikling av Riksteatrets samarbeid
3.11
Dans
År
med andre teatre og frie grupper. I St. prp.
nr. 1 (2006-2007) gis det en forventning
om at teaterinstitusjonene legger til rette
for at en del av oppsetningene skal kunne
tilpasses et turnéformat.
Det er beregnet 2 månedsverk per danser
i prosjektene som selges inn til Riksteatret,
som inkluderer gjenopptagelsesprøver og
ant. månedsverk
turné. Når det gjelder andre kunstnerisk
engasjerte i prosjektene, som koreografer,
er de ikke medregnet.
Det en tydelig tendens de siste to årene til at
dans får stadig mindre plass i Riksteatrets
repertoar. Antall månedsverk er redusert
drastisk siden 2004, og utviklingen har
fortsatt i 2006.
Nasjonale institusjoner (kap. 324, post 70)
Bevilgningene over denne posten dekker
hele det offentlige driftstilskuddet til fire
nasjonale kunstinstitusjoner; tre teater
institusjoner (Den Nationale Scene, Det
Norske Teatret og Nationaltheateret) og
Den Norske Opera.
Det statlige tilskuddet til Den Norske Opera
har i løpet av de siste år hatt en klar økning.
Denne opptrappingen begrunnes for
budsjettåret 2006 med at det er nødvendig
å styrke institusjonen for å møte de
framtidige utfordringene av organisasjonsog personalmessig art som ligger i det å
flytte inn i et nytt operahus.
Driftstilskuddet til Den Norske Opera og
de tre andre nasjonale institusjonene er
gjengitt i tabell 39 i vedlegget (pkt. 10.1).
Den Norske Opera er den av institusjonene som mottar størst tilskudd. Overføringene utgjør mer enn hva Det Norske
Teatret og Nationaltheatreret mottar
tilsammen. Den Norske Operas stilling som
den største av disse institusjonene har
sin bakgrunn i at institusjonen huser flere
ulike utøvende kunstnere: operasangere,
musikere og dansekunstnere. Generelt
sett kan den utøvende kunstneriske
virksomheten sies å kanaliseres gjennom
et Operasangerensemble, Den Norske
Operas orkester, Den Norske Operas kor
og Den Norske Nasjonalballett.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) sies det at de
viktigste aktivitetene for Den Norske Opera
i 2007 vil være videre oppbemanning,
kompetanseheving og utvikling av nye
produksjoner
til
åpningssesongen.
Bevilgningen økes med 34,9 mill. kroner.
Nasjonalballettens finansielle rammer
De statlige midlene som overføres til Den
Norske Opera skal tradisjonelt sett ha
blitt fordelt etter en fordelingsnøkkel som
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 45
u tløser 40% av midlene til Nasjonalballetten.
Det betyr at Nasjonalballetten disponerer
den største andel av midler som går til
dansekunstnerisk produksjon i Norge.
asjonalballettens kunstneriske virksomhet samlede ressursuttak for perioden 2002N
blir nærmere omtalt under pkt. 1.1.
2006. Summene for brutto ressursuttak
Den Norske Opera har utarbeidet en overføres til tabell 26 under pkt. 5.2.
oversikt som viser Nasjonalballettens
tabell 13
Nasjonalballettens samlede ressursuttak 2002-2005 (sum i mill kr)
år
2002
2003
2004
2005
Produksjonskostnader
10,2
14,5
13,3
11,5
18,1
+ 28,1
+ 28,5
+ 31,2
+ 32,9
+ 38,5
Lønns- og adm. kostnader
Sum direkte kostnader
40% andel av fellesressurser85
38,3
43,0
44,5
44,4
56,6
+ 51,1
+ 49,7
+ 57,7
+ 56,4
+ 64,0
Brutto ressursuttak
89,5
92,8
102,1
100,8
120,6
Direkte inntekter
- 8,7
- 11,6
- 9,5
- 9,6
- 12,5
40% av fellesinntekter
- 2,6
- 3,5
- 3,6
- 4,0
- 4,0
Netto ressursuttak
78,2
77,7
88,9
87,2
104,1
40% av samlet statstilskudd
80,4
84,9
91,1
96,0
105,1
Vi ser at Nasjonalballetten mottar et brutto
tilskudd som ligger over 40 % av samlede
bevilgninger til Den Norske Opera. Etter en
stillstand i produksjons- og lønnskostnadene
de siste årene, var det en økning i denne
posten fra 2005 til 2006 på 21,6 %.
3.12
2006
Hvis vi ser på den samlede bevilgningen
til Den Norske Opera over statsbudsjettet
siden 2002, har det vært en prosentvis
nedgang i brutto ressursuttak ved
Nasjonalballetten fram til 2005. I 2002
var Nasjonalballettens andel på 46%, mot
42% i 2005. Noe av nedgangen kan skyldes
at en større andel av ressursene går til
omorganiseringen og oppbyggingen av
institusjonen før innflyttingen i nytt bygg.
I 2006 endres situasjonen, og andelen til
Nasjonalballetten er tilbake på 2002-nivå.
Region-/landsdelsinstitusjoner (kap. 324, post 71)
Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionene.
Det er en forutsetning for statstilskuddet
at regionen bevilger sin andel. Bevilgningen
fordeles på 12 institusjoner hvorav én,
Carte Blanche, produserer dansekunst og
Utgjør Nasjonalballettens andel av faste kostnader til
orkester, teknisk stab og støttefunksjoner.
85
SIDE 46 / Norske dansekunstnere 2007
de øvrige i all hovedsak produserer teater.
Carte Blanches virksomhet er nærmere
omtalt under pkt. 1.1
Institusjonene under denne posten kan grovt sett
grupperes i fem puljer hvis man tar bevilgningenes
størrelsesorden fra 2005 i betraktning:
1. Trøndelag Teater 44,7 mill kr
2. Rogaland Teater 34,3 mill kr
3. Hålogaland Teater 23,2 mill kr
4. seks institusjoner (hver fra 11,8 til 14,3 mill kr)
5. tre institusjoner (hver fra 4,6 til 7,8 mill kr)
del 2
Carte Blanche tilhører gruppe 4. Grunnen i stor grad at de totale bevilgningene har fått økt sitt driftstilskudd på grunn av
til at Carte Blanches prosentvise andel av er styrket for Nordland Teater og i at nye teaterhus er tatt i bruk.
post 71 har sunket de siste årene skyldes særdeleshet Hålogaland Teater som begge
tabell 14
Driftstilskudd til Carte Blanche sammenlignet med andre regions- og landsdelsinstitusjoner 2002-2007 (i 1000 kr)
Tiltak/budsjettår
2002
2003
2004
2005
2006
2007
Kap. 324, Post 71
175 529
182 260
189 776
198 137
215 523
233 013
11 institusjonsteatre
162 515
168 737
175 799
183 867
200 173
216 280
Carte Blanche
13 014
13 523
14 000
14 270
15 350
16 733
7,4%
7,4%
7,4%
7,2%
7,1%
7,2%
Andel av post 71
Bevilgningene i 2006 ble i utgangspunktet
foreslått økt med 580 000 kr til 14,9 mill
kr. I stortingsproposisjonen begrunnes
dette løftet med at overgangsordningen for
danserne i kompaniet som skal iverksettes
3.13
i 2006.86 Regjeringen Stoltenberg-II økte ordning begrunner igjen økningen for Carte
bevilgningene med 5 mill kr i forhold til dette Blanche. Danseinstitusjonens andel av post
fordelt på 10 av institusjonene, deriblant 71 kommer tilbake til 2005-nivå i 2007.
Carte Blanche. Alle institusjonene fikk en
økning i 2007, og behovet for en overgangs-
Dans (kap. 324, post 75)
Denne posten synliggjør de statlige midlene til dans som tidligere har vært spredt
over flere poster. Posten ble opprettet i
forbindelse med statsbudsjettet for 2005.
Bevilgningene over denne posten omfattet
i første omgang driftstilskudd til tiltak som
tidligere lå under kap. 324, post 78. Dette
er tilfelle for Senter for Dansekunst (pkt.
2.10), Oslo Danse Ensemble (pkt. 1.1),
Gratis Daglig Trening (pkt. 2.8) og Dansens
Simonsen 2005: 85. Begrunnes med henvisning til St.prp nr. 48
(2002-2003), men dette er galt og må heller være St.meld. nr. 48
(2002-2003), Kulturpolitikk fram mot 2014.
86
Hus (pkt. 2.3). Bårdar Danseteater (pkt.
1.1) kom inn som et nytt tiltak i 2005,87
og Stellaris DansTeater (pkt. 1.1) og
Scenehuset i Oslo (pkt. 2.2) fra post 74
fulgte etter i 2006.
Tiltaket er ikke nevnt i St. prp. nr. 1 (2004-2005): 82, men kom
inn på posten etter Kulturkomitéens behandling av proposisjonen i
desember 2005 (da Bårdar Danseinstitutt).
87
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 47
tabell 15
Tiltak som ligger under kap. 324, post 75, Dans, med tidligere tilskudd under andre tiltak skravert (i 1000 kr)
Tiltak/budsjettår
2002
2003
2004
2005
2006
2007
Senter for Dansekunst
1 790
1 860
1 922
1 985
2 150
2 751
Oslo Danse Ensemble
1 000
1 039
1 073
1 095
1 115
1 157
Gratis Daglig Trening
839
872
901
1 020
1 220
1 366
3 000
6 000
11 500
18 937
3 18
Dansens Hus
Bårdar Danseteater
300
306
Scenehuset i Oslo
379
390
400
405
500
*
Stellaris DansTeater
464
497
508
515
1 550
1 859
10 400
18 341
26 388
Sum (uten skraverte felt)
* inngår fra 2007 i bevilgningen til Senter for Dansekunst
Post 75 har i forhold til opprinnelig
stortingsproposisjon for 2005 og 2006
blitt styrket som følge av henholdvis Kultur
komitéens innstilling og tilleggsproposisjon.
Spesielt Dansens Hus og Stellaris Dans
Teater har blitt prioritert. Bevilgningen i
3.14
2006 utgjorde 18,3 mill kr. Det betyr at
post 75 økte med vel 7,9 mill kr fra 2005 til
2006. Av dette var omlag 6,7 mill kr friske
midler.
I St. prp. nr 1 (2006-2007) begrunnes
nok en økning til Dansens Hus med at den
forestående åpningen av huset vil gi økte
utgifter til aktivitet og husleie samt at det
skal sikre betjening av lån til tekniske investeringer. Departementet skal selv stå for
kvalitetssikringen av prosjektet slik at mest
mulig av tilskuddet går til aktivitet.
Ymse faste tiltak (kap. 324, post 78)
Denne posten omfatter midler til forskjellige
faste tiltak. Pr. i dag inneholder den ingen
tiltak som retter seg kun mot dansekunstfeltet. Tre tidligere tiltak, Gratis Daglig
Trening, Oslo Danse Ensemble og Senter
for Dansekunst ble overført til kap. 324
post 75 i 2005. Finansieringen av disse tre
tiltakene er det redegjort for under pkt.
SIDE 48 / Norske dansekunstnere 2007
3.13, men oppføres under post 78 for årene
før 2005 når den samlede finansieringen av
norsk dansekunst beregnes (tabell 27).
Det er derimot fem andre tiltak under
post 78 som er viktige for infrastrukturen
i scenekunstfeltet. Tiltaket Nettverk for
scenekunst knytter tre av de viktigste
scenene for fri scenekunst sammen, nemlig
Black Box Teater i Oslo, BiT Teatergarasjen
i Bergen og Teaterhuset Avant Garden i
Trondheim. Det siste av de fem tiltakene,
er Norsk scenekunstbruk (Scenekunstbruket) som forvaltes av Danse- og Teatersentrum (tilskudd gjennom kap. 324, post
74).
del 2
tabell 16
Bevilgninger over kap. 324, post 78, Ymse faste tiltak, for årene 2002-2007 (i 1000 kr)
2002
2003
2004
2005
2006
2007
Post 78
År
218 064
223 626
239 425
279 705
301 839
314 787
Scenekunstformål
26 054
32 577
35 481
30 877
35 383
41 378
Nettverk for scenekunst
500
1 420
1 468
1 500
1 530
1 588
Black Box Teater
839
872
901
920
940
1 176
BiT Teatergarasjen
879
913
944
964
983
1 220
600
621
635
650
1 025
Teaterhuset Avant Garden
Norsk Scenekunstbruk
2 392
2 485
2 568
2 620
2 672
2 974
Samlet sum
4 610
6 290
6 502
6 639
6 775
7 983
Estimert til dans
2 305
3 145
3 251
3 320
3 388
3 992
Andel av scenekunstformål
8,8%
9,7%
9,4%
10,8%
9,6%
9,6%
I beregningene over hva denne posten
tilfører av midler spesifikt til dansekunst
feltet, er for enkelthets skyld det samlede,
årlige tilskuddet delt i to mellom dans og det
øvrige scenekunstfeltet.
Isolert sett økte bevilgningen til post 78
og avsetningen til scenekunstformål over
perioden 2002-2004, men utviklingen
snudde etter 2004. Scenekunst ble redusert
med 4,6 mill kr fra 2004 til 2005 – altså en
3.15
nedgang på 3,8%. Dette skyldes i stor grad
av at de bevilgede midler varierer i takt med
tiltak som flyttes ut og inn av posten.
I gjennomsnitt har scenekunstområdet
mottatt 12% av midlene over post 78 i perioden
2002-2007. Av disse ble i gjennomsnitt 23%
fordelt til dansekunstrelaterte tiltak i 2002 og
2003. Andelen økte noe i 2004, men har etter
dette sunket i og med at tre tiltak ble flyttet
fra post 78 til post 75 i 2004.
Fordelingen av midler satt av til scenekunstformål styrkes med vel 6 mill kr i 2007
(14,5%). Denne økningen kommer i hovedsak ene og alene fem teaterinstitusjoner til
gode. Tilskuddene til tiltakene som retter
seg mot dans, får kun indeksjusterte
påplussinger. Det estimerte tilskuddet til
dans over post 78 vil derfor ligge på samme
nivå som i 2006.
Tilskudd til presse, kulturog informasjonsformål (kap. 115, post 70)
I januar 2000 presenterte Rudengutvalget sitt forslag til en utenriks
kulturell handlingsplan fram mot 2005.88
Det førte blant annet til at forskjellige
støtteordninger ble opprettet for å gi
norske kunstnere mulighet til å delta på
88
internasjonale arenaer i utlandet, bygge
nettverk og bringe impulser tilbake til det
norske samfunnet. Målet med satsingen
er å synliggjøre Norge som en troverdig
og attraktiv samarbeidspartner og en
moderne kunnskaps- og kulturnasjon.
Reisestøtteordningen til scenekunst
prosjekter har i perioden 2003-2005 blitt forvaltet av Danse- og Teatersentrum (DTS).
Dette var en prøveordning og et ledd i UDs
strategi om å styrke samarbeidet med fagmiljøet og kulturlivets egne organisasjoner
Lending 2000.
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 49
og prioriteringen innen den internasjonale
kulturvirksomhet. Evalueringen forelå i april
2006, og konkluderer med at delegeringen
bør fortsette som en prøveordningen over
tre nye år.89
Tilskuddsordningen (02-midler) har som
formål å yte støtte til reisekostnader i
forbindelse med profesjonelle norske
scenekunstneres offentlige opptreden i
utlandet. Det er med andre ord en svært
begrenset støtteordning. Prosjektstøtte og
utgifter til diett faller alltid utenfor, mens
det i enkelte tilfeller er gitt støtte til frakt.
Det er derfor en forutsetning at den/de
som står bak invitasjonene dekker en del
av disse utgiftene. Det kan unntaksvis gis
støtte til profesjonelle scenekunstneres
deltagelse i annen virksomhet i utlandet
som anses å ha stor betydning for feltet.
Tilskuddsordningen omfatter alle sjangre
innen scenekunst: dans, teater, musikk
teater og performance. Kunstneriske uttrykk som speiler det samtidige Norge
prioriteres, og det legges særlig vekt på
prosjekter som utvikler langsiktige forbindelser over landegrensene. Det foretas
fem tildelinger årlig etter søknad.
tabell 17
Bevilgninger over kap. 115, post 70 under UD og tilskudd til reisestøtte for kunstnere (i 1000 kr)
Budsjettår
Bevilgning
Musikk90
2002
2003
2004
2005
2006
2007
41 800
36 800
37 600
34 000
41 900
49 100
379
1 021
1 050
1 159
1 533
707
803,6
658,2
*682,1
Scenekunst
Dans
Andel av scenekunst
408
524,6
425,7
*480,5
57,7%
65,3%
66,0%
*70,4%
* ikke inkludert Ibsenrelaterte prosjekter (dans da 62,5%)
Til tross for utvalgets anmodning, ble
posten redusert under Bondevik IIregjeringen. Forslaget til en bevilgning på
30,9 mill kr i statsbudsjettet 2006 er lavere
enn hva posten utgjorde før rapporten i
2000. Stoltenberg II-regjeringen styrket
posten med 11 mill kr til 41,9 mill kr. Den
89
90
Rimberg 2006: 13.
www.stikk.no
SIDE 50 / Norske dansekunstnere 2007
reelle økningen i forhold til bevilgningen i
2005 var på 7,9 mill kr.
I 2005 ble vel 2,8 mill kr satt av til reisestøtte til fordeling på hele kunstfeltet. Dette
utgjør 8,3% av bevilgningen over post 70.
Den totale avsetningen til scenekunst var
på 750 000 kr i 2006. Dette var en økning
på vel 7% i forhold til rammene for 2005. I
tillegg kom en særbevilgning på 200 000 kr
i 2006 for Ibsenrelaterte prosjekter. I 2007
er potten på 900 000 kr, altså en økning på
nesten 17%.
del 2
3.16
Kultur (kap. 160, post 73)
Posten ligger under kap. 160, Sivilt
samfunn og demokratiutvikling, i Utenriks
departementets budsjett. Ved å støtte
kultur gjennom utvekslingstiltak og oppbygging av institusjoner av betydning for
et fritt og variert kulturliv, ønsker man å
fremme menneskerettighetene generelt og
ytringsfrihet spesielt.91
Ett av tiltakene, Kulturutveksling med land i
sør (03 midler), er en tilskuddsordning som
er opprettet for å utvikle blant annet scene-
kunstprosjekter i samarbeid med profesjonelle kunstnere i land i sør. Et slikt kultursamarbeid har som mål å bidra til å styrke lokale
krefter, identitet og verdier, samt å stimulere
til kreativitet og internasjonalt samarbeid.
Tildelingene skal ha som hovedmål å fremme
økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland
basert på tanken om at all kulturutfoldelse er
utviklingsfremmende i seg selv.
Bevilgninger skal ikke gå til drift eller
administrasjon, men besøksreiser og
k orttids gjesteopphold for profesjonelle,
utøvende kunstnere fra land i sør og Norge.
Også deltagelse i seminarer, konferanser
og workshop som omhandler spørsmål
knyttet til kultur og utvikling, faller inn under
rammebevilgningen.92
Forvaltningsansvaret over de såkalte 03midlene for scenekunst ble i 2004 delegert
fra Utenriksdepartementet til Danse- og
Teatersentrum som en prøveordning (se
pkt. 3.15).
tabell 18
Bevilgninger over kap. 160, post 73 under UD og tilskudd til kulturutveksling i sør (i 1000 kr)
Budsjettår
Bevilgning
2002
2003
2004
2005
2006
2007
78 600
80 000
80 000
82 000
92 000
102 000
585,0
Musikk93
385,3
747,3
Scenekunst
434,4
444,9
348,2
Dans
278,4
224,9
174,2
Andel av scenekunst
64,0%
50,5%
50,0%
* av 85 mill kr. 5 mill kr overført fra 2002.
