Transcript Herfra til leiligheten

Boligmelding
2014 - 2020
Herfra til leiligheten
HØRINGSUTKAST
Innhold
1. Innledning ............................................................................................................................. 5
2. Kommunens organisering.................................................................................................... 8
3. Nasjonale mål og føringer.................................................................................................... 9
Lovverk ............................................................................................................................................. 10
Rom for alle ....................................................................................................................................... 10
Universell utforming ......................................................................................................................... 11
Fremtidens byer ................................................................................................................................. 12
4. Lokale føringer ................................................................................................................... 14
Byrådets tiltredelseserklæring, 31.oktober 2011 ............................................................................... 14
Kommunedelplanens arealdel (KPA) 2010-2021 ............................................................................. 14
Levekår .............................................................................................................................................. 15
Områdesatsing ................................................................................................................................... 16
Byrådets forslag til budsjett og økonomiplan 2014-2017 ................................................................. 17
5. Demografiske utviklingstrekk ........................................................................................... 18
Befolkningsprognose ......................................................................................................................... 18
Befolkning, ulike bydeler .................................................................................................................. 19
Bydelsoversikt Bergen ...................................................................................................................... 19
Alderssammensetning ....................................................................................................................... 19
Boligmengde etter type, pr bydel ...................................................................................................... 20
Bygging av nye boliger, bydel .......................................................................................................... 21
Igangsatte og ferdigstilte boliger, Hordaland (kilde SSB) ................................................................ 22
6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål ............................ 23
Reguleringsmyndighet....................................................................................................................... 25
Utbyggingsavtaler ............................................................................................................................. 26
Fortetting og transformasjon ............................................................................................................. 27
Fortetting og potensiale i nye områder langs bybanen ...................................................................... 29
1
Visjonsbilder og framtidig fortetting ................................................................................................. 31
«Bokollektiver» for friske eldre ........................................................................................................ 34
7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede . 35
Omsorgsboliger ................................................................................................................................. 35
Omsorg Pluss- boliger ....................................................................................................................... 36
Kommunale trygdeboliger ................................................................................................................. 37
Innovasjon i omsorg - velferdsteknologi ........................................................................................... 38
Samhandlingsreformen ...................................................................................................................... 39
Personer med funksjonsnedsettelse som har manglende tilgjengelighet i egen bolig ....................... 39
Boliger for utviklingshemmede ......................................................................................................... 40
Ungdom og hjemmeboende voksne med utviklingshemming .......................................................... 41
Byrådets budsjett 2014 ...................................................................................................................... 41
Foreldreinitiert bosetting av unge voksne med utviklingshemming eller funksjonshemming .......... 42
Bergensmodellen - Fra leie til eie...................................................................................................... 44
8. Akuttovernatting og midlertidig botilbud........................................................................ 45
Akuttovernattingstilbud ..................................................................................................................... 45
Midlertidige botilbud med døgntilsyn ............................................................................................... 45
Aktuell situasjon – midlertidige botilbud .......................................................................................... 46
9. Booppfølging ....................................................................................................................... 48
Hva er booppfølging? ........................................................................................................................ 48
Gjennomgang av eksisterende organisering av tjenestene ................................................................ 49
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte ................................................................. 50
Generelt ............................................................................................................................................. 50
Boligprogrammet 400+ ..................................................................................................................... 50
Søknader, tildelinger, ventetider........................................................................................................ 54
Målgrupper ........................................................................................................................................ 55
Alvorlig psykisk syke ........................................................................................................................ 55
Flyktninger ........................................................................................................................................ 59
2
Rusmiddelavhengige ......................................................................................................................... 63
Utsatte kvinner .............................................................................................................................. 64
Housing First .................................................................................................................................. 64
Arbeid videre ................................................................................................................................. 65
Økonomisk vanskeligstilte/andre grupper ......................................................................................... 65
Barnefamilier ..................................................................................................................................... 65
Sårbare overganger ............................................................................................................................ 66
Videreføring av boligprogrammet, ytterligere 250 kommunale utleieboliger................................... 67
Unngå opphopning og fortetting ....................................................................................................... 68
Fra leie til eie ..................................................................................................................................... 68
Fortynning ......................................................................................................................................... 69
11. Bostøtte .............................................................................................................................. 71
Endring av den kommunale bostøtteordningen ................................................................................. 71
Historikk ............................................................................................................................................ 71
Økonomi ............................................................................................................................................ 72
Nærmere om ordningen, forslag til endring og innsparingspotensialet ved forskjellige modeller.... 73
Modell 1: Bostøtte i henhold til sosialhjelpsnivå ............................................................................. 74
Modell 2: Bostøtte kun til beboere i omsorgsboliger ....................................................................... 75
Oppsummering .................................................................................................................................. 77
Den statlige bostøtteordningen .......................................................................................................... 77
12. Boligfinansiering............................................................................................................... 80
Forvaltning av virkemidlene ............................................................................................................. 80
Startlånsordningen ............................................................................................................................. 81
Forslag om endringer i startlånsordningen i 2013 ............................................................................. 82
Startlån og boligtilskudd til vanskeligstilte, bostedsløse, rusmiddelavhengige og andre.................. 83
Redusert utlånsramme i 2013 ............................................................................................................ 83
Tilskudd til tilpasning av bolig .......................................................................................................... 83
Nøkkeltall, boligfinansiering ............................................................................................................. 84
3
NIBR-rapport: 2013:22 - Unges etablering på boligmarkedet - er stigen trukket opp? .................... 84
13. Forvaltning og drift av utleieboliger............................................................................... 86
NIMBY.............................................................................................................................................. 86
Områdesatsning og bomiljøprosjekter ............................................................................................... 87
Bomiljøarbeid .................................................................................................................................... 88
Vedlikehold/Boligmassens tilstand ................................................................................................... 88
Organisering ...................................................................................................................................... 90
Ulovlig fremleie ................................................................................................................................ 90
14. Studentboliger................................................................................................................... 92
Påvirkning på det private leiemarkedet ............................................................................................. 92
Kommunens engasjement.................................................................................................................. 93
Boliger utenfor sentrumskjernen ....................................................................................................... 93
15. Oppsummering av drøftede tiltak/oppfølgingstemaer .................................................. 95
4
1. Innledning
1. Innledning
Bergen har lange tradisjoner med å være en innovativ, aktiv og kompetanserik kommune i det
boligpolitiske terreng, både når det gjelder generell boligbygging, så vel som det boligsosiale
området. Etter å ha solgt kommunale utleieboliger på 90-tallet, og en stillstand i investeringer
tidlig på 2000-tallet, har en de senere år med ny energi satset på å bygge flere utleieboliger for
ulike grupper av vanskeligstilte husstander. Omorganisering og tettere samarbeid mellom
kommunens aktører innen bolig- og sosialområdet gir økt kvalitet, økt differensiering og økt
kapasitet, slik at flere husstander kan bosettes, og samtidig gis bedre bistand til å mestre
boforholdet. Byrådet ønsker med denne meldingen å tilkjennegi at boligområdet fortsatt er
viktig, og at satsingen vil fortsette i årene som kommer.
En bolig med rett kvalitet og størrelse, i et godt bomiljø, og med en boutgift tilpasset
husstandens økonomiske situasjon. Dette er utgangspunktet for kommunens tilnærming til
boligpolitikken, i det brede perspektiv for folk flest, men og for de som trenger særskilt
oppmerksomhet og bistand fra det offentlige.
Etter 2.verdenskrig har norsk boligpolitikk hatt et klart fokus på eierlinjen, og en synlig 3
deling av ansvarsforholdene i fagområdet. Staten gir rammebetingelsene, kommunen
planlegger og regulerer, mens de private står for bygging. Det boligpolitiske området tangerer
bygnings- og arealpolitikk på den ene siden, og helse- og sosialpolitikken på den andre siden.
Boligpolitikken er ikke en inkorporert del av de to nevnte fag- og politikkområder, men
fremstår som et eget område med betydning for, og virkemidler inn mot begge felt.
Byggetekniske krav
Reguleringsplaner
Utbyggingsavtaler
Startlån
Boligtilskudd
Depositum
Fra leie til eie
Kommunale utleieboliger
Bostøtte
Booppfølging
Midlertidig botilbud
Akuttovernatting
5
1. Innledning
Boligspørsmål vies stor oppmerksomhet og mange spaltemeter i medienes nyhetsbilder.
Bekymringer om høyt prisnivå som skaper problemer for unge i etableringsfasen, frykt for
prisfall, for lav nybygging, høyt leienivå, innvendinger fra naboer, antall bostedsløse, og barns
oppvekstsvilkår er noen av temaene som nevnes oftest med krigstyper i både lokale og
riksdekkende aviser, nettsider og radio/tv.
I Boligmeldingen fremstilles noen av de utfordringer kommunen står overfor i årene fremover
innen boligpolitikken. En vil synliggjøre utfordringer og muligheter, relatert til boligpolitikk
for folk flest, men vier et særskilt fokus på utfordringer for grupper som har særskilt behov for
bistand fra det offentlige, til å etablere og mestre et boforhold. I deler av meldingen
presenteres tall for antall husstander som venter på botilbud fra kommunen. Det gjøres
oppmerksom på at dette er dynamiske tall, som kontinuerlig er i endring.
I meldingens første del vies det plass til rammebetingelser i form av sentrale og lokale
føringer, lovverk, retningslinjer og satsinger. Deretter kommenteres demografiske
utviklingstrekk som har betydning for kommunens planlegging og virkemiddelbruk. Videre
vil en se noe på hvordan store grep innen kommunens byutvikling gir nye muligheter for en
helhetlig og mer treffsikker utforming av boligpolitikk både for brede og smale målgrupper,
bybaneutvikling, bydelssenter-omforming, og potensiale ved fornying/fortetting av
sentrumsområder som Dokken og Store Lungegårdsvann. Deretter vil en se på omfang og
innretning av virkemidler for de målgrupper kommunen har et særlig ansvar for å bistå,
herunder eldre, syke, utviklingshemmede, funksjonshemmede, rusmiddelavhengige,
flyktninger og andre vanskeligstilte grupper. Økonomiske virkemidler som startlån,
boligtilskudd, kommunal og statlig bostøtte gjennomgås også.
I meldingen omtaler en også aspekter ved kommunens forvaltning og drift av utleieboliger,
herunder kommunens ansvar og arbeid for å sikre en god husvertrolle, et godt
bomiljø/naboskap, og arbeidet med å sikre og opprettholde et godt vedlikeholdsnivå i
boligmassen.
I de ulike kapitler i meldingen vil en avslutningsvis der det er hensiktsmessig liste opp
tiltak/oppfølgingstemaer for videre utredning, arbeid og mulige fremtidig endringsprosesser
som kan initieres i oppfølgingen av denne melding. Boligmeldingen er et dokument som
beskriver status på en rekke områder, og skisserer mulige tiltak og oppfølgingstemaer.
Meldingen er ikke en handlingsplan, og det vil være nødvendig å lage handlingsplaner på
ulike delområder som oppfølgingen av denne meldingen. De økonomiske konsekvenser slike
planer og etterfølgende tiltak vil kunne medføre vil innarbeides i, og tilpasses de ordinære
budsjett og økonomiplanprosesser fremover.
Boligmeldingen er utarbeidet av Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing, med
bidrag fra underliggende etater. I tillegg har Byrådsavdeling for finans bidratt med statistikk
6
1. Innledning
og demografiske data, Byrådsavdeling for helse og omsorg med tekst og innspill knyttet til
sine målgrupper, og Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø med bidrag til temaer om
bybane, nye utbyggingsområder, og planprosesser.
Bergen kommune er tatt opp som deltaker i Husbankens boligsosiale velferdsprogram fra og
med 2013. Samarbeidet går over en periode på 5 år og er et felles initiativ for tettere kobling
mellom kommunenes særskilte boligsosiale oppgaver og øvrige velferdsoppgaver. I søknaden
om deltakelse og i det innledende arbeid i programmet er det avklart at Boligmeldingen og de
etterfølgende tiltak vil være førende for det videre arbeid og prioriteringer i programmet.
Boligmeldingen legges til grunn som programplan for det videre arbeid i velferdsprogrammet.
7
2. Kommunens organisering
2. Kommunens organisering
Det boligpolitiske området er fordelt på flere ulike aktører, både etater og byrådsavdelinger i
Bergen kommune.
I Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing(BSBO) er det flere etater med ulike roller
i det boligsosiale virkemiddelfelt. Byrådsavdelingen har ansvar for planlegging og
strategiarbeid innenfor de ulike ansvarsområdene.
Boligetaten forvalter individrettede ordninger;
• Startlån/boligtilskudd
• Tilskudd til tilpasning
• Statlig bostøtte
• Kommunal bostøtte
• Kommunale utleieboliger
I Etat for sosiale tjenester har sosialtjenestene ansvar for ulike virkemidler;
 Formidle plass i midlertidige botilbud
 Råd, veiledning og bistand til å finne private utleieboliger
 Booppfølgingstjenester
 Garantier for depositum i private leieforhold
Etat for psykisk helse og rustjenester
 Botreningssenteret
 Akuttovernatting
 Drift av tilrettelagte botiltak for alvorlig psykisk syke
 Myrsæter bo- og rehabiliteringssenter
Etat for boligforvaltning (tidl. Bergen Bolig og Byfornyelse KF(BBB)), har ansvar for drift og
forvaltning av kommunens utleieboliger. Herunder boliger både for BHO og BSBO, og
presteboliger for Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke (BKNIK).
Byrådsavdeling for helse og omsorg(BHO) har ansvar for boliger og botiltak for eldre,
funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede.
Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø(BBKM) har ansvar for prosesser og temaer
rundt planlegging, regulering og byggesak. Problemstillinger som gjelder arealdisponering,
generell boligutbygging med mer er dermed i hovedsak hjemmehørende her. Det er imidlertid
viktig at boligpolitikken for ulike vanskeligstilte grupper henger sammen med boligpolitikk
og boligbygging generelt, og det er derfor avgjørende med god dialog og samarbeid mellom
BBKM og BSBO, eksempelvis ved rullering av kommuneplanens arealdel.
8
3. Nasjonale mål og føringer
3. Nasjonale mål og føringer
I etterkrigstiden spilte staten gjennom husbanken en stor rolle i generell boligproduksjon i
landet. I tillegg var boliglånsrenten i større grad politisk styrt. Dette ble ansett som nødvendig
som følge av landets økonomiske situasjon og behov for flere boliger. Det rådende synet de
senere årene har imidlertid vært at det private bolig- og kredittmarkedet i all vesentlighet
fungerer godt for de aller fleste. Statens rolle på boligmarkedet har derfor i større grad
begrenset seg til å legge til rette for det private markedet og målrettet boligvirkemidlene mot
husstander som er vanskeligstilte på boligmarkedet.
Husbanken er fortsatt statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken. Husbanken
er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), og skal fungere som et
kompetansesenter for boligpolitikk i tillegg til å administrere statlige økonomiske virkemidler
på boligområdet.
Kommunenes ansvar for å sikre boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet er ikke en
lovbestemt plikt. I all hovedsak er ansvaret formulert i offentlige dokumenter der kommunene
er oppfordret til å ta ansvaret gjennom økonomiske virkemidler, samarbeid og
kommunikasjon. Kommunen har noen plikter i arbeidet med vanskeligstilte på boligmarkedet,
og borgerne har rettigheter.
Hvem gjør hva i boligpolitikken?
9
3. Nasjonale mål og føringer
Lovverk
Etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen (NAV) § 15, skal kommunen i
arbeids- og velferdsforvaltningen medvirke til å skaffe
boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan
ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dette forstås slik
at sosialtjenesten i kommunen har et medvirkningsansvar
for å bistå til å skaffe boliger til husstander som ikke
klarer dette på egenhånd. I tillegg har kommunen etter
§ 27, en plikt til å gi midlertidig botilbud til dem som
ikke klarer å skaffe dette selv.
Kommunens helse- og omsorgstjeneste har på sin side et
medvirkningsansvar for å sørge for tilpassede boliger til
personer som trenger det på grunn av
funksjonsnedsettelse, høy alder eller ut fra andre mer
omsorgsmessige behov.
Til tross for at det kommunale ansvaret i liten grad er
forankret i lov, synes det å være enighet om at kommunen
allerede har et ansvar for å skaffe boliger til
vanskeligstilte som selv ikke er i stand til det, gjennom å
tilby kommunale utleieboliger for særlige målgrupper.
Relevant lovverk:

Lov om sosiale tjenester
i arbeids- og
velferdsforvaltningen

Helse- og
omsorgstjenesteloven

Plan- og bygningsloven

Folkehelseloven

Boliglovene (herunder
m.a. husleieloven)

Introduksjonsloven

Barnevernloven

Straffegjennomføringsloven
(Nevnte lovverk har i større eller
mindre grad, betydning for
kommunens boligsosiale arbeid)
Mål og tiltak som omtales i meldingen må sees i sammenheng med kommunens generelle
bolig- og velferdspolitikk samt andre relevante plandokumenter og planprosesser.
Rom for alle
Boligpolitikken har de siste årene vært preget av fokus på arbeid mot bostedsløshet og en
nasjonal visjon for boligpolitikken har vært at: ”Alle skal kunne bo trygt og godt.”
I NOU 2011:15, «Rom for alle», fremholdes det at den største utfordringen i den sosiale
boligpolitikken i dag er at langt fra alle bor godt og trygt. For enkelte er ikke tilgang til bolig
tilstrekkelig, også et tilbud av tjenester vil være nødvendig for å kunne bo.
Koblingen mellom bolig og tjenester skaper de største utfordringene for gjennomføringen av
en sosial boligpolitikk. Både på kommunalt og statlig nivå viser det seg at koordinering og
samordning av tjenester er krevende. Å løse disse oppgavene forutsetter oppmerksomhet
omkring den enkeltes boligsituasjon, og evne til å finne helhetlige og individuelt tilpassede
løsninger som både ivaretar bolig, behov for omsorg, kvalifisering eller annet. Den sosiale
boligpolitikken kan ikke løse oppgavene alene. Den boligpolitiske måloppnåelsen avhenger
av at kommunene kan levere også på de andre velferdsområdene.
Boligpolitikken som har vært ført har jevnt over vært god. Bredden i den, og satsingen på at
flest mulig skal eie sin bolig, har gitt folk flest mulighet til å ta del i velstandsutviklingen. For
10
3. Nasjonale mål og føringer
dem som ikke har tatt del i denne utviklingen, er terskelen inn i boligmarkedet blitt stadig
høyere. Det er god samfunnsøkonomi i å føre en aktiv og sosial boligpolitikk. Det viktigste er
imidlertid anerkjennelsen av at alle trenger en bolig og et hjem for å kunne leve et verdig liv.
Det skal være rom for alle.
Kommunene oppfordres til å legge til rette for en boligkarriere hvor målet er å bli mest mulig
selvhjulpen i egen eid bolig. Via Husbanken tilbyr staten boligøkonomiske virkemiddel som
lån, tilskudd og bostøtte til enkeltpersoner for at de skal kunne skaffe seg og beholde en bolig.
Husbanken forvalter også en forskningspost og et boligsosialt kompetansetilskudd. Midlene
skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt
arbeid og boligsosial politikk, og til å formidle
kunnskap om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk
Kompetansetilskudd
generelt.
fra Husbanken skal:
Heve kompetansen innenfor
boligsosialt arbeid og
boligsosial politikk
Formidle kunnskap om
boligmarkedet og offentlig
boligpolitikk generelt
Siste satsinger i
Bergen kommune:

«Fra leie til eie»

«Housing First»

Boligsosialt
velferdsprogram
Bergen kommune har i flere år mottatt midler til ulike
prosjekter og satsinger innenfor boligfeltet.
Siden høsten 2011 har kommunen mottatt
prosjektmidler for å forsterke muligheten for beboere i
kommunal utleiebolig til å etablere seg i egen, eid
bolig. Prosjektet «Fra leie til eie» ble avsluttet høsten
2013 og er i dag etablert som egen rutine ved
Boligetaten i Bergen kommune. Prosjektet bidro
gjennom 2 år til at 132 husstander kjøpte egen bolig,
og flyttet fra kommunal utleiebolig.
Kommunen er fom 2013, opptatt som deltaker i
Boligsosialt velferdsprogram (BOSO), som er et
5 årig utviklingsarbeid i samarbeid med Husbanken og
4 andre programkommuner på Vestlandet, hvor
hovedmålet er at flere vanskeligstilte skal bo i stabile
og varige boforhold.
«Housing First» er også et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, Husbanken, Helse
Bergen, Kriminalomsorgen region vest. Målgruppen er rusavhengige tjenestemottakere som
har behov for helse og sosialfaglige tjenester, bo-oppfølging og praktisk bistand for å kunne
bo i egen bolig. I januar 2014 er de første bosettingene realisert, og de første deltakerne er
dermed inne i prosjektet. Samtidig pågår det aktivt informasjonsarbeid for å rekruttere flere
private utleieboliger til prosjektet.
Universell utforming
I St.meld.nr 17 (2012-2013) som ble publisert i 2013, «Byggje-bu-leve», blir det pekt på at det
for regjeringen er viktig å sikre at alle kan ta del i samfunnet, uavhengig av funksjonsevne.
11
3. Nasjonale mål og føringer
Derfor må boliger, bygninger og uteområde være utformet slik at de kan brukes av alle.
Regjeringen har mål om å øke tallet på tilgjengelige og universelt utformede boliger og andre
bygninger for å ivareta hensynet til helse og trygghet og den voksende prosentandelen eldre.
Husbanken gir tilskudd til kommuner, selskaper, stiftelser og lignende for anskaffelse og
utbedring av kommunalt disponerte boliger til vanskeligstilte, og til kommuner for anskaffelse
og utbedring av omsorgsboliger og sykehjem. Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem har en
helsepolitisk begrunnelse, som også bidrar til boligpolitisk måloppnåelse. Antall pensjonister
vil øke de nærmeste årene. Mange i denne aldersgruppen disponerer store boliger, ofte i
husstander med bare en eller to beboere. De bør kunne tilbys attraktive, universelt utformede
boliger slik at de store boligene frigis til større familier.
Krav om universell utforming er også nedfelt i plan- og bygningsloven med forskrifter og i
kommuneplanens arealdel.
Flere eldre og personer med funksjonsnedsettelse ønsker i dag å bo hjemme i egen bolig så
lenge som mulig. I tillegg har samhandlingsreformen ført til at flere mennesker med helse- og
omsorgsbehov forventes å kunne motta nødvendige tjenester i eget hjem. Bare ti prosent av
boligene er tilgjengelige for rullestolbrukere. Økt tilgjengelighet gir økt selvstendighet og
mindre behov for tjenester. I tillegg vil økt tilgjengelighet kunne tilrettelegge bedre for
tjenesteyting i hjemmet når det er nødvendig (Husbanken 2013). Den forrige regjeringen
varslet i meldingen blant annet endringer i bruken og innrettingen i virkemidlene for
tilpassing av boliger og bomiljø.
Fremtidens byer
Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere
klimagassutslippene – og gjøre byene bedre å bo i. Bergen har som langsiktig målsetning å bli
en klimanøytral by. For Bergen er det viktig å knytte samarbeidet innenfor “Framtidens byer”
til de overordnede strategiene for byutvikling. Fremtidens byer har fire innsatsområder:
12
3. Nasjonale mål og føringer
Bergen har en rekke prosjekter innen alle innsatsområdene, disse er organisert under
byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Prosjektperioden varer i 6 år, fra 2009 til
2014.
Fremtidens byer er bygget tett, så vi bor samlet. Da kan vi gå og sykle i stedet
for å bruke bil, og vi forurenser mindre. Med færre biler og veier blir det også
mer plass til sykkelstier og parker. Det gjør byen vakrere og oss litt sunnere.
Dessuten tar parkene av for regnvannet vi må vente oss i fremtiden
Vi må samarbeide for å bygge byer for framtiden.
- Med næringslivet, slik at klimavennlige produkter blir hverdagslige.
- Med staten, så ikke den legger store arbeidsplasser dit det ikke går buss eller trikk.
- Med innbyggerne, slik at vi hele tiden bygger byer der folk vil bo.
Framtidens byer skal sørge for nettopp dette samarbeidet.
Åsane er pilotbydel i prosjektet ’Fremtidens byer’. Utbygging av bydelssenteret vil være et
godt eksempel på at politikkområdene griper inn i hverandre. Sammenhengen mellom
boligbygging og transport, vekst og mangfold gir fantastiske muligheter.
I 2013 ble Bergen kommune sammen med Hamar kommunen, tildelt statens bymiljøpris fordi
den gjennom en målrettet og klar strategi viser hvordan en stor norsk by kan utvikle
bymessige boliger med god tetthet og samtidig en menneskelig målestokk i tilknytning til en
senterstruktur knyttet til bærekraftig infrastruktur som utbygging av Bybanen.
Framtidens bygg bidrar til realiseringen av forbilledlige pilotprosjekter som inspirerer andre
til å bygge slik fremtiden krever. Søreide skole i Bergen er ett av pilotprosjektene som våren
2013, ble godkjent til å være med i Fremtidens bygg. Første spadestikk ble tatt i mai samme
år, og skolen offentlig åpnet og tatt i bruk i februar 2014. Skolen er også med i prosjektet "Tid
for tre i Fremtidsbyen Bergen", som er et pilotprosjekt når det gjelder nye energiløsninger og
bruk av tre som byggemateriale.
Potensialet for å skape gode energiløsninger i nye bygg er stor. Utfordringen ligger imidlertid
i å få utbyggere til å foreta de beste valgene for å skape bygg med god energiytelse.
Det ligger både store utfordringer og potensialer i å minske energibruk i eldre bygg, samt å
bruke en større andel fornybar energi. Det er ønskelig at dette arbeidet utvides i den
kommunale bygningsmassen.
I august 2013 la den forrige regjeringen for første gang fram en samlet framstilling av
bypolitikken. Fram mot 2030 vil befolkningen vokse til 6 millioner. To av tre vil bo i de fire
største byregionene. Regjeringens målsetting er at det må utvikles mer konsentrerte byer og
tettsteder med urbane kvaliteter, som tar hensyn til boligutfordringer og miljøvennlig
transport.
13
4. Lokale føringer
4. Lokale føringer
Byrådets tiltredelseserklæring, 31.oktober 2011
Byrådet varsler at de skal gjøre det enda bedre å leve og bo i Bergen. Forholdene skal legges
til rette for at enda flere kan leve det gode liv i byen. Det skal føres en politikk for vekst og
utvikling. Når det gjelder spørsmål knyttet til bolig, påpekes det at det må legges til rette for
flere boliger ved at det lages gode, urbane bymiljø hvor det er plass for boliger. Samtidig skal
omsorgstjenestene utvikles og
tjenestene i hjemmet skal
Byrådet vil at flest mulig innbyggere skal få
forbedres for å kunne tilby
bo trygt og godt i egen bolig
tilpasninger for de som er i
behov for dette. Det er også et
uttalt mål å øke andelene studentboliger i kommunen.
Det erkjennes at det er et stort behov for flere boliger og mange førstegangsetablerere sliter
med å komme inn på boligmarkedet. Løsningen på dette er å bygge flere boliger og ha en
aktiv handlekraftig boligpolitikk. Byrådet vil at flest mulig innbyggere skal få bo trygt og godt
i egen bolig.
Byrådet varslet en boligreform i sin tiltredelseserklæring. Formålet med dette er å gjøre
boligpolitikken mer effektiv. Som et ledd i dette, ble ny byrådsavdeling etablert høsten 2011 –
Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO).
I januar 2014 ble Bergen Bolig og Byfornyelse (BBB) , omgjort fra kommunalt foretak (KF)
til etat, underlagt nevnte byrådsavdeling (jfr. Organisering i kapittel 13. s.85).
Byrådet har videre anført at de skal bidra til økt boligbygging og fortsatt samordnet areal- og
transportplanlegging, raskere saksbehandling og økt fortetting.
Kommunedelplanens arealdel (KPA) 2010-2021
KPA er kommunens overordnede styringsdokument innenfor areal- og transportpolitikken og
hovedstrategiene som omhandler langsiktige fortettingsstrategier for å redusere byspredning
og tilrettelegging for kollektivtrafikk, ligger fast. KPA ble vedtatt av Miljøverndepartementet
24. april 2013.
I tråd med vedtatt planstrategi rulleres nå kommuneplanen med både samfunns- og arealdel.
Kommuneplanens arealdel angir målsetting for byutviklingen, i tillegg til delmål for ulike
utviklingsområder.
Det overordnede målet i kommuneplanen er at Bergen skal ha gode levekår for alle byens
innbyggere, innenfor rammen av en miljøvennlig utvikling.
Et delmål er at Bergen skal ha boliger til alle som ønsker å bosette seg i Bergen. Universell
utforming (tilgjengelighet for alle) skal være et prinsipp ved utforming av bygninger, utendørs
anlegg og transportløsninger. For alle innbyggerne i byen skal omgivelsene utformes slik at
alle skal kunne fungere mest mulig på en likestilt måte. I byutviklingen skal det tas sterke
14
4. Lokale føringer
hensyn til estetikk og byens egenart, samt risiko og sårbarhet. De grønne områdene skal
forvaltes i et langsiktig perspektiv.
Byens lange historie preger både bygninger og folk i byen, og er avgjørende for den identitet
og egenart vi i dag forbinder med Bergen. Det sentrale byområdet er sterkt preget av
middelalderen, og til tross for utallige branner har bebyggelsen blitt gjenreist innenfor de
samme eiendomsgrensene, på de gamle grunnmurene og på samme tradisjonelle vis.
