Transcript Lærerveiledning APEFJES

APEFJES
- en norsk superhelt
Lærerveiledning
VANDREUTSTILLING 128 A
En utstilling produsert av Kunst i Skolen
APEFJES – en norsk superhelt INNHOLDSFORTEGNELSE OM UTSTILLINGEN INNHOLDET I UTSTILLINGSKOFFERTEN HVA SIER LÆREPLANEN? SAGT OM APEFJES INTERVJU MED FORFATTER OG TEGNESERIESKAPER HVA ER EN TEGNESERIE? Virkemidler Ruter Symboler Lyd Skape bevegelse TEGNESERIEN I ET HISTORISK PERSPEKTIV ARBEID MED UTSTILLINGEN Samtale om bildene Samtale om bøkene Den digitale presentasjonen Elevoppgaver Tips til tegneserier for videre lesing Om vurderingsmalen LITTERATURLISTE 5 6 8 9 10 12 12 12 13 13 14 15 17 17 17 18 18 18 19 19 APEFJES – en norsk superhelt Vandreutstilling 128 A Produsert av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner og tekst må Ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. Kunst i Skolen Kongensgate 2 0153 Oslo www.kunstiskolen.no 4 OM UTSTILLINGEN Utstillingen består av fire tegninger fra Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleengs bøker, to fra Apefjes (2011) og to fra Apefjes 2 – Ulvehjerte (2013). Til hver av de originale tegningene, følger også boksidene slik at elevene kan se hvordan tegningene er blitt etter at de er farget og bearbeidet for bok. Heng gjerne bildene opp ved siden av hverandre når dere monterer utstillingen. Sigbjørn Lilleeng har laget en presentasjon av hvordan han lager tegneserier. Den kan trykkes opp til hver elev, læreren kan vise den digitalt i plenum, eller elevene kan studere den på for eksempel iPad. Med utstillingen følger også de to bøkene Apefjes og Ulvehjerte. Som inspirasjon til praktisk arbeid med tegneserier følger også Øistein Krisitansens hefte Tenk med tegneserier (2010). I Apefjes-­‐bøkene møter vi Martin, 14 år fra Oslo. Han bor sammen med moren sin i en askegrå leiegård på Tøyen i Oslo. Martin går på ungdomsskolen, men han trives ikke så veldig godt der. Han og moren har stadig vært på flyttefot, derfor har han ikke så mange venner. De har bodd i Drammen, Stavanger, Sarpsborg og Finnmark, fire måneder her og to år der. Og akkurat når Martin har falt til ro, kanskje fått noen venner, så skjer det igjen, de må plutselig pakke, forlate alt og flytte til en ny plass – det er akkurat som om de flykter fra noe… Men Martin har en hemmelighet. Om kvelden er han taggeren Monkey. Det skjer rare ting i Oslos grafitti-­‐miljø. En ukjent tagger lager «piecer», store Apefjes, høyt oppe på høyblokkene i byen, på plasser hvor det egentlig skal være umulig for vanlige mennesker å komme til. Apefjes er noe så unikt som en norsk superheltserie. Historien veksler mellom romantekst og tegneseriesider. De forskjellige uttrykkene utfyller hverandre og gir oss det beste fra to verdener: de umiddelbare inntrykkene fra tegneserien og den fortellende stemmen fra teksten. Historien om Martin er en spennende og fartsfylt fortelling om en gutt som prøver å finne ut av hvem han er, hvor han har kommet fra og hvorfor han er som han er. Illustrasjonene i bøkene er håndtegnete av serieskaper Sigbjørn Lilleeng. Vi møter et dystopisk og grått Oslo. Menneskene minner om manga-­‐figurer og skurkene er skikkelig, skikkelig stygge. Forfatter Tor Erling Naas er også serieskaper, romanteksten har derfor et umiddelbart, nesten tegneserieaktig preg over seg. I Apefjes finner vi et ungdommelig språk, som flyter godt og virker naturlig. Målgruppen for utstillingen: 7.