Tall fra statsbudsjettet 2006 viser at samlet
støtte (revidert) til kultursamarbeid i 2004
kom på 80,1 mill kr. Av dette gikk 33,9 mill
kr til kulturutveksling,94 altså 42%. I 2005
var sammenligningsgrunnlaget på 83,1 og
28,7 mill – altså 34,5%.95 Lignende tall for
2006 er ikke tilgjengelig.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) opplyses det at
det i 2006 trådte i kraft en egen strategi
for Norges kulturog idrettssamarbeid
med utviklingsland for perioden 20062015. I oppfølgingen legges det opp til en
økt satsning. I 2007 er 350 000 kr satt av
til fordeling til scenekunstfeltet.
St.meld. nr 35 Felles kamp mot fattigdom (2003-2004).
http://new.scenekunst.no >Støtteordninger>Kulturutveksling med land i sør.
93
www.stikk.no
94
St.prp. nr. 1 (2005-2006) UD: 153.
95
St.prp. nr. 1 (2006-2007) UD, kap. 160 post 73, Rapport 2005.
91
92
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 51
4.
Andre tilskudds- og fondsordninger
4.1
Fond for Utøvende Kunstnere
Bakgrunn
Dette fondet har sin bakgrunn i en lov som
Stortinget vedtok i 1956 om bruk av opptak
av utøvende kunstneres prestasjoner.96
I loven gikk man inn for en solidarisk og
kulturpolitisk løsning som skulle gi alle
profesjonelle, utøvende kunstnere adgang
til å søke støtte fra fondet. Loven er senere
endret i 2000 og 2005.97 Lovendringene
åpner for en vederlagsordnning for vernede
opptak, og en avgift til fondet for bruk av
ikke-vernede opptak – altså opptak som ikke
har vern i Åndsverkloven. Stortinget har
fastslått at Fond for utøvende kunstnere
nå er et rent kulturfond, og fondets midler
skal benyttes til støtte for profesjonelle utøvende kunstnere som bor og har sitt virke
i Norge, og til norske innspillinger.98
Tildelinger
Fondets midler er øremerket utøvende
kunstnere. Støtten gis etter søknad fra den
utøvende selv, arrangør, produsent eller
andre. Midlene går i hovedsak til frilansvirksomhet og til frie grupper. Skapende
kunstnere som koreografer o.a. kan ikke
søke personlig støtte eller stipend i fondet.
Søknader behandles flere ganger årlig,
med påfølgende tildelinger.
En oversikt over tildelinger til scenekunstfeltet for årene 2002-2006 er gjengitt i
tabell 40 i vedlegget. Der er dans medregnet i samlet søknadssum og innvilget sum
for scenekunstfeltet. En utvidet oversikt
over dansekunstfeltet går fram av tabellen
under.
tabell 19
Søknader og tildelinger til dans fra Fond for utøvende kunstnere 2002-2006 (i kr)
Søknader - dans
Tildelt - dans
Andel i % til dans av
antall
sum
antall
sum
søkn.sum
total bevilgning
tildelt scenekunst
2002
88
4 218 643
58
1 270 000
30,1
7,6
36,7
2003
78
3 869 089
55
1 500 000
38,8
8,7
38,5
114
4 982 723
1 504 150
30,1
8,8
38,5
1 499 500
33,8
8,7
39,2
2 000 000
35,2
9,8
39,6
år
2004
2005
2006
115
120
4 425 929
5 687 546
Fond for utøvende kunstnere er en av få
finansieringsordninger der dans blir tildelt
tilskudd som faktisk ligger i overkant av hva
som blir teaterfeltet til del. Dans mottar en
større andel tilskudd i forhold til teater og
musikkteater hvis man legger både antallet
Lov av 14.12.1956.
Lov av 23.06.2000.
98
www.ffuk.no
96
97
SIDE 52 / Norske dansekunstnere 2007
79
70
80
søknader og søknadsbeløp til grunn. I 2006
ble dansekunstfeltet tildelt vel 35% av
beløpet det ble søkt om, og denne andelen
har steget hvert år siden 2004.
Til sammenligning er det tilsvarende
tallet for musikk 9,5% og teater 12,6% (i
g jennomsnitt for 2002-2005 ligger tallene
på rundt 12 og 15%). Av antall søknader
har opp mot 70% av søknadene innenfor
dans blitt innvilget. Tilsvarende tall for
teaterfeltet har variert fra 28 til 43% i
perioden 2002-2004.
del 2
tabell 20
Søknadsstatistikk 2002-2006 – Fond for utøvende kunstnere
søkere totalt
nye søkere
andel nye søkere
søkere dans totalt
nye søkere dans
prosentvis nye søkere
2002
år
1503
482
32,0%
70
20
28,6%
2003
1563
517
33,1%
60
14
23,3%
2004
1924
713
37,1%
82
20
24,4%
2005
2069
795
38,4%
88
28
31,8%
680
32,7%
86
21
24,4%
2006
2077
Det er viktig å merke seg at kun i overkant som danserne deltar i ikke mottar nok de rammene som har vært forutsatt i
av 1/3 av de tildelte midlene til dans blir tilskudd fra andre ordninger. Dermed søknaden, og grunnlag for støtte er dermed
utbetalt. Grunnen til dette er at prosjektene blir ikke prosjektet realisert innenfor ikke lenger tilstede.
4.2
Den kulturelle skolesekken99
Den kulturelle skolesekken ble etablert
som et statlig tiltak i 2001. Formålet med
Den kulturelle skolesekken er at alle elever
i grunnskolen skal få innsikt i og oppleve
kunst på et høyt kvalitativt nivå, og at det
skal gi dem en positiv opplevelse av kunstog kulturuttrykk av alle slag. Videre er det
en målsetting at dette tilbudet skal medvirke
til en helhetlig innlemmelse av kunstneriske
og kulturelle uttrykk i realiseringen av
skolens læringsmål. Målet og prinsippet for
arbeidet er nedfelt i St. meld. 38 (20022003) Den kulturelle skolesekken, og i
Stortingets behandling av meldingen (Innst.
S. nr. 50 (2003-2004)).
Stortinget vedtok i 2002 en lov som innebærer at den andel av spilleoverskuddet
(fra bla tipping) som går til idrettsformål
og kulturformål skal trappes opp over
tre år slik at det i 2005 fordeles med en
halvdel til idrettsformål og en halvdel til
kulturformål.100 Av midlene til kulturformål
skal 2/3 fordeles av Stortinget og 1/3 av
regjeringen. Av midlene som fordeles av
regjeringen skal omtrent 40% av midlene
gå til å realisere Den kulturelle skolesekken
over hele landet, 30% til Frifond og 30%
til investeringer og vedlikehold av lokale/
regionale kulturelle møteplasser.101 I Innst.
O. nr 44 (2001-2002) understrekes det at
«[ordningen ikke skal] gå på bekostning av
tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet,
men føre til en reell økning til disse
formålene minst tilsvarende den økte
tilførselen fra tippemidlene».
www.denkulturelleskolesekken.no
Lov av 21. juni 2002.
101
St.prp. nr. 1 (2003-2004). Del 1: Innledning, kap. 5
Fordeling av spilleoverskudd til kulturog idrettsformål
utenfor statsbudsjettet.
102
St.prp. nr. 1 (2003-2004): 45.
99
100
i 2004 ble denne posten avviklet. Penger til
drift er siden lagt inn i driftsbevilgningen
til ABM-utvikling (kap. 325, post 01), som
ivaretar sekretariats- og samordningsfunksjoner i forbindelse med forvaltning og
utvikling av Den kulturelle skolesekken.102
Tilskudd til Den kulturelle skolesekken
finansieres nå i sin helhet med midler fra
overskuddet til Norsk Tipping AS. Basert på
en overskuddsprognose av spilleoverskuddet i 2002, ble spillemidlene for årene 200305 til de tre fastsatte formålene anslått i
St.prp. nr. 1 (2002-2003). Prognosen og
det reelle spilleoverskuddet er gjengitt i
tabell 41 i vedlegget.
Prognosen har ikke holdt mål. TippeoverØkonomisk utvikling
skuddet i 2005 var lavere enn forventet, og
Siden 2001 har Den kulturelle skolesekken 400 mill kr ble satt av til kulturformål. Det
mottatt bevilgning over det ordinære stats- er 50 mill kr mindre enn forventet. Det har
budsjettet gjennom kap. 320 post 81, men igjen ført til at Den kulturelle skolesekken
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 53
fikk avkortet sine overføringer med 20 mill år. I 2003 gikk 60% av midlene til sentrale
kr til 160 mill kr i 2005. i 2006 gikk 161 mill tiltak og 40% til regionale. Dette forholdet
kr til ordningen.
ble endret til 30/70 i 2004 og 20/80 i 2005.
Den sistnevnte fordelingen er i samsvar
Fordelingsnøkkelen mellom sentrale og med Stortingets behandling av St.meld nr.
regionale/lokale midler har endret seg hvert 38 der det ble vedtatt at 80% av midlene til
Den kulturelle skolesekken skal gå til lokale
og regionale tiltak fra 2005, mens 20% er
sentrale prosjektmidler til satsningsområdene musikk, film, scenekunst og visuell
kunst.
tabell 21
Fordelingsnøkkel av midlene til Den kulturelle skolesekken 2003-2006 (i mill kr)
Faktiske midler
Den kulturelle skolesekken
2003
2004
2005
2006
Regionalt og lokalt
36
84
128
128
Sentrale tilskuddsordninger
24
36
32
33
Sum
60
120
160
161
Kultur totalt (fra tabell 41)
150
300
400
400
Den totale summen for skoleåret tillegg 1 mill kr i opptjente rentemidler.103 det at fordelingen av de sentrale midlene
2005/2006 beløper seg på 32 mill kr og i I St.prp. nr. 1 (2005-2006) understrekes «[...] vil bli vurdert fortløpende».104
tabell 22
Fordelingen av de sentrale midlene ved Den kulturelle skolesekken (i mill kr)105
Fordelte midler pr. skoleår
Satsingsområder
2003/04
2004/05
2005/06
2006/07
Musikk
3
19
19
19
Visuell kunst
3
5
5
5
Scenekunst
5
6
6
6
Litteraturformidling, kulturarv og vitensentra
13
-
-
-
-
3
-
ABM-utvikling
Film
Total sum
103
104
-
3
3
3
24
36
33
33
St.prp. nr. 1 (2005-2006): 19. 105 Den kulturelle skolesekken,
St.prp. nr. 1 (2005-2006): 50. Årsmeldinger 2003-2005.
SIDE 54 / Norske dansekunstnere 2007
del 2
Scenekunst
Siden 2004 har forvaltningsansvaret
innenfor scenekunstområdet vært delt
mellom Norsk kulturråd og Danse- og
Teatersentrum (ved Norsk Scenekunstbruk), der førstnevnte forvalter midler
til produksjon og sistnevnte til formidling
og turnering. Innenfor scenekunstfeltet
skal prosjektmidlene gå til produksjoner
beregnet på turneer. Prosjektmidlene
skal bidra til å styrke utviklingen av nye
scenekunstformer for barn og unge. I
vurderingen av søknadene legges det vekt
på originalitet, nyskaping og nyutvikling, og
søknaden skal reflektere at det er barn og
unge som er mottakere av scenekunsten.
Scenekunstbruket tar, på fritt grunnlag,
stilling til tilrettelegging og formidling av
produksjoner for turné.
Forholdet mellom søknader, søknadssummer
og de tildelte midlene som Norsk kulturråd
forvalter, ser slik ut:
tabell 23
Søknads- og tildelingsstatistikk for scenekunstfeltet ved Den kulturelle skolesekken 2003-2007 (i mill kr)
Scenekunst – til produksjon
søknader
tildelte prosjekter
Skoleår
antall
sum
antall
sum
2003/04
over 300
*
*
5,0
2004/05
105
23,5
17
3,0
2005/06
76
20,8
21
3,0
2006/07
56
10,8
**16
**2,5
* tall ukjent / ** Ett prosjekt er ikke inkludert i tildelingslisten og heller ikke i tabellen. 500 000 kr gikk til et film- og scenekunstprosjekt som ledd i et samarbeid mellom Den kulturelle
skolesekken og Filminstituttet i regi av Norsk kulturråd.
Av dette går følgende midler til dansekunst:
tabell 24
Søknads- og tildelingsstatistikk for scenekunstfeltet ved Den kulturelle skolesekken 2003-2007 (i mill kr)
Dansekunst
søknader
tildelte prosjekter
Andel av
Andel av tildelt
Skoleår
Antall
for scenekunst
Sum
Antall
sum
søkn.sum
scenekunst
2003/04
-
-
-
5
1,30
-
26,0%
2004/05
16
15,2%
4,1
3
0,54
13,2%
18,0%
2005/06
13
17,1%
3,3
5
0,75
22,7%
25,0%
2006/07
8
14,3%
2,4
3
0,44
18,3%
17,6%
Andel av totalt
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 55
I 2006 var kun 14% av søknadene på
scenekunstfeltet fra dansekunstnere.
Dette er en nedgang fra 2005, og lavere
enn nivået i 2004. Den tildelte summen til
dans i 2006 på 18% av scenekunstmidlene,
kan derfor ikke sies annet enn å gjenspeile
dette forholdet.
Det er uvisst hvorfor søknadstallet fra
dansekunstfeltet til Den kulturelle skole
sekken går ned. Noen dansekunstnere
uttrykker at de ikke lenger ser det potensiale
som ble sagt å ligge i ordningen. Andre
faktorer kan være at dansekunstnere selv
tar initiativ til å få en forestilling inn på
repertoaret hos Scenekunstbruket (med
prosjektstøtte fra andre ordninger), mens
andre søker om lokale midler under Den
kulturelle skolesekken.
i Norge gjennom Scenekunstbruket, og at
ordningen ikke framstår som en fullverdig
formidler av dansekunst. I de fylkene som
Scenekunstbruket har avtale med, er det
umulig for andre arrangører å selge inn alternative forestillinger. Det er kun fylkene
Oslo, Nord-Trøndelag og Finnmark som
står utenfor. Denne monopolstillingen oppleves av mange som uheldig med tanke på
at også Riksteatret i liten grad satser på
forestillinger av større format.
Det må også påpekes at det er lite samsvar
mellom prosjekter som mottar produksjonsmidler gjennom Norsk kulturråd og hvilke
som formidles av Scenekunstbruket. Av de
13 danseprosjektene som mottok produksjonsstøtte i perioden 2003-2005, er det
kun to som per oktober 2006 formidles av
Scenekunstbruket. Dermed er det mange
I scenekunstfeltet ligger det også en danseforestillinger som produseres, men
begrensning i størrelse på produksjoner som aldri reiser på turné.
som Scenekunstbruket formidler. Av
danseproduksjoner er det kun små og enkle Evaluering
forestillinger (få utøvende og lite rigg/ En evaluering av Den kulturelle skolesekken
teknikk) som hittil har blitt antatt. 25% av ble lagt fram i september 2006. Dette er i
alle spilte forestillinger i Scenekunstbrukets overensstemmelse med Stortingets vedtak
nettverk i 2005 var danseforestillinger.106 etter behandlingen av St.meld. nr. 38 (2002Av de 120 produksjonene som formidles 2003).108 Evalueringen har flere svakheter.
gjennom ordningen pr mars 2007, er 20 På spørsmål om Den kulturelle skolesekken
danseforestillinger.107 Av disse er det kun to skal være et kulturpolitisk tiltak med skolen
som har fire dansere, og ellers medvirker som mottaker eller om «skolen skal være
fra 1-3 dansere.
delaktig, med ansvar og myndighet som
Det er rettet kritikk fra flere hold i danse- følger med», er svaret at utrederne ikke
kunstfeltet mot at det er et snevert repertoar kan uttale seg om «den ene løsningen gir
av danseproduksjoner som sendes rundt bedre kunst og kulturformidling enn den
a ndre».109 Ett av evalueringens hoved
poeng burde være å besvare dette.
Kultur- og kirkedepartementet påpekte
i retningslinjene til mandatet at
«evalueringen må belyse forholdet mellom
de statlige aktørene og mellom statlige
og regionale aktører».110 Overraskende
er det derfor at utrederne har valgt å se
bort fra innspill fra «aktører fra kunstog kulturfeltet som er vant til å opptre
som kulturpolitiske aktører», og de har
valgt å ikke delta på konferanser som har
behandlet Den kulturelle skolesekken som
tiltak.111 En sentral formidlingsaktør for
scenekunstfeltet, Norsk scenekunstbruk,
er ikke omtalt, og forholdet mellom denne
aktøren og Norsk kulturråd, som forvalter
midler til produksjon fra Den kulturelle
skolesekken, er ikke behandlet.
Videre er en av de overordnede
målsettingene i stortingsmeldingen om
Den kulturelle skolesekken at elevene i
grunnskolen skal få et profesjonelt kulturtilbud.112 Om dette målet er oppnådd, er
ikke vurdert. En viktig problemstilling burde
være om et slikt resultat vil være mulig når
midlene til sentrale tiltak er så minimale?
Pressemelding fra Norsk scenekunstbruk, 7. februar
2006.
107
25 forestillinger er oppført, men det opplyses at fem av
dem ikke spilles lenger. Det totale antall forestillinger vil
111
106
SIDE 56 / Norske dansekunstnere 2007
derfor også være lavere.
St.prp. nr. 1 (2005-2006): 50.
109
Borgen og Brandt 2006: 21.
110
Borgen og Brandt (2006); mandat.
108
Rapporten har møtt massiv kritikk fra flere
hold, og Kultur- og kirkedepartementet la
den ut til bred høring høsten 2006 «for å
få et bedre bilde av hvordan Den kulturelle
skolesekken fungerer og hvordan ordningen
best kan videreutvikles og styrkes».113
Borgen og Brandt (2006):51.
St.meld. 38 (2002-2003): kap. 2.2.
113
Kultur- og kirkedepartementet,
Høringsbrev datert 09.11.2006.
112
del 2
4.3
Institusjonen Fritt Ord
Institusjonen Fritt Ord er av de få ikke- Fritt Ord har som sitt fremste formål å og fremst den del av kulturen som gjør
statlige fond som gir tilskudd til kunstneriske verne om og styrke ytringsfriheten og dens bruk av ordet. Institusjonen inngår ikke i
prosjekter, og ikke til individuelle kunstnere. vilkår i Norge. Institusjonen støtter først rapportens mandat.
5.
Analyse av finansiering og tilskuddsordninger
Den første delen av dette kapitlet gir, på
bakgrunn av kapittel 3 og 4, en samlet
oversikt over tilskudd til norsk dansekunst i perioden 2002-2006. Utviklingen
5.1
sammenstilles med tidligere beregninger
utført av Senter for Dansekunst i 2000, og
tallmaterialet for dans sammenlignes med
finansieringen av andre kunstarter.
Avslutningsvis presenteres en undersøkelse
av søknadsmaterialet til Fri scenekunst
i 2005, og en oversikt over antall årsverk for dansere i det frie feltet og ved
Bearbeiding av tallmaterialet
Prinsippene for informasjonsinnhentingen
og bearbeidingen av tallmaterialet er
beskrevet innledningsvis. Det er likevel
nødvendig å spesifisere enkelte poster.
Under ordningen for fri scenekunst, er
det tatt utgangspunkt i de prosjekter som
er oppført innenfor dans. De siste år
forekommer også scenekunstretningen
performance, men disse tilskuddene er ikke
inkludert med mindre dans også er oppgitt
som kunstform, eller at søker er kjent som
koreograf.
Summene som er oppgitt for Riksteatret
viser kun til selve produksjonsbudsjettet/regnskapet for danseproduksjonene.
De kostnadene som institusjonen har
gjennom å stille til rådighet sitt tekniske
personell, markedsføring og administrasjon
for danseproduksjonene, inngår ikke i
beregningene.