Dersom Bergen skal opprettholde sin status med en viktig europeisk bykjerne, må de
historiske tradisjonene gi premisser for byutviklingen. Det er et mål å bevare og forsterke
kvalitetene i det sentrale byområdet, og å ta vare på tradisjonene ved fortetting i
bydelssentrene og i bybanekorridoren.
Boligbygging har de siste 30 årene stått for den største byveksten målt i areal. Selv om
boligbyggingen har økt sterkt i det sentrale byområdet, har befolkningsveksten vært størst i de
ytre bydelene. I gjeldende kommuneplan legges det opp til å snu denne trenden ved i sterkere
grad å tilrettelegge for nye boliger innenfor eksisterende byggesone.
I plan- og bygningsloven § 11-1 stilles det krav om at kommunen skal utarbeide en samlet
kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel:
Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og
oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt
i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale
myndigheter til grunn.
Levekår
Kommunal- og regionaldepartementet har de senere årene innført krav til
energieffektivisering og universell utforming. Kvalitetskrav er noen av mange faktorer som
virker inn på kostnadene for å bygge boliger. Regjeringen er opptatt av at kvalitetskravene er
riktige, sett i lys av en langsiktig utvikling, og at det blir gjort avveininger mellom nytte og
kostnader av kvalitetskravene.
Kvalitetene i boligene som bygges må økes både med hensyn til uteområder, bokvalitet,
miljøhensyn og universell utforming. Økt kvalitet i nye boligområder vil også kunne bidra til
å jevne ut skjevheter i levekår.
Bergen kommune har gjennomført levekårskartlegging i 2008 og i 2011. I dette arbeidet ble
Bergen delt inn i 51 levekårssoner. Kartleggingen viser relativt store variasjoner i
innbyggernes levekår, og viser at grupper av befolkningen i noen områder har store
utfordringer knyttet til levekår. Dette er en kunnskap legges til grunn for planlegging og
utbygging i kommunen. Både når det gjelder arbeid med å bedre situasjonen i områder med
dårlige levekår og når kommunen bygger eller kjøper boliger til vanskeligstilte.
15
4. Lokale føringer
Områdesatsing
I 2011 kom Bergen kommune innunder tilskuddsordningen for
områdesatsing i Årstad bydel. Ytre Arna og Indre Laksevåg ble fra
Bergen kommunes side meldt inn som andre aktuelle områder for
innsats. Arbeidet i de nye områdene bygger på erfaringer og
metodikk fra arbeidet «Ny energi rundt Damsgårdssundet» vedtatt
av byrådet i 2007. Arbeidet i dette området dekker levekårssonen
Solheim Nord i Årstad bydel. I tillegg har det over flere år vært
prosjekter på Slettebakken i regi av Etat for boligforvaltning(tidl.
BBB) for å bedre bo og nærmiljøet der. Valg av områdene tar
utgangspunkt i levekårsundersøkelsen. Felles for disse områdene er
at de har lav skår på viktige levekårsvariabler som tilknytning til
arbeidsliv og utdanning, og overrepresentasjon når det gjelder
tilfeller av sosialhjelp, barnevern, flytting helse m.m.
Levekårskartleggingen måler ikke livskvalitet, deltakelse og trivsel.
Områdesatsingen innebærer derfor en ekstra innsats for å styrke
områdets fysiske og sosiale standard. Det etableres byrom,
lekeplasser, turstier, og en tilstreber å få til en mer variert
beboersammensetning i disse utvalgte områdene.
Indre Laksevåg
Ytre Arna
Selv om Bergen kommune mottar områdemidler fra staten ved
Husbanken, Region Vest, utgjør dette tilskuddet bare en liten andel
av de totale investeringene som gjøres i området, (6 mill. i 2012,
6,5 mill. i 2013 og 6,7 mill. i 2014).
I Damsgårdssund-området investerer Bergen kommune ca 400
mill. (Småpudden, Løvstien, Allmenninger og Ny-Krohnborg
oppvekst, kultur og idrettssenter).
I Indre Laksevåg bygger Bergen kommune Håsteinerparken og to
nye skoler er under planlegging. Det arbeides videre med å etablere
gode arealer for lokale møteplasser.
I Ytre Arna står kommunen også overfor store investeringsbehov
for å oppfylle målsettinger knyttet til kommunedelplanen for
området, som blant annet omfatter målsettinger knyttet til å bedre
kvaliteten på bo og nærmiljøet. Samarbeidet med Husbanken med
tilhørende tilskudd gir kommunen viktig drahjelp i arbeidet med å
utvikle disse områdene som gode bo- og nærmiljø. Det forventes et
flerårig samarbeid med Husbanken for å fullføre disse arbeidene.
Det vises for øvrig til bystyresak 287/12 der områdesatsingen
gjennomgås og beskrives nærmere.
16
Årstad bydel
4. Lokale føringer
Byrådets forslag til budsjett og økonomiplan 2014-2017
Byrådets målsettinger for de områdene som aktualiseres i denne meldingen, konkretiseres i
budsjett og økonomiplanen. Følgende hovedprioriteringer fremholdes i forord til
budsjettforslaget for nevnte periode:
 Boligprogrammet for å fremskaffe 400 nye boliger fullføres
 Fortsatt reduksjon i bostedsløshet
 Fortsatt reduksjon i bruk av midlertidige botilbud, og økt kvalitet i de tilbudene som
anvendes
 Styrke booppfølgingstjenestene
 Satsing på bosetting i tråd med prinsippet «Housing first»
 Tilby gode tjenester til rusavhengige, herunder etablering av MO-sentre
 Bidra til at parker og byrom kan oppleves trygge og brukes aktivt av alle grupper i
befolkningen
 Fortsatt høy bosetting av flyktninger
 Videreutvikle gode og velfungerende bolig- og oppfølgingstjenester for mennesker
med psykiske lidelser
 Arbeid med å utvikle og gjenåpne flere sentrale byrom
 Bygging av flere sykehjem, samtidig som det også legges til rette for at stadig flere
eldre kan leve et godt liv i egen bolig så lenge de selv mener de er i stand til det
 Tjenester til utviklingshemmede er høyt prioritert
 Barn og unge skal sikres trygge oppvekstsvilkår
For boligrettede tiltak er det en overordnet målsetting at vanskeligstilte på boligmarkedet skal
ytes nødvendig assistanse til å etablere seg i og bli boende i en tjenlig bolig. Etterspørselen
etter kommunens tjenester og virkemidler forventes fortsatt å være høy.
Kommunen skal derfor:
- fortsette å jobbe aktivt og målrettet med økning av boligporteføljen
- sikre stabile bomiljø
- tilpasse, utvikle og tilby bo-oppfølgingstjenester
- tilby hjelp til finansiering for de som har anledning til å eie egen bolig
- tilby bostøtte til de som har behov for dette
17
5. Demografiske utviklingstrekk
5. Demografiske utviklingstrekk
I det følgende presenteres noen utviklingstrekk som kan ha betydning for planlegging og
gjennomføring av boligpolitikken for kommunen. Innledningsvis ser en kort på forventet
folketallsutvikling generelt, i de enkelte bydeler, og alderssammensetningen i kommunen som
helhet. Deretter ser en kort på boligmengde, boligtyper og forventet utbyggingstakt av boliger.
Befolkningsprognose (Kilde: SSB og Kompas)
Ved inngangen til 2014 var det registrert 271 949 personer bosatt i Bergen, en økning på 3999
personer siste år. Befolkningsframskrivingen fra mai 2013, viser fortsatt vekst i årene som
kommer, folketallet vil slik kunne nå 300 000 allerede i løpet av 2020.
18
5. Demografiske utviklingstrekk
Befolkning, ulike bydeler (Kilde: SSB og Kompas)
Befolkningsframskriving fordelt på bydel viser ulik utvikling i bydelene. Fremtidige større
byutviklingsgrep som sentrumsutbygging/fortetting i Arna, Åsane og evt Fyllingsdalen vil
kunne gi en annen utvikling i de enkelte bydeler. (jfr kap. 6, om kommunens areal og
utbyggingspolitikk)
Bydelsoversikt Bergen
Alderssammensetning (Kilde: SSB og Kompas)
19
5. Demografiske utviklingstrekk
Figuren viser en betydningsfull økning i grupper fra 25 tom 79 år. For øvrige grupper
forventes det mindre endringer. I disse aldersgrupper med størst økning finner en de personer
som i hovedsak etterspør egne boliger. Dette vil dermed kunne føre til økt etterspørsel etter så
vel ordinære boliger, som boliger øremerket grupper kommunen har et særskilt ansvar for å
bosette. Unge vil i størst grad etterspørre ordinære boliger i det generelle marked, mens eldre
vil i større grad etterspørre tilrettelagte boliger særskilt i sentrale strøk.
Boligmengde etter type, pr bydel (Kilde: SSB og Kompas)
20
5. Demografiske utviklingstrekk
Figuren viser eksisterende boliger i de ulike bydeler, fordelt på boligtype. Som en ser er det
boliger i blokk/leiegård som dominerer i de sentrumsbydelene, mens eneboliger er mest
vanlig i de ytre bydelene. Fordelingen vil over tid kunne endre seg, særlig dersom
sentrumsutbygging og fortetting gjennomføres i eksempelvis Arna og Åsane.
Bygging av nye boliger, bydel (Kilde: SSB og Kompas)
Figuren viser forventet utbygging pr år, av ulike boligtyper, basert på arealer avsatt i
kommuneplanens arealdel, boligpotensialet i vedtatte reguleringsplaner og reguleringsplaner
21
5. Demografiske utviklingstrekk
under. En klar overvekt er lagt til grunn realisert ved bygging av blokk/leilighetsbygg, en
naturlig følge av valgte strategier om fortetting i knutepunkter langs bybanetraseen.
Igangsatte og ferdigstilte boliger, Hordaland (kilde SSB)
Figuren viser antall igangsatte og ferdigstilte boliger i perioden 2009-2013. Tallene for 2013
er prognose, basert på erfarte tall tom september. I 2010 var antall igangsatte boliger på et
relativt høyt nivå. I 2013 sees en nedgang i igangsetting i fht året før. Antallet ferdigstilte
boliger er i 2013 det høyeste i perioden. Disse verdiene fluktuerer i motfase, og en må
forvente at redusert igangsettelse vil gjenfinnes i reduksjon i ferdigstilte boliger noe senere.
Verdens største og flotteste pepperkakeby midt i Bergen sentrum
22
6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål
6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og
utbyggingsspørsmål
I den klassiske tredelingen av ansvarsforholdene i boligpolitikken, er kommunens viktigste
rolle å være plan- og bygningsmyndighet, tilrettelegger og utbygger av kommunal
infrastruktur. Fra en rolle som eier av byggeklare tomter i store felt helt fram til 80-tallet, har
kommunens virkemidler de siste tiår endret seg til mer å stille krav om bokvaliteter,
rekkefølgebestemmelser, samt å samordne ulike eiere gjennom utbyggingsavtaler om
finansiering og kostnadsfordeling ved gjennomføring av vedtatte planer. Boligbyggingen har
dermed endret karakter fra feltutbygging fram til midt på 1990-tallet, til nå i hovedsak å være
tilrettelegger for fortetting, fornying av bebygde boligområder og transformasjon/omforming
av tidligere industri- og næringsarealer.
Kommunens nye rolle som byutvikler har gitt nytt spillerom, nye muligheter, og bidratt med
ny energi i boligbygging i sentrale strøk. I gjeldende KPA2010 er det en målsetting at 80 %
av boligbyggingen skal skje som fortetting i prioriterte fortettings- og transformasjonsområder
(det sentrale byområdet, bydelssentre, lokalsentre og langs kollektivakser/bybanekorridoren),
mens inntil 20 % kan skje som feltutbygging.
I bystyresak 7/13 om kommunal planstrategi 2012-2015, framgår det at det kan ventes en
økning på 75 000 innbyggere i Bergen neste 30 år (SSB). Denne veksten medfører at det vil
bli behov for 40 000 nye arbeidsplasser og 33 000 – 40 000 nye boliger i perioden, eller 11001400 nye boliger for året. Gjeldende prognose i kommuneplanen for boligbehovet er 1500 nye
boliger for året. De siste par årene har boligproduksjonen i Bergen vært ca 1000-1200 nye
boliger for året, eller litt lavere enn det beregnede behovet. I perioden 2004-2007 var
boligproduksjonen noe høyere, ca 1500 boliger for året.
4500
Oslo
4000
Kristiansand
3500
Stavanger
3000
Bergen
Trondheim
2500
2000
1500
1000
500
0
1991
1996
2001
2006
2011
Antall fullførte boliger i storbyene, 1991-2012 (NIBR 2013)
Boligbehovet er i hovedsak styrt av den demografiske utviklingen, mens etterspørselen også påvirkes
av konjunkturutviklingen. Under finanskrisen for 3-4 år siden gikk boligetterspørselen ned, selv om
bysamfunnets behov for nye boliger var det samme som før finanskrisen.
23
6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål
Bygging av boliger er i kommuneplanen forutsatt gjennomført av private utbyggere, men er
avhengig av mottatte og vedtatte reguleringsplaner, finansiering og vurdering av
markedssituasjonen. Et potensiale på 8.000 boliger (pr. 2012) i allerede vedtatte planer som
ikke er gjennomført, viser at det er flere momenter enn tilgang på vedtatte planer som er
viktig for å utløse utbygging. Kommunen kan vedta reguleringsplaner, men kan ikke pålegge
utbygging.
Det er et mål å øke boligbyggingen i takt med befolkningsveksten, og det bør i tiden framover
drøftes hva kommunen selv kan gjøre for å styrke boligbyggingen. Innenfor dette området
hører det med å drøfte kommunens rolle som oppkjøper av eiendommer for å kunne
tilrettelegge for bygging av nye boliger for grupper med særlige behov.
Befolkningsvekst fram til 2040. Bergens andel av veksten i regionen er ca 54 %
En bredere drøfting av boligbehovet gjør det nødvendig å se boligbyggingen i en regional
sammenheng. Bergen og nabokommunene er i dag et felles bolig- og arbeidsmarked.
Boligbyggingen i nabokommunene har tradisjonelt vært dominert av småhus og eneboliger,
men dette bildet er nå i ferd med å endre seg noe. Dersom det tas utgangspunkt i
befolkningsveksten, vil det i gjennomsnitt hvert år bli behov for ca 2500 nye boliger i
regionen.
Andre viktige tema som bør drøftes, er hvordan kommunen skal sikre nødvendige
boligkvaliteter i områder med luft- og støyforurensning, og i områder med høy boligtetthet.
24
6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål
Med bakgrunn i kommuneplanens arealdel, vedtatte reguleringsplaner og reguleringsplaner
under behandling, er boligpotensialet i perioden 2010-2024 vurdert slik fordelt på bydeler:
Bydel
Arna
Bergenhus
Fana
Fyllingsdalen
Laksevåg
Ytrebygda
Årstad
Åsane
Boligbestand
2008
5299
27480
14926
12516
17638
9540
22197
16182
Boligprogram
2010-24
828
2242
3573
497
1326
2640
3159
2988
Sum
125778
17253
Kommuneplanens areal (KPA) 2010, bolig, situasjon og potensial
Endring i %
16
8
24
4
8
28
14
18
14
En opptelling i november 2012 viste at det foreligger vedtatte reguleringsplaner for over 8000
boliger, som hittil ikke er realisert. Nedenfor er det gjort en vurdering av de muligheter
regelverket i plan- og bygningsloven gir kommunene til å påvirke boligbyggingen med
hensyn til arealer, kvaliteter og boligtyper. Videre omtales utbyggingsavtaler som et verktøy
for å styrke boligbyggingen, inkludert boligbygging for vanskeligstilte grupper.
Reguleringsmyndighet
Arealpolitikken fra kommuneplan til gjennomføring av tiltak, detaljeres gjennom konkrete
reguleringsplaner og byggesaksbehandling. Kommuneplanens arealdel er en oversiktsplan
som viser hovedtrekkene i arealbruk for hele kommunen, mens kommunedelplaner utdyper
kommuneplanens arealdel for et nærmere avgrenset område. Største delen av byggesonen er
omfattet av reguleringsplaner.
Det ble gjennom ny planlov fra 2009 innført to typer reguleringsplaner, områderegulering og
detaljregulering. Begrepet «reguleringsplan» brukes som samlebegrep for disse plantypene.
Reguleringsplaner skal bygge på føringer i kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner,
og utarbeides i tråd med krav i disse overordnede planene.
Områderegulering brukes vanligvis for større områder med mange eiendommer i byer og
tettsteder, utmarksområder eller andre plansituasjoner for å legge rammer for byggetiltak eller
videre detaljregulering. Områdeplaner kan bare utarbeides av kommunen selv, men dersom
det inngås avtale mellom kommunen og private eller offentlige aktører, kan andre utføre hele
eller deler av planarbeidet. Dette skal skje under ledelse av kommunen.
Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel, en kommunedelplan eller
områdereguleringsplan. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt
reguleringsplan og er en planform tilpasset gjennomføring av utbyggingsprosjekt og tiltak,
vernetiltak og sikring av ulike typer verdier. Disse planene er oftest avgrenset til mindre
25
6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål
områder og som regel en eller noen få eiendommer. Forslag til detaljregulering kan utarbeides
av private eller andre offentlige myndigheter og sendes inn til kommunen for behandling.
Dagens lovverk setter en frist på 5 år for realisering av detaljplan, samtidig som det åpnes for
å søke om 2 (+2) års forlenget frist.
Kommunen kan med hjemmel i plan og bygningsloven § 12-7 i bestemmelsene til
reguleringsplan, stille funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer,
herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø og sikkerhet, universell utforming og barns
særlige behov for leke- og uteoppholdsareal. Videre kan det angis antall boliger i et område,
største og minste boligstørrelse, krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er
hensiktsmessig for spesielle behov. I kommuneplanens bestemmelser stilles det krav om at
ingen boliger skal være under 35 m2, med et unntak for studentboliger i regi av SIB. I tillegg
til krav satt i reguleringsbestemmelser, vil kommunen ved byggesaksbehandling også
forholde seg til krav i teknisk forskrift (TEK10).
Det kan stilles krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at
utbygging av et område ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som
energiforsyning, transport og vegnett, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester,
barnehager, friområder, skoler mv. er tilstrekkelig etablert.
Utbyggingsavtaler
Utbyggingsavtale er en avtale mellom utbygger/grunneier og kommunen om gjennomføring
av en reguleringsplan. Bruk av utbyggingsavtaler er regulert gjennom egne bestemmelser i
plan- og bygningsloven. Det er vanlig og svært nyttig å bruke utbyggingsavtaler i tilknytning
til reguleringsplaner som utarbeides av private. Utbyggingsavtaler er et viktig verktøy for å
fordele kostnader til felles infrastruktur mellom kommunen og utbygger, og mellom flere
utbyggere innenfor et større utbyggingsområde.
Utbyggingsavtaler er i de fleste tilfeller en smidigere og enklere måte for avtalepartene å
administrere gjennomføringen av reguleringsplaner enn øvrige virkemidler i plan- og
bygningsloven. Dette gjelder spesielt i kompliserte plansituasjoner som ved gjennomføring av
byomforming. Avtalen kan etter lovens § 17-3, 2. ledd også regulere antall boliger i et
område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til utforming der det er
hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å
kjøpe en andel av boligene til markedspris.
Inngåelse av slik avtale er frivillig for utbygger, og i praksis vil økonomien i det enkelte
prosjekt bli styrende. Kommunens eventuelle oppkjøp av boliger må også vurderes i forhold
til regelverket om offentlige anskaffelser. Loven får anvendelse på tildeling av offentlige
kontrakter om levering av varer, tjenester eller utførelse av bygge- og anleggskontrakter.
Avtaler der det offentlige kjøper et ferdig prosjekt utarbeidet av en leverandør rammes ikke av
det nevnte regelverket, selv om det ikke er oppført på avtaletidspunktet.
26
6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål
Krav til utforming av boliger bør primært inntas i reguleringsbestemmelser som en del av
planleggingen av et område. Kommunen vil da kunne erverve det ferdige prosjekt som er
bygget iht reguleringsplan, uten å komme i konflikt med regelverket om offentlige
anskaffelser. Ervervet skal skje etter markedspris. Kommunen vil også kunne avtale
forkjøpsrett med hjemmel i PBL § 17-3, 2. ledd. Dersom temaet ikke er tilstrekkelig behandlet
i reguleringsplanen er det mulig i en utbyggingsavtale å ta inn bestemmelser om
boligutforming tilpasset kommunens ønsker. Problemstillingene må vurderes nærmere opp
mot innkjøpsregelverket. Det er likeledes behov for å avklare hvorvidt avtaler med utbyggere
på et tidlig tidspunkt i et utbyggingsprosjekt kan rammes av regelverket rundt ulovlig
statsstøtte.
Fortetting og transformasjon
Fortetting og omforming i sentrumsstrøk er gjort i Damsgårdssundet / Puddefjorden,
Sandviken, Georgernes Verft og flere andre områder. Etter hvert åpner det seg muligheter
rundt Store Lungegårdsvann. En sanering av Bygarasjen på Nygårdstangen vil kunne gi nytt
rom for utbygging av sentrumskvartaler, med blant annet nye boliger og byrom. Videre vil en
mer fremtidig avvikling av containerhavnen på Dokken og jernbanens godsterminal på
Nygårdstangen (og Mindemyren) kunne gi et handlingsrom for ny byutvikling.
Utbygging langs Damsgårdssundet
med verdens største bygg i massivtre
27
6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål
I området rundt Puddefjorden, fra Solheimsviken til Puddefjordsbroen, langs
Damsgårdssundet er det gjennom kommunedelplan og flere reguleringsplaner lagt til rette for
omfattende boligbygging, utbygging av servicefunksjoner som dagligvarebutikk, detaljhandel,
og barnehage samt bygging av en ny gangbro «Småpudden» som vil knytte bydelen mer
effektivt til bysentrum.
Tilrettelegging er skjedd gjennom kommunen sin områdesatsning «Ny energi rundt
Damsgårdssundet», i nært samarbeid med aktuelle utbyggere og forankret i kommunedelplan
for Puddefjorden. Samarbeidet og koordinering av planarbeidet og utbyggingen er også
forankret i utbyggingsavtaler. Plan- og prosjektarbeidet har hatt en klar målsetting om å
forbedre levekår og vitalisere området ved å tilføre boliger, servicefunksjoner, allmenninger
og promenader langs sjøfront som nye møteplasser for å skape mer trivsel i det offentlige
rom.
Rehabilitering av Ny-Krohnborg skole med bygging av ny idrettshall under skoleplassen og
nytt grendahus, har bidratt til et betydelig løft for bydelen. Området på og ved Nygårdstangen
planlegges for en stor utbygging av boliger, handel, kontor, servicefunksjoner, offentlige bygg
og nye offentlig rom i byens mest tilgjengelige punkt. Hovedgrepet forutsetter at Bygarasjen
kan rives ved at parkeringsanlegget flyttes til et nytt anlegg under Smålungeren.
28
6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål
Bygarasjen og Nygårdstangen, før og etter transformasjon.
Arealet til havneterminalen på Dokken kan bli et potensielt utbyggingsområde for boliger og
byfunksjoner, men krever en rekke avklaringer bl.a. om eierskap og alternativ lokalisering av
terminal- og havnefunksjonene som premiss for annen arealbruk, herunder boliger. Behovene
for avklaring tilsier at en utbygging ligger lenger fram i tid. En flytting av
godsterminalen fra Nygårdstangen, vil også kunne utløse et stort potensial
for byutvikling, men vil også kreve en rekke tidkrevende avklaringer.
Fortetting og potensiale i nye områder langs bybanen
Bybanens videre utbygging vil frigjøre nye potensielle lommer for
fortetting og utbygging, og vil være et viktig bidrag for å realisere antall
boliger som må bygges for å møte den fremtidige befolkningsveksten.
Langs bybanen pågår det planarbeid og utbygging på nesten alle senter- og
holdeplassområdene. Kommuneplanen gir rom for høy arealutnyttelse og
til dels høye bygg for å kunne realisere det store potensialet for
fornyelse/byutvikling gjennom fortetting. Utbygging skjer i hovedsak av
private utbyggere. Figuren nedenfor viser fortettingsstrategien,
senterstruktur og mulig videre utbygging.
29
6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål
Wergeland, skisse av mulig utbyggingsprosjekt
30
6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål
Illustrasjon av mulig utbygging på Paradis
Illustrasjon av utbygging av Laguneområdet til handel, servicefunksjoner og bolig
Visjonsbilder og framtidig fortetting
Nedenfor vises noen visjoner for mulig fortetting og sentrumsutvikling i ulike bydeler i
Bergen. Eksemplene er hentet fra Fyllingsdalen, Åsane, Indre Arna og Almås/Hylkje.
31
6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål
I Åsane sentrum er det vedtatt reguleringsplan for utbygging av senterområdet, som utenom
mer areal til handel også vil gi økt trivsel med nye offentlige rom og funksjoner, samt en
rekke nye boliger, se figurer med illustrasjoner av situasjonen før og etter der en viktig
endring er at overflateparkering er erstattet av nye byrom og nye bygg for både bolig og
næring.
Åsane sentrum, skisse før
og etter
I Fyllingsdalen er det startet arbeid med mulighetsstudier for utbygging av senterområdet og
fortetting av boligområder. Illustrasjonen fra en av mulighetsstudiene viser at det er stort
potensial for fortetting og videre sentrumsutbygging.
Fyllingsdalen
32
6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål
På Haukås er det startet opp arbeid med en kommunedelplan for en stor utbygging av
senterfunksjoner og boliger som kan gi 3.000 – 8.000 boliger og nærmere 15.000 innbyggere.
Dette er det området i Bergen som har størst potensial for boligbygging.
Illustrasjon av en av mulighetsstudiene for utbygging på Haukås
Det foreligger også planer og potensial for en relativt stor boligbygging på Vårheia og Øyrane
i Indre Arna, på Mindemyren som en del av et urbant næringsområde, i Dyngelandsdalen og i
Blomsterdalen.
33
6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål
«Bokollektiver» for friske eldre
Det har de siste par år vært omtalt i norske medier eksempler fra Sverige og Danmark der
eldre bosetter seg i boliganlegg med innslag av kollektiv-tankegang. Det utvikles og bygges
boliganlegg med ordinære boliger, men der fellesfunksjoner som samlingsrom, stor-kjøkken
og ulike aktivitetsrom skal stimulere til fellesskap, hygge og sosialt samvær utover det en
normalt ser mellom naboer. Samtidig vil det da kunne være mulig å lage mindre arealer for
disse formål i den enkelte boenhet.
Enslige eldre, eller par uten barn arrangerer fellesmiddager, der ansvar for matlaging, innkjøp
og renhold/orden fordeles på fellesskapet. Deltakelse er i utgangspunktet frivillig, og den
enkelte husstand kan tilpasse egne ønsker og egen tidsbruk inn i det planlagte omfang av
felles aktiviteter.
I Bergen ser en lokale eksempler der utbygger bygger fellesarealer som tillegg til ordinære
boenheter, eksempelvis Nesttunvannet Terrasse, der alle beboere har tilgang til serviceområde
med bemannet resepsjon, lobby, gjesterom, treningsrom, møterom, selskapsrom og kjøkken.
Videre er det under planlegging et prosjekt i Sædalen ved Helgesæter, der en privat
gruppering vurderer utbygging av boliger for eldre, der ulike funksjoner som nevnt over er
aktuelle.
Fra kommunens side vil det være interessant å påvirke slike prosjekter i retning av at flere
grupper eldre kan delta, også eldre uten kapital til å kjøpe seg inn i de mest kapitalkrevende
og kostbare prosjektene. Særlig interessant kunne det være å se på muligheten for å realisere
slike anlegg med også en leiemulighet, gjerne i regi av boligbyggelag.
Tiltak (hele kapittelet)
Utrede hvordan kommunen kan
påvirke til økt boligbygging
Utrede bruk av forkjøpsrett i
utbyggingsavtaler
Være en aktiv bidragsyter, pådriver
og høringspartner for staten i
utarbeiding/revisjon av plan- og
bygningslovverk
Kollektiv for eldre, utfordre
boligbyggelag på ideen
34
Ansvar
BBKM
Tidspunkt
2014-2016
BBKM
2014-2015
BBKM
Løpende
BSBO
2014-2016
Kostnad
7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede
7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede
og boliger for utviklingshemmede
En god boligpolitikk kan bidra til en god omsorgspolitikk. Det er et mål både for
boligpolitikken og for omsorgspolitikken at flest mulig skal kunne bo i egen bolig så lenge
som mulig. Dette gjelder også i de tilfellene hvor beboeren har betydelig helse- og
funksjonssvikt. En forutsetning for dette er at boligene er godt fysisk tilrettelagt og at det er
mulig å gi de nødvendige helse- og omsorgstjenestene.
De fleste mennesker eier eller leier sin private bolig, og dette gjelder også for de fleste eldre
og funksjonshemmede. Støttemuligheter for tilrettelegging av boliger via Husbanken og gode
hjelpemidler fra NAV/hjelpemiddelsentralen øker mulighetene for å bo videre i den
opprinnelige boligen. Mange sikrer seg også en bedre tilrettelagt bolig i eldre år gjerne ved å
flytte fra enebolig/rekkehus til leilighet. Boligmarkedet har i de senere år tilbudt mange gode
løsninger på dette området.