-­‐10.trinn. Lykke til! 5 INNHOLDET I UTSTILLINGSKOFFERTEN – 128A A Fire originale tegninger To fra boka Apefjes: To fra Ulvehjerte: Side 4 Side 72 Side 206 Side 3 B Fire plansjer som viser tegningene ferdig bearbeidet 6 C Lærerveiledning D CD med -­‐ Lærerveiledning -­‐ Elevhefte som viser hvordan Sigbjørn Lilleeng lager tegneserier -­‐ Mal til vurdering av tegneserier E Bøkene Apefjes og Ulvehjerte, 2 eks av hver F Tenk med tegneserier av Øistein Kristiansen Heng de originale tegningene opp sammen med de fargelagte plansjene. Da får elevene et godt inntrykk av hvordan tegningene blir bearbeidet før de er ferdige boksider. 7 HVA SIER LÆREPLANEN? Kunst og håndverk Visuell kommunikasjon: I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier. Kompetansemål etter 7.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne -­‐ lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film. -­‐ sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger Kompetansemål etter 10.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne -­‐ bruke ulike materialer og redskap er i arbeid med bilder ut fra egne interesser -­‐ bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram -­‐ tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler Norsk Skriftlig kommunikasjon: Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å lære og for å oppleve. Språk, litteratur og kultur: De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra. Kompetansemål etter 7.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne -­‐ lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster -­‐ bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen -­‐ lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy -­‐ bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon -­‐ presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne-­‐ og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk Kompetansemål etter 10.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne -­‐ lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri -­‐ bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa -­‐ gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster 8 -­‐ vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter -­‐ tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster -­‐ bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster -­‐ vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons-­‐ og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder -­‐ presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar SAGT OM APEFJES "Apefjes" overgår de fleste Hollywood-­‐produksjoner i high concept. (Boka) er blitt akkurat så bra som det var grunn til å forvente når to av landets fremste serieskapere slo seg sammen. -­‐Dagens Næringsliv Helstøpt superheltfortelling med tegnede ruter av høy kvalitet. -­‐Barnebokkritikk.no Kan bli en ny, innovativ ungdomsklassiker. -­‐Dagbladet Apefjes får toppkarakter av oss. Knall bok for gutta – og sikkert mange jenter også… -­‐leselysten.com 9 INTERVJU MED FORFATTEREN OG TEGNESERIESKAPEREN Tor Erling Naas Sigbjørn Lilleeng Forfatter Tor Erling Naas (f. 1965) og tegneserieskaper Sigbjørn Lilleeng (f. 1983). Fortell litt om dere selv. TE: Jeg har laget fire tegneserieromaner og skrevet tre bøker om Apefjes [3. bok er på dette tidspunkt, høsten 2013, ikke utgitt]. Jeg liker å spille gitar, synge og lage sanger. Jeg er også veldig glad i å lese. Særlig bøker som får meg til å tro på utrolige ting! S: Jeg er 30 år gammel og har tegnet hele livet. Jeg jobber som tegneserietegner og illustratør. Jeg elsker tegneserier, bøker, rock, jeans og tusj. Hvorfor/hvordan begynte dere å arbeide med tegneserier? TE: Jeg har