Under kap. 324 post 74 og 78 hører det også
med tiltak som betjener hele scenekunst
feltet. Måten hvert enkelt tiltak fordeler sine
utgifter mellom teater- og dansekunstfeltet
varierer fra år til år. Det er derfor gjort et
anslag om at tilskuddet deles likt mellom de
to kunstartene hvert år.
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 57
5.2
Tilskudd til dansekunstfeltet 2002-2006
tabell 25
Statlig tilskudd til det frie dansekunstfeltet 2002-2006 (i kr)
Post/fond
ordning
Norsk kulturråd –
Fri scenekunst
2002
2003
2004
2005
2006
10 404 000
12 910 000
15 506 000
11 466 000
18 509 000
1 118 000
1 053 000
924 000
Norsk kulturfond
Gjestespill
589 300
307 000
876 500
(kap. 320 post 50)
Koreografi
909 775
835 000
786 600
908 000
Andre ordninger
648 600
1 213 000
780 000
1 135 000
420 000
12 551 675
15 265 000
17 931 100
14 627 000
20 906 000
780 000
1 066 000
1 109 500
863 000
1 328 000
sum
Fond for lyd og bilde
Nyproduksjon
(kap. 320 post 51)
566 700
260 000
434 000
405 000
490 000
sum
1 346 700
1 326 000
1 543 500
1 268 000
1 818 000
Tilskudd til tiltak under Norsk
DTS
870 000
896 000
918 000
930 000
953 500
kulturråd (kap. 320 post 74)
Tiltak - dans
379 000
390 000
908 000
1 520 000
615 000
1 249 000
1 286 000
1 826 000
2 450 000
1 568 500
Gjenopptagelse
sum
Ymse faste tiltak
(kap. 320 post 78)
Riksteatret (kap. 324 post 01) 114
Dans (kap. 324 post 75) **
464 000
497 000
-
-
-
3 628 000
2 216 000
4 247 000
3 121 000
1 734 000
18 341 000
-
-
-
10 400 000
Ymse faste tiltak
Tiltak - dans
3 629 000
3 771 000
6 896 000
-
-
(kap. 324 post 78)
Formidlingsinstitusjoner
2 305 000
3 145 000
3 251 000
3 319 500
3 388 000
sum
5 934 000
6 916 500
10 147 000
3 319 500
3 388 000
Utenriksdepartementet
Reisestøtte (02-midler)
-
385 000
595 600
425 700
480 500
(kap. 115, post 70 og
03-midler
-
-
258 366
224 860
174 200
kap. 160 post 73)
sum
Fond for utøvende kunstnere
Den kulturelle skolesekken
sum – det frie feltet
-
385 000
853 966
658 560
654 700
1 270 000
1 500 000
1 504 100
1 499 500
2 000 000
-
1 300 000
540 000
750 000
439 000
26 443 375
30 691 500
38 592 666
38 085 560
50 849 200
* For Fri scenekunst baserer tallmaterialet seg på beregninger over budsjettår. / ** Bårdar Akademiet/Danseinstitutt mottok 1 mill kr i ekstra bevilgninger for 2005. Dette skulle dekke de
utgiftene skolen har hatt i forbindelse med flytting, og er dermed ikke med i disse beregningene.115
Det er her ikke medregnet fellesutgifter,
i motsetning til oppgaven i tabell 44.
114
SIDE 58 / Norske dansekunstnere 2007
Innst.S. nr. 85 (2004-2005): kap. 240, post 70 og
Innst.S. nr. 240 (2004-2005): kap. 228, post 70.
115
del 2
tabell 26
Statlig tilskudd til danseinstitusjoner 2002-2006 (i kr)
2002
2003
2004
2005
2006
Den Norske Nasjonalballett
Institusjon
Produksjonskostnader
10 200 000
14 500 000
13 300 000
11 500 000
18 100 000
(kap. 324 post 70)
Lønns- og adm. kostnader
28 100 000
28 500 000
31 200 000
32 900 000
38 500 000
40 % av fellesressurser
51 100 000
49 700 000
57 700 000
55 800 000
64 000 000
sum*
89 500 000
92 800 000
102 100 000
100 200 000
120 600 000
Carte Blanche (kap. 324 post 71)
13 014 000
13 523 000
13 977 000
14 270 000
15 350 000
sum - institusjonene
102 514 000
106 323 000
116 077 000
114 470 000
135 950 000
* baserer seg på brutto ressursuttak. Grunnen til dette er at netto ressursuttak iberegnet inntekter ikke er utført for de andre postene.
tabell 27
Samlet statlig finansiering av norsk dansekunst 2002-2006 (i kr)
Samlet tilskudd til dansekunst
2002
2003
2004
2005
2006
sum – det frie feltet
26 443 375
30 691 500
38 592 666
38 085 560
50 849 200
sum - institusjonene
102 514 000
106 323 000
116 077 000
114 470 000
135 950 000
Samlet sum
128 957 375
137 014 500
154 669 666
152 555 560
186 799 200
Dette bidrar til at de samlede overføringene til
Den totale summen til dans økte markant fra Dette skyldes i hovedsak at:
2003 til 2004 med vel 8,4 mill kr. Denne øk• tilskuddet fra Fri scenekunst reduseres med 3,3 det frie dansekunstfeltet i 2006 blir styrket med
ningen skyldes i all hovedsak tre momenter:
nesten 13 mill kr i forhold til året før. Dette kan i
mill kr og er dermed under 2003 nivå
• 1,1 mill kr mindre til danseproduksjoner ved hovedsak tilskrives opprettelsen av en egen til• bevilgningene over den nyopprettede posten for
Riksteatret
skuddsordning for dans og en fortsatt satsing
på etableringen av Dansens Hus. I tillegg er det
dans på statsbudsjettet, kap. 324 post 75, fikk
bevilget om lag 2,6 mill kr i friske midler
Det er altså en reell nedgang i tilskuddet til dans en generell økning av tilskudd fra de andre stat• midlene fra Fri scenekunst økte med vel 2,7 mill kr
fra 2004 til 2005.
lige ordningene.
• 2 mill ekstra ble brukt til danseproduksjoner ved
Riksteatret
Vi finner en nedgang i det frie feltet fra 2004
til 2005 på 260 000 kr på tross av styrkingen
av post 75 med vel 3,5 mill kr – hovedsaklig
midler til fullårsdrift av Dansens Hus.
Denne utviklingen endrer seg til det positive i
2006. Tilskuddet fra Fri scenekunst til dans øker
med litt over 6 mill kr, og er nesten på nivå med
summen i 2001 på 19,1 mill kr (budsjettår), og
med de andre ordningene under Norsk kulturfond er tilskuddet i 2006 det høyeste noensinne.
Den virkelige skuffelsen i 2006 er Riksteatret.
Midler brukt på produksjon av dans ligger
nesten 1,4 mill kr lavere enn i 2005. Dette
er nesten en halvering av tilskuddet, og er
en enda større beskjæring enn hva som var
tilfelle fra 2004 til 2005.
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 59
5.3
Sammenligning med tidligere beregninger 2000-2006
Senter for Dansekunst gjorde i 2000
beregninger over bevilgninger til dans
i Norge for perioden 1998-2000.116
Beregningene var inndelt i flere
oversikter:
•Samlet oversikt for 2000
• Norsk kulturråds prosjektstøtte til dans 1998-2000
•Andre produksjonsmidler til dans 1998-2000
• Midler til danseturnéer og gjestespill 1998-2000
Under er dette materialet gjengitt i
skraverte bokser, og blir sammenlignet
med oversikten over finansieringen for
perioden 2002-2006.
samt diverse tilskudd på ca 0,6 mill kr)
•Senter for Dansekunst mottok 1,68 mill kr og Gratis
Daglig Trening 0,78 mill kr
•Stellaris Dansekompani mottok 0,45 mill kr
•Samlet tilskuddssum (fra Norsk kulturråd, div. fond
og andre instanser) til produksjon og formidling av
alle profesjonelle danseproduksjoner utenfor
institusjonene beløp seg til omtrent 22 mill kr
Samlet oversikt for 2000
Finansiering over statsbudsjettet
•Den Norske Operas andel til Nasjonalballetten var
75 mill kr (fordeling 60/40 mellom opera/dans)
• Carte Blanche mottok 11,29 mill kr over stats budsjettet (og 4,84 mill kr fra fylke og kommune,
Samlet statlig finansiering til dans i 2000, utgjorde dermed 111,2 mill kr.
Kommentar:
De to institusjonene Den Norske Opera og
Carte Blanche hadde en samlet økning fra
86,3 mill kr i 2000 til vel 136 mill kr i 2006.
Summen i 2005 lå likevel nesten 2 mill kr
under den i 2004.
Det frie feltet har også hatt en økning i
bevilgningene på vel 26 mill kr fra 2002
til 2006. Det skjedde en markant styrking
av feltet da Dansens Hus kom inn på
statsbudsjettet i 2004, og er i dag det
enkelttiltak med høyest tilskudd i det frie
dansekunstfeltet. Det er verdt å merke
seg at det også i det frie feltet var en liten,
men kritisk, nedgang i tilskuddsmidlene fra
2004 til 2005. Selv om totalsummen ikke
hadde så mye avvik, var nedgangen kritisk
fordi reduksjon særlig gikk ut over midler
til produksjon og visning av dans.
Det er en gledelig økning i Nasjonal
ballettens brutto ressursuttak fra 2005 til
2006 på 20 mill kr. Bare fra 2005 til 2006
er tilskuddet til hele dansekunstfeltet –
medregnet institusjonene – økt med rundt
34 mill kr. Det samlede tilskuddet var i
2006 på 187 mill kr.
Norsk kulturråds prosjektstøtte til dans 1998 - 2000
Tilskuddene til dans økte fra 11,7 mill kr i 1998 til 12,3 mill kr i 2000. I samme periode
• fikk til sammen 62 forskjellige danseprosjekter støtte
• sank årlig antall mottagere fra 35 til 25
116
www.dance.no/sider/xarkiv/annet/dansenshus.html>Bevilgninger til dans i Norge, 1998-2000
SIDE 60 / Norske dansekunstnere 2007
del 2
Kommentar:
Tildelingssummene varierer hvert år, men
generelt sett er det ingen tvil om at tilskuddene over Fri scenekunst i stor grad
har stagnert i den siste fireårsperioden.
I både 2002 og 2005 var midlene til dans
under det som ble bevilget i 1998. I 2003
lå tilskuddsnivået litt over summen for
2000, mens det eneste unntaket var 2004
da tilskuddene fra Fri scenekunst altså
utgjorde 15,5 mill kr.
I femårsperioden 2002-2006
• fikk tilsammen 149 danseprosjekter støtte
• økte årlig tildelte mottakere fra 16 til 44, med et
gjennomsnitt på 30 årlig
Antall årlige tildelinger sank altså
ytterligere fram til 2002, for deretter
å øke til 44 i 2006 – med andre ord over
1998-nivå. I 2005 var tildelte midler under
1998-nivå, og det betyr at tilskuddsbeløp
til hver enkelt produksjon i 2005 var lavere
enn i 1998. Denne situasjonen er endret
radikalt i 2006 til det positive.
Andre produksjonsmidler til dans 1998-2000
Fond for lyd og bilde (tidligere Kassettavgiftsfondet),
Fond for utøvende kunstnere og Norsk kulturråds koreografstøtte bevilget til sammen:
• 2,55 mill kr i 1998
•3,26 mill kr i 2000
Kommentar:
I perioden 2002-2005 har utviklingen for
de tre postene artet seg slik:
•3,58 mill kr i 2002
•3,66 mill kr i 2003
•3,91 mill kr i 2004
•3,68 mill kr i 2005
• 4,74 mill kr i 2006
Etter reduksjonen av prosjektmidlene i 2005,
har utviklingen også på dette området vært
positiv i 2006. Det er svært viktig at denne
trenden fortsetter. Midlene er marginale, men
likevel viktige for produksjoner i dansekunstfeltet. Situasjonen i 2005, da reduksjonen av
disse ordningene falt sammen med en avkortning også i ordningen for Fri scenekunst, fikk
det kritiske følger for alle aspekter ved dansekunst fra kunstnerisk initiativ og motivasjon, til
realisering av prosjekter og arbeidsplasser.
Midler til danseturnéer og gjestespill 1998-2000
Seks instanser bevilget samlet i underkant
av 6 mill kr til dans i 2000, hvorav Riksteatrets turnémidler alene utgjorde 4,4 mill
kr. Blant ordningene var UDs reisestøtte, Norsk kulturråds gjestespillstøtte og
Nettverk for scenekunst som inkluderte
dans fra 2000.
For Scenekunstbruket (etablert i 1995) er
det verd å merke seg at til tross for økte
midler, gikk andelen til dans ned fra 33%
i 1998 til 5% i 2000. I tillegg kommer noe
turnémidler til dans fra Rikskonsertene.
Institusjonen fører ikke statistikk over andelen til dans, men anslår at de sendte 6
d anseproduksjoner av totalt 226 på turne
i 1999 og omtrent tilsvarende året før og
etter.
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 61
Kommentar:
Dette feltet er uoversiktlig, og det er ikke
enkelt å spore midler som disponeres til
gjestespill og turnébasert virksomhet. Den
største forskjellen i 2000 sammenlignet
med 2006 er midlene som kanaliseres
gjennom Den kulturelle skolesekken (pkt.
4.2), og som forvaltes av Norsk kulturråd (produksjon) og Scenekunstbruket
(formidling). I 2006 disponerte disse to
5.4
til sammen 6 mill kr. 440 000 kr gikk til
produksjon av dans, mens et tilsvarende
tall for formidling av dans er ukjent. Dette
er en av få ordninger i 2006 hvor tilskuddet
til dansekunstfeltet ble redusert.
Riksteatrets turnémidler utgjorde i 2006
1,7 mill kr, som er en nedgang siden 2005.
UDs reisestøtte og gjestespillordningen
under Norsk kulturråd beløp seg til nesten
1,5 mill kr – også dette en nedgang
s iden 2005. Det har ikke vært mulig å
få statistikk eller annen informasjon fra
Rikskonsertene. Antall produksjoner de
siste årene ser ut til å ha sunket drastisk.
Til sammen gikk i 2006 i 7 mill kr til gjestespill og turné. Det finansielle nivået har
hatt en minimal økning i løpet av de seks
årene etter forrige beregning. Det er
et absolutt behov for å øke midlene til
turné og gjestespill.
Studie av dansesøknader til Fri scenekunst
I forbindelse med rapporten er det
gjennomført en studie av søknads
materialet til Fri scenekunst for året 2005.
Rådslistene er gjennomgått, og i den grad
det har vært mulig, er det enkelte danseprosjekt blitt skilt ut fra resten av søknadsmaterialet og gjennomgått kvalitativt.117
Det var en liten nedgang på antall søknader fra
2004 til 2005. I 2004 søkte 89 dansekunstnere
om midler, og av disse fikk 63 avslag (70,8%).
Tilsvarende tall for 2005 var 84 søkere og
49 avslag – altså 58,3%. I 2005 mottok 23
grupper/prosjekter tildelinger samme år,
mens det ble gitt 16 tilsagn for 2006 og 2007.
Av disse var 13 ett-årige, og 3 to-årige. Den
samlede søknadssummen var vel 48,7 mill kr,
og 18 mill kr ble gitt som tilskudd og tilsagn
over nevnte treårsperiode.
Studien baserer seg på et tilfeldig utvalg.118
Av 84 søknader, er 56 (67%) gjennomgått.
34 fikk avslag, og av de 22 som fikk innvilget
støtte, ble 1 gruppe tildelt tre-årig støtte,
2 to-årig og 19 ett-årig støtte. Til sammen
33 søkere fikk tildelt midler i 2005.
tabell 28
Statistikk for et utvalg av dansesøknader til Fri scenekunst i 2005
tildeling- og tilsagn
antall
innvilgede
søknader
søknader
andel tildelt
søknadssum
56
22
39,3%
14 326
tildelt
andel av
sum prod.
andel søkn.sum
beløp av prod.
2005-2007
søknadssum
budsjett
av prod.bud.
budsjett
11 385
79,5%
23 494
61,0%
48,5%
Det viser seg at det gjennomgående søkes 22 søkerne som mottok tilskudd, utgjorde Grunnen til at søknadssummen i de
om midler fra Fri scenekunst som ligger søknadsbeløpet i gjennomsnitt 61% av de fleste søknadene ligger godt under det
langt under produksjonsbudsjettet. Av de budsjetterte kostnadene.
totale produksjonsbudsjett, er at det
117
Råds- og tildelingslistene fra Kulturrådet er tildels mangelfulle og uensartet, og dette
v anskeliggjør arbeidet med å identifisere danseprosjekter. Det er kun i tildelingslistene det
opplyses hvilken kunstart det enkelte prosjekt er kategorisert under, og dermed kun et mindretall
av alle prosjekter det søkes om midler til. Denne kritikken framføres også i evalueringsrapporten
SIDE 62 / Norske dansekunstnere 2007
av ordningen for Fri scenekunst i 2001; Bergsgard og Røyseng 2001: 14.
Det var kun 56 søknader som var tilgjengelig i Kulturrådets arkiv ved undersøkelsens
tidspunkt. På grunn av tidspress har det ikke vært mulig å gjennomgå de resterende
søknadene på et senere tidspunkt.
118
del 2
enkelte prosjekt også må iberegne delfinansiering fra andre støtteordninger. I
tillegg skal billettinntekter iberegnes, og
noen prosjekter søker også om kommunale midler og sponsorinntekter. Norsk
kulturråd har signalisert at fullfinansiering ikke kan påregnes, og i søknaden
til Fri scenekunst er det da også krav om
at en delfinansieringsplan må vedlegges
prosjektsøknaden.
Det medfører ingen garanti å få innvilget
søknader i andre støtteordninger selv om
Kulturrådet har gitt sitt «godkjennings
stempel» gjennom en tildeling til prosjektet.
Det finnes heller ingen garanti om det
otsatte. I de statistiske oversiktene
m
fra Fond for utøvende kunstnere går det
derimot fram at kun rundt halvparten av
de tildelte midlene faktisk utbetales kunstnerne. Dette kommer først og fremst av
at prosjektene ikke får innvilget støtte ved
andre tilskuddsordninger, og blir dermed
skrinlagt (se for øvrig pkt. 4.1).
Det at søknadsbeløpet for de tildelte 22
søkerne kun utgjør 61% av produksjonskostnadene, er i seg selv et dårlig utgangspunkt. Med de andre støtteordningene
som eksisterer i dag, er det lite realistisk
å hente 40% av finansieringen fra disse ordningene. Når det dessuten er en
kjensgjerning at Fri scenekunst ikke kan
tildele midler i nærheten av selve søknadsbeløpet, får den lave søknadssummen svært uheldige konsekvenser. De 22
søkerne i 2005 fikk i gjennomsnitt kun tildelt
midler som utgjorde 48,5% av produksjons
budsjettet. Konsekvensene av dette kan
være at prosjektet ikke blir realisert eller
at antall dansere må reduseres (se pkt.
6.4).
Søknadsmaterialet til utvalget av de 56
søkerne, viser at det omfattet 69 planlagte
prosjekter. Ett prosjekt inkluderte ikke
dansere.
tabell 29
Engasjement for dansere i prosjekter med søknader til Fri scenekunst i 2005 (et utvalg)
Prosjekter
gj. snitt antall
engasjerte
med antall
antall
engasjerte
prosjekter
totalt *
dansere ≤ 3
33
201
66
33%
101
50%
96,8
3
6
4 ≤ dansere ≤ 6
24
247
118
48%
89
36%
197,5
8
10
dansere ≤ 7
11
143
90
63%
42
29%
153,0
14
13
dansere
andre kunstner-
månedsverk
grupper**
dansere
månedsverk
dansere i hvert
prosjekt
andel
* med koreograf, produsent
mm. /tildelt
** musiker, scenografi, kostyme, lyd- og lysdesigner mm.
andel av
Dette viser at det i produksjoner som
involverer få dansere likevel kreves et
stort antall kunstnere fra andre kunstnergrupper for å realisere de kunstneriske
intensjonene. Forholdstallet mellom antall
gj.snitt
engasjerte fra disse kunstergruppene per
produksjon er imidlertid relativt konstant,
og stiger fra 3 for mindre produksjoner
til vel 4 for de større produksjonene. Med
andre ord krever ikke større produksjoner
nødvendigvis flere (andre) kunstnere, og
små produksjoner lønner i gjennomsnitt
like mange engasjerte utenom dansere
som større produksjoner.