Det er likevel grupper av eldre og funksjonshemmede som har behov for kommunal bistand,
og Bergen kommune har et variert tilbud av boliger som er beregnet for disse gruppene. Felles
for disse tilbudene er at boligen er et virkemiddel til et bedre liv i faser av livet preget av
helseplager og funksjonssvikt. I denne sammenhengen må også alders- og sykehjem betraktes
som boliger og hjem. De vil likevel ikke bli omtalt i Boligmeldingen, siden beboerne ikke har
leiekontrakt, samt at de betaler for en integrert løsning av bolig og tjenester. Det må likevel
nevnes at en del kommuner har som policy at langtidstilbudet til alvorlig syke og
omsorgstrengende organiseres som bolig med tjenester. Et ordinært sykehjemtilbud, benyttes i
disse kommunene kun for pasienter på korttidsopphold.
Bergen kommune vil opprettholde et variert tilbud til eldre i gruppen av svært pleie- og
omsorgstrengende personer, hvor det vil foreligge tilbud om boliger med tjenester og tilbud
om sykehjemsplass.
Det vil være en økende utfordring for framtiden å legge til rette for boformer som er tilpasset
personer med demens. Dette kan eksempelvis være bokollektivløsninger med et mindre
privatareal enn vanlige omsorgsboliger eller bofellesskapslignende opplegg for en begrenset
gruppe av beboere.
Omsorgsboliger
I Bergen kommune er det i de siste 20 år bygget en rekke omsorgsboliger med god og
moderne standard. Totalt var det pr 31.12.2012, 733 slike boliger tilgjengelig i kommunen. I
tillegg har kommunen tildelingsrett til 131 omsorgsboliger i private borettslag.
Omsorgsboligene ble primært bygget som erstatning for tradisjonelle aldershjem. Boligene er
kommunale utleieboliger, tilrettelagt for personer med forskjellige typer funksjonssvikt og
35
7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede
hvor denne er av en slik karakter at opphold i egen
bolig/trygdebolig eller anskaffelse av alternativ bolig,
ikke vil gi tilfredsstillende livskvalitet. Omsorgsbolig
tildeles personer som har behov for omfattende pleieog omsorgstjenester og er som hovedregel ment for
enslige søkere over 65år. For søkere over 85år skal
alderen i seg selv tillegges vekt ved vurdering av behov.
I omsorgsboligene er det sosiale aktiviteter og
trygghetsskapende tiltak, i tillegg til individuelt
tilpassede hjemmetjenester som ytes fra de ambulante
tjenestene i hjemmesykepleie og hjemmehjelp.
I Bergen kommune har man
omorganisert og styrket
tjenestene i noen større og
gode omsorgsboligkompleks
for å utvikle OMSORG PLUSS.
På denne måten er det
etablert 138 Omsorg Pluss
boliger i løpet av et par år
Omsorg Pluss- boliger
Omsorg Pluss- boliger er en boform som er utviklet i
løpet av den siste 5-10 årsperioden. Tankegangen bak
omsorgsboligene som ble etablert på 1980 -og 90 tallet
var at brukerne trengte en bolig som var godt utformet
I april 2013, åpnet byens tredje
og sentralt plassert med god adkomst til service og
døgnbemannete
omsorgsboligkompleks
kommunikasjoner. Omsorgsboligene hadde som oftest
i Dag Hammarskjöldsvei i
miljøtiltak som skulle styrke fellesskapet, mens de
Fyllingsdalen.
Her er 49 omsorgsboliger omgjort
personrettede tjenestene skulle leveres av ambulant
til Omsorg Pluss-standard
personale i hjemmehjelp- og
hjemmesykepleietjenestene.
Ideen bak Omsorg Pluss-konseptet er at personer med
enda større omsorgsbehov kan bo i egen bolig dersom det er tilrettelagt med personale på
stedet (inkludert nattevakt) og med opplegg rundt felles måltider og sosiale aktiviteter. Den
enkelte skal få sine individuelle tjenester etter behov.
Omsorg Pluss -boliger er som hovedregel ment for enslige søkere over 70 år. Er søker
gift/samboende vil ektefelles/samboers situasjon ha betydning for vurderingen av
omsorgsbolig som et hjelpetiltak for å gi trygghet og sosialt fellesskap. Søker skal ha behov
for hjemmesykepleie til daglig stell og måltider. Søker skal ha behov for trygghetsskapende
tiltak inkludert døgnbemanning og trygghetsalarm.
I Bergen kommune har man omorganisert og styrket tjenestene i noen større og gode
omsorgsboligkompleks for å utvikle Omsorg Pluss. På denne måten er det etablert 138
Omsorg Pluss boliger i løpet av et par år. Boliger er lokalisert i Fantoft omsorgssenter,
Solheim alderspensjonat og Dag Hammarskjøldsvei 100.
Bergen kommune har også under bygging et større Omsorg Pluss- anlegg i Fyllingsdalen
(Gartnermarken) som skal stå ferdig i 2015. I tillegg til boligdelen vil det også være et større
eldresenter knyttet til boligene. Det vil være et bokollektiv for demente med små enheter i
anlegget og en del av leilighetene vil bli lokalisert og organisert slik at de er tilrettelagt for
personer med demens. I boligene vil det også bli lagt opp mulighet for å kunne ta i bruk
velferdsteknologiske løsninger. Totalt blir det her 50 boliger, og 8 plasser i bokollektiv.
36
7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede
Det foreligger også planer om å etablere Omsorg Pluss tilbud i flere av bydelene.
Tiltak
Etablere Omsorg Pluss i flere bydeler
Ansvar
BHO
Kommunale trygdeboliger
På 1960 og -70 tallet ble det bygget ut en
rekke trygdeboliganlegg i Bergen
kommune. Målgruppen var eldre og
trygdede som stort sett kunne klare seg
selv i en lettstelt bolig. Etter hvert som
boligstandarden for de fleste eldre er blitt
betydelig bedre, fremstår trygdeboliger nå
med en standard, beliggenhet og/eller
utforming som gir liten verdi i tilbudet til
eldre. Det ble også kjøpt opp en del boliger
i borettslag med tanke på eldre som bor
dårlig. Disse er ofte små og har adkomst
via trapper.
De siste årene har det skjedd en kraftig
reduksjon i etterspørselen etter slike
boliger til eldre. Dette gjelder særlig
boliger som ikke har lett tilgjengelig
hjelpetilbud eller der hvor beliggenheten
ikke er særlig attraktiv. Det er et klart
inntrykk at eldre i større grad enn før bor
godt eller skaffer seg egnede boliger på
egen hånd. En konsekvens av dette er at
det har vært vanskelig å finne eldre
leietakere til ledige boliger i mange trygdeog omsorgsboliger.
Blant godkjente søkere takkes det stadig
oftere nei til tilbud som gis, fordi boligene
ikke oppfyller ønske om standard,
beliggenhet, solforhold, adkomst mm.
Mange trygdeboliger har etter noe tomgang
og søking etter aktuelle kandidater, blitt
tilbakeført til Boligetaten for utleie til
andre grupper.
Tidspunkt
2015-2020
Kostnad
Investeringsmidler og driftsutgifter
En arbeidsgruppe leverte i mai 2011 en
rapport som konkluderte med at en rekke
av dagens trygdeboliger kunne
omdefineres til andre prioriterte grupper på
boligmarkedet som psykisk syke, personer
med rusavhengighet, utviklingshemmede
og flykninger og innvandrere.
Det er et klart inntrykk at eldre i større grad
enn før bor godt eller skaffer seg egnede
boliger på egen hånd
En del av boligene er kjøpt i borettslag
med klausul om at leietakere ikke kan være
under 60 år, noe som vanskeliggjør omdefinering til nye målgrupper som stort sett
er under 60. For boligene som ligger i
kommunale anlegg finnes ingen slik
klausul.
En utfordring er at det er en langsom
gjennomstrømning i de fleste boligene og
sjeldent ledige boliger. Derfor vil de fleste
boligene, etter en eventuell om-definering
av målgrupper, i en lengre periode leve
med en blanding av beboere som noen
ganger kan gi utfordringer. Et alternativ
kan være at det gjøres mer radikale grep
der eldre beboere/leietakere, tilbys å flytte
til bedre boliger i forkant av inntak av nye
målgrupper.
De gamle trygdeboligene synes å ha utspilt sin opprinnelige rolle, men vil kunne være en
ressurs for andre i målgrupper, som har problemer på det ordinære boligmarkedet. Flere av
37
7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede
boligene er allerede tatt i bruk til andre grupper med udekkete boligbehov, som studenter,
personer med psykiske lidelser/rus eller grupper av innvandrere. Det er behov for en nærmere
vurdering av de muligheter og utfordringer som ligger i denne boligmassen. Det er ulike
utfordringer knyttet til de boligene som er en del av ordinære borettslag og de boligene som
ligger i relativt store boligkompleks. Det er naturlig at framtidig bruk av disse boligene
utredes i et samspill mellom Byrådsavdeling for helse og omsorg og Byrådsavdeling for
sosial, bolig og områdesatsing.
Tiltak
Ansvarlig og kreativ bruk av frigjorte
trygdeboliganlegg
Ansvar
BHO/BSBO
Tidspunkt
2014-2020
Kostnad
Ukjent
Innovasjon i omsorg - velferdsteknologi
Dagens boligtilbud har som nevnt gjort det mulig for flere eldre og utviklingshemmede å eie
eller leie en godt tilrettelagt bolig. Sammen med dette forholdet er velferdsteknologi et viktig
virkemiddel å ta i bruk for å møte de demografiske utfordringer som også Bergen kommune
vil møte i fremtiden. Den aldrende befolkning, endret sykdomsbilde, flere yngre med
sammensatte behov for helsetjenester og knapphet på helse personell medfører at vi må ta i
bruk de mulighetene som er tilgjengelig. I bystyresak 110/13 «Strategi for bruk av
velferdsteknologi» er temaet omtalt utdypende.
I første omgang er det trygghets -og sikkerhetsteknologi som må tas i bruk. Det er spesielt
viktig med ulike brannsikkerhetstiltak i boliger til personer som har behov for assistanse ved
rømning. Sikkerhetsvurdering og komfyrvakter bør være innarbeidede rutiner ved vurdering
av helsehjelp. I nye boliger er det krav om komfyrvakt, det burde også være standard hos
hjelpetrengende. Mange eldre har trygghetsalarm, og Bergen kommune har et prosjekt for å
etablere et nytt teknologisk -og administrativt grunnlag for å håndtere alarmene. Dette vil
også kunneåpne muligheten til å ta i bruk nye løsninger tilpasset den enkeltes behov, f.eks
ulike typer alarmer som utløses ved fall eller lignende.
Nye boligtyper kan dekke dagens behov, men hovedtyngden av framtidens boliger er allerede
bygget. Det er derfor også behov for å endre fokus og benytte ulike virkemiddel i eksisterende
boliger med tanke på modernisering og tilpassing til fremtidige behov. Undersøkelser viser at
over 80 % av norske boliger ikke tilfredsstiller krav til universell utforming eller
livsløpsstandard, samtidig vil antallet eldre med ulike former for funksjonssvekkelse øke i
tiden fremover. Redusert syn og førlighet utgjør fallfare, mye kan gjøres for å eliminere
ulykkesfaktorer, som automatisk belysning og fallforebyggende tiltak. Mange eldre og
funksjonshemmede vil finne sine boliger uegnet med økende funksjonsvansker. Skal de bli
boende vil de ha behov for å utbedre og oppgradere boligen. Det er samfunnsøkonomisk
lønnsomt med varige utbedringer.
38
7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede
Husbanken og kommunen har lempet på krav til inntekt for å kunne søke på
utbedringstilskudd. Tilskudd som benyttes til utredning og prosjektering av bolig kan også
brukes til vurdering av teknologiske endringer og eller tilpasninger i boligen.







Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen skal gi helsetjenesten en ny retning ved at
innsatsen følger de følgende prinsipper:
Forebygge framfor bare å reparere
Tidlig innsats framfor sen innsats
Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen
Flytte tjenester nærmere der folk bor
Flere oppgaver til kommunene og midler til å utføre dem
Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok
Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning
Reformen omtales som en retningsreform; i en retning med større
fokus på forebygging og folkehelseperspektivet, flere oppgaver til kommunene og bedre
samhandling mellom ulike ledd i helsetjenestene.
Det er i kommunene pasientene bor permanent, og de er kun på midlertidige opphold i
spesialisthelsetjenesten og sykehusene. Også i denne sammenhengen gir en godt tilrettelagt
bolig mulighet for å leve et godt liv samtidig som man i perioder er avhengig av omfattende
helse- og omsorgstjenester. Det blir derfor viktig at det brukes både offentlige og private
ressurser for å tilpasse boliger slik at det er mulig å fortsette å bo hjemme og motta tjenester
til tross for redusert helse -og funksjonsnivå.
Personer med funksjonsnedsettelse som har manglende tilgjengelighet i egen bolig
Bergen kommune deltok i 2004-2006 i et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken,
Trygdeetaten, og 13 kommuner (12 i Hordaland + Trondheim/ Orkdal kommune). Deltakere i
prosjektet fra Bergen kommune var en representant fra Boligavdelingen og tre fra Ergo- og
fysioterapitjenesten. Dokumentasjon fra prosjektet foreligger i en sluttrapport «Rapport
Bustadtilpassing» (Husbanken 2006), samt en rapport fra kommunens prosjektgruppe
«Prosjekt boligtilpasning. Boligrådgivning og gråsoneproblematikk».
Målsetting for prosjektet var å komme fram til bedre organisering av arbeidet rundt
rådgivning ved boligtilpasning og mer hensiktsmessige boligløsninger. Videre å framskaffe
grunnlag for å gi innspill til endring av Husbankens og folketrygdens ordninger som kan gi
gode boligløsninger for brukere.
Konklusjon fra Husbankens og kommunens side var:
 Samkjøring av boligrådgivning i kommunene er viktig for å finne gode, egnede
boligløsninger både funksjonelt, teknisk og økonomisk for brukergruppen. I Bergen
kommune ble det avdekket behov for å holde ved like og videreutvikle samarbeidet
mellom avdelinger i kommunen i boligrådgivingssaker.
39
7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede
 De fleksible finansieringsordningene gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen og
Husbanken krever at kommunene har kompetanse for å bruke de økonomiske
tilskuddsordningene etter intensjonen, dette gjelder også Bergen kommune.
 Det kom fram at det var ulik praksis i forhold til hvordan boligrådgivning ble håndtert
i kommunen. Prosjektgruppen utarbeidet en veileder som rettledning i forhold til
avklaring av roller og håndtering, samt en kontaktpersonliste for bydelene som hjelp
for brukere og andre å få informasjon/ veiledning/ hjelp. Prosjektgruppen ønsket å
videreføre arbeidet for å opprettholde nettverket og kompetansen som er utviklet, men
det ble fra byrådsavdelingens sin side ikke sett behov for videreføring av prosjektet.
Til tross for at rapporten er fra 2006 tilsier tilbakemeldinger og erfaringer fra praksisfeltet,
NAV Hjelpemiddelsentral og Husbanken at ovennevnte utfordringer innen tverretatlig
samarbeid og kompetanse fremdeles er gjeldende i flere kommuner, også i Bergen kommune.
Utfordringene kommer først og fremst til syne i komplekse og omfattende brukersaker der
tverretatlig samarbeid er helt nødvendig for å finne gode boligløsninger for brukeren.
Fokus må rettes på å bedre tverretatlig samarbeid og koordinering, samt økt og kompetanse
innen dette feltet blant aktører og etater som har et ansvar for å gi rådgivning og tjenester til
denne målgruppen.
Dette kan sikres gjennom å etablere en tverretatlig boligrådgivningstjeneste. Fordeler med
boligrådgivningstjeneste:
 Bedre tilbud til bruker; koordinering av tjenesten
 Alle sider ved boligsaken blir vurdert sammenheng på et tidlig tidspunkt (økonomi,
individuelle behov, nødvendige tiltak)
 Ulik kompetanse gir ulike forslag til valg av tiltak
 Økt kompetanse og forståelse for andres arbeidsfelt
 Mer målrettet og effektiv bruk av offentlige midler (kommune, NAV. Husbanken)
Det kan også tenkes at kompetansen i en boligrådgivningstjeneste kan brukes ved planlegging
og prosjektering av nye kommunale boliger f.eks. omsorgsboliger, skoler samt rehabilitering
av eksisterende kommunale bygg. Erfaring fra praksis tilsier at tverretatlig samarbeid og
samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen kommer inn for sent i denne type prosesser.
Boliger for utviklingshemmede
Innledningsvis vises det til flertallsmerknad i tertialrapport 2, 2012; «Bystyret ber om at
byrådet under arbeidet med boligmeldingen retter spesielt fokus på å kartlegge og
dokumentere behovet for boliger til utviklingshemmede». Byrådet vil i 2014 legge fram en
tiltaksplan for tjenesteområdet for utviklingshemmede der status og planer for bolig vil inngå.
40
7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede
Ungdom og hjemmeboende voksne med utviklingshemming
Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske eller somatiske lidelser.
Utviklingshemmede kan rammes av hele spekteret av psykiske lidelser, og forekomsten av
psykiske lidelser er minst tre til fire ganger større i denne gruppen enn i befolkningen ellers. I
tillegg har mennesker med utviklingshemming større risiko for å bli utnyttet, mishandlet eller
seksuelt misbrukt. Tilpasningsatferden er alltid svekket, men et beskyttende sosialt miljø og
tilgang til støttepersoner bidrar til at utviklingshemmede kan få et godt liv og fungere optimalt
i samfunnet. Her er mulighet for etablering i egen bolig og selve boformen avgjørende.
Boformen optimaliseres ved at det tas utgangspunkt i den enkelte utviklingshemmedes
individuelle behov.
Bergen kommune yter helse- og omsorgstjenester til 1218 personer med utviklingshemming
pr desember 2012. Av disse bor 516 personer i leiligheter i til sammen 89 bofellesskap i
kommunen, 692 bor i foreldrehjem og 10 utviklingshemmede barn får tjenestetilbud i
barnebolig.
Bergen kommune praktiserer en byomfattende tildeling av boliger til utviklingshemmede.
Dette for å ivareta likebehandling og for at den enkelte utviklingshemmede skal kunne få en
best mulig egnet bolig. Utviklingshemmede som ønsker bolig og tjenester i et kommunalt
botilbud sender søknad om dette til forvaltningsenheten. Forvaltningsenheten har slik oversikt
over antall utviklingshemmede søkere til denne type boliger. I januar 2014 var det registrert
rundt 100 søkere til omsorgsbolig i bofellesskap. Forvaltningsenheten har også registrert
behov for barneboliger for barn med omfattende bistands-/pleiebehov. Det antas at det er
mellom 10 – 20 barn med et faglig begrunnet behov for slik bolig pr 2012.
Kommunen har de siste årene også registrert en økning i antall boligsøkere med
utviklingshemming som har multiple problemer/diagnoser. Det vil si at de har
tilleggsdiagnoser i form av alvorlige psykiske lidelser, autismespekterlidelser, syndrom,
personlighetsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser og atferdsproblematikk. Mennesker med denne
type multiproblematikk har ofte et omfattende og krevende bistandsbehov som overstiger det
en kan forvente at foreldre/pårørende skal makte. Disse søkes derfor inn i omsorgsboliger
eller bofellesskap allerede i tenårene. Noen av dem har også en atferdsproblematikk som
stiller krav til omsorgsboligens beliggenhet og fysiske utforming. Det nevnes her, med tanke
på samhandlingsreformen, hvor kommunen i større grad får ansvar for å yte tjenester til
personer som tidligere har fått sitt tjenestetilbud i institusjon.
Byrådets budsjett 2014
Byrådet søker å imøtekomme nevnte bofellesskap- og barneboligbehov i budsjett 2014
(økonomiplan 2014 – 2017). Her framgår det at det settes av 32 millioner i investeringsmidler
til bygging av 1 nytt bofellesskap for målgruppen. Videre er det satt av 10 millioner i
driftsmidler til bofellesskapet som skal være klart for drift i 2016.
I budsjettet er det også satt av 5 millioner i driftsmidler til drift av privat-initierte boliger og
ytterligere 5 millioner til drift av 2-3 nye barneboliger.
41
7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede
Tiltak
Videreføre planlegging og
gjennomføring i hht vedtatt budsjett
2014-2017
Bygge flere boliger for målgruppen
Ansvar
Tidspunkt
Kostnad
BHO
2014
Investeringsmidler og driftsmidler
BHO
2015-2020
Investeringsmidler og driftsmidler
Foreldreinitiert bosetting av unge voksne med utviklingshemming eller
funksjonshemming
De siste årene har kommunen bidratt til at flere grupper unge utviklingshemmede eller
funksjonshemmede har fått etablere seg i egen bolig. Et fellestrekk har vært at grupper av
foreldre har gått sammen, organisert bosettingen som prosjekter, og bidratt som fellesskap i
arbeidet med å lete etter boliger, skaffe finansiering, ha dialog med kommunen om tjenester,
og på den måten bidratt på omfattende vis til å sikre gjennomføring av bosettingen. Den
enkelte ungdom har etter ordinær behovsprøving fått innvilget startlån/boligtilskudd til å
finansiere kjøpesum og evt. tilleggsarbeider. Videre vil kommunen være ansvarlig for å levere
tjenester til beboerne etter behov. I tilknytning til de boligene som hittil er realisert etter denne
modellen, har kommunen etablert en tjenestebase i en enhet i samme boliganlegg.
I løpet av en periode på 2-3 år har til sammen 22 personer etablert seg i slike boliger. Det
pågår for tiden arbeid med flere ulike prosjekter for å etablere flere ungdommer i tilsvarende
boliger. Felles for alle er at det er relativt ressurssterke grupper av foreldre som går sammen,
organiserer og sikrer fremdrift i prosjektene. En utfordring for kommunen i slike tilfeller kan
være at en ikke nødvendigvis sikrer bosetting av de ungdommene som etter kommunens
vurdering først bør bosettes utenfor foreldrehjemmet, en sikrer dermed ikke bosetting «etter
tur». Videre erfares det at det i noen grad er de best fungerende ungdommene som bosettes på
denne måten, mens de som har et større behov for bistand blir boende lengre i
foreldrehjemmet. En utfordring kan også være at det gjerne er de mest ressurssterke
foreldrene som initierer slike prosjekter, mens foreldre som kanskje har større behov for
bistand/hjelp, ikke har like lett for å engasjere seg i slike grupper.
Kommunen bør sikre at en tidlig kommer i dialog med foreldregruppene for å bidra med gode
råd, dele erfaringer fra tidligere prosjekter, og samtidig sikre at kommunen selv kan planlegge
fremtidig ressursbehov på et så tidlig tidspunkt som mulig. I tillegg bør det vurderes å
utarbeide en veileder som kan bidra til å forenkle og klargjøre de ulike steg i et slikt prosjekt,
sikre god kvalitet i prosjektene, sikre god kommunikasjon, og samtidig kunne bidra til å
redusere terskelen slik at også eventuelt mindre ressurssterke husstander kan delta. På neste
side er sentrale momenter/tiltak som kan danne utgangspunkt for en slik veileder gjengitt.
Det å eie egen bolig er en måte å etablere en trygg og varig bolig på for mennesker med
utviklings- eller funksjonshemming. Pårørende som ønsker denne modellen bidrar til å
fremskaffe et supplement til den hittil mer kjente formen for bosetting, som tilbys ved at man
leier en bolig fra kommunen på ordinær måte. Det vil være krevende for pårørende å
gjennomføre prosessen frem til innflyttingsklare boliger, det krever også at kommunen stiller
42
7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede
opp med nødvendig kompetanse og at utbygger/eiendomsutvikler er lydhør for de behov som
de pårørende og de fremtidige beboerne har.
Det varierer hvor mye kommunen vil være involvert i prosjektene. Pårørende har
hovedansvaret og kommunen bidrar med det som vil være mest nødvendig i det enkelte
prosjektet. Veilederen vil kunne være et verktøy for å få til en god start og kvalitet på
gjennomføring av prosjektet, den tenkes også å kunne være til hjelp for de involverte partene,
med tanke på bedre ressursutnyttelse, samarbeid og utforming. Kommunen har ikke utarbeidet
noen styringsmodell for slike prosjekter og legger i utgangspunktet heller ikke noen føringer
eller begrensninger i prosjektfasen. Det vil derimot kunne bli aktuelt å gi innspill underveis da
visse forutsetninger vil måtte oppfylles når kommunen skal tilby lovpålagte tjenester i
boligene. Dette vil også gjøre seg gjeldende ved finansiering av boligene ved utbygging og
senere kjøp, samt ved planlegging og gjennomføring av videre drift og utforming, særlig der
det planlegges personalenhet og base i bygget. Pårørende må være aktive bidragsytere, være
de som initierer og styrer prosessen. Kommunen vil kunne gi de nødvendige premissene og
føringene for hvordan prosessen skal/kan gjennomføres i henhold til det forventede resultat.
I tabellen under presenteres en oversikt over viktige temaer slike prosjekter bør avklare tidlig
i prosessen:
Hovedgrupper av tiltak
Mål for tiltakene
Eksempel på tiltak
Etablering av styre- og
arbeidsgrupper og sosiale nettverk
Organisering for å fastsette felles mål og
forpliktelser til prosjektet
Etablere godt fungerende styrings- og
arbeidsgrupper som har tydelige
resultatmål
Kartlegge og spesifisere boligbehov
Sikre god utnyttelse av tilgjengelige og
utprøvde hjelpemidler og teknologi
Kartlegge behov for beliggenhet,
størrelse, særskilte utformingsbehov
og behov for omsorgstjenester mm
Styre utviklingen av tilbudet som
blir gitt
Styrke brukerne og de pårørende sine
interesser og muligheter til medvirkning
og innflytelse
Engasjere pårørende – deres
engasjement er avgjørende for å
kunne bygge og drifte prosjekt av
denne modellen
Styring og kontakt mot aktuelle
instanser
De ulike etatene kan gjøre det enklere å
planlegge, å komme videre i prosessen, å
tilby kvalitet for både brukere og ansatte
Etablere kontakt med kommunen,
som kan tilby rådgiving i forhold til
jus, byggeprosess, tjenestebehov,
mulige finansieringsløsninger mm
Søke om finansiering
Undersøke hva og hvem det kan gis lån
til, for å få et realistisk bilde på de
økonomiske rammene for boligkjøpet
Levere søknad til f.eks kommunen,
Husbanken eller lignende
Etablere kontakt med mulige
utbyggere/selgere
Aktuelle boligprosjekter vil være
avgjørende og retningsgivende for
videre realisering og utvikling av
muligheter, mål og ønsker hos
pårørende- og brukergruppen
Kontakte kommunen, private
utbyggere og eller ulike boligbyggelag
43
7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede
God dialog med utbygger i
byggefasen
Kvalitetssikre det som skal leveres og
bygges gitt prosjektets økonomiske
rammer, behov og funksjonalitet
Å stille spørsmål og etterspørre behov
for bistand og kompetanse en ikke har
selv, vil være tidsbesparende og
effektivt
Avklare eierstrukturer og
retningslinjer for forvaltning, drift,
vedlikehold og bomiljø
Må være etterprøvbart for kommunen,
som vedtaksfester tjenestebaserte
ytelser knyttet til prosjektet. Må sette
premissene for videre oppfølging,
samvær og samarbeid
Innhente nødvendige tillatelser og
krav fra eks. bank, overformynderi,
tjenesteyter (kommunen) etc.
Nedfelle skriftlige avtaler om bruk og
disponering av felles areal,
baseleilighet mm
Inngå avtale om kjøp
De pårørende må forplikte seg til
deltakelse, og behov for individuelle
spesialtilpasninger må spesifiseres
Personrettede og prosjektrettede
låne- og tilskuddsordningene og evt.
annen finansierings må avklares
Ferdigstillelse og innflytting
Tjenestebehovet må være kartlagt og
oppdatert slik at kommunen har hatt
god anledning til å utarbeide
bemanningsplan i forkant
Overtagelse og oppstart av tjenester
forutsetter at ulike tjenester er
omsøkt og at boligene overføres fra
felles prosjekt til den enkelte bruker
Fraflytting og salg av boliger i
prosjektet
For å sikre at det i fremtiden også vil
tilkomme beboere som har ulike eller
tilsvarende funksjonshemninger eller
utviklingshemming
Valg av retningslinjer, utarbeide
vedtekter og rekrutteringskriterier
Bergensmodellen - Fra leie til eie
I de realiserte prosjektene har en registrert at et viktig element i den individuelle vurdering av
økonomi, betjeningsevne og utmåling av startlån har vært at søker har oppnådd status som
ung ufør, og dermed mottar en noe forhøyet uføretrygd fra NAV. I tillegg vil en med statusen
ung ufør ha en noe høyere statlig bostøtte, og dermed en noe høyere inntekt pr måned.
Dette har i de realiserte prosjekter vært avgjørende, uten disse forhøyede satser ville det ikke
vært mulig å ha en likviditet pr måned til å betjene de utgifter boligkjøpet medfører.
Dersom en på bosettingstidspunktet ikke har tilstrekkelig inntekt til å erverve boligen, kan en
se for seg bosetting etter samme mønster som i de «ordinære» foreldreinitiativene (omtalt
tidligere), men der enkelte av beboerne leier en bolig med «Fra leie til eie»- klausul. Boligen
vil da kunne erverves dersom økonomien skulle tillate det på et senere tidspunkt.