alltid skrevet, tegnet og sunget. Jeg har alltid hatt mange personer inne i meg som må ut. Noen av dem er tegneseriefigurer. Andre er personer i vanlige bøker. Martin og de andre i Apefjes viste seg å være begge deler. S: Jeg ga ut mitt første blad da jeg gikk illustrasjon-­‐linjen på Norges Kreative Fagskole. Jeg har alltid vært sikker på at det er serieskaper jeg ville bli. Det er lidenskapen min, og jeg har et enormt behov for å klare å lage den beste tegneserien jeg kan. Jeg har ikke klart det enda, men jeg er godt i gang. Hva er det som gjør det spennende å arbeide med tegneserier? TE: En tegneserie er et helt eget univers. En verden hvor du får bestemme alt, fra hvordan biler og trær ser ut, til ansiktsuttrykket på hovedpersonen når han får en råtten sitron i munnen. Det er fantastisk gøy! S: Det er vanskelig å forklare. Men jeg får tegne og finne på absolutt hva jeg vil, det er nok hovedgrunnen. 10 Beskriv Martin med tre ord TE: En ensom ulv? S: Smart, nysgjerrig, komplisert. Fortell litt om Apefjes-­‐serien TE: Jeg klarte ikke å bestemme meg for om jeg ville lage en tegneserie eller en vanlig bok. Jeg ville se hvordan Martin kaster seg mellom hustakene. Men jeg ville også høre hvordan han tenker; høre det oppe i mitt eget hode. Så jeg tenkte, hvorfor ikke? Det skader ikke å prøve noe nytt. Det skjer ikke noe verre enn at du driter deg skikkelig ut. Jeg ble veldig glad da jeg skjønte at så mange likte boka og den merkelige blandingen av tekst og tegneserie. Da skjønte jeg at det funket. Formen på bøkene passer også godt til historien og temaene i den. Martin og Whitey er også en slags hybrider, eller merkelige blandinger. Har dere tips til barn og unge som vil tegne tegneserier TE: Én ferdig side er mer verdt enn tusen sider oppe i hodet ditt. Vær figurene dine når du tegner dem. Kjenn hvordan det føles. Tegn ansiktsuttrykkene deres. Tegn det du ser rundt deg. Skriv om det du opplever. Så kan du bruke fantasien og vri på det til det blir akkurat så morsomt eller spennende som du vil ha det. S: Jeg syns Tors svar på de to siste er veldig gode! Jeg kan legge til som et tips at det er veldig lurt å lage serier om noe med utgangspunkt i ditt eget liv, egne erfaringer, men gjerne overdriv eller putt inn ting som er ren fantasi. Prøv alltid å få din egne, personlige vinkel på det du lager, noe som gjør det unikt. Og tegn masse, hele tida. 11 HVA ER EN TEGNESERIE? Apefjes er det vi kaller en tegneserieroman. De fleste av oss er kanskje vant til å lese en roman, men hva er egentlig en tegneserie? Hvis vi ser på ordet ser vi at det består av to deler: «tegne» og «serie». En tegneserie er altså en serie med tegninger, men tegneserien trenger ikke å være tegnet, den kan også være malt eller trykket, eller en kombinasjon av forskjellige teknikker. Det viktigste trekket med en tegneserie er at vi får en historie fortalt gjennom bilder som er plassert etter hverandre. I boka Understanding comics (1993) foreslår forfatter Scott McCloud dette som en god definisjon av en tegneserie: Sidestilte individuelle bilder som er satt i en bestemt sekvens for å fortelle en historie, gi informasjon og/eller produsere en estetisk respons hos den som ser. Vi kan også kalle dette for sekvenskunst. Virkemidler Som i alle andre litterære og visuelle sjangre har også tegneserien sine egne sjangertrekk og virkemidler. Under kommer noen typiske virkemidler for tegneserien. Ruter I en tegneserie blir fortellingen fortalt i ruter. Hvis vi tenker på definisjonen som er lenger oppe husker vi at bildene er satt i en