Transcript Utkast til planstrategi (pdf)

Vadsø kommune
KOMMUNAL PLANSTRATEGI
2012-2015
Utkast til gjennomsyn 06.09 2012
1. Kommunal planstrategi for Vadsø 2012-2015
Kommunal planstrategi er i plan- og bygningsloven av 01.07 2009 et nytt
verktøy som skal bidra til mer rullerende planlegging og mer tilpasset de
valgte kommunestyrer. Loven pålegger kommunen minst en gang hver
valgperiode å utarbeide en slik planstrategi.
Dette er Vadsø kommunes første utkast til planstrategi for perioden
2012-2015.
Formål med Vadsø kommunes planstrategi
Vadsø kommune har i 2012 ferdigstilt ny kommuneplan, både
samfunnsdel og arealdel. Handlingsdelen er å finne i kommuneplanens
samfunnsdel. Her fremsettes følgende hovedmål:
I tilknytning til dette er det satt frem følgende satsingsområder:
Samfunnets endringstakt tiltar. Kommunenes planarbeid har tradisjonelt
vært svært formalisert, periodisk anlagt og mindre behovsorientert.
Planstrategien underbygger behovsorienteringen og legger til rette for
mer politisk styring i det man her søker å identifisere hvilke
planoppgaver kommunen skal starte opp- eller videreføre for å legge til
rette for at Vadsø skal utvikle seg som et trivelig og livskraftig
lokalsamfunn.
Planstrategien skal også søke å illustrere- og vurdere kommunens
samlede plansystem og planressurser. Øvrige forvaltningsnivå- og
nærliggende kommunenes medvirkning til utarbeidelse av planstrategi
1
vil kunne avdekke felles planoppgaver/-muligheter og derigjennom
bidra til en bedre samordning og et bedre samarbeide hva gjelder
planoppgaver.
Oversikt over kommunens plansystem
Det kommunale planveldet er omfattende og består av både
lovpålagte kommunale planer (f eks kommuneplan,
kommunedelplaner, reguleringsplaner) samt mer egeninitierte fag- og
temaplaner (f eks HRO-plan, Kompetanseplan, Strategisk næringsplan).
De ulike planenes satsingsområder, handlingsmål og tiltak avveies og
prioriteres i de løpende økonomiplaner og årsbudsjett. De ulike
plantyper og sammenhenger kan illustreres slik:
KOMMUNEPLANENS
SAMFUNNSDEL
”Visjon og satsingsområder”
KOMMUNEPLANENS
AREALDEL
”Hovedtrekkene i
kommunens arealbruk”
KOMMUNEDELPLANER
FOR SAMFUNNSTEMA
KOMMUNEDELPLANER
FOR AREALBRUK
KOMMUNAL
PLANSTRATEGI
”Behovet for
planer i
kommunestyre
perioden”
FAG-, TEMA-, SEKTORPLANER
HANDLINGSDEL MED
ØKONOMIPLAN
ÅRSBUDSJETT
Fig. 1: Kommunale plantyper og sammenhenger.
Det er et planhierarki hvor kommuneplanen (jfr plan- og bygningsloven
kpt 11) utgjør det øverste plannivået som skal være retningsgivende for
øvrig kommunal planlegging. Kommunedelplaner er kommuneplaner
2
med nærmere detaljeringsnivå. Dette er planprosesser som er- eller
besluttet underlagt prosesskravene i plan- og bygningsloven (jfr kpt 4 og
5). Fag- og temaplaner er ytterligere detaljerte og gjerne avgrenset til
et bestemt fag, en sektor eller et tema. Som regel er slike planer ikke
lovpålagte men likevel etablert for å underbygge ønsket retning.
Reguleringsplaner angir gjerne bruk/vern/utforming av avgrensede
arealer i regnes denne plantypen selv om også disse er lovpålagte (jfr
plan- og bygningsloven kpt 12).
For oversikt over Vadsø kommunes ulike plantyper se pkt 4 nedenfor.