Kommunen har de senere år inngått 2 avtaler med utbyggere om ordinære kommunale
utleieboliger etter «Bergensmodellen», med slik «Fra leie til eie»-klausul, modellen forsøkes
både i borettslag og eierseksjoner. Etableres bosettingen i samarbeid med seriøse utbyggere
vil en slik modell kunne være et godt og nyttig virkemiddel for å bosette unge i gode og
varige boligløsninger.
Tiltak
Vurdere hvorvidt en skal anvende
metodikken som del av kommunens
strategi for bosetting av målgruppene
44
Ansvar
BHO
Tidspunkt
2014-2015
Kostnad
Driftsutgifter dersom modellen
iverksettes
8. Akuttovernatting og midlertidig botilbud
8. Akuttovernatting og midlertidig botilbud
Akuttovernattingstilbud
Bergen kommune har totalt 18 akuttovernattingssenger fordelt på 6 senger ved Strax-huset, 6
senger ved Omsorgsbasen for kvinner (Kirkens bymisjon) og 6 senger ved Bakkegaten bo- og
omsorgssenter (Frelsesarmeen). Ved sistnevnte overnattingstilbud disponerer politiet to av
sengene til bruk som alternativ til drukkenskapsarresten for personer med ikke utagerende
atferd. Akuttovernattingstilbudet er ikke å regne som et botilbud men som et tilbud for
personer som har et akutt behov for rom for natten. Gjestene ankommer om kvelden/natten og
forlater tilbudet om morgenen.
De siste årene har en i hovedsak erfart at tilbudet har vært tilstrekkelig dimensjonert til å
dekke registrert etterspørsel og behov. Den siste tiden har det imidlertid vært tilfeller med
underkapasitet, der Strax-huset har måttet avvise personer som ønsker overnatting. Samtidig
registreres det underforbruk av plasser hos Omsorgsbasen for kvinner. For å sikre en god
kapasitetsutnyttelse er det viktig at kommunen og de tre leverandørene koordinerer tilbudene
godt, og finner felles strategier og rutiner for å bedre utnytte totalkapasiteten.
Samtidig er det viktig å vurdere den totale kapasiteten, og iverksette nødvendige tiltak for å
øke denne dersom det skulle være nødvendig
Tiltak
Styrke kommunikasjon og rutiner for
å utnytte eksisterende kapasitet
optimalt
Kontinuerlig vurdere totalkapasitet
ifht etterspørsel
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014
BSBO
Løpende
Kostnad
Midlertidige botilbud med døgntilsyn
Kommunene har i henhold til Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen,
§ 27, en forpliktelse til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.
De midlertidige botilbudene kommunen har avtale med, er differensierte med henblikk på
målgrupper. De fleste tilbudene er innrettet mot personer som er i aktiv rus, men det er også et
midlertidig botilbud til personer som ønsker å være rusfrie. Bergen kommune har to ulike
avtaler om levering av midlertidige botilbud:
 Midlertidige botilbud med døgntilsyn. Disse driftes av frivillige/ideelle organisasjoner
og finansieres dels av et grunntilskudd og dels av at NAV sosialtjeneste betaler en
døgnpris
 Midlertidige botilbud med kvalitetsavtale. Bergen kommune har pr. 2013, avtale med
to private leverandører. I disse botilbudene betaler NAV sosialtjeneste døgnpris
45
8. Akuttovernatting og midlertidig botilbud
Bergen kommune drifter i tillegg Myrsæter bo- og rehabiliteringssenter, som er et midlertidig
botilbud for personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk. Myrsæter bo- og
rehabiliteringssenter er et rusfritt tiltak. Tilbudet er til klienter som ønsker en endring og har
tatt et standpunkt i forhold til rus.
Aktuell situasjon – midlertidige botilbud
Bergen kommune har gjennom de siste 10 år hatt en positiv utvikling der omlag 340 tidligere
bostedsløse i dag bor i egen leilighet med booppfølging. I samme periode er antall
leverandører av midlertidige botilbud med kvalitetsavtale redusert fra 15 til 2 leverandører.
Bergen kommune ved NAV sosialtjeneste gjennomførte i april 2012 en hurtigkartlegging av
personer i Bergen som er helt bostedsløse, som bor i midlertidige botilbud med
kvalitetsavtale, midlertidige botilbud med døgntilsyn, samt de som bor i midlertidige botilbud
uten driftsavtale med kommunen. Totalt resulterte dette i 235 personer. I tillegg finnes det
bostedsløse i fengsel, institusjonsbehandling, på omsorgsinstitusjoner eller som bor rundt
omkring hos familie, venner, bekjente. Denne gruppen vil en få bedre oversikt over gjennom
foranalysen som er under arbeid i forbindelse med boligsosialt velferdsprogram. De 235
personene som ble kartlagt, er videre av NAV sosialtjeneste vurdert å kunne nyttiggjøre seg
følgende tilbud:
20 % kan bo i egen leilighet uten bo-oppfølging
14,9 % kan bo med sporadisk oppfølging
31, 5 % vil ha behov for tett oppfølging i bolig
14.5 % personer vurderes å trenge en boform med tilknyttet personalbase og
23,4 % har behov for en boform med døgnbemanning
29,8 % av de 235 som ble kartlagte var kvinner og 70,2 % var menn. 14,9 % var under 25 år
og 5,1 % var over 50 år.
57,4 % bor i midlertidige botilbud kommunen har inngått driftsavtale med, 21,2 % oppgis
som bostedsløse /uten fast bolig og 21,2 % bor i midlertidige tilbud kommunen ikke har
avtaler med (hotell, pensjonat, campinghytte og lignende).
Bruk av midlertidige botilbud i 2013:
Midlertidig
botilbud
Døgntilsyn
Kvalitetsavtale
Uten avtale
Total antall
beboere
236
300
260
Kvinner
Menn
50
80
84
186
220
176
Kostnad i
perioden
15,1 mill.
11,9 mill.
6,8 mill.
Økt boligtilgang vil redusere behovet for midlertidige boliger, noe som vil redusere NAV sine
utgifter til midlertidige botilbud. Samtidig viser kartlegging i NAV at et flertall bostedsløse
vil trenge tett bo-oppfølging, herunder botilbud med base eller døgnbemanning, for å kunne
46
8. Akuttovernatting og midlertidig botilbud
bo i egen bolig. En redusert bruk av midlertidige botilbud vil kunne være med på å finansiere
denne bo-oppfølgingen. Etablering av boliger med personalbase slik som på Lonemarka og i
Bjørnsonsgate, er strategiske tiltak for å redusere bruken av midlertidige botilbud for personer
med behov for tett oppfølging i sin bosituasjon.
Bjørnsonsgate 4, 33 enheter, tas i bruk mars/april 2014.
I forbindelse med deltakelse i det Boligsosiale velferdsprogrammet, skal kommunen i
samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), gjennomføre en analyse
som har som mål å kartlegge bolig- og tjenestebehov blant bostedsløse i Bergen. Analysen
forventes ferdigstilt våren 2014.
47
9. Booppfølging
9. Booppfølging
Hva er booppfølging?
En vellykket bosetting av en vanskeligstilt husstand kan avhenge av flere faktorer enn en god
bolig. For å sikre at boforholdet varer ved, og mestres på en god måte, vil ulike husstander ha
ulike behov for bistand, rådgivning og oppfølging. I Bergen, har kommunen over mange år
jobbet med oppfølging av flere aspekter i husstanders liv. I tillegg til å bedre den enkeltes
ferdigheter og mestringsevne, vil gode booppfølgingstjenester også kunne bidra til en bedre
håndtering av vedlikehold av boligen, og et bedre forhold til naboer og bomiljø generelt.
Arbeidet er primært knyttet opp mot boforholdet, men kan også omfatte andre forhold i
beboerens liv. Oppfølgingen omfatter veiledning, opplæring og ferdighetstrening gjennom
deltakelse i beboerens hverdagsliv.
I Boligmeldingen omtaler vi ikke tjenester som hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Dette er
tjenester som gis i regi av BHO til eldre og syke. Det er likevel slik at en del av de personene
som mottar booppfølging samtidig har behov for, og mottar hjemmehjelp og
hjemmesykepleie. Det ytes videre tjenester fra ulike enheter hjemmehørende i Etat for psykisk
helse og rustjenester, til beboere i ulike botiltak, både i enkeltanlegg og ambulerende. Disse er
ikke omtalt i dybden i fortsettelsen, men vil i noen grad kunne tangere og overlappes av
booppfølgingstjenester gitt av sosialtjenesten i NAV.
48
9. Booppfølging
Det konkrete innhold i booppfølgingen vil variere fra person til person, avhengig av
livssituasjon, mestringsnivå, og de konkrete utfordringer den enkelte ønsker å adressere. I
figuren over er en del av de mer vanlige temaer for innhold i oppfølgingen nevnt, men listen
vil være relativt utømmelig. Booppfølging kan dreie seg om alle aspekter i hverdagslivet til
den enkelte person, som vedkommende ønsker og trenger bistand til å håndtere.
Kommunen har enkeltanlegg der det gis booppfølging til beboerne med utgangspunkt i en
base i anlegget. I tillegg gis det ambulerende oppfølging til husstander i enkeltboliger, både i
kommunale utleieboliger, private leide boliger, og til husstander som eier sin egen bolig. Type
boforhold er ikke avgjørende, men hvilket behov for bistand husstanden og enkeltindividene
har. I 2013 har sosialtjenesten i Bergen ved inngangen til desember gitt booppfølging til 364
personer med behov for dette. I budsjettet for 2014 er det satt av nye 5,5 millioner til
booppfølging, og i økonomiplanen for 2015 er avsatt ytterligere 6,5 millioner.
Gjennomgang av eksisterende organisering av tjenestene
Bergen kommune yter i dag som nevnt over booppfølgingstjenester fra ulike tjenester til
personer med rus- og psykiske helseproblemer. Disse tjenestene har utviklet seg fra ulike
fagtradisjoner, men har mange fellestrekk. Mange brukere har overlappende
kompetansebehov.
I forbindelse med en økt satsing på boliger til vanskeligstilte og utprøving av nye modeller for
booppfølging, ser en behov for en helhetlig gjennomgang av booppfølgingstjenestene.
Følgende momenter legges til grunn ved en kommende gjennomgang av
booppfølgingstjenestene:
 Lage en fullstendig oversikt over alle tjenester som gir booppfølging innen rus og
psykisk helse
 Beskrive dagens organisering og gi en vurdering av sterke og svake sider ved
denne
 Utarbeide forslag til fremtidig organisering av booppfølgingstjenestene i Bergen
kommune, basert på erfaringer med dagens organisering
 Ha fokus på faglige dimensjoner, kost-nytte vurderinger og hensynet til effekt og
nytte for brukerne
 Vurdere hvilke tjenester som bør forankres i lokale tjenester, og hvilke som bør
være byomfattende.
 Særlig vektlegge samhandlings- og synergiaspekter, både internt i Bergen
kommune og mot andre samarbeidspartnere
Tiltak
Gjennomgå eksisterende
organisering av
booppfølgingstjenestene
Øke kapasitet i takt med økt
behov/økt bosetting
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014
Kostnad
BSBO
2014-2020
Økte driftskostnader
49
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
I det følgende vil det gis en kort gjennomgang av kommunens boligmasse. Boligprogrammet
som startet etter sist boligmeldingen vil oppsummeres, og en vil beskrive målgrupper og
utfordringer en fortsatt registrerer. Avslutningsvis vil en redegjøre for hvordan en fremover
kan arbeide for å løse noen av utfordringene, og hvilke hensyn som bør vektlegges ved
utforming av strategier på området.
Generelt
Bergen kommune disponerer totalt 5450 utleieboliger. Av disse, eier kommunen selv 5250
boliger, mens 200 er boliger etter «Bergensmodellen», hvor kommunen disponerer boliger i
anlegg, eid og forvaltet av boligbyggelag og private. Av totalantallet på 5450 er omlag 2100
boliger omsorgsboliger (og liknende), mens 3350 er boliger for andre vanskeligstilte.
På 90-tallet ble det solgt nærmere 700 kommunale utleieboliger til boligbyggelag. Tidlig på
2000-tallet var Bergen kommune på Robæk-listen, og kunne dermed ikke ta opp lån for å
investere i nye boliger for vanskeligstilte.
Bruksformål
Ordinære utleieboliger
Trygdeboliger
Omsorgsboliger
Utviklingshemmede
Psykiatri
Flyktning
Presteboliger
Annet
Bergensmodellen
Sum
1994
3236
1481
0
223
0
306
43
71
0
5360
2004
2744
1564
0
435
105
83
43
202
172
5348
2013
3065
492
856
520
273
0
40
0
204
5450
Ansvarlig tildeler
BSBO-Boligetaten
BHO/BSBO
BHO
BHO
BSBO-Forvaltning
BSBO
BKNIK
BSBO
BSBO-Boligetaten
Boligprogrammet 400+
I oppfølgingen av Boligmeldingen fra 2006, ble det igangsatt et program for å anskaffe 400
flere, ordinære utleieboliger til bruk for husstander i «boligkøen».
Programmet startet i 2008-2009 med et optimistisk ønske om økt samarbeid med
boligbyggelag og Husbanken etter «Bergensmodellen». Samarbeidet viste seg imidlertid
vanskelig å realisere, da en møtte hindringer i form av bla EØS-krav for å hindre offentlig
subsidiering og innkjøpsregelverk. Det ble dermed slik at de 400 boligene i hovedsak måtte
realiseres gjennom ordinære kjøps- og byggeprosesser fra kommunens side. Per 1. november
2013 var 197 boliger tatt i bruk, mens de resterende 203 er i ulike stadier av gjennomføring.
Med ferdigstillelse av Bjørnsonsgate 4, i 2014 vil 230 boliger være ferdigstilt og tatt i bruk.
For noen av prosjektene som er under planlegging hefter det fortsatt noe usikkerhet, i form av
tomteavklaringer, reguleringsprosesser med mer. En forventer likevel at de fleste prosjektene
vil kunne være ferdigstilt og tatt i bruk i løpet av 2015.
50
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
Fra 2008 ble det satt av investeringsmidler i budsjett og økonomiplan, og beløpet har vært
stigende i årene etter. I sum har det vært avsatt 723,1 millioner for å realisere de 400 boligene.
2008
32
2009
35,8
2010
110
2011
187
2012
187
2013
171,3
Sum
723,1
Strategier
Boligene realiseres på ulike måter. En anvender egne tomter, ber om tilbud på bygg med tomt
fra markedet, benytter kommunal forkjøpsrett(leiegårdsloven), kjøper enkeltleiligheter for
slag i markedet, og samarbeider med boligbyggelag/private utbyggere etter
«Bergensmodellen».
Tilgang på tomter
En betydningsfull utfordring som en tidlig støtte på var tilgang på egnede tomter. Bergen
tomteselskap er ikke lenger i besittelse av en stor portefølje eiendommer, og det har vært
svært vanskelig å få tilgang på arealer herfra. Kun 4 anlegg realiseres på tomter ervervet fra
tomteselskapet. I tillegg er ett prosjekt under regulering der en anvender en tomt fra Etat for
eiendoms portefølje.
Respons i markedet
Ved flere anledninger er det gjennom utlysing i markedet, bedt om tilbud på bygg med tomt.
4 slike utlysninger har ikke gitt resultat, dvs at en ikke har mottatt realiserbart tilbud. Det kan
være flere årsaker til dette:
For det første er det slik at en i boligprogrammet har størst behov for å anskaffe 1 og 2 roms
boliger, for å bosette enslige. Dette er ikke nødvendigvis i samsvar med de prosjekter som
besittes /planlegges av utbyggere, og det synes å være liten vilje til å omprosjektere for å
imøtekomme kommunens ønsker. Videre kan det være få prosjekter som samsvarer med
kommunens ønske om antall enheter. Mange utbyggere har større prosjekt i porteføljen, mens
vårt ønske er å unngå prosjekter med særlig flere enheter enn 20-25 boenheter. I tillegg er det
nok slik at det kan være en skepsis til kommunens målgrupper, og da særlig vanskeligstilte
med utfordringer knyttet til rusmiddelavhengighet. Vi er kjent med at utbyggere vegrer seg
for å tilby prosjekter til kommunen, i frykt for at dette vil påvirke fremtidig salg av
nærliggende boliger.
Tidsbruk i regulering, planlegging og bygging
Utviklingstiden fra et areal fremstår som aktuelt til et boligbygg kan tas i bruk, er en lang og
tidkrevende prosess. Det vil i beste fall kunne ta ca. 3 år, og ofte 5-7 år fra start til mål.
Dersom det kreves ny reguleringsplan vil denne prosessen oftest ta minst 2 år. Deretter skal
detaljprosjektering og byggesaksbehandling foretas, før en kan utlyse selve byggeprosessen i
markedet. Innkjøpsprosessen vil kunne ta 3-4 måneder, og selve byggeperioden ofte 13-15
måneder. Over er det redegjort for at de største budsjettmidlene til programmet ble gitt i 20102013, og det er dermed en naturlig konsekvens at flertallet av boliger da kan tas i bruk fra
2012 og utover.
51
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
Usikkerhet rundt Husbankens medvirkning
Sommeren 2013 endret Husbanken og Kommunal- og regionaldepartementet sine interne
retningslinjer for tildeling av boligtilskudd til utleieboligprosjekter. Uten å forespørre
kommunene gjennom høringsprosesser, ble det innført en praksis der en ikke lenger gir
boligtilskudd til samlokaliserte boliger. Det er fra Husbankens side gitt uttrykk for at det ikke
er ønskelig med boliganlegg der antall enheter overstiger 4-6, og at det fleste vanskeligstilte
bør bosettes i ordinære bomiljøer med ambulerende oppfølgingstjenester. Kommunen har fått
avslag på søknad om boligtilskudd til anlegget i Bjørnsonsgate 4, som er innflytningsklart i
mars/april d.å. For anlegget i Merkurveien med 14 enheter, som også er under oppføring, gav
Husbanken først avslag på søknad om boligtilskudd, men innvilget senere tilskudd etter klage
fra kommunen. Dette skaper noe usikkerhet om de økonomiske rammebetingelsene i
sluttføringene av boligprogrammet, og evt. videre satsing på flere utleieboliger. Kommunen
har påklaget avslagene og har skriftlig orientert KMD om denne praksis og vært i møte med
statssekretær og administrasjon i KMD for å drøfte problemstillingen.
Realiserte anlegg i boligprogrammet
Navn
Antall enheter
Tatt i bruk
Kostnad
Anskaffelsesmetode
Storhaugen
3
2008
6,3
Diverse
Enkeltleiligheter, brukt
3
2009
5,3
Enkeltleiligheter
Fagerdalen
18
2010
5,0
Diverse
Øvre Sædalsvei
16
2010
33,0
Bygg med tomt
Bjørndalsmarken, Walde
20
2010
0
Bergensmodellen
Myrholtet
47
2011
52,3
Forkjøp
Ulsberglia
10
2011
21,0
Bygg med tomt
Mjeldheim, Walde
12
2012/2013
0
Bergensmodellen
Enkeltleiligheter
8
2012/2013
19,1
Enkeltleiligheter
Rådalslien
18
2013
47,2
Egen tomt - BTS
Statsmin Michelsensvei 22
5
2013
16,8
Forkjøpsrett
Solheimslien 68, SIB
13
2013
0
Diverse
Lonemarka
24
2013
49,9
Bygg med tomt
255,9
Sum:
197
Anlegg under bygging/planlegging
Navn
Antall enheter
Tas i bruk
Kostnad
Anskaffelsesmetode
Bjørnsonsgate 4
32
2014
53,5
Forkjøpsrett
Diverse enkeltleiligheter
18
2014-2016
28,0
Enkeltleiligheter
Bolig for alle
20
2014
0
Bergensmodellen
Merkurveien 1
14
2014
45,6
Egen tomt – BTS
Merkurveien 2
12
2015
44,0
Egen tomt – BTS
Steinsvikveien
10
2015
23,0
Egen tomt – BTS
Olsokfjellet, SBBL*
20
Uviss
0
Bergensmodellen
Arna Urban
16
2015
0
Bergensmodellen
Generell utlysning i
20
2015
40,0
Bygg med tomt
markedet
Steinestøveien
21
2015-2016
53,2
Egen tomt- EFE
SIB, nybygg i samarbeid
20
2016-2017
0
Bergensmodellen
287,3
Sum:
203
*Prosjektet vil muligens bli omarbeidet, og antall enheter vil da kunne bli redusert. Fremdrift pr d.d er uviss.
52
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
Bjørndalsmarken, 20 enheter, tatt i bruk 2010
Rådalslien, 18 enheter, tatt i bruk 2013
Merkurveien, tas i bruk 2014/2015
53
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
Søknader, tildelinger, ventetider
I 2012 ble tildelingskriteriene for kommunale utleieboliger justert i byrådssak 1015-12.
De gjeldende kriterier vurderes som hensiktsmessige, og det vil ikke her bli tatt til orde for
nye endringer.
I dette avsnitt vises statistikk på søknadsmengde, antall boliger som tildeles, samt ventetider
for de som er registrert i boligkøen hos Boligetaten. Det siste året har en registrert et noe
økende antall søknader om ordinære kommunale utleieboliger. Samtidig registrerer det at
flere boliger er ledig for tildeling. Dette skyldes åpenbart at flere nye boliger tas i bruk, i
tillegg kan en årsak være at flere boliger frigjøres som følge av «Fra leie til eie-prosjektet».
Nøkkeltall, søknader, tildelinger, ventetider
Tekst
2010
2011 2012
1.tert 13 2.tert 13
3.tert 13 2013
Boliger ledig for tildeling, antall
325
340
373
155
165
91
411
- hvorav tildelinger til
Introduksjonssenteret
82
90
78
19
36
21
76
Antall søknader mottatt
1054
1031
1041
380
424
398
1202
Antall søknader innvilget (tatt inn i
køen)
374
418
384
158
142
200
500
Antall kvalifiserte boligsøkere
386
424
427
408
387
434
434
Barnefamilier på venteliste
24
22
21
21
Ungdom under 25 år på venteliste
50
34
69
69
Alle
14.7
14,1
13,9
13,9
Enslige/par uten barn på venteliste
15,2
14,6
14,3
14,3
Barnefamilier på venteliste
6,3
5,7
6,3
6,3
Ungdom under 25 år på venteliste
10,5
12,9
9,6
9,6
Alle
15,4
12,5
10,5
13,7
Enslige/par uten barn
25,4
20,5
23,4
23,0
Barnefamilier
2,8
3,9
4,4
3,7
Ungdom under 25 år
9,8
4,8
4,4
4,9
Ventetid, de som står i køen (mnd)
Ventetid, har fått tildelt (mnd)
I 2013 har en startet kartlegging og rapportering av flere nye indikatorer/nøkkeltall som
belyser utvikling i boligkøen og ventetider. Det er i 2013 registrert en økning i antall
54
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
søknader, og en økning i antall husstander som kommer inn i boligkø. Dermed har køen økt
noe, til tross for at flere nye boliganlegg er tatt i bruk. Samtidig registreres en noe kortere
gjennomsnittlig ventetid. Dette skyldes at en i større grad er i stand til å bosette husstander
som har ventet lenge, noe som igjen skyldes økt kapasitet i oppfølgingstjenester, eksempelvis
ved anlegget på Lonemarka.
Etter hvert som flere nye boliganlegg ferdigstilles og tas i bruk, forventes det en ytterligere
nedgang i ventetider, samt en nedgang i antall personer i kø. I budsjett og økonomiplan 20142017 er følgende målsettinger angitt for boligkø og ventetid:
Mål
Indikator
Redusere
«boligkøen» ved å
etablere flere
utleieboliger
Antall godkjente
husstander med
vedtak om
boligtildeling
(boligkø).
300
Kortere ventetid
Antall som har ventet
lenger enn 12 mnd
Antall som har ventet
lenger enn 24 mnd
150
75
160
< 10
0
68
Redusere
ventetiden til de
som har ventet
lengst
Mål for 2014
Innen utgangen av
2017
< 100
Status pr 2013
434
For å realisere disse ambisiøse målene i fht ventetider er det av avgjørende betydning at en
fortsetter oppbygging av kapasitet i bo-oppfølgingstjenestene. Kun ved å gi tilstrekkelig
bistand til å mestre boforholdet kan en sikre at de mest vanskeligstilte husstandene bosettes i
egen bolig.
Målgrupper
I det følgende gjennomgås situasjon og utfordringer for en del av de ulike målgruppene som
etterspør ordinære kommunale utleieboliger, og boligrelaterte tjenester fra kommunen.
Alvorlig psykisk syke
De aller fleste brukere av psykiske helsetjenester bor i alminnelige boliger, som de enten eier
selv, leier på det private markedet eller leier fra kommunen. En svært stor andel av dem bor
alene. Erfaring viser at 15 – 20 % av alle med en alvorlig psykisk lidelse trenger en særlig
tilrettelegging for å mestre å bo utenfor institusjon. Bergen har i dag rundt 330 brukere som
har det vi kaller et tilrettelagte botilbud. Her har boligene enten en særlig beliggenhet, en
særlig organisert tjeneste knyttet til seg, et tilbud om sosial fellesskap eller flere av disse
elementene på en gang.
55
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
Grovt kan vi dele inn disse botilbudene i disse 6 kategoriene:
Kategori
Samlokaliserte boliger
Boteam
Botilbud og
tjenesteyting
Boliger for beboere med psykiske lidelser.
Ingen tjenestebase eller fellesarealer.
Ambulante og individuelle tjenester tilbys.
Bemanning og
etterspørsel
Det er ingen kø som venter på slikt tilbud i dag, da en
ordinær utleiebolig stort sett dekker samme behov.
Fakta
2 prosjekter med til sammen 19 boliger.
Byggene ligger i Bergenhus.
Individuelle husleieavtaler.
Beboerne har en strukturert avtale om
oppfølging fra Boteamet – i eget hjem, eller i
tjenestebasen.
Brukerne bor gjerne i samme nærområde, men
uten å være naboer.
Boteam er et attraktivt og fleksibelt tilbud, som
bør bygges videre ut.
Bemanningen er i de fleste 0,20 årsverk pr
beboer eller mindre.
5 boteam med til sammen 71 boliger.
Individuelle husleieavtaler.
Kategori
Bofellesskap med dagtjenester
Bofelleskap med døgntjenester
Botilbud og
tjenesteyting
Sosialt fellesskap tilbys i husets fellesareal.
Egen base for bemanning i huset.
Siden starten har det skjedd en god del tilfriskning
blant beboerne og flere har flyttet til en mer
selvstendig boform de siste årene.
Andre har blitt mer hjelpetrengende og trenger
tilbud på psykogeriatrisk avdeling eller andre tyngre
hjelpetilbud.
Det er ikke behov for å øke antall plasser.
Det er mellom 0,25 - 0,50 årsverk pr beboer.
Bemannes på dagtid, kveld og helg.
Alle har egen tjenestebase og felles dagligstue.
Bemanning og
etterspørsel
Beboerne her er i snitt mer hjelpetrengende enn
kategoriene over og har bodd her kortere tid.
Det er få som flytter ut.
Fakta
14 bofelleskap med tilsammen 117 boliger.
Etablert mellom 1993 og 2009.
Samlokalisert med mellom 5 og 12 boliger i hvert
anlegg.
Individuell husleieavtale.
Bemanningen er ca 1,0 årsverk pr beboer.
Døgnbemannet med våken eller hvilende vakt.
Det er 18 som trenger et slikt tilbud. Kun søkere
som er utskrivningsklare fra DPS og sykehus ville
kunne fylle et nytt slikt tilbud.
10 bofellesskap med til sammen 81 boliger .
Boligene er samlokalisert med 8 – 10 boliger i
hvert anlegg.
Boligene er etablert mellom 2002 og 2010.
Individuell husleieavtale.
Kategori
Bosenter
Psykogeriatrisk avdeling
Botilbud og
tjenesteyting
«Bolig for heldøgns omsorg» Det betyr at i tillegg til husleie og strøm inngår også
utgifter som f.eks medisiner, miljøtjenester, måltider
og oppsøkende fastlegetjenester etc.
Beboerne i bosenter er gjennomgående de svakest
fungerende og kan her få mer omsorg og
beskyttelse, og hjelp til struktur i hverdagen.
De kan likevel leve individuelle liv – og velge selv
hvor mye de deltar i fellesskapet.
Det er liten utflytting fra bosentre.
Vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven og
beboerne betaler etter vederlagsforskriften.
Bemanningen er i overkant av 1 årsverk pr beboer,
og flere av bosentrene har etablert medleverturnus.
4 bosentre med til sammen 41 beboere.
(Helse Bergen drifter i dag tilbud for 19 beboere på
Knappen og Tertnes, som alle har omfattende behov
for både behandling og omsorg. Det er ønskelig at
Bergen kommune overtar driften av disse)
Dette er for alvorlig psykisk syke personer som
har ulike somatiske tilleggslidelser og som
trenger omfattende pleie og medisinsk
oppfølging.
Bemanning og
etterspørsel
Fakta
Tall pr 27.01.2014
56
Behovet dekker bra, en eventuell utvidelse av
tilbudet må ta utgangspunkt i beboere som
allerede er i sykehjem, i andre avdelinger.
Ved tre av byens sykehjem er det etablert egne
enheter for alvorlig psykisk syke, med til
sammen 28 plasser.
De fleste beboerne er fra 60 til 85 år, men noen
få er under 60.