bestemt sekvens for å fortelle en historie, og her har rutene sin funksjon. Rutene er utsnittet som bestemmer hva vi skal se av et miljø, og de styrer hvordan vi leser historien. Tradisjonelt går gangen i en tegneserie fra venstre mot høyre, som når vi leser en bok, men ikke alltid. Hvis for eksempel en tegneserietegner vil gi oss følelsen av en hektisk flukt kan han/hun styre lesemønsteret vårt slik at vi leser rutene sikksakk/slalåm nedover siden. Videre kan han/hun velge å la noen ruter være større, kanskje en panoramarute, og flere mindre. Eller så er det mulig å løse opp rutene, men la elementer i hendelsesforløpet være avgrensende, det vil gi en mer organisk opplevelse av hendelsene. Historien i en tegneserie fortelles altså først og fremst i rutene. Men, det mest spennende er faktisk det som skjer mellom rutene. Der er det vi som leser som deltar. Vi dikter med på historien og fyller ut tomrommet med egne tanker og erfaringer. Det er også dette mellom-­‐
rommet som skaper bevegelse i en tegneserie. Som eksempel kan vi tenke oss at vi ser to enkelte bevegelser i to ruter: rute 1) en hånd er nede, rute 2) en hånd er løftet. Det er vi som skaper den bevegelsen at hånda løftes, lager filmen, og gjør at tegneseriepersonen vinker. Slik er det egentlig mellomrommene mellom rutene som er de mest formidlende. Her ser vi hvordan Martin klatrer ned en vannrenne og hopper ned på bakken, det er vi som lager hoppet. 12 Symboler Vi er jo alle vante med å lese forskjellige symboler og ikoner i dagliglivet. Alt i fra do-­‐skilt til logoer til sikkerhetsbrosjyrer. Det som er felles for disse er at de ved hjelp av begrensede midler lager en stilisert tegning, eller form, som vi, ved hjelp av erfaringer og fantasi, kan se hva representerer. For eksempel blir en sirkel med to prikker inni og en strek et ansikt. Ved å forenkle formen blir fokuset satt på det som er spesifikt for objektet, og formen blir også mer universell. Kanskje kan man påstå at når du ser på et fotografi eller en realistisk tegning av et ansikt, så ser du det som ansiktet til en annen. Men når du ser et stilisert ansikt blir det enklere å fylle det ansiktet med deg selv. Selv om det finnes flere måter å tegne en tegneserie på, og disse varierer fra fotorealistisk til veldig stilisert, er en fellesnevner at figurene står mer som symboler enn virkelige mennesker. Denne egenskapen overfører vi ofte også til andre visuelle uttrykk, og det kan være vanlig å snakke om et «tegneserieaktig»-­‐uttrykk i for eksempel billedkunsten. Et stilisert menneskeansikt – et eksempel på hvordan tegneseriefigurer står som symboler. Lyd En tegneserie er et bilde. Men, det som skiller en tegneserie fra andre bilder er at det også er lyd i bildet. På samme måte som at vi skaper historien mellom rutene, lager vi også lydsporet til tegneserien, hjulpet av tegneserietegnerens snakkebobler og lydord. Snakkebobler brukes til at karakterene kan komme med uttalelser og være i dialog. Det blir også av og til brukt en tekstboks som fungerer som en fortellerstemme. Et lydord er et lydmalende eller lydhermende ord som er tegnet i tegningen, som oftest utenom snakkeboblene. Eksempler på lydord er: boom, splætt, kræsj og svisj, og dyrelyder som mø, ko-­‐ko, voff og mjau. Disse lydordene er med på å bygge opp stemninger og gjør tegneserien mer «tredimensjonal» enn andre bilder. Rungende latter kan for eksempel tegnes sånn. 13 Skape bevegelse Hver rute viser et enkelt øyeblikk i tid. Et frosset øyeblikk. Og vi får, som tidligere nevnt, tiden til å gå mellom disse. Men