Kommuneplan for Vadsø
Kommunestyret vedtok i møte 07.06 2012 (sak 50/12) kommuneplan for
Vadsø1 med følgende dokumenter:
1.
2.
3.
4.
Kommuneplanens samfunnsdel 2012- 2024
Kommuneplanens arealdel, planbeskrivelse
Kommuneplanens arealdel, plankart
Kommuneplanens arealdel, planbestemmelser
Kommuneplan for Vadsø er et produkt av prosess som har pågått over
lang tid og som har hatt bred medvirkning fra politisk nivå, næringsliv,
organisasjonsliv, befolkning og ulike sektormyndigheter.
Ny kommuneplan viderefører de aller fleste mål og strategier fra
tidligere plan med noen viktige presiseringer og endringer. Vadsø
kommune har gjennom ny kommuneplan vedtatt en ny
byutviklingsstrategi hvor man ønsker å utvikle Vadsø som en
”Framtidsby” preget av konsentrert- og sentrumsnær utvikling. De
viktigste arealmessige grep knyttet til dette er frigjøringen av mer
sentrumsnære arealer for både boliger og næringsbygg, flere arealer
for oppføring av fritidsboliger også nært sjø samt tilbakeføring av
tidligere avsatte utbyggingsarelaer i lite sentrumsnære områder til LNFRområder.
Kommuneplanen for Vadsø utløser behov for oppfølgende- og mer
detaljert planlegging i form av f eks ulike reguleringsplaner. Det har
Kommuneplanens arealdel ble vedtatt med unntak av området Fossen øst som følge
av gjenstående innsigelse. Denne innsigelsen er til mekling høsten 2012.
1
3
også i prosessen blitt identifisert andre planbehov (f eks knyttet til
barmarksløyper/veger i utmark, landbruk, ytterligere områder for
fritidsbebyggelse med mer se pkt 3 under).
Kommunestyret som trer sammen etter valget i 2015 skal gjennom ny
planstrategi som vedtas senest 1 år etter kommunestyrets konstituering
ta stilling til om gjeldende kommuneplan skal videreføres. Det anbefales
derfor at gjeldende kommuneplan underlegges en evaluering i 2015 for
å sikre et best mulig evalueringsgrunnlag for det dette.
2. Utfordringer og utviklingstrekk som har betydning for kommunens
planbehov i kommunestyreperioden
Mange faktorer vil kunne innvirke på kommunens planbehov i
inneværende kommunestyreperiode. De viktigste driverne er typisk
knyttet til forhold som utvikling i folketall, demografi, boligforsyning,
næringsutvikling, samferdsel og infrastruktur, miljø og klima mm.
Befolkningsutvikling og demografi
Folketallet i Vadsø har over mange år vist små variasjoner rundt en
befolkningsmengde på ca 6.100. Statistisk Sentralbyrå (SSB) la høsten
2011 frem nye befolkningsprognoser for kommunene:
Fig. 2: Vadsø kommune. Folketallsutvikling 2006-2012. Befolkningsfremskrivning 20132018 i 3 alternativer. Kilde: SSB
Prognosene er tuftet på ulike forutsetninger om nasjonal vekst mht
faktorer som innvandring, aldring, flytting, fødselstall med mer. I fig. 2
over presenteres 3 ulike prognoser basert på hhv forventning om lav4
(LLML), middels- (MMMM) og høy nasjonal vekst (HHMH). Prognoser
basert på middels- og høy nasjonal vekst varsler en befolkningsøkning i
perioden som krever planmessige grep.
En mer detaljert oppfølging av MMMM-prognosen representerer
følgende demografiske utvikling:
Tab. 1: Vadsø kommune. Befolkningsfremskrivning 2013-2018 MMMM-prognose på
alderstrinn. Kilde: SSB
Tallene illustrerer noen forventede utviklingstrekk som må hensyntas i
ulike kommunale planer. Gjennomgående, også inn i neste periode, er
økningen i de høyere alderstrinn (67+).