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
Utviklingstrekk i etterspørsel/brukergrupper
Det er noen klare trender i etterspørselen etter
 Færre får lange
botilbud for alvorlig psykisk syke:
institusjonsopphold i
 Det er færre som har eller får lange
spesialistinstitusjonsopphold i spesialisthelsetjenesten.
helsetjenesten
Det betyr at det i fremtiden ikke vil være så
mange som søker botilbud etter 10 – 15 år i
 Mer behandling vil
institusjon, slik mange av dagens beboere har
foregå ambulant
gjort
 En større andel av
 Mer behandling vil foregå ambulant, det betyr
søkerne vil bruke og
at søkerne til botilbudene vil være yngre og i
misbruke rusmidler
en mer aktiv fase av sin sykdom. En større
andel vil flytte direkte fra foreldrehjemmet
 Grensen for å bli
 En større andel av søkerne vil bruke og
oppfattet som
misbruke rusmidler, noe som vil komplisere
utskrivningsklar har
vært i endring de
behandlingen og hjelpen vi skal gi. Dette gir
senere år
store etiske og faglige utfordringer, særlig der
boligene er samlet. Alvorlig psykisk syke som
 Stadig flere som søker
ikke benytter rusmidler kan bli eksponert for
botilbud innen psykisk
dette fra naboer og selv utvikle rusproblemer
helse som ikke er
de ikke har hatt før de flyttet inn. Rusbruk kan
alvorlig psykisk syke,
også skape utrygghet hos medbeboere, og
men har andre typer
utløse kriser og forverring av symptomer
psykiske diagnoser
 Grensen for å bli oppfattet som
 Samhandlingsutskrivningsklar har de siste år vært i endring,
reformen vil forsterke
slik at flere med alvorlige lidelser, vil søke
de trendene som
bolig med kommunale tjenester. Dette gjelder
allerede finnes, med
også personer med adferd som kan oppleves
kortere opphold i
sjenerende og eller potensielt farlig
spesialisthelsetjenesten,
 Det er stadig flere som søker botilbud innen
mindre bruk av
psykisk helse som ikke er alvorlig psykisk
døgnopphold og mer
syke, men har andre typer psykiske diagnoser
ambulant behandling
som ADHD, Aspergers syndrom, svære
og en stadig større
angstlidelser mm. Disse egner seg ikke alltid
forventning til at de
til å bo sammen med personer med psykoser
kommunale
som er de vi i dag prioriterer til tilrettelagte
tjenestene skal være
botilbud. I tillegg er det for få boliger i disse
kompetente og
tilgjengelige hele
tilbudene
døgnet
 Samhandlingsreformen vil forsterke de
trendene som allerede finnes, med kortere opphold i spesialisthelsetjenesten, mindre
bruk av døgnopphold og mer ambulant behandling og en stadig større forventning til
at de kommunale tjenestene skal være kompetente og tilgjengelige hele døgnet. Her vil
tjenestene i DPS og kommune møtes, og til dels kunne overlappe hverandre.
Reformen vil også fordre fokus både på ressurseffektivitet og faglighet.
57
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
Nye virkemidler
 I forhold til de aller mest behandlings- og omsorgstrengende er det behov for nye bomodeller både når det gjelder finansering og organisering. Idealene om normalisering
av levekår og inkludering i samfunnet må kombineres med høy faglighet i behandling
og miljøtjenester, og også med hensyn til samfunnsbeskyttelse. Det bør finnes nye
modeller for «spleiselag», både økonomisk og faglig, og med hensiktsmessig juridisk
forankring av tjenestene
 Det bør legges til rette for at de som ikke lenger trenger å bo i bofellesskap eller
bosentre får gode muligheter til å flytte til en mer selvstendig bosituasjon. Dette bør
skje ved å tilby boliger med en beliggenhet som gjør at beboerne kan opprettholde
relasjonen til de samme hjelperne som før, både i kommunen og på DPS. Dette vil
kunne fremme både den enkeltes tilfriskning og gi muligheter for en bedre utnyttelse
av kommunens samlede ressurser
 Alle de kommunale utleieboligene bør sees under ett som potensielle ressurser for å
bosette personer med oppfølgingsbehov pga psykiske lidelser, og ressursene til booppfølging må benyttes enda mer fleksibelt enn i dag
For liten kapasitet i dagens virkemidler
Blant de tilrettelagte botilbudene er det i dag for liten kapasitet til de døgnbemannede
tilbudene. Her er det for mange som venter for lenge i spesialisthelsetjenesten. Det mangler
30 plasser i slike tilbud for å komme i rimelig balanse mellom tilbud og etterspørsel. Samtidig
er det bruk for en tydeligere avklaring for når en pasient i spesialisert behandling er klar for å
flytte til en kommunal bolig. Det er også for liten kapasitet til oppfølging i Boteam der
personer kan få tett oppfølging uten å bo i fellesanlegg. Dette har vist seg å være faglig gode,
ressurseffektive og fleksible botilbud som i stor grad kan benyttes i eksiterende boligmasse.
Dette er tilbud som også kan benyttes til personer med mer midlertidige oppfølgingsbehov og
personer som ikke tilhører gruppen alvorlig psykisk syke. I slike tilbud kan kompetanse og
oppfølging lettere følge brukeren og justeres uten at brukeren flytter. I fremtiden vil særlig
boliger til personer med ROP lidelser (Rus Og Psykisk lidelse) etterspørres. De fleste av disse
boligene bør ligge i vanlige bomiljø, men noen må også ligge utenfor ordinære bomiljø. Det
er for få «boliger uten naboer», eller også kalt «småhus», for en mindre gruppe brukere som
har en livstil som ikke egner seg for nære naboskap.
Mulige løsninger
Kommunen er i dialog med Helse Bergen om mulig overtakelse av Knappentunet, og
boliganlegget i Moldbakken 9. Disse eiendommene har omgivelser som er vant til beboere i
denne målgruppen, og har dermed en noe høyere toleranse for vanskeligstilte i sine
omgivelser. Det vil være viktig å utnytte denne muligheten til å etablere større kapasitet i
botilbud for denne målgruppen når Helse Bergen ikke lenger vil anvende disse eiendommene.
Investeringskostnader vil måtte påregnes til rehabilitering/oppussing, men en vil kunne oppnå
en noe lavere innkjøpspris da deler av anleggene er omfattet av «Anger-avtalen» fra tidlig 70tall.
58
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
Tiltak
Etablere flere tilrettelagte botilbud.
30 plasser fordelt på 3
bosentre/bofelleskap
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014-2018
Kostnad
Investeringsmidler og driftskostander
Flyktninger
Bystyret i Bergen vedtok 30.10.2013 at kommunen skal bosette 300 flyktninger i 2013, og
350 flyktninger hvert år i perioden 2014-2016. I tillegg til dette tallet regner en med at det
årlig vil komme 100 personer på familiegjenforening. Dette vedtaket innebærer at Bergen skal
bosette et rekordhøyt antall flyktninger i årene fremover. Det er en forutsetning for vedtaket at
kommunen ikke skal bruke en større andel av de kommunale boligene på bosetting enn den
gjør i dag. Årlig blir rundt 25 % av ledigmeldte kommunale boliger, stilt til disposisjon for
bosetting av flyktninger. Det er ikke mulig å øke denne andelen uten at dette vil gå utover
ventetiden for andre som har behov for en kommunal bolig.
Bosetting av flyktninger 2008-2016
Flyktninger
Familiegjenforente
2008
200
122
2009
282
144
2010
240
97
2011
203
64
2012
270
106
2013
306
99
2014 2015 2016
350 350 350
100 100 100
Totalt
322
426
337
267
376
405
450
450
450
Flyktningene kommer fra mange ulike land men det er en tydelig overvekt fra Eritrea og
Somalia. I årene fremover forventes det også en vekst i flyktninger fra Syria. Det store
flertallet av flyktningene er enslige. Rundt 70 % av de som satt i mottak pr 30.09.2013 og
ventet på bosetting i en kommune, var enslige voksne. Dette medfører at det primært er behov
for 2-roms leiligheter. Dette er også den boligstørrelsen det er mest press på i den kommunale
boligporteføljen.
Bergen kommune har ikke muligheter til å bosette 350 flyktninger utelukkende ved å bruke
den kommunale boligmassen. Til tross for at kommunen har en vekst i den kommunale
boligmassen vil ikke kommunen få et antall
til disposisjon de nærmeste årene, som kan
Dersom Bergen kommune skal klare å
imøtekomme etterspørselen et slikt
bosette i tråd med anmodningen fra IMDi må
en stor andel av flyktningene selv finne seg
bosettingsnivå vil medføre. Dersom Bergen
bolig i det private leiemarkedet
kommune skal klare å bosette i tråd med
anmodningen fra IMDi må en stor andel av
flyktningene finne seg bolig i det private
leiemarkedet. De siste årene har Bergen kommune lagt til rette for at flyktninger som kan
finne bolig på egenhånd kan få bosetting i kommunen. Introduksjonssenteret for flyktninger
har ansatt en person som jobber med å følge opp disse kontraktene. Dette er en strategi som
Bergen kommune har lykkes godt med de siste årene. Et klart flertall av nybosatte flyktninger
finner bolig selv. I 2012 fant 105 av 184 bosatte familieenheter seg bolig på egenhånd og
denne fordelingen er omtrent lik for 2013. Personer knyttet til Introduksjonssenteret har fått et
59
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
godt rykte blant etablerte utleiere i Bergen og det er også en tendens til at veletablerte
personer med flyktningebakgrunn kjøper boliger der de leier ut rom eller hybler til
nyankomne flyktninger. Det er også positivt at en nylig gjennomført holdningsundersøkelse
viser at et stort flertall av bergenserne er positive til å leie ut til personer med
innvandrerbakgrunn.
Fordeling boliger av bosatte flyktninger
Kommunal bolig
2012
79
2013
74
Godkjente private kontrakter
105
127
Type leieforhold
Et «strammere» utleiemarked i Bergen vil kunne være en begrensing på bosettingen. Det gir
imidlertid grunn til optimisme at mange flyktninger i løpet av de siste årene, hvor det har vært
et «stramt» boligmarked, har klart å skaffe seg bolig på denne måten. I perioder har
Introduksjonssenteret for flyktninger måttet legge begrensinger på antallet bosettinger av
flyktninger med private kontrakter på grunn av kapasiteten ved senteret.
Introduksjonssenteret for flyktninger er bedt om å prioritere flyktninger som ikke venter
familiegjenforening etter kort tid for bosetting i private kontrakter. I slike tilfeller vil
flyktningene kun etter kort botid få behov for en større bolig og legge ytterligere press på de
kommunale boligene. Det understrekes at Bergen, selv med denne praksisen, er blant
kommunene som mottar det høyeste antallet familiegjenforente til flyktninger.
Kommunal bolig er for de fleste bosatte flyktninger ikke ment å være et permanent botilbud.
For å lykkes med målet om å få en jevnere tilgang til boliger for bosetting av flyktninger er
det vesentlig å få til en bedre gjennomstrømning i de kommunale boligene. Bergen kommune
har økt innsatsen for å få flere av beboerne i den kommunale boligmassen over i det ordinære
boligmarkedet, jfr. Erfaringer i "Fra leie til eie prosjektet» som ble avsluttet i 2013, som nå
videreføres i drift. Prosjekter har over to år medført at over 130 husstander har gått fra
kommunal utleiebolig til å eie egen bolig, en stor del av disse har flyktningebakgrunn. Det er
et mål for kommunen at flere tidligere flyktninger skal benytte seg av startlån fra Husbanken
og andre ordninger for å skaffe seg egen bolig. Dette er ikke bare viktig for å frigjøre
kommunale boliger for andre brukere men også for at flere i denne gruppen skal starte en
selvstendig boligkarriere.
Kommunen jobber også med andre modeller for å skaffe til veie flere plasser for bosetting.
Flyktninger er blitt bosatt i kommunale boliger i bofellesskap og kommunen har innledet et
samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), om bosetting av flyktninger og
studenter i samme bygg. Høsten 2013 flyttet 13 tidligere asylsøkere og flyktninger inn i
hybler i et kommunalt eid bygg, Solheimslien 68, sammen med over 30 studenter. Det er
ansatt en bomiljøassistent i 30 % stilling og innredet fellesarealer i den nederste etasjen i
bygget. Erfaringene fra dette prosjektet så langt er utelukkende positive. Dersom dette
prosjektet blir vellykket vil det bli vurdert å utvide det til også andre hybelhus driftet av SiB.
60
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
Flyktninger utgjør en viktig men relativt liten del av innvandrerne som kommer til Bergen. De
siste årene har flyktninger stått for ca. 10 prosent av den netto årlige veksten i
innvandrerbefolkningen i byen. Innvandrergruppene som har størst økning kommer fra EUland i Øst- og Sentral-Europa. Klart flest kommer fra Polen (se tabell under).
Innvandrerbefolkningen i Bergen har bosatt seg i alle bydelene i byen. Det er imidlertid en
konsentrasjon av personer med innvandrerbakgrunn i de mest sentrale bydelene Årstad og
Bergenhus, hvor innvandrerandelen er på henholdsvis 22 og 17 prosent av befolkningen ved
inngangen til 2012. Til sammenlikning hadde bydelen med lavest innvandrerandel,
Ytrebygda, en andel på 8,8 prosent på samme tidspunkt. Det har de siste årene også skjedd en
forsterking av dette bosettingsmønsteret. Innvandrerandelen økte mer i Årstad og Bergenhus
enn i andre bydeler fra 2006 til 2011. Bosetting av flyktninger i kommunale boliger utgjør
kun en begrenset del av denne økningen.
10 største nasjonaliteter i Bergen
2011
2012
2013
Polen
3436
4281
4 988
Irak
1697
1822
1 837
Litauen
814
1330
1 598
Somalia
1056
1151
1 358
Vietnam
1258
1330
1 340
Tyskland
1194
1276
1 334
Chile
1226
1227
1 234
Sri Lanka
1119
1179
1 203
Sverige
1092
1102
1 158
Storbritannia
1008
1070
1 108
32 038
35 139
38 789
Totalt
61
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
Innvandrerbefolkningen i Bergen 1970-2013
Grafen over viser hvorledes innvandrerbefolkningen i Bergen har utviklet seg fra 1970 frem
til 2013. En ser særdeles stor vekst fra 2005, noe som kan relateres til en vekst i
arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, der Polen, og Litauen er de største grupper i Bergen, jfr
tabellen over.
Tiltak
Videreføre bosetting av flyktninger i private
utleieboliger
Videreutvikle samarbeidet med SIB
Vurdere bosetting av flyktninger i
bofellesskap
62
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014-2020
BSBO
BSBO
2014-2020
2014
Kostnad
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
Rusmiddelavhengige
En stor del av søkerne til kommunale
utleieboliger er i denne målgruppen. De fleste er
enslige, og en del har psykiske lidelser i tillegg.
En stabil bosituasjon er av avgjørende betydning
for å kunne ta tak i utfordringer knyttet til helse,
utdanning, økonomi og livssituasjon generelt for
denne gruppen. Det er derfor viktig å satse på å
øke kapasiteten for å bosette denne målgruppen.
Strax-huset har i rapporten «Mobilisering for et
bedre liv» kartlagt boligsituasjonen for personer over 30 år med alvorlige rusproblemer.
https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00179/straxhuset_rapport__179019a
.pdf
Funnene i rapporten underbygger at utvidet kapasitet for bosetting av denne gruppen er
viktige tiltak, og det foreslås 4 hovedpunkter i det videre arbeidet:
 Bedre oversikt over omfang og type rusrelaterte utfordringer i kommunen
 Bedre koordinering av eksisterende innsats
 Sikre et bedre omsorgstilbud til bostedsløse personer i målgruppen
 Øke innsatsen i samarbeidet mellom instanser og etater på tvers av forvaltningsnivå
Tiltaksplanen må sees på som et supplement til foreslåtte tiltak i det overordnede
plandokumentet "Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016".
I boligprogrammet har kommunen søkt å prioritere anskaffelser av boliger av en størrelse som
er egnet for enslige husstander. I 2013 ble anleggene i Rådalslien og Lonemarka tatt i bruk,
begge med overvekt av 2 roms leiligheter. For anlegget på Lonemarka har en i tillegg omgjort
en av boenhetene til baseleilighet for oppfølgingstjenester. Disse anleggene har muliggjort
bosetting av et betydelig antall rusmiddelavhengige som tidligere var bostedsløse med
opphold i midlertidige botilbud. Anlegget i Bjørnsonsgate 4, er klar til bruk i amrs/april d.å,
og bidrar med ytterligere 33 boenheter for denne gruppen.
Sentralt i arbeidet med bosetting er en fortsatt satsing på oppfølgingstjenester. Skal en
bosetting i egen bolig fungere, er det viktig at kommunen kan tilby oppfølging, bistand og
veiledning. Dette er viktig i forhold til beboerne selv og nabolag, og bidrar også til å sikre den
tekniske stand, og boligens levetid og verdi.
Et sentralt og utfordrende dilemma er hvorvidt en skal bosette rusmiddelavhengige i integrerte
boliger, eksempelvis i borettslag, sameier, eller i kommunale anlegg der det også bor
barnefamilier, eller om en skal satse på å samle rusmiddelavhengige i egne anlegg.
Fra statlig hold er det et økende fokus på å bosette alle vanskeligstilte i integrerte boforhold,
og strategier som «Housing First» er mye omtalt, og forsøksprosjekter er i gang i flere
kommuner.
I Bergen er det slik at en tenker at differensiering og varierte tilbud og løsninger for bosetting
er veien å gå. Ikke alle vil ønske eller mestre å bo i ordinære nabolag med velfungerende
husstander rundt seg, noen er i behov for et annet tilbud. I Bergen er «Housing First»prosjektet etablert, og de første bosettinger ble foretatt i januar 2014. Samtidig vil det også i
63
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
fortsettelsen planlegges og bygges kommunale utleieboliger i egne anlegg, med inntil 20-25
boenheter. Videre bør det også bygges flere «robuste» boliger som tåler hard bruk, og til en
viss grad er skjermet fra nabolag og øvrige beboere i tiltaket, som det etablerte Småhustiltaket i Åsane.
Utsatte kvinner
Det registreres også at det kan være utfordringer knyttet til bosetting av kvinner i denne
målgruppen. Kvinner i rusmiljøene kan inngå i relasjoner der de jevnlig utsettes for krenkende
hendelser som eksempelvis voldtekt og annen fysisk vold. Hvordan ulike land arbeider med
disse problemstillingene er under kartlegging i et EU-finansiert internasjonalt
samarbeidsprosjekt www.streettohome.eu/. Fra Bergen deltar kvinnetiltaket Aurora ved ALF
AS i dette forsknings/kartleggingsprosjektet. Aurora har erfaring fra Bergen med å følge opp
domfelte kvinner før, under og etter straffegjennomføring. De hevder å ha erfart at
vold/overgrep på et vis underkommuniseres i møte mellom bruker og NAV. Det er vonde
temaer å berøre og NAV har ofte ikke gode tiltak der og da som kan bringe kvinnen bort fra
krenkelsene. Disse kvinnene får ikke tilbud hos krisesenteret fordi de har sammensatte
problemer, og til dels en utfordrende atferd. Kommunen søkte derfor om et eget tilbud til
kvinner når vi utlyste levering av midlertidig botilbud sist gang, men fikk dessverre ikke
respons fra tilbydere på dette. I eksisterende portefølje av botilbud har en særskilte løsninger
for kvinner i Sandviksveien, Vestre Holbergsalmenning, og Stubs gate. Videre vurderes det
hvorvidt et anlegg under planlegging på Grunnane på Søreide skal øremerkes utsatte kvinner.
Housing First
«Housing First» er en tilnærming som baserer seg på rask stabilisering av den bostedsløses
boligsituasjon kombinert med individuelt tilpasset recoveryorientert støtte som viktig element.
Den individuelle støtten forsøkes oppnådd gjennom blant annet praktisk bo-oppfølging, hjelp
til å håndtere kontakt med offentlig myndighet, stabilisering av økonomi, behandlingstilbud
etc. Innsatsen skal være helhetsorientert mot den enkeltes konkrete behov. (Kilde: Rambølls
rapport; Housing First – muligheter og hindringer for implementering i Norge, s.5).
Modellen er basert på at bolig er en grunnleggende rett og at bosted og bistand i bolig er
basert på valgfrihet (consumers choice). Tilbud skal vurderes ut fra brukers perspektiver og
skal legge til rette for at bruker selv definerer sine behov og målsetninger.
Oppfølgingen i bolig bør i størst mulig grad bli gitt av et tverrfaglig team med representanter
fra både 1. -og 2. linjetjenesten. Fokus er på skadereduksjon, på en pragmatisk, ambulant og
tilgjengelig oppfølging i tråd med en ACT (Assertive Community Treatement) tilnærming.
For hver bruker/deltaker må det lages en plan for oppfølging/kontakt, også for hvordan dette
kan skje utenfor ordinær «kontortid».
I Bergen har prosjektet vært under planlegging siden 2012 og i 2013 ble medarbeidere til
teamet rekrutert. I slutten av 2013 startet arbeid med utvelging og dialog med aktuelle
deltakere for bosetting, og første deltaker ble som nevnt tidligere, bosatt i januar 2014.
Prosjektet har et oppfølgingsteam på 6 personer, der Helse Bergen er arbeidsgiver for en av de
64
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
ansatte. Det legges opp til en begrenset bosetting av deltakere, 1-2 pr måned, og arbeidet er i
utgangspunktet geografisk begrenset til bydelene Åsane og Bergenhus.
Arbeid videre
Variasjon og differensiering i bosetting, fortsatt satsing på bedre kapasitet i
oppfølgingstjenester og et økt antall boliger som passer for gruppen vil åpenbart være viktige
forutsetninger for at flere personer, både kvinner og menn i målgruppen skal få en forbedret
bo- og livssituasjon.
Tiltak
Bygge et nytt Småhus-prosjekt, 6 8 enheter
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2015-2016
Økte ressurser til
oppfølgingstjenester
Housing First - prosjekt
BSBO
2014-2020
BSBO
2013-2020
Kostnad
Investering 15 mill
Drift:
- oppfølgingsressurser 2-3
stillinger
- Bostøtte
Styrkes videre i takt med økt antall
boliger.
Prosjektfinansiering 2013-2015,
deretter overføring til drift.
Økonomisk vanskeligstilte/andre grupper
Gruppen av søkere til kommunens utleieboliger uten utfordringer knyttet til rus eller psykisk
helse er liten, og synkende. De fleste i denne kategori kan hjelpes ved andre virkemidler,
hovedsakelig i regi av de lokale NAV-kontor. Økonomisk rådgivning, bistand til å sikre
inntekt, statlig bostøtte, og bistand til å finne en utleiebolig i det private utleiemarked er
eksempler på slike tiltak. NAV gir bistand og veiledning til hvordan husstander kan realisere
bosetting i private utleieforhold, og kan gi stønad til boutgifter og garanti for depositum i slike
saker. Samtidig kan NAV kvalitetssikre leiekontrakt, leienivå og boligens egnethet og stand i
forhold til den enkelte husstand sine konkrete behov.
Unntaksvis vil en kommunal utleiebolig være til hjelp for slike husstander, og da bør en raskt
komme i gang med arbeid for å fremskaffe en mer varig og alternativ løsning for husstanden.
Eksempelvis kan en bosetting i et av anleggene med «Fra leie til eie»- mulighet være en god
løsning for en slik husstand, dersom en ikke finner tjenlig løsning i det private markedet.
Et større omfang av en profesjonell privat utleiesektor vil kunne bidra til å bosette flere
husstander i denne gruppen.
Barnefamilier
Høsten 2013 ble situasjonen for barnefamilier i kommunens utleieboliger viet særskilt
oppmerksomhet i BergensTidende (BT). BTmagasinet lørdag 2. november presenterte ulike
eksempler på barnefamilier som opplever sin bosituasjon og sitt bomiljø som utrygg grunnet
uro, bråk og uønsket adferd fra rusmiddelavhengige i nabolaget.
Kommunen er ikke fornøyd med situasjonen slik den ble beskrevet, og har en åpenbar rolle i å
bistå vanskeligstilte barnefamilier med en god, trygg og verdig bosituasjon. Dette gjelder både
i situasjoner der husstander får tildelt en kommunal utleiebolig, men også der en får bistand
fra det lokale NAV-kontor til å bli bosatt i det private utleiemarked. Det er samtidig viktig å
65
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
understreke at det ikke er slik at alle rusmiddelavhengige skaper utrygge omgivelser i sitt
bomiljø. Noen rusmiddelavhengige kan med sin adferd skape utrygghet og frykt, men dette er
et fåtall som ikke alle andre må bedømmes og håndteres ut i fra.
Det er viktig å presisere at det vurderes ulike virkemidler når barnefamilier trenger bistand fra
det offentlige til å skaffe seg en god og tjenlig bolig i et godt bomiljø. Ofte vil hjelp til
bosetting i et privat utleieforhold være riktig, noen ganger vil startlån og boligtilskudd kunne
gi en god løsning i egen eid bolig, i tillegg kan «Fra leie til eie» muligheter også realisere en
god bosetting.
Høsten 2013 var det i følge tilgjengelige tall fra kommunens egne registre 1080 husstander
med barn i kommunale boliger. Antall barn under 18 år var da 1950.
I oppfølgingen av Boligmeldingen vil en i løpet av 2014 gjøre en dypere analyse av
situasjonen for barnefamilier i kommunens boliger. Analysen vil danne utgangspunkt for en
sak til komite og bystyre der det redegjøres for omfang, utfordringer og regelverk rundt
barnefamilier sin situasjon.
Sårbare overganger
De «sårbare overgangene» er viktige og avgjørende tidspunkt for å løse og forebygge
utfordringer i bosituasjonen for ulike grupper av vanskeligstilte.
Ut fra soning, ut fra institusjon, og overgangen fra barnevern til voksenliv er kritiske
tidspunkt der relasjoner og arbeid i en instans skal overlappes og videreføres av en annen.
Kunnskap, erfaring og tillit skal kommuniseres og overtas, nye relasjoner skal etableres for å
sikre at påbegynt samarbeid kan videreføres og følges opp.
Barnevernet og sosialtjenestene jobber tett og godt for å sikre at de som trenger videre bistand
får dette til riktig tid og med riktig kvalitet. Bosetting i egen bolig er et viktig element når en
står på terskelen til voksenlivet. Det er viktig at en tidlig planlegger og definerer boligbehovet
for personer i målgruppen. De fleste saker bør løses ved bosetting tilsvarende som for
«ordinær» ungdom, i studentboliger for de som er i gang med utdanning, eller i private
utleieboliger. For noen vil en kommunal utleiebolig være en løsning i en tid, også her vil
modeller som gir anledning til «Fra leie til eie» kunne være gunstige.
Årlig løslates for mange personer fra soning, uten å ha en varig og tjenlig bosituasjon å
komme til. De fleste av disse er i samme situasjon når soningen starter, og vil ofte være kjent i
kommunen, av bo-oppfølgere, sosialtjenestene, og andre deler av tjenesteapparatet.
Kommunen og kriminalomsorgen inngikk i 2010 en samarbeidsavtale for å sikre tidlig
involvering og kontinuitet i arbeidet frem mot løslatelse og etter endt straffegjennomføring.
Målet med samarbeidet er at innsatte/domfelte skal ha tilbud om tilfredsstillende bolig ved
løslatelse. Avtalen oppsummerer på en nyttig måte rutiner og handlingsrom som kan bidra til
at en jobber sammen for å sikre løslatelse til en forbedret bosituasjon. Imidlertid møter en
virkeligheten ved at ventetid for utleiebolig fortsatt er lang, og de som løslates gis ikke et
fortrinn i forhold til andre som venter på bolig. En fortsatt satsing på å øke antall kommunale
66
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
utleieboliger vil føre til forbedring også i slike situasjoner. Det tidsrom personene oppholder
seg i soning vil være en god mulighet til å etablere og forbedre kontakt og relasjon, og vil
kunne være en fin mulighet til å ta tak i livssituasjonen til den enkelte. De fremskritt som kan
gjøres bør ivaretas ved at en har en god plan for videreføring ved endt soning, herunder også
tiltak for å realisere en god bosetting.
En liknende situasjon og utfordring registreres der det har vært gjennomført rusbehandling, og
personer skrives ut. Dersom en ikke har et tilbud om en tjenlig bolig i slike situasjoner, men
må anvende midlertidige botilbud, vil en risikere tilbakefall og miste effekten av
behandlingsoppholdet. For noen personer vil det også være formålstjenlig å bosettes i et
bomiljø med rusfrihet, for å unngå «dårlige» venner og minske risikoen for tilbakefall.
Det er nå under planlegging et boliganlegg med 12 boenheter og personalbase for en slik
målgruppe. I anlegget vil det også kunne leveres tjenester fra Helse Bergen til beboere som
trenger dette. Det forventes snarlig byggestart og oppstart drift tidlig i 2015.
Videreføring av boligprogrammet, ytterligere 250 kommunale utleieboliger
Etter fullføringen av boligprogrammet med 400 nye boliger, vil det fortsatt være husstander i
boligkø, og det vil fortsatt være ventetid på å få tildelt kommunal utleiebolig.
Det er derfor ønskelig å utvide kapasiteten ytterligere, ved at det fremskaffes enda flere
tilgjengelige boliger. I første omgang er det ønskelig å videreføre boligprogrammet med
ytterligere 250 boliger. Videreføringen av programmet vil bygge på de erfaringer en har gjort
seg så langt, og en vil jobbe videre med de samme strategier og virkemidler for å realisere de
neste 250 boligene. Boligene vil bli realisert både i form av egne anlegg, og som enheter i
ordinære bomiljøer. Kommunal inn-leie av hele bygg vurderes som et lite aktuelt tiltak. For
det første er det et særdeles lite profesjonelt utleiemarked i Bergen som eventuelt kan tilby
slike bygg. Videre vurderes det som en bedre og mer hensiktsmessig måte å bosette
vanskeligstilte ved hjelp av Bergensmodellen, eller i egne anlegg.