en tegneserieskaper kan også få tiden til å gå i en rute ved hjelp av virkemiddelet fartslinjer. Fartslinjer viser bevegelse i et statisk medium. Noen som løper raskt kan for eksempel ha raske rette linjer bak seg, eller et løv som daler sakte kan ha en mykere spiral over seg. Det brukes forskjellige linjer for å vise forskjellige bevegelser, og disse kan symbolisere både konkrete og abstrakte elementer. Et godt eksempel er røyk som kommer fra en pipe, et konkret element, og dunsten fra en søppelbøtte, et abstrakt element som viser til duft. Martin hopper med stor kraft, det kan vi se ved hjelp av de rette linjene. Her ser vi et eksempel på et abstrakt fenomen som lukt. 14 TEGNESERIER I ET HISTORISK PERSPEKTIV De fleste av oss ser nok på tegneserien som et moderne fenomen. Men hvis vi tar utgangspunkt i definisjonen vår, en sekvens med sidestilte individuelle bilder som skal formidle en historie, så blir det tydelig at denne måten å kommunisere på har vi mennesker holdt på med i mange tusen år. Her kommer noen historiske eksempler på sekvenskunst. Fra oldtidens Egypt har de funnet tegneserieaktige veggmalerier. Disse maleriene viser scener om alt i fra hverdagslivet til faraoen til religiøse scener som viser begravelser og offerprosesjoner. Veggmaleriene har også skrifttegn, hieroglyfer, som forteller oss om det vi ser. Også de antikke grekerne brukte visuelle uttrykk på templene sine for å fortelle om helter og sagn. På tempelet Parthenon, som står på Akropolis-­‐høyden i Athen, er frisefeltet utsmykket med metoper. En metope er en firkantet blokk som er dekorert med utsmykninger. Disse 92 metopene viser blant annet mytiske kampscener og scener fra det panatheneiske festopptoget. Bayeux-­‐teppet er et tekstilt eksempel på sekvenskunst. Det er et langt veggteppe i lin (70 m langt og 0,5 m bredt) fra årene rundt 1070. Teppet forteller historien om da normannerhertugen Vilhelm Erobreren invaderte England og slaget ved Hastings i 1066. Hendelsene er ikke avgrenset med linjer eller ruter, som det ofte er i tegneserier, men forskjellige scener er gruppert sammen for å fortelle om hva som skjedde. I tillegg til bilder, er det også brukt latinsk tekst som forteller oss om hva vi ser og hva det er som skjer. I middelalderen var det bare en liten gruppe lærde mennesker som kunne lese og skrive og som forstod latin. Samtidig var det vanlig at folk flest gikk i kirken for å delta i messen. Men hvordan skulle alle de som ikke kunne latin forstå hva de hørte om? Her hadde veggmaleriene og glassmaleriene i de store middelalderkirkene en opplærende funksjon. Ved hjelp av malerier som viser forskjellige hendelser fra Bibelen, påskeevangeliet er for eksempel en vanlig motivkrets, kunne alle som var i kirken forstå hva presten snakket om. De viktigste hendelsene ble valgt ut og fremstilt i adskilte billedfelt eller glassmalerier (de gotiske kirkene). Slik ble budskapet formidlet ved hjelp av sekvenskunst i middelalderen. Rundt 1519 oppdaget den spanske conquistadoren Hernán Cortéz (han erobret Mexico for Spania) en antikk mexicansk bok, kalt en codex. Boken stammet fra precolumbiansk tid – fra et folkeslag i mellom-­‐amerika kalt Mixtec-­‐folket. Den er datert til ca. 1200-­‐1521 og er et tegnet manuskript om den mixteciske helten Åtte hjort jaguarklo. Historien leses fra høyre til venstre og forteller to forskjellige fortellinger: en side forteller om historien til viktige maktsentre i mixtec-­‐regionen, og den andre forteller om historien til Åtte hjort jaguarklo. Manuskriptet bruker både