Boligforsyning
Boligmarkedet i Vadsø må kunne beskrives til å være stramt. Dette er
også en situasjon som har vedvart over noe tid. Det erfares at mangel
på ulike boligtyper/-tilbud er en begrensning i fht f eks rekruttering av
kvalifisert arbeidskraft, bosetting av flyktninger og vanskeligstilte.
Boligstrukturen domineres av frittstående eneboliger. Nybyggingen av
eneboliger har variert sterkt over årene avhengig av tilgang til attraktive
boligtomter og underliggende faktorer for øvrig (rentenivå, sysselsetting,
infrastruktur med mer). Variasjon i nybygde eneboliger har vært fra ca 5
til ca 50 pr år. Vadsø kommune har i dag ca 20 opparbeidede- og
byggeklare tomter i Vadsø by. Disse tomtene ligger i hhv byens
absolutte vest- og østende. De er ikke omsøkt av noen siden
opparbeidelse for ca 15 år siden og må derfor beskrives som lite
attraktive. I Vestre Jakobselv er det ingen tomter som er fullt ut
opparbeidet men der er muligheter for rask tiltredelse av noen enkle
tomter innenfor etablerte reguleringer.
I Vadsø som andre steder oppleves det en begynnende substitusjon fra
enebolig til mer sentralt plasserte leilighetskomplekser. Vadsø har også
høyere mobilitet i de yngre arbeidsaldersklasser som underbygger en
mer fleksibel etableringsstrategi enn hva man tradisjonelt har erfart.
5
Dette taler for at også rene utleieleiligheter må utgjøre en sentral del av
det fremtidige boligutbudet.
Næringsutvikling
Vadsø kommune har utpekt 4 satsingsområder for næringsutvikling;
Reiseliv, energi, KIFT og havnerelatert virksomhet.
Reiselivssatsingen skjer samordnet og i regi av Destinasjon Varanger.
Strategiene omhandler i stor grad salg av Varanger som en av de
beste- og viktigste fuglekikkerdestinasjonene i verden. Dette gir lokale
småskalaaktører viktige vekstmuligheter.
Energi handler i stor grad om å legge til rette for energirelaterte aktørers
etablering i regionen. Det kan omhandle alt fra å stille tilgjengelig
arealer for lokal energiproduksjon (vindkraft), forutsetninger for
etablering av lokaladministrasjon til å bidra til utarbeidelse av mer
regionale strategier i fht fremveksten av en fremtidig olje- og
gassindustri.
Vadsø har en høy andel av kunnskapsintensiv tjenesteformidling (KIFT).
Innenfor privat sektor dominerer konsulentnæringene (ingeniører, jurister
med mer) og etter hvert kulturnæringen. Innenfor den mer offentlige
tjenesteytingen er Vadsø et regionalt senter med etablering av også en
rekke nasjonale støttetjenester.
Innenfor havnerelatert satsing er det oppbyggingen av Vadsø som en
trygg og serviceorientert havn samt Vadsø som et naturlig sted for
utvikling av pelagisk industri som er fokusert. Utviklingstrekk mht
maritimaktivitet i området vil kunne representere utviklingsmuligheter. I
Vadsø er havneområdet en del av sentrumsuttrykket. De indre
havneområder vil derfor måtte inngå i den videre sentrumsutviklingen.
I kommuneplan er det avsatt arealer til næringsformål i området Fossen
øst. Videre er det havnenære arealer regulert til industrielle formål på
Vadsøøya som i dag i stor grad er i privat eie. Det er også
næringsarealer i byens vestende som er regulert til industriformål.
Innenfor primærnæringene landbruk og fiske er den vedvarende
aktørreduksjonen langt på vei stanset opp. Gode liggeforhold og
servicefasiliteter, lokalt fiskemottak samt finansielle støtteordninger har
ført til en vekst i antall fiskefartøy. Landbruksnæringen er i hovedsak
lokalisert til kommunens østre- og vestre bygder dominert av 2
forholdsvis store melkebruk. Næringen understreker nødvendigheten av
sammenhengende arealer i tilknytning til brukene som en viktig
driftsmessig forutsetning.