Det antydes her en fordeling på 125 boliger i egne anlegg, fordelt på 8-12 anlegg, med
anslagsvis 10-15 boenheter pr anlegg. Videre vil det være ønskelig å etablere 125 enheter
integrert i ordinære bomiljøer. Her kan en se for seg både samarbeid etter Bergensmodellen,
og kjøp av enheter i borettslag/sameier. En tenkt fordeling vil da kunne være 100 boliger
totalt etter Bergensmodellen, og 25 kjøpt/bygget. En slik fordeling vil medføre behov for
investeringsmidler knyttet til 150 boliger. En snittkostnad på 2,8 millioner vil da gi et
budsjettbehov på 420 millioner. Gitt en tilskuddsutmåling på 20% fra Husbanken, vil dette
kunne gi en fordeling der 84 millioner gis som boligtilskudd, og 336 millioner som lån.
Videre vil det løpe driftsutgifter i form av en årlig, netto kommunal bostøtte med rundt
kr 40.000,- per enhet etter dagens regelverk. Dette gir en økt bostøttekostnad på 10 millioner
pr år. I tillegg vil det påløpe driftskostnader til bo-oppfølging. Oppfølging av 250 nye
husstander vil kunne føre til behov for nye stillinger, og andre driftsutgifter, estimert til 15
millioner pr år. Behov for budsjettmidler til investering og driftsutgifter vil bli spilt inn i det
årlige arbeid med budsjett og økonomiplan.
67
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
Arbeidet med å fremskaffe ytterligere 250 boliger kan starte når det bevilges
investeringsmidler. Dette vil bli foreslått i arbeid med årlige budsjett og økonomiplaner. Det
er som nevnt viktig å bygge videre på de erfaringer og den kunnskap som nå foreligger i
organisasjonen, og det er derfor viktig at det ikke blir et opphold i tid mellom programmet for
å fremskaffe de første 400, og de neste 250.
Tiltak
250 Flere utleieboliger, både
samlokaliserte anlegg, og enheter i
borettslag/sameier
Økte ressurser til kommunal
bostøtte
Økte ressurser til
oppfølgingstjenester
Analyse av omfang og utfordringer
knyttet til oppvekstvilkår for barn
og unge i kommunale utleieboliger
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2016-2020
Kostnad
Nye investeringsmidler, anslått til 420
millioner
BSBO
2016-2020
10 millioner
BSBO
2016-2020
15 millioner
BSBO
2014
Ukjent. Dialog og søknad til
Husbanken om å finansiere dette med
kompetansetilskudd.
Unngå opphopning og fortetting
I arbeidet med å øke antall kommunale utleieboliger er det særdeles viktig å unngå å etablere
boligtiltak i områder som har høy tetthet, og høye forekomster av negative
levekårsindikatorer. Kommunens levekårsrapport ligger til grunn for valg av beliggenhet for
nye anlegg, og en bør unngå de 10 sonene som har høyest score på rapportens samleindeks.
Det må samtidig poengteres at det ikke bare er beboere i kommunale utleieboliger som er
årsak til opphopning av negative levekårsindikatorer i enkelte soner i Bergen. Kommunen
opptrer i de enkelte soner som en ansvarlig husvert, og har et omfattende tjenesteapparat og
rutiner for å påvirke bomiljøer og naboskap i positiv retning.
Fra leie til eie
I perioden 2011 til 2013 ble det
gjennomført et prosjekt for å frigjøre flere
kommunale utleieboliger, ved at leietakere
med betjeningsevne ble gitt bistand til å
søke om startlån, og realiserer et boligkjøp.
Over 130 husstander realiserte et boligkjøp
i prosjektperioden. Metodikken videreføres
nå som ledd i boligetatens ordinære drift.
Mer informasjon om prosjektet finnes på
Nettsidene;
https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byradsavd-for-sosial
bolig-og-omradesatsing/9130/9183/article-110442
68
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
Som et ledd i prosjektet, og som en del av boligprogrammet, ble det avtalt en fra leie til eie
klausul på boliger som realiseres etter «Bergensmodellen». Her åpnes det for at beboer kan
gis anledning til å erverve boligen en bor i, dersom husstanden får en økonomisk situasjon
som gjør dette mulig, og bosettingen for øvrig er bra og velfungerende.
De «rene» kommunale boliganlegg er ikke egnet for å gjennomføre salg til beboer. Boenheter
som kommunen eier i ordinære borettslag, eierseksjonssameier og evt eneboliger kan en
imidlertid enklere selge til beboer. Dersom boforholdet er velfungerende, og husstanden har
en økonomisk situasjon som gjør det mulig, foreslås det at et salg til eksisterende beboer skal
kunne foretas.
Boligen takseres og kjøpesum settes lik takst, uten budrunde. Det forutsettes videre at
salgssummen av kommunen anvendes til å erverve nye utleieboliger.
Tiltak
Fra leie til eie
Salg til beboer kan foretas i
kommunens andeler i borettslag/
sameier, og andre boliger som er
egnet(eneboliger el.l.)
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014-2020
Kostnad
Reinvestering av salgssum i nye boliger
Fortynning
I det politiske grunnlag for videreføring av Bergensbyrådet fra oktober 2011 er det signalisert
at Byrådet vil redusere antall kommunale boliger i bydeler med mange slike boliger gjennom
nedsalg av deler av eksisterende bygningsmasse og kjøp og etablering i nye områder.
Fortynning kan skje på ulike måter. I det følgende skisseres noen alternativer, men den
endelige prosess og vurdering av dette vil det på et senere tidspunkt bli laget en handlings- og
gjennomføringsplan for.
For det første kan en se for seg salg av hele anlegg til eksempelvis boligbyggelag/andre
private aktører. En slik prosess gjorde man på 90–tallet i relativt stort omfang, bla for anlegg i
Sandviken, og i Vågedalen. Videre kan en se for seg salg/samarbeid med SIB om omgjøring
til studentboliger. I 2013 ble dette realisert i Solheimslien 68 - et tidligere trygdeboliganlegg,
der SiB leier anlegget, og kommunen tildeler noen av boligene til unge flyktninger (jfr.
omtale andre steder i dokumentet). I tillegg kan en også se for seg sanering/nybygging eller
ombygging av anlegg, for å redusere antall enheter, og endre husstandssammensetningen i
anlegget. Rivning/ombygging/nybygging kan også foretas med mål om å seksjonere og selge
boligene i det åpne marked.
Uavhengig av hvordan fortynningen realiseres må de boligene en tar ut av utleieporteføljen
erstattes med et tilsvarende antall nye tilgjengelige kommunale utleieboliger. De nye boligene
må være tilgjengelig for bruk før en fortynner, og må således forskutteres med
investeringsmidler. Det vil videre være naivt å tro at eventuell salgssum fra 1 bolig vil være
tilstrekkelig til å erverve 1 ny for kommunen. Snarere vil en nok måtte avhende 2 til 3 boliger,
69
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
for å kunne realisere 1 ny, både begrunnet i beliggenhet og standardnivå, selv om
vedlikeholdsnivået er godt.
Først etter at neste steg i boligprogrammet er gjennomført med ervervelse av ytterligere 250
boliger, vil et prosjekt for å fortynne kunne startes. Det foreslås å starte relativt forsiktig, med
en målsetting om å fortynne med 200 boliger i de områder i Årstad bydel der kommunen har
mange utleieboliger, eksempelvis Slettebakken og Solheim Nord. Det vil i 2015 bli påbegynt
arbeid med en prosjekt- og handlingsplan for å beskrive dette nærmere.
Tiltak
Fortynning, 200 boliger i områder
med mange kommunale
utleieboliger erstattes med 200
boliger andre steder
70
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2015-2018
Kostnad
Investeringsmidler til forskuttering, og
gjennomføring.
11. Bostøtte
11. Bostøtte
Endring av den kommunale bostøtteordningen
Kostnadene ved den kommunale bostøtteordningen har hatt en betydelig vekst de siste årene.
Dette følger av flere forhold; det er etablert flere nye boliger, både i kommunal regi og i
samarbeid med andre, gjengs leie øker og den statlige bostøtten holder ikke tritt med det
faktiske husleienivået i storbyene. Samtidig er det også en utvikling i leietakersammensetningen i retning av at husstandene som bosettes har dårligere økonomi. Dette siste
elementet forseres også av at det arbeides aktivt for på et så tidlig tidspunkt som mulig, å
assistere de økonomisk sett sterkeste husstandene over i egen eiet bolig ved hjelp av
startlånsordningen. I boligpolitisk sammenheng er begge elementene ønskelige, de mest
vanskeligstilte tilbys utleiebolig og husstander kanaliseres over i eiermarkedet med de
fordelene dette innebærer for husstanden.
For at den kommunale bostøtten skal være bærekraftig bør det foretas kostnadsreduserende
tiltak i ordningen. Dette vil kunne medføre at noen husstander vil miste bostøtten, eller få en
redusert ytelse. Om en slik omlegging skal gjennomføres må det foretas på en måte som
oppfattes rimelig, eksempelvis at det er noen mottakere som i dag har en bedre ordning enn
andre eller at systemet for beregning tilgodeser enkelte husstander mer enn andre.
En omlegging av ordningen med tanke på reduserte utgifter vil imidlertid kunne føre til at
noen husstander sannsynligvis vil måtte ha behov for økonomisk bistand fra sosialtjenesten.
Det er ikke i saken forsøkt å beregne hva en omlegging vil innebære i forhold til disse
budsjettene.
Historikk
Politisk behandling
Basert på bystyrets prinsippvedtak om nytt husleie- og bostøttesystem i sak 89/93 vedtok
bystyret i sak 13/95 gjennomføring av ny ordning: «Gjennomføring av ny husleie- og
bostøtteordning i kommunens ordinære utleieboliger». Utgangspunktet for saken var at
husleiene i kommunale utleieboliger varierte svært mye. De var generelt lave, med unntak for
de nyeste boligene, og leietakere som ikke hadde økonomi til å dekke leien fikk husleiestøtte
fra sosialkontoret. Omleggingen innebar grovt sett en oppjustering av husleiene til et
gjennomsnittlig markedsnivå og innføring av en kompensasjonsordning – kommunal bostøtte
– for å relatere husstandens faktiske leieutgifter til egen betalingsevne. To hovedhensyn skulle
ivaretas: Husleieinntektene for boligbedriften BBB skal dekke nødvendig vedlikehold og
bomiljøarbeid gjennom effektiv og forsvarlig drift, og de prioriterte gruppene som boligene er
beregnet for skal ha økonomisk mulighet til å bo der. Samtidig var det vesentlig å legge til
rette for økt statlig overføring gjennom den statlige bostøtteordningen. Det var tydelig fra
begynnelsen at ordningen ville omfatte flere enn de som tidligere mottok husleiestøtte fra
sosialkontoret slik at totalkostnadene til kommunens støtte var forutsatt å øke.
Regelverket ble senere justert i bystyret i sak 00/96 og hele ordningen ble evaluert i egen sak i
bystyret, sak 147/97 «Evaluering av den kommunale bostøtteordningen» hvor formuesgrenser
for bortfall av ytelsen ble foreslått samt at trygde- og serviceboliger skulle innarbeides i
71
11. Bostøtte
ordningen. Formuesgrensene var oppe til ny behandling i bystyret i sak 99/98 og ble vedtatt
opprettholdt. Innføringen skulle foretas gjennom en kompenserende overgangsordning. Etter
bystyrets vedtak i sak 40/00 ble ordningen utvidet til å gjelde alle kommunens boliger.
Retningslinjer for denne kompensasjonsordningen ble vedtatt i bystyret i sak 191/00 og justert
etter bystyrevedtak i sak 52/01. I sak 419/01 ble ordningen igjen endret, bl.a. ved at formue
for beboere i boliger for utviklingshemmede ikke skulle føre til avkortning av ytelsen.
Siste justering av regelverket ble foretatt i byrådssak 1271-04 hvor det vedtas at ordningen
videreføres med et bunnfradrag for formue, men med en progressiv avkortning ved stigende
formue. Unntak fra avkortning er beboere i bofelleskap for psykisk utviklingshemmede og
funksjonshemmede.
Økonomi
Som det fremgår var det forutsatt at kostnadene ved ordningen ville øke. Dels ved at flere
innledningsvis ble del av ordningen og dels i sammenheng med økende antall boliger.
Utvidelse av ordningen til å gjelde flere kommunale boliger og samordningen av
husleieprinsipp for disse og egne retningslinjer for noen grupper økte kostnadene ytterligere. I
de seinere årene er det økningen av det generelle leienivået, etablering av flere utleieboliger
med bostøtterettigheter sammen med redusert statlig dekningsgrad som er driverne til
kostnadsøkningen, men sammensetningen av husstandene i kommunale utleieboliger antyder
også en forskyvning mot dårligere egenøkonomi.
I tabellen fremgår utviklingen av antall mottakere, bruttobeløp og kommunal og statlig andel av kostnadene:
Tekst
Kommunal bostøtte, antall
Kommunal bostøtte, total
Kommunal bostøtte mill. kr.
Statlig andel i %
Statlig andel mill. kr.
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
3597 2537 3190 3489 3366 3 313 3 294 3339
103,8
97,8
99,7
98,1
95,6
96,4 100,7 107,6
45,1
43,1
42,2
43,2
38,8
37,8
38,2
43
52,7
55,9
57,8
56,0
59,4
60,4
60,9
60
60,7
54,7
57,6
54,9
56,8
58,6
62,5
64,6
2012
3393
117,0
51,6
55,9
65,4
I tertialrapport 2-2013 rapporteres en årlig kostnad på 133,8 mill. med en utvikling i
budsjettperioden økende fra 142 mill. i 2014 til 159 mill. i 2017, gitt dagens regelverk.
Som det fremgår har bruttokostnaden ved ordningen i perioden fra 04 til 10, fluktuert rundt
100 millioner kroner. I nær sagt hele denne perioden har den statlige bostøtten vært økende
som resultat av små, men positive forbedringer i ordningen, og derved redusert
nettokostnaden for kommunen. Fra 2011 øker den kommunale kostnaden betydelig. Samtidig
har den statlige ordningen vært stabil, og til dels blitt forverret for noen grupper av
husstander, og da de husstandene som utgjør hoveddelen av de kommunale leietakerne. Den
kommunale utleieboligporteføljen øker, altså får flere husstander rett på kommunal bostøtte.
Videre foretas løpende husleiejusteringer i tråd med Husleielovens bestemmelser slik at en
stor del av husleiene havner over Husbankens «tak» for godkjent husleie. Dvs at hele
økningen belastes den kommunale bostøtten.
72
11. Bostøtte
Nærmere om ordningen, forslag til endring og innsparingspotensialet ved forskjellige
modeller
Dagens bostøtteordning gjelder for alle som bor i en kommunal utleiebolig, og for noen
boliger der det er inngått samarbeidsavtale med private eiere. I utgangspunktet var dette en
ordning hvor husstandens bruttoinntekt skulle danne grunnlag for hvilken egenandel som
skulle betales, men i tillegg tas det hensyn til at beboerne ikke skal ha mindre igjen til
livsopphold enn sosialhjelpssatsene for Bergen kommune.
Det gjøres to beregninger: Den første beregningen tar utgangspunkt i husstandens
bruttoinntekt pluss et tillegg knyttet til størrelse og standard på leiligheten. Prosentsatsen
endres med inntektsstørrelsen. Dersom beboer har formue vil det tilkomme et inntektstillegg
som øker progressivt med størrelsen på formuen. Det er gjort unntak for beboere i PU boliger,
som får bostøtte uavhengig av størrelse på eventuell formue.
Nettoberegning innebærer at det tas utgangspunkt i husstandens inntekt etter at skatt og evt.
barnebidrag er trukket fra. Det beregnes da at beboer skal betale en egenandel husleie som
tilsvarer differansen mellom kommunens sosialhjelpssatser og nettoinntekt. Dette er
tilsvarende måte sosialkontoret beregner sosialhjelp til boutgifter på. Det tas hensyn til at
pensjonister skal ha 80 % av minstepensjon igjen til livsopphold. Det tas ikke hensyn til andre
utgifter som strøm, telefon, klær ol.
Bostøtte utgjør differansen mellom gjengs husleie og beregnet egenandel. Det velges med
dagens ordning alltid den gunstigste ordningen for søker, dvs den ordningen som gir mest
bostøtte.
Denne beregningen viser bostøtte etter gjeldende regelverk. Beregningen er gjort for perioden
1.september 2012 til 31.august 2013, og viser bostøtteutgifter og refusjon fra Husbanken for
ett år. Beregningen er delt mellom alderspensjonister/andre, og fordelt på leilighetstype.
Alle
L.type
BOB
HELG
SBBL
VEST
WALD
Sum
Ant Bostøtte
102 4 756 879
25
422 988
48 2 098 277
17 1 029 143
31 2 151 885
223 10 459 172
L.type
01 Utleie
04 PU
14 Trygd
15 Service
23 BTS
24 psykiatri
Sum BBB
Totalt
Ant
2228
332
257
331
94
114
3 342
3 565
Refusjon
2 213 036
141 968
1 071 450
441 516
785 318
4 653 288
Pensjonister
Alle
Bostøtte
89 268 952
7 761 089
6 311 191
9 600 071
2 860 306
2 560 399
118 362 008
128 821 180
Refusjon
46 478 268
3 994 580
3 806 895
5 051 947
1 686 483
1 695 300
62 713 473
67 366 761
Andre
Netto
Ant Bostøtte Refusjon Netto
Ant Bostøtte
Refusjon
2 543 843 14
421 808
291 420 130 388
89 4 335 071 1 921 616
281 020 0
0
0
0
25
422 988
141 968
1 026 827 6
237 609
110 148 127 461
42 1 860 668
961 302
587 627 0
0
0
0
17 1 029 143
441 516
1 366 567 1
53 310
0
53 310
30 2 098 575
785 318
5 805 884 21
712 727
401 568 311 159 203 9 746 445 4 251 720
Pensjonister
Netto
42 790 684
3 766 509
2 504 296
4 548 124
1 173 823
865 099
55 648 535
61 454 419
Ant
234
28
149
261
1
4
677
698
Bostøtte
7 630 183
572 158
3 921 648
7 685 692
24 671
92 818
19 927 170
20 639 897
Refusjon
4 522 545
59 169
2 400 764
3 972 959
22 457
43 414
11 021 308
11 422 876
Netto
2 413 455
281 020
899 366
587 627
1 313 257
5 494 725
Andre
Netto
3 107 638
512 989
1 520 884
3 712 733
2 214
49 404
8 905 862
9 217 021
Ant
2 010
308
112
73
93
111
2 665
2 868
Bostøtte
81 638 769
7 188 931
2 389 543
1 914 379
2 835 635
2 467 581
98 434 838
108 181 283
Refusjon
41 955 723
3 935 411
1 406 131
1 078 988
1 664 026
1 651 886
51 692 165
55 943 885
Netto
39 683 046
3 253 520
983 412
835 391
1 171 609
815 695
46 742 673
52 237 398
Den neste beregningen viser hvor mye bostøtte som ville vært gitt dersom bostøtte beregnes i
henhold til minstesatsene for sosialhjelp i Bergen kommune. Det tas da utgangspunkt i de
samme vedtakene som over, dvs de samme husstandene med lik inntektssituasjonen og like
boutgifter. Det er husstandens nettoinntekt som danner utgangspunktet, og husstandens
størrelse og alder på barn avgjør hvilken sosialhjelpssats som legges til grunn.
73
11. Bostøtte
Alle
L.type
BOB
SBBL
VEST
WALD
Sum BBL
Ant
77
34
15
24
150
Bostøtte Refusjon
3 367 820 1 433 336
1 585 614
733 951
832 652
330 878
1 674 523
625 138
7 460 609 3 123 303
L.type
01 Utleie
04 PU
14 Trygd
15 Service
23 BTS
24 psykiatri
Sum BBB
Totalt
Ant
1584
36
142
242
47
18
2064
2214
Bostøtte
65 328 596
528 610
3 571 061
6 646 274
1 410 470
256 147
77 741 158
85 201 767
Pensjonister
Alle
Refusjon
30 669 038
145 892
2 262 040
3 777 438
676 285
166 203
37 696 896
40 820 199
Andre
Netto
Ant Bostøtte Refusjon Netto
Ant
1 934 484 11
371 036
273 276
97 760
66
851 663 7
239 950
110 148 129 802
27
501 774 0
0
0
0
15
1 049 385 1
48 427
0
48 427
23
4 337 306 19
659 413
383 424 275 989 131
Pensjonister
Netto
34 659 558
382 718
1 309 021
2 868 836
734 185
89 944
40 044 262
44 381 568
Ant
210
20
123
230
1
2
586
605
Bostøtte
6 853 435
304 177
3 210 875
6 456 183
17 371
30 072
16 872 113
17 531 526
Refusjon
4 214 865
35 666
2 106 931
3 647 514
15 157
16 290
10 036 423
10 419 847
Bostøtte Refusjon
2 996 784 1 160 060
1 345 664
623 803
832 652
330 878
1 626 096
625 138
6 801 196 2 739 879
Netto
1 836 724
721 861
501 774
1 000 958
4 061 317
Andre
Netto
2 638 570
268 511
1 103 944
2 808 669
2 214
13 782
6 835 690
7 111 679
Ant
1 380
16
19
13
46
16
1 478
1 609
Bostøtte
58 475 161
224 433
360 186
190 091
1 393 099
226 075
60 869 045
67 670 241
Refusjon
26 454 173
110 226
155 109
129 924
661 128
149 913
27 660 473
30 400 352
Netto
32 020 988
114 207
205 077
60 167
731 971
76 162
33 208 572
37 269 889
I det følgende skisseres noen ulike modeller for en tenkt framtidig bostøtteordning.
Modell 1: Bostøtte i henhold til sosialhjelpsnivå
Den kommunale bostøtteordningen i Bergen kommune er i dag gunstig. Bruttoberegningen
innebærer at beboer maksimalt skal betale 28 % av bruttoinntekten sin i egenandel. Det gis
derfor bostøtte til personer med inntekter som tilsier at de kan klare seg uten hjelp fra
kommunen.
For eksempel vil en person som brutto tjener kr 30.000 pr mnd. kunne få bostøtte dersom
husleien er over kr 8.650. Det er da lagt til et standardtillegg på kr 250 pr mnd. En enslig
person vil da ha mer enn dobbelt så mye igjen til livsopphold som sosialhjelpssatsen for en
enslig person som p.t. er kr 5.500 pr mnd. Består husstanden av flere personer, f eks ektepar
med barn, vil det likevel gis bostøtte for å unngå at de kommer under sosialhjelpsnivå.
Med dagens gunstige ordning er det gitt en fordel til beboere i kommunale boliger framfor
beboere som leier i det private markedet. De som leier i det private markedet vil kunne søke
om bostøtte fra Husbanken, men ettersom denne ordningen for de aller fleste husstander er
dårligere enn den kommunale bostøtteordningen vil de ofte også måtte søke sosialhjelp til
dekning av boutgifter. Det vil også kunne innebære et større press på de kommunale
utleieboligene.
Forslag til endring:
Alle beboere i kommunale boliger kan fortsatt søke om bostøtte, men utmåling av bostøtte gis
kun i forhold til minstesatsene for sosialhjelp i Bergen kommune. Det tas hensyn til at
alderspensjonister skal ha en høyere beregning enn andre grupper. Den gunstige ordningen for
beregning av formuestillegg som beboere i boliger for psykisk utviklingshemmede har, er tatt
bort, slik at de får lik beregning som andre beboere.
Konsekvenser:
Totalt vil 1351 beboere miste den kommunale bostøtten de har i dag. Bostøtteutgiftene vil bli
redusert med ca. 43,6 mill., mens inntektene blir redusert med ca. 26,5 mill. Bergen kommune
vil få en netto besparelse på ca. 17 mill. pr år. Inntektsreduksjonen er bostøtte fra Husbanken
som kommunen har tatt refusjon i, og denne vil da bli utbetalt til den enkelte beboer direkte
fra Husbanken.
Gjennomsnittlig bostøtte pr husstand er etter dagens beregning brutto kr 36.100 pr år, (netto
kr 17.200), mens den vil være kr 37.700 pr år (netto kr 20.045) ved en endring av ordningen.
74
11. Bostøtte
Det tyder på at det vil være de som har hatt minst støtte som faller ut av ordningen, og
følgelig de med høyest inntekt. Ingen beboere vil måtte søke hjelp til husleieutgifter på NAV
kontorene som følge av endringen, men en konsekvens vil kunne være at flere må søke hjelp
til andre ytelser som strøm, klær og andre ting de selv har klart å dekke med nåværende
ordning.
Ser vi på de ulike boligtypene vil det være 644 husstander (30 %), i de ordinære
utleieboligene som mister den kommunale bostøtten. Overføringene fra Bergen kommune til
beboerne reduseres med 23,9 mill., refusjonen reduseres med 15,8 mill., noe som innebærer
en økt overføring fra Husbanken til beboerne med tilsvarende beløp. Netto vil altså
besparelsen være på kr. 8,1 mill. I snitt mottar beboerne i dag kr 40.000 pr år i kommunal
bostøtte, endres ordningen slik at de får hjelp iht sosialhjelpssatsene i Bergen kommune vil de
i snitt motta kr 41.000.
I boliger for psykisk utviklingshemmede vil 321 personer miste bostøtten, det vil si 90 % av
de som mottar bostøtte. Det innebærer en bruttobesparelse på ca. 7,7 mill., netto ca. 3,7 mill.
pr år. Hovedårsaken til at så mange mister den kommunale bostøtten skyldes at beboerne har
formue på over kr 50.000. Mange av beboerne har betydelig formue, og de fleste har en
formue som øker år for år. Beboerne mottar uføretrygd med forhøyet sats (unge uføre) med
brutto kr 18.292 pr mnd., og får derfor også god uttelling av dagens ordning med
bruttoberegning. Beboerne vil få overført ca. 4 mill. fra Husbanken, da bostøtten beregnes
ekstra gunstig i forhold til unge uføre, og det også er en høyere formuesgrense i denne
ordningen.
I serviceboliger for eldre vil 89 beboere gå ut av ordningen (27 %), bostøtten vil reduseres
med 2,9 mill., inntekten med 1,3 mill. Netto vil besparelsen være 1,6 mill. I dag får beboerne
som mottar bostøtte i snitt kr 29.000 pr år i bostøtte, endres ordningen vil de motta i snitt kr
27.500 pr år.
Konklusjon:
Denne endringen vil ikke ramme de med lavest inntekt, da de allerede har en beregning iht
sosialhjelpssatsene i Bergen kommune. Bergen kommune vil kunne spare ca. 17 mill. pr år
med dette utgiftgrunnlaget. Husleiene i kommunale boliger forventes å øke i tiden framover,
samt at det også tilkommer nye boliger, besparelsen forventes derfor å bli større med tanke på
de økte utgiftene som er stipulert framover.
Modell 2: Bostøtte kun til beboere i omsorgsboliger
Med omsorgsboliger menes det her boliger som er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede
eldre (serviceboliger), og boliger med bemanning tilrettelagt for psykisk utviklingshemmede
(PU-bolig) og for psykisk syke. Beboere i trygdeboliger er ikke tatt med, da dette er en
boligtype som fases ut og omgjøres til ordinære utleieboliger når de blir ledig.
Ordningen omfatter da:
75
11. Bostøtte
Dagens beregning
L.type
04 PU
15 Service
24 Psykiatri
Omsorgsboliger
Ant Bostøtte
332 7 761 089
331 9 600 071
114 2 560 399
777 19 921 559
Beregning iht sosialhjelpssatser
Refusjon
3 994 580
5 051 947
1 695 300
10 741 827
Netto
3 766 509
4 548 124
865 099
9 179 732
L.type
Ant Bostøtte Refusjon Netto
04 PU
36 528 610 145 892 382 718
15 Service
242 6 646 274 3 777 438 2 868 836
24 Psykiatri
18 256 147 166 203
89 944
Omsorgsboliger 296 7 431 031 4 089 533 3 341 498
Forslag til endring:
Kun beboere i kommunale omsorgsboliger kan søke om bostøtte, utmåling av bostøtte gis i
forhold til dagens regelverk eller i forhold til minstesatsene for sosialhjelp i Bergen
kommune. Det tas hensyn til at alderspensjonister skal ha en høyere beregning enn andre
grupper.
Fordelen med dette valget vil være at husstander som bor i ordinære utleieboliger kan stilles
andre krav til etter sosialtjenesteloven enn med dagens regelverk for kommunal bostøtte.
Boligetaten har f eks ikke anledning til å stille krav om at andre inntektskilder skal prøves ut,
eller om aktiv deltakelse i arbeidsmarkedet. Det kan tenkes at noen beboere vil få bedre hjelp
til å endre sin livssituasjon enn med dagens ordning.
Konsekvenser a): Dagens bostøtteberegning.
Det vil da kun være 777 husstander som mottar kommunal bostøtte, det innebærer at 2788
husstander ikke lenger vil motta kommunal bostøtte.
Bostøtteutgiftene vil bli redusert med ca. 109 mill., mens inntektene blir redusert med ca 56,6
mill. Bergen kommune vil få en netto besparelse på ca. 52,4 mill. pr år. Bostøtten fra
Husbanken (= inntektsreduksjonen) vil da bli utbetalt til den enkelte beboer.