bilder, figurer og datoer for å fortelle historien. Da boktrykkerkunsten ble utviklet i Europa (det er viktig å huske på at dette allerede var oppfunnet i Asia mange hundre år tidligere) av Johan Gutenberg rundt 1450 ble det også mulig å masseprodusere bøker til folket. Også bruken av grafiske trykk var med på å spre dekor, folkeopplysning og underholdning til vanlige mennesker i århundrene som fulgte. På 1700-­‐tallet arbeidet den engelske kunstneren William Hogarth (1697-­‐1764) med å lage en form for sekvenskunst. Kunstserier som kan kalles «Billedhistorier». Han lagde kobberstikkserier med såkalte moral pictures, moralbilder. Mønsteret for disse 15 moraliserende bilder var, som han selv sa, de folkeoppdragende dramaer. Ved hjelp av et og et enkeltbilde, som skal sees i en spesifikk sekvens, ville Hogarth oppdra den engelske befolkningen, som han syntes hadde forfalt. Det vi kaller for den første moderne tegneserien, altså noe som ble lagd for å være en tegneserie, var det sveitseren Rodolphe Töpffer (1799-­‐1846) som laget. Så tidlig som i 1833 lagde han det han kalte histoires en images, billedhistorier. Med disse satiriske historiene var Töppfer den første som satt sammen ord og bilder i paneler for å lage en humoristisk tegneserie. Som moderne massemedium fikk tegneseriene sitt gjennombrudd med veksten i, særlig den amerikanske, avisbransjen på slutten av 1800-­‐tallet. Tegneserien slik vi kjenner den i dag er derfor bare litt over 110 år gammel. Den første gjennomførte tegneserien, i følge Store norske leksikon, var antakelig The Katzenjammer Kids (startet av Rudolph Dirks i 1897), eller Knoll og Tott som de heter på norsk. En gammel nordisk tegneserie var Rudolf Peterssons 91:an Karlsson (1932) som ble utgangspunktet for norsktegnede Nr. 91 Stomperud. I Norge har vi en lang tradisjon for såkalte julehefter. Det har vi faktisk holdt på med siden slutten av 1800-­‐tallet. Både Knoll og Tott og Nr. 91 Stomperud er gamle kjenninger i juleheftene. De tradisjonelle norske seriene foregikk ofte i folkelig miljø, noen eksempler er Jens R. Nilssens Smørbukk og Vangsgutane. Smørbukk, som senere er overtatt av andre tegnere, er ved siden av Nr. 91 Stomperud trolig den mest populære tradisjonelle norske serien. I de tradisjonelle norske tegneseriene var det blant annet eventyrfigurer som var hovedpersonene. Men i dag forbinder kanskje mange først og fremst tegneserier med superhelt-­‐tegneserier som Supermann, Tarzan, Fantomet og Batman. En type tegneserier som blant annet har blitt veldig populære i Norge i de seneste årene er den japanske tegneseriestilen manga. Japan er det landet i verden hvor det leses flest tegneserier, en grunn til dette kan kanskje være at de har en lang billedtradisjon på serier med tretrykk som forteller en historie. Typisk for mangaserier er figurenes store øyne og strittende hår samt den enkle skyggeleggingen. En del manga har en sofistikert layout med oppløsning av det tradisjonelle rutemønsteret. Tegneserien er en populær og variert sjanger i dag. Den spenner seg i fra tegneserier rettet mot barn og unge, politiske tegneserier, kult-­‐serier, satiriske tegneserier og populærkulturelle serier. De blir lest av folk i alle aldre og har bred appell. Vi i Norge har flere gode tegneserier vi kan være stolte over. Et godt eksempel er norske Jason alias John Arne Sæterøy, som vekker mye oppmerksomhet i utlandet og blir av mange sett på som Nordens fremste tegneserieskaper. Et annet eksempel er Lise Myhres Nemi, som er utgitt i flere land, og Frode Øverlis Pondus, som til og med er blitt utgitt på latin! Men det er viktig å huske på at det ikke var før i løpet av 1980-­‐ og 1990-­‐årene at tegneserier ble anerkjent som seriøs kultur i Norge. Og det var ikke før i 2012 at tegneserier ble en del av innkjøpsordningen til Kulturrådet. 