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 63
5.5
Antall årsverk engasjerte dansere i 2005
Denne oversikten omfatter kun dansere og
ikke koreografer. De 68 produksjonene som
det ble søkt om støtte til fra Fri scenekunst
(pkt. 5.4), utgjør om lag 483 månedsverk
eller 40 årsverk for dansere.119 Hvis vi
derimot tar utgangspunkt i de 22 søkerne
som faktisk fikk tildelt midler, vil deres
prosjekter utgjøre 193 månedsverk eller
16 årsverk for dansere.
Hvis disse 22 søkerne representerer et gjennomsnitt av de 11 andre tilskuddsmottakerne
i 2005, vil sistnevnte gruppe engasjere 97
månedsverk. Samlet vil de 33 tildelte søkerne
og deres produksjoner gi 290 månedsverk
eller 24 årsverk for dansere i 2005.
Antall årsverk for Den Norske Opera, Carte
Blanche og Riksteatret er utregnet på
grunnlag av de opplysningene som er gitt i
pkt. 1.1, 1.2 og 1.6. Tallene for Oslo Danse
Ensemble, Stellaris DansTeater og Bårdar
Danseteater er gitt av gruppen selv.
tabell 30
Årsverk for dansere i 2005
Institusjon/ordning
antall årsverk
Den Norske Opera
51
Carte Blanche
12
Oslo Danse Ensemble, Stellaris DansTeater og Bårdar Danseteater
4
Riksteatret
1
Institusjonsteatre tilknyttet NTO
12
Fri scenekunst
24
Kommunal/privat sektor
sum
6
110
I tillegg er det utarbeidet en tabell som viser
antall engasjerte dansere og månedsverk
ved det enkelte teater i 2005, er gjengitt
som vedlegg i tabell 45.
gir engasjement for dansere. Lønnen pr
årsverk er dessuten svært varierende
mellom det frie feltet og institusjonene.
For det frie feltet er ikke lønnen kvalitetssikret siden hele søknadsbeløpet sjelden
Tallmaterialet fra institusjonsteatrene er innvilges.
innhentet fra det enkelte teater. Antall
årsverk vil variere ved det enkelte teater Tabellen gir ingen komplett oversikt. Andre
hvert år avhengig av repertoar. Det er støtteordningene enn Fri scenekunst er
viktig å være klar over at årsverkene ikke ikke medregnet. Det er ikke foretatt en
er hele årsverk, men at de er fordelt på undersøkelse av hva disse ordningene
flere dansere over kortere tidsrom. Det tilfører av årsverk, men tallet er trolig
er i hovedsak musikaloppsetninger som relativt lavt. Ordningene har imidlertid
For de produksjonene der antall månedsverk ikke er oppgitt, er det beregnet
2 månedsverk per danser, som trolig er i overkant av hva som er reelt.
119
SIDE 64 / Norske dansekunstnere 2007
en viktig funksjon som garantist for at
produksjoner som mottar støtte fra
ordningen for Fri scenekunst, realiseres
slik de er planlagt.
Engasjement som følger av kommunale
finansieringsordninger og det private
næringsliv, finnes det heller ingen
statistikk for. Antall årsverk som følger av
dette markedet, er trolig minimal. I denne
utregningen tar jeg utgangspunkt i at
antall årsverk for disse to sektorene utgjør
maksimalt en fjerdepart av hva ordningen
for Fri scenekunst realiserer.
del 2
Dans sett opp mot andre kunstarter – overordnet oversikt
Tabellene tar for seg den statlige finans
ieringen av kunstartene musikk, teater
og dans. De største tilskuddspostene er
tatt med, men det er ikke alltid mulig å
skaffe et grunnlagsmateriale som er helt
sammenlignbart. Særlig på musikkfeltet
og tildels teater er det flere omfattende
tiltak som ikke retter seg direkte mot
utøvelsen av musikk og teater som kunstform, men dette er tiltak som er viktige
for rekrutteringsgrunnlaget og kommer
feltene tilgode.
Det er utarbeidet tabeller for hver av de
tre kunstartene, og de følger i vedlegget
som tabell 42, tabell 43 og tabell 44. De
danner grunnlaget for tabellen under.
tabell 31
Samlet oversikt for musikk, teater og dans 2002-2006 (i 1000 kr)
Kunstart
2002
2003
2004
2005
Teater
671 088
2006
54 632
98 112
138 038
Dans
186 865
667 069
642 254
153 909
139 500
155 721
599 917
616 124
589 293
596 073
132 233
562 948
572 976
Musikk
529 031
5.6
økning
2002-2006
Oversikten viser at Teater, med Musikk som
en god nummer to, mottar mest tilskudd
gjennom de statlige bevilgningene og ordningene. Hele teaterfeltet mottok 488 mill
kr mer i tilskudd enn hele dansekunstfeltet
i 2005, og holdt seg på samme nivå i 2006.
For musikkfeltet, så økte forspranget i
forhold til dans fra 446 mill kr i 2005 til 480
mill kr i 2006.
Musikk og Teater har hatt en sterkere
vekst enn dans gjennom hele perioden,
bortsett fra i 2003-2004, da Dans hadde
en økning på vel 16 mill kr. Musikkfeltet ble
styrket med 67 mill kr fra 2005 til 2006, og
tilsvarende forhold for Teater og Dans var
29 og 33 mill kr. Til tross for at det samlede
tilskuddsbeløpet var lavest for dansekunstfeltet, gir det likevel den prosentvis
høyeste økningen på nesten 18%.
Det er vanskelig å spore at dans de
siste år har vært et særskilt satsnings
område – slik politikerne har gitt uttrykk
for. Tilskuddet til hele dansekunstfeltet
gikk til og med ned fra 2004 til 2005,
mens økningen for Teater og Musikk var
henholdsvis på 26 og 10 mill kr.
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 65
«It’s only a rehearsal» , koreograf Ina Christel Johannessen,
dansere: Line Tørmoen og Dimitri Jourde, Zero visibility corp.
Foto: Erik Berg
Konsekvenser
og tiltak
SIDE 66 / Norske dansekunstnere 2007
DeL 3
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 67
Konsekvenser og tiltak
6.
Konsekvenser av finansieringen
Som dansekunstner er du prisgitt at andre
vil arbeide sammen med deg. Koreografisk
materiale arbeides fram gjennom et samspill
mellom koreograf og dansere. I motsetning
6.1
til skuespillere og musikere vil dansere selv d anseren møter sammen og alene som del
utarbeide nytt materiale.
av produksjoner i det frie dansekunstfeltet.
Dette kapitlet vil blant annet ta for seg
noen av de utfordringene koreografen og
Økende press på støtteordningene
I tabell 33 under pkt. 3.1 går det fram
hvordan antall søkere og søknadssum til
ordningen for Fri scenekunst har utviklet seg
i perioden 2002-2005. Både antall søkere
og det totale søknadsbeløp for dansekunst
økte fra 2002 til 2005, mens de andre kunst
artene opplevde en økning i søkerantall
parallelt med synkende søknadssum. Anatt
søkere til dans økte med 54,4% mot 19,4%
for de andre kunstartene til sammen.
En lignende sammenligning knyttet av selve
søknadssummen, gir en økning for dansekunst på 63,8% mot en reduksjon for resten
av det frie scenekunstfeltet på 22,5%. Dette
viser klart og tydelig at behovet for styrket
finansiering av dansekunstfeltet er økende.
Når det gjelder de andre kunstartene på
scenekunstfeltet, er det vanskelig kun på
det foreliggende materialet å trekke noen
entydige konklusjoner for utviklingen.
Beregninger utført av Norske Danse
kunstnere (NoDa) viser følgende utvikling
for perioden 1995 til 2004:
tabell 32
Nøkkeltall for utdannelse og faste stillinger i dansefeltet
Antall medlemmer i NoDa *
1995
2004
2007
400
590
653
Årlig uteksaminerte (gj. snitt) dansekunstnere (dansere,
koreografer og pedagoger) i Norge og utlandet (anslagsvis)
Totalt antall dansere/koreografer (anslagsvis)
Faste stillinger (Nasjonalballetten/Carte Blanche/Det Norske Teatret)
Faste stillinger for koreografer
50
120
-
250/50
400/100
-
44/12/6=62
51/12/0=63
-
0
0
0
* det er aldri foretatt en fullstendig registrering av antall dansekunstnere i Norge. Organisasjonsgraden er ikke kjent, og flere av medlemmene i NoDa veksler mellom yrkene danser,
koreograf og pedagog.
6.2
Koreografen
Motivasjonssvikt og arbeidspress
fått mulighet til å utvikle seg som kunstnere fra ordningene. Prosjektene genererer
Det er ingen tvil om at noen koreografer har som følge av at de jevnlig har mottatt støtte arbeid for dansere og andre kunstner
SIDE 68 / Norske dansekunstnere 2007
DeL 3
grupper, og blir lagt merke til både i inn- og
utland. Mange opplever likevel at de gode
resultatene som oppnås mer er på tross av
enn på grunn av finansieringsordningene.
Koreografene har brukt år for å bevise at
de duger, og for flere har anerkjennelsen
først kommet i utlandet. De midlene som tildeles er sjelden tilstrekkelig for å realisere
et prosjekt etter intensjonene. For å skape
et kunstnerisk verk av høy kvalitet, er store
deler av arbeidskraften nedlagt som frivillig
(gratis) arbeid.
Som det går fram av tabellene under pkt. 1.2
til 1.4, er det bare et fåtall av prosjektene det
søkes om støtte til som faktisk mottar tilskudd
fra ordningen for Fri scenekunst. Siden denne
ordningen er den viktigste bidragsyteren til
det frie dansekunstfeltet i Norge i dag, er det
ofte midlene som kanaliseres gjennom denne
ordningen som avgjør hvilken koreograf som
får utviklingsmuligheter over tid.
Kravene til produsentrollen er voksende.
På dansekunstfeltet er det som regel
kun grupper med flerårig støtte som
innenfor budsjettets rammer kan tillate seg å engasjere en produsent eller
administrativ ansvarlig. Disse utgiftene
må kunne rettferdiggjøres i forhold til
prosjektets kunstneriske forutsetninger i
sin helhet. Koreografen er derfor ofte den
økonomisk ansvarlige for gjennomføringen
av et prosjekt, og stadige budsjettmessige
justeringer og forandringer legger et stort
press på koreografen. Det krever en god
innsikt fra koreografens side hva angår
lovverk og regnskapsskikk. I tillegg må
120
k oreografen oftest ta på seg arbeidet med
å promotere og markedsføre produksjonen
i inn- og utland. Hvis dette skal gi resultater,
krever det et godt utbygd nettverk og
markedsføringsframstøt allerede før verket
er ferdigstilt. Dette oppleves av de fleste
koreografer som tidkrevende, og virker
forstyrrende i den kunstneriske prosessen.
Tilbakemeldinger fra koreografer viser at
produsentrollen er den oppgaven som oppleves tyngst. Den enkelte bruker mye tid og
ressurser på å sette seg inn i fagfeltet, og
mange er bekymret over at de ikke klarer å
holde seg oppdatert. De fleste koreografer
vegrer seg til å påta seg et arbeids
giveransvar, og ser det som ønskelig at de
engasjerte i prosjektet mottar honorar som
selvstendig næringsdrivende.
På den annen side uttrykker koreografer at
de prioriterer de utøvende kunstnerne som
er involvert i prosjektet, og koreografen
holder igjen sin egen lønn inntil alle andre
utgifter er betalt. På den måten sikrer
man at prosjektet fullføres. Det er ingen
tvil om at motivasjon og kreative skapelses
prosesser for koreografen ofte vil lide når
administrative arbeidsoppgaver tar mye tid
og oppmerksomhet i et prosjekt.
Fra flere hold, ikke minst fra det offentlige,
blir det pekt på at det eksisterer ulike
nordiske- og EU-ordninger og fonds som
kan bidra med delfinansiering til prosjektene
i kunstfeltet.120 Dette er imidlertid en
virkelighet for de få. Søknadsveldet er
omfattende, og det krever som oftest
et godt utbygd produksjonsapparat og
administrasjon for å makte en slik oppgave.
Lav produktivitet
Fra mottatt tildeling til produksjonsstart kan
det ta opp mot ett år. I dette tidsrommet
utformes nye søknader for om mulig skaffe
ytterligere finansiering, og nødvendige
avtaler utformes og inngås med blant annet
kunstnere og spillesteder, nettverk pleies og
i den grad det er midler til markedsføring,
så blir det forberedt.
I tariffavtalen mellom NTO og Norske Danse
kunstnere (teateravtalen) legges det opp
til at en koreograf kan være engasjert i
2,5 produksjoner årlig. Sett opp mot det
frie miljøet, er det ingen koreografer der
som har mulighet til å yte slik produksjons
mengde så lenge de administrative oppgavene også skal utføres. Lettere blir det
heller ikke hvis en ferdigstilt produksjon
vurderes for eller skal ut på turné. Dette vil
kreve ytterligere ressurser fra koreografen
som administrator for å planlegge gjennomførelsen og knytte til seg alle de involverte
utenfor selve prosjektet.
Koreografen har med andre ord sjelden
mulighet til å gå rett over i en ny produksjon
etter endt forestilling og ferdigstillelse av
forrige prosjekt. Rapportering til tilskuddsyterne kommer man heller ikke utenom. En
hel yrkesgruppe bruker tid og ressurser
på arbeidsoppgaver som i utgangspunktet
ikke er en del av deres utdannelse og
kompetanse, samtidig som yrkesutdannelse
og –erfaring ikke blir utnyttet til fulle.
Et eksempel: http://www.odin.no/kkd/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/043031-070451/dok-bn.html
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 69
6.3
Den utøvende danser
Mange dansekunstnere etterlyser fokus
på deres arbeidssituasjon nå som det er å
spore økt politisk velvilje for dansekunsten.
Dansere har bidratt i etableringsfasen
av dansegrupper ved å investere eget
bevegelsesmateriale, og ved å ta lite eller
ingen betaling for å virkeliggjøre prosjektene.
Dette har vært en helt nødvendig investering
og en naturlig prosess for i det hele tatt
å gi mulighet for kunstnerisk utvikling og
produktivitet – en vinn-vinn situasjon for
både danser og koreograf.
Når prosjektene mangler et produksjons
apparat fører det til at danseren som
arbeidstaker selv må forhandle direkte
med arbeidsgiver, som er koreografen. Ikke
6.4
minst på grunn av få valgmuligheter hva
angår arbeidsplasser, ser de fleste dansere
det som sin plikt til å tenke helhet – det å
ta hensyn til prosjektets beste. Dette står i
sterk motsetning til behovet for å forbedre
ens egen økonomiske situasjon og opp
graderingen av profesjonens status. Dette
stiller kunstneren i en situasjon der valget
ofte står mellom det å få utøvd sin kunstart,
og det å stå på sine rettigheter.
Mange koreografer eller produsenter ser
seg ikke i stand til å påta seg arbeidsgiveransvaret for sine dansere. På den annen
side er det heller ikke lov til å avlønne noen
med honorar uten mottakerens aksept.
Valget ligger derfor hos danseren – hvis hun
ønsker jobben, må hun samtidig godta å bli
honorert. Løsningen blir for mange å opprette et enmannsforetak. Siden anbefalte
lønnssatser for frilansfeltet sjelden kan
følges på grunn av svak finansiering, gjør et
enmannsforetak det mulig å sitte igjen med
litt mer penger ved hver utbetaling.
På lang sikt er dette en dårlig løsning i og
med at få ser seg i stand til å tegne de
nødvendige syke-, ulykkes- og pensjons
forsikringer. Utfordringene i nuet prioriteres
framfor en framtid som man håper vil bli
bedre. Dansekunstneren blir taperen når
utbetaling av pensjon blir aktuelt. Dette
legger til syvende og sist et press på sosialog trygdevesenet fordi kunstnerne sitter
igjen med en lønn det ikke går an å leve av.
Forringelse av kunstnerisk kvalitet
Det er tidligere påpekt at prosjekter så godt
som aldri blir fullfinansiert verken gjennom
midler fra Fri scenekunst eller de andre
støtteordningene. På tross av dette igangsettes de fleste prosjektene. Alternativet
ville ha vært arbeidsløshet. Det betyr i realiteten at produksjonsbudsjetter må justeres
og tilpasses den finansielle virkeligheten.
Den største posten i de fleste produksjoner vil
være lønns- eller honoreringsmidlene, og det er
derfor der de største innhoggene og nedskjæringene blir foretatt. Samtidig kan ikke de kunstneriske intensjonene forandres for mye uten at det
kommer i konflikt med prosjektbeskrivelsen i søknaden. Valget for koreografene står da mellom
å redusere lønn/honorering av kunstnerne pr
SIDE 70 / Norske dansekunstnere 2007
prøve, eller redusere prøvetiden og antall dansere (antall arbeidstimer/månedsverk). Valget
faller oftest på siste alternativ. Lønn/honorering
er lav nok som den er, og det er et ønske å kunne
betale de utøvende kunstnerne, om ikke tariff, så
nær opptil anbefalt avlønning som mulig.
En reduksjon av prøvetid og antall dansere er
ikke en ønsket utvikling, verken for koreografen eller den utøvende kunstneren. Det er et
nødvendig onde for å få fullført prosjektet, og
uten disse omrokkeringene vil det ikke være
arbeid til noen. Flere koreografer legger ikke
skjul på at dette får negative følger for den
kunstneriske kvaliteten. For å spare tid, blir
lettvinte løsninger valgt, og de utøvende kunst-
nerne får mindre tid til rådighet for å innarbeide materialet og gjøre seg fortrolig med det.
I tillegg blir scenografiske og kostymemessige
utgifter skåret ned til det minimale.
For å unngå å komme i denne situasjonen,
velger mange koreografer mindre ambisiøse prosjekt og reduserer sine opprinnelige
intensjoner. Det ligger altså en begrensning
i dette som dansekunsten ikke er tjent med.
Koreografer foretrekker derfor å arbeide
med rutinerte dansekunstnere som kan takle stadige forandringer og som har kapasitet til å bistå i den kreative prosessen. En
følge av dette er at unge og nyutdannede
dansekunstnere opplever store vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet.
DeL 3
6.5
Tap av kunstnerisk kapasitet og utvikling
Det er hittil vært fokusert på de gruppene
som faktisk mottar statlig støtte. Med
utgangspunkt i tabell 33 som viser
søknadene til Fri scenekunst i årene 20022005, går det fram at gjennomsnittlig
32,7% av søkerne innenfor dansekunst
fikk innvilget sine søknader i denne tids
perioden. Hvis vi så tar utgangspunkt i de
gruppene som mottok støtte under 500 000
kr i samme periode, så er det hele 40 av 51
grupper som kun har mottatt tilskudd én
eneste gang, altså 78,4%. Gjennomsnittlig
tilskuddsbeløp var 207 000 kr, med 20 000
og 430 000 som bunn- og toppnivå. Av
gruppene som fikk tildelt mellom 500 000
og 1 mill kr i perioden, var det til sammen
ligning 3 søkere som mottok støtte kun én
gang (23,1%).