6
Samferdsel og infrastruktur
Samferdsel i Vadsø skjer basert på vei-, båt- og flyforbindelser.
Europaveg 75 går igjennom Vadsø og utover til Vardø. Strekningen
Vadsø-Vardø er beskrevet til å ha en trafikk på under 500 kjøretøyer pr
døgn mens trafikken inn til- og i Vadsø sentrum anslås til ca 3.500-7.000
kjøretøy i døgnet. Dette er sammen med Kirkenes de nest meste
trafikkerte vegstrekninger i Finnmark (Kilde: Norut NIBR, 2007:
Transportutfordringer ved petroleumsutbygginger).
Vadsø er en del av stamrutenettet med daglige flyforbindelser til så vel
nabokommuner som som til viktige flyknutepunkt som Tromsø, Alta og
Kirkenes. Rullebanen er 800 m og trafikkeres av Widerøe basert på
flytypen Dash 8 med 36 seter. Denne forventes utfaset i perioden 20252030. I dag finnes det ikke flytyper med mer enn 19 seter som kan
trafikkere flyplasser med rullebane på 800-900 m. Avinor beskriver Vadsø
lufthavn som en flyplass som kan utvides med god
operativ/markedsmessig effekt (Avinor, 2012: Fremtidsrettet utvikling av
lufthavnstrukturen).
Vadsø er et viktig godsknutepunkt med terminalfunksjon for omlastning
båt/veg. Vadsø havn er knyttet til stamveinettet E75. Vadsø havn
anløpes daglig av Hurtigruten og ukentlig av ulike godsbåter. Dybden i
havna er 9 m (laveste vannstand) etter at havna ble mudret i 2005. Det
muliggjør trafikk av også andre fartøy enn de som trafikkerer pr i dag.
Utbygging av havn på sørsiden av Vadsøøya representerer
anløpsdybder på >20 m.
Kommunal infrastruktur som vann og avløp styres av hovedplan for
vannforsyning (1996), hovedplan for avløp (1998) og saneringsplan for
avløp (1996). Vadsø fikk etablert vannrenseanlegg for Vadsø by i 2008
og har en svært god vannforsyning. Det er prioritert tiltak til etablering
av vannbehandlingsanlegg for Storelv vannverk og til rehabilitering av
dam ved Byvannet.
Miljø, klima og energi
Vadsø kommune er arealmessig dominert av Varangerhalvøya
nasjonalpark. I tillegg finnes det områder underlagt andre
vernebestemmelser, verneforslag og andre begrensninger (INON,
reindrift med mer) som gjør at areal tilgjengelig for ulike typer inngrep er
svært marginalt:
7
Fig. 3: Vernede områder, verneforslag, INON-områder Vadsø kommune 2012. Kilde:
Nordatlas
Energiforbruket i Vadsø kommune var i 2007 (Kilde: SSB) ca 211 GWh i all
hovedsak basert på elektrisk kraft (112 GWh)og fossilt brendsel (76
GWh). Av forbrukt elektrisk kraft medgår ca 46 GWh til tjenesteyting og
ca 64 GWh til boligformål. Av det fossile brendselsforbruket på 76 GWh
går ca 38 GWh til veitrafikk, 12 GWh til skipstrafikk og ca 21 GWh til
annen trafikk (fly).
SFTs tall for totale utslipp av klimagasser for årene 1991, 1995, 2000 og
2007 viser et avtakende utslippsnivå unntatt for 2007 hvor utslipp fra
stasjonær forbrenning har økt betraktelig sfa produksjon hos Vadsø
sildoljefabrikk. Utover dette er det utslipp fra mobile kilder som
dominerer.
Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø
Vadsø har god tilgang til store friluftsområder og idrettsanlegg i
umiddelbar nærhet til bosteder. Dette er fasiliteter som er lett
tilgjengelig og svært viktig bidrag til folkehelse og oppvekstmiljø.