Det må antas at beboere som har en inntekt under sosialhjelpsnivå vil måtte søke hjelp til
husleieutgifter på NAV kontorene som følge av endringen. Økningen i sosialhjelpsutgifter vil
tilsvare differansen mellom nåværende beregning og nettoberegning for disse gruppene, dvs
77,8 mill. Inntekten forventes da å være på 36,7 mill., noe som innebærer en netto økning av
budsjettet for sosialhjelp med 41,1 mill.
Ser en utgiftene samlet vil den årlige nettobesparelsen for kommunen være på 11,3 mill.
Konsekvenser b): Beregning i forhold til sosialhjelpsnivå.
Det vil da kun være 296 beboere som får bostøtte. Det er særlig beboere i PU-boliger og
boliger for psykisk syke som faller ut. Bostøtteordningen vil netto kun koste 3,3 mill. i året,
noe som innebærer en nettobesparelse på 58,1 mill. pr år. Sosialhjelpsutgiftene antas å øke
med det samme beløpet som over, 41,1 mill. Samlet nettobesparelse vil da bli som ved å
innføre bostøtte i henhold til minstesatsene for sosialhjelp; 17 mill. pr år.
Konklusjon;
Denne endringen vil medføre en tilnærmet nedlegging av den kommunale bostøtteordningen,
særlig dersom beregning iht sosialhjelpssatsene innføres samtidig. Bergen kommune vil
kunne spare ca. 11,3 mill. pr år dersom dagens beregning opprettholdes, 17 mill. pr år dersom
det innføres bostøtte på sosialhjelpsnivå. Det forutsettes da at det er samme utgiftgrunnlag
som perioden som er valgt. Med økt leienivå i kommunale boliger, forventes innsparingen å
bli større framover.
76
11. Bostøtte
Oppsummering
Uansett hvilken bostøtteordning som velges, inklusiv bortfall av ordningen, vil det ikke kunne
oppnås en større besparelse enn ca kr.17 mill., da de som faller ut av ordningen vil måtte søke
hjelp på NAV kontorene til dekning av boutgifter. Det kan velges flere
kombinasjonsmodeller, for eksempel at noen beboere opprettholder samme bostøtte som nå,
mens andre beboere får bostøtte iht til sosialhjelpssatsene i Bergen kommune. Besparelsen vil
da bli mindre enn kr. 17 mill. pr år.
Det er ikke tatt hensyn til kostnader knyttet til at flere beboere kan tenkes å måtte søke om
tilleggsytelser fra sosialkontoret til strøm og andre livsnødvendigheter. Eventuelle besparelser
knyttet til at flere husstander kan tenkes å bli mer selvhjulpne er det også vanskelig å beregne.
Samtidig er det heller ikke tatt hensyn til at kostnader knyttet til administrasjon kan endres.
Det kan tenkes at desentralisering av bostøtteordningen vil kunne føre til en besparelse
dersom det er ledig kapasitet til å behandle økningen i søknader om sosialhjelp til boutgifter
på NAV kontorene, samtidig som stillinger på Boligetaten vil kunne fjernes. På den annen
side er saksbehandlerne på Boligetaten spesialiserte i forhold til behandling av søknader om
bostøtte og har effektive hjelpemidler i for eksempel saksbehandlingssystemet Boinfo. I 2012
ble det behandlet 5700 søknader om kommunal bostøtte av en saksbehandlerstab på 8 som
også behandler søknader om kommunal utleiebolig. Bostøtten alene er beregnet til å omfatte
ca 4,5 årsverk. Hver sak kan omfatte flere vedtak, f eks på grunnlag av ny dokumentasjon.
Det kan derfor tenkes at en desentralisering av ordningen vil kunne medføre økte kostnader.
Det er også en fare at en ikke i samme grad som nå er i stand til å maksimalisere refusjonen
fra Husbankens bostøtteordning, slik at også inntektssiden kan bli redusert.
En omfattende omlegging av ordningen vil også koste i forhold til informasjon, opplæring,
omplassering av stillinger.
Tiltak
Fremme egen sak om endringer i
bostøtteordningen
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014
Kostnad
Synliggjøre mulige innsparinger som
kan anvendes til å dekke fremtidige
økninger grunnet flere boliger, og
styrke oppfølgingstjenester
Den statlige bostøtteordningen
Som det fremgår av overstående er den statlige bostøtteordningen en vesentlig del av hele
bostøtteproblematikken. Ordningen er betydelig eldre enn Bergen kommunes sin ordning
(Statlig bostøtte ble innført i 1973) og et av de viktigste elementene ved innføring av systemet
med justert markedsleie/kommunal bostøtte var å etablere et husleienivå hvor den statlige
bostøtten kunne utnyttes på mest mulig effektive måte.
Bostøtteordningen skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt og høye
boutgifter. Husbanken og kommunen samarbeider om bostøtteordningen, og det er
kommunen som har all kontakt med søkerne. Alle, med noen få unntak, hvor det er
misforhold mellom inntekter og boutgifter, kan søke om statlig bostøtte.
77
11. Bostøtte
I Bergen mottar ca. 6000 husstander slik støtte. Både eiere og leietakere er søkergode. Det er
imidlertid noen krav og begrensninger knyttet til boligen, inntekt- og formuesforhold,
boutgifter, husstandstype osv.
Alle over 18 kan søke bostøtte med unntak av studenter uten barn og personer i
førstegangstjeneste/siviltjeneste. Unntatt er studenter og studier innenfor et offentlig program
for arbeidskvalifisering, f.eks. yrkesrettet attføring. Husstander under 18 år med egne barn
kan også søke.
Boligen det søkes støtte for må være en selvstendig bolig beregnet på helårsbruk. Kommunalt
disponerte utleieboliger er imidlertid fritatt fra disse kravene. Selvstendig bolig er en bolig
med egen inngang som har eget bad og toalett og gir rom for hvile og matlaging.
*Bostøtte beregnes på bakgrunn av husstandens inntekter og boutgifter, og beregnes ut fra denne formelen:
*
=
x
=
Godkjente boutgifter
Egenandel
Sum
70 % *
Bostøtte
Dekningsprosent: For søkere som bor i
kommunale utleieboliger eller kommunalt
disponerte sosiale utleieboliger, er
dekningsprosenten 80%
Godkjente boutgifter
Departementet har fastsatt grenser for hvor høye og lave boutgifter som kan legges til grunn
når bostøtte beregnes. Hvilken grense som gjelder vil være avhengig av hvor i landet søker
bor, og hvor mange som bor i husstanden. Hvis boutgiftene overstiger det øvre grensebeløpet,
tas de overskytende boutgiftene ikke med i beregningen.
Husstander som har særskilt høye boutgifter fordi noen i husstanden er funksjonshemmet og
har behov for en spesialtilpasset bolig, har en høyere øvre grense for boutgifter.
Egenandel
Egenandelen er den delen av boutgiftene som husstanden må dekke selv. Den beregnes på
grunnlag av inntekten i følge siste skatteoppgjør. Egenandelen kommer til fratrekk i
husstandens godkjente boutgifter og beregnes på bakgrunn av antall husstandsmedlemmer og
husstandens samlede inntekt.
Har søker hatt en nedgang i inntekt siden siste kjente skatteligning og denne nedgangen er
minimum 10 %, kan dagens inntekt legges til grunn for beregning av egenandel. Det beregnes
egenandel for alle som søker bostøtte selv om inntekt og ligning viser kroner null. Dette
medfører at søker som har sosialhjelp eller annen lav inntekt også blir fratrukket et
minimumsbeløp i egenandel før bostøtte beregnes.
Inntektsgrenser
Uansett hvor høye boutgiftene er vil det ikke bli gitt bostøtte hvis husstandens inntekt
overstiger den øvre inntektsgrensen. Inntektsgrensen bestemmes av type husstand, antall
husstandsmedlemmer og hvor i landet søker bor. For husstander som bor i spesialtilpasset
bolig, vil inntektsgrensene ligge noe høyere enn for andre husstander med samme antall
medlemmer. Eksempel på slike boliger er kommunale serviceboliger, PU-boliger og boliger
som er spesialtilpasset for bevegelseshemmede eller lignende.
78
11. Bostøtte
Ved avregning av statlig bostøtte mot kommunal bostøtte ser vi at over 50 % av våre søkerne
har en leie som overstiger øvre grense for boutgifter. Dette medfører at økning i husleien som
fører økt kommunal bostøtte, ikke blir kompensert via den statlige bostøtteordningen.
Endringer i statsbudsjettet for 2014
I statsbudsjett for 2014 økes taket på godkjent boutgift med følgende beløp:
Antall personer i
husstanden
1
2
3
4
5 eller flere
Boutgiftstak 2013 Boutgiftstak 2014
61 000
65 500
70 000
74 500
79 000
61 800
67 700
73 600
79 500
85 400
Endring
800
2 200
3 600
5 000
6 400
Endringene betyr at husstander som i dag ligger over øvre grense får en bedre utregning av
statlig bostøtte fra januar 2014. De aller fleste som i dag har kommunal- og statlig bostøtte er
ene persons husstander. Med økning på kr. 800,- pr år (eller 66,- pr måned) for denne gruppen
blir endringene i statlig bostøtte marginal sett i forhold til endringer i leien som følge av
indeksregulering eller gjengs leie.
Grensen for inntektsendring ved etterkontroll reduseres fra 100.000 kroner til 50.000 kroner,
slik at den tilsvarer grensen som gjelder ved anslag av inntekt.
For boligeiere ble i 2013 liknet verdi av egen bolig inntil 500.000 kroner, holdt utenfor ved
beregning av bostøtte. Som følge av vekst i likningsverdien på boliger, øker departementet
fribeløpet til 525.000 kroner. Fra 2014 vil barns formue som følge av erstatnings- og
forsikringsutbetalinger ikke inngå i beregningen av bostøtte som en følge av en endring i
skatteloven.
Disse endringene vil i liten grad påvirke våre søkere bortsett fra inntektsgrense for
etterkontroll.
Bergen kommune er av den oppfatning at Husbankens bostøtte har et betydelig
videreutviklingspotensiale. Dersom staten velger å øke inntektsgrensene, øke beløpene for
godkjente boutgifter og øke dekningsgraden, vil virkemiddelet kunne nå flere grupper, og gi
en bedre og reell støtte til å håndtere boutgifter for vanskeligstilte husstander.
Tiltak
Aktiv pådriver og bidragsyter i fht
Husbank og KMD for å gjøre
bostøtteordningen bedre
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014-2020
Kostnad
Kan gi merinntekter ved økt refusjon
79
12. Boligfinansiering
12. Boligfinansiering
Startlån og boligtilskudd, utbedringslån og tilskudd til utbedringer, er virkemidler kommunen
har for å hjelpe økonomisk vanskeligstilte som har problemer med å etablere seg i egen bolig,
beholde boligen eller utbedre/tilpasse boligen de bor i. Økonomisk vanskeligstilte husstander,
førstegangsetablerere, barnefamilier, enslige forsørgere, personer med nedsatt funksjonsevne,
flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag nevnes som aktuelle i
målgruppen for finansieringstilbudene fra Bergen kommune. Hensikten med ordningen er å
hjelpe dem som har problemer med å få finansiering på tradisjonelt vis gjennom vanlig bank.
Forvaltning av virkemidlene
Kommuner som benytter startlånsordningen, står fritt til å organisere arbeidet med startlån
slik de selv mener er hensiktsmessig. I Bergen kommune er det Boligetaten som forvalter
startlånsordningen. Forvaltningen er i tråd med oppfordringer gitt av Husbanken ved
innføring av låneordningen i 2003, hvor det fremkommer at Kommunene har stor grad av
frihet til å utforme og forvalte låneordningen slik at den ivaretar de lokale utfordringene
knyttet til befolkningens boligetableringsproblemer.
Siden ordningen ble innført, har kommunen lånt ut mer enn 3,99 milliarder fordelt på mer enn
5.300 enkeltlån.
Ved fullfinansiering er maksimal låneutmåling fastsatt til 2 millioner. Ved kjøp utover dette,
må det finne sted en samfinansiering. I retningslinjene er det satt en øvre grense for hvor stor
verdi boligen kan ha for at husstanden skal kunne bli innvilget startlån. Verdigrensen er p.t.
2,5 mill., inkludert eventuell fellesgjeld. Denne
grensen skal sikre at startlånet går til husstander som
ønsker å etablere seg i nøkterne boliger, og medfører
STARTLÅNET:
samtidig at husstander med høy inntekt i stor grad
 Nedbetales over inntil
ikke velger å søke om startlån, men heller finansierer
25 år
sitt boligkjøp på andre måter.
 Det kan velges
Tilbud om finansiering fra kommunen, gis etter
retningslinjer og gjeldende praksis om at jo mer
vanskeligstilt husstanden er, jo større andel av
finansieringen gis som startlån. I hovedsak tilbys
startlån som toppfinansiering med inntil 25 %. For
særlig vanskeligstilte husstander, kan startlån tilbys
som fullfinansiering og da gjerne også i kombinasjon
med boligtilskudd. Ved vurdering om tilskudd kan og
skal tilbys, vektlegges en likebehandling i henhold til
veiledende inntektsgrenser, i likhet med vurdering
som foretas ved tilbud om startlån. Normalt vil det
kunne utmåles tilskudd tilsvarende 10-30 % av
boligens kostnad/kjøpesum (inkludert fellesgjeld).
80
flytende eller fast
rente
 Renten følger
Husbankens rentefot
tillagt 0,25 %
 Etableringsgebyr er
0,5 % av lånebeløpet,
maksimalt
kr 2500
12. Boligfinansiering
Tilskuddet nedskrives med 5 % for hvert hele år mottaker bebor boligen. Dersom boligen
selges innfris restbeløp.
I tilfeller hvor det utmåles stor prosentandel tilskudd, vil også husstanden ofte ha rettigheter
knyttet til den statlige bostøtteordningen.
Startlånsordningen
I 2012 ble Husbankens totale låneramme justert til 20 mrd etter saldert budsjett, i 2013 ble
lånerammen økt til 25 mrd i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, mens den for 2014 er
på 20 mrd. Dette viser altså en nedgang i Husbankens låneramme for 2014 sammenliknet med
rammen etter revidert nasjonalbudsjett for 2013.
Samtidig er det vedtatt at rentemarginen i Husbanken fra 1. mars 2014 skal økes fra 0,5 % til
0,75 %. Hensikten er at Husbankens rente skal ha mindre differanse til bankenes utlånsrente.
Det vil dermed kunne bli mindre gunstig å låne fra Husbanken. For unge og vanskeligstilte
husstander vil det dermed kunne bli dyrere å finansiere et boligkjøp ved hjelp av startlån.
Høsten 2011 økte Finanstilsynet kravet om egenkapital ved boligkjøp fra 10 til 15 prosent.
Dette har ført til en økning i antall søknader om startlån til kommunene. Det er imidlertid ikke
slik at kommunen erstatter manglende lån fra bank ved bruk av startlån. Der husstanden har
for høy inntekt i forhold til kommunens retningslinjer til å kunne tildeles noe annet enn
toppfinansiering, vil husstanden bli bedt om å starte sparing til egenkapital.
Før årets stortingsvalg, gikk de nåværende regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet ut
med lovnad om en reduksjon i egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent. Dette er imidlertid
redusert til et «signal» om at kravet skal praktiseres «på en fleksibel måte» slik at det
hensyntar boligkjøpers betalingsevne.
I motsetning til private banker, er ikke Husbankens og kommunens utlånsvirksomhet
underlagt Finanstilsynet og trenger derfor ikke å be sine lånekunder om egenkapital
tilsvarende 15 prosent av prislappen på boligen. Samtidig er det viktig å presisere at startlån
ikke skal konkurrere med vanlig bankfinansiering. Kommunene tar ved bruk av startlån, en
risiko bankene ikke ønsker eller har anledning til å ta, og utfyller heller bankenes tilbud.
Det er verdt å påpeke at ordningen er sterkt begrenset i omfang og utgjør en liten andel av
boligkreditten i Norge. I 2011 utgjorde startlånet 4,7 prosent av alle nye lån med pant i bolig,
mot 5 prosent i 2010. Det totale utlånsvolumet med pant i boligen i 2010 var på 95 milliarder
kroner og startlån utgjorde 5 milliarder kroner av dette. I 2011 økte utlånsvolumet til 128
milliarder kroner. Dette året utgjorde startlånet 6 milliarder kroner (Kilde: SSBs økonomisk
utsyn 1/2011 og 1/2012 og HBs statistikk).
Det sannsynliggjøres slik at ordningen ikke i særlig grad er til hinder for å styrke den
finansielle stabiliteten slik Finanstilsynets retningslinjer sikter mot. Ordningen øker imidlertid
robustheten i utsatte husstanders økonomi og bidrar samfunnsmessig til en større utjevning i
så vel økonomiske som sosiale forhold.
81
12. Boligfinansiering
Forslag om endringer i startlånsordningen i 2013
Kommunal- og regionaldepartementet foreslo i høringsbrev datert 28 juni 2013, endringer i
Starlånsordningen. I høringsutkastet foreslo departementet at startlånet skal rettes tydeligere
mot de med langvarige bolig og finansieringsproblemer på boligmarkedet. For det andre
foreslo departementet at avdragstiden for startlån i særlige tilfeller kan utvides fra 30 til 50 år.
Forslagene er en oppfølging av tiltak som ble varslet i boligmeldingen, Meld. St. 17 (20122013) «Byggje, bu og leve».
Bergen kommune deler ikke departementets syn når det gjelder innstramming i forhold til
målgruppe, og tok til orde for at den foreslåtte endringen ikke gjennomføres i sin
høringsuttalelse (Byrådssak 213/13). Bergen kommune er imidlertid positiv til forslag som
muliggjør økt tilpasning av vilkår for nedbetaling av startlånet. Ofte er det spesielle sosiale
hensyn som tilsier at det er svært viktig å finne en annen løsning enn f eks tvangssalg og
innkreving av lån.
Før startlånsordningen ble innført i 2003, ble det i en departemental arbeidsgruppe diskutert
og lagt premisser for ordningen. Bergen kommune var sammen med departementet,
Husbanken, KS, Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon, deltaker i
denne gruppen. Det var den gang en uttalt enighet om at unge i etableringsfasen var en viktig,
kanskje den viktigste, målgruppen for låneordningen. Dette er også gjenspeilet i omtalen av
målgruppen i gjeldende forskrift, § 1 « Startlån skal tildeles kommuner for videre utlån, og
skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet.»
Det er viktig å notere seg formuleringen «vanskeligstilte på boligmarkedet». Formuleringen
ble valgt bevisst for å fokusere på posisjonen husstanden har i forhold til boligmarkedet og
ikke bare «vanskeligstilt» som ofte gir assosiasjoner i forhold til økonomi, helse, rus osv.
Mange unge førstegangsetablerer er i dag avhengig av at det offentlige yter bistand til å
etablere seg i egen, eid bolig, som på sikt er billigere enn å leie bolig og slik vil ha positiv
effekt på husstandens økonomi. Terskelen man må komme over for å bli eier for første gang,
senkes ved hjelp av startlån, noe som gir betydelige langsiktige fordeler for dem som hjelpes
inn på eiermarkedet. Ordningen virker utjevnende ved at den gir mulighet for boligkjøp også
for dem som ikke har anledning til å spare til egenkapital eller f.eks får hjelp av foreldre til å
kjøpe bolig. Eksempelvis vil en husstand med 2 barn måtte regne med sparing i 7-9 år for å
kunne ha nok egenkapital til å erverve en eid nøktern bolig. Det er da lagt til grunn en samlet
bruttoinntekt på rundt kr 800.000, og kalkulert med SIFOs ordinære satser til livsopphold.
Denne gruppen er ofte i en fase av livet der utgifter relatert til små barn, kostnader ved
innkjøp av hvitevarer, møblement mm tar en relativt stor del av disponibel inntekt.
Innledningsvis i meldingen vises det til Bergen kommune sin tilnærming til boligpolitikken,
er at alle husstander skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø, innenfor en
utgiftsramme som står i forhold til husstandens inntekt. Vurderingen av hvem som kan få
startlån må fortsatt skje etter kommunens kunnskap om eksisterende, lokale boligsosiale
utfordringer.
82
12. Boligfinansiering
Bergen kommune har lenge hatt en offensiv bruk av startlån til fordel for de som virkelig har
behov for slik hjelp inn i boligmarkedet, noe som er i tråd med Husbankens opprinnelige
hensikter med ordningen.
Innstramming av kravene for å tildele startlån og innføring av krav til høyere egenkapital vil
føre til mindre bruk av startlån, samtidig som det vil redusere oppnåelsen av boligsosiale mål.
Startlån og boligtilskudd til vanskeligstilte, bostedsløse, rusmiddelavhengige og andre
Bergen kommunes motstand mot den foreslåtte endring medfører selvsagt ikke at kommunen
er negativ til bruk av startlån og boligtilskudd til å bosette vanskeligstilte husstander,
eksempelvis rusmiddelavhengige og bostedsløse i eide boliger. Dette er slik praksis også er i
dag, en særdeles viktig og prioritert målgruppe. Det jobbes intensivt og målrettet for å sikre at
flest mulig vanskeligstilte husstander kan etableres i et godt bomiljø, i egen, eid bolig.
Redusert utlånsramme i 2013
Bergen kommune fikk i 2013 ikke tildelt omsøkte startlånsmidler fra Husbanken. Det ble søkt
om 550 millioner, men Husbanken tildelte og utbetalte 522 millioner. Denne reduserte
bevilgning medførte at søknader mottatt etter 1. juli i 2013, ble møtt med et avslag fra
kommunen. Forhåndsgodkjenninger/lånetilsagn innvilget før denne dato ble håndtert som
normalt, dvs. at lån ble innvilget og utbetalt når husstanden hadde kjøpt bolig. Det ble videre
gjort unntak for enkelte typer søknader, herunder særlige vanskeligstilte husstander som står i
fare for å miste boligen sin på tvangssalg, samt de som går «fra leie til eie», og flytter ut fra
kommunal utleiebolig. Den omtalte praksis er fortsatt gjeldende.
I desember 2013 var «kassen tom», og det ble besluttet re-utlån av ekstraordinært innfridde
lånemidler med inntil kr. 100 millioner for å kompensere for de manglende tildelinger fra
Husbanken.
Avhengig av det regelverk departement og Husbanken fastsetter, vil kommunens kriterier for
ordningen justeres av byrådet i løpet av 2014.
Tilskudd til tilpasning av bolig
Det er sentralt å bidra til at de som har vanskeligheter
med å bli boende i sin bolig, tilbys fleksible og gode
ordninger som kan bidra til å gjøre boligen vesentlig
bedre egnet, og tilpasset eventuell redusert
funksjonsevne. Kommunen finner det hensiktsmessig
å bidra til at boligen slik fortsatt vil være et rimelig og
nøkternt boalternativ for den aktuelle husstanden,
enten årsaken er begrunnet i økonomi, tilpassings- og
utbedringsbehov som følge av helsemessige forhold
eller mer nødvendig og gjerne pålagt vedlikehold og
oppgradering.
Hvem kan få
utbedringstilskudd?
Etter en nærmere
behovsprøving kan tilskudd
gis til husstander med minst
ett medlem som er enten:
 Funksjonshemmet
 Over 60 år
 Sosialt vanskeligstilt
83
12. Boligfinansiering
Tatt i betraktning at vi ifølge statistisk sentralbyrå, vil få en dobling av antall eldre over 67 år
fram mot 2050, vil det være av stor betydning at virkemidlene gjøres kjent og økes i omfang.
Bergen kommune tilbyr disse virkemidlene i dag og ser at det vil være samfunnsøkonomisk
lønnsomt å åpne for en bredere praksis i forbindelse med utmåling av disse midlene. På lik
linje med de andre virkemidlene som forvaltes av Boligetaten, ansees dette også å være et
velegnet virkemiddel i arbeidet med kommunenes boligsosiale arbeid.
Husbanken ber kommunene om å bruke tilskudd til tilpassing mest mulig offensivt slik at de
som har behov for en tilpasset bolig, kan få den støtten de trenger. Kommunen benytter
allerede ordningene aktivt opp mot de konkrete sakene som ikke kan løses uten tilskudd, og
arbeider tett med Ergo- og fysioterapitjenestene i de ulike bydelene og NAV
hjelpemiddelsentral i arbeidet med å øke bruken av eksisterende midler.
Samtidig er det slik at det i storbyer finnes gode alternativer til å starte ombygging/tilpasning
av eksisterende bolig. Mange voksne husstander vurderer det som hensiktsmessig å selge
enebolig/rekkehus, og kjøpe seg en mer egnet leilighet i god tid før klassiske endringer som
følge av alderdom og sviktende helse inntreffer. Dette kan være med å redusere behovet for
kostnadskrevende ombygginger/endringer, og gjør at en i storbyer nok over tid kan se en
mindre etterspørsel etter tilskudd/lån til tilpasning, da behovet antas enklere og tidligere å
være løst gjennom skifte av bolig.
Nøkkeltall, boligfinansiering
Antall søknader
Antall lån utbetalt
Beløp utbetalt
Antall boligtilskudd
Beløp boligtilskudd
Antall tilpasningstilskudd
Beløp tilpasningstilskudd
2010
1536
573
481,3 mill
71
19,8 mill
88
5,9 mill
2011
1648
615
494,4 mill
84
25,6 mill
60
7,4 mill
2012
2011
700
565 mill
68
21,6 mill
63
5,3 mill
2013
1506
634
600 mill
75
23,9 mill
47
5 mill
NIBR-rapport: 2013:22 - Unges etablering på boligmarkedet - er stigen trukket opp?
Husbanken lyste i begynnelsen av 2013 ut et forskningsprosjekt om unges etablering på
boligmarkedet. I forkant av utlysningen hadde det vært et stort fokus på at unge i dag har
vanskeligheter med å komme seg inn på boligmarkedet uten hjelp fra foreldre eller andre.
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) fikk oppdraget og rapporten ble levert mot
slutten av 2013.
NIBR påpeker i rapporten at det siden 2007 har vært en liten nedgang i andel boligeiere blant
unge mellom 20-35 år. I denne periode har det skjedd viktige endringer i unges
etableringsbetingelser, som kan ha effekt for når og hvordan unge etablerer seg på
boligmarkedet. Rapporten ser på hva disse endringene består i, og hvilke samfunns- og
velferdsmessige konsekvenser de kan ha for unge i etableringsfasen. Rapporten ser også på
muligheter for å senke etableringsterskelen for unge.
84
12. Boligfinansiering
Analysene viser at i tillegg til at eierandelen har sunket litt blant unge, så har de også fått en
betydelig høyere gjeldsbelastning. I 2007 var den 22 prosent, og i 2012 har den steget til 29
prosent. Boutgiftbelastningen har steget litt, om enn mye mindre enn gjeldsbelastningen (fra
39 til 41 prosent). NIBR har diskutert to endringer som i sterk grad påvirker unges
boligetablering; det er høye boligpriser og Finanstilsynets retningslinjer. Høye boligpriser i
kombinasjon med et egenkapitalkrav på 15 prosent, og en betydelig selvforsikring mot
renteøkning betyr en høyere etableringsterskel for unge.
Endringene i unges etableringsbetingelser kan innebære at en gruppe unge som tidligere
kunne ha etablert seg i eid bolig, nå må vente med å etablere seg. En faktor som derimot kan
ha bidratt til å bedre unges etablering de siste årene er den økte bruken av startlånet. I en del
tilfeller der unge ikke har klart å etablere seg på egen hånd, og heller ikke har foreldre som
kan hjelpe, har kommunen via startlånet kunne bidra til at unge har etablert seg i eid bolig,
selv om de ikke oppfyller kravene som private banker forholder seg til. En potensiell
omlegging av startlånet vil kunne få betydning for de unge som ikke klarer dagens
etableringsbetingelser.
Om man hadde hatt et leiemarked i Norge som var sidestilt med eiermarkedet, hadde
konsekvensene av å ikke komme inn på boligmarkedet, ikke vært så store. Men på grunn av
gunstige skattefordeler ved bolig-eie går de som leier glipp av en økonomisk gevinst som
boligeiere nyter godt av. I tillegg er leiemarkedet for de fleste, lite gunstig på lang sikt både på
grunn av skattefordeler og verdistigning, samt at leie ofte representerer en ustabil boform på
grunn av det norske leiemarkedets sammensetning. Videre er boligene i leiemarkedet lite
differensierte. Innenfor dette perspektivet kan den økte etableringsterskelen for unge få
uheldige sosiale konsekvenser.
Flere av endringene som vi det vises til i rapporten er gjennomført mot slutten av tidsperioden
det er sett på. Endringene i bruken av startlånet var ikke da, og er enda ikke vedtatt. Noen
kommuner har imidlertid allerede blitt nødt til å endre sine retningslinjer for bruk av startlån
og NIBR mener derfor det hadde vært interessant å gjennomføre en tilsvarende studie for de
som får avslag på startlån i dag. For å kunne si noe mer om konsekvensene av en eventuell
omlegging av startlånets målgruppe, kunne det ha vært interessant å se nærmere på hvordan
endringene har påvirket unge i etableringsfasen i de kommunene som allerede har lagt om
bruken.