Det er med andre ord omtrent 2/3 av danse
søknadene til Fri scenekunst som hvert
år får avslag. Samtidig har kun 2 av 10
støttede grupper opplevd å motta tilskudd
mer enn én gang i årene 2002-2005.
De statlige finansielle ordningene som
eksisterer i dag for prosjektstøtte skal
være til for hele spekteret av søkere – fra
nyutdannede, til de med mer fartstid og
de veletablerte. På grunn av begrensede
midler, er det imidlertid umulig å ivareta
dette mangfoldet av kunstnerisk kapasitet.
Tildelingslistene viser at det er vanskelig
både for nykommere og veletablerte å
skape seg en base og overleve i scenekunstfeltet.
Det er ikke foretatt kvalitative undersøkelser
som kan si noe om hva denne tendensen
har å si for rekrutteringen og utviklingen
av kunstarten. Det er likevel viktig å gjøre
seg noen tanker ved det at koreografer
som har vært kunstnerisk aktive i over
30 år ikke lenger kvalifiserer til støtte. I
andre scenekunstarter blir det sett på
som en styrke å ha kunstnerisk erfaringer
og tyngde. Dansen er på den måten en
brutal kunstart. Alderen setter kroppslige
begrensninger ved det å være utøvende,
men er også intellektet og de kunstneriske
visjonene utrangert?
Eldre koreografer konkurrerer med yngre
som bedre behersker nye uttrykksformer
og ny teknologi. Men det kunstneriske uttrykket er ikke nødvendigvis mer samtidsrettet enn tematikken en eldre koreograf
velger å vektlegge. Eldre mennesker har
ofte et ønske om å rette oppmerksomhet
mot temaer som er av mer allmenngyldig
og bestandig art. Dette er ofte kvaliteter
som er ingredienser i kunstneriske verk
som karakteriseres som «klassiske».
Det er fare for at dansen kan miste en
naturlig aldersspredning. Dans må ikke inn
skrenkes til kun å være forbeholdt yngre
dansere og koreografer fordi de i større
grad er i stand til å imøtekomme den yngre
generasjons ønsker.
Samtidig kan det være vanskelig for unge
og nyutdannede dansekunstnere å få innpass. Markedet er lite og hardt, og det
kunstneriske uttrykket man bærer i seg må
ofte tilpasses til hva som er trendy. Dette
gir dansen dårlige vekstvilkår og hemmer
oppdagelsen og utviklingen av et mang
foldig uttrykk. Mange dansekunstnere
passer ikke inn, mister motet, og gir opp
sin kunstneriske karriere.
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 71
7.
Forslag til tiltak
I dette kapitlet trekkes linjene opp fra
de erfaringer og momenter som har
kommet fram i kapittel 6. Hvilke finansielle
og strukturelle tiltak kan bidra til å
gjøre situasjonen bedre for den enkelte
dansekunstner, og medvirke til at dans som
kunstart kan ha en fruktbar og bærekraftig
utvikling?
Tiltakene som legges fram, kan ikke på
noen måte sies å være nye tanker. Det
har lenge vært en målsetting å utvikle
nye tiltak og ordninger som kan legge tilrette for en økning av produksjonsnivået
av dansekunst i Norge. I utredningen
Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og dans fra 2002 rettes det
7.1
søkelys mot det faktum at et overveiende Følgende tiltaksområder presenteres
flertall av nye danseproduksjoner blir til i vilkårlig rekkefølge:
utenfor institusjonene. Utvalget ser at 7.1 styrking av midler til produksjon gjennom
støtteordningen for fri scenekunst selv eksisterende støtteordninger
er klar over behovet for midler til dans, 7.2 styrking av midler til gjenopptagelse og gjestespill
men uttaler at: «[...] det [er] grunn til, i 7.3 økt satsing på turnévirksomhet for dans
erkjennelse av at den institusjonelle in- 7.4 dokumentasjon av norsk dans
frastrukturen er svakere på disse om- 7.5 opprettelse av ordning for produsentstøtte
rådene, å vurdere finansieringen av den 7.6 bevilgning av driftsmidler til helårsdrevne,
utenominstitusjonelle produksjonen av
uavhengige grupper
7.7 innføring av stillinger for dansekonsulenter
opera/dans på ny».121
Utfordringene er alle klar over, og neste 7.8 endring av kriterier for støtteordningene
skritt vil derfor være å utforme og avgjøre 7.9 øremerking av midler til dans ved Riksteatret
hvordan slike tiltak og ordninger kan 7.10utvikle residenser ved kulturinstitusjoner
7.11økt støtte til festivaler for dans
finansieres og forvaltes.
7.12økt kringkasting av dans
Styrking av midler til produksjon
Styrking av midler til produksjon gjennom eksisterende støtteordninger.
Bakgrunn
Økte produksjonsmidler er nødvendig for
ivaretagelsen av bredden og mangfoldet i
dansekunstfeltet, og det er viktig for den
enkelte kunstner. I kampen om å få innvilget
tilskudd fra de statlige støtteordningene,
skjer det ofte en underbudsjettering på
flere områder. Det er et kjent problem at
mange søkere ikke benytter tariffsatser
og veiledende satser i budsjetteringen
av prosjektene. Særlig personalutgiftene
holdes nede, og skatter og avgifter
121
Nasjonal plan 2002: 39.
SIDE 72 / Norske dansekunstnere 2007
u nngås ved å honorere medvirkende som Det har de siste årene vært en gledelig
selvstendig næringsdrivende.
u tbygging av nye visningsarenaer for dans.
Dansens Hus i Oslo og Nordnorsk landsdelsEn målsetting må derfor være at det blir scene for Dans i Hammerfest er blant disse.
en innarbeidet praksis å følge tariff og Men i takt med utbyggingen av infrastrukandre satser slik at de faktiske produksjons turen i dansekunstfeltet, må det bevilges
kostnadene synliggjøres. Bevilgningene til friske midler til produksjon for å komme på
støtteordningene må komme på et nivå som et nivå som gir full utnyttelse av scenene. Et
gjør det mulig å innvilge hele søknadsbeløpet kontinuerlig tilbud er viktig for å synliggjøre
til prosjekter som vurderes som støttebe- arenaene, og et virkemiddel for å skaffe seg
rettiget. Dette kan igjen føre til at det blir en lojal publikumsmasse.
mindre tilbakeføring av midler.
DeL 3
Tiltak
1.Flere grupper med flerårig prosjektstøtte må
flyttes over til posten for basisfinansiering av
faste scenekunstgrupper (se pkt. 3.8).
7.2
2. Økning av midler til co-produksjoner ved
etablerte scener – deriblant de tre scenene som
tilhører Nettverk for scenekunst (pkt. 2.1) og
Dansens Hus.
3.En opptrappingsplan for offentlige støtte ordninger der disse sees i sammenheng.
Styrking av midler til gjenopptagelse og gjestespill
Det må legges tilrette for at danseforestillinger kan vises flere ganger enn hva tilfelle er i dag, og på flere arenaer rundt omkring
i Norge og i utlandet.
Bakgrunn
Norsk kulturråd har uttalt at prosjekt
støtten fra Norsk kulturfond ikke er ment å
skulle gå til visning av ferdige forestillinger,
kun til produksjon av dem. Rådet er klar
over at dette fører til at forestillingene kun
blir vist et fåtall ganger.122
Denne tolkningen av forskriften for
Norsk kulturfond har trolig sitt opphav i
forskriftens §3 som sier at det ikke skal
gis «støtte til ordinær drift av institusjoner
og organisasjoner».123 Det kan likevel
diskuteres om visning av forestillinger
kan tolkes som ordinær drift for en
prosjektbasert gruppe.
Det er utvilsomt slik at en del av
prosjektstøtten går til visninger. Det
oppleves rett og slett som meningsløst ikke
å vise en ferdig forestilling for et publikum.
Størrelsen av beløpet som går til dette
avhenger av om prosjektet har mottatt
midler fra andre tilskuddsordninger eller dessuten et vidstrakt land som det er dyrt
ikke.
å reise i, og reise ut fra. De produksjonene
som mottar støtte for gjenopptagelse
Ordningene som retter seg mot og/eller gjestespill får bevilget kun en
gjenopptagelse av forestillinger (pkt. liten sum i forhold til søknadssummen.
3.6) og gjestespill (pkt. 3.1) har en viktig Utilstrekkelig finansiering fører til at det
misjon i forhold til denne problematikken ligger et forløst potensiale i ferdigstilte
og er knyttet tett sammen. De skal sørge verk. Produksjonsstøtte har bidratt til at
for at forestillinger av høy kvalitet skal få forestillingen blir produsert, men på grunn
mulighet til å vises på nytt etter ordinær av manglende midler spilles som oftest
spilleperiode, at utenlandske danse forestillingene få ganger. Det er dermed
forestillinger vises i Norge og at norske også begrensede muligheter for inntjening
forestillinger vises ved flere arenaer både av en forestilling. Styrket finansiering og
i inn- og utland. Det innebærer imidlertid en videreutvikling av ordningene må til for
en ny søknadsrunde som tar tid. I dag å frigjøre denne kapitalen.
er det mange grupper som får tilbud om
gjestespill i inn- og utland, men som må
takke nei fordi finansiering ikke er på
plass i tide. Organisert turnévirksomhet
behandles som eget punkt (se pkt. 7.3).
Dans er en dyr kunstart. Norge er
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 73
Tiltak
1.Forskriften for ordningen for fri scenekunst
må endres slik at prosjektstøtte ikke bare skal
være ment å gå til produksjon, men også visning.
Hver støtteberettiget produksjon bør få bevilget
et grunnbeløp som er øremerket visning. Dette
må være friske midler som kommer i tillegg til den
allerede eksisterende prosjektstøtten.
7.3
2. Midler til gjenopptagelse og gjestespill må økes
drastisk. Søknader om gjenopptagelse og
gjestespill må få redusert behandlingstid som
ikke bør overgå 3 uker.
3.Scene 2 i det nye operabygget i Bjørvika må
også bli tilgjengelig for eksterne dansekunst prosjekter fra det frie feltet. I tillegg bør det
åpnes for gjestespill med store, utenlandske
produksjoner som ikke andre scener kan ta imot.
Økt satsing på turnévirksomhet for dans
Større deler av befolkningen må få tilgang til dansekunst. For å nå dette målet, må midler til turnéer økes og det må utvikles en
infrastruktur som er tilpasset dansens behov.
Bakgrunn
Arenaer for ordinære forestillinger i Norge
er som regel knyttet til storbyer, og derfor
har turnévirksomheten en viktig misjon ved
å bringe dansekunst også til tettsteder
i distriktsnorge. I dag sendes de fleste
danseforestillinger på turné enten som
samarbeidsproduksjoner med Riksteatret
eller formidlet gjennom Norsk scenekunstbruk. Som det går fram tidligere i denne
rapporten, er det likevel få danseforestillinger som sendes på turné gjennom disse
tiltakene (pkt. 1.6 og 2.11).
Tiltak
1.Det må opprettes ordninger for turnévirksomhet
som gjør det mulig, også for større produksjoner,
å turnere. I dag prioriterer verken Scenekunst bruket eller Riksteatret større produksjoner.
En måte å sikre midler til turnévirksomhet for alle
produksjoner, kan være at tildeling av prosjekt-
124
Langdalen 2004: 102.
SIDE 74 / Norske dansekunstnere 2007
støtte fra Norsk kulturråd i tillegg utløser en
prosentandel som er øremerket turné. Denne
prosentandelen må sees direkte i sammenheng
med prosjektstøttens størrelse og justeres
trinnvis etter som hvor stor produksjonen er.
2. Øremerkete midler til dans ved Riksteatret
(se pkt. 7.8).
3.Realisering av turnéslynge – nasjonalt nettverk
for dans (pkt. 2.4).
4. Økning av potten for sentrale midler ved Den
kulturelle skolesekken. Midler til produksjon må
automatisk utløse midler til formidling/turné.
Turnéslynge
For å øke frekvensen av turnéer vil det
være viktig å knytte til seg et allerede godt
utbygd turnénettverk. Derfor utpeker
Riksteatret seg som en viktig samarbeidspartner med 24 scener tilpasset dans
spredt over hele Norge og med ekspertise
på hva danseproduksjoner krever av
teknikk og adminstrasjon. I tillegg utgjør
også kulturhus en ny og viktig arena med
stort potensiale med tanke på visning av
dans. Det er tidligere rettet fokus mot
mangel på kompetanse innen scenekunst
ved kulturhusene. Gjennom et samarbeid
kan Dansens Hus tilføre kompetanse, mens
kulturhusene124 kan inngå i en infrastruktur
for formidling av dans.
En sentral utfordring i dette nettverks
prosjektet er hvordan utvelgelsesprosessen
av produksjoner til turné skal foregå. Flere
modeller kan være aktuelle, men det står
særlig mellom to hovedretninger:
• en liten, effektiv administrasjon som skiftes ut
jevnlig
• en mer demokratisk (og geografisk) utforming
som trolig vil være mindre effektiv og kreve mer
ressurser
DeL 3
Når det kommer til bynettverk, vil det
være verdifullt å etablere og oppgradere
eksisterende nettverk til også å omfatte
landsdels- og regionsteatrene (Carte
7.4
Blanche og 11 andre teatre i byer), i grensene i Skandinavia bør også utredes
tillegg til produksjonsenheter som Molitrix med tanke på styrket formidling og økt
i Stavanger og Stellaris DansTeater i inntjening for den enkelte produksjon.
Hammerfest. Et bysamarbeid på tvers av
Dokumentasjon av norsk dans125
Norsk dansehistorie med vekt på dans som kunstform, må kartlegges og dokumenteres. Dette arbeidet må igangsettes snarlig
for å sikre at historien ikke går tapt med kunstnere som står og har stått sentralt i dansekunstfeltet.
Bakgrunn
Det er i hovedsak kun to bøker som i en
historisk og problematiserende form
dokumenterer og presenterer danse
kunstens utvikling i Norge.126 Denne
begrensningen av tilgjengelig kunnskap har
vist seg å være problematisk for utviklingen
av feltet. For å møte økt konkurranse
både på den internasjonale som nasjonale
arena, blir kravet om en forankret identitet
og forståelse av eget ståsted stadig
viktigere. Den yngre generasjonen av
dansekunstnere trenger å opparbeide
seg bevissthet og forståelse for teori og
historisk sammenheng.
Dokumentasjon spiller en viktig rolle
for å fremme forskning på norsk dans.
Utfordringen blir derfor å legge tilrette for
dialog mellom teoretikerne og de utøvende
og skapende dansekunstnerne i vår nære
fortid og samtid.
Tiltak
Senter for Dansekunst og Dansens
Hus ønsker sammen å igangsette et 3årig forprosjekt som skal dokumentere
norsk dansehistorie. I sin søknad om
prosjektstøtte til Norsk kulturråd beskrives
forprosjektet og andre tiltak:
1.Senter for Dansekunst gjennomførte 1997-2000
et dokumentasjonsprosjekt for å sikre video- og
125
Baserer seg på opplysninger i søknad (2006) til Norsk kulturråd fra Dansens Hus og
Senter for Dansekunst: Søknad om støtte til forprosjekt – Norsk dansehistorie.
126
Hansteen (1989) og Eeg [red] (2006).
lydopptak av gjenlevende norske dansere og
koreografer som virket i perioden 1945-1960.
Dette materialet er ikke digitalisert.
Forprosjektet har derfor som mål å digitalisere
og katalogisere eksisterende materiale, og samle
inn nytt materiale på nasjonalt nivå, primært fra
perioden 1960-1994.127 Materialet skal gjøres
tilgjengelig for allmennheten i senterets bibliotek.
2.Utarbeide database over alle spilte danse forestillinger i Norge siden 1994.
3.Etablere kontakt og åpne for samarbeid med
Teatervitenskap ved Universitetet i Oslo og
Bergen og Dansekunnskap ved NTNU.
Senter for Dansekunst har siden opprettelsen i 1994 hatt som del av sin virksomhet å
samle inn materiale av produserte forestillinger.
127
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 75
7.5
Opprettelse av ordning for produsentstøtte
Koreografen må i større grad gis mulighet til å konsentrere seg om den kunstneriske prosessen.
Dette målet kan oppnås ved at produsentrollen profesjonaliseres i større grad.
Bakgrunn
Et forslag om en slik ordning har først og
fremst sin bakgrunn i erkjennelsen av at
koreografrollen nå omfatter så mye mer enn
bare det å være den skapende kraften i et
prosjekt. Koreografen i frie prosjekter har
riktignok alltid hatt en ekstra arbeidsbyrde
i det å styre et prosjekt administrativt,
men samfunnsutviklingen setter stadig
større krav til kunnskap og oppdatering
innenfor eksempelvis gjeldende lovverk,
medier, markedsføringsstrategi og nettverksbygging. Samfunnet er rett og slett
mer komplisert og mindre oversiktlig enn
for 10 år siden.
Det er flere aktører i scenekunstfeltet
som har vært oppmerksom på de viktige
utfordringene som ligger i det å utvikle
og styrke produsentleddet i scenekunstfeltet. Norsk kulturråd har gjennom en
treårsperiode fra 2002-2004 bevilget
tilskudd til etablering og utvikling av
produksjonsselskapet DanielsenKroepelien
Arts Management. Selskapet har hatt
som mål å profesjonalisere alle ledd rundt
realisering av kunstprosjekter, og først
og fremst scenekunst. Målet er å kunne
tilby kompetanse innen alt fra produksjon,
administrasjon og formidling nasjonalt og
internasjonalt til rådgivning, markedsføring
og informasjonstjenester. Selskapet har i
dag flere oppdragsgivere som gir selskapet
egen inntjening.128 Dette tiltaket fra Norsk
128
kulturråd har vært en del av en strategi
om å øke distribusjon og formidling innenfor scenekunst. Denne prøveperioden er
nå over, og det er naturlig å stille spørsmål
om hvor veien går videre.
v urderes, bør ta hensyn ikke bare til
tildelingsbeløpet, men også faktorer som
hvor mange prosjektet engasjerer og om
det tar i bruk avanserte (eksperimentelle)
tekniske løsninger som krever mer administrasjon. Disse midlene øremerkes til bruk
Hvis koreograf- og produsentrollen skilles, for produsenten og kan ikke disponeres av
vil det skapende arbeidet og administrasjon koreograf. Det er imidlertid koreografen
foregå i parallelle løp. Dette grepet kan gi som engasjerer produsenten. Størrelsen
en positiv effekt på flere måter:
på beløpet må hele tiden oppjusteres på lik
linje med bevilgningen til Fri scenekunst.
• produksjonen kommer fortere i gang og
kontinuiteten sikres
• mer målrettet og oppfølgende markedsføring
• nettverk kan pleies gjennom hele produksjonen
• salg av produksjonen og gjestespillprogrammering
kan foregå før produksjonen er ferdigstilt
• produsent kan følge opp produksjonen ved en
turné eller gjestespill, mens koreografen kan gå
videre til nye prosjekter
Forskjellige modeller
Ordningen kan organiseres på forskjellige 3. Relatert til produsent
måter. Mulige modeller kan være:
Produsenter får tilgang til å søke midler
til prosjekter fra Fri scenekunst og andre
1. Prosentbasert
tilskuddsordninger på eget initiativ.
På grunnlag av tildelt tilskudd fra Fri Produsenten inngår en samarbeidsavtale
scenekunst, utløses i tillegg en prosentsats med en koreograf som dermed får utløst
av dette beløpet til bruk for en produsent. (en andel) av midlene. Denne modellen gir
Denne satsen bør være trinnbasert i og produsenten mulighet til å være premiss
med at en større produksjon kan forventes legger for de kunstneriske prosjektene.