Vadsø har et utbygd nett av gang og sykkelveier. Videre utbygginger
og sammenhenger mot Kiby/flyplassen i øst og mot Kariel i vest er
etterspurt av kommunestyret selv og vil kunne bidra til økt
trafikksikkerhet og økt livskvalitet.
Vadsø har i de løpende reguleringer avsatt områder til lek. Tradisjonelt
har disse vært utstyrt med noe apparatur som med årene er fjernet sfa
slitasje/beskaffenhet. Dette er områder som egner seg for oppføring av
ulike enkle nærmiljøanlegg. Likeså er det muligheter i forbindelse med
8
kommende reguleringer å ytterligere øke innslaget av ulike
nærmiljøtiltak, grønne veier etc som fremmer både folkehelse og trivsel.
3. Vurdering av planbehovet i kommunestyreperioden
Følgende tema/utfordringer representerer et identifisert planbehov i
inneværende kommunestyreperiode:
Områder for nye boliger. I utkast til ny kommuneplan er Fossen øst fra
kommunens side i stor grad avsatt til boligformål. Denne
plandisposisjonen er pr dato gjenstand for mekling.
 Fører ikke mekling frem må det arbeides videre med å få frigjort
arealer for fremtidig boligbygging
 Fører mekling frem vil man raskt måtte følge opp med
nødvendige reguleringsplaner
Videre er det behov for nye boligtomter i Vestre Jakobselv. Dette er
først og fremst mulig gjennom en videreføring av reguleringsplan for
Ringveien men også andre områder innenfor avsatt byggegrense kan
vurderes.
Omgjøring av barmarksløyper til vei. Frilufts- og hytteliv i Vadsø er i stor
grad betinget av ferdsel basert på barmarksløyper og scooterløyper.
Alle barmarksløyper har en tilknytning til hytteområder. Kommunen
erfarer at vedlikehold av veger og traseer i utmark er en utfordring som
verken grunneier eller off myndigheter utover kommunen ønsker å ta
ansvar for. Vadsø kommune har i fbm kommuneplanprosessen varslet
et ønske om å se på omdanning av alle barmarksløyper til veg for å
sikre vedlikehold og fremtidig bruk.
Verdifulle landbruksarealer. Landbruksnæringen understreker godheten
i sammenhengende- og bruksnære arealer. Dette fordrer en økt tilgang
til arealer i kommunens ytterpunkter. Videre er det et behov for å
nærmere kartlegge de landbruksarealer som representerer verdi for så
vel etablerte landbruksaktører som matmessig beredskap.
Havneplan. Vadsø havn har fasiliteter som kan være meget
anvendelige i fht en fremtidig utvikling av ulike næringer i
nordområdene. Det er i havnestyret beskrevet et behov for å utvikle en
langsiktig havneplan som har i seg også disse perspektivene. Videre er
det også et behov for å se på utvikling av fasiliteter i de sentrumsnære,
indre havneområder.
9
Områder for fritidsboliger. I fbm kommunestyrets behandling av
kommuneplan fremkom det et klart ønske om å se på muligheter for
ytterligere områder for fritidsbebyggelse.
Områder for industri. Det oppleves en tiltakende etterspørsel etter
havnenære industriområder. Slike er i dag avsatt på Vadsøøya. Store
arealer eies her av private og arealene er langt på vei båndlagt av
etablert- men nedlagt virksomhet (området Vadsø sildoljefabrikk).
Gang og sykkelveier. Kommunestyret har selv bedt om at det ses på
mulighetene for sammenhengene gang og sykkelveier i kommunen.
Også utbygging av ny skolestruktur må ta innover seg behovet for gang
og sykkelveger (se TS-plan nedenfor).