16 ARBEID MED UTSTILLINGEN Det å lese tegneserier er en kompleks øvelse i visuell forståelse. Når vi leser en tegneserie må vi bruke all vår kunnskap om verden, hvordan ting egentlig ser ut, fantasi og logikk, for å tette «hullene» som mangler mellom rutene, og aktivt danne oss oversiktsbilder ramme for ramme, for å være sikre på at vi får med oss hele historien. Ved å lese tegneserier får vi god trening i å lese bilder og andre visuelle uttrykk. I Apefjes-­‐bøkene avveksler tegneseriesidene og romansidene hverandre i ujevne intervaller for å fortelle historien. Det vil si at teksten ikke forteller det samme som bildene, som vi ofte ser i billedbøker, men forteller noe annet og nytt. Begge komponentene avslutter ofte på en såkalt cliff-­‐hanger, altså rett før noe spennende skal skje, sånn at vi får lyst til å lese videre. Som utstilling framstår tegningene annerledes, der står de som enkeltstående selvstendige verk som forteller en minihistorie i seg selv. Samtale om bildene De innrammede tegningene i utstillingen er tegneserieskaperens originaltegninger, slik tegneserien ser ut før den er bearbeidet digitalt og fått på farge og snakkebobler. Plansjene viser hvordan tegningene/sidene i boka ser ut når de er ferdig bearbeidet. Se Sigbjørn Lilleengs presentasjon av hvordan han arbeider for å bli bedre kjent med selve arbeidsprosessen. For å få til en god dialog og aktivisere elevene er det viktig å stille åpne spørsmål, uten at den som leder samtalen sier så mye om bildene selv. -­‐ Fortell hva du ser i bildet? Da kommer samtalen fort i gang, og alle kan være med. Så kan vi gå videre med flere spørsmål. -­‐ Er det et bilde du liker spesielt godt? Hvorfor? -­‐ Hvordan forandrer uttrykket seg når tegningen får farger? -­‐ Hva har snakkeboblene å si for hvordan vi leser innholdet i tegningen? -­‐ Hvordan er miljøet skildret? -­‐ Hvordan er stemningen i bildene? -­‐ Hvordan er personene skildret? -­‐ Hva tror du historien handler om? -­‐ Hvordan tenker du at Martin er når du ser på tegninger av ham? -­‐ Hvordan er forskjellene på heltene og skurkene? Samtale om bøkene Legg til rette for at elevene kan lese bøkene. Da er det også lettere å snakke om bildene, og hvordan de forholder seg til teksten. Se på hele boka så de blir kjent med hvordan den er organisert: forsiden, baksiden og hvordan den er inni. Spørsmålene er ment å antyde i hvilken retning samtalene kan gå, og formuleringen må tilpasses den aktuelle aldersgruppen. -­‐ Var det noe du likte spesielt godt i denne boka? -­‐ Var det noe du ikke likte? -­‐ Hva er spesielt med denne boka? -­‐ Synes du bildene passer til historien? På hvilken måte? -­‐ Er det noe bildene viser som ikke er med i teksten, og omvendt? 17 Den digitale presentasjonen Et elevhefte ligger i digital versjon på vedlagt CD. Det kan ev trykkes opp til hver elev. I denne presentasjonen viser Sigbjørn hvordan han jobber som tegneserieskaper og utviklingen fra påbegynt skisse til ferdig bokside. Presentasjonen kan brukes for å gi elevene forståelsen av hvordan en moderne tegneserie lages og i forberedelsesarbeidet når elevene skal lage sine egne tegneserier. Elevoppgaver Her er noen elevoppgaver dere kan ta utgangspunkt i når dere arbeider med utstillingen. -­‐ Hvilke tegneserier kjenner elevene