å kreve mer administrasjon enn en
mindre. Kriteriene for hvordan størrelsen
Norsk kulturåds årsmelding 2004 og www.dk-artsmanagement.no
SIDE 76 / Norske dansekunstnere 2007
2. Relatert til koreograf
Koreografen søker om produsenttilskudd fra en nyopprettet ordning. Disse
midlene bør kanaliseres gjennom Norsk
kulturråd siden dette krever en samordning i forhold til hvilke søknader som mottar produksjonstilskudd. Denne modellen
har likheter med hvordan produsentrollen
utøves i filmbransjen.
DeL 3
4. Produsentpool
En institusjon eller organisasjon som
allerede er knyttet til dansekunstfeltet
får bevilget midler som er øremerket
lønnsmidler til en eller flere produsenter.
Produsentene inngår avtaler med
koreografen.
Disse modellene har sine fordeler og ulemper.
Forslag 1 og 2 fører til at produsentmidler
ikke er tilgjengelige før etter at en søknad
er skrevet. Koreografen må utføre dette
arbeidet (som blir mer arbeidskrevende i
modell 2), men prosjektet blir kunstnerisk
initiert og fundert. En slik forankring vil ikke
7.6
være tilstede i modell 3. En produsentpool
(modell 4) som er tilgjengelig gjennom hele
året, letter derimot den administrative
delen av søknadsarbeidet samtidig som
koreografen er den førende i søknads
prosessen.
Modell 4 vil imidlertid by på store
utfordringer når det kommer til forvaltningen av ordningen. Dansekunstfeltet er lite,
og det kan lett oppstå konflikter hvis forvaltningsansvaret legges til en eksisterende
virksomhet som inngår i dansekunstfeltets
infrastruktur. Samtidig er det uheldig å
bruke midler på å bygge opp flere administrative enheter i feltet.
Tilrettelegging av en pool reiser også
spørsmål til utvelgelseskriteriene: Hvem
skal få bistand, hvor mye tid skal settes av til den enkelte, i hvilke(n) fase
skal bistanden være tilgjengelig, skal
produsenten følge en produksjon etter at
koreografen har ferdigstilt verket, og hvor
ligger det juridiske ansvaret? Forvaltningen
av en slik modell vil fort kreve en søknadsbasert ordning, og dermed merarbeid for
koreografen.
Felles for alle modellene er at det kreves
friske midler til en ordning for produsentstøtte.
Bevilgning av driftsmidler til helårsdrevne, uavhengige grupper
Det må skapes flere faste arbeidsplasser for dansekunstnere i Oslo som gir mulighet for en forutsigbar arbeidssituasjon og
kontinuerlig, kunstnerisk utvikling.
Bakgrunn
I 2005 var det 63 faste arbeidsplasser
for dansekunstnere i Norge. Av disse lå
12 til Carte Blanche i Bergen, og resten
til Nasjonalballetten i Oslo. De 51 arbeids
plassene i Oslo er kun for dansere med
klassisk bakgrunn, og det er et relativt
lite antall dansere i Norge som har en slik
skolering. Det er med andre ord ikke en
eneste fast stilling for samtids- og jazz
dansere i Oslo; en by som huser majoriteten
av dansekunstnere i denne gruppen.
Det er et stort behov for flere arbeids
plasser i Oslo og den kontinuiteten dette
v ille gi. Innenfor samtids- og jazzdans er
man helt prisgitt prosjektstøtte gjennom
Norsk kulturråd. Etter manges mening
legger dette en begrensning på utviklingen
av dans som kunstart generelt, og den
individuelle dansekunstner spesielt.
Kunstnerisk arbeid av kort varighet
vanskeliggjør mulighetene til å gi den enkelte
kunstner en trygghet og samhørighet med
andre i prosjektet. Dette er faktorer som er
en forutsetning for å skape en atmosfære
som genererer kreativt utviklingsarbeid,
trygghet i kunstnerisk uttrykk og varhet til
medkunstnere. Dans bygger på kjennskap
til kroppens muligheter og begrensninger,
og kun ved å få og gi hverandre tid blir det
mulig å utforske og videreutvikle partnerarbeid og teknikk – viktige elementer for
kunstarten.
Tiltak
Det opprettes minst to uavhengige grupper
i Oslo innenfor sjangrene jazz- og samtidsdans med drifts- og produksjonsmidler for
helårsdrift. Disse skal være et alternativ
til etablerte grupper med flerårig støtte
som er bygd opp av og kunstnerisk styrt av
én koreograf. Sistnevnte gruppe har uten
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 77
tvil en viktig og nødvendig plass i danse
kunstfeltet for å utforske og rendyrke
danseuttrykk, men det er også behov for
grupper i Oslo som fungerer på samme
måte som Carte Blanche med mulighet for
oppbygging av repertoar.
Innspill til utforming:
1.Dansere bør ansettes over en lengre periode. For
å bevare en dynamisk og fleksibel form som
kjennetegner frie grupper, bør dette
7.7
ansettelsesforholdet likevel ikke strekke seg
kunstnerisk råd (etter samme modell som
lenger enn for eksempel fire år, med mulighet for
forlengelse.
Torshovteateret). På denne måten er kunstnerisk
leder unødvendig og administrasjonsutgiftene
reduseres.
2. Gruppene bør bestå av minst 8 dansere, med
et maksimum på 12 i enkelte perioder.
Majoriteten av danserne har åremålsstillinger,
mens en mindre gruppe av dansere kan
engasjeres for enkelte større produksjoner.
4.En huskoreograf kan være engasjert for en viss
tidsavgrenset periode, men gruppene bør også
ha mulighet for å tilby arbeidsmuligheter for flere
koreografer som representerer et spenn i
kunstnerisk uttrykk, sjanger og teknikk.
3.Det bør vurderes om danserne selv kan utgjøre
Innføring av stillinger for dansekonsulenter129
Arbeidet med å øke folks bevissthet om og forhold til dans som kunstart må intensiveres.
Bakgrunn
Som et ledd i arbeidet med å synliggjøre
og styrke gjennomslagskraften til dans
som kunstart, er det ikke nok å satse på
profesjonell dansekunst. Det er helt klart
et stort behov for å få ut informasjon om
dansekunst til alle lag av befolkningen.
Det er viktig å nå ut til barn og unge. Det
burde være en selvfølge at barn og unge,
uansett bosted, hadde tilgang til danse
undervisning i grunnskole eller kulturskole.
Det er vanskelig å rekruttere og utvide
kretsen av danseinteresserte mennesker i
framtida hvis de unge ikke gis mulighet til å
utforske og oppleve dans.
Det trengs en generell kompetanseheving
på mange nivåer, ikke minst blant politikere
på lokalt og regionalt plan. Økt kompetanse
i skoleverket er også viktig. Det å under-
129
vise dans krever kunnskap, ferdigheter og Dansekonsulenten kan virke både som
holdninger for å kunne gi faget en riktig og igangsetter av nye prosjekter og ivareta
positiv utvikling.
de dansemiljøer som allerede finnes lokalt.
Satsing på kompetanseheving innen dans
Tiltak
kan gi flere arbeidsplasser i kommunene
Dansekonsulenter kan spille en avgjørende og fylket. Ikke minst kan dansekonsulenten
rolle i dette arbeidet, og det må settes igang virke som en brobygger mellom amatører
tiltak som tilrettelegger for oppretting og profesjonelle utøvere, og bygge opp
av dansekonsulentstillinger på regionalt et dansemiljø som vil friste og inspirere
eller fylkesnivå. Dansekonsulenten som nyutdannede
dansekunstnere,
både
en representant for og ivaretaker av utøvende og pedagoger, til å etablere seg
dansekunsten er spesielt viktig utenfor de i distriktet. De viktigste oppgavene til en
store bysentrene i Norge. Slike stillinger vil dansekonsulent kan oppsummeres å være:
gjøre det mulig å fremme dansekunstens
interesser i distriktene og dermed styrke
• Nettverksbygging, samordning internt og
kunstarten også i forhold til de mer
eksternt, informasjonsinnsamling og spredning
dominerende og etablerte kunstuttrykk
• initiere og koordinere samarbeid mellom aktører
som teater, sang og musikk, billedkunst,
i lokalområdet
arkitektur og design.
•Kompetanseutvikling
Dette forslaget tar utgangspunkt i et skriv forfattet av Anna Hegdahl, leder av Dans i Nord-Trøndelag.
SIDE 78 / Norske dansekunstnere 2007
DeL 3
Det er allerede utviklet forskjellige modeller
for å kunne ivareta dansekunst lokalt og
regionalt, og spesielt Sverige har kommet
langt i dette arbeidet. Etableringen av
dansekonsulentstillinger har vært et av
disse tiltakene. Et spesielt interessant tiltak
er Dans i Värmland som har mottatt støtte
fra EU. De mål som viksomheten har satt
seg på kort og lang sikt bør gi inspirasjon
og ideer til tilsvarende norske tiltak. Som
overbygning for disse målene er ønsket om
å oppfylle FNs barnekonvensjon (artikkel
31) som sier at «barn og ungdommer har
rett til fritt å kunne delta i det kulturelle og
kunstneriske liv, både som konsumenter og
i eget skapende».130
7.8
Erfaringene og suksessen fra Värmland
har spredd seg over grensen, og i
Hedmark er et lignende prosjekt i gang.
Det har fått navnet Grenseoverskridende
Dans i Indre Skandinavia (GODIS), og er
et samarbeidsprosjekt mellom Hedmark
Teater og Dans i Värmland med støtte
fra den norske stat, Hedmark Fylkeskommune og Hedmark Teater.131 Dette
prosjektet ledes av dansekonsulenten for
Hedmark fylke, Dagfinn Krogsrud, som er
tidligere danser ved Nasjonalballetten og
med opphav i regionen. En utbygging av
dansekonsulenter på kommunalt og fylkes
kommunalt plan vil med andre ord ikke bare
ha positive ringvirkninger for dansekunsten
som kunstart, men også for profesjonelle
dansekunstnere etter endt karriere som
alternative arbeidsplasser.
Regjeringen lover økt satsing på kommune
sektoren med flere arbeidsplasser og
ser at kunst og kultur er viktige satsings
områder for å opprettholde bosetting og
næring i distriktet. Opprettelse av dansekonsulentstillinger og en tilrettelegging for
et aktivt dansemiljø vil være sentrale virkemidler for å oppnå nettopp dette.
Endring av kriterier for støtteordningene
Søknadskriterier ved flere statlige støtteordninger omfatter begreper som nyskapende og eksperimenterende. Dette oppleves
som ekskluderende av mange dansekunstnere, og begrenser i det lange løp det kunstneriske mangfoldet.
Bakgrunn
Kulturpolitikken
Den statlige finansieringspolitikken, med
Fri scenekunst i spissen, legger i praksis
føringer for hvilket kunstneriske uttrykk
som til enhver tid er det mest interessante
og viktige i det frie feltet. I dette ligger
det et diskriminerende tilsnitt. Fri scene
kunst, som hovedfinansieringskilde for
norsk dansekunst, ønsker i hovedsak å
finansiere, stimulere og legge tilrette for
nyskapende kunst. Hva som ligger i dette
130
131
b egrepet, har vært, og er, gjenstand
for stadig debatt. Randi Urdals kritikk
av Kulturrådets strategiplan for scenekunstfeltet for perioden 2006-2009 er
betimelig.132 Som den eneste av kunstartene nevnt i dokumentet, legger Kultur
rådet en viss føring for retningen av scene
kunsten. Et av satsningsområdene er:133
Å styrke eksperimentering og utforsking, å legge
til rette for et tverrfaglig samarbeid på tvers av
uttrykksformer, sjanger- og rolletilhørighet [...]
www.dansivarmland.nu - med spesielt vekt på linken Verksamhet.
www.hedmarkteater.no/OmGodis.htm
132
133
Dansekunstnere har lang tradisjon i å
arbeide med andre kunstnergrupper.
Det skjer når det er naturlig for det
kunstneriske arbeidet, og bør ikke skje
for å tilpasse seg kriteriene. Det ligger
imidlertid en oppfordring i ordlyden til Kultur
rådet om at eksprimentering og utforsking
støttes framfor det å gi tid til å dyrke fram
et personlig uttrykk. Men samtidig utfylles
det i rådets eget handlingsprogram for
produksjon i strategidokumentet at det er
et mål å:
Urdal (2006).
www.norskkulturrad.no>Strategiplan 06-09>Scenekunst
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 79
ivareta de ulike sjangrer sine krav til rekruttering,
produksjon og visning
Det er mulig at Kulturrådet med sjangre
mener de ulike kunstartene som rommes
i scenekunstbegrepet, og ikke innser at
dans består av flere sjangre (stilretninger)
som alle krever en slik oppmerksomhet
som Kulturrådet snakker varmt for.
Dansekunstnerens ståsted
Etablerte koreografer, som har utviklet og
foredlet sitt kunstneriske uttrykk, opplever
kravet om nyskaping som ekskluderende.
Flere har gjennom de siste årene gitt opp
å søke om støtte til sine prosjekter etter
gjentatte avslag. De stiller seg spørsmål
om prosjektene faller igjennom fordi deres
kunstneriske uttrykk ikke er nyskapende?
Og hva må i så fall til for at prosjektene
skal bli det? Ville det være rimelig å stille
eksempelvis en etablert billedkunstner
overfor et slikt krav – å forandre sitt uttrykk
for å tilpasse seg samtidens trender?
Dagens generasjon av dansekunstnere
kan generelt sett kritiseres for å ha liten
oppmerksomhet og interesse for tidligere
skapte dansekunstneriske verk. Danse-
134
I denne sammenheng må det nevnes at Senter for
Dansekunst har bygd opp et videotek av historiske og
nåtidige dokumentasjonsvideoer (se pkt. 2.10). Dette er
en viktig kilde for dans i Norge, men kan selvfølgelig ikke
sammenlignes med scenisk framførelse.
SIDE 80 / Norske dansekunstnere 2007
kunstfeltet har ikke maktet å bygge opp
interessen for repertoar som bidrag til
kunstartens arv og hukommelse. Dette
står i sterk kontrast til teaterfeltet, der
det skrevne ord er bevart, og tidligere verk
er kontinuerlig gjenstand for nytolkning
og nyoppførelse. Norsk dansekunst har
uten tvil flere eldre koreografiske verk
av høy kunstnerisk kvalitet som bør deles
med nåværende og senere generasjoner.
Dansekunsten blir fattig uten historien.134
d anseverk for ettertiden.
For å få med et enda større spekter av
koreografer, bør i tillegg dansekunstnere
i det frie scenekunstfeltet også ta ansvar
for å oppføre eldre verk og tilføre en ny
kunstnerisk dimensjon til verkene slik
tradisjonen er innenfor musikk- og teaterfeltet. Men dette kan vanskelig gjøres uten
at kulturpolitikken også legger til rette for
dette gjennom tiltak og ordninger.
Tiltak
Dansekunstfeltet er lite institusjonalisert,
og det er institusjonene som alene har
kapasitet og midler til å ta vare på og framføre repertoar slik finansieringen er i dag.
Spørsmålet blir derfor: av hvem og hvor
skal danserepertoar framføres?
Det er etter mitt syn to institusjoner som
først og fremst burde ta opp stafett
pinnen: Nasjonalballetten og Carte
Blanche. Problemet er imidlertid at disse
institusjonene engasjerer få norske
koregrafer, og ikke synes å ville inkludere
verkene deres på repertoarlisten. Som
statlig finansierte institusjoner bør
Nasjonalballetten og Carte Blanche ha
et særskilt ansvar for å bevare norske
1.Forskriftene til Fri scenekunst og gjeldende
praksis for tildelinger av Norsk kulturråd bør
revurderes og endres for å legge tilrette for
et friere og mer mangfoldig kunstnerisk uttrykk.
2. Gjennom nye ordninger eller omdefinering av
gamle, må det legges til rette for at det kan søkes
om støtte til nyinnstudering og visning av eldre
verk. I denne sammenheng snakkes det om
koreografiske verk som ikke har nyhetsverdi
knyttet til seg (nylig oppført).
3.Endring av vedtektene for Den Norske Opera og
Carte Blanche. Det må stilles krav til institusjonene
om å inkludere verk av norske koreografer i sitt
repertoar.
DeL 3
7.9
Øremerking av midler til dans ved Riksteatret
Profesjonelle danseforestillinger vises i liten grad i distriktsnorge. I mangel av turnéordninger for dans, har Riksteatret et
særskilt ansvar for å formidle dans til hele landet. Midler til turnering av danseforestillinger bør øremerkes ved Riksteatret for å
sikre gjennomføring av denne oppgaven.
Bakgrunn
Øremerking av midler til danseforestillinger ved Riksteatret ble innført etter
Dansens År i 1993, og ble videreført mot
slutten av 1990-tallet. En slik øremerking
er nå borte, og derfor er satsingen på
danseproduksjoner ved Riksteatret helt
og holdent avhengig av intern prioritering
og interesse for formidling av dans. Antall
danseproduksjoner og tilsvarende budsjett
har vært synkende de siste år.
Siden Riksteatret i liten grad selv
produserer, vil en styrking av turné
virksomheten være helt avhengig av økte
midler til produksjon. Det betyr at støtte
ordninger som Fri scenekunst vil spille en
avgjørende rolle i opptrappingsplanen.
Samtidig vil det være viktig å rette oppmerksomhet mot hvem som har det økonomiske ansvaret når Riksteatret velger ut en
7.10
produksjon for turné. Det er sjelden at en
produksjon sendes ut rett etter endt spille
periode, og dette fører til at det må holdes
gjenopptagelsesprøver og ikke sjelden
må produksjonen forandres og tilpasses
de begrensninger/muligheter som ligger
i turnévirksomheten. Danserne blir ofte
ansatt først to uker før turnépremieren.
Koreografer har gitt uttrykk for at Riks
teatret sjelden identifiserer seg som medbidragsyter til dekningen av utgiftene som
påløper i denne forberedelsesprosessen.
Det er dermed koreograf/produsent som
står alene om å skaffe finansiering for å
realisere produksjonen for turné. Dette
er en problematisk og arbeidskrevende
oppgave siden det eksisterer få støtteordninger som åpner for å gi tilskudd til
gjenopptagelse. Den finansielle situasjonen
blir dessuten ytterligere forverret ved at
Riksteateret ofte fraskriver seg ansvar
for økonomisk godtgjøring til rettighetshavere for koreografi, scenografi, lys- og
lyddesign og kostymer. Det å virkeliggjøre
en forestilling for turné blir dessverre avhengig av velvilje og firing på krav fra de
skapende kunstnernes side.
Forhåpentligvis kan et framtidig samarbeid
mellom Dansens Hus og Riksteatret bedre
disse forholdene (se pkt. 2.4 og 7.3).
Tiltak
De bevilgende myndigheter bør igjen
vurdere øremerking av midler til danseproduksjoner ved Riksteatret. Så lenge
det ikke finnes andre tilfredsstillende
turnéordninger for dans i Norge, vil slike
øremerkete midler dekke et minimums
behov for danseturnéer i Norge.
Utvikle residenser ved kulturinstitusjoner
Det er behov for å bygge ut infrastrukturen for dans i hele Norge. Residenser for skapende og utøvende kunstnere kan bidra til å
øke mulighetene for kontinuerlig, kunstnerisk utvikling.
Bakgrunn
Det er flere eksisterende arenaer i by og
land som har et potensiale til å markere seg
som arbeids- og visningsarenaer for profesjonelle dansekunstnere. Det har vært
en sterk vekst i antall kulturhus i Norge de
siste ti år, og de er godt spredt rundt om
det ganske land. Mange av disse har store
scener og fasiliteter som er sjelden vare i
byer og tilgrensede områder. Det er som
oftest et stort løft for kommunene å reise
disse husene, og det skorter ofte på midler
til drift og programmering.