Trafikksikkerhetsplan. Trafikksikkerhetsplan (TS-plan) løper ut 2013. TS-plan
er nødvendig for å kunne omsøke TS-midler. Vadsø kommune deltok i
2008 i et prosjekt via Statens vegvesen om Skoleveg – kartlegging av
behov for trafikksikkerhet i utvalgte kommune. Rapporten er en
kartlegging, behovsvurdering og mulioge løsninger som egner seg godt
for videre oppfølging i TS-planen.
Andre planoppgaver. Kommuneplan har blant annet i seg en helt ny
byutviklingsstrategi hvor sentrum av Vadsø skal underbygges basert på
ulike planmessige grep. I denne sammenheng vil det kunne være
nødvendig å se på gjeldende reguleringer for sentrumsnære områder
for å se at disse er i tråd med de overordnede retninger som er valgt.
4. Prioritering av planoppgaver
I fht ovenstående og det faktisk etablerte planveldet står Vadsø
kommune overfor omfattende planoppgaver i kommunestyreperioden.
Det er en rekke etablerte planer som naturlig må/bør rulleres samt at ny
kommuneplan må følges opp mht detaljreguleringer etc. Dette taler for
en forsiktig linje mht bestilling av nye planer, planoppgaver. Det vil
være store utfordringer knyttet til å løse de planoppgaver som allerede
er identifisert.
Følgende planoppgaver er identifisert:
10
Tab. 2: Vadsø kommune. Oversikt vedtatte planer fordelt på plantyper.
Planoppgaver 2012-2015.
Planprosesser er svært krevende ressursmessig. Det forutsetter tilgang til
nødvendig planfaglig kompetanse og ikke minst
saksbehandlerkapasitet. En del planer er obligatoriske og må være
gjenstand for løpende rullering/vurdering. Andre planer er etablert på
mer selvstendig grunnlag som et ønske om bedre styring, større innsikt
osv.
Ovenstående tabell legger opp til en svært krevende planaktivitet i
perioden. En del av de foreslåtte planoppgavene er allerede igangsatt,
andre krever vesentlige avklaringer før de kan igangsettes. Viktige
forutsetninger for gjennomføring av denne aktiviteten er:
11
 Utarbeidelse av reguleringsplaner for nye boligfelt i Fossen øst
krever avklaring av grunneierforhold og prosessanssvar. Aktuell
grunn er i privat eie
 Utarbeidelse av reguleringsplaner for nye fritidsboliger i felt B1
(Thomaselv-Andersby) krever avklaring av grunneierforhold og
prosessansvar. Aktuell grunn er i privat eie
 Utarbeidelse av reguleringsplaner for nye gang- og sykkelveier fra
Kiby til Kariel krever avklaring av grunneierforhold og
prosessansvar
 Gjennomføring av planoppgaver generelt forutsetter videre
tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse og administrativ
kapasitet
 Planmessige handlinger og –tiltak er løpende gjenstand for
prioriteringer i fbm utarbeidelse av årsbudsjett og handlingsplan.
Økonomiske begrensninger her fører til at planmessig forankrede
tiltak må utsettes/skrinlegges
Vadsø kommune erfarer store utfordringer mht å rekruttere og beholde
plankompetanse. Dette preger gjennomføringen av- og fremdriften i
alle planprosesser.
Ressursutfordringen bør også tilnærmes gjennom samarbeidsløsninger. F
eks bør det søkes samarbeid med Finnmarkseiendommen (FeFo) som
grunneier hva gjelder reguleringer av hytteområder (H7 og H8). En
områderegulering i samarbeid med FeFo kan være effektivt i fht salg og
tilrettelegging av hyttetomter. På samme måte kan et samarbeide med
Statens Vegvesen mht regulering av gang- og sykkelveier langs E75
(Kiby til Kariel) kunne være effektivt.
For Vadsø kommune vil arbeidet med nye reguleringsplaner for
boligfelt, evaluering av kommuneplan og nødvendig løpende rullering
av kommunedelplaner og temaplaner (Trafikksikkerhetsplan,
Rusmiddelplan, Kommunal plan for anlegg og friluftsliv med mer) være
prioriterte planoppgaver.
12