Transcript Fremtid for fortiden 2 - Fortidsminneforeningen

Fremtid for fortiden
En by helt uten industri? • Det vanlige stedet
Signalbygg – hva roper de om? • Garasjen på Gimle
Vedlikehold av tegltak
2
_____
2013
FREMTID FOR FORTIDEN – medlemsblad for Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus
Følg oss på
– bli medlem av gruppen
Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus.
Salg av publikasjoner
For bestilling, send epost til:
[email protected]
Pris medl. Pris ikke-medl.
Drabantbyen 1950–2000
70,90,Funkis
80,100,Guide til Akershus festning
90,110,Murbyen Kristiania 1850–1900 50,70,Urbane drømmer
100,150,-
Innhold:
Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
En by helt uten industri? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Det vanlige stedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Signalbygg - hva roper de om? . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Garasjen på Gimle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Vedlikehold av tegltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
På tapetet
Fra styret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
Vernesaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Utleie av kittlampe
Gavetips!
Styrk kulturminnevernet – gi bort et medlemskap
i Fortidsminneforeningen!
Fort gjort på telefon: 23 31 70 70
eller på epost: [email protected]
Vil du restaurere og ta vare på dine gamle vinduer? Den beste
måten å fjerne gammel kitt uten å knuse glassruten er ved bruk
av kittlampe. Vi har en kittlampe som leies ut til medlemmer og
andre interesserte. En ukes leie koster kr 400,- for medlemmer
og kr 800,- for andre.
Ta kontakt med oss på epost: [email protected]
for mer informasjon og bestilling.
Forsidebilde:
MEDLEMSKAP
med årbok og tidsskriftene
med tidsskriftene
ungdom/student
490,–
390,–
190,–
Fremtid for fortiden
Administrasjon
Redaksjon
Avdelingens styre
NR. 2 – 2013 (41. ÅRGANG)
Medlemsblad for
Fortidsminneforeningen
Oslo og Akershus
Adresse:
Vøienvolden gård
Maridalsveien 120, 0461 Oslo
Telefon: 97 00 58 58
Daglig leder: Fredrik Monclair
E-post: oslo-akershus@
fortidsminneforeningen.no
Bygningsvernkonsulent:
Ingeborg Magerøy (vikar)
E-post: [email protected]
Fagkonsulent: Ingeborg Magerøy
E-post: [email protected]
Redaktør: Arne Lie Christensen
E-post: [email protected]
Red.sekretær: Ingeborg Magerøy
Redaksjon: Lars Emil Hansen,
Siri Hoem, Lars Roede
Layout: Anne Cappelen Grandt
Trykk: Merkur AS
Styreleder: Jürgen Kiehl
Nestleder: Andreas Broch
Johan B. Hjort, Svein Solhjell,
Elin Hallberg
Suppleanter: Ingrid Eide, Lars Roede,
Peder Valle og Iselin Thulesius
Besøk vår nettside på: www.fortidsminneforeningen.no/oa
Leder
Å bevare husets funksjon
Peder Valle skriver her i bladet om Brødrene Sundt Maskin
& Serviceverksted som står i fare for å bli kastet ut fra sine
gamle lokaler i Lakkegata. Her har bedriften holdt til siden
1890. Entra Eiendom har overtatt og vil «utvikle» kvartalet.
Det innebærer at bygningene skal rives, og at det skal bygges
nytt. Er vi kommet dithen at levende industri ikke lenger er
ønsket i byen vår? spør Valle.
Saken er dobbelt interessant for oss som er opptatt av kulturminnevern. For det første handler den om en godt bevart
gammel industribebyggelse, som visualiserer en sentral del
av byens historie. For det andre har vi her en unik mulighet
til å ta vare på en gammel virksomhet med lange tradisjoner.
Dersom bygningene blir revet, er det fare for at firmaet må
legges ned. Det er også tankevekkende at Entra Eiendom eies
av det offentlige, men samtidig driver helt kommersielt, uten å
ta annet samfunnsansvar enn å tjene penger.
Vern gjennom bruk er et viktig slagord i dagens vernearbeid.
Samfunnet endres i stor fart. Og skal de gamle bygningene og
kulturminnene bevares, må de ofte få en ny funksjon. Dette
er noe vi må finne oss i. Men som Valle understreker, er dette
ikke uten problemer. Når en industribygning i dag blir transformert for å romme en ny type virksomhet, endrer den karakter og kan lett bli redusert til «en rustikk-estetisert historisk
arkitekturkulisse», som han skriver.
Noen av leserne husker kanskje at den nybakte miljøvernminister Solheim for noen år siden uttalte at han kunne tenke
seg å frede en kinarestaurant. En like umulig som sympatisk
tanke! Det er neppe mulig å frede en aktivitet. Vi kan frede
restaurantlokalet, men ikke kokken og heller ikke pekinganden.
Vi kan frede den røde låven, men ikke bonden og kuene på bås.
Det er likevel ikke likegyldig hva en gammel bygning brukes
til, når vi har bestemt oss for å bevare den. Enkelte ganger er
det mulig å ta vare på den tradisjonelle aktiviteten, i hvert fall
til en viss grad. Tenk på de mange kirkene fra middelalderen.
De er riktignok transformert fra å være katolske til å bli
protestantiske, men har likevel beholdt mye av sin funksjon.
Mange av oss er glade for at Vikingskipshuset fortsatt skal
danne rammen om de gamle skipene. Og vi er glade for
at Stortinget ikke er blitt konferansesenter. Kanskje er vi
imidlertid nødt til å innse at det er nødvendig å erstatte gamle
Deichman med en mer tidsmessig biblioteksbygning.
Og dermed er vi tilbake til Nasjonalgalleriet. Skal den vakre
og tradisjonsrike bygningen bli ombygd til lesesaler og seminarrom? Det er verken mulig eller ønskelig å frede den gamle
bygningen med de bildene som henger der nå, og den måten
de er hengt opp på. Heller ikke munchrommet er nødvendigvis hellig. Men bygningen er langt fra utdatert som utstillingssted. Det viser utallige lignende bygninger andre steder i
verden. De gamle rommene kan dessuten brukes til helt ulike
utstillinger, og bilder kan henges opp og kombineres på stadig
nye måter. Det er ikke der problemet ligger. Problemet er at
det ikke ligger noen åpen faglig debatt til grunn for avgjørelsen om å slå sammen de fire museene og tømme de ærverdige
bygningene til Kunstindustrimuseet og Nasjonalgalleriet. Det
er neppe heller noen grunn til å tro at de mange som bruker
museene, er enige i dette. Og hvem orker å se fire museer i
slengen? Tanken bak sammenslåingen er forestillingen om
stordriftsfordeler. Men et museum er ingen vanlig bedrift. Og
er det virkelig noen som tror at sammenslåingen og flyttingen
er økonomisk lønnsom? Vi ser mange tilsvarende eksempler i
dagens kulturliv. Det er makta som rår.
3