Ordningen med residenser er ikke vanlige i
Norge. Et eksempel er imidlertid Stiftelsen
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 81
Kulturhuset USF i Bergen med sitt
Artist in Residence-program som tilbyr
arbeidsstudio og leilighet til utenlandske
kunstnere innenfor alle kunstarter.135 I
utlandet har ordningen med residenser
eksistert i lang tid. Det finnes mange
modeller, men generelt stilles det krav om
at residerende grupper skal gi visninger «work in progress» - og delta i seminarer
og tilstelninger av forskjellig slag. Avhengig
av beliggenhet i forhold til kunstnernes
bosted, gis det tilbud om bopel i nær
tilknytning til teateret/kulturhuset.
Tiltak
Profesjonelle dansekunstnere gis residenser ved norske kulturhus. I dette ligger det
at prøvelokaler i første omgang blir stilt til
rådighet for en gruppe, og at produksjonen
senere settes opp og blir vist et visst antall
ganger på scenen. I tillegg til dette bør en
slik ordning også inkludere bopel for de
involverte i prosjektet.
Ordningen bør utvikles i samarbeid mellom
7.11
stat og de(n) kommune(r) som drifter
det enkelte kulturhus. De statlige midlene
vil først og fremst være nødvendige som
økte bevilgninger til prosjektstøtte for å
sikre lønnsmidler. I neste omgang er det
viktig at ferdigproduserte forestillinger
også får mulighet til å turnere til andre
kulturhus som inngår i ordningen. Dette
krever økte midler til turne og gjestespill.
De kommunale utgifter vil inngå i bruk og
tilrettelegging av prøve- og spillearena og
utgifter til bopel.
Gevinstene med en slik ordning vil være
flere. Umiddelbart kan flere kunstneriske
prosjekter realiseres og prosjektenes
driftsutgifter reduseres og omfordeles til
kunstnerisk virke. Avhengig av hvor lang tid
oppholdene strekker seg over, kan det gi
mulighet til kontinuerlig kunstnerisk virke.
Det er dessuten viktig å rette oppmerksomhet mot den positive effekten dette kan
ha for distriktsnorge. Det kan utvikles møte
steder mellom profesjonelle kunstnere og
den lokale befolkning, som gis mulighet til
å få innsikt i et kunstnerisk prosjekt og den
prosess det gjennomgår. På den måten
kan kontaktflaten og forståelse mellom
kunstnere og publikum utvikles.
Denne ordningen har spesielt et stort
potensiale for å aktivisere barn og unge
i profesjonell scenekunst. Barnehager,
barneskole til videregående skole og kultur
skoler kan introduseres og involveres i
kunstprosessen. Det kan arrangeres kurs
og workshops, og de kan inngå i samarbeidsproduksjoner. Dette vil være et viktig
bidrag for å utvikle kunst og kultur der folk
bor. Hvis det er mulig å utvikle et slikt samspill, bør det være mulig å frigjøre midler i
Den kulturelle skolesekken, og det bør også
vurderes om fordelingsnøkkelen på 20/80
mellom sentrale midler til profesjonelle
kunstnere og lokale tiltak kan reverseres.
Ved å øke andelen til sentrale midler, vil
det være mulig for profesjonelle kunstnere
å planlegge og søke om prosjektstøtte til
prosjekter som realiseres i distriktet.
Økt støtte til festivaler for dans
Dansefestivaler må få økonomiske rammevilkår som gir mulighet for økt programmering og gjestespill fra utlandet.
Bakgrunn
Det eksisterer i dag tre dansefestivaler for
profesjonell dans – Oktoberdans, CODA og
DanseFestival Barents. Kun de to første
mottar direkte statlige tilskudd (se pkt.
2.12).
135
http://www.usf.no/index.php?ID=artistinres
SIDE 82 / Norske dansekunstnere 2007
Gjennom festivalene har norske dansegrupper fått mulighet til å vise seg for et bredt
norsk publikum. Arrangementene har også
tiltrukket seg et internasjonalt fagmiljø og
presse. Dette har åpnet dørene for norsk
dansekunst i utlandet, og nettopp program-
mering av norske kunstnere til utenlandske
scener utgjør kanskje den viktigste effekten
av festivalene.
På festivalene vises også forestillinger
av utenlandske koreografer og grupper,
og dette utgjør en viktig dimensjon i
DeL 3
k ulturutvekslingen mellom Norge og omverdenen. Dagens statlige finansiering
fører til at de internasjonale og nasjonale
produksjonene er helt avhengig av Norsk
kulturråds gjestespillstøtte. Dette skaper
en utilfredsstillende og uforutsigbar
situasjon for festivalene. De forestillingene
som bevilges gjestespillstøtte mottar ofte
kun 40-50% av søknadsbeløp. Det foregår
7.12
et kontinuerlig arbeid for å skaffe de Til sammenligning vil 66 musikkfestivaler
resterende midler slik at festivalene kan motta til sammen 26,6 mill kr i tilskudd fra
realiseres med en ønsket kunsterisk profil. Kulturrådet i 2006. Denne tilskuddsposten
har økt med 5 mill kr siden 2001 (18,8%),
Tiltak
og 2,8 mill kr bare det siste år.136
Tilskuddet til dansefestivaler må trappes opp Det bør vurderes å øke bevilgningene over
betydelig. I 2006 vil festivalstøtten over kap. post 74 for å gjøre festivalene mindre
320 post 74 - Tilskudd til tiltak under Norsk avhengig av den til enhver tid tilgjengelige
kulturråd – utgjøre til sammen 410 000 kr. gjestespillstøtte.
Økt kringkasting av dans
Norsk rikskringkasting må formidle mer dansekunst generelt og norsk dansekunst spesielt.
Dansekunst må bli eksponert på lik linje med andre kunstarter.
Bakgrunn
Norsk rikskringkasting er Norges største
kulturinstitusjon. I årsmeldingen for 2004
står det at «NRK ønsker [...] ikke bare å pleie
dem som allerede er kulturinteressert, men
å øke interessen for kunst og kultur blant
publikum».137 Videre i årsmeldingen uttrykkes det at NRK ønsker å medvirke til å:
fjerne fordommer som har skapt sperrer mot
åpenhet for andre kulturytringer enn dem man er
vant til å forholde seg til. Dette er et bidrag til å
oppfylle forpliktelsen om å gjenspeile mangfoldet i
norsk kultur og om å drive en inkluderende kulturformidling i fjernsynet.
NRK er klar over at det er en «viktig allmennkringkasteroppgave å formidle scenekunst
fra teatrene og dermed gjøre forestillingene
tilgjengelige for langt flere enn de som har
136
137
mulighet til å komme til dem».
I vedtektene til NRK står det under § 3-5
Programkrav, punkt n, at det samlede riksdekkende programtilbud skal både i radio og
fjernsyn i det minste inneholde formidling
av scenekunst og musikk fra statlig finansierte kulturinstitusjoner. I tillegg finnes
det et eget underpunkt for formidling og
produksjon av drama og likeledes for norsk
musikk. Det skal sågar spilles minst 35%
norsk musikk.138
er det oftest utenlandske danseproduksjoner. Det hjelper heller ikke stort når det i
2004 ble inngått en avtale mellom NRK og
Den Norske Opera om rett for NRK til formidling av to forestillinger som TV-produksjoner og seks forestillinger som radioproduksjoner årlig.139 Det er vel unødvendig å
argumentere for det faktum at radiooverføring av dans har et forsvinnende lite potensiale, så transmisjon av dans fra Operaen
blir vel i praksis begrenset til én gang årlig.
I seg selv inngir ikke ordlyden omhandlende
scenekunst positive forhåpninger om visning av dans i NRK nettopp av den grunn
at det kun er to institusjoner med statlig
støtte som har dans som sitt virkeområde.
Tidligere produserte NRK selv norsk dans,
og særlig dansere i det frie feltet ble flittig
brukt. I den grad det vises dans i NRK i dag,
Tiltak
Vedtektene i NRK må få en ordlyd som
forplikter NRK til å vise og produsere mer
dans for TV. Det har tidligere fra Norske
Dansekunstneres side vært arbeidet aktivt
for en slik vedtektsendring, men dette har
blitt avvist av Kulturdepartementet ved
statsråden – NRKs generalforsamling.
www.norskkulturrad.no>Musikk>Fakta om festivalstøtteordningen.
NRK, Årsmelding 2004>Kultur.
138
139
NRK - vedtekter.
NRK, Årsmelding 2004>Drama.
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 83
litteraturliste
Bergsgard, Nils Asle og Røyseng, Sigrid. 2001. Nye
støtteordninger – gamle skillelinjer, Evaluering
av ordningen med tilskudd til fri scenekunst.
Rapport nr 23, Norsk kulturråd, utredning.
Borgen, Jorunn Spord og Brandt, Synnøve Skjersli.
2006. Ekstraordinært eller selvfølgelig?
Evaluering av Den kulturelle skolesekken i
grunnskolen. Tilgjengelig fra URL: http://nifu.
pdc.no/publ/index.php?sid=91947&t=R
Eeg, Camilla [red]. 2006. Dans i samtiden.
Forskrift om støtteordningen for fri scenekunst.
Lovdata. Tilgjengelig fra URL: www.lovdata.
no/for/sf/kk/tk-19981012-1440-0.html#2
Forskrift om tilskudd fra Fond for lyd og bilde.
Lovdata. Tilgjengelig fra URL: www.lovdata.
no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19990119
0137.html
Forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond. Lovdata.
Tilgjengelig fra URL: www.lovdata.no/tk
19990129-0187-0.html#2
Hansteen, Valdemar. 1989. Historien om norsk ballett.
Innst.S.nr.155 (2003-2004). Familie-, kulturog
administrasjonskomiteen. Om kulturpolitikk fram
mot 2014, Tilgjengelig fra URL: www.stortin
get.no/inns/2003/200304-155-002.html
Innst.S. nr. 85 (2004-2005). Innstilling fra kirke-,
utdannings- og forskningskomiteen om
endringer på statsbudsjettet for 2004 under
kapitler administrert av Utdannings- og
forskningsdepartementet; kap. 240 post 70.
Tilgjengelig fra URL: www.stortinget.no/
inns/2004/inns-200405-085.html
Innst.S. nr. 240 (2004-2005). Innstilling fra finans
komiteen om tilleggsbevilgninger og ompriori
teringer i statsbudsjettet medregnet folke
trygden 2005; kap. 228 post 70. Tilgjengelig fra
URL: www.stortinget.no/inns/2004/inns-200405
240.html
B.innst.S. nr. 2 (2004-2005). Innstilling fra familie-,
kulturog administrasjonskomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2005,
kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne- og familiedepartementet og Kultur- og
kirkedepartementet mv. (ramme-områdene 1, 2
og 3). Tilgjengelig fra URL: http://www.stor
tinget.no/innb/2004/200405-002-008.html
Kulturmeldingen 2003. Kulturpolitikk fram mot 2014,
St. meld. nr. 48 (2002-2003), Kultur- og kirke
departementet.
SIDE 84 / Norske dansekunstnere 2007
Langdalen, Jørgen. 2004. Verk på vandring – evalu
ering av Kulturrådets støtteordning for
gjestespill. Norsk kulturråd. Tilgjengelig fra URL: www.kulturrad.no/sitefiles/1/fou/rappor
ter31-35/Rapportnr34.pdf
Larsen, IdaLou. 2006. Er «nyskaping» gått ut på
dato?. Scenekunst.no. Tilgjengelig fra URL:
www2.scenekunst.no/artikkel_2384.nml
Lending, Mette. 2000. Oppbrudd og fornyelse, Norsk utenrikskulturell politikk 2001-2005. UD. Rapport. Tilgjengelig fra URL: www.regjerin
gen.no/nb/dep/ud/dok/rapporter_planer/
rapporter/2000/Oppbrudd-og-fornyelse.html?
Lov av 14.12.1956 om avgift på offentlig framføring
av utøvende kunstneres prestasjoner m.v.
Lovdata. Tilgjengelig fra URL: www.lovdata.
no/all/nl-19561214-004.html
Lov av 23.06.2000 om endringer i åndsverkloven
og lov om avgift på offentlig framføring av
utøvende kunstneres prestasjoner m.v.
Lovdata. Tilgjengelig fra URL: www.lovdata.
no/all/nl-20000623-052.html
Lov av 21.06.2002 om endring i lov 28. august 1992
nr. 103 om pengespill mv. Lovdata. Tilgjengelig
fra URL: www.lovdata.no/all/nl-20020621-037.html
Møller, Geir. 2002. Evaluering av Fond for lyd og
bilde (Norsk kassettavgiftsfond). Arbeidsnotat nr. 47, Norsk kulturråd.
Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera
og ballett (2002; høringsdokument).
Norsk kulturråd. 2003. Årsmelding. Tilgjengelig på
URL: www.kulturrad.no/sitefiles/1/omoss/
NKRarsmelding2003.pdf
Norsk kulturråd. 2004. Årsmelding. Tilgjengelig på
URL: www.kulturrad.no/sitefiles/1/omoss/
NKRarsmelding2004.pdf
NRK, Årsmelding 2004. Tilgjengelig fra URL: www6.nrk.no/informasjon/2004/forord.htm
NRK - vedtekter, sist endret og vedtatt i
ekstraordinær generalforsamling 7. oktober 2005. Tilgjengelig på URL: www6.nrk.no/
informasjon/2005/NO/nrk05.pdf
Oslo Danse Ensembles jubileumsbok høsten 2004.
Rimberg, Kjeld. 2006. Delegert kulturstøtte. UD. Evalueringsrapport. Tilgjengelig fra URL: www.
regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/rapporter_
planer/rapporter/2006/Delegert-kulturstotte.html
Simonsen, Mie Berg. 2005. Historien om en budsjettpost, En evaluering av statsbudsjet-
tets kapittel 320, post 74 Tilskudd til tiltak
under Norsk kulturråd. Norsk kulturråds
rapportserie.
St.meld. nr. 35 (2003-2004). UD. Felles kamp mot fattigdom – En helhetlig utviklingspolitikk. Tilgjengelig fra URL: www.regjeringen.no/nb/
dep/ud/dok/regpubl/stmeld/20032004/
Stmeld-nr-35-2003-2004-.html
St.prp. nr. 1 (2005-2006). FIN. Tillegg nr. 1. Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006. Tilgjengelig fra URL: www.regjeringen.
no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stprp/20052006/
Stprp-nr-1-Tillegg-nr-1-2005-2006-.html
St.prp. nr. 1 (2001-2002). KKD. Tilgjengelig fra URL: www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/
regpubl/stprp/20012002/Stprp-nr-1-2000-
2001-.html
St.prp. nr. 1 (2002-2003). KKD. Tilgjengelig fra URL: www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/
stprp/20022003/Stprp-nr-1-2002-2003-.html
St.prp. nr. 1 (2003-2004). KKD. Tilgjengelig fra URL: www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/
stprp/20032004/Stprp-nr-1-2003-2004-.html
St.prp. nr. 1 (2005-2006). KKD. Tilgjengelig fra URL: www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/
stprp/20052006/Stprp-nr-1-2005-2006-.html
St.prp. nr. 1 (2006-2007). KKD. Tilgjengelig fra URL: www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/
stprp/20062007/Stprp-nr-1-2006-2007-.html
St.prp. nr. 1 (2002-2003). UD. Tilgjengelig fra URL: www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/
stprp/20022003/Stprp-nr-1-2002-2003-.html
St.prp. nr. 1 (2003-2004). UD. Tilgjengelig fra URL: www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/
stprp/20032004/Stprp-nr-1-2003-2004-.html
St.prp. nr. 1 (2004-2005). UD. Tilgjengelig fra URL: www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/
stprp/20042005/Stprp-nr-1-2004-2005-.html
St.prp. nr. 1 (2005-2006). UD. Tilgjengelig fra URL: www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/
stprp/20052006/Stprp-nr-1-2005-2006-.html
St.prp. nr. 1 (2006-2007). UD. Tilgjengelig fra URL: www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/
stprp/20062007/Stprp-nr-1-2006-2007-.htm
Urdal, Randi. 2006. Betraktninger rundt
scenekunst, ytringsfrihet og litt om ornitologi – i bakkant av scenekunstutvalgets åpne møte på Blå den 26. april 2006 om den nye strategi
planen for 2006 til 2009. Upublisert artikkel.
2006............................................................ 39
tabell 8
Tildelinger til Dans og Teater ved Fond for lyd og bilde
2002-2006................................................... 41
tabell 9
Tildelinger til Gjenopptagelse ved Fond for lyd og bilde
2002-2006................................................... 41
tabell 10
Bevilgningene til dans over kap. 320, post 74, Tilskudd til tiltak
under Norsk kulturråd, for 2002-2007...................... 42
tabell 11
Basisfinansiering av Faste scenegrupper under kap.