Tiltak
Fremme sak om endring av kriterier
for startlån
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014
Kostnad
85
13. Forvaltning og drift av utleieboliger
13. Forvaltning og drift av utleieboliger
I 1991 vedtok Bergen kommune å etablere en særbedrift, Bergen Bolig og Byfornyelse
(BBB), som skulle ivareta en samlet forvaltning av alle kommunale boliger. I de følgende
årene ble det lagt ned et stort arbeid for å etablere en levedyktig driftsmodell som kunne sikre
forsvarlig drift av kommunens boligportefølje. BBB sin oppgave er å etablere boliger og stå
for forvaltning drift og vedlikehold av disse. I tillegg til disse oppgavene har BBB etter hvert
engasjert seg som aktiv pådriver for bedre bomiljø i områder hvor kommunen har mange
boliger. Fra 1. januar 2014 er BBB omgjort til etat, og gitt navnet Etat for
Boligforvaltning(EFB).
Anskaffelse av boliger skjer på tradisjonelt vis ved kjøp av tomt og etablering av egne
byggeprosjekt, ved utlysing av konkurranser i det private marked hvor hele boliganlegg
etterspørres og ved kjøp av allerede eksisterende boliger i markedet. Bergen kommune har
også valgt å benytte seg av forkjøpsrett ved omsetning av eksisterende boliganlegg.
I tillegg til å være en profesjonell eiendomsforvalter skal EFB ivareta ansvaret som husvert
for personer som kommunen av ulike årsaker har tildelt bolig. Ulike samfunnsreformer har
ført til at en større andel av kommunes målgruppe for boligutleie også har behov for tjenester
knyttet til boligen for at en skal kunne sikre et godt og trygt bomiljø. Oppfølgingen av
beboere med særlige behov er helt avgjørende for å unngå både fysisk og sosialt forfall i
bomiljøet. EFB har som huseier betydelig fokus på denne utfordringen og har gjennomført
flere større områdeprosjekter hvor oppgradering av boliger blir satt inn i en større
sammenheng. I slike prosjekter tilføres også betydelige ressurser for å legge til rette for bedre
sosial samhandling i bomiljøet.
For å sikre at ro og orden ivaretas i boområdene har det blitt etablert vektertjeneste som i
tillegg til frekvensbasert tilsyn med både uteområder og selve bygningene også kan tilkalles
av den enkelte beboer når dette er nødvendig. Sammen med teknisk servicetelefon som er
bemannet alle dager er dette tiltak som bidrar til at man kan lever et botilbud som er tilpasset
alle grupper som prioriteres for kommunal boligtildeling.
Tilstrekkelig vedlikehold er avgjørende både for trivsel og for å hindre tiltagende forfall.
Slitasjen på utleieboligene er omfattende, og foruten å sørge for løpende vedlikehold og drift
blir årlig mellom 6-700 boliger klargjort for ny leietaker. I 2013 var det avsatt til sammen
kr. 137 mill. til vedlikeholdsarbeider.
NIMBY
«Not in my backyard», er en klassisk reaksjon når kommunen planlegger og realiserer så vel
boliger som andre tjenestetilbud for ulike grupper av vanskeligstilte. «Alle» er enige om at
tiltak må etableres, men få vil ha tiltaket som sin egen nabo. Det siste året har det vært et stort
omfang henvendelser fra naboer, både privatpersoner, næringsdrivende, lag og organisasjoner
som opplever at kommunen realiserer utleieboliger og Mottaks- og oppfølgingssenter (MO86
13. Forvaltning og drift av utleieboliger
senter) i sitt lokalområde. Kommunens respons på slike henvendelser bør være tilstrekkelig,
tydelig og grundig informasjon om hva som planlegges, omfang av tiltaket, hvilke
brukergrupper som er tiltenkt, og hvilke tjenester og ressurser kommunen anvender i tiltaket.
Områdesatsning og bomiljøprosjekter
EFB har gjennom flere større prosjekter valgt å samle ressursene for å sikre at man får en
helhetlig effekt av ulike tiltak. Det første store områdeprosjektet ble gjennomført på
Melkeplassen i perioden 1993-1995. Etter dette kom Løvstakken-prosjektet som ble
gjennomført i perioden 1996-1998. De boligsosiale tiltakene og erfaringene fra disse
prosjektene er i ettertid innarbeidet i EFB sin daglige forvaltning av boområdene. Begge
prosjektområdene ble på nytt løftet frem i 2012 og 2013 i samspill med kommunens
områdesatsning. I tråd med en økende andel flyktninger i de kommunale boligene har EFB
gjennomført tverretatlige satsninger som ”inkluderende naboskap” og ”tverrkulturell
informasjonstjeneste”. Satsningene har blant annet omfattet produksjon av informasjonsvideo
for flyktninger, og egen tverrkulturell informasjonsstilling i EFB sitt kundemottak.
I 2010 startet EFB sitt tredje store områdeprosjekt i Slettebakken-området. Prosjektområdet
omfatter nær 500 av kommunens boliger, nær halvparten av husstandene har bakgrunn som
flyktninger. Området er barnerikt, og prosjektets hovedtema er å tilrettelegge for gode
oppvekstsvilkår og inkluderende kulturelt mangfold. Det er etablert sambruks-hus med
aktivitetsmuligheter over 3 etasjer hvor mange frivillige organisasjoner har fått sin base for
sosiale aktiviteter i nærmiljøet. Huset er i aktiv bruk som «storstue» for beboerne, åpen
barnehage for barn og foreldre, beboerkafe, ungdomsklubb, og aktiviteter som leksehjelp,
foreldreveiledning, gatemegling, lydstudio, sykkelverksted med mer. Det er gjennomført
omfattende oppgradering av bygninger, boliger og utendørsområder. Samlet vil prosjektet
sørge for fysiske tiltak som omfatter over 400 boliger.
For tiden pågår det også en omfattende rehabilitering og oppgradering av våre boliger i
«Dikterkvartalet». Prosjektets kostnadsramme er ca. 58 mill. og omfatter totalt 82 boliger. I
dette prosjektet har en også etablert et helt nytt felleslokale kalt «Dikterpaviljongen» i eget
bygg inne i kvartalet, gode utearealer i atriet med lekemuligheter, oppholdsplasser og
parsellhager. Høsten 2013 startet arbeidet med å organisere beboere og frivillige rundt
nærmiljøkafe og aktiviteter som kan fange opp de mange barna, deres foreldre og naboer til et
støttende fellesskap i Paviljongen.
Gode rammer for oppvekst og inkludering er også tema for pågående bomiljøsatsninger i
Leirvikåsen, på Melkeplassen og på Møhlenpris. Med utgangspunkt i felleslokaler for sosiale
sammenkomster og nærmiljøaktiviteter er frivillige og offentlige ressursmiljøer invitert inn i
boområdene for å bidra til gode bomiljø der beboerne kan bli kjent med hverandre og ta del i
områdets sosiale nettverk. Parallelt satses det på oppgradering av fellesarealene for økt sosial
kontroll, tiltalende og oversiktlige omgivelser, god belysning fallsikring.
87
13. Forvaltning og drift av utleieboliger
Bomiljøarbeid
EFB sin husvertrolle ser fysiske, sosiale og kulturelle virkemidler i sammenheng, og sikrer
som kommunalt foretak kort vei fra ide til gjennomføring av helhetlige bomiljøtiltak. Dette
gir beboerne økt mulighet til å kunne påvirke sine egne omgivelser. Bomiljøarbeidet bygger
på dialog og engasjement, med felles dugnader og tilstelninger, gode fellesareal og sosiale
aktiviteter og konfliktforebygging. Det er basert på et nært samarbeid med beboernes
representanter, frivillige organisasjoner og offentlige tjenester i boområdene.
EFB har etablert 3 bomiljøkoordinator-stillinger som sammen med våre tekniske konsulenter
er jevnlig til stede i boområdene, og har et utstrakt samarbeid med beboernes representanter.
Dette betyr at det er mange «øyne» som fanger opp beboernes behov og problemer, formidler
kontakt mot øvrige kommunale tjenester og ressurser der det er nødvendig, samt deltar i et
omfattende tverretatlig samarbeid for å følge opp enkeltpersoner og grupper av leietakere.
Nabodagen bidrar til
sosial samhørighet
EFB har valgt å implementere den Europeiske
Nabodagen som et sentralt arrangement hvor målet er
både å engasjere våre beboere til selv å delta samtidig
som dette er et virkemiddel for å bidra til sosial
samhørighet. Den årlige feiringen av Nabodagen
omfatter blant annet Fargerik Fotball; turneringer der
EFB i samarbeid med skoler og idrettslag,
introduserer barn i innvandrertette områder til
organiserte idrettsaktiviteter.
Det viktigste elementet i bomiljøarbeidet er beboerorganisering med valg av kontaktpersoner
blant beboerne. Kontaktpersonene fungerer som bindeledd mellom beboerne og EFB i
bomiljøspørsmål. De får basisopplæring i tillitsvalgtrollen, pluss tilbud om temasamlinger og
sosiale sammenkomster. Dette arbeidet sikrer en jevn dialog med leietakerne og har vist seg
å bidra til fellesskap, økt selvhjulpenhet og engasjement for eget nærmiljø.
Vedlikehold/Boligmassens tilstand
Bygningsmassen til EFB består av 420 bygninger med 5.319 boenheter fra 1890 til nye bygg.
Tilstandsanalyse 2013 er gjennomført på 24 objekter, med 665 boenheter.
Utvalgte objekter mener vi er et representativt utvalg bygninger som danner grunnlag for å
kunne gi en oversikt mht. vedlikeholdsetterslep samt fremtidig vedlikeholdsbehov.
I 2003 ble det gjennomført en tilstandsanalyse på et utvalg objekter, 24 objekter med 470
leiligheter. Vedlikeholdsetterslepet ble den gang estimert til ca 158 mill.eks.mva –
justert til kroneverdi i 2013, ca. 232 mill.
88
13. Forvaltning og drift av utleieboliger
I 2009 ble det utført en oppdatering av tilstandsanalyse gjennomført i 2003. Tilstandsanalysen
ble denne gang utført på et mindre utvalg boliger enn i 2003, med til sammen 277 leiligheter.
Denne tilstandsvurderingen ga et stipulert vedlikeholdsetterslep på 197 mill. Justert til
kroneverdi 2013, 211 mill. Det gjøres spesielt oppmerksom på at tilstandsanalyse i 2003,
oppdatering i 2009 eller 2013 ikke har vurdert utvendig infrastruktur (VA, veier og plasser).
Undersøkelsen i 2013 gir et tallfestet vedlikeholdsetterslep på 192 millioner. I tillegg til
vedlikeholdsetterslepet kommer behov for oppgradering og standardheving i forhold til
brannsikkerhet, energi-/enøktiltak, ventilasjon, tilgjengelighet og fellesanlegg.
Vedlikeholdsetterslep
(2013 kroneverdi)
Endring
2003
232 mill
2009
211 mill
2013
192 mill
21 mill
19 mill
Tilstandsanalysen fra 2013 viser at EFB har hatt fokus på vedlikehold og har hatt budsjetter
som har medført at etterslepet er gradvis noe redusert siden 2003. Det vil fremover være
viktig å ha fortsatt oppmerksomhet på et godt vedlikeholdsnivå og sikre at boligmassen
forbedres og vedlikeholdes slik at beboerne har gode og funksjonelle boliger med godt
inneklima. Samtidig vil et godt vedlikeholdsnivå innebære at kommunens verdier ikke
forringes. De siste årene har EFB fått overført deler av virksomhetens overskudd til
vedlikeholdsfond. Dette er benyttet til oppgradering av bygningsmassen, og har bidratt til
reduksjon av vedlikeholdsetterslepet.
Rapporten viser at dersom vedlikeholdsetterslepet skal reduseres vesentlig må budsjett for
vedlikehold økes. Det vil også være behov for økt bemanning mht. prosjektgjennomføring, da
det med dagens bemanning er begrenset mulighet for å øke antall prosjekter. Dette vil være et
behov allerede i forbindelse med budsjettøkning fra 2013 til 2014.
Av rapporten fremkommer akutt-tiltak på befarte eiendommer (tilstandsgrad 2-3,
konsekvensgrad 2-3) på totalt 11 mill. Disse vil bli prioritert utført i løpet av 2014.
Oppsummert viser tilstandsanalysen at EFB utfører et tilfredsstillende vedlikeholdsarbeid på
sin boligmasse. Boligene vil alltid ha et visst etterslep. Skal boligmassen oppgraderes mer i
henhold til dagens krav, samt at nivå på vedlikeholdsetterslepet totalt sett skal reduseres, bør
budsjett for vedlikehold økes noe.
Tiltak
Fortsatt fokus på godt vedlikehold,
og reduksjon av
vedlikeholdsetterslep
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014-2020
Kostnad
Økte budsjetter til vedlikehold
89
13. Forvaltning og drift av utleieboliger
Organisering
Bystyret vedtok i november 2013 at BBB KF skulle omgjøres til etat, og etableres i BSBO.
Endringen ble gjennomført fra 1. januar 2014.
Byrådet og bystyret vurderer det slik at en omgjøring av BBB til etat for det første vil styrke
kommunens gjennomføringsevne på boligområdet. Endringen vil gi en mindre byråkratisk
styringsmodell, tettere kommunikasjon og kortere styringslinjer fra byråd til BBBs ledelse.
Det vil da være tydelig at BBB er en etat på samme nivå som øvrige tjenesteytende etater i
byrådsavdelingen. Sentrale deler av foretakets virksomhet er gjenstand for betydelig politisk
oppmerksomhet, og det er derfor viktig at det er effektive kommunikasjons- og styringslinjer
fra byråd via kommunaldirektør til BBB. De siste årene har kommunens boligprogram vært
svært viktig, og byrådet ønsker å ha muligheten for tettere oppfølging av planleggings- og
byggeprosesser i videreføringen av boligprogrammet. Det er også viktig å sørge for tett
styring for å håndtere vedlikeholds-utfordringer i boligmassen. Det er foretatt kartlegging og
tilstandsgjennomgang av boligmassen, som har gitt en ny oversikt over beregnet
vedlikeholdsetterslep. Byrådet ønsker å ha god oversikt, tydelige ansvarsforhold, og en
gjennomføringsevne som sikrer et godt vedlikeholdsnivå. Det er ønskelig med en teknisk
stand av boligmassen som sikrer beboerne et godt inneklima, gode bomiljø, og bidrar til at
beboerne føler eierskap til boligen, og dermed også selv blir motivert til å ivareta boligen på
godt vis.
En endring fra KF til etat vil også føre til at en tydeligere kan se sammenhengen mellom det
regnskapstekniske overskuddet i BBB, og kommunens ytelser til vanskeligstilte i form av
blant annet kommunal bostøtte og oppfølgingstjenester. Det vil dermed kunne tydeliggjøres
hvordan kommunen anvender midlene til å sikre at beboerne kan håndtere sine boutgifter, og
mestre boforholdet for øvrig på en god måte.
BBB sine driftsinntekter består i hovedsak av 2 elementer, egenbetaling fra leietakere, og
kommunal bostøtte overført fra kommunen selv. Den kommunale bostøtten utregnes for hver
enkelt leietaker/leieforhold, og sikrer at husstandene har tilstrekkelig midler igjen til
livsopphold etter at boutgiftene er betalt. Leietakerne betaler således «etter evne», og
husleiejusteringer fører for mange husstander ikke til øket egenbetaling. Leienivået i BBB
sine boliger følger husleielovens regelverk om gjengs leie. Dette er et viktig prinsipp, og
sikrer at leienivået i kommunens boliger ikke er vesentlig lavere enn den rene markedsleie
som kan avtales i private leieforhold. Prinsippet om gjengs leie bidrar dermed til at en ikke får
en etterspørsel etter kommunens boliger med et økonomisk motiv. For en husstand med
inntekt stor nok til å bære boutgiftene selv, vil det da ikke være økonomisk fordelaktig å søke
om, eller bli boende i en kommunal bolig, og kommunen kan tildele boligen til en husstand
som i større grad er avhengig av kommunal bistand for å etablere et boforhold.
Ulovlig fremleie
Det har de siste årene ved ulike anledninger vært rettet søkelys på ulovlig fremleie av
kommunale utleieboliger. Slike forhold vil ved noen anledninger være vanskelig å oppdage,
men like fullt er det viktig å påse at kommunens boliger benyttes av den husstand som har fått
90
13. Forvaltning og drift av utleieboliger
de tildelt. Noen ganger avdekkes forholdet ved manglende leieinnbetaling, retur av post, i
forbindelse med søknader om forlenging av kontrakt, eller ved søknader om bostøtte. Andre
forhold kan avdekkes gjennom tips fra naboer, ved HMS-kontroller eller ved rene
tilfeldigheter.
Det vil være viktig å legge en strategi for hvordan en kan forsterke og systematisere innsatsen
for å hindre ulovlig fremleie, og på den måten sikre at boligene anvendes av husstander som
har søkt, og som har et reelt behov for bistand fra kommunen for å få dekket sitt boligbehov.
Tiltak
Forsterke og systematisere arbeidet
for å hindre ulovlig fremleie
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014-2015
Kostnad
91
14. Studentboliger
14. Studentboliger
Bergen kommune har i en årrekke samarbeidet tett med Studentsamskipnaden i Bergen(SiB),
studentorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner, boligbyggelagene og Husbanken for å
planlegge og å realisere utbygging av flere studentboliger i Bergen. Etter initiativ fra Bergen
kommune ble femårsvisjonen for studentboligbygging i Bergen etablert i 2006. I 2007 la en
frem dokumentet «Studentboliger – eller boliger for studenter?», der en skisserte status, og
viste utviklingstrender, og pekte på mulige veier for å forbedre bosituasjonen for studerende.
Som en oppfølging av dette arbeidet har det vært laget en handlingsplan for realisering av
studentboliger i 2009. Denne handlingsplanen er nå rullert, og kan leses som vedlegg til
Boligmeldingen. Den langsiktige målsetting er økt til en dekningsgrad på 30 %, noe som
tilsvarer 9.000 boliger, gitt en studentmasse på 30.000.
Det vises til handlingsplanen for en mer detaljert gjennomgang.
Grønneviksøren studentboliganlegg, 727 enheter, tatt i bruk august 2013
Påvirkning på det private leiemarkedet
Antallet studenter med medlemskap i SiB er omlag 30.000. Det private utleiemarked i
sentrum av Bergen domineres i enkelte strøk av studenter, som gjerne bor i bofellesskap i
større leiligheter. 3-4 studenter vil ofte ha større betalingsevne enn en økonomisk
vanskeligstilt barnefamilie, og vil således være en foretrukket leietaker fra utleiernes side.
Ved å legge til rette for flere studentboliganlegg, er det kommunens ønske å bidra til at presset
i det private utleiemarked i sentrum dempes noe, slik at andre grupper lettere kan få innpass.
Arbeidsinnvandrere, flyktninger og andre vanskeligstilte grupper vil møte mindre
konkurranse dersom flere studenter bosettes i studentboliganlegg. Høsten 2013 tok SiB i bruk
anlegget på Grønneviksøren (jfr bildet) med 727 enheter. Det har ikke vært gjennomført noen
analyse av den effekt dette har hatt på utleiemarkedet i Bergen, men i følge utleiere og
meglere har en registrert lavere etterspørsel etter utleieenheter fra studenter, lengre
omsetningstid, og lavere prispress høsten 2013.
92
14. Studentboliger
Kommunens engasjement
Bergen kommune kan bidra til at studentboliger blir realisert ved å avhende eiendommer
under markedsverdi, slik at prosjekt- og byggekostnader står i samsvar med de økonomiske
rammebetingelsene SiB har for bygging. Anlegget på Grønneviksøren er realisert på denne
måten. Det er i det videre arbeid lagt til grunn at kommunen skal stille ytterligere en tomt til
rådighet for SiB.
Videre ønsker kommunen å være en aktiv samarbeidspart i planlegging, både når det gjelder
strategier, men også i realisering og utvikling. En tar aktivt del i arbeid med rullering av
handlingsplaner, og bidrar til kommunikasjon og samhandling mellom aktørene.
Kommunen har innledet et samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), om bosetting
av flyktninger og studenter i samme bygg. Høsten 2013 flyttet 13 tidligere asylsøkere og
flyktninger inn i hybler i et kommunalt eid bygg, Solheimslien 68, sammen med over 30
studenter. Det er ansatt en bomiljøassistent i 30 % stilling og innredet fellesarealer i den
nederste etasjen i bygget. Erfaringene fra dette prosjektet så langt er utelukkende positive.
Dersom dette prosjektet blir vellykket vil det bli vurdert å utvide det til også andre hybelhus
driftet av SiB.
Boliger utenfor sentrumskjernen
Dersom en på sikt skal kunne nå en dekningsgrad på 30 % må en være villig til å utnytte
større deler av kommunen til lokalisering av boliger for studenter. Studentenes ønske om å bo
i eller nært sentrumskjernen må i fortsettelsen utfordres. Bybanen vil om få år nå til Flesland,
deretter Åsane, og vestover gjennom Fyllingsdalen til Loddefjord. Samtidig gis det prioritet til
utbygging av sykkelveier, slik at flere vil kunne sykle fra områder/bydeler som i dag er
vanskelig tilgjengelig på to hjul.
I årene som kommer vil dermed nye bygge-områder åpne seg for boliger til både studenter og
andre. Langs bybanens trase vil det bli utbygging ved stasjoner/knutepunkt, og muliggjøre
fortetting i eksisterende
boområder. De fleste områder
Dersom en på sikt skal kunne nå en
med bybanedekning vil være
dekningsgrad på 30 % må en være villig til å
innenfor en radius som gir en
utnytte større deler av kommunen til
reisetid til sentrum på
lokalisering av boliger for studenter
maksimalt 30 minutter. Dette
vil være en akseptabel reisetid
også for studenter på vei til/fra undervisning eller sosiale aktiviteter i sentrumskjernen.
I Arna sikrer togforbindelsen til sentrum en reisetid på drøye 5 minutter til sentrum alt i dag.
Allerede nå vil det dermed være mulig å forsøke en pilotutbygging av studentboliger utenfor
sentrum her. Erfaringer med et slikt prosjekt i Arna vil være nyttig for den videre utbygging i
andre bydeler når bybanen muliggjør dette. Det foreslås derfor at en så snart som mulig starter
93
14. Studentboliger
planlegging av et anlegg i Arna. Anlegget bør ligge noenlunde sentralt, slik at en kort
sykkeltur til togstasjonen og påfølgende togreise til sentrum kan gjøres unna på 20 minutter.
I neste omgang bør det vurderes 1-2 anlegg langs bybanens trase til Flesland. Dernest vil
Åsane stå for tur, og det bør vurderes 1-2 anlegg i denne retning også.
Eksempelvis:
Bydel
Antall
boenheter
300
Sum
Ytrebygda
300+300
1500
Åsane
300+300
Arna
Årstall
2015-2016
2016-2018
2018-2020
Tomter i sentrumskjernen er begrenset, og SIB vil møte konkurranse fra andre aktører som
har større økonomisk handlefrihet og kjøpekraft. Det er dermed en kritisk faktor for å kunne
nå en dekningsgrad på 30 % å utvide horisonten, og ta i bruke andre områder med ny og
forbedret kollektivdekning når studentboliger for fremtiden planlegges og realiseres.
Tiltak
Bidra i planlegging og
videreutvikling
Stille ytterligere 1 tomt til
disposisjon
94
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014-2020
Kostnad
Byrådet
2014-2016
Ukjent
15. Oppsummering av drøftede tiltak/oppfølgingstemaer
15. Oppsummering av drøftede
tiltak/oppfølgingstemaer
I det følgende er tabeller med tiltak fra de ulike delkapitler i meldingen gjengitt. Noen av de
skisserte tiltak vil kreve utarbeiding av egne handlingsplaner, og alle foreslåtte tiltak vil måtte
tilpasses handlingsrom i kommende budsjett og økonomiplaner.
6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål
Tiltak
Utrede hvordan kommunen kan
påvirke til økt boligbygging
Utrede bruk av forkjøpsrett i
utbyggingsavtaler
Være en aktiv bidragsyter, pådriver
og høringspartner for staten i
utarbeiding/revisjon av plan- og
bygningslovverk
Kollektiv for eldre, utfordre
boligbyggelag på ideen
Ansvar
BBKM
Tidspunkt
2014-2016
BBKM
2014-2015
BBKM
Løpende
BSBO
2014-2016
Kostnad
7. Boliger for særlige målgrupper, BHO
Omsorg+ boliger
Tiltak
Etablere Omsorg Pluss i flere bydeler
Ansvar
BHO
Tidspunkt
2015-2020
Kostnad
Investeringsmidler og driftsutgifter
Ansvar
BHO/BSBO
Tidspunkt
2014-2020
Kostnad
Ukjent
Ansvar
BHO
Tidspunkt
2014
Kostnad
Investeringsmidler og driftsmidler
BHO
2015-2020
Investeringsmidler og driftsmidler
Kommunale trygdeboliger
Tiltak
Ansvarlig og kreativ bruk av frigjorte
trygdeboliganlegg
Boliger for psykisk utviklingshemmede
Tiltak
Videreføre planlegging og
gjennomføring i hht budsjettforslag
2014-2017
Bygge flere boliger for målgruppen
Boliger for psykisk utviklingshemmede, Bergensmodellen – Fra leie til eie
Tiltak
Vurdere hvorvidt en skal anvende
metodikken som del av kommunens
strategi for bosetting av målgruppene
Ansvar
BHO
Tidspunkt
2014-2015
Kostnad
Driftsutgifter dersom modellen
iverksettes
95
15. Oppsummering av drøftede tiltak/oppfølgingstemaer
8. Midlertidig botilbud og akuttovernatting
Akuttovernatting
Tiltak
Styrke kommunikasjon og rutiner for
å utnytte eksisterende kapasitet
optimalt
Kontinuerlig vurdere totalkapasitet i
fht etterspørsel
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014
Kostnad
BSBO
Løpende
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014
Kostnad
BSBO
2014-2020
Økte driftskostnader
9. Booppfølging
Tiltak
Gjennomgå eksisterende
organisering av tjenestene
Øke kapasitet i takt med økt
behov/økt bosetting
10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte
Alvorlig psykisk syke
Tiltak
Etablere flere tilrettelagte botilbud.
30 plasser fordelt på 3
bosentre/bofelleskap
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014-2018
Kostnad
Investeringsmidler og driftskostnader
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014-2020
Kostnad
BSBO
2014-2020
BSBO
2014
Tiltak
Bygge et nytt Småhus-prosjekt, 6 - 8
enheter
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2015-2016
Økte ressurser til
oppfølgingstjenester
Housing First - prosjekt
BSBO
2014-2020
BSBO
2013-2020
Flyktninger
Tiltak
Videreføre bosetting av flyktninger i
private utleieboliger
Videreutvikle samarbeidet med SIB
Vurdere bosetting av flyktninger i
bofellesskap
Rusmiddelavhengige
96
Kostnad
Investering 15 mill
Drift:
- oppfølgingsressurser 2-3
stillinger
- Bostøtte
Styrkes videre i takt med økt antall
boliger,
Prosjektfinansiering 2013-2015,
deretter overføring til drift.
15. Oppsummering av drøftede tiltak/oppfølgingstemaer
Videreføring av boligprogrammet, flere målgrupper
Tiltak
250 Flere utleieboliger, både
samlokaliserte anlegg, og enheter i
borettslag/sameier
Økte ressurser til kommunal
bostøtte
Økte ressurser til
oppfølgingstjenester
Analyse av omfang og utfordringer
knyttet til oppvekstsvilkår for barn
og unge i kommunale utleieboliger
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2016-2020
Kostnad
Nye investeringsmidler, anslått til
420 millioner
BSBO
2016-2020
10millioner
BSBO
2016-2020
15 millioner
BSBO
2014
Ukjent. Dialog og søknad til
Husbanken om å finansiere dette med
kompetansetilskudd.
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014-2020
Kostnad
Reinvestering av salgssum i nye
boliger
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2015-2018
Kostnad
Investeringsmidler til forskuttering, og
gjennomføring.
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014
Kostnad
Synliggjøre mulige innsparinger som
kan anvendes til å dekke fremtidige
økninger grunnet flere boliger, og
styrke oppfølgingstjenester
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014-2020
Kostnad
Kan gi merinntekter ved økt refusjon
Fra leie til eie
Tiltak
Fra leie til eie
Salg til beboer kan foretas i
kommunens andeler i borettslag/
sameier, og andre boliger som er
egnet(eneboliger el.l.)
Fortynning
Tiltak
Fortynning, 200 boliger i områder
med mange kommunale
utleieboliger erstattes med 200
boliger andre steder
11. Bostøtte
Kommunal bostøtte
Tiltak
Fremme egen sak om endringer i
bostøtteordningen
Statlig bostøtte
Tiltak
Aktiv pådriver og bidragsyter i fht
Husbank og KRD for å gjøre
bostøtteordningen bedre
97
15. Oppsummering av drøftede tiltak/oppfølgingstemaer
12. Boligfinansiering
Tiltak
Fremme sak om endring av kriterier
for startlån
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2013-2014
Kostnad
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014-2020
Kostnad
Økte budsjetter til vedlikehold
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014-2015
Kostnad
Ansvar
BSBO
Tidspunkt
2014-2020
Kostnad
Byrådet
2014-2016
Ukjent
13. Forvaltning og drift av utleieboliger
Vedlikehold/boligmassens tilstand
Tiltak
Fortsatt fokus på godt vedlikehold,
og reduksjon av
vedlikeholdsetterslep
Ulovlig fremleie
Tiltak
Forsterke og systematisere arbeidet
for å hindre ulovlig fremleie
14. Studentboliger
Tiltak
Bidra i planlegging og
videreutvikling
Stille ytterligere 1 tomt til
disposisjon
98