til. Er det noen de liker spesielt godt, hvorfor? -­‐ Analyser tegneserier. Ta utgangspunkt i vurderingsmalen som ligger på CD’ en og bruk den i arbeidet. -­‐ Hvordan kan tegninger brukes for å gi informasjon? Noen eksempler er do-­‐skilt, sikkerhetsbrosjyrer, vaskelapper og forbudtskilt. Hvorfor bruker vi tegninger i informasjonsøyemed? -­‐ Finn effekter som brukes i tegneserier for å få oss til å høre lyder og for å skape stemninger? -­‐ I noen tegneserier er det dyr med menneskelige egenskaper som er hovedpersonene. Finn eksempler på dette. Hvorfor har tegneserieskaperen valgt å bruke dyr? -­‐ Elevene lager sine egne tegneserier. Se side 12 og side 34-­‐35 i boken Tenk med tegneserier (Øistein Kristiansen, 2010) for inspirasjon til hvordan dere kan begynne arbeidet. Tips til tema for tegneserien er å ta utgangspunkt i en av Æsops fabler eller i et folkeeventyr. -­‐ Les et eventyr høyt i klassen som elevene skal tegne en scene fra. Elevene velger selv hva de vil tegne. Til slutt sorterer dere tegningene i rett rekkefølge. -­‐ Elevene dikter en tegneseriefigur. Figuren kan variere fra alt fra en strekmann/hodefoting til mer utførlige figurer. -­‐ Elevene tegner seg selv som en tegneseriefigur. Start med en enkel tegneserie med tema som for eksempel «et døgn i mitt liv». -­‐ Lag en tegneserierute hvor dere bruker lydord for å skape forskjellig stemning. -­‐ Lag en «tegneserie» med fotografier, bruk gjerne mobiltelefon. Ta en rekke fotografier og sett dem sammen og lag en historie. Dere kan printe ut fotografiene og skrive snakke-­‐
bobler, lydord og fartsstreker på dem med en sprit-­‐tusj eller tipex-­‐penn. Dette kan også gjøres digitalt. -­‐ Sett sammen bildene i utstillingen på en ny måte, og lag en helt ny historie. Hva skjer, hvilke snakkebobler ville du ha tegnet inn? Kan historien fortelles på engelsk? Tips til tegneserier for videre lesing Ridderne av Dor av InkaLill Samlebok 1 og 2, Vigmostad Bjørke Mr Mystisk av Tor Ærlig (Tor Erling Ness) Utgitt på Jippi Forlag Farmor og jeg. Passe på en puddel og andre fortellinger av Anna Fiske Utgitt på No Comprendo Press Eremitt av Martin Ernstsen, utgitt på Jippi Forlag 18 Tips for de litt eldre Ghostopolis av Doug Tennaple Utgitt på Scholastic Aya fra Yopougon av Marguerite Abouet og Clément Oubrerie Utgitt på Minuskel Fallteknikk av Inga Sætre Utgitt på Cappelen Damm Anya’s ghost av Vera Brosgol Utgitt på First Second books Maus av Art Spiegelman Utgitt på Cappelen Damm Nettside http://heltnormalt.no/ Tegneserieanalyse Denne analysen er hentet fra nettsiden http://webster.hibo.no/alu/norsk2/web07/simen/oppgaven.html Siden ble opprettet av en gruppe med 3.års lærerstudenter fra Høgskolen i Bodø, i forbindelse med en praksisperiode på Risøyhamn skole, 8.trinn, i 2007. Ansvarlig for siden er Simen Bergvik. Vi i Kunst i Skolen har valgt å ta denne med fordi vi synes det viser en god og lett metode for å arbeide med tegneserier i norskfaget. Vurderingsmalen er lagt til som utskriftskopi på CD’en som følger utstillingen. LITTERATURLISTE Kristiansen, Øistein, Tenk med tegneserier, 2010, Kagge forlag, Oslo McCloud, Scott, Understanding comics – the invisible art, 1993, HarperCollins Publishers Inc., New York USA Internett http://snl.no/tegneserier http://www.britishmuseum.org/explore/young_explorers/discover/museum_explorer/americas/lea
ders_and_rulers/codex_zouche-­‐nuttall.aspx http://no.wikipedia.org/wiki/Bayeux-­‐teppet http://www.lambiek.net/artists/t/topffer.htm http://webster.hibo.no/alu/norsk2/web07/simen/l%C3%A6replanen.htm 19 20