324, post 74................................................. 44
tabell 12
Produksjonskostnader (i 1000 kr) til teater- og danseforestillinger ved Riksteatret......................... 45
tabell 13
Nasjonalballettens samlede ressursuttak 20022005 ........................................................... 46
tabell 14
Driftstilskudd til Carte Blanche sammenlignet med
andre regions- og landsdelsinstitusjoner 20022007............................................................ 47
tabell 15
Tiltak som ligger under kap. 324, post 75,
Dans, med tidligere tilskudd under andre tiltak
skravert................................................................. 48
tabell 16
Bevilgninger over kap. 324, post 78, Ymse faste tiltak, for årene 2002-2007................................ 49
tabell 17
Bevilgninger over kap. 115, post 70 under UD og
tilskudd til reisestøtte for kunstnere.................. 50
tabell 18
Bevilgninger over kap. 160, post 73 under UD og
tilskudd til kulturutveksling i sør........................ 51
tabell 19
Søknader og tildelinger til dans fra Fond for utøvende
kunstnere 2002-2006..................................... 52
tabell 20
Søknadsstatistikk 2002-2006 – Fond for utøvende
kunstnere..................................................... 53
tabell 21
Fordelingsnøkkel av midlene til Den kulturelle skolesekken 2003-2006......................................... 54
tabell 22
Fordelingen av de sentrale midlene ved Den kulturelle
skolesekken .................................................. 54
tabell 23
Søknads- og tildelingsstatistikk for scenekunstfeltet ved
Den kulturelle skolesekken 2003-2007.................... 55
tabell 24
Statistikk over søknader og tildelinger til dans ved Den
kulturelle skolesekken 2003-2006...................... 55
tabell 25
Statlig tilskudd til det frie dansekunstfeltet 20022006............................................................ 58
tabell 26
Statlig tilskudd til danseinstitusjoner 2002-2006...........59
tabell 27
Samlet statlig finansiering av norsk dansekunst
2002-2006 59
tabell 28
Statistikk for et utvalg av dansesøknader til Fri scenekunst i 2005.................................................. 62
tabell 29
Engasjement for dansere i prosjekter med søknader
til Fri scenekunst i 2005 (et utvalg).................... 63
tabell 30
Årsverk for dansere i 2005.............................. 64
tabell 31
Samlet oversikt for musikk, teater og dans 20022005............................................................ 65
tabell 32
Nøkkeltall for utdannelse og faste stillinger i
dansefeltet................................................... 68
tabell 33
Statistikk over søknadsmaterialet til Fri scenekunst
2002-2006................................................... 86
tabell 34
Finansiering av flerårig støttede dansegrupper
(kategori 1) under Fri scenekunst 2001-2006 basert
på budsjettår................................................ 86
tabell 35
Tilskudd til dansegrupper (kategori 2) som i ett
eller flere år i perioden 2001-2006 har
mottatt beløp over 500 000 og under 1 mill kr fra Fri
scenekunst .................................................. 87
tabell 36
Tilskudd til dansegrupper (kategori 3) som i ett
eller flere år i perioden 2001-2006 har mottatt støtte
på under 500 000 kr fra Fri scenekunst (basert på
budsjettår)................................................... 88
tabell 37
Tildeling av prosjektstøtte fra Fond for lyd og bilde
fordelt på fagutvalg 2002-2006........................ 90
tabell 38
Bevilgning til Riksteatret for perioden 2002-2007 og
midler til produksjon og inntekt......................... 90
tabell 39
Driftstilskudd til Den Norske Opera sammenlignet med de andre nasjonale institusjonene 20022007............................................................ 90
tabell 40
Søknader og tildelinger til scenekunstfeltet fra Fond
for utøvende kunstnere 2002-2006................... 91
tabell 41
Fordeling av spillemidlene til kulturformål for perioden
2003-2006................................................... 91
tabell 42
Tilskudd til musikk 2002-2006........................... 92
tabell 43
Tilskudd til teater 2002-2006............................ 92
tabell 44
Tilskudd til dans 2002-2006............................. 93
tabell 45
Antall engasjerte dansere i 2005 ved det enkelte institusjonsteater tilknyttet NTO og antall månedsverk...... 93
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 85
oversikt over tabeller
tabell 1
Forholdet mellom statsbudsjett, kulturbudsjett
og Norsk kulturfond og Scenekunst for perioden
2002-2007................................................... 32
tabell 2
Tildelinger og tilsagn fra Fri scenekunst hvert tildelingsår i perioden 2002-2006................................... 34
tabell 3
Årlige utbetalinger fra Fri scenekunst 2002-2006
basert på budsjettår....................................... 35
tabell 4
Samlet oversikt over årlige tilskudd til dans fra Fri
scenekunst for årene 2001-2006...................... 37
tabell 5
Tildelinger til koreografi ved Fri scenekunst i perioden
2002-2006................................................... 38
tabell 6
Tildelinger og forholdstall for gjestespillordningen ved
Norsk kulturråd 2002-2006.............................. 39
tabell 7
Bevilgninger og tildelinger til prosjektstøtte og gjenopptagelse ved Fond for lyd og bilde i perioden 2002-
tabell 33
Statistikk over søknadsmaterialet til Fri scenekunst 2002-2006 (sum i 1000 kr)
Søkere til Fri scenekunst
antall søknader
søknadssum
dans
2002
2003
2004
2005
57
81
89
88
2006
93
30 262
45 406
43 153
49 578
40 862
16
28
25
35
37
% tildelte søknader
28,1
34,6
28,1
39,8
39,8
tildelt sum med tilsagn
5 470
10 700
15 036
18 096
11 314
36,5
27,7
antall tildelinger og tilsagn
% innvilget av søknadssum
18,1
23,1
34,8
antall søknader
279
251
283
333
277
137 719
97 567
101 226
106 768
95 302
Andre
søknadssum
scenekunstarter
antall tildelinger og tilsagn
41
46
49
54
68
14,7
18,3
17,3
16,2
25,5
15 895
17 270
17 952
14 855
24 193
9,5
17,6
17,7
13,9
25,4
Total søknadssum
167 981
142 973
144 379
156 096
136 164
Sum tildelinger med tilsagn
21 365
27 970
32 988
32 951
35 507
Avsetning til Fri scenekunst
27 005
27 500
28 460
29 000
36 500
% tildelte søknader
tildelt sum med tilsagn
% innvilget av søknadssum
tabell 34
Finansiering av flerårig støttede dansegrupper (kategori 1) under Fri scenekunst 2001-2006 basert på budsjettår
Gruppe/budsjettår
2001
2002
2003
dansdesign
1 100
1 100
-
Oslo Danse Ensemble
1 000
*
Ingun Bjørnsgaard prosjekt
1 800
1 800
1 500
1 500
Jo Strømgren Kompani
900
1 400
1 400
2 400
Kreutzer Kompani ***
1 000
1 100
1 350
1 050
zero visibility corp.
1 400
1 100
1 100
1 300
Impure Company
sum
2004
2005
2006
totalt
tilsagn 2007
2 200
-
1 000
-
1 200
9 300
1 200
1 200
7 300
**
900
1 200
6 600
-
1 300
1 300
7 500
1 300
1 500
400
600
700
600
700
1 100
4 100
1 200
7 600
7 100
6 050
6 850
4 400
6 000
38 000
3 700
* kom inn på statsbudsjettet i 2002, se tabell 15. / ** innvilget tilskudd under ordningen for Faste scenekunstgrupper; se pkt. 3.8. / *** het DemoDans fram til 2001.
SIDE 86 / Norske dansekunstnere 2007
vedlegg / tabeller
tabell 35
Tilskudd til dansegrupper (kategori 2) som i ett eller flere år i perioden 2001-2006 har mottatt beløp over 500 000 og under
1 mill kr fra Fri scenekunst (i 1000 kr)
Gruppe/budsjettår
2001
2002
2003
2004
2005
2006
200
300
75
200
250
500
200
1 050
-
300
-
500
-
270
800
-
totalt
tilsagn 2007
Alan Lucien Øyen/
Lucien Stiftelsen
Heine Røsdal Avdal
Inger-Reidun Olsen/Kompani iRo
Katrine Bølstad
Kenneth Flak
950
1 825
400
900
1 370
430
500
930
-
800
1 760
800
Nartmanstiftelsen
(Henriette Pedersen)
160
NorDans
-
300
500
-
500
-
Olga Papalexio
Per Roar
200
-
Stellaris DansTeater
800
400
Karen Foss Quiet Works
250
Kompani B. Valiente
Toyboys
500
450
*
270
450
500
-
500
500
500
-
1 200
650
230
800
2 130
850
1 800
300
-
450
200
Øyvind Jørgensen
400
-
600
700
-
Sølvi Edvardsen
600
700
Samlet årlig tilskudd
600
3 210
1 800
1 620
600
Unn-Magritt Nordseth
700
1 650
-
Wee/Scavetta og Kipperberg
700
500
1 700
500
650
1 800
-
500
500
600
700
300
700
2 900
3 065
6 300
2 960
6 700
24 035
2 850
* tilskudd over statsbudsjettet fra og med 2004 (se tabell 15).
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 87
tabell 36
Tilskudd til dansegrupper (kategori 3) som i ett eller flere år i perioden 2001-2006 har mottatt støtte på under 500 000 kr fra
Fri scenekunst (basert på budsjettår)
Gruppe
2001
2002
2003
2004
AAkwaba
Anders Vinjar
2005
2006
totalt
-
90
90
60
60
20
Anna Charlotte N. Hegdal
-
tilsagn 2007
20
Anne K. Haugen
og Reidar Sjøset
180
180
320
620
Anne Katrine Haugen/
Haugen Produksjoner
300
Anne Linn Akselsen
120
Bjørn Lien
BodyTech
100
-
150
180
100
Crotonic Exhale
100
180
Bright Wamwanduka
Brynjar Bandlien/Pelmus
120
-
150
370
270
180
180
Dag Stilberg
51
95
146
Damini House of Culture
300
300
600
100
100
DancePro-05
Danielsen/Kroeplien
100
Dans & Toner
350
100
DanseFestival Barents
-
200
550
-
100
100
100
100
Dansekompaniet FRIKAR
Dybwikdans
300
300
EA Dansekunst
Ella Christina Fiskum
350
350
300
650
350
Erlend Samnøen
-
Euro Pride
275
275
170
170
270
270
Førde internasjonale
folkemusikkfestival
45
45
Hedvig Hjetland Lykke
herStay
Hexakin
300
450
270
270
Hilde Rustad
Inclusive Dance Company
150
750
350
-
-
200
700
Ingrid Midgard Fiksdal
-
200
200
Ingunn Bekkevoll Tarebø
-
300
300
Jimmy Makurumbandi
Julian Skar
Kari Anne Bjerkestrand
SIDE 88 / Norske dansekunstnere 2007
200
-
200
44
44
100
100
200
vedlegg / tabeller
Gruppe
2001
2002
2003
2004
Kari Hoaas
2005
2006
totalt
300
300
100
875
tilsagn 2007
KarmaConsult/
Ellen Johannessen
375
400
Karstein Solli Produksjoner
250
250
Kjersti Engebrigtsen
-
Kristina Gjems
300
250
Kristine Karåla Øren
250
300
300
Landing
Lilith’s Appetite
L.U.N.
-
400
400
-
150
150
200
200
300
Marieke Joosten danse
300
300
Marius Kjos og
Caroline W. Nesse
300
Martin Slaatto
300
300
Mette Edvardsen
100
Mia Haugland Habib
Molitrix Productions
650
350
56,5
43,5
60
230
450
780
300
450
750
300
560
100
Nils Jakob Johannesen
250
250
Nina Harte
250
250
Nordic Black Theatre
200
Odd Johan Fritzøe
250
650
100
Prosjekt Impro
100
80
PULK
100
Ragni Kolle
300
80
100
300
Richa Chandra
Shika Chandra
Sigrid Edvardson
Site Spesific Dance
140
140
40
310
350
-
350
350
30
180
400
1 030
75
75
21
Steffi Lund
100
Siri og Snelle
230
50
400
Tom Øverlie
Trine Saltermark
200
400
Panta Rei Danseteater
150
Ulv Sceneproduksjoner
Virgine Mira
21
80
230
60
60
200
200
80
Vivild Bergersen
50
600
80
X-Ray Ungdomskulturhus
200
Aasmund Nordstoga
135
335
100
100
20 267
965
totalt
2007
Samlet årlig tilskudd
2 267
1 504
3 795
2 356
4 106
5 809
Antall prosjekter årlig
11
8
17
10
22
28
2001
2002
2003
2004
2005
2006
115
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 89
tabell 37
Tildeling av prosjektstøtte fra Fond for lyd og bilde fordelt på fagutvalg 2002-2006 (i mill kr)
Tildelte søknader
tildelt Scene
år
tildelt Musikk
tildelt Tekst
% av
% av
% av
% av
antall
sum
søkn. sum
antall
sum
søkn. sum
antall
sum
søkn. sum
antall
sum
søkn. sum
2002
529
26,6
6,6
49
3,1
10,6
122
4,2
9,3
80
1,9
14,7
2003
628
27,1
6,8
55
3,2
10,0
135
4,2
9,2
72
1,9
11,0
2004
621
23,2
7,8
71
3,1
10,4
139
4,2
10,1
75
1,8
10,7
2005
566
21,1
6,6
55
2,5
7,7
107
3,3
7,8
76
1,5
12,1
2006
572
23,6
8,5
46
2,6
9,1
122
3,5
10,7
72
1,6
12,5
tabell 38
Bevilgning til Riksteatret for perioden 2002-2007 og midler til produksjon og inntekt (i 1000 kr)
Teater
år
Dans
Samlet
tilskudd
til produksjon
andel
inntekt
til produksjon
andel
inntekt
andel
2002
83 936
40 709
48,5%
16 084 600
3 628
4,3%
578
3,5%
2003
85 696
38 249
44,6%
15 674 000
2 216
2,6%
306
1,9%
2004
87 426
47 954
54,9%
18 372 800
4 247
4,9%
692
3,6%
2005
89 809
44 561
49,6%
16 161 260
3 121
3,5%
314
1,9%
2006
92 937
44 227
47,6%
16 431 000
1 734
1,9%
195
1,2%
2007
97 746
tabell 39
Driftstilskudd til Den Norske Opera sammenlignet med de andre nasjonale institusjonene 2002-2007 (i 1000 kr)
Tiltak/budsjettår
2002
2003
2004
2005
2006
2007
Kap. 324, Post 70
470 214
494 427
524 243
543 102
571 556
618 275
3 institusjonsteatre
276 491
287 864
297 966
304 132
310 098
321 881
Den Norske Opera
193 723
206 563
226 277
238 970
261 458
296 275
41,2%
41,8%
43,2%
44,0%
45,7%
47,9%
Andel av post 70
SIDE 90 / Norske dansekunstnere 2007
vedlegg / tabeller
tabell 40
Søknader og tildelinger til scenekunstfeltet fra Fond for utøvende kunstnere 2002-2006 (i 1000 kr)
år
Innvilget – scenekunst
Totalt
Teater
Musikkteater
Totalt
innvilget *
1 231
959
3 460
16 605
16 509
1 486
910
3 896
17 230
6 803
23 605
1 501
902
3 907
17 081
9 212
7 354
20 992
1 528
800
3 828
17 248
9 220
6 534
21 442
2 000
1 045
5 045
20 408
Søknadssum – scenekunst
Musikkteater
Samlet
3 011
15 753
8 281
4 358
2004
11 819
2005
2006
Teater
2002
8 523
2003
* omfatter ikke stønad til utøvende kunstneres etterlatte
tabell 41
Fordeling av spillemidlene til kulturformål for perioden 2003-2006 (i mill kr).
Prognose
formål
Reelt spilleoverskudd
2002
2004
2005
2003
2004
2005
2006
Den kulturelle skolesekken
60
120
180
60
120
160
161
Frivillig virksomhet
45
90
135
45
90
120
120
45
90
135
45
90
120
119
150
300
450
150
300
400
400
Lokale/regionale kulturelle
møteplasser; flerbrukshus,
aktivitetshus og hus for kultur
Kultur totalt
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 91
tabell 42
Tilskudd til musikk 2002-2006 (i 1000 kr)
2002
2003
2004
2005
2006
Driftsutgifter, post 01*140
Musikk
104 937
109 489
105 513
111 396
121 166
Nasjonale institusjoner, post 70*
138 754
145 925
151 676
154 861
161 886
Region-/landsdelsinstitusjoner, post 71*
91 880
111 573
114 585
117 177
122 476
Knutepunktsinstitusjoner, post 72*
20 299
23 091
24 910
29 137
35 808
Landsdelsmusikere i Nord-Norge, post 74*
12 624
13 116
13 556
13 841
14 113
Tilskudd til tiltak u. Norsk kulturråd, post 74**
69 153
65 646
71 134
62 621
70 411
Ymse faste tiltak, post 78*
20 060
21 736
24 325
26 535
43 088
Norsk kulturfond, post 50**
51 373
52 312
63 583
65 391
77 267
Fond for lyd og bilde, post 51**141
10 805
11 044
10 872
8 526
9 067
9146
9016
9139
10 432
11 787
529 031
562 948
589 293
599 917
667 069
Fond for Utøvende Kunstnere142
Sum
* under kap. 323 Musikkformål / ** under kap. 320 Almenne kulturformål
tabell 43
Tilskudd til teater 2002-2006 (i 1000 kr)
2002
2003
2004
2005
2006
Driftsutgifter, post 01* - teaterprod.143
Teater
74 368
76 695
77 895
80 369
84 157
Nasjonale institusjoner, post 70*
276 491
287 854
299 076
304 132
310 098
Region-/landsdelsinstitusjoner, post 71*
162 515
168 737
174 999
183 867
200 173
Tilskudd til tiltak u. Norsk kulturråd, post 74**
16 913
18 949
20 909
21 286
22 352
144
20 120
22 361
23 834
27 558
31 995
Norsk kulturfond, post 50**145
19 678
18 201
16 675
22 094
19 273
Fond for lyd og bilde, post 51**
1 660
1 790
1 280
1 420
1 040
Fond for Utøvende Kunstnere
1 231
1 486
1 456
1 528
2 000
572 976
596 073
616 124
642 254
671 088
Ymse faste tiltak, post 78*
Sum
* under kap. 324 Teater- og operaformål / ** under kap. 320 Almenne kulturformål
Rikskonsertene.
Kategoriene Fonogram for produsenter og kunstnere og
Musikk.
142
Kategoriene Fonogrammer og Musikk.
140
141
SIDE 92 / Norske dansekunstnere 2007
Riksteatret. Andel av fellesutgifter utenom produksjonskostnader er anslagsvis fordelt 85/15 mellom teater og
dans, tatt utgangspunkt årlige bevilgninger og oppgave i
tabell 12.
143
Fem felles tiltak er delt likt mellom teater og dans.
Tatt utgangspunkt i budsjettår, se tabell 3. Gjestespill er
ikke medregnet, men det er ordningene for scenetekstutvikling og historiske spill/friluftsspill.
144
145
vedlegg / tabeller
tabell 44
Tilskudd til dans 2002-2006 (i 1000 kr)
dans
2002
2003
2004
2005
2006
Driftsutgifter, post 01* - danseprod.146
9568
9001
9531
9440
8 780
Nasjonale institusjoner, post 70*
89 500
92 800
102 100
100 200
120 600
Region-/landsdelsinstitusjoner, post 71*
13 014
13 523
13 977
14 270
15 350
-
-
-
10 400
18 341
1 569
Dans, post 75*
Tilskudd til tiltak u. Norsk kulturråd, post 74**
1 249
1 286
1 826
2 450
Ymse faste tiltak, post 78**
464
497
-
-
-
Ymse faste tiltak, post 78*147
5 934
6 917
10 147
3 320
3 388
Norsk kulturfond, post 50**148
10 404
12 910
15 506
11 466
18 509
830
1 066
1 130
863
1 328
1 270
1 500
1 504
1 500
2 000
132 233
139 500
155 721
153 909
186 865
Fond for lyd og bilde, post 51**149
Fond for Utøvende Kunstnere
Sum
* under kap. 324 Teater- og operaformål / ** under kap. 320 Almenne kulturformål
tabell 45
Antall engasjerte dansere i 2005 ved det enkelte institusjonsteater tilknyttet NTO og antall månedsverk
Institusjonsteater
engasjerte dansere
månedsverk
Den Nationale Scene
11
66,5
Det Norske Teatret
6
34
Haugesund Teater
0
0
Hedmark Teater
3
7
Hordaland Teater
0
0
Nationalteatret
1
3
Nord-Trøndelag Teater
1
3
Oslo Nye Teater
17
25,5
Rogaland Teater
2
6
Teatret Vårt
0
0
Trøndelag Teater
2
3
Sum
43
148
* under kap. 324 Teater- og operaformål / ** under kap. 320 Almenne kulturformål
Av 16 forespurte institusjonsteatre, er det fem teatre som ikke har svart:
Agder Teater, Hålogaland Teater, Nordland Teater, Sogn og Fjordane Teater og Teater Ibsen.
Riksteatret. Andel av fellesutgifter er fordelt 85/15
mellom teater og dans, og summen er derfor høyere enn
den gitt i tabell 25. Dette er kun et anslag som trolig ligger
langt over dansens virkelige andel. Produksjonsutgifter til
146
dans utgjør under 5% av det totale produksjonsbudsjettet
ved Riksteatret i alle år 2002-2005 (se fotnote 143).
147
Fem felles tiltak er delt likt mellom teater og dans.
148
Tatt utgangspunkt i budsjettår, se tabell 3. I denne
posten er i tillegg til Fri scenekunst også tatt med
ordningen for Gjestespill og Koreografi og andre.
149
I disse summene er ikke Gjenopptagelse medregnet,
siden de kun er kjent for dans (jfr. tabell 25).
Norske dansekunstnere 2007 / SIDE 93
om forfatteren
Torkel Rønold Bråthen (f. 1969) er cand. mag. med danserutdannelse (Statens balletthøgskole 1993-96)
og historie grunnfag i fagkretsen. Han har også gjennomført bachelorprogram i prosjektledelse ved BI og
arkivemner ved UiO.
Som profesjonell dansekunstner har han medvirket i prosjekter i og utenfor institusjonene. Han var
styremedlem i Norske Dansekunstnere fra 2002, og nestleder i 2003/2004. Utnevnt som medlem av
fagutvalget for scenekunst i Fond for lyd og bilde 2006/2007. Han har skrevet Bygdehistorie for Fet,
Bosteds- og slektshistorie for Enebakkneset (2005) og artikler om person- og slektshistorie. Ansatt ved
Statsarkivet i Oslo.
SIDE 94 / Norske dansekunstnere 2007
Forbundet for dansere, koreografer og pedagoger
WELHAVENS GaTe. 1, 0166 OSLO
www.norskedansekunstnere.no

Ta dans på ordet - Norske Dansekunstnere

Transcript Ta dans på ordet - Norske Dansekunstnere

Directory